Basenytt Desember 2008 - Helgelandsbase

Coast
Center
Base
NR 2 - ÅRgaNg 16
DESEMBER 2008
StatoilHydro initierer
grønn Forsyning på CCB
4 fremtidsscenarier
for subseaindustrien
Industrivernøvelse
på CCB
Helgelandsbase på
flyttefot
Brobygging
og nyskapning
Sikkerhet og miljø i høysetet både utenfor og innenfor basen

Fra direktørens side
2008 har vært et spesielt år. De fleste næringer gikk
inn i året med god ordretilgang, kamp om ressursene
og for mange et høyt kostnadsnivå. I fjor på denne
tiden opplevde vi at både oljebransjen, byggebransjen
og båtbransjen ikke fikk tak i nok fagfolk. Bilbransjen
gikk godt og de fleste hadde store forventninger til
2008. I dag, ett år senere, ser alt annerledes ut og
nyhetsbildet er preget av finanskrise og usikkerhet i
store deler av næringslivet.
Noe overraskende har CCB allerede fått den første
henvendelse om å ta en rigg inn i opplag. Det kan være
en indikasjon på hva vi har i vente, men pessimismen
må ikke ta overhånd.
For CCB regner vi med at 2009 blir et bra år
aktivitetsmessig. I tillegg til tradisjonell forsyningsaktivitet
har vi forventninger om god aktivitet innenfor
riggvedlikehold neste år. Vi har klart å hale i land den
første store jobben på Songa Dee som skal inn for et
større vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekt i mars.
Samtidig jobber vi med flere andre store oppdrag,
men markedet er krevende og konkurransen stor. Vi
har likevel tro på at vårt konsept som i all hovedsak
er basert på et omfattende leverandørsamarbeid vil
stå seg i denne konkurransen. Vi er på ingen måte
avhengig av økonomiske tiltakspakker fra regjering
og banker for at driften skal være sikret de neste årene.
Men det er ressurskrevende å drifte et stort anlegg
som det vi har på Ågotnes, og vår basisaktivitet
krever høy beredskap, mye folk og kostbart materiell.
Prosjektaktiviteten er derfor et viktig bidrag for å
kunne oppnå en tilfredsstillende ressursutnyttelse, og
vi har satset mye på å innrette basens infrastruktur og
basens tjenester på en slik måte at vi har fleksibilitet
og styrke ift konjunkturendringer.
BaSENYTT
Internmagasin for CCB
Desember 2008
Forsidefoto: Pål Bentdal
REDAKSJON
Ansvarlig redaktør: Øyvind A. Langedal
Redaksjonssjef: Irene Lillehammer
Redaksjonsmedlem: Tanja B. Svellingen
Foto: Redaksjonen og Pål Bentdal
Hvordan det vil gå med oljeprisen de neste årene er
det mange som har synspunkter på, men det er grunn
til å mane til måteholdenhet. De politiske signalene er
at renten skal ned, og i den grad vi skal ønske oss noe
til jul, vil rentenedgang bli godt mottatt.
En sak som opptar både næringslivet og beboerne
på Sotra for tiden, er den økende trafikken med
kødannelse og forsinkelser som resultat. Nytt
samband har vært planlagt i flere år og det politiske
flertall ser ut til å følge vegmyndighetenes anbefaling
om nytt samband i dagens korridor. Det gjenstår å
bestemme om en skal gå i tunnel eller over en ny bro.
Vårt syn er at en må sette sikkerhet og miljø i høysetet
når beslutningen skal tas. Les mer om dette temaet
og hvilke argumenter vi mener teller på midtsidene i
denne utgaven av Basenytt.
Jeg vil med dette takke våre kunder og forretningsforbindelser
for samarbeidet i 2008.
Og til alle medarbeidere i CCB – takk for innsatsen
og samarbeidet i 2008!
Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul!
Kurt R Andreassen
PRODUKSJON
Grafisk design: Irene Lillehammer
Trykk: Molvik Grafisk AS
OPPLAG
1000 eks. trykket på svanemerket papir
UTGIVER
Coast Center Base AS
Boks 55, 5347 Ågotnes
Tlf: 56 32 30 00
Faks: 56 33 51 91
Epost: ccb@coastcenterbase.no
www.coastcenterbase.com
2 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 3
I N N H O L D
Side 4
Tilrettelegger
NCE Subsea tilrettelegger for
fremtidens subseamiljø
Side 8
Brobygging og
nyskapning
Sikkerhet og miljø i høysetet
Side 10
Oljeservice-gigant
på miljøtokt
Høye HMS&K krav i Halliburton
Side 12
Helgelandsbase
på flyttefot
Bygger ny base på Horvnes
Side 14
HMS
• Hver dag
• Hvert minutt
• Hvert sekund
Nytt bygg til Teknisk service
Teknisk service på CCB er involvert i aktiviteter som krever høye
kvalitetskrav. Ikke minst gjelder dette verkstedstjenester for subsea utstyr, et segment
i sterk vekst. Dette utfordrer avdelingens stab til å satse både på spesialisering og god
tilrettelegging av arbeidet. Nettopp dette har de nå fått muligheten til i et 1800 m2
flott nytt bygg like etter innkjørselen på basen. I oktober i år kunne 12 ansatte forlate
gamle lokaler og begynne en ny fremtid i nytt teknisk bygg lokalisert i V23.
- Denne oppgraderingen vil bety større effektivitet siden vi kan samle alle operasjoner
som utføres under samme tak, sier
en begeistret arbeidsleder Fridtjof
Glesnes. Vi vil kunne rendyrke våre
verkstedsoperasjoner og ha langt større
kapasitet. Dette gjør at jobben selvsagt
blir langt mer spennende fremover,
sier Glesnes. Vi vil også kunne ta imot
mer arbeid og nye kunder. Med disse
fasilitetene kan vi imøtekomme de fleste
arbeidsoppgaver, sier Glesnes og viser
til et faglig dyktig personell som er klar
for ny utvikling og nye arbeidsoppgaver
fremover.
Operatør Steffen Sangolt, koordinator Merethe
Rosenlund og arbeidsleder Fridtjof glesnes.
Avdelingens 12 sansatte består av operatører, fagarbeidere, en koordinator, en
prosjektsjef og en subsea ingeniør (arbeidsleder). Bygget er inndelt i kontor/
garderobe, verkstedshall, vaskehall og trykktesting celle. Testcellen er laget for
langt utstyr og kan teste opptil 36 meters lengder. Anlegget har eget kontrollrom og
CCTV overvåkning. Avdelingen utfører servicearbeid på Work Over Risere (WOR)
som transittservice, mob- og demobilisering, trykktesting, resertifisering og lagring.
I tillegg gjøres det trykktesting av lasteslanger for StatoilHydro samt annet generelt
vedlikehold- og preserveringsarbeid for basens leietakere.
- En stor og svært viktig gevinst med det nye bygget ligger selvsagt i Helse Miljø
og Sikkerhet. Alt ligger godt til rette for at vi kan utføre arbeidet sikkert og med god
kvalitet, sier Fridtjof Glesnes til Basenytt.

