Kontakten nr. 1 - 2012 - Kirken i Oslo - Den norske kirke

ekkelaget og ormøy menigheter 

Konsert med Cantando 

og Gillebo 

Sett av 8. mars i syvende sansen. Da blir det konsert i Bekkelaget kirke med vårt lokale kor Cantando, 

utvalgte musikanter fra Musikkhøyskolen og solistene Elise Gillebo og Mathias Gillebo. 

Begge begynte sin sangkarriere i menighetens barnekor i sin tid og er nå profesjonelle utøvere 

med mange engasjementer. 

nr 1– 2012 –73. årg 

s e s i d e 

8

side 2 Kontakten nr 1 - 2012 

Den ustyrlige tungen 

Redaktørens leder 

I sommer, i kjølvannet av 

22. juli-terroren, uttalte PST-sjef 

Janne Christiansen at ikke en gang 

Bekkelaget 

Menighet 

Bekkelaget og Ormøy menigheter 

har felles menighetskontor. 

Besøksadresse Sandstuveien 15, 

1178 Oslo 

Postadresse Postboks 42 

Bekkelagshøgda, 1109 Oslo 

STASI ville ha klart å avsløre Anders 

Behring Breivik på forhånd. 

Kritikken av denne uheldige uttalelsen 

Telefon: 23 62 98 70 

Kontortid Mandag–fredag 

kl 10.00–14.00 

mandag kveld kl 17.30–20.30 

Mandagsåpent kontor følger skoleferien. 

Ansatte i Bekkelaget og Ormøy 

menigheter 

Menighetsforvalter Liv Kolstad 

tlf. privat 97 58 35 26 

e-post: liv.kolstad@oslo.kirken.no 

Sokneprest Sverre Bang, 

tlf. privat 22 28 38 06 

e-post: sverre.bang@oslo.kirken.no 

Kapellan Henning Vik 

tlf. privat 22 74 63 83 

måtte hun legge seg flat for. Senere har 

det kommet andre utsagn fra den 

kanten som har blitt tatt negativt opp fra 

e-post: henning.vik@oslo.kirken.no 

Klokker Johnny Hagen, tlf. 23629870 

E-post: Johnny.Hagen@oslo.kirken.no 

Bekkelaget menighet 

Bekkelaget kirke, Sandstuveien 15, 


e-post: post.bekkelaget@oslo.kirken.no 

web: www.oslo.kirken.no/bekkelaget 

Diakon Anita Våge 

tlf. 23 62 98 70 

e-post: anita.vage@oslo.kirken.no 

Barne- og ungdomsprest 

Lena Caroline Stordalen (vikar) 

tlf. 23 62 98 70, e-post: 

Lena.Caroline.Stordalen@oslo.kirken.no 

flere hold. Det kulminerte så med at hun 

røpet informasjon om norsk etterretning i 

Pakistan. Som vi alle vet endte det med at 

Kirkemusiker Øyvind Kristiansen 

tlf. 23 62 98 70 

e-post: oyvind.kristiansen@oslo.kirken.no 

Sykehjemsprest Torstein Eidem Nordal 

tlf. 93 69 36 59 

klmnordal@oslo.kirken.no 

Vaktmester Torkil Skaug 

tlf. 95 74 84 38, 

e-post: torskaug@broadpark.no 

Bekkelaget Menighets Barnehage 

Styrer Heidi Skram, tlf. 22 28 29 61 

Bekkelagshjemmet 

Styrer Aud Melaas Bregård, 

tlf. 23 16 83 00

hun valgte å fratre sin stilling som sjef 

i PST (Politiets sikkerhetstjeneste). 

Har man en stilling eller rolle i samfunnet 

som innebærer et stort ansvar, desto større 

konsekvenser har det man formidler 

muntlig og skriftlig til omverden. 

En uheldig uttalelse kan føre til at man får 

sparken fra jobben, eller at andre får 

problemer. Janne Christiansen har fått 

flere stygge riper i lakken i sin tid som 

PST-sjef. Før dette var hun en 

framgangsrik advokat med flere 

viktige verv. Da ble det hun formidlet i 

ulike sammenhenger ikke gjenstand for 

samme strenge vurderinger som nå. 

Hvis du og jeg hadde kommet med de 

samme uttalelsene om STASI og 

Anders Behring Breivik, hadde nok ingen 

brydd seg noe nevneverdig om det. 

Simensbråten – Ekeberg Seniorsenter 

Daglig leder Torunn Leiknes, 

tlf. 23 24 49 90 

Utleie SEM-huset 

tlf. 22 67 44 39 

Utleie Menighetssenteret 

Line og Anders Konstali, tlf. 95 84 84 01 

Givertjenesten og misjonsprosjektet 

Bankkonto nr. 1609.04.41845 

Bekkelaget menighet 


Fond for Kirkemusikk 


Det ville ikke fått noen konsekvenser for 

oss på noen måte. Det blåser mer på 

toppene, og det skal det også gjøre. 

Med økende ansvar blir det viktigere å 

styre sin tunge. 

Men det betyr ikke at det ikke er så farlig 

for oss andre å la være å veie våre ord på 

gullskål. Ord kan såre og ødelegge 

mennesker innvendig, hvis de treffer et 

ømt punkt. Tungen er et farlig våpen hvis 

den misbrukes. En ustyrlig tunge kan føre 

til den dypeste fornedrelse og skam. 

Når jeg går inn på nettet og leser 

kommentarer fra folk flest om ulike 

begivenheter, så blir jeg skremt av hva 

noen klarer å hive ut av seg. 

På sportssidene og særlig fotball, 

er det flere kommentarer som ikke egner 

seg på trykk. Hadde man stått ansikt til 

Kontakten nr 1 - 2012 

Ormøy 

Menighet 

Ormøy kirke, Ormøybakken 4b, 


e-post: post.ormoy@oslo.kirken.no 

Sokneprest Barbro Schmedling 

tlf. 23 62 98 70 

e-post: barbro.schmedling@oslo.kirken.no 

Kirketjener Erik Warmestad 

e-post: erik.warmestad@oslo.kirken.no 

Gaver til menigheten: 


ansikt og ført en samtale med dette 

innholdet, ville det resultert i uvennskap 

ganske fort. Vi har en trang til å sette de 

vi er uenige med skikkelig på plass med 

drepende kommentarer. 

Det å styre sin tunge og beherske slike 

tilbøyeligheter har en mye større 

virkning på de rundt oss enn negative 

utspill. Vi oppnår mye mer, og i tillegg 

styrker vi vennskapet med hverandre med 

gode ord. Får jeg en rosende bemerkning 

merker jeg at det gir meg inspirasjon og 

energi. Det samme opplever jeg hvis jeg 

sier noen varmende ord til noen som 

trenger det. Eller som det står i Ordspr. 

11:25 – «Den som sprer velsignelse, 

trives godt, den som kvikker opp andre 

blir oppkvikket selv.» 

Fasteaksjonen 2012 

Det nærmer seg årets dør-til-døraksjon, 

der konfirmantene i 


vil samle inn penger til Kirkens 

Nødhjelps arbeid. Årets aksjon har 

som tema ”Det handler om 

rettferdighet”, og vårt mål er at 

konfirmantene, med god hjelp av 

konfirmantforeldrene skal samle 

inn kr. 110 000 til sammen i 

Bekkelaget og Ormøy menigheter. 

Ifølge FN lever over 1 milliard 

mennesker fremdeles i ekstrem 

fattigdom. Kirkens Nødhjelps 

fasteaksjon 2012 setter fokus på 

økonomisk rettferdighet i 

Guatemala og Tanzania. 

Aksjonsdagen blir tirsdag 27. mars, 

da konfirmantene i Bekkelaget 

menighet vil gå i området Ekeberg, 

Simensbråten, Brannfjell, Karlsrud 

og Holtet, mens konfirmantene i 

Ormøy menighet vil besøke øyene 

og Nedre Bekkelaget. Aksjonen 

begynner ca. kl.18.00 og varer til 

omkring kl. 20.30. 

Se etter ID-merke hvis du skulle 

være i tvil om hvor innsamlerne 

kommer fra, og gi så en raus gave 

til mennesker som trenger vår 

støtte! 

Nytt av året er at konfirmantforeldrene 

tar et enda større 

ansvar på selve aksjonsdagen. 

Det kan godt være at du i år møter 

en voksen når du åpner for 

Fasteaksjonens bøssebærere. 

Vil enda flere være med som 

bøssebærere kan de møte på 

Bekkelaget menighetssenter eller i 

Ormøy kirke 27. mars kl.17.30. 

I forkant av aksjonen avholdes en 

Solidaritetsgudstjeneste i 

Bekkelaget kirke 

søndag 25. mars kl.11. 

Ansvarlig utgiver 

Menighetsrådene i 


Redaktør 

Jan Brekke, jan.brekke@oslo.online.no 

Redaksjon 

Gunn von Trepka, 

gunn.von.trepka@vikenfiber.no 

Olav Georg Jensen, olavgeo@combitel.no 

Liv Kolstad, liv.kolstad@oslo.kirken.no 

Robert August Pedersen, 

robbystarbus@gmail.com 

Vi ber for: 

Raushet 

Fellesskap 

Mangfold 

BØNNETJENESTEN 

side 3 

• Årets konfirmantkull, med til 

sammen 150 konfirmanter i 

Bekkelaget og Ormøy 

menigheter og 50 

konfirmantledere 

• Alle Bekkelaget og Ormøy 

menigheters forbedere (bl.a. 70 

forbedere for konfirmantene): 

at de får kraft og frimodighet til 

å be 

• Arbeidet med å få på plass en ny 

gudstjenesteordning, som bl.a. 

vil gi rom for enda flere frivillige 

gudstjenestemedarbeidere 

• Inspirasjonssamlingen 

16. februar omkring Bekkelaget 

menighets gudstjenestesatsning, 

med bl.a. skuespilleren 

Ingjerd Egeberg 

• Kvinnenes internasjonale 

bønnedag 2. mars 

• Strategisamlingen for stab og 

menighetsråd 2.-3. mars 

• Konfirmantleiren til Knattholmen 

leirsted 10.-11. mars 

• Fastetiden som innledes 

22. februar – at dette blir en tid 

for ettertanke, åndelig fornyelse 

og fokus på internasjonal 

solidaritet 

• Fastesamlingene i Bekkelaget 

kirke 29. februar, 14. og 28. mars 

• Solidaritetsgudstjenesten i 

Bekkelaget kirke 25. mars 

• Kirkens Nødhjelps dør-til-døraksjon 

i Bekkelaget og Ormøy 

menigheter 27. mars 

• Mennesker i vårt nærmiljø som 

er syke, ensomme eller redde 

– at de skal trøstes og styrkes 

Redaksjonens adresse 

Bekkelaget menighet, Postboks 42, 

Bekkelagshøgda, 1109 Oslo, 

telefon 23 62 98 70 

Annonser 

Annonsefrist 29. februar, 

kontakt Per Einar Grønnhaug, greenbox.no. 

Sort/hvitt: kr. 5,00 pr. sp. mm 

Farger: kr. 6,00 pr. sp. mm 

Neste deadline 29. februar . 

Layout greenbox.no 

Trykk Nr1Trykk, Opplag 7.500 

Frivillig abonnement kr. 205 for 2012 

Bankgiro 1609.04.41845 

Kontakten legges også ut på 

menighetens nettside som pdf-fil


Nytt Fader vår 

– på tide å ta i bruk? 

Prestehjørnet 

Det har nå gått drøyt syv år siden den nye oversettelsen av 

Fader vår kom. 

Når kirken vår nå introduserer en gudstjenestereform der 

både gammel og ny versjon av Herrens bønn er tillatt brukt, 

er det kanskje på tide å spørre om vi ikke snart skal begynne 

å be ”Vår Far”. 

