Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

2 Samenes Venn Sløser Samemisjonen? Forleden ringte en person og var meget oppbrakt. Antakelig hadde vedkommende lest i forrige Samenes Venn at det var et stort gap mellom inntekter og utgifter. Samemisjonen måtte sløse, for misjonsfolket ga og ga og ga. Vi skal prøve å forklare litt. Inntektene til Hovedkontoret baserer seg i hovedsak på følgende: 1) Giroer som ligger i Samenes Venn. 2) Giroer som separat sendes ut til abonnentene av Samenes Venn fire ganger i året (vintergave, sommergave, høstoffer og julegave). 3) Overskuddet av kretsenes virksomhet. Abonnentene av Samenes Venn er få. Pr. utgangen av mai var det 1508 stykker. Giroer sendes bare ut til disse! Det er derfor ikke så mange som skal dele på de utgiftene vi har. Det er i grunnen imponerende hva disse få bidrar med! Heller ikke alle av disse abonnentene er aktive givere, og mange er det fremdeles som ikke har betalt sin bladkontingent. Disse vil etter hvert bli strøket, selv om vi ønsker å beholde dem lengst mulig. I løpet av 1. kvartal i år har 250 personer brukt giroen som ligger i bladet og 371 betalt inn på vintergaven. Det betyr at mellom 15 og 25 prosent av abonnentene er mer eller mindre aktive givere. Noen gir store beløp, andre mindre. Men hva som er stort og hva som er lite, avhenger jo av situasjonen til den enkelte. På giroene som sto i Samenes Venn de tre første månedene i år, kom det inn i gjennomsnitt 1150 kroner på hver. På vintergaven var gjennomsnittet 600 kroner. Dette betyr jo at de som gir, gir ganske mye. Men det er for få givere! Og derfor er det så viktig å få flere abonnenter på bladet for om mulig å få flere givere! Det er jo også ønskelig at flere av abonnentene bruker giroene. Mange gir i tillegg til arbeidet i kretsene. Vi må regne med at det er flere enn abonnentene av Samenes Venn som støtter arbeidet der. Men vi er en forholdsvis liten organisasjon, og oppslutningen varierer fra krets til krets. På landsbasis kan vi regne med rundt 100 aktive foreninger. Foreningenes bidrag skal bl.a. dekke de kretsansattes lønn, men ideelt sett bør mest mulig kanaliseres til hovedorganisasjonen. Den største utgiftsposten er personalkostnader. Hva den enkelte ansatte tjener, avhenger selvfølgelig av arbeidets art og ansvar, men vi kan forsikre om at vi ikke er overbetalt. Av og til prøver vi å komme opp på ”normalen” for tilsvarende arbeid i samfunnet ellers, men som oftest henger vi etter. Det er likevel forskjell på før og nå. Vi skal tross ha en lønn til å leve av, og i Bibelen står det at ”arbeideren er sin lønn verdt”. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, forsikringer og reiseutgifter. Våre ansatte får bare 75% av Statens satser for bilgodtgjørelse, som heller ikke dekker de faktiske utgifter ved bilholdet. Hovedkontoret lønner totalt 7,5 årsverk som utgjør rundt kr. 2,5 mill. Dette er medarbeidere i felten, medarbeidere i Radio DSF og de ansatte ved Hovedkontoret. I tillegg kommer kretsansatte og ansatte som gjelder Kola-arbeidet. Kretsenes økonomi er ikke med i de presentasjoner som gjøres i Samenes Venn. Kola-arbeidet har skapt engasjement, og det er bra, for behovene har ikke minket med årene. Landsstyret har satt økonomiske rammer for arbeidet, men det er ikke enkelt for den som er Kola-sekretær med et varmt hjerte å si ”dessverre, vi har ikke budsjett for dette” når nøden og behovene melder sin ankomst på kontoret. Faktisk ble det i fjor brukt 1.181.600 kroner mer på Kola-arbeidet enn vi hadde i inntekter til formålet. Og hva gjør vi nå når huset Virma, som er vår hovedbase, omtrent ”råtner på rot”? Taket lekker som en sil og maling, tapet og murpuss flasser av veggene på grunn av fukt. Pengekassa er tom. Vi har også flere eiendommer å ta vare på. Administrasjonen har i flere år påpekt at de 12 bedehusene og kapellene vi har i Finnmark og Troms koster oss mye. I fjor hadde vi et underskudd på disse på kr.145.000. Men Landsstyret, som er valgt av grasrota i Samemisjonen, har akseptert at det koster så mye å ha disse redskapene. Det samme misjonsfolk, representert ved Landsstyret, har ønsket å beholde DSF-anlegget i Karasjok til misjonsbase i Finnmark. Størstedelen av eiendommen er utleid, men anlegget har store arealer som ikke kan leies ut til annet enn sporadisk utleie og misjonsdrift. Dette har kostet misjonen i gjennomsnitt ca. 550.000 kroner pr. år siden nedleggelsen av folkehøyskolen. Vi har også noen personalboliger som noen ganger går i pluss, andre ganger i minus – alt etter om det har lyktes å leie ut og hvor mye vedlikehold som er foretatt. Hovedkontorets bygård i Trondheim ble av et enstemmig Landsstyre vedtatt solgt for å betale ned gjeld og frigjøre kapital. Mange flere momenter kunne vært trukket fram, men dette er iallfall noen av de største postene i regnskapet. Sløser Samemisjonen? Svaret avhenger antakelig av øynene som ser og om du er enig eller uenig i de disponeringer som er gjort. Saken er iallfall at med de inntekter og utgifter vi har, går det ikke opp. Rigmor Hølmo redaktør
