Permitteringsguiden (pdf) - Altinn

Permitteringsguiden
Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer
stadig oftere.
Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer. "Regelverket" er
ikke noe samlet regelverk, men finnes i hovedavtalen mellom LO-NHO, i lovverket, rettspraksis
og i etablert praksis.
Innhold i denne guiden:
Vilkår for permittering ........................................................................................................................... 2
Hvem kan permitteres? ........................................................................................................................ 2
Sykmelding før permittering er varslet ................................................................................................. 2
Sykmelding etter at permitteringsvarsel er gitt, men før iverksatt permittering ................................... 3
Sykmelding etter at permittering er iverksatt ....................................................................................... 3
Fremgangsmåte ................................................................................................................................... 3
Lønnspliktdager/arbeidsgiverperiode ................................................................................................... 4
Midlertidig arbeid i permitteringsperioden ............................................................................................ 4
Situasjonen for den permitterte ............................................................................................................ 5
Oppsigelse i permitteringsperioden ..................................................................................................... 5
Vær oppmerksom på at permitteringsreglene er endret fra og med 1. januar 2012. Endringene innebar
følgende:
Arbeidsgiverperioden ble forlenget fra fem til ti arbeidsdager ved permittering fra og med 40 til
og med 100 prosent. Arbeidsgiverperioden er uendret for permitteringer som innebærer
mindre enn 40 prosent reduksjon i arbeidstiden.
Den totalt tillatte permitteringsperioden over en periode på 18 måneder reduseres fra 52 til 30
uker.
Kravet til reduksjon i arbeidstid for å ha rett til dagpenger er økt fra 40 til 50 prosent.
Arbeidstakere som ble permittert i 2011 vil omfattes av det gamle regelverket. Dette innebærer at en
arbeidstaker kan være permittert inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder, dersom
permitteringen trådte i kraft før 1. januar 2012.
Permitteringsguiden Side 1 av 5
Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Vilkår for permittering
Med permittering menes at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med
driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i
det enkelte tilfellet. Permittering kan iverksettes enten i en sammenhengende periode (hel
permittering) eller ved innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering).
For at arbeidsgiver skal kunne permittere, må det foreligge en saklig grunn som kan knyttes til forhold
på arbeidsgivers side. Driftsinnskrenkning, ordresvikt eller driftsstans av ulike årsaker er forhold som
kan begrunne permittering.
Selv om arbeidsgiver har adgang til å permittere, er det ingen automatikk i at permitteringen gir rett til
dagpenger. For at de ansatte skal ha rett til dagpenger, må permitteringen skyldes mangel på arbeide
eller andre forhold som arbeidsgiver ikke har mulighet til å innrette sin virksomhet ut fra. Det er bare
mangel på arbeid grunnet uventede markedsmessige forhold som tillegges vekt i NAVs vurdering av
om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Markedsmessige svingninger betraktes som en ordinær
forretningsmessig risiko, og gir ikke automatisk rett til dagpenger.
NAV vurderer om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger etter nærmere fastsatte retningslinjer.
Det er videre et krav at driftsstansen/driftsinnskrenkningen er av midlertidig karakter. Hvis
driftsinnskrenkningene er av mer permanent karakter, gis det ikke adgang til å permittere. Oppsigelser
er her eneste utvei. Bedrifter som permitterer i stedet for å si opp for å unngå å betale lønn i
oppsigelsestiden, kan risikere å bli erstatningsansvarlige overfor arbeidstakerne.
Den permitterte arbeidstakeren har fortsatt status som ansatt, men er midlertidig fritatt for arbeidsplikt.
Arbeidsgiveren på sin side blir, etter nærmere regler, fritatt fra lønnsplikten for en begrenset periode.
Hvem kan permitteres?
I hovedsak er det bare personer som kan defineres som "arbeidstakere", som kan permitteres. En
innehaver av et enkeltpersonforetak kan følgelig ikke permittere seg selv, fordi han/hun klart defineres
som "næringsdrivende". En eneeier ansatt som daglig leder i et aksjeselskap, vil normalt bli betraktet
som arbeidstaker i sitt eget AS. I faglitteraturen trekkes blant annet følgende momenter frem i
definisjonen av arbeidstakerbegrepet:
En arbeidstaker
har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren
har i kraft av arbeidsavtalen plikt til å underordne seg arbeidsgivers ledelse og kontroll av
arbeid som utføres.
Det lokale NAV-kontoret kan gi et mer klart svar i konkrete tilfeller.
En arbeidstaker som er sykmeldt eller har lønnet eller ulønnet permisjon, kan også permitteres.
Sykmeldte arbeidstakere behandles noe forskjellig avhengig av tidspunktet for sykmelding når det
gjelder permitteringstidspunktet.
