23.09.2013 Views

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

MAURITS FUGELS0Y

SKJERVØY

Et prestegjeld og et herred

i N ord-Troms

BIND Il

UTGITT AV

SKJER V0Y KOMMUNE

197 4


Satt med korpus Garamont og trykt

i AlS Nidaros og Trøndelagens Boktrykkeri, Trondheim

Klisjeer er levert av Reidar Hovs Klisjeanstalt

Trykt Crown Gratie satinert trefri trykk

Innbundet i Julius Maskes bokbinderi

Opplag: 1000 eksemplarer

Innhold

Side

Forord .. .. ........................ . ..... . ..... .. .... 7

Fra steinalder til vikingetid ............................ 9

Norsk bosetting Kongens øyer ........................ 32

Striden om skattelandene ............ . ................. 36

Fra nybyggertid til bygdesamfunn .... .. ..... ... .......... 47

Bosettingen i 1500-årene ... . .......................... 70

1600-årenes gårder .................... ..... ........ ... 95

1700 - et århundre med vekst og fremgang .............. 114

Det 19. århundre . . . ................................. 130

Slekter i Skjervøy . ............................. . ..... 144

Gamst-slekten ........................................ 145

Slekter Havnnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 154

Oderup 154. Danefær 154. Heggelund 155. Hvid Blix 155.

Stabrun 156. Røde 157. Lyng 158. Hallen 159. Giæver 160.

Presteslekten Schjelderup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 161

Sogneprest Meldahl Angells slekt ........................ 163

Prestberg og Kobislekten .............................. 167

Kobifolket og Jørgensenslekten ... ........ ......... . ..... 173

Slekten Arild ............................ . ........... 187

Konst-slekten

Rasch-slekten ........................... ... ......... .

Slekten Kiil ..................................... . . .. .

Slekten Høier ....................................... .

Slekter Maursund ................................. .

Giæver 206. Bugge 214. Tretten 215.

Kunstmaler Hjalmar Pederssøn 218.

Qvamme - Kvamme ....... .... ....... .. .... . ........ .

En Heggelundslekt ................................... .

Folket Solvang ................................... .

Slekten Klæboe

19'0

193

197

200

2.06

223

228

232

235


En gren av Reiersenslekten

Skøytefører Reiersen 238.

Slekten Dille i Rotsundelv

Side

236

0stgaards slekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 245

Gårder og folk gjennom tidene ....... . ... . .. .. . . .. . ... . . 247

Rettelser til 1. bind . ........ . .. . ........... . . 414

Register over gårdene ..... . ... . ... . .. . .. .. .. . ...... .. .. 415

Diverse tillegg ............. . .............. . ........... 417

243

Forord

Det første bind av Skjervøy historie ble lagt fram i 1970 og var

en videst mulig presentasjon av Skjervøy herred i første rekke, og i

noen utstrekning også av prestegjeldet. Etter ytterligere årelange studier

og et nitid arbeid ut fra et omfattende kildemateriell, kommer

så her det annet bind.

I dette bind er den historiske beretning bygd opp over temaet

bosetting og folkeliv i eldre tid, og kommer dermed bygden, med

gårder og hjem, og skjervøyfolket, så nært som det vel kan være

mulig. Hermed er også den eldste tids historie gjennomgått og behandlet.

Omtalen av jordfunnene fra oldtiden til kristen tid, samt beretningen

om sølvsakene fra vikingetid som jorden har gjemt, må sees som en

innledning til bosettingens historie og jordbrukets oppkomst. Om et

stridsøksfolk eller et slags komsakulturfolk som var her i utgammel

tid, kan det ikke fortelles mye, det er bare deres våpen og hushold-

11ingsting av stein som kan gi beskjed om deres tilstedeværelse for lenge,

lenge siden. '.

Da det hel' er tale om Nord-Troms historie er det av interesse å få

klarlagt livs- og samfunnsvilkårene og forholdene her ilandnåmstiden

- egentlig et islandsk begrep, men likevel fristende å stjele til bruk

nettopp her. Det ser ut for oss som disse fortropper i skjønn enighet

delte mellom seg, eller tok i besiddelse all den jord de hadde bruk

for og bosatte seg spredt. Kanskje var det den beste jorden de valgte

ut, eller at beliggenheten var viktigst, med f. eks. hensyn til havn og

fiskeri.

Innenfor bosettingens beskrivelse, ko.mmer folkelivet fram og dette

igjen åpner for slektshistorien. Det er ofte svært tidkrevende å arbeide

med slektsgransking. Arkivene gir forholdsvis få og ensidige opplysninger

og til en virkelig slektskrønike må representanter fra de respektive

slekter komme inn med overleveringer og fortellinger om folk og


forhold gjennom tidene. På dette område har bygdeboknemndens formann,

Johannes Hansen, vist seg som en ypperlig «slektskjemter» og

gjort fremragende arbeid. Jeg er ham stor takk skyldig for hans innsats

som min dyktige og utholdende medarbeider.

Så følger en omtale av gårder og grender, om folk som har bodd

her, både de av norsk ætt og de av fremmed herkomst. Jeg vil i all

beskjedenhet si at det er en førsteimtføring i en meget omfattende

del av bygdehistorien, nemlig en gårds- og videreført slektshistorie,

som bør komme i et fremtidig tredje bind.

De indre bygder av Skjervøy prestegjeld, er lite kjent før 1723 da

den store matrikkel ble til, der ble mange gårder i disse bygder endelig

tatt med. Det som måtte være å berette om Kvenangen og Nordreisa

før den tid, er tatt med her. Deretter begynner egentlig disse bygders

historie å tre mer klart fram.

Kvenangen er nå utskilt og er blitt et eget prestegjeld.

Trondheim den 29. juli 1974

Maurits Fugelsøy

Forfatteren

\

\...

Fra steinalder til vikingetid

Da Othar av Hålogaland foretok sin reise med sitt skip nordover

langt Troms- og Finnmarkskysten, var det først og fremst for å undersøke

om det kunne finne-s norsk bosetting der. At samene holdt til

nord i landet visste han og det går også fram ay hans beretning. Ellers

omtaler han bare det han kunne se fra skipet og det måtte da være

forholdene ute øyene og ytterst i de åpne fjordene. Der så han

ingen bebyggelse.

Selvsagt var hans beretning kun gitt ut fra hans egen tid og det

han kunne se av landet denne oppdagerferden. Hva han måtte ha

visst om landets eldre historie, var av mindre interesse i denne sammenheng,

og han hadde neppe noen anelse om at folk hadde ferdes

her flere tusen år før hans tid. Det har først blitt kjent etter at oldsaker

er kommet for dagen ved avdekning og utgraving i jorden.

-De mange oldsaker som er samlet inn fra alle bygder nord for Lenvik,

hvor Othar sannsynligvis bodde, og like opp til Finnmark, viser

at folk hadde levd og ferdes der allerede i steinalderen. Lengst nord

i Troms, i Skjervøy, er det gjort flere funn fra denne tid. Kniver fra

Skjervøya, fra Meiland og fra Rotsundelv, to svære kniver og spyd

fra Havnnes Uløy og fra Laukøy, er sikre bevis om en befolkning

lenge før Othars tid. Heller ikke ble landet liggende helt øde så svært

lenge etter hans dager, kanskje bare 100 år, eller i hvert fall ikke

mer enn 200 år, da funn 'fra vikingetiden i de samme trakter er

håndfaste vidnesbyrd om en norsk befolkning. Det kan nevnes en

skålspenne av bronse fra Sørstraumen i Kvenangen, forresten av samme

type som en spenne Montelius omtaler i Svenska Fornminnefi::ireningens

tidsskrift og som han daterer til det tiende århundre, altså mellom 900

og 1000 etter Kristi fødsel. Videre kan nevnes de vakre sølvfunn fra

Haukøy og Eidet som også skriver seg fra vikingetid.

Oldsakene av stein som er funnet i Skjervøy tilhører den arktiske

9


steinalder. Haakon Shetelig mener at den ikke kan være trengt inn

fra øst, men synes å ha sine røtter tilbake i beinalderen og sålede_s

ble utviklet tidligere i Skandinavia enn i Balticum. Han var kommet

fram til at boplassene med skifer, f. eks. de norske øksene, viser en

lokal utvikling i Skandinavia grunnlag av den eldste nordiske steinalder.

Den arktiske steinalder kjennetegnes bl. a. av at redskapene

ble laget av skifer i motsetning til i sørlige trakter der Hint ble brukt.

Mens skiferformene til å begynne med var en parallelldannelse til

beinkulturen, ble skifer og grønnstein benyttet senere som øksmateriale

for å kopiere flintformene, skriver Shetelig. Og han føyer til at det

er meget sannsynlig at også enkelte av skiferknivene, de tveeggede, er

kopier etter megalitiske Hintdolker . Også at det er funnet dolomittHint

i forbindelse med skifersaker er av betydning ved denne vurdering.

Således peker flintbehandlingen tydelig sydover og viser at det er ett

og samme folk som i syd-Norge har hugget den syd-skandinaviske

flinten, og i Nord-Norge av Finnmarkens dolomittflint. Et lite sydskandinavisk

flintstykke i steinsakene Havnnes støtter også denne

antagelse.

Beinsaker er ikke funnet blant oldsakene Havnnes, de er blitt

forvitret og borte, men at den slags har vært forarbeidet der vitner

den lille burin som ble funnet om . Burin ble nemlig utelukkende brukt

til å risse figurer og ornamenter bein. Stykket er typisk og godt

tildannet, lengden er 3,1 cm og største bredde 2,1 cm. Den viser at

den arktiske steinalder, som er så typisk representert Havnnes,

er en lokal skandinavisk utforming grunnlag aven langt eldre og

mer primitiv kultur.

Steinalderens bosettingsgeografi byr også adskillig interesse. Man

kan ta utgangspunkt i en virkelig storbygd i midtfylket, fra Rystrømmen

og følge boplassene gjennom Tromsøsundet, hvor funnene ligger

tett både Sør-Kvaløy og fastlandet. Dette bilde fortsetter i nordøst

og man kommer omsider til det åpne farvann, Ullsfjordens fortsettelse

i Fugløysundet, hvor steinalderfolket sin vandring nordover

har søkt dekning i indre led og delvis passert over land inn Ull sf jorden

og videre gjennom Kjosen. Der fant de lett vei over Lyngseidet, hvor

det grupperer seg en hel del funnplasser. Dermed hadde de også erob-

10

y ngre steinalders boplassfunn.

• Boplassfunn

• Formodede gravfunn

J;,. Andre samlede funn

(Fra Simonsen: «Nye fund av stenalderbopladser Troms.»)

11


gått. Fagfolk som fulgte opp undersøkelsene ble straks oppmerk­

somme at disse funn hadde en annen karakter enn de tidlicrere funn

I:>

og kunne fastslå at man her hadde levninger aven eldre del av steinalderen.

Dermed var grensen for den eldre steinalder flyttet fra Jæren

nordover til Nordmøre. Ikke mange år senere kunne det slås fast at

denne kultur hadde en sammenhengende utbredelse fra Sotra ved Bergen

til Ofoten - Narvikområdet og med avslutning Senja.

At skillet ble satt der ble bygget bl. a. at flinten tok slutt

funnplassene - bortsett fra få og spredte iblandinger - mens skifer

og andre harde steinarter overtok som materiale. Men også oppdagelsen

av Komsakulturen spilte en viktig rolle i denne sammenheng.

Det kan i denne forbindelse være fristende å sitere et avsnitt fra

«Frøyaboka» I (trykt 1955) ; «Det neste skritt bør bli at hele vår

lange kyst kommer inn i et samlet bilde og dermed blir kystens bosetningshistorie

en helhet. Lokale ulikheter strekningen mellom

Sotta og Trøndelagskysten er ikke større enn at de kunne ha oppstått

ved forandringer gjennom ett tusen år. Likeledes er likhetene mellom

Finnmarks funnplasser og Helgelandskystens ikke til å komme forbi. »

Langt vihigere og betydelig større tyngde har en fagmanns ord om

denne sak. Således skrev konservator Povl Simonsen (trykt 1956);

«En anden negativ side ved materialet er det totale fravær av spat

efter den eldre stenalder i Troms. Fosnakulturen går jo op til Tysfjord,

syd for Narvik, Nøstvedkulturens nordligste forekomst er nu et

fund aven trindøks ved Sortland i Vesterålen, og Komsakulturens

vestligste boplass ligger i Talvik, næsten helt inn til grensen mellem

Finnmark og Troms. Det er næsten utenkelig at menneskene ikke

samtidig hermed skulde ha bosatt seg eller i det minste ferdedes

de mellemliggende områder, så meget mer som alle nyere behandlinger

av norsk eldre stenalder er enige om at Fosna og Komsa en eller

annen måte har forbindelse.»

At redskaper ble laget av annet steinslag enn flint, er ikke et særtrekk

for Nord-Norge, også i Fosnakulturen forekommer det saker av

bl. a. kvarts. Det er et annet moment som er mer bemerkelsesverdig,

nemlig bearbeidelsen av redskapene. Mens det innenfor Fosnakulturen

ble arbeidet utelukkende i slagteknikk, så inntar slipingen en større

plass i teknikken her nord. Om slipingsteknrkken tidfestes til den

14

yngre steinalder, så må det sies at den er av meget gammel opprinnelse,

og den har nådd sin rikeste utvikling i det Nordenfjeldske og i Nord­

Norge.

Utviklingen i steinalderen gikk sent, og dertil holdt de primitive

former seg lenger ett sted enn et annet og kunne derfor vill-lede

tidsansettelsen. Men arkeologene har gardert seg mot det ved å bruke

betegnelsen «blandet funn», dvs. at det fantes saker fra forskjellige

tidsavsnitt de samme stedene.

Der et stedeget folle, uten innflytting, har holdt til, kunne arbeidsmetodene

og de samme bruksformer ha vært uforandret gjennom

lengre tid. Heller ikke var det så krevet med forandringer eller forbedringer

av redskapen steder hvor det var rikelig tilgang levnetsmidler.

Begge disse faktorer hadde betydelig innvirkning forholdene

her nord.

Det var i 1925 Anders Nummedal begynte undersøkelsene av steinalderkulturer

i Finnmark. Allerede første året gjorde han store og bemerkelsesverdige

funn og han fikk den kjente arkeolog, professor Johs.

Bøe fra Bergens Museum som medarbeider. Utgravningene fortsatte

til 193'6. De gjorde en rekke boplassfunn fra steinalderen, særlig i Alta

og ved Varangerfjorden. Det de arbeidet med fikk betegnelsen Komsakulturenetter

det første og rike funnstedet ved Komsafjellet (Kongsnesfjellet

) i botten av Altafjorden. I alt ble det i Finnmark i disse

årene avdekket 77 hustufter og en mengde oldsaker bragt for dagen.

De teorier og delvis hypoteser som professor Bøe beskrev, gikk i

korthet ut at komsafolket hadde vært et fangstfolk som levde av

havfangst og fiske . Dette folket hadde kommet østfra, enten gjennom

Sibir eller over sentral-Russland. Hvis det sistnevnte hadde vært tilfelle,

var det nærliggende å anta at komsafolket tilhørte samme folkeslag

som er kjent fra den senere del av steinalderen i Tsjekkoslovakia,

nemlig Cro-Magnonrasen. Disse menneskene hadde innvandret fra sørøst

i tidlig postglasial tid, dvs . fra en tid etter den siste istid. Det

regnes med at den Skandinaviske halvøy ble isfri 6800 år f. Kr . f.,

mens øyer og kyststriper i vårt land hadde vært isfri nokså lenge før

den tid.

Det har også fra tid til annen vært ymtet om at Komsakulturen

15


den sør-norske jernaIders bondekultur. Men det gikk mange århundre

før det nye folket kom så langt nord som til Troms, og jordfunn etter

dem kjennes ikke før i Vikingetiden.

Fra slutten av Vikingetiden er et vakkert sølvfunn som ble gjort

Haukøy i 1886. Det besto aven halsring av tvinne de sølvstenger,

forsynt med et kjede, og en mindre figur som opprinnelig inå ha hengt

i et kjede, en ørering og to hengesmykker, det ene med to og det

andre med tre vedhengende mynter preget av de angelsaksiske konger

Knud den mektige og Edelred (år 1000-1035). Det er 'kjent at dette

sølvfunnet i 1889 ble tilbudt Universitetet i Kristiania for ett tusen

kroner, men det kunne i'kke betale en slik sum. Heller ikke Tromsø

Museum hadde den gang mulighet for å kjøpe det inn. Det ble en gullsmed

i Bergen som kjøpte sølvsakene, hvor de senere 'ble av er ukjent,

men det er mest sannsynlig at en utenlandsk oppkjøper fikk tak i det.

Et annet sølvfunn er kjent fra opplysninger i Bergens Museums

årsberetning for 1888, som oppgir følgende: «Samlingen er forøket

bl. a. med 2 vakre sølv halsringer funnet Skjervø i Finnmarken

og kjøpt hos juveler Hammer her. Begge er dannede av snoede sø'lvstenger,

men litt forskjellig.» At funnstedet oppgis til Skjervø i Finnmark

var ikke noe å undres over, det var ikke mer enn 20 år siden

Skjervøy prestegjeld ble skilt fra Finnmark amt. Ellers var vel det

vanlige uttrykk «å reise Finnmarken» et videre geografisk begrep

enn snaut Finnmark amt.

Det tredje sølvfunn fra vikingetid, eller tidlig middelalder, ble gjort

bruket Berglund under Eidet indre, gnr. 20, bnr. 8, i 1951. Funnet

besto av tre halsringer og et stort hengesmykke. Hengesmykket som

er av sølv er forsynt med en kjede av tynn flettet sølvtråd. Langs

nedre kant henger 5 nærmest rombeformede «ldapreblikb av sølv i

små sølvringer, festet med nittede sølvblikkstrimler. Smykket er

tynt uthamret og ornert, dels med stempelornamentikk - trekanter

og punktsirlder - dels med en korsformet og flere S-formede figurer

i svakt relieff, alt drevet opp fra baksiden. Hvert «'klapreblikb har

et drevet ornament, som nærmest minner om en 3-tået fuglefot. Smykket

er festet ti1 kjeden med en ring som er lukket med en kunstferdig

knute og ornert med to par · diamentralt motstilte opprullede

spiraler. Kjeden og smykkets lengde er ca. 50 cm og vekten er 171,75 g.

24

Den store, vakre halsringen av sølv fra Skjervøy som er i Bergens Museum.

(Enerett: Historisk Museum - Universitetet i Bergen).

En vakker halsring av sølv, flettet av fire teiner og mellomrommet

mellom teinene er ornert med to tynne tvinne de sølvtråder. Lukkemekanismen

er arbeidet for seg i to stykker, som er festet til ringen

ved holker med en gjennomgående nagle i hver. Holkene går ut i treangulære

plater, som er ornert med innstemplede trekanter og punkter.

Platene ender i vinkelstilte . kroker, som danner den egentlige lås.

RinGens diameter er 19 cm, vekt 215,25 gr.

o

25


Av oldsaker fra Kvenangen har Tromsø Museum registrert 19 gjenstander.

De fleste er kommet fra spredte enkeltfunn, mens det bare

ett sted er gjort et større samlet funn .

På Altaeidet, gnr. 9, som ligger ved bunnen aven mot øst utgående

kort arm av Kvenangfjorden, er det funnet to støvelformede kniver,

den ene av grønn skifer, den -andre av grå skifer. Begge tilhører yngre

steinalder. De ble funnet under opptak av ny.tt potetland og de lå

6-8 tommer i muld og gruslag. De ble innsendt til Museet av Oluf

Eriksen, Altaeidet. Kniven av grønn skifer er bare tilhogd og ikke

s'lipt og har jevnbredt skaft. Hele kniven er 12,8 cm og bladets lengde

8,3. Kniven er grå skifer har brun vitringshud og oddpartiet av bladet

er avslått. Lengde 20,1 cm.

På Badderen, gnr. 26, som heter Badderbotten og ligger innerst i

fjordarmen Badderen, en av de innerste grener av Kvenangfjorden, er

funnet et stykke aven rettmeisel av stein.

Fra Lille Bankenes, gnr. 21, bnr. 11, er kommet en meget vakker

og regelmessig beltestein av kvit -kvarts. Det er et løsfunn fra Folkevandringstiden.

På gården Kjøllefjord er funnet et skaftkar av kleberstein fra uviss

tid, og KjøHefjordnes en fingerring av sølv, som er av senmiddelaldersk

type.

På bruket Lilleng, gnr. 9, bnr. 12, Altaeidet, ble det funnet en

spydspiss av skifer med gråbrun vitringshud fra yngre steinalder. Hele

oddpartiet mangler, likeledes en stor del av tangen. Eggene er rette

og går noe sammen mot odden og den har ikke særlig kraftige mothaker.

Det trekantede plane feltet ovenfor tangen strekker seg forholdsvis

lang,t oppover bladet. Lengden er 12,9 cm, største bredde

3,9 cm. Funnstedet ligger 80 meter fra sjøen og 15- 18 m.o.h .

Fra Segelvik er det kommet et fiskesøkk,en såkalt jernstein, av

kleber. Den er utstyrt med bumerke to sider. Tverrsnittet er regelmessig

kvadratisk og har huN for snøret i den smaleste enden. Lengden

er 20 cm, største tykkelse 5,8 cm.

Gården Nordbotten som ligger ved den østlige av de innerste bukter

av Kvenangbotten, har avgitt en hulslipt tverrøks av spissnakket type.

Det rikeste funn er gjort Sekkemoen i Badderen, og det er tidfestet

fra yngre steinalder. Tingene herfra er et diskoslignende redskap

28

Hengesmykke av sølv

fra Berglund.

Armring av sølv

fra Berglund.

29


mark - eller som før nevnt en korridor der det ikke fantes noen fast

norsk bosetting.

Dette var et hovedtrekk ved de geografiske og politiske forhold i

den tiden da vi kjenner navn de første nordmenn, eller bumenn,

og deres bosteder i Skjervøy. Korridoren var fremdeles brukt av

finnene som kom ut øyene med sin reinhjord sommerbeite.

Her møtte da finnene de innflyttede nordmenn. Men dette var ikke

det første møte mellom de to folkeslag, de hadde kjent hverandre i

mange hundre år. Allerede før vikingetiden hadde finnene kommet

sammen med jordbrukende nordmenn norskekysten, skriver professor

dr. Asbjørn Nesheim l), og han føyer ,til at dette sannsynligvis

skjedde i området Ofoten og nord til Senja. 2) Av nordmennene der

fikk finnene sin første opplæring i jordbruk og hadde tatt med seg

hakken og ljåen i det samiske jordbruk, helt til Varanger. Finnene

lærte også av nordmennene å temme kjørerein og fikk kjennskap til

båtbygging. Sagaen forteller således at finnene var fremragende båtbyggere,

og da Sigurd Slembe oppholdt seg Hinnøy som flyktning,

fikk han finnene til å bygge båter for seg.

Finnenes flyttinger vår og høst var stort sett en fredelig ferdsel.

Tidligere var denne adkomstvei til fjordene og øyene en beryktet

innfallsport av røvere som hjemsøkte norske områder lenger syd. I

lange tider ble denne korridoren også brukt av svenske grenseboere

som ·trakk ov 'r til fjordene fiskeri om somrene. Fogden i Troms

klaget over a . de gjorde seg nytte av fiskeri her uten å betale fisketiende,

som våre egne fiskere etter landets lov måtte yte. Men klagene

hjalp ikke, det var ingen lov som rammet de svenske sommerfi.skerne

i våre fjorder. SkatteIandene var et nokså svevende begrep og her

gjaldt intet forbud eller faste avtaler om ferdsel og heller ikke noen

restriksjoner når det gjaldt -fiskeri eller bruk av annen næring. Den

gamle kongstanke, som bl. a. Håkon den femte hadde vært inne ,

om å ta seg av Hålogaland, hadde ikke strukket seg så langt som

til den nordligste del av dette landområde, og slett ikke Troms og

Finnmark. Den interesse kongen hadde for landet lenger nord, var

utelukkende innkrevingen av finneskatten .

l) I «Norge, Geografisk lekstkon». 2) Også arkeologene har satt nordgrensen

for norsk bosetting til Ofoten- Senjen.

34

I «Finnmar'kens politiske historie» skriver Oscar Albert Johnsen

at Finnmarks og dermed Norges grense var lenge helt ubestemt mot

nabolandene. Det gamle Finnmark omfattet nåværende Finnmark fylke

og de nåværende finske og russiske lappmarker, inklusive Kolahalvøya,

hele svensk Lappland, nordre del av Troms fylke og de indre norske

fjelltrakter helt sør til nordre Namdalen. Dette store landområde skattet

dels til Norge, dels til Russland og dels til Sverige. Forskjellige innlandsdistrikter

i Finnmark ble da også like til 1751 betraktet som

felleseie mellom Norge og Sverige, således Kautokeino og Karasjok,

hvor Sverige i tingstuen lot holde geistlig betjening helt fram til 1754.

Videre tilhørte Utsjdk Finnmark og ble senere delt mellom Norge og

Finland, dels mellom Norge og Russland, idet Varanger ble norsk og

Petsamo ble russisk, senere igjen for det meste tilhørende Finland.

Landområdet som ble betegnet «det norsk-rus·siske fellesskap », var

kalt Raftesiden, eller Russesiden. Denne delingen av Finnmark støttet

seg hovedsaklig til grenseavtalen mellom Håkon Håkonsøn og fyrsten

av Novgorod i 1252. Ifølge denne avtalen skulle Norges nordgrense

gå ved Lyngen og landet derfra videre til Kvitsjøen skulle være et

felles ·skatteland for de to riker. En grensetraktat ble opprettet mellom

Norge og Russland i 1751, uten at den fikk noen stor praktisk

betydning. Men norskegrensen var kommet i drift, som fiskerne uttrykte

seg, og fanget stadig inn nytt land nord- og østover, og ved

grenseforhandlingene med Russland i 1826 var norskegrensen ved

Bugøynes. At nordmenn hadde vært enda lenger øst vitner navnet

Murmansk - det betyr Norskekysten.

,( Skattelandene var et innfløkt fellesskap. Derimot har kyststripen

med alle øyene mellom Troms og Varangerbotten alltid vært erkjent

som utelukkende norsk, selv om russerne heIt til 1600-ta'llet oppkrevde

skatt av sjøfinnene strekningen fra Varanger til Lyngen,

skriver Johnsen i «Finnmarkens politiske historie». Her lå Skjervøy

prestegjeld rett i brennpunktet for den ekspansjonspolitikk som stadig

ble mer intensivert fra russiske og svenske skatteoppkreveres side i

forsøket å komme i besittelse av Finnmark og korridoren gjennom

øst- og nord-Troms ut til havet. Dermed sto også de nybygde norske

øyer i Skjervøy i slutten av 1500-tallet i fare for å bli revet løs fra

det norsk-danske kongerike.

35


mennene *) men de kunne ikke yte noe forsvar. Walitslo dem ved

Varenga, for han var en stor kriger og hærens venn. Senere bosatte

han seg en øy som da kaltes Schalim (c: Salimozoro i Orafjorden ) .

Nordmennene ble nødt til å overlate til Walit hele lappland like til

Jvgei (d. e. Lyngen). Fra den tid ble lappene skatte skyldige til Novgorod

og de moskvaske storfyrster.» Weretschagin føyer til i sin beretning:

«Dette sagn er hørt av Fedor Johannovitschs befullmektige,

som i 1592 ble sendt til Kola for å underhandle med Christian IV

om grensene.» Om hendelsen betegnes som et sagn, så var Walit ikke

en sagnfigur. Han ble begravet, da med det kristne navn Wasilij, i

Frelserens kirke i Kexholm.

Bevisførselen for nordmennenes rett til landområdet var heller ikke

belagt med viktige dokumenter. De danske forhandlere i saken hadde

med seg noen tingsvitner ·som var skaffet til veie ved avhør av noen

få borgere i Bergen og i Trondhjem, som hadde drevet handel en

rekke steder ved Ishavets kyst. Deres forklaring stemte overens med

utstrekningen av det norske landområde, slik det var i det 14. århundre.

Det kunne således med full rett sies at her sto stand mot

stand. Like lett som de danske 1mmmissærer avfeide russernes sagn,

like liten betydning la russerne i kjøpmennenes vitneprov for Norges

rett til landet.

Men forhandlingene med Russland kom i denne tiden i skyggen av

en ny situasjon i Nord-Norge. En tredje makt, Sverige, gjorde uventet

et kraftig fremstøt for å tilrive seg overhøyhet i Finnmark og en betydelig

del av Nord-Troms. På samme vis som det russisk-norske fellesdistrikt

hadde blitt til, kom det også i stand et norsk-svensk landområde

i Lappmarken. En del av den lappiske befolkning hadde således

fra uminnelige tider betalt skatt både til Norge og Sverige.

Dis'se 'lapper hadde vært hjemmehørende i svensk lappland, men siden

flyttet over norsk område, eller de var nomaderende og flyttet høst

og vår til og fra sommer- og vinterbeitene begge sider av grensen.

Det samme var også tilfelle med norske samer, derfor ble de skattskyldige

i begge riker. I tillegg til disse var så russerne ute som skatte-

38

") Egentlig mening: menneskene.

krevere hos de lapper som i forrige tider var blitt undertvunget av

kareIerne. Enkelte av disse oppholdt seg snart norsk grunn, snart

svensk område, og følgelig var tre rikers skatteoppkrevere farten

i samme æren de i feUesdistri'ktet. Fra denne tid må da skatteboden

Haukøy i Skjervøy vært i bruk. Her forhandlet oppkreverne

seo- imellom om de innviklede skatteforhold. Stedet var også godt

egnet '" som et naturlig utskipningssted av skattefangsten, som for det

meste var skinn, så vel av rein som av mange arter ville dyr. Det var

mindre av penger, men det forekom selvfølgelig en gang i blant. Når

det russiske riksvåpen ble radert ut skattebodens vegg, så bare det

norske og det svenske ble stående igjen, foregikk etter 1595. Skatteinnkrevingen

hadde da i en tid gått helt vilt for seg, og det var rent

vilkårlig hvem de enkelte riker avkrevde skatt.

For å rette dette tragiske misforhold overfor samene, hadde den

dansk-norske konge forlangt forhandlinger med Sverige. Grensemøter

om saken var således holdt i 1575 og i 1580. Fra svensk side ble

hevdet at Norge og Sverige eide distriktene i fellesskap, men før det

neste møte i 1591 hadde den svenske konge lagt sine lappefogder å

innkreve skatt av alle samer i Nordlandene og Finnmark. Dermed var

en løsning av dette stridsspørsmål mellom de to riker blitt atskillig

forverret.

Den direkte årsak til at grensesaken angående det gamle norske

s'katteland var blitt så aktuelt, berodde at landene i Vest-Europa

i siste halvdel av 1500 hadde fått store merkantile interesser i Finnmark

grunn aven veldig innsats i handelen Ishavskysten og

nord-Russland. Samtidig var det fra engelsk og hollandsk side gjort

flere forsøk å oppdage Nordostpassasjen og dermed åpne en ny

handelsvei til Kina og India. Hvis de hadde lykken med seg, noe en

rekke nasjoner trodde ville skje, var det klart at de isfrie havner i

Finnmark ganske snart ville bli viktige stabelplasser for mange lands

skipsfart, som ville komme til å spille en viktig rolle både politisk

og merkantilt i Nordens historie.

Den svens1æ regjering så svært optimistisk disse oppdagerferdene

og var sterkt opptatt av å legge Finnmark og tilstøtende distrikter

inn under Sveriges krone. Sverige lå i denne tid i krig med Russ'land.

39

Q


Da Sverige ble den seirende part og krigen endte med freden i Tausin

i 1595, satte den svenske regjering fram krav om at Russland skulle

avstå sin rett til finneskatten fra 0sterbotten og Nordbotten til Varanger.

Videre måtte Russland avstå sine rettigheter over Finnmark fra

Varanger til Malangen. For russerne, som aldri hadde vætt i besittelse

av dette område, var det en lett sak å underskrve en slik overdragelse.

Et kart som ble utarbeidet i Antwerpen i overensstemmelse med fredsslutningen,

viste at Nordlandene og Finnmark var inntegnet som svensk

landområde.

Den eneste rettighet den dansk-norske konge kunne få beholde, var

skatt av det fiskeri sjølappene drev ute havet. Selv kongens øyer

ville etter dette være tapt som norsk område. Den svenske regjering

hadde forlangt at fredsavtalen i 1595 skulle holdes hemmelig, men

Christian IV fikk beskjed om svenskenes s-katteinndriving norsk

område fra lensherre Laurits Kruse i 1596. Kongen forsto Sveriges

alvorlige hensikter og var overbevist om at han måtte ta landet tilbake

med vepnet makt.

I 1599 fortok Christian IV en inspeksjonsreise til Ishavets kyster

for å sette seg inn i forholdene i Nord-Norge. En større eskadre

9 orlogsskip ble utrustet for denne ferd. Den passerte det snødekte

Nordkapp 11. mai i klart vintervær og noen dager ·senere ankret flåten

vågen ved Vardø. Dette fiskeværet hadde da «50-60 små og usle

blokhus og underjordiske hytter» - sistnevnte var vel jordgammer.

Men før eskadren kom til Vardø, hadde den snappet opp to engelske

fartøy som drev ulovlig fiske ved norskekysten. Videre ble 4 handelsfartøy,

som ikke hadde løst den danske regjerings pass, kapret og innlemmet

i lmngens flåte. Reisens endemål var Kildin og så tok eskadret

fatt den lange ti'l'bakereisen, med ankomst til Bergen den 21. juni.

Kapringen av de engelske skip som hadde beseilet norskekysten

uten den dansk-norske regjerings pass og tillatelse, vakte den engelske

dronning Elizabeth 1's vrede mot Christian den IV, men represalier

ventet han ikke for sin handling, dertil hadde dronningen mer enn

nok av større problemer, både utenrikspolitiske og innenfor rikets

grenser. Forhandlinger som ble ført kom ikke fram til de resultater

dronningen ønsket. Christian IV gikk derimot et skritt videre i å

hevde Norges grenser havet - han nedla absolutt forbud mot eng-

40

.B E R.. E NT G V N DER

SEN. 159S. 1St) &.

-, /5"97 /ø /0. /6/1.

I&J5BLE P/EG T'R.ATAb[

J Kip.

'lfNS HVID

/6/0

CHRl

JTEfi

• Skippere eller kjøpmenn Russlandsferd hadde risset inn navn og våbenskjold

bergveggen øya Anikijef.

41


lendernes fiskeri ved Finnmarkskysten, selv om de var villige til å

avlegge toll og budte avgifter. Også i Lofoten ble engelske fiske- og

oppkjøperfartøy beslaglagt etter kongens ordre. Kort tid etter disse

hendelsene døde dronningen og ble etterfulgt den engelske trone

av den skotske konge Jaikob VI, som var Christian IV's svoger, og

dermed hadde han intet å frykte fra den kant.

De danske kjøpmenn og redere som rustet ut til oppdagerferd ved

Ishavets kysver, fikk støtte av kongen. Men de eneste resultat de oppnådde

var å seile Finnmark forbi og videre til de mange små fiskevær

helt fram til Kola for å kjøpe fisle Også flensburgere og andre lands

kjøpmenn fulgte i kjølvannet. På en mindre øy som het Anikijef

østsiden av havnen i Karabella fant professor J. A. Friis sin reise

en rekke innrissede navn og våbenskjold, eller bumerker, til slike

fiskeoppkjøpere en bergvegg og han tegnet av de mest litelige av

disse - for det var også mye kroting og tvilsomme skriblerier.

Christian IV hadde foretatt reisen til de nordlige egne for å sette

seg grundig inn i de rådende forhoLd og skaffe seg litelig kjennskap

til de faktiske tilstander i en landsdel som tre riker forvaltet i fellesskap

etter et foreldet statssystem. Kongen inntok etter denne reisen

en bestemt og fast holdning: Nå måtte Nord-Norge forsvares. En oppmykning

av de gamle traktater ville ikke komme tale, de var verdiløse

for Christian IV. Han hadde fått en utmerket · utdannelse og

fremfor alt S'bffet han seg kunnskap om de historiske og politiske forhold

i sine «riker og lande». Det viktigste dokument han kunne holde

seg til om skattelandene var ikke noe å bygge for en konge som

ville sikre seg overhøyhet over et landområde. Dette dokument var

fredsslutningen i 1326 etter langvarige røver- og plyndringstokter i

det nordlige Norge. Det viktigste punkt i denne fredsslutningen var

at Norges konge skulle ha overhøyheten over alle innbyggere - unntagen

de 'som «har både karelsk far og karelsk mor» og som bor nordenfor

Lyngen, de skulle betale skatt til Novogorod (Russland) . I

traktaten var det ikke tale om landområder - men om skattebetalere!

Christian IV, med sitt utpregede praktiske skjønn, ville sikre seg

herredømmet over et territorium - som han uten videre kalte norsk

område. Finnene, som i traktaten var kalt -breIere, ble i Christian IV's

42

tid kalt moskovitsjer, som ville si innbyggere eller undersåtter av storfyrstendømmet

Moskva.*) Christian IV kalte dem fjellfinner og godtok

at de skulle betale skatt til Russland.

Svenskekongen Karl IX annekterte straks dette skattelandet og la

under seg enda større områder. Svenske skatteoppkrevere var satt inn

som okkupanter og de spredte seg for hvert år stadig lenger sydover

i landet. Snart hadde den sørligste skattebetjent bosatt seg det stedet

i Ofoten hvor Narvik by senere ble grunnlagt, og oppkreverne

avsluttet sitt skatteområde ved Rognan i Saltdalen og ut mot kysten

der Bodø senere ble bygget. De mest gående skatteoppkrevere besøkte

også Vesterålen for å søke etter finner de kunne kreve skatt av.

Finnmark var -selvsagt utnyttet i sin helhet, og de norske øyer sto for

tur til å bli inntatt som nytt skatteland under Sverige. For Karl IX

hadde skjøvet Sveriges grense helt fram til kysten fra Tysfjord til

Neiden øst for Varanger. Han satte igang bygging av kirker og blokkhus,

som vil si vakthus og som kunne tjene like meget militære som

sivile mål. Den norske bosetting skrumpet inn og en avfolking av

øyene syntes å stå for døren.

Dermed var Christian IV stilt overfor et avgjørende valg. Han fremsatte

krav om at hele landsdelen som idag tilhører Norge, samt den

gamle norske rettigheten til Kolahalvøya skulle avstås og legges under

norsk overhøyhet. Den svenske konge gjorde krav det nåværende

Finnmark fylke, Troms fyIke og landet videre sydover helt til Tysfjord,

og dertil Kolahalvøya.

Flere kongebrev gir klar beskjed om de spente forhold i denne

tiden. I et brev fra Christian IV i 1603 til lensherre Oluf Pedersøn

Maaneskjold i Nordlandene gav kongen klar beskjed om russernes og

svenskenes skatteoppkreving av sjøfinnene: «Russeskatten som kreves

av Norges krones innbyggere -sjøfinnene - det er de som bor sjøsiden

- vil den svenske konge oppebære fra Varanger til Malangen.

«Du skal forby slIk skatteoppkreving sjøsiden», skriver kongen til

lensherren og fortsetter: «Men hva fjeHfinnene angår, ber vi deg og

vi vil ,at du aldeles intet befatter deg med dem - som vi Norges

. krones vegne ikke har noen rettighet til.»

",) Sam ,lign. Skjervøy I, s. 269.

43


dette distrikt var årsaken til at antallet norske lapper økte så betydelig

i årene mellom 1747 og 1757. Se kartet foran i boken. * )

Informasjonen sier at det er et kart over Lapponi, Helsingia et Botnica,

man kan gjerne si over Luleå lappmark, eller svensk lappmarken.

Som det vil sees er det et særdeles velgjort arbeid den svenske del

av kartet, med elver og innsjøer, skog og stedsnavn og finnebyer. Der

hvor ett tre er plassert, hentydes det tiI sparsom skog, og flere trær i

klynge angir større skogområde. Den som har reist over disse trakter

fra Narvik til Kiruna, vil for alltid bevare et minne av dette stors'lagne,

vide flatlandet med veldige vidder, der sjø etter sjø, glinsende elvebuktninger,

synlig i lang avstand, og med de eiendommelige innslag av

skog som topper seg opp her og der. På denne del av kartet er det

tegnet inn 6 finnebyer, nemlig Rounela, Peldoja, Tingwara, Segwaro,

Torpsjaur og Sendawara. Alle finnebyer var markedsplasser, hvor byttehandel

foregik·k til bestemte tider året.

På kartet fremstilles Norge fremdeles som en part av svensk lappmarken,

uten noen moderasjon, slik Sverige hadde hevdet opprinnelig,

men nå var villio- til å avstå i overensstemmelse med fredsforliket etter

b

Kalmarkrigen. Finnmark, som Sverige sto retten til, rekker kartet

helt ned til og med Tysfjord, der begynte Norge - kartet sees således

de tre sistebokstavene av Norwegia. Videre kan det fastslås at

kartet henholder seg i overensstemmIse med den svensk-russiske avtale

i 1595, som ga svenskene skatterett over hele Finnmark, og dermed

forsvant den omstridte Lyngengrensen. Den er i·kke markert kartet

- men det er imidlertid både Malangengrensen og Tysfjordgrensen.

Som vi alt vet, avsto russerne s'kattelandet til Malangen, men Sverige

gjorde seg til herre også over landsdelen helt til Tysfjord. Disse grensene

er svakere markert enn riksgrensen. Kartet oppgir det gamle

navn Titisfjord og grensen der følger oppe fjellrekken syd for fjorden

og fram til Titisnes, altså så langt som fasdandet rekker og øyene

er ikke tatt med. Det samme forhold vil man finne også i Malangen

- grensen slutter foran øyene.

Studerer man så kartet i det område hvor Skjervøy ligger, vil man

først merke seg at Nord-Fugløy er kommet langt ut i Loppahavet i

48

*) Originalkartet eies av direktør Arne 1. Hoem, Drammen.

forhold til Loppa, og at Arnøy er uteglemt. De navn som finnes her er

Ulløy, Skjervøy, Spilderøy, Reisenfjord, Oxfjord og så Quenangera. Inn

mot grensen er ført Lingsbothn - Lyngsbotn. (Som en rettledning

for den som måtte stusse over den store øya med navnet Samen, kan

bemerkes at det skal være Sanien, Senjen.)

Etter at landsdelen ble tilhørende Norge fikk finnene lettere ·kår ved

at deres Skatteplikt kom under norsk forva'ltning og lovgivning. Deres

samfunn fikk en ny status idet de ble undersåtter av elt stat, i likhet

med den norske befolkning, og de fikk både de samme plikter og

rettigheter som det norske folk. Således fikk de den samme juridiske

beskyttelse og klagerett, en rettighet som de tidligere ikke hadde, da

dette folk bare var utnyttet som skattebetalere. Stridigheter og krangel

mellom norslke oppsittere og finner ble etter denne tid overlatt til

rettsmyndighetene å avgjøre etter at begge parter var hørt. All vilkårlig

behandling av finnene ble det satt forbud imot, enten det kunne

være norske eller andre folk som kom i motsetningsforhold til dem.

Det kan i denne forbindelse nevnes et eksempel fra Vardøhus i 1625.

Det heter isaksprotokollens intimasjon således: «Da kom i retten

Varangers finner, som Kibergs folk med Vadsø og Ekerø folk hadde

stevnet». Der fikk begge parter uttale seg og rettsindige lagrettemenn

kunne felle en for begge parter rettferdig dom for å få saken ut av

verden. Samme år var Neidens finner stevnet til tinget og av fogden

anklaget for ikke å ha gitt tiende etter lovens bestemmelse til kongelig

majestet av kronens rettigheter av lakSefisket i Neiden elv. I tinget

fikk de anklagede gjøre rede for saken og forholdet ble oppklart: Det

var russefogden som hadde forbudt finnene å betale slik tiende til en

norsk kongelig tjenestemann. Altså en uklarhet om hvordan de enkelte

lands tjenestemenn skulle forholde seg i aktuelle saker,som neppe

hadde fått en fullgod behandling i fredsavtalen i 1613.

For den fåtallige nors·ke befolkning i Skjervøy var det selvsagt av

den aller største viktighet at forskjellige uoverensstemmelser mellom

dem og flyttfinnene kunne ordnes opp ved rettslige instanser. Krangel

-og stridigheter var ikke til å unngå når reinflokkene for over bumannens

innmark, og finnene sin side kunne nok også synes at

deres forfedres rettigheter ble mer og mer beskåret.

4

49


i

Fiskere fra Skjervøy under vårfisket i Tufjord.

De tre karene til venstre - i finere klær - er fiskeoppkjøpere.

Nybyggerne i Skjervøy i slutten av 1500-tallet søkte sin næring ved

fiskeri og jordbruk. I de eldste skattemanntall er de kalt bønder, for

betegnelsen fisker var ik/ke ,kommet i bruk. De var sjøbønder, et folk

som 'levde av fellesdrift land og sjø. For å skaffe seg slåttemark

ryddet de skog og kratt, og utnyttet myrer og mindre heldig beliggende

områder til beiter. Men fremfor alt var de fiskere, og deres utkomme

lå i havets rikelige ti'lgang av fisk, som også biskop Fredrik

Nannestad skrev i 1750: Fiskeriet er den fornemste fordel, som og ved

Guds nådige velsignelse gis i overflod, dog er det foranderlig, så at

det nu ett sted, så et annet sted tager av og tager til. Jorden de

stelte med var en god «attåtnæring» som ga variasjon matbordet,

som kjøtt og melk.

Et sjøkart fra Willem Jansz Blaeu's Atlas Flambeau de la Navigation

fra året 1625, har en spesiell interesse for fiskerbefolkningen. Ved

siden av at det er et seilings,kart med anvisninger inn- og utseilin-

50

I .

ger til og fra indre lei, er det et økonomisk kart fra Hanseatertiden.

Det oppgir således de viktigste fiskevær i den tiden. Ser man nøye

kartet, vil man finne disse fiskeværene avmerket med høye bryggehus

side om side stranden. På indre side av Vesterålen, lengst til høyre,

er inntegnet 4 brygger side om side. Ved å snu kartet opp-ned vil man

tydeligst se bryggene stående mot sjøen. På indre side av Senja er

fiskevær antegnet, videre Vannøyeller Vannvåg, ved Angenes og

Langnes. Utenfor navnet Scartevago - Skjervøy - som må antas å

være Lauksundet, med bryggene Arnøylandet, er det neste fiskevær.

Videre er avmerket fiskevær indre side av Surøy, og et av de

større fiskevær med 4 brygger sees ganske midtveis mellom Ingøy og

Hasvåg. Lengst nord er så avmerket fiskeværet Nordkyn. (Kartet er

utlånt av direktør Arne 1. Hoem, Drammen. Se bak i boken) .

Embedsmennene hadde ellers et sterkt fordreid syn fiskeriene . For

dem var jorden aven langt høyere verdi enn havet som arbeidsfelt,

og slik ble også jordbruket ansett som nyttigere enn sjødriften. Bonden

sto adskillige hakk høyere rangstigen enn en fisker. I distrikter der

det var både bønder, som hovedsaklig levde av sin gård, og fiskere

som hadde det meste av sitt utkomme sjøen, var det en stor rangsforskjell

mellom disse i samfunnet. Men i Skjervøy var alle Iikemenn,

de var leilendinger, eller kongens bygselmenn den jorden de brukte.

Og de var fiskere.

Det var embedsmennene som delte folket inn i klasser eller rang.

Av deres dokumenter og trykte skrifter går det tydelig fram at de anså

fiskeri for å være et lavtstående yrke i forhold til jordbruk. Ofte kritiserte

de sterkt folk som kastet bort tiden noe så unyttig som fiskeri

istedet for å dyrke jord, og man kan av og til forstå dem slik at de

mente fiskeren levde for å fiske og at han ikke fisket for å leve - de

var nær sagt ansett for å være den tids sportsfiskere! Men sannheten

var nok at de strevet hardt både sjø og land for livets opphold.

Prost Hans Grøn Bull har i et skrift kamkterisert fiskerne slik i

1817: De var mindre av vekst og de var veikere og bleikere enn

jorddyrkende ferlk - og det kom av at de sov om dagen og lå

havet om natten for å fiske, og bodde i ringe hus og spiste fisk og

lever året rundt, forteller han. I prostens tid trodde folk autoritetens

ord samme hvor misvisende de enn kunne være, men heldigvis

51


om natten. Denne jordens store fruktbarhet til å frembringe gress

kunne likeså vel gi korn, særlig bygg som ikke behøver så lang tid til

å modnes som havre.

Frukttrær kan il&e vokse der, ikke av den årsak at jo adskillige

sIags frukter kunne vel modnes der om sommeren, men fordi vinterens

langvarighet og strenge kulde fordervede både grener og røtter.

Birk er et sl age træ som fremfor alle mest tåler kulden og derfor

vokser i Finnmarken og i Nordland, dog ved sjøkanten kun lav og nedrig,

neppe 3 alen eller 4 a'len høy for havets heftige stormvinde. Men

i Tromsøen vokser den så stor og tykk og høy at jeg Tromsøen

prestegård så en stor høylade ganske av birketømmer oppbygget, hvilket

vel neppe annet steds av samme størrelse finnes.»

Biskopen . anfører som en årsak til den beskjedne jordbruksdrift at

«innbyggerne var få». Det var også den direkte grunn til at det gikk

så sent med å befolke de store fjorder og innlandsbygder. Antallet

av den norske befolkning gikk ned i Finnmark fra slutten av 1500tallet

og begynte ikke å vokse igjen før i 1820-årene. Årsaken til det,

skriver historikerne, kom av at handelen Finnmark i tiden 1562-

1787 for det meste var monopo'lisert bergenske handelshus. Dette

var neppe helt ri'ktig. At monopolhandel kunne være en mindre heldig

løsning av de handelspolitiske problemer er så, men det må tas i betraktning

de særegne forhold som rådet så langt borte fra de sentrale

strøk av landet. Her var ingen stedlige kjøpmenn 1500-tallet som

kunne avta fisk og fiskeprodukter, og leveringen av disse varer kunne

bare skje til bestemte årstider da oppkjøperfartøyene kom nordover.

Den første stand, som også synes å være den viktigste, om monopolhandelens

skadevirkninger, nemlig at folketallet stagnerte og ikke

viste noen vekst i Finnmark før omkring 1860, er i høy grad misvisende.

Allerede 40 år tidligere var den norske befolkning der i vekst,

som gikk over til en eksplosiv folkeøkning i de neste 20 år. Statistikken

viser nemlig at i 1767 bodde det 1800 norske i Finnmark,

men i 1845 var den norske befolkning 4494. Den samme oppgave

viser for 1845 at tallet finner (samer.) var 6541, og av finlendere

'\- 1692. For Skjervøys vedkommende var folketallet i rask vekst alle­

. rede i 1769. Etter den rlokaIhist.oriske forskning ville det være mer

naturlig å bedømme monopolhandelen ut fra dens begynnelse, enn å

54

bygge dens avslutning. Det finnes ingen bevis for fast norsk bosetting

her nord før monopolhandelens tid. For Finnmark, som for

Skj ervøy, finnes ikke noe mann tall før i 1567. I den tiden var det

sterkt hevet med norsk bosetting øyene for å sikre norsk herredømme

her. Monopolhandelen kunne derfor sees som et ledd i disse

bestrebelser ved å sikre befolkningen en ordnet avsetning av fiskeproduktene

og å skaffe dem levnedsmidier og andre nødvendighetsvarer.

De skadelige forhold ved monopolhandelen var at den, uten

konkurranse fra andre, hoIdt lave priser fisken og forholdsvis høye

priser varer i byttehandel. Men de samme klagemål har jo gjennom

alle tider vært ført også mot de private oppkjøpere - og det vil være

vanske'lig å finne det århundre da fiskeren med sin fisk ble rettferdig

behandlet. Man må vel da søke helt fram til vår egen tid for å finne

de positive trekk i dette bilde.

Dette område i Nord-Troms og Finnmark hadde en tallmessig liten

norsk befolkning 1500-tallet. Det var også et steTkt isoIert område

som ikke hadde noen befatning med det sydlige Troms, men var en

egen, liten norsk koloni - uten at man dermed skal mistyde ordet

koloni. Og man vil ganske snart oppdage ut fra lokalhistoriske studier

at en viktig årsak til den lange tidsperiode uten noen vekst i folketallet,

var at det ikke skjedde noen innvandring av folk fra sørligere

trakter av landet. Uten slik innvandring så det fakti:>k mørkt ut. I

begynnelsen av 1700 var ihvertfall ri'ksstyret klar over dette forhold

og grep til den utvei å tvangsdirigere arbeidskraft nordover for å

stanse avfolkningen. Ved en rekke forordninger og reskripter ble det

således åpnet adgang for rettsvesenet til å dømme betlere, forgjeldede

folk og sedelighetsforbrytere til forvisning til Finnmark for å arbeide

i fiskeværene, dels åremål og dels livstid. Dette førte trI myten

om at fiskeværene nord var blitt befolket av forbrytere. Men ved å

lese justisprotokollene for Trøndelag og Vestlandsbygder, vil man få

et riktigere syn dette. De sedelighetsforbrytere det var tale om,

var kvinner som hadde fått barn l!tenfor ekteskap - etter vår tids

syn ganske tåpelig å kalle sedelighetsforbrytere. Disse, for det meste

. unge kvinner, ble en kjærkommen arbeidskraft i fisketilvirkningen.

Derimot var betlerne ikke bare nyttige folk, mange var skrøpelige,

andre syke og atter andre var gamle. Disse betlerne var fattige folk,

55


næringer her, men også mulighetene for bergverksdrift synes å avklare

seg mer i de senere år, om ikke akkurat i Skjervøy så innenfor prestegjeldet

og dets naboskap, og ellers i fylket og landsdelen.

Om fiskeriene har forskerne gitt både lyse og dystre teorier, mens

fiskeren i praiksis har målt rikdommen etter fangstenes varierende

størrelse. Fiskeren har alltid vært nødt ti:l å anvende tid, uker og måneder

i hardt arbeid når fisket slo til - og han har vennet seg til å

hanskes med ventetiden i dagene før båtene lå i fangst. Alexander

Kielland har skrevet et sted at «intet er så tålmodig som havet». Det

kan kanskje være noe i det, og i så fall har fiskeren lært av havet -

å være tålmodig. Men også det hører nå historiens fiskere til - tålmodigheten

begynte å rakne som gamle garn den tid da den første

motor ble satt inn i den første fiskebåten. Han vil ikke vente avgjørelserog

forordninger, lange utredninger i det blå og årelange

politiske betenkninger. Tiden til å handle, tiden til å følge opp den

eksplosive vekst og fremgang denne generasjon har vært med , må

skje nå, og han vil selv bygge opp sin fremtid havet. En mer friksjonsfri

omsetning av fisk, hurtigere avtak av fangsten og sterk ekspansjon

i fiskeforedlingsanlegg er nærliggende oppgaver som må løses

for å skape en fisker hans fremtid i næringen. Og båten og fangsten

sørger han selv for, så lenge havet har noe å gi. - Ellers er det bare

å henvise til fiskerienes historie slik den er skrevet ned i 1. bind i

bygdeboken, og ut fra det historien forteller der kan en gjøre seg opp

tanker og teorier om hva fiskeriet kan bringes til i denne landsdel

i fremtiden.

l( Jordbruket har som fiskeriene gjort store sprang fremover i vårt

århundre. Det er lenge siden presten Junghans, handelsmann Klæboe

og proprietær Thomas Lyng Havnnes etter oppdrag fra Rentekammeret

i København laget utkast til en uts'kiftningslov for Norge. Det

bygget et rundskriv fra Rentekammeret, datert 11. juni 1803 til

amtmennene i Norge, og for Tromsø amt overlot amtmannen spørsmålsskjemaet

til besvarelse til de tre menn som ovenfor er nevnt.

Etter deres fremstilling var det til da ikke skjedd noe vesentlig i

gårds skipnaden her lengst nord i fylket, det var teigblanding og årbytte

som i eldre tid. Der det var flere bruk en gård, eller gårds-

60

Det var mange slåttekarer i ljåens tidsalder. Dette er fra Sandvåg, og det er den

gamle bebyggelse gården man ser her. .

nummer, hadde brukerne ikke s-kiftet u t egne jordeiendommer. Både

Junghans og Lyng omtaler årbytte av hele åkrer og engmarker, og likeså

om et årlig skiftende bruk av stadig nymålte åker- og engstrimler,

altså teigs'kifte. Med andre ord var det full sameie av alle brukere

en gård med flere bruk, både av inn- og utmark. De nevner ikke noe

tilfelle av fast eiendomsdeling. Klæboe kjente ikke til teigblanding, og

årbytte kjente han bare til en proprietærgård. J unghans pekte

at det var nødvendig med utskiftning av de enkelte gårder, men det

var bare en og annen som hadde uttalt ønske om utskiftning og legger

til at «om det er forsøkt eller fu1lført vites intet eksempel her

omkring».

