Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen

skatt.no

Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen

SKATTE

betaleren

4–2003 www.skatt.no

TEMA:

BIL & SKATT

Side 6–27

Skattebetalerforeningens medlemmer:

Vil være oppdatert på skatt Side 28–29


SKATTE

betaleren

ISSN 0333–3868

UTGIVER:

Skattebetalerforeningen

Tore Fritsch, adm. direktør

tore.fritsch@skatt.no

REDAKTØR:

Bengt Eriksen

bengt.eriksen@skatt.no

REDAKSJONEN:

Skattebetaleren

Postboks 213 Sentrum

Øvre Vollgate 13

0103 OSLO

Telefon: 22 97 97 00

Telefaks: 22 33 71 80

E-post: post@skatt.no

ABONNEMENT:

Skattebetaleren inngår i medlemskapet

i Skattebetalerforeningen.

Årsabonnement for ikke-medlemmer

koster 230 kr (portotillegg:

100 kr til europeiske land og

170 kr til andre land):

Telefon: 22 97 97 00

Telefaks: 22 33 71 80

E-post: post@skatt.no

ANNONSER:

HS Media

Mona Jørgensrud

Postboks 80

2260 KIRKENÆR

Telefon: 62 94 10 32

Telefaks: 62 94 10 35

E-post:

mona.jorgensrud@hsmedia.no

PREPRESS:

MacCompaniet as

Postboks 6672 St. Olavs plass

Kristian Augusts gate 7A

0129 OSLO

Telefon: 22 03 80 90

Telefaks: 22 03 80 95

E-post: john@maccompaniet.no

TRYKK:

Naper Oslo

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen

6 ganger per

år. Godkjent distribuert opplag

1. halvår 2002: 23.433

Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen

and its licensors.

All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne

publikasjon i strid med åndsverkloven

eller avtaler om kopiering

inngått med Kopinor (interesseorgan

for rettighetshavere til åndsverk).

Kopiering i strid med lov eller

avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning og kan

straffes med bøter eller fengsel.

TEMA: BIL & SKATT:

På svingete skatteveier 6

Den avgjørende

listeprisen 8

Firmabil, kjøregodtgjørelse,

høyere lønn:

Hva lønner seg? 12

Firmabil i eget AS og

deltidsjobb 15

Firmabilen i garasjen 17

Skattefri bilgodtgjørelse

– men ikke i

kode 153–A 18

Skattefritak for

arbeidsgivers dekning

av arbeidsreise – når

arbeidsgiver er en

veldedig eller allmennyttig

institusjon/

organisasjon 18

Privatkjøring eller

yrkeskjøring? 19

Mindre attraktivt

med yrkesbil 20

Mindre enn 6.000 km

årlig kjøring gir fradrag

i næringsregnskapet 23

Bommet om penger 23

Parkeringsbotens

skattemessige irrganger 23

Fradrag for moms ved

kjøp av bil 24

Fradrag for moms på

rallybil? 26

KOMMENTAR:

Bilbeskatningssaken:

Mens vi venter på

Sivilombudsmannen 26

MEDLEMSUNDER-

SØKELSE:

Skattebetalerforeningens

medlemmer:

Vil være oppdatert

på skatt 28

Sjefens kommentar:

– Mye å glede seg over 29

Nye og strengere

emigrasjonsregler 30

Flyfradrag flakser

videre 32

Innhold

FASTE SPALTER:

Skattefritt

Om å spørre seg frem 5

Gjestespalten

La det rase, av Jarle

Aabø – tidligere

prisbelønt DN-journalist

og nå informasjonsrådgiver

39

Fadums spalte

Markedet har rett! 41

Spørsmål og Svar 42

Oss skattebetalere

imellom 44

Siste om skatt

Politikere og skattemoral 46

FRA RETTSLIVET:

Krav om prisavslag ved

ekstraordinær skade 33

Revidert budsjett 34

Nytt grunnbeløp (G) 34

Alternativ helsebehandling:

Fem nye momsfrie

behandlingsformer 34

FRA RETTSLIVET:

“Straff” for fri

aksjonærbolig 36

SbAS TAR SAKEN:

Skattebetaler frifunnet

for dobbeltstraff 38

Skattebetalerforeningen

vil endre skjemaer og

oppgaver 40

FORSIDEBILDE:

BO MATHISEN


Om å spørre

seg frem Skattefritt

Bare 2 prosent i hver medlemskategori

Opinion AS har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse

for Skattebetalerforeningen.

Spørsmålene dreide seg naturlig

nok om oppfattelsen av medlemskapet i foreningen,

men også om foreningens medlemstidsskrift

Skattebetaleren.

Jeg nøyer meg med å kommentere det

siste: Det var hyggelig lesning for en som

skal sy sammen Skattebetaleren for medlemmene

i foreningen. Så hyggelig at det er en

utfordring å finne åpenbare forbedringer

som må gjøres. Men dog: Takk.

Her er noe av det undersøkelsen viser relatert

til Skattebetaleren:

● Å holde seg oppdatert om skatt er den

begrunnelsen som blir oppgitt oftest,

begge medlemskategoriene sett under ett

(privat: 26 %; bedrift: 38 %), på spørsmålet

om hva som er viktigst for medlemskapet

i Skattebetalerforeningen.

● Informasjon gjennom Skattebetaleren er

det forholdet som i snitt er viktigst for bedriftsmedlemmene

(3,9 på en skala fra 1

til 5 der 1 betyr “ikke viktig” og 5 betyr

“svært viktig”). Informasjon gjennom Skattebetaleren,

Skatte-Nøkkelen og personlige

råd skårer like høyt for privatmedlemmene

(3,9).

● Totalt oppgir 73 prosent at Skattebetaleren

blir lest av 1–2 personer.

● Totalt sett er det mest vanlig å lese omtrent

halvparten av Skattebetaleren. Av

privatmedlemmene viser det seg at 21

prosent av dem under 44 år leser hele

bladet, mens 33 prosent av dem som er

60 år eller eldre gjør det samme.

● Det er mest vanlig, både blant privat- og

bedriftsmedlemmene, å ta vare på bladet

i flere år.

● Et klart flertall både blant privatmedlemmene

(91 %) og bedriftsmedlemmene (94

%) mener at presentasjonen av stoffet i

Skattebetaleren er passelig vanskelig.

Postboks 213 Sentrum

Øvre Vollgate 13

0103 OSLO

Telefon: 22 97 97 00

Telefaks: 22 33 71 80

E-post: post@skatt.no

Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON:

Tore Fritsch,

administrerende direktør

Magne Vestad,

avdelingsdirektør

Tove-Mette Brennhaug,

sekretær (vikar)

Tore Carlsson,

regnskapsmedarbeider

Stine Farstad,

kurs- og markedsansvarlig

mener stoffet er for vanskelig.

● Leserne i begge medlemskategoriene er i

all hovedsak fornøyd med hvor detaljert

presentasjonen av stoffet er (privat: 85 %;

bedrift 91 %).

● Totalt sett er 85 prosent av alle medlemmene

svært eller ganske fornøyd med

Skattebetaleren.

Den generelle tendensen er at leserne er

svært tilfreds med mengden av de ulike stofftypene

i medlemsbladet. For de ulike stofftypene

varierer andelen som oppgir at de synes

mengden er passelig fra 50 til 81 prosent.

Flest – totalt 23 prosent – ønsker seg

mer stoff om nye og endrede skatteregler.

11 prosent oppgir at de synes det er for mye

bilstoff og stoff om utenlandsbeskatning.

Vi bukker og takker for tilbakemeldinger.

Men når “11 prosent oppgir at de synes

det er for mye bilstoff og stoff om utenlandsbeskatning,”

hvorfor har vi da fylt bladet

med bil som tema og en lang artikkel om

nye regler om emigrasjon til utlandet?

Vel, det er naturlig nok ikke for å provosere,

men det er mer et utslag av planlegging.

Dessuten: Mange – veldig mange – av

spørsmålene som mottas telefonisk av Skattebetalerforeningens

skattefaglige avdeling,

dreier seg nettopp om bilskatt. Av den grunn

er det litt overraskende, i hvert fall for meg,

at andelen som synes det er for mye bilstoff

er så høy. Men: Vi har spurt oss frem i stedet

for å svare oss bort. Svarene er notert, og vi

skal ta hensyn til dem i kommende utgaver.

Men bilfritt blir det neppe (jf. telefonpågangen).

Du kan lese mer om undersøkelsen på sidene

28–29.

BENGT ERIKSEN

Astri Fyrand,

abonnements- og

medlemsansvarlig

Wenche Jacobsen, sekretær

Christin Reinemo,

sekretær (permisjon)

Inger Vik, kurssekretær

SKATTEFAGLIG AVDELING:

Gry Nilsen, avdelingsleder

Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver

Åse Kristin Nebb Ek,

advokatfullmektig

Ole Anders Grindalen, skatterådgiver

Kirsti Holmstad,

skatterådgiver (permisjon)

Tonje Johnsrud,

advokatfullmektig

Trond Olsen, advokat

Harry Tunheim, advokatfullmektig

SKATTETELEFONEN:

Telefon: 22 97 97 10

(hverdager, kl. 12–15)

Medlemsnummer må oppgis


PÅ SVING

SKATTEVEI

Hva bør du velge

hvis du får valget

mellom firmabil og

kjøregodtgjørelse?

Er du på yrkesreise

eller arbeidsreise

når du kjører til

jobben om morgenen?

De fleste har

vel allerede tatt

poenget: Både bilog

skatteveiene

her til lands kunne

med fordel ha vært

rettere og dermed

enklere å ferdes

på, men helt enkelt

er det nå en gang

ikke. I denne utgaven

forsøker vi å

gjøre noe med det.

I medlemsundersøkelsen

som er omtalt flere steder i

denne utgaven av Skattebetaleren

fremgår at en del av

Skattebetalerforeningens

medlemmer synes det er litt

for mye bilstoff i tidsskriftet.

Som nevnt på side 5 har

vi ikke laget en biltemautgave

for å provosere de av

våre medlemmer som synes

det, men fordi såpass

mange medlemmer ringer

skattetelefonen og spør om

bilbeskatning. Dermed ble

vi for en stund siden hjertens

enige om å lage en utgave

om nettopp bil og

skatt. Kan hende makter vi

6 SKATTEBETALEREN 4-2003

å gjøre den svingete bilbeskatningsveien

noe mer

oversiktlig!

Noen av de benevnelsene

som går igjen i artiklene synes

det på sin plass å nevne

noe om allerede:

Næringsbil/Yrkesbil:

Bil som brukes i næring/yrket

mer enn 6.000 kilometer

per år. Det føres eget regnskap

for alle bilutgifter.

Gjelder både næringsdrivende

og lønnstakere. Den

næringsdrivende fører

driftsutgiftene til fradrag i

sitt næringsregnskap, mens

lønnstakeren fører underskudd

på yrkesbilen som et

alternativ til minstefradraget.

Firmabil: Kun aktuelt

for lønnstakere. Sjablonmessig

fordelsbeskatning

basert på standardisert privat

kjørelengde: (13.000

kilometer per år + kjøring

hjem–arbeidssted) x kilometersats

avhengig av bilens

kostpris som ny.

Bilgodtgjørelse: Kan

mottas skattefritt av lønnstakere

når statens satser er

fulgt uavhengig av kjørelengde.

For næringsdrivende

er eventuelt bilgodtgjørelse

skattepliktig inntekt,

men det gis fradrag

etter statens satser for bruk

av privatbil i næringen (kun

aktuelt når bilen ikke oppfyller

vilkårene for å være

næringsbil).

Arbeidsreise: Reise

mellom bolig og fast arbeidssted

(som ikke kan

regnes som yrkesreise).

Yrkesreise (Tjenestereise):

Reise mellom bolig

og ikke-fast arbeidssted.

Også reise mellom bolig og

fast arbeidssted kan regnes

som yrkesreise når særlige

forhold tilsier det. For yrkesreise

kan lønnstakere

motta bilgodtgjørelse. Yrkesreise

gir ikke grunnlag

for økt fordelsbeskatning

for firmabil.

I likhet med forrige utgaves

boligutgave er bilstoffet

ført i pennen av ansatte i

Skattebetalerforeningens

skattefaglige avdeling. De

vet hva de snakker og skriver

om, så vi får håpe vi har

greid å uttrykke oss på en

måte som gjør at poengene,

forskjellene, likhetene og

mulighetene kommer frem.

Informasjon om reglene

er nå en sak, men Skattebetalerforeningen

jobber også

iherdig for å få redusert bilbeskatningen

– både for den

med næringsbil og for den

med firmabil. Det fremgår

blant annet av Harry Tunheims

kommentar på side

26–27.

Sett bilen i gir og hold

blikket stivt festet på veien.

God tur.

BENGT ERIKSEN

FOTO: BO MATHISEN


TE

ER

BIL & SKATT ■


Den avgjørende

LISTEPRI

Hvor stor din firmabilbeskatning

blir, avhenger hovedsaklig

av bilens

listepris. De årlige

13.000 kilometerne

alle bruker

bilen sin skattemessig

(sjablon)

skal multipliseres

med en kilometersats.

Hvilken kilometersats

som skal

benyttes er avhenging

av bilens

listepris som ny.

Hva bilen kostet

har altså ingen betydning.

I listeprisen

skal ekstrautstyr

tillegges, som

for eksempel

handsfree til mobil.

Bokettersyn

avdekker ofte feil i

listeprisen som arbeidsgiver

bruker.

Her kommer oppskriften

på hvordan

listeprisen skal

fastsettes.

■ AV OLE ANDERS

GRINDALEN

8 SKATTEBETALEREN 4-2003

I forbindelse med bokettersyn

for et par år siden avdekket

Oslo Kemnerkontor

feil på rundt 60 prosent av

listeprisene som ble benyttet.

I tillegg ble det også avdekket

feil på avstanden

mellom hjem og arbeidssted.

Feil listepris medførte

at man havnet i en “skatteklasse”

lavere når det gjaldt

kilometersatsen som ble benyttet.

De fastsatte kilometersatsene

for inntektsåret

2003 er:

Listepris Kilometersats

Til og med kr 75 000 kr 2,85

kr 75.001–100.000 kr 3,45

kr 100.001–150.000 kr 4,05

kr 150.001–200.000 kr 4,70

kr 200.001–250.000 kr 5,55

kr 250.001–300.000 kr 6,40

Over kr 300.000 kr 7,00

Når bilens listepris som

ny overstiger 450.000 kroner,

skattlegges den private

bruk med 7 kroner per kilometer

tillagt 10 prosent av

bilens listepris over 450.000

kroner. Er bilen bare stilt

til privat disposisjon en del

av året, skal 10-prosenttillegget

utover 450.000 kroner

reduseres forholdsmessig.

Hvis yrkeskjøringen er

på mer enn 40.000 kilometer

i året er grensen for 10-


EN

prosenttillegget 500.000

kroner.

Når kjøringen mellom

hjem og fast arbeidssted

(arbeidsreise) overstiger

4.000 kilometer, beregnes

fordel ved kjøring mellom

hjem – arbeid for kjøring

utover 4.000 kilometer etter

en sats på 1,40 kroner per

kilometer.

Skattebetalerforeningen

og flere andre organisasjoner

mener at de fastsatte

kilometersatsene er for

høye (se Skattebetaleren

2–2003 side 32). Satsene er

klaget inn for Sivilombudsmannen.

Ombudsmannen

har tatt tak i saken og vi

venter på en avgjørelse, for-

håpentligvis i løpet av september

(følg med på vår

nettside skatt.no). Se forøvrig

Harry Tunheims

kommentar på side

26–27.

SKATTEBETALEREN 4-2003 9

BIL & SKATT ■

FOTO: BO MATHISEN


Listeprisens

utgangspunkt

Med listepris menes listepris

hos importør inkludert

merverdiavgift og vrakpant.

Årsavgift, registreringsavgift

og frakt- og leveringskostnader

skal ikke tillegges

listeprisen.

Listepriser på biler

kunngjøres gjennom Opplysningsrådet

for veitrafikk.

Mer informasjon om listeprisene

finner du på

www.ofv.no. Listepris per

15. november 2002 finnes i

Lignings ABC-en fra Skattedirektoratet.

Den kan du

laste ned fra skatt.no.

Hva er ekstrautstyr?

Pris på eventuelt ekstrautstyr

kommer i tillegg til bilens

listepris. Dette gjelder

enten ekstrautstyret er

kjøpt sammen med bilen, eller

på et senere tidspunkt.

Når det gjelder ekstrautstyr

tar man i praksis utgangspunkt

i den faktiske prisen

som er betalt. Ekstrautstyr

vil for eksempel være vinterdekk,

radio/cd, handsfree

til mobiltelefon og så videre.

På mange såkalte businessmodeller

er prisen inkludert

vinterdekk og radio/cd.

Handsfree til mobil må da

tillegges bilens listepris.

Ofte havner man da over på

FOTO: BO MATHISEN

en høyere kilometersats.

Mobiltelefon er ikke ekstrautstyr

til bil, og skal behandles

etter reglene som

gjelder telefon.

Utstyr som man kun har

nytte i yrket, som for eksempel

spesialinnredning

eller safe i bagasjen, vil

ikke medføre at listeprisen

forhøyes. Når det gjelder

takgrind, skiboks og tilhengerfeste

må dette normalt

legges til listeprisen

da slikt utstyr også brukes

privat. Er imidlertid bruken

av disse kun yrkesmessig

relatert, bør listeprisen ikke

økes. Bilalarm legges ikke

til listeprisen, den anses å

være anskaffet i yrkessammenheng.

Om du selv bekoster ekstrautstyr

skal det allikevel

tillegges bilens listepris.

Lavere sats med el-bil

På elektriske biler (med

kjennetegn EL) brukes en

sats som ligger to trinn lavere

enn listeprisen. Den

norsk produserte el-bilen

Think har en listepris på

rundt 162.000 kroner. Det

vil si at satsen som brukes

ikke er 4,70 kroner, men

3,45 kroner per kilometer.

Elektriske biler kan fra og

med 1. juli i år kjøre i kollektivfeltene

i Oslo og

Akershus (prøveprosjekt).

En grundig omtale av elektriske

bil kontra vanlig bil

og test av Think finner du i

Skattebetaleren 5–2001

side 18.

Kjøpt bruktbil

Ved kjøp av bruktbil er det

bilens listepris som ny som

skal legges til grunn. Hvis

bilen er kjøpt brukt i utlandet,

tar man utgangspunkt i

listeprisen som ny i Norge

på samme eller tilsvarende

bilmodell.

Misforhold mellom

listepris og privat

fordel

Hvis listeprisen ikke står i

forhold til fordelen ved den

private bruk, skal det brukes

en lavere kilometersats.

Normalt brukes da laveste

sats. Dette vil kunne være

aktuelt for blant annet bil

registrert som lastebil

(minst 3.500 kg) og enkelte

større eller spesialinnredede

varevogner.

Ombygde biler

Ved omregistrering av varebil

til personbil skal listepris

for tilsvarende personbil

benyttes. Hvis ikke dette

finnes brukes listeprisen på

tilsvarende personbil. Ved

ombygging av biler, for ek-

sempel Range Rover 1983modell

som bygges om til en

2003-modell, skal listeprisen

på en 2003 modell benyttes.

Importerte biler

Hvis bilen er kjøpt ny i utlandet

tar man utgangspunkt

i listeprisen som ny i

Norge på samme eller tilsvarende

bilmodell.

Leaset bil

Her brukes bilens listepris

som ny. I mange tilfeller tas

det utgangspunkt i prisen

som oppgis i leasingavtalen,

men dette er altså feil.

Endring av listepris

Listeprisen når bilen var ny

legges til grunn. Senere avgiftsreduksjoner

eller lignende

påvirker ikke listeprisen.

Listeprisen skal heller

ikke endres hvis

bilprisen senere går ned

som følge av kampanjetilbud

eller prisreduksjon.

Bil under opphold i

utlandet

Hvis man oppholder seg i

utlandet og bilen som brukes

er anskaffet i utlandet,

settes listeprisen ut fra oppholdslandets

listepriser.


Firmabil, kjøregodtgjørelse, høyere lønn

HVA LØNN

Bør du som er

lønnsmottaker

velge firmabil eller

kjøregodtgjørelse

/ høyere lønn? En

lønnskompensasjon

i stedet for firmabil

er nok et godt alternativ

for svært

mange. Er du næringsdrivende

blir

spørsmålet om det

virkelig er noe å

spare på å utgiftsføre

faktiske driftsutgifter.

Her ser vi

på de faktorer som

spiller inn når man

skal velge. Selv om

ditt valg må baseres

på en konkret

vurdering, burde

de mange eksemplene

i denne artikkelen

gjøre valget

enklere for

deg.

■ AV TORE FRITSCH

Selv om privat bruk av firmabiler

beskattes hardt,

kan firmabil likevel være et

godt alternativ – for noen.

Andre er best tjent med å

bruke egen privatbil og

motta kjøregodtgjørelse

og/eller lønnskompensasjon.

Er du lønnstaker og bruker

firmabil til privatkjøring,

skattlegges du etter en sjablonregel

uavhengig av

hvor mye du kjører. Det

12 SKATTEBETALEREN 4-2003

spiller altså ingen rolle hvor

mye tjenestekjøring du har

for arbeidsgiver (du behøver

ikke ha noe) eller hvor langt

bilen faktisk har kjørt (det

brukes riktig nok lavere

sats for dem med mer enn

40.000 kilometer tjenestekjøring).

