I N F O R M A S J O N S M A G A S I N F R ... - Ulstein Group

ulsteingroup.com

I N F O R M A S J O N S M A G A S I N F R ... - Ulstein Group

ULSTEIN I DAG

INFORMASJONSMAGASIN FRA ULSTEIN NR. 2 2005

ÅRETS INGENIØRBRAGD 2005 - MIDTSIDENE

VÅRE ARBEIDSPLASSAR S. 4-13

MILJØPROFIL SIKRA LANGTIDSKONTRAKT S. 22

MARITIME PÅDRIVARAR S. 30


PRESIS OG KRAFTFULL

I Ulsteinkonsernet har vi i dag ei svært stor ordremasse

med krevjande arbeid for design, konstruksjon, produksjon

og administrasjon. Auken i ordremassen har vi mellom

anna løyst ved å tilsette nye medarbeidarar, knytte til oss

prosjekttilsette, leige inn arbeidskraft og auka bruk av

leverandørar. Dette utfordrar arbeidsmiljøet på godt og

vondt, og det stiller store krav til eigne tilsette sine evner

til å leie og koordinere arbeidet, og våre evner til å ta vare

på kvarandre. Dette meistrar vi betre dag for dag. Vi har

gått frå å vere ein arbeidsintensiv organisasjon til ein meir

kompetanseintensiv organisasjon.

Dei siste fem - seks åra har Ulsteinkonsernet vore ein

organisasjon med tilsette stort sett i frå Søre Sunnmøre

og omlandet rundt. Etter kvart som vi tar grep om nye

marknadar og får produksjonskapasitet i utlandet endrar

dette biletet seg. Førebels er vi ikkje mange utanfor Noreg,

men vi har i dag tilsette både i Brasil, Kina og Polen. Alle

tilsette i Ulsteinkonsernet, inkludert lærlingar og utplasserte

elevar frå teknisk allmenn fag (TAF), er ein viktig del av

Ulsteinlaget. Sjølv om etterspørselen etter skip framleis er

bra, er likevel konkurransen om nye prosjekt svært stor.

Som tidligare er prisen på skipet det viktigaste, difor er

og arbeidsmarknaden blitt meir global. Vi må hente inn

fagfolk og spesialistar der dei fi nst til konkurransedyktige

prisar. Grunnlaget vil framleis likevel vere ein stab med godt

kvalifi serte tilsette.

Skroget til ULSTEIN AX104 siglar inn fjorden i romjula

etter ein hektisk arbeidsinnsats av våre medarbeidarar og

samarbeidspartnar i Polen. Med ULSTEIN X-BOW har vi

vekt stor merksemd og debatt i det internasjonale miljøet.

Ulstein Design har vist at vi er langt framme innan innovative

skipsløysingar.

Mellom anna er skrogløysinga ULSTEIN X-BOW kåra til

Årets Ingeniørbragd 2005 i Noreg. Den nye baugforma har

i løpet av kort tid endra folk si oppfatning av korleis eit

offshorefartøy kan sjå ut. ULSTEIN X-BOW sitt visuelle

uttrykk kan koplast til ei øks si form og funksjon der skipet

kløyver bølgjene - presist og kraftfullt.

Dei maritime næringane er eit av områda regjeringa har

sagt dei vil satse på. For å bidra til eit felles løft for å

vidareutvikle Noreg som ein leiande maritim nasjon vil dei

føre ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna ved

å sørgje for stabile, langsiktige og gode rammevilkår. Noreg

skal bli ein leiande, innovativ, dynamisk og kunnskapsbasert

økonomi, særleg innanfor dei felta Noreg har fortrinn. For å

oppnå desse måla, trengst det kapital. Skatteskjerpinga i det

nye statsbudsjettet vil ikkje bidra til å styrke verdiskapinga

i Noreg. Denne skatteskjerpelsen må først og fremst berast

av bedriftene og eigarane, og ekstrakostnadene vil påverke

norske arbeidsplassar. Vi lever i ei tid med internasjonal

skattekonkurranse. Auka formueskatt og skjerpa utbytteskatt

gjer det vanskelegare å skaffe risikovillig kapital, ikkje minst

til nyskaping. Det er trist at regjeringspartia med sin politikk

gjer det vanskelegare for privat eigarskap i Noreg, medan

dei i Soria Moria-erklæringa har forplikta seg til å styrke vårt

konkurranseutsette næringsliv.

Vi i Ulsteinkonsernet er avhengig av at styresmaktene sørgjer

for best mulige konkurransevilkår også for eigarane, slik at vi

kan konsentrere oss om å vidareutvikle eksisterande og skape

nye arbeidsplassar innanfor satsingsområda skipsdesign,

skipsbygging og elektro- og kontrollsystem.

Eg vil takke alle medarbeidarar, kundar og leverandørar for

innsatsen i 2005 og ønskjer lykke til i året som kjem.

God jul og godt nytt år.

Gunvor

Professor inno

- Ulstein Verft er et av de beste verft i verden, og Ulstein

Design hører med blant de mest innovative og kreative

skipsdesignmiljø som fi nnes.

Professor i produktutvikling ved

Høgskolen i Ålesund, Hans Petter

Hildre, smiler når han skal gi en

karakteristikk av skipsbyggingsmiljøet

i Ulsteinkonsernet. Ikke fordi han

tviler på sitt eget utsagn, men fordi

entusiasmen lyser ut av ansiktet på

den hjemvendte sunnmøringen.

I sommer kom Hildre tilbake til hjemtraktene

etter mange år med studier,

doktorgradsarbeider og professorat

ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet) i Trondheim.

Innimellom har han hatt gjesteopptredener

ved utenlandske universiteter

og arbeidet to år ved Tenfjord Mek.

Verksted innen produktutvikling.

UNIK KLYNGE

- Det var kjekt å komme tilbake til

Sunnmøre. Her er et område med

stor industritettet og en unik maritim

klynge. Det skal bli spennende å få

være med på å utvikle dette miljøet

videre gjennom å utdanne topp

skolerte fagfolk, sier han.

Høgskolen i Ålesund har i dag et

bachelorstudium med høy kvalitet

innen produktutvikling og design.

Nå arbeider Hildre og hans kolleger

med å utvikle et mastergradsstudium

innen samme fagområde der de første

studentene kan begynne kommende

høst. Også etterutdanning innen

fagfeltet kommer etter hvert for de

som har fullført sine ingeniørstudier

tidligere.

- Dette skal bli veldig bra og vil få

stor betydning for hele det maritime

næringslivet i regionen vår. I dag kreves

det femårig ingeniørstudium for å

henge med i den teknologiske utviklingen.

På Sunnmøre opplever vi i dag stor

kunnskapsfl ukt ut av regionen fordi

mange må ut for å utdanne seg. Når de

så fi nner seg kjærester og jobber andre

steder kommer de ofte ikke tilbake.

Med muligheter for å skaffe seg solid

faglig utdannelse i Ålesund som er

skreddersydd for industrien på

Sunnmøre, kan det bidra til at vi

beholder dyktige fagfolk.

INNOVASJON

Hans Petter Hildre blir ivrig når han

skal forklare nødvendigheten av høy

kompetanse og stadig innovasjon innen

industrien. Den ene illustrasjonen og

grafen etter den andre kommer frem

på PCen, og professoren klarer knapt å

sitte stille på stolen.

- Det hele handler om å være best.

De fl este bedrifter fl ytter i dag ut deler

av produksjonen til land med lavere

kostnader. Dette er nok en trend som

fortsetter og på et stadig høyere nivå.

Globaliseringen fører til at vi ikke har

vernede områder der vi ikke konkurrerer

med andre. Våpenet vi har for å

være konkurransedyktige i høykostland

som Norge er innovasjon og automatisering.

Skipsverft er ikke så enkle

å automatisere, og Ulsteinkonsernet

er blant dem som har valgt innovasjon

som våpen for å være best. Skal vi klare

å drive innovasjonen fremover er det

ekstremt viktig å ha gode utdanningsinstitusjoner

og topp skolerte fagfolk,

påpeker han.

ULSTEIN I DAG NR 2 2005 Utgiver: Ulstein Mekaniske Verksted Holding ASA, NO-6067 Ulsteinvik, Tlf: 7000 8000 www.ulsteingroup.com

Ansvarlig redaktør: Øyvind M. Olsen. Redaksjon: Tonje Alvestad og Frode Rabbevåg. Produksjon: Fuglefjellet Trykk: Viketrykk AS Fotos: Tony Hall og Ulstein.

FRAMSIDA: Liv Hilde Hansen, Perttu Jokinen, Lisa Grimstad, Vegard Langberg Notøy og Stephen Kilroe har alle arbeida i Ulsteinkonsernet denne hausten. Her framfor ULSTEIN AX104 med ny

Ulsteindekor.


vasjon

SAMARBEID

Og nettopp i innovative miljøer som

i Ulsteinkonsernet tror Hans Petter

Hildre at det kan skapes nye produkter

og ideer.

- Genier som Einstein, Mozart og

Edison er ikke synlige i den verden

vi lever i nå. Geniene arbeider i

bedrifter og konserner som dyrker

innovasjon og som skaper en kultur

for den type tenkning. Og der en får

hele regioner til å utvikle kunnskap

sammen, der oppnår en de beste

resultatene.

Hans Petter Hildre er innleid til

Ulsteinkonsernet en dag i uka

nettopp for å bidra til at Ulstein er i

front når det gjelder innovasjon og

produktutvikling. Han er med på å

implementere modularisering innen

bygging av skip som et delprosjekt

i det store MODNET-prosjektet som

Ulstein er med på. Modularisering

handler om å utnytte gevinsten av

gjenbruk av kunnskap og løsninger

fra et skip til et annet.

- Standardiserer vi enkelte deler på

et skip, kan innovasjonen løftes til

andre områder på skipet, påpeker

Hildre. Ulstein har ambisjoner om

at langt fl ere skip av Ulstein design

skal bygges årlig i forhold til i dag.

Skal det være mulig er en avhengig

av å standardisere enkeltelementer

og gjenbruke moduler fra skip til

skip, mens innovasjonen kan skje på

mindre områder og over tid.

I RYGGMARGEN

- Og etter noen måneder i Ulsteinmiljøet,

opplever du at bedriften

lever opp til dine tanker om

produktutvikling og innovasjon?

- Det er kjempeartig å jobbe med

Ulstein. Her føler jeg at innovasjonstanken

ligger i ryggmargen. Men

jeg må bremse de litt, de må ikke

glemme gjenbruk, sier Hans Petter

Hildre og smiler lurt.

- Innovasjonshastigheten må holdes oppe om vi i den maritime klyngen på Sunnmøre skal

være konkurransedyktige, mener professor Hans Petter Hildre.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

3


4

Nå satser Stephen på Ulste

- Som arbeidskameratene

mine er jeg stolt over å ha

Ulsteinlogoen på ryggen.

Jeg satser på denne bedriften,

og er glad i arbeidet mitt.

Det er Stephen Kilroe som sier dette.

Platearbeideren har ikke alltid hatt et like

godt forhold til arbeidsgiveren sin. Etter at

han ble oppsagt rett før ferien i fjor var han

skuffet og nedfor.

- Sunnmørsposten spurte meg om et

intervju. Jeg sa ja, og uttrykte det jeg følte

da. Jeg hadde stått på for Ulstein og var

lojal overfor bedriften, og opplevde det som

en stor skuffelse da oppsigelsen kom. Ja, jeg

var skikkelig nedfor, bitter og deprimert og

visste ikke hva jeg skulle gjøre.

FANT DRØMMELANDET

Stephen Kilroes norske historie begynte

i 1995. Han kommer fra Livepool, og en

kamerat som var bosatt i Volda spurte om

han ikke vil komme over til Norge på en

tre-ukers ferie.

- Jeg ville ikke tilbake til England. Norge

var drømmen min. Naturen og miljøet var

akkurat slik jeg ønsket det skulle være der

jeg ville bo, forteller han entusiastisk.

Stephen jobbet først på Sunnmørsfi sk,

og etter en periode fi kk han oversendt

eksamenspapirer og et gammelt sveisesertifi

kat fra England. Det ga jobb ved

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Ulstein Verft i januar 1998.

- Selv om jeg ble oppsagt på Ulstein etter

seks år som platearbeider ville jeg ikke

tilbake til England. Det var faktisk ikke i

tankene mine i det hele tatt. Jeg føler meg

hjemme i Norge. Naturen, fjellene, fjordene,

ja, jeg liker meg kjempegodt. Hjertet mitt

banker for Norge, forteller Stephen med

blanke øyne.

TILBAKE IGJEN

Den første tiden etter oppsigelsen hadde

han det tungt. Så kom et tilbud fra aetat

om et industrirørleggerkurs. Han sa ja, det

kunne bety fl ere muligheter. Da kurset

gikk mot slutten fi kk han et nytt tilbud fra

Ulstein.

