25.09.2013 Views

Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Faun</strong> rapport 010-<strong>2013</strong> Oppdragsgiver: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />

-vi jobber med natur<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>2013</strong><br />

Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei <strong>og</strong> Ole Roer


Forord<br />

Utviklingen til bestandene av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Agder</strong> er ganske ulik. Mye av fokuset rettet mot<br />

elg har i mange år dreid seg om å bedre en svekket bestandskondisjon, <strong>og</strong> tetthetene er<br />

kraftig redusert. For <strong>hjort</strong> er situasjonen annerledes. Selv om tetthetene av <strong>hjort</strong> fremdeles<br />

er lave i mange områder, er bestanden på vei opp, <strong>og</strong> kondisjonen er god.<br />

Det er imidlertid elgen som utvilsomt er den mest betydningsfulle arten, <strong>og</strong> som vekker<br />

sterkest engasjement <strong>og</strong> følelser. Slik vil det <strong>og</strong>så være i mange år enda. Det er likevel ikke<br />

til å komme utenom at mange har vært frustrerte over utviklingen man har opplevd siden<br />

90-tallet, <strong>og</strong> at det fortsatt er delte meninger om veien videre.<br />

Vi jobber med elg <strong>og</strong> elgforvaltning i mange ulike områder, <strong>og</strong> utfordringene man står<br />

overfor varierer. Av <strong>og</strong> til får vi et inntrykk av at bekymringene <strong>og</strong> det «negative» fokuset<br />

kan få litt for stort spillerom. Vi vil derfor understreke at det ikke er noen grunn til å se for<br />

mørkt på fremtida. Både elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> vil helt sikkert være en kilde til mange positive<br />

opplevelser, både for jegere <strong>og</strong> andre friluftsinteresserte, i åra som kommer!<br />

Vi må få takke <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong> for oppdraget med å sammenfatte den årlige<br />

rapporten om elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Da vi skriver tilsvarende rapport for Aust-<strong>Agder</strong>, er<br />

som tidligere deler av rapporten felles for de to fylkene.<br />

Som vanlig vil vi <strong>og</strong>så ønske alle jegere i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> skitt jakt i <strong>2013</strong>!<br />

Fyresdal 21.03.<strong>2013</strong><br />

Magnus Stenbrenden<br />

Forsidefoto: Magnus Stenbrenden<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 2


<strong>Faun</strong> rapport 010-<strong>2013</strong>:<br />

Tittel: <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>2013</strong><br />

Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei <strong>og</strong> Ole Roer<br />

Tilgjengelighet: Fritt<br />

Oppdragsgiver: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />

Prosjektleder: Magnus Stenbrenden<br />

Prosjektstart: 01.02.<strong>2013</strong><br />

Prosjektslutt: 25.03.<strong>2013</strong><br />

Referat: Vurdering av elg- <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ebestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er<br />

gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere<br />

under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region <strong>og</strong><br />

kommunenivå.<br />

Sammendrag: Norsk<br />

Dato: 21.03.<strong>2013</strong><br />

Antall sider: 84<br />

Kontaktopplysninger <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS:<br />

Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL<br />

Internet: www.fnat.no<br />

E-post: post@fnat.no<br />

Telefon: 35 06 77 00<br />

Telefaks: 35 06 77 09<br />

Kontaktopplysninger forfatter:<br />

Navn: Magnus Stenbrenden<br />

E-post: mst@fnat.no<br />

Telefon: 35 06 77 01<br />

Telefaks: 35 06 77 09<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 3


Innhold<br />

Sammendrag .............................................................................................................................. 5<br />

Materiale <strong>og</strong> metode ................................................................................................................. 7<br />

Materiale ................................................................................................................................ 7<br />

Metode .................................................................................................................................. 8<br />

Mål <strong>og</strong> retningslinjer for forvaltning av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2012-2015 ........................ 10<br />

Resultater ................................................................................................................................. 12<br />

Hjortevilt <strong>og</strong> trafikk .............................................................................................................. 12<br />

Flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue............................................................................................................ 15<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ........................................................................................................................... 16<br />

Vurdering <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ...................................................................................................... 18<br />

Regionene ............................................................................................................................ 19<br />

«Kyst»............................................................................................................................... 20<br />

«Sk<strong>og</strong>» .............................................................................................................................. 22<br />

«<strong>Vest</strong>» .............................................................................................................................. 24<br />

«Fjell» ............................................................................................................................... 26<br />

Vurdering «regionene» .................................................................................................... 28<br />

Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge ....................................................................... 29<br />

Hjort ......................................................................................................................................... 32<br />

Sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare ..................................................................................................................... 35<br />

Diskusjon .................................................................................................................................. 37<br />

Konklusjon................................................................................................................................ 41<br />

Kommunene............................................................................................................................. 42<br />

Audnedal .............................................................................................................................. 42<br />

Farsund ................................................................................................................................ 45<br />

Flekkefjord ........................................................................................................................... 48<br />

Hægebostad ......................................................................................................................... 51<br />

Kristiansand ......................................................................................................................... 54<br />

Kvinesdal .............................................................................................................................. 57<br />

Lindesnes ............................................................................................................................. 60<br />

Lyngdal ................................................................................................................................. 63<br />

Mandal ................................................................................................................................. 66<br />

Sirdal .................................................................................................................................... 69<br />

Marnardal ............................................................................................................................ 72<br />

Songdalen ............................................................................................................................ 75<br />

Søgne ................................................................................................................................... 78<br />

Vennesla ............................................................................................................................... 81<br />

Åseral ................................................................................................................................... 84<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 4


Sammendrag<br />

Vurdering av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ebestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er gjennomført med grunnlag i data<br />

samlet inn av elgjegerne under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- <strong>og</strong><br />

kommunenivå.<br />

Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 725 elg i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Dette er en nedgang på 168 dyr fra 2011. Det ble felt 75 oksekalv, 75 kukalv, 137 stk. 1,5årige<br />

okser, 113 stk. 1,5-årige kyr, 182 eldre okser <strong>og</strong> 143 eldre kyr. Dette gir en andel kalv<br />

på 21 %, en andel ungdyr på 34 %, en andel eldre okse på 25 % <strong>og</strong> en andel eldre ku på<br />

20 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 56 %.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Fra<br />

2006 har tetthetsreduksjonen flatet noe ut, men viser stadig en liten nedgang. I 2012 ble det<br />

sett 0,36 elg per dag, mens det i 2011 ble sett 0,39 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har<br />

vært relativt stabilt siden 2005. I 2012 ble det observert 1,8 ku per okse. I perioden 1992-<br />

2001 hadde man et kjønnsforhold skjevere enn 2 ku per okse.<br />

Bestandskondisjon<br />

Den observerte kalv- <strong>og</strong> tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,60 <strong>og</strong> 1,16. Mens tvillingraten har<br />

vært nokså stabil fra første halvdel av 90-tallet, viste kalveraten en fallende trend til rundt<br />

årtusenskiftet. Deretter har den vært stabile på nivå i underkant av 0,6. Årets verdier er en<br />

økning fra 2011. Mens man må tilbake til 2007 for å finne en like god tvillingrate, må man<br />

helt tilbake til 2002 for å finne tilsvarende kalverate. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr økte<br />

betydelig fra foregående år, med en gjennomsnittlig slaktevekt på hhv. 57 <strong>og</strong> 123 kg.<br />

Kalvvektene er de høyeste siden år 2000, <strong>og</strong> en oppgang på 6 kg fra 2011.<br />

<strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet.<br />

Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal overstige 2,5 % av<br />

jaktuttaket på fylkesnivå i perioden 2012-2015, lå man i 2011 godt innenfor målsettingen.<br />

Det ble til sammen felt 1097 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> under jakt, mens det ble drept 15 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> på<br />

vei <strong>og</strong> bane (1. april 2011 - 31. mars 2012). Dette utgjorde 1,4 % av jaktuttaket. Målet om at<br />

maksimalt 25 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil <strong>og</strong> motorsykkel<br />

uavhengig av jaktuttakets størrelse, var man <strong>og</strong>så godt innenfor i 2011. Gjennomsnittet for<br />

de tre siste årene er 24 drepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i trafikken. Det drepes få <strong>hjort</strong> i trafikken. I siste<br />

tiårsperiode er det gjennomsnittlig påkjørt <strong>og</strong> drept 1 <strong>hjort</strong> per år, for vei <strong>og</strong> jernbane<br />

samlet.<br />

Flått <strong>og</strong> Hjortelusflue<br />

Etter jakta 2012 har vi per dato mottatt tannkonvolutter for felt elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> fra kommunene<br />

Risør, Grimstad, Froland <strong>og</strong> Vegårshei i Aust-<strong>Agder</strong>. Av disse er det kun gjort funn av<br />

<strong>hjort</strong>elusflue på ett felt dyr i Froland. Vi har <strong>og</strong>så mottatt noen tannkonvolutter fra<br />

Lindesnes i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Her er flått registrert på om lag halvparten av dyra, mens<br />

<strong>hjort</strong>elusflue ikke er registrert.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 5


Hjort<br />

I 2012 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå felt 262 <strong>hjort</strong>. Dette er nok<br />

en ny fellingsrekord for <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> det 11. året på rad at avskytningen øker.<br />

Av de felte dyra utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 51 %, voksen bukk 30 % <strong>og</strong> voksen hind 19 %. Av<br />

dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 63 %. «Sett <strong>hjort</strong>» materialet lagt inn i<br />

Hjorteviltregisteret får et stadig større omfang. I 2012 er det registrert 2599 jegerdager, <strong>og</strong><br />

1079 observasjoner. Dette gir 0,42 <strong>hjort</strong> sett per jegerdag. «Sett <strong>hjort</strong>» dataene gir en<br />

kalverate på 0,59, <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,2 hind per bukk.<br />

Slaktevektmaterialet viser gjennomsnittsvekter for kalv på 29 kg, hunndyr på 1,5 år 50 kg,<br />

spissbukk 56 kg, voksen bukk 95 kg <strong>og</strong> voksen hind 61 kg. Vi understreker at<br />

slaktevektmaterialet fortsatt er noe begrenset, da det er lagt inn vekter for til sammen 107<br />

dyr.<br />

Konklusjon<br />

Tetthetsreduksjonen i elgbestanden man opplevde frem til siste halvdel av 2000-tallet, er<br />

avtakende, men fremdeles vedvarende. Nedgangen i bestandskondisjon synes for fylket<br />

samlet sett å være mer eller mindre stabilisert de siste årene.<br />

I 2012 så man tegn til en positiv utvikling i både slaktevekter for kalv <strong>og</strong> ungdyr, <strong>og</strong> kalvtvillingraten.<br />

Det gjenstår å se om dette er starten på en trend, eller et resultat av årvisse<br />

variasjoner. Det tolkes uansett som et positivt tegn. I enkelte områder nærmer man seg<br />

tettheter vi tidligere har anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle<br />

bestandskondisjonen. For fylket samlet anbefaler vi fremdeles å opprettholde et høyt<br />

jaktuttak, inntil man ser tydeligere tegn til en positiv trend i bestandskondisjon. Tiltak for å<br />

fremme en positiv jegerseleksjon, kan gjerne gjennomføres parallelt.<br />

Konfliktnivået mellom elg <strong>og</strong> trafikk er siden tidlig 90-tall kraftig redusert, <strong>og</strong> er innenfor de<br />

målsetningene man har satt som akseptable. Antallsmessig blir det stadig drept færre elg<br />

langs vei <strong>og</strong> jernbane i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Tettheten av <strong>hjort</strong> synes stadig å øke, <strong>og</strong> fellingstallene økte betydelig i 2012.<br />

Hjortebestanden er fremdeles i god kondisjon. Dagens jaktpress ser ut til å sørge for en<br />

kontrollert vekst i bestandene, samtid som jaktuttaket, <strong>og</strong> de verdiene <strong>hjort</strong>ejakta<br />

representerer, stadig øker.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 6


Materiale <strong>og</strong> metode<br />

Materiale<br />

Sett elg<br />

Data fra sett elg i <strong>Agder</strong>-fylkene har fra <strong>og</strong> med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i<br />

Hjorteviltregisteret (www.<strong>hjort</strong>evilt.no). Dette gjelder både ”sett <strong>og</strong> felt elg”, slaktevekter <strong>og</strong><br />

”sett <strong>hjort</strong> under elgjakt”. Data for sett hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl er plottet i egne regneark siden<br />

<strong>hjort</strong>eviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. I 2012 er de<br />

samlede resultatene for sett sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare på kommunenivå, plottet av <strong>fylkeskommune</strong>n<br />

<strong>og</strong> oversendt oss.<br />

Data for tidligere år ligger <strong>og</strong>så inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra<br />

”elgbasen”. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres<br />

hjemmeside (www.<strong>hjort</strong>evilt.no).<br />

Data til Statistisk sentralbyrå<br />

Rapportering av felt elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom<br />

<strong>hjort</strong>eviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune.<br />

Tellende areal for kommunene i <strong>Agder</strong> er <strong>og</strong>så hentet fra disse rapportene.<br />

I tillegg har vi hentet data på www.ssb.no på kommune <strong>og</strong> fylkesnivå for:<br />

-antall elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> drept på vei <strong>og</strong> jernbane (tabell 03501).<br />

-utbytte av småviltjakta (tabell 03886).<br />

Sett <strong>hjort</strong><br />

Data for sett <strong>hjort</strong> fra ”sett elg-skjema” er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 2008. Data for<br />

sett <strong>hjort</strong> i perioden 2002-07 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), <strong>og</strong> er<br />

presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som i fjor er det for<br />

enkelte kommuner lagt inn egne «sett <strong>hjort</strong>» data. Dette gjelder kommunene Farsund,<br />

Flekkefjord, Søgne, Åseral, Lyngdal, Kvinesdal <strong>og</strong> Sirdal. Felt <strong>hjort</strong> er hentet fra Statistisk<br />

sentralbyrå (www.ssb.no) frem til 2009. For 2008 foreligger ikke data på kommunenivå.<br />

Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2012 har vi brukt de tall kommunene<br />

har meldt inn til Statistisk sentralbyrå.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 7


Metode<br />

Datapresentasjon<br />

Vi har igjen valgt å bruke svart <strong>og</strong> hvitt i figurene så langt det går an. For de figurer <strong>og</strong> kart<br />

der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Disse er ment å være i «utskriftsvennlig»<br />

layout.<br />

Tabellpresentasjon<br />

Vi har valgt å presentere dataene på liknende måte som i tidligere rapporter, men oppsettet<br />

er noe forandret. Det er rådata <strong>og</strong> ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i<br />

tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/<br />

region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises opplysninger for<br />

sette <strong>og</strong> felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei <strong>og</strong><br />

jernbane fordelt på år (hentet fra SSB). Under sette <strong>og</strong> felte elg, er SSB talla for tellende<br />

areal, antall fellingstillatelser <strong>og</strong> de offisielle fellingstallene oppgitt. Disse kan avvike noe fra<br />

fellingstallene oppgitt i Hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn.<br />

I tabellene er det videre gitt rådata for ”sett elg”. For Aust-<strong>Agder</strong> har man data for perioden<br />

