TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

trives i skogsmaskina 11 

fellesskap til sjøs 30 

spanske spesialiteter 50 

muslimske klær 58

innhold 

lederartikkel: Viktig forsøk .................................................. 3 

Tradisjonsrikt fiskemiljø. Fra matfag Vardø vgs .................. 4 

helt i øst. Fra TiP Vardø vgs ................................................. 9 

Stortrives i Skogsmaskina .................................................. 11 

naturbruk og skogbruk ........................................................ 14 

Glad i planter. Anleggsgartnerfaget..................................... 16 

nye faglige råd...................................................................... 24 

ny flott TiP-hall Fra Vadsø vgs ............................................ 26 

ikke så veldig rask frisørutdanning ..................................... 29 

Fagopplæring på Color Magic .............................................. 30 

Vekslingsmodellen .............................................................. 38 

om dannelse ......................................................................... 40 

Yrkesfaglærer og tillitsvalgt ................................................. 41 

Stø på hånda og full konsentrasjon – billakkerer ............... 42 

loSA – prosjektet ................................................................. 46 

70 % arbeidsledighet blant synshemmet ungdom ............. 48 

Spanske spesialiteter .......................................................... 50 

Mye å gjøre – rørleggerfaget ................................................ 55 

Vi vil sy muslimske klær ...................................................... 58 

Fagopplæring på Cuba ......................................................... 60 

Filétgodt av lofotlam ........................................................... 62 

Plastic fantastic (vinspalten) ................................................ 63 

22 30 

60 

Forsida: 1. maskinist Arnt hole passer på at det ikke skjer noe galt når lærling 

Mats nordahl prøver seg inne i selve hovedmotoren på Kielferga Color Magic. 

Svein ingar Pettersen vil bli industrimekaniker. Se s 8 

26

ViKTiG FoRSØK 

På Sogn videregående skole i Oslo settes 

det i høst i gang et forsøk som kan komme 

til å føre til grunnleggende endringer 

i norsk fagopplæring. Forsøket heter 

Vekslingsmodellen, er initiert av Utdanningsetaten 

i Oslo og Byggenæringens 

Landsforening (BNL) og gjelder foreløpig 

inntil 30 elever på Vg1 Bygg og anlegg. 

Vekslingsmodellen er et alternativ til 2+2 

modellen som har vært praktisert i Norge 

siden 1994. 

Vekslingsmodellen går ut på at elevene 

skaffer seg lærekontrakt i løpet av et halvt 

år etter skolestart og at opplæringen fra da 

av foregår i en veksling mellom perioder i 

bedrift og kortere perioder i skole. Skolen 

og bedriften har felles ansvar for hele 

løpet og læreren følger eleven hele veien. 

Det siste halve året før fagprøven er i 

bedrift. 

Modellen er ikke ferdig utmeislet ned til 

minste detalj, men hovedtrekkene likner 

veldig på den modellen som man har fulgt 

i Danmark i en del år nå. Helt vesentlige 

forskjeller er at den norske modellen er 

offentlig finansiert, mens den danske er 

finansiert av bedriftene, samt at det i Danmark 

er lærebedriften som har eneansvar 

for hele opplæringsløpet. 

Utdanningsforbundet er positivt innstilt 

til forsøket og håper bl a at det skal føre 

til mindre frafall og bedre læring gjennom 

større nærhet til virkeligheten i yrkeslivet. 

Hva forsøket vil føre til av endringer 

for lærernes arbeidsvilkår er ennå ikke 

klarlagt. Dette må selvsagt på plass før 

forsøket kan testes i større skala. Nå 

gjelder det bare å høste erfaringer. 

redaksjonen: 

YRKE oKToBER 2012 • 3 

REDAKtøRENS 

SPALtE 

ansvarlig redaktør 

petter opperud 

telefon: 24 14 23 49. mobil: 959 04 552 

petter.opperud@utdanningsforbundet.no 

yrke@utdanningsforbundet.no 

http://old.utdanningsforbundet.no/Akademiet/Yrke/ 

abonnement og annonser 

Hilde aalborg 

telefon: 24 14 23 53 

hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no 

utgiver 

utdanningsforbundet, hausmannsgate 17 

Boks 9191 Grønland, 0134 oslo 

telefon: 24 14 20 00 

layout og produksjon 

grafisk kommunikasjon as 

Ulf B. Amundstad. telefon: 915 90 945 

opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 

iSSn 1504-1905

4 • YRKE oKToBER 2012 

TRAdiSjonSRiKT 

FiSKEMiljØ 

Sjømatopplæringa på Vardø videregående ligger på kaia og kan føre sine 

aner tilbake til Statens fiskefagskole. Denne skolen nøt høy faglig anerkjennelse, 

også internasjonalt. I dag er skolen godkjent også som lærebedrift 

og Kurt Gamst leder opplæringa av 3 lærlinger som snart er ferdige 

med sitt første år. 

Kurt Gamst ser på at Alexander fileterer riktig. det 

skal bli minst mulig kjøtt igjen på beina 

Skolen har også utstyr for maskinell filetering og 

eventuell videre bearbeiding av fisk 

VARDØ 

TEKST oG FoTo: 


I år det bare gutter i lærebedriften, til 

neste år tas det opp 2 av hvert kjønn. 

Grunnen til at skolen også fungerer som 

lærebedrift er at all fiskeforedling etter 

politiske vedtak er flyttet til Båtsfjord. I 

Vardø er det nå kun mottak og en krabbefabrikk. 

Disse virksomhetene har ikke 

lærlinger. 

- Vi hadde 7 – 8 fiskeforedlingsbedrifter 

her i Vardø på 80-tallet. Nå er alle disse 

nedlagt. Derfor er det vanskelig å få både 

læreplass og jobb, forteller Gamst. 

Men elevene har praksisperioder i andre 

bedrifter. Vi prøver å legge disse til 

relevante bedrifter i nærheten av elevens 

hjemsted og legge praksisperiodene før 

eller etter skoleferier. 

På skolens sjømatbedrift går elevene gjennom 

alt fra hel, fersk fisk til salg i skolens 

fiskebutikk, men det gis ikke opplæring 

i fiskehandlerfaget. Det er imidlertid 

under vurdering. Bedriften produserer en 

mengde varer som tørrfisk, lutefisk, tørrsaltet 

baccalaofisk, røkt fisk av alle slag 

samt fersk og lettsaltet. Skolen har eget 

tørkeloft for tørrfiskproduksjon. 

- Dette er den eneste fiskebutikken i 

Vardø. På utsalgsdagene står det kø 30 til 

40 meter bortover brygga, forteller Kurt 

Gamst. 

Det er ”rullatorgjengen” som dominerer 

og de kjøper opptil 15 kg fisk hver seg! 

Omsetningen kan fort komme opp i 

20 000 kr på de 5 timene vi har åpent. 

Prøve 

Da YRKE besøkte Vardø vgs midt i juli, 

var de 3 lærlingene i gang med en mellomprøve. 

Oppgaven var å lage 2 produkter 

fra hel fisk ferdige til salg i butikk. Siden 

den praktiske delen av prøven skulle gjennomføres 

på 1 dag, var røyking utelukket. 

Lærlingene hadde derfor endt opp med 

å produsere loins og halefilet fra torsk, 

lettsaltet torsk og lettsaltet uer.

Fisken skal gjøres ferdig til salg, dvs at 

den også skal pakkes og prises. Dette er 

også viktig fordi fisken da samtidig blir 

datostemplet. 

Å filetere torsk er ikke et entydig begrep. 

Fagfolk skiller mellom a, b, c og d-filet. 

A-filet er en hel torskeside og så fjerner 

man gradvis skinn, bein og buk til man 

til slutt sitter igjen med rent, skinn og 

beinfritt torskekjøtt. Mye av det som etter 

hvert fjernes kan brukes til annen fiskematproduksjon, 

f eks til fiskekaker eller 

koking av fiskekraft. 

Uer er en fisk med litt spesielle egenskaper. 

Den har nemlig pigger som er svært 

giftige. Blir man stukket kan man få en 

stiv finger. Gamle råd sier at det eneste 

som hjelper er å stikke hull på uerens 

øyne og smøre saften derfra i såret! 

Alexander fileterer torsk. Han skal lage 

fersk torsk i henholdsvis loins og tails. 

Så skal han også lage lettsalta torskefilet. 

Da ligger torsken ca 20 minutter i en lake 

med 22 % salt. 

Alexander tenker seg å jobbe i fiskeforedlingsindustri. 

Det liker han å holde på med. 

Kurt Gamst vurderer produktene på tørrfiskloftet 

- Her i Vardø er det fisk på alle kanter og 

jeg liker å jobbe med fisk. Han utelukker 

ikke tanken på å bli fiskehandler på sikt, 

men det blir i så fall noen år til. 

Thomas er i gang med å filtere røde uere. 

Han har på seg tjukke hansker for å være 

beskyttet mot stikk, men må likevel holde 

fisken skikkelig. Han vil også jobbe i 

fiskeforedlingsindustri. 

- Fattern jobba med slikt arbeid, så jeg 

har alltid tenkt meg denne typen jobb, sier 

han. 

Begge to synes det er svært stor forskjell


på å være elev og å være lærling, selv om 

lokalene fortsatt er knyttet til skolen. 

- Her er det krav om oppmøte, men du får 

jobbe praktisk hele tida og så tjener du 

penger! Fraværet har gått dramatisk ned 

for begge. 

Maskinelt utstyr 

Skolen har ikke maskiner for farseproduksjon, 

men har en komplett filteringslinje. 

Her blir fisk renset og filetert fullstendig 

maskinelt. Lærlingene lærer også å bruke 

dette utstyret i tillegg til å kunne gjøre alt 

med egne hender. Skolen kan også produsere 

ferdig panert fiskefilet maskinelt. 

I fiskeindustrien i dag jobber det mange 

ufaglærte innvandrere, men bedriftene 

vil gjerne ha fagarbeidere til mellomledere, 

forteller Gamst. Skolen tilbyr 

også realkompetansevurdering og videre 

opplæring for folk som har jobba som 

ufaglærte i industrien i mange år, som nå 

ønsker seg et fagbrev. 

- Framtida for fiskeindustrien byr på 

mange utfordringer, sier Gamst. Han ser 

at fagmiljøene på Vestlandet har jobba 

langsiktig både politisk og økonomisk 

i mange år og nå kommer de fleste nye 

trålerne derfra. Dette er svært store fartøy 

som kan ligge ute i lange perioder og som 

har anlegg for ferdig fiskeforedling om 

bord. Det vil likevel være behov for flinke 

fagfolk bestandig, men han råder lærlingene 

til å skjøte på med å lære seg språk, 

f eks spansk eller russisk, samt kanskje 

noe økonomi eller markedsføring. 

På fryselageret ligger det store mengder fiskeprodukter ferdig til salg i skolens egen fiskebutikk 

Solide hansker er viktig, for knivene er skarpe og piggene er giftige

VARdØ VidEREGÅEndE SKolE 

Vardø er Nord-Norges eldste by 

med bystatus fra 1789. Den første 

bosetningen kan spores helt tilbake 

til 1330 da kong Håkon Magnusson 

fikk bygget Vardøhus festning for 

å forsvare Norges østgrense, som 

allerede da gikk her. Festningen sto 

ferdig i 1738. Byen har en dyster historie 

som en av de stedene der det 

ble brent flest hekser (80) men var 

også lenge hovedstedet for handelen 

med Russland (Pomorhandelen). 

Vardø hadde opp mot 5000 innbyggere 

rundt 1980, men fiskesvikt og utflytting 

av bedrifter har ført til at folketallet 

nå er rundt 2000. I sentrum er det lett 

å finne tomme butikklokaler og fraflyttede 

boliger. I den aller seneste tid er 

likevel byen tilført en del 

statlige virksomheter, 

noe som 

har økt antall 

arbeidsplasser og 

gitt et lite oppsving 

i folketallet. 

Den videregående 

skolen registrerte en 

øking i søkertallet 

på 25 % denne våren. 

Vardø har også den eldste skolen i 

Finnmark. Vardø tekniske aftenskole ble 

startet i 1906 og skiftet (etter regjeringsvedtak) 

fra 1946 navn til lærlingskole. 

Vardø husflidskole kom i gang i 1932 og 

hadde ett kurs årlig fram til krigen. Skolen 

startet opp igjen i 1947. Den tilbød da 

2-årige kurs a 10 måneder innen snekkerfag 

eller jern- og metallarbeid. Fra høsten 

1949 ble det innledet samarbeid med 

lærlingskolen og norsk, regning, fysikk 

og bokføring ble obligatoriske fag for 

husflidskolens elever. Etter hvert kom det 

også i gang kurs innen husstell og søm. 

Fiskefagskolen kan spores tilbake til 1935 

da Stortinget bevilget midler til et 

”Praktisk lærebruk” i Finnmark. 

Stedet ble i 1936 bestemt til å 

være Vardø. Den første rektor 

var sivilingeniør Asbjørn Johnsen, 

utnevnt i 1935, men det 

første kurset tok ikke til før 

i april 1938. Det hadde nok 

vært avskjedsgrunn i dag! 

Skolen stoppet opp under 

krigen, men opplæringen ble gjenopptatt 

i 1947 i nye bygninger for den praktiske 

og teoretiske opplæringen. Internat ble 

innredet i 1957. 

Vardø yrkesskole ble opprettet i 1965. I 

1976 gikk denne inn i Vardø videregående 

skole, som da også fikk allmennfaglig 

studieretning. I 1994 gikk så Statens fagskole 

for fiskeindustrien inn i den ”nye” 

Vardø videregående skole. 

I dag trues skolen av forslag om sammenslåing 

med Vadsø videregående 

Matfag 




Urinnvånere i Vardø sentrum 

skole eller ren nedleggelse. Det vil i så 

fall være en trist slutt på et viktig kapittel 

i norsk skolehistorie og vil nok også 

være et svært alvorlig slag for framtida 

til Vardø by. Det vil også være et tiltak 

”mot spillets gang”, som man sier i fotball, 

idet Vardø nå tilføres nye offentlige 

arbeidsplasser og søkingen til skolen går 

opp. 

• Vardø vgs er den eneste skolen i 

Finnmark og Nord-troms som tilbyr 

Vk2 Matfag, forteller faglærer Kristine 

Rønning. 

• Neste år blir det 8 elever på Vk1 

Restaurant og matfag. I dag er det 5 

på Vk2 matfag og ½ klasse på kokk/ 

servitør. 

• De fleste elevene fra Vk1 Restaurant 

og matfag ønsker seg til Kokk/servitør, 

noen til baker/konditor. Før hadde vi 

sjømat som tilbud andre året, men 

interessen sank da dette ble omgjort 

til matfag og elevene må lære alt fra 

pølseproduksjon til kakebaking.

Svein ingar Pettersen har prøvd litt av hvert, men 

vil bli industrimekaniker

hElT i ØST! 

Det er industrimekaniker som er førstevalget blant yrker hos tIP-elevene, 

forteller faglærer Arne Borgersen på tIP på Vardø vgs. 

Vardø vgs er todelt. Matfag med sjømat 

og administrasjon ligger helt nede 

i sjøkanten på vestøya, mens TIP, sammen 

med Helse og Sosialfag, Service og 

Samferdsel og Elektro ligger litt oppe i 

bakken på østøya ved siden av kirken og 

grunnskolen. Dette er faktisk bare noen 

hundre meter fra Norges absolutt østligste 

punkt som ligger på den lille Hornøya rett 

ved siden av Vardøya. 

Industrimekaniker er en utdanning som 

gjør at du er svært anvendelig, forteller 

Borgersen videre. 

- Du kan gå rett inn i jobb i en hvilken 

som helst mekanisk industri, og med et 

sveisekurs eller cnc-kurs i tillegg, så er du 

sertifisert til enda mer. 

Jeg skulle gjerne sett at vi fikk tilby en 

halv klasse vk2 industriteknologi her 

i Vardø, for det hadde det vært søking 

til, men foreløpig må elevene flytte til 

Kirkenes eller Alta for å få denne opplæringen. 

I tillegg måtte vi fått til en 

lærering blant de mekaniske bedriftene 

her, for de som er her nå er for små og for 

Espen elsker hydraulikk og har trent mye med lego 



spesialiserte til å ha egne lærlinger. Men 

en slik lærering har vi gode erfaringer 

med fra før. 

Skolen har store lokaler og mye utstyr for 

undervisning innen mekaniske fag, for 

tidligere har det vært opptil 4 klasser her 

samtidig. – Slik var det da jeg selv var 

elev her, forteller Borgersen, men dårlige 

fiskerier og dårlige politiske vedtak har 

ført til langt færre ungdommer i skolealder. 

Selv har han fagbrev i bunn og bachelor 

som faglærer i TIP fra Høyskolen i 

Akershus i tillegg. 

Frafall og fravær er omtrent som andre 

steder, forteller Torgersen, men han legger 

vekt på at det tok svært lang tid å bygge 

opp skoleverket i Finnmark etter krigen. 

Det første gymnaset kom f eks først på 

60-tallet, så det oppsto en situasjon der 

det var veldig lett å få jobb som ufaglært. 

- Du kunne gå rett ned på kaia og få en 

greit betalt jobb. Og kom du inn i fisket, 

var inntektene skyhøye. Denne kulturen 

har det tatt tid å snu. 

Bevisst satsing 

Inne i det mekaniske verkstedet er det 

stort sett rydding før sommerferien som er 

på gang, men Svein Ingar Pettersen forteller 

gjerne om sine planer: 

- Jeg vil i industrimekanikerlære hos 

Statoil. Neste år blir det Industriteknologi 

i Kirkenes dersom jeg kommer inn. Det 

er ikke helt sikkert, for jeg har brukt 

opp retten min. Jeg har tidligere 2 år på 

elektro, så militæret før jeg jobba noen år 

i butikk, reinslakteri og som trailersjåfør. 

Men i år har jeg ikke en time i fravær, så 

jeg har et håp. 

Sebastian Ekeroth søker seg neste år til 

kjemi/prosess i Hammerfest. Også han 

sikter seg inn mot Statoil, men har også 

brukt noen år ekstra på veien. Han har 

allmennfag fra før, og så militæret, men 

der fikk han lyst til å ha et praktisk yrke 


VARDØ 

Arne Borgersen ser på at det legges siste hånd på 

den store snøplogen 

og målet er nå å bli prosessoperatør på 

plattform. 

Snøbrøyter 

Midt på gulvet i den nedre hallen står en 

enorm snøskuffe. Den skal monteres på en 

hjullaster og er bestilt av forsvaret. Klassen 

har laget og montert på en hydraulisk 

klaff foran på hver side. Det skal gjøre det 

enklere å komme helt inntil f eks husvegger, 

eller rett og slett sluse større mengder 

snø inn i skuffa. 

Av elevene som har laget klaffene får vi 

snakke med Eyvind Kristoffersen og Vegard 

Lind. Eyvind skal til vk2 kjøretøy i


Kirkenes neste år, deretter i lære som motormekaniker. 

Vegard har samme planer 

og han har også jobb klar, for faren driver 

eget mekanisk verksted, så han er født og 

oppvokst med faget. 

Ibrahim, Espen og Kittisha har montert 

et hydraulisk system på en tavle. Systemet 

kan drive et stempel som f eks kan 

fungere som en døråpner, eller det kan få 

en skive til å gå rundt. Espen forteller at 

han har likt hydraulikk og mekaniske fag 

lenge. Han elsker å bygge roboter med 

Lego og har en stund særlig konsentrert 

seg om de militære byggesettene. – Jeg 

har nok dette i genene, for pappa elsket å 

bygge modellfly! 

Avslutningsvis forteller Borgersen og Runar 

Kofoed at skolen også har et tilrettelagt 

toårig løp på Vk1 TIP for elever med 

særlige behov. De merker seg at søkningen 

til skolen har gått opp med 25 % og 

at innbyggertallet og antall arbeidsplasser 

i Vardø langsomt går oppover igjen. De 

håper det betyr at det er en lys framtid for 

den tradisjonsrike skolen! 

Arne Borgersen med 2 elever oppe i skuffa på den store snøplogen som har 

fått påmontert hydraulisk drevne «vinger» (Se detaljbilde til venstre)

SToRTRiVES i SKoGS- 

MASKinA 

Jeg kommer fra gård i Snåsa. Far min 

drev mye i skogen, manuelt, med hendene. 

Derfor ble jeg tidlig interessert i 

motorsag og traktor. Jeg var ikke mer 

enn 14 år da jeg prøvde motorsaga første 

gang. Og da jeg ble 15 år og begynte med 

elgjakt, fant jeg ut at det ikke er ille å 

være ute i naturen. Tvert imot. Det er topp 

å være i skogen, sier Alexander Mollan. 

Vi møter ham i skogen på Ulsberg i Rennebu 

i Sør-Trøndelag. På hver side av den 

store og tunge maskina hans, ligger digre 

tømmerlunner. Dette er tømmer i flere 

meter høye stabler som strekker seg langt 

bortover skogsbilveien. Vi hører et svakt 

sus fra trærne i skogen, og et par fugler 

kvitrer forsiktig. 

Nytt lass 

Mollan gjør seg klar til å kjøre et nytt lass. 

- Her er det kort vei til tømmeret som jeg 

skal hente. Kun noen hundre meter borti 

skogen her, sier han. 

Alexander Mollan klatrer tre trappetrinn 

opp for å komme på venstre forskjerm 

til den store skogsmaskina, før han tar et 

steg på det digre framhjulet og kliver inn 

i førerhuset eller «hytta» som han kaller 

den. Inne i hytta er det mye elektronikk og 

han har alt innen rekkevidde på høyre og 

venstre side av seg. Han starter maskina, 

svinger hytta som om det skulle vært en 

karusell og setter kursen rett til skogs. 

Den store og tunge skogsmaskina kjører 

omtrent like fort som en person går i normalt 

tempo. Først over noen gjørmehull, 

så innover i mer tørt terreng, i sakk-sakk, 

vaiende fra side til side i terrenget. Fem 

minutter senere stopper han på et lite, fint 

platå inne i skogen. På bakken, under et 

tynt dekke av snø, ligger tømmeret strødd 

bortover hele skogen. 

De fleste trærne er hugd ned. 

- Trærne som står igjen får bedre plass å 

vokse på, mer næring, mer lys, forklarer 

Alexander Mollan. Dette kalles på fagspråket 

tynning av skogen. 

Jeg har stor interesse for tynninga. Når 

man jobber med tynning av skogen, må 

man tenke når man jobber, understreker 

han. 

Mollan svinger hytta rett mot høyre side 

av maskina, og skyver ut krana. Ytterst 

på krana griper kloa tak i noen tømmerstokker 

langt inne i skogen. Han holder 

fire stokker fast med kloa og trekker dem 

litt nærmere maskina. Stokkene spriker 

litt, derfor løfter han dem opp og dytter 

TEMA: SKoGSdRiFT 


Harald vingelsgaard 

Alexander Mollan (21) stortrives i skogsmaskina, hvor han sitter og lesser tømmerstokker 

opp på hengeren og bringer tømmeret ned til bilvei. Og når han ser elgen rusler rundt omkring 

i skogen mens han jobber, blir dagen perfekt. 

YRKE oKToBER 2012 • 11 

RENNEBU 

de lengste mot bakken, slik at han får 

balansert tømmerstokkene på kloa, før 

han løfter dem alle sammen inn forsiktig 

på «vogna» bak på maskina. 

- Hvis jeg treffer et tre i skogen med 

krana eller en tømmerstokk, kan treet bli 

skadet. Om 20-30 år, når disse trærne skal 

hogges, blir treet nedklassifisert og kan gi 

dårligere betaling, forklarer han. 

Mollan kjører skogsmaskina, lassbæreren 

noen meter videre. 

- Jeg må passe på å kjøre i sporene, mest 

mulig skånsomt, forklarer han. 

Han svinger hytta rett til høyre i løpet av 

noen små sekunder før han henter nye 

trær. 

Alexander Mollan i full konsentrasjon i lassbæreren i skogen på Ulsberg


Komfortabelt 

Alexander Mollan har det komfortabelt 

inne i hytta på lassbæreren «John Deere 

1010 E» som er en hypermoderne og ny 

skogsmaskin, 2011 modell. Han bruker 

T-skjorte selv om det er et par kuldegrader 

utendørs. Og han slipper å snu og 

vende på hodet, eller vri på kroppen slik 

man måtte i eldre skogsmaskiner. Hytta 

svinger han lett opptil 360 grader med en 

hendel. 

Skogsmaskinfører er et spesielt yrke. 

