Musikk- saMlingen - Under Dusken

26 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 2 96. ÅRGANG 26. JANUAR - 8. FEBRUAR 2010 

Musikk- 

saMlingen 

6: 

JUKSESKANDALE 

PÅ HIST 

51: 

SPRUDLENDE 

RADIORESEPSJONISTER

2 2 

innhold 

26 

Reportasje 

Bandet rocker som ville dyr, og 

traurige avisoverskrifter om dårlig 

trondheimsmusikk blåses brutalt vekk 

av sylskarpe gitarriff og dundrende 

basslinjer 

Elgesetergate 1, 7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Lucas-bygget, 

Singsakerbakken 2e 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i 

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

22 Meninger 

18 

44 

REDAKSJON FOTOGRAFER 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 

DAGLIG LEDER 

Karina Iren Nilsen, tlf: 97 43 82 75 

NYHETSREDAKTØR 

Hanne Brønmo, tlf: 90 55 97 64 

REPORTASJEREDAKTØR 

Karoline Marie Aursland, tlf: 97 77 37 24 

KULTURREDAKTØR 

Sveinung Wålengen, tlf: 41 42 84 17 

NETTREDAKTØR 

Thomas Solberg, tlf: 92 03 39 90 

FOTOREDAKTØR 

Eivind Sponga, tlf: 48 11 15 63 

GRAFISK ANSVARLIG 

Kristin Agnethe Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 

MARKEDSANSVARLIG 

Leni Larsen Marøen, tlf: 95 23 57 01 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Kristin Møller Gabrielsen, tlf: 93 80 52 19 

ØKONOMISJEF 

Marte Rosenvinge Ervik, tlf: 91 56 49 26 

MASKINIST 

Marvin Bredal Lillehaug, tlf: 41 16 02 21 

JOURNALISTER 

Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Bjørn 

Grimsmo, Cecilie Lind Hånes, Eline Eidvin, 

Eline Sommerstad, Espen Stokke, Henrik 

Sigstad, Hilde Ørbo, John Thomas Silseth Aarø, 

Jonas Gaston Kristensen, Jonathan Økland 

Torstensen, Jørn Henriksen Skjærpe, Karoline 

Guren, Krista Indrehus, Line Hammeren, Maria 

Laila Lindberg, Markus Tobiassen, Marthe 

Rosenvinge Ervik, Tharald Giæver 

Ulevelig leiemarked 

Håper svinner for Haiti 

Kulturlivet tar ikke godt nok 

hensyn til Trondheims døve 

03 Leder 

03 Toget som ikke tøffer4 

05 Siden sist 

06 Jukseskandale på HiST 

08 Uenighet om utskriftsavgift 

10 Mangler kjennskap til SiT 

12 HiSSI må nedlegges 

13 Ludorådet til Trondheim 

14 Endrer kjønnspoengene 

17 Forskningsfunn 

18 Transit: Haiti 

20 Dagsorden: USAs miljørolle 

22 Meninger 

24 Kronikk: Kommende ledervalg 

26 Musikkmiljøet i Trondheim 

32 Portrettet: Kåre Ramberg 

36 Kaféhopping 

38 Gud har inntatt bussen 

40 Kulturkommentar: Black metal i MGP 

41 Kulturpuls - lest og hørt 

42 Uholdbart kulturtilbud for døve trøndere 

44 Ny Samfundet-leder skal velges 

45 Etterlyser kvinner til norsk filmbransje 

47 Kulturprofilen: Radioresepsjonen 

48 Samtidslyrikk vil med i samtidsdebatten 

49 Friskt trønderblod på samleplate 

51 Kulturprofilen: Radioresepsjonen 

52 Kulturtegn: Sensur til glede og forargelse 

54 Anmeldelser 

57 Kulturkalenderen 

Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum 

Andersen, Helene Edvardsen, Nina Catrine 

Ulberg Lunde, Severin Sadjina, Simen Haugen 

Maske og Toril Strøm 

ILLUSTRATØRER 

Asbjørn Hammervik Flø, Jesper Kjerland Grieg, 

Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, 

Truls Aastebøl og Øyvind Kvarme 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Line Skjærvik (nyhet), Stine Krogh Hagen 

(kultur), Tor Arve Grotle (reportasje), Thea 

Gunnes og Katrine Elise Pedersen 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Anna Jørgensdotter Svisdal og Lone Lossius 

