Juristkontakt 7 - 2004

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 7 – 2004 38. ÅRGANG 

uristkontakt 

Nettverksbygging: 

Maktmisbruk for 

nybegynnere 

Landssvikoppgjøret: Den siste vi dømte til døden …

3M Skjermfilter til bærbar PC 

– med privat område 

Beskytter konfidensiell informasjon – også når du er på farten! 

PF skjermfilter 

• Skjermbildet er kun synlig for den som sitter rett foran skjermen 

• Alle andre vil kun se en sort, blank skjerm 

• Du kan arbeide uforstyrret overalt 

• Vil ikke redusere lesbarheten på skjermen 

• Reduserer gjenskinn fra skjermen 

• Beskytter skjermen mot fingermerker og riper 

• Kan sitte på skjermen når PC’en lukkes 

• Livstidgaranti 

• Finnes i størrelsene 14"-19" 

Spør etter 3M skjermfilter til bærbar PC hos din vanlige leverandør av 

kontor- og data-rekvisita! 

Vi bidrar til å gjøre arbeidsplassen mer effektiv og behagelig! 

E-mail: innovation@no.mmm.com 

Internett: www.3m.com/no

Juristkontakt 7/04 

6 

18 

22 

56 

26 

Edderkopp 

Eliten har alltid gjort det. 

Mange gjør det ubevisst. 

En omdiskutert dansk professor 

mener alle burde benytte seg av 

det. Hva da? Spinne nyttige 

nettverk! 

Lederfeller 

For en som er fersk 

i lederrollen, er den 

ene snubletråden 

spent opp etter den 

andre. Men gode råd 

kommer i første 

leksjon av Juristkontakts 

lederskole. 

UD-ligger 

Han har ikke sovet mye i egen 

seng etter at han ble statssekretær 

i Utenriksdepartementet, 

Vidar Helgesen. Han snakker 

om folkerett, etikk og Darfurtragedien. 

Lojal eller? 

Hvor langt strekker 

ytringsfriheten på 

arbeidsplassen 

seg før grensen for 

illojalitet passeres? 

Norges Juristforbunds 

advokat påpeker 

at motivet 

spiller inn. 

Dødsdom 

Han var minister i Quislings 

regjering og den siste her 

i landet som ble dømt til døden 

og henrettet. Vår faste kulturhistoriske 

skribent tar for seg 

omstendighetene. 

5 

6 

12 

18 

22 

25 

26 

32 

36 

40 

45 

46 

48 

52 

55 

56 

60 

62 

67 

NJ-kommentaren: 

Rettshjelp av hvem – og for hvem? 

Ny bok om nettverk: 

Maktmisbruk for nybegynnere 

Siden sist 

Juristkontakts lederskole: 

Hva gjør jeg i overgangen til min nye 

lederjobb? 

Jurist og politiker med riksvåpenet på brystet: 

Juss fra løvens hule 

Vil oppheve advokatmonopol 

Landssvikoppgjøret 1945-48: 

Om å bistå fienden «med Raad og Daad» 

– og litt om den siste vi skjøt 

Lovendringer gir grunnlag 

for mange tvister: 

Ny tomtefestelov – hva ble resultatet? 

Ser på seg selv som en nødløsning: 

Gatejurist i en unntakstilstand 

Sivilombudsmannen 

– Tildeling av fastlegehjemmel: 

Bygget kommunens helhetsvurdering 

på et forsvarlig grunnlag? 

Jusstudentenes humanitæraksjon: 

– Advokatene har kun sedler 

Bokhyllen 

Meninger 

Stilling ledig 

Hva skjer i NJ? 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

Klart svar 

• Ytringsfrihet på arbeidsplassen: 

Motivet påvirker vurderingen av illojalitet 

• Lokale forhandlinger i KS-området: 

Tips til selvhjelp 

Uføreforsikring 

– fordi du er viktigere enn tingene dine! 

Studenter bør vurdere boligkjøp med venner 

Jurister 

What’s in it for me?

Alle saker har sin egenart! 

NY 

NY 

Bøkene får du i bokhandelen eller fra 

Boks 9303 Grønland, 0135 Oslo 

Tlf. 21 31 44 00 • Faks 21 31 44 92 

Cæcilie Stang 

Rettigheter i utmark – i historisk perspektiv 

Her kan du lese om hvordan forvaltning, rettsapparat og private initiativ har regulert 

bruken av utmarka fra de første landskapslovene på 1000-tallet. Sentrale emner og 

kilder som presenteres er rydningsvesenet, matrikulering, skyldsetting, jordskifte og 

allmenningssystemet. Boka er nyttig for naturforvaltere, jurister, grunneiere, skogbrukere, 

jegere, fiskere, historieinteresserte og andre som er opptatt av de rettslige 

forhold i utmarka. 

Best.nr. 2838-2 248 s. Innb. kr 248,- 

Torleiv Søbstad og Orwall Andersen 

Eierskifte i landbruket 

I denne boka kan alle som på en eller annen måte er involvert i eierskifte i landbruket, 

finne gode råd og tips. Det gjelder regnskapsførere, rådgivere i landbruket, landbruksskolene 

og ikke minst de som skal overdra/overta eiendom. Forberedelsene til 

eierskifte bør starte tidlig, helst noen år før eierskiftet finner sted. Denne boka er et 

godt redskap både i planleggingsfasen og i gjennomføringsfasen av et eierskifte. 

Best.nr. 2551-0 199 s. Innb. kr 380,- 

Trine Melheim 

Hundelovboka – Lovbok for hundehold 

Hundelovboka gir en grundig innføring i hundeloven som trådte i kraft 1. januar 

2004. Boka tar også for seg dyrevernloven og andre bestemmelser av betydning for 

hund og hundehold. Hundelovboka gir blant annet innsyn i forarbeidene til hundeloven, 

inneholder illustrerende eksempler på praktisering av loven og gir veiledning 

i hvilke avgjørelser fra tiden før hundeloven trådte i kraft som fortsatt er gjeldende. 

Best.nr. 2923-0 innb. kr 298,- 

Vil du vite mer? Klikk deg inn på www.landbruksforlaget.no eller ring tlf. 21 31 44 00

NJ-kommentaren 

Rettshjelp av hvem 

– og for hvem? 

Sensommeren var preget av 

heftig mediefokus rundt 

advokaters yrkesetikk og påståtte 

grådighet. En samlet presse bestemte 

seg for å kjøre hardt i 

denne saken, og vinklingen var 

gjennomgående den samme. 

Nyanser og forklarende momenter 

forsvinner lett når det blir slik. 

Det finnes advokater som tjener 

mye, men det finnes også advokater 

med en mer beskjeden inntekt. 

Når noen advokater gjør det 

bra, er det sannsynligvis fordi de 

besitter en nøkkelkompetanse 

som markedet er villig til å betale 

for – og som det også er regningssvarende 

å betale for. 

Rettshjelperne har fått en del 

oppmerksomhet i den samme 

diskusjonen. De representerer et 

supplement til advokatene når 

det gjelder juridisk bistand. 

Rettshjelperne er tilsluttet Norges 

Juristforbund, slik også advokatene 

er det. Rettshjelperne tilbyr 

juridisk bistand innen et bredt 

spekter av områder og ofte i situasjoner 

der løsningen ikke opp- 

nås gjennom en rettssak. De representerer 

en viktig utvidelse av 

det samlede rådgivningstilbudet 

som kreves i et samfunn som blir 

stadig mer regel- og rettighetsorientert. 

Det kan være nærliggende å 

oppfatte rettshjelperne og 

advokatene som konkurrenter på 

det samme markedet. Slik 

trenger det ikke å være. Går man 

inn i sakene, vil det fort kunne 

vise seg at den typiske klienten 

som rettshjelperne betjener, 

i liten grad vil oppfatte advokaten 

som et alternativ. Sakene kan 

være mer avgrenset eller ha et 

mindre omfang. Kanskje er det 

slik at rettshjelperne utvider 

markedet for juridisk rådgivning, 

snarere enn at de kaprer markedsandeler 

fra advokatstanden? 

Det er også mulig å tenke seg 

en arbeidsdeling mellom disse 

gruppene. Rettshjelperne kan yte 

bistand på et første nivå, og løses 

ikke saken, kan den tas videre av 

en advokat det er etablert et 

samarbeid med. Slike todelte 

systemer finnes blant annet i 

England, og kan godt bli fremtiden 

også i Norge. Advokatene vil 

fortsatt sitte med den brede kompetansen, 

og de vil ha kunnskap 

og ferdigheter innen prosedyre. 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

Selv om prosedyremonopolet 

skulle bli opphevet, vil rettshjelperne 

sannsynligvis fortsatt jobbe 

mest utenfor rettssalen og i en 

tidlig fase av sakene. De vil trolig 

søke ut mot et mer åpent marked, 

der privatpersonene blir den 

viktigste målgruppen. 

Advokatenes rolle er rotfestet, 

og deres betyding vil bare 

øke. Diskusjonen om honorar er 

viktig, og vi er helt overbevist om 

at standens representanter vil 

håndtere denne på en slik måte 

at media neste år må lete opp 

andre saker for å komme seg 

gjennom agurktiden. Den Norske 

Advokatforenings signal om at 

man har en avslappet holdning til 

en eventuell opphevelse av det 

såkalte prosedyremonopolet, er 

i så måte en fornuftig og strategisk 

riktig beslutning. 

Rettshjelperne representerer 

et viktig supplement, og fra vår 

side tror vi det både er plass til og 

behov for denne yrkesgruppen. 

I den grad juristene som stand 

har en overordnet oppgave, er det 

nettopp å sørge for at alle grupper 

og interesser i dette landet 

skal kunne tilbys god og dekkende 

bistand. 

Dette er det viktigste – når alt 

kommer til alt. 

Juristkontakt 7 • 2004 5

Ny bok om nettverk: 


nybegynnere 

Jo flere kontakter du har, desto flere muligheter har du. Kanskje. 

– Det er bare genier og idioter som overlever uten nettverk, sier den danske forskeren 

Klaus Kjøller. 

Han har skrevet bok om nettverk på godt og ondt. Mange har blitt provosert. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Fikk du ikke jobben du egentlig var selvskreven 

til? Faller argumentene dine på 

steingrunn når du deltar på møter? 

Finner du ikke gode håndverkere, leger 

eller advokater når du trenger dem? 

I så fall fungerer ikke nettverket ditt 

godt nok, mener Klaus Kjøller. 

– Våkn opp! 

– Det gjelder å våkne opp og innse at 

nettverk ikke er bare noe du leser om 

i avisen. Det handler ikke bare om 

Osama bin Laden, «Gutteklubben Grei» 

i næringslivet eller «Legemafiaen». Nettverk 

handler ikke bare om de andre. Det 

er et praktisk redskap også for det livet 

du lever her og nå, sier Kjøller. 

Det handler om å avmystifisere noe 

som alltid har vært en selvfølge for eliten 

i samfunnet. Maktutredninger både i 

Norge og Danmark viser at sosiale nettverk 

og økonomisk makt henger sammen. 

Det samme gjelder i organisasjoner, 

politikk og media. Eller i den juridiske 

verden. 

Nå ønsker Klaus Kjøller at også «vanlige 

folk» bygger og tar i bruk nettverk 

helt bevisst. For hvis verden fungerer ved 

hjelp av uoffisielle nettverk som utveksler 

tjenester og kunnskap, er det vel 

6 Juristkontakt 7 • 2004 

ingen grunn til ikke å ta del i moroa 

selv? Han beskriver metodene og framgangsmåtene 

uten blygsel. 

Sånt blir det bråk av. Mange føler seg 

provosert. 

Men det handler om overlevelse. Om 

liv og død. Og om kjærlighet. 

– Velferdsstaten bryter sammen 

Juristkontakt møter forskeren og lektoren 

i moderne dansk språk og språkbruk 

på Københavns Universitet. Her underviser 

60-åringen i kommunikasjon. Han 

har spesialisert seg på politisk kommunikasjon, 

argumentasjon, manipulasjon og 

image. Klaus Kjøller blir ofte brukt som 

kommentator når danske medier vil ha 

vurderinger av det politiske spillet. 

– Velkommen til min hule, smiler 

han. 

Inne på det lille kontoret hans er 

bokhyllen tettpakket, og blant bøkene er 

det flere som er hans egne. Kjøller har 

skrevet rundt tretti bøker, både vitenskapelige 

publikasjoner, folkelige fagbøker 

og skjønnlitteratur. 

– Jeg blir ikke rik av skrivingen, men 

jeg klarer bare ikke å la være, sier han. 

Mange av bøkene har utløst forargelse 

blant anmeldere, spesielt hånd- 

bøker som «Manipulasjon – en håndbok», 

«Snyt ikke deg selv ved eksamen» 

og «Spindoktor». Hans «rett fram» stil og 

alt annet enn idealistiske råd provoserer 

mange. Det gjelder også den siste boken 

om nettverk, «Netværk på godt og ondt». 

Nettverk beskrives på over 280 sider 

uten å moralisere over bruken av dem, 

men den viser også sider som vil oppfattes 

som etisk betenkelige. Hans oppfordring 

er å bruke nettverkene med vett 

og tenke selv. 

Men i den danske eliteavisen Weekendavisen 

ble boken nærmest slaktet. 

Konklusjonen var at velferdsstaten ville 

bryte sammen hvis alle skulle oppført 

seg slik. 

– Jeg er overasket over en del av reaksjonene 

på denne boken. Jeg legger jo 

bare frem saken slik som den er, som forsker. 

Noen mener det er uetisk å opplyse 

om hvordan nettverk kan bygges opp og 

brukes. De sier «vi vet jo at dette skjer, 

og det er greit at det brukes av de som 

sitter med makt. Men ikke av menigmann». 

Oppfatningen er at systemet og 

velferdsstaten bryter sammen hvis alle 

skulle bruke nettverk. Men jeg kan ikke 

se at jeg gjør noe umoralsk ved å vise 

hvordan nettverk virker. Hvis det er slik

«Du kan bare bekjempe et nettverk effektivt ved å bruke nettverk.»

Klaus Kjøllers 

Grunnlov for 

nettverk 

§1 Noe for noe. Den ene 

tjenesten er den andre verdt. 

§2 Hver gang det utveksles 

tjenester, styrkes nettverket. 

§3 Alle i nettverket plikter å 

utføre tjenester som tjener en 

annen i nettverket. Alle i nettverket 

har rett til rask og effektiv 

hjelp når man trenger det. 

§4 Gjør det du gjør ordentlig, 

og la det andre ligge. Gå bar 

e inn i nettverk hvor du vil yte 

100 prosent. Utfør bare tjenester 

hvor du kan yte mer enn 

mottakeren forventer. 

§5 Fortrolighet. Nettverkets 

forretninger raker ikke utenforstående. 


Klaus Kjøller har skrevet bok om nettverk. Men hans «rett fram» 

stil provoserer mange. 

som kritikere sier, må jo systemet forandres, 

sier Klaus Kjøller. 

Han synes det er uakseptabelt at bruk 

av nettverk ikke skal fungere demokratisk. 

– Jeg ønsker bare å fremme likhet. Jeg 

beskriver dette helt nøytralt. Den eneste 

forskjellen på denne og andre bøker om 

dette emnet, er at andre bøker beskriver 

nettverk utelukkende som positivt. Min 

bok viser begge sider, uten at jeg hever 

noen moralsk pekefinger av den grunn, 

sier han. 

Svart arbeid 

Nettverk er blitt det nye moteordet. 

Og det er gøy. Du får bedre jobber og billigere 

tjenester. Du får mer informasjon 

enn dem som står utenfor. I boken viser 

Kjøller hvordan nybegynnere skal gå 

fram og hvordan de mer erfarne kan bli 

bedre. Med total mangel på det som er 

politisk korrekt. 

– Troen på at de offisielle systemene 

sikrer oss og at alt foregår i offisielle kanaler, 

er sterk i Skandinavia. Det må jo 

også sies at vi tross alt har veldig gode 

systemer. Jeg er en varm tilhenger av systemet 

vi har, men vi må også få øynene 

opp for at systemet har sine begrensninger. 

Det vet vel ikke minst jurister. 

Tenk bare på alt som ikke står i paragrafene. 

Forholdet mellom den offisielle 

siden av et system og det som kan kalles 

svart arbeid utenfor systemet, er veldig 

spennende, sier han. 

Svart arbeid er ikke bare det som har 

en skattemessig side. Det er utbredt å 

bruke f.eks. en håndverker til å gjøre ett 

stykke arbeid svart, altså utenfor det offisielle 

systemet. 

– Men begrepet svart arbeid kan utvides 

til langt mer enn det en håndverker 

gjør uten å betale skatt. Det dreier 

seg om all utveksling av tjenester. Utveksling 

av tjenester er grunnlaget for et 

nettverk, sier Kjøller. 

I boken kaller han svart arbeid for 

«anvendt vennskap». 

– Svart arbeid er alle de tjenester som 

gjøres uten at man må gjøre dem. 

En slik utveksling kan være farlig hvis 

tjenestene er for nært knyttet opp til din 

ordinære jobb. 

– Der ligger det selvfølgelig en mulighet 

for misbruk. Alle som har vært borte 

i et offisielt system vet at det er en viss 

«slark» i systemet. Spørsmålet er hvor 

stor denne skal være. 

En tjeneste kan være så mangt. 

Poenget er at straks en tjeneste er gjort, 

er det etablert et bytteforhold. Den som 

har sans for dette, kan bygge en masse 

kontakter i et stort nettverk. Dette kan gi 

en anselig mengde makt, påpeker han. 

Mange ganger er nettverk helt offisielle. 

En yrkesgruppe eller interessegruppe 

danner nettverk. 

– Man ser det over alt. Til og med de 

organiserte motorsykkelgjengene er et 

offisielt nettverk. Men også disse offisielle 

nettverkene har en uoffisiell side.

Nettverk er veien til mulig makt, sikkerhet og prestisje. Og penger. Så hvorfor stå på sidelinjen å se på 

at «alle de andre» bruker nettverk? 

Nettverk mot nettverk 

Klaus Kjøller peker på at de som bygger 

opp og bruker et nettverk, har langt 

bedre sjanse for å overleve i et offisielt 

system. Han viser også til den prisen 

såkalte «whistleblowers» må betale. 

Å varsle om interne skandaløse forhold 

kan koste deg dyrt, selv om du fremstår 

som en seierherre i media. Da gjelder det 

å ha god dekning i nettverket. Han trekker 

fram viktigheten av nettverk både 

blant advokater og i medieverdenen. 

Kjøller synes saken med Eva Joly er fascinerende. 

– Hun fornærmet et nettverk i det 

franske justisvesenet og i næringslivet. 

I Elf-saken holdt hun en høy rettferdighetsprofil, 

og det offisielle systemet gjorde 

alt for å beskytte henne. Likevel klare de 

det ikke hundre prosent. De klarte å beskytte 

henne fysisk, men nervepresset 

i slike saker er enormt. I sakens andre 

kapittel er det interessant å se at hun selv 

bruker nettverk som et våpen mot det 

nettverket som går til angrep på henne. 

På den måten klarer hun å kaste et offentlighetens 

lys på det som skjer, sier han. 

Det eneste våpenet mot nettverk er 

altså nettverk. 

Nettverket i pressen spiller en meget 

sterk rolle. Kjøller mener saken viser 

hvor viktig det kan være med en nasjonal 

presse. 

– Det viser seg at det er nyttig med 

nasjonal presse. Et problem i EUsammenheng 

er at det mangler en nasjo- 

«Jeg kan ikke se at jeg gjør 

noe umoralsk ved å vise hvordan 

nettverk virker.» 

nal presse, noe som gjør at EU får veldig 

sterk makt innenfor EU. Motangrep blir 

ikke like effektivt, sier han. 

Han råder den som går til pressen 

med saker om korrupsjon og snusk, til å 

ha noen harde kjensgjerninger som ikke 

kan bortforklares. Dessuten anbefaler 

han å velge en journalist i et større medium 

som ligger i hard konkurranse med 

et liknende medium. 

Jurister kan forklare 

Det har alltid eksistert nettverk. Før kalte 

man det «å ha forbindelser» osv. Nå kaller 

man det nettverk. Eller aller helst det 

engelske «network» og «networking». 

Hvordan skal man måle om nettverk 

spiller en sterkere rolle enn tidligere? 

– Vel, vi lever i et arbeidsdelt samfunn 

med en veldig sterk grad av spesialisering. 

Denne spesialiseringen fører til 

at nettverkene nå kan få en gigantisk 

verdi. Det gir selve grunnlaget for omfattende 

nettverksarbeid. De ulike rollene 

og profesjonene står sterkt, og man får 

mulighet til å spille på hele registeret i 

nettverket, mener Kjøller. 

Opplever du som jurist eller advokat 

at noen i den perifere bekjentskapskretsen 

er veldig ivrig etter å gjøre deg en 

tjeneste? Da kan det godt være at noen 

prøver å få deg inn i nettverket sitt. En 

viktig del i et nettverk kan være juridisk 

kompetanse, mener Kjøller. 

– Alle avgjørelser som tas, skal samtidig 

ha en offisiell forklaring. Også denne 

produseres av noen i nettverket. I den 

sammenheng kan jeg trekke fram juristene. 

Juristene er jo nettopp eksperter 

i å lage offentlige forklaringer på en avgjørelse. 

De kan forklare det ut fra reglene, 

sier han. 

Derfor mener han jurister er viktige 

i mange nettverk. Kjøller trekker i den 

forbindelse fram noe han kaller advokatregelen, 

en viktig støtteregel i et nettverk: 

– Spør ikke om hvordan virkeligheten 

er, for den er på tusenvis av måter. Spør 

om hvordan du språklig kan framstille 

virkeligheten på den måten som tjener 

deg best. 

Han mener de etiske sidene må vurderes 

av dem som deltar i nettverket, men at 

etikken ikke skal glemmes av den grunn. 

– Man kommer jo ikke unna etikken 

når man snakker om dette. Jeg kan bare 

si at man hele tiden må ha seg selv med 

i nettverket. At man ikke mister seg selv. 

Det er derfor jeg mener man skal ha en 

del kjøreregler, noe jeg forsøker å legge 

fram i boken, sier Kjøller. 

Han mener vi ofte undervurderer betydningen 

av dem som administrerer et 

offisielt regelverk. Dette henger sammen 

med at vi er indoktrinert til å tro på offisielle 

systemer. 


Hvordan bli 

byggmester 

i nettverk 

Kjøllers bok om nettverk er den 

reneste nettverksbyggerens 

«hakkespettbok». Vurderte du 

f.eks. noen gang din ektefelles 

nettverkspotensial? 

Den drevne nettverksbyggeren har mange 

arbeidsmetoder. Her er noen høydepunkter: 

• Valg av ektefelle er et av de viktigste 

nettverksvalg du treffer. Derfor kan det 

være farlig å gifte seg bare ut fra forelskelse. 

• Planlegg så detaljert som mulig hvordan 

du kan intensivere uformell kontakt 

med sjefen. 

• Gå ikke direkte til dem som ansetter. 

Det kan provosere. Gå til dem som har 

gode kontakter til dem som ansetter. 

• Engasjer deg i de foreningene som betyr 

noe for nettverket ditt. 

• Rivaler gir råtne råd. Ikke be om råd fra 

rivaler. 

• Trim nettverket. Ton ned kontakt med 

den kategorien som er overbefolket i 

nettverket. 

• Lær å holde på hemmeligheter. Bryt 

bare loven om hemmelighold hvis det 

skaffer deg adgang til andre nettverk 

som mer enn oppveier det du mister. 

• Du kan godt spise og drikke kaffe med 

de samme hele tiden, men det betyr at 

du blir satt i bås med dem. 

• Det er en fordel å ha noen «skjevheter» 

og galskaper hvis man deler dem med 

noen man vil inn i nettverket til. Dyrk 

galskaper og kjepphester med omhu. 

• Bruk alle sammenkomster og selskapligheter 

til å tenke nettverk. Snakk med 

flest mulig. Du rekker ikke å snakke for 

lenge med hver. Del ut visittkort. Lag en 

liste over målpersoner hvis du vet hvem 

som kommer. Øv deg på en personlig 

presentasjon av deg selv. Fjern deg 

raskt fra innadvendte bekjente som 

klynger seg til deg. 

• Øv inn en «heistale». Brukes for å presentere 

deg selv veldig kjapt. Den skal 

kunne sies på 30-60 sekunder og brukes 

hvis du plutselig skulle havne i heisen 

med en person som er avgjørende 

for karrieren din. 

• Behold en viss kontakt med gammelt 

nettverk. Du kan møte det på veien ned 

igjen. 


Å trenge inn i et nettverk kan arte seg som den reneste stolleken. Det må åpne seg en 

ledig plass, og da må man forstå hva som er nettverkets produkt. 

– Skolen underviser i regler. Men det 

er de formelle reglene. I skolen lærer vi 

at hvis vi lever opp til de formelle reglene, 

vil vi få vår rettferdige belønning. 

Men den læren er dessverre feil. De som 

tolker og administrerer reglene, skal omsette 

regler til konkrete beslutninger. 

Når du skal få belønningen din, er det 

administratoren som belønner deg, ikke 

reglene, sier Kjøller. 

Pragmatisk 

Det er ikke alle som er like opptatt av 

etikk. 

– Maktmennesker er utrolig pragmatiske 

i forhold til dette. Det ser man f.eks. 

i politikken. Derfor er det politiske spillet 

fascinerende å følge. Her i Danmark 

har faktisk gamle vennskap blitt brutt 

opp på den politiske arenaen. Politikere 

har ofte en veldig pragmatisk holdning 

til andre mennesker, sier han. 

Og så har man dem som ikke tenker 

makt i forhold til nettverk. 

– Sett utenfra kan en del mykere nettverk 

virke som om de ikke har slike 

maktstrukturer. Men så viser det seg at 

også disse har sterke maktmennesker 

som bruker nettverket bevisst for å nå 

sine mål. Nettverk finnes jo i alle størrelser 

og på alle nivåer. Man kan betrakte 

dem fra makronivå og ned til det som 

foregår i hverdagen. 

I universitetsmiljøet og i akademia er 

nettverk ekstremt utbredt, mener Kjøller. 

– Det gjøres hele tiden en masse 

svarte tjenester utenfor de offisielle systemene. 

Det henger delvis sammen med at 

disse miljøene har en ganske løs struktur 

i utgangspunktet. Nettverk er utrolig uttalt 

her, og man må se i øynene at det 

uoffisielle arbeidet som gjøres, er helt avgjørende. 

Nettverk er en svært smidig 

organisasjonsform. 

Kjærlighet 

Nettverkene er også basert på at man 

føler noe for hverandre. Det føres et 

hemmelig regnskap over de tjenestene 

man gjør for hverandre. Og ved å lekke 

noe fra nettverket kan man billedlig talt 

slå den andre parten i hjel. 

– Derfor er kjærlighet basis i selv de 

mest grusomme nettverk. I kriminelle 

nettverk eksisterer det en moral, og nettverket 

har sine grunnregler. I en motorsykkelgjeng 

er nettverket bygget opp på 

en måte som gjør man har både fullverdige 

medlemmer og mennesker som driver 

rundt i ytterkantene. De snakker om 

«members» og «hangarounds». Dette bildet 

kan også brukes på andre nettverk. De 

som forsøker å komme helt inn i nettverket, 

er villige til å gjøre mye. En metode er 

baksnakking av personer som nettverket 

ikke liker. I motorsykkelgjenger betegnes 

dette som personer med «bad standing». 

Det er et interessant fenomen også kommunikasjonsmessig. 

Den som skal inn i 

nettverket, må nemlig forstå det produktet 

som nettverket er, sier Kjøller. 

I hovedtrekk dreier oppbygging av 

nettverk seg om tre punkter: Du må 

finne ut hva du vil med livet, som f.eks. 

hvilken jobb du vil ha. Deretter må de 

finne ut hvilke mennesker som er de viktigste 

for at du skal oppnå det du vil. Til 

sist dreier det seg om å bruke tid og

Det flasker seg for den nysgjerrige. Klaus Kjøller anbefaler alle å være nysgjerrig 

på nye mennesker. Man vet aldri hvem man kan møte når man tar en pils. 

«Det handler ikke bare om 

Osama bin Laden, 

»Gutteklubben Grei« eller 

«Legemafiaen.» 

energi på å få en positiv kontakt med 

disse menneskene. 

– Rådene er langt fra oppsiktsvekkende, 

men likevel følges de sjelden. 

Grunnen er at de ofte drukner i hverdagens 

detaljer. En typisk feil er å bruke for 

mye tid og krefter på alt annet enn det 

som er det absolutt nødvendige, nemlig 

å få de riktige menneskene til å hjelpe 

deg, sier Kjøller. 

Han skiller mellom naiv og bevisst 

«networking». Den naive går ut på at jo 

bedre du liker en person, jo mer tid tilbringer 

du med vedkommende. Det er 

kvantiteten som gir kvalitet. Men den 

bevisste nettverksbyggingen går ut på 

at det er gode tjenester som gir kvalitet. 

Jo bedre tjenester du utveksler med en 

person, desto bedre blir kvaliteten. 

Alle like gode? 

Fordelene med nettverk er mange. 

Et nettverk inn i kommunen kan gi 

deg raskere kontakt med riktig person. 

Den som kan svare deg på dine spørsmål 

og kanskje kan hjelpe deg. 

Alle kan ringe banken om en avtale, 

men hvis du spiller golf med bankdirektøren 

hver lørdag, er det langt lettere å få 

ordnet det du skal på en rask måte. 

Blir du innlagt på sykehus, skal alle 

behandles likt. Men hvis du er god venn 

av en overlege på sykehuset, er det mye 

som går lettere. Overlegen behøver ikke 

engang gjøre noe direkte, bare det faktum 

at de andre vet at du er en god venn 

av overlegen, vil bedre situasjonen din. 

– Uten nettverk inn i legeverdenen er 

du nødt til å tro at den tilfeldige avdelingen 

du blir lagt inn på, er like god som 

alle andre. Likeså en bileier som ikke har 

nettverk inn i verkstedverdenen må tro at 

alle bilverksteder er like gode. Men det 

stemmer jo ikke, sier Klaus Kjøller. 

Han har også råd til dem som forakter 

og vil bekjempe nettverk. 

– Da må man kjenne til hvordan nettverk 

fungerer. Den som vil bekjempe et 

nettverk, må infiltrere nettverket og bekjempe 

det innenfra ved å lekke nettverkets 

hemmeligheter til konkurrerende 

nettverk eller til media. Du kan bare bekjempe 

et nettverk effektivt ved å bruke 

nettverk, råder han. 

– Jurister er ofte en viktig del i et nettverk, 

sier Klaus Kjøller. 

Klaus Kjøller selv hevder at han har 

et elendig nettverk. Både blant anmeldere 

og journalister. Han mener han 

neppe hadde sittet som universitetslektor 

på et nøkternt kontor hvis han var 

dansk mester i nettverksbygging. 

– Jeg er bare en forsker som er lidenskapelig 

opptatt av språk, makt og de 

mekanismene vi bruker for å påvirke 

hverandre, sier han. 

Lektoren anbefaler alle fagidioter å 

sørge for å ha god kontakt med minst én 

karrieremaker. Vedkommende kan omsette 

kvalitetene dine via sine nettverk. 

Det er bare på den måten man kan få 

belønning, mener han. 

Hadde Klaus Kjøller brukt sine egne 

metoder, hadde han kanskje sittet i en 

solseng på Hawaii? 

Boken om nettverk har Kjøller for 

øvrig tilegnet sitt eget nettverk: «Tilegnet 

netværket Marianne, uden hvem intet». 

Gode kontakter gir bra jobb 

Svenske akademikere får sin første jobb via bekjentskaper. 

Bare hver tiende får jobb gjennom de offisielle kanalene. 

Det er den jobbsøkendes nettverk som er avgjørende. Det viser en arbeidsmarkedsundersøkelse 

foretatt av den svenske jurist- og økonomforeningen Jusek, gjengitt i bladet 

Jusektidningen. 

De nyutdannede akademikerne bruker et nettverk av familie og venner for å få innpass 

i arbeidslivet. 

Halvparten av de spurte oppga egne kontakter som en kanal til sin første jobb. 

I de fleste tilfeller dreier det seg om familie og venner, men egen aktiv kontakt opp mot 

aktuelle arbeidsgivere gir også resultater. Tolv prosent av de ferske akademikerne oppga 

at de hadde fått jobb på den måten. 


Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Journalist: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 21. september 2004 

Forsidefoto: Samfoto/Ole-Martin Gangnes 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 7 – 2004 38. ÅRGANG 

Juristkontakt 

Nettverksbygging: 


nybegynnere 

Landssvikoppgjøret: Den siste vi dømte til døden … 

Treg etterforskning 

av barneporno 

Mer enn to år etter en av norgeshistoriens 

største barnepornoaksjoner vet flere 

av dem som ble siktet fortsatt ikke om de 

blir tiltalt, skriver Dagsavisen. Det var i 

august 2002 store politistyrker slo til over 

hele landet under aksjon Pendulum. 