Alexander visste ikke så mye om skogsmaskinførerfaget 

før han begynte på 

videregående skole. 

- Jeg startet på Mære landbruksskole, men 

visste ikke hva jeg skulle bli. Det første 

året «VG1 naturbruk» ble veldig kjedelig. 

Fraværet var stort og karakterene små. 

Men på skolen fikk jeg øye på skogsmaskina. 

Den vekket oppsikt. Skolen 

hadde også en hogstmaskin simulator med 

akkurat de samme knappene og utstyret 

som en ordentlig Valmet hogstmaskin. Jeg 

ble sittende å kjøre denne «hogstmaskina» 

time etter time. Det var moro, minnes han. 

Alexander Mollan begynte på «VG 2 

Skogbruk». Da ble skolen plutselig svært 

interessant. 

- Fraværet forsvant og karakterene ble 

gode. Jeg avsluttet med en sterk fem-er 

i skogeksamen. Jeg fikk høre at det var 

nesten umulig å få sekser`n. 

Mye masing 

Alexander Mollan var med andre ord klar 

for å komme seg ut i en bedrift og bli 

lærling i skogsmaskinførerfaget i 2008. 

Men det viste seg svært så vanskelig å få 

lærlingplass. På den tiden var det nærmest 

hogststopp i Trøndelag. Behovet for 

skogsmaskinfører var dermed svært lite. 

- Jeg ringte og maste til de som hadde 

maskiner, gang etter gang. Men jeg måtte 

jobbe med noe helt annet et par år, før 

jeg fikk napp hos Næsbø skog på Hegra i 

januar i 2010. Her har jeg vært lærling og 

her har jeg fått jobb, sier han. Alexander 

er fagarbeider. Han kjører for det meste 

lassbærer, men har også erfaring med 

hogstmaskin. Han kommer med andre 

ord til å veksle mellom maskinene som 

hogger trær og de som bringer dem til 

tømmerlunnene. 

Nå og da 

Skogbruk nå og skogbruk for et par 

generasjoner siden, er veldig forskjellig. 

Utviklingen fram til moderne skogbruk 

har vært utrolig. 

Alexanders bestefargenerasjon var ute 

i skogen med hest og slede, sag og øks. 

- Da farfar drev i skogen om vintrene, 

gjorde de det veldig godt økonomisk. En 

gang, etter vinterens arbeid hadde han 

råd til å kjøpe en traktor for pengene han 

tjente på tømmeret. Prisene på tømmer 

er ikke i nærheten av hva det var, fastslår 

Alexander Mollan. Og da snakker han om 

den reelle pengeverdien, hva man kan få 

for pengene i samfunnet. 

Moderne skogsmaskiner er store og tunge 

og setter derfor spor etter seg i skogen, 

i motsetning til hesten som gamlingene 

brukte før i tida. 

- Når vi kjører våre maskiner, prøver vi 

også å gjøre det skånsomt for skogen. 

Og blir det for bløtt og grisete, tar vi en 

gravemaskin og jevner terrenget etterpå. 

Her jeg driver nå er det kjempefint med 

sandjord, tørt og fint. 

Mye handler om god planlegging. Man 

må kjøre på de riktige stedene til riktig tid 

av året. Høsten og våren er fin tid i denne 

skogen med tørr sandjord. Man bør ikke 

jobbe i for bløtt terreng. Maskinene kan 

sette seg fast i gjørma. I verste fall kan de 

også velte. Mye styr. Dårlig skogsdrift. 

Mer tømmer 

Alexander Mollan kliver inn i «hytta» på 

lassbæreren igjen. Han kjører noen meter 

innover skogen, stopper og plukker med 

seg noen tømmerstokker. Slik fortsetter 

han til vogna blir full. Deretter legger han 

kloa på toppen av lasset, snurrer hytta 

180 grader, ser framover og beveger seg 

tilbake hvor han kom fra. Inne i skogen 

er det fortsatt mye tømmer igjen. Oppe på

nysnøen ser vi tydelige spor av elg. Det 

ser ut som elgen har gått fram og tilbake, 

på kryss og tvers i lang tid. Og det stemmer. 

- I dag hadde jeg besøk av elgen. Den 

svanset rundt meg mens jeg jobbet, 

fortalte Alexander før han satte seg i 

maskina. Kanskje han treffer den igjen til 

elgjakta? 

Tømmerlunnen 

Alexander Mollan kjører tilbake til tømmerlunnen 

og dermed blir haugen enda 

større. Denne dagen kjørte han 14 lass. 

- Man kan nesten ikke få finere tynning 

enn den jeg jobbet på i dag. Flatt og fint 

terreng, sandjord, kort vei fra skogen hvor 

jeg henter tømmeret til lunna. Andre steder 

kan det være flere kilometer avstand og 

kun seks lass om dagen, sier han. 

Alexander parkerer maskina inne i skogen, 

slår av motoren, setter seg inn i personbilen 

og kjører til Oppdal hvor han overnatter 

sammen med de andre som jobber 

i skogen. Han er ukependler og bor i 

Stjørdal. Han gleder seg allerede til neste 

arbeidsdag i skogsmaskina. 


Skogsmaskinfører Alexander Mollan er en mann med yrkesstolthet 

- Når man har denne jobben må man 

trives. Jeg sitter i skogsmaskina 10-12 

timer om dagen. Jeg synes det er topp 

å være sin egen herre og sitte alene og 

kjøre en stor maskin. Tenke skog. Tenker 

fremover i tynninga av skogen. Artig. Her 

ser jeg virkelig hva jeg får gjort i løpet av 

en dag, sier Alexander. 

Haugen av tømmerlunna er blitt mye 

større. Og i morgen blir det enda mer. 

Senere blir tømmeret hentet av store 

tømmerbiler og fraktet til Norske Skog i 

Skogn hvor de skal lage papir av trærne.


nATURBRUK oG SKoGBRUK 

Naturbrukskolene i Norge gir et svært variert utdanningstilbud, fra for 

eksempel fiske og fangst til landbruk, gartner og skogbruk. 

Felles for alle som velger Naturbrukskole, 

er at de starter med VG1 Naturbruk. I 

VG2 er Skogbruk en av sju muligheter. 

En detaljert oversikt over utdanningstilbudene 

finnes på disse skolenes felles 

informasjonsside: 

www.naturbruksskolene.no. 

Naturbruk 

Naturbruk gir deg mulighet til å velge 

en annerledes skolehverdag. Du er mye 

ute, jobber mye praktisk og knytter teori 

og praksis sammen. Du fordyper deg i 

din interesse enten det er dyr, maskiner, 

planter, fisk eller for eksempel friluftsliv. 

På naturbruk lærer du om bruk av naturen 

i yrke eller fritid. Noen dager blir du skitten 

mens andre dager er du mer inne og 

jobber med bøker og pc. 

- Kanskje vil du bo på internat og ha 

mye sosialt sammen med andre som har 

samme interesser som deg? 

Skogbruk 

VG2 – Skogbruk passer for den som: Er 

glad i å være ute i naturen. Ønsker å arbeide 

med skog og utmark. Vil ta fagbrev 

i skogbruk. Tenker på å ta en høgskole eller 

universitetsutdannelse i skogbruk eller 

naturforvaltning. Eller skal drive sin egen 

skogeiendom. 

VG2- Skogbruk har to programfag. Det 

ene er: 

«Skogskjøtsel, utmark og bedrift». 

Skogskjøtsel handler om stell og drift 

av skogen fra ”vogge til grav”, basert på 

kunnskap om økologi, miljø, økonomi 

og tekniske løsninger. Faget tar også for 

seg aktiviteter og tilbud for allmennheten, 

basert på skogog utmarksnæring. Forretningsplan 

og bedriftsetablering, marked, 

planverk og økonomiske kalkyler inngår 

i programfaget. Videre handler programfaget 

om digitale verktøy knyttet til skogog 

utmarksproduksjon. 



Drift og vedlikehold 

Det andre programfaget er «Drift og 

vedlikehold». Dette omfatter tynning, 

hogst og uttransport av virke med bruk 

av relevant teknologi. Det dreier seg om 

planlegging og drift etter skogbruksplan 

og gjeldende regelverk. Videre inngår aktuell 

digital programvare for planlegging, 

drift og dokumentasjon. Oppbygging 

og vedlikehold av produksjonsutstyr og 

anlegg inngår i programfaget. Regelverket 

for helse, miljø og sikkerhet, og kvalitetskravene 

til arbeidsprosesser og produkter 

står også sentralt. 

Mange fag 

Når man er ferdig med VG2 Skogbruk, 

åpner det veien videre til mange forskjellige 

yrker. Her er noen eksempler: 

Skogbruker, skogsarbeider og skogsmaskinfører. 

- En person med fagbrev som skogsmaskinfører 

kan planlegge og utføre alt 

arbeid i forbindelse med tynning, sluttavvirkning 

og transport av virke i terrenget. 

Skogforvalter 

En skogforvalter arbeider innen offentlig 

eller privat forvaltning. Du må vanligvis 

ha høyere utdanning i tillegg. 

Skogvokter 

En skogvokter tar seg av den daglige forvaltningen 

av skog og utmark. De fleste 

skogvoktere har skogbruksopplæring fra 

høgskole eller universitet. 

Trepleier 

En person som kan klatre og beskjære 

trær på en sikker måte. Dette er kompetanse 

som blir mer og mer etterspurt i 

offentlige eller private hager og parker. 

Utmarkstekniker 

Person som arbeider med veiledning, 

oppsyn og planlegging i utmark. De 

fleste utmarksteknikere har utdanning fra 

høgskole. Det kan være en stor fordel å ha 

grunnutdanning fra naturbruk. 

Mære landbruksskole 

Mære landbruksskole, hvor Alexander 

Mollan var elev, har lassbærer, landbrukstraktor 

med vinsj, motorsager og nye 

skogbrukslokaler med klasserom, øvingsrom 

og flere verksteder. 

Skolen skriver blant annet følgende på 

sine internettsider om VG2 Skogbruk. 

- Ut fra målene i læreplan og signaler fra 

næringa, har vi fokus på økologi, miljø, 

virkesutnytting, skogsmaskiner og skogskjøtsel 

med stell av skogen fra «vogge til 

grav». 

Elevene kan øve i skolens skog og hos 

skogeiere i bygda. Skolen legger vekt på 

utplassering og utfarter for å bli kjent med 

ulike deler av skogbruket. Mære landbruksskole 

har god kontakt med skognæringa.

I løpet av to fordypningsuker skal elevene 

være på minst en arbeidsplass for å bli 

kjent med jobbmulighetene innenfor skog 

og naturforvaltning. 

På Mære landbruksskole har de både 

Valmet hogstmaskinsimulator og lassbærersimulator. 

De har for øvrig tett samarbeid 

med en svensk skole som har alle 

skogsmaskiner i full drift i sin skog. 

Interesse for skogen og faget 

- Våre krav til skogsmaskinførere er at de 

viser interesse for skogen og faget, sier 

Torkil Næsbø som er daglig leder i Næsbø 

skog i Hegra i Stjørdal kommune i Nord- 

Trøndelag. 

Han legger vekt på at elever som har gått 

VG1 Naturbruk og VG2 Skogbruk, for 

deretter å satse på to års læretid for å bli 

skogsmaskinfører, har tatt et veivalg. De 

har valgt en yrkeskarriere. Disse har med 

andre ord ikke tenkt å søke seg til et annet 

yrke. 

- Maskinkjøring lærer de hos oss, sier 

Torkil Næsbø. 

her er de store tømmerlunnene 

Skogsmaskinfører er en ansvarsfull 

jobb 

- Et tungt ansvar hviler på hver enkelt 

skogsmaskinfører. Derfor er det viktig at 

jobben gjøres ordentlig. 

Næsbø skog er den største skogsentreprenøren 

nord for Dovre, og har 18 ansatte. 

17 av dem kjører maskiner, kun en 

arbeider med administrasjon. 

Bedriften har en svært moderne maskinpark 

med både hogstmaskiner, lassbærere, 

gravemaskiner og trekkvogner som 

disse maskinene fraktes på i den vanlige 

trafikken. De fleste hogstmaskinene og 

lassbærerne er 2011-modeller. 

- Vi satser på jevn drift. Derfor må vi ha 

pålitelige folk og pålitelige maskiner, 

understreker daglig leder Torkil Næsbø. 

Bli skogsmaskinfører 

- Vi trenger 40 nye fagarbeidere til å kjøre 

skogsmaskiner hvert år i Norge, sier prosjektleder 

Benthe Løvenskiold Kveseth i 

«Velg Skog». 

Velg skog er skognæringens kompetanseog 

rekrutteringsprosjekt, som holder til 



hos NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). 

- Rekrutteringen til utdanninger innen 

skognæringen er for lav i forhold til behovet. 

Det er derfor nødvendig å øke søkertallet 

til aktuelle utdanningsinstitusjoner 

gjennom aktive og målrettede tiltak, heter 

det på internettsiden www.velgskog.no. 

Forgubbing 

I skogbruket er det en generell forgubbing. 

Mange av de som jobber der, blir 

med andre ord snart pensjonister. Det 

betyr at det trengs mange nye fagfolk i 

skognæringen. 

Norske skoger blir om lag 25 millioner 

kubikkmeter større for hvert år. Men det 

hogges bare om lag 10 millioner kubikkmeter 

i året. Det betyr at skognæringa har 

store muligheter i fremtiden. Det trengs 

flere skogsmaskinførere til å gjøre denne 

jobben. 

Men det kan være vanskelig å skaffe 

lærlingplasser ute i en bedrift, slik Alexander 

Mollan opplevde det etter at han 

hadde gått på skolen. Dette er et paradoks 

når det trengs flere skogsmaskinførere. 

Skognæringa jobber mye med å få flere 

skogbedrifter til å ta inn lærlinger. 

Skogsmaskinfører er tradisjonelt et yrke 

for menn. 

- Vi trenger jenter også. Man behøver ikke 

være stor og sterk for å jobbe i skogen, 

slik det var før i tiden. Nesten alt gjøres 

med maskiner nå, understreker prosjektleder 

Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg 

Skog».

ingrid halvorsen avslutter kantsteinrekka 

med en sving ut mot gata

GlAd i PlAnTER 

Jeg har alltid vært glad i planter, forteller anleggsgartnerlærling Ingrid Halvorsen. – Jeg er vokst 

opp med hage og har stelt med gress og trær og blomster siden jeg var liten. Dessuten har jeg en 

tante som er anleggsgartner. Jeg jobbet hos henne to sommerferier og likte det godt. Masse frisk 

luft og variert arbeid med forskjellige gjøremål hver eneste dag. Så derfor er jeg her jeg er nå. 

Erlend Høyem er daglig leder i anleggsgartnerfirmaet 

Uteanlegg as i Drøbak. Firmaet 

ble til i 2005. Inntil da hadde Høyem 

drevet som enkeltmannsfirma, men ofte 

i samarbeid med Arne Aas, som drev på 

samme måten. Så bestemte de seg for å 

slå seg sammen, og det har gått veldig bra. 

Nå er de 20 ansatte. Av disse har 9 fagbrev 

som anleggsgartner og av disse har 3 også 

mesterbrevet. 

- Vi har hatt lærlinger hele tiden, forteller 

Høyem. En periode hadde vi 3, nå er det 

2. Dette er en fin måte å rekruttere nye 

ansatte på. De lærer seg hvordan vi jobber 

og vi finner ut om de passer her. Nesten 

alle sammen har fått jobb i firmaet etter 

fagbrevet. 

- Uteanlegg as tar oppdrag innen hele 

fagfeltet, men vi jobber mest i «den grå 

delen», altså med stein, forteller Høyem. 

- Jeg synes det er helt greit å jobbe med 

stein, men jeg er mest glad i planter, sier 

Ingrid. 

- Jeg tok Vg1 Naturbruk og Vg2 Anleggsgartner 

på Hvam videregående i Akershus. 

Jeg trivdes dårlig på ungdomsskolen 

og hadde masse fravær. Men da jeg kom 

inn på Hvam sank fraværet til null. I løpet 

av skoletida var jeg utplassert her i firmaet 

og likte meg godt. Så fikk jeg lærekontrakt 

og nå stortrives jeg. 

Uteanlegg as har en del faste oppdrag for 

større firmaer som KLP og Veidekke. Så 

har Hilde Sørhagen ansvaret for oppdrag 

for privatkunder, f eks borettslag eller villaeiere 

som har områder de vil ha vedlikeholdt. 

Og så har vi selvsagt enkeltoppdrag 

som der Ingrid jobber nå. Det dreier seg 

om å legge stein på en gårdsplass. Hilde 

har også ansvaret for opplæringen av Ingrid. 




TEMA: AnlEGGSGARTnER 

DRØBAK 

Erlend høyem er daglig leder i Uteanlegg as, her sammen med lærling ingrid halvorsen


For anleggsgartnere er vinteren er vanskelig 

periode med lite å gjøre, forteller 

Høyem. Sist vinter måtte vi permittere 

en ansatt. Vi tar oppdrag 

med snøbrøyting, men det blir ikke 

nok til å opprettholde full drift. Nå 

har vi kjøpt en «teletiningsmaskin», 

for å forlenge sesongen. Firmaet har en 

forholdsvis stor maskinpark med gravemaskiner, 

biler, gressklippere og annet 

utstyr, men dette koster penger og krever 

at vi har inntekter hele tiden. 

Spania - prosjekt 

- Den vinteren som kommer nå, blir i alle 

fall ikke jeg noen belastning for firmaet, 

smiler Ingrid. Hun har nemlig søkt om å 

få bli med på et Leonardo da Vinci prosjekt 

i Spania. Der skal hun være med et 

spansk anleggsgartnerfirma og se hvordan 

de jobber. 

- Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men 

jeg skal være sammen med andre lærlinger 

og bo sammen med dem. Jeg skal 

prøve å lære meg mer spansk mens jeg er 

der. Jeg hadde spansk på ungdomsskolen, 

så jeg har et lite grunnlag. 

- Men det mest spennende er jo å se om 

det er stor forskjell på anleggsgartnerfaget 

i Norge og Spania. I Spania har man jo 

ingen problemer med tele i bakken, så de 

trenger ikke tenke på telehiv og det veldig 

grundige arbeidet vi må gjøre for å unngå 

dette. Så er det jo andre planter og en helt 

annen og mye eldre utsmykningskultur. 

- Jeg er glad for at jeg sannsynligvis skal 

til Spania denne vinteren, for jeg sliter 

litt med kulde. Jeg har dårlig blodomløp i 

hendene, og må bruke hansker eller votter. 

Men det er begrenset hvor tjukke votter 

man kan ha hvis man skal jobbe, så dette 

er et problem, forteller Ingrid. 

Tungt yrke 

Før vi drar ut for å se på stedet der 

Ingrid jobber nå, snakker vi litt om selve 

yrket, og Høyem legger ikke skjul på at 

det er en del tunge løft. 

- Gutta har noen fordeler, sier Ingrid. 

– De har mer muskler og kan klare mer 

med bare armene. Men vi lærer mye om 

løfteteknikker og selvfølgelig hvordan vi 

skal unngå skader. Så har vi også mange 

hjelpemidler. Men at det er et yrke der du 

må løfte og bære mye, det kan man ikke 

komme bort fra. Og litt muskler har jeg 

jo fått. 

Og ute på anleggsplassen kommer det 

klart fram at man må løfte litt. For om 

selve belegningssteinene er små, så er det 

kantstein rundt gårdsplassen og de største 

av dem er tunge. 

- Sånne løfter jeg hele tiden, sier Ingrid! 

På sikt kan Ingrid tenke seg å ta fagskole 

og mesterbrevet. Men først vil hun jobbe 

noen år som helt vanlig anleggsgartner.

AnlEGGSGARTnER 

Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, 

SOA 

har medlemsbedrifter i privat, offentlig 

og kommunal sektor. Vår oppgave er å 

hjelpe til med den praktiske tilretteleggingen 

for bedrifter i forhold til opplæring 

av lærlinger. Vi formidler lærlinger til 

bedriftene, tegner lærekontrakter, hjelper 

virksomhet og lærling i gang med opplæringen, 

følger opp underveis og står til 

disposisjon for å kvalitetssikre opplæringen. 

Alle spørsmål som har med lærekontrakten 

og selve opplæringen å gjøre kan 

rettes til SOA. 

SOA har i dag 140 medlemsbedrifter 

innen privat og offentlig sektor som står 

klar til å ta imot anleggsgartnerlærlinger. 

Disse bedriftene er fordelt i fylkene Akershus, 

Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, 

Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, 

Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, 

Sør Trøndelag, Telemark, Vestfold, 

Vest Agder og Østfold. 

Virksomheten 

er ansvarlig for å legge forholdene til rette 

slik at lærlingen får best mulig opplæring 

og oppfølging gjennom hele læretiden. I 

tillegg er også virksomheten ansvarlig for 

de arbeidsmessige forhold og må skrive 

en arbeidsavtale med lærlingen. Alle 

forhold som har med lønn, arbeidstid etc. 

må rettes direkte til virksomheten. SOA er 

behjelpelig med å løse eventuelle tvister 

eller konflikter som oppstår mellom 

bedrift og lærling. 

Fagopplæringsseksjonen i fylke 

har den overordnede myndighet i hele 

læreperioden. De har hovedansvaret for 

utdanningen og tar seg bl.a av godkjenning 

og kontroll av opplæringen. Alle 

avgjørelser som gjelder lærekontrakten, 

som permisjoner, avbrudd, forlengel- 

ser og annet må godkjennes av fagopplæringsseksjonen. 

Rekruttering 

SOA jobber aktivt med rekruttering og 

markedsføring av sine tjenester. Dette 

omfatter: 

• skolebesøk 

• yrkesmesser 

• fagmesser 

• annonsering 

• DM til kommuner og private 

anleggsgartnerbedrifter 

• internett 

Organisering 

SOA består av en leder, nestleder og to 

styremedlemmer. Disse blir valg fra våre 

medlemsbedrifter. Daglig leder ansettes 

av styre. 

Styre velges for en toårsperiode. 

Medlemmene er likt fordelt mellom privat 

og offentlig sektor. 

SOA finansieres gjennom offentlig tilskudd 

og medlemsavgift. 

Nettstudiet 

Nettstudiet bygger på yrkesteoridelen 

i videregående skole kurs 2 (Vg2) og 

kompetansemålene i Vg3 bedrift. Studiet 

er beregnet på voksne arbeidstakere med 

praksis fra arbeidslivet og andre som ønsker 

å tilegne seg teorien i anleggsgartnerfaget 

for å kunne ta et fagbrev. 

Nettstudiet gir deg muligheten til å studere 

hjemme eller på jobb i ditt eget tempo. 

Nettstudium med veileder 

Velger du denne formen for nettstudium 

får du en veileder som retter og kommenterer 

dine besvarelser. Du kan også stille 

spørsmål i forbindelse med studiet og 

får invitasjon til å delta på samlinger og 

informasjonsmøte om fagprøven. 



Nettstudium uten veileder / Selvstudium 

Du kan også studere på egenhånd uten 

veileder. Du er da overlatt til deg selv og 

løser oppgavene uten råd og veiledning. 

Innsending av oppgaver 

Nyanlegg: 9 innsendinger 

Drift og vedlikehold : 7 innsendinger 

Landmåling: 2 innsendinger 

Maskin, redskap og utstyr: 2 innsendinger 

Økonomi: 2 innsendinger 

Biologi og naturgrunnlag: 1 innsendinger 

Universell utforming: 1 innsendinger 

Studiet er delt opp i 24 brev som 

omfatter følgende temaer 

• Nyanlegg og materiallære 

• Jordkultur og gjødsellære 

• Bedriftslære og økonomi 

• NS 3420 og kalkulasjon 

• Drift og vedlikehold 

• Vegetasjonslære 

• Landmåling 

• Redskaper og utstyr 

• Universell utforming 

Svart arbeid 

Mange unge tar sitt første steg inn i 

arbeidslivet som lærling. Overgangen fra 

skole til arbeidsliv er spennende og inspirerende, 

men kan også være utfordrende. 

Lærlingen må ta mange valg underveis 

i læretiden. Mange av valgene dreier 

seg om orden og ryddighet i forhold til 

arbeidslivets lover og regler. Dette gjelder 

bl.a. skattereglene som lærlingen og hans 

arbeidsgiver må forholde seg til. Hvert 

år forsvinner store summer ut av samfunnsøkonomien 

som en direkte følge av 

svart økonomi. Dette er penger som kunne 

vært brukt til samfunnets beste – barnehageplasser, 

sykesenger, veibygging og 

utdanning og ikke minst hindre konkurransevridning.


