Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune
Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune
Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Faun</strong> rapport 010-<strong>2013</strong> Oppdragsgiver: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />
-vi jobber med natur<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>2013</strong><br />
Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei <strong>og</strong> Ole Roer
Forord<br />
Utviklingen til bestandene av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Agder</strong> er ganske ulik. Mye av fokuset rettet mot<br />
elg har i mange år dreid seg om å bedre en svekket bestandskondisjon, <strong>og</strong> tetthetene er<br />
kraftig redusert. For <strong>hjort</strong> er situasjonen annerledes. Selv om tetthetene av <strong>hjort</strong> fremdeles<br />
er lave i mange områder, er bestanden på vei opp, <strong>og</strong> kondisjonen er god.<br />
Det er imidlertid elgen som utvilsomt er den mest betydningsfulle arten, <strong>og</strong> som vekker<br />
sterkest engasjement <strong>og</strong> følelser. Slik vil det <strong>og</strong>så være i mange år enda. Det er likevel ikke<br />
til å komme utenom at mange har vært frustrerte over utviklingen man har opplevd siden<br />
90-tallet, <strong>og</strong> at det fortsatt er delte meninger om veien videre.<br />
Vi jobber med elg <strong>og</strong> elgforvaltning i mange ulike områder, <strong>og</strong> utfordringene man står<br />
overfor varierer. Av <strong>og</strong> til får vi et inntrykk av at bekymringene <strong>og</strong> det «negative» fokuset<br />
kan få litt for stort spillerom. Vi vil derfor understreke at det ikke er noen grunn til å se for<br />
mørkt på fremtida. Både elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> vil helt sikkert være en kilde til mange positive<br />
opplevelser, både for jegere <strong>og</strong> andre friluftsinteresserte, i åra som kommer!<br />
Vi må få takke <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong> for oppdraget med å sammenfatte den årlige<br />
rapporten om elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Da vi skriver tilsvarende rapport for Aust-<strong>Agder</strong>, er<br />
som tidligere deler av rapporten felles for de to fylkene.<br />
Som vanlig vil vi <strong>og</strong>så ønske alle jegere i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> skitt jakt i <strong>2013</strong>!<br />
Fyresdal 21.03.<strong>2013</strong><br />
Magnus Stenbrenden<br />
Forsidefoto: Magnus Stenbrenden<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 2
<strong>Faun</strong> rapport 010-<strong>2013</strong>:<br />
Tittel: <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>2013</strong><br />
Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei <strong>og</strong> Ole Roer<br />
Tilgjengelighet: Fritt<br />
Oppdragsgiver: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />
Prosjektleder: Magnus Stenbrenden<br />
Prosjektstart: 01.02.<strong>2013</strong><br />
Prosjektslutt: 25.03.<strong>2013</strong><br />
Referat: Vurdering av elg- <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ebestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er<br />
gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere<br />
under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region <strong>og</strong><br />
kommunenivå.<br />
Sammendrag: Norsk<br />
Dato: 21.03.<strong>2013</strong><br />
Antall sider: 84<br />
Kontaktopplysninger <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS:<br />
Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL<br />
Internet: www.fnat.no<br />
E-post: post@fnat.no<br />
Telefon: 35 06 77 00<br />
Telefaks: 35 06 77 09<br />
Kontaktopplysninger forfatter:<br />
Navn: Magnus Stenbrenden<br />
E-post: mst@fnat.no<br />
Telefon: 35 06 77 01<br />
Telefaks: 35 06 77 09<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 3
Innhold<br />
Sammendrag .............................................................................................................................. 5<br />
Materiale <strong>og</strong> metode ................................................................................................................. 7<br />
Materiale ................................................................................................................................ 7<br />
Metode .................................................................................................................................. 8<br />
Mål <strong>og</strong> retningslinjer for forvaltning av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2012-2015 ........................ 10<br />
Resultater ................................................................................................................................. 12<br />
Hjortevilt <strong>og</strong> trafikk .............................................................................................................. 12<br />
Flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue............................................................................................................ 15<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ........................................................................................................................... 16<br />
Vurdering <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ...................................................................................................... 18<br />
Regionene ............................................................................................................................ 19<br />
«Kyst»............................................................................................................................... 20<br />
«Sk<strong>og</strong>» .............................................................................................................................. 22<br />
«<strong>Vest</strong>» .............................................................................................................................. 24<br />
«Fjell» ............................................................................................................................... 26<br />
Vurdering «regionene» .................................................................................................... 28<br />
Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge ....................................................................... 29<br />
Hjort ......................................................................................................................................... 32<br />
Sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare ..................................................................................................................... 35<br />
Diskusjon .................................................................................................................................. 37<br />
Konklusjon................................................................................................................................ 41<br />
Kommunene............................................................................................................................. 42<br />
Audnedal .............................................................................................................................. 42<br />
Farsund ................................................................................................................................ 45<br />
Flekkefjord ........................................................................................................................... 48<br />
Hægebostad ......................................................................................................................... 51<br />
Kristiansand ......................................................................................................................... 54<br />
Kvinesdal .............................................................................................................................. 57<br />
Lindesnes ............................................................................................................................. 60<br />
Lyngdal ................................................................................................................................. 63<br />
Mandal ................................................................................................................................. 66<br />
Sirdal .................................................................................................................................... 69<br />
Marnardal ............................................................................................................................ 72<br />
Songdalen ............................................................................................................................ 75<br />
Søgne ................................................................................................................................... 78<br />
Vennesla ............................................................................................................................... 81<br />
Åseral ................................................................................................................................... 84<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 4
Sammendrag<br />
Vurdering av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ebestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er gjennomført med grunnlag i data<br />
samlet inn av elgjegerne under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- <strong>og</strong><br />
kommunenivå.<br />
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 725 elg i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Dette er en nedgang på 168 dyr fra 2011. Det ble felt 75 oksekalv, 75 kukalv, 137 stk. 1,5årige<br />
okser, 113 stk. 1,5-årige kyr, 182 eldre okser <strong>og</strong> 143 eldre kyr. Dette gir en andel kalv<br />
på 21 %, en andel ungdyr på 34 %, en andel eldre okse på 25 % <strong>og</strong> en andel eldre ku på<br />
20 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 56 %.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Fra<br />
2006 har tetthetsreduksjonen flatet noe ut, men viser stadig en liten nedgang. I 2012 ble det<br />
sett 0,36 elg per dag, mens det i 2011 ble sett 0,39 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har<br />
vært relativt stabilt siden 2005. I 2012 ble det observert 1,8 ku per okse. I perioden 1992-<br />
2001 hadde man et kjønnsforhold skjevere enn 2 ku per okse.<br />
Bestandskondisjon<br />
Den observerte kalv- <strong>og</strong> tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,60 <strong>og</strong> 1,16. Mens tvillingraten har<br />
vært nokså stabil fra første halvdel av 90-tallet, viste kalveraten en fallende trend til rundt<br />
årtusenskiftet. Deretter har den vært stabile på nivå i underkant av 0,6. Årets verdier er en<br />
økning fra 2011. Mens man må tilbake til 2007 for å finne en like god tvillingrate, må man<br />
helt tilbake til 2002 for å finne tilsvarende kalverate. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr økte<br />
betydelig fra foregående år, med en gjennomsnittlig slaktevekt på hhv. 57 <strong>og</strong> 123 kg.<br />
Kalvvektene er de høyeste siden år 2000, <strong>og</strong> en oppgang på 6 kg fra 2011.<br />
<strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet.<br />
Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal overstige 2,5 % av<br />
jaktuttaket på fylkesnivå i perioden 2012-2015, lå man i 2011 godt innenfor målsettingen.<br />
Det ble til sammen felt 1097 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> under jakt, mens det ble drept 15 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> på<br />
vei <strong>og</strong> bane (1. april 2011 - 31. mars 2012). Dette utgjorde 1,4 % av jaktuttaket. Målet om at<br />
maksimalt 25 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil <strong>og</strong> motorsykkel<br />
uavhengig av jaktuttakets størrelse, var man <strong>og</strong>så godt innenfor i 2011. Gjennomsnittet for<br />
de tre siste årene er 24 drepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i trafikken. Det drepes få <strong>hjort</strong> i trafikken. I siste<br />
tiårsperiode er det gjennomsnittlig påkjørt <strong>og</strong> drept 1 <strong>hjort</strong> per år, for vei <strong>og</strong> jernbane<br />
samlet.<br />
Flått <strong>og</strong> Hjortelusflue<br />
Etter jakta 2012 har vi per dato mottatt tannkonvolutter for felt elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> fra kommunene<br />
Risør, Grimstad, Froland <strong>og</strong> Vegårshei i Aust-<strong>Agder</strong>. Av disse er det kun gjort funn av<br />
<strong>hjort</strong>elusflue på ett felt dyr i Froland. Vi har <strong>og</strong>så mottatt noen tannkonvolutter fra<br />
Lindesnes i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Her er flått registrert på om lag halvparten av dyra, mens<br />
<strong>hjort</strong>elusflue ikke er registrert.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 5
Hjort<br />
I 2012 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå felt 262 <strong>hjort</strong>. Dette er nok<br />
en ny fellingsrekord for <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> det 11. året på rad at avskytningen øker.<br />
Av de felte dyra utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 51 %, voksen bukk 30 % <strong>og</strong> voksen hind 19 %. Av<br />
dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 63 %. «Sett <strong>hjort</strong>» materialet lagt inn i<br />
Hjorteviltregisteret får et stadig større omfang. I 2012 er det registrert 2599 jegerdager, <strong>og</strong><br />
1079 observasjoner. Dette gir 0,42 <strong>hjort</strong> sett per jegerdag. «Sett <strong>hjort</strong>» dataene gir en<br />
kalverate på 0,59, <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,2 hind per bukk.<br />
Slaktevektmaterialet viser gjennomsnittsvekter for kalv på 29 kg, hunndyr på 1,5 år 50 kg,<br />
spissbukk 56 kg, voksen bukk 95 kg <strong>og</strong> voksen hind 61 kg. Vi understreker at<br />
slaktevektmaterialet fortsatt er noe begrenset, da det er lagt inn vekter for til sammen 107<br />
dyr.<br />
Konklusjon<br />
Tetthetsreduksjonen i elgbestanden man opplevde frem til siste halvdel av 2000-tallet, er<br />
avtakende, men fremdeles vedvarende. Nedgangen i bestandskondisjon synes for fylket<br />
samlet sett å være mer eller mindre stabilisert de siste årene.<br />
I 2012 så man tegn til en positiv utvikling i både slaktevekter for kalv <strong>og</strong> ungdyr, <strong>og</strong> kalvtvillingraten.<br />
Det gjenstår å se om dette er starten på en trend, eller et resultat av årvisse<br />
variasjoner. Det tolkes uansett som et positivt tegn. I enkelte områder nærmer man seg<br />
tettheter vi tidligere har anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle<br />
bestandskondisjonen. For fylket samlet anbefaler vi fremdeles å opprettholde et høyt<br />
jaktuttak, inntil man ser tydeligere tegn til en positiv trend i bestandskondisjon. Tiltak for å<br />
fremme en positiv jegerseleksjon, kan gjerne gjennomføres parallelt.<br />
Konfliktnivået mellom elg <strong>og</strong> trafikk er siden tidlig 90-tall kraftig redusert, <strong>og</strong> er innenfor de<br />
målsetningene man har satt som akseptable. Antallsmessig blir det stadig drept færre elg<br />
langs vei <strong>og</strong> jernbane i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Tettheten av <strong>hjort</strong> synes stadig å øke, <strong>og</strong> fellingstallene økte betydelig i 2012.<br />
Hjortebestanden er fremdeles i god kondisjon. Dagens jaktpress ser ut til å sørge for en<br />
kontrollert vekst i bestandene, samtid som jaktuttaket, <strong>og</strong> de verdiene <strong>hjort</strong>ejakta<br />
representerer, stadig øker.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 6
Materiale <strong>og</strong> metode<br />
Materiale<br />
Sett elg<br />
Data fra sett elg i <strong>Agder</strong>-fylkene har fra <strong>og</strong> med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i<br />
Hjorteviltregisteret (www.<strong>hjort</strong>evilt.no). Dette gjelder både ”sett <strong>og</strong> felt elg”, slaktevekter <strong>og</strong><br />
