14.09.2013 Views

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Ved skjøte tinglyst 7. september 1855 kjøpte Ivar og<br />

Christoffer Rytterager grunn og fallrettigheter i Sandbrofossen<br />

av Berthe Larsdatter Guriby for 60 spesidaler samt rett til å få<br />

skåret seks tylfter tømmer årlig uten betaling, «regnet fra den<br />

Tid Sagbruget, som Kjøberne agter at opføre, bliver istand».<br />

Samme dag ble det tinglyst en kontrakt med eieren av Bærums<br />

verk, baron Wedel Jarlsberg, om «at fæste Damstok paa eller<br />

opføre Dam mod min til Fosen stødende Gaard Byes Grund».<br />

Et av vilkårene som verkseieren stilte var at dammen måtte<br />

bygges slik at den ikke hindret tømmerfløting i elva.<br />

I 1856 176 kjøpte Rytterager-brødrene en tilleggsparsell i<br />

Lommedalen (gnr. 104/5 av skyld 28 øre) fra Guriby nordre<br />

for 300 spesidaler.<br />

Juristen Ivar Rytterager og hans bror, gårdbruker<br />

Christoffer Rytterager, hadde til hensikt å fløte tømmer fra<br />

sine skoger langs Lomma og ned til sagbruket ved<br />

Sandbrofossen. De hadde en mektig nabo i øst. Ved utskiftinga<br />

av Krokskogallmenningen i 1823 fikk Bærums verk, da tilhørende<br />

statsminister Peder Anker, en forholdsmessig lodd i<br />

allmenningen med hjemmel i verkets kongeskjøte av 2. juni<br />

1641, som tilla verket bruksrett i allmenningen. Bærums verks<br />

skog ble grovt sett liggende øst for Lommavassdraget. I utskiftinga<br />

ble det også bestemt at vassdragene som kunne benyttes<br />

til tømmerfløting, og som lå på grunn tilhørende flere eiere,<br />

skulle være felles.<br />

Vi har ingen kilder som forteller om tømmerfløting i<br />

Lomma før 1823. Men tømmer og annet trevirke ble kjørt<br />

nedover vassdraget på vinterstid, på isen, så seint som til 1914.<br />

Bøndene på Ringerike hadde ingen tømmerdrift denne veien<br />

176 Skjøte ble først utstedt 12. januar 1861.<br />

Guriby sag ble grunnlagt i<br />

1855 av brødrene Ivar og<br />

Christoffer Rytterager. Siden<br />

1906 har Olsen-familien<br />

vært eier av saga og skogen<br />

som hører til Guriby-godset.<br />

(Foto fra Bærum bibliotek).<br />

«VANDFALDET<br />

SANDBROEFOS KALDET»<br />

Rytterager-brødrene fra <strong>Hole</strong> kjøpte<br />

i 1855 Berte Larsdatter Guribys<br />

«Ret i og til Vandfaldet<br />

Sandbroefos kaldet i Lomelven<br />

under og paa min Gaard Guriby,<br />

samt et til samme stødende Jord-<br />

og Skovstykke begrenset mod<br />

sydøst af en Bæk kaldet<br />

Sandbroebækken, mod syd af en<br />

Vei, der gaar langs Lomelven forbi<br />

Guriby Engen og Guribybraaten, og<br />

mod vest af udblinkede Trær og<br />

oplagde Stenrøser. Med denne<br />

Overdragelse følger Ret til<br />

Benyttelse af sidstmeldte Vei, samt<br />

Ret til ovenfor Vandfaldet at opsætte<br />

en Dam saa høi som fornødiges<br />

til Indtagsdam og til deri at<br />

optage Tømmer under Flødningen.<br />

(…) Endelig bemærkes, at jeg mod<br />

Overdragelsen forpligter mig til ikke<br />

at opsætte nogen Brug eller nogen<br />

Stængsel som kan være til Hinder<br />

eller mindste Uleilighed for<br />

Tømmerflødning ovenfra<br />

Krogskoven».*<br />

* Valentin Voss: Guribysagas historie,<br />

utrykt notat av 24. april 1934 (kopi i<br />

<strong>Hole</strong> bygdearkiv).<br />

BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 889

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!