Har du hatt firmabil

til disposisjon hele året,

skattlegges du for en kjørelengde

på 13.000 kilometer

og for faktisk kjøring

mellom hjem og arbeid. En

slik sjablonmessig kjørelengde

multipliseres med en

kilometersats som er fastsatt

av Skattedirektoratet.

Den lønnstaker som har

firmabil med listepris på

275.000 kroner og har 2.000

kilometer kjøring mellom

hjem og arbeid i løpet av

året, får et inntektstillegg

på 96.000 kroner ((13.000

km + 2.000 km) x 6,40 kr).

Med en marginalskatt på

49,3 prosent (personinntekt

før inntektstillegg for firmabil

mellom 340.700 kr og

776.000 kr), utgjør skattebelastningen

47.328 kroner.

For lønnstakeren er alternativet

til firmabil å ha

bilen privat og motta bilgodtgjørelse.

For yrkeskjøring

kan det mottas bilgodtgjørelse

etter statens satser

uten at det skjer noen form

for skattlegging av overskudd,

uavhengig av hvor

mange kilometer tjeneste-

kjøring man har hatt. Statens

satser er 3 kroner for

de første 9.000 kilometerne

og 2,40 kroner for øvrige

kjørte kilometer.

Er du næringsdrivende

må du ha mer enn 6.000

kilometer kjøring i næring

for at bilen kan regnes som

næringsbil og utgiftsføres.

Brukes næringsbilen også

privat kommer et inntektstillegg

for den private bruken

på samme måte som for

en firmabil. For den næringsdrivende

skal imidlertid

inntektstillegget begrenses

til 75 prosent av bilens

Listepris Kilometersats

150.000–200.000 kr 4,70 kr

200.000–250.000 kr 5,55 kr

250.000–300.000 kr 6,40 kr

300.000–450.000 kr 7,00 kr

driftsutgifter (inkludert sjablonmessig

verdifall på bilen

med 10 % av listepris

som ny). I noen tilfeller blir

da inntektstillegget større

enn faktiske driftsutgifter

på bilen.

Alternativet er at den

næringsdrivende bruker

privatbil i næringen og krever

fradrag etter statens

satser. Slikt fradrag for

bruk av privat bil etter statens

satser kan bare kreves

når bilen ikke skal regnes

som næringsbil. Overstiger

næringskjøringen 6.000

kilometer per år (i snitt

over en treårsperiode), skal

bilen regnes som næringsbil

(fradrag for faktiske utgifter

og tilbakeføring for privat

bruk). Normalt vil derfor

fradrag for næringskjø-

FOTO: BO MATHISEN

ring med en privatbil ikke

overstige 18.000 kroner. (Se

side 23).

Men hva koster det å

ha bil?

For å vurdere hva som lønner

seg av firmabil eller privatbil,

ser vi først på kostnadene

ved å ha bil. Det tas

utgangspunkt i de tall som

Skattebetalerforeningen

har innhentet fra Opplysningsrådet

for Veitrafikken

AS og LeasePlan, og da

fremkommer følgende utgangspunkt

som gjennomsnittlige

bilkostnader per

kilometer ved 15.000 kilometer

årlig kjøring:


ER SEG?

Listepris Avskrivninger Drift Sum

150.000–200.000 kr 1,04 kr 1,43 kr 2,47 kr

200.000–250.000 kr 1,29 kr 1,51 kr 2,80 kr

250.000–300.000 kr 1,48 kr 1,53 kr 3,01 kr

300.000–450.000 kr 2,24 kr 1,61 kr 3,85 kr

I disse tallene ligger det

riktig nok ikke rentekostnader

og avskrivninger som er

knyttet til gjennomsnittet i

gruppen og fordelt over tid.

En nyere bil med listepris

opp mot det maksimale

innen gruppen vil derfor ha

et noe høyere kostnadsnivå

enn det som brukes videre

her. Tilsvarende vil en litt

eldre bil (mer enn fire år

gammel) ha et noe lavere

kostnadsnivå.

Sammenlignes disse

kostnadene med det man

skattlegges for, ser vi at

Skattedirektoratets satser

(se foregående side) er langt

høyere enn gjennomsnittlige

driftskostnader per

kilometer. Dessuten så

skjer det en skattlegning for

13.000 kilometer uansett

faktisk kjørelengde og så

kommer faktisk kjøring

mellom hjem og arbeid i tillegg.

For den som kjører

mye privat kan begrensningen

på 13.000 kilometer

privatkjøring medføre at firmabil

er gunstig. Dessuten

vil gjennomsnittskostnader

bare være et utgangspunkt

før eventuelle individuelle

justeringer.

Momenter å vurdere

For lønnstakeren er det

skattemessig gunstig med

firmabil når bilutgiftene

overstiger det han skattlegges

for. Lønnstakeren bør

imidlertid ikke bare foreta

en slik skattemessig vurdering,

men også se på den

samlede økonomien i det

hele.

Momenter som taler for

å velge firmabil:

● liten eller ingen lønnskompensasjon

ved bruk

av privatbil

● generelt høye bilutgifter

(ny bil/bil med stor verdiforringelse,

høy forsikring)

● betydelig privat kjøring

● kort vei til arbeide

● lite yrkeskjøring

● forutsigbare bilutgifter

Lønnskompensasjon

De fleste lønnstakere må

velge mellom lønn eller firmabil.

Hvis du får tilbud

om firmabil og det ikke er

noe alternativ til firmabilen,

skal det svært mye til

for at det ikke lønner seg å

ta firmabilen. Da må skatten

på firmabilen overstige

dine faktiske alternative

bilkostnader, noe som kun

er mulig med svært beskjeden

privatkjøring.

For arbeidsgiver vil firmabilen

representere en utgift

tilsvarende bilens faktiske

kostnader pluss arbeidsgiveravgift

på det

sjablonmessige inntektstillegget.

Kjører du eksempelvis

15.000 kilometer hvorav

2.000 kilometer mellom

hjem og arbeid og har en

firmabil med listepris som

ny på kr 275.000 kroner, får

du jo et inntektstillegg med

96.000 kroner. Med

gjennomsnittlige driftsutgifter

på bilen med 3,01 kroner

per kilometer, ville arbeidsgivers

faktiske kostnader

kunne anslås til drøyt

45.000 kroner per år. Siden

firmabiler gjerne er av nyere

modell og verdifallet er

større de første årene, er

SKATTEBETALEREN 4-2003 13

BIL & SKATT ■


nok arbeidsgivers kostnader

i et slikt tilfelle en del høyere,

det vil si cirka 60.000

kroner. Arbeidsgiver vil således

komme bedre ut ved

at du tilbys et lønnstillegg

på 60.000 kroner (da sparer

arbeidsgiver arbeidsgiveravgift

på differansen

mellom sjablontillegget og

faktisk lønn). Dette burde

være greit for deg. Du får

både dekket faktiske kostnader

og en mindre skattebelastning.

Med marginalskatt

på 49,3 prosent synker

skattebelastningen fra

47.328 kroner til 29.580

kroner. Enda gunstigere

blir det hvis en del av

lønnstillegget kan tas ut

som kilometergodtgjørelse.

Du får neppe kilometergodtgjørelse

fullt ut i tillegg til

full lønnskompensasjon (da

øker jo arbeidsgivers utgifter

ut over firmabilalternativet).

Med 5.000 kilometer

tjenestekjøring (av de

15.000 km som bilen går)

kan 15.000 kroner tas ut

skattefritt som bilgodtgjørelse.

På de resterende

45.000 kroner som nå tas ut

som lønn blir skatten

22.185 kroner.

Generelt høye bilutgifter

Verdifallet på nye biler er

større enn på de litt eldre

bilene, og firmabiler blir

gjerne kjøpt nye og byttet ut

etter 2–3 år. Noen biltyper

har også en raskere verdireduksjon

enn andre. Har du i

tillegg en bilmodell som har

svært høy forsikring og en

kjørestil som ikke medfører

særlig opparbeidelse av bonus,

så kan driftsomkostingene

per kilometer bli

svært mye høyere enn

gjennomsnittet. Det er

imidlertid særlig verdireduksjonen

som er en viktig

faktor. For ville du uansett

ha kjøpt ny bil og liker du å

bytte bil ofte, trekker dette i

retning av firmabilalternativet.

Betydelig privat kjøring

Siden inntektstillegget for

14 SKATTEBETALEREN 4-2003

firmabil er konstant, er ordningen

naturligvis mye

gunstigere for den som kjører

30.000 kilometer årlig

enn den som kjører 8.000

kilometer årlig. Kjører du

langt med bilen så stiger arbeidsgivers

utgifter også og

arbeidsgiver kunne gitt deg

en høyere lønnskompensasjon,

opp mot faktiske utgifter.

Når faktiske utgifter

overstiger det sjablonmessige

inntektstillegget vil

imidlertid et slikt lønnstillegg

øke det beløp som du

skattlegges for, med mindre

en god del av dette er skattefri

bilgodtgjørelse for yrkeskjøring.

Kort vei til arbeidssted

Kort vei til arbeidssted eller

det at du faktisk ikke bruker

firmabilen til privat arbeidsreise,

trekker også i

retning av at det kan være

gunstig med firmabil. Slik

reise øker jo beskatningen

for firmabil. For de første

4.000 kilometerne med slik

kjøring gir det et inntektstillegg

med samme kilometersats

som gjelder for annen

privatkjøring. For kjøring

mellom hjem og arbeid

utover 4.000 kilometer, gjelder

en sats på 1,40 kroner.

Satsen på 1,40 kroner er

ikke så urimelig om den

sammenlignes med faktiske

driftsutgifter, så det er først

og fremst på de første 4.000

kilometerne at du skattlegges

hardt. For den med

9.000 kilometer privatkjøring

og 4.000 kilometer kjøring

mellom hjem og arbeid,

kommer inntektstillegget

på en bil med listepris på

275.000 kroner på hele

108.800 kroner. Dette er et

inntektstillegg på godt over

8 kroner per faktisk kjørte

kilometer. Når skatten representerer

faktiske bilutgifter

på drøyt 4 kroner per

kilometer, skal det skulle

ikke store lønnstillegget til

for at det ville lønne seg å

ha privatbil.

Yrkeskjøring

Statens satser dekker ikke

stort mer enn de gjennomsnittlige

bilutgiftene (og for

en del knapt nok det). Men

statens satser dekker noe

mer enn de variable kostnadene.

Du skal kjøre langt og

ha en rimelig bil for at bilgodtgjørelsen

skal dekke

det alt vesentlige av bilkostnadene

dine. Uten noe særlig

yrkeskjøring som kan gi

grunnlag for skattefri utbetaling

fra arbeidsgiver, forsvinner

et slikt moment

som kan gjøre det mer lønnsomt

med privatbil isteden

for firmabil.

Forutsigbare bilutgifter

Har du virkelig finregnet på

det og fortsatt er i tvil om

du skal velge en ordning

med firmabil, så ta firmabilen.

Firmabilen gir deg forutsigbare

bilutgifter og dermed

ingen økonomiske

overraskelser.

Valgets kval

Du får valget mellom ny firmabil

med listepris på

275.000 kroner og et lønnstillegg

på 60.000 kroner.

Inntektstillegget for firmabilen

er 83.200 kroner før

tillegg for reise hjem–arbeidssted.

Velger du lønnstillegget

så kjøper du tilsvarende

bil selv.

ALTERNATIV 1: Du

har 9.000 kilometer privatkjøring,

2.000 kilometer kjøring

mellom hjem og arbeid

og svært lite tjenestekjøring.

Du velger lønnstillegget

og kjøper bil selv. I verste

fall er dette ikke lønnsomt

det førte året (stort

verdifall på bilen), men i løpet

av en tre års periode, for

ikke snakke om på enda

lengre sikt (samme bil), så

lønner det seg med lønnstillegget.

ALTERNATIV 2: Du

har 20.000 kilometer privatkjøring,

2.000 kilometer kjøring

mellom hjem og arbeid

og 8.000 kilometer tjenestekjøring.

Lang privatkjøring

trekker i retning av firmabil,

mens omfanget av tje-

nestekjøringen kan gjøre

det gunstig med privatbil.

Samlet kjørelengde er

30.000 kilometer og det legges

til grunn variable utgifter

på 1,53 kroner per kilometer.

Dette utgjør 45.900

kroner. Som verdifall regnes

det inn 46.750 kroner

(17 prosent) for første år,

33.000 kroner (12 prosent)

for andre år og 27.500 kroner

(10 prosent) for tredje

år.

Med firmabil får du et

inntektstillegg på 96.000,

med marginalskatt på 49,3

prosent blir dine bilkostnader

47.328 kroner. Har du

bilen som privatbil så får du

økt lønnen med 60.000 kroner

hvorav 24.000 kroner

kommer som bilgodtgjørelse.

Du skatter av 36.000

kroner (49,3 prosent) og har

til dekning av bilutgifter

41.252 kroner (24.000 kr +

18.252 kr).

Her er utviklingen over

en treårsperiode:

1. Det første året er bilutgiftene

for privatbilen

92.650 kroner. Redusert

med arbeidsgivers dekning

på 41.252 kroner gir

det deg bilutgifter på

50.398 kroner.

2. Det andre året er bilutgiftene

for privatbilen

78.900 kroner. Redusert

med arbeidsgivers dekning

på 42.252 kroner gir

det deg bilutgifter på

36.648 kroner.

3. Det tredje året er bilutgiftene

for privatbilen

73.400 kroner. Redusert

med arbeidsgivers dekning

på 42.252 kroner gir

det deg bilutgifter på

31.148 kroner.

Selv om det det første

året lønner seg med firmabil,

vil det samlet sett over

en treårsperiode lønne seg

med privatbil. Med noe endrede

tall for driftsutgifter

og skattefri bilgodtgjørelse

kunne bildet ha endret seg

slik at det ble lønnsomt med

firmabil.


FIRMABIL

i eget AS og

deltidsjobb

Firmabil som brukes

både i eget AS

og i forbindelse

med annen deltidsjobb,

er en vanlig

problemstilling.

Nedenfor ser vi

derfor på beskatning

av bilbruken

for deg som har

firmabil i eget AS.

■ AV TROND OLSEN

I vårt eksempel har du firmabil

i eget AS. Selskapet

drives fra leide lokaler i din

egen bolig. To dager i uken

arbeider du imidlertid for

en annen arbeidsgiver. Firmabilen

brukes når du reiser

til deltidsjobben, hvor

reiseavstanden hver vei er

44 kilometer. Firmabilen

blir av og til også brukt av

ektefellen. Firmabilen ble

kjøpt brukt i 2003 for

285.000 kroner og AS-et

dekker også helårs bompengeabonnement.

Skattepliktig fordel og

skattebelastning for firmabil

Den skattepliktige fordelen for 2003 beregnes på følgende måte:

Fordel fri bil

Når du har firmabil og bruker

den privat, skattlegges

du ut fra en standardisert

kjørelengde på 13.000 kilometer

uavhengig av faktisk

kjørelengde. Brukes bilen

mellom hjem og arbeidssted

(arbeidsreise) skal slik kjøring

også gi grunnlag for beskatning,

i tillegg til den

standardiserte fordelen, ut

fra antall faktiske kjørte

kilometer. Tillegg for reise

hjem–arbeid kommer kun

for reise mellom hjem og arbeidssted

for den arbeidsgi-

ver som stiller bilen til disposisjon.

I dette tilfelle er det eget

AS som drives fra egen bolig,

og det er derfor ingen

kjøring mellom hjem og arbeidssted.

De to dagene i

uken du reiser til annen arbeidsgiver,

gir ikke grunnlag

for ytterligere beskatning

enn den som er basert

på de standardiserte 13.000

kilometerne. Det gir heller

ikke grunnlag for økt beskatning

at ektefelle enkelte

dager benytter bilen

til sitt arbeidssted.

Bilens listepris som ny Kilometersats Inntektstillegg Skattebelastning

(for 13.000 km) (49,3 % marginalskatt)

under kr 75.000 kr 2,85 kr 37.050 kr 18.265

kr 75.001–100.000 kr 3,45 kr 44.850 kr 22.111

kr 100.001–150.000 kr 4,05 kr 52.650 kr 25.956

kr 150.001–200.000 kr 4,70 kr 61.100 kr 30.122

kr 200.001–250.000 kr 5,55 kr 72.150 kr 35.569

kr 250.001–300.000 kr 6,40 kr 83.200 kr 41.076

kr 300.000-450.000 kr 7,00 kr 91.000 kr 44.863

Hvis listeprisen overstiger 450.000 kroner: Da beregnes skattepliktig fordel ut fra en kilometersats på 7 kroner. I

tillegg kommer 10 prosent av det som listeprisen overstiger 450.000 kroner også med som skattepliktig fordel. Var bilens

listepris som ny eksempelvis 520.000 kroner, blir skattepliktig fordel 98.000 kroner (91.000 kr + 7.000 kr).

SKATTEBETALEREN 4-2003 15

BIL & SKATT ■


Når det gjelder selve inntektstillegget

skal det beregnes

ut fra en kilometersats

som er knyttet til bilens

listepris som ny (se

egen artikkel på side 8).

Reisefradrag

Selv om verken du eller ektefellen

får noe inntektstillegg

for bruk av firmabilen

for reise til annen arbeidsgiver

enn den som har stillet

bilen til disposisjon, kan

dere likevel kreve fradrag

for reise mellom hjem og arbeidssted

på vanlig måte.

Slikt fradrag gis uavhengig

av faktiske kostnader med

1,40 kroner per kilometer.

For 2003 skal samlede reiseutgifter

reduseres med

9.200 kroner før reiseutgiftene

kan kreves til fradrag.

I dette tilfellet dreier det

seg om reise to dager i uken

med 44 kilometer hver vei.

(Avstanden skal være korteste

mulige reisevei.) Med

en vanlig femdagersuke

hadde man lagt til grunn

230 reisedager, så her legges

til det til grunn 92 reisedager

(230 dg. x 2/5). Fradragsberettigedereiseutgifter

beregnes til 2.134

kroner ((92 dg. x 44 km x 2

x 1,40 kr) – 9.200).

Kjøregodtgjørelse fra

annen arbeidsgiver

Vær oppmerksom på at dersom

du eller ektefelle mottar

kjøregodtgjørelse fra annen

arbeidsgiver ved bruk

av firmabilen fra AS-et, er

denne kjøregodtgjørelsen

skattepliktig i sin helhet.

FOTO: BO MATHISEN

16 SKATTEBETALEREN 4-2003


Firmabilen i

GARASJEN

Du som har firmabil

har kanskje en

garasje hvor bilen

står parkert

utenom arbeidstiden.

Her ser vi

nærmere på de

skattemessige konsekvensene

for deg

og arbeidsgiver.

■ AV TROND OLSEN

Garasje på samme

tomt som

prosentlignet bolig

Har du en prosentlignet bolig

med garasje på tomten,

inngår garasjen normalt i

prosentligningen av boligen.

Det vil si at du ikke får

noe fradrag i prosentinntekten

for utgifter til garasje,

selv om den bare benyttes

til firmabilen. Merk at dette

gjelder uten hensyn til om

garasjen er frittliggende eller

bundet sammen med bolighuset.

Hvis du derimot har en

firmabil som kun benyttes

i jobbsammenheng og

overhodet ikke brukes privat

– heller ikke til kjøring

mellom hjem–arbeid – vil

du likevel kunne få et fradrag

for bruk av garasjen til

firmabilen. Fradraget beregnes

da etter samme regler

som når et rom i prosentlignet

bolig brukes til

hjemmekontor, det vil si

normalt 6,5 prosent av den

del av eiendommens ligningsverdi

som faller på ga-

FOTO: BO MATHISEN

rasjen. Eventuelt et standardfradrag

på 1.350 kroner

i året.

Garasje på samme

tomt som

direktelignet bolig

Garasje som ligger på

samme tomt som direktelignet

bolig (regnskapslignet),

lignes også direkte. Det vil

si at du har krav på fradrag

for alle dine drifts- og vedlikeholdsutgifter

på denne

garasjen.

Så vel ved bruk av slik

garasje til egen privatbil

som til arbeidsgivers bil

som disponeres til privat

bruk, vil du få tillagt inntekten

en beregnet fordel

for egen bruk. Fordelen settes

normalt til 160 kroner

per måned, som utgjør

1.920 kroner per år per garasjeplass.

Dette gjelder likevel

ikke når bilen utelukkende

brukes i yrket (verken

til vanlig privatkjøring

eller kjøring hjem–arbeid).

Garasje på gårds- og

bruksnummer

Skulle du eie en enkeltstående

garasje som ligger på

gårds- og bruksnummer

inngår den i prosentligningen

av boligen dersom

den er bygget i tilknytning

til prosentlignet bolig og følger

denne ved salg. Det

samme gjelder andel i rekkegarasje

som eies i sameie

når sameiet deltakerlignes

etter bruttometoden. Videre

gjelder det for eierandel i

garasje i seksjonert boligbygg.

I slike tilfeller vil du

altså ikke kunne kreve fradrag

for noe beregnet “garasjeleie”

selv om det er firmabilen

som står parkert

der.

