Erfaringer i bruk av Talking Mats

Erfaringer i bruk av Talking Mats
Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.
”Hva syns du om det?” Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan
snakke godt og si hva du selv synes om det tilbudet du får? Talking Mats er en enkel
måte å finne ut hva barnet selv syns om aktuelle ting i sin egen hverdag og i sitt liv.
Jeg har sammen med Marit Lie, spesial ergoterapeut ved Barnehabiliteringstjenesten i
Nordmøre og Romsdal HF tatt i bruk Talking Mats i vårt arbeid med personer med
kommunikasjonsvansker og vi har gode erfaringer med dette enkle verktøyet. Vi kaller det
samtalematte.
For oss startet det da vi kom over prosjektrapporten ”Talande mattor och tolkerollen” og ble
interessert i verktøyet. Senere fant vi mer informasjon på nettet og i referater fra ISAAC
konferanser. I vårt arbeid treffer vi barn og unge med ulike kommunikasjonsvansker. Sentralt
i habiliteringstanken er medbestemmelse og innflytelse i eget liv. Det er skrevet mye om
brukermedvirkning og brukerperspektiv på tilbudet vi skal gi i barnehabiliteringstjenesten. I
følge barneloven skal barn fra 7 år få uttale seg om og delta på avgjørelser som angår dem.
Dette gjelder også barn med nedsatt funksjonsevne og det habiliteringstilbudet de får. Hva
med barn og unge med store kommunikasjonsvansker, hvilke muligheter gir vi dem?
Vi har brukt det hovedsakelig med barn og unge i skolealder. Emnene for samtalene har for
eksempel vært innhold i skoledagen, bruk av ny kommunikasjonsbok, bruk av hjelpemidler
som elektrisk rullestol og kommunikasjonshjelpemiddelet Image Talk, fritidsaktiviteter.
Bakgrunn har vært samtaler for å bli bedre kjent, for å vurdere og evaluere bruk av et
hjelpemiddel, og som del av større funksjonsutredning.
Her vil jeg vise eksempel fra hvordan jeg har brukt samtalematte sammen med to ulike barn.
Hva syns du om det du har gjort i dag?
Jente i 4.klasse med CP. Hun var en av deltakerne i prosjekt DIT (Desentralisert Intensivt
Tiltak), som gikk over perioden september 05 til januar 07, med to gruppesamlinger à 3 uker.
Prosjektrapporten er ikke ferdig enda. I prosjektet hadde hun to målområder; kommunikasjon
og selvstendig forflytning som det ble laget måloppfyllelsesskalaer(GAS) på. Hva syns hun
selv om det hun hadde øvd på i prosjektet? Her brukte vi samtalematte sammen med henne.
På forhånd hadde vi brukt samtalematten underveis i 2. samling for at hun skulle skjønne og
bli vant til å bruke matten for å si hva hun selv syns om det hun var med på, da med emnet
”aktivitetene i løpet av dagen”.

Figur 1. Resultatet etter samtalen om hva hun syns om ”aktivitetene i løpet av dagen”.
Symbolkortene er plassert på en skala ☺ = lett, = passe, = vanskelig.
Hun likte ikke ”gjemme/finne”-leken og det at hun hadde vært inne hele dagen. Hun likte
sånn passe å bruke oppskrifta og samlingen på starten av dagen. Det hun likte av det hun
hadde gjort den dagen var å bruke snakke-boka, bruke food prosessoren, lage muffins og
kjøre med den elektriske rullestolen.
Vi har sett at det kan være nødvendig å øve på å bruke samtalematten og den visuelle skalaen
før den egentlige samtalen. Den graderte skalaen må forklares. ”Hva syns du?” kan være et
for åpent spørsmål i starten. Ved øvingssamtalen gjennomgår vi hvert alternativ og spør ”hva
syns du?”, ”liker du det?”, ”liker du det sånn passe/usikker?” eller ”liker du det ikke?”
samtidig som en viser bildekortet og peker på den visuelle skalaen. Joan Murphy sier at særlig
”usikker” / ”vet ikke” må klargjøres. I starten var det vanskelig å spørre tydelig nok. Hvilken
gradering brukte vi egentlig? Skulle alternativene vurderes i forhold til om vedkomne likte -
ikke likte, lett – vanskelig, eller kjekt – kjedelig for eksempel. Den visuelle skalaen må
tilpasses spørsmålene og personens kognitive nivå.
Eksempel på visuell skala:
Figur 2. eksempel på visuell tredelt skala.
Som en del av totalevalueringen av DIT prosjektet brukte vi samtalematte for å snakke med
henne om hva hun selv syns om det hun hadde øvd på. Det ene målområdet var selvstendig
forflytning der hun skulle øve på å kjøre elektrisk rullestol ute og inne. Hva syns hun om
hvordan det gikk?

