EUROPA - Flyktninghjelpen

flyktninghjelpen.no

EUROPA - Flyktninghjelpen

Foto: Attila Kisbenedek/AFP PHOTO/NTB Scanpix

EUROPA

Medlemmer av den høyreekstreme ungarske organisasjonen

«Magyar Nemzeti Garda» forbereder seg på å avlegge ed. Ultranasjonalistiske

partier får stadig sterkere fotfeste i deler av Europa.

gjEnnOmbRUdd I AsylsAmARbEIdET

Et Europa i økonomisk krise harmoniserer asylpolitikken for å ta seg bedre av de

asylsøkerne som kommer, men tetter samtidig grensene for å holde flere utenfor.

flERE AsylsøkERE I 2012 mottok de 38 landene i Europa 355 500

asylsøknader. Dette er en økning på ni prosent sammenlignet med

2011. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var det

både nye og gamle konflikter som bidro til økningen i tallet på nyregistrerte

asylsøkere. Asylsøkerne kom hovedsakelig fra land som

Afghanistan, Syria, Serbia, Kina og Pakistan.

Den største økningen i antall asylsøkere ble registret i Norden.

Disse fem landene tok imot 62 900 nye asylsøknader i løpet av

2012. Det er 38 prosent flere enn i 2011. I Sør­Europa gikk tallet på

asylsøkere ned med 27 prosent i 2012 til 48 600. Nedgangen skyldes

hovedsakelig at det kom færre båtflyktninger til Italia, fordi

situasjonen i Nord­Afrika ble roligere.

EUs 27 medlemsland registrerte 296 700 nye asylsøkere i 2012.

Dette er en økning på sju prosent sammenlignet med 2011, da det

kom 277 800. Noen EU­land tok imot flere enn andre. Tyskland,

Frankrike, Sverige, Storbritannia og Belgia registrerte 70 prosent

av alle asylsøkerne til EU i 2012.

nyTT AsylsysTEm Det er et problem for EU at de ulike medlems ­

landene har svært ulik praksis på asylområdet. Innenfor Schengen,

hvor man kan reise kontrollfritt, er det mulig for en asylsøker å søke

asyl i det landet der han har størst mulighet til å få beskyttelse eller

den beste behandlingen. Et felles asylsystem, hvor asylsøkerne får

de samme rettighetene uansett hvilket land man reiser til, har derfor

vært et mål for unionen i mange år. I perioden 1999­2005 ble blant

annet Dublin­forordningen, Statusdirektivet, Prosedyredirektivet og

Mottaksdirektivet vedtatt. En evaluering i 2007 av hvordan reglene

Foto: Simone Lombardo/NTB Scanpix

En romkvinne beskytter sitt barn i Scampia­leiren, som

ligger under en bro i nærheten av Napoli, Italia. Romleiren

som ble bygget i 1983 er i forfall, og frykten råder etter at

Camorra­mafiaen har infiltrert Scampia.

ble praktisert, viste imidlertid at det var behov for ytterligere harmonisering.

I 2008 la Europakommisjonen frem en rekke endringsforslag.

Men forhandlingene ble vanskelige. Mange mente at forslagene

var for sjenerøse. Andre fryktet at de ville gi dem finansielle byrder i

en tid der Europa står midt i en av de verste økonomiske nedturene

i nyere historie. Våren 2013 kom EU­landene likevel til enighet om de

siste rettsaktene som skal danne EUs nye asylsystem.

kOmPROmIss Mens EUs innenrikskommissær feirer kompromisset

som et historisk resultat og hevder at det for fremtiden vil sikre en

mer rettferdig, raskere og bedre behandling av asylsøkerne som

kommer til Europa, ser asylsøkernes interesseorganisasjoner beskjedne

forbedringer. På enkelte områder mener de endringene

vil forverre situasjonen for asylsøkere. Særlig kritiske er de til

det reviderte mottaksdirektivet. Ifølge paraplyorganisasjonen

European Council of Refugees and Exiles (ECRE) vil de nye bestemmelsene

føre til at flere asylsøkere blir internert i Europa. På den

positive siden fremheves lettere tilgang til behandling for torturofre

og andre traumatiserte, samt rettssikkerhetsgarantier som

retten til personlig intervju og informasjon.

vIl Unngå nyE kRIsER Den reviderte Dublin­forordningen plasserer

fremdeles den største byrden på grensestatene ved å slå fast at

det er det første landet asylsøkerne kommer til, som har ansvaret

for dem. Men det er innført en mekanisme for tidlig varsling og

beredskap. Det vil si at man skal holde forholdene for asylsøkere i

de ulike EU­landene under oppsikt. Dersom et land får flere asyl­

En 15­årig asylsøker fra Afghanistan på et

mottakssenter i München, Tyskland. I 2012 var

Tyskland det landet i Europa som mottok flest

asylsøkere.

søkere enn de klarer å håndtere, vil Kommisjonen og de øvrige

medlemslandene bidra til at man får rettet opp situasjonen før den

utvikler seg til en humanitær krise slik som i Hellas. Forordningen

inneholder også et forbud mot å sende asylsøkere tilbake til land

hvor de risikerer å bli utsatt for ydmykende behandling.