I en fersk undersøkelse har 43 % av 

nåværende og tidligere lærlinger svart at 

de har utført svart arbeid. Utfra denne undersøkelsen 

synes det å være svært viktig 

å informere akkurat denne målgruppen. 

Samarbeidspartnerne i Samarbeid Mot 

Svart Økonomi (SMSØ) i Skatt Øst - LO, 

NHO, KS, Unio, YS og Skatteetaten - 

ønsker også i denne sammenheng å bidra 

til å skape gode holdninger til det å betale 

skatt. Hensikten er å få blant andre lærlingene 

engasjert i problemstillingene og 

dialog er et nøkkelord. 

For nærmere informasjon se: 

www.samarbeidmotsvartokonomi.no 

Fra kompetansemålene 

Anleggsgartner: 

Nyanlegg 

Målet er at lærlingen skal kunne: 

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere 

anleggsgartnerarbeid 

• utføre grunnarbeid og anleggsarbeid 

med faste og løse dekker 

• beskrive, vurdere og utføre arbeid med 

plantematerialer og vekstmedier med 

utgangspunkt i vekstkravene hos ulike 

slekter, arter og sorter og egenskapene 

deres 

• velge, bearbeide og bruke naturstein, 

betong og andre materialer i utforming 

av anlegg 

• bruke teknisk utstyr, utføre manuelt og 

maskinelt arbeid i henhold til gjeldende 

regelverk, standarder og planer 

• utføre arbeid i nyanlegg og vurdere 

økonomi, ressursbruk og miljøhensyn 

• bruke fagterminologi, samarbeide og 

kommunisere med andre faggrupper, 

brukere og oppdragsgivere 

• vurdere tilgjengelighet for ulike brukergrupper 

i utforming av nyanlegg 

Drift og vedlikehold 


• planlegge, dokumentere og vurdere 

drifts- og vedlikeholdsarbeid i 

samsvar med oppsatte kvalitetsplaner, 

gjeldende regelverk og standarder for 

anleggsgartnerbransjen 

• drifte og vedlikeholde flere typer 

grønne og grå anlegg i henhold til 

gjeldende regelverk og standarder ut 

fra hensyn til økonomi, estetikk, ressursbruk 

og miljø 

• vedlikeholde vegetasjon ut fra vegetasjonens 

egenskaper og miljøkrav 

• velge og bruke maskiner, redskaper, 

verktøy og utstyr og utføre daglig 

vedlikehold 

• arbeide etter regelverk og avtaler 

som regulerer arbeidsforhold i anleggsgartnerbransjen, 

og gjøre rede 

for arbeidsgiverens og arbeidstakerens 

plikter og rettigheter 

• beskrive organiseringen og krav til 

arbeidstakere i bedriften og i anleggsgartnerbransjen 

som helhet 

• utføre arbeidsoppgaver på en ergonomisk 

riktig måte 

Idrettsanleggsfaget 

Maskiner, redskap og utstyr 


• velge og bruke maskiner, redskaper, 

verktøy og utstyr i tråd med gjeldende 

regelverk 

• utføre daglig vedlikehold av maskiner, 

redskaper og utstyr som benyttes i 

idrettsanlegg 

• utføre arbeidet på en økonomisk og 

miljø- og ressursvennlig måte 

• gjøre rede for og gjennomføre servicerutiner 

i samsvar med leverandørenes 

spesifikasjoner 

Idrettsanlegget 


• planlegge, dokumentere og vurdere 

drifts- og vedlikeholdsarbeid i samsvar 

med oppsatte kvalitetsplaner, gjeldende 

regelverk og standarder for idrettsanlegg 

• vurdere oppbygging, driftsprinsipper 

og bruksområder for idrettsanlegg og 

drøfte løsninger med oppdragsgivere og 

eiere 

• utarbeide drifts- og vedlikeholdsplaner 

for idrettsanlegg 

• drifte og vedlikeholde idrettsanlegg og 

tilhørende bygninger 

• styre og drifte tekniske anlegg og installasjoner 

i idrettsanlegg 

• dokumentere og vurdere drift- og vedlikehold 

i tråd med gjeldende regelverk 

og standarder 

• produsere, bearbeide og merke dekker 

i idrettsanlegg med tanke på økonomi, 

miljø og ressursbruk 

• montere utstyr og tilrettelegge for arrangementer 

i et idrettsanlegg 

• utføre vaktfunksjoner i tilknytning

til arrangementer i idrettsanlegg og 

ivareta sikkerheten i tråd med gjeldende 

regelverk for helse, miljø og sikkerhet 

• styre prosesser for vann, energi og mekanikk 

manuelt og digitalt og avdekke 

slitasje og funksjonsfeil 

• rapportere til og kommunisere med 

fagekspertise og eiere om avvik på 

funksjoner 

• arbeide etter bruks- og kontrollrutiner 

for brann- og sikkerhetsutstyr i idrettsanlegg 

• veilede brukere og yte service til arrangører 

og publikum i ulike idrettsanlegg 

• arbeide etter regelverk og avtaler som 

regulerer arbeidsforhold i idrettsanleggsfaget 

og gjøre rede for arbeidsgiverens 

og arbeidstakerens plikter og 

rettigheter 

• utføre arbeidsoppgaver i idrettsanlegg 

på en ergonomisk riktig måte. 

• gausdal videregående skole 

Adr: Linflåa, 2649 østre Gausdal 

telf: 61 22 42 00 

Web: 

www.opplandvgs.no/Gausdal-vgs/ 

• gjennestad gartnerskole 

Adr: 3160 Stokke 

telf: 33 36 36 00 

Web: www.gjennestad.no 

• gjermundnes vidaregåande skule 

Adr: 6392 Vikebukt 

telf: 71 18 87 50 

Web: www.gjermundnes.vgs.now/ 

• Hjeltnes vidaregåande skule 

Adr: 5730 Ulvik 

telf: 56 53 88 00 

Web: http://www.hjeltnesvgs.no/ 

• Hvam videregående skole 

Adr: 2165 Hvam 

telf: 63 91 21 00 

Web: www.hvam.vgs.no 

• kalnes videregående skole 

Adr: 1712 Grålum 

telf: 69 13 60 00 

Web: www.kalnes.vgs.no 

• kongsberg videregående skole 

Adr: Postboks 774, 3606 Kongsberg 

telf: 32 86 76 00 

Web: www.kongsberg.vgs.no 

• mære landbruksskole 

Adr: 7710 Sparbu 

telf: 71 17 04 30 

Web: www.mare-landbruk.vgs.no 

• rosthaug videregående skole 

Adr: Postboks 104, 3341 Åmot 

telf: 32 22 21 00 

Web: www.rosthaug.vgs.no/ 

• rå videregående skole 

Adr: 9475 Borkenes 

telf: 77 02 26 00 

Web: www.ra.vgs.no 

• skjetlein videregående skole 

Adr: 7083 Leinstrand 

telf: 72 59 47 00 

Web: www.skjetlein.vgs.no 

• sogn videregående skole 

Adr: 0805 OSLO 

telf: 22 46 57 00 

Web: www.sogn.vgs.no 



Skoler med Vg2 Anleggsgartner /driftsoperatør idrettsanlegg 

• solør vgs.,avd. sønsterud og våler 

Adr: 2271 Flisa 

telf: 62 95 53 10 

Web: www.soloer.vgs.no 

• søgne videregående skole 

Adr: 4640 Søgne 

telf: 38 05 47 00 

Web: www.sogne.vgs.no 

• valle videregående skole 

Adr: 2851 Lena 

telf: 61 14 33 50 

Web: www.vallevgs.no 

• vinterlandbruksskulen i ryfylke / tveit 

vidaregåaende skule 

Adr: Hinderåvåg, 5560 Nedstrand 

telf: 52 77 48 50 

Web: www.tveit.vgs.no/ 

• øksnevad vidaregåande skole, klepp 

Adr: 4352 Kleppe 

telf: 51 78 80 00 

Web: www.rogaland-f.kommune. 

no/~oksnevad 

• øya videregående skole


TRollMEnn MEd TRillEBÅR 

Nina Åshaug er daglig leder for Senter for 

opplæring i Anleggsgartnerfaget (SOA) 

(se egen artikkel). 

Hun forteller at søkningen til anleggsgartnerfaget 

er ok, mens 

tvillingfaget Idrettsanlegg er 

helt uten søking. Hun tror det 

skyldes at idrettsanlegg i stadig 

større grad driftes på dugnad av 

idrettslag. – Vi tilbyr nettkurs for 

praksiskandidater, folk som har 

praktisert i faget i mange år, men 

det er under 10 som tar dette pr 

år, forteller Åshaug 

Men også i anleggsgartnerfaget har det 

vært en stor omlegging de seinere åra. 

– Kommunene drifter ikke lenger sine 

egne parkanlegg, forteller Åshaug. – Så 

å si alle kommuner har satt bort drift av 

grøntområdene til private anleggsgartnerfirmaer. 

Dette kan man like eller ikke like, 

men antalle anleggsgartnere påvirkes ikke 

av dette. Noe av årsaken kan nok være at 

kommunene hadde problemer med å sysselsette 

sine fast ansatte i «Park og idrett», 

som det ofte het, om vinteren. 

Anleggsgartnere er vår tids trollmenn. Du tar en 

byggeplass full av lecablokker, leire, steinhauger 

og søle. Så slipper du inn en 4 -5 anleggsgartnere 

og i løpet av en uke har du fått gressplener, 

hekker, busker, trær og steinlegninger. En park, 

som ser ut som om den alltid har ligget der. 

nina Åshaug 

- Anleggsgartnerfirmaene er ofte spesialisert 

innen den grå eller den grønne delen 

av faget, altså stein eller planter. Flest 

jobber med stein. Men de store tar alt. 

Om vinteren driver en del av firmaene 

med ved og/eller med brøytearbeid. Noen 

drifter skianlegg. 

Mange benytter også vinteren til å drive 

etter- eller videreutdanning av sine ansatte 

og lærlingene. Vi tilbyr en lang rekke kurs 

og vi har 2 flere ansatte her om vinteren 

enn om sommeren. En av dem er polsk, 

for det er stort behov for undervisning på 

dette språket, forteller Åshaug. 

SOA er et helt ordinært opplæringskontor 

og vi dekker 11 fylker. Det er andre opplæringskontorer 

som dekker Vestlandet og 

Nord-Norge med kontorer i Nord-Trøndelag, 

Bergen og Stavanger. 

Vi prøver å ha lokale representanter i 

hvert fylke, men selve kurssenteret er 

her. Her driver vi teoretisk opplæring, 

praksisen skjer ute i bedriftene. Kursene 

for lærlingene er gratis. De ansatte her er 

både anleggsgartnere og pedagoger. 



Kunne vært flere 

- Vi tar inn 30 – 40 lærlinger pr år, så på 

landsbasis tilføres det nok ca 100 nye 

fagarbeidere årlig. Men det kunne godt 

vært flere, mange firmaer skriker etter lærlinger. 

Og alle som går inn i læra 

får jobb om de skikker seg godt, 

noe de aller fleste gjør. 

Som opplæringskontor har vi 

mange funksjoner, men en, som 

ikke nevnes så ofte, er å være et 

treffpunkt for de ansatte i de 140 

medlemsbedriftene. Det er her de 

treffer hverandre på kurs om vinteren, 

og dette er helt klart et sterkt bidrag 

til samholdet i bransjen. 

Opplæringsbedrift 

Åshaug forteller videre at hun lenge har 

syslet med tanken på å starte en ren opplæringsbedrift 

under opplæringskontoret. 

– Noen faller ut av opplæringssituasjonen 

av forskjellige helsemessig årsaker selv 

om de er sterke nok rent faglig. Det dreier 

seg ofte om sosiale problemer knyttet til 

f eks ADHD, Asperger eller liknende. 

Hvis vi kunne startet en liten bedrift som 

skulle drive innen faget, men egentlig 

med funksjon å ta opplæringen av slike 

lærlinger, ville vi kunne fått flere av disse 

ut i meningsfylt, lønnet arbeid. 3 – 4 

lærlinger og 1 – 2 lærere/instruktører ville 

kanskje vært passe. Vi kunne sikkert tjene 

noe penger, men ville nok vært avhengig 

av en viss økonomisk støtte. Likevel ville 

dette tilført bransjen dyktige fagfolk og vi 

ville holdt verdifulle yrkesutøvere borte 

fra trygdesystemet.

nina Åshaug er daglig leder for Senter for opplæring i Anleggsgartnerfaget (SoA) (se egen artikkel). det har hun vært siden 2000. hun er utdannet teknisk 

tegner, bygg- og anleggstekniker og oppmålingsingeniør. Åshaug har lang erfaring som dAK operatør / oppmålingsingeniør fra både privat og offentlig 

virksomhet. hun drev egen virksomhet innen dAK og oppmåling i 10 år og jobbet mye med prosjekter i forbindelse med utomhusanlegg. hun var i en periode 

inspektør ved lier videregående skole og underviste også anleggsgartnerteknikere i faget landmåling


FAGliGE RÅd ViSER VEi 

Vi går nå inn i en ny og spennende 

periode i fag- og yrkesopplæringen. 

Det er varslet en ny stortingsmelding i 

Kunnskapsløftet, vi nærmer oss slutten på 

utprøvingen av hospiteringsordninger, det 

arbeides med å utvikle et system for framskrivning 

av kompetansebehov i Norge og 

i november 2012 følges Københavnprosessen 

opp med et nytt uformelt ministermøte. 

Bare for å nevne noe. 

De som først og fremst skal diskutere 

utviklingen av fag- og yrkesopplæringen 

i Norge i kommende 4-års årsperiode, er 

Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen 

(SRY) og de faglige rådene. 

28. august møttes Utdanningsforbundets 

representanter i de faglige rådene og i 

SRY til en oppstartsamling i H17. Etter en 

lang og omfattende prosess høsten 2011 

og våren 2012 har rådene fra 1. september 

2012 fått et nytt og mer innsnevret 

mandat. 

Det er nå klart at medlemmene i rådene 

i sterkere grad enn tidligere skal representere 

sine egne organisasjoner. De 

skal dekke hele kompetanseområdet som 

de respektive utdanningsprogrammene 

består av, både nasjonalt og internasjonalt. 

Det ligger en stor forpliktelse på organisasjonene, 

både i forhold til å styrke 

medlemmenes kompetanse på det utdanningspolitiske 

området, og i forhold til 

organisasjonenes politikk. 

Yrkesfaglig forum 

For å sikre både helhet og sammenheng i 

arbeidet vårt i rådene, har Utdanningsforbundet 

valgt å samle alle våre representanter 

i de faglige rådene og SRY i et eget 

forum, Yrkesfaglig forum. Våre representanter 

skal møtes to til tre ganger i året og 

diskutere utfordringer knyttet til de ulike 

utdanningsprogrammene. De har også en 

viktig rolle i forhold til å gi innspill til vår 

kurs- og konferanseavdeling på aktuelle 

tema. 

På det første møtet med nye – og gamle 

- representanter og vararepresentanter, 

møtte det ca 30 engasjert og dedikerte 

yrkesfaglærere som er klare til å brette 


astrid kristin moen sund 

Utdanningsforbundets medlemmer i de faglige rådene 

opp ermene i forhold til de oppgavene vi 

står ovenfor. I første runde var det særlig 

innspill til den varslede stortingsmeldingen 

og oppfølgingen av samfunnskontrakten 

som er viktige områder. 

Det er derfor flott å kunne presentere 

Yrkesfaglig forum i Utdanningsforbundet 

for Yrkes lesere.

FoRSlAG Til 

RÅdSMEdlEMMER 

FAGLIG RÅD MEDLEM VARA 

Elektrofag Arild Skjølsvold – SØR-TRØNDELAG 

Meldal videregående skole 

Service og 

samferdsel 

Design og 

håndverk 

Inger Vagle – OSLO 

Høgskolen i Oslo og Akershus 

(permisjon: Etterstad videregående 

skole) 

Ellinor Tande – TROMS 

Stangnes videregående skole 

Per-Ove Grannes –ROGALAND 

Gand videregående skole 

Marianne Monsrud – AKERSHUS 

Skedsmo videregående skole 

Gunleik Rostøl – AUST-AGDER 

Sam Eyde videregående skole 

TIP Levi Dragerengen – OPPLAND 

Raufoss videregående skole 

Liv Sommerfelt – HORDALAND 

Laksevåg videregående skole 

Naturbruk Trine Merethe Paulsen – NORD- 

TRØNDELAG 

Ytre Namdal videregående skole 

Restaurant 

og matfag 

Bygg og 

anlegg 

Medier og 

kommunikasjon 

Helse og 

sosialfag 

Kim Unstad – NORDLAND 

Vest-Lofoten videregående skole, 

avd. Gravdal 

Margareth Skogstad – FINNMARK 

Alta videregående skole 

Geir-Rune Larsen – SØR-TRØNDELAG 

Ladejarlen videregående skole 

Petter Høglund – OSLO 

Hellerud videregående skole 

Inge Rasmussen – AKERSHUS 

Nes videregående skole 

Tor Martinsen – ØSTFOLD 

Glemmen videregående skole 

Knut Suleskard – SØR-TRØNDELAG 

Oppdal vidaregående skole 

Linda Nordheim Kopperdal – SOGN OG 

FJORDANE 

Årdal vidaregående skule 

Svein Willy Albertsen - TROMS 

tromsø Maritime skole 

Toril Dyngeseth – AKERSHUS 

Eikeli Videregående skole 

Gyrid Kjølstad Sander - OPPLAND 

Vargstad videregående skole 

Øivind Engh – AKERSHUS 

Rud videregående skole 

Thorbjørn Formo – BUSKERUD 

Rosthaug videregående skole 

Ingrid Auglænd –VEST-AGDER 

Kvadraturen skolesenter 

Linn Gjellesvik Andresen – AKERSHUS 

Hvam videregående skole 

Terje Bolstad – TROMS 

Nord-troms vgs, skolested Skjervøy 

Helga Hjeltnes - HEDMARK 

Storhamar videregående skole 

Sigve Eie – ROGALAND 

Godalen videregående skole 

Susanne Ramsland – AUST-AGDER 

Blakstad videregående skole 

Erik Refseth Ødegård – AKERSHUS 

Nes videregående skole 

Liv Nyborg – HORDALAND 

Stord vidaregåande skule 

SL Dagfinn Tvedt – AKERSHUS 

Lillestrøm videregående skole 

Anne Yun Rygh – VESTFOLD 

Sande videregående skole 

Sylvi Berg – TROMS 

Stangnes videregående skole 

SRY Ragnhild Lied, nestleder 

i Utdanningsforbundet 

Sissel Havre 

Seksjon for utdanning og forsking 

Utdanningsforbundet 

Astrid Kristin Moen Sund 

Seksjon for utdanning og forsking 



nYTT nAVn 

PÅ SERViCE oG 

SAMFERdSEl? 

Ellinor tande (bildet under) som sitter 

i Faglig råd for Service og Samferdsel, 

mener at navnet på utdanningsprogrammet 

må endres. 

- Navnet forstås ikke, appellerer ikke til 

ungdommen og er ikke dekkende for det 

vi driver med, sier hun. 

YRKE utlyser derfor en navnekonkurranse. 

Hvis du er enig i at utdanningsprogrammet 

trenger nytt navn så send 

ditt forslag til YRKE. 

Vinneren får bilde i bladet! 

Alt er lov: trafikk og butikk? Kommers og 

kork? Fart og profitt?


nY, FloTT TiP-hAll TEKST 

Så fant man ut at alt ble bedre om man 

fjernet veggen. Da fikk man et stort, 

lyst og luftig inngangsparti med plass til 

elevkantine. For tre år siden bygde man 

en ny hall ved siden av den gamle skolen 

og dermed ble TIP forenet med moderskolen 

fra mange år et stykke unna. Ved 

siden av denne hallen er et lite biblioteksbygg, 

samt en idrettshall der skolen leier 

gymnastikksal 

Inne i den flotte nye TIP-hallen treffer vi 

faglærer Trygg Rimala med vk1 TIP som 

holder på å rydde før sommerferien. Rimala 

forteller at han har vært lærer i vgs 

oG FoTo: 


Vadsø videregående skole ligger på høysletta bak sentrum. Da skolen ble bygd huset den 

både yrkesskole og gymnas, men det gikk en murvegg tvers gjennom skolen som skilte de to utdanningsveiene. 

Faglærer Trygg Rimala og avdelingsleder 

Øystein dervo 

siden 1987 da han startet på Vardø vgs. 

Her bygde han bl a opp en klubb i Norsk 

Faglærerlag. De siste 6 åra har han vært 

på Vadsø vgs. 

Midt ryddingen rekker Karl Kristian Vickstrøm 

å fortelle at han skal ta et hvileår 

nå, så skal han kanskje til Kirkenes for 

å ta Industriteknologi, for i Vadsø har de 

kun Vk1. – Jeg er litt lei nå, skoletrøtt, må 

ha litt tid vekk fra skole, smiler han, og 

ser ikke det minste trøtt ut. 

Ida Larsen har derimot bestemt seg for å 

skifte fagområde. Hun vil over til Studiespesialisering. 

VADSØ 

- Jeg lurer litt på å bli lærer, men jeg angrer 

ikke i det hele tatt at jeg tok dette året 

på TIP. Jeg har lært veldig mye nyttig og 

det har vært veldig hyggelig og verdifullt, 

forteller hun. 

Rimala viser oss hallens stoltheter, tre 

dreiemaskiner og en fres nyinnkjøpt fra 

Taiwan. Sammen med avdelingsleder Jan 

Øystein Dervo er han helt sikker på at de 

fikk veldig mye for pengene ved å handle 

på den andre siden av kloden. – Det 

vanskeligste var de siste meterne, nemlig 

å få de store maskinene inn på plass her i 

hallen, ler de. 

Karl Kristian Vickstrøm vil ta et hvileår, mens ida larsen vil skifte til studiespesialiserende for å bli lærer

Elektro 

Avdelingsleder Dervo viser oss videre 

inn på Elektroavdelingen. I Vk1 Klassen 

hersker det oppbruddsstemning før 

sommerferien, men elevene tar seg tid til 

å fortelle litt om framtidsplanene. Martin 

Kristiansen viser oss en høyttaler han har 

laget med innebygd forsterker. Den kan 

f eks kobles til en PC. 

Martin vil på Automatisering neste år og 

må da flytte til Nordkjosbotn i Troms. 

Men han bor uansett på hybel nå også, så 

det blir ikke noen stor overgang. Målet er 

å bli automatiker. 

Hos resten av klassen er ikke planene like 

klare, noen skal bli elektrikere, en lurer på 

IKT-servicefag, tre stykker skal flytte til 

Kirkenes for å ta el-energi og automatisering. 

Elevene i Finnmark er vant til å flytte 

på seg! 

Dataelektronikk 

I rommet ved siden av er skolens Vk2 

tilbud i dataelektronikk lokalisert, og her 


Vk1 Elektrofag på Vadsø videregående skole 

treffer vi Tor Johnny Aronsen. Her er 

framtidsplanene krystallklare: 

Jeg skal ta vk3 romteknologi på Andenes. 

Det har jeg visst veldig lenge. Jeg har 

alltid drevet med langtidsplanlegging, hatt 

langsiktige mål. Mange sa at jeg ikke ville 

klare dette, for det er vanskelig å komme 

inn, men nå er jeg der, jeg klarte det! 

Hos resten av klassen er ikke planene like 

klare, men planene varierer fra elektriker 

til dataelektronikk, IKT-servicefag til et 

tenkeår i militæret.


Dataelektroniker - Kompetanseplattform 

Daglig arbeid 

Faget omfatter drift, vedlikehold og 

installasjonav en rekke ulike typer elektronisk 

og datateknisk utstyr og systemer. 

Fagarbeideren skal kunne 

• Installere, drifte og vedlikeholde ulike 

elektroniske systemer og datasystemer 

etter gjeldende lover, forskrifter, normer 

og retningslinjer. 

• Bruk og behandling av utstyr, programvare, 

informasjon og data. 

• Opprette kommunikasjon mellom ulike 

typer utstyr og systemer. 

• Sørge for sikkerhet i systemene. 

• Systematisk feilsøking på elektronisk 

utstyr og systemer, kommunikasjonsproblematikk. 

• Bytte ut defekte moduler/deler eventuelt 

helt ned på komponentnivå dersom 

dette er hensiktsmessig og lønnsomt. 

• Lese ulike typer dokumentasjon og 

kunne sette seg inn i nye produkter og 

systemer. 

