Norge må få et hjerte og karregister Vi må få et nasjonalt hjerte og karregister, mener hjerte og karrådet i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> . Gjennom flere år har rådet hatt møter med stortingspolitikere og representanter <strong>for</strong> regjeringen . i april var det et svært positivt møte med statssekretær Arvid Libak i Helse og omsorgsdepartementet . TeksT: randi kiil Hjerte- og karsykdommer er den største årsak til dødsfall i Norge. Det er 10-15 prosent flere som dør av en hjerte- og karsykdom enn av en kreftsykdom. Dette vet vi <strong>for</strong>di vi har et nasjonalt dødsårsaksregister. Men det finnes ikke noe sykdomsregister som beskriver hvor mange som får de ulike hjerte- og karsykdommene, på samme måte som Kreftregisteret gjør det <strong>for</strong> kreftsykdommene. – Uten den kunnskapen et hjerte- og karregister vil gi oss, svikter samfunnet en av de største pasientgruppene i landet. I dag vet vi ikke hvor mange som får sykdommer som hjerteinfarkt eller hjerneslag. Når vi setter i gang <strong>for</strong>ebyggende tiltak, vet vi ikke om eventuelle positive effekter skyldes bedre behandling, færre tilfeller eller om <strong>for</strong>ebyggingen faktisk har virket, sier Mons Lie, leder av hjerte- og karrådet i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>. – Uten et slikt register er det heller ikke mulig å måle <strong>for</strong>skjeller i behandlingskvalitet ved ulike sykehus, og endringer over tid. I dag vet vi ikke om kvinner får annen eller dårligere behandling enn menn, slik enkelte hevder. Bare et register vil kunne gi oss denne in<strong>for</strong>masjonen. Det er behov <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ske på betydningen av ulike årsaker til hjerte- og karsykdommer og effekten av ulike behandlingsmetoder. Stolt historie Bakgrunnen <strong>for</strong> at <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> opprettet hjerte- og karrådet i NøDVENDiG Samfunnet svikter en av de største pasientgruppene i landet dersom vi ikke får et hjerte og karregister, sier Mons Lie . 1955, var en markant stigning i antall dødsfall <strong>for</strong>årsaket av hjerte- og karsykdommer i Norge, etter annen verdenskrig. På 1950-tallet skyldtes hvert fjerde dødsfall hjerteinfarkt. Allerede den gangen ønsket <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> å opprette et nasjonalt hjerte- og karregister, men oppgaven ble <strong>for</strong> stor <strong>for</strong> organisasjonen og måtte oppgis. Kampen <strong>for</strong> å bekjempe hjerte- og karsykdommene har lenge vært en suksesshistorie. Økningen i dødelighet stanset opp i 1970-årene, begynte å falle fra midten av tiåret, og har <strong>for</strong>tsatt å falle fram til i dag. Årsakene til denne positive trenden har vært en kombinasjon av god <strong>for</strong>ebygging og bedre behandling. Utviklingen har vært den samme i alle land i den vestlige verden, inntil de siste årene. Utviklingen snur, nye tiltak haster For første gang er det nå en negativ utvikling i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant yngre mennesker i land som USA og Storbritannia. Til tross <strong>for</strong> bedre medisiner og fantastiske nye behandlingsmetoder, er vi nå i en situasjon der den oppvoksende generasjon kan ha kortere <strong>for</strong>ventet levealder enn sine <strong>for</strong>eldre. Årsakene er delvis kjent og omfatter først og fremst lav fysisk aktivitet, økende diabeteshyppighet og til dels feilernæring. Det er også en tendens til økende hjerte- og karsykelighet blant yngre kvinner i land som Sverige, Finland og Danmark. I Norge kan vi <strong>for</strong>eløpig ikke si noe om dette, siden vi ikke har et landsdekkende hjerte- og karregister. Kjære medlemmer! For oss som har levd en stund er det ikke vanskelig å si seg enig i påstanden om, at ingenting er som det var. Mye har skjedd i løpet av de siste fire-fem årtier. Den tekniske utviklingen og velstanden har veltet inn over oss i en fart som har ført til at vi ikke alltid har klart å følge med. Gledelig er det der<strong>for</strong> å kunne se at frivilligheten overlever og faktisk øker. Det å være frivillig er riktignok ikke helt det samme i dag som før, men heldigvis har ønsket om, og viljen til, å gjøre noe <strong>for</strong> andre ikke <strong>for</strong>svunnet. Du er jo et godt eksempel. Takk <strong>for</strong> det! Lagshistorie Jeg var <strong>for</strong> noen uker siden på besøk i et lokallag som om et par år vil fylle 100 år. Historie er ikke bare gøy, men også noe som må tas være på. Laget hadde ingen planer <strong>for</strong> et jubileumskriv/bok. Jeg nevnte der<strong>for</strong> betydningen av at historien til laget ble skrevet ned, mens folk som husket noe kunne <strong>for</strong>telle, og alle protokoller/bøker var intakt. Jeg vil med dette vekke alle dere som sitter på verdifull in<strong>for</strong>masjon som må tas vare på <strong>for</strong> ettertiden. Hedersmerke til jorunn <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s sentralstyre har vedtatt å tildele demenskontakt Jorunn Ellingsgård fra Møre og Romsdal <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s høyeste utmerkelse, hedersmerket. Tildelingene ble <strong>for</strong>etatt på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal i april av <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>s leder John K. Kjekshus. På bildet til høyre er fire hedersmerkeinnehavere fra Møre Illustrasjon: Karl Gundersen Sentralt vil vi gjerne støtte dette arbeidet økonomisk, så nøl ikke med å ta kontakt! Hedersbevisninger Jeg har nevnt det før og jeg tar det med dette saken opp igjen. Dere i lokallagene må bli flinkere til å hedre alle som hedres bør. Ikke vent med slike viktige ting. Diplom/nål og æresmedlemskap er det mange trofaste og dyktige lagsmedlemmer som <strong>for</strong>tjener. Vær sjenerøse med hverandre! og Romsdal samlet, Johs. Vaag, Berta Brekke, Dag Brekke og Jorunn Ellingsgård. Hoppetau <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> kan i disse fine vårdager glede seg over 90 000 skolebarn som hopper tau av hjertens lyst over det ganske land. Jeg hadde gleden av å være på Stabekk skole i Bærum da startskuddet gikk i april. Det var en kjempeopplevelse å se flere hundre barn hoppe tau, gutter og jenter om hverandre. En tradisjon videreføres, men det viktigste er at de unge kommer i bevegelse og lærer litt om nytteeffekten av det. Vær stolte av dette flotte tiltaket og sjekk ut om skolen i ditt nærmiljø var med i år. Hvis ikke er det kanskje muligheter neste år? Når dette skrives er våren i full gang med hvitveis og lysegrønne plener. Sola skinner og gjør alt den kan <strong>for</strong> å sende vinteren på dør. Dere er opptatt av årsmøter, årsmeldinger og regnskap. Viktige saker, men ikke alltid like spennende. Men takk <strong>for</strong> at dere er trofaste mot organisasjonen. God sommer! 6 <strong>aktuelt</strong> nr. – 008 <strong>aktuelt</strong> nr. – 008 7 Med hilsen Vidar G. Wilberg, Generalsekretær