Bind 5 - Hole kommune

jente, Kirsti Larsdatter (25). De hadde 2 hester, 3 storfe og 13
sauer, og årlig utsæd var 1/8 t. hvete, ½ t. rug, 2 t. bygg, 2 ½ t.
blandkorn og 6 t. poteter. Under gården var det én husmannsplass,
Nesødegård (Ner-Øgarden), som lå cirka 100 meter
nordvest for gårdstunet.
I 1887–89 var det utskifting mellom Nes-gårdene. Den
førte til at Øvre Nes fikk samlet sin jordvei rundt gårdens tun
og bygninger, og bygselplassen Nordengen (samt en del av den
tidligere husmannsplassen Bakken) ble utskilt som selveierbruk.
I årene 1887–95 var Andreas Olsen Næss eier av sin kones
farsgård Nordre Gomnes (øvre) samt en gårdpart av Søndre
Gomnes på Røyse, men de bodde i denne perioden på Øvre
Nes – se bind 4 s. 847–848 og s. 909.
I årene 1892–95 ble det utskilt fem parseller fra Øvre Nes:
bnr. 11 Appendix (først kalt Rovestuen, av skyld 4 øre), bnr.
12 Bårdstuen (5 øre), bnr. 13 Bårdstuen (5 øre), bnr. 14
Rovestuen (4 øre) og bnr. 15 Appendix (17 øre). Av disse er
bnr. 11, 14 og 15 siden sammenføyd i én eiendom, gnr. 236/11
Appendix – se nedenfor.
I 1900 satt Anne og Andreas Næss på gården med to tjenestefolk:
Sigrid Olsdatter (f. 1875 i Sør-Aurdal i Valdres) og
Oskar Andreassen (f. 1885 i Norderhov).
I 1906 bygslet Andreas Olsen Næss et jordstykke til Johan
Olsen Berget i 99 år mot en avgift på 25 kroner «en gang for
alle». Sistnevnte lånte samme år 1.000 kroner i Arbeiderbruk-
og boligbanken mot sikkerhet i Øvre Nes.
I 1908 ble så en del av gårdens skog utskilt og solgt:
Sæterstykket (bnr. 19 av skyld 21 øre) og Nesødegård skog
(bnr. 23 av skyld mark 3,28) til Noble Stibolt for 17.000 kroner.
Sæterstykket skog ble kjøpt tilbake til gården i 1929 – se
«Næss Hotell, Ringerike» er
teksten på dette postkortet
fra 1920-årene. Det var
hotelldrift her til rundt 1930.
N E S 493