• Rådgivning ovenfor kunde i valg av 

utstyr og systemer. 

• Tilpasse utstyret/ systemene til 

kundenes behov. 

• Utarbeide nødvendig og kundetilpasset 

dokumentasjon. 

• Gi kunder opplæring i bruk av elektronisk 

og datateknisk utstyr og systemer. 

Infrastruktur til datanett samt installasjon 

drift og vedlikehold av tjener/klientsystemer 

utgjør dataelektronikerens basiskompetanse. 

Dataelektronikeren blir spesialisert 

mot enkelte systemer og utstyr etter 

valg av fordypning i skolen og lærebedriftens 

arbeidsområde. 

Krav til kunnskap og ferdigheter 

Dataelektronikeren skal ha en god 

systemkompetanse på elektroniske og 

datatekniske systemer. Hun/han skal på 

dette grunnlag være i stand til å sette seg 

inn i fremtidige enheter systemer. Dataelektronikeren 

må ha kunnskaper i analog 

og digital elektronikk samt mikroprosessorteknikk. 

Hun/han må ha kunnskaper 

om aktuelle signaloverføringer, protokoller, 

operativsystem og programvare. 

Dataelektronikeren må ha kunnskap 

om sikkerhet i datanettverk (backup, 

strømforsyning, innbrudd, brannvegg, 

virus etc.). Hun/han må ha kunnskaper 

om gjeldende lover, forskrifter, normer 

for de ulike systemene. Hun/han må ha 

gode holdninger angående personvern 

og etikk. Dataelektronikeren må ha 

ferdighetene som skal til for å gå inn på 

systemene og gjøre nødvendige tilpasninger, 

feilsøking og vedlikehold. Hun/ 

han må ha ferdigheter til å kunne opprette 

kommunikasjon mellom utstyr over kabel 

eller trådløst. Dataelektronikeren må ha 

ferdigheter til å kunne utføre et fagmessig 

godt og estetisk handverk ved installasjon 

og vedlikehold. Hun/han skal kunne 

ta initiativ, arbeide effektivt, og utvise 

god vurderingsevne. Dataelektronikeren 

skal kunne kommunisere med kunder og 

være oppmerksom på kundens ønsker og 

behov, samt ha kunnskaper om faktorer 

som påvirker bedriftens inntjening og 

lønnsomhet. 

Romteknolog (Yrkeskompetanse) 

Aktuelle arbeidssteder 

Med utdanning i romteknologi er de 

viktigste arbeidsstedene høyteknologibedrifter 

innen data og romrelaterte 

arbeidsområder. Du kan få jobb ved 

satelitt- og rakettstasjoner, eller innenfor 

andre sektorer som baserer mye av sin 

virksomhet på rombaserte støttetjenester, 

f.eks. oljeindustrien. 

Sentrale arbeidsoppgaver 

Sentrale arbeidsområder er 

• vurdering og reparasjon av feil ved 

elektronisk kommunikasjons- og romteknologisk 

utstyr, telemetrisystemer og 

satellitteknologi 

• datateknikk 

• utvikling og bruk av fagprogramvare 

for datainnsamling, analyse, og geografiske 

informasjonssystemer 

Personlige egenskaper 

Du bør være nøyaktig og ha evne til tolking 

og formidling av matematisk informasjon. 

Du må også forstå engelsk og 

kunne bruke språket i tale og skrift.

Kompetanseplattform 

Daglig arbeid 

Fullført opplæring i romteknologifaget 

kvalifiserer til å benytte, vurdere og 

reparere feil ved elektronisk kommunikasjons- 

og romteknologisk utstyr, 

telemetrisystemer og satellitteknologi. 

Datateknikk, utvikling og bruk av fagprogramvare 

for datainnsamling og analyse, 

og geografiske informasjonssystemer, 

er andre sentrale arbeidsområder. De 

viktigste arbeidsstedene er høyteknologibedrifter 

med data og romrelaterte 

arbeidsområder. 

Krav til kunnskap og ferdigheter 

Romteknologifaget har sterkt fokus på 

realfag og teknologi, og utdanningen er 

viktig for rekrutteringen til bachelor- og 

masterprogrammer innen romrelaterte 

fagområder ved høyskoler og universiteter. 

Faget krever kunnskap om og 

interesse for realfag, matematikk, fysikk 

og teknologifag generelt. Engelsk språk, 

skriftlig og muntlig, og innsikt i ulike 

kulturer er viktig siden fagområdet er 

sterkt preget av internasjonalt samarbeid. 

Både gjennom utdanning og senere arbeid 

er utvekslingsopphold med internasjonale 

samarbeidspartnere viktig for oppbygging 

og overføring av kompetanse. 

«Svært rask frisørutdanning» var 

tittelen på et oppslag i YRKE nr 2 i 

år. Det er misvisende, sier Morten 

Klemp, utdanningsrådgiver i NHO 

Håndverk. 

2+2 modellen gjelder for de aller fleste 

fagene i det norske fagopplæringssystemet, 

også frisørfaget. Når noen elever 

ved private frisørskoler bruker mindre 

enn 4 år fram til fagbrev, er det fordi de 

har tatt fag eller fullstendig videregående 

i den offentlige skolen på forhånd. Tar 

man hele utdanningen gjennom private 

skoler, tar den 4 år der også. Det kom 

dårlig fram i YRKEs oppslag, sier 

Klemp. 

En utfordring 

- De private frisørskolene utdanner de 

som har tatt ut retten sin ved at de har 

gått på allmenne fag og har fått studiekompetanse. 

De kommer ikke inn på 

f.eks VG2 frisør, slik systemet er nå. 

Ingen kunder ønsker å bli klipt av en 

lærling som ikke har holdt i en saks før, 

dette lærer de på VG2 frisør og frisørskolene. 

Disse såkalte voksne, som ønsker å bli 

frisør går 6 måneder på frisørskoler og 

begynner i lære i en bedrift etter dette. 

Læretiden er 4 år, minus 6 måneder for 

de allmenne fagene og 6 måneder for 

Frisørskolen. Læretiden blir 3 år og de 

må ta en 5 timers teoretisk prøve om 

faget i tillegg. 

Vi hører at noen elever hopper av på 

VG1 og VG2 for å gå på Frisørskole, de 

får akkurat det samme regnestykket, og 

må ta alle de allmenne fagene i løpet av 


iKKE SÅ VEldiG RASK 

FRiSØRUTdAnninG 

Utdanningsrådgiver Morten Ø Klemp 

læretiden. Læretiden er 4 år med fratrekk 

av det de tar med seg inn i lærebedriften. 

Det finnes ikke noen snarvei i fagopplæringen, 

forklarer Klemp. 

Men det offentlige skolesystemet har 

en svakhet ved at de som har tatt 3 år 

på studiespesialiserende og så finner ut 

at de vil ta et fagbrev, f eks som frisør, 

ikke får lov til å starte på ny utdanning 

på vg 2 nivå. De blir da ofte nødt til å gå 

til dyr utdanning på private skoler. Det 

beste hadde vært et tilrettelagt vg2 for 

denne gruppen. De har bestemt seg for et 

yrke og burde få et tilbud der de kunne 

konsentrere seg om dette yrket, avslutter 

utdanningsrådgiver Morten Ø. Klemp.

30 • YRKE oKToBER 2012 

STERKT FEllESSKAP 

oG FRiSK SjØlUFT 

Kunne du tenke deg å jobbe på en arbeidsplass der det er sterke faglige 

fellesskap, godt arbeidsmiljø og ubegrenset tilgang på frisk luft? Du må 

jobbe hardt når du er på jobb, men til gjengjeld har du etterpå like lang 

friperiode som du hadde arbeidsperiode. Lønnsnivået er helt klart akseptabelt 

og du kan få sett verden. Høres dette bra ut? Da er rådet klart: Søk deg 

en jobb til sjøs! Fagopplæringen får du om bord. 

På en stor passasjerbåt er det svært mange 

forskjellige jobber som skal gjøres. YRKE 

ble med Color Magic på en rundtur Oslo 

Kiel for å følge fagopplæring ute i det 

våte element. Vi konsentrerte oss om fem 

yrker der det kreves fagbrev for å få jobb 

om bord: Matros, motormann, skipselektriker, 

kokk og servitør. 

Selv om det finnes mange skip som er 

større enn Color Magic, er det likevel 

dimensjoner over båten. Den er faktisk 

verdens største cruiseskip med bildekk. 

Båten er bygget på Aker Yards i Finland 

og ble sjøsatt i 2007. Den veier 75 100 

bruttotonn, er 224 meter lang og 35 meter 

bred. Den har 15 etasjer/dekk. Motoren 

er på greie 42200 hestekrefter og båten 

gjør 22 knop, hvilket er mer enn mange 

småbåter i Oslofjorden. Allikevel kan den 

stoppe på 2,5 båtlengder i nødsfall. 

overstyrmann Christoffer Wabø viser matroslærling 

Andreas lund hvordan man styrer Color Magic 



Color Magic har 1016 lugarer og 2975 

sengeplasser totalt, inklusive mannskap. 

Maksimum gjestekapasitet er 2700. Medregnet 

mannskap blir det en hel liten by 

med 3000 innbyggere som er ute og seiler. 

Det kan nevnes at båten har 1600 toaletter! 

Den kan ta 550 biler om bord, og 

den har 1270 banemeter parkeringsplass 

for trailere. Om bord er det selvsagt en 

lang handlegate der «husene» langs gata 

er på 3 etasjer. 

Svært viktig for denne reportasjen er 

det at Color Magic er registrert i NORregisteret, 

hvilket blant annet betyr at hele 

mannskapet er norsk. 

Passasjerene på båter av denne typen 

ser oftest svært lite til mannskapet med 

unntak av servitørene i restaurantene. 

Men hvis man ser etter, vil man her og der 

se anonyme dører, av og til merket: Kun 

mannskap. Disse leder til et eget nettverk 

2. maskinist dan Pettersen kontrollerer maskinene under «stand by» ut oslofjorden

av korridorer og trapper som forbinder 

de forskjellige arbeidsplassene og leder 

f eks til byssa, der de ansatte spiser. De 

ansatte jobber skift og er enten 2 eller 3 

uker om bord, da de går vakter, så er de en 

tilsvarende periode hjemme. 

Når de er om bord er de alltid tilgjengelige, 

selv om de ikke er på vakt, om det 

skulle oppstå en krisesituasjon. Alle 

ansatte er tildelt bestemte oppgaver ved 

forskjellige typer kriser. Det er totalforbud 

mot alkohol og andre rusmidler for de 

ansatte så lenge de er om bord. 

Motormann 

Maskinsjefen, Chiefen, er leder for tek- 

nisk avdeling og nestkommanderende om 

bord. Han har fire gullstriper på jakka, 

akkurat som kapteinen. I maskinrommet 

står 4 hovedmotorer som er skipets framdriftsmaskineri. 

Videre 4 hjelpemotorer 

med generatorer som produserer strøm. 

Hovedmotorene er av type Wärtsila 46 L 

8 som til sammen har en ytelse på 42 200 

hk og hver sylinder gir ca 1100 hk. Det er 

også tunellthrustere som hjelper til med 

finmanøvrering f eks når man legger til 

kai: 3 bow thrusters og 2 stern thrusters. 

1. maskinist, som har samme rang som 

overstyrmann, er den daglige lederen i 

maskinrom/motor. 


TEMA: FAGoPPlæRinG Til SjØS 

Color Fantasy passerer fyret ytterst på nesodden. Søsterskipene Color Fantasy og Color Magic er nesten identiske 

For å bli maskinist må man begynne på 

bunnen, som motormann. Da må man ha 

fagbrev, noe man får ved å ta Vg1 TIP eller 

elektro og Vg2 maritime fag på skole, 

og så være lærling om bord i en båt i 2 år. 

Som motormann kan du jobbe i maskinen, 

eller evt som reparatør. 

De fleste går likevel videre til 2 årig 

fagskole. Her kan man få utdanning som 

sammen med tjenestetid om bord gir 

sertifikater opp til maskinsjef. Sertifikat 

som maskinsjef er likevel ikke det samme 

som å få jobb som maskinsjef. I de fleste 

rederier kreves det lang ansiennitet for å 

få en slik stilling.


Lærling i maskinen 

Mats Nordahl er lærling i motormannfaget. 

- Jeg er snart ferdig med 2. året og tok 

faktisk fagprøven for 2 uker siden. Prøven 

ble arrangert på Færder vgs i Tønsberg og 

besto av 3 deler. Del 1 var en test i teknisk 

engelsk som går på maskin teknisk og 

sikkerhets utrykk. Det høres kanskje litt 

rart ut, men alle manualer er på engelsk 

og på mange båter er det engelsk som er 

arbeidsspråket i maskinen. Del 2 er en 

praktisk øvelse. Jeg skulle demontere, 

rengjøre og så sette sammen igjen en varmeveksler. 

Som del av dette må jeg vise 

hvordan jeg forbereder meg og planlegger 

arbeidet. Del 3 var en ren skriftlig prøve. 

Jeg skulle forklare hvordan en bunkringsprosess 

foregår. 

- Det å gå til sjøs ligger til familien, fortsetter 

Mats Nordahl. -Jeg har alltid hatt 

lyst til å jobbe på båt. Jeg har også vært 

utplassert både i kystvakta og på en redningsskøyte. 

Der var jeg med på 2 oppdrag. 

Det ene var å plukke opp en som begikk 

selvmord ved å hoppe fra Svinesundbrua. 

Det andre var det motsatte, nemlig 

å frakte en høygravid kvinne til fødestua 

i full fart. 

Nå har jeg søkt om opptak på fagskole. 

Opplæringa der tar 2 år. Så må jeg jobbe 

på båt igjen som motormann/kadett i 4 – 6 

måneder før jeg kan løse sertifikat som 

maskinist. 

1. maskinist Arnt Lone er en av de som 

har ansvar for opplæringen av motormenn 

om bord på Color Magic. Han sitter i 

tillegg som leder i sensornemda for fagprøver 

for motormenn i Vestfold. Videre 

er han godkjent assessor av sjøfartsdirektoratet. 

Dvs at han godkjenner kandidater 

som er ferdig med teknisk fagskole/ 

høyskole opp til sitt første maskinist sertifikat 

som er M4. 

Lone forklarer at det rent formelt er 

Sjøfartsdirektoratet som utsteder sertifikater 

knyttet til maskinistutdanning, men 

at selve sertifiseringen og godkjenningen 

foregår om bord av godkjent assessor eks 

1. maskinist eller maskinsjef. 

- De som går veien via Vg1,Vg2, læretid 

og teknisk fagskole som Mats nå har 

valgt, blir som oftest sjøfolk, fortsetter 

Lone. – Man kan også ta maskinistutdanningen 

via maritim høyskole og så 

Vi passerer oscarsborg i drøbaksundet. Akkurat her ble Blücher først beskutt og 2. verdenskrig hadde 

kommet til norge 

kadettid på båt. Da får man det samme 

sertifikatet men blir maskiningeniør og 

kan videre ta master evt doktorgrad. Men 

folk som utdanner seg den veien, ender 

oftere opp i yrker på land der det kreves 

maritim utdanning, eks sjøfartsdirektoratet, 

skipsverft eller andre høyere stillinger 

i bedrifter. 

Vi fortrekker å ansette folk vi har lært opp 

sjøl. Her hos oss er ikke lærlinger billig 

arbeidskraft, de er personer under opplæring. 

Vi har kun fullt kvalifiserte folk på 

alle arbeidsplasser. 

Mats vil gå videre på høyskole etter fagskole 

for å bli ingeniør/bachelor, men ser 

absolutt for seg et yrkesliv som maskinist 

på båt. Og han ser gjerne for seg jobb på 

Color Magic der han trives veldig godt. 

Mannskapet har godt med aktivitetstilbud 

i fritida, men noe bar-besøk er ikke aktuelt 

selv om han skulle være gammel nok. Det 

praktiseres totalt avhold så lenge de er om 

bord, for selv om de er på frivakt har alle 

sin plass å fylle ihht sikkerhets bemanningen 

om det skulle oppstå en krisesituasjon, 

brann, grunnstøting, kollisjon eller 

annet. 

Ny som 2. maskinist 

Dan Pettersen er helt ny som 2. maskinist 

og har for første gang ansvar for maskinen 

under «Stand by», som er perioden 

mellom Oslo/Drøbak i den ene enden av 

reisen og Kielkanalen i den andre ende. 

Men under Stand by er Chiefen alltid i 

kontrollrommet og har det overordnede 

ansvaret. 

Dan forteller at han tok motormannutdanningen 

sin på skoleskipet Sjøkurs. Først 

grunnkurs mekaniske fag, så skipsteknikk, 

før læretida som ble utført i Fjordline. 

- Etter det har jeg jobba noen år som 

motormann i Color Line, før jeg tok 

fagskolen på Kvadraturen i Kristiansand, 

forteller Dan. – Deretter en kort periode


lærling Mats nordahl og 1. maskinist Arnt hole ved en av de 4 hovedmotorene. 

hver gir ca 10 000 hestekrefter


som 3. maskinist før jeg fikk jobb som 2. 

maskinist nå. 

Jeg liker meg veldig godt om bord og fikk 

skolestøtte mot å forplikte meg til å jobbe 

her i 2 år, noe som ikke er det minste 

problematisk, ettersom jeg uansett gjerne 

vil fortsette å jobbe her videre. 

I kontrollrommet må man følge med hele 

tida når man er på vakt. Vi kan overhodet 

ikke forlate rommet. Vi kommuniserer 

både med brua, og motormenn nede i 

selve motorrommet. 

Underveis stopper vi gjerne en motor for 

vedlikehold midt på natta. Da sparer vi 

dessuten litt fuel og ikke minst driftstimer 

på motoren. 

Jeg er ikke så mye ute mens jeg er om 

bord, men det hender selvsagt at jeg benytter 

sjansen. 

Skipselektriker 

Motormenn og skipselektrikerne har mye 

med hverandre å gjøre og under feilsøk- 

ing, reparasjoner og vedlikeholdsarbeid, 

er det ikke alltid i utgangspunktet klart 

hvem som til sjuende og sist får jobben. 

Det er nettopp vedlikeholdsarbeidet som 

er en av de viktigste skillene mellom en 

Fra Maskinrommet 

elektriker på land og en skipselektriker. 

En skipselektriker har mindre installasjon, 

mer vedlikehold. 

I et skip på størrelse med Color Magic 

trenger man mye strøm. Når båten ligger 

til kai, er de kobla til landstrøm, og da 

går det 4,5 megawatt med en spenning på 

11 000 volt inn i båten. Når de ikke ligger 

til kai, lages strømmen i generatorer om 

bord. 

Strømmen om bord er det Sjefselektriker 

Mogens Larød som har hovedansvaret for. 

Med seg har han bl a en lærling, nemlig 

Andreas Bjønnes. 

- Jeg tok Vk1 elektro om bord på 

skoleskipet Sjøkurs, og der fikk jeg 

interesse for å bli skipselektriker, forteller 

Andreas. – Etter Vk2 Elenergi på Croftholmen 

vgs tok jeg kontakt med Maritimt 

Kompetansesenter i Tønsberg. Så fikk jeg 

lærekontrakt her om bord etter å ha tatt 

Vk3 Maritim elektro. 

Jeg liker meg veldig godt her om bord. Vi 

driver mye med feilsøking og vedlikehold 

og det er alltid noe å gjøre. Det dreier seg 

ofte om automasjon, temperatur og trykk, 

pluss selvsagt de utallige helt vanlige

Color Magic ved kai i oslo. Foto: Arnt hole 

problemene som oppstår i et «bygg» på 

15 etasjer med heiser, kontorer og veldig 

mange korridorer og lugarer. 

Bortsett fra oss 2 er vi 2 elektrikere som 

driver mest med automasjon, 1 elektroniker 

som har ansvar for broutstyr, lyd, 

bilde og kommunikasjon, 1 elektrikerassistent 

som har kabinene som hovedansvarsområde 

og 1 lyd- og lystekniker 

som har hovedansvar for showlys, scene, 

bandet, samt kurs og konferansefasiliteter, 

forteller Larød. 

Vi har jevnlig lærlinger i faget og lærlingene 

går mye sammen med elektrikerne, 

men skal jo innom alt. Akkurat nå har vi 3 

skipselektrikerlærlinger. 

Skipselektrikerne jobber i utgangspunktet 

dagtid, men vi er alltid klare til å «rykke 

ut», om det skulle oppstå behov. Vi er 2 

uker ute og to uker hjemme og stortrives 

med denne ordningen, sier Andreas. 

Han forteller at når han er hjemme, er 

hovedbeskjeftigelsen å mekke på gamle 

Volvoer. 

Vaktordningen er vanskelig når man er 

gift og har små barn, sier Larød. – Man 

må forsake mye, kontakt med ungene 

f eks. Noen passer det for, andre ikke. 

Men skulle det oppstå alvorlige problemer 

med f eks sykdom i familien, så får man 

reise hjem med en gang. 

Andreas forteller at han skal i marinen 

neste år, men han skal ta fagprøven i april 

så han rekker å få fagbrevet. 

Mange kokker, men lite søl 

Om bord på Color Magic er det svært 

mange varianter av restauranter. Gourmet, 

a la carte, buffet, tapas, kafeteria, pizza... 

På a la carte og buffet er det akkurat nå 

kokkelærlinger og vi fikk samlet de to 

lærlingene og de to førstekokkene, som er 

opplærlingsansvarlige om bord, til en liten 

samtale. 

For det første ble det klart at alle restaurantene 

hadde egne kjøkkenavdelinger, 

spesialbygd for den type mat som skal tilberedes 

der. Hvert kjøkken har sine egne 

kokker som har spesialisert seg, vanligvis 

etter en lang karriere, på mange forskjel- 



lige spisesteder. Lærlingene derimot, rullerer 

mellom de forskjellige restaurantene 

for å lære litt om alt. 

For det andre ble det klart at livet på en 

restaurant om bord ikke skiller seg på 

noen vesentlig måte fra livet på en restaurant 

på land om man ser bort fra at det av 

og til kan være høy sjøgang. 

Torunn Gjelsvik er første års lærling og 

er nå plassert i a la carte restauranten med 

Geir Egil Bye som førstekokk. Torunn 

begynte om bord i august og har altså litt 

over ett år igjen av læretida. Hun forteller 

at hun egentlig begynte på en frisørutdanning, 

men at hun fort fant ut at hun hadde 

mer lyst til å lage god mat enn fancy 

frisyrer. Hun trives veldig godt om bord, 

har faktisk med seg kjæresten på den 

turen YRKE var med, for at han skulle få 

se hvor hun jobba. 

Emilia Langholma derimot, bestemte seg 

for kokkeyrket allerede i slutten av tida på 

ungdomsskolen. Hun er snart ferdig med 

Fra «handlegata» om bord

Førstekokk jan Erik Stormo med kokkelærlingene Torunn Gjelsvik og Emilia langholma 

fagbrevet og vil gjerne fortsette noen år 

her om bord, bl a fordi det er veldig godt 

betalt. Så vil hun praktisere noen år som 

kokk på forskjellige steder før hun skal ta 

hotellhøyskolen. Der lærer man mye om 

administrasjon, økonomi, logistikk, for å 

bli leder eller mellomleder. 

Torunns framtidsplaner går mer i retning 

av å fortsette å jobbe som kokk. Begge to 

synes foreløpig at a la carte er det mest 

spennende stedet å jobbe, men Emilie har 

i tillegg en sterk forkjærlighet for å jobbe 

med sjokolade! De to er enige om at de 

foreløpig lærer noe nytt hele tida, og de 

tror nok at de egentlig aldri vil bli utlærte. 

Vaktene med 2-3 uker på jobb og så 2-3 

uker hjemme synes de er helt greit. 

Jan Erik Stormo, som er førstekokk i buffeten 

påpeker at de to lærlingene helst bør 

reise litt rundt i verden og prøve seg som 

kokker i forskjellige land før de slår seg 

til ro. Kokkeyrket er veldig internasjonalt 

og en tur til Sveits, Dubai, Australia og 

østen vil alltid være verdifull erfaring å få 

med seg. 

Stormo og Bye forteller om stor 

utvikling innen restaurantbransjen om 

bord på båter. Det er ikke lenge siden 

det ville vært utenkelig at hver restaurant 

skulle ha hvert sitt kjøkken. 

De har valgt sine restauranter ut fra 

personlige preferanser og setter nå 

sitt preg på hvert sitt kjøkken. De 

bestemmer menyene i samarbeid 

med de andre kokkene og for a 

la carte er det viktig å ha menyer 

som varierer med sesongene. 

