Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

20
aktivitetene, og at dette eventuelt må vike for mer sentrale krav. De ulike ønsker til en plan er
ofte motstridende, og en subjektiv vurdering definerer den "beste" kompromissløsning.
Vi må ha mulighet for å beskrive ulike mønstre som bør tilstrebes i planen, og vi må ha
mulighet for å definere den relative verdi av ulike mønstre. I en virkelig plan vil det være
aktuelt med et stort antall delvis motstridende ønskelige krav, og det skal gis en kommentar til
hvordan disse bør defineres. Først kan en fastslå at motstridende ønsker har ingen annen
effekt enn eventuelt å forringe sluttresultatet. Anta f.eks. at to lærere inngår i samme
aktiviteter. Den ene ønsker samlet undervisning for å oppnå samlet fritid, den andre ønsker
undervisningen jevnt fordelt over uken. En er best tjent med å droppe begge ønsker. Unngå
videre ønsker som umulig kan realiseres, f.eks. at en lærer ønsker fridag, men har samtidig 5
enkeltimer i ett fag.
Når en plan er relativt enkel og fleksibel, vil en oppnå best resultat ved å definere mange og
samsvarende ønskelige krav, mens for kompliserte timeplaner bør ønsker reduseres til et
minimum. Generelt bør krav behandles slik:
Skolen deler disse i to grupper: En (mindre) gruppe som skolen vurderer som viktig, og en
gruppe som skolen anser som mer perifere ønsker. For de viktige ønsker stiller man strengere
krav enn strengt nødvendig (f.eks. forlanger fridag når dette i virkeligheten bare er et sterkt
ønske). De mer perifere ønsker ignoreres, eller eventuelt for å lette sin egen samvittighet
anfører man disse med meget svak prioritet. (Dette får beskjeden innflytelse på timeplanen.) I
sluttfasen av planleggingen kan en modifisere det noe firkantete utgangspunkt ved å gi opp
enkelte sterke ønskelige krav for å kunne ta hensyn til et større antall mer perifere krav. En
slik strategi fører erfaringsmessig raskest til målet som er en totalt sett akseptabel plan.
1.2.9 DEFINISJON AV TIMEPLANPROBLEMET
Vi har gitt en fyldig, men ikke fullstendig presentasjon av krav og ønsker som er aktuelle i en
timeplan. Det vesentlige er at enhver organisering av skolen kan beskrives entydig med en
felles formalisme:
1. Aktivitetsbegrepet beskriver entydig krav om samtidig tilgjengelighet av ressurser for
(tilnærmet) uavhengige hendelser i planen. En aktivitet er grunnelement for videre
presisering av timeplanen.
2. Sett av aktiviteter danner til sammen ulike blokker som beskriver fullstendig visse deler
av skolemodellen. Aktivitetene i en blokk har periodekrav, inngår i dagkonflikter,
sekvenskrav eller dagsammenfallkrav.
3. Ethvert krav, ønske eller betingelse som planen skal oppfylle, kan formuleres som et
krav (ønske) om at en delmengde av det totale antall aktiviteter plasseres i bestemte
mønster i relasjon til tidsrammen.
Ut fra dette kan en si:
TIMEPLANPROBLEMET FOR EN SKOLE ER:
INNENFOR EN GITT TIDSRAMME SKAL DET TILDELES TID OG STED TIL ET
GITT SETT AKTIVITETER SLIK AT ALLE ABSOLUTTE KRAV ER OPPFYLT, OG
SLIK AT ØNSKELIGE KRAV ER OPPFYLT BEST MULIG.
Vi skal i det følgende vise hvordan timeplanen beskrives og behandles. For en nybegynner
kan metodikken virke uvant. De fleste lærer raskt å spesifisere en timeplan, men nå dukker
neste fallgruve opp. I begeistringens rus over at metodikken er så fleksibel at nær sagt ethvert