23.09.2013 Views

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

om natten. Denne jordens store fruktbarhet til å frembringe gress<br />

kunne likeså vel gi korn, særlig bygg som ikke behøver så lang tid til<br />

å modnes som havre.<br />

Frukttrær kan il&e vokse der, ikke av den årsak at jo adskillige<br />

sIags frukter kunne vel modnes der om sommeren, men fordi vinterens<br />

langvarighet og strenge kulde fordervede både grener og røtter.<br />

Birk er et sl age træ som fremfor alle mest tåler kulden og derfor<br />

vokser i Finnmarken og i Nordland, dog ved sjøkanten kun lav og nedrig,<br />

neppe 3 alen eller 4 a'len høy for havets heftige stormvinde. Men<br />

i Tromsøen vokser den så stor og tykk og høy at jeg <strong>på</strong> Tromsøen<br />

prestegård så en stor høylade ganske av birketømmer oppbygget, hvilket<br />

vel neppe annet steds av samme størrelse finnes.»<br />

Biskopen . anfører som en årsak til den beskjedne jordbruksdrift at<br />

«innbyggerne var få». Det var også den direkte grunn til at det gikk<br />

så sent med å befolke de store fjorder og innlandsbygder. Antallet<br />

av den norske befolkning gikk ned i Finnmark fra slutten av 1500tallet<br />

og begynte ikke å vokse igjen før i 1820-årene. Årsaken til det,<br />

skriver historikerne, kom av at handelen <strong>på</strong> Finnmark i tiden 1562-<br />

1787 for det meste var monopo'lisert <strong>på</strong> bergenske handelshus. Dette<br />

var neppe helt ri'ktig. At monopolhandel kunne være en mindre heldig<br />

løsning av de handelspolitiske problemer er så, men det må tas i betraktning<br />

de særegne forhold som rådet så langt borte fra de sentrale<br />

strøk av landet. Her var ingen stedlige kjøpmenn <strong>på</strong> 1500-tallet som<br />

kunne avta fisk og fiskeprodukter, og leveringen av disse varer kunne<br />

bare skje til bestemte årstider da oppkjøperfartøyene kom nordover.<br />

Den første <strong>på</strong>stand, som også synes å være den viktigste, om monopolhandelens<br />

skadevirkninger, nemlig at folketallet stagnerte og ikke<br />

viste noen vekst i Finnmark før omkring 1860, er i høy grad misvisende.<br />

Allerede 40 år tidligere var den norske befolkning der i vekst,<br />

som gikk over til en eksplosiv folkeøkning i de neste 20 år. Statistikken<br />

viser nemlig at i 1767 bodde det 1800 norske i Finnmark,<br />

men i 1845 var den norske befolkning 4494. Den samme oppgave<br />

viser for 1845 at tallet <strong>på</strong> finner (samer.) var 6541, og av finlendere<br />

'\- 1692. For <strong>Skjervøy</strong>s vedkommende var folketallet i rask vekst alle­<br />

. rede i 1769. Etter den rlokaIhist.oriske forskning ville det være mer<br />

naturlig å bedømme monopolhandelen ut fra dens begynnelse, enn å<br />

54<br />

bygge <strong>på</strong> dens avslutning. Det finnes ingen bevis for fast norsk bosetting<br />

her nord før monopolhandelens tid. For Finnmark, som for<br />

Skj ervøy, finnes ikke noe mann tall før i 1567. I den tiden var det<br />

sterkt <strong>på</strong>hevet med norsk bosetting <strong>på</strong> øyene for å sikre norsk herredømme<br />

her. Monopolhandelen kunne derfor sees som et ledd i disse<br />

bestrebelser ved å sikre befolkningen en ordnet avsetning av fiskeproduktene<br />

og å skaffe dem levnedsmidier og andre nødvendighetsvarer.<br />

De skadelige forhold ved monopolhandelen var at den, uten<br />

konkurranse fra andre, hoIdt lave priser <strong>på</strong> fisken og forholdsvis høye<br />

priser <strong>på</strong> varer i byttehandel. Men de samme klagemål har jo gjennom<br />

alle tider vært ført også mot de private oppkjøpere - og det vil være<br />

vanske'lig å finne det århundre da fiskeren med sin fisk ble rettferdig<br />

behandlet. Man må vel da søke helt fram til vår egen tid for å finne<br />

de positive trekk i dette bilde.<br />

Dette område i Nord-Troms og Finnmark hadde en tallmessig liten<br />

norsk befolkning <strong>på</strong> 1500-tallet. Det var også et steTkt isoIert område<br />

som ikke hadde noen befatning med det sydlige Troms, men var en<br />

egen, liten norsk koloni - uten at man dermed skal mistyde ordet<br />

koloni. Og man vil ganske snart oppdage ut fra lokalhistoriske studier<br />

at en viktig årsak til den lange tidsperiode uten noen vekst i folketallet,<br />

var at det ikke skjedde noen innvandring av folk fra sørligere<br />

trakter av landet. Uten slik innvandring så det fakti:>k mørkt ut. I<br />

begynnelsen av 1700 var ihvertfall ri'ksstyret klar over dette forhold<br />

og grep til den utvei å tvangsdirigere arbeidskraft nordover for å<br />

stanse avfolkningen. Ved en rekke forordninger og reskripter ble det<br />

således åpnet adgang for rettsvesenet til å dømme betlere, forgjeldede<br />

folk og sedelighetsforbrytere til forvisning til Finnmark for å arbeide<br />

i fiskeværene, dels <strong>på</strong> åremål og dels <strong>på</strong> livstid. Dette førte trI myten<br />

om at fiskeværene nord<strong>på</strong> var blitt befolket av forbrytere. Men ved å<br />

lese justisprotokollene for Trøndelag og Vestlandsbygder, vil man få<br />

et riktigere syn <strong>på</strong> dette. De sedelighetsforbrytere det var tale om,<br />

var kvinner som hadde fått barn l!tenfor ekteskap - etter vår tids<br />

syn ganske tåpelig å kalle sedelighetsforbrytere. Disse, for det meste<br />

. unge kvinner, ble en kjærkommen arbeidskraft i fisketilvirkningen.<br />

Derimot var betlerne ikke bare nyttige folk, mange var skrøpelige,<br />

andre syke og atter andre var gamle. Disse betlerne var fattige folk,<br />

55

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!