Nr. 4. 2006 (PDF 11 MB) - Coop Norge

nr 4 2006 

Tema 

Inspirasjon 

& 

matglede 

FRANKRIKE 

Høsten 

- den frodige årstid! 

TIL KAMP MOT 

SKAKK MAT 

Coop Mega 

Kongsvinger 

Butikksjef 

Kai Hassel 

Kapittel 

1

2 Kapittel 

NATURLIG RIK PÅ ANTIOKSIDANTER 

MANA er en juice basert på bær og frukter, 

som er spesielt rike på antioksidanter. 

Juicen er ikke tilsatt sukker eller tilsetningsstoffer. 

0,33 liter MANA inneholder like mye 

antioksidanter som til sammen: 

2 epler 

2 pærer 

2 kiwi 

2 appelsiner og 

150 gram druer 

Et glass MANA kan være et verdifullt bidrag for 

å nå ernæringsmyndighetenes anbefaling om 

”5 om dagen”. 

Vil du vite mer om MANA og antioksidanter; 

Les mer på www.antioksidanter.no

Lederordet: 

Bon appétit! 

I dette nummeret har vi satt oss fore 

å bli nærmere kjent med Frankrikes 

drikke- og matkultur. Det er ingen 

puslete oppgave, for Frankrike regnes 

av svært mange for verdens matland 

nr. 1. Og det enorme landet har ikke 

én matkultur, men haugevis av lokale 

kulturer. 

Likevel gjør vi et forsøk. Medeier og 

kokk Pål Suarez fra Brasserie France 

i Oslo, lager førsteklasses fransk mat 

og deler sine tanker om franskmennene 

og det franske med oss. Vi tar en 

nærmere titt på franske viner, oster og 

typiske råvarer, lærer oss noen viktige 

franske begreper og snakker med 

Grete Roede om hennes forhold 

til Frankrike. Det er sterkt og evigvarende, 

slik det ofte er for frankofi le 

nordmenn. 

Men om vi lar tankene reise sydover et 

øyeblikk, har vi slett ikke glemt at det 

er høst og sesong for mangt og mye 

her hjemme. Kokkene våre har denne 

gangen fråtset i høstens frukt, bær, 

grønnsaker, lam, vilt og fi sk. Svært 

mange råvarer er på sitt beste akkurat 

nå, så kos deg med oppskriftene. 

Deretter er det din tur til å fråtse. 

Smak og behag kan ikke diskuteres, 

sies det. Men når det gjelder mat, fi ns 

det faktisk noen retningslinjer for god 

smak. Kokk Tore Namstad har mange 

interessante tanker om dette, basert 

på teorien om at enkelte basissmaker 

bør være tilstede i enhver rett. Han 

har en høne å plukke med det norske 

kostholdet i så måte. Namstad holder 

en rekke kurs rundt dette emnet, 

men forteller om grunnprinsippene for 

balanse i matlaging i dette nummeret 

av GourMega. 

God lesning og god høst! 

Hilsen Ole Martin Grønhaug 

Ass. Kjededisponent 

Ansvarlig utgiver GourMega: 

Coop Mega, Coop Norge Dagligvare: 

Bente Weiseth Hanssen. 

Grafi sk produksjon, utarbeidelse og foto alle matretter: 

www.inkognito.no 

Skribent: Lasse Andreassen. 

Opplag: 100.000. Trykk: Hjemmet-Mortensen trykkeri. 

INNHOLD 

4 TEMA: Frankrike - leve for å spise 

6 Ost - en kroppsdel for en franskmann 

9 Fransk ost & vin - den klassiske kombinasjonen 

12 Brasserie France 

16 Fransk matordliste 

24 Franske ingredienser 

26 Trivselspendler mellom Asker og Provence 

28 Høyt henger de og franske er de 

30 Coop Mega Kongsvinger 

34 For matelskeren: Høsten - den frodige årstid! 

48 Til kamp mot skakk mat 

52 Vi er alle i jernalderen 

54 Barnas konkurranseside 

55 Høstkryss 

Kapittel 

3

FRANKRIKE 

Det er ikke tilfeldig at matbegrepene 

”gourmet” og ”gourmand” stammer fra 

Frankrike. Måltidet er viktig for en franskmann, 

kanskje viktigere enn for noen 

annen nasjonalitet. Et munnhell sier at 

”Der andre nasjonaliteter spiser for å leve, 

lever franskmannen for å spise”. Det settes 

av god tid til måltidene og alt rundt 

dem, og både lunsj og middag representerer 

viktige sosiale arenaer både privat 

og i næringslivet. 

4 Kapittel 

– leve for å 

SPISE

Lokalt mangfold 

Du vil spise godt uansett hvor du velger å innta 

ditt måltid i Frankrike. Men det fi ns et urgammelt 

råd som fremdeles har gyldighet: Velger 

du lokal mat med den lokale vinen til, er du 

bombesikker. Franskmennene er på mange 

måter litt sære. De verner for eksempel beinhardt 

om språket sitt, og er nøye med å stenge 

engelske låneord ute fra språket. Etablering 

av utenlandske hurtigmatkjeder motarbeides 

aktivt. På samme måte verner de om sine mattradisjoner, 

som er utpreget lokale og basert 

på gamle oppskrifter fra bønder, jegere og 

fi skere. Fransk mat er derfor i utgangspunktet 

enkel og ukomplisert, ikke eksklusiv og hemmelighetsfull, 

som mange tror. 

Gjør det enkelt! 

Mesterkokken Escoffi er oppsummerte den 

franske mattankegangen på en grei måte da 

han sa til alle sine elever på slutten av 1800tallet: 

”Faites simple”! Gjør det enkelt! Escoffi er 

var overkokk for alle Ritzhotellene og komponerte 

mer enn 7.000 retter i sin levetid. 

Smaken står i høysetet i fransk matlaging, og det 

brukes få komponenter på tallerkenen. Dette 

går igjen over hele Frankrike. Et annet viktig 

fellestrekk er at det alltid benyttes ferske, lokale 

råvarer. Derfor fi ns det få franske nasjonalretter. 

Derimot fi ns det tusenvis av lokale oppskrifter 

og tilberedningsmåter, basert på det 

man tradisjonelt har dyrket, sanket, slaktet 

eller fi sket selv. 

Alt på ett sted 

De eneste områdene som kan sies å ha et 

slags nasjonalt kjøkken, er Ile de France og 

Loiredalen, som begge er Paris-nære områder. 

Paris har alltid vært sentrum for den franske 

mathandelen, så både import- og eksportvarer 

har vært tilgjengelig her. I tillegg er mye 

av innvandringen konsentrert her, så Paris har 

i større grad enn andre områder tatt til seg 

internasjonale og eksotiske varer og tilberedningsmåter. 

Et blikk på variasjonene 

Frankrike er et stort land med tydelige geografi 

ske og klimatiske variasjoner. Det vil føre 

for langt å gå detaljert inn på alle områdene, 

men her er en grov beskrivelse med eksempler 

på stedstypiske retter og råvarer. 

Syd og sydvest 

Langs Middelhavets strender fi nner vi først 

og fremst Provence, en desidert favoritt blant 

mange matelskere. Hvitløk, tomater og olivenolje 

fi nnes i nesten all mat, ikke minst i klassikeren 

bouillabaisse, som også rommer fi sk, 

skalldyr, skjell og snegler fra havet. Andre 

kjente retter er tapenade, ratatouille og brandade 

(klippfi skmos). Ville urter er også typisk 

for denne delen av Frankrike, og maten er 

sterkere krydret enn lenger nord. I sydvest 

(Foix, Roussillon, Languedoc) merker man 

innfl ytelsen fra Spania og fjellområdene i 

Pyreneene. Typiske spesialiteter: Omeletter og 

andre eggeretter, skinke, pølser, klippfi sk. Man 

steker heller i gåsefett enn i olivenolje. I tillegg 

til tomater, brukes det mye paprika og også 

endel chili. Languedoc er for øvrig roquefortostens 

hjemsted. 

Øst og sydøst 

Regionene Dauphine, Savoie og Franche 

Comté er alpeområder med grense mot 

Italia og Sveits. Både klimaet og maten er 

solid, men til tross for dette er regionens største 

kulinariske bidrag den lille Bresse-høna. 

Det er en usedvanlig mør og velsmakende fugl 

som har så godt kjøtt at den foretrekkes lettstekt 

uten krydder eller saus av mange gourmeter. 

Dette av frykt for å forstyrre smaken. 

Hele alpeområdet leverer også utsøkte skinker 

og annen røkt mat. 

Franche Comté har en gigantisk melkeproduksjon 

på grunn av de gode beiteforholdene. 

Derfor lages det også mye ost her, ikke 

minst den velkjente Comté. Ost i maten er 

vanlig i disse områdene, og ost- og fl øtegratinerte 

poteter har sin opprinnelse her. 

Øst, men vest 

for fjellområdene 

Her fi nner vi Champagne, Bourgogne og 

Lyonnais. Lyon er Frankrikes uomtvistelige 

mathovedstad, selv om både sennepsbyen 

Dijon og Strasbourg prøver å karre til seg 

tittelen, til stor forlystelse for innbyggerne 

i Lyon. Løken står sentralt i Lyons matlaging, 

og det meste av frukten som serveres i 

Frankrike, kommer fra markene i Rhônedalen. 

Bourgogne har gitt verden minst to klassikere: 

Boeuf bourguignon (okseragout) og Cocau-vin. 

Champagne er mest berømt for sin 

sprudlende drikke, men lager også førsteklasses 

pølser. Dessuten kommer den verdensberømte 

osten Brie herfra. 

Midt-Frankrike 

Ile de France, som blant annet omfatter 

Paris, har ikke noe spesielt preg på råvaresiden. 

Særpreget her ligger mer i at regionen 

alltid har hatt god tilgang på råvarer fra hele 

Frankrike. Det er derfor stor variasjon på 

menyene, men maten er alltid utsøkt tilberedt. 

Mye av den moderne franske kokekunsten har 

oppstått i dette området. 

Nordøst 

Lorraine og Alsace grenser mot Tyskland og 

har fl ere ganger vært under tysk herredømme. 

Dette bærer maten sterkt preg av, særlig i 

Alsace. Det går i pølser og svinekjøtt som er 

røkt, saltet eller ferskt. Som i Tyskland, brukes 

det mye kål og poteter, og her fi nner du 

den franske utgaven av surkål, choucroute. 

Lorraine er noe mer fransk i stilen. Den etter 

hvert verdensberømte ”Quiche” stammer fra 

den lokale spesialiteten Quiche Lorraine, en 

pai med ost, fl øte og fl esk. 

Nord, nordvest 

Langs den belgiske grensen og ut mot den 

engelske kanal, ligger Flandern, Picardie og 

Artois. Området har mange felles mattradisjoner 

med Belgia, og det benyttes mye ferskvannsfi 

sk og svært mye grønnsaker. 

Nordvest, vest 

Normandie har en lang kystlinje mot vest. 

Sjømat i alle varianter står sentralt langs kysten, 

ikke minst i form av et vell av lokale fi skesupper. 

Området har også lam som beiter på saltmarkene 

ved kysten. Dette gjør kjøttet spesielt 

velsmakende og aromatisk, omtrent som våre 

kystlam. Melkekvaliteten i området er helt spesiell. 

Mye av produksjonen går til produksjon 

av camembertosten, som stammer herfra. 

I Bretagne er det i stor grad sjømat som gjelder. 

Med Atlanterhavet rett utenfor på alle kanter av 

halvøya, er det god tilgang på fi sk og skalldyr. 

Den anerkjente Belon-østersen hentes inn her. 

Pannekaken som inntok verden – crépes – er 

en spesialitet fra Bretagne. Frankrikes beste 

salt kommer også herfra. 

Frankrike 

5

ost 

6 Frankrike 

— en kroppsdel 

for en franskmann 

I løpet av 14 dager spiser 

94 % av franskmennene ost. 

Til lunsj, som dessert, i maten, 

på brødet eller som snack. 

Det gjør Frankrike til verdens 

mest ostespisende nasjon.

Gunnar Østmoe, Leder 

Ostecompaniets Osteakademi 

Men de er ikke størst på produksjon. 

Det er det USA som er. De mest beskjedne 

hevder at det fi ns ca 500 forskjellige 

franske oster. De mer vågale sier at det 

er over 1000. Akkurat det bekymrer ikke leder 

av Ostecompagniets Osteakademi nevneverdig. 

Gunnar Østmoe elsker fransk ost og bryr 

seg lite om hvor mange typer som eksisterer, 

bare han får smake dem og Ostecompagniet 

får importere dem. Bedriften er en del av TINEkonsernet 

og leverer norsk og utenlandsk ost 

til kjeder og spesialforretninger, deriblant Coop 

Mega. 

Lidenskap 

og vitenskap 

- Franske oster er som vin, sier Østmoe. - De 

utvikler seg over tid, endrer karakter ved lagring 

og kan nytes som de er eller som krydder 

i matlagingen, som pålegg, dessert og i kombinasjon 

med annen mat. I Frankrike er ost en 

vesentlig del av kulturen. Nesten hver eneste 

landsby har sin ost og sin vin, og slik har det 

vært i mange hundre år, kanskje fl ere tusen, 

sier Østmoe, som forteller at ost er nevnt som 

næringsmiddel allerede i Det Gamle Testamentet. 

Stol på lokalbefolkningen 

- Er det riktig at lokal ost og lokal vin alltid passer 

sammen? 

- Jeg syns det er logisk. Ost lages av melk. 

Dyrene beiter i et område med et jordsmonn 

som gir visse smaker. Der dyrkes også druene. 

Det virker sannsynlig at smakene følger 

hverandre og står godt til hverandre. Jeg har 

i alle fall aldri opplevd kollisjon mellom ost og 

vin i Frankrike, uansett hvor enkelt måltidet har 

vært, sier Østmoe. 

Typegodkjent mat 

- Frankrike beskytter også ostene sine på nasjonal 

basis? 

- Ja, det fi ns en rekke godkjenningsordninger, 

på lik linje med vin. Roquefort kan for eksempel 

produseres hvor som helst, men hvis den 

ikke modnes i grottene i Roquefort, kan den 

ikke kalles Roquefort. En Camembert skal 

stamme fra Camembert i Normandie. Men 

ikke bare det, hvis den veier mer enn 250 gram 

får den ikke hete Camembert. Da er den en 

”fromage” fra Camembert, selv om osten er 

akkurat den samme. Du ser det i praksis på 

vår Camembert le Rustique, som i små esker 

heter akkurat det, mens den heter Fromage de 

Camembert i større utgaver, sier Østmoe. 

Ost passer med mye 

- Ost og rødvin? 