Garasjeleie fra

arbeidsgiver

Mottar du garasjeleie fra

arbeidsgiver for parkering

av firmabil som du også

bruker privat, vil du ikke få

dette godkjent som et leieforhold

med eksklusiv

bruksrett til garasjen. Leiebeløpet

behandles som lønn

i alle relasjoner. Det samme

gjelder dersom arbeidsgiver

dekker dine utgifter til garasjeleie

ved din privatbolig.

Avskrivning

Du kan aldri kreve avskrivning

på garasje som prosentlignes

sammen med boligen,

og det gjelder selv om

garasjen er frittliggende.

Dette gjelder også garasje

på gårds- og bruksnummer,

rekkegarasje hvor garasjen

er bygget i tilknytning

til boligen og følger

denne ved salg. Garasje til

lastebiler eller lignende

spesialgarasjer, vil kunne

komme i en annen stilling

når disse er frittliggende.

SKATTEBETALEREN 4-2003 17

BIL & SKATT ■


SKATTEFRI

BILGODTGJØRELSE

– men ikke i

kode 153–A

Bilgodtgjørelse etter

statens satser

er skattefri – uansett

hvor langt du

har kjørt. Det er

med andre ord

ikke lenger nødvendig

å beregne

et overskudd i

selvangivelsen ved

kjøring over

12.000 kilometer.

■ AV GRY NILSEN

MEN: Hvis arbeidsgiver

har brukt kode 153–A, innbærer

det en skattepliktig

lønnsfordel. Det kan for eksempel

skyldes at arbeidsgiver

har utbetalt bilgodtgjørelse

utover statens sats.

Har bedriften en avtale om

3,50 kroner per kilometer

for tjenestekjøring, vil 0,50

kroner per kilometer være

skattepliktig og fremgå av

kode 153–A.

Skattefriheten forutsetter

at det dreier seg om yrkes-/tjenestekjøring

(se

egen sak), og at det er levert

reiseregning (se egen

sak).

Har du fast bilgodtgjø-

Statens satser

18 SKATTEBETALEREN 4-2003

Reiseregning

relse og har hatt yrkeskjøring

som det ikke er levert

reiseregning for, er hele kjøregodtgjørelsen

med i kode

153–A. Sannsynliggjør du

yrkeskjøringen overfor ligningskontoret,

kan du redusere

det skattepliktige beløpet.

Kilometergrense Sats

0–9.000 km kr 3,00 (3,05)

Over 9.000 km kr 2,40 (2,45)

Utland kr 2,40

Passasjertillegg kr 0,50

Hengertillegg kr 0,50

Skattefri bilgodtgjørelse

forutsetter at reiseregning

er riktig utfylt. Bruker

man et ferdigtrykket

reiseregningsskjema

(f.eks. Skattebetalerforeningens!)

vil det fremgå

hva som trengs av opplysninger.

Et par ting bør

man være ekstra oppmerksom

på: Formålet

med reisen må oppgis

(f.eks. kurs el. kundebesøk).

Når det gjelder reiserute,

må den være

ganske nøyaktig angitt.

Ved kjøring til et møte i

for eksempel Trondheim,

blir det for snaut å føre

opp kun “Trondheim”.

Ta med gateadresse, eller

i det minste bydelen i

Trondheim!

Skattefritak for

arbeidsgivers dekning

av arbeidsreise

– når arbeidsgiver er

en veldedig eller

allmennyttig institusjon/organisasjon

Veldedige eller allmennyttigeinstitusjoner/organisasjoner

kan skattefritt

dekke kjøring

til og fra arbeidssted

for sine tillitsvalgte

og ansatte.

Det kan for eksempel

være en håndballklubb

som dekker

en treners

reise til og fra

håndballhallen eller

en Røde Korsforening

som dekker

en tillitsvalgts

reise til og fra foreningens

kontor.

■ AV GRY NILSEN

Skattefritaket forutsetter

at foreningen følger de vanlige

regler for bilgodtgjørelse.

Det innebærer at den

ansatte må levere reiseregning

og at foreningen må

bruke statens satser (3

kr/2,40 kr per km). Skattefriheten

forutsetter at den

ansatte/tillitsvalgte har en

lønnsinntekt i foreningen

som ikke overstiger 30.000

kroner i året.

Innberetningsplikt

Når den årlige utbetaling

til skattyter ikke overskrider

10.000 kroner, er det

ikke nødvendig å lønnsinnberette

beløpet. Dersom

10.000-kronergrensen overskrides,

blir hele utbetalingen

å innberette i kode

916 som skattefri utbetaling.

Forskuddstrekk

Det er ingen plikt til å

foreta forskuddstrekk i

godtgjørelsen.

Arbeidsgiveravgift

Så lenge godtgjørelsen er

skattefri (se ovenfor) er det

heller ikke plikt til å beregne

arbeidsgiveravgift.

Det er en forutsetning at

institusjonens eller organisasjonens

totale lønnsutgifter

er under 300.000 kroner

samt at lønnsutbetalingen

til den enkelte ansatte ikke

overstiger 30.000 kroner.


Privatkjøring eller

yrkeskjøring?

En rekke regler

knyttet til bil avhenger

av om kjøring

klassifiseres

som arbeidsreise

(privat) eller yrkesreise.

■ AV GRY NILSEN

26 års erfaring

Skattesystemet skiller

strengt mellom den kjøringen

man foretar privat

og den kjøringen man foretar

i egenskap av å være

næringsdrivende eller

lønnsmottaker. Det er

mange som har problemer

med å forsone seg med at

kjøring mellom hjem og arbeidssted

er privatkjøring

skattemessig sett.

Når kjøring hjem–arbeidssted

regnes som privatkjøring,

betyr det at

man blir beskattet for

denne kjøringen hvis man

har firmabil. Brukes privatbilen,

og arbeidsgiver utbetaler

bilgodtgjørelse for slik

kjøring, blir godtgjørelser

likestilt med lønn. Er man

næringsdrivende vil slik

kjøring innebære en privat

bruk som i seg selv kan

være tilstrekkelig for at det

skal foretas tilbakeføring av

bilutgifter.

I noen tilfeller vil kjø-

TILBYGG, REPARASJONER

SAMT FUKT OG KONDENSPROBLEMER I

TRE- OG MURHUS

TØMRERMESTER

OLA KRØTØ AS

Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01

1395 Hvalstad

ringen mellom hjem og fast

arbeidssted likevel bli betraktet

som yrkeskjøring.

Det gjelder blant annet

hvis:

● Arbeidet gjør det nødvendig

å frakte arbeidsutstyr

med bil.

Som eksempler kan nevnes:

1) Håndverkere som

må frakte verktøy frem

og tilbake hver dag på

grunn av fare for tyveri

på byggeplassen, og 2)

ansatte som enkelte dager

henter utstyr, materiell

og lignende med egen

bil for å bringe det til arbeidsplassen.

● Ved kort stopp på arbeidsstedet.

Normalt vil

kjøring frem til vanlig arbeidssted

(“fast” arbeidssted)

bli betraktet som

privatreise. Ved kort

stopp innom jobben, for

eksempel for å hente vareprøver,

materiell før vi-

dere reise til kunder eller

leverandører, vil reisen

betraktes som yrkesreise.

Her er også et krav om at

man ikke “utfører alminnelig

arbeide” under

oppholdet på arbeidsplassen.

● Ved nødvendig tilkalling

utenom ordinær

arbeidstid. Den som blir

tilkalt til sitt faste arbeidssted

utenom ordinær

arbeidstid, og derfor

må kjøre fra sitt hjem til

sitt faste arbeidssted, får

slik reise regnet som yrkesreise.

Det at man tilkalles

innebærer noe ekstraordinært.

Det er altså

ikke nok at man dra ned

til arbeidsstedet på kvelden

for å jobbe litt ekstra

av egen fri vilje.

REGNSKAPSKONTOR

Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller

uten ansatte hjemmehørende i hele landet.

Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud.

Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon.

Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som

arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes.

Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid

framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc.

Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker

å høre mer om vårt konsept?

Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51

5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap

SKATTEBETALEREN 4-2003 19

BIL & SKATT ■


Mindre attraktivt med

YRKESB

20 SKATTEBETALEREN 4-2003


L

FOTO: BO MATHISEN

Blir yrkesbil brukt

privat, skal kostnadsfradragetreduseres.Reduksjonen

av fradraget

som ble innført i

2002 – fra 50 prosent

tilbakeføring

til 75 prosent –,

har ført til at yrkesbil

for mange

ikke lenger er aktuelt.

I mange tilfeller

vil det være

mer fornuftig å

kreve fradrag for

bruk av privatbil

med 3 kroner per

kilometer. Som en

tommelfingerregel

kan man si at det

er bare er i to tilfeller

at det “lønner

seg” med yrkesbil.

■ AV GRY NILSEN

Biler anses å være driftsmiddel

i næring hvis bilen

kjøres minst 6.000 kilometer

i yrket i året. Dette blir

vurdert over en treårsperiode.

I slike tilfeller kan det

kreves fradrag for alle utgifter

vedrørende bilen pluss

avskrivninger. Avskrivningssatsen

er fra inntektsåret

2003 på 20 prosent –

uansett biltype. Som bilutgifter

regnes ikke bompenger,

parkeringsutgifter,

piggdekkavgifter eller lignende.

Postene som brukes i næringsoppgaven

er 7000,

7020 og 7040. Bilutgiftene

fylles ut på et eget bilskjema

(RF–1125), mens

avskrivningene kreves på

det vanlige avskrivningsskjemaet

(RF–1084) og føres

i post 6000.

Bil i næring –

reduksjon av fradrag

Vanligvis brukes en yrkesbil

privat også, og da skal

de fradragsberettigede bi-

lutgiftene reduseres. Dette

kan gjøres på to måter

(valgfritt).

● Den ene metoden er å

bruke den beregningen

som brukes for firmabiler:

Beløpet settes til

13.000 kilometer standard

kjørelengde multiplisert

med fastsatte satser

etter bilens listepris

som ny.

● Den andre metoden (som

normalt er gunstigst) er å

redusere samlede bilut-

gifter (ikke avskrivninger).

Reduksjonen

(tilbakeføringen) er 75

prosent av summen av

driftsutgifter og 10 prosent

av bilens listepris

som ny. (Faktoren med

10 prosent av bilens listepris

brukes ikke når bilen

er over ti år.)

Tilbakeføringen for privat

bruk føres i næringsoppgavens

post 7099 og på

næringsoppgavens side 4 i

post 2057.

Fullt eller delvis

fradrag?

Er bilen egnet til privat bruk og faktisk brukt privat, skal

kostnadene tilbakeføres. Disse spørsmålene dukker ofte

opp og er gjerne gjenstand for opphetede debatter

mellom skattytere og ligningskontorene. Det hender også

at uenigheten havner i retten.

EKSEMPEL 1.I en dom fra Rogaland fra 2001, som

gjaldt en snekker og bonde, var partene uenige om

begge spørsmål. Bilen det dreide seg om var en firehjulsdrevet

Ford Explorer, hvor verktøy var lagret i bagasjerommet.

Retten konkluderte med at bilen var egnet til privat

bruk – til tross for at den var nokså skitten og kunne

lukte vondt!

Når det gjaldt spørsmålet om bilen rent faktisk var brukt

privat, var dette et rent bevisspørsmål. Bilen hadde gått

cirka 5.000 kilometer, mens skattyter bare kunne dokumentere

1.300 kilometer yrkeskjøring. Han hadde ikke

fått noen oppfordring om å føre kjørebok, og retten

hadde forståelse for at skattyter ikke kunne dokumentere

all kjøring. Retten presiserte likevel at det måtte stilles

“visse krav” til skattyters sannsynliggjøring for at bilen

ikke var brukt privat. Skattyters påstand var ikke nok. Retten

ble ikke overbevist av skattyters forklaring om sin kjøring

og endte opp med å gi ligningsmyndighetene medhold.

Skattyter måtte tåle tilbakeføring av utgifter på

grunn av privat bruk.

EKSEMPEL 2. Har man en yrkesbil som ikke er egnet

til privat bruk, skal man likevel tilbakeføre en andel av utgiftene

for kjøring hjem–arbeid. Det var tilfellet for en skytebas

som fikk ligningsmyndighetenes aksept for at bilen

han benyttet “i liten grad” var egnet til privat bruk. Noen

75-prosentregels tilbakeføring på grunn av privat bruk

var dermed ikke aktuelt. Imidlertid mente ligningskontoret

at bilfradraget skulle reduseres fordi han brukte bilen

mellom hjem og arbeidssted. Skattyter vant til slutt frem

med at kjøringen hjemmefra og til anleggsplassen måtte

anses som yrkeskjøring. Det er ikke lov å frakte sprengstoff

på bussen og det var nødvendig for skattyter å bruke

bil for å frakte sprengstoffet. Kjøringen ble dermed akseptert

som yrkeskjøring, og han slapp reduksjon av fradraget

for bilkostnader.

SKATTEBETALEREN 4-2003 21

BIL & SKATT ■


EKSEMPEL:

Bil med listepris på 240.000

kroner. Ingen kjøring

mellom hjem og arbeid.

Faktiske bilutgifter er

60.000 kroner.

Tilbakeføring etter sjablon

(som for firmabil):

13.000 km x 5,55 kr

= 72.150 kr

Tilbakeføring etter

75-prosentregel:

(60.000 kr + 24.000 kr

(10 %)) x 75 %

= 63.000 kr

I dette eksemplet vil det

lønne seg å kreve fradrag

etter 75-prosentregelen. Det

vil i praksis medføre at bilutgiftene

settes til null kroner.

Hvis en skal legge

skattemyndighetenes muntlige

uttalelse til grunn, skal

dette i praksis medføre et

inntektstillegg på 3.000

kroner! Beløpet fremkommer

som differansen

mellom faktiske utgifter

(60.000 kr) og tilbakeføring

etter 75-prosentregelen

(63.000 kr).

22 SKATTEBETALEREN 4-2003

Det gis imidlertid fradrag

for avskrivninger på bilen

utenom tilbakeføringsregelen.

Den reduksjonen av fradraget

(tidligere 50 %

tilbakeføring, nå 75 %) som

ble innført i 2002, har ført

til at yrkesbil for mange

ikke lenger er aktuelt. I

mange tilfeller vil det være

mer fornuftig å kreve fradrag

for bruk av privatbil

med 3 kroner per kilometer

(se egen sak på side 23).

Som en tommelfingerregel

kan man si at det er bare er

i to tilfeller at det “lønner

seg” med yrkesbil:

1. Ny (og kostbar) bil. Avskrivningene

(20 %) kan da

utgjøre såpass mye at man

sitter igjen med et reelt fradrag

tross alt.

2. Gamle biler (over ti

år). For biler over ti år tas

ikke 10-prosenttillegget

med. Grunnlaget for

tilbakeføring blir dermed

lavere. Hvis bilen i eksemplet

over hadde vært 11 år

gammel, ville tilbakefø-

ringen utgjort 45.000 kroner

(75 % av 60.000 kr).

Øvrige biler vil det normalt

være fornuftig å ta ut

av næringen. Ved uttaket

må det fastsettes en uttakspris

som er lik markedspris.

For å dokumentere markedspris

overfor ligningsmyndighetene

kan det være

fornuftig å ta kontakt med

en bilforhandler for et prisoverslag

(skriftlig), eventuelt

klippe ut bruktbilannonser

for samme merke og årsmodell.

Differansen mellom nedskrevet

verdi og markedsverdi

er gevinst eller tap

ved uttaket. Legg merke til

at ligningsmyndighetene

ikke anser tap ved uttak for

å være fradragsberettiget!

Kjøring hjem–arbeid

Selv om det foretas en

tilbakeføring for privat bruk

av yrkesbil, skal du ha fradrag

i selvangivelsen for utgifter

til reise mellom hjem

og arbeidssted på vanlig

måte som lønnstakere.

Egnet til privat bruk?

Hvilke biler som er egnet til privat bruk er det i høyeste

grad delte meninger om. I Lignings ABC-en har ligningsmyndigheten

gitt uttrykk for sitt syn:

“1.En bil som etter ombygging har færre enn to sitteplasser,

vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk.

2. Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i seg selv i liten

grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende

lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat

bruk. Man må her foreta en konkret vurdering hvor det

ses hen til de øvrige momentene.

3. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil

aldri være egnet til privat bruk.

4. Biler som inneholder faste innredninger og store mengder

av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat

bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett

å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å

fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn

er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i

førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til

privat bruk.

5. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i

liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i

kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer

får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende

moment.

6. Bilens størrelse og vekt må tillegges betydning. Jo større

og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres

som i liten grad egnet til privat bruk.

7. Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan

det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad."

I en bindende forhåndsuttalelse fra desember 2002 (BFU

94/02) tok Skattedirektoratet stilling til om bil brukt av

reisende selger kunne anses egnet til privat bruk. Bilen i

denne saken var en ombygget stasjonsvogn uten bakseter.

Ved passasjersetet skulle det monteres en PC-arm (ev.

kassett) slik at selger fikk et bilkontor. Denne plassen

skulle med enkle grep kunne gjøres om til passasjersete.

Bilen ville til enhver tid være fylt med et varelager. Skattedirektoratet

la vekt på at bilkontoret kunne gjøres om slik

at bilen dermed fikk to seter, og konkluderte med at bilen

dermed var egnet til privat bruk.


Mindre enn

6.000 km årlig

gir fradrag i

næringsregnskapet

Hvis yrkeskjøringen

din utgjør

mindre enn 6.000

kilometer kan du

kreve fradrag i

næringsregnskapet

etter sats. Fradragsgrunnlaget

er

antall kjørte kilometer

multiplisert

med 3 kroner, men

maksimalt 18.000

kroner.

■ AV GRY NILSEN

Bilen blir alltid betraktet

som yrkesbil (dvs. et driftsmiddel

i næring) hvis yrkeskjøringen

er på mer enn

6.000 kilometer per år. Yrkeskjøring

er for eksempel

kjøring i forbindelse med

kundebesøk og presentasjoner,

til andre typer møter,

til postkontor og tollmyndigheter

og så videre.

Næringsdrivende som

kjører mindre enn 6.000

kilometer yrkeskjøring i lø-

Tidlig morgen.

Lang kø. Ingen

parkeringsplass.

Møte hos kunde

om to minutter. Og

du tar sjansen på å

parkere ulovlig

fordi tid tross alt er

penger.

■ AV TONJE JOHNSRUD

pet av året, kan kreve fradrag

i næringsregnskapet

for bruk av egen bil etter

antall kilometer. Antall

kilometer som er kjørt i næringen

multipliseres med en

sats på 3 kroner per kilometer

(for Tromsø 3,05 kr).

Fradraget etter denne regelen

kan maksimalt utgjøre

18.000 kroner per bil

(6.000 km x 3 kr). Bruker

den næringsdrivende flere

biler, gjelder grensen på

6.000 kilometer eller 18.000

kroner per bil.

Kjøringen må dokumenteres

ved en nøyaktig utfylt

kjørebok eller lignende som

viser reiseruten og formålet

med reisen.

Fradraget føres i næringsoppgavens

post 7080.

Det samme beløp føres i

post 2057 på næringsoppgavens

side 4. Det er ikke

nødvendig å levere bilskjemaet

når det kreves fradrag

etter kilometersats for yrkesreiser.

Parkeringsbotens

skattemessige irrganger

Det er ikke vanskelig å

finne argumenter for at den

uunngåelige parkeringsboten

i dette tilfellet skal

kunne fradragsføres i regnskapet.

Det avgjørende er likevel

om du valgte å parkere

på offentlig vei eller på

privat parkeringsplass. Parkeringsbot

fra det offentlige

anses nemlig for å være

straffelignende, og er av

Bommet om

penger

Du bommer ikke mye hvis du følger

disse forenklingene om bompenger som

gir og ikke gir fradrag. Men husk å få

med deg unntakene også!

■ AV TONJE JOHNSRUD

Fradrag for bompenger. Innen skatteverdenen er det

dessverre få ting som er enkelt, men vi prøver oss likevel

med noen forenklinger: Privat reise gir ikke fradrag. Yrkesreise

gir fradrag.

Men alle gode skatteregler har minst ett unntak, så heng

med. Reise til og fra arbeid er å anse som en privatreise,

men når det er nødvendig å bruke bil får du likevel fradrag

hvis utgiftene til bompenger (sammen med ev. fergeutgifter)

overstiger 3.300 kroner. (Om når det er nødvendig å

bruke bil, se Skatte-Nøkkelen side 66 “to-timersregelen”.)

Bruker du din private bil til yrkeskjøring og i den anledning

passerer bomstasjoner, vil utgiften være fradragsberettiget.

Problemet er bare det at minstefradraget omfatter

disse utgiftene dersom du er lønnsmottaker!

Naturalytelse. Kjøper arbeidsgiveren din et abonnement

eller klippekort i bomstasjonen for deg, vil verdien

være skattepliktig som lønn dersom du benytter kortet daglig

ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Brukes

kortet kun sporadisk til slik reise, og ellers til yrkeskjøring,

vil normalt 50 prosent av verdien bli skattlagt. Det skal naturlig

nok ikke innberettes noen fordel når kortet ikke brukes

til reise mellom hjem og arbeidssted, og hovedbruken

ellers er yrkesreise.

den grunn ikke fradragsberettiget.

