Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen

SIDE 4 

SIDE 12 

SIDE 10 

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 - 2 0 0 7 - 1 5 . å r g a n g 

Gjenglederen Hiep Tran 

Fra hat til kjærlighet 

Mesterkokken Trond Moi 

Raushet og mål 

Professorer marsjerte for hasj 

Nå beklager de!

:: MaritaStiftelsen: 

Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det 

forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, 

Leiv O. Holstad, startet i 1975. 

:: Visjon: 

Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og 

hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt 

liv uten rus. 

:: Forebyggende arbeid: 

Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen 

og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, 

foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv 

andre land i Europa. 

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, 

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet. 

:: Oppsøkende arbeid: 

Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. 

I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom 

gateteam og fengselsarbeid. 

Marita Ung, oppsøkende team ut fra lokaler i Møllergata 

hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, 

samt sysselsetting i brukttøybutikken Den Røde Tråd. 

:: Botilbud for ungdom: 

Marita Bo og Omsorg er et botreningstilbud i egen 

bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr 

oppfølging samt arbeidstrening. 

:: Rehabilitering: 

Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi 

kan tilby over 100 rehabiliteringsplasser på seks forskjellige 

steder i Norge. 

:: Ettervern: 

Bruktbutikken i Markveien gir sysselsetting og arbeidstrening. 

Dette er en viktig del av ettervernet. 

I tilknytning til butikken drives også et møbeltapetseringsverksted. 

:: Internasjonalt: 

Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, 

Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og 

Island. 

:: Teen Challenge: 

Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende 

organisasjonen Teen Challenge, 

som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957. 

:: Økonomi: 

Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved 

statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig 

av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. 

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo 

Telefon: (+47) 22 04 54 00 

Telefax: (+47) 22 04 54 10 

E-post: marita@marita.no 

Webside: www.marita.no 

Bankgiro: 3000 17 15050 

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad 

Redaktør: Bjørn Olav Thune 

Trykk: PDC Tangen 

Layout: Zoran Zivancevic 

Vi trenger 

I dette nummeret av Maritanytt kan du 

lese den oppsiktsvekkende historien om 

Hiep Tran, en av de mest beryktede og 

fryktede gjenglederne i Oslos stadig mer 

voldelige gjengmiljø. Han var sentral i 

gjengopprøret utenfor Oslo Sentralstasjon 

i 1995, det som endte med en 

drept person og flere hardt skadede. I 

2001 gikk han berserk utenfor utestedet 

Baronen & Baronessen i Oslo hvor han 

skjøt ned syv personer. At ingen av disse 

ble drept, er ikke noe mindre enn et under. 

Nå er han snart ferdig med soningen 

av straffen han fikk for dette. Han har 

også blitt utvist fra Norge, og dersom 

ikke utvisningsvedtaket blir endret i en 

klagesak som kommer for retten 1. og 

2. oktober, vil han bli sendt tilbake til 

Vietnam. 

Jeg kommer til å stille som vitne for 

Tran i denne rettsaken. Vi i Maritastiftelsen 

har fulgt utviklingen hans tett 

siden han hadde en gjennomgripende 

opplevelse med Gud på cella si for ca to 

år siden. I dag er Tran en annen person, 

noe som bekreftes av mange ansatte på 

Ullersmo Landsfengsel og i Oslo Kretsfengsel, 

der han er nå. 

Vi i Maritastiftelsen deler myndighetenes 

bekymring for den stadig økende 

volden i og ut fra de raskt voksende 

gjengmiljøene i Norge. Vi har i flere år 

forsøkt å nå inn i disse miljøene, men 

spesielt de utenlandske gjengmiljøene 

har vært vanskelig å trenge inn i. Nå har 

vi fått det vi i mange år har bedt om. Tran 

er en døråpner til disse miljøene og har 

allerede satt dype, positive spor, selv om 

han fortsatt sitter i fengsel. Les mer om 

dette i artikkelen på side 4-7. 

RETTELSE 

TRAN 

Leiv O. Holstad 

Maritastiftelsen 

Grunnlegger 

Historien gjentar seg 

I et tidligere nummer av Maritanytt skrev 

jeg at noe av årsaken til at Maritastiftelsen 

eksisterer, kan tilskrives det som skjedde 

med en kriminell innvandrer, nemlig 

gjenglederen Nicky Cruz som herjet New 

Yorks gater på slutten av 1950-tallet. Nicky’s 

forvandling ble startskuddet til Teen Challenge 

(TC), et internasjonalt nettverk av 

rehab-senter for rusmisbrukere og kriminelle 

som siden starten i 1958 har spredt 

seg til ca 80 land. I dag finnes det tusenvis 

av eks-kriminelle med samme historie som 

Nicky, som er et bevis på at de verste kan bli 

de beste, bare det er noen som tror på dem. 

Jeg ble selv hjulpet ut av mine narkoproblemer 

gjennom et av disse (Ten Center). 

I dag er Maritastiftelsen den norske delen 

av denne internasjonale bevegelsen. 

Gi Tran en sjanse! 

Dersom han får bli i Norge, ønsker Tran 

å jobbe i Maritastiftelsen og bli en del av 

vår utadrettede virksomhet rettet mot det 

kriminelle miljøet i Oslo. Vi har plass til 

ham og vi har bruk for ham. Vi håper virkelig 

at han får lov til å bli i landet. Hele 

hans familie bor i Norge. Han har også 

kone og barn her. Han har forandret sine 

verdier, holdninger og sin atferd. Å sende 

ham tilbake til Saigon hvor han verken har 

venner eller familie, er etter min mening 

en brutal og en unødvendig tilleggsstraff. 

Nå ønsker han å rette opp noe av de skadene 

han har påført det norske samfunnet. 

Vi trenger hans hjelp til å påvirke de 

utenlandske gjengmiljøene. Jeg håper at 

de som tar avgjørelsen i klagesaken, finner 

den løsningen som er best både for Tran 

og for det norske samfunnet. 

I forrige nr. av MaritaNytt hvor vi skrev om serberen Bojan, ble det hevdet at Zagreb var hovedstaden 

i Bosnia. Dette er feil. Zagreb er hovedstaden i Kroatia. Sarajevo er hovedstaden 

i Bosnia. Beklager forseelsen. Dette visste vi egentlig.

■ Svensk politi overrasket 

NRK-tekst TV 10. aug 

Norske myndigheter løper hallikenes 

ærend ved å bare tilby helsehjelp for prostituerte 

slik at de kan jobbe hardere på 

gata, mener svensk politi. Svensk politi 

er overrasket over omfanget av prostitusjonen 

i Oslo. Sammenlignet med Oslo 

er det få prostituerte på gata i Gøteborg. 

I Gøteborg vil politiet stenge strøket for 

trafikk på kveldstid og henge opp overvåkingskameraer. 

I Sverige er sex-kjøp 

forbudt. 

■ Eksplosiv sommer i Oslos 

narkomiljø 

Uteseksjonen er sterkt bekymret over 

sommerens utvikling i narkomiljøet. I 

et intervju med Dagsavisen hevder Børge 

Erdal i Uteseksjonen, at økningen av ungdommer 

og yngre voksne under 25 år 

som har utviklet et narkotikaproblem, 

eller befinner seg i risikosonen, er på 

mer enn 50 %! Hittil i år har de registrert 

1.075 forskjellige personer mot 698 

i samme periode i fjor. I 2005 var tallet 

på ”bare” 521 personer. Bakgrunn, alder 

og nasjonalitet er mer sammensatt 

enn før. Uteseksjonens registreringer er 

fra tre kjerneområder: Skippergata og 

omegn, Randsonen (Oslo S, Jernbanetorget, 

Byporten, Vaterlandspassasjen) og 

Akerselva. I mai måned registrerte Uteseksjonen 

123 ungdommer i det tyngste 

narkomiljøet i Skippergata. 

