Enkelte hevder at ulven var her først … - Folkeaksjonen for en ny ...

Nils Solberg Ny ledelse i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong>s landstyre UTTALELSER FRA LANDSMØTET 2008 ÅSMUND YSTAD Nils Solberg fra Hald<strong>en</strong> ble valgt til <strong>ny</strong> styreleder på siste landsmøte i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk. Han tok over etter Erling Myhre fra R<strong>en</strong>dal<strong>en</strong> som takket <strong>for</strong> seg av helsemessige årsaker. Nils Solberg har vært med i landstyret sid<strong>en</strong> <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> ble stiftet som <strong>en</strong> landsomf<strong>at</strong>t<strong>en</strong>de organisasjon i juni 2000, de fleste av år<strong>en</strong>e som nestleder. Han vet med andre ord utmerket godt hva han går til. Magne Akervold fra Flå i Hallingdal takket også av etter 4 års inns<strong>at</strong>s i landstyret. Til <strong>ny</strong>e styremedlemmer valgte landsmøtet Laila Hoff fra H<strong>at</strong>tfjelldal, og <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> 10 år etter Jon<strong>ny</strong> Kongsmo, ledet <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk de to <strong>først</strong>e år<strong>en</strong>e i Namdal<strong>en</strong>. 4 Rovdyr 2-2008 Selv om <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> som landsomf<strong>at</strong>t<strong>en</strong>de organisasjon ble stiftet i 2000, er histori<strong>en</strong> eldre. Allerede i 1998 ble <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> startet i Namdal<strong>en</strong> i Nord-Trøndelag. Dette ble behørig market under årsmøtet i lokallaget i Nord-Trøndelag 3. juni i år. M<strong>en</strong> også <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong>s landsmøte i Stjørdal før sommerferi<strong>en</strong> fikk servert et interessant <strong>for</strong>edrag med tilbakeblikk på oppstart<strong>en</strong> i 1998 og tida framover. Jon<strong>ny</strong> Kongsmo, banksjef i Sparebank<strong>en</strong> Midt-Norge, <strong>var</strong> <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong>s leder de <strong>først</strong>e to år<strong>en</strong>e i Namdal<strong>en</strong>. Han <strong>for</strong>talte landsmøtet om bakgrunn<strong>en</strong> og oppstart<strong>en</strong> <strong>for</strong> aksjon<strong>en</strong>. Initi<strong>at</strong>ivet kom fra folk og områder som ikke <strong>var</strong> direkte berørt, m<strong>en</strong> som hadde et sterkt ønske om å få til <strong>en</strong> politisk motvekt mot utvikling<strong>en</strong> mange hadde sett i områder som ble rammet av rovdyrpolitikk. Torvald H. Brinch fra Oslo. Begge har ett års fartstid som <strong>var</strong>amedlemmer til styret i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong>. Landstyrets <strong>ny</strong>e <strong>var</strong>amedlemmer etter årets landsmøte er Jan Søgård fra Grue, Håkon Furuhovde fra Folldal og Ola Arne Aune fra Oppdal. Landstyrets to siste medlemmer, Eli Bjorv<strong>at</strong>t<strong>en</strong> fra Vegårshei og Sara Kveli fra Lierne <strong>var</strong> ikke på valg i 2008. Fullst<strong>en</strong>dig oversikt over det <strong>ny</strong>e landstyret finner du på side 14 inne i bladet. Aksjonsgrupp<strong>en</strong> i Namdal<strong>en</strong> laget tidlig Kvitboka, <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk – hva skjer i Namdal<strong>en</strong>? I tillegg til konsekv<strong>en</strong>ser <strong>for</strong> lokalt næringsliv , beitebruk og samisk kultur, <strong>var</strong> livskvalitet <strong>for</strong> folk i rovdyrområd<strong>en</strong>e et hovedfokus. Kongsmo fremhevet spesielt d<strong>en</strong> drahjelp<strong>en</strong> de fikk fra psyki<strong>at</strong>er og overlege Eystein Stordal i arbeidet med å synliggjøre rovdyrpolitikk<strong>en</strong>s neg<strong>at</strong>ive konsekv<strong>en</strong>ser <strong>for</strong> <strong>en</strong>keltpersoners livskvalitet og helse. Selv om mye bra er gjort, er det ing<strong>en</strong> tvil om <strong>at</strong> <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk har mye ugjort <strong>for</strong> å få til <strong>for</strong>andringer. Rovdyrpolitikk<strong>en</strong> har i alt <strong>for</strong> stor grad blitt slik vi fryktet <strong>for</strong> 10 år sid<strong>en</strong>, til <strong>at</strong> no<strong>en</strong> av oss kan si seg <strong>for</strong>nøyd med utvikling<strong>en</strong>, <strong>var</strong> budskapet fra Jon<strong>ny</strong> Kongsmo til <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong>s landsmøte. Jakt ing<strong>en</strong> trussel mot gaupa Kraftig økning i antall gauper i Midt-Norge på tross av store jaktkvoter. M<strong>en</strong>s antall gauper i Norge vokser jevnt har Midt-Norge opplevd r<strong>en</strong>e eksplosjon<strong>en</strong>. Det viser tall <strong>for</strong> vinter<strong>en</strong> 2007/2008 fra det nasjonale overvåkingsprogrammet <strong>for</strong> rovvilt. Før jakt ble det registrert 72-76 familiegrupper av gaupe i Norge sist vinter, langt over det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. I region 6, Midt-Norge, ble det registrert hele 23 familiegrupper i 2008 mot 15 i 2007. På tross av felling av 28 gauper under kvotejakta i Midt-Norge i 2007 økte altså antall ynglinger neste sesong med over 50 % til 23, nest<strong>en</strong> dobbelt så mange som bestandsmålet som er 12. Hver vinter, før gaupejakta, står miljøorganisasjon<strong>en</strong>e i kø med sine klager og roper k<strong>at</strong>astrofe og utryddelse. Virkelighet<strong>en</strong> viser <strong>at</strong> de som vanlig tar feil! I Midt-Norge øker antallet gauper i takt med jaktkvot<strong>en</strong>. FOTO: DAG BAKKA Laila Hoff Torvald M. Brinch 1. Landsmøtet i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk krever <strong>en</strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk som behandler folk med verdighet! Ødelagt livskvalitet og rasering av utmarksnæringer og miljøv<strong>en</strong>nlig m<strong>at</strong>produksjon i store områder <strong>var</strong> ikke <strong>en</strong> del av rovvilt<strong>for</strong>liket. Stadig øk<strong>en</strong>de konfliktnivå etter 20 års rovviltvern skyldes <strong>at</strong> vedtak gang på gang er gjort på svikt<strong>en</strong>de <strong>for</strong>utsetninger. Dette må nå slå tilbake på, og <strong>en</strong>dre selve rovviltpolitikk<strong>en</strong>. En <strong>ny</strong> politikk og <strong>for</strong>valtning som bygger på kunnskap om og respekt <strong>for</strong> Bygde-Norge; om folks utmarksbruk, om kultur og verdier i lokalsamfunn<strong>en</strong>e, om utmarksnæringer og om helhetlig n<strong>at</strong>ur<strong>for</strong>valtning. En vellykket rovvilt<strong>for</strong>valtning må ha tillit. Det er Stortingets ans<strong>var</strong> å vedta <strong>en</strong> rovviltpolitikk som gjør det mulig å redusere konfliktnivået og opparbeide nødv<strong>en</strong>dig tillit mellom <strong>for</strong>valtning<strong>en</strong> og