1991-2012, mens i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har man data for perioden 1984-2012. Dersom ikke annet er<br />

nevnt er disse hentet direkte fra Hjorteviltregisteret.<br />

Antall sette <strong>hjort</strong> under elgjakt i perioden 2002-12 (Aust-<strong>Agder</strong>) <strong>og</strong> 2000-12, unntatt 2001<br />

(<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>), samt felte <strong>hjort</strong> fordelt på alder <strong>og</strong> kjønn er presentert i en egen tabell. Vi<br />

mangler fordelingen på kommunenivå for felte <strong>hjort</strong> i 2008. I høyre del av denne tabellen er<br />

det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elgkalver <strong>og</strong> ungdyr av elg (begge kjønn). I<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-<strong>Agder</strong> går<br />

tilbake til 1999.<br />

Nederst vises antall ”sett elg», «sett <strong>hjort</strong>» <strong>og</strong> «sett småvilt» skjema som er samlet inn i<br />

perioden 2009-2012. Fortsatt brukes det noe forskjellige typer registreringsskjema for sett<br />

elg. Enkelte har ikke mulighet for å registrere «sett <strong>hjort</strong> under elgjakt» eller «sett hare <strong>og</strong><br />

sk<strong>og</strong>sfugl». Oversikt over antall «sett sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare», er oversendt oss fra<br />

<strong>fylkeskommune</strong>n.<br />

Figurpresentasjon<br />

Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den<br />

enkelte kommune. For Aust-<strong>Agder</strong> viser figurene data for perioden 1991-2012, mens for<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> viser figurene data for perioden 1984-2012. Slaktevektfigurene viser bare data<br />

for den perioden den enkelte kommune har data for, <strong>og</strong> dette varierer mellom kommunene.<br />

I fellingstallfigurene har vi benyttet SSB-tall for felte elg i perioden 1986-90. Og bare SSB-tall<br />

for felte <strong>hjort</strong> med unntak av 2008 hvor egne (totale tall) er benyttet.<br />

”Felte elg”. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre<br />

okser <strong>og</strong> eldre kyr. Kalv- <strong>og</strong> ungdyr er ikke fordelt på kjønn.<br />

”Skutt av sett”. Øvre høyre figur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okser, kyr <strong>og</strong><br />

kalv. Indeksen er presentert i % <strong>og</strong> viser forholdet mellom antall skutte <strong>og</strong> antall<br />

«sette» elg i de tre kategoriene. ”Skutt av sett” er et mål for jaktpress. Forskjellene i<br />

”skutt av sett” mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst»<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 8


under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må ”skutt av sett” <strong>og</strong>så vurderes i<br />

sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver observasjon<br />

en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig<br />

tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes.<br />

<strong>Elg</strong>tetthet <strong>og</strong> trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som<br />

”sett per dag”. ”Sett per dag” = ”antall elg sett totalt dividert med antall<br />

jegerdagsverk”. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg <strong>og</strong> jernbane i<br />

samme delfigur.<br />

Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per<br />

okse”. ”Ku sett per okse” = ”Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser”.<br />

Kalverate. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”.<br />

”Kalv sett per ku” = Antall sette kalver dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku,<br />

ku med en kalv, <strong>og</strong> ku med 2 kalver).<br />

Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 %<br />

konfidensintervall (jamfør forklaring under). ”Kalv per kalveku” = ”((2*antall sette ku<br />

med 2 kalv) + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku<br />

med 1 kalv)”.<br />

Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver <strong>og</strong> ungdyr. Det er vist<br />

95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under).<br />

Nedre høyre delfigur viser <strong>hjort</strong>etetthet målt som ”sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag”, <strong>og</strong><br />

antall felte dyr. ”Sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag” = ”totalt antall sette <strong>hjort</strong> dividert med<br />

antall jegerdager på elg”. De felte dyra er vist fordelt etter antall eldre hind, eldre<br />

bukk, ungdyr <strong>og</strong> kalv. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på ”sett <strong>hjort</strong> per<br />

dag” tilsvare skalaen til ”sett elg per dag” justert med en 10-gang.<br />

Anbefalinger/ kommunale mål<br />

Etter den nye <strong>hjort</strong>eviltforskriften, som trådte i kraft den 15. februar 2012, er kommunenes<br />

rolle i forvaltningen ytterligere fremhevet. De skal nå vedta målsettinger for utviklingen av<br />

bestandene av <strong>hjort</strong>evilt, som <strong>og</strong>så skal være etterprøvbare. Målene skal blant annet ta<br />

hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>bruk <strong>og</strong><br />

omfanget av viltulykker på veg <strong>og</strong> bane. De fylkeskommunale målsettingene, som ble<br />

vedtatt for perioden 2012-2015, er videre sentrale som ramme for de vurderinger <strong>og</strong><br />

anbefalinger vi gir. Disse tas i første rekke på bakgrunn av bestandskondisjon for elg <strong>og</strong><br />

<strong>hjort</strong>, «sett elg» data, samt trafikkulykker med <strong>hjort</strong>evilt inkludert. På generelt grunnlag<br />

vurderes sk<strong>og</strong>skader/beitepress både med tanke på økonomisk tap for grunneier,<br />

forringelse av fremtidig fôrproduksjon, <strong>og</strong> ut i fra et «biol<strong>og</strong>isk mangfold» perspektiv. Andre<br />

momenter som kan være aktuelle er problematikken rundt <strong>hjort</strong>evilt- <strong>hjort</strong>elusflue <strong>og</strong> flått.<br />

Konfidensintervall<br />

I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid<br />

oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den<br />

reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess<br />

sikrere blir datagrunnlaget. Dette fører igjen til at konfidensintervallene blir smalere.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 9


Mål <strong>og</strong> retningslinjer for forvaltning av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2012-2015<br />

Vedtatt av Hovedutvalget for Samferdsel, Areal <strong>og</strong> Miljø 1. februar 2012.<br />

Overordnet målsetting:<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fylke skal ha biol<strong>og</strong>isk sunne bestander av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> som utgjør en berikelse i<br />

naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang <strong>og</strong> skal ikke medføre<br />

uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse<br />

rammene skal elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser <strong>og</strong><br />

allmenne naturinteresser.<br />

<strong>Elg</strong>ens bestandskondisjon <strong>og</strong> produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er<br />

stabilt <strong>og</strong> betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor <strong>hjort</strong>en bidrar som et<br />

viktig jaktobjekt over hele fylket.<br />

Delmål:<br />

1) Fylkeskommunen som tilrettelegger <strong>og</strong> kontrollør<br />

Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner <strong>og</strong> bedrifter bistand, råd <strong>og</strong> veiledning i<br />

saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til<br />

kommunene, bestandsplanområder <strong>og</strong> jegere, samt legge til rette for samarbeid <strong>og</strong> FoU<br />

arbeid i regionen.<br />

Alle kommunene skal innen <strong>2013</strong> benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering<br />

av fallvilt, ”sett elg/<strong>hjort</strong>” <strong>og</strong> fellingsresultater. ”Sett <strong>hjort</strong>” skal benyttes i alle kommuner<br />

med høyere fellingstall enn 30 <strong>hjort</strong> per år, men kan med fordel innføres ved lavere<br />

fellingstall. Fylkeskommunen har ansvar for at kommunene gjennomfører sine plikter i<br />

<strong>hjort</strong>eviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret.<br />

2) Jaktorganisering<br />

Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder<br />

som kan drive reell ”stammevis” forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 60 % av<br />

tellende areal ligge i bestandsplanområder som utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har<br />

et areal som er minst 30x minstearealet for elg.<br />

Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt <strong>og</strong><br />

betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>.<br />

3) Bestandskondisjon<br />

<strong>Elg</strong>ens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden 2012-15. Jaktutbyttet skal på denne<br />

måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til kalver <strong>og</strong> 1,5-årige elg<br />

felt i målperioden skal vise stigende tendens <strong>og</strong> overstige henholdsvis 55 <strong>og</strong> 120 kg i 2015.<br />

Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden<br />

legge grunnlaget for å overvåke <strong>hjort</strong>ens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for<br />

<strong>hjort</strong>.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 10


4) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

Minst mulig påkjørsler av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> både på vei <strong>og</strong> jernbane. Målet er at antall<br />

trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i<br />

noen enkeltkommune, i perioden 2012-2015. Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet<br />

at maksimalt 25 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> årlig drepes som følge av kollisjoner med bil <strong>og</strong> motorsykkel i<br />

målperioden.<br />

Alle kommunene skal dokumentere <strong>og</strong> kartfeste trafikkulykker med elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i det<br />

nasjonale Hjorteviltregisteret.<br />

5) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk mangfold<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> skal ikke utgjøre noen trussel mot det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet. Beiting fra elg <strong>og</strong><br />

<strong>hjort</strong> skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biol<strong>og</strong>isk mangfold i sk<strong>og</strong> som<br />

eksempelvis osp, eik <strong>og</strong> r<strong>og</strong>n.<br />

6) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> parasitter (flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue)<br />

Av hensyn til dyrehelse <strong>og</strong> friluftsliv skal tettheten av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> holdes på et nivå hvor de<br />

ikke gir vesentlige bidrag til uakseptabel ekspansjon av flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue.<br />

7) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>/innmark<br />

Det lave konfliktnivået mellom elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> skader på sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> innmark i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> skal<br />

opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> årlig felles i nødverge eller som skadedyr<br />

tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå.<br />

8) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> som næring<br />

Det er et mål at det tilbys et større spekter <strong>og</strong> omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy<br />

grad av tilrettelegging <strong>og</strong> fokus på arbeidsplasser <strong>og</strong> inntjening for landbruksnæringen skal<br />

økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av ”tradisjonell bygdejakt” med lavere grad av<br />

tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen.<br />

9) Naturopplevelser <strong>og</strong> jegerrekruttering<br />

<strong>Elg</strong>jakta (<strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ejakta) skal være et høydepunkt for jegere <strong>og</strong> lokalsamfunn. Jakta skal ha<br />

stor samfunnsaksept <strong>og</strong> føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i<br />

kjønn <strong>og</strong> alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3500 elgjegere <strong>og</strong> 2500<br />

<strong>hjort</strong>ejegere i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 11


Resultater<br />

Hjortevilt <strong>og</strong> trafikk<br />

Den høyeste avgangen av elg drept langs vei <strong>og</strong> jernbane hadde man på første halvdel av<br />

90-tallet (Figur 1). I perioden 1990-95 ble det i gjennomsnitt drept 75 elg årlig langs vei <strong>og</strong><br />

jernbane i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. I 1993 ble totalt 269 elg drept i møte med bil eller t<strong>og</strong> i <strong>Agder</strong>, hvorav<br />

179 i av disse i Aust-<strong>Agder</strong>. Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med<br />

utviklingen i elgtetthet. Utover tetthet vil <strong>og</strong>så snødybde om vinteren, samt trafikkmengde<br />

være av betydning for antall påkjørsler mellom år <strong>og</strong> over tid.<br />

I 2011/12 ble det til sammen drept 32 elg i Aust-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> 15 elg i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> som følge av<br />

påkjørsler. Samlet sett er dette det laveste antallet trafikkdrept elg i hele perioden 1987-<br />

2011, <strong>og</strong> utgjør kun 17 % av antall trafikkdrept elg i <strong>Agder</strong>-fylkene i 1993/94.<br />

Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil <strong>og</strong> t<strong>og</strong>) i Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> i perioden 1987-2011.<br />

Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987<br />

representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra www.ssb.no.<br />

I foregående rapporter har vi sammenliknet forholdet mellom antall felt elg under ordinær<br />

jakt, <strong>og</strong> antall elg drept i trafikken. Vi har i år gjort den samme fremstillingen for siste<br />

treårsperiode, dvs. perioden 2009-2011 (Figur 2). Man merker seg at det er store forskjeller<br />

mellom kommunene. I Aust-<strong>Agder</strong> utmerker kommunene Bygland, Birkenes <strong>og</strong> Åmli seg,<br />

med et høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrept elg. I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er det kommunene<br />

Åseral, Marnardal, Farsund <strong>og</strong> Audnedal som har det relativt sett laveste konfliktnivået. I de<br />

to sistnevnte kommunene er det ikke registrert elg drept i trafikken i siste treårsperiode. I<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> står t<strong>og</strong>ulykker naturlig nok for en liten andel av påkjørslene. Det gjelder <strong>og</strong>så<br />

for Aust-<strong>Agder</strong>, men i Vegårshei, Gjerstad, Froland, Birkenes <strong>og</strong> Åmli, er det i siste<br />

treårsperiode drept flere elg langs jernbanen enn langs veiene.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 12


Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal overstige 2,5 % av<br />

jaktuttaket på fylkesnivå i perioden 2012-2015, lå man i 2011 godt innenfor målsettingen.<br />

Det ble til sammen felt 1097 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> under jakt, mens det ble drept 15 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> på<br />

vei <strong>og</strong> bane (1. april 2011 - 31. mars 2012). Dette utgjorde 1,4 % av jaktuttaket. Målet om at<br />

maksimalt 25 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil <strong>og</strong> motorsykkel<br />

uavhengig av jaktuttakets størrelse, var man <strong>og</strong>så godt innenfor i 2011. Gjennomsnittet for<br />

de tre siste årene er 24 drepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i trafikken.<br />

Antall<br />

Antall<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

280<br />

240<br />

200<br />

160<br />

120<br />

80<br />

40<br />

0<br />

2009-2011: Felt elg per trafikkdrept<br />

Bilandel T<strong>og</strong>andel<br />

2009-2011: Felt elg per trafikkdrept<br />

Bilandel T<strong>og</strong>andel<br />

Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden 2009-2011 for kommuner i<br />

Aust- (øvre delfigur) <strong>og</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> (nedre delfigur). I kommunene Farsund <strong>og</strong> Audnedal i<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er det ikke registrert trafikkdrept elg i perioden. Andel bildrepte med svart <strong>og</strong><br />

andel t<strong>og</strong>drepte med grått. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. Data fra<br />

Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no).<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 13


Sett i forhold til de fylkesvise målsettingene om at antall trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal<br />

overstige 10 % i noen enkeltkommune i perioden 2012-2015, er alle kommuner innenfor<br />

målet basert på gjennomsnittstallene for perioden 2009-2011. Mens de fleste kommuner er<br />

godt innenfor målsetningen, har likevel enkelte kommuner fortsatt et relativt lavt<br />

jaktutbytte i forhold til avgangen gjennom trafikk. Årvisse variasjoner gjør <strong>og</strong>så at<br />

trafikkdrept elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i noen kommuner, har vært mer enn 10 % av jaktutbytte i enkelte<br />

år.<br />

I takt med at <strong>hjort</strong>etetthetene øker over tid, kan det være interessant å se på den<br />

registrerte avgangen av <strong>hjort</strong> langs vei <strong>og</strong> jernbane (Figur 3). Foreløpig er antall<br />

trafikkulykker med <strong>hjort</strong> involvert på et lavt nivå. I Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> har det i siste<br />

tiårsperiode gjennomsnittlig blitt drept hhv. 2,6 <strong>og</strong> 1 <strong>hjort</strong> årlig, for vei <strong>og</strong> jernbane samlet.<br />

Man merker seg likevel at antall påkjørsler i Aust-<strong>Agder</strong> viser indikasjoner på en økning i<br />

siste periode.<br />

Figur 3. Totalt antall trafikkdrept <strong>hjort</strong> (bil <strong>og</strong> t<strong>og</strong>) i Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> i perioden 1987-<br />