De to lærlingene liker godt å veksle mellom 

de forskjellige restauranttypene. De 

mener bestemt at selv om noe virker vanskelig 

i starten, så går det meste greit med 

litt øvelse. Råvarekunnskaper er veldig 

viktig og vil nok bare bli enda viktigere 

i framtida. Det første året som lærling er 

man først og fremst under opplæring, det 

andre året får man mer og mer egne oppgaver 

som man må løse selvstendig. 

Angående vaktordningen, så tilføyer de to 

førstekokkene at man bare må tilpasse seg 

den hvis man vil jobbe på et skip. Men 

man forsøker å få det til slik at alle minst 

får annenhver jul/nyttår hjemme. 

Matros 

Motormann og matros er de to mest 

maritimt baserte av lærefagene om bord 

og er fag med lange tradisjoner i Norge. 

Opplæring har alltid vært drevet om bord, 

men den formelle lærlingordningen kom 

med Reform 94. Man starter på samme 

måte som motormann med videregående

skole Tip eller elektro, og så maritime fag. 

Lettmatros er første trinn på den nautiske 

karrierestigen som ender på toppen med 

kapteintittelen. Også denne veien kan 

man gå med en høyskoleutdanning som 

etterfølges av kadettid om bord, men 

nok en gang går mange av de som velger 

den «teoretiske veien» etter hvert yrker i 

sjøfartsadministrasjon på land. 

Andreas Lund kommer fra en familie med 

sjøfartstradisjoner og har alltid vært sikker 

på at han skal til sjøs. Overstyrmann 

Christoffer Wabø er ansvarlig for bl a 

arbeid og vedlikehold på dekk og er nestkommanderende 

på brua etter kapteinen. 

Overstyrmann er også opplæringsansvarlig 

for matroslærlingene, mens det er båtsmann 

Ole Kristian Jacobsen som står for 

den daglige arbeidsledelsen av Andreas. 

Fagbrevet ligger ennå ett år og to måneder 

inn i framtida, men Andreas har fått en 

grei oversikt over hva en «dekksgutt» 

jobber med: - det er vasking, smøring, 

pussing, vinsjing, alt forefallende arbeid 

på dekk. – Dessuten hjelper jeg til med 

lasting og lossing, innkjøring og utkjøring 

på bildekket, samt fortøying. Jeg får også 

være med på brua og lære navigering. Jeg 

har ikke styrt båten ennå, men en gang var 

jeg utplassert her mens jeg gikk på videregående, 

og da styrte jeg faktisk båten i 3 

minutter. 

- Vk1 TIP og Vk2 Maritime fag tok jeg på 

Etterstad vgs i Oslo. Informasjon om de 

maritime yrkene fikk jeg på skolen, pluss 

at det kom folk fra MKS til skolen og 

informerte. 

- Guttene er ofte litt umodne når de kommer 

om bord, men mange vokser fra gutt 

til mann på de to åra, sier overstyrmann 

Wabø. - Her får de ansvar og må klare 

seg selv med mange av livets praktiske 

gjøremål. 

- De oppdager fort at de ikke kan gå hjem 

til mora si og gutterommet hver kveld, 

skyter båtsmann Jacobsen inn. Han synes 

det er morsomt å jobbe sammen med 

flinke lærlinger. 

lise l. Mandal, Administrasjonskonsulent ved 

Maritimt Kompetansesenter Sørøst norge 

De to har kun opplevd 2 ganger at en 

lærling har brutt kontrakten og reist 

hjem på de 15 åra de har hatt lærlinger. 

Overstyrmannen forteller at han selv tok 

de 3 åra på videregående skole + 1 år på 

Christian Radich som den gangen var et 

rent skoleskip. 

- Jeg trives svært godt om bord. Jeg har 

som sagt vært utplassert her også, så jeg 

visste hva jeg gikk til. Jeg kan godt tenke 

meg å jobbe noen år her om bord, men jeg 

tror nok også jeg vil dra litt i utenriksfart. 

Så vil jeg ta fagskolen for å kunne stige 

litt i gradene avslutter Andreas Lund. 

Maritimt Kompetansesenter og opplæringen 

om bord 

Maritimt kompetansesenter for Sørøst- 



Norge (MKS) ligger i Tønsberg og ble 

grundig presentert i YRKE nr 4/2011. 

Lise Mandal fra MKS følger YRKE på 

hele Kielturen sammen med 1. maskinist 

Arnt Hole for å sikre at vi får tilgang til 

det vi måtte ønske og bistå med faktiske 

opplysninger. Det fungerte perfekt. Begge 

forklarer at det er stor mangel på lærlinger 

innen alle de fem fagene om bord, men at 

det dessverre samtidig er en viss mangel 

på læreplasser! 

- Det stilles en del krav til de som skal 

bli lærlinger til sjøs, sier adm. konsulent 

Mandal. 

MKS intervjuer dem alle sammen nokså 

grundig, for det er ikke alle som egner seg 

til et sjøliv. MKS stiller krav til fagkarakterer, 

frammøte og oppførsel. Det starter i 

underkant av 100 lærlinger nå i høst. 

Det er MKS som inngår lærekontrakt, 

men det er det enkelte rederi som inngår 

ansettelseskontrakt og har personalansvar. 

MKS følger lærlingene godt opp under de 

2 åra og er bl a på besøk om bord hos så 

mange lærlinger som mulig. Lærlingene 

kan også ringe MKS når som helst. 

Jeg er veldig glad i yrket mitt og ønsker 

inderlig at det skal komme flere norske 

sjøfolk i åra som kommer, sier 1. maskinist 

Arnt Hole. – Det er gøy å jobbe med 

unge folk og det er veldig inspirerende å 

se hvordan de blomstrer opp i løpet av 

de 2 læreåra. 

Jeg har jobba her i 8 år nå. Før jobba jeg 

på supplyskip offshore. 

Som 1. maskinist er jeg avdelingsleder 

med personalansvar for ca 20 personer. Vi 

har 12-timers arbeidsdager, men jeg må 

være tilgjengelig døgnet rundt de 3 ukene 

jeg er ute. Jeg deltar også i planlegging. 

Vi bruker for ca 200 millioner i tungolje 

hvert år og kjøper reservedeler for 25 millioner. 

Så kommer selvsagt personalkostnader 

til. Da sier det seg selv at det kan 

være mye å spare på god planlegging.


VEKSlinGSModEllEn 

I NHO-kretser har man lenge hatt stor 

forkjærlighet for den danske modellen, 

men innrømmet at den har hatt noen 

svakheter. Den har bl a vært konjunkturavhengig 

fordi den er privat finansiert 

og siden lærerne har lite kontakt med 

elevene over tid har få elever fått spesialundervisning 

der dette kunne ha vært 

ønskelig. 

BNL har en samarbeidsavtale med Utdanningsetaten 

i Oslo kommune, og som en 

del av denne avtalen gjennomføres nå 

forsøk med vekslingsmodell i Oslo. 

- Vår modell er offentlig finansiert, 

forteller kompetansedirektør Jørgen 

Leegaard. Videre har skole og bedrift 

et felles ansvar for at opplæringen blir 

fullgod og faglæreren følger elevene 

hele veien. Elevene trenger ikke ha 

lærekontrakt før de begynner på opplæringen, 

men de tegner lærekontrakt 

fra de begynner i bedriften. 

- Det blir inntil 30 elever på Bygg og Anleggsfag 

på Sogn vgs i Oslo som får anledning 

til å følge et forsøk med denne 

modellen fra høsten 2012. De får først 

½ år i skole der HMS og grunnleggende 

arbeidsteknikker og verktøybruk blir 

drillet inn. Så skal de ha fått læreplass 

og første periode i bedrift blir allerede 

våren 2013. Deretter blir det kontinuer- 



De 4 nordiske landene har av en eller annen grunn 4 helt forskjellige 

modeller for fagopplæring. Norge har i snart 20 år hatt en modell der 

man går 2 år på skole og to år som lærling i bedrift i de aller fleste fagene. 

I Finland foregår den yrkesopplæringen som skjer i skolen, på 

høyskolenivå. Danmark har lenge hatt et system der fagopplæringen har 

vært lærebedriftenes ansvar men der opplæringsløpet er en kontinuerlig 

veksling mellom perioder i bedrift og perioder i skole, mens Sverige helt til 

2010 hadde all yrkesopplæring i videregående skole (nå pågår det forsøk 

med en slags lærlingordning). 

lig veksling mellom perioder i bedrift 

og litt kortere perioder på skole til det 

4- årige løpet er fullført og fagprøven 

venter. Siste halvåret skal være i bedrift. 

- Det er flere andre utdanningsprogrammer 

der partene har meldt interesse 

for forsøket, men denne modellen er 

utviklet her i BNL og det blir Bygg og 

Anlegg som blir førstemann ut. 

- Modellen er ikke 100% ferdigutviklet 

ennå, det gjenstår en god del praktiske 

detaljer som må gå seg til mens vi lærer. 

- Vi håper å kunne gjøre endringer også 

læreplanene for fellesfagene for dette 

forsøket. Idealet hadde vært å kunne 

koble opplæringen i fellesfagene norsk, 

engelsk, matte og naturfag rett inn i 

læreplanen i programfaget. 


- Det er på tide at vi ser på 2+2 modellen 

med nye øyne sier Ragnhild Lied, nestleder 

i Utdanningsforbundet og medlem i 

SRY. Dagens modell er en ramme for opplæringen 

som skal veksle mellom skole 

og arbeidsliv, og selv om det ligger mange 

muligheter i dagens lovverk, brukes de 

sjelden. Det er allerede en diskusjon 

om større fleksibilitet innenfor de ulike 

fagområdene, og jeg regner med at det 

blir viet oppmerksomhet i den kommende 

stortingsmeldingen. 

Vi har gjort oss noen erfaringer etter innføringen 

av Reform 94, og det er viktig 

at de legges til grunn. Fagene er forskjellige, 

utdanningsprogrammene er ulike og 

det ligger litt i kortene at nye og fleksible 

modeller må bli forskjellig. 

Jeg er imidlertid opptatt av at man må 

utrede noen viktige premisser som skal 

legges til grunn for denne type vekslingsmodeller. 

Uansett modell må de være 

robuste, det må være klare ansvarslinjer, 

og modellene må være oversiktlige. 

Det blir svært viktig å sikre progresjon i 

opplæringen, legger hun til. 

Utdanningsforbundet har bedt om at 

Kunnskapsdepartementet nedsetter en 

arbeidsgruppe som må se på kompleksiteten, 

med særlig vekt på ansvars- og 

oppgavefordeling. Det er viktig at det 

gjøres et ordentlig grunnarbeid, slik at

esultatet bli en bedre modell, som sikrer 

helhet og sammenheng i fagopplæringsløpet. 

Fellesforbundet 

Forbundssekretær Halvor Langseth fra 

Fellesforbundet er med i samarbeidet 

mellom BNL og utdanningsetaten i 

Oslo om utprøving av vekslingsmodellen. 

Han håper modellen vil gi bedre 

læringsutbytte, særlig i yrkesteorien. 

- Fagene er ofte bredere enn aktiviteten 

i den enkelte bedrift. Vekslingen gjør at 

skolen kan fylle opp utdanningen der 

bedriftene ikke har noen arbeidsoppgaver. 

Skolene bør ha et ansvar helt fram til 

fagprøven. Det vil styrke samarbeidet 

mellom skole og bedriftene til felles nytte 

og glede for alle parter, lærer, bedrift og 

elev/lærling, sier Langseth. 

Fra st mld 13 (11-12) 

Utdanning for velferd 

Med vekslingsmodell menes et løp 

der opplæringen er organisert i mindre 

enheter med korte, vekselvise perioder 

i henholdsvis skole og bedrift. Det bør 

kunne prøves ut ulike modeller for veksling. 

En måte å organisere opplæringen på 

kan være: 

• Første år: en dag i uken i bedrift og fire 

dager på skole 

• Andre år: to dager i uken i bedrift og tre 


• Tredje år: tre dager i uken i bedrift og to 


• Fjerde år: fire dager i uken i bedrift og 

en dag på skole 

En annen modell kan være en veksling 

gjennom året mellom noen uker i skole og 


Kompetansedirektør jørgen leegaard fra Byggenæringens landsforening 

noen uker i bedrift. Vekslingen kan starte 

fra det første året i videregående skole, eller 

opplæringen kan starte med Vg1 helse- 

og sosialfag på skole som i dag etterfulgt 

av tre år i en vekslingsmodell. 

Vekslingsmodellen har flere fordeler i 

tillegg til de nevnte. Den integrerer opplæring 

i skole og bedrift på en bedre måte 

enn dagens modell og gjør det lettere å se 

dem i sammenheng. Oppdeling i mindre 

enheter vil også kunne gjøre det lettere 

å organisere opplæring for voksne med 

utgangspunkt i realkompetanse og rett til 

tilpasset opplæring. Dette forutsetter gode 

ordninger for realkompetansevurdering. 

Modellen gir også bedre muligheter til å 

kombinere jobb og utdanning siden opplæringen 

er organisert i mindre enheter.


dAnninG – VÅR PRoFESjonS 

ETiSKE FoRdRinG 

Et moderne demokratisk samfunn bygger på 

en idé om at alle innbyggere skal ha mulighet 

til å delta i samfunnslivet på like premisser. 

En samfunnsordning der noen naturlig faller 

utenfor, og dermed kan utnyttes av andre, kan 

ikke tolereres. Sjansen for å bli utnyttet eller 

utelatt, henger i stor grad sammen med utsikten 

den enkelte har til å delta i samfunnslivet 

med den kunnskapen og kompetansen han 

faktisk besitter. For å komme nærmere ideen 

om et virkelig demokratisk samfunn, er vi 

derfor helt avhengige av et velfungerende 

utdanningssystem. Dette må hjelpe til å åpne 

for alles deltakelse i samfunnslivet, snarere 

enn å lukke døren for noen ved å sortere ut de 

som ikke har «riktig» eller nok kunnskap og 

kompetanse. 

Samfunnsoppgavenes kompleksitet – 

utdanningens utfordring 

I et hvert samfunn finnes det oppgaver som 

må løses, og som det er helt avgjørende 

både for felleskapet og for den enkelte at 

blir ivaretatt. Dette fordrer en stor grad av 

differensiering mellom ulike yrkesgrupper 

og profesjoner. Men med differensiering 

følger også ofte sneversyn. Et ønske om mer 

effektiv håndtering av samfunnsoppgavene 

fører med seg en økende grad av spesialisering, 

og en blir stående i fare for at det store 

bildet overses. Den enkeltes bevissthet om at 

en bidrar i et større fellesskap, der det finnes 

flere og andre behov enn de man nødvendigvis 

kjenner på selv, står i fare for å forsvinne. 

I dette feltet finner vi utdanningens rolle og 

utfordring. Det skal ikke bare forberedes til 

senere samfunnsliv gjennom tilegnelse av 

yrkesspesifikk kunnskap og kompetanse. 

Utdanningen har et videre mandat der verdier 

som likeverd, åndsfrihet og solidaritet er 

fremtredende – verdier som i stor grad kan 

forstås som limet i et demokratisk samfunn. 

Spørsmålet blir så hvilket spillerom slike 

verdier har, både innenfor det norske utdanningssystemet 

og i samfunnslivet som sådan. 

Tilpassing – den undertrykkende 

utdannelsen 

For drøyt 35 år siden skrev filosofen Jon 

Hellesnes boka Sosialisering og teknokrati. 

OM DANNELSE 

jon kaurel og per arneberg 

er ansatte i Utdanningsforbundets sekretariat 

Her tegner han bildet av to typer sosialisering, 

tilpassing og danning. Når vi sosialiseres 

gjennom tilpassing, vokser vi inn i tradisjonen 

uten å stille spørsmål. Verden tas for 

gitt og vi tilpasses de samfunnslag og -strukturer 

som allerede eksisterer uten å se at disse 

legger føringer for livene våre. Muligheten 

for aktiv deltakelse i samfunnslivet, der ens 

egen og andres situasjon kan forandres og 

forbedres, vil da ikke kunne forekomme 

annet enn innenfor allerede fastsatte rammer. 

Men disse rammene låser i seg selv for reell 

forandring. Hellesnes’ idé om sosialisering 

som tilpassing kan med andre ord forstås som 

en undertrykkende utdannelse, der resultatet 

er umyndighet og ufrihet – den eneste 

veien til aktiv deltakelse i samfunnslivet er 

å tilpasse seg de strukturene som allerede 

er fastlagt for å bestemme det gode, rette og 

attråverdige 

Resultatet blir i det store og hele at «friheten» 

bare forbeholdes de privilegerte, de som 

sitter med definisjonsmakten. Mekanismene 

som ligger til grunn for dette er enkle: «det 

som er godt for meg er også godt for deg». 

Men for eliten med makt, er ikke samfunnsforandring 

nødvendig. Opprettholdelse av 

bestående samfunnsordninger er langt på vei 

nok. Og selv om utdanningsparolen lyder 

«tidlig innsats for sosial utjevning», skaper 

vi et system der forutsetningen for å lykkes 

i morgendagens samfunn beror på å bli godt 

nok forberedt til det allerede bestående. 

Danning – alles rett til samfunnskritikk 

Når det gjelder sosialisering forstått som 

danning, vektlegger Hellesnes bevisstheten 

om at den allmenne samfunnstilstanden 

legger føringene for den enkeltes særegne 

situasjon. Å se denne sammenhengen er et 

første skritt på veien til kritisk å granske om 

det er dette samfunnet vi ønsker oss. Er det 

disse oppgavene som bør løses? Er det denne 

måten å snakke om utfordringene på som gir 

mening? Er det disse institusjonene som er 

nødvendige? I sosialiseringen forstått som 

danning oppdras vi til å tenke kritisk, til å 

stille spørsmål ved det etablerte og til å foreta 

kvalifiserte valg. 

Fordi samfunnsforholdene, hendelser og styringssett 

rammer oss alle, er også muligheten 

for samfunnskritikk forbeholdt alle. Danning 

som kritikk av det bestående er derfor alles 

oppgave og i alles interesse. For et virkelig 

demokratisk samfunn åpner for alles deltakelse, 

men det fordrer også alles ønske og 

interesse av å delta i samfunnslivet. Danning 

er derfor både en vilje og en evne, et ønske 

og en mulighet, en lyst og en fordring, og den 

gjelder alle uavhengig av sosioøkonomisk 

bakgrunn og utdanningsvalg. Danning er ikke 

en intellektuell øvelse for den akademisk 

utdannede «samfunnseliten». Danning er 

prosessen der en ser seg som en samfunnsborger 

i stand til å påvirke den verden man er 

en del av, og å skape nytt sammen med andre 

samfunnsborgere. 

Danning som profesjonsetisk fordring 

Vi som utdannere skal ta vår oppgave med 

elevenes danning på alvor. Den er en etisk

fordring uavhengig av elevenes alder 

og modenhet. Samtidig har vi et ansvar 

for at dagens elever forberedes for et 

arbeidsmarked og et samfunnsliv der 

strukturer og mønstre for deltakelse alltid 

allerede er lagt. Arbeidet med elevenes 

danning betyr derfor ikke at det ikke 

finnes rammer, normer og regler. Men det 

er en forskjell på å oppfordre til kreativ 

regnskapsføring eller selvvalgt kobling av 

jorda stikkontakter, og det å gjøre elevene 

klar over at samfunnsstrukturer ikke er 

naturgitte men skapt av mennesker, og 

derfor også er foranderlige. Som utgangspunkt 

for å skape et bedre samfunn for 

alle, må vi oppmuntre elevenes interesse 

for å møte både det bestående og eventuelle 

lovnader om noe nytt med et kritisk 

blikk. Evnen og viljen til å styre sitt eget 

liv i samspill med andre er avgjørende 

i et samfunn der felles prosjekter og 

mulighet for deltakelse for mange synes 

tapt. Å fremelske dette, må være lærerens 

viktigste oppgave. 

Og så må en endelig stille spørsmålet: 

Har vi egentlig et utdanningssystem som 

åpner for elevens danning? Hvordan vi 

som profesjon møter den oppvoksende 

generasjon slik at den er best mulig 

rustet til både å delta i det etablerte, men 

også til å se at dette etablerte stadig er i 

utvikling og derfor også kan forandres, 

er vår etiske forpliktelse. Lærerkollegiet 

må derfor gå sammen og diskutere hva 

og hvordan en bør møte elevene, og i 

hvilken grad de faktisk har mulighet til å 

reflektere, fungere kritisk til det bestående 

og å skape noe nytt sammen – innenfor 

felleskapets rammer, tradisjonens føringer 

og fagets begrensninger, men med den 

alltid tilstedeværende muligheten for å 

bevege seg utover og på tvers av disse. 

Elevens mulighet for danning fordrer 

med andre ord en profesjonsetikk som 

legger grunnlag for lærernes diskusjon 

og refleksjon over hvordan utdanningen 

åpner for elevenes mulighet til å kritisere 

og skape nytt. 

YRKESFAGlæRER 

oG TilliTSVAlGT? 

Mange av våre medlemmer er yrkesfaglærere, 

men svært få av våre tillitsvalgte er 

yrkesfaglærere. Det er synd for Utdanningsforbundet, 

og for våre medlemmer som 

jobber innafor yrkesfag. 

Vi har mange dyktige tillitsvalgte fra 

videregående skole som er opptatt av å 

ivareta yrkesfaglærernes interesser, men 

Utdanningsforbundet kan ikke slå seg til ro 

med det. Vi trenger et tillitsvalgtkorps med 

lærere som har en variert bakgrunn, og som 

representerer det mangfoldet av erfaring og 

kultur som er i organisasjonen vår. 

Foran oss ligger en stor oppgave knytta til 

oppfølging av evalueringa av Kunnskapsløftet. 

Mye av fokuset vil være på endringer 

i Yrkesfaga. Som kontaktperson for 

videregående opplæring er jeg opptatt av å 

være i tett dialog med tillitsvalgte og bruker 

innspillene fra dem aktivt. Jeg savner 

imidlertid yrkesfaglærerne! Ikke fordi 

de tillitsvalgte jeg møter, ikke er opptatt 

av å ivareta yrkesfaga, men fordi jeg tror 

yrkesfaglærerne gjennom sin fagtradisjon 

og kunnskap vil kunne supplere innspillene 

på en verdifull måte. 

Utdanningsforbundet er en stor organisasjon 

med stor slagkraft. Skal vi beholde, og 

styrke den, må vi fortsette å jobbe for alt 

vi har felles, uavhengig av hvilket nivå vi 

jobber på i utdanningssystemet, men vi må 

også evne å ta opp i oss det store mangfoldet 

som finnes innafor organisasjonen. 

I november skal vi ha landsmøte. Der blir 

våre politiske prioriteringer staka ut for de 

neste tre åra. Forhåpentligvis får vi mange 

gode vedtak som både har et overordna og 

helhetlig perspektiv. 


FORBUNDS 

KOMMENtAREN 

evy ann eriksen 

Kontaktperson og leder for Kontaktforum vgo/fagskole 

Når vedtak skal settes ut i livet og konkretiseres, 

er det viktig for Utdanningsforbundet 

å ha prosesser der alle de forskjelligartede 

erfaringene i organisasjonen 

er kjent. En av disse stemmene er stemmene 

til de forskjellige yrkesfaglærerne med sine 

fagtradisjoner. De er det for få av! 

Så herved er oppfordringa gitt: Sett deres 

preg på Utdanningsforbundet. Vær med å 

forme politikken vår og organisasjonen vår. 

Ta ansvar! Ta på dere tillitsverv! Vi trenger 

at dere gjør det.


STØ PÅ hÅndA 

– oG FUll KonSEnTRASjon 

Bilen skinner der den står med 

nylakkerte dører i blå metallikk. 

Jobben er så godt gjort, at bilen 

er finere nå enn den var da den 

kom fra fabrikken! 

– Når vi lakkerer biler, må vi være 

konsentrerte og stø på hånda, 

sier Karin Frengen (23). 

Vi møter billakkerer Frengen i Trøndelag 

Lakksenter i Hommelvik nord for Trondheim. 

Der står hun og sliper en støtfanger 

med rondell-maskin, som er en spesiell 

type slipemaskin. Støtfangeren er «lakkert» 

en gang tidligere med grunning. Nå 

sliper hun ned grunningen, slik at lakken 

fester seg skikkelig på støtfangeren. Om 

overflaten er blank når hun lakkerer, vil 

lakken flasse av. 

Tilfeldig 

Hun ble billakkerer nærmest ved en tilfeldighet. 