Tekst: Sverre Bang 

Det er ingen liten sak når den kristne 

kirkes viktigste tekst skal revideres. 

Fadervår er uhyre sentral i manges 

trosliv. Den er en del av 

barnelærdommen. Flere ber den som 

morgen- eller aftenbønn. 

Mange griper til den bønnen når de 

ønsker å be, men ikke så lett finner 

egne ord. Som prest ber jeg ofte den 

bønnen mange ganger om dagen, 

i de forskjellige kirkelige 

sammenhenger jeg deltar. 

Troende mennesker over hele verden 

ber den. En utrolig viktig bønn! 

Nostalgisk 

Forleden kom jeg over en utrolig 

morsom bok av NRK-språkekspert 

Petter Schjerven. 

I ”Nostalgisk ordbok” lister han opp 

ord og uttrykk som er i ferd med å 

høre fortiden til. Ordene og 

uttrykkene faller helt naturlige å 

bruke for meg (som er i femtiårene), 

men mine barn (som er i tyveårene) 

ler høyt av dem. De høres latterlig 

gammeldagse ut. 

En ting er sikkert: Språket er i 

konstant utvikling, uten at vi 

nødvendigvis legger merke til det. 

Aktuell 

Ordene vi bruker i kirken er viktige. 

De forteller mye om troens innhold, 

om Gud. Slik har det vært i to tusen 

år. Men en kirke som skal være 

nærværende og aktuell, også i 

fremtiden, må sette nye ord på troen, 

våge oversette de gamle ordene til et 

språk som passer for dagens og 

fremtidens mennesker. 

Veiskille 

I 2004 kom den nye oversettelsen av 

Det nye testamente. Der fant vi en ny 

oversettelse av Herrens bønn. 

Siden da har den bare unntaksvis blitt 

tatt i bruk. Men nå er vi ved et 

veiskille. Vi er midt i en 

gudstjenestereform i kirken vår, 

og vi tar i bruk mange nye tekster. 

I den nye gudstjenesten er det for 

eksempel anledning til å velge å be 

Herrens bønn etter ny oversettelse. 

Kanskje er det på tide å gjøre 

akkurat det? 

Fristelse 

Jeg gleder meg over flere av 

forandringene i det nye ”Vår Far”. 

Jeg synes riktignok at det er veldig 

uvant å bytte ordstilling fra 

”Fader vår” til ”Vår Far”. 

Men det kommer seg, etter hvert. 

Jeg er særlig glad for linjen der det 

heter ”La oss ikke komme i fristelse” 

isteden for ”Led oss ikke inn i 

fristelse. Jeg synes det er 

vanskelig å tenke seg vår Gud inn i 

fristerens rolle. Jeg vil tro at mange 

tenker denne oversettelsen rimer 

bedre med deres bilde av Gud. 

Jeg er også glad for at bønnespråket er 

blitt noen grader mindre høytidelig. 

Bønnen er en hverdagsbønn med et 

nært preg. Jesus ba oss jo om å tiltale 

Gud ”Abba”, dvs. ”Pappa”. 

Tindberg 

Innvendingene mot den nye 

bibeloversettelsen og mot den nye 

Herrens bønn har selvfølgelig 

kommet. Men mange har også gitt 

positive vurderinger. Skuespilleren 

Svein Tindberg, hyperaktuell med 

forestillingen Abrahams barn på 

Det norske teateret, og bibeltekstfremfører 

av ypperste klasse, sier: 

”Språkrevisjonen av Fadervår er 

aldeles nydelig. Bibeltekstene skal 

være forståelig og moderne, 

ikke gammeldags poesi. 

Den som finner balansegangen 

mellom disse to hensynene, 

har funnet frem til det geniale. 

Med denne språkrevisjonen har 

Bibelselskapet funnet en genial 

balanse. Denne teksten er både nær 

Sogneprest i Bekkelaget Sverre Bang 

og forståelig, samtidig som 

oversetterne har greid å bevare det 

høytidelige i formen”. 

Sakte, men sikkert? 

Ingen kan selvfølgelig bestemme 

hvilken oversettelse vi velger å be 

for oss selv. Noen ber fremdeles den 

“veldig gamle” versjonen man lærte 

som barn (–Helliget vorde…) 

Vel og bra, fortsett gjerne med det. 

Men kanskje er det på tide at vi, sakte, 

men sikkert begynner å ta den nyeste 

utgaven i bruk når vi ber i fellesskap. 

Den som kommer til å være de nye 

slekters bønn. La oss ta den i bruk i 

gudstjenester, begravelser, 

brudevigsler og ved andre samlinger 

der det bes felles. Kanskje også ved 

den personlige bønn? 

Det er verd å prøve. 

Jesus sa: Slik skal dere da be: 

Vår Far i himmelen! 

La navnet ditt helliges. 

La riket ditt komme. 

La viljen din skje på jorden 

slik som i himmelen. 

Gi oss i dag vårt daglige brød, 

og tilgi oss vår skyld, 

slik også vi tilgir våre skyldnere. 

Og la oss ikke komme i fristelse, 

men frels oss fra det onde. 

For riket er ditt, 

og makten og æren 

Bekkelaget menighetsråd TAKKER for gaver 

2011 2010 

Til arbeid i Bekkelaget menighet: Kr Kr Kr Kr 

Fast givertjeneste 221.850 240.217 

Abonnement på Kontakten 102.745 97.885 

Vår- og høstinnsamling 73.170 72.450 

Ofringer i kirken til eget arbeid 147.828 545.593 152.636 563.188 

Til arbeid utenfor Bekkelaget menighet: 

Julemesse (brutto) 51.755 (brutto) 37.264 (netto) 

Ofringer i kirken innvilget søknader 248.513 264.335 (inkl misjonsprosjekt) 

Innsamlet til misjonsprosjekt 17.930 

Fasteaksjon og offer til fasteaksjonen i kirken 85.465 403.663 107.942 409.561 

Totalt 949.256 972.749

Hilsen fra 

Tekst: Anne Borgersen Skaug 

Godt nytt år. 

Som nyvalgt menighetsrådsleder 

velger jeg å starte med noen sitater 

fra «Håndbok for Menighetsråd og 

Kirkelig fellesråd»: 

«I hvert sokn skal det være et 

menighetsråd, valgt av medlemmene. 

Slik har det vært siden 1920 da 

Den norske kirke ved lov fikk sine 

første Menighetsråd». 

Takk for tilliten til dere som 

valgte det sittende menighetsrådet. 

Vi er godt i gang med vårt arbeid og 

gleder oss til det vi står foran! 


menighetsrådsleder’n 

Lederstolen 

Videre i handboken står det: 

«Det er historien, tradisjonene og de 

mange små og store hendelser som til 

sammen gir et bilde av kirken i 

lokalsamfunnet, - og bildet er ikke 

minst avhengig av hvem som tegner 

det. Formålsparagrafen i kirkeloven 

(vedtatt av Stortinget i 1996) er å legge 

til rette for aktivt engasjement og 

stadig fornyelse i kirken (§ 1)». 

Vi er en stor og svært aktiv menighet 

på Ekeberg/Bekkelaget. 

La oss fortsatt tegne bildet sammen! 

Kontingent 2012 

Kjære leser av Kontakten 

Godt nytt år! Takk til dere som støttet Kontakten i 2011. 

Vi er opptatt av å få til et leservennlig blad!. 

Vi ønsker å fortsette den gode utviklingen i 2012 og 

VI TRENGER FLERE MEDARBEIDERE – VIL DU VÆRE MED? 

Ta kontakt med menighetskontoret tlf 23 62 98 70 hverdager mellom kl 10 og 14 

eller en mandagskveld mellom kl 17:30 og 20:30. 

Bekkelaget og Ormøy menighetsråd ønsker at Kontakten skal sveise oss sammen 

og gi den enkelte opplevelsen av virkelig ”å høre til”. 

Det forventes et underskudd i regnskapet for 2011, så vi 

utfordrer dere lesere til å betale årsabonnementet for Kontakten også i 2012. 

Vi antyder kr 205,-, men er svært takknemlige for en ekstra gave 

som kan være med å bygge opp Kontaktens økonomi. 

Drivkraften for utgivelsen av Kontakten er ikke økonomien, men 

med fulldistribusjon til alle husstander, ca. 7.000, 

koster det en del å produsere avisen. 

Informasjonen i Kontakten får du ikke på annen måte, og vi takker for støtten! 

Vennlig hilsen 

Bekkelaget og Ormøy menighetsråd 

I denne sammenheng vil jeg nevne det 

jeg tror blir vår største «tegning» i år: 

Gudstjenestereformen. 

I løpet av året skal menigheten ha 

laget en ny liturgi, tilpasset vår kirke, 

vår menighet. Gudstjenesteutvalget er 

allerede godt i gang med arbeidet, 

det vet vi fra tidligere menighetsblad, 

og det har også allerede vært flere 

«prøveliturgier» ved gudstjenestene. 

Hele menigheten er invitert til å bli 

med på denne prosessen/dette 

arbeidet. Hver og en av oss kan 

komme med forslag, innspill og idéer! 

Anne Borgersen Skaug 

er menighetsrådsleder i Bekkelaget menighet 

side 5 

Det er laget en møteplan for 

fremdriften, - både for 

menighetsråd, gudstjenesteutvalget 

og menigheten generelt. 

Vi er alle inkludert! Følg med på 

møtedatoer som blir annonsert. 

Vi har også mange andre spennende 

oppgaver å jobbe med og for i vår 

menighet. Det kommer jeg tilbake til 

senere i 2012! 

Godt nytt gudstjeneste-år! 

Tre fastetidskvelder i 

Bekkelaget kirke 

29. februar kl. 19.30 Skriftemålsgudstjeneste 

Fastetiden er en tid for selvransakelse. 

I denne gudstjenesten får vi blant annet knele ved alterringen til det som 

kalles allment skriftemål. Her legger presten hånden på hodet til hver enkelt 

og gir tilgivelse til den enkelte – på Guds vegne. 

Forrettende prest er Sverre Bang 

14. mars kl.19.30: Taizégudstj. 

Fastetid er en tid for stillhet. 

Vi henter impulser fra klostersamfunnet Taizé som hvert år samler titusener, 

mest unge fra hele verden. Vi bruker en gudstjenesteliturgi herfra, 

med stillhet, bibeltekster, enkle sanger og nattverd. 

Diakon Anita Våge og prest Lena Stordalen deltar. 

28. mars kl.19.30: Fastemeditasjon 

Fastetiden er en tid for ettertanke. 

Denne kvelden vil skuespilleren Ola B. Johannesen lese tekster knyttet til 

fastetiden. Tekstene ledsages av musikk fremført av en gruppe musikere 

under ledelse av kirkemusiker Øyvind Kristiansen.


Tekst og foto: Randi Dyrerud 

Jeg har lokket til meg to godt voksne 

Nabokjerringer. Den ene måtte opp -, 

den andre ned en bakke for å komme 

til meg, sentralt plassert nedenfor Spar 

– eller Sitter’n for oss som har bodd 

her en stund. Og de har begge bodd 

her lenge. Den ene er født og oppvokst 

på Simensbråten, den andre kom hit 

og etablerte seg som småbarnsfamilie 

på 70-tallet. Jeg har invitert dem 

fordi de, i tillegg til den private 

lokalkunnskapen, også har et 

profesjonelt blikk på nærmiljø og 

psykiske oppvekstvilkår. Den ene 

kommer inn fra den småbarnspedagogiske 

siden, en barnehage oppe 

på toppen. Den andre har mer det 

sosialmedisinske blikket fra et langt, 

aktivt liv som helsesøster i området. 

Kaffe og waleskringle skal få dem 

på glid. 