■ Store kokainbeslag 

Kilde: Rus og Samfunn 

Politi og tollvesen har beslaglagt 54 

kilo kokain første halvår i år - 432 

beslag totalt. Kokain, amfetamin og 

metamfetamin har et stort “marked” 

sommeren 2007 

i Norge. Beslag av amfetamin og metamfetamin 

utgjorde 264 kilo første 

halvår, om lag hundre kilo mer enn 

samme periode i fjor. -Kokain sprer seg 

i større grad enn før, sier seniorrådgiver 

Tom Bønes i Kripos til Aftenposten. Etterspørselen 

etter stoffene, som er svært 

avhengighetsskapende, ser altså ut til å 

være økende. Kokain brukes ofte i lukkede 

miljøer langt fra gateplanet. Det 

har derfor vært vanskelig å vite hvor 

utbredt misbruk av dette stoffet er. Når 

beslagene blir flere, får politiet også mer 

informasjon om hvor det brukes - bl.a. 

på en del serveringssteder. Mørketallene 

er fortsatt store. Kokain smugles 

inn på mange måter og via flere kanaler, 

det fins i alle samfunnslag og blant alle 

nasjonaliteter. 

06.08.2007 

■ Maritafilmen 

I sommer fortalte ei dame til Maritastiftelsen: 

– Å ja! Jeg husker vi så den filmen 

på skolen. Den skremte ihvertfall 

meg fra å begynne med stoff. Nå hadde 

jeg sikkert ikke begynt likevel, men den 

gjorde virkelig inntrykk. Jeg har lurt på 

å få tak i den filmen for den var så bra. 

Og så har jeg vært i bruktbutikken deres 

i Markveien på Grünerløkka og funnet 

mye bra! Nå har jeg unger som er i den 

alderen at de burde sett Maritafilmen sjøl. 

Går det an å få tak i den? 

Svaret kommer her: Ja, det går an. Maritafilmen 

lånes ikke ut til privat visning, 

siden filmen kan bare vises i et opplegg 

der en av våre ruskonsulenter holder 

foredrag. Løsningen er å be ungdomsskoler, 

konfirmantgrupper, ungdomsklubber, 

videregående skoler, foreldremøter og 

militærforlegninger etc. kontakte Ma- 

ritastiftelsen og avtale tid og sted. Hjelp 

oss å vise den til mange flere! 

Hun tar nå kontakt med sin ungdomsskole 

for å fortelle om Maritastiftelsens 

forebyggende opplegg, og vi håper hun 

lykkes. 

■ For lang ventetid 

Ventetiden for en langtidsbehandlingsplass 

for rusmisbrukere er nå i snitt 118 

dager - nesten fire måneder. - Grotesk, 

sier byrådsleder Erling Lae til Aftenposten. 

3 655 er på venteliste, og det er nesten 

2 000 flere enn i fjor. 

- Dette er den mest absurde behandlingskøen 

vi har i Norge. Den er nesten 

grotesk usosial. Dette er de svakeste av de 

svake. Tenk hvis du hadde brukket armen 

og fikk vite at du måtte vente 118 dager 

på operasjon. Det hadde bare ikke skjedd, 

sier Oslos byrådsleder, Erling Lae, som nå 

skriver brev til helse- og omsorgsminister 

Sylvia Brustad. Der står det blant annet: 

“Vårt hjelpeapparat roper nå et varsku. 

De er bekymret fordi ventetiden for 

å få behandling har økt betraktelig siden 

staten overtok ansvaret. (…) Det gode og 

integrerte tilbudet Oslo Kommune hadde, 

ble splittet opp. Mange som er motivert 

for behandling og en ny start, faller nå 

tilbake til avhengigheten mens de står i 

kø for behandling.” 

- Hva skjer i Helse Øst hvis du skal ha 

avrusning, noe som kan være akutt? Syv 

ukers ventetid. Hva verre er, når du endelig 

er motivert og vil ta i mot behandling, 

så er det 16-17 ukers ventetid. Det er helt 

uhørt, sier Lae. 

Vi i Maritastiftelsen og rehabiliteringsnettverket 

KRAFT stiller de samme 

spørsmålene og er like frustrert som Lae 

med hensyn til dette. 

MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 3

4 

Fra hat til 

KJÆRLIGHET 

Av Bjørn Olav Thune 

MaritaNytt er på vei inn til Oslo 

kretsfengsel avdeling A, for å 

besøke vietnameseren Hiep Tran. 

I juni 2001, under sterk påvirkning 

av kokain, rohypnol og alkohol, 

tømte Hiep Tran pistolen for 14-15 

skudd ved utestedet Baronen 

& Baronessen i Oslo etter en 

krangel. Syv personer ble truffet, 

derav tre dørvakter. Seks ble hardt 

skadd, men alle overlevde. Tran 

ble dømt til fengsel i 11 år. Da han 

satt på cella på Ullersmo skjedde 

det noe uforklarlig med ham. 

MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 

Foto: Stephen Folde

På vei inn i lukket avdeling blir vi tatt 

imot av fengselsprest Terje Auli. Her rasler 

det i nøkkelknipper og vi går inn i en 

verden av jern, gitter og tunge, stengte 

dører. Han sier til MaritaNytt at han aldri 

har sett noen som har blitt så forandret, 

og som lyser så mye opp i fengselstilværelsen. 

Tran er ansvarlig for å lede 

flere aktiviteter som musikk, spinning 

og gym. Mens presten går for å hente 

Tran, forteller dagens ass. aktivitetsleder 

Kjartan oss: – Tran har helt unike egenskaper. 

Han er kontaktskapende og virker 

beroligende på alle. Han er både sterk og 

uredd, og har et mot vi sjelden ser. Han 

har en unik evne til å ordne opp i konflikter, 

og er veldig godt likt. Det er ingen 

som baksnakker ham. Det har forundret 

meg flere ganger… 

I Saigons gater 

Vietnameseren møter oss med et varmt 

smil og et fast håndtrykk, før vi setter 

oss ned i et blåmalt musikkrom hvor vi 

blir servert kaffe. Det er et paradoks å se 

et så åpent og smilende ansikt på et slikt 

innestengt sted. Vi ber Tran om å fortelle 

oss litt om oppveksten i Vietnam. 

– Jeg ble født i en av Saigons bakgater 

i 1975. Hverdagen bestod av å skaffe 

seg mat for å overleve. 95% av barna var 

uten skoletilbud. Jeg vokste opp på gata 

hvor lærdommen bestod av vold, gjenger 

og konflikter. Det var vanlig å se folk bli 

knivstukket. Først får du mye juling, så 

lærer du å tåle det og ta hevn. Slik ble 

jeg sterk. I konflikter med politiet ble 

jeg også mishandlet, noe som ga meg et 

voldsomt hat og sinne. 

Avbrutt skolegang 

Hvordan var det å komme til Norge som 

flyktning? 

– Det var ikke lett. Jeg var 17 år gammel 

og kunne verken lese eller skrive. 

På Rosenhoff skole fikk jeg tilbud om 

grunnskole. Jeg husker at jeg holdt kulepennen 

som en kniv og satte et kryss 

som underskrift på skolepapirene. Da 

de hadde sortert ut 15-20 personer som 

kunne skrive og snakke norsk, i grupper, 

var det bare meg igjen til slutt. De sa at 

jeg var spesiell siden jeg ikke kunne noe 

som helst. Jeg begynte på skole for å gå 

Gud, kan du vise meg et lys? 

