Fagbladet 2007 05 SAM

fbdesken.com

Fagbladet 2007 05 SAM

Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 mai 2007

SIDE 14

Fem dager, fem jobber 16

Vil ikke selge drikkevannet 30

Gatelangs i Paris 48>


INNHOLD >

Foto: Eva Kylland

8 TEMA: Slipp barna løs

14 Med vårsola kom lønnstillegget

16Fem dager, fem jobber

20 PORTRETTET: Han som våger

27–34 SAMFERDSEL OG TEKNISK

35 Miljøbevisst fritid

47 Overskudd til mer enn jobb

48 FOTOREPORTASJEN: Gatelangs i Paris

54 Rettferdig frukt

62 Blir du med barnebyen i to år til?

63 Minneord over Arne Born

FASTE SPALTER

4 Nytt

7 Jans hjørne

24 Bare spør

27 Aktuelt

34 Seksjonslederen

57 Debatt

60 KRONIKK: Skaper ny underklasse

64 Oss

66 Kryssord

67 Tegneserie og Petit

70 JOBBLIV: Med hue i motoren

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSE

Postboks 7003, St. Olavs plass

0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

2 < Fagbladet 5/2007

Ny jobb

hver dag

Hva gjør man når det ikke

fins noen hele stillinger

å søke på? Som Kristin

Hatlestad fra Kristiansand:

tar fem forskjellige

20-prosentstillinger.

ANSVARLIG REDAKTØR

Johnny Daugstad

johnny.daugstad@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 49

REPORTASJESJEF

Frode Rønning

frode.ronning@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 67

16 >

REDAKSJONSSJEF

Åslaug Rygg

aaslaug.rygg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER

Titti Brun

titti.brun@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 28

Loven ikke i havn

Utkastet til ny havnelov møter kritikk fordi det ikke gir svar

på de viktigste spørsmålene rundt havnene. Mange ønsker

at departementet jobber videre med lovutkastet

og sender det på ny høring.

32 >

Sandra Lillebø

sandra.lillebo@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 48

Monica Schanche

monica.schanche@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 31

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 32

Foto: Per Flakstad

Even Tømte

even.tomte@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 68

Vegard Velle

vegard.velle@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 53

I permisjon:

Randi Bodin

Kristin Salicath Halvorsen

An C. Lindstrøm

Ingeborg Vigerust Rangul


Foto: Erik M. Sundt

TEMA

LAYOUT

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 70

Heli Kankaanpää

heli.kankaanpaa@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 69

Kjell Olufsen

kjell.olufsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 47

ANNONSER

Lillian Lindberg

lillian.lindberg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 46

Elektronisk materiell

sendes til

annonser@fagforbundet.no

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG

1. HALVÅR 2006: 297.527

Erik den

vågale

Erik Hillestad våger der andre

enten tier eller ikke tør. Lederen av

Kirkelig Kulturverksted er sterkt

troende. Han tror på Gud, og på

dialog og forsoning på tvers av

kulturer og religioner.

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE

Keysers gt.15

Oslo

20 >

Full barnehagedekning

Regjeringens mål er full barnehagedekning i løpet av året. Noen

kommuner satser mer enn andre, og i Tromsø har mer en nitti

prosent barnehageplass. Fagforbundet er også opptatt av å sikre

innholdet i barnehagene, og krever at det satses på flere

og kvalifiserte voksne. 8 >

REPRO/TRYKK

Aktietrykkeriet AS

2 0 0 7

Foto: Tom Benjaminsen

LEDER

Framleis billege

utlendingar

Regjeringa fremja i byrjinga av mai fleire gode forslag til

endringar i arbeidsmiljølova som skal førebyggje sosial

dumping. Diverre vert ikkje eit av dei viktigaste krava frå

LO innfridd. Regjeringa vil ikkje at oppdragsgjevar skal

påleggast eit solidaransvar for løns- og arbeidsvilkår for

innleidd arbeidskraft. Difor vil det framleis vere mogeleg

for oppdragsgjevarane å fråskrive seg alt ansvar, sjølv om

dei nyttar leigefirma som underbetaler utanlandsk

arbeidskraft.

Billeg austeuropeisk arbeidskraft har i praksis ført

«Yrke som vert utsett

for import av billeg

arbeidskraft får låg

status og låg løn.»

til lønsreduksjonar i fleire bransjar.

Mangelen på tariffavtalar, useriøse

arbeidsgjevarar og i mange høve lovlause

tilsetjingsvilkår har ført til låge

løner og utnytting av arbeidstakarar frå

inn- og utland. Underbetalte leigearbeidarar

frå andre land har vore nytta i

industrien i mange år. Industrikonsern, som Aker Yards,

vil til dømes ta inn rumenarar til 70 kroner i timen.

Når regjeringa sine framlegg til endringar i arbeidsmiljølova

ikkje kan stogge slike avtalar, opnar det for

sosial dumping i stor stil.

Forslaget om å importere meir enn 100.000 helsearbeidarar

frå utviklingsland, syner at problemet også

kan vere på full fart inn i offentleg sektor.

Yrke som vert utsett for import av billig arbeidskraft,

får låg status og låg løn.

«Dette er lett å se i andre land, der import har vært

praktisert i lang tid, som i det britiske helsevesenet, der

pleiepersonalet er så drastisk underbetalt at Noreena

Hertz har satt i gang innsamling for å hjelpe dem,»

skriv Ottar Brox i ein kronikk lenger bak i bladet.

Beste mellomoppgjer nokon gong, er det mange som

kallar resultatet av tarifforhandlingane denne våren. Det

er ikkje sikkert det blir slik i åra som kjem. Dersom ikkje

regjeringa innfører tiltak som får slutt på sosial dumping,

er det lite truleg at vanlege folk vil oppleve reallønsauke

i framtida.

Storstilt arbeidskraftimport og sosial dumping kan

øydeleggje det norske velferdssamfunnet.

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

Fagbladet 5/2007 < 3


NYTT

< 30.000 FLEIRE

FAGORGANISERTE

Talet på medlemer i landsomfattandearbeidstakarorganisasjonar

utgjorde vel 1.547.000

personar ved utgangen av 2006.

Dette var ein auke på i underkant

av 30.000 personar frå 2005,

melder Statistisk sentralbyrå.

< SVAK OPPGANG

I SYKEFRAVÆRET

Det legemeldte sykefraværet

holdt seg uendret på 5,8 prosent

fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal

2006, og det egenmeldte gikk

opp fra 0,9 til 1,0 prosent.

For kvinner gikk sykefraværet

opp fra 8,4 til 8,6 prosent, mens

fraværet for menn var uendret på

5,4 prosent, melder Statistisk

sentralbyrå.

< TI YRKER MED

MEST STRESS

• Bryggeripakkere

• Fysio- og ergoterapeuter

• Pleiepersonale

• Legesekretærer

• Ufaglærte elektronikkarbeidere

• Barne- og ungdomsskolelærere

• Bokholdere og revisorer

• Pedagoger

• Omsorgsarbeidere

• Leger og tannleger

Kilde: Nationale Forskningsinstitut

for Arbejdsmiljø, Danmark

< TI YRKER MED

MINST STRESS

• Offentlig ansatte sjefer

• Lagerekspeditører

• Elektrikere

• Lager- og havnearbeidere

• Pedagogmedhjelpere

• Dagpleiere (familiebarnehage

for barn 0–3 år)

• Mekanikere

• Nærings- og nytelsesmiddelarbeidere

• Sykepleiere

• Tømrere og snekkere

Kilde: Nationale Forskningsinstitut for

Arbejdsmiljø, Danmark

4 < Fagbladet 5/2007

Godt resultat i Navo Helse

Fagforbundets nestleder

Gerd Kristiansen

er fornøyd med

mellomoppgjøret ved

helseforetakene.

Ansatte i stillingsgruppene

1, 2 og 3 i Navo

Helse får et tillegg på til

sammen 13.000 kroner.

Minstelønnssatsene blir

hevet tilsvarende. Det

medfører at en ansatt i stillingsgruppe

1 fra 1. juli får ei minstelønn

på 266.000 etter ti års ansiennitet.

Ansatte i stillingsgruppe 4 får et

Streiket

for AFP

– Pensjon er en viktig sak. Stå

på! De ansatte i Oslo Sporveier

møtte stort sett vennlige og

forståelsesfulle folk da trikkene

og t-banene sto en time i hovedstaden.

Onsdag 9. mai gikk over 150

fagforeninger over hele landet til en

times politisk streik for AFPordningen

(avtalefestet pensjon).

Utenfor Nationaltheatret stasjon

delte Rune Aasen og Sveinar

Bones, leder og nestleder i Oslo

Sporveiers Arbeiderforening, ut

løpesedler sammen med plasstillitsvalgt

i verkstedenheten,

Per Martinsen. De møtte stor

forståelse, og mange ga dem et

klapp på skulderen og beskjed om

å stå på for pensjonskravene.

Noen løp rutinemessig forbi,

men enkelte av dem – flere unge

– bråsnudde og kom tilbake for

å hente en løpeseddel da de hørte

det dreide seg om pensjonsreformen.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Gerd Kristiansen er

tilfreds med oppgjøret

i Navo Helse.

generelt tillegg på 4,6

prosent fra 1. august,

mens ansatte i stillingsgruppe

5 får et generelt

tillegg på 5,3 prosent fra

samme dato.

Dessuten blir det gitt

et eget tillegg på 1

prosent for ansatte i

stillingsgruppe 4 og 5

med ansiennitet på 16 år

eller mer.

– Vi er godt fornøyd med resultatet

av forhandlingene med Navo

Helse, sier forhandlingsleder for

LO-forbundene, Gerd Kristiansen i

Fagforbundet.

GEMYTTLIG: De fleste var positive til den politiske streiken til forsvar for AFP.

Merker opprøret

Initiativet til aksjonen kommer fra

LO i Trondheim: – Vi tar NHOs

desperate forsøk på å stemple en

soleklar politisk streik som tariffstridig

som et godt tegn på at de

begynner å merke opprøret mot en

pensjonsreform som gjør det

uvisst om arbeidstakere i framtida

skal få en verdig slutt på arbeidslivet,

sier lederen for LO i Trondheim,

Arne Byrkjeflot, til Klassekampen.

– Viktig markering

Kravene for aksjonen er blant annet

at de som går av med AFP ikke skal

få redusert pensjon i forhold til

LO-forbundene og Navo ble enig

om at det ikke skal være lokale

forhandlinger. Tre YS-forbund,

deriblant Radiografforbundet, vil få

fastsatt sin lønnsøkning gjennom

lokale forhandlinger.

Det ble også enighet om å sette

ned et partssammensatt utvalg

som skal kartlegge omfanget av, og

årsakene til, bruk av deltid i helseforetakene.

– Dette vil gi oss et faktagrunnlag

for en videre oppfølging av

deltidsbruken, sier Gerd Kristiansen.

Tekst: FRODE RØNNING

dem som går av når de er 67, og

at aldersgrensen for å oppnå full

pensjon ikke skal heves til 70 år.

Videre krever aksjonistene at

alderspensjonen ved 67 år skal

være på samme nivå som nå, og

at det fortsatt skal være 30 års

opptjening for full pensjon i det

offentlige.

– Pensjonsspørsmålet kommer

med full tyngde i hovedoppgjøret

neste år. Derfor mener jeg det er

viktig å markere oss allerede nå i

en sak med så stor betydning for

medlemmene. Dette er en sak vi

virkelig kommer til å slåss for, sier

Rune Aasen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto: Per Flakstad


Nå slipes spareknivene igjen

St. Olavs hospital skal spare 300

millioner kroner i løpet av året.

Da må noen miste jobben, mens

de som blir igjen må jobbe enda

hardere.

– Det er et rent helvete å gå som

såkalt overtallig, uten å vite om du

får ny jobb eller når det kommer en

oppsigelse. Jeg kaller dette for

organisert mobbing, forteller

Sigmund Eidem, hovedtillitsvalgt

for Fagforbundet på sykehuset.

St. Olavs og Helse Midt-Norge

sliter med store underskudd og

dårlig økonomistyring. Nå skal 300

millioner kroner spares i løpet av

året, lyder kravet fra regjeringen.

Samtidig krever den at aktivitetsnivået

på sykehuset opprettholdes.

Dermed har sykehuset tatt ostehøvelen

i bruk. 180 årsverk i fjor, og

i år skal dobbelt så mange vekk. De

ulike avdelingene er i ferd med å

identifisere «overtallige» ansatte,

og en del har allerede godtatt sluttpakker.

Nå har Helse Midt-Norge redusert

sluttpakkene fra åtte til fem

måneder. Eidem kaller det

«smålig», og håper folk setter ned

foten og takker nei til sluttpakkene.

Varsler rettssaker

– Først skal flest mulig overtallige

omplasseres innen egen klinikk.

Deretter leter vi etter ledige stillinger

i hele sykehuset, før vi tilbyr

frivillige ordninger. Først etter disse

tiltakene må vi gå til oppsigelser,

skriver sykehusdirektør Gunnar

Bovim i internavisa Pulsen.

Fagforbundet har på sin side

varslet at de vil gå til arbeidsrettssak

for å få stoppet oppsigelser.

Arbeidstilsynets kampanje «God

vakt» i fjor ga St. Olavs flere

pålegg. Et av dem var å sikre at

ressursene sto i forhold til arbeidsoppgavene

som skulle utføres. De

tillitsvalgte mener at innsparingene

nå fører til at situasjonen mellom

ressurser og oppgaver bare blir

verre. Blant annet har belastningen

på pleiepersonalet blitt større etter

at det har blitt kuttet i viktige støttefunksjoner.

Årets arbeidsmiljøundersøkelse

viser at mer enn to av

tre ansatte opplever stress i sin

arbeidssituasjon.

Skjult nedbemanning

De tillitsvalgte har fått gjennomslag

for sitt krav om å opprette en

«vikarpool», som de håper vil føre

til at færre må gå. Det forhandles i

skrivende stund om hvordan

poolen skal organiseres.

Samtidig mener Eidem det foregår

en skjult nedbemanning når

bruken av mertid og overtid reduseres.

– Mange er formelt ansatt i små

stillingsbrøker, selv om de i praksis

jobber opp mot hundre prosent.

Når de opplever at det blir færre

ekstravakter å få, er det en form for

skjult nedbemanning som er

ganske vanskelig å forholde seg til,

sier den hovedtillitsvalgte.

Tekst: EVEN TØMTE

I løpet av fem år, fra 2001 til

2005, har antall årsverk innen

somatikk på sykehuset økt med

24 prosent. Mens antall hjelpepleiere

sto tilnærmet stille, og

service og teknisk ble redusert,

økte antall årsverk i administrasjon

og kontor med hele 44

prosent. Også antall sykepleiere

har økt, med 28 prosent.

Det går fram av en oversikt

utarbeidet av Fagforbundet, som

baserer seg på tall fra Statistisk

sentralbyrå. Bak tallene ligger

blant annet utflytting av personal-

og lederansvar til hver

enkelt av klinikkene på sykehuset

i 2003.

De siste årene har penger blitt

NYTT

SETTER NED FOTEN: Fagforbundet vil

gå til arbeidsrettssak for å få stoppet

eventuelle oppsigelser ved St. Olavs

hospital

Sykehusene

byråkratiseres

Antall årsverk til administrasjon på St. Olavs hospital i Trondheim

har økt med 44 prosent siden sykehusreformen.

pumpet inn i sykehuset, uten at

behandlingen av pasienter har

økt tilsvarende. Driftskostnadene

ved somatikk økte i 2005

med 20 prosent. Veksten i

DRG-poeng (brukes for å måle

aktiviteten ved sykehusene) var

i samme periode bare tre

prosent. I 2006 økte de samme

driftskostnadene med ytterligere

8,3 prosent, mens veksten i

DRG-poeng er på kun 1,3

prosent.

Helseutgiftene i Norge er

doblet på under ti år, ifølge

Statistisk sentralbyrå. I 2006 ble

det brukt nesten 40.000 kroner

per innbygger på helse.

Tekst: EVEN TØMTE

Fagbladet 5/2007 < 5

Foto: Scanpix


NYTT

< FLERE ELDRE I ARBEID

For aldersgruppene 67–74 og

55–66 år økte andelen i arbeidsstyrken

med henholdsvis 4 og

1,5 prosentpoeng fra 1. kvartal

2006 til 1. kvartal 2007, viser nye

tall fra Arbeidskraftundersøkelsen.

For hele befolkningen

15–74 år var veksten 0,3 prosentpoeng,

skriver Statistisk sentralbyrå.

< FYSISK AKTIVITET

I følge arbeidsmiljølovens § 3-4

skal arbeidsgiver vurdere tiltak

for å fremme fysisk aktivitet blant

arbeidstakerne som et ledd i det

systematiske helse-, miljø- og

sikkerhetsarbeidet. Målet er å

redusere effekten av inaktivitet

på arbeidsplassen.

Kilde: Arbeidstilsynet

< KOSTRÅD MOT SYKDOM

Fem av de sju viktigste risikofaktorene

for ikke-smittsomme sykdommer

er relatert til kosthold.

Hjerte- og karsykdommer og

kreft forårsaker hver henholdsvis

ca. 40 prosent og 25 prosent av

alle dødsfall i Norge, ifølge

Sosial- og helsedirektoratet.

< FÆRRE MINSTE-

PENSJONISTER

Samtidig som antallet pensjonister

øker, blir det stadig færre minstepensjonister.

Ifølge NAV er

årsaken blant annet et høyere

lønnsnivå og at flere kvinner er i

arbeid. De «nye» pensjonistene

har hatt større mulighet enn de

som er eldre til bedre opptjening.

< FÆRRE MOTTAR

KONTANTSTØTTE

Ved utgangen av mars 2007 var

antall mottakere av kontantstøtte

55.575. Dette er en nedgang på

13,8 prosent sammenlignet med

samme tidspunkt i fjor. Det er

også en nedgang på 14,1 prosent

i antall barn det utbetales kontantstøtte

for. Antall barn i kontantstøttealder

er tilnærmet uendret

i perioden. Kilde: NAV

6 < Fagbladet 5/2007

Kirken må følge likestillingsloven

Biskop Olav Skjevesland vil

slutte å fjerne søknader fra

homofile prester. I stedet vil han

gjøre en påtegning. TeoLOgene

oppfordrer kirken til å følge likestillingsloven

i ansettelsessaker.

Biskop Skjeveslands beslutning om

ikke lenger å fjerne søknader fra

homofile kom etter at Fagforbundet

i et skarpt brev kritiserte biskopen

for at han fjernet søknaden fra

Anne Borchgrevink.

Biskop Skjevesland står imidlertid

fortsatt fast på at Anne Borchgrevink

ikke er reell søker fordi hun

lever i partnerskap.

– Enten jeg napper ut søknaden

eller gjør en påtegning, er resultatet

det samme: Jeg følger Kirkemøtets

flertall som går mot ansettelse av

homofile prester som lever i partnerskap,

har Skjevesland uttalt til

Dagsavisen.

TeoLOgene følger opp

– Den praksisen biskop Skjevesland

nå slår inn på, har biskop Kvarme

fulgt tidligere. Vi kan ikke nekte bis-

Sosialistpartiets kandidat Ségolène

Royal, som var den første franske

kvinnen som kvalifiserte seg til

andre runde i presidentvalget,

UTESTENGT: Fagforbundet vurderer søksmål dersom den lesbiske presten Anne

Borchgrevink igjen blir diskriminert av biskopen.

kopen å skrive i en påtegning at

vedkommende lever i partnerskap,

men Anne Borchgrevink har rett til

å bli representert av sin fagforening

i tilsettingsmøte i bispedømmerådet,

sier sekretær Vidar Vik i TeoLOgene

i Fagforbundet.

– Vi vil følge nøye med og se

hvordan saken blir håndtert videre.

Vi må forholde oss til likestillings-

måtte dermed se seg slått.

Roy Pedersen er leder i Oslo

Bygningsarbeiderforening og har

hatt tett kontakt med fransk fag-

loven i kirken. Over halvparten av

biskopene har understreket at likestillingsloven

skal gjelde. Det er

svært uheldig at det blir en særpraksis

i enkelte bispedømmer,

som her i Agder og Telemark, sier

Vidar Vik. TeoLOgene skal drøfte

denne saken spesielt på neste

styremøte 21. mai.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Tøffere for fagbevegelsen i Frankrike

Det går mot tøffe tider for fransk fagbevegelse etter at konservative

Nicolas Sarkozy ble valgt til landets nye president, med

53 prosent av stemmene.

Stilling som rådgiver

Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som

rådgiver for snarlig tiltredelse. Stillingen inngår i forhandlingsenheten

i forbundets sentrale sekretariat.

Søknadsfrist: 8. juni 2007

Hele utlysningsteksten finner du på hjemmesidene

www.fagbladet.no og www.fagforbundet.no

bevegelse i en årrekke. Han mener

at Sarkozy representerer et markant

skille med tidligere borgerlige

presidenter. I sine perioder som

minister, har Sarkozy hatt flere

åpne krangler med avtroppende

president Jacques Chirac. Sarkozy

er langt mer USA-vennlig enn

Chirac, og ligger lenger til høyre i

den økonomiske politikken.

– Fransk fagbevegelse går tøffe

tider i møte, sier Roy Pedersen.

Sarkozy har blant annet lovet

å innskrenke streikeretten ved å

lovfeste et minimumstilbud til

publikum under streiker innen

offentlig transport. Han vil også

gjøre arbeidslivet mer fleksibelt og

løse opp i 35-timersuken.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen


I en meget skarp konkurranse

der juryen bedømte 35 forskjellige

bidrag, gikk Fagbladets

fotoreportasje om

feieren Mohammed Alawi til

topps. Juryen begrunnet

prisen på følgende måte:

«Vinneren av Fagpressens

fotopris 2007 viser fotografiske

arbeider av en meget

god kvalitet. Bildene forteller en

levende historie over seks sider.

Fotoreportasjen viser virkelighet og

temperatur og forteller alt med sine

visuelle signaler.»

Satser på foto

– Det har vært fantastisk flott å få

jobbe som fotograf i Fagbladet. Her

er det en redaksjon som satser mye

Fagforbundet opplever økt tilstrømning

av ungdommer – noe

som gir vekst i medlemstallet.

Fagforbundet får stadig flere medlemmer,

og det ble satt ny medlemsrekord

i april. Ved utgangen av

måneden var 291.902 personer

medlem i Fagforbundet.

Økningen er spesielt sterk i den

yngste aldersgruppa – under 30 år.

– Dette er en bekreftelse på at

fagbevegelsen oppfattes som

moderne blant ungdom, mener

ungdomstillitsvalgt Kristian Tangen

i Fagforbundet.

Unge øker mest

I aldersgruppa under 30 år har Fagforbundet

24.819 medlemmer – en

økning på 346 så langt i år. Forbundet

øker bare i gruppene under 30 år

og i gruppa over 60 år. I de andre

aldersgruppene er det nedgang i

medlemstallet så langt i år.

NYTT

Enda en pris til Fagbladet

Fotograf Kristin Rødland Buick og Fagbladet fikk nylig Fagpressens

fotopris for fotoreportasjen Feier uten floss, som ble presentert over

seks sider i nummer 11/2007.

FOTOREPORTASJEN

Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK

>

Polifoniske ringelyder

strømmer inn i feiebilen

når huseiere har spørsmål

om sot i pipa. Soten er det

blitt mye mindre av enn

før, og flosshatten tas

bare på når det er parade.

Det er lenge siden feieren

var styggen som kjøpte

småbarn til tvangsarbeid i

Charles Dickens London.

I dag tilbringer feieren kun

20 prosent av arbeidstida

med å feie piper. Resten

er branntilsyn. Hovedoppgaven

er å øke brannsikkerheten

ved å sjekke

piper, ildsteder, brannmur,

slokningsutstyr, røykvarslere

og trekk. Feieren er

brann- og redningsetatens

informasjonskanal til

folket.

FEIER

uten floss

Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham

kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du

er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi

kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer

med livredding.

på god fotokvalitet.

Jeg setter også meget stor pris på

det samarbeidet jeg har hatt med

desken, sier prisvinner Kristin

Rødland Buick.

Den samme fotoreportasjen

fikk også fotoprisen som ble delt

ut av LOs Forening for Fagblad og

informasjon LOFF i mars i år.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Ungdommen strømmer til

Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge.

Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner,

men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og

antenne hele huset.

Ungdomstillitsvalgt Tangen

gleder seg over økningen i den

yngste gruppa.

– Vi opplever at vi har høy troverdighet

i vårt arbeid med å bedre

arbeidsforholdene for ungdom.

Fagforbundet har 18.000 tillitsvalgte

som ivaretar medlemmenes

interesser, sier han.

Satser på høgskolene

Tangen forteller at Fagforbundets

folk rundt om i landet er svært

aktive i å oppsøke videregående

skoler for å verve medlemmer.

Medlemskap er gratis for elever og

lærlinger.

– Til høsten ønsker vi også å bli

mer synlige på høgskolene, forteller

Tangen.

Prisen for studentmedlemskap

er 500 kroner, og inkluderer innboforsikring.

Tekst: FRODE RØNNING

JANS HJØRNE

Ungdom velger

Fagforbundet

Fagforbundet satte ny medlemsrekord i april, og vi teller snart

292.000 medlemmer. Det er ekstra gledelig at statistikken viser

at vi øker mest i aldersgruppa under tretti år. Dette viser at ungdom

oppfatter Fagforbundet som troverdig og fagbevegelsens

verdier som moderne og viktige. Fagorganiserte ser at forbundets

arbeid fører til bedre lønns- og arbeidsvilkår, og at det føles

trygt og nødvendig med en støttespiller i arbeidslivet. Riktignok

er det ikke alle saker vi får resultater i fort nok, men fordi vi er

mange, jobber hardt og er godt organisert, opplever vi å få

gjennomslag for mange av sakene våre.

