Gledelig jul. Godt nytt år. - Norsk Reiseinformasjon AS
25.09.2013 • Views
Share Embed Flag

Gledelig jul. Godt nytt år. - Norsk Reiseinformasjon AS

Gledelig jul. Godt nytt år. - Norsk Reiseinformasjon AS

Gledelig jul. Godt nytt år. - Norsk Reiseinformasjon AS

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
reiseinfo.no

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

JULEN 2009 Ta gjerne med magasinet hjem<br />

<strong>Gledelig</strong> <strong>jul</strong>. <strong>Godt</strong> <strong>nytt</strong> <strong>år</strong>.<br />

• Tegneserier • Krim • Hjem og interiør • Monsterquiz • Film<br />

Vi skal samme veien

T a r a n o g s T r ø m m e s T i f T e l s e n p r e s e n T e r e r<br />

Anita Skorgan<br />

Marian Aas Hansen<br />

Rune Larsen<br />

Torstein Sødal<br />

Stille Natt<br />

Hellige Natt<br />

Musikere: Jon-Willy Rydningen • Olav Torget • Ole-Kristen Zweidorff<br />

V<strong>år</strong> Frue kirke 27.11 18.00<br />

V<strong>år</strong> Frue kirke 27.11 21.00<br />

Kirkelandet kirke 28.11 17.00<br />

Molde kirke 28.11 21.30<br />

Spjelkavik kyrkje 29.11 18.00<br />

Ålesund kirke 29.11 21.30<br />

Florø kyrkje 30.11 17.30<br />

Førde kyrkje 30.11 21.30<br />

Fjell kyrkje 01.12 18.00<br />

Åsane kirke 01.12 21.30<br />

Skjold kirke 02.12 17.30<br />

Johanneskirken 02.12 21.00<br />

Gand kirke 03.12 18.00<br />

Gand kirke 03.12 21.00<br />

St.Petri kirke 04.12 18.00<br />

St.Petri kirke 04.12 21.00<br />

Kristiansand domkirke 05.12 18.00<br />

Kristiansand domkirke 05.12 21.00<br />

Trefoldighetsk. Arendal 06.12 17.00<br />

Trefoldighetsk. Arendal 06.12 20.00<br />

Lillestrøm kirke 07.12 18.00<br />

Lillestrøm kirke 07.12 21.00<br />

Sandefjord kirke 09.12 18.00<br />

Tønsberg domkirke 09.12 21.30<br />

Grefsen kirke 10.12 18.00<br />

Sofiemyr kirke 10.12 21.30<br />

Majorstuen kirke 11.12 18.00<br />

Østre Aker kirke 11.12 21.30<br />

Østerås kirke 12.12 17.00<br />

Grorud kirke 12.12 21.00<br />

Mortensrud kirke 13.12 17.00<br />

Mortensrud kirke 13.12 20.00<br />

Skien kirke 14.12 18.00<br />

Brevik kirke 14.12 21.30<br />

Asker kirke 15.12 18.00<br />

Manglerud kirke 15.12 21.30<br />

Lommedalen kirke 17.12 18.00<br />

Østenstad kirke 17.12 21.30<br />

Kongsberg kirke 18.12 18.00<br />

Bragernes kirke 18.12 21.30<br />

Vang kirke 19.12 17.00<br />

Brumunddal kirke 19.12 20.30<br />

Ski Nye kirke 20.12 17.00<br />

Ski Nye kirke 20.12 20.00<br />

Fredrikstad domkirke 21.12 18.00<br />

Tune kirke 21.12 21.30<br />

Uranienborg kirke 22.12. 18.00<br />

Uranienborg kirke 22.12 21.00<br />

Billettservice.no 815 33 133 Narvesen Posten 7-Eleven Taran.no hotellpakke, tlf.: 23 50 15 00

TENK PÅ...<br />

...å begrense telefonbruken under reisen.<br />

Samme hvor lavt du tror du snakker, så snakker<br />

du mye høyere! Spesielt på nattbusser kan det<br />

være lempelig å begrense bruken av telefon<br />

med hensyn til medpassasjerer.<br />

...å bruke sikkerhetsselene.<br />

Som du sikkert har lagt merke til finnes nå<br />

sikkerhetsseler i alle busser som ruller på norske<br />

veier. Tenk på din egen sikkerhet, og om ikke<br />

det hjelper: Tenk på at du faktisk er pålagt å ha<br />

på deg selen, ifølge Veitrafikkloven.<br />

...at foreldre/foresatte...<br />

...gjerne vil sitte sammen med barna under<br />

reisen. Du som reiser alene og har plassert<br />

(noe av) bagasjen din på setet ved siden av<br />

deg – tilby deg å bytte plass dersom det kan<br />

gjøre at barn f<strong>år</strong> sitte sammen med dem de<br />

reiser sammen med.<br />

UNDERVEIS er et gratismagasin...<br />

...som utgis på alle NOR-WAY Bussekspress-<br />

og Flybussekspressens busser.<br />

ansvarlig utgiver:<br />

NOR-WAY Bussekspress <strong>AS</strong><br />

ansvarlig redaktør:<br />

Bjørn Østbye<br />

bjorn.ostbye@nor-way.no<br />

annonsesalg:<br />

<strong>Norsk</strong> <strong>Reiseinformasjon</strong> <strong>AS</strong><br />

helge@reiseinfo.no<br />

layout & design:<br />

<strong>Norsk</strong> <strong>Reiseinformasjon</strong> <strong>AS</strong><br />

forsidebilde:<br />

Ben Ivar Mosfjeld<br />

Skribenter:<br />

Thomas Ludvigsen<br />

Johan B. Johnsen<br />

Joakim Amundsen<br />

opplag:<br />

20.000<br />

Innhold<br />

Hjem og interiør<br />

Inspirasjonsrik <strong>jul</strong>estrie<br />

Quiz på reisen<br />

100 spørsmål om <strong>jul</strong>en<br />

Julemat langs veien<br />

<strong>Godt</strong> tilbud til de bussreisende<br />

Evigvarende <strong>jul</strong>etrær<br />

<strong>Norsk</strong> eksportsuksess<br />

Sterk thrillerforfatter<br />

Møt Eirik Wekre<br />

Juledubbeditter<br />

Kjekt å gi - kjekt å ha<br />

Attraksjoner i Norge<br />

Flest besøkende i Trysil<br />

Årets <strong>jul</strong>efilm<br />

Avatar endelig premiereklar!<br />

Julehefter er populære<br />

Fra Knoll og Tott til Pondus<br />

og Nemi<br />

Landsomfattende blodslit<br />

Helt frem til 71° nord<br />

Julekrim<br />

”Blindhette” av<br />

John Dickson Carr<br />

Underveis 3<br />

6<br />

18<br />

20<br />

24<br />

30<br />

33<br />

34<br />

38<br />

40<br />

44<br />

50

Velg blant hundrevis av mønstre, med og uten fleece.<br />

Buff ® kjøper du i nærmeste sportsbutikk!<br />

Atello <strong>AS</strong>, 3301 Hokksund, www.atello.no<br />

NYHET!<br />

Nå også i 100%<br />

Merino-ull<br />

Buff® and the «How to Wear Buff® headwear» Icon symbols are registered trademarks of Original Buff, S.A.

I juni 2008 gjennomførte ESA uanmeldt kontroll<br />

hos NOR-WAY Bussekspress på bakgrunn av at man<br />

hadde mistanke om at det forelå forhold som innebar<br />

brudd på EØS-konkurransereglene, nærmere<br />

bestemt forbudet mot konkurransebergrensende<br />

samarbeide.<br />

Aksjonen fra ESA må sees i sammenheng med den<br />

(på det tidspunktet) uavklarte saken mellom Kystbussen<br />

og Konkurransetilsynet, samt Fornyings- og<br />

Administrasjonsdepartementets forslag til forskrift<br />

til unntak fra konkurranseloven for ekspressbusssamarbeid<br />

inngått før 2003. Denne forskriften var<br />

ute til høring, men departementet valgte å trekke<br />

forskriftsforslaget i påvente av ESAs granskning og<br />

beslutning.<br />

Etter nesten 1 ½ <strong>år</strong>s granskning – på fredag 13.november-<br />

traff ESAs ”College”, som er ESAs øverste<br />

beslutningsorgan, sin beslutning om å avslutte saken.<br />

Leder<br />

EFTAs overvåkingsorgan ESA henlegger saken<br />

mot NOR-WAY Bussekspress<br />

Bjørn Østbye<br />

Adm.direktør<br />

NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen<br />

Begrunnelsen er at de ikke har funnet noe ulovlig.<br />

Vi ser selvsagt på denne avgjørelsen med glede og<br />

lettelse, og at dette er en bekreftelse på det vi hele<br />

tiden har hevdet, nemlig at vi ikke opptrer i strid<br />

med gjeldende konkurranselovgivning.<br />

Etter v<strong>år</strong> oppfatning har ESA truffet en beslutning<br />

som er både riktig og klok, og som er til beste for<br />

både passasjerer, samfunnet og for de selskap som<br />

utgjør NOR-WAY Bussekspress.<br />

Avgjørelsen i ESA innebærer at vi nå kan fortsette å<br />

videreutvikle produktet v<strong>år</strong>t, slik at det forhåpentligvis<br />

blir enda mer attraktivt å be<strong>nytt</strong>e NOR-WAY<br />

Bussekspress n<strong>år</strong> du skal ut å reise i Norge.<br />

Takk for at du valgte å reise med oss – og velkommen<br />

tilbake!<br />

Underveis 5

Underlig<br />

Høsten har for alvor festet grepet og vi omgis<br />

av flotte farger. Denne brytningstiden er av<br />

mange høyt verdsatt nettopp på grunn av<br />

dette, mens mange andre ikke setter like stor pris<br />

på at sommeren definitivt er over. Mange av oss har<br />

ikke bare begynt å glede seg til ,men også forberede<br />

seg til <strong>jul</strong>en som heller ikke er altfor langt unna. Vi<br />

avla interiør- og klesbutikken Himmelrommet et<br />

besøk for å få noen tips og litt inspirasjon.<br />

6 Underveis<br />

Tekst: Joakim Amundsen<br />

Bilder: Ben Ivar Mosfjeld

Jul

8 Underveis

På Himmelrommet ble vi møtt av en som vanlig<br />

sprudlende innehaver, Gro Eriksen. Hun<br />

var i full sving med å pakke ut nyankomne<br />

varer og beklaget at butikken stod litt på hodet.<br />

Denne dagen var det klær for høsten og vinteren<br />

som var kommet og det tok ikke lang tid før v<strong>år</strong><br />

medbragte modell stod med favnen full av antrekk<br />

som måtte prøves. Fotografen ville helst fotografere<br />

ute denne nydelige høstdagen, så bilen ble pakket<br />

og kursen satt mot et egnet skogholdt i nærheten.<br />

Ved siden av klær og interiør har også Himmelrommet<br />

et godt utvalg av smykker og vi må be om en<br />

forklaring. Hvordan har det seg at en interiørforretning<br />

har så stort utvalg i klær og smykker? Eller er det<br />

ikke en interiørbutikk? Gro kan fortelle at butikken<br />

startet som en gave- og interiør-forretning med et lite<br />

utvalg av brukte gjenstander og møbler. De brukte<br />

varene, loppis-tingene, har etter hvert blitt borte.<br />

Det ble mye styr med anskaffelse og reparasjoner<br />

av møblene. Nå er trenden at møblene produseres<br />

nye av brukte materialer. Dette gir gjenstandene en<br />

fin patina og mange oppfatter dem som gamle. N<strong>år</strong><br />

det gjelder klærne sitt inntog i forretningen skyldes<br />

det en naturlig utvikling der klær har kommet som<br />

en naturlig bestandel av en komplett stil. Gro liker<br />

den bohemske stilen og dette gjenspeiler seg i både<br />

klær og interiør.<br />

Er stil og pris forbeholdt de godt voksne og<br />

velbeslåtte?<br />

Himmelrommet kan, som mange andre tilsvarende<br />

forretninger, skilte med et stort vareutvalg. Her kan<br />

Underveis<br />

9

10 Underveis

du lete etter den lille prikken over<br />

i`en for et antrekk eller du kan<br />

skaffe hele komplette antrekket.<br />

Du finner et vell av smykker i<br />

mange forskjellige utførelser og<br />

materialer, og ikke minst prisnivåer,<br />

og du kan lete etter akkurat<br />

det skjerfet eller de strømpene<br />

som gir klærne du har hjemme<br />

det lille ekstra som trengs for å gi<br />

de <strong>nytt</strong> liv. Gro kan fortelle om<br />

en stor strøm av unge jenter som<br />

handler masse små-nips i de lavere<br />

prisklasser. Her kjøpes det alt fra<br />

smykker og små klesplagg til pynt<br />

for å ha på jenterommet. Av og<br />

til har også gutta fått øynene opp<br />

for enkelte smykker og det virker<br />

av og til som lokale trender har<br />

etablert seg. Det sl<strong>år</strong> oss at klær og<br />

smykker er veldig aldersnøytrale,<br />

noe Gro støtter fullt ut. Her skal<br />

ingen komme og føle seg for<br />

gammel til å bruke noe av det<br />

som finnes.<br />

V<strong>år</strong> modell, Stine, ble utstyrt<br />

med høstens moter som kan<br />

brukes både til pent og hverdags.<br />

Klærne er gode og varme utover<br />

høsten og vinteren og kan brukes<br />

gjennom mange kombinasjoner.<br />

På bildene ser vi Stine i en lekker<br />

vest i ekte pels. Vesten kan<br />

brukes til hverdags utenpå en<br />

skjorte sammen med jeans, eller<br />

til festantrekket. Vesten fåes på<br />

Himmelrommet.<br />

Den nydelige grå luen og det grå<br />

skjerfet Stine har på er fra Staff.<br />

Også her har du små plagg som<br />

kan fungere fint i mange kombinasjoner.<br />

Stine har prøvd skjerf og<br />

Underveis<br />

11

lue sammen med en flott mørkblå tunika fra Chill<br />

Norway. Tunikaen har påsydde detaljer på venstre<br />

arm og er anvendelig både som overdel sammen med<br />

bukser til, eller som en minikjole med for eksempel<br />

ulltights under.<br />

Det beige ullsjalet har en morsom detalj i pelskanten<br />

rundt. Sjalet er mykt og godt, og er lunt og behagelig<br />

å ha på på kjølige høstdager. Den hvite blondekjolen<br />

Stine har på sammen med sjalet er fra House Doctor.<br />

Smykkene som er vist kommer fra Hjerter og Pearls<br />

for girls.<br />

12 Underveis<br />

Legg også merke til at Stine har begynt å lese seg<br />

opp til <strong>jul</strong>. Jule-boken er fra Jeanne d`Arc Living og<br />

inneholder mange gode tips til <strong>jul</strong>eforberedelsene.<br />

Jul ute <strong>jul</strong> inne<br />

Juletradisjonene er mangslungne blant oss både<br />

n<strong>år</strong> det gjelder pynt og mat og drikke. På Himmelrommet<br />

fant vi at det også i <strong>år</strong> er populært<br />

med Madonna figurer. Gro kan fortelle at de selger<br />

godt i <strong>år</strong> som i fjor og de finnes i mange størrelser og<br />

utførelser. Vi ser på bildene både i hvit og i en rusten

Underveis<br />

13

patina. Himmelrommet fører Madonna figurer fra<br />

flere leverandører. Ellers fortsetter trenden med å ta<br />

naturen inn. Det er fortsatt populært med kranser<br />

i mange varianter både til bordpynt og til å henge<br />

opp. Kranser kan du også lage selv. Kom deg ut i<br />

skogen og finn egnede kvister. Eller hva med en tørr<br />

gren som dekor? Ellers kan du plukke både lyng,<br />

nøtter og kongler og dekorere med til <strong>jul</strong>, og gjerne<br />

spe på med litt staffasje fra nærmeste interiørbutikk.<br />

Interiørforretninger og hobbybutikker har godt<br />

14 Underveis<br />

utvalg i bånd, lys, lysholdere, kuler, o.s.v. som kan<br />

be<strong>nytt</strong>es på <strong>jul</strong>everkstedet hjemme, kan n<strong>år</strong> man så<br />

er i gang med <strong>jul</strong>everksted på kjøkkenet hjemme<br />

kan man prøvesmake <strong>år</strong>ets marsipan, eller kanskje<br />

lage en god gløgg. Og n<strong>år</strong> <strong>jul</strong>epynten er i boks kan<br />

man unne seg en <strong>jul</strong>e-øl, kanskje fra Nøgne Ø som<br />

vi valgte.<br />

De lilla <strong>jul</strong>ekulene kommer fra Ib Laursen og de søte<br />

tøydukkene kommer fra Au Maison. Madonna-figur<br />

fra Assari.

