Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011 - Norges Bondelag
Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011 - Norges Bondelag
Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011 - Norges Bondelag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Strategisk forum for plantehelse<br />
v/ Mattilsynet<br />
<strong>Notat</strong> <strong>om</strong> <strong>plantevernsituasjonen</strong> i <strong>småkulturer</strong> <strong>2011</strong><br />
Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås<br />
Tlf.: 902 03 317 * Faks: 64 94 22 99<br />
Bankgiro 1080 17 49017<br />
Org.nr.: 971 255 684 MVA<br />
www.lr.no * lr@lr.no<br />
Norsk Landbruksrådgiving er blitt forespurt av <strong>Norges</strong> <strong>Bondelag</strong> ved Erik Almhjell <strong>om</strong> å<br />
belyse noen eksempler innen småkulturene (“minor crops”) hvor <strong>plantevernsituasjonen</strong> er<br />
vanskelig, fordi det ikke finnes plantevernmidler eller andre effektive metoder å kjempe<br />
skadegjørere på.<br />
Generelt<br />
Bruk av plantevernmidler er en nødvendig del av integrert plantevern. Innen småkulturene<br />
s<strong>om</strong> grønnsaker på friland, frukt, bær og veksthusproduksjon har næringa opplevd utgang<br />
av mange plantevernmidler. Dette vanskeliggjør og fordyrer produksjonen.<br />
Plantevernmidlene forsvinner fra markedet av flere grunner. Tilgangen på nye mer miljø- og<br />
helsevennlige plantevernmidler er ikke i takt med utgangen. Dette har flere årsaker:<br />
Småkulturene utgjør totalt sett et lite areal i Norge, det er lite interessant for et<br />
plantevernfirma å søke <strong>om</strong> godkjenning kun i småkulturene, plantevernmidlet må ha<br />
et større anvendelses<strong>om</strong>råde (s<strong>om</strong> f. eks korn og andre større åkervekster) for å<br />
være interessant for Norge.<br />
Det er generelt mindre tilgang på plantevernmidler s<strong>om</strong> tilfredsstiller dagens miljø og<br />
helsekrav.<br />
Norge har en restriktiv lovgiving på <strong>om</strong>rådet.<br />
Eksempler fra grønnsaker hvor <strong>plantevernsituasjonen</strong> er problematisk<br />
Ugraskamp i grønnsaksvekster dyrket under plast<br />
Norge har en begrenset vekstperiode, og å dyrke grønnsaker under plastdekke har lang<br />
tradisjon for å k<strong>om</strong>me tidlig på markedet med norske varer og for å forlenge den norske<br />
leveringssesongen. Denne produksjonsmetoden er spesiell for land s<strong>om</strong> ligger langt nord<br />
(det er produksjon under plast i Finland, men ikke i Sverige og Danmark). Å dyrke<br />
grønnsaker under plast medfører at kulturen plantes eller såes tidlig <strong>om</strong> våren, og dekkes<br />
med tett plast s<strong>om</strong> fjernes etter 1-2,5 måneder avhengig av kultur. I den tiden plastdekket<br />
ligger på, er det i de fleste kulturer helt nødvendig å bruke kjemiske midler mot ugraset. Når<br />
plastdekket fjernes, er det i flere grønnsakskulturer vanlig å bekjempe ugraset mekanisk,<br />
men uten ugrasmidler brukt fra starten, er denne oppgaven svært vanskelig i mange<br />
kulturer, fordi ugraset nå har k<strong>om</strong>met for langt.<br />
I <strong>2011</strong> er grønnsaksnæringa helt uten ugrasmidler i flere kulturer s<strong>om</strong> dyrkes under tett plast<br />
(hodekål, bl<strong>om</strong>kål, brokkoli, kålrot, nepe med flere), og strategien i andre (eks gulrot) er ikke<br />
tilfredsstillende. Uten hjelpemidler mot ugraset, er en mulighet å fjerne den tette plasten tidlig