DATA 

Espen Auran Rathe, Håvar Aambø Fosstveit, 

Jan-Preben Mossin og Johnny Liabø 

KORREKTUR 

David Bach, Bjørn Grimsmo, Pia Farstad 

Eriksen, Sara Myhren Kornberg, 

Per Magnus Riseng, Joakim Ziegler Gusland, 

Marius Nyheim Kristoffersen, Christian 

Eriksen, Inger Sodeland og Stian Mathisen 

OMSLAGSILLUSTRASJON 

Kristine Hovemoen Solli 

DESIGNMAL 

Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no 

TRYKK 

Trykkpartner Grytting 

– Flahflahflah 

Dødsræka, 

koffeinkaptein i UD 

3 nYhET 3 

www.underdusken.no 

Inngangen til det nye året markerte slutten på en to 

år lang farse: Kampen om lokalradiokonsesjonene. 

Medietilsynets oppheving og nyutlysning av 

lokalradiokonsesjonene, og Kulturdepartementets 

overkjøring av Medietilsynet i oktober i fjor satte 

sinnene i kok i Trondheim. De frivillige studentene 

som driver Radio Revolt tapte kampen om 

døgnkontinuerlig konsesjon mot Radio 1 - på 

målstreken. 

Giske og Kulturdepartementet ble møtt 

med massiv kritikk av et samlet Trondheim, 

men oppropet har så langt vært for døve ører. 

Nåværende kulturminister Anniken Huitfeldt har 

nektet å uttale seg om saken, fordi den ble avgjort 

den samme dagen som hun fikk overlevert 

nøkkelkortet til statsrådskontoret av Trond Giske. 

15. januar kom det første, og dessverre 

mest sannsynlig det siste, tegnet til 

kommentar fra Huitfeldt i radiosaken: «Dette 

viser at prosessen er gjennomført korrekt i 

departementet». Utspillet kom i forbindelse med 

Sivilombudsmannens avslutting av granskningen 

av Kulturdepartementets behandling av selskapet 

QFMs klage på lokalradio-prosessen. 

Også Norges Lokalradioforbund har klaget 

prosessen inn til Sivilombudsmannen, men 

kommentaren kulturministeren viser at kampen 

mest sannsynlig er tapt for Radio Revolt. 

Men det er ett håp igjen: Lokalpolitikerne 

som lovet hjelp og støtte til Radio Revolt i høst. 

På studentradioens støttekonsert på Blæst 29. 

november lovet Aps kommunalråd Geir Waage 

å legge press på sine partifeller sentralt for å 

omgjøre konsesjonstildelingen. Yngve Brox, 

Høyres gruppeleder i bystyret, uttalte dessuten 

at «det er viktig at vi lokalpolitikere står sammen 

og er krystallklare i våre tilbakemeldinger til 

politikerne sentralt om at vi krever en omgjøring 

av tildelingen». 

Siden har det vært stille. Men 6. februar byr 

en ny anledning seg. Her kan lokalpolitikerne 

framlegge resultatene av det gode, tverrpolitiske 

samarbeidet og det sterke presset de etter 

sigende skal ha lagt på partifellene sentralt. Det 

er også en anledning for både den tidligere og 

den nåværende kulturministeren til å ta bladet 

fra munnen. 

6. februar står nemlig «Radiokrigen - lyden 

av pop, penger og politikk» på programmet 

når over to hundre journalister møtes til 

konferanse på Hell. Dit kommer Bjørn Eckblad 

(Dagens Næringsliv), Svein Tore Bergestuen 

(Geelmuyden & Kiese, og eks-radiojournalist) og 

Sjur Sandgrind (eks-redaktør i Radio Revolt) for 

å komme med sine innspill til debatten rundt 

konsesjonstildelingene. Men et par andre bør 

også kjenne sin besøkelsestid: 

Trond Giske. Mannen som på sin siste dag på 

jobb som kulturminister kom med en drittpakke 

til hjembyen, og som fram til nå har nektet å 

uttale seg i saken, begrunnet med at han ikke 

lenger tilhører Kulturdepartementet. 

Anniken Huitfelt. Ap-politikeren som har 

overtatt roret etter Giske med frivillighet som en 

av sine satsningsområder. 

Yngve Brox (H), Geir Waage (Ap), Snorre Valen 

(SV) og alle de andre lokalpolitikerne som slik 

situasjonen ser ut nå er Radio Revolts siste håp i 

det politiske spillet om radiokonsesjonene. 