- Kjempegodt! Men ikke alltid. I franske områder 

uten rødvinsproduksjon, drikker man gjerne 

hvitvin til osten. Da er også osten i årenes 

løp tilpasset vinen. I Camembert er det vanlig 

å drikke eplesider til osten, og det fungerer utmerket. 

Normandie har ingen vinproduksjon å 

snakke om, men de er store på epledyrking. 

Det henger sammen hele veien. Ost og rødvin 

er et hyggelig, men misvisende begrep. Et 

ostebord med 10 oster og én rødvin er nesten 

dømt til å mislykkes. Bruk søte, hvite viner og 

hetvin i tillegg. Blåmuggost med portvin er en 

bombe, sier Østmoe. – Det er heller ikke dumt 

å utvide tilbehørsrepertoaret. Det er så mye 

som smaker godt til ost, for eksempel oliven, 

mandarinbåter, spekemat, soltørket tomat, 

søte fruktkompotter, rosiner og nøtter. 

Osten lever 

- Hvordan sjekker jeg om osten er moden? 

- Et lett press med fi ngeren midt på osteskiva 

skal gi litt etter, da er den bra. Er kjernen hard, 

er osten fremdeles i modningsprosessen. Liker 

du osten nesten fl ytende inni, kan du ta 

den med hjem og la den ligge noen dager eller 

uker. Den blir ikke farlig av den grunn, sier 

Østmoe. 

- Hvordan lagrer jeg ost? 

- Kjølig. Pakk ostestykket i matpapir og plast 

og legg det i kjøleskapet, da holder det seg 

lenge. Frysing er ikke særlig bra. Tenk helst på 

ost som en ferskvare som skal nytes i løpet av 

noen dager, sier Østmoe. 

Sjekk termometeret 

- Hva bør jeg tenke på ved servering? 

- Temperatur! Ta aldri en ost rett fra kjøleskapet 

til bordet. Den trenger temperering i romtemperatur 

i 2 – 3 timer, enten i originalemballasjen 

eller tildekket av matpapir og plast. I tillegg er 

det godt å ha noen gode ostekniver. 

- Har du noen personlige ostefavoritter? 

- Ja, mange. Skal jeg nevne noen spesielle 

blir det den norske Selbu Blå og den franske 

blåmuggosten Bleu dÁuvergne. Husk tipset 

om portvin!, smiler Gunnar Østmoe. 

Frankrike 

7

8 Frankrike 

Belle de Champs 

Mild og kremaktig hvitmuggost fra Nord- 

Frankrike. Passer på ostefat og som dessert. 

Spesielt god sammen med syrlige frukter og 

bær. 

Chamois dÓr 

Myk hvitmuggost fra nordøst. Passer 

på ostefat og som dessert. Spesielt 

god sammen med syrlige frukter 

og bær. 

Brie Reverend 

Ferdig modnet og stabilisert hvitmuggost 

med litt syrlig smak. Passer på ostefat og 

som dessert. Spesielt god sammen med 

syrlige frukter og bær. 

Camembert le Rustique 

En førsteklasses Camembert fra hjertet 

av Normandie. Passer på ostefat og som 

dessert. Spesielt god sammen med syrlige 

frukter og bær. 

Saint André 

Kremet hvitmuggost som smelter på tungen. 

Passer på ostefat og som dessert. Spesielt 

god sammen med syrlige frukter og bær. 

Le Vieux Pane 

Myk og mild kittmodnet ost med rødlig 

skorpe. Fra Loire i vest. Passer på ostefat, 

som snack eller dessert. 

Fourme dÁmbert Sancy 

En av de mildeste franske blåmuggostene. 

Fast, men kremete. Passer til ostefat, i salater, 

suffl eer og i pastaretter. Også velegnet som 

smakstilsetning i sauser, dipper og dressinger. 

Saint Agur 

Kraftig blåmuggost med ”krydret” smak. 

Passer til ostefat, i salater, suffl eer og i 

pastaretter. Også velegnet som smakstilsetning 

i sauser, dipper og dressinger. 

Roquefort Verniere 

Blåost av sauemelk, lagret i grotter. 

Skarp smak, avhengig av modning. 

Passer til ostefat, i salater, suffl eer og i 

pastaretter. Også velegnet som smakstilsetning 

i sauser, dipper og dressinger. 

Soignon 

Hvit geitost med særpreget smak. Fast 

som umoden, gradvis mer kremaktig ved 

modning. God som den er til dessert, men 

også anvendelig i salater og til gratinering. 

Herlig som ristet med ristede pinjekjerner 

og ruccula.

Et utvalg hvite muggoster fra ku: 

Bouyssou 

Brie 

Camembert 

Coeur de Neufchatel 

Cremeux de Saint Parthem 

Delice des Fiouves 

Fougerus 

Galette Lyonnaise 

Olivet au Poivre (+ fl ere Olivetoster) 

Petit Morin 

Rogeret 

Saint Felicien 

Saint Marcellin 

St Romains 

Et utvalg hvite rødkittoster fra ku: 

Abbaye de Citeaux 

Chambertin 

Coeur dÁrras 

Dauphin 

Langres 

Livarot 

Maroilles 

Münster 

Reblochon 

Soumaintrain 

Trou du Cru 

Vieux Lille 

Et utvalg harde oster fra ku: 

Abbaye de Timadeuc 

Cantal 

Cheddar 

Fourme de Rochefort 

Gouda 

Mimolette 

Morbier 

Raclette de Savoie 

Saint Paulin 

Salers 

Tomme Crayeuse 

Tomme de Savoie 

Tommette de Yenne 

Tomme Fraîche 

Et utvalg harde oster fra geit: 

Galette dÁstier 

Moulis 

Tomme dÁccous 

Tomme de chévre des Pyrénées 

Et utvalg harde oster fra sau: 

Brebis du Lavort 

Fumaison 

Ossau-Iraty 

Patte dÓurs 

Safran du Quercy 

Tomme Brulee 

Tomme dÁrles 

Tomme de Lozère 

Et utvalg blåmuggoster fra ku: 

Bleu dÁuvergne 

Bleu de Gex 

Bleu de Laqueuille 

Bleu de Sassenage 

Bleu de Causses 

Cendré du Beauzac 

Fourme dÁmbert 

Fourme de haute Loire 

Fourme de Montbrison 

Fourmette Croix de Chazelle 

Blåmuggost fra geit: 

Bleu de Chèvre 

Blåmuggoster fra sau: 

Bleu de Severac 

Roquefort 

Roquefort Carles 

ost & vin 

– den klassiske kombinasjonen 

Fransk 

Frankrike har en lang og variert historie 

med osteproduksjon basert på lokale råvarer. 

I sin enkleste form består et fransk ostemåltid 

av en ost, en fl aske vin, litt brød og en kniv. Slik 

ble måltidet inntatt på markene, med ost og 

vin fra samme dyrkingsområde. 

Å 

kombinere ost og vin er en lidenskap, 

og mange hyggelige overraskelser 

venter på den som tør. Det er smakt 

og forsket mye, uten at man har funnet noen 

annen god regel enn at det ikke er noen 

regel. Du må fi nne dine egne kombinasjoner. 

Smakene du skal lete etter er surt, søtt, salt 

og bittert. 

Franske oster kan deles inn på mange 

måter, men denne er fornuftig mht til 

vinvalg: 

- Hvite muggoster og rødkittoster fra kumelk 

- Harde ostetyper fra ku, geit og sau 

- Blåmuggoster fra ku, geit og sau. 

Hvite muggoster 

Ostene er forholdsvis milde i smaken og 

passer godt sammen med rødviner 

med god fylde og bløte tanniner. Et 

visst syrenivå må også til for å tilføre friskhet. 

Bordeauxviner passer godt til denne beskrivelsen. 

Rød Bordeaux er laget på en blanding 

av fl ere druer. Cabernet Sauvignon og Merlot 

er de viktigste, og de gir en middels fyldig vin 

som ikke overdøver osten. Masse god frukt og 

aroma! Vinene er priset moderat høyt, fra kr. 

120,- og oppover. 

Hvite rødkittoster 

Her trenger man en annen struktur på 

vinen. Osten har mer smak og aroma. 

Sats på rødvin på Pinot Noir-druen fra 

Burgund. Da får du aromatiske viner med god 

fylde, bløte tanniner og frisk syre. 

Harde oster 

Alle de harde ostene er faste, tørre og med 

et lett saltpreg. Dermed kan vi hente 

fram de kraftige rødvinene. Ostens tørrhet 

og saltinnhold gjør selv kraftige viner bløte 

når ost, vin og brød nytes sammen. 

Blåmuggoster 

Av sommelier Dan Lystad 

Blåmuggostene er svært kraftige i smak 

og aroma, og de har også et relativt 

høyt saltinnhold. Derfor må vinvalget gå 

i retning søtere. Prøv en hvit Sauternes eller en 

søt rødvin av type portvin. Begge deler smaker 

utmerket til blåmuggost. 

Frankrike 

9

TYPISK FRANSK: Ost fra første til siste munnfull 

Forrett 

20 min 

Gratinert chèvre 

med pesto og 

bakte tomater 

4 porsjoner 

Dette trenger du: 

12 klasetomater, små 

2 ss olje 

80 g chevre, i ca 2 cm tykke skiver 

4 ss pesto 

2 ss pinjekjerner, ristet 

40 g ruccula, vasket 

Slik gjør du: 

1. Sett tomatene i ildfast form, hell over litt olje. 

Bak i ovn på 160 °C i 10 min. 

2. Legg osteskiver i ildfast form og gratinér i 

ovn eller bruk gassbrenner til de er brune. 

3. Legg en skive ost på hver tallerken. Legg 

deretter tomater og ruccula på og dryss til 

slutt over ristede pinjekjerner og pesto. 

10 Frankrike 

Dessert 

Jordbær- og 

vaniljesuppe med 

fransk kremost 

4 porsjoner 


1 vaniljestang 

1/2 dl sukker 

4 dl vann 

500 g jordbær, frosne 

1 dl kremost el. mascarpone 

2 ss melis 

1 sitron 

Sitronmelisse og jordbær til pynt 

20 

min 


1. Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut 

frøene. Legg frøene i en kjele med sukker, vann 

og jordbær. Kok opp og bland. Sil over i en bolle 

og sett kaldt. 

2. Pisk opp kremosten med melis og smak til med 

sitronsaft. 

3. Servér suppen i kalde dype tallerkener og legg 

en klatt med kremost i hver tallerken. Pynt med 

friske jordbær og sitronmelisse. 

Serveringstips: 

Prøv å bytte ut jordbær med rabarbra, skogsbær 

eller lignende.

Hovedrett 

Svinefi let med roquefort 

og eplekompott 

4 porsjoner 


4 biter svinefi let à 160 g 

1 ss olje 

Salt og pepper 

4 skiver roquefort à 20 g 

Friske urter til pynt 

12 poteter, små 

2 epler, røde 

3 ss rosiner 

12 aprikoser, tørkede 

1/2 dl olje 


Tips! 

Passer bra med 

kyllingfi let eller biff 

istedenfor svin. 

40 

min 


1. Del poteter og epler i båter og legg i ildfast form 

sammen med aprikoser og rosiner. Tilsett olje, 

salt og pepper. Vend rundt slik at oljen dekker 

godt. Stek i ovn på 200 °C i 20 min. 

2. Brun fi letene i olje, ha på salt og pepper. 

Ha den i ildfast form og stek i 15 min på 

200 °C til de er gjennomstekte. 

Legg osteskivene på kjøttet til det smelter. 

3. Legg opp potet- og eplekompott på tallerkener 

med kjøttet oppå, hell litt stekesjy rundt og pynt 

med friske urter. 

Frankrike 

11

BRASSERIE 

FRANCE 

Et 

- Nei, ikke kokken, sier Pål Suarez, en av de 

fem frankofi le driverne av Brasserie France. 

- Min far er fra Sør-Amerika, så det faktum at 

sønnen hans er norsk og elsker Frankrike har 

medført noen spøkefulle kommentarer i årenes 

løp. Men Brasserie France er så fransk som 

det er mulig å få til utenfor Frankrike, sier Pål. 

- Hva er det som ikke er fransk nok? 

- Vi har brukt vårt første driftsår på å skape et 

brasserie slik det er i Frankrike, sier Pål. – Innredningen, 

den uformelle stemningen, støynivået 

og folkelivet har vi fått til. Men maten er 

litt mer påkostet enn den er i Frankrike, selv 

om den er helt ujålete. Brasserier i Frankrike 

serverer det vi i Norge kaller husmannskost; 

enkel og velsmakende mat uten en persilledusk 

for mye. Norske gjester liker at restaurantmaten 

ser litt mer forseggjort ut, og det må 

vi respektere. Men kjernen i menyen er 100 % 

fransk. Gode råvarer og omsorgsfull tilberedning, 

sier Pål. 

12 Frankrike 

Kulturforskjell 

- Er det den franske hemmeligheten? 

- Ja, i stor grad. Franskmennene har et helt 

annet forhold til mat enn oss nordmenn. Det 

er faktisk en grunnleggende kulturforskjell mellom 

de to nasjonene. Nordmenns forhold til 

mat er preget av overlevelse, franskmennenes 

av nytelse. Vi har historisk sett vært tvunget til 

å sanke og jakte råvarer sommer og høst for 

å overleve vinteren. For å bevare maten, har 

vi tørket, røyket, gravet og saltet den. Og slik 

har vi spist oss gjennom vinter etter vinter, uten 

særlig tilgang på grønnsaker og frukt heller. I 

Frankrike er råvaretilgangen mer stabil hele 

året. Dagens middag kjøpes i dag, året rundt. 

Men bonde- og fi skekulturens nøysomhet 

preger også det franske kjøkkenet. Alt brukes 

og det meste blir god mat med riktig tilberedning. 

Akkurat det behersker franskmennene 

til fi ngerspissene, sier Pål. – Det er derfor de 

har minst 10 ord for ”steke” og like mange for 

”koke”. Derfor fi ns det også retter som ”fylt 

kumage”. 

Når du trodde at et fabelaktig 

måltid på Brasserie France var 

over, kommer dessertvogna 

med søte fristelser på fi re hjul. 

vaskekte fransk brasserie et steinkast fra Karl Johan, med enkel 

mat, løse snipper og overfylte langbord som gjør at du nesten er nødt 

til å hilse på nabogjesten. Menyen er rendyrket fransk. Ikke kokken. 

Måltidet er livet 

- Døgnet har 24 timer i Frankrike også? 

Hvordan har det seg at de bruker så mye tid 

på mat? 