Hennes første år på videregående 

skole handlet om noe helt annet enn biler. 

Først tok hun formgivingsfag, deretter 

aktivitør, men dette passet ikke for henne. 

Hennes far tipset henne om å søke «mekken», 

han jobber ute på Nordsjøen. 

- Jeg begynte på «mekken» - Teknikk 

og industriell produksjon – på Rissa 

videregående skole og tenkte jeg skulle 

arbeide ute på plattform i Nordsjøen. Og 

jeg ble utplassert i en billakeringsbedrift. 

Der slipte vi bildeler og klargjorde de for 

lakkering. Jeg fikk også prøve å lakkere 

en dør. Jeg trivdes på verkstedet. 

Dermed bestemte hun seg for å velge 

linjen VG2 bilskade, lakk og karosseri på 

Byåsen videregående skole. Denne linjen 

fører frem til billakkerer faget. Hun gjorde 

ferdig skolen og alt så lyst ut, helt til hun 

skulle begynne som lærling. Men hun 

lyktes ikke med å skaffe lærlingplass. 

- Jeg begynte å arbeide i en Hennes & 

Mauritz butikk i Trondheim, sier Karin 

Frengen. 

Der solgte hun klær i ett år. Men jobben 

ble kjedelig. Hun bestemte seg for å finne 

en lærlingplass for å fullføre utdannelsen 

som billakkerer. En kamerat som jobbet 

hos Trøndelag Lakksenter foreslo å søke 

der. Hun fulgte hans råd og søkte. Smart. 

I Trøndelag Lakksenter gikk hun hele 

læretiden og der har hun fått fast jobb som 

billakkerer. 

Stor bedrift 

Inne i den store hallen i Trøndelag 

Lakksenter arbeider det mange billakkerer 

sammen med henne. En av dem sliper 

panseret på en bil. En annen jobber med 

en dør. Flere biler er dekket med plast, 

unntatt der hvor de skal lakkeres. 

- Noen dager jobber jeg mest med sliping. 

Andre dager lakkerer jeg biler, sier hun. 

Når støtfangeren er ferdig slipt og klargjort 

for lakkering, tar hun den med til 

lakkboksen, det vil si rommet hvor bilene 

blir lakkert. Før hun begynner å arbeide 

der, må hun ha på seg verneutstyr. Det er 

svært viktig når man jobber med løsemidler. 

Verneutstyret består av en kjeledress, 

plasthansker og en friskluftmaske, med 

tilførsel av frisk luft via en slange. 

Når hun går inn i lakkboksen, rengjør hun 

bildelene ved å vaske dem med silikonfjerner 

og deretter med sprit. Så blåser 

hun trykkluft på både klærne og bildelen 

for å unngå støvpartikler. Støvkorn på 

lakken kan i verste fall føre til at man må 

lakkere om igjen. 



Tid for lakkering 

Så, endelig, er det tid for lakkering. Hun 

påfører lakken med en lakksprøyte. Da 

er det spesielt viktig å være konsentrert, 

fokusert og stø på hånda, slik at lakken 

blir jevn og fin. Avstanden mellom 

lakksprøyta og bildelen må være riktig. 

Det er viktig. 

- Når jeg får til en fin lakk, er det veldig 

moro, sier Karin Frengen. 

Det kan være vanskelig å treffe riktig 

nyanse i fargen. Den bildelen hun skal 

lakkere må være i nøyaktig samme fargenyanse 

som resten av bilen. Man skal ikke 

se forskjell på en nylakkert støtfanger og 

originalfargen på skjermene og panseret. 

- Vi har fargeprøver som vi legger inntil 

bilen for å finne riktig nyanse. Noen ganger 

bruker vi også en lampe for å sjekke 

om metallikk-lakken har riktig grovhet, 

mest mulig lik originalen, forklarer hun. 

Når bilen er ferdig lakkert, skal det partiet 

som er nylakkert bli minst like fint som 

originalen. 

- Når bilene kommer fra fabrikken, kan 

det i noen tilfeller være en nyanse for lite 

lakk enkelte steder. Lakken kan også se 

litt ut som «appelsinhud» noen steder. Når 

vi lakkerer, får vi som oftest blankere og 

finere struktur i lakken enn det som er på 

nye biler, sier hun. 

HMS 

Før i tiden fikk mange billakkerere 

helseskader, løsemiddelskader. Slik er det 

ikke lenger. 

- Det har vært store fremskritt for både 

verneutstyr og produktene vi bruker når vi 

lakkerer. Nå bruker vi hele tiden verneutstyr. 

Og mange typer lakk er vannbasert.

Billakkerer Karin Frengen iført verneutstyr 


Når hun lakkerer biler, er det som regel 

ikke hele bilen, men deler av den. Enten 

har bilen blitt bulket eller skadet i kollisjon. 

Ellers så er rust fjernet. Alle bilene 

som kommer inn til Trøndelag lakksenter 

er ferdig opprettet og nærmest klar for 

lakkering. Det hender hun reparerer noen 

riper i lakken eller små bulker som sparkles 

og pusses først. 

De fleste billakkererne i Trøndelag 

Lakksenter er menn. 

HOMMELVIK 

- Hvordan opplever du å være kvinnelig 

billakkerer i et mannsdominert miljø? 

- Jeg synes det fungerer kjempefint. Her 

er det veldig godt arbeidsmiljø. God stemning. 

Vi er to jenter her, og det tror jeg er 

bra for miljøet, sier Karin Frengen. 

Hun har endelig valgt riktig yrke. 

- Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli billakkerer. 

Jeg trives kjempegodt, sier Karin 

Frengen. 

Vi går til utsiden av bygningen. Der står 

det en Ford personbil, nylakkert i blå 

metallikk. Lakken er så vellykket, at den 

ser finere ut enn en ny bil, for et trenet 

øye. 

En av de andre forholdsvis nyutdannede 

billakkererne i Trøndelag Lakksenter er 

Per Einar Gylland. 

Han kommer kjørende inn i hallen med en 

gul sportsbil. Den er også nyllakkert og 

som ny. 

Gylland så et program om bilstyling på 

TV og ble interessert i billakkering faget. 

Valget hans sto mellom å bli frisør eller 

billakkerer. Han valgte bilen.


- Jeg har alltid vært interessert i biler, men 

har aldri likt å skru på biler, sier Per Einar 

Gylland. Han var også lærling i Trøndelag 

Lakksenter, før han tok fagbrev og fikk 

fast jobb i denne bedriften. 

Han synes billakkering er en helt ok jobb. 

Han er spesielt interessert i mer kunstbasert 

lakkering av biler, som han driver 

med på fritiden. 

Biler kan lakkeres nærmest som malerier. 

I Trondheim kan man se dette på baksiden 

av noen bybusser, hvor det er fine «malerier» 

av Trondheim by, lakkert direkte på 

bussen. Slike spesielle lakkeringsjobber 

finnes nesten ikke i Norge. Men i USA er 

det et større marked og der kan man ha en 

slik jobb. 

Flinke folk 

Daglig leder Øyvind Holthe i Trøndelag 

Lakksenter ansatte Karin Frengen og 

Per Einar Gylland fordi begge er flinke 

fagfolk. 

- Kundene skal bli fornøyde når de får 

tilbake bilene sine. Vårt minimumskrav 

er «god som nybilstandard», sier Holthe. 

Bilene skal med andre ord bli minst like 

fine i lakken som da de kom ut fra fabrikken. 

Holthe understreker at billakkering er et 

spesielt fag. 

- Interesse for faget er kjempeviktig. 

Faget passer for de som er rolige og 

nøyaktige. Dette er et spennende yrke, 

sier Holthe.

Bilene lakkeres i “lakkbokser” hvor det er svært 

strenge krav til hMS og hvor det skal være fullstendig 

rent, fritt for støv 

og her står Karin Frengen og Per Einar Gylland ved en 

bil som er nylakkert hos Trøndelag lakksenter 

VEiEn Til FAGBREV 

SoM BillAKKERER 

For å bli billakkerer må man gå VG1 teknikk 

og industriell produksjon først. Inntakskrav er 

grunnskole. 

Fellesfag i teknikk og industriell produksjon er 

følgende med antall timer i parentes: Engelsk 

(84), kroppsøving (56), matematikk praktisk 

(84), matematikk teoretisk (84), naturfag (56), 

norsk (56). 

Felles programfag er : Dokumentasjon og 

kvalitet, produksjon og tekniske tjenester. Det 

er også «prosjekt til fordypning» på denne 

linjen. 

Egenskaper 

Du som velger teknikk og industriell produksjon 

bør ha praktisk sans, godt håndlag og 

være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide 

selvstendig og samarbeide med andre. Interesse 

for ny teknologi er også viktig. 

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker 

innen teknisk industri, skipsindustri, tekoindustri, 

bilindustri, kjemisk prosessindustri og 

i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står 

sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter 

prosedyrer og tegninger og med registrering 

og dokumentasjon er svært viktig. 

Billakkerer 

For å bli billakkerer, velger man linjen «VG2 

bilskade, lakk og karosseri» som har følgende 

fellesfag: Engelsk, kroppsøving, norsk og 

samfunnsfag. 

Felles programfag er «Dokumentasjon og 

kvalitet» og «Karosseri- og lakkteknikk». Det 

er også satt av mye tid til «prosjekt til fordypning». 

Krav 

Når man er ferdig på skolen, har man læretid i 

bedrift. Personlige egenskaper som vektlegges 

er følgende: 

Billakkereren må kunne arbeide planmessig, 

effektivt, selvstendig og utføre meget nitidig og 

nøyaktig arbeid. Du bør ha godt håndlag, sans 

for estetikk, kunne kommunisere med medarbeidere 

og kunder og yte god service. 

Lærlingene skal opp til fagprøven i billakkererfaget. 

Målet er at lærlingene skal kunne 

følgende: 

• Behandle kunder i tråd med retningslinjer 

for kundebehandling. 

• Diskutere faglige løsninger med kollegaer. 

• Planlegge og tilrettelegge arbeidsoppdrag i 

tråd med produsentkrav. 

• Velge og bruke verneutstyr. 

• Rengjøre overflater og forklare hensikten 

med dette. 


• Vurdere skadeomfang og velge og begrunne 

reparasjonsmetode. 

• Bruke sikkerhetsutstyr og elektriske og 

elektroniske komponenter i henhold til 

prosedyrer. 

• Utføre enkel demontering og montering av 

komponenter. 

• Bruke og vedlikeholde håndverktøy, luftverktøy 

og elektriske verktøy. 

• Sikre materialer mot korrosjon og oksidasjon 

og forklare materialenes innvirkning på 

hverandre. 

• Bruke ulike typer sparkel og fyllmaterialer. 

• Velge lakkfarge ut fra arbeidsoppdrag og 

foreta eventuelle justeringer. 

• Blande lakkprodukter til bruk og kontrollere 

viskositet på grunninger, basefarge og topplakk. 

• Velge og bruke sprøyteutstyr tilpasset arbeidsoppdraget. 

• Utføre maskering og gjør rede for grunnprinsippene 

ved flerfarge- og designlakkering. 

• Velge og bruke materialer ut fra økonomiske 

og miljømessige hensyn. 

• Pensle og påføre struktur. 

• Utføre karosseritetting. 

• Bruke og vedlikeholde lakkblanderom, 

sprøytekabin og sprøyteutstyr. 

• Identifisere og reparere lakkdefekter og 

utføre lakkpleie. 

• Utføre en- og tokomponentliming og sveising 

av skader på plastdetaljer. 

• Håndtere spesialavfall i tråd med gjeldende 

regelverk. 

• Arbeide i tråd med rutiner for orden og 

renhold. 

Målet for «Kvalitet og dokumentasjon», 

er at lærlingen skal kunne: 

• Bruke arbeidsordrer og takstdokumenter. 

• Finne fram og bruke produktdatablader og 

HMS-datablader. 

• Risikovurdere arbeidsoppdrag i tråd med 

internkontrollsystemet. 

• Dokumentere at arbeidet er i tråd med produsentkrav 

og gjeldende regelverk for helse, 

miljø og sikkerhet. 

• Registrere avvik og skrive avviksrapporter. 

• Vurdere kvaliteten på utført arbeid. 

• Gjøre rede for bedriftens organisering, oppgaver 

og ansvar. 

• Gjøre rede for økonomiske og driftsmessige 

konsekvenser av driftsstans og betydningen 

av forebyggende vedlikehold. 

(kilde: www.vilbli.no)


loSA - PRoSjEKTET 

i FinnMARK oG noRdlAnd 

Finnmark består av 19 kommuner, 

og i 8 av disse finnes det et 

desentralisert fjernundervisningsopplegg 

for Vg1-elever, både 

innen yrkesfag og studiespesialisering. 

Ordningen kalles LOSA. 

Elevene undervises via lyd-/bilde, 

internett og på samlinger, i tillegg 

til at det er en pedagogisk 

veileder tilstede lokalt i alle kommunene. 

Det som er spesielt i LOSA for våre 

yrkesfagelever, er at de er ca halve året, 

17 uker, ute i praksis i bedrifter i disse 

kommunene. Det er altså lagt inn i 

fagplanene at deler av opplæringen og 

måloppnåelse skal skje i bedrift, hvor 

elevene har en praksisinstruktør som 

hjelper dem og følger dem opp daglig. 

Ordningen administreres gjennom Nordkapp 

maritime fagskole og videregående 

skole, Honningsvåg. 

LOSA prosjektet i Fylket startet etter 

initiativ fra Finnmark Fylkeskommune, 

tanken og ønsket var å redusere frafallet 

av elever i Finnmark. Prosjektet startet 

høsten 05, da med 46 elever fordelt på 

seks ulike studieretninger. Fire kommuner 

deltok i starten, dette var Måsøy, 

Hasvik, Lebesby og Gamvik. Tanken bak 

LOSA er å tilby videregående opplæring 

på hjemplassen til elevene, dette for å få 

gjort noe med frafallet i Finnmark som er 

har vært det høyeste i landet. Da skoleåret 

var omme og elevregnskapet var gjort 

opp var LOSA i pluss med to elever, man 

startet med 46 og endte med 48, m.a.o. en 

suksess! 

LOSA-modellen foregår ved at all opplæring 

foregår i utstrakt samarbeid med 

næringslivet, elevene er i store deler 

av skoleåret utplassert i bedrift. Hver 

hjemkommune har egne klasserom og 

studieveileder, samt veiledere i bedriftene. 

LOSA-elvene er langt framme i bruk av 

det nyeste innen digitalverktøy, videokonferanser 

og personlig PC er noe av 

dette. Dette utstyret brukes innen teoriundervisningen 

som de får av faglærerne 

som holder til på Nordkapp Maritime 

fagskole og videregående skole. LOSA er 

et spleiselag mellom lokalt næringsliv og 

kommunene som er med i LOSA-prosjektet, 

engasjementet til alle involverte parter 

har vært formidabelt og er en viktig faktor 

for den suksess som LOSA er blitt. IT 

avdelingen på Fylket har i arbeidet med 

de digitalverktøyene vært til unnværlig 

hjelp for at LOSA skulle kunne bli blant 

de beste i landet på dette. 

Elevene er meget godt fornøyd med 

de digitale verktøyene som brukes, 

opplæring i bedriften er etter elevenes 

mening en suksess, muligheten til å bo 

hjemme er også noe av det positive som 

trekkes fram av elevene. Alt i alt mener 

de at de selv er blitt mer selvstendige etter 

dette året, da ansvar for egen læring er 

en del av prosjektet. Alt dette føyer seg 

rett inn i Kunnskapsløftet, bruk av IKT, 

ansvar for egen læring og lokal tilpassing 

er noe av det nye som er inne i reformen. 

LOSA-utdanningen drives etter samme 

kompetansemål som all øvrig yrkesfaglig 

opplæring i Norge. Gjennomføringsgraden 

til LOSA har vist seg å være 

høyere for Vg1-elever sammenlignet 

med tilsvarende elever på andre, større 

videregående skoler i Finnmark. Karaktermessig 

holder elevene stort sett samme 

gjennomsnittskarakter som fylkessnittet. 

Bedriftene i kommunene som er meget 

godt fornøyd med å kunne ha praksiselever, 

og ser på det som i et rekrutteringsperspektiv 

hva gjelder fagbrevskandidater 

og senere rekruttering av lokal 

arbeidskraft. I tillegg får vi tilbakemelding 

fra bedrifter og skoler som har elever 

på Vg2 eller senere løp, at de elevene 

som har vært i LOSA har en fordel når 

de kommer ut i bedrift, fordi de allerede 

kjenner til hvordan arbeidslivet fungerer. 

LOSA – Finnmark er laget etter modell 

fra et tilsvarende opplegg i Nordland. 

Der defineres LOSA slik: 

Nordland fylkeskommune har vedtatt 

at det skal gis utvidet tilbud om videregående 

opplæring på VG1-nivå ved følgende 

skoler: Knut Hamsun videregående 

skole, Lødingen videregående skole, 

Andøy videregående skole og Sortland 

videregående, avd. Bø. 

Dette tilbudet gis i samarbeid med nettskolene 

Vest-Lofoten videregående skole 

og Saltdal videregående skole. Dessuten 

tilbys det fortsatt videregående opplæring, 

etter tilnærmet samme modell, i kommunene 

Lovund og Værøy. 

Fellesfag: 

Den lokale skolen skal ha ansvaret for 

fellesfagene matematikk, kroppsøving, 

engelsk, norsk og naturfag.

Programfag: 

Vest-Lofoten videregående skole og 

Saltdal videregående skole har ansvaret 

for programfagene med nettstøttet opplæring. 

Praksis: 

Elevene får yrkespraksis i lokale 

bedrifter i Andøy, Lødingen, Steigen, 

Hamarøy, Tysfjord, Lovund og Værøy. 

LOSA-modellen gir elevene mange 

fordeler: 

• du kan velge mellom flere programområder 

og likevel bo hjemme 

• mindre utgifter for deg og familien 

• du får mer ansvar for din egen opplæring 

• du får verdifull yrkespraksis og 

veiledning i lokale bedrifter 

• du får samarbeide på tvers av 

programområder i egen klasse ved 

skolen 

• aktiv bruk av Internettstøttet opplæring 

i programfagene, og egen PC 

ved skolen 

• individuell veiledning fra erfarne 

nettlærere og lokale ressurspersoner 

De lokale videregående skolene tilbyr, 

i tillegg til sine ordinære klassetilbud, 

nettstøttet VG1-opplæring i andre programområder 

(se hver enkelt skole for 

deres tilbud). 

hEV STATUSEn FoR YRKES- 

FAGlæRERnE 

norge trenger fagarbeidere. Statistisk 

sentralbyrå anslår behovet for fagarbeidere 

til over 150 000 frem mot 2030. 

Kunnskapsminister Kristin halvorsen 

uttaler at norge klapper sammen hvis 

ikke flere elever velger yrkesfag og 

fullfører fram mot fagbrev. 

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding 

våren 2013 om erfaringene 

med Kunnskapsløftet. Politikere 

og mange andre aktører ser et behov 

for å endre yrkes- og fagutdanningen. 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Sør-Trøndelag mener flere godt 

kvalifiserte yrkesfaglærere er en av 

de viktigste nøklene til en bedre fag- 

og yrkesopplæring. 

Svært mange skoler sliter med å 

rekruttere kvalifiserte yrkesfaglærere. 

Seks av ti rektorer sier i en undersøkelse 

at de har tilsatt personer som 

ikke oppfyller kravene til pedagogisk 

kompetanse. Mer enn 20 prosent sier 

at de har tilsatt personer som ikke 

oppfyller de yrkesteoretiske kravene. 

det må settes inn ekstraordinære tiltak 

for å sikre rekruttering til lærere i fag- 

og yrkesopplæringen. 


Bjarne lykseth er yrkesfaglærer 

Ett av disse tiltakene må være å heve 

statusen for yrkesfaglærerne. Det 

må skapes aksept for at også annen 

kompetanse enn den akademiske er 

verdifull og nødvendig i skolen. 

Fylkesårsmøtet Utdanningsforbundet 

Sør-Trøndelag


70 % ARBEidSlEdiGhET 

BlAnT UnGE SYnShEMMEdE 

Blant unge synshemmede er det bare ca 30 % som er sysselsatt på ett 

eller annet vis. Og det verste er at andelen sysselsatte faktisk har sunket 

over lang tid nå. Høyest andel sysselsatte blant synshemmede i Norge var 

på 50 og 60-tallet. Da var det fortsatt industrijobber som kunne utføres 

selv om synet manglet eller var dårlig. 

Arnt Holthe er assisterende generalsekretær 

i Norges Blindeforbund. Han 

har også vært leder i Funksjonshemmedes 

Fellesorganisasjon (FFO) og hatt flere andre 

topplederjobber i funksjonshemmedes 

organisasjoner. 

- Antallet helt blinde i Norge er i dag ca 

1500, og dette antallet er relativt stabilt. 

Hvis man definerer «synshemmet» som 

å være en person der nedsatt syn fører til 

problemer med hverdagslige gjøremål, vil 

denne gruppa utgjøre ca 130 000, forteller 

Holthe. 

Egentlig burde IKT-revolusjonen ført til at 

langt flere synshemmede ungdommer nå 

kom i arbeid, men vi møter massive fordommer 

blant arbeidsgivere. Samme hva 

slags utdanning du tar, så får du ikke jobb. 

Det burde f eks ikke være noe problem for 

synshemmede å være lærere eller jurister, 

men synshemmet ungdom med slik utdanning 

blir henvist til trygd. I USA er det 

massevis av blinde advokater. I Norge er 

det, så vidt jeg vet 1. 

Tidligere utdannet mange blinde seg til 

pianostemmere eller fysioterapeuter. Dette 

var trygge yrkesutdanninger som førte til 

at du kom rett ut i jobb. Men av en eller 

annen grunn utdannes det så å si ikke pianostemmere 

lenger. Og innen fysioterapi 

er det tatt i bruk mange instrumenter som 

fører til at blinde utelukkes. Sentralbord 

og stenografi er også tidligere «blindeyrker» 

som i stor grad er blitt borte. Men 

synshemmede kan fortsatt praktisere 

innen velværeyrker som massør eller f eks 

fotpleie. 

Møbeltapetserer er et yrke der man finner 

blinde, men til gjengjeld finner du jo 

forholdsvis få møbeltapetserere i dag. 

Kurvfletting er en aktivitet som blinde lett 

kan mestre, men som det er vanskelig å 

leve av. 

Paradoks 

- Det paradoksale er at dataalderen har 

gjort det lettere for synshemmede å ta alle 

typer utdanning, men vanskeligere å få 

jobb. Da jeg selv studerte på 70 og 80-tallet, 

måtte jeg skaffe all pensumlitteratur 

i blindeskrift fra utlandet. I dag får man 

pensumlitteratur i alle fag her i landet, 

selv om det tar litt tid å produsere det. 

Men jobb får man altså ikke. 

For Norges Blindeforbund er det å få 

synshemmede ut av trygdesituasjonen er 

svært høyt prioritert oppgave. Vi har blant 

annet laget en serie med prisbelønte informasjonsvideoer 

som vi har kjøpt sendetid 

for på TV. Det å ha en jobb å gå til og det 

å leve av sin egen lønn er veldig viktig for 


petter opperud

Åge Auby og Arnt holthe i kontrollrommet 


et menneske. Det øker selvrespekten og 

fører også til økt sosial kontakt. 

Det er lett å oppnå sympati og forståelse 

for våre synspunkter. Vi har fått mye 

støtte både hos myndighetene og f eks i 

fagbevegelsen, men hos arbeidsgiverne er 

det stopp, avslutter Arnt Holthe. 

Lydtekniker 

Åge Auby er lydtekniker og har 

mesteparten av sitt voksne liv sittet bak 

kontrollpulter og miksebord på radiostasjoner, 

f eks flere år hos Radio 1. Nå produserer 

han nettradio for Blindeforbundet. 

PCer betjenes også med lekende letthet, 

selv om synet mangler. 

- At blinde ikke slipper til som lærere 

eller advokater er jo komplett uforståelig, 

sier Auby. – Men også yrker som krever 

forholdsvis avansert teknisk utstyr kan 

egentlig godt betjenes av blinde. Kontrollpulter 

sitter i fingrene etter ganske kort 

opptreningstid. Og i dag finnes det programmer 

som gjør at blinde kan lese av 

dataskjermer ved hjelp av både «leselist» 

og lyd. Mange blinde er på Facebook. 

