Hva er kvalitet i forskning? - Oslo universitetssykehus

oslo.universitetssykehus.no

Hva er kvalitet i forskning? - Oslo universitetssykehus

Hva er kvalitet i forskning?

Finn Wisløff

23. august 2012


Tema for innlegget

Alle er enige om at forskningsmidlene skal fordeles

etter kvalitet, men hva er egentlig det? Finnes det

kriterier for kvalitet som er felles for medisin,

naturvitenskap, humanistiske fag og samfunnsfag? I så fall,

får disse kriteriene noen betydning for forskning innen

medisin, sykepleievitenskap og helsefag, eller er det bare

”honnørord”?

Innlegget er basert på vurdering av 5-600

doktorgradsarbeider i løpet av foredragsholderens

fireårsperiode som dekan ved Det medisinske fakultet,

Universitetet i Oslo, pluss 40 års erfaring som forsker


Hva er egentlig forskning?

Systematisk arbeid for å frembringe ny

kunnskap

Grunnleggende redskaper

◦ Tankekraft

◦ Fantasi

◦ Kreativitet

◦ Sanser (eventuelt forlenget med

instrumenter)

◦ (Penger)


Er det grunnleggende forskjeller mellom naturvitenskapelig

forskning og humanistisk/samfunnsvitenskapelig forskning?

Logisk positivisme:

◦ Alle empiriske utsagn kan formuleres i ett og samme språk

◦ Alle saksforhold er av samme slag

◦ Alle saksforhold kan erkjennes ved én og samme vitenskapelige

metode

◦ Et utsagn er kognitivt meningsfullt hvis og bare hvis det er mulig

å verifisere det (”verifikasjonskriteriet”)


Medisin/naturvitenskap og

humaniora

Positivisme-striden

◦ Empiri vs. forståelse og tolkning

◦ 50-års jubileum for C.P. Snow’s essay om de to kulturene

Felles for all forskning

◦ Starter med forståelse, tolkning, idé, hypotese

◦ Ønsker økt forståelse av oss selv og den verden vi befinner oss i

◦ Observasjoner, tolkninger av data, slutninger

Forskjeller

◦ Emnet for forskningen

◦ Type observasjoner og instrumenter

◦ Terminologien

Konklusjon: Det er mer som forener enn som skiller


Fagovergripende kriterier for

kvalitet

Originalitet: Evne og fantasi til å etterprøve etablerte ”sannheter” og

foreslå nye

Reflektert og kritisk forhold til eget utgangspunkt

◦ Vitenskapelige subkulturer

◦ Uavhengighet av eksterne aktører

Relevans

◦ Forklare fenomener i biologi eller natur

◦ Forstå menneskets betingelser

◦ Finne løsninger på problemer i samfunnet

Reproduserbarhet

Soliditet (adekvate og gode metoder)

Tolke resultatene inn i en større sammenheng, se helheter, syntetisere

Formidle resultatene til andre forskere, til egen profesjon og til samfunnet

Etisk holdbarhet, redelighet


Kvalitet i medisinsk og helsefaglig forskning:

Originalitet

Originalitet innebærer at forskningen bidrar til ny forståelse og

innsikt

Ikke nok at ingen har undersøkt akkurat dette tidligere

Trenger ny tilnærming til vanlige og komplekse helseproblemer

Våre teoretiske forutsetninger styrer valg av problemstilling og

metode

Selv analysemaskiner er bygget ut fra teorier om hvordan

virkeligheten er

Forskningen styres i for stor grad av

◦ resultater

◦ tilgjengelige metoder

◦ tilgjengelig materiale

◦ …… og for lite av dristige hypoteser!


Reflektert og kritisk forhold til eget utgangspunkt:

Uavhengighet av eksterne aktører

Løft blikket!