159 personer ble pågrepet. Men den sentrale 

etterforskningsenheten Økokrim, 

som skulle gå igjennom flere hundre 

tusen bilder fra beslagene, ble ikke styrket 

verken med ekstra ressurser eller 

etterforskere. En av sakene, der beslaget 

besto av store mengder bilder av seksuelle 

overgrep mot barn, ble liggende 

hos Økokrim i hele 14 måneder. 

Vil ha kvinnelig 

eldrebølge i styrer 

– Eldre ledere bør kvoteres inn i 

norske styrer, sier hodejeger Elin 

Ørjasæter. Hennes favorittstyremedlem 

er en kvinne med gråstenk 

og bakgrunn fra offentlig sektor, 

melder seniorpolitikk.no. 

– Selskaper som ønsker kvinner 

inn i styret har lett for å kaste 

øynene på unge, freshe kvinner, 

gjerne en som kommer fra en utadrettet 

bransje. Men hvilken kompetanse 

som styret trenger, har egentlig 

disse kvinnene, spør hun. 

Blåmerker kan felle 

voldsmenn 

Norske forskere har utviklet en metode for 

å fastslå når og hvordan mennesker har pådratt 

seg blåmerker etter vold eller ulykker. 

Merker etter slag, spark eller fall kan være 

viktige bevis i volds- eller drapssaker. Rettsmedisinerne 

kan derimot sjelden oppgi noe 

eksakt tidspunkt for når et voldsoffer har pådratt 

seg skadene. – Ved å belyse flekkene 

med hvitt lys kan vi måle lyset som reflekteres 

tilbake ved hjelp av et såkalt spektrometer. 

Det svaret vi får forteller oss hvor 

langt blåmerket er kommet i sitt forløp. 

Da vet vi også med stor sikkerhet når det 

oppsto, sier, sier doktorsgradsstipendiat og 

prosjektleder Lise Lyngsnes Randeberg ved 

NTNU til Avisenes Nyhetsbyrå. 

Flytter jobber i Irland 

I Irland skal regjeringen flytte ti tusen arbeidsplasser i sentraladministrasjonen ut av 

hovedstaden Dublin. I løpet av de neste tre årene skal det meste av administrasjonen flytte 

til 53 ulike lokaliteter spredt over det meste av landet. Tiltaket møtes med voldsomme 

protester fra de ansatte, ikke minst fordi reformen ble lagt frem uten noen debatt i forkant, 

skriver danske DJØF-bladet. Mange ansatte vil ikke bli med på flyttelasset, men de ansattes 

fagforening, Public Service Executive Union, er nøytral. Årsaken er frykt for splid av 

medlemsmassen. 

Alarmselger bløffet om innbrudd 

Alarmselgeren diktet opp en innbruddsbølge i kundenes boligområde for å selge flere 

alarmer, melder Aftenposten Aften. Det var i Fredensborg-området i Oslo det skulle 

ha blitt mer utrygt, forklarte selgeren fra Hafslund til 

kundene. Selgeren delte ut egenproduserte brev til beboerne 

der han konkluderte med at «Folk bekymrer seg 

mer når det gjelder sikkerheten på grunn av den sterkt 

økende veksten på antall innbrudd i nærområdet». 

Problemet var bare at dette overhodet ikke kunne 

bekreftes av politiet. Selgeren fikk sparken.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden 

Fullmakt for å få ut 

passbilder 

Tidligere offentlige pass- og kjørekortbilder 

i Sverige er fra 1. juli underlagt en ny fortrolighetslov. 

Uten skriftlig fullmakt fra personen 

på bildet får ikke svenske medier ut 

denne typen bilder lenger, skriver fagbladet 

Journalisten. 

– Vi møter den nye situasjonen ved å ha 

fotografer på plass, eksempelvis ved rettssaker 

der vi tror at det kan bli en fellende 

dom, sier redaksjonssjefen i Norrländska 

Socialdemokraten. 

Åtte av ti uten livvakt 

Til tross for drapet på utenriksminister Anna 

Lindh; sikkerheten rundt svenske statsråder 

er fortsatt dårlig. Det skriver avisen Svenska 

Dagbladet. Nesten ingen har med seg livvakter 

ved offentlige møter. Den svenske regjeringen 

har nedsatt et utvalg som skal se på 

sikkerheten, men utvalget har ikke levert 

noen rapport foreløpig. Men det svenske 

sikkerhetspolitiet understreker at det finnes 

andre metoder enn livvakter for å beskytte 

truede personer. 

Jurist med dødsklinikk 

Den sveitsiske juristen Ludwig Minelli 

har døden som forretningside. 71åringen 

driver klinikken Dignitas som 

tilbyr aktiv dødshjelp. Til tross for at klinikken 

befinner seg i Sveits, kommer 

hovedmengden av dem som legger seg 

inn for å dø fra andre land, melder svenske 

Aftonbladet. Av de 95 som fikk dødshjelp 

i fjor, kom 93 fra utlandet. Kritikere 

mener klinikken har gjort Sveits til et 

reisemål for selvmordsturister. Den 

sveitsiske påtalemyndigheten mener det 

er en risiko for at Dignitas kan være for 

raske til å tilby syke mennesker dødshjelp. 

Når noen dør ved hjelp fra en 

dødshjelpsorganisasjon, gjennomføres 

det alltid en politietterforskning. 

Lærer slått bevisstløs av elev 

Norsklæreren skulle dele inn klassen i grupper. 

Men 16-åringen havnet på «feil» gruppe 

i forhold til hva han hadde tenkt seg. Da 

sprakk det: Han slo og dyttet den kvinnelige 

læreren bevisstløs. Nå risikerer eleven å bli 

utvist fra den videregående skolen i Nittedal 

for all framtid, skriver lokalavisen Varingen 

ifølge Aftenposten. Eleven ble anmeldt for 

legemsfornærmelse. 

Fengselslege advarer 

Psykisk syke fanger i Bergen Fengsel 

er blitt sluppet fri uten tilbud om videre 

helsehjelp. Fengselslege Olav Ervik 

frykter ifølge Bergensavisen konsekvensene. 

Ervik har henvendt seg til Utlendingsdirektoratet 

(UDI) om en iraker 

som ble løslatt i juli. Irakeren blir foreløpig 

ikke sendt ut på grunn av uro i 

hjemlandet. Han sonet en dom for vold, 

og i fengselet fikk han behandling for 

psykose. Men utenfor murene har ikke 

irakeren rett til medisinsk oppfølging. 

Asylsøkere som har fått utvisningsvedtak, 

har ikke rett til annen helsehjelp 

i Norge enn akutt nødhjelp. 

sist 

Vil straffe før overgrepet skjer 

Konklusjonene i rapporten «Barn som møter overgriper på Internett», skrevet av advokat Astri 

Aas-Hansen, gjør at organisasjonen Redd Barna ber justisministeren å vurdere tiltak for å gjøre 

barn mindre utsatt for overgripere via Internett, skriver Aftenposten. Slik lovgivningen er i dag, 

risikerer man først straff når overgrepet har funnet sted. Overgrepet kan være enten fysisk, 

verbalt eller i skriftlig form. Et av forslagene er at man får mulighet til å straffe den voksne 

allerede mens han planlegger overgrep på mindreårige. Redd Barna foreslår også at chattekanaler 

som har barn under 18 år som målgruppe, ikke skal tilby mulighet for å gå inn i «lukkede 

rom». I Storbritannia er det straffbart å ta kontakt med mindreårige hvis det kan bevises 

at hensikten var å utnytte dem seksuelt. 


Siden sist 

Optimistiske ledere 

i næringslivet 

Norske bedriftsledere oppfatter lønnsomheten 

i egen bedrift som bedre enn 

på lenge. Det viser en forventningsundersøkelse 

for 3. kvartal utført av 

TNS Gallup. Lønnsomhetsindeksen de 

siste 12 måneder økte i 3. kvartal med 

5,8 indekspoeng, samtidig som lønnsomhetsindeksen 

for neste 12 måneder 

gikk opp til 44,0 poeng. Dette er de høyeste 

måleverdier registrert siden kvartalvise 

målinger startet i mai 2002. 

Samtidig forventer nå færre 

ledere at innskudds- og lånerentene 

neste 12 måneder vil 

øke. Andelen som forventer 

at rentene skal forbli uendret 

er på 41,4 prosent. 

Orderud krevde avslag 

for kulehullene 

Trippeldrapsdømte Per Orderud 

krevde nylig prisavslag på 55.000 

kroner for kulehullene i kårboligen 

på Orderud gård. Han krever at boet 

enten gir ham rabatt eller utbedrer dem 

før han kjøper åstedet, skriver VG. Bonden 

skal kjøpe gården for 2,9 millioner kroner. 

Skadene er taksert til 55.000 kroner. 


Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

– De som kan argumentere skikkelig 

Lokalpolitiker Ole Erik Yrvin i Nittedal forteller i Romerikes Blad hvordan han måtte ha juridisk 

bistand for å få tilbake penger strømleverandøren Hafslund skyldte ham. 

– Det er bare de som kan skrive og argumentere skikkelig for seg som har noen mulighet. 

Jeg hadde ikke fått tilbake pengene jeg betalte inn for mye hvis jeg ikke hadde hatt jurister 

rundt meg som kunne gi meg råd om hva jeg skulle gjøre og hva jeg ikke burde gjøre, sier han. 

Mest skepsis til lobbyisme fra advokater 

77 prosent av representantene på Stortinget mener det er helt eller delvis legitimt at en PRrådgiver 

tar kontakt på vegne av klient, mens politikerne er noe mer skeptiske til advokatene, 

hvor bare 66 prosent svarer at slik kontakt er helt eller delvis legitimt. Det viser en stortingsundersøkelse 

utført av PR-byrået Geelmuyden Kiese. 

Det er ikke bare store aktører som driver med lobbyisme. Tre av fire representanter blir 

hver eneste uke kontaktet av enkeltpersoner som fremmer en sak. 64 prosent av representantene 

mener lobbyvirksomheten mot Stortinget har økt de siste 3-5 årene. Undersøkelsen 

viser også at 39 prosent av representantene selv kan tenke seg å drive med PR- og lobbyrådgivning. 

Stadfestet kildevern 

Avisen Bergens Tidende slapp å oppgi 

kildene i den såkalte dørvaktsaken etter 

at Høyesterett ga avisen medhold. Bergens 

Tidende skrev i 2002 en rekke artikler om 

kriminelle forhold rundt dørvaktmiljøet i 

Bergen. BT-journalistene Trond Nygard- 

Sture og Gard Steiro fikk via kilder i politiet 

tilgang på taushetsbelagt informasjon om 

straffedømte personer. Saken ble anmeldt til 

politiets særskilte etterforskningsorgan 

(SEFO), som brakte saken inn for retten. 

Økokrim roste 

Kapital-journalist 

Journalisten Vibeke Holth i bladet Kapital 

fikk ros av Økokrim for å ha avslørt økonomisk 

utroskap mot Røde Kors. Ifølge TV2 

Nettavisen sa førstestatsadvokat Lars 

Stoltenberg i Oslo tingrett at utroskapet ikke 

ville blitt avslørt uten Holths artikler. 

– Det er veldig lav oppdagelsesrisiko 

i korrupsjonssaker. Hadde det ikke vært for 

den gravende journalistikken som Kapital 

har utført, hadde de tiltalte kommet unna 

med det meget alvorlige forholdet som vi har 

fått høre om her i tingretten, sa førstestatsadvokaten. 

Mor lager mat, 

far reparerer bilen 

En sammenliknende europeisk 

undersøkelse viser at tradisjonelle 

kjønnsroller trives og lever i beste 

velgående alle steder i Europa. Det 

er EUs statistikkontor Eurostat som 

har samlet data fra ti land. 

I samtlige land bruker kvinner mer tid 

på matlaging, oppvask, rengjøring, 

klessvask og barnepass. Menn bruker 

mest tid på havearbeid, vedlikehold og reparasjoner. 

Franske kvinner bruker 90 prosent 

mer tid enn mennene på huslige aktiviteter, mens 

svenske kvinner bruker 50 prosent mer. Men begge 

kjønn bruker mye tid på TV og video. Norske kvinner peker 

seg imidlertid ut. De bruker mer tid på familie og venner enn TV.

Næringsliv og menneskerettigheter 

Amnesty Internationals juristgruppe skal 

arrangere seminar om økonomiske aktører 

og menneskerettigheter. Det skjer i Oslo 

25. oktober. «Det blir stadig vanligere at 

norske selskaper etablerer seg i andre land, 

også land der menneskerettighetene tradisjonelt 

sett står svakere enn i Norge. Dette 

kan reise problemstillinger i forhold til en 

rekke menneskerettigheter», heter det i 

programmet. 

Blant spørsmålene er om norske bedrifter 

kan stilles til ansvar i Norge for sin opptreden 

i andre land og hvilket arbeid som 

gjøres internasjonalt for å ansvarliggjøre 

økonomiske aktører. Blant deltakerne er 

advokatene Jarl Fronth og Frode Elgesem, 

statsadvokat Arne Willy Dahl, stipendiat 

Pia R. Goyer og Erik Lundeby fra NHO. 

Spørsmål kan stilles til martinkjellsen@hotmail.com. 

Grisham fikk bombe i posten 

Det ble slått full bombealarm da mannen bak 

utallige krimbøker med advokater i hovedrollen, 

John Grisham, fikk en mystisk pakke til 

sin gård i Virginia nylig. Politiets gransking av 

pakken fastslo at det som så ut som en 

bombe som ikke ville fungere. – Grisham har 

ingen anelse om hvem som står bak dette, 

sier hans advokat Patricia McGraw ifølge AP. 

Rettspolitisk seminar 

om bevis og krig 

Foreningen «Rettspolitisk forening» avholder 

seminar på Geilo 8.-10.oktober. Første dag 

belyses temaet «bevisbedømmelse». Det vil 

dreie seg om hvordan bedømmelsen foretas, 

i hvilken grad vurderingen er styrt av rettslige 

normer og om bruken av dem bør inngå i 

profesjonsstudiet. Stipendiat Jørn Øyrehagen 

Sunde fra UiT innleder, og tidligere lagmann 

Trygve Lange-Nilsen vil redegjøre for sitt 

arbeid med å få gjenopptatt straffesaker. 

Post dr. Annika Melinder vil holde et foredrag 

om vitnepsykologi, og det blir debatt 

med blant andre høyesterettsdommer Kirsti 

Coward, professor Ståle Eskeland og advokat 

Frode Sulland. Andre dag er tema «begrunnelse 

og argumentasjon for å gå til krig». 

Her er deltakere professor Geir Ulfstein og 

seniorrådgiver Jacob Børresen. Flere opplysninger 

på www.rpf.no. 

Redd for å at permisjon 

En utviklende jobb i et advokatfirma med muligheter for å kombinere yrkesliv med 

foreldrerollen. Det er drømmejobben for morgendagens svenske jurister. Men over halvparten 

av de spurte tror en lengre foreldepermisjon vil påvirke karrieren negativt, kommer 

det fram i en undersøkelse utført blant jusstudenter i regi av arbeidstakerorganisasjonen 

Jusek. Arbeidsgivere i svenske kommuner og fylkeskommuner kommer langt ned 

på listen over det som oppfattes som attraktive steder å jobbe. Jusek mener disse har et 

image-problem og at de bør jobbe mer med kompetanseutvikling og utdannelse for de 

ansatte. 

Kari Østerud 

skal jobbe mot rasisme 

Nestleder i Norges Juristforbund, Kari Østerud, er oppnevnt som ny styreleder for Senter 

mot etnisk diskriminering (SMED). SMED er et statlig organ som har oppgave å yte 

juridisk bistand for personer som utsettes for diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge, 

tro eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Det skal også overvåke og dokumentere 

tilstanden på dette området. Regjeringen har gått inn for å samle SMED, Likestillingsombudet 

og Likestillingssenteret i et nytt felles organ fra 2006. 


Siden sist 

Advokat vil senke seksuell 

lavalder 

Forsvarsadvokat Arve Opdahl mener det er 

på tide å senke den seksuelle lavalderen. 

Han har hatt flere saker der menn i begynnelsen 

av 20-årene er dømt for å ha hatt 

seksuell omgang med jenter under 16 år, 

skriver Adresseavisen. – Når fornærmede 

slett ikke er fornærmet, men fortvilet over 

at en noe eldre partner blir straffet, da traumatiserer 

man kanskje en opplevelse som 

vedkommende ikke har følt problematisk. 

De burde ikke straffes når det er snakk om 

kjærlighetsforhold, sier han til VG. Opdahl 

får støtte av seksualforsker Bente Træen, 

men ikke i Justisdepartementet eller i 

Stortingets justiskomité. 

Status å bli utbrent 

Det gir høy status blant menn å ha vært 

utbrent i arbeidslivet. Det sier reklamebyråleder 

Elisabeth Hartmann til P4. 

Hun mener det i enkelte miljøer er 

trendy å bli utbrent. 

– Hvis man blir utbrent, er jo det et 

tegn på at man er ettertraktet, og kanskje 

uunnværlig. I noen miljøer er dette 

faktisk fint å ha på CVen, fordi det viser 

at man er et stå-på-menneske, sier 

hun. 


– Overlat det 

til en erfaren jurist 

I fjor vedtok Stortinget at Regjeringen skulle 

utarbeide en egen paragraf mot barnepornografi 

i Straffeloven. Men opposisjonen mener 

arbeidet tar for lang tid, med høringer og det 

hele. 

– Alt som kreves er et forslag til en ny 

lovparagraf og justeringer i den gamle 

pornoparagrafen. En erfaren jurist i Justisdepartementets 

lovavdeling ville ikke brukt 

mange dagene på å utarbeide dette, sier 

nestleder i Stortingets justiskomité Gunn 

Karin Gjul Gjul til Dagsavisen. 


Svensk kollektiv lønnsforsikring 

Svenske jurister som er medlem av arbeidstakerorganisasjonen Jusek får fra oktober en 

kollektiv lønnsforsikring. Denne gir 80 prosent av lønnen ved arbeidsløshet. Forsikringen 

gjelder dem som er ansatt i det private og i kommuner. Det innebærer at disse må betale 

en høyere kontingent, 71 svenske kroner mer i måneden, enn statsansatte. De statlig 

ansatte vil ikke være med i ordningen fordi de har tilsvarende trygghet i arbeidsavtalene 

sine. Privat og kommunalt ansatte har krevd et slikt tilbud, og Jusek uttaler at det har 

presset seg fram ut fra et rekrutteringsperspektiv. 

Øker juskonkurransen 

i Danmark 

Også i Danmark arbeider man for å senke 

priser på juridisk hjelp. I dag er det bare 

advokater som har lov til å reklamere for 

juridisk rådgivning i Danmark, men nå skal 

det åpnes opp for at alle kan reklamere for 

dette. Revisorer, eiendomsmeklere og 

banker står klare til å overta en del av advokatenes 

arbeidsområder, skriver Børsen. 

Det danske konkurransetilsynet mener 

dette vil senke timeprisen på advokathjelp. 

De «snille» glemmer nettverk 

Britiske forskere har funnet at folk som er hyggelige og hjelpsomme på jobben, går glipp av 

muligheter og forfremmelser. – De omsorgsfulle kollegene har en tendens til å glemme sin 

egen karriere, og dette gir andre muligheten til å benytte seg av dem, sier dr. Nikos Bozieonelos 

ved University of Sheffield til Daily Mail ifølge Dagbladet. 

Individer som scorer høyt på vennlighet, er følsomme, hyggelige, varsomme, beskjedne og 

tillitvekkende, og det gir i stedet fordeler for deres kolleger. Forskningen viser også at de som 

jobber hardt og konsentrerer seg om jobben, også kan bli tapere på arbeidsplassen. De bruker 

for lite tid på nettverksbygging og glemmer å markedsføre seg selv for sjefer og kolleger.

Noen som snakket sammen… 

Advokat Annæus Schjødt skriver i selvbiografien «Mange liv» at 

opplysninger fra Lillehammer-saken i 1974 var så sensitive at han 

ba regjeringen gjøre materialet utilgjengelig for offentligheten. 

Den gang var det israelske atomvåpenprogrammet fortsatt en 

godt bevart hemmelighet, men en av Mossad-agentene som sto 

tiltalt for drapet på marokkaneren Ahmed Bouchiki, snakket 

åpent ut om Israels mulige atomvåpen. Men ikke noe kom fram i 

retten. 

«Det svartner for øynene når jeg tenker på det – jeg kunne 

ha kommet til å medvirke til at hemmelige opplysninger av storpolitisk 

karakter var blitt lagt fram i Eidsivating lagmannsrett», skriver Schjødt i biografien 

ifølge NTB. Under rettsforhandlingene oppsøkte Schjødt utenriksminister 

Knut Frydenlund og justisminister Inge Louise Valle med anmodning om at det sensitive 

materialet måtte bli tatt vare på, og dokumentene ble hemmeligstemplet. 

Tror på forsiktig økning 

i sysselsetting 

Det er flere arbeidsgivere som planlegger 

å øke bemanningen, fremfor å nedbemanne 

i høst, viser tall fra Manpowers 

arbeidsmarkedsbarometer. I barometeret 

for fjerde kvartal, oktober til desember, 

svarer 15 prosent av arbeidsgiverne 

at de vil øke bemanningen, mens åtte 

prosent sier de vil nedbemanne. Flesteparten 

– nesten åtte av ti – planlegger 

verken å ansette eller nedbemanne. 

Forventningene er positive i de fleste 

sektorer. I tjenesteytende sektor finner 

man de mest positive arbeidsgiverne, 

etterfulgt av hotell- og restaurantnæringen. 

Midt-Norge er landsdelen hvor 

arbeidsgiverne har mest positive forventninger 

til det kommende kvartal. I 

Nord-, Sør og Vest-Norge ligger nettoresultatet 

på null. Undersøkelsen viser 

også at Irland og Sverige har de mest 

optimistiske arbeidsgiverne i Europa. 

Tyske og italienske arbeidsgivere er 

mindre optimister. 

Frilans-krig mot terror 

Tre amerikanske statsborgere ble nylig 

dømt til opp mot ti års fengsel etter at de ble 

dømt i en afghansk domstol for å ha drevet 

et privat fengsel og ulovlig ha fengslet og 

torturert personer. De tre skal ha drevet en 

frilans-krig mot terror, skriver avisen The 

Scotsman. De to tidligere soldatene Jack 

Idema og Brent Bennett ble i juli arrestert 

sammen med en prisvinnende dokumentarfilm-regissør 

ved navn Edward Caraballo. 

Idema og Bennett skal ha drevet jakt på 

Osama bin Laden for å få dusøren på 25 

millioner dollar, og hevder de hadde velsignelse 

fra amerikanske og afghanske myndigheter. 

Disse benekter dette. Caraballo 

skal ha vært med for å lage en film om 

jakten. 

NYHET 

NYWEB-SØK VERSJON 

Anbefaler advokater mot 

journalister 

Norsk Presseforbund har utrykt bekymring 

for at mektige grupper bruker advokater og 

store ressurser på å stanse kritisk journalistikk. 

Det reagerer advokat Joakim Marstrander 

i advokatfirmaet Vogt & Wiig på. 

– Problemstillingen er snudd på hodet, 

sier han til nyhetstjenesten desken.no. 

– Kontakten med advokat bør etableres så 

tidlig som mulig i prosessen fordi det ofte er 

i den første fasen grunnlaget for den videre 

dekning blir lagt, mener han. 

Marstrander mener journalistikken ofte 

er for unyansert og at man derfor trenger 

hjelp for å balansere bildet. 

BIBJURE ® 3 

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. 

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk 

informasjonshåndtering som omfatter 

publisert og internt materiale. Informasjon 

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 

Database i BIBJURE 3: 

• Nyere norsk juridisk litteratur. 

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). 

• Nordiske festskriftsartikler. 

Arkiv som etableres av bruker: 

• Kartotek over eget bibliotek. 

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. 

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske 

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. 

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset 

innsyn er tilgjengelig. 

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet 

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet 

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. 

Oppdatering: Ta kontakt. 

BibJure Tel: 2292-4000 

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 

0378 Oslo www.bibjure.com 


Ny som leder: 

Hva gjør jeg i 

overgangen til min nye 

lederjobb? 

Overganger er de mest sårbare fasene for en leder. Samtidig som man sjelden har oversikt over alt 

som skal gjøres eller detaljene i dette arbeidet, er det i denne fasen man kanskje i aller størst grad 

blir vurdert som leder. Hvordan går du frem for å lykkes? 

Av Jøran Kristensen 


Leder og jurist – jurist og leder 

Juristkontakts lederskole er vår nye serie for jurister som vil forbedre arbeidsplassen sin. 

Her får du gode råd og praktiske veiledninger på en rekke områder innfor ledelsesfaget. 

Og her snakker vi om ledelse av alt fra større bedrifter og etater til små prosjekter og møter. 

Artikkelserien er beregnet på erfarne ledere og ferske ledere, medarbeidere som ønsker å bedre 

forholdet til lederen sin eller rett og slett bidra til å gjøre lederen dyktigere. Dessuten sikter vi mot 

dem som kan tenke seg lederoppgaver i fremtiden eller er opptatt av hvordan god ledelse påvirker 

organisasjonen. 

Både artikkelforfatteren og redaksjonen vil gjerne ha synspunkter og kommentarer til serien. 

Hør av deg på nj-post@jus.no.

Overgangen til lederrollen vil være ulik 

avhengig av hvem man skal lede og 

hvordan situasjonen er i enheten man 

skal lede. Litt grovt kan vi skille mellom 

fire typer overganger til stillingen som 

leder og de ulike utfordringene disse 

innebærer: 

• Oppstart – å bli leder ved oppstarten 

av en enhet 

• Snuoperasjon – å ta over en enhet 

med problemer 

• Kursendring – å få enheten til å samspille 

med organisasjonens strategi 

• Opprettholdelse – å ta over en enhet 

som fungerer godt og leverer resultater 

Leder i nyoppstartet enhet 

I overgangen til leder i oppstarten av en 

enhet er det sentralt å fokusere på hvordan 

man skal samle nødvendige krefter 

og engasjement for å få i gang arbeidet. 

Sentrale utfordringer knyttet til lederrollen 

er her å sikre at enheten etablerer en 

klar retning de skal jobbe mot og at 

medlemmene forstår og føler seg forpliktet 

i forhold til retningsvalget. 

Dette innebærer at man må sikre at 

det finnes tilstrekkelig kompetanse i enheten 

til å løse oppgavene. Dessuten må 

du som leder være oppmerksom på 

hvordan du kan utnytte den enkelte 

medarbeider. 

Leder ved snuoperasjoner 

Å bli leder i en enhet som ikke fungerer, 

innebærer ofte at du vil møte frustrerte 

medarbeidere og i noen tilfeller skepsis 

og motstand til deg som leder. I denne 

typen overganger er det vanlig at man 

må fokusere på å endre etablerte rutiner 

i arbeidet og bearbeide eventuelle konflikter 

i enheten. 

Leder ved kursendring 

Dersom din primære oppgave som ny 

leder er å arbeide for at enheten skal 

kanalisere arbeidet i en ny retning, vil 

mye av utfordringen være å utfordre den 

eksisterende praksisen og hvordan 

denne samsvarer med organisasjonens 

mål. Her kan man ofte møte engasjerte 

medarbeidere med stor stolthet knyttet 

til måten tingene gjøres på. 

Den primære utfordringen vil her 

være å endre fokus og retning for arbeidet. 

Denne operasjonen kan i mange tilfeller 

være en gradvis prosess mer enn 

en rask snuoperasjon. Din viktigste oppgave 

i disse enhetene er å holde fokus på 

det overordnede bildet. Dessuten utfordre 

prioriteringer og valg hos medarbeiderne 

i lys av organisasjonens mål og 

retningslinjer. 

Leder ved stø kurs 

I enheter som allerede fungerer godt, vil 

man som ny leder måtte være forsiktig 

i forhold til hvilke endringer man gjør. 

Her vil man med stor sannsynlighet 

møte medarbeidere med høy motivasjon 

for arbeidet og stolthet i forhold til hva 

man presterer. Utfordringen vil da være å 

ta enheten enda et steg videre. 

Dette innebærer at man må finne 

balansen mellom å bevare de gode elementene 

og samtidig utfordre elementer 

som kan bli enda bedre. Som leder vil du 

med stor sannsynlighet møte etablerte 

måter å gjøre ting på, samt et etablert 

bilde av hva lederen skal og ikke skal 

bidra med. 

Hvordan skal du som leder klare å 

leve opp til forventningene fra den forrige 

lederen? 

Et bilde av fremtiden 

Som ny leder må du ha et langsiktig mål 

for hva arbeidet skal lede mot. Gjennom 

å etablere et bilde av hvordan ting vil bli 

når du når dette bildet, vil du kunne 

planlegge langsiktig og vurdere hva som 

er viktige prioriteringer. En personlig 

visjon bør inneholde et bilde av hvordan 

enheten skal jobbe, hva man produserer 

og hvordan enheten skal fungere sammen. 

En motiverende visjon skal være utfordrende, 

men likevel realistisk. Visjonen 

skal være tydelig og konkret, og man 

må kunne operasjonalisere den i strategier, 

retning og resultatmål. 


Ta hensyn til følgende i visjonen: 

• Forsikre deg om at visjonen er i samsvar 

med organisasjonens mål og 

dine egne priortiteringer. 

• Bygg visjonen på dine egne kjerneverdier. 

Du må tro på den! 

• Innholdet i visjonen må være motiverende 

for deg. Hva som er motiverende, 

varierer fra person til person. 

• Bruk et levende språk. Hvilke bilder 

danner du deg når du tenker på 

visjonen? 

Når du har utviklet en visjon som er 

motiverende for deg, kan du begynne å 

fokusere på hvordan du skal nå den. 

Ta utgangspunkt i dine eksisterende ressurser. 

Dersom det ikke er samsvar 

mellom målet og mulighetene, er det 

viktig å planlegge hvordan du kan kompensere 

for dette. Trenger enheten å få 

tilført kompetanse eller ressurser? Er det 

enkeltelementer som gjør visjonen spesielt 

vanskelig å nå? 

Test visjonen på enkeltpersoner du 

stoler på før den presenteres for de andre 

i enheten din. Oppfattes den som motiverende? 

Er det noe som er uklart? 

Hvilke bilder skaper visjonen hos den 

andre? Etter å ha testet visjonen kan du 

ta den videre til dine medarbeidere. 


ARBEIDSRETT 

Suksessnøklene 

Så snart du har dannet deg et bilde av 

hva slags oppgaver og utfordringer den 

nye stillingen din innebærer, bør du 

planlegge hvordan du skal tilnærme deg 

oppgavene. I denne første perioden er 

det særlig noen punkter det er viktig å 

fokusere på: 

• Kunnskapsinnhenting om gruppen 

og organisasjonen 

• Relasjonen til din egen sjef 

• Etablering av forholdet til dine 

underordnede 

• Relasjonsbygging 

• Sikre at strukturer og kompetanse i 

teamet er i samsvar med din strategi 

for arbeidet 

Kunnskapsinnhenting 

I overgangen til den nye lederjobben vil 

det som regel være mye å lære. Det er 

bl.a. viktig at du forstår hvordan virksomheten 

fungerer og er organisert, hvilke 

strategiske mål som er satt opp og hvilke 

forventninger som stilles til enheten fra 

kunder i og utenfor organisasjonen. 

Forholdet til egen sjef 

Ofte vil det være uklart hvilke forventninger 

som er knyttet til en lederstilling. 

For å lykkes er det derfor viktig at du 

Rettigheter og plikter i arbeidsforhold av Jan Tormod Dege 

er den mest omfattende presentasjon av den individuelle arbeidsrett 

som er utgitt i Norge med omtale av ca. 2 200 dommer og kjennelser. 

Omfattende stikkordregister. Se nærmere www.dege.no 

Boken er en videreutvikling av Arbeidsgivers styringsrett Bind I-III. 

Kan kjøpes i din bokhandel; kr. 1190.- 

MINERVA 

jobber for å klargjøre disse forventningene. 

Gjennom å bli kjent med din leder, 

lytte til forventninger og interesser og utfordre 

ham/henne på hvordan du skal 

prioritere, vil du kunne opparbeide et 

bedre grunnlag for å planlegge arbeidet 

du skal gjøre som leder. 

Forholdet til medarbeiderne 

Som leder vil din suksess være avhengig 

av hva dine medarbeidere presterer. For å 

kunne planlegge arbeidet ditt må du 

kjenne dine medarbeidere og vite hvilken 

kompetanse og interesser de har. 

Ved å ta deg tid til å snakke med medarbeiderne, 

vil du kunne unngå mange 

feller i forhold til hvem som bør jobbe 

med hva, hvem som jobber godt eller 

mindre godt sammen og hva som motiverer 

den enkelte. 