for å bekjempe ugraset på andre måter. Dette er mer arbeidskrevende, fordyrende og<br />
avlingen blir seinere høsteferdig. Spesielt tidlig kålrot dyrket under tett plast er utsatt, her er<br />
det foreløpig ingen av de nyere ugrasmidlene s<strong>om</strong> virker mot ugraset uten å samtidig<br />
skade/hemme kulturplanta. Kålrota kan heller ikke radrenses “hardt” – det går ut over<br />
kvaliteten. Disse forhold fører til at enkeltprodusenter velger å slutte med denne<br />
produksjonen. Tap av det tidligste norske markedet kan bli realiteten, og dyrkere mister deler<br />
av produksjonsgrunnlaget.<br />
Alternative produksjonsmetoder for planta kulturer kan være å gå fra å dyrke under tett plast<br />
til å investere i to lags dekke med flatduker (eks en fiberduk og en hullfolie). Avhengig av<br />
klima vil dette i snitt over år ikke gi like tidlig avling s<strong>om</strong> bruk av tett plast. Disse dukene kan<br />
da fjernes en til to ganger for radrensing og luking og eventuelt legges på igjen. Denne<br />
produksjonsmåten vil være mer arbeidskrevende og fordyrende og medfører større<br />
kostnader i forhold til bruk av tett plast og et kjemisk ugrasmiddel.<br />
Skadedyr i skjermplantede kulturer (gulrot, knollselleri, stangselleri, rotpersille, pastinakk)<br />
I gulrot og andre skjermplanter er følgende skadegjørere årvisse (avhengig av<br />
dyrkingsdistrikt): Gulrotsuger (kun gulrot), gulrotflue (alle kulturer), tege (sådde<br />
skjermplanter), lus (knoll- og stangselleri). År <strong>om</strong> annet er også minerflue og nattfly problem i<br />
stang- og knollselleri.<br />
Mulige metoder å bekjempe disse skadegjørerne på er flg:<br />
Flytte produksjonen (gulrotsuger)<br />
Fysisk sperre (insektsnett)<br />
Kjemisk bekjempelse (blir utført etter lokal varsling, for flue og i økende grad for<br />
suger: funn på gule limfeller)<br />
Fravær av mulig kostnadseffektive tiltak mot insekter i gulrotproduksjonen har i <strong>om</strong>råder med<br />
størst press på skadegjørere ført til at flere gulrotprodusenter har sluttet, og andre flytter<br />
produksjonen ut av fylket til steder med mindre press (spesielt gulrotsuger). Å flytte<br />
produksjonen over lange avstander er kun mulig for et fåtall produsenter.<br />
Bruk av insektsnett er mulig mot disse skadegjørerne, men fører til vanskeligheter i<br />
ugraskampen. Dekke kan også skape problem pga høyere temperatur under dekket og kan<br />
føre til økte problemer med soppsjukd<strong>om</strong>mer (spesielt i selleri – selleribladflekk) ved siden<br />
av å fordyre produksjonen med ekstra arbeid og investeringer.<br />
Mulighet for kjemisk bekjempelse av disse skadegjørerne er sterkt redusert, det er totalt<br />
mulig med 2 behandlinger i løpet av sesongen i nevnte kulturer (mulig en tredje<br />
behandling mot tege, gulrotsuger og bladlus i gulrot). Dette er for lite i forhold til problemer<br />
s<strong>om</strong> kan oppstå.<br />
I distriktene med størst aktivitet av gulrotflua, kan denne være tilstede på limfellene<br />
(fangstfeller s<strong>om</strong> settes i åkeren for å varsle tilstedeværelsen og dermed bekjempelse av<br />
gulrotflue og gulrotsuger) i store deler av vekstsesongen. I følge varslingskriteriene (VIPS)<br />
skal det behandles fra funn av 1 flue pr. felle. I distriktene med størst aktivitet med gulrotflue,<br />
kan det være aktuelt å behandle flere ganger i løpet av sesongen mot denne ene<br />
skadegjøreren.