Hvis ikke, dør jeg! 

tre år, men sluttet etter to uker. Ganske 

snart ble jeg med i en gjeng som kjøpte 

og solgte narkotika. Jeg ble akseptert og 

respektert i gjengmiljøet fordi jeg var god 

til å slåss. Dette miljøet kjente jeg til fra 

før, her kunne jeg fungere, i motsetning 

til på skolen. Jeg gikk bare to uker på 

ungdomsskolen, men etter at jeg kom i 

fengsel, har jeg fullført den, sier en ivrig 

Tran. 

Gjengopprør og mer kriminalitet 

Du var også anklaget for å ha vært med i 

gjengopprøret på Oslo S i 1995? 

– Ja, jeg og mange andre fikk en dom 

for legemsbeskadigelse, en annen ble 

dømt for drapet og utvist. Jeg ble løslatt 

i 1996, men saken ble ikke ferdig behandlet 

før i 1998, og da ble jeg frikjent. Når 

du har sittet i fengsel og blitt løslatt nyter 

du mer respekt og blir sett på som tøffere. 

Etter dette trakk Tran seg mer og 

mer inn i det vietnamesiske gjengmiljøet. 

Kriminaliteten ble hardere og han spilte 

en sentral rolle. På denne tiden gikk det 

utforbakke. 

– Ingen våget å gjøre noe mot meg. 

Alle visste hvem jeg var. Hvis jeg skulle ta 

en person, ga jeg beskjed først, og brukte 

ikke dirty triks. Det var den sterkestes 

rett som gjaldt. Jeg så på meg selv som 

en ærlig kriminell som tok fra de rike og 

ga til de fattige. 

Hvis jeg kunne startet livet med barnehage, 

skoler og videregående utdanning 

ville jeg kanskje hatt mye kunnskap 

og valgt et annet liv. Men, i min verden 

var loven: slå eller bli slått – vinn eller tap 

– lev eller dø. Skolen og gatas lover er to 

forskjellige verdener. 

Hiep Tran – Fra hat til kjærlighet 

Baronen & Baronessen 

Natt til søndag 10. juni 2001, på en blanding 

av alkohol, rohypnol og kokain mistet 

du kontrollen og skjøt ned syv personer 

utenfor Baronen & Baronessen. Utrolig 

nok ble ingen drept. Hva tenker du om det 

i dag? Tran ser opp og peker mot taket. 

– Gud passet på dem. 

Trodde du på Gud? 

– Ikke da, men etter hvert skjønte jeg 

at Gud var der, ja. 

Men i begynnelsen av rettsaken innrømte 

du ingenting og viste ingen anger? 

– Jeg kom i fengsel og hadde ingen 

anger, bare mye sinne. Jeg hevdet at de 

startet først og at det hele ikke var min 

skyld. Jeg tenkte aldri over konsekvensene. 

Under rettsaken forundret jeg meg 

over at ingen av de jeg ”henrettet” hadde 

blitt drept. 

En helt ny erkjennelse 

Hva fikk deg til å tenke andre tanker? 

– Mange vonde tanker plaget meg etter 

de fatale skuddene. Jeg vet ikke hvorfor, 

men en natt på cella ba jeg til Gud. Min 

bakgrunn er buddhismen, men jeg ba; 

Gud, kan du vise meg et lys? Hvis ikke, 

dør jeg! Jeg fikk et indre syn av et sterkt 

lys. Etterpå sovnet jeg, og sov som et lite 

barn uten de vanlige marerittene. Da jeg 

våknet hadde jeg helt nye tanker om meg 

selv og livet mitt. Jeg forsto hvor feil jeg 

hadde tatt og hvor mye skade jeg hadde 

påført andre mennesker. Plutselig traff 

det meg rett i hjertet. Jeg forsto hvor mye 

galt jeg hadde gjort. Før hørte jeg aldri på 

noen, verken mine foreldre eller andre. 

Nå forstår jeg at det er jeg som hadde feil, 

og de som hadde rett. Fordi jeg bar på så 

Foto: Stephen Folde 



Jeg blir trist når 

jeg tenker på de 

mennesker jeg har 

påført skade og 

ødeleggelse. 


Min far sa at han har 

fått sin sønn tilbake. 

Jeg har fått et helt nytt 

forhold til min familie! 

6 


mye hat og hadde et voldsomt temperament, 

skjedde det så mye galt. Da jeg ba til 

Gud, gjorde han noe med temperamentet 

mitt. Hvis jeg blir provosert i fengslet, tar 

jeg ikke igjen. Fra den natten jeg ba, har jeg 

fått en sterk vilje til å gjøre gode ting. Jeg 

kaller det for et mirakel; kan ikke beskrive 

det med andre ord. Jeg fikk kjærlighet og 

hater ikke mer. Jeg kan ikke hate politiet 

lenger, ler Tran, for så å bli alvorlig: 

– Jeg blir trist når jeg tenker på de mennesker 

jeg har påført skade og ødeleggelse. 

Politiet gjør bare jobben sin. Jeg har gjort 

feil. Det er ikke bare å skyte noen, sone og 

så være ferdig med det. Din egen familie 

lider, familien til de skadde eller drepte 

lider, barn og venner lider. Mange er involvert. 

Handlingen er ikke ferdig med 

at dommen er sonet. Straffen er plager 

hele livet for alle, også de som er uskyldig 

involvert. 

Glad i mennesker 

Etter din nye tro og holdningsendringen du 

har vist i fengslet, skal din far ha sagt: ”Jeg 

har fått min sønn tilbake!” 

– Ja, jeg har fått et helt nytt forhold til 

min familie, nikker Tran smilende. Det 

er tydelig at forholdet til familien betyr 

mye for ham. Under soningen har Tran 

hjulpet mange til å gå ned i vekt og komme 

i bedre form gjennom tilpassede dietter og 

trening. Han har også hjulpet metadonavhengige 

med nedtrapning og motivert folk 

til å slutte å røyke, både tobakk og hasj. 

Hvorfor bruker du så mye krefter på å 

hjelpe andre? 

– Det gir meg en god følelse. Jeg er blitt 

glad i mennesker og bryr meg om dem. 

Jeg får vondt inni meg når andre har det 

vondt. 

Skuespill? 

Tran er tydelig begeistret når han forteller 

om kjærligheten og styrken Gud gir. Det 

vil han gjerne dele med både innsatte og 

ansatte. 

Tror alle på deg, Tran? 

– Noen fengselsbetjenter tror nok at jeg 

spiller skuespill og smisker for å få bedre 

soningsforhold, men jeg vet at Gud tror 

på meg. Jeg trenger ikke noen fordeler fra 

dem. Jeg ber ikke Gud om å få ting, eller 

om å bli løslatt, men bare om tilgivelse og 

kjærlighet. Da lærer jeg å tilgi og bitterhet 

og hat får ikke plass. Irritert kan jeg bli, 

men ikke slik som før. Det gamle og den 

personen jeg var, er borte. 

Framtiden 

Om jeg bor i Vietnam, eller om jeg fortsatt 

kan bo i Norge og jobbe med Maritastiftelsen, 

vil jeg bidra til at ungdom som er 

slik jeg var, får oppleve Gud. Som fri mann 

kan jeg reise rundt og lære andre om dette 

nye livet. Jeg har også lyst til å lære mange 

nye ting ute. 