Relasjonsbygging 

Som leder vil du trenge medspillere 

både i og utenfor organisasjonen. 

Gjennom å kartlegge hvem som har eller 

kan ha interesse av at du lykkes og kontakte 

disse, kan du bygge opp et nettverkt 

av relasjoner i organisasjonen. 

I overgangsfasen i den nye jobben er det 

sentralt at du setter av tid til å etablere et 

så rikt nettverk som mulig av både 

kunder, rådgivere og samarbeidspartnere 

i organisasjonen. 

Sikre strukturer og kompetanse 

Når du har dannet deg et bilde av hvor 

du vil med enheten, må du sikre deg at 

enheten har de nødvendige ressursene 

for å lykkes i å nå denne. Dette dreier 

seg om hvilken kompetanse som finnes 

i laget, men også om deg som leder. 

Hvilken organisering er nødvendig 

for å nå målene? Hvilken opplæring må 

til for å sikre nødvendig kompetanse? 

Som leder må du planlegge ut fra at avdelingen 

vil kunne utvikle nødvendig 

kompetanse, ikke bare ut fra dagens forhold.

TIPS til deg som ny leder 

Den gode starten 

Ledere blir målt etter resultatene de 

leverer. En god strategi for å lykkes er å 

sette seg realistiske mål i starten, slik at 

man raskt kan vise til suksessprosjekter 

i det videre arbeidet. 

Realistiske mål 

Mange ledere «brekker nakken» på 

ambisiøse målsetninger som å «bygge 

moralen i teamet». Med slike mål er det 

vanskelig å lykkes, samtidig som man 

lett kan irritere medarbeiderne og bli 

oppfattet som ny og eplekjekk. 

Raske resultater 

For å sikre en tidlig suksess må du sette 

deg tydelige og realistiske mål som kan 

nås relativt raskt. Gjerne i løpet av de 

første seks månedene. Fokuser på mål 

som har betydning i organisasjonen og 

er en del av kjerneaktivitetene i enheten. 

Fokuser på områder der du kan klare å 

oppnå noe. Ofte vil det finnes muligheter 

i organisasjonen for raskt å få ting til å 

skje. Som ny leder kan det være hensiktsmessig 

å begynne her. 

Symbolikk i handlinger 

Fokuser på symbolikken i det du gjør. 

Som ny leder blir du observert både av 

medarbeidere og andre. Gjennom å gå 

foran med et godt eksempel eller å 

overraske organisasjonen positivt, er 

det sannsynlig at flere vil lytte til det du 

sier. Ofte vil det bli snakket om slike 

hendelser, slik at informasjonen spres. 

Når du i tillegg kan vise til resultater, vil 

historiene om dine overraskende tilnærminger 

kunne få enda større symbolsk 

betydning. 

Piloter fremfor store prosjekter 

For å nå de raske suksessene er det 

viktig at du ikke setter i gang for store 

prosjekter. Pilotprosjekter gir deg mulighet 

til å raskt komme i mål. Samtidig 

gir pilotprosjektene noe større fleksibilitet 

i forhold til å lykkes. Med en konkret 

og vellykket pilot er sannsynligheten 

større for at teamet vil lykkes. Med en 

felles suksess i enheten vil du ha et 

bedre grunnlag for å kunne peke på områder 

som må forbedres, hva som kan 

gjøres annerledes og hvilken retning 

arbeidet bør ta videre. 

Juristkontakts lederskole er utarbeidet i samarbeid med AFF, et av landets største konsulentselskaper innenfor ledelse og organisasjonsutvikling. 

AFF er underlagt Norges Handelshøyskole. 

Artiklene i serien er bygget på AFFs ledelsesportal Leadership Network. Portalen er en kunnskapsbank, utviklet som en praktisk støtte for 

ledere med personalansvar. Tilgangen til portalen er abonnementsbasert. 

Artikkelforfatteren er konsulent i AFF. Se www.aff.no og www.leadershipnetwork.no 


Jurist og politiker med riksvåpenet på brystet: 

Juss fra 

løvens hule 

Statssekretær Vidar Helgesen i Utenriksdepartementet er nylig tilbake fra Darfur-provinsen i Sudan. 

Det siste halvannet året er 50.000 mennesker drept og over en million drevet på flukt i dette området. 

– Det er også fare for spredning av konflikten, sier han. 

Nylig tok han seg tid til å snakke om folkerett og politikk med jusstudenter i Oslo. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

Juristen Vidar Helgesen jobbet i et advokatfirma 

i Oslo da han i 2001 ble spurt 

om han kunne tenke seg å bli statssekretær 

i Utenriksdepartementet (UD). Det 

var en jobb han ikke kunne si nei til. 

Fra en forholdsvis anonym tilværelse i 

juristverdenen ble han kastet ut til både 

krigsulver i Afghanistan og tamilske 

igere. Med den norske løven på brystet 

og ofte med pressen like i nærheten. 

– «I gamle dager» var utenrikspolitikk 

noe som spesielt interesserte drev med, 

uten at det vekket særlig interesse. Slik er 

det ikke lenger, forsikrer han. 

Statssekretæren opplevde overgangen 

slik: 

– Det er dårligere lønn og mer interessant 

arbeid. 

Helgesen har også internasjonal organisasjonserfaring 

fra Røde Kors. 

Sanksjoner fra FN? 

Vidar Helgesen møtte nylig jusstudenter 

i Oslo for å snakke om folkerett og politikk 

sett fra Utenriksdepartementets side. 

Og det har skjedd mye de siste årene. 

I tillegg til kriger i Irak og Afghanistan er 


det kommet kraftig debatt om FN og 

USA, internasjonale straffedomstoler, 

norsk oljesatsning i utlandet og menneskerettigheter 

generelt. 

Nylig tilbake fra Sudans Darfur-provins 

er det vanskelig for Helgesen å 

komme utenom akkurat denne konflikten. 

Konflikten i Darfur startet i 2003 da 

en opprørsgruppe krevde mer økonomisk 

og politisk rettferdighet for regionen. 

Majoriteten av befolkningen her er 

svarte afrikanere. Den Sudanske regjeringens 

svar var å støtte en arabisk militsgruppe, 

Janjaweed. De fikk frie hender 

til å slå ned både opprørerne og deres 

støttespillere. I de 19 etterfølgende månedene 

er 50.000 mennesker drept og 

over en million drevet fra hjemmene 

sine, ifølge FN. 

– Det er sanksjoner på dagsordenen 

fra FNs side, sier Helgesen. 

Sikkerhetsrådet har vedtatt å innføre 

oljesanksjoner mot Sudan hvis overgrepene 

i Darfur fortsetter. Resolusjonen er 

et forslag fra USA, som også har kjempet 

for at det skal nedsettes en kommisjon 

for å vurdere om det har skjedd folkemord 

i Darfur. Kina truet tidligere med å 

legge ned veto mot forslaget, men er blitt 

overtalt til å støtte resolusjonen. 

– Mye tyder på at nøkkelpersoner 

i regjeringen i Sudan personlig står bak 

militsen som opererer i Darfur, og at de 

samme har trukket militsen inn i regjeringen. 

Det som bekymrer mest nå, er 

om vi får en spredning av konflikten til 

andre deler av Sudan. Det er faktisk en 

helt reell mulighet. Derfor er det risikabelt 

å presse myndighetene i Sudan så 

sterkt at dette skjer. Man er redd for hva 

et press kan føre til, sier Helgesen. 

Den ideologiske «driven» 

Som både politiker og jurist opplever 

han at utenrikspolitikk på mange måter 

er det motsatte av det jurister karakteriserer 

som «retten». 

– Ofte dreier det seg om å håndtere 

spørsmål som «kommer opp» på en eller 

annen måte. Det kan stå i motsetning til 

folkerettslig klarhet. Det ser man jo hele 

tiden i FN. Organisasjonen er gjennomsyret 

av politikk. Ett eksempel er syste-

VIDAR 

HELGESEN 

•Statssekretær (H). 

Født 21. november 

1968. 

• Cand. jur., 

Universitetet i Oslo 

(1998). 

• Advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & 

Bech advokatfirma 

(2001). 

• Spesialrådgiver, Det 

internasjonale Røde 

Kors, Geneve (1998- 

2001). 

• Redaksjonssekretær i 

det politiske magasinet 

Tidens Tegn (1996- 

1998). 

• Leder for Høyres EUkampanje 

(1994). 

• Leder for Operasjon 

Dagsverk i Norge 

(1987-1988). 

•Styremedlem Unge 

Høyre (1990-1992) og 

Høyre (1994-1995). 

• Leder for 

Kontaktutvalget for 

fredskorpset, NORAD 

(1989-1991). 

• Publisert bl.a. 

«Kosovo og 

Folkeretten» og «Til 

krig for menneskerettighetene».

– Når vi snakker om folkerett, kommer vi 

gjerne inn på etikk, selv om vi må være klar 

over at det er to forskjellige ting. Forhold som 

ikke er i strid med folkeretten, kan være etisk 

betenkelig, sier statssekretær i Utenriksdepartementet 

og jurist Vidar Helgesen. 

met med vetorett. Det er et spørsmål som 

er aktuelt nå i forbindelse med det som 

skjer i Darfur. Kina har ikke ønsket at det 

skal vedtas sanksjoner mot Sudan, og på 

den måten kan resolusjoner stoppes. 

Kineserne mener det ikke skal foregå innblanding 

i interne forhold i et land. Kritikere 

peker på at Kina har tunge interesser 

knyttet til oljeindustri i Sudan og at dette 

spiller inn. Men det kan man jo bare spekulere 

i. Poenget er at det er masse politikk 

i FN-systemet, sier Helgesen. 

Det er likevel mange eksempler på at 

FN klarer å samle seg om avgjørelser. 

– Etter terrorhandlingene mot USA 

ble det en resolusjon mot terror. Det 

skjedde ikke når det gjaldt Kosovo, men 

derimot i Afghanistan. Man ser jo at det 

eksisterer et selektivitetsbegrep når det 

gjelder hva som skal tas opp. Det som 

skjer i Kongo, berøres for eksempel ikke, 

sier Vidar Helgesen. 

Om opptakten til Irak-krigen sier han: 

– I Norge forstod vi nok ikke dybden 

i den ideologiske «driven» fra Washington 

i forbindelse med Irak. Senere har 

det jo kommet fram mye som kan tyde 

på at beslutningen var tatt allerede før 

debatten kom i gang i FN. 

Fredsmekling og ICC 

Arbeidet med folkerett i UD foregår på 

flere fronter. Dialog fremfor fordømmelse 

er ett av stikkordene. 

– Norge jobber med såkalte menneskerettighetsdialoger 

(MR-dialog) med 

flere land. Dette er en arbeidsmåte som 

satser på dialog i stedet for ren fordømmelse. 

Landene vi er i dialog med, har 


menneskerettighetsproblemer, men det 

vi ser samtidig et potensial for forbedring 

gjennom dialog og kontakt. Kina 

er ett av landene Norge har MR-dialog 

med. Indonesia og Vietnam er også i slik 

dialog med Norge. Tidligere var Cuba 

med, men de ønsket ikke lenger å være 

med etter at Norge stemte for resolusjoner 

i FN de ikke likte. Norge forbeholder 

seg retten til å stemme selvstendig i menneskerettsresolusjoner, 

også mot land vi 

er i MR-dialog med, sier Helgesen. 

Han mener det stadig er bevisste forsøk 

på å sabotere menneskerettighetene. 

– Vi ser at mange land prøver å dytte 

mest mulig inn i menneskerettighetsbegrepet. 

Det er i manges interesse å uthule 

kjernen i menneskerettighetene. 

Cuba foreslo f.eks. at det skulle vedtas at 

alle mennesker hadde rett til utvikling, et 

mildt sagt abstrakt begrep. Det er også 

eksempler på at afrikanske land har forsøkt 

å få gjennom at andre regler for tortur 

skal gjelde for fattige land ved å 

knytte tortur opp mot fattigdomsproblematikk, 

sier han. 

Norge er en støttespiller for den internasjonale 

straffedomstolen (ICC). Reaksjonene 

på at USA plasserer seg utenfor 

slike institusjoner har vært sterke. Også 

blant USAs tradisjonelt allierte. 

– Vi opplever i dag at USA plasserer 

seg blant sinkene i menneskerettsutviklingen 

sammen med Kina og Russland. 

Når det gjelder ICC, har denne en rekke 

sikkerhetsventiler, men USA styres av følelser 

og ideologi i dette spørsmålet. 

Mange mener at det kommer av den nåværende 

amerikanske administrasjonen, 

men dette ligger nok dypere enn det. 

Heller ikke tidligere president Bill 

Clinton ville nok at USA sluttet seg til 

ICC, sier Helgesen. 

Norge er altså en varm tilhenger av 

ICC. Men Norge ønsker også å være en 

aktør som mekler i fredsprosesser. Det 

kan by på vanskelige dobbeltroller, 

mener Helgesen. 

– Den personen man sitter og forhandler 

med, kan være en krigsforbryter 

som risikerer dom i Haag. Hva gjør det 

med partene i en forhandling, og hva 

gjør man? Som forhandler får du vite en 

masse ting. Kan en mekler risikere å bli 

et vitne i en rettssak? Selv om sjefsanklageren 

i straffedomstolen kan ta avgjørelser 

som tar hensyn til dette, reiser 

det likevel mange spørsmål. 

Norsk næringsliv 

Vidar Helgesen peker på at det er viktig 

å holde etikk og folkerett fra hverandre. 

– Når vi snakker om folkerett, kommer 

vi gjerne inn på etikk, selv om vi må 

være klar over at det er to forskjellige 

ting. Forhold som ikke er i strid med 

folkeretten, kan være etisk betenkelig. 

Det er en problemstilling for Norge etter 

hvert som næringslivet får et større internasjonalt 

engasjement, sier han. 

Forvaltningen av petroleumsfondet er 

et eksempel på hvordan etikken kommer 

inn i bildet. 

– Fondet ekskluderer enkelte området 

for investeringer, ikke fordi det ville 

stride mot folkeretten, men fordi det defineres 

som uetisk. Diskusjonene rundt 

etikk og internasjonal satsning i oljeindustrien 

blir stadig mer aktuelt for 

Norge. Man kan bare se på Statoil anslag 

for vekst. Det viser at aktivitetsnivået 

holder seg på et stabilt nivå, men aktiviteten 

utenlands vil stige kraftig. Det 

gjelder også for Hydro osv. Etikken kommer 

inn i bildet fordi dette vil skje i land 

der det er utbredt korrupsjon. Det satses 

f.eks. stort i Vest-Afrika. Det fører til 

vanskelige spørsmål som har både juridiske 

og etiske sider, sier Helgesen. 

Ett eksempel er det delvis norske 

seismikkselskapet TGS-Nopec som drev 

oljeleting i Vest-Sahara. Dette området 

ble okkupert av Marokko i 1975, og flere 

FN-resolusjoner har bestemt at saharawiene 

skal få bestemme om de vil bli en 

uavhengig stat eller slutte seg til Marokko. 

FN underkjenner altså Marokkos 

krav på territoriet. Det er i strid med folkeretten 

for en okkupant å tappe det okkuperte 

landet for naturressurser, og 

spørsmålet ble om selskapet bidro til noe 

som var i strid med folkeretten. Eller om 

det nødvendigvis ikke var i direkte strid 

med folkeretten – selskapet kartla bare 

havbunnen uten å ta opp oljen – men 

heller et etisk spørsmål. Saken fikk også 

ekstra oppmerksomhet ettersom Folketrygdfondet 

hadde aksjer i selskapet. 

– Konklusjonene fra oss ble at regjeringen 

ikke kunne tilrå aktivitet i dette 

området. 

Helgesen mener man skal vise 

tilbakeholdenhet når det gjelder virksomhet 

i folkerettslig omstridte områder, 

men minner om at myndighetene ikke 

har noe formelt grunnlag for å instruere 

næringslivet.

Vil oppheve 

advokatmonopol 

Advokatenes egen forening går nå inn for at 

monopolet på advokattjenester oppheves. 

– Vi skal konkurrere på kvalitet, sier 

Advokatforeningens leder Anders Ryssdal. 

Et flertall i justiskomiteen på Stortinget er 

positive. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Dette er, ifølge Aftenposten, forslagene fra Advokatfoeningen: 

• Advokatmonopolet oppheves fullstendig. Det gjelder også 

eneretten til å føre saker for domstolen. Rettshjelpere og 

andre fagfolk skal kunne konkurrere på lik linje med advokater 

om å gi juridisk bistand. I Sverige og Finland kan 

allerede mange yrkesgrupper føre saker for domstolene. 

• Advokater pålegges straks å gi oppdragsbekreftelse. 

Denne skal inneholde fastpris, prisoverslag eller timepris 

med retningslinjer for beregningen. Det skal opplyses om 

klageadgang over urimelige salærer. 

• Opprette en rettshjelpsportal på Internett som kan virke 

som pådriver for forbrukervennlige advokattilbud. Pris og 

produktopplysning vil synliggjøre konkurransen. 

• Gratis rettshjelp. Hvis staten fjerner moms på advokattjenester, 

vil Advokatforeningen straks sette i verk tiltak for 

å videreutvikle tilbud der advokater gir gratis rettshjelp. 

I tillegg arbeider Den Norske Advokatforening med å skjerpe 

straffen for advokater som bryter det etiske regelverket: 

• Prosessen før disiplinære tiltak settes ut i livet skal bli 

enklere. 

• Det skal også bli vanskeligere for advokater å unndra seg 

disiplinærstraff. I dag kan en advokat avbryte en disiplinærsak 

ved å ta ut stevning for domstolene. 

Vil se på naboland 

Det er flertall i justiskomiteen på Stortinget for å se nærmere 

på forslaget. 

– Interessant forslag. Vi må imidlertid se på konsekvensene, 

slik at vi er sikre på at kvaliteten på den rettshjelpen folk 

får er god nok. Vi må se grundig på erfaringene fra våre naboland, 

sier Gunn Karin Gjul (A), til Aftenposten. 

Anders Ryssdal er leder av Den Norske Advokatforening 

(foto: DNA). 

FrP, SV og Høyre stiller seg også positive. Når det gjelder 

moms på gratis rettshjelp, er det imidlertid mer usikkert. Men 

Einar Holstad (KrF) mener prinsipielt at staten ikke skal tjene 

penger på frivillighet. 

Dørum vurderer 

Justisminister Odd Einar Dørum sier til Aftenposten at han 

alvorlig vil vurdere forslaget om å fjerne monopolet. Men han 

ønsker ikke å konkludere ennå. 

Justisministeren har rapportene fra både Tvistemålsutvalget 

og Advokatkonkurranseutvalget til vurdering. Det kommer 

en proposisjon om tvistemålsreformen til Stortinget tidlig 

neste år. 

Da er det ventet forslag om en lovendring som vil gjøre det 

mulig å gå til gruppesøksmål. Det betyr at flere enkeltpersoner 

kan slå seg sammen og dele på utgiftene til en rettssak. 

Det vil også komme forslag om en egen småkravsprosess. 

Det er en forenklet og billigere behandling av mindre saker 

med øvrig grense for salær og omkostninger. 

Det er usikkert når justisministeren vil fremme en proposisjon 

om eventuelle reformer for advokatkonkurranse. Men 

han opplyser at arbeidet er prioritert. 


Landssvikoppgjøret 1945-48: 

Om å bistå fienden 

«med Raad og Daad» 

– og litt om den siste vi skjøt 

Den største makt en stat har over sine egne borgere, er retten til å ta livet av dem. 

Hos oss ble dødsstraffen opphevet i 1902; den ble bare beholdt i de såkalte «krigsartikler» 

i den militære straffelovs §§ 80-81. Dødsstraffen kom så tilbake i såkalte provisoriske anordninger 

(Grunnlovens § 17), utferdiget av Nygaardsvold-regjeringen i London fra 1941, som igjen ble 

omgjort til lov av det gamle Storting rett etter frigjøringen i 1945. 

At slikt lå hinsides det § 17 tillot av regjeringslovgivning, måtte man forklare med 

Elverumsfullmakten fra april 1940 og den ekstaordinære situasjon som forelå – konstitusjonell 

nødrett, altså. Det lå i kortene at alle spørsmål om normal kunngjøring av slik lovgivning, samt 

spørsmålet om tilbakevirkning, også måtte aksepteres om hensikten skulle oppnås. 

Av advokat Erling Moss 

Og slik ble det. 

Under landssvikoppgjøret la påtalemyndigheten 

ned påstand om dødsstraff 

i 139 saker. Domstolene godkjente påstanden 

i 72 saker eller om lag halvparten. 

Etter anke til Høyesterett ble 27 av 

disse dødsdommene omgjort til livsvarig 

tvangsarbeid. Av de resterende 45 dødsdommene 

gjaldt 30 landsforrædere og 15 

krigsforbrytere. Av disse ble 37 fullbyrdet. 

Regjeringen benådet fire til tvangsarbeid, 

to begikk selvmord før henrettelsen, og 

én døde før henrettelsen skulle finne 

sted. 

Tallene for Danmark er litt høyere – 

78 av 103 dødsdommer ble stadfestet av 


Høyesterett, og 46 av de dødsdømte ble 

henrettet. 

De aller fleste som fikk lange fengselsstraffer, 

ble løslatt på tidlig 1950tallet. 

Angiveren Finn Kaas (Rt. 1947 s. 

25) ble benådet fra dødsdom og løslatt 

som den siste 2. november 1957. 

En forsvunnet rettshistorie? 

Man kan i ettertid være forbauset over 

hvor lite forskning og diskusjon det har 

vært om landssvikoppgjøret blant jurister. 

Unntakene finnes riktignok, f.eks. 

professor Johs. Andenæs’ meget lesverdige 

bok Det vanskelige oppgjøret 

(1979), men ellers er det tynt om man 

ikke skal holde seg til litteraturen fra 

NS-miljøet selv. 

Nå blir det imidlertid rettet opp noe. 

Pax forlag har utgitt to bøker i en serie 

som kalles «Å overkomme fortiden». 

Den ene er Jon Elster: Oppgjøret med 

fortiden, den andre Lars-Erik Vaale: 

Dommen til døden, Dødsstraffen i 

Norge 1945-50. Redaktør for serien er 

professor Hans Fredrik Dahl, og den 

som husker hans jubileumsepistel i 

Dagbladet 7. mai 1995 Seier’n på norsk, 

der han påstod at Norge nærmest ikke 

hadde deltatt i krigen i det hele tatt(!), 

vil nok forvente muligheter for mer 

bråk.

Elsters bok er en studie i sammenligninger 

som omfatter flere enn bare de 

land som har fått endret regime som 

følge av krig, bl.a. med gode oversikter 

over situasjonen i Øst-Europa etter 

murens fall, samt f.eks. situasjonen med 

diktaturfall både i Sør-Amerika og i Sør- 

Afrika. For krigen i 1939-45 kommenteres 

også rettsoppgjøret i Tyskland på 

følgende vis: «Det tyske rettsvesenet etter 

1945 var særlig beryktet for å trenere 

behandlingen av forbrytelser som var 

begått av nazister inkludert (og særlig) 

nazidommere.» Det var selvsagt et litt 

annet bilde i Øst-Tyskland, men ikke så 

mye som vi kanskje tror. 

Det ene diktaturet så fort nytten i folk 

som hadde tjent under et annet, med 

historikeren Peter Nociks syrlige kommentar: 

«Jo strengere utrenskningene 

i dommerstanden var, jo færre dommere 

ville være tilgjengelige til å hjelpe til 

med å gjennomføre rettsoppgjøret mot 

kollaboratørene; på den andre siden ville 

en utilstrekkelig utrenskning på dette 

området kunne føre til at kolloboratører 

ble dømt av dommere som i hemmelighet 

sympatiserte med dem» (s. 141-142). 

I alle fall er det vanskelig å se at Vest- 

Tysklands nazidommere ble møtt med 

særlige konsekvenser etterpå – på tross 

av 18 000 dødsdommer, hvorav noen ble 

avsagt etter kapitulasjonen i mai 1945! 

Hos oss gikk kritikken mot rettsoppgjøret 

i motsatt retning – flere dommere 

var fremtredende medlemmer av Hjemmefronten, 

og noen hadde også deltatt 

i utformingen av de provisoriske anordninger 

som de nå skulle anvende som 

dommere. For lagmannsretten gjaldt 

dette særlig Erik Solem, (dommer i 

Høyesterett før krigen, kalt Erik Blodøks 

blant de tiltalte) som var lagmannsrettens 

administrator i Quisling-saken og en 

rekke andre viktige saker både om forræderi 

og tortur/angiveri. Og det gjaldt 

Høyesteretts justitiarius Paal Berg og 

dommer Kristian Schjelderup. Noen 

inhabilitet ble det aldri snakk om – uansett 

hvor mye forsvarerne prøvde. 

Folkets «krav» ble uavlatelig brukt 

som begrunnelse både for skjerpet og 

utvidet straffelovgivning og i diskusjonen 

om straffenivå og erstatningskrav 

i den offentlige debatt, også i Stortinget. 

Da spørsmålet om fortsatt dødsstraff 

sterkt dukket opp i 1947-1948, ble det 

også henvist til profesjonelle opinionsundersøkelser. 

Men «folket» måtte også 

være med på kontrollert vis. Enhver 

straffesak bærer i seg muligheten for 

frifinnelse – og det passet dårlig. Juryen 

måtte derfor bort, for som Andenæs 

siterer fra innstillingen fra Hjemmefrontutvalget 

om den nye rettergangsordning: 

Rikskommisær 

Terboven oppløste 

26. september 1940 

Administrasjonsråde 

t og oppnevnte et 

råd av «kommisariske 

statsråder», 

her i sitt første 

møte. Blant statsrådene 

finnes kirkeogundervisningsminister 

Ragnar S. 

Skancke og innenriksminister 

Albert 

Villiam Hagelin som 

begge ble dømt til 

døden og henrettet 

etter krigen 

(foto: Scanpix). 

«En må også gå ut fra at det under behandlingen 

av disse sakene vil reise seg 

en rekke prinsippielle rettsspørsmål, som 

det vil være meget om å gjøre å få prøvd 

og avgjort snarest mulig av Høyesterett, 

så de underordnede dommere kan få 

sikre retningslinjer å følge ved sin behandling 

av saken. Noe slikt avgjør av 

Høyesterett kan man ikke få i en lagmannsrettssak, 

når lagretten setter seg ut 

over lagmannens rettsbelæring.» 

Det siste er vel det som kalles en 

freudiansk forsnakkelse – folket skal 

være dommere, men bare så langt de er 

enige med «oss»! 

– Skamplett på vår rettskultur 

For dødsstraffen var det mange ganger 

skarpe dissenser, også i Høyesterett. 

Den var jo plagsom nok, og det ble ikke 

bedre av enkeltavgjørelser om benådning, 

bl.a. for Gamborg-Nilsen som var 

dømt for å ha drept serberfanger, tilsynelatende 

med overlegg – en av de sakene 

der Høyesterett tok anken over straffeutmålingen 

til følge og enstemmig idømte 

dødsstraff (Vaale s. 136). Benådningssøknaden 

var ledsaget av sterk støtte fra 

prester og biskoper, der biskopene ville 

at enhver dødsdom nå skulle omgjøres 

til tvangsarbeid på livstid (Vaale s. 139). 

Regjeringen mente nå at «en endret oppfatning 

gjør seg gjeldende i vide kretser 


(Foto: IWM/Camera Press) 

av vårt folk» – hevntørsten var i ferd 

med å slukke, kort og godt. 

En slik generell begrunnelse falt i 

dårlig jord hos mange. Måtte ikke en 

holdningsendring føre til at alle dødsdømte 

ble benådet fra nå av? Og skulle 

ikke benådningen begrunnes med en 

individuell vurdering? spurte både 

Sverre Løberg og Terje Wold, og sistnevnte 

var jo som tidligere justisminister 

en av arkitektene for gjeninnføring av 

dødsstraffen. Flere stortingsrepresentanter 

likte slett ikke at regjeringen nå ville 

skyve ansvaret for bruk av dødsstraffen 

over på folket. 

«Sannheten er vel at det var et lite 

fåtall som klekket planene ut under krigen, 

og både under og etter krigen førtes 

en hemningsløs og hatfylt propaganda,» 

sa Gabriel Moseid fra Bondepartiet. Nå 

kunne man ikke «skjule seg bak dommeren 

eller bøddelen,» sa han. Nå var alle 

medansvarlige for henrettelsene, som 

han mente var «en skamplett på vår rettskultur.» 

Og Moseid hørte i juni 1940 til 

det presidentskap som hadde anbefalt 

Kongen og regjeringen i London å gå av. 

I alle fall: Det er vanskelig å tenke seg 

rettsoppgjøret uten dødsstraff, også 

utenom selve krigsforbrytelsene, som 

altså er noe annet enn domfellelse for 

politisk forræderi. Av krigens ministere 

var det fort duket for henrettelse av 


Quisling og Viljam Hagelin. Men i tillegg 

ble én annen minister henrettet, kirkeog 

undervisningsminister Ragnar 

Skancke. Etter den første dommen (Rt. 

1947 s. 165) krevde han gjenopptakelse, 

men Høyesterett forkastet kravet 19. 

august 1948. 

For øvrig er det både yrkesmessig og 

aldersmessig stor spredning blant de 

dødsdømte. La meg nevne at den eneste 

kvinnen som fikk dødsdom, Aud Maggie 

Andersen (Rt. 1946 s. 619 ), ble benådet, 

og de to yngste som ble henrettet, begge 

var født i 1923 og altså 17 år da krigen 

startet hos oss. Eilif Rye Pisani ble henrettet 

for angiveri etter anke fra påtalemyndigheten 

(Rt. 1947 s. 113 ), og det 

samme med Johny Alf Larsen (grov tortur, 

HRD av 19. april 1947, ikke inntatt 

i Rt.). Særlig den siste kunne fortjent en 

kommentar, bl.a. på grunn av den skarpe 

dissens i lagmannsretten. Han ble henrettet 

på Bremnes fort i Bodø den 29. mai 

1947 (Vaale, s. 192). 

Dødelig politikk 

En kort rekapitulering er nødvendig: 

Vidkun Quisling hadde sin ministerliste 

klar da han holdt sin berømte radiotale 

om kvelden 9. april 1940, og Skancke var 

med på denne listen. På spørsmål om listen 

var klarert med disse ministerkandidater 

på forhånd, svarte en av Quislings 

venner, kulturminister Guldbrand 

Lunde, ja. Quislings og innenriksminister 

Viljam Hagelins forræderi var at de 

hadde «avtalt» invasjonen med tyskerne 

på forhånd, selv om de ikke visste tidspunktet. 

Og Quislings radiotale 9. april, 

der han også tilbakekalte mobiliseringsordren 

fra samme natt, ble selvsagt oppfattet 

som statskupp. 

Men det ble kortvarig. Tyskerne var 

lite begeistret for ham, og allerede 15. 

april var hele «regjeringsdannelsen» hans 

slutt. Hitler sendte noen dager senere 

Josef Terboven, gauleiter i Essen, som ny 

administrator, og Administrasjonsrådet 

under justitiarius Paal Bergs ledelse overtok. 

I juni 1940 var det også slutt med 

dette. Tyskerne og mange ledende nordmenn 

ville ha normalisert landets sivile 

styre. Konge og regjering hadde flyktet til 

London, men det innebar ikke at direkte 

norsk administrasjon var unødvendig. 

Så avtalen kom i stand: Norske ministere 

skulle overta, konge og regjering avsettes. 

Fra London kom det et nei, både 

fra kong Haakon og regjeringen. Men forslaget 

om avsettelse var reelt nok, og det 

ble gjentatt i annen fasong samme høst, 

med samme resultat, et nei fra London. 

Problemet gir jo seg selv: Når krigføringen 

innenlands i Norge var slutt, må 

jo et sivilt styre fungere likevel, like mye 

hos oss den gang som både i Irak og på

Vestbredden i dag. Okkupanten kunne 

folkerettslig ikke gjøre hva den ville. Det 

fulgte av den såkalte 4. Haag-konvensjon 

fra 1907: Landets lover skal respekteres 

så lenge de ikke strider mot okkupantens 

vitale krigsinteresser. Men det må jo 

være innlysende for enhver at dette ikke 

kan gjelde når det okkuperte landets 

lovlige myndigheter selv ikke vil styre 

under andre betingelser enn at okkupanten 

skal oppgi okkupasjonen, og det selv 

om okkupasjonen skulle være i strid 

med folkeretten. 

En stor del av forræderiproblemet 

ble, bedømt i ettertid, slik at «ingen» 

kunne delta fra norsk side uten å bli 

dømt som forrædere etterpå. De som 

foreslo at konge og regjering skulle avsettes 

sommeren 1940, ble imidlertid 

ikke straffeforfulgt av den grunn. Men 

med medlemskapet i NS fulgte også 

straffeansvar på objektivt grunnlag (Rt. 