Når farsen allerede har vart i to år, spiller ikke 

en måned fra eller til med drakamp noen rolle 

- så lenge resultatet er en omgjøring, eller i det 

minste en forklaring. 

LEDER Det er besøkstid 

Toget som ikke tøffer 

En Lada kan aldri bli en Mercedes. 

KOMMENTAR 

Cecilie Lind Hånes 

Nyhetsjournalist 

Så skjer det igjen. Transportmiddelet som frakter 

titusenvis av mennesker til jobb, skole og hundrevis av 

destinasjoner står. Igjen. Og igjen. Nyhetsbildet i starten 

av januar preges av togperronger fulle av mennesker 

med et oppgitt, frossent, irritert, bittert, sint, stresset eller 

bekymret uttrykk i ansiktet. De står også. Det er ikke lett 

å være miljøvennlig i Norge. 

Åtte av ti i rute 

Vinteren så langt har bydd på togkaos flere steder i landet. 

Bare vel 80 prosent av togene var i rute i fjor. Dagbladet 

skriver at bare Albania er verre enn Norge når det kommer 

til manglende punktlighet. Snø og kulde gjør heller ikke 

situasjonen bedre. 

Det må være lov å sette spørsmålstegn ved Norges 

satsning på miljøvennlige transportmidler i framtiden, 

som effektivisering og utvidelse av jernbanen og 

høyhastighetstog. Hvor tøffer toget? Og med hvilken fart? 

Sverige foran 

Andre land, som for eksempel Sverige, har mye mer 

effektive toglinjer enn Norge, som de har investert i over 

flere år. Spania har høyhastighetstog som går i 250-300 

kilometer i timen mellom flere av landets storbyer. Det 

erstatter blant annet mye flytrafikk. 

De fleste grunnene til forsinkelser på jernbanen i Norge 

skyldes reparasjoner og vedlikehold. Jernbanen har vært 

sultefôret på bevilgninger i flere generasjoner. Stadige 

reparasjoner skaper forsinkelser, og folk må vente. På sikt 

(Illustrasjon: Øyvind Kvarme) 

kan det føre til at mange velger bil eller buss fordi de ikke 

vil risikere å bli «overrasket» av forsinkelser. 

Gammelt skrot 

Prioritering nummer én burde være å satse mer penger 

på å utbedre jernbanen og sette den i ordentlig stand. 

Mye av utstyret er mellom 40 og 80 år gammelt. Sporfelt 

har teknologi som ble utviklet på 1920-tallet. Etter at det 

er rustet opp, trengs det så en solid framtidsplan. Noen 

spør seg om vi har råd til å ha saktegående tog i Norge. 

Terrenget og klimaet gjør at utbedring og utvikling vil 

koste mer enn i andre land. Er ikke regjeringene villige til 

å bevilge nok penger til vedlikehold og/eller nytt utstyr og 

systemer, vil problemene og forsinkelsene fortsette. Andre 

spør seg om vi skal velge ut noen linjer til høyhastighetstog, 

slik som mange andre europeiske land for lengst har 

saset på. Dette ville tatt biler av veien, vært effektivt 

og miljøvennlig også i Norge. Høyhastighetstoget har 

potensial til å utkonkurrere flyreiser på avstander på inntil 

200 mil. I Norge kan vannkraft og vindkraft forsyne oss 

med strøm. Toget er klimavennlig i drift. 

En treårsfrist 

La oss inspireres av land som Sverige, Spania, Frankrike 

og Tyskland som har satset mye på høyhastighetstog. I 

Norge er det tydelig at det trengs et utviklingsarbeid som 

norske ingeniører og forskningsmiljøer kan bidra til. NTNU 

tar sikkert imot den utfordringen. Om tre år må regjeringen 

ha bestemt seg for om de ønsker høyhastighetstog, for 

å få det med i den neste nasjonale transportplanen. 

Situasjonen for dagens jernbane i Norge er som Jørg 

Westerman uttalte det til Teknisk Ukeblad: 

– Har du en gammel, nedslitt og rusten Lada, kan du 

godt bruke tusenvis av kroner på å reparere den hvert 

år, men du vil aldri få den til å bli en Mercedes.