Årsaken til at jordbruket ble drevet så gammeldags og primitivt var

.i første rekke at omtrent alle bru'kere var leilendinger proprietærjord,

først når de ble selveiere kunne det bli tale om utskiftning av

hvert enke'lt gårdsbruk.

61


Men så fi kk hesten overta, og slåmaskinen gjorde mange manns arbeid. Dette

bildet er fra slåttonna 1918 Vassbotn.

Det som i tidligere tider ble forsømt, eller ikke lot seg effektivt

forbedre, tok den jordbrukende befolkning igjen kortere tid enn

mange andre steder i landet og drev gårdene fram, så bygdene her

omkring er blitt jevnstilt med det øvrige Troms i tidsmessig jordbruksdrift.

En utredning av fylkeslandbrukssjef Reidar Sollie om jordbruket i

Troms gir de beste opplysninger området:

Alt i alt regner en med at jordbruk og fiskeri er av omtrent samme

betydning for næringslivet i fylket, selv om jordbruket i årene før

siste verdenskrig hadde fått overtaket. En kan ta Skjervøy som normalen

for fylket, idet dette herred viser half en half når det gjelder

jordbruk og fiske. De fleste bruk har dyrkningsjord nok til utvidelse,

og en slik utvidelse foregikk ved nydyrking og bureising i raskt tempo

før krigen. På grunn av de klimatiske forhold er engbruk og fedrift

den helt dominerende driftsform i jordbruket. Som følge av den nordlige,

beliggenhet blir varmesummen i veksttiden relativt lav, men til

gjengjeld står solen over horisonten dag og natt i ca. to måneder og

62

gir lys nok til at veksten kan foregå døgnet rundt i denne tiden, når

bare temperaturen 'ligger over det som er plantenes minimumskrav.

Utvikling og modning foregår derfor betydelig kortere tid enn i

strøk med mørke netter. Her er hemmeligheten ved at det i det hele

tatt kan drives jordbruk så langt nord og tas avlinger som for enkelte

veksters vedkommende både kvalitativt og kvantitativt ligger fullt ·

høyde med andre steder i landet. . .

I lO-årsperioden 1929-1939 var økningen i beregnet storfe, alle

husdyr, 26 % i Troms, mens den for hele -landet var 13 %. Når en så

regner med at avkastningen også ' el' økt som følge av bedre dyr og

forbedret stell og foring, er fremgangen større enn disse taN gir uttrykk

for. Denne utvi'kling har videre fortsatt meget raskt etter krige!1.

Ferasene el' målselvfe og nordlandsfe. Målselvfeet er oppstått ved

innkryssing av ayrshirefe i det stedegne feslag i slutten av forrige århundre.

Nordlandsfeet utgjør 70 % av fylkets bestand, disse er noe

mindre enn målselvfeet, men under god fOring er en levendevekt

300 kg vanlig, mot må-lselvfeet 350-450 kg. Hel' er tre hesteslag:

Dølahest, fjordhest og Lyngshest. Lyngshesten el' avlsmessig sett en

ny rase, selv om den kan føres tilbake til den opprinnelige norske

hest, som var vei til å forsvinne helt, rester som fantes omkring

og nordenfor Lyngen ble avlsarbeidet tatt opp for å skaffe en

passe stor, nøysom og seig slitehest til de tusener av små kombinerte

bruk i kystdistriktene.

Sauslagene er sjeviot og en blanding av denne med den gamle stedegne

sauen. I løpet av 1929-1939 økte sauholdet i fylket med 42 % .

Det er gode og rike beiter i Nord-Troms. Svineavlen er i aod utt>

vikling.

Lyngshingsten «Kolbein».

63


Bosettingen 1 1500-årene

ARNØY

Denne øya er den ytterste grense mot havet og er bygget opp av

glimmerskiferformasjonen med gabbrofjell i vest og et parti parallelt

med østkysten, mens det i nord er bunngranitt. I østlig retning reiser

seg trauste fjell der Arnøyhøgda er 1168 m.o.h. og Slettfjellvarden

1053 m.o.h. Arnøya rundt har en strandlinje 90 km og øyas størelse

er 276,28 kvadratkilometer. Langfjorden er 8 km, ved innløpet

ligger Akkarfjord og Akkarvik litt lenger inne, med et kort veistykke

innover A'kkarvikdalen, vest for Finnkjerka med den 787 m høge Lappeguden.

Innenfor Akkarvik er det ingen bebyggelse. På sørspissen ved

Langfjorden -ligger Haugnes hvorfra det går vei ti'l Arnøyhamn. På østsiden

av øya går vei fra Skaret til Lauksletta og videre til Nymoen.

Bebyggelsen ligger samlet i grender langs kysten. Nord-Rekvik ligger

nordsiden, med Årviksand i nordvest og dernest Sør-Rekvik

vestsiden. Selve vika i Sør-Rekvik er en utvidet strandflate med bratte

fjell bege sider og et dalføre fortsetter innover. Stedet er meget

iso1ert. Sørligst i vika, mellom fjellet i sør og en bekk ved den innerste

gården ligger en 200 meter -lang sandvoll og med åpen rullesteinsfjære

nedenfor, hvor det er flere jordhull-langs sjøen der båra har gått i

uværstider.

Nord-Rekvik ligger åpent mot nord og er utsatt for sjøgang. Men

det er en rommelig vik, omlag to 'km, hg et dalføre kryper oppover

et par km. En elv kommer ned også her. I området er det mange

russegraver, som det også finnes flere av andre steder Arnøy.

I eldre tid har det vært skog Arnøya. Ved bryting av jord er

det funnet rikelig av trerøtter som bevis det. Nå er det bare sparsomt

med skog. Så høyt som 20 meter over havet fins tanglag med

skjeN i torven. På et sted ble det funnet hele ryggvirvelen aven hval

og et hvalskjeHet ble gravd fram oppe i fjellsiden, 300-400 m.o.h.

70

Bosetting 1567

71


HAUKØY

Også Haukøy hører med i 1500-tallets bosetting. I det eldste manntallet

ble navnet shevet Hougøø i 1567, men da dette syntes å være

for enkelt, fant vedkommende som førte skattelisten for 1610 å

skrive Huchøen, og denne navneformen ble hoLdt vedlike til 1723.

Rygh sammenligner dette med et gårdsnavn i Tromsøysundet, «hvor

de eldre former i det hele er de samme som her, men nåtidsformen

er forskjelllig», s'kriver han. Det er grunn til å anta at både navnet og

de som først bosatte seg her kom fra Tromsøysundet, hvor sogneprestens

gård lå, ti'! Haukøy i det nærmeste naboskap til sognekirken

Skjervøy.

Det er knapt noen merker etter den første bosetting, det eneste

kan være rester etter en husmur i det indre av øya hvor dyrkingsjorden

ligger. Derimot viser skattelistene at det har bodd mange mennesker

der gjennom tidene.

De tre familiene som bodde der i 1567 var Clemett Pedersen,

Morten Quem og Knud Mortensen. Denne skattelisten gjaldt ledangskatten

og den ble betalt av Clemett med 1 våg fisk, Morten med 1/ 2

våg og Knud 16 mrk.

Tli forskjeHige tider kan det regnes med at fiskere fra andre steder

og oppkjøpere sørfra oppholdt seg her, som f.eks . under vinterfisket.

Når så en skatteoppkrever kom besøk, ble aNe ført opp i skattemanntallet.

På noen annen måte kan man ikke forstå at antallet av

oppsittere kunne ha vært så ujevnt som mann talls- og skattelistene

viser. Et eksempel dette er skattelisten for 1613-14 da disse navn

er oppført: Laurits Ingvoldsen, Svenning Michelsen (oppsitter Lille

FoHesøy), Anders, Ingvold, Nils Erichsen, Laurits, Laurits jude og

Nils jude.

Da var skattelisten for 1621-22 mer normal, med to beboere,

nemlig Oluf Aslaksen og en enke som het Guri. Så er det oppgitt

tre oppsittere i 1623, alle som husmenn: Nils Thodesen, Ole Aslaksen

og Jetmund Paulsen. Men de kunne nok ikke bli sittende som husmenn

i særlig lang tid, for jorddråtten ville nok ha leilendingsavgift og ikke

bare husmannsleie av de som bodde Haukøy. Var det leilendingsbonden

Oluf As'laksen som hadde skaffet dem husmannsrom, så var

88

( .

"

også hans dager som bruker øya forbi for alltid. Den slags juks og

bedrag ble ikke tålt. Slik gikk det da også. To år senere nevnes bare

en beboer Haukøy, og det var Christen Jørgensen. Han var her

fremdeles i 1645 og hadde da fått en nabo som het Amund.

Omkring 1660 hadde forholdene Haukøya stabilisert seg. Her

var da tre oppsittere, den eldste var Jens Henriksen, 60 år, de to

andre var Knud og Ernst, begge 40 år. Matrikkelen for 1667 opplyser

at begge hadde Pedersen som etternavn. Den oppgir også husdyrene

gårdene: Jens hadde 3 kyr og 12 geiter, Knud og Ernst hadde

2 kyr og 6 sauer hver.

Jordeboken for 1694 oppgir viselagmann Lange som eier av Haukøy

og Peder Erntsen og Henrich Jonsen var hans leilendinger. De hadde

festet hver sin halvpart, av skyld 18 mrk., 'hele eiendommen var lh

våg. Begge drev fiskeoppkjøp og handel Bergen, folketellingen for

1701 uttrykker det slik: «Haukø, slette viIkår, dog henter deres underhold

fra Bergen.» Henrich Jonsen var da 46 år og Peder Erntsen 52 år .

Peder hadde tre sønner: Ernts 12 år, Nils 8 og Hans 4 år. Han drev så

vidt stort at han hadde råd til å ha en dreng, Jens Danielsen som va-r

40 år og født Helgeland.

STORE FOLLESØY

En familie hadde hele Store Follesøy og Lille Follesøy for seg selv

i 1567. Mannen het Gisbert Gisbertsen og eiendommens skyld var

1 våg fisk.

Dette er to mindre øyer ved nords1den av Uløy, som ikke hadde bosetting

den gang, og tradisjonen sier at Store Follesøy hadde sin vesentligste

jord nordre side av Uløy. Navnet Follesøy fins også Askøy

og shivemåten i det 16. og 17 . århundre var der ifølge Rygh Follisø

og Foldisø.

Akkurat tiden da de to Follesøyene ble bygslet som to særskilte eiendommer,

er ikke kjent, men det hadde foregått før 1613. På Store

.Follesøy . bodde da to familier, Ni'ls Lauritsen og ENøv. Enken etter

presten Casper, som ble blt Maren Caspers, hadde husfrelse disse

- gårdene, som va si at hun hadde fritt husrom for sin levetid.

89


I 1621 overtok lensmann og skipper Peder Thommissen hele Store

Follesøy. Jordeboken for 1626 oppgir eiendommens skyld til 3 pund

fisk og han var samme år den eneste i prestegjeldet som betalte styrmanns-

og skipperskatt. På gården hadde han to full-lods drenger, som

vel ville si at de var helårsdrenger. Peder Thommissen var også bygsler

av ;6-part i Meiland i den tiden og han dreven tid Grunnfjord som

underbruk.

Listen over koppskatten i 1645 viser at Peder Thommissen da var

fraflyttet og bodde i Strømfjorden. Store Follesøy var overtatt av

Jacob Tagersen og han betalte denne skatten for seg selv, sin kone og

en sønn.

Det er mulicr at Peder Thomissen var den første av Arildslekten

b

som bosatte seg i Skjervøy.

Igjen skjedde det et brukerskifte og det var Bergens borger Clemet

Rasmussen Oderup som overtok både Store og Lille Follesøy går det

fram av manntallet i 1664-66. Oderup var også lensmann i Skjervøy

tinglag, altså over Skjervøy prestegjeld og Lyngen. Han residerte, som

det den gang het, Uløy. Det antas at han kom til Skjervøy omtrent

samtidig med Heggelund. Det oppgis at Oderup hadde en sønn som

het Rasmus. På gården hadde han to drenger, Hans og Anders, henholdsvis

20 og 19 år . Jordleien begge Follesøyene tilsammen var

2 våg 2 pund fisk.

Jordeboken for 1694 viser at Oderup hadde gitt fra seg Follesøy,

han var da kommet til Havnnes. Nils Erichsen drev sin handel både

Skjervøy og her Follesøy, men hadde ikke bygs'let gård. Store

Follesøy var overtatt av tre leilendinger: Hans Knudsen som hadde 2

punds leie, Mogens Olsen og Iver Simensen, 1 punds Ieie hver. Iver

var også postbonde.

På Store Fo'Hesøy hadde det også en tid bodd en mann S0111 het

Fredrik Fredriksen og kone Milde Sørensdatter . Det ble nemlig holdt

skifte etter henne her gården i 1696 og det heter om enkemannen

at han var gammel, syk og sengeliggende. Om deres bo kan man lese

i skifteprotokollen: En til nedfalls stående febod, en stue med dør,

bord og benker, så også kåve og skott (vedskjul). Disse to bygningene

ble ta:ksert til 2 rdl. Et gammelt stabbur, ikke taksert. 2 gamle kyr,

en 2 års kvige, 4 geiter og 4 sauer. En gammel sønder gryte og tre

90

større, to nye Ijåer, to skjæringer, et par små messing lysestaker. Et

gammelt sort klædes skjørt, en gammel sort klædes trøye og ellers mye

gamle klær. En kiste med lås, melkekjørler, en eketønne, tre små

daller, to stamper, en gammel kjerne og en besmer. Av sjøredskap

oppgis bare en seksringsbåt, og en brukt, samt gamle seil.

Omkring århundreskiftet 1700 hadde Store Follesøy blitt et handelssted

for alvor. Nils Erichsen og Svend Erichsen hadde bygslet øya i

[ag. Folketellingen for 1701 gir i få ord et klart innblikk i forholdene

Follesøy i den tiden. Om Nils Erichsen heter det: Postbonde, står

seg nogenledes som og holder bøgdefar til indbyggernes fornødenhet

og haver sin handel Bergen. Han var da 36 år, en driftig mann i

sine beste år og han holdt tre voksne drenger i sin tjeneste. Den

ene av disse var Lars Nielsen fra Bergen, 40 år, den andre het Lars

I versen og var 22 år, og Anders Jakobsen, 30 år.

Om Svend Erichsen sies det at han hjelper seg temmelig bra, som

har sitt opphold fra Bergen og dets bruk. Han var 34 år og hadde to

drenger til hjelp: Lars Andersen 15 år og ENef Knudsen 16 år, begge

var fra Bergenskanten.

På et berg ved sjøen, der det antas at den eldste bebyggelse har

stått, er det innhogd initialer og årstall: E.M.S.I. 1667.

Folket Follesøy har alltid hatt havet som matbu ocr b de har for

det meste levet i bra velstand. Herfra var det kort utror dl crode b

fiskeplasser både Lyngen og Kjølmangen, stedet hadde god havn,

og det var et egg- og dunvær.

LILLE FOLLES0Y

Som nevnt var de to FoIlesøyene i -lang tid drevet i lag og Lille

Follesøy kan derfor også regnes som en av IS00-tallets gårder. Fra

begynnelsen av 1600 kom det en egen leier og bruker dette stedet,

han fins i skattemanntallet for 1613-14 og het MicheI Nilsen. Fra

1620-årene ble øya bedre befolket, Michel Nilsen, en enke som het

Anna, Anders Pedersen og Thomis Skot utgjorde fire husstander. Og

.såkom den femte oppsitteren som het Nils Christensen.

Men oppsitterne Store Follesøy likte neppe dette naboskapet. Det

er sannsynlig at de mente å ha et slags hevd LiUe FoUesøy. Ihvert-

91


fall flyttet folk bort fra øya. I 1626 var bare enken Anna igjen av

de tidligere beboere og en ny mann, Svenning Michelsen, hadde overtatt

leien av hele Lille Follesøy. Koppskatten ble i 1645 også betalt

bare aven oppsitter, Henrik Henriksen og hans kone. Og så kom det

neste trekk da, som før nevnt, lensmann Clemet Rasmussen Oderup

klarte å samle begge øyene ti'! en eiendom igjen i 1650-60-årene.

Jordeboken for 1694 oppgir så Lille Follesøy som egen eiendom med

skyld 1 våg 1 pund fisk, av dette var Hans Knudsen leilending 2

pund og Miche1 Simensen, som også var postbonde, brukte jord til

en skyld av 2 pund. Det viser at en god del jord lå ubrukt. Lille Follesøy

var ikke akkurat et sted å trakte etter. Folketellingen for 1701

bemerker at «vilkårene er meget ringere enn Store Follesøy». Fremdeles

var det bare en oppsitter, Knud Hansen het han og var 30 år.

Navnet skulle tyde at han var sønn av den tidligere brukeren Hans

Knudsen. Han hadde en fostersønn som het Lars Larsen, 13 år gammel.

Drengene gården het Nils Andersen, 25 år, og Erik Hansen

som var 20 år, og var nok husbondens bror. I den tiden måtte voksne

sønner stå til rette i tinget for at de ikke hadde søkt tjeneste. Hvis

s'like dagdrivere lovte å søke drengtjeneste, slapp de straff, men lensmannen

skulle holde oppsyn med krabaten om han gjorde alvor i

sa·ken. I dette tilfdle kunne Erik føre bevis for at det var bruk

for ham hjemme gården, også fikk han status som dreng og dermed

bli sett som en hederlig ung mann.

VORTERØY

I 1567 bodde Anders Erichsen, Edis Olufsen og Arne Oplofsen

Vorterøy. Navnet ble den gang skrevet Watherø og i 1610 Wortterøe.

øya ligger vest for Kågøy andre siden av Kjølmangen og Qvigstad

oppgir det samiske navnet til Virta, som svarer til en eldre norsk

form Vyrterøy. Rygh viser til at navnet ei .. nær beslektet med øynavnene

Orten i Romsdal og Urter ved Utsira, som etter oldnorsk er urpt og

urptir og betyr verpesteder for sjøfugl. Det nyislandske urpt er det

samme ord og betyr verping. Lignende navn er Vortmolen ved Grip.

Om Vorterøy er et medbragt eller omplantet navn fra Vestlandet, eller

det har samisk opprinnelse, er vel vanskelig å avgjøre.

92

Også i 1613 var det tre brukere: Fredrik Nilsen, Gløer Jacobsen

og Rasmus Jetmundsen. I følge fogedregnskapet for Troms hadde Nils

Lauritsen ryddet et rom som ble kalt Vorterø seter oa han ble i skattet>

listen kalt srrandsitter. I listen over ledangskatten i 1623 er også innført

en Besse Jacobsen, han kunne ha vært dreng eller fuH-Iottskar

en av gårdene. I 1626 overtok Rasmus Jetmundsen igjen sin gård

etter at Asbjørn Henningsen hadde sittet med den fra 1622. Samme

året er Peder Thommissen oppført som bruker av Vorterøy seter, som

hadde en skyld av 2 pund fisk. Han hadde også Store Follesøy. I 1645

var han kommet til Strømfjorden der han betalte koppskatten for seg,

sin kone og en datter.

Skattelisten for 1645 viser at det da var fire oppsittere Vorterøy.

Nils Henriksen betalte da koppskatten for seg og sin ·kone, samt tre

tjenestejenter Karen, Ingeborg og Anna. Ingeborg hadde en sønn og

en datter, hun var helst en ung enke som måtte ta tjeneste for livets

opphold. Kristoffer betalte skatten for seg og sin kone, Henrik Knudsen

likeså, og som fjerde oppsitter Lars Mogensen som ikke hadde

andre enn seg selv å syte for.

Så kom en tid da bosettingen skrumpet inn Vorterøy. I 1664

satt to gårdmenn med hele øya. Det var Nils Fredriksen og Ole Fred.

riksen som var brukere. Nils var f. ca. 1604 oa han hadde to sønner

t> ,

Hans som var 20 år og Fredrik 19 år i 1664. Ole var f. ca. 1624.

De to brukte også eiendommene Akkarfjord og Grunnfjord for leien

og avgiften de betalte for Vorterøy. En husmann som het Henrik var

f. ca. 1634, og ellers hadde en soldat, knekten Anders, losji og kost

gårdene, som en slags militærforlegning i fredstid.

Det er sannsynlig at Nils Vorterøy også hadde en sønn som het

Nils og som overtok driften av gården og underbruket Grunnfjord,

for i 1691 ble det holdt skifte etter Nils Nilsen Vorterøy . Enken Ane

Pedersdatter flyttet etter hans død sammen med sine 5 sønner til

Grunnfjord.

Skiftet viser at bygningene gården var en liten stue med fordør

(gang), inventaret var et bord med benker omkring, og bygningen ble

. verdsatt til 5 rdl. Et stabbur, verdsatt til 2 rdl., og en gammel løe

1 rdl. En slipestein oppgis også. Buskapen var 3 melkekyr, verdsatt

til 10 rdl., en kvige 3 år 3 rdl., en årsgammel kvige 1 rdl., en okse-

93


(

kalv og 7 geiter 3 rdl., 5 sauer og 2 værer 3 rdl. Sjøredskaper: En

seksrings båt, verdsatt til 2 rdl., et halvslitt åttrings-seil 2 rdl., og et

dypsagn. Av andre eiendeler oppgis 2 sølvbeger, det ene 7 lod, det

andre 5 lod. 2skeer og et lite brennevinstaup, 7 12 lod, og tre skeer,

6 lod. Tilsammen ble sølvsakene taksert til 12 rdl. 8 ort og 4 skill.

Boet hadde ingen saker av kobber og tinn, derimot en ny jerngryte,

to skjæringer, en ny ljå og to gamle ljåer. Videre var det en messing

lysestake, en lysestake av malm, to kister, en med lås, dertil tønner,

daller, bøtter, boller og s'kåler av tre. Boet hadde til gode 15 rdl. for

30 våg tørfisk som Nils hadde levert i Bergen. Boet ble så oppgjort

med en formue 82 rdl. 1 ort og 2 skilling. (For bedre å forstå hva

dette beløp representerte, kan man si at det tilsvarte taksten 24

voksne melkekyr.)

Fogdens regnskapsbok i Statholderarkivet for 1694 oppgir Henrik

Jensen som eneboer Vorterøy og han brukte 1 pund leie, det vil si

at 2 pund lå øde. Det var mer sjelden at en gård ble liggende øde

etter å ha vært i bruk helt fram til 1700-tallet. Arsaken til det kunne

være forskjellige, som regel var de å finne innenfor 4-5 forhold. En

liten gård kunne ligge nokså avsides og tungdrevet så den ble til mer

prakk enn hjelp for en familie til livets opphold. En gård' kunne bli

ødelagt av steinskred, både hus og jord. Så kunne en leilending si opp

kontrakten fordi avgiften var for høy og av den grunn gjorde den

ulønnsom, men brukeren hadde eget hus og bodde der uten å bruke

jorden. I andre tilfelle var gården ikke bebodd, men jorden drevet av

andre som avelsgård, fordi det ikke lønte seg å betale den fulle landgilde

og skatter. I verste fall ble gården helt forlatt. Med tiden ble en

lang rekke slike gårder nedskrevet i skyld og dermed gjenopptatt.

Andre s'like gårder fikk sin status omgjort til husmannsplasser.

Også Henrik Jensen forsvant fra gården før 1702, da folketellingen

oppgir at en Rasmus Olsen, som «krediteres fra Bergen», hadde Vorterøy

for seg selv. Han drev altså oppkjøp av fisk som 'han solgte i Bergen,

det vil vel si at han hadde overtatt og fortsatte Nils Nilsen Vorterøys

handel og med 'hans forbif!delse i Bergen. Han var 35 år gammel.

Rasmus Olsen hadde en sønn Ole som var 5 år og en dreng Jon

Larsen, 21 år. Det viser vel klart hvor lite arbeidshjelp det var å få

tak i den tiden.

94

I

.1

,

1600-årenes gårder

Overgangen fra 1500 til 1600 viste ingen nevneverdiae forandrinaer

b b

i bygdelivet og noen bosetting nye steder hadde ikke foregått. Det

var Kalmarkrigen og fredsslutningen i 1613 som skapte det 'Store skille

mellom de to århundrer.

Etter en tid med usikre og lite lyse utsikter for den norske bosetting

grunn av tiltagende uro og stridigheter i forholdet til Sverige,

kom fredsslutningen som førte til en stor utvidelse av norsk landområde

og skapte nye muligheter for ve'kst og fremgang i bygdelivet.

Folket som bodde her gikk styrket ut av de tunge prøvelsens år og

fattet ny troen fremtiden, så de tok fatt sin arbeidsdag med

å føre fedrenes arv videre med dristig gangsmot.

Finner og kvener hadde ikke lenger grunn til å føle seg satt utenfor

samfunnet, men de kunne heller ikke se «skattelandene» som deres

eget domene. De som oppholdt seg i nordmennenes naboskap, som

f. eks. i Rotsund og Eidet Maurneshalvøya, kom straks med i

manntal1s- og skattelistene.

Helt naturlig var det først og fremst jordekspansjonen som skapte

det nye trekk i bygdebildet i dette århundre, med norsk bosetting

fastlandet, hvor flere nye gårder ble ryddet og som sammen med

den eldre bebyggelse øyene skapte et større Skjervøy med en noe

økt tallmessig befolkning. .

Tilveksten av nye gårder var 12 i dette århundre, hvorav noen få

som ikke ble til grunn av den territoriale utvidelsen. AntaIlet var

således ikke stort, men de områder disse spendte over var dog ganske

betraktelig i utstrekning.

Et annet forhold som her kan trekkes fram, var at bositterne i

Skjervøy etter 1666 ikke lenger var kongens leilendinger. Fra da av

. tilhørte deres gårder en proprietær som var eier av et stort jordegod'S.

Det vil være kjent at Ullsfjord en tid hadde en mindre bosetting av

bumenn innover til Svendsby. I mangel aven bedre ordning ble de

95


HAVNNES

Gården Havnnes er kjent fra 1630-årene. Det oppgis i skattelisten

for ledingen i 1634-35 at to beboere hadde gården sammen. Den

ene, Jens Dinussen, også skrevet Dinessen, satt med -V3-parter av gården

og betalte en våg fisk i leding, mens den andre oppsitteren, Jetmund,

betalte 1;2 våg.

Dinussen var postfører og hadde nok i stillings medfør fått festebrev

Havnnes. Han betalte også landvarde og ledingsskatten for Havnnes

i 1636-37 ,som var hans siste leveår. Den nye gårdmannen het Jacob

Hågensen, men han ble ikke lenge her, for lensmann Laurits Nielsen,

boende Eidet, giftet seg med enken etter Dinussen og overtok

Havnnes. Første gang hans navn er oppført i forbindelse med Havnnes

1)i115 i listen for kopps'katten, som var en ekstraskatt etter forordning

av statholderen og generalkrigskommisæren for årene 1645-

46. Det var da 8 voksne personer gården: Lensmannen, hans kone

og hans stedatter, samt drengene Ole Andersen, Ole Kierildsen og Mikkel,

og tjenestejentene Margrethe, Doritte og Beritte.

I prestemanntallet 1664-66 sies det at Laurits Nielsen var 70 år,

hans sønner Ole 20 år og Niels 18 år. Matrikkelen for 1667 oppgir

gårdens sky'ld med 4 pund fisk og buskapen var 6 kyr og 12 sauer.

Det var da en husmann under gården, han het Simon og var 40 år,

hans sønn Peder 16 år.

Laurits Nielsen ble i 1665 avløst i lensmannsstillingen av element

Rasmussen Oderup. Han bodde Follesøy, men flyttet til Havnnes

og Laurits NieIsen delte gården med ham, men to år senere overtok

Oderup hele gården. Han var f. i Odense i Danmark og var 'lensmann

i Skjervøy tinglag 1665-1693. Hans datter Sidsel ble gift med Holger

Jacobsen Danefær, f. 1666 i Danmark. Hans foreldre var Jacob Nielsen

Danefæl' og hustru Mette Holstein . . Fra 1691 delte han gården

med svigerfaren og han overtok også lensmannsstiHingen fra 1705 til

1711. Hans sønn Rasmus ble boende i Rotsund.

I 1701 heter det om Danefær at han «står seg vel og har handel

av sin 'kredit fra Bergen.» På gården hadde han tre drenger, Bent

Stefensen 60 år, Michel Simensen 58 og Jens Olsen fra Trondhjem

13 år.

100

EIDET

Fastlandet i Skjervøy herred ligger langs Rotsundet og Maursundet,

som er kalt den vestre fastlandsdel, og om Straumfjorden og Oksfjorden

med Oksfjorddalen 'som betegnes som den østre fastlandsdel.

Fra /Djupvika går riksvei 50 i 10,6 km lengde forbi Rotsund til

Rotsundelv. I sør ligger den 12 km lange og skogkledde Rotsunddalen

som er bebygd i nedre del og med vei til øverste gård som heter Helgeli.

Sikkajavrre som er 354 m.o.h., ligger østsiden av da'len med

Sikkajokk, som har en reguIeringshøyde 5,5 m og fallet fra vatnet,

til fjorden nyttes i Sikkajokka kraftverk som produserer 1700 kW,

med magasin 6,4 mill. kbm.

Videre fortsetter veien 5,1 km lanbas Rotsundet til Lanasletta der

b ,

den første gården nevnes i 1620-årene. Derfra går veien langs sundet

og over det 2,3 km brede Ravelseidet, hvor det var fast bosetting

tidlig 1600-tallet, og "nidere til Midtgård med sidevei til Bakkeby,

nevnt som gård i 1610 og ligger ved botten av Reisafjordens 3 km

lange arm Bakkebyfjorden. Fra Midtgård fortsetter veien nordsiden

av fjorden og 'langs Reisafjorden og videre over til Hamneidet ved

Maursundet. Her ligger den gamle gården Eidet.

Samme året som freden med svenskene var sluttet, hadde to bønder

bygget sin gård Eidet. De ble oppført i skattelisten for 1613 og

1614 og het Oluf Olsen og Anders Thostensen. Mange nybyggere

fulgte etter til dette stedet, bygde en stue og slo seg ned som strandsittere.

De fleste bygde nede ved sjøen der det senere ble kalt Hamn

og dannet et lite strandsted i fredelige omgivelser.

Allerede i 1621 hadde en mektig mann kommet til Eidet. Det var

skipper Laurits Nielsen som også hadde fodovsbrev (løfte) om å bli

lensmann i Skjervøy tinglag nårsti'llingen ble ledig. Men foreløbig,

slik som han er nevnt li sikattelisten for 1621, var han strandsitter

Eidet sammen med 6 andre familier i dette nybyggersamfunnet.

Han hadde en jekt 14 lester og betalte skatt som skipper. Den tidligere

gårdmann Oluf Olsen var død ved disse tider og hans tre sønner

Roffuild, Hans og Jens Olsen satt med gården Eidet. De andre oppsitterne

var Johannes Steffensen og to som nevnes med bare fornavn,

Rasmus og Søfren.

101


Endelig i 1623 hadde skipperen fått ordnet festebrev hele Eidet,

og året etter overtok han også lensmannsstillingen. Han hadde ordnet

opp forholdene Eidet beste vis. De to brødrene Hans og Jens

Olsen, som tidligere var gårdmenn, fikk fortsette som husmenn, likeledes

Søfren, som nå hadde fått fullt navn: Søfren Andersen, og altså

sønn til den tidligere nevnte gårdmann Anders Thostensen. Nå ble

deres arbeidskraft vesentlig brukt å rydde jord for gård mannen

og sørge for at lensmannsgården kunne fø en større buskap. Vinters

tid hadde husmennene fri fra gårdsarbeidet og kunne drive fiskeri.

Jordeboken for 1626 viser at gården Eidet hadde en skyld 1 våg

fiskeleie.

Men Eidet ble ikke lensmannsgård i noen lang tid. Det kom andre

tilbud til Laurits Nie'lsen. Gårdmannen Havnnes, Jens Dinussen,

døde i tiden omkring 1637 og lensmannen ble gift med enken og

flyttet til Havnnes. Samtidig ordnet han det slik at hennes sønn Jens

Jensen fikk overta en part av gården Eidet.

Koppskattlisten for 1645 viser at tre gårdmenn satt med Eidet. Det

var Jens Jensen, Jens Alfsen og Trond. Alle var gifte menn og Jens

Alfsen hadde en sønn og en datter. Jens Jensen var så bra situert at

han holdt to tjenestejenter. Koppskatten var 1 ort for en gårdmann og

like mye for konen, 8 skilling for voksne og tjenere.

I 1664 var det to brukere: Fredrik som var 46 år og brukte halve

gården, Christoffer som var 34 år hadde andre halvgården. Alle strandsitterne

var forsvunnet fra Eidet. Jordeboken for 1694 viste at Fredrik

Fredriksen fortsatte som bruker og den andre ha'lvparten var det

kommet inn en ny mann som het Peder Mathiasen. En slektning av

ham må man anta at Mathias Pedersen var. Han var klokker i Skjervøy

kirke og hadde overtatt gården før 1701 da hans aIder ble oppgitt til

72 år. På mannfolksiden var det bare han og en fostersønn Erik Jonsen

fra Sverige som da bodde Eidet.

RAVELSEIDET

I 1611 ble navnet skrevet Raffuelseydet og det lyder som et merkelig

gårdsnavn. Men Rygh forenkler det ved å peke at det har sitt

opphav i mannsnavnet Ravel, som i det 16. og 17. århundre ble skre-

102

/

vet Raffuel, Rauel og Rauli. Det oppsto av det gamle Ragnvalder

gjennom mellomformer som Ragnvald og Ravald. Gården ligger

vestre side av et eid tvers over halvøya mdlom Reisenfjorden og Rotsundet,

mens Ravelseidbotten ligger østre side og er en gård ri

Nordreisa, der eidet ender ved en dyp bukt eller botten og som har

gitt gårdsnavnets siste ledd.

De to oppsitterne her i tiden 1610 til 1614 het Erik Størkersen og

Mogens. Også her hopet det seg opp folk, slik skattelisten for 1621,

1622 og 1623 viser, med 6 familier det meste. Disse var Søfren

Søfrensen, Oluf Iversen, Rasmus Jørgensen, Daniel Rasmussen, Magnus

Arnarsen og Hendrich tydsk som senere blir kalt Hendrich Hendrichsen.

De to sistnevnte var husmenn, og Søfren oppgis som strandsitter.

Jordeboken for 1626 oppgir derimot bare de som har leiet jord,

altså gårdmennene og ingen andre, selv om det kanskje bodde både

husmenn og strandsittere under gården. Gårdmennene var Søfren Søfrensen,

som altså hadde forbedret sine kår, og Rasmus Jørgensen.

Jordeboken setter en høy skyld denne gården, hele 4 pund fiskeleie,

som vil si det samme som for gården Maursund.

I 1645 satt Søfren fremdeles med sin gård og i husstanden oppgis

hans kone, en 'sønn Anders, en datter og to tjenestejenter. Den andre

gårdmannen het Hans Arnesen, og han hadde kone, to sønner og en

datter. Søfren hadde også en sønn som het Søren, f. ca. 1614, og som

altså ikke var hjemmeværende i 1645. Han overtok senere hele Ravelseid

og 1. 1664 heter det at han «brukte all jord». Under gården

bodde da en husmann som het Erik, f. ca 1634.

Det kunne i denne sammenheng være fristende å skryte litt av

Søren og si at han hadde arbeidet seg godt opp og blitt en drivende

gårdbruker, men matrikkelen for 1667 slår bena undersli'ke tanker,

for den opplyser at den nå så kjente enke Birgitte var gårdens leilending

og Søren hennes driver. Buskapen gården var 3 kyr og 9 sauer.

Gårdens skyld ble nedskrevet 1 pund til 1 våg, slik jordeboken

for 1694 oppgir og da satt Hans El'ichsen med hele gården. I 1701

oppgis hans a'lder til 64 år og sønnene hans het Hendrich 28 år, Erich

. 26 år og Clemet 22 år. Han hadde også tatt til 'seg som fostersønner

Christopher Reyersen fra Bergen, 16 år, Knud Erichsen 9 år og Lars

Olsen, 22 år, begge fra Trondhjem.

103


ROTSUND

Gårdene Rotsund har fått navn etter sundet og Rygh forsøker å

grunngi to tolkninger av navnet. Han antar at forstavelsen stammer

fra ordet ratt, som henger sammen med (h) rjota, falle, styrte, i dialekt

rot og rota, som tyder nedstyrtning eller skred. Navnet må i så fall

knytte seg t,il skred fra de omliggende fjellsider. Det samiske navn

skal inneholde det norske begrepet rådden, sammenlignet med adjektivet

rotinn, noe som er råttent. Videre sammenligner Rygh dette

navnet med Rottenvik (gnr. 24, bnr. 4) og med lignende navn i Lyngen

og i Tromsøysundet. Da Rygh nærmest holder at navnet har

tilknytning til nedråtnet skog og trerøtter, er han inne det samme

som ved tolkingen av Maursund som gammel morken skog.

Det finnes ingen skatteliste for Rotsund i den første viden av 1600tallet.

Dette var et av de mest typiske finneleger i de ytre fjorder, og

finnene hadde blitt fordret herfra av de norske fogder. r 1609 var

feidene mellom de svenske skattefogder og de norske embedsmenn

nærmest blitt enstiUingskrig om øyene og fastlandet i Nord-Troms.

De svens'ke skatteoppkrevere kom helt ut øyene for å ta skatt av

de finner som oppholdt seg der. Dette forhold førte ti:! at de norske

fogder jaget finnene fra øyene og de ytre fjorder. Ifølge et svensk

klageskrift skulle lensherre HartV'ig Bille til og med truet finnene «inde

i deres rette finnefjorder.» Det forholdt seg virkelig slik, og lensherren

begrunnet sin' fremferd slik: «Jeg vil ikke have de svenske

skattefogder ude i øerne fra meiIandet, så også det at jeg kan besette

fjordene, og de (finnene) kunde hoIde ihop med hverandre og

ikke henstrø seg der en og der en anden.»":)

Stillingskrigen var ikke bare et forspill til et rikspolitisk oppgjør

mellom to statsmakter, men hadde utviklet seg til en kamp mellom

to folkeslag innenfor ett prestegjeld, nordmann mot finne og finne

mot nordmann. Begge parter var sterkt oppmuntret av de to lands

embedsmenn, som igjen talte sine kongers vegne. Finnene var blitt

forespeilet fra svensk side at de skulle få full råderett alene over både

fjordene og øyene som tilhørte deres sommerbeiter, mens de norske

104

*) Se Skjervøy I, s. 79.

Parti fra Rotsundet

bosittere stadig fikk oppmuntring av lensherren og fogden i Troms

til å jage finner og ta deres finnerydninger ute i fiordene.

Dette var en ond tid i Skjervøy prestegjelds historie. Men det er

grunn til takknemlighet over at ufreden i 1611-13 ikke førte til

krigføring disse kanter. En åpenkl'ig her ville ha ført til at finnene

- som ikke kunne mobiliseres hverken svensk eller norsk side -

ville ha ordnet seg som en geriljastyrke med utfall mot den norske

bebyggelse.

r tiden før krigserklæringen ble finnene fordrevet fra Rotsund, likeledes

fra Havnnes, fra Meiland, Eidet og noen flere gårder, der de

hadde bodd «henstrødd en her og annen der.»

Etter fredsslutningen ble forholdene helt annerledes enn begge parter

hadde regnet med i stridens år. Nordmenn og finner skulle bo ilag

her og nyte likhet for loven. De skulle holde fred med hverandre og

bygge denne landsdelen sammen. Senere kom finlenderne, kvenene,

til landet, og med forenet arbeidssomhet og dyktighet har de ryddet,

dyrket og bygget de tre herreder Skjervøy, Nordreisa og Kvenangen.

105


For å komme tilbake til Rotsunds historie, kan skattelisten for 1621

trekkes fram. Her bodde da så mye folk at det bryter med en norsk

gårds bosetting i den tiden. Det regnes opp syv menn, som kan omskrives

til syv famil


til og gir opp sin tolking av navnet. Men hva sier 10kalkjennskapen

til det? Det er ihvertfall beviselig at etter lyngbrann Maurneshalvøya

ble det gravd fram både røtter og nedfall.

Maursund er kjent som bebodd sted fra 1610. De første oppsitterne

som er nevnt i skattelistene for 1610-14 var hr. Gregersen, Nils

Claussen, Anders Olsen, Nils Jensen og tre menn som er oppført med

bare fornavn, Kolbjørn, Gudmund og Jacob. I listen over de som betalte

landvare i 1621-22 finner man igjen tre av disse beboerne,

nemlig Peder Gregersen, Nils Claus sen og Nils Jensen. Dertil var en

ny mann kommet hit, Thyge Nilsen. Men også presten Skjervøya,

hr. Jacob, hadde fått tak i litt jord, ihvertfall nok til at han måtte

svare denne skatten herfra. Derimot betalte bare to gårdmenn ledingen

i 1623, Peder Gregersen og Thyge Nilsen, sistnevnte betalte også

skatt som skipper. Jordeboken for 1626 oppgir også bare disse to

gårdmenn.

Men gården ble tredelt senere, slik manntallet for 1666 viser: Jon

Nilsen, 37 år, Oluf Ellingsen 24 år og enken Birgitte, aUe hadde jord

ti'! 1 punds leie. I huset hos Jon bodde en knekt som het Mogens

og var 28 år, og Oluf hadde en sønn som også het Oluf, 24 år gammel.

Om buskapen gårdene opplyser matrikkelen for 1667 : Enken Birgitte

2 kyr og 4 sauer, Oluf og Jon ei 'ku og 3 sauer hver. Samme

året var en ny mann kommet hit, Fredrik Fredriksen, og han hadde

3 kyr og 9 sauer. Han hadde tatt i bruk den parten som før hadde

ligget ubrukt og var 1 pund, for hele Maursund var 1 våg 1 pund,

som svarte til 4 pund leie.

Slik skulle forholdene ikke bli så svært lenge, i 1694 er igjen Maursund

tredelt og oppsitterne var Axel Nielsen, enken Margrete og Lars

Larsen. Axel Nielsen, som var postbonde, hadde haIve gården 2 pund.

I 1701 oppgis hans alder til 68 år. Fire sønner hadde han: Nils 27 år,

Anders 15 år, Thomes 13 år og Ole 8 år, og han var født i Trondhjem.

MEI LAND

Fra først av het denne gården Kuerenangerdal. Jens Olsen var i

1610 og 1611 oppført både her og Haukøy, men to år senere var

108

det tre brukere her. Foruten Jens Olsen var det Oluf Haldorsen og

Eleus Koldbjørnsen. Så ble det navneskifte, i skattelisten for 1621 heter

gården Mejland - det var vel øyboerne som begynte å bruke det navnet.

Rygh holder således formelt at navnet betyr gård som 'ligger

fastlandet, og han føyer til: «Det måtte da skrive seg fra en tid

da det meste av bebyggelsen her nord fantes øyene». Og det var et

riktig resonnement, og det stemmer med fogedens formaning bygdetinget:

Ingen må i ufredstid ha båter liggende meilandet.

Det var massevis av folk som bodde her i 1621 : Peder Thommissen,

Oluf og Daniel Rasmussen, Jens Lauritsen, Hendri'k Knudsen, Jon

Sarassen, Sander Jacobsen, Halvard Sandersen, Erik Nilsen og to menn

som nevnes bare med fornavn - Oluf og Laurits, samt enken Birgitte,

som er oppført flere gårder i den tiden. Hun hadde vel jordparter

som hun betalte skatt for. Likeledes var Peder Thommissen en mann

som satt med parter av flere gårder. Om aUe sies det at de var strandsittere

og det tyder at noen av dem var kvener, som i denne tiden

for første gang ble tatt med i skatteIistene. Tidens skattefogeder ønsket

ikke strandsittere, de ville ha gårdmenn som kunne og skuUe

svare for gården, så ble det deres sak om de ville kreve inn en part

av skatten av slike løse folle Allerede i 1626 var denne saken ordnet

og Peder Thommissen sto da oppført som bruker av hele Mejland som

hadde en skyld Y2 våg fisk.

I 1645 ble koppskatten innkrevd og da slapp ingen unna. Fremdeles

var det mye folk her. Av de tidligere bosittere nevnes Peder Thommissen

og Oluf Rasmussen, nye var Edis Nilsen og Peder Sivert,sen, alle

hadde ektefeller å betale for, bare Thommissen holdt en tjenestejente,

og så var det en løskar som het Hans.

Også i 1664 var Meiland, som navnet da ble skrevet, holdt i skyld

1;2 våg, men gården var blitt delt i to bruk og det var gitt plass for

to husmenn. Edis Nilsen brukte 18 mrk., som vil si halvparten av

jorden, han var 40 år og hadde to sønner, 21 og 16 år gamle. En enke,

og det var fremdeles Birgitte, brukte andre halvgården, også hun hadde .

to sønner, 10 og 20 år gam'le. Husmennene oppgis kort slik: Lars 38

. år, Ivar 32 år.

Matrikkelen for 1668 viser at Meiland var blitt delt tre brukere.

Den nye gårdmannen het Ole Arnts. Buskapen var 2 'kyr og . 6 sauer

109


mennesker de var, talte om hvor mange kufor gården hadde da de

leverte over til en yngre generasjon. Og forholdene lå godt tilrette for

dem som hadde gangsmot. Mange som hadde reist fra Skjervøy kom

tilbake igjen. De fant det godt å være her. Forholdene var bedre i

Skjervøy enn både lenger sør og lenger nord i landet. Dette trekk er

så å si et gjennomgangstema i bosettingshistorien ri 1700 og 1800, og

er også kjent Iike fram til vår egen tid.

l de nærmeste år etter 1700 ble det holdt mange forhandlinger i

prestegården Tromsøen og Skjervøy om opptakten til den omfattende

og tidkrevende misjonering og kristning av samene, og ansettelse

av misjonærer og finneskolemestere. Og den nyreiste kirken

S'kjervøya ble et monument over den nærmest legendariske tidsepoke

som 1700-tallet står for.

l denne tiden hadde øybuerne og andre med lang kirkevei, begynt

å bygge sine kirkestuer Skjervøya. Det var opptakten til et lite

strandsted sammen med handelsstedets mange bygninger. Dermed ble

miljøet mer menneskevennlig kirkestedet enn tidligere da presten

helst ville ha øya for seg selv og bare se kirkefolket komme og dra

igjen.

Om kirkereisen den gang har vi ikke noe kjennskap til, tradisjonen

kunne neppe overleve i så 'lang tid som fra først 1700-tallet. Men

Annie Giæver Havnnes har tatt vare det hun selv har opplevet

og hørt fra eldre fork og gitt en skildring av kirkereisene, og det er et

verdifullt historisk tilbakeblikk til en forgangen tid. Det er en del av

bygdens, folkets og kirkens historie. Hennes beretning lyder slik:

Å fortelle om kirkereisene i gamle dager blir et kapitel for seg. Hva

var det ikke for en stor begivenhet når den sto for døren. Det var

som regel de store samlingshelgene, Jonsok, Olsok og Mikeli som

samlet den store og vidspredte Skjervøy menighet, og når konfirmantene

skulle begynne forberedelsen og selve konfirmasjonsdagen, eHer

læstadianernes store stevne, og søndagen for sommerens jord'kastelse

og lignende.

Det var bare robåter og seilbåter den gang, lenge før motorens

dager. Folk som skulle til kirken tinget seg følge lang tid i forveien

med dem man visste hadde større båter. Da måtte fembøringen eller

116

ottringsbåten settes ut, for de mindre kObrumsbåter eUer sekstringer

kunne i sHke høve ikke ta med seg alt som trengtes av sengklær og

matvarer for flere dagers opphold kirkestedet. Far og alle mannfolkene

greide med båten, så den var i orden for l\1irketuren, nymalt

og tjærebredd. På mol' hvilte alle de indre anliggender. Alt måtte planlegges

lang tid i forveien. Bare den ting at alle vi 8 barn skuHe ha

skikkelig søndagstøy, for alle ville gjerne være med til kirken. Sengetøy

skaffet også bryderi, hvor primitivt det enn måtte være, sekketrekk

til halm til underbredsel og ryer og feller til overbredsel. Vi var bestandig

mange til kirken, de større båter 20-30 stykker. Kirkestua

Skjervøy ble stappfull, i kammerset med faste køyer over hverandre,

og loftet med køyer under skråtaket, og dessuten ble det redd

opp flatsenger gulvet.

Og så utrustningen av mat til turen. Man møtte jo venner og gamle

kjenninger ved 'kirken, man så inn til hverandre og traktering skulle

det være. En storbaking måtte til føl' en slik kirketur, grovbrød og

finbrød, flatbrød og lefser, vafler og kaker. Og så val' det smørdall og

fløtespann, gomme og hvitost. En kalv ble gjerne slahet forut, for vi

hadde bestandig kjøttsådd søndag middag. Å flytte hele husholdningen

til kirkestedet, om bare for noen få dager, var ingen småting. Sørgelig

om noe av det mest nødvendige ble glemt, selv om det bare val' potetsekken

som sto igjen ved bryggetrappen hjemme. Bestandig ble det

tatt med blomster fra haven, grønt løv og ener fra skogen til å pynte

opp med i den ellers så spartanske kirkestuen.

Spenningen val' stor foran en slik kitketur - hvordan laget alt seg,

blir jeg med? Så mangt kunne inntreffe i siste liten og som satte en

stopper for enkelte, ,især var det vanskelig for dem som hadde med

fjøs og husdyr å gjøre. Og spenningen holdt seg hele turen. Alle

hadde vi vært med å bære ned i båten, om hverandre, sengetøy

og mat, kjørler og kaffekjel. Hvem kunne huske hva som var kommet

med, man spurte hverandre turen og rotet i haugen av saker som

val' stuvet rundt masten og bak i båten. Ja, farmen bie stor en slik

kirkereis, att alt det nødvendige kunne det hende at en kurvstol ble

plassert toppen av bagasjeberget, litt komfort måtte jo også til.

Før alle hadde kommet seg tilto i båten og funnet seg en høvelig

plass, var det også spenning. De minste barn måtte inn i det lave

117


det var lett å dyrke videre. I nokså mange tilfelle fikk en nykommen

kven, eller finlender, en slik reinshage i foræring aven same, og den

ble da i offentlige dokumenter kalt «en finnerydningsplass» .

Det var kongen som eide alle beitemarker og fjellstrekninger hvor

nomadene holdt til, og en lang rekke nybygde gårder ble til denne

måte, både i Finnmark og Troms, og ellers så langt syd som nomadene

hadde ferdes . Det kan derfor sies at en stor del av gårdene opprinnelig

var dyrket av samene som reinshager og finnerydninger. Fra denne tid

og for dette forhold oppsto egentlig beskyldningene om at samene ble

diskriminert, det vil si at de ble urettferdig behandlet.

Det var ikke bare jordbruket som var i vekst og fremgang i dette

århundre, også fiskeriene viste større fangstmengde og omsetningstall

enn noen gang tidligere. Oppgaver og tabeller i tørre tall viser det,

men gir likevel ikke et så håndgripelig bevis fiskerienes betydning

som f.eks. den utredning amtmannen i Romsdal gir i et brev til geheimråd

Thott i 1756:

«Fiskeriene er verdifullere enn bergverksdriften», skriver han. «Fiskeriene

er de omliggende kjøpsteders liv og oppkomst i henseende til

handel og vandel. Fra litelig hold berettes at Sønmøre alene skal

nestavvigte år (1764) være fisket for 1 1 / 2 tønde gull og derover, som

blant annet kan sluttes derav at 3 handelsmenn i Molde og i Kristiansund

i samme tid har oppkjøpt for mer enn 500 000 riksdaler i fisk,

tran og rogn, og disse tror man dog ikke kjøpte mer enn en fjerdedel

av de fiskevarer som der ble fisket og solgt.»

Her i Troms og Finnmark hadde det vært både meget dårlige og

meget gode år sjøen, men de gode år hadde gitt fisk i overmål.

Jegtene som gikk til Bergen var mange og var fullastet år etter år.

Og fiskerne fikk nok også en økning i sine inntekter så de bedret

sine kår. Dermed kunne de også fornye og utbedre både båt og redskap.

Det har i alle tider vært fiskernes vis å satse når fiskeriene slo til -

var det ikke slik, så hadde de ikke vært fiskere .

For alle som drev oppkjøp av fisk var det glimrende tider og eksporten

til kjøperland var meget stor. Særlig var årene 1797-1807

preget av så gode handelskonjunkturer som aldri før i landets historie.

Det ble sagt at «hver båre skyllet en daler inn Norges kyst.» Og

126

Jacob AaU skrev at «ennu ser våre landsmenn; som hadde gjennemgått

flere stadier i Norges virksomhetsperiode, tilbake til dette tidspunkt,

som ellers til Christian VII's dager, som den lykkeligste periode vår

hande1shistorie har at opvise».

Det lar seg neppe gjøre å finne eksakte bevis for at denne rikdom

rakk ut til folket og skapte en velstandsøkning for den menige mann.

Historiens kon'klusjon var at Bergens kjøpmenn og deres håndgagne

menn, utliggerborgerne, eller etablerte faste kjøpmenn, utnyttet fiskeribefolkningen.

«Ikke så straks», heter det et sted, «ti det var en sterk ,

oppgangstid.»

Derimot finnes det mange bevis at statskassen økte sine inntekter

• kolossalt i denne tiden. Foretaksomme og dyktige menn hjalp kongen

og hans råd med å anvende pengene beste og tjenligste måte.

Massevis av daler burde føres tHbake til fiskerienes oppkomst, for å

øke innkomstene derfra ytterligere. Man var neppe klar over at velstanden

skyldtes en sterk higskonjunktur, ihvertfall ikke til å begynne

med. Mange gode forslag ble tatt opp og gjennomført - for mange

av de som satt i kongens råd kunne minnes hva amtmannen i Romsdal

skrev i 1756 til geheimråd T'!"ott: «Fiskeriene er verdifullere enn

bj ergver ksdriften».

Tidligere var en del av fiskeri tiendens inntekter ført tHbake til Nord­

Norge, til opprettelse og drift av misjonskassen for Nordlandene. Ganske

store beløp ble brukt til kirker og til misjonærer og lærere for

samene av misjonskassen. Nå var det kommet en ny anledning til å

yte rettferdighet overfor den nordlige landsdel ved å la en del av

fiskerienes avkastning komme befolkningen her til gode. Det skjedde

ved reskript av 12. februar 1790 som bestemte opprettelse av Det

nordlandske medisinalfond, som skulle yte støtte til fiskere i sykdomstilfelle

i fiskeværene, til legehjelp og medisin og sykehusopphold. Så

fremtidsrettet var denne ordningen, at den kom til å 'legge grunnlaget

for opprettelsen av Skjervøy sykehus og flere andre sykehus ,i landsdelen.

Fondet skulle ved legehjelp i de store fiskerier i Nordland og

Troms godtgjøre legens reise i s,in helhet. To medisinere, en for Helgeland

og Salten fogderier, og en for Vesterålen med Lofoten fogderi, og

Senjen og Tromsøen fogderi ble ansatt og de skulle lønnes ved en sær-

127


mann. Han var sønn av Engebret Johnsen Alm og kone Elisabeth

Mokkelbost fra Kristiansand. Han ble boende Meiland.

Videre kan nevnes et innflyttet ektepar i 1840, nemlig Carl Johan

Carsen Rasch og kone Barbro Cathrine Norbech, begge var født i Sverige.

Det kan ellers vises til opplysninger om flere innflyttere, som

kirkebøkene oppgir ble boende Skjervøy, slik de er nevnt i omtalen

av bosettingen der.

Da professor Friis reiste i Finnmark kom han neppe til å tenke

den sterke innvandring fra mange land og forskjellige kanter av vårt

eget land. SHk skrev han om folket her:

«Det har forekommet meg at man finder den smukkeste, raskeste og

livligste befolkning der hvor en omtrentlig Hke blanding av alle tre

nasjoner er oppstått, f. eks. i Skjervøy, Lyngen og Alten. En blandet

rase av nordmenn, Einlendere og lapper vil derfor måske være den som

best utstår klimaets strenghet og hvormed landet er best tjent.»

Grensene landene i mellom synes ikke å ha vært til noen vanskelighet

for innflytterne. Det eneste område som lå isolert og uten mulighet

for norsk bosetting i begynnelsen av 1800, var en del av det

gamle fellesdistriktet med Russland, hvor riksgrensen ikke var blitt

endelig avgjort. Grensen mot russisk lappland ble nemlig først fastsatt

ved konventionen -i 1826, undertegnet i Petersburg RussIands

vegne av kansler, grev Nesselrode, og Sveriges og Norges vegne av

minister, baron Palmerstiarna, og senere ratifisert av begge riker. Det

omhandlede distrikt strakte seg fra den østligste bredd av Bugøyfjord,

av russerne kalt Veres, til midten av Fiskerøya. Det ble utskiftet slik

at Norge beholdt kyststrekningen inntil Jakobselv og Russland den

østenfor liggende 'kyststrekning. Fra den tiden stammer navnet Grense

Jakobselv. Der var det ingen fastboende før i 1851. Den 5. april det

året reiste tre familier fra Støren i Sør-Trøndelag dit, nemlig Anders

Olsen Brekkan og hans fettere Anders og Rasmus Rasmussen Dahl.

