Basenytt Desember 2008 - Helgelandsbase

helgelandsbase.no

Basenytt Desember 2008 - Helgelandsbase

Coast

Center

Base

NR 2 - ÅRgaNg 16

DESEMBER 2008

StatoilHydro initierer

grønn Forsyning på CCB

4 fremtidsscenarier

for subseaindustrien

Industrivernøvelse

på CCB

Helgelandsbase

flyttefot

Brobygging

og nyskapning

Sikkerhet og miljø i høysetet både utenfor og innenfor basen


Fra direktørens side

2008 har vært et spesielt år. De fleste næringer gikk

inn i året med god ordretilgang, kamp om ressursene

og for mange et høyt kostnadsnivå. I fjor på denne

tiden opplevde vi at både oljebransjen, byggebransjen

og båtbransjen ikke fikk tak i nok fagfolk. Bilbransjen

gikk godt og de fleste hadde store forventninger til

2008. I dag, ett år senere, ser alt annerledes ut og

nyhetsbildet er preget av finanskrise og usikkerhet i

store deler av næringslivet.

Noe overraskende har CCB allerede fått den første

henvendelse om å ta en rigg inn i opplag. Det kan være

en indikasjon på hva vi har i vente, men pessimismen

må ikke ta overhånd.

For CCB regner vi med at 2009 blir et bra år

aktivitetsmessig. I tillegg til tradisjonell forsyningsaktivitet

har vi forventninger om god aktivitet innenfor

riggvedlikehold neste år. Vi har klart å hale i land den

første store jobben på Songa Dee som skal inn for et

større vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekt i mars.

Samtidig jobber vi med flere andre store oppdrag,

men markedet er krevende og konkurransen stor. Vi

har likevel tro på at vårt konsept som i all hovedsak

er basert på et omfattende leverandørsamarbeid vil

stå seg i denne konkurransen. Vi er på ingen måte

avhengig av økonomiske tiltakspakker fra regjering

og banker for at driften skal være sikret de neste årene.

Men det er ressurskrevende å drifte et stort anlegg

som det vi har på Ågotnes, og vår basisaktivitet

krever høy beredskap, mye folk og kostbart materiell.

Prosjektaktiviteten er derfor et viktig bidrag for å

kunne oppnå en tilfredsstillende ressursutnyttelse, og

vi har satset mye på å innrette basens infrastruktur og

basens tjenester på en slik måte at vi har fleksibilitet

og styrke ift konjunkturendringer.

BaSENYTT

Internmagasin for CCB

Desember 2008

Forsidefoto: Pål Bentdal

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Øyvind A. Langedal

Redaksjonssjef: Irene Lillehammer

Redaksjonsmedlem: Tanja B. Svellingen

Foto: Redaksjonen og Pål Bentdal

Hvordan det vil gå med oljeprisen de neste årene er

det mange som har synspunkter på, men det er grunn

til å mane til måteholdenhet. De politiske signalene er

at renten skal ned, og i den grad vi skal ønske oss noe

til jul, vil rentenedgang bli godt mottatt.

En sak som opptar både næringslivet og beboerne

på Sotra for tiden, er den økende trafikken med

kødannelse og forsinkelser som resultat. Nytt

samband har vært planlagt i flere år og det politiske

flertall ser ut til å følge vegmyndighetenes anbefaling

om nytt samband i dagens korridor. Det gjenstår å

bestemme om en skal gå i tunnel eller over en ny bro.

Vårt syn er at en må sette sikkerhet og miljø i høysetet

når beslutningen skal tas. Les mer om dette temaet

og hvilke argumenter vi mener teller på midtsidene i

denne utgaven av Basenytt.

Jeg vil med dette takke våre kunder og forretningsforbindelser

for samarbeidet i 2008.

Og til alle medarbeidere i CCB – takk for innsatsen

og samarbeidet i 2008!

Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul!

Kurt R Andreassen

PRODUKSJON

Grafisk design: Irene Lillehammer

Trykk: Molvik Grafisk AS

OPPLAG

1000 eks. trykket på svanemerket papir

UTGIVER

Coast Center Base AS

Boks 55, 5347 Ågotnes

Tlf: 56 32 30 00

Faks: 56 33 51 91

Epost: ccb@coastcenterbase.no

www.coastcenterbase.com

2 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 3

I N N H O L D

Side 4

Tilrettelegger

NCE Subsea tilrettelegger for

fremtidens subseamiljø

Side 8

Brobygging og

nyskapning

Sikkerhet og miljø i høysetet

Side 10

Oljeservice-gigant

på miljøtokt

Høye HMS&K krav i Halliburton

Side 12

Helgelandsbase

på flyttefot

Bygger ny base på Horvnes

Side 14

HMS

• Hver dag

• Hvert minutt

• Hvert sekund

Nytt bygg til Teknisk service

Teknisk service på CCB er involvert i aktiviteter som krever høye

kvalitetskrav. Ikke minst gjelder dette verkstedstjenester for subsea utstyr, et segment

i sterk vekst. Dette utfordrer avdelingens stab til å satse både på spesialisering og god

tilrettelegging av arbeidet. Nettopp dette har de nå fått muligheten til i et 1800 m2

flott nytt bygg like etter innkjørselen på basen. I oktober i år kunne 12 ansatte forlate

gamle lokaler og begynne en ny fremtid i nytt teknisk bygg lokalisert i V23.

- Denne oppgraderingen vil bety større effektivitet siden vi kan samle alle operasjoner

som utføres under samme tak, sier

en begeistret arbeidsleder Fridtjof

Glesnes. Vi vil kunne rendyrke våre

verkstedsoperasjoner og ha langt større

kapasitet. Dette gjør at jobben selvsagt

blir langt mer spennende fremover,

sier Glesnes. Vi vil også kunne ta imot

mer arbeid og nye kunder. Med disse

fasilitetene kan vi imøtekomme de fleste

arbeidsoppgaver, sier Glesnes og viser

til et faglig dyktig personell som er klar

for ny utvikling og nye arbeidsoppgaver

fremover.

Operatør Steffen Sangolt, koordinator Merethe

Rosenlund og arbeidsleder Fridtjof glesnes.

Avdelingens 12 sansatte består av operatører, fagarbeidere, en koordinator, en

prosjektsjef og en subsea ingeniør (arbeidsleder). Bygget er inndelt i kontor/

garderobe, verkstedshall, vaskehall og trykktesting celle. Testcellen er laget for

langt utstyr og kan teste opptil 36 meters lengder. Anlegget har eget kontrollrom og

CCTV overvåkning. Avdelingen utfører servicearbeid på Work Over Risere (WOR)

som transittservice, mob- og demobilisering, trykktesting, resertifisering og lagring.

I tillegg gjøres det trykktesting av lasteslanger for StatoilHydro samt annet generelt

vedlikehold- og preserveringsarbeid for basens leietakere.

- En stor og svært viktig gevinst med det nye bygget ligger selvsagt i Helse Miljø

og Sikkerhet. Alt ligger godt til rette for at vi kan utføre arbeidet sikkert og med god

kvalitet, sier Fridtjof Glesnes til Basenytt.