Noen smakebiter fra INNHOLDET Når utgiftene er større enn inntektene – SLØSER DA SAMEMISJONEN? 2 SØRLANDET KRETS har avholdt sitt årsmøte 6 STAVANGER KRETS har avholdt sitt årsmøte 8 Kan du tenke deg å støtte noen økonomisk for en BEDRE HELSE? 10 OSLO OG ROMERIKE KRETS har avholdt sitt årsmøte 11 Lopper og lus, alt skal ut! Vellykket NORDLYSDAG 12 Sommeren er full av ARRANGEMENT Oppsøk dem! 13 ÅTA FARVEL med Kong Alkohol er tøft16 FORSIDEBILDET er tatt av Bjørg Hernes. Med dette ønsker vi deg en Samenes Venn På lederplass Samkjønnet ekteskapslov For noen år siden ble det innført en Partnerskapslov i Norge, som ga homofile og lesbiske rett til å inngå et forpliktende partnerskap som ble bekreftet av en offentlig instans. Det var mye offentlig debatt i tilknytning til saken, og ordningen møtte mye motstand fra kirkelig hold. Motstanden ble på en særlig måte begrunnet i det skriftmateriale i Det gamle Testamente og Det nye Testamente som avviser seksuelt samliv mellom to personer av samme kjønn. Etter at Partnerskapsloven hadde virket en tid, ble det fremmet forslag om å arbeide seg fram mot ordninger som kunne gi de homofile og lesbiske en likestilling i forhold til de heterofile som var gift på en regulær måte. Debatten tok også tak i politikere i flere partier, og nå har Barne- og Familiedepartementet i den rødgrønne regjeringen arbeidet fram et forslag til en samkjønnet ekteskapslov som er sendt på høring til en rekke instanser. Det nye lovforslaget har møtt stor motstand fra Kristen-Norge, og med god grunn. Mange opplever lovforslaget som et angrep på noen av grunnpilarene i vår kristen/humanistiske kultur og livsform. Ekteskapet mellom mann og kvinne har som et særlig mål å bringe slekten videre, og mor/ far/barn-fellesskapet har vært selve grunncellen i samfunnet. Dersom en begynner å bryte opp denne ordningen, og etablerer ordninger ved siden av som likestilles med ekteskapet, går en inn på en vei som en ikke aner konsekvensene av. Vi vil sterkt advare imot å gå inn på ordninger som bryter med den kunnskap og de retningslinjer som Bibelen har gitt oss. Det står jo klart og tydelig i 1. Mosebok 1,27-28: ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden.” Men hvorfor er vi nå kommet så langt i Norge at det er fremmet et forslag om en samkjønnet ekteskapslov? I den senere tid har jeg måttet tenke på noe av det professor John Nome sa mens jeg gikk på Menighetsfakultetet i Oslo rundt 1970. Han hadde en tese som han kom tilbake til flere ganger, når han talte om endringer i tanker og oppfatninger. Han sa omtrent dette: ”Først står det et slag på den filosofiske arena. Og når dette slaget er vunnet, og de nye tankene har fått fotfeste, gjør de seg også gjeldende på den teologiske arena. De presser på for å sette sitt preg på tanker, meninger og holdninger.” Er det ikke noe av dette vi også ser i forbindelse med den saken vi er inne på nå? Det har stått et slag på den filosofiske – den tankemessige – arena, der de ordninger som har basert seg på bibelske prinsipp er blitt satt under debatt og press. Mange har så funnet ut at de gamle ordninger som har fulgt vår kultur i hundreder av år ikke holder mål i møte med den moderne tid. Dermed må det lages nye ordninger som kan hamle opp med den tiden vi lever i nå. Vi har erfart at Kirken også har fulgt med på ferden i det vi kaller homofilisaken. Det har skjedd store forandringer i løpet av de siste 10 – 12 år, og mange har forlatt sitt konservative syn og gått over til et homofili-liberalt syn. Men heldigvis er det ennå mange som vil reise seg i motstand mot en samkjønnet ekteskapslov. Mennesket tror ofte at det vet bedre enn Gud. Men tiden vil vise at den store Hovedarkitekten bak himmel og jord vet mye bedre enn oss. Og de bud og retningslinjer han har gitt oss, er gitt til vårt beste, - for tid og evighet. Magne Gamlemshaug Gen.sekr. 3
Page 1: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 5 and 6: Samenes Venn
Page 7 and 8: Svenn Sunnseth og Magnhild Teisteda
Page 9 and 10: vers. Alf Kristian Tellefsen: Det
Page 11 and 12: Samenes Venn Forsoningens kraft Kre
Page 13 and 14: ann i ditt hjerte til å vinne barn
Page 15 and 16: Samenes Venn Ella Solbrekke til min

Samenes Venn - Norges Samemisjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?