Er du arbeidstaker

og får dekket utgiften av arbeidsgiver,

betyr dette videre

at beløpet blir skattlagt

som lønn! Var du derimot

så heldig å ha parkert

på en privat parkeringsplass,

vil tilleggsavgiften

fra parkeringsselskapet

være fradragsberettiget

under forutsetning av at du

var på yrkesreise. Slik tilleggsavgift

vil også være

skattefri dersom arbeidsgiver

betaler. Vi roper et høyt

HURRA for den suverene

logikken.

PS! Parkeringsbøter som

knytter seg til privat bruk

av bilen er aldri fradragsberettiget.

SKATTEBETALEREN 4-2003 23

BIL & SKATT ■


Fadrag for moms

Fradragsretten for

moms på biler er

sterkt begrenset.

For å få fradrag

ved kjøp må flere

vilkår oppfylles.

Bilen må være til

bruk i avgiftspliktignæringsvirksomhet,

den må

brukes til varetransport

og det

må være en varebil

eller lastebil.

Kjøper man personbil,

får man

ikke fradrag. Det

gjelder selv om

man bruker bilen i

virksomheten og

bruker den til å

frakte varer.

■ AV HILDE ALVSÅKER

For at kjøringen skal anses

som varetransport må det

fraktes mer varer og driftsutstyr

enn man kan klare å

bære med seg som håndbagasje

på bussen. Dette kravet

gjelder selv om det ikke

går buss i distriktet!

Hva som er varebil og

lastebil er definert i kjøretøyforskriftene.

Om varebilen

er klasse 1 eller klasse 2

har ingen betydning momsmessig.

Som hovedregel får man

aldri fradrag for moms på

personbiler. Unntaket er de

som leier ut biler. På grunn

av denne strenge og firkantete

regelen har det vært

mange som har prøvd seg

med at bilen skal leies ut.

Her er det imidlertid krav

om at utleien skal være yrkesmessig.

Hva som er yrkesmessig

utleie beror på

en vurdering av flere momenter,

hvor man blant an-

24 SKATTEBETALEREN 4-2003

net ser på om utleien er reell,

om den går med overskudd

og om det drives aktiv

markedsføring. Det er

derfor ikke nok å leie ut bilen

til en venn eller til ansatte

i eget firma. Avgiftsmyndighetene

skjærer

igjennom i slike saker og får

som regel medhold av domstolene.

EKSEMPEL: I en nylig

avsagt tingrettsdom var

spørsmålet om biler i datterselskap

B var leid ut yrkesmessig.

B kjøpte bilene

av morselskapet A, og leide

dem for det meste ut til A

som hadde behov for demonstrasjonsbiler.Virksomheten

gikk ikke med

overskudd, og etter en viss

tid ble bilene solgt tilbake

til A. B markedsførte ikke

utleien. Retten kom til at

utleien i dette tilfellet ikke

var reell, men at hensikten

med selskap B var å oppnå

avgiftsmessige fordeler for

de to selskapene sett under

ett. Dommen er anket.

Kjøper man kombibil som

bare har en seterad bak

førersetet og bruker den til

varetransport, kan man få

fradrag for momsen. Har

kombibilen flere seterader

bak førersetet anses den

som personbil, og da får

man aldri fradrag.

Varetransport eller

persontransport?

Reglene om delvis fradrag

er ikke enkle å praktisere.

Det kan være vanskelig å

avgjøre hva som er personbefordring

og hva som er

varetransport. Varetransport

består i å flytte varer,

men når man flytter varer

må nødvendigvis sjåføren

også være med. Er det da

delvis persontransport? Nei,

FOTO: BO MATHISEN

da anses det som varetransport.

Men hva hvis sjåføren

kjører varer ut til en byggeplass

hvor han skal snekre?

Da anses kjøreturen også

bare som varetransport.

Hvis han derimot i tillegg

til materialer hver dag har

med seg to arbeidskolleger

ut til byggeplassen, anses

for eksempel 50 prosent av

bruken som varetransport

og 50 prosent som persontransport.

Delvis fradrag

Benyttes bilen både til varetransport

og til persontransport,

kan man bare

kreve fradrag for så stor del

som tilsvarer det bilen brukes

til varetransport. Brukes

bilen også noe privat,

får man ikke fradrag for

den del av bruken.

Det er den næringsdrivende

selv som må finne ut

hvor mye bilen brukes til

varetransport. Man må for-

søke å finne frem til et fornuftig

skjønn, som tilsvarer

bilens antatte bruk til varetransport.

Gjelder 75 prosent av

kjøringen varetransport,

krever man 75 prosent fradrag

for momsen ved kjøp

av bilen og moms på driftskostnader.

Hvis bilen brukes

40 prosent til varetransport,

30 prosent til

persontransport og 30 prosent

privat, kan man bare

kreve fradrag for 40 prosent

av avgiften.

Avgiftsmyndighetene

bruker skjønn

Det er viktig å fordele avgiften

når varebilen brukes til

ulike formål. Hvis man i

slike tilfeller likevel krever

100 prosent fradrag for

momsen, vil avgiftsmyndigheten

tilbakeføre avgiften

skjønnsmessig. Det er lettere

for staten i slike tilfeller

å foreta en skjønnsmes-


ved kjøp av bil

sig fordeling av avgiften til

for eksempel 75 prosent,

enn om man selv forsøker å

finne en fornuftig fradragsprosent

på for eksempel 85

prosent, som staten eventuelt

ikke er helt enig i.

Når skal momsen

fordeles?

Rett til fradrag for moms

får man når man anskaffer

bilen. Det er på det tidspunktet

man må vurdere

hvordan bilen skal brukes

og hvor stort fradrag man

kan kreve. Særlig hvis virksomheten

er nystartet kan

det være vanskelig å vite

hvor stort fradrag man skal

kreve.

Omdisponering

Det hender bruken av bilen

endrer seg etter en tid. For

eksempel bygger man varebilen

om til personbil, eller

varebilen brukes etter hvert

bare til persontransport. Da

oppstår spørsmålet om man

må betale momsen tilbake.

Det som har betydning er

hva som var hensikten da

man anskaffet bilen, og om

driften senere har endret

seg slik at omdisponering er

naturlig. Hvis man kort tid

etter anskaffelsen omdisponerer

bilen, for eksempel etter

en uke eller en måned,

må man være forberedt på

at avgiftsmyndighetene kan

stille spørsmål ved hensikten

med kjøpet og med omdisponeringen.

Hvor lang tid det må gå

før bilen fritt kan omdisponeres,

er et spørsmål om

skjønn. Når det gjelder biler

er det ingen sjablonregler

for hvor lenge den må ha

vært til bruk i virksomheten.

Det man må huske på

er at avgiftsmyndigheten

kan skjære igjennom og

kreve momsen betalt tilbake.

Når er det moms på

parkering?

Parkeringsvirksomhet er

momspliktig. Det betyr at

de som leier ut parkeringsplasser

må fakturere med

moms.

Utleie av fast eiendom er

ikke momsbelagt. Leier

man ut parkeringsplasser i

forbindelse med at man

leier ut lokaler til butikker

eller kontorer, skal det derfor

ikke faktureres med

moms. Det er et vilkår at

parkeringsplassen leies ut i

tilknytning til kontorlokalene,

det vil si i samme

bygg.

Utleier frivillig registrert.

Hvis leietakeren driver

momspliktig næringsvirksomhet,

kan utleieren registrere

virksomheten frivillig.

Da blir det moms på husleien,

inklusive parkeringsplassene.

Når får man fradrag

for moms på

parkering?

Hvis man parkerer en varebil

eller lastebil som brukes

til varetransport, får man

fradrag for eventuell moms

på parkeringsavgiften.

Parkerer man derimot en

personbil får man aldri fradrag.

Skattedirektoratet anser

da at parkeringsavgiften

gjelder driftskostnader

Moms på leasingbil

til personbil, og slike får

man ikke fradrag for.

Utleier frivillig registrert.

Hvis man leier lokaler til

sin avgiftspliktige virksomhet

hvor parkeringsplass er

inkludert og utleier er frivillig

registrert for slik utleie,

får leietakeren fradrag

for moms, helt eller delvis,

også momsen som gjelder

parkeringsplassen. Skattedirektoratet

mener da at

det er utleie av fast eiendom,

og man ser da ikke på

hvordan lokalene disponeres

så lenge de er til bruk i

leietakers avgiftspliktige

virksomhet. Det spiller da

heller ingen rolle om man

parkerer en varebil eller

personbil på parkeringsplassen.

Man får fradrag i

begge tilfeller.

Det medfører at to personbiler

som er parkert ved

siden av hverandre i samme

garasjeanlegg behandles

forskjellig avgiftsmessig.

Den ene bileieren må betale

parkeringsavgift med moms

og får ikke fradrag. Den andre

bileieren leier lokaler til

sin avgiftspliktige virksomhet

og trekker i fra all

moms.

Ved leasing av biler er det moms på leasingleien. Årsavgift

og kilometeravgift anses som leasingselskapets utgifter,

og kostnadene skal med i avgiftsgrunnlaget. Finansdepartement

har imidlertid spesielt unntatt ansvarsforsikringspremie

fra beregningsgrunnlaget.

Fradragsretten for den som leaser er den samme som ved

kjøp og drift av biler. Det er bare vare- og lastebiler til

bruk i varetransport man får fradrag for. Leaser man personbil

får man ikke fradrag.

Den som leaser kan kreve fradrag for momsen på leievederlaget

og på driftsutgifter.

SKATTEBETALEREN 4-2003 25

BIL & SKATT ■


Fradrag

for moms

på rallybil?

I motsetning til i

avgjørelsen i Oslo

Sporveier-dommen

fra 1999, gav lagmannsretten

i

denne saken fullt

fradrag for moms

på rallybil. Retten

mente kostnadene

til kjøp og drift av

bilen hadde en bedriftsøkonomisk

sammenheng med

reklamevirksomheten.

■ AV HILDE ALVSÅKER

I mars i år avsa lagmannsretten

dom i en sak som

gjaldt fradragsrett for inngående

avgift på en rallycrossbil.

Hunsbedt Racing AS er

eier av en bil som Ludvig

Hunsbedt kjører rallyløp

med. Bilen er påklistret reklame

som gir reklameinntekter,

og som det skal beregnes

utgående moms av.

Motorsport er derimot

ikke momspliktig virksomhet.

Hunsbedt Racing AS

har inntekter både i form

av pengepremier i billøp og

reklameinntekter. Inntektene

fra billøpene er beskjedne

i forhold til reklameinntektene.

Som ledd i

avtalen med sponsorene reiser

Hunsbedt rundt med bilen

cirka 200 dager i året

for å vise den frem på messer

og kjøpesentra.

Selskapet krevde fradrag

for alle kostnader til bilen

fordi den var til bruk i re-

26 SKATTEBETALEREN 4-2003

FOTO: BO MATHISEN

klamevirksomheten.Avgiftsmyndighetene nektet

fradrag for momsen ved anskaffelse

og drift av bilen,

med den begrunnelse at motorsport

var hovedhensikten,

mens reklamevirksomheten

var sekundær. Moms

på kostnader som kun gjelder

reklamen har selskapet

selvsagt krav på.

Kunstig å skille

primær- og

sekundærbruk

Lagmannsrettens flertall

kom til at Hunsbedt hadde

krav på fradrag for all inngående

avgift. Retten mente

at bilen uten tvil var til

bruk i reklamevirksomheten,

og at det var kunstig å

skille mellom primærbruk

og sekundærbruk. Alle kost-

nader som har en bedriftsøkonomisk

sammenheng

med den avgiftspliktige

virksomheten er som utgangspunkt

relevante og gir

rett til fradrag. Flertallet la

til grunn at formålet med

bilen var å tjene penger på

reklamevirksomheten. Verken

lovens ordlyd, forarbeider

eller rettspraksis gir

grunnlag for at bare primærbruk

gir rett til fradrag.

Rettens mindretall var

ikke enig. Bilen var primært

anskaffet for rallycross

og selskapet har ikke

hadde krav på fradrag som

gjelder sportslige aktiviteter.

Dommen er anket og

skal behandles i Høyesterett

9. desember.

Bilbeskatni

Mens

Sivilo

■ AV HARRY TUNHEIM

Kampen for lavere firmabilskatt

startet umiddelbart

etter at Stoltenberg-regjeringen

i forslaget til statsbudsjett

for 2002 foreslo å

øke firmabilskatten. Forslaget

gikk ut på å øke sjablongrunnlaget

for beskatning

fra 10.000 kilometer

til 13.000 kilometer per år.

Det ble forutsatt at satsene

fortsatt skulle fastsettes av

Skattedirektoratet.

Forslaget ble opprettholdt

at Bondevik II-regjeringen

og det ble vedtatt av

Stortinget med virkning for

inntektsåret 2002. De nye

reglene har ført til en betydelig

skatteskjerpelse for

firmabilbrukere. Etter

Skattebetalerforeningens

oppfatning medførte skjerpelsen

at mange skattebetalere

nå skattlegges for en

større fordel enn det den

faktiske fordelen utgjør.

Skattebetalerforeningen

sendte høsten 2001 brev til

finansministeren der den

forsøkte å nå frem med sine

synspunkter, men reglene

ble likevel vedtatt. Som en

følge av at flere andre organisasjoner

hadde protestert

på det samme punktet, ble

det innledet et samarbeid

mellom foreningen og seks

andre organisasjoner for å

gjennomgå beskatning av

bil på et bredere grunnlag.

Det ble også sett nærmere

på beskatning av bilgodtgjørelse

og på skattlegging

av yrkesbil for næringsdri-


ngssaken

vi venter på

mbudsmannen

vende. Gruppen la i mai

2002 frem en rapport (finnes

på skatt.no) som konkluderte

med at beskatningen

av firmabil, kjøregodtgjørelse

og yrkesbiler lå

for høyt i forhold til faktisk

fordel. Gruppen nådde frem

i forhold til beskatningen

av kjøregodtgjørelse, for i

revidert nasjonalbudsjett

ble reglene vesentlig endret

til gunst for skattyterne.

Derimot har gruppen ikke

nådd frem i forhold til fordelsbeskatning

av firmabiler

og yrkesbiler.

Som følge av at Skattedirektoratet

opprettholder de

høye firmabilsatsene selv

etter at sjablongrunnlaget

ble øket til 13.000 kilometer,

har Skattebetalerfor-

FOTO: BO MATHISEN

eningen sammen med de

seks andre organisasjonene

funnet grunn til å påklage

fastsettelsen av fordelssatsene

inn for Sivilombudsmannen.

Grunnlaget for

klagen er at satsene etter

foreningens oppfatning ligger

vesentlig høyere enn de

faktiske kostnadene ved bilhold.

Organisasjonene ønsket

også å få en nærmere

redegjørelse fra Skattedirektoratet

for hvordan fordelssatsene

ble fastsatt.

Skattedirektoratet har nå i

brev til Sivilombudsmannen

redegjort for dette. Direktoratet

innrømmer imidlertid

at måten satsene har

blitt fastsatt på over tid kan

ha ført til høyere satser enn

det som eksempelvis fremgår

av tall fra Opplysningsrådet

for Veitrafikken AS.

Det er derfor varslet at direktoratet

i løpet av inneværende

år vil foreta en

nærmere gjennomgåelse av

grunnlaget for utarbeidelse

av kilometersatsene. Organisasjonene

har gjennomgått

metoden direktoratet

har benyttet for å fastsette

satsene, og har overfor Sivilombudsmannen

gitt uttrykk

for at direktoratets

metode inneholder flere

svakheter.

Sivilombudsmannen har

gitt uttrykk for at hensikten

med ombudsmannens

undersøkelse i første rekke

er å klargjøre grunnlaget

for direktoratets skjønnsmessige

vurderinger, og om

denne bygger på saklige argumenter.

Det er ikke aktuelt

å gå inn i detaljer for

Kort historikk

den konkrete skjønnsutøvelsen.

Skattebetalerforeningen

håper ombudsmannens

svar i september bidrar til

en mer riktig beskatning av

firmabiler. En eventuell

skjerping av skatt på firmabil

må etter foreningens

oppfatning skje ved hjelp av

økning av skattesatser og

KOMMENTAR

Skattebetalerforeningen har sammen med seks andre organisasjoner

klaget til Sivilombudsmannen på nivået på

firmabilsatsene som brukes ved fastsettelse av skattepliktig

fordel ved å disponere firmabil. Ombudsmannen ser nå

nærmere på dette og tar sikte på å gi svar i saken i løpet

av september.

Den såkalte bilbeskatningssaken er tidligere omtalt i Skattebetaleren

2–2003 s. 32, 4–2002 s. 13 og 3–2002 s.

15.

Samarbeidsorganisasjonene

ikke i form av en skjult

overbeskatning.

Harry Tunheim er advokatfullmektig

i Skattebetalerforeningensskattefaglige

avdeling. Han

har arbeidet med dette

spørsmålet på vegne av

foreningen.

Dette er organisasjonene som har samarbeidet om å

få til en tilbaketrekking av skatteskjerpelsen i forhold

til kjøregodtgjørelse og firmabiler:

Skattebetalerforeningen

● Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes

Landsforbund

● Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

(HSH)

● Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

● Bilimportørenes Landsforening

● Finansieringsselskapenes Forening

● Norges Bilbransjeforbund

Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten

Om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser

og yrkesbiler. Rapporten finnes på

Skattebetalerforeningens nettside skatt.no og på

nettsiden nbf.no.

SB-FAKTA

SKATTEBETALEREN 4-2003 27

BIL & SKATT ■


Skattebetalerforeningens medlemmer:

VIL VÆRE OPPDATERT

PÅ SKATT

Opinion AS har utført

en medlemsundersøkelse

for

Skattebetalerforeningen.

Den konkluderer

med at de

fleste medlemmene

er fornøyd med

både medlemskapet

i foreningen og

med medlemsbladetSkattebetaleren.

Å holde seg

oppdatert på skattefeltet

er den årsaken

til medlemskap

i foreningen

som oppgis oftest.

■ AV BENGT ERIKSEN

Skattebetalerforeningen

har spurt sine medlemmer

og fått svar. I en medlemsundersøkelse,

utført av Opinion

AS, er det foretatt 601

telefonintervjuer i perioden

28. april–12. mai 2003. 301

av de spurte er bedriftsmedlemmer,

mens 300 er privatmedlemmer.

Utvalget er

trukket fra Skattebetalerforeningensmedlemsregister.

Å holde seg oppdatert på

skattefeltet oppgis oftest

som begrunnelse for medlemskap

i foreningen.

Nedenfor presenteres noe

av undersøkelsens innhold.

Privatmedlemmene

● 81 prosent av de intervjuede

er menn, 19 prosent

er kvinner.

● 26 prosent er under 44

år, 45 prosent er 45–59

år, 26 prosent er over 60

år.

● 52 prosent har mer enn

seks års utdanning utover

grunnskolen.

● 16 prosent har en årlig

personlig brutto årsinntekt

under 300.000 kroner,

49 prosent har

300.000–499.000 kroner,

35 prosent har en inntekt

på 500.000 eller mer.

● 86 prosent har tilgang til

internettet.

● 93 prosent eier boligen de

bor i.

● 69 prosent bor i enebolig.

● 64 prosent kommer fra

Østlandet.

Bedriftsmedlemmene

● 50 prosent av de intervjuede

oppgir at bedriften

tilhører bransjen regnskap/revisjon.

● 39 prosent av bedriftene

har 1–5 ansatte, 30 prosent

har 6–20 ansatte og

30 prosent har mer enn

20 ansatte.

● 68 prosent av bedriftene

ligger på Østlandet.

Saker som er viktige

Skattebetalerforeningen arbeider

med mange saker.

For å finne ut hvor viktig

den enkelte saken er for

medlemmene, ble de spurt

om å rangere en rekke saker

etter viktighet der 1 betyr

“ikke viktig” og 5 betyr

“svært viktig”.

At Skattebetalerforeningen

arbeider for enklere

skatteregler, er den

viktigste saken for bedriftsmedlemmene

(4,5). Det at

foreningen passer på at ligningskontorene

følger regelverket,

er den viktigste saken

for privatmedlemmene

(4,4).

Begge medlemsgrupper

svarte at det nesten var like

viktig (4,4) at foreningen arbeidet

for økt rettssikkerhet

for sine medlemmer.

Kontingentform

På spørsmålet “Synes du at

de som benytter foreningen

til personlig hjelp og råd

skal betale ekstra for dette

KONKLUSJONER

eller synes du at alle skal

betale det samme?” svarte

flertallet i begge medlemsgruppene

(62 % bedrift og

55 % privat) at alle bør betale

det samme. Det er noe

større tilslutning for differensiert

betaling blant privatmedlemmene

(40 %,

mens det var 34 % for bedriftsmedlemmene).

Verken personlig inntekt

eller husstandsinntekt gir

signifikante utslag på dette

spørsmålet.

Tilfredshet med

medlemskapet

Totalt 88 prosent oppgir at

de er svært eller ganske fornøyd

med sitt medlemskap i

Skattebetalerforeningen.

Blant privatmedlemmene

øker andelen som oppgir at

de er svært fornøyd med alderen

og med hvor lenge de

har vært medlem.

Henholdsvis 10 prosent

(bedrift) og 13 prosent (privat)

svarer at de verken er

Begrunnelser for medlemskap

Hovedinntrykket er at de fleste er fornøyd med både

medlemskapet i foreningen og med medlemsbladet Skattebetaleren.

Å holde seg oppdatert på skatt er den årsaken til medlemskap

i foreningen som oppgis oftest.