1945 s. 13 – Haaland-saken). Og alle var 

selvsagt klar over at uansett styreform så 

ville tyskerne ha det siste ord, ofte også 

det første. At det skjedde overgrep fra 

tysk side, horrible sådanne, må altså 

strafferettslig bedømmes for seg. Disse 

overgrep (jødeforfølgelse, Telavåg, skyting 

av 18 englandsfarer i Ålesund, for å 

nevne noe) hadde ikke nødvendigvis 

noen sammenheng med hvordan det 

norske sivile styret ble ordnet. 

At en løsning var tvingende nødvendig, 

uansett alle signaler fra London, 

fulgte også av vitale norske økonomiske 

interesser. Angrepet 9. april gjorde bl.a. 

bråslutt på all eksport til England og 

Frankrike, noe som f.eks. papirindustrien 

straks fikk merke. Krisen i nærings- og 

arbeidsliv var helt overhengende. 

Jurister og andre som skal skrive 

krigshistorie, liker dette dårlig. «Etter en 

nokså enstemmig oppfatning lot Presidentskapet 

seg drive alt for langt i retning 

av innrømmelser,» skriver Andenæs 

(s. 22), og da høyesterettsjustitiarius 

Carsten Smith holdt jubileumstale i 

1995, sa han at situasjonen i juni 1940 

hørte til «krigens mørkeste dager.» 

Meldingen om Frankrikes kapitulasjon 

kom 17. juni, noe som «ble avgjørende 

for de ulykksalige riksrådsforhandlingene, 

som ledet frem til henvendelsen 27. 

juni fra Stortingets presidentskap til 

Kongen om å gi avkall for seg og sitt hus 

på sine forfatningsrettslige funksjoner.» 

En vurdering i ettertid blir følgelig 

sterkt avhengig av hvilke kilder man 

leser, og det er slett ikke så enkelt som 

de to fremtredende jurister her vil ha det 

til. De til dels patriotriske utsagn både fra 

litteratur og domspremisser er oftest 

dårlig historisk veiledning. I Arbeiderbladets 

leder for 10. juli 1940 heter det 

bl.a. at når det først foreligger en krigs- 

Kirke- og undervisningsminister 

i Quislings regjering under krigen, 

Ragnar Skancke, ble dømt til døden og 

skutt 28. august 1948, den siste som er 

henrettet i Norge. Hans sekretær fra 

krigstiden, Karin Jevanord, er fotografert 

ved graven hans på Ås kirkegård 

(foto: Bjørn Thunæs/VG). 

tilstand, «og at det er fare for at denne 

krigstilstand heller kan bli skjerpet enn 

mildnet dersom ikke noe gjøres for å 

bringe den til opphør, da er det ikke annet 

å gjøre enn å handle ut fra det gamle 

ord om at nød bryter alle lover. Det vil 

i en slik situasjon også gjelde grunnloven.» 

Når presidentskapet hadde foreslått 

en norsk regjering i Norge, «så skjer 

dette fordi de er overbevist om at dette er 

den eneste løsning … Det er bare ett annet 

alternativ, og det er at de tyske okkupasjonsmyndighetene 

også overtar hele 

den sivile forvaltningen, altså tysk regjering.» 

Protest mot en slik løsning kunne 

bety unntakstilstand, noe Norge fikk 

oppleve høsten 1941. Det kunne ikke 

være mye å trakte etter. 

De kommisariske statsråder 

De videre forhandlinger brøt sammen, 

og Terboven proklamerte «nyordningen» 

i en tale 25. september, gjengitt 

i sin helhet i flere aviser. Tolv såkalte 

«kommisariske» statsråder overtok som 

ledere av den sivile forvaltning (dvs. alt 

unntatt forsvars- og utenrikspolitikk). 

Terboven hadde krevd flere og flere NSstatsråder, 

selv om okkupanten faktisk 

hadde vært villig til å ofre Quisling – 

kort sagt sende ham til Tyskland! Hitler 

hadde grepet inn personlig, og enhver 

som kjente til Hitlers egen maktover- 


takelse i 1933, måtte jo skjønne opplegget. 

Hvis en NS-dominert regjering 

skulle «supplere seg selv,» ville den 

snart ha NS-flertall, som så kunne «anmode» 

Quisling om å bli regjeringssjef. 

Statskuppet gjennomført på ny og 

denne gang på «legalt vis», altså. 

Men bak dette lå også en annen og 

viktig mulighet for sammenligning: 

Danmark var okkupert omtrent uten at 

et skudd ble løsnet. Kongen satt trygt på 

Amalienborg; Folketinget og den sivile 

administrasjon fungerte inntil i 1943. 

Hitler kunne godt la kongene være i 

fred – så lenge de ikke laget bråk. 

Da Terboven hadde diktert løsningen 

med statsrådene, ble det folksomt 

på gatene i Stavanger. Lørdag 28. 

september fyltes gatene der av ekstatiske 

nordmenn, forteller historikeren 

Guri Hjeltnes. «Folk sto og leste, gikk 

og leste, snublet over hverandre, unnskyldte 

seg, gikk videre og leste – alle 

med en avis i hånden.» Redaktøren av 

«1ste Mai», Trond Hegna, hadde slått til 

på lederplass – «Ingen nordmann til 

salgs!» 

Da oppgjørets time kom for statsrådene, 

ble det plenumsbehandling i 

Høyesterett – og skarpe dissenser. Det 

var sjøfartsminister Kjeld Stub Irgens og 

arbeids- og idrettsminister Axel Stang 

som var først ute (Rt. 1946 s. 75). Var det 


å være minister i seg selv straffbart? 

Var det bistand til fienden «i Raad og 

Daad» som det het i straffelovens § 86, 

og var det å søke å endre forfatningen 

med ulovlige midler etter § 98? Uansett 

hva de hadde gjort som ministre? 

Ja, svarte flertallet på begge spørsmål. 

Men én dommer, Einar Hanssen, 

var ikke enig og ville langt på vei frifinne. 

Og tre av dommerne ville ha 

dødsstraff for Stang. Dommen er meget 

lesverdig, ikke minst fordi både Paal 

Berg og Kristian Schjelderup (hjemmefrontfolkene) 

er med på den. Lagmannsretten 

hadde dømt Irgens til 7 års fengsel. 

Det ble skjerpet til 15 år. For Stang 

ble livstidsstraffen stående. Men inndragning 

og erstatning ble omfattende, 

og de ble fradømt det landsvikanordningen 

kalte «almen tillit». Paal Berg 

skrev at begge burde regnes som «borgerlig 

døde». 

Landbruksminister Torstein Fretheim 

fikk 20 års fengsel (Rt. 1947 s. 

352), mens tre av statsrådene som ikke 

hadde vært NS-medlemmer (Ravner, 

Sandberg og Johannesen) ble frifunnet 

(Rt. 1947 s. 612 og 1949 s. 157). Påtalemyndigheten 

la ned påstand om dødsstraff 

for syv av ministrene, men det var 

bare for Quisling, Hagelin og Skancke 

den fikk medhold. De andre fikk 

strenge fengselsstraffer, minimum 15 år. 

«Den siste Norge skjøt» 

Skancke var kirkeog undervisningsminister. 

Han var sønn av en banksjef fra 

Ås i Akershus, utdannet i elektronikk og 

professor ved NTH i Trondheim. Som 

man vel forstår, ble han, som Stang og 

kulturminister Fuglesang, holdt ansvarlig 

for nazifiseringsprosessen – kampen 

om ungdommens sinn, kampen mot 

presteskap og lærere. Rettssaken mot 

ham var på ett vis enkel – han bare forklarte 

seg, uten egen vitneførsel, og så 

var det gjort. Da dødsdommen forelå, 

våknet han imidlertid og fikk en annen 

forsvarer, dr. juris. og advokat Jørgen 

Øvergaard. 

Skancke visste jo om plenumsavgjørelsen 

for Irgens og Stang, og regnet selvsagt 

ikke med frifinnelse. Men dødsdom? 

Hvorfor han når ikke de andre 

fikk det? Han prøvde å få saken gjenopptatt, 

med nye vitner avhørt i forhørsretten 

til bruk for dette. Men både lagmannsrett 

og Høyesterett avslo begjæringen. 

Det ble fort slik at ministrene 

ble bedømt ut fra et blandingsforhold – 

mulige gode gjerninger kunne oppveie 

dårlige, med en tilsvarende avveining i 

domspremissene. 

I løpet av første halvår 1948 kom 

dødsstraffen opp til behandling i Stortinget 

to ganger. 28. juni 1948 stemte 62 

mot 43 representanter i Odelstinget for å

Høyesterett under ledelse av 

justitiarius Paal Berg (foran til 

høyre) utnevnte 15. april 1940 

Administrasjonsrådet for å ta 

seg av den sivile forvaltningen. 

Rådet ble ledet av fylkesmann 

Ingolf Elster Christensen (foran 

i midten) (foto: Scanpix). 

opprettholde den. Dette beseglet kanskje 

Skanckes skjebne, i tillegg til at han 

langt fra hadde den rette «blandingen» å 

vise til. 

Regjeringen var delt. Flertallet viste 

til at den politiske ensrettingen mot 

skolemiljøer og kirke var «et meget farlig 

angrep på det norske folk og i særdeleshet 

på norsk ungdom og norske barn,» 

og at forsøkene på å slå ned den sivile 

motstanden «var et nidkjært og vedvarende 

forræderi.» Og det hjalp heller 

ikke at Skancke hadde sonet over to år 

i dødscelle. «Selv nazistene var ikke så 

grusomme og sadistiske,» skrev Skancke. 

Benådning avslått. 

Man kan lure på om den offisielle begrunnelse 

for å henrette ham var hele 

historien. Den militære undersøkelseskommisjonen 

avgav en innstilling i 1950 

som ble holdt hemmelig helt til i 1979 

(NOU 1979:46). Kommisjonen ville i 

1950 ikke tilrå offentliggjøring, for «Hvis 

offentligheten skulle få det inntrykk at 

rapporten er krigshistorie, ville dette etter 

vår oppfatning bety en fare, som også 

kunne bety en svekkelse av vårt forsvar 

og vanskeliggjøre offiserenes stilling.» 

Når slikt kunne skrives i 1950, kunne 

samme hensyn eksistere også i 1948? 

Kanskje den manglende benådning av 

Skancke var diktert av Brussel-avtalen fra 

mars 1948 (forløperen for Nato), ulovlig 

blokade av Berlin i april og kupp i Tsjekkoslovakia 

i februar 1948? Var noen, med 

god grunn, redd for en ny krig rett rundt 

døra? Kanskje best å statuere et eksempel 

nok en gang? 

Da Gamborg-Nilsen, serbervakten, 

ble benådet i november 1947, ville statsminister 

Einar Gerhardsen og flere statsråder 

ha tilføyd protokollen at de heretter 

i sin alminnelighet ville stemme for 

benådning av dødsdømte (Vaale, s. 139). 

Men Gerhardsen og flere av de samme 

statsråder (bl.a. forsvarsminister Hauge) 

stemte mot benådning av Skancke 

(Vaale, s. 159). Dette bør forklares atskillig 

bedre enn Vaale gjør, selv om han 

finner avgjørelsen «eiendommelig» (s. 

161). I sin selvbiografi fra 1971 nevner 

Gerhardsen ikke Skancke-saken i det 

hele tatt. 

Hans Fredrik Dahl sier at «Mannen 

som hadde vært lærernes og prestenes 

hovedmotstander i det nazifiserte departementet, 

kunne ikke benådes – det ville 

bli følt som et slag mot hele idéinnholdet 

i kulturkampen under den sivile motstanden.» 

Ragnar Sigvald Skancke ble begravet 

på Ås kirkegård. «Der ble den barnløse 

mannen stedt stille til hvile. En høy, tett 

tue skjuler gravstøtten, som ikke bærer 

navnet til den siste Norge skjøt,» skriver 

Hans Kringstad. 

KILDER 

• Carsten Smiths jubileumstale, se Rt. 1995 

s. 833 og Juristkontakt nr. 8/1995. 

• Hans Kringstad: «Den siste vi skjøt», 

VG 9. november 2002. 

• Ivo de Figueiredo: «Etterkrigsoppgjøret 

som historisk problem», Nytt Norsk tidsskrift 

nr. 4/2001. 

• Bård-Anders Andreassen og Elin Skaar 

(red): Forsoning eller rettferdighet?, 

Cappelen Akademisk, 1998. 

• Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen, 

Universitetsforlaget, 1997. 


Lovendringer gir grunnlag for mange tvister: 

Ny tomtefestelov 

– hva ble resultatet? 

Sjelden har en lovprosess vært så omtalt i media, og sjelden har utfallet vært så uvisst, som de 

endringer i tomtefesteloven som ble vedtatt i Stortinget i juni 2004. Etter lovvedtaket har det i 

media vært fokusert lite på hva som egentlig ble resultatet. Én ting er i hvert fall sikkert: Den 

ønskede forenkling og avklaring har ikke funnet sted – tvert i mot. 

Av Anders Aagenæs 

32 Juristkontakt 7 • 2004

I skrivende stund er ikrafttredelsestidspunktet 

ikke vedtatt, men det 

arbeides i disse dager med ikrafttredelses- 

og overgangsregler i Justisdepartementet. 

Muligens er ikrafttredelse vedtatt 

allerede når denne artikkel kommer på 

trykk. . Mye tyder på at enkelte politiske 

partier ønsker en omkamp om loven og 

da særlig om innløsningsreglene. Enkelte 

ønsker å få prøvet lovens forhold til 

grunnlovens §105, noe som kan bli en 

svært langvarig prosess. Fra det tidspunkt 

loven trer i kraft, kan vi vente oss et skred 

av innløsningskrav fra festere, og for hver 

sak er det duket for rettslig prøving. 

Størrelsen på festeavgiften vil bli 

gjenstand for enda større oppmerksomhet 

fra partene, nå som avgiften har direkte 

betydning for innløsningssummen. 

Vi vil antagelig oppleve at enda flere 

tvister om festeavgiftens størrelse havner 

i retten. Partene vil ikke så lett komme til 

enighet om festeavgiften, da selv en forskjell 

på noe få tusen kroner får stort 

utslag på innløsningssummen. 

Denne artikkelen vil bare ta for seg 

regulering av festeavgiften og innløsning. 

Men det har også skjedd andre, viktige 

endringer som ikke berøres her. 

Regulering av festeavgiften 

Reguleringstidspunktet 

Reglene for når festeavgiften kan endres, 

er nå slik: 

• Regulering skjer på det tidspunktet 

kontrakten fastsetter, eller hvert 10. år 

dersom kontrakten ikke fastsetter noe 

reguleringstidspunkt, jfr. §15, 5. ledd. 

Regulering kan ikke finne sted oftere 

enn hvert år. 

• Mellom hvert reguleringstidspunkt er 

festeavgiften fast. Ble regulering foretatt 

i 2000, skal festeavgiften være fast 

i 10 år frem til 2010. Har festekontrakten 

15 års reguleringsintervall, skal 

festeavgiften være fast i de 15 

mellomliggende år. 

Ekstraordinær regulering finner sted ved 

innløsning. Dette fremgår av ny §37, 1. 

ledd. Lovteksten uttaler ikke klart at ekstraordinær 

regulering finner sted på innløsningstidspunktet, 

selv om avtalens reguleringstidspunkt 

ikke er kommet, men 

det fremgår klart av forarbeidene 

(Ot.prp. nr. 41 2003-2004). Festekontraktene 

kan inneholde forskjellige reguleringsintervaller. 

Noen kontrakter har 

ikke regler om prisregulering i det hele 

tatt. For disse kontraktene gjelder nå 

lovens regel, dvs. indeksregulering hvert 

10 år. Disse kontraktene har normalt ikke 

vært regulert tidligere, og første indeksregulering 

kunne finne sted etter 

01.01.2002. Andre kontrakter har hatt regler 

om regulering med forskjellige 

intervaller, for eksempel hvert 10, 15, 20. 

eller 25. år. Her vil kontraktens vilkår 

fortsatt gjelde, slik at dersom kontrakten 

kun kan reguleres hvert 25. år, og forrige 

regulering fant sted i 1990, vil neste 

regulering finne sted i 2015. 

Reguleringstidspunktet fastsettes ut 

fra forrige faktiske regulering, uavhengig 

av om den regulering som fant sted, bygget 

på kontraktens premisser eller på 

prisregulering. En kontrakt som gir anledning 

til tomteverdiregulering hvert 10. 

år, som ble regulert siste gang i 1995 etter 

daværende prisreguleringsregler (multiplikator 

i forhold til tidspunktet for inngåelse 

av kontrakten), kan reguleres i 

2005 etter tomteverdi (se nedenfor), selv 

om reguleringen i 1995 fant sted etter andre 

regler enn det kontrakten forutsetter. 

Har grunneier unnlatt å regulere på et 

tidspunkt som kontrakten ga anledning 

til, må det antas at reguleringen kan 

finne sted senere. Spørsmålet er dog ikke 

omhandlet i loven, og svaret er noe usikkert. 

Kunne f.eks. grunneier etter festekontrakten 

regulere avgiften i 2000 fordi 

det da var gått 10 år siden forrige regulering, 

men unnlot å gjøre dette, antas det 

at grunneier kan regulere festeavgiften 

når som helst etter dette tidspunktet. 

Imidlertid gjelder reguleringen kun 

fremtidige terminer, jfr. §15, 6. ledd. 

Neste regulering etter dette kan da først 

skje 10 år etter den faktiske regulering, 

dvs. at grunneier ved sin forsinkede regulering 

har «forskjøvet» reguleringstidspunktene 

for fremtiden. 

Noen grunneiere har etter de gamle 

reglene fastsatt festeavgiften etter 

kontraktens innhold, men kun innkrevet 

den høyeste lovlige festeavgift (dette var 

prinsippet i de gamle prisreguleringsregler) 

Eksempelvis kan grunneier i 1995 

ha fastsatt festeavgiften til kr 15.000,- på 

bakgrunn av tomteverdi, men kun innkrevet 

den høyeste lovlige avgift på for 

eksempel kr 2.500,-. Overgangsreglene, 

som ble fastsatt ved tomtefestelovens 

ikrafttredelse i 2002, fastsatte at grunneier 

ikke kunne kreve en høyere festeavgift 

enn det som lovlig kunne innkreves 

per 01.01.2002, slik at den gamle 

festeavgiften ble stående frem til neste 

reguleringstidspunkt. Det må antas at 

tilsvarende regler blir fastsatt når den nye 

loven nå skal tre i kraft. Først ved neste 

regulering vil festeavgiften øke opp til 

tomteverdi (kr 15.000,-) men blir så begrenset 

til kr 9.000,- per mål tomt på 

grunn av lovens §15, 2. ledd. 

Den ekstraordinære reguleringen som 

skal finnes sted ved innløsning, tar sikte 

på å heve festeavgiften opp til det høyeste 

lovlige nivå på dette tidspunktet, for deretter 

å fastsette innløsningssummen til 30 

ganger oppregulert avgift. Som vil skal se 

nedenfor, er det både oppregulering etter 

en tomteverdiklausul eller indeksregulering 

som kan være aktuelt å gjennomføre 

på innløsningstidspunktet. Gir kontrakten 

anledning til regulering etter tomteverdi, 

kan grunneier kreve oppregulering 

til tomteverdi i forbindelse med innløsningen, 

forutsatt at slik oppregulering 

ikke har funnet sted før. 

Kreves f.eks. innløsning i 2006, og 

festekontrakten gir anledning til tomteverdiregulering 

i 2010, kan grunneier 

kreve oppregulering til tomteverdi i forbindelse 

med innløsningen i 2006, selv 

om reguleringstidspunktet (2010) ikke 

har kommet. Er reguleringstidspunktet 

2006 slik at grunneier krever tomteverdiregulering 

på dette tidspunkt, og fester 

deretter krever innløsning i 2010, er det 

kun oppregulering etter indeks fra 2006 

til 2010 som kan kreves på innløsningstidspunktet. 


Nivået på festeavgiften 

Hovedregelen for regulering av festeavgift 

til bolig og fritidshus er blitt enkel: 

Indeksregulering er den eneste lovlige 

reguleringen etter lovendringen, jfr. §15 

første ledd. Utgangspunktet for indeksreguleringen 

er det tidspunktet avtalen ble 

inngått. Loven har imidlertid nå fått inn 

en særregel der indeksreguleringen skal 

ta utgangspunkt i siste regulering, der 

festeavgiften har vært regulert tidligere. 

I praksis betyr dette at indeksregulering 

vil bli gjennomført ved å øke festeavgiften 

tilsvarende økningen i konsumprisindeksen 

(KPI) siden forrige regulering. Ble festeavgiften 

sist regulert i 1995, vil altså en 

indeksregulering i 2005 ta utgangspunkt i 

indeksøkningen i samme tiårsperiode. 

Overgangsreglene er imidlertid blitt 

kompliserte, da lovens §15, 2. ledd gir 

anledning til et ”engangsløft” etter avtalens 

vilkår. Dette vil i praksis stort sett 

innebære en tomteverdiregulering for de 

avtalene som har klausul om dette. Bortfester 

og fester kan påberope seg overgangsreglene 

én gang, dvs. ved første 

gangs regulering etter 01.01.02. Den første 

reguleringen vil finne sted etter avtalens 

reguleringstidspunkt eller ved 

innløsningen dersom innløsningstidspunktet 

kommer først. Overgangsreglene 

kan kort oppsummeres slik: 

• Har festekontrakten bestemmelser 

om tomteverdiregulering (eller annen 

reguleringsmekanisme som ikke bygger 

på konsumprisindeksen), kan 

denne påberopes denne ene gangen, 

jfr. §15, 2. ledd nr. 2. 

• Festeavgiften skal maksimalt utgjøre 

kr 9.000,- per mål tomt dersom tomteverdiklausul 

benyttes. Maksimalgrensen 

gjelder bare festekontrakter 

inngått før 26. mai 1983, og maksimalgrensen 

øker i hht. indeksen fra 

01.01.02. Maksimalgrensen gjelder 

ikke dersom indeksreguleringen ville 

gitt et høyere beløp enn kr 9.000,- per 

mål tomt. Har en kontrakt med tomteverdiklausul 

et utgangsnivå på f.eks. 

kr 5.000,-, og indeksregulering gir et 

nivå på reguleringstidspunktet på 

kr 12.000,-, blir festeavgiften etter 

reguleringen kr 12.000,-. 


• Ved fastsettelse av tomteverdi skal 

man kun ta hensyn til at det kan oppføres 

de hus som faktisk er oppført på 

tomten, jfr. §15, 2. ledd nr. 3. Denne 

særregelen gjelder store tomter, der 

det etter forholdene kan tenkes regulert 

og bygget flere hus enn det som 

er oppført på tomten. En tomt på fem 

mål med ett hus vil i dag kunne tenkes 

bebygget med eksempelvis fem 

hus, og tomteverdien øker for hvert 

ekstra hus som kan oppføres. Ved 

fastsettelse av tomteverdien skal man 

etter §15, 2. ledd nr. 3 altså ikke ta 

hensyn til de ekstra hus som kan 

tenkes oppført. Da en del kontrakter 

allerede har fått krav om tomteverdiregulering 

etter 01.01.2002, og da den 

nevnte regel ikke gjaldt tidligere, vil 

tomteverdien ved slike reguleringer 

ha tatt utgangspunkt i full utbygging 

av tomten. Derfor kan fester kreve 

omgjøring av denne reguleringen 

og kreve at man ikke tar hensyn til 

muligheten for å oppføre flere hus 

enn de som faktisk er på tomten. 

Krav om ny regulering må fremsettes 

innen 01.01.2006. 

• Har kontrakten klausul om indeksregulering, 

kan grunneier kreve indeksregulering 

helt tilbake til kontrakten 

ble inngått, jfr. §15, 2. ledd nr. 1. Denne 

regelen får kun betydning for særlig 

gamle festekontrakter der det har vært 

prisstopp i perioder (f.eks. under krigen). 

For å kompensere grunneier for 

indeksøkningen i disse periodene 

med prisstopp, kan grunneier altså 

kreve indeksregulering fra det tidspunktet 

kontrakten ble inngått, uavhengig 

av periodene med prisstopp. 

Problemet med overgangsreglene er at 

de fortsatt vil gi opphav til en rekke tvister 

mellom grunneier og fester, særlig 

der kontrakten har tomteverdiklausul. 

For det første må det vurderes om festekontrakten 

«tvillaust» har bestemmelse 

om regulering etter tomteverdi. På dette 

punktet finnes det en rekke bestemmelser 

av ulikt innhold, der partene må 

vurdere om bestemmelsen virkelig innebærer 

regulering etter tomteverdien. 

For det andre må tomteverdien fastsettes, 

og her vil partene normalt være 

uenige. Alt i alt er det duket for mange 

rettslige tvister om størrelsen på festeavgiften. 

For alle de kontraktene som er 

mer enn 30 år gamle (og det er de fleste), 

vil tvisten muligens komme samtidig 

med et innløsningskrav, slik at man kun 

får én samlet tvist om både festeavgift, 

tomteverdi og innløsningssum. 

Innløsningssummen 

Innløsningstidspunktet 

Festeren kan etter §32 kreve innløsning 

etter 30 år, regnet fra kontraktens inngåelse, 

eller når festetiden er ute. Er det 

gått mer enn 30 år, kan innløsning kreves 

hvert 10. år, dvs. etter 40, 50, 60 år 

osv. Loven forutsetter at innløsning 

skjer på de aktuelle tidspunktene og 

ikke når som helst etter at det er gått 30 

år. Det betyr at en festekontrakt inngått 

i 1964 ikke kan innløses i 2005 (hvis 

loven trer i kraft da), men først i 2014. 

En kontrakt inngått i 1966 kan under de 

samme forutsetninger derimot innløses 

i 2006, altså 8 år før den 2 år eldre 

kontrakt. 

Det må kunne karakteriseres som 

urimelig at en eldre kontrakt må vente 

i mange år med innløsning, mens en 

yngre kontrakt kan innløses kort tid etter 

lovens ikrafttreden. Imidlertid er dette en 

konsekvens av lovendringen, og vi kan 

ikke forvente at innløsning etter de nye 

regler blir gitt tilbakevirkende kraft. 

Varslingsfristen for innløsning er ett 

år, jfr. §36. Innløsing må derfor varsles 

før det er gått 29, 39, 49 osv. år av festetiden. 

Trer loven i kraft 01.01.2005, vil 

første innløsning etter de nye regler 

kunne skje tidligst 01.01.2006. 

Ved for sent varsel faller i utgangspunktet 

innløsningsretten bort i denne 

runde, men det kan gis oppreisning for 

fristoversittelse. Innløsningsretten faller 

ikke bort for godt, og kan brukes ved 

neste innløsningstidspunkt. Innløsningsretten 

faller heller ikke bort når 

festetiden er ute, med mindre grunneier 

sender et formelt varsel senest to år før 

festetiden går ut. Varselet skal opplyse 

om innløsningsretten, jfr. §36 3. ledd.

En viktig endring er bestemmelsen 

i §33 som gir festeren rett til forlengelse 

når festetiden er ute. Festeren blir derfor 

aldri tvunget til innløsning mot sin vilje. 

Innløsningssummen 

Striden i Stortinget dreide seg først og 

fremst om innløsningssummen. Lovens 

ordning ble til slutt slik: 

• Innløsningssummen fastsettes i utgangspunktet 

til 30 ganger oppregulert 

festeavgift. 

• Hver av partene kan kreve innløsningssummen 

fastsatt til 40 % av tomteverdi 

på innløsningstidspunktet. 

Verdsettelsen skal skje ut fra den utnyttelsen 

som faktisk er på tomten på 

innløsningstidspunktet. Gir tomten 

plass til fire hus, mens den kun er utbygget 

med ett hus, skal verdsettelsen 

ikke ta hensyn til muligheten for å 

bygge fire hus. 

Forutsetningen i Ot. prp. nr. 41 om at 

innløsningssummen kan fastsettes med 

en enkel, matematisk operasjon, er ikke 

lenger til stede. Grunneier eller fester vil 

www.gyldendal.no/rettsdata/ 

i de fleste innløsningssaker ha begrunnet 

håp om at innløsningssummen avviker 

fra 30 x festeavgift og derfor kreve skjønn 

til fastsettelse av 40 % av tomteverdien. 

Noen eksempler kan illustrere dette: 

• Eksempel 1: Festeavgift kr 9.000,-; 

innløsningssummen blir kr 270.000,med 

30 x festeavgift. Tomteverdi 

kr 1 mill; innløsningssummen blir kr 

400.000,- etter 40 %-regelen, altså kr 

130.000,- i favør av grunneier i forhold 

til 30 x festeavgift. 

• Eksempel 2: Festeavgift kr 9.000,- som 

også gir kr 270.000,- med 30 x festeavgift. 

Tomteverdi kr 500.000,-; innløsningssummen 

blir kr 200.000,- etter 

40 %-regelen, altså kr 70.000,- i favør 

av festeren i forhold til 30 x festeavgift. 

• Eksempel 3: Festeavgift kr 5.000,-; 

innløsningssummen blir kr 150.000,med 

30 x festeavgift. Tomteverdi kr 

250.000,-; innløsningssummen blir 

kr 100.000,- etter 40 %-regelen, altså 

kr 50.000,- i favør av festeren. 

De nye reglene innebærer at nettopp den 

usikkerheten som lovgiver i utgangs- 

punktet ønsket å unngå, nå er til stede 

fullt ut. Før innløsningskravet fremsettes 

vil festeren ikke ha noen mulighet til å 

vite med sikkerhet hva innløsningssummen 

blir. 

Det gjenstår å se hvordan de nye reglene 

vil slå ut i praksis. Særlig vil takstmenns 

og skjønnsrettenes vurderingen 

av tomteverdien være viktige. Først når 

man har fått en lang praksis rundt de nye 

reglene, vil partene ha noenlunde god 

forutsigbarhet. 

Mye taler for at vi vil få en økning 

av antallet tvister om festeavgift og innløsning. 

Bare denne korte artikkel viser 

kompleksiteten i regelverket, og behovet 

for juridisk bistand har snarere økt enn 

blitt redusert med de nye regler. Advokatstanden 

har kanskje nok en gang fått 

en gavepakke fra politikerne, selv om en 

av intensjonene med lovendringen var å 

redusere behovet for juridisk bistand. 

Artikkelforfatteren er advokat i Vital Eiendom 

AS og har fast eiendoms rettsforhold som sitt 

hovedarbeidsområde 

Norsk Lovkommentar 

Bestill den elektroniske 

versjonen og få med 

1 eksemplar av bokverket! 

Norsk Lovkommentar inneholder 

fullstendige lovtekster og kommentarer 

til alle gjeldende norske lover. 

Ved bestilling av elektronisk utgave 

(CD og Internett) med tilleggsmoduler 

eller flere lisenser gir vi deg Norsk 

Lovkommentar 2002 i bokform; 

3 bind + registerbind gratis. Verdi 

for bokverket er kr 4 500,– (ordinær 

innbinding). NB! Begrenset opplag. 

Ved bestilling av kun bokverket, 

tilbys 40 % rabatt. 

For mer informasjon eller bestilling, 

vennligst ta kontakt med oss på 

telefon 22 99 04 10 

eller e-post salg@rettsdata.no 


Ser på seg selv som en nødløsning: 

Gatejurist i en 

unntakstilstand 

I forrige utgave skrev Juristkontakt om den norske gatejuristen Cathrine Moksness. 

I Danmarks hovedstad København har Nanna W. Godtfredsen jobbet som gatejurist i flere år. 

– Ofte tenker vi på rettssikkerhet som noe som er interessant for oss selv, men ikke for 

andre. Men rettigheter er en forutsetning for menneskelig oppblomstring, sier hun. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

Når Juristkontakt treffer Godtfredsen, 

har hun nettopp hjulpet en mann som 

hadde gått lenge uten noe tilbud om et 

bosted. Sosialkontoret ville ikke hjelpe 

ham. For hvem har ansvaret for en person 

uten adresse? 

– Det ordnet seg etter en 11 minutters 

samtale på telefonen med en saksbehandler. 

Det er oppholdskommunen 

som er ansvarlig uansett. Hvem som til 

slutt skal plukke opp regningen, er et 

internt offentlig problem. Sover du på 

denne benken, ja så bor du der, sier hun. 

Fortjent hjelp 

Nanna W. Godtfredsen har nok å gjøre. 

Hun er tilknyttet foreningen Center for 

Narkotika Indsats (CfNI). Fire til seks 

tusen små og store saker passerer på ett 

år. «Kundene» treffer hun både på gaten 

og i behandlingsinstitusjoner for rusmisbruk. 

– Personer som saksbehandlere opplever 

som vanskelige, settes ofte lenger 

ned på listene. Eller de får ikke hjelp 


i det hele tatt. For kommunene dreier det 

seg om å spare penger, og da er det selvfølgelig 

lettest å spare blant de svakeste, 

sier hun. 