Ser vi på tariffoppgjørene i 2006 og 2007 under ett, kan vi

oppsummere at de har ført til solid real-

«Ungdom oppfatter

Fagforbundet som

troverdig og fagbevegelsens

verdier som

moderne og viktige.»

lønnsøkning. For eksempel har minstelønna

til fagarbeidere med minst ti års

ansiennitet økt med 26.000 kroner i perioden

30. april 2006 til 1. mai 2007.

Fagforbundets kontinuerlige arbeid for å

sette den uakseptable bruken av deltid på dagsorden, gir resultater.

Arbeidsmiljøloven er endret slik at kvinner i deltidsstillinger

har fortrinnsrett til full stilling hvis det blir noe ledig på

deres arbeidsplass. Enkelte kommuner har satt i gang prosjekter

med å få vekk uønsket deltid, og de oppnår gode resultater.

Vi lover å øke innsatsen ytterligere med å gjøre heltid til en

rettighet, og beholde deltid som en mulighet for de som ønsker

det.

I seksjonene i Fagforbundet arbeides det med saker som er av

stor betydning for medlemmene. Det er fremforhandlet en

bussbransjeavtale som vil gi et betydelig lønnsløft. Fagforbundet

er ledende i arbeidet med elektronisk plan- og byggesaksbehandling,

og er en av initiativtakerne til prosjektet eBygg

2009. Helsefagarbeiderutdanningen er blitt en realitet, og vi har

spilt en viktig rolle for å sikre gode læreplaner.

Og sist, men ikke minst, medlem og vikarprest Svein Josefsen

fikk merke betydningen av å ha en sterk fagforening i ryggen

da biskopen i Oslo ønsket ham fjernet på grunn av seksuell

legning. Godt tillitsvalgtarbeid førte til at medlemmet vårt fikk

ny arbeidsavtale, og det kom klart fram at kirken fortsatt har en

jobb å gjøre med å rydde opp i arbeidsgiverpolitikken sin.

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fagbladet 5/2007 < 7


TEMA KVALITET I BARNEHAGENE

8 < Fagbladet 5/2007

ÅPNE GRENSER: Ingen vet helt

hvor barnehagen slutter og boligfeltet

begynner.


KVALITET I BARNEHAGENE TEMA

Slipper

barna løs

Alle barn som vil, skal få barnehageplass i løpet av året, sier

regjeringen. Hva slags tilbud er det vi slipper ungene våre løs i?

Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOM BENJAMINSEN

Ut fra et rekkehus i Brinkveien

i Tromsø myldrer et virvar

av unger i fargerike kjeledresser.

Hoiing og barnelatter

flyter ut i marssola.

Her og der tusler en voksen

omkring og prater med barna.

Ungene virker mer interessert i journalistene

som har kommet på besøk.

– Kom, skal jeg vise deg hvor jeg

bor, sier en pjokk og traver av gårde

langs bilveien uten å vente på svar,

bort fra barnehageområdet.

– Kan du gå hjem mens du er her i

barnehagen, da?

– Ja, da. Vi bor i den samme veien,

skjønner du, forklarer han.

– Kan du gå inn i huset ditt også?

– Nei. Ikke inn.

På veien blir gutten avskåret av postbilen.

Han stopper for en prat. Flere

av barna stormer ut i veien og flokker

seg rundt den røde bilen mens de

framfører høylytte krav om gummistrikker.

Postmannen deler rund-

håndet ut før han setter seg inn og

starter motoren igjen. Ungene trekker

fornøyd i sine strikker, og en stakket

stund glir jeg ut av rollen som nøytral

observatør og formaner dem om ikke

å la seg meie ned av bilen. De ansatte i

barnehagen ser

«Har du ikke noe

gjerde, har du

ikke noe gjerde

å rømme over.»

ubekymret ut. Biler og

veier er ungene vant til.

Som den eneste

barnehagen i Tromsø,

har ikke Brinken noe

gjerde. I stedet slipper

de barna fritt rundt i

boligfeltet, som beitedyr.

Så langt har ingen

forsvunnet.

– Har du ikke noe gjerde, har du

ikke noe gjerde å rømme over. Det

handler også om å gjøre barnehagen

så attraktiv at ungene ikke vil stikke

av, sier assistent Odd Arild Knutsen.

– Vet barna hvor langt de har lov til

å gå?

– Sånn omtrent. Vi lager avtaler om

ODD ARILD KNUTSEN

hvor langt de kan gå. Det kan være vi

må innsnevre området litt enkelte

dager. Om sommeren er de over alt.

Brinken barnehage er en værbitt

veteran. Barnehagen ble startet for 29

år siden av foreldre i nabolaget, stort

sett ansatte på sykehuset

som ikke hadde noe sted å

gjøre av ungene. Lokalet er

en vanlig rekkehusleilighet,

uten gjerde, med dør rett ut

mot den rett nok lite trafikkerte

veien. De bestemte seg

for ikke å se på det som noe

problem. Etter hvert har de

gjort en dyd av en nødvendighet.

Det manglende gjerdet er en

viktig del av barnehagens pedagogiske

tenkning.

Reglene viser seg å være ulike for de

forskjellige barna. Ikke alle kan gå like

langt.

– Blir ikke det urettferdig?

Knutsen drar på det.

– Barna er vant til det. Hva er rett-

<

Fagbladet 5/2007 < 9


TEMA KVALITET I BARNEHAGENE

10 < Fagbladet 5/2007

Kompetanse

Regjeringen vil bruke 62 millioner kroner

til kompetanseutvikling i barnehagene.

– Vi forventer at kommunene følger

opp med sine bevilgninger, sier kunnskapsminister

Øystein Djupedal.

20. mars la ministeren fram den

første kompetansestrategien for barnehagesektoren.

Fire fagområder blir

prioritert i strategien: språkmiljø og

språkstimulering, barns medvirkning,

samarbeid og sammenheng mellom

barnehage og skole og pedagogisk

ledelse.

– En slik strategi er avhengig av

ressurser. Dette må ikke ta lang tid å

implementere, mener Mette Henriksen

Aas, leder av Seksjon kirke, kultur og

oppvekst i Fagforbundet.

ferdighet, egentlig? Det viktigste er

ikke at alle skal behandles likt, men at

alle får mulighet til å utfolde seg.

Kinderegg

Dette skal egentlig handle om storpolitikk.

Om et av regjeringens høyt

hengende valgløfter: full barnehagedekning

i løpet av året. Regjeringen vil

ha full barnehagedekning med høy

kvalitet til lav pris. Et barnehagepolitisk

kinderegg. Men hva skjer med

kvaliteten når det bygges barnehager

hals over hode?

Tromsø har bygget i et rasende

tempo. De siste fem årene har andelen

barn mellom ett og fem år i barnehage

økt fra to tredeler til mer enn

nitti prosent, godt over gjennomsnittet

i landet. Størsteparten av utbyg-

gingen er det kommunen selv som

har stått for. Seks kommunale og tre

private barnehager ble bygget i 2005

og 2006. I år og neste år er det foreløpig

planlagt ytterligere tolv kommunale

og to private barnehager.

Skiltet foran kommunale Workinnmarka

barnehage noen steinkast

unna, proklamerer stolt at den er en

del av det store barnehageløftet. De nye,

kommunale barnehagene kalles

modellbarnehager og rommer mellom

60 og 80 barn. Kommunen ønsker

barnehager som er så fleksible at de

kan ta i mot de barna som søker plass

uansett alder.

I stedet for atskilte avdelinger har

barnehagen «baser» – en garderobe

og et rom som disponeres av 14 barn

og tre eller fire voksne. Leken foregår


i store, åpne fellesrom som kan

brukes av barn i alle aldre. Barna flyter

friere mellom ulike grupper og

konstellasjoner.

– Man er nødt til å samarbeide mye

på tvers. Det går ikke an å lukke seg

inne på sin base. Det krever at man er

fleksibel og god til å

samarbeide. Jeg kunne

ikke tenke meg å gå

tilbake til en vanlig

barnehage, forteller

styrer Lena Benjaminsen.

Ser til Italia

Både kommunale Workinnmarka og

private Brinken er en del av et nyoppstartet

Reggio Emilia-nettverk, som

møtes for å bytte erfaringer og utvikle

Reggio Emilia-inspirerte pedagogiske

metoder i barnehagene. Sju barnehager

i Tromsø, tre kommunale og

fire private, har på eget initiativ sluttet

seg til nettverket.

– Reggio Emilia er en måte å tenke

på. Det innebærer et syn på barn som

kompetente

«Jeg kunne ikke tenke

meg å gå tilbake til en

vanlig barnehage.»

mennesker, med

mulighet til å være

med på å skape sine

egne læringsarenaer,

forteller initiativtaker

Randi Lise

Groholt.

Navnet skriver seg fra en italiensk

by som i tiden etter andre verdenskrig

utviklet sine særegne pedagogiske

metoder. Oppsummert i slagordform

dreier metoden seg om barns

LENA BENJAMINSEN

SAMSPILL: Eline og Inger har begravd

stridsøksa, uten at styrer Geir Arne

fortalte dem hvordan de skulle gjøre det.

– Jeg var skeptisk til modellbarnehagene til å

begynne med, men endret mening etter hvert.

Jeg så fordelene dette førte med seg, sier

Vivi Jacobsen Sandberg, hovedtillitsvalgt for

Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og

oppvekst i Tromsø.

Hun uttrykker glede over Tromsø kommunes

satsing på å bygge ut barnehager, og har

tvilt seg fram til at modellbarnehagene er en

god idé. Noen kritiske innvendinger har hun

likevel. Organiseringen av modellbarnehagene

innebærer at det blir et halvt barn mer per

ansatt enn i de øvrige barnehagene – 3,5 i

stedet for 3. Slik sparer kommunen stillinger

og penger.

Samtidig har kommunen vært lite opptatt

av å legge til rette for at assistentene i

KVALITET I BARNEHAGENE TEMA

Vil satse på fagarbeidere

barnehager og skoler kan ta fagbrev, mener

Sandberg.

Tromsø kommune har vedtatt at fagarbeidere

skal prioriteres, og har satt av en million

kroner til å styrke kompetansen i de kommunale

barnehagene. Samtidig arbeides det med

en plan for å rekruttere flere førskolelærere.

Sandberg savner de konkrete resultatene.

I de kommunale barnehagene i Tromsø

jobber det 186 ufaglærte assistenter og 45

barne- og ungdomsarbeidere og barnepleiere.

Sandberg tror ikke situasjonen er nevneverdig

annerledes i de private.

– Det er ikke nok at det nevnes i kompetanseplanen

at flere bør oppfordres til å ta

fagbrev. Kommunen må vise at de faktisk vil

gjøre noe med dette, sier Sandberg.

medvirkning. Ungene skal trekkes

med som beslutningstakere. Ordet

medvirkning står også sterkt i den nye

rammeplanen for barnehagene som

trådte i kraft i fjor høst. Barns rett til

medvirkning er blitt lovfestet.

– Den nye rammeplanen sparket

oss i gang. Da jeg leste den, tenkte jeg

at dette er som å lese om Reggio

Emilia, sier Groholt.

Hvis du er i tvil, si ja

– Det handler mye om å tørre å involvere

ungene i å legge premissene for

sin egen hverdag. De skal ha muligheter

til å velge hva de vil holde på

med, være med å sette mål, forteller

styrer Geir Arne Bakken i Brinken.

Samtalen avbrytes av skingrende

hyl, slik bare treåringer klarer. På en

<

Fagbladet 5/2007 < 11


TEMA KVALITET I BARNEHAGENE

FULL DEKNING:

Regjeringen vil at

alle barn som vil,

skal ha tilbud om

barnehageplass i

løpet av året.

12 < Fagbladet 5/2007

Krever flere voksne – og flere fagarbeidere

Fagforbundet er redd alle de nye barnehagene fylles

med barn uten at det følger med nok voksne. Mette

Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og

oppvekst i Fagforbundet utfordrer nå kommunene:

– Vi må ha flere voksne i barnehagene, og vi ønsker

flere fagarbeidere.

Hun viser til at det er vanskelig for kommende

haug med snø sitter to rasende jenter.

– Jeg vil sitte der! Eline tok fra meg

plassen, hikster Inger og peker på en

hvit flekk med snø ved siden av seg.

Oppå sitter Eline, like rasende.

Bakken setter seg ned.

– Prøv å se bak dere. Ser dere den

store haugen? Det er nok av plass der,

prøver han seg.

Hylene tiltar i styrke. Styreren klør

seg i hodet.

– Da må dere hjelpe meg, for jeg vet

ikke hvordan vi skal løse dette. Har

dere noen forslag?

Gråt.

– Da får dere sitte og gråte litt, så

kommer jeg tilbake om en stund, sier

han og vender seg tilbake til meg.

– Det viser seg ofte at begge har et

snev av rett, sier

«Det handler mye om

å tørre å involvere ungene

i å legge premissene

for sin egen hverdag.»

Bakken. I bakgrunnen

har jentene

plutselig tørket

tårene og hektet seg

på assistent Linda.

Snart kommer de

bort til oss med

store smil om

munnen.

Mens vi snakker, tasser noen av

ungene inn og ut av inngangsdøra bak

oss. Barna bestemmer selv om de vil

barne- og ungdomsarbeidere å skaffe

seg lærlingplass. Samtidig skriker

sektoren etter kvalifisert arbeidskraft.

Fagforbundet mener kommunene må legge bedre

til rette for at assistenter kan ta fagbrev, og

at barnehagene er aktive i den interne veiledningen

av ansatte.

GEIR ARNE BAKKEN

være ute i sola eller leke innendørs.

Den siste tida har barna jobbet med

ulike språk. Prosjektet startet etter at

de voksne snappet opp

at dette var et samtaleemne

blant ungene.

– Unger er akkurat

som voksne: Hvis de

ikke får være med og

bestemme noen ting,

blir de vanskelige å leke

med. Hvis de spør om

noe, har vi som hovedregel

at vi skal kunne forklare hvorfor

vi sier nei. Hvis ikke, sier vi ja, forklarer

Bakken.

Barnehagedekning

235.000 barn hadde plass i barnehage

i desember 2006. Det er en økning på

11.500 barn eller 5,1 prosent fra 2005,

ifølge Statistisk sentralbyrå.

80,4 prosent av alle barn mellom ett

og fem år hadde barnehageplass, en

økning på 4,2 prosentpoeng fra året

før. For aldersgruppen 3–5 år var tallet

92,8 prosent.

Private barnehager sto for den største

økningen av antall barn. Offentlige

barnehager hadde en økning i antall

barn på 37 prosent, mens private

barnehager hadde en økning på 63

prosent. Totalt er alle barn i barnehage

fordelt på henholdsvis offentlige og

private barnehager med 54 og 46

prosent.

Regjeringens mål er å sikre full

barnehagedekning i løpet av 2007.


NYHET!

Nyhet!

WEB-sandalen

Waitz-Energy-Balance

549,-

Tlf.: 67 97 80 40

Fax: 67 97 18 16

E-mail: post@footcare.no

For fl ere modeller se:

www.footcare.no

Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid.

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

HELSESKO

Grete Waitz sålen i alle modeller

Nyutviklet sandal med unike egenskaper!

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Vår pris

895,-

Art. 294 oljet skinn

Farge: rust 35-42

Nå med justerbar

bakrem !

NYHET!

549,-

Art 211

nubuk skinn

Farger: sort

eller rød.

Str. 36-42

SVARKORT

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.

Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Art 210 nubuk skinn

Farge : sort Str. 36-42

EN NY SANDAL FOR

EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofi len reduserer muskel-tretthet

og gir mindre belastning på hofter,

rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte

under fotbuen gir bedre avlastning

og økt komfort.

Art. 288 oljet skinn

Beige eller sort.

35 – 46

Bestselger

2006

Foot Care AS

SVARSENDING 4330

0093 OSLO


TARIFF

Likelønnsprofil

i staten

Ansatte i staten får 9500 kroner i

gjennomsnitt. Kvinnedominerte grupper

kommer best ut.

Totalrammen for oppgjøret er på om

lag 4,8 prosent. Det tilsvarer et gjennomsnittlig

løft for de statsansatte på 9500

kroner, selv om det ikke betyr at alle

ansatte får så mye.

Alle som befinner seg i stillinger i

lønnsrammer får ett ekstra lønnstrinn.

Ettersom flest kvinner befinner seg i slike

stillinger, vil dette bidra til å jevne ut

lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

– Det er ikke mulig å utjevne hele

forskjellen på en gang, men dette er et

skritt i riktig retning, sier LO Stats leder

Morten Øye.

Det er også avsatt midler til lokale

forhandlinger, 0,2 prosent.

Statsoppgjøret omfatter rundt 900

av Fagforbundets medlemmer.

Løft for lavlønte

i Oslo

Ansatte i Oslo kommune får minst

9000 kroner i lønnstillegg i år.

– Vi er godt fornøyd med tariffoppgjøret.

Oppgjøret har en god profil som

kommer lavt og midlere lønte til gode og

gir alle våre medlemmer vesentlig økt

kjøpekraft. Vi er også fornøyd med at det

ikke blir lokalt lønnsoppgjør i år, sier leder

Mari Sanden i Fagforbundet Oslo.

Alle ansatte i kommunen

får et tillegg på

minst 3,1 prosent av

lønna fra 1. mai 2007.

Ingen får mindre enn

9000 kroner.

Oslo fører egne tarifforhandlinger

og er

derfor ikke omfattet av

oppgjøret i KS-området.

Totalrammen for oppgjøret i Oslo er på

om lag 4,9 prosent, inkludert overheng

og glidning.

14 < Fagbladet 5/2007

Mari Sanden,

Fagforbundet

Oslo

– Kjempedeilig. Nå føler jeg at jeg får

litt igjen for strevet. Dette er jo ikke et

veldig overbetalt yrke, sier assistent og

tillitsvalgt Silje Johannessen. Hun

smiler mot sola og fotografen.

Det varmer i solveggen ved Nesoddtunet

bo- og servicesenter. De ansatte

koster på seg noen brede glis: Det er

vår, og lønnsforhandlingene i

KS-området er avsluttet.

Fra 1. mai får de kommuneansatte:

• Et generelt tillegg på 7500 kroner

til alle.

• Et ytterligere tillegg på 1,4 prosent

på toppen av dette.

Lønnsoppgjøret innebærer at en

fagarbeider med full ansiennitet får

Ny minstelønn

0 år 10 år

Stillinger uten særskilt krav om utdanning

217.100 265.800

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende

243.200 281.000

Stillinger med krav om høgskoleutdanning

281.500 320.400

Stillinger med krav om høgskoleutdanning

med ytterligere spesialutdanning

300.900 337.300

Stillinger med krav om mastergrad

322.000 380.800

Med vårsola

Årets mellomoppgjør gir en solid lønnsvekst

for ansatte i kommunene og fylkeskommunene.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

en lønnsøkning på 11.700 kroner.

Høgskoleutdannede med full

ansiennitet vil få plusset på lønna

med 12.200 kroner, mens ufaglærte vil

få 11.500 kroner mer i lønningsposen.

Knapper og glansbilder

– Det er flott. Egentlig ikke til å tro.

Alle her var kjempefornøyd da de fikk

høre resultatet, sier Tove Andersen.

Hun er hjelpepleier og tillitsvalgt i

hjemmesykepleien, som har base i

samme bygg som sykehjemmet.

Andersen har en arbeidsdag med

høyt tempo og stort ansvar. På en

dagvakt er hun gjerne innom 10–11


kom tillegget

mennesker. På en kveldsvakt kan det

bli det dobbelte.

– Innimellom føler jeg at vi jobber

for knapper og glansbilder, sier hun.

Men ikke akkurat i dag.

Noe av lønnsveksten må hun belage

seg på å betale i økte renter på lånet.

Ifølge Norges Banks prognoser fra

mars kommer renta til å bli hevet fire

ganger til i løpet av året, slik at den er

på fem prosent ved nyttår. Bankenes

boliglån ligger gjerne et prosentpoeng

høyere enn dette.

Likevel blir det en god slump igjen.

Jan Davidsen, som ledet lønnsforhandlingene

for de kommuneansatte i

LO, mener man må flere tiår tilbake

for å finne et oppgjør som har gitt like

god reallønnsvekst.

Lav arbeidsløshet gir høy lønn

– Mellomoppgjørene har stort sett

pleid å være fastlagt. Jeg hadde aldri

trodd vi skulle få mer enn 7500

kroner, sier Morten Linhard. Han er

assistent på Nesoddtangen skole og

skolefritidsordning, og leder Fagforbundet

på Nesodden ved siden av

jobben.

Linhard tror den lave arbeidsløsheten

er en viktig grunn til at lønna

går opp. Arbeidsgiverne må gi mer for

å trekke til seg kompetente ansatte.

– Vi merker det spesielt på vikarer.

De vokser ikke på trær lenger, sier

han.

I kommunene og fylkeskommunene

endte lønnsoppgjøret med en

< ÅRETS LØNNSOPPGJØR

• Årets tariffoppgjør er et såkalt mellomoppgjør,

det vil si at det bare blir forhandlet om lønn.

• Oppgjøret i KS-sektoren, det vil si kommunene og

fylkeskommunene, omfatter rundt 360.000 ansatte.

ramme på mellom 4,8 og 4,9 prosent.

Lønnsveksten i offentlig sektor er for

første gang på lenge større enn i privat

sektor.

– Det er på tide. Det trengs for å

rekruttere folk til å jobbe og ta utdanning

til disse yrkene. Det skal lønne

seg å jobbe i offentlig sektor, men det

gjør det egentlig ikke. Ingen tar slike

jobber for pengenes skyld, mener Silje

Johannessen.

– Må man være idealist for å jobbe i

kommunen?

– Man må trives i jobben sin. Se

forbi pengene, svarer hun.

NY MINSTELØNN FOR UNGE

ARBEIDSTAKERE:

• Yngre enn 16 år: 173.700

• Fra 16 år til 18 år 195.400

TARIFF

LØNNSVEKST:

Silje Johannessen og

Tove Andersen

gleder seg over

tykkere lommebøker.

Fagbladet 5/2007 < 15


16 < Fagbladet 5/2007

Fem

dager,

fem

jobber

– Dette er nesten som å være frilanser, sier Kristin Hatlestad

fra Kristiansand. Hun får jobbkabalen til å gå opp –

med fem ulike 20-prosentstillinger.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: EVA KYLLAND

– Jeg har en mistanke om at jeg skal

klare å holde tempoet til jeg går av

med pensjon, sier Kristin Hatlestad

til Fagbladet.

– Men jeg tenker en del på hva som

kan skje om jeg blir langvarig syk.

Hva har jeg krav på da?

Skal man tro de mange brev,

e-poster og telefoner som kom til

Fagbladets redaksjon da vi i forrige

nummer søkte etter Norges minste

deltidsstilling eller rareste deltidskabal,

er Hatlestad langt fra den

eneste som stiller seg akkurat dét

spørsmålet. Dessverre er det ofte først

når man kommer i en vanskelig

situasjon at fraværet av rettigheter for

deltidsarbeidende blir tydelig.

Et kvinneproblem

Hatlestad føler seg likevel rimelig

trygg for øyeblikket.

– Heldigvis er jeg allerede trygt

etablert med familie og god økonomi,

slik at jeg vet at jeg klarer meg med

mindre inntekt.

I mer enn 20 år jobbet Hatlestad

deltid for å få tidsklemma til å gå opp


mens barna var små. Men nå er de

voksne og har flyttet ut, og hun benytter

den ekstra tiden til å jobbe mer,

tjene mer – og samle opp noen kjærkomne

pensjonspoeng.

– Jeg ser at i en familiesituasjon kan

det være greit å jobbe deltid. Men den

dagen man er avhengig av å ha en full

inntekt, blir det helt feil. Man klarer

«Jeg har nå jobbet i

et år i min 11,7 % stilling,

ser ikke ut som jeg får

noe større stilling de

neste årene heller.

Vestlending

Nye kakestykker

Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Tar du kaka? spurte vi.

Dette svarte Kristin Hatlestad:

«Kaken min er variert, fem forskjellige kakestykker har jeg nå, et nytt for hver dag i uken.

Ett kakestykke er fast, dette vil jeg smake på til jeg går av med pensjon, de fire andre må jeg satse

på å få smake på i forskjellig mengde, det avgjøres kanskje hvert halvår eller hver barnehagesesong.

Hvis jeg gjør en god jobb med alle fem kakestykkene, har jeg kanskje sikret meg fem

jobbkakestykker neste høst. I perioder har jeg færre faste kakestykker, men noen godteribiter som

jeg fyller opp magen med. Jeg får til og med betalt ved å skrive

timeliste, så hvis jeg er fleksibel nok, får jeg stadig smake så jeg

blir 100 prosent mett.»

seg jo ikke med knappenåler og glansbilder.

Dessverre er det ikke alltid

mulig å få en jobb man kan leve av.

Hatlestad er overbevist om at man

aldri ville fått menn til å jobbe på

denne måten.

– Dette er et kvinneproblem, fastslår

hun.

– Får jeg nytt vikariat?

En dag i uken går Hatlestad til sin

faste jobb som kontormedarbeider i

en barnehage. De andre fire dagene

fylles opp med vikariater – to på

kontor, en i en småbarnsavdeling og

en tredje i avdeling for barn i alderen

3–6 år.

Slik har det vært de siste fem årene.

Og tross alt – hun føler seg nokså

privilegert.

– Alle jobbene mine er veldig trivelige,

og jeg liker meg godt der jeg er,

sier hun til Fagbladet.