Tilrettelegger
FOr FreMTidenS SuBSeaMiLjøer
Av Irene Lillehammer
I Hordaland opererer et av verdens sterkeste fagmiljøer innen undervannsteknologi.
Det finnes i dag ca. 3000 undervannsbrønner i verden og en stor del av disse brønnene
driftes nettopp fra fagmiljøet i Bergen. Fremtidens satsning på subsea er enorm.
Dette har fått Norge til å handle. Gjennom et nasjonalt program innenfor Innovasjon
Norge har selskapet NCE Subsea fått rollen som tilrettelegger for dette gigantiske
subseamiljøet. Selskapet er lokalisert på CCB-basen på Ågotnes og fungerer som
en tilrettelegger for 80 aktører med høy kompetanse innenfor subseaindustrien.
Denne undervannsklyngen har en årlig omsetning på mer enn 8 milliarder kroner og
representerer over 4000 arbeidsplasser. NCE Subseas primæroppgave er å bidra til at
den store industriklyngen fortsetter sin vekst gjennom innovasjon og globalisering.
Siden oppstarten i august 2006 har selskapet bidratt til at både store og små bedrifter
får økte muligheter til å styrke sine posisjoner og til å utvikle seg innen industri,
forskning og utdanning. Selskapet er non-profit basert og finansieres 50% gjennom
statlige midler og 50% av industriklyngen selv og regionale utviklingsaktører.
Daglig leder i NCE Subsea, Trond Olsen, har siden oppstarten kunnet
glede seg over en sterk vekst i industriklyngen som består av både
partnere og medlemmer. Med 32 signerte aktører ved start er klyngen i
dag vokst til over 80. Ca 20 av disse befinner seg i Fjell kommune og de
aller største som FMC Technologies, Aker Solutions og StatoilHydro
er lokalisert på CCB-basen. CCB er selv partner i industriklyngen med
stor aktivitet innenfor subseamiljøet.
- Potensialet er 100 + sier Trond Olsen i samtale med Basenytt.
Vår oppgave er å initiere prosjekter for klyngen slik at mål om
innovasjon og globalisering kan oppnås. I de prosjektene vi tilrettelegger
er hovedintensjonen at disse er industridrevet, at vi stimulerer til
utvikling og forskning som er industribasert samt at prosjektene bidrar
til verdiskapning for bedriftene både på kort og lang sikt, sier Olsen.
For å skape kontakt og gi mulighet for utveksling av kunnskap mellom
aktørene i klyngen arrangerer NCE Subsea en rekke åpne møteplasser
hvor et faglig tema ligger til grunn for sammenkomsten.
- Intensjonen med disse møteplassene er å stimulere til nettverksbygging
i klyngen sier Olsen. Det er høy kompetanse i subseamiljøet. De store
aktørene besitter naturlig nok mest av denne kompetansen så disse
samlingene gir særlig utbytte for mindre bedrifter, sier Trond Olsen
som viser til at det per dags dato finnes ca 30 pågående prosjekt for
industriklyngen.
noen av prosjektene i industriklyngen er:
Subsea Gründer
Øke bedriftsetableringer. 4 selskaper går nå igjennom en
forretningsutviklingsprosess som skal lede dem frem til et såkalt
”springbrett”. Bedriftene får presentert sin teknologi og forretningsidé
foran et ekspertpanel i et eget forum.
Merkevarebygging
Prosjektet tar sikte på å utvikle en helhetlig profil av klyngen og
visualisere dette. Hele klyngen skal presenteres i et samlet konsept med
de kvaliteter og verdier som gir best mulig promotering og profilering
utad. Dette vil igjen gi økt konkurransefortrinn til klyngens aktører.
Globalisering
Arrangerte studieturer for kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring.
To turer har gått til Houston og Rio de Janeiro. Nå står Singapore
for døren. Hensikten er å gjennomføre bedriftsbesøk, snakke med
myndigheter i regionen om muligheter for etablering samt få orientering
om etableringsordninger, skatteregler osv.
Teknologiutvikling
Deltakelse i forprosjekter frem til søknad om hovedprosjekt i
teknologiutvikling. Hensikten er å styrke samarbeidsrelasjoner mellom
aktørene i klyngen. Her ønsker vi å fremme nye teknologier eller ny
bruk av eksisterende teknologi ved å ha fokus på samhandling.
Les mer om NCE Subsea: www.ncesubsea.no
TILRETTELEGGERE: Daglig leder Trond Olsen og Administrasjonskonsulent Heidi
Skålevik jobber hver dag med å tilrettelegge for vekst i et av verdens sterkeste
fagmiljø innen undervannsteknologi.
STUDERER UNDERVaNNSTEKNOLOgI
Høsten 2007 startet Høgskolen i Bergen et studie i “Undervannsteknologi,
drift og vedlikehold”. Dette kom som et direkte svar på det store behovet
etter ingeniører med denne kompetansen i de mange bedriftene i Hordaland.
Innholdet i studiet ble definert av en gruppe sammensatt av personell fra
både Høgskolen og bedrifter som jobber med drift og vedlikehold av subsea
utstyr, slik som Statoil, FMC Technologies og Aker Solutions. NCE Subsea, Fjell
kommune og Gode sirklar har også vært store bidragsytere.
Laila Lossius er høgskolelektor
og studiekoordinator for
bachelorstudiet i undervannsteknologi,
drift og vedlikehold
på Straume på Sotra. Hun sier til
Basenytt at innholdet i studiet
ligner mye på maskin- og marin
ingeniør studier, men har i tillegg
et helt semester med elektrofag,
som grunnleggende elektro og
automasjon, intrumentering og
subsea instrumentering.
- Studiet blir på den måten en
miks mellom elektro, ingeniør
og maskiningeniør. I tillegg er
studiet spesielt ved at det har mye
bedriftsbesøk og praksis i bedrift.
Studentene er f.eks. 4 uker på
NSA-studenter på AGR.
Foto: Nina Samnøy
verksted som driver med produksjon og vedlikehold av subseautstyr i slutten av første
året. Våren 2008 var det utplassert en mengde studenter på Ågotnes og CCB basen.
Industriklyngen til NCE Subsea er helt sentral for praksisdelen i studiet, sier Lossius.
Studentutveksling
- Vi har samarbeid med et petroleumsingeniørstudium ved Centro Univeritário Vila
Velha (UVV) i byen Vitoria i Brasil og holdt et seminar for en gruppe med 25 studenter
og bedriftsrepresentanter fra oljeselskapet Petrobras i april i fjor. Seminaret besto
av bedriftsbesøk til mange av service- og oljesselskapene her i Hordaland samt
forelesninger på Høgskolen. De fikk også en reise til isbreen Folgefonna og en båttur
i skjærgården fulgt av en middag på restauranten Cornelius, som ble sponset av CCB,
sier Lossius.
- I inneværende to uker, er en gruppe fra vår 2. klasse på gjenvisitt til Vitoria.
Oljeselskapet Petrobras holder nettopp på å bygge et nytt hovedkontor i byen og vår
kontakt her kan bli til stor nytte for seskapene, understreker Lossius.
