Bind 5 - Hole kommune

NØRSTERUD
Hvor bruket Nørsterud under Nes lå, har vært en gåte.
Nørsterud er nevnt fra 1616 og så seint som i 1723. Navnet
må være gitt i forhold til gården Sønsterud lenger sør.*
Nørsterud skal ha ligget nord for Nes, og mellom to bekker.
Ved Kløvvikbråten, på grensen mot Utvika gårdsvald (Berget)
og cirka 50 meter øst for dagens Kløvvikbråten, er det tufter
etter en større bygning på østsida av en åker. Det går bekker
både på sør- og nordsida av området. Kanskje Nørsterud lå
her ..?
* Harsson 1995.
1858 Øvre (Vestre) Nes delt i to gårder: Vestre Nes bnr. 7 og Øvre
Nes bnr. 8 (seinere Harbitz).
1868 Kløvvika ble eget bruk – seinere bnr. 5.
1887 Utskifting av Nes-gårdenes innmark (fullført 1888).
1909 Eier av Nedre Nes bnr. 1 kjøpte det gjenværende av Vestre
Nes bnr. 7 (siden én gård).
Nes er den eldste gården på Utstranda. Gårder med
usammensatte naturnavn blir regnet som de eldste i en bygd,
men det er lite trolig at Nes hører blant de eldste gårdene i
Hole. Både beliggenheten og lav landskyld i middelalderen tyder
på at gården ble ryddet og bosatt seinere enn de andre med
usammensatte naturnavn i bygda, som By, Mo og Vik. De eldste
skrivemåter vi kjenner av gårdsnavnet er skrevet i bestemt
form: Neessitt (1592) og Neessedt (1604). Trolig ble gården
ryddet i høymiddelalderen, på 1100–1200-tallet.
Nes ble liggende øde etter Svartedauen 1349–50. En gang i
middelalderen ble gården Hamar-bispens eiendom, og etter
reformasjonen 1537 og nedleggelsen av Hamar bispestol kom
den i kongens eie (krongods). I 1557–58 betalte Åse Nes skatt
av gården, men det er tvilsomt om hun bodde der. Nes er nevnt
i jordeboka i 1577, men ikke skattlagt, antagelig fordi den lå
øde og ble brukt under en annen gård.
I 1570-årene var Nes en av 15 gårder i Hole og Tyristrand
som Palle Schade, fogd på Hadeland og Toten (omfattet den
gang også Ringerike), fikk i forlening av kong Fredrik 2. I
1585 fikk hans etterfølger som fogd, Peder Knudsen Wincke,
de samme gårdene i forlening som Schade hadde hatt.
Fra 1588 var Nes halvgård, og i 1594 er nevnt at det under
gården var fiske i Holsfjorden.
Fra 1612 betalte Knut Nes skatt for Nes, og skylda var 1
skippund (20 lispund). I 1614–15 ble Knut Nes slått av
HELLERISTNING I VANNKANTEN
På en steinhelle som ligger i vannkanten nede ved fjorden på
Nes i Hole er det ristet inn en stor og en liten sirkel. Steinen
ligger på grunnen til Øvre Nes (Harbitz), og kan være fra
bronsealderen. En nærliggende tolkning av motivet er at det
skal forestille sol og måne. Det finnes også på andre norske
helleristninger, spesielt i Voss i Hordaland, med «et slags
utydelig innhold, og må representere noe helt spesielt».*
* Moe og Østmo: Norske helleristninger (Oslo 1994), s. 92. I Hole
arbeides det nå (2009) for å få flyttet steinhella med ristningene til et
sted hvor flere kan se den, eksempelvis til Hole herredshus.
N E S 447