Underveis<br />

15

Nå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS!<br />

Send SMS til 08588<br />

i åpningstiden for personlig svar, eller send et av følgende<br />

kodeord til 08588 og få<br />

automatisk svar hele døgnet:<br />

ALKOHOL, H<strong>AS</strong>J, KOKAIN, AMFETAMIN, ECST<strong>AS</strong>Y,<br />

LSD, FLEINSOPP, GHB, HEROIN, BENZO,<br />

G<strong>AS</strong>SER, LIGHTERG<strong>AS</strong>S, BANANSKALL, KHAT,<br />

METAMFETAMIN, FORMFETT, URINPRØVE.<br />

Tjenesten koster kr 1,-<br />

anonym e-post

ó ò<br />

• 54 rom, 4 HC-rom<br />

• Restaurant – lunsj, a la carte<br />

• Trådløst bredbånd<br />

• Kurs/konferanse<br />

• Skiopplevelsessenter<br />

Vestsidevegen 4 • 2420 Trysil • Tlf. 62 44 80 10<br />

www.sjumilskogen.no • booking@sjumilskogen.no<br />

<br />

V<strong>år</strong>e storhytter ligger ideelt til med<br />

Ski inn & Ski ut i Trysilfjellet sør.<br />

Vi har hytter og leiligheter i alle<br />

størrelser. Fra 4 til 80 senger! Her<br />

fi nnes også konferansesal og festsal<br />

med plass for 70–100 pers.<br />

V<strong>år</strong>e storhytter er svært populære<br />

for kick-off, konferanser, treningssamlinger,<br />

familiesamlinger etc.<br />

For detaljert informasjon,<br />

Catering<br />

Levert på døra eller komplett<br />

med kokk og servitør.<br />

Se v<strong>år</strong> innholdsrike meny på:<br />

wwww.sjumilskogen.no<br />

Bo sentralt hos oss<br />

• Konferansesal med stor peis i Høydehuset • Mostuggua<br />

– storhytte med 36 senger • Suiten «Sjuende Himmel»<br />

• Peisestua i Vesleskogen – 40 senger • Knettlia<br />

– nye leiligheter 10 m fra bakken • Dæhliehytta midt<br />

i smørøyet – 32 senger • Helgestua med<br />

utendørs bad – 30 senger<br />

Tlf 6244 9750 - booking@sjumilskogen.no<br />

Trysil Turistsenter<br />

ó ò<br />

se v<strong>år</strong> hjemmeside www.sjumilskogen.no

Juletradisjoner<br />

1. Hva kalles tidsrommet mellom<br />

<strong>jul</strong>ehelgen og <strong>nytt</strong><strong>år</strong>?<br />

2. Hva skulle tjærekorset beskytte<br />

mot ved <strong>jul</strong>etider?<br />

3. Fra hvilket land kommer<br />

<strong>jul</strong>etreet?<br />

4. Hvem var sannsynligvis den<br />

første som satte lys på <strong>jul</strong>etreet?<br />

5. N<strong>år</strong> kom <strong>jul</strong>etreet til Norge?<br />

6. Hvem fant opp det elektriske<br />

<strong>jul</strong>etrelyset?<br />

7. Hvor mange kakeslag skal man i<br />

følge tradisjonen bake til <strong>jul</strong>?<br />

8. Hva heter planten hvor det er lov<br />

å kysse en som st<strong>år</strong> under den?<br />

9. Hvor stammer denne tradisjone fra?<br />

10. Hvem bringer <strong>jul</strong>egavene til<br />

italienske barn?<br />

11. Hva kalles den lille nissen som<br />

passer på husdyrene?<br />

12. Hva er yndlingsretten hans?<br />

13. Hva symboliserer stjernen i<br />

toppen på <strong>jul</strong>etreet?<br />

14. I hvilket land ble det første<br />

<strong>jul</strong>ekortet trykket?<br />

15. Og vet du <strong>år</strong>stallet da dette<br />

skjedde?<br />

Underveis ju<br />

Julehøytiden<br />

1. Hva betyr ordet advent?<br />

2. Hvor mange søndager er det i<br />

advent?<br />

3. Hvilken farge forbindes med<br />

advent?<br />

4. I hvilket <strong>år</strong>hundre startet<br />

feiringen av den kristne <strong>jul</strong>en?<br />

5. N<strong>år</strong> ringes Julen inn her i landet?<br />

6. Har Matteus eller Lukas skrevet<br />

Juleevangeliet?<br />

7. Hvilken romersk keiser regjerte<br />

da Jesus ble født?<br />

8. Hvem var landshøvding på den<br />

tiden?<br />

9. Og hva het kongen i Palestina<br />

dengang?<br />

10. Hva var navnet på de tre vise<br />

menn?<br />

11. N<strong>år</strong> er Helligtrekongers dag?<br />

12. Til hvilket land flyktet Maria og<br />

Josef like etter Jesu fødsel?<br />

13. Fra hvilken by kom Maria og<br />

Josef fra?<br />

14. Hvem tror man var den<br />

opprinnelige Julenissen?<br />

15. Og hvor holdt han til?<br />

16. Hvilket astronomisk fenomen ga<br />

opphav til hedenske feiringer av<br />

<strong>jul</strong>?<br />

Julesanger og sanger<br />

om <strong>jul</strong><br />

1. Hvilken <strong>jul</strong>esang ble diktet i<br />

forbindelse med et ødelagt orgel?<br />

2. Hva er det opprinnelige navnet<br />

på denne sangen?<br />

3. Hvordan starter tredje vers av<br />

Deilig er Jorden?<br />

4. Hvem har laget Musevisa?<br />

5. Og hva bruker Musemor n<strong>år</strong> hun<br />

feier i krokene?<br />

6. Fra hvilken <strong>jul</strong>esang kommer<br />

strofen ”og kysser støvet for din<br />

fot”?<br />

7. Og hvor finner vi ”da lyste<br />

stjernen som en sol”?<br />

8. Hvilken artist udødeliggjorde<br />

White Christmas?<br />

9. Hvem skrev<br />

Do they know it’s Christmas?<br />

10. Og hva kaltes bandet som spilte<br />

den inn?<br />

11. Hvem synger om ”Driving home<br />

for Christmas”?<br />

12. Over hvilket hus ser du<br />

<strong>jul</strong>estjernen?<br />

13. Hvilken kjent <strong>jul</strong>esang har Edvard<br />

Grieg komponert melodi til?<br />

14. Hvem ga ut Last Christmas i 1984?<br />

15. I hvilken <strong>jul</strong>esang blir musene så<br />

bange for katten?<br />

16. Hvor mange vers er det i<br />

Et barn er født i Betlehem?<br />

17. Og hvor mange i Glade Jul?<br />

18. Hva gjør vi onsdag morgen i Så<br />

g<strong>år</strong> vi rundt om en enebærbusk?<br />

19. Og hva gjør vi lørdag morgen?<br />

20. Hvem møtte du da du gikk deg<br />

over sjø og land?<br />

21. Hvor lenge varer Jul i<br />

Nå er det <strong>jul</strong> igjen?<br />

22. Hvem skrev Happy Xmas<br />

(War is over)

le SuperQUIZ<br />

Julelitteratur, <strong>jul</strong>e-TV og<br />

<strong>jul</strong>efilmer<br />

1. Hva het figuren som ”snurret film”<br />

i Jul i Skomakergata?<br />

2. Og hva het skomakeren han<br />

bodde hos?<br />

3. Vet du n<strong>år</strong> Jul i Skomakergata ble<br />

sendt på NRK første gang?<br />

4. Hva het de tre nissene i<br />

The Julekalender?<br />

5. Og hva var fornavnene til<br />

ekte-paret Sand i samme serie?<br />

6. Hvor mange nøtter f<strong>år</strong> Askepott i<br />

filmen som sendes hver Julaften på<br />

NRK?<br />

7. En populær, norsk film fra<br />

1940 starter med at søsteren<br />

til sorenskriver Bals kommer til<br />

gards for å feire <strong>jul</strong> med familien.<br />

Hva heter filmen?<br />

8. Og hvem har skrevet fortellingen?<br />

9. Hva het gutten som spilte<br />

hovedrollen i den første<br />

Alene hjemme-filmen?<br />

10. Husker du n<strong>år</strong> filmen kom ut?<br />

11. It’s a wonderful life fra 1946 rager<br />

høyt på listene n<strong>år</strong> beste <strong>jul</strong>efilm<br />

skal k<strong>år</strong>es. Hvem hadde den<br />

mannlige hovedrollen?<br />

12. Hvem hadde den kvinnelige<br />

hovedrollen?<br />

13. Og vet du hvem som var regissør?<br />

14. Hvem har skrevet historien<br />

A Christmas Carol?<br />

15. Hva heter hovedpersonen i<br />

denne historien?<br />

16. Hvem har laget historien om<br />

snekker Andersen?<br />

17. Hvem skrev Reisen til Julestjernen?<br />

18. Hva heter prinsessen som stykket<br />

handler om?<br />

19. Hvem spilte Sonja i filmatiseringen<br />

fra 1976?<br />

20. Og hvem spilte Narren?<br />

21. Hva heter de imaginære gjestene<br />

hos Grevinnen og hovmesteren?<br />

Juletegneserier<br />

1. Hvilket var det første tegneserie<strong>jul</strong>eheftet<br />

som kom ut på<br />

norsk?<br />

2. I hvilken historie dukker Onkel<br />

Skrue opp første gang?<br />

3. Hva f<strong>år</strong> Donald i <strong>jul</strong>egave av<br />

Skrue i denne historien?<br />

4. Hva heter 91. Stomperud til<br />

fornavn?<br />

5. Hva heter kjæresten hans?<br />

6. Og hvor feirer de som oftest <strong>jul</strong>?<br />

7. Hva heter kona til Snøfte Smith?<br />

8. Hvem er mannen til Blondie?<br />

9. Og hva heter hans venn og<br />

nabo?<br />

10. Hva heter Fiinbeck til fornavn<br />

11. Hva heter de to Vangsgutane?<br />

12. Og hva er navnet på den lite<br />

sympatiske kameraten deres?<br />

13. Hvilke tre <strong>jul</strong>ehefter utgis av<br />

<strong>Norsk</strong> Barneblad?<br />

14. Hva heter Knoll og Tott til<br />

etternavn?<br />

15. Hva heter den lille fyren med<br />

det lange, hvite skjegget i denne<br />

serien?<br />

16. Hvilket yrke har Knoll og Totts<br />

far?<br />

Blanda <strong>jul</strong>edrops<br />

1. Hva kalles <strong>jul</strong>enissen på russisk?<br />

2. Hvilken <strong>jul</strong>eblomst kalles også<br />

Poinsettia?<br />

3. Hva heter det rødsnutede<br />

reinsdyret som drar <strong>jul</strong>enissens<br />

slede?<br />

4. Hvilket land invaderte Afghanistan<br />

på Julaften 1979?<br />

5. Hva heter den jødiske feiringen<br />

som skjer samtidig med Jul?<br />

6. Hvor ligger Christmas Island?<br />

7. Hvilket stjernetegn har de som er<br />

født 24. desember?<br />

8. Hva kaller engelskmennene 2.<br />

Juledag?<br />

9. Hva er Norges tradisjonsrike<br />

<strong>jul</strong>egave til England?<br />

10. Hvor blir denne gaven plassert?<br />

Svar side 59

Julematauk lan<br />

Matauk langs landeveien<br />

I denne søte før<strong>jul</strong>stid sitter sikkert mange av<br />

v<strong>år</strong>e passasjerer og gleder seg til <strong>jul</strong>emat og<br />

andre lekkerbiskner som venter ved enden av<br />

reisemålet. Men veien dit kan være lang, og ofte<br />

blir det nødvendig med en rast underveis; for<br />

eksempel på vertshusene og kroene der Nor-<br />

Way Bussekspress har faste holdeplasser.<br />

Dette er spisesteder som serverer velsmakende<br />

mat hele <strong>år</strong>et i gjennom. Men hva skjer<br />

ved <strong>jul</strong>etider? Blir menyene endret for å gi<br />

busspassasjerene ekstra god <strong>jul</strong>estemning? For<br />

å få svar på dette, tok vi en telefonrunde til noen<br />

av spisestedene som Nor-Way Bussekspress<br />

kommer innom.<br />

Tekst: Johan B. Johnsen<br />

Vertshuset Sinclair: Stor <strong>jul</strong>ebuffet<br />

Langt oppe i Gudbrandsdalen, midtveis mellom Otta og<br />

Vinstra ligger Vertshuset Sinclair. Både Møreekspressen,<br />

Nordfjordekspressen, Gudbrandsdalsekspressen, Dag og<br />

Nattekspressen og Nordmøreekspressen har sin faste stans<br />

her. Sinclair er et jo temmelig unorsk navn. Det er oppkalt<br />

etter den skotske kapteinen som ledet noen skotske leiesoldater<br />

som i 1612 ble nedkjempet av væpnede bønder<br />

fra Dovre, Lesja, Vågå, Fron og Ringebu. I tilknytning til<br />

vertshuset har de et lite museum som omhandler denne<br />

historiske begivenheten.<br />

Til tross for det skotsk-klingende navnet, serverer de god,<br />

norsk <strong>jul</strong>emat.<br />

- Vi kjører en stor buffet hele <strong>år</strong>et, forteller daglig leder<br />

Kjersti Fredriksen. - Men i advent-tiden setter vi frem<br />

en stor <strong>jul</strong>ebuffet med pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker,<br />

pølser, røkt ørret, gravet laks og alt mulig godt tilbehør.<br />

Vi har gjort dette i mange, mange <strong>år</strong> og vet at det er<br />

kjempepopulært både hos bussgjestene v<strong>år</strong>e og andre<br />

veifarende som kommer innom vertshuset v<strong>år</strong>t.<br />

20 Underveis<br />

Julemat fra 1. desember på Mor’s Kro<br />

Det populære spisestedet Mor’s Kro ved E6 i Kvam i<br />

Gudbrandsdalen har ønsket flere tusen bussreisende<br />

velkommen siden Anne Stenseng overtok kroen for ti <strong>år</strong><br />

siden. Dag og Nattekspressen og Nordmøreekspressen til<br />

Nor-Way Bussekspress stopper her.<br />

- V<strong>år</strong> faste <strong>jul</strong>emeny er en <strong>jul</strong>etallerken, som best<strong>år</strong> av<br />

ribbe, pølse, medisterkaker med rødkål, forteller daglig<br />

leder Anne Stenseng. - Og på buffeten varierer vi med<br />

ribbe og pinnekjøtt.<br />

- N<strong>år</strong> blir <strong>jul</strong>ematen satt på bordet i Mor’s Kro?<br />

- Den serverer vi ikke før 1. desember, og slik har det<br />

vært gjort her i de siste ti <strong>år</strong>ene, svarer Anne - Jeg synes<br />

det er viktig å spare litt på <strong>jul</strong>en; å ikke starte opp med<br />

<strong>jul</strong>emat for tidlig. Det virker som om den er populær hos<br />

gjestene, men nå er det jo slik at de fleste som besøker<br />

spisesteder som v<strong>år</strong>t forventer å få servert <strong>jul</strong>emat n<strong>år</strong><br />

<strong>jul</strong>en nærmer seg. Det er tydeligvis blitt en tradisjon for<br />

veifarende, dette.

gs landeveien<br />

Vinje Kro: Men kjøttkaker må folk ha<br />

Vinje Kro ligger idyllisk til ved E134 i Åmot i Vinje<br />

kommune, midtveis mellom øst og vest. Her har Haukeliekspressen<br />

fast stopp. Også her serverer de den tradisjonelle<br />

<strong>jul</strong>etallerkenen bestående av ribbe, medisterkaker<br />

og medisterpølse med rødkål og poteter. Den er på plass<br />

fra siste uken i november.<br />

- Du kan få <strong>jul</strong>etallerken tidligere også, hvis du sender<br />

oss bestilling på forhånd, opplyser daglig leder Jana Geissler.<br />

- Vi kjører ingen annen <strong>jul</strong>emat, fordi vi har så å si<br />

forpliktet oss til å servere kjøttkaker og en fiskerett hver<br />

dag gjennom hele <strong>år</strong>et. Dette gjelder også i den verste<br />

før<strong>jul</strong>sstria.<br />

- Juletallerkenen v<strong>år</strong> er meget populær blant gjestene v<strong>år</strong>e,<br />

fortsetter hun. - Spesielt i begynnelsen av perioden. Men<br />

n<strong>år</strong> vi nærmer oss slutten av desember, merker vi at mange<br />

g<strong>år</strong> trett av <strong>jul</strong>emat.<br />

Julemat på søndager hos Håbakken Gatekjøkken<br />

Håbakken Gatekjøkken ligger ved utgangen av den 24<br />

km lange Lærdalstunnelen, som g<strong>år</strong> fra Aurdal til Lærdal i<br />

Sogn. Tidligere hadde de kun gatekjøkkenmat for vanlige<br />

veifarende, mens trailersjåførene hadde sitt eget rom hvor<br />

de fikk servert middag i 2. etasje. Men i mai ifjor stod den<br />

nye kafédelen klar, og nå har de kapasitet til å servere<br />

middag til alle gjestene som kommer innom. Da vi snakket<br />

med daglig leder Aud Sjøvold, hadde hun ikke helt bestemt<br />

seg for n<strong>år</strong> de skulle starte <strong>jul</strong>ematserveringen i <strong>år</strong>.<br />

- Jeg tror nok at <strong>jul</strong>ematen vil stå klar en av de siste søndagene<br />

i november, sier hun. - Vi har jo ikke så lang erfaring<br />

med dette: I fjor var faktisk første gang vi hadde stort nok<br />

kjøkken til å kunne tilby alle gjestene v<strong>år</strong>e <strong>jul</strong>emat, og det<br />

var mektig populært.<br />

- Serverer dere <strong>jul</strong>emat bare på søndager?<br />

- Ja, det gjør vi. Vi vil ikke at folk skal bli leie av <strong>jul</strong>emat<br />

før <strong>jul</strong>en er her, ler Aud. - Vi serverer ribbe, medisterkaker<br />

og pølser sammen med surkål. Og siden vi er midt i<br />

pinnekjøtt-området, st<strong>år</strong> dette også på menyen - med<br />

kålrotstappe til, selvsagt. Det g<strong>år</strong> rett hjem hos dem med<br />

røtter på Vestlandet. Østlendinger derimot, er ofte litt<br />

mer skeptiske og velger svineribba.<br />

- Vi arrangerer også <strong>jul</strong>ebord for en god del lukkede<br />

selskaper. Da serverer vi selvsagt <strong>jul</strong>emat, selv på hverdager,<br />

legger hun til.<br />

Gol Skysstasjon: Komlene må vike i desember<br />

Gol Skysstasjon ligger i hjertet av Gol sentrum, ved riksveg<br />

7. Her har Sogn og Fjordane ekspressen sin faste matstopp.<br />

Skysstasjonen er kjent for sin gode, tradisjonelle norske<br />

meny, og særlig på torsdagene er det populært å besøke<br />

denne kroa. Da st<strong>år</strong> det nemlig raspeballer/komler på<br />

menyen.<br />

- Før <strong>jul</strong> må imidlertid komlene vike, forteller Evi Anita<br />

Torp som er ansvarlig for driften på Gol Skysstasjon. -<br />

Fra siste helgen i november er det nemlig svineribbe på<br />

Underveis<br />

21

torsdagsmenyen. Den serveres med<br />

medisterkaker, pølser, og v<strong>år</strong> hjemmelagede<br />

surkål.<br />

- I samme ukene serverer vi også<br />

<strong>jul</strong>emat på tirsdager, fortsetter hun.<br />

- Da f<strong>år</strong> du lutefisk med erterstuing,<br />

baconfett og potetlefser. Også det<br />

er veldig populært hos gjestene v<strong>år</strong>e.<br />

Julemat siden 1988 på Hanestad<br />

Vertshus<br />

Det lille grendesamfunnet Hanestad<br />

ligger midt i Østerdalen, like ved<br />

Glomma langs riksvei 3 tretten mil<br />

nord for Elverum. Her har Østerdalsekspressen<br />

mellom Trondheim<br />

og Oslo sitt faste stoppested.<br />

- Vi skifter menyen hver dag, vi,<br />

forteller innehaver, daglig leder og<br />

kokk Thor Grøntvedt på Hanestad<br />

Vertshus. - Vi serverer god, norsk<br />

husmannskost, med hjemmelagede<br />

kjøttkaker, salt kjøtt og grillmat.<br />

- Hva med <strong>jul</strong>emat, da?<br />

- Jo, fra midten av november st<strong>år</strong> det<br />

<strong>jul</strong>emat på menyen. Da serverer vi<br />

ribbe, pølse, lutefisk og kalkun. Det<br />

har vi gjort siden vi startet vertshuset<br />

i 1988. Det er svært populært blant<br />

kundene v<strong>år</strong>e, som best<strong>år</strong> mye av<br />

tungtransportsjåfører. Ja, sjåførene<br />

på Østerdalsekspressen spiser også<br />

middag her n<strong>år</strong> de er innom, men<br />

mange av passasjerene er redde for å<br />

bli frakjørt hvis de velger en stor middag.<br />

Derfor g<strong>år</strong> det mest i smørbrød<br />

og pølse i brød for dem. Det kunne<br />

kanskje være en idé at sjåføren tok<br />

opp matbestilling og ringte den inn<br />

til oss før de ankommer, så kunne vi<br />

ha maten klar idet de kom innom til<br />

den 20 minutters pausen sin, avslutter<br />

Thor Grøntvedt tankefullt.<br />

22 Underveis<br />

Velkommen til Vinje Kro!<br />

- 200 sitteplasser inne i lyse og trivelige lokaler<br />

- 100 sitteplasser på stor uteterrase<br />

- Grillavdeling og rikholdig meny<br />

- Egne Gruppemenyer<br />

oto: Per Nyhus<br />

Mor’s Kro<br />

2642 Kvam<br />

Tel: 61 29 49 80<br />

Fax: 61 29 49 79<br />

God mat og rimelige priser har gjort<br />

Mor’s Kro til et populært stoppested<br />

langs E6.<br />

Welcome to Bergen!<br />

The old city with a young outlook.<br />

enjoy budget accomodation in the<br />

heart of Bergen<br />

From NOK 175 per person<br />

Single room NOK 450/600<br />

Double room per person NOK 275/350<br />

-det naturlige stoppestedet!<br />

Kro og Veigrill<br />

season: aLL year<br />

3890 Vinje<br />

Tlf: 35 06 21 00 Fax: 35 06 21 01<br />

Kong Oscars gt 45 - N-5017 Bergen<br />

Tel. (+47) 55 31 44 04 - Fax (+47) 55 31 60 22<br />

E-mail: post@marken-gjestehus.com<br />

www.marken-gjestehus.com<br />

Vertshuset<br />

Sinclair<br />

2642 Kvam<br />

Tlf: 61 29 54 50<br />

Fax: 61 29 54 51<br />

Mob: 906 94 024<br />

post@vertshuset-sinclair.no<br />

Vertshuset Sinclair, kro og motell.<br />

Midt i Gudbrandsdalen.<br />

Samlingen “Skottetoget 1612”.<br />

Åpen 07.00 til 19.00. Enter kr 20.inkl.<br />

hefte om samlingen.