Landets største ingeniørutdanning
Høgskolen i Bergen har landets største ingeniørutdanning og tar i dag opp mange
flere studenter enn det de får finansiering til over statsbudjettet. Høgskolen har ennå
ikke fått tildelt studieplasser til studiet i undervannsteknologi og lever fremdeles på
sponsormidler. I Fjor kom sponsormidler i form av gratis lokaler hos agR på Straume
samt sponsormidler fra SR- bank. I år sponser agR deler av leien og Sparebanken Vest
har også gått inn med sponsorpenger.
- Studiet er veldig populært. Ved årets opptak, måtte vi desverre avvise flere studenter
som hadde ønske om å starte på studiet. Nå søker vi Høgskolestyret om å satse på 3
kull til høsten 2009. Vi har per i dag 42 studenter i 2. klasse og 43 studenter i 1. klasse.
På sikt håper vi å få studiet inn med faste midler over statsbudsjettet, noe vi tror går i
orden, sier Laila Lossius til Basenytt.
4 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 5

4 fremtidsscenarier
FOr SuBSeainduSTrien
Vinneren
gjennom fire fellessamlinger i perioden november-07 til mars-08 har subsea
klyngen i Hordaland deltatt i dialog om ståsted, fremtidsutsikter og strategisk
respons. Hvordan blir fremtiden, og ikke minst, hvilke beslutninger og prioriteringer
må industrien gjøre for å være robust nok i møte med fremtidens subseautvikling.
Stikkord er deltakelse og involvering, kunnskapsdeling og idéutvikling, nye
arbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner oppsummert i begrepet “foresight”,
på norsk fremsyn. Prosjektarbeidet har vært ledet av NCE Subsea og har gitt
industriklyngen et interaktivt multimedia verktøy som kan benyttes av bedriftene i
deres egen strategiske planlegging. Fire tenkte fremtidsscenarier er skissert.
de fire skissene illustrerer ulike mulige utviklingsprosesser vist med
• Vinneren
• Kongen
• Taperen
• Sliteren
Hva kan skje?
Norsk og internasjonal offshorevirksomhet er i dag preget av svært høy aktivitet.
Årsakene er ikke vanskelige å finne, men det betyr ikke at de er lette å tolke med
hensyn til hva som videre vil kunne skje. Bak utviklingen på etterspørselen ligger
de ytre forholdene, med sine drivkrefter, trender og spenninger. Bak aktiviteten
innen det norske petroleumsmiljøet finner vi konkurransestyrken, og slik denne står
seg i en stadig mer globalisert konkurranse – også i Norge. Den kraftige veksten
i oljeprisen gjorde tidligere ulønnsomme investeringsprosjekter lønnsomme. I den
Kongen
siste tiden har oljeprisen vært fallende. Et vesentlig spørsmål for subseamiljøet vil
være hvorvidt konkurransekraften utvikler seg i forhold til oljeprisen. Nedenfor vises
NCE Subsea-klyngens tenkte fortrinn (sterk-svak) sett i forhold til aktivitetsnivået
(høy-lav) innen offshoreindustrien.
Vinneren
Lav: Den norske petroleumsklyngen opplever, hva mange lenge hadde forutsett,
at aktiviteten i Nordsjøen stuper. Også aktiviteten i nordområdene er laber; man
venter på noe som aldri innfinner seg. Internasjonalt har veksten uteblitt; jakten på
alternative energiformer stikker av gårde med stadig mer av investeringskapitalen.
Sterk: Industriklyngen har forberedt seg på hva som kunne komme, og
har jevnt og trutt utviklet et ledende kompetanse- og produksjonsmiljø
som vinner de feteste oppdragene innen internasjonal offshore olje- og
gassvirksomhet. I tillegg kommer de mange øvrige strategiske suksessene.
Der mange må bite i gresset, vinner bedriftene i industriklyngen frem!
Kongen
Høy: Den norske petroleumsklyngen opplever, etter noen litt magre år, at den lavere
aktiviteten i Nordsjøen blir oppveid av aktivitetsveksten i nordområdene. Også
internasjonalt er det vekst i offshoremarkedene. Den høye oljeprisen frister både de
nasjonale og internasjonale oljeselskapene. Også jakten på alternative energiformer
bringer med seg økt aktivitet offshore.
Taperen
Sterk: Industriklyngen har forberedt seg på hva som kunne komme, og har jevnt
og trutt utviklet et ledende kompetanse- og produksjonsmiljø. Det favner både om
petroleumsvirksomheten og andre subseamarkeder. Industriklyngen er helt konge!
Taperen
Lav: Den norske petroleumsklyngen opplever, hva mange lenge hadde forutsett,
at aktiviteten i Nordsjøen og i nordområdene stuper. Man venter på noe som aldri
innfinner seg. Internasjonalt har veksten uteblitt; jakten på alternative energiformer
stikker av gårde med stadig mer av investeringskapitalen.
Svak: NCE Subsea manet lenge til innsats, men det ble mest besvergelser og fromme
ønsker. Sannhetens øyeblikk kom raskere enn svint, da aktiviteten på norsk sokkel
dalte som en stein. Overlatt helt og holdent til den internasjonale konkurransen.
Industriklyngen kom til kort. I den harde konkurransen måtte noen tape. NCE´s
subseaklynge ble en av disse.
Sliteren
Høy: Den norske petroleumsklyngen opplever, etter noen litt magre år, at den lave
aktiviteten i Nordsjøen blir oppveid av aktivitetsveksten i nordområdene. Også
internasjonalt er det vekst i offshoremarkedene. Den høye oljeprisen frister både de
nasjonale og internasjonale oljeselskapene. Også jakten på alternative energiformer
bringer med seg økt aktivitet offshore.
Sliteren
Svak: NCE Subsea hadde sett hvilke farer som truet, og hadde gjort flere forsøk på å
forberede seg i tide. Men det ble bare så som så med forsøkene; bedriftene lot seg
liksom ikke skremme og ble etter hvert akterutseilt av sine mer sultne utenlandske
konkurrenter. Men, her er jo fortsatt mange oppgaver å konkurrere om i det
internasjonale markedet, og det er alltids noen oppdrag en klarer å slite seg frem til.
6 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 7

inTerVjueT: Kurt r. andreassen CCB og Frank W. arnesen , StatoilHydro
Miljø og sikkerhet i høysetet både utenfor og innenfor basen
BrOBYGGinG OG nYSKaPninG
av irene Lillehammer
25 000 kjøretøy passerer Sotrabroen i døgnet året rundt. i 2017 vil tallet være
30 000. Som betydningsfull knutepunktshavn vest for Bergen opererer CCB daglig
i et høyaktivt trafikkbilde med rundt 15.000 lastebiler, trailere og tankbiler og
omkring 300 000 personbiler til og fra basen årlig. det korker seg på Sotrabroen og
køene vokser. nytt samband er presserende – og det kommer. Statens Vegvesen har
i samarbeid med de berørte kommunene Bergen, Fjell og Sund lagt planene klare.
det må bygges bro eller tunnell. diskusjon og debatt har preget bildet i industrien,
blant politikere og i nærmiljøet. en løsning må velges for et nytt fastlandssamband
og selv om det er uenighet om bro og tunnelvalg er alle enige om at sikkerhet og
miljø må stå i høysetet. Statens Vegvesen har utredet situasjonen nøye og de har
konklusjonen klar. den mest miljøvennlige løsningen for fremtiden er en bro.