Brekkan hadde vært kommandersersjant Vardøhus i de store fiskeårene

1847-49 og hadde sett den velstand som havets rikdom føtte

med seg. Dessuten hadde han 'kjennskap til traktene i Jakobselv. Det

var nemlig slik at en stor del av brenselen som behøvdes ved festningen

ble hentet fra Jakobselv og Brekkan hadde vært nærmest som en

132

formann vedfraktingene derfra. Brekkan var f. 1810 i Soknedal og

døde i Trondhjem 1886.

Anders Nilsen Uldstrømmen, som var f. 1814 i Stange Hedmark,

hadde av sin sambygding Nils Alm i Skjervøy fått gode opplysninger

om mulighetene her nord. Han flyttet nordover og bodde først en tid

i Klostervatn før han flyttet til Jakobselv, hvor han bodde til sin død

i året 1858. Hans bror Nils bodde først i Målselvdal, han var f. 1820

og døde i Jakobselv i 1899, han hadde i 1868 fått skjøte Bjørnhaugskaret.

Bård Dahl fikk regjeringsskjøte jordplassen Munkelv

7. november 1853. Disse karene var pionerer i Jakobselvtraktene.

Utvandringen til Amerika grep ikke særlig om seg her. Av Nordreisa

bygdebok fremgår det at derfra reiste det i tiden 1870 til 1920 ca .

300 mennesker til Amerika. Eldre folk i Nordreisa kan fortelle at det

var gårder som ble lagt øde der grunn av Amerikafeberen. Derimot

viser det seg å være et fåtall som reiste fra Skjervøy til Amerika i denne

tiden. Å komme fram til hva årsaken til dette kunne være, er vel ikke

helt enkelt, men helst var det vel slik at næringsgrunnlaget var bedre

for folk som bodde ute ved kysten.

Femårsberetningen fra amtmannen i Nordland, Troms og Finnmark

amt for tiden 1866-1870 ga et optimistisk bilde aven storstilt oppgangstid

i Nord-Norge fra 1850, og som utviklet seg videre med rask

vekst i næringslivet. Det tok selvsagt tid før de gode tider slo ut i

de offentlige statistikker og oppgaver - som vesentlig bygget de

årlige innberetninger fra fogdene. Disse oppblomstringens år ga de sterkeste

utslag i 'kystdistriktene og kom dermed også til å virke byenes

handels- og næringsliv. Det var et samspill av mange faktorer som

skapte vekst og fremgang i samfunnslivet, men initiativet de fleste

områder skrev seg ·fra landets ledende menn, i den utstrekning de kunne

gå til handling innen unionen med Sverige. Myndighetene viste således

stor interesse for et nytt giv i jordbruket, støttet av omreisende

lands agronomer og etter hvert opprettelse av jordbruksskolene. Statsråd

Motzfeldt fikk i 1852 i oppdrag av Indredepartementet å avskaffe

de gjennom århundreder rådende forhold i fiskeværene. Fiskerne som

etter hvert fikk høre om det som foresto, kunne når de ble tilfeldig

behandlet av væreier eller oppkjøper, gi til kjenne at den gamle tids

133


tilstander nå skulle avskaffes. Dette var som et ekko av Motzfeldts

slagord i den saken 'han ville og skulle løse, nemlig «Fritt hav med

fritt fiske, og Iov og rett overvåket av offentlig fiskerioppsyn.» Dette

skapte en voldsom optimisme blant våre fiskere, det skapte oppdrift

og tro bedre kår for fiskerfamiliene. Lykkelige sammentreff var

også med å skape lysninger i tiden, således kan nevnes at uår ene

jordbrukets område i 1864-67, ble mer enn oppveid av overmåte

rikt sildefiske, og i flere år slo ah slags fiskeri skikkelig til Dette

igjen skapte ringvirkninger utover og innad i samfunns- og næringsliv.

Blant annet sto kystens folk - nesten uventet - ferdig med bykjøpmennes

avhengighet. Bergenskreditten hadde ikke lenger noen betydning

og de siste rester av den gamle avhengighet «har sin kredit av

Bergen», forsvant for godt. Dette skjedde i løpet av 1860-årene og de

nordlandske kjøpmenn og jekteiere svinget seg opp økonomisk og det

taltes om de blomstrende handelssteder.

Ved opphevelse av den priviligerte handel, innføring av handels- og

etableringsfrihet, fikk skapende evne og byggende krefter mulighet for

å utfolde seg.

Den foran nevnte nye fiskerilov, som var statsråd Motzfeldts verk,

kom i 1857 og han var selv oppsynssjef ved Lofotfisket de to første

årene. Fra 1859 ble en oppsynssjef og lokale betjenter oppnevnt av det

offentlige.

Fra Stortingets side ble det også arbeidet iherdig for landets kommunikasjoner

og det sto ivrige og gangsmodige menn klar til å ta

fatt også i Nord-Norge. Det 'kan være tilstrekkelig å vise til opprettelsen

av Vesterålske Dampskibsselskab og til den betydning Hurtigruten

fikk for kyst-Norge. Eller å minnes den historiske begivenhet da hurtigruteskipet

«Vesteraalen» den 8. juli 1896 gikk fra Hammerfest den

første ukentlige tur i Ishavsruten til Advent Bay Spitsbergen. På

broen stod kaptein Fredrik Hegge fra Skjervøy.

Ekspansjonen i jordbruket ble så vidt nevnt foran. Interessen for

gård og jord var særdeles sterkt utbredt her i midten av 18'00, og

det store grunnlagsarbeidet som ble foretatt i marken som resulterte

i en «Beskrivelse over jordbrugene i Skjervø herred og forslag til

skyldlægning i henhold til lov om revision av matrikulen av 6. juni

1863», og likelydende utarbeidelser for Kvenangen og Nordreisa, var

134

i høg grad medvirkende til jordbrukets fremgang, og som for Skjervøys

vedkommende snart førte til at fiskeri og jordbruk ble bragt i

balanse som næringsgrunnlag.

I en skjematisk oppstilling er ført hvert gårdsbruks omtrentlige

størrelse av åker og dyrket eng, natureng og av jord skikket til oppdyrking,

d.v.s. jordbrukets fremtidige ressurser i bygden. Videre oppgir

de forskjellige tabeller hvor mye høy som årlig års ble høstet

utslått. verdien av skog og brensel, tjærebrenning, havnegang og taretilgang,

og videre høsting av poteter og korn. Etter tidens forhold var

det en stor utnyttingsgrad av eiendommene i Skjervøy, og ,i de to

andre herreder i prestegjeldet, der veldige områder lå unyttet først

1800-tallet, kom de nå raskt etter jordbrukets område.

De som utarbeidet den store prøvematrikelen i 1723 betegnet de

fleste gårder i Skjervøy som tungdrevne. Dette syn kom ikke fram

overhodet i beskrivelsen i 1860-årene. Om jordbruket var tungvint og

slitsomt, og i forhold til utbyttet var svært så tidkrevende, kunne

brukeren ikke hefte seg så mye ved. Forholdene var engang slik i

fiskeridistriktene som oftest, og de måtte utnytte de muligheter som

bød seg til livets opphold.

Dette arbeidet i marken tok mange år. Da det var ferdig til try'kking

ble det undertegnet «Havnnes 21. oktober 1866, Berg, formann.»

En tegning i 1867 ble undertegnet av F. M. Hegge. Dyrket åker

og eng utgjorde 3723 mål i Skjervøy herred i 1866, og i forhold til

dette hadde man gode jordbruksressurser, nemlig 2064 mål ,jord skik

ket til nydyrking, Dyrkingsjordens fordeling mellom gårdene er oppgitt

i tillegg bak i boken.

Det skal heller ikke glemmes at i dette århundre ble de fleste leilendinger

og bygselmenn sittende som selveiere sine gårder. Det

skapte en sterk moralsk opprustning av stor verdi for kommende

slekter, og de erfarte sannheten i det gamle ordtaket at «eige bu er

best.»

For å belyse de økonomiske og sosiale forhold i prestegjeldene ble

det i 1860 foretatt hustelling og satt opp følgende tabell:

Skjervøy .. ... . ....... . . . 225 tømmerhus -

Lyngen ... ... ....... . . .. . 264 »

5 gammer

13 »

135


Indre Alta ... .. .. ... . ... 38 tømmerhus - 6 gammer

Kautokeino ........... .. . 18 » 6 »

Hammerfest . ............. 9 » 129 »

Lebesby o •••••• ••••• • ••• 2 » 50 »

Måsøy o • • • •• • •••••••• • • • 1 » 97 »

Det ville neppe være riktig å trekke bestemte slutninger av disse

tallene uten nærmere kommentarer. Det kunne således være av betyd­

Iling å vite forholdet mellom norsk og samisk bosetting, og om de

stedene som oppgis med størst antall gammer, var bosettingen vesentlig

flyttsamer. Men ser man bort fra disse betenkninger, kan det neppe

råde tvil om at de sosiale forhold var best der befolkningen bodde i

tømmerhus, samtidig som det vel også avspeilet de økonomiske forhold

i bygden. Men det ville ikke være ri'ktig ut fra dette å gi et alt

for lyst b'i'lde av folkets liv og lagnad. Det var også i denne tiden

mange fattige familier her og få ble rike, men de fleste klarte seg bra.

De som var foresatte i kommunen og skulle ta vare fattigkassens

midler, kunne nok ha vanskeligheter å stri med så mang en gang. En

beretning, hentet fra det levende liv, kan illustrere dette:

Daniel Lie var ved århundreskiftet lærer i Rotsundelv eller Langli

som skoIestedet da het. En av hans naboer het Johan og var en svært

fattig mann. En dag da Johan skulle sjøen for å trekke line, ville

en av Daniel Lies sønner, Andreas het han og var i 12-årsalderen,

være med ham og han hadde fått lov til det av sin mor. Mens de var

sjøen fikk de uvær over seg og måtte søke til lands Uløy. De

fikk trukket båten opp og kvelvet den, så de fant ly for været. Ut

dagen ble gutten 'sulten og han filek to tørre brødskiver som Johan

hadde innenfor trøya, selv behøvde han ikke noe, for han var herdet

både mot sult og kulde. Imidlertid hadde moren satt igang en «redningsaksjon»,

hun hadde fått fire friske karer til å ro ut for å lete

etter de to. Da Andreas hadde spist brødskivene, kviknet han til, og

da uværet spaknet ut kvelden, kunne de ta hjemtur og de kom

velberget fram.

Andreas sa til sin mor at det var Johans tørre brødskiver som hadde

berget livet hans. Moren sa da til ham, at hvis han som voksen mann

136

Lærer Daniel Lie

noen gang fikk noe å gjøre med det kommunale styre og stell, så

måtte han hus'ke de fattige.

Så gikk det slik til at Andreas Lie mange år senere ble bygdens

fattigt'ilsynsmann - og naboen Johan var fremdeles Hke fattig. En

dag kom han til Andreas for å få seddel mat og Andreas spurte hva

han trengte. Ja, Gud bere, svarte Johan, det var mye han trengte, men

det var vel ikke så mye han kunne vente å få av fattigkassen. Han

nevnte da ting for ting og Andreas skrev - det ble en lang liste, så

da Johan gikk sto det seddelen hans både kaffe, hvetemel, risengryn,

noe tøy til ny bukse til ham selv og til skjørt til kona. Dagen

etter reiste Johan til en av bygdens handelsmenn for å få varene, men

handelsmannen syntes det var uhørt at en mann kunne få så mye

kommunens regning og ville ikke levere noe til Johan. Han dro derfor

til en annen handelsmann, som også forundret seg, men lot ham få

varene likevel, skjønt han tvilte at denne regningen ville bli betalt

- men det ble den. Det som imidlertid skjedde, var at Andreas Lie

kort tid etter ble fratatt vervet som tilsynsmann for fattigvesenet. For

tidene var pinaktige, både for kommunen og for folk flest, slutter

denne beretningen.

Ofte forekom det at en fattiglems etterlatenskap ble solgt som ' ap-

137


ledes Finnmarksfisket, hvor statistikken viser 1892 og 1896 som topr.

Den betydeligste begivenhet det kirkelige og religiøse område

knytter seg til den læstadianske vekkelse, som i 1848 kom til Finnmark

og bredte seg sørover. De første spor etter bevegelsens vitner

her traktene skriver seg fra Lyngsbotn, formodentlig fra 1852. Det

sies at de sang salmer og vitnet om frelsens kraft, der hvor de gikk

og sto, for det var ikke husrom å få hverken hos finn eller nordmann.

De historiske virkninger har bare delvis preget kirke- og menighetsliv

gjennom tidene. Derfor el' kirkens historie stort sett ens og

den samme i hele vårt land. Men fordyper man seg .j de forskjellige

landsdelers historie oppdager man at folkelivets og lynnets egenart

har satt sitt preg også kristenlivet. Det er noe annerledes likevel

fra hndsdel til landsdel. I slektenes omgang og samhørighet, de mange

vennskapsforhold og i nabosamlivet, eller i nabosamslitetsom vestlendingene

sa, kan man erfare et kristenliv det jevne, og det er til

forlatelig og preget av trygghet. Inn i dette samfunnsbilde fletter seg så

gjennom et pal' hundreår, arbeidet blant samene, både skolesektoren

som det kirketige plan, og satte sitt særpreg kirkens virksomhet

og menighetslivet i helg og hverdag.

På samme måte har læstadianernes kristendom, med en overmåte

sterk åndelig kraft, slått igjennom i folkelivet i alle strøk av Nordkalotten.

Det var presten og botanikeren Lars Levi Læstadius i Pajala

i Sverige som sto fram som en åndelig vekker, og den vekkelse han

skapte ble senere kalt den læstadianske bevegelse. Han var en mekt'ig

Ordets forkynner, samtidig som han refset de rasjonalistiske prestene

skånselsløst for sløvhet i deres gjerning. Om kirken mente han at

den manglet 'ånd og liv og oppfylte ikke sin gjerning som den skulle.

Men i likhet med Martin Luther brøt han ikke med kirken, men ville

vekke den til nytt Hv og gi den åndelig kraft. Martin Luther hadde

ikke til hensikt å bryte med kirken, men ville være en kirkens reformator

- det var behov for en ny giv og fornyelse i liv og lære i den

kristne verden. Det var hans temperamentsfulle og gående medarbeider

Andreas Karlstad som avstedkom bruddet med moderkirken

eller den katolske kirke. Som det sies om læstadianerne at de er både

Bibeltro og Luthertro, likeså visst er det kjent og erkjent at de er

sterkt knyttet til kirken og trofaste menighetslemmer.

140

Ganske visst har Læstadius blitt misforstått både til visse tider og

av bestemte personer, særlig da de som mislikte hans forkynnelse og

vekkelse. Han refset ikke alle prester uansett, men de som var blinde

veiledere og sovende vektere murene, som han også selv uttrykte

seg. Det vH være rett og sant om man s'ier om Lars Levi Læstadius at

han var «En røst i ørkenen» og ikke kalle ham en tempelnedbryter.

Gjennom de mer enn hundre år som læstadianerbeveO'elsen har virket

b ,

er det blitt skrevet en hel del om den 00' ikke alt er riktig 00' heller

b b

ikke alt er sant. Læstadianerne er kjent som kunnskapsrike og et lesende

folk De som har lest alt eller det meste av denne litteratur sier fike

ut at de har fått mange underlige inntrykk ved forskjellige forfatteres

fremstilling av bevegelsens historie, til og med forekommer det en stor

del motstridende fremstillinger i forskjellige publikasjoner, og det forekommer

også en spottende undertone iblant. For disse siste forfattere

finnes det ingen unnskyldning, enten det el' skrevet med eller uten

bedre vitende - de avslører bare seg selv. Men om de andre med mel'

moderate «feilskjær» kan det best iUustreres ved en som studerer

fasaden og baksiden aven bygning, men har ingen anelse om 'interiørets

beskaffenhet. Derfor blir det en stor del forvirrende fremstillinger,

som ingen rot har i det som er fakta.

. Uten å gå nærmere inn denne litteratur kan det være sin

plass hel' å henvise til to bøker som læstadianerne trygt vil anbefale,

nemlig Dagmar Sivertsens bok og doktoravhandling: «Læstadianismen

i Norge», og Per Boremanns bok: «Læstadianismen, Fennoskandinaviens

mærkeligste bevegelse». Dagmar Sivertsens bok omhandler

sidene 226-237 og 248 områdene Skjervøy, Kvenangen, Nordreisa

og Lyngen, som i sin tid var ett distrikt i kirkelig regi, inntil Lyngen

tidlig ble fraskilt og i de senere ål' har Kvenangen blitt utskilt. Per

BOl'manns bok streifer inn forholdene i Nord-Troms og det el'

kjent at han skaffet seg litelige meddelelser og opplysninger fra

distriktet under skrivingen.

I Dagmar Siverts ens doktoravhandling nevnes Nils Mikkelseri, Burfjord,

og Karl Lunde, Nordreisa, som hovedledere i læstadianersamfunnet.

Etter at boken ble skrevet el' førstnevnte død og den nå 83 år

gamle Karl Lunde el' svekket av alderdom og sykdom. En tredje dyktig

predikant, Kristian Knutsen, døde for omlag f.em ål' siden. Ellers

141


kan det fortelles om flere predikanter som nå er døde og som minnes

i ærbødighet og takknemmelighet i forsamlingen, blant disse Nils

Larsen i Lauksund og Isak Nilsen fra samme sted, sistnevnte er omtalt

av hans sønn kaptein Peder Nilsen i hans bok «Ravnefjell». Videre

minnes menn som Erik Johnsen i Lyngen og Nils Mælen, Storfjord.

Mange av predikantene var godt utrustet i bibelsk forstand, og om

noen av dem kan det s'ies at de kunne Bibelen utenat, samt især Luthers

skrifter og selvsagt Den norske kirkes bekjennelse. En av dem,

Isak Nilsen, var som autodidakt i besiddelse av stor historisk kunnskap,

det gjaldt verdenshistorien og især kirkens historie.

Skal man omtale den læstadianske bevegelses historie, blir det ikke

mulig å følge kommune- eller sognegrenser, fordi bevegelsen ikke har

slike grenser som sogneinndelingen i kirkelig regi. Men det er ikke

noe til hinder for at det her tales om et bestemt område som Skjervøy,

Nordreisa og Kvenangen. Innenfor dette området eier bevegelsen fire

større bedehus, hvorav et også anvendes til kirkelig bruk. Bedehuset

Skjervøy rommer ca. 400 mennesker og ved sammenkomster ved

visse anledninger kan det være fullt til siste plass. Det avholdes store

stevner i sommerhalvåret og deltagelsen i disse er meget stor. Det

største av disse stevnene er vel det som holdes i Lyngen. Av nåværende

predikanter i dette område kan nevnes Olaf Seljelund, Nils Martin

Nilsen, Johan J. Johannesen og Erling Saltnes, samt mange stedegne

samlingsholdere som virker i hver sin samlingskrets. Dette her

nevnte område kan man med bevislige grunner betegne å være læstadiansk

farget, da de andre "kristelige organisasjoner er i avgjort mindretall.

Slik har det vært siden forrige århundrede.

Overledelsen innen bevegelsen er nå overlatt til et råd som behandler

forsamlingens felles anliggender. I de sis te år har 18 mann vært i

virksomhet og blant disse noen yngre folle Disse reiser ofte gjennom

Skjervøy sine predikereiser. Bevegelsen har utgitt et lite blad,

«Under Vandringen», i 26 år, derav var Skjervøy utgiverstedet i 20 år,

men er i år (1974) flyttet til Alteidet.

Opplysningsbevegelsen, eller opplysningstiden som den helst ble

kalt, skyndet utviklingen i opplæring ved skoleloven av 1827. Allerede

29. oktober 1825 ble den første landbruksskole åpnet, og Norges

Universitet var åpnet 5 juli 1813. Vedtak om høyere landbruksunder-

142

visning ble gjort 28. jul'i 1854. Så kom Landsskoleloven i 1860 og den

første folkehøgskole i 1864. Endelig noteres i dette århundre Folkeskoleloven

av 1889. Prestene i de aller fleste bygder var foregangsmenn

·i det daglige praktiske kulturarbeid, eller i det verdslige liv

som det gjerne ble sagt - og det var nok til å gi dem betegnelsen

rasjonalistiske prester. Samtidig var presten skolestyrets og tilsynets

formann langt fram i vårt eget århundre. De var gjerne innsiktsfulle

menn og mange var også dyktige gårdbrukere, selvsagt med drivere

eller forpaktere mange steder. Var pres tegården li ten så leide de aj' erne

o d b

en gar annet sted i bygden. De innførte trær og busker og blomster

fra andre land. En har sagt at «de prydet jorden under eviahetens

himmel». Fra eldre tid kjenner vi til prester som drev med jektbruk,

de drev handel, var eiere av sagbruk og mølle. I opplysn:ingstiden gikk

de i spissen for å forbedre bygdefolkets kår ved anskaffelse av bedre

redskaper og det som ble kalt «nyttige indretninger». De var med

å stifte sogneselskap og kvinneforeninger i misjonens tjeneste, de gikk

inn for opprettelse av bygdemagasin, bibliotek og sparebanker. Ellers

kan det vises til en navngitt mann, bis'kop Bech, som var en fremstående

mann ved stiftelsen av Norges Vel.

I slutten av århundret var legmannsforkynnelsen av mer nyevanae­

Iisk preg og var virket av bl. a. den svenske predikant C. O. Ro:enius,

og med den også en forgrenet foreningsvirksomhet, også med

frimenigheter utenfor statskirken.

Kilder: Tromsø amtmanns arkiv 1800. Kirkebøker for Skjervøy. Grenseoppgangen

Norge-Russland 1826. ]. A: Friis: En sommer i Finnmark. Beskrivelse

over jordbrugene ·i Skjervø herred - 1866. Folketellingen for Skjervøy sogn 1875.

Troms fylkesmanns femårsberetninger, samt de samme kilder for Finnmark og

Nordland.

143


i distriktet tyder det. I 1816 ble han gift med lensmannsdatteren i

Rotsundelv og Hyttet dit. Han omkom sjøen i 1839 sammen med

en brorsønn av Martha. Tradisjonen beretter at hun holdt å røre ut

kalvedrikk da hun fikk beskjed om at mannen hennes var omkommet.

Nabokona kom bort til henne og sa: «Vør Ikke, Martha, å gje kalven

drikke, han Eilert er kommen vekk sjøen». Selv om hun var datter

av lensmannen og satt egen jord, ser det ut til at hun fikk det

trangt og vanskelig som enke. Hun giftet seg ikke igjen og døde som

fattiglem det året som før er sagt. Men slekten levde videre, de etterlot

seg fire barn: Torben f. 1817, Martine f. 1819, Else Marie og

Hans. Martine var bes temor til Karl Johannesen (Gamst).

Elise Marie var f. 1832 i Rotsundelvog var bare syv år da hennes

far omkom. Hun vokste visstnok opp hos Mor Lyng Havnnes.

Eilerts foreldre var Faste Larsen og Ane Olsdatter, og hennes foreldre

var Ole Nielsen (1783-1818) og Kirsten Johnsdatter (1779-

1863) . Ole Nielsen var kommet sørfra, sannsynligvis fra Rørostraktene

i 1760-årene og slo seg ned i Reisdalen. Kirkebø'kene viser at han

har bodd Hysingjord en tid og i Røielen. I hungersårene omkring

1810 måtte han søke sjøen og fiskeriene for å opprettholde 'livet, derfor

bygslet han Søre Rotsund engang mellom 1811 og 1813 . Der døde

han, bare 35 år gammel. Kirsten ble året etter gift igjen, denne gang

med en vel 20 år yngre mann som het Cornelius Peersen, han var

visstnok fra Taskeby. Han døde i 1842 uten arvinger og Kirsten overlevde

ham med 21 år og ble 84 år gammel.

Johanna Kristine Olsdatter ble født 1806 Røielen hvor foreldrene

da bodde. Senere kom familien til Sør Røtsund som nevnt foran, og

Johanna ble boende der hele sin tid. Hun ble gift med Johannes Olsen,

f. 1797. Tradisjonen forteller at da hun skulle gifte seg, reiste hun til

Vardøhus festning hvor Johannes tjenestgjorde, og da kommandanten

hadde viet dem, rodde de tilbake til Rotsund. Johannes skulle etter

tradisjonen være fra Kvenangen. I 1875 bodde Johanna sammen med

sin datter Søre Rotsund, og de hadde en buskap 3 kyr og 11

sauer. Kirkebøkene viser at «Gammel-Johanna», som hun da til daglig

ble kalt, hadde vært flittig benyttet som jordmor. Selv hadde hun 8

barn. Det kan her nevnes at hennes søstre Ingeborg og Gjertrud var

gift med brødrene Kristian og Mikkel Konst Taskeby.

150

Johannes og Johannas sønn Johannes Johannesen var f. 1837 i Rotsund,

d. 1918. Han ble gift med Elise Marie Eilertsdatter ocr de ble

b

husmannsfol'k under Thomas Gamst, husene sto omtrent der hvor

Kristian Bakke nå bor. De hadde i 1875 en buskap ' ei ku og 6

sauer. Johannes drev i flere år Lofotfiske som høvedsmann leiet

båt. En vinter 'kullseilte han Vestfjorden og en brorsønn, som het

Kornelius omkom, de andre båten berget seg. Som gammel mann ble

han utsatt for en ulykke og han ble helseløs. Han døde Skjervøy

sykehus og begravet kirkestedet. Den nevnte brorsønn, Kornelius

Johannesen, Rotsund, antas å være den i Konstslekten nevnte Kornelius

som ble gift med Kornelie Kristine Konst.

Elise og Johannes fikk to barn: Lovise f. 1869 og Kristian Fredrik

f, 1873. Dermed er slektsrekken ført fram til de personer i denne

gren som er nevnt i innledningen, nemlig Kristian Fredrik Dortin

Bakke og kone Ane Marta Henriksdatter, f. 1873 Nikkeby. Hennes

foreldre var husmann og fisker Henrik Hansen, f. 1837, og kone Ingeborg

Marie, f. 1845. Henrik døde tidlig og Ingeborg giftet seg igjen

og flyttet til Grunnfjord (Arnøyhamn). Kristian Fredrik Johannesen

døde i 1944 og Ane Marta døde 1966 i Rotsund.

Gamstslekten spredte seg til flere gårder i bygden og en familie

bosatte seg Alteidet. Kirkebøkene gir opplysninger om dem gjennom

tidene. To navn som første gang forekommer i 1758 var Hans Henrik

Gamst og Hans Torbensen Gamst, begge sto faddere til nære slektningers

barn.

Hans Henrik Gamst var f. 1731 og ble i 1762 gift med Margrete

Elisabeth Dahl. De bodde Hammervik, hvorfra hun også ble begravet

i 1795, og hun ble 77 år gammel. Hans Henrik Gamst døde

Havnnes 1811.

Hans Torbensen Gamst er vanskelig å finne igjen, det er mulig at

han var døpt Hans Emahus og anto'k dette slektsnavnet. Hvis det er

riktig, var han gift med Maren Heggelund og de bodde først Langstrand.

I den tiden ble deres sønn Michel døpt, f. 1771. Men like

etter hadde de flyttet til Valan, for det oppgis at deres datter Oline

ble født der i 1772. De flyttet igjen og kom da tilOlaberget, for da

Oline sto fadder i 1791 oppgis det at hun var fra Olaberget. Hun ble

151


i 1802 gift med Morten Gamst, Alten. Michel Emahus ble gHt med

Birgitha Gamst og to sønner er kjent: Hans Martinus f. 1808 og

Jørgen Christian f. 1810.

Peder Gamst av Berg, som det heter i kirkebøkene, bodde vel

en gård med det navnet. Han ble gift med Mariane Henriksdatter

SteniChen fra Bergen i 1771. Han var blitt kjent med henne 7 år

tidligere da hennes søster Sara ble gift med Michel Schjelderup. Samme

år som de giftet seg ble deres første datter født og døpt Inger Margrethe.

Den andre datteren ble døpt Gjertrud Dahl, f. 1773, og den

tredje fikk navnet Didericha Elisabeth, f. 1775. I denne tiden hadde

de flyttet til Valen. Mat'iane ble som enke gift med Johan Petter

Gamst, bryllupet sto i 1786, og de ble boende Valan. Han ble

gravlagt Skorpen 1814 og var da 54 år.

En annen Johan Petter Gamst bodde Alteidet og ble i 1770

gift med Trine Heggelund. Deres barn var: Margrethe f. 1771 og

hun ble gift med handelsmann Johan Røde, Alteidet. Hilleborg Margrethe

f. 1772, hun var i Maursund da hun ble konfirmert i 1790, ble

gift med handelsmann Niels Røde, Alteidet. Deres tredje barn ble

døpt Morten Heggelund, f. 1774 og ble gift med Olina Emahus, Jørgen

f. 1776, Margrethe f. 1778, Birgitta f. 1780, Jørgen Gamst f.

1782, Jens Christian Stabrun f. 1784. Jørgen Gamst ble gift med

Inger Margrethe Røde, Alteidet, og deres sønn Johan Petter var f.

1812. Det ble holdt likpreken over Johan Petter Gamst av Alten i

Skjervøy kirke i 1802. Han ble 64 år.

Her skal heller ikke Cathrina, eller Trine som hun helst ble kalt,

datter til TOl-ben Gamst, Djupvik, bli glemt. Hun ble i 1768 gift med

skogfoged i Alten, Olaus Holmgreen, av svensk opprinnelse. Deres

første sønn ble døpt Natanael, f. 1769. Senere kom de til Vorterøy en

tid der ble deres annen sønn født i 1771 og presten skrev i ministerlaIboken

at han ble døpt «Job af Vorterø». Det hørtes nesten ut

som navnet en hertug. Den tredje sønn, Lorentz Holmgreen, f.

1776, ble nordmannslensmann i Hammerfest.

Søren Jørgensen Gamst og ·kone Dorith Eriksdatter Strøm bodde i

Oksfjord. Deres datter Anna Dorothea Strøm f. 1769, Jørgen Gamst

f. 1770 og Hans Hagerup f. 1773. Hans ble gift med enken Johanne

Marie Bergh, Langstrand.

152

Abel Cathrine Gamst, gift med Ole Koberg og bodde først en tid

Vest-Uløy, hvor deres første barn Berit ble f. 1781, mens datteren

Mette Danefær var f. 1786 Ravelseid.

. Aleth Sørensdatter Gamst, Djupvik, ble gift med Ole Jensen Trane,

vIsstnok en avskjediget skolemester. Deres barn: Christ Trane f. 1781

Christian f. 1785 og Aleth f. 1787. '

Ellen Torbensdatter Gamst ble i 1773 gift med enkemann Rasmus

Oderup, Rotsund. Ane Dorthea Gamst, uten oppgitt farsnavn , var gift

med Hans Dansk, Langstrand.

Trine Severine Jensdatter Gamst ble 1839 gift med Jens Andersen,

Meiland. Trine oppgis født 1815 i Valan og døpt i Skorpa kapell.

De var foreldre til Albine Marie Jensdatter, Meiland, f. 1844, og hun

ble gift med Johan Zakarias Johannesen, f. 1843 i Pajala.

Mathias Torbensen Gamst, Rotsund, ble gift 1832 med Birgitte Olsdatter.

Fremdeles er nok en gren av slekten avglemt. Det gjelder Jørgen

Gamst som oppgis som handlende Alteidet så tidlicr som omkrincr

b b

1730, han flyttet derfra 1750 da handelsstedet ble overtatt av Anders

Rasch, som til da hadde drevet jektbruk og handel i Rotsund. Men

1770 var det Jørgen Gamsts sønn, Johan Petter Gamst, som overtok

Alteidet handelssted, med gjestgiverbeviUing fra 1784. Hans sønn

Morten Gamst overtok med gjestgiverbeviIling i 1810, og etter hans

død drev enken til hun i 1839 solgte til Peder Borch Giæver, Maursund.

Eilert Gamst, Ravelseid indre, var f. 1843 og hans kone Marta

Hansdatter, f. 1845. Deres barn: Johan f. 1870 og Marta f. 1872.

Johan Petter Gamst, f. 1812 i Kvenangen, og dermed er det sagt

at fødestedet var Valan eller Alteidet. Han var gift med Martine

Eilertsdatter, f. 1821. Deres sønn Johan f. 1854.

153


Simon Martin Angell var f. 1832 og bodde Langnes. Hans kone

het Petronelle Marie, f. 1836 i Kvenangen. Deres barn var Johan,

Richarda Elise f. 1866 og Simon Petrus f. 1874.

Simon hadde 6 barn, av dem nevnes Angell H. Angell Nikkeby,

gift med Hjørdis Olsen, hennes foreldre Ole Olsen og Jensine f. Rasch,

bosatt i Frakfjord i Loppa.

Petronelle Angell ble gift med Mikal Hansen, Helnes. Deres barn

var Martha, gift med Johannes Karlsen, Emma gift med Johan Iversen,

Marie gift med Mathias Karlsen, Susanne gift med Johan Angell, Hamnes

, deres sønn Peder gift med Magdalena Andersen, Helnes og Elen

Margrete som var gift med Isak Nilsen, Lau'ksund.

Kaptein Peder Nilsen, Gjettum, forfatteren av boken «Ravnefjell»,

besøkte en gang sine slektninger i Amerika. Hans mors onke1, Enok

Angell, var da død kort tid før, men han fikk stifte bekjentskap med

noen av hans barn. Det var i Duluth i Nord Dakota og Enøk Angen

ble der kalt en fin hedersmann. Men han hadde ikke hatt bare glade

dacrer for det første var han ikke glad over å reise til Amerika, dernest

l:> ,

hadde han bare drømt om å få 'komme hjem igjen til Lauksundet «å få

ete småsei ennå en gang», fortalte en av hans sønner.

Det var i 1960 Peder Nilsen hilste slektningene, han var kaptein

M/S «Byklefjell» de store innsjøene og lastet korn i DuIuth.

166

Elen Margrete Mikalsdatter, Helnes

Prestberg og Kobislekten

Hans Kobi Jensen var en innvandret finlender fra Nord-Sverige som

kom til Skjervøy omkring 1790. Han var f. 1766 og ble etter noen år

gift med Inger Jørgensdatter, f. 1772, og var eldste datter av Jørgen

Johannesen, f. 1752, og kone Anne f. Bernhoff, f. 1751 , som i kirkeboken

oppgis som boende i Lauksund, i så fall Hellnes, mens

folketellingen oppgir Langnes som bosted. Kobi ble boende der i flere

år og barna som ble født der var Jørgen f. 1796 og Anna f. 1798.

Da han ble enkemann flyttet han til Kobbepollen og av hans barn

som ble født der kan nevnes Jacob, Mathias og Henrik.

Jakob Hansen fra Kobbepollen ble gift med Maren Jakobsdatter

Prestberg. Hennes far var jektskipper Jakob Hansen og han var den

første som bosatte seg Prestberg. Han var en Bergens skipper og

hadde forbindelse med handelsstedet Maursund og sine reiser fant

han forholdene her nord bedre enn syd i den tiden, og det var en

avgjørende årsak til at han slo seg til her Uløy. Prestberg hadde da

3,5 km strandlinje, så her var god plass for innflyttere. Under en

Bergenstut forliste skipper Jakob Hansen ved Singla Arnøy og

satte livet til. Han hadde tre døtre etter seg, av dem nevnes Maren

og Dorthea.

Jakob Hansen og Maren ble boende Prestberg, en part som

nå har gnr. 44, bnr. 1 og heter Myrvoll, samme sted som Anders

Olsen Kvamme tidligere hadde bodd. De fikk 6 sønner: Hans KobL

Elias, Mikal, Johannes, Lars Peder og Jacob. Den yngste var ennå

ikke født da faren og sønnen Johannes omkom ved kullseiling høsten

1852, Jacob ble født i februar året etter. Enka måtte da sette bort

de fire sønnene til forsørging, det var nokså vanlig i de tider. Da

Jacob var 2 år flyttet moren med ham til søstersønnen Karl Efraimsen,

som da hadde overtatt bestefarens heim Prestberg, bnr. 3, etter

sine fore1dre Dorthea og Efraim Prestberg. Karl og hans kone Rebekka

hadde ikke barn, men de hadde tatt til seg Lars Peder som pleiesønn.

167


Etter at Maren hadde hatt en trygg heim der i ti år sammen med

sine to sønner, ble hun syk og døde i 1865. Jacob og Lars Peder ble

drenger gården så snart de ble voksne nok til det. Karl Efraimsen

drev sin gård i alle år med hjelp av drenger, både halvlotts- og hyrekarer.

Han drev også fiske og utrustningen var en fembøring, to åttringer,

flere 4Y2 og 4 roms, 3 og 2 roms nordlandsbåter. Med disse

ble det drevet fiske flere steder og til forskjellige årstider, og han

rustet selv ut mannskapet med redskaper og proviant. De rodde fiske

årvisst hver vinter for Lauksund, senere året i Lofoten og i Finnmark.

På gården hadde de 6 storfe, 2 hester og fra 15 til 20 sauer. Mat

og klær ble tilvirket hjemme. Utenom gårdens egne skulle også halvlotts-

og hyrekarene ha noe som en del av sin lønn. Før jul var det

drengenes arbeid å kjøre hjem brensel som var bjøl'k fra Uløybuktdalen.

De tak ut i 4-5-tiden om morgenen og sluttet ikke av dagen

før i 7-tiden om kvelden, og etter to ukers stritt arbeid for to mann

med hver sin hest hadde de kjørt fram det som skulle til for oppvarming,

til matlaging og koking av dyrefor. Brød ble stekt i en stor

bakerovn av steii1, og maten ble kokt en grue over åpen ild

kjøkkenet. Oppvarmingen av stuen skjedde med en bilegger, som var

en firkantet støpjernskasse som sto gjennom veggen fra grua i kjøkkenet

og inn i stua. Det ble fyrt i den fra kjøkkenet og røyken kom

tilbake og gikk opp skorsteinen. Denne fyringen krevet et uhyre

brenselforbruk.

Da trettende dag jul var forbi, måtte alt være klart til karenes utrustning,

de skulle da fiske. Først var det utroren til Lauksund, et

hardt og farefullt slit Kvenangen med morgenlina. De rodde tidlig

ut om morgenen i de åpne robåtene med råseil. De fikk satt ut lina

og lå ut noen timer og ventet før de dro bru'ket, fikk så fangsten i

båten, og så var det hjemturen.

Jacob Hansen begynte som høvedsmann da han var 19 år og det ble

i årenes løp mangen hard tørn og mye slit de åpne båtene, både

reisene og under fiske fra Vest-Lofoten til Hamningsberg 0st­

Finnmark. En gang med fembøringen «Blekstauren» ble de overrumplet

av nordvest storm og tett snøkav Alta, og med så mange klør

inntatt at de kunne stå med hånden segelråa, ,lenset de innsikt

168

EN STORTINGSMANN FRA SKJERV0Y

Nils Jacobsen ble i 1946 valgt til stortingsmann av Det Norske Arbeiderparti i

Troms. Her fotografe rt sammen med sin familie i den tiden: hans kone ' Da crmar

f. Andersen, og deres barn Aud, Max, Dagfinn og Gerd May. b ,

I 1973 etter uavbrutt 27 år Stortinget, frasa Nils J acobsen seg gjenvalg.

169


og beregning, og de kom så å si lykke og fromme inn østre Bergsfjord.

Eri annen gang da de var ute en 4-roms båt, fikk de nordkuling

Kvenangen og lenset unna, men så skjøt båten fart et

større sjøbrått og rente løpsk, og dermed lystret den hverken ror eller

styring. Båten hadde slik fart at sjøspruten sto innover akterbåten fra

midten og ut over akterskotten og det som val' akter av rørlige ting

ble skyllet overbord. Råseilet som av vinden var spilt framover, ble

av farten tømt for luft og presset bakover mot masten så det ikke lot

seg ta ned. Heldigvis skar ikke båten ut til siden, men holdt stø kurs

til den slakket av farten, ellers ville den ha trillet rundt, kanskje mange

ganger. Med godt sjømannskap og en del lykke og flaks kom de inn til

Haukøy, som den gang val' både handels- og dampskipsanløpssted.

Men det gikk ikke alltid så bra. En morgen -i februar i 1873, da de

fisket utenfor Lauksundet, kom uværet som sluppet ut aven sekk og

det ble et hardt bask for å berge livet. Jacob med sine folk kom til

lands utenfor Skuta Arnøy, men hans bror Lars Peder med sitt

mannskap ble der ute, og mange flere omkom den dagen. De har fått

sine nav·n Fiskarbautaen Skjervøy.

Etter bare et halvt 'års ekteskap satt igjen en enke Prestberg

som hadde mistet mannen sin sjøen i kampen for tilværelsen.

Noen år etter denne ulykken giftet Jacob seg med enken etter Lars

Peder, Petrikka het hun, og de ble boende Prestberg, bnr. 3, til de

i 18·77 sammen med hans bror Hans Kobi kjøpte halvparten av Klaunes,

gnr. 42, av Jakob Fredriksen. 'Den parten de kjøpte var udyrket

myr og tung steinet jord. De to brødrene ryddet og dyrket hver sitt

småbruk og bygde sine hjem der.

Hans Kobi Jakobsen ble gift med sin Ikusine Dorthea og de fikk 5

sønner og 4 døtre. Jacob og Petrikka hadde ingen barn. Hun døde i

1902 og Jacob ble noen år senere gift annen gang, med J ensine Nilsdatter,

f. 1866, datter av Nils Bertelsen Rotsund. De fikk to sønner:

Peder Jacobsen, f. 1905, og Nils Jacobsen, f. 1908, som ble stortingsmann,

valgt Arbeiderpartiets liste i Troms i 1945 og trakk seg

tilbake i 1973. Deres far døde i 1922 og deres mor i 1947.

Karl Efraims·en hadde som før fortalt Prestberg bnr. 3, mens hans

bror Lars hadde bnr. 1, og en tredje bror, Mathias, kjøpte en part av

Karl og den ble bnr. 4. Karl drev stort, mens hans brødre drev mer

170

Jakob Jakobsen Klaunes og hans første kone Petrika.

nøkternt og forsiktig. Til sin drift behøvde Karl større hus og mel'

plass for alt han hadde. Drenger og leikarer hentet tømmer fra Nordreisa

og store tømmerflåter ble seilt og varpet fra Sørkjosen til Prest-o

berg. Tømmeret ble teljet til med øks og saget tilde riktiae dimensjoner

med håndkraft, den tids provisoriske sagbruk. Stokkene ble

lagt et stilas og en mann sto over stokken med en lang og kraftig

tømmersag, mens den andre sto under, med glass for øynene, og dro

sagen. Det val' litt av et slit.

Da også Karl omkom sjøen, det val' omkring 18'80, ble alt solgt

auksjon. 11h. Gamst i Rotsqnd kjøpte våningshuset og flyttet det

bort, et naust kjøpte Jacob Hansen og flyttet til Klaunes, og småbruket

med fjøset kjøpte Giæver Havnnes. Alt det andre ble solgt

og spredt og gården lå øde og forlatt i noen år.

Til Havnnes val' det mellom 1840 og 1850 kommet en mann som

het Gulbrand Pedersen fra Gudbrandsdalen. Han ble gift med Jørgine

Kristine Hass Paulsen, en gren av stamtreet Jørgensen Taskeby og

i Simavåg. Gulbrand og Jørgine val' husmannsfolk under Havnnes, og

da Prestberg bnr. 3 ble øde, kjøpte de dette småbruket og flyttet sine

hus Havnnes dit. De hadde 4 sønner og 3 døtre: Jørgen Gulbrand-

171


Hans KobiHenriksen kjøpte gården Flåten i 1875 av Hans M. Høeg

i Matirsund. Denne gården var ikke bebygd før og navnet er ikke av

gammel opprinnelse. Det sbl skrive seg fra forrige århundre og det

giI


sen. Avstanden mellom deres bosteder var heller ikke lang, nemlig

Kvenangen og Hasvåg. Behandlingen av saken var følgende:

På sommertinget i mai 1627 i Hasvåg reiste fogden Nils Knudsen

anklage mot finnen Qvive Bårdsen som tilsto at han Allehelgensdag

1625 hadde gjort bør for Nils Jonssøn Rangsund. Han tok komagen

av sin høyre fot og vasket den i stillestående vann og sa: Landveir,

landveir. Så kom børen. Før avreisen bad han Nils i'kke å føre for

meget seil før han var kommet forbi Klubbenes, men siden måtte

han føre så meget seil som båten tålte. Lørdagen etter Al1ehelgensdag

tinaet b .også Trine , Ole Kristensens kone, bør for sin mann som

var ute reise, for det skulle hun gi ham en kanne øl. Qvive tok da

en gris og kastet den i sjøen med disse ord: Havveir, 'havveir. Men

grisungen snodde seg for meget under solen, så børen ble for sterk.

Da sa Qvive til Trine: Gud nåde dem! De kommer visst neppe igjen.

I det uvær som oppsto, omkom Ole Kristensen og hans tre drenger,

og likeledes Nils Jonssøn, Rangsund.

Fogden viHe vite om han flere ganger hadde gjort bør for folle Det

sa han at hano'fte hadde gjort, og alltid båret seg ad slik som disse

gangene. Fogden spurte så om han hadde runet, han forklarte for fogden

at tH å rune utfordret runebomme, gjort av fururot og overtrukket

med reinsoksehudeller bukkeskinn. Bommen var forsynt med et håndtak

av tre og behengt med en klo av alle de slags dyr som her i

landsdelen finnes. På skinnet er malt 9 streker med olderbark. Den

første streken betyr Gud, den annen solen, den tredje månen og siden

betegner de andre alt slags, hvor med de kan ha lykke, så og fiendskap

og å forråde andre. Når s'å to finner vil prøve styrke innbyrdes, så

maler de bommen to reinsdyr som skal stanges, og den hvis rein

blir den sterkeste, blir mester. Dette hadde han lært i sin ungdom,

men å gjøre veil' eller bør for folk hadde han lært aven gammel finn.

Qvive Bårdsen ble dømt for trolldom, hvorved 5 mennesker mistet

livet, og han hle dømt til å brennes bålet.

186

Slekten Arild

Thomas Christensen Arild, som var lensmann i Skjervøy tinglag,

var f. 1661 og det opplyses i folketellingen for 1701 at han da bodde

Valan. Han var gift med Else Christensdatter Heggelund, Skjervøy,

og de hadde to sønner: Christen Arild f. 1690 og Jørgen Arild f.

1694. Et skjøte fra 1718 viser at Jens Rddal solgte til Sr Pemer

Nilsen hus Valanhamn som før hadde tilhørt Thomas Arild.

Christen Arild hadde da han døde i 1743 vært klokker i Skjervøy

kirke i 30 år. Hans kone, Kirsten Holgersdatter Danefær, døde i 1769.

Deres barn som er nevnt i lkirkebøkene : Cisselog Thomas. Cissel ble

gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund. Thomas Ari1d

var gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Oksfjord. Deres sønn

Christian Fredrik Arild, f. 1754, ble gift 1786 med Abel Cathrine

Gamst, f. 1762. De ble boende Ravelseid, hvor han døde i 1820

og hun 1832. De fil& 9 barn:

Cesilie Cathrine f. 1787, som ble gift med lensmann Lorentz Holmgren

i Hammerfest.

Martha f. 1789 og gift med Cl em 0stgård i Målselv. Deres barn:

Anne Martine f. 1799 og Trine f. 1804.

Anders Bull f. 1791.

Anne Martina Bull f. 1793, visstnok gift med Hans Holmgren,

Måsøy.* )

T1homas Christian ArHd f. 1795, gift med enke Birgitte Stabrun

Paulsen, Rotsund, f. 1798. De bodde i Rotsund.

Aleksander Gamst f. 1797, gift med Kristina A'lbertine Angell,

Skjervøy, f. 1795.

Jens Christian f. 1799, ble hoende i Hammerfest.

Mat·tina Bull f. 1801 og Trine f. 1802.

*) Faktor Andreas Holmgren var den første som begynte handel i Bergsfjord.

I 1819 flyttet han til Øksfjord og ble den første handelsmann der, mens

handelen i Bergsfjord ble overtatt av Søren Kiil.

187


Kristian Arild.

På arunn av at de aller fleste av Arild'ene ikke brukte farsnavn

b

som mellomnavn, er det vans'kelig å plassere noen av dem i den riktige

familie. Det er tilfelle med E'len Cesilie Arild, Oksfjord, som vel

vil si Ravelseid mer presist, gift 1786 med Ole Hansen Bugge fra

Karlsøy. Videre nevnes Andreas Arild, Vorterøy, som i 1799 ble gift

med Sidsel Johnsdatter, hun måtte da ha vært enke etter Anders Nilsen.

Ved Anne Martinas dåp var Fredrik Arild en av fadderne. Det

skal her bare antas at han var Christian Arilds bror, f. 1766 og gift

med Anna Jensdatter fra Maursund. De bodde Eidet i 1801 og de

hadde da en sønn som het Hans, f. 1799. Men det er også tale om

en Fredrik Danefær Arild, han var gift med Anne Bertelsdatter Nikkeby

i 1798.

Thomas Christian Arild Ravelseid ble gift i 1825 og han var

da 28 'år gammel, og det var Bergitte Stabrun Paulsen, Rotsund, som

var brud, 27 år. Hun døde i 1834 og barna deres var Peder Martin

som da var 3 år, og Thomas som var 4 ulker.

Nok en Kristian Arild vil være kjent, han bodde Rotsund søndre

og forresten født der 182'8. Han ble gift med Dorthea Tomasdatter

Gamst, f. 1821. Deres barn var Olaus f. 1852, Torva-ld Andreas f.

1855, Cecilie f. 1858, David f. 1860 og Nils f. 1862.

188

Nils Borch Arild

I arkivet mangler det nærmere opplysninger om Nils Bull Arild,

f. 1838 og bodde Vorterøy.

I 1855 ble det holdt auksjon nordre Rotsund over boet etter

Thomas Arild, som var omkommet sjøen. Auksjonen varte i tre

dager og mye fdl'k fra hele Skjervøy var møtt fram, for det var mye

han hadde etterlatt seg av jordisk gods . Han måtte ha vært en mann

som sto seg særs godt, i hvert fall bedre enn den alminnelige mann.

Blant annet hadde han innbo som var mah, noe som ikke forekom i

au'ksjonsregistreringer i andre dødsbo fra samme tid. Av andre ting

kan nevnes et stueur, sølvskjeer og sølv lysestaker. Jørgen Jørgensen

Simavåg, som var gift med Arilds datter, nevnes blant de fremmøtte

ved auksjonen, og hans oppdrag var nok å ivareta arvingenes interesser.

Sølv lys'estakene ble kjøpt av hans to sønner og en datter. Det var

gjengs sikikk at barna skulle få tilslaget ting de gjerne viHe ha til

minne om sin far eller foreldrene, og tils.]aget gikk for en takstsum

som boregistreringen fastsatte.

189


Theodor Kiil

havn. Richard With hadde da vært utenlands handelsskute i 8 år,

han var blitt hjemkalt fordi hans mor lå sitt siste. Så ble han gående

å drive, for ingen skips'førerstilling var å få selv for ham som var

«Hurtigrutens far» . Theodor Kiil visste å gjøre seg bruk av ham som

kompanjong. Som den fødte sjømann Richard With var, 'ble han satt

til å s6le galeaser og jekter fiskeoppkjøp og å være «vakthund»

sildefjordene for å slå til seg mest mulig av fangstene. Men Richard

With likte Risøyhavn bare S'å måtelig - det ergret ham at Risøyrenna

lå der nærmest tørrlagt fjære sjø og useabar for større båter.

Theodor Kiil var neppe mange ganger i Risøyhavn. Fra Maursund

flyttet han til Skjervøy som betjent hos Rasch, og endelig ble han gift

med datteren Marie Rebekka Rasch. I 1884 overtok de firmaet N.

Rasch.

Deres barn var: Nicolay f. 1878, d. 1943, Margit f. 1880, d. 1931,

Bergljot f. 1882, gift med skipsreder K. S. Norgreen, Bergen, Haakon

Rasch f. 1885, Ragna f. 1890 og Rebekka f. 1893, gift med ekspedisjonssjef

J. A. Welhaven, Oslo.

Theodor Kiil døde av hjerteslag i 1916 og enken fortsatte driften

med sin sønn Nicolay som prokurist fra 1918. Hun døde i 1939.

Haakon Rasch Kiil og Otto Kiil fortsatte firmaets drift. De startet

også Skjervøy mek. verksted i 1918, overgikk til aksjeselskap fra 1925.

198

Gamle og vakre møbler i Kiil's hjem

Haakon Rasch Kiil var gift med Franciska Walderhaug, f. 1889 og

de fikk tre barn: Theodor, Arnt Johan og Kirsten. Den eldste Theodor

KiiI, f. 1918, fortsatte driften av firmaet .

I Haa1wn Kiils hjem, Gården, kan man se en rekke vakre gyldenlærs

møbler fra Henrik Klæboe Raschs tid. De ble i 1820-årene ført

hit fra Bergen av Henriks bror Johan Rasdh . Også en gammel renessanse

kiste fra 1696 og en rokokko kom ode som har tilhørt gjestgiver

Anders Kiil i Djupvik finnes her.

199


Slekter Maursund

Første gang navnet Giæver finnes i Skjervøy kirkebøker daterer seg

til året 1749. På Maria Budskapsdag ble båret for dåpen Trondhjems

borger Sr. Hans Pette'r Giæver og kone Martha Nilsdatter Rists barn,

som fikk navnet Birgitte Lucia. Det er av slektshistorisk interesse å

ta med fadderne ved denne dåpen. Førstefaddere var misjonær Peter

Albrecht Angell, som kom ti'l Skjervøy i 1748, og hans kone Birgithe

Marie Giæver som sånnsynligvis var den som bar dåpsbarnet. Videre

"var fadderne Trondhjems borger Nils Andersen Rist, Maursund, Sr.

Anders Rasch av Eidet", Martha Malene Kiil, Grethe Cathrine Oderup,

Anders Raschs hustru, og Marrha Andersdatter Moursund, den sistnevnte

var en "kusine av dåpsbarnets mor, datter av Anders Andersen

Moursund.

Hans Petter Giæver var altså den første av denne slekt i Skjervøy.

Han var sønn av Trondhjems borger Tarald Andreas Giæver som i

1724 fikk bevilling borgerleiet og handelsstedet Vebbestad i Kvefjord

med hjemmel eiendommen fra fru Buschman. Dette stedet

hadde tidligere tilhørt familien Rasch. således oppgis at Nils Sørensen

Rasch løste borgerskap i Trondhjem i 1640, og i 1646 oppgis han

som hoende Veb'bestad. Hans Petter Giæver, som var født piå Senja,

overtdk Veb'bestad fra sin far . Så tok han borgerskap som utliggerborger

borgerleiet Maursund, lbeviIlingen var datert 20. april 1750,

men han var allerede flere år tidligere kommet hit. Likevel satt han

med Veb'bestad helt til 1771 da han solgte dette handelsstedet til Ole

Hveding. Salget skjedde nok i forbindelse med at Hans Petter Giæver

overtok Maursund handelsted som eneinnelhaver" Men Vebbestad og

familien Hveding skuUe Giæverfamilienkomme i nærmere forbindelse

med igjen, men om det skal fortelles senere.

Hans Petter Giæver overdro Maursund i 1776 til sin sønn Nils

Giæver som var f. 1753 . Han fikk gjestgivel'bevilling fra overtakelsen

av stedet. Ennå i den tiden var han ugift, men det gikk rykter i byg-

206

Henrik Giæver, Altaeidet

den om at det kunne skje en forandring i dette forhold . Det var

nemlig kommet en ung jente fra " Alten til sin mors hjemsted Maursund

da hun tidlig var blitt foreldreløs" Noen i bygden mente også å

vite at hun sam voksen hadde et inderlig ønske om å bli frue i Maursund.

Og et bygderykte hll1ne utnyttes mange slags vis, for eksempel

ved en barnedåp. Da den gode hr. Rasch Eidet, som han ble

kalt, både i skrift og i daglig tale, skulle ha barnedåp, møtte

kirkegulvet som faddere bl. a. Hans Petter Giæver, Nils Giæver og

Martlha Bugge.

Hvem Martha Bugge var, visste alle i bygden, og de som var i

kirken denne dagen kjente henne. Hun var datter av sorenskriver

Samuel Bugge i Alten og hans annen kone Martha Andersdatter

Moursund, nevnt tidligere som faddere til Birgitte Lucia Giæver, innført

i kirkeboken fremdeles med sitt pikenavn til tross for at hun

forlengst var gift. Hennes sterke tilknytning og kjærlighet til Maursund

varte visstnok hele livet, og hennes datter overtok så å si i arv disse

. kjensIer for Maursund.

