EUROPA - Flyktninghjelpen

flyktninghjelpen.no

EUROPA - Flyktninghjelpen

IKE

SVEITS

EUROPA R kOsOvO

ITALIA

ØSTERRIKE

SLOVENIA

KROATIA

BOSNIA-

HERCEGOVINA

UNGARN

SERBIA

Pristina

KOSOVO

ALBANIA

MAKEDONIA

HELLAS

ROMANIA

BULGARIA

TYRKIA

På TAlEfOT mEd sERbIA

17. februar 2013 feiret Kosovo at det var fem år siden landet erklærte

sin uavhengighet. Ved femårsjubileet var den unge staten

anerkjent av nesten hundre land, deriblant USA, de fleste EU­land

og Norge. Landet Kosovo løsrev seg fra, Serbia, har imidlertid stått

fast på at en anerkjennelse av Kosovo ikke kommer på tale, verken

nå eller noen gang i fremtiden.

Serbias prinsipielle avvisning av å anerkjenne Kosovo har

imidler tid ikke forhindret en oppmykning av forholdet mellom de

to landene. I februar møttes landenes presidenter ansikt til ansikt

for første gang, og det ble sett på som en viktig markering av at

landene i større grad enn før er på talefot.

Tidligere har Kosovos og Serbias statsministre hatt flere møter

som ledd i en dialog EU tok initiativet til i 2011. Dialogen har resultert

i flere avtaler for å lette samarbeidet mellom de to landene.

Det gjelder blant annet avtaler om tollkontroll og felles bemanning

av grenseposter, godkjenning av eksamenspapirer og identitetsdokumenter

og om representasjon av Kosovo på regionale møter.

vAnskElIgE sPøRsmål Situasjonen for den serbiske minoriteten

i Kosovo har vært det vanskeligste punktet i forhandlingene mellom

de to landene, og dette stridsspørsmålet har røtter tilbake til

borgerkrigen på 1990­tallet. Borgerkrigen i det som da fortsatt het

Jugoslavia, utviklet seg til en internasjonal konflikt da NATO i 1999

bombet serbiske mål for å stoppe overgrep mot kosovoalbanere.

Krigen førte til at om lag en kvart million mennesker ble fordrevet

fra sine hjem i Kosovo. Mange etniske serbere flyktet ut av

Kosovo, og de fleste som ble igjen, bor i dag i rene, serbiske områder

nord i Kosovo, ved grensen til Serbia.

nØkkeLtaLL > kosovo

Folketall (millioner) 1,8

Nye flyktninger fra Kosovo i 2012* -

Totalt antall flyktninger fra Kosovo* 0

Internt fordrevne Om lag 18 000

Flyktninger i Kosovo fra andre land -

Frivillige tilbakevendinger til Kosovo i 2012 -

Asylsøkere fra Kosovo til Norge i 2012 130

Tall ved inngangen til 2013

* Flyktningtall for Kosovo er inkludert i tallene for Serbia

PARAllEllsAmfUnn Forholdet mellom de serbiske områdene og

resten av Kosovo har i alle år vært svært spent, og ved en rekke

anledninger har det vært voldelige sammenstøt mellom serbere

og albanere. De serbiske områdene har utviklet en parallell samfunnsstruktur

som er utenfor kosoviske myndigheters kontroll,

med eget skolesystem, helsevesen, politi og rettsvesen. Penger til

å drive disse institusjonene har kommet fra Serbia.

Forhandlingene mellom Serbia og Kosovo har lenge vært preget

av store meningsforskjeller når det gjelder en framtidig løsning

for kosovoserberne. I april 2013 klarte de to landene imidlertid å

kommme frem til en avtale som gir de serbiske områdene i Kosovo

en viss grad av autonomi innenfor rammen av den kosoviske

staten. Avtalen betraktes som et viktig bidrag til normalisering av

forholdet mellom Kosovo og Serbia.

InTERnT fORdREvnE De store etniske og politiske motsetningene

har gjort det vanskelig å vende hjem for dem som ble fordrevet i

forbindelse med NATOs bombing i 1999. Bare noen få tusen har

vendt tilbake til sine hjemsteder i Kosovo siden den gang. Manglende

sikkerhet, begrenset bevegelsesfrihet, etnisk diskriminering

og manglende arbeidsmuligheter er noen av forholdene som

hindrer tilbakevending.

I 2012 ble det rapportert om en rekke angrep på etniske

serbere som har vendt tilbake til sine hjem, og myndighetene

i Kosovo har fått kritikk for ikke å gi de hjemvendte beskyttelse

mot overgrep.