Administrerende direktør i CCB, Kurt Andreassen, er soleklar i
sin vurdering av traséalternativ. Han ønsker bro, og støtter således
konklusjonen fra Statens Vegvesen sin utredningsrapport. Men hvorfor
er det viktig for CCB hvorvidt det kommer en bro eller en tunnell
mellom Sotra og Bergen?
- Fastlandssambandet vil, slik vi forstår det, bli realisert innenfor et
10 års perspektiv, og vår oppfatning er at en i stor grad må ta hensyn til
de miljømessige sidene av et nytt samband, spesielt hva angår utslipp av
CO2. Med den sterke økningen i trafikken til og fra basen sier det seg selv
at en må vektlegge løsninger som bidrar til reduserte utslipp. I tillegg må
vi tenke effektivitet og transportøkonomi. Da blir det et viktig moment å
velge den løsningen som gir kortest kjørt distanse. Slik vi forstår det vil
det korteste bro-alternativet være 2 km kortere enn en tunnel. I tillegg
kommer den betydelige stigningen opp og ned av tunnelen som spesielt
for tyngre kjøretøyer vil gi negative miljøkonsekvenser. Et enkelt
regnestykke basert på en “årsdøgnstrafikk” (ÅDT) på 30.000 biler i
2017 gjennom hele året og 2 km lengre kjørt distanse, tilsier nesten
22 millioner flere kjørte km ved tunnel-alternativet kontra broalternativet,
sier Andreassen.
- Alt må sees i en helhet, sier Andreassen. Skal vi stimulere til nyskapning
fremover er vi avhengige av effektive og riktige beslutninger på miljø
og sikkerhet. Dette kan vi ikke omgå på noen måte. Det vil i så fall bare
slå tilbake på oss selv.
Miljø og sikkerhet i høysetet
Kurt Andreassen vil at CCB tar et samfunnsansvar, og han er derfor
opptatt av det som skjer både utenfor og innenfor basen. En miljømessig
riktig beslutning er ifølge Kurt Andreassen altså å innstille på det
anbefalte broalternativet. Men hva med miljø og sikkerhet innenfor
selve basen?
- Det har høyeste prioritet og CCB deltar nå aktivt i et prosjekt introdusert
av StatoilHydro, kalt Grønn Forsyning, sier Andreassen og gir dermed
stafettpinnen over til prosjektets initiativtaker Frank W. Arnesen.
adm. dir. Kurt Rune andreassen i CCB ønsker ny bro til Sotra
Tenke globalt - handle lokalt
Tall fra det internasjonale energibyrået (iea) forventer at olje, kull og gass vil
utgjøre 80 prosent av verdens energibehov i 2030. at menneskeskapte klimautslipp
varmer opp kloden er det svært bred internasjonal enighet om. Klimautslipp koster
og klimautslipp forplikter. de fleste vil hevde at det er et samfunnsansvar for
oljeaktørene å legge denne kunnskapen til grunn for sine handlinger. Parolen som
gjelder er “tenke globalt - handle lokalt”. nettopp denne tankegangen var også
utgangspunktet når StatoilHydro og Frank W. arnesen initierte prosjektet Grønn
Forsyning i norge like før jul i fjor. Basevirksomhet, transport på vei og fartøy til
havs inngår i StatoilHydros viktige forsyningskjede, og den har store utslipp av både
CO2 og nOx. Men, nøyaktig hvor mye er utslippene i de enkelte delforsyningene?
Og - hvilke rutiner, valg av infrastruktur og beslutninger i forsyningskjeden
gir høyest miljøgevinst? For å finne ut det har StatoilHydro satt seg som mål
å samarbeide tettere med aktørene i forsyningskjeden for å kartlegge hele
forsyningsbildet i sektoren. Tenke globalt - handle lokalt.
Tett på
En av kjerneverdiene til StatoilHydro handler om evnen til å være tett på
arbeidsoppgavene og gjennom dette kunne velge hvilken arbeidskultur
man ønsker å ha. Dette er akkurat i tråd med intensjonen til prosjektet
Grønn Forsyning hvor StatoilHydro ønsker å komme tettere på
samarbeidspartnerne og inspirere til eierskapsfølelsen i selve prosjektet.
Og hvorfor?
- Jo, sier initiativtaker Frank W. Arnesen, det handler om miljøansvaret.
Målsettingen er altså å forstå og forbedre forsyningskjeden i et
miljømessig perspektiv. Det innebærer å kunne måle og synliggjøre
miljøeffekter av tiltak og beslutninger, og å bidra til at miljøtankegangen
i enda større grad blir en del av strategisk tenkning i forsyningskjeden
både på ledelsesnivå og helt inn i hver enkelt deltakers bevissthet, sier
Arnesen.
- Med Grønn Forsyning ønsker vi, på den ene siden, å se forsyningskjeden
i et helhetsperspektiv og, på den andre siden, å skaffe oss mer kunnskap
om hvert enkelt forsyningsområde. Vi må tenke og planlegge både
langsiktig og kortsiktig. Det betyr at det er viktig å fremskaffe fakta om
hva som kan gjøres i et 5 - 10 års perspektiv, samtidig som det er viktig
å vite hva vi kan forbedre akkurat nå, sier Arnesen til Basenytt.
utslipp av CO2 og nOx
Tiltakene som settes i verk handler om at ledelsen
har fokus på miljø og at det satses på opplæring
og bevisstgjøring blant ansatte. Årlig slippes
200 000 tonn CO2 ut i forsyningskjeden. 93,8 prosent
av dette kommer fra fartøy, 1,6 prosent fra baser og
4,6 prosent fra tilførselslogistikken. NOx-utslippet
er på 3900 tonn. Til sammenligning er utslippene i
StatoilHydro total 14,6 millioner tonn CO2. I Grønn
Forsyning ønskes miljø vektlagt i kontrakter og det
skal settes miljøkrav ved nyanskaffelser. Det skal
også legges til rette for grønne incentiver. Konkret
betyr dette at forsyningskjeden må tenke langsiktig
når infrastruktur planlegges. Interntransporten
må koordineres slik at man unngår unødvendige
forflytninger. I tillegg settes det fokus på å å flytte
mer transport over fra vei til sjø og bane. Enøk,
produktutvikling og standardisering er også på
tiltaksagendaen.
Hvordan jobber dere konkret med basene?
- Vi har hatt flere treff med basene hvor vi deler
erfaringer og jobber i workshops. De enkelte forsyningsleddene sørger for
en kartlegging og en rapportering som gir oss muligheten til å utarbeide
felles måleindikatorer eller KPI (Key Performance Indicator), sier
Arnesen. For alt skal måles og utfordringene er mange på det ytre miljø.
Utslipp til luft, sjø, grunn, energiforbruk, kjemikaliehåndtering og avfall.
Mye kan gjøres med et godt miljøstyringssystem mener Arnesen.