Men spørsmålet er hvilke rettigheter 

disse personene har. Gatejuristen fokuserer 

på det juridiske aspektet, ikke 

hvilke følelser man har eller hvem som 

«fortjener» hjelp. 

– Rettigheter er en av forutsetningene 

for en menneskelig oppblomstring, sier 

hun. 

Godtfredsen har sett eksempler på 

dette en rekke ganger. 

– Dette handler jo også om menneskesyn. 

Ser vi på andre mennesker som 

«aliens», slik mange betrakter narkomane 

på gaten, er det også lettere å 

krenke dem, mener hun. 

Gatejuristen har opplevd at saksbehandlere 

i sosiale saker begrunner avslag 

på rettigheter med at «det er et spark 

bak som kan hjelpe ham». 

– Det er hele tiden et krav om forandringsvilje 

for at man skal gjøre seg for- 

tjent til hjelp. Men spørsmålet er om 

man ikke har krav på å få anerkjennelse 

for det livet man lever. Selv føler jeg at 

jeg må være ydmyk. Jeg sitter ikke med 

oppskriften på det gode liv, sier hun. 

Fallitterklæring 

Godtfredsen understreker likevel at det 

foregår mye bra saksbehandling. 

– Jeg må bare minne meg selv på at 

denne ser jeg ikke. Det er mange som er 

profesjonelle. Personlige holdninger 

hos en saksbehandler skal ikke være avgjørende 

for den hjelpen du får. 

Den danske gatejuristen er opptatt av 

at den jobben hun gjør skal betraktes 

som en midlertidig løsning. Derfor er 

hun kritisk til å opprette systemer som 

permanent skal virke parallelt med det 

offisielle. Det mener hun ble resultatet av 

en sosialhjelpsundersøkelse den forrige 

danske regjeringen utførte. 

– Det var et prosjekt jeg var veldig 

kritisk til. Man gjorde ikke noe for å analysere 

hvorfor utsatte grupper ikke har

ettssikkerhet i det ordinære systemet. 

Man tok utgangspunkt i at de ikke 

hadde det og etablerte deretter forsøk 

med et parallelt system. Man «skrudde 

bare sammen» saksbehandlingen på en 

annen måte, sier hun. 

Ett eksempel er såkalt «fremskutt 

saksbehandling». 

– Eller, med mine ord, «saksbehandling 

på flisen». Det bli en fallitterklæring, 

særlig når det ikke tas skritt for å under- 

søke det etablerte systemets begrensninger 

og problemer, mener Godtfredsen. 

Hun mener at parallelle systemer, 

inkludert gatejuristen, rommer overhengende 

fare og risiko for i seg selv å 

være stigmatiserende – og dermed medvirke 

til utstøtelse. 

– De må absolutt betraktes som midlertidige 

eller som nødløsninger i en 

unntakstilstand, sier hun. 

Suksess med 

samlekort 

for junkies 

I København har forskjellige kort 

med påtrykte rettigheter blitt et yndet 

samleobjekt blant stoffmisbrukere. 

De byttes som de reneste fotballkort. 

Kortene er også kommet til Oslo. 

Nå kan narkomane slenge et faktakort i bordet 

hvis han eller hun mener seg feil behandlet eller 

mener de ikke får det de har rett til etter lover og 

regler. Det lille pappkortet passer akkurat i lommen 

og inneholder et spørsmål på den ene siden 

og svaret på den andre. 

Det hele minner om Trivial Pursuit for narkomane: 

– Kan en politibetjent lete etter stoff 

i skjeden eller endetarmen min? 

– Nei, undersøkelse av skjede eller endretarm 

skal gjøres av en lege. 

– Kan jeg få utlevert en kopi av journalen min fra 

kommunen eller sykehuset? 

– Ja, du har rett til å få en kopi av journalen 

din. 

– Jeg er hjemløs. Må jeg ha en adresse for å få 

metadonbehandling? 

– Ja, du må ha fast boligadresse. 

Dette er bare noen av spørsmålene kortene svarer 

på. Konseptet kommer fra Danmark, og den 

danske gatejuristen har delt dem ut lenge. Kortene 

har i tillegg til svar på spørsmål om rettigheter, 

også svar innenfor temaene smitterisiko, 

stoffene, sprøyteteknikk, kroppen, psyken og 

narkotikaens historie. 

Det er Rusmiddeletaten i Oslo som har fått 

tillatelse til å bruke det danske konseptet utarbeidet 

av Center for Narkotika Indsats (CfNI). 

Den danske gatejuristen Nanna W. Godtfredsen 

opplever at kunnskapshungeren er stor blant 

mange på gaten. 

– Kortene har vært en stor suksess. De har 

også blitt samleobjekter og byttes brukerne imellom, 

forteller hun. 

Kortene kalles J-Kie Cards og har vist seg å 

tilføre sprøytebrukerne kunnskap som bidrar til 

skadereduksjon. 

I Oslo ble kortene lansert i fjor, da 85 kort ble 

laget. Nå skal man dele ut flere. I løpet av 2004 

er det utviklet 125 nye norske kort. 


Kjenner ikke bestemmelse om rettssikkerhet: 

– Vi har jo vår 

profesjonsetikk 

I Danmark har saksbehandlere i sosiale saker lite fokus på borgernes rettssikkerhet. 

De mener det holder med den profesjonsetikken de har. Og ofte forsøker saksbehandlerne å tilsløre 

sin egen maktrolle – for å «sikre god dialog». 

Det danske sosialdepartementet har 

undersøkt folks rettssikkerhet ved sosiale 

saker. Noen av spørsmålene som 

stilles i «Undersøgelse af retssikkerhedslovens 

§4», er hva som er god saksbehandling 

og hvilke mangler som finnes 

i saksbehandlingen i forhold til god 

behandling. Utgangspunktet for undersøkelsen 

har vært om en dansk lovparagraf 

om rettssikkerhet virker etter hensikten. 

Konklusjonene er ikke særlig oppløftende. 

Undersøkelsen viser at kommunens 

politiske ledelse generelt ikke 

engasjerer seg i hvordan kommunen 

håndterer rettssikkerheten. Heller ikke 

den administrative ledelsen har noe 


fokus på dette. Når det gjelder mellomlederne 

i kommunene, viser det seg at 

også disse viser begrenset interesse. 

«Mellomledernes fokus på prosessrettslige 

forhold er begrenset, noe som 

blant annet skyldes manglende prioritering 

fra den øverste ledelsen», konkluderer 

rapporten. 

Det som passer best 

Men hva med saksbehandlerne? Undersøkelsen 

viser at det i mange tilfeller utføres 

saksbehandling som ikke er god 

nok fra et rettssikkerhetsperspektiv. 

De opplever også å bli presset mellom 

kravet til effektivitet og kravet til individuell 

saksbehandling. 

For å tilpasse seg denne virkeligheten 

har saksbehandlerne utviklet en strategi 

der de rettslige elementene i saksbehandlingen 

blir valgt etter det som 

passer best. De henviser til metodefrihet 

i det sosiale arbeidet. 

«De strekker på den måten lovgivningen, 

og bruker den der de finner det 

mest hensiktsmessig i den konkrete 

situasjonen», pekes det på. 

Saksbehandlerne prøver også å fremstå 

som personer uten den makten de 

i virkeligheten har. 

«Saksbehandlerne prøver i en rekke 

tilfeller å avvikle sin egen maktrolle 

i relasjonene med borgeren, ut fra en 

forståelse om at det sikrer en god måte

å imøtekomme borgeren på. På den 

måten skal det etableres en god dialog. 

Det får imidlertid den konsekvensen at 

borgernes rettssikkerhet uthules ved 

at rettigheter tilsløres», heter det i rapporten. 

Vil bli informert 

Også de som skal utføre de sosiale 

tjenestene, kjenner dårlig til loven 

i Danmark. Rapporten peker på at det er 

disse som ofte har mest kontakt med 

mottaker av tjenesten og vet mye om 

hvordan virkeligheten fortoner seg. Men 

kunnskap om dette blir ofte sortert bort 

for å passe inn med de signalene som 

kommer fra toppen. Denne kunnskapen 

når heller ikke saksbehandlerne som 

sitter med beslutningsmyndigheten. 

Danske borgere opplyser i undersøkelsen 

at det er rettigheter og en 

tydeliggjøring av myndighetsmakten i 

saksbehandlingen som vil oppleves som 

rettssikkerhet. De føler ikke at de får nok 

opplysning om hvilke lovmessige rettigheter 

de har. Kontrasten mellom folks 

opplevelse av hva som er medvirkning 

og hva saksbehandlerne mener med det, 

blir stor. 

Saksbehandlerne leverer det som 

er forventet ut fra «institusjonens egen 

logikk». Men borgerne har en forventing 

om at de skal bli informert i henhold til 

klare lover. 

www.gyldendal.no/akademisk/ 

I Juristkontakt nr 1/2004 etterlyste 

Schartum en klarere juriststand i den 

såkalte «brukerorienterte» forvaltningen. 

– Rettigheter kan fremstå som 

patriarkalske gaver, sa han under et 

møte for jurister i Trygdeetaten i Oslo 

den gangen. 

Han mener det må ryddes opp i 

begrepene. 

– Kombinasjonen brukerorientering 

og tradisjonell rettslig tilnærming 

krever en tydelig juriststand. 

Schartum er fagansvarlig ved avdelig 

for forvaltningsinformatikk 

ved Universitetet i Oslo og har jobbet 

med problemstillinger knyttet til 

rettssikkerhet og brukerorientering 

i mange år. Han mener rettsidealene 

må løftes klarere frem i deler av forvaltningen. 

– Rettsidealene må ses på som 

«gulvplankene». Hvis ikke rettigheter 

skal svekkes, må all brukerorientering 

forholde seg til nettopp det, 

mener han. 

Knut Boye 

SAKFØRSEL I SIVILE SAKER 

Denne boken tar for seg sakførsel i sivile saker fra den første henvendelse fra klienten, 

gjennom forhandlinger, forliksdrøftelser, saksforberedelse, stevning og tilsvar, ytterligere 

saksforberedelse, bevisvurdering, hovedforhandlinger, saksomkostninger, voldgift, kjæremål 

og anke. 

Den har oversikt over forkortelser og terminologi, retningslinjer for saks-behandling av 

tvistemål, regler for god advokatskikk med stikkordsregister og litteraturliste. 

• ISBN 82-05-32868-4 • 3. utgave 

• 364 sider • Kr 550,– 

For bestilling send oss enten en fax på 22 03 43 05, 

e-post: salg.akademisk@gyldendal.no eller kontakt din nærmeste bokhandel 

Etterlyser klarere 

juriststand 

Brukerorientering, serviceinnstilt, servicegarantier er begreper 

som offentlig norsk forvaltning bruker mye i dag. 

– «Nyspråk» som får myndighetsutøvelse til å se ut som 

«tjenester», advarer jusprofessor Dag Wiese Schartum. 

N O R G E S S T Ø R S T E F A G B O K F O R L A G 

Wiese Schartum peker på at brukerorientering 

forutsetter at forvaltningsorganene 

skal stå «til tjeneste» og at 

det i lite grad er konflikter inne i bildet. 

– Men slik er det jo ikke alltid. 

Ofte er det interessemotsetninger til 

stede. Det som i denne terminologien 

betegnes som brukeren, er ofte en 

part. Er brukeren en part, skal denne 

også ses på som en part, sier han. 

Han minner om at juristene i f.eks. 

trygdeetaten først og fremst er myndighetsutøvere. 

– Det er et klart skille mellom 

myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. 

Rettigheter må aldri fremstilles 

som service. Her har det skjedd 

en utglidning som endrer folks oppfatning 

av myndighetene. I serviceerklæringer 

fremstilles det som om 

«vi er så snille at dere til og med kan 

klage på avgjørelser når dere får 

svar» osv. Det nevnes ikke at «dere 

har rett til det, og hvis vi ikke gjør 

jobben vår, kan det få rettslige konsekvenser», 

sier Wiese Schartum. 

I SALG 

NÅ! 


Sivilombudsmann 

ARNE FLIFLET 

SIVILOMBUDSMANNEN 


Tildeling av fastlegehjemmel: 

Bygget kommunens 

helhetsvurdering på et 

forsvarlig grunnlag? 

En fastlegehjemmel i Stavanger kommune ble delt på to leger. Klageren fikk ikke 

tilbud om hjemmelen ut fra en helhetsvurdering. Han ble vurdert som bedre 

faglig kvalifisert enn den ene av legene som fikk hjemmel, men ble ikke innkalt 

til intervju. Under helhetsvurderingen ble kandidatenes personlige skikkethet for 

stillingen og klagerens norskkunnskaper trukket inn. Spørsmålet var om kommunens 

vurderinger ved tildelingen bygget på et forsvarlig grunnlag. Dette gjaldt 

særlig klagerens krav på å få anledning til å bidra til å sikre sakens opplysning – 

og kommunens selvstendige undersøkelsesplikt og ansvar for sakens opplysning. 

Ombudsmannen pekte på at det var en mangel ved kommunens kvalifikasjonsvurdering 

at den i stor grad ble basert på udokumenterbare opplysninger 

om manglende norskkunnskaper. Dessuten at Stavanger kommune unnlot å 

innkalle klageren til intervju, særlig i lys av at han ble vurdert som bedre faglig 

kvalifisert enn den ene av søkerne som ble tildelt fastlegehjemmel. Klageren 

hadde lang botid i Norge, utdannelse på høyt nivå og lang arbeidserfaring i landet. 

Meldinger om språkproblemer burde da ikke ubetinget ha blitt lagt til 

grunn, men ville enkelt latt seg etterprøve i en intervjusituasjon. 

Ledige fastlegehjemler ved Æ legesenter i Stavanger kommune 

ble lyst ut i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Det kom 

inn 12 søknader til to stillinger, deriblant fra dr. A. Stillingene 

ble tilbudt dr. B og dr. C. Tildelingsprosedyren ble gjennomført 

av helsesjefen og av den øvrige legen ved Æ legesenter, dr. Y. 

Dr. As klage til Stavanger kommune ble behandlet av formannskapet 

som klageutvalg. Som underlagsmateriale fulgte 

rådmannens saksfremlegg. Det ble fattet slikt vedtak: 

«Klage fra dr. A v/advokat X, over tildeling av avtalehjemmel 

for fastlege ved Æ legesenter tas ikke til følge.» 

Stavanger kommune ble i brev herfra bedt om å kommentere 

saksbehandlingen. Spørsmålene herfra er gjengitt i kommunens 

svar: 

«Advokat X kommer i klagen til ombudsmannen med flere 

innvendinger mot behandlingen av saken. Han anfører blant 

annet at saken ikke har vært forsvarlig opplyst med hensyn til 

norskkunnskapen til dr. A (…). Ombudsmannen ber om kommunens 

merknader til dette, jf §17 i forvaltningsloven 10. 

februar 1967. Burde klageren i det minste for å avklare dette 

spørsmålet ha vært innkalt til intervju?

«Det er ikke rettslig grunnlag for å kritisere at det ble stilt krav om og lagt vekt på norskkunnskaper. 

Dette er et rimelig krav for at fastlegen skal kunne utøve sin jobb på en forsvarlig måte.» 

Stavanger kommune meiner at saka var godt nok opplyst 

når det blei truffe vedtak om tildeling av fastlegeheimel. 

Vedtaket er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2, 

1. ledd bokstav b, og det ligg føre rammeavtale mellom Kommunenes 

Sentralforbund og Den norske lægeforening om allmennlegepraksis 

i fastlegeordningen i kommunene (Kommuneavtalen). 

I avtalen pkt 5.5 står det: «Ved utpeking til ledig 

hjemmel i gruppepraksis skal øvrige legers uttalelse tillegges 

avgjørende vekt, med mindre særlige grunner foreligger». 

Stavanger kommune tolkar dette punktet i avtalen slik at utsagn 

frå øvrig lege ikkje kan settast tilside med mindre konkrete 

og spesielle omstende tilseier noko anna. Denne tolkinga 

er i samsvar med kommentar til likelydande avtaleklausul i 

«kommentarutgave til rammeavtale (sentral kommuneavtale) 

mellom Oslo kommune og Den norske lægeforening om privat 

allmennlegepraksis i fastlegeordningen i Oslo kommune», 

publisert på www.legeforeningen.no. 

Stavanger kommune er bunden av rammeavtalen og skulle 

legga avgjerande vekt på utsagn frå øvrig lege ved Æ legesenter, 

dr. Y. (…) 

Stavanger kommune vurderte det slik at det ikkje var konkrete 

eller spesielle omstende som tilsa at dr. Y sine utsagn 

ikkje skulle tilleggast avgjerande vekt. Det blir lagt til grunn at 

utsagnet skulle settast til side dersom ho utan sakleg grunn for- 

skjellsbehandla kandidatane, la vekt på utenforliggande omsyn, 

eller la til grunn feil fakta, dersom tildelinga blei urimeleg 

eller dersom det ikkje var andre kvalifiserte kandidatar. Spørsmålet 

blir derfor om saka var godt nok opplyst til at kommunen 

kunne vurdera utsagnet. 

Stavanger kommune meiner at saka var godt nok opplyst til 

å vurdera at dr. Y ikkje forskjellsbehandla kandidatane eller la 

vekt på utenforliggande omsyn. Det blir vist til kommunen sitt 

brev til A, der det blir gjort greie for kva det er lagt vekt på ved 

tildelinga. I brevet kjem det bl.a. fram at det blei lagt vekt på at 

legane til sammen godt dekka det som krevst av kunnskap om 

organisering og drift av legesenter, språk- og kommunikasjonsferdigheter, 

ryddighet og evne til å samarbeide med andre 

kommunale instanser. Det blir også vist til kommunen sitt 

brev til advokat X, der det blei opplyst at [helsesjefen] og dr Y 

saman vurderte kandidatane. 

Stavanger kommune meiner vidare at saka var godt nok 

opplyst til å kunna vurdera om dr. Y la til grunn riktige faktiske 

forhold. Det blir gjort gjeldande at kommunen hadde tilstrekkelig 

kjennskap til klagar sin kommunikasjonsevne og at det 

ikkje var behov for intervju for å avklara hans norskkunnskap. 

Det blir vist til kommunen sitt brev til A, der det bl.a. blei opplyst 

at «både —- legevakt og —- sykehjem gitt uttrykk for at 

pasienter melder at de ikkje fullt ut føler seg forstått...». 



«…hensynet til forsvarlig saksutredning, behovet for i ettertid å kunne 

kontrollere hva som har vært gjort og sagt, samt hensynet til partenes 

tillit til forvaltningens vedtak tilsier at opplysninger i et tilfelle som det 

foreliggende blir nedtegnet.» 

Mener kommunen for øvrig at meddelelser om språkproblemer 

er vurderinger og ikke faktiske opplysninger som parten 

vil ha krav på innsyn i? 

Kommunen meiner at utsegn om språk- og kommuniskasjonsevne 

er faktiske forhold, medan det å vurdera språk- og 

kommunikasjonsevne, og det å ta stilling til utsegna, er vurderingar. 

Er det for øvrig åpenbart at forskrift om partsoffentlighet 

i tilsetting i den offentlige forvaltning kommer tilsvarende til 

anvendelse ved tildeling av fastlegehjemler? 

Kommunen meiner det ikkje er åpenbart at forskrift om 

partsoffentlighet i tilsetting i den offentlige forvaltning kan nyttast 

tilsvarande ved tildeling av fastlegeheimelen. Det blir likevel 

hevda at det hadde noko føre seg å gjera det i den konkrete 

problemstillingen det blei gjort i denne saka. Klagar ytra sterke 

ønske om ei grunngjeving, og kommunen oppfatta det slik at 

han frykta å vera utsett for diskriminering.» 

Ombudsmannens uttalelse 

I min uttalelse hadde jeg følgende merknader: 

«1. Generelt om kvalifikasjonsvurderingene ved 

tildeling av fastlegehjemler 

Ved tildeling av fastlegehjemler oppstår spørsmålet om etter 

hvilke vurderinger tildelingene skal skje. 

Kommunehelsetjenesteloven 19. november 1982 nr. 66 

§ 4-2 første ledd lyder: 

«Hvis en kommune ønsker en ny privatpraktiserende 

almenlege, fysioterapeut eller jordmor, skal den kunngjøre at 

interesserte kan melde seg. Avtale skal inngås med den som er 

faglig best skikket.» 

I forarbeidene til bestemmelsen er det lagt til grunn at tildelingsvedtakene 

har likhetstrekk med tilsettingssaker, jf. 

Ot.prp. nr. 66 (1981-82) side 34 annen spalte, hvor det heter: 

«Siden utbetaling av driftstilskudd fra kommunen er avhengig 

av avtale med kommunen, bør kommunene la det bli 

en åpen konkurranse mellom interesserte, hvor den best kvalifiserte 

får fortrinn. Kommunen vil på sin side bare kunne inngå 

et begrenset antall avtaler, og derfor bør man gå fram på lignende 

måte som ved ansettelse i faste stillinger.» 

I saksfremlegget til formannskapet er det opplyst at 

Stavanger kommune mener å ha forholdt seg til kvalifikasjonsprinsippet; 

«dvs at den legen som etter en helhetsvurdering 

fremstår som den best kvalifiserte, blir tilbudt hjemmelen». 

Dette er for øvrig i tråd med tidligere uttalelser herfra, bl.a. 

i ombudsmannens årsmelding for 1998 side 101-106. 


Jeg har i flere tidligere saker formulert kvalifikasjonsvurderingen 

i tilsettingssaker slik: 

«Siktemålet vil normalt være å finne frem til den av søkerne 

som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering må anses som 

best kvalifisert. Ved vurderingen tas utgangspunkt i kvalifikasjonskravene 

som er fastsatt i utlysningsteksten, samt eventuelle 

lov- og avtalefestede krav. For øvrig vil sentrale momenter 

være utdanning, praksis og personlig skikkethet.» 

2. Kommunens kvalifikasjonsvurdering 

Kommunen har selv, i saksfremlegget til formannskapet, gitt 

uttrykk for at dr. B var den som samlet sett hadde best legekompetanse, 

men at dr. A ut fra den faglige kompetansen måtte 

rangeres foran dr. C. Det fremgår videre: 

«Helhetsvurderingen omfatter imidlertid også en vurdering 

av kandidatenes personlige skikkethet for den rollen som skal 

utøves. I den utstrekning det er angitt spesielle kvalifikasjonskrav 

i kommunens utlysningstekst, er det relevant å trekke 

disse inn i vurderingen av skikketheten. For nærværende stilling 

var det uttrykkelig angitt i utlysningen at søkere må ha 

norsk-kunnskaper på et høyt nivå. 

For kommunen har vurdering av den personlige skikketheten 

vært utslagsgivende. Et av elementene som har talt i As 

disfavør er nettopp tilbakemeldinger om at hans norsk-kunnskaper 

volder problemer for de pasientene han skal betjene. 

Et annet viktig element er vurderingen av hans skikkethet 

i forhold til utøvelsen av en fastlegepraksis.» 

Den eneste konkrete begrunnelse for disse vurderingene 

som fremkommer i saksfremlegget synes å være at: 

«både —- legevakt og —- sykehjem [har] gitt uttrykk for at 

pasienter melder at de ikke fullt ut føler seg forstått, og sykehjemmets 

styrer sier at det ser ut til å gå litt tungt for dr. A å tilpasse 

seg det øvrige personellets rutiner.» 

Det er ikke rettslig grunnlag for å kritisere at det ble stilt 

krav om og lagt vekt på norskkunnskaper. Dette er et rimelig 

krav for at fastlegen skal kunne utøve sin jobb på en forsvarlig 

måte. Etter det som er skrevet om kvalifikasjonsvurderingen 

over, kan kommunen heller ikke være avskåret fra å legge vekt 

på personlig skikkethet i forhold til utøvelsen av en fastlegepraksis. 

Jeg er så langt enig med kommunen i at spørsmålet 

i saken er om kommunens vurderinger bygget på et forsvarlig 

grunnlag. Det er imidlertid naturlig at kravene til kommunens 

vurderinger skjerpes dersom den vil tillegge momenter som 

ligger i ytterkanten av lovens kriterium «faglig best skikket» 

avgjørende vekt.

3. Bygget kommunens vurderinger 

på et forsvarlig grunnlag? 

3.1 Partens krav på å få anledning til å bidra til å sikre sakens 

opplysning 

Det er fra dr. As side anført at Stavanger kommune hadde plikt 

til å forelegge ham meldinger om manglende språkkunnskaper 

og uttalelser om manglende personlig skikkethet, jf. forvaltningsloven 

10. februar 1967 § 17 andre ledd, jf. §§ 18 og 19. 

I brev fra Stavanger kommune til advokaten 3. september 

2003 orienterte kommunen om at meldingene ikke var skriftlige, 

og at de følgelig ikke kunne fremlegges. Dette er ikke tilfredsstillende. 

Jeg har i flere tidligere saker gitt uttrykk for at 

hensynet til forsvarlig saksutredning, behovet for i ettertid å 

kunne kontrollere hva som har vært gjort og sagt, samt hensynet 

til partenes tillit til forvaltningens vedtak tilsier at opplysninger 

i et tilfelle som det foreliggende blir nedtegnet. Se for 

eksempel ombudsmannens årsmelding for 2003 side 99-102 

(på side 101). Nedtegningsplikten kan følge av at forvaltningsloven 

§ 11 d annet ledd også får anvendelse selv når opplysningene 

kommer fra andre enn parten selv, jf. Woxholth, Forvaltningsloven 

med kommentarer (2000) side 195. Under enhver 

omstendighet er det ikke tvilsomt at plikten følger av 

alminnelige krav til god forvaltningsskikk. At dette ikke ble 

gjort må kritiseres. Dette gjelder uavhengig av om parten 

hadde krav på innsyn i opplysningene eller ikke. 

I brevet til advokaten la kommunen til grunn at det under 

enhver omstendighet dreide seg om vurderinger som klageren 

ikke hadde krav på å bli gjort kjent med. Det ble lagt til grunn 

at forskrift om partsoffentlighet i saker om tilsetting i den 

offentlige forvaltning 21. november 1980 nr. 13 § 3 måtte gis tilsvarende 

anvendelse i denne saken. 

At utgangspunktet er at de samme kriterier må tillegges 

vekt ved en tildeling av en fastlegehjemmel som ved en tilsetting, 

betyr ikke at enhver regel som gjelder for tilsettinger 

nødvendigvis også må gjelde for en slik tildeling. Etter sin ordlyd 

gjelder forskriften bare i saker om tilsetting. Jeg kan vanskelig 

se at forskriften må gis anvendelse også ved tildeling av 

fastlegehjemler. Forskriften har blant annet til formål å begrense 

partsoffentligheten i tilsettingssaker ut fra en nærmere 

avveining av partens legitime interesser og praktiske ulemper 

for tilsettingsmyndigheten. I den utstrekning forskriften begrenser 

partens rettigheter i forhold til hva som ellers ville ha 

fulgt av loven, må man ha klare holdepunkter og gode begrunnelser 

for at forskriften skal gis en analogisk anvendelse på et 

annet virkeområde. Jeg kan ikke se at så er tilfellet i den foreliggende 

sak. 

For enkeltvedtak gjelder blant annet at det «[d]ersom [forvaltningsorganet] 

under saksforberedelsen mottar opplysninger 

om en part […] og parten etter § 18, jfr. § 19 har rett til å 

gjøre seg kjent med disse opplysningene, skal de forelegges 

ham til uttalelse», jf. forvaltningsloven § 17 annet ledd, med 

enkelte unntak oppstilt i bokstavene a-c. 

Etter forvaltningsloven § 18 tredje ledd (og for øvrig partsoffentlighetsforskriften 

§ 3 første punktum, jf. annet punktum) 

«At utgangspunktet er at de samme 

kriterier må tillegges vekt ved en tildeling 

av en fastlegehjemmel, betyr 

ikke at enhver regel som gjelder for tilsettinger 

nødvendigvis også må gjelde 

for en slik tildeling.» 



har en part rett til å gjøre seg kjent med «faktiske opplysninger» 

selv om opplysningene i utgangspunktet omfattes av 

unntakene i bestemmelsen. 

På bakgrunn av kommunens uttalelse til advokaten, ble 

kommunen herfra bedt om å avklare om den mente at meddelelsene 

om språkproblemer var vurderinger og ikke faktiske 

opplysninger. I kommunens svar gis det uttrykk for at kommunen 

mener at uttalelser om språk- og kommunikasjonsevne er 

faktiske forhold, mens det å vurdere språk- og kommunikasjonsevnen, 

og det å ta stilling til utsagnene, er vurderinger. 

Jeg tolker kommunens svar slik at den nå vurderer meddelelsene 

om kommunikasjonsproblemer som faktiske opplysninger 

som kommunen hadde plikt til å la dr. A gjøre seg kjent 

med etter forvaltningsloven § 17 annet ledd. Dette er i så fall en 

vurdering jeg deler. At det forelå slike opplysninger, og eventuelle 

konkrete hendelser opplysningene var bygget på, var etter 

min vurdering faktiske opplysninger som det var kritikkverdig 

av kommunen ikke å forelegge for dr. A. At dette ikke ble gjort 

var særlig uheldig når det var disse opplysningene som ble tillagt 

avgjørende negativ betydning, jf. at kommunen selv vurderte 

dr. A som bedre faglig kvalifisert enn den ene av legene 

som ble tildelt hjemmel. 

3.2 Kommunens selvstendige undersøkelsesplikt og ansvar for 

sakens opplysning 

Kvalifikasjonsvurderingen vil som nevnt over i stor grad bero 

på skjønn. Utgangspunktet følger imidlertid av lovens kriterium 

«faglig best skikket». Selv om kommunen er bundet av 

rammeavtalen, kan ikke den sette loven til side. I brevet hit 

1. juni 2004 skriver kommunen at den på grunn av avtalen 

«skulle legga avgjerande vekt på utsagn frå øvrig lege ved Æ 

legesenter, dr. Y». Som kommunen også er inne på i sitt svar 

hit, kan imidlertid en slik avtale ikke fraskrive kommunen kontrollansvaret 

i forhold til uttalelsen fra gjenværende lege. 

Jeg vil heller mene at kontrollansvaret blir strengere i et slikt 

tilfelle. Det er kommunen som har ansvaret for og myndighet til 

å tildele fastlegehjemlene. Tildelingen er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 

§ 10. februar 1967 § 2 annet ledd første punktum, 

og tildelingsorganet har plikt til å «påse at saken er så godt 

opplyst som mulig før vedtak treffes», jf. forvaltningsloven § 17 

første ledd første punktum. En forutsetning for at det skal 

kunne legges stor vekt på gjenværende leges synspunkter, må 

derfor være at disse så langt det er mulig undergis en selvstendig 

etterprøving av kommunen. I en sak som denne vil intervjuer 

av aktuelle søkere normalt kunne bidra til saksopplysningen, 

især når det endog legges avgjørende vekt på person- 


lige egenskaper. Intervjuer vil være et middel til å utdype og 

klargjøre søkernes kvalifikasjoner og til å gi vedtaksmyndigheten 

en mulighet til å danne seg et personlig inntrykk av søkerne. 

Stavanger kommune mener at den hadde tilstrekkelig 

kjennskap til klagerens kommunikasjonsevne, og at det ikke 

var behov for intervju for å avklare hans norskkunnskaper. 

Etter det opplyste kom dr. A til Norge i 1986, fullførte medisinstudiet 

ved Universitetet i Bergen i 1993 og var ferdig turnuskandidat 

i 1995. I tiden etter arbeidet han hovedsakelig i 

Norge, med unntak av en periode på et halvt år da han var tilsatt 

ved et utenlandsk universitetssykehus. Selv etter 17-18 år i 

landet går jeg ut fra at de fleste utlendinger som har kommet hit 

i voksen alder snakker med aksent og gjerne med mindre grammatiske 

feil. Selv om kommunen i utlysingsteksten stilte krav 

om «norskkunnskaper på et høyt nivå», vil det være lite rimelig 

å tolke dette så strengt at slike eventuelle mangler skulle tillegges 

nevneverdig betydning. Det avgjørende må være om vedkommende 

behersket det norske språket i en slik grad at han 

kunne kommunisere utvunget med klienter, uten vanskeligheter 

eller fare for misforståelser. Jeg understreker at jeg ikke har 

grunnlag for å vurdere dr. As norskkunnskaper. Slik saken er 

opplyst, finner jeg likevel at det som utgangspunkt må sies å ha 

formodningen mot seg at han ikke skulle være i stand til å kommunisere 

forsvarlig etter så lang tid i landet. 