Tilrettelegger

FOr FreMTidenS SuBSeaMiLjøer

Av Irene Lillehammer

I Hordaland opererer et av verdens sterkeste fagmiljøer innen undervannsteknologi.

Det finnes i dag ca. 3000 undervannsbrønner i verden og en stor del av disse brønnene

driftes nettopp fra fagmiljøet i Bergen. Fremtidens satsning på subsea er enorm.

Dette har fått Norge til å handle. Gjennom et nasjonalt program innenfor Innovasjon

Norge har selskapet NCE Subsea fått rollen som tilrettelegger for dette gigantiske

subseamiljøet. Selskapet er lokalisert på CCB-basen på Ågotnes og fungerer som

en tilrettelegger for 80 aktører med høy kompetanse innenfor subseaindustrien.

Denne undervannsklyngen har en årlig omsetning på mer enn 8 milliarder kroner og

representerer over 4000 arbeidsplasser. NCE Subseas primæroppgave er å bidra til at

den store industriklyngen fortsetter sin vekst gjennom innovasjon og globalisering.

Siden oppstarten i august 2006 har selskapet bidratt til at både store og små bedrifter

får økte muligheter til å styrke sine posisjoner og til å utvikle seg innen industri,

forskning og utdanning. Selskapet er non-profit basert og finansieres 50% gjennom

statlige midler og 50% av industriklyngen selv og regionale utviklingsaktører.

Daglig leder i NCE Subsea, Trond Olsen, har siden oppstarten kunnet

glede seg over en sterk vekst i industriklyngen som består av både

partnere og medlemmer. Med 32 signerte aktører ved start er klyngen i

dag vokst til over 80. Ca 20 av disse befinner seg i Fjell kommune og de

aller største som FMC Technologies, Aker Solutions og StatoilHydro

er lokalisert på CCB-basen. CCB er selv partner i industriklyngen med

stor aktivitet innenfor subseamiljøet.

- Potensialet er 100 + sier Trond Olsen i samtale med Basenytt.

Vår oppgave er å initiere prosjekter for klyngen slik at mål om

innovasjon og globalisering kan oppnås. I de prosjektene vi tilrettelegger

er hovedintensjonen at disse er industridrevet, at vi stimulerer til

utvikling og forskning som er industribasert samt at prosjektene bidrar

til verdiskapning for bedriftene både på kort og lang sikt, sier Olsen.

For å skape kontakt og gi mulighet for utveksling av kunnskap mellom

aktørene i klyngen arrangerer NCE Subsea en rekke åpne møteplasser

hvor et faglig tema ligger til grunn for sammenkomsten.

- Intensjonen med disse møteplassene er å stimulere til nettverksbygging

i klyngen sier Olsen. Det er høy kompetanse i subseamiljøet. De store

aktørene besitter naturlig nok mest av denne kompetansen så disse

samlingene gir særlig utbytte for mindre bedrifter, sier Trond Olsen

som viser til at det per dags dato finnes ca 30 pågående prosjekt for

industriklyngen.

noen av prosjektene i industriklyngen er:

Subsea Gründer

Øke bedriftsetableringer. 4 selskaper går nå igjennom en

forretningsutviklingsprosess som skal lede dem frem til et såkalt

”springbrett”. Bedriftene får presentert sin teknologi og forretningsidé

foran et ekspertpanel i et eget forum.

Merkevarebygging

Prosjektet tar sikte på å utvikle en helhetlig profil av klyngen og

visualisere dette. Hele klyngen skal presenteres i et samlet konsept med

de kvaliteter og verdier som gir best mulig promotering og profilering

utad. Dette vil igjen gi økt konkurransefortrinn til klyngens aktører.

Globalisering

Arrangerte studieturer for kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring.

To turer har gått til Houston og Rio de Janeiro. Nå står Singapore

for døren. Hensikten er å gjennomføre bedriftsbesøk, snakke med

myndigheter i regionen om muligheter for etablering samt få orientering

om etableringsordninger, skatteregler osv.

Teknologiutvikling

Deltakelse i forprosjekter frem til søknad om hovedprosjekt i

teknologiutvikling. Hensikten er å styrke samarbeidsrelasjoner mellom

aktørene i klyngen. Her ønsker vi å fremme nye teknologier eller ny

bruk av eksisterende teknologi ved å ha fokus på samhandling.

Les mer om NCE Subsea: www.ncesubsea.no

TILRETTELEGGERE: Daglig leder Trond Olsen og Administrasjonskonsulent Heidi

Skålevik jobber hver dag med å tilrettelegge for vekst i et av verdens sterkeste

fagmiljø innen undervannsteknologi.

STUDERER UNDERVaNNSTEKNOLOgI

Høsten 2007 startet Høgskolen i Bergen et studie i “Undervannsteknologi,

drift og vedlikehold”. Dette kom som et direkte svar på det store behovet

etter ingeniører med denne kompetansen i de mange bedriftene i Hordaland.

Innholdet i studiet ble definert av en gruppe sammensatt av personell fra

både Høgskolen og bedrifter som jobber med drift og vedlikehold av subsea

utstyr, slik som Statoil, FMC Technologies og Aker Solutions. NCE Subsea, Fjell

kommune og Gode sirklar har også vært store bidragsytere.

Laila Lossius er høgskolelektor

og studiekoordinator for

bachelorstudiet i undervannsteknologi,

drift og vedlikehold

på Straume på Sotra. Hun sier til

Basenytt at innholdet i studiet

ligner mye på maskin- og marin

ingeniør studier, men har i tillegg

et helt semester med elektrofag,

som grunnleggende elektro og

automasjon, intrumentering og

subsea instrumentering.

- Studiet blir på den måten en

miks mellom elektro, ingeniør

og maskiningeniør. I tillegg er

studiet spesielt ved at det har mye

bedriftsbesøk og praksis i bedrift.

Studentene er f.eks. 4 uker på

NSA-studenter på AGR.

Foto: Nina Samnøy

verksted som driver med produksjon og vedlikehold av subseautstyr i slutten av første

året. Våren 2008 var det utplassert en mengde studenter på Ågotnes og CCB basen.

Industriklyngen til NCE Subsea er helt sentral for praksisdelen i studiet, sier Lossius.

Studentutveksling

- Vi har samarbeid med et petroleumsingeniørstudium ved Centro Univeritário Vila

Velha (UVV) i byen Vitoria i Brasil og holdt et seminar for en gruppe med 25 studenter

og bedriftsrepresentanter fra oljeselskapet Petrobras i april i fjor. Seminaret besto

av bedriftsbesøk til mange av service- og oljesselskapene her i Hordaland samt

forelesninger på Høgskolen. De fikk også en reise til isbreen Folgefonna og en båttur

i skjærgården fulgt av en middag på restauranten Cornelius, som ble sponset av CCB,

sier Lossius.

- I inneværende to uker, er en gruppe fra vår 2. klasse på gjenvisitt til Vitoria.

Oljeselskapet Petrobras holder nettopp på å bygge et nytt hovedkontor i byen og vår

kontakt her kan bli til stor nytte for seskapene, understreker Lossius.