- Litt før jul fi kk jeg en telefon om jeg


in igjen

ønsket å ta en prosjektjobb. Jeg ville

fullføre kurset først, og begynte så i en

midlertidig stilling. Jeg ville se hvordan

ting fungerte, og om jeg fortsatt trivdes

på verftet. Kameratene mine var her

fortsatt, og jeg hadde ingen vonde

følelser overfor arbeidsgiveren min.

Etter påske fi kk Stephen spørsmål om

han kunne tenke seg å gå inn i fast jobb

igjen.

- Jeg må tenke meg litt om, svarte jeg.

Fem sekunder etter svarte jeg ja.

Engelskmannen ler godt. Gleden over

å komme tilbake i fast jobb var stor.

- Jeg er glad i arbeidet mitt og liker

måten ting organiseres på. Tonen er

god mellom ledelse og arbeidere, og

som vanlig operatør får du ansvar.

Stephen Kilroe er glad for å være

tilbake i fast jobb på Ulstein etter at

han ble oppsagt før ferien i fjor.

ALDRI MER

- Men vi har sett at det svinger fort

i verftsindustrien. Det kan komme

perioder med lite arbeid, permitteringer

og oppsigelser igjen?

- Ja, jeg tror nok at det svinger igjen.

Men jeg håper jeg slipper å oppleve

oppsigelse en gang til. I alle fall ønsker

jeg at ledelsen er fl inkere til å informere

på et tidlig tidspunkt. Det å gå i lang tid

og ikke vite om du vil bli oppsagt fører

til unødvendig ubehag, bekymring og

stress. Nei, jeg håper ingen av oss som

arbeider her opplever en slik situasjon

igjen, for vi er stolte av å arbeide her og

å ha Ulsteinlogoen på ryggen vår, sier

Stephen Kilroe.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

4 på verftet

- Hvilke drømmer og forventninger

har du for din arbeidsplass i Ulstein?

MARGIT NYGJERDE

SENTRALBORD- OG RESEPSJONSMEDARBEIDER

- Jeg ønsker meg en trygg og god arbeidsplass

for alle som arbeider her og for bygda.

Skal vi få til det må vi vel fortsatt bygge skip.

DAVID RISE

MONTØR ELEKTRO

- Det er spennende med en arbeidsplass der

det stadig er utvikling og skjer nye ting. Har

nettopp fått prøve meg som bas og håper

jeg kan få fl ere slike utfordringer framover.

ARNE ANTONSEN

ARBEIDSLEDER RIGGAVDELING

- Mitt største framtidshåp er at vi fortsatt

skal ha arbeid nok til alle. Men kanskje bør

arbeidsmengden være litt mindre enn nå slik

at vi slipper å jobbe så mye overtid og kan

beholde fritiden vår.

ASTRID STRANDEBØ

KONSTRUKTØR STÅL

- Jeg håper at det blir masse arbeid til alle på

verftet også framover. Skal vi få til det må vi

være nytenkende og ikke ligge på latsida.

5


6

Ulstein Elektro AS

- Kjekt å vere jente, berre

vi ikkje vert for mange

- Vi tenkjer ikkje på at vi er jenter på ein arbeidsplass med

nesten berre mannfolk. Vi har ein heilt naturleg omgangstone

med kollegane våre og trivst kjempegodt på jobb.

Det er montørane Hanne Notøy og Anne

Gyllensten som seier dette. Dei har 17 og

15 år bak seg ved Ulstein Elektro, og

hevdar at dei båe har planar om å halde

ut til pensjonsalderen kjem ein gong der

langt framme.

GODT YRKESVAL

- På ungdomsskulen fekk eg eit hefte om

ulike yrkesval. Kryssa ut dei som ikkje var

aktuelle og stod igjen kun med elektrikar.

Litt tilfeldig, trur eg, men eg har ikkje angra

på at eg tok til som ung lærling ved Ulstein

Elektro for 17 år sidan, seier Hanne som dei

siste åra også har vore bas for si gruppe.

- Eg var over 30 år då eg gjekk teknisk

skule og fekk jobb som hjelpearbeidar ved

Ulstein Elektro. Seinare vart det fagbrev og

montørjobb. Eg har heile tida vore fascinert

av dette yrket, seier Anne.

Av rundt 70 montørar som no er tilsette

ved Ulstein Elektro er det berre desse to

som er kvinner. Ei til som er lærling har for

tida permisjon. Innan mekaniske fag ved

Ulstein Verft er ikkje fordelinga på kjønna

mykje betre.

MJUKAR OPP

- Vi opplever ikkje nokon mannskultur med

grove ord og negative haldningar til damer.

Eg trur faktisk det mjukar opp kulturen med

jenter på arbeidplassen, meiner Anne.

- Vi vert handsama som dei vi er, om vi er

damer eller menn, meiner Hanne.

Reaksjonar på yrkesvalet møter dei derimot

meir av utanfor verftsområdet.

- Også i 2005 er mange menneske overraska

når eg fortel at eg arbeider som elektrikar,

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

og vi ser at det framleis er få unge

kvinner som vel ein slik utdanningsveg,

fortsett Hanne. Mange av dei som har

teke elektrofag ved vidaregåande skule

har teke andre yrkesvegar seinare.

TEAMARBEID

- Det er ikkje tyngre å vere elektrikar enn

sjukepleiar slik fl eire av venninnene mine

er. Vi er godt hjelpte med utstyr og arbeider

i team når det er tunge tak, seier ho.

Begge dei to ser gjerne at det kjem fl eire

jenter ved Ulstein Elektro og Ulstein Verft,

men ikkje for mange.

- Blir det for mange av oss vert det ”klikkar

og systuer”, og det vil vi ikkje ha, seier dei

to elektrikarane med trykk i stemma.

Hanne Notøy (t.v.) og Anne Gyllensten trivst

godt som montørar ved Ulstein Elektro.


ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

7


8

Per Hansen er no med på å demontere den gamle plasmabrennaren i Ulsteinvik og frakte han til Vanylven.

Morgonfugl og altmogelegmann

Når vi andre ligg trygt under dyna vår og søv ringjer vekkarklokka heime hjå Per Hansen

i Åheim. Klokka 4.15 står han opp, og etter ein god frukost køyrer han avgarde til jobben

ved Ulstein Verft klokka 4.45.

Som den fl eksible karen Per er går arbeidsvegen

den eine dagen til verfet i Ulsteinvik,

den andre dagen til avdelinga i Vanylven,

og ein annan dag skal han kanskje ta i eit

tak med Flexkranene ein stad langs kysten.

FLYTTER PLASMABRENNAR

- Det går no greit, svarar han då vi spør om

det ikkje er slitsamt med eit slikt arbeidsliv.

- Per har halde på med pendlinga si i fl eire

tiår. Han er vedlikehaldsleiar ved avdelinga

i Vanylven og har sertifi kat for dei store

mobilkranene som verftet disponerer. Flest

dagar er han i Ulsteinvik, ein dag eller to i

veka i Vanylven. Akkurat no er han med på

å fl ytte den store plasmabrennaren frå den

gamle brennesentralen i Ulsteinvik og til

Vanylven. Den aukar kapasiteten seks

gongar i høve til den gamle brennemaskina.

- Eg er ikkje i tvil om at avdelinga i

Vanylven vil vere eit aktivum for Ulstein i

åra framover. Vi ser at prisar og kostnadar

aukar i Polen, og klarer vi å drive effektivt,

investere i topp utstyr og auke produksjonen

då blir Vanylven ei gullkanta bedrift og ein

attraktiv arbeidsplass, meiner Per Hansen.

GOD ARBEIDSGJEVAR

Den store plasmabrennaren som no skal til

Vanylven vert delt opp og frakta på lekter.

Det er ikkje første gong Per er med på å

frakte store kolli sjøvegen mellom Vanylven

og Ulsteinvik. Tidlegare i haust gjekk den

største modulen som hittil har gått mellom

verfta, overbygget til bygg nummer 271,

på lekter same vegen.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

- Er det ikkje nervepirrande å skulle handtere

desse store seksjonane utan å skade dei

eller risikere at dei endar på havsens botn?

- Det blir rutine etterkvart, seier Per utan å

trekke ei mine, men legg til at han møter

utfordringar kvar dag i jobben. Utfordringar

som gjer at det er interessant og gjevande å

ha Ulstein som sin arbeidsgjevar.

- Eg hadde ikkje halde ut i ein slik jobb om

det ikkje var for at både arbeidgjevaren

og arbeidskollegane mine har vore

eineståande. Ulstein Verft er ein god

arbeidsplass, og sjølv om eg fl eire gongar

har hatt andre tilbod har eg valt å bli

verande her, seier Per Hansen.


- Det var eit fantastisk framskritt for bygda og

kommunen å få ein slik stor arbeidsplass her

då verftet vart opna i 1973. Her var begrensa

med arbeidsplassar elles, og dei fl este som

ikkje hadde jobb i landbruket eller på fi ske

måtte reise ut, seier Per Magne Opsal.

- På slutten av 90-talet var vi oppe i over 100

tilsette, legg Knut Rusten til. Platerbeidaren

skryt av ein god arbeidsplass og eit godt

arbeidsmiljø gjennom mange år, men både

han og dei to andre som sit framføre oss er

meir betenkte over utviklinga dei siste åra.

VANSKELEG TID

- No har det vore om lag sju år med usikkerheit

og permitteringar, og ikkje minst situasjonen

vi hadde for ikkje lenge sidan då heile

anlegget i Vanylven var så godt som nedlagt

har øydelagt mykje av det positive miljøet.

Mange fekk seg ein knekk denne perioden,

meiner Per Magne Opsal som er sveisar.

- Det er lite kjekt å sjå sambygdingar og

arbeidskollegaer miste arbeidet å gå ledige,

skyt Knut inn. Sjølv om dei aller fl este har fått

seg nytt arbeid etterkvart er det ein ekkel

situasjon.

Tre veteranar ved Ulstein

Verft avdeling Vanylven

har fått optimismen tilbake

etter nokre vanskelege år.

Frå venstre Knut Rusten,

Per Magne Opsal og

Øystein Thunem.

Veteranar med

betinga optimisme

Dei har vore tilsette ved Ulstein Vanylven nesten frå

anlegget vart teke i bruk, Knut Rusten, Per Magne

Opsal og Øystein Tangen. Knut og Per Magne har

32 år bak seg som arbeidarar ved avdelinga, medan

Øystein tok til om lag to år seinare.

Alle tre har hatt sine periodar med permitteringar

og dagar då dei har vore svært

pessimistiske når det gjeld framtida.

No ser dei litt lysare på det. Verftsavdelinga i

Vanylven har meir enn nok å gjere ut oktober

neste år. Eitt år med fulle ordrebøker har

ikkje akkurat vore vanleg, og no må dei 29

fast tilsette og fi re prosjektmedarbeidarar

arbeide overtid for å klare fristane.

FOR FÅ

Overbygget til bygg 272 til Island Offshore er

nettopp sendt avgarde til Ulsteinvik, medan

arbeidet på seksjonar til overbygga på bygg

nummer 273 og 274 er starta opp.

- Skal vi utnytte dette gode og moderne

anlegget og klare dei ordrane som er

plasserte her meiner eg vi burde vore

fl eire tilsette, seier Øystein Thunem som

er arbeidsleiar for sveisegjengen. Fem-seks

personar til skulle vore på plass, meinar han.

Men om leiinga skulle ønskje å ta inn fl eire,

trur dei tre veteranane at det hadde vore

vanskeleg å få unge i kommunen til å satse

på verftet som arbeidsplass.

- Dei vanskelege åra vi har hatt har nok skapt

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

stor usikkerheit. Dei fl este vil nok velge meir

spanande arbeidsplassar med betre lønn.

Men vi har no ein lærling i sveisefaget her no,

so nokre er det vel som vil ta over etter oss,

meiner dei.

ULSTEIN X-BOW

Men no i vinter kjem framtida også til

verftet i Vanylven. Avdelinga skal bygge

baugseksjonar til ULSTEIN X-BOW-skip,

og det krev nye utfordringar.

- Det vert spanande, men vi skal nok klare

dette også, seier dei tre karane samstemde.

- Det blir rart å sjå ein ferdig båt med

ULSTEIN X-BOW, kanskje vi kan få vere

med ein tur og prøve han ut, seier Per Magne

Opsal og sender avgarde eit lite ynskje om

ein invitasjon.

9


10

Stor pågang ved Ulstein Verft

Utfordringar med

dobla arbeidsstokk

Nest etter boligriggen på Ormen Lange anlegget på Aukra

driv kanskje Ulsteinkonsernet Møre og Romsdals største

overnattingsbedrift hausten 2005 og i tida framover. 230

arbeidarar må ”hussjef” Ole Kristian Vidnes skaffe sengeplass til.

- I den seks år gamle boligriggen vår har

vi plass til 88. 40 får sengeplass i ein litt

mindre rigg av same slaget som vi har leigd

inn i haust, 44 får plass på Herøy hotell i

Fosnavåg og 15 får rom på gamlehotellet i

Ulsteinvik, ramsar han opp. I tillegg leiger

Ulstein Verft og Ulstein Elektro inn eit stort

tal bustadar i området.