– Hvordan fungerer det psykososiale 

nærmiljøet her i vårt område på 

Simensbråten/ Ekeberg? 

”Bydelen forbereder et ”uro-prosjekt”. 

Det skal hjelpe våre signaler av typen 

personlig ”magefølelse” fram til den 

offentlige kompetansen når vi 

observerer noe som uroer.” 

Et greit sted å starte for en som 

arbeider i barnehage. 

For ”helsesøster” er det naturlig å 

peke på foreldreveiledningen som gis 

på helsestasjonen. ”De satser på 

barselgrupper hvor unge foreldre får 

oppmerksomhet og støtte i en 

viktig livsfase. Mange vil sikkert 

kjenne ”Godt samliv”; et kurs for 

førstegangsforeldre. 

Dessuten arrangerer menigheten 

jevnlig samlivskurs for par. 

PREP-kurs er best å beskrive som 

øvelse i god kommunikasjon. 

Menigheten har også sorggrupper. 

Tap av nære og kjære er det stadig 

noen som lider rundt oss!” 

Vi koser oss med å liste opp det vi vet 

om positive aktører i nettverksbyggingen 

her; menighet, kor, korps, 

speider, idrett. Vi har f eks et 

særdeles aktivt miljø i ”Kåffa”. 

Og menighetens konfirmantarbeid er 

stort og har sin viktige funksjon i en 

gitt periode. Her er Eikabergting og 

lokalhistorisk kunnskap; rett og 

slett mye som fungerer! 

Kristendomsundervisningen falt ut 

av skolen som dåpsopplæring. 

At det ikke går så lett å samle barn 

til søndagsskole, bekymrer; 

- ” kanskje tirsdag hadde vært en 

bedre dag?” 

- Er vi sosialt aktive her? 

”Vi bor i Oslo-regionen med bredt 

tilbud. Vi kan ”shoppe” fritidsaktiviteter 

for oss selv og egen familie. 

Flott det. Men alt lokalt arbeid baserer 

seg på frivillig innsats. 

Det er investering i tid og krever at 

vi ser litt ut over egen familie. 

Noen velger å delta i litt sporadisk 

dugnad. Andre går inn i den lange, 

trofaste innsatsen over år. 

Dele noe av seg selv gjør man uansett. 

Og frivillig lokalt arbeid er viktig 

Nabokjerringer på kaffevisitt 

– Tanker om et fungerende nærmiljø 

på flere nivåer. Det er overlevering av 

verdier til neste slektsledd, både som 

holdning og handling. Til frivillig 

innsats dyktiggjøres man helt fra man 

får sitt første ansvarsområde – kanskje 

som barn – og får ”sansen” for det.” 

- Hvordan er folk på 

Simensbråten/ Ekeberg? 

”Fra mest å være en ”bygd” med 

enkle hus på store skogstomter, 

har fortetning og eiendomspriser 

gitt området en mer sammensatt 

befolkning. Det er stor spredning i 

alder og bakgrunn. 

Nærmiljø-aktivitet er givende og 

”ressursøkonomisk” med hensyn 

til risetid og organisering. 

Man møter opp – og gjør seg kjent. 

Her vil alltid være noen vi deler 

interesser med. Vi er mange som 

formidler kunnskap om tilbudene 

og det positive ved å bo her med 

områdets mange muligheter rundt oss 

– vinter som sommer.” 

- Er det noe vi mangler her? 

”Ja, et torg! Det er lenge siden vi 

mistet postkontoret. Nærbutikken 

har forsøkt å utnytte sine ressurser 

med å sette ut noen bord og stoler i 

sommerhalvåret. Takk til dem for det! 

Og i Ballplassveien er det kommet en 

kafé for de som ”triller”.” 

”Ja, så har vi SEM-huset. Det huser 

mer enn legekontor og eldresenter. 

Mange har nok ikke fått med seg det. 

Der holdes to gudstjenester i måneden 

med kirkekaffe. Der møtes mange til 

Ettermiddagstreff en gang i måneden. 

Menigheten har nettopp hatt sin store 

juletrefest. Og her er kapasitet til mer 

miljøskapende virksomhet for oss på 

innsiden av bomringen om noen tar 

initiativ! Vi forsøkte oss på åpen 

valgkafé i høst. 107 var innom på 

noen timer! Et sånt ”pratetorg” 

å stikke innom… ” 

Der man bor, er verdens midtpunkt. 

Jeg vet at mine gjester 

”Nabokjerringene” gjerne vil utfordre 

oss på det. Siden slekt av ulike 

grunner kan ”mangle” i det daglige 

og når en trenger det som mest, 

er nabonettverk og lokale relasjoner 

viktig. 

- Hvilke tanker har dere om forpliktende 

naboskap i ”gode og onde dager”? 

”Jo, bli kjent med naboene. 

Vær positivt nysgjerrig. Om naturlig 

– be for dem. Når ny nabo flytter inn, 

så vær ikke høflig distansert. Ring på. 

Ønsk velkommen. Vinteren setter 

sine fysiske begrensninger, 

men sommeren gir økte muligheter. 

Det uformelle og enkle er best. 

Og når alder, sykdom eller andre ting 

setter begrensninger, kan det være de 

små tjenestene som utgjør den gode 

forskjellen. Det koster lite å tilby 

bilskyss vinterstid eller å handle eller 

måke litt for en nabo.” - ”I Nannestad 

var det vanlig å bytte arbe’ ”, minnes 

helsesøster. ”Man byttelånte redskap 

også. Det var økonomisk. Et aktuelt 

motto: Hver gate, sin snøfreser! ” 

- Å tilhøre en menighet er som å ha en 

utvidet familie. Er det sant? 

”Ja, det oppleves sånn av mange. 

Men når eget initiativ og krefter ikke 

er der mer, er det fort å bli ”borte”. 

Jeg har nettopp laget min egen 

besøks- og ringeliste på grunnlag av 

en uro for hvor noen av de ”faste” er 

blitt av. Det skjer så umerkelig. 

Ser at det må systematiseres og 

presiseres litt. Distriktet her har 

mange som av ulike grunner ikke 

Anne Marie Dvergsnes og Hanna Lise Relling 

Vi har lagt 2011 bak oss – med mange og sterke erfaringer på godt og vondt. 

Temaet ”Nabokjerringer” har fått ny aktualitet; hvorfor var det ingen som så…? 

Vi er i gang igjen med travle hverdagsliv; med kjent trykk av tidsklemma fra innsiden 

– og konstant appell om den private nytelsen som press utenfra. Fort å miste fokus. 

kommer seg ut lenger. Da er det 

viktig at noen kommer til dem.” 

- Dere har også egne erfaringer fra når 

kriser rammer … ? 

”Ja, mannen min fikk et dramatisk 

hjerneslag for snart 5 år siden. 

Han overlevde, men fikk store 

skader. En får ingen tid til å forberede 

seg. Men jeg opplevde at det var mye 

å kjempe for; - og har kjempet! 

Folk rundt oss var oppsøkende, 

støttende og stilte seg til rådighet. 

Men det krever faktisk litt å ta imot 

hjelp også. Jeg tror jeg vil si det så 

sterkt som at man må øve seg litt i det. 

Å bli rammet på en sånn måte er 

spesielt; plutselig er livet 0-stilt. 

På et tidspunkt går det opp for deg; 

- fra nå – og resten av livet…” 

- Kan dere huske noen kollektiv krise i 

nærmiljøet? 

”Svineinfluensaen skapte usikkerhet 

og litt frykt. Tid om annen observeres 

blottere og andre som oppleves 

truende. Vi har hatt dramatiske 

dødsfall som har berørt skoleelever 

og barn i barnehagen. I sånne 

situasjoner har vi opplevd støttende 

naboskap og godt tverrfaglig 

samarbeid mellom helsestasjon, 

barnehage, skole, BuP, politi og kirke. 

Det er sånn at nye hendelser kan 

utløse gamle, ubearbeidede følelser 

hos mange. For at vi skal være mest 

mulig trygge, har de lokale instansene 

risikoanalyser og beredskapsplaner. ” 

- Noe dere vil ha sagt som en siste kommentar 

til denne praten? 

”Menigheten har et godt motto: 

Du hører til!” 

”Menighet eller annet; ta sjansen på et 

fellesskap og ”invester” i det!”


Med hjertet i klasserommet 

Tekst og foto: Robert August Pedersen 

Tilstede der det skjer 

- Jeg er glad for å se at folk er opptatt 

av skole, forteller hun oss ivrig. 

- Jeg har vært rektor i mange år og har 

aldri blitt intervjuet av et menighetsblad 

for å si det sånn, fortsetter Bente. 

Det sier noe at hun aldri har blitt 

intervjuet av menighetsblader i og med 

at hun har lang fartstid i skolen, både 

som rektor, inspektør og kontaktlærer: 

skolen er en viktig del av 

nærmiljøet. Og ikke bare har hun 

lang fartstid, hun har et oppriktig 

ønske om å være tilstede der det skjer. 

–Jeg har et mål om å være ute i 

klasserommet hver uke, helt klart. 

Kontakten med elevene er nødvendig 

for meg skal jeg gjøre en god jobb. 

Det er noe med relasjonsbyggingen i 

fohold til både elever og foresatte 

– da må man være tilstede der det 

skjer. Jeg har jo hjertet mitt i 

klasserommet, jeg brenner for skolen. 

Jobben min er å få lærerne til å gjøre 

en best mulig jobb og da må jeg være 

ute blant elevene. 

En grønn osloskole og en 

grønn rektor 

Jeg spør henne hvordan det første året 

har vært hvorpå hun svarer ærlig at 

hun har jobbet mye, - men det gjør 

man jo som rektor. I tillegg så må man 

som ny bli kjent med miljøet og 

hvordan kulturen på skolen er 

– man må få oversikten over folk. 

Vi som jobber her og har barn her 

må sammen finne ut hvilken vei 

skolen skal gå. I tillegg så har Bente 

måttet lære seg rutinene til Osloskolen 

som er annerledes enn på andre skoler. 

Det er flere føringer ”fra toppen” 

og et større hjelpeapparat blant annet. 

– Trenger man hjelp så får man det. 

Skolen satser også på miljø og data i 

stor grad. Bente forteller at når hun 

gikk representasjonsrunden sin i 

alle klassene og spurte hva som var bra 

med skolen så var det noe som uten 

unntak ble kommentert: - Det var bra 

at det er små klasser her, man tok 

vare på hverandre og her var der godt 

miljø. Og hva mente elevene med 

godt miljø? Jo, man tok vare på 

hverandre fordi man kjente hverandre 

– også hadde de en grønn skole med 

kildesortering. Elevene var veldig 

bevisste på det, og at de er gode på 

IKT. Og Bente er også bevisst. 

Hun kjører el-bil sammen med 

mannen til skolen hver dag. 

De bor i Drøbak og det var en 

bedre løsning for Bente enn å ta 

somlebussen som hun kaller den. 

Ekspressbussen stoppet jo ikke ved 

skolen slik hun først trodde. 

Og ettersom mannen jobber lengre 

inne i Oslo så ble det en god løsning 

med el-bil. 

Vinn-vinn situasjon 

Som sagt så vet elevene også at de er 

gode på IKT, på data. Og når Bente 

forteller meg om det spennende 

prosjektet skolen er inne i, ved bruk av 

nettbrett i undervisningen så blir jeg 

imponert. Det er et pilotprosjekt med 

blant annet utdanningsetaten og 

kommersielle aktører hvor man 

prøver ut iPad og Samsungs 

tilsvarende nettbrett i undervisning. 

Man ser på hvor det kan erstatte 

datamaskinen, om den kan tilføre 

undervisningen noe nytt og om den 

kan brukes i undervisning av 

autister. Nedre Bekkelaget skole har 

en avdeling for autister. 