2011. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987<br />

representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra www.ssb.no.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 14


Flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue<br />

Per dato har vi mottatt <strong>og</strong> lagt inn tenner til aldersanalyse fra elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> felt i 2012 for<br />

kommunene Risør, Grimstad, Froland <strong>og</strong> Vegårshei i Aust-<strong>Agder</strong> (Tabell 1). Av disse er det<br />

kun gjort funn av <strong>hjort</strong>elusflue på ett individ felt i Froland. Flått forekommer på litt over<br />

halvparten av de felte dyra, der forekomst/eventuelt ikke forekomst, er registrert. Vi har<br />

mottatt noen tannkonvolutter fra Lindesnes i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> som ikke er presentert i tabellen.<br />

Her er flått registrert på om lag halvparten av dyra, men <strong>hjort</strong>elusflue ikke er registrert. Nytt<br />

i fjor, var at <strong>hjort</strong>elusflua syntes å ha etablert seg i Lillesand, der den forekom på flere felte<br />

dyr. Per dato har vi ikke mottatt tannkonvolutter derfra etter jakt 2012. Vi kan derfor ikke si<br />

noe om den videre forekomsten på bakgrunn av registreringer på felte dyr. For mer<br />

informasjon om flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue, viser vi til www.flatt<strong>og</strong>flue.no, samt tidligere<br />

rapporter 1 2 .<br />

Tabell 1: Oversikt over registrerte flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue på felt elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i Aust <strong>Agder</strong> i<br />

2012, som er innlevert til <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS for aldersanalyse.<br />

Risør Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />

Ingen 3 15 20 100<br />

Få 14 70 0 0<br />

En del 3 15 0 0<br />

Mange 0 0 0 0<br />

Sum 20 100 20 100<br />

Ikke reg. 2 2<br />

Grimstad Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />

Ingen 3 43 5 100<br />

Få 4 57 0 0<br />

En del 0 0 0 0<br />

Mange 0 0 0 0<br />

Sum 7 100 5 100<br />

Ikke reg. 16 18<br />

Vegårshei Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />

Ingen 31 56 54 100<br />

Få 24 44 0 0<br />

En del 0 0 0 0<br />

Mange 0 0 0 0<br />

Sum 55 100 54 100<br />

Ikke reg. 24 25<br />

Froland Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />

Ingen 16 44 30 97<br />

Få 20 56 1 3<br />

En del 0 0 0 0<br />

Mange 0 0 0 0<br />

Sum 36 100 31 100<br />

Ikke reg. 21 26<br />

Aust-<strong>Agder</strong> Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />

Ingen 53 45 109 99<br />

Få 62 52 1 1<br />

En del 3 3 0 0<br />

Mange 0 0 0 0<br />

Sum 118 100 110 100<br />

Ikke reg. 63 71<br />

1<br />

Gangsei, L.E. 2011. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i Aust-<strong>Agder</strong> 2011. <strong>Faun</strong> rapport 008-2011. <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS,<br />

Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal.<br />

2<br />

Stenbrenden, M. 2012. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i Aust-<strong>Agder</strong> 2012. <strong>Faun</strong> rapport 012-2012. <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS,<br />

Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 15


<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong><br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 16


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 17


Vurdering <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong><br />

Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 725 elg i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Dette er en nedgang på 168 dyr fra 2011. Det ble felt 75 oksekalv, 75 kukalv, 137 stk. 1,5årige<br />

okser, 113 stk. 1,5-årige kyr, 182 eldre okser <strong>og</strong> 143 eldre kyr. Dette gir en andel kalv<br />

på 21 %, en andel ungdyr på 34 %, en andel eldre okse på 25 % <strong>og</strong> en andel eldre ku på<br />

20 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 56 %.<br />

Det ble i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> felt 262 <strong>hjort</strong> i 2012, som er en oppgang på 50 dyr fra 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det i følge «sett elg» skjemaene lagt ned 12 783 jegerdagsverk. Dette er den<br />

laveste jaktinnsatsen i hele perioden fra 1991 frem til i dag. Jaktpresset på alle kategorier dyr<br />

har holdt seg nokså stabilt de siste årene. Fra 2011 falt jaktpresset på okser <strong>og</strong> kyr noe, mens<br />

jakttrykket på kalv holdt seg stabilt. Den tydeligste endringen over tid, er at jaktpresset på<br />

okser gjennomgående var noe høyere før årtusenskiftet.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Fra<br />

2006 har tetthetsreduksjonen flatet noe ut, men viser stadig en liten nedgang. I 2012 ble det<br />

sett 0,36 elg per dag, mens det i 2011 ble sett 0,39 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har<br />

vært relativt stabilt siden 2005. I 2012 ble det observert 1,8 ku per okse. I perioden 1992-<br />

2001 hadde man et kjønnsforhold skjevere enn 2 ku per okse.<br />

Bestandskondisjon<br />

Den observerte kalv- <strong>og</strong> tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,60 <strong>og</strong> 1,16. Mens tvillingraten har<br />

vært nokså stabil fra første halvdel av 90-tallet, viste kalveraten en fallende trend fram til<br />

rundt årtusenskiftet. Deretter har den vært stabil på nivå i underkant av 0,6. Årets verdier en<br />

er økning fra 2011. Mens man må tilbake til 2007 for å finne en like god tvillingrate, må man<br />

helt tilbake til 2002 for å finne tilsvarende kalverate. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr økte<br />

betydelig fra foregående år, med en gjennomsnittlig slaktevekt på hhv. 57 <strong>og</strong> 123 kg.<br />

Kalvvektene er de høyeste siden år 2000, <strong>og</strong> en oppgang på 6 kg fra 2011.<br />

Gjennomsnittsvektene for eldre kyr <strong>og</strong> okser har vært relativt stabile i siste 10-års periode,<br />

riktignok med noe årlige variasjoner. I 2012 veide de eldre oksene i snitt 183 kg, mens kyrne<br />

hadde en snittvekt på 164 kg. For oksene er dette en relativt sett lavere vekt enn for kyrne,<br />

sammenliknet med gjennomsnittsverdiene for perioden 1999 frem til i dag.<br />

Sett <strong>hjort</strong> i elgjakta<br />

I perioden 2002-2010 ser man en forholdsvis jevn stigning i «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta». I 2011 falt<br />

«sett per dag», før den økte betydelig i 2012. Det er aldri sett mer <strong>hjort</strong> i elgjakta enn i 2012<br />

(ca. 0,09 <strong>hjort</strong> per dag). Også fellingstallene økte betydelig i 2012, til 262 felte, noe som er en<br />

solid ny fellingsrekord. Basert på egne «sett <strong>hjort</strong> data» ble det i 2012 sett 1079 <strong>hjort</strong>, fordelt<br />

på 2599 jegerdager, noe som gir en sett per dag verdi på 0,42.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 18


Regionene<br />

Vi har fortsatt med den samme regioninndelingen fra tidligere år. Regionene består av<br />

”Kyst” (kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal <strong>og</strong> Lindesnes), ”Sk<strong>og</strong>” (kommunene<br />

Vennesla, Marnardal, Audnedal <strong>og</strong> Songdalen), ”<strong>Vest</strong>” (kommunene Lyngdal, Farsund,<br />

Kvinesdal, Flekkefjord <strong>og</strong> Hægebostad) <strong>og</strong> ”Fjell” (kommunene Sirdal <strong>og</strong> Åseral). Songdalen<br />

kommune er i sin helhet er tatt med i ”Sk<strong>og</strong>”. Tidligere år var Greipstad Viltlag i Songdalen<br />

med i ”Kyst”. Denne regioninndelingen gjelder for hele perioden som er vist i tabellene <strong>og</strong><br />

figurene.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 19


«Kyst»<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 20


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 21


«Sk<strong>og</strong>»<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 22


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 23


«<strong>Vest</strong>»<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 24


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 25


«Fjell»<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 26


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 27


Vurdering «regionene»<br />

Vi har de siste årene påpekt at regionene ser ut til å bli likere <strong>og</strong> likere, både med hensyn til<br />

elgtetthet, jaktpress, <strong>og</strong> kalverater.<br />

«<strong>Vest</strong>» er den største regionen <strong>og</strong> det er her det antallsmessig felles flest elg. Nedgangen i<br />

fellingstall for fylket som helhet i 2012, ser ut til å være relativt jevnt fordelt på regionene.<br />

«Sett elg per jegerdag» viste en liten nedgang i alle regioner utenom «<strong>Vest</strong>», der sett per dag<br />

økte fra 0,38 i 2011, til 0,4 i 2012. Det er ellers ingen store forskjeller i elgtetthet, målt ut i<br />

fra sett per dag.<br />

Når det gjelder kjønnsforholdet kan man se tegn til en ulik utvikling i de ulike regionene.<br />

Mens kjønnsforholdet i «Kyst» synes å holde seg på et nivå rundt 1,8 ku per okse, ble<br />

kjønnsforholdet i «Sk<strong>og</strong>» jevnere i 2012, til i underkant av 1,5 ku per okse. I «Fjell» <strong>og</strong><br />

«<strong>Vest</strong>» er kjønnsforholdet blitt skjevere i siste periode, til omlag 2,1 ku per okse.<br />

Kystregionen skiller seg ut ved å ha hatt en lavere kalverate over tid. I 2012 viste den<br />

imidlertid en liten oppgang. Kalveratene steg <strong>og</strong>så i «<strong>Vest</strong>» <strong>og</strong> i «Sk<strong>og</strong>» i 2012, mens den<br />

holdt seg stabil i «Fjell». Den høyeste kalveraten hadde man i «Sk<strong>og</strong>» med 0,64 kalv per ku.<br />

Slaktevektene steg for både kalv <strong>og</strong> ungdyr i alle regioner. Per 2012 har man de beste<br />

kalvvektene i «Fjell» (64 kg) <strong>og</strong> de beste ungdyrvektene i «Sk<strong>og</strong>» (125 kg).<br />

Hjortetettheten, målt som «sett per dag», er klart høyest i «<strong>Vest</strong>». Det er <strong>og</strong>så her man har<br />

den tydeligste, <strong>og</strong> mest stabile veksten over tid. Her steg <strong>og</strong>så «sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag»<br />

betydelig fra 2011 til 2012. I de andre regionene kan man se tegn til at <strong>hjort</strong>etettheten har<br />

stagnert de siste årene. Målt i antall skutte skjedde den relativt sett største økningen likevel<br />

i «Sk<strong>og</strong>», der avskytningen økte med om lag 60 % fra 2011 til 2012. Målt i antall økte<br />

fellingen mest i «<strong>Vest</strong>», mens fellingstallene i «Kyst» <strong>og</strong> «Fjell» holdt seg relativt stabil fra<br />

foregående år.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 28


Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge<br />

For 2012 har vi sammenliknet «sett per dag», kalverate, kjønnsforhold <strong>og</strong> slaktevekter for<br />

kalv i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> med tilsvarende gjennomsnittsverdier for andre fylker i Norge (Figur 4 <strong>og</strong><br />

5).<br />

<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag, ser per 2012 ut til å ligge på et lavere nivå i <strong>Vest</strong>-<br />

<strong>Agder</strong>, sammenliknet med landet for øvrig. «Sett per dag» verdien er på omtrent samme<br />

nivå som i <strong>Vest</strong>fold, Telemark <strong>og</strong> Aust-<strong>Agder</strong>. Det er nå i Trøndelagsfylkene, sammen med<br />

Nordland <strong>og</strong> Troms det observeres flest elg per jegerdag.<br />

De tyngste kalvene finner man i Østfold <strong>og</strong> Troms (hhv. 69 <strong>og</strong> 70 kg). Så følger Akershus,<br />

Hedmark <strong>og</strong> Nordland. <strong>Vest</strong>fold, <strong>Agder</strong>-fylkene <strong>og</strong> Telemark hadde de laveste slaktevektene<br />

for kalv i 2012. Av disse fylkene var imidlertid de høyeste vektene i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Kjønnsforholdet er «skjevest» i Østfold, Hedmark <strong>og</strong> Trøndelagsfylkene. I disse fylkene ser<br />

man 2 kyr eller mer per okse. Finnmark utmerker seg med et jevnt kjønnsforhold. Det ble<br />

her observert 1,05 ku per okse i 2012. <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ligger «midt på treet» med ca. 1,8 ku per<br />

okse.<br />

Når det gjelder kalvrater ser man at Østfold ligger klart høyere enn alle andre fylker.<br />

Nærmest følger Akershus, Nordland <strong>og</strong> Troms, alle med kalv per ku verdier over 0,7.<br />

<strong>Vest</strong>fold, Telemark <strong>og</strong> Aust-<strong>Agder</strong> hadde de laveste kalvratene i 2012, med <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> litt<br />

over disse, på et «middels» nivå.<br />

Det er viktig å merke seg at resultatene fremstilt i Figur 4 <strong>og</strong> 5, kun gir et øyeblikksbilde per<br />

2012. Historien har selvsagt mye å si for hvordan verdiene bør tolkes. Vi synes det er et<br />

viktig poeng at man i Østfold i stor grad har hatt stabilitet over tid, dette gjelder både «sett<br />

per dag», kalvrater, kjønnsforhold <strong>og</strong> slaktevekter. <strong>Elg</strong>tettheten, målt som sett per dag, har<br />

endret seg betydelig i de ulike fylkene gjennom siste 20-årsperiode. Generelt ser man at<br />

elgtettheten er redusert på Øst- <strong>og</strong> Sørlandet, mens tetthetene er på vei opp nord i landet.<br />

For 20 år siden hadde man langt høyere tettheter av elg på Øst- <strong>og</strong> Sørlandet enn i de<br />

nordligste fylkene.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 29


Figur 4: «Sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) <strong>og</strong> slaktevekter for kalv (nedre delfigur) i<br />

utvalgte fylker i Norge i 2012. Verdier fra <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> markert med vannrett, rød strek. Data<br />

fra Hjorteviltregisteret (www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no).<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 30


Figur 5: Kalvrate/kalv per ku (øvre delfigur) <strong>og</strong> ku per okse (nedre delfigur) i utvalgte fylker i<br />

Norge i 2012. Verdier fra <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> markert med vannrett, rød strek. Data fra<br />

Hjorteviltregisteret (www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no).<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 31


Hjort<br />

Fellingstallene for <strong>hjort</strong> på «Østlandet» fortsetter å stige i et nokså jevnt tempo, selv om<br />

veksten i antall felte dyr stagnerte noe i 2011 (Figur 6). Den samlede avskytningen i fylkene<br />

Akershus, Oppland, Buskerud, <strong>Vest</strong>fold, Telemark, Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> viser at det ble felt<br />

1952 <strong>hjort</strong> i 2011. De endelig fellingstallene for 2012 er ikke klare.<br />

Antall<br />

2000<br />

1600<br />

1200<br />

800<br />

400<br />

0<br />

Skutte <strong>hjort</strong> "Østlandet"<br />

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011<br />

Figur 6: Antall skutte <strong>hjort</strong> på ”Østlandet” (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, <strong>Vest</strong>fold,<br />

Telemark, Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>) i perioden 1986-2011 etter data fra www.ssb.no.<br />