Dersom det skal satses på nye medlemsfordeler, er rabatt

på forsikring det flest medlemmer ønsker seg.

De personlige medlemmene er mer positive til medlemsfordeler

enn bedriftsmedlemmene.

Skattebetaleren

Generelt foretrekker de fleste å motta medlemsbladet

Skattebetaleren i posten slik som nå, og ikke i elektronisk

form.

Mengden av ulike stofftyper i Skattebetaleren synes å

være godt tilpasset begge medlemsgruppene.


fornøyd eller misfornøyd

med medlemskapet.

Skattebetalerforening

ens nettsider

Det er større andel av bedriftsmedlemmene

enn privatmedlemmene

som oppgir

at de besøker nettsiden

skatt.no.

Bedrift Privat

Daglig: 0 % 0%

3–5 ganger/

uke:

1 gang/

1 % 0%

uke:

1–2 ganger/

2 % 0%

måned: 21 % 10%

Sjeldnere: 39 % 39%

Aldri: 36 % 49%

Andelen av privatmedlemmene

som oppgir at de

aldri besøker skatt.no øker

med alderen. Det er også en

større andel av de kvinnelige

medlemmene som aldri

besøker skatt.no (64 % mot

46 % av de mannlige medlemmene).

Dette er den samme

internettatferden som i befolkningen

generelt.

Ulike stofftyper i

Skattebetaleren

Den generelle tendensen er

at leserne er svært tilfreds

med mengden av de ulike

stofftypene i medlemsbladet.

For de ulike stofftypene

varierer andelen som oppgir

at de synes mengden er

passelig fra 50 prosent til

81 prosent. Flest – totalt 23

prosent – ønsker seg mer

stoff om nye og endrede

skatteregler. 11 prosent

oppgir at de synes det er for

mye bilstoff og stoff om

utenlandsbeskatning.

Sjefens kommentar:

– MYE Å GLEDE

SEG OVER

Administrerende

direktør i Skattebetalerforeningen,

Tore Fritsch, synes

medlemsundersøkelsen

er fornøyelig

lesning.

– Det er mye å

glede seg over. For

eksempel at så

godt som alle de

forespurte tok seg

tid til å svare, at

arbeidet med rettssikkerhetsspørsmål

anses viktig og at

stoffvalg og presentasjonsform

i

Skattebetaleren

skårer så høyt, sier

han.

■ AV BENGT ERIKSEN

Å serve sine medlemmer er

like utfordrende som å tilfredsstille

sine kunder. Men

selv om Skattebetalerforeningen

har god og mye

kontakt med sine medlemmer

– telefonisk, på konferanser

og kurs og gjennom

medlemstidsskriftet Skattebetaleren

– og dermed har

et godt bilde av hvilke preferanser

de har, mener Tore

Fritsch det er viktig med

medlemsundersøkelser.

– I årenes løp har vi jevnlig

hatt medlemsundersøkelser

i Skattebetalerforeningen.

Det er en tradisjon

vi har tenkt å videreføre, og

nå var tiden inne for å ha

en ny runde. Vi har løpende

kontakt med alle medlemmene

gjennom Skattebetaleren.

Dessuten er det

mange som ringer oss og

mange som er på konferanser

eller som deltar på våre

kurs. Slik fanger vi opp en

del signaler om medlemmenes

behov. Med denne

undersøkelsen har vi gått

mer systematisk til verks

for å kartlegge synspunkter,

eventuelle mangler og

hva som anses bra og dårlig

med det tjenestetilbudet vi

tilbyr.

– Er det noe du er spesielt

fornøyd med i

denne undersøkelsen?

– Det er mye å glede seg

over i denne undersøkelsen.

For det første at så godt

som alle de forespurte tok

seg tid til å svare på spørsmål.

Det er jeg veldig glad

for, og jeg benytter anledningen

til å si tusen takk

for hjelpen. Dernest er jeg

svært tilfreds med at så

mange verdsetter vårt arbeid

med å bedre rettssikkerheten

for skattyterne.

Det er tilsynelatende et diffust

tema, men ikke desto

mindre veldig viktig. Og så

må jeg nevne tilbakemeldingene

vi har fått på Skattebetaleren.

De har vært

bedre enn vi hadde lov til å

håpe på. Spesielt gledelig er

det at så mange er tilfredse

med både stoffvalget og

stoffpresentasjonen, for vi

skal huske på at medlems-

gruppen både består av profesjonelle,

altså revisorer og

andre som jobber med skatt

til daglig, og “vanlige” skattytere.

– Og i den andre enden

av skalaen?

– Det er galt å si at jeg er

misfornøyd, men jeg skulle

ønske at flere av medlemmene,

spesielt privatmedlemmene,

ville bruke nettsiden

skatt.no mer enn hva

tilfellet er i dag. Etter vårt

skjønn er den et godt supplement

til Skattebetaleren

som informasjonsverktøy.

Jeg synes også det var overraskende

at flertallet av

medlemmene mente at alle

medlemmene burde ha

samme kontingent uavhengig

av hvordan man

“bruker” foreningen.

– Vil du endre noe etter

denne undersøkelsen?

– Det vil i så fall ikke bli

mange endringer med så

mange positive tilbakemeldinger,

men utfordringen er

hele tiden en balanse

mellom tjenestetilbudet og -

omfang på den ene siden og

kontingentens størrelse på

den annen. Men vi skal

bruke ytterligere tid på

undersøkelsen for å se om

vi kan gjøre noen grep som

fører til en enda større tilfredshet

hos våre medlemmer.

Selv om det blir en stund

til neste undersøkelse, håper

Fritsch at de som har

noe på hjertet fortsatt lar

høre fra seg.

– Vi vil gjerne høre fra

Skattebetalerforeningens

medlemmer, enten det er

ris eller ros.

SKATTEBETALEREN 4-2003 29


Nye og strengere

Fra 1. januar 2004 blir

det vanskeligere å

komme unna full skatteplikt

til Norge ved opphold

i utlandet. Planlegger

du å emigrere, bør

du vurdere utreise allerede

i 2003 -- særlig hvis

du har planer om å bosette

deg i et land Norge

ikke har skatteavtale

med.

■ AV TORE FRITSCH

En person som anses som

skattemessig bosatt i

Norge, er etter norsk intern

rett skattepliktig for all inntekt

og all formue uansett

hvor i verden inntekten er

opptjent eller formuen befinner

seg. En slik altomfattende

skatteplikt kan imidlertid

være begrenset

gjennom en eventuell skatteavtale.

Selve den altomfattende

skatteplikten som

bosatt kan fra og med 2004

kun opphøre ved emigrasjon.

Det er viktig å være klar

over at selv om man har avbrutt

den fulle skatteplikten

som bosatt, kan man

fortsatt være begrenset

skattepliktig til Norge. Eksempler

på slik begrenset

skatteplikt kan være at

man eier fast eiendom i

Norge eller at man har

kortvarig arbeidsopphold i

Norge.

Skattemessig bosatt i

Norge

Det skal lite til for å komme

inn i gruppen skattemessig

bosatt i Norge. Den som er

født og oppvokst i Norge er

naturlig nok å regne som

skattemessig bosatt i

Norge. Den som kommer til

Norge fra utlandet kommer

også fort inn i gruppen av

30 SKATTEBETALEREN 4-2003

personer som er skattemessig

bosatt i Norge. Etter dagens

regler vil enhver person

som kommer til Norge,

og oppholder seg i Norge i

mer enn seks måneder

sammenhengende, regnes

som fullt ut som skattemessig

bosatt i Norge. Fra 2004

skal det enda mindre til for

å bli fanget opp som skattemessig

bosatt i Norge. Da

vil full skatteplikt som bosatt

inntre enten ved:

● opphold i Norge i mer

enn 183 dager i løpet av

enhver tolvmånedersperiode;

eller

● opphold i Norge i mer

enn 270 dager i løpet av

enhver trettiseksmånedersperiode.

Den fulle skatteplikten

vil først oppstå fra det inntektsår

som oppholdet i riket

overstiger det aktuelle

antall dager. Dette innebærer

at den som eksempelvis

kommer til Norge i september

2004 og oppholder seg

sammenhengende i Norge i

ti måneder, kun er begrenset

skattepliktig for 2004 og

så blir skattepliktig som bosatt

i Norge fra 2005. Påbegynnes

eksempelvis oppholdet

i Norge i begynnelsen

av 2004 (slik at oppholdet

er mer enn 183 dager i løpet

av 2004) inntrer den fulle

skatteplikten fra innreisedagen

i 2004.

Ved beregning av antall

dager i Norge skal alle hele

eller deler av kalenderdøgn

med opphold i Norge medregnes.

Avbrudd av den fulle

skatteplikten

Kun det at man flytter til

utlandet er i seg selv ikke

nok til å avbryte den fulle

skatteplikten til Norge. Etter

dagens regler, som endres

fra 2004, kan slik full

skatteplikt enten opphøre

ved emigrasjon eller ved et

sammenhengende opphold i

utlandet på minst fire år.

Ved emigrasjon opphører

skatteplikten ved utreise.

Etter fireårsregelen opphører

skatteplikten etter fireårsperioden.

For at emigrasjon

skal godkjennes etter

dagens regler må skattyteren

ha iverksatt en plan om

å bryte sin tilknytning til

Norge. Det avgjørende blir

dermed en vurdering av

hvilke tilknytningsmomenter

skattyter har, og etter

dagens praksis har det særlig

vært lagt vekt på om

skattyter disponerer bolig i

Norge.

Fra 2004 er fireårsregelen

opphevet. Den som har

avbrutt skatteplikten til

Norge etter fireårsregelen i

2003 og tidligere, er således

ikke lenger skattemessig

bosatt i Norge og kan kun

fanges opp av norsk beskatning

ved nytt opphold i

Norge. Den som flyttet ut i

2000 eller senere har imidlertid

ikke lenger noen mulighet

til å avbryte den fulle

skatteplikten til Norge uten

å få godkjent en skattemessig

emigrasjon.

Fra og med 2004 gjelder

følgende vilkår for

skattemessig emigrasjon:

● Har du bodd i Norge i

minst ti år før utreise, vil

den fulle skatteplikten til

Norge først opphøre etter

utløpet av det tredje inntektsåret

etter inntektsåret

du tok fast opphold i

utlandet. Det er dessuten

et vilkår at man ikke i

noen av disse tre inntektsårene

har oppholdt

seg mer enn 61 dager i

Norge eller disponerer

bolig i Norge.

● Har du bodd i Norge i

mindre enn ti år før utreise,

vil den fulle skatteplikt

først kunne opphøre

fra og med det året du

tar fast opphold i utlandet

og ikke har opphold

som overstiger 61 dager

i Norge. Skatteplikten

kan uansett ikke opphøre

så lenge du disponerer

bolig i Norge.

● Har du bodd mer enn ti

år i Norge og så selger

din bolig og flytter til utlandet

høsten 2004, er du

altså fortsatt å regne som

skattemessig bosatt i

Norge både for resten av

2004, 2005, 2006 og 2007.

Du plikter derfor å levere

selvangivelse til Norge

for denne perioden. Først

fra 2008 kan du ha avbrutt

skatteplikten som

bosatt i Norge. Om det


migrasjonsregler

blir noen skatt å betale

til Norge er imidlertid et

helt annet spørsmål. Her

kan en eventuell skatteavtale

medføre at du kun

skattlegges i oppholdslandet

dersom du har

rett til og får den nødvendige

dokumentasjon. I

årene 2005 til 2007 må

ikke opphold i Norge for

noen av årene overstige

61 dager og du må heller

ikke i noen av årene disponere

fast bolig i Norge.

(Dersom dette ikke overholdes

så er det bare å gå

tilbake til start og eventuelt

sette i gang utflytningsprosessen

på nytt.)

Fra og med 2008 kan du

oppholde deg noe mer i

Norge og med opphold

som ikke overstiger 270

dager for enhver trettiseksmånedersperiode

(og

heller ikke så mye som

180 dager i en tolvmånedersperiode)

blir du ikke

fanget opp igjen. Dette

gjelder selv om du i 2008

eller senere igjen disponerer

fast bolig i Norge.

● Har du bodd i Norge i

mindre enn ti år og tar

fast opphold i utlandet

fra april 2004, vil den

fulle skatteplikten til

Norge først kunne opphøre

fra 2005 i og med at

du før utreisen i 2004

allerede har vært mer

enn 61 dager i Norge. Tar

du fast opphold i utlandet

fra februar 2004 kan

skatteplikten til Norge

opphøre med virkning fra

2004 så lenge du ikke har

opphold i Norge etter utreisen

slik at samlet opphold

i 2004 overstiger 61

dager.

Disponere bolig

Så lenge du eller dine nærstående

disponerer bolig i

Norge, er det ikke mulig å

avbryte den fulle skatteplikten

til Norge. Som dine

nærstående regnes din ektefelle/samboer

eller mindreårige

barn. Som det å

disponere bolig menes å direkte

eller indirekte eie, leie

eller på annet grunnlag ha

rett til å bruke boligen.

Også hva som skal regnes

som bolig fremgår direkte

av ny lovtekst, og som

bolig regnes:

● boenhet med innlagt helårs

vann og avløp, med

mindre boenheten i henhold

til reguleringsplan,

kommuneplanens arealdel

eller andre offentligrettslige

regler på utflyttingstidspunktet

ikke kan

benyttes som bolig; og

● enhver boenhet som faktisk

er benyttet som bolig.

Som bolig anses likevel

ikke boenhet som er anskaffet

minst fem år før det inntektsår

det tas opphold i utlandet

og som i denne perioden

ikke har vært benyttet

som bolig av skattyteren eller

dennes nærstående.

Skatteavtalen

Skatteavtaler har som formål

å forebygge dobbeltbeskatning.

Tar du opphold i

et land som Norge har skatteavtale

med, kan denne

skatteavtalen begrense den

fulle beskatningsretten som

i utgangspunktet foreligger

etter norsk intern rett.

Norge har inngått skatteavtaler

med ca 80 forskjellige

land.

Når du har tatt fast opphold

i et annet land enn

Norge, så vil du nok bli

fanget opp av oppholdslandets

interne regler og bli

regnet som skattepliktig

som bosatt der. Da er du å

regne som skattemessig bo-

satt både i oppholdslandet

og i Norge. Etter skatteavtalen

kan du imidlertid kun

ha et skattemessig bosted.

Avgjørelse av hva som er

ditt skattemessige bosted

etter avtalen kan være av

avgjørende betydning for

hvordan din samlede skatt

blir. Har du ditt skattemessige

bosted etter skatteavtalen

i oppholdslandet og

ikke i Norge, så kan så godt

som alle inntekter være

unntatt fra beskatning i

Norge etter avtalen.

Når du er å regne som

skattemessig bosatt både i

Norge og i et land som

Norge har skatteavtale

med, har du ditt skattemessige

bosted etter skatteavtalen

i det land der du disponerer

fast bolig. Disponerer

du fast bolig i begge

statene, skal du anses for å

ha skattemessig bosted etter

avtalen i det land du har

de sterkeste personlige eller

økonomiske forbindelser

(sentrum for livsinteressene).

Dersom det ikke kan

bringes på det rene i hvilken

stat du har sentrum for

livsinteressene (eller du

ikke har fast bolig i noen av

statene), skal du anses for å

ha ditt skattemessige bosted

etter avtalen der du

har vanlig opphold. Dersom

heller ikke alternativet om

vanlig opphold gir noen avklaring,

er statsborgerskap

avgjørende og om det ikke

løser spørsmålet, så skal

kompetente myndigheter

avgjøre spørsmålet ved avtale.

Med mindre du kan dokumentere

noe annet, vil

norske skattemyndigheter

legge til grunn at så lenge

du er å anse som skattemessig

bosatt i Norge etter

norsk intern rett har du

også ditt skattemessige bo-

sted etter en eventuell skatteavtale

i Norge. Som et

vedlegg til selvangivelsen

for det enkelte år må du

derfor vedlegge en bekreftelse

ikke bare for skatteplikt

til oppholdslandet,

men en bekreftelse for at

oppholdslandet anser deg

som bosatt der etter skatteavtalen

med Norge. En slik

bekreftelse må være avgitt

for et enkelt år eller for en

periode, etter at denne tidsperioden

er utløpt. Slik dokumentasjon

må fremskaffes

til hver selvangivelse og

norske skattemyndigheter

kan kreve en norsk oversettelse

foretatt av autorisert

translatør. Norske skattemyndigheter

kan vurdere

det annet lands regeloppfatning

samt det bakenforliggende

faktum og er således

ikke bundet av det annet

lands vurdering av skattemessig

bosted etter avtalen.

Det er derfor en fordel om

det i en slik bekreftelse

også fremkommer noe om

hvilket faktum bekreftelsen

er basert på og hvordan

man er skattlagt i oppholdslandet.

Vi kan tenke oss følgende

eksempler:

1. Pensjonistparet som

ønsker å tilbringe mesteparten

av de kommende

årene i Spania (Norge har

skatteavtale med Spania).

De kjøper/leier hus ved

Middelhavskysten og beholder

sin bolig i Norge. Etter

utreise fra Norge tilbringer

de drøyt tre måneder av

året i Norge (sommeren) og

resten av året, nesten ni

måneder, i Spania. Ektefellene

disponerer bolig i

Norge og er såpass mye i

Norge at de ikke er i nærheten

av å oppfylle vilkårene

for emigrasjon. Ektefellene

har norsk pensjon, bankinn-

SKATTEBETALEREN 4-2003 31


skudd og de to husene.

Etter skatteavtalen

mellom Norge og Spania

har nok disse sitt skattemessige

bosted i Spania.

Her disponerer de fast bolig

i begge landene og om

Spania ikke klart fremstår

som sentrum for livsinteressene,

så er skattemessig

bosted etter skatteavtalen

der man har vanlig opphold,

som klart nok er Spania

(med mindre oppholdet

i Spania viser seg å bli

svært kortvarig). Det ekteparet

trenger fra spanske

skattemyndigheter er en

bekreftelse for skattemessig

bosted etter skatteavtalen.

Det er en fordel at det

fremgår at man er fullt

skattepliktig til Spania. Så

lenge dokumentasjonen er

tilfredstillende og avgitt på

et korrekt grunnlag så legges

den til grunn av norske

skattemyndigheter med det

resultat at norsk pensjon

og alle kapitalinntekter

skattlegges i Spania. Til

beskatning i Norge kommer

kun den faste eiendommen

i Norge.

2. Personen som ønsker

å slå seg ned i skatteparadiset

Monaco (Norge har

ikke skatteavtale med Monaco).

Personen kjøper i

2004 hus i Monaco og selger

sitt hus i Norge og er

overhodet ikke i Norge

noen dager i de påfølgende

år. Selv om denne personen

anses som emigrert fra utreise

i 2004, vil vedkommendes

inntekter og formue

bli skattelagt fullt ut i

Norge frem til og med for

inntektsåret 2007. Norsk

skatt vil riktig nok bli nedsatt

med eventuelt skatt

som kan dokumenteres er

betalt i Monaco. Hadde

denne personen fått godkjent

emigrasjon med utreise

i 2003, det vil si etter

dagens regler, ville skatteplikten

til Norge vært avbrutt

ved utreisen.

32 SKATTEBETALEREN 4-2003

Flyfradrag

flakser videre

Gulating lagmannsrett

har i dom av

3. juni i år kommet

til samme resultat

som Bergen tingrett

gjorde 18.

september 2002.

Flyger Anita Pryme

har rett til fradrag

etter sjablonregelen

for reisen

hjem–arbeid. Dommen

har prinsipiell

betydning for alt

flypersonell med

lang arbeidsreise,

og kan dessuten ha

betydning for ansatte

i buss- og fergeselskaper

og

NSB.

■ AV GRY NILSEN

Fradrag for reise mellom

hjem og arbeid gis ut fra

reiseavstand multiplisert

med en sats på 1,40 kroner

per kilometer. En slik sjablonmessig

måte å beregne

fradraget på var ment som

en betydelig forenkling av

det tidligere regelverk. Regelen

gjelder uavhengig av

faktiske kostnader. Man

har krav på fradraget uavhengig

av om man benytter

egen bil eller om man sitter

på med naboen (gratis).

Kun i tilfeller der det gjelder

“reise som arbeidsgiver

besørger”, skal fradraget

begrenses til den ansattes

faktiske utgifter.

Reisen “besørget”?

Mange flygere og annet fly-

FRADRAGET HOLDER SEG FLYVENDE: Gulating lagmannsrett

kom til samme resultat som Bergen tingrett og

innrømmet flyger Anita Pryme (bildet) rett til fradrag etter

sjablonregelen for reisen hjem–arbeid. Ligningsmyndighetene

har anket avgjørelsen.

FOTO: TV 2.

personell har lang avstand

fra sitt hjem til sitt arbeidssted.

Noen av dem bruker

derfor fly for å komme til

arbeidsstedet. Ansatte i flyselskap

vil gjennom en poolordning

kunne få billige flybilletter

(både med eget og

andre selskaper). Skattemyndighetene

i Bergen

mente at en slik ordning

måtte likestilles med “reise

besørget av arbeidsgiver” og

nektet Pryme fradrag etter

sjablonregelen. I stedet for

et fradrag på cirka 70.000

kroner, beregnet ut fra reiseavstand,

innvilget ligningskontoret

et fradrag på

35.000 kroner, delvis beregnet

ut fra faktiske utgifter

til rabatterte flybilletter.