Bente forteller om fordelene med at 

nettbrettene starter fort så man 

sparer mye tid der. Også er de 

ekstremt brukervennlige og allsidige. 

- De som vokser opp i dag er jo rå 

på dette! legger Gunn til. 

Bente forteller om hennes barnebarn 

på tre år som satte seg foran laptoppen 

og prøvde å trykke på skjermen. 

De unge er mer vant til trykking på 

skjerm enn på tastatur, så nettbrett er 

fremtiden, og Nedre Bekkelaget 

skole er med på å skape den. 

– Dette er jo en vinn-vinn sitasjon 

for oss og utdanningetaten. 

Vi får nettbrett, de får vår erfaring 

og kunnskap, forklarer Bente. 

Utfordingen er at mens datamaskiner 

er systembasert, man har ett system 

for alle, så er nettbrett individbasert. 

Da blir dette med innsyn og elevenes 

sikkerhet vanskelig. På spørsmålet om 

hva elevene synes så forteller Bente 

stolt at: - Det var jo rene julaften når 

vi hadde utdeling av disse. De synes 

det var kjempe, de var helt i hundre. 

Vi må jobbe sammen 

Når en del av skolens datamaskiner 

mått byttes ut så kom driftsstyret med 

ideen: Hvorfor ikke prøve iPad? 

Driftstyret består av lærere, politikere 

og foresatte og er et fint bilde på det 

gode samarbeidet som er rundt 

skolen. – Vi har et veldig positivt 

samarbeid med foreldrene og jeg er 

sikker på at elevene som går her har 

det godt, sier Bente. Det er jo 

oversiktlig her og vi skolen ble tidlig 

med på Olveusprogrammet, 

et anti-mobbingsopplegg hvor alle 

lærere blir kurset. 

Men vi ansatte på skolen ser jo ikke alt 

og noen ganger er vi avhengige av at 

foresatte og elever forteller oss ting. 

Og da er det viktig at vi lytter 

– vi må jo jobbe i sammen. 

Nå blir der jo endringer i skoleveien 

for noe også i og med at skolegrensene 

flyttes og Nedre Bekkelaget skole får 

flere elever oppe fra platået 

– fra bekkelagsområdet. 

Skolen tar gjerne imot flere elever, 

men jeg har full forståelse at det er 

vanskelig for noen i og med at søsken 

side 7 

Bente og Gunn ved skolens uteamfi, foran avdelingen for autister. 

I dag fikk jeg treffe en herlig dame, den nye rektoren på 

Nedre Bekkelaget skole. Gunn tok meg med til 

Bente Thuen Alfheim som nå har jobbet her siden nyttår 2011. 

Vi delte tanker rundt hva skole er og prøvde å bli kjent med en 

dame som er glad i å le og som har hjertet i klasserommet. 

En dame som kunne fortelle om en skole med mange spennende 

prosjekter på gang. En skole folk i nærmiljøet er opptatt av. 

blir splittet og at skoleveien blir 

vanskeligere, reflekterer Bente. 

– Men de som vi har fått fra platået nå 

trives veldig godt og kan man spre 

gode rykter slik, så er jo det til vår 

fordel. Med mindre skole og mindre 

klasser så blir det mer tid til hver 

enkelt elev. 

Le hver dag 

Skolen har et motto, ett 

verdigrunnlag; GNIST. 

Dette står for glede, nysgjerrighet, 

interesse, selvinnsikt og trygghet og 

har nå blitt konkretisert i mål som 

at man skal le hver dag. 

-Det må være plass til humor i skolen. 

Bente forteller at det ikke var sånn når 

hun gikk på skolen og det var grunnen 

til at hun ble lærer. – Jegt tenkte at det 

er ikke sånn som dette det skal være. 

Selv sier hun at når hun gjør ting hun 

er opptatt av så gir det henne glede. 

Hun leser, trener og går på tur. 

Også så synes hun det er en stor ting å 

være mormor til ei lita jente på tre år. 

Hennes to døtre bor i Oslo og Bente 

er glad for at de er nærme henne. 

Og hun er også glad for at de har 

det så veldig hyggelig på jobb 

– det er viktig. Det er et fantastisk 

personale her med mye humor i 

hverdagen og vi er lagspillere. 

Det handler mye om livsglede og 

livsmot og det er det vi skal gi våre 

søte, små også. Vi må være ett, vi. 

Hun har forsket på blant annet dette 

med å skape helhet i en master hun 

leverte på Blindern i november. 

- Det er en kvalitetssikring for elever 

og foreldre, at vi tenker vi.


Elise Gillebo 

er en sangerinne fra Bekkelaget. Hun startet karrieren i 

Bekkelaget barnegospel i 5-årsalderen og sang mange år i Bekkelagets 

barnekor. For tiden holder hun på med en mastergrad i klassisk sang ved 

Norges musikkhøyskole i Oslo. Der har hun professorene Svein Bjørkøy, 

Håkan Hagegård og Randi Stene til lærere. 

Gillebo gjør regelmessig konserter innenfor et variert repertoar av 

kirkemusikk, opera og romanser og liker å synge alt fra gammel til helt 

nyskrevet musikk. Hun har mottatt stipender blant andre fra 

Tom Wilhelmsens stiftelse og Fond for utøvende kunstnere og jobbet med 

dirigenter som Andrew Manze og Romolo Gessi. 

Mathias Gillebo 

tenor, har bachelor i utøvende klassisk sang fra Norges Musikkhøgskole 

i 2008, og avsluttet våren 2011 sitt treårige masterstudium ved 

Operahøgskolen i Oslo. 

Mathias begynte sin sangkarriere i Bekkelaget kirkes barnekor, noe som i 

praksis var, og noe traumatisk huskes som, Bekkelaget kirkes pikekor. 

På Operahøgskolen har han gjort roller som Ferrando i Cosí fan tutte, 

Tom Rakewell i The Rakes´ Progress, Oronte i Alcina og Male Chorus i 

The Rape of Lucretia. Som freelancer engasjeres Gillebo til oratorier og 

messer over hele landet, og er bl.a. en etterspurt Bach-evangelist. 

Han har vært solist ved Risør Kammermusikkfestival, Oslo Operafestival 

og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. I tillegg gjør han konserter 

med forskjellig repertoar som Schumanns Dichterliebe and Brittens 

Serenade for tenor. Ved flere anledninger har han hatt opptredener i radio 

og TV og mottatt en rekke stipender. 

Parallelt med sangutdannelsen har Gillebo studert teologi, 

og ved siden av freelancingen skriver han nå en masteravhandling om 

kunstutøvelse som ressurs for teologisk selvforståelse. 

Ny sykehjemsprest 

Vi har gleden av å ønske velkommen ny sykehjemsprest/eldreprest. 

Torstein Eidem Nordal kommer fra Nissedal i Telemark. 

Han studerer teologi på Menighetsfakultetet og tar sikte på å bli prest i 

Den norske kirke. For tiden er han engasjert som frivillig medarbeider i 

Bekkelaget menighet som leder av Knøttekoret. 

Torstein vil være kjent for mange som en sentral person i oppsetningen av 

menighetens julemusikaler de siste tre årene. Han bor sammen med sin 

ektefelle Lillian i en av menighetens leiligheter i Sandstuveien. 

Torstein skal være sykehjemsprest for Bekkelagshjemmet. 

Her vil han ha ansvar for andakter og gudstjenester og vil også være til 

stede for samtale og sosial kontakt med beboerne. Han vil også ha kontakt 

med de to seniorsentrene som ligger i menigheten, på Bekkelaget og på 

Simensbråten-Ekeberg, og lede samtalegrupper der. 

Torstein skal være med på gudstjenesten i Bekkelaget kirke 19. februar 

kl. 11.00. Her vil han holde dagens preken og motta menighetens forbønn. 

Vi ønsker Torstein velkommen og lykke til i tjenesten!

8. mars, på selveste kvinnedagen, er det klart for konsert i Bekkelaget kirke. 

Vårt lokale kor Cantando vil sammen med fantastiske solister gi en forsmak 

på våren med variert program; noe klassisk, noe kirkemusikk og noen 

lettbente arier. Koret har med jevne mellomrom konserter på Bekkelaget og 

gamle og nye tilhørere ønskes hjertelig velkommen! Dirigent er som alltid 

Ragnhild Hodne Mjanger. 


Cantando i Lofoten 

side 9 

VELKOMMEN TIL KONSERT! 

Med to fantastiske solister; Elise Gillebo og Mathias Gillebo samt utvalgte 

musikanter fra Musikkhøyskolen blir det en konsert du ikke vil gå glipp av! 

Og ikke nok med det, det blir servert forfriskninger og hjemmebakst i 

pausen. 

Sted: Bekkelaget kirke – Tid: 8. mars kl. 19.30 – Pris: 100,- (under 16 år gratis) 

Har du en leilighet 

på Nedre Bekkelaget som du kan tenke deg å leie ut til en familie som 

er aktiv i Ormøy menighet og lokalmiljøet 

Vi er en familie på tre (fire i juni) som ønsker å leie bopel på 

Nedre Bekkelaget for noen år framover. 

I dag bor vi på Malmøya og trives godt i nærmiljøet. 

Benedikte er dirigent i koret Bølgebrus, som øver i Ormøy kirke, 

og hun sitter i menighetsrådet. Martin er aktiv seiler i Bundus, 

klubben for Oslojollene. 

Martin jobber som fotojournalist i LO Media, og Benedikte jobber som 

sykepleier og kulturarbeider på Bekkelagshjemmet. 

Vi er pliktoppfyllende, positive og bidrar gjerne med arbeid som kan 

komme huseier til gode. 

Ta kontakt med Martin på tlf. 944 95 221, 

eller Benedikte på tlf. 992 97 288.


Profil 

Tekst: Jan Erik Thoresen 

Gunnhild vokste opp på Flekkøya 

ved Kristiansand i lag med syv 

brødre. Det lille småbruket lå 

idyllisk til og selv om den 

materielle velstanden ikke var all 

verden, ble det en trygg og god 

barndom der omsorgsfulle 

foreldre tidlig lærte sine barn å være 

glad i mennesker. Det viste seg tidlig 

at Gunnhild hadde spesielle evner til 

å få folk til å gå inn i tillitsfulle 

samtaler om temaer som kunne 

være av personlig karakter. 

Hun ønsket seg inn i sykepleien. 

Hun kom inn på menighetssøsterhjemmet 

som elev og startet sin yrkesaktive 

karriere i Bekkelaget menighet. 

Spennende utfordring 

- Jeg må si jeg fikk en tøff start. 

Å gå fra hjem til hjem innen et stort 

område innebar arbeid nær sagt 

døgnet rundt. Den gang var det ikke 

noe sykehjem og jeg måtte selv 

ordne opp i stort og smått. 

Naturlig nok oppsto det mange 

spesielle situasjoner. Jeg kunne 

eksempelvis komme hjem ved 

10-tiden om kvelden etter en 

krevende arbeidsdag. Så kunne 

telefonen ringe og jeg ble tilkalt til 

noen som sårt trengte hjelp. 

Da var det bare å ta bena fatt igjen. 

Etter en del måneder forsto jeg at 

dette ikke kunne holde frem i 

lengden. Jeg ringte forstanderen og 

sa at jeg måtte kunne disponere en bil 

for å rekke over alt. Heldigvis forsto 

- Jeg har f 

Erling Øverby har et vell av erfaringer å øse av fra et rikt liv i inn- og utland. 

Foto: Marianne Østby. 

han situasjonen, spesielt når jeg ble 

tilkalt nattestid, forteller Gunnhild. 

Hun var sterkt involvert da Bekkelagshjemmet 

ble bygget. I starten var det 

to sykepleiere fordelt på 74 beboere. 

- Men vi hadde flinke hjelpepleiere. 