◦ For mye snever fagterminologi og

vitenskapelige subkulturer

For få kliniske studier uavhengig av

legemiddelindustrien

◦ Over 1 milliard vs. 1-200 millioner

◦ For liten forskning om kroniske sykdommer,

omsorg og pleie, komplekse helseproblemer


Relevans

Balanse mellom fri, forskerinitiert

forskning og satsningsområder

Overselging av relevans

Sammenheng mellom relevans og

generaliserbarhet


Hvordan finne tema for relevant

forskning

Gå kritisk gjennom din profesjons

prosedyrer

Er prosedyren basert på

◦ Vitenskapelig evidens?

◦ Faglige tradisjoner?

◦ Beste skjønn?

”Alle” må forstå at dette er fornuftig

Du finner helt sikkert relevante tema for

forskning!


Reproduserbarhet

Det må være mulig for en annen forsker som

anvender samme metoder på et tilsvarende

materiale å komme frem til lignende resultater

◦ Seleksjon av pasienter

◦ Slump

Det ligger i forskningens natur at ethvert

resultat av interesse vil bli forsøkt reprodusert!

Ingen skam å være nummer to!

◦ Men kanskje nr. 10? (me too-forskning)


Tolke resultatene inn i en større

sammenheng, se helheter, syntetisere

For mye publikasjon for egen menighet?

◦ ”Society of mutual admiration”

Økende fragmentering av medisinsk og

helsefaglig forskning

Hvem har tid til å følge med i andre

fagområder?

Det publiseres for mye søppel!

◦ Er tellekantsystemet medansvarlig?

For lite helhetlig tenkning!


:

Hvordan skal vi kunne klare å følge med?

Periode Antall randomiserte, kontrollerte studier

1950-59 0

1960-69 1076

1970-79 9.622

1980-89 36.066

1990-99 91.194

2000-2010 136.109

2012: gjennomsnittlig 75 kliniske studier og 11 systematiske

oversikter publiseres hver dag

Hvert minutt registreres en artikkel i en internasjonal database


The Red Queen’s race

”It takes all the running you can do, to keep in the same

place”

The Red Queen lecturing Alice in Wonderland (John Tenniel)


Formidle resultatene til andre forskere, til

egen profesjon og til samfunnet

God formidling til andre forskere innen samme område

For lite og dårlig formidling til samfunnet

◦ Ukritisk reklame fra enkelte kolleger, preliminære

resultater

◦ Journalistene kan for lite, ønsker sensasjonelle

oppslag, lar seg bruke

Formidler resultater, ikke metoder


Etisk holdbarhet, redelighet

Sjusk, snusk og fusk

◦ Sjusk utbredt?

Frisering av data, utelate eksperimenter som ikke

passer

◦ Snusk forekommer

Plagiering, manglende sitering

◦ Fusk heldigvis sjelden

Fabrikering av data

◦ Forskningens ”selvrensende evne”


Dobbeltpublisering

Manglende redelighet:

langt synderegister

Manglende publikasjon av negative data

Ghost writing

For små studier

◦ Ingen sikre konklusjoner, bortkastede midler

Skifte av endepunkter

Surrogatendepunkter

◦ Blodtrykk, kolesterol, blodsukker, respons, progresjonsfri overlevelse

Intention-to-treat analyse vs pr. protokoll-analyse

◦ ”Intention-to-cheat”

Bruk av relativ risiko i stedet for absolutt

Manglende informasjon om blinding

Statistisk signifikans vs. klinisk signifikans


”Zen and the art of motorcycle maintenance”

(Robert M. Pirsig)

Phaedrus:

“An experiment is never a failure solely because it

fails to achieve predicted results. An experiment is a

failure only when it also fails adequately to test the

hypothesis in question, when the data it produces

don’t prove anything one way or another”.


Don Quijote og Sancho Panza

Hva er dine yndlingshypoteser?


Konklusjon

Mer tverrfaglig forskning

Mindre ”forurensning”

Mer originalitet og dristighet

Mer syntetisering og helhetlig tenkning

Bedre formidling

More magazines by this user
Similar magazines