Sjølv om det er utfordringar knytt til å ha

eit stort tal leigearbeidarar frå mange land

og mange fi rma skryt Vidnes av dei som

kjem til Ulsteinvik for å arbeide.

FUNGERER GODT

- Vi set krav til korleis vi vil ha det i

bustadane vi disponerer, og dei som kjem

vil også ha klare reglar og ordna forhold.

Om lag halvparten av dei innleigde arbei-

darane ved verftet er utanlandske. Mange

er polske, men det er også ein stor kontingent

danske elektrikarar og svenskar. Av dei

norske gjestearbeidarane kjem største delen

frå Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Fire damer har ansvar for å halde reint i dei

to brakkeriggane. Rom og fellesareal vert

vaska ein gong i veka og sengety skifta kvar

14. dag. Det er same rutiner som på dei

fl este andre boligriggar i Noreg.

I boligriggane disponerer arbeidarane

einerom med dusj, dei har eigen kjøleskapsplass,

felles kjøkken og felles opphaldsrom.

SKJEMAVELDE

Også for personalavdelinga vert det mykje

ekstraarbeid med 350 innleigde arbeidarar

ved verftet.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Reinhaldarane på brakkeriggane

er alle utstyrte med

handlaga namneskilt. Det er

Wenche Markussen som står

bak dei kunstferdige skilta.

Bøtteballetten i sving med

å gjere det triveleg for

gjestearbeidarane som bur

på boligriggen. Frå venstre

Wenche Markussen, Vigdis

Støylen, Liv Hilde Røyset og

Lillian Røyset.

- Papirarbeidet er omfattande, fortel

personalleiar Vidar Fosse ved Ulstein Verft.

Særleg er det knytt mykje arbeid til

registreringsarbeidet vi må gjere overfor

Sentralskattekontoret for utanlandssaker.

Vi må sende inn skjema til dette kontoret

på alle arbeidarar som ikkje er norske statsborgarar.

Nokre fi rma er fl inke til å gje oss

dei opplysningane vi treng, men frå nokre

mindre fi rma som har arbeidarar ved verftet

må vi sjølve legge ned ein del arbeid i å få

tak i alle opplysningane vi treng.

- Vi arbeider no med å lage oss gode rutinar

og faste prosedyrer for å følgje opp dei

utanlandske arbeidarane, men med så

mange gjestearbeidarar som vi no har er

det krevjande, seier Vidar Fosse.


- Hadde ikke kommet i mål

uten innleid arbeidskraft

Rundt halvparten av arbeidsstyrken ved Ulstein Verft AS denne høsten har vært innleide

arbeidere. Arbeidskraft er hentet inn fra store deler av Europa og gjelder nesten alle

typer fagfolk innen både konstruksjon og produksjon.

- Uten så mange innleide personer

hadde vi ikke kommet i mål med de

kontraktene vi har tatt på oss, sier Knut

Marius Leine. Han er tillitsvalgt i FLT,

Forbundet for ledelse og teknikk, som

organiserer 60-70 arbeidsledere og

tekniske funksjonærer ved Ulstein Verft.

- Men det er ikke mer enn vel ett år

siden det var nedbemanning og oppsigelser

ved verftet.

GRUNNSTAMME

Hvordan oppleves disse store

svingningene for dere som er fast

ansatte?

- Slik skipsindustrien har utviklet seg

er vi helt avhengige av å leie inn folk

som tar toppene. Det er urealistisk å ha

en fast stab som er stor nok til å ta alle

svingninger i markedet, da hadde det

stadig blitt permitteringer når markedet

er nede i bølgedaler, mener han.

Men Knut Marius Leine er samtidig

opptatt av at verftet har en solid grunnstamme

som er størst mulig og at alle

nøkkelposisjoner er dekt av fast ansatte.

- Men det svinger fort, og da er det nok

blitt en nødvendighet å kunne leie inn

en del personell. Innleid personell må

imidlertid ikke gå på bekostning av de

fast ansatte. Vi som arbeider her fast må

ha trygghet for arbeidsplassene våre.

GODT SAMARBEID

- Hvordan oppleves samarbeidet med

de utenlandske leiearbeiderne?

- Samarbeidet er godt, men litt av

problemet er at mange er her så kort

tid at vi mister kontinuiteten. Språk kan

også være en utfordring, men de som

har kommet for å arbeide ved Ulstein

Verft har vært fl inke fagfolk som også

vi fast ansatte kan lære noe fra, mener

Knut Marius Leine.

Perttu Jokinen og Robert Gelle er to av

de som har kommet langveis fra for å

arbeide noen måneder ved Ulstein Verft.

Perttu er fra Turku i Finland, Robert fra

Komarno i Slovakia. Begge har bakgrunn

som ingeniører innen ståldesign

og arbeider i konstruksjonsavdelingen

ved verftet.

HJEMLENGSEL

- Arbeidsforholdene ved Ulstein Verft er

bra, arbeidsredskapene vi har er gode,

men hjemlengselen er stor, sier Perttu

med et smil.

- Å pendle på denne måten er greit for

en periode, og Ulsteinvik er en grei plass

å være. Men det er lenge å være borte

fra familien tre uker i strekk, sier han.

Begge skryter av trivelige kolleger og

god faglig støtte fra sine norske

kolleger. De har også greie boforhold i

kollektiv med kolleger fra samme land.

- I begynnelsen bodde jeg i boligriggen

der jeg ikke likte meg så godt. Men nå

er vi fi re fra Slovakia som deler leilighet

i Ulsteinvik, og har det mye bedre. Når

jeg er hjemme med familien min hver

5. eller 6. uke får jeg opplæring av kona

mi når det gjelder matlaging slik at jeg

klarer meg her i Ulsteinvik, sier Robert

og ler.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Perttu Jokinen (t.v.) fra Finland og Robert Gelle fra

Slovakia er for tiden langpendlere ved Ulstein Verft.

11


12

Solstrålen Lisa Grimstad

Lisa Grimstad sprer glede og godt humør både til kundene og til de ansatte i Ulsteinkonsernet.

Smilet kommer med posten

Du kan nesten ikke unngå å

legge merke til henne. Alltid et

smil, en trillende latter eller en

hyggelig kommentar når du går

forbi henne i resepsjonen eller

møter henne rundt om i korridorene

på vei med dagens post.

Lisa Grimstad begynte i Ulsteinkonsernet

rett før påske i fjor. Sterkt økende aktivitet

og fl ere ansatte gjorde at det var behov

for forsterkninger i postavdelingen, til

å kopiere tegninger og til avløsning i

resepsjonen. Lisa fi kk jobben, først som

en engasjementsstilling noen måneder,

og nå i oktober som en fast stilling.

FANT KJÆRLIGHETEN

39-åringen er født i Trinidad & Tobago,

en øystat utenfor Sør-Amerika. Hun

arbeidet mange år på cruiseskip i Kariben,

og der møtte hun sin store norske kjærlighet.

For åtte år siden tok han henne

med seg til hjemstedet Leikong der de

nå bor.

- Da jeg kom til Norge gikk jeg først

norskkurs og så fi kk jeg meg jobb på

Kleven som sjauer, forteller Lisa. Det var

kjempekjekt. Jeg fi kk lære mye om skipsbygging,

og arbeide sammen med folk fra

mange land. Kleven var en kjempefi n

arbeidsplass med mange trivelige folk.

Men de vanskelige tidene innen skipsbygging

innhentet også Lisa, og hun ble

permittert. Så fi kk Lisa en datter og var

hjemme en periode, men når datteren begynte

på skolen ville hun ut i arbeidslivet igjen.

KJEKT MILJØ

- Jeg var kjempeglad for å få jobb hos

Ulstein. Her er så mange kjekke folk.

Den økte aktiviteten ved verftet har gjort

at postmengden har økt betydelig, og det

betyr fl ere runder daglig rundt om på

avdelingene for å levere og hente post.

Og mens Lisa går rundt i korridorene for

å levere ut dagens brev, kan du høre lyden

av henne gjennom latter og vennlige kommentarer

til alle hun møter. En skikkelig

miljøskaper. Og når Lisa ikke tar seg av

posthåndteringen hjelper hun Marit

Moldskred med å kopiere tegninger, eller

avløser Margit Nygjerde i resepsjonen.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

- Jeg trives i skipsbyggingsmiljøet, fortsetter

Lisa. Fra min tidligere arbeidsplass på

cruiseskip er jeg vant med å være i et

internasjonalt miljø og å ha kontakt med

mange mennesker.

SETTER PRIS PÅ ÅRSTIDENE

- Men etter åtte år i Norge, lengter du ikke

tilbake til varme og sol i Trinidad & Tobago?

- Nei, jeg liker meg så godt i Norge. Her er

kjempekoselig. Særlig setter jeg pris på de

ulike årstidene og å se naturen skifte farge.

Og Leikong er en kjekk plass å bo. Og så

maten da. Nå gleder jeg meg til jul og

pinnekjøtt, sier hun på et nesten perfekt

sunnmørsk.

De som ringer sentralbordet på Ulstein når

Lisa avløser der kan nesten ikke høre at det

ikke er en rotekte sunnmøring som sitter

der. God språksans har hun tydeligvis, og at

engelsk er morsmålet er heller ingen ulempe

i et miljø som i Ulsteinkonsernet.


Fire av de 36 lærlingene som er i Ulsteinkonsernet i høst. Fra venstre Gunnar Aspevik (industrimekaniker), Vegard Langberg Notøy

(material og administrasjon), Odd Arne Skeide (trevare- og møbelsnekker) og Svein Arne Moldskred (elektro).

Rekordhøyt antall lærlinger

Antall lærlinger i Ulsteinkonsernet utgjør nå rundt 8 prosent av den faste arbeidsstokken.

33 lærlinger er i høst på kontrakt, likt fordelt mellom elektro og verft.

- De er en viktig ressurs for bedriften, og

det er veldig bra at så mange unge ønsker

å satse på denne næringen, sier instruktør

Jostein Sørnes.

Men han mener at antall lærlinger nå ikke

bør bli særlig høyere.

- Vi må ha kapasitet til opplæring og

oppfølging av den enkelte. De unge er

nybegynnere i arbeidslivet, og må derfor

få den veiledningen de fortjener ute på

arbeidsplassen. Dette er en stor oppgave

for fagarbeideren, påpeker han.

ULIKE FAGGRUPPER

Det er mange ulike faggrupper med

lærlinger ved Ulsteinkonsernet. Elektro,

material og administrasjon, trevare- og

møbelsnekker, industrirørlegger, industrimekaniker

og sveiser er representert.

De fl este kommer fra Ulstein kommune og

nabokommunene, men noen er fra andre

kanter av landet.

- Det er mange som ønsker å begynne som

lærlinger i Ulsteinkonsernet. Mange av de

som kommer er dyktige og satser sterkt på

en karriere innen faget sitt, sier Sørnes.

Opplegget for læretida er forskjellig for

de ulike faggruppene. Ungdommene har

først to år på skole med grunnkurs og

VK1. Ved Ulstein får de først et to ukers

innføringskurs ved bedriftsskolen.

Siden jobber de i avdelingen sin. I løpet

av læretiden som er 2 år, roterer de innom

forskjellige avdelinger på Verftet.

- Gjennom samtaler og ulike spesialkurs

blir den enkelte tett oppfølgt, sier Jostein

Sørnes.

FAGPRØVE

Etter endt læretid får lærlingene tilbud

om å gå opp til fagprøve. Og dersom

bedriften har behov for arbeidskraft,

får lærlingene tilbud om fast arbeid.

Ulsteinkonsernet har også fl ere ansatte

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

som går opp til fagprøve etter paragraf

20. Dette er personer som ikke har

grunnkurs eller videregående kurs innen

sitt fagområde, men minimum fem års

arbeidserfaring.

En annen viktig gruppe er TAF- elevene,

som går teknisk allmennfag på videregående

skole i Ulsteinvik. Elevene får

da en fi re - års utdannelse, der to år er

mekaniske fag og to år er allmennfag.

De har delvis lønn i studietida, og er

lærlinger de siste to åra. Etter fullført

utdannelse får de fagbrev og studiekompetanse.

- Teknisk allmennfag er en spennende

utdanningsvei som gir et svært godt

grunnlag for å starte på ingeniørstudier,

sier instruktør Jostein Sørnes.

13


14

Ulstein Design AS

Tenker og leker

- Jeg kunne tenke meg en

supertanker. Kan selskapet

ditt designe en for meg?

- Nei, det er utenfor vårt

kompetanseområde, kommer

det kontant fra designsjef

Håvard Stave i Ulstein Design.

- Hva med et fi skefartøy da?

- Nei, det passer ikke inn i det vi ønsker å

drive med og det vi kan best.

Designsjefen er klar på sine strategier, men

medgir at skipsdesignerne i Ulstein Design

gjerne leker seg litt og tenker på hvordan

de kan utnytte sin kompetanse og sine idèer

til beste for kundene.