Saga sites<br />

fra kr 7 150,-<br />

5 dager / 4 netter<br />

EVENTYR FOR ALLE<br />

Høyland & høydepunkter<br />

fra kr 17 800,-<br />

9 dager / 8 netter<br />

Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo • Tlf 22 33 84 40 • info@islandia.no<br />

www.islandia.no<br />

Island<br />

Direkte fra Oslo, Bergen,<br />

Stavanger og Trondheim<br />

Med 14 <strong>år</strong>s erfaring og lokal kunnskap om<br />

Island, tilbyr vi et bredt utvalg av reiser for<br />

grupper og individuelle.<br />

Rundreiser med leiebil, guidede bussturer,<br />

rideferie, vandreturer, dagsutfl ukter og mye mer.<br />

Vi hjelper deg å skreddersy din<br />

islandsferie!<br />

Priseksempel i sommer<br />

Rundreiser på egenhånd, inkl. fl y, leiebil og overnatting<br />

Iceland Circle<br />

fra kr 13 330,-<br />

10 dager / 9 netter

Det er forskjell på<br />

Julen blir ikke helt den samme uten <strong>jul</strong>etreet.<br />

Og selv om majoriteten fortsatt kjøper et tre som<br />

kastes noen dager etter <strong>nytt</strong><strong>år</strong>saften, er det flere<br />

og flere som foretrekker å kjøpe et evigvarende<br />

tre. For å se hvilket utvalg som kunne friste den<br />

sistnevnte gruppen er UNDERVEIS på plass i<br />

et svært annerledes <strong>jul</strong>everksted i Oslo.<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

Bilder: Shishi

<strong>jul</strong>etrær og <strong>jul</strong>etrær

Daglig leder og designer Linda Johnsen viser oss<br />

rundt i sitt showrom i Oslo. Her bugner det av<br />

lekre <strong>jul</strong>edekorasjoner i alle varianter. Juletrær i<br />

alle størrelser og fasonger, <strong>jul</strong>epynt og kranser –<br />

utvalget skaper en <strong>jul</strong>estemning det er vanskelig å<br />

beskrive. Men i dette rommet er ikke lukten av<br />

kvae og granbar særlig merkbar. Jeg g<strong>år</strong> heller ikke<br />

og tråkker på barnåler eller ødelagte kvister. For selv<br />

om det absolutt ikke virker slik på synssansen, er<br />

alle produktene kunstige!<br />

Stort marked<br />

Linda er utdannet blomsterdekoratør og fire ganger<br />

Norgesmester i dekorasjon. Ingen har vunnet<br />

mesterskapet så mange ganger som henne, og<br />

hun besitter da også to av bransjens mest kreative<br />

hender. Linda startet selskapet Shishi <strong>AS</strong> for 11<br />

26 Underveis<br />

<strong>år</strong> siden og har i løpet av de siste 9 <strong>år</strong>ene hatt<br />

<strong>jul</strong>edekorasjoner som sitt viktigste satsningsområde.<br />

- Ideen var opprinnelig å starte design og produksjon<br />

av vaser og blomsterkrukker gjennom et eget<br />

selskap i Estland. Men etter hvert så vi muligheten<br />

til å skape noe <strong>nytt</strong> innen <strong>jul</strong>erelaterte produkter.<br />

Det var få aktører som hadde spesialisert seg på<br />

fabrikkproduserte <strong>jul</strong>etrær og andre kunstige <strong>jul</strong>edekorasjoner,<br />

og vi tenkte at markedet ville etterspørre<br />

kreativ design og produkter av høy kvalitet.<br />

Nå i etterkant ser vi at denne forretningsideen har<br />

lykkes; jeg er veldig godt fornøyd med utviklingen<br />

i Shishi , sier Linda.<br />

Selskapet har hovedkontorer i Estland og Norge.<br />

Franchisekontorer er etablert i Litauen, Russland,<br />

Latvia, Kasakstan og Ukraina. Produksjonen<br />

foreg<strong>år</strong> for det meste i Kina.

Prisen på et <strong>jul</strong>etre varierer.<br />

Det er ingen overdrivelse å si at trærne som<br />

pynter det store rommet er flotte, på grensen til<br />

det eksklusive. Hvert tre inneholder hundrevis<br />

av små lys som er nøye plassert slik at balansen<br />

på belysningen blir optimal. Grenene st<strong>år</strong><br />

symmetrisk til hverandre slik at helheten gir et<br />

overveldende inntrykk. Og selv om følelsen av<br />

rikmanns<strong>jul</strong>en kommer snikende, er ikke prisene<br />

så altfor avskrekkende. Et tre på ca 1.5 meter<br />

selges fra kr 2 500, mens et tre på fem meter<br />

kan koste oppimot 50 000 kroner. Linda forteller<br />

at mye av salget foreg<strong>år</strong> til det profesjonelle<br />

markedet.<br />

- De fleste av v<strong>år</strong>e kunder er bedrifter og hoteller<br />

som ønsker å pynte opp inne i foajéen, resepsjonen<br />

eller utenfor bygningen. Men trenden er<br />

at flere og flere privatpersoner ønsker seg en litt<br />

annerledes <strong>jul</strong>edekorasjon enn tidligere. Det er<br />

mange fordeler med et kunstig <strong>jul</strong>etre. For det<br />

første leveres alle trærne med påsatt lys, noe som<br />

medfører at man slipper denne ofte slitsomme<br />

øvelsen n<strong>år</strong> barna skriker i bakgrunnen. For det<br />

andre varer et slikt tre i en <strong>år</strong>rekke hvis man<br />

behandler det riktig. Dessuten er det miljøvennlig<br />

i forhold til hogst. Vi ser at i USA er prisen for<br />

et ”friskt” <strong>jul</strong>etre veldig høy. Dette kommer av at<br />

amerikanerne har begrensninger på hvor mange<br />

trær som kan hugges i skogen.<br />

Klassisk og moderne trend<br />

I Norge har vi ikke hatt noen begrensninger hva<br />

gjelder tilgangen på <strong>jul</strong>etrær.<br />

Historien forteller at i 1850- og 60-<strong>år</strong>ene ble<br />

<strong>jul</strong>etreet kjent i byene i og hos enkelte barnefamilier<br />

i bygdene. Men det var først etter 1890<br />

at <strong>jul</strong>etreskikken slo gjennom, da skolelærere<br />

begynte å arrangere <strong>jul</strong>etrefester. På noen isolerte<br />

steder kom ikke <strong>jul</strong>etreet i hus før i 1930, og<br />

enkelte steder møtte skikken kraftig motstand<br />

av religiøse grunner. I v<strong>år</strong>e dager selges over<br />

1,5 millioner levende <strong>jul</strong>etrær i Norge I tillegg<br />

kommer rundt 400 000 <strong>jul</strong>etrær som folk hugger<br />

i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det<br />

vanlige salgsapparatet. Rundt 10% av <strong>jul</strong>etrærne<br />

i norske hjem er av plast.

Men det som har forandret seg mest gjennom de siste<br />

<strong>år</strong>ene er nordmenns økende interesse for interiør og<br />

stemningsfulle effekter. Dette har ifølge Linda også gjort<br />

<strong>jul</strong> og <strong>jul</strong>eforberedelser til en litt mer seriøs øvelse enn<br />

tidligere.<br />

- Man kjøper ikke lenger det samme pjuskete treet hvert<br />

<strong>år</strong>, tar frem de samme gamle flaggene og hekter på det<br />

glitteret man f<strong>år</strong> kjøpt i bokhandelen. Mitt inntrykk er<br />

at folk bruker mer tid på å velge <strong>jul</strong>epryd som matcher<br />

resten av interiøret. Noen har en moderne stil i huset som<br />

de kan matche med et tre der pynten best<strong>år</strong> av mye sølv,<br />

gull og minimalistisk pynt. I <strong>år</strong> er det også hvitt med en<br />

snev av lilla som gjelder for denne gruppen. Andre velger<br />

det litt mer klassiske med rødt som basisfarge på treets<br />

tilbehør. Men det g<strong>år</strong> selvfølgelig an å kombinere klassisk<br />

og moderne også. Og jeg vil for all del ikke oppfordre<br />

folk til å bare tenke trend. Du må få plass til den pynten<br />

barna lager på skolen også, presiserer Linda.<br />

Og <strong>jul</strong>a varer helt til ...<br />

En annen viktig trend er at vi feirer <strong>jul</strong>en lenger enn<br />

tidligere. Det er ikke uvanlig å pynte opp til <strong>jul</strong> i den første<br />

delen av desember. Og at det er mange med produkter<br />

fra Shishi som ikke tar bort stasen før i andre halvdel av<br />

januar, er vi ganske overbevist om.<br />

- Vi liker å kose oss med småpynting og lever oss inn i<br />

28 Underveis<br />

stemningen, forteller Linda.<br />

- Det er kaldt ute og ofte mye hyggeligere inne på denne<br />

tiden av <strong>år</strong>et. Dette innebærer at mange er opptatt av at<br />

alle detaljer er på plass. Alt fra lysestaker til kransen på<br />

døren er viktige effekter n<strong>år</strong> <strong>jul</strong>en nærmer seg, sier Linda.<br />

Avslutningsvis prøver vi å få Linda til å røpe noen av<br />

sine referansekunder. Hvem er det f.eks som kjøper et<br />

<strong>jul</strong>etre til flerfoldelige tusener? Men nei, her kommer<br />

vi ingen vei, Lindas munn er godt lukket for den slags<br />

svar. Hun kan imidlertid fortelle at Shishi distribuerer til<br />

butikker i hele Norge og er på plass i det mest luksuriøse<br />

shoppingsenteret i Moskva sammen med bl.a Gucci. Og<br />

apropos Russland har hun følgende historie å fortelle om<br />

presidentens <strong>jul</strong>edekorasjon.<br />

- Vi har i flere <strong>år</strong> hatt oppdraget med å designe <strong>jul</strong>etreet<br />

som st<strong>år</strong> i bakgrunnen n<strong>år</strong> Vladimir Putin holder sin<br />

<strong>jul</strong>etale på TV til det russiske folk. Ikke det at jeg er<br />

så vanvittig begeistret for Putin, men det er morsomt å<br />

se bilder fra store begivenheter og være mer opptatt av<br />

pynten, avslutter Linda Johnsen.<br />

For deg som vil vite mer om hvilke muligheter som finnes<br />

med kunstige <strong>jul</strong>eeffekter anbefales å ringe Shishi på tlf<br />

22 55 35 80 eller klikke deg inn på www.shishi.no<br />

www.shishiblomster.no.

Underveis<br />

29

Møt Eirik Wekre<br />

Bestselgende thrillerfor<br />

Med sin nye bok, Operasjon Isbjørn, er<br />

forfatteren og finansmannen Eirik Wekre<br />

i ferd med å befeste sin posisjon som en av<br />

landets ledende spenningsfortellere. Gjennombruddet<br />

kom i fjor med Operasjon<br />

Snøhvit som fikk meget gode anmeldelser<br />

i de fleste av landets aviser. Som en følge<br />

av denne suksessen har Wekre nå solgt<br />

filmrettighetene til det anerkjente produksjonsselskapet<br />

Zentropa. UNDERVEIS<br />

møtte forfatteren i forbindelse med starten<br />

av den store boksesongen.<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

Bilder: Thomas Ludvigsen<br />

Vi befinner oss på et kontor på Aker Brygge i<br />

Oslo sammen med thrillerforfatteren Eirik Wekre.<br />

Omgivelsene rundt møtebordet minner mer om et<br />

finanshus enn en dikterhule, men så er da ikke Wekre<br />

forfatter-forfatter med nikotinfargede fingre, bustete<br />

h<strong>år</strong> og kaffeånde. Mannen<br />

foran oss er sirlig<br />

kledd og oser av sunnhet<br />

- langt fra typen du<br />

forbinder med en forfatters<br />

ofte realitetsfjerne<br />

eremittilværelse.<br />

- Nei, jeg er ikke av den<br />

sorten som stenger meg<br />

inne 24 timer i døgnet<br />

og bare er opptatt av<br />

mine skriverier. Vel<br />

prøvde jeg meg i fjor i<br />

et skrivefellesskap, men<br />

fant fort ut at dette ikke<br />

passet helt for meg. Jeg<br />

fikk også noen tilbakemeldinger<br />

fra mine<br />

nærmeste omgivelser<br />

om at jeg kanskje ble litt sær og innesluttet da jeg<br />

satset på skrivingen på heltid. Jeg trives veldig bra<br />

med å jobbe ved siden av forfatteryrket. Men av og til<br />

må jeg nok innrømme at denne kombinasjonen kan<br />

30 Underveis<br />

bli vel hektisk n<strong>år</strong> romanen begynner å ta tak i deg<br />

skikkelig, forteller Wekre.<br />

Blander fakta og fiksjon<br />

Wekre er til daglig finansiell rådgiver i MarchFirst <strong>AS</strong><br />

og har i likhet med sin forfatterkollega Tom Kristensen<br />

økonomibakgrunn. De to har også en annen ting til<br />

felles; begge opererer i thrillersjangeren med stort<br />

hell. Tom er den mest leste av de to, men Eirik har<br />

store muligheter til å bli en likemann. For utviklingen<br />

fra debutromanen Spill uten regler og til bøkene i<br />

”Operasjons-serien” har vært god både mht salgstall<br />

og positive kritikker.<br />

- Jeg er veldig godt fornøyd med de to siste bøkene.<br />

Jeg føler at det å kombinere norske forhold med<br />

internasjonal storpolitikk kan bli spennende lesning<br />

hvis det gjøres riktig. I forkant av Operasjon Snøhvit<br />

jobbet jeg også mye med research og spørsmålene<br />

rundt hva som ville skje dersom noen klarte å stjele<br />

oljefondet. Jeg leste bl.a. mye om Jens Evensen og<br />

hans innvirkning på norsk oljepolitikk. Det å be<strong>nytt</strong>e<br />

aktuelle politiske temaer i tospann med fri fantasi er<br />

en vinkling som jeg synes passer veldig bra i thrillere.<br />

Spennende om Svalbard<br />

Isbjørnens appetitt skulle stilles<br />

klokken tolv.<br />

Vasilij Kirgin, oberst i SVR,<br />

Russlands utenlandsetterretning,<br />

tok oppstilling foran<br />

muren fem minutter før tiden.<br />

Slik begynner prologen til<br />

Wekres nye bok Operasjon Isbjørn.<br />

Og allerede i disse første<br />

linjene aner vi at forfatteren<br />

tar oss med på en reise inn på<br />

den internasjonale arenaen.<br />

I Operasjon Isbjørn møter vi<br />

igjen PST-etterforskeren Hege<br />

Tønnesen fra Wekres forrige<br />

bok Operasjon Snøhvit. Hun<br />

leder etterforskningen av et<br />

dobbeltdrap i Rendalen der den hovedmistenkte er<br />

en yrkesoffiser og elitesoldat. Tønnesens etterforskning<br />

blir fort sabotert, og <strong>år</strong>saken skal blant annet finnes i<br />

interne intriger i sikkerhetstjenesten. Men også ledelsen

fatter med filmplaner<br />

i den mistenktes avdeling, Hærens Jegerkommando,<br />

har sine svin på skogen. Etterforskningen hennes<br />

avdekker etter hvert at sterke krefter planlegger<br />

å provosere fram en konflikt med Russland på<br />

Svalbard. Tønnesen allierer seg med journalisten<br />

Vera Gabrielsen og prøver å stanse dette anslaget<br />

mot rikets sikkerhet.<br />

Boken er velskrevet og inneholder mange spennende<br />

passasjer. Eirik Wekres styrke er at han mestrer å<br />

bygge opp et spennende handlingsmønster. Og<br />

mens mange forfattere be<strong>nytt</strong>er post-it lapper og<br />

tavler for å vite hvilke personer som gjør hva og<br />

n<strong>år</strong>, så har Wekre en helt spesiell arbeidsmetodikk.<br />

- Jeg jobber mye med plottet som jeg setter opp<br />

på Excel ark. Grunnen til dette er at jeg be<strong>nytt</strong>er<br />

dette verktøyet mye i jobben, og kan lettere flytte<br />

de ulike handlingselementene rundt og på plass. For<br />

meg fungerer dette glimrende og jeg kan ikke tenke<br />

meg en annen arbeidsmetodikk, bedyrer forfatteren.<br />

Under lanseringen av boken fortalte Wekres forlegger<br />

i Gyldendal, Oddvar Aursnes, at Eirik nok er<br />

den eneste forfatter han kjenner som be<strong>nytt</strong>er denne<br />

formen. Men så var Aursnes også raskt frempå med<br />

å poengtere at Wekre også er den eneste forfatteren<br />

som hadde ankommet hans kontor i dress ...<br />

Suksess i Danmark<br />

Flere av v<strong>år</strong>e mest kjente spenningsforfattere har<br />

i løpet av de siste <strong>år</strong>ene slått igjennom på det<br />

internasjonale markedet. Operasjon Snøhvit har<br />

solgt meget bra til danske lesere som tydeligvis<br />

liker å lese om sine naboer i nord. Men Wekres<br />

internasjonale leserkrets stopper sannsynligvis ikke<br />

med danskene – også på kontinentet og i Italia,<br />

Spania og Frankrike er interessen stigende. Aursnes<br />

hos Gyldendal er overbevist om at Wekre blir å<br />

finne mellom to permer i mange internasjonale<br />

bokhandlere.<br />

- Eirik har funnet sin egen nisje og vi er veldig<br />

optimistiske med tanke på suksess i utlandet. Etter<br />

Gøteborg og Frankfurt messene vet jeg mer om<br />

hvilke land som ønsker å utgi romanene. Det vi<br />

satser på er å selge en trilogi.<br />

- Trilogi?<br />

- Han holder på å jobbe med den siste boken i<br />

”Operasjonsserien”, og regner med at den er klar til<br />

Underveis<br />

31

høsten neste <strong>år</strong>. Denne romanen vil handle om politiske<br />

aspekter rundt Nordpolen, noe som er et aktuelt tema i<br />

disse dager. Jeg har lest synopsis og mener dette kanskje<br />

blir den mest spennende boken hittil, forteller Aursnes.<br />

Filmplaner<br />

Det er ikke mange norske spenningsforfattere som f<strong>år</strong><br />

sine romaner oversatt til filmmanus. Ser vi bort i fra TVseriene<br />

om bøkene til Karin Fossum og Unni Lindell er<br />

det faktisk bare Tom Egeland og Gunnar Stålesen som<br />

har fått filmatisert sine bøker i den nyere tid.<br />

Det er derfor en fornøyd Eirik Wekre som forteller om salg<br />

av opsjon til ett av filmbransjens mest seriøse selskaper,<br />

Zentropa International.<br />

- Zentropa er produksjonsselskapet til Lars von Trier og<br />

har stått bak en rekke av de danske suksessfilmene. De<br />

virket veldig interesserte i Operasjon Snøhvit og kjøpte<br />

en opsjon på romanen. Jeg vet at det er mange som<br />

kjøper opsjoner, men tror at Zentropa ønsker å realisere<br />

prosjektet. De har allerede vurdert Morten Tyldum som<br />

regissør. Tyldum har regissert suksessfilmen Buddy og en<br />

av Varg Veum filmene. Det hadde vært spennende om<br />

han kunne laget sin versjon av romanen.<br />

- Har du noen formening om hvem som burde spille<br />

Hege Tønnessen?<br />

Eirik Wekre tenker seg nøye om før han svarer. Det er<br />

ikke lett å se for seg en person fra en bok skapt om til<br />

en filmkarakter.<br />

- Nei, jeg har ikke noen å foreslå. Kanskje leserne av<br />

Underveis kan hjelpe meg, sier han litt beskjedent i det<br />

vi avslutter denne samtalen med en av landets fremste<br />

thrillerforfattere.