”sett <strong>hjort</strong> under elgjakt”. Data for sett hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl er plottet i egne regneark siden<br />
<strong>hjort</strong>eviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. I 2012 er de<br />
samlede resultatene for sett sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare på kommunenivå, plottet av <strong>fylkeskommune</strong>n<br />
<strong>og</strong> oversendt oss.<br />
Data for tidligere år ligger <strong>og</strong>så inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra<br />
”elgbasen”. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres<br />
hjemmeside (www.<strong>hjort</strong>evilt.no).<br />
Data til Statistisk sentralbyrå<br />
Rapportering av felt elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom<br />
<strong>hjort</strong>eviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune.<br />
Tellende areal for kommunene i <strong>Agder</strong> er <strong>og</strong>så hentet fra disse rapportene.<br />
I tillegg har vi hentet data på www.ssb.no på kommune <strong>og</strong> fylkesnivå for:<br />
-antall elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> drept på vei <strong>og</strong> jernbane (tabell 03501).<br />
-utbytte av småviltjakta (tabell 03886).<br />
Sett <strong>hjort</strong><br />
Data for sett <strong>hjort</strong> fra ”sett elg-skjema” er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 2008. Data for<br />
sett <strong>hjort</strong> i perioden 2002-07 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), <strong>og</strong> er<br />
presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som i fjor er det for<br />
enkelte kommuner lagt inn egne «sett <strong>hjort</strong>» data. Dette gjelder kommunene Farsund,<br />
Flekkefjord, Søgne, Åseral, Lyngdal, Kvinesdal <strong>og</strong> Sirdal. Felt <strong>hjort</strong> er hentet fra Statistisk<br />
sentralbyrå (www.ssb.no) frem til 2009. For 2008 foreligger ikke data på kommunenivå.<br />
Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2012 har vi brukt de tall kommunene<br />
har meldt inn til Statistisk sentralbyrå.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 7
Metode<br />
Datapresentasjon<br />
Vi har igjen valgt å bruke svart <strong>og</strong> hvitt i figurene så langt det går an. For de figurer <strong>og</strong> kart<br />
der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Disse er ment å være i «utskriftsvennlig»<br />
layout.<br />
Tabellpresentasjon<br />
Vi har valgt å presentere dataene på liknende måte som i tidligere rapporter, men oppsettet<br />
er noe forandret. Det er rådata <strong>og</strong> ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i<br />
tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/<br />
region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises opplysninger for<br />
sette <strong>og</strong> felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei <strong>og</strong><br />
jernbane fordelt på år (hentet fra SSB). Under sette <strong>og</strong> felte elg, er SSB talla for tellende<br />
areal, antall fellingstillatelser <strong>og</strong> de offisielle fellingstallene oppgitt. Disse kan avvike noe fra<br />
fellingstallene oppgitt i Hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn.<br />
I tabellene er det videre gitt rådata for ”sett elg”. For Aust-<strong>Agder</strong> har man data for perioden<br />
1991-2012, mens i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har man data for perioden 1984-2012. Dersom ikke annet er<br />
nevnt er disse hentet direkte fra Hjorteviltregisteret.<br />
Antall sette <strong>hjort</strong> under elgjakt i perioden 2002-12 (Aust-<strong>Agder</strong>) <strong>og</strong> 2000-12, unntatt 2001<br />
(<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>), samt felte <strong>hjort</strong> fordelt på alder <strong>og</strong> kjønn er presentert i en egen tabell. Vi<br />
mangler fordelingen på kommunenivå for felte <strong>hjort</strong> i 2008. I høyre del av denne tabellen er<br />
det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elgkalver <strong>og</strong> ungdyr av elg (begge kjønn). I<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-<strong>Agder</strong> går<br />
tilbake til 1999.<br />
Nederst vises antall ”sett elg», «sett <strong>hjort</strong>» <strong>og</strong> «sett småvilt» skjema som er samlet inn i<br />
perioden 2009-2012. Fortsatt brukes det noe forskjellige typer registreringsskjema for sett<br />
elg. Enkelte har ikke mulighet for å registrere «sett <strong>hjort</strong> under elgjakt» eller «sett hare <strong>og</strong><br />
sk<strong>og</strong>sfugl». Oversikt over antall «sett sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare», er oversendt oss fra<br />
<strong>fylkeskommune</strong>n.<br />
Figurpresentasjon<br />
Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den<br />
enkelte kommune. For Aust-<strong>Agder</strong> viser figurene data for perioden 1991-2012, mens for<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> viser figurene data for perioden 1984-2012. Slaktevektfigurene viser bare data<br />
for den perioden den enkelte kommune har data for, <strong>og</strong> dette varierer mellom kommunene.<br />
I fellingstallfigurene har vi benyttet SSB-tall for felte elg i perioden 1986-90. Og bare SSB-tall<br />
for felte <strong>hjort</strong> med unntak av 2008 hvor egne (totale tall) er benyttet.<br />
”Felte elg”. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre<br />
okser <strong>og</strong> eldre kyr. Kalv- <strong>og</strong> ungdyr er ikke fordelt på kjønn.<br />
”Skutt av sett”. Øvre høyre figur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okser, kyr <strong>og</strong><br />
kalv. Indeksen er presentert i % <strong>og</strong> viser forholdet mellom antall skutte <strong>og</strong> antall<br />
«sette» elg i de tre kategoriene. ”Skutt av sett” er et mål for jaktpress. Forskjellene i<br />
”skutt av sett” mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst»<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 8
under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må ”skutt av sett” <strong>og</strong>så vurderes i<br />
sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver observasjon<br />
en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig<br />
tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes.<br />
<strong>Elg</strong>tetthet <strong>og</strong> trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som<br />
”sett per dag”. ”Sett per dag” = ”antall elg sett totalt dividert med antall<br />
jegerdagsverk”. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg <strong>og</strong> jernbane i<br />
samme delfigur.<br />
Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per<br />
okse”. ”Ku sett per okse” = ”Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser”.<br />
Kalverate. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”.<br />
”Kalv sett per ku” = Antall sette kalver dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku,<br />
ku med en kalv, <strong>og</strong> ku med 2 kalver).<br />
Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 %<br />
konfidensintervall (jamfør forklaring under). ”Kalv per kalveku” = ”((2*antall sette ku<br />
med 2 kalv) + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku<br />
med 1 kalv)”.<br />
Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver <strong>og</strong> ungdyr. Det er vist<br />
95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under).<br />
Nedre høyre delfigur viser <strong>hjort</strong>etetthet målt som ”sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag”, <strong>og</strong><br />
antall felte dyr. ”Sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag” = ”totalt antall sette <strong>hjort</strong> dividert med<br />
antall jegerdager på elg”. De felte dyra er vist fordelt etter antall eldre hind, eldre<br />
bukk, ungdyr <strong>og</strong> kalv. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på ”sett <strong>hjort</strong> per<br />
dag” tilsvare skalaen til ”sett elg per dag” justert med en 10-gang.<br />
Anbefalinger/ kommunale mål<br />
Etter den nye <strong>hjort</strong>eviltforskriften, som trådte i kraft den 15. februar 2012, er kommunenes<br />
rolle i forvaltningen ytterligere fremhevet. De skal nå vedta målsettinger for utviklingen av<br />
bestandene av <strong>hjort</strong>evilt, som <strong>og</strong>så skal være etterprøvbare. Målene skal blant annet ta<br />
hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>bruk <strong>og</strong><br />
omfanget av viltulykker på veg <strong>og</strong> bane. De fylkeskommunale målsettingene, som ble<br />
vedtatt for perioden 2012-2015, er videre sentrale som ramme for de vurderinger <strong>og</strong><br />
anbefalinger vi gir. Disse tas i første rekke på bakgrunn av bestandskondisjon for elg <strong>og</strong><br />
<strong>hjort</strong>, «sett elg» data, samt trafikkulykker med <strong>hjort</strong>evilt inkludert. På generelt grunnlag<br />
vurderes sk<strong>og</strong>skader/beitepress både med tanke på økonomisk tap for grunneier,<br />
forringelse av fremtidig fôrproduksjon, <strong>og</strong> ut i fra et «biol<strong>og</strong>isk mangfold» perspektiv. Andre<br />
momenter som kan være aktuelle er problematikken rundt <strong>hjort</strong>evilt- <strong>hjort</strong>elusflue <strong>og</strong> flått.<br />
Konfidensintervall<br />
I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid<br />
oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den<br />
reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess<br />
sikrere blir datagrunnlaget. Dette fører igjen til at konfidensintervallene blir smalere.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 9
Mål <strong>og</strong> retningslinjer for forvaltning av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2012-2015<br />
Vedtatt av Hovedutvalget for Samferdsel, Areal <strong>og</strong> Miljø 1. februar 2012.<br />
Overordnet målsetting:<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fylke skal ha biol<strong>og</strong>isk sunne bestander av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> som utgjør en berikelse i<br />
naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang <strong>og</strong> skal ikke medføre<br />
uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse<br />
rammene skal elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser <strong>og</strong><br />
allmenne naturinteresser.<br />
<strong>Elg</strong>ens bestandskondisjon <strong>og</strong> produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er<br />
stabilt <strong>og</strong> betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor <strong>hjort</strong>en bidrar som et<br />
viktig jaktobjekt over hele fylket.<br />
Delmål:<br />
1) Fylkeskommunen som tilrettelegger <strong>og</strong> kontrollør<br />
Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner <strong>og</strong> bedrifter bistand, råd <strong>og</strong> veiledning i<br />
saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til<br />
kommunene, bestandsplanområder <strong>og</strong> jegere, samt legge til rette for samarbeid <strong>og</strong> FoU<br />
arbeid i regionen.<br />
Alle kommunene skal innen <strong>2013</strong> benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering<br />
av fallvilt, ”sett elg/<strong>hjort</strong>” <strong>og</strong> fellingsresultater. ”Sett <strong>hjort</strong>” skal benyttes i alle kommuner<br />
med høyere fellingstall enn 30 <strong>hjort</strong> per år, men kan med fordel innføres ved lavere<br />
fellingstall. Fylkeskommunen har ansvar for at kommunene gjennomfører sine plikter i<br />
<strong>hjort</strong>eviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret.<br />
2) Jaktorganisering<br />
Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder<br />
som kan drive reell ”stammevis” forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 60 % av<br />
tellende areal ligge i bestandsplanområder som utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har<br />
et areal som er minst 30x minstearealet for elg.<br />
Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt <strong>og</strong><br />
betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>.<br />
3) Bestandskondisjon<br />
<strong>Elg</strong>ens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden 2012-15. Jaktutbyttet skal på denne<br />
måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til kalver <strong>og</strong> 1,5-årige elg<br />
felt i målperioden skal vise stigende tendens <strong>og</strong> overstige henholdsvis 55 <strong>og</strong> 120 kg i 2015.<br />
Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden<br />
legge grunnlaget for å overvåke <strong>hjort</strong>ens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for<br />
<strong>hjort</strong>.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 10
4) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
Minst mulig påkjørsler av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> både på vei <strong>og</strong> jernbane. Målet er at antall<br />
trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i<br />
noen enkeltkommune, i perioden 2012-2015. Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet<br />
at maksimalt 25 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> årlig drepes som følge av kollisjoner med bil <strong>og</strong> motorsykkel i<br />
målperioden.<br />
Alle kommunene skal dokumentere <strong>og</strong> kartfeste trafikkulykker med elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i det<br />
nasjonale Hjorteviltregisteret.<br />
5) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk mangfold<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> skal ikke utgjøre noen trussel mot det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet. Beiting fra elg <strong>og</strong><br />
<strong>hjort</strong> skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biol<strong>og</strong>isk mangfold i sk<strong>og</strong> som<br />
eksempelvis osp, eik <strong>og</strong> r<strong>og</strong>n.<br />
6) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> parasitter (flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue)<br />
Av hensyn til dyrehelse <strong>og</strong> friluftsliv skal tettheten av elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> holdes på et nivå hvor de<br />
ikke gir vesentlige bidrag til uakseptabel ekspansjon av flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue.<br />
7) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>/innmark<br />
Det lave konfliktnivået mellom elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> skader på sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> innmark i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> skal<br />
opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> årlig felles i nødverge eller som skadedyr<br />
tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå.<br />
8) <strong>Elg</strong>/ <strong>hjort</strong> som næring<br />
Det er et mål at det tilbys et større spekter <strong>og</strong> omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy<br />
grad av tilrettelegging <strong>og</strong> fokus på arbeidsplasser <strong>og</strong> inntjening for landbruksnæringen skal<br />
økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av ”tradisjonell bygdejakt” med lavere grad av<br />
tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen.<br />
9) Naturopplevelser <strong>og</strong> jegerrekruttering<br />
<strong>Elg</strong>jakta (<strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ejakta) skal være et høydepunkt for jegere <strong>og</strong> lokalsamfunn. Jakta skal ha<br />
stor samfunnsaksept <strong>og</strong> føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i<br />
kjønn <strong>og</strong> alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3500 elgjegere <strong>og</strong> 2500<br />
<strong>hjort</strong>ejegere i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 11
Resultater<br />
Hjortevilt <strong>og</strong> trafikk<br />
Den høyeste avgangen av elg drept langs vei <strong>og</strong> jernbane hadde man på første halvdel av<br />
90-tallet (Figur 1). I perioden 1990-95 ble det i gjennomsnitt drept 75 elg årlig langs vei <strong>og</strong><br />
jernbane i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. I 1993 ble totalt 269 elg drept i møte med bil eller t<strong>og</strong> i <strong>Agder</strong>, hvorav<br />