Siden 2002 har avskytningen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> økt i et jevnt tempo. Fra 2010 til 2011 stagnerte<br />

veksten i avskytningen noe, før man fikk en betydelig vekst i avskytningen igjen i 2012. I<br />

2012 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk Sentralbyrå felt 262 <strong>hjort</strong>. Dette er nok en<br />

ny fellingsrekord for <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> det 11. året på rad at avskytningen øker.<br />

Av de felte dyra utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 51 %, voksen bukk 30 % <strong>og</strong> voksen hind 19 %. Av<br />

dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 63 %.<br />

«Sett <strong>hjort</strong>» materialet lagt inn i Hjorteviltregisteret får et stadig større omfang. I 2012 er<br />

det registrert 2599 jegerdager, <strong>og</strong> 1079 observasjoner. Dette gir 0,42 <strong>hjort</strong> sett per<br />

jegerdag. «Sett <strong>hjort</strong>» dataene gir en kalverate på 0,59, <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,2 hind<br />

per bukk.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 32


Antall<br />

300<br />

250<br />

200<br />

150<br />

100<br />

50<br />

0<br />

Felte <strong>hjort</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong><br />

Eldre bukk<br />

Eldre hind<br />

Ungdyr<br />

Kalv<br />

Figur 7. Felte <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i perioden 2000-2012 fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind <strong>og</strong><br />

eldre bukk. Data fra www.ssb.no.<br />

Hjortetettheten i <strong>Agder</strong> er fortsatt på et lavt nivå samlet sett, om man sammenlikner med<br />

de store «<strong>hjort</strong>efylkene» på <strong>Vest</strong>landet (Figur 8). I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> begynner man imidlertid å<br />

komme nokså høyt i «sett per dag» verdier. Vi understreker at sett <strong>hjort</strong> materialet er<br />

begrenset, <strong>og</strong> at det nok ikke er representativt for fylket som helhet. Hjortetette områder er<br />

overrepresentert blant kommunene som har levert egne «sett <strong>hjort</strong>» skjema. Telemark,<br />

Aust-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> Buskerud ligger per 2012 betydelig lavere i «sett per dag».<br />

Man ser tydelig at Østlands<strong>hjort</strong>en er i god kondisjon, <strong>og</strong> slaktevektene for både kalv <strong>og</strong><br />

voksen bukk ligger betydelig høyere enn i vestlandsfylkene. Også <strong>hjort</strong>en i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> må<br />

sies å ha gode vekter (Figur 8). Slaktevektmaterialet viser gjennomsnittsvekter for kalv på 29<br />

kg, hunndyr på 1,5 år 50 kg, spissbukk 56 kg, voksen bukk 95 kg <strong>og</strong> voksen hind 61 kg. Vi<br />

understreker at slaktevektmaterialet fortsatt er noe begrenset, da det er lagt inn vekter for<br />

til sammen 107 dyr.<br />

De aller tyngste <strong>hjort</strong>ene har man per 2012 i Buskerud, der de gjennomsnittlige kalvvektene<br />

i 2012 var på 32 kg, <strong>og</strong> de voksne bukkene i snitt veide 103 kg. <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ligger noe lavere,<br />

men samtidig langt høyere enn vestlandsfylkene. De eldre bukkene har et høyt innslag av<br />

trofedyr, med både gode vekter <strong>og</strong> gevir.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 33


Figur 8. «Sett <strong>hjort</strong> per dag» (øvre delfigur), slaktevekter for kalv (midtre delfigur) <strong>og</strong><br />

slaktevekter for voksen bukk (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i 2012. Verdier for <strong>Vest</strong>-<br />

<strong>Agder</strong> markert med rød, vannrett strek. Data hentet fra Hjorteviltregisteret<br />

(www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no).<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 34


Sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare<br />

Data for sett sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare er samlet inn gjennom de ordinære sett elg skjemaene i både<br />

Aust <strong>og</strong>-<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Vi har data fra <strong>og</strong> med sesongen 2009. I tidligere rapporter har vi ikke<br />

kommentert disse videre, ut over at resultatene er presentert i oversiktstabeller på fylke,<br />

region <strong>og</strong> kommunenivå. Vi er bedt om å gi en kort presentasjon av tallene, samt gi en<br />

generell vurdering av verdien knyttet til innsamling av disse.<br />

Vi har valgt å presentere tallene for de respektive fylker som helhet, da det gir et noe mer<br />

«robust» grunnlag for sammenlikning. Tallene er <strong>og</strong>så presentert direkte som antall<br />

observasjoner. Det er med andre ord ikke tatt høyde for jaktinnsats (jegerdagsverk) eller<br />

antall skjema med innrapporterte observasjoner. Dette er trolig heller ingen stor feilkilde.<br />

Som man ser er det et godt samsvar mellom antall observasjoner av både hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl<br />

i Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> (Figur 9). Trenden er <strong>og</strong>så den samme over tid i begge fylker. Høsten<br />

2010 peker seg ut med et høyt antall observasjoner. Deretter faller antall observasjoner til<br />

lavere nivå i 2011 <strong>og</strong> 12.<br />

Fellingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå i perioden 2009-2011 følger det samme<br />

mønsteret. I 2010 ble det felt flest sk<strong>og</strong>sfugl, i alt 5 310 stk. fordelt på 3 200 i Aust- <strong>og</strong> 2 110<br />

i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Resultatene indikerer at det sannsynligvis er mulig å skaffe til veie en brukbar indeks for<br />

utviklingen i småviltbestandene over tid, gjennom observasjoner gjort under elgjakta.<br />

Spørsmålet videre er om dette er verdt det ekstra arbeidet, <strong>og</strong> om dette gir kunnskap som<br />

ellers ikke ville vært skaffet til veie. På den en siden kan man argumentere for at ekstra<br />

arbeidet med å føre observasjoner over sett hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl, ikke er stor. Det er <strong>og</strong>så<br />

«synd» å slutte med dette når man først er i gang, <strong>og</strong> har et visst materiale. Samtidig kan<br />

man sette spørsmålstegn ved verdien av disse dataene, da det er stor variasjon i kvaliteten<br />

<strong>og</strong> innsatsen som legges ned i å samle inn observasjoner, både mellom kommuner <strong>og</strong><br />

mellom vald i de enkelte kommuner i begge fylker. Videre er spørsmålet hvordan dataene<br />

kan komme til nytte?<br />

Om man velger å kutte ut «sett hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl» i fremtiden vil man hovedsakelig miste<br />

en potensielt troverdig indeks/dokumentasjon for utviklingen <strong>og</strong> svingninger i bestandene<br />

over tid.<br />

Om man velger å fortsette med denne datainnsamlingen må man sørge for at:<br />

1) Alle jaktfeltene får utdelt de samme «sett elg» skjemaene, hvor<br />

rapporteringsmulighet for sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare finnes. I dag benyttes fortsatt ulike<br />

typer skjemaer.<br />

2) Man oppfordrer til en konsekvent innrapportering av observasjoner. Dette<br />

forutsetter igjen at det er vilje <strong>og</strong> interesse blant flertallet av jegerne for å bidra med<br />

slike registreringer.<br />

Dette vil sørge for at kvaliteten <strong>og</strong> troverdigheten til dataene bedres, noe som er nødvendig<br />

dersom man ønsker å fortsette med ordningen.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 35


Figur 9. Antall sett hare (øvre delfigur) <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl (nedre delfigur) under elgjakt i Aust- <strong>og</strong><br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i perioden 2009-2012. Data samlet inn fra sett elg skjema. I nedre delfigur vises<br />

<strong>og</strong>så antall felte sk<strong>og</strong>sfugl (storfugl <strong>og</strong> orrfugl samlet) i begge <strong>Agder</strong>-fylkene i perioden<br />

2009-2011 (tall fra Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no).<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 36


Diskusjon<br />

<strong>Elg</strong>bestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har de siste årene vært inne i en relativt stabil fase. Tettheten<br />

synes fortsatt å vise en svakt synkende tendens, mens nedgangen i bestandskondisjon<br />

samlet sett mer eller mindre synes å være stabilisert. Den positive utviklingen man så i 2012<br />

gjennom økte slaktevekter <strong>og</strong> bedrete kalvrater, var særs gledelig.<br />

Tettheten, målt som «sett per dag», plasserer <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i nedre sjikt blant fylkene i Norge<br />

per 2012. Om en ser bort fra Trøndelagsfylkene, Nordland <strong>og</strong> Troms, er det imidlertid ikke<br />

store forskjeller i «sett per dag» på fylkesnivå. Som bemerket til verdiene vist i Figur 4, sier<br />

ikke disse verdiene noe om den historiske utviklingen. For å illustrere dette kan man<br />

sammenlikne utviklingen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> Østfold, hvor man per i dag ser hhv. 0,36 <strong>og</strong> 0,40<br />

elg per jegerdag. I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har man de siste 20 årene hatt en jevn nedgang i elgtetthet,<br />

mens man i Østfold har hatt 20 år med mer eller mindre sammenhengende økning. Gitt de<br />

samme kalvratene ville man kommet ut nokså likt i «sett per dag» i disse to fylkene i 2012.<br />

Om man ser på gjennomsnittlige «sett per dag» verdier for fylkene på Sør- <strong>og</strong> Østlandet i<br />

perioden 1995-2005, <strong>og</strong> slaktevekter for kalv per 2012, kan man se en synkende tendens for<br />

kalvvektene med økende tetthet i foregående periode. Det synes klart at mønsteret er en<br />

følge av tidsforsinkede effekter, etter nedgangen i bestandskondisjon man opplevde utover<br />

90-tallet.<br />

Slaktevekt (kg) kalv 2012<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

Slaktevekter kalv <strong>og</strong> "sett per dag"<br />

0<br />

0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8<br />

Gjennomsnittlig "sett per dag" 1995-2005<br />

Figur 10. Gjennomsnittlig antall elg «sett per dag» i perioden 1995-2005, <strong>og</strong><br />

gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i 2012 for fylkene Østfold, Akershus, Hedmark<br />

Oppland, Buskerud, Telemark, <strong>Vest</strong>fold, Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Ett punkt per fylke. <strong>Agder</strong>-<br />

fylkene merket med rødt. Data hentet fra Hjorteviltregisteret, www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 37


I 2012 publiserte NINA sin oppsummeringsrapport fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt<br />

1991-2011 3 . Her gis en oversikt over utviklingen til elg, <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> villrein på ulike ge<strong>og</strong>rafiske<br />

nivå, samt avskytning, bestandstetthet <strong>og</strong> bestandsstruktur. Her drøftes <strong>og</strong>så ulike faktorer<br />

som kan tenkes å forklare den utviklingen man har sett. <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har vært med i<br />

pr<strong>og</strong>rammet siden 1997. Data er samlet inn fra felte dyr i kommunene Songdalen,<br />

Marnardal, Audnedal <strong>og</strong> Vennesla.<br />

Noen av resultatene er kort oppsummert som følger:<br />

For perioden 1997-2011 har det vært en økning i gjennomsnittsalder for skutte eldre okser,<br />

men kyrnes gjennomsnittsalder er noe redusert. Gjennomsnittsalderen blant skutte kyr er<br />

likevel høy i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, sammenliknet med andre områder. Det samme er tilfellet i<br />

<strong>Vest</strong>fold/Telemark. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr viser en nedgang gjennom perioden<br />

tilsvarende hhv. 0,58 <strong>og</strong> 0,54 kg pr. år. Mens man for kyr ser en nedgang i<br />

gjennomsnittsvekter tilsvarende 0,31 kg pr. år, ser man ingen lineær nedgang i oksevektene.<br />

Eggstokkanalysene viser at tilnærmet alle kyr (> 95 %) i aldersklassen 5-12 år kommer med<br />

kalv hvert år, men færre enn 10 % av alle 2-åringer gjør det samme. Tvillingratene som<br />

registreres fra eggstokkene er relativt lave, <strong>og</strong> samsvarer med tvillingratene som registreres<br />

av jegerne under jakta. Det var ingen statistisk sikker trend i andelen kalveproduserende kyr<br />

gjennom overvåkingsperioden. Dette indikerer at kyrne i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> får eggløsning ved en<br />

lavere vekt nå enn tidligere. For nær alle overvåkingsområdene i Norge har man sett en<br />

nedgang i slaktevekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater siden 1991. Et unntak er i Oppland <strong>og</strong> delvis i<br />

Troms.<br />

Årsakene til den generelle nedgangen i vekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater drøftes. Forskerne tror<br />

de viktigste årsakene til de observerte endringene skyldes endringer i klima <strong>og</strong><br />

bestandstetthet. At mye av variasjonen fra år til år i slaktevekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater kan<br />

forklares av varierende værforhold <strong>og</strong> start på vekstsesongen, er sannsynlig. Det er derimot<br />

usikkert hvorvidt klimavariasjon <strong>og</strong>så kan forklare den omfattende nedgangen i<br />

bestandskondisjon man har sett over tid. Den generelle trenden med økende<br />

sommertemperatur, vil i utgangspunktet være negativt, da dette er antatt å føre til at<br />

plantenes veksthastighet øker, <strong>og</strong> tilsvarende reduserer perioden plantene er<br />

lettfordøyelige. Samtidig er det slik at en tidlig vår er positivt for å oppnå gode vekter om<br />

høsten. Dette skyldes sannsynligvis at elgen tidligere kan gå over fra vinter- til sommerbeite.<br />

En optimal sommer for en elg vil således være en tidlig start på vekstsesongen, etterfulgt av<br />

en kjølig sommer som strekker ut perioden plantene er i vekst. Det konkluderes med at<br />

betydningen av disse motstridende effektene <strong>og</strong> andre klimatiske forhold på vekst <strong>og</strong><br />

reproduksjon i overvåkingspr<strong>og</strong>rammene bør vies mer detaljerte analyser.<br />

For mer informasjon om resultatene fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet, henviser vi til denne<br />

rapporten 3 .<br />

Slaktevektene til de felte kalvene økte med 6 kg fra 2011 til 12 i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Vektforandringen fra et år til et annet har aldri vært større, verken når det gjelder reduksjon<br />

3 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm,<br />

F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M. 2012. Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport<br />

fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt. – NINA Rapport 885. 156 s.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 38


eller økning i de gjennomsnittlige slaktevektene. Også ungdyrvektene viste en nær like stor<br />

positiv utvikling. Som nevnt er det velkjent at årlige variasjoner i klima <strong>og</strong> vekstforhold, <strong>og</strong>så<br />

gir årlige variasjoner i slaktevekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater. Man må ta høyde for at dette kan<br />

ha bidratt til den positive utviklingen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i 2012. Likefult er det et positivt tegn, <strong>og</strong><br />

det blir spennende å følge den videre utviklingen. Vi håper det kan være starten på en<br />

positiv trend.<br />

Det ble <strong>og</strong>så en ny, liten nedgang i «sett per dag» for <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fylke som helhet. For<br />

enkelte kommuner nærmer man seg nå tettheter, målt som «sett per dag», vi tidligere har<br />

anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle bestandskondisjonen. Her kan man nok<br />

stabilisere bestandsstørrelsen, snarere enn en videre reduksjon, da man sannsynligvis<br />

nærmer seg tettheter som er «bærekraftige» over tid. I de kommuner man opplevde<br />

tydelige bedringer i kalveraten i 2012, oppfordrer vi til å vurdere et noe økt uttak til neste<br />