Lagmannsretten kom til

at reisen ikke kunne anses

“besørget”, og viste til at det

måtte en klar hjemmel til

for å fravike hovedregelen

om fradrag etter sjablonregelen

– også når den slår

gunstig ut for skattebetalerne.

Anita Pryme fikk dermed

medhold i at hun

kunne bruke 1,40-satsen –

selv om hennes faktiske utgifter

påviselig var lavere.

Ligningsmyndighetene

har imidlertid anket dommen.

Fortsettelse følger!

Saken, som var oppe i

Bergen tingrett 18. september

2002, ble omtalt i

Skattebetaleren 5–2002

side 14.


Krav om

prisavslag

ved ekstraordinær skade

Høyesterett har i

en dom av 27.

mars i år lagt til

grunn at prisavslag

for skade på takterrasse

med videre

ved kjøp av

leilighet, må reduseres

med skattefordelen

i form av

fradrag for ekstraordinær

skade.

Retten fastslår at

spørsmålet må stå i

samme stilling hva

enten det som tilkjennes

betegnes

som erstatning eller

prisavslag, så

lenge det dreier

seg om dekning av

en kostnad til utbedring

av en ekstraordinær

skade.

■ AV TROND OLSEN

Dommen gjelder krav om

prisavslag for skade på takterrasse

med videre ved

kjøp av leilighet i et boligsameie.

Kjøperne oppdaget at

parketten i stuen var vannskadet.

Etter hvert ble det

avklart at skadene kom fra

takterrassen, som har dobbel

skyvedør direkte inn

mot stuen. Skadene skyldes

lekkasje i terrassedekket og

kondensproblemer mot den

underliggende konstruksjon.

Partene var enige om

at årsaken var en konstruksjonsfeil

ved byggingen av

terrassen. Feilen har resultert

i manglende lufting

mellom bærebjelkene og

sponplategulvet. Dessuten

var det feil ved membrantekkingen.

Partene var videre enig

om at selger ikke kjente til

feilene ved overdragelsen.

Kjøperne krevde prisavslag

og erstatning til dekning av

skaden i medhold av avhendingsloven.

Selger anførte

at krav etter avhendingsloven

ikke kunne gjøres gjeldende,

fordi skaden oppsto

på takterrase som var fellesareal

og at det er sameiet

som har vedlikeholdsplikt.

Kjøpsrettslig mangel

Høyesterett kom til at skadene

utgjorde en kjøpsrettslig

mangel ved salgsgjenstanden,

og at kjøperen

kunne kreve omkostningene

dekket med grunnlag i avhendingsloven

§ 4–12.

Et eventuelt ansvar for

sameiet begrunnet i manglende

vedlikehold, kunne etter

rettens oppfatning ikke

begrense kjøperens rettigheter

etter avhendingsloven.

Det var ikke holdepunkter

for at selgers ansvar

etter avhendingsloven

er subsidiært i forhold til

sameiets eventuelle ansvar.

Høyesterett tok dermed

ikke standpunkt til sameiets

eventuelle vedlikeholdsplikt.

Fradrag i skattefordel

ved prisavslagskravet

I motsetning til lagmannsretten

kom Høyesterett til

at det måtte gjøres fradrag i

prisavslagskravet for kjøpernes

skattefordel. Kjø-

perne skal ikke ha dekket

mer enn sine reelle tap. I

den grad utgiftene er fradragsberettigede

og de dermed

sparer skatt med 28

prosent, reduseres deres tap

tilsvarende. Høyesterett

kom til at vilkårene for fradrag

i inntekt for kostnad

som skyldes ekstraordinær

skade på prosentlignet bolig

var oppfylt etter skatteloven

§ 7–13, og førstvoterende

uttaler følgende:

“For at det skal foreligge

fradragsrett, må kostnaden

skyldes “ekstraordinær

skade”. Skade som skyldes

konstruksjonsfeil er ikke uttrykkelig

nevnt i lovteksten,

men det må anses som sikker

praksis at slik skade

omfattes. Dette er i samsvar

med bestemmelsens lovgivningstekniske

begrunnelse,

jf. også Lignings-ABC 2002

side 197. Dette vilkåret må

derfor anses oppfylt.

Slikt fradrag skal imidlertid

ikke gis i den utstrekning

skattyterne får sine utgifter

dekket, typisk i form

av erstatning fra skadevolder

eller forsikringsselskap,

noe som også er nevnt på

samme sted i Lignings-ABC.

I den utstrekning utgiftene

dekkes på denne måten,

foreligger det ingen kostnad

i skattelovens forstand. Etter

min mening må imidlertid

det riktige i dette tilfellet

være å legge til grunn at de

vil få fradrag, og at prisavslaget

derfor må reduseres

med skattefordelen. Det kan

ikke være tvilsomt at fradragsretten

også omfatter

skade som skyldes konstruk-

FRA RETTSLIVET

sjonsfeil i tidligere eiers eiertid.

Jeg tilføyer at

spørsmålet må stå i

samme stilling hva enten

det som tilkjennes betegnes

som erstatning eller

prisavslag, så lenge det

dreier seg om dekning av

kostnad til utbedring av

en ekstraordinær skade.”

(Min utheving.)

Skattebetalerforening

en om dommen

Slik vi tolker dommen må

det føre til en endring av

Lignings-ABC. I den er det

uttalt at det bare er prisavslag

som ikke reduserer

fradragsretten. Det har virket

svært urimelig at det

skal være avgjørende for

fradragsretten for ekstraordinær

skade om partene

har betegnet det tilkjente

beløp som prisavslag eller

erstatning.

Ved avtale om dekning

av kostnad til utbedring av

ekstraordinær skade, er det

altså ikke lenger avgjørende

for kjøpers fradragsrett at

kravet mot selger er betegnet

som prisavslag. Høyesterett

fastslår etter vår oppfatning

at fradragsretten er

uavhengig av om det som

tilkjennes er betegnet som

erstatning eller prisavslag.

For selgeren som i de

fleste tilfellene ikke kjente

til den ekstraordinære skaden,

vil en reduksjon av kjøperens

krav om prisavslag

eller erstatning med skattefordelen

selvfølgelig også

være penger spart.

SKATTEBETALEREN 4-2003 33


Revidert budsjett

I forbindelse med

revidert nasjonalbudsjett

ble det

også vedtatt noen

skattelovsendringer.

■ AV GRY NILSEN

Egenandel

ved

arbeidsgiverfinansiertbarnehageOrdningen

med skattefritak for

arbeidsgivers dekning av

den ansattes utgifter til

barnehage ble ikke vedtatt.

Den allerede eksisterende

ordningen, der det stilles

krav til arbeidsgivers innsyn

og eierandel, forblir

uforandret. Egenandelen på

18.000 kroner for ett barn,

som den ansatte må betale

selv, er imidlertid halvert

for 2003 til 9.000 kroner.

Egenandelen for hvert ytterligere

barn er halvert fra

9.000 kroner til 4.500 kroner.

En noe utvidet ordning

vil bli foreslått for 2004.

FagforeningskontingentenMaksimumsbeløpet

for

fradrag

for fagforeningskontingent

er økt til 1.450 kroner.

Reindrift

og

skiferdrivere

i

Finnmark

og

Nord-

Troms

Næringsdrivende som driver

med reindrift eller ski-

34 SKATTEBETALEREN 4-2003

ferproduksjon i Finmark og

enkelte kommuner i Troms

er gitt rett til fradrag på tilsvarende

måte som jordbruksfradraget

som gjelder

for bønder.

NOKUSselskap

Norske

selskaper

som eier

såkalte

NOKUSselskap

(Norskkontrollerte selskaper

i lavskatteland) vil heretter

kun få rett til å føre

fremførbare underskudd i et

NOKUS-selskap til fradrag

mot overskudd fra samme

selskap.

Lån i arbeidsforholdNormalrentesatsen

er redusert

fra 6,5 til

5 prosent

med virkning fra 1. juli

2003. Normalrenten benyttes

for beregning av skattepliktig

fordel ved rimelige

lån i arbeidsforhold.

Økt rettsgebyr

Fra og med 1. juli 2003

er rettsgebyret økt til

740 kroner.

Nytt grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2003 er fastsatt til 56.861

kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2003 utgjør da

55.964 kroner. Sentrale G-grenser for 2003 utgjør da:

● 3/5 G = kr 33.578 (rentefritt lån fra arbeidsgiver

etter 1.5.2003)

● 6 G = kr 335.784

● 12 G = kr 671.568

● 16 G = kr 895.424 (delingsmodellen)

● 75 G = kr 4.197.300 (delingsmodellen)

● 134 G = kr 7.499.176 (delingsmodellen)

Alternativ helsebehandling

Fem nye momsfrie

behandlingsformer

Stortinget har bestemt at ytterligere fem alternative behandlingsformer

skal unntas fra moms fra 1. juli 2003. Helsetjenester

som omfattes av skolemedisinen har hele tiden

vært unntatt moms. Det samme har akupunktur og homøopati

vært. Annen alternativ medisin har vært momspliktig

med mindre de har vært utøvet av autorisert helsepersonell.

Med alternativ medisin menes terapi- og behandlingsformer

som vanligvis ikke ytes innenfor den etablerte helsetjenesten.

De fem unntatte behandlingsformene er naprapati, osteopati,

soneterapi, ernæringsterapi og urtemedisinbehandling.

Disse behandlingsformene er valgt ut fra en helsefaglig

vurdering, hvor det er lagt vekt på om behandlingsformene

har stor utbredelse, om det foreligger vitenskaplig belegg

eller systematisert kunnskap, om tjenesten er regulert i andre

land, eller om den anvendes av autorisert helsepersonell

eller i helsetjenesten.

En registerordning for utøvere av alternativ behandling

er nå under utforming. Helsedepartementet og Finansdepartementet

vil se nærmere på om det er mulig å knytte ytterligere

unntak opp mot en slik registerordning. Alternativt

vil det bli vurdert om det finnes andre egnede avgrensingskriterier

som ytterligere unntak kan baseres på.

HILDE ALVSÅKER


Valg av selskapsform – 16. september i Oslo

Arveavgift og generasjonsskifte – 24. september i Oslo

Skattespørsmål ved arv og gave, herunder generasjonsskifte

– 25. september i Oslo

Reiseregninger – 14. oktober i Oslo

Naturalytelser (frynsegoder) – 15. oktober i Oslo

Skattespørsmål ved flytting til utlandet og ved kjøp av eiendom i

utlandet – 28. oktober i Oslo

Lønnshåndtering – utland – 29. oktober i Oslo

Bilbeskatning fra A til Å – 5. november i Oslo

Årets sydenkurs på Tenerife – 16.–23. november

Bokettersyn – 27. november i Oslo

Merverdiavgift – nyheter og aktuelle problemstillinger

– 2. desember i Bergen og 4. desember i Oslo

Praktisk skatte- og regnskapskurs – desember 2003 en rekke steder i landet

Kupong:

Årets kursoversikt

Mer ufyllende beskrivelse av kursene og full oversikt over datoer finner du på våre

internettsider www.skatt.no. Be om vår komplette kurskatalog!

Ja, send meg Skattebetalerforeningens kurskatalog

Firma/Navn: .............................................................................................................................

Adresse: ...................................................................................................................................

Postnr./Sted: .............................................................................................................................

Telefon:........................................................Telefaks: ................................................................

E-Post:.......................................................................................................................................

Sendes til: Skattebetalerforeningen, PB 213 Sentrum, 0103 Oslo. Telefaks: 22 33 71 80.

SB 4–03


FRA RETTSLIVET

“Straff” f

aksjonærb

Høyesterett har avsagt

en høyst diskutabel

dom i en

sak hvor hovedaksjonær

bodde i en

eiendom tilhørende

selskapet. Spørsmålet

i saken var

hvilken inntekt selskapet

skulle

skattlegges for.

Dette ville også

være bestemmende

for beskatningen

av aksjonæren

som ville få

28 prosent skatt

på irregulært utbytte

(som ikke var

noe tema i saken).

De fleste ville kanskje

tenke at markedsleien

skulle

legges til grunn.

Men der tok de

feil: Slike “selskapsfremmede

disposisjoner” fortjener

å bli skattlagt

langt strengere

enn det!

■ AV JAN SYVERSEN

36 SKATTEBETALEREN 4-2003

Storhaugen Invest AS

kjøpte en boligeiendom i

Bergen i 1993. Hovedaksjonær

og styreformann flyttet

inn i boligen i juni samme

år. 25 prosent av eiendommen

ble benyttet til kontorformål

for selskapet. Kjøpesum

var 3,2 millioner kroner.

I 1994 ble den påkostet

nærmere 400.000 kroner.

De årlige driftsutgifter var

om lag 100.000 kroner. I

1999 kjøpet den tidligere

hovedaksjonær eiendommen

tilbake for 5.8 millioner

kroner. Storhaugen Invest

hadde altså en pen gevinst

på transaksjonen

samlet sett.

Aksjonæren betalte ikke

husleie og intet ble innberettet

for 1993. I 1994 ble

det innberettet 36.000 kroner

i fordel ved bruk av firmaets

bolig. Dette var kanskje

i knappeste laget og for

Høyesterett la skattyter til

grunn at markedsmessig

husleie ville utgjøre 15.000

kroner per måned, det vil si

180.000 kroner per år.

Mange ville tro at selskapet

måtte inntektsbeskattes

for denne husleie – altså for

markedsleien. Men det gikk

ikke ligningsmyndighetene

med på.

Ligningsnemnda

skattla selskapet for 5 prosent

rente av selskapets ka-

pitalutlegg med tillegg av

de årlige driftskostnader.

Overligningsnemnda

hadde en noe mykere holdning

til problemet: Den

skattla selskapet for den

fordel som en ansatt som

har fri bolig blir skattlagt

for. Fylkesskattenemndas

vedtak ble til liten

glede for skattyter: Selskapet

ble skattlagt for 6,5 prosent

rente for kapitalbindingen

med tillegg av driftsutgifter

(= renten for

rimelige lån i arbeidsforhold).

Fra vondt til verre:

Riksskattenemnda

skattla selskapet for markedsrente

– 8,75 prosent –

for lånefinansiert del av boligen

og med 6,5 prosent av

egenfinansiert del i tillegg

til driftsutgifter.

Men skattyters mareritt

var ikke over med det:

Samtlige rettsinstanser

stadfestet ligningen.

Høyesterett la til grunn

at selskapet måtte beskattes

for uttak av tjeneste fra

selskapet (fri bolig) (jf. skatteloven

§ 5–2). Dette er for

så vidt greit nok. Bestemmelsen

har imidlertid en uttrykkelig

regel om at uttaket

skal verdsettes til omsetningsverdi,

altså til

markedsleie. Da ville altså

Storhaugen Invest komme i

mål med 180.000 kroner i

året med fradrag for driftskostnader

(hvis skattyters

anslag over markedsleie var

riktig).

Men Høyesterett gikk et

skritt videre: Skatteloven §

13–1 har en regel om at et

skattesubjekt (Storhaugen

Invest) som får sin inntekt

redusert på grunn av interessefellesskap

med et annet

skattesubjekt (hovedaksjonær),

skal lignes som om

interessefellesskapet ikke

hadde foreligget.

Men var selskapets inntekt

redusert ved transaksjonen

– ut over tapt markedsleie?

Ser man ervervet

av eiendommen i sammenheng

med verdistigningspotensialet

på denne – og det

senere salg til hovedaksjonær

med en pen gevinst –,

ville svaret høyst sannsynlig

bli nei. Men rikets øverste

dommere nektet å ta

hensyn til dette med en helt

formell begrunnelse: Dette

var en “selskapsfremmed

disposisjon” og verdistigning

(gevinst) var ikke innvunnet

når selskapet ble

påført kostnadene.

Heller ikke ved fastsettelsen

av inntektens størrelse

tok retten hensyn til

verdistigningspotensialet.

Dette er underlig. Det er et

vel kjent faktum at man på

kort sikt ikke kan forrente


fri

olig

kjøpesummen for en eiendom

gjennom utleie. Typisk

vil en villa til omsetningsverdi

noe mellom 5 og 6 millioner

kroner kunne utleies

for noe rundt 150.000 –

180.000 kroner per år.

Hvorfor erverve eiendom for

utleie når det ikke lønner

seg? Jo det er fordi boligen

har et verdistigningspotensial

som en bankkonto ikke

har. Normalt har investeringer

i eiendommer gitt en

tilleggsavkastning i form av

verdistigning som har gjort

slike investeringer mer

lønnsomme enn å ha penger

i bank. Dette kunne tale for

at man i det minste la realrenten

til grunn ved beskatningen

av selskapet. Og for

Storhaugen Invest ble dette

en meget hyggelig investering.

Men det valgte altså

rikets øverste dommere å se

bort i fra.

Etter min mening har

Høyesterett her valgt å løse

saken ut fra en ufullstendig

analyse av de økonomiske

forhold i transaksjonen.

Når selskapet er eier og har

verdistigningspotensial,

ville det eneste naturlige

være å skattlegge aksjonæren

for markedsleien for

eiendommen. Her har retten

innført en ny standard

ved skattleggingen av frynsegoder

for aksjonærer: Er

transaksjonen “selskapsfremmed”

skal selskapet (og

i annen rekke aksjonæren)

straffes med en beskatning

som nærmest ser bort i fra

at selskapet er eier.

Saken får en rekke konsekvenser

som det er vanskelig

å overskue. For det

første ble selskapet i realiteten

nektet fradrag for

kostnader som en eier naturlig

vil pådra seg, for så å

bli skattlagt for en gevinst

som normalt vil forutsette

at man pådrar seg nettopp

disse kostnader. I tillegg må

det forutsettes at aksjonæren

vil bli skattlagt for det

samme. Dette vil innebære

en dobbelt eller kanskje en

trippelbeskatning som ikke

er i samsvar med de prinsipper

som skatteloven hviler

på. En mulig måte for å

unngå dette er å gi selskapet

rett til å aktivere samtlige

kostnader som er blitt

tilbakeført gjennom inntektsbeskatning

som inngangsverdi

ved gevinstberegningen

– eventuelt kostnader

ut over eksisterende

leienivå for eiendommen.

En annen konsekvens vil

være at ligningsmyndighetene

kan se bort fra alle

normer for fastsettelse av

størrelsen på frynsegoder –

hvis disse tilkommer en aksjonær.

Hva hvis hovedak-

Jan Syversen er tidligere leder av Skattebetalerforeningen,

nå advokat hos Simonsen Føyen Advokatfirma DA.

FOTO: Skattebetalerforeningen.

sjonæren får en (kostbar)

bil til fri disposisjon – en bil

som kanskje bare eller hovedsakelig

brukes privat?

Er ikke også dette en selskapsfremmed

disposisjon?

Og da måtte ligningsmyndighetene

– i stedet for å

benytte kilometersatsene

for fri bil – kunne regne på

kapitalbinding og driftskostnader

hvis det førte til

en høyere beskatning av

selskap og aksjonær.

Hensynet til forutberegnelighet

i beskatningen har

neppe stått sentralt for

Høyesterett ved avveiningen

av rettskildene i

denne sak. Her har Høyesterett

sett seg blind på at

aksjonær på kort sikt har

kunnet oppnå en fordel ved

å la selskapet erverve boligeiendommen.

Hva skal til for å komme

utenom “straffeskatten”?

Burde Storhaugen Invest

ha endret formålet til også

å omfatte erverv, utleie og

salg av eiendommer? Da

ville transaksjonen ligget

innenfor formålet og neppe

kunne ha blitt karakterisert

som “selskapsfremmed”. Eller

måtte de gjøre noe mer,

for eksempel erverve flere

eiendommer for utleie – en

til aksjonær og en som tilbys

andre? Lykke til for ligningsetat

og skatteplanleggere.

Her er muligheten for

nye konflikter nærliggende.

See you in court!

SKATTEBETALEREN 4-2003 37


SbAS

tar

saken

Skattebetalernes

Advokat og Servicekontor

AS

(SbAS) fikk i august

2002 gjenopptatt

en dobbeltstraffesak

– tilleggsskatt

og

senere bøtestraff –

som i juni 2003

endte med at påtalemyndighetene

kastet kortene. Tiltalen

ble frafalt og

skattyter deretter

frifunnet ved Oslo

byretts dom av 16.

juni 2003.

■ AV JAN SYVERSEN

Skattebetaleren – vi kaller

ham Ole Olsen –, en direktør,

var i midten av 90årene

“utbrent” og hadde

utviklet en form for “dokumentskrekk”.

Han leverte

ikke selvangivelse for inn-

38 SKATTEBETALEREN 4-2003

Skattebetaler

frifunnet

for dobbeltstraff

tektsårene 1996 og 1997.

For dette fikk han etter ligningsloven

30 prosent tilleggsskatt

som beløp seg totalt

til noe rundt 150.000

kroner. Men ligningsmyndighetene

gav seg ikke med

det: Ole Olsen fortjente mer

straff og forholdet ble anmeldt.

Ole Olsen var sin egen

forsvarsadvokat (kanskje

ikke det lureste i slike saker),

men ble ved Oslo byretts

dom av 12. februar

2002 ilagt en bot på 15.000

kroner med tillegg av saksomkostninger

på 5.000 kroner.