Usikkerheten oppleves likevel som

en utfordring.

– Jeg får som regel vikariater som

varer en barnehagesesong, men vet

aldri hvor jeg kommer til å jobbe

neste høst.

Full oversikt?

Å omstille seg til en helt ny jobb hver

dag, krever også sin kvinne.

– Det er jo ikke alltid jeg husker

akkurat hva som skjedde for en uke

siden, forteller Hatlestad.

<

Fagbladet 5/2007 < 17


18 < Fagbladet 5/2007

– Men jeg skriver som regel ned det

jeg holder på med og hva jeg har

jobbet med. Da blir det lettere å gå

tilbake uka etter. En del av tingene er

jo også de samme fra sted til sted, og

noen ting er faste og skal gjøres på

alle arbeidsplassene – som å ta unna

fakturaer og løse personaloppgaver.

Men selvfølgelig kommer det alltid

noe nytt jeg må forholde meg til.

– Tror du dette er en effektiv ressursbruk

av tiden din?

FØLG MED PÅ

WWW.FAGBLADET.NO

«Tenk på all kunnskapen og

erfaringene vi sitter inne med, som

ikke blir brukt på riktig måte.»

Medlem Nord-Norge

– Jeg gir hundre prosent hele uka,

kanskje til og med mer enn jeg ville

gjort i en 100 prosent fast stilling – for

jeg er jo faktisk avhengig av at lederne

fortsatt vil ha meg neste gang det

dukker opp et vikariat. Og skal jeg

først gjøre noe, må det være skikkelig.

Hatlestad har tidligere vært i full,

fast stilling.

– Da har man full oversikt, og er

helt trygg på hva som foregår. Slik jeg

jobber nå, tok det litt tid før jeg godtok

at jeg ikke kan holde greie på absolutt

alt.

Hun tar en pause, og konstaterer:

– Som sagt, så smaker alle kakestykkene

like godt. Å kombinere kontor og

barn er i grunnen ganske trivelig.

TAR DU KAKA?

Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk.

Finner vi den på jobben din?

Fram til 10. juni vil Fagbladet presentere eksempler på faste

deltidsjobber med snodige stillingsbrøker. Listen vil bli

oppdatert ukentlig på www.fagbladet.no.

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike

arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare

eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Beste tips belønnes med en flott hengekøye.

150 nye i heltid

Etter mangeårig påtrykk fra de

tillitsvalgte i Kristiansand, satser nå

kommunen på flere heltidsstillinger.

Nesten 500 deltidsansatte innen helse

og omsorg i Kristiansand ønsker

heltid. I løpet av 2007 vil 150 av disse

få oppfylt ønsket om full stilling.

– Dette utgjør en økning på 60 nye

årsverk, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt

Riitta-Liisa Koskela. Heltid til alle

de 477 ansatte som ønsker det, tilsvarer

om lag 200 årsverk.

– Det er et politisk vedtatt mål at

alle som ønsker det, skal få full stilling

innen 2009. Hvis vi ser det i forhold til

regjeringens mål om 10.000 nye

årsverk innen sektoren, tilsvarer 200

nye stillinger 165 prosent oppfyllelse

av målet i vår kommune.

Koskela berømmer kommunens

politikere for at de tar deltidsproblemene

på alvor.

– Kommunen viser i praksis at de

mener alvor når de sier at deltid skal

være en mulighet og heltid en rettighet.

Enhetene har omdisponert 50

prosent av vikarmidlene, og politikerne

har bevilget 54 millioner fordelt

på fire år for å øke antall heltidsstillinger

og bedre kvaliteten i

omsorgssektoren, sier Koskela.

Også leder i Fagforbundet Seksjon

helse og sosial er begeistret over

satsingen i kommunen.

– Kristiansand har virkelig skjønt

hva som må til for å dekke behovet for

personell, rekruttering og bedre

kvalitet på tjenestene, sier Kjellfrid T.

Blakstad.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

TIPS OSS!

Kontakt oss på

tips@fagforbundet.no

eller skriv til

Fagbladet, pb 7003

St. Olavs plass, 0130 Oslo

(merk konvolutten «deltid»).

Du kan også ringe

23 06 44 68 eller

23 06 44 48.


DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Sommer midt i Danmark!

5 overnattinger + 5 frokoster

5 toretters middager/buffeer

6 dagers sommeropphold på Hotel Medi i Ikast på Midtjylland

Når sola skinner, mens gylne kornåkre bølger i vinden og folk farter til de flotte danske sandstrendene,

ja, da er Danmark selve Sommerlandet! Midt på Jylland ligger Ikast, godt plassert blant alle Jyllands

attraksjoner: Ta turen til Vesterhavets sandstrender (68 km), som strekker seg så langt øyet kan se.

Opplev LEGOLAND® Billunds fascinerende verden i miniatyr (54 km), friluftsmuseet Den Gamle By i

Århus (70 km) og alle de ville løvene i Givskud (45 km). Deres hotell ligger på Rådhuspladsen i Ikast,

og fra hotellet er det kun 500 meter til vannlandet, Ikast Svømmecenter.

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år kr. 299,- i foreldrenes seng.

2 barn inntil 12 år halv pris i foreldres rom.

Ankomstdatoer: Juni: 3. 17. 24. 29. / Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29. / August: 5. 20. 26.

6 DAGER

kr 2.249,pr.

person i dobbeltrom

SPAR KR 776,-

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer

6 DAGER

kr 1.999,pr.

person i dobbeltrom

SPAR KR 1.106,-

6 dager på det eksklusive Quality Hotel Marina på Strandvejen

Deres hotell i Vedbæk skuer utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Fra solterrassen kan dere ane

konturene av svenske Landskrona. Her er alt lagt til rette for livsnytelse i luksuriøse rammer. Måltidene

inntas med utsikt over Øresund, og siden kan dere slappe av i hotellets bar og nattklubb. Trening får

dere på trimrommet eller over et slag med bordtennis! Hotellet ligger rett ved en av Øresundskystens

livligste marinaer, hvor dere kan oppleve et herlig folkeliv. For dere som vil ha storbyopplevelser: 500

meter fra hotellet går toget inn til København. Men området rundt hotellet har også attraksjoner: Her

finner dere bl.a. flere slott, Louisiana og Danmarks Akvarium.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng.

1 barn inntil 15 år gratis i egen seng.

Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: 3. 10. 17. 24. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 12. 19. 26.

Skövde – Natur og severdigheter!

5 overnattinger 5 frokoster

6 dager på Quality Hotel Prisma i Vest-Sverige

Deres hotell ligger i vakkert til, ved den lille byen Skövdes oase, Boulognerparken. Herfra er det

bare en kort spasertur inn til Skövdes trivelige gågater. Området rundt byen byr på natur- og fritidsopplevelser,

sommer som vinter. Her finner dere trimløyper og innsjøer, hvor man kan bade og

fiske. Tranornas Hornborgasjön kommer dere til etter bare 20 min med bil, og etter en times bilkjøring,

kan dere besøke det 700 år gamle Läckö Slott, som er et av Vest-Sveriges mest populære

severdighet. Tilbake på hotellet kan dere nyte godt av svenskenes sans for velsmakende måltider.

God tur!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 7 år gratis i foreldrenes seng.

Ankomstdatoer: Juni: 25. 30. / Juli: 5. 10. 15. 20. 25. 30. / Aug.: 4. 9. 14. 19.

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Storbyhelg 99 kr!

(2 hotellovernattinger med frokost)

KUN for PLUSmedlemmer – bli medlem NÅ!

www.dtf-travel.no

Billett til Legoland er ikke

inkludert i prisen.

Kystferie i Danmark!

©2007 LEGO Gruppen

Foto: Terje Rakke/NTR

6 DAGER

kr 1.299,pr.

person i dobbeltrom

SPAR KR 830,-

DTF travel hjelper deg

med bestil ling av både

oppholdet og båtreisen

på tlf. 22 41 84 44.

Fagbladet 5/2007 < 19


PORTRETTET

«Verden ser annerledes

ut enn hva mektige

mennesker ofte vil ha

oss til å tro.»


Han som våger

Frykten er et mektig våpen som maktmennesker bruker effektivt

for å få det som de vil. Men Erik Hillestad vil det annerledes.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

OM MORGENEN 29. januar 2002

våknet Erik Hillestad (55) opp med en

tale av USAs president George W.

Bush tumlende rundt i hjernen. Noen

ord hadde brent seg fast i hukommelsen:

«Irak, Iran, Nord-Korea og

deres terroristallierte utgjør en

ondskapens akse.»

– Bush ønsket å skape en «fiende»

av USA ved å spille på folks frykt. For

amerikanske myndigheter var dette en

del av spillet som gjorde at de senere

kunne invadere Irak og styrte Saddam

Hussein, sier Hillestad.

Selv ble han ikke redd, men sint!

– Jeg bestemte meg for å reise til

disse områdene og vise at verden ser

annerledes ut enn hva mektige

mennesker ofte vil ha oss til å tro,

forteller han.

Det ble starten på et langt plateprosjekt.

Erik Hillestad startet i Palestina

der han hadde kontakter fra før. Han

hadde bestemt seg for å bruke kvinnelige

sangere til å formidle de menneskelige

verdiene i de «onde» statene.

Da han hørte sangeren Rim Banna

synge en vuggesang, forsto han at

dette skulle handle om kvinner som

med kjærlighet og omsorg synger sine

barn i søvn.

Resultatet ble «Lullabies from the

Axis of Evil», et prosjekt som få trodde

lot seg gjennomføre. Men Erik Hillestad

torde å prøve, og han greide det.

Platen stanset ikke krigen i Irak,

men den fikk i alle fall mange til å

stoppe opp og tenke gjennom om det

var riktig å tro på det fiendebildet som

var skapt.

DEN DAGLIGE LEDEREN i Kirkelig

Kulturverksted er et spontant

menneske som kan reagere nærmest

på refleks. For enkelte av prosjektene

hans har det bare gått en måned fra

idé til ferdig produkt.

Men sprinteren kan også være

utholdende. Han klarer å ta vare på

det spontane engasjementet som plutselig

bobler opp, og beholder det

lenge etter at de fleste av oss andre

har glemt hva saken handlet om. Erik

Hillestad brukte to år på vuggesangene.

Nå er han i gang med et annet

prosjekt: «Songs across the Walls»,

som først blir ferdig neste år, etter

nesten tre års arbeid.

– Temaet er det samme som et

skuespill med samme navn, og handler

om alle murene vi mennesker er i

ferd med å bygge mellom oss. Den

mellom Israel og de palestinske områdene

i Midtøsten er bare ett av mange

eksempler rundt i verden. Ofte handler

disse murene – eller gjerdene – om

hvordan den rike delen av verden

forsøker å beskytte seg mot at fattige

skal komme og ta del i deres rikdom,

forteller Hillestad.

HAN TROR PÅ DIALOG og respekt

over alle slags murer. Der mange

ønsker at kirken skal være et fyrtårn

som står opp med Sannheten og Den

Rette Lære, foretrekker Hillestad

kirken som en favn som er åpen og

inkluderende.

Derfor har han latt Sondre Bratland

synge samler på samme plate som

pakistanske Javid Bashi synger hellige

sufisanger med bakgrunn i islam. Og

derfor har kunstavdelingen i Kirkelig

Kulturverksted smykket ut et

muslimsk bønnerom vegg i vegg med

et kapell ved Universitetet på Blindern.

PORTRETTET

Erik Hillestad

Stilling: Daglig leder

i Kirkelig Kulturverksted

Aktuell: Uredd plateprodusent

som har fått flere

priser. Gir ut alternativ

musikk med både norske

og utenlandske artister.

<

Fagbladet 5/2007 < 21


PORTRETTET < Erik Hillestad

22 < Fagbladet 5/2007

– Det nye multikulturelle – og

multireligiøse – samfunnet vi er på vei

mot, kommer til å gi oss mange

spennende, og kanskje vanskelige

utfordringer. Hvordan kirken skal

møte dette nye, er for mange fortsatt

et åpent spørsmål. Jeg ønsker en

dialog, men jeg mener vi må ha et

sted å ta dialogen fra, sier Hillestad.

– Som troende kan jeg ha respekt

for andre troende, selv om vi ikke

nødvendigvis tror på det samme.

Troen er likevel noe vi har felles. Da

mener jeg det er viktig å ha det fellesskapet

som utgangspunkt i stedet for

å være opptatt av forskjellene og skape

frykt ved å fordømme hverandre,

sier han.

I august skal en kristen mann gifte

seg med en muslimsk kvinne i Kulturkirken

Jacob – uten at noen av dem

har tenkt å gi opp sin personlige tro.

– Vi må bidra til å skape allianser på

tvers av religionene. Jeg tror dette er

den riktige veien å gå, sier Hillestad.

EN SLIK FORSONENDE holdning er

det slett ikke alle i kirken som deler.

Erik Hillestad har aldri vært redd for å

utfordre etablerte sannheter, slik

maktmennesker ønsker å etablere

dem. Og opp gjennom årene har han

provosert mange, både i kirken og

utenfor:

Det ble for eksempel bråk da han

høsten 1982 framførte «Dans med

oss, Gud!», om en gruppe ungdommer

som bryter seg inn i en kirke for

å holde fest med Vårherre. De både

drakk og bannet, mens Dagsrevyen

filmet. Erik Hillestad hadde brukt to

år på å skrive stykket. Han brukte bare

natten på å bli en folkefiende i kirkekretser.

Men mye har skjedd i kirken siden.

Konservative krefter har ikke lenger så

stor makt. Kirken er blitt åpnere og

mer inkluderende.

– Hvis vi i Kirkelig Kulturverksted

har klart å gi et bidrag til denne utviklingen,

er jeg glad for det. Samtidig

er det blitt mye vanskeligere å provosere

folk, sier Erik Hillestad.

Det er nesten så vi hører ham sukke.

HAN HAR EN SOLID arv å føre

videre. Morfaren, Sigvart Engeset fra

Ørsta, var salmedikter, moren var

musikkterapeut, og faren Olaf var

prest.

Om presten fortelles det at han ville

ha vært en «rockeprest» hvis bare

begrepet hadde vært oppfunnet på

hans tid, tidlig på 60-tallet. Dessuten

gikk det mest i jazz når han arrangerte

rytmegudstjenester.

Men på samme måte som sønnen,

opplevde også Olaf massiv motstand

mot det han holdt på med. Og likheten

mellom far og sønn er ganske

slående. Ingen av dem var redd for å

gå nye veier, og begge var sterke i

troen på det de gjorde.

Faren døde i januar 1974, bare ni

måneder før Kirkelig Kulturverksted

startet innspillingen av sin første

plate, «Lukk opp kirkens dører». Den

er innspilt til minne om Olaf Hillestad

og inneholder hans salmetekster.

ERIK HILLESTAD tror på en folkekirke,

et sted der mennesker kan gjenkjenne

seg selv og sine liv i det som

fortelles og vises. Nettopp derfor må

kulturen være en viktig del av kirken.

– Av denne grunn tror jeg vi fortsatt

har behov for en statskirkeordning i

Norge. Jeg er redd for at vi kunne fått

en for stor grad av innavl i kirkens

lederskap hvis den blir overlatt til seg

selv, og jeg betrakter statens og

kommunenes rolle som et korrektiv

og en slags kompensasjon for det

demokratiske underskuddet som

kirken har i dag, sier Hillestad.

NOK ET LITE SPARK. Opprøreren

fornekter seg ikke. Han våger å utfordre

hvem det skal være – enten de er

prester eller presidenter.

Men hva er han selv redd for?

– Populismen som er i ferd med å

utvikle seg i vår del av verden. Vi er i

ferd med å kaste gamle verdier og

erstatte dem med en hyperkommersiell

måte å tenke på, der alt som kan

gi kortsiktig gevinst er det som teller.

Store deler av pressen er i praksis

aktive pådrivere i dette, og kulturen

trivialiseres på en måte som jeg

mener er ødeleggende for menneskeverdet.

Se bare på hva de største

avisene er opptatt av på sine førstesider.

Dette er en utvikling som virkelig

skremmer meg, sier Erik Hillestad.

IDET VI SKAL GÅ begynner det å

summe i elektriske motorer, mens

kirken blir merkbart mørkere. Effektive

blendingsgardiner siger sakte ned

over de høye vinduene, og konturene

av det massive treverket i prekestolen

og alterringen viskes ut. Så bades

koret i rødt og grønt scenelys.

Kulturkirken er klar til konsert!


Fagforbundets utdanningsstipend

Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer

som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel

kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:

• Utdanninger ved universiteter og høgskoler

• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)

• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer

• Praksiskandidatopplæring

• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:

Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller

deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)

eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%

av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:

Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre

enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter –

inntil 3.000 kr pr år.

Utlysning av midler til

solidaritetsarbeid

Avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond

disponeres til solidaritetsarbeid og internasjonalt

arbeid, og alle Fagforbundets organisasjonsledd

kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å øke

solidaritet og samarbeid mellom grupper av

mennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgte

på tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp til

grupper av mennesker, kan også gis støtte.

Støtten kan omfatte hjelp til utvikling av

arbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt som

omfatter faglige rettigheter, opplæring og

faglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:

• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i

andre land

• Støtte til studiereiser i utlandet i

forbindelse med besøk til egne prosjekt

• Støtte til studiebesøk av samarbeidspartnere

fra andre land. Fagforbundets

organisasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer som

Fagforbundets organisasjonsledd avvikler i

Norge, der det er deltakelse fra andre land.

Generelle regler:

Det kan søkes støtte til:

• Kursutgifter

• Eksamensutgifter

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)

• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med

dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat

eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,

noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen

"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes

hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Søknadsfristen er 12. juni 2007.

Søknaden sendes til:

Fagforbundet

Kompetanseenheten

v/Ingunn Eriksen

Pb 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Søknadsskjema fås ved henvendelse til

Kompetanseenheten,

Ingunn Eriksen,

Tlf 23 06 46 16

e-post. ingunn.eriksen@fagforbundet.no

Fagbladet 5/2007 < 23


BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel

Fagbladet videreformidler spørsmål

og svar. Brev som ikke kommer

på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning

til å svare på henvendelser

som vi ikke finner plass til i

bladet.

<

<

<

<

HANNE MADSEN

THRINE SKAGA

RÅDGIVER

Forsikring

ADVOKAT

Aktuelt lovverk, inkludertArbeidsmiljøloven

og Ferieloven

GUNLAUG STRØNEN

BEDRIFTSSJUKE-

PLEIER Erfaring fra

arbeid innen HMS

(helse, miljø, sikkerhet).

HEDVIG MONTGOMERY

PSYKOLOG

Spørsmål som angår

forhold til deg selv

og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre

temaer av allmenn interesse

besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen

– ta først kontakt med din

lokale tillitsvalgte. Det er derfor

hun eller han er der.

24 < Fagbladet 5/2007

SPØRSMÅL: For cirka et år

siden ble min kollega sykmeldt

fordi hun måtte foreta en

operasjon.

Det viste seg at det som

egentlig skulle være en grei

operasjon, ble veldig komplisert,

og hun måtte opereres flere

ganger. Hun har nå gitt beskjed

om at hun må reopereres igjen

for å kunne bli bedre. Hun

vil derfor bli borte en god stund

til.

Hun har vært sykmeldt i ett år,

og jeg har skjønt på avdelingslederen

vår at det vurderes å si

henne opp. Her er det snakk om

en kollega som virkelig jobber

for å bli frisk igjen og som har et

stort ønske om å beholde jobben

Hvor mye kan jeg jobbe

etter fylte 70 år?

SPØRSMÅL: På

Bare spør-sidene i

Fagbladet nr. 3/2007,

var det et spørsmål om

hvor mye man kan

jobbe som pensjonist

uten å få trekk i pensjonen.

Dette trenger en

oppfølging.

Hvor mye kan man

jobbe etter fylte 70 år uten

at det får betydning for den

pensjonen man mottar fra

offentlig pensjonskasse?

Vil det være en prosentvis

avkorting på pensjonen i

forhold til antall timer pensjonisten

har vært i jobb, eller vil

hele pensjonsbeløpet bli borte?

Dersom det er slik at

medlemmer mister sin pensjon

sin. Er virkelig loven slik at

arbeidsgiveren kan si henne opp

slik situasjonen er?

Hilsen en som ønsker å få

en god kollega tilbake

SVAR: Arbeidsmiljøloven (aml)

§15-8 sier at en arbeidstaker er

vernet mot oppsigelse på grunn

av sykdom i de første 12 månedene.

Likevel er det ikke slik at

arbeidsgiveren automatisk kan

si opp vedkommende når dette

året er gått.

En oppsigelse krever saklig

grunn og må vurderes etter de

vanlige regler for oppsigelse

(aml §15-7). Arbeidsgiveren

plikter å vurdere sykdomsbildet

til din kollega, for eksempel om

dersom de jobber ut over 168

timer i kvartalet, så må også det

komme fram i Fagbladet.

Hilsen Erna Kvernberg,

hovedtillitsvalgt Stokke

SVAR: Etter fylte 70 år er det

ingen grense for hva den enkelte

kan tjene i forhold til folketrygden.

Dersom en tidligere offentlig

ansatt arbeider i offentlig sektor

etter fylte 70 år og får betalt etter

tariffavtalen, blir det foretatt

trekk i tjenestepensjonen. Ta

kontakt med din pensjonskasse

om dette.

En viktig presisering er således

at en må gå på pensjonistvilkår

for å unngå trekk.

Skal ikke loven beskytte henne?

Hanne Madsen

det er utsikt til bedring og om

det er tilrettelagt for henne på

arbeidsplassen ( aml § 4-6).

Det må også foretas en avveining

mellom de ulempene

det vil være for bedriften om din

kollega fortsetter å være ansatt

kontra den belastningen det blir

for henne å miste jobben sin nå.

Dersom arbeidsplassen din er

en IA-bedrift, vil det også være

aktuelt å vurdere om elementer

knyttet til denne avtalen er fulgt

opp.

Din kollega bør kontakte

tillitsvalgt. Det vil være en fordel

dersom det blir en dialog med

arbeidsgiver angående saken så

tidlig som mulig.

Thrine Skaga


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: barespor@fagforbundet.no

Fast eller flytende rente?

SPØRSMÅL: Dere har sikkert skrevet

om det mange ganger, men jeg lurer

på hva som er lurest av fast eller

flytende rente. Nå som renta bare

stiger og stiger, sier noen at det er lurt

å binde. Men andre sier at det lønner

seg med flytende rente. Vi har et

ganske stort lån på huset, men det går

greit siden kona også jobber.

Magnar S., Vennesla

SVAR: Det er ikke rart at du blir forvirret

når rådene spriker så mye! Her skal

du få et råd av meg, og så håper jeg at

du kan ta det valget som er riktig for

deg.

Det er lurt å binde renta på det

meste av lånet hvis du ikke tåler at

renta stiger med to prosentpoeng.

Norges Bank har sagt at renta skal opp

med ytterligere om lag ett prosentpoeng

i år og kanskje et halvt et til neste

år. Men de har overrasket før og kan

gjøre det igjen. Derfor kan økningen

bli enda større.

Tåler du to, men ikke tre prosent, så

er du i grenseland. Da kan du vurdere

å binde for eksempel halvparten av

lånet ditt. Hvis du fint klarer å takle en

renteoppgang på tre prosentpoeng, så

synes jeg du kan ta det helt med ro.

Hvis du binder renta, vil du sannsynligvis

betale noe mer i renter totalt

sett enn om du hadde fortsatt med

flytende rente. Det er fordi flytende

rente over tid i gjennomsnitt pleier å

være lavere enn den faste renta. Ekstrakostnaden

for fastrente kan du se på

som en forsikringspremie mot uforutsette

renteøkninger.

Men ikke bind renta på hele lånet.

Gjør du det, mister du muligheten til å

betale ekstra avdrag i bindingsperioden.

Magne Gundersen, Sparebank1

Må jeg ha medarbeidersamtale?

Gjelder kollektiv

hjem i utlandet?

SPØRSMÅL: Jeg spør egentlig på vegne av en

arbeidskamerat fra Polen. Han er fagorganisert,

og gjennom medlemskapet har han en kollektiv

hjemforsikring. Det han lurer på, er om forsikringen

bare gjelder i Norge eller om den også

gjelder for hjemmet i Polen, der familien hans

bor.

SPØRSMÅL: På jobben min er

det planlagt at vi skal ha medarbeidersamtaler

med vår leder i

løpet av høsten. Jeg har vært

med på medarbeidersamtaler

flere ganger før, her på jobben

og på andre arbeidsplasser. Mine

erfaringer er delte. Noen ganger

har jeg fått en del ut av samtalen,

og det vi har snakket om har

blitt fulgt opp på en bra måte.

Andre ganger syns jeg det har

vært bortkastet tid, fordi det vi

har snakket om ikke har blitt

fulgt opp og ingenting har

skjedd.

Den lederen vi har nå, har et

litt anstrengt forhold til meg.

Dette fordi jeg som verneombud

har tatt opp en del forhold på

Truls K., Verdal

SVAR: Beklager å måtte skuffe deg og din

arbeidskamerat. Kollektiv hjemforsikring gjelder

i Norge og resten av Norden, men ikke i andre

land.

Din arbeidskamerat er dermed dekket for

innboet på sitt bosted i Norge, men ikke i Polen.

Arbeidstakere fra Norden som har kollektiv

hjemforsikring gjennom sitt norske fagforbund,

er derimot dekket både der de bor i Norge og i

hjemlandet.

Magne Gundersen, Sparebank1

arbeidsplassen som ikke er bra,

og dette reagere han negativt på.

Må jeg delta på medarbeidersamtalen,

eller kan jeg slippe?