Vi skal snakke om hva du syns om å kjøre elektrisk rullestol.
Hun fikk se ett og ett alternativ og spurt ” når du kjører stolen og skal…”, ”Hva syns du om
det?”. Jeg spurte om spørsmål knyttet til det å manøvrere stolen og hvor hun bruker den.
Alternativene var:
manøvrere stolen: skru farta opp, skru farta ned, svinge rundt noe, stoppe, snu, rygge, slå
av/på, kjøre fort, kjøre sakte.
hvor: ute, inne, hjemme, på skolen, på veien, på gangveien, på avlastningen.
Figur 3: Jenny kjører elektrisk rullestol
Figur 4: Svar på spørsmålene om kjøring av elektrisk rullestol. Symbolkortene er plassert på en skala ☺ = lett, = passe, = vanskelig.
Hun svarte at det var lett å sette farten opp og ned, og lett å kjøre stolen ute på plenen
hjemme. Det var sånn passe vanskelig å rygge, svinge rundt noe, styre, kjøre fort og sakte,
kjøre inne på skolen og hjemme, og på gangveien. Hun svarte at det var vanskelig å kjøre med
den elektriske rullestolen på avlastningen og ute på veien. Det var også vanskelig å stoppe og
snu med stolen.

Her vil svarene plassert på den negative siden og på ”sånn passe” være utgangspunkt for
videre kartlegging, mål og tiltak. Her kunne vi brukt en undermatte og gått videre på å finne
ut av det.
Nå skal vi snakke om fritida di, hva kan du tenke deg å holde på med?
Samtale med gutt, ungdomskolen, som en del av en større kartlegging.
Ett og ett bildekort ble holdt frem. For eksempel: ”å gå på biblioteket, hva syns du om det?”
Her har vedkomne plassert kortet på den negative siden. Alle alternativene innen emnet fritid
ble gjennomgått på samme måten; ett og ett mens han ble spurt ”hva syns du om det?”. Videre
i samtalen plasserte han også det å være i bassenget, jogge, trene på den negative siden. Det
han syns var sånn passe eller var litt usikker på var å gå på fjelltur, stå på ski, se på tv, høre
musikk, ri og være i gymsalen. Det han likte helt tydelig var å bruke ATVen, være i båten og
gjøre praktiske ting med hendene.
Figur 5: svar på hva han kunne tenke seg å holde på med i fritiden.
Nå skal vi snakke om det å hjelpe til hjemme. Hva syns du om det?
Alternativene ble vist ett i gangen og han ble spurt om hva han syns om hvert alternativ. Da vi
spurte om det var flere ting han pleier å gjøre hjemme var det ting vi ikke har symboler på. Vi
tegnet på blanke kort der og da og ble enig om hva det symboliserte. Her har han svart at han
ikke likte å re sengen sin, være barnevakt eller legge sammen tøyet sitt. Han likte sånn passe å
vaske opp, sette inn og ta ut av oppvaskmaskinen, støvsuge, dekke bordet, hente inn ved,
henge opp tøy og skrelle poteter. Det han likte å hjelpe til med hjemme var derimot å rydde
rommet, rydde ut av skolesekken og det å rydde generelt.

Figur 6: Svar på hva han syns om det han gjorde når han hjalp til hjemme.
Denne samtalen var en del av det å bli kjent med gutten og som en del av en større kartlegging
ved barnehabiliteringstjenesten.
Refleksjoner
Gjennom bruk av samtalematten har vi fått en bedre mulighet til å kunne snakke med og
gjennomføre en samtale med personer selv om vi ikke behersker godt nok personens primære
uttrykksform som kan være gester, vokaliseringer, håndtegn. Personen har også blitt mindre
avhengig av sine kjente nærpersoner for å kunne snakke med oss mer ukjente. Det å gjøre
samtalerommet og samtaleemnet så tydelig og konkret i matta og kortene gjør samtalen
fokusert og oversiktlig. Det er lett å oppsummere det vi har snakket om og ta det frem neste
gang med å se på foto av den ferdige matta. Dette tror vi er til hjelp for mange av de barna vi
treffer, selv om dette ikke kan brukes med alle pga. for lavt funksjonsnivå.
Samtalematten er enkel å ta i bruk. Arbeidet ligger i å forberede samtalen godt og lage
relevante bildekort. Vi har erfart at er helt nødvendig å ha tilgjengelig blanke kort som vi kan
tegne på der og da. Vi klarer ikke å tenke ut alle relevante alternativer på forhånd. Det er også
en utfordring å organisere bildekortene slik at de enkelt kan brukes i samtalen, finne frem uten
å bli for distrahert og uoppmerksom i samtalen.
I vår sammenheng, innen habilitering ser vi at gjennom bruk av samtalematten får disse barna
og ungdommene en tydeligere stemme. Det er lettere å få frem deres egne synspunkter og det
har ført til flere kraftfulle øyeblikk, overraskelser og muligheter til en mer reell
brukermedvirkning. Men samtalematten kan ikke stå alene som en måte å kommunisere på,
og vi må selvfølgelig også forholde oss til personens øvrige uttrykksmåter. Vi kan tenke oss å
bruke videoopptak av samtalene mer strukturert for å reflektere over hvor effektivt vi bruker
verktøyet i samtalen. Videre å få erfaring med å bruke samtalematten for å involvere
personene selv mer aktivt i å sette egne mål og evaluere dem. For hva syns egentlig våre barn
og unge om det habiliteringsopplegget de får?
Referanser
Lov om barn og familie (barneloven), lovendringer 1.april 2004.

Malm, E.,Forsmark, G.: Talande mattor och tolkerollen. Landstinget Västmanland.
Handikappcentrum
Murphy, Joan, Cameron, Lois & The AAC Reseach Unit: Talking Mats and learning
Disability, video. University of Stirling
Murphy, Joan, Cameron, Lois & The AAC Reseach Unit: Talking Mats and learning
Disability. University of Stirling
www.helsenr.no/dit
www.talkingmats.com
www.aacscotland.com