- Kultur og klima igjen, sier Pål. – I vår tradisjon 

er vi oppdratt til å jobbe hardt og mye før 

det blir mørkt og kaldt. Mens vi fra gammelt av 

har spist for å holde oss på beina, har franskmennene 

brukt måltidet som en pause, ly for 

varmen og en sosial sammenkomst. Så jobber 

de heller utover kvelden. Maten og matopplevelsen 

er sentral for en franskmann, en viktig 

del av livet. Politisk virksomhet, næringsliv 

og hele samfunnet er innrettet rundt måltidene. 

Det sies at en franskmann har to tanker i 

hodet samtidig: 1) Hva skal jeg spise til lunsj. 

2) Hva skal jeg spise til middag? Det sier jo det 

meste, smiler Pål, som legger til at franskmennene 

også legger stor vekt på alt rundt maten. 

Et måltid omfatter også servietter, bestikk, vin, 

duk osv. Helheten teller.

Typisk fransk å 

være god over gryta 

- Hva er typisk fransk mat? 

- Det er vanskelig å si noe generelt om det 

franske kjøkkenet. Det er så variert fra distrikt 

til distrikt at det er umulig å komme med en 

fellesnevner. Det er en verden imellom råvarene 

fra fjellområdene i nord til middelhavskjøkkenet 

i syd og skalldyr- og østersdistriktene i vest. 

Hvis jeg skal velge meg en rett som beskriver 

fransk matlaging og smak, må det bli en 

andelever-terrine. Den er et eksempel på utnyttelse 

av en beskjeden råvare som er tilberedt 

på ypperste vis. Men dette blir nesten urettferdig, 

det er så mye god fransk mat. En salade 

nicoise er nydelig i all sin enkelhet. Jeg vil si 

det sånn: Det typisk franske er tilberedningen 

av hva som helst. Franskmennene tukler ikke 

med rettene sine og eksperimenterer fi nt lite 

med de klassiske fremgangsmåtene. Mange 

tror at alle mattrender stammer fra Frankrike, 

men sannheten er at de verner om sine mattradisjoner. 

Det ligger en grunnleggende kunnskap 

bak all fransk matlaging, selv på mesterkokknivå 

– og den tuller ingen med. Råvarene 

skal være prima og tilberedningen skal være 

slik som generasjon etter generasjon har bekreftet 

er den beste for den aktuelle råvaren. 

Det eksperimenteres, jada, men motetrender 

og hippe påfunn har ingen stor plass i det franske 

kjøkkenet, sier Pål. 

Fokus på smak 

- Minimalisme? 

- Ja, til en viss grad, men ikke når det gjelder 

smak. En god fransk rett inneholder det som 

skal til, ikke mer. Smaken står i sentrum, sier 

Pål. – Det skal være tydelige og rene smaker 

helt fra starten på måltidet. En vinaigrette skal 

nappe litt på tunga, ikke bare skli ned. Bruker 

du eddik, så la det smake eddik! En middagsrett 

skal romme mange, men tydelige smaker, 

Den uskrevne regelen er maksimalt fi re komponenter 

i en rett. Det er ikke naturlig for en 

fransk kokk å pøse på med masse garnityr. 

To – tre glasserte løk holder, men til gjengjeld 

skal de være glassert etter boka og by på en 

smaksopplevelse. Dette preger også den franske 

matlagingen på hjemmeplanet. Nerve i 

måltidet, klare smaker og ikkeno kluss. 

Favorittdistrikt 

- Du er bereist i Frankrike. Har du noen favorittsteder 

i matveien? 

- Ja. Men jeg må dessverre være så kjedelig at 

jeg sier Lyon. Der har du alt. Kanskje ikke tilfeldig 

at Paul Bocuse holder til rett utenfor byen? 

Lyon ligger som plommen i egget, omkranset 

av Rhône, Dijon, Burgund og andre områder 

som oser av gode råvarer og fabelaktig mat. 

Men hele landet er verdt et studium. Jeg 

reiser dit noen uker hvert år for å få impulser, 

og fi rmaet tar seg også en tur. Da er det 

enklest å reise lenger syd, til Provence. Skal 

du ha en weekendgjennomgang av det 

franske matmangfoldet, er Paris et naturlig 

valg, sier Pål. – Der fi nner du restauranter og 

butikker som byr på hele Frankrike. 

Forsvarer Norge 

- Har Norge noe å stille opp med mot det 

franske kjøkkenet? 

- Ja, vi har en del førsteklasses råvarer som 

selv kresne franskmenn må nikke anerkjen- 

nende til. Meieriproduktene våre, lam, fi sk og 

skalldyr er i verdensklasse. Vi kan også skilte 

med gode råvarer fra spesialiserte småprodusenter 

rundt om i landet. Men dessverre bukker 

mange av disse under fordi varene blir for 

dyre, eller de vokser seg så store at de mister 

sine spesielle kvalitetsfortrinn. Synd, sier Pål. 

- Hva må jeg ha i kjøkkenskapet for å bli en 

god fransk hobbykokk? 

- Som sagt, det fi ns ingen fasit. Sørg for å 

kjøpe de beste råvarene og ha en god olivenolje 

parat, så er du i gang. Vil du lage vaskeekte 

fransk mat, bør du sette av tid og kjærlighet 

også, sier Pål Suarez. 

Pål Suarez og hans kolleger er frankofi le på sin hals, og har brukt 

hele det første året på å skape ekte fransk stemning i brasseriet. 

Kapittel 

13

14 Kapittel 

150 

min 


1. Brun lammeskankene godt i stekeovn ved 240˚C 

i ca 15 min. Ha dem over i en kjele med rødvin, 

hvitløk og timian. Kok inn vinen til ca 1/3 og 

tilsett lammekraft (evt lys buljong). Skankene 

kokes møre under lokk i ca 2 timer. Legg dem 

tilbake i stekeovnen og hold varme til servering. 

Stek potetskivene med rosmarin til de er møre. 

Kok brekkbønnene i saltet vann. 

2. Kok sausen inn til ønsket smak og konsistens. 

Tilsett sennep rett før servering. 

3. Kutt grønnsakene til ønsket størrelse og fres 

løk, hvitløk, timian og paprika i tomatpuré. Ha i 

aubergine og squash og kok mørt under stadig 

omrøring. Ha i tomatene til slutt og smak til med 

salt og pepper. Servér skankene sammen med 

ratatouille, bønner, poteter og sjy. 

Braisert lammeskank 

med ratatouille og 

dijonsennepsaus 

4 porsjoner 


4 lammeskanker 

3 dl rødvin 

1 hel hvitløk 

Litt frisk timian 

1 1/2 ltr lammekraft 

1 ss dijonsennep, grov 

600 g poteter i skiver 

1 ss olje 

Litt frisk rosmarin 

400 g brekkbønner 

Ratatouille: 

1 løk 

2 fedd hvitløk 

Litt frisk timian 

1 paprika 

1/2 aubergine 

1 squash 

1 tomat 

2 ss tomatpuré 


Tips! 

Dropp vin i matlagingen 

hvis du ikke har en god vin. 

En vinrest som har surnet, 

ødelegger maten.

Dampede blåskjell 

med kremet 

safransuppe 

4 porsjoner 


50 g sjalottløk, hakket 

1 dl hvitvin 

1 kg blåskjell 

50 g paprika i biter 

2 ss persille, hakket 

2 ss olivenolje 

20 

min 

Suppe: 

5 dl blåskjellkraft 

2 dl crème fraîche 

Noen tråder safran (kan sløyfes) 

1 dl fl øte 


1 ss sitronsaft 


1. Fres sjalottløken myk i olje. Ha i hvitvin 

og blåskjell. Tilsett paprika og persille 

og damp skjellene til alle har åpnet seg, 

5-10 min. Ta vare på kraften. 

2. Kok opp kraften med litt safran og la 

den trekke ca 10 min. 

3. Bland inn crème fraîche og fl øte, 

varm opp igjen. Smak til med salt, 

pepper og sitronsaft. Fordel blåskjell 

og grønnsaker i fi re dype tallerkener, 

bland suppen med en stavmikser og 

ha suppen over skjellene, servér. 

40 

min 

Grillet kongekrabbe 

med marinerte tomater 

og basilikummajones 

4 porsjoner 


600 g rå kongekrabbe 



Marinerte tomater: 

6 plommetomater 

1 neve basilikumblader 

1 dl solsikkeolje 


Basilikummajones: 

3 dl solsikkeolje 

1/2 potte basilikum 

1 fedd hvitløk, fi nhakket 

2 eggeplommer 

Saften av 1/2 sitron 

Salt 


1. Del krabben på langs og legg den på grillen eller 

i en meget varm panne med skallet ned. Ha på 

litt god olivenolje, salt og pepper. Grill i 3 - 4 min. 

2. Del tomatene og ta ut kjernen. Kutt tomatene i 

biter. Kjør basilikum og olje glatt i hurtigmikser. 

Bland tomater og olje, smak til med salt og 

pepper. La stå i romtemperatur i 30 min før 

servering. 

3. Kjør halvparten av oljen glatt sammen med 

basilikum og hvitløk i en hurtigmikser. Pisk 

eggeplommer, sitronsaft og salt. Spe forsiktig 

med den rene solsikkeoljen. Tilsett basilikumoljen 

til slutt. 

Frankrike 

15

Ail [aj] 

Apéritif [aperitif] 

Au gratin [o ɡratε˜] 

Brunoise [brynwaz] 

16 Kapittel 

Aiguillettes Tynne kjøttskiver 

Ail Hvitløk 

Aïoli Hvitløkmajones 

À lándalouse Med tomat og paprika 

À lánglaise Kokt på ordinær måte (for eksempel poteter) 

À la bourguignonne Tilberedt på Bourgougne-vis (ofte rødvin, løk og sopp) 

À la carte ”I følge spisekartet”. Hver rett er priset og bestilles for seg 

À la crème Kremet, med kremsaus, tilsatt fl øte 

À la lyonnaise ”Som i Lyon”, nesten alltid med løk 

À la marinière ”På sjømannsvis”, blåskjell dampet i vin, løk og hvitløk 

À la minute Mat laget på bestilling (ikke halvfabrikata etc) 

À la nicoise ”Som i Nice”. Ofte med oliven, tomat, hvitløk og ansjos 

À la normande ”Som i Normandie”. Ofte fi sk med skalldyr og sopp 

À líndienne ”Som i India”. Mat med karri 

À la provencale ”Som i Provence”. Typisk: tomat, olje, hvitløk og persille 

Allumettes Egentlig fyrstikker. Råvare skåret i tynne strimler 

Amuse bouche (gueule) ”Morer munnen (kjeften)” – en appetittvekker 

Apéritif Drikk som inntas før måltidet, ofte hvitvin eller sherry 

Á point Lett stekt (rosa) kjøtt 

Argenteuil Retten serveres med asparges 

Au four Ovnsstekt 

Au gratin Gratinert 

Baguette Lang og tynn loff 

Ballotine Utbeinet og fylt kjøtt, fugl eller fi sk 

Béchamel Hvit, klassisk grunnsaus 

Beurre Smør 

Beurre blanc Lys smørsaus med eddik, vin og løk 

Beurre mâitre d´hôtel Kaldt smør med persille og sitron, kuttes i skiver 

Beurre noir Brunstekt smør med kapers, eddik og persille 

Beurre noisette ”Nøttesmør”. Uten nøtter! Stekt til nøttefarge og - duft 

Bien cuit Godt stekt (kjøtt) 

Bisque Kraft kokt på knust hummerskall, ofte tilsatt fl øte/konjakk 

Bleu Lite stekt, nesten rå (kjøtt) 

Boisson Drikkevarer 

Bon appétit ”God appetitt”, ”kos deg med maten” 

Bonne femme (”God kone”) – enkle, hverdagslige retter 

Bordelaise Vinsaus fra Bordeaux med margbein, løk, urter og persille 

Bouillabaisse Klassisk, innholdsrik fi skesuppe/-gryte fra Middelhavet 

Bouillon Silt kraft av kjøtt, fi sk, grønnsaker, fugl osv 

Brandade Tørrfi skmos med hvitløk og fl øte, fra Provence 

Brasserie Uformelt spisested med enkel, god mat og drikke 

Broche/brochette Stekespyd (stort/lite) 

Brûlé Svidd, brent (ofte desserter) 

Brunoise Små terninger av frukt eller grønnsaker 

Canapé Skorpefri brødbit med vakkert anrettet pålegg etc. 

Canard And 

Carré Kam fra storfe, lam etc 

Cassoulet Gryterett med bønner, laget i leirgryte 

Cèpes Steinsopp 

Cerise Kirsebær 

Chasseur Saus på jegerens vis, med sjalottløk, sopp og vin 

Chateaubriand Eksklusivt stykke av okse indrefi let 

Chaud Varm 

Chevre Geitost 

Chiffonade Salatremser 

Choronsaus Bernaise eller hollandaise tilsatt tomatpuré 

Choucroute Surkål på fransk 

Cocotte Mat laget og servert i liten ildfast form 

Compote Kompott, frukt som er kokt i sukkerlake 

Concassé Grovhakket grønnsakmasse (ofte tomat) 

Confi t Kjøtt som er kokt og konservert i eget fett (typisk and) 

Confi ture Syltetøy 

Consommé Smakfull, klar kraft av kjøtt, fi sk eller fugl 

Coq Hane 

Coquillage Skjellblanding 

Coquilles Saint Jaques Kamskjell 

Côtes du veau Kalvekotelett 

Côtes du boeuf Kotelett av okse 

Coulis Tykk, innkokt saus eller puré (ofte bær) 

Couvert Oppdekking til én, eller ”porsjon” 

Crème brûlée Dessert av eggekrem som brennes på overfl aten 

Crème chantilly Pisket krem 

Crèpes Pannekaker 

Crevettes Reker 

Croissant Horn, halvmåneformet bakverk. Spises til frokost 

Croque monsieur Varmt smørbrød med skinke og ost, vendt i pisket egg 

Croûtons Stekte brødterninger 

Croquette Kroketter. Mat rullet i egg og brødsmuler, deretter stekt 

Cru Rå 

Crudité Grønnsaker som råkost 

Déjeuner Lunsj (petit déjeuner = frokost) 

Dieppoise ”Som i Dieppe”. Fisk med hvitvinssaus, skalldyr og sopp 

Dijonnaise Smakt til med dijonsennep 

Dinde/dindon Kalkun

Doux/douce Mild 

Duxelles Klassisk blanding av fi nhakket, stekt sopp og løk 

En papillotte Rett som tilberedes og serveres i papirpakke (oftest fi sk) 

Entrée Måltidets første rett 

Entremets Desserter (egentlig ”mellom rettene”, ”hvileretter”) 

Épice Krydder 

Escalope Tynt stykke lyst kjøtt (schnitzel), evt fi sk eller hummer 

Escargot Snegle 

Farci Farsert (fylt) 