179 i av disse i Aust-<strong>Agder</strong>. Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med<br />
utviklingen i elgtetthet. Utover tetthet vil <strong>og</strong>så snødybde om vinteren, samt trafikkmengde<br />
være av betydning for antall påkjørsler mellom år <strong>og</strong> over tid.<br />
I 2011/12 ble det til sammen drept 32 elg i Aust-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> 15 elg i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> som følge av<br />
påkjørsler. Samlet sett er dette det laveste antallet trafikkdrept elg i hele perioden 1987-<br />
2011, <strong>og</strong> utgjør kun 17 % av antall trafikkdrept elg i <strong>Agder</strong>-fylkene i 1993/94.<br />
Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil <strong>og</strong> t<strong>og</strong>) i Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> i perioden 1987-2011.<br />
Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987<br />
representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra www.ssb.no.<br />
I foregående rapporter har vi sammenliknet forholdet mellom antall felt elg under ordinær<br />
jakt, <strong>og</strong> antall elg drept i trafikken. Vi har i år gjort den samme fremstillingen for siste<br />
treårsperiode, dvs. perioden 2009-2011 (Figur 2). Man merker seg at det er store forskjeller<br />
mellom kommunene. I Aust-<strong>Agder</strong> utmerker kommunene Bygland, Birkenes <strong>og</strong> Åmli seg,<br />
med et høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrept elg. I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er det kommunene<br />
Åseral, Marnardal, Farsund <strong>og</strong> Audnedal som har det relativt sett laveste konfliktnivået. I de<br />
to sistnevnte kommunene er det ikke registrert elg drept i trafikken i siste treårsperiode. I<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> står t<strong>og</strong>ulykker naturlig nok for en liten andel av påkjørslene. Det gjelder <strong>og</strong>så<br />
for Aust-<strong>Agder</strong>, men i Vegårshei, Gjerstad, Froland, Birkenes <strong>og</strong> Åmli, er det i siste<br />
treårsperiode drept flere elg langs jernbanen enn langs veiene.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 12
Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal overstige 2,5 % av<br />
jaktuttaket på fylkesnivå i perioden 2012-2015, lå man i 2011 godt innenfor målsettingen.<br />
Det ble til sammen felt 1097 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> under jakt, mens det ble drept 15 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> på<br />
vei <strong>og</strong> bane (1. april 2011 - 31. mars 2012). Dette utgjorde 1,4 % av jaktuttaket. Målet om at<br />
maksimalt 25 elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil <strong>og</strong> motorsykkel<br />
uavhengig av jaktuttakets størrelse, var man <strong>og</strong>så godt innenfor i 2011. Gjennomsnittet for<br />
de tre siste årene er 24 drepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i trafikken.<br />
Antall<br />
Antall<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
280<br />
240<br />
200<br />
160<br />
120<br />
80<br />
40<br />
0<br />
2009-2011: Felt elg per trafikkdrept<br />
Bilandel T<strong>og</strong>andel<br />
2009-2011: Felt elg per trafikkdrept<br />
Bilandel T<strong>og</strong>andel<br />
Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden 2009-2011 for kommuner i<br />
Aust- (øvre delfigur) <strong>og</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> (nedre delfigur). I kommunene Farsund <strong>og</strong> Audnedal i<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er det ikke registrert trafikkdrept elg i perioden. Andel bildrepte med svart <strong>og</strong><br />
andel t<strong>og</strong>drepte med grått. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. Data fra<br />
Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no).<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 13
Sett i forhold til de fylkesvise målsettingene om at antall trafikkdrepte elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> ikke skal<br />
overstige 10 % i noen enkeltkommune i perioden 2012-2015, er alle kommuner innenfor<br />
målet basert på gjennomsnittstallene for perioden 2009-2011. Mens de fleste kommuner er<br />
godt innenfor målsetningen, har likevel enkelte kommuner fortsatt et relativt lavt<br />
jaktutbytte i forhold til avgangen gjennom trafikk. Årvisse variasjoner gjør <strong>og</strong>så at<br />
trafikkdrept elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i noen kommuner, har vært mer enn 10 % av jaktutbytte i enkelte<br />
år.<br />
I takt med at <strong>hjort</strong>etetthetene øker over tid, kan det være interessant å se på den<br />
registrerte avgangen av <strong>hjort</strong> langs vei <strong>og</strong> jernbane (Figur 3). Foreløpig er antall<br />
trafikkulykker med <strong>hjort</strong> involvert på et lavt nivå. I Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> har det i siste<br />
tiårsperiode gjennomsnittlig blitt drept hhv. 2,6 <strong>og</strong> 1 <strong>hjort</strong> årlig, for vei <strong>og</strong> jernbane samlet.<br />
Man merker seg likevel at antall påkjørsler i Aust-<strong>Agder</strong> viser indikasjoner på en økning i<br />
siste periode.<br />
Figur 3. Totalt antall trafikkdrept <strong>hjort</strong> (bil <strong>og</strong> t<strong>og</strong>) i Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> i perioden 1987-<br />
2011. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987<br />
representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra www.ssb.no.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 14
Flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue<br />
Per dato har vi mottatt <strong>og</strong> lagt inn tenner til aldersanalyse fra elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> felt i 2012 for<br />
kommunene Risør, Grimstad, Froland <strong>og</strong> Vegårshei i Aust-<strong>Agder</strong> (Tabell 1). Av disse er det<br />
kun gjort funn av <strong>hjort</strong>elusflue på ett individ felt i Froland. Flått forekommer på litt over<br />
halvparten av de felte dyra, der forekomst/eventuelt ikke forekomst, er registrert. Vi har<br />
mottatt noen tannkonvolutter fra Lindesnes i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> som ikke er presentert i tabellen.<br />
Her er flått registrert på om lag halvparten av dyra, men <strong>hjort</strong>elusflue ikke er registrert. Nytt<br />
i fjor, var at <strong>hjort</strong>elusflua syntes å ha etablert seg i Lillesand, der den forekom på flere felte<br />
dyr. Per dato har vi ikke mottatt tannkonvolutter derfra etter jakt 2012. Vi kan derfor ikke si<br />
noe om den videre forekomsten på bakgrunn av registreringer på felte dyr. For mer<br />
informasjon om flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue, viser vi til www.flatt<strong>og</strong>flue.no, samt tidligere<br />
rapporter 1 2 .<br />
Tabell 1: Oversikt over registrerte flått <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>elusflue på felt elg <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i Aust <strong>Agder</strong> i<br />
2012, som er innlevert til <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS for aldersanalyse.<br />
Risør Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />
Ingen 3 15 20 100<br />
Få 14 70 0 0<br />
En del 3 15 0 0<br />
Mange 0 0 0 0<br />
Sum 20 100 20 100<br />
Ikke reg. 2 2<br />
Grimstad Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />
Ingen 3 43 5 100<br />
Få 4 57 0 0<br />
En del 0 0 0 0<br />
Mange 0 0 0 0<br />
Sum 7 100 5 100<br />
Ikke reg. 16 18<br />
Vegårshei Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />
Ingen 31 56 54 100<br />
Få 24 44 0 0<br />
En del 0 0 0 0<br />
Mange 0 0 0 0<br />
Sum 55 100 54 100<br />
Ikke reg. 24 25<br />
Froland Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />
Ingen 16 44 30 97<br />
Få 20 56 1 3<br />
En del 0 0 0 0<br />
Mange 0 0 0 0<br />
Sum 36 100 31 100<br />
Ikke reg. 21 26<br />
Aust-<strong>Agder</strong> Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%)<br />
Ingen 53 45 109 99<br />
Få 62 52 1 1<br />
En del 3 3 0 0<br />
Mange 0 0 0 0<br />
Sum 118 100 110 100<br />
Ikke reg. 63 71<br />
1<br />
Gangsei, L.E. 2011. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i Aust-<strong>Agder</strong> 2011. <strong>Faun</strong> rapport 008-2011. <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS,<br />
Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal.<br />
2<br />
Stenbrenden, M. 2012. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i Aust-<strong>Agder</strong> 2012. <strong>Faun</strong> rapport 012-2012. <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS,<br />
Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 15
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong><br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 16
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 17
Vurdering <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong><br />
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 725 elg i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Dette er en nedgang på 168 dyr fra 2011. Det ble felt 75 oksekalv, 75 kukalv, 137 stk. 1,5årige<br />
okser, 113 stk. 1,5-årige kyr, 182 eldre okser <strong>og</strong> 143 eldre kyr. Dette gir en andel kalv<br />
på 21 %, en andel ungdyr på 34 %, en andel eldre okse på 25 % <strong>og</strong> en andel eldre ku på<br />
20 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 56 %.<br />
Det ble i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> felt 262 <strong>hjort</strong> i 2012, som er en oppgang på 50 dyr fra 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det i følge «sett elg» skjemaene lagt ned 12 783 jegerdagsverk. Dette er den<br />
laveste jaktinnsatsen i hele perioden fra 1991 frem til i dag. Jaktpresset på alle kategorier dyr<br />
har holdt seg nokså stabilt de siste årene. Fra 2011 falt jaktpresset på okser <strong>og</strong> kyr noe, mens<br />
jakttrykket på kalv holdt seg stabilt. Den tydeligste endringen over tid, er at jaktpresset på<br />
okser gjennomgående var noe høyere før årtusenskiftet.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Fra<br />
2006 har tetthetsreduksjonen flatet noe ut, men viser stadig en liten nedgang. I 2012 ble det<br />
sett 0,36 elg per dag, mens det i 2011 ble sett 0,39 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har<br />
vært relativt stabilt siden 2005. I 2012 ble det observert 1,8 ku per okse. I perioden 1992-<br />
2001 hadde man et kjønnsforhold skjevere enn 2 ku per okse.<br />
Bestandskondisjon<br />
Den observerte kalv- <strong>og</strong> tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,60 <strong>og</strong> 1,16. Mens tvillingraten har<br />
vært nokså stabil fra første halvdel av 90-tallet, viste kalveraten en fallende trend fram til<br />
rundt årtusenskiftet. Deretter har den vært stabil på nivå i underkant av 0,6. Årets verdier en<br />
er økning fra 2011. Mens man må tilbake til 2007 for å finne en like god tvillingrate, må man<br />
helt tilbake til 2002 for å finne tilsvarende kalverate. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr økte<br />
betydelig fra foregående år, med en gjennomsnittlig slaktevekt på hhv. 57 <strong>og</strong> 123 kg.<br />
Kalvvektene er de høyeste siden år 2000, <strong>og</strong> en oppgang på 6 kg fra 2011.<br />
Gjennomsnittsvektene for eldre kyr <strong>og</strong> okser har vært relativt stabile i siste 10-års periode,<br />
riktignok med noe årlige variasjoner. I 2012 veide de eldre oksene i snitt 183 kg, mens kyrne<br />
hadde en snittvekt på 164 kg. For oksene er dette en relativt sett lavere vekt enn for kyrne,<br />
sammenliknet med gjennomsnittsverdiene for perioden 1999 frem til i dag.<br />
Sett <strong>hjort</strong> i elgjakta<br />
I perioden 2002-2010 ser man en forholdsvis jevn stigning i «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta». I 2011 falt<br />
«sett per dag», før den økte betydelig i 2012. Det er aldri sett mer <strong>hjort</strong> i elgjakta enn i 2012<br />
(ca. 0,09 <strong>hjort</strong> per dag). Også fellingstallene økte betydelig i 2012, til 262 felte, noe som er en<br />
solid ny fellingsrekord. Basert på egne «sett <strong>hjort</strong> data» ble det i 2012 sett 1079 <strong>hjort</strong>, fordelt<br />
på 2599 jegerdager, noe som gir en sett per dag verdi på 0,42.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 18
Regionene<br />
Vi har fortsatt med den samme regioninndelingen fra tidligere år. Regionene består av<br />
”Kyst” (kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal <strong>og</strong> Lindesnes), ”Sk<strong>og</strong>” (kommunene<br />
Vennesla, Marnardal, Audnedal <strong>og</strong> Songdalen), ”<strong>Vest</strong>” (kommunene Lyngdal, Farsund,<br />
Kvinesdal, Flekkefjord <strong>og</strong> Hægebostad) <strong>og</strong> ”Fjell” (kommunene Sirdal <strong>og</strong> Åseral). Songdalen<br />
kommune er i sin helhet er tatt med i ”Sk<strong>og</strong>”. Tidligere år var Greipstad Viltlag i Songdalen<br />
med i ”Kyst”. Denne regioninndelingen gjelder for hele perioden som er vist i tabellene <strong>og</strong><br />
figurene.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 19
«Kyst»<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 20
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 21
«Sk<strong>og</strong>»<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 22
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 23
«<strong>Vest</strong>»<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 24
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 25
«Fjell»<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 26
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 27
Vurdering «regionene»<br />
Vi har de siste årene påpekt at regionene ser ut til å bli likere <strong>og</strong> likere, både med hensyn til<br />
elgtetthet, jaktpress, <strong>og</strong> kalverater.<br />
«<strong>Vest</strong>» er den største regionen <strong>og</strong> det er her det antallsmessig felles flest elg. Nedgangen i<br />
fellingstall for fylket som helhet i 2012, ser ut til å være relativt jevnt fordelt på regionene.<br />
«Sett elg per jegerdag» viste en liten nedgang i alle regioner utenom «<strong>Vest</strong>», der sett per dag<br />
økte fra 0,38 i 2011, til 0,4 i 2012. Det er ellers ingen store forskjeller i elgtetthet, målt ut i<br />
fra sett per dag.<br />
Når det gjelder kjønnsforholdet kan man se tegn til en ulik utvikling i de ulike regionene.<br />
Mens kjønnsforholdet i «Kyst» synes å holde seg på et nivå rundt 1,8 ku per okse, ble<br />
kjønnsforholdet i «Sk<strong>og</strong>» jevnere i 2012, til i underkant av 1,5 ku per okse. I «Fjell» <strong>og</strong><br />
«<strong>Vest</strong>» er kjønnsforholdet blitt skjevere i siste periode, til omlag 2,1 ku per okse.<br />
Kystregionen skiller seg ut ved å ha hatt en lavere kalverate over tid. I 2012 viste den<br />
imidlertid en liten oppgang. Kalveratene steg <strong>og</strong>så i «<strong>Vest</strong>» <strong>og</strong> i «Sk<strong>og</strong>» i 2012, mens den<br />
holdt seg stabil i «Fjell». Den høyeste kalveraten hadde man i «Sk<strong>og</strong>» med 0,64 kalv per ku.<br />
Slaktevektene steg for både kalv <strong>og</strong> ungdyr i alle regioner. Per 2012 har man de beste<br />
kalvvektene i «Fjell» (64 kg) <strong>og</strong> de beste ungdyrvektene i «Sk<strong>og</strong>» (125 kg).<br />
Hjortetettheten, målt som «sett per dag», er klart høyest i «<strong>Vest</strong>». Det er <strong>og</strong>så her man har<br />
den tydeligste, <strong>og</strong> mest stabile veksten over tid. Her steg <strong>og</strong>så «sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag»<br />
betydelig fra 2011 til 2012. I de andre regionene kan man se tegn til at <strong>hjort</strong>etettheten har<br />
stagnert de siste årene. Målt i antall skutte skjedde den relativt sett største økningen likevel<br />
i «Sk<strong>og</strong>», der avskytningen økte med om lag 60 % fra 2011 til 2012. Målt i antall økte<br />
fellingen mest i «<strong>Vest</strong>», mens fellingstallene i «Kyst» <strong>og</strong> «Fjell» holdt seg relativt stabil fra<br />
foregående år.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 28
Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge<br />
For 2012 har vi sammenliknet «sett per dag», kalverate, kjønnsforhold <strong>og</strong> slaktevekter for<br />
kalv i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> med tilsvarende gjennomsnittsverdier for andre fylker i Norge (Figur 4 <strong>og</strong><br />
5).<br />
<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag, ser per 2012 ut til å ligge på et lavere nivå i <strong>Vest</strong>-<br />
<strong>Agder</strong>, sammenliknet med landet for øvrig. «Sett per dag» verdien er på omtrent samme<br />
nivå som i <strong>Vest</strong>fold, Telemark <strong>og</strong> Aust-<strong>Agder</strong>. Det er nå i Trøndelagsfylkene, sammen med<br />
Nordland <strong>og</strong> Troms det observeres flest elg per jegerdag.<br />
De tyngste kalvene finner man i Østfold <strong>og</strong> Troms (hhv. 69 <strong>og</strong> 70 kg). Så følger Akershus,<br />
Hedmark <strong>og</strong> Nordland. <strong>Vest</strong>fold, <strong>Agder</strong>-fylkene <strong>og</strong> Telemark hadde de laveste slaktevektene<br />
for kalv i 2012. Av disse fylkene var imidlertid de høyeste vektene i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Kjønnsforholdet er «skjevest» i Østfold, Hedmark <strong>og</strong> Trøndelagsfylkene. I disse fylkene ser<br />
man 2 kyr eller mer per okse. Finnmark utmerker seg med et jevnt kjønnsforhold. Det ble<br />
her observert 1,05 ku per okse i 2012. <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ligger «midt på treet» med ca. 1,8 ku per<br />
okse.<br />
Når det gjelder kalvrater ser man at Østfold ligger klart høyere enn alle andre fylker.<br />
Nærmest følger Akershus, Nordland <strong>og</strong> Troms, alle med kalv per ku verdier over 0,7.<br />
<strong>Vest</strong>fold, Telemark <strong>og</strong> Aust-<strong>Agder</strong> hadde de laveste kalvratene i 2012, med <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> litt<br />
over disse, på et «middels» nivå.<br />
Det er viktig å merke seg at resultatene fremstilt i Figur 4 <strong>og</strong> 5, kun gir et øyeblikksbilde per<br />
2012. Historien har selvsagt mye å si for hvordan verdiene bør tolkes. Vi synes det er et<br />
viktig poeng at man i Østfold i stor grad har hatt stabilitet over tid, dette gjelder både «sett<br />
per dag», kalvrater, kjønnsforhold <strong>og</strong> slaktevekter. <strong>Elg</strong>tettheten, målt som sett per dag, har<br />
endret seg betydelig i de ulike fylkene gjennom siste 20-årsperiode. Generelt ser man at<br />
elgtettheten er redusert på Øst- <strong>og</strong> Sørlandet, mens tetthetene er på vei opp nord i landet.<br />
For 20 år siden hadde man langt høyere tettheter av elg på Øst- <strong>og</strong> Sørlandet enn i de<br />
nordligste fylkene.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 29
Figur 4: «Sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) <strong>og</strong> slaktevekter for kalv (nedre delfigur) i<br />
utvalgte fylker i Norge i 2012. Verdier fra <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> markert med vannrett, rød strek. Data<br />
fra Hjorteviltregisteret (www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no).<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 30
Figur 5: Kalvrate/kalv per ku (øvre delfigur) <strong>og</strong> ku per okse (nedre delfigur) i utvalgte fylker i<br />
Norge i 2012. Verdier fra <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> markert med vannrett, rød strek. Data fra<br />
Hjorteviltregisteret (www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no).<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 31
Hjort<br />
Fellingstallene for <strong>hjort</strong> på «Østlandet» fortsetter å stige i et nokså jevnt tempo, selv om<br />
veksten i antall felte dyr stagnerte noe i 2011 (Figur 6). Den samlede avskytningen i fylkene<br />
Akershus, Oppland, Buskerud, <strong>Vest</strong>fold, Telemark, Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> viser at det ble felt<br />
1952 <strong>hjort</strong> i 2011. De endelig fellingstallene for 2012 er ikke klare.<br />
Antall<br />
2000<br />
1600<br />
1200<br />
800<br />
400<br />
0<br />
Skutte <strong>hjort</strong> "Østlandet"<br />
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011<br />
Figur 6: Antall skutte <strong>hjort</strong> på ”Østlandet” (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, <strong>Vest</strong>fold,<br />
Telemark, Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>) i perioden 1986-2011 etter data fra www.ssb.no.<br />
Siden 2002 har avskytningen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> økt i et jevnt tempo. Fra 2010 til 2011 stagnerte<br />
veksten i avskytningen noe, før man fikk en betydelig vekst i avskytningen igjen i 2012. I<br />
2012 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk Sentralbyrå felt 262 <strong>hjort</strong>. Dette er nok en<br />
ny fellingsrekord for <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> det 11. året på rad at avskytningen øker.<br />
Av de felte dyra utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 51 %, voksen bukk 30 % <strong>og</strong> voksen hind 19 %. Av<br />
dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 63 %.<br />
«Sett <strong>hjort</strong>» materialet lagt inn i Hjorteviltregisteret får et stadig større omfang. I 2012 er<br />
det registrert 2599 jegerdager, <strong>og</strong> 1079 observasjoner. Dette gir 0,42 <strong>hjort</strong> sett per<br />
jegerdag. «Sett <strong>hjort</strong>» dataene gir en kalverate på 0,59, <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,2 hind<br />
per bukk.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 32
Antall<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
Felte <strong>hjort</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong><br />
Eldre bukk<br />
Eldre hind<br />
Ungdyr<br />
Kalv<br />
Figur 7. Felte <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i perioden 2000-2012 fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind <strong>og</strong><br />
eldre bukk. Data fra www.ssb.no.<br />
Hjortetettheten i <strong>Agder</strong> er fortsatt på et lavt nivå samlet sett, om man sammenlikner med<br />
de store «<strong>hjort</strong>efylkene» på <strong>Vest</strong>landet (Figur 8). I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> begynner man imidlertid å<br />
komme nokså høyt i «sett per dag» verdier. Vi understreker at sett <strong>hjort</strong> materialet er<br />
begrenset, <strong>og</strong> at det nok ikke er representativt for fylket som helhet. Hjortetette områder er<br />
overrepresentert blant kommunene som har levert egne «sett <strong>hjort</strong>» skjema. Telemark,<br />
Aust-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> Buskerud ligger per 2012 betydelig lavere i «sett per dag».<br />
Man ser tydelig at Østlands<strong>hjort</strong>en er i god kondisjon, <strong>og</strong> slaktevektene for både kalv <strong>og</strong><br />
voksen bukk ligger betydelig høyere enn i vestlandsfylkene. Også <strong>hjort</strong>en i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> må<br />
sies å ha gode vekter (Figur 8). Slaktevektmaterialet viser gjennomsnittsvekter for kalv på 29<br />
kg, hunndyr på 1,5 år 50 kg, spissbukk 56 kg, voksen bukk 95 kg <strong>og</strong> voksen hind 61 kg. Vi<br />
understreker at slaktevektmaterialet fortsatt er noe begrenset, da det er lagt inn vekter for<br />
til sammen 107 dyr.<br />
De aller tyngste <strong>hjort</strong>ene har man per 2012 i Buskerud, der de gjennomsnittlige kalvvektene<br />
i 2012 var på 32 kg, <strong>og</strong> de voksne bukkene i snitt veide 103 kg. <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> ligger noe lavere,<br />
men samtidig langt høyere enn vestlandsfylkene. De eldre bukkene har et høyt innslag av<br />
trofedyr, med både gode vekter <strong>og</strong> gevir.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 33
Figur 8. «Sett <strong>hjort</strong> per dag» (øvre delfigur), slaktevekter for kalv (midtre delfigur) <strong>og</strong><br />
slaktevekter for voksen bukk (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i 2012. Verdier for <strong>Vest</strong>-<br />
<strong>Agder</strong> markert med rød, vannrett strek. Data hentet fra Hjorteviltregisteret<br />
(www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no).<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 34
Sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare<br />
Data for sett sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare er samlet inn gjennom de ordinære sett elg skjemaene i både<br />
Aust <strong>og</strong>-<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Vi har data fra <strong>og</strong> med sesongen 2009. I tidligere rapporter har vi ikke<br />
kommentert disse videre, ut over at resultatene er presentert i oversiktstabeller på fylke,<br />
region <strong>og</strong> kommunenivå. Vi er bedt om å gi en kort presentasjon av tallene, samt gi en<br />
generell vurdering av verdien knyttet til innsamling av disse.<br />
Vi har valgt å presentere tallene for de respektive fylker som helhet, da det gir et noe mer<br />
«robust» grunnlag for sammenlikning. Tallene er <strong>og</strong>så presentert direkte som antall<br />
observasjoner. Det er med andre ord ikke tatt høyde for jaktinnsats (jegerdagsverk) eller<br />
antall skjema med innrapporterte observasjoner. Dette er trolig heller ingen stor feilkilde.<br />
Som man ser er det et godt samsvar mellom antall observasjoner av både hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl<br />
i Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> (Figur 9). Trenden er <strong>og</strong>så den samme over tid i begge fylker. Høsten<br />
2010 peker seg ut med et høyt antall observasjoner. Deretter faller antall observasjoner til<br />
lavere nivå i 2011 <strong>og</strong> 12.<br />
Fellingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå i perioden 2009-2011 følger det samme<br />
mønsteret. I 2010 ble det felt flest sk<strong>og</strong>sfugl, i alt 5 310 stk. fordelt på 3 200 i Aust- <strong>og</strong> 2 110<br />
i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Resultatene indikerer at det sannsynligvis er mulig å skaffe til veie en brukbar indeks for<br />
utviklingen i småviltbestandene over tid, gjennom observasjoner gjort under elgjakta.<br />
Spørsmålet videre er om dette er verdt det ekstra arbeidet, <strong>og</strong> om dette gir kunnskap som<br />
ellers ikke ville vært skaffet til veie. På den en siden kan man argumentere for at ekstra<br />
arbeidet med å føre observasjoner over sett hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl, ikke er stor. Det er <strong>og</strong>så<br />
«synd» å slutte med dette når man først er i gang, <strong>og</strong> har et visst materiale. Samtidig kan<br />
man sette spørsmålstegn ved verdien av disse dataene, da det er stor variasjon i kvaliteten<br />
<strong>og</strong> innsatsen som legges ned i å samle inn observasjoner, både mellom kommuner <strong>og</strong><br />
mellom vald i de enkelte kommuner i begge fylker. Videre er spørsmålet hvordan dataene<br />
kan komme til nytte?<br />
Om man velger å kutte ut «sett hare <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl» i fremtiden vil man hovedsakelig miste<br />
en potensielt troverdig indeks/dokumentasjon for utviklingen <strong>og</strong> svingninger i bestandene<br />
over tid.<br />
Om man velger å fortsette med denne datainnsamlingen må man sørge for at:<br />
1) Alle jaktfeltene får utdelt de samme «sett elg» skjemaene, hvor<br />
rapporteringsmulighet for sk<strong>og</strong>sfugl <strong>og</strong> hare finnes. I dag benyttes fortsatt ulike<br />
typer skjemaer.<br />
2) Man oppfordrer til en konsekvent innrapportering av observasjoner. Dette<br />
forutsetter igjen at det er vilje <strong>og</strong> interesse blant flertallet av jegerne for å bidra med<br />
slike registreringer.<br />
Dette vil sørge for at kvaliteten <strong>og</strong> troverdigheten til dataene bedres, noe som er nødvendig<br />
dersom man ønsker å fortsette med ordningen.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 35
Figur 9. Antall sett hare (øvre delfigur) <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>sfugl (nedre delfigur) under elgjakt i Aust- <strong>og</strong><br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i perioden 2009-2012. Data samlet inn fra sett elg skjema. I nedre delfigur vises<br />
<strong>og</strong>så antall felte sk<strong>og</strong>sfugl (storfugl <strong>og</strong> orrfugl samlet) i begge <strong>Agder</strong>-fylkene i perioden<br />
2009-2011 (tall fra Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no).<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 36
Diskusjon<br />
<strong>Elg</strong>bestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har de siste årene vært inne i en relativt stabil fase. Tettheten<br />
synes fortsatt å vise en svakt synkende tendens, mens nedgangen i bestandskondisjon<br />
samlet sett mer eller mindre synes å være stabilisert. Den positive utviklingen man så i 2012<br />
gjennom økte slaktevekter <strong>og</strong> bedrete kalvrater, var særs gledelig.<br />
Tettheten, målt som «sett per dag», plasserer <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i nedre sjikt blant fylkene i Norge<br />
per 2012. Om en ser bort fra Trøndelagsfylkene, Nordland <strong>og</strong> Troms, er det imidlertid ikke<br />
store forskjeller i «sett per dag» på fylkesnivå. Som bemerket til verdiene vist i Figur 4, sier<br />
ikke disse verdiene noe om den historiske utviklingen. For å illustrere dette kan man<br />
sammenlikne utviklingen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>og</strong> Østfold, hvor man per i dag ser hhv. 0,36 <strong>og</strong> 0,40<br />
elg per jegerdag. I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har man de siste 20 årene hatt en jevn nedgang i elgtetthet,<br />
mens man i Østfold har hatt 20 år med mer eller mindre sammenhengende økning. Gitt de<br />
samme kalvratene ville man kommet ut nokså likt i «sett per dag» i disse to fylkene i 2012.<br />
Om man ser på gjennomsnittlige «sett per dag» verdier for fylkene på Sør- <strong>og</strong> Østlandet i<br />
perioden 1995-2005, <strong>og</strong> slaktevekter for kalv per 2012, kan man se en synkende tendens for<br />
kalvvektene med økende tetthet i foregående periode. Det synes klart at mønsteret er en<br />
følge av tidsforsinkede effekter, etter nedgangen i bestandskondisjon man opplevde utover<br />
90-tallet.<br />
Slaktevekt (kg) kalv 2012<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
Slaktevekter kalv <strong>og</strong> "sett per dag"<br />
0<br />
0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8<br />
Gjennomsnittlig "sett per dag" 1995-2005<br />
Figur 10. Gjennomsnittlig antall elg «sett per dag» i perioden 1995-2005, <strong>og</strong><br />
gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i 2012 for fylkene Østfold, Akershus, Hedmark<br />
Oppland, Buskerud, Telemark, <strong>Vest</strong>fold, Aust- <strong>og</strong> <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Ett punkt per fylke. <strong>Agder</strong>-<br />
fylkene merket med rødt. Data hentet fra Hjorteviltregisteret, www.<strong>hjort</strong>eviltregisteret.no.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 37
I 2012 publiserte NINA sin oppsummeringsrapport fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt<br />
1991-2011 3 . Her gis en oversikt over utviklingen til elg, <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> villrein på ulike ge<strong>og</strong>rafiske<br />
nivå, samt avskytning, bestandstetthet <strong>og</strong> bestandsstruktur. Her drøftes <strong>og</strong>så ulike faktorer<br />
som kan tenkes å forklare den utviklingen man har sett. <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> har vært med i<br />
pr<strong>og</strong>rammet siden 1997. Data er samlet inn fra felte dyr i kommunene Songdalen,<br />
Marnardal, Audnedal <strong>og</strong> Vennesla.<br />
Noen av resultatene er kort oppsummert som følger:<br />
For perioden 1997-2011 har det vært en økning i gjennomsnittsalder for skutte eldre okser,<br />
men kyrnes gjennomsnittsalder er noe redusert. Gjennomsnittsalderen blant skutte kyr er<br />
likevel høy i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, sammenliknet med andre områder. Det samme er tilfellet i<br />