Er det noen hensikt å ha en

medarbeidersamtale mellom to

som ikke har god kommunikasjon?

Hilsen ansatt

SVAR: Dine spørsmål og erfaringer

er det nok mange som

har felles med deg. For å starte

med dine spørsmål:

Jeg har ikke hørt om noen

som har nektet å være med på

en medarbeidersamtale. Men jeg

har snakket med mange som

har gruet seg eller som ikke ser

hensikten med den, vært skuffet

Fagbladet 5/2007 < 25


etterpå og som har «silt» ut hva

de syns det var vits i å ta opp.

Medarbeidersamtale mellom

to som «ikke har god kommunikasjon»

kan bli en utfordring for

begge. På den andre siden kan

medarbeidersamtalen kanskje

bli en situasjon der dere kan

finne en bedre tone og rydde

opp i eventuelle misforståelser?

Erfaringer viser at det er lite

vond vilje, men mange misforståelser

i arbeidslivet. Du må

forberede deg godt og tenke

igjennom hva du mener det er

verdt å ta opp og på hvilken

måte.

Medarbeidersamtaler har vært

undersøkt og diskutert i mange

sammenhenger. En ny spørreundersøkelse

viser at over

halvparten av deltakere i medarbeidersamtaler

var misfornøyd

med samtalen. Dette fordi ting

de hadde blitt enig med lederen

om ikke ble fulgt opp.

Undersøkelsen ble gjort i

offentlig og privat sektor blant

4000 ansatte. En annen side ved

dette temaet, er at mange ledere

ikke har god nok opplæring i

hvordan de skal gjennomføre en

medarbeidersamtale på en god

måte. Gjennomført på en god

måte og av en flink leder, kan

medarbeidersamtaler være ett av

flere virkemidler for å skape et

godt arbeidsmiljø.

Gunlaug Strønen

@www.fagbladet.no

26 < Fagbladet 5/2007

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,

setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Unødvendig papirmølle

Hvorfor kan ikke hele betalingen

på sykehjemsopphold

trekkes fra trygden, undrer en

pårørende.

Min kone er på sykehjem, med

gode mennesker som gjør en

topp jobb, ofte under vanskelige

forhold, skriver mannen og fortsetter:

En gang i året blir jeg bedt om

å sende inn kopi av min kones

skatteoppgjør og likning for foregående

år. Ut fra disse papirene

beregnes en sum – «betalingsgrunnlag»

– som så blir utsatt for

kommunal regnskapsteknikk på

høyt nivå og fratrekkes 25 prosent

på noe, 75 prosent på noe og 15

prosent på noe annet. Dermed får

tallkunstnerne fram en sum som

min kone kan disponere. Dette

trekkes fra nettoinntekt, og svaret

blir «månedlig oppholdsbetaling».

Betalingen blir fastsatt til 7130

kroner som skal innbetales ved at

min kone trekkes 6523 kroner av

trygden. I tillegg får vi hver måned

krav på restbeløpet, i vårt tilfelle

607 kroner som jeg må bruke

bank eller post for å betale.

Papirmølle

Oslo-mannen skriver videre at et

slikt krav får alle pensjonister på

sykehjem. Men vi må jo undres:

Hvorfor alle disse blanketter, alle

disse posteringer i offentlige

regnskap, hvorfor disse enkelte

giroer å passe på at alt blir betalt,

med varsel om gebyr om det ikke

blir gjort i tide? Hvorfor trekkes

ikke hele beløpet fra trygden? For

IRRGANGER: Det er vanskelig å forstå offentlige regler for betaling av sykehjemsopphold.

Autogiro kan være en praktisk løsning.

pensjonisten blir det jo ett fett.

Kanskje kunne det offentlige

spare noe her, og heller bruke

pengene et sted hvor de trengs.

Alt dette er nok i henhold til

regler og lover, men hvorfor er

disse slike tilsynelatende dumme,

arbeidskrevende og fordyrende

for alle.

Jeg har henvendt meg til funksjonærer,

politikere og en avis,

men svarene blir enten «slik er

loven» eller «god dag mann,

økseskaft» eller ingenting. Er det

mulig at Fagbladet, som min kone

fortsatt får, kan skaffe et svar?

spør pensjonisten.

Ekstra inntekter

Trond Jensrud, fraksjonsleder for

Ap i helse- og sosialkomiteen i

Oslo kommune, forklarer: – En

betaler 85 prosent av det en får

utbetalt fra folketrygden til syke-

hjemsopphold, her 6523 kroner.

Det er dette bydelen har lov til å

trekke. Videre skal det også

trekkes av tilleggspensjon og

andre inntekter, i dette tilfellet 607

kroner. Slik reglene er i dag, kan

ikke bydelen trekke mer enn de

gjør, opplyser Jensrud.

Han ser det kan være grunn til

å ta det opp politisk. Da må trolig

forskriften for sykehjemsbetaling

endres. Den er fastsatt sentralt,

og ligger utenfor det bydel og

kommune har noe med.

Avtalegiro

– Men det fins en praktisk løsning

som bestillekontoret i Stovner

bydel anbefaler: Ta med neste giro

til banken og få dem til å opprette

autogirotrekk. Det er enklere enn

å endre statlige forskrifter, sier

Trond Jensrud.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Illiustrasjonsfoto: colourbox.com


Ny avtale for brann?

Brannfolk sliter med å få økonomisk

uttelling for kompetanse ut over

fagbrev. Kanskje en bransjeavtale kan

være løsningen.

28 <

– LO står i fare for å bli satt på

sidelinja når det gjelder fagopplæringen.

Hvis ikke LO får

fingeren ut, tar Arbeiderpartiet

innersvingen på LO, sier

Kristian Tangen, ungdomstillitsvalgt

i Fagforbundet.

Ifølge Tangen følger ikke LO opp

vedtaket fra den forrige LO-kongressen

om å lovfeste læreplasser.

Han peker på at Arbeiderpartiets

landsmøte nylig vedtok en rekke

tiltak for å øke antall læreplasser.

Mange unge opplever ikke å få

fullført utdanningen sin på grunn

av mangel på læreplasser. Både i

LO og på venstresiden øker derfor

presset om sterkere virkemidler for

å få til flere plasser.

Krav til anbydere

I landsmøtedokumentet «Kunnskap

og fellesskap» går Ap inn for

å utrede en sterkere rettighetsfesting

av lærlingplasser.

Videre mener landsmøtet at

lærlingtilskuddet til arbeidsgiverne

må økes. Redusert arbeidsgiveravgift

og en gjeninnføring av kvalitetssikringstilskuddet

bør vurderes.

Videre bør det kunne stilles krav til

at bedriftene er lærebedrifter ved

offentlige anbudskonkurranser, sier

dokumentet.

Sterk utålmodighet

– Heller ikke Ap foreslår et lovvedtak.

Jeg tror flertallet på LO-

Drikkevann på anbud

Bergen vil konkurranseutsette vedlikeholdet

av drikkevannsnettet i byen.

Fagforbundet mener dette er en dårlig

løsning.

kongressen ønsket flere læreplasser,

ikke en lovparagraf.

Forbundene er mer opptatt av

realiteter enn av formaliteter,

hevder LO-sekretær Tor Arne

Solbakken.

Han kan vanskelig se for seg

hvordan dagens frivillige samarbeidsordning

om lærlinger kan

gjøres om til et lovpåbud.

– LO-kongressens vedtak om

lovfesting av læreplasser må tolkes

som en sterk utålmodighet, heller

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >

30 < 32 <

enn en reell strategi for å få flere

læreplasser, sier Solbakken.

Solbakken har mest tro på

høyere lærlingtilskudd, holdningsendring

i kommunene og å jobbe

opp mot politiske myndigheter.

Staten dårligst

Ifølge Arbeiderpartiet er staten og

fylkeskommunen dårligst til å ta

inn lærlinger.

– Kommunene bør ta imot minst

én lærling per 1000 innbyggere. Et

Ikke i havn

Utkastet til havnelov møter kritikk.

Mange av høringsinstansene mener hele

lovutkastet må ut på ny høring.

– Ap tar innersvingen på LO

LÆRLINGER: Steinkjer er blant de flinkeste

i Nord-Trøndelag når det gjelder å

skaffe læreplasser. Her datalærling Per

Jørgen Knutssøn.

mål for antallet lærlinger i staten

må tallfestes.

Behovet for lærlingplasser er

spesielt stort i helse- og omsorgssektoren.

Sykehusene må ta et

større ansvar for å ta inn flere lærlinger,

sier landsmøtedokumentet.

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 5/2007 < 27

Foto: Leif Arne Holme


AKTUELT

Bransjeavtale

også for brann?

Selv om brannansatte har en felles særavtale, har den mange lokale

tilpasninger. – Kanskje en bransjeavtale kunne bidra til å rydde opp

i lokale forskjeller? spurte SST-leder Stein Guldbrandsen på årets

brannkonferanse.

– Vi har fått en utvikling med større

lokal lønnsdannelse i KS-sektoren.

Det betyr i praksis at brannfolk har

over 400 forskjellige avtaler, selv

om vi har en felles særavtale med

KS, sa Guldbrandsen.

Faller mellom to stoler

Mange brannansatte er skuffet over

hvor vanskelig det er å få gjennomslag

for kravene sine under de

sentrale forhandlingene i KS-sektoren.

Dette gjelder spesielt kravet

om at brannutdanningen som de

har ved siden av et fagbrev, skal gi

ekstra økonomisk uttelling.

Minister

tok styringa

Lastebiler og barn passer dårlig

sammen i trafikken. En

kampanje skal lære skolebarn

tryggere oppførsel ute i gatene.

Samferdselsminister Liv Signe

Navarsete åpnet trafikksikkerhetskampanjen

«Barn i trafikken» på

Møllergata skole i Oslo. Hensikten

med den nordiske kampanjen

er å gjøre barn på tredje og fjerde

klassetrinn i barneskolen tryggere

i trafikken, blant annet ved å lære

barna hvordan de skal forholde

seg til lastebiler.

«Barn i trafikken»-lastebilen var

kjørt inn i skolegården. Samferdselsministeren

klatret opp i førerhuset,

der hun fikk en kort intro-

28 < Fagbladet 5/2007

Kravet kommer til å bli ytterligere

aktualisert når en ny og mer omfattende

brannutdanning kommer på

plass om noen år.

En framtidig brannutdanning på

fagskolenivå, slik en arbeidsgruppe

har foreslått, passer dårlig inn i

dagens lønnssystem som ikke har

noe eget nivå mellom fagarbeider

og høgskole, og derfor opplever

brannansatte at de faller mellom to

stoler.

Bransjeavtale

– En bransjeavtale kan jevne ut

lokale forskjeller, som enkelte

duksjon som hun besto, opplæringen

førte i alle fall til et diplom.

Vink til sjåføren

Både Navarsete og elevene lærte

at blindsonene rundt en lastebil

er store, større enn de fleste er

klar over. Markører var også plassert

ut rundt kjøretøyet, markører

SPENNENDE DISKUSJON: SST-leder Stein Guldbrandsen ønsker at brannansatte

diskuterer en egen bransjeavtale.

kanskje kan oppleve som urettferdig.

Samtidig kan en bransjeavtale

bygges rundt brannansattes

spesielle arbeidssituasjon i forhold

til vaktordninger og ikke minst

deres spesialkunnskaper utover et

fagbrev, sa Guldbrandsen.

– Jeg vet ikke om dette er den

som viste elevene hvor nær du

kan gå før sjåføren ikke lenger

klarer å se deg. Et tips er å vinke

til sjåføren. Vinker han tilbake,

kan han fremdeles se deg.

I tillegg til praktisk opplæring,

får elevene teoretisk undervisning

i klasserommet.

Opptil 60 skoler og 3000 elever

Foto: Kari-Sofie Jenssen

riktige veien å gå, men jeg syns

den er viktig å diskutere. Derfor

ønsker jeg at brannansatte tar opp

tråden og jobber med dette internt

og så kommer tilbake til forbundet

med en felles holdning, sa Guldbrandsen.

Tekst: PER FLAKSTAD

får i år besøk av «Barn i trafikken»-lastebilen.

I løpet av våren

turnerer kampanjen i Oslo, Akershus

og Østfold, og fortsetter

kanskje andre steder i landet.

«Barn i trafikken» er et initiativ

fra virksomheter med tilknytning

til transportbransjen.

Tekst og foto: HEIDI STEEN


Beholder

vaskeri

Sykehuset Innlandet vurderte i

vinter å selge både Oppland

Vaskeri og Hedmark Vaskeri. Nå

er planene skrinlagt.

– Det blir ikke fremmet noen sak

om salg, sier kommunikasjonsdirektør

Ingerlise Ski til Gudbrandsdølen

Dagningen (GD).

Fagforbundet i Lillehammer

reagerte svært negativt på planene

om å selge vaskeriene. Oppland

Vaskeri går med overskudd, og de

tillitsvalgte var redd for at en ny

privat eier ville gi dem en dårligere

tariffavtale utenfor KS-området.

Dette gjelder ikke minst de ansattes

pensjonsavtaler.

Forbundet lokalt har derfor

jobbet aktivt for å påvirke beslutningen

om å kvitte seg med vaskeriene.

Leder i Fagforbundet Lillehammer,

Helge Galtrud, sier til GD at

han er fornøyd og lettet over at

planene om å selge vaskeriene er

droppet.

Sykehuset Innlandet eier de

fleste aksjene i Oppland Vaskeri.

Flere kommuner, blant annet Lillehammer

og Gausdal, er medeiere.

Tekst: PER FLAKSTAD

6. mai 2005 kolliderte en busssjåfør

med en syklist. Da sjåføren

skulle fornye kjøreseddelen ett år

og åtte måneder senere, fikk han

problemer.

Sjåføren risikerte i verste fall yrkesforbud.

Fagforbundet anket denne

prinsipielle saken, og vant fram.

Yrkessjåføren hadde kjørt prikkfritt

inntil uhellet for to år siden.

Kollisjonen førte til både personskade

og materiell skade og resulterte

i en bot på 7000 kroner, noe

sjåføren aksepterte.

Skikkethet

Politiet inndro ikke førerkortet i

forbindelse med uhellet. Heller ikke

kjøreseddelen, som yrkessjåfører

må fornye hvert tiende år, ble

inndratt.

AKTUELT

Fikk kjøreseddel tilbake

VANT PRINSIPPSAK: Etter at Fagforbundet anket saken, fikk bussjåføren kjøreseddelen

sin tilbake.

Agder-frisør med tariffavtale

Majas salong i Kristiansand er den første Agder-frisøren som har

inngått tariffavtale med sine ansatte. – Ordnede forhold gjør at folk

trives, sier frisørmester og daglig leder Eva Moi.

Majas Salong AS har seks salonger

og 44 ansatte, som nå har fått en

tariffavtale med sine ansatte.

En av dem er Katya Kålheim.

– Mange frisører kjenner ikke

hvilke rettigheter og plikter de har

i arbeidslivet. Hvis arbeidsgiver

ikke sørger for ordnede forhold,

blir det fort enklere å gå over i et

annet yrke enn å ta opp kampen.

Det er ikke bare fysisk slitasje som

gjør at mange utdannede frisører

havner i omsorgsyrker og at

gjennomsnittsalderen i frisørbransjen

er lav, sier Kålheim til Fædrelandsvennen.

Hun og arbeidsgiver Eva Moi er

enige om behovet for ryddighet.

– For meg handler det om

kvalitet. I frisørbransjen, som i en

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

del andre bransjer, må vi som er

seriøse forholde oss til konkurranse

fra useriøse bedrifter. Da blir

ryddighet og kvalitet viktig, sier hun

til avisen.

Katya Kålheim forteller at det

fortsatt finnes arbeidsgivere som

nekter de ansatte å organisere seg,

men at de blir stadig færre. Organisasjonsgraden

er på vei oppover,

mener hun. Selv sitter hun i landsstyret

for Frisørenes Fagforening i

Fagforbundet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Over halvannet år etter ulykken

var det tid for at den aktuelle sjåføren

skulle søke om å fornye kjøreseddelen.

Overraskelsen var stor

da Sør-Trøndelag politidistrikt avslo

dette fordi «uhellet ikke er forenlig

med de krav som stilles til skikkethet

hos en bussjåfør».

Høyst urimelig

Fagforbundet mente at vedtaket var

feil og at sjåføren fylte vilkårene i

yrkestransportlovens paragraf 37 c

for å inneha kjøreseddel.

– Sjåføren fikk fortsette som

bussjåfør i halvannet år etter

uhellet, og over et halvt år etter at

forelegget ble utferdiget. Da politiet

ikke fant noe å utsette på hans

skikkethet etter uhellet, framstår

det som høyst urimelig at samme

uhell brukes som grunnlag for å

nekte fornyelse av kjøreseddelen

halvannet år senere, sier Fagforbundets

advokat, Nils Kristian Lie.

– Uhellet sier ingenting om

sjåførens evner til å kjøre buss.

Uhellet var av en slik art at det mer

eller mindre må regnes som yrkesrisiko

at slikt kan inntreffe, sier

advokat Lie.

Han understreker at i løpet av et

langt yrkesliv som bussjåfør er det

ikke utenkelig at en sjåfør kommer

ut for tilsvarende situasjoner.

Risikerte oppsigelse

– Å nekte en bussjåfør kjøreseddel

betyr at en samtidig nekter vedkommende

å utføre sine arbeidsoppgaver.

Konsekvensen av avslaget

på søknaden om kjøreseddel

er at bussjåføren etter all sannsynlighet

vil bli oppsagt fra sin

stilling, sier forbundsadvokat Nils

Kristian Lie.

Det å inndra kjøreseddelen er

et altfor inngripende og dramatisk

vedtak, påpekte Fagforbundet,

som fikk medhold i sin anke til

Politidirektoratet.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

Fagbladet 5/2007 < 29


Vil ikke selge

drikkevannet

30 < Fagbladet 5/2007

En fem siders utredning konkluderer med at det kan være

både økonomiske og kvalitetsmessige gevinster ved å konkurranseutsette

drift og vedlikehold av drikkevannet i Bergen.

Useriøst, mener Fagforbundet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Det borgerlige flertallet i Bergen varslet

allerede i sin tiltredelseserklæring i

2004 at kommunale tjenester skulle

settes ut på anbud. Nå er turen

kommet til drikkevannet i byen.

Først ble det laget en rapport som

var svært positiv til konkurranseutsetting,

men Tafo, avdeling Fagforbundet

mente det var brudd på hovedavtalen

at de ansatte ikke hadde blitt hørt.

Dermed ble det laget en ny utredning

der ansattes representanter har fått

komme med sine merknader.

Likevel er Fagforbundet Bergen

sterkt kritisk til utredningen. I en

høringsuttalelse mener de den er så

lite konkret og har et så mangelfullt

analysegrunnlag at den ikke er egnet

som underlag for en beslutning om

full konkurranseutsetting.

Valgkampsak

Tafo-leder Jan Aksel Espedal fryktet at

byrådet ville banke gjennom saken

uten at den ble debattert i bystyret,

men slik blir det sannsynligvis ikke.

Da Tafo i april inviterte til åpent

møte om drikkevannet i Bergen, var

et politikerpanel med representanter

fra venstresiden, Høyre og Frp enig

om at dette var en sak som måtte opp

i bystyret. Det var også tverrpolitisk

enighet om at konkurranseutsetting

av drift og vedlikehold av VA-nettet

burde være et tema i valgkampen, og

at selve beslutningen ikke bør tas før

til høsten.

– Jeg er lettet og glad over at både

høyre- og venstresida i byen er enige

om at vi må ha en god og solid

demokratisk prosess før bystyret gjør

noe med drikkevannet i byen, sier

Jan Aksel Espedal til Fagbladet.

– Hvis Fagforbundet ikke hadde tatt

tak i denne saken, er jeg redd den

kunne blitt banket gjennom uten

debatt. Nå har vi bidratt til å få beslutningsprosessen

inn på et mye bedre

spor, og vi skal i alle fall sørge for at

drikkevannet i byen ikke blir glemt

i valgkampen, fortsetter han.

Ringvirkninger

I dag blir vedlikehold og drift utført

av det kommunale foretaket Bergen

Vann KF som ble etablert i 2004.

Foretaket har rundt 100 ansatte.

Utredningen slår fast at det er

problematisk hvis Bergen Vann KF

leverer inn anbud fordi det kommunale

foretaket kan ha konkurransefortrinn

i forhold til private selskaper.

Det heter videre at selskapet i dag

heller ikke har ressurser og personell

til å være med i konkurransen.

Jan Aksel Espedal sitter også som

styremedlem i Bergen Vann KF: – Vi

har gjort styrevedtak på at rammebetingelsene

må endres før vi vil være i

stand til å delta i noen anbudskonkurranse.

Her sitter de borgerlige

politikerne med bukten og begge

endene, siden det er de som bestemmer

våre rammebetingelser, sier han.

Foto: Rune Johansen

KRITISK, MEN LETTET: Tillitsvalgt Jan Aksel

Espedal er kritisk til å konkurranseutsette

drikkevannet, men lettet over at saken får

en skikkelig og demokratisk behandling.

I tillegg til Bergen Vann, vil også

et annet kommunalt foretak bli berørt

av konkurranseutsettingen. I dag

utfører Bergen Bydrift KF blant annet

gravearbeidet som har med drift og

vedlikehold av VA-nettet. Dette er et

av Bydrifts viktigste oppdrag som er

beregnet til rundt 30 årsverk. Bergen

Vann er etter dagens avtaler forpliktet

til å kjøpe disse tjenestene av Bydrift.

– Et privat selskap kan neppe pålegges

å kjøpe tjenester av Bydrift. Derfor

kan en konkurranseutsetting få ringvirkninger

langt ut over Bergen Vann,

sier Espedal.

Bestiller/utfører

Samtidig som Bergen Vann ble

etablert i 2004, ble det også innført

en bestiller/utfører-modell i den

kommunale VA-sektoren. Ifølge utredningen

og byrådens notat om saken,

var dette et skritt i retning av markedseksponering.

Illustrasjonsfoto: Bjørn Rørslett /Samfoto


– Jeg mener prosessen den gang

handlet om å klargjøre hele sektoren

for anbud og konkurranseutsetting.

Det spurte jeg også de borgerlige

politikerne om på det åpne møtet,

men jeg fikk ikke noe klart svar, sier

Espedal.

På møtet stilte også tidligere

rådmann i Bergen, Bjarne Jensen,

spørsmål ved om det var riktig å

konkurranseutsette driften og vedlikeholdet

av VA-nettet til et privat selskap

som skal drive med overskudd.

– VA-nettet eies jo av abonnentene,

det vil si Bergens befolkning. Eventuelle

overskudd burde dermed gå

tilbake til dem, og ikke til et privat

driftsselskap, mente Jensen.

Bedre å samle funksjonene

I sin høringsuttalelse mener Fagforbundet

Bergen at dagens modell er

komplisert og uoversiktlig. Derfor

burde forholdene ligge til rette for å

forbedre og effektivisere organisasjonen

ved å samle funksjonene mer.

Dette vil være enklere og mindre

kostnadskrevende enn å konkurranseutsette

hele virksomheten.

Etter forbundets mening vil en

konkurranseutsetting være både dyr

og tidkrevende for kommunen. Den

er også risikabel fordi den vanskelig

lar seg stoppe selv om det viser seg at

resultatene ikke blir som forventet.

Fagforbundet mener at det bare

vil være store nasjonale eller multinasjonale

selskap som har ressurser

til å legge inn anbud på et så stort og

krevende oppdrag. Utredningen som

er laget for kommunen, antyder en

anbudsperiode på opptil ti år, og

forbundet mener disse forholdene

samlet sett gjør at det er stor fare for

at kommunen bidrar til å etablere et

privat monopol ved å konkurranseutsette

drift og vedlikehold av VA-nettet

i byen.

Fagbladet 5/2007 < 31


Kritisk

til ny havnelov

32 < Fagbladet 5/2007

Svært mange mener utkastet til ny havnelov er for dårlig.

De ønsker at departementet går gjennom høringsuttalelsene og sender

et revidert utkast på ny høringsrunde.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Den nye havneloven skal gi svar på

store og prinsipielt viktige spørsmål.

Den skal blant annet avklare eierforholdene

rundt skipsledene og

havnene, og ikke minst skal den gi

føringer for hvem som skal kunne

disponere havnekapitalen.

Havneloven handler kort og brutalt

om kontroll over mer enn én milliard

kroner.

Ingen avklaring

Mange har ventet spent på Fiskeri- og

kystdepartementets lovutkast som ble

sendt ut på høring like før jul.

Men de ble skuffet. Departementets

utkast gir ingen avklaring på de viktigste

problemstillingene rundt havnene.

– Vi ble ikke så mye klokere, sier

Finn Sneve, som er medlem i Fagforbundets

faggruppe for havneansatte.

Sammen med resten av gruppa har

han gjort mye grunnlagsarbeid i

forbindelse med forbundets høringsuttalelse.

– Departementet angir flere alterna-

tiver og stiller åpne spørsmål når det

gjelder både eierskap, organisering

og kontroll over havnekapitalen. Jeg

håper de ikke har dårligere tid enn at

de nå bearbeider høringsuttalelsene

som kom inn før fristen 2. april, og

sender ut et nytt utkast på høring.

– Jeg vil heller ha en god og presis

lov enn en rask avgjørelse på disse

vanskelige problemstillingene,

sier Sneve.

Havneøkonomien

I lovutkastet viderefører og styrker

departementet skillet mellom

nasjonale havner og øvrige havner.

De viktigste skal utpekes av departementet,

og staten får ansvaret for det

som defineres som hovedled og biled.