Vi sykepleiere delte på nattevaktene. 

Den gang var det ingen kompensasjon 

for nattarbeid som i dag. 

Arbeidsmiljøloven fantes ikke. 

Men vi fikk utrolig mye igjen i form 

av menneskelig nærhet. 

Det oppleves stort når et døende 

menneske betror sine innerste tanker 

til deg. Den tillit jeg får, 

gjør meg ydmyk og kan ikke 

oppveies av verken penger eller 

velordnet arbeidstid, understreker 

Gunnhild. 

Overhelsesøster- og sosialsjef 

Midt i hektiske arbeidsdager på 

Bekkelagshjemmet giftet hun seg 

med Helge og fikk to sønner. 

De etablerte seg i hans barndomshjem 

i Solveien der de bor den dag i dag. 

Etter nærmere 17 år som sykepleier 

fant hun tiden moden for faglig 

påfyll og tok examen artium på ett år, 

etterfulgt av studier i administrasjon 

og ledelse på Sykepleierhøgskolen. 

Etter kortere perioder på Holmlia, 

Lambertseter og Rikshospitalet fikk 

Gunnhild tilbud om å bli overhelsesøster 

i Oslo Helseråd. I denne 

stillingen var hun med å 

tilrettelegge helsetjenesten i de 

østlige bydeler. Året var 1987 og 

den store desentralisering var et 

faktum. Etter å ha plassert ut


Et langt liv innen sykepleien har gitt Gunnhild Seierstad nærkontakt med mange mennesker. 

Når hun nå passeres 70 år er det god grunn til å oppsummere alt hun har vært med på. 

Men å gi seg? Å nei, da. 

personell i de ulike 

bydeler, ble 

Gunnhild selv 

Helse- og sosialsjef i 

Ekeberg/Bekkelaget. 

Det var en svært 

krevende oppgave. 

Ingenting var tilrettelagt 

på forhånd. En måtte pent 

skaffe alt selv. Å sy 

gardiner kunne en saktens 

klare, men snekring var det 

verre med. Da var en 

nevenyttig ektemann god å 

ty til. 

- Det var ingen åtte timers dag. 

Stillingen innebar ansvaret for 

hjemmetjenesten, sosialkontoret 

og alders- og sykehjemmet. 

Dessuten underviste jeg på 

kveldstid, kan Gunnhild berette. 

side 11 

ått så mye av andre 

’Ja, om ikke dette var nok, så har hun 

altså vært lærer på helsesøsterutdanningen 

i Akershus i ti år, 

vært ass. bestyrer på Bekkelagshjemmet 

og vært aktivt med i 

SEM-huset. Dessuten har Gunnhild 

vært med på å starte opp eldresenteret 

på Holtet og sittet i en 

rekke utvalg i bydelen. Og så må vi 

ikke glemme hennes engasjement for 

barn i alderen 12-14 år. I regi av 

Diakoniforeningen har hun også vært 

medhjelper på helsestasjonen. 

En velsignelse 

Hvordan er det mulig for ett 

menneske å rekke over så mye og til 

de grader ofre seg for andre? 

Det må være en sterk drivkraft som 

har gitt henne dette glødende 

engasjement og evnen til å opprettholde 

entusiasmen over så lang tid. 

- Jeg har vært velsignet med god 

helse og et godt familieliv. 

Yrkeslivet har vært spennende og rikt 

på gode opplevelser. Jeg liker 

mennesker og bryr meg om hvordan 

de har det. Mange jeg har møtt, 

har stridd med store sykdomsproblemer. 

Bak mange fasader er 

det mange vanskeligheter. 

Fortrolige samtaler med mennesker 

som strir med tvil, tro og sykdom har 

gitt meg mye. Den tillit et menneske 

viser meg ved å åpne sine innerste 

tanker, ser jeg på som en gave. 

Ja, det er en gave i seg selv å få lov til 

å hjelpe en som strir med tunge 

tanker i livets siste fase. Den tillit som 

blir gitt meg gjør meg til et privilegert 

menneske. Jeg har ikke angret en dag 

på at jeg valgte sykepleier, understreker 

Gunnhild med overbevisning. 

Vi sitter i stuen hos ekteparet 

Seierstad. Ute har kveldsmørket 

Hellige tre kongers fest 

overtatt himmelen. Til kaffen 

fortærer vi de siste rester av en 

velsmakende julebakst. 

Atmosfæren er naturlig og avslappet 

som den jo alltid er i en familie som er 

i god harmoni. Ektemannen Helge, 

er også blitt pensjonist. 

Den pensjonerte arkitekten, 

som spilte en sentral rolle i 

utbyggingen av Oslo sentralbanestasjon 

og som bygningsansvarlig 

under vinter-OL i 1994, har utvilsomt 

vært en god støtte for den særdeles 

aktive Gunnhild. 

Så spør vi om arbeidsdagen ikke nå 

er over for 70-åringen, men blir møtt 

med et klart Nei! Mens vi snakket 

sammen har telefonen ringt tre 

ganger. Om ikke Gunnhild kunne 

komme innom en tur? Åja, det kan 

hun. 

Arbeidsdagen er på langt nær slutt. 

De tre vise menn ved krybben og Maria. Fra Hellige tre kongers fest i Bekkelaget kirke 8. januar.

side 12 Kontakten nr 5 - 2011 

8. MArs 

17. mars 

KVINNENES 

INTERNASJONALE 

BØNNEDAG 

Kvinnenes Internasjonale Bønnedag ønsker å knytte ulike raser og 

tradisjoner sammen i et tettere fellesskap, så de får økt forståelse for 

hverandre og bedre kan hjelpe og støtte hverandre gjennom bønn. 

På den internasjonale bønnedagen ønsker mennesker verden over å 

stadfeste sin tro på Jesus Kristus og dele håp og bekymringer, 

glede og sorger med hverandre. 

Kvinnenes internasjonale bønnedag i år er i 

Nordstrand kirke fredag 2.mars kl.12.00. 

Det blir gudstjeneste i kirken, etterfulgt av et hyggelig måltid på 

menighetshuset. Temaet for dagen er: “La retten vinne fram” 

og prosjektlandet er Malaysia. 

Velkommen! 

- samlingen er et samarbeid mellom Bekkelaget, Ormøy, Nordstrand 

og Ljan menigheter. 

Det blir konsert i menighetssenteret kl. 17:00 

med Tore Thomassen, knøttekor og barnegospel. 

18. mars 

Velkommen til vårens storsamling for menighetene i Søndre Aker prosti! 

Den finner sted 

Søndag18. mars kl. 18.00 i Lambertseter kirke. 

Denne kvelden vil mennesker fra alle kanter av prostiet samles 

til sangfest. 

Det blir et variert sang- og allsangprogram, akkompagnert av både orgel 

og et sammensatt orkester. Kor fra menighetene deltar, 

både som allsangledere og med egne sanger. 

Dette blir en flott opplevelse. 

18. april 

Velkommen! 

Samling for brudepar 

18. april kl. 18.00 er et tidspunkt å merke seg for alle som planlegger å feire 

bryllup i løpet av de neste månedene. Da blir det nemlig en samling i Bekkelaget 

kirke for alle kommende brudepar i Bekkelaget og Ormøy kirker. 

På denne samlingen får man høre smakebiter av bryllupsmusikk, 

og mulige bryllupssalmer. Prestene vil også være med og vil gå gjennom praktiske 

og administrative sider av det å gifte seg i kirken. 

De vil også være tilgjengelige for spørsmål i etterkant av samlingen. 

Velkommen, alle gifteklare!

En verden uten fattigdom er mulig 

Det handler om rettferdighet 

Send SMS til 2090 (200 kr) 

eller ring givertelefon 820 44 088 (200 kr) 

eller benytt kontonummer 1594.22.87493 

Kontakten nr 5 - 2011 

Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 

Takk for ditt bidrag 

EKEBERG-BEKKELAGET FRIVILLLIGHETS-SENTRAL 

Frivillighetssentralen søker flere hjelpere. 

Vi søker deg som har tid og mulighet til å hjelpe et medmenneske med daglige gjøremål, 

for eksempel handle, følge til lege, småreparasjoner i hus/hage, 

eller rett og slett være telefonvenn og støtte slik at vedkommende greier seg selv. 

Og til deg som trenger en håndsrekning 

Kontakt Anne Solberg på 22195800 eller 98 85 80 37 

Åpent hus på Rødstua fra mandag til torsdag kl 11.00-15.00 

Frivillighetssentralen gir gratis hjelp til praktiske småting 

som du ikke greier selv, finner en turvenn, en telefonvenn, 

eller formidler annen hjelp som . du har behov for. 

www.frivillig-oslo.no E-post: friv.ebk@online.no 

Vil du annonsere i 

Kontakten? 

Kontakten distribueres til over 7.000 husstander i ditt nærmiljø. 

For informasjon om pris og annonse utforming, kontakt meg på: 

tlf.: 91 31 33 74 eller per@greenbox.no 

25. – 27. mars 

KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012 

Holtveien 6A, 1177 Oslo. 

Telefon: 23 03 11 30 

. 

Hjemmeside: www.bekkelagetseniorsenter.no 

. 

Åpningstid for senteret: 

Mandag til fredag, kl 09.00 – kl 15.00. 

Kafeteria: mandag til og med fredag, 

kl 10.00 – kl 14.00. 

Tirsdag og torsdag serveres middag mellom 

kl 13.00 og kl 14.00. 

Fredag serveres varm suppe. 

Middag tilberedes her, mens kjøkken 

og kafeteria drives av en fantastisk 

gjeng frivillig hjelpere. 

Program for møter hver 

onsdag kl 12.00. 

8. februar. 

”Kongelig tro gjennom tusen år”. 

Torbjørn Greipsland. 

15. februar. 

”Anja & Hasse spiller og synger. 

22. februar. 

”Strandsaken og kyststien”. Annelise 

Høegh. 

29. februar. 

Fødselsdagsfeiring. Beppe Chiarello 

spiller og synger. 

7. mars. 

”Medias makt”. Per Jarle Hellevik. 

14. mars. 

”Cora Care tar vare på eldre norske i 

Guardamar”. Stig Hovland forteller om 

sitt arbeid. 

21. mars. 

Eldres fremtid i Oslo. Eldre byråd Aud 

Kvalbein. 

28. mars. 

Fødselsdagsfeiring 

side 13 

Brannfjellveien 52 1181 Oslo 

Daglig leder: Torunn Leiknes. 

Tlf. kontoret: 23 24 49 90. 

Telefax: 23 24 49 98 

Hårpleie direkte: 23 24 49 91 

Fotpleie direkte: 23 24 49 92 

Hjemmeside internett: 

www.seniorsenter.no 

E-post: post.simensbraten@seniorsenter.no 

Kafeteriaen er åpen fra kl. 08.30 til 14.30 

mandag - fredag. Varmrett mandager og full 

middag med dessert hver tirsdag og torsdag. 

Grøt fredager. Forøvrig selges kaffe, te, 

rundstykker, smørbrød, vafler, kaker m.m. 

Faste aktiviteter (de fleste ukentlig, 

noen med sjeldnere hyppighet): 

trim, hobbygruppe, seniordans, hyggetreff, 

bridge, bibelsamtalegruppe, svømming, tegne 

og maleklubb, dataveiledning, internett, teater 

og revy-gruppe, bingo, boccia, quiz, kurs, turer, 

utflukter, kryssordgruppe, slektsforskning, 

engelsk konversasjon 

Februar 

Onsdag 08. kl 12.00. HYGGETREFF. 

Drømmen om morradan. Musikkslagere fra ulike 

tidsepoker og land v. Ingeborg Reinaas. 


Vi får besøk fra hjemmetjenesten. Enhetsleder 

Nina Lyng og seniorveileder Gunn Elisabeth 

Støkken Leren. 