Filet mignon Svært mørt stykke av okse indrefi let 

Florentine Retten inneholder spinat 

Foie gras Gåselever 

Foie de canard Andelever 

Foie de volaille Kyllinglever 

Fraise Jordbær 

Framboise Bringebær 

Frappé Vispet eller pisket 

Fricassée Lyst kjøtt, fi sk eller skalldyr kokt i hvit saus 

Froid Kald 

Fromage Ost 

Fruits de mer Havets frukter (vanligvis snegler, skjell og skalldyr) 

Gâteau Kake 

Glace Is 

Gourmand Storspiser 

Gourmet Matkjenner, -elsker 

Granité Halvfrossen blanding av vann, sukker og smakstilsetning 

Grillades Grillretter 

Haricots verts Aspargesbønner 

Herbes Urter 

Herbes de Provence Mix av rosmarin, basilikum, salvie, oregano og timian 

Homard Hummer 

Hors-dóeuvre Kalde, små forretter 

Huile Olje 

Huître Østers 

Jambon Skinke 

Julienne Finstrimlede grønnsaker 

Jus a) Frukt- eller grønnsaksaft, b) Stekesjy 

Lapin Kanin 

Mille-feuille Napoleonskake 

Morilles Morkler 

Moules Blåskjell 

Mousse Lett og luftig ”krem”, salt eller søt 

Moutarde Sennep 

Mouton Sau, får 

Noix Nøtter (vanligvis valnøtter) 

Oeuf Egg 

Oie Gås 

Oignon Løk 

Oiseau Fugl 

Pain Brød 

Pané Panert i egg/brødsmuler 

Pâté Pasta, deig, postei 

Pâtisserie Småkaker, konfekt 

Paysanne ”På bondevis”. Ofte laget med vin og grønnsaker 

Petit fours Små kaker 

Petit pois Små erter 

Plat du jour Dagens rett 

Pois Erter 

Poisson Fisk 

Poivre Pepper 

Pomme Eple 

Pomme de terre Potet 

Potage Jevnet suppe 

Pot-au-feu Suppe eller gryterett som kokes sakte 

Poule, poulet Høne, kylling 

Primeur Sesongens råvarer 

Quiche Liten terte med kjøtt, grønnsaker, egg osv 

Ratatouille Grønnsakblanding som surres i olivenolje (Provence) 

Saignant Blodig stekt kjøtt 

Saucisse Liten pølse 

Saumon Laks 

Sauté Stekt 

Sel Salt 

Sommelier Vinkelner 

Sorbet Frossen, hakket mix av bær, frukt og vann 

Souffl é Luftig og lett eggbasert rett med alle typer tilsetninger 

Tapenade Olivenpasta fra Provence 

Terrine Postei som er stekt i form 

Torteau Krabbe 

Tournedos Meget mørt stykke av okse indrefi let 

Truite Ørret 

Veau Kalv 

Vinaigrette Dressing av olivenolje, eddik, salt og pepper 

Escargot [εskarɡo] 

Fraise [frez] 

Fromage [frɔmaʒ] 

Noix [nwa(ɑ)] 

Kapittel 

17

40 

min 

Tournedos 

med béarnaisesaus 

4 porsjoner 


2 eggeplommer 

1 ts eddik 

1 ts estragon, hakket, frisk 

1 ts vann 

100 g smør, smeltet 


12 små klasetomater 

2 dl loff, i biter 

1 ss smør 

1 dl persille, frisk 

1 hvitløkfedd 

4 bakepoteter 

2 ss olje 

1 ss fl aksalt 

1 ss smør 

4 okse indrefi let à 150 g 



18 Frankrike 


1. Legg eggeplommer i en kjele med eddik, 

estragon og vann. Pisk på svak varme til det 

begynner å tykne (pass på så det ikke blir for 

varmt, da sprekker sausen). Tilsett smøret litt 

og litt samtidig som du pisker. Smak til med 

salt og pepper. 

2. Del tomatene på to og legg de i en ildfast form. 

Bland loff med smør, persille og hvitløk, fordel 

blandingen over tomatene og gratiner i ovn på 

200 °C til de er varme. 

3. Skrell potetene og kutt i lange frites. Stek i olje 

til de er møre og brunet rundt om, ha på fl aksalt. 

Smelt smøret i en stekepanne. Krydre kjøttet 

med salt og pepper og stek på begge sider til 

kjøttet har fått fi n farge. Etterstek ev. kjøttet i ovn 

til det har en innertemperatur på 62 °C (medium), 

la kjøttet hvile i to minutter før du serverer det 

sammen med poteter, saus og tomat. 

Pynt med frisk urt. 


For en magrere variant anbefales 

béarnaisesaus fra pose eller sjysaus.

Frankrike 

19

35 

min 

Potage parmentier 

(potetsuppe) 

4 porsjoner 


500 g poteter, skrelte 

1 stor purre 

8 dl grønnsakskraft 

Salt og hvit pepper 

1 dl matfl øte 



1. Skjær poteter og purre i skiver og ha i en kjele 

sammen med grønnsakskraft. Kok i 30 min. 

2. Miks sammen suppen til en puré og smak til 

med salt og pepper. 

3. Pisk fl øten og tilsett suppen rett før servering, 

pynt med urter. 


Servér gjerne med varmrøkt laks og frisk dill. 

30 

min 

Bouillabaisse 

med safranaïoli 

4 porsjoner 


1 liter fi skekraft 

2 dl hvitvin 

1 boks tomater, hakkede 

12 små poteter 

3 gulrøtter 

8 vårløk 

12 blåskjell 

8 scampi 

400 g fi skebiter 

(laks, torsk, breifl abb, 

kveite etc.) 

20 Frankrike 


1 eggeplomme 

2 hvitløkfedd presset 

1 knivspiss safran 

1 ts gressløk, hakket 

2 dl olje 


1 sitron i båter 


1. Kok opp fi skekraft og ha i vin og tomater. 

Vask og del poteter og gulrøtter i biter, legg 

bitene i kjelen med fi skekraft og kok i 10 min. 

2. Rens vårløk og blåskjell, legg i kjelen sammen 

med fi skebitene og scampi. Legg på lokk og 

la trekke i 10 min. Smak til med salt og pepper. 

3. Ha eggeplommen i en bolle sammen med 

presset hvitløk, safran og gressløk. Tilsett oljen i 

en tynn stråle, pisk hele tiden, ellers kan sausen 

skille seg. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. 

Servér bouillabaissen med aïoli og sitronbåter. 


Nystekte grove baguetter smaker godt til. 

Bruk den fi sken du får tak i.

25 

min 

Gratinerte blåskjell 

4 porsjoner 


1 kg blåskjell 

1 løk, hakket 

1 ss timian 

1 dl hvitvin 

2 dl loff 

1 ss smør 

1 dl persille, frisk 



1. Rens blåskjell og ha dem i en kjele. Legg løk, 

timian og vin i kjelen med blåskjell. Legg på 

lokk og damp i 5 min til blåskjellene åpner seg, 

(de som ikke åpner seg må kastes). 

2. Ta vekk den ene siden av hvert skjell (den siden 

som det ikke sitter mat på). Legg de halve 

skjellene på et ildfast fat. 

3. Kjør loff, smør, persille og hvitløk sammen i 

en mikser, ha blandingen over blåskjellene 

og gratinér i ovn. Servér. 

Frankrike 

21

40 

min 

Tarte tatin 

på ananas og jorbær 

4 porsjoner 


1/2 dl sukker 

2 ss smør 

200 g ananas, i biter 

200 g jordbær, delt i to 

1 pk butterdeig, frossen 

4 kuler vaniljeis 

Mynte til pynt 


1. Smelt sukker og smør i en stekepanne 

og vend i ananas og jordbær. 

2. Kjevle ut butterdeigen og skjær ut en 

stor rund plate (eller fi re små), dekk frukten 

i stekepannen med deigen og sett den i ovn 

på 200 °C i 10 min eller til deigen er gyllen. 

Alternativt kan frukten has i en paiform med 

deigen oppå, lurt hvis det er plastikhåndtak 

på stekepannen. 

3. Vend opp “paien” på tallerken og servér med is. 

Pynt med litt friske jordbær og mynte. 

22 Kapittel 

90 

min 

Crème brulée 

4 porsjoner 



6 dl melk 

6 eggeplommer 

1 dl sukker 

4 dl bær, friske 

Frisk mynte til pynt 


1. Del vaniljestangen i to og skrap ut frøene. 

Pisk sammen melk, egg, sukker og vaniljefrø 

og hell i små porsjonsformer. Sett formene i 

vannbad og bak i ovn på 120 °C i 40 min eller 

til de er stivnet. Sett kaldt. 

2. Ta ut puddingen fra formene på tallerkener og 

servér med friske bær og frisk mynte. 


Prøv å smaktilsette puddingen med f.eks 

kardemomme, kanel, appelsinskall el. 

Krem smaker godt til.

30 

min 

Crêpes suzette 

4 porsjoner 


1 1/2 dl mel 

4 dl melk 

1 dl fl øte 

1/2 ts salt 

1 ts vaniljesukker 

4 egg 

50 g smør 

3 ss smør 

1/2 dl sukker 

2 appelsiner 

4 ss Cognac el Grand Marnier 

Friske bær 

Is eller krem 

Mynte til pynt 


1. Pisk sammen mel, melk, fl øte, salt, vaniljesukker 

og egg. Stek små pannekaker i smør. 

2. Smelt smør med sukker, riv i appelsinskall og 

press over litt appelsinsaft. Vend pannekaken 

i appelsinsausen og legg på fi re tallerkener. 

3. Hell i Cognac og tenn på med en fyrstikk. 

Hell umiddelbart sausen over crepsen og servér 

med appelsinfi leter, friske bær og is eller krem. 

Frankrike 

23

24 Kapittel 

Aïoli 

Anis 

Dijonsennep Kapers 

ingredienser 

FRANSKE 

Oliven 

Artisjokk 

Ansjos 

Det fi ns sikkert en million ingredienser. 

Disse er typisk franske i hele eller deler av landet.

Soltørket tomat 

Smørbønner 

Salvie 

Estragon 

Rosmarin 

Pinjekjerner 

Aïoli 

Hvitløkmajones, typisk for Provence. Brukes 

blant annet til sjømatgryten bouillabaisse. 

Anis 

Brukes i den lakrisaktige pastisdrikken, og 

smaken går igjen i mange matretter, spesielt i 

bakverk og kaker. 

Ansjos 

Viktig i tapenade og i mange salater fra 

middelhavsområdene. 

Artisjokk 

Brukes kokt, fylt og gratinert. Delikatesse. 

Bare bunnen og litt av bladene spises. 

Dijonsennep 

Klassisk, skarp sennep fra matbyen Dijon. 

Fins i fl ere varianter og med ulike tilsetninger. 

Estragon 

Urten som gir den legendariske bearnaisesausen 

sin karakteristiske smak. Også viktig 

i urtekvasten ”fi nes herbes”. 

Kapers 

Grønne blomsterknopper fra en busk som 

vokser i middelhavslandene. Syrlig, litt besk 

og mye brukt sammen med oliven og løk. 

Nødvendig i remulade. 

Oliven 

Grønne og svarte oliven er typiske for 

Provence-området. Brukes i tapenade, 

i salater og på en rekke andre måter. 

Pinjekjerner 

Nøtter som ofte ristes i panne og strøs over 

salater og andre retter. Viktig ingrediens i 

pesto. 

Rosmarin 

Urt som inngår i den klassiske blandingen 

”Herbes de Provence”. Brukes til supper, 

sauser, marinader, lam og vilt. 

Salvie 

Pikant urt som ofte brukes til å smaksette 

lyst kjøtt, ovnsstekt fl esk, grønnsaksretter 

og supper. 

Smørbønner 

Store, hvite bønner som først og fremst 

benyttes i gryteretter. 

Soltørket tomat 

Tomater som er tørket i solen og dermed 

får sterkt konsentrert smak. 

Frankrike 

25

TRIVSELSPENDLER MELLOM ASKER OG 

PROVENCE 

GRETE ROEDE 

Grete Roede lovpriser mennesker, klima og 

matkultur i området rundt hennes og familiens 

franske middelhavsparadis. 

26 Kapittel

Foto: Signe Dons/SCANPIX 

Da Grete Roede bestemte seg 

for å kjøpe hus i Provence, var 

det meningen å tilbringe 1/3 av 

tiden i Frankrike og 2/3 hjemme 

i Norge. Det ble motsatt. 

Roede har ansvaret for at fl ere hundre 

tonn nordmenn er sporløst forsvunnet, 

hun nyter tilnavnet ”slankedronninga” 

og er opphavskvinne til begreper som ”ja-mat”, 

”nei-mat” og ”trivselsvekt”. Men både arvtakeren 

i Roede-konsernet - datteren Jeanette - og 

Grete selv insisterer iherdig på at Grete Roede 

A/S ikke driver slankevirksomhet. De befatter 

seg med kosthold og livsstil. 

- Vektreduksjon er en positiv følge av fornuftig 

kosthold og sunn livsstil. Det er lenge siden vi 

forlot slankebegrepet. Vårt poeng har vært å 

lære folk at sunn mat kan være god, at mosjon 

og bevegelse er gunstig og at det meste kan 

nytes i moderate mengder. Matglede er viktig, 

sier Grete Roede. 

Ett ben i hvert land 

- Og den fi losofi en fører nå din datter Jeanette 

videre, mens du later deg i Frankrike? 

- Ja, hun overtok roret for noen år siden og 

klarer seg aldeles utmerket på egenhånd. Jeg 

syns jeg hadde bidratt med mitt og kunne 

endelig realisere en drøm om å tilbringe mer 

enn noen dager om gangen i Provence. Min 

samboer, Erik Koritzinsky, er gudskjelov også 

Frankrike-frelst, så i 2002 slo vi til og kjøpte 

et typisk Provence-hus i Golf Juan. Oliventrær, 

duftende blomsterkrukker, sitrontrær, svømmebasseng 

og alt som hører til på en liten tomt 

som er enkel å stelle. Vi har ikke angret ett 

sekund. Det var opprinnelig meningen å være 

i Frankrike fi re måneder og hjemme i åtte. Men 

det har visst blitt motsatt, smiler Grete, som 

reiser hjem til familien og gamlelandet omtrent 

en gang i måneden. 

Frankrikesmittet 

som ungdom 

- Hvorfor ble det Frankrike? 

- Jeg var på ferie i Juan les Pins med mine foreldre 

da jeg var 18 år. Det var mitt aller første 

”utland”, og nye smaker og lukter gjorde sterkt 

inntrykk. For en ung og lite bereist nordmann 

var det mye uvant å oppleve på alle måter, ikke 

minst i matveien. Frityrgryter, hvitløk, blåskjell, 

olivenolje, fi skegryter, urter og tomater i lange 

baner. I midten av 80-årene vendte jeg tilbake 

etter at jeg tilfeldigvis leste i ”Alt om Mat” at 

det fantes et matkurs i Mougins - en idyllisk 

liten by med et matrykte på gourmetplanet. 