- Cluet er å bygge opp like måleindikatorer for alle basene, men det betyr
ikke at basene skal måles mot hverandre. Det kan være individuelle
arbeidsstrukturer på de enkelte basene. Hensikten er at hver base måles
i seg selv og kommer i et forbedringspotensiale med seg selv over tid.
Vi håper å kunne bidra til en innarbeiding av god miljøkultur i bedriftene
gjennom måleindikatorene, sier Arnesen.
CCB er i sluttfasen med sertifisering av ISO-standard 14001 som
nettopp handler om det ytre miljø. Blir det dobbelkjøring?
- Nei, dette er bare positivt. Man skal ikke finne opp hjulet på nytt. CCB
har jobbet bra og gjort mange kvantitative målinger som har gitt ny
kunnskap om basen. Dette er verdifullt for bruken i Grønn Forsyning,
sier Frank W. Arnesen som håper at samarbeidspartnerne tar eierskap
i Grønn Forsyning og vinkler prosjektet på en måte som får dem til å
stille spørsmålet: What´s in it for me?
Prosjektgrupen i grønn Forsyning: Business Developer Ellen Karoline Norlund, prosjektleder
Magne Hausberg og direktør for Marine operasjoner og basedrift, Frank W. arnesen.
8 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 9

Av Irene Lillehammer
Halliburton har jobbet i Nordsjøen siden første letebrønn i 1966 og er i dag aktive
på så godt som alle rigger og installasjoner på norsk sokkel. Selskapet har en solid
kontraktsportefølje med lange kontrakter som går på alle produktlinjer. Det
forplikter. Kontraktsforlengelser er, ifølge StatoilHydro, et direkte resultat av at
leverandører som Halliburton oppfyller forventningene og leverer i samsvar med høye
HMS& K-standarder. For miljø teller - i alle sammenhenger. Også Petroleumstilsynet
og Statens Strålevern har ført tilsyn med Halliburtons aktiviteter når teknologi med
radioaktive kilder i bore- og brønnoperasjoner brukes. Også her scorer giganten
Halliburton med god karakter. Det amerikanske selskapet med omkring 50.000
ansatte i over 70 land har i underkant av 1800 i Skandinavia. 13 av disse finner vi på
Kystbasen på Ågotnes.
Mixing, lagring og mekanisk arbeid
Man kan jo bli nysgjerrig på hvilken “mikstur” som blandes sammen
i miksehusene før det tar veien inn i de 39 lagertankene på mellom
25m3 til 500m3, for så å godgjøre seg der før utskiping til plattformene
i havet. For selv om Halliburton sørger for verdiskaping gjennom hele
levetiden for olje- og gassreservoarer – fra leting og utvikling via
produksjon, operasjoner, vedlikehold til infrastruktur og avvikling,
så handler 90 prosent av arbeidet på CCB om kjemikaliehåndtering.
I miksehusene blandes ulike typer kjemikalier sammen i mixetankene
som rommer fra 6m3 til 75m3.
Steinar Drønen, daglig leder hos Halliburton på CCB, har 17 års arbeidserfaring
på Kystbasen hvor av de 12 siste for sin nåværende arbeidsgiver.
Oljeservicegigant
på
miljøtokt
Brine-anlegg på kai 11
- Vi har en jevn varestrøm og mye å gjøre, sier Drønen som
server StatoilHydro som største kunde. Hovedoppdraget vårt
her er kjemikaliesupplering fordelt på bore, komplettering og
sementeringskjemikalier men også service, vedlikehold og klargjøring
av Coil Tubing utstyr for våre operasjoner på Heidrun og Oseberg.
Vi er delt inn i tre grupper, Mekanisk, Lager og Bulk/mixeoperasjoner,
sier Drønen og pensler raskt inn på HMS.
HMS&Kvalitet
- Tiden handler alltid om å sette fokus på HMS&K i alt vi foretar oss. Vi er
opptatt av å skape en sikker arbeidsplass og å få våre ansatte trygt hjem.
For noen år siden innførte vi månedlige HMS-møter med alle ansatte.
Her gir vi nyttig informasjon både fra vårt hovedkontor og fra CCB.
På disse møtene går vi også igjennom månedens innkommede HOC
kort. (Halliburton Observation Card) Dette er rapporteringskort som
alle ansatte enkelt kan fylle ut. Men, de brukes ikke bare til å registrere
uønskede hendelser. Positive observasjoner både på inne og uteområdet
skal også registreres. På månedsmøtene drøftes observasjoner og
hendelser i åpen dialog med hele gruppen og de to ”beste” HOCkortene
premieres, sier Drønen, og tilføyer: Hovedpoenget er at vi
setter fokus på hvor viktig det er å være observant og bevisst på hva
som skjer rundt oss hele tiden.
- Vi må være våkne, føle ansvar og våge å ta affære. Et slikt positivt
belønningssystem er rent holdningsskapende arbeid og hjelper oss både
til å oppdage feil, å kunne forbedre oss og å gi oss belønning når vi gjør
tingene riktig. Gjennom vårt holdningsskapende arbeid er jeg stolt over
å være leder for en gruppe som tar HMS & K på alvor, og som samtidig
sprer humør og vennskap seg imellom, sier Drønen.
david mot Goliat
irM-avdelingen på CCB vinner frem i konkurranse med de store verftene
Av Irene Lillehammer
En rigg på vei til CCB for sertifisering eller klassing
kan fort kreve 300-400 mann i arbeid døgnet rundt.
Tidspunktet for når en kan vente at en rigg kommer
til kai kalles ankomstvinduet. Dette vinduet er ikke
alltid like gjennomsiktig. Endringer i forventet
ankomst kan foregå helt frem til riggen er trygt
fortøyet på CCB. Prosjektdeltakerne må være beredt
på plutselige forandringer og utvise fleksibilitet, jobbe
konsentrert til fingerspissen og håndtere dokumenter i
størrelsesorden 2500 A4-sider per kunde. Det sitter topp
kvalifiserte personer ved roret. De jobber dynamisk og
intenst. De er IRM-avdelingen på CCB.
- Konseptet er riktig for CCB. Vi konkurrerer
med tradisjonelle store verft på de større
riggoppdragene innenfor inspeksjons-
reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Vi har hatt
mye å gjøre siste året og arbeidet er intenst,
sier prosjektdirektør for IRM på CCB, Ronny
Haufe til Basenytt. Vi tilpasser organisasjonen
til hvert enkelt kundebehov og skreddersyr
på mange måter i forhold til kunden. Den
interne innsatsstyrken utvides med dyktige
personer fra andre avdelinger i CCB samt
fra våre samarbeidspartnere og leverandører.
Hvis markedet blir dårlig kan vi bidra på
øvrige aktiviteter og avdelinger her på CCB.
Utover rigg påtar vi oss gjerne prosjektarbeid
i maritim sektor og til enkeltstående fartøy,
slik vi f.eks. har gjort med forskningsfartøyet
Polar Bjørn til GC Rieber, sier Haufe.
Hvilke konkrete prosjekt har IRM-avdelingen
hatt det siste året?