Møte med det ukjente v. Tryllekunstner Crosby 

Macic. 

Onsdag 29. kl 12.00.FØDSELSDAGS- 

FEIRING. I kjærlighetens tegn v. vokalist Sybil 

Richardson og pianist Trond Åkerøy Kleven. 

Mars 

Simensbråten-Ekeberg 

Seniorsenter 

Onsdag 07. kl 17.00. HYGGEKVELD. 

Musikalsk kåseri om Evert Taube. Ide 

og opplegg v. Halvard og Petter. 

Her kan alle være med å synge. 

Dette er en kveld du ikke bør gå glipp 

av, enten du er gla i å synge eller bare 

vil lytte. Servering: Ost/kjeks og godt 

drikke. Påmelding. 


Mitt glade seniorliv v. Ingeborg 

Moræus Hanssen. 

Fredag 16. kl 12.00. KLESSALG. 

v. Gabrielle klær 

Mannekengoppvisning. 

Onsdag 21. kl 12.00. FØDSELSDAGS- 

FEIRING.” Ei vise til deg og flere.” 

Kjente viser og folkeviser med humor 

og snert v. Eli Storbekken. 

Tirsdag 27. kl 10-12. 

PÅSKEMARKED. Salg av påskepynt, 

håndarbeide loddsalg og kaker. 

Onsdag 28. kl 12.00. PÅSKEBUDSKAPET 

I ORD OG TONER. v. Sogneprest 

Sverre Bang og kirkemusiker Øyvind 

Kristiansen.


Aktivitetskalender Ormøy menighet 

Onsdag 15. februar 

Fastesamling for konfirmanter 

Søndag 19. februar kl. 1100 

Gudstjeneste i Ormøy kirke med dåp 

Mandag 27. februar kl. 1800 

Temakveld i Ormøy kirke: Brobygging på 

tvers av religiøse skillevegger. Hvordan kan 

trossamfunn og enkeltmennesker arbeide 

mot ekstremisme, og for respekt og fredelig 

sameksistens i vårt flerkulturelle samfull. 

Innledning ved Akhtar Chaudhry, stortingsrepresentant 

Torsdag 1. mars kl. 1130 

Formiddagstreff i Ormøy kirke 

Søndag 4. mars kl. 1900 

Ungdomsgudstjeneste i Ormøy kirke 


Gudstjeneste i Ormøy kirke med dåp og 

nattverd 

Søndag 8. april kl. 1300 

Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd 


Gudstjeneste med dåp og nattverd 

Hver tirsdag kl. 1800 

øver barnekoret i Ormøy kirke 

www.ormoykirke.no 

og www.oslo.kirken.no/ormoy 

Øykontakten 

Hver tirsdag kl. 1900 

øver Svansen i Ormøy kirke 

Hver torsdag kl. kl. 2000 øver voksenkoret 

Bølgebrus i Ormøy krike 

Kontaktpersoner: 

Formiddagstreff: 

Kari Klausen tlf. 22 29 19 57 

Barnekoret: 

Dirigent Marita Moen tlf. 97 97 08 12 

Bølgebrus: 

Tom A. Hemstad tlf. 91 10 35 00 

Gud og hvermann: 

Barbro Schmedling tlf. 93 68 24 53 

Andre aktiviteter: 

Hver tirsdag kl.1800 

– gym lekeparti i gymsalen på skolen 

(4-5 åringer) 

Kontaktperson: 

Jørgen Karthum Hansen 

tlf. 934 31 635 

Hver torsdag kl.1800 

– sirkeltrening på Roklubben for 

aldersgruppen 9-13 år 

Kontaktperson: 

Per Giltvedt 

tlf. 905 87 833 

For mer informasjon om Roklubben: 

www.ormsund.no 

Ungdomsgudstjeneste i Ormøy kirke 

søndag 4. mars 2012 kl. 1900 

Ungdommene i Bekkelaget og Ormøy menigheter arrangerer 

ungdomsgudstjeneste i Ormøy kirke søndag 4. mars 2012, kl. 1900. 

Vi håper på full kirke og god stemning i en litt annerledes gudstjeneste i Ormøy 

kirke. Alle ungdommer og voksne i alle aldre er hjertelig velkommen! 

Ormøy menighetsråd 

TAKKER for gaver 2011 

Til arbeid i Ormøy menighet: Kr Kr 

Vår- og høstinnsamling 16.350 

Ofringer i kirken til eget arbeid 22.735 

Andre gaver mottatt 

Til arbeid utenfor Ormøy menighet: 

25.416 64.501 

Ofringer i kirken innvilget søknader 8.909 

Innsamlet til misjonsprosjekt 10.535 

Fasteaksjon 13.625 33.069 

Totalt 97.570 

Ormøy menighetsråd inviterer 

til temakveld: 

BROBYGGING OVER 

RELIGIØSE OG KULTURELLE 

SKILLELINJER 

Ormøy kirke mandag 27. februar kl. 18.00 

«Hvordan kan trossamfunn og enkeltmennesker arbeide mot ekstremisme, 

og for respekt og fredelig sameksistens i vårt flerkulturelle samfunn?» 

Innledning ved Akhtar Chaudhry, 

stortingsrepresentant 

og stortingets fjerde visepresident. 

Enkel servering, og sanginnslag av vårt lokale kor «Bølgebrus» 

Velkommen! 

1100 og 1300 

Våren 2012 blir tidspunktet for våre gudstjenester i Ormøy kirke enten 

kl. 1100 eller 1300 og vår siste gudstjeneste, Friluftsgudstjenesten i 

Skinnerbukta blir kl. 1200. Grunnen til de forskjellige tidspunktene skyldes 

at både vår sokneprest Barbro og Bekkelagets kapellan Henning har fått 

innvilget studiepermisjon på samme tid, og da er det ikke nok prester til å 

dekke opp alle gudstjenestene kl 1100. 

Her kommer listen over tidspunkt for vårens gudstjenester. 



Søndag 4. mars kl. 1900 Ungdomsgudstjeneste med 

ungdommer fra Ormøy og 

Bekkelaget 



Søndag 22. apri kl. 1100 

Søndag 13. mai kl. 1300 Syden, Ulvøya 

Søndag 27. mai kl. 1300 

Søndag 10. juni kl. 1300 

Søndag 24. juni kl. 1200 Skinnerbukta, Malmøya


Fra Ormøy menighetsråd 

Tekst: Gunn von Trepka 

Ormøy menighetsråd har startert opp 

sitt arbeid og jobber nå med planene 

for vårens aktiviteter. Et av de 

områdene vi nå vil jobbe mer med, 

er å bli bedre kjent med vårt nærmiljø, 

og som første tiltak er besøk hos og 

intervju med rektor Alfheim på 

Nedre Bekkelaget skole. 

Vi vil også dette semesteret etablere 

temakvelder hvor viktige problemstillinger 

i forhold til vårt ønske om 

å være en åpen og inkluderende kirke 

settes i fokus. Den første temakvelden 

er 27. februar under tittelen 

Brobygging på tvers av religiøse 

skillelinjer. Som innleder 

kommer stortingsrepresentant 

Akhtar Chaudhry. Menighetsrådet 

håper mange kommer for å delta på 

denne kvelden. 

Trosopplæring som er nevnt flere 

ganger siste år, kommer til å bli en 

viktig sak i vårt arbeid i de 

nærmeste par årene. Vi er heldige 

som har et samarbeid med 

Bekkelaget menighet i dette arbeidet, 

og det er nå under utarbeidelse et 

trosopplæringsprogram for 

Bekkelaget og Ormøy menigheter. 

Trosopplæringsprogrammet gjelder 

for barn og unge i alder 0 til 18 år. 

Når planarbeidet er kommet litt 

lenger, vil det bli en felles 

Voksenkoret Bølgebrus er et blanda kor med sangere i alle aldre, fra 20 til 70, vi har et 

variert repertoar og stor sangglede. Vi synger på noen gudstjenester og på Bekkelagshjemmet. 

Vi skal også synge på Ormøy menighets første temakveld - Brobygging på 

tvers av religiøse skillelinjer - mandag 27. februar kl. 1800. 

presentasjon både i Kontakten og på 

felles møter. 

Barnekorene har nå fått ny foreldregruppe, 

og menighetsrådet ønsker 

foreldrene lykke til med arbeidet og 

vil benytte anledning til å takke Nora 

Blaasvær for den innsatsen hun gjort 

som foreldrerepresentant frem til nå. 

Til slutt oppfordrer jeg dere til å 

støtte opp om Kontakten ved å 

betale giroen som følger med dette 

nummer av bladet. Kontakten er fint 

blad som orienter oss om aktiviteter i 

nærmiljøet og rundt Ormøy 

menighet og kirken vår. 

Ha et godt år og velkommen til 

kirken vår. 

side 15 

Gunn von Trepka er menighetsrådsleder i 

Ormøy menighet 

Voksenkoret BØLGEBRUS på 

Ormøy Foto: 

Fotojournalist og kormedlem Martin Guttormsen Slørdal 

Vi øver i Ormøy kirke tirsdager kl. 2000 til 2130. Det er fortsatt plass til nye sangglade 

medlemmer. Er du interessert i å være med i Bølgebrus kan du kontakte 

Tom. A. Hemstad tlf. 91 10 35 00.


Lokalhistoriespalten 

Presentert av Dag Lundeby 

dlundeby@online.no 

Smakebiter fra 

margarinens historie 

Mange sverger til margarin i stedet for smør, og nå i smørmangelens tid 

er antakelig margarinen mer ettertraktet enn på lenge. Her serveres litt 

av margarinens historie 

Margarin er noe jeg forbinder med 

barndom. Det var det som ble brukt 

på brødskiva. Ikke godt, men heller 

ikke vondt. Det var det det var. At 

smør egentlig var noe annet, husker 

jeg fra min mormors kjøkken. Jeg 

kan ikke huske akkurat når jeg ble 

klar over forskjellen på margarin og 

«meierismør». Men jeg kan huske at 

jeg ble det. Og hvor jeg var. Det var 

smaken selvfølgelig. 

Margarin ble 

først utviklet 

i Frankrike. 

En god historie 

vil ha det til at 

keiseren selv, 

Napoleon III, var 

involvert. Det var 

mangel på fett og 

smør i Europa, og 

etterspørselen var 

stigende. Mangel 

på smør skal ha fått 

keiseren til å utlyse 

en konkurranse om 

et kunstprodukt som 

skulle kunne erstatte 

smøret. Den egentlige 

bakgrunnen skal ha vært m e r 

konkret og nådeløst rettet mot krigens behov. 

Forfatteren Bjarne G. Nilsen sier: «Soldaten i 

felt behøvde et matfett som ikke ble harskt og 

uspiselig – kanonføden selv måtte mettes med 

noe bedre. Det var keiserbudet fra den tredje 

Napoleon i 1868.» Dermed ble det utlyst en 

konkurranse med en belønning til den som 

kunne lage et billig og holdbart matfett. 

Kjemikeren H. Mége-Mouriés vant 

konkurransen og fikk patent på produktet i 

1869. Han presset oksetalg og fikk fjernet 

det harde hvite stearinfettet. Deretter 

blandet han den myke talgen med melk og 

tilsatte isvann. Massen ble så bearbeidet til 

margarin. Produktet slo godt an. Den første 

fabrikken ble startet i Paris i 1870. Deretter 

fulgte det raskt etableringer i andre land og 

verdensdeler. 

Margarin i Kristiania 

I 1876 kom ideen og metoden til Kristiania. 

Christiania Smørfabrikk ble etablert det året 

av Edmund August Pellerin. Født i 1853 

og død i 1929. Norsk generalkonsul i Paris 

1906-1929. Hans far var en formuende 

mann som samarbeidet med Mége-Mouriés 

om etablering av den første fabrikk i Paris. 

