Konkurransegrunnlag Færder vg. skole

17.08.09 

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 

FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE – TØNSBERG 

ANBUDSGRUNNLAG – ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE 

Færder videregående skole 

Anbudsgrunnlag 

Åpen anbudskonkurranse for 

entreprenører og rådgivere 

18. august 2009 

SIDE 1 AV 29

17.08.09 

17.08.09 

Anbudsgrunnlag samspillprosjekt 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

0 INNBYDELSE 

1 ANBUDSREGLER 

2 INFORMASJON OG FORUTSETNINGER 




3 ORIENTERING OM GJENNOMFØRINGSMODELLEN 

4 FORUTSETNINGER 

5 UTVELGELSESKRITERIER 

6 TILDELINGSKRITERIER – krav til dokumentasjon av anbudet 

7 BYGGHERRENS BEHANDLING AV ANBUDENE 

VEDLEGG 

SIDE 2 AV 29

17.08.09 

0 INNBYDELSE 




SIDE 3 AV 29 

Vestfold fylkeskommune inviterer herved til åpen anbudskonkurranse om komplett utvikling, prosjektering 

og utbygging av prosjekt Færder videregående skole i Tønsberg. Gjennomføringsmodellen er basert på 

en partneringmodell og vinneren skal inngå kontrakt med vinneren i anbudskonkurransen for 

arkitektgrupper. 

Kontraheringen vil følge lov om offentlige anskaffelser, forskriftenes del 3. For dette prosjekt er det valgt 

åpen anbudskonkurranse hvor en kvalifiserer og tildeler i samme konkurranse. 

Grunnlaget for konkurransen er dette dokumentet med vedlegg. 

Kravene i anbudsgrunnlaget skal besvares i sin helhet, og anbydere som unnlater av å levere inn dette 

materialet, vil kunne få sitt anbud avvist. 

Anbudet skal leveres i 2 eksemplar på papir, samt elektronisk på CD. Dokumentene skal leveres både 

som åpne dokumenter, og konvertert til pdf-format. 

Gjennomføringen av prosjektet forutsetter politisk godkjenning av forprosjektet våren 2011. 

Anbudet skal sendes til eller leveres til 

og merkes: 

Vestfold fylkeskommune – SKUP 

v. Pål Enersen 

Svend Foynsgt 9 

3126 Tønsberg 

SKUP - Tønsberg - Anbudskonkurranse Entreprenør 

Anbudet skal være Vestfold fylkeskommune i hende senest: Mandag 05.10 2009 kl. 12.00 

For å sikre lik informasjon til alle må anbyderne melde seg på anbudskonkurransen. Påmelding gjøres 

ved å sende brev til konkurransens kontaktperson, med kopi p.r. e-post. Anbyder må oppnevne en 

ansvarlig kontaktperson, som har ansvaret med å spre informasjon inn i gruppen. Dersom anbyder finner 

at anbudsgrunnlaget ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan man skriftlig be om tilleggsopplysninger. 

Vestfold fylkeskommune kan gi slike opplysninger inntil 6 dager før innleveringsfristen. Opplysningene vil 

bli gitt skriftlig og meddelt samtlige anbydere. 

Anbudsbefaring gjennomføres i Banebakken 38 i Tønsberg, med oppmøte på Færder videregående 

skole i Banebakken 35, torsdag 27.08 2009 kl. 12.00. Påmelding til anbudsbefaring med antall deltakere 

sendes p.r. e-post til pale@vfk.no innen mandag 24. august. 

Tønsberg 18. august 2009 

______________________________ 

Øyvind Sørensen 

Direktør utdanningsavdelingen

17.08.09 

1 ANBUDSREGLER 




Vestfold fylkeskommune har det overordnete ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av 

prosjektet. 

Visjon for byggeprosjektet: 

”Under samme tak” 

SIDE 4 AV 29 

Lov om offentlige anskaffelser mv av 16. juli 1999 nr.69, ajourført med endring ved lov 21. desember 

2007, med tilhørende forskrifter fastsatt ved kgl. Res. 7.april 2006, og senere endringer gjelder for 

anskaffelsen. 

Alle dokumenter skal leveres på norsk. 

2 INFORMASJON OG FORUTSETNINGER 

2.1 Byggeier og byggherre 

Vestfold fylkeskommune - SKUP 

v/ Pål Enersen Tlf.: 33 34 41 94 

Svend Foynsgt 9 Mobtlf: 91 75 83 34 

3126 Tønsberg Fax: 33 31 59 05 

Byggherrerådgiver / prosjektveileder i samspill: 

PTL Kristiansand 

v/Øyvind Lundberg Tlf.: 38 14 01 00 

Serviceboks 637, 4616 Kristiansand Mobtlf: 95 81 14 26 

Fax: 38 14 01 01 

2.2 Mål for prosjektet Færder videregående skole 

Samfunnsmål 

Verdiskapning 

Skolen skal være det naturlige førstevalget for kommunens innbyggere når det gjelder videregående 

opplæring innen håndverk, teknologi, design, maritime sertifikater og opplæring for voksne. Vi skal 

vektlegge et internasjonalt engasjement og et tett samarbeid med region, andre kompetansesentra, 

kommuner, høgskolen, næringsliv og frivillige organisasjoner. 

Ressursbruk 

Skolen skal inkludere omgivelsene som en opplæringsarena, ved å benytte nærliggende arenaer for 

kunst og kultur, idrett og andre aktiviteter. Samtidig skal skolens lokaler og utstyr kunne benyttes av 

næringslivet, kommunen, foreninger og frivillige organisasjoner. Skolen skal være en aktiv bidragsyter for 

å fremme aktiv og levende utvikling for vår region. Deler av skolens lokaler og utearena kan være i 

bruk langt ut over skolens kjernetid, til andre formål enn videregående opplæring og til 

voksenopplæring. 

Samhandling 

Skolen skal ved et organisert samarbeid med samfunnet regionalt og lokalt, kunne tilby felles arena

17.08.09 




ute og inne, for skolens ansatte, elever og regionens befolkning. 

Læring og sosiale ferdigheter 

SIDE 5 AV 29 

Skoleanlegget skal ved sin utforming utfordre til varierte undervisningsmetoder ute og inne, fremme 

positiv elevatferd og legge til rette for gode og stimulerende læringsaktiviteter, med gode muligheter for 

differensiering. Skoleanlegget skal tilrettelegges for at alle skolens ansatte kan fungere som gode 

rollemodeller og tydelige voksne. 

Kultur og identitetsbygging 

Skoleanlegget skal ved sin utforming være en arena for en aktiv og stimulerende skolekultur, som 

bygger oppunder vår identitet; maritim, studiespesialiserende, håndverk, teknologi og design. Bygget i 

seg selv skal speile vår tradisjonsrike kystkultur, våre maritime tradisjoner, maritime satsning og samtidig 

uttrykke vår visjon. Skolekulturen skal preges av en utviklingsorientert holdning, samtidig som fagenes 

tradisjon og egenart ivaretas. Det skal gi et trygt og inkluderende skolemiljø. 

Møteplass 

Skoleanlegget skal ved sin utforming sikre læring og samhandling ved å innby til gode møteplasser i 

faglige, sosiale og kulturelle arenaer som kan tilpasses ulike behov. Skolen som organisasjon skal være 

lett å lede ved at ledelsen kan være synlig. Alle skolens ansatte skal ha mulighet til å samles på en enkel 

måte. Samtidig skal hele skolen kunne samles under ett tak ved arrangementer, felles møter og andre 

arrangementer. Andre enn skolens aktører skal også finne en møteplass hos oss. 

Arealeffektivitet 

Skoleanlegget skal være et spenstig område for pedagogisk utfoldelse, som til en hver tid er tilpasset den 

læringsaktivitet som skal skje. Undervisningsmetoder og arbeidsmåter skal være styrende for 

arealbruken. Bygget skal likevel reflektere arealeffektive løsninger med realistisk utnyttingsfrekvens av 

alle rom. 

Funksjon 

Skoleanlegget skal være tilrettelagt for bygningsmessige og tekniske endringer slik at det kan 

tilpasses endringer i opplæringsplaner, struktur, ny teknologi og elevtallsvariasjon. 

Funksjonshemmede skal bruke hele bygget og alle dets muligheter, basert på at bygget har universell 

utforming. 

Miljø, Drift og Vedlikehold 

Skoleanlegget skal utformes slik at det praktisk og økonomisk kan brukes utover skolens eget behov. 

Bygget skal ha praktiske løsninger som hindrer tyveri, hærverk og gir god sikkerhet. Det skal gjennom 

utforming og materialvalg inneholde flest mulige vedlikeholdsfrie flater uten at det går utover miljø og 

estetikk og samtidig innby brukerne til miljøbevisste handlinger. Vi skal være et miljøfyrtårn. Dette skal 

gjenspeiles lokalt gjennom sikkerhet, drift, miljø og vedlikehold. 

Kommunikasjon 

Skoleutbyggingen skal gjennomføres ved å involvere brukere lokalt, kommunalt og regionalt. 

Skoleutbyggingen skal gjennomføres innenfor de politiske vedtak og de rammebetingelser som til 

enhver tid er forankret i prosjektets styringsgruppe.”

