Versjon 28.1 Copyright: Harald Michalsen - tplan

22
1.3.1 10-DAGERS (TO UKERS) TIMEPLANER.
For en del skoleslag er det nå vanlig at man legger planen som en 10- dagers plan hvor planen
kan skifte en del fra uke til uke. I prinsipp er dette likt med en tradisjonell 5 - dagers plan.
Den mest vanlige måten å organisere en 10 dagers plan er at man omformer en antall
enkeltimer til et tilsvarende antall dobbeltimer som undervises i løpet av 10 dager. Hvis et
fags ukentlige undervisning måles i halvtimer, blir dette en heltime i løpet av 10 dager. I en
10- dagers plan er det en del spesielle krav som man vanligvis ikke finner i 5-dagers planer:
• Balanse i ukeplanene. Hvis et fags gjennomsnittlige timetall er ITOT posisjoner dvs.
2 * ITOT posisjoner pr. 10 dager. ITOT måles i halvtimer Vi setter:
IMIN = (2 * ITOT) / 2
IMAX = (2 * ITOT +1) / 2
Hvis 2* ITOT er et partall så er IMIN = IMAX
Hvis 2* ITOT er et odde tall så er IMIN + 1 = IMAX.
Vi forlanger at det enkelte fag har minst IMIN posisjoner pr. uke og maksimalt
IMAX posisjoner pr. uke. Dette er selvsagt en betydelig tilstramming av timeplanen.
• Nabosperring av dager. Det er ikke uvanlig at man legger en 10-dagers plan som
bare dobbeltimer, og visse fag får da undervisning få ganger i løpet av 10 dager. Man
vil ofte forlange at denne undervisningen ikke ligger på påfølgende dager for å få en
bedre balanse av undervisningen i løpet av en 10- dagers syklus.
• Fridager for lærere. Fordi man legger planen i en 10- dagers syklus med bare
dobbeltimer, er mulighetene for å realisere fridager for lærerne langt større, og man vil
ofte ha som absolutt krav ar mesteparten av lærerne skal ha en fridag.
1.3.2 ANNENHVER-UKES UNDERVISNING OG
KONSENTRASJONSLESING.
Dette er ikke samme situasjon som foregående punkt for nå skal planen legges innen en 5 –
dagers syklus. Aktivitetsbegrepet forutsetter at ingen ressurser inngår i ulike aktiviteter i
samme posisjon. Selv denne forutsetning må modifiseres for en del skolestrukturer:
a. Annenhver-ukes undervisning.
Den mest vanlige årsak for en slik organisering er at ett fags gjennomsnittlige timetall
måles i halvtimer. Dette må undervises i heltimer annenhver uke.
For andre fag er det f.eks. avsatt en time pr. uke. Man finner det uheldig av
undervisningsmessige grunner at disse fag undervises som enkeltimer, og at en
dobbeltime annenhver uke er langt bedre. Vi betegner slike aktiviteter A/B-aktiviteter
(fordi de undervises i enten A-uke eller B-uke).
Visse skoleslag ønsker all undervisning som minst dobbeltime. Hvis nå det
gjennomsnittlige timetall i ett fag er et odde tall, må dette organiseres som dobbeltime
annenhver uke.
Timeplanen skal være så lik som mulig i alle uker. Det er intet som hindrer at samme
ressurs inngår i to A/B-aktiviteter i samme posisjon, da en alltid kan sørge for at denne
undervisning finner sted i forskjellige uker. (Det finnes sinnrike arrangementer hvor en
er tvunget til å operere med både A, B, C og D-uke.)
b. Konsentrasjonslesning.
En del skoler legger planen for et helt skoleår som igjen er inndelt i to terminer (f.eks.
høst og vår). Timeplanen skal være så lik som mulig i de to terminer, men samtidig har
en del elevgrupper (og lærere) aktiviteter som bare undervises i en av terminene. For
enkelhets skyld, betegner vi slike aktiviteter høst/vår- aktiviteter. Det er intet som