Jeg meldte meg på og dermed var det gjort. 

Jeg ble fengslet av menneskene, klimaet, maten 

og kulturen. Det ble mange reiser fl ere år 

på rad til det samme området. Til slutt visste 

jeg bare at jeg ville eie et sted i denne delen av 

Frankrike. Muligheten bød seg etter at Grete 

Roede A/S begynte å gå bra. Vi investerte i 

en fi rmaleilighet i Juan les Pins, og der bodde 

jeg i korte tidsrom. Jeg var fremdeles i full jobb 

og kunne bare ta sporadiske uker fri. Etter at 

jeg trakk meg ut av fi rmaet, er vi her 7 til 8 

måneder i året. Jeg tar en tur hjem til Norge 

ca en gang i måneden. Da er jeg hjemme tre 

til sju dager. Det pleier å kurere hjemlengselen, 

sier Grete. 

En fryd å lage mat 

- Hvordan er den franske matkulturen i forhold 

til den norske? 

- Det fi ns mange gode norske råvarer og mye 

god mat hjemme. Men det er en sann fryd å 

lage mat i Frankrike. Spesielt har Provence 

og middelhavsområdene råvarer jeg liker veldig 

godt. Det er masse grønnsaker, urter, sjømat 

og frukt. Det er hvitløk og olivenolje i det 

meste, så maten er sunn, om enn ikke alltid 

mager. Uansett hva du er ute etter, er det aldri 

bare én butikk som har det. Så godt som alle 

matbutikker har dagsferske råvarer, høy kvalitet 

på matvarene og en fagkunnskap som går 

på æren løs. Franskmennene har i stor grad 

klart å beholde sine spesialforretninger, så det 

står eksperter bak de fl este disker. Det er simpelthen 

lett å kjøpe inn varer og lage god mat 

uten å måtte lete etter råvarene eller stå ved 

grytene hele dagen. Franskmennene har et 

utpreget bevisst og kjærlig forhold til mat og 

måltider, og de investerer tid både når de lager 

maten og når de spiser den. 

Gjør det enkelt 

- Hva er dine lokale favoritter i matveien? 

- Jeg holder meg i stor grad til sesongvarer. Til 

forrett velger jeg ofte melon og spekeskinke, 

gjerne Parma- eller Serranoskinke, selv om 

de ikke er franske. Ferske, hvite asparges 

med hjemmelaget hollandaisesaus eller sauce 

mousselin er andre favoritter. Sausene er ikke 

akkurat typisk Grete Roede-mat, men aspargesen 

er fullstendig fettfri, så det går bra. Man 

trenger jo ikke å pøse på med saus, det holder 

med en smak, sier Grete. 

- Til lunsj spiser vi nesten daglig en god 

salat. Den geniale Salade Nicoise, med tunfi 

sk, tomater, løk, oliven og hardkokte egg 

smaker prima med en god dressing på hvitløk, 

god vineddik og olivenolje. En annen favorittsalat 

er grønn salat av blandede grønne salatsorter, 

tomater, paprika og det man ellers har for 

hånden av grønnsaker. Så steker jeg baguetteskiver 

med chèvre-ost oppå i stekeovnen, og 

legger disse varme på toppen av salaten. En 

skive god spekeskinke og et dryss med sorte 

oliven gjør salaten til en nytelse, sier tidligere 

livsstilsinstruktør – nå livsnyter - Grete Roede. 

Frankrike 

27

HØYT HENGER DE, 

OG FRANSKE ER DE 

Hva er egentlig Bocuse dÓr og Guide Michelin? 

Norge har en imponerende historikk i Bocuse dÓr. Hele tre gull har havnet 

hos oss. Vinnerne er Bent Stiansen (1993), Terje Ness (1999) og Charles 

Tjessem (2003). 

28 Frankrike 

Bent Stiansen Terje Ness Charles Tjessem 

På typisk fransk vis har kokken 

Paul Bocuse og dekkprodusenten 

Michelin sikret seg et slags 

verdenshegemoni på bedømming 

av sine kollegers 

matlagingskunst og 

restaurantkvalitet. 

Dette betyr stjernene: 

En svært god restaurant i sin kategori 

(selv enklere restauranter kan altså få stjerne) 

Usedvanlig god mat, verd en omvei 

Utrolig godt kjøkken, verd en egen reise

For selv om ikke Bocuse dÓr er kokkenes 

VM, så er det det. Helt uoffi sielt. Og selv 

om ingen har bedt Michelins inspektører 

om å reise rundt og tildele stjerner til gode 

restauranter, så gjør de det. Helt uoffi sielt. 

Bocuse dÓr 

I 

Collonges-au-Mont-dÓr, en forstad til Lyon, 

ligger restauranten til kokken og businessmannen 

Paul Bocuse. Den er ikke spesielt 

prangende eller eksklusiv på overfl aten, bare 

urtypisk fransk. Varm, innbydende og koselig. 

Og stappa full, selvsagt. For Bocuse kan skilte 

med 3 Michelinstjerner og er selvsagt en kompromissløs 

kokk og en matkunstner av Guds 

nåde. Det betyr fulle hus, langsomme, utsøkte 

måltider og laaaang ventetid for å få innpass 

– hvis du da ikke er en venn av huset. 

Bocuse arrangerte sin første internasjonale 

kokkekonkurranse i Lyon 

i 1987. Uvesentligheter som valg av 

president for arrangementet er droppet. 

Bocuse er president. Likefullt er konkurransen 

alminnelig akseptert som VM for kokker. 

Den går av stabelen hvert 2. år, etter at hvert 

land har avholdt egne konkurranser for å velge 

ut sine representanter. Disse legger seg så i 

hardtrening – og det betyr HARD trening som 

en idrettsutøver – for å være best mulig for- 

Norges eneste restaurant 

med 2 Michelinstjerner 

heter Bagatelle og ligger 

i Bygdø Allé i Oslo. 

beredt til selve seansen i Lyon. Råvarene er 

gitt på forhånd. Det er opp til kokken å utnytte 

disse kreativt og på alle måter kvalitetsmessig 

på øverste hylle. Eyvind Hellstrøm og Bent 

Stiansen driver stiftelsen Bocuse dÓr Norge. 

Norge har gjort det usedvanlig bra i 

Bocuse dÓr. Det er faktisk en prestasjon 

bare å komme seg dit. Se bare 

på denne listen: Arne Brimi, 1987, uplassert. 

Eyvind Hellstrøm, 1989, 5. plass. Lars-Erik 

Underthun, 1991, sølv. Bent Stiansen, 1993, 

gull. Odd-Ivar Solvold, 1997, bronse. Terje 

Ness, 1999, gull. Charles Tjessem, 2003, gull. 

Tom Victor Gausdal, 2005, sølv. 

I 

2007 skal Norge representeres av Sven Erik 

Renaa fra Gastronomisk Institutt. 

Guide Michelin 

At en dekkprodusent gir ut en årlig bok 

som vurderer restauranter, er ikke så 

pussig som det kan virke umiddelbart. 

Den røde boken (som også kalles Guide 

Rouge) er blitt en bibel for gourmeter i våre 

dager, men var fra starten av egentlig en 

reiseguide for bilister, a la NAFs veibok. 

Brødrene Michelin var fremsynte og ganske 

avanserte markedsføringsmessig da de ga ut 

sin første guide i 1900. Den fortalte bilistene 

hvilken vei som tok dem dit de skulle, hvor de 

kunne få service og bensin til bilen og hvor de 

trygt kunne leie seg et rom for natten. 

Brødrene og deres hjelpere gjorde åpenbart 

en god jobb, for prosjektet utviklet 

seg gradvis og spredte seg utover 

Europa. I dag er Guide Michelin enerådende på 

området. Det gir enorm status og virker selvsagt 

tiltrekkende på kundene hvis en restaurant 

blir tildelt en eller fl ere stjerner av Michelins 

anonyme inspektører. De kommer uanmeldt 

og er kompromissløse i sin jakt på spisesteder 

som byr på mat, service og opplevelser i verdensklasse. 

Det betyr at en restaurant som har 

en dårlig dag på feil dag, risikerer å miste eller 

gå glipp av en ettertraktet stjerne. Michelins 

holdning er nemlig: En god restaurant har ikke 

dårlige dager. Men inspektørene kommer som 

oftest fl ere ganger, og de tilkjennegir sin identitet 

etter ett av disse besøkene. 

Fire norske restauranter er for tiden funnet 

verdige til en plass på Michelins stjernehimmel. 

Alle ligger i Oslo. Det er Bagatelle 

(2 stjerner), Feinschmecker (1 stjerne), 

Le Canard (1 stjerne) og Statholdergaarden 

(1 stjerne). I tillegg er Restaurant Eik tildelt en 

såkalt ”Bib Gourmand”, som er så nær så nær 

en stjerne. 

Frankrike 

29

Foto: Lasse Andreassen, Skriverskogen 

30 Kapittel 

Mega Kongsvinger ligger 35 minutter 

fra EU. Charlottenberg og Eda er 

hjemmebane for folk fra Kongsvinger 

og resten av det sydlige Hedmark, 

akkurat som Svinesund og Strömstad 

er det for Østfoldbefolkningen. Handler 

nordmenn i Kongsvinger i det hele tatt?

Coop Mega Kongsvinger: 

GRENSELØS 

KONKURRANSE 

OM KUNDENE 

- Ja, det gjør de, sier butikksjef Kai Hassel. – Vi 

som har vokst opp her har et avslappet forhold 

til svenskehandelen. Vi har vært med på opp- 

og nedturer i forhold til norske avgifter, importrestriksjoner 

og kvotereguleringer. For oss er 

grensehandelen en varig tilstand. Sverige er 

der og vi er her. Helt siden jeg var liten gutt 

har vi reist til Sverige på tur og spist köttbullar, 

og sånn vil det være selv om priser og avgifter 

skulle bli utjevnet. Vi har et naturlig nært forhold 

til svenskene. 

Alle mot alle 

- Men de rapper kunder? 

- Konkurransen er stor, ja. Alle de store matkjedene 

er etablert rett over grensen, og her i 

byen har vi alle de store norske kjedene representert, 

i tillegg til Lidl. Vi konkurrerer så det 

holder, sier Hassel. – Men det er noe av sjarmen 

med å drive butikk her. Uten knivskarp 

konkurranse hadde det vært kjedelig. Vi driver 

som kremmere og bærer nok litt av den tradisjonelle 

markedsånden i oss. 

Den fødte kremmer 

Hassel er selv vaskeekte kremmer fra Matrand 

mellom Kongsvinger og svenskegrensa. 

Moren drev kolonialforretning like ved Magnor, 

og selv har han bare syndet såvidt det er ved 

å sommerjobbe med noe annet enn handel. 

Resten av yrkeslivet har vært viet dagligvarebransjen. 

- Ja, det ble sånn, sier Kai. – Dette kan jeg og 

dette liker jeg. Nå er det blitt 10 år i Coop, og 

jeg syns det er like moro hver dag. Konkurransen 

er hard i alle retninger og det skjerper 

sansene. 

Kortreist mat slår an 

- Hvordan konkurrerer man mot alle? 

- Man må være kreativ. Pris er én ting. Men 

ikke alle er blindt opptatt av det. Vi gjør det bra 

på butikkstekte brødvarer og ferdiglaget, varm 

mat. Disse varene koster litt mer, men de selger 

likevel. Kvaliteten teller mer enn prisen. Så 

har vi de lokale varene, de kortreiste. Eidskogpølsa 

er en vinner hos oss. Det er egentlig fl ere 

pølsetyper, men alle er basert på elgkjøtt som 

er tilberedt og produsert av vår lokale matguru 

Max Ivan Lindkjølen. Så har vi Sander-lompa, 

som vi selger utrolige mengder av. En lokal 

produsent har tydeligvis truffet de hedmarkske 

smaksorganer midt i solar plexus, sier Kai. 

Kreative idéer 

Butikksjefen kan fortelle om fl ere kreative 

salgsfremstøt opp gjennom årene. En gang 

arrangerte han ”omvendt harrytur”, der busslaster 

med svensker ble fraktet til Kongsvinger 

og traktert med kaffe, kaker og gode tilbud. 

En annen historie startet med at en kjent bypolitiker 

kjøpte en halv gris utenom de lovfestede 

kanalene. Da skjønte Megasjefen at 

halve griser er populære produkter, og kjørte 

en kampanje på svinekjøtt. Det ble en suksess 

som deretter er blitt gjentatt to uker hver høst. 

Det er Norge som er best 

- Er alt bedre og billigere i Sverige? 

- Langt ifra. Den som tar seg tid til å sammenlikne 

priser, vil se at de er mye likere enn 

folk tror. Vårt problem er at journalistene ofte 

sammenlikner tilbudspriser i Sverige med 

normale priser her. Vi har ofte like gode eller 

bedre tilbud. På enkelte områder, som tørr- 

Kai Hassel, Butikksjef 

varer, er vi ofte billigere. Men på de fl este 

områder er prisene egentlig ganske jevne. 

Kjøper man brus på tilbud hos oss på 1,5 

liters fl asker, blir den billigere her enn i Sverige. 

Men bokser er tydeligvis mye gjevere. Tobakk 

og alkohol er langt billigere i Sverige på grunn 

av de norske avgiftene, sier Kai. – Vi opplever 

også at folk lar være å handle en del varer i 

Sverige. Frukt og grønnsaker er for eksempel 

ikke så høyt prioritert i de svenske forretningene, 

mens det forventes både stort utvalg og 

topp kvalitet her hos oss. Vi legger mye arbeid 

i akkurat den avdelingen. Mange nordmenn 

mener dessuten at svensk brød er uspiselig 

og at svensk kaffe er ubrukelig, så det handler 

nordmenn i Norge. 

De svenske butikkene satser lite på frukt og 

grønt. Hos Mega Kongsvinger er det motsatt. 

Kapittel 

31

32 Kapittel 

RE R RRED ED E D FUSION FU F 

US U USI 

S IO I ION 

O N 

- den d dden e een n nye nye n 

nye y e generasjonens ge generasjon g gen g gge 

generasjonen e eene 

n e eras 

r a asjonens sjon sj s j o on 

e en 

s Tex T Tex T Te T Tex ex e x M MMex! 

M 

Mex! e ex 

! 

Finnes 

nå i din 

butikk! 

Santa Sant S SSanta anta a aanta nta n t ta a Maria M Mar 

ari a aaria ria r ria i a la lansere lanserer l llanserer anse a n s serer 

e re r e errRe 

r Red R Red RRed ed e d dFu Fu 

FFusio 

Fusion. u s sio 

iion. 

i o oon 

o n n. 