17.08.09 




2. 3 Utbyggingsprogrammet og prosjektets bakgrunn 

SIDE 6 AV 29 

De videregående skolene i Vestfold skal være fleksible og tilpasningsdyktige til endringer, både med 

hensyn på ungdomskullenes størrelse, endringer i elevenes ønsker, arbeidslivets behov og strukturelle 

endringer i utdanningssystemet. I dette arbeidet skal skolenes pedagogiske visjoner, organiseringen av 

det pedagogiske arbeidet og den bygningsmessige utformingen framstå som en helhet, hvor 

bygningenes arkitektur aktivt støtter opp om skolens pedagogiske arbeid. 

I sum kan man si at skoleprosjektet bygger på to integrerte grunnpilarer: En som angår utvidete 

pedagogiske rammer og muligheter og en som gjelder samhandling med omgivelsene. 

For å oppnå dette fattet fylkestinget 23.04.02 vedtak om samorganisering og samlokalisering av tre 

videregående skolene i Tønsberg til en skole. Det ble gjort en omfattende utredning i forbindelse med 

lokalisering av det nye skoleanlegget. Fylkestinget vedtok 16.12.03 lokalisering av det nye skoleanlegget 

til Teie i Tønsberg, i området der Færder videregående skole, avd. Teie, er plassert i dag. 

2.4 Tomt, regulering og atkomst 

2.4.1 Avgrensing 

Deltakerne skal i konkurransen forholde seg til 2 områder: 

Byggeområde for det nye skoleprosjektet – Område A 

Område for illustrasjonsplan – Område B+C+D 

Kart som viser områdeavgrensingene er vedlagt anbudsgrunnlaget. 

2.4.2 Kommuneplan 

Planområdet er i den gjeldende kommuneplanen avsatt til byggeområde for offentlig bygning, friområde 

og bygning med særskilt allmennyttig formål. 

2.4.3 Reguleringsplan og konsekvensutredning 

Det er utarbeidet en reguleringsplan for den nye skolen, som ble vedtatt av bystyret 20.06 2007. Det er 

ikke krav om konsekvensutredning av tiltaket. 

Reguleringsplanen er vist nedenfor og i vedlegg.

17.08.09 

Detaljregulering 




SIDE 7 AV 29 

Reguleringsbestemmelsene som er knyttet til reguleringsplanen krever at det blir utarbeidet en 

bebyggelsesplan. Etter den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, er dette erstattet 

av en detaljregulering. Anbudskonkurransen for arkitektgrupper inngår som en del av 

planprosessen. Vinnerprosjektet fra arkitektkonkurransen vil bli lagt til grunn for utarbeidelse av 

detaljreguleringen. 

Det skal som en del av arkitektkonkurransen utarbeides en illustrasjonsplan med tilhørende 

visualiseringer. Formålet med illustrasjonsplanen er å vise den nye skolen i sammenheng med 

omkringliggende tomtearealer, og en byplanmessig utvikling av denne bydelen. Illustrasjonsplanen skal 

ta for seg følgende funksjoner/arealer: 

Eksisterende skoletomt – område B 

Det er startet opp en interkommunal utredning for å gjøre en vurdering av mulighetene til å etablere en 

større flerbrukshall eller Sports- og aktivitetspark i nær tilknytting til Færder VS. Dette vil bli avklart i løpet 

av høsten 2009.

17.08.09 

Området for illustrasjonsplan 




SIDE 8 AV 29 

Kystkultursenteret – område C 

Kystkultursenteret er nabo til Færder VS, og er en stiftelse med visjon om å ivareta Tønsbergs identitet 

som en kysthistorisk by. Kystkultursenteret har en avtale med Tønsberg kommune og bedriften Parker 

ScanRope om å oppføre 100 meter av den historiske repslagerverkstedet Reperbanen. Denne skal 

plasseres på tomtearealer som skal fylles ut i kanalen. Reperbanen er regulert med formål ”Allmennyttig 

formål – museum” som en del av reguleringsplanen for Færder VS. 

Det er regulert et friområde som en del av kystkultursenteret. Etablering av disse nye arealene er ikke en 

del av den økonomiske rammen for skoleprosjektet. Formålet med dette er å etablere en forbindelse 

mellom skoletomta og den planlagte byggingen av Reperbanen. Kystkultursenteret planlegger 

ferdigstillelse av sitt reperbaneprosjekt samtidig med skolen. 

I en langsiktig utvikling av Tønsberg by kan man tenke seg muligheten at det kan etableres en 

sammenhengende gangforbindelse fra kanalbroa og til den nye gangbroa over kanalen. 

Teie hovedgård – del av område D 

Teie hovedgård er en patrisiergård på Nøtterøy ved Tønsberg fra 1803, bygget av Mathias Føyn. Den er 

regnet som en av landets fineste empirebygninger i mursten og er fredet. I middelalderen hadde Oslo-

17.08.09 




SIDE 9 AV 29 

biskopen sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner etter et middelaldersk kapell. Teie 

hovedgård eies av Tønsberg kommune og benyttes i dag som kommunal kulturskole. 

Bygningene og den tilhørende parken er bevaringsverdige og det skal ikke planlegges noe på dette 

området. Teie hovedgård brukes i dag av Tønsberg kulturskole til administrasjon og undervisning. Det er 

i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at siktlinjer til Teie hovedgård skal ivaretas ved byggingen av 

den nye skolen. Reguleringsbestemmelsene presiserer ikke hvilke siktlinjer dette dreier seg om. 

2.4.4 Eiendomsforhold 

Eiendommene i konkurranseområdet eies i dag av Vestfold fylkeskommune. Det regulerte arealet består 

av flere enkelteiendommer, som alle er i fylkeskommunens eie. Sammenføyning vil først bli foretatt når 

detaljreguleringen er vedtatt av kommunestyret. 

2.4.5 Kommunaltekniske anlegg 

Det er vedlagt et eget kart som vedlegg til anbudsgrunnlaget som viser de kommunaltekniske anleggene 

i konkurranseområdet. 

2.4.6 Grunnforhold 

Grunnforholdene er meget variable og generelt dårlige. Over korte avstander varierer dybden til fjell 

fra 5 til 40 meter. Grunnundersøkelser viser at det må forventes 1 til 2 meter med fyllmasse og leirig 

tørrskorpe over bløt leire som i stor grad er kvikk (evt meget sensitiv leirig silt). Det har forekommet 

grunnbrudd og utglidninger flere steder langs Kanalen. 

For alle andre konstruksjoner enn lette bygg med stor stivhet, må det forventes behov for 

pelefundamentering, med skjøtbare betongpeler med bæring på fjell eller i faste masser direkte over 

fjell. Det må forutsettes en gjennomsnittlig pelelengde på 45 meter for den delen av området som 

ligger nærmere skipsleden (sjøbunn lavere enn c-4,0) enn 100 meter. For øvrig på det påregnes 

pelelengder på ca 20 meter. Det vil være nødvendig med geoteknisk oppfølging av pelerammingen. 

Av hensyn til stabiliteten bør det unngås mudring i sjøen dypere enn c-7,5, og unngå graveskråninger 

brattere enn 1V:1,5H. 

Det må forventes at selv moderate tilleggsbelastninger på grunnen fra oppfylling eller annen 

belastning over et større område, vil gi setninger over tid. For utearealene må det vurderes oppfylling 

over ekstremt sjønivå (c+1,9 pluss en signifikant bølgehøyde på 0,2 meter)), eller om det kan være 

tilstrekkelig å beskytte områdene med en voll. Innenfor en avstand på 100 meter fra skipsleden må 

terrenget ikke belastes dersom en ikke på grunnlag av grunnundersøkelser og stabilitetsanalyser kan 

oppnå en sikkerhetsfaktor på minst 1,5. 

I forbindelse med friområdet og museet kan det være nødvendig med et betongdekke som 

fundamenteres med stålrørspeler eller tilsvarende. 

Det må påregnes is-tykkelser i Kanalen som vil kreve isbryting, noe som vil føre til belastninger i 

strandlinjen og på konstruksjoner ute i sjøen. 

2.4.7 Forurensing i grunnen 

Det er gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i to faser (MiljøBistand 2005, AF Decom 2006). I 

fase 2 konkluderes det med at det er påvist et jevnt og svært moderat nivå av tungmetaller og enkelte 

PAH-komponenter i løsmassene, og i tillegg enkelte forekomster av oljekomponenter. AF Decom 

vurderer at forurensningen er akseptabel innenfor den planlagte arealbruken. Vurderingen er videre at 

løsmassene kan benyttes fritt internt på eiendommen, enten under bygg eller grøntarealer samt 

ferdselveier i området. Evt overskuddsmasser må leveres til godkjent deponi.

17.08.09 

2.4.8 Byggehøyder 




Reguleringsplanen angir en byggehøyde for skoleprosjektet på c+22,3 m inklusive alle eventuelle 

tekniske installasjoner på taket. Laveste gulvnivå skal ikke ligge under c+2,3 m. 