På bussen!<br />

Travel Slanket - Teppet med armer<br />

Uansett om det er til lands, til vanns, i luften eller<br />

bare campingtur, så er du lunt dekket inn på reisen<br />

din. Det er et teppe som er utstyrt med armer slik<br />

at du kan ha armene frie til å lese, spise eller spille<br />

spill. The Travel Slanket er laget av 100% fleece<br />

og leveres i en matchende fleece trekksnorpose slik<br />

at den lett kan pakkes vekk som håndbagasje eller i<br />

kofferten.<br />

Den fås kjøpt på www.gadgets.no til kr. 329,- i<br />

følgende farger: vinrød, sjokolade, mørk blå eller lys<br />

lilla<br />

Shoe Packers<br />

Her er en ideell løsning på problemet<br />

med å måtte pakke skitne sko<br />

sammen med rene klær.<br />

Skoposen er en praktisk snøresekk<br />

hvor man plasserer sko for å holde<br />

dem adskilt fra andre elementer i<br />

bagasjen.<br />

Fås i svart og hvit og kan kjøpes på<br />

www. travelsize.no til kr. 99,-<br />

Flystrømper<br />

Dette er en medisinsk godkjent<br />

støttestrømpe som forbedrer<br />

blodsirkulasjonen for både menn<br />

og kvinner. Flystrømpen lindrer<br />

hovne ankler og føtter, samt trøtte<br />

ben på lengre flyturer.<br />

Gradvis kompresjon av beina kan<br />

også forebygge blod<strong>år</strong>e fortettning.<br />

Finnes i str. 35-47 hos www.<br />

travelsize.no for kr. 199,-<br />

Backpackers Friend<br />

Backpackers beste venn, også kjent som Credit Card<br />

Survival Tool, er et rustfritt multiverktøy på størrelse<br />

med et kredittkort fullpakket med funksjoner. På<br />

grunn av den praktiske størrelsen kan du pakke ned<br />

verktøyet nærmest overalt.<br />

Skal du ut på backpackerstur, ferie eller jorden rundt<br />

reise, for all del ikke glem Backpackers Friend.<br />

Spesifikasjoner:<br />

Kniv, sagblad, flaske/boks åpner, flatt skrujern,<br />

forskjellige fastnøkler, hull for halssnor e.l,<br />

butterfly skru åpner, bæreplate for knappekompass,<br />

målband og etui<br />

Kan kjøpes på www.venett.no til kr. 49,-

Trysil<br />

N<strong>år</strong> fjellet er fullt utbygd har det kapasitet for<br />

23 000 skikjørere.<br />

Norges beste skiskole – 20.000 elever<br />

En million besøkende til<br />

Trysil er Norges mest populære og største turistattraksjon<br />

med Hemsedal og Holmenkollen på<br />

de neste plassene. Foran sesongen 2009/2010 er<br />

forventningene skyhøye i kommunen som er 1.5<br />

ganger større enn Vestfold fylke. Nye tilbud st<strong>år</strong><br />

også i kø for store og små som ønsker å oppleve<br />

det norske vintereventyret på nært hold.<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

Bilder: Ola Matsson / Skistar.com<br />

3 barneområder, Terrengpark – Familiepark<br />

Over 100 km<br />

langrennsløyper<br />

rundt skianlegget og<br />

71 km med løyper.

65 nedfarter 400–1.100 moh med 32<br />

heiser (fire 6-seters ekspressheiser).<br />

Landets største snøproduksjonsanlegg - 418 snøkanoner<br />

Underveis<br />

35

Underveis tok turen til Trysil noen dager før heisene<br />

åpnet. Årets første snøfall var et faktum men reisen med<br />

bussen gikk knirkefritt. For første gang lover veivesenet<br />

å salte veien mellom Elverum og Trysil gjennom hele<br />

vinteren - det lover godt for den store trafikken gjennom<br />

vintersesongen. Den store tilstrømningen av skigåere og<br />

hytteeiere er like rundt hjørne, og gatene, butikkene og<br />

kafeene er nærmest folketomme. Tryslingene har derfor<br />

god tid til å slå av en prat om sin kjære hjemkommune<br />

som ligger øst i Hedmark fylke og grenser til Sverige, Våler,<br />

Elverum, Åmot, Engerdal og Rendalen.<br />

Familieprofil<br />

Gro Skaaret er avtroppende næringslivskonsulent i<br />

Trysil kommune. Hun er stolt av hva man har fått til i<br />

hjembygda.<br />

- Trysil har landets desidert største alpinanlegg og vi er<br />

klart større enn f.eks. Hemsedal. I fjor<strong>år</strong>ssesongen hadde vi<br />

nesten 940 000 besøkende, og i løpet av denne sesongen<br />

håper vi tallet stiger over millionen. Vi har nå rundt 5<br />

700 hytter og 20 000 gjestesenger, så vi er godt forberedt<br />

til å ta i mot alle som ønsker seg til v<strong>år</strong>t lille vinterland.<br />

80% av hyttene ligger i ski ut – ski inn områder, så<br />

tilgjengeligheten er meget god, forteller Gro.<br />

36 Underveis<br />

Trysil kommune har et forholdsvis beskjedent innbyggertall.<br />

Den siste opptellingen i juni viste at 6 747 sjeler<br />

kan kalle seg ekte trysling. 2 010 mennesker var i fjor<br />

sysselsatte i vintersesongen, noe Gro mener må til for å<br />

klare å ta hånd om den store tilstrømningen av gjester.<br />

- Vi hadde 40 000 gjester her sist påske og vi håper å<br />

kunne ta i mot 60 000 påsken 2010. Skulle man målt<br />

innbyggertallet i påsken hadde vi vært landets 20. største<br />

kommune. Det er helt klart at bygda st<strong>år</strong> litt på hodet i<br />

den travle sesongen. I den forbindelse har vi bemannet<br />

opp en rekke tjenester som bl.a. legesenteret og politi.<br />

I utgangspunktet ønsker vi å fremstå som et turiststed<br />

med en familieprofil. Det er derfor viktig å ha et godt<br />

service tilbud som tilfredsstiller denne gruppen, sier Gro<br />

Det er ikke alle steder på kloden hvor Michael Schumacher<br />

kan gå i fred. Men i Trysil er ikke kjendisfaktoren påtagelig.<br />

- Vi tryslinger er kjent som en rolig og sindig folkegruppe<br />

som ikke forskjellsbehandler Kong Salomon og Jørgen<br />

Hattemaker. Mange kjente personer har etter hvert bygd<br />

hytter her oppe uten at de føler kjendispresset av den<br />

grunn, sier Gro som også setter pris på at ikke alle reiser<br />

til Trysil med bil.<br />

Vi er godt fornøyd med at Norway Bussekspress også<br />

satser på Trysil. I og med at vi ikke har jernbane, er mange

avhengig av buss for å komme hit. Trysilekspressen med<br />

sitt tilbud om transport helt opp til skisenteret er en stor<br />

suksess i vinterhalv<strong>år</strong>et, avslutter Gro Skaaret.<br />

Et hel<strong>år</strong>lig bærekraftig reiseliv<br />

Lenger bort i hovedgaten besøker vi Trysil turistkontor<br />

og Destinasjon Trysil. Her møter vi informasjonsansvarlig<br />

Ingvild Groven Amdahl som sammen med sine kolleger<br />

jobber iherdig med sesongens program. Ingvild er imidlertid<br />

mest ivrig etter å lokke meg opp på sommeren også.<br />

- Vi jobber med et opplegg som skal gi et mer bærekraftig<br />

reiseliv også om sommeren. Målet er å få en mye mer<br />

hel<strong>år</strong>sturisme til Trysil. Det er mange grunner til å reise<br />

til Trysil på andre tider enn vinteren. I sommerferien er<br />

det over 30 aktiviteter å velge mellom hver dag som f.eks.<br />

vannaktiviteter, vandring/sykkel og golf. Det vi jobber<br />

mest med er bedre tilrettelegging og å heve kvaliteten på<br />

aktivitetene. Dessuten satser vi mye med produktutvikling<br />

innen kommersielle- og fellesgoder, forteller Ingvild.<br />

Men tilbake til <strong>år</strong>ets store vintersesong. Nyhetene i <strong>år</strong> er<br />

kanskje mest fokusert rundt tilbudene til barna. Ingvild<br />

er stolt av å kunne tilby de minste en mengde spennende<br />

aktiviteter.<br />

- Trysil har alltid vært et populært reisemål for barnefamilien.<br />

Foran neste sesong vil tilbudet til de aller minste bli enda<br />

bedre. Vi ruster opp alle v<strong>år</strong>e tre barneområder. De største<br />

forandringene vil gjestene v<strong>år</strong>e merke i Eventyr på Trysil Turistsenter,<br />

men også Smotteparken på Trysil Høyfjellssenter<br />

og barnebakken på Skihytta skal forbedres, sier Ingvild.<br />

På veien ut fra turistkontoret observerer vi en mann som<br />

er ivrig opptatt av å pakke ut bunkevis av magasiner fra<br />

en stor pall. Nysjerrigheten er stor og ganske snart st<strong>år</strong><br />

jeg med et rykende ferskt eksemplar av “Trysilmagasinet”<br />

i hånden.<br />

- Her kan du lese alt om vintersesongen 2010, sier Olav<br />

Tangen som bedyrer at dette produktet er en viktig<br />

begivenhet for Destinasjon Trysil.<br />

- Pressekonferansen i forbindelse med lanseringen av<br />

vintermagasinet signaliserer selve åpningen av sesongen.<br />

Det skal bli godt å komme i gang igjen, sier Tangen.<br />

I bussen på veien tilbake til Oslo leser jeg magasinet<br />

fra perm til perm. Trykksaken inneholder en mengde<br />

artikler og småstoff om hva som skjer på dette uovertrufne<br />

skistedet. Jeg f<strong>år</strong> lyst til å ta bussen opp igjen en<br />

vakker vinterdag. Sette meg i en stolheis eller kanskje<br />

på et av de spennende spisestedene og bare nye livet.<br />

Norway Bussekspress kjører fra Oslo til Trysil flere ganger<br />

daglig.<br />

Underveis<br />

37

Sesongens store blockbuster!<br />

AVATAR<br />

Den 18. desember er det endelig klart for<br />

sesongens store filmbegivenhet. AVATAR,<br />

regissert av James Cameron, er et spektakulært<br />

filmepos som gir selv innbarkete sci-fi fantaster<br />

en fantastisk ny opplevelse.<br />

James Cameron brukte lang tid på å ferdigstille sin forrige<br />

storfilm, Titanic. Men dette er bare småtterier i forhold<br />

til tiden AVATAR har vært i filmskaperens kreative hode..<br />

Allerede i 1994 skrev Cameron et utkast til filmens<br />

dreiebok. . Inspirasjonen bak historien var visstnok alle<br />

science fiction filmene mesterregissøren så som liten. Nå<br />

etter fire <strong>år</strong>s produksjon og et budsjett som er estimert<br />

til rundt 1.2 milliarder kroner er filmen klar for lerretet.<br />

Ny verden<br />

I dette fantastiske actioneventyret tar James Cameron, oss<br />

med til en ny og spektakulær verden. På den fjerne månen<br />

Pandora lever Na’vi folket i fredelige omgivelser før de<br />

f<strong>år</strong> besøk av jordboere med marinesoldaten Jack Scully i<br />

spissen. AVATAR er navnet på et vitenskapsprogram som<br />

skal få mennesker til å kunne bli ”hybride” planetbeboere<br />

(avatarer), og leve seg inn i deres verden. Men Pandoras<br />

befolkning blir ikke akkurat fornøyde n<strong>år</strong> de oppdager at<br />

noen prøver å ut<strong>nytt</strong>e deres naturlige miljø.<br />

Datamanipulasjon<br />

Ble du imponert over Peter Jacksons glimrende spesialeffekter<br />

i Ringenes Herre? AVATAR inneholder scener du<br />

aldri trodde var mulig å gjennomføre på film. Cameron<br />

be<strong>nytt</strong>er 3D effekten på en helt spesiell måte og mange av<br />

de datamanipulerte personene f<strong>år</strong> en helt ny dimensjon.<br />

Han har da også be<strong>nytt</strong>et verdens femte største datamaskin<br />

under innspillingen. For med 30 000 prosessorer til å<br />

hjelpe seg, kan vel ikke resultatet bli så verst?<br />

38 Underveis

Underveis<br />

39

Pondus og Nemi mot nye salgsrekorder<br />

Vi bare må ha tegneserier<br />

til <strong>jul</strong>!<br />

Å lese <strong>jul</strong>etegneserier er for mange like viktig<br />

som å tenne adventslysene. Tradisjonen<br />

med <strong>jul</strong>etegneserier strekker seg så langt<br />

tilbake som til 1911, og interessen for å<br />

lese og samle på ulike tegneserier har økt<br />

betydelig gjennom de siste <strong>år</strong>ene. Spennende<br />

er det også at ”nye” serier som Pondus og<br />

Nemi nå er mer populære enn Stomperud<br />

og Knoll og Tott!<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

Bilder: Strand Comics<br />

Hver november pøser norske forlag ut tonnevis av<br />

mer eller mindre underholdende tegneseriehefter ut<br />

på markedet. Mange vil nok mene at det har gått<br />

inflasjon i antall utgivelser, men disse særnorske<br />

fenomenene har alltid gitt klingende mynt i forlagenes<br />

kasser.” Knold og Tot og den store bukken” fra 1918<br />

kostet for eksempel 90 øre, noe som tilsvarte to brutto<br />

timelønner for en industriarbeider!<br />

Knoll og Tott var først<br />

Det første tegneserie<strong>jul</strong>eheftet ble gitt ut i 1911 og<br />

het ”Knold og Tot i skole”. Et strøkent eksemplar av<br />

dette heftet i dag kan innbringe den lykkelige eier flere<br />

tusen kroner. De evigunge rampeguttene har vært med<br />

oss hele veien siden, med unntak av 1913 og 1944.<br />

Knoll og Tott var enerådende på det norske markedet<br />

fram til 1919 da Jan Lunde og Rolf Kluge ga ut heftet<br />

”Skomaker Bekk og tvillingene hans”. På slutten av<br />

20-tallet sto en annen norsk serie klar til å ta over.<br />

Det første Nils og Blåmann-heftet ble gitt ut i 1929.<br />

Året etter Nils og Blåmann gjorde Haukepatruljen<br />

samt Fiinbeck & Fia sin inntreden, og fra 30-tallet og<br />

oppover har det stort sett gått slag i slag. Den norske<br />

serietradisjonen fikk seg en alvorlig smekk etter annen<br />

verdenskrig. Folk var sultefôret på underholdning,<br />

men nå ble tegneseriene i hovedsak importert fra USA<br />

og Europa. Også <strong>jul</strong>eheftene. Fra 1950 til 1983 ble<br />

det bare lansert ett eneste norsk <strong>jul</strong>ehefte som har<br />

overlevd: Jens von Bustenskjold (1972).<br />

Eventyrlig suksess for Pondus...<br />

For å ta pulsen på hva som har skjedd i norsk tegneseriehistories<br />

nyere tid avla Underveis et besøk<br />

hos agent og tegneserieguru Håkon Strand. Håkon,<br />

som begynte sin karriere hos tegneseriebokhandelen<br />

Tronsmo, har bidratt sterkt til lanseringen av to store<br />

norske tegneseriesuksesser, Pondus og Nemi. Han er<br />

storfornøyd med at disse to seriene nå ser ut til å<br />

dominere salget denne <strong>jul</strong>en.<br />

- Juleheftet til Frode Øverlis Pondus blir trykket i et<br />

opplag på ca 180 000 eksemplarer, mens Lise Myhres<br />

Nemi kommer i et opplag på rundt 100 000 hefter. Da<br />

vi lanserte det første <strong>jul</strong>eheftet til Pondus i 1999 var<br />

opplaget rundt 12 000 og vi hadde store problemer<br />

med å få plass i bladhyllene sammen med de tradisjonelle<br />

<strong>jul</strong>eheftene. Det er derfor veldig morsomt å ha<br />

vært en del av Frodes suksess. Hvem skulle ha trodd det<br />

da Pondus begynte som stripeserie i Dagbladet i 1997<br />

som den første tegneserien i norske aviser på 25 <strong>år</strong>?<br />

- Hva er <strong>år</strong>saken til at Pontus har blitt så populær?<br />

- Frode gikk en god humorskole i Pyton så han<br />

hadde en fin mulighet til å stå på egne ben. Pontus<br />

inneholder også uttrykksfulle tegninger i tillegg til<br />

at Frode skriver et levende og variert språk. Jeg vil<br />

påstå at han på mange måter har fornyet det norske<br />

språket. I tillegg har det etter hvert vist seg at han har<br />

truffet flere lesersegmenter. Det er ikke bare de som<br />

er opptatt av øl, damer og fotball som leser Pondus;<br />

også kultureliten har trykket Pondus til sitt bryst. Så<br />

uten å være for partisk vil jeg si at Pondus er en av<br />

verdens beste striper!<br />

...Og Nemi Montoya<br />

Nemi er en jente på 26 <strong>år</strong> og kan nesten alltid sees i<br />

sorte klær, har likblek hud og har veldig lite til felles<br />

med størsteparten av omverdenen sin. Fornavnet sitt<br />

Underveis 41

Knoll og Tott (1911)<br />

Nils og Blåmann (1929)<br />

Nr. 91 Stomperud (1938)<br />

Blondie (1941)<br />

Smørbukk (1941)<br />

Vangsgutane (1941)<br />

Ingeniør Knut Berg på eventyr (1943)<br />

Tarzan (1947)<br />

Soldat nr. 47 (1954)<br />

(en nynorsk variasjon av Stomperud)<br />

Donald Duck (1968)<br />

Billy (1970)<br />

Snøfte Smith (1970)<br />

Jens von Bustenskjold (1972)<br />

H<strong>år</strong>ek (1975)<br />

Tommy & Tigern (1990)<br />

Pondus (1999)<br />

Nemi (2003)<br />

42 Underveis<br />

har hun fra en innsjø i Italia, Nemi har for vane å våkne opp i bakrus<br />

sammen med gutter hun ikke aner hvem er. Hun er ganske redd for å<br />

bli voksen, liker å sitere, har en rotete leilighet og ser ganske mørkt på<br />

det meste.<br />

Skaperen av serien, Lise Myhre, ble også oppdaget av Håkon Strand. Og<br />

mye har skjedd siden Håkon fikk Nemi inn som gjesteserie i Dagbladet<br />

i 1999.<br />

- Lise har skapet en figur som er veldig alternativ og svært annerledes enn<br />

