Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
om natten. Denne jordens store fruktbarhet til å frembringe gress<br />
kunne likeså vel gi korn, særlig bygg som ikke behøver så lang tid til<br />
å modnes som havre.<br />
Frukttrær kan il&e vokse der, ikke av den årsak at jo adskillige<br />
sIags frukter kunne vel modnes der om sommeren, men fordi vinterens<br />
langvarighet og strenge kulde fordervede både grener og røtter.<br />
Birk er et sl age træ som fremfor alle mest tåler kulden og derfor<br />
vokser i Finnmarken og i Nordland, dog ved sjøkanten kun lav og nedrig,<br />
neppe 3 alen eller 4 a'len høy for havets heftige stormvinde. Men<br />
i Tromsøen vokser den så stor og tykk og høy at jeg <strong>på</strong> Tromsøen<br />
prestegård så en stor høylade ganske av birketømmer oppbygget, hvilket<br />
vel neppe annet steds av samme størrelse finnes.»<br />
Biskopen . anfører som en årsak til den beskjedne jordbruksdrift at<br />
«innbyggerne var få». Det var også den direkte grunn til at det gikk<br />
så sent med å befolke de store fjorder og innlandsbygder. Antallet<br />
av den norske befolkning gikk ned i Finnmark fra slutten av 1500tallet<br />
og begynte ikke å vokse igjen før i 1820-årene. Årsaken til det,<br />
skriver historikerne, kom av at handelen <strong>på</strong> Finnmark i tiden 1562-<br />
1787 for det meste var monopo'lisert <strong>på</strong> bergenske handelshus. Dette<br />
var neppe helt ri'ktig. At monopolhandel kunne være en mindre heldig<br />
løsning av de handelspolitiske problemer er så, men det må tas i betraktning<br />
de særegne forhold som rådet så langt borte fra de sentrale<br />
strøk av landet. Her var ingen stedlige kjøpmenn <strong>på</strong> 1500-tallet som<br />
kunne avta fisk og fiskeprodukter, og leveringen av disse varer kunne<br />
bare skje til bestemte årstider da oppkjøperfartøyene kom nordover.<br />
Den første <strong>på</strong>stand, som også synes å være den viktigste, om monopolhandelens<br />
skadevirkninger, nemlig at folketallet stagnerte og ikke<br />
viste noen vekst i Finnmark før omkring 1860, er i høy grad misvisende.<br />
Allerede 40 år tidligere var den norske befolkning der i vekst,<br />
som gikk over til en eksplosiv folkeøkning i de neste 20 år. Statistikken<br />
viser nemlig at i 1767 bodde det 1800 norske i Finnmark,<br />
men i 1845 var den norske befolkning 4494. Den samme oppgave<br />
viser for 1845 at tallet <strong>på</strong> finner (samer.) var 6541, og av finlendere<br />
'\- 1692. For <strong>Skjervøy</strong>s vedkommende var folketallet i rask vekst alle<br />
. rede i 1769. Etter den rlokaIhist.oriske forskning ville det være mer<br />
naturlig å bedømme monopolhandelen ut fra dens begynnelse, enn å<br />
54<br />
bygge <strong>på</strong> dens avslutning. Det finnes ingen bevis for fast norsk bosetting<br />
her nord før monopolhandelens tid. For Finnmark, som for<br />
Skj ervøy, finnes ikke noe mann tall før i 1567. I den tiden var det<br />
sterkt <strong>på</strong>hevet med norsk bosetting <strong>på</strong> øyene for å sikre norsk herredømme<br />
her. Monopolhandelen kunne derfor sees som et ledd i disse<br />
bestrebelser ved å sikre befolkningen en ordnet avsetning av fiskeproduktene<br />
og å skaffe dem levnedsmidier og andre nødvendighetsvarer.<br />
De skadelige forhold ved monopolhandelen var at den, uten<br />
konkurranse fra andre, hoIdt lave priser <strong>på</strong> fisken og forholdsvis høye<br />
priser <strong>på</strong> varer i byttehandel. Men de samme klagemål har jo gjennom<br />
alle tider vært ført også mot de private oppkjøpere - og det vil være<br />
vanske'lig å finne det århundre da fiskeren med sin fisk ble rettferdig<br />
behandlet. Man må vel da søke helt fram til vår egen tid for å finne<br />
de positive trekk i dette bilde.<br />
Dette område i Nord-Troms og Finnmark hadde en tallmessig liten<br />
norsk befolkning <strong>på</strong> 1500-tallet. Det var også et steTkt isoIert område<br />
som ikke hadde noen befatning med det sydlige Troms, men var en<br />
egen, liten norsk koloni - uten at man dermed skal mistyde ordet<br />
koloni. Og man vil ganske snart oppdage ut fra lokalhistoriske studier<br />
at en viktig årsak til den lange tidsperiode uten noen vekst i folketallet,<br />
var at det ikke skjedde noen innvandring av folk fra sørligere<br />
trakter av landet. Uten slik innvandring så det fakti:>k mørkt ut. I<br />
begynnelsen av 1700 var ihvertfall ri'ksstyret klar over dette forhold<br />
og grep til den utvei å tvangsdirigere arbeidskraft nordover for å<br />
stanse avfolkningen. Ved en rekke forordninger og reskripter ble det<br />
således åpnet adgang for rettsvesenet til å dømme betlere, forgjeldede<br />
folk og sedelighetsforbrytere til forvisning til Finnmark for å arbeide<br />
i fiskeværene, dels <strong>på</strong> åremål og dels <strong>på</strong> livstid. Dette førte trI myten<br />
om at fiskeværene nord<strong>på</strong> var blitt befolket av forbrytere. Men ved å<br />
lese justisprotokollene for Trøndelag og Vestlandsbygder, vil man få<br />
et riktigere syn <strong>på</strong> dette. De sedelighetsforbrytere det var tale om,<br />
var kvinner som hadde fått barn l!tenfor ekteskap - etter vår tids<br />
syn ganske tåpelig å kalle sedelighetsforbrytere. Disse, for det meste<br />
. unge kvinner, ble en kjærkommen arbeidskraft i fisketilvirkningen.<br />
Derimot var betlerne ikke bare nyttige folk, mange var skrøpelige,<br />
andre syke og atter andre var gamle. Disse betlerne var fattige folk,<br />
55