Diskrimineringen av synshemmede i arbeidslivet 

er nok dessverre eksempel på et 

område der gamle fordommer fortsatt får 

dominere. Mye skyldes nok manglende 

kunnskaper om hva blinde faktisk kan 

klare, avslutter Auby.


SPAnSKE SPESiAliTETER 

En kokkeelev tar fram en tynn strimmel med skinke og snurrer den rundt en fiskebit. to andre står og lager salat. 

Dette blir spanske spesialiteter. 

Vi befinner oss i utdanningsinstitusjonen 

Centres De Turisme i Alicante, en egen 

skole for turistyrker som for eksempel 

kokker, kelnere, reisebyråmedarbeidere 

og lignende. I skolen er det et stort kjøkken, 

bakeri og konferansesaler, store 

aulaer og mye mer. En skole for mest 

mulig realistisk utdanning. Mye praktisk 

undervisning direkte knyttet til teorien. 

Familiens restaurant 

En av elevene, Oeste Soriano stortrives 

der han står og legger skinke rundt fiskebitene. 

- Vår familie har restaurant. Jeg går på 

denne skolen, fordi jeg ønsker å bli en 

best mulig kokk i den restauranten, sier 

Oeste. Bitene med fisk og skinke er en 

rett som heter Trucha og den kommer 

opprinnelig fra Nord-Spania. Fisken skal 

håndteres forsiktig, slik at den ikke faller 

fra hverandre. Og snart er han ferdig med 

et brett som skal stekes. 

Stek forsiktig med sterk varme, får han 

beskjed om av sin kokkelærer Antonio 

Soler. 

Gassovner er kokkenes favoritt. Derfor 

gir han full gass og dermed blir det svært 

raskt sterk varme. Panna holdes over 

flammene i tre minutter. Nå er det ingen 

gjester til stede, dette er kun øvelse. Men 

Kokke-elevene Christian Feliu og Mar Ruiz lager salat som både smaker godt og ser fin ut i Centres de 

Turisme i Alicante i Spania 



når gjestene venter på maten, skal denne 

retten serveres raskt etter at den er stekt. 

Før kokkelærling Oeste Sorano begynte 

på skolen, arbeidet han i familiens restaurant 

i tre år. Når er han 20 år. 

- Vi ønsker alle nordmenn velkommen til 

vår restaurant La Cuina de Kike y Cuca 

ved Castalla i Alicante, sier han stolt. 

Basilikum salat 

Lenger inn i kjøkkenet står noen andre 

elever og lager salat. I Spania kan man 

alltid handle solmodne frukt og grønnsaker 

som blir kjørt fra gårdsbrukene og 

inn til byens markeder hver morgen. Dette 

er råvarer av høy kvalitet. Christian Feliu 

(24) skjærer tomaten i skiver, mens Mar 

Ruiz (35) legger grønnsakene på tallerkenen. 

De bruker en spesiell, liten tomat, 

som er ekstra smakfull. Og tallerkenen 

blir som et lite kunstverk med tomat, små 

eplebiter, finskåret bacon, noen nøtter, 

revet parmasan ost og en spesiell saus 

som de selv har laget. Basisen i denne 

salaten er basilikum. Og den ser frisk og 

fristende ut. 

- Vær så god, sier de og byr på en smaksprøve. 

Og inn fra høyre kommer kokkelæreren 

med et lite glass, spesiallaget 

drikke. Nydelig salat og god drikke. 

Slik blir man flink 

Faglærer Antonio Soler instruerte sine 

kokkeelever raskt og presist mens vi er på 

besøk. 

• Elevene skal holde det rent på kjøkkenet, 

alltid. 

• Elevene skal lære hvordan jobben 

organiseres i hverdagen. 

• Elevene skal kunne de grunnleggende 

teknikkene, blant annet hvordan man 

skjærer maten, hvordan man koker og 

hvordan man steker den. Kan man det

grunnleggende, er man langt på vei mot 

å bli en god kokk. 

Centres De Turisme i Alicante ble startet 

i 1994 for å gi høyere kvalitet på servicen 

til turistene. Senteret er ikke en del av den 

vanlige Formacion Profesional, spansk 

videregående skole for yrkesutdanning. 

Senteret har sitt eget opplegg, likevel mye 

likt tradisjonell utdanning i Spania. 

Elevene går på Centres De Turisme i ett 

år. Når de er ferdig, blir de sertifiserte som 

profesjonelle yrkesutøvere, enten det er 

kokk, servitør, reisebyråagent eller annet i 

turistbransjen. 


Elev oeste Soriano og lærer Antonio Soler lager en rett med fisk og skinke 

Elvene som tar denne utdanningen har 

ingen problemer med å skaffe arbeid, i 

motsetning til ellers i arbeidslivet i Spania 

hvor det nesten er umulig å finne en jobb. 

Kokker, servitører og lignende, med 

fagkunnskap, trengs på de mange kafeene, 

restaurantene og hotellene i turistbyen 

Alicante.


TAR UTdAnnElSE 

MEnS SPAniA ER i KRiSE 

Mange spanjoler tar utdannelse nå mens Spania er i økonomisk krise. 

- Jeg håper på bedre tider når jeg blir ferdig utdannet, slik at jeg får jobb, 

sier Samuel Esteve De La Ossa (20). 

Vi befinner oss i Alicante på Middelhavskysten 

i Spania. I utkanten av byen ligger 

skolen IES Antonio Josè Cavanilles hvor 

Samuel er en av de 800 elevene. Ute skinner 

solen, det er varmt og palmene suser 

lett i vinden. Men inne i klasserommene 

jobber elevene hardt. Denne skolen er 

kjent for høy kvalitet på utdanningen, 

spesielt innen fagområdene elektronikk 

og elektrisitet. Vi møter Samuel mens han 

står og øver på elektriske koblinger. 

- Da jeg skulle begynne på min videregående 

utdannelse, visste jeg ikke hva 

jeg skulle bli. Derfor spurte jeg min far 

og min onkel. Onkelen min er elektriker, 

både han og far anbefalte meg å velge det 

yrket, sier han. Samuel gjorde som de sa. 

Da, for rundt fire år siden, var det mye 

bedre tider i Spania. Samuel trodde han 

kunne få jobb, raskt og enkelt, etter utdan- 

Elev Samuel Esteve de la ossa (20) stortrives når 

han jobber med å automatisere elektriske anlegg. 

Snart er det tid for å trykke på en knapp for å starte 

en elektrisk maskin 

nelsen. Men slik gikk det ikke. Spania ble 

brått rammet av en dramatisk økonomisk 

krise. 

Skrur og prater 

Samuel prater mens han finner fram 

skrutrekkeren og skrur fast ledningen 

på øvingsbrettet som ligger på benken 

foran ham. Koblingene skal bli nøyaktig 

slik det er vist på tegningen. Og når dette 

elektriske anlegget blir ferdig, skal han 

kunne starte en elektrisk maskin automatisk 

ved å trykke på en knapp. Samuel 

og klassekameratene står på rekke og rad 

med øvingsbrettene sine. Stemningen er 

god. Litt latter, litt fleiping. Og høy konsentrasjon. 

Elevene er motiverte, forklarer 

han. 

- Jeg liker å bygge elektriske anlegg og se 

at de virker. 

Denne øvingen er en del av grunnopplæringen 

på linjen automasjon og robot 

industri «grado superior». Det vil si at han 

blir tekniker i automasjon og robotindustri 

når han er ferdig med to års utdannelse. 

«Grado superior» tilsvarer nivået over 

vanlig yrkesfagutdannelse, det kan sammenlignes 

med teknisk fagskole i Norge. 

I «grado superior» er det mye teori og lite 

praksis. 

Fikk ikke jobb 

Samuel ble ferdig utdannet elektriker i 

fjor sommer, etter å ha gått to år på den 

samme skolen. 

- Men jeg fikk ikke jobb. 

Samuel hadde heller ingen jobber å søke 

på, fordi Spania er i økonomisk krise. 

Bedriftene har svært dårlig med oppdrag, 

derfor kan de ikke ansette nye arbeidere. 

- Bedriften hvor jeg hadde praksis, anbefalte 

meg å ta høyere utdannelse for å få 

jobb, sier Samuel. Han synes det var en 

god ide, et alternativ til ikke å ha noe å 

gjøre. Derfor tar han nå «grado superior». 

Jeg synes det er veldig interessant å studere 

automasjon. Jeg trives. 

Når jeg blir ferdig om ett år, står jeg 

sterkere med mer utdannelse. Det gir 

større muligheter til å få arbeid, sier 

Samuel. 

Han håper på arbeid i industrien, i en liten 

bedrift eller i for eksempel Alicante kommune, 

som «Tecnical superior de automatizacion 

y robotica industrial» som det 

heter på spansk - tekniker i automasjon og 

robotindustri. 

For fem år siden var det flere jobber å 

søke på enn antall studenter som ble ferdig 

utdannet innen fagene elektrisitet og 

elektronikk i Spania. 

Samuel tar fram nye ledninger og fortsetter 

på brettet. På veggen bak ham er det 

montert fire store taklys på ei treplate for 

øving. Plutselig begynner lysene å lyse. 

En av elevene bak i klasserommet lyktes 

med sin kobling. Snart starter også den 

elektriske motoren til Samuel. Vi takker 

for praten med Samuel og ønsker ham 

lykke til med skole og jobb. 

Roboten 

I naborommet står en robot. – Denne er 

vi svært stolte av, sier Roberto Alvarez 

som er direktør for studiene ved skolen. 

Elevene har montert roboten. Den kan 

legge steinblokker i gågatene i sentrum 

av Alicante. Løfte tunge glassplater. Eller 

programmeres til å gjøre andre ting. Roboten 

tar med andre ord tunge løft. 

- Hola! Sier Roberto til noen voksne

elever han treffer på vei ut til bakgården i 

skolen. Hola betyr hei. Så viser han vei til 

en klasse med mekanisk opplæring. Der 

står elevene ved dreiebenkene og øver på 

å forme stål til forskjellige ting, manuelt. 

Og i neste rom sitter elevene og leser 

ved pultene i et stort rom hvor det også 

er store, tunge industrielle maskiner. Det 

er ettermiddag, klokka 17.00, kun noen 

klasser har undervisning. 

Det meste av undervisningen foregår mel- 

lom klokka 08.00 om morgenen og klokka 

14.00. 

To års utdanning 

Utdanning til et yrke er mye raskere i 

Spania enn i Norge. Etter to år på videregående 

skole med yrkesfag, er man ferdig 

utdannet i Spania. Denne skolen, Antonio 

Josè Cavanilles er et godt eksempel på 

det spanske utdanningssystemet. Dette 

er en offentlig skole. De fleste elevene 

Tid for teori i en klasse for teknikere 

her jobber en av elevene med å dreie stål ved en dreiebenk 

begynner der når de er mellom 16 og 18 

år. Elevene får undervisning i forskjellige 

faglige temaer, eller moduler, inkludert 

tre måneders praksis i slutten av andre 

skoleår. Alt må være bestått underveis for 

at utdannelsen skal bli godkjent. For øvrig 

har de ikke avsluttende eksamen. De har 

heller ikke to års læretid i en bedrift og 

svenneprøve som gir fagbrev, slik det er i 

Norge.

To nivåer 

I spansk videregående skole for yrkesfag, 

er det to nivåer. Det første er «grado 

medio» som gir vanlig yrkestittel, alt fra 

elektriker til frisør. Skolen Antonio Josè 

Cavanilles i Alicante har mange ulike 

linjer innen faggruppen «elektrisitet og 

elektronikk» på nivået «grado medio» 

i tillegg til blant annet «mekanikk». 

Skolen har også mange linjer for høyere 

teknisk utdannelse, «grado superior», den 

som ligner på teknisk fagskole i Norge. 

«Grado superior» er også toårig. Denne 

videregående skolen gir med andre ord 

yrkesfagutdanning og høyere utdanning 

under samme tak. 

Fagområdene i Valencia 

Alle videregående skoler for yrkesfag går 

under benevnelsen «Formacion profesional» 

(FP) i Spania. Her er en oversikt over 

faggruppene som finnes innen yrkesfag 

i den store spanske regionen Valencia. 

Alicante er en del av denne regionen. Og 

disse hovedgruppene av studier gjenspeiler 

hva som finnes i de ulike regionene i 

hele Spania. 

• Fysisk aktivitet og sport 

• Administrasjon og ledelse, finans 

• Landbruk 

• Grafisk design 

• Handel og markedsføring 

• Bygningsteknikk 

• Elektrisitet og elektronikk 

• Energi og vann 

• Industri mekanikk 

• Turisme: CDT (Centro de Turisme) 

denne skolen for yrkesfag, iES Antonio josè Cavanilles ligger i utkanten av Alicante sentrum 

med alt innen restaurant og turisme, for 

eksempel kokk, kelner, reisebyrå 

• Personlig pleie: For eksempel frisør og 

negledesign 

• Bilder og lyd 

• Matindustri 

• Informasjon og kommunikasjon: Med 

blant annet datasystemer 

• Airkondisjon: Installasjon og vedlikehold 

(airkondisjon og kjølesystemer er 

utbredt i Spania hvor det er svært varmt 

i mange måneder om sommeren) 

• Tre og møbler: Industriproduksjon og 

for eksempel møbelsnekker 

• Fiskeri og sjøtransport 

• Kjemisk: Produksjon av for eksempel 

plast og gummi 

• Helse 

• Sosialkulturell service: For eksempel 

sosial integrering og tolketjenester som 

døvetolk 

• Tekstil, klær og lær: Produksjon av sko, 

spinne og veve etc. 

• Mekanikk: Transport og vedlikehold av 

alt fra fly til biler og anleggsmaskiner, 

for eksempel bilmekaniker 

• Glass og keramikk: Fabrikasjon av 

keramiske ting og glass 

Det finnes både offentlige skoler, private 

skoler med full offentlige økonomisk 

støtte og helt private skoler for yrkesfaglig 

utdanning i Spania. De aller fleste 

skolene er offentlige eller offentlig støttet 

fullt ut. 

I Spania er det vanlig at skolene for 

yrkesfag holder til i samme bygg, eller på 

samme område, som grunnskolen. Slik 

er det også for Antonio Jose Cavanilles i 

Alicante, hvor de har flere hundre elever 

på ungdomsskoletrinnet i et bygg vegg i 

vegg med videregående skole. 

Ungdommene i Spania begynner som 

regel på videregående skole når de er 16 

år – straks etter grunnskolen. Hvis de ikke 

ønsker å ta yrkesfag, kan de i stedet velge 

«bachillerato» som er teoretisk utdannelse 

- studiespesialisering. Elever som 

har fullført yrkesfagutdannelse, i tillegg til 

videreutdannelsen «grado superior» kan 

fortsette på Universitetet om de ønsker det. 

Arbeidsledighet 

Over 40 prosent av ungdommene mellom 

20 og 30 år i Spania er arbeidsledige. 

Et stort samfunnsproblem. 30 prosent 

av ungdommene som tar videregående 

utdanning, velger yrkesfag, Formacion 

Profesional. 70 prosent velger teoretisk 

videregående utdannelse. Flere spanske 

rektorer vi har vært i kontakt med, mener 

disse tallene burde vært omvendt. Det 

spanske samfunnet trenger mange flere 

i praktiske fag enn i teoretiske fag, selv 

om det er bråstopp akkurat nå. Før den 

økonomiske krisen, fikk 90 prosent av 

ungdommene jobb etter at de hadde tatt 

yrkesutdanning. Nå finnes nesten ingen 

ledige jobber i Spania. Spanjolene håper 

den økonomiske krisen blir historie så 

raskt som mulig, slik at landet kan begynne 

å fungere normalt igjen – med 

arbeid til de som tar sin yrkesutdannelse.

MYE Å GjØRE... 

Rørleggerfaget er et gammelt håndverksfag 

og har svennebrev (ikke fagbrev). 

Dette får man etter å ha gått Vg1 

Bygg og anlegg, Vg2 Klima, energi og 

miljøteknikk og så to år som lærling i 

rørleggerfaget. Etter svenneprøven er 

man så godkjent rørlegger. Faget er også 

under mesterbrevordningen, men dette 

er jo i Norge basert på frivillig/personlig 

medlemskap, og man må ikke være 

mester for å starte egen bedrift. Andersen 

synes ikke den norske mesterbrevordningen 

er helt tilfredsstillende. 

Kommer man fra utlandet, eller ønsker 

å starte som rørlegger uten svennebrev, 

kan man søke «sentral godkjenning». 

- Det er nok noen som forsøker seg i 

bransjen uten noen fagutdanning eller 

godkjenning, men konsekvensene ved 

feilinstallering av rør eller elektrisitet er 

så store at folk flest forlanger fagutdannet 

arbeidskraft på disse områdene, forteller 

Andersen. 

Han forteller dessuten at rekrutteringen er 

mer enn tilfredsstillende. 

- Det trengs ca 60 – 70 nye rørleggere i 

vårt distrikt hvert år. De siste 4 åra her vi 

fått mellom 66 og 126 nye lærlinger hver 

år, så det er ingen problemer her. De som 

fullfører læretida og får svennebrevet 

får også jobb så godt som alle sammen, 

vanligvis i den bedriften der man har vært 

lærling. I dette faget er det sterk tradisjon 

for at man bruker læreordningen for å 

rekruttere de fagfolka firmaet trenger. 

Bransjen har vært flinke til å markedsføre 

faget. Vi reiser mye rundt på messer og 

skoler for å informere, og vi merker at ungdommene 

nå vet at rørleggere ikke bare 

«staker opp tette dasser». Firmaene spesialiserer 

seg ofte på en bestemt type oppdrag, 

og installasjoner i nybygg er svært vanlig. 

Begynnerlønnen som rørlegger varierer 

selvsagt fra firma til firma, men rundt 

400 000 er ikke uvanlig. I tillegg kommer 

ofte firmabil, mobiltelefon og evnt 

overtidstillegg. Rørleggere kan ha svært 

variert arbeid. De aller fleste har ikke fast 

arbeidssted, men firmaer med flere ansatte 

har ofte et fast utgangspunkt eller treffsted 

på firmaets kontor og lager. 


Situasjonen for rørleggerfaget er veldig bra. I dagens hus er det langt flere installasjoner enn det var før. 

Da hadde man et bad og et kjøkken. Nå er det gulvvarme, varmepumper, sprinkleranlegg og annet som 

krever fagmessig installasjon. Samtidig er ikke faget vårt preget av mange utenlandske aktører, forteller 

Helge Andersen, leder for Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Oslo og omegn. 



helge Andersen er daglig leder på opplæringskontoret for rørleggerfaget og har mange år bak seg i 

bransjen 

- Når man har svennebrevet kan man, om 

man ønsker det, videreutdanne seg. Man 

kan f eks ta fagskole og/eller høyskole og 

bli yrkesfaglærer eller ingeniør. Men som 

oftest vil det være en fordel med noen år 

i bransjen før man går videre. For å bli 

lærer, er dette et krav, avslutter Helge 

Andersen.


SVEnnEPRØVEn 

Yrke fikk være til stede da 4 kandidater 

var i gang med svenneprøven i rørleggerfaget 

på prøvestasjonen på gamle Fossum 

skole nord i Oslo. Vi fikk ikke lov til å 

snakke med de 4, men vi fikk ta bilder og 

vi fikk vite hva prøven gikk ut på for hver 

enkelt. 

- Prøven varer fra fredag til torsdag, 

forteller Arnesveen. – På fredag får de 

utlevert oppgaven og skal planlegge gjennomføringen 

og ta ut materialer. De kan 

jobbe videre med planleggingen gjennom 

helga, men de får ikke ta med seg oppgaven 

hjem. Materialene kan de supplere 

på tirsdag. Dette med å beregne materialbruk 

er en viktig del av faget, for rørleggerjobben 

gjøres jo oftest ikke på noen 

fast arbeidsplass. Du må selv sørge for å 

ta med det verktøyet og de materialene du 

vil trenge der jobben skal gjøres. Du må 

også kunne foreta innkjøp, dersom du har 

fullmakt til det i firmaet. 

Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag fram 

til kl 12 er det gjennomføring. Så kommer 

sensorene og vurderer svennestykket 

og kandidaten får resultatet. Når man går 

hjem på torsdag skal alt være revet ned og 

tatt bort, og man er (som oftest) rørlegger. 

Det er få som stryker, ca 15 % forteller 

Arnesveen. – Lærebedriften skal ikke 

melde opp en kandidat til svenneprøven 

før de føler seg sikre på at han har fått en 

fullgod opplæring. Opplæringskontoret 

følger også opplæringen og vi flytter lærlingene 

fra bedrift til bedrift for å sikre at 

de får med seg alle deler av faget. 

Hvis man stryker, kan man prøve på nytt 

en gang til i regi av opplæringskontoret 



En del av jobben min er å legge til rette for en grei avvikling av svenneprøven, 

forteller Frode Arnesveen. – Det er mye nerver med i spillet, og det 

hjelper godt hvis lokalene er ryddige, alt verktøy og materialer er på plass 

og kaffen er varm. 

og så evnt en tredje gang som privatist. 

De aller fleste som stryker, prøver på nytt 

og blir godkjent. 

Oppgavene er helt vanlige arbeidsoppgaver 

for en rørlegger. Det dreier seg om forskjellige 

varianter av avløp, varmepumpe, 

servant, vaskekar og varmtvannsbereder, 

evnt med forvarmer. Alt skal kobles på 

forskriftsmessig måte med riktig dimensjon 

av rør og riktige materialer. 

Dessuten får alle en ren sveiseoppgave. 

Håndverk, ikke kunst 

- Rørlegger faget er ikke kunst, det er 

håndverk. Det består av en mengde 

detaljer og håndgrep 

som du rett og slett må 

lære. Så er det også et 

lovverk og regelverk 

rundt faget. 

Hovedinnholdet i 

selve håndverket, det 

å legge rør, bøye rør, 

sammenføye rør, har 

ikke endret seg mye. 

Det er kommet noen 

nye materialer inn 

i faget de senere 

årene, men først og 

fremst nye måter 

å varme opp vann på. 

Varmepumper, enten luft til vann, eller, 

ved å bore dypt ned, vann til vann, eller 

jordvarme til vann, er nytt. Her har man 

rett og slett gratis energi, men utvinningen 

kan være kostbar. 

Hittil i år har 35 

tatt svenneprøven 

her. Svært mange 

av disse er voksne 

som enten har jobbet 

som hjelpearbeider 

i noen år 

uten fagbrev eller 

folk som skifter yrke. Som voksen er det 

ganske vanlig å ta 3 – 4 års læretid og så 

eventuelle manglende teorifag ved siden 

av.

Bøyekurs og sveisekurs 

- Her på prøvestasjonen har vi også rom 

som er bygget for å holde kurs i f eks bøying 

av rør og sveising. Jeg holder slike kurs 

innimellom prøvene, forteller Arnesveen. 

Kent Edvard Pedersen er deltaker på et 

bøyekurs. Han skal bli Industrirørlegger, 

som er et eget fag, selv om det likner en 

del på rørleggerfaget. 

- Jeg gikk på mekaniske fag på videregående. 

Så kom firmaet jeg jobber i, NVS, 

på rekrutteringsbesøk. De informerte godt 

Sensor slår av en prat med en av kandidatene under svenneprøven 

om faget. Jeg ble utplassert der i ½ år og 

trivdes godt, så jeg søkte læreplass og fikk 

det. Nå har jeg vært lærling i 2 år og skal 

opp til fagprøven om kort tid. 

En industrirørlegger jobber mye med 

vedlikehold, kvalitetssikring og feilsøking 

på store rørsystemer i industrien. Vi 

jobber ikke med husholdningsrørsystemer. 

Vi kan ofte ha store dimensjoner på 

systemene. 

Nå jobber jeg med vedlikehold og ombygging 

på en gammel limfabrikk. 


oPPlæRinGS- 

KonToRET 

Opplæringskontoret er felles for 

rørlegger og blikkenslagerfaget. 

totalt 9 ansatte, en administrativ 

leder, en økonomimedarbeider og 

en ansatt sentralbord-resepsjon. 

De øvrige 6 jobber med lærlinger 

og lærekontrakter, herunder rekruttering 

fra skolene. 

Kontoret holder til i fine og funksjonelle 

lokaler på Haslevangen i Oslo. Her er både 

kontorer og klasserom. I tillegg disponeres 

lokaler for gjennom føring av svenneprøvene 

med en ansatt på Fossum, helt nord i Oslo. 

Opplæringskontoret tar seg av de 370 timene 

med yrkesteoriopplæring, samt kurs i HMS, 

førstehjelp og andre spesialkurs. 