I plenumsavgjørelsene

i Høyesterett 3. mai 2002

foretok de høyst ærverdige

og rikets øverste dommere

to kuvendinger i forhold til

uttalelser i Bøhler-dommen

fra 2000: For det første ble

det avgjort at også 30 prosent

tilleggsskatt var straff

i relasjon til Den europeiske

menneskerettighetskonvensjon

(EMK) som Norge har

tiltrådt (art. 6 om rettferdig

rettergang – adgangen til å

fremlegge nye bevis i straffesak).

For det annet var

det i strid med forbudet mot

dobbeltstraff (EMK Protokoll

7 artikkel 4 nr. 1) å

reise straffesak/straffedømme

etter at det forelå et

endelig vedtak om (forhøyet)

tilleggsskatt.

Etter å ha lest om disse

avgjørelser blant annet i

Skattebetaleren (jeg snak-

ker nå om det respekterte

tidsskriftet du holder i hendene),

tok Ole Olsen kontakt

med SbAS for å få

hjelp. Vi begjærte straffesaken

gjenopptatt på bakgrunn

av Høyesteretts avgjørelser

fra 3. mai 2002.

Oslo byrett avsa kjennelse i

august 2002 som gikk ut på

at saken skulle gjenopptas

og avgjørelsen ble ikke påkjært

av påtalemakten.

Utfallet av saken virket

nokså opplagt etter avgjørelsene

fra 3. mai 2002.

Men litt spenning ble det

når Høyesterett 27. februar

2003 avgjorde at ordinær

straff etter (forhøyet) tilleggsskatt

som var rettskraftig

avgjort hvor fengselsstraff

også var sonet før

3. mai 2002 ikke skulle

gjenopptas. Riksadvokaten

gikk 7. april 2003 ut med

pålegg om at alle saker hvor

fullbyrdelse av straff var

stilt i bero i påvente av

kjennelsen fra 27. februar

2003, nå skulle fullbyrdes.

Under saksforberedelsen

gikk påtalemyndigheten inn

for at Ole Olsen på nytt

skulle idømmes bot på

15.000 kroner i gjenopptakelsessaken.

Men under hovedforhandlingen

16. juni

2003 – hvor undertegnede

var blitt oppnevnt til forsvarer

– kastet aktor kortene.

Tiltalen ble som nevnt frafalt

og Ole Olsen ble frifunnet.

Han fikk også dekket

den ytterst beskjedene faktura

SbAS hadde tatt for å

utforme gjenopptakelsesbegjæringen

(2.480 kr inkl.

mv. – slå den!).

Vi gleder oss over at Ole

Olsen ble 20.000 kroner rikere.

Ikke et betydelig beløp,

men likevel en viktig

markering av forbudet mot

dobbeltstraff i EMK. Undertegnede

vil oppfordre Riksadvokaten

til å omgjøre pålegget

i rundskrivet fra 7.

april om å fullbyrde dobbeltstraffer.

En ting er at

man av praktiske grunner

ikke vil gjenoppta rettskraftige

og fullbyrdede straffesaker

fra før 3. mai 2002.

En helt annen ting er å fullbyrde

en dobbeltstraff i

strid med EMK nå. Dette

vil etter min mening virke

støtende, og slike saker bør

gjenopptas og bringes ut av

verden på den enkle måte

at tiltalen frafalles. Undertegnede

har sammen med

advokat Vidar Strømme i

advokatfirmaet Schjødt

sendt et brev til Riksadvokaten

med budskapet: Det

er ingen skam å snu! Så får

vi vente i spenning på Riksadvokatens

reaksjon.

Artikkelforfatteren,

dr. juris Jan Syversen,

er tidligere leder av

Skattebetalerforeningen,

nå advokat hos

Simonsen Føyen

Advokatfirma DA.


Gjestespaltist

Jarle Aabø er utdannet ved

Norsk Journalisthøgskole.

Han startet som journalist i

1982 og var med på å etablere

Norges første nærradio

og gikk læretiden i Halden

Arbeiderblad. Fra 1987

til 1991 arbeidet han i NRK

Dagsnytt og NRK Fjernsynet.

Fra 1991 til 1996 var han

ansatt som politisk reporter i

Dagens Næringsliv og var

medlem av Stortingets presselosje.

Fra 1996 til 2001

arbeidet han i Dagens Næringslivs

finansredaksjon.

Han har mottatt Den Store

Journalistprisen og hovedprisen

fra Stiftelsen for Kritisk

og Undersøkende Presse

(SKUP).

Han startet informasjonsrådgivningsfirmaet

Aabø & Co i

februar 2003 og selskapet

har tre ansatte.

Mens vi betaler 40

milliarder i bilskatt,

finnes det 1.700 veier

med rett til å drepe.

Skal vi kaste en bitte

liten stein i hodet på

vår samferdselsstatsråd

og håpe at hun

våkner?

Sommer på vestlandet er

skjønt. Grønnkledde stupbratte

fjellsider som rammer

inn speilblanke fjorder

som bukter seg inn i fedrelandet.

Innerst i fjorden

som går forbi Molde ligger

min idyll. Nauste i Eresfjord.

En kai, noen naust

og en pent vedlikeholdt bebyggelse

fra trettiårene.

Heimstad, Marstein og

Henrik-Huset ligger med

vakre hager langs den

smaleste kommunale vei i

Norge og hver dag i hele

sommer har han fastboende

Peder tuslet forbi

kjøkkentrappen, mens reiseradioen

har bablet i

vei om utedoskrekk

og forlovelsesringer

på avveie.

– Det bli no fint i

dag au, har vært

Peders gjennomgangsmelodi.

Peder er en heldig

mann. Han har

ikke bil. Han slipper å

pine seg gjennom

50- 60- og

70-

sonene i Gudbrandsdalen.

Han slipper unna hundrevis

av altfor brede bobiler

på alt for smale veier. Han

trenger heller ikke forholde

seg til alle nervøse nordmenn

som bråbremser seg

ned i 73 kilometer hver

gang de passerer en fotoboks

i 80-sone. Og han

slipper å betale 160.000

kroner i avgift til Staten

hvis han noen gang selv

skulle trenge en trafikksikker

bil.

Hvert år betaler norske

bileiere 18.000 kroner i

gjennomsnitt i avgifter,

moms og bompenger til

Staten. 40 milliarder kroner

totalt, men for hva?

Fra kjøkkentrappen i

Nauste ser jeg rett over

fjorden og inn i fjell som

hver sommerkveld blir malt

lilla av solnedgangen.

Langs fjordkanten har veimyndighetene

brukt litt av

avgiftskronene så Eresfjordingene

kan bile rimelig

raskt til butikk, skole og sykehus.

Om sommeren er

alt såre vel. Noe ganske

annet var det under snøsmeltingen

i påsken da det

titt og ofte buldret og braket

langs fjorden. Statens

Vegvesen forteller om dette

via veiskilt nummer 114.1

og 114.2 på den fem kilometer

lange strekningen.

Og fare for ras-skiltene er

ifølge vesenets egen hjemmeside

ikke å spøke med.

Bare les dette:

“Fareskilt nyttes fortrinnsvis

hvor faren er vanskelig å

oppfatte i tide av en fører

som ferdes med nødvendig

aktsomhet, eller hvor faren

er vesentlig større enn han

må forvente."

Altså, en aktsom bilist

som hvert år gir 18.000

kroner til Staten, kan bli

drept av stein og snø på

grunn av en rasfare han

ikke kan oppfatte i tide og

en rasfare som er vesentlig

større enn han kan forvente.

Og en rasfare han

ikke kan unngå, hvis han

vil bruke bilen på vei til

hytta.

– Dentalaust, ville Peder

ha sagt.

Ansvaret for å gjøre

veiene trygge, brede og at

de tåler god fart påhviler

Staten. Den nasjonale rassikringsgruppen

har sagt at

det trengs 15 milliarder

kroner for å gjøre 1.700

veistrekninger trygge. Regjeringen

på sin side har

avsatt 2 milliarder raskroner

som skal brukes i perioden

1999 til 2007. I vår

innrømte statsråd Torild

Skogsholm i Stortinget at

veimyndighetene ikke

klarte å bruke disse pengene

i takt med planen. Årsaken

var at det ikke fantes

konkrete rassikringsplaner

å ta fatt i. Du verden!

Skogsholm lovte Stortinget

å komme tilbake

med en statusrapport om

arbeidet så langt. Les den,

den som gidder!

Hvis jeg hadde spurt

Skogsholm om ikke 2 milliarder

kroner er for lite og

at arbeidet går altfor tregt,

da ville hun svart som hun

gjorde i Stortinget:

– Det er viktig å følge

rassikringsplanen fra 1999

[…]. Når det gjelder ras,

er det ofte snakk om områder

hvor det ikke bor så

mange mennesker.

Hun kunne vel likegodt

ha sagt:

– La det rase. Vi bare

setter opp et skilt, mens bilskattmilliardene

ruller inn.

La det rase

SKATTEBETALEREN 4-2003 39


Skattebetalerforeningen

vil endre skjemaer og oppgaver

Skattebetalerforeningen

er jevnlig i kontakt med

en rekke skattytere. Foreningen

får derfor

mange reaksjoner på utformingen

av den forhåndsutfylteselvangivelsen,kontrolloppgavene

og utskrift av

ligningen. På bakgrunn

av tilbakemeldingene

har foreningen sendt et

brev til Skattedirektoratet

med forslag til endringer.

■ AV GRY NILSEN

Siden mange av tilbakemeldingene

gjelder de samme

spørsmålene, har Skattebetalerforeningen

på vegne av

skattebetalerne foreslått

40 SKATTEBETALEREN 4-2003

endringer/forbedringer av

skjemaene og tilhørende regelverk

på nedenstående

punkter (brev av 8. august

2003).

Kontrolloppgaver

Samboere og andre med

felles lån. Når begge samboere

(eventuelt andre låntakere)

er ansvarlig for gjelden,

bør finansinstitusjoner

pålegges å innberette begges

navn og fordele renteutgifter

og gjeld med en halvpart

på hver, med mindre

låntakerne har gitt beskjed

om noe annet.

Forhåndsutfylte

opplysninger

Klasse. Mange enslige forsørgere

blir satt i feil

klasse. Det bør være et eget

felt hvor en krysser av hvis

en krever klasse 2 som enslig

forsørger, eventuelt at

klassefastsettelsen kom tydeligere

frem.

Bolig/fast eiendom.

Adresse, eventuelt gårds- og

bruksnummer, bør oppgis i

stedet for bare kommunen

eiendommen ligger i. Skattytere

som eier flere eiendommer

har vanskeligheter

med å identifisere den enkelte

eiendom. Det bør angis

om en oppføring kun

gjelder en eierpart (f.eks.

ved fordeling mellom ektefeller)

og om ligningsverdien

er øket fra året før.

Når skattyter har byttet bolig

i løpet av året (kjøpt ny

og solgt tidligere) ser vi at

ny bolig er oppført med tilhørende

ligningsverdi,

mens prosentinntekten for

begge boliger er slått sammen

i en sum. Det er vanskelig

for skattyter å kontrollere

riktigheten av den

samlede prosentinntekten.

Underskudd til fremføring.

Beløpet bør fremgå

klarere. Underskuddsbeløp

fra forrige år bør tas inn i

den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Tilleggsopplysninger i

post 5

Utforming av post 5. Opplysningsfeltet

bør splittes i

en inntekts-/fradragsdel og

en formues-/gjeldsdel. Dermed

blir feltet enklere å forstå,

skattyterne vil i større

grad fylle ut korrekt og det

vil spare ligningskontorene

for tid.

Opplysninger som er

gitt tidligere år. Tilleggsopplysninger

som er fylt ut i

post 5 bør komme med automatisk

neste år, i hvert fall

dersom korrekt postnummer

er angitt. I det minste

bør de poster som er oppført

under post 5 komme som

egne åpne linjer. Typisk

gjelder dette skattytere som

fører opp fast eiendom som

de av en eller annen grunn

ikke har grunnbokshjemmel

til, men som de altså er reell

eier av.

Utsettelse med

levering av

selvangivelse

Det må fremgå klart at utsettelse

for en ektefelle fører

til høstutlegg for begge

ektefeller.

Utskrift av ligningen

I utskrift av ligningen er

det angitt beløpene “Fra

selvangivelsen" og “Likningsgrunnlag”.

Det antas

at skattyter her skal se om

det er foretatt fravik fra

selvangivelsen under ligningsbehandlingen.Foreningens

erfaring er at oppsettet

er mer egnet for å

skape misforståelser enn å

gi noen fornuftig veiledning.

I mange tilfeller er skattyters

påstand i selvangivelsen

oversett, enten det

dreier seg om endringer eller

nye opplysninger. Da

fremkommer ikke skattyters

påstand, men kun

grunnlagsdata under kolonnen

“Fra selvangivelsen”.

For skattyter som kun ser

på utskriften, synes det som

om han er lignet etter påstand

i og med at de to

kolonnene feilaktig er identiske.

Enten må kolonnen

“Fra selvangivelsen” fjernes

eller så må tallene fylles ut

manuelt og ikke bare kopieres

fra grunnlagsdata, slik

at de virkelig er fra selvangivelsen.

Det virker mest

praktisk å fjerne kolonnen.

Skattyter må da kontrollere

sin kopi av selvangivelsen

mot “Likningsgrunnlaget”.


Markedet

har rett!

I tidligere tider hadde jeg en habil sosialøkonom

til hjelp i vurdering av hvilken vei renten

ville gå, opp eller ned. Det ble en dyr erfaring.

Han insisterte på at han hadde rett, og

at markedet “tok feil”.

Markedet har tydeligvis bestemt seg når

det gjelder aksjer. Det er en kraftig stimulans

for aksjemarkedene at renten settes

ned. I usikre tider er det greit med penger i

bank, men blir renten lavere så må man

finne på noe annet, og litt av dette annet er

å satse på aksjer igjen. Dette må er et

psykologisk press. Det virker. I alle fall så

lenge renten er høy nok til å bety noe.

Fallende rente har nå gjort sitt inntog over

snart hele verden, med Norge som et av de

siste land. Dette har vært en god støtte for

aksjemarkedene de fleste steder. Og aksjemarkedene

er barometre, ikke et termometre

for temperaturen i verdensøkonomien. “Papir”-markedene

(prisen på aksjer og obligasjoner)

bedres før realøkonomien kommer

seg opp av dvalen. Med lavere rente tør folk

kjøpe litt mer, bruke litt mer, låne litt mer.

Dermed kommer hjulene litt i gang igjen.

Den neste fase bør så bli litt bedring i sysselsetningen,

med litt færre arbeidsløse. Vi synes

å nærme oss denne fase ute og hjemme.

Vi går litt bedre tider i møte.

Så er det skyer i horisonten. Det er det vel

alltid, men skyene i dag er mer problematiske

enn det vanlige ved et konjunkturomslag

til det bedre. Den forutgående topp i aksjemarkedet,

særlig det amerikanske, var ca.

den dobbelte av “normalen” målt ut ifra aksjekursers

høyde sett i forhold til bedriftenes

inntjening (P/E). Og aksjebunnen denne

gang lå også på det dobbelte av “normalen”.

Jeg, og de jeg lytter mest til, ventet et

større fall der borte, og USA er toneangivende

for resten av verden. Har vi mer i

vente?

Foreløpig er det nok mest sannsynlig at

konjunkturbedringen går sin gang. Vi får en

brukbar periode, kort eller lang, særlig i

Norge der renten neppe har bunnet enda.

Aksjer gir gjerne størst uttelling inntil realøkonomien

er over i en tryggere fase, en

fase vi nærmer oss, men vi er der ikke

enda. Vi – og de fleste vestlige land – strever

med å få hjulene i gang igjen.

Hva kan så gå galt i dette relativt tradisjonelle

scenario? USA har enorme handelsunderskudd.

Land med overskudd, som

Kina, Japan og resten av Østen må synes

det er greit å bytte varer mot å få dollar, og

“samle” dollarene i hauger. Det må de fortsette

med, cirka 1 milliard dollar om dagen.

En eventuell ny svekkelse av dollaren vil

kunne være et varsel om noe jeg langt fra

overskuer konsekvensene av. Det ville gjøre

USA mer konkurransedyktig og på den måten

hjelpe til med å redusere betalingsbalanseunderskuddet.

Samtidig ville det svekke eksportlandenes

muligheter til å få solgt sine

varer, og dermed bremse deres mulige oppgang.

Dette kan justere seg selv i rolig tempo,

men underskuddet i USA er historisk høyt og

fortsatt stigende. Regningen for Irak-krigen er

en ikke uvesentlig del av underskuddet, men

langt fra hovedsaken.

USA er viktig for hele verden. USA har stimulert

privat etterspørsel med skattelettelser

og lav rente, lavere enn på 40 år, på et tidspunkt

der forbrukerne på forhånd var relativt

høyt belånte og med lav sparerate. Dette er

kanskje riktig politikk for å unngå en resesjon

nå, men det innebærer også å utsette

og forstørre et problem fremfor å sette tæring

etter næring.

Det er tankevekkende at mens inflasjon

tidligere var et negativt ladet begrep er dette

nå i ferd med å skifte karakter. I dag er det

deflasjon som er det stygge ordet. Japan har

slåss mest med å komme ut av en resesjon

med prisfall, foreløpig uten klarte tegn til å

lykkes. USA har vist betydelig handlekraft

for å unngå å komme i samme situasjon. Det

er symptomatisk for de nye tanker, også i

Norge, at fokus skifter fra å unngå inflasjon

til å stoppe inflasjonen fra å falle under et

ønskelig nivå.

Mye av det vi nå opplever i verdensøkonomien

er “nytt territorium”. Aksjemarkedenes

forutgående rekordhøye topp, og

nevnte ekstreme handelsunderskudd i USA

er forhold som maner til forsiktighet med investeringsbeslutninger.

Jeg tror vi skal få en

viss positiv fortsettelse i Norge, men hadde

gjerne sett for meg klarere konturer av en

løsning for nevnte situasjon før optimismen

får råde grunnen alene.

Jeg avslutter med å referere “an old saying”

inntatt i siste månedsbrev fra Sector Asset

Management: “The public lost their money

in 1929 and 1930. The smart guys lost

their money in 1931 and the really, really

smart guys lost their money in 1932.”

FINN FADUM er i dag frittstående

finansrådgiver. Han har ledet Storebrands

verdipapiravdeling i 23 år og

vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.

Fadums spalte


Skattebetalerforeningensskattefaglige

avdeling svarer

deg: Tore Fritsch,

Ole Anders

Grindalen, Åse

Kristin Nebb Ek,

Kirsti Holmstad

(permisjon),

Tonje Johnsrud,

Gry Nilsen,

Trond Olsen,

Harry Tunheim

og Hilde Alvsåker.

42 SKATTEBETALEREN 4-2003

Oppløst og

avviklet

aksjeselskap

Spørsmål:

Jeg har oppløst og avviklet

mitt aksjeselskap. Jeg eide

100 prosent av aksjene.

Egenkapital er tapt samt at

firmaet ved oppløsning

hadde fremførbart underskudd.

Hvor og hvor mye

kan jeg trekke ifra?

Svar:

Du har rett til fradrag for

tap på aksjene. Det fremførbare

underskuddet som selskapet

hadde, har du ikke

rett til å overta. Dette gjelder

selv om du har garantert

for deler av selskapets

gjeld og må dekke denne.

Boligsparing

for ungdom (BSU)

Spørsmål:

Jeg har nettopp kjøpt meg

bolig, og brukte i den forbindelse

pengene på min

BSU-konto. Jeg hadde ikke

spart så mye som beløpsgrensen

på 100.000 kroner,

og lurer derfor på om

jeg kan opprette en ny

konto og spare med skattefradrag?

Samboeren min

benyttet derimot ikke pengene

fra sin BSU-konto, og

spørsmålet er om han kan

bruke disse pengene til nedbetaling

av lånet vi har på

boligen, uten å måtte

tilbakebetale skattefordelen?

Svar:

Det følger av skatteloven at

det ikke gis skattefradrag fra

og med det året skattyteren

disponerer over sparebeløpet.

Videre fremgår det at

en person bare får fradrag

for innskudd på én konto.

Du kan med andre ord ikke

lenger spare med skattefradrag

via BSU. Når det gjelder

samboeren din, forutsetter

vi at han er medeier i huset

dere har kjøpt. Det er

nemlig et vilkår at pengene

benyttes til egen bolig, og i

dette ligger det at han selv

eller ektefellen eier boligen.

Samboere er ikke likestilt

med ektefeller i dette tilfellet.

Dersom hans BSU-konto ble

opprettet før dere kjøpte huset,

kan pengene fra kontoen

brukes til renter og avdrag

på boliglån.

Fradrag for bompenger

Spørsmål:

Ligningskontoret hevder at

det bare gis fradrag for

bompengeutgifter dersom

“bruk av rutegående transportmiddel

gir en økning i

reise-/ventetid sammenlignet

med bruk av bil på 2 timer

eller mer”. Gjelder det forskjellige

regler for fradrag

for kjøreutgifter til–fra arbeid

og utgifter til bompenger?

Svar:

Det ordinære reisefradraget

på 1,40 kroner per kilome-

ter (70 øre over 35.000 km)

gjelder alle. For å få fradrag

for bom-/ferjeutgifter

må to vilkår være oppfylt:

Utgiftene må overstige

3.300 kroner per år. Er den

årlige utgiften 3.400 kroner,

er fradraget 3.400 kroner.