SLEKTSKAP

- Vi skal i utgangspunktet lage det vi kan

og det vi har erfaringer med. Ankerhåndteringsskip

og plattform forsyningsskip er

basisen, men kan kunnskapen derfra bli tatt

med til andre beslektede skipstyper gjør vi

gjerne det.

Håvard Stave nevner skipsfartøy som

seismikkskip, kystvaktfartøy, oljevernfartøy,

standby og beredskapsfartøy, store konstruksjons-

og subseafartøy og havgående

slepebåter.

- Det viktigste når vi skal designe et skip er

hvilken jobb det skal gjøre. Innmaten i skipet

skal fylle en funksjon, og så kommer gjerne

de utvendige linjene som et resultat av det.

Kunnskapene vi tilegner oss og tekniske

løsninger kan gjerne komme andre skipstyper

til nytte, forklarer han.

SELGE LØSNINGER

Selv om Håvard Stave og hans kolleger i

hovedsak vil holde seg til offshorefartøy

og beslektede skipstyper ser han gjerne

at selskapet kan lisensiere ut løsninger de

tenker ut.

- Dersom vi utvikler spesielle tekniske

løsninger eller idèer kan vi gjerne selge dette

som en delløsning til andre designselskap,

verft eller konsulenter. Men å gå løs på å

utvikle helt andre skipstyper vil vi neppe.

Ta passasjerskip for eksempel. Å designe

et slikt skip krever betydelig kompetanse

når det gjelder sikkerhet, passasjerkomfort,

interiør og annet som vi ikke er dimensjonert

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

for i dag.

- Hvem er det som styrer retningen og utviklingen

på de fartøytypene dere designer?

- Markedet, sier Håvard Stave. Vi må se seks,

sju, åtte år framover. Hvilke skip er det behov

for, hvilke tekniske løsninger fi nnes da.

Vi må hele tiden ligge fl ere år i forkant for

å ha løsningene klare når kundene våre har

behov for dem. De nærmeste årene blir det

kanskje ikke behov for så mange standard

plattformskip som er bygget i det siste, mens

det kanskje blir større etterspørsel etter skip

som kan kombinere ulike funksjoner, store

konstruksjonsfartøy og subseafartøy. Da må

vi utvikle smarte løsninger som kundene våre

ser de har bruk for.

NYE MATERIALER

Men det er ikke bare bruksområder Håvard

Stave og hans kolleger ser på. Også materialvalg,

nye former og løsninger er viktig.

- Nye materialer er noe vi arbeider mye med.

Kan deler av et skip bygges i aluminium eller

kompositt sparer vi vekt og kan få mindre

drivstofforbruk og høyere lasteevne.

Det er også noe som teller for våre kunder,

sier designsjefen.


- I Ulstein Design leker vi oss med

mange løsninger for å kunne

tilfredsstille kundenes fremtidige

behov på en best mulig måte, sier

designsjef Håvard Stave.

Nettverk sparer penger og miljø

Gjennom ulike tekniske løsninger, optimalisering av skip og skrogform

og opplæring av mannskapet kan et vanlig standard supplyfartøy spare

rundt 1000-2000 liter diesel i døgnet i forhold til gamle løsninger. Med

dagens drivstoffpriser kan det bety mange tusen sparte kroner i døgnet.

Både redere og befraktere har i dag fokus på

å spare drivstoffutgifter og ikke minst spare

miljøet for skadelige utslipp. Dette er også noe

designerne i Ulstein Design er sterkt opptatte

av.

- Vi ser på skipsindustrien og våre leverandører

som et stort nettverk, forklarer designsjef

Håvard Stave. Når vi får idèer og fi nner nye

løsninger går vi på leverandørindustrien. Har

dere en slik løsning eller kan dere lage det

aktuelle produktet til oss, spør vi. Dermed får vi

et nyttig samspill som kommer alle til gode og

som gjør at rederne får bedre fartøy som bruker

mindre drivstoff og som er mer miljøvennlige.

STOR MILJØGEVINST

Stave forteller en historie fra en av leverandørene

som illustrerer hva nye tekniske

løsninger kan bety:

Havila bygde for få år siden skipet ”Havila

Tampen”, ved Kleven. Det var først utstyrt med

en standard azimuth-propeller fra Rolls-Royce,

men etter en tid ombygd og utstyrt med en nyutviklet

azipull-propeller fra samme leverandør.

Det ble foretatt nøyaktige målinger før og etter

konverteringen, og resultatet var en innsparing

på hele 15-20 prosent når det gjelder drivstoff.

I tillegg kom miljøgevinster for mannskapet i

form av mindre støy og vibrasjoner.

- De gode erfaringene fra dette fartøyet var en

av årsakene til at samme konvertering ble gjort

på ”Far Symphony”, en ULSTEIN P105 som ble

bygd ved vårt eget verft, forteller Håvard Stave.

UTFORDRER

Designsjefen sier at de ikke er fornøyde med

å sitte og vente på at leverandører og samarbeidspartnere

skal komme med nye løsninger.

De utfordrer og går på leverandørene og krever

at de kommer opp med nye produkter og

tekniske løsninger. Internt forsøker Ulstein

Design å jobbe i team og hjelpe hverandre

fram til nye spennende idèer.

- Så langt har det vært leverandører av motorer,

gir og propellsystemer som har gjort mest for

å redusere drivstofforbruket og miljøutslippet.

Med vår nye ULSTEIN X-BOW har vi kommet

med et viktig bidrag. Og vi vil fortsette å tenke

miljø. Kanskje kan det være aktuelt å inngå

samarbeid med miljøorganisasjoner for å hente

impulser og kompetanse fra andre typer

organisasjoner, fortsetter han.

TENKER FUNKSJON

Håvard Stave forklarer hvordan Ulstein Design

tenker når et fartøykonsept skal gjøres mest

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

mulig miljøvennlig og driftsøkonomisk:

- Det første vi ser på er funksjonen til fartøyet.

Hvilken fart og motorkraft kreves til arbeidsoperasjonene.

Skrogform og størrelse er viktige

når motorkraft og lastekapasitet skal dimensjoneres.

Så må vi velge motortype og drivstofftype.

Er tradisjonell dieselmekanisk drift

best, er dieselelektrisk fremdrift løsningen, eller

kanskje gassdrift kan fungere?

Også andre løsninger for å redusere miljøutslipp

og gjøre fartøyet driftsøkonomisk vurderes.

Ved Møreforsking i Ålesund arbeides det med

å utvikle bunnsmøring basert på fi skeoljer, noe

som er mer miljøvennlig enn dagens løsninger

og som utsetter og reduserer algeveksten.

Dette gir mindre vannmotstand og redusert

drivstofforbruk.

SAMFUNNSANSVAR

- Alle leverandører og miljøer som kan tilføre

fartøyene og våre kunder gevinster når det

gjelder miljø og økonomi samarbeider vi gjerne

med, sier Stave.

- Oljeselskapene som leier inn offshorefartøy

har et klart samfunnsansvar når det gjelder å

velge miljøvennlige løsninger. Vi ser blant annet

at gassdrift er på vei inn, noe som også er riktig

sett fra et miljøhensyn. Men med bare noen få

stasjoner for tanking i Norge er det vanskelig

for rederne å satse på en slik løsning. Her må

det først komme infrastruktur på plass så vil

gassdrift komme for fullt. Hydrogen er et annet

drivstoff som også kommer om noen år når de

tekniske utfordringene er løst. Da skal vi være

på plass med vårt design, sier Håvard Stave.

I Ulstein Design arbeides det i team både internt og

mot leverandører for å fi nne nye og miljøvennlige

løsninger. Fra venstre Kjellbjørn Kopperstad, Kai

Hermann Hansen og Monika Stokke.

15


16

Ulstein styrker satsingen i Brasil

Ulstein Design slår igjennom i Brasil

Ulstein Design AS solgte i sommer to designpakker for plattform forsyningsfartøy til

det brasilianske rederiet Companhia Brasileira de Offshore (CBO). De to skipene av

ULSTEIN P106 design bygges ved verftet Ebin i Rio. Brasilianerne har lagt stor vekt på

Ulsteins skipsbyggingskompetanse ved valget av designleverandør.

Arbeidet med designpakkene til Brasil er godt i gang.

Fra venstre ingeniørene Hugo Alqueres og Marcelo

Jorge Martins i CBO, salgssjef Lars Ståle Skoge og

markedssjef Erik Andreassen i Ulstein Design,

administrerende direktør Alfredo Luiz Naslausky i CBO

og prosjektsjef Rolf Olsen Husø i Ulstein Design.

- Det brasilianske markedet er et stort

og viktig marked, og kontrakten er

et gjennombrudd for Ulstein Design

i Brasil. Ved dette salget har Ulstein

Design tatt enda et steg i retning av

å ta en posisjon som en internasjonal

leverandør av design for avanserte

offshorefartøyer, sier administrerende

direktør i Ulstein Design, Tore Ulstein.

- Pakkene omfatter mesteparten

av utstyret som skal være om bord.

Ulsteinkonsernets omfattende skipsbyggingskompetanse

er en vesentlig

grunn til at det var vi som fi kk disse

kontraktene, forteller han.

TO VARIANTER

Pakkene er til to ulike varianter av

en ULSTEIN P106, det samme

designet som Farstad Shippings ”Far

Splendour” som ble levert i desember

2003. Mens ”Far Splendour” har

dieselelektrisk framdrift, skal disse to

fartøyene ha konvensjonell dieselme-

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

kanisk framdrift. De vil skille seg fra

hverandre ved å være spesialisert

for ulike typer laster; Det ene skal i

hovedsak frakte dieselolje mens det

andre skal brukes til mer generelle

transportformål for oljeinstallasjoner

på brasiliansk sokkel.

Det vil ta rundt to år å bygge skipene

ved verftet Alianca (Ebin) i Rio de

Janeiro, og arbeidet er i gang. CBO

er en av de store, markedsledende

offshorerederiene i Brasil. De eies

av Fischer-gruppen, som også har en

fl åte av fartøyer for juicefrakt.

KOMPAKT SKIP

En ULSTEIN P106 er et mellomstort

plattform forsyningsfartøy

med svært gode sjøegenskaper, noe

som gir høy operabilitet basert på

tilbakemeldinger fra ”Far Splendour”.

Fartøyet er kompakt, med godt

utnyttet plass og har svært god

drivstofføkonomi.


Etablerer selskap i Brasil

- Den brasilianske marknaden er stor og viktig. Vi har allereie hatt

gjennombrot i denne marknaden som leverandør av skipsdesign og

løysingar innan elektro- og kontrollsystem. Når vi no etablerer eit

nytt selskap innan elektro- og kontrollsystem i Brasil så er dette eit

naturleg ledd i vår internasjonale satsing, seier konsernsjef Gunvor

Ulstein i Ulsteinkonsernet.

Ulsteinkonsernet er i ferd med å etablere eit

nytt elektroselskap i Brasil, etter å ha kjøpt

rettane til selskapet Belga Marine i Rio de

Janeiro. Etter overtakinga januar 2006, vert

namnet på det nye selskapet Ulstein Belga

Marine.

SATSAR PÅ BRASIL

Etableringa av Ulstein Belga Marine er ei

vidareutvikling av Ulsteinkonsernet si satsing

i Brasil.

- Vi har lukkast i å fi nne eit lokalt fi rma

som kan fungere etter dei intensjonane vi

ynskjer, seier administrerande direktør

Geir Holstad i Ulstein Elektro AS.

- Det nye selskapet vil styrke Ulstein Elektro

sin posisjon i marknaden i Brasil.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

VIKTIG EKSPORTMARKNAD

Ulstein Elektro har gradvis auka satsinga i

utlandet dei siste åra, og i løpet av kort tid

har Brasil blitt ein viktig eksportmarknad.

Til no har Ulstein Elektro inngått 9 kontraktar

på levering av maritim elektronikk.

No er Ulstein Elektro i gang med oppfølgingsarbeidet

til to ULSTEIN P106 frå

Ulstein Design AS, som byggjast ved Alianca

(Ebin) i Rio de Janeiro. Dette er ein del av

to designpakkar frå Ulstein Design til det

brasilianske reiarlaget Comphania Brasileira

de Offshore (CBO).

17


18

Ulstein knytter kontakter

Bygger relasjoner i Kina

- I Kina betyr personlige relasjoner mye. Derfor er det viktig å knytte de rette kontaktene

og fi nne bedrifter og personer som har de nødvendige kunnskaper og forutsetninger for å

gjøre en jobb for oss dersom vi skulle få kontrakter i landet.

Norsk besøk på kontoret til Barber CS Marine i

Shanghai. Fra venstre Jian Xu, Barber CS Marine,

Jonn Gunnar Bjørkedal og Per Ivar Roald fra Ulstein.

Sittende en kvinnelig ansatt ingeniør som arbeider

med stålberegninger.

