Klikk her for å lese bladet.. - Drammen Kirker - Den norske kirke

drammen.kirken.no

Klikk her for å lese bladet.. - Drammen Kirker - Den norske kirke

Foto: Per Erik Marheim

FJELL MENIGHET

Menighetsblad for Fjell, Øvre Austad, Austad skog og Galterud NR. 2.2009

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 1


Staben:

Diakonvikar:

Irene Wiik Halle, mobil 916 83 486

halle@drammen.kirken.no

Kantor:

Galina Trintsoukova, tel: 906 14 962

galina@drammen.kirken.no

Kirketjener:

Wenche Solbakken, tel: 489 59 609

solbakken@drammen.kirken.no

Sokneprest:

Ivar Flaten, tel: 32 20 59 02 -

mobil: 415 45 849

flaten@drammen.kirken.no

Beate Schmidt: (Diakon i permisjon)

Adresse:

Solsvingen 90, 3034 Drammen

Sentralbord: 32 21 12 00

Faks: 32 20 59 01

Redaksjonen

Utgiver:

Fjell Menighetsråd

Menighetsbladets adresse:

Solsvingen 90, 3034 Drammen

Bankgiro: 2220 14 83666

Redaktør:

Per Erik Marheim

Mobil: 482 21 504

E-post: pmarheim@online.no

Prosjektansvarlig:

Asbjørn L. Stavem

Mobil: 952 09 041

E-post: alstavem@online.no

Distribusjon:

Laila Kaasa

Mobil: 915 28 341

E-post: lekkaasa@start.no

Annonser:

Jorunn Lyng Haugseth

Mobil: 482 01 087

E-post: jorunn@haugseth.name

Sokneprest:

Ivar Flaten

Mobil: 415 45 849

E-post: flaten@drammen.kirken.no

Neste nummer av menighetsbladet kommer ca 1.

september. Stoff leveres senest 1. august.

Se hjemmesiden: www.fjellkirke.no

Trykk: Zoom Grafisk

Opplag: 1400

Grafisk Design: Loop Design, Drammen

2 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

PRESTENS SIDE

Fremtiden i våre hender!

april 1974 ble det arrangert et

I stort folkemøte i Oslo. Erik

Dammann var en av drivkreftene

sammen med blant andre Arne

Næss, filosofiprofessoren og

vismannen som døde for ikke lenge

siden. Tittelen på møtet var ”Fremtiden

i våre hender” Tidsskriftet

”Ny livsstil” (nå Folkevett) kom ut

– og en folkebevegelse utviklet seg.

Vi var mange som forsøkte å leve

enkelt. Vi ønsket ikke å bli fanget i

konsumjag og forbrukskaruseller.

Trettifem år har gått og vi har blitt

eldre. Eldre, men kanskje ikke så

mye klokere. Vi blir formet av samfunnet

vi lever i. Forbruksmønstre,

velstandsutvikling og levestandard

har brakt oss til en situasjon der

vi ikke kjenner oss trygge. Vi får

faretruende signaler fra planeten

vi lever på. Det er noe som er galt,

veldig galt!

FNs klimapanel la tall på bordet

som er skremmende. Nå har en

ny ekspertgruppe forsterket og

skjerpet konklusjonene om en

utvikling som akselererer i feil

retning. Klimaekspertene er enige

om at jordas middeltemperatur vil

øke minst to grader. Men da må vi

redusere våre utslipp dramatisk

og finne fram til helt andre måter

å produsere energi på. Og det må

vi klare raskt! Hvis vi gjør alt riktig

nå, kan det stoppe der. To graders

økning vil skape massive utfordringer

for store befolkningsgrupper

på grunn av tørke, nedsmelting av

isbreer og økning av havnivå. Klarer

vi det ikke, kan vi se konturene av

en temperaturøkning på opp til 4-5

grader i løpet av dette århundre.

Det er uhyggelige perspektiver.

Den gang middeltemperaturen var

4 grader lavere enn dagens, dekte

isbreene hele Nord-Europa…

Jesus har pekt på hva som er Guds

viktigste bud til oss: - Du skal elske

din neste som deg selv. Millioner av

mennesker er i dag direkte rammet

av klimaendringene. Vår neste lider

som følge av rike samfunns levevis.

Dette vet vi.

Valg på nytt Storting skjer 14.

september. Vi må stemme på partier

som forplikter seg til å møte

klimautfordringen på alvor. Ingen

sak er viktigere for jorda og alle

som bor her. Ingen sak er viktigere

for kirken de kommende fem årene.

Nå må vi sørge for å gi våre myndigheter

mandat til å treffe beslutninger

som bringer oss raskest mulig i

retning av en bærekraftig utvikling

for alt som lever på denne kloden.


Foto: Per Erik Marheim

REDAKTØRENS SPALTE NYTT FRA STABEN

Det store vårunderet

Så har vi alle fått lov til å oppleve det

store vårunderet enda en gang. Opplevd

naturens oppvåkning etter den lange og

tunge vinterdvalen. Ved påskens begynnelse

lå snøen meterhøy innover skogene våre.

Det føltes nesten utenkelig at det store

snøteppet noen gang skulle forsvinne og at

nytt liv skulle gro opp og dekke skogbunnen

med blomster og grønt gress. Men likevel

kom vårtegnene også i år. Noen ganger

nesten umerkelig i form av noen drypp fra

takskjegget på et og annet hus, andre ganger

mer støyende som når grågåsflokkene

kaklende pløyet himmelhvelvingen oppetter

Drammenselva på veg nordover. Milde

netter og varme dager fikk ekstra fart på

snøsmeltingen. Søvndøsige islagte bekker

og elver våknet til liv og pløyde seg stadig

mer brautende nedover på veien mot havet.

Naturens iboende skapende krefter sørger

for at årstidene går sin gang. Som mennesker

må vi bare erkjenne at det er en universell

skapende kraft som styrer oss og vårt

livsmiljø. Likevel er det mange som benekter

denne skapende kraften og bortforklarer

den med at selve skaperverket har blitt

til gjennom tilfeldige prosesser og utvelgelser.

At det skal være en egen skaperkraft

som mange vil kalle for Gud, blir ofte avvist

som ulogisk. Det finnes ikke noe bevis for at

det eksisterer en Gud, hevdes det. For egen

del har jeg lyst til å svare at man heller ikke

har noe bevis for at Gud ikke eksisterer. For

meg er alt det jeg opplever i naturen så fantastisk

at jeg er overbevist om at det finnes

en Gud som regjerer over hele skaperverket.

Vårunderet er for meg kanskje det viktigste

beviset på at Gud finnes.

For meg er også Påskehøytiden en del av

det store underet. Dette at Jesus gjennom

sin død ga et nytt liv til menneskene, går

inn som en del av naturens syklus i vår årlige

markering av påsken. Derfor er opplevelsen

av vår og påskehøytid tett sammenvevet i

min religiøse bevissthet.

I 1962 utga den amerikanske forfatterinnen

og biologen Rachel Carson boka ”Den

tause våren” der hun påpekte at bruken av

miljøgifter var i ferd med å utrydde viktige

dyrearter rundt om i verden. Menneskene

var i ferd med å ødelegge Guds skaperverk.