Slik saken fremstår, mener jeg det var kritikkverdig og en 

mangel ved kommunens kvalifikasjonsvurdering, som for en 

stor grad ble basert på udokumenterbare opplysninger om 

manglende norskkunnskaper, at Stavanger kommune unnlot å 

innkalle dr. A til intervju, særlig i lys av at han ble vurdert som 

bedre faglig kvalifisert enn den ene av søkerne som ble tildelt 

fastlegehjemmel. Etter så lang tid i Norge, med utdannelse på 

høyt nivå og lang arbeidserfaring i landet, burde meldingene 

om språkproblemer ikke ha blitt lagt ubetinget til grunn, og de 

ville enkelt latt seg etterprøve i en intervjusituasjon. Jeg tilføyer 

at man da også hadde hatt anledning til å konfrontere dr. A 

med opplysningene om hans skikkethet i forhold til å drive 

fastlegepraksis.» 

Oppsummering 

De kritikkverdige forholdene jeg har påpekt ovenfor, gjorde at 

jeg måtte konkludere med at det «knytter seg begrunnet tvil til 

forhold av betydning i saken, jf. ombudsmannsloven 22. juni 

1962 nr. 8 § 10 annet ledd siste punktum. Jeg anmodet derfor 

kommunen om å vurdere på nytt om saken var tilstrekkelig 

opplyst da vedtaket om tildeling ble truffet og ba om å bli holdt 

orientert om kommunens fornyede vurdering. 

ap •ro • 

pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no

Jusstudentenes humanitæraksjon: 

– Advokatene har kun sedler 

Blant røyksugne advokater og dommere på vei til retten tok jusstudentene i Oslo 

oppstilling for å samle penger til et skoleprosjekt i Eritrea. 

Tekst og foto: 

Ole-Martin Gangnes 

På trappene opp til tinghuset i Oslo en 

torsdag formiddag. Advokater og dommere 

haster forbi på vei ut og inn av 

tinghusets store dør. Svarte kapper tar en 

røykepause med klienten. 

Her har fire jusstudenter stilt opp 

med innsamlingsbøsser. Det er årets 

humanitæraksjon fra jusstudentene som 

er i gang, og studentene ønsker ikke bare 

myntskramling i bøssene. «Stille» sedler 

tas imot med takk. Og da kan advokater 

være gode å ha. 

– Advokatene forteller at de ikke har 

småpenger, bare sedler. Men da sier vi ja 

takk, sier jusstudentene Loubna Alshbib, 

Halvard O. Sandvold, Ingrid Midtgaard 

og Hanna Norum Resløkken. 

61 prosent uten skole 

Studentene er bøssebærere for jusstudentenes 

humanitæraksjon (Humak). 

Humak 2004 samler penger til Unicef-prosjektet 

«Alle barn på skolen». 

Prosjektet er en del av en større FN-satsning 

som har som mål å sikre utdanning 

for alle barn innen 2015. 

– I tillegg til det som kommer inn fra 

bøssebærerne, har vi en advokatstafett 

gående, forteller leder av Humak, Glenn 

H. Hansen. 

Stafetten ble sparket i gang i januar og 

går ut på at den som gir, sender utfordringen 

videre til neste firma. Så langt 

har syv firmaer bidratt, og det har hittil 

kommet inn 115.000 kroner. 

Juristforeningens humanitæraksjon 

arrangeres annen hvert år av studenter 

ved Det juridiske fakultet i Oslo. Det hele 

er blanding av en festivaluke og innsamlingsaksjon. 

Aksjonens samarbeidspartner 

er advokatfirmaet Thommesen. Jusstudentene 

i Bergen bidrar også ved å gå med 

bøsser samme dag som Oslo-studentene. 

Pengene fra årets prosjekt går til å 

bygge skoler, kjøpe skolebøker og utdanne 

lærere i Eritrea. Krig har ført til at 

nesten halvparten av det fattige landets 

befolkning er under 15 år. 61 prosent av 

barna i skolealder går ikke på skole. 

Unicef i Norge arbeider etter en plan 

som skal gi bedre læremateriell, videreutdanning 

av lærere, samt bygging av ni 

helt nye skoler på landsbygda. Dette vil 

forbedre skolesituasjonen til over 140.000 

barn. 

– Eritrea er inne i en periode med 

oppbygging av landet etter krigen. Det er 

ikke demokrati i Eritrea, men skolegang 

for alle betyr mye for at demokratiet skal 

ha mulighet til å utvikle seg. Utdanning 

er det mest effektive virkemidlet for å utvikle 

et land, sier Kjersti F. Gjestvang i 

Unicef til organisasjonens eget nettsted. 

Disse fire jusstudentene tok oppstilling 

foran tinghuset i Oslo for å samle 

inn penger til barn i Eritrea under 

årets humanitæraksjon fra jusstudentene. 

Fra venstre: Loubna Alshbib, 

Halvard O. Sandvold, Ingrid Midtgaard 

og Hanna Norum Resløkken. 

Kristopher 

Schau la 

18.500 i bøssa 

Pengene for sjelen til 

Kristopher Schau havnet 

i jusstudentenes innsamlingsbøsse 

Schau solgte sjelen sin på 

radioprogrammet Et Norge 

i krig og fikk inn 18.500 kroner 

da TV2s Thomas Numme fikk 

tilslaget på høyeste bud. Disse 

pengene forsøkte Schau å 

overlevere til Kommunaldepartementet, 

da han mente departementet 

må ha svært dårlig 

råd. Men departementet avslo 

å ta imot pengene. 

Da Schaus utsendte reporter 

kom ut på gaten utenfor 

Kommunaldepartementet traff 

han på studenten Simen 

Egeberg fra Juristforeningen 

som sto og samlet inn penger. 

Med velsignelse fra Schau 

i studio ble pengene gitt til 

Unicefs prosjekt i Eritrea. 


Juss i trafikken 

Boken gir en samlet kommentar til vegtrafikkloven, 

trafikkreglene og skiltforskriften, 

og inneholder til dels redegjørelser 

for det øvrige forskriftsverket på 

vegtrafikkens område. Denne fjerdeutgaven 

er revidert i sin helhet. 

Bjørn Engstrøm (red.): 

Vegtrafikkloven og trafikkreglene, 

kommentarutgave, 

4. utgave 

Universitetsforlaget, 

951 sider, kr 1099 

Standardkommentar 1 

Dette er en kommentar til den nye NS 

8405 – den sentrale entreprenør-kontraktstandard 

for større byggeprosjekter 

(tidligere 3430). Målgruppen er dem 

som i sitt daglige arbeid bruker NS 8405, 

og som ønsker en nærmere redegjørelse 

for praktiske fortolkningsspørsmål. 

Helge Jakob Kolrud mfl: 

NS 8405, 

kommentarutgave 


557 sider, kr 599 


Bokhyllen 

Standardkommentar 2 

Denne kommentarutgaven er skrevet for 

de som bruker standarden i praksis. Den 

gir anbefalinger og praktiske råd, og det 

tas standpunkt til og gis anvisning om 

løsninger for forståelsen av juridiske problemstillinger. 

Karl Marthinussen, 

Hans-Jørgen Arvesen, 

Heikki Giverholt: 

NS 8405 med kommentarer 

Gyldendal akademisk, 

691 sider, kr 720 

Skatt på eiendom 

Boken inneholder kommentarer til 

eiendomsskatteloven (lov om eigedomsskatt 

til kommunane av 6. Juni 1975 nr 

29). Også overgangsbestemmelsene til 

loven presenteres. Boken er skrevet for 

ansatte i kommuneadministrasjonen, 

advokater osv. 

Einar Harboe: 

Eiendomsskatt, 

kommentarutgave, 2 utg 


200 sider, kr 399 

Panterett 

Introduksjon til panteretten er skrevet 

med sikte på det nye masteropplegget i 

juss som iverksettes fra høsten 2004 ved 

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo: 

Den dekker studieordningens krav vedrørende 

panterett og tvangsfullbyrdelse. 

Thor Falkanger: 

Introduksjon til 

panteretten 


120 sider, kr 199 

Å føre en sak 

Boken tar for seg sakførsel fra den 

første henvendelse fra klienten, 

gjennom forhandlinger, forliksdrøftelser, 

saksforberedelse, stevning og 

tilsvar, ytterligere saksforberedelse, 

bevisvurdering, hovedforhandlinger, 

saksomkostninger, voldgift, kjæremål 

og anke. 

Knut Boye: 

Sakførsel, 3. utgave 


364 sider, kr 550

Europeiske lovtekster 

Denne inneholder sentrale EU- og EØS 

traktats- og avtaletekster. Traktater om 

Den europeiske union og Det europeiske 

fellesskap, EØS-loven, EØS-avtalen, 

ODA-avtalen, rettergangsordning for 

EFTA-domstolen, avtale om EFTA-statenes 

faste komité og avtale om tilknytning 

til Schengen-samarbeidet er med. 

Inger Hamre, Helge Stemshaug: 

EU- og EØS-relevante 

tekster, 4. utgave 


343 sider, kr 269 

Skatterettshefte 

Dette heftet inneholder sentrale lover 

og forskrifter i skatterett. Utvalget er 

tilpasset grunnkurs i skatterett og skatteøkonomi. 

Ole Gjems-Onstad (red.): 

Skattelover og 

sentrale forskrifter, 

studenthefte 

2004/2005 


319 sider, kr 295 

Stiftelser 

Dette er en kommentar til den nye 

stiftelsesloven. Den inneholder registre 

over rettspraksis, lovavdelingspraksis, 

stikkord og litteratur. 

Gudmund Knudsen, Geir Woxholth: 

Stiftelsesloven med 

kommentarer 

Gyldendal Akademisk, 

293 sider, kr 440 

Ny politirett 

Boken redegjør for rettsreglene som 

organiserer den norske politietaten, de 

mål og oppgaver politiet har, politimannens 

rettigheter, plikter og vern, reglene 

om når og hvordan politiet skal gripe inn, 

politiets bistandsplikt til andre offentlige 

myndigheter, politiets «rene» forvaltningsoppgaver 

slik som å opptre som passmyndighet, 

gi våpentillatelser, lotteritillatelser 

m.m., de regler som gjelder kontroll med 

politiet, samt avtaler og regler om det 

internasjonale politisamarbeid. 

Ragnar Auglend , Henry John 

Mæland, Knut Røsandhaug: 

Politirett, 2. utgave 


1180 sider, kr 860 

MENINGER 

Hvor er 

politiembetsmennene? 

Av Knut Austad, tidl. politimester 

Vi lever i en tid hvor organisert kriminalitet 

stadig er på fremmarsj og truer sikkerheten 

i samfunnet. Viktige verdier er 

ikke lenger selvsagt. 

Dette avstedkommer naturlig nok 

hyppige debatter om politimetoder, 

straffeutmåling m.v. Alle aktuelle instanser 

deltar unntatt Politiembetsmennenes 

Landsforening. Det er oppsiktsvekkende 

at landsforeningen er 

taus når viktige prinsipielle spørsmål 

diskuteres. 

Jeg vil derfor be om et svar fra PEL 

om hvorfor man ikke deltar i samfunnsdebatten. 

Barnerett 

Boken gir en innføring i barnerettens 

privatrettslige regler. Barneloven har 

gjennomgått mange endringer, særlig 

når det gjelder reglene om farskap, 

bidrag og saksbehandlingen i saker om 

foreldreansvar og hvor barnet skal bo 

fast. I tillegg er FNs barnekonvensjon 

inkorporert i norsk rett, og i den forbindelse 

skjedde endringer i en rekke lover 

for å styrke barnets stilling. 

Peter Lødrup, Lucy Smith: 

Barn og foreldre, 6. utgave 


221 sider, kr 280 


Gjennom den selvstendige 

stillingen og den 

høye faglige kvaliteten 

er domstolene samfunnets 

fremste konfl ikt- 

løsningsorganer. 

Domstolene bidrar til 

vern av den enkeltes 

rettigheter. Et viktig 

mål for domstolene er 

å skape tillit i befolkningen 

ved forsvarlig, 

upartisk og effektiv 

dømmende virksomhet. 

Domstolene har bety- 

delige utfordringer i 

tilpasningen til nye 

samfunnsforhold og 

lovgivning, samt 

struktur- og oppgaveendringer. 

Faglig 

utvikling, innføring av 

ny teknologi og godt 

arbeidsmiljø vil ha 

stor oppmerksomhet 

framover. 

Dommerarbeidet stiller 

strenge krav til faglig 

dyktighet, personlig 

egnethet og bred 

yrkes- og livserfaring. 

For domstolledere vil 

erfaring og interesse 

innenfor ledelse og 

personalrelaterte 

oppgaver bli vektlagt. 

Ved utnevnelsen vil 

det bli lagt vekt på å 

gjenspeile mangfoldet i 

befolkningen med hensyn 

til kjønn, alder, 

kulturell bakgrunn og 

erfaring. Kvinner oppfordres 

til å søke. 


Ledig dommerembete 

Embete som tingrettsdommer 

i Stavanger tingrett 

Det blir ledig et embete som tingrettsdommer 

i Stavanger tingrett med snarlig tiltredelse. 

I sammenheng med strukturendringene i 

førsteinstansdomstolene, skal Stavanger 

tingrett, Ryfylke tingrett og Stavanger 

byfogdembete den 1. januar 2006 slås 

sammen. Samtidig blir kommunesammensetningen 

noe endret. Domssognet skal 

etter strukturendringen bestå av kommunene 

Stavanger, Randaberg, Strand, Hjelmeland, 

Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og Sola. 

Når tinglysingsoppgavene er overført til 

Statens kartverk, forventes domstolen å 

ha ca 20 dømmende årsverk inklusive 

domstolleder, og 18 - 20 saksbehandlerårsverk. 

Stavanger tingrett skal ha lokaler 

i Stavanger. 

Stilling som tingrettsdommer lønnes med 

kr 590 000,- (basislønn). 

Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd 

til Statens pensjonskasse for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen 

og være norske statsborgere. 

Den som blir utnevnt må fi nne seg i de 

bestemmelser som måtte bli truffet med 

hensyn til eventuelle endringer i embetets 

forretningskrets og organisering av embetet, 

herunder sammenslåing med andre 

embeter og eventuell endring av tittel 

som følge av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil offentlig 

søkerliste være tilgjengelig på 

www.domstol.no 

Ytterligere opplysninger om embetet 

fås ved henvendelse til: 

• Innstillingsrådet for dommere 

ved sorenskriver Gunnar Lind, 

tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen v/avd.direktør 

Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00, eller 

til domstolleder i Stavanger tingrett, 

tlf. 51 89 98 00. 

Søknad med CV, vitnemål og attester 

sendes til Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 12. oktober 2004. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om 

dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, 

hvor utnevning skjer. 

CICERO ts 

Skatterådgiver 

Ved vårt kontor i Porsgrunn er vi 48 ansatte som arbeider med revisjon, 

skatt/avgift/toll og annen rådgivning. Seks personer er knyttet til 

skatteavdelingen. 

Vi har et godt tverrfaglig samarbeid med revisorer og økonomer. 

Kontoret ligger i nye og trivelige lokaler i Bjørndalssenteret. 

Vi søker personer med 

følgende kvalifikasjoner: 

• Skattepraksis 

• Utadvendt med gode 

samarbeidsevner 

• God skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne 

• Analytisk og problemløsende 

• Systematisk og målbevisst 

Fra 1. november har vi ledig stilling som advokat/advokatfullmektig. 

Også ikke-jurister oppfordres til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til 

advokat Rune Junker eller daglig leder Erik Gudbrandsen på telefon 

35 51 62 00. Søknad med kopi av attester og vitnemål sendes til 

Ernst & Young AS, postboks 64, 3901 Porsgrunn innen 8. oktober. 

Ernst & Young er en global, nasjonal og lokal kompetansebedrift som leverer 

tjenester innenfor revisjon og direkte relatert rådgivning, økonomisk- og finansiell 

rådgivning, skatte- og avgiftsrådgivning, risikostyring og datasikkerhet. Ernst & 

Young har 103.000 medarbeidere i 140 land. I Norge er vi ca. 1100 medarbeidere 

fordelt på 30 kontorer. 

www.ey.no 

Vi kan tilby: 

• En interessant stilling i et 

tverrfaglig miljø 

• Godt arbeidsmiljø 

• Muligheter for etterutdanning 

• Gode betingelser for den rette 

Advokatfullmektigstilling søkes. 

Kvinnelig jurist med laud og betydelig og variert praksis 

fra offentlig forvaltning, søker stilling som advokatfullmektig 

i Oslo og omegn. Har advokatkurset. Rask tiltredelse. 

bill.mrk. Henvendelse NorgesJuristforbund tlf.93065180. 

Juristkontakt fortsetter opplagsøkningen ! Nå 15 600 eks. Søker du etter advokater/jurister, sett inn en stillingsannonse i Juristkontakt.

UNIVERSITETET I TROM SØ 

1-2 PROFESSORAT og 

1-2 STILLINGAR SOM FØRSTEAMANUENSIS 

i rettsvitskap 

ved Det juridiske fakultet. Dersom det ikkje melder seg klart 

kvalifi serte søkarar, kan det bli aktuelt med mellombels tilsetjing i 

inntil tre år på kvalifi seringsvilkår. Det kan og bli aktuelt å tilsette 

som amanuensis eller universitetslektor i inntil 3 1⁄2 år. 

Den/dei som vert tilsett vil få medansvar for undervisninga på 

dr. juris- og cand. jur. studiet, på masterstudiet og for den vidare 

utviklinga av studia. Undervisningsplikta kan og omfatta 

undervisning i juridiske fag ved andre fakultet. 

Det krevst graden cand. jur. (juridisk embetseksamen) eller 

tilsvarande juridisk utdanning. 

Søkarane må ha gode samarbeidseigenskapar og evne til 

å bidra positivt til oppbygging av eit godt fagmiljø. 

Professorar: lønn etter Staten sitt lønnsregulativ, kode 1013, 

ltr 74 - 79. Høgare lønn kan avtalast i særlege tilfelle. 

Førsteamanuensar: lønn etter Staten sitt lønnsregulativ, kode 1011. 

Frå bruttolønna vert det trekt 2 % pliktig innskot til 

Statens Pensjonskasse. 

Nærare oppl. v/dekan Tore Henriksen, tlf. 77 64 52 37 el. 

fakultetsdirektør Kirsti Anderssen, tlf. 77 64 41 96 

SØKNADSFRIST: 18. OKTOBER 04 

Søknader merkes: Ref. 04/4203. 

Fullstendig kunngjøring: www.jobbnord.no eller http://uit.no/tavla/stillinger/ 

UNIVERSITETET I TROM SØ 

9037 Tromsø. 

Tlf. 77 64 49 75/77 64 49 77. Faks 77 64 59 70. 

Til beredskapsstyrken NORSTAFF 

søker vi nå følgende personell: 

Internasjonale 

monitorer og observatører 

IDP-rådgivere 

Flyktningerådet har avtaler med FN og andre internasjonale 

organisasjoner om å bistå med personell til humanitære 

operasjoner og spesialoppdrag over hele verden. 

Til høstens rekruttering er vi bl.a. interessert i personer 

med kunnskaper innen flyktningerett, menneskerettigheter 

og problematikken knyttet til internt fordrevne. 

Vi søker spesielt arabisk- og fransktalende personer med 

relevant bakgrunn. 

På våre hjemmesider finner du opplysninger om 

kompetansekrav innen de ulike fagfeltene. 

Les om beredskapsstyrken og høstens opptak på 

www.nrc.no 

Søknadsfrist til NORSTAFF: 15 oktober 

CICERO jn 

KS er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 

for kommuner, fylkeskommuner og bedrifter som 

opererer innenfor kommunal sektor. KS arbeider 

blant annet for større lokal frihet som fremmer 

fornyelse i offentlig sektor og gode tjenester til 

befolkningen. KS forvalter en unik kompetanse 

på kommunale oppgaver. KS Bedrift arbeider 

for samfunnsansvarlig forretningsdrift og har ca 

410 virksomheter som medlemmer. KS er også 

et konsern med datterselskaper som driver 

kommersiell virksomhet. 

4 stillinger som advokat/ 

advokatfullmektig 

KS Advokatene består for tiden av ti advokater og en 

advokatfullmektig. Leder rapporterer direkte til administrerende 

direktør. Advokatenheten tilbyr juridisk 

bistand til medlemmene på flere rettsområder. 

Vi prosederer jevnlig for domstolene. På grunn av 

økt oppdragmengde ønsker vi nå å utvide advokatenheten 

med inntil fire jurister med hovedoppgaver 

som beskrevet nedenfor: 

Arbeidsrett: 

• Prosedyre for Arbeidsretten og for de ordinære 

domstoler 

• Bistand til KS’ medlemmer og KS internt 

i arbeidsgiverspørsmål 

• Arbeid med høringsuttalelser og annen 

interessepolitisk virksomhet 

Forvaltningsrett: 

• Bistand til medlemmene i kommunal- og 

forvaltningsrettslige spørsmål 

• Bistand til medlemmene i planog bygningsrett 

og VAR-sektoren 

• Arbeid med høringsuttalelser og annen 

interessepolitisk virksomhet 

• Mulighet for prosedyreoppdrag 

Selskapsrett: 

• Bistå medlemmer og internt i KS-konsernet med 

selskapsrettslige spørsmål 

• En viktig del av arbeidet vil være bistand i forbindelse 

med utskilling av kommunal tjenesteproduksjon 

i egne rettssubjekter og de juridiske utfordringer 

bedriftsmedlemmene står overfor 

Rettslige aspekter ved 

konkurranseeksponering: 

• Bistand og opplæring til medlemmene i regelverket 

for offentlige anskaffelser 

• Prosedyreoppdrag og bistand til medlemmene 

i forhold til KOFA 

• Bistand til medlemmene i forhold til OPS 

• Bistand til medlemmene i forhold til reglene om 

offentlig støtte 

• Interessepolitisk arbeid og rådgivning i forhold til 

regelverket om tjenester i allmennhetens interesse 

• Høringsuttalelser og annet interessepolitisk arbeid 

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER: 

For alle stillingene er det ønskelig med: 

• Gode faglige kvalifikasjoner 

• God skriftlig og muntlig formidlingsevne 

• Fleksibilitet og gode samarbeidsevner 

• Evne til å arbeide systematisk under press 

• Minimum tre års relevant erfaring fra de aktuelle 

fagområdene 

For nærmere opplysninger om stillingen kan leder for 

KS Advokatene Børge Benum kontaktes på telefon 

24 13 29 49. 

Søknad med CV sendes på e-post til marion.gjerdrum@ks.no 

eller pr post til KS, Postboks 1378 Vika, 

0114 Oslo innen 12. oktober. Merk søknaden 

«Advokat/advokatfullmektig». 

www.ks.no 



HØYESTERETT 

Stilling som utreder 

i juridisk sekretariat 

I Høyesterett er det ledig et vikariat som utreder i ett år, med 

mulighet for senere ansettelse i en åremålsperiode på 5 år. 

Juridisk sekretariat forbereder alle typer saker for 

Høyesteretts kjæremålsutvalg, men har også annet utredningsarbeid, 

både for justitiarius, dommerne og direktøren. 

Arbeidet i sekretariatet byr på spennende utfordringer for 

dyktige jurister. Sekretariatet har 16 stillinger inkludert 

utredningsleder. 

Det vil bli lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjoner, 

herunder eksamensresultater, og på evne til samarbeid. 

Også nyutdannede jurister kan søke. 

Praksis som utreder i mer enn 2 år godkjennes som praksis 

til advokatbevilling. 

Stilling som utreder er plassert i lønnstrinn 43 til 59 eller 

i lønnstrinn 55 til 80 avhengig av kvalifikasjoner. 

Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten. 

Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile 

befolkningssammensetningen generelt – både når det 

gjelder kjønn og kulturelt mangfold. 

Det er ønskelig med snarlig tiltredelse. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til fungerende 

utredningsleder Børre W. Lyngstad i telefon 

22 03 59 00. 

Søknadsfrist er 12. oktober 2004. Søknad sendes 

Høyesterett, Postboks 8016 Dep., 0030 OSLO. 

DOMMERFULLMEKTIG 

Stilling som dommerfullmektig ved Jæren tingrett 

er ledig fra ca. 1. desember 2004. 

Embetet har full fagkrets og har sorenskriver, tingrettsdommer 

og tre dommerfullmektiger. Den som blir ansatt kan 

regne med allsidig praksis. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Stillingen er midlertidig og opphører pr. 31.12.05 da domstolen 

slås sammen med Sandnes tingrett, med kontorsted 

Sandnes. Forlengelse av stillingen vil være mulig, avhengig 

av hvor mange dommerfullmektiger den sammenslåtte domstol 

blir tildelt. 

Tilsetting skjer for øvrig på vanlige vilkår. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Jæren 

tingrett, tlf. 51 77 84 84. 

Søknad sendes Jæren tingrett, Postboks 220, 4349 Bryne, 

innen 8. oktober 2004. 

LEDIG STILLING I DEN 

HØGARE PÅTALEMAKTA 

Riksadvokatembetet og statsadvokatembeta utgjer til saman 

den høgare påtalemakta. 

Statsadvokatane er underlagde riksadvokaten, og har ansvaret 

for den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga 

i politidistrikta. Statsadvokatane avgjer påtalespørsmålet 

i alvorlege straffesaker i regionen sin, med unntak av 

dei sakene som det ligg til riksadvokaten å avgjere. 

Statsadvokatane fører saker i alle rettsinstansane. 

Oslo statsadvokatembeter 

STATSADVOKAT 

Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig to embete som 

statsadvokat. Desse konstitusjonane er og ledige: 

– frå 1.1.2005 til 30.4.2006 

– frå 1.1.2005 til 31.3.2006 

– frå 1.1.2005 til 5.8.2005 

– det kan også bli ledig kortare konstitusjonar 

Embetskrinsen dekkjer Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold 

fylke, og kontoret ligg i Oslo. Oslo statsadvokatembeter vert 

leia av ein førstestatsadvokat og har i alt 25 statsadvokatar 

og 20 kontorstillingar. 

Søkjarar må ha juridisk embetseksamen. Det vert stilt særskilde 

krav til fagleg dugleik og tilfredstillande vandel. 

Vidare krev ein gode samarbeidsevner, høg integritet og 

toleranse for stort arbeidspress. CV skal følgje søknaden. 

Ein ynskjer at det i søknaden skal opplysast om ein meistrar 

båe målformer. Vi gjer merksam på at namna på søkjarane 

vil bli ført opp på den offentlege søkjarlista og at ein ber om 

politiattest. Søkjerar til faste embete må seie frå om dei også 

er søkjer til konstitusjonane. 

Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleg 

grad er sett saman slik at den samsvarar med folkesetnadsmønsteret 

elles i samfunnet når det gjeld alder, kjønn og 

etnisk opphav. Kvinner og personar med innvandrarbakgrunn 

vert oppfordra til å søkje. 

Embeta vert løna etter lønssteg 63 – 80 i Statens lønsregulativ. 

Det vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar. 

Spørsmål kan rettast til førstestatsadvokatane 

Lasse Qvigstad eller Morten Yggeseth på telefon 

22 98 13 00. 

Søknad skal sendast til Oslo statsadvokatembeter, 

Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO innan to veker frå 

kunngjering.

ADVOKATFIRMAET YTTERBØL & CO AS 

er Østfolds største advokatfirma med kontorer i Sarpsborg, 

Fredrikstad, Halden og Moss. Vi har i dag 25 medarbeidere, 

hvorav 17 advokater. Advokatfirmaet arbeider 

innenfor alle rettsområder for både private og offentlige 

klienter, men søker gjennom spesialisering å utvikle den 

enkelte advokat innenfor snevrere rettsområder. 

Til våre kontorer i Sarpsborg og Moss søker vi 

2-3 advokater/advokatfullmektiger 

Som følge av økende oppdragsmengde har vi behov 

for å styrke vår bemanning med flere advokater eller 

advokatfullmektiger. Det vil i stillingene bli varierte 

oppgaver, herunder også gode muligheter for 

prosedyre. 

Til den ene stillingen er vi interessert i søkere som i 

særlig grad har interesse og/eller erfaring innenfor 

det forvaltningsrettslige område, herunder også planog 

bygningsrett. 

Det vil bli lagt vekt på gode eksamensresultater/evt. 

også praksis som dommerfullmektig. 

Nærmere opplysninger om stillingene ved henvendelse 

til advokat Knut Njøs eller høyesterettsadvokat 

Thorer Ytterbøl, tlf. 69 16 18 00. 

ADVOKATFIRMAET 

Ytterbøl & Co as 

● SARPSBORG ● MOSS ● FREDRIKSTAD ● HALDEN ● 

POSTBOKS 404 - 1703 SARPSBORG 

DALAN advokatfirma DA har 24 medarbeidere, hvorav 

17 advokater. Vi bistår både med løpende rådgivning og 

prosedyre. Firmaet yter bistand innen de fleste sivilrettslige 

områder, med hovedvekt på fast eiendoms rettsforhold. 

Firmaets advokater arbeider med saker over hele 

landet. 

Vi søker 

ADVOKAT 

med 

– erfaring og interesse for firmaets fagområder 

– hel eller delvis portefølje 

Kontaktpersoner er advokat Trond Larsen, 

larsen@dalan.no, og advokat William Nybø, 

nybo@dalan.no 

Stortingsgaten 30, Postboks 1214 Vika, N-0110 Oslo 

Telefon 23 30 86 00 – Fax 23 30 86 01 

post@dalan.no - www.dalan.no 

Medlemsrådgiveren gir 

deg svar på dine bank- og 

forsikringsspørsmål 

Som medlem av Norges Juristforbund 

har du tilgang til spesielle betingelser 

i DnB NOR. Benytt deg av disse! 

• Inntil 50 % rabatt på årsprisen på 

kundeprogrammene Total og SAGA 

• Medlemsrabatt på boliglån 

• Medlemsrabatt på billån 

• Meget gunstig gruppelivsforsikring 

• Alle typer skadeforsikringer til 

gunstig medlemspris 

Ring 04700 eller gå inn på 

www.medlemsradgiveren.no. 

Du kan også henvende deg til ditt 

nærmeste DnB NOR kontor. 


(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg Stephensen 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Odd Wisløff (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD) 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Bensintilbud: 

Rabattkort hos Hydro Texaco 

Henv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no 

Her er NJ 

KUNNGJØRING 

Dommernes 

Understøttelsesfond 

«Dommernes Understøttelsesfond» og «Legat til fordel for 

etterlatte etter offentlig ansatte jurister» er slått sammen 

til Dommernes Understøttelsesfond. 

Fondets formål er ved behov å yte økonomisk støtte til 

etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. Står flere søkere 

likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan også 

ytes økonomisk støtte til utdannelse for barn av dommere. 

Vi oppfordrer mulige søkere til å melde seg og ber om 

assistanse til å finne mulige søkere. 

Begrunnet søknad om tildeling sendes nedenstående 

adresse innen 25. oktober 2004. Ligningsattest og kopi av 

fødsels- eller dåpsattest må vedlegges. 

Den norske Dommerforening 


Kristian Augustsg 9, 0164 Oslo 

Kalenderen er på vei 

Den årvisse kalenderen fra Norges Juristforbund til medlemmene er på vei. Neste års 

utgave er mer innholdsrik enn noen gang – med oppdaterte informasjoner om organisasjonen 

og de tillitsvalgte, medlemsfordeler og kontaktinformasjon. Sekretariatet håper 

den er klar for distribusjon sammen med Juristkontakt nr 8/04 

Nye fastrentesatser for medlemmer 

DnB NOR og Postbanken har justert renten for NJs medlemmer på nye 

boliglån med fast rente med virkning fra hhv. 25. og 26. august 2004. 

For DnB NOR er de nye nominelle satsene: 

• 1 års bindingstid 3,05 prosent 




Satsene gjelder for lån større enn 1 million 

kroner og innenfor 60 prosent av lånetakst. 

Andre beløpsintervaller har tilsvarende 

endring. 

Her er de nye nominelle satsene fra 

Postbanken: 




Satsene gjelder for lån innenfor 60 prosent av 

lånetakst.

Medlemskap 

for toppledere 

i staten 

De av våre medlemmer som innehar 

de øverste lederstillingene i statsforvaltningen 

har i enkelte tilfeller kommet 

i en problematisk situasjon fordi 

de både er medlemmer av en arbeidstakerorganisasjon 

og samtidig 

representerer staten som arbeidsgiver. 

Dette er det nå ryddet opp i. 

Representantskapsmøtet i februar 

2004 vedtok å innføre et eget forum 

for slike medlemmer som er unntatt 

det kollektive lønns- og tariffarbeidet. 

Den nye paragrafen i vedtektene lyder 

slik: 

§ 3 – 6 – 2 Statlige lederstillinger 

Medlemmer som innehar sentrale 

lederfunksjoner i statlig forvaltning 

så som departementsråd, ledere av 

direktorat, riksadvokaten og øvrige 

stillinger på samme nivå kan etter 

eget ønske stå tilsluttet NJs forum for 

statsansatte ledere i stedet for den 

ordinære medlemsgruppen i virksomheten. 