I gulrot kan gulrotsuger og tege volde problemer i tillegg til gulrotflua. Ifølge<br />
Plantevernleksikonet (nettbasert tjeneste fra Bioforsk) bør det ved bruk av kjemisk<br />
bekjempelse mot gulrotsuger sprøytes 3-5 ganger fra først i juni. Tiltak mot suger er ofte<br />
sammenfallende med tiltak mot gulrotflue, men antall mulige behandlinger totalt er for få.<br />
Tege er derimot et problem rundt spiring spesielt i Mjøs<strong>om</strong>rådet, og de mulige kjemiske<br />
behandlingene kan “brukes opp” mot denne skadegjøreren, slik at produsentene ikke har<br />
noen tiltak å sette inn mot eventuelle seinere angrep av gulrotsuger.<br />
I knoll- og stangselleri er antall mulige behandlinger også for få for bekjempelse av 2<br />
generasjoner med gulrotflue. I de distrikter lus, nattfly og minerflue er problem, er ikke<br />
behandlingstidspunkt nødvendigvis sammenfallende med behandling mot gulrotflue.<br />
Fenix – i dag bærende ugrasmiddel i svært mange kulturer<br />
Etter at næringa har mistet mange bredtvirkende ugrasmidler over 5 år, har Fenix i dag blitt<br />
det bærende, og i flere grønnsakskulturer det eneste ugrasmiddel. Fenix brukes i dag i<br />
gulrot, rotpersille, pastinakk, dill, krus- og bladpersille, knoll- og stangselleri, sådd og satt løk,<br />
purre, sukkerert og bønne (enten på ordinær godkjenning eller på off-label). Det er derfor<br />
svært viktig for norsk grønnsaksproduksjon at godkjennelsen av Fenix opprettholdes.<br />
Oppsummering grønnsaker<br />
Her er det kun løftet fram 2-3 eksempler med utfordringer norsk grønnsaksproduksjon står<br />
overfor i dag. Andre problem<strong>om</strong>råder er kålflue, ugrasbekjempelse i knoll- og stangselleri,<br />
selleribladflekk, bekjempelse av insekter (jordloppe, kålmøll) i kålrot og nepe, purrerust i<br />
purre, snegle i mange vekster, ugrasmidler i sukkermais og vårløk, bladlus under oppal av<br />
grønnsaker, bekjempelse av skadedyr i ruccola, erstatning for Finale (svimiddel til bruk ved<br />
falskt såbed, skjerma sprøyting og mell<strong>om</strong> såing og oppspiring), tilpasning av strategier med<br />
nye ugrasmidler (Boxer og Centium) på vei inn i mange kulturer, begrensing i antall<br />
plantevernmidler og resistensproblematikk mm. Det er også vanskelig å få inn bruk av<br />
alternative midler s<strong>om</strong> f. eks Bacillus Thuringiensis i Norge.<br />
Eksempler fra frukt og bær hvor <strong>plantevernsituasjonen</strong> er problematisk<br />
Rognebærmøll<br />
Det har vært stort fokus på denne skadegjøreren etter at Gusathion ble borte for noen år<br />
siden. Rognebærmøll har vært en stor trussel og usikkerhet for epleproduksjonen i Norge de<br />
siste årene. I 2010 ble det gitt dispensasjon for bruk av Coragen. Dispensasjon er også<br />
innvilget for <strong>2011</strong>. Det er foreløpig uvisst <strong>om</strong> Coragen k<strong>om</strong>mer på EUs positivliste. Ders<strong>om</strong><br />
EU sier nei, er vi igjen uten tiltak.<br />
Det forskes på bruk av planteluktstoff s<strong>om</strong> bekjempingstiltak mot rognebærmøll.<br />
Forsøksresultater er lovende, men <strong>om</strong> dette blir en framtidig måte å bekjempe rognebærmøll<br />
på i praksis, er foreløpig uvisst. I så fall må vi ha godkjenningsordning s<strong>om</strong> tillater slike tiltak.<br />
I dag kan det være vanskelig å få godkjent alternative midler og metoder (fer<strong>om</strong>onforvirring<br />
mot eplevikler, bruk av B. thuringiensis, import av rovmidden Typhlodr<strong>om</strong>us pyri etc). Enn så<br />
lenge har vi et lite puster<strong>om</strong> i forhold til tiltak mot rognebærmøll. Vi trenger imidlertid sikrere<br />