Landets største ingeniørutdanning

Høgskolen i Bergen har landets største ingeniørutdanning og tar i dag opp mange

flere studenter enn det de får finansiering til over statsbudjettet. Høgskolen har ennå

ikke fått tildelt studieplasser til studiet i undervannsteknologi og lever fremdeles på

sponsormidler. I Fjor kom sponsormidler i form av gratis lokaler hos agR på Straume

samt sponsormidler fra SR- bank. I år sponser agR deler av leien og Sparebanken Vest

har også gått inn med sponsorpenger.

- Studiet er veldig populært. Ved årets opptak, måtte vi desverre avvise flere studenter

som hadde ønske om å starte på studiet. Nå søker vi Høgskolestyret om å satse på 3

kull til høsten 2009. Vi har per i dag 42 studenter i 2. klasse og 43 studenter i 1. klasse.

På sikt håper vi å få studiet inn med faste midler over statsbudsjettet, noe vi tror går i

orden, sier Laila Lossius til Basenytt.

4 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 5


4 fremtidsscenarier

FOr SuBSeainduSTrien

Vinneren

gjennom fire fellessamlinger i perioden november-07 til mars-08 har subsea

klyngen i Hordaland deltatt i dialog om ståsted, fremtidsutsikter og strategisk

respons. Hvordan blir fremtiden, og ikke minst, hvilke beslutninger og prioriteringer

må industrien gjøre for å være robust nok i møte med fremtidens subseautvikling.

Stikkord er deltakelse og involvering, kunnskapsdeling og idéutvikling, nye

arbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner oppsummert i begrepet “foresight”,

på norsk fremsyn. Prosjektarbeidet har vært ledet av NCE Subsea og har gitt

industriklyngen et interaktivt multimedia verktøy som kan benyttes av bedriftene i

deres egen strategiske planlegging. Fire tenkte fremtidsscenarier er skissert.

de fire skissene illustrerer ulike mulige utviklingsprosesser vist med

• Vinneren

• Kongen

• Taperen

• Sliteren

Hva kan skje?

Norsk og internasjonal offshorevirksomhet er i dag preget av svært høy aktivitet.

Årsakene er ikke vanskelige å finne, men det betyr ikke at de er lette å tolke med

hensyn til hva som videre vil kunne skje. Bak utviklingen på etterspørselen ligger

de ytre forholdene, med sine drivkrefter, trender og spenninger. Bak aktiviteten

innen det norske petroleumsmiljøet finner vi konkurransestyrken, og slik denne står

seg i en stadig mer globalisert konkurranse – også i Norge. Den kraftige veksten

i oljeprisen gjorde tidligere ulønnsomme investeringsprosjekter lønnsomme. I den

Kongen

siste tiden har oljeprisen vært fallende. Et vesentlig spørsmål for subseamiljøet vil

være hvorvidt konkurransekraften utvikler seg i forhold til oljeprisen. Nedenfor vises

NCE Subsea-klyngens tenkte fortrinn (sterk-svak) sett i forhold til aktivitetsnivået

(høy-lav) innen offshoreindustrien.

Vinneren

Lav: Den norske petroleumsklyngen opplever, hva mange lenge hadde forutsett,

at aktiviteten i Nordsjøen stuper. Også aktiviteten i nordområdene er laber; man

venter på noe som aldri innfinner seg. Internasjonalt har veksten uteblitt; jakten på

alternative energiformer stikker av gårde med stadig mer av investeringskapitalen.

Sterk: Industriklyngen har forberedt seg på hva som kunne komme, og

har jevnt og trutt utviklet et ledende kompetanse- og produksjonsmiljø

som vinner de feteste oppdragene innen internasjonal offshore olje- og

gassvirksomhet. I tillegg kommer de mange øvrige strategiske suksessene.

Der mange må bite i gresset, vinner bedriftene i industriklyngen frem!

Kongen

Høy: Den norske petroleumsklyngen opplever, etter noen litt magre år, at den lavere

aktiviteten i Nordsjøen blir oppveid av aktivitetsveksten i nordområdene. Også

internasjonalt er det vekst i offshoremarkedene. Den høye oljeprisen frister både de

nasjonale og internasjonale oljeselskapene. Også jakten på alternative energiformer

bringer med seg økt aktivitet offshore.

Taperen

Sterk: Industriklyngen har forberedt seg på hva som kunne komme, og har jevnt

og trutt utviklet et ledende kompetanse- og produksjonsmiljø. Det favner både om

petroleumsvirksomheten og andre subseamarkeder. Industriklyngen er helt konge!

Taperen

Lav: Den norske petroleumsklyngen opplever, hva mange lenge hadde forutsett,

at aktiviteten i Nordsjøen og i nordområdene stuper. Man venter på noe som aldri

innfinner seg. Internasjonalt har veksten uteblitt; jakten på alternative energiformer

stikker av gårde med stadig mer av investeringskapitalen.

Svak: NCE Subsea manet lenge til innsats, men det ble mest besvergelser og fromme

ønsker. Sannhetens øyeblikk kom raskere enn svint, da aktiviteten på norsk sokkel

dalte som en stein. Overlatt helt og holdent til den internasjonale konkurransen.

Industriklyngen kom til kort. I den harde konkurransen måtte noen tape. NCE´s

subseaklynge ble en av disse.

Sliteren

Høy: Den norske petroleumsklyngen opplever, etter noen litt magre år, at den lave

aktiviteten i Nordsjøen blir oppveid av aktivitetsveksten i nordområdene. Også

internasjonalt er det vekst i offshoremarkedene. Den høye oljeprisen frister både de

nasjonale og internasjonale oljeselskapene. Også jakten på alternative energiformer

bringer med seg økt aktivitet offshore.

Sliteren

Svak: NCE Subsea hadde sett hvilke farer som truet, og hadde gjort flere forsøk på å

forberede seg i tide. Men det ble bare så som så med forsøkene; bedriftene lot seg

liksom ikke skremme og ble etter hvert akterutseilt av sine mer sultne utenlandske

konkurrenter. Men, her er jo fortsatt mange oppgaver å konkurrere om i det

internasjonale markedet, og det er alltids noen oppdrag en klarer å slite seg frem til.

6 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 7


inTerVjueT: Kurt r. andreassen CCB og Frank W. arnesen , StatoilHydro

Miljø og sikkerhet i høysetet både utenfor og innenfor basen

BrOBYGGinG OG nYSKaPninG

av irene Lillehammer

25 000 kjøretøy passerer Sotrabroen i døgnet året rundt. i 2017 vil tallet være

30 000. Som betydningsfull knutepunktshavn vest for Bergen opererer CCB daglig

i et høyaktivt trafikkbilde med rundt 15.000 lastebiler, trailere og tankbiler og

omkring 300 000 personbiler til og fra basen årlig. det korker seg på Sotrabroen og

køene vokser. nytt samband er presserende – og det kommer. Statens Vegvesen har

i samarbeid med de berørte kommunene Bergen, Fjell og Sund lagt planene klare.

det må bygges bro eller tunnell. diskusjon og debatt har preget bildet i industrien,

blant politikere og i nærmiljøet. en løsning må velges for et nytt fastlandssamband

og selv om det er uenighet om bro og tunnelvalg er alle enige om at sikkerhet og

miljø må stå i høysetet. Statens Vegvesen har utredet situasjonen nøye og de har

konklusjonen klar. den mest miljøvennlige løsningen for fremtiden er en bro.