NJs forum for ledere er faglig og 

organisatorisk tilordnet NJ-S, men 

medlemmene omfattes ikke av det 

kollektive lønns- og tariffarbeidet, og 

medlemmene kan heller ikke tas ut 

i arbeidskonflikt. For øvrig gjelder 

alle rettigheter og plikter i medlemskapet. 

Avklaring av hvilke medlemmer 

som omfattes av ordningen, avgjøres 

av hovedstyret. 

Kvinnenettverket med 

opplæringsprogram 

«Justitias Døtre», kvinnenettverket i Norges 

Juristforbund, lanserer nå et opplæringsprogram for 

kvinnelige jurister som ønsker å satse på lederoppgaver 

og styreverv. Se også www.juristforbundet.no. 

Seminar i ledelse 

Tema er «Krav og forventninger til godt 

lederskap. Torsdag 30. september kl 08.30- 

15.00 på Felix Konferansesenter, Bryggetorget 

3 (Aker Brygge), Oslo. 

Foredragsholdere er Vibeke Hammer 

Madsen, administrerende direktør i Handels- 

og Servicenæringens Hovedorganisasjon 

(HSH), Gine Wang, direktør for næringspolitikk 

og kommunikasjon i Byggenæringens 

Landsforening (BNL), Bjørn-Frode 

Jacobsen, leder av Damsgaard AS og hovedsamarbeidspartner 

for kvinnenettverket. 

Egenandel kr 550,-. Påmelding til 

aw@jus.no. Begrenset antall plasser! 

Seminar i styrearbeid 

Torsdag 14. oktober kl 08.30-15.00 i Oslo. 

Foreløpige foredragsholdere er Finn 

Hvistendahl, arbeider med styre- og rådgivningsarbeid 

som sitt spesiale. Han har bred 

leder- og styreerfaring blant annet som formann 

i efinans.no as og som styremedlem 

i Statoil. Dessuten Bjørn-Frode Jacobsen, 

leder av Damsgaard AS og hovedsamarbeidspartner 



aw@jus.no. Begrenset antall plasser! 

Nærmere informasjon om seminaret 

kommer. 


Kurs i ledelse 

Mandag 1. november og tirsdag 2. november 

kl 08.30-15.00 i Oslo. Egenandel kr 3000,-. 

Påmelding til aw@jus.no. Max antall er 18 

personer. Nærmere informasjon om kurset 

kommer. 

Kurs i styrearbeid 

Mandag 15. november og tirsdag 16. 

november kl 08.30-15.00 i Oslo. 

Foredragsholdere er Finn Hvistendahl, 

arbeider med styre- og rådgivningsarbeid 

som sitt spesiale. Han har bred leder- og 

styreerfaring blant annet som formann 

i efinans.no as og som styremedlem i Statoil. 

Dessuten Bjørn-Frode Jacobsen, leder av 

Damsgaard AS og hovedsamarbeidspartner 



aw@jus.no. Max antall er 18 personer. 

Nærmere informasjon om kurset kommer. 

@ 

Stadig mer av informasjonen til medlemmene fra Norges Juristforbund sendes 

med e-post. For at du ikke skal gå glipp av noe, ber vi alle medlemmer sende oss 

e-post adressen sin så snart som mulig. 

Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no. 

Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse eller arbeidssted. 

Og Norges Juristforbunds sekretariat takker så mye på forhånd! 

Hjelp oss å være til bedre hjelp for deg! 

Send oss e-post adressen din! 


Hva skjer? Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Sjekk om du har 

de beste betingelsene! 

Mange av Norges Juristforbunds medlemmer har et kundeforhold i DnB NOR, Postbanken, 

Vital Skade eller Vital Forsikring – uten å få med seg alle medlemsfordelene i samarbeidsavtalen 

med forbundet! Kanskje du kan få enda lavere rente på lånet – eller enda gunstigere 

betingelser på hjemforsikringen? 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud kan du også kontakte Juristforsikringen på telefon 815 55 202 eller 

e-post juristforsikringen@vital.no. Kanskje kan medlemskapet i Norges Juristforbund bli enda 

mer lønnsomt? 

Ny milepæl passert: 


over 15 000 

Tidlig om morgenen 2. september rundet Norges Juristforbunds medlemstall 

15 000. Etter flere år med jevn økning er ikke milepælen noen overraskelse, 

men like fullt et gledelig tegn på at forbundet er samlende og stadig blir 

sterkere. 

– Både hovedstyret og sekretariatet er svært 

stolte av at vi har nådd de første 15 000 medlemmene, 

sier generalsekretær Erik Graff 

med et bredt smil. 

– Et stadig økende medlemstall er det 

beste signalet om at Norges Juristforbund 

utvikler seg i riktig retning og gjør den jobben 

medlemmene forventer av organisasjonen 

sin. Samtidig gir denne milepælen alle tillitsvalgte 

og ansatte masse inspirasjon og motivasjon 

til å stå på videre. 

Graff understreker at det ikke er noen 

grunn til å sette seg ned og hvile på suksessen. 

Videre utvikling av Norges Juristforbund 

er hele tiden målet. Han peker på behovet for 

et mer synlig forbund, profilering av juridisk 

kompetanse, større tyngde i arbeidet for 

juristenes rettigheter og et bredere medlemstilbud. 

En annen viktig milepæl ble passert 

samtidig – seksjonsleder Marta Johanne 

Gjengedal i NJ-S, forbundet største medlemsseksjon, 

kunne samme dag glede seg 

over at antallet statsansatte medlemmer 

rundet 5000. Også Den Norske Advokatforening 

(NJ-A) og NJ-Stud (studentmedlemmene) 

har en klart positiv medlemsutvikling. 

NJ-kalenderen 

• Kvinnenettverket: Seminar 

i ledelse 30. september, Felix 

konferansesenter, Oslo. 

• NJ-Stud årsmøte 1. oktober, 

Juristenes Hus, Oslo. 

• Kvinnenettverket: Seminar i 

styrearbeid 14. oktober, Oslo. 

• NJ-P: Åsgårdstrandseminaret, 

22.-23. oktober, Åsgårdstrand 

Hotell. 

• NJ-Stud karriereseminar 

26. oktober, Oslo. 

• Kvinnenettverket: Kurs i 

ledelse 1.-2. november, Oslo. 

• Kurs for tillitsvalgte: 

Håndtering av endringsprosesser 

4.-5. november 2004, 

Rainbow Vettre Hotel 

(statlig/kommunal sektor). 

• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid 

15.-16. oktober, Oslo. 

• Kurs for tillitsvalgte: Konflikthåndtering, 

18.-19. november, 

Tyrifjord Hotell, Vikersund 

(statlig/kommunal sektor). 

• Politiembetsmennenes Landsforening 

(medlemsforening 

under NJ-S), tillitsvalgtkurs og 

årsmøte november 2004. 

Mer om kursene og møtene finner 

du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen 

er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet.

Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2004 

15 035 eksemplarer 

(november 2003) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2004 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

1 13.01 15.01 27.01 

2 17.02 19.02 02.03 

3 18.03 22.03 01.04 

4 27.04 29.04 11.05 

5 01.06 03.06 15.06 

6 10.08 12.08 24.08 

7 14.09 16.09 28.09 

8 19.10 21.10 02.11 

9 23.11 25.11 07.12 

Annonsepriser 2004 

Format 4 farger Sort Sort + 1 Sort + 2 

1/1 side 18 025 11 145 12 880 15 380 

1/2 side 13 720 6 720 8 575 11 875 

1/3 side 11 875 4 795 6 680 9 915 

1/4 side 11 145 4 090 5 655 8 575 

1/8 side 1 970 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5% 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse 


Av Ragnhild Bø 

Raugland 

rbr@jus.no 

Advokat/ansv. 

juridisk bistand 

KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 

Reglene om ytringsfrihet gir den enkelte 

rett til å mene noe – og ytre seg om 

dette eller avstå fra å si noe. Videre 

hjemler reglene en rett til å motta og gi 

informasjon. 

De etablerte reglene om lojalitet i et 

arbeidsforhold kommer inn som en 

skranke i forhold til de alminnelige reglene 

om ytringsfrihet. Budskapet i disse 

reglene er at arbeidstakeren skal være 

lojal mot virksomheten, med mindre 

saklige omstendigheter eller forhold 

forankret i virkeligheten tilsier noe annet. 

Det å opptre som varsler («whistle 

blowing») anses ikke for å bryte lojalitetsplikten. 

Lojalitetsplikt basert på tillit 

Reglene om lojalitet er basert på det tillitsforholdet 

som nødvendigvis må ligge 

til grunn i en arbeidssituasjon. Den ansatte 

har en plikt til å verne om arbeidsgivers 

interesser. Det ligger også inne 

en plikt til i utgangspunktet å akseptere 


Ytringsfrihet på arbeidsplassen: 

Motivet påvirker 

vurderingen av 

illojalitet 

Spørsmålet om ansattes muligheter til å uttale seg om forhold på arbeidsplassen dukker 

stadig opp her hos oss i Norges Juristforbund. Det kan være tilfeller hvor ting har blitt sagt 

eller gjort innad i virksomheten, eller at kritikken har blitt fremsatt i en offentlig sammenheng. 

Saker referert i media, sivilombudsmannens uttalelser og den offentlige debatt for 

øvrig er også med på å sette dette spørsmålet på den arbeidsrettslige dagsorden. 

arbeidsgivers pålegg – og at interne forhold 

skal følge tjenestesvei. Reglene 

gjelder også dersom den ansatte lar 

være å handle. 

Den rettslige utfordringen blir å finne 

grensen for hva som er tillatt, med utgangspunkt 

i den grunnlovfestede ytringsfriheten, 

og hva en ikke kan foreta 

seg som følge av reglene om lojalitet. 

Hensynene bak reglene er at de er 

satt til å ivareta arbeidsgivers og virksomhetens 

interesser. Den ansatte er 

også omfattet av reglene i sin fritid. 

I vurderingen av om lojalitetsplikten 

er brutt eller ikke, vil det være sentralt 

hva arbeidsgiver må tåle av informasjon 

som spres og i hvilken grad. Saklige innspill 

om drift og avgjørelser, og en viss 

frihet til å uttale seg til kolleger, bør det 

være rom for på en arbeidsplass. Forhold 

kommentert i oppriktighet er med 

på å skape et nødvendig mangfold og vil 

kunne gi nyttige innspill til arbeidsgiver. 

Det er også forskjell på om utsagnet er 

formulert som en karakteristikk eller er 

fremsatt for å skade arbeidsgiver. 

Sivilombudsmannen har i en uttalelse 

sagt at det må være åpenhet i 

virksomheten, og tjenestemenns frihet 

til å ytre seg bidrar til en effektiv kontroll 

med virksomheten. Uttalelser fra 

ombudsmannen kan ikke overføres direkte 

til privat sektor, men prinsippene 

som anføres, vil kunne legges til grunn. 

Motivet har betydning 

Reglene om lojalitet er, på lik linje med 

mange av de andre arbeidsrettlige reguleringene, 

ikke nøye nedfelte regler. De 

rettslige vurderingene blir basert på 

normer, praksis, litteratur, Sivilombudsmannens 

uttalelser, innspill i media 

osv. Elementer i denne vurderingen 

vil være hvem som uttaler seg, til hvem 

dette skjer, i hvilken form dette skjer og 

om kritikken er saklig eller rettmessig. 

Hensikten eller motivet med uttalelsen 

vil være av betydning.

Når det gjelder hvem som uttaler 

seg, kan det ha avgjørende betydning 

om vedkommende er en del av ledelsen 

eller om man er ansatt på et lavere nivå, 

f.eks. på saksbehandlernivå. Jo høyere 

stilling den ansatte har, desto mindre 

skal det til før kritikken kan overskride 

grensen for illojalitet. En mellomleder 

vil her være i en utsatt rolle. 

Meldinger til kolleger på samme nivå 

vil kunne nøytralisere handlingen. Dette 

gjelder der budskapet bærer preg av å 

være en ytring. Inneholder den trusler, 

sterke formuleringer, grov tilsnakk eller 

høylydte utbrudd, må det vurderes annerledes. 

Det er også et poeng om det 

er en samtale der og da. Karakteristikker 

og observasjoner vil en normalt 

kunne gi uttrykk for. 

Skriftlige uttalelser alvorligst 

Ytringens form vil også spille inn, slik at 

det kan være lettere å akseptere en 

muntlig uttalelse enn noe som er ned- 

felt skriftlig. Bruk av e-post er lettvint 

for den enkelte, men vurderes på lik 

linje med annet skriftlig materiale. 

Tekstmeldinger vil etter vårt syn være 

i en mellomstilling, da dette har et mer 

muntlig preg. Videreformidling, f.eks. 

ved bruk av intern e-post, oppslag på 

arbeidsplass eller i avis eller media, vil 

forsterke skadevirkningene og må i realiteten 

vurderes strengere. 

Arbeidsgivers situasjon, om ledelsen 

unødvendig har provosert de ansatte, 

eller hvor det er mistanke om straffbare 

forhold, vil måtte trekkes inn i en helhetsvurdering. 

Likeledes må en se på 

den konkrete situasjonen hvor uttalelsene 

kommer og vurdere om dette vil 

være forhold som er av betydning for de 

ansatte. Dette kan være virksomhetens 

handlingsplaner eller personalpolitikk, 

ansettelse i en sentral stilling eller en 

forestående omstillingsprosess. Her vil 

det kunne komme mer følelsesmessige 

ytringer. Men selv ved urolige situasjo- 

KLART SVAR 

ner må en kunne forvente at alle opptrer 

saklig. 

Ved brudd på lojalitetsplikten er det 

normalt at en i første omgang får en 

muntlig irettesettelse eller advarsel. 

Den tillitsvalgte bør kobles inn. Ved 

alvorligere overtredelser kan det gis 

tjenestepåtale eller en ordensstraff. 

For statlige virksomheter har Tjenestemannsloven 

§ 14 regler om ordensstraff 

og alminnelig tjenestelig tilrettevisning. 

Tilsvarende regler finnes ikke i privat 

sektor, men overskridelser får normalt 

de samme konsekvensene her. Ved 

gjentagelse og/eller i spesielle situasjoner 

kan det være saklig å gå til oppsigelse 

av arbeidstakeren, jf Arbeidsmiljølovens 

§ 60 flg og Tjenestemannslovens 

§§ 9, 10, 15 og 16. 


Etter at vi fikk full lokal lønnsdannelse i KS-området i 2002 har det pågått et kontinuerlig arbeid 

med å utvikle og oppdatere hjelpemidler, slik at lokale tillitsvalgte settes best mulig i stand til å 

gjøre jobben på en god måte. 


Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. kommune) 

Lokale forhandlinger i KS-området: 

Tips til selvhjelp 

Dokumentene er å finne på www.juristforbundet.no 

og www.akademikerne.no. 

Vi nevner følgende: 

• Veiviser til lokale forhandlinger 

• Skjemaer til bruk for å fremme 

krav etter kap. 3 og kap. 5 

• Akademikernes verktøypakke. 

Denne inneholder råd og tips, 

samt eksempler på protokoller, 

retningslinjer for saksbehandling 

ved pendelvoldgift, loggskjema og 

mal til prosesskriv. 

• E-postring 

I tillegg er det selvfølgelig full anledning 

til å ta kontakt med sekretariatet. 

Som de fleste nok har fått med seg, 

skjedde den noen endringer i tariffsystemet 

i år. Dette er beskrevet i informasjonen 

som er sendt ut til samtlige 

medlemmer i tariffområdet. Det kan 

likevel være nyttig å gjenta noen av de 

viktigste avklaringene og endringene 

i stikkordsform her: 

• Flere ledere kommer inn under kap. 

3, nærmere bestemt pkt. 3.4.2. 

• Samtlige øvrige medlemmer i 

Norges Juristforbund skal innplasseres 

i kap. 5. 

• Virkningstidspunktet for lokale forhandlinger 

er 1. mai 2004, med 

mindre partene avtaler noe annet. 

• Forhandlingene skal være gjennomført 

senest 1. oktober 2004. 

• Kun lokal tvisteløsning – pendelvoldgift 

eller lokal nemnd. Tvisten skal 

være behandlet senest 2 måneder 

etter avslutning av forhandlingene. 

Lykke til med forhandlingene!

Endelig i salg igjen! 

Nicolay Skarning: 

Rettsmøtene skritt for skritt 

Kr 250,-, fritt tilsendt 

Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: 

ol@jus.no 

tlf 22 03 50 53 

Kr 

250,- 

Nicolay Skarning 

NORGES JURISTFORBUND 

Rettsmøtene 

skritt for skritt 

Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, 

vielser og partnerskapsinngåelser

Uføreforsikring 

– fordi du er viktigere enn tingene dine! 

Thomas er 29 år. I fjor ble han 

påkjørt da han syklet hjem fra 

sin nye jobb. Han kommer til å 

bli uførepensjonist for resten 

av livet. Den flotte off-road 

sykkelen hadde han forsikret 

for 15 000 kroner, men han 

hadde ingen forsikring på seg 

selv. Uførepensjonen han nå får 

fra folketrygden, er på ca. 11 

300 kroner i måneden – minus 

skatt. Det holder ikke langt. 

Hvert år blir ca. 1500 mennesker i alderen 

18-30 år uføre. Årsaken kan være sykdom 

eller skader. I tillegg til personlige 

problemer kommer de økonomiske bekymringene. 

Men altfor få har så langt 

tegnet en uføreforsikring. 

Pensjon etter opptjening 

Reglene om uførepensjon bygger på den 

enkeltes lønnsnivå og opptjeningstid, 

noe som naturligvis vil slå negativt ut for 

unge mennesker. Derfor er det etablert 

egne regler for de under 36 år. De vil 

uansett ha krav på en månedlig pensjon 

på ca. 11 300 kroner. Dette beløpet vil 

følge utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. 

Men selv om skatten vil være lav, 

vil uførepensjon bare gi grunnlag for en 

minimumslevestandard. 

Alle bør ha en økonomisk trygghet 

ut over det uførepensjonen gir. Dette 

har Norges Juristforbund tatt konsekvensen 

av og forhandlet frem et svært 

gunstig forsikringstilbud for medlemmene. 

Dette omfatter bl.a. en gruppelivsforsikring 

som alle unge har råd til. 

Prisen er 25-75 prosent lavere enn om 

du ville tegne forsikringen på individuelt 

grunnlag. 


Bare noen hundrelapper 

For en 35-åring koster det 554 kroner å 

sikre seg en engangsutbetaling på i 

overkant av 680 000 kroner ved varig og 

full uførhet (tilsvarer 12 ganger grunnbeløpet 

i folketrygden – 12G – som i 

øyeblikket er 56 861 kroner). For Thomas 

ville det ha kostet litt mindre, nemlig 

484 kroner. Det er også mulig å sikre 

en tilsvarende utbetaling til etterlatte 

ved dødsfall. Det vil koste omtrent det 

halve av hva uføredekningen koster. 

Det er dessuten mulig å øke disse summene 

til 22G, eller ca kr 1 250 000. 

Prisen bestemmes av alder og er – i 

motsetning til individuelle forsikringer 

– kjønnsnøytral. 

En stor engangsutbetaling ved uførhet 

er viktig av flere grunner. Det kan 

være aktuelt å nedbetale gjeld, å skaffe 

seg et nytt sted å bo eller kanskje sette av 

en reserve for å møte behov senere i livet 

– behov som ikke kan dekkes med en 

uførepensjon.

Studenter bør vurdere 

boligkjøp med venner 

Hvorfor leie når man kan eie? Spørsmålet kan være like aktuelt for boligsøkende studenter 

som for andre. Det er fullt mulig å kjøpe leilighet sammen med én eller flere venner. 

Også personer som ikke alene har nok 

sparepenger til å kjøpe egen bolig, kan 

nyte godt av fordelene ved å eie fremfor 

å leie. Sammen med andre er det enklere 

å sikre nok sparepenger for inngangsbilletten 

til boligmarkedet. 

Studenter som eier en del av boligen 

de bor i, betaler husleien til seg selv og 

kan nyte godt av en mulig prisstigning. 

Makroøkonomene venter opptil ti prosent 

årlig prisvekst på bolig de neste 

årene. Dermed kan boligen bli en lønnsom 

sparebøsse i tillegg til et sosialt og 

hyggelig hjem. 

Samtidig finnes det selvsagt gode 

grunner til å leie bolig som student. 

Frihet og færrest mulig forpliktelser kan 

ha uvurderlig verdi. Vil man ha størst 

mulig økonomisk fleksibilitet og muligheten 

til å plutselig bytte studiested eller 

reise jorda rundt, kan det være klokt 

å leie fremfor å eie. Men da kan det kanskje 

være en ide å leie sammen med 

venner? Det gir mer for pengene når 

man går sammen og leier større boenheter. 

Mye må avklares 

Den som vil kjøpe bolig sammen med 

andre, bør tenke igjennom en rekke forhold 

før man kaster seg inn i noen budrunde. 

Mye bør avklares rundt det å 

etablere et bofellesskap som f.eks. fordelingen 

av husarbeid, når på døgnet 

skal det være stille i leiligheten, delingen 

av felles kostnader som innboforsikring, 

strøm og fasttelefon, felles forbruksartikler 

som vaskemidler osv. 

Hva om en i bofellesskapet ønsker å la 

kjæresten sin flytte inn hos seg? Og hvor 

hyppig aksepterer man besøk og fester 

uten at det går utover trivselen til en av 

personene i bofellesskapet? 

I tillegg til avklaringene som bør gjøres, 

uansett om man kjøper bolig sam- 

men eller bare leier sammen for å få 

mer for pengene, bør flere økonomiske 

aspekter avklares ved kjøp av bolig sammen. 

Hva skal man gjøre dersom en av 

vennene i bofellesskapet ønsker å leie ut 

sin del for en periode? Skal den eller de 

andre «godkjenne» personen som skal 

inn, eller er det helt opp til den som vil 

leie ut? I hvor lang tid skal man eie boligen 

sammen, og hvordan skal felleseiet 

avvikles? Hvordan skal prisen beregnes 

dersom én ønsker å kjøpe hele boligen 

eller en ønsker å selge sin del? Må hele 

boligen selges dersom en ønsker å 

selge seg ut? 

Skriv en kontrakt! 

Det er mange måter å løse slike utfordringer 

på. Det viktigste er at man identifiserer 

elementene på forhånd og 

finner en løsning på dem, så kan man 

unngå ubehagelige konflikter. Selv de 

beste venner bør kontraktsfeste praktiske 

og økonomiske forhold så langt 

som mulig for å være på den sikre siden. 

Ikke fall for fristelsen til å operere papirløst 

– det angrer man på dersom 

problemer oppstår. 

For å være på den sikre siden bør man 

søke juridisk bistand i dette arbeidet. Det 

bør gjøres klart hva som skal til for å 

kunne selge seg ut og hvordan det kan 

skje. Det bør avklares hvordan eventuell 

verdiøkning skal deles f.eks. sett opp mot 

vedlikehold og oppussingsarbeid. 

Tross mange skjær i sjøen er det fullt 

mulig for studenter å bli lykkelige sameiere 

i felles bolig. Slik etablering bør 

imidlertid først og fremst vurderes av 

dem som vet at de skal bli en stund på 

samme sted. 

En ting er imidlertid sikkert – det er 

penger å spare for dem som blir enige 

om det praktiske og økonomiske – og 

som ønsker å bo sammen med andre. 

¨ 

Tips til deg som vil kjøpe leilighet 

sammen med venner 

1. Gjør skriftlige avtaler – selv de 

beste venner kan bli uvenner. 

2. Bli enige om tidsperspektivet 

for eierforholdet. 

3. Avklar hvordan eierforholdet 

skal avvikles. 

4. Avklar hva som skal skje dersom 

én ønsker å selge sin andel i 

leiligheten. 

5. Avklar hva som skal skje dersom 

én ønsker leie ut sin del. 

6. Avklar på forhånd hvilken standard 

boligen skal ha dersom den 

har behov for oppussing når den 

kjøpes. 

7. Avklar hvordan verdiøkende 

oppussingsarbeid skal honoreres. 

8. Ikke kjøp dyrere bolig enn at dere 

tåler betydelig renteoppgang. 

9. Søk juridisk bistand for å sette 

opp en fullstendig sameierkontrakt. 

10. Sørg for solid forsikring av 

boligen. 

Artiklene er skrevet i samarbeid med 

eksperter i DnB NOR konsernet, Norges 

Juristforbunds samarbeidspartner for 

bank- og forsikringstilbud til medlemmene. 

Mer informasjon får du via servicekonseptet 

for medlemmer av NJ og andre akademikerorganisasjoner 

– Medlemsrådgiveren – på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikring også Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. 


Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

19-09-1919, Wilfred Gylder, 

avdelingsdirektør 

20-09-1919, Jan Brækhus, 

advokat 

20-09-1919, Erik F 

Jørgensen, lagmann 

80 år 

13-09-1924, Carl M 

Rynning-Tønnesen, 

politimester 

29-09-1924, Karl Risberg, 

advokat 

04-10-1924, Arnljot Nygaard, 

ass direktør 

24-10-1924, Arne Elvsveen, 

advokat 

25-10-1924, Bjørn 

Heggelund, sjef kriminalp. 

sent 

07-11-1924, Knut S Selmer, 

professor 

75 år 

15-09-1929, Rolf 

Dietrichson, advokat 

01-10-1929, Dag Omholt, 

rådgiver 

17-10-1929, John 

Christiansen, advokat 

22-10-1929, Tore Sinding- 

Larsen, høyesterettsdommer 

70 år 

04-09-1934, Nils Johannes 

Sejersted, høyesterettsadvokat, 

Wiersholm, Mellbye 

& Bech Advokatfirma AS 

05-09-1934, Thor Næsheim, 

sorenskriver 

17-09-1934, Anja Gunnari, 

rådgiver 

23-09-1934, Erling Strand, 

lagdommer 

04-10-1934, Audun 

Johansen, ekstraordinær 

lagdommer 

08-10-1934, Jan Hein 

Eriksen, lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

20-10-1934, Olav T Laake, 

sorenskriver, Stavanger 

tingrett 

30-10-1934, Tor Martin 

Kindem, advokat, Kindem & 

Co, Advokatkollegiet 


31-10-1934, Knut Almestad, 

advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Schjødt DA 

07-11-1934, Finn Arnesen, 

advokat 

60 år 

01-09-1944, Edgar Jensen, 

fagsjef, Toll- og 

avgiftsdirektoratet 

02-09-1944, Tor Andreas 

Børseth, advokat, 

Advokatfirma Andresen 

& Co ANS 

03-09-1944, Liv Clemetsen, 

advokat, Advokatfirma 

Liv Clemetsen & Co. 

05-09-1944, Roald Lund 

Eriksen, advokat, 

Advokatfirmaet Talmo, 

Kvamme, Lauvås, Lund 

Eriksen & Holstad DA 

07-09-1944, Kari Røren, 

leder, Husleietvistutvalget 

09-09-1944, Terje 

Bersvendsen, advokat, 

Advokat Terje Bersvendsen 

14-09-1944, Torjus Gard, 

tingrettsdommer, Oslo 

tingrett 

18-09-1944, Unni Bjelland, 

seniorrådgiver, 

Skattedirektoratet 

18-09-1944, Sverre Ove 

Caspersen Jr., advokat, 

Advokatene Kjos, 

Aarseth & Caspersen jr. 

21-09-1944, Grete E. Storås, 

rådgiver, Møre og Romsdal 

fylkesskattekontor 

26-09-1944, Carl-Erik 

Skrolsvik, seniorrådgiver, 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

04-10-1944, Lars Øxseth, 

rådgiver, Forsvarsbygg 

05-10-1944, Anne Myrhaug, 

advokat, Advokatene 

Thornes, Berg, Kjøde, 

Mundal og Myrhaug 

08-10-1944, Didrik Tønseth, 


Utenriksdepartementet 

10-10-1944, Ivar Hustad, 

advokat, Advokat Ivar Hustad 

11-10-1944, Bernt Albert, 

advokat, Advokatfirmaet 

Kjær & Co. DA 

13-10-1944, Hans Olav 

Østgaard, Justis- og 

politidepartementet 

15-10-1944, Stein Ulrich, 

politimester, Follo 

politidistrikt 

16-10-1944, Arne Jørgensen, 


Hjort DA 

21-10-1944, Erik Samuelsen, 


Thommessen Krefting Greve 

Lund AS 

22-10-1944, Rolf B. Nybakk, 


Rolf B. Nybakk og Jostein 

S. Valla 

03-11-1944, Anne-Brit 

Olsson, advokat, 

Advokatene Opdahl, Olsson 

og Nygård 

05-11-1944, Helge Eilert 

Abrahamsen, advokat, 

Advokat Helge Eilert 

Abrahamsen 

07-11-1944, Stein Nortvedt, 

advokat, Advokat Stein 

Nortvedt 

08-11-1944, Iver Lund, 

advokat, KLP Forsikring 

10-11-1944, Ingjerd K Flæte, 

rådgiver, Sosial- og 

helsedirektoratet 

50 år 

02-09-1954, Elin Havstein 

Rønne, politiadvokat, Asker 

og Bærum politidistrikt 

03-09-1954, Christian 

Thrane Asserson, advokat, 

Advokatfirma Bull ANS 

03-09-1954, Sjur Eigil Dahl, 

prosjektleder, Nærings- og 

handelsdepartementet 

05-09-1954, Jens Otto 

Haugland, advokat, 

Advokat Jens Otto Haugland 

05-09-1954, Lisbeth Irene 

Kristiansen, jur direktør, 

Lex Situs As 

09-09-1954, Finn Trudvang, 


Schjatvet, Johannessen, 

Svensson og Trudvang 

10-09-1954, Kari A Gjøstøl 

10-09-1954, Kari Liv Foyn, 


Friis & Foyn ANS 

12-09-1954, Mette K. G. 

Agerup, underdirektør, Oljeog 

energidepartementet 

13-09-1954, Anne J. Troberg, 

avdelingssjef, Østfold 

Fylkesskattekontor 

17-09-1954, Franch-R 

Christensen, seniorrådgiver, 

Nordland fylkesskattekontor 

21-09-1954, Hans Gerard 

Vikse, advokat, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

21-09-1954, Anne Cathrine 

Frøstrup, 

tinglysningsdirektør, 

Statens kartverk 

27-09-1954, Ivar Lindstad, 

advokat 

28-09-1954, Bjørn 

Bäckstrøm, advokat, 

Advokat Bjørn Bäckstrøm 

28-09-1954, Ben Fegran, 

advokat, Tofte & Co 

Advokatfirma DA 

29-09-1954, Erling Rein, 

advokat, Advokatene Nakken, 

Rein, Hernæs, Øgland & 

Bråthen 

30-09-1954, Jan Erik 

Mellemberg, 

advokatfullmektig, Juridisk 

kontor - advokat Øistein 

Schjønsby 

30-09-1954, Tove Narud, 

rådgiver, Fylkesmannen i 

Oslo og Akershus 

30-09-1954, Lars Meling, 


Eikesdal, Meling, Nygård, 

Rege & Lande 

04-10-1954, Wiggo Storhaug 

Larssen, lagdommer, 

Gulating lagmannsrett 

04-10-1954, Fanny E. Platou 

Amble, advokat, 

Regjeringsadvokaten 

05-10-1954, Kari Maria 

Vedeld, advokat, 

dineADVOKATER - 

Advokatene Eriksen, 

Dahlskås & Vedeld 

07-10-1954, Astrid Lund- 

Andersen, nemndleder, 

Utlendingsnemnda 

09-10-1954, Reiel Andreas 

Heggedal, politiinspektør, 

Salten politidistrikt 

10-10-1954, Bjørg Hjelmås, 

personalsjef, A/S Norske 

Shell 

12-10-1954, Hans Otto jr. 

Meyer, advokat, 

Advokatfirmaet Haavind 

Vislie AS 

13-10-1954, Gunnar 

Kverneggen, rådmann, 

Vestre Slidre kommune

15-10-1954, Oddleif Olsen, 

advokat, Deloitte 


19-10-1954, Dag Horsberg 

Hansen, advokat, 

Advokatfirmaet Grette DA 

19-10-1954, Ina M Flaatin, 

personalsjef, Baker Hughes 

Inteq 

20-10-1954, Marianne Tinnå, 


Fylkesmannen i Oslo og 

Akershus, Helseavdeling 

Oslo 

20-10-1954, Ellen Nyhus, 

dommerfullmektig, 

Holmestrand tingrett 

23-10-1954, Solveig M. 