De øvrige havnene og sjøområdene

blir ansvaret lagt til de kommunene

som har dem innenfor sine grenser.

Ifølge departementet skal ikke dette få

store konsekvenser for kommunene,

siden de største kostnadene vil være

knyttet til hoved- og biled.

Finn Sneve mener ansvaret for

kommunale farleder må utredes

bedre: – Alle kommuner har ikke

ressursene og kunnskapene som skal

til for å gjøre dette arbeidet. Hvem

skal da gjøre det? spør han.

Lovutkastet drøfter havneøkonomien

og skisserer tre alternativer.

Loven kan videreføre dagens ordning

der de offentlige havnene er eid

av kommunen, men havnepengene

holdes i en egen kasse helt atskilt

fra kommunens økonomi. Mange

kommuner ønsker derimot at havnens

økonomi skal organiseres som enhver

annen virksomhet innenfor kommunal

sektor, og ifølge departementet vil

en slik løsning være mer i samsvar

med prinsippet om kommunalt selvstyre

og helhetlig kommunal planlegging.

En mellomløsning er å videreføre

dagens ordning, men myke den opp

slik at det blir større frihet til å disponere

havnekassa, og at eierne kan ta

ut et visst utbytte. Samtidig skal


havnens verdier fortsatt ha et lovmessig

vern.

Finn Sneve mener havnekapitalen

kan brukes til andre formål, men bare

hvis det totalt sett styrker havneaktiviteten.

Privatisering?

Utkastet foreslår å avvikle bestemmelsene

om havneavgift, og legger

opp til en vanlig og forretningsmessig

prising av tjenestene, i tillegg til at

eierne kan kreve farledsgebyr som

skal brukes til å ivareta framkommelighet

og sikkerhet i sjøområdene

ved havnene.

Denne endringen kan gi mange

havner et overskudd, og dermed blir

det en aktuell problemstilling hvem

som skal eie havnene og kunne

ta ut dette overskuddet.

Også her skisserer departementet

tre alternativer: De legger vekt på

offentlig styring og kontroll. Havner

med egen havnekasse skal være

offentlig eid, men at private selskap

kan ha tjeneste- og servicefunksjoner.

Et annet alternativ er ikke å legge

noen begrensninger på eierskap. Det

åpner for at offentlige havner fullt ut

kan privatiseres hvis eierkommunene

ønsker det.

Mellomløsningen er å åpne for ulike

former for driftssamarbeid, men sette

begrensninger slik at private selskaper

ikke skal kunne investere i offentlige

havneselskaper der havneareal utgjør

selskapets verdier.

Politiske beslutninger

Fagforbundets høringsuttalelse

mener lovutkastet legger opp til

sentralisering av havnevirksomheten

og en privatisering av driften. Forbundet

syns dette er problematisk, og

mener en sentralisering må skje

gjennom politiske beslutninger og

ikke som resultat av konkurranse, noe

som kan bli situasjonen hvis de som

bruker havnen også får anledning til å

gå inn som eiere.

Samtidig mener forbundet at havne-

Uten avklaring

Fagbladet har lest de fleste høringsuttalelsene

som er offentliggjort. Mange – både kommuner,

fylkeskommuner og interesseorganisasjoner – er

kritisk til lovutkastet, og mener det ikke avklarer

de viktigste spørsmålene rundt havnene. Et stort

antall av dem ønsker at et bearbeidet utkast blir

sendt ut på ny høring.

kapitalen må kunne disponeres

av eierkommunene, også til andre

formål enn havn.

Forbundets medlemmer i Oslo

Havnevesens personalforening har

laget en egen høringsuttalelse, som

i hovedtrekk samsvarer med Fagforbundet,

men foreningens medlemmer

er uenige i at havnekapitalen skal

kunne brukes til noe annet enn

havneformål.

NY HØRING:

Finn Sneve i

Fagforbundets

faggruppe for

havn vil heller ha

en god lov enn en

som er raskt på

plass.

Lengst går Næringslivets Hovedorganisasjon,

NHO. De ønsker at hele eierstrukturen i havnesystemet

skal utredes av et offentlig utvalg.

De fleste offentliggjorte høringsuttalelsene går

inn for at havnene skal være offentlig eid, og at

havnekapitalen skal brukes til havneformål. Men

det er et mer nyansert syn på hvem som skal

bestemme hva eventuelle overskudd fra havnevirksomhet

skal kunne brukes til.

Fagbladet 5/2007 < 33


SEKSJONSLEDER

Kom mai du

skjønne milde...

I skrivende stund er tariffoppgjøret i kommunesektoren inne i

sluttfasen. Vårens forhandlinger handler ikke om en fullstendig

revisjon av avtalene. Det er et mellomoppgjør. Fagforbundet

og de andre forbundene i LO Kommune har krevd et generelt

tillegg på 14.000 kroner til alle, men det gjenstår altså å se

hva det endelige resultatet blir.

Her er det på sin plass å understreke den rollen som Fagforbundet

og LO spiller i lønnssammenheng. Da slår størrelsen

på organisasjonen ut for fullt. Hvor hadde du vært lønnsmessig

uten Fagforbundet som har nærmere 300.000 medlemmer? Det

kan være hyggelig å bli oppvartet og fridd til av representanter

GERD EVA VOLDEN

«Når det kommer til

tariffoppgjørene,

så er medlemskap i det

største LO-forbundet

garantien for din

kjøpekraft.»

for KFO og andre mindre yrkesorganisasjoner, men når det

kommer til tariffoppgjørene, så er medlemskap i det største

LO-forbundet garantien for din kjøpekraft.

For medlemmene i vår seksjon er det verd å merke seg at LO

Kommune krever oppfølging av punkter fra meklingen i fjor

som ikke er fulgt opp ennå. Det betyr at spørsmålet om bruk av

mastergradkoden i hovedtariffavtalen og ikke minst spørsmålet

om «...verdsetting av voksnes realkompetanse i arbeidslivet»,

må følges opp umiddelbart etter at mellomoppgjøret er over.

I denne sammenhengen vil jeg minne om fagstigen som er

utviklet for medlemmene i vår seksjon. Et verktøy for dem som

ønsker å utvikle og dokumentere sin kompetanse. Hittil har

interessen for å benytte seg av dette tilbudet vært relativ laber,

og det kan ha flere årsaker. Blant annet kan det for mange synes

vanskelig å oppfylle de ulike kriteriene. Men la deg ikke

skremme. Ta kontakt med SKA-administrasjonen for utfyllende

informasjon etter at du har orientert deg via våre internettsider.

Fagstigen gir mulighet for lønnsforhandlinger for den enkelte,

men det kreves egeninnsats.

Egeninnsats er viktig, og la vårsola gi deg ny energi til å takle

de utfordringene du møter.

Medlemmer,

medlemmer,

medlemmer

Seksjon kontor og administrasjon

rekrutterer ikke like mange nye

medlemmer som de andre seksjonene

i Fagforbundet.

Seksjonen har derfor iverksatt et

konkret oppfølgingsarbeid av en

Satser på høgskolefolk

Foreløpig er det sendt ut over 2000

brev til medlemmer der de oppfordres

til å melde seg inn i nettverket

for høgskoleutdannede. Av dem

som melder seg, vil ti medlemmer

bli trukket ut som vinnere av flotte

softshelljakker. Det er mulig å

melde seg inn elektronisk via

Møteplage

eller møteproff

De fleste vil oppleve møtesituasjoner

mange ganger i livet. Et nytt

hjelpehefte kan bistå deg, enten

møtet skjer i privat regi eller på

jobben.

– Et møte kan ha mange ulike

formål. Forberedelser og gjennomføring

vil derfor kunne ha ulike

spesialiteter fra gang til gang, men

det er likevel en del generelle trekk

som gir deg som møtedeltaker

større effekt om du forbereder deg,

påpeker heftet.

Veilederen tar opp innledning,

innkalling, møteforberedelser,

gjennomføringen av møtet, etterarbeid,

roller i møtet og oppsummering.

– Jeg håper heftet kan gi deg

noen tips, uavhengig om du bruker

dem eller ikke. Alle får mer igjen for

møtet når deltakerne er godt

forberedt, sier Fredrik Hellstrøm,

avdelingsleder i Fagforbundet.

Ifølge Hellstrøm er ingenting

verre enn å stå overfor en deltaker

som åpenbart ikke har lest dokumentene

og derfor uttaler seg på

sviktende grunnlag. VeV

del medlemmer som har meldt seg

ut. Seksjonen ønsker å finne ut om

det foreligger noen tydelige trender.

Skulle det finnes noen slike, kan

det også forklare hvorfor vervingen

går tregt. Med sikrere viten om

årsakene til medlemsutviklingen vil

seksjonen bedre kunne sette inn

riktige tiltak for å snu utviklingen.

VeV

forbundets egen hjemmeside.

Siste opptelling ble gjort før

påske, og da hadde over 80 personer

meldt seg inn.

Høgskolenettverket er et resultat

av konferansen for høgskoleutdannede

i vinter. Det planlegges en ny

konferanse i løpet av 2007. PF

Vellykkede

studier

Alle de 90 plassene ved det offentlige

saksbehandlingsstudiet Fagforbundet

har tatt initiativet til er fylt

opp. I tillegg står drøyt ti personer

på venteliste.

– Vi er svært godt fornøyd med

responsen. I begynnelsen var vi

usikre på om vi ville klare å fylle

opp én klasse. Nå har vi fylt opp

tre, og har folk på venteliste, sier

Gerd Eva Volden, seksjonsleder i

Fagforbundet.

Studiene foregår i Oslo, Bergen

og Tromsø, med 30 studenter på

hvert sted. Også Høgskolen i Bodø

huser noen studerende.

Fagforbundets Seksjon kontor og

administrasjon vurderer å utvide

sin utdanningssatsning.

Gjennom samtaler med Høgskolen

i Oslo ser seksjonen muligheten

for å lage et samarbeidsopplegg

knyttet til velferdsstudiet.

Dette retter seg hovedsakelig mot

de som jobber eller har tenkt å

jobbe i NAV.

VeV


Klimatrusselen er vår tids store utfordring. På de neste sidene

får du tips om hvordan du kan feriere med god samvittighet.

>


Ett tonn

CO2, takk

Har du dårlig samvittighet for flyreisen?

Redningen er et tastetrykk unna.

Tekst: EVEN TØMTE

– Det startet som et slags prøveprosjekt,

men tok av mye mer

enn vi hadde forventet, forteller

Naturvernforbundets leder Lars

Haltbrekken. Han har solgt

utslippsreduksjoner for mellom

1500 og 2000 tonn siden

nettsiden klimakutt.no åpnet

i november. Inntektene skal

brukes til enøk-tiltak i skolebygninger

i østeuropeiske land.

Mesteparten av salget

kommer fra folk som vil

kompensere for utslipp fra

flyreiser. Tanken er at man skal

kompensere for sine egne

utslipp av klimagasser ved å

investere i prosjekter som reduserer

utslippene med en tilsvarende

mengde et annet sted.

Prosjektleder Dag Arne

Høystad håper prosjektet kan

inspirere folk til å endre sin

atferd i miljøvennlig retning.

– Dette er med på å gjøre folk

oppmerksom på konsekvensene

av handlingene sine. Kanskje

trenger man egentlig ikke flyrei-

36 < Fagbladet 5/2007

sen, men kan reise med tog til

feriemålet eller ha møtet som en

videokonferanse i stedet. Det

viktigste er at man får en debatt

om alternativene, mener han,

To organisasjoner i Norge

selger utslippsreduksjoner:

Naturvernforbundet og Framtiden

i våre hender.

– Billigere enn kino

Luftfarten sto for fem prosent av

Norges samlede klimagassutslipp

i 2005. Bedre kjøpekraft

blant folk og lavere pris som

følge av økt konkurranse gjør at

tallet er økende.

– Nå er det billigere å ta fly til

en storby i Europa enn å gå på

kino med barna sine. Prisen står

ikke i forhold til andre ting man

gjør. Hvis kostnadene for miljø

og samfunn var inkludert i

flyreisene, måtte de ha vært

dyrere, sier Gunnell Sandanger

i Framtiden i våre hender.

Internasjonal flytrafikk er ikke

tatt med i Kyoto-avtalen for

reduksjon av klimagassutslipp.

Samtidig fører både denne og

den forrige regjeringen en politikk

for at folk skal fly mer, ikke

mindre. Ifølge regjeringen ble

flyprisene redusert med nesten

30 prosent mellom 2001 og

2005.

– Privatpersoner er tøffere enn

politikerne. Vi ser at folk faktisk

er villig til å betale riktig miljøpris,

mens politikerne ikke tør å

ta de beslutningene som må til,

sier Sandanger.

Flyr mest i Europa

Siden Framtiden i våre hender

opprettet nettsiden mittklima.no

i mars i fjor, har den solgt

utslippsreduserende tiltak for

4000 tonn CO2, til en pris på

over 700.000 kroner. Pengene

skal investeres i fornybar energi

og energieffektivisering i India,

Burkina Faso, Eritrea, Sør-Afrika

og Costa Rica.

Litt under halvparten av salget

har gått til bedrifter, resten til

privatpersoner. LO er blant

organisasjonene som har vedtatt

å betale for sine internasjonale

flyreiser.

– Men i forhold til antall flyreiser,

kunne vi solgt mye mer.

Nordmenn er på flytoppen i

Europa, sier Sandanger i Framtiden

i våre hender.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com


Visste du at ...

... 3,1 millioner nordmenn reiste på

lange turer til utlandet i 2005. Dette

er mer enn noensinne og en økning

på 37 prosent siden 1999. Folk bosatt

i østlandsområdet sto for over halvparten

av utenlandsturene.

... antall turer med Norge som feriemål

fortsatte å synke. Av 55 millioner

overnattinger i fjor, var 59 prosent i

utlandet.

... Spania fortsatt er det mest populære

feriemålet for nordmenn, og i

2005 reiste vi på over en halv million

ferieturer dit. Sverige fulgte deretter

som populært feriemål og gikk forbi

Danmark på en tredjeplass. Frankrike

på femteplass har hatt en økning på

hele 40 prosent siden 2004.

Er det lurt

å kjøpe ny bolig

før jeg selger

den gamle?

... nordmenns viktigste feriemål i

Norge var vestlandsfylkene Hordaland,

Sogn og Fjordane og Møre og

Romsdal, deretter regionen Buskerud,

Oppland og Hedmark.

... fly er det viktigste hovedtransportmiddelet,

foran personbilen, på nordmenns

ferieturer. I 2005 benyttet vi

fly på 46 prosent av alle ferieturene,

og på hele 74 prosent av utenlandsturene.

... antall ferieturer med fly økte med

12 prosent fra 2004, mens personbilbruken

gikk ned med 6 prosent for

samme periode.

... 76 prosent av Norges befolkning i

alderen 16–79 år var på ferieturer i

Får jeg

virkelig 25 %

rabatt med

LO Favør?

Naboen fikk

2,3 millioner.

Får jeg det

samme?

2005. 54 prosent av alle turene ble

foretatt av kvinner.

... Akershus og Oslo hadde den

høyeste andelen av personer som

reiste på ferietur, med 86 prosent av

befolkningen. Personer bosatt i

Hedmark og Oppland reiste minst på

ferietur, med 67 prosent av befolkningen.

... det totale forbruket på ferieturer i

2005 var 41,8 milliarder kroner. 10,1

av disse milliardene ble brukt i Norge

og 31,7 milliarder i utlandet. Det

totale forbruket på pakketurer var

6,3 milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Er du LOmedlem?

EiendomsMegler 1 har svarene

Gode svar på de spørsmålene som dukker

opp er en forutsetning for en trygg bolighandel.

Vi er en av landets største meglere, og det gir oss

ressurser til å utvikle kompetanse og tiltrekke oss

dyktige fagspesialister.

Vis LO Favør-kortet ditt før kontraktsinngåelse og

få 25% rabatt* på vår veiledende provisjon.

Vi tilbyr 25% rabatt* på veiledende

meglerprovisjon fra 01. 04 – 31. 12 2007

En handel du skal leve med

Husk

helsetrygdkortet

I EØS-området har du rett til å få

dekket utgifter til helsetjenester

etter reglene i det landet du

oppholder deg. Du må da ha med

deg Europeisk helsetrygdkort som

bevis på at du er med i den norske

folketrygden. Helsetrygdkortet får

du på trygdekontoret eller via

trygdeetatens nettsider.

Har du behov for medisinsk

behandling på reisen, viser du

kortet til den som behandler deg.

Selv om du er sikret viktig hjelp

gjennom EØS-avtalen, gir ikke

avtalen de samme rettigheter

som en reisesykeforsikring med

hjemtransport gir. Noen land har

dessuten regler som gjør at du

ikke får dekket utgiftene fullt ut.

Ha derfor også med deg reiseforsikringskortet.

TR

Bestill MeglerTakst på 800 34 363

eller besøk våre nettsider

på www.eiendomsmegler1.no

(*Gjelder fra 01. 04 – 31. 12 2007. Rabatten kan ikke

kombineres med andre rabatter. Under minsteprovisjon

tilfaller det ikke rabatt)

BENNETT AS

Fagbladet 5/2007 < 37


En legendarisk togreise

Mange tar turen på grunn av en livslang drøm. Den transsibirske

jernbanen er verdens lengste togstrekning.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KINAREISER

Den transsibirske jernbanen er

blitt en legende. Mange har hørt

om den, langt færre har tatt den.

– Ofte hører vi folk si at «nå

har vi tenkt i mange år på å

reise. Endelig har vi bestemt oss

for å skal gjøre det», forteller

Kenneth Pilskog, produktansvarlig

i Kinareiser.

Dunk-dunk-dunk

En uke tar togreisen. Dag og

natt hører vi dunkene fra skjøtene

mellom skinnene. Etter

38 < Fagbladet 5/2007

hvert tenker vi ikke lenger over

det.

Underveis stifter vi nye

bekjentskaper. De reisende blir

medlem i et rullende minisamfunn,

sammen med folk fra

hele verden. Reiser du sammen

med andre norske, blir du

gjerne kjent med disse. Reiser

du alene, kommer du lettere

i kontakt med andre alenereisende.

Russerne er ikke blant de

mest pratsomme. Mongolene og

kineserne søker derimot gjerne

kontakt med turistene, men

behersker engelsken dårlig. Men

man får sagt mye med enkle ord

og kroppsspråk.

Gulag-leirer

Enkelte reisende fyller kupeen

med et endeløst antall vesker.

Ofte er disse fylt med klær og

andre varer som selges underveis

på togturen eller som skal

selges på markeder i Sibir eller i

Mongolia.

– Mange opplever at reisen går

mye raskere enn forventet. Plutselig

er de fremme. Og de har

ikke en gang sett på bokstabelen

som skulle få tiden til å gå

fortere, sier Pilskog.

Ikke få timer går med til å

betrakte utsikten fra togvinduet:

skog, fabrikkpiper, gulag-leirer,

landsbyer og ørken.

Skåle i vodka

Ganske mye tid går også med til

måltidene i restaurantvognen


der det er vanlig å prate med

andre reisende. Hvis en vil, kan

en bestille en øl eller skåle i

vodka. Maten er spartansk, men

kvaliteten steg opp over grensa

til Mongolia.

På stasjonene i Omsk, Tomsk,

Irkutsk og Novosibirsk går

mange ut, betrakter folkestimmelen

og handler til seg blåbær,

stikkelsbær, sylteagurker eller en

drammeflaske, godt gjemt

under disken i stasjonsboden.

Mange går av i Ulan Bator,

hovedstaden i Mongolia, og får

med seg noen dager i dette

svært spesielle landet.

Kattevask

– De aller fleste tilbakemeldingene

er positive. Mange syns de

har hatt en fantastisk tur.

– Sanitærforholdene er ikke

de beste. En må være innstilt på

enkle forhold og ta noen kattevasker

underveis, råder Pilskog.

Ofte er det kona som tar

initiativet til å dra med den

transsibirske jernbanen. Ikke

sjelden reiser venninnegjenger

sammen.

– Utvilsomt er den transsibirske

jernbanen den mest interessante

måten å komme seg til

Beijing på. I tillegg slipper en

jet-laget fra den lange flyturen.

Mange føler at ankomsten i

Beijing er som endelig å komme

tilbake til sivilisasjonen. Det er

tid for å ta en dusj, sier Kenneth

Pilskog i Kinareiser.

< KLIMAGASSUTSLIPP

Transportmiddel, utslipp

(kg CO 2 per person per km):

Personbil: 0,183

Buss: 0,120

Tog: 0,016

Trikk og t-bane: 0,021

Bilferger: 0,120

Hurtigbåt: 0,803

Kortbanefly (Widerøe): 0,289

Innenlandsfly: 0,578

Utenlandsfly: 0,475

Charterfly: 0,297

Kilde: Vestlandsforskning

Fagbladet 5/2007 < 39


Kjøre på grønt?

Godt miljøråd i sommer: Hold deg ved teltet, og spar til miljøvennlig bil.

Tekst og foto: RANDI BERGAN

Regjeringen har satt i gang en

kampanje for å vekke befolkningen

til større bevissthet om

miljø og klima. Men når våkne

bilister så vil kjøre på miljøvennlig

drivstoff, kommer de ingen

vei. De fleste bensinstasjoner

har foreløpig lite eller ingenting

å tilby dem som kjører på

bensin. Kjører du diesel, er

mulighetene noe bedre for å ta

miljøhensyn.

40 < Fagbladet 5/2007

Hold deg på Østlandet

Skal du tanke opp feriebilen

med miljøvennlig drivstoff

denne sommeren, må du planlegge

turen nøye. Og det er

dieselbilistene som har de beste

mulighetene til å skåne miljøet.

Flere steder på Østlandet selger

Statoil diesel med inntil fem

prosent innblandet biodiesel,

Diesel B5.

Innen sommeren vil du få

biodiesel når du tanker på

Statoils stasjoner i Vestfold, og

så blir det Sørlandets tur. Etter

hvert vil Diesel B5 erstatte vanlig

diesel over store deler av landet.

Diesel B5 tilfredsstiller EUs

spesifikasjonskrav til diesel.

Hydro Texaco har tre pumper

for ren biodiesel, en i Oslo, en

på Gran og en på Lillehammer.

På Vestlandet er det kun to

pumper. Det stavangerbaserte

BIOETANOL: Statoils E85-pumpe på

Skøyen i Oslo ble åpnet i januar i år.

selskapet Biodiesel Norge åpnet

en pumpe basert på planteolje

på Forus i fjor høst. Og på Eidsvåg

utenfor Bergen har Milvenn

solgt biodiesel i to år. Den er

basert på resirkulert frityrfett.

Kjøre på sprit

Problemet er de bensindrevne

bilene. Bare et fåtall bensinbiler,

de såkalte Flexi Fuel-bilene, kan

bruke bioetanol E85 – et driv-


stoff som består av 85 prosent

etanol (sprit) og resten bensin.

For øyeblikket fins det kun fem

pumper med E85, alle drevet av

Statoil. De er på Gardermoen,

Furnes i Hedmark, og ved tre

stasjoner i Oslo.

I løpet av året skal flere

selskap tilby pumper med

biodrivstoff.

< BIOETANOL

Bioetanol E85 består av 85 prosent

bioetanol (sprit) og 15 prosent

bensin. Spriten produseres med

utgangspunkt i planter som inneholder

sukker, cellulose eller stivelse

som korn, mais, sukkerrør, sukkerroer,

poteter og til og med trevirke.

Verdens største produsent av bioetanol

er Brasil, som lager 15 milliarder

liter i året fra sukkerrør.

Svenskene har et forbilledlig

tilbud til miljøbevisste bilfolk.

Der er det over 600 pumper med

biodrivstoff, derav 570 med

bioetanol. Nettsiden www.miljofordon.se/tanka/

forteller deg alt

du trenger å vite.

Også i de baltiske land og vi

Polen selger Statoil biodrivstoff.

< BIODIESEL

I Norge er biodiesel det biodrivstoffet

som er best kjent. Biodiesel kan

framstilles av enten planteoljer eller

dyrefett. Det importeres også

mindre mengder diesel produsert av

planteoljer. I Europa er det vanligst å

bruke raps i produksjonen. I Norge

har skogen det største potensialet

som råvare for biodiesel.

Buss til Auschwitz eller Praha

Buss kommer høyt på listen over

miljøvennlige fremkomstmidler.

Bussturer er dessuten relativt billige.

En rekke busselskaper tilbyr reiser

til reisemål utenfor Norge. Blant

disse er Moravia Express, som kjører

til enten Praha eller Brno i Tsjekkia.

Fra Praha kan du reise med tog

videre til resten av Tsjekkia og

MasterCard

– nå med enda bedre

betingelser

Slovakia, Tyskland, Østerrike og Polen.

Hvite busser reiser til Auschwitz.

Busstiftelsen bidrar i kampen mot

nazisme og mangel på respekt for

menneskeverdet.

Säfflebussen tar 99 kroner for

turen mellom Oslo og Gøteborg. Fra

Gøteborg går bussen videre til

København og Berlin – og tilbake.

Minibankuttak kr 35 + 1 %. Uttak i bank kr 75 + 1 %. Rente 1,40 % per mnd. Eff ektiv årlig rente kr 1.000: 18,16 %, kr 10.000:

18,16 %, kr 20.000: 18,16 %. Min. å betale ved forfall er 2,5 % av utestående saldo, min. kr 250. Priser per mars 2007. For

oppdaterte priser og fullstendige vilkår, se www.lofavor.no/kredittkort.

*Dersom du ikke betaler hele beløpet ved forfall påløper det renter fra kjøpsdato.

Fagbladet 5/2007 < 41


EVENTYRSKOGEN: I Oslomarka

kan alle finne sin egen eventyrskog.