Fra venstre: Michelle Lu, Kirk Du, Zhang Guo Ping,

Vidar Eikrem og Erik Andreassen representerte nylig

Ulsteinkonsernet på messen Marintech China.

Dette sier teknisk sjef ved Ulstein

Verft AS, Per Ivar Roald. Sammen

med Jonn Gunnar Bjørkedal besøkte

han Kina og skipskonsulentselskapet

Barber CS Marine i sommer.

De to er ikke alene om å ta turen til

det enorme og spennende landet fra

Ulstein i løpet av de siste månedene.

Utenom jobben Vidar Eikrem og hans

stab gjør ved kontoret i Shanghai er

også organisasjonen i Ulsteinvik ivrige

etter å skaffe seg kunnskaper om

skipsdesign og skipsbygging i Kina.

TAR TID

- Å komme inn på et nytt markedet

i et land som har en kultur som er

langt fra vår egen tar tid, fortsetter

Roald. Vi brukte tid på å komme inn

i Brasil, og ønsker å ta den tiden det

tar å lære og knytte de rette kontaktene

i Kina også.

Selskapet Roald og Bjørkedal besøkte

i Shangai, Barber CS Marine, er et

delvis norskeid engineerings- og konstruksjonsselskap.

De bruker samme

software som Ulstein i sitt konstruksjonsarbeid,

og dermed er det lettere å

få til et praktisk samarbeid om det en

gang skulle bli aktuelt.

- Utfordringene når det gjelder språk

og kultur er store ved et eventuelt

samarbeid i Kina. Avstandene til

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Norge er også store, og nettopp

derfor er det viktig å etablere kontakt

med miljø og bedrifter som vi kjenner

på forhånd om vi skulle ha bruk for

tjenester der. Barber CS Marine har

et nært samarbeid med Wilhelmsen

og staben er vant med vestlig

ingeniørtankegang, forteller Jonn

Gunnar Bjørkedal. Den 25 personer

store staben virker dyktige og er godt

utdannet. Derfor var dette et interessant

bekjentskap som vi kanskje

kan bygge videre på, legger han til.

GJENVISITT?

- Når vi en dag skal bygge skip i Kina

må vi ha hjelp av kinesere. Derfor er

det viktig å bruke litt tid på å fi nne de

rette samarbeidspartnere, mener Per

Ivar Roald. Han håper også at et par

personer frå det kinesiske selskapet

kan besøke Ulsteinvik når de har

anledning, for å gjøre seg kjente med

hvordan et norsk selskap arbeider.


Bourbon bruker kjempe

B til merkevarebygging

De nye Bourbon-båtene med ULSTEIN X-BOW som er

under bygging vil få en kjempestor B i forskipet. Det

visuelle designelementet, som er utviklet av Ulstein Design

AS, blir synlig på lang avstand. Bourbon vil at ingen skal

være i tvil om hvilket rederi båtene tilhører.

De tre ULSTEIN X-BOW båtene til Bourbon får en kjempestor B i forskipet.

- Vi følte at de eksisterende fartøyene

våre var litt identitetsløse, forteller

markedssjef Eirik Eide i Bourbon Offshore

Norway. Flere andre rederi har grønne

båter, men med en gigantisk B framme i

forskipet blir ULSTEIN X-BOW båtene

enda mer spektakulære og synlige.

Eide legger til at morselskapet i Frankrike,

Groupe Bourbon, nylig har redesignet

fi rmalogoen og forenklet B´en som er

selskapets symbol. Det er denne nye og

rene B´en som nå skal prege de grønne

Bourbon-båtene.

- ULSTEIN X-BOW båtene blir et

sterkt markedsføringsverktøy for oss,

og vi ønsker at det skal være synlig på

lang avstand ute på oljefeltene hvem

det er båtene tilhører. Vi satser sterkt på

å bygge Bourbon opp som merkevare,

og visuelle element på båtene er ett av

virkemidlene, sier markedssjef Erik Eide.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Ulstein tilstede

der bransjen møtes

Ulsteinkonsernet har hatt egen stand eller vært

representert på fem ulike shippingsmesser på

tre kontinent i løpet av 2005.

- Vi ønsker å være tilstede der det skjer ting og

der bransjen møtes, forteller informasjonssjef

Øyvind Olsen. Første messen i år med Ulsteinstand

var Navalshore i Rio de Janeiro. Dette var

en messe der først og fremst Ulstein Design og

Ulstein Elektro viste frem sine konsept for det

brasilianske offshoremarkedet.

VIKTIG TREFFPUNKT

I begynnelsen av juni gikk Nor-Shipping av

stabelen på Lillestrøm utenfor Oslo. Denne

messen har utviklet seg til å bli kanskje det

største og viktigste treffpunktet for et samlet

shippingmiljø i hele verden.

Under Nor-Shipping var det første gang mange

fi kk presentert ULSTEIN X-BOW, og oppmerksomheten

rundt det nye designkonseptet

var stor med mange besøkende på standen og

et stort oppbud av maritim fagpresse.

I september hadde Ulstein stand på messen

Offshore Europe i Aberdeen, en av de to-tre

viktigste offshoremessene, og måneden etter

var selskapet representert på messen INMEX i

India gjennom selskapet Euromark AS.

Ålesunds-selskapet presenterte fl ere maritime

bedrifter i Møre og Romsdal overfor det

voksende verfts- og offshoremiljøet i India.

I KINA

Den siste messen Ulstein har stand på i år er

Marintech China som blir arrangert nå i desember.

- Både det kinesiske og det brasilianske

markedet er store og viktige markeder innen

offshore-industrien, og for Ulstein er det

viktig å være tilstede her for å presentere våre

produkter og knytte kontakter. Deltakelse på

slike messer handler i stor grad om å se og bli

sett, sier Øyvind Olsen.

Under årets messer var det stor fokus på

ULSTEIN X-BOW. Her fra Nor-Shipping i juni.

19


20

Bygg 277

Ett og et halvt år til levering

- men Terje har begynt på jobben

Den foreløpig siste kontrakten til Ulstein Verft, et stort konstruksjonsfartøy til Solstad, skal først

leveres 31. mai 2007. Men allerede nå er de første forberedelsene til det store byggeprosjektet i

gang.

Teknisk koordinator Terje Aaker er allerede i

full gang med å planlegge byggingen av bygg

277, et stort konstruksjonsskip til Solstad.

- Kontrakten ble signert i august,

og nesten umiddelbart begynte vi å

fi nne ut av hva slags utstyr og hvilke

komponenter som skal om bord,

hvilke leverandører som er aktuelle

og hvilke ønsker rederiet har. For

enkelte typer utstyr er bestillingstiden

lang, og valg av utstyr har også

konsekvenser for konstruksjonsarbeidet

og skrogdetaljer, forklarer

Terje Aaker.

NYE OPPGAVER

Terje er teknisk koordinator og

tilknyttet konstruksjonsavdelingen

ved Ulstein Verft. Bygg 277 er en

av oppgavene han er blitt tildelt.

I 1991 begynte han som platearbeider

ved verftet, og etter ti år i

den oppgaven valgte han å ta mer

utdannelse. For et år siden kom han

tilbake og gikk inn i nye utfordringer

ved konstruksjonsavdelingen.

- Nå om dagen arbeider vi særlig

med redningsutstyret, kraner og

dører som skal om bord i det store

konstruksjonsfartøyet. Vi har et tett

samarbeid med rederiet, og i fellesskap

velger vi hvilke leverandører

som skal brukes. Selve innkjøpet er

det innkjøpsavdelingen som håndterer,

forklarer Terje.

- Det er viktig at ting skjer i riktig

rekkefølge, fortsetter han. Valg av

utstyr har konsekvenser for mange

ulike faser i byggeprosessen, og

ettersom skipsbyggingsindustrien

går for fullt over hele verden har

de fl este utstyrprodusenter mye å

gjøre. Da gjelder det å få en plass

i køen slik at vi får leveransene til

riktig tid.

TRENGER TIDEN

- Men det er ett og et halvt år til

levering av skipet, er ikke det lang

tid?

- Nei, vi trenger tida. Bygg 277

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

er et stort og avansert skip med

mye utstyr, og skal alle brikkene i

puslespillet falle på plass til riktig tid

må vi være ute i god tid, sier Terje

Aaker. De største utfordringene

i denne fasen mener han er å få

tatt valgene om hva som skal være

om bord av utstyr. Drøyer det for

lenge kan det bli problemer senere i

byggefasen.

Terje skal følge byggingen av det

store konstruksjonsskipet helt fram

til planlagt leveringsdato 31. mai

2007. Men underveis har han også

oppgaver med andre skip som er

under bygging.

GIGANTER

Bygg 277 er omtrent av samme

størrelse som bygg 271, ”Normand

Installer”, som er under bygging

og skal overleveres i februar kommende

år. Disse to skipene er de

største som er bygd ved Ulstein

Verft til nå.

Bygg 277 er noen meter lengre

enn 271. Forskjellen ellers er

utrustningsdetaljer og utstyr, og det

er Vik-Sandvik som har designet på

begge.

Skipet skal benyttes til offshore

konstruksjonsarbeid, og blir blant

annet utstyr med moonpool, en

hivkompensert 250-tonns kran og

dynamisk posisjonering klasse 3.

Det vil få dieselelektrisk framdrift,

en lengde på 130 meter, bredde på

28 meter og en stålvekt på rundt

5700 tonn. Skroget blir bygget ved

Maritim i Polen, mens overbygget

blir bygget ved Ulstein Verft sin

avdeling i Vanylven.


Bygg 272 er i rute

Godt samarbeid med

Island Offshore

- Vi har et veldig godt samarbeid med Island Offshore, og i Ulsteinkonsernet prøver vi å

være så fl eksible som mulig i alle ønsker om endringer og tilpasninger som kommer opp

i løpet av byggeprosessen, sier Lidvar Lillerovde, prosjektleder for bygg nummer 272 ved

Ulstein Verft AS.

- Skal en evne å få til et optimalt produkt

for kunden, er det helt avgjørende at

kommunikasjonen mellom rederi og verft er

det aller beste, mener Lillerovde.

GODT UTRUSTET

Bygg nummer 272 til Island Offshore er et

stort multifunksjonelt plattform forsyningsskip

av typen ULSTEIN P101 fra Ulstein

Design AS. Rederiet har fått mange henvendelser

fra markedet som ser at designet

er en fl eksibel plattform som gir muligheter

til en rekke funksjoner. Derfor er rederiet i

skrivende stund i tenkeboksen for å fi nne ut

hvilke funksjoner det ferdige fartøyet skal

ha, og hvilke operasjoner og tjenester det

skal kunne utføre. Skipet som skal leveres

i april 2006, er 95 meter langt, 20,5 meter

bredt, og har diesel elektrisk fremdrift.

Skipet er utstyrt med moonpool, mezzanindekk,

helikopterdekk, og har DPII klasse.

Skipet er også forberedt for installasjon av

en 140 tonns offshorekran.

HEKTISK MOT LEVERING

- Fredag 18. november kom skroget noe

forsinket fra Polen, men vår samarbeidspartner

i Polen, Maritim Ltd., har i all hovedsak

fullført sin del av jobben i henhold til

avtalen, sier Lillerovde. Han fortsetter;

- Det er også andre utfordringer som må

løses fortløpende siden det er noen forsinkede

leveringer fra utstyrsleverandører.

Hovedårsaken til forsinkelsene er det

generelt høye aktivitetsnivået i den

maritime næringen. For å kunne holde den

planlagte fremdriften må vi iverksette en

del arbeid i romjulen, og en del tiltak for å

Bygg nummer 272 kom til Ulsteinvik 18. november. Bygget er et

fl eksibelt offshorefartøy av typen ULSTEIN P101.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

utnytte fl ere timer i døgnet, forteller Lidvar.

Prosjektlederen for bygg nummer 272

benytter anledningen til å rette en stor takk

til ansatte i Ulsteinkonsernet for en veldig

positiv holdning i en hektisk tid.

21


22

ULSTEIN PX105

Miljøprofi l

sikret Bourbon

langtidskontrakt

for to nybygg

De to ULSTEIN PX105

plattform forsyningsfartøyene

som Bourbon Offshore

Norway AS har under

bygging ved Ulstein Verft er

sikret langtidsbeskjeftigelse

med BP Norge.

- Energieffektivitet med clean design, clean

class og comfort class for mannskapene er

noen av elementene som er viktig for BP.

Miljøet blir spart og HMS-forholdene for

mannskapene blir ivaretatt. Når det nye

ULSTEIN PX105-designet vektlegger disse

elementene var det en vesentlig årsak til at

vi valgte å inngå en kontrakt med Bourbon,

forteller senior marine advisor Thor

Henning Olsen i BP Norge.

HØYE FORVENTNINGER

- Men skip med Ulsteins nye

ULSTEIN X-BOW er en uprøvd skipstype,

og dere er det første oljeselskapet som

inngår langtidskontrakt med et rederi som

satser på designet?