NYHET 

Siden SiSt 

hendt: 

«Innsida» nå på engelsk 

NTNUs studenter og ansatte har nå tilgang 

til en engelsk versjon av universitetets 

intranett. Den midlertidige versjonen er 

ment å gi vesentlig informasjon til ikkenorske 

studenter. 

– Vi håper at nettsidene vil bidra til å 

gjøre universitetet mer åpent og attraktivt 

for internasjonale forskere, og vi tror at 

en engelsk versjon vil gjøre det lettere 

for de internasjonale studentene å føle 

seg hjemme på NTNU og i Norge, sier 

personalsjef Arne Hestnes ved NTNU i en 

pressemelding. 

Alle kan foreslå linker og informasjon 

som kan være en del av sidene, som etter 

hvert vil bli erstattet av et helt nytt engelskspråklig 

intranett. 

Ny ledelse av fadderutvalget 

Mariam Johnsen og Christer Andersen er 

nyvalgt leder og nestleder av Dragvolls 

fadderuke i 2010, etter at det ble arrangert 

allmøte med utspørring og valg. Johnsen 

ble gjenvalgt etter å ha sittet som faddersjef 

også i fjor. 

– Jeg hadde tenkt å gi stafettpinnen 

videre i år, men da ingen meldte seg tenkte 

jeg at dette var en gyllen mulighet til å 

benytte alt det vi lærte i 2009, uttalte 

Johnsen. 

Har ikke råd til husleie 

Statistisk sentralbyrå har nå lagt fram 

Leiemarkedsundersøkelsen for 4. kvartal 

2009, som viser at gjennomsnittlig 

månedsleie i Trondheim lå på 6 109 kroner. 

– Dagens studenter må jobbe ved siden 

av studiene for å klare seg økonomisk, 

men det er ikke alle studier som gir dette 

handlingsrommet, forteller leder Thea 

Indahl Mæhlum i Velferdstinget. 

Stortinget økte studiestøtten med kun 

univerSitaS/oSlo 

Røykere ble utestengt 

Etter å ha brutt røykereglene har fire 

personer blitt utestengt fra Det Norske 

Studentersamfund (DNS). Trusler fra UiO 

førte til forbud mot å røyke og overnatte 

inne på Chateau Neuf. Da disse reglene 

ikke ble overholdt, førte det til utestengelse 

for de fire medlemmene, hvorav én 

er medlem i hovedstyret ved DNS. 

Minerva-redaktør Nils August Andresen 

har karakterisert tiltaket som «tiltagende 

barnepikementalitet». 

– Jeg synes ikke det er noen seier for noen 

om medlemmene på Chateau Neuf slutter 

å overnatte og røyke inne. Det betyr at 

studentene blir litt mindre lykkelige, og at 

studentengasjementet blir litt lavere enn 

det har vært, sier Andresen. 

StudveSt/BerGen 

Rømmer fra universitetet 


SOLFYLT: NTNU-studenter vil gjerne ta et solfylt semester i California. (Foto: Michael J. Slezak/flickr.com.) 

140 kroner månedlig, til tross for lovnadene 

om 11 måneders studiestøtte. 

– Regjeringen er nødt til å investere 

mer i studentene, mener studentlederen. 

NTNU-bølge i California 

Hele 271 studenter fra NTNU har latt seg 

lokke av gunstige valutakurser og kritthvite 

strender, og tar deler av studiene i California 

i år. 

– Mange vil til San Diego og Santa 

Barbara, og akkurat det kan nok også ha 

noe med været å gjøre. Her ligger det nok 

en liten klimafaktor, sier leder Hilde Skeie i 

Internasjonal seksjon ved NTNU til Teknisk 

Ukeblad. 

Dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet 

for ingeniørvitenskap og teknologi er positiv 

til at såpass mange reiser ut. 

– Amerikanske universiteter er rangert 

blant de beste i verden og er veldig gode på 

forskning og utdanning. Vi ser positivt på at 

norske studenter reiser dit og vil stimulere 

slike opplegg, uttlaer han til bladet. 

Ingen nye kunnskapsmål 

Kunnskapsdepartementets årlige 

kontaktkonferanse ble avholdt i slutten 

av januar, og leder Ina Tandberg ved 

Studentenes Landsforbund lot seg 

ikke imponere av forskning- og høyere 

utdanningsministerens tale, skriver 

Universitas. 