- Regalia var inne fra 31.12.07 til 3. februar
dette året. Deretter kom West Navigator fra
Seadrill 26. februar. Den hadde et opphold på
82 dager. Den 21. mars 2008 var Transocean
Searcher her for et omfattende vedlikehold,
såkalt SPS (special periodic survey). 7. juli
kom Transocean Artic til CCB i forbindelse
med tilpasning for kunde. Hovedjobben her
var tilpasning for integrerte operasjoner i
kommende boreprogram. Utover dette har
det vært utført ytterligere vedlikeholdsarbeid
på rigger som har ligget i fjorden. Totalt sett
har aktiviteten vært stor i år. Jeg er imponert
over den enorme innsatsviljen og den positive
innstillingen kollegaene på IRM-avdelingen
utviser i en hektisk arbeidshverdag, sier Haufe.
- Det utføres nå oppdrag på West Phoenix
som kom inn 16. august 2008. MSV Regalia
fra Prosafe kom inn 8. desember 2008, og
blir liggende i en knapp uke før den drar til
Holland for dokksetting. Ved landligget blir
det i all hovedsak uttak av thrustere, gangway
og tilpasning før dokkarbeidet skal ta til.
- Samlet har vi utført omkring 250 000
arbeidstimer på rigg i år. Økende arbeidsmengde
har derfor ført til at vi har styrket staben på
IRM med tre nye fagpersoner dette året.
Gunnar Landro er ny prosjektkoordinator. Han
besitter lang erfaring som kranfører foruten å
ha vært arbeidsleder i CCB. Egil Dåvøy er
også ny prosjektkoordinator. Han har teknisk
utdanning fra forsvaret og har hatt et kort
opphold på logistikk. Therese R. Lokøy har
styrket vår controller- og backofficefunksjon.
Hun har utdanning og erfaring innen økonomi.
- Nå ser vi frem mot 2009 hvor vi har høye
forventninger til et nytt godt arbeidsår.
Vi kan allerede glede oss over nybygde
prosjektfasiliteter til IRM-avdelingen
og våre samarbeidspartnere på kai 11.
Dette vil ventelig gi bedre arbeidsforhold ved
gjennomføring av prosjekter på basen, sier
Ronny Haufe som legger til at IRM-ledelsen
i 2009 også vil se på utvidelse av spise- og
garderobefasiliteter.
1 0 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 1 1

Helgelandsbase
på flyttefot
av irene Lillehammer
Helgelandsbase har ligget fint til på Holmen
ved Sandnessjøen i nordland i 25 år.
Basen støtter oljefeltene utenfor kysten
av Helgeland, hvor nornefeltet til
StatoilHydro er det største av dem.
i tillegg kommer alve og urd.
Her har basen holdt leteriggene
på nordlandssokkelen med
forsyninger av varer og utstyr.
Men aktivitetene øker og
plassen begynner å bli trang.
ny base er derfor under
bygging og beregnes å stå
innflyttingsklar 10. okt. 2010.
i tillegg skal BP begynne boring på
Skarvfeltet første kvartal i 2010 og
Helgelandsbase står sterkt rustet til å
kunne betjene en ny storkunde.
Vi treffer sjef for Helgelandsbase Eiendom (HBE),
Jann greger Wincents, på telefonlinjen en kald
novemberdag. Han starter like godt med å fortelle hvor
Helgelandsbase befinner seg.
- Helgelandsbase er lokalisert i Sandnessjøen på Holmen, starter Wincents.
Holmen var fra gammelt av et sted hvor man bl.a. tørket klippfisk. Nå er den
spesielt tilpasset for basedrift. Holmen ligger midt i Sandnessjøen havn og hver
eneste kvadratmeter er utnyttet til lagerplass for utstyr og varer som skal til og
fra Norneskipet 20 mil ute i havet. I tillegg benyttes basen av de fleste riggene
som leter på Nordlandssokkelen. Men, Holmen er i ferd med å nå sin begrensning.
aktivitetene øker og Helgelandsbase ble nødt til å utvide, sier Wincents til Basenytt.
- En annen viktig årsak til flyttingen er BPs funn av Skarvfeltet. Her håper vi på en
ny storkunde. Med 25 års erfaring har vi kompetansen og de rette menneskene for
1 2 B a S E N Y T T
å tilby BP de nødvendige forsyningstjenester. Vi er
idag 40 fagfolk ansatt i Helgelandsbase. På den
nye basen kan vi tilby alt av ypperste klasse.
Vi vil også kunne ta imot alle typer rigger
uansett størrelse.
- Nå gleder vi oss over bygging av
ny base på Horvnes, 2 kiliometer
nordøst fra Holmen, sier Wincents
og viser til at planering av de første
72 mål var ferdig 1. desember. Hele
infrastrukturen med bygninger og
ferdigstillelse av basen blir i oktober
2010. alstadhaug havnevesen er i
sluttfasen med bygging av den første
kaien, kai 1. Denne er 80 meter lang og
har dybde som gjør at alle skip og rigger
kan anløpe trygt. Kai 2 er også prosjektert
for bygging.
Nøyaktig 10. oktober 2010 planlegger Helgelandsbase
å sprette champagneflasken for åpning og feiring av et tip
top moderne baseanlegg.
eierskap
• Helgelandsbase Holding aS (HH)
• 50,61 % CCB i Bergen (Coast Center Base på Ågotnes)
• 16,99 % Helgeland Vekst aS (Investeringsselskap i Sandnessjøen)
• 16,20 % ROI Invest aS (Investeringsselskap i Mo i Rana)
• 8.10 % Veolia Transport aS (hovedkontor i Stavanger. Tidligere var det Helgelandske,
et lokalt trafikkselskap, som eide aksene. Veolia har nå kjøpt selskapet.)
• 8,10 % Svetek Eiendom aS (Lokalt firma i Sandnessjøen)
• HH eier 100 % av Helgelandsbase aS (HB) og 90 % av Helgelandsbase Eiendom aS
(HBE) (rest 10 % eies av Nordland fylke og kommunene på Helgeland)
Horvnes, slik det ligger i dag Horvnes, slik det er planlagt med ny forsyningsbase
Offisiell åpning Bjørge nCT
Fredag 22. august var det offisiell åpning av Bjørge
NCT sitt ombygde og utvidede anlegg for avansert
overflatebehandling på CCB, Ågotnes. Åpningen ble
foretatt av ordfører Lars Lie i Fjell kommune med
mer enn 40 inviterte gjester tilstede.
Fra venstre: Direktør Geir Otto Amundsen, Orfører Lars Lie
og Konsernsjef Stig Feyling
Bjørge NCT har vært representert på kystbasen med
sin teknologi siden 1. desember 2003 og har i løpet
av disse årene etablert seg som en viktig leverandør
av spissteknologi innen overflatebehandling. I så
måte supplerer Bjørge NCT offshore aktiviteten på
basen med en sentral og viktig rolle.
anlegget er i løpet av våren og forsommeren utvidet
til å bli mer enn dobbelt så stort. Det er også gjort
betydelige investeringer i nytt produksjonsanlegg.
Bjørge NCT har etablert og signert langsiktige
avtaler med flere lokale kunder, noe som direktør
geir Otto amundsen mener vil sikre aktiviteten
fremover i et sterkt økende marked. Selskapet har så
langt i år rekruttert flere nye medarbeidere, men ser
for seg at bemanningen skal økes ytterligere med
flere årsverk i løpet av året. Utfordringen blir å skaffe
fagpersonell raskt nok, men Bjørge NCT håper det
nye flotte anlegget skal virke tiltrekkende.