de tradisjonelle stripene. Serien tok for alvor av i 2003 og er nå til og med<br />

et eksportprodukt. Nemi lanseres nå for fullt i tegneseriens hjemland,<br />

Frankrike, til både min og Lises store overraskelse. Franskmennene har<br />

stor tro på Nemi og førsteopplaget er utvidet til 14 000 eksemplarer,<br />

forteller agenten.<br />

Flere norske Julehefter i 2009<br />

Men det er ikke bare Frode Øverli og Lise Myhre som lager tegneserier<br />

i Norge. Håkon Strand har flere lovende stripekunstnere i stallen.<br />

- I kjølvannet av suksessene til Frode og Lise har det vokst frem en stor<br />

underskog av norske tegneserieprodusenter. Selv om mange av disse naturlig<br />

nok vil trenge litt tid på å etablere seg, tror jeg at noen nye ansikter<br />

vil oppnå stor suksess. Skal jeg foreslå noen flere norske <strong>jul</strong>etegneserier<br />

må det være EON av Lars Lauvik, Kollektivet av Torbjørn Lien, M av<br />

Mats Eriksen, Rocky av Martin Kellermann og Radio Gaga av Øyvind<br />

Sagåsen. Alle disse heftene viser den store spennvidden og kvaliteteten<br />

som finnes i det norske tegneseriemiljøet, avslutter Håkon Strand.<br />

Lise Myhre

Tøffe oppdrag i<br />

TV-serien ”71º nord”<br />

Mange har sikkert sittet klistret til TVskjermen<br />

og fulgt med på 71o nord –<br />

realityserien der 10 sportige deltakere har<br />

sjansen til å vinne en bil. Men før en av<br />

dem kan juble på Nordkapp må mange<br />

hindringer overvinnes. En av disse var<br />

klatringen opp til Kråktind i Nordland.<br />

De gjenværende deltagerne befinner seg i Steigen<br />

i Nordland. Gruppen må først bestige Laukviktind<br />

990 moh, deretter gå over tinderyggen og klatre<br />

til toppen av Kråktind 1045 moh. Dette er en tur<br />

få mennesker har gjennomført. Det blåser kraftig,<br />

det er kaldt og det hagler. - Det er viktig at dere<br />

gjør alt riktig. Slurver du med klatretustyret kan det<br />

være det siste du gjør, forklarer sikkerhetsansvarlig<br />

og klatreekspert Robert Caspersen gruppen før de<br />

begynner på oppdraget.<br />

Vil deltagerne klare oppdraget som krever enorm<br />

styrke og konsentrasjon?<br />

- Det blir et tøft oppdrag, det blir en stor utfordring<br />

for alle her. Det blir også en veldig skummel opplevelse,<br />

sier deltaker Anniken Sand, 22 <strong>år</strong> fra Oslo.<br />

Hun er ikke alene om å grue seg til oppdraget.<br />

- Det er stiv kuling og jeg tviler på om det er forsvarlig<br />

at vi gjennomfører oppdraget, sier Hallgeir<br />

Lundemo, 41 <strong>år</strong> fra Meråker<br />

Deltakerne tennene sammen og begynner klatringen.<br />

- Jeg vet ikke om jeg skjelver fordi jeg er redd eller<br />

fordi jeg fryser så utrolig. Jeg tenker hva i det huleste<br />

er det jeg holder på med, sier Lene Hansen, 26 <strong>år</strong><br />

fra Tromsø på vei opp Laukvikting.<br />

Det store spørsmålet er: Rekker de frem i tide slik<br />

at de f<strong>år</strong> 100.000 i potten og at lederen f<strong>år</strong> frikort?<br />

71 º nord hadde premiere på TVNorge høsten 1999.<br />

TVNorge sender nå 11 sesong av serien og 71 º nord er<br />

dermed den realityserien i verdens som har gått lengst<br />

uten avbrekk på en og samme kanal. Konseptet er<br />

utviklet av TVNorge og Nordisk film og er solgt til<br />

mange land bl.a. Belgia, Danmark, USA, Sverige og<br />

Tyskland.<br />

44 Underveis

testlabnorway: Kjeragplatået.<br />

Et folk av våghalser og krevende norske forhold har satt strenge krav og gitt klare tilbakemeldinger<br />

i snart 100 <strong>år</strong>. Resultatet er Viking Anaconda, en fullblods terrengsko med UGC for<br />

ekstremt grep, GORE-TEX ® XCR og lissefri Boa ® -teknologi. Les mer på www.vikingfootwear.com<br />

BåL Reklamebyrå, foto: Istock/Oliversen, J. Nyttingnes, 3D: Stripe

Velkommen til Bogstad Camp & Turistsenter!<br />

For mer informasjon, kontakt oss på:<br />

Ankervn. 117, 0766 Oslo<br />

Telefon: 22 51 08 00 Faks: 22 51 08 50<br />

E-post: mail@ bogstadcamping.no<br />

Web: www.bogstadcamping.no<br />

Send TU LESMS til 2150<br />

Send SMS med valgfri avsender!<br />

Tekstmelding<br />

Fra: Dama di<br />

Elsker deg<br />

over alt. Tenker<br />

på deg hele<br />

tiden. Suss og<br />

nuss fra meg!<br />

Få 30 fri SMS. Masser av<br />

morsomme forslag.<br />

«Summer-in-the-city-camp»<br />

Se Selv - Prøv Nå!<br />

• Send SMS til hvem du vil<br />

• 100% anonym<br />

• Du velger avsender<br />

abonnement Kr. 11,- pr dag som<br />

Vi<br />

ukestaksteres(79,lar<br />

bilde tale for seg – se<br />

per<br />

v<strong>år</strong>e<br />

uke/mld)<br />

nettsider for mer informasjon!<br />

Let the picture speak for itself – for more information see our website!<br />

Wir laßen das Bild für sich sprechen....<br />

Für weitere Informationen, bitte unsere Website ansehen!<br />

Tekstmelding<br />

Fra: Julenissen<br />

Jula er avlyst!<br />

• PARTY!!!<br />

Sprit opp humøret til dine<br />

venner, bekjente eller<br />

dine kolleger. Her finner<br />

du masse humor og<br />

forslag til spøk med sms.<br />

Oslo, Norway<br />

Tekstmelding<br />

Fra: Jan Thomas<br />

Jeg er så hot at<br />

jeg lukter ku<br />

Bogstad Camp & Turistsenter er åpent hele <strong>år</strong>et. Det er<br />

plass til ca. 800 enheter, og det er ca. 200 strømplasser.<br />

Vi har 36 hytter, hvorav 16 er utstyrt med dusj/wc. Alle hyttene<br />

har innlagt varmt/kaldt vann og en liten kjøkkenkrok.<br />

Plassen ligger ca 9 km fra Oslo Sentrum, med Bogstadvannet<br />

og Nordmarka som nærmeste nabo. På området<br />

finnes det bensinstasjon, dagligvarebutikk og restaurant/<br />

kro, med alle rettigheter. Alle hovedveier er godt skiltet<br />

frem til campingplassen. Det er gode bussforbindelser til<br />

og fra Oslo Sentrum.<br />

Tekstmelding<br />

Fra: Politiet<br />

Avsender: Visakortet<br />

Tror du må roe ned<br />

shoppingen... jeg føler meg<br />

helt utslitt allerede!<br />

www.ekebergcamping.no<br />

Du har kjørt for<br />

fort! Møte opp på<br />

nærmeste<br />

politistasjon NÅ!<br />

Velkommen - Welcome - Willkommen<br />

Tekstmelding<br />

Fra: Idol<br />

Vi kjører igang<br />

en ny runde du<br />

er sterkt ønsket<br />

til audition.<br />

www.tullesms.no - wap.tullesms.no<br />

Ekeber g Camping

SPAR PENGER OG BIDRA TIL Å REDDE VERDEN.<br />

OpPDAG AT FREMTIDEN LIGGER I HYBRIDER<br />

Vi i Volvo g<strong>år</strong> mye lenger enn å bare redusere utslipp for å hjelpe deg med å oppfylle stadig<br />

strengere krav til miljøytelse. Derfor har vi utviklet Volvos parallellhybrid, som gjenvinner<br />

bremsekraft og dermed bidrar til bussens fremdrift. Dette reduserer ikke bare utslippene<br />

med opptil 40–50 %, men også drivstofforbruket med så mye som 30 %. Med Volvobusser<br />

kan du forvente at både miljøet og forventninger om høy inn tjening blir tatt vare på.<br />

Ta kontakt med din nærmeste Volvo bussforhandler for mer informasjon<br />

VOLVO BUSSER. NÅR PRODUKTIVITET TELLER.<br />

www.volvobuses.com<br />

SE VÅR GRØNNE FILM<br />

OG BLOGG PÅ<br />

VOLVOBUSES.COM<br />

Prof. Edward Jobson,<br />

Volvo Buses

Juleglede langs Akerselva<br />

Foruten en myriade av spennende butikker har Oslo<br />

mange koselige restauranter å tilby fastboende og tilreisende<br />

i <strong>jul</strong>estemning. Men for deg som er ute etter litt mer<br />

action enn bare <strong>jul</strong>ematen anbefaler vi en tur til Wallmans<br />

Salonger som kan friste med showet VOILA! Dette populære<br />

etablissementet ligger sentralt til ved Akerselva og<br />

kan by på både god mat og spektakulær underholdning.<br />

Det er få steder i Oslo som kan kunsten med å kombinere<br />

smakfulle menyer med et show- program<br />

i verdensklasse. Wallmans Salonger kan friste<br />

med så vel 4, 5 og 7 retters måltider samt<br />

skandinavisk <strong>jul</strong>emat. Etter at servitørene<br />

har gitt av seg selv ved<br />

48 Underveis<br />

bordene inntar de sine plasser på scenen og fremfører et<br />

show i ypperste verdensklasse. Forestillingen inneholder<br />

dans, sang og halsbrekkende shownummere som skaper<br />

høy stemning og stor applaus. Etter at showet er ferdig<br />

kan man delta på nattklubben Crazy Nights og svinge seg<br />

ut i de små timer. Wallmans Salonger anbefales på det<br />

sterkeste til deg som er opptatt av mer enn bare å sitte<br />

passivt til bords og stirre på sidemannen!<br />

Showet spilles fem dager i uken (tirs – lør) t o m 21.<br />

november, deretter seks dager i uken frem til 19. desember.<br />

Foajébaren åpner kl. 18.15 hver kveld, døren inn til<br />

restauranten åpner kl 18.45.

Studiestart i Oslo og Kristiansand januar 2010 !<br />

BLI FRISØR<br />

HOS<br />

LANDETS<br />

BESTE<br />

Det er mange ledige jobber som frisør. Skaff deg en utdannelse som gir deg trygg jobb i<br />

fremtiden. Hos oss er du i jobb allerede etter 6 mnd. Skolen har Norges beste fullføringsrate<br />

av alle privatskoler. Du tjener penger under læretiden og f<strong>år</strong> bransjens beste oppfølging.<br />

Vi flyttet i nye supermoderne lokaler august 09. Lånekassegodkjent! Skolestart Januar &<br />

August 2010 i Oslo, Kristiansand & Göteborg. Ring 22 05 66 40 for spørsmål om studiet.<br />

Søknadsskjema og info finner du på www.adamogeva.no<br />

Klippesal 1<br />

Fellesundervisning<br />

Adam og Eva Skolen<br />

For studiekatalog<br />

send kodeord FRISØR<br />

fornavn etternavn og adresse<br />

til<br />

TSH<br />

Oslo Fashion Week 10/2-09<br />

H<strong>år</strong> av Adam og Eva

50 Underveis

Selv om et snøfnugg allerede var drevet forbi lampene<br />

stod døren i det store huset åpen. Det virket mer som en<br />

skygge enn et snøfnugg, for en sur vind kom piskende<br />

etter det, og døren knirket. Innenfor kunne Rodney og<br />

Muriel Hunter se en mørk, smal hall med mattrøde fliser,<br />

og med en jakobinsk trapp i den andre enden. (Men denne<br />

gangen lå det selvsagt ingen død kvinne der inne.)<br />

Å finne et slikt sted i den ødsligste delen av Kentviddene<br />

– et hus fra sekstenhundretallet, med gulv som<br />

hadde slått buler, og bjelker som var skurt av tidens tann<br />

– var hva de hadde ventet. At det hadde innlagt strøm var<br />

heller ikke overraskende. Men Rodney Hunter tenkte at<br />

han sjelden hadde sett så mange lamper i et hus, og Muriel<br />

hadde undret seg over det helt siden bilen deres rundet<br />

svingen i oppkjørselen. «Plenhuset» levde opp til navnet.<br />

Det stod midt i en slak gresskråning som nå var metallhvit<br />

av rim og det var ikke et tre eller en busk nærmere enn<br />

tyve meter fra huset. Alle lampene stod i kontrast til en<br />

viss ugjestmild og fuktig atmosfære innendørs, som om<br />

eieren var nødt til å holde dem tent.<br />

– Men hvorfor er hoveddøren åpen? spurte Muriel<br />

påståelig.<br />

I oppkjørselen hadde bilmotoren hostet og gitt opp.<br />

Huset var nå en hemmelighetsfull mørk masse av gavler,<br />

med lys ut av alle kriker og sprekker som laget silhuetter<br />

av bl<strong>år</strong>egnrankene oppover ytterveggene. På hver side av<br />

hoveddøren var det sm<strong>år</strong>utete vinduer med gardinene<br />

trukket fra. Mot venstre kunne de se inn i en lavloftet<br />

spisestue hvor bordet var dekket til en kald supé, og på<br />

høyre side var det et dunkelt biblioteksværelse som levde<br />

i refleksene fra en flammende peisild.<br />

Synet av ilden varmet Rodney Hunter, men det gav<br />

ham også skyldfølelse. De var svært forsinkede. Han hadde<br />

lovet Jack Bannister at de skulle være i Plenhuset presis<br />

klokken sytten for å innlede <strong>jul</strong>efesten.<br />

Motorproblemer på vei ut av London kunne saktens<br />

unnskyldes; å sløse tiden bort på et landsens vertshus<br />

underveis, med å drikke varmt øl og høre på <strong>jul</strong>esanger<br />

på radioen til en slags Dickens’k lystighet stjal seg inn, var<br />

noe annet. Men både han og Muriel var unge, de var svært<br />

glade i hverandre og livet i sin alminnelighet, og de hadde<br />

arbeidet seg opp i en glødende <strong>jul</strong>estemning som nå – da<br />

de stod foran den knirkende døren til Plenhuset – virket<br />

underlig lunken.<br />

Det var ingen grunn, tenkte Rodney, til uro. Han lempet<br />

bagasjen deres, inklusive en stor eske med <strong>jul</strong>epresanger<br />

til barna til Jack og Molly, ut av bagasjerommet på bilen.<br />

At skrittene hans på singelen skulle knase så høyt var<br />

bare naturlig. Han stakk hodet inn gjennom døråpningen<br />

og plystret. Så begynte han å banke med dørhammeren.<br />

Lyden syntes å forsvinne inn i alle kroker i huset og komme<br />

tilbake som en nysgjerrig hund, men det var ikke noe svar.<br />

– Jeg skal si deg noe, sa han. – Det er ingen i huset.<br />

Muriel løp opp de tre trappetrinnene og stilte seg ved<br />

siden av ham. Hun hadde trukket pelskåpen tett rundt<br />

Novelle<br />

seg og ansiktet hennes var blekt av kulde.<br />

– Men det er ikke mulig! sa hun. – Jeg mener, selv om<br />

de er ute, så må jo tjenerne – ! Molly fortalte meg at de<br />

har en kokke og to piker. Er du sikker på at vi har funnet<br />

det rette stedet?<br />

– Ja. Navnet st<strong>år</strong> på porten og det er ikke noe annet<br />

hus i halvannen kilometers omkrets.<br />

Drevet av samme innskytelse strakte de hals for å se<br />

gjennom vinduene til spisestuen på venstre hånd. Det<br />

stod kald fugl på anretningsbordet, en stor skål med<br />

kastanjenøtter, og nå kunne det se dét også – enda en<br />

flammende peisild, og foran den, en stol med et strikketøy.<br />

Rodney prøvde seg på dørhammeren igjen, av alle krefter,<br />

men det lød ikke som det skulle. Det føltes enda mer<br />

ensomt i den lille kjernen av lys, med østavinden som<br />

suste over viddene og døren som jamret seg påny.<br />

– Vi f<strong>år</strong> nok heller gå inn, sa Rodney. Han la til, uten<br />

den helt store <strong>jul</strong>estemning: – Det var da et pokkers<br />

påfunn! Hva tror du er skjedd? Jeg kan sverge på at den<br />

ilden ble tent opp for mindre enn et kvarter siden.<br />

Han gikk inn i hallen og satte fra seg reiseveskene.<br />

Da han snudde seg for å lukke døren grep Muriel ham i<br />

armen.<br />

– Du Rodney, tror du virkelig du skal lukke den?<br />

– Hvorfor ikke?<br />

– Jeg – jeg vet ikke.<br />

– Det er kaldt nok her inne som det er, påpekte han,<br />

og ville ikke innrømme at samme tanke hadde slått ham.<br />

Han lukket den doble døren og skjøv bolten på plass.<br />

Og i samme øyeblikk kom en ung kvinne ut gjennom<br />

døråpningen til biblioteket på høyre side.<br />

Hun hadde et slikt tiltalende ansikt at de begge følte<br />

seg lettet. Hvorfor hun ikke hadde svart på bankingen var<br />

ikke lenger viktig, hun fylte et tomrom. Hun var vakker,<br />

ikke mer enn et par-og-tyve, og virket proper på en måte<br />

som fikk Rodney Hunter til å tenke i retning av en sekretær<br />

eller guvernante, selv om Jack Bannister aldri hadde nevnt<br />

noe sånt. Hun var lubben, men midjen var påfallende smal<br />

og hun var kledd i brunt. Det brune h<strong>år</strong>et var pent skilt,<br />

og de brune øynene – lange øyne, som kunne ha antydet<br />

hemmeligheter eller et dulgt smil hvis de ikke hadde vært<br />

så fredsommelige – hadde et bekymret uttrykk. I den ene<br />

hånden bar hun noe som lignet på en liten pose av lin<br />

eller bomull. Og hun snakket med en verdighet som ikke<br />

svarte til hennes alder.<br />

– Jeg er så lei meg, sa hun. – Jeg trodde jeg hørte noen,<br />

men jeg var så opptatt at jeg ikke var sikker. Kan De tilgi<br />

meg?<br />

Hun smilte. Slik Hunter så det, hadde han banket<br />

så sterkt at de kunne vekke døde, men han mumlet et<br />

formelt svar. Som om hun plutselig ble klar over at den<br />

hvite posen virket litt merkelig holdt hun den opp.<br />

– Til blindebukk, forklarte hun. – De er så fæle til å<br />

jukse, dessverre, og det gjelder ikke bare barna. Hvis man<br />

bruker et vanlig tørkle klarer de alltid å få løsnet et hjørne.<br />

Underveis 51

Men hvis man tar denne, og trer den over hodet på en<br />

person og binder den sammen rundt halsen, – Rodney så<br />

for seg et plutselig, grusomt syn, – da g<strong>år</strong> alt meget bedre,<br />

ikke sant? Blikket hennes syntes å vende seg innover og<br />

bli fjernt. – Men jeg må ikke oppholde Dem med snakk<br />

her. De er – ?<br />

– Mitt navn er Hunter. Dette er min hustru. Jeg er<br />

redd vi er forsinket, men jeg forstod det som Mr Bannister<br />

ventet –<br />

– Han fortalte det ikke? spurte den unge kvinnen i<br />

brunt.<br />

– Fortalte hva?<br />

– Alle her, også tjenerne, er alltid ute av huset på denne<br />

tiden på denne spesielle aftenen. Det er skikken. Jeg tror<br />

det har vært skikken i over seksti <strong>år</strong>. Det er en eller annen<br />