Selv om boka ble en vekker for myndighetene

i mange land og førte til opprettelse av

mange miljøorganisasjoner, er det fortsatt

mange dyrearter som er truet, også her i

Norge. I våre nærområder har bestanden av

flere insekter, krypdyr, fugler og pattedyr

gått sterkt tilbake. Som unggutt kunne

jeg for eksempel oppleve både tiurspill og

orrhaneleik like inne på Strømsåsen. Nå er

det heller sjelden å høre orrhanebulder i

disse traktene. Det kan være mange årsaker

til at det har blitt slik, men det ligger nær å

tro at vi mennesker ikke bestandig har den

nødvendige respekt for det økologiske samspillet

i naturen. Utslipp av miljøskadelige

gasser og store inngrep i naturen forrykker

den fine balansen. Rovdrift på jordas ressurser

og produksjon av en masse unyttige

produkter fører til store ansamlinger av

avfall som vi ikke helt klarer å håndtere.

Heldigvis ser det nå ut til at politikere som

Al Gore m.fl. klarer å få gjennomslag for sine

appeller til medlemslandene i FN; ”Bruk

hjertet. Stans Klimaendringene”

For oss som kristne handler det like mye om

vårt ansvar for å bevare det skaperverket

som Gud har gitt oss til låns. Biskop Laila

Riksaasen Dahl har da også tatt til orde for

at kirken og menighetsrådene bør engasjere

seg i natur og miljøvernspørsmål. Vi

har alle fått jorda i arv og vi må sørge for

at generasjonene som kommer etter oss

må få oppleve ren natur, rent vann og ren

luft. Klarer vi det, vil også våre arvtakere få

oppleve det årlige vårunderet slik som jeg

opplever det, og har opplevd det siden jeg

var guttunge.

Grete Bergersen avslutter

sitt vikariat for Beate

Schmidt før sommeren. Hun

skal fullføre en mastergrad

og ønsker mer konsentrasjon

om dette. Grete har gjort en

fabelaktig innsats hos oss

på mange områder siden hun

kom hit i november 2007. Hun

fortsetter med barneteatergruppen

her i kirken. Det er vi

glade for!

Galina Trintsoukova er utdannet

konsertpianist og har

tatt videreutdanning i sang

og lek for småbarn på Barrat-

Dues institutt. Det nyter vi

godt av i det populære Gøy

med musikk-opplegget her

i kirken på onsdager. Nå vil

hun studere mer, og skal fra

høsten av studere kirkemusikk

og orgelspill på Norges

Musikkhøgskole en dag i

uken.

Irene Wiik Halle jobber som

diakon i 50% i Strømsø. Fra

august skal hun jobbe hos

oss i 50% stilling ut året i

Beate Schmidts permisjonstid.

Irene vil få ansvar for

Nabokaffen, oppfølging av

frivillige og vil ta aktivt del i

å utvikle barnearbeid i Fjell

menighet.

Eva Trogstad har vært Fjell

menighets konsulent og

rådgiver i nærmere 1 ½ år.

Hun har permisjon for å

fungere som kirkeverge i

Modum kommune. Eva har

gjort en kjempeinnsats for

menigheten blant annet for

å få avtale med utleie til Fjell

barnehagen fikk plass i Fjell

kirke. Når engasjementet i

Modum er over, ser vi frem til

et videre samarbeid med Eva.

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 3


Foto: Per Erik Marheim

KIRKEN PUSSES OPP

Dugnadsånden lever

Fra tid til annen klages det over

at det er blitt langt vanskeligere

å få med folk på dugnadsarbeid.

Dette er kanskje riktig, men en

må ikke la dette skygge for alt det

positive som tross alt finner sted

av frivillig arbeid både i menigheter

og frivillige organisasjoner. I

Fjell menighet er det mange frivillige

som gjør en fantastisk jobb

i ulike komiteer og utvalg. Uten

denne innsatsen ville driften av

4 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

menigheten stoppet opp. Derfor

ønsker vi å få inn flere frivillige

dugnadsarbeidere. Oppgavene er

mange og varierte og byr ofte på

spennende utfordringer der du kan

få utnyttet dine evner og ferdigheter.

Samtidig får du en opplevelse

av fellesskap og at ditt arbeid kommer

andre mennesker til gode.

Om du har deltatt på ”Kirkekaffen”,

”Gøy med musikk” eller ”Na-

bokaffen”, har du kanskje sett de

frivillige kaffekokerne og kakebakerne.

De jobber for at du skal ha

det trivelig i kirken. Bakervarene

holder høy kvalitet. I den anledning

har Menighetsbladet lansert

en egen spalte for kakeoppskrifter.

(Er omtalt et annet sted i bladet).

I forbindelse med at kirken er 25

år i år, inviterte menighetsrådet

til dugnad for å få malt korset og

murveggene mot nordvest. Dette

er egentlig kirkevergens ansvar,

men manglende bevilgninger har

ført til at maling av Fjell kirke må

vente ennå noen år. Det meldte

seg 10 frivillige til å utføre arbeidet.

På grunn av inntektene fra

barnehagedriften valgte imidlertid

menighetsrådet å skjære ned

på dugnadsarbeidet og i stedet

engasjere en profesjonell maler.

Menighetsrådet vil forskutere

lønnsutgiftene til dette malerarbeidet.

En vil i stedet utføre noe

malerarbeid på dugnad nederst på

enkelt vegger. Kirkevergen har nå

sørget for å sette opp stillas og en

maler er i full sving.

I denne anledning må det også

fremheves at frivillige utførte

maling og tapetsering av vegger i

barnehagelokalet til glede for både

barna og personalet.

Hver vår og høst avholdes det en

rydde- og vaskedugnad i kirkebygget,

samt rydding av utearealet og

beskjæring av busker og trær. På

denne dugnaden deltar det 10 – 12

personer. Dugnaden avsluttes med

et hyggelig felles kveldsmåltid. På

festen for frivillige før jul, hadde vi

over 60 samlet til hyggelig samvær.

Vil du være med og bidra i Fjell

kirke? Vi har plass til mange flere!


Valget

KIRKEVALGET 2009

Samtidig med storingsvalget

13. og 14. september i år skal

det velges menighetsråd i Den

norske kirke. Nominasjonskomitéen

i Fjell menighet presenterer

en liste på 14 navn. De tre som

får flest stemmer går inn på fast

plass og de fem neste blir varamedlemmer.

Fjell menighetsråd

har den praksis at både medlemmer

og varamedlemmer innkalles

til hvert møte. Det er ikke veldig

ofte det i praksis blir nødvendig

å skille mellom faste medlemmer

og varamedlemmer i møtene.

Vårt menighetsråd er med i en

forsøksordning med valg hvert

andre år. Rådet har seks faste

medlemmer og fem varamedlemmer.

Dermed er det i utgangspunktet

tre som skal velges inn

til fast plass.

Listen er satt opp i prioritert

rekkefølge fra nominasjonskomiteen.

På valgdagen vil velgerne

kunne kumulere og bearbeide

listene på samme måte som

ved kommune- og storingsvalg.

Alle stemmeberettigede vil få

tilsendt et valgkort i posten.

Nominasjonskomiteen består

av Asbjørn Ludvik Stavem, Linda

Berger Sveinsson og Gisle Grahl-

Jacobsen. De har fått fram en

spennende liste av mennesker

som ønsker å gjøre en innsats

for Kulturkirken Fjell. Vi kommer

tilbake med en bredere presentasjon

av kandidatene i neste

nummer av menighetsbladet og

på hjemmesidene våre.