2.4.9 Bebygd areal 

Reguleringsplanen tillater at Byggeområde, offentlig undervisning bebygges med inntil T-BRA = 

14.900 m 2 . (NB! Tillatt bruksareal) 

2.4.10 Byggegrenser 

Den generelle byggegrensen mot Banebakken er 15 meter målt fra senterlinje vei. For øvrig er 

byggegrensen 4 meter fra eiendomsgrenser og formålsgrenser, som vist i reguleringsplanen. 

2.4.11 Riving og sanering av eksisterende bebyggelse 

Alle eksisterende bygninger og konstruksjoner i konkurranseområdet vil være revet til byggestart. 

Riving besørges og bekostes av selger av eiendommen (Format Eiendom). 

2.4.12 Støy/vibrasjoner 

SIDE 10 AV 29 

Veitrafikk 

Støyvurderinger (Multiconsult 2006) viser at støyen fra dagens trafikk i Banebakken innebærer at det 

meste av skoletomten vil ligge i gul eller rød støysone. Støy fra den beskjedne nyskapte trafikken fra 

den nye skolen kan neglisjeres. Det må påregnes strenge lydisolasjonskrav til vinduer som vender mot 

Banebakken. For de øvrige fasadene kan det også bli nødvendig med vinduer med noe forbedret 

lydisolasjon i forhold til normal byggestandard. 

Industrivirksomhet 

Det er foretatt støymålinger av virksomheten til nabobedriften Parker Scanrope (Rambøll 2007). 

Målingene viser at med dagens drift (dvs 2007) hos Parker Scanrope at ca ¼ av skoletomten vil ligge i 

gul støysone på grunn av industrivirksomhet. En mindre del av skoletomten nærmest Scanrope vil 

ligge i rød støysone på grunn av industrivirksomhet. De dominerende støykildene ved dagens (2007) 

drift er kjøring og arbeid med gaffeltrucker, mens rondellene og skipsanløp vurderes å bidra med lite 

støy på skoletomten. Det anbefales å vurdere dempetiltak som ekstra fasadeisolering mot vest, syd og 

øst. 

2.5 Trafikk 

2.5.1 Funksjonsdeling i gatenettet 

Det er tre gatetyper i influensområdet: Hovedvei/hovedgate (Rv 308), samlegate (Banebakken og 

Solveien), og adkomstgate (Bispeveien). Det skal ikke gjøres endringer i funksjonsdelingen i 

gatenettet.

17.08.09 

2.5.2 Kjøremønster og kryssregulering 




SIDE 11 AV 29 

Det er toveis trafikk i alle gater i influensområdet. Bispeveien er stengt for innkjøring fra Banebakken 

Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. 

Banebakken og Solveien er forkjørsregulert. Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. 

Det vil bli anlagt en ny rundkjøring i Banebakken, som gir adkomst til den nye skolen, den 

eksisterende skolen, Parker Scanrope, og industriarealene mellom Parker Scanrope og den nye 

skolen, kfr reguleringsplanen. 

Skoletomta har også innkjøring fra Banebakken ved Kystkultursenteret, men denne kan kun benyttes 

som en sekundær adkomst. 

2.5.3 Fartsgrenser 

Det vil bli foreslått at fartsgrensen settes ned til 40 km/t på en strekning forbi den nye skolen. Statens 

vegvesen har signalisert et ønske om dette. 

2.5.4 Kantparkering 

Det er i dag forbud mot kantparkering i Banebakken. Dette skal opprettholdes også i den nye 

situasjonen. 

2.5.5 Gang- og sykkeltrafikk 

Gang- og sykkeltrafikken vil bli avviklet på fortauene langs Banebakken. Fortauene vil bli utbedret i 

forbindelse med byggeprosjektet. Det vil bli anlagt et hevet gangfelt i tilknytning til busslommene i 

Banebakken. 

2.5.6 Kollektivtrafikken 

Det er god kollektivdekning med rutebusser i området, og at det vil være et begrenset behov for rene 

skolebusser. I dagens situasjon er det satt opp 1 skolebuss til Færder videregående skole om 

morgenen, og ingen om ettermiddagen. Det skal settes av plass til snumulighet for buss inne på 

skoleområdet, og det etableres to busslommer i stedet for den ene eksisterende på østsiden av 

Banebakken (kfr reguleringsplanen). 

2.6 Arealer og økonomi 

2.6.1 Arealeffektivisering 

Fokus på arealeffektivisering er et av prosjektets viktigste mål. Den største kostnadsbæreren for både 

kapitalkostnader og driftskostnader knyttet til bygningsmassen vil være antallet kvadratmeter som 

bygges/driftes. 

Fylkestinget har vedtatt ”Arealbruk - framtidas skoleanlegg” som gir viktige føringer for prosjektet. 

Denne er en del av anbudsgrunnlaget og kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside. I

17.08.09 




SIDE 12 AV 29 

programmeringsprosessen ble det definert en bruksfrekvens på undervisningsrommene på 80-85 %. 

Fylkestingets vedtok 17.10.2006 et byggeprogrammet med en brutto arealramme på 14.990 m 2 BTA, 

som i en avsluttende prosess er justert til 14 950 m 2 BTA. Et av konkurransens mål er å utfordre 

deltakerne til å finne ytterligere effektiviseringspotensial, særlig når det gjelder gode løsninger for de 

beskrevne funksjonene, fleksibel tenking i planløsningene og B/N faktor. 

2.6.2 Prosjektøkonomi 

Fylkestinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen en total prosjektkostnad på 554 mill. NOK 

(2009-kroner). Denne summen inkluderer også fylkeskommunens allerede påløpte prosjektkostnader. 

Det presiseres at den totale prosjektkostnaden ikke inkluderer økte investeringskostnader for 

utvidelsen av kroppsøvingsprogrammet til Sports- og aktivitetspark. Kostnader for utfylling i kanalen og 

etablering av Reperbanen er heller ikke inkludert. 

Det er avsatt 60 mill. NOK i sikkerhetsmarginer for hele skoleutbyggingsprogrammet i Vestfold 

fylkeskommune. 

Byggekostnad for prosjektet er stipulert til ca 350 mill. NOK inkl. mva. Prosjektkostnaden vil bli justert 

for prisstigning. 

Det skal etableres en målsum i samspillalliansen. Målsummen skal inkludere alle kostnader som 

utgjør ”Grunnkalkyle” i henhold til NS 3453. Dette framkommer i vedlegget Styringsnivå 1 og 2. Det 

presiseres at i målsummen skal det ikke inngå trafikkløsninger utenfor skoletomta, kunstnerisk 

utsmykking og brukerutstyr, da disse delprosjektene styres direkte av byggherren. 

2.6.3 Finansiering av prosjektet 

Finansiering av den øvre prosjektrammen på 554 mill. NOK er vedtatt av fylkestinget i forbindelse med 

budsjettet 2009. Oppstart av byggearbeidene forutsetter godkjenning av forprosjektet i fylkestinget, 

som er planlagt til mars 2011. Hvis ikke fylkeskommunen godkjenner forprosjektet har fylkeskommunen 

eiendomsrett til alt utarbeidet prosjektmateriale og dokumentasjon, og kan benytte dette i en eventuell ny 

anbudskonkurranse. 

2.6.4 Totaløkonomi 

Skoleprosjektet skal styres med vekt på å finne løsninger som gir best mulig totaløkonomi. I dette 

bildet vil, i tillegg til investeringskostnader, kostnader til bygningsforvaltning, drift- og vedlikehold, samt 

livssyklusvurderinger i et 50 års perspektiv inngå. 

2.6.5 Sports- og aktivitetspark 

Det er under utredning å utvide skoles kroppsøvingsanlegg til en Sports- og aktivitetspark. Avgjørelsen 

tas høsten 2009, og blir det vedtatt skal skolens kroppsøvingslokaler bygges på område B. 

Kroppsøvingslokalene skal derfor plasseres på en slik måte at disse arealene kan tas ut av 

skolebygningen uten at det reduserer kvaliteten på prosjektet. 

2.7 Kontrahering og entrepriseform 

Vestfold fylkeskommune vil ved denne anbudskonkurranse kontrahere en gruppe bestående av 

rådgiverer og entreprenører som dekker alle fag. Parallelt med anbudskonkurransen som dette 

dokumentet beskriver, gjennomfører fylkeskommunen en begrenset anbudskonkurranse med formål å 

kontrahere arkitekt og landskapsarkitekt til prosjektet. Arkitekt og landskapsarkitekt skal sammen være

17.08.09 




en kontraktpart og skal sammen med gruppen bestående av rådgivere og entreprenører inngå i en 

samspillallianse sammen med Vestfold fylkeskommune og brukere. 

SIDE 13 AV 29 

Samspillalliansen skal ha ansvaret for utarbeidelse av forprosjekt og målsum. Alliansen ivaretar alle 

prosjektadministrative oppgaver i prosjektet i forhold til planlegging, prosjektstyring, kvalitetssikring, 

administrasjon osv. Vestfold fylkeskommunen som byggherre vil være samspillalliansens ledere. 

Gjennomføring av konseptavklaring, prosjektering, bygging, prøvedrift, dokumentasjoner og 

garantiarbeider skal utføres av gruppen av entreprenører, arkitekter og rådgivere i nært samarbeid med 

byggherre og brukere. 