Administrerende direktør i CCB, Kurt Andreassen, er soleklar i

sin vurdering av traséalternativ. Han ønsker bro, og støtter således

konklusjonen fra Statens Vegvesen sin utredningsrapport. Men hvorfor

er det viktig for CCB hvorvidt det kommer en bro eller en tunnell

mellom Sotra og Bergen?

- Fastlandssambandet vil, slik vi forstår det, bli realisert innenfor et

10 års perspektiv, og vår oppfatning er at en i stor grad må ta hensyn til

de miljømessige sidene av et nytt samband, spesielt hva angår utslipp av

CO2. Med den sterke økningen i trafikken til og fra basen sier det seg selv

at en må vektlegge løsninger som bidrar til reduserte utslipp. I tillegg må

vi tenke effektivitet og transportøkonomi. Da blir det et viktig moment å

velge den løsningen som gir kortest kjørt distanse. Slik vi forstår det vil

det korteste bro-alternativet være 2 km kortere enn en tunnel. I tillegg

kommer den betydelige stigningen opp og ned av tunnelen som spesielt

for tyngre kjøretøyer vil gi negative miljøkonsekvenser. Et enkelt

regnestykke basert på en “årsdøgnstrafikk” (ÅDT) på 30.000 biler i

2017 gjennom hele året og 2 km lengre kjørt distanse, tilsier nesten

22 millioner flere kjørte km ved tunnel-alternativet kontra broalternativet,

sier Andreassen.

- Alt må sees i en helhet, sier Andreassen. Skal vi stimulere til nyskapning

fremover er vi avhengige av effektive og riktige beslutninger på miljø

og sikkerhet. Dette kan vi ikke omgå på noen måte. Det vil i så fall bare

slå tilbake på oss selv.

Miljø og sikkerhet i høysetet

Kurt Andreassen vil at CCB tar et samfunnsansvar, og han er derfor

opptatt av det som skjer både utenfor og innenfor basen. En miljømessig

riktig beslutning er ifølge Kurt Andreassen altså å innstille på det

anbefalte broalternativet. Men hva med miljø og sikkerhet innenfor

selve basen?

- Det har høyeste prioritet og CCB deltar nå aktivt i et prosjekt introdusert

av StatoilHydro, kalt Grønn Forsyning, sier Andreassen og gir dermed

stafettpinnen over til prosjektets initiativtaker Frank W. Arnesen.

adm. dir. Kurt Rune andreassen i CCB ønsker ny bro til Sotra

Tenke globalt - handle lokalt

Tall fra det internasjonale energibyrået (iea) forventer at olje, kull og gass vil

utgjøre 80 prosent av verdens energibehov i 2030. at menneskeskapte klimautslipp

varmer opp kloden er det svært bred internasjonal enighet om. Klimautslipp koster

og klimautslipp forplikter. de fleste vil hevde at det er et samfunnsansvar for

oljeaktørene å legge denne kunnskapen til grunn for sine handlinger. Parolen som

gjelder er “tenke globalt - handle lokalt”. nettopp denne tankegangen var også

utgangspunktet når StatoilHydro og Frank W. arnesen initierte prosjektet Grønn

Forsyning i norge like før jul i fjor. Basevirksomhet, transport på vei og fartøy til

havs inngår i StatoilHydros viktige forsyningskjede, og den har store utslipp av både

CO2 og nOx. Men, nøyaktig hvor mye er utslippene i de enkelte delforsyningene?

Og - hvilke rutiner, valg av infrastruktur og beslutninger i forsyningskjeden

gir høyest miljøgevinst? For å finne ut det har StatoilHydro satt seg som mål

å samarbeide tettere med aktørene i forsyningskjeden for å kartlegge hele

forsyningsbildet i sektoren. Tenke globalt - handle lokalt.

Tett på

En av kjerneverdiene til StatoilHydro handler om evnen til å være tett på

arbeidsoppgavene og gjennom dette kunne velge hvilken arbeidskultur

man ønsker å ha. Dette er akkurat i tråd med intensjonen til prosjektet

Grønn Forsyning hvor StatoilHydro ønsker å komme tettere på

samarbeidspartnerne og inspirere til eierskapsfølelsen i selve prosjektet.

Og hvorfor?

- Jo, sier initiativtaker Frank W. Arnesen, det handler om miljøansvaret.

Målsettingen er altså å forstå og forbedre forsyningskjeden i et

miljømessig perspektiv. Det innebærer å kunne måle og synliggjøre

miljøeffekter av tiltak og beslutninger, og å bidra til at miljøtankegangen

i enda større grad blir en del av strategisk tenkning i forsyningskjeden

både på ledelsesnivå og helt inn i hver enkelt deltakers bevissthet, sier

Arnesen.

- Med Grønn Forsyning ønsker vi, på den ene siden, å se forsyningskjeden

i et helhetsperspektiv og, på den andre siden, å skaffe oss mer kunnskap

om hvert enkelt forsyningsområde. Vi må tenke og planlegge både

langsiktig og kortsiktig. Det betyr at det er viktig å fremskaffe fakta om

hva som kan gjøres i et 5 - 10 års perspektiv, samtidig som det er viktig

å vite hva vi kan forbedre akkurat nå, sier Arnesen til Basenytt.

utslipp av CO2 og nOx

Tiltakene som settes i verk handler om at ledelsen

har fokus på miljø og at det satses på opplæring

og bevisstgjøring blant ansatte. Årlig slippes

200 000 tonn CO2 ut i forsyningskjeden. 93,8 prosent

av dette kommer fra fartøy, 1,6 prosent fra baser og

4,6 prosent fra tilførselslogistikken. NOx-utslippet

er på 3900 tonn. Til sammenligning er utslippene i

StatoilHydro total 14,6 millioner tonn CO2. I Grønn

Forsyning ønskes miljø vektlagt i kontrakter og det

skal settes miljøkrav ved nyanskaffelser. Det skal

også legges til rette for grønne incentiver. Konkret

betyr dette at forsyningskjeden må tenke langsiktig

når infrastruktur planlegges. Interntransporten

må koordineres slik at man unngår unødvendige

forflytninger. I tillegg settes det fokus på å å flytte

mer transport over fra vei til sjø og bane. Enøk,

produktutvikling og standardisering er også på

tiltaksagendaen.

Hvordan jobber dere konkret med basene?

- Vi har hatt flere treff med basene hvor vi deler

erfaringer og jobber i workshops. De enkelte forsyningsleddene sørger for

en kartlegging og en rapportering som gir oss muligheten til å utarbeide

felles måleindikatorer eller KPI (Key Performance Indicator), sier

Arnesen. For alt skal måles og utfordringene er mange på det ytre miljø.

Utslipp til luft, sjø, grunn, energiforbruk, kjemikaliehåndtering og avfall.

Mye kan gjøres med et godt miljøstyringssystem mener Arnesen.

- Cluet er å bygge opp like måleindikatorer for alle basene, men det betyr

ikke at basene skal måles mot hverandre. Det kan være individuelle

arbeidsstrukturer på de enkelte basene. Hensikten er at hver base måles

i seg selv og kommer i et forbedringspotensiale med seg selv over tid.