De nominerte er:

1 Per Erik Marheim 68 år

Fossilveien 39, 3034 Drammen

2 Margrethe Renaa 40 år

Trollstien 6i, 3034 Drammen

3 Anne Sofie Jæger Jokumsen 38 år

Øyvind Jørgensensvei 22,

3035 Drammen

4 Bjørn Orhagen. 70 år

Fossilveien 38, 3034 Drammen

5 Sheila Mann 27 år

Skogerveien 67, 3041 Drammen

6 Egil Svein Fladmark 71 år

Olav Kyrresgt 3a,

3046 Drammen

7 Hans Arne Jørgensen 59 år

Solsvingen 81, 3034 Drammen

8 Rosmary Fuglevik 37 år

Askeladden 25a, 3042 Drammen

9 Brit Ornum 73 år

Fossilveien 15, 3034 Drammen

10 Grete Elisabeth Rognan 66 år

Huldreveien 59c,

3042 Drammen

11 Heidi Ann Vogstedt Drange 44 år

Bamse Brakars vei 7,

3042 Drammen

12 Anette Weberg 49 år

Fossekallen 6, 3034 Drammen

13 Berit Bondø 53 år

Solsvingen 73, 3034 Drammen

14 Morten Dagfinn Franer 60 år

Høgda 21, 3034 Drammen

JUBILEUM

Fjell kirke 25 år i

august

Den 26. august i år er det nøyaktig 25 år siden

Fjell kirke ble innviet. Det var daværende

biskop Håkon E. Andersen som foretok vigslingen

av kirken. Om kvelden var det innvielsesfest

der biskop Dagfinn Hauge holdt festtale om

”Kirken i ny tid”. I den påfølgende uken var det

blant annet ungdomskveld med Bjørn Eidsvåg

og Youngspiraton, og idrettskveld der fotballspilleren

Steinar Pettersen (SIF) kåserte om

”Trening og konkurranse før og nå”. Festuken

ble avrundet med besøk av selveste landsfaderen

Einar Gerhardsen som holdt foredrag under

tittelen ”Om å være gammel før og nå”.

I den katolske kirke bruker en i visse sammenhenger

å kalle hvert 25. år for et jubelår. Når vi

nå skal markere Fjell kirkes 25 års jubileum er

dette selve grunnlaget for vårt jubelår. Selv om

vi ikke tar mål av oss å gjennomføre et like stort

program som under innvielsesuken for 25 år

siden, håper vi å få til en verdig og fin markering

som folk vil sette pris på.

Søndag 23. august 11.00

Jubileumsgudstjeneste

Biskop Laila Riksaasen Dahl, prost Øystein

Magelssen, Strømsø menighet med sin stab og

Prosjektkoret ledet av Per Roar Ekeland med

band. Mange gjester. Kirkekaffe med jubileumskake,

kunstneriske innslag og hilsener.

Onsdag 26. august 18.30

Jubileumsfest

Tema for festen er ”Kirken i bydelen”. Menighetsrådet

inviterer nåværende og tidligere

ansatte, frivillige medarbeidere og samarbeidspartnere

til en fest, der vi både mimrer litt og

tar for oss Fjell menighets utfordringer i dag.

Det blir servering og kunstneriske innslag. Alle

interesserte ønskes velkommen.

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 5


Vi leker i gudstjenesten!

En gang i måneden har Fjell menighet ambisjon om å

legge gudstjenesten særlig til rette for barn. Kanskje du

er en av dem som ”dumpet oppi” en slik? Noen vil helt

sikkert undre seg over det som skjer og spørre om dette

kan være en riktig gudstjeneste…

Har du lyst til å hjelpe til i kirken?

øy med musikk” er vårt tilbud

”Gtil barn fra 2-8 år sammen med

voksne (foresatte). Vi møtes hver onsdag

for å synge, spille instrumenter, danse,

leke og ha det sosialt og hyggelig. Etter

musikktimen har vi pleid å spise brødmåltid

sammen, og barna leker. Galina er

musikalsk ansvarlig, og Ingvild Tågvold

Flaten hjelper med det praktiske.

Fra september av vil vi utvide tilbudet

med å servere en enkel middag kl. 17.00

– 17.30 før musikktimen. Dette håper

6 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

Foto: Eline Boldvik

Menighetsbladet har

tatt en prat med Jorunn

Lyng Haugseth som er

med i gruppen som planlegger

og gjennomfører disse

barnegudstjenestene.

- Vi småbarnsforeldre

synes ofte det er vanskelig

å komme til gudstjeneste

fordi det er for krevende

for barna å være stille. Som

foreldre er det ikke noe gøy

å stadig skulle si hysj til en

liten krabat med ”lopper i

blodet”. Derfor har vi satt

oss sammen med menighetspedagog

Grete Bergersen og

presten vår, Ivar Flaten for å

se hva vi kan gjøre med det.

Nå har vi prøvd oss litt fram

og begynner å finne en form.

Hun forteller at grunntanken

er medvirkning og aktivitet

og forsøk på å skape en

form som gir barna glede ved

å være med. Barna er med

og dekker alterbordet ved

starten av gudstjenesten, de

synger og danser til Galinas

rytmeinstrumenter og gjør

bevegelser til barnesangene.

Sangene vi synger er både av

de gamle kjente vi lærte når

vi selv gikk på søndagssko-

vi kan passe for barnefamilier som

synes det er fint å slippe å lage middag

hjemme. Da kan de gå rett til maten på

”Gøy med musikk”.

Nå leter vi etter frivillige som synes

det hadde vært hyggelig å hjelpe til på

onsdager, en gang(eller flere) i måneden.

De frivillige skal lage og selge enkle

retter, for eksempel suppe, pølser, salat

eller lignende. Vi har allerede fått Lasse

og Hilde Fjeld som frivillige, og vi vil

gjerne ha flere slik at det blir sosialt for

len i tillegg til noen nyskrevne.

Bibeltekstene blir spilt

med barna i enkle kostymer.

- Noen av oss voksne kler på

oss kostymer og blir med,

forteller Jorunn med et smil.

Til slutt i gudstjenesten står

alle i ring rundt alterbordet,

holder hverandres hender og

synger: ”Vi tar hverandres

hender og stiller oss i ring,

vi er en masse søsken, oss

skiller ingenting.”

Ivar skyter inn at alle gudstjenester

i Fjell kirke har

elementer av bevegelse i kirkerommet.

Det er anledning

til lystenning og skriving av

bønnelapper. Nattverden

er konkret og håndfast og

hører med i alle gudstjenester.

- Der er selvsagt også

barna med, sier presten. Vi

har også en lekekrok som

barna kan bruke under alle

gudstjenester. Der finner de

leker og bøker.

I vinter akte vi og grillet

pølser ute etter gudstjenesten.

Nå i sommerhalvåret

leker vi også ute etterpå og

koser oss med pølse og brus,

forteller Jorunn.

Vi tar hverandres hender

Tekst: Margareta Melin/ Liv Nordhaug Mel: L.A. Lundberg

Vi tar hverandres hender og stiller oss i ring.

Vi er en masse søsken oss skiller ingenting

For Gud er Far til alle, og jorden er vårt sted

Og alle verdens mennesker de er vi venner med

Vi tar hverandres hender og setter oss i ring.

Vi er en masse søsken oss skiller ingenting

Takk gode Gud, for jorden og menneskene der.

Gjør en familie av oss den stund vi lever her.

dere som lager maten. Vårt ønske er at

minst to frivillige kommer hver onsdag

i tillegg til Galina og Ingvild. Galina gjør

innkjøpene og er tilgjengelig hele tiden

ved behov. Hun er i kirken hele dagen.

Ingvild kommer hver onsdag litt etter

kl. 17.00 og er sammen med Galina fram

til alle har gått. De to kan ta oppvask og

rydding.