år. Det kan være fristende å forsøke å bygge opp tetthetene når man ser tegn til en bedret<br />

kondisjon. Etter vår mening bør man likevel være forsiktig med dette, da man kan komme i<br />

en situasjon der man «biter seg selv i halen». Målet bør enn så lenge være en økt avkastning<br />

av den vinterstammen man har, <strong>og</strong> ikke økte tettheter.<br />

Som referert fra «Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt», ser man indikasjoner på at kyrne<br />

i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> får eggløsning ved en lavere vekt nå enn tidligere. En situasjon der «små dyr<br />

avler små dyr» vil forsterke virkningen <strong>og</strong> varigheten av kondisjonsnedgangen man har<br />

opplevd. I hvor stor grad dette «setter seg» i stammen, <strong>og</strong> hvordan dette f.eks. påvirker<br />

utviklingen videre gitt en økt næringstilgang, er uvisst. Likedan er det <strong>og</strong>så uvisst hvordan<br />

dette allerede i dag påvirker situasjonen man er vitne til.<br />

Hvilken avskytningsprofil man ønsker kan variere mellom områder, <strong>og</strong> innenfor de rammene<br />

kommunene setter, ligger dette <strong>og</strong>så innenfor rettighetshavernes <strong>og</strong><br />

bestandsplanområdenes handlingsrom. Vi har ingen klare oppfatninger av hva som er<br />

«riktig» kalvandel, kjønnsforhold osv., noe vi utførlig har gjort greie for i tidligere rapporter 4 .<br />

Man kan allikevel ha en bevisst strategi ut i fra hva en ønsker med bestanden for øvrig, <strong>og</strong> vi<br />

synes <strong>og</strong>så det kan være riktig å velge det man har «tro på». Andre tiltak for å stimulere til<br />

positiv jegerseleksjon, kan <strong>og</strong>så gjennomføres. Dette kan være skrapdyrordninger,<br />

takkebegrensninger for okser, mm. Etter vårt syn er det imidlertid noen forutsetninger som<br />

bør ligge til grunn for at dette skal være hensiktsmessig. For det første bør slike tiltak<br />

gjennomføres over større områder. Alle kjenner til det klassiske eksempelet; «om ikke jeg<br />

skyter storoksen, så faller den hos naboen». Videre bør det være vilje <strong>og</strong> tro på å<br />

gjennomføre de mål om uttak man setter seg, selv om det kan koste litt ekstra jaktinnsats å<br />

få det til. Vi er <strong>og</strong>så tilhengere av «enkle» avskytingsregimer. En jeger bør aldri være i tvil<br />

om et dyr er tillatt felt eller ikke. Tiltakene bør etter vår mening derfor i minst mulig grad<br />

komplisere <strong>og</strong> vanskeliggjøre jakta.<br />

4 Stenbrenden, M. 2012. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2012. <strong>Faun</strong>-rapport 011-2012. <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS,<br />

Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 39


Hjort<br />

Det ble igjen en solid, ny fellingsrekord for <strong>hjort</strong>, etter at veksten i avskytningen stagnerte<br />

noe i 2011. Vi har tidligere gjort et poeng ut av at det er fordelaktig om veksten i<br />

<strong>hjort</strong>ebestanden skjer «kontrollert». I kombinasjon med gode overvåkingsrutiner, kan man<br />

følge utviklingen nøye, <strong>og</strong> foreta eventuelle forvaltningsmessige grep på et tidlig tidspunkt.<br />

Lokalt er det per i dag høye tettheter av <strong>hjort</strong>, <strong>og</strong> i slike områder bør man holde et øye til<br />

utviklingen i beitepress <strong>og</strong> eventuelle skader på sk<strong>og</strong>/innmark.<br />

Som vist i Figur 8, ser man at <strong>hjort</strong>en i østlandsfylkene har en betydelig høyere slaktevekt<br />

enn i de tre vestlandsfylkene. Gjennom Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for Hjortevilt er det<br />

dokumentert en stor reduksjon i kroppsvekt <strong>og</strong> reproduksjon i overvåkingsregionene i<br />

Hordaland, S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane <strong>og</strong> Møre <strong>og</strong> Romsdal. Blant annet er toåringenes kalvingsrate<br />

redusert med hhv. 80, 55 <strong>og</strong> 42 % gjennom perioden 1991-2011 5 . Den kraftig svekkede<br />

bestandskondisjonen tilskrives tetthetsavhengige faktorer <strong>og</strong> man kan trekke tydelige<br />

paralleller til utviklingen man så hos elg i <strong>Agder</strong>.<br />

Som jaktobjekt vil <strong>hjort</strong>en stadig spille en større rolle. Foruten en god kondisjon,<br />

kjennetegnes <strong>og</strong>så <strong>hjort</strong>en på Øst- <strong>og</strong> Sørlandet ved at den forekommer meget ujevnt<br />

fordelt. Sannsynligvis må tetthetene være høye i enkelte områder, før <strong>hjort</strong>en sprer seg<br />

videre til nye delbestander. I områder hvor det finnes en del <strong>hjort</strong>, begynner man nok å få<br />

litt erfaring med <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ejakt i sitt område, <strong>og</strong> utøver jakta mer effektivt. Dette vil for<br />

det første bremse veksten i stammen, men sannsynligvis <strong>og</strong>så spredningen. Videre mener<br />

enkelte å ha gjort erfaringer med at jakt i «ny-etablerte» bestander, kan føre til ny<br />

spredning <strong>og</strong> at <strong>hjort</strong>en forsvinner. Om målet er å etablere en <strong>hjort</strong>ebestand, virker det<br />

således som at det kan være lurt å avvente litt med jakta, inntil bestanden er bedre etablert.<br />

Vi understreker at dette i stor grad er vår «spekulasjon», <strong>og</strong> ikke godt dokumentert. I tillegg<br />

er <strong>hjort</strong>en en sosial art som gjerne slår seg ned i områder hvor det fra før finnes<br />

artsfrender 6 . Dette er <strong>og</strong>så en årsak til at <strong>hjort</strong>en bruker tid på å kolonisere nye områder.<br />

Mens man i enkelte områder i stor grad kan bedrive ren <strong>hjort</strong>ejakt, vil det for mange andre<br />

kun være snakk om mer eller mindre tilfeldige dyr å jakte på, ennå en god stund. For indre<br />

<strong>og</strong> høyereliggende deler av fylket, vil nok <strong>og</strong>så utviklingen påvirkes av vinterforholdene.<br />

Enn så lenge ser det ut til at tetthetene for fylket samlet sett fortsetter å øke i et jevnt<br />

tempo. Kondisjonen er god, <strong>og</strong> det er en høy andel «trofedyr» blant bukkene. Vi oppfordrer<br />

igjen til å ta i bruk gode registrerings <strong>og</strong> rapporteringsrutiner for sett <strong>og</strong> felt <strong>hjort</strong>, noe man<br />

<strong>og</strong>så er godt i gang med. Omfanget av egne «sett <strong>hjort</strong>» data blir stadig større. Vi ser ingen<br />

grunn til å legge særskilte restriksjoner på <strong>hjort</strong>ejakta. Dagens jaktuttak vil neppe<br />

kompensere for tilveksten. Samtidig har man etter alt å dømme en god avkastning av både<br />

kjøtt <strong>og</strong> trofedyr i forhold til vintertettheten av <strong>hjort</strong>.<br />

5 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm,<br />

F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M. 2012. Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport<br />

fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt. – NINA Rapport 885.<br />

6 Meisingset, E.L. 2008. Hjort. Biol<strong>og</strong>i jakt forvaltning. Tun forlag AS 2008. Pb. 9303 Grønland 0135 Oslo.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 40


Konklusjon<br />

Utviklingen i elg- <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ebestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er analysert ved bruk av data samlet inn<br />

av jegerne. Tetthetsreduksjonen i elgbestanden man opplevde frem til siste halvdel av 2000tallet,<br />

er avtakende, men fremdeles vedvarende. Nedgangen i bestandskondisjon synes for<br />

fylket samlet sett å være mer eller mindre stabilisert de siste årene.<br />

I 2012 så man tegn til en positiv utvikling i både slaktevekter for kalv <strong>og</strong> ungdyr, <strong>og</strong> kalvtvillingraten.<br />

Det gjenstår å se om dette er starten på en trend, eller et resultat av årvisse<br />

variasjoner. Det tolkes uansett som et positivt tegn. I enkelte områder nærmer man seg<br />

tettheter vi tidligere har anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle<br />

bestandskondisjonen. For fylket samlet anbefaler vi fremdeles å opprettholde et høyt<br />

jaktuttak, inntil man ser tydeligere tegn til en positiv trend i bestandskondisjon. Hvilken<br />

avskytningsprofil man ønsker kan variere fra kommune til kommune. Dette, sammen med<br />

«skrapdyrordninger» <strong>og</strong> andre tiltak for å fremme en positiv jegerseleksjon, kan gjerne<br />

gjennomføres parallelt.<br />

Konfliktnivået mellom elg <strong>og</strong> trafikk er siden tidlig 90-tall kraftig redusert, <strong>og</strong> er innenfor de<br />

målsetningene man har satt som akseptable. Antallsmessig blir det stadig drept færre elg<br />

langs vei <strong>og</strong> jernbane i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />

Tettheten av <strong>hjort</strong> synes stadig å øke, <strong>og</strong> fellingstallene økte betydelig i 2012.<br />

Hjortebestanden synes fremdeles å være i god kondisjon. Dagens jaktpress ser ut til å sørge<br />

for en kontrollert vekst i bestandene, samtid som jaktuttaket, <strong>og</strong> de verdiene <strong>hjort</strong>ejakta<br />

representerer, stadig øker.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 41


Kommunene<br />

Audnedal<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 42


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 43


Fellingsresultat<br />

Det ble i 2012 felt 51 elg i Audnedal, mot 54 i 2010 <strong>og</strong> 11. Fellingstallene har vært meget<br />

stabile i perioden etter 2005. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 49 % av fellingen, mens 59 % av<br />

de felte elgene var hanndyr. Av de eldre dyra var det imidlertid en overvekt på 77 %<br />

hanndyr. Det ble felt 11 <strong>hjort</strong> i 2012, en liten oppgang fra 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 746 jegerdagsverk, noe som er en liten nedgang fra 2011. Fra 2006<br />

har jaktinnsatsen vært nokså stabil i Audnedal. Skutt av sett indeksen for okser har falt<br />

kraftig over tid. I 2012 falt den ytterligere <strong>og</strong> under 20 % av de observerte oksene ble felt.<br />

For kyr <strong>og</strong> kalv har skutt av sett verdiene vært relativt stabile de siste år, på om lag 10-15 %<br />

skutt av sett.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1993-2006. Fra 2006 har ”sett<br />

per dag” ligget nokså stabilt. Det ble i 2012 sett 0,52 elg per jegerdag, en liten oppgang fra<br />

2011. Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, med ca. 3 ku per okse. Etter dette er<br />

kjønnsforholdet jevnet ut <strong>og</strong> de årvisse variasjonene har vært store. I 2012 var man helt<br />

nede i 0,87 ku per okse. Det skjeve uttaket av eldre dyr i 2012 vil trolig føre kjønnsforholdet<br />

tilbake over 1 ku per okse i <strong>2013</strong>.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 66 elg per trafikkdrepte elg i Audnedal. I siste treårs<br />

periode har det ikke blitt registrert trafikkdrept elg i Audnedal, noe som selvsagt er svært<br />

gledelig.<br />

Bestandskondisjon<br />

Kalveraten viste en fallende trend frem til utpå 2000-tallet. Siden 2006 kan man se tegn til at<br />

trenden synes å være snudd. Tvillingraten har større årvisse variasjoner. I 2012 ble det sett<br />

0,65 kalv per ku <strong>og</strong> 1,15 kalv per kalveku. Både kalv- <strong>og</strong> tvillingraten viste en positiv utvikling<br />

i 2012. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr var henholdsvis 58 <strong>og</strong> 128 kg i<br />

2012. Dette er over snittet i <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> <strong>og</strong> man må tilbake til 2000 for å finne bedre vekter.<br />

Tilrådning<br />

De siste årene har man hatt en god stabilitet i elgtetthet <strong>og</strong> jaktuttak i Audnedal. Selv om<br />

man ligger høyt i «sett per dag» fikk man en positiv respons i kalvrater <strong>og</strong> vekter i 2012.<br />

Trolig «tåler» Audnedal relativt høye elgtettheter. Vi anbefaler som tidligere å redusere<br />

tettheten om man ønsker å legge til rette for en bedret kondisjon på sikt. De gode<br />

kalvratene vil gi en økt tilvekst frem til <strong>2013</strong>, <strong>og</strong> vi anbefaler å øke jaktuttaket til neste år.<br />

Kjønnsforholdet ble mye jevnere enn forventet i 2012. Trolig vil høyt uttak av hanndyr<br />

bringe dette tilbake på et mer normalt kjønnsforhold i <strong>2013</strong>. Om man ønsker et jevnt<br />

kjønnsforhold er det heller ikke noe galt i dette.<br />

Hjort<br />

«Sett <strong>hjort</strong> under elgjakt» har vært stabil de tre siste årene, men viste en liten oppgang i<br />

2012. Fellingstallet gikk <strong>og</strong>så noe opp i 2012, men holdt seg godt under fellingsrekorden på<br />

17 dyr fra 2008. Etter en liten nedtur, ser det ut som <strong>hjort</strong>etettheten kan være på vei opp<br />

igjen, selv om tettheten, målt ut i fra «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta», fortsatt er lav.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 44


Farsund<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 45


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 46


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det felt 10 elg i Farsund, det samme som i 2011. De felte dyra fordelte seg på 3<br />

kalv, 1 ungdyr, 4 eldre okser <strong>og</strong> 2 eldre kyr. Det ble felt 26 <strong>hjort</strong>, noe som er en ny<br />

fellingsrekord. Fellingstallet har i perioden etter tusenårskiftet vist en nokså jevn stigning, <strong>og</strong><br />

siden 2007 er det felt flere <strong>hjort</strong> enn elg i kommunen.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 271 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen synes stadig å vise en fallende<br />

trend. Over tid synes jaktpresset på okser å være redusert, <strong>og</strong> det samme synes å være<br />

tilfellet for kalv. Skutt av sett indeksen varierer svært mye fra år til år som følge av et<br />

begrenset antall fellinger <strong>og</strong> observasjoner. Det er derfor vanskelig å vurdere trender ut fra<br />

dette materialet.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1993-2001. I perioden 2001-04<br />

økte ”sett per dag”, samtidig som jaktuttakene var relativt lave. I 2005 falt ”sett per dag”<br />

brått <strong>og</strong> i 2010 var man nede i 0,17 elg sett per dag. De siste årene synes tettheten å ha økt<br />

noe, <strong>og</strong> i 2012 ble det sett 0,29 elg per jegerdag. De to siste årene ser man indikasjoner på at<br />

kjønnsforholdet er blitt en del skjevere, <strong>og</strong> det ble i 2012 observert ca. 2,8 ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 153 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det<br />

ikke registrert trafikkdrept elg. Farsund er den kommunen i <strong>Agder</strong> hvor konflikten mellom<br />

elg (<strong>og</strong> <strong>hjort</strong>) <strong>og</strong> trafikk har vært lavest over tid.<br />