<strong>Vest</strong>fold/Telemark. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr viser en nedgang gjennom perioden<br />
tilsvarende hhv. 0,58 <strong>og</strong> 0,54 kg pr. år. Mens man for kyr ser en nedgang i<br />
gjennomsnittsvekter tilsvarende 0,31 kg pr. år, ser man ingen lineær nedgang i oksevektene.<br />
Eggstokkanalysene viser at tilnærmet alle kyr (> 95 %) i aldersklassen 5-12 år kommer med<br />
kalv hvert år, men færre enn 10 % av alle 2-åringer gjør det samme. Tvillingratene som<br />
registreres fra eggstokkene er relativt lave, <strong>og</strong> samsvarer med tvillingratene som registreres<br />
av jegerne under jakta. Det var ingen statistisk sikker trend i andelen kalveproduserende kyr<br />
gjennom overvåkingsperioden. Dette indikerer at kyrne i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> får eggløsning ved en<br />
lavere vekt nå enn tidligere. For nær alle overvåkingsområdene i Norge har man sett en<br />
nedgang i slaktevekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater siden 1991. Et unntak er i Oppland <strong>og</strong> delvis i<br />
Troms.<br />
Årsakene til den generelle nedgangen i vekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater drøftes. Forskerne tror<br />
de viktigste årsakene til de observerte endringene skyldes endringer i klima <strong>og</strong><br />
bestandstetthet. At mye av variasjonen fra år til år i slaktevekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater kan<br />
forklares av varierende værforhold <strong>og</strong> start på vekstsesongen, er sannsynlig. Det er derimot<br />
usikkert hvorvidt klimavariasjon <strong>og</strong>så kan forklare den omfattende nedgangen i<br />
bestandskondisjon man har sett over tid. Den generelle trenden med økende<br />
sommertemperatur, vil i utgangspunktet være negativt, da dette er antatt å føre til at<br />
plantenes veksthastighet øker, <strong>og</strong> tilsvarende reduserer perioden plantene er<br />
lettfordøyelige. Samtidig er det slik at en tidlig vår er positivt for å oppnå gode vekter om<br />
høsten. Dette skyldes sannsynligvis at elgen tidligere kan gå over fra vinter- til sommerbeite.<br />
En optimal sommer for en elg vil således være en tidlig start på vekstsesongen, etterfulgt av<br />
en kjølig sommer som strekker ut perioden plantene er i vekst. Det konkluderes med at<br />
betydningen av disse motstridende effektene <strong>og</strong> andre klimatiske forhold på vekst <strong>og</strong><br />
reproduksjon i overvåkingspr<strong>og</strong>rammene bør vies mer detaljerte analyser.<br />
For mer informasjon om resultatene fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet, henviser vi til denne<br />
rapporten 3 .<br />
Slaktevektene til de felte kalvene økte med 6 kg fra 2011 til 12 i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Vektforandringen fra et år til et annet har aldri vært større, verken når det gjelder reduksjon<br />
3 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm,<br />
F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M. 2012. Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport<br />
fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt. – NINA Rapport 885. 156 s.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 38
eller økning i de gjennomsnittlige slaktevektene. Også ungdyrvektene viste en nær like stor<br />
positiv utvikling. Som nevnt er det velkjent at årlige variasjoner i klima <strong>og</strong> vekstforhold, <strong>og</strong>så<br />
gir årlige variasjoner i slaktevekter <strong>og</strong> rekrutteringsrater. Man må ta høyde for at dette kan<br />
ha bidratt til den positive utviklingen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> i 2012. Likefult er det et positivt tegn, <strong>og</strong><br />
det blir spennende å følge den videre utviklingen. Vi håper det kan være starten på en<br />
positiv trend.<br />
Det ble <strong>og</strong>så en ny, liten nedgang i «sett per dag» for <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> fylke som helhet. For<br />
enkelte kommuner nærmer man seg nå tettheter, målt som «sett per dag», vi tidligere har<br />
anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle bestandskondisjonen. Her kan man nok<br />
stabilisere bestandsstørrelsen, snarere enn en videre reduksjon, da man sannsynligvis<br />
nærmer seg tettheter som er «bærekraftige» over tid. I de kommuner man opplevde<br />
tydelige bedringer i kalveraten i 2012, oppfordrer vi til å vurdere et noe økt uttak til neste<br />
år. Det kan være fristende å forsøke å bygge opp tetthetene når man ser tegn til en bedret<br />
kondisjon. Etter vår mening bør man likevel være forsiktig med dette, da man kan komme i<br />
en situasjon der man «biter seg selv i halen». Målet bør enn så lenge være en økt avkastning<br />
av den vinterstammen man har, <strong>og</strong> ikke økte tettheter.<br />
Som referert fra «Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt», ser man indikasjoner på at kyrne<br />
i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> får eggløsning ved en lavere vekt nå enn tidligere. En situasjon der «små dyr<br />
avler små dyr» vil forsterke virkningen <strong>og</strong> varigheten av kondisjonsnedgangen man har<br />
opplevd. I hvor stor grad dette «setter seg» i stammen, <strong>og</strong> hvordan dette f.eks. påvirker<br />
utviklingen videre gitt en økt næringstilgang, er uvisst. Likedan er det <strong>og</strong>så uvisst hvordan<br />
dette allerede i dag påvirker situasjonen man er vitne til.<br />
Hvilken avskytningsprofil man ønsker kan variere mellom områder, <strong>og</strong> innenfor de rammene<br />
kommunene setter, ligger dette <strong>og</strong>så innenfor rettighetshavernes <strong>og</strong><br />
bestandsplanområdenes handlingsrom. Vi har ingen klare oppfatninger av hva som er<br />
«riktig» kalvandel, kjønnsforhold osv., noe vi utførlig har gjort greie for i tidligere rapporter 4 .<br />
Man kan allikevel ha en bevisst strategi ut i fra hva en ønsker med bestanden for øvrig, <strong>og</strong> vi<br />
synes <strong>og</strong>så det kan være riktig å velge det man har «tro på». Andre tiltak for å stimulere til<br />
positiv jegerseleksjon, kan <strong>og</strong>så gjennomføres. Dette kan være skrapdyrordninger,<br />
takkebegrensninger for okser, mm. Etter vårt syn er det imidlertid noen forutsetninger som<br />
bør ligge til grunn for at dette skal være hensiktsmessig. For det første bør slike tiltak<br />
gjennomføres over større områder. Alle kjenner til det klassiske eksempelet; «om ikke jeg<br />
skyter storoksen, så faller den hos naboen». Videre bør det være vilje <strong>og</strong> tro på å<br />
gjennomføre de mål om uttak man setter seg, selv om det kan koste litt ekstra jaktinnsats å<br />
få det til. Vi er <strong>og</strong>så tilhengere av «enkle» avskytingsregimer. En jeger bør aldri være i tvil<br />
om et dyr er tillatt felt eller ikke. Tiltakene bør etter vår mening derfor i minst mulig grad<br />
komplisere <strong>og</strong> vanskeliggjøre jakta.<br />
4 Stenbrenden, M. 2012. <strong>Elg</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong> i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2012. <strong>Faun</strong>-rapport 011-2012. <strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS,<br />
Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 39
Hjort<br />
Det ble igjen en solid, ny fellingsrekord for <strong>hjort</strong>, etter at veksten i avskytningen stagnerte<br />
noe i 2011. Vi har tidligere gjort et poeng ut av at det er fordelaktig om veksten i<br />
<strong>hjort</strong>ebestanden skjer «kontrollert». I kombinasjon med gode overvåkingsrutiner, kan man<br />
følge utviklingen nøye, <strong>og</strong> foreta eventuelle forvaltningsmessige grep på et tidlig tidspunkt.<br />
Lokalt er det per i dag høye tettheter av <strong>hjort</strong>, <strong>og</strong> i slike områder bør man holde et øye til<br />
utviklingen i beitepress <strong>og</strong> eventuelle skader på sk<strong>og</strong>/innmark.<br />
Som vist i Figur 8, ser man at <strong>hjort</strong>en i østlandsfylkene har en betydelig høyere slaktevekt<br />
enn i de tre vestlandsfylkene. Gjennom Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for Hjortevilt er det<br />
dokumentert en stor reduksjon i kroppsvekt <strong>og</strong> reproduksjon i overvåkingsregionene i<br />
Hordaland, S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane <strong>og</strong> Møre <strong>og</strong> Romsdal. Blant annet er toåringenes kalvingsrate<br />
redusert med hhv. 80, 55 <strong>og</strong> 42 % gjennom perioden 1991-2011 5 . Den kraftig svekkede<br />
bestandskondisjonen tilskrives tetthetsavhengige faktorer <strong>og</strong> man kan trekke tydelige<br />
paralleller til utviklingen man så hos elg i <strong>Agder</strong>.<br />
Som jaktobjekt vil <strong>hjort</strong>en stadig spille en større rolle. Foruten en god kondisjon,<br />
kjennetegnes <strong>og</strong>så <strong>hjort</strong>en på Øst- <strong>og</strong> Sørlandet ved at den forekommer meget ujevnt<br />
fordelt. Sannsynligvis må tetthetene være høye i enkelte områder, før <strong>hjort</strong>en sprer seg<br />
videre til nye delbestander. I områder hvor det finnes en del <strong>hjort</strong>, begynner man nok å få<br />
litt erfaring med <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ejakt i sitt område, <strong>og</strong> utøver jakta mer effektivt. Dette vil for<br />
det første bremse veksten i stammen, men sannsynligvis <strong>og</strong>så spredningen. Videre mener<br />
enkelte å ha gjort erfaringer med at jakt i «ny-etablerte» bestander, kan føre til ny<br />
spredning <strong>og</strong> at <strong>hjort</strong>en forsvinner. Om målet er å etablere en <strong>hjort</strong>ebestand, virker det<br />
således som at det kan være lurt å avvente litt med jakta, inntil bestanden er bedre etablert.<br />
Vi understreker at dette i stor grad er vår «spekulasjon», <strong>og</strong> ikke godt dokumentert. I tillegg<br />
er <strong>hjort</strong>en en sosial art som gjerne slår seg ned i områder hvor det fra før finnes<br />
artsfrender 6 . Dette er <strong>og</strong>så en årsak til at <strong>hjort</strong>en bruker tid på å kolonisere nye områder.<br />
Mens man i enkelte områder i stor grad kan bedrive ren <strong>hjort</strong>ejakt, vil det for mange andre<br />
kun være snakk om mer eller mindre tilfeldige dyr å jakte på, ennå en god stund. For indre<br />
<strong>og</strong> høyereliggende deler av fylket, vil nok <strong>og</strong>så utviklingen påvirkes av vinterforholdene.<br />
Enn så lenge ser det ut til at tetthetene for fylket samlet sett fortsetter å øke i et jevnt<br />
tempo. Kondisjonen er god, <strong>og</strong> det er en høy andel «trofedyr» blant bukkene. Vi oppfordrer<br />
igjen til å ta i bruk gode registrerings <strong>og</strong> rapporteringsrutiner for sett <strong>og</strong> felt <strong>hjort</strong>, noe man<br />
<strong>og</strong>så er godt i gang med. Omfanget av egne «sett <strong>hjort</strong>» data blir stadig større. Vi ser ingen<br />
grunn til å legge særskilte restriksjoner på <strong>hjort</strong>ejakta. Dagens jaktuttak vil neppe<br />
kompensere for tilveksten. Samtidig har man etter alt å dømme en god avkastning av både<br />
kjøtt <strong>og</strong> trofedyr i forhold til vintertettheten av <strong>hjort</strong>.<br />
5 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm,<br />
F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M. 2012. Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport<br />
fra Overvåkingspr<strong>og</strong>rammet for <strong>hjort</strong>evilt. – NINA Rapport 885.<br />
6 Meisingset, E.L. 2008. Hjort. Biol<strong>og</strong>i jakt forvaltning. Tun forlag AS 2008. Pb. 9303 Grønland 0135 Oslo.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 40
Konklusjon<br />
Utviklingen i elg- <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>ebestanden i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er analysert ved bruk av data samlet inn<br />
av jegerne. Tetthetsreduksjonen i elgbestanden man opplevde frem til siste halvdel av 2000tallet,<br />
er avtakende, men fremdeles vedvarende. Nedgangen i bestandskondisjon synes for<br />
fylket samlet sett å være mer eller mindre stabilisert de siste årene.<br />
I 2012 så man tegn til en positiv utvikling i både slaktevekter for kalv <strong>og</strong> ungdyr, <strong>og</strong> kalvtvillingraten.<br />
Det gjenstår å se om dette er starten på en trend, eller et resultat av årvisse<br />
variasjoner. Det tolkes uansett som et positivt tegn. I enkelte områder nærmer man seg<br />
tettheter vi tidligere har anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle<br />
bestandskondisjonen. For fylket samlet anbefaler vi fremdeles å opprettholde et høyt<br />
jaktuttak, inntil man ser tydeligere tegn til en positiv trend i bestandskondisjon. Hvilken<br />
avskytningsprofil man ønsker kan variere fra kommune til kommune. Dette, sammen med<br />
«skrapdyrordninger» <strong>og</strong> andre tiltak for å fremme en positiv jegerseleksjon, kan gjerne<br />
gjennomføres parallelt.<br />
Konfliktnivået mellom elg <strong>og</strong> trafikk er siden tidlig 90-tall kraftig redusert, <strong>og</strong> er innenfor de<br />
målsetningene man har satt som akseptable. Antallsmessig blir det stadig drept færre elg<br />
langs vei <strong>og</strong> jernbane i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Tettheten av <strong>hjort</strong> synes stadig å øke, <strong>og</strong> fellingstallene økte betydelig i 2012.<br />
Hjortebestanden synes fremdeles å være i god kondisjon. Dagens jaktpress ser ut til å sørge<br />
for en kontrollert vekst i bestandene, samtid som jaktuttaket, <strong>og</strong> de verdiene <strong>hjort</strong>ejakta<br />
representerer, stadig øker.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 41
Kommunene<br />
Audnedal<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 42
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 43
Fellingsresultat<br />
Det ble i 2012 felt 51 elg i Audnedal, mot 54 i 2010 <strong>og</strong> 11. Fellingstallene har vært meget<br />
stabile i perioden etter 2005. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 49 % av fellingen, mens 59 % av<br />
de felte elgene var hanndyr. Av de eldre dyra var det imidlertid en overvekt på 77 %<br />
hanndyr. Det ble felt 11 <strong>hjort</strong> i 2012, en liten oppgang fra 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 746 jegerdagsverk, noe som er en liten nedgang fra 2011. Fra 2006<br />
har jaktinnsatsen vært nokså stabil i Audnedal. Skutt av sett indeksen for okser har falt<br />
kraftig over tid. I 2012 falt den ytterligere <strong>og</strong> under 20 % av de observerte oksene ble felt.<br />
For kyr <strong>og</strong> kalv har skutt av sett verdiene vært relativt stabile de siste år, på om lag 10-15 %<br />
skutt av sett.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1993-2006. Fra 2006 har ”sett<br />
per dag” ligget nokså stabilt. Det ble i 2012 sett 0,52 elg per jegerdag, en liten oppgang fra<br />
2011. Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, med ca. 3 ku per okse. Etter dette er<br />
kjønnsforholdet jevnet ut <strong>og</strong> de årvisse variasjonene har vært store. I 2012 var man helt<br />
nede i 0,87 ku per okse. Det skjeve uttaket av eldre dyr i 2012 vil trolig føre kjønnsforholdet<br />
tilbake over 1 ku per okse i <strong>2013</strong>.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 66 elg per trafikkdrepte elg i Audnedal. I siste treårs<br />
periode har det ikke blitt registrert trafikkdrept elg i Audnedal, noe som selvsagt er svært<br />
gledelig.<br />
Bestandskondisjon<br />
Kalveraten viste en fallende trend frem til utpå 2000-tallet. Siden 2006 kan man se tegn til at<br />
trenden synes å være snudd. Tvillingraten har større årvisse variasjoner. I 2012 ble det sett<br />
0,65 kalv per ku <strong>og</strong> 1,15 kalv per kalveku. Både kalv- <strong>og</strong> tvillingraten viste en positiv utvikling<br />
i 2012. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr var henholdsvis 58 <strong>og</strong> 128 kg i<br />
2012. Dette er over snittet i <strong>Vest</strong> <strong>Agder</strong> <strong>og</strong> man må tilbake til 2000 for å finne bedre vekter.<br />
Tilrådning<br />
De siste årene har man hatt en god stabilitet i elgtetthet <strong>og</strong> jaktuttak i Audnedal. Selv om<br />
man ligger høyt i «sett per dag» fikk man en positiv respons i kalvrater <strong>og</strong> vekter i 2012.<br />