slags spesiell gudstjeneste.<br />

Rodney Hunters fantasi hadde spunnet alle slags fantastiske<br />

forklaringer; den første var at denne dydsirete damen<br />

hadde myrdet hele husstanden og hadde vært opptatt med<br />

å kvitte seg med likene. Han kunne ikke riktig fatte hva<br />

som hadde satt denne absurde tanken i hodet på ham,<br />

hvis det da ikke kom av at han var kriminalforfatter. Men<br />

det var en lettelse å få en slik hverdagslig forklaring. Så<br />

snakket kvinnen igjen.<br />

– Men egentlig er det jo et påskudd, selvsagt. Det<br />

var sognepresten, den elskelige mannen, som fant på<br />

det for mange <strong>år</strong> siden. Det som skjedde her var ikke<br />

forbundet med mordet, siden datoene var så forskjellige,<br />

og jeg tror nok at de fleste nå har glemt hvorfor beboerne<br />

egentlig foretrekker å holde seg borte mellom syv og åtte<br />

på <strong>jul</strong>aften. Jeg tviler på om selv Mrs Bannister vet den<br />

opprinnelige grunnen, skjønt Mr Bannister må vite den,<br />

efter hva jeg kan forstå. Men det som skjer her kan jo ikke<br />

være særlig hyggelig og barna må slett ikke se det – ikke<br />

sant?<br />

Muriel snakket plutselig så omsvøpsfritt at hennes<br />

mann skjønte at hun var redd. – Hvem er De? spurte<br />

Muriel. – Og hva i all verden snakker De om?<br />

– Jeg er ved mine fulle fem, ingen fare, forsikret deres<br />

vertinne med et smil som var halvt muntert, halvt kokett.<br />

– Ja, det må jo virke svært forvirrende for Dem, stakkars.<br />

Men jeg glemmer mine plikter. Kom inn og sett Dem ved<br />

varmen og la meg by Dem noe å drikke.<br />

Hun tok dem med inn i biblioteket, gikk foran dem<br />

med en litt sprettende gange og tittet over skulderen med<br />

sine lange øyne. Biblioteket var et langt, lavloftet rom med<br />

bjelketak. Gardinene for vinduene ut mot veien var ifra,<br />

men i sideveggen, hvor det stod en falmet murstenskamin,<br />

var det karnappvinduer med fortrukne draperier. Rodney<br />

kunne ha svoret på, da deres vertinne bød dem plass foran<br />

kaminen, at han så et av draperiene bevege seg.<br />

– Ikke noe å bry seg om, forsikret hun ham og fulgte<br />

blikket hans mot karnappet. – Selv om De hadde tittet<br />

bak det, ville De neppe se noe nå. Jeg tror det var en herre<br />

som prøvde det en gang, for lenge siden. Han overnattet<br />

52 Underveis<br />

som del av et veddemål. Da han trakk gardinene fra, så han<br />

ingen ting i karnappet – i hvert fall ingen ting ordentlig.<br />

Han kjente h<strong>år</strong>, og det beveget seg. Det er derfor de har<br />

så mye lys her nå for tiden.<br />

Muriel hadde satt seg i en sofa og tente nå en sigarett –<br />

noe deres vertinne nokså sterkt mislikte, skjønte Hunter.<br />

– Kunne vi få noe varmt å drikke? spurte Muriel litt<br />

spisst. – Og så, hvis De ikke har noe imot det, kan vi<br />

spasere bort og møtte Bannisters på vei fra kirken.<br />

– Å nei, vær så snill, ikke gjør det! utbrøt den andre.<br />

Hun hadde stått ved siden av kaminen, med foldede<br />

hender og vendt mot rommet. Nå løp hun bort og satte<br />

seg ved siden av Muriel, og så rask var bevegelsen da hun<br />

rørte ved Muriels arm, at Muriel trakk seg tilbake.<br />

Hunter var nå fullstendig overbevist om at deres<br />

vertinne var fra vettet. Men hvorfor hun fascinerte ham<br />

så sterkt, kunne han ikke skjønne. I sin iver etter å beholde<br />

dem der fikk piken en ny idé. På bordet bak sofaen stod en<br />

rad moderne romaner mellom bokstøtter. På fremtredende<br />

plass – og det hadde nok den taktfulle Molly Bannister<br />

sørget for – var to av Rodney Hunters detektivhistorier.<br />

Piken satte en finger på dem.<br />

– Tør jeg spørre om De skrev disse?<br />

Han innrømmet det.<br />

– Da, sa hun, plutselig rolig, – vil det antagelig interessere<br />

Dem å høre om mordet. Det var en høyst forvirrende<br />

affære, skjønner De. Politiet kom ingen vei med den og<br />

ingen har vært i stand til å løse den. Et betvingende blikk<br />

møtte hans. – Det skjedde i hallen der ute. En stakkars<br />

kvinne ble myrdet og det fantes ingen der til å drepe<br />

henne, og ingen kunne ha gjort det. Men hun ble myrdet.<br />

Hunter var i ferd med å reise seg fra stolen. Så ombestemte<br />

han seg og satte seg igjen. – Fortsett, sa han.<br />

– De må tilgi at jeg er litt usikker på <strong>år</strong>stallet, sa hun<br />

ivrig. – Jeg tror det var i begynnelsen av attensytti-<strong>år</strong>ene,<br />

og jeg er sikker på at det var tidlig i februar – på grunn<br />

av sneen. Det var en slem vinter det <strong>år</strong>et, alle bøndene<br />

mistet buskapene sine. Familien min har bodd her i<br />

dette distriktet i mange <strong>år</strong>, og jeg vet det. Dette huset<br />

var stort sett som det er nå, bortsett fra alt lyset – bare<br />

parafinlamper, stakkars tjenestepiker! – og vannet måtte<br />

pumpes opp, og folk leste avisen fra ende til annen og<br />

diskuterte den i dagevis.<br />

Folk var litt annerledes å se til, også. Jeg skjønner slett<br />

ikke hvorfor vi synes skjegg ser så rart ut nå for tiden,<br />

det virker som man tror at menn med skjegg ikke hadde<br />

følelser. Men selv unge menn hadde skjegg den gangen,<br />

og de var da pene nok. Det bodde et nygift ektepar i huset<br />

den gangen, ja de hadde giftet seg sommeren før. De het<br />

Edward og Jane Waycross og alle så på dem som et godt<br />

parti.<br />

Edward Waycross hadde ikke skjegg, men han hadde<br />

buskete bakkenbarter som han pleide å krølle. Han var<br />

ikke noen pen mann heller, litt tørr og med h<strong>år</strong>de trekk.

Men han var en religiøs mann, og en godt mann, og<br />

en svært dyktig forretningsmann, sies det, fabrikant av<br />

jordbruksredskaper i Hawkhurst. Han hadde funnet ut<br />

at Jane Anders – det var dét hun het – ville bli en god<br />

hustru, og det ble hun nok. Piken hadde flere tilbedere.<br />

Selv om Mr Waycross var det beste partiet vet jeg at folk<br />

ble litt overrasket over at hun valgte ham, for man trodde<br />

at hun var glad i en annen – en flottere mann som mange<br />

av de unge pikene var ute etter. Det var Jeremy Wilkes,<br />

som kom fra en svært god familie, men gikk for å være<br />

en villstyring. Han var ikke yngre enn Mr Waycross, men<br />

han hadde et stort, sort skjegg og pleide å gå i hvit vest<br />

med gullkjede og kjørte rundt i en gigg. Selvsagt hadde<br />

det vært sladder, men det var fordi Jane Anders ble ansett<br />

for å være pen.<br />

Vertinnen deres hadde sittet tilbakelent i sofaen, mens<br />

hun rolig brettet sammen den lille hvite posen med den<br />

ene hånden og snakket pent og sirlig. Nå gjorde hun noe<br />

som fikk blodet til å stivne hos tilhørerne.<br />

De har ganske sikkert sett en slik handling mange<br />

ganger. Med den andre hånden fingret hun lett med kinnet.<br />

Idet hun gjorde dette, kom hun borti huden under<br />

øyekroken og kom til å trekke ned det undre<br />

øyelokket – og dette burde ha åpenbart<br />

den røde innsiden av øyekroken. Men<br />

den var ikke rød. Den hadde en<br />

gusten, blek farve.<br />

– I forbindelse med sine forretninger,<br />

fortsatte hun, - måtte<br />

Mr Waycross ofte dra til London,<br />

og vanligvis var han nødt til å<br />

overnatte. Men Jane Waycross var<br />

ikke redd for å være alene i huset.<br />

Hun hadde en god tjenestekvinne, en<br />

staut gammel dame, og en bra hund.<br />

”Nå gjorde<br />

hun noe<br />

som fikk<br />

blodet til å<br />

stivne hos<br />

tilhørerne”<br />

Men likevel fikk hun ros av Mr Waycross<br />

for sitt mot.<br />

Piken smilte. – Den kvelden som jeg vil fortelle dere<br />

om, i februar, var Mr Waycross borte. Uheldigvis var<br />

også den gamle tjenestekvinnen borte, hun var blitt<br />

bedt om å komme og være jordmor for en niese, og Jane<br />

Waycross hadde latt henne få lov til å dra. Dette visste<br />

alle i landsbyen, for slike saker ryktes alltid, og man var<br />

litt urolig – dette huset ligger for seg selv, som dere vet.<br />

Men hun var ikke redd.<br />

Det var en svært kold aften, med et tett snefall som<br />

stoppet ved nitiden. Dere bør vite, uten skygge av tvil, at<br />

stakkars Jane Waycross var i live etter at det hadde sluttet<br />

å sne. Klokken må ha vært nærmere halv ti da en Mr<br />

Moody – en meget bra og nøktern mann som bodde i<br />

Hawkhurst – kjørte hjemover efter veien som fører forbi<br />

dette huset. Som dere vet st<strong>år</strong> det midt i et stort område<br />

hvor det bare vokser gress, og man kan se huset tydelig<br />

fra veien. Mr Moody så stakkars Jane ved vinduet i et av<br />

soveværelsene ovenpå, med et stearinlys i hånden, i ferd<br />

Novelle<br />

med å lukke skoddene. Men han var ikke det eneste vitnet<br />

som så henne i live.<br />

Den selvsamme aften hadde Mr Wilkes – den pene herren<br />

som jeg snakket om for litt siden – besøkt et vertshus<br />

i landsbyen Five Ashes, sammen med dr. Sutton, den<br />

lokale legen, og en hestesportsmann ved navn Pawley.<br />

Ved halv tolv-tiden la de på vei hjemover i Mr Wilkes’<br />

gigg. De hadde nok drukket, er jeg redd, men de var alle<br />

ved sine sansers fulle fem. Verten husket tidspunktet, for<br />

han stod i døråpningen og så giggen, som hadde flotte<br />

gule h<strong>jul</strong>, suse av g<strong>år</strong>de som om det ikke var noe sne, og<br />

Mr Wilkes var iført en av disse nye runde hattene med<br />

oppbøyet brem.<br />

Det var klart måneskinn. «Og ingen fare,» pleide dr.<br />

Sutton å si senere, «skyggene av trær og gjerder var så<br />

skarpe som om de var klippet ut i sort papir.» Men da de<br />

passerte dette huset, holdt Mr Wilkes plutselig an. Det<br />

strålte et sterkt lys ut av vinduet til et av værelsene i første<br />

etasje, dette værelset, sant å si. De satt der ute og kikket<br />

frem under kalesjen på giggen og undret seg.<br />

Mr Wilkes grep ordet. «Jeg liker ikke dette,» sa han.<br />

«De vet jo, mine herrer, at Waycross fortsatt er i London,<br />

og hans hustru har for vane å trekke seg tidlig tilbake. Jeg<br />

g<strong>år</strong> opp dit for å se om det er noe galt fatt.»<br />

Dermed hoppet han ut av giggen. Hans sorte<br />

skjegg stakk ut i været og det røk av ånden hans.<br />

Han sa: «Dersom det er en innbruddstyv, mine<br />

herrer, da skal jeg, noen ta meg» – jeg vil ikke<br />

gjenta det ord han brukte – «da skal jeg, noen<br />

ta meg, gjøre opp med ham.» Han gikk gjennom<br />

porten og opp til huset – de kunne følge<br />

hvert skritt han tok – og kikket inn gjennom<br />

vinduet til dette værelset. Så kom han tilbake,<br />

med et lettet uttrykk i ansiktet – de kunne se<br />

ham i lyset fra lyktene på giggen – men tørket<br />

væte av pannen.<br />

«Alt i orden,» sa han, «Waycross er kommet hjem. Men,<br />

noen ta meg, mine herrer, han er blitt tynnere i det siste,<br />

eller så er det skyggene som f<strong>år</strong> det til å virke slik.»<br />

Så fortalte han hva han hadde sett. Hvis man st<strong>år</strong><br />

utenfor og titter inn gjennom vinduet, der, kan man se<br />

til siden og gjennom døråpningen inn i hallen. Han sa<br />

han hadde sett Mrs Waycross stå i hallen med ryggen<br />

mot trappen, iført en blå morgenkåpe over nattkjolen og<br />

med h<strong>år</strong>et utslått over skuldrene. Vendt mot henne sto en<br />

høy, tynn mann som lignet på Mr Waycross og med en<br />

sid overfrakk og flosshatt slik som Mr Waycross brukte.<br />

Hun hadde enten et lys eller en lampe i hånden, og han<br />

husket godt hvordan flosshatten vippet frem og tilbake<br />

som om mannen snakket til henne eller strakte armene<br />

ut mot henne. For han sa at han kunne ikke se kvinnens<br />

ansikt.<br />

Selvsagt var det ikke Mr Waycross, men hvordan skulle<br />

de kunne vite det?<br />

Ved syvtiden neste morgen vendte Mrs Randall, den<br />

Underveis 53

gamle tjenestekvinnen, tilbake. Hennes niese hadde fått<br />

en kjekk gutt i nattens løp. Mrs Randall kom hjem i det<br />

hvite daggryet og den hvite sneen og fant hele huset låst.<br />

Hun fikk ikke noe svar da hun banket på. Siden hun var<br />

en sterk og besluttsom kvinne, knuste hun til slutt et<br />

vindu og kom seg inn. Men da hun så det som lå i hallen<br />

løp hun ut og skrek om hjelp.<br />

Men stakkars Jane kunne ikke lenger hjelpes. Jeg vet<br />

jeg ikke burde snakke om sånt, men jeg må. Hun lå i<br />

hallen, med ansiktet ned. Fra midjen og ned var kroppen<br />

svært forbrent og – upåkledd, for ilden hadde tatt det<br />

meste av nattkjolen og morgenkåpen. Flisene i hallen fløt<br />

av blod og parafinolje. Oljen stammet tydeligvis fra en<br />

knust lampe med en tykk skjerm av blå silke som lå ikke<br />

langt unna. Like ved dén lå en porselenslysestake med et<br />

stearinlys i. Brannen hadde også svidd en del av panelet<br />

på veggen og en del av trappen. Heldigvis best<strong>år</strong> gulvet<br />

av murstensfliser og det hadde ikke vært mye olje igjen i<br />

lampen, ellers ville hele huset ha gått opp i flammer.<br />

Men hun hadde ikke dødd av brannen alene. Halsen<br />

hennes var blitt sk<strong>år</strong>et over med et dypt kutt av et eller<br />

annet meget skarpt blad. Men hun hadde levd lenge nok<br />

til å føle begge deler, for hun hadde dratt seg fremover<br />

med hendene mens hun brant. Det var en grusom død,<br />

en forferdelig død for en mild og myk person som henne.<br />

Det ble en pause. Uttrykket i ansiktet til fortelleren,<br />

den lubne piken i den brune kjolen, forandret seg litt.<br />

Det samme gjorde uttrykket i øynene hennes. Hun satt<br />

ved siden av Muriel og trakk seg litt nærmere.<br />

– Politiet kom, selvsagt. Jeg forst<strong>år</strong> meg ikke på sånt,<br />

er jeg redd, men de fant at huset ikke var blitt plyndret.<br />

De la også merke til den pussige tingen som jeg alt har<br />

nevnt, at det var både en lampe og en lysestake med<br />

lys i nærheten av henne. Lampen stammet fra ekteparet<br />

Waycross’ soveværelse i annen etasje, og det gjorde også<br />

lysestaken. Det var ingen andre lamper eller lys nedenunder,<br />

unntagen de som sto på kjøkkenet på baksiden<br />

og ventet på å bli fylt neste morgen. Men politiet trodde<br />

ikke at hun ville ha kommet ned trappen med både en<br />

lampe og et lys.<br />

Hun måtte ha hatt med seg lampen, for den var knust.<br />

Da morderen grep fatt i henne, mente de, mistet hun<br />

lampen og den sluknet; parafinen rant ut, men tok ikke<br />

fyr. Dermed, for å fullføre verket efter at han hadde sk<strong>år</strong>et<br />

strupen over på henne, gikk mannen i flosshatten ovenpå,<br />

fant et lys og satte fyr på den spilte oljen. Jeg er så dum<br />

n<strong>år</strong> det gjelder slike ting, men selv jeg ville ha gjettet at<br />