Vi håper å kunne bidra til en innarbeiding av god miljøkultur i bedriftene

gjennom måleindikatorene, sier Arnesen.

CCB er i sluttfasen med sertifisering av ISO-standard 14001 som

nettopp handler om det ytre miljø. Blir det dobbelkjøring?

- Nei, dette er bare positivt. Man skal ikke finne opp hjulet på nytt. CCB

har jobbet bra og gjort mange kvantitative målinger som har gitt ny

kunnskap om basen. Dette er verdifullt for bruken i Grønn Forsyning,

sier Frank W. Arnesen som håper at samarbeidspartnerne tar eierskap

i Grønn Forsyning og vinkler prosjektet på en måte som får dem til å

stille spørsmålet: What´s in it for me?

Prosjektgrupen i grønn Forsyning: Business Developer Ellen Karoline Norlund, prosjektleder

Magne Hausberg og direktør for Marine operasjoner og basedrift, Frank W. arnesen.

8 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 9


Av Irene Lillehammer

Halliburton har jobbet i Nordsjøen siden første letebrønn i 1966 og er i dag aktive

på så godt som alle rigger og installasjoner på norsk sokkel. Selskapet har en solid

kontraktsportefølje med lange kontrakter som går på alle produktlinjer. Det

forplikter. Kontraktsforlengelser er, ifølge StatoilHydro, et direkte resultat av at

leverandører som Halliburton oppfyller forventningene og leverer i samsvar med høye

HMS& K-standarder. For miljø teller - i alle sammenhenger. Også Petroleumstilsynet

og Statens Strålevern har ført tilsyn med Halliburtons aktiviteter når teknologi med

radioaktive kilder i bore- og brønnoperasjoner brukes. Også her scorer giganten

Halliburton med god karakter. Det amerikanske selskapet med omkring 50.000

ansatte i over 70 land har i underkant av 1800 i Skandinavia. 13 av disse finner vi på

Kystbasen på Ågotnes.

Mixing, lagring og mekanisk arbeid

Man kan jo bli nysgjerrig på hvilken “mikstur” som blandes sammen

i miksehusene før det tar veien inn i de 39 lagertankene på mellom

25m3 til 500m3, for så å godgjøre seg der før utskiping til plattformene

i havet. For selv om Halliburton sørger for verdiskaping gjennom hele

levetiden for olje- og gassreservoarer – fra leting og utvikling via

produksjon, operasjoner, vedlikehold til infrastruktur og avvikling,

så handler 90 prosent av arbeidet på CCB om kjemikaliehåndtering.

I miksehusene blandes ulike typer kjemikalier sammen i mixetankene

som rommer fra 6m3 til 75m3.

Steinar Drønen, daglig leder hos Halliburton på CCB, har 17 års arbeidserfaring

på Kystbasen hvor av de 12 siste for sin nåværende arbeidsgiver.

Oljeservicegigant


miljøtokt

Brine-anlegg på kai 11

- Vi har en jevn varestrøm og mye å gjøre, sier Drønen som

server StatoilHydro som største kunde. Hovedoppdraget vårt

her er kjemikaliesupplering fordelt på bore, komplettering og

sementeringskjemikalier men også service, vedlikehold og klargjøring

av Coil Tubing utstyr for våre operasjoner på Heidrun og Oseberg.

Vi er delt inn i tre grupper, Mekanisk, Lager og Bulk/mixeoperasjoner,

sier Drønen og pensler raskt inn på HMS.

HMS&Kvalitet

- Tiden handler alltid om å sette fokus på HMS&K i alt vi foretar oss. Vi er

opptatt av å skape en sikker arbeidsplass og å få våre ansatte trygt hjem.

For noen år siden innførte vi månedlige HMS-møter med alle ansatte.

Her gir vi nyttig informasjon både fra vårt hovedkontor og fra CCB.

På disse møtene går vi også igjennom månedens innkommede HOC

kort. (Halliburton Observation Card) Dette er rapporteringskort som

alle ansatte enkelt kan fylle ut. Men, de brukes ikke bare til å registrere

uønskede hendelser. Positive observasjoner både på inne og uteområdet

skal også registreres. På månedsmøtene drøftes observasjoner og

hendelser i åpen dialog med hele gruppen og de to ”beste” HOCkortene

premieres, sier Drønen, og tilføyer: Hovedpoenget er at vi

setter fokus på hvor viktig det er å være observant og bevisst på hva

som skjer rundt oss hele tiden.

- Vi må være våkne, føle ansvar og våge å ta affære. Et slikt positivt

belønningssystem er rent holdningsskapende arbeid og hjelper oss både

til å oppdage feil, å kunne forbedre oss og å gi oss belønning når vi gjør

tingene riktig. Gjennom vårt holdningsskapende arbeid er jeg stolt over

å være leder for en gruppe som tar HMS & K på alvor, og som samtidig

sprer humør og vennskap seg imellom, sier Drønen.

david mot Goliat

irM-avdelingen på CCB vinner frem i konkurranse med de store verftene

Av Irene Lillehammer

En rigg på vei til CCB for sertifisering eller klassing

kan fort kreve 300-400 mann i arbeid døgnet rundt.

Tidspunktet for når en kan vente at en rigg kommer

til kai kalles ankomstvinduet. Dette vinduet er ikke

alltid like gjennomsiktig. Endringer i forventet

ankomst kan foregå helt frem til riggen er trygt

fortøyet på CCB. Prosjektdeltakerne må være beredt

på plutselige forandringer og utvise fleksibilitet, jobbe

konsentrert til fingerspissen og håndtere dokumenter i

størrelsesorden 2500 A4-sider per kunde. Det sitter topp

kvalifiserte personer ved roret. De jobber dynamisk og

intenst. De er IRM-avdelingen på CCB.

- Konseptet er riktig for CCB. Vi konkurrerer

med tradisjonelle store verft på de større

riggoppdragene innenfor inspeksjons-

reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Vi har hatt

mye å gjøre siste året og arbeidet er intenst,

sier prosjektdirektør for IRM på CCB, Ronny

Haufe til Basenytt. Vi tilpasser organisasjonen

til hvert enkelt kundebehov og skreddersyr

på mange måter i forhold til kunden. Den

interne innsatsstyrken utvides med dyktige

personer fra andre avdelinger i CCB samt

fra våre samarbeidspartnere og leverandører.

Hvis markedet blir dårlig kan vi bidra på

øvrige aktiviteter og avdelinger her på CCB.

Utover rigg påtar vi oss gjerne prosjektarbeid

i maritim sektor og til enkeltstående fartøy,

slik vi f.eks. har gjort med forskningsfartøyet

Polar Bjørn til GC Rieber, sier Haufe.

Hvilke konkrete prosjekt har IRM-avdelingen

hatt det siste året?