Tenker dere at dette er noe dere kunne

bidra med, kan dere snakke med Galina.


Dåp i Fjell kirke

Foto: Eline Boldvik

Midt i rommet, foran alterbord

og alterring står døpefonten vår.

Trehvit og enkel slik kirkerommet

ellers er. Et blankpusset messing-

fat holder dåpsvannet på plass.

Det latinske ordet font betyr kilde.

Midt i Fjell kirke har vi altså en

levende kilde. Denne dåpens kildevann

heller vi i tre små håndfuller over den

som døpes. En håndfull for Gud Fader,

en for Jesus Kristus og en for den Hellige

Ånd. Barnet får den Hellige Ånd og

blir tatt inn i den verdensvide kirke. Inn

i de helliges samfunn her i Drammen. Et

under og et mysterium skjer midt foran

øynene på oss.

Dåpens hellige handling skjer ikke så

ofte hos oss. Hittil i år har vi hatt ni

dåpsbarn. Av dem er tre døpt i andre

kirker. Vår menighet har altså kunnet

feire dåpens under og glede sammen

med seks familier i Fjell kirke. Og det er

virkelig en glede og fest hver gang for

oss. En liten menighet vet å sette pris

på hvert av sine dåpsbarn og vi gjør vårt

beste for at dagen skal bli minnerik for

foreldre, familie og venner.

På døra til kirkerommet henger vi opp

små hjerter med navn og dato for dåp.

Slik kan menigheten se og huske dem.

Vi tenner dåpslys som familien får med

hjem. Anne Kathrine Bondø broderer en

dåpsklut med navn og dato som også er

en gave til dåpsbarnet fra Fjell menighet.

Etter dåpen synger presten en sang

til barnet som oppsummerer dåpens

gave.

Sov du lille

Sov, du lille, sov nå godt,

du er døpt, ditt hår er vått.

Nå er livet godt begynt,

dødens nederlag forkynt.

Du er på den grønne gren,

lille knopp, Guds øyensten!

Gjennom dåpens dype vann

kommer du til livets land,

druknet, død, igjen stått opp

som en del av Kristi kropp,

som en knopp på livets tre

- lille barn på voksenkne!

Når du vokser og blir stor,

skal du be om sanne ord.

Du er døpt til kjærlighet,

åpenhet og ærlighet!

Spør oss ut om tro og håp,

nattverd, bønn og barnedåp!

Spør om hva din Skaper vil

du skal bruke livet til!

Spør om Jesu hjertesak,

julenatt og påskedag!

Spør om lykkens rose rød,

spør om hjelp i liv og død!

Lille knopp på livets tre,

lille barn på voksenkne,

nå er livet godt begynt,

Kristi kjærlighet forkynt.

Du skal vokse, blomstre

smukt,

bære god og evig frukt.

Nr. 104 i Salmer 97

Tekst: Hans Anker Jørgensen

(Oversettelse: Estrid Hesselund,

1995)

Konfirmasjon

Innskrivning til konfirmasjon

Dette året hadde vi fire konfirmanter i Fjell

kirke. Annicken, Hermann, Reneé og Stian

fikk være med på litt av hvert. Nå inviterer vi

en ny gruppe til å være med på forberedelsen

til konfirmasjon som blir 9. mai neste år. Det

er et variert opplegg i nært samarbeid med

Strømsø menighet. Vi reiser på helgetur til Uvdal,

er på tur i marka, har gudstjenesteøvelser

og tar opp aktuelle temaer som har med vår

tro å gjøre. Alle som er i aktuell aldersgruppe

har fått invitasjon. Ta kontakt hvis du trenger

informasjon!

Konfirmantene svarer

Hva husker du best?

Ved slutten av året spurte vi hva de kommer

til å huske etter konfirmanttiden i Fjell kirke.

Reneé

Overnatting og opplegg i

kirken natt til første søndag

i advent. Øving på skuespill,

sang og mye annet hvor vi var

med som en slags ledere for

de andre barna.

Hermann

Samtalegudstjenesten hvor

vi svarte på spørsmål om det

vi har lært.

Stian

Turen til Uvdal med øvelser

ute i hinderløype og overnatting

i campinghytter.

Annicken

Øvelsene med Drammen

Ten-Sing hvor vi forberedte

ung messe.

Foto: Per Erik Marheim

Foto: Ivar Flaten

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 7


8 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

Orgelfest i Fjell kirke

En drøm ble til virkelighet i mars 2009. I mange,

mange år har menigheten samlet inn penger for å

få et skikkelig orgel til kirken. Kontrakten ble undertegnet

sommeren 2007 og orgelbyggerne fra Flentrop

Orgelbouw i Zaandam leverte etter avtale. På grunn av

plutselig dødsfall i ledelsen, ble det uvanlig store utfordringer.

Likevel kunne firmaets leder Frits Elshout

overlevere instrumentet til innvielsen 15. mars.

Orgelet har 16 stemmer og passer perfekt til vårt

kirkerom både visuelt og akustisk. Biskop Laila

Riksaasen Dahl og prost Øystein Magelssen deltok i

innvielsen sammen med mange gjester. Marit Harbek

spilte trompet, latvierne Atis Stepins og Artis Gaga på

henholdsvis orgel og saksofon deltok med en forsmak

på konserten de skulle holde onsdag 18. mars. Direktør

Elshout hilste forsamlingen og improviserte deretter

på orgelet over en kjent koral. Vår egen Galina

Trintsoukova, introduserte menigheten for orgelet

med strålende koralforspill og et kraftfullt postludium

av Arild Sandvold.

I mottagelsen etter gudstjenesten feiret menigheten

anledningen med en orgelbløtkake og takk til alle

bidragsytere og støttespillere. Professor Bjørn Boysen

holdt deretter den første konserten på orgelet.

Galina Trintsoukova spiller mens Atis

Stepins registrer orgelet underveis.

Biskop Laila Riksaasen Dahl og prost

Øystein Magelssen under nattverden.

Orgelbygger Frits Elshout og sokneprest

Ivar Flaten.

Alle bilder Eline Boldvik.


"Ditt drømmebad er vår drømmejobb"

AKTUELL PERSON I MENIGHETEN

Menighetsprofilen

Åse og Olav Harket er å regne som veteraner i Fjell menighet. Hva

er så en veteran? En veteran er en ildsjel som gjennom lang og tro

tjeneste har medvirket til eller stått i spissen for å realisere en ide.

Ildsjeler mobiliserer og engasjerer seg selv og andre i å realisere

Marheim

ideen. I vår menighet har Åse og Olav i høyeste grad vist en gløden-

Erik

de interesse for å realisere Fjell kirke. De har vært lojale kirkegjen-

Per

gere og bidragsytere, siden det hele startet tidlig på syttitallet. Foto:

samtalen med Åse og Olav er det som å

I oppleve et historisk bibliotek som åpner

seg. Historiene omfatter bydelsutvikling,

engasjement for kirken og gleden av å ha

vært med på å realisere en kirke i bydelen.

Da de flyttet til Galterud i 1970, var det allerede

ildsjeler som var i gang. Bydelen var

da en del av Strømsø menighet, hvor Olav

ble med i menighetsrådet. Åse og Olav

engasjerte seg også i kirkeringene som

samlet inn penger til ”Fjell kirke”.

Troen på at Fjellområdet skulle få en

egen kirke var sterk. Blant annet ble det

i 1974 holdt friluftsgudstjenester på det

som skulle bli kirketomten. Åse og Olav

understreker at det var både evne og vilje i

menigheten for å realisere en kirke.