Martha og Samud Bugge hadde tre barn: Anders Bugge f. 1746,

Henning Bugge f. 1747 og Martha f. 1748. Kort tid etter den siste

207


Simon K ildal G iæver

fødselen døde moren, og i 1753 døde også sorenskriveren, bare 47 år

gammel. Så kom Martha fem år gammel, til Maursund for å bli opp-

fostret der.

Men etter den omtalte barnedåpen, gikk det både vinter og vår

uten at Nils Giæver gjorde slag i saken. Det skjedde ikke før i oktober

1782, etter at hans 'far, Hans Petter Giæver, i mange år hadde

vært sykelig og skrantet mo t slutten av sitt liv. Det ble ordnet til

bryllup og Nils Giæver ville ha vielse i hjemmet, en skikk som var

nokså vanlig den tid blant de kondisjonerte, og det svarte omtrent til

vår tids borgerlige vielse. Det heter således i kirkeboken: «18. søndag

i Trefoldighed 1782 viet i huset Maursund etter kongelig bevilling

uten forutgående troloving eller lysing, hr. Nils Giæver og Martha

Samuelsdatter Bugge.» Bruden var 34 år.

Omkring juletider samme år døde Hans Petter Giæver, 61 år gammel,

og ble begravet nyåret 1783. Da Martha og Nils Giævers

første barn ble født senere året, fikk det bestefarens navn, H ans

Petter. Men han ble bare halvannet år gammel da han døde i 1785.

De fikk tre barn til: Martha Andrea, f. 1785, Samuel Bugge Giæver,

f. 1787, og Birgithe Lucia, f. 1789. Og allerede året etter ble Martha

208

Giæver ført til det siste hvilested Skjervøy kirkegård, bare 41 år

gammel. I 1794 døde enken Martha, Hans Petter Giæverskone, 67

år gammel.

Birgithe Lucia Nilsdatter Giæver ble gift med Michael Blix, f. 1786,

gårdbruker i Strømfjorden. Han var en meget benyttet mann i kommunale

ombud og ble valgt til stortingsmann i 1848. Han døde i

1870. Se ellers om denne slekten under Havnnes.

Nils Giæver giftet seg annen gang med Berit!h Lucia Hveding og

deres sønn Ole ble f. 1795. Han var oppkalt både etter Ole Hveding

og Ole Giæver, som hadde Løkviken borgerleie til 1746 da han solgte

stedet til Ole Eliassen Hoff fra Trondhjem. Ole Giæver var gHt med

enke Regine Klæboe, f. 1796. Oppgitt alder ved elcteskapslysingen

1836, Ole 33 og Regine 34 år.

Samuel Bugge Giæver var som sin far gjestgiver og jektskipper i

Maursund. BeviHingsbrevet var datert 11 . mai 1812. Han ble gift med

Anna Normann Lund. I et s'lciftebrev fra 18}0 ble det gitt disse opplysninger

om hennes nærmeste slekt. Hennes bror var pastor Per Lund,

og hans barn var: Michel Lund, København, Simon Lund som var

lensmann Sunnmøre, Karen Petronelle, gi'ft med handelsmann Johan

Rasch i Badderen, og Johanne Ovidie, gif t med handelsmann Nils

Dons i Alta. Hennes annen bror var Johan Lund i Trondhjem, og av

hans barn nevnes handelsmann Peder Borch Lund , Abelone Lund , b cri'ft

med kj øpmann Johan Hansen, Tromsø, og Elisab eth som var gift med

Brodtkorb i Kvæfjord.

Samuel Bugge Giæver og Anna fikk fire barn: Peder Borch f. 1818,

Nils f. 1819, Thomas Andreas f. 1820 og Rebekka Elisabeth Kildal

Giæver, f. 1822, gift med kjøpmann Necolay Rasch, Skjervøy.

I 1838 ble skifte 'holdt Maursund etter at madam Methe Marie

Giæver og som enkemann oppgis Samuel Giæver. Dette må da forstås

sIik at han hadde vært gift to ganger. Det var to barn i dette ekteskap:

Simon som var 7 år og Hans var 3 år. Denne Simon må da

være Simon Kildal Giæver, som overtok Maursund etter sin far, med

gjestgiverbevilling i 1860. Da han døde i 1868 gikk handelsstedet ut

av; slekten. Maursund ble da overtatt av handelsmann Høeg, senere

av Tørris Pedersen, og fra 1908 av Johan P. Tretten.

Nils Samuelsen Giæver ble gift i 1840 med Cicilie Margrethe Hen-

14

209


Mikkel Bugge var høvedsmann Hald og Skive slott, nevnt i 1375.

Bernt Bugge var ridder og høvedsmann Holbæk.

I langt senere tid står Hans Bugge, som bodde i eller i omegnen

av Randers, som en hovedperson i slektstavlene. Han var adelig og

var sønnesønn av Lars Bugge i True. Blant


s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid, baron de Pettersens forvalter, i 1726

2 pund leie i Strømfjorden til Johan Brochs. Det er vel senere

slekten har begynt å skrive navnet Brox. HaIfdans mor Anna var datter

av Isak Isaksen, f. 1826 i Pajala i Nord-Sverige, og kone Lena Magnusdatter

Stabell. Hun var datter av Magnus Stabell, Uløybukt, f.

1802, og kone Rakel Birgitte Hardersdatter, f. 1806.

Elias f. 1906, var gift med Frida Karlsen fra Tromsøysund, f. 1903,

og de har et barn. Elias d. 1962.

Dagny f. 190'8, utdannet som sykesøster og bosatt i Tromsø.

Sofie f. 1910, d. 1969, var gift med Håkon Samuelsen fra Nordmannsvik

i Kåfjord.

Tormod f. 1913, gift første gang med Laura Hansen, Flåten, f. 1916,

d. 1943, og de fikk to barn. Annen gang ble 'han gift med Signe Hansen,

Skognes, f. 1929, datter av Dortea og Georg Hansen. De har fem

barn. Tormod bor Hamneidet. Da han bIe gift med Laura overtok

han eiendommen til sin kones tante, Laura Isaksen.

Erling f. 1916, druknet utenfor hjemmet i 1917.

Erling f. 1919, d. 1950, var gift med Alvhilde, f. Ringstad fra

Nordreisa, bun var av Ansjøslekten. De hadde to barn. Også denne

Erling omkom sjøen utenfor Maursund. Det gikk for seg slik: En

dag hadde vinden tatt to tomfat kaien og Erling skulle sammen

med Valgjerds eldste sønn Tor ro ut for å få tak i fatene. Imens

kom en stormbyge som kantret båten og begge omkom. Erling ble

funnet dagen etter i sjøen ved Hamneidet og det ble soknet i flere

dager etter Tor uten å finne barn. Til sist rodde foreldrene ut for å

lete og de fant barn da utenfor hjemmet så grunt vann at de kunne

se barn bunnen.

Margrethe f. 1922, gift første gang med Håkon Hemmingsen fra

Balsfjord. De hadde et barn. Håkon omkom vinteren 1947 da M/S

«Pelito» av Karlsøy forliste fiskebankene utenfor Sørøya og hele

mannskapet ni omkom. Forliset skjedde en nesten uforklarlig

måte og det lyktes ikke 'å komme til visshet om båten var blitt minesprengt

eller at ulykken skjedde grunn av været. Av andre båter

som var i det samme farvann, ble det opplyst at værforholdene ikke

var slik at noen kunne tenke seg at det kunne ba skyld i forliset. Det

ble heIler ikke hørt nødrop fra båten over radio. Margrethe ble senere

216

Familien Tretten. I forrerste rekke Johan P. Tretten med sønnen Erling, hustruen

Ida med datteren Margrethe. Bakerste rekke fra venstre: Tormod, Sofie, Valgjerd,

Elias og Dagny.

217


Tromsø holdt det å danne seg en liten malerkoloni. Men Hjalmar

Pedersøn bodde milevis unna og kjente vel sterkere enn andre mangelen

av et utstillingsforum nord i landet. Man kan si at ideen om en

kunstforening så å si lå i luften, og det var Hjalmar Pedersøn som

ved en gjennomreise i Tromsø omkring 1923-24 tok til orde i avisene

for en 'kunstforening i byen. Det var et initiativ som Tromsø

Kunstforening bør minnes med takk.

Da Kunstforeningen her kom i gang fra 1924, ble Hjalmar Pedersøn

en av dens første utstiUere og Kunstforeningen kjøpte til sitt

faste galleri maleriet av Grågås-plog i flukt mot nattehimmelen. Det

var muligens samme maleri som Jeppe Nilssen omtalte i 1918, eller

det kunne være en gjentagelse av dette motiv. Jeg husker levende dette

bildet, så rikt farvernystikk og stemning, og så inderlig sannferdig

for dem som kjente Finnmark. Det ser dessverre ut til at dette kunst­

verket er blitt borte under krigen.

I årene 1923-24 og 192,6 var Pedersøn med Adolf Hoels ekspedisjon

til Svalbard og en rekke malerier ble til der oppe. Det var for

ham en ny opplevelse i en storslått natur som svarte til hans temperament.

Omtrent alle maleriene fra disse turene ble solgt til utlandet,

mest til Sverig og Nederland. I Sverige var det Kiruna-Bolagets navngjetne

dire'ktør, Granholm (


etter krigen. Han har bl. a. deltatt flere år ved Nord-Norges kunstutstillinger

og det har vært god etterspørsel av hans malerier. Omkring

1950 fikk han ved Henrik Backer bestilling malerier, som eksportører

i Kristiansund ville forære sine forbindelser i Lisboa. Pedersøn

deltok også i kunstutstillingen ved Varemessen i Tromsø i 1952 og

solgte alle de utstilte bildene. En rekke av hans malerier fra den gang

henger hos kjente forretningsmenn, leger og andre i Tromsø.

222

Qvan1e - Kvarnme

Ole Halvorsen Qvame var f. 1748 i Overhalla og etter at han kom

til Alta ble han gift to ganger der og hadde ti barn. Slekts tradisjonene

sier at slekten opprinnelig var kommet fra Hordaland. Han finnes

oppført som jordbruker i Alta, men han skal også ha vært skogfogd

i Finnmark. En av hans døtre, Birgitte Cathrine, som var f. 1796,

ble gift i 1836 med Erik Johnsen Hamnes, han var f. 1803. Anders

Olsen Qvame, f. 1799 og ble gift 1823 med enke Serianne Cathrine

Sigbjørnsdatter, f. 1777. Kirkeboken oppgir hans adresse Hamnes

og at hun bodde i Rotsund. Andreas Qvamme, f. 1803 i Alta, bosatt

i Maursund og gift 1858 med Anne Hansdatter Kaurin, f. 1818

Karlsøy.

Anders Olsen og Serines barn Ole Andersen var f. 1823, bosatt i

Maursund, gi'ft 1847 med Elen Margrete Christine Nilsdatter, f. 1822.

Hennes foreldre var Nils Amundsen, Uløy, f. 1788, og kone Elen

Margrete Johannesdatter, f. 1783. Ved deres giftermål oppgir kirkeboken

Nils Amundsen boende Follesøy. Lokalkjente sier at han

bodde Kasparmark Ul øy .

Ole Andersen og Elens barn: Karen Marie Margit Kvamme, Ravelseid,

f. 1848; gift 1870 med Thomas Danielsen, Leirbotn i Talvik, f.

1838, sønn av Daniel Tomassen. Karen og Thomas ble boende

Skognes og var husmannsfolk under Maursund. Deres barn var: Karl,

han omkom rypejakt under snøras i nærheten av hjemmet. Tomas,

Hansine, Eline, Teodora, Gjertine som ble gift med Johan Nilsen fra

Arnøyhamn, de bodde Skjervøy. Han var bror av Nils G. Nilsen.

Ole Olsen Kvamme, f. 1852, var gift med en enke som het Birgitte

og de bodde Rakkenes Uløy. De hadde ingen barn.

Johanne Severine Kvamme, f. 1862, ble gift med Jens Sørensen fra

. Ibestad og bosatt der.

Jensine Olsdatter Kvamme, f. 1850, gift med Kornelius Eriksen, f.

1848, han var sønn av Erik Tomassen, Eidet eller Hamneidet. De bodde

223


i Novva og var husmanns folk under Maursund. Deres barn var Toralv

og Olai som sammen med en tredje mann fra Helgeland under fiske

med en liten seilskøyte forsvant sporløst Finnmarkskysten. Ellen,

hun døde ugift, Erikka bor i Harstad, og Karl og Helmer. Karl J.

Korneliusen, f. 1875, ble gift med Sara Pedersdatter fra Normannvik

og de bodde Moldforvikneset. Helmer Korneliusen var gift med

Pauline Hartviksen fra Loppa og de fikk 12 barn. De bodde Stangnes

og var først husmannsfolk under Maursund, men ble senere selveiere.

Deres eldste sønn Trygve bor nå der, han er gift med Borghild

Stabell, datter av Rikart og Hilda Stabell, Skognes . Trygve har vært

poståpner Maursund siden 1n8.

Ole Olsen Kvammes kjærlighetsbarn med Christine Johannesen het

Johanne og var f. 1872. Christine Johannesen var f. 1849 og var

datter av Johannes Johannesen, f. 1815 Strømfjordeid, og hustru

Beret Isachsdatter, f. 1818 i Nordkjosen. Johanne ble oppfostret hos

Kvammefamilien i Maursund, men da faren giftet seg flyttet hun derfra.

Hun ble i 1896 gift med Jens Augustin Johansen, f. 1872

Haukøy. Han var sønn av Jahan Erik Olsen og Ane Martha Salomosdatter.

Johanne og Jens Augustins barn var: Josefine, Jenny, Otto og

Toralf. Josefine var f. 1897 og gift to ganger, hennes annen mann var

Johannes Mikkelsen, Storvik og de hadde 8 barn.

Edvart Martin Olsen Kvamme, f. 1850, var gift med Marie Henriksdatter

fra Nordreisa. De bodde Kågelv og var først husmannsfolk

under Maursund, men ble senere selveiere. Deres sønn Johannes, f.

1883, d. 1949, overtok eiendommen etter foreldrene. Han var gift

med Anna Salomonsen, f. 1886, d. 1948, hun var datter av Johan

Salomonsen, visstnok innvandret fra Finland, og hustru Jensine, f. Røde

fra Vorterøy. De bodde først Skognes og senere i Segelnesbukt.

Johannes Kvamme, Kågelv, og Johan Hansen, Flåten, var nære naboer.

Sommeren 1910 kjøpte de båt sammen og den reiste de alltid

i lag, med Johan som høvedsmann og Johannes som motormann,

helt til de bega sjøen engang i 1930-årene. Mellom dem var det en

forbrødringens ånd som man sjelden finner maken til.

Johannes og Anna hadde 8 barn:

Jenny f. 1905, emigrerte til USA og ble der gift med Georg Miller

fra Danmark og bor i California. I 1970 var hun en tur hjemme.

224

15

EN SLEKTS TA VLE

FOR KVAMME

ANE MARIE

HANSDTR . ALTA

F: Ifb3

ARI'tE I


En Heggelundslekt

Blant innflyttere i nyere tid Skjervøy er Nils M. Nilsen og Hildur,

f. Mikalsen, som fra 1959 har bodd i Kirkegårdsveien. Hildurs

slekt er særdeles interessant å følge tilbake i tiden. Her opptrer kjente

europeiske personer av tysk adel, og den første av disse var Diederich

von Miihlenphorth, f. ca. 1565 i Ungarn og 'kom til Tyskland og ble

generalmajor av Sachsen Gothar. Hans sønn Johann von Miihlenphorth,

f. ca. 1591, ble amtmann i stiftet Werden i Nord-Tyskland. 7 ,) H ans

sønn Dietrich von Miihlenphorth, f. 1622, var rittmester av Sachsen

Gbthar, og kom til Norge ca. 1650 og ble tollforvalter over Nordmøre

og Romsdals tollsteder. Som adelig førte han eget våpenmerke.

Han var gift med Anna Katharina Bodenhaupt, d. 1701. Hennes mann

døde 1687. Deres datter Rebekka Elisabeth Miiblenphorth, f. 1681 ,

d. 1760, ble gift med Michel Hegelund mensban var student, senere

prest i Karlsøy. Han var.f. 1663, prest i Karlsøy fra 16'94, d. 1729 .

. Han var sønn av Jens Michelen Hegelund, f. 1627, drev nordlandshandel

i Trondhjem og var bror til «Skjervøykongen» Christen Michelsen

Hegelund. Farfaren var Mic'hel Hegelund, f. 1600, prest i Ebeltoft

i Jylland.

Rebekka og Michel Hegelunds datter, Anna Katarina Hegelund ble

f. 1706 Karlsøy, d. 1760, var gift med Søren Mortensen Hegelund,

f. 1692, bodde Vanns tua og døde 1734.** ) Hans slekt kan

*) I A. Colletts stamtavle gis det følgende opplysninger: Familien Muhlenphort

stammer .fra Ungarn. «I keiser Ferdinand den annens regjer·ingstid levde

et herregods i Ungarn, som tilhørte keiseren, to brødre von Muhlenphort,

hvorav den ene var generalmajor og den andre var landsrentemester. De bekjente

seg til den evangeliske religion og ble derfor av keiser Ferdinand forfulgt og

endelig fordrevet fra godset, hvoretter de retirerte seg alt fra deres ut av landet,

til hertugen av Sachsen Gotha, ·i hvis tjeneste den ene ble generalmajor og den

andre geheimråd. Disse to brødre er de første av denne familie som er kommet

til Tyskland fra Ungarn hvor deres rette herkomst en>.

** ) Anna Katrine var nr. 3 av deres barn, eldst var Jens og Henrik, og nr. 4

228

følges i seks generasjoner tilbake i tiden og begynner ber med den

først kjente:

Christen Hegelund, bodde i Viborg Jylland reformasjonstiden.

Søren Hegelund, rådmann i Viborg.

Christen Hegelund, borgermester i Viborg.

Morten Hegelund, foged i Tromsø fogderi, bodde i Hessfjord i

Langsund, d. 1653.

Søren Hegelund, 1639, handelsmann i Nord Grunnfjord, gift med

Margrethe Nederaas.

Morten Hegelund, 1660, handelsmann og jekteier Bakkeby i

Malangen, d. 1732, gift med Inger Lorch, datter av lensmann Christen

Lorch. De var Sørens foreldre.

Anna Katarina og Søren Hegelunds sønn, Michel Hegelund, f. 1730,

bodde Vannstua, gift med Cicilia Katarina Fabritius. Hennes foreldre

var Anne Grete Hegelund, f. 1733, og Søren Indal, f. 1730,

Hokker Karlsøy, bodde Storvollen, d. 1769. Anne Gretes foreldre

var Søren Hegelund, f. 1674, handelsmann i Langsund, døde

Helgeland i 1756 og Anne Grete Oderup, f. 1692, d. 1766, hun var

datter av Rasmus Oderup.

Cicilia og Michael Hegelunds sønn, Lorents Indal Heggelund, f.

1792, bodde Bakkeby, d. 1872, var gift med Alet Faahl, f. 1803,

d. 1870. Hennes foreldre var Nils Olsen, f. 1771, bodde Bakkeby,

d. 1854, og 'kone Ingeborg Maria Grimlund, f. 1774 Lanes i Langsund,

d. 1811 i ytre Jøvik. Også deres slekt kan følges tilbake til

1600-tallet.

Først Nils Olsens slekt, som begynner med Isach i Torsvåg, f. 1641.

Hans sønn Endre Isachsen, f. 1672 i Jøvik i Ullsfjord, d. 1713, gift

med Karen Andersen. Deres sønn Nils Endresen ble f. 1705 i Jøvik,

flyttet i 1725 til Bonsnes, senere til Holmhukt, d. 17'88, var gift med

Karen Jonsdatter, hennes far var Jon Torsteinsen fra Bergen. Den

neste generasjon var da Ole Nilsen f. 1737, d. 1812, gift med Inger

Nilsen, f. 1744, d. 1832, og de var foreldrene til Nils Olsen.

Ingeborgs slekt begynner med Elias Fiigenschow som var kunstmaler

Maren som ble gift med Simon Kildal, sogneprest til Trondenes, og Sophie Charlotte

Miihlenphorth Hegelund som ble gift med jektesk1pper Johan Peter

Schjelderup.

229


og virket i Bergen i tiden 1630- 60. Han var den betydeligste i barokkens

malerkunst her i landet. Det antas at han hadde gått i lære

i Amsterdam, hvor han hadde forbindelse med ledende kunstmalere,

og hans arbeider har flamsk virkning, med direkte «lån» av Rubens

slik det kommer til uttrykk f. eks . i hans altertavle i Voss kirke. Han

har malt en rekke presteportretter, portrettmedaljoner av tyske kjøpmenn

og epitafier som henger i Mariakirken i Bergen. I Bergens

Museum kan man se hans malerier av sogneprest Peder Gabelsen og

magister Bendix Nielsen Friis, deres hustruer og barn. Et vakkert og

verdigt kvinneportrett fra 1644 og et mannsportrett fra 1651 henger

i Innvik kirke. Alle malere var i den tiden portrettmalere, men Fiigenschow

var også vårt lands første landskapsmaler, og hans første

arbeid er et stort maleri av Halsnøy kloster. I Bergen kom han i kontakt

med en rekke kjøpmenn og prester nordover langs kysten. Han

var gift med Anna Bloch, f. 1620 i Salten, datter av Christen Jensen

Bloch som var foged i Salten. Hun døde 1689 Karlsøy .

Deres sønn Jerimias Figenschou, f. 1652 i Bergen, kom i 1669 til

Karlsøy, var jektskipper og gjestgiver Kvitnes hvor han døde 1735,

hans hustru var Maren Torgersen fra Bergen.

Deres datter Katarina Figensc'hou, f. 1687, d. 1750, ble gift med

gjestgiver Johan Worm'hus, Rødgammen, f. 1686, døde ved ulykke 1748.

Ingeborg Wormhus, f. 1716, d. 1801, var gift med Nils Johansen

Svensby, f. 1712, d. 1785, var handelsmann i Kjosen.

Alet Borlund, f. 1754, d. 1781, var gift med jektskipper Peder

Pedersen Grimlund fra Helgeland, f. 1752, omkom ved forlis Bergens

våg i 1790. Deres datter var da Ingeborg Grimlund som ble gift

med Nils Olsen Bakkeby. Og dermed er slehstrådene knyttet sammen

til Lorents Indal Heggelund og kone Alet.

: Deres sønn Michael Søren Heggelund f. 1831 , d. 1912, flyttet til

Korsnes, gift med Rebekka Danielsen, som var datter av Daniel Weding

Hansen fra Dyrøy.

Deres sønn Johan Kristian Mikalsen, f. 1882, d. 1965, var gift med

Konstanse Kildal, f. 18,89, d. 1959, datter av Jens Kilda! fra Stangnes

i Karlsøy. Hildur Mikalsen er da deres datter, f. 1927, og gift med

fyrmester Fugløykalven, Nils M. Nilsen fra Skarøy, f. 1921. Deres

'barn: Jan-Erik f. 1951 og Beate f. 1961.

230

Nils M. Nilsens slekt kan også følges i 6 generasjoner tilbake i

tiden. Registret begynner med Jerimias Pedersen som var født i Skipsfjord

1709 og gift med Marit Rasmussen fra Lenangen.

Deres sønn Henrik Jerimiassen f. 1753, d. 1808, ble gift med Anc

Charlotte Rasmusdatter Brunstrup, d. 1819.

Neste slektsledd var Jerimias Henriksen (Brox), f. 1794, d. 1857,

gift med Malena Katrine Lokkertsen fra Vannstua.

Deres datter Karoline Marie Jerimiasdatter, f. 1820, ble gift med

Nils Peder Meyer Pedersen, f. 1819, han var sønn av Peder Tommesen

i Skipsfjord.

Peder Tomin Nilsen, f. 1847, var gift med Jensine Hansen f. 1854,

hennes foreldre var Hans Lokkert Hansen, Lanesøra, og kone Marta

Marie Olsdatter fra Burøysund.

Deres sønn Nils Peder Nilsen, f. 1873, gift med Richarda Hansen,

f. 1885, og de var Nils M. Nilsens foreldre.

Richardas foreldre var Hans Friis og kone Magdalena Sørensdatter,

f. 185'0, d. 1945. De bodde i Vikan. Magdalenas mor het Ottina

Andrea Jerimiasdatter, f. 1832, d. 1908. Hans Friis var sønn til Per

Friis i Vannvåg, og hans far var Tomas Friis fra Friisland i Holland.

231


Folket Solvang

Edvard Kornelius Eliassen Solvang var en av de første som fikk

utmålt parsell til bygging av 'hus Skjervøya. Parsellen lå rett innenfor

det nye båtvervet som ble bygget i 1906-07. Det tok 7 år fra

den første søknad ble sendt til Kirkedepartementet før han aller nådigst

fikk sitt utmål, og at det gikk i orden kunne han takke sogneprest

Barmann for, som ordnet saken med departementet. I 1907

flyttet Edvard inn i sitt nye hjem. Aret etter kom biskop Bøckman

til Skjervøy visitas. Han besøkte også Edvard Eliassen i hans nye

hjem. Da det den tid var flere som hette Eliassen Skjervøy,

nevnte han at de burde forandre navn og foreslo at parsellen og hjemmet

kunne kalles Solvang - kanskje fordi det var solskinn den dagen

- og etterkommerne har siden benyttet Solvang som slektsnavn.

Denne slekt går tilbake til Per Jørstad og hans sønn Elias Pedersen

som var innflyttere fra Biri prestegjeld i Oppland fylke. Per Jørstad

kom til Skjervøy i 1849. Han hadde vadmelsstamperi i Vågelven og

han var også klokkesmed. Elias Pedersen var f. 1822 i Biri og døde

Alteidet 1905. Han var gift da han kom til Skjervøy og kona døde

i barselseng med deres femte barn. Barna var følgende:

Lena, som ble gift med Johan Nilsen, Rotsund, men flyttet senere

til Langstrand i Sørøysund.

Anna, gift med lærer Larsen, Jøkelfjord.

Margrete, som 'hadde en datter Signe som ble gift med Johan Fyhn,

Kvalsund.

Peder, ble bosatt i Ingøy, gift med Ida Josefsen.

Edvard Kornelius Eliassen Solvang, f. 1860, døde Skjervøy

1942, gift med Henriette Regine Pedersen, f. 1873, d. 1964.

Elias Pedersens annen kone 'het Anna Iversen og var fra Bognelv i

Talvik. De hadde 7 barn:

Kornelie, gift med Oluf Jensen, Alteidet. Amanda, gift med Bernt

Wold, Ingøy. Elise, ugift. Arthur Edvin, f. 1875, gift med Ovedie

232

Olsen, Skjervøy, f. 1877. Hedly, f. 1878, gift med Marie Finnjord.

Ingvald, gift med Margrete, som visstnok var fra Vadsø. Petter, han

omkom sjøen, var ugift.

Edvard Eliassen Solvang kom fra Kvenangen til Skjervøy som ung

mann om'kring 1879. Fram til 1904 drev han fiske med otring. Den

siste av denne båttypen han var eier av het «Sjøulk». I 1904 begynte

han som skysskar for distriktslegen. Hele det første året foregikk skyssingen

med vanlig treroring, men året etter fikk legen sin første motorbåt,

«Havella», som var bygget i Arendal, den ble ødelagt av brann

i 1912. Ny båt ble anskaffet og den fikk navnet «Simalango» og var

av losbåttypen med kraftigere motor. Da Edvard Solvang sluttet som

skysskar i 1921, ble denne bå ten solgt til lensmann Rønning i Bergsfjord.

Ingen av disse båtene hadde noen form for overbygg, bare med

en styrluke. Den som sto til rors var derfor svært utsatt og kunne

vinters tid bli til en levende isstøtte når landvind og sjøsprøyt inntraff.

Edvard og Henriette hadde i sitt e'kteskap 8 barn, hvorav 5 lever

og alle bosatt Skjervøy. Disse er:

Mary Elfrida Pauline, f. 1894, d. 1924.

Einar Kristian, f. 18%, gift med jordmor Marie Magdalene Sørensen

fra Nordeidet i Karlsøy og de har 2 barn.

Trygve Johannes, f. 1899, gift med Kristine Josefine Kristiansen

fra Arviksand, de har 7 barn.

Aslaug Sofie, f. 1900, gift med fyrmester Arne Eriksen, Sund i

Vesterålen og de 'har 2 barn.

Rolf, f. 1902, d. 1969, var gift to ganger. Hans første kone var

Charlotte Berg fra Malangen, hun døde 1937 og de hadde et barn.

Hans 2. kone er Magda Jørgensen fra Arviksand, de har 6 barn.

Hildur Elise, f. 1907, gift med lensmann Sigurd Hofsøy, har 2 barn.

Tormod Jørstad, f. 1911, d. 1912.

Sylvia Margaret, f. 1913, gift med skoleinspektør i Skjervøy Peder

Rasm. Dyrkoren fra Stranda Sunnmøre. De 'har 2 barn.

Henriette Regine Solvangs besteforeldre farsiden var Johan Kristian

Olsen og hustru Ragnille Pedersdatter Tømmerrno, som bodde i

, Nøstvik sogn i Velfjord prestegjeld. Deres sønn Peder Elias Johansen

var f. 1831 og kom til Skjervøy i 1855 som gårdsgutt hos presten

Qvale, som tidligere hadde vært sogneprest i Velfjord. Fem år senere

233


le han gift med Marta Pedersdatter, f. 1838 i Hasvik i Loppa prestegjeld.

Hennes foreldre var Peder Mathisen Trollvik og hustru Ane

Sop'hie Simonsdatter , oppgitt som innflyttet fra Tønsberg. Etter at

Peder Johansen ble gift, var han i mange år trandamper Finnmark,

men kom hjem hvert år til laksfiskesesongen begynte. Senere arbeidet

han i sin eldste sønns forretning Skjervøy med trandamping og

fis'kesalting m. v.

Marta og Peder Johansen fikk 4 barn:

Johan Kristoffer Pedersen, f. 1861. H an drev i mange år handel

Skibotnmarkedet, senere opparbeidet han en velassortert forretning

Skjervøy med fiskeoppkjøp, trandamperi, omsetning av laks og skinn.

Han var ivrig jeger og mangen oter har falt for hans kuler. I 3-4 år

var han herredskasserer , til 1907 da hans bror overtok denne stillingen.

Han var gift med Eva Marie Tomassen fra Sørstrømmen, f. 1874.

Johan Pedersen døde 1926 og hans kone d. 1965 . De fikk 9 barn,

alle ble boende Skjervøy.

Petter Edvart Pedersen, f. 1870, døde 25 . januar 1945 under evakueringen

og ble gravlagt i Sigerfjord. Som de fleste ungdommer begynte

han i fiskeryrket, senere ansatt som betjent hos lensmann Dreyer

til han i 1907 overtok som 'herreds'kasserer etter sin bror, og denne

stillingen hadde han til 19}6. Ellers var han forretningsfører i tre

stillinger: I trygde'kassen 1925-40, for Skjervøy Gjensidige Båtforsikring

1914-44, for Skjervøy Båtbyggeri i mange år til det ble

avviklet i 1917. Videre var han medlem aven rekke kommunale instanser,

domsmann og taktsmann, samt tillitsverv i Skjervøy Sparebank

Han var gift med Bernharda Ove dia Steffensen fra Uløybukt,

f. 1872, d. 19063, og de hadde 3 sønner, av disse to som lever.

Så var det to døtre, først Henriette Regine Solvang, og yngst var

Pauline Mathilde som var f. 1875, d. 1959.

234

Slekten Klæboe

Den første person med dette navn som er nevnt i kirkebøkene, er

Anna Margrethe Klæboe av Helgeland, som ble konfirmert i Skjervøy

kirke i 1771. Fra samme tid er kjent at Axel Rasch ble gift med

Sidsel Klæboe, og deres sønn Anders båret for dåpen i 1773. Samme

år finnes innført Hartvig Klæboe, Eidet, som konfirmant. Videre finnes

i kirkebøkene som konfirmant i 1779 Ingeborg Cathrine Jentoft

Klæboe av Eidet, hun var f. 1763. Men her var også eldre folk av

slekten, således ble enke Marit Kiæboe begravet i 1809 og hun var

86 åt.

Henrik Klæboe var f. 1765 og ble handelsmann og gjestgiver i

Strømfjorden. Hans kone het Susanna Margrethe Hess, of. 1768. Henrik

Klæboes mor var Martha Schjelderup, f. 1722. Deres barn var

Johan Christoffer f. 1794, Martha f. 1796, Henrik f. 17')8, Sanna

Margrethe Klæboe f. 1800, ble gift med Peder Christian Angell, Maren

_Anna f. 1808 og Hedovi'ka Johanne f. 1811. Henrik Klæboe

druknet hjemreise fra Lyngen marked 10 . mars 1812, 47 år. Hans

sønn Johan som var med båten, omkom også og han var da 18 år.

Susanna Klæboe døde året etter, 45 år gammel.

Det eneste holdepunkt for å søke tilbake etter slekten, blir da

kirkebokens opplysning om Anna Klæboe som var fra Helgeland. Her

må man søke støtte i opptegnelser om slekten Bernhoft. Det er kjent

at Hans Bernhoft, som var f. 1725 i Støren prestegård, ble sogneprest

til Ytterøy, hvor han ble gift med Christine Dorothea Broch,

datter av Ludvig Broch, sogneprest til Nærøy. Deres datter Agnetha

Bernhoft ble gift med kjøpmann Klæboe i Nordlandene, uten nærmere

stedsangivelse. Hennes søster Susanna Bernhoft var gift med

Anders Berg i Nqrdlandene. Det som blir klarlagt i denne sammen-

,heng er at Anna Klæboe fra Helgeland var datter av den nevnte kjøpmann

Klæboe i Nordlandene, og at han bodde i Helgeland.

235


Mikal Blix Reiersen ble gift med Ellen Angell, f. 1879, d. 1949.

Hennes oldefar var sogneprest Ole Meldahl Angell, se videre Angellslekten.

Deres barn: Ragna f. 1909, Odd f. 1912, Marie f. 1916,

Johan f. 1918 og Teodor f. 19-20.

Johan Reiersen ble gift med Otta Marie og hennes foreldre var Nils

Bernhard Nilsen, f. 1875 Ravelseid, og kone Jørgine Thomassen,

f. 1888 og var fra Jøkdfjord. Foreldrene til Nils var Nils Nilsen og

kone Jørgine, som var fra Leksvik i Sør-Trøndelag. Jørgine Thomassens

foreldre var Thomas Jørgensen fra Simavåg og kone Berivha Johnsen

fra Kvenangen. Olla og Johan Reiersen har barna Ellen Jørgine f.

1965 og Marit Synnøve f. 1966.

Teodor Reiersen er gift med Anne Helene Jørgensen. Hennes foreldre

var Jens Hilmar Jørgensen, Berglund Skjervøy, f. 1901 , og

kone Åsta Marie Kristiansen, f. 1901 Taskeby lille. Jens Jørgensens

foreldre: Ingebrigt Jørgensen som var fra Simavåg, og kone Hanna

f. Brustad. Åstas foreldre: Adrian Røk Kristiansen, f. Årviksand

1874, d. 1964, og kone Anna Ingeberte Olsen, f. 1872 Taskeby

lille. Anna og Teodor Reiersens barn: Espen Mikal f. 1955, Jorunn

Åshild f. 1957 og Annbjørg Therese f. 1965.

SKØYTEFØRER REIERSEN

Mikal Blix Reiersen ·var f. 8. januar 1875 og sto i Redningsselskapets

tjeneste i 28 år. I 1906 begynte han som matros «Colin

Archer», bestmann «Oscar Tybring» fra 1910 til 1912, da han

ble fører av redningsskøyten «Colin Archer». I årene 1915-19 var

han fører av «Svolvær» og deretter fører av «Larvik» til vårsesongens

slutt i 1926. Fra høsten samme år gikk han ombord i «Bergen» som

fører og sto der til han falt for aldersgrensen våren 1934 og fikk

følgende attest: «Han var en i alle dele utmerket skøytemann».

De årlige rapporter fra hans tjeneste i Redningsselskapet gir et

nøkternt bilde aven skøyteførers innsats og vågemot fiskefeltet.

1915-16. Redningsskøyte «Stadt», fører Mikal Reiersen, avseilte

fra Svolvær den 11. november 1915 til Tinden i Vesterålen. Mens

skøyten lå i Svolvær bergedes med skøytens jolle en eldre mann som

238

hadde kullseilt vågen . Mannen var kommet under båten, men skøytens

-fører fikk fatt i ham og berget ham opp i jollen.

Under kryssingen ved Tinden innslepte skøyten under sterk vind

med til dels snefokk og kulde flere båter, liksom skøyten et par ganger

seilte til Øksnes for at anmode lege å komme til syke folle Den

22. januar 1916 bragtes med skøyten jordmoren fra Vinje til Hjeldesund,

og etter anmodning fra flere fiskere seilte skøyten den 26. januar

til Sommerøy for å ,hente petroleum, som det var mangel i Tinden.

Den 20. februar avseilte skøyten fra Tinden til Røst, hvor den ankom

den 4. mars og var her til utgangen av april, da skøyten avseilte til

Svolvær for å opplegges for sommeren. Også under kryssingen ved Røst

fikk skøyten anledning til å hjelpe flere båter. Den 10. mars måtte

skøyten under en kuling ta ca. et hundre fisk fr a en overlastet småbåt,

så den kunne få hele sitt bruk trukket. Og 4. april innslepte skøyten

i to vendinger to motorbåter, som begge hadde fått maskinskade og

signaliserte etter assistanse. Under kryssingen ved Tinden ble fiskere

ofte hjulpet med medisin, likesom disse ofte kom ombord i skøyten

for å varme seg mens linene sto i sjøen. Under kryssingen i 1915

er av denne skøyten reddet en båt med en mann, samt innslept 37

båter.

1916-17. RfS «Stadt», fører Mikal Reiersen, inntok sin stasjon

i Tinden i Vesterålen 17. november 1916, hvor den har innslept og

ledsaget en rekke båter under storm og styggvær. Dessuten seilte

skøyten den 25. samme måned til Skjærfjord for å hente lærerinnen,

som grunn av uvær ikke kunne komme fram til Ski'benes. På turen

ble truffet en båt med to mann som ikke klarte å ro seg opp mot

vinden, og båten ble tatt slep til Sunderøy. Den 14. desember

traff redningsskøyten i mørkningen under frisk SO en båt med to

mann som ble tatt slep mot land. Kommet oppunder land ble det

oppdaget et bluss langt av land, båten ble derfor sluppet og redningsskøyten

vendte ut igjen, idet det styrtes etter blusset. Traff to

småbåter med 4 mann. Båtene hadde ikke ordentlig bluss med, men

man hadde ombord i den ene båten satt ild et par oljeermer, og

ombord i den andre hadde en av mennene revet foret ut av sin trøye

og tent ild . Da det var belgmørkt ville redningsskøyten uten disse

signaler ikke kunnet finne båtene. Klokken 9 aften var båtene bragt i

239


havn. Den 20. januar 1917 oppdagedes signal fra en motorskøyte som

hadde f.ått en garnile om propellen så maskinen var ubrukelig og som

av vind og strøm sattes ned mot et tørfall. Redningsskøyten satte

sleper ombord og fikk vendt fartøyet fra land, hvoretter det ble tatt

slep. Besetningen var 6 mann. I slutten av februar seilte skøyten fra

Tinden og inntok stasjon Røst til midio mai da den la opp i Svolvær.

Også under kryssingen ved Røst ble innslept i stormende vær

flere småbåter. Den 14. mars i storm av N oppdagedes signal fra en

stor motorkutter som hadde fått motorskade. Redningsskøyten fikk

sleper ombord og etter en anstrengende tørn ble fartøyet slept inn til

Værholmen, besetningen 6 mann uttalte at de ikke ville ha klart å

komme til lands ved egen hjelp. Den 2. april signaliserte en motorskøyte

som hadde fått maskinskade, den hadde to dorryer og 5 manns

besetning, og den ble under sterk NNO slept inn til Røst. Flere fiskere

er blitt hjulpet med medisin og forbindingssaker, likesom skøyten i

Tinden seilte med såvel doktor som jordmor. I 1916 har denne skøyten

innslept 35 båter.

1917-18. RIS «Svolvær», fører Mikal Reiersen, ankom til . Gamvik

i Finnmark 29. oktober 1917 og krysset der til 16. januar 1918,

da skøyten avseilte til Lofoten og stasjonerte i Svolvær fra 1. februar

til 23. mars da den gikk i opplegg der. Den 1. november 1917 seilte

skøyten under fris'k SV ut fra Gamvik sammen med to mindre motorbåter

og ventet dem til de ble ferdige med sitt bruk. Da de skulle

gå inn igjen kunne den minste båten ikke få sin motor igang, hvorfor

den med sine to mann ble tatt slep inn til Gamvik. Den 10. november

ble redningsskøyten anmodet om å seile til Risfjord med to mann

og skøyten gikk seil under sterk N med snetykke og megen sjø. Under

veis ble truffet DIS «Mosel» av Hamburg som lå dreid i snetykken.

RIS seilte oppunder skipet og ga det tegn til å følge etter,

hvilket det også gjorde og ble således loset inn til Risfjord. Den 3.

desember gikk «Svolvær» seil under SV og tett snetykke, kommen

ut sjøen brøt et uvær løs fra NO. RIS traff da en småbåt med

to mann, båten ble tatt slep og mennene ombord i skøyten - de

visste ikke hvor de var og turde derfor ikke søke land. RIS sto der

etter østover og traff to andre båter, hvorav den ene signaliserte

med bluss. Da det ble lenset nedom båtene for å prøve å få tak i

240

dem, tok RIS en voldsom overhaling, hvorunder stjerten for storskjøtet

sprang med den følge at bommen gikk over, beslaget i nederste

storskjøteblokk brakk og bommen falt ned le vant så dette ble noe

ramponert. De to båtene ble mist av syne og kunne ikke finnes igjen,

da snetykket ikke lettet før sent ut kvelden. Skaden ombord ble

provisorisk utbedret s'å seilasen kunne fortsette, og først klokken 8

aften fikk RIS landkjenning og kom inn til Gamvik kl. 9 med de to

som var blitt opptatt av redningsskøyten og som anså seg for absolutt

reddet. Deres båt derimot var under slepingen blitt slitt i stykker.

Den 10. november innsleptes til Gamvik under frisk SVen båt med

en mann, og dagen etter også en båt med en mann. Under kryssingen

ved Svolvær traff RIS under NNV og sne tykke en båt med tre mann,

som bad om å bli slept til Skroven da de var overlastet med reisetøy

og ikke våget å seile alene. Folk og tøy ble tatt ombord og båten

slep til Skroven. Den 23. februar krysset «Svolvær» under sterk O

med frost og fulgte først to båter oppunder land og slepte senere en

båt med 4 mann tillands ved Skroven. 26 . februar holdt skøyten

under sterk O og sne tykke seg blant båtene og innslepte den siste

båt med tre mann til Skroven. Denne skøyten har i 1917 reddet tre

mann og innslept 7 båter med 15 mann.

RIS «Svolvær» begynte kryssingen i november 1918 i Gamvik i

Finnmark, skiftet etter nyttår stasjon og kom til Lofoten 10 . januar

1919. Der utførte Reiersen med mannskap en av sine største redningsdåder

som skøytefører. Det skjedde 1. mars under storm fra S til V

med tordenvær, snøtykke og svært hav. Klokken 9 om formiddagen

hørte de ombord i «Svolvær» nødskudd utenfor Kabelvåg. De gikk

til unnsetning og fikk se en motorkutter drive mot land. Maskinen

var i ustand og seilene var blåst i filler og hang utenbords. Besetningen

4 mann hadde tatt seg livbelter og felte begge ankrene,

men det var for stor dybde til at de kunne ta fast . Det var meningen

at manns'kapet skulle gå ien liten heksbåt når de kom opp under

land. Men i det svære hav var det liten sannsynlighet for at et slikt

forsøk ville ha lykkes. Skøyten fikk så sleper ombord og motorkutteren

stakk fra seg begge kjettinger. Da vinden kastet turde Reiersen

ikke gå inn den vanlige lei til Svolvær, men gikk inn den østre og

fikk stoppet kutteren med taug om en jernstolpe da redningsskøyten

16

241


Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4 Rotsundelv

1770, datter av Jens Pedersen Hallen som hadde Hallengården

Flensborg Røros, f. 1740, d. 1835, og kone Siri Andersdatter

Kurås, f. 1748.

Den yngste av deres fire barn, Ole Pedersen Dille, var det som kom

til Havnnes i 1850-årene og som senere ble eier av Rotsundelv store.

Han var f. 1822 Dillegården og ble gift med Anna Gjersen, datter

av kjøpmann P. Gjersen Klauva ved Finnsnes, f. 1808 i Lenvik

sogn. Deres sønn Laurits Olsen Dille, f. 1844, bodde her farsgården

og var gift med Maren Andersdatter, f. 1853 i Nordreisa.

Tredje generasjon av slekten i Rotsundelv ble så Peder Lauritsen

Dille som var f. 1874. Hans bestefar levde til 1889.

244

0stgaards slekt

Henning østgaard festet i 1920 tomt av Skjervøy prestegård. Han

var herredsagronom her, og i mellomkrigsårene gjorde han en betydelig

innsats for bureisingen, som da var oppe i tiden.

østgaards besteforeldre både far- og morsiden var fra Lesja i

Gudbrandsdalen, fra Stai i Storelvdal, fra Oppdal og fra Lærdal i

Sogn. Hans far, Otto østgaard, som var den første av slekten som

flyttet nordover i landet, var gårdbruker og skogeier Østgård i

Målselv, og han var f. 1859, d. 1941. Hans kone, Randi Iselvmo,

var f. 1874, d. 1949.

Rønning østgaard er f. 1892 og han gjennomgikk Nordmøre Landbruksskole

i årene 1912-13, ble så gårdsbestyrer ved Rotsundelv

barnehjems gårdsbruk 1914-20, og så herredsagronom i Skjervøy fra

1921 til 1962. Han var ordfører og dessuten medlem av formannskap

og kommunestyre i tiden 1917-61, samt innehatt en rekke kommunale

verv, likesom han har hatt en rekke oppdrag i private selskaper.

I årene 1922-50 var han medeier i 6 fiskefarkoster og to notbruk.

Det kan også nevnes at han stiftet Rotsundelv skogeierlag og Skjervøy

skogeierlag og har gjort en virkelig innsats for skogplantingen i

herredet.

østgaard er gift med Brynhild Vik, datter av Bendiks E. Vik, som

var gårdbruker i Kvæfjord og ordfører samme sted 1895-1907, og

hustru Berndine f. Rødvik. Fru østgaard var utdannet ved Statens

lærerinneskole i husstell og deretter lærerinne ved Troms Landbruksselskap

1918-21, likeså ved Tromsø husmorskole 1921-26. De har

to sønner: Bjarne østgaard, f. 1928, handelsmann Skjervøy og

Rolf B. østgaard, f. 1932, salgssjef ved Møre Konfeksjonsfabrikk

i Volda.

Kilder: Kirkebøker for Skjervøy, Loppa og Alten. Kirkebok for Lurøy, Ankenes,

Stod, Ytterøy, Kolvereid, Biri og Stange. Folketelling for Ofoten 1865. Folke-

245


fisker, f. 1815, og hans kone Dorthea Mathisdatter var f. 1832. Deres

barn: Susanna f. 1862, Hansine 1864, Anton Severin 1870 og Mathea

Andrea 1872.*)

I A. Kunsts kirkestue bodde Ole Johnsen, en snekker og smed, som

var f. i Stod 1812. Anne Martha Heggelund, f. 1834, stelte huset

for ham, og hun var syerske ved siden av.

Raffels stue: Her bodde Ole Raffel Andressen fra Brønnøy, f. 1824,

han var dagarbeider , fisker og krøtterhandler . En familie som oppføres

som tilreisende bodde i huset da folketellingen foregikk, de hørte

hjemme Singla og derfor riktigst å overføre familien dit.

Joh. Sjursens kirkestue: Inger Larsdatter holdt til der, «koker og

selger kaffe», så det var vel stedets første 'kafe. Hun var f. 1796 i

Gildeskål.

I J. Hansens kirkestue bodde et båtlag fra Strømfjorden, Johan

M. Reiersen som var høvedsmann båt - «ligger til rors». Han var

f. 1842 og de to rorsmenn som var sammen med ham var Andreas

Olsen f. 1839 og Isak Larsen f. 1856.

M. Johannessen Johanviks kirkestue, skal vel være Jopansvik: Tjostel

Olsen, inderst og smed, var fra Dovre og f. 1853. Hans kone Inger

Bergitte var f. i Lyngen 1853. Hans bror Ole Olsen, f. 1856, som

også var smed bodde her. Bernhardine Jørgensen var tjenestepike,

f. 1856.

Jørgensens stue: Kristian Jørgensen, pensjonert kirkesanger, f. 1790.

Sara Nilsen som stelte huset for ham var f. 1828 i Hadsel, og hun

var syerske og veverske. En fostergut, som det 'heter i folketellingen,

var fra Karlsøy og het Oluf Jorg Mikkelsen, f. 1870. Kathinka Pedersen

var tjenesteprke, hun var fra Rotsundelv, f. 1856.

N. Berteisens kirkestue: Peder Johannessen, inderst og fisker, f.

1831 i Brønnøy, hans kone var fra Loppa og het Marta Pedersda tter.

f. 1835. Deres barn var: jOhan Kristoffer f. 1861, Peter Edvard 1870,

Henriette Regine 1873 og Pauline Mathilde 1875.

M. Persens kirkestue: Fisker og inderst Elias Mathisen, f. 1821 j

Fosnes, og kone Lovise Johannesdatter f. 1846 i TaIvik. De hadde to

sønner, Elias Leonhart f. 1867 og Johan Peder 18,68.

252

"') Hvor fødested ikke er oppgitt, er de f. i Skjervøy.

Skjervøy skipsverft og en del av arbeidsstokken i 1920-årene

l Nilsens stue, her bodde skomakeren Jakob Nilsen som var innflytter

fra Røros, f. 1832, og hans kone Bergitte Marie Nilsen, f. 1835.

De hadde fem barn: Rebekka Emilie f. 1864, Thode Norman 1866,

Klara Henrikke Fredrikke 1868, Edvart Martin 1870 og Marianne

Margrethe 1873.

Klaus Persens kirkestue: Peder Pedersen, fisker og inderst, f. 1818,

og hans kone Maret Olsdatter f. samme år. Klaus Pedersen var hans

sønn, f. 1846, og oppholdt seg i Svolvær fiske da tellingen foregilde

Peder og Marets barn: Peder f. 1855 og Fredrik Johan f. 1858.

N. Rachs gård, Skjervøyberget: Nicolai Rasch, f. 1807, handelsmann,

gårdeier og gårdbruker. To døtre: Marie Rebekka f. 1849 og

Anna Cicilia 1853, en kusine Anna Bergitta Blix f. 1828. Jens K. Wasmuth

Rasch var handelsfuHmektig, f. 1852 i Lyngen. Tjenestefolk:

Gjertrud Iversen Birkestøl, mellempike, fra Sunndal og f. 1847, Martha

Svensen f. 1846 også mellempike. Kristiana Bastiansdatter, kjøkkenpike,

f. 1840. Anna Mrkkelsdatter, budeie, f. 1838. Peder Johannesen

var gårdsdreng og murer, f. 1847 i Selbu. Peder Sandberg Nilsen,

253


dreng og fisker, f. 1855. Rasch hadde gjestgiveri og den eneste gjest

a'kkurat da tellingen foregikk var Peder M . Johannesen Neit, som var

kirkesanger og skolelærer Loppa.

I Raschs gamle borgers tue bodde Marie Henriksdatter Rova som var

fra Pajala forsamling i Sverige, samme sted som Læstadius bodde, hun

var f. 1811 og livnærte seg med spinning og veving. En av verksarbeiderne

i Kåfjord, Sivert Amundsen, losjerte her hvor det sikkert

var billigere enn gjestgiveriet. Han var f. 1837 i Alta.

Prestegården: Kristian MageIsen, sogneprest og prost, f. 1837 i

Songdal, prestefruen Pauline Marie MageIsen var f. 1840 Vestre

Toten. Eldste datter Sofie Amalie og eldste sønn Wilhelm Kristian

var f. i Land prestegjeld, henholdsvis 1865 og 1867. Fire barn var til

den tid f. i Skjervøy: Johannes 1870, Harald 1872, Agot 1873 og

Inga 1875. Tjenestefolk: Marianna Margrethe Paulsen var husjomfru,

' f. 1820. Eva Karoline Johannesdatter var barnepike, f. 1850 i Hanavara

i Sverige. Kokkepike Marie Johanna Pedersdatter var fra Loppa,

f. 1857. Larene Pedersen fra Kvenangen, f. 1854, var budeie.

Madam Maren Gjævers gård: Enkemadam Maren Gjæver, f. 1840 i

Kvefjord, ,hun drev bakeri, fargeri og vinhandel, og det oppgis at hun

var bakerske og farverske . Hennes tjenestepike het Rebine Kil, f.

184'8 i Kolvereid. Josef Andersen var dreng, f. 1857.

Sykestuen: John Iversen, fartøyeier, reder, skipper, styrmann, oeconom

(økonom, altså bestyrer og regnskapsfører for sykestuen), mannen

med de mange titler, han var f. i Vefsen 1825. Hans kone var fra

Ibestad, het Bergitte Hansdatter og var f. 1829. Ole Andreas Iversen

hørte også til i husstanden, han var fisker og f. i Ibestad 185'8.

Bertha Stina Johannesdatter fra Pajala, f. 1854, var tjenestepike.

En snekker fra Hammerfest losjerte i en av kirkestuene, visstnok

litt omgang. Han het Sven Olsen og var f. i Alstahaug 1842.

Kirkesanger og skolelærer, fisker og «fordum jordeier» Ole Johan

Reiersen bodde i Skjervøy skolestue. Hans kone Marie Reiersen var

f. Tønset 1846, hennes mor Karen Embretsdatter, f. 1808, var fremdeles

budeie hos dem i 1875. Ole og Marie Reiersen ,hadde fem barn:

Anna f. 1866, Kaspara Hansine 1869, Henrik 1871, Johannes 1873,

Mikal Blix Reiersen 1875, han ble fører av redningsskøyter, se omtale

annet sted. Carl Nikoli Moe var fostersønn, f. 1865.

254

Iversens gård : Distriktslege Haakon Hannestad, f. i Stod 1843, hans

kone Karen Jensine var fra Aremark, f. 1855. Tjenestepike Anne Grete

Antonsen f. 1856.

H. P. Gjævers gård: Hans P. Gjæver, reder og skipper, f. 1802, hans

kone Hanna Birgitte f. i Buksnes 1804. Hansine Hansdatter var tjenestepike

f. 1858. Paul Pedersen fra Kvenangen losjerte her, han var gårdbruker,

selveier og fisker, f. Tromsø 1841.

Hans Petter Giæver var kommet fra Kvefjord har H . Reiersen oppgitt

i sine notater. Det fortelles om ham at han var en «stribar herre»

men som andre skikkelige folk grkk han til alters når det var kirkehelg:

Han var ikke talefot med presten, derfor sendte han drengen sin til

prestegården for å la seg innskrive som altergjest. Om drengen var dum

eller slu, kan ikke godt avgjøres, folk trodde helst det siste om ham,

han benyttet i hvert fall anledningen til «å skrifte husbondens synder

for presten», fortelles det.

Engenes: Hans Jørgensen, fisker og inderst, f. 1830 i Bergen, hans

kone Elen Gurine Olsen, f. 18JO i Tromsø. Hans sønn Olai f. 1855.

De hadde fire døtre: Henriette f . 1860, Oldine 1863, Jørgine 1869 og

Berte 1872. Mannens søster, Jørgine Jørgensen, bodde her og hun var

f. 1824 i Bergen. Kristian Nilsen Blomkvist fra Loppa, f. 1856, var

halvlottskar for Jørgine som avtok og omsatte fisken.

Isakeidet: Jørgen Jørgensen, fisker og husmann, f. i Bergen 1827,

hans kone var fra Lyngen og het Elen Dahl Heggelund, f. 18,23. De

hadde fem barn: Hans f. 1855, Johannes 1860, Rebekka 1865, Mikael

B. Blix Jørgensen 1871 og Jerimine Elise 1873.

Skatøre: Lasse Hansen, fisker og «husmann hos presten i Skjervø»,

f. 1802, hans kone Karen Svendsdatter f. 18·07 . De hadde to sønner

Nils f. 1839 og Lasse f. 1840. '

Skatøre: Reinholdt Andersen, fisker og huseier, f. 1816, hans kone

Inger Martha Larsdatter f. 18JO. Sønn Anola f. 1859.