berørte grupper. Rovvilt<strong>for</strong>valtning<strong>en</strong> kan ikke lykkes over tid ut<strong>en</strong> tillit i lokalsamfunn<strong>en</strong>e. Rovdyr som et <strong>for</strong>feilet symbol på et høyverdig biologisk mangfold tar søkelyset vekk fra <strong>en</strong> rekke viktige <strong>for</strong>hold ved norsk n<strong>at</strong>urbruk. Rike, hundreårige norske tradisjoner <strong>for</strong> jakt og utmarksbruk er i dag langt mer verneverdige <strong>en</strong>n russisk ulv og bjørn. Det er også andre rødlistearter i kulturlandskapet, der vi har flere arter som Norge har et helt spesielt ans<strong>var</strong> <strong>for</strong>. Flere slike arter trues nå direkte av dag<strong>en</strong>s rovvilt<strong>for</strong>valtning. Det finnes ikke mer miljøv<strong>en</strong>nlig m<strong>at</strong>produksjon <strong>en</strong>n d<strong>en</strong> som er basert på utmarksbeite. Det er n<strong>at</strong>ur<strong>for</strong>valtning fullst<strong>en</strong>dig på avveie hvis <strong>en</strong> <strong>ny</strong> norsk lov om dyrevelferd Gaupe dreper tamrein ann<strong>en</strong>hver dag i Finnmark Et <strong>for</strong>skningsprosjekt i regi av Norsk institutt <strong>for</strong> n<strong>at</strong>ur<strong>for</strong>skning (NINA) dokum<strong>en</strong>terer <strong>at</strong> hanngauper kan drepe <strong>en</strong>ormt mange reinsdyr. Forskerne har sid<strong>en</strong> februar fulgt <strong>en</strong> rekke GPS-merkede gauper i Troms og Finnmark. Steder der dyr<strong>en</strong>e har holdt seg i ro no<strong>en</strong> timer har blitt sjekket <strong>for</strong> kadaver.. Forskning<strong>en</strong> viser <strong>at</strong> hanngauper kan <strong>for</strong>syne seg mye mer av rein eller <strong>en</strong> sau <strong>en</strong>n skal <strong>for</strong>by produksjon av miljøv<strong>en</strong>nlig m<strong>at</strong> i viktige utmarksområder. Pot<strong>en</strong>sialet <strong>for</strong> økt m<strong>at</strong>produksjon i Norge ligger i utmarka. Et trygt oppvekstmiljø og muligheter <strong>for</strong> et aktivt og allsidig utmarksliv er viktige kvaliteter som gjør <strong>at</strong> folk velger bygda som boplass. Dette er goder som <strong>for</strong> mange veier opp <strong>for</strong> et mindre tilbud av kulturelle og sosiale aktiviteter og dermed også viktige goder som motvirker fraflytting. Bjørn og ulv i folks nærområder gir <strong>en</strong> utrygg hverdag <strong>for</strong> mange. Fra å være innbyd<strong>en</strong>de omgivelser <strong>for</strong> lek og rekreasjon har nærmiljøet blitt et landskap <strong>for</strong>bundet med utrygghet og uhygge. Landsmøtet i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk krever: • Bestandsmål<strong>en</strong>e må reduseres og balanseres i <strong>for</strong>hold til <strong>en</strong> aktiv bruk av utmarksressurs<strong>en</strong>e til næring, jakt og rekreasjon. Hele landet skal kunne brukes til utmarksbeite. • Nei til kons<strong>en</strong>trasjon av store rovdyr. Alle <strong>for</strong>valtningsområder skal ha et regime med aktiv <strong>for</strong>valtning i <strong>for</strong>m av regulær jakt og uttak, uavh<strong>en</strong>gig av måloppnåelse. Ing<strong>en</strong> skal måtte leve med følels<strong>en</strong> av å bo i et rovviltreserv<strong>at</strong>, og ing<strong>en</strong> store rovdyr skal få lov til å utvikle fryktløs oppførsel over<strong>for</strong> folk. • Vi krever <strong>en</strong> sterkere