Første leietaker Kirkenesbase
Satsningen vår i Kirkenes materialiserer seg. Et nytt
varehus med tilhørende kontorbygg har nå blitt
planlagt, og de første leieavtalene med kunder er i
ferd med å bli signert.
Det blir et flott bygg med en kontordel på 600 m²
og varehusdel på ca. 2.500 m². Bygget er tegnet
av arkitekt Rolv Eide på Straume. Byggesøknadene
vil bli levert kommunen før jul, og vi planlegger
oppstart på prosjektet tidlig 2009. Ferdigstillelse er
satt til senest 1. oktober 2009.
W. giertsen er første leietaker i Kirkenes. Det var de
også på CCB i 1974.
Styret
Leder: Mona Stordal
Styremedlem: Ingrid Hordvik
Styremedlem: Kurt Fjeld
Styremedlem: Stig gjerstad
Varamedlem 1: Christian Lie
Varamedlem 2: atle Meslo
Bedriftens representant: Hilborg Vindenes
Kort om interesseklubben:
Fjellbase: Bedriftens hytte gjennom mange år, med en ypperlig beliggenhet, i vintersesongen, midt
i Furedalen. Ski-in og ski-out muligheter midt i ”løypen”! Det er 2 soverom samt romslig hems med
flere sengeplasser (passer for ca 10 personer), badstu og 2 toalett. Bedriften har i år kjøpt hyttetomt
i Bavallen på Voss, med byggestart sommer/høst 2009. Inntil ny hytte er ferdig oppført vil vi beholde
Fjellbase.
Hytten i Ljones: Romslig hytte/hus med 4 soverom (sengeplasser for 12 personer) og 2 bad. Ligger
like ved Hardangerfjorden i idylliske omgivelser, med flotte turområder, fiske-/og bademuligheter.
Egen sand-volleyball bane rett utenfor hyttedøren og bordtennis i kjelleren. Båt med motor
disponeres i sommersesongen. Leieavtalen er forlenget til 31.12.2009.
Golfmedlemsskap: Interesseklubben har 5 spillerettigheter, for
medlemmer, i Sotra golfklubb på Kolltveit. Sponser kr 500,- for dem
som ønsker å ta grønt kort.
Partoutkort til Brann Stadion: Vi har 8 stk i år, og viderefører dette
også i 2009.
Sommerfest: Ble avholdt ifm arrangement i Straumeparken.
Krabbe-og rekefest: Ble også i år avholdt i CCB sin kantine. andre firma på
basen som deltok: StatoilHydro, Bring Logistics, MI og Cabot.
Kinobilletter: Firmabilletter til kino selges i resepsjonen, kr 70,- per stk.
Hilsen leder Mona Stordal
i n t e r e s s e k l u b ben C C B 2 0 0 8
diverse sponsede arrangement:
• Bli Ny kurs, der flere damer fra bedriften deltok
• Kokkekurs, i CCB sin kantine, med dyktige kokker fra Holmedals
Kantineservice
• Jentegangen, arrangement i Fjellveien, Bergen
• Toyota Sotra Cup, deltagere fra CCB sitt herre-fotballag.
• Dekker inntil kr 300,- årlig for deltagelse i friidrett (løp etc.)
Dersom du har idèer/forslag til andre tiltak/aktiviteter som kan utføres
gjennom interesseklubben, ta gjerne kontakt med en av representantene
i styret. Er du ansatt i CCB og ikke medlem? Ta kontakt med din nærmeste
overordnede eller direkte med et av styremedlemmene så ordner vi resten.
Medlemsskapet koster kr 50,- per år.
B a S E N Y T T 1 3

av irene Lillehammer
et hektisk forsyningsmønster er å se på CCB-basen - hver dag. i løpet
av et år utgjør godsvolumet på basen mellom 700.000 - 1 million tonn
og bulkvolumet 1 million tonn. Basen har 2000 skipsanløp i året og
mellom 60-70 tyngre kjøretøy ruller inn - hver dag. Flere titalls trucker
trafikerer rundt på basen for å utføre logistikktjenester - hver dag.
Ca. 60 bedrifter er leietakere på basen - hver dag. rundt 80 mennesker
fra CCB og opp mot 100 mennesker hos leietakerne er kontinuerlig ute på
basen - hver dag. HMS-arbeid - er det viktig? ja, hver dag - hvert minutt
- hvert sekund!
Nettopp derfor holdt HMS-avdelingen den 24. november sitt halvårlige
HMS-leietakermøte. HMS-leder Leiv Prestegård og HMS-koordinator
Pål Stian Samuelsson kunne glede seg over god oppslutning og startet
med en gjennomgang av siste industrivernøvelse - et realistisk scenario
hvor hendelsen var eksplosjon i en sloptank. 19 stk fra Industrivernet
på CCB deltok, i tillegg støttegruppen samt 12 observatører fra
Helse Bergen og Sivilforsvaret, som gjorde den jobben de var satt til.
I tillegg var tre ambulanser, to brannbiler og en utrykningsbil involvert.
- Øvelsen viste at vi var i stand til å løse oppdraget i samarbeid med det
ytre hjelpeapparatet, sier Leiv Prestegård til Basenytt.
- Alt fungerte som det skulle både med samband og kommunikasjon,
bortsett fra en svikt i den interne varslingen til to av leietakerne, Aker
Solutions og Halliburton. Dette har vi tatt opp både i debriefing like
etter øvelsen og i møte med industrivernet i etterkant. Vi har nå drøftet
forbedringsforslag i forhold til den interne varslingen. Slike øvelser gjør
dermed akkurat det de skal ved at vi trenes opp til å avdekke svakheter
og redusere risikoen til lavest mulig nivå.
Hva lærte dere spesifikt av denne øvelsen?
Foto: Pål Bentdal
- Vi lærte oss hvor viktig det er å ta nødvendige sikkerhetstiltak i forhold
til kjemikalier og gass, sier Leiv Prestegård.
Virksomheter må sette seg miljømål
Neste mann ut var revisjonsleder Kristinn Erlingsson fra TI Sertifisering,
et datterselskap av Teknologisk Institutt. Han argumenterte for at ISO
Sertifiseringen kan gi bedre dialog både med kunder og myndigheter,
og ikke minst, bedre dialog internt i bedriften.
Virksomheter må sette seg miljømål, sa Erlingsson og viste til at
bedriftene kan etablere et miljøstyringssystem gjennom ISO. Å
etablere et slikt system kan ta mellom 1/2 til 3 år i det lengste, det
krever forpliktelse fra ledelsen og planlegging med lovbestemte
krav og kontinuerlig arbeid med delmål underveis til hovedmålet,
ifølge Erlingsson. I forhold til leietakerne og CCB pekte han på at et
viktig moment er å finne grensesnittet på hva CCB skal gjøre og hva
leietakere skal gjøre i forhold til HMS. Han konkluderte med å si at
selv om standarden alene ikke kan hindre miljøkatastrofer kan vi med
et miljøstyringssystem redusere risikoen til et minste minimum. Det
vesentlige er at hver og en av oss må være dyktige nok i jobben til
enhver tid. Først da kan vi unngå menneskeskapte miljøkatastrofer.