Skatøre: Hans Larsen, fisker og huseier, f. 1832, Inger Marie Larsdatter

var hans kone, f. 1831, datter Ragnhild Kirstine f. 1865.

Stednavnet Skatøre, som ligger vestre side av Skjervøy mot Kå­

, gen, betyr vel et sted hvor det driver i land skat og rask med strøm

og vind, kanskje også når sjøen flør. Dette navnet finnes en rel


datter var gift med Nils AsIaksen i Burfjord og hun hadde også en

søster som het Elen.

Johannes Monsen Kågen var gift med Sesilie Olsdatter og i skiftet

etter ham i 1835 ble barna deres oppgitt slik : Johannes 16 år, Ole 8,

Beret 5, Aslak 2 og Marie som var født kort tid før faren døde. Som

enke ble Sesilie gift med Joharines Johannesen Eidet.

Henriknavnet hang fremdeles igjen Kågen . Peder Henriksen var

en av disse, han ble gift i 1823, da 19 år gammel, med Karen Anders­

datter Klauvnes, 21 år.

Erik Andersen Kågen og Elen Pedersdatter etterlot seg ikke barn.

Hun omtales senere som enke og boende i Strømfjorden da hun i

1,839 ble gift med Josef Aslaksen fra Burfjord, og de flyttet da til

Kågen. Han var enkemann og før gift med enke Karen Andersdatter

fra Lauksund.

Anet Johannesen Kågen var først gift med Inger Olsdatter og deres

barn oppgis i skiftet etter henne i 1836: Synnøve 9 år og Inger

Marie 1:2 år . Han giftet seg annen gang med Inger Henriksdatter

Kågen.

Om Maret Nilsdatter Bankenes, Kågen, var født her, er uvisst, hun

ble gift med Reier Larsen i Molforvik.

I 1866 var disse gårdmenn Kågen: Lasse Lassesen og M. Mathisens

enke hadde et felles gårdsbruk, likeså Hans Giæver og Chr. Corneliussen,

Anet Johannesen og Per Nilsen hadde hver sin gård.

Lasse Lassesen oppgis i 1870 som selveier, gårdbruker og fisker,

han var f. 1835. Hans ,kone Elen Maria Olsdatter f. 1840 og de fikk

en sønn og fire døtre: Elen Maria f. 1861 og hun var lenge før konfirmasjonen

barnepike Haugnes, Inger Kerstina f. 1864, Johan

Martin 1867, Oldine 1871 og Karen Susanna 1873.

Gutorm Lassesen, f. 1843, var selveier, gårdbruker og fisker. Hans

kone Eva Marie Eriksdatter var fra Kvenangen, f. 1838. Deres barn

var: Elen Katrine f. 1863, Lasse Edvart 1864, Ane Maria 1870, Henrik

Edvart 1872. Gutorms mor, Elen Marta Nilsdatter, f. 1809, bodde

her i 1875.

Peder Ole Nilsen, f. 1834, var selveier, gårdbruker og fisker. Magdalena

Olsdatter var hans kone, f. 1836, og barna deres: Elen Katrine

f. 1862, Mathis 1865, Beret Marta Serine 1867, Ane Maria Kirstine

262

1872. På denne gården bodde Peder Pedersen, fisker og inderst, f.

1836 i Kvenangen, og Ane Maria Mikkelsdatter f. 1842. En sønn

Henrik Mikal f. 1874.

Samuel Samuelsen var selveier, gårdbruker og fisker, f. 1840 i

Lyngen og gift med Karoline Kirstine Kristiansdatter, f. 1849. Inntil

1875 hadde de to barn: Anna Kristina f. 1872 og Samuel Komelius

f. 1875. En fostersønn Ole Eriksen, f. 1862 i Lyngen, og derfra var

også drengen Benjamin Johannesen, f. 1854. Her losjerte John Nilsen

Røde, f. 1822 og han var fisker. Hans søs ter Gjertru Marie Røde, f.

1836 var husholderske, og brordatteren Abigal Heggelund Røde.

KVALEN

Denne gården lå lengst mot vest av bebyggelsen Kågen. Hvor

lenge det har bodd folk der tilbake i tiden, er det vel få som vet noe

om. Navnet kom først papiret da en kommisjon reiste rundt og

«kartla» gårdene og som ble publisert i fortegnelsen over bygdens

gårdsbruk i 1866. Ole Johannesen bodde der, i 185,0-60-årene, senere

ble gården overtatt av hans sønn Anders Olsen, som igjen overleverte

til sin sønn Johan Andersen. Etter siste krig har stedet ikke

vært bebodd, Johan Andersen flyttet med sin familie til Skjervøy hvor

han døde for noen år siden i en alder nærmere 98 år .

TASKEBY

Taskeby store var ett av de kjente handelsstedene i Skjervøy '

1700-tallet, ledet av brødrene Jens og Anders Nilsen som begfle drev

handel Bergen. Panteregistret viser at Jens Nilsen fornyet bygselen

Taskeby store i 1712 og 1718, mens Anders Nilsen, som også var

postbonde, bygslet Taskeby lille fra 1707, men ingen bodde der, så

han ville vel helst gardere seg mot at en konkurrent kunne slå seg ned

der. Han fornyet bygselen siste gang i 1718.

, Anders og Jens Nilsen Taskeby var lagrettemenn i Skjervøy tinglag.

I matrikkelen for 1723 er 'lille Taskeby oppført som prestebolig. Noen

263


av prestene hadde i denne tiden mosjonert for å få opprette et enkesete,

dvs. en gård for mulige presteenker, og Taskeby var da bragt i

forslag, antagelig hadde presteembetet visse inntekter av denne gård.

Men saken kom ikke lenger enn til biskopen, det strandet vel

myndighetene i København.

Jens Nilsen hadde to sønner, Nils og Christen, men de fortsatte ikke

farens handelsvirksomhet og det er uvisst hvor de senere bodde.

Anders Nilsen som var f. 1652, hadde 6 sønner: Nils f. 1681, Tyge

f. 1688, Peder f. 1689, Kristen f. 1694, Knud f. 1697 og Anders

f. 1702. Av disse var det Anders Andersen som overtok store Taskeby,

og etter ham igjen sønnen Anders Andersen Taskeby, f. 1748 og

ble i 1775 aift med Ane Ditlevsdatter Meiland, f. 1750.

b

Men allerede før den tid Anders og Ane overtok gården val' bosetningen

Taskeby økt med at flere' familier hadde tilflyttet. Den

første var klokkeren som het Tm'ben Hansen Horsens, en dansk mann.

Han bygslet en part av store Taskeby og bosatte seg del' i 1720. Den

neste var Jacob Tygesen, en av sønnene til Tyge Jacobsen i Akkarfjord,

av dansk slekt og sikkert en nær slektning av Anders Nilsen d.e.

Det skuHe fremaå av at hans nest eldste sønn fikk navnet Tyge.

b

Jacob Tygesen kom til Taskeby som dreng og i 1748 ble han gift

med Abel Kristine Simensdatbel', antagelig datter av Simen Iversen

Nikkeby, også hun tjente gården, og de ble boende der. Det går

oaså b fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i

1755 - «foreldrene bor Taskeby». I 1752 kom Jacob Eysteinsen

til Taskeby, Hke før han skulle ha datteren Malene for dåpen. To ål'

senere var også Peder Larsen boende Taskeby, det året ble hans

sønn Nils døpt. Det var giftermål og barnedåp som i mange tilfelle

kunne gi opplysninger om tilflytting i de tider, særlig av folk som

ikke hadde bygsel, men var husmenn eller strandsittere. En sUk mann

var også Søren Sørensen som i 1793 ble gift med Aleth Olsdatter

Taskeby.

Folketellinaen for 1801 viser et helt annet bosettingsbilde for

b

Taskeby. Det oppgis således bare tre husstander. Først Anders Andersen

og Ane Ditlevsdatter, dernest Kristen Nilsen, 70 år og enkemann,

den tredje oppsitteren var Nils Kristensen, 40 år, og også han var

enkemann.

264

U. l. «Fjellvang»s hytte Taskebyfjellet. Ungdomslaget ble stiftet i 1946, men

gikk i «oppløsning» i 1960-årene. Medlemmene dreven del med skogplanting

eiendommene i Taskeby krets. Resultatet ble vel ikke alltid like bra, men en del

vil nok overleve og klare seg, det barske klimaet til tross. (Dette er ett av de

mange fotografier Johan Reiersen har levert til denne bok).

Anders Andersen og Ane hadde fem barn: Kristian f. 1776, Ane

Marta f. 1779, Anders f. 1782, Johan f. 1784 og Katrine f. 1791.

Datteren Ane Marta ble i 1803 gift med Rasmus Arnesen, Hamnes,

de flyttet senere til Haugnes og hadde da tre barn: Andreas, John

Peder og Kristina Johanna, hun ble i 1840 gift med Anders Johannessen

Konst Taskeby. Kristina var da 30 år og Johannes 27. Også

Mikkel Konst bosatte seg Taskeby og holdt bryllup året før med

Gj'ertrud Olsdattel' fra Rotsund. (Se også omtale av Konst-slekten).

Kristian Andersen Taskeby ble i 1804 gift med Lavrence Hansdatter

Olaberget. Deres eneste barn, Hanna Elisabeth, ble i 1837 gift

med Hans Johannes'sen i Joppanvik. Katrine Andersdatter var gift

med Jens A. Dahl!, Taskeby.

De foran nevnte enkemenn Taskeby, Kristen Nilsen og hans sønn

Nils Kristensen, kan føres her. Nils Kristensen hadde i sitt første ekte-

265


skap tre barn: John, Marta og Anne. Han ble gift igjen i 1802 med

Karen Andrea Pedersdatter T askeby.

Det er ikke så lett å avgjøre om Mette Nilsdatter Danefær Taskeby

var datter av Nils Kristensen. I 18'0'2 ble hun gift med Ole Israelsen

Arøy.

John Nilsen Taskeby var gift med Karen Anetsdatter fra Arneng.

De fikk fem barn, det går også fram av skiftet etter Karen i 1829 og

etter John Nilsen i 1834: Nils f. 1811, Maret f. 1814, Ane Katrine

f. 1817, Anders f. 1820 og Peder f. 1825. John Nilsen ble som enkemann

gift igjen og hadde datteren Andrea, f. 1831 , i det ekteskapet.

Ane Katrine ble gift med Lars Hansen Storvik.

Søren Johannessen oppgis å være f. 1798 og ble 30 år gammel gift

med Gjertrud Marie Olsdatter. Ane Grete Mikkelsdatter Taskeby,

«ophdlder seg Vorterø», ble i 1839 gift med Nils Nilsen Vorterøy,

han var f. i T orneå.

Om folket lille Taskebyer det ikke så meget å fortelle. Etter at

Anders Nilsens bygsel av stedet gikk ut, var det Peder Taskeby som

var 'bruker der i mange år. Hans datter Åsel giftet seg med Morten

Svendsen og de overtok gården. Morten var fra Af jord i Sør-Trøndelag,

men hadde først bodd Lervåg før han kom til lille Taskeby,

Det går også fram av et skifte Lervåg i 1831 etter hans søster

Beret Svendsdatter, og der oppgis hennes søsken som arvinger, nemlig

Morten Taskeby, Reier, Johan og Kirsten.

John Pedersen Taske'by lille var gift med Ragnhild Anetsdatter, og

Nils Morten Olsen Taske'hy lille gift med Aselle Nilsdatter Haukøy.

Beskrivelsen av jordbrukene i 1866 viser at det var to gårder lille

Taskeby, med kirkesanger Jørgensen og Jørgen Johan Christensen som

gårdmenn. Store Taskeby var fire bmk med disse oppsittere: Kristian

Kunst, Henrik Kunst, Mikkel Kunst og Anders Johannessen. Slår man

så opp i folketellingen 1875 oppgis også 6 gårder Taskeby.

Da Konstslekten er omtalt særskilt, blir disse eiere Taskeby bare

nevnt her i gårdomtalen. Kristian Johannesen Konst var leilending og

fisker, hans kone het Ingeborg Olsdatter og de hadde da, i 1875, en

sønn Henrik. Videre hadde de en pleiesønn som het Henrik Jensen,

f. 1867. Tjenere var Peder Pedersen, f. 1856, Henriette Larsdatter

f. 1859 og Elen Henri'ksdatter f. 1849.

266

Henrik Johannesen Konst hadde kJ'øpt sin oård 0 0 tituIert oårdeier

b b b ,

gårdbruker og fisker. Hans kone het Regine Thomasdatter. De hadde

tre døtre i 1875, den eldste het Charlotte og bodde da i Tromsø

hvor hun var sypike. De to andre het Hanna og Inger. Her var det

også en fostersønn, Karl J. Jensen, f. 1865. Drengen gården var fra

Hasvik, Kornelius M. Eriksen, f. 1854.

Kristian Mikkelsen Konst var gårdeier, gårdbruker og fisker, hans

kone het Jensine og de hadde to barn i 1875, Johannes og Anna. En

dreng het Anton Antonsen Brox, f. 1854. Mikkel Konst bodde her

som føderådsmann og han drev fremdeles fiskeri i en alder av 66 år.

Martha Hansda tter var husholderske. f. 1835, og Mikal Hansen var

dreng, f. 1859.

Anders Johannesen Taskeby var fra Vågan i Lofoten, fødselsåret

1818. Han var også gårdeier, gårdbruker og fisker, og han var gift

med Ane Kirstine Jensdatter Dahl, Taskeby, f. 1816. Deres datter

Rasmine f. 1849. Anes brordatter som het Anne K. Johannesdatter,

f. 1859 var tjenestepike. To losjerende oppgis, Mathis Johannesen fra

Vågan i Lofoten, f. 1826, og Kristian Kristiansen f. 1844, begge var

fiskere.

Taskeby, Sætre, var Jo'hannes Kristiansen Konst eier av, etter ham

satt enken Andrea Sofie med gården. To barn nevnes i' 1875: Hildelotte

og Christian Irmer. Tjenere var Tønnes Siversen f. 1851, Kirsten

Johannesdatter var budeie, f. 1838. Losjerende fisker og løskar Thomas

Eriksen var f. 1852.

Gårdeier og fisker Kornelius P. Johansen hadde Taskeby lille, f.

1842, gift med Kornelia Kristine Konst, f. 1842. Deres sønn Mikkel

Konst Korneliussen f. 1874. Dette var Kornelias tredje ekteskap. Tjenere:

Elise Johannesdatter f. 1854. hennes datter Martha Kristiansdatter

f. 1873, og Liidvin Andreas Annaniassen f. 1851 i Bergen.

Losjerende fisker og løskar Isak Johannesen var f. 1826.

I Reiersens sæterstue, Taskeby lille, bodde Peder Solberg som var

inderst og fisker, f. 1809 i Talvik og hans kone Anne Johannesdatter

f. 1827 i Karlsøy.

267


Av den gam'le bebyggelse er det bare hovedbygningen som står igjen

og den er fredet. Hvor gammel den kan være, er vanskelig å avgjøre,

under reparasjonsarbeider har det vist seg at bygningen har vært oppført

i flere etapper. Her som ellers gårder med flere eiers'kitfte

finnes det knapt noen eldre gjenstander, de som flyttet bort fra stedet

tok som regel med seg sine eiendeler. På Tromsø Museum kan man se

en -lanterne som har tilhørt den siste jekten Maursund, «Nordstjernen».

Ellers er matkløkken som brukes gården fra eldre tider.

I skriftlige kilder er gården kjent fra begynnelsen av 1600. I omtalen

foran av 1600-taUets gårder, sluttet beretningen med oppsitteren

i 170 l, Axel Nilsen og hans 4 sønner. Den eldste av disse, Niels

Axelsen, f. 1675, overtok gården etter sin far. Han var gift med

Grethe Holgersdatter Danefær fra Havnnes, men han døde i forholdsvis

ung alder og enken ble gift med Søren Jørgensen Falch Follesøy,

senere flyttet de til Karlsøy.

Maursunds sentrale beliggenhet for sjøverts ferdsel var sikkert et

ettertraktet sted av Trondhjems kjøpmenn,som hadde inngående kjennskap

til stedene nordover -langs kysten og var vel informert av sine

skippere oppkjøpsfartøyene.

Allerede i 1712, med bevilling av 30. mars, tok Nils Andersen Rist

borgerleiet Maursund i besiddelse. Han var Trondhjems borger og var

utliggerborger i Skjervøy den første tiden. Noen år senere ble hans

bror Anders Andersen Rist medeier i Maursund og drev handelsstedet

sammen med sin bror. I tingboken er de kalt Nils og Anders

Andersen, og de opphørte senere med å bruke Rist-navnet, idet de

grkk over til å benytte slektsnavnet Moursund.

De trondhjemske borgere bosatte seg ikke i Maursund den første

tiden. I matrikulen for 1723 heter det: Maursund borgerleie, det eneste

i tinglaget som er i bruk, beseiles av Trondhjems borgere. Men

de hadde sine betrodde menn som hadde oppsyn med stedet og kjøpte

fisk. Og de drev gårdsbruket, således oppgis besetningen samme år

med l hest, 5 kyr og 6 sauer. Gårdens skyld var 1 våg l pund, den

var da nedskrevet 1 pund 12 mrkl.

Gabriel Nilsen Moursund kjøpte i 1746 de tidligere Røst-eiendommene

etter Hans Andersen Røst: Nergardshavn og Brevik i Bjørkøy,

Strandby og Steinfjord i Torsken.

270

Anders Nilsen Moursund løste i 1746 borgerskap som utligger i

Skjervøy og overtok Moursund alene. I 1748 løste han borcrerbrev

som skipper sitt sbp «5usanna». Omtrent ved samme tid tok " han

inn Hans Petter Givær som medpartner da han ble gift med hans

søster Martha Nilsdatter Rist, eller Moursund som hun selv likte å

s·krive sitt navn.

H. P. Giæver ble eneinnehaver av Maursund, papirene eiendommen

ble utstedt i 1750, og han leverte den over til sin sønn Nils

Giæver i 1776. Han var jektskipper og gjestgiver som sin far, og

tredje generasjon, Samuel Bugge Giæver, opprettholdt disse tradisjoner

fra overtagelsen av Maursund i 1812.

Maursund ble senere delt, med Simon Kildal Giæver som eler av

Maursund søndre og Thomas Giæver ble eier av Maursund nordre.

Begge gårdene hadde samme skyld, lort 20 skilling, og arealet var

også temmelig likt. Søndre hadde således 42 mål åker og dyrket eng,

og 20 mål som var tjenlig til oppdyrking. Nordre hadde 46 mål åker

og dyrket eng, samt 10 mål tjenlig ti-! dyrking. Denne oppgaven var

gitt i 1863.

Noen år senere kom Hans Martin Høeg til Maursund søndre. Gårdselgeren

Samuel Giæver tok unna en jordpart og bygde hus, stedet

ble kalt Nøisomhet. Samme navn hadde også en part som Mikal

Isachsen hadde kjøpt. Videre var fraskilt to mindre eiendommer til:

Flåten med Hans Henriksen som eier, og Skogn es søndre med Kornelius

Eriksen som oppsitter.

Etter en tid oppga 0bcrså Thomas Giæver som crårdbruker ocr Høecr

" b b

ble eier av begge bruk. Hans Martin Høeg var f. 1838 i Kristiania

og hans kone var Rebekka Marie Rasch fra Lyngen, f. 1841. De to

eldste barna ble født mens foreldrene bodde i Karlsøy, Ragnvald f.

1864 og Anna Elise 1865. Andreas Katarinus var f. 1867 Nesodden,

Oppegård, Amalie Kristine var f. i Lyngen 187'0 og Augusta

f. 1872 i Skjervøy. Abel Klinge, som var lærerinne, bodde her, hun

var f. 1851 i Trondheim, i folketellingen er hun kalt «en kusine»,

om det var Høeg eller fru Høeg 'hun var i slekt med, sies det ikke.

Tjenerskapet var i 1875: Gårdsdreng Olaus Eskilsen, 20 år, bodde i

boergestuen, budeie Ragnild Jakobsdatter, 29 år, Anna Mart'ha Peders-

271


I kirkehelgene brukte det alltid å være tilreisende fotograf Skjervøy. Her er

en del ungdommer fra Maursund og Rotsund foreviget omkring 1906-07.

Første rekke fra venstre: Maren-Anna Johannesen, Flåten, Marie Steffensen,

Skjervøy, Mikalda Jørgensen, Skjervøy, Anna Hansen, Flåten, Hansine Hansen,

Flåten og Anna Kvamme, Kågelv. Annen rekke: Den ' første ukjent, Jensine

Giæver, Vorterøy, Tora Mikalsen, Vorterøy, Johannes Kvamme, Kågelv. Tredje

rekke: Vilhelmine Berg, Rotsund, Hans Henriksen, Nordreisa, Kristian Arild,

Rotsund, Bernhard Hansen, Flåten, Peder Johannesen, Skjervøy, Daniel Berg,

Rotsund, Johan Hansen, Flåten, Sigurd Iversen, Singla, Kristian Arild, Hamneidet.

datter, 25 år, var mellempike, og Erikke Olsdatter var barnepike og

19 år . De tre kvinnelige tjenere var fra Lyngen.

Her som andre gamle handelssteder var det mange hus, 10 i

alt. I Maursundelven er det funnet synlige rester etter et kvernhus,

og etter det som forteNes kom folk langveis fra for å få malt sitt

korn, andre også for å kjøpe korn som de samtidig fikk malt her. Det

ble også dyrket korn gården en tid, det vitner et jordstykke om

som i daglig tale kalles «åkeren». Elva var også tatt i bruk som

trekkraft for slipesteinen.

272

Gården hadde ca. 80 mål dyrket mark og år om annet var besetningen

8-10 kyr, 'hest, en del ungfe og sauer. Under gården lå 8 husmannsplasser.

Det står skrevet i en sang at «en husmand udi Norge

han har det ei så godt», men husmennene i Maursund hadde det virkelig

bra. Deres pliktarbeid gården var ikke mer enn fra 6 til 12

dager i høyonna, etter som avtalen var, så de fikk rikelig tid til å

dyrke og steHe med sin egen jord de forholdsvis store husmannsplassene.

Dertil fikk de ta brensel til sitt behov gårdens eiendom.

Det var alltid et godt tillitsforhold mellom husbondsfolket oa ohus- mennene i Maursund. Med . tiden ble husmannsvesenet avviklet oa o

plassene solgt til etterkommere av tidligere husmenn.

Etter at Hans M. Høeg døde var handelen en tid bestyrt av enkens

bror, Jens Rasch, inntH sønnene Ragnar og Andreas Høeg ble voksne.

Omkring 1890 solgte de Maursund til Tørris Pedersen fra Nordfjord,

og Ragnar og Andreas Høeg emigrerte til USA.

Hans M. Høeg hadde også en datter som het Rebekka. Om henne

fortelles det at hun likte å ferdes i skog og mark, og det var særlig

en plass hun likte å være - der var det en berghule med en åpen

plass foran og tett bjørkeskog omkring. Dette stedet har fått navnet

«Rebekkasfryd» etter henne og har ut gjennom tidene blitt et yndet

samlingssted for ungdommen Maursurrd. Det er blitt tradisjon at de

samles der, særlig om St. Hans-kveldene med bål i huleåpningen og

kaffekoking, og med musikk, dans og leik plassen f.oran hulen.

Tørris Pedersen var gift med Berthe Rotvold fra Tromsø. Han drev

i mange år fiskeoppkjøp om vårene i Gamvik i Finnmark, hvor også

hans sønner Erland, Olaf, Sverre og Akse1 senere ble fiskekjøpere. Den

yngste av sønnene, Hjalmar Pedersen, kunstmaleren som i 1968 mottok

Nordkalottens kulturpris. Han bor i Tana og er nå over 80 år .

Tørris hadde også en datter, Ragnhild, som først var gift med lærer

Hauan i Trondheim, som enke gift med Solberg, bestyrer av handelsskole

i Trondheim.

. Pedersen solgte Maursund i 190'8 til Johan Pedersen Tretten fra

Nordreisa. Han begynte som voksen å drive fiske, men senere gikk

han over til anleggs- og gruvearbeid. I Nordreisa bygdebok forteHes

18

273


det at han var en av de tre menn som fant malmen som førte til

Vaddas gruver. Han var også en tid under stiger ved Maskodalen

gruver. Etter at han flyttet til Maursund drev han som handelsmann

og gårdbru:ker, og han var her også ekspeditør for Troms fylkes damp­

skipsselskap og poståpner.

På Maursund gård bodde neppe alle de som finnes oppført i kirkebøkenes

liste over viede personer, både ukjente og kjente sett i slektssammenheng.

Her vil de kort og godt bli presentert.

Faste Larsen, gift 1784 med Elen Larsdatter Molforvik. Ane Johannesdatter

gift 1785 med Aron Olsen Kågen. Ingebrigt Olsen gift 1787

med Marie Johannesdatter. Ragnhild Jacobsdatter gift 1794 med Nils

Pedersen Nøklan. Samme år viet Elen Olsdatter og Michel Johansen,

Uløybukt. Inger Svendsdatter gift 1795 med Anders Pedersen Langfjord.

Ane Jensdatter og Fredrik Danefær Arild inngikk ekteskap i

179'8. Mari alsdatter og Svend Sjursen, Langfjord, gift 1801. Maret

Hansdatter gift 1807 med Reier Dansk, Ravelseid. Ragnild Andersdatter

og enkemann Ole Johannesen, Follesøy, ble gift i 1837. Fredrik

Jensen fra Karlsøy, som oppholdt seg i Maursund, ble i 1840 gift

med Agnethe iBennic'hen i Tromsø.

Thomas Giæver og kone Abigal eide og brukte gården Maursund

nordre. Thomas Giæver var f. 1820 og fru AbigaI var ett år yngre.

I sin alderdom bodde de alene i hovedbygningen og alt tyende, som

ville si tjenerskap, hadde borges tuen til rådighet. Den som sto Giævers

nærmest i disse tider var deres pleiebarn Cornelius Larsen, f. 1862,

oaså han måtte etter tiårsalderen holde til i borgestuen. De som bodde

b

i borgestuen var budeien Beret Marie Efraimsdatter, f. 1845 i Kvenangen,

drengen Even W. Halvorsen, f. 1845 i Kvenangen og drengen

Lorents Johannesen, f. 18"32. To losjerende hadde sine rom i hovedbygningen,

disse var J ensine Røde, f. 1843, og Kristianna Møller

f. 1845.

På Maursund nordre bodde også Johan Nilsen som var inderst med

eget hus og han var snekker, f. 1843 i Steigen. Hans kone het Maren

Hedvig, f. 1844. Deres sønner Nils Anton f. 1873 og Thomas Andreas

1875. Katrine Jørgensdatter som bodde her ble kalt «moster i huset»

i folketellingen, det antas da at hun var konens søster. Hun var f.

274

1862. En losjerende bygnings tømmermann Olaus Johnsen, f. 1817,

han hadde husrom i Th. Giævers borgestue.

I Høegs borgestue 'bodde Holger Thomasen Gamst, som var inderst

og fisker, f. 1835, og kone Anne Dorthea Nilsdatter f. 1831. Hos dem

losjerte tømmermann Denis Mikal Jensen, f. 1849.

I denne tiden kommer det fram steds- eller gårdsnavn som tidligere

rkke forekom i skriftlige kilder, eller som man kunne støte uten

å få rede hvor stedene lå. I folketellingen for 1875 får man rede

at Skognes, Stangnes, Novven og Flåten ligger i Maursund.

Sandnes Kågen, som er nevnt under omtaIen av Kågen, lå også

Maursunds eiendom. Det het således om Kristian Korneliusen Sandnes

at han var «husmand hos H. Høeg», som viser at det var plassrom

under gården Maursund søndre. Kristian var f. 1825 og hans

kone Sara Hegge Olsdatter var f. samme år. De hadde 7 'barn: Karoline

f. 1849, Ole 185'0, Oldine 1853, Kristian 1856, Elen Marie 1859,

Peder 1862 og Samuel 1867.

Sara Hegge var fra Eidet, hun skulle være datter aven mann som

ble kalt «Skomakeren», og etter ham ble stedet også kalt Skomakereidet.

Det ble sagt om ham at han skulle være rik, og hans datter

Sara gikk i daglig tale under navnet «SøIvsara». Forholdet var vel

det at hun hadde fått noen sølvsaker i arv og medgift hjemmefra, og

det skulle vel ikke så mye til før folk la to og to sammen og fant ut

at mannen hadde både sølv og daler kistebunnen. Johannes Hansen

har forsøkt å få rede hvor denne Kristian Korneliusen var fra,

men selv flere eldre i slekten som ble spurt visste ikke å fortelle noe

om det. Etter som det sies at han var i slekt med Konst og Bakke,

så må han være kommet fra traktene heromkring. Han har stor etterslekt

her i distriktet, heter det i Johannes Hansens omtale. Han føyer

til at det som her er fortalt om skomakeren og datteren Sara, hadde

han hørt av sin mor, som var en god forteller.

Novven var også husmannsplass under Høegs gård. Der bodde Ole

Kvarnme som var f. 1819 og hans kone Elen, f. samme år. Deres barn

var: Edvart Mart'hin f. 185'0, Ole 1852 og Johanna Severine 1862.

Ole Olsens datter Johanna var f. 1873. Petrikke Jensdatter, f. 1848,

var budeie.

På Stangnes bodde Martin L. Stabel som inderst med eget hus, f.

275


eng, Storeng og Elvesletta. Men ,fremdeles er mange navn blitt stående

uten å finne hvor de egentlig hørte til i Oksfjord, og de føres inn

her, uten nærmere kommentarer.

Kirsten Olsdatter og Ole Olsen Kolvas, gift i 1802. Elen Andersdatter

gift 1803 med Hans Pedersen Storvik. Ole Pedersen og Beret

Hansdatter gift i 1806. Karen Nilsdatter gift 1806 med Per Persen,

og som enke gift i 1810 med Rein'holt Hansen, Nikkeby. Lars Larsen

gift 1810 med enke Maret Samuelsdatter. Maret Pedersdatter s. å.

gift med Rasmus Jørgensen fra Sandland i Loppa. Nils Clasen s. å.

gi,ft med Beret Olsdatter. Gustav Henriksen gift s. å. med Margrete

Jo'hannesdatter. Karen Andersdatter og Lasse Lassesen, Strømmen, gift

1811 , Aslak Arnesen og Anne Mikkelsdatter gift 1824. Enkemann

Jacob Olsen og Maret Mortensdatter gift 1827, samme år Peder Isaksen,

Oksfjordvatn, og Inger Henriksdatter. Jens Bastiansen og Petrikka

Mildcelsdatter grft 183l. Anders Olsen og Maret Johansdatter gift

1832. Anne Hansdatter s. å. gift med Reier Qvivesen, Nøklan. Isak

Isaksen s. å. gift med Ane Olsdatter Badderen. 1834: Reier Pedersen

og Karen Mortensdatter. Jacob Mortensen og Elen Mortensdatter, Badderen.

Errk Pedersen og Anne Olsdatter. Peder Olsen og Maret Pedersdatter

Ra:ldcenes. Hans Peder Larsen gift 1836 med Karen Cathrine

Olsdatter. Ole Solem Oks'fjordvatn gift 1837 med Stine Mikkelsdatter.

Gunhild Pedersdatter gift 1838 med Mathias Olsen Bakkeby. Sigfrid

Akkermann, Hammerfest, oppholder seg Oksfjord, gift 1839 med Maren

Anna Johnsdatter fra Karlsøy. Adam Olsen gift 1840 med Kirstine

Johannesdatter Molforvik.

Oks:fjordvatn, nordre, brlt Susmen, hadde tre oppsittere. Først nevnes

John Hansen som var selveier, gårdbruker og snekker, og var kommet

hit fra Lil'le Elvedal i Østerdalen, f. 1822. Han var gift med Rakel

Kristine Christoffersdatter, f. 1854. Hans datter fra tidligere ekteskap,

Ane Marta var f. 1851 i Lyngen. Hans far som het Hans Johnsen

'hadde flyttet med hit, han var f. 1791 samme sted som sønnen.

På andre gården var Peder Hansen selveier, han drev som snekker

ved siden av gårdsbruket og fiskeri. Han var bror til mannen nabogården

og f. i Lille EIvedal 1831, hans lmne var Eva Charolina Mathisdatter,

f. 1845. Deres pleiebarn Anna Brita Andersdatter f. 1874.

Anna Henriksdatter var tjenestepike f. 1856 i Kvenangen. Her los-

286

jerte svensken Erik Anders Isaksen, som var arbeidsmann med skout>

og jordbruk, f. 1840, og fødested bare oppgitt Sverige. H ans kone var

Helene Bergitte Olsdatter, f. 1854 i Lyngen. Deres sønn Odin Jerimias

f. 1874 i Lyngen.

Oksfjordvatn søndre med Ole VilheJmsen som eier, omtales som

gårdeier, snekker og fisker, han var f. 1847 i Lyngen, og hans kone

Kristine Isaksdatter var f. 1821 i Nordreisa. Hennes datter fra tidligere

ekteskap, Ane Marie Jahannesdatter var f. 1860. Et pleiebarn

het Johannes Mathiassen, f. 1871 i Nordreisa. Husbondens mor Karen

E'lena Nilsdatter, som var f. i Dvet'berg 1815, bodde her. Hans Mathiasen

var tjenestegutt, f. 1858 i Nordreisa.

Isak Pettersen eide den neste gård Oksfjordvatn søndre. Han var

f. 1832 og gift med Inger Susanna Jensdatter, f. 1830. De hadde fire

barn: Hans Peder f. 1860, Isak 1864, John 1866 og Ole Nils 1868.

Tjenesteprke var Marie Magdalena Henriksdatter f. 1859 i Nordreisa.

VASSBOTN

Oksfjordvatnet var opprinnelig en stor eiendom, som i første omgang

ble delt i nordre og søndre Oksfjordvatnet og Oks:fjorddalen.

Ved senere deling ble området delt i 6 gårdsnr. og 13 bruk.

En av disse gårdene var Vassbotn, gnr. 12 . I 1835 ble det holdt

utskiftning av denne gård, som etter tidens skrivemåte ble kalt Vandbotten

søndre og nordre. Vassbotn nordre ble delt me'llom Ole Hansen

Solem og Reier Pedersen. På Vassbotn søndre hadde Tomas Henriks'en

bosatt seg, og det ble oppgitt at han hadde brukt stedet, eller

rydningsplassen i 11 år 'før den tid, uten å ha rydningsseddel. Han

flyttet senere til Kvenangen.

Vassbotn søndre ble i 1840 overtatt av Erik Eriksen Ratola og

kone Marie Adamsdatter - han var finlender og hun svensk. Siden

har denne gården vært i slektens eie. Den ble delt mellom sønnen

Johan P. Eriksen Ratola og svigersønnen Nils Larsen som var gi!ft

, med Marie Eriksdatter Rato'la. Nils Larsens part ble så overtatt av

Johan P. Mrkkels'en fra gården Ansjøn i Nordreisa, han var gift med

Marie R. Nilsen. Etter Johan Eriksens død overtok Johan Mikkelsen

287


Parti fra Vassbotn , fotografert 1918.

he'1e eiendommen. I 192'8 ble gården igjen delt og sønnen Elias Vassbotn

overtok en part som fikk navnet MoIund, gnr. 12, bnr. 8, og

hans sønn Sven Vassbotn står for tur til å overta gården. Den gjenværende

del av Vassbotn søndre eies av Peder Elvebakken, gift med

Marie Vassbotn. Mindre skogteiger er u tskilt til tre av brødrene Vassbotn.

Gnr. 12 , bnr. 4 ble delt mellom Nils Vassbotns enke og Henrik

Vassbotn. Johan P. Mikkelsen var eier 'Også av den gårdparten av

gnr. 12.

Senere var Reier Pedersen leilending en av gårdene Vassbotn.

Han var f. 1804, i 1875 enkemann, og hadde fire barn. Eldst var

Peder som var f. 1843, Morten 1848, Ane 1851 og Ragnhild Birgitte

1856. En datterdatter het Inger Carksdatter f. 1862. En dreng Nils

Nilsen, f. 1856 i Kvenangen.

En mann som hadde kjøpt og eide gård i Vassbotn het Johan Petter

Eriksen, f. 1841 og var ungkar iflg. folketeHingen 1875. Hans mor

Marie Adamsdatter, f . 1804 i Nedre Torneå, var enke og 'bodde sammen

med ham. Tjenere var Peder Andreas Josvassen f. 185'0 i Lyngen,

og Mathilde Fredrikke Johannesdatter f. 1845 i Nordreisa.

288

Nils Lassesen eide ogsa sm gård Vassbotn, nevnt som enkemann i

1875. Han var f. 1831 og hans barn Marie Rebekka f. 1868 og Eva

Charoline 1870. Husholderske var Ane Marie Reiersen, f. 1844.

HAMN

Om det var Hamn gnr. 6 eller gnr. 23 som ble matrikulert i 1723

er vanskelig å avgjøre. Ingen oppsittere brukte dette gårds- eller

s'lektsnavn så tidlig.

Stedet Havnen er nevnt i 1810 da Peder Rasmussen og Ane Pedersdatter

bodde der. 'De hadde to barn som nevnes i ski'ftet etter ham i

1830: Bergitte som da var gift med en Martinussen i Langfjord i

Talvik, og Hanna som var 10 år.

Hamn er nevnt i skifte etter Samuel Jahannesen i 1831, enken

het Karen Monsdatter og deres barn Peder og Maret.

Ole Andersen Oksfjordhamn var selveier og fisker, f. 1821, gift

med Maret Olsdatter fra Lyngen, f. 1826. De hadde fem barn: Anders

f. 1850, Ni'ls 1853, Karen Marie 1856, Elen Kjerstine 1859 og Ane

1862. Enke Ragnhild Johnsdatter bodde her, f. 1824, hennes datter

Maret Serine Johnsdatter f. 1848. Hennes søstersønn som het Johan

Nilsen bodde sammen med disse, han var f. 1867_

Peder Johan Samuelsen eide også sin gård, f. 1829, og kone Inger

Susanne Lassesdatter, f. 1842. Barn: Anna Susanna f. 1869, Johan

Peder 1872 og Inger Marie 1874, deres pleiesønn Lasse Larsen 1861.

Peders søster, Maret Kjerstine Samuelsdatter, bodde her, hun var f.

1818 og var enke i 1875.

Peder Olsen var leilending, f. 1810 og gift med Maret Pedersdatter,

f. 1814 i Kvenangen. Datter deres Beret Anna f. 1850, og en pleiegutt

Morten Mortensen var f. 1862. I samme hus bodde inderst og

fisker Henrik Pedersen, f. 1847, og hans kone Lavine Eriksdatter f.

1834. Deres tre barn het Inger Serine f. 1866, Johan Fredr1k 1870

og Peder 1872.

Johan Mikal Johannesen hadde kjøpt sin gård og satt som selveier.

Han var f. 1835 og hans kone Kjerstine Nikoline Salamonsdatter f.

1841. De hadde ihvertfa'll 7 barn: Beret Kjerstine f. 1864, Johan

19

289


Mikal 1865, Salamon 1867, Jacob Martin 1870, Hans Peder 1872,

Elen 1874 og Henrik 1875.

Selveier var også Ole Ni'ls Lassesen, f. 1826 og var ungkar. Husholderske

for ham var Elen Andersdatter, f . 1833. Nils Thomassen var

inderst og fisker, i 1875 enkemann, og var f. 1824. H ans søster Ane

Martha, f. 182'8, stelte for ham. Ellers hadde han en sønn som het

John f. 1861, og en tjenestejente Karen Johannesdatter, f. 1857.

Morten Lassesen, selveier, gårdbruker og fisker, var f. 1834, og gift

med Kirstine Svendsdatter f. 1830. Barn: Morten f. 1869, Andreas

1871, Karen Marie 1872 og Lars Peder 1875. Kirstines mor Beret

Pedersdatter, f. 1793 i Nordreisa, bodde her. Losjerende løskar og

fisker Johannes Johannesen, f. 1839.

ARILDSENG

Ifølge jorde'boken var Arildseng matrikulert i 1723 og hadde en

tid vært bruh aven i Arildslekten, helst som tiUeggsjord til en annen

gård. Det kan ikke sees at noen av slekten bodde der.

Den første oppsitter - hvis da ikke en tidligere brukte navnet Oksfjord

- var H ans Monsen som døde her i 1793. Han hadde tre sønner:

Mons f. 1750, Ole f. 1764 og Nih f. 1769. Nils ble gift med

Ane Olsdatter og de bosatte seg Oksfjordvatn nordre. I skiftet

etter ham arvingene hans brødre, Mons Hansen Molforvik og Ole

Hansen som bodde i Kulvik i Finnmark.

Senere bodde John Andersen Arildseng der, han var gift 1814 med

Siri Andersdatter Arneng.

Lasse Mat'hiassen Arildseng var selveier, gårdbruker og fisker, f.

1832, og gift med Ane Johannesdatter, f. 1827 i Kvenangen. Fem

barn: Siri Johanne f. 1860, Thomas 1863, Mathias 1866, Beret Martha

Elsa 1869 og Karda Larine Petronelle 1873. John Johnsen, stesønn

f. 1858. Elen Andersdatter var tjenestepike, f. 1849 i Karusoando

i Sverige.

Lei'lending og fisker Isak Israelsen, f. 1814. Barn: Ane Marie f.

1862, Johanne 1864 og Uh-ikke Kristine 1865. Tjenere var Ole Peder

Johannesen, f. 1845 i Kvenangen, og Kristianne Eriksdatter, f. 182'8.

290

Som inderst hadde Henrik Isaksen husrom, f. 1819 i Nordreisa, og

kone Maren Elisabet Olsdatter, f. 182'8. Deres barn var Ult·ik Ingvar

f. 1861, Hans 1867 og Susanne Henrikke f. 1871.

ARNENG

Som gårder dette stedet ikke kjent før i slutten av 1700, ti'! tross

for at den ble matrikulert i 1723. Den eldste av beboerne var Hans

Mogensen Arneng, f. 1721 , og hans sønn Mogens f. 1750. Det er lett

å gjennomskue lureriet med at han i kirkeboken er skrevet f.or Mogensen

og sønnen Mogens. Vi finner nemlig begge to Arildseng, hvor

Hans Monsen døde i 1793, og sønnen Mons f. 1750. De hadde formodentlig

bodd Arneng før de kom til Arildseng.

Stedet har ganske sikkert hatt en rydningsmann som het Aren eller

Arent, for navnets eldste shivemåte var Arnteng. Men han levde i

tiden før kirkebøkene begynner og således ikke lett å finne opplysnll1ger

om.

Samtidig med Hans Mogensen var også Anders Olsen boende her,

han var f. 1722 og hans kone Inger Larsdatter f. 1751. Dette var nok

hans annet ekteskap, for han hadde en sønn Ole Andersen som var

f. 1765, han hadde husrom gården og var gift med Åsel Tomasdatter,

f. 1774. Anders og Ingers barn var Anders f. 1772. Elen f.

171'6, Anne f . 1782 og Beret f. 1784. Anders i8le gift med Elen

Reiersdatter, og hans søster Elen gift med Hans Pedersen.

Den fjerde oppsitteren Ole Hansen Arneng var f. 1761 og kone

Beret Amundsdatter f. 1751, deres barn het Amund, Ole, Hans og

Synneve.

Peder Reiersen, Arneng, ble gift 1799 med Anders Olsen Langfjords

datter Inger. De hadde 7 barn: Anders, Reier, Erik, Wlaus,

Peder, Gunhild og Malene.

Reinholt Andersen bodde flere steder i 'løpet av sin levetid, også

her Arneng. Han tilhørte en dansk slekt. På dødsboskiftet etter

ham Arneng i 1833 møtte disse som arvinger: Hans brødre Reier

Andersen jYå Bakkeby, som i en annen anledning ble kalt Reier Dansk

Andersen, Ravelseid, Anders Andersen Dansk, Anet Andersen, Arneng,

291

\'


manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfjorden». Dermed kunne rørosingen

forlange lysing hos presten og deretter ble det tre ganger fra

prekestolen lyst til ekteskap for ham og Johanne Jensdatter fra Reisen.

Samme år ble Peder Pedersen fra Reisen og Ingeborg Olsdatter gitt

festeseddel husmannsplass Akerjord, hun var datter av gårdmannen

Ole Johnsen.

Dermed var veien åpnet for flere til å slå seg ned Akkarjorden,

og det neste ektepar som ble boende der var Reinholdt Andersen,

f. 1771, og kone Kirsten Andersdatter fra Burslett, f. 1752. Hun var

enke og hadde fra første ekteskap fire barn: Elen f. 1778, Nils f. 1784,

Anders f. 1789 og Olaus f. 1791. De hadde et pleiebarn, Synneve

Toresdatter f. 1799.

Videre tok Hans Larsen og Maret SamueIsdatter opphold der,

begge f. 1780 og begge hadde tidligere vært gift. I første ekteskap

hadde han to barn, Hans og Beret. Konen hadde første gang vært gift

med Johannes Johannesen i Kvenangen og deres barn var Beret f.

180.3 og Maret f. 1806. Deres fellesbarn het Ane Kristine f. 1814. De

hadde også to pleiebarn, John Nilsen f. 1791 og Beret Jacobsdatter

f. 1792.

Morten Jakobsen og Maren Svendsdatter fins det ingen nærmere

opplysninger om. Begge var f. 1780 og de var en av de to husstandene

p'å A'k:kerjord i 1801.

Thomas Hansen og kone Inger Nilsdatter ble boende her omkring

20 år senere. Det ble holdt skifte etter ham i 1834 og deres barn

var Asel, 12 år, Nils 9 og Ane 5 år.

John Thomassen Akkarjord ytre var selveier, gårdbruker og

fisker, f. 1834, hans kone var Maria Gustavsdatter f. 1827, og deres

barn var Anna Albine f. 1859, Ole 1862 og John 1864. Tjenestepike

var Marie Erikka Johannesdatter, f. 1860 i Nordreisa. Johan Henrik

Johannesen vokste opp her, f. 1856. Løskar Knut Johannesen losjerte

her, f 1849 i Nordreisa.

Reier Johannesen eide den andre gård Akkarjord ytre. Han var f.

1841 og gift med Asel Kjerstine Thomasdatter f. 1839, deres tre barn

var: John Ole f. 1867, Johanne 1871 og Henrik Bruun 1873. Tjenere

gården: Inger Marie Thomasdatter :f. 1822, Hans Kristian Olsen

1858, Beret Sivertsdatter 1849 i Kvenangen, Anders Johan Jacobsen

294

1843 i Folden prestegjeld og Nils Nilsen Vandbotten 1856 i Kvenangen.

Akkarjord indre med tre familier. Gårdeier var Hans Peder Pedersen,

f. 1837 i Nordreisa, og hans kone Ane Thomine Thomasdatter

f. 1842. De Hkk en datter, Ane Marie som var f. 1868. Elen Kjerstine

Jo'hansdatter var tjenestepike, f. 1857 i Kvenangen.

Johan Peder Henriksen var leilending andre gården, han var f.

1805, og kone Jonetta Margrete Sørensdatter, .f. 1807 i Loppa. Deres

sønn Henrik S. Johansen var inderst og fisker, f. 1840, og kone Anna

Margrete Olsdatter, f. 1842. Deres barn Albine Jonette f. 1872 og

Johanne Oldine f. 1874, deres pleiebarn Lorentine Marie Nilsdatter

f. 1864. Tjenestegutt gården var Hans Iver Hansen, f. 1859.

Losjerende var Ane Kjerstine Pedersdatter, f. 1807 i Nordreisa, og

enke Elen Marie Hansdatter, f. 1824.

LEIRVAG

I 1724 ble skifte holdt Leirvåg i Oksfjorden etter Barbro Reiersdatter.

Enkemannen het Lars Svendsen og deres barn Beret 20 år og

Syneve 17 år. Skiifteprotokollen viser at det gården var et lite

finnhus, to gam'le finnhus, fjøs med låve, en sjå og en mindre sjå.

Buskapen var 3 melkekyr, taksert til 3 12 riksda'ler, en årsgammel

okse 1 riksdaler, 4 sauer 2 rdl., to geiter 1 rdl. Sjøbruket besto aven

seksring med seil og tilbehør, en annen gammel seksring, et dubbeltau,

10 gangvad angler. Ingen jordbruksredskaper ble registrert, så det

var vel ikke noe, hverken lj'å eller rive, slikt lånte småfoIk av hverandre.

Innendørs bohave nevnes bare en 'liten stavkomme, som nok

skulle bety en stavkinne. Av prydgjenstander fantes et par sølv forgYlte

ringer, verdsatt til 1 rdl. lort og 11 skill. Tre mindre ringer,

et par forgylte knapper, et til med iforgylling. Boet ble oppgjort med

en formue 58 rdI. lort og .3 skiU., men så velstående var ikke

enkemannen: «Han tilsto gjeld 32 rdl. .3 ort eg .3 skill. ti1 sir Broks»,

opplyser skifteprotokollen. Og boet skulle innen solen gikk ned forminskes

ytterligere, for å holde skifte var dyrt, og det var få som kom

295

\


METTEVOLLEN

Mettevallen, en utlagt gård av Oksfjardvatn, var bebadd av Anders

Jahannesen sam eide gården ag drev fiskeri ved siden av. Han var fra

Talvik ag f. 1835, hans ,kane Beret Marie Mat'hisdatter, f. 1841. Deres

fire barn var Maria Madilla f. 1867, Brita Johanna 1869, Jahan Vilhelm

1872 ag Anders Mathis 1874.

ELVESLETTA

Elveslet ble skilt fra Oksfjardvatn ag matrikulert sam eget bruk i

1723. Man har intet kjennskap til så tidlig basetting der. Det må antas

at mdlige bygsle re har «deldcet seg» bak et annet stedsnavn, ag da

helst fellesbetegnelsen Oksfjard, ener Oksfjardvatn. Nils Nilsen er den

første sam man med sikkerhet vet badde Elvesletta. Hans første

kane het Elen Olsdatter ag de var grft i 1793 . De hadde en datter

Karen. Annen gang ble han gift i 1807 med Inger Jensdtr., Skjervøy.

En annen husstand sam 'badde her var Ole Pedersen ag kane Beret

Jacabsdatter. Senere kjøpte Henrik Reiersen gården. Han var f. 1840

ag hans kane Kirsten MaIene f . 1841. Inntil 1875 hadde de ta barn,

Henrik Rikard f. 1872 ag Beret Anna 1874. De hadde en pleiesønn

Mika'l Olai Olsen fra Nardreisa, f. 1863. Drengen gården het Peder

Narmannsen, f. 1854.

DYRNES I OKSFJORD

En part av Lervåg 'ble kalt Dyrnes, kjøpt av skalelærer Peder Jahnsen,

sam dermed agså fikk tittei av selveier ag gårdbruker. Han var

f. 1824 ag gift med Beret Marie Nilsdatter f. 1828 i Lyngen. De

'fikk tre barn: Elanara Kathrine f. 1852, Anna Marie 1854 ag Inge­

barg Susanne 1858.

298

STiRAUMFJORD

I 1701 hadde Straumfjard nardre tre appsittere: Tyge Nielsen, 36

år, Jacob Iversen, 35 år, og Ole Olsen, sam var fra Snåsa, 51 år.

Folketellingen appgir Nils Tygesen sam sønn av Jacab, men det kan

man gå ut fra er en 'feil ag at han var Tyges sønn, 11 år gammel.

Jacab hadde ta stesønner, altså av hans leanes første ekteskap: Henrik

Nilsen 24 'år ag Nils Nilsen 14 år, samt en fastersønn Nils Iversen

sam var 16 år. Både Tyge Nilsen ag Ole 01sen farnyet sin bygsel i

1712. Naen år senere bygs1et Hans Hansen en part av Straumfjard,

men allerede i 1718 avertak Jens Nilsen denne gård, som Hansen

hadde gadvillig appsagt, heter det. En av de tidligere leilendinger faIt

fra før 1723, da matrikke1en viser tre appsittere med bygsel.

Med tiden kam det andre leilendinger ag appsittere. Jens Olsen var

en a v dem ag hans sønn Hans var f. 1748. En annen tilflytter var

Ole Lu'll Ifra Sørkjasen, hans datter Eli bIe døpt i 1750 etter at familien

var kammet hit. Aret etter hadde Ole Hansen Strømfjard barnedåp

far datter Beret. Igjen kam det ta familier, det tyder at stadig

nye gårder ble reist. Begge familiene 'hadde barn til dåpen i 1755,

Lars Hansens datter Birte ag Jahannes Olsens sønn Christen.

I de følgende 20 år skjedde det ingen farandringer i basettingen.

Først i 1772 ble det holdt et bryl'lup, det var Tarløv Jacabsen ag

Mette Henriksdatter sam ble viet. Jens Hansen ag Beret Olsdatter ble

gift i 1778. De fikk ta barn, Jahn f. 1789 ag E1en f. 1792.

Jens Olsen, f. 175,0, ag Elen Olsdatter sam var gift 1782, 'hadde tre

barn: Elen f. 1781, Ole f. 1787 ag Marie f. 1790. Elen Jensdatter

ble grft 1814 med Bersvend Jahnsen Dahl fra Vandvåg i Karlsøy. '

En eldre mann, Hans Olsen, f. 172'8, måtte ha vært gift før han kam

hit i 1780"årene. Hans barn var Andrea f. 1785 ag Hans f. 1787. Det

er grunn til å anta at han var sønn av Hans Hansen, sam i 1718 gadvillig

appsa sin bygsel.

Cathrine Jahannesdatter ag Ole Henriksen Starelv var gift i 1799,

ag Lasse Martensen og Beret Henriksdatter hadde inngått ekteskap i

1800, men ingen av disse ble baende her senere.

Hendrik Klæbae var kammet til Strømfjard i slutten av hundreåret.

Han var f. 1762 ag hans kane var Susanne Hess. Fa1ketellingen far

299


KLUBNES

Maren Jensdatter Kllvb'benes f. 1793 ble gift med Mikkel Tygesen,

Oksfjord, f. 17'82. Ben Margrete Jensdatter ble gift i 1824, da hun

var 40 år gammel, med enkemann Johannes Ni'lsen, Lauksund, f. 1787.

Ole Jensen Klubbenes og kone Abel Cathrine Ditlevsen er kjent fra

samme tid, de ble gift i 1829. Disse navnene i kirkebøkene viser

klart at det hadde bodd en mann som het Jens Klubbenes, men å

finne ham under et annet gårdsnavn, kan være vanskelig nok.

Senere oppsittere var Johan Ditlevsen og kone Stina Henriksdatter

Storv1k.

Ole Pedersen kom hit fra Tønset og ble husmann, og selvsagt måtte

han ta fatt fiskeri som oppsitter i dette sjødistriktet. Han var f.

1818 og hans kone Maret Andersdatter f. 1832, også ·fra Tønset. Deres

sønn Ole Martin var f. 1863 og pleiebarn Anna Johanna Martina

Martinusdatter f . 1871. Elen Bergitte Johannesdatter var tjenestejente,

f. 1857 i Nordreisa.

RAVELSEID

Hele Ravelseid lå i et fellesskap, ti:l det i første omgang 'ble delt

i Ravelseid ytre og indre. Hans Eriksen som 'bodde her i 1701, da

64 år, og hans sønner Henrich, Erik og Clemet, vites det lite om senere.

Det samme må sies om fostersønnene Christopher Reynersen,

kanskje rettere Reiersen, Knud Erichsen og Lars Olsen. Det var bare

Erik Hansen som hadde etterslekt her, hans datter Maren ble gift med

Ole Michelsen. To av deres barn er kjent, Mikkel Olsen ,f. 1746 og

Ane Grete 'f. 1750.

Men allerede i 1707 var John Christensen kommet til Ravelseid

som bygsler aven jordpart. Samme år var han 'lagrettemann bygdetinget,

sammen med John Olsen Ravelseid, og det kan tyde at de

to hadde gått sammen om å bygsle gård. Utstedelse av bygselbrev til

John Olsen kan nemlig ikke finnes. Per Exrsen, slik ble navnet skrevet,

fra Haukøy, hadde også befatning med Ravelseid en tid uten at det

kan sies hva det gikk ut . Fremdeles i 1723 var det to oppsittere

304

med bygsel og jordveien 'ble beskrevet som lettdreven, buskapen var

6 kyr, 8 sauer og 4 geiter. De drev ikke fiskeri.

Eddis Eliassen het en annen mann som kom til Ravelseid. Han var

f. 1717 og hans kone Siri Simonsdatter f. 1741. Deres datter Gjertrud

f. 1781.

Mikkel Olsen, som overtok bygselen etter sin far, 'ble gift i 1770

med Gjertrud Olsdatter, .f. 1737. Deres barn var Ole f. 1773 og Bergitte

f. 1776. Ole ble gift 1803 med Dorthea Jdhannesdatter. Erik

Mikkelsen, som i 1777 ble gift med Ane Ottesdatter, hørte vel til

samme slekten som her er omtalt.