Nå er det fattet et vedtak om utvisning tilbake 

til Vietnam. Dette er anket. Hvis du 

ikke får bli i Norge, tror du at det finnes en 

framtid for deg likevel? 

– Jeg har gitt livet mitt til Gud, så, ja, jeg 

tror på en framtid med Gud uansett. Hvis 

jeg ikke hadde møtt Gud, ville jeg vært 

kriminell både i fengslet og utenfor både 

i Norge og Vietnam. Politiet tror fengselet 

stopper kriminaliteten. Det er feil. Hvis jeg 

ville, kunne jeg styre kriminaliteten herfra. 

Nå forstår jeg konsekvensene av splittede 

familier, ødelagte forhold mellom far og 

sønn, mor og datter. Alle skader og lidelser 

gjør meg trist. Jeg vil reparere den skaden 

jeg har gjort før, ved å gjøre gode ting for 

samfunnet. Her inne i fengslet forsøker 

jeg å forklare hva som er rett og galt. Jeg 

kan ikke stoppe dem, men jeg kan gi råd 

i samtaler ved å fortelle om mitt liv og om 

de konsekvenser handlingene våre får. 

– Jeg prater med Jesus hver dag, og ber 

ham om å gi meg den kjærligheten jeg 

trenger. Folk ser på meg og skjønner at 

jeg har opplevd Guds kraft. Jeg ser nå at 

dette har en positiv effekt på andre mennesker. 

Tran viser oss rundt i gymmen og gjør 

noen øvelser for oss. Før vi låses ut går vi 

inn i aktivitetsrommet hvor vi hilser på 

noen medfanger. Her er det en sosial og 

kameratslig tone. Humoren sitter løst og 

de lurer på om det bare er den sprekeste vi 

vil ta bilde av. Klemmer og faste håndtrykk 

utveksles. Så vandrer Leiv Holstad, fotograf 

Stephen Folde og jeg ut av den fengselsporten 

hvor Egon i Olsenbanden alltid spaserte 

ut fra, vel vitende om at Gud har en 

plan for Tran. Denne planen består ikke av 

nye lovbrudd, men å være et lys og forbilde 

for de som samfunnet har gitt opp. 

Foto: Stephen Folde

Tran og Leiv i munter 

passiar i fengslets 

treningsstudio. 

TRE VITNESBYRD OM TRAN 

– På Ullersmo hvor Tran sonet den 

første tiden var han en miljøfaktor 

og oppmuntrer, sier fengselsprest 

Odd Gjøen. 

– Tran holdt humøret og troen oppe 

for hele miljøet og var en veldig ressurs 

for hele avdelingen. Han så enkeltpersoner 

og var en stor støtte innad. Han 

fikk ideen om at han kunne være noe 

for andre uansett hvor han var, også 

i fengslet. Det skjedde en sterk for- 

andring med Tran da han hadde en 

opplevelse inne på cella si. Han fikk en 

bratt læringskurve etter denne konkrete 

opplevelsen. Da hverdagen kom, visste 

han at han hadde møtt Gud kraftig. 

Man trenger kraftig kost for å ikke gå 

tilbake i det samme. Kombinasjonen 

av den personlige opplevelsen hans og 

tankemessig oppfølging virker bra. 

Tran har et sterkt ønske om å jobbe 

med ungdom ut fra Maritastiftelsens 


forebyggende og oppsøkende arbeid. 

Lederen for fengselsarbeidet, Trond 

Akerholdt, som har besøkt Tran jevnlig 

de to siste årene, har stor tro på at 

den radikale kursendringen som har 

skjedd i Trans liv er noe som kommer 

til å vare. Også Leiv Holstad, som har 

hatt en del kontakt med Tran i denne 

perioden, er av samme oppfatning, og 

ønsker Tran velkommen inn i Maritastiftelsens 

fellesskap. 

Testamentariske gaver og minnegaver 

Noe av det viktigste vi gjør i livet er 

å skrive testamente for vår nærmeste 

familie. Det er også mulig å velge å 

testamentere bort 1/3 av sin formue 

til formål som har en stor plass i våre 

hjerter. De uten livsarvinger kan selv 

bestemme hvem som skal arve, i stedet 

for at formuen blir gitt til staten. 

Maritastiftelsens arbeid kan få stor 

hjelp av testamentariske gaver i sitt 

arbeide med å berge mennesker fra 

et liv i narkotika- misbruk og gi dem 

håp om et bedre liv med ny kvalitet. 

Minnegave er også et alternativ 

til den vanlige blomsterhilsenen til 

minne om kjære som har gått bort. 

Dersom du ønsker å snakke om 

en testamentarisk gave eller min- 

negave til Maritastiftelsens arbeid, 

er du velkommen til å ringe oss på 

tlf 22045400 eller ta kontakt på mail: 

marita@marita.no Maritastiftelsen vil 

behandle din henvendelse med stor 

respekt – og strengt konfidensielt. Vi 

har også kontakt med en dyktig advokat 

som kan bidra med juridiske råd 

i denne forbindelse. 



8 

Maritas sommersalat i sør 

Leiv Holstad var invitert til å tale på 

tre nattkonserter under sommerstevnet i 

Sarons Dal. Pop og visekveld med Solveig 

Leithaug Henderson, Rockekveld med 

Mezzi Escalator og Gospelkveld med Jan 

Groth, gospelkor og Hans-Inge Fagervik, 

ga et variert publikum. Mange fikk lytte 

til meget forebyggende og positive innslag 

om det å ha forventning og tro. Med 

troen som substans kan livets utfordringer 

takles. Livet kan få god kvalitet, hvis 

det fylles med riktig og bra innhold. Vi 

som kjenner Leiv vet at sannheten om 

dop, liv og død alltid fremstilles usminket, 

også denne gangen, med eksempler 

fra egen ruskarriere og livet etterpå. Det 

var også de som fikk en samtale og starthjelp 

til en ny kurs i livet. Mens de hørte 

på Leiv forsto de at det var håp for dem 

også. Mange gode tilbakemeldinger har 

blitt gitt i ettertid. Ei jente skriver: “Jeg 

vil bare takke dere for konserten og talen 

Leiv på talerstolen i 

Sarons dal 


Foto: Aina Regina Sandal 

i Sarons Dal i går kveld (20. juli). Etter 

Leiv hadde talt, og man kunne få forbønn, 

sang Hans-Inge en utrolig fin sang, hvor 

noe av teksten var: Jeg ønsker mer enn 

bare sympati… 

La mæ gi dæ ei hand når du stræve, 

La mæ vær hos dæ når du treng ti’, 

og kanskje vær’ vennen din 

når du ønske dæ mer enn sympati 

La mæ syng dæ nån sanga når du treng 

te trøst, -og la mæ hold rundt dæ da. 

La mæ be dæ ei bønn for i mårra 

Med håp om en lysere dag. 

Da Leiv stod der på scenen, og sa: Gud 

har tro på deg!, så klarte jeg endelig å legge 

av meg all frykt, og bare gi alt til Gud. Tårene 

bare rant. Endelig kunne jeg klare å 

være ærlig med Gud og meg selv, samtidig 

som jeg kunne vite at Gud har tro på meg! 

Og Han gir meg mer enn bare sympati! 

Jan Groth rocker i “Thank you, 

thank you for the music!” 

Jan Groth sang bl.a.låta om ”Jimi, Janis 

and Brian” en hyllest til de avdøde heltene 

Jimi Hendrix, Janis Joplin og Brian Jones. 

Den var spesialbestilt av Leiv før han 

skulle holde sitt innlegg på den konserten. 