- Regalia var inne fra 31.12.07 til 3. februar

dette året. Deretter kom West Navigator fra

Seadrill 26. februar. Den hadde et opphold på

82 dager. Den 21. mars 2008 var Transocean

Searcher her for et omfattende vedlikehold,

såkalt SPS (special periodic survey). 7. juli

kom Transocean Artic til CCB i forbindelse

med tilpasning for kunde. Hovedjobben her

var tilpasning for integrerte operasjoner i

kommende boreprogram. Utover dette har

det vært utført ytterligere vedlikeholdsarbeid

på rigger som har ligget i fjorden. Totalt sett

har aktiviteten vært stor i år. Jeg er imponert

over den enorme innsatsviljen og den positive

innstillingen kollegaene på IRM-avdelingen

utviser i en hektisk arbeidshverdag, sier Haufe.

- Det utføres nå oppdrag på West Phoenix

som kom inn 16. august 2008. MSV Regalia

fra Prosafe kom inn 8. desember 2008, og

blir liggende i en knapp uke før den drar til

Holland for dokksetting. Ved landligget blir

det i all hovedsak uttak av thrustere, gangway

og tilpasning før dokkarbeidet skal ta til.

- Samlet har vi utført omkring 250 000

arbeidstimer på rigg i år. Økende arbeidsmengde

har derfor ført til at vi har styrket staben på

IRM med tre nye fagpersoner dette året.

Gunnar Landro er ny prosjektkoordinator. Han

besitter lang erfaring som kranfører foruten å

ha vært arbeidsleder i CCB. Egil Dåvøy er

også ny prosjektkoordinator. Han har teknisk

utdanning fra forsvaret og har hatt et kort

opphold på logistikk. Therese R. Lokøy har

styrket vår controller- og backofficefunksjon.

Hun har utdanning og erfaring innen økonomi.

- Nå ser vi frem mot 2009 hvor vi har høye

forventninger til et nytt godt arbeidsår.

Vi kan allerede glede oss over nybygde

prosjektfasiliteter til IRM-avdelingen

og våre samarbeidspartnere på kai 11.

Dette vil ventelig gi bedre arbeidsforhold ved

gjennomføring av prosjekter på basen, sier

Ronny Haufe som legger til at IRM-ledelsen

i 2009 også vil se på utvidelse av spise- og

garderobefasiliteter.

1 0 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 1 1


Helgelandsbase

på flyttefot

av irene Lillehammer

Helgelandsbase har ligget fint til på Holmen

ved Sandnessjøen i nordland i 25 år.

Basen støtter oljefeltene utenfor kysten

av Helgeland, hvor nornefeltet til

StatoilHydro er det største av dem.

i tillegg kommer alve og urd.

Her har basen holdt leteriggene

på nordlandssokkelen med

forsyninger av varer og utstyr.

Men aktivitetene øker og

plassen begynner å bli trang.

ny base er derfor under

bygging og beregnes å stå

innflyttingsklar 10. okt. 2010.

i tillegg skal BP begynne boring på

Skarvfeltet første kvartal i 2010 og

Helgelandsbase står sterkt rustet til å

kunne betjene en ny storkunde.

Vi treffer sjef for Helgelandsbase Eiendom (HBE),

Jann greger Wincents, på telefonlinjen en kald

novemberdag. Han starter like godt med å fortelle hvor

Helgelandsbase befinner seg.

- Helgelandsbase er lokalisert i Sandnessjøen på Holmen, starter Wincents.

Holmen var fra gammelt av et sted hvor man bl.a. tørket klippfisk. Nå er den

spesielt tilpasset for basedrift. Holmen ligger midt i Sandnessjøen havn og hver

eneste kvadratmeter er utnyttet til lagerplass for utstyr og varer som skal til og

fra Norneskipet 20 mil ute i havet. I tillegg benyttes basen av de fleste riggene

som leter på Nordlandssokkelen. Men, Holmen er i ferd med å nå sin begrensning.

aktivitetene øker og Helgelandsbase ble nødt til å utvide, sier Wincents til Basenytt.

- En annen viktig årsak til flyttingen er BPs funn av Skarvfeltet. Her håper vi på en

ny storkunde. Med 25 års erfaring har vi kompetansen og de rette menneskene for

1 2 B a S E N Y T T

å tilby BP de nødvendige forsyningstjenester. Vi er

idag 40 fagfolk ansatt i Helgelandsbase. På den

nye basen kan vi tilby alt av ypperste klasse.

Vi vil også kunne ta imot alle typer rigger

uansett størrelse.

- Nå gleder vi oss over bygging av

ny base på Horvnes, 2 kiliometer

nordøst fra Holmen, sier Wincents

og viser til at planering av de første

72 mål var ferdig 1. desember. Hele

infrastrukturen med bygninger og

ferdigstillelse av basen blir i oktober

2010. alstadhaug havnevesen er i

sluttfasen med bygging av den første

kaien, kai 1. Denne er 80 meter lang og

har dybde som gjør at alle skip og rigger

kan anløpe trygt. Kai 2 er også prosjektert

for bygging.

Nøyaktig 10. oktober 2010 planlegger Helgelandsbase

å sprette champagneflasken for åpning og feiring av et tip

top moderne baseanlegg.

eierskap

Helgelandsbase Holding aS (HH)

• 50,61 % CCB i Bergen (Coast Center Base på Ågotnes)

• 16,99 % Helgeland Vekst aS (Investeringsselskap i Sandnessjøen)

• 16,20 % ROI Invest aS (Investeringsselskap i Mo i Rana)

• 8.10 % Veolia Transport aS (hovedkontor i Stavanger. Tidligere var det Helgelandske,

et lokalt trafikkselskap, som eide aksene. Veolia har nå kjøpt selskapet.)

• 8,10 % Svetek Eiendom aS (Lokalt firma i Sandnessjøen)

• HH eier 100 % av Helgelandsbase aS (HB) og 90 % av Helgelandsbase Eiendom aS

(HBE) (rest 10 % eies av Nordland fylke og kommunene på Helgeland)

Horvnes, slik det ligger i dag Horvnes, slik det er planlagt med ny forsyningsbase

Offisiell åpning Bjørge nCT

Fredag 22. august var det offisiell åpning av Bjørge

NCT sitt ombygde og utvidede anlegg for avansert

overflatebehandling på CCB, Ågotnes. Åpningen ble

foretatt av ordfører Lars Lie i Fjell kommune med

mer enn 40 inviterte gjester tilstede.

Fra venstre: Direktør Geir Otto Amundsen, Orfører Lars Lie

og Konsernsjef Stig Feyling

Bjørge NCT har vært representert på kystbasen med

sin teknologi siden 1. desember 2003 og har i løpet

av disse årene etablert seg som en viktig leverandør

av spissteknologi innen overflatebehandling. I så

måte supplerer Bjørge NCT offshore aktiviteten på

basen med en sentral og viktig rolle.

anlegget er i løpet av våren og forsommeren utvidet

til å bli mer enn dobbelt så stort. Det er også gjort

betydelige investeringer i nytt produksjonsanlegg.

Bjørge NCT har etablert og signert langsiktige

avtaler med flere lokale kunder, noe som direktør

geir Otto amundsen mener vil sikre aktiviteten

fremover i et sterkt økende marked. Selskapet har så

langt i år rekruttert flere nye medarbeidere, men ser

for seg at bemanningen skal økes ytterligere med

flere årsverk i løpet av året. Utfordringen blir å skaffe

fagpersonell raskt nok, men Bjørge NCT håper det

nye flotte anlegget skal virke tiltrekkende.

