En dag i november ifjor satt jeg sammen med en palestinsk student ...

hive.no

En dag i november ifjor satt jeg sammen med en palestinsk student ...

Øyvind Wistrøm, høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold

En dag i november i fjor satt jeg sammen med en palestinsk student på en liten kafe i sentrum av

Gaza. Tvers over gata var ruinene av en politistasjon; den første bygningen som ble ødelagt av

de israelske angrepene i desember for ett år siden. Over 40 politifolk ble drept momentant i

angrepet som kom som lyn fra klar himmel midt på dagen i krigens første dag. De holdt på med

en avslutningsseremoni. Det er ryddet opp i ruinene, men ingen gjenoppbygging ha foregått,

fordi det ikke kommer noe bygningsmateriale inn gjennom Muren, dvs. grensen til Israel. Jeg

forsøkte å spørre henne om hvordan krigen hadde vært; hvor hadde hun gjemt seg, hva hadde

hun opplevd? Hun svarte ikke, bare så ut på ruinene, fikk tårer i øynene og sa; ”Hvorfor kan de

ikke bare få det vekk. Hvorfor skal det ligge der og minne oss om tragedien og alle de som ble

drept? Jeg vil bare glemme det, glemme det. Hvorfor kan ikke vi få lov til å leve et liv som andre

mennesker, bare fordi vi er palestinere? Hvorfor skal vi være innestengt bak murer og

maskingevær? Hva har vi gjort verden?”

For ett år siden foregikk det en krig hvor 1,5 millioner mennesker innestengt på et område som er

ca 4mil langt og 5 km bredt og bak en 8m høy mur, ble angrepet med F16-fly, helikoptere,

krigsskip, kanoner, tanks og 20.000 soldater med noen av verdens mest moderne våpen. Mot

denne armadaen stod mer eller mindre organiserte milits-soldater med Kalashnikovmaskingevær

midt inne i en sivilbefolkning. En hel verden fulgte tragedien i Gaza. Og mange –

utrolig mange – markerte sin protest mot denne krigen. Men det offisielle internasjonale samfunn

nøyde seg med å anmode ”partene” om å stanse våpenbruken.

Over 1400 palestinere ble drept og over 6000 skadet, hvorav nesten halvparten kvinner og barn.

11 israelere ble drept, hvorav 5 soldater av ”friendly fire”.

Den tre uker lange krigen førte bl.a. til at 9 skoler og 5 barnehager (!) ble totalt ødelagt foruten at

169 skoler og 60 barnehager ble skadet, samt at 22 av bygningene på de 7 universiteter/høyskoler

ble mer eller mindre totalt ødelagt. Disse bygningene inneholdt laboratorier for undervisning i

teknikk eller realfag og kunne derfor ”brukes til å lage raketter”.

Da Israel satte igang operasjon Cast Lead, var hensikten i henhold til den militærere ledelsen ”å

stanse rakettutskytingene og fjerne Hamas”. Hamas var av USA og EU stemplet som en terroristorganisasjon.

Og Israel hadde gjennom flere år blitt beskutt av raketter fra Gaza. Såkalte

Qassam-raketter, dvs. mer eller mindre hjemmelagede raketter ble skutt ut fra Gaza og inn over

Israelsk område, dvs et område okkupert av Israel under krigen i 1948 og senere bebygget etter

at de palestinske landsbyene var blitt fjernet. I løpet av 2008 ble 22 israelere i disse okkuperte

områdene drept av slike raketter fra Gaza. Samtidig ble 868 palestinere inne i Gaza drept av

israelske militære aksjoner.


Siden september 2000 har totalt 124 israelske barn over hele Israel blitt drept gjennom

palestinske aksjoner. I løpet av samme tid har 1441 palestinske barn blitt drept av settlere eller

den israelske hær i de okkuperte områdene.

For å beskytte seg har derfor Israel bygget en 8m høy betongmur med lyskastere og

maskingevær rundt og på palestinsk område. Denne Muren er blitt fordømt av Den internasjonale

Menneskerettighetsdomstolen i Haag. Men den er en effektiv sperre mot at palestinere kan

forflytte seg. Og den isolerer 1,5 millioner palestinere inne i Gaza, hvorav over halvparten er

flyktninger fra de okkuperte, dvs.israelsk-kontrollerte områdene utenfor.

Mens Norge feiret jul og nyttår og frydet seg over snøen, samlet derfor 200 mennesker seg i en

stille lysmarkering ved den israelske ambassaden i Oslo. Dette foregikk samtidig med

markeringer og demonstrasjoner mot blokaden av Gaza mange steder i verden. I England ble det

organisert en bilkolonne med 250 lastebiler som kjørte fra England og tvers gjennom Europa ned

til Egypt for å komme inn i Gaza med humanitær hjelp. Utenfor Muren stod det vel 1400

mennesker – EU-parlamentarikere, Nobelsprisvinnere, tidligere kongressmedlemmer fra USA,

overlevende fra Auschwitz, tidligere israelske soldater og mange andre fra 42 land – og markerte

sin protest mot blokaden av Gaza.

Fordi idag ett år etter krigen ligger ruinene der fortsatt. Intet er bygget opp igjen, fordi det finns

ikke sement. Alle sementfrabrikker ble bombet istykker, og ingen sement kommer gjennom

Muren og blokaden rundt Gaza. Vindusrutene i skoler og andre bygninger er fortsatt knust. Noen

har blitt erstattet med plast. Deler av kloakksystemet er fortsatt ødelagt og kloakken renner

urenset rett ut i havet. Elektrisiteten forsvinner 3-5 timer hver dag. Og arbeidsløsheten og

fattigdommen bare stiger.

Som en bekjent i Verdens Helseorganisasjon sa: ”Her i Gaza er det en ting som virkelig går

oppover: døds-statistikken pga svineinfluensaen. 12 dødsfall på den første uken.” Fordi blokaden

fører til underernæring og mangel på medisiner.

En rekke internasjonale organisasjoner som FN, Amnesty International, Oxfam, Redd Barna har

anmodet Israel om å oppheve blokaden av Gaza pga. den humanitære katastrofen som er under

utvikling. ”Denne blokaden er i praksis ikke rettet mot Hamas. Det er en kollektiv avstraffelse av

et helt folk.” Det er i strid med internasjonal folkerett.

Blokaden er ikke ny. Den begynte allerede med Oslo-avtalen, og ble total da Hamas vant valget i

2006. Det ser det ut til at Israel handler i henhold til hva talsmannen for den israelske hær uttalte

under krigen: ”Alt som er affiliert til Hamas, kan være aktuelt mål.” Med et Hamas som valgt

politisk styre og som defacto administrasjonen av hele Gaza, så betyr det at hele det sivile og


offentlige apparat i Gaza er ”potensielt mål” for israelsk militæraksjoner og blokade. Derfor ble

også alle politistasjoner, en rekke offentlige bygninger som parlament, departementer, rådhus og

boliger til sentrale politikere bombet under krigen. Foruten da skoler, sykehus, de fleste

fabrikker, kraftverk og noen FN-bygninger.

Gaza ligger under en jernhæl. Det er ikke bare de 6000 som ble skadet under bombingen for ett

år siden. I Gaza bor det 1,5 millioner mennesker som alle er blitt skadet gjennom flere års

militær okkupasjon og blokade.

Fordi de er palestinere som ønsker at de også skal ha rettigheter til de landområdene som har blitt

fratatt dem helt siden 1947?

More magazines by this user
Similar magazines