Aunt Mary var et progressivt hardrockband 

som ble dannet i Fredrikstad våren 

1969 av vokalisten og organisten Jan 

Groth. Bandet het i starten Progress. Aunt 

Mary ble regnet som et av de beste norske 

rockebandene på 70-tallet, og var et 

stjernelag av musikere. Singelen Jimi, Janis 

and Brian ble bandets gjennombrudd, 

med spesielt gode salgstall i Frankrike og 

Danmark. BBC anmeldte denne sangen 

for forherligelse av dop og ville ikke gi 

den ut. Hensikten for Aunt Mary var stikk 

motsatt. Låta stiller spørsmål som også 

Leiv stilte som narkoman… Denne og 

flere låter er gitt ut på Cden ”Aunt Mary- 

What we stood for 1970-1973”, om noen 

lesere skulle digge 70-talls rock. 

Foto: Aina Regina Sandal



Hans-Inge og stevne-gospelkoret i aksjon 

Hans-Inge Fagervik og hans kone 

Merete Haslund – Vi fikk høre sanger 

som finnes på Cdene han har spilt 

inn for Maritastiftelsen og fra andre. Fra 

”Thomas sang” til ”Der kjærligheta bor” 

– ”Stjerneansikt” - til ”Farvel Marita”. Nok 

en gang stilte Maritastiftelsens ruskonsulent 

opp og ga av seg selv. Han delte 

historier fra virkeligheten og velvalgte 

ord om livets valg og konsekvenser før 

han sang denne utrolig slitesterke sangen 

– ”Farvel Marita”. Hver gang jeg hører 

den bli framført dirrer atmosfæren, og 

”Man gave name to all the animals” med 

Jan, Hans-Inge og Merete 

et blikk mot publikum viser igjen at den 

gjør inntrykk. I den store stevnehallen i 

Sarons Dal fikk han hjelp av et gospelkor, 

husorkesteret og blåsere. 

Bjørn Olav Thune – ny redaktør for 

MaritaNytt og ny medarbeider i Marita. 

Med sin trompet og som sanger - her i 

”Jesus is the answer” og ”Soon and very 

soon” – var han med på å sette farge på 

sommerkvelden. Han er ikke ukjent med 

Maritastiftelsen. Fikk selv hjelp gjennom 

rehabilitering i samme hjelpearbeid som 

Leiv. I årene 1982-1984 var han derfor 

med i Ten Center-miljøet og var med 

på flere visninger, reiser og skoleopplegg 

med den første Maritafilmen. I 23 år har 

han bodd på Sørlandet, i Kvinesdal, og 

jobbet i Sarons Dal i 21 år. De siste to 

årene har han vært ansatt i kulturskolen 

og spilt mye trompet. Selv den lengste 

reise starter med ett skritt, sier et kinesisk 

ordtak. Nå er han tilbake i byen og håper 

gjennom sitt bidrag i Maritastiftelsen å 

tenne lys og vise vei for andre som sliter 

i byen. 


MaritaNytts nye redaktør, Bjørn Olav 

Thune, i en drivende gospelsang 


10 

PROFESSORER MARSJERTE FOR HASJ 

– NÅ BEKLAGER DE! Kilde: Bladet Rus og Samfunn 

Den engelske avisen The Independent 

lanserte i 1997 en kampanje for å avkriminalisere 

cannabis. 16 000 mennesker 

marsjerte gjennom Londons Hyde Park 

med krav om legalisering og tvang regjeringen 

til å nedgradere stoffets “ulovlighetsstatus”. 

Nå skriver de: “Bare vi den gang hadde 

visst hva vi vet nå.” Professor Colin 

Blakemore, leder for Medical Research 

Council, støttet legaliseringskampanjen 

i 1997 og sier nå ifølge avisen dette: 

“Sammenhengen mellom cannabis og 

psykose er helt klar nå, det var den ikke 

for ti år siden.” Robin Murray, professor 

i psykiatri ved London’s Institute of 

Psychiatry, anslår at minst 25 000 av 250 

000 schizofrene i Storbritannia kunne 

unngått sykdommen, om de ikke hadde 

brukt cannabis. Frykten for at et økende 

antall unge vil slite med cannabisrelaterte 

problemer de kommende årene er stor 

blant ekspertene. 

22 000 briter ble behandlet for cannabisavhengighet 

i fjor - rundt halvparten 

av dem var under 18 år. Statistikk fra engelske 

National Health Service’s National 

Treatment Agency viser at antall unge i 

behandling for cannabisskader økte fra 

5 000 i 2005 til 9 600 i fjor. I tillegg var det 

13 000 voksne som fikk behandling. 

Plantene og den videreforedlede 

hasjen inneholder ulike mengder av virkestoffet 

Tetrahydrocannabinol, forkor- 


Rif-fjellene er hjemsted 

for en meget stor del av 

hasjproduksjonen i Marokko, 

som så smugles 

videre til Europa. 

Hovedinntekten til 

bøndene her er ofte 

hasjdyrking. 

tet til THC. Et rekordhøyt antall unge 

trenger behandling etter å ha røyket såkalt 

“skunk”. Denne cannabisen har blitt 

sterkere gjennom genmanipulering og 

er mange ganger sterkere enn det stoffet 

som var på markedet for 25 år siden. 

Skunk inneholder store mengder av stoffet 

THC, som er det viktigste psykoaktive 

virkemiddel i cannabisplanten. The 

Independent on Sunday slår derfor fast 

at kampanjen for å legalisere cannabis er 

avblåst. Også det medisinske tidsskriftet 

Lancet publiserte forskning som viser at 

cannabis er farligere enn LSD og ecstacy. 

Andre leger og rusmiddeleksperter mener 

at hasj og skunk kan være mer farlig enn 

for eksempel heroin, spesielt i forhold til 

psykoser. 

Dette vil utvilsomt øke presset på å få 

regjeringen til å ha en gjennomgripende 

debatt om stoff, mener The Independent. 

Men engelskmennene er sent ute: allerede 

for 18 år siden viste studier ved Karolinska 

Universitetssjukhuset i Sverige at 

det er en sammenheng mellom cannabis 

og utvikling av schizofreni. 

Britisk forskning overbeviser - 800 

hasjrøykere blir schizofrene hvert år 

Kilde: VG-nett 

Et oppsiktsvekkende studie av cannabisbrukere 

i England hevder hasjrøykere 

har 40% større sjanse til å bli rammet 

av psykiske lidelser. Det er ikke første 

gang det er forsket på hvordan cannabis 

virker på den mentale helse. Det som 

gir disse britisk forskerne tyngde, er at 

de har sammenholdt 35 andre tidligere 

forskningsresultater på cannabis. Konklusjonene 

er klare: Det forekommer 

ofte hallusinasjoner som har samme 

trekk som schizofreni. Brukerne hører 

stemmer og oppfatter uvirkelige ting som 

ekte. De fant også at risikoen for slike 

spaltede sinnsopplevelser var større enn 

tilfellene av angst og depresjon. Årlig blir 

800 briter rammet av slike plager. Britiske 

forskere mener derfor at de må gjøre mer 

for å advare ungdommer og opplyse om 

risikoen hasjrøykere løper. Lederen for 

forskningsprosjektet og professor i psykiatrisk 

epidemiologi, Gwyn Lewis, sier 

til BBC at hvis psykiske lidelser og schizofreni 

har rammet familie og slektninger 

før, bør de holde seg langt borte fra hasj. 