Trolig «tåler» Audnedal relativt høye elgtettheter. Vi anbefaler som tidligere å redusere<br />
tettheten om man ønsker å legge til rette for en bedret kondisjon på sikt. De gode<br />
kalvratene vil gi en økt tilvekst frem til <strong>2013</strong>, <strong>og</strong> vi anbefaler å øke jaktuttaket til neste år.<br />
Kjønnsforholdet ble mye jevnere enn forventet i 2012. Trolig vil høyt uttak av hanndyr<br />
bringe dette tilbake på et mer normalt kjønnsforhold i <strong>2013</strong>. Om man ønsker et jevnt<br />
kjønnsforhold er det heller ikke noe galt i dette.<br />
Hjort<br />
«Sett <strong>hjort</strong> under elgjakt» har vært stabil de tre siste årene, men viste en liten oppgang i<br />
2012. Fellingstallet gikk <strong>og</strong>så noe opp i 2012, men holdt seg godt under fellingsrekorden på<br />
17 dyr fra 2008. Etter en liten nedtur, ser det ut som <strong>hjort</strong>etettheten kan være på vei opp<br />
igjen, selv om tettheten, målt ut i fra «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta», fortsatt er lav.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 44
Farsund<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 45
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 46
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det felt 10 elg i Farsund, det samme som i 2011. De felte dyra fordelte seg på 3<br />
kalv, 1 ungdyr, 4 eldre okser <strong>og</strong> 2 eldre kyr. Det ble felt 26 <strong>hjort</strong>, noe som er en ny<br />
fellingsrekord. Fellingstallet har i perioden etter tusenårskiftet vist en nokså jevn stigning, <strong>og</strong><br />
siden 2007 er det felt flere <strong>hjort</strong> enn elg i kommunen.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 271 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen synes stadig å vise en fallende<br />
trend. Over tid synes jaktpresset på okser å være redusert, <strong>og</strong> det samme synes å være<br />
tilfellet for kalv. Skutt av sett indeksen varierer svært mye fra år til år som følge av et<br />
begrenset antall fellinger <strong>og</strong> observasjoner. Det er derfor vanskelig å vurdere trender ut fra<br />
dette materialet.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1993-2001. I perioden 2001-04<br />
økte ”sett per dag”, samtidig som jaktuttakene var relativt lave. I 2005 falt ”sett per dag”<br />
brått <strong>og</strong> i 2010 var man nede i 0,17 elg sett per dag. De siste årene synes tettheten å ha økt<br />
noe, <strong>og</strong> i 2012 ble det sett 0,29 elg per jegerdag. De to siste årene ser man indikasjoner på at<br />
kjønnsforholdet er blitt en del skjevere, <strong>og</strong> det ble i 2012 observert ca. 2,8 ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 153 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det<br />
ikke registrert trafikkdrept elg. Farsund er den kommunen i <strong>Agder</strong> hvor konflikten mellom<br />
elg (<strong>og</strong> <strong>hjort</strong>) <strong>og</strong> trafikk har vært lavest over tid.<br />
Bestandskondisjon<br />
Kalveratene nådde et bunnivå i perioden 2005-08. Selv om tvillingraten fortsatt viser en<br />
fallende tendens synes kalveraten å vise tegn til bedring de siste årene. I 2012 ble det<br />
observert 0,5 kalv per ku <strong>og</strong> 1,12 kalv per kalvku. Selv om slaktevektmaterialet er svært<br />
begrenset, var kalvvektene i 2012 de høyeste siden 1999.<br />
Tilrådning<br />
Tettheten av elg ser ut til å ha økt noe de siste to årene. Dette stemmer godt med at<br />
kalvaratene er økt noe siden de svært lave verdiene i 2005-08, mens jaktuttakene er holdt<br />
stabile. Den økte kalvraten i 2012, kan gi rom for <strong>og</strong>så å øke uttaket noe i <strong>2013</strong>. Ut i fra<br />
kalverater <strong>og</strong> slaktevekter ser man forsiktige tegn til en positiv utvikling. For å ivareta denne<br />
anbefaler vi å sørge for jaktuttak som fortsatt stabiliserer elgtettheten. På sikt tror vi<br />
elgstammen igjen kan gi en noe økt avkastning.<br />
Hjort<br />
Fellingstallene viste igjen en økning i 2012, selv om «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» har stagnert siden<br />
2010. Man har vært flinke til å innføre egne «sett <strong>hjort</strong>» skjema i Farsund. I 2012 ble det<br />
registrert 461 jegerdagsverk, <strong>og</strong> 287 observasjoner, som gir en sett per dag verdi på 0,62.<br />
Det ble observert en kalverate på 0,49 <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,2 hind per bukk.<br />
Slaktevektmaterialet er begrenset, men vektene som er registrert er gode. Bestanden ser ut<br />
til å vokse i et passende tempo <strong>og</strong> vil trolig fortsette med det selv med dagens jaktuttak.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 47
Flekkefjord<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 48
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 49
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det felt 55 elg i Flekkefjord, mot 71 elg i 2011. Av de felte elgene i 2012 utgjorde<br />
kalv- <strong>og</strong> ungdyr 49 %, mens 65 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 39 <strong>hjort</strong> i 2012<br />
Dette er en solid ny fellingsrekord, <strong>og</strong> en oppgang på 14 dyr fra 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 740 jegerdagsverk, noe som er nært gjennomsnittet for hele perioden<br />
1991 frem til i dag. Skutt av sett indeksen for okser lå svært høyt, for det meste over 40 %, i<br />
perioden frem til år 2000. I perioden 2001-05 var indeksen lav, men har de siste årene igjen<br />
økt til høye nivå. Skutt av sett for kyr <strong>og</strong> kalv har vært mer stabile, men har falt noe for kalv<br />
de siste år.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et svært markert fall i elgtetthet i perioden 1993-2010. I siste<br />
treårsperioden har sett per dag stabilisert seg rundt 0,35 elg per dag, <strong>og</strong> i 2012 var den på<br />
0,36. Kjønnsforholdet har <strong>og</strong>så vært stabilt i siste treårsperiode <strong>og</strong> i 2012 ble det sett ca. 1,9<br />
ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 17 elg per trafikkdrepte elg. Kun 2 % av av de påkjørte<br />
elgene ble drept på jernbanen. I siste treårsperiode er det felt 21 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong><br />
Flekkefjord er fortsatt en av kommunene med et relativt lavt jaktutbytte i forhold til<br />
avgangen langs vei.<br />
Bestandskondisjon<br />
Både kalv <strong>og</strong> tvillingraten synes fortsatt å vise en fallende trend. I 2012 ble det observert<br />
0,42 kalv per ku <strong>og</strong> 1,04 kalv per kalvku, de laveste verdiene som er registrert. Slaktevektene<br />
har derimot vist en stigende tendens de tre siste årene, <strong>og</strong> i 2012 var gjennomsnittlig<br />
slaktevekt for kalv <strong>og</strong> ungdyr hhv. 55 <strong>og</strong> 122 kg. Man må tilbake til 2001 for å finne bedre<br />
ungdyrvekter.<br />
Tilrådning<br />
Jaktuttaket falt noe i 2012, mens sett per dag verdien økte marginalt. Selv om kalveratene<br />
var dårlige vil trolig jaktuttaket i 2012 ikke redusere tettheten nevneverdig frem mot neste<br />
jakt. Man ser en positiv utvikling i slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr, <strong>og</strong> vi anbefaler som<br />
tidligere å holde jaktuttakene på et nivå som reduserer, eller i alle fall stabiliserer,<br />
elgtettheten. Om man ikke allerede har tatt tak i dette, kan kartlegging av<br />
problemstrekninger langs vei fortsatt vurderes, selv om antall påkjørsler var på et lavt nivå i<br />
2010 <strong>og</strong> 11.<br />
Hjort<br />
Både fellingstallene <strong>og</strong> sett <strong>hjort</strong> per elgjaktdag, har økt nokså jevnt over tid, selv om<br />
fellingstallene falt noe i 2011. Man begynner å få et større omfang av egne «sett <strong>hjort</strong>»<br />
data, <strong>og</strong> i 2012 er det registrert 212 observasjoner fordelt på 424 jegerdagsverk. Dette gir<br />
en sett per dag verdi på 0,5. Det ble videre observert 0,59 kalv per ku, <strong>og</strong> 1,9 hind per bukk.<br />
Vektene er gode <strong>og</strong> <strong>hjort</strong>en representerer stadig en større jaktressurs i Flekkefjord.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 50
Hægebostad<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 51
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 52
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det felt 73 elg i Hægebostad, mot 76 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />
58 % av fellingen <strong>og</strong> 55 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 35 <strong>hjort</strong>, noe som er<br />
nok en ny fellingsrekord.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 898 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har holdt seg relativt stabil i<br />
Hægebostad over tid. Skutt av sett indeksene har <strong>og</strong>så vært stabile i Hægebostad, med noen<br />
”utslag” enkelte år. For okser ligger indeksen jevnt over mellom 35 % <strong>og</strong> 45 %, for kyr for det<br />
meste i overkant av 20 % <strong>og</strong> for kalver i underkant av 20 %. Jaktpresset på okser <strong>og</strong> kyr falt<br />
noe i 2012.<br />
Bestandsutvikling<br />
<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag», synes å være stabilisert i siste 5 års periode, selv om<br />
verdiene viser årvisse variasjoner <strong>og</strong> steg i 2012. Det ble da sett 0,44 elg per jegerdag, mot<br />
0,37 i 2011, noe som er godt over snittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Kjønnsforholdet har vært noe<br />
skjevere de to siste årene, <strong>og</strong> i 2012 ble det observert ca. 2,3 ku per okse. Dette er likevel<br />
noe jevnere enn hva som ble observert i 2011.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 68 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong> konfliktene var utelukkende<br />
knyttet til vei. I siste treårsperiode er det felt 29 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong> denne nedgangen<br />
skyldes et høyt antall ulykker i 2009.<br />
Bestandskondisjon<br />
Kalveratene er per 2012 på et nokså gjennomsnittlig nivå sammenliknet med fylket som<br />
helhet, med 0,61 kalv per ku <strong>og</strong> 1,09 kalv per kalvku. Trenden ser imidlertid ut til å vise en<br />
fortsatt fallende tendens, selv om kalveraten har vært nokså stabil siden 2003.<br />
De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr var henholdsvis 55 <strong>og</strong> 122 kg i 2012.<br />
Dette er en oppgang fra forrige år, men ungdyrvektene er kun registrert på lavere nivå i 2010<br />
<strong>og</strong> 11.<br />
Tilrådning<br />
Det noe reduserte jaktuttaket i 2012, samt en økning i «sett per dag», vil trolig føre til en<br />
fortsatt stabil eller svakt økende tetthet frem til neste år. Vi anbefaler fortsatt en redusert<br />
tetthet for å legge til rette for en bedret bestandskondisjon på sikt.<br />
Hjort<br />
Hægebostad har etablert seg som en av de større <strong>hjort</strong>ekommuner i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, <strong>og</strong><br />
tettheten ser fortsatt ut til å øke. Det ses per 2012 ca. 0,16 <strong>hjort</strong> per elgjaktdag, en relativt<br />
høy verdi. De reduserte fellingstallene for elg «kompenseres» således ved et stadig økt<br />
uttak av <strong>hjort</strong>, <strong>og</strong> tettheten vil med stor sannsynlighet fortsette å øke. Vi oppfordrer til å<br />
komme i gang med egne «sett <strong>hjort</strong>» skjema for å få et bedre vurderingsmateriale.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 53
Kristiansand<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 54
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 55
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det felt 14 elg i Kristiansand. Kalv <strong>og</strong> ungdyr utgjorde 29 % av fellingen <strong>og</strong> 50 % av<br />
de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 8 <strong>hjort</strong>, mot 7 i 2011. Første gang det ble felt <strong>hjort</strong> i<br />
Kristiansand var i 2009, så jaktutbyttet øker raskt.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 406 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen er redusert betydelig siden<br />
årtusenskiftet. I 2012 falt jaktpresset på okser betydelig. For kyr viser «skutt av sett»<br />
verdiene stabilitet over tid, selv om de årvisse variasjonene er store som følge av et<br />
begrenset antall observasjoner <strong>og</strong> fellinger. Jaktpresset på kalv har vært på et meget lavt<br />
nivå de siste år.<br />
Bestandsutvikling<br />
<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag», falt frem til 2006, men har deretter ligget stabilt<br />
mellom 0,22-0,3 elg sett per dag. I 2012 ble det observert 0,23 elg per dag. Etter et<br />
kjønnsforhold rundt 3 ku per okse i 1995, ble det gradvis jevnere frem til rundt 2008. De siste<br />
årene har det igjen blitt noe skjevere <strong>og</strong> det ble i 2012 observert ca. 1,9 ku per okse. Det<br />
jevne kjønnsuttaket de siste årene vil trolig stabilisere kjønnsforholdet rundt dagens nivå.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 13 elg per trafikkdrepte elg. Av de trafikkdrepte stod<br />
jernbanen for 19 %. I siste treårsperiode har utviklingen vært positiv <strong>og</strong> det er felt 29 elg per<br />
trafikkdrept elg. I forhold til jaktuttaket er konflikten mellom elg <strong>og</strong> trafikk nå på et mer<br />
moderat nivå i Kristiansand, <strong>og</strong> målt i antall er det få påkjørsler.<br />
Bestandskondisjon<br />
Bestandskondisjonen ser fortsatt ut til vise en svak negativ utvikling, men<br />
slaktevektmaterialet er meget begrenset. De tre felte ungdyra i 2012 hadde en snittvekt på<br />
114 kg. Kalveraten <strong>og</strong> tvillingraten har etter 1993 vært relativt stabile, men var i 2012 på<br />
svært lave nivå, hhv. 0,40 <strong>og</strong> 1,06.<br />
Tilrådning<br />
<strong>Elg</strong>tettheten synes å være nokså stabil på et nivå rundt hva vi tidligere har anbefalt som<br />
nødvendig for å bedre kondisjonen på sikt. Vi anbefaler derfor å holde frem med jaktuttak<br />
som vil stabilisere tettheten rundt dagens nivå. Et stadig høyere fellingstall for <strong>hjort</strong>, kan<br />
kompensere for en redusert avkastning gjennom elgjakta. Om man får bedret<br />
bestandskondisjonen noe, kan likevel fellingstallene for elg <strong>og</strong>så økes noe på sikt.<br />
Hjort<br />
Fellingstallene for <strong>hjort</strong> øker raskt, <strong>og</strong> kan om få år passere antall felte elg. «Sett <strong>hjort</strong>»<br />
dataene er mangelfulle men alt tyder på at jaktuttaket ligger godt under tilveksten. Likevel<br />
vil en (forventet) økning i jaktuttak fremover, sannsynligvis gi en passende vekst i<br />
bestanden.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 56
Kvinesdal<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 57
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 58
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det felt 102 elg i Kvinesdal, mot 138 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />
58 % av fellingen <strong>og</strong> 57 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 19 <strong>hjort</strong>, mot 26 i 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 1 713 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har holdt seg relativt stabil i<br />
Kvinesdal over tid. Skutt av sett indeksene falt for alle kategorier dyr fra 2011 til 12. Mens i<br />
underkant av 30 % av de observerte oksene ble skutt, var tilsvarende tall for kyr <strong>og</strong> kalv ca.<br />
10 %. Jaktpresset, målt som skutt av sett, har vært nokså stabilt over tid.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et ”jevnt <strong>og</strong> rolig” fall gjennom hele perioden fra tidlig 90-tall frem til 2008.<br />
<strong>Elg</strong>tettheten, målt som «sett per dag» har deretter holdt seg rundt 0,5 elg sett per dag. I<br />
2012 ble det sett 0,47 elg per dag. Kjønnsforholdet har i perioden etter årtusenskiftet ligget<br />
rundt 2 ku per okse, riktignok med årlige variasjoner. I 2012 ble det sett ca. 2,1 ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 27 elg per trafikkdrepte elg. Av de trafikkdrepte stod<br />
jernbanen for 11 %. I siste treårsperiode er det felt 30 elg per trafikkdrepte. I 2011 ble det<br />
ikke registrert trafikkdrept elg, mens det i 2010 ble drept 8 elg, hvorav 6 med bil.<br />