Er utgiftene 3.200 kroner,

er fradraget 0.

Det må være behov for å

bruke bil, nærmere bestemt:

Bruk av kollektivtransport fører

til minst to timers lengre

reise/ventetid per dag.

FOTO: BO MATHISEN

FOTO: BO MATHISEN


Dugnad i borettslag

Spørsmål:

Det er ikke uvanlig at andelseiere

i borettslag uteblir fra

dugnader. Dette medfører at

borettslaget må leie inn arbeidskraft

for å få utført nødvendig

arbeid, og normalt

vil denne utgiftsøkningen bli

belastet andelseierne via

høyere husleie. Enkelte borettslag

opererer med frivillig

dugnad, men med en liten

gulrot om at de som deltar

får en husleiereduksjon.

Dugnadsinnsatsen medfører

lavere utgifter for borettslaget,

det er dette beløpet husleien

reduseres med. Er

denne husleiereduksjonen

Gevinst ved hyttesalg?

Spørsmål:

Sommeren 1998 kjøpte vi

en 80 kvadratmeter stor

hytte på Sørlandet. Hytta

ble umiddelbart tatt i bruk,

men etter kort tid oppdaget

vi fukt og råte i veggene.

Skadene viste seg å være

så store at det ville være billigere

å rive hele hytta og

føre opp en ny, sammenlignet

med å restaurere den

opprinnelige. Byggearbeidene

pågikk i perioden august

1999 til juni 2000, og

den nye hytta på cirka 100

kvadratmeter har siden vært

brukt hver sommer. Nå vurderer

vi å selge for å kjøpe

en hytte litt nærmere hjemstedet,

men er usikre på om

gevinsten må skattlegges.

Svar:

Ved salg av fritidsbolig er

hovedregelen at eventuell

gevinst er skattefri, dersom

du har brukt eiendommen

som egen fritidsbolig i fem

av de siste åtte årene og

vært eier i mer enn fem år.

Ettersom den hytta dere skal

selge ikke er den samme

som ble kjøpt for fem år siden,

blir spørsmålet om eierog

brukstiden skal regnes

fra sommeren 1998 da den

første hytta ble kjøpt, eller

skattepliktig?

Svar:

Ligningsmyndighetene har i

Lignings ABC inntatt følgende

standpunkt: “Dugnadsinnsats

i borettslag: Reduseres

husleie i borettslag

på grunn av dugnadsinnsats,

er dette i prinsippet en skattepliktig

fordel. Er husleiereduksjonen

mindre enn verdien

av den enkelte bolig/leilighets

forholdsmessige andel

av det felles arbeid som egner

seg for dugnad, skal fordelen

ikke skattlegges.”

EKSEMPEL: Husleiereduksjon

på 4.000 kroner.

Beboerne har gjennomsnitt-

fra juni 2000 da den nye

hytta stod ferdig. Skattedirektoratet

har nylig avgitt en

bindende forhåndsuttalelse

om et lignende tilfelle, og

konkluderte der med at eierog

brukstiden kunne regnes

fra kjøpstidspunktet. Det

fremgår av uttalelsen at det

avgjørende må være om

eiendommen har hatt karakter

av egen fritidseiendom

for eieren i den nødvendige

eier- og brukstiden, og ikke

om bebyggelsen har vært

den samme over tid. Det er

likevel en forutsetning at

gjenoppføringen skjer innen

rimelig tid, og at nedrivningen/nyoppbyggingen

ikke har skjedd med salg for

øye. I den aktuelle saken

var den opprinnelige hytta

30 kvadratmeter, mens den

nyoppførte hytta var 55 kvadratmeter.

Dette spilte ingen

rolle, og vi antar derfor at

en utvidelse fra 80 til 100

kvadratmeter også vil være

greit. Ettersom dere har

brukt eiendommen som fritidseiendom

hver sommer siden

1998, og at nybyggingen

ikke skjedde med

tanke på salg, betyr dette at

eventuell gevinst vil være

skattefri for dere.

lig arbeidet

cirka 50 timer

med antatt timepris


100 kroner.

Verdien av

det vedlikeholdsarbeid

som normalt

faller på den

enkelte andelseier

er

større enn husleiereduksjonen,

ergo

ingen skatteplikt.

FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 4-2003 43

FOTO: BO MATHISEN


MEDLEMSKAP 2003

Medlemskap uten

skattejuridisk bistand:

Personlig medlemskap: 260 kr

Bedriftsmedlemskap: 540 kr

Medlemskap med

skattejuridisk bistand:

Personlig medlemskap: 360 kr

Bedriftsmedlemskap: 890 kr

FORDELER 2003

Samtlige medlemskap:

● Seks nummer i året av Skattebetaleren

(portotillegg: 100 kr til europeiske

land og 170 kr til andre

land).

● Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen –

Skattebetalerforeningens håndbok

om skatt.

● Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens

oppdaterte utvalg av aktuelle

skatte- og avgiftsbeløp og -

satser.

● Redusert pris på Skattebetalerforeningens

litteratur og kursavgifter.

● 20 prosent rabatt på daTax-produkter

som er formidlet av Skattebetalerforeningen.

● Redusert pris på Grunnpakken i

Norsk Elektronisk Skattebibliotek.

● Redusert abonnementspris på bladet

Bil (med artikler om firmabil).

Telefon: 23 03 66 00

● Redusert pris på kjøp av NetCom

GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement.

● Gratis telefonbistand i privatøkonomiske

spørsmål hos Formuesforvaltning

Rådgivende Økonomer.

Telefon: 24 12 44 00 (tirsdag, kl.

1130–1500)

Medlemskap med skattejuridisk

bistand har i tillegg følgende fordeler:

● Gratis telefonbistand for deg og din

husstand for alle skattespørsmål

som har oppstått i den tid du har

vært medlem av foreningen. Du får

uansett bistand med skattespørsmål

for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer

kan også gjøre

henvendelser om ansattes skatteforhold.

Skattetelefonen: 22 97 97 10

(hverdager, kl. 12–15)

Medlemsnummer må oppgis.

● Skriftlig bistand med utredning om

skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse

av klager mv. For slikt mer

omfattende arbeid, avtales honorar

etter en fordelaktig timesats.

● Juridisk bistand fra foreningens

landsdekkende nett av distriktkontakter

(privatpraktiserende advokater

med egne honorarsatser).

Telefon: 22 97 97 00.

● Gratis telefonbistand i skattespørsmål

hos skattebetalerforeningene i

Sverige og Finland.

Telefon: 22 97 97 00

● Gunstige lånebetingelser og kundefordelsprogrammer

samt råd om

pengeplassering i DnB.

Telefon: 22 48 15 24

44 SKATTEBETALEREN 4-2003

Jeg innrømmer at jeg

ikke er av de flinkeste

til å følge med på hvilken

strømleverandør

som til enhver tid er

billigst, eller hvilket

mobilabonnement jeg

egentlig burde ha tegnet.

Til tross for dette

liker jeg følelsen av å

ha spart penger på et

godt kjøp, eller å ha

fått en rabatt som ikke

alle andre får. Dette er

for meg god nok grunn

til å være medlem i

Obos. Selv bodde jeg i

Obos-leilighet frem til

for halvannet år siden,

og medlemskapet

fulgte automatisk med.

Da jeg flyttet var jeg likevel

ikke i tvil om at

jeg fortsatt skulle være

medlem. For kun 175

kroner i året (det koster

i tillegg 425 kroner

å melde seg inn) får

jeg en mengde rabatter

som virkelig monner.

Som kunde i If-forsikring

kan jeg få 10 pro-

sent på bil-, villa-,

hytte- og fritidsbåtforsikring.

Dette er dyre

forsikringer, og bare

på bilforsikringen har

jeg spart inn medlemskapet

i Obos. Videre

får jeg 20–25 prosent

rabatt på de største teatrene

i Oslo, 25 øre i

bonus per liter bensin

hos Shell, gratis tellerskritt

med Telenor på

lørdager (kun startavgift

på 59 øre), rabatt

hos Oslo Akutten og

Rica-hoteller, for å

nevne noe. Penger

spart er penger tjent,

men enda viktigere er

det for meg å vite at

lang ansiennitet hos

Obos kan sikre datteren

min en leilighet når

hun en gang skal flytte

for seg selv. Jeg har

anledning til å overføre

medlemskapet til

henne, og etter endt

budrunde kan det

medlemmet som har

lengst ansiennitet tre

Ny sekretærvikar

Tove-Mette Brennhaug

(bildet) er tilsatt i ett

års vikariat som sekretær

i Skattebetalerforeningen.

Hun er utdannet

diplomøkonom i itledelse

ved BI Oslo

(1999–2002). Hun

kommer fra stillingen

Teknisk Support Agent

i Lexmark Ltd. i Dublin

og før det har hun hatt

sekretærstillinger i

Thommessen Krefting

Greve Lund AS (kveldsjobb

i studietiden,

1999–2002) og i

Tschudi & Eitzen AS

(1997–1999).

TONJE JOHNSRUD

inn i høyeste bud. Om

du ikke selv bor i Oslo,

skal du ikke se bort i

fra at avkommet ønsker

å flytte til hovedstaden

for å studere eller

søke lykken på

jobbmarkedet. Du kan

lese mer om medlemskap

og medlemstilbud

på Obos’ hjemmeside

www.obos.no.

Oss skattebet


og

50 år 25 siden

1953

Toppsats for statsskatt

må bli senket.

Norsk Skattebetalerforening

har rettet denne

henvendelse til Finansdepartementet

om reduksjon

av toppsatsen

for inntektsskatt til Staten:

“Vår forening vil

gå inn for reduksjon av

progresjonen i inntektsskatt

til staten, og

under dette også for

revisjon av progresjonsskalaen,

slik at

stigningen i satsene blir

mindre springende enn

hittil. De skadelige

virkninger av den nå

gjeldende skala, tør

Grunnbeløpet

er økt

Stortinget besluttet 20.

juni 2003 å øke folketrygdens

grunnbeløp

(G) med virkningstidspunkt

1. mai 2003. Det

nye grunnbeløpet er

56.861 kroner.

Gjennomsnittlig grunnbeløp

for 2003 utgjør

dermed 55.964 kroner.

være så alminnelig erkjent

at det synes liten

grunn til å motivere

vårt synspunkt nærmere.

Dette vil vi få

komme tilbake til i forbindelse

med konkrete

forslag til revisjon.”

SKATT OG BUDSJETT

1–1953 (red. avsluttet

10.12.53)

1978

Mengden av skattebestemmelser,

rundskriv,

meldinger, uttalelser,

fortolkninger m.v. øker

i voksende tempo. Varer

skattyternes tålmodighet

uendelig? Vi

gjengir fra "Økonomisk

Rapport":

Skattelovgivningen er

nå blitt så overveldende,

så selvmotsigende

og så komplisert

at:

1. ingen, absolutt

ingen, kjenner den til

bunns,

2. selv ekspertene

(private og offentlige)

forstår bare litt av den,

og

3. den vanlige skattyter

godtar den på

samme måte som han

underkaster seg livsens

tilskikkelser av typen

slanger, syfilis og svigermødre.

[...] En rask gjennomgåelse

av det stoff som

nå tilflyter ligningskontorene

av faglig art viser

at det snart ikke er

tid igjen til praktisk arbeid.

En saksbehandler

antas nå å måtte

gjennomgå og helst

sette seg inn i fire til

seks boksider hver

eneste arbeidsdag i

året hvis han skal

holde seg skikkelig à

jour.

SKATT OG BUDSJETT

4–1978

Sendt forslag til

Skattedirektoratet

I forrige utgave av

Skattebetaleren, på

side 44 (Oss skattebetalere

imellom), varslet

vi et brev til Skattedirektoratet

om

endringer av den forhåndsutfylteselvangivelsen,kontrolloppgavene

og utskriften

av ligningen. Dette

på bakgrunn av

tilbakemeldinger fra

de mange skattebetalere

vi er i kontakt med

– særlig i selvangivelsesperioden

– som hev-

der at det nevnte har

mangler og forbedringspotensial.

I brev av 8. august

har foreningen sendt

sine forslag til direktoratet.

Vi håper de

etterkommes og at

selvangivelsesutfylling

og sjekking av kontrolloppgaver

/ utskrift

av ligningen blir lettere

i fremtiden. Forslagene

i brevet er inntatt på

side 40 i denne utgaven.

lere imellom

Utbytte #1

Dette er skammelig.

Det er ikke noe annet

ord som passer bedre.

Her posisjonerer de i

samfunnet som har

mest fra før seg for å

slippe å betale noen

kroner i ekstra skatt,

noe vanlige lønnsmottakere

og pensjonister

ikke har mulighet til.

ØYSTEIN DJUPEDAL,

finanspolitisk talsmann

i SV, om at norske

selskaper i fjor satt av

dobbelt så mye i

utbytte som de hadde i

overskudd, VG

Utbytte #2

Dette er ganske grelt.

Her ribber man selskapene

for å slippe unna

noen skattekroner.

HILL-MARTA

SOLBERG, finans

politisk talskvinne i Ap,

om at norske selskaper

i fjor satt av dobbelt så

mye i utbytte som de

hadde i overskudd, VG

Delt glede

– Betaler du din skatt

med glede?

– (Lang pause.) Jeg

betaler den med delt

glede!

CELINA MIDELFART,

formuende toppsjef i

Midelfart-konsernet,

dagbladet.no

Lyder det kjent?

For meg kommer alltid

husleie og skatt som en

uforutsett utgift!

UKJENT,

webland.no/sitater

SKATTEBETALEREN 4-2003 45


Siste om skatt

46 SKATTEBETALEREN 4-2003

Politikere

og skattemoral

Med jevne mellomrom har avisene i den senere

tid hatt store oppslag om rekordsstore utbytter

fra norske selskaper. Disse oppslagene

er gjerne kommentert av enkelte politikere som

omtaler utbyttene som umoralske eller skammelige.

Det ristes på hodet og rynkes på nesen

over aksjonærer som ikke vil vente på innføringen

av en ny skatt på utbytte.

Det burde vel ikke overraske noen at det deles

ut rekordstore utbytter nå. Med unntak av

perioden fra september 2000 og ut 2001 har

utbytte siden 1992 ikke vært skattlagt hos aksjonæren,

men hos selskapet. Så i størstedelen

av perioden siden 1992, og også i årene før,

har utbyttet vært skattlagt på samme måte som

annen kapitalinntekt når man ser på den skatt

som har rammet selskap og aksjonær samlet

sett.

Den utbyttebeskatningen som ble gjennomført

i 16 måneder i 2000–2001 var en urimelig

dobbeltbeskatning. Plutselig skulle en type

kapitalavkastning skattlegges hardere enn annen

kapitalavkastning fordi den het utbytte og

ikke renter. Som advokat Einar Harboe skrev i

Dagens Næringsliv i november 2002: “Synes

du det er en god idé, bør du også være tilhenger

av at uttak fra lønnskonto bør utløse

ekstraskatt”.

Jeg synes en slik sammenligning er glimrende,

for jeg er naturligvis motstander av

både ekstraskatt på uttak fra lønnskonto og av

forskjellsbehandlingen av utbytte og renter.

Hadde vi som er lønnstakere hatt grunn til å

frykte at det kunne bli innført skatt på våre uttak

fra vår lønnskonto, mens uttak fra en sparekonto

kunne skje uten at uttakene ble beskattet,

tror jeg at både jeg og de aller fleste av oss

hadde flyttet pengene våre fra lønnskontoen til

sparekontoen med en gang. Det burde heller

ikke ha vært noe å skamme seg over!

For aksjonærer i Norge er virkeligheten den

at det er betydelige politiske krefter som ønsker

en ny periode med utbytteskatt. Virkeligheten

har også lært oss at politisk hestehandel kan

innebære så mangt. En ny periode med utbytteskatt

kan derfor ikke utelukkes. Svært mange

av de aksjonærene som er blitt omtalt som

umoralske, har ikke nødvendigvis tappet bedriften

sin. Av de beløp som er tatt ut som utbytte

er nok store deler kommet tilbake til selskapet

som ny aksjekapital. En senere tilbakebetaling

av aksjekapital kan det neppe komme

noen skatt på.

Politikerne burde ikke være overrasket over

rekordstore utbytter, og de rekordstore utbyttene

kommer til å fortsette inntil aksjonærene

får tro på en stabil skattesituasjon i tiden fremover,

der utbytte ikke skattlegges hardere enn

annen kapitalinntekt. Dagens kjempeutbytter

har politikerne bare seg selv å takke for.

Det er ikke umoralsk med utbytte. Det kan

ikke være umoralsk å forholde seg til et eksisterende

regelverk selv om du da betaler mindre

skatt enn andre synes du burde for å bidra til

fellesskapet. Dette må gjelde selv om du sikkert

hadde hatt råd til å betale mer i skatt. Å ta ut

maksimalt med utbytte er neppe mer umoralsk

enn å la være å kjøre på rødt lys når du kjører

Mercedes og har en politibil rett bak deg. Du

hadde sikkert hatt råd til boten til statskassen!

På den annen side er jeg glad for at politikere

gir uttrykk for at det bør være en sammenheng

mellom den beskatning man lar seg utsette

for og moral. I løpet av høsten kommer

Skattebetalerforeningen til å komme med skriftlige

oppfordringer til alle partiene på Stortinget

med oppfordring om å rydde opp i og fjerne

de særskilte skattefordeler som stortingspolitikere

har i dag.

Det må bli slutt på at den politiker som en

gang har bodd i Finmark eller Nord-Troms skal

ha lavere skattesatser enn andre som på

samme måte har flyttet fra området. Det må bli

slutt på at politikere kan opprettholde et minimum

av bosettelse i hjemkommunen, for eksempel

ved å disponere et rom hos en venn, og så

skattefritt få dekket bo- og leveomkostninger i

Oslo. Her må samme regelverk gjelde som for

andre som flytter for en periode (dvs. en vurdering

av om man er pendler eller ikke). At det

skattefritt kan utbetales høyere diettsatser på

reiser er naturligvis også en uting. Våre folkevalgte

bør skattlegges på samme måte som

vanlige lønnstakere. Sitter de da igjen med for

lite etter skatt, får de heller få høyere lønn.

Noe annet

synes jeg er

umoralsk.

TORE

FRITSCH


Arendal

02.12.03 Clarion Hotel Tyholmen

Askim

04.12.03 Smaalenene Hotell

Bergen

10.12.03 Radisson SAS Hotel Norge

11.12.03 Radisson SAS Hotel Norge

Bodø

04.12.03 Rainbow Nordlys Hotel

Drammen

01.12.03 First Hotel Ambassadeur

Egersund

17.12.03 Kulturhuset

Fagernes

15.12.03 Quality Fagernes Hotel

Fredrikstad

04.12.03 Hotel City

Gjøvik

18.12.03 Honne Hotell og

konferansesenter, Biri

Praktisk skatte- og regnskapskurs 2003

Blant årets temaer er:

● Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse

● Skatteregler og satser for 2004

● Viktige dommer og uttalelser i skattesaker

Kursdokumentasjonen er fyldig og inneholder en fullstendig

tekst. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helhet.

Med ajourføringstillegget som kommer i januar, er kursdokumentasjonen

et meget godt oppslagsverk.

Kursavgiften som inkluderer fyldig kursdokumentasjon, lunsj

og kaffe er kr 2.150,-

For foreningens medlemmer er denne kr 1.850,-

Kursplan

Hamar

12.12.03 Scandic Hotel Hamar

Harstad

03.12.03 Quality Hotel Articus

Haugesund

16.12.03 Rica Maritim Hotel

Jessheim

17.12.03 Clarion Hotel Oslo Airport

Kongsvinger

17.12.03 Vinger Hotell

Kristiansand

11.12.03 Hotel Norge

Kristiansund

05.12.03 Rica Hotel Kristiansund

Mosjøen

11.12.03 Fru Haugans Hotell

Påmelding Praktisk skatte- og regnskapskurs 2003

● Endringer i årets ligningsskjemaer

● Nytt om regnskap

● Nytt om merverdiavgift

Godkjenning:

For autoriserte regnskapsførere:

1/2 dag Skatt/Avgift, 1/2 dag Regnskap

For revisorer:

3 timer Skatt/Avgift, 3 timer Regnskap

Påmelding. Påmelding kan gjøres på våre internettsider

www.skatt.no, eller ved å benytte denne blankett innen

10 dager før kursstart.

Oslo

05.12.03 Hotel Bristol

09.12.03 Hotel Bristol

15.12.03 Grand Hotel

18.12.03 Grand Hotel

07.01.04 Grand Hotel

Sandefjord

16.12.03 Rica Park Hotel Sandefjord

Skien

15.12.03 Comfort Hotell Bryggeparken

Stavanger

16.12.03 Radisson SAS Atlantic Hotel

Tromsø

02.12.03 Rica Ishavshotell

Trondheim

12.12.03 Radisson SAS Royal Garden

Hotel

Ålesund

12.12.03 Rica Parken Hotel

KURSDELTAKER KURSSTED DATO KURSAVGIFT

Skattebetalerforeningen, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO

Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

www.skatt.no

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SB 4–03


B-BLAD

Returadresse:

Skattebetaleren

Postboks 213, 0103 OSLO

Ettersendes ikke ved varig adresseendring

men sendes tilbake til senderen med

opplysning om den nye adressen

More magazines by this user
Similar magazines