Henrik Tornessen og Mikkel Henriksen Ravelseid er kjent fra tiden

omkring 1750, og det kan også nevnes at Lars Henriksen bodde da i

Normannsvik. Alle disse med navn Henrik og Mikkel var nære sleIktninger,

således kan man se at de skiftet om å være faddere ved barnedåp.

Henrik Tornessen hadde i hvert fall to barn, Malene f. 1749

og Anders f. 1751.

Det kom stadig nye familier til RaveIseid, således Hans Hansen, og

hans sønn Johannes var født her i 1752. Det er vel sannsynlig at

Kirsten Hansdatter også var hans barn og kommet til verden før familien

flyttet, hit. Hun var gift to ganger, hennes første mann kjennes

ikke, annen gang 'ble hun gift med Ole Aslaksen, f. 1741, og de flyttet

etter en tid til Bakkeby. Hennes barn i første ekteskap var Solvi

f. 1769 og Berte'l f. 1776. Annet ekteskaps barn var Beret f. 1780

og Kirsten f. 17'85 . Ole ble enkemann og gift igjen med Kirsten Monsdatter,

som var f. 172,6.

I denne sammenheng kan nevnes at fem av de fami'lier som i kirkebøkene

har gårdsnavnet Ravelseid, før 1800, finnes som oppsittere

Bakke'by i folketel1ingen for 180'1. Dette trekk synes å bero de

nokså mange uoverensstemmelser det er mellom kirkebøkene og folketellingene.

Årsaken var vel at gårdene Ravelseid Nordreisa-siden

i daglig tale ble kalt Bakkeby, for dette er senere blitt navnet

gårdene der, både i skrift og i tak

Ole Arensen f. 1731 og Elen As'laksdatter f. 1751, hadde seks 'barn:

,Aren f. 1778, Aslak J. 1783, Ane f . 17'85, Kirsten f. 1792, Nih f.

1794 og Elen f . 1796. Aren ble gift med Kirsten Johnsdatter Elvenes.

Aslak ble gift med Maret Johannesdatter.

20

305


Christian Stabrun til Eidet, som rettelig hadde status som klokkergård

fra eldre tid. Og så fulgte slag i s-lag tilflytting av tre andre: Erik

Thomassen, . Ole Andersen Brun og Fredrik Arild.

Ditlev Michelsen var f. 1753 og hans kone Anne Eriksdatter f.

1775. Deres barn var Michel f. 1797, Jens f. 1799 og Abel Cathrine.

Ditlevs søster Inger var f. 1751 og bodde her ugift.

Jørgen Christian Stabrun var f. 1755 og kone Rebekka Pedersdatter

f. 1776. Barna deres var Margrete f. 1797 og Gjertrud f. 1799.

(Se Stabrunslekten under Havnnes).

Erik Thomassen var f. 1757 og kone Sigrid Hansdatter f. 1766. På

skifte etter begge i 1819 oppgis barna: Ane Kristine f. 1791, Agate

f. 1793, Thomas f. 1794, Hans Olai .f. 1797, Elisabet Lucia Kildal

f. 1802. Sigrids mor Anna Eriksdatter f. 1721 bodde hos dem og hun

var visst søster til Svend Eriksen Eidet. Ane Kristine ble gift i Ta'lvik,

og Agate ble gift 1819 med Johan Peter Wense1, som bosatte seg

Eidet, og de fikk en sønn Johan Andreas, han døde før faren som det

var ski-ftet etter i 1825.

Ole Andersen Brun var f. 1754 og gift 1796 med Sara Nilsdatter

Hegge, f. 1751. Hennes mor, som da var enke, het Syneve Erlendsdatter

og var f. 1723. Kirkeboken viser at presten Meldal Angell

hadde en søstersønn som het Peder Brun og som ble konfirmert i

Skjervøy kirke Allehelgensdag 1791, 18 år gammel. Det er således

trolig at Ole Andersen Brun også var en søstersønn av presten. I 1826

ble skifte hdldt Eidet etter gårdmannskone Sara Hegge Brun, og

enkemannen giftet seg igj en i 1830 med Julianne Marie Nilsda tter.

Deres eneste barn som bIe født i 1838 ble døpt Sara Hegge, og det

var samme 'år som skifte ble hoIdt etter Ole Brun Eidet.

Freddk Arild bodde Eidet ytre. Han var f. 1766 og hans kone

Anna Jensdatter f. 1772. Deres eldste sønn som ble født 1799 fikk

navnet Hans Arild. ( Se Arildslekten).

Ved folketellingen i 1801 hadde Eidet de fem husstandene som her

er omtalt, og det var da 34 personer, tjenere medregnet. Noe senere

finner vi Nils Pedersen og kone Cathrine Johannesdatter Eidet.

Deres datter Elen, f. 1793, ble gift til store Follesøy og døde der i

1824. De hadde også to sønner, den ene het Johannes, den andre Nils

som bIe boende Oksfjordvatn nordre. Videre omtales Lars NiIsen

310

Eidet, som det ble holdt skifte etter i 1827. Hans kone het Maret

Marhiasdatter og barna deres var Nils, Mathias og Ole. Den førstnevnte,

Nils Larsen Eidet, var f. 1799 og ble gift med Elen Pedersdatter

Haukøy, f. 1805. Mathias Larsen var f. 1802, ble gift 1831 med

Beret Marta Olsdatter, f. 1805.

Synneve Larsdatter Eidet f. 1798, ble i 1824 gift med Nils Christian

Brox Skjervøy, f. 1779.

I 1805 holdt Thomas Jacobsen Eidet bryllup med Charlotte Pettersdatter

Uløy.

Bas tian Sakariassen Eidet var f. 17 86 og gift 1831 med Marta

JoJ1anne Eriksdatter. Det er sannsynlig at dette var hans annet ekteskap

og at Lavina Bastiansdatter Eidet var hans datter fra et tidligere

ekteslkap. Hun bIe gift 1838 med Johannes Ellingsen Eidet.

Johannes Jdhannesen Eidet, som i 1837 ble gift med enke Sissel

Ols datter Kågen, var 'kanskje sønnesønn til Nils Pedersen og Cathrine.

I fortegnelsen over gårdene i 1866 satt Erik Thomassen, Johan

Abraham Pedersen og Mathis Pedersen med hver sin gård Eidet

indre, Mons Aslaksen hadde Eidet ytre og Johannes Ellingsen var

oppsitter i Havn, senere enken etter ham. I Segelnesbugt bodde da

Mathis Lassesen og Ole Olsen.

Eidet indre, gårdeier Johan kbraham Pedersen, f. 1833 i Mioniniska

i Finland, hans ,kone Sicilie Johannesdatter f. i Nordreisa 1833.

Deres barn var Marie f. 1864, Johan 1866, Hermand 1872 og Mikal

Olai 1875. Konens datter Elen var f. 1857 i Nordreisa. Fostersønn

Bernhard Larsen f. 1864. Under samme gård er i folketellingen 1875

også oppført Johannes Mathisen som gårdeier, det kan tyde at han

og Johan Pedersen eide gården ilag. Han var .f. 1848 og gift med

Cicilies datter Johanna Pedersdatter, f. 1853. Deres sønn Albert Severin

f. 1875. Tjenestefolk var Karen Henriksdatter f. 1856 og Johan

E. Johansen f. 1859. ,Her bodde flere 10sjerende: Ole Monsen, fisker

f. 1854, Israel Mat11isen, fisker, f. 1848 Loppa, Anders Johansen,

fisker, f. 1850, og båtbygger og hustømrer Bertel Larsen f. 1847.

Annen gård Eidet indre hadde '!-Ians Kornelius Mathisen, oppført

som gårdeier og fisiker, f. 1841, og kone Thomine Eriksdatter f. 1847.

Barna deres var: Hansine Thomine f. 1868, Eline 1870 og Korneiius

Enok 1872. Søster til konen Thomine, som het Gjertrud Eriksdatter

311


odde her, hun var f. 1858. Også hennes bror bodde her som inderst

og 'fisker, han het Kornelius Eriksen og f. 1848, gift med Jensine

Kvamme, f. 185'0. Deres sønn Karl f. 1875. En tjenestejente het Judit

Kristine Johannesdatter f. 1846.

Husmann under Eidet indre var Ole Johannesen, f. 184"0, og kone

Marie Helene Olsdatter f. 1842 i Nordreisa. Deres datter Lovise f.

1873. Hans sønn Johan f. 1870, 'hennes datter Lorentze Nilsdatter f.

1867. Oldine Amdahl, f. 1862 i Nordreisa. Oles bror, Karl Johannesen,

losjerte her, han var fisker og f. 1855.

Annen husmann Eidet indre var Elias Martin Jacobsen, f. 1845,

var fisker. Hans datter Anne Marie f. 1871. Husholderske Anne

Marie Johannesdatter, f. 1851, hun hadde en sønn som het Edvart

Martens f. 1875.

Gårdeier Eidet ytre var Ni'ls Mikael Nilsen, gårdbruker og fisker,

f. 1846 i Lyngen. Kone Inga Johannesdatter f. 1844. De hadde to

sønner, Johannes Kornelius f. 1872 i Lyngen, og Nils Peder 1874.

Semine Marie Normandsdatter, f. 1861, var tjenestepike. En ha'lvlottskar,

Johan Jacob Joelsen, f. 1848 bodde her.

Husmann under Eidet ytre var Lars Johannesen, f. 1825 i Lyngen,

hans kone het Elen Reiersen, f. 1818. Deres sønn Reier Larsen bodde

her, f. 1848, inderst og fisker, gift med Marie Kirstine Petersdatter

f. 1842.

I Seilnesbukt, som fremdeles i 1875 var leilendingsbruk, var Mathis

Larsen oppsitter, etter hans død enken Beret Martha Olsdatter, f. 1799

Loppa. Døtrene Maret Bergitte var f. 1835 og Elen 1847. Sønn

Mathis Mathisen, f. 1842, var fisker og inderst, gift med Anne Pedersdatter,

f. 1842 Loppa. Deres barn: Anne Marie f. 1871 og Mathis

1873. Også her bodde en halvlottskar, Salamon Petersen, f. 1840 i

Kvenangen. Åsel Larine Monsdatter, f. 1859, var tjenestejente. Som

føderådsmann og ,fisker bodde Ole Olsen i Seglvikbugt, f. 1830.

MIKKELVIK

Dette navnet finnes ikke i eldre tid. Stedet ligger mellom Hamn

og Seglnesbukten, sistnevnte sted er he'ller ikke å finne i tilknytning

312

til beboere i eldre tid. Ved matrikuIering fikk Mikkelvik og Seglnesbukt

samme gårdsnummer, nemlig gnr. 22 og bnr. 1. I et stort prestegjeld

som her, var det naturlig at de mindre stedenes navn ikke ble

nevnt, alle oppsittere brukte hovedgårdens navn, som f.eks. her _

Eidet.

I Reiersens notater opplyses det at klokkerne Stabrun, far og sønn,

en tid bodde i Mikkelvik da stedet lå laglig til for kirkereis til Skjervøy.

Aven auksjonsprotoko'll går det fram at stedet har hatt flere oppsittere,

således Ole Pedersen, Isak og Ole Olsen, de to var vel Ole

Pedersens sønner. Ole Olsen bestyrte en tid handelen for Isak Nilsens

enke p'å Haukøy og han flyttet i 1880- eller 1890-årene til Kjelvik

i Finnmark.

Kirkebøkene oppgir ett ektepar før 1800, det var da Didev Mikkelsen,

Mikkelvigen, og Margrethe Olsdatter fra Hemnes ble viet i 1796.

Fra nyere tid var Mathis og Inger Olsen boende i Mikkelvik og

6 av deres 9 barn emigrerte til Canada.

På Havn bodde Olaus Arild, gårdbruker og fis'ker, f. 1852. Sesilia

Pedersdatter var husholderske, f. 1844, hun hadde datteren Alette

Marie Mikkelsen f. 1872. Her losjerte Olans Johansen Gamst, fisker

og løskar, f. 1843. Petronelle Alette Karlsen var tjenestepike, t 1863

i Nordreisa.

MOLDFORVIK

I 1770-årene ble Mo'lforvik i Maursundet tatt i bruk som rydningsplass

. Dette går fram av ekstrarettsprotokollen for Senja og Tromsø i

180'0 da den første skyldsetting av eiendommen foregikk. Forretningen

var fot'langt av proprietær Lyng og retten ble administrert av fullmektig

Paulus Geelmyden Møinic'hen vegne av sorenskriver Peter

Henning Hammer. Oppsitter i Molforvik var Anna Larsdatter, som

var enke etter Anders Nielsen Nasch, og de hadde fortsatt rydningen

av gården de siste ti år. Anna ble tidlig enke, hun var 36 år da i

1800, og hennes datter, som også het Anna, var 7 år gamme.l Det

fremgår av protokollen at Anna var bortreist denne dagen, hun hadde

vel ikke mot til å møte øvrigheten og overvære forhandiingene. Kan-

313


skje hadde hun ikke helt rede hva en skyldsetting av gården betydde

for hennes fremtid i Molforvik. Det var en finn som bodde der i

huset, Jon Nielsen het han, som ga retten opplysninger om gården.

Han sa at Molforvik da kunne fø 4 melkekyr, en kjøreokse og 10

sauer. Retten kom til at gården nok kunne fø en større 'buskap ved

forbedringer og yttedigere rydningsarbeid .

Den nåværende eiers slekt kom tiI Molforvik i 1828 da Johan

Petter Olsen overtok gården som leilending. Han var f. 1805 i Rotsundelv

og gift med enke Berith Christine Kempe, f. Dahl, f. 1795.

Hun var første gang gift med Johan Karl Kempe i Alten sogn. Deres

sønn Karl Johan Kempe Johannessen, f. 183·0, overtok gården etter

foreldrene, og etter en tid kjøpte han eiendommen og ble den første

selveier i Molforvik. Han ble gift med Ane Bergitte Hansdatter, f.

1834 i Oksfjord, hennes foreldre var Hans Petter Larsen, f. 1814, og

kone Karen Cha trine Olsdatter, f. 1811 i Sjåvik.

Molforvik var en stor eiendom da den ble kjøpt, ca . 20 000 må'!

bestående av myrer, fjell og vann, daler og strandområde, mens dyrket

jord bare utgjør 40 m'ål. I liene nedover -fjellsidene var det god beitemark.

Det var bjørkeskog, både til eget behov og for salg, flere fiskevann,

multemyrer og skiferbrudd. Svartvatnet og Langvatnet har avløp

til Holmvatnet, som er det største, det lappiske navn er Havajavre.

Fra dette vatnet kommer Molforvikelven som sin vei nedover danner

to store fosser, ca. 75 meters faH, før den renner videre rett forbi

bebyggelsen gården. Det kommer også tilløp til elven -fra Vikavatnet

i Vikadalen og fra et vatn fjellet over Langdalen. I sør

står TroHvikhaugen og bak den lenger mot øst Vardefjellet, det lappiske

navn er Dividricokka, med en varde toppen, og dette er eiendommens

'høgste pynt. Det er bjørkeskog, særlig til fjells, og den er

til dels stor og ekte fjellbjørk, som i Russelvdalen mot grensen

i syd, men ned mot sjøen er den mindre. Ovenfor Trollvikberget

er det et skogområde som kalles Banstadskogen. Opprinnelig har

vel navnet vært Bandstakskogen, for i den tiden da det ble brukt

trebånd tønnene ble en ung, rettvokst og kvistfri bjørk kalt for

bandstake. Lengst i syd er det ei vik som hører til eiendommen og

kalles Trollvika, som ender ved en bratt nut, den ligner ei kjerring

314

Moldforvik

og har derfor fått navnet Kjerringnasen. Inne i Trollvika er det en

liten voll oppe et svaberg, kalt Kvamberget, der bodde det i sin

tid en mann som het Ole Andersen Kvamme, og han -fødde en sau

og ei geit, er det fortalt. Rottenvikberget i nord ligger i grensen med

den i 1889 utski'lte parsell som fikk navnet Rottenvik. På FIatbergene

helt nede ved sjøen er det rester etter skiferheller og det er fortalt av

eldre folk at i gammel tid var det finlendere der og hugg skifer. Nesten

over alt, ved stranden og oppe i markene, kan man se rester

etter skiferbrudd, noen av de eldste begynner nå å gro ned av mose.

En bergklype Rottenvikberget kalles Russegraven og sagnet sier at

en gang i tiden fa'lt en russer ned i den. Oppe fjellet er det en

nut som blir kalt Kiste, og den ligner en kiste, men intet sagn er

knyttet ti'l den.

Det er ikke liketil å holde rede slektsforhold i Molforvik før

1800. Flere av de kvinner herfra som inngikk ekteskap kan man _bire

gjette seg til hvem foreldrene deres var - og gjetninger setter man

315


stillingen. Og da han fikk overta stedet som nyrydningsjord, kom han

seg til en bi'llig gård.

Knud og Clemet Oderups barn er vanskelig å oppspore. Man vet at

Trine Rasmusdatter Oderup var Torben Gamsts første kone. Kirkeboken

for Loppa opplyser at Anna Martha Oderup, uten angivelse av

farsnavn, 'lYle gift med handelsmann Peder Nørager Loppa.

Enkemann Rasmus Oderup ble gift med Elen Torbensdatter Gamst

i 1773, og etter årstallet å dømme måtte han være av tredje generasjon.

Fra midten av 1700 bodde fire familier i Rotsund, uten at det fra

skriftlige kilder kan sies om de var bygslere eller husmenn, og med

mangelfuHe opplysninger om hvor i Rotsundet de bodde. Det man vet

er at Jacob Pedersen i 1748 hadde sin sønn Peder for dåpen, samme år

ble Aren Claussens datter Beret Hanna døpt. I 1750 ble Ole Nilsen

og Birte Eliersdatter gift og begge var før ekteskapet boende i Rotsund.

Samme år b'le også Ole Mortensen, eller Monsen, og Ane Pedersdatter

viet. Etterslekten til disse kan vanskelig oppspores her i Rotsund.

Det eneste kan være at Ole Jacobsen i Rotsunddalen og Elen

Jacobsdatter var av Jacob Pedersens barn.

Johannes Dal bodde også i Rotsund, hans sønn Michel Christen ble

båret for dåpen i 1748. Det var flere Dal- og Dahl-folk i bygden,

således var Erik Dal, Djupvik, en av fadderne. De andre fadrene var

Ole Michelsen, Ravelseid, Jacob Josefsen, Djupvik, Margrethe Jessen

og Maren Eriksdatter, RaveIseid . Aret etter var Jacob Dahl fadder ved

barnedåp RaveIseid, og videre oppgis Ane Johannesdatter Dahl i

Nordreisa, og Jens Andersen Dal som i 1804 ble gift med Ane Marie

Hansdatter, uten oppgivelse av stedsnavn.

En styrmann som hadde fått ansettelse i Rotsund, Ole Johnsen,

frkk i 1773 kongelig bevilling til 'å bli «viet i huset» Rotsund

med Ingeborg Olsdatter Grøn.

Rubert Olsen var også en tiiflyttet mann, som i 1779 ble gift med

Dorthe Pedersdatter Rotsund. Aret etter ble deres datter Kirsten båret

for dåpen. ,

Kirsten Andersdatter Rotsund ble gift 1783 med Michel Olsen fra

Kåfjord, og året etter ble Ashi'ld Rasmusdatter Oderup gift med Jacob

Hansen Bugge fra Karlsøy.

Propritær Johan Hysing og hustru Ovidie kom til Rotsund søndre

322

1784 og fikk gjestgiverbevilling datert 2. oktober samme år. Hysing

var eier av Skjervøygodset. Han døde allerede i 1787 og enken fortsatte

driften av gården og gjestgiveriet til hun ble gift med Thomas

Lyng, som da overtole De hadde to pleiebarn og 8 tjenere da de i

1804 flyttet til Havnnes, som tilhørte Skjervøygodset. Mer er fortalt

om dem under Havnnes.

I 1801 er oppført tre oppsittere Rotsund.' Knud Rotsund og kone

Ingeborg hadde den ene gården, og nevnte år oppgis hun som enke,

52 år gamme'l. Deres sønn Cornelius Knudsen var 8 ,år.

På nordre Rotsund var Johannes Eriksen gårdmann, han var f. 1762

og gift 1789 med Beret Kristoffersdatter, som enkemann gift igjen i

1796 'med Marta Pedersdatter Elven, f. 1774. I siste ekteskap to barn,

Erik f. 1797, og Elisabeth Sophie Flor Johannesdatter f. 1798 og gift

med Trond Olaus DaHl, Helnes, og de ble boende i Rotsunddalen.

Skifte ble holdt etter Trond i 1826 og barna deres var Lars, som var

4. året, og Johan Peder som var 2 år.

Den tredje husstand var Anders Henriksen, f. 1778, og kone Julianna,

f. Solberg, f. 1774. Hennes mor, Malena Pedersdatter, f. 1741,

bodde sammen med dem.

Lars Pedersen nordre Rotsund var gift 1802 med Maret Andersdatter

,fra Ravelseid. Henrik Abrahamsen Rotsund ble gift 1806 med

Cathrine Larsdatter Hamnes. Henrik Holgersen Rotsund og Karen

Johnsdatter holdt bryllup i 1815.

I 1819 ble skifte holdt Rotsund etter Ole Nilsen. Enken het

Kirsten Johnsdatter, og barna deres var: Ingeborg Cathrine som var

14 år, Johanne 12 år, Peder 10 år, Olaus 8 år, Gjertrud 5 år og Ole

1 år. Ingeborg ble gift i 1832 med Kristian Johannesen Taskeby, og

Gjertrud ble gift 1839 med Miche'l Konst, Tas-keby.

En Ole Olsen Rotsund omtales senere. Han var f. 1800 ocr cri'ftet

o o

seg da han var 28 år med Elisabeth Cornelie Johnsdatter, f. 1803 .

jørgen Has Paulsen fra Espejorden i Dyrøy ble gift med Birgithe

Sta'brun i Rotsund. Hun var datter av Peder Stabrun og Gjertrud Dahl.

De fikk tre barn: Klara Marie f. 1821, Marianne Margrethe f. 1821,

i skiftet etter faren i 1824, oppgis alderen 3 år for begge og Jørgine

som da var 7 uker. Birgithe ble gift igjen året etter med Thomas

Christian Ariid, Ravelseid. Han var 28 år og Birgithe var et år yngre.

323


her bodde to tilreisende i 1875, Einar Lund fra Sarpsborg, og Jakob

Hagen fra Tromsø.

Fisker og husmann Torben Eilertsen hadde hus i Rotsundelv, f.

1817, og kone Ingeborg Andreasdatter Tysk f. 1819. Losjerende Johannes

Henriksen, fisker og dagarbeider, f. 1835 i Nordreisa, og kone

Martha Torbensdatter f. 1853 . Deres barn: Kristian f. 1871, Ingeborg

1872 og Johan 1874.

Hans Tor'bensen var husmann og fisker, hadde eget 'hus i Rotsundelv,

of. 1842 og hans kone Grete Dahi, f. 1835 i Rissa. De hadde en

sønn Ingvald f. 1875. Tjenestepike Elise Torbensdatter, f. 1858.

Bersvend Ellefsen, husmann og fisker, med eget hus i Rotsundelv,

f. 1831 i Rissa, hans kone Maria Andreasdatter f. 1832. Deres barn:

Elias f. 1857, Johanna 1860, Bernhard 1861, Marianne 1863, Petronel:la

1865, Fredrik 1867 og Agnette, som var flyttet til Kristiansund,

var f. 1853.

Benjamin Johannesen var inderst og fisker, hadde eget hus, f. 1850

og 'kone Ol dine Totbensdatter f. 1851. Deres datter Johanna f. 1874.

Benjamins mor, Kristianna Benjaminsdatter, f. 1825, bodde 'her, sammen

med sin sønn Peder Anton Johannesen, f. 1853, han var fisker,

og datter Agesine f. 1860.

I Rotsundelv store var Petter M. Olsen Rødum selveier, gårdbruker

og fisker, han var f. 1842 i Må'lselvdal. Han var gift med Elisabet

Benjaminsdatter f. 1836. Barna deres: Maria f. 1868, Johan 1871,

Ingeborg 1873, og en pleiedatter Kristianna Johannesdatter f. 1867 i

Nordreisa. Tjenestepike var E'lise Johannesdatter f. 1855. Far til konen

bodde her, 'han het Benjamin Johnsen f. 1800. Kårfolk gården,

som bodde i eget hus, var husbondens foreldre, Ole Pedersen Rødum,

f. 1812 i Gausdal og kone Martha Gulbrandsdatter f. 1808 samme

sted. *)

,, ) Erik Enge forteller i Årbok for Dølaringen 1930: «Føre den tida det kom

dampskip Mjøsa og jernbane åt Eidsvoll, var det å køyra med hest like til

Kristiania, um vinteren da. Her i Gausdal var ein mann som heitte Ola Rødum

som var mykje med des se ferdom. Han var ikkje mykje stor, han Ola, men

lubben og sterk. Eg hugs ar han frå eg var småguten, of tast gjekk han med ei rauhuve

med toppen dinglande i nakken eller ved eine øyra, og va·r han ikkje stor

å sjå til, så var han til kvassare i ordom.»

328

Rotsundelv store neste gård med leilendingen Ole Dille, er omtalt

i eget avsnitt om Dilleslelcten. Her skal bare nevnes tjenestefoUe som

var Gjertrud Ha'lvorsdatter f. 1860 og Martin Johannesen f. 1862 i

Kvenangen. Videre en losjerende skredder Ole Olsen, f. i Dovre prestegjeld

1848.

ROTS UNDDA LEN

Ole Jacobsen som først finnes oppført i Rotsundelv, er senere oppført

som bosatt i Rotsunddalen. Det er sannsynlig at øvre del av Rotsundelv

ved matrikuleringen har blitt fraskilt og kalt Rotsunddalen.

Også Ni'ls Nilsen som omtalt Rotsundelv, finnes senere som oppsitter

i Rotsunddalen. Dette navnet ble så'ledes brukt i 1812 da hans

datter Ragnel ble gift med Johannes Larsen Langsletten. Bertel Nilsen

ble i 1828 gift med Inger Mathilde Tømmernes, og han døde 184l.

En tredje oppsitter i Rotsunddalen var Ole Johannesen, som da var

innvandret fra Sverige og i 1839 gift med Inger Pedersdatter Rakkenes.

Nils Johnsen eide gård i Rotsunddal, han var fra Sunndal Nordmøre,

f. 1829, gift med Hansine Hansdatter f. 1839. Deres fire barn

var: John f. 1864, Jensine 1868, Maria 1870 og Peder Andreas f. 1874.

Konens mor bodde her, Aleksandrine Andersdatter, f. 1798.

Gotlib Andreassen Blæss (Tysk), fisker, gårdbru'ker og selveier, f.

1831, gift med Marie Elisabet Olsdatter, f. 1830. Deres barn: Anton

f. 1857, Johannes 1859, Ole 1860, Odin 1861 og Liben Mana 187l.

Tjenestepike var Elen Kristiansdatter f. 1852 i Kvenangen. Far til

Marie Elisabet het Ole Olsen og bodde her, of. 1796. I eget hus bodde

Gotlibs far, Andreas Blaisi, som også forenklet navnet til Blæss, fra

Wiirtem'burg, Tyskland, f. 1796, hans kone Anne Pedersdatter f. 1789

i Nordreisa.

Husmann Jens Kaspersen 'hadde eget hus, f. 1829 i Ibestad, og kone

Jørgine Johannesdatter f. 184l. Barna deres: Oldine f. 1871, Mette

1873 og Johanna 1875. Tjenestejente Aldine Johannesdatter f. 1860.

329


HELGELID

Oppsitter her var John Nilsen Hoås fra Sunndal Nordmøre, og

var eier av gården. H an var f. 1836 og kone Kristianna Knudsdatter

f. 1840. De hadde fem barn: Anne f. 1866, John 1868, Nils 1870,

Adolf 1873 og Kristine 1875. Kårmann i eget hus var Halvor Helgesen

f. 1809 i Amot i Østerdal, og kone Maren Anna Johnsdatter f.

1813 i Tranøy.

HORNSET

Torva'ld Johannesen var selveier og gårdbruker Hornset, f. 1841,

hans kone Gunhi'ld Eriksdatter var f. 1844 i Rendalen. Deres datter

Johanna f. 1874, de hadde to pleiebarn: Elen Maria Halvorsdatter f.

1863 og Julius E. Thomassen f. 1867 i Vardø. Thorvalds søster

Karen, f. 1825 i Rendalen, var tjenestepike. I lillestuen bodde hans

mor som kårkone, hun het Gunhild TøIIevsdatter, f. 1804 i Rendalen,

hennes datter Jensine f. 1849 og hennes datter igjen som het Gunnarda

Kristiansen, f. 1869.

Husmann Erynjuif Ingebrigtsen, f. 1836 i Rendalen, og kone Jørgine

Olsdatter f. 1848. Tjenestepike var Oline Johnsdatter, f. 1848 i

Rendalen.

LANGLIEN

Ole Arnesen Langlien var fremdeles leilending i 1875. Han var f.

1823, hans kone Inger Mathisdatter f. 1816. Pleiesønn Anders Aslaksen

f . 1853 i Kautokeino, og pleiedatter Elen Isaiksdatter f. 1860.

Tjenere: Martin Jensen f . 1853 i Hasvik, og Cicilie Halvorsdatter

f. 1856. Henrik Eriksen hadde husrom gården, han var f. 1815 i

Hetanesin, Sverige. Peder Johannesen var også losjerende, fisker og

landarbeider, f. 1846 i Nordreisa. Nok en tjenestejente het Kirsten

Johannesdatter, f. 1848. I egen husholdning oppføres Mathis Johannesen,

fisker og inderst, f. 1842, og kone Inger Bertelsdatter f . 1838.

De hadde tvilling'barna Inger og E'len, f. 1872. Tjenestejenten Inger

330

Mathisdatter f. 18J9, hennes datter Anne Olsdatter f. 1864. Losjerende

fisker og gårdbruker Johannes Arnesen, f. 1810.

Aslak Johnsen var inderst med eget hus, f. i Sverige 1815. Også

hans ,kone var svensk, Maret Eirasdatter, f. 1813. Hun hadde en datter

Eva Mikkelsdatter, f. 1845, og hennes sønn Hans Edvardsen f. 1874.

Ole Isaksen var også inderst med eget hus og drev som fisker. Han

var f. 1823 og hans kone Karoline Eriksdatter var f. 1830 i Sverige.

Deres sønn Isak f. 1865.

Hans M. Olsen, s'kole'lærer og gårdbruker var f. 1841 i Hadsel,

gift med Mina Nilsen f. 1848 i Øksnes. Datter Nanna f. 1871 i

Øksnes. Tjenere var Anna KristoHersdatter f. 1859 i Hadse·l, Sofie

Halvorsdatter f. 1852.

Hans Johnsen, båtbygger og husmann, f. 1825 i Lyngen, hans kone

Beret Josefsdatter, f. 1815 ogsa l Lyngen. To barn, Beret Marie f.

1851 i Lyngen, og John f. 1858.

LANGSLETTA

Ole Sørensen, som døde før 1700, hadde drevet handel Bergen,

og enken fortsatte denne handelen ved leiet hjelp. Folkete'llingen 1701

sier at stedet var av slett vilkår, har dog sitt opphold fra Bergen. En

mann som var enkens høgre hånd, het Jon Erichsen og var kommet

fra Sverige; han var da 70 år, og den andre drengen het Ru'bert Olsen

og var fra Bergen, 18 år.

I 1708 bygslet Lars Olsen og fornyet den i 1712. Senere er det

trolig at oppsitterne her brukte et annet navn, for selv kirkebøkene

har ingen med dette navn før Henrik Pedersen Langslett inngikk ekteskap

med Karen Eriksdatter i 180l.

Senere tiIflyttere var Salomon Abrahamsen Langslett som i 180-6

ble grft med enke Ane Rubertsdatter, og Johannes Lassesen Langslett

som 1812 ble gift med Ragnhild Nilsdatter fra Rotsunddalen.

En av innflytterne til Havnnes, og som senere kom til Langslett,

var Jørgen Martinius Johannesen Brustad og kone Ulrikke Marie

Andersdatter Dahl. Han var fra Ytterøy, og hun fra Meldal. Jørgen

331

("


Brustad arbeidet som bygningssnekker etter at han hadde gjennomgått

tre års læretid i Trondheim. Blant annet utførte han arbeid ved Domkirken

i Trondheim og da hans byggmester fikk noen større oppdrag

i Tromsø, reiste 'han og hans kone med nordover. Etter at de en tId

hadde bodd i Tromsø, kom de til Havnnes. Med sin store bebyggelse

var det til enhver tid bruk for en bygningskyndig mann der gården.

Brustad hadde erfaring fra mange arbeidsoppdrag rundt om i

distriktet, med både bygging og vedlikehold av større hus. Fra Havnnes

flyttet de som nevnt til Langslett, der hvor ArildfoIket før hadde

bodd.

Jørgen Brustad var f. 1822 iflg. folketellingen 1875 og titulert som

gårdeier ocr tømmermann ocr hans kone f. 1826 i Trondheim, men

to , to

det er ikke usannsynlig at hun oppholdt seg i Meldal da de ble gift.

Alle deres barn ble født etter at de kom til Skjervøy. John f. 1857,

Hanna 1859, Anton 1861, Jens 1865 og Anna 1867. I den første

tiden mens sønnene ennå var unge var det to drenger gården: Peder

MikkeIsen som var fra Hammerfest, f. 1850, og Mikkel Mikkelsen,

f. 1853 i Kvenangen.

Jens Jørgensen Brustad var gift med Hilda Johannesdatter Konst og

hennes mor var født Kil og var fra Kolvereid. I sine yngre år hadde

hun vært tjenestepike hos distriktslege I var Lund og hun kunne fortelle

om mang en hard tørn legen i den tiden måtte ta i sitt vidstrakte

distrikt. Således fortalte hun om et sykebesøk legen skulle ta

en vinterdag til Pankekjeil, en utsatt plass ut mot havet mellom Arviksand

og Sør-Rekvik. Han hadde fire voksne menn i skyss denne

dagen, for det var grovt vær. Under landing i Pankekjeil fikk de båten

fylt med sjø og skade den, men de kom seg 'land, alle gjennomvåte

til skinnet. Det var det ikke noe fare med, mente kona gården,

og hun fant fram tørt og rent kleskifte til


I

ble senere «avledet» til Sigurd og Sivert, men disse navn forekom

sjelden i Skjervøy.

Anders Olsen var først gift med Synneve Pedersdatter i 1748,

som enkemann gift med Maret Jacobsdatter, som var enke. Fra sitt

første ekteskap hadde 'hun to barn: Ane f. 1775 og Anders f. 1778.

Nils Lassesen og Elen Kieruldsdatter ble gift i 1750 og de hadde

tre døtre: Maret f. 1750, Beret f. 1752 og Inger f. 1755. Men det

kan tenkes at de også hadde to sønner, Henrik og Jon, ihvertfall kan

de nevnes her i denne sammenheng. Henrik Nilsen som i 1777 ble

gift med Kirsten Hansdatter, flyttet omsider til Follesøy. Jon Nilsen

ble året etter gift med Ane Arensdatter og de flyttet til Follesøy,

visstnok for en kortere tid, senere uvisst bosted.

Isak Mat'hiassen hadde to sønner, Mathias f. 1752 og Søren f. 1754.

Ole Andersen er det også få opplysninger om, hans datter Ane ble

f. 175'3. Og li:ke ukjent er Ane Svendsdatter som i 1783 ble gift med

Jon Josefsen fra Karlsøy. Malene Olsdatter ble gift med Erik Aslaksen,

Vorterøy. Margrethe Gamst oppgis også som boende her da hun ble

gift med Ole Simonsen.

Anders Olsen Guas fra Lyngen ble i 1789 gift med Alet Rastesdatter,

som også var fra Lyngen og tjente her. Om dette var den

samme Anders Olsen som er innført i folketellingen 1801, er uvisst,

men i så fall gift annen gang. Men {or å kunne samordne bositterne

Vest-Uløy bedre, kan det være greit å gripe til folketellingen for

1801, det gjelder 12 familier, men fem av disse er 'her overført til

andre steder.

Lasse Nilsen f. 1776 og kone Maret Mathiasdatter f. 1771 og deres

sønn Nils som var f. 1800. Det kan være mulig Lasse var en sønn av

Nils Lassesen som er nevnt foran.

Jon-Aslak, f. 1753, hans kone Karen Andersdatter f. 1771, deres

barn het Karen og Aslak.

Jacob Olsen, f. 1764, hans kone Abel Abrahamsdatter, deres barn

var Thomas f. 1798 og Karen 1799.

Anders Olsen f. 1751 og kone Maret Jacobsdatter f. 1745. Deres

barn var Maret f. 1781, gift med Mikkel Mikkelsen, Spilderen, Karen

f. 1785 og Ole f. 1791, gift med Inger Monsdatter Nikkeby, eller

rettere datter av Mons Hansen Molforvik.

336

Elever i kl. l ved Uløybukt skole fra årene omkring 1930.

Bergljot Solem og Evanna Bårsen var lærere.

Ole Olsen f. 1735 og hans annen kone Anne Eriksdatter f. 1751,

første ekteskap en sønn Anders f. 1771, i annet ekteskap Erik f.

1793 og Lars f. 1797. Anders Olsen ble gift med Kari Olsdatter oa

, Cl

Erik Olsen ble gift med Ane Grete Isaksdatter.

Ole Olsen, Hamnes, f. 1753, gift med Anne Larsdatter, f. 1771.

Deres barn var Ole f. 1791, Anders f. 1796 og Inger f. 1799. Ole

var gift med Ane Henriksdatter og de fikk to barn, Maret f. 1821

og Nils f. 1825. Anders var gift med Beret Nilsdatter.

Anders Olsen f. 1766 og kone Maret Eriksdatter f. 1778. I folkete'llingen

er opplyst at konens mor, Maret Johannesdatter, f. 1721,

bodde hos dem.

Ole Olsen, f. 1753, gift 1786 med Inger Samuelsdatter, f. 1761,

de hadde 6 barn: Hågen f. 1786, Malene f. 1789, Samuel f. 1795,

Birgitte 1795 (tvillinger) , Ole f. 1797 og Henrik f. 1800. Mannens

, mor het Ane Eliasdatter f. 173l.

Ole Kristiansen kom til Vest-Uløy i 1802 og ble gift samme år

med Ane Ni'lsdatter, og en som het Kristoffer Gjertsen ble gift med

22

337

l i


Kristine Malene Andersdatter. Anders Andersen ble gift med Gunhild

Isaksdatter fra Raveiseid.

En annen innflytterfamilie var Johannes Jensen og Elen Cathrine

Hansdatter. I skiftet etter ham i 1834 oppgis tre barn: Hans Kaurin,

oppkalt etter finnemisjonæren med samme navn, Kristine Marie og

Emma Birgitte. Dette var hans annet ekteskap og i første ekteskap

hadde han tre sønner: Fredrik f. 1812, Jens Andreas f. 1815 og Johan

f. 1818.

I 1822 finnes Kaspermarken innført, med oppsittere Nils Amundsen

og kone Kirsten Rubertsdatter og barna deres var Nils og Ane.

Gammelgården nevnes første gang i 1838 og det var Ole Michelsen

og kone Kirsten Johannesdatter som bodde der da .

HAVNNES

Havnnes var en stor gård i utstrekning og med sin gunstige beliggenhet

kunne stedet også egne seg særlig godt for handel med oppsitterne

i fjordene, i Rotsundet og øyene utenfor. Det er også beteanende

at stedet alltid er blitt kalt Havnnes i Lyngen, mens Havnnes

'" i Skjervøy nærmest bare har vært brukt i kommunale anliggender.

Dette er 'en gammel geografisk inndeling, det var fjordene som delte

opp de store distriktene, og Havnnes hører naturlig til den store fjord

Lyngen der den ligger neset av Uløy. I eldre skrifter het det også

Rotsundet i Lyngen, idet man regnet dette sundet som en arm av

Lyngen.

Lensmann Laurits Nielsen som kom til Havnnes i 1637 kom da også

1 · aana med handel Beraen Som eier aven jekt 14 lester hadde

b b b •

han grunnlaget til å drive handel med fisk i bytte med andre handelsvarer

i Bergen. Og denne virksomhet ble ·fortsatt også av Oderup og

Danefær senere, men Havnnes var ingen måte blitt et stort handels­

sted i disse menns tid.

At H avnnes ikke ble et virksomt og driftig handelssted i de to

første hundreår stedets historie er kjent, kan bare foddares den

ene måte at oppsitterne var for opptatt av å betjene offentlige stilhnger

og i stedet skape en embedsmannsgård, med et miljø preget av

338

stand og verdighet. Dette synes å ha vært tilfelle i den tid Laurits

Nilsen, Oderup og Danefær satt med Havnnes.

Oppsitterne Havnnes var kjente og gjeve menn i sin tid, og

stedet kan vise et virkelig rikt persongalleri. Til forskjellige tider

kan det tales om en storfamilie gården. Som et eksempel det

kan nevnes at det i 1801 ifølge folketellingen bodde 37 personer der,

forde'lt Here familier, som bodde sammen i tre stuebygninger.

Laurits Nielsens slekt er lite kjent. Han var f . 1596 og kom til

Havnnes i 1637 da han ble gift med enken etter gårdmannen Dinussen.

Han hadde to sønner, Ole f. 1646, og Nils of. 1648, men disse er

det ikke mulig å oppspore senere, hverken i folketellinger eller ved

bygsling av gårder.

Clemet Oderupkom til Havnnes i 1672. Senere ble gården overtatt

av hans svigersønn Danefær. I 1746 ble gården bygslet deling

mellom Erik Lorc1< og Morten Heggelund. Fra samme århundre er

også kjent slekter som Hvid Blix og Stab'un, og proprietær Lyng

overtok gården først 1800. Alle disse oppsitterne finnes omtalt i

avsnittet Slekter Havnnes.

Havnnes' historie avspeiler både oppgangs- og nedgangstider, først

og fremst som handelssted og med sterk tilknytning til sjøen og fiskeriene,

men også det allsidige og pulserende arbeidsliv med mange

gjøremål land var noe forskjellig i gode og i dårlige tider. To

storhetstider tegner seg klart fram i denne historie, den første i proprietær

Lyngs tid, men sterkest markert av madam Lyngs driftighet,

den andre som skapte en ny epoke Havnnes begynte med Johannes

Ho'lm'boe Giæver, som var grunnleggeren av firmaet Johs. H. Giæver,

Havnnes.

Havnnes var en tid tingsted og senere like så kjent som 'kontorsted

for sparebanken. Gjennom 1700-tallet var Havnnes fast forsamlingssted

for samene fra Follesøy og distriktet omkring Rotsund - Maursund

og Uløy, både for misjonærenes gudstjenester og finneskolemestrenes

undervisning. Senere holdt også stedets prester gudstjenslige

møter der, slik det opplyses i kirkeboken: «Bededag 1813 gudstjeneste

, holdt Havnnes tingsted, særlig for nadvær til gamle og skrøpelige

Ulø og i Rotsund». Det kan også med rette sies at her var bygdens

første fattighjem og barnehjem, slik det fremgår av folketellingen

339


forteller Annie Giæver, og som i Mor Lyngs dager fikk de fra stabburet

kjøttstykker, blodpølser, saltede sauhoder og talglys. Flere av disse

gamle og skrøpe'lige ble julen over Havnnes - gården hvor de

gamle og gode tradisjoner var ført videre i Mor Lyngs ånd og hjertelag

av nye slekter.

Foruten de mer kjente slekter Havnnes var det mange andre

som brukte etternavnet Hamnes og de bodde vel plassrom, eller

strekningen kalt Vest-Uløy. Hamnes i Lauksundet ble også skrevet

Hamnes og en sammenblanding av oppsitterne de to steder kan

forekomme, så bare de enkelte slekter kan kjenne igjen sine forfedres

navn og vite 'hvor de hørte hjemme.

Ole Olsen Hamnes ble gift 17 86 med Inger Samuelsda tter (se Uløy).

Samme år holdt Maren Nilsdatter Hamnes og Adam Andersen fra

Karlsøy bryllup. I 1790 ble Karine Olsdatter Hamnes gift med Lars

Henriksen Arvik, og Anders Andersen Hamnes med Karen Olsdatter

Geitvik. Margrete Olsdatter Hamnes ble gift 1796 med Ditlev Mikkelsen,

Mi'kkelvik. Rasmus Arnesen Hamnes og Ane Marta Andersdatter

Taskeby ble gift 1803. To par ble viet i 1805, nemlig Gert Henrik

Larsen Hamnes og Beret Jensdatter, Uløybukt, og Anders Andersen

Hamnes og Johanna Kristine Andersdatter. Også i 1807 ble to par

viet, nemlig Ingebor Eriksdatter Hamnes og Ole Olsen Sagelv, og Ane

Mikkelsdatter Hamnes og Arne Nilsen, Segelvik. Ane Jensdatter Hamnes

og Ole Pedersen, Tømmernes gift i 1810. Så et sprang helt til

1820, da ble Johannes Johannessen Luth, Hamnes gift med Henrikke

Olsdatter. Benjamin Jensen, Hamnes, ble gift 1822 med Ingeborg

Anna Dahl, begge var 22 år. To par ble viet i 1828, nemlig Vilhelmine

Cathrine Thomasdatter Hamnes, som var 18 år, og Jens Christian

IGil, 31 år, og enkemann Erik Sørensen, Hamnes og Ane Grethe

Johannesdatter, hen'holdsvis 19 og 20 år - det må man si var en

ungdommelig enkemann. I 1836 holdt Erik Jonsen, Hamnes, bryllup

med Birgitte Cathrine Gram, han var 33 år og hun 40 år.

Nokså mange personer med Hamnes-navnet, kan det, ut fra andre

ki'lder, slås fast at de har bodd Storslett.

Inderst og smed Havnnes, Sølvfest Nilsen, bodde i eget hus, og

han var f. 1833 i Lanes prestegjeld, hans kone var fra Oppdal i

Sør-Trøndelag, Anne Sivertsdatter f. 1842. En sønn Sivert Sølvfest

342

Gulbrand Pedersen Havnnes kjøpte husløs gård Prestberg 44/3 og flyttet

omkring 1885 dette våningshuset dit fra Havnnes. På bildet sitter Martha Guldbransen

med sin eldste datter Jørgines datter Olaug. Fotoet er fra 1923.

f. 1870 i Oppdal. Her bodde, ihvertfall for en tid, Johan E. Eriksen

fra NikkaIa, Haparanda og f. 1813. Det går fram at han var gårdbruker

og selveier, og at han var blind.

Fis'ker og 'husmann Johan Kr. Pedersen, bodde også i eget hus

Havnnes, f. 1835, gift med Maria Isaksdatter, uvisst om f. 1830 eller

1840, i Nordreisa. Barn: Anne f. 1859, Hans 1862, Johan 1864, Ole

1866, Isak 1868, Ingebrigt 1871 og Bernhart 1874.

343


Guldbrand Pedersen fra Løiten Hedemarken, ble fisker og husmann

Havnnes, hadde eget hus, han var f. 1822. Hans kone Jørgine

Paulsen f. 1822. Deres barn var: Ovidia f. 1849, Peder 1853,

Tomas 1855, Jensine 1859, Petra 1865, Jørgen 1863 og Ludvik 1865.

Ovidia var gift og hennes mann het Ole Jensen, selveier og fisker,

f. 1846, og deres sønn Jens f. 1875. Guldbrand og Jørgine hadde

også et pleiebarn som het Jens S. H. Larsen, f. 1872 i Nordreisa.

Ole Jensens bror, Dines Jensen var tømmermann og fisker, f. 1850.

Tjenestejente var Karen Salamonsdatter f. 1847 i Talvik.

Ole Salamonsen, husmann og fisker, hadde eget hus og han var f.

1820, hans kone Anne Larsdatter f. 1829. De hadde tre barn: Edvard

f. 1856, Inger 1858 og Samuel 186-3.

Lars Andersen, husmann og fisker, f. 1825 Voss, hans kone

Karen Olsdatter f. 1833 i Vågå i Sel prestegjeld. Deres barn: Ole

f. 1854, Serina 1857, Anders 1858, Johannes (uvisst årstall), Anton

1862, Ovidia 1867, Simon 1869 og Karoline 1872.

En grei oversikt over folket Havnnes gård, er gitt i folketellingen

for 1875. Johannes Holmboe Giævers familie vil finnes i omtalen av

slekter Havnnes. De andre som bodde her var: Først kan nevnes

fru Giævers mor, Anne Hallen, f. Holmboe, f. 18.07 i Trondenes,

Jens Hallen, handelsbetjent, f. 1850 Røros, Anna Holmboe, f. 1828

i Tromsø, og videre mange tjenere: John Olsen, som bodde i borgstuen,

han var f. 1846 i Sel sogn i Vågå prestegjeld, Gjertrud Jensen,

f. 185-3, Kathinka Sandstad f. 1857 i Kvenangen, Kristine Olsdatter

f. 1845 og Synneve Nilsdatter f. i Hov sogn i Sunndal 1844.

I «Jomfruburet» bodde Ingeborg Lund, f. Holmboe, som var Anne

Hallens søster, hun var f. 1827 i Lyngen, nå i 1875 var hun enke.

Hennes sønn Johannes Lund var f. 1867 i Lyngen, mens Oskar og

Anna begge var f. i Skjervøy, henholdsvis 1869 og 1871.

STORSLETT

Bryni'ld Larsen, Hamnes, soni: i 1799 ble gift med enke Karen Thomesdatter,

fikk av madam Røst løfte å få overta husmannsplassen

som Erik Hansen tidligere hadde. Ennå i den tiden tilhørte Havnnes

344

barongodset, eller like riktig Skjervøygodset, og det er rimelig å anta

at den husmannsplassen det her taltes om var Storslett. Det kan begrunnes

med at Brynilds sønn Thomas i folketellingen 1801 finnes

oppført blant beboerne Vest-Uløy, men skiftet etter ham ble i følge

Senjen og Tromsø skifteprotokoH holdt Storslett i 1832.

Thomas Brynildsen var f. 1775 og hans kone Kirsten Olsdatter,

f. 1771. De fikk tre sønner og en datter: Knud, Thomas, Brynild og

Karen. Brynild var f. 1803 og ble gift med Inger Regine Johannesdatter

Sukkelvik, of. 1809, og bryllupet ble holdt i 1828, fire år før

hans far døde. Knud ble gift 1835 med Beret Mikkelsdatter, Skjervøy,

og tre år senere som enkemann gift med Helene Larsdatter, hjemsted

ikke oppgitt. Thomas Andreas var gift med Oline Olsdatter, visstnok

fra Sjåvik.

Flere slekter som i 1801 finnes oppført under Vest-Uløy, var oppsittere

Storslett. Først Michel Kunst, f. 1735, og kone Inger Henriksdatter,

f. 1747. Deres barn som oppgis i folketellingen, og som

altså var hjemmeværende, var Johannes f. 1776 og Carlotte f. 1778.

Johannes Michelsen ble gift 1807 med Kirsten Pedersdatter. Videre

oppgis Mikkel Mikkelsen som gift med Maret Andersdatter, og som

enkemann gift igjen med Ane Grethe Johannesdatter fra Strømfjordeidet.

Her kan også nevnes Anders Michelsen, Vest-Uløy, gift med Elen

Marie Olsdatter, Vorterøy.

Dermed er også en stor Michelsen-slekt kommet inn i bildet. Det

går fram av et skifte Vorterøy etter Åsel Michelsdatter i 1835.

Gjenlevende enkemann het Salomon Michelsen . Som Åsels søsken oppgis

i skiftet: Michel, Johannes og Lasse Michelsen Storslett, John og

Anet Michelsen, Spilderen, Qvive Michelsen, Vassnes, Elen og Beret

Michelsdøtre. I folketellingen 1801 er oppført en Mikkel Mikkelsen,

Spilderen, da han ble gift med Maret, datter av Anders Olsen, Vest­

Uløy. Det er vel mulig at han er identi.sk med mannen av samme navn

som i skiftet oppføres som boende Storslett. Da skiftet ble holdt

var en av søskenflokken død, nemlig Ånet MiChelsen, og han etterlot

seg to barn, Peder og Karen.

Peder Ånetsen var f. 1751 og oppført i folketellingen 1801 som

8. familie i Vest-Uløy sammen med kone Inger Pedersdatter, f. 1761,

folketellingen oppgir fødselsåret 1750. Deres datter Kirsten var f. 1784

345


Fruer fra indre krets i Uløybukt søndagstur, sommeren 1924.

Foran fra venstre: Jensine Matisen, Dina Steffensen og Birgitte Olsen. Bakerste

rekke fra venstre: Ane Marta Larsen , Martha Guldbrandsen, Kristine Samuelsen,

Inga Esekielsen og Margit Johansen.

og ble gift 1807 med Johannes Abrahamsen, Vest-Dløy. Ingers far som

het Peder Olsen var en av de første vi kjenner til av oppsittere i dette

område av Uløy . Hans kone Inger Larsdatter var født så tidlig som

i 1710. De hadde også en datter som het Gunnel Marie, f. 1754.

Før denne beretningen føres videre, må det gjøres nærmere bekjentskap

med Michel Michelsen Storslett. Var dette samme mannen

som er nevnt boende Spilderen med dette navn, måtte han vært

gift to ganger. Her kan tas fram skifte Storslett i 1835 etter

Maret Johannesdatter, som var enke, og hennes tidligere avdøde mann

het Nils Andersen. Av deres barn var Anders Nilsen en tid den som

hadde bygselen en part av Storslett, men han døde før foreldrene.

Ane Nilsdatter var gift med Anders Olsen Storslett, som enkemann

flyttet 'han, ifølge opplysninger i skiftet, til Kåfjord. ' Anders Nilsen

euerlot seg fire barn: Anders, Karen og Maret. Det heter videre at

Karen var gift med Gle Sørensen Storvik og Maret var gift med Michel

Michelsen Storslett. I fol!(etellingen 1801 oppgis en Anders Nilsen som

346

7. familie i Vest-Dløy, sammen med kone Gunnel Hansdatter, Hamnes,

begge f. 1776.

I 1794 ble Ole Olsen skolemester gi·ft med Elen Henriksdatter og

han var da over 60 år. I kirkeboken for 1813 står det å lese om ham:

Gravlagt olding Ole Olsen, Storslet, 80 år, skolemester i menigheten

i 60 år.

I oversikten over gårdene i 1866 opplyses det om Storslett at det

var 6 gårdmenn der, nemlig John Mikkelsen, Henrik Larsen og Isak

Eriksen, de to hadde et gårdsbruk ilag, Hans P. Christensens enke,

Ole Andersen og Ole Andreas Andersen.

Anders Andersen Storslett var selveier, gårdbruker og fisker, han

var f. 1843, hans kone Rakel Nilsdatter f. 1846. To barn: Nils f.

1873 og Ole Johan 1875, pleiebarn var Beret Johannesdatter f. 1861

og Anne Henriksdatter 1867.

John Mikkelsen var leilending og fisker, f. 1799, hans kone Beret

Isaksdatter f. 1825. En pleiesønn het Lars Larsen, f. 1863. Tjenere:

Erik Isaksen f. 1853, Anders Henriksen 1857, Elen Henriksdatter

185'9 og Beret Ånetsdatter 1847 og hennes datter Larina Larsdatter

f. 1873. Ole A. Andersen var inderst og fisker, f. 1826 i Nordreisa,

hans kone Malena Andersdatter f. 1829. Deres barn var Regine f.

1865, Gunild 1868 og Marianne 1870. Mor til Beret Ånetsdatter

hadde husrom her, hun het Inger Henriksdatter f. 1807.

Fisker og husmann Anders Hansen f. 1835 og var gift med Beret

Brynjulfsdatter f. 1834. Fem barn: Petronelle 1855, Hans 1859, Anton

1861, Martin 1863 og Anders 1874.

Fisker og husmann Peder Eriksen f. 1829 og kone Andrea Olsdatter

f. 1831. De fikk mange barn: Johanna Maria f. 1849, Ole 1854, Katrina

1858, Andrea 1859, Petrikke 1863, Nils 1866, Jens 1868, Isak

1870, Kristianna 1872 og Karolina 1873.

Mikkel Isaksen, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1848, hans kone

Beret Pedersdatter f. 1852. Deres barn var Isak Olav f. 1871 og Ole

1874, pleiebarn Johan Pedersen 1865 i Lyngen.

Fisker og husmann Isak Andersen f. 1837 og kone Marie Olsdatter

f. 1839, deres tre barn var Ragnild f. 1864, Maren 1869 og Ol dine

1874.

Mikine Mikkelsdatter, strandsitter og eide eget hus, f. 1841. Hennes

347


or Nils Mikkelsen f. 1839 og var fisker og inderst, hans kone Anne

Reiersdatter f. 1829 i Nordreisa. De hadde tre barn: Karen f. 1863,

Mikina 1867 og Anders 1870.