I 1971 besluttet Strømsø menighet at det

skulle velges et arbeidsutvalg. Hensikten

var å få Drammen kommune interessert og

få til en politisk mobilisering. Olav påpeker

at det var mye lobbyvirksomhet og arbeid

med kontakter frem til Drammen kommune

sa ja til å være med.

Men Rom ble ikke bygd på en dag. Olav

understreker at selv om det var mye

kvelds – og helgearbeid, så var det utrolig

inspirerende på bakgrunn av engasjementet

fra folk i bydelen. I 1980 fattet

formannskapet Se vårt store utvalg vedtak i om at det skulle

produkter fra VIPP

opprettes en plankomité med tre politisk

valgte medlemmer og tre fra menigheten.

I hele denne prosessen var Olav et aktivt

medlem og da endelig vedtak ble gjort om

at Fjell kirke skulle bygges, ble det nedsatt

en byggekomité i 1983. Valget på byggekomiteens

formann var enkelt – Olav Harket

ble valgt.

Fjell kirke ble innviet 26. august 1984. Det

var mange prominente gjester til stede

med biskopen i første rekke, og Olav som

takket av som leder for byggekomiteen.

Etter innvielsen ble byggekomiteen lagt

ned, og fasen med 14 års dugnadsarbeid

var over. Nå var det andre oppgaver og

utfordringer som stod for tur.

Det har vært spennende arbeid å være

med på å utforme kirketekstiler slik som

messehagl, klede til prekestol og stola,

men også utfordrende og lærerikt, sier

Åse.

Fjell kirke er kjent for god kjøkkentjeneste

og ikke minst gode kaker. Her har Åse vært

med i alle år og hatt medansvar for kjøkkentjenesten

inntil for tre år tilbake. Her

lå mye ansvar, ikke bare for kirkekaffen på

søndager, men også for store arrangement

og jubileum som har vært i kirken.

Fremdeles er Åse med å steke vafler til

Nabokaffen i kirka, og Olav har vaktmestertjenester

i Sportskapellet på Tverken.

1000M2 UTSTILLING AV BAD - STØRST I BUSKERUD

Åse ble valgt inn i det nye menighetsrådet De fryder seg over at det er så mange

for Fjell kirke og engasjerte seg sterkt Vi hos i Comfort yngre Flis & som Bad har i Lier engasjert har spesialisert seg oss på ulike på måter

bad fra A til Å. Fra dyktige håndverkere som gjør jobben,

dette arbeidet gjennom mange år. Åse kvalitets- og designprodukter i menighetens som arbeid varer og i mange opplever år, og at det kirken

understreker at da bydelen fikk ny kirke, lille ekstra som er gjør inne badet i en positiv mer praktisk utvikling. og innbydende, Å komme til

mer personlig og ikke helt som alle andre.

så skulle også det interiørmessige være kirken og oppleve kjente og ukjente an-

pent. Menigheten hadde samlet inn pensikter ved innvielsen av nytt orgel, var en

ger til dette og nå skulle møbler, gardiner, stor opplevelse. Fjell kirke er et godt sted

kontormøbler og annet utstyr på plass.

Fargene skulle stemme så det var mange

å komme til.

hensyn å ta. Men gjennom sin jobb hvor Til slutt nevner de at det hadde vært bra

Åse jobbet med interiør, var det naturlig at hvis menigheten igjen fikk til en søndags-

hun ble med i dette arbeidet. Alle duker og

gardiner ble sydd av personer som var med

skole.

i menigheten.

Asbjørn L Stavem

Designer kraner gir et eksklusivt og Ren glede! Utrolig mye spennende småvasker alstavem@online.no

Mye å velge i av friske dufter og

delikat preg. Vi har mye lekkert! i stål, glass, keramikk og porselen.

farger til et deilig bad…

COMFORT LIER – VI KAN BAD! VELKOMMEN!

COMFORT LIER

Flis og Bad AS, Husebysletta 19, 3400 Lier, 32 24 28 40, lier@comfort.as

VI HAR EGNE RØRLEGGERE, SNEKRE OG FLISLEGGER ANSATT

Åpningstider: Mandag-fredag 9-17, torsdag 9-18, lørdag 10-15

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 9


MISJON

Min første skoledag i Uganda

De stod foran meg som en tett skog. ”Stammene” var på farge som mørk koke-

sjokolade. De var draperte i mørkeblått og hvitt, kronene var svarte og krusete.

De var over tusen i tallet. Elevene på Katakwi Primary School hilste med å løfte

sine hender opp, for så med spillende fingre illudere blomsterdryss over Musun-

goen, den hvite fra verdens ende.

10 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell


denne forsamling er det mange

I som i sitt unge liv har opplevd

mye vondt.. Mange har kommet

fra flyktningleiren i nærheten.

Der har de bodd siden “rebellene”

for to år siden stjal det de

hadde av verdi, og jagde dem ut

av husene sine. Noen av guttene

har vært barnesoldater, noen av

jentene har skuddsår. Mange har

også sår på sjelen etter å ha vært

vitne til at foreldrene ble hugget

ned. Så stod de der og følte seg

beæret fordi jeg ville komme

nettopp til deres skole. Det var

en merkelig følelse.

Klasse P7 var mitt første undervisningsrom.

Alminnelig størrelse

på rommet der 25-30 elever

ville ha hatt plass nok, men første

dagen skviset 117 elever seg

inn. Umulig å gå mellom rekkene.

30 elever hadde ennå ikke møtt

opp. De skulle også kjempe om

en plass… Alle legger de sine tynne,

men dyrebare kladdebøker

på skrå på pulten, for å okkupere

så lite av pultflaten som mulig.

Lærer gjennomgår stoffet. Tavla

brukes, elevene gjentar i kor. Når

det er gjort, skal elevene skrive

ned alt i bøkene sine.

Hvor i dette hav finnes de tunghørte,

de langsynte, dyslektikerne,

autistene, pluss, pluss? ”De

finnes, sier rektor, men barna

lærer av hverandre. Har de ikke

lært å lese etter 3. klasse, må de

gå om igjen og om igjen.” Det er

en rullestolrampe opp til ett av

klasserommene, men ingen av

de 1600 elevene er bevegelseshemmet.

De forblir foreløpig

hjemme. Barnefamiliene er store

og skoleuniform koster penger.

Regjeringen sier at alle har rett

til skole, men så var det plassen

da! Undervisning under ei bred

trekrone er av og til en løsning,

men lærerens stemme forsvinner

i varmedisen eller i regnskyllet.

Det er like mange gutter som jenter

på skolen. Det er fordi denne

skolen, som eies av Church of

Uganda, har vært veldig bevisst

på å gi jentene en sjanse. Når de

kommer opp i ungdomsskolen er

det verre for jentene. Far ønsker

å bruke penger på å få dattera

godt og tidlig giftet bort til en

mye eldre mann som kan gi god

medgift. Hvorfor bruke penger

på skolegang da?

Skoleåret består av tre semester.

Hver tre måneders økt koster

250 norske kroner. For familien

er det mye penger. Så mye at

noen jenter selger kroppen sin til

menn som vet å utnytte den pengeknipa

jentene er i. Både mor og

jentene selv er veldig motiverte

for å fullføre ungdomsskolen,

og de drømmer om videregående.

Akk, jeg har allerede fire

søknader liggende på pulten.

Skolegang betyr framtidsjobb og

en storfamilies redning.

Jeg forteller 7. klasse om landet

langt i nord. Norge er et nytt ord

for dem. ”Oslo, hva er det? Faller

virkelig bladene av trærne, og

kan man gå på vann som har stivnet

på grunn av kulde? Finnes

det krokodiller i elvene i Norge?