Sykmelding før permittering er varslet
Dersom arbeidstaker er sykmeldt før permitteringen blir varslet, begynner ikke lønnspliktdagene å løpe
før arbeidstaker er friskmeldt. Arbeidstaker vil ha rett til sykepenger etter de ordinære reglene, det vil
si beregnet ut fra lønnsinntekten. Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden, deretter
overtar NAV. Hvis arbeidstakeren friskmeldes før permitteringsperioden er over, vil vedkommende ha
rett til dagpenger, dersom vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt.
Permitteringsguiden Side 2 av 5
Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Sykmelding etter at permitteringsvarsel er gitt, men før iverksatt
permittering
Dersom arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringsvarsel er gitt, men før permittering er iverksatt,
plikter arbeidsgiver å betale sykepenger frem til permitteringen trer i kraft. Deretter overtar NAV. Dette
gjelder selv om arbeidsgiverperioden på 16 dager ikke er over ennå. Sykepengene vil bli beregnet på
grunnlag av lønnsinntekten. Når det gjelder lønnspliktdager og friskmelding før permitteringen er over,
gjelder de samme reglene som redegjort for ovenfor.
Sykmelding etter at permittering er iverksatt
Dersom arbeidstaker blir sykmeldt etter at permittering er iverksatt, vil NAV være forpliktet til å betale
sykepenger. Sykepengene vil bli beregnet på grunnlag av dagpengene. Hvis arbeidstakeren fortsatt er
sykmeldt når permitteringen er over, vil sykepengene bli beregnet på grunnlag av arbeidsinntekten fra
dette tidspunktet.
Fremgangsmåte
En bedrift som vurderer å permittere deler av eller hele arbeidstokken, må først konferere med de
tillitsvalgte i bedriften. I møtet skal bedriften orientere om hvorfor permittering er nødvendig, samt om
hvilke arbeidstakere man planlegger å permittere. Det skal føres protokoll fra dette møtet. Altinn har et
eksempel på protokoll fra møtet.
Hvis arbeidsgiver i løpet av en periode på 30 dager må permittere minst ti arbeidstakere, har
arbeidsgiver meldeplikt til NAV. Meldeplikten gjelder hvis arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn,
eller i mer enn fire uker vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent. NAV skal
varsles snarest mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger.
Ved utvelgelse av hvem som skal permitteres, skal ansiennitet i utgangspunktet legges til grunn.
Ansiennitet kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Men jo større ansiennitetsforskjellen er, jo mer
skal til for at fravik fra ansiennitet anses som saklig. Oftere og oftere benyttes "kompetanse" som
kriterium alene eller sammen med ansiennitet.
Permitteringen skal som hovedregel varsles 14 dager før den iverksettes. Ved en del uforutsette
hendelser (for eksempel ulykker, naturskader og lignende) kan det varsles to dager før permitteringen
blir iverksatt. Merk at ved streik/lockout vil bedrifter som er omfattet av Hovedavtalen mellom NHO og
LO kunne varsle permittering med langt færre dagers varsel enn 14 dager. Andre bedrifter må forholde
seg til 14-dagers fristen.
Varselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker, med mindre annet er avtalt mellom arbeidsgiver
og de tillitsvalgte. Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det sendes ut.
I varselet bør det angis hvor lenge permitteringen vil vare. Hvis dette er uklart, bør sannsynlig lengde
på permitteringsperioden angis. I disse tilfellene skal temaet fortsatt permittering drøftes med de
tillitsvalgte senest innen én måned.
Altinn har et eksempel på permitteringsvarsel. Bedrifter som ikke omfattes av Hovedavtalen mellom
LO og NHO, kan utelate henvisningen til denne hovedavtalen i permitteringsvarselet de sender eller
gir til sine medarbeidere.
Permitteringsguiden Side 3 av 5
Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Lønnspliktdager/arbeidsgiverperiode
Ved hel permittering må bedriften betale lønn i 10 arbeidsdager etter at permitteringen har startet.
Bedriften fritas følgelig fra lønnsplikten 24 dager etter at varselet er gitt (14 dagers varsel +
arbeidsgiverperioden på 10 dager).
Hvis streik/lockout er årsaken til at bedriften setter i gang permitteringer, plikter ikke bedriften å betale
lønn i begynnelsen av permitteringsperioden.
Arbeidsgiverperiodens lengde er:
10 arbeidsdager ved permittering fra og med 40 til og med 100 prosent
15 arbeidsdager ved mindre enn 40 prosent permittering
Du kan lese mer om lønnsplikten i Lov om lønnsplikt under permittering og tilhørende forskrift.
Midlertidig arbeid i permitteringsperioden
Selv om permittering er iverksatt hos arbeidsgiver, kan det innimellom oppstå kortvarig behov for
arbeidskraft igjen. Det er fullt mulig at permitterte arbeidstakere utfører denne jobben, uten at
permitteringen anses som avbrutt. Forutsetningen er imidlertid at det fremstår som klart mellom
partene at gjeninntaket er midlertidig.