dette måtte bety at morderen var en som var kjent i huset.<br />

Og dessuten, hvis hun kom ned, så måtte det være for å<br />

slippe noen inn gjennom hoveddøren, og dét kunne ikke<br />

ha vært noen innbruddstyv.<br />

De kan ta for gitt at sladderen visste like mye som<br />

politiet helt fra starten av, selv om politet harket og hostet,<br />

nemlig at Mrs Waycross måtte ha åpnet døren for en<br />

mann som ikke var hennes husbond. Og de fant straks<br />

54 Underveis<br />

en indikasjon på dette, i alt sølet etter brannen og blodet<br />

i hallen. Et stykke unna stakkars Janes kropp var det en<br />

medisinflaske, en slik som apotekere bruker. Jeg tror den<br />

var brukket i to biter, og på det ene stykket fant de en bit<br />

av et brev som ikke helt var brent opp. Det var en manns<br />

håndskrift, ikke hennes husbonds, og de kunne lese nok<br />

til forstå. Det var fullt av – kjærlighetserklæringer, hvis<br />

De forst<strong>år</strong>, og inneholdt en avtale om å besøke henne den<br />

kvelden.<br />

Da piken tidde følte Rodney Hunter at han måtte<br />

stille et spørsmål.<br />

– Fant de ut hvem som hadde skrevet det?<br />

– Det var Jeremy Wilkes, svarte den andre kort og greit.<br />

– Men de beviste det aldri, hadde bare en liten mistanke<br />

om det, og det ble ikke bekreftet av omstendighetene.<br />

Faktisk ble det funnet en kniv med blodspor på i Mr<br />

Wilkes’ besittelse. Men politiet kom aldri til noe resultat,<br />

stakkar. For, skjønner De, hverken Mr Wilkes – eller noe<br />

annet menneske i verden – kunne på noen mulig måte<br />

ha begått mordet.<br />

2. DEL<br />

– Det der begriper jeg ikke, sa Hunter skarpt.<br />

– Unnskyld hvis jeg ikke er så flink til å fortelle, sa deres<br />

vertinne ivrig. Det så ut som om hun lyttet til buldringen<br />

fra skorstenen under den kalde himmelen, lyttet med<br />

harde, likevektige øyne. – Men selv sladrekjerringene<br />

i landsbyen kunne fortelle dét. Da Mrs Randall kom<br />

hit til huset den morgenen var både hovedinngangen<br />

og bakdøren låst og forsvarlig boltet på innsiden. Alle<br />

vinduer var lukket på innsiden. Hvis De ser på låsene og<br />

haspene i dette huset, så vil De skjønne hva det betyr.<br />

Men kjære Dem, det var det minste! Jeg har allerede<br />

fortalt om sneen. Snefallet hadde stanset klokken ni,<br />

mange timer før Mrs Waycross ble myrdet. Da politiet<br />

kom, var det bare to ulike sett med fotavtrykk på de to<br />

målene med urørt sne som omgav huset. Det ene tilhørte<br />

Mr Wilkes, som gikk opp og tittet inn gjennom vinduet<br />

aftenen før. Det andre stammet fra Mrs Randall. Politiet<br />

kunne følge og forklare begge settene, men det var ingen<br />

andre spor og ingen hadde gjemt seg i huset.<br />

Selvsagt var det absurd å mistenke Mr Wilkes. Ikke<br />

bare var det det at han fortalte en fullstendig troverdig<br />

historie om mannen med flosshatten, men dr. Sutton og<br />

Mr Pawley som kjørte hjem sammen med ham fra Five<br />

Ashes, kunne sverge på at han ikke kunne ha gjort det.<br />

De skjønner, det nærmeste han kom huset var vinduet<br />

til dette værelset. De kunne følge hvert skritt han tok i<br />

månelyset, og det gjorde de. Efterpå ble han med hjem<br />

til dr Sutton og overnattet der, eller jeg burde heller si<br />

at de fortsatte med sin forferdelige drikking helt til det

grydde av dag. Det stemmer at de fant i hans besittelse<br />

en kniv med blod på, men han forklarte at han hadde<br />

brukt kniven til å rense en hare.<br />

Det samme var tilfelle med stakkars Mrs Randall<br />

som hadde vært beskjeftiget med sine jordmorplikter<br />

hele natten, og selvsagt var det enda mer absurd å tro<br />

noe galt om henne. Men det var overhodet ingen andre<br />

fotavtrykk, hverken til eller fra huset, på hele denne<br />

snekledde strekningen, og alle veier inn eller ut var låst<br />

på innsiden.<br />

Det var Muriel som snakket nå, med en stemme som<br />

forsøkte å være lett, men som dirret mot hennes vilje. –<br />

Mener De å påstå at alt dette er sant? spurte hun.<br />

– Jeg erter Dem nok litt, kjære Dem, svarte den andre.<br />

– Men på tro og ære, alt dette skjedde. Kanskje jeg skal<br />

vise Dem det om et øyeblikk.<br />

– Det var vel egentlig ektemannen som gjorde det,<br />

antar jeg, sa Muriel i en blasert tone.<br />

– Stakkars Mr Waycross! utbrøt deres vertinne ømt.<br />

– Han tilbragte natten i et avholdshotell i nærheten av<br />

Charing Cross stasjon, som han alltid pleide, og selvsagt<br />

forlot han aldri hotellet. Da han fikk vite om sin hustrus<br />

dobbeltspill, – Hunter trodde hun ville dra ned kanten<br />

av øyelokket igjen, – ble han nesten drevet fra<br />

vettet, stakkars mann. Jeg tror han sluttet<br />

med landbruksmaskiner og ble predikant,<br />

men jeg er ikke sikker. Jeg vet at han<br />

forlot distriktet like efterpå, og før han<br />

drog, forlangte han å få brent madrassen<br />

til sengen deres. Det var en fryktelig<br />

skandale.<br />

– Men i så fall, insisterte Hunter, –<br />

hvem drepte henne? Og, siden det ikke<br />

var noen fotavtrykk og dørene var låste,<br />

hvordan klarte morderen å komme og gå?<br />

Og endelig, dersom dette hendte i februar, hva<br />

er grunnen til at alle mennesker forlater huset på<br />

<strong>jul</strong>aften?<br />

– Ah, det er dette som er den virkelige historien. Det<br />

var den jeg ville fortelle dere.<br />

Hun senket stemmen.<br />

– Det må ha vært svært interessant å se folk forandre<br />

seg og bli eldre eller gå underlige veier, i <strong>år</strong>ene efterpå. For<br />

selvsagt skjedde det ikke noe til å begynne med. Politiet<br />

gav snart opp saken; for sømmelighetens skyld fikk den<br />

hvile i fred. Det ble satt opp en ny pumpe på markedsplassen,<br />

og folk fikk et <strong>nytt</strong> samtaleemne da prinsen av<br />

Wales reiste til India i 1875. Efter kort tid flyttet en ny<br />

familie inn i Plenhuset og begynte å avle barn. Trærne og<br />

regnskurene om sommeren var som de hadde vært. Det<br />

må være gått syv eller åtte <strong>år</strong> før noe skjedde, for Jane<br />

Waycross var meget tålmodig.<br />

Flere av personene var døde i mellomtiden, Mrs Randall<br />

av en halsbetennelse, og likeså dr. Sutton og dét var en<br />

Guds lykke, for han falt om på veien da han skulle avsted<br />

Novelle<br />

og foreta en amputasjon med for mye innenbords. Men<br />

Mr Pawley hadde gjort det godt – og fremfor alt hadde<br />

Mr Wilkes det. Han ble en enda flottere mann, sies det,<br />

etter som han nærmet seg middelalderen. Da han giftet<br />

seg gav han avkall på alle sine utsvevende vaner. Ja, han<br />

giftet seg, det var med Tinsley-arvingen, Miss Linshaw,<br />

som han hadde beilet til på den tid mordet fant sted, og<br />

jeg har hørt at stakkars Jane Waycross, selv efter at hun var<br />

blitt gift med Mr Waycross, pleide å bite i hodeputen om<br />

natten for hun var så forferdelig sjalu på Miss Linshaw.<br />

Mr Wilkes hadde alltid vært høy og nå ble han kledelig<br />

tykk. Han gikk alltid med diplomatfrakk. Selv om han<br />

hadde mistet det meste av h<strong>år</strong>et var skjegget frodig og<br />

krøllet; han hadde tindrende sorte øyne og blussende<br />

rødmussete kinn og en barsk stemme. Alle barn pleide<br />

å styrte til ham. Det sies at han knuste like mange kvinnehjerter<br />

som før. Ved all sunn moro var han den første<br />

til å lede kotiljongen og applaudere spillemennene, og<br />

jeg vet ikke hva vertinnene skulle ha gjort uten ham.<br />

En <strong>jul</strong>aften – jeg er ikke sikker på <strong>år</strong>et, som De husker<br />

– holdt Fenton-familien selskap. Fentons var den meget<br />

hyggelige familien som flyttet inn her i huset efterpå,<br />

skjønner De. Det skulle ikke være dans, men alle de gamle<br />

lekene skulle man ha. Naturligvis var Mr Wilkes den<br />

første som ble bedt og den første til å si ja, for alt<br />

”hvordan<br />

klarte<br />

morderen å<br />

komme og<br />

gå?”<br />

var slettet ut av tiden, lik krøllene i fjor<strong>år</strong>ets sengeteppe.<br />

Og gjemt skal være glemt, som man<br />

sier. De hadde pyntet huset med kristtorn<br />

og misteltein, og gjestene begynte å komme<br />

allerede ved totiden om eftermiddagen.<br />

Alt dette har jeg fra Mrs Fentons tante<br />

– en Abbott fra Warwickshire – som faktisk<br />

bodde her på den tiden. Trass i at det var<br />

slik en festlig høytid var forberedelsene den<br />

dagen slett ikke gått særlig bra, selv om slike<br />

forberedelser pleier å gjøre det. Miss Abbott<br />

klaget over en ekkel, jordaktig lukt i huset. Det var<br />

en mørk og fuktig dag, og pipene trakk ikke som de skulle.<br />

Og hva mer var, Mrs Fenton skadet seg i fingeren da hun<br />

skar opp den kalde fuglen, for, sa hun, et av barna hadde<br />

gjemt seg bak gardinene der inne og tittet ut på henne;<br />

hun var meget sint. Men Mr Fenton, som vandret rundt<br />

i huset i tøfler før gjestene ankom, kalte henne «mutter»<br />

og sa det var <strong>jul</strong>.<br />

Og n<strong>år</strong> sant skal sies glemte de alt dette da leken og<br />

moroen startet. Slike hyl og hvin skulle man visst aldri ha<br />

hørt! Det ble jeg fortalt, i alle fall. Fremst av alle, enten det<br />

var eplefisking eller stollek, var Mr Jeremy Wilkes. Han<br />

stod, faderlig alvorsfylt, i begivenhetenes sentrum, med<br />

den stygge konen ved siden, og strøk seg over skjegget.<br />

Han kysset alle damene på kinnet under mistelteinen, og<br />

det var også et visst renn efter å kysse ham, og selv om han<br />

oppholdt seg litt lenger enn nødvendig bak vindusdraperiene<br />

med den yngste Miss Twigelow, så smilte hans hustru<br />

bare. Det var bare én ubehagelig episode, fort glemt. Mot<br />

Underveis 55

skumringen begynte det å blåse kraftig opp og det røk<br />

enda kraftigere inn fra pipene. Siden det nesten var mørkt<br />

sa Mr Fenton det var på tide å bringe inn Dragebollen så<br />

de kunne se den brenne. Kjenner De den leken? Det er en<br />

stor bolle med brandy som er antent, og man skal stikke<br />

hånden nedi og plukke en rosin opp fra bunnen uten å svi<br />

fingrene. Mr Fenton bar den inn på et brett i halvmørket;<br />

den lyste med den samme blålige flammen som en ser på<br />

<strong>jul</strong>epuddinger. Miss Abbott sa at han en gang, mens han<br />

kom bærende på den, skvatt til og snudde seg. Hun sa at<br />

hun syntes et øyeblikk at det var et ansikt som tittet over<br />

skulderen på ham, og det var ikke noe hyggelig ansikt.<br />

Senere på kvelden, da barna var blitt søvnige og det<br />

lå silkepapir strødd over hele huset, startet de voksne<br />

for alvor med sine leker. Noen foreslo blindebukk. De<br />

brukte for det meste hallen og dette værelset, siden det<br />

er romsligere enn spisestuen. Diverse deltagere i selskapet<br />

fikk tørklær bundet for øynene, men det var fryktelig mye<br />

juksing. Mr Fenton ble ganske irritert over det, for damene<br />

klarte nesten alltid å finne Mr Wilkes så sant de kunne.<br />

Mr Wilkes lo og svettet rikelig, og hans store halstørkle<br />

med sølvnålen var nesten løsnet.<br />

For å forsikre seg om at ingen kunne jukse, fikk Mr<br />

Fenton tak i en liten hvit lintøyspose – maken til denne.<br />

Egentlig var det et putevar fra småbarnssengen, og han<br />

sa at ingen kunne se igjennom den n<strong>år</strong> den ble trukket<br />

over hodet.<br />

Jeg bør nevne at de hadde litt problemer med lampen<br />

i dette rommet. Mr Fenton sa: «Søren heller, mutter, hva<br />

er galt med lampen? Skru opp veken, er du snill.» Det<br />

var faktisk en riktig så god lampe fra Spence & Minstead<br />

og skulle ikke ha lyst så matt som den gjorde. I forvirringen,<br />

mens Mrs Fenton prøvde å få mer lys og han<br />

tittet over skulderen på henne, satte Mr Fenton nokså<br />

åndsfraværende hetten på hodet til den personen som<br />

sist ble fanget. Han fortalte siden at han ikke la merke<br />

til hvem det var. Ingen andre la merke til det heller, siden<br />

lyset var så svakt og det var så mange mennesker der. Det<br />

later til å ha vært en ung kvinne i en vid, blålig kjole, som<br />

stod borte ved døren.<br />

De vet kanskje hvordan folk oppfører seg n<strong>år</strong> de<br />

nettopp har fått bind for øynene i en slik lek. Vanligvis<br />

st<strong>år</strong> de først helt stille, som de prøver å være eller sanse<br />

hvilken retning de skal ta. Noen ganger gjør de et brått<br />

hopp, og noen ganger begynner de å subbe sakte fremover.<br />

Alle la merke til hvor målbevisst hun virket denne personen<br />

med tildekket ansikt; hun flyttet seg meget sakte fremover<br />

og krummet seg likesom litt sammen.<br />

Hun begynte å bevege seg mot Mr Wilkes med små,<br />

men raske rykk. Den hvite hetten vippet på hodet hennes.<br />

På dette tidspunkt satt Mr Wilkes for enden av bordet,<br />

56 Underveis<br />

han lo, ansiktet over skjegget var rosa og han hadde et glass<br />

med v<strong>år</strong> lokale cider i hånden. Prøv å se for Dem dette<br />

rommet som svært dunkelt og mye mer overfylt, med alle<br />

duskene som de hadde på møblene den gangen – ja, og<br />

damenes store, oppsatte frisyrer. Personen med hetten kom<br />

seg til kanten av bordet. Den begynte å åle seg bortover<br />

mot Mr Wilkes’ stol. Og så hoppet den til.<br />

Mr Wilkes spratt opp og smatt – ja, smatt – unna<br />

og lo. Den ventet rolig, og så fortsatte den, på samme<br />

langsomme måte, mot ham. Den fikk nesten fatt i ham,<br />

like ved pottepalmen. På hele denne tiden sa den ingen<br />

ting, skjønner De, selv om alle applauderte og utstøtte<br />

oppmuntrende rop. Den holdt hodet bøyd. Miss Abbott<br />

sa at hun begynte å merke en ubehagelig svak lukt av<br />

brent tøy eller det som verre var, noen som gjorde henne<br />

halvt uvel. Da vesenet med hetten stanset, helt over på<br />

den andre siden av rommet, og virket så sikker som om<br />

hun kunne se ham, var Mr Wilkes sluttet å le.<br />

I hjørnet ved siden av den ene bokhyllen, sa han: «Jeg er<br />

lei av denne idiotiske, tullete leken, hører du?» Ingen der<br />

hadde hørt ham snakke slik, på en slik høylydt, ukontrollert<br />

måte, men de lo og trodde det kom av cideren. «Gå<br />

vekk!» ropte Mr Wilkes igjen og begynte å slå personen<br />

med nevene. Miss Abbott sier at hun hele denne tiden<br />

hadde sett hvordan ansiktet hans gradvis forandret seg.<br />

Han smatt unna igjen, kjapt og smidig til å være en så<br />

stor mann, men svetten rant nedover ansiktet hans. Han<br />

for tvers over til den andre siden av rommet igjen, med<br />

skapningen efter seg, og han ropte noe som naturligvis<br />

sjokkerte dem alle sammen umåtelig.<br />

Han skrek ut: «For Guds skyld, Fenton, få det unna<br />

meg!»<br />

Og vesenet hoppet til for siste gang.<br />

De var like ved gardinene til karnappvinduet, som var<br />

trukket for slik de er nå. Miss Twigelow som stod nærmest,<br />

sier at Wilkes ikke kunne ha sett noe, for den hvite posen<br />

var fortsatt trukket over kvinnens hode. Det eneste hun<br />

la merke til var at på den nedre delen av posen, der hvor<br />

ansiktet måtte ha vært, var det en merkelig misfarving,<br />

en flekk av et eller annet slag som ikke hadde vært der<br />

før; det så ut som noe var i ferd med å sive igjennom. Mr<br />

Wilkes falt bakover, mellom gardinene, med den maskerte<br />

personen efter seg, og skrek påny. Det hørtes en slags<br />

baskende lyd fra eller bak gardinene, så falt de slapt ned<br />

igjen og alt ble stille.<br />

Nå, v<strong>år</strong> lokale cider er svært sterk og en kort stund<br />

visste Mr Fenton ikke hva han skulle tro. Han prøvde å<br />

le av det, men latteren lød ikke særlig god. Så gikk han<br />

bort til gardinene, gav dem barskt beskjed om å komme<br />

seg ut derfra og slutte å tøyse. Men etter å ha tittet bak<br />

gardinene, vendte han seg brått om og bad sognepresten

føre damene ut av værelset. Så ble gjort, men Miss Abbott<br />

sa ofte at hun tok en rask titt innenfor. Mr Wilkes var nå<br />

alene på setet under vinduet. Hun kunne se skjegget hans<br />

som stakk ut i været, og blodet. Han var død, selvsagt.<br />

Men efter som han myrdet Jane Waycross, er det min<br />

oppriktige mening at han fortjente å dø.<br />

I flere sekunder satt de to tilhørerne ubevegelig. Hun<br />

hadde i den grad klart å trylle frem rommet slik det var i<br />

det sene 1870-tall at det fortsatt kjentes tett og innelukket.<br />

– Men hør nå her! protesterte Hunter etter at han<br />

hadde overvunnet en trang til komme seg ut av rommet<br />

i en fart. – De sier at han drepte henne likevel? Og likevel<br />

sa De at han hadde et perfekt alibi. De sa at vinduet var<br />

det nærmeste han kom huset . . .<br />

– Og det var det også, kjære Dem, sa den andre.<br />

– Han beilet til arvingen Miss Linshaw på den tiden,<br />

tok hun opp tråden, – og hun var en meget dydig ung<br />

dame som ville ha blitt forferdet om hun hadde fått høre<br />

om ham og Jane Waycross. Hun ville ha brutt forbindelsen,<br />

naturligvis. Men stakkars Jane Waycross ville at hun<br />

skulle få høre om det. Hun var dypt forelsket i Mr Wilkes<br />

og hun aktet å gjøre hele saken offentlig kjent. Mr Wilkes<br />

hadde prøvd å overtale henne til å la være.<br />

– Men – – Å, skjønner De ikke hva som skjedde? utbrøt<br />

den andre irritabelt. – Det er så gruelig enkelt. Jeg er ikke<br />

flink til sånt, men jeg ville ha skjønt det på et øyeblikk,<br />

selv om jeg ikke allerede visste det. Jeg fortalte Dem alt<br />

så De skulle kunne gjette det.<br />

Da Mr Wilkes og dr. Sutton og Mr Pawley kjørte forbi<br />

her i giggen den aftenen så de et sterkt lys som skinte ut<br />

av vinduet i dette værelset. Det fortalte jeg. Men politiet<br />

spurte seg aldri, hva enhver burde gjøre, hva som var<br />

<strong>år</strong>saken til lyset. Jane Waycross kom aldri inn hit, som<br />

De vet; hun var ute i hallen, med enten en lampe eller et<br />

lys. Men den lampen, med den tykke blå silkeskjermen,<br />

som ble holdt opp ute i hallen, ville aldri ha sendt et<br />

kraftig skjær inn i dette rommet og opplyst det. Heller<br />

ikke ville et lite stearinlys gjøre det, det er meningsløst. Og<br />

jeg fortalte at det var ingen andre lamper i huset utenom<br />

de tomme som stod på kjøkkenet og skulle fylles. Det er<br />

bare én ting de kan ha sett. De så den store brannen i<br />

parafinoljen rundt kroppen til Jane Waycross.<br />

Sa jeg ikke at det var gruelig enkelt? Stakkars Jane satt<br />

ovenpå og ventet på sin elsker. Fra vinduet i annen etasje<br />

så hun Mr Wilkes’ gigg kjøre langs veien i månelyset, og<br />

hun visste ikke at det var andre menn i den; hun trodde<br />

han var alene. Hun løp ned –<br />

Det er forferdelig synd at politiet ikke tenkte mere<br />

på den knuste medisinflasken som lå i hallen, den store<br />

flasken som rett og slett hadde delt seg i to lange biter.<br />

Novelle<br />

Hun må ha trengt den til noe, og det gjorde hun selvsagt.<br />

De vet at lampen var nesten tom for olje, selv om stod<br />

store flammer opp rundt henne. Da stakkars Jane gikk<br />

ned hadde hun en utent lampe i den ene hånden, og i den<br />

andre et tent stearinlys og en medisinflaske som inneholdt<br />

parafin. Meningen var, n<strong>år</strong> hun var kommet ned, å fylle<br />

lampen fra medisinflasken og så tenne den med lyset.<br />

Men hun var for ivrig efter å komme seg ned, er jeg<br />

redd. Da hun var over halvveis nede, og fortet seg, snublet<br />

hun i den lange nattkjolen. Hun stupte fremover ned trappen<br />

og landet med ansiktet mot gulvet. Medisinflasken<br />

ble knust mot flisene og tømte ut en dam av parafin<br />

rundt henne. Og selvsagt satte det brennede stearinlyset<br />

fyr på parafinen, men det var ikke alt. Den ene intakte<br />

siden av den knuste flasken, lang og skarp og renere enn<br />

noe knivblad, skar seg inn i halsen på henne da hun falt<br />

over flasken. Hun ble ikke helt slått ut av fallet. Da hun<br />

kjente at det brant både i kropp og blod, prøvde hun å<br />

redde seg. Hun forsøkte å kravle fremover med hendene,<br />

lenger ut i hallen, bort fra blodet og oljen og brannen.<br />

Det var det Mr Wilkes virkelig så da han kikket inn<br />

gjennom vinduet.<br />

De forst<strong>år</strong>, han hadde ikke klart å bli av med sine to<br />

omtåkede venner, som insisterte på å klenge seg på ham<br />

og drikke med ham. Han ble nødt til å skysse dem hjem.<br />

Han kunne ikke dra til Plenhuset nå, men han lurte på<br />

hvordan han i det minste kunne få gitt en beskjed, og<br />

lyset i vinduet gav ham et påskudd.<br />

Han så den vakre Jane reise seg opp på hendene ute i<br />

hallen og stirre bønnfallende på ham, mens den blå flammen<br />

slo oppover og ble gul. Man kan synes han burde ha<br />

vist barmhjertighet, for hun elsket ham høyt. S<strong>år</strong>et hennes<br />