Mollnes, underdirektør, 

Fylkesmannen i Nordland, 

Helseavdelingen 

26-10-1954, Geir Saastad, 

advokat, Akershus Eiendom 

A/S 

26-10-1954, Geir Even 

Asplin, advokat, Kluge 


26-10-1954, Sverre Steinar 

Fredriksen, advokat, Advokat 

Sverre Steinar Fredriksen 

28-10-1954, Odd Sollesnes, 

advokat, Statoil ASA 

29-10-1954, Knut Rønning, 

sorenskriver, Sandefjord 

tingrett 

30-10-1954, Jan Erik 

Halvorsen, avdelingsdirektør, 

01-11-1954, Bjørn Andersen, 

politiinspektør, Rogaland 


03-11-1954, Asgeir Sæther, 

advokat, Codex Advokat 

Trondheim AS 

04-11-1954, Tom Erik 

Medalen, advokat, 

Advokatene Skøyen, Medalen 

& Wangenstenn-Øye 

04-11-1954, Frank I. Hind, 

advokat, Tromsøadvokatene 

DA 

06-11-1954, Mariann 

Elisabeth Graver Heistø, 

advokat, Storebrand ASA 

07-11-1954, Haakon Borgen, 


Borgen & Borgen DA 

07-11-1954, Svein Kristian 

Haanes, advokat, 

AdvokatRådhuset DA 

07-11-1954, Sven Stranger, 

konsulent, Halden kommune 

08-11-1954, Lise Johanne 

Ukkelberg, advokat, 

Sparebanken Hedmark 

08-11-1954, Helge Morten 

Svarva, advokat, 

Wiersholm, Mellbye & Bech 

Advokatfirma AS 

09-11-1954, Arve Due Lund, 


Storeng, Beck & Due 

Lund AS 

09-11-1954, Jan Vidar 

Weltzien, rådgiver, 

Samferdselsdepartementet 

10-11-1954, Arnt Hegstad, 

rådgiver, Direktoratet for 

naturforvaltning 

10-11-1954, Pål Sveinsson, 

advokat, Arntzen de Besche 


ANSETTELSER 

& UTNEVNELSER 

Ackenhausen, Mette, 


Hesselberg 

Ahlgren, Gry Hege, 


Ytterbøl & Co AS 

Alstad, Harald, 

førstekonsulent, 

Brønnøysundregistrene 

Andersen, Håkon Tysnes, 

saksbehandler, Norwegian 

Claims Link AS 

Ankarstrand, Anita Bergh, 

rådgiver, Norsk 

Pasientskadeerstatning 

Antonsen, Monica Hilseth, 




Arthur, Rannveig, 

dommerfullmektig, Ofoten 

tingrett 

Aschehoug, Thorkil Howlid, 


Privatansattes Fellesorganisasjon/YS 

- PRIFO 

Aspehaug, Charlotte, 


Hammerfest tingrett 

Aunehaugen, Pål, 


Advokatfirmaet Schjødt AS 

Bahr, Anders, lagdommer, 

Agder lagmannsrett 

Bakketeig, Elisiv, forsker, 

Politihøgskolen 

Jurister 

Berg, Trude Merete, 


Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Berge, Lise, 

eiendomsforvalter, Aberdeen 

Property Investors 

Berg-Hansen, Camilla, 

advokatfullmektig, Bull & Co 

Advokatfirma ANS 

Bergum, Anne, 

førstekonsulent, Barne- og 

familiedepartementet 

Bigseth, Kariann, 

førstekonsulent, Høgskolen i 

Oslo 

Bjørnebye, Henrik, 

stipendiat, Universitetet i 

Oslo, Det juridiske fakultet 

Bratteng, Einar, 


Miljøverndepartementet 

Breigutu, Guri Mæle, 

rådgiver, 

Fiskeridepartementet 

Brekke, Ragnvald, 

avdelingsdirektør, Oslo 

fylkesskattekontor 

Brekke-Hansen, Håkon, 


Advokatfirmaet Eivind 

Ludvigsen 

Brumoen, Stian, skattejurist, 

Gjøvik likningskontor 

Bråten, Kine, 


Fylkesmannen i Rogaland 

Braaten, Sigve, 

dommerfullmektig, Stjør- og 

Verdal tingrett, 

Bugge, Christian, 


Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Cabot, Sigrid Andersen, 

rådgiver, 


Christiansen, Maren 

Ormestad, eiendomsrådgiver, 

Oslo kommune - 

Omsorgsbygg Oslo KF 

Dahl, Arne Willy, 

statsadvokat, Riksadvokaten 

Dahlen, Tommy, advokat, 


Dale, Bjørn K., advokatfullmektig, 

Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Djupesland, Marianne 

Ullern, politiadvokat, 

Økokrim 

Dyrstad, Hanne, 


Advokatfirmaet Dehli & 

Dahl ANS 

Ebbesen, Nelly, rådgiver, 

Bergfald & Co. 

Enochsen, Gro, advokat, 

Advokatene i Vølund 

Ertzeid, Aina Mee, 

førstekonsulent, Justis- og 


Finnanger, Astri, 


Advokatene Aalberg, 

Gulliksen og Ulriksen Straum 

Fjeld-Eiken, Kristin, 


Advokatfirmaet Haavind 

Vislie AS 

Fossdal, Jens Petter, 

skattejurist, 

Skattekrimenheten i Oslo 

Fougner, Elisabeth, 

advokatfullmektig, Handelsog 

Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

Fredriksen, Line Solveig, 

saksbehandler, Norwegian 

Claims Link AS 

Gjelten, Marit, rådgiver, 


Gjermstad, Kirsten, 

saksforbereder, Trygderetten 

Gjesti, Jens Christian, 

førstekonsulent, Post- og 

teletilsynet 

Gjøstein, Jorunn, 


Vesterålen tingrett 

Granli, Inger, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Gundersen, Cathrine, 


arbeidstilsynet 

Gustavsen, Axel Ranang, 

advokat, Aker Kværner ASA 

Halgunset, Frode, 

rådgiver, 

Forsvarsdepartementet 

Halvorsen, Toivo, 

advokatfullmektig, Orkla 

Finans AS 

Haug, Anne Cathrine, 


Trondenes tingrett 

Haug, Torunn, 


Advokatfirma Bjørn Berge 

Haugan, Tommy, 

førstekonsulent, Sula 

trygdekontor 


Jurister 

Haugen, Kari Synnøve, 

avdelingsdirektør, 

Riksrevisjonen 

Haugen, Øyvind, 

dommerfullmektig, Skien og 

Porsgrunn tingrett 

Haugstad, Mari Bø, kst 

Tingrettsdommer, 

Sør-Østerdal tingrett 

Hefre, Kristin, seniorrådgiver,Utenriksdepartementet 

Heggøy, Tor Erik, 


Oslo tingrett 

Heide, Ola Rambjør, 


Ytre Follo tingrett 

Helberg, Hanne Cecilie 

Bertelsen, saksbehandler, 

Norwegian Claims Link AS 

Herstad, Jens Bernhard, 

konsulent, Oslo tingrett 

Hoel, Steinulf, konsulent, 

Nittedal kommune 

Hoff, Hege Marie, rådgiver, 


Holte, Bente Husby, 

rådgiver, Justis- og 


Howard, Thomas, 

markedskoordinator, 

Kultur- og kontorbygg 

Oslo KF 

Hveding, Møyfrid, 


If Skadeforsikring 

Høimyr, Lill Hege Furulund, 


JARELD 

Høvset, Trine M. Skotte, 



Haaland, Olav Arnfinn 

Ramel, politiadvokat, 

Søndre Buskerud 


Ingvaldsen, Thomas, 


Personskadeadvokaten AS 

Irgens, Irlin, politiadvokat, 

Oslo politidistrikt 

Iversen, Ivar K., 

politiadvokat, Sogn og 

Fjordane politidistrikt 

Jamne, Thomas Lidal, 

advokat, Prétor Advokat AS 

Jensen, Kristin, 


Advokatfirma Sjødin, 

Meling & Co. DA 


Johannessen, Berit, 

juridisk sekretær, 



Akershus 

Johansen, Inger, rådgiver, 

Tollregion Sør-Norge 

Johansen, Roy Gunnar, 


Advokatfirmaet Krogstad 

ANS 

Karlstrøm, Kjersti Holum, 

Universitetet i Tromsø, 

Det juridiske fakultet 

Kock, Henning, direktør, 

Telenor ASA 

Kongsmo, Margrete, 

rådgiver, Helse Øst RHF 

Korneliussen, Terje, advokat, 

Advokatfirmaet Steinsvik og 

Korneliussen 

Kristiansen, Jørn, rådgiver, 

Hjelpemiddelsentralen i Oslo 

Krogstadholm, Sara, 

førstekonsulent, Universitetet 

i Oslo, Det juridiske fakultet 

Kyllo, Katarina Alford, 


Advokatfirma Helliesen 

Kvernberg AS 

Langnes, Rolf, 

avdelingsdirektør, 

Fylkestrygdekontoret i 

Telemark 

Larsen, Erik Øxnevad, 

advokat, Deloitte 


Leistad, Cathrine, 


Advokatkontoret Enevold AS 

Leknesund, Carl Henning, 


Fylkesmannen i Aust-Agder 

Lerheim, Veslemøy Risnes, 


Pasientskadenemnda 

Lie, Markus, amanuensis, 

Universitetet i Tromsø, 

Det juridiske fakultet 

Lindboe, Jørgen Rudolf 

Kinge, dommerfullmektig, 

Heggen og Frøland tingrett 

Ludvigsen, Ina, rådgiver, 

Apeland Informasjon AS 

Lundgren, Monica Grøtte, 

Advokatene Aalberg, 

Gulliksen og Ulriksen 

Straum 

Lutnæs, Karine, 



Meland, Elisabeth, 

seniorrådgiver, Barne-, 

ungdoms- og familieetaten, 

Region Midt-Norge 

Meling, Einar, seniorrådgiver, 

Post- og teletilsynet 

Midtgaard, Olav Egil, 

advokat, Advokatfirma DLA 

Nordic DA 

Modin, Bente Larbøl, 


samfunnssikkerhet og 

beredskap - DSB 

Moksness, Carl Erik, 

førstekonsulent, Sametinget 

Molstad, Stine Jeanette, 

rådgiver, Kriminalomsorgen 

Region Sør 

Mordt, Camilla, 


Forsikringsklagekontoret 

Muus Falck, Morten, 

prosjektdir/Int.opr., SINTEF 

Myklebust, Gry, 



Myklebust, Knut-Inge A., 

saksbehandler, Bodø 

kommune, barnevernstjenesten 

Mæland, Kirsti, rådgiver, 

Rikstrygdeverket 

Nepstad, Tonje, advokat, 

Nordbø Bollerud Advokatfima 

AS 

Nilsen, Magne, rådgiver, 

Røyken kommune 

Njå, Camilla, 

førstekonsulent, Helse Øst - 

Aker universitetssykehus HF 

Odsbu, André Formoe, 

advokat, Sarpsborg 

kommune – 

Kommuneadvokaten 

Ohm, Elisabeth, jurist, A/S 

Bergen Patentkontor 

Olsen, Mariann Helen, 

advokatfullmektig, Norsk 

Forskerforbund 

Onsrud, Joachim Sopp, 

politiadvokat, Vestoppland 


Orekåsa, Anne Jorunn, 


Advokat Herleif Berntsen 

Ottesen, Ellen Kristin, 


Fylkestrygdekontoret 

i Sør-Trøndelag 

Pedersen, Bengt A., advokat, 

Tromsøadvokatene DA 

Pedersen, Jannicke 

Jonsborg, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Strandenæs 

Pharo, Lise Gro, 


Konkurransetilsynet 

Ramberg, Kathrina, rådgiver, 

NORAD 

Randmæl, Morten, 

avdelingsdirektør, Sosial- og 

helsedirektoratet 

Reehorst, Per, 

tingrettsdommer, Oslo 

tingrett 

Rehman, Eitya, , Advokatene 

Saeme og Bytingsvik 

Riisnæs, Anne Pernille, 

rådgiver, Justis- og 


Ringstad, Per Steinar Dyb, 


Barfod 

Rivertz, Johan Sverre, 


Hardanger tingrett 

Roheim, Ann Kristin, 


Utlendingsdirektoratet 

Roll, Axel Emil, 

eiendomssjef, Tschudi & 

Malling Eiendom A/S 

Rosenvinge, Lina, 

førstekonsulent, Bodø 

trygdekontor 

Rui, Siv-Aida, 

dommerfullmektig, Fosen 

tingrett 

Røyrvik, Bjarte, advokat, 

Svensson Nøkleby 

Advokatfirma ANS 

Schiøll, Trygve Johan, 

rådgiver, Forsvarets 

Logistikkorganisasjon 

Selfors, Rolf Fridtjof, 


Rana tingrett 

Siebke, Anja Alme, 

avdelingsleder, Ilas Industri 

Lambertseter 

Simensen, Trond, 


Rikstrygdeverket 

Siverts, Lise Beate, rådgiver, 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

Sjursen, Andreas Stoveland, 

advokat, Vesta Forsikring AS 

Sjøflot, Synnøve, 



Akershus

Skjerven, Espen, 


Sandefjord tingrett 

Skomakerstuen, Rune, 

førstekonsulent, Risør 

likningskontor 

Skaaland, Katrine, 

forhandlingsleder, Widerøe’s 

Flyveselskap 

Solem, Eirik, rådgiver, 

Kredittilsynet 

Staff, Jan Børre, rådgiver, 

Justis- og politidepartementet 

Standal, Trine, 

tingrettsdommer, Asker og 

Bærum tingrett 

Stave, Kari-Grethe, 

dommerfullmektig, Oslo 

tingrett 

Stedal, Birger A, lagdommer, 

Gulating lagmannsrett 

Steiro, Frank, 


Advokatfirmaet Wold AS 

Stenberg, Christian, 

politifullmektig, Oslo 


Stokmo, Hege, rådgiver, 


Strand, Øyvind, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Stålesen, Marit, 




Svarød, Cecilie, førstekonsulent, 

Næringsetaten 

Svepstad, Kåre Jostein, 

personoppgjørskonsulent, 

Gjensidige NOR Forsikring 

Sverdrup, Ann-Elin Oen, 

konsulent, Bydel 4 St. 

Hanshaugen 

Sverre, Jan-Erik, 


Hallingdal tingrett 

Sætersdal, Per Albert, 

advokat, Advokatkontoret 

Fløien 

Sæther, Snorre, 



Talén, Thomas, advokat, 

Advokatfirmaet Holmen & 

Co. DA 

Tangen, Charlotte, rådgiver, 

Sarpsborg trygdekontor 

Taraldset, Birthe, advokat, 

Dialog Advokater AS 

Teigene, Henning Osnes, 

rådgiver, Mattilsynet 

Thorkildsen, Ulrik Vilhelm, 

skattejurist, Oslo og 

Akershus skattefogdkontor 

Tveit, Eirik, 


Advokatfirmaet Schjødt DA 

Tveit, Torkel, dommerfullmektig, 

Sunnfjord tingrett 

Valen, Birgitte, rådgiver, 


Vareberg, Frode, 

advokatfullmektig, Norges 

Rederiforbund 

Vebø, Line Merete, rådgiver, 

Samferdselsdepartementet 

Vennes, Randi, avdelingsdirektør, 

Kommunal- og 

regionaldepartementet 

Venås, Ketil Krohn, advokat, 

Norwegian Claims Link AS 

Verdal, Halgeir, advokat, 

Advokatfellesskapet 

Wennesland og Verdal 

Vesterås, Beate, dommerfullmektig, 

Solør tingrett 

Vingsgård, Anneline, 

advokat, Advokatfirma DLA 

Nordic DA 

Whist, Jon Ole, spesialkonsulent, 

Helse Øst – 

Akershus universitetssykehus 

HF 

Widme, Nils Ola, 


Advokatfirma DLA Nordic DA 

Wiik, Elisabeth, advokat, Det 

Norske Veritas 

Wik, Toril, advokatfullmektig, 

Dialog Advokater AS 

Wilhelmsen, Kate Elin, 

spesialrådgiver, Statoil ASA 

Wroldsen, Johan, ass 

direktør, Forsvarsstaben 

Øhlschlägel, Trine, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Vigeland & Wie 

Øren, Joakim, 

komitesekretær, Stortingett 

Aamodt, Øistein, skattejurist, 


Aarre, Hans Eide, advokat, 



Aartun, Paal Christian, 

lagdommer, Agder 

lagmannsrett 

Aarø, Ann Helen, fagsjef, 

Senter mot etnisk 

diskriminering SMED 

Aasen, Therese, rådgiver, 


Jurister 

NYE MEDLEMMER 

Abelvik, Elisabeth, 

saksbehandler, Sosial- 

og barneverntjenesten i Fana 

- Bergen kommune 

Andersen, Jan, advokat, 

Assuranceforeningen Skuld 

Andresen, Morten, 

spesialkonsulent, Oslo 

kommune – Eiendoms- og 

byfornyelsesetaten 

Askland, Andreas, 


edre Telemark tingrett 

Asper, Annette, 


Forbrukerombudet 

Aursnes, Ragnhild, 

rådgiver, 


Bakke, Erik, 




Bartels, Ingvild, cand.jur. 

Benberg, Hasse, 


Advokatfirmaet Nidaros DA 

Bjørnhaug, Berit Helen, 

cand.jur. 

Brumoen, Stian, førstekonsulent, 

Aetat Hedmark 

Bryn, Morten, seksjonsleder, 

Næringsetaten 

Braadland, Marie, 



Døssland, Kjersti, konsulent, 

Vital Forsikring ASA 

Fegth, Magnus, 


Kvale & Co Advokatfirma 

ANS 

Figenschau, Marit, 

førstekonsulent, Statens 

medieforvaltning 

Galtung, Cathrine H., 



Gram, Jannicke, 

saksbehandler, 

Dyrebeskyttelsen Norge 

Hamnen, Christine, 


Advokatfirmaet Nicolaisen 

& Co ANS 

Hana, Frank, advokatfullmektig, 

Skandiabanken 

Hansen, Åste Solberg, 


Advokatfirmaet Grenland DA 

Helgesen, Thomas Ørnulf, 

førstekonsulent, Lotteritilsynet 

Hildrum, Ove, konsulent, 

Bærum trygdekontor 

Høglund, Heidi, 

skattejurist, Aust-Agder 

skattefogdkontor 

Indal, Geir, politifullmektig, 

Nordre Buskerud 


Isaksen, Claus H., 



Johansen, Kristoffer, 

namsfullmektig, Oslo 

byfogdembete 

Johnsrud, Marit, 


Advokatfirmaet Hodneland 

& Co. DA 

Kjeldstad, Hilda, rådgiver, 

Petroleumstilsynet 

Kjendlie, Søren, seniorrådgiver, 

Folketrygdkontoret 

for utenlandssaker 


Jurister 

Klouman, Kari-Anne, 

seniorkonsulent, 

Forsikringsklagekontoret 

Kvakland, Line Zahl, 



Kval, Anette, førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i 

Oppland 

Kvåle, Finn, rådgiver, 

Barne-, ungdoms- og 

familiedirektoratet (Bufdir) 

Larsen, Aase, politifullmektig, 

Troms politidistrikt 

Larvoll, Vibeke, 



Liabø, Bjørn, 


Advokatfirma Romstad AS 

Liaaen, Else, rådgiver, 

Fylkesmannen i Aust-Agder 

Lundeker, Irene, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Steenstrup Stordrange DA 

Løken, Kathrine Berggrav, 

tingrettsdommer, Asker og 

Bærum tingrett 

Løland, Wenche, rådgiver, 



Akershus 

Melhuus, Åsne, advokatfullmektig, 

Advokatgruppen 

Kjelland & Co 

Midtkandal, Linda, 

førstekonsulent, Tollregion 

Vest-Norge 

Nedregotten, Karl Erik, 


Advokatfirmaet 

PricewaterhouseCoopers DA 

Nesland, Erik Michael, 

stipendiat, Universitetet i 

Tromsø, Det juridiske fakultet 

Nilsen, Dag Kielland, 

avdelingsleder, Grimstad 

likningskontor 

Nilsen, Gry, advokat, 

Skattebetalerforeningen 

Nordviken, Knut, 

førstekonsulent, Justis- og 


Olsen, Ingrid Ulvan, rådgiver, 

Trondheim kommune – 

Plan- og bygningsenheten 

Opsahl, Synve Fosse, førstekonsulent, 


Pedersen, Nina, førstekonsulent, 

Høgskolen i 

Tromsø 


Pervaiz, Ashy, 

førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet 

Pettersen, Linda Marie, 

saksbehandler, KLP 

Forsikring 

Ringkjøb, Charlotte Marie, 


Fiskeridirektoratet Region 

Nordland 

Rjukan, Trine, 

saksbehandler, Advokat Kjell 

T. Dahl 

Sand, Birgitte Wirum, 


Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Saxegaard, Eivind Bell, 

skattejurist, Møre og 

Romsdal fylkesskattekontor 

Simonnæs, Kjersti, rådgiver, 

Plan- og bygningsetaten 

Sims, Andrew Erik, 


Advokatene Jonny Holen og 

Jostein Løken 

Skyberg, Ingun Lund, 



Solberg, Arne, 



Solberg, Hanne Lyngstad, 


Kommunenes Sentralforbund 

Solem, Torgeir, 


Advokathuset Trondheim DA 

Solheim, Anne, 

eiendomsforvalter, 

Advokatfirmaet Furre DA 

Sollesnes, Irene, 

førstekonsulent, Statens 

legemiddelverk 

Songe-Møller, Jeppe, 

cand.jur. 

Standal, Bård, 

advokatfullmektig, If 

Skadeforsikring 

Stueland, Einar, advokat, 

Fagforbundet 

Svele, Astrid Merethe, 

advokat, Handels- og 

Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

Sverdrup, Ann-Elin Oen, 

konsulent 

Syversen, Nina Birgitte, 

rådgiver, 


Sæbø, Unni Andersen, 

førstekonsulent, Aetat 

Knarvik 

Thori-Aamot, Bente, 

namsfullmektig, Oslo 

byfogdembete 

Tømmerås, Ane Sofie, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Danielsen & Co. 

Winther, Kaja Moe, 


Helsedepartementet 

Wisnes, Lars Juklestad, 

jurist, Actio-Lassen AS 

Øygarden, Astrid Vike, 


Advokatfirma Storeng, Beck 

& Due Lund AS 

Aadland, Lisbeth, 

førstekonsulent, Samnanger 

trygdekontor 

NYE STUDENT- 

MEDLEMMER 

Antonsen, Kristine 

Giskeødegård, 

Universitetet i Bergen 

Bekkeheien, Bjarne, 


Bygdnes, Elisabet, 

Universitetet i Tromsø 

Dahl, Henrik, 


Ekeli, Elin, 


Engebretsen, Erik, 


Fessl, Kar Viktor, 


Fjeldskaar, Torgeir, 


Gjengstø, Thomas, 


Hetland, Aasta Margrethe, 


Jacobsen, Yaowalak, 


Jørgensen, Ingvild, 


Kalnes, Solgunn, 


Kråkenes, Christian, 


Kvamme, Christine Urrang, 


Løseth, Trine Engvig, 


Magro, Sylvester, 


Nøss, Fredrik, 


Pedersen, Torbjørn, 


Ranheimsæter, Kathrine, 


Ree, Christian Faye, 


Rognsvåg, Cathinka Kahrs, 


Røgeberg, Linda, 


Røynesdal, Jostein, 


Sandstad, Jeanette, 


Sandven, Kristine Fleten, 


Saur, Hanne, 


Skaare, Helene, 


Skåre, Knut Reinert, 


Stende, Simon, 


Stordrange, Caroline Bang, 


Strømme, Petter Alexander, 


Sæveraas, Snorre, 


Sørensen, Stine, 


Sørskaar, Rannveig, 


Torgersen, Anette Western, 


Ugelvik, Synnøve, 


Vang, Heidi Beate, 


Vik, Marit, 


Øgrey, Andreas, 

Universitetet i Oslo

What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg. 

Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele 

medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr: 

Bank/forsikring 

Du får svært gunstige tilbud på forsikrings- 

og finansieringstjenester 

gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital 

Skade og Vital Forsikring. For medlemmer 

som ikke har ordinært medlemskap, 

gjelder særlige regler. 

• Gruppelivsforsikring og uførekapital 

• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse 

for å drive rettshjelpsvirksomhet 

• Kollektiv villaforsikring uten innbo 

• Kollektiv hytteforsikring med innbo 

• Kollektiv bilforsikring 

• Ferie- og fritidsforsikring 

• Pensjonsforsikring 

• Studentforsikringspakke 

• Boliglån 

• Byggelån 

• Lån til fast rente 

• Bilfinansiering 

• Lønnskontokreditt 

• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene 

• Cresco-kort 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud 

kan du også kontakte Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt 

for å sjekke om du har de beste betingelsene 

du kan få! 

Energi 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant 

de fem rimeligste blant landets 21 største 

strømleverandører. Kontakt 

NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se 

også www.norgesenergi.no. 

Bensin 

Medlemmer kan få Hydro Texaco-kort 

som gir 35 øre rabatt per liter på bensin 

og diesel. Søknadsskjema fås ved 

henvendelse til sekretariatet. 

Hotell 

Medlemmene får rabatter på overnatting 

med frokost på Hotel Bristol i Oslo, 

Clarion Hotel Admiral i Bergen, Quality 

Augustin i Trondheim og Clarion Hotel 

Stavanger. På Hotel Bristol får i tillegg 

ta med en ledsager uten tillegg i prisen. 

Årets medlemspriser finnes på 

www.juristforbundet.no. Nødvendig 

bookingkode oppgis av Jorunn Nagel 

Rygge jnr@jus.no. 

Medlemsrabatt også for rom/frokost 

på alle hotellene i kjeden Rainbow 

Hotels, både i jobbsammenheng og fritid. 

Liste med alle hotellene som er 

omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, 

finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene 

innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene 

for juridisk bistand for medlemmene 

finnes på www.juristforbundet.no. 

Representanter for forbundet 

fører også sentrale forhandlinger om 

lønns- og arbeidsforhold – og kan gi 

råd eller bistå i lokale forhandlinger. Du 

kan søke råd og få tilgang til relevant 

statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse. 

HVA SKJER? 

Kompetanse 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får du tilbud om en vidt spekter av faglige 

etterutdanningskurs – med medlemsrabatt. 

Du får kurskatalogen rett 

i postkassen. Dessuten ligger den på 

www.jus.no/jus. 

Informasjon 

Nettstedet www.juristforbundet.no og 

moderportalen www.jus.no utgjør en 

kunnskapsbank for jurister. 

Medlemsbladet Juristkontakt kommer 

i postkassen 9 ganger i året med aktualiteter, 

medlemsinformasjon og stillingsannonser. 

Mer informasjon om medlemstilbudene 

finner du på www.juristforbundet.no. 


JUS-kurs 

Kursoversikt høsten 2004 

B 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ..............................................................................................................PÅMELDING TIL: 

220 6. okt. Miljørett – utvalgte emner, Oslo ........................................................................................................bo@jus.no 

221 7. okt. Asyl- og utlendingsrett; Utvisning og bortvisning, Oslo ..............................................................mst@jus.no 

222 7.-8. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer........................................................................bo@jus.no 

223 7.-8. okt. Det årlige helserettskurset, Klækken/Hønefoss ..............................................................................mst@jus.no VENTELISTE! 

224 8.-9. okt. Personskadeerstatningsrett - trinn II, Bodø......................................................................................elh@jus.no 

225 11. okt. Omgjøring og forvaltningssanksjoner, Oslo ....................................................................................elh@jus.no VENTELISTE! 

227 12. okt. Det årlige oppdateringskurset i patent- og varemerkerett, Oslo ..................................................bo@jus.no 

228 13. okt. Forvaltningens møte med EØS-retten, Oslo ....................................................................................efi@jus.no 

229 14. okt. Medierett, Oslo ..................................................................................................................................mst@jus.no 

273 14. okt. Statsbudsjettet 2005 – Skattereformen, Oslo ..................................................................................elh@jus.no NYTT KURS! 

230 14.-15. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ..............................................................................................bo@jus.no 

231 14.-15. okt. Økonomiforståelse, Stavanger ............................................................................................................bo@jus.no 

232 14.-16. okt. Meklingsseminar, Bergen....................................................................................................................elh@jus.no 

233 14.-16. okt. Sjørett – transportrett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim......................................................................mst@jus.no FÅ PLASSER LEDIG! 

234 15.-16. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim............................................................................................bo@jus.no 

235 19. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter, Oslo ............................................................ijh@jus.no 

236 21.-22. okt. Det årlige planog bygningsrettskurset, Trondheim ......................................................................mst@jus.no 

237 21.-22. okt. Grunnleggende skatterett, Oslo ........................................................................................................bo@jus.no 

802 22.-23. okt. NJ-P: Det årlige bedriftsjurist-/bedriftsadvokatkurset, Åsgårdstrand ..........................................sdk@jus.no 

238 26. okt. Advokatetikk - ettermiddagskurs, Oslo ............................................................................................efi@jus.no 

239 26. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Oslo..................................................................................elh@jus.no 

271 26. okt. Nordic Lawyers Acadamy: How to make a buisness out of Mediation, København....................efi@jus.no NYTT KURS! 

241 27.-29. okt. Drafting Contracts in English, London................................................................................................ijh@jus.no FÅ PLASSER LEDIG! 

272 28. okt. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo..............................................................................efi@jus.no VENTELISTE! 

242 28.-29. okt. Dommerfullmektigkurs - Midt-Norge, Trondheim ............................................................................elh@jus.no 

243 28.-29. okt. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo ....................................................................................................mst@jus.no 

244 29.-30. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord ............................................................................bo@jus.no 

245 29.-30. okt. Restrukturering, gjeldsforhandling eller konkurs – praktisk kurs, Klækken/Hønefoss..................ijh@jus.no 

246 1.-2. nov. Håndtering av personkonflikter og trakassering i arbeidslivet, Sandefjord ................................mst@jus.no 

268 3. nov. Pensjonsordninger og skatt – individuelle og kollektive ordninger, Oslo ....................................bo@jus.no 

269 3. nov. Avhør av barn, Oslo ............................................................................................................................elh@jus.no 

247 5.-6. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger ........................................................................................elh@jus.no 

248 5.-6. nov. Forum Telekom 2004, Klækken/Hønefoss............................................................................................ijh@jus.no 

250 11.-12. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo............................................................................................bo@jus.no 

251 11.-12. nov. Økonomiforståelse, Oslo ....................................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE! 

252 12.-13. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord............................................................mst@jus.no 

240 12.-13. nov. Nordic Lawyers Academy: Corporate Governance, København......................................................efi@jus.no 

253 15.-16. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Bergen..........................................................efi@jus.no 

254 16. nov. Sikkerhetsstillelse og finansiering - nyheter og ny lovgivning, Oslo ............................................ijh@jus.no 

255 16. nov. Rettslig kontroll med forvaltningen, Bergen ....................................................................................elh@jus.no 

256 17. nov. Strafferett og straffeprosess – utvalgte emner, Oslo ......................................................................bo@jus.no 

257 18.-19. nov. Effektiv argumentasjon – fordypningskurs, Oslo ............................................................................efi@jus.no 

258 18.-19. nov. EU utvides -–skatt og avgift, Oslo....................................................................................................mst@jus.no 

259 18.-20. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø ....................................................ijh@jus.no 

260 18.-21. nov. Kommersiell kontraktsrett – Engelsk kontraktsrett, London ........................................................elh@jus.no PÅMELDINGSFRIST 4. OKT! 

261 22.-23. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo ....................................................................bo@jus.no 

262 25.-27. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen ....................................................ijh@jus.no 

263 26.-27. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse i advokat/jurist rollen, Holmsbu ........mst@jus.no 

264 29.-30. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden – NS 8405, Trondheim....................................................efi@jus.no 

265 30. nov. Håndtering av usikkerhet i prosjekter, Oslo ....................................................................................elh@jus.no 

266 2.-4. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo..........................................................ijh@jus.no 

267 3.-4. des. Kurs i fiskerirettigheter, Bergen ..........................................................................................................efi@jus.no 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

249 5.-6. nov. Det årlige ajourføringskurset for Advokatassistenter DNA, Sandefjord ........................................bo@jus.no 

207 8.-12. nov. Advokatassistent DNA, 2. samling, Oslo ............................................................................................bo@jus.no 

UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

43, 48 Communicating Skills for Lawyers, London......................................................................................bo@jus.no 

44 English for Public Sector Lawyers, London ......................................................................................bo@jus.no 

308 50 English for Legal Secretaries, London ................................................................................................bo@jus.no 

ADVOKATKURS VÅREN 2005 

001 19.-21. jan. Første samling Advokatkurset. Andre samling 16.-18. feb., Stavanger ..............................................efi@jus.no 

002 26.-28. jan. Første samling Advokatkurset. Andre samling 2.-4. mars, Oslo ........................................................efi@jus.no 

003 2.-4. feb. Første samling Advokatkurset. Andre samling 9.-11. mars, Oslo ......................................................efi@jus.no 

004 9.-11. feb. Første samling Advokatkurset. Andre samling 16.-18. mars, Oslo ....................................................efi@jus.no 

Program og 

detaljer finner du på 

www.juskurs.no 

For program og detaljer, se www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18 

J

Juristkontakt 7 - 2004

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?