Mørketid og midnattssol!” De

gir seg ende over.” Hvor står sola

opp hos dere.”?

Dagen avsluttes med en appell

fra rektor: “Stå på, gjør lekser!

Kunnskap betyr arbeid og suksess!”

Det suser i trærne, mørke

skyer banker seg opp, tunge

regndråper begynner å falle.

Elevene fyker som trekkfugler ut

av porten hjem til sin flyktningleir,

til sine små hyttesamfunn,

eller de hører til de som har langt

hjem og som med litt ekstra

betaling og en sekk med ris og

noe Kasawa får bo på skolen.

Headteacher Jessinta er “Toto,”

( mor), for dem. Hun sitter på

sitt kontor fra 6.00, og holder

det gående hele dagen til roen

senker seg over skoleområdet

ved 21-tiden om kvelden. Ca. 600

norske kroner er månedslønna.

Noe usikkert er det med utbetalingene.

”If you don’t love these

children and this work you could

not be here” sier hun med et smil

om munnen. ”I bet she is right. I

bet she is right!”

Handel med mening!

Velkommen ti l en kopp kaff e

og hyggelig handel.

Gaver ti l

alle anledninger:

• Dåp

• Konfi rmasjon

• Bryllup

• Store anledninger

Ny nettbutikk

www.bokogmedia.no

Bok & Media Drammen

Afrikahilsen fra Laila Kaasa

Åpningstider: 10-18 (10-16)

lekkaasa@start.no Haugesgate 17 - Tlf.: 32 83 52 95 - drammen@bokogmedia.no

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 11


Bildet under er

lånt fra boken

Drammen – det

var en gang” av

Jo. Sellæg og Tor

Adler Knudsen

(Drammen 1994).

Dersom vi går ca. 60-70 år

tilbake i tiden så Austad og

Fjellområdet ganske annerledes

ut enn det gjør i dag. Nede ved

Austad gård lå det en stor låve der

hvor Austad supermarked holder

til i dag. Etter hva jeg ble fortalt

brant låven under krigen, men

fjøset som var i kjelleretasjen ble

stående. Fjøsdriften ble senere

tatt opp igjen til stor glede for

oss barna som fikk lov å ”eie” vår

egen ku. Kua mi som het Sølvi var

pen å se på, men dessverre meget

vanskelig å melke.

Hver morgen ble kuene drevet opp

på beite på Kjærjordet og hver

ettermiddag fikk vi barna lov til å

hjelpe ”sveiseren” med å drive kuene

tilbake til fjøset. Utstyrt med

en liten kjepp følte vi oss trygge

på at kuene ville adlyde oss i ett

og alt. Krøtterstien gikk temmelig

rett opp mot Kjærjordet og startet

der Austadveien begynner i dag.

Det var imidlertid mange grinder

eller ”le” som måtte åpnes eller

stenges på grunn av kryssende

stier, så vi hadde vår fulle hyre.

En ettermiddag da vi skulle drive

kuene tilbake til fjøset, fant vi ikke

ei ku som het Dagros. Vi lette etter

12 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

BYDELEN VÅR I TIDLIGERE TIDER

Å vokse opp på Austad/Fjell i etterkrigstida

henne langt utover kvelden, men

uten resultat. Stor var gleden da vi

to dager etterpå fikk vite at Dagros

var blitt funnet i skogen like ved

Galterudjordet der hun attpå til

hadde født en liten kalv. Det ble

stor ståhei da Dagros og kalven

ankom fjøset neste dag med hest

og vogn. Alle ville jo se den nyfødte

kalven og alle ville klappe den.

Under krigen var det svært mange

som drev ”matauk” ved å holde

mindre husdyr som gris, høner

og kaniner. Det gjaldt også vår

familie. Hver vår fikk jeg og min far

være med naboens lastebil til en

gård i Skoger for å kjøpe en liten

grisunge. Det å få kjøre bil og få

se en ordentlig bondegård var en

stor opplevelse. I fredsåret 1945

husker jeg at vi fikk en svært vilter

grisunge. Den løp rundt i grisebingen

i en forferdelig fart.. En dag

mens vi satt og spiste middag tok

den fart og hoppet ut av grisebingen.

Middagen ble avbrutt og hele

familien stormet ut for å fange

grisen. Grisen som tok retning mot

en potetåker ved Kjærjordet, løp i

sprinttempo i ca. 100 m. Deretter

la den seg ned for å hvile inntil forfølgerne

nesten nådde den igjen.

Så fulgte nye 100 meter i samme

tempo. Etter hvert fikk vi hjelp av

en hel hjemmefrontavdeling som

akkurat da befant seg på Austad

gård. Mor var imidlertid redd for

at alle forfølgerne skulle ”sprenge”

grisen, og ba dem om å sette ned

farten. Selv tok hun med seg en

potetsekk og gjemte seg bak en

liten busk i andre enden av potetåkeren.

Da grisen kom pesende

langs en dyp plogfåre, løp den rett

inn i sekken. Mor ble dagens helt

og grisen ble båret i triumf tilbake

til grisebingen som far forsterket

med mange nye brede toppbord.

Så vidt jeg husker ble grisen foret

opp gjennom hele sommer og

høsthalvåret og oppnådde en

slaktevekt på 130 kg.

Det var sparsomt med både veier

og bebyggelse på den øverste

delen av Fjellområdet i denne

tiden. Oppe i lia lå de tre mektige

Fjellgårdene og øverst i skogkanten

lå Galterud gård som hørte

inn under Austad. Landskapet var

preget av store åkrer, enger og noe

krattskog. Den viktigste gjennomfartsåren

var Skogerveien. Det

tok mange år før Austadveien ble

påbegynt. Denne ble for øvrig bygget

i to etapper, hvorav den første

etappen stoppet opp i mange år

utenfor nåværende Stasjonskameratenes

hus. Da veien omsider

ble videreført, raserte den til vår

store sorg både en fin hoppbakke

– ”Stubberudkollen” og en stor

indianerlandsby som vi hadde

anlagt. Vår hemmelige grotte med

flotte, melkehvite kvartskrystaller,

led samme skjebne da området

senere ble bebygget..

Jeg husker godt da far kjøpte

de første skiene til meg. De var

produsert på Ellefsens skifabrikk


i Fjellsbyen og var laget av ask.

Nedenfor Austad gård bodde på

den tiden den legendariske skihopperen

Birger Ruud eller ”Der Birger

” som tyskerne kalte ham. Han

inspirerte oss til å hoppe på ski,

for vi ville jo bli like gode som han.

Etter hvert ble det også laget en

god del mindre skibakker i området

som f.eks ”Seljekollen”, ”Stubberudkollen”,

”Hostvedtbakken”,

”Kjærjordbakken” og ”Austadkollen”.

Sistnevnte lå like ved

nåværende Stasjonskameratenes

hus og var en 40-50 meters bakke

med stort stillas i tilløpet. Det

kilte godt i magen når vi satte ut

for hoppkanten. På høstparten når

isen begynte å legge seg på dammer

og tjern dro vi ofte innover

Strømsåsen for å gå på skøyter. På

Hostvedtdammen og Austadtjern

la isen seg forholdsvis fort, mens vi

måtte vente noe lengre på at isen

på Blektjern skulle bli sikker. Noen

ganger var det nære på at vi holdt

på å gå gjennom isen, men så vidt

jeg husker gikk det som regel bra.