var ikke så veldig dypt. Hvis han hadde brutt seg inn i<br />

huset i samme øyeblikk, kunne han ha reddet henne. Men<br />

han foretrakk å la henne dø; for da kunne hun ikke lage<br />

noen offentlig skandale og ødelegge hans sjanser hos den<br />

rike Miss Linshaw. Derfor var det at han vendte tilbake til<br />

sine venner og fortalte en løgn om en morder i flosshatt.<br />

Derfor var det at han egenhendig, så sant himmelen er<br />

mitt vitne, myrdet henne. Men det er ikke til å undres på<br />

at vennene så ham tørke seg om pannen da han vendte<br />

tilbake. De vet hvordan Jane Waycross ikke lenge efterpå<br />

kom og tok ham.<br />

Igjen ble det en tung stillhet.<br />

Piken reiste seg med en slags sprettende bevegelse som<br />

både var megetsigende og svakt gjenkjennelig. Det var<br />

som hun stod på nippet til å løpe. Hun stod der, litt<br />

sammenbøyet, i sin dydige brune kjole, merkelig smal<br />

om midjen etter gammeldags maner, og i lysskjæret over<br />

ansiktet hennes så Rodney Hunter at skjønnheten bare<br />

var et skall.<br />

Underveis 57

– Det samme skjedde senere, en<br />

del <strong>jul</strong>aftener, forklarte hun. – De<br />

lekte blindebukk igjen. Det er derfor<br />

folk som bor her ikke tar sjansen på<br />

det lenger. Det skjer kvart over syv...<br />

Hunter stirret mot gardinene. –<br />

Men klokken var kvart over syv da vi<br />

kom hit! sa han. – Nå må den være –<br />

– Å ja, sa piken, og øynene hennes<br />

vellet over. – De skjønner, jeg sa jo at<br />

De ikke hadde noe å frykte, alt var<br />

forbi da. Men det er ikke derfor jeg<br />

takker Dem. Jeg bønnfalt Dem om<br />

å bli, og De gjorde det. De har hørt<br />

på meg, slik ingen annen ville gjøre.<br />

Og nå har jeg endelig fortalt det, og<br />

nå tror jeg vi begge kan få sove.<br />

Ikke en fold hadde rørt eller forandret<br />

seg i de mørke gardinene som<br />

sk<strong>jul</strong>te karnappet, og likevel, som om<br />

en linse var kommet i fokus, syntes de<br />

nå uskyldige og harmløse. En kunne<br />

ha satt et <strong>jul</strong>etre der. Mens Muriel<br />

fulgte blikket hans gikk Rodney Hunter<br />

bort og trakk gardinene til side.<br />

Han så et fredelig sirsdekket sete, og<br />

en måne på vei opp utenfor vinduet.<br />

Da han vendte seg om, var piken i<br />

den gammeldagse kjolen borte. Men<br />

ytterdøren var åpen igjen, for han<br />

kunne kjenne en trekk som blåste<br />

gjennom huset.<br />

Med armen rundt Muriel, som var<br />

hvit i ansiktet, gikk han ut i hallen.<br />

De så ikke lenge på de svidde og<br />

blærete flekkene ved foten av panelet,<br />

for selv brannsporene virket milde nå.<br />

I stedet stilte de seg i døråpningen og<br />

tittet ut, mens huset kastet sitt veldige<br />

skjær ut over den frosne vidden. Det<br />

var et innbydende lys. Over en bakketopp<br />

kom svarte flekker stampende<br />

i frosten og viste at Jack Bannisters<br />

selskap var på vei tilbake, og de<br />

kunne høre lyden av stemmer som<br />

bar langt. De hørte en av selskapet<br />

høylydt stemme i en <strong>jul</strong>esang om fred<br />

og fryd, og latteren fra barn på vei<br />

hjem.<br />

58 Underveis

Svar på Juletradisjoner<br />

1. Rom<strong>jul</strong><br />

2. Åsg<strong>år</strong>dsreia og andre farlige vetter og<br />

trollpakk som var ute <strong>jul</strong>enatta<br />

3. Tyskland (i det 7. <strong>år</strong>hundre)<br />

4. Martin Luther<br />

5. Første <strong>jul</strong>etreet i Norge ble trolig tent i<br />

Christiana i 1820. Men først omkring 1890<br />

var <strong>jul</strong>etre blitt vanlig i hele landet.<br />

6. Edward H. Johnson<br />

7. Sju kakeslag<br />

8. Misteltein<br />

9. Skandinavia<br />

10. En snill, stygg heks<br />

11. Fjøsnisse<br />

12. Julegrøt<br />

13. Stjernen som viste vei til Betlehem<br />

14. I England<br />

15. 1843<br />

Svar på Julehøytiden<br />

1. Ankomst<br />

2. Fire<br />

3. Lilla<br />

4. Det fjerde <strong>år</strong>hundret<br />

5. Julaften kl. 17.00<br />

6. Lukas<br />

7. Keiser Augustus (63 f. Kr. - 14 e. Kr.)<br />

8. Kvirinius<br />

9. Kong Herodes<br />

10. Kaspar, Melchior og Balthasar<br />

11. 6. januar<br />

12. Egypt<br />

13. Nasareth<br />

14. Biskop St. Nicholas (271 - 343)<br />

15. I Myra i Tyrkia<br />

16. Vintersolverv<br />

Svar på Julesanger og sanger om <strong>jul</strong><br />

1. Glade Jul (Franz Xaver Gruber/Josef Mohr)<br />

2. Stille Nacht, heilige Nacht<br />

9 skoler<br />

1700 skoleplasser<br />

1200 internatplasser<br />

De fleste utdanningsprogram<br />

les mer på<br />

www.nlmvgs.no<br />

Lundeneset<br />

Tryggheim<br />

Vestborg<br />

Sygna<br />

Kongshaug<br />

Kvitsund<br />

Val<br />

Drottningborg<br />

Quiz-løsninger<br />

Løsninger fra side 20.<br />

Quiz - Svar<br />

3. ”Englene sang den først for markens hyrder”<br />

4. Alf Prøysen<br />

5. Halen sin<br />

6. Her kommer dine arme små<br />

7. Jeg er så glad hver <strong>jul</strong>ekveld<br />

8. Bing Crosby (1903-1977)<br />

9. Bob Geldorf og Midge Ure<br />

10. ”Band Aid”<br />

11. Chris Rea<br />

12. Jordmor Matjas<br />

13. Du grønne, glitrende tre<br />

14. Wham<br />

15. På låven sitter nissen<br />

16. 11 vers<br />

17. Fire vers<br />

18. Henger opp v<strong>år</strong>t tøy<br />

19. Vasker v<strong>år</strong>t gulv<br />

20. En gammel mann<br />

21. I alle fall ikke til påske, for vi har faste<br />

imellom<br />

22. John Lennon<br />

Svar på Julelitteratur, <strong>jul</strong>e-TV og <strong>jul</strong>efilmer<br />

1. Tøfflus<br />

2. Jens Petrus Andersen<br />

3. 1979<br />

4. Hansi, Fritz og Gynter<br />

5. Gjertrud og Olaf<br />

6. Tre<br />

7. Tante Pose<br />

8. Gabriel Scott<br />

9. Macaulay Culkin<br />

10. 1990<br />

11. James Stewart<br />

12. Donna Reed<br />

13. Frank Capra<br />

14. Charles Dickens (1812-1870)<br />

15. Ebenezer Scrooge<br />

16. Alf Prøysen<br />

17. Sverre Brandt<br />

18. Prinsesse Gulltopp<br />

Nordborg<br />

19. Hanne Krogh<br />

20. Harald Heide-Steen jr.<br />

21. Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister<br />

Pomeroy og Mister Winterbottom<br />

Svar på Juletegneserier<br />

1. Knoll og Tott<br />

2. I Jul på Bjørnefjell<br />

3. Et bjørneskinn<br />

4. August<br />

5. Petra<br />

6. Hjemme hos Stomperuds foreldre på Sørum<br />

7. Alma<br />

8. Dagobert Sørensen<br />

9. Herbert<br />

10. Christian<br />

11. Steinar og K<strong>år</strong>e<br />

12. Larris<br />

13. Juletre, Smørbukk og Tuss &Troll<br />

14. Vom<br />

15. Megler Smekk<br />

16. Han er kaptein<br />

Svar på Blanda <strong>jul</strong>edrops<br />

1. Ded Moroz eller Morozka (Far Frost)<br />

2. Julestjerne<br />

3. Rudolf<br />

4. Sovjetunionen<br />

5. Hanukkah<br />

6. Det finnes to Christmas Island: I det Indiske<br />

hav og i Stillehavet<br />

7. Steinbukk<br />

8. The boxing day<br />

9. En diger <strong>jul</strong>egran<br />

10. På Trafalgar Square i London

720 Nord-Norgeekspressen Bodø-Narvik<br />

800 Nord-Norgeekspressen Narvik-Tromsø<br />

805 Nord-Norgeekspressen Tromsø-Alta<br />

nor-way.no<br />

60 Underveis<br />

Ruter i Sør-Norge<br />

130 Trysilekspressen<br />

135 Østerdalekspressen<br />

142 Dag- og Nattekspressen<br />

Oslo-Molde/Ålesund<br />

145/<br />

146 Møre-ekspressen<br />

147 Nordfjordekspressen<br />

148 Gudbrandsdalekspressen<br />

149 Nordmørsekspressen<br />

160/<br />

161 Valdresekspressen<br />

162 Øst-VestXpressen<br />

170 Sogn og Fjordaneekspressen<br />

175 Hallingbussen<br />

180 Haukeliekspressen<br />

182 Telemarkekspressen<br />

185 Rjukanekspressen<br />

190 Sørlandsekspressen<br />

194 Grenlandsekspressen<br />

221 Setesdalekspressen<br />

300 Sør-Vest ekspressen<br />

400 Kystbussen<br />

430 Vestlandsbussen o/Nordfjordeid<br />

431 Vestlandsbussen o/Stryn<br />

432 Fjordekspressen<br />

440 Ekspressbussen Bergen-Trondheim<br />

450 Sognebussen<br />

611 Rørosekspressen<br />

630 Mørelinjen<br />

670 Ekspressbussen Namsos-Trondheim<br />

Ruter i Nord-Norge

Ruter i Østlandsområdet<br />

F1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud -<br />

Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn<br />

F3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen -<br />

Storo - Økern - Oslo Lufthavn<br />

F4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal -<br />

Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo Lufthavn<br />

F11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Moss -<br />

Vestby - Oslo Lufthavn<br />

fl ybussekspressen.no<br />

Underveis 61

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus<br />

62 Underveis<br />

Sikkerhetsbelte / Seat belt<br />

Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette<br />

er montert. Den som er fylt 15 <strong>år</strong> er selv ansvarlig<br />

for bruken.<br />

Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone<br />

who is 15 years or older is responsible for the use of<br />

the seat belts.<br />

Midtgang / Aisle<br />

Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndba<br />

gasje kan plasseres på hyllen eller under setet.<br />

Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens<br />

bussen er i fart.<br />

The aisle must be free from luggage. Handluggage<br />

can be placed on the shelf or under the seat. If<br />

possible, avoid leaving your seat while the bus is<br />

moving.<br />

Brannslukker / Fire extinguisher<br />

Plassert like ved inngangen foran, eller under et<br />

av de fremste setene. Se etter skilt.<br />

Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv apparatet,<br />

pulveret legges på roten av flammen.<br />

Should be placed next to the front door or under one<br />

of the seats near the front. Look for the signs.<br />

Use: Pull out the safety pin, test the extinguisher, the<br />

powder should be aimed at the base of the flame.<br />

Nødutganger / Emergency exits<br />

Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger.<br />

La de som sitter nærmest gå ut først.<br />

Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen!<br />

The doors, windows and roof hatches are the emergency<br />

exits on the bus. Let those who are sitting<br />

closest get out first. Help children and elderly. Leave<br />

the luggage behind!<br />

Nødåpner / Emergency door handle<br />

Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri<br />

hånd tak, men også andre alternativ brukes.<br />

Bruksanvisning ved hver nødåpner.<br />

Installed by each door. This is usually a handle that<br />

turns but other types are also used. Instructions<br />

for use are found next to each door handle.<br />

Nødhammer / Emergency hammer<br />

Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en<br />

nødsituasjon ikke kan brukes, kan nødhammer<br />

brukes til å knuse glassruter.<br />

Knus først langs kanten. Slå hardt.<br />

If you are unable to open the doors in an emergency<br />

situation, use the emergency hammer to<br />

break a window, by breaking the edge of the glass<br />

first. The emergency hammers are mounted in the<br />

celling above the seats/aisle.<br />

Førstehjelpskrin / First aid kit<br />

Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i<br />

hyllen over setet. Skilt viser plasseringen.<br />

Placed in the front of the bus, near the bus driver or<br />

on the shelf over the seat. A sign will show its<br />

location.<br />

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan<br />

variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter<br />

deg derfor hvor de finnes på denne bussen.<br />

The symbols/key to the symbols are standard but there<br />

may be a variation between this illustration and where<br />

they may be placed in the bus. You should therefore establish<br />

their location.

For sikkerhets<br />

Sikkerhet<br />

skyld<br />

i bussen / Safety Safety on the bus<br />

Vennligst les denne sikkerhets- precautions<br />

og informasjonsveilederen.<br />

Sikkerhetsbelte / Seat belt<br />

Din sikkerhet er viktig for oss.<br />

Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette<br />

er montert. Den som er fylt 15 <strong>år</strong> er selv ansvarlig<br />

for bruken.<br />

Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone<br />

who is 15 years or older is responsible for the use of<br />

the seat belts.<br />

NØDTELEFON<br />

-nummer<br />

Midtgang / Aisle<br />

Midtgangen skal være fri for bagasje. Håndba<br />

gasje kan plasseres på hyllen eller under setet.<br />

110 BRANN<br />

Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens<br />

112 POLITI<br />

bussen er i fart.<br />

113 The aisle AMBULANSE must be free from luggage. Handluggage<br />

can be placed on the shelf or under the seat. If<br />

possible, avoid leaving your seat while the bus is<br />

moving.<br />

Brannslukker / Fire extinguisher<br />

Plassert like ved inngangen foran, eller under et<br />

FØRSTEHJELP<br />

av de fremste setene. Se etter skilt.<br />

•Bruk:<br />

Skaff trekk deg ut sikringssplinten, overblikk prøv apparatet,<br />

•pulveret<br />

Prioriter legges de hardest på roten av skadde flammen.<br />

•Should<br />

Sørgbe for placed frie luftveier next to the front door or under one<br />

•ofStans<br />

the seats blødninger near the front. Look for the signs.<br />

Use: Pull out the safety pin, test the extinguisher, the<br />

• Legg person i sideleie<br />

powder should be aimed at the base of the flame.<br />

• Ved sjokk - bena opp<br />

•Nødutganger<br />

Trøste / roe/ ned Emergency exits<br />

•Dørene,<br />

Vedvarende vinduenetilsyn/trøst og taklukene er bussens nød-<br />

•utganger.<br />

Helst enLahjelper de som sitter til hver nærmest gå ut først.<br />

Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen!<br />

skadde person<br />

The doors, windows and roof hatches are the emer-<br />

• Det er lov å være redd,<br />

gency exits on the bus. Let those who are sitting<br />

closest menget opptre out first. rolig Helpog children and elderly. Leave<br />

thebestemt. luggage behind!<br />

Nødåpner / Emergency door handle<br />

Montert Pleaseved read hverthis dør. Vanligvis safety er and dette et vri<br />

hånd tak, men også andre alternativ brukes.<br />

information guide.<br />

Bruksanvisning ved hver nødåpner.<br />

Installed Your safety by each door. is important This is usuallyto a handle us. that<br />

turns but other types are also used. Instructions<br />

for use are found next to each door handle.<br />

Nødhammer / Emergency hammer<br />

Finnes ved flere vinduer. Dersom dørene i en<br />

nødsituasjon EMERGENCY ikke kan brukes, kan nødhammer<br />

brukes TELEPHONE<br />

til å knuse glassruter.<br />

Knus numbers<br />

først langs kanten. Slå hardt.<br />

If you are unable to open the doors in an emergency<br />

situation, use the emergency hammer to<br />

110 FIRE<br />

break a window, by breaking the edge of the glass<br />

first.<br />

112<br />

The<br />

POLICE<br />

emergency hammers are mounted in the<br />

celling 113 above AMBULANCE the seats/aisle.<br />

Førstehjelpskrin / First aid kit<br />

Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i<br />

hyllen over setet. Skilt viser plasseringen.<br />

Placed in the front of the bus, near the bus driver or<br />

on the shelf over the seat. A sign will show its<br />

location. FIRST AID<br />

• Get an overview<br />

• Give priority to those who<br />

Symbolene/tegnforklaringene<br />

are injured the<br />

er<br />

most<br />

standard, men kan<br />

variere med •plassering<br />

Make sure fra tegning that thetil respira- bussene. Orienter<br />

deg derfor hvor tory de finnes passage på denne is open bussen.<br />

• Stop bleedings<br />

The symbols/key • Place to the the symbols person are on standard his/herbut<br />

there<br />

may be a variation sidebetween<br />

this illustration and where<br />

they may be placed • If in in shock the bus. – place You should the legs therefore establish<br />

their location.<br />

up<br />

• Comfort / quiet down<br />

• Continual supervision /<br />

consolation<br />

• Preferably one helper per<br />

injured person<br />

• Please appear as calm and<br />

firm as possible.<br />

Underveis 63

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2025 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!