StatoilHydro visjonen
Sikkerhetssjef og mangeårig plattformsjef i StatoilHydro Stig Stellberg
har 32 års erfaring fra oljeselskapet som under Helge Lund satser
på lederskap og kulturbygging - styring og etterlevelse i praksis.
Mennesket står i sentrum, og en inspirerende Stellberg lot det skinne
igjennom i hele foredraget at nettopp enkeltmennesket er viktigst
og beskrev med det StatoilHydros implementering av en metode for
virksomhetsstyring i hverdagen.
- Det er folk som gjør jobben og laget som vinner, sa Stellberg og
skisserte forskjellen på et sårbart og et robust lag. Det sårbare laget
viser utrygghet, usikkerhet og blant annet mangel på respekt med stille
avvik, mens det robuste laget representerer respekt, åpenhet, tillit og
nulltoleranse.
- Dersom en skal oppnå å skape en verdibasert prestasjonskultur, slik
StatoilHydro ønsker, er det helt vesentlig å ta følelser og holdninger
på alvor, sa Stellberg. Med det mente han at hvordan vi leverer er
like viktig som at vi leverer. Det er ikke Helge Lund som “styrer”
selskapet, sa Stellberg. Enkeltpersoner styrer selskapet i de enkelte
oppgavene hver og en gjør, sa han og refererte til en tøff vinterhverdag
på oljeplattformen fra sin egen tid i bransjen.
- Etter å ha stått 2 timer ute i havgapet på plattformdekket i stiv kuling
og vinterkulde og forsøkt å isolere et rør - hvordan tror dere følelsene
mine var da - og hvordan kunne de spille inn på jobben jeg gjorde?
Det var taust i salen en stund før Stellberg kom med det enkle poenget.
- StatoilHydro, og mange med oss, har i flere år hatt følgende
sikkerhetsregel: “Man skal ta den tiden som trengs for å utføre jobben
sikkert”. En engasjert Stellberg spurte videre folket i salen hvordan vi
vet at vi bruker denne tiden. Salen var fortsatt taus.
- Har du tid til å stoppe!? utbrøt Stellberg. Så enkelt er det! Har du ikke
tid, jobber du sannsynligvis for fort. I dag skal vi ha fokus på det ene
på mandag og det andre på torsdag. Det er feil, sa Stellberg. Fokus må
være rettet mot en ting - hele tiden - nemlig risiko, mante Stellberg til
forsamlingen.
HMS-arbeid - er det viktig? Ja, hver dag - hvert minutt - hvert sekund!
En “skadet” person er lokalisert
Innsatsstyrken i full beredskap
Engasjerte deltakere
De “skadde” blir tatt hånd om
1 4 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 1 5

CCBs leietakere
Desember 2008
agR EmiTeam a/S
aibel aS
aker Offshore Partner aS
aker Subsea aS
B Holme Transportforretning aS
Bergen agent aS
BJ Services aS
Bjørge aS/NCT
Cabot Specialty Fluids North Sea
Chemco aS
Delta Systems aS
Dolphin aS
ESS Offshore aS
Eurobom BV
Expro group Norway
Ferguson Norge aS
FMC Kongsberg Subsea aS
Franzefoss gjenvinning
gasnor aS
grieg Logistics KS
Halliburton aS
Helse, miljø og sikkerhetsgruppen
Holmedals Kantineservice aS
I.O.S. Tubular Management aS
IOS Offshore aS
JDR Cables Systems aS
Kystverkets Beredskapsavdeling
Manpower/Techpower
MI Swaco Norge aS
www.agr.no
www.aibel.com
www.akerkvaerner.com
www.akerkvaerner.com
www.bergenagent.no
www.bjservices.com
www.bjorge.no
www.cabot-corp.com/csf
www.chemco.no
www.deltasystem.no
www.dolphin-doc.no/
www.ess-norway.com
www.icl-industrial.com/
www.exprogroup.com
www.seacabs.co.uk
www.fmcti.com
www.franzefoss.no
www.gasnor.no
www.grieg.no
www.halliburton.com
www.hmsgruppen.no
www.holmedals.no/
www.itm.no
www.ios.no
www.jdrcables.com
www.kystverket.no
www.techpower.no
www.miswaco.com
TiL L aGS ÅT aLLe...
NCE Subsea
Bring Logistics aS
Norcem aS
Posten Norge Ba
Prosafe Offshore
QuipBrokers International aS
Safe service LTD
Sar aS
Schlumberger Norge aS
Siemens Installasjon aS
Sotra Brannvern
Stangeland Kran aS
StatoilHydro aSa
-Jeg tror han venter på tips.
-Tenkte jeg det ikke! Alt bro- og tunnel-snakket
Dette er ikke Hamburger grillen, vet du!
har fått dem til å glemme oss som vil ha flyplass!
www.ncesubsea.no
www.bring.no
www.norcem.no
www.posten.no
www.prosafe.com
www.quipbrokers.no
www.sargruppen.no
www.slb.com
www.siemens.com
www.sotrabrannvern.no
www.heising.no/
www.statoilhydro.com/no
n Y T T F r a P e r S O n a L K O n T O r e T
juBiLanTer
I løpet av
andre halvdel av 2008 har enda en
medarbeider kunnet feire 25-års
jubileum som ansatt i CCB. Det er
Sissel Sekkingstad som har vært ansatt
i 25 år – 28.10.08.
I første halvdel av 2008 hadde Steinar
Eide og Ellinor Nymark 25-års jubileum.
Øystein Larsen feiret 30-års jubileum
ved CCB i vår.
Vi har en ansatt som har fylt 50 år i
løpet av andre halvdel av 2008. Det er
Bjørn Solsvik som fylte år 18.09.08.
Vi har også en ansatt som har fylt 60 år
i år, atle Herdlevær fylte år 12.10.08.
Vi gratulerer!
Følgende nye medarbeidere er ansatt
i CCB:
Tommy Sandvik
- ansatt på teknisk service
Jan EInar Åsbakk
- ansatt på eiendomsavdelingen
Vi ønsker våre nye medarbeidere
velkommen i CCB!
Statoil Norge aS
Swire Oilfield Services aS
Teknologisk Institutt aS
Telenor Eiendom Holding aS
Telenor Mobil aS
Toma aS
Transocean Offshore LTD
Trond Lossius
Tuboscope Norge aS
Viking Moorings Norge aS
Water Weights Scandinavia aS
Ågotnes Fysioterapi
www.statoil.no
www.swire.no
www.teknologisk.no/
www.telenor.no
www.telenor.no
www.toma.no
www.deepwater.com
www.bek.no/~lossius/
www.nov.com
www.viking-moorings.com
www.waterweights-scan.no
Operasjonssjef Michelle W. Hovda
hadde æren av å holde gratulasjonstale
og å overrekke gullklokker til to
av jubilantene som var tilstede på
årsfesten: Sissel og Steinar.
Pr. 1. november 2008 var det 147 fast
ansatte i CCB.