Arkitekt og landskapsarkitekt velges ut i en pågående konkurranse. Denne gruppen vil inngå som en part 

i gruppen. 

2.8 Fremdrift 

Følgende milepæler gjelder for prosjektet: 

2009 august Anbudskonkurranse/Prosjektkonkurranse 

2009 november Partneringkontrakt 

2010 september Målpris – fase 1 

2011 mars Forprosjekt fylkestinget 

2011 juni Byggestart 

2013 juni Overlevering 

2013 august Skolestart 

2.9 Rent Bygg 

Prosjektet skal gjennomføres etter Rent Bygg prinsippet. Referansedokument når det gjelder Rent-bygg 

er RIF sin veiledere ”6606-S Rent Tørt Bygg”. 

Formålet med Rent Bygg er blant annet: 

Bedre inneklima i det ferdige byggeprosjektet 

Bedre arbeidsmiljø for de som jobber på byggeplassen 

Oppnå en ryddigere arbeidsplass med mindre skader 

Viktige elementer i Rent Bygg: 

Rydding etter egne arbeider 

Periodisk støvsuging av alle gulv etter tett bygg 

Støvsuging av alle hulrom i vegger og over himling 

Støvreduksjon ved bruk av produksjonsrom 

Støvreduksjon ved bruk av verktøy med lokalavsug 

Gjennomføring av mottakskontroll for visse typer materialer 

Minst mulig tilførsel av fukt og fuktholdige materialer etter tett bygg

17.08.09 

2.10 HMS 




SIDE 14 AV 29 

Det er svært viktig at de overordnede HMS-mål for prosjektet etterleves av alle deltakerne med fokus på: 

Forebygging av skader på person eller miljø 

Et godt arbeidsmiljø 

Gjeldende lover og forskrifter om sikkerhet og verneutstyr 

En effektiv og rasjonell arbeidsplass 

Det er et mål at byggearbeidene gjennomføres uten personskader. 

2.11 Andre krav 

Søker må forplikte seg til å være tilstede på felles prosjektkontor i Tønsberg minimum 2 hele 

arbeidsdager per uke, både i prosjekterings- og byggefasen, med minimum 1 person som har myndighet 

til å ta beslutninger på vegne av søker. Fravær fra prosjektkontoret vil gi oppdragsgiver mulighet til å 

redusere honoraret. Eksempel på egenerklæring om tilstedeværelse følger som vedlegg til dette 

kvalifikasjonsgrunnlaget. 

Vestfold fylkeskommune stiller som krav til den valgte entreprenør- og rådgivergruppen, som det skal 

inngås kontrakt med, at ”Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter” av 8. februar 2008 

følges. Forskriften har som formål å hindre utnytting av arbeidskraft i tråd med ILO-konvensjon nr. 94. 

Vestfold fylkeskommune stiller som krav at entreprenørene innenfor tilbyders organisasjon har tilknytning 

til offentlig godkjente lærlingordninger som gjelder ved kontraktsgjennomføring. 

3 ORIENTERING OM GJENNOMFØRINGSMODELLEN. 

Utbyggingen av Færder videregående skole er vedtatt gjennomført i en partneringmodell. Den 

partneringmodellen byggherre ønsker å benytte kalles for samspill. Samspillmodellen bygger på et tett 

samarbeid mellom byggherre, brukere, prosjekterende og utførende. Modellen baserer seg på en 

partnerskapstanke, hvor en fokuserer på den kompetansen de forskjellige aktører i et byggeprosjekt 

besitter og hvordan den kan utnyttes til beste for prosjektet. 

Modellen baserer seg også på et prinsipp om ”åpen bok” der det skal være full åpenhet, 

gjennomsiktighet og tilgang til alle dokumenter for alle parter. 

Det er også viktig å ha forståelse for hvordan noen nøkkelbegreper skal brukes for å unngå 

misforståelser: 

Byggeier og bestiller: 

Bestiller av prosjektet, i dette prosjektet fylkesrådmannen representert ved direktør for 

Utdanningsavdelingen. 

Byggherre: 

Bestillers kontraktspartner og representant i samspillalliansen med likeverdig forhold til de andre i 

samspillalliansen, representert ved Skoleutbyggingsprosjektet, SKUP 

Videre er det krav til modellen at den skal:

17.08.09 




• fokusere på felles interesser og samhandling 

• utnytte alle aktørers kompetanse i samhandling 

• felles økonomistyring som kan redusere endringer og redusere konsekvenser ved endring 

• redusere konflikter i gjennomføringen 

SIDE 15 AV 29 

Fylkeskommunens byggherrerådgiver PTL Kristiansand AS har mye erfaring med å gjennomføre 

samspillprosjekter. Lignende modeller som den som skal gjennomføres ved denne utbyggingen har 

vært gjennomført/gjennomføres på følgende prosjekter: 

HABU, Sørlandet sykehus, Kristiansand Fullført 

Kvadraturen skolesenter, Kristiansand Fullført 

BUP, Sørlandet sykehus, Kristiansand Fullført 

Vest-Agder Klinikken, Sørlandet sykehus, Kristiansand Fullført 

Tunballen skole, Songdalen kommune Fullført 

Gjøvik videregående skole, Oppland fylkeskommune Fullført 

Vinstra vidaregåande skule, Oppland fylkeskommune Fullført 

Riksarkivet Kringsjå, Statsbygg Fullført 

Torstad Ungdomskole i Asker Fullført 

Thor Heyerdahl videregående skole, Larvik Pågår 

Presteheia sykehjem og omsorgsboliger, Kristiansand Pågår 

Kulturhus Sauda Pågår 

Rådhuskvartalet i Kristiansand Pågår 

Generell beskrivelse av modellen: 

Vestfold fylkeskommune ønsker en samspillmodell med tidlig medvirkning for å oppnå tidlig 

samhandling med de aktørene som i størst grad kan og vil påvirke prosjektforløpet og 

prosjektresultatet. Det er en grunnleggende holdning at arkitekter, entreprenører og rådgivere i 

samhandling kan optimalisere et prosjekt. 

I samspillkonseptet for Færder videregående skole skal fylkeskommunen, bruker, arkitekt, rådgivere, 

entreprenører og eventuelt leverandører danne en samspillallianse. Alliansen forplikter seg til sammen 

å gjennomføre prosjektet i henhold til et sett bestemmelser nedfelt i en 3-delt samspillavtale. Avtalens 

del I – samspillavtalen (intensjonsavtale) - inngås mellom samspillalliansen og fylkeskommunen 

(byggeier) og del II - leveranse- og oppgjørskontrakten - mellom de utførende/rådgivere og 

fylkeskommunen. Samspillavtalen del III: ”Leveranse og oppgjørsdel” som omhandler ansvar i 

garantiårene, inngås mellom utførende/rådgivere i samspillalliansen og fylkeskommunen i forbindelse 

med overtakelsen. 

Samspillalliansen mellom arkitekter, rådgivere og utførende varer til de 5 garantiårene er avsluttet. 

Sentrale forutsetninger i samspill; 

- Kvalitetsdimensjonene fokuseres og det settes felles mål. 

- Prosjektrammene for tid og økonomi holdes under kontroll. 

De sentrale grepene i samspill: 

- Utførende/rådgivere/arkitekter kontraheres etter andre kriterier enn kun pris fordi aktørenes 

forståelse for og metoder for prosjektgjennomføring direkte påvirker kvalitet og pris. Definering 

og detaljering av tildelingskriterier og vekting av disse gjøres i forhold til utfordringene i det 

konkrete prosjekt. 

- Utførende/rådgivere/arkitekter inngår en forpliktende avtale seg imellom som på best måte 

tilfredsstiller de grunnleggende prinsippene i samspillmodellen. 

- Samspillalliansens ansvarsområder og grensesnittet mot byggeier som bestiller og byggherre 

som alliansepartner og medvirker detaljeres og implementeres i prosjektorganisasjonen og

17.08.09 




dens organisasjons- og kvalitetssystem. 

- Det legges til rette for gode og konfliktfrie samarbeidsformer. 

- Det innføres nye arbeidsmetoder for å sikre at potensialet i modellen utløses 

- Aktørene sørger for tilgjengelig og riktig kompetanse gjennom hele prosjektet. 

- Det legges til rette for god brukermedvirkningsprosess der bruker ansvarliggjøres 

- Det arbeides mot felles mål og med fokus på suksesspåvirkere og virkemidler. 

SIDE 16 AV 29 

Organisering 

Organiseringen i en samspillmodell skiller seg fra tradisjonell modell ved at det opprettes en 

samspillallianse. Denne er prosjektets øverste organ relatert til forhold som hører inn under dens 

ansvarsområde (ref. styringsnivåene kommentert under). Alle aktørene er likt representert i 

samspillalliansen. Se vedlegg – Samspill organisasjonsprinsipper. 

Det som er viktig er hvordan man organiserer arbeidsprosessen. Her er utredningsstrukturen sentral. 

Dette gjøres ved at samspillalliansen bestiller utredninger som utføres av tverrfaglige grupper internt 

eller eksternt i alliansen som innstiller på løsning. Samspillalliansen samlet velger løsning på bakgrunn 

av utredninger. Samspillalliansen kan velge å delegere større eller mindre oppgaver til andre organer. 