- Mesteparten av elementene i skipstypen

er godt kjente og vi kan med stor grad av

sikkerhet fastslå at fartøyene vil fungere

svært godt.

Dette blir også bekreftet av testene som

er gjort i modellbassenget til Marintek,

påpeker Olsen.

BPs forventninger til ULSTEIN PX105designet

er svært høyt og vi gleder oss til

å få skipene i drift, legger han til.

Kontrakten Bourbon Offshore har inngått

med BP gjelder for to skip. Den ene starter

allerede i november i år og er for ti + tre

år. Siden skipene ennå er under bygging vil

andre bygg fra Bourbon betjene kontrakten

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

fra begynnelsen av november i år til slutten

av oktober neste år da det første av de

to ULSTEIN PX105-skipene kommer

fra verftet. I første omgang vil nybygget

Bourbon Peridot betjene denne kontrakten.

Avtalen for det andre skipet gjelder fra

november neste år og i fem + åtte år.

Fartøyene vil utgjøre bærebjelken for all

maritim forsynings-tjeneste når det gjelder

både bulk og dekkslast for BP-opererte felt

i Nordsjøen. Dette gjelder først og fremst

Valhall-området, Ula/Gyda/Tambar og etter

hvert Varg-feltet. Skipene vil få Asco-basen

i Risavika utenfor Stavanger som base.

MILJØVENNLIGE

Avstanden fra Risavika til de BP-opererte

feltene er 176 nautiske mil, en av de lengste

avstandene fra en base og til et oljefelt

på norsk sektor. Dette gjør at drivstoff-


esparelser vil få ekstra stor betydning.

- Skipene vil få en svært miljøvennlig profi l.

Vi har satt fram krav om katalysatorer på

motorene, og sammen med gevinster på

blant annet skrogform vil vi få reduserte

nox-utslipp på rundt 90 prosent, sier Thor

Henning Olsen. Han har regnet ut at de to

skipene vil få omtrent like lave utslipp som

gassdrevne skip.

- Hvilke krav stiller BP til skip og rederi

når dere leier inn skip som skal arbeide i

Nordsjøen?

- Når BP gjennomfører anbudskonkurranser

som i dette tilfellet vektlegger vi HMS i

tillegg til tekniske og økonomiske forhold

med kanskje markedets høyeste krav. Når vi

valgte Bourbon var det fordi de hadde den

beste løsningen samlet sett, sier Olsen, og

legger til at det ikke var noen ulempe at det

var Ulstein som skulle bygge skipene.

- Ulsteinkonsernet er kjent for godt design

og høy kvalitet, og ikke minst at skipene blir

levert til avtalt dato. Det var viktig for oss

når vi nå skulle satse på nybygg, sier senior

marine advisor i BP, Thor Henning Olsen.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

To ULSTEIN PX105 som Ulstein Verft bygger for

Bourbon Offshore er sikret langtidskontrakt med BP.

Valhall-området er et av oljefeltene som skal få

sine forsyninger med de nye ULSTEIN PX105

skipene. (Foto: BP)

23


24

Dramatisk redningsaks

Under et kraftig uvær i mars 2004 strandet tråleren ”Baldvin Thorsteinsson” ved sørkysten

av Island. Båten måtte berges, og derfor ble kjempekrefter fra Norge leid inn.

Redningsaksjonen er nå blitt TV-dokumentar og Normand Mariner spiller en av hovedrollene.

Produsent Haukur Hauksson har gjenskapt havariet

og redningsaksjonen av M/S ”Baldvin Thorsteinsson” i

dokumentaren ”Code Red: Stranded”.

FAKTA OM M/V ”NORMAND MARINER”

ULSTEIN A101 FRA ULSTEIN DESIGN

MULTIFUNKSJONELT ANKERHÅNDTERINGSFARTØY

LEVERT FRA ULSTEIN VERFT I 2002

FOR SOLSTAD SHIPPING AS

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005


jon ble tv-dokumentar

”Normand Mariner” får om bord slepevaieren med helikopter

i røft vær. (Foto: Jon Pall Asgeirsson)

AV JIM HANSEN

Under svært dårlig vær den åttende mars

2004 fi kk tråleren ”Baldvin Thorsteinsson”

motorhavari. Flere båter prøvde å redde

den store tråleren fra forlis, men alle forsøk

mislyktes. ”Baldvin Thorsteinsson” ble skylt

på land, mens hele mannskapet ble reddet

av den islandske kystvakten. Forliset og

redningsaksjonen hvor ankerhåndteringsfartøyet

”Normand Mariner” trakk båten

til havs, er nå blitt til dokumentarfi lmen

”Code Red: Stranded” produsert av Haukur

Hauksson fra Island.

GOD MOTTAKELSE

- Jeg hadde lenge ønsket å lage en

dokumentar om denne spektakulære

redningsaksjonen som på alle måter endte

godt. Da forsikringsselskapet til eierne av

”Baldvin Thorsteinsson” ønsket å være

med på å gjenskape suksesshistorien ble

prosjektet realisert, sier produsent Haukur

Hauksson, som legger til at fi lmen skal vises

på islandsk fjernsyn i høst. Filmen hadde

premiere under den islandske fi skerimessen

i begynnelsen av september 2005, og fi kk

meget god mottakelse av publikum.

”Normand Mariner” trengte to forsøk på å dra tråleren ”Baldvin Thorsteinsson”

av sandstranden. Ankerhåndteringsfartøyet startet slepet to kilometer

fra havaristen. (Foto: Jon Pall Asgeirsson.).

Filmen er basert på foto, fi lm og intervjuer

med eierne av ”Baldvin Thorsteinsson” og

de som deltok under redningsaksjonen.

NORSKE KREFTER

Hauksson forteller at ”Baldvin Thorsteinsson”

utrolig nok unngikk alvorlige

skader etter det ufrivillige møtet med

sandstranden, og det ble derfor raskt klart

at båten skulle berges. Problemet var at

det ikke fantes fartøy på Island som hadde

krefter nok til å dra den store tråleren ut

fra stranden. Ankerhåndteringsfartøyet

”Normand Mariner”, en ULSTEIN A101,

fra Solstad Shipping AS ble derfor leid inn

for å dra skipet til havs.

- ”Normand Mariner” har samlet sett større

slepekraft enn hele kystvaktfl åten til Island,

men likevel ble det ingen lett oppgave.

Dårlig vær, og det faktum at ”Normand

Mariner” ikke kunne komme nærmere enn

to kilometer fra havaristen på grunn av

bunnforholdene, gjorde redningsarbeidet

svært utfordrende, forklarer Hauksson.

TO FORSØK

Haukur Hauksson sier at ”Baldvin Thorsteinsson”

måtte slepes over tre sandbanker

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

før båten var løs. Den over to kilometer

lange slepevaieren, som var spesialbestilt

til oppdraget, ble ført om bord i ”Normand

Mariner” ved hjelp av et helikopter som

måtte fl y baklengs fra havaristen til

ankerhåndteringsfartøyet. Ved det første

forsøket røk vaieren etter at båten var

dradd over to av sandbankene. Ved forsøk

nummer to ble vaieren utsatt for mye større

krefter enn det den var godkjent for, men

den holdt.

- Spennet i kabelen gjorde at den store

tråleren tilslutt forlot stranden som en

sjampanjekork, til stor glede for hele

redningsteamet. ”Baldvin Thorsteinsson”

ble deretter slept til Norge for reparasjon,

sier Hauksson, og legger til at hele operasjonen

tok åtte dager fra tråleren gikk på

grunn til den ble dratt løs.

Produsent Haukur Haugsson og hans team

har brukt en og en halv måned på å lage

dokumentaren ”Code Red: Stranded”.

”Baldvin Thorsteinsson” er ett av Islands

mest lønnsomme fi skefartøy, og er eid

av selskapet Samherji hf med hovedsete i

Akureyri. ”Baldvin Thorsteinsson” ble

bygget i Flekkefjord i 1994.

25


26

Normand Aurora

Første utanlandsbygde

skip frå Ulstein Design

16. september vart plattformforsyningsfartøyet ”Normand Aurora” levert frå

nederlandske Merwede Shipyard til Solstad. Ulstein Design AS står bak designet,

og dette er første eksterne prosjekt for selskapet.

Ulstein Design sitt første eksterne prosjekt er no avslutta. Den nye ULSTEIN P105 “Normand Aurora” vert overlevert 16. september. (Foto: Photo Sea Sky Martin).

- Som fyrste eksterne prosjekt for Ulstein

Design har dette vore eit særs viktig

prosjekt, fortel prosjektleiar Rolf Olsen

Husø i Ulstein Design. Prosjektframdrifta

viser at vi er i stand til å utføre slike

eksterne oppdrag på ein god måte.

- Fartøyet vert levert på tid, og det har vore

god dialog gjennom prosjektet mellom

Solstad, Ulstein Design og byggjeverftet,

seier prosjektleiar i Solstad, Odd Nordam.

PÅ KRENGEPRØVE

Fleire av dei tilsette ved Ulstein Design

har hatt ulike oppfølgingsoppgåver i

Nederland. Senioringeniør Tor Kåre Hareide

deltok under krengeprøva nokre dagar før

overlevering.

- Det var nesten som å vere ved Ulstein

Verft, fortel han. Merwede Shipyard har

sjølv ein dyktig teknisk stab som veit

kva dei gjer, og det var eit svært positivt

møte med folket og verftet der. Vi ser at

nederlendarane har gjort ein god jobb og

levert kvalitetsarbeid.

- Neste prosjekt utanlands for Ulstein design

er to skip i Brasil. Er det spanande å jobbe

i ei bedrift som etter kvart tar steget ut i

verda?

- Det å ha kontakt med skipsbyggjarar i

andre land og sjå korleis dei arbeider er

interessant. Vi ser at slike prosjekt krev meir

enn om skipa blir bygde her i Ulsteinvik.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Det krev meir dokumentasjon og

oppfølging, og avstandane er lengre,

seier Tor Kåre Hareide.

KOMPAKT SKIP

”Normand Aurora” som vart bygd ved

Merwede er av designet ULSTEIN P105,

som er eit mellomstort multifunksjonelt

plattform forsyningsfartøy. Skipet er

kompakt og godt utnytta. Med ei lengde

på 86 meter og ei breidde på 19 meter, kan

fartøyet ta ei dekkslast på 2725 tonn, og

cargotankane kan ta åtte ulike lastar. Skipet

er det fjerde totalt som er bygd av dette

designet og har dei første vekene operert i

spotmarknaden i Nordsjøen.


Johan van Vuuren (produksjonssjef Merwede), Peter van der Poel (prosjektleiar Merwede) og Rolf

Olsen Husø (prosjektleiar Ulstein Design) konkluderte med godt gjennomført prosjekt frå begge hald.

- Vi arbeider gjerne med

Ulstein Design igjen

Alle fartøy som har vore bygde ved Merwede Shipyard har verftet sjølv designa,

med unntak av eitt; ”Normand Aurora”, ein ULSTEIN P105, frå Ulstein Design AS.

Ulstein Design tok turen til Merwede for å evaluere byggeprosjektet, og kom

attende med gode skotsmål.

- Ulstein Design har vist at dei kan

gjennomføre kontraktar utanfor eige verft.

Vi leverte ”Normand Aurora” til rett tid,

og reiarlaget er veldig godt nøgde med

fartøyet, fortel prosjektleiar Peter van der

Pool ved Merwede Shipyard.

GOD KOMMUNIKASJON

Byggestart på ”Normand Aurora” var

i august 2004, og blei levert til Solstad

16. september 2005. Peter van der Poel

var prosjektleiar for bygginga av ein

ULSTEIN P105. Og han har vore fornøgd

med arbeidet som har blitt gjort kring

bygginga av båten. Han fortel at det har

gått raskt å få tilsendt designinformasjon

og anna kontraktfesta informasjon. Han har

også hatt nær kontakt med prosjektgruppa

til Ulstein Design.

FØRSTE OFFSHOREFARTØY

Både Merwede og Ulstein Design har

erfart at eit og anna problem har dukka

opp. I løpet av prosjektet viste det seg at

Ulstein Design og Merwede hadde ulike

oppfatningar om byggjemetodar, men

etter litt tilpassing har arbeidet gått greitt.

- Vi vert veldig stolte om Ulstein Design vil

at vi skal byggje båt for dei igjen. No veit

vi kva vi kan forvente, og det er godt å ha

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

slike prosjekt innimellom slik at vår eiga

konstruksjonsavdeling kan arbeide med

andre prosjekt, seier produksjonssjef Johan

van Vuuren.

Johan van Vuuren understrekar at Ulstein

og Merwede er konkurrentar, men at det

kan kome godt med å alliere seg i tider med

stort arbeidspress.

- Vi byggjer alle typar skip, men dette er

altså det første offshorefartøyet. Og no når

det er boom på denne marknaden er det

klart at vi også ynskjer å vere med på leiken,

seier han.

27


28

Bourbon Peridot

Skippere med store forventninger

Vi står på brua på “Bourbon Peridot” sammen med Håkon Kopperstad og Geir Honningsvåg.