Sønnen fikk arbeid samme sted. Et møte med 

nordmannen Eilert Sundt brakte vareprøver, 

og senere ham selv, til Kristiania – en by i 

endring og utvikling. Telefonen var så smått 

tatt i bruk, elektrisiteten gjorde sitt inntog og 

jernbanen gjorde kommunikasjonen bedre. 

Den foretaksomme Pellerin var riktig mann, 

på riktig sted til rett tid. 

Produksjon av margarin ble fort industri og 

dermed også tidlig omfattet av sterke og ulike 

interesser – med økonomi som fellesnevner. 

For bønder og jordbruksnæringen var produksjon 

og omsetning av margarin allerede i 

starten en konkurranse mot deres produksjon 

og omsetning av smør og animalsk fett,og det 

kom lover og forskrifter som skulle regulere 

både innhold av produktet og omsetningen. 

Den første margarinlov kom allerede i 1886. 

Produksjonen ble sett på som en trussel mot 

landbruksnæringen. Egen margarinavgift 

ble innført og 

margarinprodusentene ble tvunget til å 

blande smør inn i egne produkter, uten at de 

fikk lov til å utnytte det som noe positivt i 

markedsføringen. 

I arkivet etter Oslo elektrisitetsverk finner 

man litt overraskende, men like fullt 

tydelig eksempel på denne konkurransen 

mellom interesser: I en brosjyre fra A/S 

Agra Margarinfabrik, på Grünerløkka 

(Skandinavias nest eldste margarinfabrikk 

stiftet 1885) presenteres det nye 

kjenningsbilde for Melange margarin 

som kom i 1931: en stilisert hjort. Pyntet 

med et par like stiliserte palmer. Den nye 

maragarinlov bestemmer at «Melange» 

ikke skal forveksles med meierismør. Og 

det gamle «Melangehodet», en stilisert 

palmepyntet ku, fjernes fra pakningen. 

Loven bestemmer nemlig at «der ikke må 

anvendes billeder eller tekst som er hentet 

fra landbruket på pakninger eller reklame. 

Det blir således «heller ikke mulighet 

for oss i fremtiden å gi opplysning om at 

‘Melange’alltid fremstilles med tilsetning av 

det fineste kløvermerkede meierismør, samt 

melk, fløte og eggeblommer m.m.» 

En del av byens historie 

Pellerin startet i Kristiania og 

margarinproduksjon ble industri. Den nevnte 

Bjarne G. Nilsen har skrevet bok om ham og 

fabrikken, men hva finner jeg i Byarkivets 

egne arkiver om mannen og margarinen? 

Finnes det noe i det hele tatt? Dessverre, ikke 

meget. Lite om mannen, men noe mer om 

margarinen. 

I spredte kilder finner vi fragmenter 

av margarinens historie. Det er først 

og fremst kommunens møte med 

margarinprodusentene vi ser, eller kanskje 

riktigere: Margarinprodusentenes møte med 

kommunen. Som vareleverandører, kjøpere 

av elektrisitet, i møte med forordninger og 

søknader om byggetillatelse. 

I Byantikvarens arkiv finner vi en plakat laget 

av Mittet og Co, Christiania Smørfabrikk, 

signert K. Dahl - 22. Det siste kan være 

årstall. August Pellerin Fils & Co AS lyser 

i store bokstaver. Det er et oversiktsbilde 

av fabrikkområdet. Ingen adresse fremgår 

på plakaten, men i adressebøkene finner jeg 

hjelp. I år 1921 har Christiania Smørfabrikk 

og August Pellerin Fils & Co AS begge 

adresse i Borggt 7. I en skattetakstmatrikkel 

fra 1926 finner vi et kart over området. 

Fabrikken er her omkranset av Borggaten, 

Jens Bjelkes gate, Eriks gate og daværende 

Øisteins gate. 

I beretning om den økonomiske tilstand i 

Kristiania i femåret 1881 – 1885 er det angitt 

ett anlegg for produksjon av margarinsmør, 

med en samlet arbeidsstyrke på 63 personer. 

Det må være Christiania Smørfabrikk. 

De brukte tilmed et anlegg for damp i 

produksjonen. Senere kom flere fabrikker til. 

I tilsvarende beretning for årene 1916 – 1920 

er antallet margarinfabrikker oppgitt til tre, 

hvorav den ene ligger i Aker. 

I Aker lå A/S Van den Berghs margarinfabrik 

– som i 1934 har 203 personer i arbeid og 

som samme år produserte 2 857 877 1⁄2 kg 

margarin og smult. 

Fabrikken ble startet ti år tidligere. I den 

økonomiske beretningen kan vi lese både 

om behov for erverv av ny grunn, med de 

betenkeligheter og fordeler dette ville innebære 

for den enkelte, og om arbeidsløsheten og 

skatteinntektene. Her gjengis tanker om 

overføring av produksjon til De-No-Fa og 

eventuelt overføring av produksjonskvote 

til Agra. Formannskapet presiserer at denne 

«margarinoverenskomsten» mellom Van 

den Bergh og Agra «ennu ikke er godkjent». 

Agra er den tredje margarinfabrikken på dette 

tidspunktet. 

Margarin til alt 

I nok et morsomt arkivfunn, fra 

Husmorskolen, finner vi Fru Paula Messels 

hundre Melangeråd og vink, utgitt i hefte av 

Agra Margarinfabrikk. Her gir margarinens 

kjenningsbilde fremdeles assosiasjoner til 

landbruket. Fru Paula Messels gode råd må 

altså være fra før år 1931, men like gode 

og nyttige for det. Hvorfor ikke lage en 

ostepyrå av «blandet hvit ost, gauda eller 

stolser, ja i det hele tatt osteskorper som 

males på en mandelkvern og blandes med 

så meget Melange eller Vega som man vil 

ha den fet eller mager til». Pyråer av ulike 

slag fremstilles som en vinner på de «kolde 

bord». Men her er også oppskrift på Melangejulegrøt, 

Melange-krem og råd for lapping 

av linoleum. Det siste dog uten bruk av 

Melange. Og dette var bare noen av rådene til 

fru Messel. Hvorfor ikke prøve på Melangefyll 

til fastelavensbollene neste gang? «En 

kopp Melange smeltes i en kasserolle og 

irøres sukker og kanel til det er temmelig 

brunt. Så tilsettes nogen skjeer rå fløte eller 

god melk, og det hele kokes op. Står til det er 

koldt og smøres så i varme boller». 

Krig og margarin 

I krigsårene 1940 -1945 var margarin 

etterspurt og regulert. I arkivet etter 

Sykehusrådmannen er det beskrevet behovet 

for, og levering av, sykehusmargarin. Her 

dukker Maarud Margarinfabrikk opp og 

anbefaler seg på sitt beste med håp om å 

komme i betraktning for leveranser. Og det 

skjedde etter at Innenriksdepartementet har 

meddelt, den 21 februar 1941, at innkjøp 

av margarin for Stats- og kommunale 

institusjoner skal skje gjennom firmaet Den 

Nasjonale Margarine, De-Na-Ma AS. 

Kjøkkenforsyningen blander seg inn i 

korrespondansen. De har samme adresse som 

De-Na-Ma AS: Amtmann Meinichs gate 15, 

og henstiller til Herr rådmann Klaveness, i 

brev av 6.mars 1941 «å dra omsorg for at 

De-Ne-Ma A/S får eneleveranse straks av 

margarin til alle de kommunale institusjoner 

som henhører under Deres myndighet.» 

Alvoret understrekes ved å minne om at 

«Innenriksdepartementets chef har anmodet 

om å få sig oppgitt de funksjonærer som gjør 

innsigelser eller på annen måte setter sig 

ut over de av Departementets utfærdigede 

ordre». 

Nå starter en spennende dialog. Kommunen 

gir seg ikke. De vil ha konkurranse om 

den beste margarinen, pasientenes vel tatt 

i betraktning. Finansrådmannen presiserer 

den 22. juli 1941: «For å oppå den best 

mulige vare må det derfor anses nødvendig 

i kommunens interesse å opprettholde det 

hittil anvendte konkurransesystem. Jeg går 

ut fra at det ikke har vært departementets 

mening å hindre dette, og går derfor ut 

fra at der fremdeles, som hittil, holdes 

konkurranse og at det er først når kvaliteten 

for de firmaer som er nevnt i departementets 

rundskrivelse er helt likeverdige med andre 

firmaers kvalitet at kommunen skal foretrekke 

et av de spesielt nevnte fimaer». Deler av 

krigshistorien stiger frem fra noen ark i en 

enkel arkivmappe. Spenningen kan ha vært 

større en arkivet viser i dag, og i et øyeblikk 

farger jeg inntrykkene arkivet gir med minner 

fra tidligere generasjoners krigsfortellinger 

– uten nå å ha mulighet til å forske videre 

i saken. Men, det er intet i dette arkivet 

som tyder på at Finansrådmannens elegante 

formulering ikke fant gjenhør. 

Argumentasjonen står seg jo den dag i dag. 

Margarin for smakens skyld? 

I sakarkivet etter Ullevål sykehus 1951 – 1960 

finnes flere anbudsdokumenter. Konkurranse 

var fortsatt en levende markedsmekanisme. 

Også i forhold til landbruket. Norske 

Meieriers Salgssentral ville selge meierismør 

til sykehusene, og presset prisene ned. Aker 

sykehus forbrukte i 1958 ti tonn margarin til 

en pris av 2.59 pr kg, men ønsket likevel å 

bruke meierismør, selv om dette betydde en 

merutgift på ca 8 000 kroner pr år. Ullevål 

ønsket det samme. Men svaret var nei. 

«Sykehusrådmannen skal bemerke at det av 

medisinske eller ernæringsmessige grunner 

ikke er nødvendig å bruke smør i stedet for 

margarin ved sykeavdelingene». 

Det var ikke nødvendig å bruke smør! 

Verken av medisinske eller ernæringsmessige 

grunner. Men da må det ha vært smaken de 

ville ha? Den gode smørsmaken! Jeg føres 

et øyeblikk tilbake igjen til min mormors 

kjøkken. 

Kilder: Tore Somdal-Åmodt, Oslo Byarkiv, 

Norsk margarin i 75 år. Utgitt av A/S Agra 

margarinfabrikk i anledning firmaets 75-års 

jubileum i 1960

Carsten Ruus 

Trafikkskole 

møter i ditt nærmiljø…. 

Trafikalt Grunnkurs for juniorene 

Oppfriskning (65+) for seniorene 

Ring 91 30 90 90 

Husdyrparken er åpen alle dager 

fra kl.11–18. Inngang kr.40,- pr.pers. 

Ponniridning for barn, kr.30,- pr.runde. 

Velkommen til yrende dyreliv på tunet med 

bla. årets geitekillinger og lam! 

Flotte rideforhold i ny ridehall 20x60 m. 

Åpen ridetime lørdag kl.15.00. Kr.200,- pr.pers. 

EKT Rideskole og Husdyrpark 

Ekebergvn.99. Tlf. 22 19 97 86 

post@rideskole.no 

Vil du 

annonsere i 

Kontakten? 

Kontakten distribueres til over 

7.000 husstander 

i ditt nærmiljø. 

For informasjon om pris og 

annonse utforming, kontakt 

meg på: 

tlf.: 91 31 33 74 eller 

per@greenbox.no 


+ 

bruk av elektrisk utstyr. 

NORGES ELDSTE 

BEGRAVELSESBYRÅ 

Avd Nordstrand: Tlf 23 16 83 30 

Avd Majorstuen: Tlf 23 19 61 50 

www.wangbegravelse.no 

(tidl. Nordstrand Wang Begravelsesbyrå) 

GRANLY 

ØKONOMISERVICE AS 

Autorisert 

Regnskapsførerselskap (NARF) 

Kjell Erik Granly 

Regnskapsføring for AS, 

ENK, NUF, foreninger 

Forretningsførsel, rådgivning, 

selvangivelse. 