Et E EEt t nytt, nnytt 

n nnytt, nytt, ny nytt, yytt, 

y yt t , fargerikt f ffargeriktogtrendykons farg f far farg arg a aarge argeri rg r gerikt g gerik eeriktogtre er i ikt 

k t og o oog og g trend tre tren t tr trendy re rendy 

e n ndy d y k kkonsept 

k kkonse 

konse konsept. 

o oonsept. 

o n s e ept. 

pt p t t. 

Red R d Fusion FFusion 

on nere n er er eet et et t n nnytt 

nytt n Tex Mex Mex, ex ex, 

x me med mme 

med mme med ed d kkryd kryddersterke krydde kryddersterke r ebe be berøringspun 

berøringspunkter øringspunkter ringsp fra Latin-Amerika, Ame A ik ka, , Karib 

KKaribien Ka Karibien ibie 

og USA. 

Det er et m moderne rne n oog 

og kreativt kjøkken, n, med mmed 

d en een 

fot i fremtiden ti tiden den oog 

og dden 

den e andre i tradisjonen. 

ad n. M MMed Med ed R RRed 

Red Fusion i får 

meksikansk k mat ma mat en ny og g sp s sspennend 

spennende nnend 

end de d identitet d og de sensasjon sensasjonelle nsasjonelle sj smakene kene 

overgår å ddin dine ne e forventninger. 

o ger geer 

Velbekomme! 

VVelbekomme! V e! e 

WWW.SANTAMARIA.NO 

WWW.SANTA NTAMARIA.NO 

NTAMARIA.N AM O 

16 

spennende 

nyheter!

Svensketrafi kken 

som potensiale 

- Hvordan merker dere handelslekkasjen til 

daglig? 

- Vi merker den ikke spesielt til daglig. Livet 

går sin vante gang. Men i en kort periode var 

det importforbud på kjøtt fra Sverige. Da opplevde 

vi hvordan det kunne ha vært! Nå åpnes 

det snart et nytt senter ved Charlottenberg på 

5000 kvm. Det vil vi helt sikkert merke, ikke 

minst på trafi kken langs riksvei 2 som går rett 

forbi her. Der ligger Kongsvingers potensiale 

i denne vennlige handelskrigen. Alle kundene 

kjører jo forbi inngangspartiet vårt! Det skal vi 

utnytte, sier Kai. 

Aina Fosseidengen, Ferskvaresjef. 

Gode ferskvarer og kunnskapsrik betjening 

er et konkurransefortrinn overfor svenske 

kjøpemaskiner bare 30 minutter unna. 

En kopp kaffe, takk 

- Det virker som om du har mange faste kunder? 

- Ja, det er mange gjengangere her. Noen 

av dem har vært trofaste kunder siden 

butikken het Domus for mange år siden. Siden 

Kongsvinger verken er helt by eller helt bondelandet, 

lever også tradisjonen med en samtale 

og en kopp kaffe i kafeteriaen eller på benkene 

i inngangspartiet. Enkelte starter dagen med 

en prat her, før de beveger seg over Glomma 

for en ettermiddagsprat på tavernaen!, smiler 

Kai. 

Reduser avgiftene! 

- Noen ønsker for byen og forretningsdriften? 

- Ja! Gjenoppta togruta til Oslo. Med moderne 

Intercitytog vil man kunne reise på jobb i Oslo 

på 50 minutter. Dermed ville mange fl ere velge 

å bo her, for det er nemlig en kjempetrivelig 

by. Men vi trenger litt fl ere innbyggere enn de 

17.000 som bor i kommunen. Så oppfordrer 

jeg myndighetene til å justere avgiftene sine 

noe nærmere EU-nivå. Med en ikke altfor 

radikal reduksjon i avgiftsnivået, vil hovedargumentet 

for den omfattende svenskehandelen 

forsvinne. Men svenskene kan slappe av. Vi 

kommer på besøk likevel, men ikke nødvendigvis 

for å fylle bilen med kyllingfi let til taket, 

sier butikksjef Kai Hassel. 

Coop Mega Kongsvinger 

33

FOR MATELSKEREN: 

Høsten - den frodige årstid! 

Selv om vi nesten alltid har noen 

sesongvarer å glede oss til, 

er høsten den virkelige sanke- 

og høstetiden, et eldorado for 

elskere av friske råvarer. 

45 

min 

Krumkaker 

med ripseggedosis 

4 porsjoner 

Krumkaker: 

3 egg 

175 g sukker 

200 g margarin, smeltet 

125 g potetmel 

125 g hvetemel 

1 1/2 dl vann 

34 Kapittel 

Ripseggedosis: 

2 egg 

2 ss sukker 

200 g rips 


1. Visp sammen egg og sukker. Tilsett smør, 

sikt over alt melet og ha i vann. Bland godt 

til røren er glatt. La røren hvile noen min. 

2. Stek kaker i et krumkakejern. Lag ruller mens 

de er varme. Kan også formes til ”kopper” i 

kopper eller glass før de stivner. 

3. Visp egg og sukker til eggedosis. Rør inn rips, 

men ta av 10 – 20 bær til pynt. Legg fyllet i 

kakene og pynt med hele bær.

40 

min 

Bærsalat 

på sjokoladekake 

4 porsjoner 

Sjokoladekake: 

200 g margarin 

200 g sukker 

2 ts vaniljesukker 

3 egg 

1 dl melk 

300 g hvetemel 

3 ss kakao 

2 ts bakepulver 

Bærsalat: 

100 g bringebær 

100 g blåbær 

1 ss sukker 

Noen mynteblader 

Noen kuler vaniljeis 

(om ønskelig) 


1. Rør margarin og sukker mykt. Visp sammen 

egg og melk. Bland mel, kakao og bakepulver. 

Rør inn mel og væske i smørkremen, litt om 

gangen og vekselvis. 

2. Hell røren i en smurt, liten langpanne eller 

stekeform. Stek kaken på nederste rille i 

ovn ved 175 ˚C i ca 30 min. 

3. Del kaken i passende stykker. Rør forsiktig 

sammen bær og sukker. Fordel på kakebitene 

og pynt med mynteblader. En kule vaniljeis 

smaker godt på toppen. 

Frukt, bær, sopp og grønnsaker kommer 

i rikelige – og rimelige – mengder. Høstlammene 

er hentet ned fra beiteområdene, 

fi sk og skalldyr smaker fortreffelig og 

prima vilt av mange slag nedlegges i skogen 

og på fjellet. I våre dager er det mulig å få 

tak i det meste året rundt. Men unn deg selv 

gleden ved å tilberede brennferske råvarer fra 

den høstfriske norske naturen! Kokkene gir 

deg her sine beste tips med høstens råvarer 

i sentrum. 

10 

min 

Multekrem 

med fl atbrød 

4 porsjoner 


2 dl fl øte 

2 ss sukker 

2 dl lettrømme 

200 g multer 

Noen fl ak ”hjemmelaget” fl atbrød 


1. Pisk fl øte og sukker til krem. Vend inn rømme. 

2. Rør multer forsiktig inn i kremen. 

3. Bryt passende biter av fl atbrød, legg krem og 

fl atbrød lagvis i høyden. 

- den frodige årstid 

35

20 

min 

Sopp i kopp 

4 porsjoner 


1 stor løk 

1/2 kg sopp (gjerne friske kantareller) 


Olivenolje 


36 - den frodige årstid 


1. Skrell løken og del den i to på tvers, slik at du ser 

alle løkringene. Skjær ut roten/stilken og trykk ut 

løkringer i ”kopper”. 

2. Rens og del opp sopp. Fres den i olje i stekepanne 

sammen med hvitløk. 

3. Legg fyll i løk-koppene. Servér gjerne med 

saltstenger til.

20 

min 

Agurk- og 

avocadosalat 

4 porsjoner 


2 avocado 


Saften av 1/2 sitron 

En liten neve karseblader, hakket 

2 modne tomater 

2 dl tomatjuice 

Liten stilk stangselleri 

1/2 agurk 

8 cherrytomater 



1. Del avocado i to og grav ut kjøttet med 

skje. Grovhakk kjøttet og ha i hvitløk, 

karse og sitronsaft. Bland godt. 

2. Del tomater i båter og kjør dem til tykk saft 

sammen med tomatjuice og stangselleri med 

en stavmikser. Smak til med salt og pepper. 

3. Skjær agurk i skiver og del cherrytomater i to. 

Servér i fi re glass av whiskytypen. Juicen først, 

deretter agurkskiver, så avocadomassen. 

Pynt med cherrytomater. 



37

20 

min 

Spinatsuppe 

med egg og gulrøtter 

4 porsjoner 


2 egg 

1/2 l vann 


1 fedd hvitløk, hakket 

1 terning grønnsakbuljong 

1 pk/bunt frisk spinat 

2 gulrøtter 




1. Lag hardkokte egg (ca 10 min). Avkjøl litt. 

2. Kok opp vann, fl øte, hvitløk og buljong. 

Vask spinat godt og riv i strimler. Ha den 

i kraften når den koker, men bare et øyeblikk. 

Smak til med salt og pepper. 

3. Del eggene i to og kutt gulrot i tynne staver. 

Servér suppen med en eggebåt og noen 

gulrotstaver i hver tallerken.

Kokt lammeskank med 

bønnecassoulet og gremolata 

4 porsjoner 


4 små lammeskank 

2 laubærblad 

2 dl hvitvin 

1 løk, skrelt og delt i to 


600 g store hvite bønner 

(gjerne fra boks) 

1 stor gulrot i terninger 

2 bokser tomater, hakkede 


12 cherrytomater, delt i to 

1 sitron, revet skall 

2 hvitløkfedd, hakket 

2 ss persille, hakket frisk 

2timer 


1. Legg lammeskank, laubærblad, hvitvin, løk og 

hvitløkfedd i en kjele og dekk med vann. Kok i 

ca 2 timer eller til kjøttet løsner lett fra benet. 

Sil fra kraften. 

2. Legg bønner, gulrotterninger og hakkede tomater 

i en annen kjele og kok opp. Spe med 

kraften til passe konsistens. Smak til med 

salt og pepper og vend inn cherrytomater. 

3. Gremolata: Riv skallet fra sitronen og 

hakk hvitløken. Bland med persille. 


Kjetil Kvarteig, Ferskvaresjef 

Coop Mega Røros 

anbefaler: 


39

45 

min 

Urtemarinert lammefi let 

med pastinakkrem 

4 porsjoner 


600 g lam, yttrefi let 

1 dl urter, blandede friske 

500 g pastinakk 


Salt & pepper 

600 g poteter i skiver 

2 paprika, rød eller gul 

8 skiver stiltonost à 10 g 

Olje 

1 pose sjysaus 

2 ss sennep, grov 

300 g sopp, blandet 

Smør til risting 

1 stor gulrot i staver 

1 ss estragon, frisk 



1. Ha friske urter, salt og pepper på lammekjøttet 

og brun i panne. Stek ferdig i ovn til kjøttet har 

en indre temperatur på 58 °C. La kjøttet hvile før 

det skjæres i skiver. 

2. Skrell og kok pastinakk i lettsaltet vann til den 

er mør, miks med fl øte og smak til med salt og 

pepper. 

3. Grill poteter og paprika i steke- eller grillpanne, 

sett på grillspyd med osteskiver og sett i ovn på 

200 °C i 5 min til osten er smeltet. 

4. Lag sausen som anvist på pakken. Smak til med 

grov sennep. Rens soppen og del i mindre biter. 

Rist soppen i smør. Kok gulrot i saltet vann til de 

er møre, hell av vannet og vend i frisk estragon. 

Anrett på varme tallerkener! 

50 

min 

Lammekarbonader med 

bakte rødbeter, fetaost 

og eplecidersaus 

4 porsjoner 


600 g lammedeig 

2 ss oregano, hakket, frisk 

2 ss olje 


8-12 små rødbeter 

2 ss olje 

80 g fetaost 

1 dl cashewnøtter 

1 sjalottløk 

1 ss smør 

1 ss mel 

3 dl eplecider 

1 dl vann 

1 kyllingbuljongterning 

1/2 dl matfl øte 

1 grønt eple i terninger 

Frisk oregano til pynt 


1. Bland lammedeig med oregano, olje, salt og 

pepper. Stek små biffer i tefl onpanne. 

2. Vask rødbeter godt. Kutt av bunn og sett dem 

i ildfast form, ha på olje. Stek rødbeter i ovn på 

200 °C i ca 40 min til de er møre. Del i to og ha 

på fetaost og nøtter. 

3. Skrell og hakk løk. Fres den i smør og ha på mel. 

Tilsett cider, vann, buljongterning og matfl øte 

og kok i 10 min. Sil saus og ha i epleterninger, 

smak til med salt og pepper. Anrett på varme 

tallerkener og pynt med oregano.

2 

tinmer 

Lammeblanquette med 

rotgrønnsaker og sopp 

4 porsjoner 


800 g lammekjøtt (f. eks lår) 

1 gul løk 


1 laubærblad 

200 g gulrøtter 

100 g kålrot 

100 g sellerirot 

600 g poteter 

1 dl melk 



Maizena 


1 ss olje 


Urter til pynt (gjerne dill) 


1. Kutt lammekjøttet i fi re cm store biter, skrell 

løken og del i to. Legg kjøtt, løk, hvitløkfedd og 

laubærblad i en kjele og dekk med kaldt vann, 

kok opp. Ta bort skummet som kommer opp. 

Skrell grønnsaker og kutt i biter elle strimler, legg 

i kjelen med kjøttet og kok sakte under lokk i 1-2 

timer til kjøttet er mørt. 

2. Kok potetene møre og mos sammen med melk, 

smak til med salt og pepper og ha i sennep. 

3. Sil av kraften som kjøttet kokes i over i en annen 

kjele og kok opp. Ha i fl øten og smak til med salt 

og pepper. Bland ut maizenamel med litt kaldt 

vann og jevne sausen. Ha i kjøtt og grønnsaker. 

Stek soppen i oljen, ha på salt og pepper. Servér 

sammen med potetstappe og pynt med friske 

urter. 



41

25 

min 

Ristet kamskjell 

med sopp, gulrot 

og appelsin 

4 porsjoner 


2 dl vann 

1 ss salt 

1 gulrot i staver 


4 store kamskjell 

1 ss smør 


2 appelsiner 

2 ss sukker 

2 dl ruccula, vasket 

Noen friske urter til pynt 


40 

min 

Dampet fjellørret med 

fennikelsalat og kaviar 

4 porsjoner 



4 fjellørretfi leter 

1 dl hvithvin 

3 kvister timian, frisk 

1 stor fennikel 

1 gulrot 

1 rød løk 


2 ss eddik 

1 ts rosepepper 

4 dill kvaster 

250 g smør 


3 eggeplommer 


40 g laksekaviar eller annen kaviar 


1. Ha salt og pepper på fi sken og rull sammen til 

fi re ruller. Legg rullene i en ildfast form og ha i 

vinen. Dekk med aluminiumsfolie og bak i ovn på 

180 °C til fi sken er gjennomstekt ca 18 min. 