varsling for angrep av rognebærmøll. Tradisjonelt har rogna hatt vekselbæring og det er<br />
bare i år med lite rognebær at det har vært angrep i eplene. Det siste tiåret har rogna ikke<br />
hatt den typiske vekselbæringen, og angrepet i eple har ikke vært så massivt og forutsigbart
s<strong>om</strong> tidligere. Det har derfor blitt sprøytet unødvendig i noen hager, noe s<strong>om</strong> har vært<br />
vanskelig å vite på forhånd.<br />
Jordbærsnutebille<br />
Jordbærsnutebille er mer akutt enn rognebærmøll så lenge Coragen er tilgjengelig. Den øker<br />
på i stadig flere distrikter, og er virkelig en trussel mot jordbærdyrkingen i enkelte <strong>om</strong>råder.<br />
Jordbærsnutebille biter av bl<strong>om</strong>sterknoppene i forbindelse med egglegging. Den gjør mest<br />
økon<strong>om</strong>isk skade når den ødelegger de første knoppene og dermed de største og tidligste<br />
bærene. Kjemisk bekjempelse med pyretroider er den eneste effektive bekjempningsmåten i<br />
dag, men i viktige jordbærdistrikter på Østlandet og i Trøndelag har kjemiske<br />
plantevernmidler sluttet å virke tilfredsstillende, og jordbærsnutebille kan der gjøre svært<br />
store innhogg i avlingen. Pyretroidresistens er påvist. Det pågår forsøk med luktfeller og<br />
disse fellene skal videreutvikles i et EU-prosjekt s<strong>om</strong> trolig blir innvilget. Bioforsk er involvert<br />
i dette prosjektet.<br />
Forebyggende tiltak s<strong>om</strong> kortere <strong>om</strong>løp og ikke plante nye felt rett ved gamle felt, er viktig.<br />
En nøkkel til bedre kjemisk bekjempelse når vi ikke har noen 100 % effektive midler på det<br />
tidspunkt skaden blir gjort <strong>om</strong> våren, kan være å drive supplerende bekjempelse etter<br />
høsting. Men da med andre preparater enn de s<strong>om</strong> blir brukt <strong>om</strong> våren.<br />
Middelprøvingsprosjekt på høstbehandlinger mot jordbærsnutebille kan være aktuelt,<br />
kanskje også utprøving av Fence i nye felt.<br />
Coragen skal ha effekt mot snutebiller, så det kan også være aktuelt å prøve Coragen mot<br />
jordbærsnutebille, men s<strong>om</strong> tidligere nevnt er det uavklart <strong>om</strong> Coragen k<strong>om</strong>mer på EUs<br />
positivliste.<br />
Soppmidler - epleskurv<br />
Det er bra dekning av soppmidler i steinfrukt og bær, men for lite å velge mell<strong>om</strong> mot<br />
epleskurv (og pæreskurv). Nå har vi snart bare Topas igjen av de sterolhemmende<br />
preparatene. Det mest effektive sterolhemmende preparatet er Score (difenoconazol) – det<br />
minst effektive er Topas! Score har vært brukt i mange andre land i Europa i mange år. Det<br />
er Syngenta s<strong>om</strong> lager dette preparatet. Bioforsk mener at Score bør søkes inn for<br />
godkjenningsprøving i Norge.<br />
Candit s<strong>om</strong> var et strobilurin-preparat hadde siste bruksår i 2010. Det er trolig resistens mot<br />
Candit i noen frukthager. Ders<strong>om</strong> en får en erstatter innen strobiluringruppa, vil ikke det<br />
hjelpe for de s<strong>om</strong> allerede har Candit-resistent skurv. I følge Bioforsk bør det likevel bli<br />
godkjent et nytt strobilurin-preparat. Nesten alle plantevernmiddel-produsenter har slike<br />
preparater i sin portefølje.<br />
Delan er det bærende preparatet i skurvbekjempelsen i dag. Preparatet brukes<br />
forebyggende og i kurativ sprøyting sammen med kurativt middel. Dyrkerne føler det<br />
risikabelt med så få preparater i skurvbekjempelsen. Mange preparater har mistet<br />
godkjenningen de siste 10 årene. Dyrkerne er svært urolige for at det også skal skje noe<br />
med Delan, resistens eller annet s<strong>om</strong> fører til at godkjenningen opphører.