I tillegg til opprettelsen av et felles asylsystem for EU har Europakommisjonen

avsatt midler til et gjenbosettingsprogram, noe som

er nytt i EU­sammenheng.

TETTER mUREn Asylsøkernes interesseorganisasjoner er likevel

bekymret for at EU prioriterer å hindre migranter og asylsøkere i

å ta seg over landegrensene, fremfor å beskytte mennesker som

har behov og rett til det. I en tale i mars 2013 brukte generalsekretær

i ECRE, Micheal Diedring, EUs budsjettoverføringer til European

Asylum Support Office (EASO) og EUs grensepoliti, Frontex,

for å illustrere dette. Budsjettet til Frontex var i 2012 på nesten 90

millioner euro, mens budsjettet for EASO var på litt over ti millioner

euro, fremholdt han. I oktober 2013 iverksettes dessuten EU­

ROSUR, EUs nye elektroniske mur. Ved bruk av satellitter, sensorer

festet på plattformer og droner, skal det holdes et vaktsomt øye

med unionens grenser. Satsningen vil koste anslagsvis 338 millioner

euro for perioden 2011–2020. Kritikerne av EUROSUR frykter

at mange ikke får en reell mulighet til å søke asyl når kontrollen

langs Europas yttergrenser øker. I 2012 gikk antallet ulovlige grensepasseringer

ifølge Frontex ned til 73 000 fra 114 000 året før.

InTERnT fORdREvnE Ved utgangen av 2012 var rundt 2,5 millioner

mennesker internt fordrevet i Europa. De fleste var på flukt fra væpnede

konflikter, vold og andre brudd på menneskerettighetene og lever

under svært vanskelige forhold. Noen av dem har vært tvangsforflyttet

i opptil 20 år. Tyrkia har fremdeles det høyeste antallet internt fordrevne,

mens Kypros har den høyeste andelen fordrevne i forhold til

folketallet. Innsatsen for å bedre bosituasjonen til de fordrevne lider

på grunn av avtagende interesse for å yte bistand til denne gruppen,

ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).

Asylsøkere kastet ut av et hus de okkuperte i Nice, Frankrike.

Over 100 personer havnet på gata.

Den politiske utviklingen den siste tiden lover imidlertid godt

for de fordrevne på flere områder. I Georgia har den nye regjeringen

satt i gang en revisjon av lovgivningen om internt fordrevnes

rettigheter. Serbia har fått status som EU­kandidat, og den internasjonale

overvåkningen av Kosovo, som var et krav da vesten

støttet deres uavhengighet, går mot slutten. I april 2013 undertegnet

Serbia og Kosovo en avtale som banet vei for en normalisering

av forholdet mellom de to landene.

Andre steder har den politiske utviklingen ført til en forverring

av situasjonen, og mange av de internt fordrevne velger å søke asyl

i andre land. Fiendtlighetene mellom Aserbajdsjan og Armenia

fortsatte, den etniske og politiske uroen i Makedonia ble mer intens,

og i Russland økte innsatsen mot opprørere innenfor egne

grenser. I Tyrkia ble imidlertid et håp om fred tent i mars 2013, da

den fengslede kurdiske PKK­lederen Abdullah Öcalan oppfordret

til stans i de væpnede aksjonene mot den tyrkiske staten.

EUROPEIskE flykTnIngER I 2012 kom det omtrent ni prosent flere

europeiske asylsøkere til de industrialiserte landene. Mange flyktet

fra Russland på grunn av urolighetene i Nord­Kaukasus. Men i

hovedsak skyldes økningen flere asylsøkere fra Serbia, Kosovo og

Makedonia. En del av disse er romfolk.

Man regner i dag med at det finnes mellom 10 og12 millioner

romfolk og reisende i Europa. En spørreundersøkelse utført av EUs

byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) i 11 EU­land, dokumenterte

i 2012 at over 90 prosent lever under fattigdomsgrensa.

FRA­direktør Morten Kjærum beskrev resultatene som sjok kerende

og uttalte at raske og effektive tiltak, særlig på utdanningsområdet,

trengs for å få romfolk bort fra den onde sirkelen av diskriminering

og fattigdom. Både EU og Europarådet har de siste årene økt sitt

engasjement for integrering av denne folkegruppen. Over hele

Europa utdannes det meglere som skal bistå romfolk i å hevde sin

rett i samfunnet. I tillegg har alle EUs medlemsland laget nasjonale

planer for integrering av romfolk. Men resultatene lar vente

på seg.

110 111

Foto: Paul Knecht/NTB Scanpix

RRR

Foto: Sebastien Nogier/AFP PHOTO/NTB Scanpix

More magazines by this user
Similar magazines