Økonomiske rammer og incitamentsystem. 

Den økonomiske rammen for prosjektet vil bli definert som en målsum som vil bli avklart i forbindelse 

med forprosjektet og byggeiers godkjenning av dette. Del 2 av samspillavtalen vil ha en 

kontraktsbundet incitamentsdel i forhold til målsum. Som et utgangspunkt legges det opp til at 

incitamentavtalen vil gi en 50/50 fordeling mellom fylkeskommunen og arkitekter, utførende og 

rådgivere. Et element i anbudskonkurransen er anbyders innspill relatert til incitamentregimet og dette 

vil endelig bli avklart i kontraktsforhandlinger. 

Det vises til samspillavtalen del I og II, kommentert under og sin helhet vedlagt. 

SAMSPILLAVTALEN. 

Samspillavtalen del I: 

Samspillavtale mellom byggeier og samtlige alliansepartnere, både utførende, 

arkitekt og rådgivere i tillegg til brukere og byggherren (SKUP) 

. 

Regulerer samarbeidet (nedtoner varslingsregelen) 

Angir mål og suksesskriterier 

Angir oppgjørsform og incitamentsprinsipper 

Definerer byggeierens sanksjonsmuligheter overfor de utførende innen alliansen 

Angir krav til sikkerhetsstillelser 

Skisserer hovedprinsipp og dokumenter for kontraktdel II og III 

Samspillavtalen er utarbeidet etter prinsippet om at "vi vil bruke vår kompetanse og våre ressurser til 

kreativitet, gode gjennomarbeidede løsninger mm framfor varslinger og andre typer posisjoneringer".. 

Samspillavtalens del 1 er en avtale om å utarbeide et forprosjekt med en målpris, og med en intensjon 

om å gjennomføre byggeprosjektet som beskrevet i forprosjektet. Ved videreføring av byggeprosjektet 

vil del 1 fortsatt være en overbyggende avtale for gjennomføringen. 

Samspillavtalen del II: 

”Leveranse- og oppgjørsdel”, inngås mellom sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere og 

byggeier. 

Spesifiserer kontraktmålsum og forutsetningene for denne 

Presiserer det solidariske ansvar for gjennomføring prosjektering og produksjon 

Regulerer leveransene og kontraktmålsumoppgjøret 

Presiserer forutsetninger relatert hevning av avtale 

Presiserer garantiansvarsforhold

17.08.09 




SIDE 17 AV 29 

Samspillavtalen del III: 

”Leveranse og oppgjørsdel” for sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere ansvar i garantiårene, 

inngås mellom sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere og byggeier i forbindelse med 

overtakelsen. 

Spesifiserer forutsetninger knyttet til håndtering av sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere 

oppgaver og ansvar i garantitiden. 

Presiserer sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere solidariske ansvar for retting av forhold i 

garantitiden som tilligger sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere, 

herunder prinsipper for ansvarsavklaring bestiller - sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere og 

sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere – de enkelte aktører i sammenslutningen.. 

Presiserer forutsetninger knyttet til ”tilbakeholdelse” av et omforent beløp fra sluttoppgjøret for 

håndtering av forhold som må rettes og som har sin årsak i disposisjoner og valg vedtatt av 

sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere. 

Nedenfor er noen typiske ”suksesspåvirkere” opplistet. 

Erfaringsmessig er det flere risiko- og suksesspåvirkere i et prosjekt. Det er her forsøkt å fokusere på 

en del sentrale suksesspåvirkere som alliansen bør og skal fokusere på i prosjektgjennomføringen. 

1. Tilgjengelig og riktig kompetanse i hele prosjektets lengde. 

2. Gode og planlagte samspillprosesser, samspillsystemer og samspillarenaer der partnerne 

ansvarliggjøres. 

3. Økonomiforståelse og økonomistyring med omforent fokus på ansvar, oppgaver, prosess, 

system og person. 

4. Fokusering på drifts- og vedlikeholdskostnader og kost-nytte effekter. 

5. ”Tett på” ledelse – i alle deler av organisasjonen og i prosessene 

6. Felles, omforent og implementert kvalitetsplan for hele samspillalliansen 

7. Optimalisering av ressursbruk i verdiskapende prosesser og i administrative prosesser 

Mål og virkemidler. 

Etablering av felles mål og valg av virkemidler for å oppnå målene er sentrale elementer i en 

samspillprosess. Prosjektet Færder videregående skole vil ved oppstart gjennomføre en prosess for å 

forsøke å få etablert disse målene snarest. Det vil også bli satt fokus på teambygging som et element 

for samspillalliansen å arbeide godt sammen. 

4 FORUTSETNINGER. 

4.1 Spesielle forhold for prosjektet. 

Prosjektet bygger på en rekke politiske vedtak fattet i Vestfold fylkeskommune når det gjelder 

samorganisering av tre skoler til en, lokalisering av den nye skolen og et byggeprogram med 

kostnadsramme for skolen. Hovedelementene i byggeprogrammet er skolens rom- og funksjonsprogram, 

overordnet teknisk program samt skolens visjonsdokument. 

Forprosjektrapporten som skal utarbeides, er den sentrale rapporten i forhold til fylkeskommunens 

vedtaksprosess og i forhold til kontrakt med utførende partnere i alliansen. 

4.2 Bærekraftig planlegging og bygging. 

Vestfold fylkeskommune har som føring at egne byggeprosjekt skal ta miljøhensyn ut fra følgende 

overordnede forutsetninger og miljømål:

17.08.09 




SIDE 18 AV 29 

I Stortingsmelding nr 46 (1988-89) om Miljø og utvikling uttrykkes at ”hensynet til bærekraftig utvikling 

skal innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk”, og videre at ”offentlige innkjøpsordninger 

skal rettes mot miljøvennlige produkter”. 

Det skal ved bygningens utforming og materialvalg gå klart fram at det er lagt til grunn en bevisst 

holdning til miljø. 

For å oppnå dette skal samspillalliansen etablere et miljøstyringsprogram for hele planleggings, 

gjennomførings- og driftsfasen for prosjektet. Energiøkonomisering må være en grunnleggende del av 

byggets utforming. På samme måte må det allerede fra planleggingsstadiet tilrettelegges for gjenbruk og 

resirkulering. På denne måten ønsker man å forene lave driftskostnader og høy kvalitet. 

Et mål på om dette er nådd vil være at bygget lett kan assosieres med Færders ideer om global 

miljøtenkning, internasjonalt perspektiv og vilje til ny tenkning rundt gamle sannheter. 

5.0 KVALIFISERINGSKRAV - UTVELGELSE. 

Med bakgrunn i tilbyders dokumentasjoner av byggherrens krav under, søker tilbyder om å bli kvalifisert 

for deltakelse i konkurransen om oppdraget. Søknaden vurderes av byggherre, og dersom tilbyder 

tilfredsstiller kravene for å bli kvalifisert, så vil tilbudet bli evaluert. Det gjøres oppmerksom på at 

manglende dokumentasjon eller mangler ved levert dokumentasjon kan føre til at søknaden blir avvist 

eller at søker ikke oppnår kvalifikasjon. 

1. Dokumentasjonskrav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling: 

1. Firmaattest 

2. Erklæring om tilknytning til offentlig godkjente lærlingordninger som gjelder ved 

kontraktsgjennomføring, gjelder entreprenørene innenfor tilbyders organisasjon 

3. Attester for registrering i faglig register som bestemt ved lovgivning i det land hvor leverandør er 

etablert, gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon 

4. Krav til å fremlegge skatteattest for merverdiavgift (Nasjonale krav), gjelder alle aktører innenfor 

tilbyders organisasjon. Attesten må ikke være eldre enn 6 mnd. 

5. Krav til å fremlegge skatteattest for skatt (Nasjonale krav), gjelder alle aktører innenfor tilbyders 

organisasjon. Attesten må ikke være eldre enn 6 mnd. 

6. Krav til å fremlegge egenerklæring om HMS, gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon. 

Se vedlegg. 

7. Erklæring hvor anbyderen forplikter seg å følge ”Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige 

kontrakter” av 8. februar 2008. Forskriften har som formål å hindre utnytting av arbeidskraft i tråd 

med ILO-konvensjon nr. 94. 

8. Annet: 

1. Fremlegge skade- og sykefraværsstatistikk for de siste 3 årene, gjelder alle aktører innenfor 

tilbyders organisasjon 

2. Dokumentere godkjenning innenfor tiltaksklasse 3 innenfor aktuelle fag. Anbyder skal være

17.08.09 




SIDE 19 AV 29 

godkjent for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven tiltaksklasse 3 for alle fag, herunder for 

SØK.Dersom godkjenning ikke foreligger må det vises til ytelser som tilsvarer de krav som 

stilles til denne tiltaksklassen, for eksempel ved utenlandske anbydere. 