Da kan de være enda mer disponible for 

å bli rammet. I juli i år gikk den britiske 

regjeringen inn for å klassifisere cannabis 

som et B-klasse dop. For tre år siden 

svingte pendelen den andre veien, da britene 

avdramatiserte cannabis og plasserte 

det i C-klassen. Brukere av C-klasse-dop 

bøtelegges, mens de i B-klassen kan bli 

arrestert for besittelse. 

Hasj og psykisk helse 

Kilde: Side2.no 

Siste nummer av tidsskriftet Mot Rusgift 

er et temanummer om rusgifter og 

psykisk helse. Her siteres forskning gjort 

av Dr. Andrew Campbell, medlem av the 

NSW Mental Health Review Tribunal og 

foreleser i psykologi ved Universitetet i 

Sydney. Hans resultater viser at fire av 

fem uhelbredelige schizofrenipasienter 

hadde brukt cannabis regelmessig i alderen 

12-21 år. Han studerte schizofrenipasienter 

over en periode på fem år. 

Dette er da enda et forskningsresultat 

som bygger opp under teoriene om 

at cannabis er med på å påvirke din 

psykiske helse. Problemene, ofte med 

schizofreni, er at symptomene ikke gir 

utslag før i tjueårene. Derfor kan man 

ikke vite om cannabismisbruk i tenårene 

kommer til å slå negativt ut senere i livet, 

selv om man slutter med det før fylte 

tjue.

SOLSKINNSDAG PÅ FJORDEN 

Mandag den 18. juni ble det for annen 

gang arrangert båttur for Maritakafeens 

vennskapsgruppe. Dette er en 

liten, uformell gruppe som ukentlig 

har kommet sammen på Maritakafeen 

og spist ”lunsj over en åpen bibel”. 

Det kom i gang for ca halvannet år 

siden, på bakgrunn av et ønske om å 

imøtekomme dem av kafeens gjester 

som ikke lenger har tilhørighet i byens 

rus- og prostitusjonsmiljø, men 

som trives på kafeen og ønsker å ha 

den som et tilknytningspunkt. 

Tidlig på formiddagen troppet 

gruppens harde kjerne på fem personer 

opp i båthavnen i Paddehavet. 

Det var Nils Rune som stilte med 

fartøy – en 27 fots motorbåt som tilhører 

hans far. Etter å ha putret rolig 

ut forbi Rådhuskaia, Aker brygge 

og Bygdøy, gav kapteinen på gass og 

dermed suste vi av gårde nedover 

Vestfjorden. 

Det tok ikke lang tid før solen for 

alvor meldte sin ankomst. 

Etter ca to og en halv time var vi 

framme ved målet. Det ble kastet anker 

i en lun vik i Middagsbukta. Så 

var det tid for mat. På menyen stod 

fersk loff og reker med tilbehør, og 

måltidet ble avsluttet med kaffe og 

kaker. Mens resten av mannskapet 

lot maten synke, hoppet de to mest 

utpregede vikingene om bord, i havet, 

ikledd improvisert badetøy. 

Sammen fikk vi i det hele tatt ispedd 

alle de ingredienser en perfekt sommerdag 

på sjøen bør inneholde. Før 

vi visste ordet av det var det tid for å 

vende kursen hjemover - sånn er det jo 

når man er i godt selskap. Vi steg i land 

glade og fornøyde alle mann, selv om 

noen kanskje var blitt litt solbrente. 

Og til slutt: Omtrent umiddelbart 

etter at vi hadde lukket dørene bak 

oss i bilen på vei ut av båthavnen, 

hørtes noen veldige drønn fra oven. 

Og vips så begynte det å pøsregne. 

Med det var på en måte været i Oslo 

satt for resten av sommeren – og denne 

flotte solskinnsdagen på fjorden ble 

derfor ekstra minneverdig. 

Foto: Alexander Botn 

To solfylte dager tidlig i august dro guttene 

i Maritastiftelsen på kanotur til Mangenvassdraget.Kanopadling, 

bading, bålkos, 

røverhistorier og fisking til langt på natt 

var noe av det som sto på tapetet. Når natten 

kom sov de fleste i telt, mens noen lå 

ute og ble oppspist av mygg under åpen 

Sommeren i Marita Ung har vært preget 

av turer, både dagsturer i Osloområdet og 

reiser over flere dager som har gått lenger 

bort. I juni var vi fjorten stykker av gårde 

over grensa på besøk i fornøyelsesparken 

Liseberg og overnattet en natt på et ungdomsherberge 

like i nærheten. En kortere 

tur gikk til Bygdøy, der vi var en god gjeng 

som fisket og grillet. Det røk med et par 

sluker, men så blei det jammen mye fisk 

Hva skjer’a? 

Guttetur i Mangen-vassdraget 

himmel. Dag to startet friskt etter morgenbad 

og andakt av Nils Rune Kind. Etter 

mer fisking, spising og total avslappelse 

bar det hjemover. Etter spreke stryk var det 

Nils Rune og Dag som var nærmest til å gå 

på hodet og ræva i vannet! Men alle kom 

helskinnet hjem fra en fantastisk tur! 

Sommeren i Marita Ung 

Foto: Alexander Botn 

også, som noen hev rett på grillen etter 

sløying. I juli var vi invitert til gården på 

Vigrestad på Jæren hvor Inger Elisabeth 

har vokst opp – Hun har vært ettåring i 

Marita, og har hatt mye å gjøre med ungdommene 

i Marita Ung. Vi overnattet tre 

netter i et stort militærtelt, og dagene ble 

fylt med aktiviteter vi ikke ofte gjør i Oslo, 

som å sanke sauer, kjøre firehjuling og å 

surfe på Jærstrendene. 

Hva skjer’a?

12 

Mesterkokken Trond Moi 

OM RAUSHET OG MÅL 


MaritaNytt fikk en sommerprat 

med mesterkokken Trond Moi. 

Han har meninger om mangt, 

og deler flere spennende ting 

med leserne. Selv har han fulgt 

med Leiv Holstad i kulissene 

lenge før Leiv grunnla Maritastiftelsen. 

Det er ikke bare 

matoppskrifter som opptar ham, 

selv om det ikke er å forakte. 

Han gir oss flere matnyttige tips 

om andre sider ved det sosiale 

og virkelige liv. 

Foto: Mats Widén. Bildet er fra “100 retter og matopplevelser” av Trond Moi.

Barndomsminner 

På en av sommeren 2007s få solskinnsdager 

i Oslo mimrer kokken: - Jeg hadde 

en vanvittig sosial oppvekst i sørlandsbygda 

Kvinesdal. Hjemme hos oss var 

ofte huset fullt av ungdommer, tror det 

var 30-40 på det meste. Noen ganger 

hadde vi folk boende hos oss. Foreldrene 

mine hadde åpent hus og alle kunne 

finne mat i kjøleskapet og overnatte. 

Her var det mye sang og glede. Mange 

fortalte historier fra virkeligheten. Som 

minstemann i huset ville jeg ikke sove og 

det hendte jeg ble lagt av andre. Trond 

forteller at foreldrene har drevet to rehabiliteringssentere 

for rusmisbrukere, og 

at han selv bodde der til ungdomsskolen 

var ferdig. - Det har preget meg og gitt 

meg gode holdninger. Jeg vet at alle er 

like mye verd, og at alle har mye godt å 

bidra med. Foreldrene mine ofret mye 

for å hjelpe andre, men det har gitt meg 

en fantastisk oppdragelse og oppvekst. 