Foto: Gjermund Andersen/Naturvernforbundet

Ferie på

føttene

Glem bilturen med klaging fra setene både

foran og bak. Dropp lange køer i innsjekkingen

og sikkerhetskontrollen på flyplasser. Ta beina

fatt i ferien, enten på bakken eller på pedaler.

Og gjør det med loven i handa.

Tekst: MORTEN HANSEN

For 50 år siden ble friluftsloven

vedtatt. Formålet var å sikre

allmennheten, altså deg og meg,

rett til fri ferdsel i naturen.

– Alle vet at vi i Norge har lov

til å gå i utmarka. Men ikke alle

er klar over at vi har en egen lov

som gir oss denne retten. Det er

synd. Vi er nemlig veldig privilegerte

som har friluftsloven, sier

Arild Sørensen, rådgiver i Direktoratet

for naturforvaltning.

Allemannsretten er noe de

aller fleste land har. Men variasjonene

er mange.

– Vi finner allemannsretten så

langt tilbake som i romersk rett.

Den var ganske lik det vi har i

England i dag – hvor det er

grunneier som bestemmer om

man får adgang, sier Sørensen.

I Norge, Sverige, Finland og

Island gir denne retten større

bevegelsesfrihet. Men Norge er

det eneste landet som har lovfestet

rett til fri ferdsel i utmark.

Med sine 324.177 kvadratkilometer

fordelt på snaut 4,6 millioner

innbyggere, har Norge nok

av inn- og utmark å by på for

den som ønsker å ta beina fatt.

Fra Finnmark i nord til Agderfylkene

i sør ligger det naturopplevelser

på rekke og rad.

Her er tre tips for føtter på tur.

Øyhopping i nord

Fra Steinkjer i sør til Bodø i nord

går den 650 kilometer lange

Riksvei 17. Kystriksveien, som

den også kalles, har et utall av

variasjoner både for den som vil

gå, sykle eller oppleve havet.

Eller kjøre dresin på en nedlagt

jernbanestrekning langs deler av

elva Namsen.


Foto: Anne Lise Sørensen

– På strekningen kan man ta

seks eller sju ferger. Er det

sykkelferie man planlegger, vil

jeg anbefale øyhopping Da

unngår man mange av tunnelene.

Men viktigst er at man får

oppleve noe av det beste kysten

har å by på. Det er øyene som

gjør opplevelsen spesiell, fastslår

Anne Haga i Kystriksveien

Reiseliv.

Og det er nok av øyer å velge

mellom: Forfatteren Olav Duuns

rike på Jøa. Lovund med sitt

karakteristiske fuglefjell. Felles

for dem alle er at de er ideelle

for sykkelferie.

– Øyene er et godt utgangspunkt

for fine dagsturer. De har

et veinett med bra standard og

lite trafikk. Enkelte steder er det

også skiltet egne sykkelruter. I

tillegg er det gode overnattingsmuligheter

med servering for

dem som ønsker det. Men i

likhet med resten av landet er

det selvsagt lov med villcamping,

sier Haga.

Hun trekker fram variasjonen

i landskapet som karakteristisk

for Kystriksveien. I sør er det

nedslipt landskap, mens fjellene

blir brattere og spissere etter

hvert som man beveger seg

nordover. Blir man sliten i beina

og baken, er det lov å gå av

sykkelen.

– Langs hele Kystriksveien er

det særegne strender. Selv om

badetemperaturen ikke er all

verden, er det fint å ta seg en tur

i fjæra, sier Haga.

Gode muligheter for fotturer

er det også utenom vannkanten.

De fleste turistkontorene på

strekningen har god oversikt

over fjellturer i området. Alt fra

guidede breturer på Svartisen til

rolige turer på egen hånd.

– Selv har jeg gått opp Rødøyløva.

Utsikten derfra på en

godværsdag kan ta pusten fra

noen og enhver. Å stå midt i

hullet på Torghatten er også en

opplevelse det er verdt å få med

seg, anbefaler Haga.

Familieidyll til fjells

Jotunheimen blir av mange sett

på som den typiske norske

utmark. I dette området er det

mange merkede turløyper, med

muligheter til både telt- og hytteliv.

Den Norske Turistforening

(DNT) gir med sine hytter

mange tilbud til dem som vil ha

tak over hodet.

– Nå er den typiske utmarka

helt uten bebyggelse. Men fordelen

med å ha noe tilrettelagt, er

at man får mennesker ut på tur.

Og det er det viktigste, sier

Espen Opaker Moreite, turkonsulent

i DNT Oslo

Han anbefaler hytta Gjendesheim

som utgangspunkt. Den

ligger vakkert plassert ved en av

de viktigste innfallsportene til

denne delen av Jotunheimen.

Spesielt for småbarnsfamilier er

Gjendesheim et utmerket sted å

tilbringe sommerferien. I

sesongen kan fast opphold på to

dager eller lenger bestilles

direkte på hytta. Til Gjendes-

LUFTIG: Jotunheimen er et

populært turmål for de som liker

å bruke beina.

< FRILUFTSLOVENS FORMÅL

«Formålet med denne loven er å

verne friluftslivets naturgrunnlag

og sikre allmennhetens rett til

ferdsel, opphold m.v. i naturen,

slik at muligheten til å utøve

friluftsliv som en helsefremmende,

trivselskapende og miljøvennlig

fritidsaktivitet bevares og

fremmes.»

heim kan man komme med

enten buss eller bil.

– Området er rikt på dyreliv.

Jotunheimen er spektakulær,

med hytter nede ved vannene og

fjell og breer som stiger rett opp.

Her er det topper som rager mer

enn 2000 meter over havet, og

som gir en veldig majestetisk

følelse. Et godt utgangspunkt for

turer, fisking, telting eller overnatting

på hytter, sier Opaker

Moreite.

Fra Gjendesheim er det

mange turmuligheter. Mest

populær er turen over Besseggen.

I sesongen fra 1. juli til 1.

september går 40.000 mennesker

denne sju timers ruta.

– På en solfylt helgedag i

august er du neppe alene. Barn

fra ti år og oppover kan lett være

med. Er det turvante barn går

det om de er så unge som

sju–åtte år. For det er lengden og

ikke terrenget som gjør den

krevende, sier Opaker Moreite.

Skulle turen opp til stedet

Fagbladet 5/2007 < 43


hvor Peer Gynt tok sitt velkjente

bukkesprang bli for lang for

barna, fins det kortere, men like

spektakulære alternativer i

området.

Fra Gjendesheim går det båt

til blant annet Gjendebu, som

ligger i enden av tre daler. Det er

turmuligheter i alle dalene, men

den fem timer lange turen over

Bukkelægret er den mest kjente.

– Dette er en litt lettere tur

enn Besseggen, og binder

hyttene Gjendebu, Memurubu

og Gjendesheim sammen. Et

Har du juridiske problemer

eller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får du

rask, rimelig og profesjonell

advokatbistand.

44 < Fagbladet 5/2007

godt utgangspunkt for dem som

har lyst på en litt kortere dagstur,

sier Opaker Moreite

Nært eldorado

Nordmarka, Østmarka, Lillomarka,

Vestmarka, Krokskogen,

Bærumsmarka, Sørmarka,

Kjekstadmarka, Romeriksåsen,

Gjelleråsmarka og Follomarka

utgjør Oslomarka. Den dekker

til sammen et område på

1600 kvadratkilometer. Over en

million mennesker, eller

nærmere en firedel av Norges

befolkning, bor i nærheten av

Oslomarka. Her kan du være

nær hjemmet, men likevel føle

at du er langt av gårde.

– Den største fordelen med

Marka er at den er ligger så

veldig nært. Uansett hvor du bor

i Oslo-området, trenger du ikke

reise langt for å oppleve fantas-

tiske områder, sier Gjermund

Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet

i Oslo og Akershus.

Han oppfordrer folk til å la

bilen stå, og bruke kollektivtransport

når de skal på tur.

Det er et variert landskap som

venter på dem som går inn i

skogen. Mens det i Østmarka er

dalsøkk med furuskog, er Nordmarka

flatere med granskog. Og

det er mye å ta seg til innenfor

markagrensa.

– Man kan gå, sykle, padle,

fiske og telte. Mulighetene er

mange. For småbarnsfamilier er

Marka et lett tilgjengelig eldorado.

Selv vil jeg anbefale en uke

med kanopadling og telting på

øyene i sjøene. Det er også

mange hytter for overnatting

hvis man ønsker det, sier Andersen.

HVITE OG VAKRE: Nordlandskysten har mange fristende strender og by på.

Til hyttene kan man enkelt ta

seg fram på de 1700 kilometerne

med stier i regi av Turistforeningen

eller Skiforeningen.

Dette er stier som er godt

beskrevet i kart. Men det er ikke

bare på kartblad man finner

informasjon om Oslomarka.

Du trenger ikke dra langt for å

oppleve din egen eventyrskog.

Selv om det på det meste kan

være opp mot 200.000 mennesker

i Marka, er det ikke langt du

må gå for å få ro og stillhet.

– Det fins nok av idealområder

i eget nærmiljø. Selv om 80

prosent av Oslos befolkning

bruker Marka, er de fleste veldig

fantasiløse. Jeg bruker å oppfordre

folk til å gå på oppdagelsesferd

i Oslomarka. Og overnattingsplasser

finner man

under hvert tre, konstaterer

Andersen.

Foto: Morten Hansen


Verdens vakreste sykkelturer

De aller mest miljøvennlige fremkomstmidlene

er å gå eller sykle. En

rekke steder er lagt forholdene til rette

for flotte sykkelturer.

En av verdens vakreste sykkelturer er

langs Rallarveien, som starter på

Haugastøl, går via Finse, og ender i

Flåm.

I Oslo fins grusveier og tøffe klatringer

i både Nord- og Østmarka. I

tillegg finner du også svært fine

terrengsykkelstier, hvor du kan sykle en

time eller fire.

Ellers er det en flott sykkelvei langs

Oslofjorden, fra Horten til Åsgårdstrand.

Og eventuelt videre til Sandefjord.

Andre steder med flotte sykkelløyper

er Trysil, Rauland, Hafrsfjorden og

Rallarveien langs Ofotbanen.

Spør oss om billån!

– trygghet for deg som er LO-medlem

Tenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden, gir vi deg et billån på dagen.

Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil 10 år tåler vi sammenligning med andre.

Tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i SpareBank 1 får du din egen kunderådgiver som kan hjelpe deg med

alt som har med penger å gjøre, enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Du finner oss der du bor.

Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personlige rådgiver eller gå inn på www.lofavor.no

Fagbladet 5/2007 < 45


46 < Fagbladet 5/2007

LOfavør Bilforsikring

Vår partner:

Gode bonusordninger

Lav egenandel

Gunstig for unge

Kjør trygt med LOfavør Bilforsikring!

Med LOfavør Bilforsikring får du et unikt forsikringsprodukt

med svært gode vilkår og mange fordeler. Forsikringen gir

toppvilkår til samme pris som standard forsikring.

Den har lavere egenandel og høyere startbonus enn det som

er vanlig.

Les mer på www.lofavor.no eller ring MedlemsTelefonen

815 32 600.


Overskudd

til mer enn jobb

En småbarnsmor og

en bestemor – to kvinner

i hver sin fase i livet.

Småbarnsmoren er

parkeringsbetjent, bestemoren

renholder. Begge

jobber sekstimersdag.

Tekst og foto: GRETA DALEN

– Etter at vi startet med sekstimersdagen

har jeg mer overskudd og ser

for meg muligheten til å stå lenger i

jobben, forteller renholder Gunnhild

Haugen (60 år).

– Kortere arbeidsdag gir meg mer

tid sammen med ungene. Nå slipper

jeg å stresse for å levere ungene i

barnehagen, og jeg er heller ikke den

som leverer først og den siste som

henter ungene, forteller Vibeke Hagen

i Trondheim Parkering.

Prøveprosjekt

Trondheim Parkering (TP), et

kommunalt foretak, innførte prøveordningen

i fjor sommer, i første

omgang for ett år. 20 parkeringsvakter

er tatt ut i forsøket, det er ikke tilført

ekstra midler, omorganisering

av turnus og pauser fører til mer

effektive arbeidsdager.

– Det er for tidlig å si noe om vi har

redusert sykefraværet. Men vi har

langt flere tilfredse arbeidstakere, og

vi har mottatt signaler på at flere sier

det er lettere å komme tilbake i full

jobb etter endt sykmelding, sier

seksjonsleder Anne Grete Kotsbakk

i Trondheim Parkering.

Det rødgrønne flertallet i Trond-

GOD LØSNING:Parkeringsbetjentene Robert Haugen, Nann Olsen og Vibeke Hagen i Trondheim Parkering

har fått et bedre arbeidsliv og mer fritid etter at de startet med sekstimersdagen i juli i fjor.

heim bystyre sørget for å innføre et

toårig forsøk om sekstimersdag for

om lag 85 av kommunens 350 renholdere.

Forsøket er tilført ca. 5,8 millioner

kroner, og målet er å senke sykefraværet

samt å minske belastningen

for renholdere.

Grundig evaluering

– På forhånd hadde vi mange møter

og stor deltakelse fra ansatte og tillitsvalgte.

Vi ønsker å se om vi kan måle

positive effekter av å fordele arbeidsoppgavene

jevnere over en arbeidsdag

fra klokka 06.00 til 18.00, sier

fagansvarlig Øivind Johnsen i Trondheim

Eiendom.

De to forsøksprosjektene ble nylig

presentert for LO og Fagforbundet

sentralt.

– Dette er gledelig. Endelig får vi

forsøk med sekstimersdagen

i offentlig sektor. Flere års kamp gir

resultater. Kortere arbeidsdag er bedre

for arbeidstakerne, nå går det an å stå

i full stilling i stedet for å gå ned

i stillingsandel og tape lønn og

pensjon. Jeg syns også det er betryggende

at begge forsøkene blir grundig

evaluert slik at mange kan ta lærdom

av resultatene, konkluderte seksjonsleder

Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet.

Begge forsøkene i Trondheim blir

grundig evaluert. Psykologisk institutt

ved NTNU og Sintef skal intervjue de

berørte partene. I tillegg skal de følge

seks renholdere gjennom hele

perioden samt at de vil ha kontrollgrupper

for å måle resultatene.

Fagbladet 5/2007 < 47


FOTOREPORTASJEN

>

Foto: GREG RØDLAND BUICK Tekst: SANDRA LILLEBØ

Antall bostedsløse

i Frankrike øker hvert år.

Man anslår at per i dag

lever 150.000 personer

på gata. I vinter omkom

nærmere 150 av dem som

følge av sult, kulde og

utmattelse.

To organisasjoner delte

i vinter ut telt til bostedsløse

i Paris, både som

en kriseløsning og for å

gjøre problemet mer

synlig.

I et av disse teltene bor

Patrick. Han er i femtiårsalderen,

og har vært på

gata i en måned etter

å ha mistet både arbeid

og bolig. Av hensyn til

døtrene vil han ikke bli tatt

bilde av, men han forteller

gjerne om livet på gata.


GATELANGS

IPARIS

«Det er ikke vi som slåss mot fattigdommen.

Det er fattigdommen som slåss mot oss.»


50 < Fagbladet 5/2007

«Den første natta ute, da jeg la meg til for å sove

på en benk, tenkte jeg på uteliggeren som hadde

blitt drept, fått halsen kuttet av, natten før.

Plutselig kunne det skje med meg også.»


«I natt sto venninnen min oppe på broen, avkledd, klar til

å hoppe ned i det kalde vannet. Jeg prøvde å holde henne tilbake,

jeg ropte på hjelp. Men ingen kom. Da tenkte jeg: Dypere synker jeg ikke.

Som menneske kan man ikke komme lavere enn dette.»

Fagbladet 5/2007 < 51


«Jeg var akkurat

som deg. Jeg

hadde familie,

jobb, hus og hjem.

Jeg unngikk alltid

uteliggernes og

tiggernes blikk

når jeg gikk forbi

dem på gata.»

52 < Fagbladet 5/2007


Foto: Werner Anderson/Cox Media

NICARAGUA

Venner på kaffeslabberas

Saudas snaut 5000 innbyggere har drukket over 1002 kilo Max Havelaar-kaffe, fortært 830 liter rettferdig

juice og spist 460 kilo rettferdige bananer i perioden juni til november i fjor.

PIONERER:

Politikere, ansatte

og engasjerte

innbyggere i Sauda

«skålte» med Fairtrade-krus

da de

ble Norges første

Fairtrade-kommune

sist høst. Nå har

også Lier og Asker

denne statusen, og

flere kommuner

er i vente.

54 < Fagbladet 5/2007

– Det rettferdige kaffesalget i Sauda

er tidoblet, sier en stolt Ståle Pedersen

i styringsgruppa for Fair Trade i

kommunen.

I august ble Sauda godkjent som

landets første rettferdige handelskommune.

Kommunen har forpliktet seg til å

fremme rettferdig handel, i samarbeid

med bedrifter og lokale dagligvarebutikker.

Administrasjonen i kommunen har

fra august servert kun rettferdig kaffe og

te til sine ansatte

og besøkende. I

tillegg deltar alle

dagligvarebutikkene,

åtte serveringssteder

og 51

lokale bedrifter i

den langsiktige

kampanjen.

Internasjonalt

engasjement

Ståle Pedersen

forklarer det nye

etiske storforbruket

med et bredt

internasjonalt

engasjement.

Pedersen er selv mangeårig medlem i

Fagforbundet, og Fagforbundet Sauda har

i en årrekke drevet solidaritetsarbeid for

den lille kystbyen San Juan del Sur

sydvest i Nicaragua. Høsten 1987 ble

vennskapsbånd knyttet mellom de to

små stedene, og i 1990 ble Sauda offisielt

vennskapskommune med San Juan del

Sur.

I løpet av de snart 20 årene har skoler,

barnehager, kirker, helsepersonell og

fagforeninger i Sauda knyttet kontakter i

San Juan Del Sur. I mange år ble alle

Fagforbundets medlemmer i kommunen

trukket et fast beløp hver måned. Fagforeninger

i San Juan brukte pengene til å

sponse forskjellige prosjekter som å

utstyre kommunale renovatører med sko,

arbeidsklær og annet beskyttende utstyr.

Fagforbundet Sauda finansierte også en

lokal jentes legeutdannelse. Nå jobber

hun som lege i de fattigste bydelene.

Ikke bare bistand

– Kontrastene i byen er store. Jeg ble

overveldet av fattigdommen mange lever

i, forteller Pedersen fra sitt siste besøk i

San Juan del Sur i november i fjor.

Mange år med diktatur, geriljakrig og

amerikansk handelsboikott, i tillegg til

flere kraftige jordskjelv, vulkanutbrudd og

orkaner har gjort Nicaragua til et av de

fattigste landene i Latin-Amerika. I shantybydelen

bare et par hundre meter fra

hovedgata, står falleferdige skur tett i tett.

De har verken spiker eller tau, og drivved

og metallplater støttes sammen av steiner.

Arbeidsløsheten er stor. Analfabetisme

og underernæring er også utbredt i

de fattigste delene av Nicaragua.

Med midler fra ungdoms- og videregående

skoler i Sauda, har vennene i San

Juan del Sur fått innlagt vann på helsestasjonen.

En ny inngjerding holder husdyr

unna helsestasjonen. Den 20 meter dype

brønnen barna pleide å leke rundt har fått

lokk. En barnehage har fått dører og vinduer

til å holde de sterke stillehavsvindene

med støv og stein ute. En skole har fått

nytt undervisningsmateriale og bærer i

takknemlighet nå navnet Escuela Sauda

Birkeland.

– Vi konsentrerer mye av solidaritetsarbeidet

mot barn, unge og mødre. Men et

vennskap er gjensidig. Det er viktig å

understreke at vi ikke bare driver bistand,

men at de som har engasjert seg i arbeidet

i Sauda, har lært mye om nicaraguansk

kultur, historie og levesett. Det gir

oss en stadig påminnelse om ulikhetene

mellom nord og sør, og lærer barn helt

ned i barnehagealder hvor privilgerte vi

er, understreker Pedersen.


Midt ute i Nicaraguasjøen, bare et par

timer unna San Juan del Sur, ligger

øya Ometepe. Finca Magdalena er

en av øyas største gårder, et kooperativ

som produserer økologisk honning,

kaffe, kokebananer, ris og bønner. I

tillegg driver de en liten kafé med

hengekøyeovernatting for reisende.

Stor familie

– Koopet er som en stor familie. Det

gir arbeid og sosiale goder til mange

mennesker. Før revolusjonen var vår

økonomi svært vanskelig, forteller

Felix Pedro Centeno, valgt visepresident

i Cooperativa Carlos Díaz Cajina.

Centeno har jobbet på gården i over

30 år og har kjent forandringene på

kroppen. Under sandinistrevolusjonen

i 1979, ble mange av de store

gårdeierne i Nicaragua jaget fra eiendommene

sine, og gårdene ble gitt

tilbake til bøndene. Finca Magdalena

har vært drevet som kooperativ siden.

Rettferdig produksjon

På slutten av 80-tallet startet kanadiske

Fair Trade-organisasjoner å

importere varer fra Finca Magdalena.

Nå er gården godkjent av paraplyorganisasjonen

FLO, Fair Trade Labelling

Organisation International. FLO

garanterer for god handel mellom

småprodusenter i u-land og forbrukere

i mottakerland som Norge.

NICARAGUA

Rettferdig frukt

Kandiske importører ville ha økologiske varer. Fortjenesten

sank, men gårdsarbeiderne fikk helsa tilbake.

Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN OG GREG RØDLAND BUICK

< COOPERATIVA CARLOS DÍAZ CAJINA

• Kooperativet ledes av et valgt styre på fem arbeidere, hvorav

to kvinner.

• Styret tar løpende beslutninger om drift av gården og sørger

for at profitten deles likt.

• 25 arbeidere har ansvar for ulike deler av driften.

• Kooperativet holder 200 mennesker med basishusholdning,

enkle boliger, helsetilbud og utdanning. Arbeiderne tjener

ca. 35 cordoba om dagen (gjennomsnittslønn i Nicaragua).

<

DEMOKRATISK

LEDER: Visepresident

i kooperativet

på Finca Magdalena

Felix Pedro

Centeno har

jobbet på gården i

30 år, og er valgt

til å lede gården i

to år.

Fagbladet 5/2007 < 55


NICARAGUA

MER FRITID:

Christina Isabel

Hernandez (37) har

jobbet på gården

hele sitt liv og har

fire barn som bor på

gården. – Jeg trives

her, det er gode

arbeidsforhold som

gjør at jeg kan

tilbringe mer tid

med barna mine.

56 < Fagbladet 5/2007

– Det at vi er et koop og at vi har

kunnet produsere for et internasjonalt

rettferdig marked, har gjort at vi har

overlevd både det politisk korrupte

klimaet på nittitallet og kaffekrakket

i 2001, sier Centeno, men understreker

at de også har vært nødt til

å ta opp lån for å overleve.

Kjemikaliefrie lunger

For 15 år siden la Finca Magdalena

om til økologisk produksjon for å

møte etterspørselen fra det kanadiske

markedet. Da gården sluttet å bruke

sprøytemidler og kjemikalier, sank

omsetningen merkbart, men livskvaliteten

for arbeiderne økte desto

mer.

– Da vi stoppet å bruke kjemikalier,

ble det mye lettere å puste, trøttheten

forsvant, svien i øynene ble borte.

Jeg føler meg generelt mye bedre. Jeg

spiser bedre og arbeidet kjennes ikke

så tungt ut. Dessuten er det mye

bedre for miljøet. Vi kan kultivere

jorda oftere, sier Felix Pedro Centeno.

Problemet med lungeemfysem og

sterilitet blant arbeiderne i kooperativet

ble nærmest helt borte etter at

produksjonen ble økologisk.

Felles lån

Finca Magdalena ligger i skråningen

opp mot Madera, en av øyas to

vulkaner. Det vulkanske jordsmonnet

er ekstra fruktbart og gjør det mulig

HACIENDA: Tørking av kaffebønder

på baksiden av den gamle 1800-talls

gården Finca Magdalena.

å dyrke de beste kaffesortene, som

vokser høyest. Ti arbeidere rydder

stien som leder gjennom jungelen til

den høyeste delen av plantasjen.

Juan Sambrana (52) høvler ned seige

greiner med maschete. Det lukter søtt

av plantesaft.

– Finca Magdalena er det beste

stedet å jobbe. Før jobbet jeg i

konvensjonelt jordbruk. Da jeg kom

hit, forsvant smertene i lungene og

utslettet på huden. Alene ville jeg

heller ikke greie å få tatt opp lån.

Dessuten liker jeg å jobbe med andre.

Vi er alle like her. Vi jobber for

hverandre, ikke for en sjef som sitter

på toppen og bestemmer,

sier han.


DEBATT

< KOMMUNEVALG

Hvem kom

først, egget

eller høna?

Dette er en problemstilling

psykiatere ofte bruker i overført

betydning for å finne årsaken til

ev. diagnostisering og behandlingstilnærming

innen rusomsorg.

Denne problemstillingen

passer godt på dagens arbeiderbevegelse

– eller rettere sagt

beruselse?

< KOMMUNEVALGET

Skjebnevalget

Da Fagforbundet Oslo avholdt

sitt fylkesmøte, var forbundets

2. nestleder Anne Grethe

Skårdal til stede. I sin tale

kommenterte hun også

høstens kommunevalg. Hun

sa bl.a. at taper venstresida

valget i Oslo, er vi et tastetrykk

unna å miste alt. Nå er det

knapt noe igjen å privatisere

og selge ut. Hvis venstresida

taper valget, blir det verre å

være kommuneansatt i Oslo.