nødvergerett som gjelder alle arter, også ved angrep mot hund. • Vi avviser <strong>for</strong>slaget til å gi M<strong>at</strong>tilsynet hjemmel <strong>for</strong> <strong>var</strong>ig beit<strong>en</strong>ekt i utmarka i <strong>for</strong>slaget til <strong>ny</strong> lov om dyrevelferd. Forsøk på felling av skadedyr skal være <strong>for</strong>søkt før beit<strong>en</strong>ekt er mulig. M<strong>at</strong>tilsynet må gis rett til inngrip<strong>en</strong> i h. t. viltlov<strong>en</strong>. tidligere ant<strong>at</strong>t. En merket hanngaupe kan ha drept så mye som 100 reinsdyr, eller mer <strong>en</strong>n ett dyr ann<strong>en</strong>hver dag. Dette er result<strong>at</strong>er som støtter opp under påståtte tapstall fra reindrifta og sau<strong>en</strong>æringa. Tapstall som tidligere har blitt avvist av <strong>for</strong>valtning<strong>en</strong>. Fylkesmann<strong>en</strong> i Finnmark <strong>var</strong>sler nå <strong>ny</strong> erst<strong>at</strong>ningspraksis, etter tidligere å ha avslått inntil 90 pros<strong>en</strong>t av erst<strong>at</strong>ningskrav<strong>en</strong>e, til reineiernes store <strong>for</strong>tvilelse. KILDE: AFTENPOSTEN • Alle berørte grupper må tas på alvor. Også de som gir fra seg livskvalitet i <strong>for</strong>m av trygghet og i <strong>for</strong>m av ødelagte jakt og fritidsaktiviteter. Forvaltning<strong>en</strong> må skje i sams<strong>var</strong> med norsk lovverk og internasjonale avtaler som <strong>for</strong>plikter Norge til å ta h<strong>en</strong>syn til lokalbefolkning<strong>en</strong>s og urbefolkning<strong>en</strong>s nærings og kulturtradisjoner. 2. Bedre bestandsregistrering av store rovdyr Landsmøtet i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk har ing<strong>en</strong> tiltro <strong>at</strong> bestandstall<strong>en</strong>e fra Direktor<strong>at</strong>et <strong>for</strong> n<strong>at</strong>ur<strong>for</strong>valtning og Norsk institiutt <strong>for</strong> n<strong>at</strong>ur<strong>for</strong>skning er riktig. Får å få <strong>en</strong> troverdig bestandsregistrering må det hele tid<strong>en</strong> samles inn dna-prøver på jerv og bjørn over hele landet. Det må lages årlige estim<strong>at</strong> av faktiske bestander som skal ligge til grunn <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning<strong>en</strong>, i tillegg til minimum dokum<strong>en</strong>tert <strong>for</strong>ekomst. Norge har vedt<strong>at</strong>t et ynglemål på bjørn som er umulig å dokum<strong>en</strong>tere i praksis. Kravet til å få godkj<strong>en</strong>t årlig yngling er så str<strong>en</strong>gt <strong>at</strong> det hele er <strong>en</strong> parodi. For 2007 ble det innrapportert 73 observasjoner på binner med unger. Av disse ble 72 avvist som ikke mulig å dokum<strong>en</strong>tere. Kun <strong>en</strong> -1- observasjon ble godkj<strong>en</strong>t som yngling i 2007. Landsmøtet i <strong>Folkeaksjon<strong>en</strong></strong> <strong>ny</strong> rovdyrpolitikk krever <strong>at</strong> myndighet<strong>en</strong>e snarest mulig tar initi<strong>at</strong>iv til å <strong>en</strong>dre kriteri<strong>en</strong>e slik <strong>at</strong> det er praktisk mulig å dokum<strong>en</strong>tere måloppnåels<strong>en</strong> <strong>for</strong> bjørn i Norge. Noe annet vil være direkte ødelegg<strong>en</strong>de <strong>for</strong> tillit og troverdighet i rovdyr<strong>for</strong>valtning<strong>en</strong>. Rovdyr 2-2008 5