Jeg lærte også ting av de som bodde 

hos oss, og jeg vet at jeg ikke skal ha 

en ovenfra – og ned holdning til mennesker 

som sliter. Gjennom dette ble jeg 

en sterk person som kan reflektere over 

ting og tang. 

Kan du si noe som gjorde varig inntrykk 

på deg? – Ja, jeg tror mest av alt 

det har med Leiv å gjøre; å se utviklingen 

med ham fra jeg var barn og fram 

til nå. Leiv kom til Kvinesdal og gikk på 

bibelskole der etter at han var blitt fri fra 

narkotikamisbruket sitt, og vi ble godt 

kjent med ham i familien. Han har stått 

på, og det er imponerende å se hva det 

har blitt til. 

Matlaging som valgfag 

Hvordan kom du på å bli kokk? – I 9. klasse 

hadde jeg data som valgfag. Ved siden 

av lå skolekjøkkenet. Det luktet deilig av 

rullekake, supper og nystekte boller, så 

jeg og en kamerat byttet til matlaging. Jeg 

ble kokk og han andre ble baker! Å være 

kokk er et fint, men tøft yrke. Arbeidstiden 

er hard og dagene blir lange. Trond 

ble tidlig et konkurransemenneske. Med 

vennene startet han Kvinesdal Volleyballklubb. 

På skolen drev han med fotball og 

tennis og rakk å bli nr 2 i Sørlandsmesterskapet 

i tennis, minnes han. 

Å sette seg mål 

– Jeg liker å gå 100 % inn for oppgavene. 

Jeg bestemte meg tidlig for å bli en god 

kokk. 15 år gammel flyttet jeg til Kristiansand 

for å gå kokkeskole. Lærlingtiden 

fikk jeg på Hotell Sheraton i Oslo. Siden 

gikk jeg i mesterlære hos Michel Guérard 

i Syd Frankrike. Alle drømmer om det. 

Første måneden bodde jeg i bilen og jobbet 

uten lønn, bare for å lære! Siden fikk 

jeg bo med japanere som også var ute i 

samme ærend. 

Og så ble slitet belønnet med mange 

mesterskap? – Ja, som 21-åring var jeg 

assistent for Lars Erik Underthun i VM 

hvor vi vant sølv. Fem år på rad var jeg 

FAKTA 

Mesterkokken Trond Moi OM RAUSHET OG MÅL 

Dansende kokker 

med i NM og tok fem individuelle medaljer, 

tre gull og to sølv. Årene 1993-96 

trente kokkelandslaget for å delta i OL i 

Berlin. Vi fikk to gull og ett sølv der. 25 

år gammel startet jeg egen restaurantkjede. 

Arbeidstrening og kokkeyrket 

Er kokkeyrket noe å satse på for en som 

har kommet ut av fengsel eller rusproblemer? 

Ja, hevder Trond. – Allerede på 

rehabiliteringssenteret så jeg gutter som 

fikk interesse for matlaging. Vi har hatt 

to fra fengslet som begynte i arbeidstrening 

hos Bølgen & Moi. På forespørsel 

sa vi at vi gjerne ville prøve. En av disse 

Trond Moi, kjent fra Tid for Mat på TV2, Bølgen & Moi-restaurantene + 

kokebøker. Tre ganger norgesmester i kokkekunst + to sølv. Ett VM-sølv 

og to gull og ett sølv i OL. 

Trond Moi eier og driver i dag restaurantkjeden Bølgen & Moi sammen 

med Toralf Bølgen og Torleif Høyvik. I oktober åpner en ny Bølgen & Moi 

i Sandvika Storsenter. Fra før driver de i Kristiansand, Bergen, Stavanger, 

på Høvikodden og Briskeby. (www.bolgenogmoi.no) 

Foto: Mats Widén. Bildene er fra “100 retter og matopplevelser” av Trond Moi. 


Foto: Mats Widén. Bildet er fra “100 retter og matopplevelser” av Trond Moi. 

14 

Mesterkokken Trond Moi OM RAUSHET OG MÅL 

tok vi også inn som lærling i to år. Han 

fullførte og det går kjempebra. Vi tilbyr 

ofte lærlinger jobb hos oss. Det er 

700 ledige kokkejobber som bare øker. 

Med en god anbefaling fra oss får de 

jobb, forsikrer Trond. Vi legger til at det 

er kokker også i Maritastiftelsens stab, 

uten at det blir ”mere søl” av den grunn. 

– Jeg har holdt på i 22 år. Du finner ikke 

mange som holder på så lenge på mitt 

nivå, hevder Trond. – Det handler om 

å servere mat i en hyggelig atmosfære. 

Samhold og trivsel blant mennesker skaper 

håp og tro. Jeg vet at jeg er en del 

av noe viktig. 

For alle sansene 

Her er nerven i Tronds kokkekunst. Han 

mener matkunst og stemning må gå 

hånd i hånd. – Serverer vi dårlig mat og 

ikke lager stemning, er det ødeleggende. 

Grunnen til at jeg fortsatt lager mat og 

bruker mange timer på det er noe mer: 

Jeg ser glimtet i øyet hos de som spiser. 

Jesus er mitt store idol, og jeg tror han var 

en gledesspreder som arbeidet med stor 

livskraft og humor. Han kaltes også for 

storeter og vindrikker. Han var utradisjonell 

og radikal. Tenk deg å vaske disiple- 

Trond Mois fiskesuppe 


nes føtter, å bli deres tjener? Han brydde 

seg ikke om etniske og kulturelle grenser, 

men gjorde alle likeverdige. Min matfilosofi 

kan studeres nærmere i kokebøkene 

mine. I et nøtteskall kan det sies slik: Som 

kokk tenker jeg at en rett skal først spises 

med øynene, så med nesen og helt til slutt 

skal smaksløkene tilfredsstilles. Måltidet 

skal berøre alle sansene. 

MaritaNytt nevner en lignende opplevelse 

for Trond: Kunstneren Maria 

Vikhamar dekorerte veggene på Maritakafeen 

med flotte illustrasjoner. Da kafeen 

åpnet, beundret ei narkoman jente 

kunstnerens ferdige arbeid og utbrøt: 

”Har dere gjort alt dette for oss?!” Trond 

nikker og sier seg enig etter å ha hørt den 

historien: - Jeg er overbevist om at dette 

skjer der mennesker møtes, enten det er 

samlinger med kristne til stede, eller i en 

annen kulturell setting, og ved god mat 

og drikke. Det handler om det samme. 

En gang Leiv besøkte Bølgen & Moi 

på Høvikodden sammen med Don 

Wilkerson fra Teen Challenge, fortalte 

jeg gjesten hans om en opplevelse jeg 

hadde som ung kokkestudent: Med 

tanke på mitt yrkesvalg var jeg ganske 

frustrert. Jeg ville gjerne leve livet mitt 

Trond Mois ostekake 

for Gud, men jeg følte at ingen yrker 

passet for meg. Kokkeyrket var ikke sett 

på som et spesielt kristelig yrke i min 

sammenheng. På den tiden kom Leiv 

for å tale i Sarons Dal. Etter talen sin 

ønsket han å be for de som selv ønsket 

det, og jeg tok imot invitasjonen. Han 

ba en enkel bønn for meg, så stoppet 

han opp og sa: ”Trond, Gud ser hjertet 

ditt; at du vil leve helt og fullt for ham, 

og det er helt greit om du vil bli kokk! 

Da bestemte jeg meg for å bli en god 

kokk. Leiv har fortalt at han ikke hadde 

peiling på mine tanker og mitt ønske 

om å bli kokk. 