Oppsummering frukt og bær<br />
Flere problem<strong>om</strong>råder i frukt og bær kunne vært nevnt, ugrasmiddelsituasjonen etter tap av<br />
Finale, eplebladgallmygg, k<strong>om</strong>maskjoldlus, frukttremidd og spinnmidd i kirsebær,<br />
bringebærflue, osv. Når vi skal peke på de aller største utfordringene, viser vi til de tre<br />
nevnte skadegjørerne.<br />
Generelt er det vanskelig for dyrkerne å miste bærende plantevernmidler slik det skjedde<br />
med Finale.<br />
Dyrkerne er ellers opptatt av at nye preparater må sjekkes for virkning på rovmidd og<br />
nytteorganismer. Det hjelper lite å få et nytt preparat hvis det fører til større problem med<br />
andre skadegjørere.<br />
Det burde være lettere å få godkjent alternative tiltak og biologisk bekjempelse slik s<strong>om</strong><br />
nevnt under rognebærmøll.<br />
Etter noen års erfaring med egen godkjenning for dyrking i plasttunnel kan det virke<br />
unødvendig å ha plasttunnel s<strong>om</strong> eget bruks<strong>om</strong>råde. Dyrking i plasttunnel er en<br />
produksjonsmetode s<strong>om</strong> er tatt i bruk for å forlenge den norske produksjonssesongen og for<br />
å heve kvaliteten på norske produkter. I dette lys er det leit at det har blitt mer krevende med<br />
planteverntiltak for denne produksjonen. Det er kostbart både i tid og penger å gjenn<strong>om</strong>føre<br />
restanalyseforsøk. Oss bekjent har ingen off-labelsøknader for frukt og bær i plasttunnel blitt<br />
avslått der restanalyser har vært innlevert.<br />
Det er også krevende med krav <strong>om</strong> separat godkjenning for nærslekta vekster. Det kan<br />
synes rimelig at et preparat s<strong>om</strong> er godkjent i bringebær også bør være godkjent i<br />
bjørnebær, at et preparat s<strong>om</strong> er godkjent i solbær og rips også bør være godkjent<br />
stikkelsbær. Endret eller mer liberal praksis på dette <strong>om</strong>rådet hadde vært ønskelig.<br />
Veksthus<br />
Det er et stort behov for plantevernmidler s<strong>om</strong> kan brukes sammen med nyttedyr i<br />
veksthuskulturer, og hovedutfordringene i veksthus er knyttet opp til<br />
skadedyrproblematikken.<br />
Skadedyr<br />
Prydplanter: amerikansk bl<strong>om</strong>stertrips, b<strong>om</strong>ullsmellus og agurkbladlus. Amerikansk<br />
bl<strong>om</strong>stertrips gjør stor skade i mange bl<strong>om</strong>sterkulturer. Ofte k<strong>om</strong>mer det inn trips med import<br />
av småplanter og disse tripsene er ofte resistente mot de plantevernmidlene vi har<br />
tilgjengelig i Norge. Økte problemer med amerikansk bl<strong>om</strong>stertrips har i sin tur ført til flere<br />
angrep av karanteneskadegjøreren tospovirus s<strong>om</strong> spres med trips. Det er derfor et stort<br />
behov for å prøve ut nye midler mot amerikansk bl<strong>om</strong>stertrips og at de aktuelle<br />
plantevernmidlene kan brukes sammen med nyttedyr.<br />
T<strong>om</strong>at og agurk: veksthusmellus. Confidor er eneste plantevernmiddel s<strong>om</strong> i dag er<br />
godkjent mot mellus i t<strong>om</strong>at. Men dette middelet kan ikke brukes i t<strong>om</strong>at, fordi Confidor er<br />
svært skadelig for humler. Det er derfor behov for et plantevernmiddel s<strong>om</strong> kan brukes<br />
sammen med nyttedyr ved store angrep av mellus.
Soppsjukd<strong>om</strong>mer<br />
Av sopp kan meldugg og gråskimmel være problematiske i både grønnsakskulturer og<br />
potteplanter. I agurk kan også soppsykd<strong>om</strong>mene phytium og agurksvartprikkråte være<br />
problematiske.<br />
Bakterier<br />
Angrep av bakterier i potteplanter har vært et økende problem de senere årene, særlig på<br />
grunn av sterkere grad av globalisering i forhold til handel med formeringsmateriale.<br />
Ås, 7. juni <strong>2011</strong><br />
Gerd Guren, Sigrid Mogan, Jon Mjærum