Bestandskondisjon<br />

Kalveratene nådde et bunnivå i perioden 2005-08. Selv om tvillingraten fortsatt viser en<br />

fallende tendens synes kalveraten å vise tegn til bedring de siste årene. I 2012 ble det<br />

observert 0,5 kalv per ku <strong>og</strong> 1,12 kalv per kalvku. Selv om slaktevektmaterialet er svært<br />

begrenset, var kalvvektene i 2012 de høyeste siden 1999.<br />

Tilrådning<br />

Tettheten av elg ser ut til å ha økt noe de siste to årene. Dette stemmer godt med at<br />

kalvaratene er økt noe siden de svært lave verdiene i 2005-08, mens jaktuttakene er holdt<br />

stabile. Den økte kalvraten i 2012, kan gi rom for <strong>og</strong>så å øke uttaket noe i <strong>2013</strong>. Ut i fra<br />

kalverater <strong>og</strong> slaktevekter ser man forsiktige tegn til en positiv utvikling. For å ivareta denne<br />

anbefaler vi å sørge for jaktuttak som fortsatt stabiliserer elgtettheten. På sikt tror vi<br />

elgstammen igjen kan gi en noe økt avkastning.<br />

Hjort<br />

Fellingstallene viste igjen en økning i 2012, selv om «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» har stagnert siden<br />

2010. Man har vært flinke til å innføre egne «sett <strong>hjort</strong>» skjema i Farsund. I 2012 ble det<br />

registrert 461 jegerdagsverk, <strong>og</strong> 287 observasjoner, som gir en sett per dag verdi på 0,62.<br />

Det ble observert en kalverate på 0,49 <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,2 hind per bukk.<br />

Slaktevektmaterialet er begrenset, men vektene som er registrert er gode. Bestanden ser ut<br />

til å vokse i et passende tempo <strong>og</strong> vil trolig fortsette med det selv med dagens jaktuttak.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 47


Flekkefjord<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 48


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 49


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det felt 55 elg i Flekkefjord, mot 71 elg i 2011. Av de felte elgene i 2012 utgjorde<br />

kalv- <strong>og</strong> ungdyr 49 %, mens 65 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 39 <strong>hjort</strong> i 2012<br />

Dette er en solid ny fellingsrekord, <strong>og</strong> en oppgang på 14 dyr fra 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 740 jegerdagsverk, noe som er nært gjennomsnittet for hele perioden<br />

1991 frem til i dag. Skutt av sett indeksen for okser lå svært høyt, for det meste over 40 %, i<br />

perioden frem til år 2000. I perioden 2001-05 var indeksen lav, men har de siste årene igjen<br />

økt til høye nivå. Skutt av sett for kyr <strong>og</strong> kalv har vært mer stabile, men har falt noe for kalv<br />

de siste år.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et svært markert fall i elgtetthet i perioden 1993-2010. I siste<br />

treårsperioden har sett per dag stabilisert seg rundt 0,35 elg per dag, <strong>og</strong> i 2012 var den på<br />

0,36. Kjønnsforholdet har <strong>og</strong>så vært stabilt i siste treårsperiode <strong>og</strong> i 2012 ble det sett ca. 1,9<br />

ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 17 elg per trafikkdrepte elg. Kun 2 % av av de påkjørte<br />

elgene ble drept på jernbanen. I siste treårsperiode er det felt 21 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong><br />

Flekkefjord er fortsatt en av kommunene med et relativt lavt jaktutbytte i forhold til<br />

avgangen langs vei.<br />

Bestandskondisjon<br />

Både kalv <strong>og</strong> tvillingraten synes fortsatt å vise en fallende trend. I 2012 ble det observert<br />

0,42 kalv per ku <strong>og</strong> 1,04 kalv per kalvku, de laveste verdiene som er registrert. Slaktevektene<br />

har derimot vist en stigende tendens de tre siste årene, <strong>og</strong> i 2012 var gjennomsnittlig<br />

slaktevekt for kalv <strong>og</strong> ungdyr hhv. 55 <strong>og</strong> 122 kg. Man må tilbake til 2001 for å finne bedre<br />

ungdyrvekter.<br />

Tilrådning<br />

Jaktuttaket falt noe i 2012, mens sett per dag verdien økte marginalt. Selv om kalveratene<br />

var dårlige vil trolig jaktuttaket i 2012 ikke redusere tettheten nevneverdig frem mot neste<br />

jakt. Man ser en positiv utvikling i slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr, <strong>og</strong> vi anbefaler som<br />

tidligere å holde jaktuttakene på et nivå som reduserer, eller i alle fall stabiliserer,<br />

elgtettheten. Om man ikke allerede har tatt tak i dette, kan kartlegging av<br />

problemstrekninger langs vei fortsatt vurderes, selv om antall påkjørsler var på et lavt nivå i<br />

2010 <strong>og</strong> 11.<br />

Hjort<br />

Både fellingstallene <strong>og</strong> sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag, har økt nokså jevnt over tid, selv om<br />

fellingstallene falt noe i 2011. Man begynner å få et større omfang av egne «sett <strong>hjort</strong>»<br />

data, <strong>og</strong> i 2012 er det registrert 212 observasjoner fordelt på 424 jegerdagsverk. Dette gir<br />

en sett per dag verdi på 0,5. Det ble videre observert 0,59 kalv per ku, <strong>og</strong> 1,9 hind per bukk.<br />

Vektene er gode <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>en representerer stadig en større jaktressurs i Flekkefjord.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 50


Hægebostad<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 51


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 52


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det felt 73 elg i Hægebostad, mot 76 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />

58 % av fellingen <strong>og</strong> 55 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 35 <strong>hjort</strong>, noe som er<br />

nok en ny fellingsrekord.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 898 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har holdt seg relativt stabil i<br />

Hægebostad over tid. Skutt av sett indeksene har <strong>og</strong>så vært stabile i Hægebostad, med noen<br />

”utslag” enkelte år. For okser ligger indeksen jevnt over mellom 35 % <strong>og</strong> 45 %, for kyr for det<br />

meste i overkant av 20 % <strong>og</strong> for kalver i underkant av 20 %. Jaktpresset på okser <strong>og</strong> kyr falt<br />

noe i 2012.<br />

Bestandsutvikling<br />

<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag», synes å være stabilisert i siste 5 års periode, selv om<br />

verdiene viser årvisse variasjoner <strong>og</strong> steg i 2012. Det ble da sett 0,44 elg per jegerdag, mot<br />

0,37 i 2011, noe som er godt over snittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Kjønnsforholdet har vært noe<br />

skjevere de to siste årene, <strong>og</strong> i 2012 ble det observert ca. 2,3 ku per okse. Dette er likevel<br />

noe jevnere enn hva som ble observert i 2011.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 68 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong> konfliktene var utelukkende<br />

knyttet til vei. I siste treårsperiode er det felt 29 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong> denne nedgangen<br />

skyldes et høyt antall ulykker i 2009.<br />

Bestandskondisjon<br />

Kalveratene er per 2012 på et nokså gjennomsnittlig nivå sammenliknet med fylket som<br />

helhet, med 0,61 kalv per ku <strong>og</strong> 1,09 kalv per kalvku. Trenden ser imidlertid ut til å vise en<br />

fortsatt fallende tendens, selv om kalveraten har vært nokså stabil siden 2003.<br />

De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr var henholdsvis 55 <strong>og</strong> 122 kg i 2012.<br />

Dette er en oppgang fra forrige år, men ungdyrvektene er kun registrert på lavere nivå i 2010<br />

<strong>og</strong> 11.<br />

Tilrådning<br />

Det noe reduserte jaktuttaket i 2012, samt en økning i «sett per dag», vil trolig føre til en<br />

fortsatt stabil eller svakt økende tetthet frem til neste år. Vi anbefaler fortsatt en redusert<br />

tetthet for å legge til rette for en bedret bestandskondisjon på sikt.<br />

Hjort<br />

Hægebostad har etablert seg som en av de større <strong>hjort</strong>ekommuner i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, <strong>og</strong><br />

tettheten ser fortsatt ut til å øke. Det ses per 2012 ca. 0,16 <strong>hjort</strong> per elgjaktdag, en relativt<br />

høy verdi. De reduserte fellingstallene for elg «kompenseres» således ved et stadig økt<br />

uttak av <strong>hjort</strong>, <strong>og</strong> tettheten vil med stor sannsynlighet fortsette å øke. Vi oppfordrer til å<br />

komme i gang med egne «sett <strong>hjort</strong>» skjema for å få et bedre vurderingsmateriale.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 53


Kristiansand<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 54


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 55


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det felt 14 elg i Kristiansand. Kalv <strong>og</strong> ungdyr utgjorde 29 % av fellingen <strong>og</strong> 50 % av<br />

de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 8 <strong>hjort</strong>, mot 7 i 2011. Første gang det ble felt <strong>hjort</strong> i<br />

Kristiansand var i 2009, så jaktutbyttet øker raskt.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 406 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen er redusert betydelig siden<br />

årtusenskiftet. I 2012 falt jaktpresset på okser betydelig. For kyr viser «skutt av sett»<br />

verdiene stabilitet over tid, selv om de årvisse variasjonene er store som følge av et<br />

begrenset antall observasjoner <strong>og</strong> fellinger. Jaktpresset på kalv har vært på et meget lavt<br />

nivå de siste år.<br />

Bestandsutvikling<br />

<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag», falt frem til 2006, men har deretter ligget stabilt<br />

mellom 0,22-0,3 elg sett per dag. I 2012 ble det observert 0,23 elg per dag. Etter et<br />

kjønnsforhold rundt 3 ku per okse i 1995, ble det gradvis jevnere frem til rundt 2008. De siste<br />

årene har det igjen blitt noe skjevere <strong>og</strong> det ble i 2012 observert ca. 1,9 ku per okse. Det<br />

jevne kjønnsuttaket de siste årene vil trolig stabilisere kjønnsforholdet rundt dagens nivå.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 13 elg per trafikkdrepte elg. Av de trafikkdrepte stod<br />

jernbanen for 19 %. I siste treårsperiode har utviklingen vært positiv <strong>og</strong> det er felt 29 elg per<br />

trafikkdrept elg. I forhold til jaktuttaket er konflikten mellom elg <strong>og</strong> trafikk nå på et mer<br />

moderat nivå i Kristiansand, <strong>og</strong> målt i antall er det få påkjørsler.<br />

Bestandskondisjon<br />

Bestandskondisjonen ser fortsatt ut til vise en svak negativ utvikling, men<br />

slaktevektmaterialet er meget begrenset. De tre felte ungdyra i 2012 hadde en snittvekt på<br />

114 kg. Kalveraten <strong>og</strong> tvillingraten har etter 1993 vært relativt stabile, men var i 2012 på<br />

svært lave nivå, hhv. 0,40 <strong>og</strong> 1,06.<br />

Tilrådning<br />

<strong>Elg</strong>tettheten synes å være nokså stabil på et nivå rundt hva vi tidligere har anbefalt som<br />

nødvendig for å bedre kondisjonen på sikt. Vi anbefaler derfor å holde frem med jaktuttak<br />

som vil stabilisere tettheten rundt dagens nivå. Et stadig høyere fellingstall for <strong>hjort</strong>, kan<br />

kompensere for en redusert avkastning gjennom elgjakta. Om man får bedret<br />

bestandskondisjonen noe, kan likevel fellingstallene for elg <strong>og</strong>så økes noe på sikt.<br />

Hjort<br />

Fellingstallene for <strong>hjort</strong> øker raskt, <strong>og</strong> kan om få år passere antall felte elg. «Sett <strong>hjort</strong>»<br />

dataene er mangelfulle men alt tyder på at jaktuttaket ligger godt under tilveksten. Likevel<br />

vil en (forventet) økning i jaktuttak fremover, sannsynligvis gi en passende vekst i<br />

bestanden.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 56


Kvinesdal<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 57


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 58


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det felt 102 elg i Kvinesdal, mot 138 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />

58 % av fellingen <strong>og</strong> 57 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 19 <strong>hjort</strong>, mot 26 i 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 1 713 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har holdt seg relativt stabil i<br />

Kvinesdal over tid. Skutt av sett indeksene falt for alle kategorier dyr fra 2011 til 12. Mens i<br />

underkant av 30 % av de observerte oksene ble skutt, var tilsvarende tall for kyr <strong>og</strong> kalv ca.<br />

10 %. Jaktpresset, målt som skutt av sett, har vært nokså stabilt over tid.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et ”jevnt <strong>og</strong> rolig” fall gjennom hele perioden fra tidlig 90-tall frem til 2008.<br />

<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag» har deretter holdt seg rundt 0,5 elg sett per dag. I<br />

2012 ble det sett 0,47 elg per dag. Kjønnsforholdet har i perioden etter årtusenskiftet ligget<br />

rundt 2 ku per okse, riktignok med årlige variasjoner. I 2012 ble det sett ca. 2,1 ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 27 elg per trafikkdrepte elg. Av de trafikkdrepte stod<br />

jernbanen for 11 %. I siste treårsperiode er det felt 30 elg per trafikkdrepte. I 2011 ble det<br />

ikke registrert trafikkdrept elg, mens det i 2010 ble drept 8 elg, hvorav 6 med bil.<br />

Bestandskondisjon<br />

Slaktevektene har over tid vært stabile, <strong>og</strong> i 2012 var slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr hhv.<br />

56 <strong>og</strong> 119 kg. Kalveraten <strong>og</strong> tvillingraten har vist en negativ utvikling over tid <strong>og</strong> i 2011 falt<br />

kalveraten til et meget lavt nivå. Utviklingen i 2012 var imidlertid svært positiv, <strong>og</strong> det ble<br />

observert hele 0,78 kalv per ku <strong>og</strong> 1,31 kalv per kalvku. Dette er meget gode verdier <strong>og</strong> man<br />

må tilbake til 90-tallet for å finne tilsvarende nivå. Alt i alt er bestandskondisjonen godt over<br />

gjennomsnittet i <strong>Agder</strong>.<br />

Tilrådning<br />

Den positive utviklingen i kalverater var særs gledelig. Sammen med det reduserte<br />

jaktuttaket vil man trolig få en økt tetthet frem mot neste års jakt. Vi anbefaler derfor å øke<br />

jaktuttakene for å unngå en videre økning i tetthet. Det synes som Kvinesdal «tåler» nokså<br />

høye elgtettheter, <strong>og</strong> derfor vil mulighetene for en bedret kondisjon være tilsvarende store.<br />

Vi fastholder vår tidligere anbefaling om at et nivå tilsvarende 0,3-0,35 elg sett per dag kan<br />

være en fornuftig elgtetthet. Sk<strong>og</strong>avvirkningen er <strong>og</strong>så økt betydelig de siste år, noe som<br />

trolig vil bedre produksjonen av elgfôr de kommende år.<br />

Hjort<br />

Kvinesdal er i ferd med å bli en av de større <strong>hjort</strong>ekommunene i <strong>Agder</strong>, selv om fellingstallet<br />

<strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» har stagnert noe. Egne «sett <strong>hjort</strong>» data viser at det ble gjort 159<br />

observasjoner, fordelt på 417 jaktdager. Dette gir en sett per dag verdi på 0,38. Det ble<br />

videre observert 0,66 kalv per hind, <strong>og</strong> 1,84 hind per bukk. Selv om slaktevektmaterialet er<br />

begrenset, synes vektene å være meget gode, som i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> for øvrig.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 59