Det eneste jeg vet er at siden Gud har 

skapt livet, så har jeg tenkt å leve det. Fullt 

ut! Trond Moi ønsker oss lykke til og håper 

flere ser verdien av at Maritastiftelsen 

er der. 

Det er dette Maritastiftelsen også går 

inn for å vise. Våre brukere og kunder 

skal oppleve at vi gjør det beste for dem. 

At vi med liv og lyst skaper og serverer 

øyeblikk av håp og tro for narkomane, 

innsatte og prostituerte, på lik linje med 

det vi gjør for å forebygge og gi livskvalitet 

til ungdommer i Marita Ung, Marita 

Bo og andre steder vi er. 

Foto: Mats Widén. Bildet er fra “100 retter og matopplevelser” av Trond Moi.

HVIL I FRED, kjære lillebror 

Den 16. august 2007 valgte 21 år gamle 

Lars Lien fra Hol å avslutte livet. Vi har 

blitt enige med hans famile om å kunne 

gjengi noe fra minneordet hans storesøster 

Mona skrev i Hallingdølen. Det er 

bare vi som er foreldre selv som kan ane 

noe av den smerten familien opplever i 

en slik situasjon. Vi i Maritastiftelsen har 

tatt farvel med mange Marita’er og Lars’er. 

Vi ønsker å uttrykke vår medfølelse med 

familien i denne vonde tiden. 

I tidlig ungdom eksperimenterte Lars 

med rusmidler, men klarte etterhvert å 

komme seg ut av dette. Lars var en intelligent 

og oppvakt gutt med mange atletiske 

evner, både i friidrett og snowboard. Helt 

fra han var liten har han vært vant til å 

bruke kroppen og ta i et tak, like til det 

siste. Familien sier det var smertefullt å se 

hvordan han ble svekket, også fysisk, som 

følge av rusmisbruket han utviklet. De 

Vil du være med å feire Arnold Børuds 

60-årsdag og hans 40 år som artist? Begivenheten 

feires i Filadelfia Oslo med en 

stor konsert lørdag 27.10. kl.19.00, og er 

åpent for alle. Det er Arnolds venner og 

musikerkolleger som har tatt initiativet 

til å feire ham. Vi overdriver ikke når vi 

kaller ham Norges desidert største gospelkomponist 

og artist gjennom tidene. 

Selv kjenner han ikke alle detaljene i festen, 

men han vet at noe skal skje! Det er vel få 

som ikke har fått med seg gospelskattene 

til denne levende legenden. Nå vil han bli 

behørig feiret. 

– Inngangspengene, kr. 200, går i hovedsak 

til å dekke utgifter til lyd, etc. Overskuddet 

går til Maritastiftelsen. I den forbindelsen 

vil Leiv selvfølgelig komme med 

en hilsen til jubilanten. Arnold og hans 

familie har en spesiell plass i Leivs hjerte. 

Startskuddet til Leivs rusfrie liv var nettopp 

en konsert i 1973 med gospelkoret Tvers i 

Filadelfiamenigheten i Oslo, ledet av Ar- 

velger nå å stå åpent fram med Lars sin 

historie, i håp om at noen av hans kamerater, 

som også har eksperimentert med 

såkalte lettere stoffer, kan snu og komme 

ut av misbruket. Vi i Maritastiftelsen tror, 

som forskningen omtalt i vår artikkel viser, 

at endog hasjen fratar mennesker en 

ballast og kapasitet de skulle hatt i reserve 

til onde dager, og livskamper som utkjempes 

blir hardere å vinne over. 

Storesøster Mona i minneordet: 

– Leken med rus blant venner ble 

plutselig noe veldig farlig. Han forandret 

seg på mange måter. Jeg tenkte mange 

ganger at jeg savnet Lars, slik som han 

var før. Men lillebror klarte kampen mot 

rusen til slutt. Sakte, men sikkert ble han 

mer og mer seg selv igjen. På tross av 

at han var dårlig psykisk og sleit mye, 

var Lars full av omsorg og kjærlighet for 

sine nærmeste, og andre. På tross av gode 

ARNOLD 100 Bilde 

nold Børud! Møtelokalet var fullt, og den 

morfinpåvirkede narkomane måtte helt 

frem for å finne en ledig plass. I slutten av 

møtet var det noen som ba for ham. Dagen 

etter fikk han en stor overraskelse. De vanlige 

abstinensene kom ikke og Leiv skjønte 

at noe overnaturlig var skjedd. Dette ble 

begynnelsen til Maritastiftelsens utstrakte 

arbeide. Derfor er det jo ekstra hyggelig 

at overskuddet av arrangementet går til 

Maritastiftelsen, som også vil bli presentert 

på konserten. Arnold og hans kone Anne 

Marie, har begge sittet i styret for Maritastiftelsen 

og kjenner arbeidet godt. 

dager og at det gikk bedre, under hans 

opphold på Lier sykehus, var det noe i 

livet som var så tungt og vanskelig at det 

tok livsgnisten fra han. Det er umulig å 

forstå, men like fullt så ufattelig vondt 

og trist å tenke på at livet ikke ga ham 

noen glede lenger. Et slikt liv fortjente 

ikke Lars. Derfor klandrer jeg deg ikke, 

jeg er heller ikke sint – det ville vært egoistisk. 

Jeg kjenner bare en voldsom sorg 

over at du er borte, og en dyp fortvilelse 

over at du hadde det så vondt at ingen 

kunne hjelpe deg. Du kjempet så tappert, 

men livet ble ikke slik du håpet og trodde. 

Jeg har grått mange tårer for deg, bror, 

nå gråter jeg fordi du er borte, men du 

har i alle fall fred. Jeg vil for alltid huske 

Lars som en fantastisk god gutt – snill, 

omsorgsfull, morsom og kjærlig. Hvil i 

fred, kjære lillebror. Du var den beste. 

Tusen klemmer fra storesøster, Mona 

Inngangspenger: Kr 200,- 

Påmelding: Betal inn til: ”Arnold 100” 

Adr: Bakkelifjellet 54B 

1710 Sarpsborg 

på bankkonto 1201 49 41906 

For mer informasjon: 

joar@storetunegaard.no 

Tlf: 900 77 399 

MARITANYTT :: Nr. 3 – 2007 15 

av Arnold: Rmgrafisk.no

Postabonnement B 

RETUR: 

MaritaNytt 

Holsts gate 6, 

N-0473 Oslo 

Klar for ”Deilige desember”! 

Har du ikke hørt Hans Inges jule-CD, kan 

vi love deg at den kommer til å bli en 

favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene 

god grunn til å skaffe seg CD’en. Den 

perfekte julegave til slekt og venner. 

Da CD’en ”Deilige desember” ble utgitt, 

brakte den Hans-Inge Fagervik nesten 

til topps på Norsktoppen, hvor plata lå 

til ut i januar 2003. 

Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler 

denne kjempefine juleplata til alle. Alle 

inntektene av salget går i sin helhet til 

Maritastiftelsens arbeid mot narkotika. 

Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens 

kontor. 

Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post 

og bestill ”Deilige desember”. 

Pris pr. CD: 

Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto 

Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto 

Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto 

Bestillingsinformasjon: 

Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo 

Tel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10, 

e-post: marita@marita.no 

Mer å lese på 

www.marita.no 

SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSEN 

Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta gaver som 

gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder 

kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. 

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende informasjon til skattemyndighetene om ga- 

vens størrelse, navn, adresse og personnummer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene til 

skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave 

fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene. 

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no 

for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no

Fra hat til kjærlighet Nå beklager de! Raushet og mål - Maritastiftelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?