Jeg tror dessverre at dama

langt på vei har rett. Det blir

ikke bare verre, det blir mye

verre.

Etter at blårussen i Oslo

rådhus (våre arbeidsgivere) nå

snart har sittet med makta i 10

år sammenhengende, har de

ikke ligget på latsiden. Underveis

er det bl.a. blitt privatisert

og lagt til rette for ytterligere

privatisering og AS-fisering av

kommunal virksomhet.

Derfor må vi ha sosialdemokrater

inn i byrådskontorene

etter høstens kommunevalg.

I marsnummeret av Fagbladet

fikk medlemmene i hovedstaden

vedlagt Fagforbundet

Oslo på din side! Der oppfordres

vi som medlemmer å

mene noe om de fem viktigste

Arbeiderpartiet ble stiftet i sin

tid av arbeiderbevegelsen (LO i

dag). Dette som et politisk partialternativ

til den borgerlige

fløyen. Intensjonen var et parti

som skulle ivareta vanlige

arbeidsfolks levevilkår. «Et parti

for folket og av folket.»

Gjennom drivkraften og politisk

arkitektur har dette gitt oss

den norske velferdsstaten, men

hvordan forvalter vi denne

velferdsarven?

I min verden vektes tilstanden

ut fra det svakeste ledd. Det er

kravene Fagforbundet Oslo

bør stille ved høstens kommunevalg.

Vi vinner ikke et

kommunevalg ved bare å fylle

ut et svarskjema med fem krav

(selv om en oversikt er viktig),

nei, her må det jobbes.

Hver og en av oss må

snakke varmt om et nytt sosialdemokratisk

byråd som må

på plass etter valget. Vi vil ha

et stort nedslagsfelt, vi kan

snakke om dette i familien, i

nærmiljøet, i vennekretsen

osv. Utfordringen er ikke

håpløs. I 2003 vant venstresida

egentlig valget, men på grunn

av omlegging av valgbestemmelsene,

ble det for få pluss-

der det må settes inn tiltak for å

forebygge og styrke felles kvalitetsutvikling.

LO er for meg en

forsikringsaktør med makt til å

sikre meg den trygge hverdagen

som jeg har i forhold til lovverk

om lønn og arbeidsvilkår,

pensjon, sykelønnsordninger

m.m.

Dette er viktige rammer å ta

utgangspunkt i når en snakker

om frihet og mulighet til livskvalitet.

Derfor vil jeg gjerne høre

noen refleksjoner ut over det jeg

opplever selv.

stemmer. Det manglet visstnok

bare noen få hundre

stemmer, så hadde vi fått et

byråd med forankring på

venstresida.

Når vi nå forhåpentligvis

trår til, vil hjemmesitterne

være en stor utfordring.

Hjemmesitterpartiet har dessverre

under de siste valgene

blitt det største partiet. Det må

vi få gjort noe med.

Helt til slutt. Det er ikke

etatsjefene og direktørene som

er våre arbeidsgiver det er

byrådet, og det er blått.

Lykke til med valgkampen!

Arnt Olsen, sporveisansatt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Jeg opplever en kultur som

tillater og bifaller at medlemmer

dolker egne valgte medlemmer

og tillitsvalgte i ryggen i det

offentlige rom. Opplever også at

medlemmer kritiserer det fagligpolitiske

samarbeidet med Ap.

Argumentasjoner som økonomisk

støtte til Aps valgkamper,

kvalifiserer for å melde seg ut

osv.

Hva er det som er i ferd med å

skje? Hvor er det blitt av troen

på at sammen er vi sterke? Er

verden blitt så forandret? Er det

rart jeg lurer på om vi må bytte

begrep fra arbeiderbevegelse til

arbeiderberuselse? LO og Ap har

forpliktende fagligpolitisk

samarbeid. LO skal bestille

gjennom dette samarbeidet, og

AP bør levere. Når dette er sagt,

tror jeg også at andre politiske

partier som har sammenfallende

fagligpolitisk agenda som LO, vil

få samme mulighet til samarbeid

og økonomisk støtte til sine

valgkamper. Er det noen som

stiller seg spørrende til næringslivets

økonomiske støtte til partivalgkamper?

Eller hvilke partier

de gir sin støtte? Kan det ha noe

med bestilling og levering?

Noen hevder at LO bør være

politisk nøytral. Selvsagt kan

de ikke det. Det ville være det

samme som å slå seg selv

politisk konkurs. Hvorfor tror

dere at Frp-medlemmer er LOmedlemmer?

Kan det være fordi

de er usikre på om partiet greier

å ivareta deres lønns- og arbeidsvilkår?

Er vi i ferd med å bli en bevegelse

i forfall, som ruser oss i

velstand? Har vi det for godt?

Det skal en god rygg til å bære

gode dager.

La oss vise ryggrad, stå

sammen og slippe å våkne opp

til en blåmandag og lure på hva

som har hendt.

Wenche-Lill Frette,

medlem i Fagforbundet og Ap

Fagbladet 5/2007 < 57


DEBATT

< OMSORG

Hjelpernes

«profesjonelle

jeg»

Som pleier og tjenesteyter i over

ti år, har jeg hele tiden sett på

meg selv som lydhør, høflig,

reflektert og profesjonell i møte

med pasienter og tjenestemottakere.

Da mine etiske refleksjoner

er vanskeligere å måle enn

faglige løsninger, har det blitt

med min egen tro på egne etiske

ferdigheter. Veiledningstimene

og seminarene i etikk har

nærmest vært ikke-eksisterende

så langt i mitt arbeidsliv. Jeg har

derfor levd i god tro som en

etisk fullverdig profesjonell

pleier. Men da jeg møtte «Ivar»

i hjemmesykepleien ble mitt

«profesjonelle jeg» satt på prøve.

< PENSJON

Professoren

misforstår om

pensjon

I kronikken i Fagbladet 2/2007

gjør professor Bjørgulf Claussen

seg skyldig i noen helt grunnleggende

misforståelser om pensjonsreformen.

Jeg vil nøye meg

med å kommentere tre av Claussens

innledende påstander:

Claussens første påstand:

Hovedintensjonen i regjeringens

forslag til pensjonsreform er

at vi stort sett skal få tilbake det

vi betaler inn, det som kalles

pensjonsformuen.

Mitt svar: Dette blir i beste fall

sterkt villedende. Hovedintensjonen

i regjeringens forslag til

pensjonsreform er å trygge

framtidas pensjoner, slik at vi

ikke risikerer ukontrollerte kutt,

kanskje under mindre gunstige

politiske omstendigheter, i for

eksempel 2020 eller 2030.

På grunn av eldrebølgen vil

pensjoner uansett ta en sterkt

58 < Fagbladet 5/2007

«Ivar» er ca. 50 år og har store

funksjonshemninger. Jeg

kommer inn til han en morgen.

Sammen med en kollega skulle

jeg stelle «Ivar» i hans seng.

Min kollega hadde vært der før

og ledet an. Igjennom vask,

tørking, smøring, påkledning,

forflytning og hjelp til å spise,

klager «Ivar» uavbrutt på oss.

Vi prøver begge å fortelle «Ivar»

hvorfor vi gjør det vi gjør, på

bakgrunn av hans helse og vår

erfaring. Vi prøver å være gode

pleiere for «Ivar». Men han viser

sinne over vår påståelighet og

utøver verbal aggresjon mot oss.

Til tross for hans dårlige språk

forstår jeg at «Ivar» sier vi er

«sløve, blinde, døve og fullstendig

ubrukelige». Slike ord

preller ganske lett av på en

pleier med erfaring.

I ettertid ser jeg det likevel

økende andel av verdiskapningen

i samfunnet. Pensjonsreformen

vil redusere faren for

innstramninger i andre offentlige

oppgaver som helse, omsorg

og skole. Dermed støtter

pensjonsreformen også opp

om kampen mot privatisering

av velferdstjenestene, som jo var

en hovedsak for fagbevegelsen

og de rødgrønne i valgkampen

i 2005.

Dessuten skal pensjonen

fortsatt følge av poengopptjening,

som fortsatt står i forhold

til arbeidsinntekten opp til et

tak. Og man får ikke rett til en

kapital som man selv kan disponere

fritt. Det viktigste nye er at

man kan få folketrygd alt fra

62 år, ikke fra 67 år, og at det

årlige beløpet man kan få i

pensjon blir en god del høyere

dersom man står lenger i arbeid

og venter med å ta den ut.

Claussens andre påstand:

Pensjonsreformen er en fundamentalt

annerledes løsning enn

dagens alderspensjon – den

solidariske folketrygden. Nå

gjorde noe med det profesjonelle

bildet av meg selv. Jeg har

en iboende lyst til å vise at jeg

respekterer det enkelte menneskes

liv og iboende verdighet. At

jeg viser barmhjertighet, omsorg

og respekt for grunnleggende

menneskerettigheter, ivaretar

den enkeltes integritet, dvs.

retten til en helhetlig omsorg,

retten til å være medbesluttende

og retten til ikke å bli krenket.

Etter det første møtet gruet jeg

meg til å møte ham igjen. Jeg

gruet meg ikke så mye på grunn

av «Ivar», men for hva han

hadde gjort med mitt bilde av

meg selv som profesjonell pleier.

Jeg ønsket å bygge meg opp

igjen. Så med revansjelyst

kommer jeg igjen til «Ivar»,

denne gang som den erfarne

med en uerfaren kollega. Dessverre

gikk min iver over til usik-

legges de 20 beste inntektsårene

til grunn, slik at omsorg,

ledighet eller sykdom får mindre

betydning.

Mitt svar: Den nye folketrygden

vil klart, som dagens

folketrygd, omfordele fra dem

med høy inntekt til dem med lav

inntekt. Det skyldes blant annet

at det settes et tak for årlig

pensjonsopptjening på 7,1 G.

Det betyr at inntekt over om lag

450.000 kroner ikke gir pensjon.

For dem med lav livsinntekt skal

det selvsagt fortsatt være en

minstepensjon, nå kalt garantipensjon.

Når det gjelder overgang fra

besteårsregel til alleårsregel, vil

det slå litt ulikt ut for den

enkelte. Regjeringen mener at

alleårsregelen er mer rettferdig.

Med besteårsregelen kommer de

med jevn inntekt gjennom livet

langt dårligere ut enn de som

har sterkt økende inntekt, typisk

en god karriere. Pensjonsreformen

bedrer dessuten

opptjeningsreglene for omsorgsarbeid

og under arbeidsledighet.

kerhet da han sa: «Jeg vet at det

er hjemmesykepleien som kommer,

du trenger ikke si det.» «Hvor

mange av dere skal jeg lære opp før

noen av dere gjør det riktig?». Jeg

tydde til mine godt innarbeidede

vaner og rutiner. Det ble ikke

noen suksess denne morgenen

heller.

«Hvorfor spør du om jeg har

sovet godt? Hva kan du gjøre for

meg nå hvis jeg ikke har sovet

godt?», «Jeg vet at du skal vaske

meg, du trenger ikke si det.» «Det

brenner i ørene mine, du trenger

ikke å bruke navnet mitt i annenhver

setning. Jeg vet at det er meg

du snakker til.»

Over lang tid har «Ivar» lært

meg opp. Som ekspert i sitt liv,

har «Ivar» funnet sin vei for å få

hverdagene til å fungere. Til

hans store frustrasjon må han til

stadighet kjempe mot hjelperne,

Claussens tredje påstand: Nå

vil regjeringen at alle år skal

telle likt. Pensjonen skal følge

alle innbetalinger opp til taket

på 435.000 kr i årsinntekt. Der

slutter vel å merke også premiene,

slik at de velstående slipper

å betale for andre enn seg selv,

slik de må i dag.

Mitt svar: Her misforståes

igjen. Det er ikke tatt stilling

til om det skal innføres en egen

pensjonspremie i skattesystemet,

og det er heller ikke

lagt opp til noen reduksjon i

skattleggingen av de høytlønte.

Pensjonsreformen er stor og

krevende, med virkninger på

kort og lang sikt. Regjeringen

mener den nye folketrygden er

et avgjørende grep for å sikre

framtidas velferdssamfunn. Det

er lov å være uenig, og debatt er

både bra og nødvendig om en så

viktig reform. Innlegget fra Bjørgulf

Claussen bidrar imidlertid

ikke til en god debatt, siden det

forvirrer mer enn det klargjør.

Jan-Erik Støstad, statssekretær

i Arbeids- og inkluderingsdepartementet


som mener de kjenner den

«rette vei». «Ivar» kjenner pleiernes

«rette vei» som samlebåndspleie

– og han forteller

meg at det er tilmålt høflighet og

pleie etter pleiers subjektive

mening om pasientens behov

basert på objektiv fagkunnskap.

I mine møter med pasienter

og tjenestemottakere er det ikke

ofte at man får feedback som

endrer mitt «profesjonelle jeg».

Jeg må erkjenne at det er lett å

møte utfordringer med samlebåndspleie.

For min del tror jeg

det kommer som et resultat av

lite refleksjon rundt pleiesituasjoner,

for lite faglige vurderinger

under veiledning og altfor

dårlig tid til den enkelte pasient

og tjenestemottaker.

I dag er jeg veldig glad for at

jeg møtte «Ivar». Og jeg føler

meg heldig for at jeg gjennom

ham fant igjen det jeg lærte på

skolen og kunne inkludere det i

mitt «profesjonelle jeg». Med

det jeg har tilegnet meg, håper

jeg å kunne møte fremtidige

pasienter på en bedre måte. Jeg

håper at en av disse vil sette en

ny rystelse i meg som igjen vil

medføre en ny utvikling av mitt

«profesjonelle jeg».

(Innlegget er forkortet av red.)

Ronny Bjørnevåg

< POLITIKK

Forsikring mot

helsekøer

Med stor forbauselse leste jeg

kronikken i Fagbladet nr. 3 –

Kommunal forsikringsfiasko –

av Bjørn Kristian Rudaa, skrevet

på grunnlag av en evaluering

gjengitt i Økonomisk Forum

fra september 2006.

Vurdert opp mot sammenliknbare

kommuner, greide ikke

behandlingsgarantien å få ned

sjukefraværet eller ventetida

for behandling, noe som var

ordningens intensjon. Jeg har

hørt at en kan få det svaret en

vil, avhengig av hvordan

spørsmålet stilles.

I dette tilfellet må jeg sette

spørsmålstegn ved hvilke data

som er lagt til grunn i evalueringen.

Nesten en

sjettedel av Eidskog kommunes

innbyggere benyttet seg av

ordningen, og det var oppslag

i lokalavisen om busser med

grå stærpasienter som ble

behandlet på fylkets sjukehus

og om rygg- og øyeoperasjoner

i utlandet.

Frode Bråthen, som administrerer

ordningen, opplyser at

sjukefraværet gikk ned, og

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

DEBATT

< KORTERE

ARBEIDSTID

Firedagersuke

Det skrives og snakkes

om 30 timers arbeidsuke.

Skulle det bli aktuelt med

forhandlinger om dette,

tillater jeg meg herved å

komme med følgende

forslag:

Arbeid som i dag, 7,5

timer per dag, men fire

dager i uka. Vi arbeider

tirsdag, onsdag, torsdag og

fredag. Da er det fri

mandag. Det snakkes om

at mandag er den største

skoftedagen. Med dette

forslaget blir det slutt på

det. Dessuten gir det fordeler

for pendlere. De

bruker en stor del av

helgen til å reise. Med fri

mandagen kan de bruke

den dagen til å reise. Når

det gjelder bevegelige

helligdager som Kr.

Himmelfart, 1. mai og 17.

mai, foreslår jeg at da kan

man jobbe mandager, men

ha fri disse dagene i stedet.

Per B. Nakken, Molde

Husk å dra innom en Shell stasjon mandag 21. mai, tirsdag 22.mai eller onsdag 23.mai!

Som LO-medlem får du hele 25 øre i ekstra bonus på drivstoff på alle betjente Shell-stasjoner utvalgte dager i mai. Denne bonusen kommer

i tillegg til din faste medlemsfordel i LOfavør på 25 øre, slik at du på disse utvalgte mai-dagene totalt får 50 øre pr. liter i bonus.

For å få bonus må du først registrere deg hos Trumf ved å dra LOfavør medlemskort i kortleseren på Shell-stasjonen. Deretter kan du spare

bonus med LOfavør-kortet, Trumf-kortet eller bankkortet. Ved å registrere bankkortet ditt hos Trumf, får du bonus automatisk når du betaler

med bankkortet. Dette gjør du raskt og enkelt på www.trumf.no. Bonusen fra Shell

avregnes kvartalsvis.

For mer informasjon om bonusprogrammet se www.lofavor.no

eller ring 815 32 600, tast 5 deretter 2.

ventetiden for behandling

ble atskillig kortere. Det er

klart at omtrent halvparten av

behandlingene måtte bli av

privat karakter i og med at ventetiden

i det offentlige helsevesen

hadde så lange ventelister. Men

dette medvirket vel til at ventetiden

i det offentlige ble

redusert.

Det var forstemmende å se

at et tilbud som var så positivt

for kommunens innbyggere ble

framstilt så negativt i denne

kronikken. Illustrasjonen virker

nesten som et hån mot de

ca. 1000 pasientene som var

«så lite solidariske» som benyttet

seg av dette tilbudet, der de

framstilles som snikere i helsekøen.

Flere av dem er medlemmer

i Fagforbundet, og de er

blitt «hengt ut» i sitt eget

medlemsblad, noe de burde

ha sluppet. Vi skulle gjerne også

ha sett at de som tok initiativ til

og satte behandlingsgarantien

ut i livet, hadde blitt spart for

dette. Jeg skriver «vi», for jeg har

flere med meg.

Hensikten med kronikken er

jo tydelig, men det er ikke alltid

at hensikten helliger middelet.

Lilly Aastebøl,

Skotterud

Fagbladet 5/2007 < 59


KRONIKK

OTTAR BROX

Professor i sosiologi ved

Universitetet i Tromsø fra 1972

til 1984, senere professor II,

mens han var forskningsleder

ved Norsk institutt for by- og

regionforskning.

Kronikkforfatteren har i flere år

argumentert mot det utbredte

synet om at vi trenger en viss

arbeidskraftimport for «å få

hjulene til å gå rundt», blant

annet i boka Arbeidskraftimport.

Velferdsstatens redning

– eller undergang?

60 < Fagbladet 5/2007

Det er ikke nok søkere til dårlig betalte og slitsomme jobber. I stedet for å

forbedre arbeidsmiljøet, eller betale det som er nødvendig, vil utviklingsminister

Erik Solheim og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon

Hanssen importere 130.000 helsearbeidere.

Skaper ny

underklasse

DENNE KRONIKKEN handler

om risikoen for at det i vårt

samfunn skal utvikles en ny

underklasse, slik det gjør i land

som vi har mye til felles med.

Det gjør det nødvendig å undersøke

hva som skjer når vi importerer

arbeidskraft.

Det kan være mange gode

grunner til å ønske folk fra

andre land velkommen til

Norge. For meg er det innlysende

at vi, som et rikt land, må

ta vare på folk som må flykte for

å redde liv og frihet. Men «vårt

behov for arbeidskraft» er ikke

noen god grunn.

Det noen arbeidsgivere kan

tjene på å importere billigere,

dvs. fattigere ansatte enn det de

kan få på det norske arbeidsmarkedet,

kan ikke være en så stor

fordel for det norske samfunnet

at det oppveier skadene ved

større klasseforskjeller, som

vantrivsel, et større Fremskrittsparti

og for sterk belastning på

velferdsstaten.

Det er én side ved arbeidsinnvandring

som fagbevegelsen må

ha en særlig plikt til å ta seriøst

opp: Hvordan påvirker import av

arbeidskraft maktforholdet

mellom partene i det norske

arbeidslivet? Hva skjer når

arbeidsgivere – private eller

offentlige – fritas fra å tilpasse

seg det innenlandske arbeidsmarkedet?

«Fordi europeere ikke får nok

barn og lever så lenge, ville EU

trenge å importere 1,6 millioner

innvandrere årlig, bare for å holde

yrkesbefolkningen stabil mellom nå

og til 2050. … Innvandrere har en

tendens til å injisere frisk energi,

vitalitet og en uvanlig vilje til å

arbeide hardt i lite attraktive jobber.

Hvordan kan Europa forene

sitt økonomiske behov for flere

innvandrere med sin tilsynelatende

politiske avsmak for dem?»

Eksperter i hele Europa, også

i vårt land, ser ut til å være enige

i det synspunktet som kommer

til uttrykk i dette sitatet fra The

Economist, 6. mai 2000. Det

gjelder også politikere, uansett

parti. Om noen skulle tru at Siv

Jensens parti er unntatt, bør de

lese partiets prinsipprogram og

Carl I. Hagens taler om temaet

i Stortinget, referert i min bok

Arbeidskraftimport (Pax 2005,

s. 98–101). Fremskrittspartiet er

et liberalistisk parti, og de vil

gjerne ha billigere arbeidere

utenfra, men stiller den betingelse

at norsk arbeidervern ikke

skal gjelde arbeidsinnvandrere.

NÅR FOLK SOM STÅR for helt

motsatte interesser er så enige,

er det god grunn til å se bedre

etter. Men det er knapt nok

mulig å finne et samfunnsproblem

som det hersker så stor

forvirring om som arbeidskraftimport.

Det skyldes først og

«Arbeidskraftimport har det til felles med

stoffavhengighet at dess mer vi importerer,

dess mer avhengig blir vi av mer import.»

fremst de moralske rammene

for debatten. Mye av det som må

sies, kan tydeligvis ikke sies. Det

fører til at de fleste av oss går

rundt med en ufullstendig

forståelse av hva slik import gjør

med samfunnet.

Men la oss prøve å diskutere

problemet i klar tekst: Arbeids-


kraftimport forekommer fordi

arbeidsgivere dermed får billigere

arbeidskraft enn de ville få

ved å ansette folk som alt var

etablert i landet, innfødte eller

innvandrere, dvs. ved å forbedre

arbeidsmiljøet, eller betale det

som er nødvendig for å få folk til

å søke og beholde de aktuelle

jobbene. Dette blir gjerne kamuflert

ved at vi gir etater og bedrifter

lov til å si at «Norge lider av

arbeidskraftmangel», i stedet for

«vi får ikke nok søkere til dårlig

betalte og slitsomme jobber».

ARBEIDSKRAFTIMPORT har

som nødvendig konsekvens at

de yrkene som det importeres

arbeidskraft til, stagnerer eller

sakker akterut i attraktivitet – i

forhold til de grupper av lønns-

takere som ikke

utsettes for slik import. Dette er

lett å se i andre land, der import

har vært praktisert i lang tid,

som i det britiske helsevesenet,

der pleiepersonalet er så drastisk

underbetalt at Noreena Hertz

har satt i gang innsamling for å

hjelpe dem. Hun forteller også

at farlige bygningsjobber, som å

fjerne asbestisolasjon, nå utføres

av arbeidsinnvandrere uten

verneutstyr til timelønner som

er halvert fra 1980-åra, da

innfødte briter gjorde jobben

(The Silent Takeover, s 60).

Når det gjelder yrker som

hjelpepleiere, skal vi merke oss

at import innebærer vedlikehold

av en lite attraktiv situasjon i

dette yrket, noe som igjen må

gjøre mer import nødvendig.

Det er med andre ord minst like

riktig å si at import skaper personellproblemer

på sykehjemmene

som det motsatte, altså at

import er løsningen. For sannsynligvis

forsterker arbeidskraftimport

innfødte hjelpepleieres

motiver til å forlate jobben, ikke

nødvendigvis fordi de ikke liker

å arbeide sammen med folk fra

andre land, men fordi yrket

sakker akterut i forhold til alternativene.

Arbeidskraftimport

har det til felles med stoffavhengighet

at dess mer vi importerer,

dess mer avhengig blir vi

av mer import.

AV LETT FORSTÅELIGE grunner

er det særlig jobber som kan

utføres av folk med begrensede

KRONIKK

verbale ferdigheter som står

utsatt til for arbeidskraftimport –

som reingjøring, visse cateringyrker

og transportjobber. Det er

stort sett de minst ettertraktede

arbeidsplassene på det norske

markedet, og selv om fagbevegelsen

gjør sitt beste, er det bare

knapphet på søkere til slike

jobber som kan spare oss for

amerikanske tilstander. I USA

kan en få slikt arbeid gjort for

5–7 dollar per time. Det innebærer

at arbeidskraftimport er

en sikker måte å skape tapere

på, og dette rammer naturligvis

både de lite skoleflinke og de

innvandrerne som er kommet til

landet som flyktninger eller

familiegjenforente.

Fagbladet 5/2007 < 61


Innbringende lotteri i Hordaland

Verver: _______________________________Tlf:_______________

62 < Fagbladet 5/2007

Fagforbundet Hordaland

er engasjert i arbeidet med

Fagforbundets barneby. På

fylkesårsmøtet arrangerte

de lotteri og samlet inn

120.000 kroner.

– Dere viser solidaritet i praksis, jeg

blir imponert og nesten rørt når jeg

møter et slikt engasjement, sa Britt

Aasegg fra SOS-barnebyer da hun

mottok sjekken på 120.00 kroner.

Medlemmene hadde selv laget

mange av de flotte premiene.

Nestleder Haldis Revheim sto for

store deler av det praktiske arrangementet,

og hun var også den som

fikk gleden av å overrekke pengene.

Pengene er samlet inn ved at tillitsvalgte

fra hele fylket har solgt lodd i

fagforeningene. GJ

Blir du med barnebyen i to år til?

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

50,- pr mnd via avtalegiro

100,- pr mnd via avtalegiro

200,- pr mnd via avtalegiro

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta

varsel i forkant av betalingen.