Lindesnes<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 60


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 61


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 35 elg i Lindesnes, mot 54 elg i 2011. Fellingstallet falt kraftig på siste<br />

halvdel av 90-tallet, <strong>og</strong> var stabilt gjennom første del av 2000 tallet. De siste årene har<br />

fellingstallene igjen falt gradvis frem til i dag. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 43 % av<br />

fellingen, mens 60 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 13 <strong>hjort</strong> i 2012, mot 16 i<br />

2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 728 jegerdagsverk, som er en nedgang fra 2011. Skutt av sett<br />

indeksen for okser har vært stabil på 30 % skutt av sett de siste tre årene. For kyr har<br />

indeksen vært relativt stabil siden tusenårskiftet, mens den for kalv svinger noe mer fra år til<br />

år. I 2012 ble hhv. 10 <strong>og</strong> 8 % av de observerte kyr <strong>og</strong> kalver skutt.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1994-2010. Sett per dag falt mye<br />

<strong>og</strong>så fra 2009 til 10 <strong>og</strong> var da nede i 0,25 sett per dag. I 2012 ble det sett 0,33 elg per<br />

jegerdag. Kjønnsforholdet har de siste år ligget omkring 2 ku per okse, <strong>og</strong> i 2012 ble det<br />

observert 1,9 ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 61 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />

er felt 50 elg per trafikkdrepte. Utviklingen har dermed vært positivt <strong>og</strong> de siste årene har<br />

konflikten med elg <strong>og</strong> trafikk vært på et lavt nivå.<br />

Bestandskondisjon<br />

Både kalv <strong>og</strong> tvillingraten viser tegn til å ha stabilisert seg i siste periode. I 2012 ble det<br />

observert 0,46 kalv per ku <strong>og</strong> 1,16 kalv per kalvku. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr synes<br />

<strong>og</strong>så å være på stabile nivå <strong>og</strong> var i 2012 på hhv. 53 <strong>og</strong> 120 kg. Selv om bestandskondisjonen<br />

er på et nivå med et stort forbedringspotensial, kan man ikke se tegn til en negativ trend de<br />

siste åra.<br />

Tilrådning<br />

Tettheten, målt som «sett per dag», er på nivå med gjennomsnittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Vi<br />

anbefaler å holde tetthetene på dagens nivå, eller redusere ytterligere for å øke<br />

mulighetene for en bedret kondisjon på sikt.<br />

Hjort<br />

Både fellingstallene <strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» har stagnert siden toppåret i 2010, med 19<br />

felte <strong>hjort</strong>. Vi mangler tallmateriale for sett <strong>hjort</strong>, men tettheten synes ut i fra dette å ha<br />

holdt seg nokså stabil. Det bør likevel være gode muligheter for at <strong>hjort</strong> kan komme inn som<br />

en enda viktigere jaktressurs, med økte tettheter på sikt. Tetthetene er foreløpig nokså lave,<br />

<strong>og</strong> det bør være rom for å øke disse betydelig.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 62


Lyngdal<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 63


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 64


Fellingsresultat<br />

Det er noe avvik mellom felt elg registrert i <strong>hjort</strong>eviltregisteret <strong>og</strong> fellingsrapporten til SSB.<br />

Med forbehold om at dette kan være feil, baserer vi oss på fellingstalla i HVR, da figurene<br />

<strong>og</strong>så er basert på disse. I 2012 ble det felt 59 elg i Lyngdal, mot 68 elg i 2011. Kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />

utgjorde 47 % av fellingen <strong>og</strong> 57 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 49 <strong>hjort</strong>, mot<br />

33 i 2011. Dette er ny fellingsrekord med god margin.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 908 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har vært nokså stabil over tid.<br />

«Skutt av sett» indeksene viser at jaktpresset på okser falt kraftig gjennom første halvdel av<br />

2000-tallet. Deretter har jaktpresset på okser igjen økt. Jaktpresset på kalv økte en del i<br />

2012, mens jaktpresset på kyr holdt seg nokså stabilt. De siste tre åra viser imidlertid <strong>og</strong>så<br />

jaktpresset på kyr tegn til økning.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et kraftig fall i elgtetthet i perioden 1990-2004. Etter 2004 har reduksjonen<br />

gått i et jevnt, roligere tempo. I 2012 så man 0,32 elg per jegerdag, mot 0,33 i 2011.<br />

Kjønnsforholdet har variert til dels kraftig fra år til år. Etter et kjønnsforhold på 1,3 ku per<br />

okse i 2011, så man i 2012 ca. 1,9 ku per okse. Dette stemmer med at man i 2011 hadde en<br />

stor overvekt av hanndyr i jaktuttaket.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 34 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det felt<br />

51 elg per trafikkdrepte. Utviklingen har vært positiv <strong>og</strong> det er de siste årene gjennomsnittlig<br />

drept få elg i trafikken. Likevel ble 4 elg drept i 2010 som følge av påkjørsel med bil.<br />

Bestandskondisjon<br />

Kalveraten har variert mye fra år til år, <strong>og</strong> de to siste årene har både kalv <strong>og</strong> tvillingraten<br />

vært på lave nivå. I 2012 ble det observert 0,42 kalv per ku <strong>og</strong> 1,08 kalv per kalvku.<br />

Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr falt frem til 2010, men har siden bedret seg noe.<br />

De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var på hhv. 62 <strong>og</strong> 120 kg i 2012. Dette<br />

er de høyeste kalvvektene som er registrert i hele perioden 1999 frem til i dag.<br />

Tilrådning<br />

Selv om kalvratene var lave, var økningen i slaktevektene for kalv gledelig. Fortsatt jaktuttak<br />

rundt 60-70 dyr vil gi en videre tetthetsreduksjon. Vi anbefaler fortsatt en tetthet i<br />

underkant av 0,3 sett per dag for å legge til rette for en bedret kondisjon på sikt. Vektene<br />

hos eldre dyr er relativt gode i Lyngdal. Samlet for <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> elg, vil man kunne få et høyt<br />

jaktutbytte i Lyngdal fremover.<br />

Hjort<br />

Lyngdal er igjen <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>s største <strong>hjort</strong>ekommune målt i antall fellinger, <strong>og</strong> fellingstallet<br />

steg betydelig i 2012. Det felles snart trolig like mange <strong>hjort</strong> som elg i kommunen, <strong>og</strong> «sett<br />

per dag» viser <strong>og</strong>så en økning. Vi antar at <strong>hjort</strong>en <strong>og</strong>så i Lyngdal er noe ujevnt fordelt <strong>og</strong> at<br />

tetthetene stedvis er høye. Vi anbefaler å holde et relativt hardt jaktpress på <strong>hjort</strong>en, for at<br />

ikke tettheten skal stige for raskt. Ut i fra slaktevektdataene ser <strong>hjort</strong>en fremdeles ut til å<br />

være i meget god kondisjon.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 65


Mandal<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 66


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 67


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 22 elg i Mandal. Fellingstallet var ned i 15 elg i 2007. I 2012 utgjorde kalv<br />

<strong>og</strong> ungdyr 45 % av fellingen <strong>og</strong> 41 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 4 <strong>hjort</strong>, mot<br />

5 i 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 345 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har vært nokså stabil siden 2006.<br />

Skutt av sett indeksen for okser har falt kraftig i perioden 1990-2009, fra rundt 40 % til ned<br />

mot 20 %. I 2010 var det et høyt jaktpress på okser, men dette har igjen falt i 2011 <strong>og</strong> 12.<br />

Skutt av sett falt noe for kalv i 2012, mens det for kyr holdt seg på et nivå i underkant<br />

av 20 %.<br />

Bestandsutvikling<br />

<strong>Elg</strong>tettheten, målt som sett per dag, har vært stabil i overkant av 0,4 de siste 4 årene. I 2012<br />

ble det sett 0,43 elg per dag, noe som er over snittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Det ble i 2012 observert<br />

ca. 1,9 ku per okse, omtrent det samme som i 2011. Det jevne uttaket av kyr <strong>og</strong> okser i 2012,<br />

vil sannsynligvis bevare et stabilt kjønnsforhold frem til neste jakt.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 18 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det felt<br />

24 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong> antall påkjørsler har vært på et lavt nivå de siste årene.<br />

Sammenhengen mellom elgtetthet <strong>og</strong> antall trafikkulykker er god i Mandal.<br />

Bestandskondisjon<br />

Fra 2006 viser kalveraten klare tegn til en bedring i Mandal. Det ble observert 0,73 kalv per<br />

ku <strong>og</strong> 1,09 kalv per kalvku i 2012. Vektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var i 2012 på hhv. 55 <strong>og</strong> 120 kg.<br />

Slaktevektmaterialet er svært begrenset, så det er vanskelig å vurdere utviklingen i vekter<br />

over tid. Det kan allikevel synes som kalvvektene er noe bedret de to siste årene.<br />

Tilrådning<br />

De økte kalvratene i kombinasjon med et noe redusert jaktuttak, vil trolig føre til en liten<br />

tetthetsøkning frem til neste jakt. For å stabilisere tetthetene anbefaler vi å øke jaktuttaket i<br />

<strong>2013</strong>. Tettheten, målt som «sett per dag» er <strong>og</strong>så relativt høy i Mandal.<br />

Hjort<br />

Hjortetettheten synes å være på et fortsatt lavt nivå, men selv om den store<br />

tetthetsøkningen lar vente på seg, har likevel både fellingstallene <strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta»<br />

steget merkbart de siste 5 år. Det ligger trolig til rette for en vekst i stammen i årene som<br />

kommer.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 68


Sirdal<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 69


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 70


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 43 elg i Sirdal, mot 53 elg i 2011. Fellingstallet har falt jevnt siden toppen<br />

i 2003, men sammenlignet med de fleste andre kommuner i <strong>Agder</strong> har Sirdal hatt stabile<br />

jaktuttak de siste 20 år. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 77 % av fellingen, mens 65 % av de<br />

felte elgene var hanndyr. Det ble felt 14 <strong>hjort</strong>, mot 19 i 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 805 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har holdt seg stabil etter<br />

årtusenskiftet. Skutt av sett indeksene har vært relativt stabile i Sirdal. For okser ser man at<br />

indeksen har vært noe synkende i perioden 1984-2012. «Skutt av sett» for kyr <strong>og</strong> kalver lå i<br />

2012 på hhv. 10 <strong>og</strong> 20 %.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et ”jevnt <strong>og</strong> rolig” fall i elgtetthet i perioden 1994-2012. I 2012 så man 0,36<br />

elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har variert til dels mye fra år til år, <strong>og</strong> var i 2012 på 2 kyr<br />

per okse. Denne utviklingen var ventet da det ble felt en stor overvekt av hanndyr<br />

foregående år.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 60 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />

er felt 34 elg per trafikkdrepte. Den negative utviklingen skyldes et relativt sett høyere antall<br />

påkjørsler i 2010, kombinert med lavere fellingstall. Antall påkjørsler er likevel jevnt over på<br />

et lavt nivå.<br />

Bestandskondisjon<br />

Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var i 2012 på hhv. 61 <strong>og</strong> 119 kg, mens det ble observert<br />

0,51 kalv per ku <strong>og</strong> 1,12 kalv per kalvku. Kalvaraten har over tid vært relativt stabil, d<strong>og</strong> med<br />

store årlige variasjoner. Kalveraten falt imidlertid noe i 2012, mens tvillingraten holdt seg på<br />

et gjennomsnittlig nivå, sammenliknet med foregående år. Slaktevektene for kalv økte fra<br />

2011 <strong>og</strong> man må tilbake til 2008 for å finne bedre kalvvekter.<br />

Tilrådning<br />

Et jaktuttak rundt 45-50 elg ser ut til å gi en svakt redusert elgtetthet.<br />

En fortsatt tetthetsreduksjon ned mot «sett per dag» verdier rundt 0,3, kan være en<br />

realistisk elgtetthet for å opprettholde eller bedre produksjonen i stammen. Det ble <strong>og</strong>så i<br />

2012 felt en overvekt av hanndyr, <strong>og</strong> kjønnsforholdet vil trolig holde seg rundt 2 kyr per<br />

okse frem mot neste jakt, uten at det nødvendigvis er noe galt i dette.<br />

Hjort<br />

Både sett <strong>hjort</strong> i elgjakta, <strong>og</strong> fellingstallene for <strong>hjort</strong> indikerer at tetthetene har stagnert noe<br />

siden 2010. Det er lagt inn noe egne «sett <strong>hjort</strong>» data <strong>og</strong> disse viser at det i 2012 ble<br />

observert 69 <strong>hjort</strong> fordelt på 204 jegerdagsverk, noe som gir en sett per dag verdi på 0,34.<br />

Det ble observert en høy kalverate på 0,73 kalv per hind <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,4 hind<br />

per bukk. Tetthetene vil trolig fortsette å øke i et rolig tempo, selv om man tar ut 10-20 dyr<br />

årlig. Snørike vintre vil kunne bremse bestandsveksten.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 71


Marnardal<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 72


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 73


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 81 elg i Marnardal, mot 97 elg i 2011. Fellingstallene har vært på et<br />

relativt stabilt nivå siden 2006. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 56 % av fellingen <strong>og</strong> 58 % av<br />

de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 22 <strong>hjort</strong>, noe som er tangering av fellingsrekorden<br />

fra 2010.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 1 481 jegerdagsverk, noe som er en liten nedgang fra 2011. Skutt av<br />

sett indeksen for okser falt kraftig i perioden 1992-2008, men har siden den gang steget<br />

gradvis til et høyt nivå i 2012. For kyr <strong>og</strong> kalver har «skutt av sett» de siste årene ligget rundt<br />

15 %, <strong>og</strong> gikk noe ned for kyr, <strong>og</strong> noe opp for kalv, fra 2011 til 2012.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1990-2005. Fra 2005 har ”sett<br />

per dag” ligget nokså stabilt rundt 0,35, men falt noe i 2012, til 0,31 sett per dag.<br />

Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, opp mot 3,5 ku per okse. Etter et stadig jevnere<br />

kjønnsforhold frem til 2010, ble det i 2011 <strong>og</strong> 12 igjen noe skjevere, <strong>og</strong> i 2012 ble det<br />

observert ca. 1,8 ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det det felt 111 elg per trafikkdrepte elg, mens tilsvarende tall for<br />

siste treårsperiode er 266 felte elg per trafikkdrepte. De siste 7 årene er kun to elg drept i<br />

trafikken, begge på jernbanen. Kostnadene knyttet til trafikkulykker er dermed redusert til et<br />

minimum.<br />

Bestandskondisjon<br />

De siste årene ser det ut til at nedgangen i bestandskondisjon er stabilisert. I 2012 ble det<br />

observert 0,64 kalv per ku <strong>og</strong> 1,13 kalv per kalvku. For kalvraten er dette en betydelig<br />

oppgang, <strong>og</strong> den høyeste siden 1994. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr<br />

var henholdsvis 55 <strong>og</strong> 119 kg i 2012. Også dette er en liten forbedring fra 2011.<br />

Tilrådning<br />

Man har de senere år fått en god stabilitet i bestandsstørrelse <strong>og</strong> jaktuttak.<br />