2. Høvle fennikel, gulrot og rødløk supertynt med 

ostehøvel. Bland olje og eddik og vend i 

grønnsakene. Vend sist i rosepepper og frisk dill. 

3. Smelt smør. Del vaniljestangen i to på langs og 

skrap ut frøene. Ha eggeplommer, sitronsaft og 

vaniljefrø i en miksmaster og kjør sammen. Spe 

med smør til du har en glatt saus (som når du 

lager majones). Anrett fi sken med fennikelsalat, 

vaniljehollandaise og pynt med kaviar og frisk dill. 


1. Kok opp 2 dl vann med 1 ss salt og kok 

gulrotstaver i 5 min. Kjøl ned i iskaldt vann. 

2. Varm opp en stekepanne og ha i smøret. 

Stek kamskjellene på middels varme i 30 sek 

på begge sider, ha på salt og pepper. 

Stek soppen og vend inn gulrotstaver. 

3. Skjær ut fi leeter av den ene appelsinen. 

Rasp skallet av og press saften av den andre 

appelsinen i en kjele. Ha i sukker og kok til 

det begynner å tykne. Anrett med ruccula på 

tallerkener og pynt med urter.

40 

min 

Kremet krabbesuppe 

med steinbit, mango og chili 

4 porsjoner 


1 gul løk, skrelt 

2 ss olje 

4 ss tomatpuré 

2 fylte krabbeskjell, innmaten 

1 dl hvithvin 

4 dl vann 




Maizenamel 

200 g steinbitfi let 

1 mango 

1 rød chili 

1 ss olje 



1. Hakk løk og stek i olje sammen med tomatpuré 

og krabbekjøtt til det er brunt. Hell i vin og kok 

opp. Ha i vann og kok i 20 min. Miks suppen 

med en stavmikser og sil over i en annen kjele. 

Ha i fl øten og smak til med salt, pepper og 

sitronsaft. Jevn eventuelt suppen med maizenamel 

utrørt i litt vann. 

2. Del steinbitfi let i biter. Skrell mango og ta ut 

steinen. Kutt mango i biter. Skjær chili i ringer 

og stek chili med steinbit og mango, ha på 

salt og pepper. Sett eventuelt bitene på spyd. 

3. Rett før servering mikses suppen med stavmikser. 

Servér med steinbit og mango, pynt 

med friske urter. 


Mona Husby, Ferskvaresjef 

Coop Mega Molde 

anbefaler: 


43

44 Kapittel 

Stek Stekmed med11 kalori! kalori! 

Extra virgin Olivenolje og 

Kaldpresset Solsikkeolje av høyeste kvalitet. 

Med 1 kalori per spray, gjør Fry Light ® 

det mulig å tilberede mat på en sunnere 

og enklere måte. Sprayes på kald 

stekepanne - ca 4 spraytrykk er nok. 

Stek maten som vanlig. 

Fry Light spruter ikke ved 

steking, og er uten kunstige 

konserveringsmidler. 

Markedsføres av Haugen-Gruppen AS, tlf. 64 98 60 00 

e-mail: frylight@haugen-gruppen.no 

NYHET! 

Fry Light står oppført i Grete 

Roedes produktguide og 

fåes kjøpt i de fleste store 

supermarkeder i Norge.

60 

min 

Helstekt okseindrefi let 

med soppfrikasse og 

sennepspotet 

4 porsjoner 


800 g indrefi let, okse 


2 ss smør 

2 rødløk 

200 g sopp, blandet, renset 

1 sjalottløk, hakket 

1 ss olje 

1 hvitløkfedd, hakket 

1 dl melk 


2 ss maizenamel, evt 

5 dl vann 

1 ss salt 

4 kålblad 

2 epler, i biter 

1 gul løk, i biter 

Olje til steking 

400 g småpoteter 



1. Krydre kjøttet med salt og pepper. Brun smør og 

etterstek i ovn på 180 °C i ca 15 min til kjøttet 

har en kjærnetemperatur på 62 °C, bruk gjerne 

steketermometer. La kjøttet hvile før du skjærer 

i det. Del rødløkene i to og bak i ovn sammen 

med kjøttet til de er møre. 

2. Stek sjalottløk og sopp lett i kjele med olje, ha 

i hvitløk. Tilsett melk og fl øte og kok opp. Jevn 

eventuelt sausen med maizenamel. Smak til med 

salt og pepper. 

3. Kok opp 5 dl vann med 1 ss salt og kok kålbladene 

i 30 sek. Kjøl ned i iskaldt vann. Stek eple 

og løk i olje, salte og pepre. Legg blandingen 

midt på kålen og rull sammen til små rulader. 

Varmes i ovn før servering. Kok poteter og vend 

i sennep. Skjær kjøttet i skiver og servèr på fat 

sammen med det andre. 

- den frodige lyse årstid! 


45

I 

snart 10 år har Coop utviklet systemer og 

rutiner for sporing av produkter tilbake til 

produsent. Dette er gjort i samarbeid med 

produsentsammenslutningen NordGrønt. Nå 

er vi kommet så langt at vi kan dele denne 

kunnskapen og tryggheten med kundene våre. 

Gjennom effektive sporingssystemer kan vi nå 

ved behov raskt fi nne ut hvor et produkt er 

dyrket og hvordan det er behandlet på åkeren, 

på lageret og under transport. Vi kjenner den 

enkelte produsent, og produsentene kjenner 

hverandre. Dermed kan vi utveksle erfaringer 

og kunnskap for å forbedre detaljer og rutiner. 

Formålet er å kunne garantere deg produkter 

av ypperste kvalitet. Ser du Rød tråd-symbolet 

på en agurk, et eple, en salat eller en kål 

(og mange andre frukt- og grøntvarianter), 

garanterer vi deg at produktene er dyrket, 

lagret og transportert på absolutt beste og 

forsvarlige måte. 

Rød tråd er din garanti for trygg handel i frukt- 

og grønnsakavdelingen. Snakk gjerne med 

betjeningen hvis du vil vite mer. 

46 Kapittel 

Alt du vil vite fra dyrking til disk: 

UNIK GARANTI 

på frukt og grønt 

Alle butikker kan fortelle deg at agurk 

smaker godt på leverposteiskiva. Nå gjør 

Coop et kjempesprang fremover. Eller mer 

korrekt; bakover! Nå har vi full sporbarhet 

på nesten 30 norske frukt- og grøntprodukter 

du fi nner i hyllene våre. Vi vet 

hvor de er dyrket, når de er sådd og hvordan 

de er vannet, gjødslet, lagret og transportert. 

Vi deler gjerne kunnskapen med 

kundene våre. Les mer om Rød tråd!

55 

min 

Reinsdyrsaute med sopp, 

rødløk-/eplekompott og 

timianpotet 

4 porsjoner 



700 g fl atbiff av reinsdyr 

1 ss smør 

2 dl mørk kraft 


2 rødløk, skrelt 

2 epler, røde 

1 ss sukker 

Saften av en sitron 

600 g poteter, små, kokte 

Smør til steking 

2 ss timian, hakket, frisk 

1 ss olje 

Litt frisk timian til pynt 


1. Rens og kutt soppen i biter. Skjær kjøttet i 

fi re cm store biter. Varm smør i stekepanne, 

brun soppen og kjøttet godt, ha på kraft og 

smak til med salt og pepper. 

2. Kutt rødløk og eple i båter og stek i en kjele 

med smør, sukker og sitronsaft til de er gyllene. 

3. Del potetene i to på langs og stek gylne i smør, 

salte og pepre og ha til slutt på timian. Servèr 

potetene på varme tallerkener med sauté og 

kompott, pynt med frisk timian. 


Bruk egenplukket skogsopp til denne retten, 

tyttebær smaker godt til! 

40 

min 

Hjorte”rissoles” 

med potetpuré 

4 porsjoner 


1 løk, fi nhakket 

600 g hjortedeig 

Salt og sort pepper 

1 ss smør 

600 g poteter 

2 dl melk 

1 ss gressløk, hakket 

200 g gulrøtter 

100 g kålrot 

100 g sellerirot 

1 ss olje 

1 ss sukker 


1 dl brunost, revet 

Maizena, eventuelt 

2 dl tyttebær 


1 ss sukker 

Frisk timian til pynt 


1. Bland sammen løk og hjortedeig. Smak til med 

salt og pepper. Form fi re litt høye biffer og stek 

på svak varme i ca 4 min på hver side. 

2. Kok poteter møre og mos deretter potetene og 

bland med melk, smak til med salt og pepper 

og ha i gressløk. Skrell rotgrønnsakene og kutt i 

små staver. Stek stavene i oljen under lokk til de 

er møre, strø over sukker og vend rundt. 

3. Kok opp matfl øte og pisk inn brunosten, jevn 

eventuelt med maizena. Smak til sausen med 

salt og pepper. Rør tyttebær og sukker sammen. 

Servèr på varme tallerkener og pynt med frisk 

timian. 



47

TIL KAMP MOT 

SKAKK MAT 

48 Til kamp mot skakk mat

– En god matrett er ikke tilfeldigvis god, sier 

kokk og foredragsholder Tore Namstad. Den 

er god fordi den tilbyr ganen og smaksløkene 

en balansert opplevelse av søtt, salt, surt og 

fett. Dette er de sentrale elementene i smaksregisteret. 

Sødmen balanserer det sure, mens 

saltet balanserer fettet. Det blir som i en trykkeprosess 

med 4 farger: fjerner du én farge, blir 

resultatet ubrukelig. Ubalansert er det samme 

som skakt, sier Tore. 

Historien har skylda 

- Enhver matrett bør romme alle smakene. Det 

har ikke våre hardt arbeidende forfedre i kalde 

Norge hatt tid til. Vår tradisjon innebærer hardt 

fysisk arbeid i 10 – 12 timer, etterfulgt av et 

kraftig måltid med mye sødme, fett og salt. 

Rene sovemedisinen! I tillegg har harde vintre 

gjort det nødvendig å konservere maten med 

salt, fett, røyking og tørking. Dernest er grønnsakene 

våre tradisjonelt hardføre rotgrønnsaker 

som faktisk er søte i smaken hvis du kjenner 

godt etter. Sitrusfrukter og andre syrerike 

råvarer har vi rett og slett ikke hatt tilgang til. 

Ikke rart vi har vent oss til mat som er salt, feit 

og søt, sier Tore. 

Mer smak, mindre fett 

- Og dette bør vi gjøre noe med? 

- Selvsagt! Vi er ikke lenger tømmerhoggere 

som trenger å hamstre mat for å overleve 

vinteren. Vi har tilgang på all verdens råvarer 

stor sett hele året, vi har kjølemuligheter og vi 

bør begynne å endre vårt nasjonale kosthold 

i retning større matglede. Det har også med 

sunnhet å gjøre, for vi kan gi avkall på mye 

fett og salt ved å intensivere smakene i stedet. 

Det er ikke nødvendig å dynke maten med et 

øsekar fet saus. I stedet kan vi lage en saus 

med langt mer smak og mindre fett – som vi i 

tillegg trenger mindre av på tallerkenen. 

- Har du eksempler på godt balanserte retter? 

- Tenk deg et rekesmørbrød. Reker er søte i 

smaken. Så kokes de i saltet vann. Da mangler 

syre og fett, for reker er bortimot fettfrie. En 

dæsj syrlig og fet majones, og voila! Genialt! 

Hvorfor tror du at rekesmørbrødet er en evigvarende 

klassiker? , spør Tore. 

Balanser ut fra sødmen 

- Hvordan skal jeg tenke for å skape en 

balansert rett? 

- Start med sødmen, sier Tore. – Den er 

vanskeligst å forholde seg til. Salt er salt, det 

kjenner vi med en gang. Det samme gjelder 

sure smaker. Ganen krymper seg, og vi vet 

at dette er surt. Men søtt? Er melk søt? Javisst. 

Hvorfor heter det ”Sötmjölk” i Sverige og 

”Søtmelk” her hos oss? Gulrot og mange andre 

rotgrønnsaker har mye sødme, det samme 

gjelder løk. Vilt og lever er kjøttvarer med mye 

sødme. Skalldyr er søte i smaken, spesielt 

reker, kamskjell, kongekrabbe og sjøkreps. All 

naturlig mat rommer mer eller mindre sødme, 

det gjelder bare å avsløre den, sier Tore. 

Tilsett salt og bruk sitrus 

- Så er det saltet. Det fi nnes i liten grad 

naturlig salt mat. Unntaket er østers og 

noen få andre råvarer. Salt må altså tilsettes. 

Naturlige syrekilder i et moderne kosthold er 

alle typer sitrusfrukter, eddik og vin. Vi nordmenn 

må bli langt fl inkere til å ta i bruk syrerike 

råvarer, det vil gi oss mye bedre mat!, sier 

Tore, som legger til at fett kan være naturlig 

matfett, olje, sauser, smør, majones, rømme 

osv. 

- Sett sammen råvarer, stol på smaken din og 

juster forsiktig og gradvis til du har en smak 

du er fornøyd med, sier Tore, som understreker 

at den foretrukne balansen kan variere 

fra kokk til kokk. Røykere har for eksempel en 

tendens til å like litt mer saltet mat. 

Både godt og sunt 

- Hvilke følger har god balanse for 

det sunne kostholdet? 

- Er maten godt 

balansert og i stedet 

intensivert på smak, 

kan vi bruke mindre 

strøsukker, mindre 

salt og mindre fett. 

Alt dette er bra for 

helsa. I tillegg kan 

vi redusere mengden 

fete sauser 

på tallerkenen og 

droppe endel unødvendige 

ingredienser 

vi bruker som garnityr 

og som ”smaksforsterkere” 

fordi vi ikke er 

trygge på hovedretten. 

Med litt bedre balansert 

mat, kunne halve Norge 

droppet middagsluren, 

smiler Tore. – Etter 

én diger, fet rett 

sovner vi 

som spedbarn på sofaen. Hvorfor gjør vi ikke 

det på sydenferie? Der spiser vi mange retter 

som til sammen gir samme mengde mat, men 

blir ikke trøtte på samme måte. Svaret ligger 

selvsagt i maten – og i det faktum at vi gjerne 

drikker noen glass vin til. Den tilfører syre og 

friskhet, sier Tore. 

- Går det an å tenke gjennomført balanse i en 

treretters meny? 