Dåpen av plattformskipet til Bourbon Offshore Norway er unnagjort for to dager siden, og de

to skipperne er utålmodige etter å ordne de siste detaljene og ta skipet ut i åpent hav.

Ingen av de to har arbeidet om bord

i et skip av ULSTEIN P105 design før,

men de har hørt mange lovord om

sjøegenskapene.

- Vi gikk litt utaskjærs der bølgene er

litt større etter dåpen, og det lille vi fi kk

prøve på sjøen da virket positivt, sier Geir

Honningsvåg.

- Nå har vi store forventninger og gleder

oss til å komme i gang, sier Håkon

Kopperstad som skal ha første tørn før

han blir avløst av Geir om noen uker.

TIL AFRIKA

Første arbeidsoppdrag for ”Bourbon

Peridot” er for BP. Med base i Stavanger

skal skipet bringe forsyninger til BPs

oljeplattformer i Nordsjøen. Denne jobben

er starten på en ti-års kontrakt som

Bourbon har med BP, men som blir overtatt

av andre skip etter hvert.

Etter tre måneder i tøffe vinterforhold

i Nordsjøen blir det inn til et kort

verkstedopphold for ”Bourbon Peridot”.

Da skal skipet få en ekstra boligmodul

og påmontert en stor kran for å kunne

gjøre subseaoperasjoner for oljeselskapet

Amerada Hess utenfor Ekvatorial Guinea

på vestkysten av Afrika.

- En spennende jobb, bare så synd vi måtte

være i Nordsjøen den hardeste vintertida,

sier Håkon Kopperstad med et smil.

Håkon Kopperstad (i stolen) og Geir Honningsvåg skal bytte på å være skippere på

”Bourbon Peridot” som ble døpt ved Ulstein Verft 29. oktober.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

FINGERTOUCH

- Hva er de største forbedringene på dette

skipet i forhold til de offshoreskipene du

har vært om bord i tidligere?

- Noe av det jeg gleder meg til å bruke er

betjeningssystemet for propellanlegget.

Her ser vi alt på en skjerm og styrer ved

hjelp av et fi ngertrykk på skjermen.

Enkelt og praktisk i stedet for å ha store

paneler med knapper å trykke på.

- Brua er også stor og oversiktlig, og det

ser ut som vi har fått et funksjonelt og

praktisk skip, skyter Geir Honningsvåg inn

før de to skipperne klargjør skuta for sine

første oppdrag.


Ulstein Verft

Satsar på ettermarknaden

Tidlegare har ettermarknaden for skip som er bygde ved Ulstein Verft vore meir tilfeldig handtert

av den vanlege driftsorganisasjonen etter som ein har hatt kapasitet. No er det oppretta ein eigen

ettermarknadsorganisasjon som vil betre servicen og kontakta med kundane.

- Det at Ulstein Verft no leverer skip på rekkje og

rad, og at mange av desse er designa av Ulstein

Design, gjev oss nye moglegheiter i ein spanande

ettermarknad, forklarar Per Svein Brekke.

Han er den første tilsette i det som skal verte ein

eigen ettermarknadsorganisasjon. I desse dagar

vert det lyst ut eit par stillingar til for personar

som både kan ta på seg kontakt med kundar,

drive konstruksjonsarbeid innan sitt fagområde

og ta i eit praktisk tak når oppdrag kjem inn.

LANG ERFARING

Per Svein Brekke er ikkje akkurat nokon

nybegynnar ved Ulstein Verft. I 21 år har dette

vore arbeidsplassen hans, og no når han tok til

i den nye stillinga som leiar for ettermarknaden

kom han frå ein jobb som assisterande

byggjeleiar.

- Kva slags oppdrag reknar du med at den nye

avdelinga di kan ta på seg?

- Først og fremst skal vi handtere garantiarbeidet

som verftet har på skip som er bygde her. Vi skal

også følgje opp desse skipa og ha nær kontakt

med reiarane. Dei ynskjer kanskje endringar på

skipa, utskifting av utstyr, tilpassing til spesielle

oppdrag og større ombyggingar. Det kan og bli

snakk om dokking og montering av utstyr både

for skip som er bygde ved verftet og oppdrag for

andre skip i marknaden, seier Per Svein Brekke.

MANGE FØRESPURNADAR

Allereie no har han inne fl eire spørsmål når

det gjeld ombygging og oppgradering av skip,

men det tette byggeprogrammet ved verftet og

fullbelagd dokk set grenser når det gjeld å ta på

seg større jobbar med det første.

Bourbon Peridot som vart levert frå Ulstein Verft

i månadsskiftet oktober/november er det første

skipet som den nye ettermarknadsorganisasjonen

har garantioppfølging av. Tanken er at dette og

komande skip frå verftet skal få ei tett oppfølging

i heile levetida.

- Utbygginga av kaiområdet og utvidinga av

hallen som no er på gang vil gjere det enklare å

ta på seg ettermarknadsoppdrag, seier Per Svein

Brekke. Vi ser mellom anna at vi har ein strategisk

god plassering med den auka oljeaktiviteten som

er utanfor Midt-Noreg. Treng skipa utbetringar,

dokking eller om dei vil ta i land utstyr eller

montere nytt utstyr, ligg vi nær dei områda dei

arbeider i. Vi har allereie tatt i land A-rammer og

lagra dei på området vårt til neste gong skipa har

bruk for dei, og slike oppdrag vil vi ha fl eire av,

seier den nye ettermarknadsleiaren ved Ulstein

Verft.

Per Svein Brekke på verftsområdet der det mellom anna

er god plass til lagring av a-rammer for offshoreskip.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

29


30

Svein og Bjørg på MAFOSS

Pådrivarar i den

maritime klynga

Svein Rødset og Bjørg Bakke Holstad må ha ein av dei mest

spanande arbeidsplassane i det maritime miljøet på Sunnmøre.

Som tilsette i Maritim forening for Søre Sunnmøre skal dei

arbeide for ei positiv og konkurransedyktig utvikling i det

maritime næringslivet i regionen. Medlemsverksemdene skal

vere den verdsleiande høgteknologiske maritime klynga.

Visjonane er ikkje små. Men dei to arbeider

med stor entusiasme for å nå måla.

- Vi er audmjuke over det verksemdene her

på Søre Sunnmøre har fått til, og er stolte

over å få vere med på dette eventyret, seier

Bjørg.

Ho sat som leiar for foreininga inntil for fi re

år sidan. Då kom Svein inn i eit vikariat og har

sidan fortsett som leiar.

– Vi er eit godt team, seier han med eit smil.

Frå kontoret i Stålhaugen 5 i Ulsteinvik driv

dei to ein omfattande aktivitet der kurs,

fagleg utvikling og politisk påverknad er

nokre av dei sentrale arbeidsområda.

MANGE I RYGGEN

- Foreininga har røtene sine tilbake til 1969,

fortel Svein. I dag har vi 32 medlemsbedrifter

med over 2100 tilsette som omset for 5-6

milliardar kroner i året. 75 ulike yrke er

representerte i verksemdene.

Maritim forening for Søre Sunnmøre

har fl eire utval med representantar frå

medlemsverksemdene. Her tek dei opp saker

kring opplæring og rekruttering, innkjøp,

marknad og anna.

- Vi vert som eit nav midt i den maritime

klynga, påpeikar Svein. Vi skapar møteplassar

og menneskelege relasjonar slik at dei tilsette

i verksemdene kan hente inspirasjon frå

kvarande og løyse felles problem. Mange

mindre faggrupper, til dømes dei som driv

med personalsaker, kan vere åleine på sin

arbeidsplass. Kan dei møte andre som driv

med det same i eit felles fora kan det bety

mykje.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

Svein Rødset og Bjørg Bakke

Holstad i Maritim forening for Søre

Sunnmøre har sterk fokus for å

betre forholda og konkurransekrafta

for 32 medlemsbedrifter.


MANGE KURS

Kursverksemda har vorte eit av

kjerneområda som foreininga arbeider

med. Spennvidda i type kurs er stor,

truckførarkurs, databehandling,

prosjektleiing, og rekneskapsarbeid er

døme på aktuelle kurs.

- Kan vi samle 10-50 personar til eit kurs

lokalt og hente inn ein dyktig førelesar,

er det langt rimelegare enn å sende

kursdeltakarane med fl y til Oslo.

I tillegg skapar vi ein arena der fagpersonar

frå lokalmiljøet kan møtast, seier den

daglege leiaren av Maritim forening for

Søre Sunnmøre.

Dei gongane Svein og Bjørg kanskje

er mest framme i lyset er når utallege

politikardelegasjonar er på vitjing i det

maritime miljøet på Sunnmøre.

- Dei kjem særleg når det nærmar seg val,

ler Svein.

TATT PÅ ALVOR

Men det å snakke med politikarar og tilsette

i offentlege etatar og departement er ein

viktig del av arbeidet. Og han opplever å bli

tatt på alvor når viktige problemstillingar

vert lagde fram.

- Særleg stortingspolitikarane frå Møre

og Romsdal har eit høgt kunnskapsnivå når

det gjeld næringa vår, og vi trur også at

dei er med på å påverke sine partigrupper.

Eg meiner at det politiske miljøet dei

seinare åra har fått opp auga for kva

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

den maritime industrien betyr og kva

utfordringar vi har.

No er det full gass med fulle ordrebøker i

størsteparten av medlemsverksemdene, og

Svein Rødset er også ein evig optimist når

det gjeld dei komande åra for næringa.

- Det er ein indre dynamikk i den maritime

klynga på Sunnmøre som skaper innovasjon

og nye produkt. Kontakta mellom reiarar,

sjøfolk og verksemder er unik, og når vi

har eigarar og leiarar som har visjonar og

tør å satse er det ei spanande framtid for

næringa. Men vi må likevel sjå problem

som kan kome i forkant slik at vi står rusta

til å takle bølgjedalane som vi veit kjem,

seier han.

31


32

Ulsteins

mange ansikter

De siste månedene har så godt som

alle fast ansatte i Ulsteinkonsernet

blitt fotografert en etter en. Målet er

en komplett database over ansatte

der en kan fi nne ansiktet til alle sine

arbeidskolleger.

- Vi gjør dette av fl ere grunner, forklarer

personalleder Vidar Fosse. Først og fremst

er hensikten at alle skal få mulighet til å bli

kjent med de andre i organisasjonen. Særlig

for nyansatte kan det være vanskelig å

orientere seg blant hundrevis av kolleger.

Ved å slå opp i databasen over alle ansatte

eller employeedatabasen fi nner en ansiktet til

den som sitter på nabobordet i kantina hver

dag og kan fi nne ut hvem dette er og hvilken

funksjon vedkommende har. Eller en kan

sjekke de personene en skal i møte med for

å se hvem de er før møtet begynner.

ID-KORT

- Jeg tror dette blir positivt for alle og for

miljøet på en stor arbeidsplass som Ulstein,

sier Vidar Fosse.

Han legger til at det etter hvert kan bli

aktuelt å innføre ID-kort ved bedriften.

Om dette skulle bli gjennomført har en

allerede en bildedatabase klar slik at det

er enkelt å produsere kort.

Brit Kvam ved Ulstein Elektro avdeling

automasjon i Spjelkavik er en av dem som

har ansvaret for å koordinere fotograferingen

og innlegging av foto i databasen. Hun sier

de fl este nå er på plass på sin arbeidsplass,

og at de siste som mangler skal bli fotografert

med det alle første.

NYTTIG

Databasen er også nyttig etter hvert

som vi får fl ere kolleger internasjonalt.

- Det er mange av oss som ikke kjenner

ansiktet til de andre kollegene i

Ulsteinkonsernet, og særlig for oss som ikke

holder til i Ulsteinvik er det fi nt å kunne

bruke en bildedatabase som dette. Personlig

har jeg fl ere ganger hatt stor nytte av å få

opp bildet av ansatte for å fi nne ut hvem de

er og hvilken funksjon de har, forteller hun.

Brit Kvam ved Ulstein Elektro i Spjelkavik

har delegert det meste av fotograferingen,

men tar gjerne fotoapparatet selv også for å få

Ulstein-ansikter på plass i databasen.

Industrivernet

28 mann klare

til utrykking

Er ulykken ute, står 28 mann ved Ulstein Verfts eget industrivern

klare til utrykning. Mannskapsstyrken er kurset både når det

gjelder brann og sanitet, og har vist at de kan gjøre en god og

viktig jobb.

- Alle industribedrifter med over 40

ansatte er pålagt å ha et industrivern,

forklarer HMS- og industrivernleder

Don Johansson. Skulle det oppstå en

ulykkessituasjon kan vi være på plass

raskere enn det offentlige hjelpeapparatet

med en stor mannskapsstyrke som kjenner

bedriften og området godt, legger han til.