Hvis permitteringsperioden avbrytes og arbeidstakeren tas inn i mer enn seks uker, skal ny
permitteringsperiode ses på som en ny permittering med det dette medfører av krav til nye drøftelser,
nye varsler med mer. Den permitterte arbeidstakeren må gi informasjon til Arbeids- og velferdsetaten
NAV om antall timer i arbeid via meldekortet på vanlig måte.
Maksimal permitteringsperiode
Arbeidsgiver kan permittere arbeidstaker uten lønn i opptil 30 uker i løpet av en 18 måneders periode.
I denne perioden vil arbeidstakeren normalt ha krav på dagpenger.
Etter 30 uker faller lønnsplikten igjen på arbeidsgiveren. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren fortsatt
ikke har jobb å tilby den permitterte arbeidstakeren. Bedriften må i slike tilfeller følgelig ta stilling til om
oppsigelser er eneste løsning på bedriftens problemer.
Permitteringsguiden Side 4 av 5
Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Situasjonen for den permitterte
Det er ingen automatikk i at permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger fra NAV. For å ha rett til
dagpenger må man fylle vilkårene for rett til dagpenger, den permitterte må være lønnsmottaker, den
vanlige arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent. Permitteringen må skyldes mangel på
arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke har mulighet til å innrette sin virksomhet ut fra. Det er
bare mangel på arbeid grunnet uventede markedsmessige forhold som tillegges vekt i NAV’s
vurdering av om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Markedsmessige svingninger betraktes
som en ordinær forretningsmessig risiko, og gir ikke automatisk rett til dagpenger.
NAV vurderer om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger etter nærmere fastsatte retningslinjer.
Permitteringsvarselet tjener som dokumentasjon overfor NAV. Størrelsen på dagpengene under
permittering er den samme som for dagpenger under arbeidsledighet. Dagpengegrunnlaget er
årsinntekten begrenset oppad til 6 x grunnbeløpet. Dagpengene utgjør 2,4 promille per dag av
dagpengegrunnlaget. Dette tilsvarer ca. 62 prosent av tidligere inntekt før skatt. Spesielt for høytlønte
vil dette tilsvare en betydelig nedgang i inntekt. Det gjelder spesielle regler for rett til dagpenger ved
permittering i forbindelse med jul og nyttår. Vær oppmerksom på at de som er ansatt i eget
aksjeselskap, vil kunne bli oppfattet å være i en gråsone når det gjelder rett til dagpenger.
Merk at ved streik/lockout kan permitterte ansatte være i den situasjonen at de ikke har rett til
dagpenger. Dette gjelder når bedriften allerede har arbeidstakere som er tatt ut i streik/lockout, og
bedriften velger å permittere andre arbeidstakere som utfører noenlunde samme type
arbeidsoppgaver som det de streikende/utestengte arbeidstakerne utfører.
NAV gir nærmere opplysninger om reglene knyttet til dagpenger for permitterte arbeidstakere.
Arbeidstaker plikter å stille på jobb igjen så snart den varslede permitteringsperioden er over, uten
ytterligere varsel fra arbeidsgiver.
Hvis permittering på ubestemt tid er iverksatt, plikter arbeidstaker å stille på jobb igjen når arbeidsgiver
gir beskjed om det. Arbeidstaker bør imidlertid gis en frist på 1-2 dager.
Oppsigelse i permitteringsperioden
Under permitteringen har den permitterte fortsatt status som ansatt i bedriften. Hvis en permittert
arbeidstaker blir sagt opp av bedriften, har vedkommende rett og plikt til å utføre arbeid og få lønn i
oppsigelsestiden på vanlig måte som om permittering ikke har inntrådt. Oppsigelsestiden vil følge av
arbeidsavtalen eller arbeidsmiljøloven.
Arbeidstaker som er permittert uten lønn kan si opp sin stilling med en oppsigelsesfrist på 14 dager, se
arbeidsmiljøloven § 15-3 (9). Som hovedregel har arbeidstaker ikke rett til lønn i oppsigelsestiden ved
egen oppsigelse. Annet kan imidlertid fremgå at tariffavtale eller annen avtale.
Hvis permitteringen har vart i over tre måneder og det ikke er varslet et spesielt tidspunkt for
permitteringens opphør, kan arbeidstakeren normalt fratre uten oppsigelsestid hvis han/hun skal
begynne i ny jobb. Dette siste forholdet kan avhenge av om bedriften/arbeidstakeren omfattes av
Hovedavtalen mellom LO-NHO.
En arbeidstaker som selv har sagt opp, og som i oppsigelsestiden blir permittert, har ikke krav på lønn
i oppsigelsestiden ut over lønnspliktdagene.
Permitteringsguiden Side 5 av 5
Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av innledende/generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.