14.09.2013 Views

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Peter Jørgensen Øverby (1849–1930) med hustru Inger Sofie Øverby f.<br />

Ruud (1859–1924) og datteren Pauline (f. 1883, seinere gift med<br />

Sigvart Leine) foran brisken ved Øverby. Bildet er tatt rundt 1915.<br />

på Strømmen, g.m. Målfrid Hjelme fra Valldal på Nordmøre, ingen<br />

barn).<br />

* Arne Magnus (1899–1994), gårdsbestyrer i Vestfold, siden hvalfanger,<br />

g.1 m. Klara Dahlen (1894–1939) fra Skoger (ingen barn),<br />

g.2 m. Vera Julie Josefine Andersen (1908–1999) fra København,<br />

Danmark, én sønn Ivar (f. 1943 i England).<br />

Inger Sofie Øverby var utdannet jordmor fra Kristiania<br />

Jordmorskole, og drev privat jordmorpraksis i <strong>Hole</strong> i rundt 40 år.<br />

I 1900 satt Peter Jørgensen Øverby (kalt gårdsbestyrer i<br />

folketellinga) i Øverby med hustru Inger Sofie Hansdatter<br />

(gårdbrukerkone og jordmor) og deres fire yngste barn: Jørn,<br />

Ivar, Ingeborg Margrete og Arne Magnus. Barnas farfar,<br />

Jørgen Josvassen (83, selveier), bodde også på gården med<br />

hustru Pauline Olsdatter (77, «gårdeierkone») og datteren<br />

Mathea (38, ugift, «beskæftiget med Kreaturstel og<br />

Husgjerning») samt en dattersønn, Hans Andreas Nilsen (14,<br />

f. i Christiania). 15<br />

Etter Inger Sofie Øverbys død i 1924 solgte Peter Øverby<br />

gården til nesteldste sønn Ivar for 14.555 kroner og livøre til<br />

faren i hans levetid.<br />

15 Olava Jørgensdatter Øverby og Nils Hansen Storøens sønn Hans (f. 1886),<br />

seinere jernbanemann på Gjøvik.<br />

Ingeborg Margrethe Øverby<br />

g. Gjesvik (1894–1977).<br />

Arne Magnus Øverby<br />

(1899–1994).<br />

EN GAMMEL BRISK<br />

En høy og majestetisk brisk var et<br />

kjent veimerke for folk som kjørte<br />

storveien langs Utstranda. Høyere<br />

enn telefonstolpene raget den til<br />

værs, cirka 100 meter nord for<br />

Veikroa. Det knyttet seg etter hvert<br />

overtro til brisken. Farende folk<br />

måtte hilse på den, og det ble både<br />

svingt med lua, bukket og neiet!<br />

Det betydde ulykke å unnlate å<br />

hilse… I 1961 skulle riksveien utvides,<br />

og brisken ble flyttet over til<br />

den andre siden av veien. Men i<br />

1976 var det behov for en busslomme<br />

her, og «Hilsebrisken»<br />

måtte bøte med livet.<br />

Ø V E R BY 321

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!