Når julehøytiden nærmet seg

var jeg ofte sammen med en av

sønnene på Galterud gård og skar

juletrær i området ovenfor gården.

Trærne ble fraktet med hest og

slede ned til plassen foran Austad

gård hvor det også den gang var

juletremarked. Veien ned fra Galterud

kunne av og til være svært

glatt og holkete. En gang opplevde

jeg at hesten satte seg på baken og

sklei et langt stykke med det store

juletrelasset bak seg. Sjøl hoppet

jeg av lasset og rullet nedover bakken.

Heldigvis gikk det bra med oss

alle og juletrærne ble levert der de

skulle.

Når jeg tenker tilbake på oppveksten

i Austad/ Fjell området, føler

jeg meg privilegert. De store åpne

landskapene, løkkene og nærheten

til skog og villmarksliv, ga oss muligheter

til utforsking og mestring

gjennom lek og opplevelser. Det

tror jeg har preget mange av oss

som vokste opp her i etterkrigstiden.

Per Erik Marheim

pmarheim@online.no

Gulrotkake

Fjell kirke får vi næring

I for både kropp og sjel.

Når gudstjenesten er over,

venter det som regel gode

smaksopplevelser i en

hyggelig atmosfære. Noen

av menighetens medlemmer

har satt seg fore å lage

kaker og bakst som er av

første klasse hva angår

nytelse og smak. Denne

opplevelsen får vi under

kirkekaffen i peisestua.

Dette vil vi fortelle om i

menighetsbladet. Først ute

er Margrethe Renaa med

oppskriften på gulrotkake:

4 egg

3 dl sukker

3 dl hvetemel

2 ts natron

2 ts kanel

1 ts vaniljesukker

1/2 ts salt

4-5 dl revet gulrot (ca 4-5 store gulrøtter)

1,5 dl olje (raps-eller maisolje er fint, soyaolje kan gå

an, men IKKE bruk olivenolje)

(evt en neve rosiner)

Pisk eggedosis. Bland inn alle de tørre ingrediensene.

Bland inn gulrot og olje. (Og rosiner hvis ønskelig).

Stekes i en 24 cm rund form ved 190 gr i ca 1 time.

NB! Kaken blir mørk, pass på å legge over bakepapir

etter ca 30 min. Når kaken er kald pyntes den med

krem.

Krem til gulrotkake

1-2 pk snøfrisk (eller samme mengde Philadelphia

naturell)

50 g mykt smør

50 g melis

1 ts vaniljesukker

Alle ingrediensene må ha romtemperatur. Pisk

sammen med mikser til en jevn masse som smøres

utover den avkjølte kaken.

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 13


TERJES HJØRNE

Hva altertavlen forteller oss

erre, jeg er kommet inn i dette

”Hditt hellige hus, …” Etter vår gamle

alterbok begynte gudstjenesten hver

søndag med at denne bønnen ble lest av

klokkeren, og menigheten ble minnet om

at kirken var Guds hus. I svenske kirker

var begynnelsen slik at presten stod frem

og sa: ”Herren är i sitt heliga tempel, …”

I begge tilfeller var dette som en erklæring

eller proklamasjon av hva slags hus

vi er kommet inn i, og hva som skal skje

her. Det samme er faktisk meningen og

hensikten med at vi, når vi kommer inn

i en kirke, blir møtt av synet av en altertavle,

meget sentralt plassert og godt

synlig. Den skal gjør klart for enhver hva

slags hus dette er, og hva som er hovedsaken

her.

Vi bruker altså ordet Guds hus, og det

betyr vel at Gud skal møte oss og vi skal

møte Gud her. Men den evige, opphøyede

Gud i himmelen er jo usynlig, hvordan

skal vi markere hans nærvær da? Heldigvis

har Gud gjennom sin Sønn, Jesus

Kristus, kommet til jorden og åpenbart

seg for oss. Det er vår faste tro.

Slik er det blitt at kirkebyggerne og

kirkekunstnerne har stanset ved at altertavlen

må være et kristusbilde, noe som

forteller om Jesus. Tenk på altertavlene i

de eldre kirkene i Drammen. I Bragernes

kirke står en fremstilling av Jesu oppstandelse

av graven, i Strømsø kirke et maleri

som viser Jesus og apostlene under innstiftelsen

av nattverden. I Tangen kirke

er det et bilde av Jesus i Getsemane og i

Strømsgodset et bilde av kvinnene som

kommer til Jesu tomme grav.

14 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

I de nyere kirkene, Åssiden og Konnerud,

er også altertavlene mer moderne utformet

med bruk av forskjellige symboler. I

Fjell kirke, for nå endelig å komme til vår

egen, har kunstneren Hans Rasmussen,

heller ikke valgt en billedlig fremstilling,

men uttrykker seg mer abstrakt eller

symbolsk. I samme enkle og kraftige

formspråk som kirken for øvrig, har han

bygd opp en komposisjon av bokstaver

og symboler, som i og for seg ikke er

vanskelig å forstå, men som må leses

nærmest som en rebus.

Som sokneprest i kirken har jeg mangen

en gang forsøkt å forklare dette for folk

som har besøkt og vært interessert i Fjell

kirke.

La oss nå lese det som står der, ledd for

ledd. Da vil vi se følgende: først bokstaven

J, den står selvsagt for Jesus. Så

kommer en C, det er forbokstaven for

Christus, (som i vår tid helst blir skrevet

med K). Her blir vi minnet om at Jesus

hadde to navn, for det første som vanlig

jordisk menneske Jesus, men på samme

tid, uatskillelig fra dette som Guds sønn,

Kristus.

Neste ledd er et enkelt grovhugget

kors. Det forkynner at han som var både

menneske og Guds sønn, led døden på

et kors, dømt til den strengeste straff

som en farlig forbryter. Det taler sterkt

til oss om hvem han var, og hvordan vi

mennesker er. Og likevel, når vi stanser

ved dette, ser vi også at den korsfestede

selv ikke er avbildet her, dette er ikke et

krusifiks. Det er et nakent kors som står

her, og det markerer etter vanlig tradi-

Pakking & Sortering Møtemat & Catering

Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg

Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering

Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering

HVA KAN VI GJØRE FOR DEG ?

sjon at den korsfestede ikke er på korset

lenger. Han er nemlig oppstått fra graven

og har seiret over døden.

For nå å tyde ”rebusen” i sin helhet

må vi lese: Jesus Kristus, korsfestet og

oppstanden. Og høyt opp over denne

komposisjonen er det plassert et smalt

vindu med blått glass. Det markerer lyset

fra himmelen, fra den evige Gud, som

strømmer ned over frelsesåpenbaringen i

Jesus Kristus. Samtidig kan vi som menighet

samlet til gudstjeneste se at det her

er åpnet en vei for vår tro og våre bønner

helt opp til Gud.

Terje Ellingsen

terellin@frisurf.no

Tlf. 32 88 87 00 www.sorvangen.no


ANDAKT

Ikke så veldig kristen

Jeg møter mange mennesker i min

tjeneste som prest. Ofte i situasjoner

hvor livets store spørsmål

blir aktualisert. Et nært familiemedlem

er død. Presten kommer

i stua og vi snakker om liv og død

og om sorg og savn. En annen dag

møter jeg gleden og ser stoltheten

skinne av foreldre som ønsker

barnet sitt døpt. Ikke så sjelden

kommer en forsiktig antydning om

at ”jeg er vel egentlig ikke så veldig

kristen” – eller: ”jeg er ikke personlig

kristen” - eller ”jeg er ikke blant

dem som tråkker ned dørstokken

i kirka”.