- Ikke tenk på det. Man skyller vekk smakene 

med vann, mineralvann eller vin imellom og 

gjør seg klar og hviler smaksløkene før neste 

rett. Det viktige i en meny er å skape smaksmessig 

progresjon. Smaksinntrykkene skal 

starte rolig og øke i intensitet gjennom måltidet, 

uansett hvor mange retter du serverer. 

Heller stygg enn 

ubalansert mat 

- Hvor mye tid bør jeg bruke på matens 

utseende? 

- Smaken er viktigst. Som kokk vil jeg gjerne 

presentere maten best mulig også, men jeg 

tilsetter aldri noe som går på bekostning av 

smaken eller forstyrrer balansen. Garnityret er 

primært der for å tilføre smak, ikke farge, 

sier Tore Namstad. 

Til kamp mot skakk mat 

49

ANNONSE: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

50 Kapittel

30 

min 

Grillet kveite 

i eplecidersaus 

4 porsjoner 


20 hvite sjampinjonger 

50 g smør 

1 fl aske syrlig eplecider eller eplemost 

Salt 

Litt sitronsaft 

1 potte basilikum 

800 g kveitefi let 


Olje til pensling 


1. Kutt sjampinjongene i små terninger og fres i 

halvparten av smøret. Kok eplecider til bare 

1/3 gjenstår. Hell over soppen og tilsett resten av 

smøret. Kok til sausen tykner. Smak til med salt 

og litt sitronsaft. Tilsett hakket basilikum i siste 

øyeblikk. 

2. Skjær fi sken i skiver og salte og pepre dem. 

Pensle med olje og grill fi letene i glovarm 

grillpanne litt lengre på første siden du griller. 

Totalt ca 4 min. 

60 

min 

Andebryst med 

appelsin-rødvinsaus 

4 porsjoner 


2 dl rødvin 

5 dl appelsinjuice 

2 ss smør 


1/2 sitron 

2 plommer, modne og fi nhakket 

2 andebryst 



1. Kok vin og juice inn med smør til det tykner. 

Smak til med salt og pepper og litt presset 

sitronsaft. Varm terninger av plommer i sausen 

og slå over andebrystene før servering. 

2. Salte og pepre andebrystene godt. Stek på 

skinnsiden i 15 min på middels varme. Snu 

brystene og stek ferdig i ca 5 min på den andre 

siden. Ta ut og la brystene hvile i 10 min. Skjær i 

fi re tykke skiver på langs. Servér med appelsinrødvinsaus. 


Servér med ovnsbakte skrelte poteter i biter, eller 

hjemmelaget potetstappe og kokte grønnsaker. 

En enkel og god 

rett for den som føler 

seg litt usikker på å lage 

andebryst. Den syrlige 

sausen med plommer er 

en fi n kontrast til det 

fete og strukturerte 

andekjøttet. 

Til kamp mot skakk mat 

51

Vi er alle i 

52 Ernæring: Jern 

JERNALDEREN 

Spis grovt brød og grønnsaker og 

kos deg med en saftig biff i ny og ne. 

Så er du sikret å få i deg nok jern! 

Av ernæringsfysiolog Marte Byfuglien

Jern er et sporstoff. En av jernets viktigste 

oppgaver er å forsyne cellene i kroppen 

med oksygen. For å sjekke om denne 

evnen er god, måles det som heter hemoglobin 

(Hb) og ferritin. Det første indikerer kroppens 

evne til å frakte oksygen, mens det siste forteller 

hvor mye jern som er lagret i kroppen. 

Jernmangel 

Barn og ungdom, kvinner i fertil alder, 

gravide, eldre og blodgivere kan oppleve 

mangel på jern. Felles for alle gruppene 

- bortsett fra blodgivere - er at de ofte har 

et lavt inntak av mat. Blodgivere mister mye 

jern når de tappes for blod og er derfor en 

utsatt gruppe. 

Jernmangel oppstår over tid. Kroppen har 

en evne til å opprettholde konstant jernmengde 

i blodet. Dersom inntaket av jern 

synker gjennom kostholdet, vil leveren (som er 

kroppens største jernlager), forsyne de røde 

blodlegemene med jern. Vedvarer et lavt jerninntak 

eller det skjer et tap av jern i form av 

blødninger, vil jernlagrene til slutt bli tomme. 

Når dette inntreffer, oppstår det vi kaller jernmangel. 

Da er både hemoglobin- og ferritinverdiene 

lave. 

Ved mangel på jern fraktes mindre 

oksygen til cellene. Dette merker vi ved 

at arbeidskapasiteten blir mindre og vi 

blir trøtte og slappe. For barn kan uoppdaget 

jernmangel redusere veksten. 

Kosten forhindrer 

jernmangel 

Flere matvaregrupper er gode og viktige 

kilder til jern. Kjøtt er vår beste kilde, hvis 

en sammenligner mengde jern i matvarer 

per 100 gram vare. Tommelfi ngerregel 

for kjøtt: Jo rødere kjøtt, desto mer jern. Det 

er altså mer jern i storfekjøtt enn kylling. Selv 

om kjøtt er en god kilde til jern, får nordmenn 

aller mest jern fra grovt brød. Fordi vi spiser 

mye brød! Kornvarer bidrar med 35 prosent av 

jernet i kosten. 

Jernbehovet pr. dag 

Barn (7-10 år) 10 mg 

Jenter (11-14 år) 12-18 mg 

Gutter (11-18 år) 12 mg 

Kvinner i fertil alder 12-18 mg 

Kvinner > 60 år 10 mg 

Ammende 12-18 mg 

Menn 10 mg 

Grønnsaker er også gode kilder til jern. 

I en særstilling her er spinat, kruspersille 

og brokkoli. Men når det gjelder spinat 

og kruspersille er det et minus at det må spises 

så store mengder for at jernmengden skal bli 

betydelig. Kruspersille inneholder faktisk like 

mye jern i 100 gram vare som en biff. Men 

det hjelper ikke så mye når du må putte i deg 

15 bunter kruspersille for å få samme jerninnhold 

som i et biffstykke. Men pynt gjerne 

biffen din med litt persille. 

Hva så med drikken til biffen? Joda, rødvin 

er slett ikke verst. Rødvin inneholder 

ca. 1 mg jern/dl. Et glass rødvin vil bidra 

med en fi n mengde jern. Til sammen vil et 

biffmåltid og et glass rødvin gi cirka 4 mg jern. 

Mat fra havet inneholder lite jern. Unntak 

her er blåskjell, torskerogn, torskelever 

og skalldyr. En skalldyraften på 

ettersommeren er derfor å anbefale! 

Dekk jernbehovet via kostholdet 

Med denne dagsmenyen får du i deg 14 mg jern: 

2 skiver grovt brød med margarin, ost, syltetøy og leverpostei 

1 glass lettmelk 

1 eple 

2 skiver grovt brød med margarin, makrell i tomat og leverpostei 

1 glass appelsinjuice 

1 fersken 

1 porsjon karbonadedeig à 130 g 

Pasta 

1 porsjon à 125 g brokkoli 

1 gulrot 

Paprika, løk og tomatsaus 

2 skiver grovt brød med margarin, kokt skinke og baconost 

1 glass appelsinjuice 

På lag med vitamin C 

Jern i matvarer fi nnes i to former; 

hemjern og ikke-hemjern. Hemjern tas 

lettere opp fra tarmen og utnyttes raskere 

enn ikke-hemjern. Faktorer i kostholdet vil 

enten øke eller hemme opptaket av ikkehemjern 

fra kosten. 

I 

tillegg til at kjøtt er en god jernkilde i seg selv, 

bidrar den også indirekte til mer jern. Den 

såkalte ”kjøttfaktoren” sørger nemlig for at 

kroppen tar opp mer jern fra andre matvarer. 

Fisk og kylling har den samme egenskapen. 

Kalsium, fytin, garvesyre i kaffe og te 

hemmer opptaket av ikke-hemjern i 

kostholdet. Vitamin C derimot øker 

opptaket av ikke-hemjern. For å optimalisere 

opptaket av jern, er det et godt tips å spise 

eller drikke matvarer som inneholder vitamin C 

sammen med måltider. Kaffe og te bør nytes 

etter måltidet. 

Ernæring: Jern 

53

BARNAS 

 

3 vinnere av hver konkurranse vinner en fl ott 

kokebok for barn. Du kan svare på en eller 

begge oppgavene. 

FINN ORDET SOM IKKE PASSER! 

REBUS FOR GLUPINGER 

KONKURRANSESIDE 

Ett av de fi re ordene bak hvert nummer, passer ikke helt med de andre tre. Skriv det ”gale” ordet 

på riktig sted i skjemaet, så vil alle forbokstavene danne et ord som har med mat å gjøre. 

1. BOK BLAD TEGNESERIE STUP 

2. TEPPE JEGER PLEDD MATTE 

3. OKSE GRILL KOMFYR PEIS 

4. ANNE ELISE KARL KARI 

5. BIL OST BÅT TOG 

6. ELG HARE REINSDYR LUE 

7. APE ARM FOT NESE 

8. ONKEL DANSE TANTE FETTER 

9. DOKKE BAMSE ESKE KOSEDYR 

10. SVALE MÅKE SPURV ISKREM 

11. HESTEHOV SAUS LØVETANN HVITVEIS 

Fyll ut de riktige ordene, så vil forbokstavene danne en setning når du leser nedover. Antall ruter 

forteller deg hvor mange bokstaver det riktige svarordet har. Nedoversetningen er løsningen du 

skal sende inn. Lykke til! 

54 Barnas konkurranseside 

1. Med tak og vegger 

2. Etternavnet til Donald 

3. Gjøre rent 

4. Klær til føttene 

5. Disney-elefant 

6. Ikke sterke 

7. Der vi betaler for å bo en natt 

8. Skogsplante med hatt 

9. Kong …… 

10. Gaver 

11. Åpning i julekalenderen 

12. Våt og varm 

Skriv ned løsning, navn, adresse og alder på 

et postkort. Merkes “Barnekonkurranse”. 

Innsendingsfrist: 4. november 2006 

1. ___ ___ ___ ___ 

2. ___ ___ ___ ___ ___ 

3. ___ ___ ___ ___ 

4. ___ ___ ___ ___ 

5. ___ ___ ___ 

6. ___ ___ ___ 

7. ___ ___ ___ 

8. ___ ___ ___ ___ ___ 

9. ___ ___ ___ ___ 

10. ___ ___ ___ ___ ___ ___ 

11. ___ ___ ___ ___ 

Inkognito AS 

v/Lena Bålsrud 

Postboks 5414 Majorstuen 

0305 Oslo 

 

 

Vinnere Vårnummer: 

Marie E. Mæland, Stavanger 

Stine M. Sommerset, Kristiansand 

Emilie Børud Haaland, Askim 

Solveig Kristiane Hermansen, Sætre 

Ingrid Torstensen, Bodø 

Solveig Gåsvær Gavin, Narvik

Vannrett: 

1. Prøve 

7. Statistisk 

Sentralbyrå 

10. Skvett 

15. Ferskvareselger 

17. Gris 

18. Kort 

20. Dessert 

22. Kjemme 

23. Ring av tauverk 

25. Oppslag 

27. Hvis 

28. Fersk 

29. Forfl ytningene 

33. Religiøs overløper 

34. Eksisterer 

35. Skyndte seg 

37. Matprodusent 

39. Meieriprodukter 

40. Alt 

41. Fiskeredskap 

43. Hive innpå 

44. Ujevn 

45. Lei 

46. Utvilsom 

48. Plagg 

50. Indisk kv. plagg 

51. Heve seg 

53. Vekst 

55. Smelte 

56. Løsningsretten 

(2 ord) 

61. Garn 

62. Ildsted 

64. Stang til å spenne 

ut seil med 

(seilbåt) 

65. Naturfenomen 

66. Prosjektoppgave 

71. Øk 

72. Innenfor 

73. Artikkel 

74. M. navn 

75. Lydløse 

77. Web-adresse 

78. Celcius 

79. Vilt-råvare 

83. Forskj. vokaler 

84. Kv. navn 

85. Utfl ukt 

87. Arresteres 

88. Vintersportutstyr 

89. Pronomen 

90. Skeis 

92. Er Aker en del av 

95. Kort 

96. Svi 

97. Område i 

Frankrike 

Loddrett: 

1. Fotballtrener 

(etternavn) 

2. Kråkelyd 

3. Spiseredskapene 

4. Hadde på følelsen 

5. Utvid 

6. Indisk brød 

7. Fartøyet 

8. Oljeselskap 

9. Spurte 

10. Unnasluntrere 

11. Turbo-diesel 

12. Vilt 

13. Keiser (+) 

14. Pose 

16. Ikke 

19. Sklir ut 

21. Forsvarets 

”helsevesen” 

23. Kveg 

24. Byggeklosser 

26. Midlertidig 

boplass 

30. De etterlatte 

31. Rier 

32. Kjeft 

36. Utslagsplasser 

i golf 

37. Trafi kkanter 

38. Fryse 

40. Elevator 

42. Innehavere 

46. Gyldig 

47. Fortelle 

49. Overta makten 

52. Organiserer 

54. Holde munn 

56. Hell 

58. Musikkstykke 

59. Våken 

60. Ordblindhet 

63. Mannlig 

skogsskapning 

(myt.) 

67. Dypfryste 

68. Frimerkeleverandøren 

69. Pussig 

70. Vik 

76. Påvirkningskraft 

77. Retning 

80. Identitet 

81. Rumle 

82. Lens! 

86. M. navn 

88. Skikk 

89. De tyske 

jernbaner 

91. Forskj. 

konsonanter 

93. Donerte 

94. Moderne 

HØST KRYSS 

Bli med i trekningen av 

3 gavekort à 500 kroner. 

Løsningsordet er merket med 

farget bakgrunn. 

Skriv ned løsning, navn og adresse 

på et postkort. 

Merkes “Høstkryss”. 

Inkognito AS 

v/Lena Bålsrud 

Postboks 5414 Majorstuen 

0305 Oslo 

Innsendingsfrist: 

4. november 2006 

Vinnere Vårkryss: 

Anne Lise Myrvold, Løten 

Turid Hausvik Olsen, Lyngdal 

Gudrun M. Kongshavn, Aure 

Høstkryss 

55

56 Kapittel 

Vi jobber kontinuerlig for å forbedre tilbudet 

til deg som kunde. Nå er vi stolte 

over å kunne presentere mørhetsgaranti 

på storfekjøtt! I første omgang er det 

indrefi let, ytrefi let, mørbrad og entrecôte 

som blir merket “garantert mørt”. 

I butikken ser du garantien som et rundt 

emblem på kjøttpakken. 

Er ikke kjøttet mørt, tar du kvitteringen 

tilbake til butikken hvor du får pengene 

tilbake.

Nr. 4. 2006 (PDF 11 MB) - Coop Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?