Ole Andreas Andersen eide egen gård,l1an var f. 1835 og gift med

Inger Larsdatter f. 1834, deres barn: Anders f. 1862, Inger 1864,

Lars 1867, Gunild 1870 og Ole Peder 1873. Denne gård er i fortegnelsen

i 1866 kalt «Storslett eller Skjæret».

RAKKENES

Den første mannen som brukte dette gårdsnavnet var Ole Andersen

Rakkenes, hails kone het Karen Nilsdatter og ihvertfall to av deres

barn er kjent: Anders f. 1752 og Sjur f. 1755. Anders overtok bygselen

samtidig med at han giftet seg og hans kone het Alet Rasmusdatter,

f. 1755. Deres sønn Nils var f. 1793.

I samme tid bodde Johannes Hansen her, hans datter Hanna var

f. 1755. Mer vites ikke om denne familien.

Raste Larsen og Solvi Sjursdatter bodde forskjellige steder i

årenes løp, men Junghans førte dem i sitt manntall 1793 som boende

Rakkenes. Deres sønn Lars var 1. 1764.

Henrik Nilsen og kone Kirsten Hansdatter kan heHer ikke sees å

ha tilknytning til stedet i noen lang tid. Sønnene deres var Nils f.

1778 og Ole 1783, og en datter Ane som var gift med Ole Olsen

Galles. Etter ham ble det holdt skifte i 1825 og de hadde tre barn:

Ane Malene 8 år, Inger Kjerstine 5 år og Elen som var i sitt første

leveår. Moren døde i 1837.

Ole Henriksen ble 1811 gift med Kirstine Olsdatter Storvik, men

hun oppholdt seg Vest-Uløy i den tiden ekteskapet ble inngått.

Nils Olsen Rakkenes og Ragnhild Henriksdatter Grunnfjord ble gift

i 1833.

Lars Nilsen som i 1799 ble gift med Maret Mathiasdatter fra Ravelseid,

bodde ikke her da folketellingen ble foretatt i 1801, så de vil

vel finnes igjen et annet sted i bygden. Hun var kanskje i tjeneste

RaveIseid, for en oppsitter der som het Mathis kan ikke finnes i

den tiden. Kanskje var hun søster til Peder eller Kirsten Mathisdatter

Bakkeby, de var ihvertfall i samme alder.

348

Fra samme søndagstur i Uløybukt. Stående fra venstre: Isak Matisen, Dines

Steffensen, Jens Esekielsen og Lulvik Guldbransen. Sittende: Johannes Samuelsen,

Sainuel Johansen og Henrik Lilleng.

Så kom det en mann som het Ole Johannesen Laamarch til Rakkenes,

han var innvandret fra Sverige og ble i 1837 gift med Inger

Pedersdatter Rakkenes.

Ole Andersen Laddis, f. 1826, var forpakter av gård Rakkenes,

Gaiskelot, og var dessuten fisker. Hans kone het Kirstine Nilsdatter,

f. 1835. Deres barn var Nils f. 1859 og Elen 1863. Tjener var Lars

Larsen f. 1835 i Kvenangen. Losjerende Maret Nilsdatter f. 1827 i

Kvenangen. Datter til drengen, Maria Johanna Larsdatter, f. 1873 i

Kvenangen.

Raklenes, Mælen, med selveier Hans J. Larsen, f. 1825, hans kone

Ane Kirstine Nilsdatter, f. 1842 i Kvenangen. De hadde tre barn:

Anna Serina f. 1867, Elen 1871 og Maret 1874. Elen Nilsdatter var

tjenestejente, f. 1858 i Kvenangen.

349


Naust av grovt tilhugget tømmer. Det sto først Prestberg, men auksjon

etter Karl Efraimsen kjøpt av Jacob Jakobsen og flyttet til Klaunes. Det ble brent

ved tyskernes rasering 1944/45. Dette naustet kunne romme en fembøring, en

åtring, en fire eller en 4Ya-roms og en treroms båt samtidig innenfor dørene.

Bildet tatt våren 1925 etter fisketur med garn Lyngen. Båten som her sees

var bygget i de nærmeste år etter 1900 og er merket med svijern . forstavn

med båtbyggerens navn - A. Abelsen Hemnesberget, og den er 1 helt .«opprinnelig

utgave» fremdeles. Personene bildet er fra høyre: Jens EsekIelsen,

Hjørdis og Peder Mikkelsen, Jacob Hole og sittende Peder Jacobsen.

KASPERMARK

Kaspermark, tidligst kalt underbruk til Prestberg, i 1866 bebodd av

Andreas Andersen. Senere ble den selveiergård, slik det opplyses

folketellingen 1875:

Erik Olsen Hole, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1832 i Lesja i

Gudbrandsdalen, hans kone Elen Iversdatter, f. samme sted 1833. De

hadde tre barn: Gurine f . 1869, Ole Iver 1871 og Anna 1873. Andrea

Kristiansdatter var tjenestejente, f. 1848 i Lyngen.

352

Våningshus og stabbur som Jacob Jacobsen førte opp i Klaunesbukt i ISS0-årene,

etter at han i noen år hadde hus sammen med sin bror Hans Kobi Klaunesodden.

Fjøset var bygd i 1907. Alt ble brent av tyskerne i februar 1945.

PRESTBERG

Iver Iversen var selveier, gålxlbruker og tømmermann Prest'berg,

f. 1827 i Hov i Sunndal Nordmøre. Han var gift med Berte Gundersen,

f. 1824 i Øksendal Nordmøre. Datteren Gjertrud var f.

1827 i Øksendal.

Lars Efraimsen var eier av gård Pres tberg, f. 1831, hans kone

Elisabet Pedersdatter f. 1831 i Kvenangen. Deres tre barn: Andreas

f. 185'6, Lars 1860 og Mathilde 1865.

Karl Hans Efraimsen var gårdeier, f. 1830, gift med Rebekka Henri'ksdatter

f. 1840. Pleiebarn: Malene Matisdatter f. 1859, Elen Andrea

Olsdatter 1863, Gabriel Hansen 1860 og Tomas Tomasen 1867. Husfarens

mor, enke Dortea Karlsdatter, f. 1804 i Trondenes, bodde her.

Likeså husmorens søster, Anna Henriksdatter, f. 1848. Tjenere: Hen­

.t;ik Hansen f. 1848, Tomas Knudsen 1843 i Hammerfest og Sakarias

Nikolai Isaksen f. 1853 i Nordreisa.

Mathias Efraimsen, selveier og gårdbruker, f. 1829, kone Magdalena

23

353


Larsen Klauvnes, og i 1755 var han igjen fadder og navnet hans var

da Greis Larsen Ravelseid. Han var, som så mange andre her i distriktet

i den tiden, flytting fra det ene sted til det andre. Det var

en tagelig «gjellnomtrekk» i bosettingen - folk holdt faktisk

«å finne seg tilrette» 'i bygdesamfunnet. Det gjaldt forresten ikke bare

den norske befolkning, også samene var stadig tilbakef:lytting til

øyene. De første samene som overtok størsteparten av Follesøyene var

Peder Jacobsen og John Nilsen. Det fremgår også av misjonær Junghans'

«Mandtall over Schiærvøe Finnealmue 1793».

Peder Jacobsen og kone Karen Olsdatter hadde tre barn: Beret f.

1774, Ole f. 1779 og Kirsten f. 1782. John Nilsen og kone Ane

Svendsdatter hadde en fosterdatter som het Elen, f. 1781. Folketellingen

i 1801 oppgir at Peder Jacobsen var f. 1743 og Karen f. 1731.

Alsleren barna oppgis noe anderledes enn hos J unghans : Beret f.

1771 og Ole f. 1777. Det samme trekk går igjen i hele «Finnemandtallet»,

og det til tross for at man skulle anta at Junghans hadde førstehånds

opplysninger fra samene. Dette fører også til tvil om folketellingen

for 1801 er helt å stole . Men her tilbake til Peder Jacobsen

- han ble enkemann i slutten av 1801 og året etter gift igjen

med Elen Mortensdatter.

Det var to familier til Follesøy i 1801 og de var nordmenn.

Den ene var Henrik Nilsen, f. 1751, og kone Kirsten Larsdatter f.

1752. Deres barn var Ole f. 1771, Nils f. 1779 og Anna f. 1784.

Det ble holdt skifte etter Henrik Nilsen i 1816, hans kone var død

flere år tidligere. Sønnen Nils var ikke nevnt i s'kiftet, så han var vel

død før den tid. Ole Henriksen og 'kone Kjerstina Olsdatter overtok

bygselen foreldrenes part av store Follesøy. De fikk tre barn som

var mindreårige ved skiftet etter ham i 1819: Nils 6 år, Ole 3 og

John 1;2 år.

Den andre husstanden var enke Elen Mortensdatter og hennes sønn

Nils Johnsen, f. 1790, han ble i 1810 gift med enke Solvi Andersdatter

fra Langfjord, men var kommet fra Arneng og var søster til

Rein'holt Andersen. De hadde ikke barn og da han døde var det hans

bror Johannes Johnsen Vorterøy som hadde krav arv etter ham.

En annen slekt som kom til Follesøy var Ole Olsen, f. 1793 og gift

1819 med Ane Henriksdatter. Om Kristine Olsdatter var i familie

358

M/k «l-Ianover» som Nils Jacobsen i 1935 kjøpte i kompani med brødrene Sigmund

og Rolf Mikalsen, Vorterøy. Bildet er tatt utenfor Kabelvåg dens første

Lofottur med de nye eiere.

med Ole Olsen, eller en som senere skal omtales, Anders Olsen, er

uklart. Hun ble i 1820 gift med Johannes Clemetsen Km'nes i Kvenangen.

Da skifteforvalteren og to takseringsmenn kom til Follesøy i 1820

skulle de foreta boski'fte etter Hans Petter Jensen store Follesøy og

etter Gjert Larsen lille Follesøy. Også disse var tilflyttet etter

1801. En'ken etter Hans Petter het Marta Pedersdatter, hun satt

igjen med en to år gammel datter som het Dorthea Johanna. Gjert

Larsens enke, Beret Johnsdatter, hadde heller ikke voksne barn: Eldst

var Kristoffer 13 år, Lars 9 og Ingeborg Sofie 6 år.

Når Anders Olsen kom til store Follesøyer heller ikke klart. I

skifte etter hans kone i 1828 oppgis deres barn Karen, Inger og

Malene. Karen ble 19 år gammel gift med Jon Johnsen Vorterøy,

og Malene gift noen år senere med Nils Nilsen i JøkeHjord.

Samtidig med disse familiene som foran er nevnt, bodde lille

Follesøy Anders Johnsen og kone Kirsten Pedersdatter. Det var så

359


M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0rsvåg i Lofoten

kort tid mellom de to døde at skiftet etter begge ble holdt i 1829, og

de etterlot seg tre barn: Nils, Jacob og Karen. Av disse var da Karen

gift med Peder Henriksen Vorterøy .

To menn i denne tiden Follesøy som het Andersen, var neppe

ætlinger av de som foran er omtalt da de ikke er oppført i skiftene

etter disse. Det var Aslak Andersen store FoHesøy som i 1828

ble gift med Johanne Olsdatter Rotsundelv, og Anders Andersen Follesø,

f. 1806, og som ble gift i 1830 med Beret Monsdatter Bakkeby,

f. 1809. Videre nevnes en Karen Andersdatter som i 1827 ble gift

med Ole Sørensen Follesø.

Trond Olaus Dahl kom til Follesøy i 1819, han var f. 1793 og ble

gift med Elisabeth Sophia Flor Johannesdatter i Rotsund.

Enkemann Nils Amundsen FoHesø kom også samme tid til Follesøy

og ble i 1821 gift med enke Margrethe Johannesdatter fra Lauksund,

han var da 53 år og hun 26.

Ole Johannessen og kone Maret Mikkelsdatter var også tilflyttet

Follesøy. Hun var datter av Mikkel Mikkelsen Vest-Uløy. De fikk

360

ikke arvinger og da hun døde i 1837 giftet han seg igjen med Ragnhild

Andersdatter fra Maursund.

Follesøy lille var i fortegnelsen 1866 oppgitt med Ole Johannesen

som oppsitter. For Store Follesøy - Rakkenes oppført Ole Andersen

og Nils Olsen i'fellesskap. I 1875 forsvinner navnet store Follesøy.

I 1875 oppgis lille Follesøy slik:

Anders Olsen, selveier, f. 1845, hans kone NeHe Johannesdatter

f. 1849. Datter Maria f. 1872 og pleiebarn Edvard Hansen 1863.

Nils Olsen, selveier, f. 1847, kone Ragnil Reiersdatter f. 1853.

Pleiedatter Margrete Aslaksdatter f. 1861 i Kautokeino. Mor til Nils

og Anders, Ragnhild Andersdatter var f. 1802 og bodde her. Losjerende

Anne Henriksdatter var f. 1799 i Nordreisa.

UTSKWTNING FOLLESØY - ULØY

Gårdene Store og Lille Follesøy lå i fellesskap til 1837, men da hadde

oppsitterne gått trett av det gamle jordbrukssystem og forlangte utskiftning

av «sine boende jordeparter» i henhold til Utskiftrringsloven

av 17. august 182l.

De som deltok i denne utskiftningen var oppsitterne Follesøy:

Nils Olsen, Anders Olsen, Aslak Andersen og Mons Olsen. Oppsitterne

Storslett: Ole Andersen, Mikkel og Ole Mikkelsen . og Nils Henriksen,

samt Samuel Giæver S0111 var blitt oppsitter Sæther.

At oppsitterne hadde blitt enige forhånd om grensene mellom

brukene, går klart fram av forretningen . De hadde intet å kives om

og det hele ble ordnet ganske enkelt og greit. Utskiftningen begynte i

Rakkenesbukten, hvor Anders Olsen Gulles bruk 6 mrk., ny skyld

lort 5 skilling, fikk sin grense etter det fra gammel tid angitte

skille mellom Follesøy og Storslett indre side, og for ytre side fra

et berg ved sjøen og mot fjellet.

Grensene for et annet bruk 12 111k1., ny skyld 2 ort 10 skill.,

som det ikke er ført eier av, ble indre side merket av mot Gulles

bruk og for ytre side ble Rakkeneselven grensen som førtes fra sjøen

til fjells. Dette ble da den indre grense for Aslak Andersens bruk

361


6 mrkl., ny lort 5 skill. Skillet for ytre side ble avmerket med

' nedsatte pæler fra sjøen og opp til Storbakken.

Nils Olsens bruk hadde samme skyld som sistnevnte og grenset

mot Aslaks bruk indre side, for ytre side ble en liten elv ved

Rakkenesbukten s'kille for eiendommen. Straks ovenfor Storbakken lå

i den tid et slåttestykke som således ble delt ved nedslåtte pæler

mellom disse to oppsitterne: Nils Olsens bruk ble tillagt den ytre

part og Aslak Andersens bruk ti1lagt den indre part, samt tilfaller

sistnevnte bruk det halve av den skogslette som ligger i Rakkenes

bukten, og endelig skulle skogen og fedriften fremdeles benyttes i

fellesskap av de to oppsitterne.

Så var utskiftningen kommet til Storbukten, hvor Hans Olsens bruk

av skyld 6 mrkl., ny 1 ort 8 skill., ble fastlagt grensen vestre

side LiHeelven og østre side med Furuberget som skille. Det ble

også sl


I 1723 var det tre oppsittere med bygslet jord og de drev i fellesskap

med en 'buskap 5 kyr, 7 sauer og 5 geiter. Jordbruket var

oppgitt for å være tungdrevet og brensel måtte kjøpes annet sted fra

og føres til øya. Men det lå godt til "fiskeri og det var vel det viktigste

for bosettingen.

Kjøpmannens tid var da forbi og av de som bodde der var to samefamilier,

Ole Vorterø og kone Ane Pedersdatter, hun fortsatte bygselen

også i mange år som enke og hadde voksne barn til hjelp. Eldst var

Ragnhild, f. 1760, Nils f. 1761 , Karen Marie f. 1766, Ane Marie

f. 1770 og den yngste het Maret.

Nils Olsen var gift med Inger Aslaksdatter, f. 1751, og som enkemann

igjen gift med Åsel Mikkelsdatter fra Vest-Uløy. Han døde i

L827 og begge hans ekteskap var barnløse. Enken ble gift med Salomon

Mikkelsen, og da hun døde var det hennes søsken som møtte for

å motta arv i boskiftet. Disse var Mikkel, Johannes og Lasse Mikkelsen,

alle boende Storslett, John og Anet Mikkelsen Spilderen

og Qvive Mikkelsen Vassnes, samt to søstre Elen og Beret. Også

Salomon giftet seg igjen i 1835 med Maret Kristine Lassesdatter,

Vorterøy - han var da 2,8 år og 'hun 18.

Ragnhild Olsdatter var gift med Henrik Lassesen Kågen og Karen

Marie med Guttorm Lassesen Kågen, de bodde i 1801 Vorterøy

og de hadde da to barn, Elen 6 år og Lasse 2 år. Lasse ble i 1822

gift med Inger Johannesdatter Kågen . Ane Marie ble gift med Erik

Aslaksen Vorterøy, og Maret med hans bror Anders Aslaksen.

Aslak Vorterøy hadde som nevnt en datter Inger, gift med Nils

nabogården, og en datter Barbro gift med Nils Andersen Loppa.

Videre 'hadde han to sønner, Anders f. 1756 og Erik f. 1771, og

begge ble boende Vorterøy. Anders som var gift med Maret Olsdatter

hadde to døtre, Anne f. 1791, gift med Ole Larsen Vorterøy,

og Beret f. 1796 og gift med Lasse Mortensen Kågen. Erik Aslaksen

var gift med Ane Marie som nevnt foran, han ble enkemann og annen

gang gift med Malene Olsdatter Vest-Uløy i 1800.

Også norske oppsittere kom til Vorterøy. Først Anders Nilsen, f.

1757, og kQne Sissel J ohnsda tter, f. 1778. Barna deres var Grete

f. 1799 og Marta f. 1799.

I 1799 holdt Andreas Arild, Vorterøy, bryllup da han ble viet til

364

Arbeidsgjengen veianlegget Uløybukt - Klaunes over Prestberg. Fra venstre:

Peder Jacobsen, Karl O. Karlsen, Johan Soleng, Johannes Samuelsen, Roald

Jacobsen og si ttende forrest Lars Lilleng.

Etter gjennomslaget og grovplaneringen av veien høsten 1958.

Utsikt: Fra Prestberg mot Klaunes.

365


Sidsel Johnsdatter - det må i så fall være slik å forstå at Anders

Nilsen da var død og at hun var enke. Men folketellingen 1801 viser

imidlertid at de fremdeles var gårdfolk her og Arild ikke tatt med.

(Se Arild-slekten).

Av Rødeslekte!l var Jon Nilsen den første som kom til Vorterøy,

han flyttet hit fra Havnnes og finnes omtalt under slekter Havnnes.

Det samme er også tilfelle med slekten' Stabrun.

Johannes Johannesen Laamadh, som bodde Vorterøy, ble i 1814

gift med Ane Andersdatter Molforvik og flyttet dit. Da han ble en'kemann

giftet han seg igjen i 1835 med Sara Olsdatter Vorterøy. Hennes

foreldre var Anne Katrine Andersdatter Vorterøy og Ole Larsen

fra Kåfjordbotn, de ble gift i 1822 og han flyttet til Vorterøy.

Det ble holdt skifte etter ham i 1837 og han ble da titulert som

inderst: De hadde fem barn: Knut, Henrik, Sara som alt er nevnt,

Ane og Elen Marie som var gift med Anders Mikkelsen, Vest-Uløy,

og de hadde to barn, Ole og Elen Marie. Knut var gift med Eva

Mikkelsdatter, Vest-Uløy. Det var få menn som hadde ti telen inderst,

men så var det også et spesielt forhold en inderst sto i til husbonden.

Han hadde husfrelse, som vil si fritt husrom, enten han at'beidet hos

huseieren eller for andre. Denne ordning hadde fått sitt virkelige innhold

ut fra et kristens livssyn og omtales allerede i 3. Mosebok, 25,

3'9- 40: «Og når din bror forarmes hos deg og selger seg til deg, da

skal du ikke la ham tjene hos deg som en trell. Som en daglønner,

som en inderst skal han være hos deg».

Beret Mikkelsdatter, Vest-Uløy, ble gift med Esaias Henriksen,

Vorterøy. Hans bror Peder Henriksen var gift med Karen Andersdatter,

lille Follesøy og de hadde to barn som het Henrik og ' Peder

Andreas.

Nils Nilsen, som var født i Torneå, kom til Vorterøy i 1830årene

og ble i 1839 gift med Ane Grete Mikkelsdatter Taskeby som

da 'var i tjeneste Vorterøy .

Flere dødsboskifter Vorterøy gir opplysninger om noen slekter.

Således var det holdt skifte etter Ole Eriksen i 1821, enken het Ane

Marta Mikkelsdatter og de var barnløse. Arvinger var derfor hans to

søstre, Ane Eriksdatter som var enke Storslett og Inger Eriksdatter

som var gift med Jdhannes Johannesen Kragenes.

366

Gården Mellemjord, 48/ 5, Vorterøy.

l. Sommerfjøs. 2. Fjøs. 3. Våningshus. 4. stabur. 5. Naust og 6. Div. lagerskur.

I 1830 ble skifte holdt etter Johannes Jacobsen, enken het Karen

Larsdatter og de hadde 7 døtre: Synnøve som var gift med Peder

Mortensen, Langfjord i Talvik. Karen Marie, gUt med Johannes Nilsen

Bauer, Jøkelfjord. Inger som var gift med Lasse Gutormensen

Kågen. Videre var disse ugifte: Ane som var 40 år, Beret 30 år og

Elen 28 år.

Nils Gjæver var fremdeles leilending Vorterøy i 1875, han var

f. 1815 og hans kone Cesilia f. 1812. Barna deres var Per Christian

f. 1848 og Rebekka Marie 1847, et fosterbarn Thomas Andreas Olsen

Kvamme 1859. Også hans navn står Minnestøtten over omkomne

fiskere - der er Lauksletta oppgitt som hans bosted. Som voksen

hadde han, naturlig nok, flyttet fra fosterheimen Vorterøy .

Vorterøy, Sanden, med husmann og fisker Eilert Henriksen, f. 1826,

hans kone Rakel Bergitte Hansdatter f. 1807 i Ibestad. Deres sønn

Henrik f. 1847, et fosterbarn Johan Abrahamsen f. 1863 i Sverige.

367


Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1856, Anna Kathrine Adolfsdatter

f. 1854 i Måsøy og Elen Kerstine Henriksdatter f. 1857.

Leilending var også Peder Johnsen, f. 1828, kone Sissel Salamonsdatter

var f. 1838. De fikk tre barn: Salamon f . 1862, Peder Martin

1864 og Nils Andreas 1871. Maret Andrea Isaksdatter f. 1854. En

enke holdt til her og var til hjelp i huset, hun het Olena Olsdatter

og var f. 1804.

Vorterøyplassen, også kalt Gammelværet, var husmannsplass og med

Jens Kristian Røde som plassmann. Han var f. 1819 og kone Eva

Kristine Jensdatter var f. 1830 i Lyngen. Deres fire barn var: Margrete

Cisilia f. 1850, Oldine 1861, Jens Kristian 1864 og Ove Fredrik

Lyng 1868.

Selveier var Nils Bull Arild som var f. 1838 og han var ungkar

ennå i 1875. Kårkone var Maret Kjerstine J ohannesda tter, f. 1815

og var enke i 1875. To barn bodde her også, nemlig Bergitta Salamonsdatter,

f. 1851 og Salamon 1856. Johanna Johannesdatter var

budeie, hun var f. 1840.

Gårdmann Aslak Johannesen var også selveier, han var f. 1830, hans

kone Karen Johansdatter f. 1831. Barna deres: Inger f. 1860, Ole

Johan 1865, Karen 1867 og Aslak 1874, de hadde også stedatteren

Ragnel Olsdatter f. 1856.

I samme hus bodde inderst og fisker Nils Nilsen, f. 185'0, og kone

Eva Sofie Gustavsdatter, f. 1850 i Nordreisa. Datteren deres het

Ragnel Bergitta og var f. 1874.

Mellomjord, gnr. 48, bnr. 5, i daglig tale kalt Skaga, solgte Anton

Martinsen til Bernhard Giæver, som tidligere hadde bodd Jegtneset,

gnr. 51, bnr. 6, men han flyttet derfra grunn av at det ikke

var skog tilbrensel bruket. Det var i 1905 og han ble da eier av

Myreng Vorterøy og bygde hus der. Mellomjord overtok han i 1935,

og samtidig overtok hans datter Kjersti Storelv gården Myreng.

Bernhard Giæver var f. 1878 og hans kone J ensine, f. Paulsen, f.

1879; Nåværende eier er Øivind K. Giæver.

368

r

SINGLA

Nils Eriksen Singelen og kone Ane Marta Larsdatter var en av de

familier som tidligst brukte dette gårdsnavnet. De hadde ingen barn

som ble boende her. De er første gang nevnt i 1772.

Ole Olsen Singelen og Ane Grete Olsdatter bodde her til samme

tid og de var gift i 1771. Enkemann Hans Jonsen Singelen som ble

gift 1788 med en'ke Elen Mathiasdatter Helnesneset, tok bygsel

Helnes.

Kirsten Samuelsdatter Singelen, f. 1764, ble i 1791 gift med Mathis

Mikkelsen, f. 1766, hans hjemsted ikke oppgitt. Deres barn var

Kristina f. 1796 og Samuel f. 1798 . Kristina ble i 1821 gift med

Johan Kristian Rasmusen, Grunnfjord. Da Mathis ble enkemann giftet

han seg igjen med Oline Einersdatter fra Jøkelfjord, og i 181 8 ble

han tredje gang gift med enke Beret Johannesdatter.

Tre familier bodde Singla i 1801. Erik Larsen, f. 1771, og kone

Ane Olsdatter f. 1765, og deres datter Karen Marie var f. 1799 og

gift 1820 med Nils Nilsen fra Kautokeino, det opplyses at han hadde

vært konfirmert i Skjervøy. Den annen familie var Bertheus Eriksen,

f. 1769, og kone Birgita Tygesdatter f. 1766, og datteren Beret som

var f. 1797. Den tredje familie var da de før nevnte Mathis og Kirsten.

Men kort tid etter kom Faste Larsen til Singelen. Han var trolig

enkemann da han i 1803 ble gift med Inger Pedersdatter Helnes. Det

heter om dem at de flyttet til Grunnfj ord , og han døde samme år .

Flere personer herfra inngikk i ekteskapet i årenes løp, således

John Olsen Singelen, f. 1812, med enke Elen Larsdatter, f. 1802,

Kirsten Larsdatter Singelen i 1833 med Nils Hansen, Skjervøy, Gunhild

Marta Johannesdatter med Nils Jonsen Sotnes, og Johannes Johannesen

Singelen i 1839 med Ane Johannesdatter, Strømfjord.

I 18·66 omtales to brukere her, Sivert Sivertsen og Nils Hansen.

Senere finnes Sivert Sivertsen igjen som inderst og fisker, f. 1826,

hans kone Elen Marie Andreasdatter, f. 1826, deres sønn Johan Martin

f. 1868. Gården var overtatt av Lasse Nilsen Singelen, som var

. selveier, gårdbruker og fisker, f. 1840. Hans kone het Osess Martha

Kirstine, f. 1841. Et oppfostringsbarn, Mikkel Olsen, f. 1863.

En familie var ute reise da folketellingen foregikk . De ble «opp-

24

369


daget» Skjervøy og ført i manntall der, og vedkommende SQ,l.1

hadde oppdraget her traktene fikk opplysninger om deres bosted -

det er bare å bemerke at de oppgitte navn de to steder stemte

ikke overens . Her er de opplysninger som ble skrevet ned Singla:

Isak Olsen, inderst og fisker, f. 1845 i Kvenangen, kone Birrit Pedersen

f. 1846, og deres sønn Peder Kornelius f. 1870. I oppgaven fra

Skjervøy nevnes også en datter Elise Katrine f. 1873 . De var reise

til Ulfsfjord.

GRUNDFJORD - ARNØYHAMN

Navnet Grundfjord var brukt fram til vår tid da det ble ·forandret

til Arnøyhamn. Men stedsnavnet Grundefjord, slik det opprinnelig

var skrevet, har gamle tradisjoner og dette stedet hadde norsk bosetting

15'00-tallet og er omtalt sammen med den tids gårder.

I 1701 var det to bygselmenn i Grunnfjord, Lars Larsen var den

ene, og enken etter Nils Nilsen S;ltt med andre parten. I slutten av

1600 var det brukere Vorterøy som leide Grunnfjord som tilleggsjord,

slik det også går fram av Prestemanntallet 1664-66: «Nils

og Ole Worterø bruger disse pladser for samme leie under Worterø.»

I Grunnfjord var det da bare en beboer, husmannen Henrik,

og det var enken etter ham som Lars Larsen ble gift med. Han var

f. 1637. Enken hadde en sønn fra første ekteskap, Henrik Henriksen,

f. 1680.

Lars Olsen bygslet denne parten av Grunnfjord i 1707, samme år

er han oppført som lagrettemann bygde tinget. I den tiden var det

sønnene til enken etter Nils Nilsen som var brukere i fellesskap av

andre gårdparten. Eldst av dem var Nils Nilsen f. 1673, Peder f. 1675,

Fredrik f. 1677, Jon ,fo 1685 og Lars f. 1689. Det ble Peder Nilsen

som i 1712 overtok 'bygselen, samme år tok h an sete i bygdetinget

som lagrettemann. I 1723 var han bygsler alene av Grunnfjord, han

hadde 2 pund leie og en god del av eiendommen lå øde. Buskapen var

ikke stor, 3 kyr og 6 sauer, som taler for at hans hovednæring var

fiskeri.

Men det kom flere oppsittere med tiden til Grunnfjord. Den første

370

l ,

av disse var Erik Lassesen, som var kommet hit en tid før 1749 det

året ble hans sønn Henrik født. Den andre oppsitteren var Lars' Larsen,

også han hadde en sønn Henrik f. 1750. Dette skulle tyde

et visst slektskapsforhold med husmannen Henrik som er nevnt foran.

Hans annen :sønn ble døpt Christen Arild, f. 1753. Den tredje oppsitteren

var Ole Olsen, som var gift med Peder Nilsens datter og de

hadde en sønn som fikk navnet Peder. Og som den siste av de som

flyttet hit i omtrent samme tid, nevnes Knut Andersen.

Erik Larsens barn var Henrik, som er nevnt foran, og dernest Lars

som var f. 1751, Trine som ble gift til Meiland, Ane gift med Peder

Jacobsen i Akkarfjord, og Alet som var gift med en Nils, både hans

fars- og stedsnavn er usik'keN, og Julianne som var den tredje

av Erik Lal'sens døtre, hun var gift med Søren Sjåvik. Som den

siste av døtrene, Beret Eriksdatter som i 1779 ble gift med Nils Jensen,

sannsynligvis fra Arvik, og han fikk året etter bygsel jord i

Grunnfjord. Han var f. 1754 og som enkemann gift igjen med Anne

Kristoffersdatter, f. 1764, og dette var også hennes annet ekteskap.

I første ektes'kap hadde hun to barn, Johan Kristian Rasmusen og

Beret Dortea. Johan Rasmusen var gift med Kristianne Mathiasdatter,

Lauksund eller Helnes, og Beret ble gift med Henning Flugh

i Hasvik.

Nils Jensen var i 1800 en av gårdmennene i Grunnfjord. Han

hadde 6 barn: Jens Nilsen f. 1789, han hadde en sønn Johannes. Ane

Helene f. 1780, gift med Henrik Christophersen Grunnfjord, Julianne

f. 1785, hun var en tid i tjeneste Sigelen og finnes vel igjen med

det stedsnavnet. Maren som en tid tjente hos amtmannen, Elen tjente

i Akkadjord, og Marta Nilsdatter.

Av andre oppsittere her i 1800 nevnes Anders Henriksen f. 1749

og kone Marta Aslaksdatter, f. 1748. Barna deres var Marta Andrea

f. 1789, gift med Nils Fastesen, Henrik f. 1790 og Anders f. 1795.

Maret Andersdatter, som omtales i denne tiden, må antas også å være

datter her, hun var f. 1793 og gift med Johannes Sjursen.

Mathis-Isak f. 1744 og kone Maren Hansdatter f. 1757. Deres barn

var Mi'kkel f. 1793, Malene f. 1797 og Maren f. 1799.

Hans Olai Rasmussen f. 1773 og kone Elen Johannesdatter f. 1768,

de ble gift i 1796. Deres barn var Johannes f. 1796, han ble gift med

371


Malene Mathiasdatter Helnes. Kirstin f. 1799 og gift med Anders

Olsen Grundfjord. Sara f. 1804.

Nye tiIflyttere kom også etter 1800. Anders Arnesen Grundfjord

f. 1793, ble gift med Elen Lassesdatter, f. 1794. I skifte etter ham i

1835 oppgis barna Inger Marie f. 1823 og Elen Kristine f. 1826.

Det nevnes en Ole Lignich, eller det kan være en skrivelaps

Ole Leirvik, som bosatte seg her, eller i Grunnfjordelven, og ble i

1807 gift med Margrethe Jensdatter Meiland. Om Lars Larsen fra

Lauksund ble boende her, er uvisst, men han ble ihvertfall gift med

en enke i Grunnfjord i 1814, hun het Ragnild Olsdatter. Ole Sjursen

Grunnfjord ble gift i 1821 med Kirsten Hansdatter fra Nordkjosen,

og Ole Sjursen ble i 1834 gift med Inger Hansdatter, uten oppgivelse

av hjemsted. Hun ble to år senere gift med Lars Johannesen, mens

Mathis Johannesen noen år før ble gift med Kirsten Eriksdatter.

GRUNNFJORDELVEN

I midten av 1700-tallet begynte noen familier å bosette seg lenger

fra fjorden oppetter langs Grunnfjordelven, de benyttet bare stedsnavnet

Elven. Det første faste bevis for det kan man finne i kirkeboken

som oppgir at Jacob Pedersen Elven i 1753 fikk sin sønn Ole

døpt. To år senere ble Ole Mortensen Elvens sønn Peder døpt.

Rasmus Olsen Elven var også av de eldste beboere her. Han var

f. 1731 og hans kone Kirsten Tommesdatter t 1734. Senere tok yngre

folk over og 'blant dem nevnes Ole Olsen Leirvik, f. 1760, i 1801

oppgitt som ungkar, men i dette tilfelle kan det være en forveksling

med Ole Lignich, omtalt under Grunnfjord.

Isak Pedersen Elven og kone Maret Pedersdatter, begge f. 1776,

hadde en sønn Søren som var f. 1800, det skulle tyde at de var

nykommere til stedet.

Lars Henriksen Elven, f. 17·66 og kone Hardine Ottesdatter, f.

1770, hadde to barn, Rakel f. 1791 og Henrik f. 1798.

Forholdsvis mange jenter, som oppgis med Elven som etternavn,

ble gift til forskjellige kanter. Ane Cathrine Pedersdatter gift med

Jens' Jensen Arvik i 1793. Samme år ble Ragnhild Arentsdatter gift

372

I •

med Anders Amundsen. Karen Johnsdatter Elven, gift i 1807 med

Sjur Svendsen Langfjord. Ragnhild Arnesdatter ble i 1833 gift med

Nils Olsen Rakkenes.

I Grundfjord var det 8 oppsittere før og en tid etter 1800. Under

Grundfjord er således i 1801 oppført 4 familier og like mange

Grundfjord-Elven.

De fire oppsitterne i Grundfjord var først Anders Henriksen, som

da var 52 år, og kone Marta Aslaksdatter, 53 år. De barna som fremdeles

var hjemme: Man'ha 12 år, Henrik 11 og Anders 6 år. Den

neste gårdmann var Nils Johnsen, 47 år, og kone Anna Ohristophersdatter

37 år. Deres barn: Anna 21, Julianna 16, Jens 12, Marta 10,

Elen 8 og Rasmus 1 år. De hadde også tatt til seg to barn, som var

søsken, til oppfostring, Brit og Johan Rasmussen 10 og 6 år gamle.

Dernest var det Mattis-Isa'k, 57 år, og kone Maren Hansdatter 44 år,

og tre barn: Mikkel 8, Malena 4 og Karen 2 år. Den siste av oppsitterne

her var Hans Rasmussen, 28 år, og kone Elen Johannesen,

33 år, og deres barn Johan 5 og Kirsten 2 år.

På Grundfjord-Elven bodde i 1800 Isak Pedersen og kone Marit,

begge 25 år og de hadde da en et år gammel sønn som het Søren. I

et annet hus bodde Ole Olsen Lervik alene, han var 41 år. Den tredje

husstanden var Lars Henriksen, 35 år, og kone Hm'dine Ottesdatter

og de hadde to barn, Rakel 10 og Henrik 3 år. Så var det to eldre

folk, Rasmus Olsen som var 70 år og hans kone Kirsten Tommesdatter

som var 67 år, og der hadde barna flyttet fra 11jemmet for

lenge siden.

Noen økning i bosettingen foregikk ikke her i de nærmeste følgende

generasjoner. I 1865 var det fremdeles fire bruk i Grundfjord,

med den forandring at to oppsittere drev ,et bruk felles, nemlig

Lars Persen og Nils Nilsen. De tre andre var Mikkel Kristensen, Henrik

Olsen og Johan Andreassen. På Elven var det derimot bare to

oppsittere, Johan Sjursen og Lars Johannesen.

Gårdene til Henrik Olsen og Johan Andreassen lå i fellesskap til

1858, det året ble det foretatt delings'forretning i to bruk Henrik

,Olsen fikk da gnr. 57, bnr. 2. Bendiks Bæverdal kjøpte halvparten

av denne gård i 1866 og drev den i lag med Henrik Olsen, og Bæverdal

kjøpte også en av de andre gårdene Grundfjord. Denne gården

373


le i en ny matrikul ført som bnr. 1 og kalt Draugnes. De andre

oppsitterne var Johan Andreassen, Lars Pedersens enke og Nils Nilsen.

Sammen med Nils Nilsen bodde Ole Nilsen i et hus, stedet kalles nå .

Heimen. Nils Nilsen hadde en sønn som het Nils Gustav Nilsen og en

datter Brita som ble gift med Olav Andersen Steinbakk, Kågen.

Ole Nilsen var gift med Ingeborg Hansen, som var enke etter Henrik

Hansen Ni'l&eby. Bnr. 2 ble kjøpt av Karl Mathiassen.

Henrik Olsen var sønn av Ole Sjursen som var bror av Johan Sjursen

som bodde Elven. De var sønner til en som i daglig tale ble

kalt Gammel-Sjur. Av Henrik .olsens sønner nevnes her Per Henriksen

som ble boende i Lauksundet.

Bendiks Bæverdal overtok gården i 1866. Han var lærer og 'han

bygde · skole, det var kanskje han som også bygde den såkalte «Jordmot·stua».

På gården var det mange buer: Melkebu , oste'bu, sirupskakebu

og det var eldhus med bakerovn. Sirupsbua fulgte senere med

flyttelasset da et barnebarn giftet seg og flyttet til Kågen.

Den første handelen i Grundfjord ble startet i en av disse buene

gården i 1925 av Nils Borch Mikalsen. Han var sønn av Abraham

Mikalsen, som var gift med Bendiks Bæverdals datter Manna. I ekteskapet

var det en datter Petra Johanne.

Abraham Mi'kalsen overtok gården i 1892. Skjøtet viser at Bæverdal

solgte gården til sin svigersønn for 90 kroner og kår for seg og

konens levetid. Kårytelsen var foring og stell sommer og vinter av

kåtfolkets tre sauer, opparbeidelse og gjødsling av åker til setting av

en hl poteter 'hvert år, samt fri torvmyr til halvparten av det årlige

brenselsforbruk. Bæverdal skulle selv sørge 'for å ta torv og høste

potetene, men dersom han døde først og enken ble levende igjen,

skulle hun ha alt 'bragt i Q1US .

Abraham Mikalsen ble enkemann og giftet seg annen gang med Ellen

Bull, som var enke etter Nils Bull. Barn i dette ekteskap var: Manna

Larsen, Skjervøy, Nils Borch Mikalsen, Arnøyhamn, Kaspara Simonsen,

Skenes, Erling Mikalsen, Sørkjosen, Henrrk Mikalsen, Arnøyhamn

og Alf Mikalsen, han omkom sjøen.

Mathias Johansen, som ble gift med Abrahams datter Petra Johanne,

overtok gården i 1923. Hun var lærerinne Haugnes i flere år også

etter at hun ble gift. Hun døde i 1925.

374

Gården Sandaker, Arnøyhamn, 57 / 9.

I 1920-årene ble utparsellert fra gårdens utmark disse eiendommene:

Nyland, eier Anton Martinsen, Vesterli til Nils Broch Mikalsen, Rotnes

til Peder Nilsen og Algård til Erling Mikalsen, bor nå i Sørkjosen.

Johannes Hansen, som antas å være fra Storelv, ble gift med Peder

Storelvs datter Maret. En kone disse trakter var kalt Stor-Maret

og som i sin tid ble gift med Laukslett-J al1an og de bodde Singla

i tiden 1885-90. Om det var Maret Draugnes, er det spekulasjoner

om, hun overlevde i hvert fall Johannes, så det kan være mulig

at hun ble gift igjen, og hun levde til bortimot 1920. Maret var et

sjeldent navn her i den tiden, og det er derfor lite sannsynlig at det

var to koner med dette navnet en så kort avstand som det er

mellom Draugnes og Singla.

Gården med bnr. 2 var Mathias Tohansen eier av ocr det man vet

. b

om hans slekt er følgende: J akob Johansen Nikkeby og kone Elen fra

Singla hadde mange barn: Nils Jakobsen som ble gift med Gunhild,

Bertel, gift med Trine, som var søster til Torger og Harald Kristiansen

375


Akkarfjordneset, Ragnhild, gift med Johan Angell Langnes,

Lars og Jakob, Inger som var Even Jørgensens mor, Lauksund, og så

Johan P. Jakobsen.

Jakob Johansen byttet bort jorda gården mot brennevin med

Jdhan Schjelderup som kom hit og var forlegen for en handelsplass.

Johan P. Jakobsen f. 1842, var gift med Ellen Serine Mattisdatter,

f. 1848 Segelnes, Maurnes. Hennes foreldre var Mattis Segelnes,

f. 1803, og kone Beret Martha fra Loppa, f. 1818. Johan bodde som

strandsitter Nikkeby, men i 1893 fikk de ikke bo der lenger og

flyttet til Ramberg, der hadde hans bror Jakob kjøpt en husmannsplass

aU'ksjon etter tidligere husmann Johnsen og kone Beret. Johnsen

kalte seg «Rambergs rike mann». Han skal 'ha sagt da hans kone

var død: Er du død i Herren, så rører du deg ikke.

Johan Jakobsen omkom 15. januar 1895 i et snøskred i Sandbakken

mellom Nikkeby og Ramberg da han hadde vært handelstur.

Denne dagen var det kuling og snøfokk og flere båtlag som rodde i

Lauksundet måtte nødlande og overnatte i den lille stua Ramberg.

Dagen etter, da været hadde løyet, fikk de vite at Johan var omkommet

i snøs'kredet. Hans kone satt igjen med fire barn og de bodde

der til 1906. Da fikk de kjøpe Bakken i Langfjorden etter Søren

Persen. Enken etter Søren, Johanne het hun, bodde ilag med dem.

Hun fulgte også med denne familien da den senere flyttet sammen

med en av sønnene, Mathias Johansen, til Grundfjord da han kjøpte

bnr. 2.

Mathias Johansen var f. 1884 og ble gift med Petra Jo:hanne Mikalsen,

f. 1881, d. barselseng 192 5. De fikk fire barn : Johannes J 0hansen,

Alfhild som ble gift med Bendiks Mathiassen, Mona Johansen

og Judith Johansen som ble gift med Arnold Henriksen.

Det fortelles om flere slekter og folk som bodde i Grundfjord for

omkring 100 år siden. Som husmannsfolk nevnes Anders Nilsen og

hans kone Serine. Og om Laudo-Marja med sine barn: Pjersa som ble

gift med Hans Pedersen Storelv og de var foreldre til Johan Hansen

Storelv. Beret-Marja, hun ble gift med enkemann Jakob Nilsen,

Storelv. Hans datter Marianna var gIft med Nils G. Nilsen. Så var det

Marj-Inger, gift med Gabriel Hansen, Maursund, og de hadde en datter

Eline som ble gift med Alfred Albrigtsen Årvik.

376

Ellers har eldre fol'k hørt av sine foreldre om Gammel-Sjur og om

Johan Sjursen og hans tre døtre, Maja, Gaja og Gova. Deres navn ble

skrevet noe anderledes - Marie, Kaja og Gunhild. Det var vel Benjamin

og hans kone Nora som senere kom til Elven.

Johan Sjursen hadde en bror Ole Sjursen som var far til Henrik

Olsen Draugnes, og som det foran er fortalt om.

I 1866 var det følgende gårdmenn i Grunnfjord: Mikkel Kristensen,

Henrik Olsen, Johan Andreassen, Lars Pedersen og Nils Nilsen,

de to siste hadde ett gårdsbruk lag. Også i Elven hadde to mann

gård deling eller fellesdrift, nemlig Johannes Sjursen og Lars

Johannesen.

Nils Nilsen var selveier i 1875, og ellers oppført som gårdbruker og

fisker. Han var f. 1824 i Kvenangen. Hans kone het Ragnel Jonsdatter,

f. 1830. Deres barn Ole Johan f. 1851 og Inger f. 1862. Konens

mor, Inger Hansdatter, f. 1799, bodde her. Jdhan Matisen var

dreng, f. 1858. Inger Kerstin Mikkelsdatter hadde husrom gården,

f. 1853.

Lars Pedersen, som er nevnt foran, var død før 1875, enken Maria

Olsdatter oppgis som leilending, hun var f. 1821 i Hasvik. Serine

Pedersdatter, f. 1839, var gift med Anders Nilsen, titulert inderst og

fisker, f. 1835 i Kvenangen. Den egentlige gårdmann i denne tiden

var Ole Larsen, det heter at han var disker og bruker jord». Enken

Maria syntes vel det var for tidlig å gi fra seg leilendingskontrakten,

hun var ikke mer enn 54 år. Ole Larsen var f. 1844 og kone Kirsten

Andersdatter f. 1818. Hans søster Inger bodde her, f. 1861.

Johan Andreassen Grundfjord var selveier, gårdbruker og fisker,

f. 1827 i Kvenangen. Hans kone Hanna Fredrikke Hansdatter var f.

1814 i Tromsø.

GRUNNFJORDELVEN

Folketellingen 1875 oppgir 4 familier i Elven, men bare to stuehus.

. Henrik Olsen var selveier, gårdbruker og fisker, f. 1823, hans kone

Inger Kirstine Nilsdatter f. 1829. Barna deres var Maret f. 1863 og

Peder Ole 1866.

377


Sandakers nåværende eiere Kåre Sandaker og hustru Magny.

Johannes Sjursen var leilending, f. 1803, og hans kone Maret Arnesdatter

f. 1804. Arne Anders Olsen, f. 1842, var selveier, gårdbruker og

fis'ker, hans kone Beret Jahannesdatter var f. samme år som han.

Johan Henrik f. 1871 og Inger Helene f. 1874 var deres barn. Karen

Maria Nilsdatter, f. 1832, var budeie. Ole Martin Matisen, f. 1866

måtte etter oppstillingen i folketellingen være hennes sønn.

Som tredje familie i dette huset var John Johnsen Sikka, fjellfinn

og fisker, f. 1825 i Nordreisa, og kone Karen Olsdatter f. 1855.

SANDAKER

Denne gården som er en del av den tidligere beskrevne Grunnfjord,

senere kalt Arnøyhamn, gnr. 57, bnr. 9, har vært i den nåværende

eiers slekt siden 1902. Den første som eide stedet var Mathias Henriksen

og kone Else Margrethe. Deres sønn Mikal Mathiassen var

f. 1878, og gift med Kristianne Kristiansen, f. 1883. Hennes foreldre

var Petter Kristiansen og kone Johanne, datter av Bendiks Bæverdal

og kone Oline. Deres sønn, Kåre (Mathiassen) Sandaker, f. 1920, er

378

L

gift med Magny Ersfjord, f. 1928 i Berg Senja. Hennes foreldre

var Kristian Ersfjord, f. 1898, og 'kone Ella, f. Andreassen, f. 1903.

Kristians foreldre var Valdemar Brendefjord og Hansine, f. Sørensen.

ElIas foreldre var Vilhelm Andreassen og kone Johanna.

Nede jordet, ca. 50 meter fra sjøen, er det rester av gamle tufter.

Da det ble brutt opp til potetåker der, ble det også avdekket en del

aven gulvflate av et jordgulv, som var strødd med kvit sand. Syllsteinene

var lagt ned i leire fra fjæra, det var skjell i den. I slektstradisjonen

fortelles det at engang tilbake i tiden bodde det en mann

som het Thyge denne tuften, og at stuehus og fjøs i hans tid var

bygd i ett. Det er således sannsynlig at han var far til Nils Thygesen,

som er kjent i sle"kten senere.

GANGSTAD

Det er ,gnr. 57, bnr. 3, og denne gård ble i forrige århundre kjøpt

av N. Rasch, Skjervøy. Men her en kort beretning om den slekt som

senere kom hit. Nils Nilsen het en mann som bodde i Raknesbuhen

Uløy og han var kommet hit til landet fra Sverige, over Skibotn.

Hans kone het Katrine. Deres datter Trina ble gift med Karl Mathiassen,

som var sønn av Mathias Henriksen og kone Else Margrete, f.

Pettersen. Karl kjøpte gården Gangstad av Rasch i 1902. I den tiden

bodde to familier der, nemlig Johan Andreassen og kone Stina, og Lars

J. Ånessen og kone Inger. Husene var til forfalIs, og etter 'at de to

gamle ekteparene var døde, ble det oppført nye bygninger gården.

Nå er Gudbrand Mathiassen eier som overtaker av gården etter foreldrene.

Hans kone Ågot er datter av Jdhan og Kristine Henriksen.

Kristine var datter av Simon Henriksen Helnes, han og hans bror

Mathias Henriksen var født Akkarfjordneset, og deres far het

Henrik Simonsen.

STAKENES

Folketellingen 1801 oppgir en beboer Stakenes i Grunnfjord. Nils

Eriksen f. 1735 og kone Anne Marta Larsdatter f. 1734. Deres barn

Lars f. 1784 og Nils f. 1788.

379


HAUGNES

Det første ektepar denne gården som benyttet Haugnes som

slekts- eller etternavn, var Lars Larsen Haugnes og kone Maren Isaksdatter,

hun var fra Lauksund. Det er mulig at tidligere beboere brukte

enten Lauksund eller Helnes som etternavn, men det er nærmest uråd

å fas tslå slike tilfelle.

Lars Larsen Haugnes var f. 1759 og Maren f. 1751, og de ble gift

i 1782. Barna deres var Berta f. 1785, Elen f. 1789 og Lars f. 1791.

Hans Larsen Haugnes og Ragnel Olsdatter som var gift i 1792, bodde

ikke her i 1801.

Ludvik Henriksen Haugnes, f. 1755 og Ane Lisbet Larsdatter, f.

1741, ble gift i 1795 og hun var da enke med to barn fra første ekteskap:

Dorthea Hansdatter f. 1774 og i 1804 gift med Johannes Olsen

Viken, og Peder Hansen f. 1789 og gift i 1812 med Margrethe Olsdatter.

Ludvik Henriksen ble enkemann og gift annen gang med Olava

Hansdatter . Begge hans ekteskap var barnløse og i skiftet etter ham i

1836 var det hans søsken, eller deres barn, som var arvinger. De nevnes

slik:

Jens Henriksen, gift med Herovika Bertelsdatter.

Rasmus Henriksen, død og etterlot seg to barn: Johan Rasmusen,

Dororhea som var gift med Henning Ludviksen.

Grethe Cathrine Henriksdatter, død og etterlot seg fem barn : Lars

Sørensen, Johanne, Marta, Hanna Margrete, gift med Peder Larsen

Langfjord, Lovise som var gift med Svend Andersen Langfjord.

Arne Andersen Haugnes og kone Kaen Olsdatter hadde flyttet hit

som gifte folk og de hadde fire barn: Ole f. 1791, Anders f. 1796,

Karen f. 1798 og Ragnel f. 1800.

Ole Arnesen Haugnes og Beret Larsdatter hadde tre sønner og tre

døtre: Karen f. 1818, Peder f. 1819, Arne f. 1822, Nils f. 1826,

Beret f. 183'0 og Elen f. 1835.

Berntinus Nilsen Haugnes ble gift med Sara Hansdatter.

Kristianne Rasmusdatter Haugnes ble gift med Anders Johannessen

Konst, Taskeby, hennes "far var Rasmus Arnesen.

Haugnes var i 1866 tre bruk og gårdmenn var Martin Larsen, John

Olsen, Nils Olsen og John Andreassen, de to siste drev jord i felles-

380

skap. Fol'ketellingen for 1875, som også har med husmenn og inderster,

viser at det tid om annen var syv og åtte hus·hoM Haugnes.

John Andersen Haugnes var selveier, gårdbruker og fisker, f. 1830,

hans kone Maret Johannesdatter f. 1832. To barn til oppfostring:

Bertel Bertelsen f. 1857 og Elen Andersdatter fra Loppa, f. 1870.

Mor til Maret bodde her, hun het Ragnel Nilsdatter, f. 1796. Karen

Olsdatter som var losjerende var f. 1820.

Anton Johan Mortensen Haugnes, f. 1829 og var selveier, gårdbruker

og fisker , kone Juditha Olaisdatter f. 1835, begge var fra

Karlsøy. Deres barn: Anna Hansine Pauline f. 1856 Helgøy i Karlsøy,

Petronelle Kristine 1865, Johannes Edvard 1867, Olena Leonara

1870, Oline Josefine Ane Marie 1872.

Morten Larsen Haugnes, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1826, og

kone Elen Kerstine Andersdatter f. 1826. Det var to stebarn: Peder

Andreas Nilsen f. 1855, og Peder Martin Mortensen f. 1857. Deres

barn var: Inger Oline f. 1851, Elen Bergitte 1861, Maret Kjerstine

1863, Ragnel Katrine 1865 og Nelly Johanna 1867. Inger hadde en

datter som het Severine Inger Anna f. 1875.

Ole Arnesen Haugnes, selveier, gårdbruker og fisker, f. 1844, og

kone Beret Olsdatter f. 1841, deres sønn Arne f. 1871 og datter

Ragnel Katrine f. 1873. Johanna Nilsdatter tjente hos dem, hun var

f. 1849. Drengen Henrik Nils Peder f. 1859, nevnes uten farsnavn.

I egen husholdning opp'førtes i 1875 Peder Olsen, fisker, f. 1815, og

Beret Olsdatter f. 1831.

Husmann og fisker Nils Olsen var f. 1830, og kone Ane Johannesdatter

f. 1821 i Nordreisa. De fikk to døtre, Elen Kjerstine f. 1857

og Beret Maria 1862.

John Olsen Haugnes var fremdeles leilending, han var f. 1812 i

Ibestad, var enkemann i 1875 og sønnen Jdhan Andreas Johnsen

bru'kte gården ved siden av fiskeri. Han var f. 1849 og gift med Ane

Jensine Olsdatter f. 1844. De hadde to sønner og en datter: Johan

Ole f. 1870, Elen Kirstine 1872 og John 1874. Tjenere var Nils Andreas

Arnesen f. 1851 og Maren Katrine 1859. Inderst gården var

_ Johan Henrik Mikkelsen f. 1850 og kone Ane Bergitte Mikkelsdatter

f. 1853. Deres datter Inger Johanna f. 1875.

381


Peder Andersen Langfjord og kone Hanna Margrete Sørensdatter overtok

en av gårdene i 1830-årene, og hans bror Svend Andersen ble i

samme tid gårdmann, han var gift med Lovise Sørensdatter. Deres

barn var Johanne f. 1796 og Martha f. 1812.

Fortegnelsen over gårdene i 1866 viser at Svend Andersen, Søren

Pedersen og Edvart Pedersen hadde hver sin gård. Svend Andersen

hadde også Monssletta og Toften. Augustinus Hansen hadde Storstein.

Kommisjonen som tok opp fortegnelsen kunne ikke finne igjen en eldre

bruksenhet, som hadde gammelt matrikkelnr. 280, og man gikk ut fra

at den var blitt slått sammen med Edvart Pedersens bruk.

Peder Svendsen Langfjord som var f. 1840 var selveier, gårdbruker

og fisker. Hans kone het Mekina Margrete Mikalsdatter f. 1849 i

Nordreisa. Deres to sønner Mekal Severin Johan f. 1872 og Ludvig

Bernhard 1875, og en fo stersønn Christian Fredrik Wegener f. 1864

i Kvenangen. Peders 'bror Johan Olai Svendsen var delaktig i gårdens

drift og sikkert nok medeier, samtidig som han drev fiskeri. Han var

f. 1845. Mor deres, Lovise Bergitte Sørensdatter, f. 1814, bodde her,

også hennes datter Severine Cesilia Svendsdatter f. 1844.