1602 44 17313

Mottakers kontonummer

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

I løpet av våren kommer de første

medlemmene til å bli kontaktet av

SOS-barnebyer med spørsmål om de

vil være med å støtte Fagforbundets

barneby i Angola i ytterligere to år.

Det begynner å nærme seg to år siden

vi vedtok dette prosjektet på landsmøtet,

og dermed begynner de første

avtalene å løpe ut, sier 1. nestleder

Gerd Kristiansen i Fagforbundet. Til

nå har vi samlet inn 11,5 millioner

kroner. Vi skal samle inn i alt 18 mill.

så det er et stykke igjen, sier hun.

Det er lett å bli med for en ny periode.

Du kan gå inn på hjemmesiden,

finne knappen for Fagforbundets

barneby og svare ja til å bidra videre

elektronisk. Alle bidragytere vil dessuten

få brev om dette, og så mange

som mulig vil bli kontaktet på e-post

og telefon. – Jeg håper at så mange

som mulig blir med for en periode til,

oppfordrer Gerd Kristiansen.

GJ


Minneord

Arne Born er død

Det var med sorg ledelsen i Fagforbundet

3. mai mottok meldingen om Arne Borns

bortgang, 86 år gammel. Med Arne er også

den siste i den gamle garde av formenn og

ledere i det tidligere Norsk Kommuneforbund

gått ut av tiden. I fagbevegelsen vil han

huskes som en av etterkrigstidens store

ledere, selv om han med sin personlig

tilbaketrukne lederstil ikke var blant de mest

eksponerte i offentligheten gjennom oppslag

med store overskrifter i media.

Arne Born var med i Kommuneforbundets

landsmøtevalgte ledelse i 24 år, fra han

tiltrådte forbundsstyret i 1958. I 16 av disse

årene var han forbundets øverste leder, i det

som skulle bli en av de sterkeste vekstperiodene

et LO-forbund noen gang har hatt. I

denne tiden var han også medlem av LOs

sekretariat. På landsmøtet i 1966 vakte det en

viss oppsikt at Arne, som den første med

funksjonærbakgrunn, ble valgt til formann.

En historisk kuriositet å merke seg er at

NKF-veteranen Einar Gerhardsen, som

gjennom hele sitt liv var en fast og aktiv gjest

på landsmøtene, den gang trakk ham til side

og med formanende ord på veien ba ham

aldri å glemme at NKF i utgangspunktet var

et arbeiderforbund. Arne kunne da berolige

landsfaderen og sitt store ideal med sin

yrkesbakgrunn som transportarbeider i

ungdommen.

I nesten bokstavelig forstand skulle Arnes

liv vokse sammen med forbundets. Han ble

født i Oslo i NKFs stiftelsesår i 1920. Som

16-åring avbrøt han skolegangen, fikk seg

«ærlig arbeid» som han sa, bl.a. som havnearbeider.

LO-medlem ble han i 1937 da han

ble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen

& Co i Torggata, der han også ble tillitsvalgt

som merkeselger i Transportarbeiderforbundet.

Under krigen kom Arne med i motstandsarbeidet,

der han bl.a. deltok i den organiserte

spredningen av illegal presse og annen

trykt nyhetsformidling. Med sitt kjennskap

til byens engros-forretninger

i matvarehandelen var han

lenge også med på å

«tømme» varelagre for hermetikk

og annen proviant, i en

ring som fraktet forsyninger

ut til «gutta på skauen».

Fra 1949 var han ansatt ved

Oslo likningskontor, og organisert

i Tjenestemannsforeningen

ved rådhuset. Avdeling

195 i NKF var da landets

største funksjonærforening

der han ble formann fra 1955

til han på landsmøtet i 1962

ble valgt som forbundets

opplysningssekretær på

heltid. Kommuneforbundet

var i sin tid drivkraft og initiativtaker

for AOF i Norge, og det var på dette

feltet Arne Born gjorde en av sine største

innsatser i fagbevegelsen. På 60-tallet gjorde

han en pionerinnsats i å effektivisere og

modernisere tillitsvagtsopplæringen. NKFskolen

i tre trinn ble et mønster for andre i

fagbevegelsen, og en systematisk forberedelse

for å delta på LOs høyskole på

Sørmarka.

Under Arnes ledelse fikk NKF som det

første i LO, sitt eget handlingsprogram, som

politiserte forbundet i retning av en vid

samfunnsorientering, ved siden av det obligatoriske

tariffarbeidet med å forbedre

medlemmenes lønns- og arbeidsforhold.

Grunnlaget for NKFs voldsomme vekst fra

vel 60.000 medlemmer til 200.000 på 1980tallet,

ble lagt ved omorganiseringen med

lokal delegering og det systematiske vervearbeidet

som ble gjort på denne tiden. Det er

ikke minst Arnes fortjeneste at forbundet

gjennom det fagligpolitiske samarbeidet fikk

gjennomført en felles personalpolitikk for de

ansatte i hele kommunenorge.

Da Arne Born som leder av LOs desidert

største forbund, ble forespurt om å la seg

Arkivfoto

velge inn i Arbeiderpartiets sentralstyre,

valgte han å takke nei. Det passet ham bedre

å konsentrere seg helt og fullt om NKF, og la

en annen i ledelsen representere NKF i

partiet.

Både som kollega og leder var det Arnes

stil å skape nærhet og trygghet rundt seg. En

egenskap han delte med Einar Gerhardsen

var hans unike evne til å huske og kjenne

igjen folk fra lang tid tilbake, enten det var

medlemmer fjernt og nær eller tillitsvalgte

høyt og lavt i systemet. Hans rause og inkluderende

væremåte også overfor folk som

ikke delte hans synspunkter, gjør at han

ennå huskes som en fagbevegelsens gentlemen

av alle som fikk lære ham å kjenne.

Våre tanker går i dag først og fremst til

Arnes livsledsagerske Siw, sønnene Øyvind,

Egil og Svein og familien som har mistet et

enestående varmt og sjenerøst menneske.

leder i Fagforbundet

Fagbladet 5/2007 < 63


OSS

Stolt over e-arkiv

Når Fauzia Hussain kommer på

jobb om morgenen, er e-postboksen

som regel smekkfull av

søknader og andre brev til Planog

bygningsetaten i Oslo.

– Jeg jobber i dokumentsenteret

i plan- og bygningsetaten.

Tidligere het dokumentsenteret

arkivet, forteller

Hussain.

Hun er ansatt

som arkivkonsulent,

og sammen med de

andre på avdelingen

mottar hun post,

registrerer den,

skanner inn dokumenter

og tilrettelegger

saker for saksbehandlerne.

Så kan saksbehandlerne ta opp

alle dokumenter på skjermen sin.

64 < Fagbladet 5/2007

< ARBEIDSGLEDE

Fauzia Hussain

Arkivkonsulent i

Plan- og bygningsetaten

i Oslo. Ungdomstillitsvalgt

i

Fagforbundet Oslo.

Rødgrønne kommuner

Fagforbundet i Nordland samarbeider

med SV, Ap og Sp. Målet for valgkamparbeidet

er å få valgt politikere i kommune-

og fylkesting som står oss nært

politisk. Det vil si at de prioriterer offentlig

velferd framfor privatisering og konkurranseutsetting,

at de satser på fellesskapet

og samarbeid med de ansatte.

Målet er å få flest mulig rødgrønne kommuner

i september.

Tekst og foto: Erna Solbakk

– Avdelingen vår er ansvarlig

for å lære opp alle i å jobbe

digitalt med dokumentene,

forteller Hussain.

– Vi sier at originalen er på

skjermen, mens kopien er på

papir. De fleste synes det er greit

å jobbe slik, men noen saks-

behandlere kommer

fortsatt til oss og

henter saksmappa

med papirer, sier

Hussain, som

nettopp har kommet

tilbake fra fødselspermisjon.

Hun deler arbeidsdagene

mellom

jobben i etaten og vervet som

ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet

Oslo.

Foto: Per Flakstad

Samarbeidspartnerne (f.v.) Signe

Rasmussen (Fagforbundet), Kirsten

Hasvoll (SV), Tore Jakobsen (Fagforbundet)

og Gunnar Skjelvik (Ap).

Janne S. Nordås (Sp) var ikke til stede

da bildet ble tatt.

– De fleste hos oss er

organisert i Fagforbundet. Det har

heller aldri vært noe problem for

meg å få tid til å utføre oppgavene

som tillitsvalgt. Jeg er

mest stolt av at vi har fått til

e-arkivet i etaten, sier Hussain.

Hun fikk med seg komiserien

Jubileum i Hamarøy

Fagforbundet Hamarøy har delt ut

nåler til medlemmer som har 25

års medlemskap i forbundet. Disse

er Tordis Andreassen, Gunn

Haukås, Ingeborg Dypvik, Thorvald

Mikkelsen, Ruth Strand, Ellen

Hansen, Sissel Olsen. Foran Hilda

Egerdahl.

Inger W. Gerhardsen og Borghild

Schultz var ikke til stede da bildet

ble tatt.

25 år i forbundet

Etaten som gikk på tv i fjor høst,

der handlingen er lagt til plan- og

bygningsetaten.

– Den var jo veldig overdrevet,

men jeg kjente igjen skjemaene

de brukte.

Tekst: FRODE RØNNING

I tillegg ble det delt ut 40-årsnål

for 40 år i LO til Magna Berg og

Aud Bakkeli.

Tekst: Ellrid Eilertsen

Under årsmøtet til Fagforbundet

avd. 468 på Haugesund sjukehus

ble følgende hedret for 25 års

medlemskap: Ellen Aksdal, Vårin

Brochmann, Berit Samdal Fredheim, Berit Haaland, Laura Hetland, Sylvi

E. Kobbeltvedt, Inger Lippestad, Henny Mikkelsen, Irene Risanger, Brit

Rødne og Ragnhild Tjessheim. Dagmar Ervik og Anbjørg Hetlesether

ble hedret for 40 års medlemskap i LO.

Til stede var f.v. Sylvi E. Kobbeltvedt, Brit Rødne og Vårin Brochmann.

Tekst: Vemund Gjesholm


KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Engasjert tillitsvalgt

Åse Aronsen har vært tillitsvalgt i

fagbevegelsen i over 20 år, og har

hatt alle sine tillitsverv i Rælingen

kommune.

Første perioden var 1975–1979.

F.v. Kirsten Halvorsrud, Gunnar Johnsrud, Judith Larsen, Anne M. Nilsen,

Bjørg Granli. Ikke til stede: Elsa Kolshus (40-årsjubilant), Mary Langerud,

Randi Levorstad, Aase Rustad, Synnøve Tangen, Anne-Lise Olafsen.

Merker og diplom

Fagforbundet Flatanger har overrakt

jubileumsmerker til medlemmer

med 25 års medlemskap.

Fra v. nestleder Ingunn E. Torgersen,

Gretha Dahle, Laura Sve Øie

og Grete Nordhaug Lien.

Tekst: Sissel Skorstad

Stor stas i Nissedal

Fagforbundet Nissedal avd. 617

har avvikla sitt årsmøte der Odd

Eikåsen og Ellen Marie Nordbø

blei hedra med 25-årsmerke og

diplom.

Den tredje av jubilantane,

Ingebjørg Kvås, var dessverre

forhindra frå å møte på festen.

Tekst: Ingrid Felli Sandåker

Jubilanter

i Hemne

På årsmøtet den 24.

januar deltok en av i

alt fem 25-årsjubilanter

som ble hedret med

nål, diplom og

blomster.

På bildet er jubilanten

Nils Steinveg sammen

med HTV Eva Tetlie,

som foretok utdelingen.

Tekst: Synnøve Hellevik

På Bakkehuset fikk hun stort sett

alle til å organisere seg. Neste periode

var fra 1988 til 1996, og så fra

1998 til dags dato.

Hun har vært plasstillitsvalgt, i

Heder og ære

Fagforbundet Eidsberg/Trøgstad

avholdt sitt årsmøte på Heggin.

Etter gode forberedelser gikk

årsmøtesakene greit unna, og

etterpå var medlemmene invitert

til sosialt samvær med musikk,

mat og prat. 25-årsjubilantene

fikk velfortjente blomster og

nåler.

Tekst: Ragnhild Strengen

Merkefest i Askøy

forhandlingsutvalg, seksjonsleder,

nestleder og nå sekretær.

– Masse moro, men også mye

slit og tårer. Men jeg ville ikke vært

foruten, sier Åse. Tekst: Arne Løseth

Heder

fra forbundet

Fagforbundet Ringerike hedret

medlemmer under en tilstelning

i Ringerike rådhus. Det ble delt ut

40-årsmerker til medlemmer som

har vært tilsluttet LO i 40 år, og fire

medlemmer med mer enn 20 års

fartstid som tillitsvalgte, ble

også hedret.

Fra høyre Knut Erik Soknes

og Margareth Wilthil.

Hederstegn ble tildelt

Liv Olsen, Egil Fjeldstad

og Kirsten Orebråten. Til

høyre, leder i Fagforbundet

Ringerike, May Britt

Sundal. Tord Eriksen var

ikke til stede da bildet ble

tatt.

Fagforbundet Askøy har hatt en markering for

medlemmer som har vært 25 år i Fagforbundet

og 40 år i LO. Varaordfører Øysten Holmelid

delte ut merker og roser til jubilantene.

Tekst: Elsa Heradstveit

Bak f.v.: Anne Grete Dale, Turid Salamonsen, Lasse Nepstad.

Midten f.v.: Grethe Irene Demring, Signy Dumben, Toril Frugård, Gunn M. Haugen, Aslaug Strand,

Hildegunn Skiftesvik, Solfrid Fromreide.

Foran f.v.: Magnhild Fauskanger, Elsa Heradstveit (tidligere leder), Kari Bratland (40-årsmerket),

Arne Edvard Meling (leder), Bergliot Fondevik.

Foto: Ole Martin Lerfaldet

Fagbladet 5/2007 < 65


KRYSSORD

Trist

Am.

stat

Banning

Glis

66 < Fagbladet 5/2007

Pike

navn

Pike

navn

Løsulla

Blyg

Kon-

flikt

Dum

Styrke

Tittel

«Målet med arbeid er å vinne fritid.» INGE LØNNING

OppkvikkeKonkurranse

Ille

Hermod

© 105 Prakt-

11-2006

full

Arve-

rett

Stilne

Bildel

Pike

navn

Over-

klasse

Kløft Beist Skeiv

Tall

Jente

Lukte Plagg

Opp-

Land

blåst

Spor

Plantedel

Spotte

Jorde

Lever

Pike

navn

Ned-

brutt

Nynorsk

pron.

Avkjølt

Pike

navn

Snekker

redskap

Hus-

arbeid

Beslutt

-som

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Løfte

Vasse

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut

åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

Pike

navn

Vari-

abel

Lever

Klok

Oppstuss

Bekreft

-else

Tallord

Viser

Avis

Grov

Rett

Binde

Frost Antyde

Sverige

Byrde

Sjødyr

VINNERE av kryssord nr. 2

F B D B

N I E S E V R I M L E

Å R S T I D M E D I

K U R P U N N

R E I D A R E S T E R

F U G A G N F I A

K L A M M E R D O N

O P P S K Å R E T P R B E D R A G

R O A R O G S E S E A D L E

E L L A N E T T T O R T U R L

S E T O M V E I L E I

I N T M E M B E T V I N G E

D A S K E N A I N A G A L

B E I S K T U R I D E I T E S T

N K O K E A N E R N Y Å R E

T R E G R A N G L E G A

Varm

Fordi

Der-

etter

Uttalte

Trivsel

Spydig

Norsk

elv

Fugl

Dyre-

gård

< Vi har trukket tre vinnere

som hver får 10 flaxlodd:

Ingrid Stenersen

2760 Brandbu

Anne LIse Stafseng

2340 Løten

Jarle Bjerkås

9161 Burfjord


TEGNESERIE PETIT

Totusenogsju

– Dette har aldri noen fortalt

meg før!

Femåringen har ei bekymra fure

i panna. Det er første mai totusenogsju,

og verdensproblemene har slått

henne med krafta til en bulldoser.

Kvelden før fastslo hun sitt eget

parolegrunnlag, ingen skulle være

fattige eller rike, bare tjene akkurat

passe, og fattigdommen hun hadde

sett i Afrika, skulle bort. Hun har

fredsmerke på jakka og ser fram til

dagen da «det finns inga soldater

mer, det finns inga gevär».

Men klimaendringene. De skumle,

skumle klimaendringene.

– Jeg gleder meg til jeg blir så

gammel at jeg dør, for da trenger jeg

ikke vann mer, hikster hun, og jeg

tar henne i armene og sier at nei da,

det er ikke sånn at vannet kommer

til å forsvinne, noen steder blir det

nok tørrere og mer ørken, men andre

steder blir det mer regn, og dessuten

har vi jo gått i tog og sagt at nå må

vi slippe mindre gasser ut i lufta, det

er det faktisk ganske mange som

mener, også av de som bestemmer

i verden. Jo da, det er skummelt,

men det fins håp. Mye håp. For deg

og for meg og for hele verden, sier

jeg, men jeg er redd, jeg også.

En femåring skal ikke frykte framtida.

Men en femåring skal ikke

juges til heller, skal ikke komme

hjem og si at de voksne i barnehagen

sier at det ikke fins barnesoldater,

men det har jeg jo sett på tv, hvorfor

sier de at det ikke fins barnesoldater

når det ikke er sant?

For det fins ting i verden det er

verdt å bry seg om, og dem du bryr

deg om juger du ikke til, om det er

aldri så skummelt. Man kan lage

bilene og fabrikkene sånn at de

slipper ut mindre gass, sier hun, ja,

sier jeg, det er en god idé.

Men jeg sier ikke at arbeidsgiveren

min ikke vil gjøre det før i 2013.

Even Tømte


ORGANISASJON

Postadresse:

Postboks 7003 St. Olavs plass,

0130 Oslo

Besøksadresse:

Keysers gt. 15

Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

Internett:

www.fagforbundet.no

E-post:

post@fagforbundet.no

Medlemsregisteret:

Direkte tlf. 23 06 42 00

FYLKESKONTORENE

Fagforbundet Østfold

Postboks 107, 1713 Grålum

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1

Tlf. 69 97 21 70

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Akershus

Lilletorget 1, 0184 Oslo

Tlf. 23 06 27 70

Faks 23 06 27 71

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Oslo

Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo

Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A

Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oslo/

Fagforbundet Hedmark

Grønnegata 11, 2317 Hamar

Tlf. 62 54 20 00

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hedmark

Fagforbundet Oppland

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 5/2007

ARBEIDSUTVALGET

Leder: Jan Davidsen

1. nestleder: Gerd Kristiansen

2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,

Mette Nord

Jan Helge Gulbrandsen

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS

Gerd Eva Volden, leder SKA

Stein Guldbrandsen, leder SST

Mette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT

Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Fagforbundet Buskerud

Haugesgate 1, 3019 Drammen

Tlf. 32 89 80 90

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no

www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet Vestfold

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Telemark

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50

E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/telemark

Fagforbundet Aust-Agder

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60

E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/austagder

Fagforbundet Vest-Agder

Postboks 457, 4664 Kristiansand

Besøksadr. Markensgt. 13–15

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestagder

Fagforbundet Rogaland

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 50 02 77

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet-rogaland.no

SERVICETORGET

Tlf. 815 00 040

E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,

Hedmark og Oppland)

Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo

Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Fagforbundet Hordaland

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen

Besøksadr. Bradbenken 1

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Sogn og Fjordane

Postboks 574, 6801 Førde

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31

E-post:

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal

Storgt. 9, 6413 Molde

Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61

E-post:

Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-Trøndelag

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Besøksadr. Dronningensgt. 10

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21

E-post:

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-Trøndelag

Strandveien 20, 7713 Steinkjer

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10

E-post:

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)

Bradbenken 1, 5003 Bergen

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal,

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)

Dronningens gt. 10,

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)

Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Nordland

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordland

Fagforbundet Troms

Postboks 6222, 9292 Tromsø

Besøksadr. Storgata 142/148

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/troms

Fagforbundet Finnmark

Skoleveien 9, 9510 Alta

Tlf. 78 45 00 90

Kirkenes tlf. 78 99 26 29

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no

http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG27. AUG

NR. 9 30. AUG17. SEPT

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

NR. 11 25. OKT 12. NOV


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis

Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr Ikke send noe nå, jeg samler opp Send meg flere vervekuponger

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

Arbeidsledig Pensjonist Ufør Permisjon uten lønn Attføring Fra Til

Annet

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

SEKSJON

Helse og sosial (SHS)

Kontor og administrasjon (SKA)

Samferdsel og teknisk (SST)

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRING

Ved innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Dato Underskift

SEKSJON

Helse og sosial (SHS)

Kontor og administrasjon (SKA)

Samferdsel og teknisk (SST)

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Fagbladet 5/2007 < 69


JOBBLIV

«Man trenger ikke å

reise så langt.»


Med hue

i motoren

– Men jeg kom fram til at det ikke var noen

vits i å stå i en iskald dusj og rive i stykker

tusenlapper. Det er jo det seiling er, ikke

sant.

Han vet hva han snakker om. I dag er

det omtrent ni år siden han gikk i land

etter en to år lang seilas i Karibia.

Skuta var han selv med på å bygge, så

hva det koster av slit og penger, er

han fullt klar over.

Med en 40 år gammel 22 fots

snekke – med dertil motor

ifølge ham selv – slipper han

gjeld. Og når man ikke har

flere tusen kroner i renteutgifter

hver måned, blir det jo mer

lystbetont også, mener han.

Selv om det nesten kan bli for mye av det

gode.

– Forrige sommer sto jeg med hue i motoren

hele tida. Til slutt måtte jeg bytte bærepose

hver gang jeg hadde vært på båtutstyrsbutikk,

for at ikke kona skulle se hvor mye jeg kjøpte.

Han ler.

– Men alle burde i grunnen ha et slikt

furterom, et sted hvor man bare kan sitte og

surre, drive med sitt eller bare planlegge hva

man skal drive med.

Det er drømmene som teller. Så nøye for-

Petter Eriksen drømte om egen seilbåt.

beredelser til tross – det er ikke jordomseiling

som står på dagsorden.

– Man trenger ikke å reise så langt.

Bare å sitte og blåse røykringer mens

man tøffer rundt på fjorden, det er

noe. Det holder med en tur til Hovedøya.

Og iblant kan man tøffe seg helt til

Drøbak, hvor familiens hytte ligger.

– Turen tar drøyt tre timer med

snekka, men det er bedre enn å

sitte i kø på Mosseveien, ikke

sant?

Innimellom båtpussingen jobber

han som miljøarbeider, med psykisk

utviklingshemmede. Med mange og

lange turer i Sørøst-Asia bak seg, har

Petter allerede dratt verden inn i dagsenteret

på Haugenstua. Nå hender det at alle drar på

båttur, sammen.

– Bare det å styre en båt, er jo spennende.

Det går ikke fort, men det er de som styrer.

Og på vannet er det god plass. Da er det ikke

så farlig.

Det fins ingen nedre grense for glede.

– Og med en pose reker og en øl, så er man

akkurat som alle andre. Det er nok.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

JOBBLIV

Petter Eriksen

Alder: 49 år

Yrke: Miljøarbeider

Jobbsted: Stovner, Oslo

Sivilstatus: Gift, ett barn

Fritid: Reiser og båtliv

Fagbladet 5/2007 < 71


Fagbladet nr. 5 - 2007

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Populære modeller

til jobb og fritid!

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente

klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller

i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Fritt valg 2 par kun

FRITT

VALG

Spar opp til 30% 350,-

Murcia

Modell 25030

Kvalitet: Skinn med

uttagbar såle og

strikk over vristen.

Farge: Hvit/lys blå

Størrelse: 36 - 41

Normalpris kr. 249,-

Ibiza

Modell 24090

Kvalitet: Sporty

sandal med myk

og fleksibel såle

Farge: Lys blå - Navy

Størrelse: 36 - 42

Normalpris kr. 199,-

Mallorca

Modell 24080

Kvalitet: Skinn med

uttagbar såle

Farge: Hvit/lys blå

Størrelse: 36 - 42

Normalpris kr. 249,-

Bestill på 57 69 46 00

Dame t-shirt

Modell 98508

Dame t-shirt med korte

ermer i 100% bomull.

Formsydd og rund hals.

Normalpris kr. 149,-

Rød

S - 3XL

Hvid

S - 4XL

Lys blå

S - 3XL

Turkis

S - XXL

Lys lime

S - XXL

SPAR

33%

Fritt valg 2 stk. kun

200,-

Praxis AS

Svarsending 8553

0097 Oslo

La Santa

Modell 25040

Kvalitet: Skinn med

uttagbar såle, strikk

og borrelåslukking.

Farge: Hvit

Størrelse: 36 - 41

Normalpris kr. 299,-

Foot-print

Modell 23950

Kvalitet:

Oil nubukk med

innersåle av skinn

Farger: Sort - Kamel

Størrelse: 36 - 46

Normalpris kr. 299,-

Da model 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at

du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: firma@praxis.no · Internett: www.praxis.no

Ja takk,

jeg vil gjerne ha

tilsendt Praxiskatalogen

med hele kolleksjonen

av arbeidsklær,

fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til

30.06.2007 og er inkl. 25%

mva. Varene sendes i

postoppkrav med et

porto/oppkravsgebyr på

kr. 99,- Full retur- og

bytterett innen 14 dager.

FRITT

VALG

Brava

Modell 23960

Kvalitet:

Sporty sandal med

myk og fleksibel såle

Farger: Hvit

Størrelse: 36 - 43

Normalpris kr. 299,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00

Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fritt valg 2 par kun

500,-

More magazines by this user
Similar magazines