Bestandskondisjon<br />
Slaktevektene har over tid vært stabile, <strong>og</strong> i 2012 var slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr hhv.<br />
56 <strong>og</strong> 119 kg. Kalveraten <strong>og</strong> tvillingraten har vist en negativ utvikling over tid <strong>og</strong> i 2011 falt<br />
kalveraten til et meget lavt nivå. Utviklingen i 2012 var imidlertid svært positiv, <strong>og</strong> det ble<br />
observert hele 0,78 kalv per ku <strong>og</strong> 1,31 kalv per kalvku. Dette er meget gode verdier <strong>og</strong> man<br />
må tilbake til 90-tallet for å finne tilsvarende nivå. Alt i alt er bestandskondisjonen godt over<br />
gjennomsnittet i <strong>Agder</strong>.<br />
Tilrådning<br />
Den positive utviklingen i kalverater var særs gledelig. Sammen med det reduserte<br />
jaktuttaket vil man trolig få en økt tetthet frem mot neste års jakt. Vi anbefaler derfor å øke<br />
jaktuttakene for å unngå en videre økning i tetthet. Det synes som Kvinesdal «tåler» nokså<br />
høye elgtettheter, <strong>og</strong> derfor vil mulighetene for en bedret kondisjon være tilsvarende store.<br />
Vi fastholder vår tidligere anbefaling om at et nivå tilsvarende 0,3-0,35 elg sett per dag kan<br />
være en fornuftig elgtetthet. Sk<strong>og</strong>avvirkningen er <strong>og</strong>så økt betydelig de siste år, noe som<br />
trolig vil bedre produksjonen av elgfôr de kommende år.<br />
Hjort<br />
Kvinesdal er i ferd med å bli en av de større <strong>hjort</strong>ekommunene i <strong>Agder</strong>, selv om fellingstallet<br />
<strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» har stagnert noe. Egne «sett <strong>hjort</strong>» data viser at det ble gjort 159<br />
observasjoner, fordelt på 417 jaktdager. Dette gir en sett per dag verdi på 0,38. Det ble<br />
videre observert 0,66 kalv per hind, <strong>og</strong> 1,84 hind per bukk. Selv om slaktevektmaterialet er<br />
begrenset, synes vektene å være meget gode, som i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> for øvrig.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 59
Lindesnes<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 60
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 61
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 35 elg i Lindesnes, mot 54 elg i 2011. Fellingstallet falt kraftig på siste<br />
halvdel av 90-tallet, <strong>og</strong> var stabilt gjennom første del av 2000 tallet. De siste årene har<br />
fellingstallene igjen falt gradvis frem til i dag. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 43 % av<br />
fellingen, mens 60 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 13 <strong>hjort</strong> i 2012, mot 16 i<br />
2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 728 jegerdagsverk, som er en nedgang fra 2011. Skutt av sett<br />
indeksen for okser har vært stabil på 30 % skutt av sett de siste tre årene. For kyr har<br />
indeksen vært relativt stabil siden tusenårskiftet, mens den for kalv svinger noe mer fra år til<br />
år. I 2012 ble hhv. 10 <strong>og</strong> 8 % av de observerte kyr <strong>og</strong> kalver skutt.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1994-2010. Sett per dag falt mye<br />
<strong>og</strong>så fra 2009 til 10 <strong>og</strong> var da nede i 0,25 sett per dag. I 2012 ble det sett 0,33 elg per<br />
jegerdag. Kjønnsforholdet har de siste år ligget omkring 2 ku per okse, <strong>og</strong> i 2012 ble det<br />
observert 1,9 ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 61 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />
er felt 50 elg per trafikkdrepte. Utviklingen har dermed vært positivt <strong>og</strong> de siste årene har<br />
konflikten med elg <strong>og</strong> trafikk vært på et lavt nivå.<br />
Bestandskondisjon<br />
Både kalv <strong>og</strong> tvillingraten viser tegn til å ha stabilisert seg i siste periode. I 2012 ble det<br />
observert 0,46 kalv per ku <strong>og</strong> 1,16 kalv per kalvku. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr synes<br />
<strong>og</strong>så å være på stabile nivå <strong>og</strong> var i 2012 på hhv. 53 <strong>og</strong> 120 kg. Selv om bestandskondisjonen<br />
er på et nivå med et stort forbedringspotensial, kan man ikke se tegn til en negativ trend de<br />
siste åra.<br />
Tilrådning<br />
Tettheten, målt som «sett per dag», er på nivå med gjennomsnittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Vi<br />
anbefaler å holde tetthetene på dagens nivå, eller redusere ytterligere for å øke<br />
mulighetene for en bedret kondisjon på sikt.<br />
Hjort<br />
Både fellingstallene <strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» har stagnert siden toppåret i 2010, med 19<br />
felte <strong>hjort</strong>. Vi mangler tallmateriale for sett <strong>hjort</strong>, men tettheten synes ut i fra dette å ha<br />
holdt seg nokså stabil. Det bør likevel være gode muligheter for at <strong>hjort</strong> kan komme inn som<br />
en enda viktigere jaktressurs, med økte tettheter på sikt. Tetthetene er foreløpig nokså lave,<br />
<strong>og</strong> det bør være rom for å øke disse betydelig.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 62
Lyngdal<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 63
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 64
Fellingsresultat<br />
Det er noe avvik mellom felt elg registrert i <strong>hjort</strong>eviltregisteret <strong>og</strong> fellingsrapporten til SSB.<br />
Med forbehold om at dette kan være feil, baserer vi oss på fellingstalla i HVR, da figurene<br />
<strong>og</strong>så er basert på disse. I 2012 ble det felt 59 elg i Lyngdal, mot 68 elg i 2011. Kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />
utgjorde 47 % av fellingen <strong>og</strong> 57 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 49 <strong>hjort</strong>, mot<br />
33 i 2011. Dette er ny fellingsrekord med god margin.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 908 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har vært nokså stabil over tid.<br />
«Skutt av sett» indeksene viser at jaktpresset på okser falt kraftig gjennom første halvdel av<br />
2000-tallet. Deretter har jaktpresset på okser igjen økt. Jaktpresset på kalv økte en del i<br />
2012, mens jaktpresset på kyr holdt seg nokså stabilt. De siste tre åra viser imidlertid <strong>og</strong>så<br />
jaktpresset på kyr tegn til økning.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et kraftig fall i elgtetthet i perioden 1990-2004. Etter 2004 har reduksjonen<br />
gått i et jevnt, roligere tempo. I 2012 så man 0,32 elg per jegerdag, mot 0,33 i 2011.<br />
Kjønnsforholdet har variert til dels kraftig fra år til år. Etter et kjønnsforhold på 1,3 ku per<br />
okse i 2011, så man i 2012 ca. 1,9 ku per okse. Dette stemmer med at man i 2011 hadde en<br />
stor overvekt av hanndyr i jaktuttaket.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 34 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det felt<br />
51 elg per trafikkdrepte. Utviklingen har vært positiv <strong>og</strong> det er de siste årene gjennomsnittlig<br />
drept få elg i trafikken. Likevel ble 4 elg drept i 2010 som følge av påkjørsel med bil.<br />
Bestandskondisjon<br />
Kalveraten har variert mye fra år til år, <strong>og</strong> de to siste årene har både kalv <strong>og</strong> tvillingraten<br />
vært på lave nivå. I 2012 ble det observert 0,42 kalv per ku <strong>og</strong> 1,08 kalv per kalvku.<br />
Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr falt frem til 2010, men har siden bedret seg noe.<br />
De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var på hhv. 62 <strong>og</strong> 120 kg i 2012. Dette<br />
er de høyeste kalvvektene som er registrert i hele perioden 1999 frem til i dag.<br />
Tilrådning<br />
Selv om kalvratene var lave, var økningen i slaktevektene for kalv gledelig. Fortsatt jaktuttak<br />
rundt 60-70 dyr vil gi en videre tetthetsreduksjon. Vi anbefaler fortsatt en tetthet i<br />
underkant av 0,3 sett per dag for å legge til rette for en bedret kondisjon på sikt. Vektene<br />
hos eldre dyr er relativt gode i Lyngdal. Samlet for <strong>hjort</strong> <strong>og</strong> elg, vil man kunne få et høyt<br />
jaktutbytte i Lyngdal fremover.<br />
Hjort<br />
Lyngdal er igjen <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>s største <strong>hjort</strong>ekommune målt i antall fellinger, <strong>og</strong> fellingstallet<br />
steg betydelig i 2012. Det felles snart trolig like mange <strong>hjort</strong> som elg i kommunen, <strong>og</strong> «sett<br />
per dag» viser <strong>og</strong>så en økning. Vi antar at <strong>hjort</strong>en <strong>og</strong>så i Lyngdal er noe ujevnt fordelt <strong>og</strong> at<br />
tetthetene stedvis er høye. Vi anbefaler å holde et relativt hardt jaktpress på <strong>hjort</strong>en, for at<br />
ikke tettheten skal stige for raskt. Ut i fra slaktevektdataene ser <strong>hjort</strong>en fremdeles ut til å<br />
være i meget god kondisjon.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 65
Mandal<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 66
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 67
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 22 elg i Mandal. Fellingstallet var ned i 15 elg i 2007. I 2012 utgjorde kalv<br />
<strong>og</strong> ungdyr 45 % av fellingen <strong>og</strong> 41 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 4 <strong>hjort</strong>, mot<br />
5 i 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 345 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har vært nokså stabil siden 2006.<br />
Skutt av sett indeksen for okser har falt kraftig i perioden 1990-2009, fra rundt 40 % til ned<br />
mot 20 %. I 2010 var det et høyt jaktpress på okser, men dette har igjen falt i 2011 <strong>og</strong> 12.<br />
Skutt av sett falt noe for kalv i 2012, mens det for kyr holdt seg på et nivå i underkant<br />
av 20 %.<br />
Bestandsutvikling<br />
<strong>Elg</strong>tettheten, målt som sett per dag, har vært stabil i overkant av 0,4 de siste 4 årene. I 2012<br />
ble det sett 0,43 elg per dag, noe som er over snittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Det ble i 2012 observert<br />
ca. 1,9 ku per okse, omtrent det samme som i 2011. Det jevne uttaket av kyr <strong>og</strong> okser i 2012,<br />
vil sannsynligvis bevare et stabilt kjønnsforhold frem til neste jakt.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 18 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det felt<br />
24 elg per trafikkdrepte, <strong>og</strong> antall påkjørsler har vært på et lavt nivå de siste årene.<br />
Sammenhengen mellom elgtetthet <strong>og</strong> antall trafikkulykker er god i Mandal.<br />
Bestandskondisjon<br />
Fra 2006 viser kalveraten klare tegn til en bedring i Mandal. Det ble observert 0,73 kalv per<br />
ku <strong>og</strong> 1,09 kalv per kalvku i 2012. Vektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var i 2012 på hhv. 55 <strong>og</strong> 120 kg.<br />
Slaktevektmaterialet er svært begrenset, så det er vanskelig å vurdere utviklingen i vekter<br />
over tid. Det kan allikevel synes som kalvvektene er noe bedret de to siste årene.<br />
Tilrådning<br />
De økte kalvratene i kombinasjon med et noe redusert jaktuttak, vil trolig føre til en liten<br />
tetthetsøkning frem til neste jakt. For å stabilisere tetthetene anbefaler vi å øke jaktuttaket i<br />
<strong>2013</strong>. Tettheten, målt som «sett per dag» er <strong>og</strong>så relativt høy i Mandal.<br />
Hjort<br />
Hjortetettheten synes å være på et fortsatt lavt nivå, men selv om den store<br />
tetthetsøkningen lar vente på seg, har likevel både fellingstallene <strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta»<br />
steget merkbart de siste 5 år. Det ligger trolig til rette for en vekst i stammen i årene som<br />
kommer.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 68
Sirdal<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 69
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 70
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 43 elg i Sirdal, mot 53 elg i 2011. Fellingstallet har falt jevnt siden toppen<br />
i 2003, men sammenlignet med de fleste andre kommuner i <strong>Agder</strong> har Sirdal hatt stabile<br />
jaktuttak de siste 20 år. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 77 % av fellingen, mens 65 % av de<br />
felte elgene var hanndyr. Det ble felt 14 <strong>hjort</strong>, mot 19 i 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 805 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har holdt seg stabil etter<br />
årtusenskiftet. Skutt av sett indeksene har vært relativt stabile i Sirdal. For okser ser man at<br />
indeksen har vært noe synkende i perioden 1984-2012. «Skutt av sett» for kyr <strong>og</strong> kalver lå i<br />
2012 på hhv. 10 <strong>og</strong> 20 %.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et ”jevnt <strong>og</strong> rolig” fall i elgtetthet i perioden 1994-2012. I 2012 så man 0,36<br />
elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har variert til dels mye fra år til år, <strong>og</strong> var i 2012 på 2 kyr<br />
per okse. Denne utviklingen var ventet da det ble felt en stor overvekt av hanndyr<br />
foregående år.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 60 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />
er felt 34 elg per trafikkdrepte. Den negative utviklingen skyldes et relativt sett høyere antall<br />
påkjørsler i 2010, kombinert med lavere fellingstall. Antall påkjørsler er likevel jevnt over på<br />
et lavt nivå.<br />
Bestandskondisjon<br />
Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var i 2012 på hhv. 61 <strong>og</strong> 119 kg, mens det ble observert<br />
0,51 kalv per ku <strong>og</strong> 1,12 kalv per kalvku. Kalvaraten har over tid vært relativt stabil, d<strong>og</strong> med<br />
store årlige variasjoner. Kalveraten falt imidlertid noe i 2012, mens tvillingraten holdt seg på<br />
et gjennomsnittlig nivå, sammenliknet med foregående år. Slaktevektene for kalv økte fra<br />
2011 <strong>og</strong> man må tilbake til 2008 for å finne bedre kalvvekter.<br />
Tilrådning<br />
Et jaktuttak rundt 45-50 elg ser ut til å gi en svakt redusert elgtetthet.<br />
En fortsatt tetthetsreduksjon ned mot «sett per dag» verdier rundt 0,3, kan være en<br />
realistisk elgtetthet for å opprettholde eller bedre produksjonen i stammen. Det ble <strong>og</strong>så i<br />
2012 felt en overvekt av hanndyr, <strong>og</strong> kjønnsforholdet vil trolig holde seg rundt 2 kyr per<br />
okse frem mot neste jakt, uten at det nødvendigvis er noe galt i dette.<br />
Hjort<br />
Både sett <strong>hjort</strong> i elgjakta, <strong>og</strong> fellingstallene for <strong>hjort</strong> indikerer at tetthetene har stagnert noe<br />
siden 2010. Det er lagt inn noe egne «sett <strong>hjort</strong>» data <strong>og</strong> disse viser at det i 2012 ble<br />
observert 69 <strong>hjort</strong> fordelt på 204 jegerdagsverk, noe som gir en sett per dag verdi på 0,34.<br />
Det ble observert en høy kalverate på 0,73 kalv per hind <strong>og</strong> et kjønnsforhold på ca. 2,4 hind<br />
per bukk. Tetthetene vil trolig fortsette å øke i et rolig tempo, selv om man tar ut 10-20 dyr<br />
årlig. Snørike vintre vil kunne bremse bestandsveksten.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 71
Marnardal<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 72
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 73
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 81 elg i Marnardal, mot 97 elg i 2011. Fellingstallene har vært på et<br />
relativt stabilt nivå siden 2006. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 56 % av fellingen <strong>og</strong> 58 % av<br />
de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 22 <strong>hjort</strong>, noe som er tangering av fellingsrekorden<br />
fra 2010.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 1 481 jegerdagsverk, noe som er en liten nedgang fra 2011. Skutt av<br />
sett indeksen for okser falt kraftig i perioden 1992-2008, men har siden den gang steget<br />
gradvis til et høyt nivå i 2012. For kyr <strong>og</strong> kalver har «skutt av sett» de siste årene ligget rundt<br />
15 %, <strong>og</strong> gikk noe ned for kyr, <strong>og</strong> noe opp for kalv, fra 2011 til 2012.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden 1990-2005. Fra 2005 har ”sett<br />