BOSNIA-

HERCEGOVINA

SERBIA

120 121

KROATIA

ALBANIA

KOSOVO

MAKEDONIA

HELLAS

ROMANIA

BULGARIA

TYRKIA

KYPROS

Nikosia

InTERnERER AsylsøkERE

Kypros tok imot 1630 asylsøkere i 2012. Det er en nedgang på åtte

prosent fra året før, da det kom 1770. De fleste asylsøkerne kom

fra Syria og Pakistan.

Til tross for at Kypros er en øy, kommer det sjelden båtflyktninger

dit. Flyktninger og asylsøkere kommer oftest over fra den nordre

delen av øya til den sørlige over «den grønne linjen», som er

den FN­kontrollerte sonen som deler øystaten i to.

ET dElT lAnd Kypros har vært delt siden 1974. Det skjedde etter at

Tyrkia invaderte den nordlige delen som svar på et militærkupp

på øya som var støttet av greske myndigheter. Konflikten mellom

greske og tyrkiske kyprioter eskalerte etter frigjøringen fra britisk

styre i 1960. I 1963 sendte FN inn fredsbevarende styrker som opprettet

den grønne linjen. I løpet av krigen i 1974 ble hundretusener

tvunget til å forlate hjemmene sine. Kypros er i dag det landet

i Europa som har den høyeste andelen internt fordrevne i forhold

til folketallet ­ 19 prosent, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt

fordrevne (IDMC). Republikken Nord­Kypros ble opprettet i 1975,

men er ikke anerkjent av andre enn Tyrkia.

Det har siden vært våpenhvile. Formelt ble hele øya medlem av

EU i 2004, men år med forhandlinger om gjenforening har ikke

ført fram.

vAnskElIgE TIdER På grunn av at den nordlige delen av øystaten er

okkupert, har ikke kypriotiske myndigheter makt over politikken

der. Implementeringen av EU­lovgivningen er derfor utsatt. Ifølge

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har dette hatt en

negativ effekt på menneskerettighetssituasjonen.

På den andre siden av øya er situasjonen bedre, ifølge UNHCR.

De fleste asylsøkere som kommer til Kypros, blir plassert i åpne

nØkkeLtaLL > kyPros

EUROPA R kyPROs

Folketall (millioner) 1,1

Nye flyktninger fra Kypros i 2012 0

Totalt antall flyktninger fra Kypros 14

Internt fordrevne Inntil 210 000

Flyktninger i Kypros fra andre land 6267

Frivillige tilbakevendinger til Kypros i 2012 -

Asylsøkere fra Kypros til Norge i 2012 -

Tall ved inngangen til 2013

sentre og har gratis tilgang til offentlige tjenester, som helsehjelp

og skolegang. De kan også få sosialstønad hvis de ikke er frivillig

arbeidsløse. Etter seks måneder får asylsøkere som kommer til

Kypros, anledning til å jobbe innenfor enkelte sektorer, blant annet

innen landbruk.

Konjunkturnedgangen på Kypros skjøt imidlertid fart utover

i 2012. I midten av mars 2013 fikk landet innvilget kriselån fra EU

og Det internasjonale pengefondet (IMF). Det er innført en rekke

sparetiltak som har gått hardt utover asylsøkerne. UNHCR samarbeider

derfor med myndighetene og utvider sin bistand for å forsikre

seg om at asylsøkernes minimumsbehov blir dekket.

kRITIkk fRA AmnEsTy Mot slutten av 2012 vedtok nasjonalforsamlingen

endringer i den kypriotiske flyktninglovgivingen. Både

Kypros’ ombudsmann og FNs komité for barns rettigheter uttrykker

bekymring for at loven ikke sikrer enslige mindreårige asylsøkere

juridisk hjelp. Kypros fikk i tillegg sterk kritikk fra Amnesty

i juni samme år på grunn av forholdene for asylsøkere i interneringssentrene.

Organisasjonen hevder asylsøkere og irregulære

innvandrere blir innestengt i månedsvis, noen i årevis, uten tilgang

til helsehjelp eller muligheter til rettslig prøving av vedtaket. Til

og med etter at høyesterett har krevd dem løslatt, har enkelte blitt

holdt tilbake. Myndighetene har avvist påstandene som uberettigede.

Men Amnesty har fått støtte fra landets ombudsmann.

I februar 2013 åpnet et nytt interneringssenter i Menoyia som møter

alle EUs krav til standard, ifølge myndighetene.

Ved valget i februar 2013 tok Nicos Anastasiades fra høyrepartiet

Demokratisk samling over som president på Kypros. Innstramminger

i asylpolitikken er ventet i tiden framover.

More magazines by this user
Similar magazines