3. Søker må forplikte seg til å være tilstede på felles prosjektkontor i Tønsberg minimum 2 hele 

arbeidsdager per uke, både i prosjekterings- og byggefasen, med minimum 1 person som har 

myndighet til å ta beslutninger på vegne av søker. Fravær fra prosjektkontoret vil gi 

oppdragsgiver mulighet til å redusere honoraret. Eksempel på egenerklæring om 

tilstedeværelse følger som vedlegg til dette kvalifikasjonsgrunnlaget. 

2. Dokumentasjonskrav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet: 

1. For å sikre at bygg- og tekniske entreprenører samlet har tilstrekkelig økonomisk og finansiell 

kapasitet, settes det et omsetningskrav lik det dobbelte av kontraktens størrelse, det vil si 350 

mill. NOK pr. år over 2 år for denne gruppen. De må således dokumentere omsetning på 

minimum 350 mill. NOK for årene 2007 og 2008, eller på annen måte kunne dokumentere at de 

har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre oppdraget. 

2. Oppdragsgiver skal vurdere tilbyders finansielle og økonomiske stilling. Dette gjøres ved at 

oppdragsgiver henter inn opplysninger om leverandørens finansielle og økonomiske stilling 

gjennom oppdragsgivers abonnement på Proff Forvalt eller tilsvarende. Det skal altså ikke 

fremlegges årsregnskap med revisorrapport. Firma som ikke er innsendingspliktige må legge ved 

årsregnskap med noter for siste 3 år. Dersom tilbyder har flere opplysninger som det bør tas 

hensyn til, må disse legges ved. 

3. Dokumentasjonskrav knyttet til tilbyders tekniske og faglige kvalifikasjoner: 

1. Oversikt over teknisk og håndverksmessig personell med angivelse av faglige og akademiske 

kvalifikasjoner som tilbyder disponerer over. 

2. Foretakets viktigste leveranser de siste 5 årene, inkludert deres verdi, tidspunkt og mottaker 

(gjelder bygge- og anleggskontrakter), gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon 

3. Redegjørelse vedrørende foretakets kvalitetssikringssystem/kvalitetsstyringssystem, gjelder alle 

aktører innenfor tilbyders organisasjon 

6.0 TILDELING. Krav til og dokumentasjon av anbudet. 

Byggherren ber om innspill på punktene under. Tilbyder fyller inn i vedleggene, nummerert fra vedlegg 6 

til vedlegg 15 Disse vil bli evaluert og poengsatt gjennom byggherrens behandling av anbudene. 

6.1 Prosjektgjennomføring, personell, ledelse og strategi, prosess og system. 

Spørsmålsstillingene under skal besvares i sin helhet gjennom vedlegg til anbudet som gis samme 

punktvise identifisering som under (A – E) samt priselementene (G). 

A. Dokumentasjon av tilbudt personell. (Svarformular vedlegg 7) 

1. CV for anbudets personell vedlagt et notat som kort beskriver hvorfor den enkelte personen er 

spesielt egnet for den funksjon denne tilbys å ivareta i prosjektet.

17.08.09 




SIDE 20 AV 29 

2. Notat vedrørende kapasitet for gruppen tilgjengelig for prosjektet, samt opplisting av backup 

personell for sentrale funksjoner (aktuelt dersom sykdom eller at personell slutter i selskapet) 

B. Under er noen typiske ”suksesspåvirkere” opplistet. (Svarformular vedlegg 8). 

Hvilke konkrete virkemidler vil tilbyder ta i bruk? 

Svar i stikkordsform. 

1. Tilgjengelig og riktig kompetanse i hele prosjektets lengde. 

Virkemiddel? 

2. Gode og planlagte samspillprosesser, samspillsystemer og samspillarenaer der partnerne 

ansvarliggjøres. 

Virkemiddel? 

3. Økonomiforståelse og økonomistyring med omforent fokus på ansvar, oppgaver, prosess, 

system og person. 

Virkemiddel? 

4. Fokusering på drifts- og vedlikeholdskostnader og kost-nytte effekter. 

Virkemiddel? 

5. ”Tett på” ledelse – i alle deler av organisasjonen og i prosessene. 

Virkemiddel? 

6. Felles, omforent og implementert kvalitetsplan for hele samspillalliansen 

Virkemiddel? 

7. Optimalisering av ressursbruk i prosjekteringsprosesser og i administrative prosesser 

Virkemiddel? 

8. Det etableres felles mål og arbeides mot disse. 

Virkemiddel? 

C. Hvordan skal følgende punkter løses i prosjektet? (Svarformular vedlegg 9). 

(Svar kortfattet. Eksempler på verktøy kan vedlegges): 

1. Byggherre vil ha belyst konsekvensene av ulike alternative løsninger og hvordan disse påvirker 

investering og årskostnad. 

Hvordan legges til rette for dette administrativt og prosessuelt? 

2. Partnering innebærer felles ansvar for økonomisk resultat. Incitamentsystemer etableres for å 

skape gjennomgripende fokus på muligheter, nøysomhet og styring av forutsetninger og 

økonomi. Byggeier ønsker at incitamentsystemet skal bli så godt som mulig slik at alle får 

interesse av å arbeide for et godt resultat. Incitamentfordelingen mellom byggeier og 

partneringalliansen er i utgangspunktet foreslått som 50/50. 

Er dette fornuftig eller? 

Hvordan bør fordelingen være innen tilbyderens organisasjon slik at de som kan påvirke 

resultatet kan få en reell belønning for kreativ innsats? 

Hvordan foreslår tilbyder at incitamentregimet bygges opp? Beskriv og begrunn hvorfor. Konkrete 

forslag til fordeling av incitament mellom tilbyder og byggherre, internt i tilbyders organisasjon og 

eventuelt internt i byggherrens organisasjon fremlegges. 

D. Hvilke prosesser og tilhørende systemer ser tilbyder for seg å ta i bruk i prosjektet relatert til 

punktene under. (Svarformular vedlegg 10). 

Svar kortfattet og presist. Eksempler på verktøy kan eventuelt vedlegges.

17.08.09 




1. Organisering og administrering av brukermedvirkning 

2. Håndtering av miljø i forbindelse med prosjektering og bygging 

3. Kontrahering av underentreprenører (UE) og leverandører. 

4. Kostnadsstyringssystem for alliansens ansvarsområde, herunder rapporteringssystem og 

opplegg for pro-aktiv kostnadsstyring knyttet til periodisk rapportering mot sluttprognose 

5. Tids- og ressursstyring. 

6. Usikkerhetsvurdering. 

7. Teambygging og konfliktløsning. 

8. Informasjon og kommunikasjon i prosjektet. 

9. Målsettingsprosess og oppfølging av mål og virkemiddelbruk. 

SIDE 21 AV 29 

E. Partneringorganisasjonen – funksjoner og bemanning. (Svarformular/skjema for utfylling, se 

vedlegg 11): 

Referer funksjonsskjema under med forslag til funksjoner og hvem i partneringalliansen som 

byggherre i utgangspunktet foreslår skal bemanne funksjonene. Den endelige bemanningsplanen 

etableres etter at tilbyder er valgt. Heri ligger at byggherre vil kunne trekke inn annen 

spesialkompetanse som erstatning for den som er tilbudt. Det gjøres oppmerksom på at ovennevnte 

prinsipp gjelder for ledelses- og stabsfunksjoner i organisasjonen, IKKE prosjekteringsfunksjoner og 

entreprenørfunksjoner. 

1. Beskriv den enkelte tilbudte funksjon i stikkordform og i forhold til ansvar og oppgaver (hvis ikke 

praktisk å fylle inn direkte i skjemaet under så lag et eget vedlegg). 

2. Fyll inn navn i skjema under og referer samtidig til notat som vedlegges og som gir en kortfattet 

begrunnelse for hvorfor denne person er valgt for den spesifikke funksjonen. I samme notat 

oppgis personens back-up for gjeldende funksjon. 

En og samme person kan bekle flere funksjoner i prosjektet. Personenes navn fylles da inn i de 

funksjoner det gjelder og begrunnes som angitt over. 

Dersom tilbyder unntaksvis tilbyr forskjellige personer for samme funksjon i ulike faser av 

prosjektet, så skal det opplyses om det i notatet og begrunnes hvorfor (eksempelvis hvis RIV i 

skisseprosjektet ikke er samme person som RIV i forprosjektet). I slike tilfelle skal tilbyder uansett 

fortelle hvem som er fagansvarlig og som vil følge prosjektet fra start til slutt. 

3. Dersom skjemaet under er opplistet funksjoner som tilbyder mener er uaktuelle i prosjektet så 

kommenteres dette i skjemaet og utdypes i notatet. 

4. Prosjektlederfunksjonen for alliansen skal tilbys. Alliansens prosjektleder må være i stand til å 

balansere objektivt mellom partneringalliansens og byggherrens interesser (ref styringsnivåene 

skissert over). Byggherre er representert i alliansen med sin prosjektleder. Alternativt kan 

byggherrens prosjektleder også ivareta funksjonen som prosjektleder for alliansen, hvis det 

vurderes som den beste løsningen. 

Eventuelle kommentarer til forslagene tilkjennegis i skjemaet og utdypes i notatet.

17.08.09 




SIDE 22 AV 29 

5. Eventuelt andre funksjoner som tilbyder mener bør inn i prosjektets organisasjon legges inn i 

skjemaet. 