RASK SLUKKING

Selv om Ulstein Verft har vært skånet for

store ulykker med mange skadde, så har

det skjedd hendelser der industrivernet har

kommet til sin rett. Blant annet var det en

brann i platehallen for noen år siden der

industrivernet fi kk slukket fl ammene

i løpet av en halv time og dermed hindret

at en storbrann kunne fått utviklet seg.

Også ved skader og sykdom har mannskapet

som har fått førstehjelpsopplæring

gjort en god jobb.

De 28 personene som er med i industrivernet

i dag er rekruttert fra alle faggrupper

og avdelinger ved verftet.

Fem personer har fått spesialopplæring

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

som røykdykkere. Nå ønsker Don

Johansson seg fl ere motiverte

medarbeidere i teamet.

ØNSKER FLERE

- Vi skulle gjerne vært noen fl ere, og leter

etter egnede personer med god helse og

god fysikk. Særlig det å være røykdykker

kan være en krevende oppgave, men

også de andre som ønsker å gå inn i

industrivernet må være solide personer

som vi kan stole på i en krisesituasjon.

Det å være midt oppe i en ulykke eller en

dramatisk situasjon er krevende, og vi må

være sikre på at de vi har med kan takle

en slik situasjon, sier industrivernlederen.

Industrivernet ved Ulstein Verft disponerer

egen brannstasjon sentralt plassert på

anlegget. Her står utstyret ferdig opplastet

på vogner slik at utrykningstiden skal

være kortest mulig. Røykdykkerne skal

være på et eventuelt brannsted på sju-åtte

minutter, rundt fem minutter tidligere enn

det kommunale brannvesenet i Ulstein.

Røykdykkerne Haris Taslidza (t.v.) og

Ove Blindheim er klare til utrykning få minutter

etter at brannalarmen går ved Ulstein Verft.


34

Er med på å skape verdens

beste skipshospital

Når aktører innen den maritime

klyngen på Sunnmøre går

sammen, skapes det innovative

løsninger i verdensklasse.

Ulsteinkonsernet er en av

fl ere samarbeidspartnere

når Medi 3 Marine lanserer

skipshospitalløsning.

- Vi så at det var behov for en bedre

hospitalløsning på skipene vi bygger, og

har hatt kontakt med Medi 3 i Ålesund en

tid for å diskutere et samarbeid og fi nne

god løsninger. De på sin side har sammen

med ShipEquip, iMed og Global Medical

Support utviklet en komplett pakke for

telemedisin om bord i skip, og totalt er

dette en hospitalløsning i verdensklasse.

SKREDDERSYDD LØSNING

Dette forteller seniordesigner Tore Hauge og

prosjektinnkjøper Roar Korsnes ved Ulstein

Verft. Nå får de med seg Ulstein Design og

Ulstein Elektro i et samarbeidsprosjekt for

å videreutvikle et komplett skipshospital

sammen med Medi 3.

Med bredbåndforbindelse via satellitt

til skipene er de tekniske løsningene for

et godt skipshospital med overføring av

bilder og data til land på plass. Medi 3 og

samarbeidspartnerne presenterte nylig

sin komplette løsning som har vakt stor

interesse blant redere og mannskap på skip.

- Det å få bilder fra skipet og til land der en

lege kan stille diagnose og se på skader er

helt nytt, forklarer Roar Korsnes. Dette gir

en stor gevinst både medisinsk og når det

gjelder trygghet for de som er i bord, og på

denne måten får sjøfolkene tilnærmet den

samme medisinske service som vi på land får.

NYTTIG SAMARBEID

Når nå Ulstein Design og Ulstein Elektro blir

involverte i arbeidet med å videreutvikle

hospitalløsningen sammen med Ulstein Verft

er det tanken å ha en komplett løsning der

innredning og teknisk utstyr integreres på

Lege Thorbjørn Kjærli ved Medi 3 demonstrerer den nye telemedisinske løsningen for det moderne skipshospital.

Her viser han hvordan han kan kommunisere med pasienten som befi nner seg til havs og trenger akutt legehjelp.

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

en god måte. En tanke er også å utnytte

de tekniske løsningene for overføring

av bilder og data til land til bruk i

konferanserom om bord.

Designer Ann Katrin Barstad i Ulstein

Design har vært med på å utvikle det

nye skipshospitalet, og forteller at det

har vært nyttig å kunne samarbeide med

helsepersonell hos Medi 3.

- Vi har forsøkt å få til en best mulig

utnyttelse av rommet innenfor 15

kvadratmeter som er minimumsarealet for

et slikt rom. Det har også vært viktig å

tenke på logistikken rundt, med korridorer

der det er mulig å få fram en båre og

nærhet til blant annet helikopterdekk.

Det er først og fremst skip som er utstyrt for

redningsoperasjoner, ligger lenge til havs,

eller som har større mannskap enn vanlig,

som har krav om hospitalløsning om bord.

Nå er målet at redere som velger skip av

Ulstein Design også velger den forbedrede

hospitalløsningen.


Ulstein Elektro AS

Nye impulser

med eksterne

styrerepresentanter

- Styrerepresentanter som vi henter utenfra

eget konsern har ofte en utfyllende bakgrunn

og kompetanse som gjør at styret får god faglig

bredde. Det er også sunt å få inn nye impulser

utenfra, og eksterne styrerepresentanter ser

gjerne Ulstein fra en annen side enn vi som

arbeider her.

Det er daglig leder Geir Holstad i Ulstein Elektro AS som

sier dette på bakgrunn av at selskapet har valgt å ha to

eksterne styremedlemmer. Tore Ulstein (styreleder) og

Gunvor Ulstein representerer eierne, Tore Dukefoss og

Adolf Espeseth representerer de ansatte mens Christine

Rødsæther og Hans Petter Hildre er hentet inn utenfra

som styrerepresentanter.

Hans Petter Hilde er professor ved Høgskolen i Ålesund

og er også tilknyttet Ulstein Design som konsulent,

mens Christine Rødsæther er advokat og partner i

advokatfi rmaet Vogt og Wiig i Oslo.

STØRRE MANGFOLD

- Eksterne styrerepresentanter gir en økt uavhengig

oppfølging av administrasjonen i et selskap, mener hun.

Det gir større mulighet til å se bedriftens potensial i et

annet lys og et større mangfold inn i styret. Eksterne

styrerepresentanter har også et annet kontaktnett og

kan bidra med generell erfaringsutveksling inn i selskapet.

- Hva tror du din egen viktigste rolle i styret i Ulstein

Elektro vil være?

- Jeg har bred utenlandserfaring og har arbeidet mye med

transaksjoner over landegrensene. Dermed tror jeg at jeg

kan være en bidragsyter i internasjonaliseringsprosesser

som Ulstein Elektro går inn i, sier Christine Rødsæther.

REKORDÅR

Både hun og de andre styremedlemmene kan nå glede

seg over et selskap som seiler i medvind. Etter en vanskelig

start på 2004 strømmet det på med nye ordrer utover

sensommeren og høsten. Dette betyr at selskapet i år vil få

tidenes høyeste omsetning på rundt 150 millioner kroner.

Ordreinngangen er fortsatt god, og det er sannsynlig at

omsetningen neste år vil bli på minst samme nivå.

Siden årsskiftet har antall ansatte i Ulstein Elektro økt fra

100 til 120 personer, og selskapet er på vei inn i eget bygg

på verftsområdet der all aktivitet blir samlet.

Advokat Christine Rødsæther er en av to nye eksterne styremedlemmer

i Ulstein Elektro, og har blant annet erfaring med kontraktsarbeid

og fi nansiering av skip i Norge, USA og Kina.

UMVH ASA

Torill Muren og Hanne Notøy er fornøyd med at de blir hørt på møtene til styret

i UMVH. Her sammen med Idar Ulstein.

Ansatte opplever å bli

tatt på alvor i styret

Torill Muren og Hanne Notøy er de ansattes observatører i styret i

Ulstein Mekaniske Verksted Holding ASA. Begge opplever at de blir

tatt på alvor og lyttet til av resten av styret.

- Vi er vel to personer som ikke er redde

for å si hva vi mener, men vi opplever

at de ordinære styrerepresentantene er

lydhøre og gjerne vil høre hvordan vi

som arbeider ute i bedriften opplever

konkrete saker, sier Hanne Notøy.

De to har møterett og talerett, ikke

stemmerett, og er valgt fra henholdsvis

operatører og utearbeidende og fra

funksjonærer i Ulsteinkonsernet.

POSITIV OPPLEVELSE

Torill er til daglig teknisk koordinator stål

i konstruksjonsavdelingen og medlem

av NITO (Norges Ingeniørorganisasjon),

mens Hanne er elektriker og bas i Ulstein

Elektro og medlem av EL og IT forbundet.

- Så langt har det vært en positiv

opplevelse å få møte i styret, forteller

Torill Muren. Det er interessant å få

innblikk i hvordan eierne tenker, og jeg

tror også det er viktig at vi ansatte får

innblikk i hva som skjer slik at vi kan være

med på å påvirke beslutningene som blir

tatt i styret. Men vi har dyktige ledere

i Ulstein, og vi ansatte har mye å lære i

styremøtene.

- Har du opplevd at styrerepresentantene

har endret sin holdning til en sak etter

innspill fra dere ansatte?

ULSTEIN I DAG NR. 2/2005

- Vi har vel ikke hatt den type saker der

det har vært aktuelt på de møtene jeg

har deltatt, men de hører på oss og vi får

absolutt slippe til med våre synspunkt.

STORT ENGASJEMENT

- Er kollegene dine opptatt av det som

skjer i styret og gjerne vil vite hva som

skjer der?

- Mange spør og er interesserte, men

problemet er at det er lite av det som

skjer i styremøtene som vi kan fortelle

videre. Men det er tydelig at mange har

et engasjement når det gjelder det som

skjer på ledelses- og styrenivå, sier Torill

Muren.

Også Hanne Notøy mener det har vært

nyttig å få lov til å representere de

ansatte i styret i holdingselskapet.

- Vi kan fortelle om en sak fra vårt

ståsted og fra gulvet i bedriften. Selv

om det ikke alltid er lett å henge med

i alle overordnede saker og i alle saker

som gjelder økonomi og andre forhold,

opplever jeg at vi kan komme med tips

og ideer fra en vinkel ledelsen ikke alltid

har, sier Hanne Notøy.

35


B

Ulstein Elektro avdeling Mjølstadneset

Mer enn tredobler arealet

Tavleverkstedet til Ulstein Elektro på Mjølstadneset i Herøy har trange kår. 12 ansatte har nå 350

kvadratmeter til byggeplass for store tavler og bropulter. Når avdelingen fl ytter til Ulsteinvik om

noen måneder får de 1000 kvadratmeter til disposisjon.

- Ikke nok med det, sier leder for avdelingen

Per Einar Moldskred. Vi får også felles lager

med resten av elektro i tillegg, og tilgang

til kantine og andre fellesfunksjoner.

Vi har ingen problemer med å skjønne at

forandringen vil bli enrom. I dag er det så

vidt de ansatte sniker seg innimellom store

tavler som er under produksjon, og lageret

er all ledig golvplass som er å fi nne.

LITE EFFEKTIVT

- Det er en utfordring å få til effektiv drift

der vi er nå. Forholdsvis mye tid går med til

å lete etter ting og fl ytte på ting, og ikke

har vi plass til fl ere arbeidere heller selv om

oppdragene står i kø.

Verkstedet på Mjølstadneset produserer

alle tavler til byggene ved Ulstein Verft,

og har også mange eksterne oppdrag.

Nylig er hovedtavle, nødtavle og bropulter

til bygg 272 ferdig, i tillegg til bropulter

til Havyard i Leirvik. Nå er det tavler til

bygg 274 som produseres i tillegg til

en bro til Langsten og styreenheter til

seismikksystemer til Odim. Ordrekøen

betyr at de ansatte arbeider et par

kvelder overtid i uka hver.

STORE FORVENTNINGER

Karl Johan Rødseth begynte som

tavlemontør på Mjølstadneset da

avdelingen ble startet opp i 1986.

Etter snart 20 år ser han fram til å fl ytte

til langt større lokaler i Ulsteinvik.

- Alle har store forventninger til å få bedre

lokaler, og vi er positive til det vi har fått

vite om nybygget så langt. Arbeidsplassen

vår nå er trang og lite effektiv, og jeg tror

faktisk at vi kan få ned produksjonstiden

når vi fl ytter, mener han.

I likhet med de aller fl este ved avdelingen

på Mjølstadneset er også Karl Johan

fra Herøy. Det betyr lengre reiseveg når

avdelingen fl ytter.

- Det betyr ikke all verden, mener han.

Det å få en bedre arbeidsplass veier tyngre.

Per Einar Moldskred tror samlokalisering

av hele Ulstein Elektro også vil få positiv

betydning.

- Vi får et større kollegialt og faglig miljø og

får nærhet til verft og design. Et slikt større

miljø tror jeg vil ha en plusseffekt for alle.

Karl Johan Rødseth og Per Einar Moldskred

ser frem til å fl ytte fra trange lokaler på

Mjølstadneset.

More magazines by this user
Similar magazines