Første leietaker Kirkenesbase

Satsningen vår i Kirkenes materialiserer seg. Et nytt

varehus med tilhørende kontorbygg har nå blitt

planlagt, og de første leieavtalene med kunder er i

ferd med å bli signert.

Det blir et flott bygg med en kontordel på 600 m²

og varehusdel på ca. 2.500 m². Bygget er tegnet

av arkitekt Rolv Eide på Straume. Byggesøknadene

vil bli levert kommunen før jul, og vi planlegger

oppstart på prosjektet tidlig 2009. Ferdigstillelse er

satt til senest 1. oktober 2009.

W. giertsen er første leietaker i Kirkenes. Det var de

også på CCB i 1974.

Styret

Leder: Mona Stordal

Styremedlem: Ingrid Hordvik

Styremedlem: Kurt Fjeld

Styremedlem: Stig gjerstad

Varamedlem 1: Christian Lie

Varamedlem 2: atle Meslo

Bedriftens representant: Hilborg Vindenes

Kort om interesseklubben:

Fjellbase: Bedriftens hytte gjennom mange år, med en ypperlig beliggenhet, i vintersesongen, midt

i Furedalen. Ski-in og ski-out muligheter midt i ”løypen”! Det er 2 soverom samt romslig hems med

flere sengeplasser (passer for ca 10 personer), badstu og 2 toalett. Bedriften har i år kjøpt hyttetomt

i Bavallen på Voss, med byggestart sommer/høst 2009. Inntil ny hytte er ferdig oppført vil vi beholde

Fjellbase.

Hytten i Ljones: Romslig hytte/hus med 4 soverom (sengeplasser for 12 personer) og 2 bad. Ligger

like ved Hardangerfjorden i idylliske omgivelser, med flotte turområder, fiske-/og bademuligheter.

Egen sand-volleyball bane rett utenfor hyttedøren og bordtennis i kjelleren. Båt med motor

disponeres i sommersesongen. Leieavtalen er forlenget til 31.12.2009.

Golfmedlemsskap: Interesseklubben har 5 spillerettigheter, for

medlemmer, i Sotra golfklubb på Kolltveit. Sponser kr 500,- for dem

som ønsker å ta grønt kort.

Partoutkort til Brann Stadion: Vi har 8 stk i år, og viderefører dette

også i 2009.

Sommerfest: Ble avholdt ifm arrangement i Straumeparken.

Krabbe-og rekefest: Ble også i år avholdt i CCB sin kantine. andre firma på

basen som deltok: StatoilHydro, Bring Logistics, MI og Cabot.

Kinobilletter: Firmabilletter til kino selges i resepsjonen, kr 70,- per stk.

Hilsen leder Mona Stordal

i n t e r e s s e k l u b ben C C B 2 0 0 8

diverse sponsede arrangement:

• Bli Ny kurs, der flere damer fra bedriften deltok

• Kokkekurs, i CCB sin kantine, med dyktige kokker fra Holmedals

Kantineservice

• Jentegangen, arrangement i Fjellveien, Bergen

• Toyota Sotra Cup, deltagere fra CCB sitt herre-fotballag.

• Dekker inntil kr 300,- årlig for deltagelse i friidrett (løp etc.)

Dersom du har idèer/forslag til andre tiltak/aktiviteter som kan utføres

gjennom interesseklubben, ta gjerne kontakt med en av representantene

i styret. Er du ansatt i CCB og ikke medlem? Ta kontakt med din nærmeste

overordnede eller direkte med et av styremedlemmene så ordner vi resten.

Medlemsskapet koster kr 50,- per år.

B a S E N Y T T 1 3


av irene Lillehammer

et hektisk forsyningsmønster er å se på CCB-basen - hver dag. i løpet

av et år utgjør godsvolumet på basen mellom 700.000 - 1 million tonn

og bulkvolumet 1 million tonn. Basen har 2000 skipsanløp i året og

mellom 60-70 tyngre kjøretøy ruller inn - hver dag. Flere titalls trucker

trafikerer rundt på basen for å utføre logistikktjenester - hver dag.

Ca. 60 bedrifter er leietakere på basen - hver dag. rundt 80 mennesker

fra CCB og opp mot 100 mennesker hos leietakerne er kontinuerlig ute på

basen - hver dag. HMS-arbeid - er det viktig? ja, hver dag - hvert minutt

- hvert sekund!

Nettopp derfor holdt HMS-avdelingen den 24. november sitt halvårlige

HMS-leietakermøte. HMS-leder Leiv Prestegård og HMS-koordinator

Pål Stian Samuelsson kunne glede seg over god oppslutning og startet

med en gjennomgang av siste industrivernøvelse - et realistisk scenario

hvor hendelsen var eksplosjon i en sloptank. 19 stk fra Industrivernet

på CCB deltok, i tillegg støttegruppen samt 12 observatører fra

Helse Bergen og Sivilforsvaret, som gjorde den jobben de var satt til.

I tillegg var tre ambulanser, to brannbiler og en utrykningsbil involvert.

- Øvelsen viste at vi var i stand til å løse oppdraget i samarbeid med det

ytre hjelpeapparatet, sier Leiv Prestegård til Basenytt.

- Alt fungerte som det skulle både med samband og kommunikasjon,

bortsett fra en svikt i den interne varslingen til to av leietakerne, Aker

Solutions og Halliburton. Dette har vi tatt opp både i debriefing like

etter øvelsen og i møte med industrivernet i etterkant. Vi har nå drøftet

forbedringsforslag i forhold til den interne varslingen. Slike øvelser gjør

dermed akkurat det de skal ved at vi trenes opp til å avdekke svakheter

og redusere risikoen til lavest mulig nivå.

Hva lærte dere spesifikt av denne øvelsen?

Foto: Pål Bentdal

- Vi lærte oss hvor viktig det er å ta nødvendige sikkerhetstiltak i forhold

til kjemikalier og gass, sier Leiv Prestegård.

Virksomheter må sette seg miljømål

Neste mann ut var revisjonsleder Kristinn Erlingsson fra TI Sertifisering,

et datterselskap av Teknologisk Institutt. Han argumenterte for at ISO

Sertifiseringen kan gi bedre dialog både med kunder og myndigheter,

og ikke minst, bedre dialog internt i bedriften.

Virksomheter må sette seg miljømål, sa Erlingsson og viste til at

bedriftene kan etablere et miljøstyringssystem gjennom ISO. Å

etablere et slikt system kan ta mellom 1/2 til 3 år i det lengste, det

krever forpliktelse fra ledelsen og planlegging med lovbestemte

krav og kontinuerlig arbeid med delmål underveis til hovedmålet,

ifølge Erlingsson. I forhold til leietakerne og CCB pekte han på at et

viktig moment er å finne grensesnittet på hva CCB skal gjøre og hva

leietakere skal gjøre i forhold til HMS. Han konkluderte med å si at

selv om standarden alene ikke kan hindre miljøkatastrofer kan vi med

et miljøstyringssystem redusere risikoen til et minste minimum. Det

vesentlige er at hver og en av oss må være dyktige nok i jobben til

enhver tid. Først da kan vi unngå menneskeskapte miljøkatastrofer.