per dag” ligget nokså stabilt rundt 0,35, men falt noe i 2012, til 0,31 sett per dag.<br />
Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, opp mot 3,5 ku per okse. Etter et stadig jevnere<br />
kjønnsforhold frem til 2010, ble det i 2011 <strong>og</strong> 12 igjen noe skjevere, <strong>og</strong> i 2012 ble det<br />
observert ca. 1,8 ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det det felt 111 elg per trafikkdrepte elg, mens tilsvarende tall for<br />
siste treårsperiode er 266 felte elg per trafikkdrepte. De siste 7 årene er kun to elg drept i<br />
trafikken, begge på jernbanen. Kostnadene knyttet til trafikkulykker er dermed redusert til et<br />
minimum.<br />
Bestandskondisjon<br />
De siste årene ser det ut til at nedgangen i bestandskondisjon er stabilisert. I 2012 ble det<br />
observert 0,64 kalv per ku <strong>og</strong> 1,13 kalv per kalvku. For kalvraten er dette en betydelig<br />
oppgang, <strong>og</strong> den høyeste siden 1994. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr<br />
var henholdsvis 55 <strong>og</strong> 119 kg i 2012. Også dette er en liten forbedring fra 2011.<br />
Tilrådning<br />
Man har de senere år fått en god stabilitet i bestandsstørrelse <strong>og</strong> jaktuttak.<br />
Bestandskondisjonen synes stabilisert, på et nivå med betydelig forbedringspotensial. De<br />
gode kalveratene i 2012, kombinert med et noe redusert jaktuttak, vil trolig føre til en<br />
stabilisert, eller svak økning i tetthet frem til neste jakt. Vi foreslår å forsøke et noe større<br />
jaktuttak i <strong>2013</strong>, <strong>og</strong> står ellers ved vår tidligere anbefaling om en tetthet rundt 0,3 elg sett<br />
per dag, som et virkemiddel for å bedre bestandskondisjonen på sikt.<br />
Hjort<br />
Etter at fellingstallene ble redusert i 2011, fikk man igjen et oppsving i 2012. Antall felte dyr,<br />
samsvarer godt med tettheten målt som sett <strong>hjort</strong> i elgjakta. Selv om denne fortsatt er på et<br />
lavt nivå, begynner antall fellinger å bli betydelige. Vi kjenner ikke til utbredelsesmønsteret<br />
til <strong>hjort</strong> i Marnardal, men antar den <strong>og</strong>så her kan forekomme i betydelige tettheter lokalt.<br />
Det er rom for å øke <strong>hjort</strong>etettheten, noe som <strong>og</strong>så ser ut til å skje, i et rolig tempo.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 74
Songdalen<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 75
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 76
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 35 elg i Songdalen, mot 39 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr<br />
63 % av fellingen <strong>og</strong> 66 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 9 <strong>hjort</strong>, noe som er<br />
tangering av fellingsrekorden fra 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 736 jegerdagsverk, omtrent som gjennomsnittet de siste 5 år. Skutt<br />
av sett indeksen for okser falt kraftig i perioden 1994-2005, fra rundt 40 % til ned under 20<br />
%. Etter dette har jaktpresset på okser igjen økt til rundt 30-40 % «skutt av sett» de siste 4<br />
årene. Jaktpresset på kalv er meget lavt, <strong>og</strong> mindre enn 5 % av de sette kalvene ble skutt i<br />
2012. Skutt av sett for kyr lå på 10 % i 2012.<br />
Bestandsutvikling<br />
Det ble i 2012 sett 0,3 elg per jegerdag, mot 0,4 i 2011. Siden 2008 har tettheten, målt som<br />
sett per dag, vært nokså stabil. Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, opp mot 4 ku<br />
per okse. Etter dette ble kjønnsforholdet jevnere, da man reduserte jakttrykket på oksene. I<br />
2012 ble det sett ca. 1,5 ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 39 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />
er felt 19 elg per trafikkdrepte. Songdalen er den kommunen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> som i siste<br />
treårsperiode har lavest jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrept elg. Likevel er antall<br />
trafikkdrept elg, isolert sett på et lavt nivå.<br />
Bestandskondisjon<br />
Siden årtusenskiftet har både kalv- <strong>og</strong> tvillingraten ligget nokså stabilt, uten tegn til fallende<br />
trend. For tvillingraten kan man snarere se en positiv trend over tid. I 2012 ble det observert<br />
0,65 kalv per ku <strong>og</strong> 1,24 kalv per kalvku. Dette er nokså gode verdier <strong>og</strong> over gjennomsnittet<br />
i <strong>Agder</strong>. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- <strong>og</strong> ungdyr var hhv. 50 <strong>og</strong> 129 kg i 2012.<br />
Også vektene synes å holde seg på stabile nivå, <strong>og</strong> særlig ungdyrvektene er gode i forhold til<br />
gjennomsnittet i <strong>Agder</strong>.<br />
Tilrådning<br />
<strong>Elg</strong>tettheten <strong>og</strong> jaktuttakene har vært relativt stabile de siste årene. Man nærmer seg en<br />
tetthet vi tidligere har anbefalt over tid, for å bedre kondisjonen på sikt. For å sikre en<br />
stabilisert tetthet på dette nivået foreslår vi et noe økt jaktuttak i <strong>2013</strong>.<br />
Bestandskondisjonen er på et «brukbart» nivå <strong>og</strong> mulighetene for en forbedring er<br />
sannsynligvis <strong>og</strong>så gode.<br />
Hjort<br />
Vi mangler «sett <strong>hjort</strong>» data for 2012, men ut ifra utviklingen i fellingstallene synes<br />
tetthetene å øke, sakte men sikkert. Som for mange andre kommuner gikk sett <strong>hjort</strong> i<br />
elgjakta noe ned i 2011, men var antakelig igjen på høyere nivå i 2012. Det er <strong>og</strong>så rom for<br />
å øke tetthetene betydelig, uten at dette skulle gå ut over kondisjonen til verken <strong>hjort</strong> eller<br />
elg.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 77
Søgne<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 78
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 79
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 20 elg i Søgne, mot 23 elg i 2011. De to siste årene har man hatt en liten<br />
stigning i fellingstallene, etter at man var nede i lavere fellingstall i perioden 2006-2010. I<br />
2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 45 % av fellingen <strong>og</strong> 25 % av de felte elgene var hanndyr. Den<br />
lave andelen hanndyr skyldes hovedsakelig at alle de felte kalvene var hodyr. I 2012 ble det<br />
felt 3 <strong>hjort</strong>, det samme som i 2011.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 297 jegerdagsverk. Jaktinnsatsen har vært nokså stabil i Søgne de<br />
siste årene. Skutt av sett indeksen for okser har sunket betydelig over tid <strong>og</strong> de to siste årene<br />
er mindre enn 20 % av de sette oksene skutt. Skutt av sett for kyr har ligget stabilt rundt 15-<br />
20 % de siste årene, mens jaktpresset på kalv er økt betydelig.<br />
Bestandsutvikling<br />
Det ble i 2012 sett 0,34 elg per jegerdag, mot 0,38 i 2011. Siden 2008 har tettheten, målt<br />
som sett per dag, vært nokså stabil. Kjønnsforholdet har tidvis variert kraftig fra år til år ut i<br />
fra det observerte materialet. De to siste årene ser man tegn til et jevnere kjønnsforhold,<br />
noe som stemmer overens med det reduserte jaktpresset på okser. I 2012 ble det sett ca. 1,5<br />
ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 34 elg per trafikkdrepte elg i Søgne, mens det i siste<br />
treårsperiode er felt 55 elg per trafikkdrepte. Konflikten er kun knyttet til vei, <strong>og</strong> antallet<br />
påkjørsler har de siste årene vært på et meget lavt nivå.<br />
Bestandskondisjon<br />
Både kalveraten <strong>og</strong> tvillingraten viser tegn til en fortsatt negativ tendens, selv om denne er<br />
mindre markert de senere år. De årlige variasjonene er nokså store <strong>og</strong> i 2012 ble det sett<br />
0,42 kalv per ku <strong>og</strong> 1,13 kalv per kalvku. Slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var på hhv. 55 <strong>og</strong><br />
140 kg. Dette er en solid oppgang fra foregående år. For ungdyrvektene må det likevel<br />
bemerkes at slaktevektmaterialet er svært begrenset.<br />
Tilrådning<br />
Vi synes det er positivt at man har økt jaktuttakene noe de siste to årene. Tettheten, målt<br />
som sett per dag» er omtrent som gjennomsnittet i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, men kondisjonen, <strong>og</strong> særlig<br />
kalvraten, er på et lavt nivå. Vi anbefaler å opprettholde jaktuttaket på minst 20 dyr for å<br />
sikre en stabil, eller helst noe redusert bestand for å få en bedret kondisjon på sikt.<br />
Hjort<br />
Fellingstallet ble som i 2011 tre <strong>hjort</strong>. «Sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» indikerer at <strong>hjort</strong>etettheten i<br />
det store <strong>og</strong> hele er på et lavt nivå i kommunen, men indeksen viser en liten økning fra<br />
2011. Man begynner å få litt egne «sett <strong>hjort</strong>» data, <strong>og</strong> det er i 2012 lagt inn 14<br />
observasjoner fordelt på 67 jegerdagsverk. Dette gir en sett per dag verdi på 0,21. Det ble<br />
observert 0,4 kalv per hind <strong>og</strong> et kjønnsforhold på 1 hind per bukk. Vi «spår» en videre vekst<br />
i avskytningen de neste årene, <strong>og</strong> det synes klart at tetthetene <strong>og</strong>så kan økes betydelig på<br />
sikt.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 80
Vennesla<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 81
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 82
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 72 elg i Vennesla, mot 73 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 57 %<br />
av fellingen <strong>og</strong> 53 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 6 <strong>hjort</strong>, noe som er ny<br />
fellingsrekord.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 1460 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har vært stabil i Vennesla de<br />
senere år. Skutt av sett indeksen for okser falt noe i perioden 1995-2001. Etter dette har<br />
indeksen økt noe igjen <strong>og</strong> har de to siste årene vært mellom 35 <strong>og</strong> 40 %. De siste årene har<br />
andelen skutte av sette kyr ligget mellom 10 <strong>og</strong> 20 %, mens for kalver har indeksen ligget<br />
under 10 %. I 2012 steg imidlertid jaktpresset på kalv til ca. 15 % skutt av sett.<br />
Bestandsutvikling<br />
Sett per dag viser et betydelig fall i elgtetthet gjennom hele perioden frem til i dag. De siste<br />
årene har tettheten, målt som «sett per dag» vist en relativt jevn <strong>og</strong> rolig nedgang. I 2012 ble<br />
det observert 0,28 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet lå i perioden 2004-10 mellom 1,5-1,8 ku<br />
per okse, men var i 2011 noe skjevere da det ble observert om lag 2,2 ku per okse. I 2012 ble<br />
kjønnsforholdet igjen jevnere, <strong>og</strong> det ble observert ca. 1,7 ku per okse.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 30 elg per trafikkdrepte elg, mens det i siste treårsperiode<br />
er felt 26 elg per trafikkdrepte. Utviklingen samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet, men<br />
fortsatt er Vennesla en av kommunene i <strong>Agder</strong> med lavest jaktutbytte i forhold til<br />
trafikkdrepte. Kartlegging av problemstrekninger <strong>og</strong> konfliktdempende <strong>og</strong> forebyggende<br />
tiltak bør fortløpende vurderes.<br />
Bestandskondisjon<br />
Både kalv <strong>og</strong> tvillingraten viser tegn til en positiv utvikling de senere år, <strong>og</strong> i 2012 ble det<br />
observert 0,63 kalv per ku <strong>og</strong> 1,24 kalv per kalvku. Dette er brukbare nivå <strong>og</strong> over snittet i<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv <strong>og</strong> ungdyr var i 2012 på hhv. 56 <strong>og</strong><br />
127 kg. Det siste året har vektene bedret seg noe, etter at de var nede på lave nivå i 2010 <strong>og</strong><br />
11.<br />
Tilrådning<br />
Bestandskondisjonen hos elg i Vennesla har over tid vært opprettholdt på et nokså bra nivå<br />
sammenliknet med mange andre kommuner. Man har en relativt god stabilitet i både<br />
elgtetthet <strong>og</strong> jaktuttak i siste femårsperiode. <strong>Elg</strong>tettheten nærmer seg et nivå vi tidligere<br />
har anbefalt som nødvendig for å ivareta, eller helst bedre kondisjonen i stammen på sikt. Vi<br />
foreslår et jaktuttak på minst 70 dyr i <strong>2013</strong> for å sikre en slik videre utvikling, <strong>og</strong> tror med<br />
det utsiktene for å opprettholde en brukbar kondisjon <strong>og</strong> avkastning av elgstammen er<br />
gode.<br />
Hjort<br />
Selv om fellingstallene fortsatt er lave, øker avskytningen sakte, men sikkert. Vi mangler<br />
«sett <strong>hjort</strong>» data for 2012, men «alt» tyder på at <strong>hjort</strong>en på sikt vil etablere seg i større<br />
grad, som i fylket for øvrig.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 83
Åseral<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 84
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 85
Fellingsresultat<br />
I 2012 ble det skutt 62 elg i Åseral, mot 89 elg i 2011. I 2012 utgjorde kalv <strong>og</strong> ungdyr 61 % av<br />
fellingen <strong>og</strong> 37 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 4 <strong>hjort</strong>.<br />
Jaktpress<br />
I 2012 ble det lagt ned 1 249 jegerdagsverk, <strong>og</strong> jaktinnsatsen har de senere år vært på et<br />
nokså stabilt nivå i Åseral. Skutt av sett indeksene har vært økende i Åseral for alle<br />
kategorier dyr over tid, men de to siste årene ser en et tydelig redusert jaktpress på okser.<br />
«Skutt av sett» for kalv <strong>og</strong> kyr var i 2012 på hhv. ca. 10 <strong>og</strong> 18 %.<br />
Bestandsutvikling<br />
Det ble i 2012 sett 0,34 elg per dag, mot 0,46 elg per dag i 2011. Verdiene har gått litt opp <strong>og</strong><br />
ned de siste årene, men har vært relativt stabile siden 2008. Kjønnsforholdet ble stadig<br />
skeivere i perioden 1984-2000, men har siden jevnet seg noe ut. Det ble i 2012 sett 2,2 ku<br />
per okse. Det lave uttaket av okser i 2012, vil høyst sannsynlig føre til et jevnere<br />
kjønnsforhold frem til neste jakt.<br />
<strong>Elg</strong> <strong>og</strong> trafikk<br />
I perioden 2000-2010 ble det felt 75 elg per trafikkdrepte elg. I siste treårsperiode er det kun<br />
registrert 1 trafikkdrept elg, noe som innebærer et høyt jaktutbytte i forhold til antall<br />
trafikkdrept. Konfliktnivået mellom elg- <strong>og</strong> trafikk er med tiden redusert til et meget lavt<br />
nivå.<br />
Bestandskondisjon<br />
Man ser tegn til at både kalv <strong>og</strong> tvillingrate de senere år har vært nede på noe lavere nivå<br />
enn tidligere. I 2012 ble det observert 0,55 kalv per ku <strong>og</strong> 1,09 kalv per kalvku. Dette er en<br />
liten oppgang fra 2011 for både kalv <strong>og</strong> tvillingrate. De gjennomsnittlige slaktevektene for<br />
kalv- <strong>og</strong> ungdyr var henholdsvis 68 <strong>og</strong> 126 kg i 2012. Dette er en kraftig oppgang fra 2011 <strong>og</strong><br />
kalvvektene er ikke registrert på høyere nivå i perioden 1999 frem til i dag.<br />
Tilrådning<br />
Selv om jaktuttaket falt betydelig i 2012, tok man ut en økt andel eldre ku. Dette vil<br />
«kompensere» noe for det reduserte jaktuttaket <strong>og</strong> man vil derfor trolig holde en nokså<br />
stabil bestandsstørrelse frem til neste jakt, samt at kjønnsforholdet trolig jevnes noe ut. De<br />
økte vektene i 2012 var gledelig, men det er for tidlig å si om det er starten på en trend. Det<br />
er tidligere antydet at et nivå ned mot 0,25 elg sett per dag kan være en fornuftig<br />
målsetning for å bedre kondisjonen i stammen på sikt, noe vi står fast ved.<br />
Hjort<br />
Fellingstallene <strong>og</strong> «sett <strong>hjort</strong> i elgjakta» indikerer at veksten i stammen stagnerte noe i<br />
2009-10. Det er i 2012 lagt inn noen egne «sett <strong>hjort</strong>» skjemaer, <strong>og</strong> det er registrert 9 sette<br />
<strong>hjort</strong> fordelt på 84 jegerdagsverk. Dette gir en sett per dag verdi på 0,11. Det ble sett 7 hind,<br />
en kalv <strong>og</strong> en bukk. Vi antar tettheten på sikt vil øke, men trolig vil dette ta tid. Også<br />
vinterforholdene vil sannsynligvis spille en rolle for den videre bestandsutviklingen.<br />
<strong>Faun</strong> Naturforvaltning AS 86