Forklaring til skjemaets andre kolonne: 

1. Bemannes med personell fra alliansens utførende, ARK, RI og ENTR. 

2. Kontrahert fagekspertise, eksempelvis spesialrådgivere som trekkes inn i prosjektet etter behov. 

Eventuelt kan alliansen hente slikt personell fra egne bedrifter. 

3. Byggherrens, byggeierens og brukerens personell 

4. Variable samarbeidspartnere uansett. 

Skraverte felt skal som minimum fylles ut (fyll inn i tabellen i vedlegg 11). 

Organisasjon / funksjon: * Kommentarer: Person: 

PG - Prosjektalliansens 

Gjennomføringsgruppe: 

PLA - Prosjektleder for alliansen. 

Gjennomføringsgrup 

pa vil normalt ha ett 

møte i måneden. 

1 Sekretærfunksjon 

Tilbyder oppgir sin kandidat i eget 

punkt under. Byggherren vil 

forbeholde seg retten til å la 

byggherrens ivareta denne 

funksjonen. 

- Prosjekteringsleder 1 PGL Firma: 

Hovedsaksbehandler: 

- Prosjektleder produksjon / 

representant 

byggentreprenør 

- Representant tekniske 

entreprenører 

Ass. Saksbehandler: 

1 EBY Firma: 


1 EEL/EVE/ERØR/EB 

Y 

- Representant for 

brukerorganisasjonen 

1 

- Representant drift/byggeier 1 Prosjektansvarlige 

- Representant byggherre 1 Prosjektleder 

byggherre 

Partneringalliansen - 

”totalentreprenørens” operative 

personell i partneringalliansen: 

- Prosjektleder for 

partneringalliansen 

1 

(2) 

Tilbyder oppgir sin 

kandidat. Alternativt 

vil byggherrens 

prosjektleder ivareta 

denne funksjonen. 

- Prosjektleder produksjon 1 Antatt her at EBY 

ivaretar 

prosjektlederfunksjo 

nen for hele 

produksjonsorg., 


Firma: 



Firma: 



Firma: 

Prosjektleder produksjon: 

Anleggsleder: 

Formann betong: 

Formann tømmer:

17.08.09 

- Prosjekteringsleder 1 

- SØK funksjonen 1 

- RIB Rådgiver Byggeteknikk 1 

- RIV Rådgiver VVS 1 

- RIE Rådgiver EL 1 

- HMS koordinator 

Prosjekteringsfasen 




herunder også 

ansvar for deler av 

stabsfunksjonene i 

organisasjonen. 

Grensesnittet mot 

prosjektleder for 

alliansen avklares 

etter at denne er 

valgt, ref. punkt 

over. 

Firma: 



Firma: 



Firma: 



Firma: 



Firma: 



1 Firma: 



- HMS koordinator Utførelsesfasen 1 Firma: 



- Hovedbedrift: 1 Firma: 


- EBY Bygningsentreprenør 1 Antatt her at EBY 

ivaretar flere lederfunksjoner. 

Endres i 

tilfelle av tilbyder i 

høyre kolonne. 

- ERØ Entreprenør rørlegger 1 

- EVE Entreprenør ventilasjon 1 

- EEL Entreprenør elektro 1 

- RIFDV 

FDVkoordinator/årskostnadsberegninge 

1 Løpende vurdere og 

dokumentere 

alternative 


Firma: 

Prosjektleder produksjon: 

Anleggsleder: 

Formann betong: 

Formann tømmer: 

Firma: 

Prosjektleder/driftsleder: 

Formann: 

Firma: 


Formann: 

Firma: 


Formann: 

Firma: 



SIDE 23 AV 29

17.08.09 




r. løsninger/tiltak i 

forhold til 

årskostnader. 

Sluttdokumentasjon 

er 

- RISYS 

Rådgiver systemintegrering / 

automasjon 

1 Koordinere RIE, RIV 

automatikkentrepren 

ør og bruker/eierorganisasjonen. 

- RIM Miljørådgiver 1 RIM koordinerer 

tverrfaglige 

miljømessige 

utfordringer og har 

ansvar for 

miljøfaglige 

utredninger i 

prosjektet. 

- RIA Rådgivende ingeniør 

lyd/akustikk 

1 

(2) 

Tilbyders kandidat 

oppgis. 

Alliansen kan 

alternativt 

kontrahere denne 

tjenesten etter at 

alliansen er etablert. 

- Miljøkoordinator 2 Byggherrens 

miljøekspertise og 

overvåker at 

miljømål og 

miljøkrav blir 

- Andre 

Stabsfunksjoner for 

partneringalliansen 

- FPL Fremdriftsplanlegger 1 

Ev. 

2 

- Innkjøpskoordinator 

Entreprisekodene 1-8 

1 

håndtert i prosjektet. 

Firma: 



Firma: 



Firma: 



Innspill fra tilbyder Firma: 


Det kan være aktuelt 

at andre enn 

utførende ivaretar 

en eller flere av 

partneringalliansens 

stabsfunksjoner. 

Dette avklares av 

alliansen. 

Endelig valg 

avklares av 

alliansen. Tilbyder 

oppgir sin kandidat. 


Firma: 



Firma: 



SIDE 24 AV 29

17.08.09 

- Innkjøper brukerutstyr 

(Entreprisekode 9.1) 

- KS-leder (Kvalitetssikringsleder) 1 

- Controller 1 

- Økonomikoordinator 1 

Andre som kan være aktuelle å 

trekke inn i Teamets stab 

Byggherrens, byggeierens og 

brukerens operative aktører i 

partneringalliansen: 




3 Firma: 



Firma: 



Firma: 



Firma: 



Innspill fra tilbyder. Firma 



SIDE 25 AV 29 

- Prosjektleder byggherre 3 

- Prosjekteringskoordinator 

byggherre 

3 

- Brukerutvalget og brukergrupper 3 Se organisasjonsplanen. 

Brukergrupper er under etablering i 

forhold til funksjonsprogrammet. 

- BKO Brukerkoordinator 3 Brukerkoordinator 

- DRIV Driver av bygningsmassen 

6.2 Generelle krav til priselementet 

3 Driftslede/driftsperso 

nell ulike 

driftsområder 

Avklares av 

prosjektansvarlige/brukerkoordinator 

I anbudet skal det være et kostnadselement som gruppen skal oppgi. Når det gjelder pris på rigg og drift 

og de påslagsprosenter som oppgis skal dette være bindende priser. 

Det skal oppgis bindende netto timepriser inkl. sosiale utgifter for funksjonærer. Se vedlegg 6. 

For timelønte arbeidere skal forutsettes oppgjør etter virkelig utbetalt lønn (definisjon av hva 

lønnselementet inkluderer er beskrevet i anbudsgrunnlaget). 

Videre skal det oppgis påslagsprosenter for administrasjon, fortjeneste, og risiko. 

Påslagsprosentene legges på selvkost slik (eksempel påslag på netto utbetalt timelønn); 

Totaltimepris = (netto utbetalt lønn X 1,40) X (administrasjon/risikopåslag) X (fortjenestepåslag) 

Definisjoner: 

Administrasjonspåslag: I dette påslaget skal inkluderes administrasjon av bedriften, konsernbidrag, 

kontorhold, telefon, etc. Dette påslaget skal også inneholde alle kostnader for reise, kost og logi.

17.08.09 




Fortjeneste påslag: Dette inneholder den fortjeneste % som bedriften legger inn i sine timepriser. 

SIDE 26 AV 29 

Risiko påslag: Dette omhandler den risikoen som bedriften har i forhold til beregning av priselementene 

over og grunnlaget for disse. 

Alle påslagene skal være satt i forhold til dette konkrete prosjektet med denne kontraktsformens spesielle 

forhold. 

G. Prisanbud og dokumentasjoner. 

1. Rigg og drift. (Svarformular vedlegg 12). 

Rigg skal tilbys for den såkalte ”faste rigg” og ”variable rigg” (den del av rigg/drift som kan påvirkes av 

alliansens disposisjoner og som inngår i incitamentregimet). Byggeier forbeholder seg retten til å la 

begge disse riggdelene bli kontrahert som ”fast rigg” (holdes utenom incitamentregimet). 

Prisen skal relateres til NS 3420 og skal omhandle så vel rigg som drift. Prisen skal være netto, eksklusiv 

administrasjon, risiko og fortjeneste. Prisen skal spesifiseres ved at tilbyder beskrives hva som er 

inkludert og hva som ikke er inkludert. I den ”faste riggen” skal det minimum være tatt med opprigging, 

nedrigging, drift av rigg og andre kostnadselementer som er faste og som ikke påvirkes av alliansens 

disposisjoner, riggtid osv. 

Kostnader for gjennomføring av ”rent bygg” beskrives og prises i egen post, byggherre vil ifm. behandling 

av anbudene ta stilling til om posten skal inngå i fast eller i variabel rigg. 

Tilbyders tilbudte funksjoner for eksempelvis prosjektledere, anleggsleder, formenn, innkjøpere, 

økonomikoordinator, HMS leder etc. tilbys i egen post i anbudsskjemaet. Byggeier vil ifm. behandling av 

anbudene ta endelig stilling til om posten skal inngå i fast eller i variabel rigg. 

