Bind 5 - Hole kommune

SUNDVOLL-MØLLA
Kleivbekken har større og jevnere vannføring enn noen annen
bekk i Hole, og det har nok vært et kvernbruk i Sundvollen
siden «tidenes morgen». Tidlig i 1850–årene ble fem tjern i
bekkens nedslagsfelt på Krokskogen demmet opp, og i 1853
ble det bygd en ny og større mølle, som ble den største og
beste i Østre Hole. Det var Johan Blyberg som stod for utbyggingen.
Mølla ble mye benyttet, først og fremst av alle oppsittere
ved Steinsfjorden og på Utstranda, men også av bønder
fra Røyse, som slengte på en «kønnsekk» når de likevel hadde
ærend til skogs. Mølla lå cirka 100 meter ovenfor brua i
Sundvollen, og vannet kom i en renne med inntak litt lenger
oppe i bekken. Møllehuset var på cirka 10 x 8 meter i to
etasjer. På nordsida var et innkledt rom, hvor det stod et
et jordstykke til broren, garver Andreas Blyberg, mot årlig avgift
60 skilling i sistnevntes levetid. Denne kontrakten ble avlyst
allerede i 1861, da broren kjøpte jordstykket for 20 spesidaler.
Dette var rimeligvis samme parsell som ble utskilt i
1864 (løpenr. 166b av skyld 3 skilling) og i 1865 solgt til J.G.
Krohn – se gnr. 231/27 Kronborg.
I 1868 ble løpenr. 169b (kjøpt av Ole Blyberg i 1824 for
400 spesidaler) og løpenr. 168b (kjøpt i 1874 for 630 spesidaler),
sammenføyd, og hovedbølets nye skyld ble dermed 6 daler
2 ort 14 skilling.
I 1857 skrev Johan Blyberg kontrakt med sorenskriver
Fougner, eier av Stein gård, om «Afbenyttelse og Leed-
Demning» av vannet fra Nordsetertjern og Abbortjern på
Krokskogen, mot at Fougner fikk «formale en Deel Korn ved
Sundvoldens Møllebrug».
I 1865 satt Johan Olsen Blyberg (36, ugift) som «gaardbruger
og herberger» i Sundvollen med to av sine søstre, Else
Olsdatter (39, ugift, husholder) og Anne Olsdatter (49, gift)
samt to tjenestefolk: Anders Andersen (53, f. i Sverige, gift) og
Jørgine Jensdatter (20). På gården var det 2 hester, 10 storfe
og 3 griser, og årlig utsæd var ¼ t. hvete, 1 ¼ t. rug, 7 t. bygg,
6 ¼ t. blandkorn, 3 1 /5 t. havre, 1 ¼ t. erter og 9 t. poteter.
I 1877–78 var det utskifting i Sundvollen. Det var eieren av
hovedbølet, Johan Blyberg, som ønsket «en Udskiftning af
stedfindende Fællesskab og Teigbelanding, som hans Eiendom
Sundvolden skal ligge i til Naboer». Utskiftingsretten bestod
av utskiftingsformann M. Holst, Anders Johannessen Bjerke
og Johannes Olsen Onsager. Utskiftinga gav som resultat at de
vasshjul med diameter over 2 meter. I første etasje var det
bare en kvernstein som ble kalt «pellkvern» og ble brukt til
grynmaling. I 2. etasje var det to råmalingskverner og én siktekvern.
I 2. etasjes gavl mot sør var det en åpen dør med heis,
sinnrikt innrettet slik at vannkraft også ble brukt her.
Vasshjulets aksel gikk inn i 1. etasje, hvor omveksling foregikk
ved koniske tretannhjul. Møllehjulet var omkring åtte meter
høyt. Mølla var i bruk til rundt 1900, og den ble revet i 1909.
En del av materialene ble brukt til et tilbygg (spisesal) på
Sundvolden Hotel. Noen av møllesteinene ble tidlig i 1930–
årene tatt i bruk som hagebord foran Gildehuset.
* V.V.: «Bygdemøllene», i Ringerikes Blad 28. januar 1936, Lyse s. 121, og
Hartvig Brobekk (1979).
«… ET SVARE STREV»
De fem demningene som ble bygd
på Krokskogen tidlig i 1850–årene,
var i Retthelltjern, Bønnerudtjern,
Kleivmyra, Abbortjern og
Nordsetertjern. Nordsetertjern har
utløp både nordover og sørover.
Det er også bekk fra Svarttjern som
renner ned i Nordsetertjern, men i
Svarttjern var det ikke demning.
Det var et svare strev når vannet
skulle slippes. Da måtte den som
skulle slippe vannet, ta beina fatt og
løpe, fra den ene dammen til den
andre, fortalte Petter Hansen
Grantopp. Men det var ikke bare
mannfolk som slapp damvann.
Kona til mølleren, Louise Hansen
Møllerberget, var også med. Det var
ei stri og et slit, og tungt arbeid for
en kvinne, men slik var det den
gangen.*
* Hartvig Brobekk (1979).
SU N DVOL L E N 121