Hva er det å være kristen? Mitt

enkle svar handler om dåpen. Du er

kristen hvis du er døpt i Faderens,

Sønnens og den Hellige Ånds navn.

På samme måte som vi ble båret til

dåpen av våre foreldre og familie,

slik blir vi hver dag båret av Guds

kjærlighet og nåde som del av den

kristne kirke i verden. Personlig

kristen? Du og jeg er kristne i et

fellesskap – i en troende menighet.

Menigheten bekjenner troen

sammen. Hvis du kan være med i

menighetens bekjennelse på den

treenige Gud, ja så er du kristen.

Vi bæres av menighetens bønn og

bekjennelse når vi selv ikke klarer å

be og bekjenne.

Fjell menighet er en del av ufattelig

mange menigheter i de ulike

delene av kristenheten. Vi vet at

teologiske diskusjoner går høyt om

ulike sider ved troen og hvordan Bibelen

og tradisjonen skal forstås.

Midt i dette står Jesus Kristus,

den korsfestede og oppstandne.

Han som lever i og med sin kirke i

verden. Han sier: Dette er mitt bud

til dere: Dere skal elske hverandre.

Ingen elsker mer enn den som gir

sitt liv for sine venner, sin nabo, sin

neste.

Hver dag blir vi utfordret til å være

mennesker som ser hverandre og

bryr oss om hverandre. Hjemme, på

jobben – i nabolaget. Alt som skjer

i Fjell kirke ønsker vi skal være med

på å motivere, utruste og styrke

mennesker til varme hjerter, våkne

øyne og villige hender.

Ivar Flaten

flaten@drammen.kirken.no

Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 15


HVA SKJER I FJELL KIRKE KIRKELIGE HANDLINGER

14.06 kl 11.00: Gudstjeneste for små og store

v/Galina Trintsoukova, Grete

Bergersen og Ivar Flaten.

Kirkekaffe.

28.06 kl 11.00: Gudstjeneste. Else Liv Kortner

Faye og Knut Strøm Andersen.

12.07 kl 11.00: Gudstjeneste. Ivar Flaten og

Knut Strøm Andersen.

26.07 kl 11.00: Gudstjeneste. Jo Inge Bolstad

og Galina Trintsoukova.

09.08 kl 11.00: Gudstjeneste. Jo Inge Bolstad

og Knut Strøm Andersen.

23.08 kl 11.00: Jubileumsgudstjeneste med

biskop Laila Riksaasen Dahl,

prost Øysten Magelssen, Jo

Inge Bolstad, Ivar Flaten og

Galina Trintsoukova. Prosjektkoret

med band ledet av Per

Roar Ekeland. Gjester. Stor

kirkekaffe.

26.08 kl 19.00: Jubileumsfest – 25 år. Bredt

program med musikk og

hilsener. Tilbakeblikk og visjoner

for Fjell kirke. Kirkekaffe.

30.08 kl 19.00: Gudstjeneste med salmer i

fokus v/Ivar Flaten og Galina

Trintsoukova. Gjester: Gerd

Grønnvold Saue og Modum

kammerkor ledet av Aage

Norman Eilertsen.

06.09 kl 11.00: Gudstjeneste med presentasjon

av de nye konfirmantene.

Ivar Flaten og Galina Trintsoukova.

Kirkekaffe.

13.09 kl 11.00: Gudstjeneste.

20.09 kl 10.00: Pilegrimsvandring fra Skoger

gamle kirke til Fjell via Hellashytta.

Avreise fra Fjell kirke

til Skoger kirke kl.10.00.

Pilegrimssuppe i Fjell kirke ved

ankomst etter vandringen.

Gudstjeneste for små og store

kl. 14.00.

Felles gudstjenester i Strømsø kirke i sommer:

21.06 kl 11.00: Gudstjeneste v/Else Liv Kortner

Faye og Knut Strøm Andersen.

05.07 kl 11.00: Gudstjeneste v/Ivar Flaten og

Knut Strøm Andersen.

19.07 kl 11.00: Gudstjeneste v/Ivar Flaten og

Galina Trintsoukova.

02.08 kl 11.00: Gudstjeneste v/Jo Inge Bolstad

og Galina Trintsoukova.

16.08 kl 11.00: Gudstjeneste v/Jo Inge Bolstad

og Knut Strøm Andersen.

16 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

Døpte i vår menighet 2009

Navn

Dåpsdato - Sted

Annabel Jæger Jokumsen

24.05.2009 - Fjell

Leon Hansen

10.05.2009 - Glemmen Kirke, Fredrikstad

Nathaniel Mann Øiamo

03.05.2009 - Fjell

Marthe Horne

26.04.2009 - Strømsø

Ole Henrik Fuglevik

12.04.2009 - Fjell

Leander Somdal-Åmodt Christophersen

12.04.2009 - Fjell

Milan Zana-Fredheim

15.02.2009 - Fjell

Reidar Edvin Le Ngoc Martinsen

08.02.2009 - Ormøya Kirke, Oslo

Iselin Benedicte Berntsen Fjeld

01.02.2009 - Fjell

Konfirmanter 10. mai 2009

Stian Andreassen

Renee Esene Adom Nilsen

Hermann Sunde Franer

Annicken Marie Bjerkland

Døde fra vår menighet 2009

Født Navn

1921 Nora Kalogna Nesset

1944 Elsa Egner

1921 Anna Sofie Nøstvold

1912 Beate Marie Norrud

1931 Jørgine Sætra

1946 Anne Marie Nordli

1927 Grethe Elinor Bendiksen

1949 Egil Evensen

1936 Øyvind Lunde

1932 Arvid Arnesen

1955 Bjørn Christian Glestad

1929 Reidun Synnøve Finsrud

1927 Torolf Gulliksen

1952 Bjørn Gunnar Klevjer

1914 Arvid Palmesen

1945 Annette Lyngaas

1923 Sonja Martha Brunsell

Fjell Menighetråd

Fjell menighetsråd har som sin

hovedoppgave “å vekke og nære”

det kristelige liv i Fjell menighet.

Rådet består av:

Per Erik Marheim, leder

Mobil: 482 21 504

E-post: pmarheim@online.no

Berit Bondø, medlem

Mobil: 930 69 581

E-post: bbondo@c2i.net

Andrew B Bozée, medlem

Mobil: 996 35 557

E-post: andrew.bozee@posten.no

Ivar Flaten, sokneprest

Mobil: 415 45 849

E-post: flaten@drammen.kirken.no

Tom Reffhaug, økonomiansvarlig

Mobil: 958 55 000

E-post: reffhaug@online.no

Linda Berger Sveinsson, sekretær

Mobil: 901 63 124

E-post: linda.sveinsson@lierskolen.no

Liv-Benedicte Sontum, varamedlem

Tel: 32 81 48 01

Margrethe Renaa, varamedlem

Mobil: 977 27 880

E-post: mare-k@online.no

Asbjørn L. Stavem, varamedlem

Mobil: 952 09 041

E-post: alstavem@online.no

Jorunn Lyng Haugseth, nestleder

(permisjon)

Lasse Fjeld, varamedlem

(permisjon)

Anne Østhagen, varamedlem

(permisjon)

Se www.fjellkirke.no

for nærmere presentasjon

Irsk velsignelse

May the road rise to meet you,

may the wind be always at your back,

may the sun shine warm upon your face,

the rains fall soft upon your fields,

and until we meet again,

may God hold you

in the hollow of His hands.

(Keltisk tradisjon)

More magazines by this user
Similar magazines