2. Timepriser og påslag på netto selvkost. (Svarformular vedlegg 13). 

NB: 

Enkelte fag opererer ofte med påslag for administrasjon som inkluderer kostnader for prosjektledere og 

formenn (tekniske fag). Dersom dette er en forutsetning for anbudet så opplyses dette eksplisitt. 

Byggherre ønsker i utgangspunktet ikke slik løsning for oppgjør, men at prosjektledere og formenn 

belastes i forhold til virkelig ressursbruk. Dette mener man vil styrke muligheten for tverrfaglig 

samhandling og ressursoptimalisering. Dette vil også fjerne ”barrierer” i forhold til å produsere med egne 

ressurser eller kontrahere andre for å gjennomføre en oppgave. Dette prinsippet løser også bedre det 

som ellers kan bli et vanskelig grensesnitt når samme funksjonær både vil håndtere oppgaver i 

utredningsfasen og i produksjonsfasen – samtidig. 

Timepriser. 

Det skal oppgis netto timepris for alle fastlønte aktører. Timepris skal innholde netto timelønn + sosial 

utgifter, dvs. eksklusive påslag for administrasjon, risiko og fortjeneste. 

For timelønte produksjonsarbeidere skal virkelig utbetalt netto lønn legges til grunn for oppgjøret. 

Oppgjøret blir basert på netto lønn pluss et fast påslag for sosiale utgifter som settes til 40 % på netto 

lønn. På dette kommer påslag for adm., risiko og fortjeneste. Hva som er forutsatt å være lønnkostnader 

og som er forutsatt å inngå i netto timelønn er definert i anbudsgrunnlaget. Sosiale utgifter skal inkludere 

sykelønn. 

Dersom det faste påslaget (40%) for sosiale utgifter ikke reflekterer tilbyders behov for påslag for å få 

dekket sine kostnader, så må tilbyder sørge for å kompensere for dette i sin fastsettelse av størrelsen på 

tilbudt påslag for administrasjon.

17.08.09 




Påslag på netto selvkost 

Tilbyder skal oppgi %-vis påslag for administrasjon, for risiko og for fortjeneste på egenarbeider, 

materialer, underleverandører osv. 

SIDE 27 AV 29 

For at alle skal vurderes likt vil det i vurdering bli lagt til grunn et felles oppsett for prosjektkostnader med 

underoppdeling. Denne oppstillingen er vedlagt i form av en tabell (vedlegg 13) hvor alle skraverte felt 

skal fylles ut av tilbyder mht. timepriser og påslag. I denne tabellen har byggherre estimert timeforbruk og 

materialbruk mm. Tilbyderne skal legge sine timepriser og påslag inn i tabellen. (OBS: Tabellen er 

selvsagt ikke representativ for prosjektets omfang og kostnadsfordeling!!) 

3. Tilbyders egenproduksjon. (Svarformular vedlegg 14). 

Orientering om sannsynlig andel egenproduksjon totalt for tilbyder og for hvert fag, og hva denne omfatter 

(fag og leveranser). (Binder ikke partneringalliansen i forhold til senere vurdering om egenproduksjon 

eller kjøp av underentrepriser) 

4. Produktivitet og lønnsforhold timelønte. (Svarformular vedlegg 15). 

Bedriftenes netto utbetalte timelønn for egne produksjonsarbeidere ”her og nå” skal opplyses samt at det 

skal opplyses om bedriftene benytter akkordsystemer. For de personer som bedriften vil benytte i sin 

egenproduksjon skal vedlegges kopi av akkordoppgjør for et representativt prosjekt og som 

dokumentasjon. 

6.3 Balansen i gruppen 

Det er viktig for byggherren at alle tilbydere får den samme muligheten til å presentere sitt anbud og sin 

gruppe overfor byggherren. Samt at byggherren får muligheten til å danne seg et bilde av gruppens 

sammensetning. Byggherren ønsker å gjennomføre avklaringsmøter etter en på forhånd fastsatt mal, 

dette gjøres for at deltakerne skal sikres likebehandling og forutsigbarhet. 

Se vedlegg 8 for nærmere informasjon om avklaringsmøtet 

Byggherren anser at balansen i gruppen og samspillet mellom gruppens medlemmer ikke vil være mulig 

å fastslå i en skriftlig tilbudsbesvarelse. Dette vil bli fokusert på i avklaringsmøtet og besvarelsene på 

dette området vil bli tatt med og evaluert sammen med det skriftlige materialet. Byggherren vil i denne 

evalueringen blant annet legge vekt på at alle deltakerne i gruppen er inneforstått med 

samspillsmodellens grunntanker og ide. Videre er det viktig å få klarlagt at gruppens sammensetning er 

balansert i forhold til kompetanse og at alle aktører har vært involvert i anbudsutformingen. 

Det presiseres at det ikke vil bli anledning til forhandlinger om noe forhold knyttet til oppdraget eller 

vilkår for tildeling. Det vil heller ikke være anledning å bringe nye elementer inn i anbudet. Det presiseres 

også at dette bare er rammen for spørsmål. Hva det konkret fokuseres på, avhenger av innholdet i det 

aktuelle anbudet. 

7.0 BYGGHERRES BEHANDLING AV ANBUDENE 

Avvisning av anbud 

Byggherren vil kunne avvise anbud med manglende eller ikke tilfredsstillende dokumentasjon. 

Ikke avviste anbud skal vurderes etter følgende kriterier og vekting: 

Gjennomføring (pkt. 6.1 pkt. A - E) vekt 30% 

Pris (pkt 6.2 pkt. G) vekt 50%

17.08.09 




Balanse (pkt 6.3) vekt 20% 

SIDE 28 AV 29 

Vekting av enkeltelementer innenfor hvert av hovedpunktene over blir gjort i forhold til hvilke som mest vil 

kunne påvirke det endelige resultat i forhold til økonomi og prioriterte kvalitetsdimensjoner, og i forhold til 

et grunnleggende krav om at prosjektrammene for tid og vedtatte budsjett skal holdes. 

Se vedlegg 4, hvor evalueringsprinsippene og vekting er detaljert 

Anbudene skal vurderes av prosjektstaben i Vestfold fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune vil sette 

sammen en gruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen og PTL AS i Kristiansand, i 

forbindelse med evalueringen. Beslutningen fattes deretter av prosjektets styringsgruppe. 

Etter at evaluering er utført og byggeier har valgt tilbyder, vil det bli sendt ut informasjon til alle deltakere. 

Hver tilbydergruppe vil få utlevert sine poenger samt en samlet oppstilling med poeng for alle grupper. 

Dersom noen ønsker en dypere begrunnelse av de vurderinger byggherre har gjort vil man kunne be om 

møte med byggherre for gjennomgang av vurderingen for sitt anbud. 

Den endelige avgjørelsen om tildeling av oppdraget tas av prosjektets styringsgruppe bestående av 

direktør for utdanningsavdelingen, fylkeskommunens økonomisjef og skolens rektor.

17.08.09 

Vedlegg: 

Informasjon og forutsetninger 




Arealbruk – Framtidas skoleanlegg 

Færder VS – Rom- og funksjonsprogram 

Grunnundersøkelse kart 2009 

Grunnundersøkelse notat 2009 

Grunnundersøkelse rapport 2006 

Grunnundersøkelse grunnboring 2006 

Kulturminner Rapport Riksantikvaren 2005 

Program – Sports- og aktivitetspark 

Anbudsunderlag – arkitektgrupper 

Reguleringsbestemmelser 

Reguleringsplan 

ROS-analyse 

Færder VS - Teknisk program 

Visjonsbok Færder 

Anbudsgrunnlag 

Vedlegg 01 – HMS erklæring 

Vedlegg 02 - Erklæring om tilstedeværelse på prosjektkontor 

Vedlegg 03 - Prinsipper for kostnadsstyring på styringsnivå 1 og 2 

Vedlegg 04 - Orientering om evaluering av besvarelsen 

Vedlegg 05 - Notat om gjennomføring av avklaringsmøte med tilbyder 

Vedlegg 06 - Anbudsskjema 

Vedlegg 07 – Dokumentasjon av tilbudt personell 

Vedlegg 08 - Bruk av virkemidler 

Vedlegg 09 - Hvordan tenkes følgende løst 

Vedlegg 10 - Prosesser og systemer 

Vedlegg 11 – Partneringorganisasjonen, funksjoner og bemanning 

Vedlegg 12 – Pristilbud rigg og drift 

Vedlegg 13 – Tilbyders tilbud på rigg, drift, timepriser og påslag 

Vedlegg 14 – Tilbyders egenproduksjon 

Vedlegg 15 – Produktivitet og lønnsforhold timelønte 

Annet 

Kystkultursenteret – PowerPoint-presentasjon 

Ressursperm kystkultursenteret 

Samspillavtale del I 

Samspillavtale del II 

SIDE 29 AV 29

Konkurransegrunnlag Færder vg. skole – Vestfold fylkeskommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Konkurransegrunnlag Færder vg. skole – Vestfold fylkeskommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?