StatoilHydro visjonen

Sikkerhetssjef og mangeårig plattformsjef i StatoilHydro Stig Stellberg

har 32 års erfaring fra oljeselskapet som under Helge Lund satser

på lederskap og kulturbygging - styring og etterlevelse i praksis.

Mennesket står i sentrum, og en inspirerende Stellberg lot det skinne

igjennom i hele foredraget at nettopp enkeltmennesket er viktigst

og beskrev med det StatoilHydros implementering av en metode for

virksomhetsstyring i hverdagen.

- Det er folk som gjør jobben og laget som vinner, sa Stellberg og

skisserte forskjellen på et sårbart og et robust lag. Det sårbare laget

viser utrygghet, usikkerhet og blant annet mangel på respekt med stille

avvik, mens det robuste laget representerer respekt, åpenhet, tillit og

nulltoleranse.

- Dersom en skal oppnå å skape en verdibasert prestasjonskultur, slik

StatoilHydro ønsker, er det helt vesentlig å ta følelser og holdninger

på alvor, sa Stellberg. Med det mente han at hvordan vi leverer er

like viktig som at vi leverer. Det er ikke Helge Lund som “styrer”

selskapet, sa Stellberg. Enkeltpersoner styrer selskapet i de enkelte

oppgavene hver og en gjør, sa han og refererte til en tøff vinterhverdag

på oljeplattformen fra sin egen tid i bransjen.

- Etter å ha stått 2 timer ute i havgapet på plattformdekket i stiv kuling

og vinterkulde og forsøkt å isolere et rør - hvordan tror dere følelsene

mine var da - og hvordan kunne de spille inn på jobben jeg gjorde?

Det var taust i salen en stund før Stellberg kom med det enkle poenget.

- StatoilHydro, og mange med oss, har i flere år hatt følgende

sikkerhetsregel: “Man skal ta den tiden som trengs for å utføre jobben

sikkert”. En engasjert Stellberg spurte videre folket i salen hvordan vi

vet at vi bruker denne tiden. Salen var fortsatt taus.

- Har du tid til å stoppe!? utbrøt Stellberg. Så enkelt er det! Har du ikke

tid, jobber du sannsynligvis for fort. I dag skal vi ha fokus på det ene

på mandag og det andre på torsdag. Det er feil, sa Stellberg. Fokus må

være rettet mot en ting - hele tiden - nemlig risiko, mante Stellberg til

forsamlingen.

HMS-arbeid - er det viktig? Ja, hver dag - hvert minutt - hvert sekund!

En “skadet” person er lokalisert

Innsatsstyrken i full beredskap

Engasjerte deltakere

De “skadde” blir tatt hånd om

1 4 B a S E N Y T T B a S E N Y T T 1 5


CCBs leietakere

Desember 2008

agR EmiTeam a/S

aibel aS

aker Offshore Partner aS

aker Subsea aS

B Holme Transportforretning aS

Bergen agent aS

BJ Services aS

Bjørge aS/NCT

Cabot Specialty Fluids North Sea

Chemco aS

Delta Systems aS

Dolphin aS

ESS Offshore aS

Eurobom BV

Expro group Norway

Ferguson Norge aS

FMC Kongsberg Subsea aS

Franzefoss gjenvinning

gasnor aS

grieg Logistics KS

Halliburton aS

Helse, miljø og sikkerhetsgruppen

Holmedals Kantineservice aS

I.O.S. Tubular Management aS

IOS Offshore aS

JDR Cables Systems aS

Kystverkets Beredskapsavdeling

Manpower/Techpower

MI Swaco Norge aS

www.agr.no

www.aibel.com

www.akerkvaerner.com

www.akerkvaerner.com

www.bergenagent.no

www.bjservices.com

www.bjorge.no

www.cabot-corp.com/csf

www.chemco.no

www.deltasystem.no

www.dolphin-doc.no/

www.ess-norway.com

www.icl-industrial.com/

www.exprogroup.com

www.seacabs.co.uk

www.fmcti.com

www.franzefoss.no

www.gasnor.no

www.grieg.no

www.halliburton.com

www.hmsgruppen.no

www.holmedals.no/

www.itm.no

www.ios.no

www.jdrcables.com

www.kystverket.no

www.techpower.no

www.miswaco.com

TiL L aGS ÅT aLLe...

NCE Subsea

Bring Logistics aS

Norcem aS

Posten Norge Ba

Prosafe Offshore

QuipBrokers International aS

Safe service LTD

Sar aS

Schlumberger Norge aS

Siemens Installasjon aS

Sotra Brannvern

Stangeland Kran aS

StatoilHydro aSa

-Jeg tror han venter på tips.

-Tenkte jeg det ikke! Alt bro- og tunnel-snakket

Dette er ikke Hamburger grillen, vet du!

har fått dem til å glemme oss som vil ha flyplass!

www.ncesubsea.no

www.bring.no

www.norcem.no

www.posten.no

www.prosafe.com

www.quipbrokers.no

www.sargruppen.no

www.slb.com

www.siemens.com

www.sotrabrannvern.no

www.heising.no/

www.statoilhydro.com/no

n Y T T F r a P e r S O n a L K O n T O r e T

juBiLanTer

I løpet av

andre halvdel av 2008 har enda en

medarbeider kunnet feire 25-års

jubileum som ansatt i CCB. Det er

Sissel Sekkingstad som har vært ansatt

i 25 år – 28.10.08.

I første halvdel av 2008 hadde Steinar

Eide og Ellinor Nymark 25-års jubileum.

Øystein Larsen feiret 30-års jubileum

ved CCB i vår.

Vi har en ansatt som har fylt 50 år i

løpet av andre halvdel av 2008. Det er

Bjørn Solsvik som fylte år 18.09.08.

Vi har også en ansatt som har fylt 60 år

i år, atle Herdlevær fylte år 12.10.08.

Vi gratulerer!

Følgende nye medarbeidere er ansatt

i CCB:

Tommy Sandvik

- ansatt på teknisk service

Jan EInar Åsbakk

- ansatt på eiendomsavdelingen

Vi ønsker våre nye medarbeidere

velkommen i CCB!

Statoil Norge aS

Swire Oilfield Services aS

Teknologisk Institutt aS

Telenor Eiendom Holding aS

Telenor Mobil aS

Toma aS

Transocean Offshore LTD

Trond Lossius

Tuboscope Norge aS

Viking Moorings Norge aS

Water Weights Scandinavia aS

Ågotnes Fysioterapi

www.statoil.no

www.swire.no

www.teknologisk.no/

www.telenor.no

www.telenor.no

www.toma.no

www.deepwater.com

www.bek.no/~lossius/

www.nov.com

www.viking-moorings.com

www.waterweights-scan.no

Operasjonssjef Michelle W. Hovda

hadde æren av å holde gratulasjonstale

og å overrekke gullklokker til to

av jubilantene som var tilstede på

årsfesten: Sissel og Steinar.

Pr. 1. november 2008 var det 147 fast

ansatte i CCB.

Similar magazines