Lang erfaring, personlig service. 

Nordseterveien 14. 

tlf 93 22 37 26 

www.granly-okonomiservice.no 

side 17 

Selskapsmat 

– Catering 

-du kan være trygg 

når maten kommer fra... 

Norderhovsgate 7-0654 Oslo 

og smaken, den slår ingen! 

Ring 23 30 25 00 

og vi sender deg vår innholdsrike brosjyre.


Søndag 12. februar 

Kristi forklarelsesdag 

Mark.2, 9-13 


Fastelavnssøndag 

Joh. 12, 20-33 


1. søndag i fastetiden 

Matt. 16, 21-23 

Bekkelaget Ormøy Østmarks kapellet 

sem 

11.00 Familiegudstjeneste 

Lena C. Stordalen 

Dåp 

Offer: Menighetsarbeidet 

19.30 Kveldsmesse 


Offer: La Mitad 

11.00 Gudstjeneste 

Sverre Bang og Torstein Nordal 

Dåp og nattverd 

Offer: Simensbråten-Ekeberg 

seniorsenter 

Kirkekaffe 


Henning Vik Nattverd 


Kirkekaffe 

13.30 Dåpsgudstjeneste 

Henning Vik 


Onsdag 29. februar 19.30 Skriftemålsgudstjeneste 

Sverre Bang 

Søndag 4. mars 


Luk. 7, 36-50 



Mark. 9, 17-29 


Barbro Schmedling 


Offer: Sjømannskirken 

Kirkekaffe 

11.00 Familiegudstjeneste 



Kirkekaffe 



Offer: La Mitad 

Onsdag 14. mars 19.30 Taizé-gudstjeneste 

Anita Våge og Henning Vik 



Joh. 3, 11-16 


Maria budskapsdag 


Nattverd 


Kirkekaffe 

18.00 ”Hele prostiet synger” i 

Lambertseter kirke. 

11.00 Solidaritetsgudstjeneste 

Sverre Bang 

Konfirmantene deltar 

Offer: Kirkens nødhjelp 

Kirkekaffe 

13.30 Dåpsgudstjeneste 

Sverre Bang 

Onsdag 28. mars 19.30 Musikkmeditasjon i fastetiden. 



Nattverd 

Offer: Romaniaprosjektet 

Kirkekaffe 

11.00 Gudstjeneste med 

likestillingsperspektiv 

Henning Vik og Vigdis Ziener 

Nattverd 

Offer: Kirkens senter mot vold og 

seksuelle overgrep 

Kirkekaffe 


med Iona-preg 

Sverre Bang 

Nattverd 

Offer: Arbeidet på SEM 

18.00 ”Hele prostiet synger” i 

Lambertseter kirke. 




Offer: Bekkelaget seniorsenter 

Kirkekaffe 






Offer: Kirkens nødhjelp 

Kirkekaffe 

18.00 ”Hele prostiet synger” 

i Lambertseter kirke. 

Kl. 12.00 Sportsgudstjeneste ved 

Per Anders Nordengen 


Tore Laugerud 


Finn Vagle 

12.00 Sportsgudstjeneste ved 

Sunniva Gylver 


Ragna Dahlen 


Liv Sjøflot 


Dag Høyem

Døpte i Bekkelaget 

Alexander Olaisen Nydal, Jonathan Myhre, Heine 

Bruvoll Sønderland, Josefine 

Lagertha Berre Jacobsen, Eline Soot Jansen, 

Frederikke Sundby Knudsen, Henrik Solheim 

Tosterud, Liam Julién Hassani Trandem, Jacob 

August Aaserud Gorecki, Ditlef Pentz Smith, 

Elise Giltun, Ole-Jørgen Evenstuen Wilmo, 

Petter Lind Eriksen, Marius Wilhelm Ruland, 

Mali Mellum-Røsstad, Sebastian Vesterby Fusto, 

Raphael Øgaard Bergh, Elinborg Viken. 

Gravferd fra Bekkelaget 

Harald Nilsen, Arne Rudolf Marcussen, Jorunn 

Stenklev, Margot Othilie Hanslien, Solveig 

Ellingbø, Randi Hervik, Eldrid Inger Johanne 

Lundervold, Kai Magne Aspheim, Emilie 

Ønsker du noen å snakke med, kan du få snakke med diakon eller en 

av dem i sorgtjenesten. Det kan også være godt å prate om sorgen 

med andre i en sorggruppe. 

BESØKSTJENESTE 

Er du interessert i besøkstjeneste? 

Kan du tenke deg å bli besøksvenn? 

Velkommen til et uforpliktende møte 

onsdag 7. mars kl. 19.00 

hos Marianne Johnsen, 

Dovresvingen 7b. 

Det vil bli servert enkel kveldsmat. 

For mer informasjon, ta kontakt med diakon Anita Våge, tlf. 977 16 469. 

Sørlie, Irene Gunveig Karlsen, Kari Mathea 

Rødvik, Gunn Nilssen, Ingrid Johanne Skar, 

Bjørn Wilhelm Holmsen, Karin Irene Sørensen, 

Karin Elisabeth Becker Johansen, Kåre Ragnar 

Mathisen. 

Døpte i Ormøy 

Oda Mogens Gravingen, Emil Slettahjell Kjeseth, 

Jacob Patji Smith-Munch 

Vielser i Ormøy 

Trine Johansen og Terje Lien Johansen, 

Anne Kathrine Bryn og Brynjulf Olav Jensvoll. 

Gravferd fra Ormøy 

Eileen Ruth Sørlle, Arthur Hans Forsland, Trond 

Kjernåsen, Randi Gerd Jakobsen. 

Sammen i sorgen 

Ta kontakt hvis du er interessert! 

Diakon, Anita Våge, tlf. 23 62 98 70. 

Leder av sorgtjenesten, Torunn Leiknes, tlf. 22 57 03 27 


Kirkeskyss 

Ønsker du å delta på 

gudstjeneste på søndag 

formiddag, men syns det 

er vanskelig å komme deg 

til kirken? 

Bekkelaget menighet tilbyr 

kirkeskyss til gudstjenestene 

på søndager kl.11.00 

i Bekkelaget kirke og på SEM. 

Tjenesten fungerer som følger: 

Du må ringe innen lørdag kl.16.00, 

og gi beskjed om at du ønsker å 

bli hentet til gudstjenesten dagen 

etter, tlf. 41 23 67 10. 

side 19 

Tidspunktet du blir hentet på 

søndagen vil være omkring kl.10.30, 

men dette avtales når du ringer. 

Du vil selvfølgelig også bli kjørt hjem 

etter gudstjenesten. 

Dersom du ønsker å bli hentet, 

vær frimodig og ta kontakt! 

Diakoniutvalget 

v/diakon Anita Våge 

Har du behov for en samtale? 

Slekters gang Når livet er vanskelig er det ikke uvanlig å 

ha behov for å snakke med noen. 

Diakon Anita Våge 

Vi er flere personer som har lang erfaring 

med samtale og veiledning. Foruten prester 

og diakon, er vi en sykepleier, en lege og en 

fysioterapeut. 

Du kan komme til oss med små og store 

problemer: dagligliv, jobb, familie, spørsmål, 

ting du trenger å dele med noen. 

Vi har taushetsplikt, samtaletilbudet er 

gratis, og vi finner en tid som passer for 

deg. 

Samtalene kan gå over tid eller 1–3 ganger. 

Tidspunktet blir avtalt direkte med din 

samtalepartner. 

Har du behov for samtale kan du ta kontakt 

med diakon Anita Våge, tlf: 23 62 98 70 eller 

e-post: anita.vage@oslo.kirken.no 

Ny hjemmeside 

Bekkelaget menighet er i ferd med å bygge ut sin nye 

hjemmeside på nettet. 

Ta gjerne en tur innom på: 

oslo.kirken.no/bekkelaget. 

Hva synes du hjemmesiden skal inneholde? 

Gi tips til sverre.bang@oslo.kirken.no


Gudstjenestekveld 

i Bekkelaget kirke 

Etter en lang og på mange måter 

krevende prøvings- og høringsperiode, 

er tiden kommet for at 

gudstjenestereformen skal 

implementeres i hele Den norske 

kirke. 

I løpet av tiden frem mot sommeren 

skal vi i Bekkelaget og Ormøy 

menigheter komme frem til en 

stedegen grunnordning for 

gudstjenestefeiring. Menighetenes 

hovedsiktemål i denne prosessen, 

er å komme fram til en lokal mal for 

fremtidig gudstjenestefeiring som 

ivaretar reformens kjerneverdier; 

fleksibilitet, involvering og 

stedegengjøring. 

Mange avgjørelser om menighetenes 

fremtidige gudstjenesteliv skal tas i 

tiden som ligger foran oss, og i den 

forbindelse inviterer gudstjenesteutvalget 

i Bekkelaget menighet til to 

åpne gudstjenestekvelder i løpet av 

16. februar 

Gudstjenestereform – informasjon og inspirasjon 

vårsemesteret – til informasjon og 

inspirasjon. 

Våre faste frivillige gudstjenestemedarbeidere 

og alle andre som har 

interesse for liturgi og gudstjenestefeiring, 

både i Bekkelaget og i Ormøy 

menigheter, er hjertelig velkomne 

disse kveldene, for å lære mer om 

reformen, og for å bli inspirert til å 

delta i gudstjenestefeiringen 

- enten det er fra sin plass i 

kirkebenkene, eller som deltagende 

i noen av de mange funksjonene som 

fylles hver gang vi samles for å feire 

gudstjeneste. 

Første gudstjnest kveld går av stabelen 

torsdag 16. februar kl. 19.30. 

Første del av kvelden vil det blir gitt 

praktisk og teknisk informasjon om 

reformen, og det vil bli presentert 

smakebiter av nytt liturgisk 

materiale - både tekstlig og musikalsk. 

Den andre delen av kvelden får vi 

oppleve et møte med skuespiller 

Ingjerd Egeberg og hennes erfaringer 

fra scenen. Hun vil dele med oss av 

sine erfaringer, og bidra med tanker 

om hvordan man inntar og skaper et 

annerledes rom (det hellige rommet i 

vår sammenheng), hvordan man best 

forbereder seg på store og små 

oppgaver, og hvordan man bør 

opptre for å formidle et budskap på 

best mulig måte. I det hele tatt er vi 

ute etter å bli inspirert til å gjøre en 

best mulig jobb i alle de små og 

store rollene som skal fylles i en 

gudstjenestefeiring. Kanskje deler 

hun også noen tanker om hvordan 

også de som sitter i benkene kan 

bidra til å skape en best mulig 

gudstjenesteopplevelse. 

Hovedforskjellen på en gudstjeneste 

og en teaterforestilling, er jo nettopp 

det at gudstjenesten er noe de som 

sitter i benkene og de som fyller de 

liturgiske rollene skaper sammen. 

Ingjerd Egeberg 

Ingjerd Egeberg gikk ut fra Statens 

Teaterhøgskole i 1994. Hun har 

jobbet ved de fleste teatre i Norge, 

senest ved Nationaltheatret, 

og var teatersjef ved Rogaland Teater 

fra 1999-2004. Hun har medvirket i en 

rekke filmer og TV-serier, spiller for 

tiden inn en ny thriller for NRK, 

samt underviser i tekst ved 

Kunsthøgskolen, skuespillerlinjen i 

Oslo. 

Vi håper mange mennesker som har 

et hjerte for gudstjenestefeiring finner 

veien til kirken denne kvelden.

Kontakten nr. 1 - 2012 - Kirken i Oslo - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?