For øvrig tar opplæringskontoret seg av 

følgende gjøremål: 

• tegner lærekontrakt og setter lærlingen 

inn i dine rettigheter og plikter. 

• Har samtaler med lærlingen og opplæringsbedriften 

hvert halvår. Dette for å 

sikre at lærlingen får den utdannelsen han 

har krav på. 

• Hjelper til med å føre opplæringsbok. 

• tilrettelagt opplæring, hvis dette er nødvendig. 

• Sørger for at manglende skolegang fullføres. 

Yrkesteori og allmennfag. 

• Har mulighet til å omplassere lærlingen til 

en annen opplæringsbedrift, ved behov. 

• Melder lærlingen opp til svenneprøven. 

Frode Arnsveen forklarer bøying av rør


Vi Vil SY MUSliMSKE KlæR 

Ayse og Hanife er født i Norge, men 

familien reiste tilbake til Tyrkia for at 

de to kusinene skulle få gå på tyrkisk 

grunnskole. Så kom de til Norge igjen i 

2007. 

- Da hadde vi stort sett glemt norsk og 

måtte ta grunnskole for voksne, forteller 

de to. Nå snakker de godt norsk med et 

rikt ordforråd. 

Vi begynte på videregående på Røyken 

vgs, der vi gikk på Design og Håndverk. 

Vi har alltid vært mye sammen og var 

helt klare på at vi ville ta utdanningen 

sammen. Det er nok Hanife som har det 

største talentet og de klareste drømmene, 

men jeg vi absolutt være med, sier Ayse. 

Så ville vi gå Vg2 Design og tekstil. 

Det enste alternativet i Buskerud var da 

Kongsberg videregående. Der fikk vi 

Anne Marie Gottschalk som lærer, og det 

skulle vise seg å bli viktig. 

Det utviklet seg raskt et godt forhold 

mellom Gottschalk og de to jentene som 

hadde så uvanlig stor faglig interesse. 

Det å få læreplass innen tekstilindustri i 

Norge er nærmest umulig, fordi de fleste 

bedrifter er enmanns og har mye å gjøre. 

De tør ikke alltid ta inn lærlinger. 

- Så en dag sa jeg til Anne Marie: Kan ikke 

vi få bli lærlinger hos deg? Forteller Ayse. 

Jeg ble jo litt overrasket over forespørselen, 

men falt for ideen, ler Gottschalk. 

– Jeg har et enmannsforetak med produktutvikling 

innen bransjen, men lærlinger 

hadde jeg jo aldri hatt. Vi tok kontakt med 

flere instanser, bl a Morten Ø Klemp i 

NHO Håndverk. 

Etter litt fram og tilbake, ble det til at jeg 

ble godkjent som lærebedrift og produksjonslokalene 

ble dette rommet ved siden 

av tekstilsalen på Kongsberg vgs. 

De to får lærlinglønn fra staten via kontoret 

for små og verneverdige fag, En dag 

i uka er satt av til teori. 

Ayse og Hanife kommer fra strengt 

muslimske familier og kan ikke røre ved 

menn utenom familien. Siden alt de lager 

er målsøm, kan de derfor ikke produsere 

herreklær. Men de har i løpet av tida på 

skolen og ett år som lærlinger produsert 

en mengde plagg, hvorav noen vises 

på bildene til denne artikkelen. Blant 



Drømmen er å starte egen bedrift og produsere muslimske dameklær, sier Ayse (23) og Hanife (21) temel. 

– Markedet er nok begrenset og vi må konkurrere med billige klær importert fra tyrkia, men hvis vi lager klær 

med god design og høy kvalitet, så kan det kanskje gå. Forutsetningen er imidlertid at vi finner en lærebedrift slik 

at vi får tatt svennebrev i Kjole- og draktsyerfaget. 

plaggene er en kjole som skolens rektor 

brukte ved skoleavslutningen i sommer. 

Mørke skyer 

- Så skjedde dessverre det at jeg fikk kreft, 

forteller Anne Marie Gottschalk. Det var 

selvfølgelig forferdelig for meg, men det

innebar også at jeg ikke lenger kunne 

opprettholde lærekontrakten med Ayse og 

Hanife og de står nå uten lærebedrift for 

det siste året i læretida. 

Vi vet faktisk ikke helt hva vi skal gjøre, 

sier Ayse og Hanife. – Det kan hende det 

finnes bedrifter i Sverige eller Tyskland, 

men da må vi flytte hjemmefra. 

I mellomtida jobber de to med å sy klær 

for enmannsbedriften Kakle, drevet av 

Gry Aamodt. Bedriften produserer klær 

og andre artikler med retrodesign for 

barn og voksne. Kakle ligger godt ute på 

landet, i Bevergrenda 5 kilometer nord for 


Kongsberg. Her drives også eggproduksjon 

for salg via selvbetjening fra et 

kjøleskap bak hønsehuset. 

Nå etterlyses altså en bedrift som kan 

ta på seg ansvaret for å fullføre læretida 

for de to jentene. Talent og arbeidsvilje 

garanteres! 

hanife og Ayse Temel er søskenbarn og vil leve av å sy muslimske klær. her sammen med Gry Aamodt, daglig leder for Kakle


CUBA TREnGER 

FlERE FAGARBEidERE 

De ærverdige bygningene i gammelbyen i Havanna bærer preg av de siste tiårenes blokade og dårlige økonomi. 

Men studenter fra Yrkesskolen ”Escuela taller” jobber med å trekke byen opp fra forfallet. 

I en vakker hall i gammelbyen i Havanna 

driver en gruppe elever med treskjæring 

og snekring. De er noen av de 150 heldige 

av 1000 søkere som har fått plass 

på yrkesskolen ”Escuela taller Caspar 

Melchor Jovellanos”. Her lærer de kunsten 

med å restaurere gamle bygninger og 

monumenter. 

- Jeg er veldig glad for at jeg får studere 

her, jobbmulighetene er svært gode, sier 

Ricarol Mendez (22,) som konsentrert 

står bøyd over en snekkerbenk hvor han 

øver seg på treskjæring. Han har allerede 

vitnemål fra handelsfag, men syntes det 

ble for teoretisk og er glad for å gå på en 

skole der så godt som all undervisningen 

er praksis. 

Mendez er også fornøyd med at de får 

utbetalt 250 cubanske pesos (circa 35 

kroner) i måneden. På Cuba er gjennomsnittslønnen 

fortsatt ikke mer enn 20 dollar 

per måned (120 kroner), også for høyt 

universitetsutdannende. 

Propaganda for revolusjonen 

En reise til Cuba er som en reise 50 år 

tilbake i tid, eller lengre. I landsbyene er 

det mer vanlig å se hest og kjerre enn bil, 

og de få bilene som kjører rundt er minst 

50 år gamle, fra tiden før revolusjonen 

i 1959. I stedet for reklameskilt lyser 

politisk revolusjonspropaganda opp som 

litt slitte fargeklatter langs veikantene, 

oftest er det sitater fra Fidel Castro som 

har vært Cubas overhode siden revolusjonsstyrkene 

vant over diktator Batista i 

1959. 

Men heller ikke på Cuba står tiden helt 

stille. Etter at Raul Castro overtok presidentmakten 

i 2006 fra den aldrende og 

syke broren Fidel, har det rigide systemet 

begynt å slakke tøylene. Mens all privat 

virksomhet tidligere var forbudt, er det 

nå kommet en liste med 181 yrker som er 

lovlige utenfor statlig sektor. 

Et av innrømmelsene om revolusjonens 

feilgrep som kommer fra høyeste hold i 

kommunistpartiet, er at Cuba henger etter 

både når det gjelder infrastruktur, industri 

og landbruk. Hele 80 prosent av basisproduktene 

importeres, og det er spesielt 

landbrukssektoren som trenger modernisering. 

For mange universitetsutdannede 

Det som Cuba derimot har nok av, er 

høyt universitetsutdannende. Og det er 

ikke dem Raul og de andre lederne i det 

kommunistiske partiet har bruk for når 

de økonomiske reformene skal inntreffe 

lærer Magdalena Rodriguez Reyes med en elev disse elevene lager leire 

TEKST: lisbet jære 

FoTo: alfredo durante 

med slagordet ”sin prisa pero sin pause” 

– ”uten hastverk men uten pauser” Derfor 

er det nå satt i gang en utdanningsreform 

der målet er å minske antallet universitetsstudenter 

og heller sette inn ressurser i 

fag og yrkesopplæringen. Ifølge offisielle 

statistikker gikk antallet immatrikulerte 

på universitetene ned med 26 prosent 

studieåret 2011-2012. 

De viktigste økonomiske reformene ble 

vedtatt i april i fjor på den sjette kongressen 

til det kommunistiske partiet, 14 år 

etter den forrige kongressen. 

Men når det gjelder presse- og ytringsfrihet 

har Raul foreløpig ikke slakket særlig 

på tøylene. Journalister risikerer fortsatt å 

bli sendt ut av landet dersom de snakker 

med opposisjonen. Uten pressevisum, 

som det er svært vanskelig å få, er det 

umulig å intervjue offentlige ansatte. Derfor 

ble vi overrasket når vi fikk tilgang til 

å besøke ”Escuela taller Caspar Melchor 

Jovellanos”. Men den skiller seg fra andre 

fag- og yrkesopplæringsskoler fordi den 

får støtte fra Spania og ikke ligger direkte 

under Utdanningsdepartementet. 

Stammer fra Spania 

- Ideen om ”Escuela taller” (verkstedskoler) 

kommer fra Spania, og det finnes 

lignende skoler i flere latinamerikanske 

land samt i Afrika. Dette er skoler som 

spesialiserer seg på å lære opp elever til 

å bli håndverkere som restaurerer verneverdige 

bygninger, sier lærer Magdalena 

Rodriguez Reyes. 

Til tross for at verkstedet der Ricarol 

Mendez og de andre elevene jobber er 

godt utstyrt, er det blant annet flere som 

høvler for hånd. Bak ligger det en filosofi 

om at håndverket skal læres manuelt 

slik som før i tiden. I arbeidslivet er det 

dessuten ikke sikkert at utstyret er nytt.

Flere av elevene har allerede allmennfaglig 

vitnemål før de begynner. Det 

toårige løpet gir ikke rett til generell 

studiekompetanse, men en får fagbrev og 

er garantert jobb i det statlige konstruksjonsselskapet. 

Det finnes fem lignende 

skoler på Cuba, og på grunn av behovet 

for arbeidskraft og økende popularitet er 

det planer om å åpne flere. Det undervises 

i 13 ulike studieretninger, noen av dem er 

keramiker, treskjærer og møbelsnekker og 

vitraux. 

- De første seks månedene har elevene 

to dager med teori i uka. De neste tre semestrene 

er det kun praksis. Vi har elever 

som jobber med restaurering over hele 

byen, blant annet i Regjeringsbygget ”El 

Capitolio”, sier Reyes. Hun tar oss med til 

et av skolens mange velutstyrte verksted 

der noen jenter står med en rist i mellom 

seg. De går keramikkfaget og øver seg på 

å lage leire. 

- Over 30 prosent av elevene er kvinner. 

Det er vi svært godt fornøyd med fordi 

mange av studieretningene har tradisjonelt 

vært sett på som mannsyrker, sier Reyes. 

Forandre gamle tabuer 

Valget om en vil studere allmenne- eller 

yrkesfag kan en ta etter ni års grunnskole 

på Cuba. Guttene må i de fleste tilfeller 

først fullføre militærtjenesten. De aller 

fleste fag- og yrkesopplæringsskolene, 

”Educación Técnica y Profesional”, ligger 

under Utdanningsdepartementet og tilbyr 

to hovedretninger. Det ene er et toårig løp 

som gir en fagbrev og tittelen ”kvalifisert 

arbeider”. Her utgjør allmennfagene 12,5 

prosent av undervisningstimene, mens 

resten er teori og praksis rettet til det yrket 

en har valgt, for eksempel mekaniker 

eller rørlegger. De som studerer ”tecnico 

medio” det vil si det som mest ligner på 

norsk fag- og yrkesopplæring, følger et 

tre til fire års langt undervisningsløp hvor 

Ricarol Mendez vil bli snekker og er trygg på å få jobb 

allmennfag utgjør 40 prosent av undervisningstimene. 

Disse får rett til studiekompetanse. 

Men til tross for kommunistpartiets 

anstrengelser med å prioritere fag- og 

yrkesopplæringen henger fortsatt gamle 

fordommer igjen. 

“Dere som er her i dag er de samme som 

kommer til å være her i morgen. Derfor 

må dere gå foran som eksempel, forandre 

på gamle tabuer. Fordi det er ulogisk 

at foreldrene ikke ser verdigheten av at 

barna deres er dreiere, snekkere eller 

traktorkjørere, uten å legge merke til 

hva dette betyr for Revolusjonen og for 

fedrelandet”, sier José Ramón Fernández, 

visepresident i det cubanske ministerrådet, 

ifølge avisen til det kommunistiske 

ungdomspartiet.” Jovenes rebelde.”

MAt & DRIKKE 

FiléTGodT AV loFoTlAM 

oG MUlTESUPPE 

Til minne om Lofotkokken Mareno 

Storeide 

Mareno var en institusjon i seg selv, han 

satte Lofoten på Norges matkart på mange 

vis. Jeg fikk æren av å jobbe sammen med 

han ved et par anledninger i begynnelsen 

av 1990 tallet, blant annet ved Hamsundagene 

i Hamarøy i Nordland. Hans smittende 

genuine interesse og kunnskap om 

lokale råvarer og matskikker har preget 

mitt arbeid med mat siden. Han tilberedte 

mat med omtanke, humor og sang. Det 

var rett og slett 1. klasses underholdning 

fra begynnelse til slutt. Hvor mange 

arbeidsdager jeg har hatt i ulike kjøkken i 

vårt ganske land (og utland) i løpet av mitt 

arbeidsliv vet jeg ikke, men dagene med 

Mareno er de jeg husker best. 

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å 

hedre hans minne ved å tilberede en rett 

fra hans kokebok “En smak av Lofoten, 

Lofotkokkens kokebok”, utgitt på forlaget 

Okana. Jeg valgte meg filetgodt av Lofotlam, 

høsten er høysesong for lam og vi kan 

ikke la høsten gå uten å kose oss med noen 

gode middager av lam med godt tilbehør. 

I tillegg vil jeg prøve å gjenskape hans 

himmelske multesuppe som han tilberedte 

under Hamsundagene i 1990. 

Høsten er tid for ferskt lammekjøtt, og lam 

er så mye mer enn fårikål (selv om det er 

fantastisk godt). Lofotlam er merkevare 

som Mareno beskriver slik i boka si: 

“Lammene beiter i grønne lier og høye 

Lofotfjell og kan også treffes ruslende 

på en av Lofotens mange vakre, hvite 

strender. Lammet er etterspurt for 

den reine midnattsolbleika ulla, og for 

det nydelige kjøttet som er kåret til 

Norges beste – naturlig smakstilsatt 

av viltvoksende urter, friskt, grønt 

gress og sjøsalt tang i fjæra”. 

Filètgodt av Lofotlam 

2 kg lammesadel 

Til saus: 

2 gulrøtter 

1 løk 

litt purreløk 

litt sellerirot 

Salt, pepper 

Einebær 

Rognebærgele 

Evt. Ingefær 

• Skjær ut indre- og ytrefiletene. 

• Fjern sener og kutt tynne snitt på 

tvers i fettlaget på ytrefileten. 

• Gni filetene inn med pepper og litt 

sennep. 

• Kutt opp beina og kutt grønnsakene i 

små biter. 

• Brun beina og grønnsakene. 

TEKST: janne Hvitsand solstad 

FoTo: martine israelsen 

og janne Hvitsand solstad 

• Hell over kaldt vann (nok til at beina 

dekkes med vann)og kok opp. 

• Fjern skum underveis og etterfyll vann 

ved behov. 

• La krafta småputre i tre timer. 

• Sil og kok ned til halv mengde. 

Lag jevning av 60 g smør og 70 g hvetemel 

pr liter kraft. Spe med krafta og rør 

kraftig. Smak til sausen med pepper, 

salt, rognebærgele, einebær og evt. litt 

ingefær. Sil sausen og tilsett 2 dl creme 

fraiche. 

Brun filetene raskt i varm panne og 

steik ytrefiletene videre i steikeovn på 

180 grader i 12 – 15 minutter. La filetene 

hvile i 5 minutter før du skjærer de i ca. 

1 cm tykke skiver. 

Anrett kjøttet med saus over og server 

med wokede grønnsaker og bakte poteter 

med en rømmeklatt. 

Multesuppe 

500 g multer 

5 dl vann 

150 g sukker 

1 kanelstang – eller en stjerneanis 

1 cl konjakk 

Ha alt i en kjele og kok opp, la det koke 

til sukkeret har løst seg opp - ikke 

lenger. 

Suppen serveres lun eller kald med en 

skje pisket fløte tilsatt litt seterrømme.

PlASTiC FAnTASTiC! 

Stor var min overraskelse da jeg kjente 

at flaska var tom. Hadde noen drukket 

opp vinen og satt flaska tilbake i hylla? 

Kjempefrekt! Men nei, jeg så jo fort at 

flaska var uåpnet og helt full, det var selve 

flaska som var veldig lett. Den var nemlig 

av plastikk. 

Først ble jeg målløs av avsky: Vin på 

plastikkflaske!?! Men så tenkte jeg: Aha, 

genial på tur! Dersom den da ikke smaker 

plastikk? 

Mannen på polet avkreftet at så var 

tilfelle, men helt sikker kan man jo ikke 

være før man har smakt 

selv. Dermed var det bare 

en mulig utvei: Jeg kjøpte 

flaska. Pris: Kr 125,50. 

Vinen heter Parson’s 

Paddock og er en 100% 

Cabernet Sauvignon fra 

Langhorne Creek i Sør- 

Australia. Duft og smak 

peker derfor sterkt i retning 

solbær. 

Og skrukork og plastikk 

til tross: Vinen var rett og 

slett god! Den er kraftig, 

fyldig og smaksrik, noe 

man må kunne forvente 

med en alkoholprosent på 

14,5. Denne kommer jeg 

til å kjøpe mer av! 

Kiss 

Og når jeg da hadde kjøpt 

en vin på plastikkflaske, 

kunne jeg jo like gjerne ta 

med en flaske med det lovende 

navnet KISS Zin Fire 

2010. Så skikkelig seriøst 

ut med det kjente langhårete 

70-tallbandet med 

ansiktsmaling på etiketten. 

Men man skal jo ikke 

skue hunden på hårene, så 



På min evige søken etter nye godbiter innen rødvin oppdaget jeg en dag i 

sommer en ukjent flaske i hyllen med Australske viner. Dette er viner jeg 

ofte liker, så jeg strakte ut armen for å ta ut en flaske. 

kanskje heller ikke vinen? 

I følge etiketten, som siterer Kissveteranene 

Paul Stanley og Gene Simmons, 

er dette en skikkelig rocka zinfandel med 

massevis av trøkk. Selv syntes jeg dette 

var skikkelig gjennomsnittlig. Sikkert helt 

greit til å smugle med seg på en rockekonsert, 

men ikke veldig bra verken som 

matvin eller kosevin etter min mening. 

Kommer neppe til å bli kjøpt inn igjen, 

det finnes så veldig mange mye bedre 

flasker med zinfandel. 

To gode 

I løpet av en sommerferie 

rekker jeg å eksperimentere 

litt med nye viner. 

Her er to jeg kommer til å 

kjøpe mer av, særlig den 

første. 

Jeg er ikke veldig begeistret 

for all italiensk vin, 

men druen primitivo blir 

det mye godt utav. På 

sommerpolet på Nesodden 

(altså det polet jeg bruker 

om sommeren) fant jeg 

Giordano, Primitivo di 

Manduria. Dette er en fyldig 

og fruktig rødvin med 

masse smak. Årgangen er 

2008 og den har 14,5% 

alkohol, noe som forklarer 

fylden. Den er laget på 

100% primitivo som jo 

svært ofte gir alkoholsterke, 

mørke og fyldige 

viner, men som noen 

ganger kan blitt stramme. 

Det er ikke denne. Pris, 

kr 125 

Så over til en vin fra 

Spania, med det litt 

australskklingende navnet 

Buckaroos. Denne er fra 


Castilla og er laget av tempranillo, syrah 

og merlot. Jeg brukte 3 dager på denne 

flasken og vinen var definitivt best den 3. 

dagen. Altså en vin som tjener veldig på 

grundig lufting, noe som kan oppnås ved 

f eks dekantering. 

Buckaroos er ikke så fyldig som Giordano, 

men vinner seg altså ved litt langsomt 

konsum. Den har 13 % alkohol og 

koster kr 99.

NR. 4 - DESEMBER 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


YRKE RKE 

YFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

Null frafall 

i Dalen s. 26 

YFAGBLAD OM Med YRKESOPPLÆRING 

ROLLS-ROYCE til fagbrev 

s. 9 

Strid om 

Oljesmurt opplæring 

s. 28 matfaget 

Yrkesopplæring i Bolivia i Paraguay 

NR. 1 - MARS 2010 - ÅRGANG 54 

side 20 

s. 34 

YRKE RKE 

Helhet og 

samarbeid 

på Haugalandet 

Elektro og Flyfag 

side 32 


Blyglassfaget er kunst 

side 37 

Entusiastisk laborant 

side 17 

Rescon Mapei 

side 36 

Dimensjonskontrollør 

side 44 

NR. 1 - MARS 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


side 10 

NR. 2 - JUNI 2010 - ÅRGANG 54 

YRKE RKE 


Sjømat 

på menyen 

NR. 2- JUNI 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


Varmt og koselig 

side 4 

Petter Smart-bedrift 

side 8 

Sterke møbler 

side 17 

“Doktorgrad” i urmakerfaget” 

side 40 

YRKE RKE 

Returadresse: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland NO-0134 Oslo 


YRKE RKE 


Grønt mangfold 

side 4 

Kiwi’n på Enga 

side 14 

Hudpleiere 

ønsker 


YRKE RKE 


side 32 


Husholdningsfag i Australia 

Ny start på Stavne 

side 30 

YFAGBLAD 

side 12 

autorisasjon s.16 

OM YRKESOPPLÆRING 

Urmaker – gammelt yrke i faresonen 

Yrkesopplæring side 34 i Italia s. 28 

Hest og smådyr 

side 18 

Ny byggemetode for tradisjonsrike hus s. 42 

NR. 2 - JUNI 2011 - ÅRGANG 55 

Gitarmakerlærling Strikke- 

s. 44 

Kald oppstart 

side 23 

lærling s. 4 

Jentene ved lesten YRKE YFAGBLAD RKE 

OM YRKESOPPLÆRING 

side 4 

Helsefagarbeider 

side 7-13 

Vi går ombord 

side 40 

NR. 4 - DESEMBER 2011 - ÅRGANG 55 

Umbilicals 

i milevis s.11 

Gode rolle- 

På go’fot med kundene s. 4 

modeller s. 30 

Krise for små fag s. 34 

Opplæring i fengsel s. 44 

Tett på Sortland s. 18 

Fagopplæring på ville veier s. 22 

Saftrigg og legorobot s. 33 

HØSTER FRA HAVET 4 

REINEN OG SLEKTA 26 

HARDERE ENN STÅL 42 

KJEMPER FOR UTDANNING 60 


Barbeinte hester s. 7 

Størrelsen teller s. 22 

Rørlegger i rullestol s. 32 


Siden relanseringen med ett nr i 2004 har 

YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi 

har fortsatt overskuddseksemplarer av de 

fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen 

er det ganske få igjen av, mens andre har vi 

flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen 

tidligere utgivelser, så kan du sende en mail 

til yrke@utdanningsforbundet.no. Da vil de 

komme i posten til deg og du betaler kun 

porto. 

NR. 1 - maRs 2011 - åRgaNg 54 

YRKE 

Fagblad om yRkesopplæRiNg 

NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55 

Ingen feilmarginer NR. 1 - MARS 2012 - ÅRGANG 564 

Vanskelig å bli gullsmed 9 

Håndverk på frimerker 24 

Stein er gammel kultur 36 

TEMA: DESIGN OG HÅNDVERK 4 

DIGITAL KREATIVITET 16 

DET PERFEKTE YRKET 20 

MYHRE SMIE 25 

NR. 2 - JUNI 2012 - ÅRGANG 56 


SERVICE OG SAMFERDSEL 17 

GAMLE TREBÅTER FRISTER 26 

OMSORG PÅ SØRLANDET 31 

ØKOLOGISK KAFFEKUNST 49 

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?