Bestandskondisjonen synes stabilisert, på et nivå med betydelig forbedringspotensial. De<br />

gode kalveratene i 2012, kombinert med et noe redusert jaktuttak, vil trolig føre til en<br />

stabilisert, eller svak økning i tetthet frem til neste jakt. Vi foreslår å forsøke et noe større<br />

jaktuttak i <strong>2013</strong>, <strong>og</strong> står ellers ved vår tidligere anbefaling om en tetthet rundt 0,3 elg sett<br />

per dag, som et virkemiddel for å bedre bestandskondisjonen på sikt.<br />

Hjort<br />

Etter at fellingstallene ble redusert i 2011, fikk man igjen et oppsving i 2012. Antall felte dyr,<br />

samsvarer godt med tettheten målt som sett <strong>hjort</strong> i elgjakta. Selv om denne fortsatt er på et<br />

lavt nivå, begynner antall fellinger å bli betydelige. Vi kjenner ikke til utbredelsesmønsteret<br />

til <strong>hjort</strong> i Marnardal, men antar den <strong>og</strong>så her kan forekomme i betydelige tettheter lokalt.<br />

Det er rom for å øke <strong>hjort</strong>etettheten, noe som <strong>og</strong>så ser ut til å skje, i et rolig tempo.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 74


Songdalen<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 75


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 76


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 35 elg i Songdalen, mot 39 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />

63 % av fellingen <strong>og</strong> 66 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 9 <strong>hjort</strong>, noe som er<br />

tangering av fellingsrekorden fra 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 736 jegerdagsverk, omtrent som gjennomsnittet de siste 5 år. Skutt<br />

av sett indeksen for okser falt kraftig i perioden 1994-2005, fra rundt 40 % til ned under 20<br />

%. Etter dette har jaktpresset på okser igjen økt til rundt 30-40 % «skutt av sett» de siste 4<br />

årene. Jaktpresset på kalv er meget lavt, <strong>og</strong> mindre enn 5 % av de sette kalvene ble skutt i<br />

2012. Skutt av sett for kyr lå på 10 % i 2012.<br />

Bestandsutvikling<br />

Det ble i 2012 sett 0,3 elg per jegerdag, mot 0,4 i 2011. Siden 2008 har tettheten, målt som<br />

sett per dag, vært nokså stabil. Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, opp mot 4 ku<br />

per okse. Etter dette ble kjønnsforholdet jevnere, da man reduserte jakttrykket på oksene. I<br />

2012 ble det sett ca. 1,5 ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 39 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />

er felt 19 elg per trafikkdrepte. Songdalen er den kommunen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> som i siste<br />

treårsperiode har lavest jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrept elg. Likevel er antall<br />

trafikkdrept elg, isolert sett på et lavt nivå.<br />

Bestandskondisjon<br />

Siden årtusenskiftet har både kalv- <strong>og</strong> tvillingraten ligget nokså stabilt, uten tegn til fallende<br />

trend. For tvillingraten kan man snarere se en positiv trend over tid. I 2012 ble det observert<br />

0,65 kalv per ku <strong>og</strong> 1,24 kalv per kalvku. Dette er nokså gode verdier <strong>og</strong> over gjennomsnittet<br />

i <strong>Agder</strong>. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr var hhv. 50 <strong>og</strong> 129 kg i 2012.<br />

Også vektene synes å holde seg på stabile nivå, <strong>og</strong> særlig ungdyrvektene er gode i forhold til<br />

gjennomsnittet i <strong>Agder</strong>.<br />

Tilrådning<br />

<strong>Elg</strong>tettheten <strong>og</strong> jaktuttakene har vært relativt stabile de siste årene. Man nærmer seg en<br />

tetthet vi tidligere har anbefalt over tid, for å bedre kondisjonen på sikt. For å sikre en<br />

stabilisert tetthet på dette nivået foreslår vi et noe økt jaktuttak i <strong>2013</strong>.<br />

Bestandskondisjonen er på et «brukbart» nivå <strong>og</strong> mulighetene for en forbedring er<br />

sannsynligvis <strong>og</strong>så gode.<br />

Hjort<br />

Vi mangler «sett <strong>hjort</strong>» data for 2012, men ut ifra utviklingen i fellingstallene synes<br />

tetthetene å øke, sakte men sikkert. Som for mange andre kommuner gikk sett <strong>hjort</strong> i<br />

elgjakta noe ned i 2011, men var antakelig igjen på høyere nivå i 2012. Det er <strong>og</strong>så rom for<br />

å øke tetthetene betydelig, uten at dette skulle gå ut over kondisjonen til verken <strong>hjort</strong> eller<br />

elg.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 77


Søgne<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 78


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 79


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 20 elg i Søgne, mot 23 elg i 2011. De to siste årene har man hatt en liten<br />

stigning i fellingstallene, etter at man var nede i lavere fellingstall i perioden 2006-2010. I<br />

2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 45 % av fellingen <strong>og</strong> 25 % av de felte elgene var hanndyr. Den<br />

lave andelen hanndyr skyldes hovedsakelig at alle de felte kalvene var hodyr. I 2012 ble det<br />

felt 3 <strong>hjort</strong>, det samme som i 2011.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 297 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har vært nokså stabil i Søgne de<br />

siste årene. Skutt av sett indeksen for okser har sunket betydelig over tid <strong>og</strong> de to siste årene<br />

er mindre enn 20 % av de sette oksene skutt. Skutt av sett for kyr har ligget stabilt rundt 15-<br />

20 % de siste årene, mens jaktpresset på kalv er økt betydelig.<br />

Bestandsutvikling<br />

Det ble i 2012 sett 0,34 elg per jegerdag, mot 0,38 i 2011. Siden 2008 har tettheten, målt<br />

som sett per dag, vært nokså stabil. Kjønnsforholdet har tidvis variert kraftig fra år til år ut i<br />

fra det observerte materialet. De to siste årene ser man tegn til et jevnere kjønnsforhold,<br />

noe som stemmer overens med det reduserte jaktpresset på okser. I 2012 ble det sett ca. 1,5<br />

ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 34 elg per trafikkdrepte elg i Søgne, mens det i siste<br />

treårsperiode er felt 55 elg per trafikkdrepte. Konflikten er kun knyttet til vei, <strong>og</strong> antallet<br />

påkjørsler har de siste årene vært på et meget lavt nivå.<br />

Bestandskondisjon<br />

Både kalveraten <strong>og</strong> tvillingraten viser tegn til en fortsatt negativ tendens, selv om denne er<br />

mindre markert de senere år. De årlige variasjonene er nokså store <strong>og</strong> i 2012 ble det sett<br />

0,42 kalv per ku <strong>og</strong> 1,13 kalv per kalvku. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var på hhv. 55 <strong>og</strong><br />

140 kg. Dette er en solid oppgang fra foregående år. For ungdyrvektene må det likevel<br />

bemerkes at slaktevektmaterialet er svært begrenset.<br />

Tilrådning<br />

Vi synes det er positivt at man har økt jaktuttakene noe de siste to årene. Tettheten, målt<br />

som sett per dag» er omtrent som gjennomsnittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, men kondisjonen, <strong>og</strong> særlig<br />

kalvraten, er på et lavt nivå. Vi anbefaler å opprettholde jaktuttaket på minst 20 dyr for å<br />

sikre en stabil, eller helst noe redusert bestand for å få en bedret kondisjon på sikt.<br />

Hjort<br />

Fellingstallet ble som i 2011 tre <strong>hjort</strong>. «Sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» indikerer at <strong>hjort</strong>etettheten i<br />

det store <strong>og</strong> hele er på et lavt nivå i kommunen, men indeksen viser en liten økning fra<br />

2011. Man begynner å få litt egne «sett <strong>hjort</strong>» data, <strong>og</strong> det er i 2012 lagt inn 14<br />

observasjoner fordelt på 67 jegerdagsverk. Dette gir en sett per dag verdi på 0,21. Det ble<br />

observert 0,4 kalv per hind <strong>og</strong> et kjønnsforhold på 1 hind per bukk. Vi «spår» en videre vekst<br />

i avskytningen de neste årene, <strong>og</strong> det synes klart at tetthetene <strong>og</strong>så kan økes betydelig på<br />

sikt.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 80


Vennesla<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 81


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 82


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 72 elg i Vennesla, mot 73 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 57 %<br />

av fellingen <strong>og</strong> 53 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 6 <strong>hjort</strong>, noe som er ny<br />

fellingsrekord.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 1460 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har vært stabil i Vennesla de<br />

senere år. Skutt av sett indeksen for okser falt noe i perioden 1995-2001. Etter dette har<br />

indeksen økt noe igjen <strong>og</strong> har de to siste årene vært mellom 35 <strong>og</strong> 40 %. De siste årene har<br />

andelen skutte av sette kyr ligget mellom 10 <strong>og</strong> 20 %, mens for kalver har indeksen ligget<br />

under 10 %. I 2012 steg imidlertid jaktpresset på kalv til ca. 15 % skutt av sett.<br />

Bestandsutvikling<br />

Sett per dag viser et betydelig fall i elgtetthet gjennom hele perioden frem til i dag. De siste<br />

årene har tettheten, målt som «sett per dag» vist en relativt jevn <strong>og</strong> rolig nedgang. I 2012 ble<br />

det observert 0,28 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet lå i perioden 2004-10 mellom 1,5-1,8 ku<br />

per okse, men var i 2011 noe skjevere da det ble observert om lag 2,2 ku per okse. I 2012 ble<br />

kjønnsforholdet igjen jevnere, <strong>og</strong> det ble observert ca. 1,7 ku per okse.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 30 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />

er felt 26 elg per trafikkdrepte. Utviklingen samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet, men<br />

fortsatt er Vennesla en av kommunene i <strong>Agder</strong> med lavest jaktutbytte i forhold til<br />

trafikkdrepte. Kartlegging av problemstrekninger <strong>og</strong> konfliktdempende <strong>og</strong> forebyggende<br />

tiltak bør fortløpende vurderes.<br />

Bestandskondisjon<br />

Både kalv <strong>og</strong> tvillingraten viser tegn til en positiv utvikling de senere år, <strong>og</strong> i 2012 ble det<br />

observert 0,63 kalv per ku <strong>og</strong> 1,24 kalv per kalvku. Dette er brukbare nivå <strong>og</strong> over snittet i<br />

<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var i 2012 på hhv. 56 <strong>og</strong><br />

127 kg. Det siste året har vektene bedret seg noe, etter at de var nede på lave nivå i 2010 <strong>og</strong><br />

11.<br />

Tilrådning<br />

Bestandskondisjonen hos elg i Vennesla har over tid vært opprettholdt på et nokså bra nivå<br />

sammenliknet med mange andre kommuner. Man har en relativt god stabilitet i både<br />

elgtetthet <strong>og</strong> jaktuttak i siste femårsperiode. <strong>Elg</strong>tettheten nærmer seg et nivå vi tidligere<br />

har anbefalt som nødvendig for å ivareta, eller helst bedre kondisjonen i stammen på sikt. Vi<br />

foreslår et jaktuttak på minst 70 dyr i <strong>2013</strong> for å sikre en slik videre utvikling, <strong>og</strong> tror med<br />

det utsiktene for å opprettholde en brukbar kondisjon <strong>og</strong> avkastning av elgstammen er<br />

gode.<br />

Hjort<br />

Selv om fellingstallene fortsatt er lave, øker avskytningen sakte, men sikkert. Vi mangler<br />

«sett <strong>hjort</strong>» data for 2012, men «alt» tyder på at <strong>hjort</strong>en på sikt vil etablere seg i større<br />

grad, som i fylket for øvrig.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 83


Åseral<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 84


<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 85


Fellingsresultat<br />

I 2012 ble det skutt 62 elg i Åseral, mot 89 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 61 % av<br />

fellingen <strong>og</strong> 37 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 4 <strong>hjort</strong>.<br />

Jaktpress<br />

I 2012 ble det lagt ned 1 249 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har de senere år vært på et<br />

nokså stabilt nivå i Åseral. Skutt av sett indeksene har vært økende i Åseral for alle<br />

kategorier dyr over tid, men de to siste årene ser en et tydelig redusert jaktpress på okser.<br />

«Skutt av sett» for kalv <strong>og</strong> kyr var i 2012 på hhv. ca. 10 <strong>og</strong> 18 %.<br />

Bestandsutvikling<br />

Det ble i 2012 sett 0,34 elg per dag, mot 0,46 elg per dag i 2011. Verdiene har gått litt opp <strong>og</strong><br />

ned de siste årene, men har vært relativt stabile siden 2008. Kjønnsforholdet ble stadig<br />

skeivere i perioden 1984-2000, men har siden jevnet seg noe ut. Det ble i 2012 sett 2,2 ku<br />

per okse. Det lave uttaket av okser i 2012, vil høyst sannsynlig føre til et jevnere<br />

kjønnsforhold frem til neste jakt.<br />

<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />

I perioden 2000-2010 ble det felt 75 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det kun<br />

registrert 1 trafikkdrept elg, noe som innebærer et høyt jaktutbytte i forhold til antall<br />

trafikkdrept. Konfliktnivået mellom elg- <strong>og</strong> trafikk er med tiden redusert til et meget lavt<br />

nivå.<br />

Bestandskondisjon<br />

Man ser tegn til at både kalv <strong>og</strong> tvillingrate de senere år har vært nede på noe lavere nivå<br />

enn tidligere. I 2012 ble det observert 0,55 kalv per ku <strong>og</strong> 1,09 kalv per kalvku. Dette er en<br />

liten oppgang fra 2011 for både kalv <strong>og</strong> tvillingrate. De gjennomsnittlige slaktevektene for<br />

kalv- <strong>og</strong> ungdyr var henholdsvis 68 <strong>og</strong> 126 kg i 2012. Dette er en kraftig oppgang fra 2011 <strong>og</strong><br />

kalvvektene er ikke registrert på høyere nivå i perioden 1999 frem til i dag.<br />

Tilrådning<br />

Selv om jaktuttaket falt betydelig i 2012, tok man ut en økt andel eldre ku. Dette vil<br />

«kompensere» noe for det reduserte jaktuttaket <strong>og</strong> man vil derfor trolig holde en nokså<br />

stabil bestandsstørrelse frem til neste jakt, samt at kjønnsforholdet trolig jevnes noe ut. De<br />

økte vektene i 2012 var gledelig, men det er for tidlig å si om det er starten på en trend. Det<br />

er tidligere antydet at et nivå ned mot 0,25 elg sett per dag kan være en fornuftig<br />

målsetning for å bedre kondisjonen i stammen på sikt, noe vi står fast ved.<br />

Hjort<br />

Fellingstallene <strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» indikerer at veksten i stammen stagnerte noe i<br />

2009-10. Det er i 2012 lagt inn noen egne «sett <strong>hjort</strong>» skjemaer, <strong>og</strong> det er registrert 9 sette<br />

<strong>hjort</strong> fordelt på 84 jegerdagsverk. Dette gir en sett per dag verdi på 0,11. Det ble sett 7 hind,<br />

en kalv <strong>og</strong> en bukk. Vi antar tettheten på sikt vil øke, men trolig vil dette ta tid. Også<br />

vinterforholdene vil sannsynligvis spille en rolle for den videre bestandsutviklingen.<br />

<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 86

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!