Augustinus Hansen Langfjord, selveier, gårdbruker og fisker, var

f. 1834, hans kone Regine Dottea Svendsdatter f. 1836. En sønn og

fem døtre: Rikard Jørgen Morten f. 1867, Lovise Bergitte 1860, Thomine

Kirsten 1863, Inger Semine 1864, Albertine Julianna, samme år,

og Svend sine 1866.

Også Hans Persen var selveier, gårdbruker og fisker, han var f.

1844, hans kone Anna Marta Olsdatter f. 1848. Deres sønn Anton

Martin var f. 1874. Peder Andreas Eriksen f. 1806 var føderådsmann

hos sin sønl1. Hans sønn bodde sammen med ham, Søren, f. 1836.

Tjenestepike hadde de også, Katrine Ni'kine Olsdatter, f. 1858.

Gårdmann Edvart Pedersen, selveier og fisker, var f. 1830, kone

Johanna Andersdatter f. 1829, og de hadde tre sønner: Peder Andreas

f. 1861, Lorents Benjamin 1864 og Ri'kard Severin 1866. Tjenestepike

Ingeborg Adamsdatter f. 1837, hennes datter Charlotte Marie Vilheimsdatter

f. 1875. En arbeidsmann og hans kone losjerte her, de var

Søren Johannesen f. 1826 og kone Katrine Jensdatter f. 1830.

384

AKKARFJORD

I første halvdel av 1700 var det to slekter som delte bygselen i

Akkarfjord. Lars Olsen var 50 år gammel i 1700 og hans sønner Ole

18 år og Paul 13 år. Den andre bygselmannen var Jens Stephensen

og han var 80 år. Hans sønner Lars 23 år og Mathias 17 år var av

hans annet ekteskap. Lars Olsen hadde en dreng som het Anders

Jørgensen, han var fra Bergen og f. 1675 . Det er trolig at det var

denne Jørgensen som i 1719 bygslet en part av Sjåvik.

Prøvematrikkelen for 1723 viser fremdeles to bygselmenn og hele

Akkarfjord var satt ,i 1 våg 1 pund fiskeleie, det vil si samme leie

som var lagt gårdene Havnnes, Nikkeby og hver av de to Follesøyene.

Det 'kan synes som denne bygselleie var nokså høg, men så

hadde oppsitterne i Akkarfjord den fordel fremfor Nik'keby og Follesøyene

at de hadde skog til 'brensel eiendommen. Stedet lå også like

laglig til for fiskeri. At jordveien ble beskrevet som tungdrevet, var

en nokså vanlig betegnelse de fleste gårder i den tiden. I fellesskap

hadde de to brukerne 5 kyr, 10 sauer., og 8 geiter.

Jacob Tygesen i Akkarfjord, av dansk ætt, og kone Beret Mathiasdatter

fikk en stor etterslekt. I løpet av 20 år inngikk deres 8 barn

ekteskap og ble inngiftet i mange slekter. Beret Mathiasdatter var f.

1724 og Jacob Tygesen var noe eldre.

Det første av barna som flyttet 'hjemmefra var Malene Jacobsdatter,

som i 1775 ble gift med Henrik Eriksen Grunnfjord. En av deres

sønner, Jdhannes Henriksen, døde i Akkarfjord i 1821, uten livsarvinger.

Det var en særdeles stor deltagelse i begravelsen og i skiftet

etter ham gjorde 32 personer av nære slektninger krav arv .

I 1777 giftet Peder Jacobsen seg med Henriks søster, Ane Eriksdatter

Grunnfjord. Deres sønn Henrik Pedersen ble gift med Elen Olsdatter

Geitvik. Allerede i 1781 ble Peder som enkemann gift med

Beret Isa'ksdatter. Hun overlevde sin mann og gift ny med Johannes

Arnesen, Lauksund. Han flyttet til Akkarfjord og overtok hennes

gårdpart der. De fikk en datter Beret som døde ugift i 1836.

Peder Jacobsen og Anne hadde tre barn, Henri'k som før nevnt,

Ane Bergitte f. 1777 og gift med Jacob Mathiasen Helnes, og Peder

f. 1779. I sitt annet ekteskap hadde Peder også tre barn: Erik, Ane

25

385


som ble gift med Conrad Brynildsen i Lauksund, og Malene gift med

Petter G. Jensen, Akkarfjord.

Maren Jacobsdatter flyttet fra bygden da hun i 1784 ble gift med

Hans Abrahamsen Lokkert, Karlsøy. Det opplyses om henne senere

at hun som enke bodde gården Lanes i Karlsøy.

Karen Marie Jacobsdatter flyttet til Helnes da hun i 1787 giftet

seg med Mathias Nilsen Helnes.

Henrik Jacobsen bodde i Akkarfjordhamn og ble gift i 1788 med

enke Ane Mi'kkelsdatter Arvik. To år senere var det to bryllup: Jacob

Jacobsen ble gift med Ane Margrethe Tygesdatter Arvik, og Abel

Kristine Jacobsdatter med Nils Tygesen Arvik, senere ble hun som enke

gift med Jacob Nilsen Arvik.

Jacob Jacobsen ble gårdmann i Akkarfjord. Han var f. 1763 og

hans kone Ane f. 17 61. Deres barn var Karen Marie f. 17 91, gift i

182-0 med Sivert Thoresen fra Kristiansund, Tyge f. 1794 og gift med

Margrethe Elisabet Jensdatter Arvik, og Peder f. 1799, gift 1834 med

Abel Cathrine Jensdatter, Arvik.

Simon Jacobsen var f. 1771 og den siste av søskenflokken som giftet

seg, det skjedde i 1794 med Malene Andersdatter fra Uløy'bukt, f.

1767. De overtok gård i Akkarfjord og hadde disse barna: Jacob f.

1797, Jørgen og Mathias oppgitt med 1800 som fødselsår, Henrik og

Anders Kristian. Jacob ble gift med Abel Kristine og Henrik med

enke Maren Bugge Mathiasdatter, de var døtre av Mathias Nilsen Helnes

og kone Karen Jacobsdatter.

Det var fire familier boende i Akkarfjord i 1801. Tre av dem er

omtalt, nemlig Jacob og Simon Jacobsen, og Johannes Arnesen. Om

Johannes kan tilføyes at han hadde tre pleiebarn: Jacob Henriksen f.

1777, Rasmus Christophersen f. 1793 og Abel Iversdatter f. 1800.

Den fjerde gårdmannen var Søren Jonsen f. 1748 og kone Karina

Eriksdatter f. 1751. En sønn Jo'han var f. 1795, men de hadde vel

flere barn før de kom hit til Akkarfjord. Det må vel antas at Søren

var ætling etter en mann i Sjåvik som også het Søren Jonsen.

To giftemål i Akkarfjord er uklare kvinnesiden med hensyn til

stedsnavn. Det gjelder Beret Andersdatter som i 1803 ble gift med

Jørgen Mikkelsen Sjåvik. Videre enke Olava Kristine Olsdatter, gift

1820 med enkemann Ludvig Henriksen som bodde Haugnes. Også

386

T

Peter Andreas Petersen er det uklart hvor han var fra, han ble 1839

gift med Lovise Larsdatter, Skjervøy.

I 1866 oppgis disse brukere av Akkarfjord: Christian Pettersen,

Mathias Henriksen, og Akkarfjord eller LilIevik med Peder Andreas

Pettersen som oppsitter. Men dette særnavnet finnes ikke i folketellingen

for 1875, da tre gårdmenn er oppført, alle var selveiere.

Peder Andreas Pettersen, f. 1818, hans kone Beret Anna f. 1829,

og deres datter Anna Maria f. 1852. Konens far var kårmann, han

het Johannes Berntinus og f. 1803 i Nordreisa.

Christian Pettersen Høyer f. 1824 og leone Fredrika Thomine f.

1842. De hadde tre sønner og tre døtre: Thomas f. 1852, Margrete

Elisabet 1856, Bergitte Kirstine 1857, Kristen 1862, Ane Katrine 1868

og Karl 1871.

Matias Henriksen f. 1835, hans kone Elsa Margrete Pettersdatter

f. 1840, og de hadde fem sønner og tre døtre: Maren Bugge f. 1861,

Bergitte Kirstine 1862, Peter Christian 1864, Jacob Andreas 1866,

Jørgen Martin 1868, Kristine Elise 1870, Henrik Simon 1872 og

Albrigt Martin 1874. Jacob Simonsen var kårmann og enkemann, f.

1797, hadde losjerings'folk, Nils Johannesen som var f. 1830 og husholderske

Marta Katrine Mikkelsdatter, f. 1830.

GEITVIK

I et manntall er oppført Giedevig ved Sotnes. Den første kjente

oppsitter der var Ole Johannesen og kone Maret Pedersdatter. Deres

barn var Ane f. 1770, Inger f. 1772, Elen f. 1774, Peder f. 1780,

Jacob f. 1785, Johannes f. 1787 og Nils f. 1791. Ole døde før 1800

og Maret gårdbrukerske, 54 år gammel. Elen var gift 1796 med Henrik

Pedersen Lang'fjord, Ane gift to år senere med Sjur Olsen Thure.

Da Elen 'ble enke giftet hun seg i 1800 med Ole Michelsen, som allerede

da brukte tilnavnet Geitvik. Fire år senere døde Elen og etterlot

seg to sønner fra 'første ekteskap, Ole og Henrik. Nils Olsen var gift

1810 med Beret Andersdatter Langfjord, men han døde bare noen år

senere og enken giftet seg igjen i 1814 med John Olsen, Skjervøy.

Malene Johnsdatter, som i 1839 ble gift med Johannes Henriksen

387


Kåcren var vel deres datter. Noe verre vil det

t> ,

Isak Mikkelsen, Geitvik, og kone Albertine,

begge var fra Uløybukt, sammen

med sønnene Aksel (foran) og Ingvald.

være å finne ut hvem

fra, hun ble gift med

Britha Caisa Pehrsdatter Gedevig var kommet

Ole Isaksen, Skjervøy.

Nils Nilsen Gjeitvik var f. 1819 i Nordreisa og hans kone Gunnel

Marta Johannesdatter var to år eldre. Barna deres: Lasse f. 1855, Ragnel

1857 og Bertel 1860.

Nils Mathias Nilsen f. 1849 oppgis også som selveier. Hans kone

Karen Maria Arnesdatter var f. 1848. De hadde tre barn: Gunnel

Marta f. 1871, Ane Bergitte 1873 og Ole Nils Andreas 1874. Tjenestedrengen

var fra Moninoniska i Sverige og het Carl Johan Olafson, f.

1854. Tjenestepiken Elen Aslaksdatter var f. 1837.

SOTNES

Jens Samuelsen og kone Alet Johannesdatter hadde bodd her fra de

ble gift i 1813. Alet var fra Tømmernes. Peder Sotnes og kone Beret

Isaksdatter tilhørte også de tidligste bosatte Sotnes. På skifte etter

388

henne i 1836, hun var blitt enke noen år før, var arvingene en datter

og tre datterdøtre. Datteren var Malene Pedersdatter som var gift med

Peter Jensen Grue, og deres datter Alet Jensdatter som ble gift med

Jacob Nilsen Arvik. Den andre datterdatteren het Kirsten Da111 Jacobsen

og den tredje hennes halvsøster Elisabet Conradsdatter . Deres

mor var død og derfor ikke nevnt i sld'ftet. Hun het Ane Bergitte og

var gift Helnes, se nærmere om disse der.

Senere gårdmann Sotnes var Nils Johnsen, som 1839 ble gift

med Gunild Marta Johannesdatter Singelen . Til orientering kan nevnes

at enkelte folk Sotnes skrev seg for Grunnfjord, muligens fordi

disse tjente der.

I fortegnelsen over gårdbrukene i 1866 er oppført Sotnes-Geitvik

med oppsitter Nils Nilsen og Sotnes ytre med Lars Ludvik Jensen. Til

en avveksling fører folketellingen 1875 opp tre Sotnesgårder og ingen

Geitvikgård. De tre gårdmennene var selveiere.

John Ole Johannesen Sotnes f. 1842 og kone Inga Reiersdatter f.

1838, og deres datter Malena var f. 1872. Thomas Vilhelmsen var

fosterbarn, f. 1872. Karen Pettersdatter losjerte her, f. 182 ' 0. Tjenestefolk

var Inger Lassesdatter f. 1852 og Edvart Vil'helm Juste, f. 1853

i Strinda, Sør-Trøndelag.

Mikal Peder Eliassen var f. i Lyngen 1822, hans kone Malena

Johnsdatter f. 1820. Deres barn var: Nils Andreas f. 1853, Stina 1856,

A'braham 1858 og Beret Maria 1861. Konens mor Beret Andersdatter,

f. 1781, bodde her.

ARVIK - SJAVIK OG REKVIK

Gårdsnavnet Arvik forekommer ikke hver'ken i folketellingen for

1701 eller i matrikkelen for 1723. Derimot er Sjåvik innført i begge

disse kildene og det var vel årsaken til at Rygh i «Norske gårdsnavne»

skrev Sjåvik i parentes etter Arvik i sin oversikt og mente dermed

at disse hadde en viss sammenheng, eller tilknytning til hverandre.

Rygh hadde rett i dette syn som kan bekreftes aven ganske innviklet

gårdshistorie. I folketellingen 1801 er således Sjåvi'k ikke nevnt, derimot

er Arvik inn'ført med 7 familier. Men disse oppsitterne kan man

389


For den gårdpart Jacob Nilsen brukte av skyld 6 mrkl. 'ble følgende

grenser satt: På nordre side fra steinuren ved de nevnte hus nede

engen, videre nedetter til sjøen, videre til øvre steinur og langs landet

sydetter ved tre etter hverandre oppsatte steindunger, til de første

oppsatte pæler etter hverandre oppetter til en forhøyning som kaltes

Ryggen. Hans Henrik Hansens hus sto denne eiendom og gårcltomten

ble for ettertiden avmålt, og Jacob Nilsens gård tillagt et stykke

av Hans 'Hansens eng til erstatning for gårdtomten. Videre ble han

tildelt to s'kogteiger, den første fra Elvdalselven til Tverelven, den

andre fra fjellspissen som 'kaltes Høgtinden og bortover til en lyngrabb

oppe i fjellet som kaltes Lynghøgrabben.

Hans Henrik Hansen fikk utlagt 6 mrkl. nordre side fra de før

nevnte to pæler engen, hvor det også var oppreist to steindunger

ved sjøen og søretter til Molviken til Kvernelven, hvor et kvernhus

var oppført. På øvre side: fra Ryggen og i rett linje sydetter til fjellet.

Skogområde ble tillagt bruket fra Storhaugen til Elvedalselven, og det

andre stykket fra Lynghøgrabben nordover i rett linje til Storhaugen

der det ligger en stor stein. Derimot kunne ikke skogområdet mellom

Molvikneset og Sjåvikneset deles, men fortsatt være felleseie. Det ble

inngått avtale om at den ene av partene ikke måtte hugge mer enn

de andre. Såvel fra Sjåvi'leneset som fra Mo'lvi'kneset ble skillet satt

rett til fjellryggen. Til havnegang og oppdyrking, hvis det var mulig,

ble eierne enige om å avsette følgende område: Fra ryggen søndre

side av elven ved et berg og nordover langs Ryggen til Elven, samt

et stykke nordre side av elven, som skal ryddes, dyrkes, høstes og

brukes av alle til felles.

Anders Andersen, som skuHe ha tildelt en part med skyld 1 ort 20

skilling, fikk utlagt åker og eng, skog og mark innenfor en grense fra

. Sjåvikneset ved sjøen og direkte oppetter til Storsteinhaugen og videre

i rett linje til fjellryggen. På søndre side ble Tin'haugen grenseskillet

og derfra direkte til fjells.

«At vi således er forenede og at samme skjæl og mær'ker skal være

til regel såvel for oss, som våre efterkommere de bemeldte jordparter,

tilståes herved under våre henders underskrift i neden skrevne

vitterlighetsvidners overværelse.» Så underskrev Hansen, Nilsen og

Andersen med iholden penn, mens Peter Høier skrev med holden penn,

398

det vil si at han holdt pennen mens vitterlighetsvitnet J. Christiansen

førte hans hånd mens navnet ble skrevet. Også vitnet Nils Tygesen

skrev med holden penn. Men det sto neppe så dårlig til med skrivekyndigheten

i den tiden, som dette kan gi uttrykk av. Saken var at

de hadde liten trening i å skrive, så de neppe hadde en pen håndskrift,

derfor manglet de selvtillit, og dertil visste de at det var aldeles

nødvendig at navnet ble skrevet helt riktig i et slikt do1mment _

derfor søkte de hjelp.

LAUKSUND

Begge strandsider av Lauksundet var i eldre tid bygslet ut sammen

og brukt som gårdsnavn gjennom hele 1700. Bare Nikkeby var tidlig

skilt ut. Løksund omfattet således Helnes, Lauksletta, Hamnnes og

Singelen. En rekke familier ble derfor ført i de offentliae protokol'ler

b ,

som kirkebøker og skifteprotokoller. med dette etternavn. Omplasseringen

av oppsitterne til de riktige gårder er derfor ingen lett oppgave,

og det bør 11eller Ikke gjøres uten at man har sikre bevis å holde seg

til. De som ikke kan omplaseres, blir derfor oppført her under det

gamle navn Løksund. Det gjelder først de tre oppsitterne i 1701.

Anders Pedersen, f. 1638, og hans fostersønn Christopher Monsen,

f. 1691. Lars Andersen f. 1674, hans sønn Ohristopher f. 1699 og

stesønn Einer Ambrosiussen f. 1793, han bygslet i 1719 en part av

Lauksund. Ole Olsen f. 1676 og hans sønn Søren f. 1699 . Sikre

holdepunkt for hvor etterkommerne kan søkes er uvisse.

Nils Pedersen Løksund var ihvertfall en av disse etterkommere.

Han hadde barnedåp i 1755, en sønn som fikk navnet Ingebret, oppkalt

etter Ingebret Vorterøy som også var fadder. Videre hadde han

en datter Ane som i 1781 ble gift med Johan Jonsen Arvik, og en

sønn Nils Nilsen som fikk tilbygslet jord i Rotsundelv og ble gift

med Gunnel Arnesdatter i 1778. Det var vel den samme Nils Nilsen

som i 1816 ble gift igjen, med enke Maren Eddisdatter. Fra første

ekteskap hadde hun en sønn Eddis Pedersen f. 1812, og tredje gang

ble hun gifit med Ole Olsen, Skjervøy. Det oppgis at Eddis' far var

Peder Nilsen Løgen og det heter at han bodde gården Løken. Eddis

399


le i 1833 gift med Elen Kristine Andersdatter. Johannes Nilsen

Løken var gift med Gjertrud Eddisdatter, de hadde en sønn Anders

f. 1809, og så ble han enkemann og gift igjen i 1824 med Elen Margrete

Jensdatter Klubbenes, han var da 37 år og hun 40.

Nils Pedersen hadde en sønn som het Hans Nilsen. Her kommer da

inn Hans Olai Hansen, Løksund, som i 1821 ble gift med enke Maret

Peders datter Løksund, 'hennes 'første ekteskap var med Morten Larsen

Nikkeby, som hun ble gift med tre år tidligere. En sønn Johannes i

hennes første ekteskap.

Tre personer fra Lauksund ble gift til kjente steder: Lars Larsen

som i 1814 ble gift med enke Ragnild Olsdatter Grunnfjord, enke

Margrethe Johannesdatter, gift 1821 med Nils Åsmundsen Follesøy,

og enke Karen Andersdatter gift 1830 med Josef Kågen. Verre er det

å klare ut med Hans Thomesen og Ane Margrete Pedersdatter, gift

1837 og begge fra Lauksund, og likeså Ole Jensen og Ragnild Peders­

datter, gift 1822.

HAMNNES I LAUKSUNDET

Av folk i Lauksundet som kan plaseres under Hamnnes før 1800

må overlates til lokalkjente stedet. Folketellingen 1801 fører opp

en familie, Rasmus Arnesen, f. 1745, og kone Kirsten Christensdatter

f. 1744. Deres sønner Jens f. 1778, Rasmus f. 1778 og Johannes som

måtte være av et tidligere ekteskap, samt en pleiesønn Johannes

Johnsen.

Johannes Arnesen ble gift 1795 med enke Beret Isaksdatter Akkarfjord.

Hvem første kone til Rasmus var er ukjent. Han ble annen gang

gift med enke Ane Johanne Hansdatter Årvik i 1811, og tredje gang

med Ragnel Gundersdatter, Re-kvi'k, og han fiyttet dit.

Hamnes i Lauksundet, gnr. 67, bnr. 5, ble rasert i 1944 og nye

bygninger senere oppført. Husene som sto der før var bygget omkring

1860. Gården har vært i bruk av nåværende eiers slekt fra Peder Ohr.

Angell overtok den. Den neste generasjon var hans sønn Simon Hveding

Angell, f. 183'0, og kone Marie Petronelle Dahl, f. 1836. Videre

ble gården overtatt av deres sønn Simon P . Angell og kone Jørgine

400

Johannessen, som var datter av Johannes Samuelsen, f. 1840, og kone

Marie f. Brustad, f. 1845. Nå er Angell H. Angell som fjerde generasjon

eier av gården.

Folkete11ingen for 1875 oppgir husstandene slik:

Henrik Angell, enkemann f. 1825, var gårdbruker. Hans barn: PetroneHe

f. 1854, Even 1858, Henrik 1860, Enok 1868, Mikal 1872 og

Emelie 1870. Tjenere var Jensine Mattis f. 1856 og Beret Kirstine

1839. Her bodde også Vilhelm Henriksen, løskar og fisker, f. 1849.

Simon Angell oppgitt som fis'ker, uten annen stand, f. 1832, og 'kone

Petronelle Marie, f. 183'6 i Kvenangen. To barn: Rikarda Elise f. 1866

og Simon Petrus, f. 1874, en pleiedatter het Gjertrud Marie, f. 1858.

Føderådsmann her var Peder K. Angell, f. 1795, kone Susanna Klæbu,

f. 1800.

NYGÅRD

Det er bare få personer som kan skilles ut som boende Nygård, og

det går heller ikke fram om det gjelder gården med dette navn Laukøy

eller Arnøy. Forholdene synes å ha vært temmelig innfløkte, det

kan man forstå aven gårds'beskrivelse så sent som i 18·63 for matrikkelnr.

150, som ser slik ut: Løpenr. 267, Helnes eller Nygård Løken,

268 Nygård eller Tyvdalen, 269 Nygård eller Løksletten, 270 Nygård

Arnøy, 271 a Nygård eller Moldfodervik, 271 b Nygård eller Storelven

Løken, og endelig matr.nr. 151, løpenr. 271 c Nygård eller

Løknoven.

For å være den sikre side oppgis her bare de som hadde navnet

Nygård ved inngåelse av ektes'kap: Elen Fastesdatter, f. 1803, gift 1827

med Anders Pedersen Lenangen i Karlsøy, f. 1797. Enkemann Johannes

Lassesen Nygård gift 1835 med Kirsten Mathiasdatter Storvik.

Enke Beret Pedersdatter gift 1814 med Anders Andersen Ringas, Klauvnes

. Skifte etter ham ble holdt 1832 og 'barna oppgis da: Peder 17 år,

Kirstine 15 og Inger Marie 5 år.

Selv ikke den nøya'ktige beskrivelse av gårdene i 1866, kunne ordne

litt opp i gårdsbetegnelsene her. En avskrift vil se slik ut: Nygård eller

Tyvdalen, Hans Jacob Jørgensen. Nygård eller Løkslet, Per Johannesen.

26

401


Hus Isak Nilsens gård Tyvdal i Lauksundet før evakueringen

Nygård Arnøy, Johannes Larsen. Nygård eller Storelv Løkø, Kristian

Angell. Nygård eller Moldfodervik, JOhannes Larsen. Hellnes eller

Nygård Løkø, Jacob lansen. Nygård eller Løknova, Hans Larsen.

Men vi vet at de som bodde der fant frem, enten de kom fra havet

eller fra land - og da hadde de skriftlige kilder ingen betydning.

Johannes Mathisen, selveier, gårdbruker og fisker Nygård, var

f. 1839 i Kvenangen, og kone Karen Marie f. 1833. Barna deres var

Mattis f. 1871, Johan Martin 1873 og pleiedatter Beret Kirstine .1861.

Tjenere: Maret Kristine f. 1862, Kristine Lassesdatter 1847, Peder

Henriksen 1856 i Kvenangen og Isak Hansen 1856. Losjerende var

Jacob Andersen fra Kvenangsbotn, men f. 1849 i Gaarbisasalami i

Sverige. Salamon Salomonsen f. 1852 i Kvenangen var også losjerende.

JOhannes Mathisen ble kalt «Nygårdskongen », altså en av de mange

langs landets kyst som ble betra1net som «nesskonge». Det var som

regel klokskap og dyktighet som gjorde disse personer til enere i tidens

samfunn. Baksiden av medaljen kunne røpe avindsyke og misunnelse

fra den jevne befolkning, og som' også kunne gi en mann kongenavn.

Hans ettermæle skildrer ham som en bunnærlig og hederlig mann i all

402

,

sin ferd, det samme fortelles det om hans sønner som i likhet med

faren var greie fork, og fremragende og dyktige fiskere først og fremst.

På Nygård var det mange som lånte båt når de hadde ærend over sundet

og de brukte da å takke for lånet. Til det skulle «Nygårdskongen»

ha sagt: Takk sier de alle - men det blir ingen ny båt av det!

Gårdeier og enke Kirstine Mattisdatter f. 1812. Datter Gjertrud

Johannesdatter - som viser at gårdmann som var død 'het Johannes

- hun f. 1851, pleiedatter Kirstine Johanna 1863. Tjenere: Johanna

Kirstine f. 1853, Hans Peder H ansen f. 1847, Mattis Hansen f. 1856

og Hendrik Johannesen f. 1852 i Baiala i Sverige. Losjerende folk var

Hendrik M. JOhannesen, snekker og fisker, f. 1847, Nils Olsen, tilreisende

fra Tromsø, var seminarist, f. 1853 i Skjervøy. Skolelærer

Peder V. Pedersen, Nygård, f. 1848 i Karlsøy, 'hans ·kone Anna K.

Larssen f. 1850 i Talvik

På bruket Tjuvdalen, Nyg'ård, bodde Simon Konradsen som selveier,

gårdbruker og fisker, f. 1826, og 'kone Anna Johannesen f. 1829.

Tjenere: 'Berrit Anna f. 1838 og Johan H ansen f. 1857, losjerende

enke Ane JO'hanna f. 18'07. Her bodde også Rasmus Konradsen, husmann

uten jord og fisker, f. 1829 og kone Inger Marie f. 1848, datter

Ane f. 1875.

Inderst og fisker i Tjuvdalen, Hans J. Jørgensen, f. 1825, og kone

Regine Isaksen f. 1824, deres barn: Maren Bugge f. 1852, Malene

1858, Jørgen 1860, Peder 1863, Hans 1865 og Rikard 1867.

Nygård, Lauksletta, selveier, gårdbruker og fisker Johan Johannessen

var f. 182'8 i Garron i Sverige, og kone Inger f. 1839. Barna:

Ane Pernelle f. 1863, Brita Katrine 1866, Kristine 1870 og Isak 1873.

Tjenere: D avid Eriksen f. 1854 i Hatta i Sverige, Sakarias Jakobsen

f. 1857 i Haparanda, pleie sønn Johan Peder, f. 1860, var flyttet sammen

med tjenerne, Maria Mattisen f. 1852, Johannes Hansen f. 1848

og Maret Mårtensen f. 1852. Her var det en hop losjerende i 1875,

men om de var så fastboende er vanskelig å si - her kommer de

ihvertfall:

Salamon Johannesen f. 1848 i Haparanda, han var fisker - det

står forresten slIk i folketellingen: «Ror fiske fra Hull amt». Lasse

Ånetsen var hans tjenestekar, f. 1850. Isak Johannesen, fra Storbukt,

var fisker, f. 1830 i Garron i Sverige. Nils Pedersen fra Sandelv,

403


Knut Johannesen fra A'kerjord, Morten Reiersen fra Vang! botn og

Johan H. Johannesen fra Akerjord.

Nygård eller Lauksletta var vel nærmest å kalle et strandsted, sett

ut fra foiketellingen 1875. Det var fem oppsittere, eller familier, som

ble oppført under denne betegnelsen - «Nygård eller Løkslet» - og

det var bare en husmann som brukte jord.

Johan Georgsen var handelsmann, f. 1831 i Tromsø, hans kone

Estine var f. 1850 i Tranøy. Deres barn Lovise Bergitte f. 1874 og

Klara Soffie 1875, er nevnt i folketellingen 1875. Jensine Jensen var

pleiebarn f. 1868. Handelsbetjent Julius K. Larsen, f. i Tromsø 1857.

Sefine Lyås var tjenestepike, f. 1857 i Tranøy.

LAUKSLETTA

Jacob Matthiasen Helnes bodde her etter han i 1815 ble gift med

Ane Birgitte Pedersdatter Akkarfjord, eller rettere Sotnes, f. 1780.

Bare tre år senere ble det holdt skifte etter ham og de hadde da en

datter Kirsten Dahl Jacobsdatter som var f. 1816. Enken giftet seg

igjen med Conrad Brynildsen fra Tranøy. Han var vel en slektning av

Brynildsen Storsletta. Også i dette ekteskapet var det en datter,

Elisabet f. 1820. Ane døde 1836 og Conrad giftet seg året etter med

Ane Johannesdatter Nikkeby, eller rettere datter av Johannes Henriksen

Akkarfjord.

En annen familie Lauksletta var Henrik Larsen, f. 1746, og kone

Karen Einersdatter, f. 1741. De fikk to døtre, Olava f. 1785 og Karen

f. 1787, og en sønn Ole Henriksen, f. 1774, gift med Cathrine Johannesdatter,

f. 1778. De hadde to barn, Johannes f. 1799 og Elen som

i 1840 ble gift med Mikkel Hansen fra Finneby.

LAUKSLETTA ELLER NYGÅR:D INDRE

Nygård indre, gnr. 66, bnr. 2, som nå eies av Mikal Nilsen, ble i

1811 overtatt av Simon Conradsen. Det var et uts·kilt bruk aven større

eiendom som tilhørte Hans Jakob Jørgensen Helnes. Gården ble så

404

l

Isak Nilsen, Lauksund, sammen med

sin bror Nils Nilsen.

overtatt aven mann fra Meiland, Isak Nilsen, og han ble gift med

Elen Margrethe Helnes. Hennes mor var Petronelle K. Angell, som var

av presten Ole Meldahl Angells slekt, hun ble gift med høvedsmann

Mikal Hansen fra Reinskaret i Karlsøy.

Mikal Hansen var en aktet mann i Skjervøy, en dyktig fisker og en

fremragende fembørings- og ottringshøvedsmann. Allerede da han var

i 20-årene var han høvedsmann p'å en fembøring. Den gang bodde han

fremdeles hjemme Karlsøy, ennå ugift men forlovet med Petronelle

Angell Hamnes i Lauksundet. En dag var han tur til Finnmark

fiske sammen med noen lagbåter. De fikk motvind og måtte søke

havn Hamnes for å vente laglig vær og vind, før de kunne fortsette

reisen. Det traff seg slik at dette var en lørdag og Mikal dro

land og videre kjærestebesøk. Som rimelig kunne være varte dette

besøket hele natten og frem søndagen med. Da hadde vinden snudd

om til sydvest kuling, altså god vind, og lagbåtene hadde tatt løst og

seilt avsted. :Da Mi'kal Iwm ombord, hadde lagbåtene flere timers forsprang

og manns'kapet hans var sure og gretne for at de ikke hadde

kommet seg i vei sammen med de andre båtene. Mikal svarte at de

'kom vel fram, de også. Da de tok løs, ble det fra mannskapet spurt

om de skulle sette ned mange klør i seilet. Seilet skal toppes, svarte

405


oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes eller H elnes Lø-kø, oppsittere

Henrik AngelI og Simon Angell.

I 1875 oppgis som selveier, gårdbruker og fisker Helnes Simon

Henriksen, f. 1834, gift med Malene Andersen f. 1842. Deres barn:

Anders Kristian f. 1685, Jørgen Martin 1867, Karl Kristian 1869 og

Maren Henriette 1874. Pleiebarn: Lorentze Andersen f. 1859. Kathrine

Gram var tjenestepike, f. 1856. Losjerende fisker Jacob Bugge,

f. 1845, hans kone Ane Martha f. 1846, deres sønn Henrik Nikolai

f. 1875, og pleiebarn Even Andreas f. 1867. Tjenestepike Gina Mathisen

f. 1853. Den tredje husstand var føderåd sm ann Henrik Simonsen

f. 1805, hans kone Maren Bugge Mathiasen, f. 1802. Her bodde i

blant Simon Andersen i den tiden han var seminarist i Tromsø, han

var f. 1851.

Atter en føderådsmann var plasert her, nemlig Jacob Jensen, f. 1823

Loppa, hans kone Karen Johnsdatter f. 1813 . Deres pleiebarn Eva

Kat'hrina f. 1861. To tjenestepiker: Margrete Mikkelsen f. 1829, og

Maren Anna f. 1860 i Karlsøy.

Gårdbruker, selveier og fisker Mikal Hansen, f. 1848 i Karlsøy.

Ved denne anledning oppgis han som boende alene gården.

NIKKEiBY

De fire oppsitterne Nikkeby i tiden etter 1700 var John Sjursen

som ikke etterlot seg arvinger her, Paul Monsen som hadde en sønn

Mons, Jens Andersen, som fremdeles i 1701 var ungkar, og Simen

I versen og hans sønn Henrik, f. 1685.

En part av Nikkeby ble snart liggende øde, til Ellef Knudsen bygslet

den i 1719. Han 'hadde tidligere vært husmann lille Follesøy. Matrikkelen

for 1723 viser bare en beboer med bygslet jord, og igjen lå

en part øde, den var 1 våg leie og utgjorde nesten halvparten av

Nikkeby. Brukeren av parten, som var 1 våg og 1 pund, holdt en

buskap 6 kyr, 8 sauer og 4 geiter.

Kirkeboken viser at i 1759 ble Karen Andersdatter Nikkeby gift

med Nils Høier. Han var fra Molde. Deres sønn Peder Christian Høier

ble gift og boende Årvik.

408

Om Sofie Andersdatter var Karens søster, kan det heller ikke sies

noe si'k'kert om. Hun ble gift med Nils Just, som også var en innflytter

til Skjervøy og han bosatte seg Nikkeby. Sofie var f. 17 68

og Nils Just var f. 1755.

Anders Nilsen Nikkeby ble i 1807 gift med Gjertrud Ekkersdatter.

Ved århundreskiftet hadde Reinholt Hansen flyttet til Nikkeby, og

likeledes 'hadde to for'holdsvis unge menn økt bosettingen. Begge het

Bertel og det medfører vanskeligheter når det gjelder å holde rede

hvem som var barna til den ene eller den andre.

Reinholt Hansen var f. 1769 og var gift med enke Karen Nilsdatter

fra Oksfjord. I sin alderdom var han kårmann og skifte ble holdt etter

ham i 1836. De hadde ingen barn, så det var slektninger hans side

som tok arv etter ham. Arvingene var således hans søster Maret Hansdatter,

som var gift med Ole Pedersen Nøklan. Brordatter Rakel Bertelsdatter

Lauksund, gift med Hans Larsen. Brordatter Inger Monsdatter,

gift med Anders Andersen Suk'kelvik, og Kirsten Monsdatter

som da var 28 år.

Bertel Nikkeby døde før 1800 og enken Ragnel Ols datter var da 4D

år. De hadde to barn: Hans f. 1789 og E1en f. 1791. Den andre oppsitteren

med samme navn, Bertel Nilsen Nikkeby, var f. 1769 og konen

Barbro Johnsdatter f. 1745. Deres barn var Johan f. 1793, Abel f.

1788 og Ane Marta. De 'hadde også et pleiebarn som het Anne Mathisdatter.

Johan Bertelsen ble gift med Ingeborg Marie Abrffhamsdatter

fra Nordreisa, Abel ble gift i 1813 med Peder Mathiasdatter

Helnes , 00- Ol Ane Marta ble i 1807 gift med enkemann Hans Kobi

Jensen. Skifte etter Bertel Nilsen ble 110ldt i 1823 og viser at Ane

Marie var død tidligere og etterlot seg en datter som het Ane Marta

Hansdatter, da 14 år gammel.

Peder Nilsen Nikkeby ble gift med enken Maren Eddisdatter og de

flyttet senere til Lauksund - de ble da en av de mange familiene

som i kirkebøkene oppgis med Lø'ksund som etternavn. De hadde en

sønn som het Eddis. Da Maren annen gang ble enke, ble hun gift til

Skjervøy.

En familie med fem barn som alle ble gift her, var etterkommere av

Lars Nikl(eby: Først var det Elen som i 1815 ble gift med Anders

Johansen fra Ibestad, Martin Larsen Nikke'by gift i 1819 med Maret

409


Pedersdatter Løksund, som var enke etter Isak Pedersen i Lauksund,

og John Larsen Ni'kkeby gift i 1827 med Beret Nilsdatter Nikkeby.

To år etter holdt Nils Larsen Nik'keby og Elen Olsdatter Nikkeby

bryllup, og i 1833 ble Hans Larsen Nikkeby, 29 år gammel, gift med

Ragnild Bertelsen Nikkeby, som var 26 år.

Johannes Bertinussen Nikkeby ble i 1825 gift med Beret Andersdatter,

og Ane Jo'hannesdatter ble gift med enkemann Konrad Brynildsen

fra Lauksund.

I 1801 bodde fire familier, eller husstander, Nikkeby. Barbro

Johansen var den eldste av de som levde der da. Hun var f. 1745 og

var kona til Bertel Nilsen, f. 1769. De hadde to barn, Abel f. 1789

og Johan Bertelsen f . 179'3. Den nest eldste av oppsitterne var Nils

Just, f. 1755, og hans kone Sophie Andersdatter f. 1768. Deres sønn

Anders oppgis å være f. 1786, men det var vel i tidligste laget -

ett år senere ville vel passe bedre. En enke, Ragnel Olsdatter, f. 1761,

som hadde vært gift med nok en Bertel Nikkeby, hadde to barn, Hans

Bertelsen f. 1789 og Ellen f. 1791. Og så var det Reinholdt Hansen,

f. 1761, og han bodde alene.

En liste over jordeiendommene i 1866 oppgir 7 brukere og etter

de oppgitte navn å dømme, var ingen av de eldre slekter her. Nikkeby

indre oppgis med to gårdeiere]. Lund og 1. Lund, Nikkeby ytre med

Johannes Paulsen som eier. Johannes Bertinusen bodde Ramberg,

og Th. Kiil var eier av Kjerringtøften.

Om'kring 1880 'hadde Nikkeby 9 husstander. Henrik Hansen og kone

Ingeborg hadde den ene gården, og de hadde to sønner Johan og Bertil,

og datteren Anna som ble gift med Kristian Bakke, Rotsund.

Nils Jakobsen, av Grundfjordslekten, og kone Gunhild, datter til

Marta Johansen. Marta og hennes bror Lasse Johansen bodde ilag, det

måtte da være Toppstein, hvor Lasse er oppført som eier.

Anna og Gerhard hadde en gård, men de flyttet senere til Kvenangen,

og så kom Anders og Lotta hit. De var foreldrene til bl. a. Ingvald

og Kristian Andersen, og deres etterkommere bor fremdeles

Nikkeby.

Sella, eller Sesilie, og Karl Samuelsen bodde i en stue, og like ved

bodde hennes mor, Elisabet, med sønnene Even og Johan Salamonsen

og to døtre. På Langnes var det fremdeles Johan og Benjamin Angell

410

som var gårdmenn, og Kiil satt med Kjerringtoften - om noen bodde

der, oppgis ikke.

Mathias Nikkeby var da enkemann, hans kone døde tidlig og de

hadde tre barn: Gina, Jensine og Johannes.

Til Ramberg - som også er nevnt under omtalen av Grundfjord -

flyttet Johan Jakobsen i 1893. Her bodde også hans bror Jakob Jakobsen,

og en tid senere også deres bror Bertil Jakobsen som var gift

med Tina Kristiansen fra Akkarvik. Hun ble som enke gift med Anders

Simonsen, Helnes.

Fortegnelsen over gårdene 1866 opplyser: Hellnes eller Nikkeby

med gårdmenn Jacob Jo'hnsen og Simon Hansen med et fellesbruk.

Nikkeby, Isak Johannesen og Jørgen Henriksen drivere av ett bruk i

lag. Nikkeby, Johannes Paulsen. Ramberg, Johannes Berntinusen. Topstein,

Lasse Johannesen. Kjerringtøften, Johannes Paulsen.

Folketellingen for 1875 viser for Nikkeby 4 gårdeiere, to husmenn

og en handelsmann, det var 8 husstander med tilsammen 38 personer.

Nikkeby indre, Jacob B. Johannesen, var selveier, gårdbruker og

fisker, f. 1819, og kone Elen Jo'hannesdatter, f. 1818. Barn: Johan f.

1842, Lars 1848, Jacob 1850, Nils 1858 og Bertel 1861, en pleiedatter

Maren Bugge f. 1861. Tjenestepike var Ane Hansdatter f. 1843.

Losjerende Arne Johannesen f. 1833.

Johan Lund var handelsmann, f. 1838, og hans kone Oline f. Rinnan,

fra Trondhjem, f. 1842. Pleiebarn: Johan Andreas Johannesen, f. 1867.

Tjenere: Elen Nilsdatter f. 1831, Andrea Nilsen f. 1853 i Kvenangen

og Henrik Johannesen, bodde i gårdens drengestue, han var f.

i Vasa i Sverige.

Indre Nikkeby nes te bruk eides av Hans Peder Andersen, f. 1819 i

Karlsøy, hans kone 'het Ane Martha f. 1826, og deres tre barn: Nils

Bertelsen f. 1850, Johan Bertelsen 1853 og Gunhild Marta 1863.

Nikkeby ytre, Toppsteinen, Lasse Johannesen, fisker og gårdbruker,

f. 1818, og kone Karen Lisabeth f. 1829. Fire barn: Lisaf. 1861,

Jens Martin 1863, Peder Johan 1865 og John 1868. Johan Mikkelsen

var dreng, f. 1835. Her bodde fisker Peder Pedersen, f. 1845, og kone

Anna Kathrine, fra Karasuando i Sverige, f. 1850. Deres datter Mari

f. 1875.

Henrik Hansen var husmann med jord og fisker, f. 1837, og kone

411


Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn var Ane Martha f. 1873 og Bertil

f. 1875.

Kjerringtøft, der bodde Peder Jacobsen, husmann med jord og fisker,

f. 1817 i Sverige, hans kone Elen Marie f. 1825.

LANGNES

Fra gammel tid var Langnes en part av Nikkeby. Det må ha vært

en pengesterk mann som slo under seg en så stor bygsel. Landskylden

var 2 ort 8 skilling, mens de to Nikkebygårdenes skyld var 1 ort

8 skill. og lort 2 skill. Da forslag til ny skyldsetting foregikk i 1863,

fant kommisjonen at denne skyld var urimelig og har s'krevet ordet

Stor i margen. Det ble foreslått at Langnes skulle få en skyld lort

15 skill. Nikkebygårdenes skyld ble også foreslått nedsatt, henholdsvis

til lort 1 skill., og 18 skill. Jordarealet var også betydelig større

Langnes, 28 mål dyrket åker og eng, all naturlig eng var dyrket og det

var 30 mål igjen skikket til dyrking. Ni1d


TILLEGG

For noen år siden ble det tatt 111ltlatlv for å få til en Skjervøy-sang,

og her er den som gikk av med seieren. Den er forfattet av Rolf

Jørgensen, som nå er lærer i Tromsø. «Trollet» som nevnes er navnet

et fjell Skjervøy.

27

SKJERV0YSANGEN

Melodi: Millom bakkar og berg

Her i nord under Kågrindens skygge

ligger Skjervøy i storslagen prakt.

Her i skinnet av Kvenangens jøkler

har naturen sitt mesterverk lagt.

I en sommernatt øyet ditt skuer

midnattsol over havranden vid.

Dette samspill av styrke og skjønnhet,

det er øy-folkets kunstgalleri.

Når grunnene storseien leiker,

lufta fylles av sjøfuglens skrik.

Disse tonene kjenner vi alle,

det er øy-rikets egen musikk.

Vinternatten med nordlysets farger,

legger Trollet i eventyrglans.

Svøpt i vinterens snøkvite kappe

hviler Skjervøy ved trollfoten hans.

417


først synges en aandelig Psalme, hvorpaa alle Børnene nedknæle medens

Aften-Bønnen læses, siden læses et Capittel af den hellige Skrift,

og endelig endes med en Aften-Psalme. Dog tages herved i agt, at

efter Veirets Beskaffenhed om Vinteren, naar det er ondt Veir, da

ikun synges et par Vers af en Psalme, paa det Børnene ved lys Aften

kunde hiemkomme, og ey ved Snee-Fog og udi Mør'ke skal komme

til Skade.

Naar saaledes Aften-Bønnen er holdet, gaae Børnene hver hiem til

sit, og sørge Børnenes Forældre selv derfor, at fa ae deres Børn vel

hiem af Skolen. Men paa de Stæder, hvor Skolemesteren maa holde

Skole i Bøndernes Huuse hid og did, skal Skolemestrene desuden

holde saadanne Morgen og Aften-Bønner med alle HUllS-Folk og Naboer

som sig dertil vil indfinde, og bruge dertil saadanne Ps almer og

Bønner, som han af Præsten efter Bispens Anordning tilstilles, samt

formane Folkene, stedse saaledes selv at giøre i deres Huuse, end og

naar ingen Skole der holdes.

Medens Børnene ere i Skolen, saa og naar de gaar udaf Skolen,

skal Skolemesteren for alting give nøye Agt, at de ikke bande, bruge

Skields-Ord og u-tugtig Snak, eller støye, kives og slaaes, men finder

han een eller anden af dem dermed at forsee sig, da straffer han saadanne

med Ord, og forholder dem alvorligen, at de i Skolen bør sidde

stille, og med Agtsomhed, uden at fortørne Gud, eller forarge hverandre,

og at Gud seer ald deres Adferd, og ey lader forsetlig Synd,

som Lyven, Banden, Skielden og deslige u-straffet. Skulde saadan

kiærlig Formaning ey frugte, bør Skolemesteren straffe saadanne Børn,

der nogle gange forgiæves er formanet, med Riis.

Om Søndagene og hellig-Dagene samt Maaneds-Bededage s'lmlle

Drenge-Børnene møde Skolemesteren ved Kirken, eller Vaabenhuuset,

og følges han med dem i Kirken, og der forbliver indtil Prædiken og

Catechisationen er ude. Og bør Børnene anviises et Sted hvor de kand

alle være samlede under hans Opsyn, at de forholde sig sømmelig og

stille, samt at 'han kand venne dem til at opslaae Psalmerne, og at

synge i Tonen med Meenigheden. Han skal og nøye give Agt, at Børnene

af de fraliggende Bøygder og Gaarde ligeleedes møde i Kirken,

did de med deres Forældre skulle følge, men nødes Forældrene til

iblant at lade et Barn blive hiemme, for at see til i Huuset, skal han

420

mage det saa, at det Barn som haver været hiemme een Søndag, kommer

i Kirken den neste derefter, da een af dem der forige Søndag

var i kirken, 'kand derimod blive hiemme, naar fornødenhed det udkræver.

Meiland

Havn

Arildseng . . .. . ..... . . . .. .

Akkerjord . .. . .... ... .. .

Sandelv . . .... ... . . .... .

Oksfjordvatn n. . . ....... .

Oksfjordvatn s. . . .. . . . .. .

Mettevolden ... . .... ... .

Vassbotn . . .. . . . . . . . . ... .

Ok sf jord dalen .. . .... . . .. .

Elveslett . .. . .... . .. . . .. .

Leirvåg .. .. .. . .. . . .... .

Strøm fjord ... .... . .. . . . .

Lappevollen ... . ...... . .. .

Viken .... . . .. .... . . .. . .

Eidet indre . . .. . . . . . . . .

Segelnesbugt . . ......... .

Havn .. ... . . ... . . . . . . . .

Ravelseid indre . . . .. . . . . .

Ravelseid ytre ... . . . . .. .

Langslett .. . . .. . . .. . .. . . .

Langlien . . . . ....... . . . . .

Rotsundelv . . . . .. .. .. . . . .

Hornset . . . . . .. . . . . ... . .

Helgelid . ... . .. . .... . .. .

Rotsunddal .. ... . . . ..... .

Rotsund . . . .... . .. .. . . . .

Skenes

Havnnes

Storslett

DYRKINGSJORD I SKJERVØY

ETTER OPPGAVE 1866

48 mål

20 »

22 »

21 »

45 »

12 »

18 »

20 »

46 »

20 »

50 »

30 »

63 »

40 »

25 »

70 »

6 »

30 »

5 »

30 »

70 »

40 »

20 »

50 »

50 »

70 »

80 »

70 »

30 »

93 »

Store Follesøy - Rakkenes

Storbugt . .. ... . ........ .

Follesøy lille . ... . .. .. .. .

Kaspermark . . . . . .. . . . . . . .

Prestberget ... . ...... . .. .

Uløybugt ....... . .. . . . . . .

Sæter . .. . . . .. . . . ...... .

Vorterøy ... . ... . . . . . ... .

Kågen .. .. .. .. .... .... ..

Kobbepollen . . . . . . .... . .

Taskeby .. . . . . .. . . .. .

20 mål

4 »

20 »

10 »

60 »

15 »

15 »

23 »

40 »

10 »

25 »

Maursund s. ... . . . ...... 20 »

Maursund n. ...... .. .... 10 »

Grunnfjord ... . . . . . . ..... 150 »

Haugnes ..... . ...... . .. .

Langfjord . . . ........ . . .

Akkarfjord .. . .. . ... . . .. .

Rekvik n. . . . .......... .

Nygård eller Tyvdalen ... .

Nygård eller Lauksletta ..

Nygård Arnøy . . . . . .. .

Nygård eller Storelv . . . .

Hellnes eller Nygård

Laukøy ... . .. .. .. . .

Hellnes Laukøy . . . . . . . .

.Nikkeby . . ... . . .. ..... . .

Toppsteinen . .. . . . .. . . . .

Kjerringtuften .... . . . .. .. .

Langnes .... . ..... . .. . . .

Skjervøy . . . . . .. . . . . .... .

50 »

150 »

26 »

20 »

50 »

20 »

50 »

10 »

15 »

15 »

10 »

2 »

50 »

30 »

50 »

421


422

En trøstesang

til

sørgende Slægt og Venner

paa Taskeby i Skjervø Sogn

ti'l Minde om

Johannes Mikkelsen og Ole Mikkelsen

Konst, Johannes Henriksen Konst og

Ingebrigt Olsen

som forliste paa hjemreisen fra Lofoten i 1868,

samt

Ole Kristiansen Konst

død i Sygdom 1867 og

Johan Kristiansen Konst

forlist i Kobbepollen i November 1867,

Alle elskværdige unge Sømænd, hvis Tab begrædes af

3 Familier med 2 Enker

af

Bendix Bæverdal

Tromsø, 1868.

G. Kjeldseths Bogtrykkeri

Melodi: Nu hviler Mark og Enge

1.

Med Graad og Suk og klage,

Henleves mange Dage

I Verdens Grædedal;

Enhver sit Kors må bære

Som Hjob og mange Plere,

Vi Jesum efterfølge skal.

2.

Gud sender hvad os møder,

Og denne Trøst forsøder

Os Korsets Bitterhed;

Det kan os Visdom lære,

Naar vi det kun vil bære

Med Taalmod og Hengivenhed.

3.

Alt hvad os kjært mon' være,

Vor Børn og Mage kjære,

Maa Alt forlades her.

Om Herren tar sin Gave,

Som Hjob vi dog bør have

Et Hjerte, som sin Tak frembær.

4.

Som Herren det vil føie

Bør vi os lade nøie

Med Guds Tilskikkelser,

Han Sorgen kan omvende

Og Fryd og Glæde sende

Naar endt er Korsets Lidelser.

5.

H vor før var glade Dage

Nu lyder Sorgens Klage

For deres Elskede,

Som Døden dem berøvet

I Hast fra dem bortrevet,

Trøst Herre selv de Sørgende.

6.

De som jeg her omskrive

De vi'lde aHe drive

Sit Kald som Fiskere.

Men Stormen dem forfølger

Og Havets stolte Bølger

Med Undergang sig nærmede.

423


424

7.

Det var just i de Dage

De vil til Hjemmet drage

Ti'! sine Elskede.

Men Dødens T,ime kommer,

Destedtes for sin Dommer,

For deres kjære Frelsere.

8.

Kort tid før dette skede

To Brødre ere døde

Af samme Sted og Slægt.

De savnede mon være

Tre Brødres Sønner kjære

Og Svigersønnen Ingebrigt.

9.

Som de i Kristo 'levet,

Sig her i Troen øvet,

Saa har vi dette Haab;

At Synden er tilgivet,

Thi Kristus skjenker Livet,

Til sine Børn ved Tro og Daab.

10.

I dybt ned trykte Fædre

Og Mødre som nu græde

For eders Sønner kjær,

Lad Guds Ord eder trøste:

Thi han som os forløste,

Er og i Sorgen hos os nær.

lI.

En Jakob bl,iver trøstet

For Josef som han mistet

Han fandt sin Søn igjen,

J ers Sorg skal og forsvinde

I skaI jers Sønner tinde

I Glædens rette Fædrehjem.

12.

I Enker som nu græde,

Med eders Børn de spæde,

Til Herren raab og bed;

For sørgend' Enkers Hytter

Er han en tro Beskytter,

For Børn han gaar i Faders Sted.

13.

Ham rører Enkens Taare

Ved elsket Ynglings Baare

Til dyb Medynksomhed,

Han Sorgen vil forsøde

Og kommer os imøde

Med Godhed og Velgjørenhed.

14.

I Søskend' smaa og store,

Som sørge for de Kjære,

Som Herren kald te bort;

Giv Herren eders Hjerte

Han lindre kan den Smerte

At Sorgens Stund kun varer kort.

15.

Se! tvende Søstre græder

For Lazarus sin Broder

Udi Betania.

I Tro de Bud hensender

Til ham som Sorg omvender

Til frydefuldt Halleluja.

16.

Gud signe eder alle,

Lad Sorgen dog ei falde

For tungt paa eders Bryst.

Lad Troen eder styrke

Da svindel' Sorgens Mørke,

Og Jesus kommer med sin Trøst.

425


426

17.

En liden Stund det hedder

Bedrøvelsen tilsteder

Kun her at ramme dig;

Men se han selv skal komme

Naar Sorgens Stund er omme

Med Glæden sød evindeIig.

18.

Den Glæde han vil give

Skal ingen fra os rive,

Naar vi i Haab og Tro

I Jesu Navn tilbede

Gud Faderen den gode,

Som sender Trøstens Aand med Ro .

19.

Som Jesu T aare rinder,

Naar Vennen død han finder

Udi den kolde Grav,

Han vender dog s,it Øie

Til Himlen mod det Høie,

Og Haab de tvende Søstre gav.

20.

Saa kan veI Sorgens Smerte

Gaa En og Hver til Hjerte

Og gjøre Øiet vaadt,

En Kristen kan vel græde

Og Sorgens Vei betræde

Dog ingen haabløs Hedninggraad.

21.

Thi Dødens Overvinder

Vor Frelser os forkynder

De skal igjen opstaa

Til evig Fryd og Glæde

I Himlens Æresæde

Forklarede ved ham fremgaa.

\,

22 .

Enhver som her i Livet

Sig haver overgivet

Til Gud og Frelseren,

Ham Døden ei skal døde

Men fri fra Sorg og Møde

Han gaar tH Fredens rette Hjem.

23.

Den som har overvundet

Og Jesus Kristus fundet

Og stridt den gode Strid,

Han dør med Frydetanker

Og letter Haabets Anker

. Og gaar saa til sin Fader blid.

24.

Derfor min' Brødre kjære,

Som i jers Kald maa være

Paa Sø og salte Vand;

Søg altid Herrens Naade

I Medgang Nød og Vaade

Og byg ei eders Hus paa Sand.

25.

Naar I af Land vil drage,

Da maa I Herren tage

I Ski'bet med paa Vand;

Han Storm og Bølger tæmmer

Og Eders Vel han fremmer

Og leder hjem til Fredens Land.

26.

I Kristne hva I ere,

Og hvad jers Kald mon være

Vaagn ap og bed til Gud,

Og vandre eders Veie

Med Haa-bets Maal for Øie

Ret som en renset Kristi Brud.

427

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!