– Aasland vet mye om sektoren, men 

kom ikke med noen konkrete løfter. Hun 

lovte å presse videre for saken, men sa 

ikke så mye mer enn det, sier Tandberg om 

hvordan statsråden vil møte utfordringene 

innen høyere utdanning og forskning. 

Jens Stoltenberg omtalte 

utdanningssektoren som en 

«budsjettvinner», og kom med lovnader 

om videre satsning. 

– Bevilgningene til utdannings- og 

forskningssektoren vil nødvendigvis være 

avhengig av hvordan det går i andre 

sektorer, sa statsministeren. 

Realfag på grunn av far 

Ny forskning viser at mange jenter velger 

realfag etter inspirasjon fra far, skriver 

Studvest. 

Stipendiat Marianne Løken ved 

Naturfagssenteret ved Universitetet i 

Bergen forsker på hvorfor jenter velger 

realfagsstudier, og finner ut at både far 

og gode jobbmuligheter er av betydning 

for studievalget. 

– Det er interessant at flere av jentene i 

forskningsmaterialet spesifikt nevner farens 

betydning for sine realfagsinteresser, sier 

hun. 

I tillegg får man nå 50 000 kroner 

i bonus på studielånet ved å velge 

realfagslærerutdanning, skriver avisa. 

NTNUI ble «Klubben i mitt 

hjerte» 

– NTNUI er en av få klubber som er totalt 

tuftet på frivillighet, ingen får betalt. Det 

synes jeg er sterkt i dagens pengefikserte 

samfunn, sier prosjektleder Jannicke Sand 

Aspen i Idrettsforbundet til Adressa. 

Kåringen blir avholdt av Norges 

Idrettsforbund og den Olympiske Komité, 

og ble utdelt for sjette gang. 

Prosjektlederen tror NTNUI kan være 

ekstra viktig i Trondheim, fordi mange 

studenter ikke har nettverk eller annen 

tilhørighet når de kommer til et nytt 

studiested.UD 

– Man blir veldig usynlig på universitetet. 

Det kan være vanskelig å bli kjent med 

folk, sier veileder Berit Nestås Gaaserud 

ved Studentrådgivningen i Studentskipnaden 

i Bergen (SiB). 

En undersøkelse gjennomført av Universitetet 

i Bergen (UiB) viser at seks av ti 

avhoppere sier de har funnet seg sosialt 

til rette med medstudentene sine. Åtte av ti 

som fullfører graden sin har derimot funnet 

seg sosialt til rette. 

Rektor Sigurd Grønmo ved UiB er ikke overrasket 

over funnene, men erkjenner at det 

store frafallet er et problem. 

– Det var vel slik vi hadde sett for oss at 

det var. Vi må regne med at noen slutter, 

sier Grønmo. 

5

6 NYHET 

Jukseskandale på HiST: 

– Studentene samarbeider om fusking 

HiST varsler skjerpet eksamenskontroll 

til våren 

etter urovekkende stikkprøver 

før jul. 

fuSkinG 

TeksT: Siri Lillevoll 

sirili@underdusken.no 

FOTO: Eivind Sponga 

– Vi gjennomførte storkontroll på to 

tilfeldig valgte skriftlige eksamener 

forrige semester, og avdekket et 

overraskende stort antall studenter som 

forsøkte å jukse. Dermed vil det bli en 

strengere kontroll på eksamenene denne 

våren, forteller seksjonssjef Eva-Terese 

Voldhagen for Studieadministrative 

fellestjenester ved Høgskolen i Sør- 

Trøndelag (HiST). 

HiST går nå ut og advarer studentene mot 

å prøve å fuske seg til bedre karakterer. 

– Vi gjør dette først og fremst for å 

forbedre eksamensvilkårene for det store 

flertallet av studenter som ikke jukser, og 

samtidig forsøke å forebygge juks, sier 

Voldhagen. 

Samarbeider om juks 

En HiST-student som ønsker å være 

anonym, forteller at det foregår mye 

fusking ved høgskolen. 

– Det som har overrasket meg mest er 

at det er så mange som har samarbeidet 

om det. I etterkant av eksamener har 

det blitt pratet mye om at juksingen har 

skjedd flere ganger, sier studenten. 

Han forteller også om hvordan enkelte 

– Må tas på alvor 

Ni fuskere på to eksamener 

er et skremmende 

høyt tall, mener leder for 

Studentparlamentet HiST. 

– Jeg vil ikke spekulere i 

hvorvidtkontrolleringen har vært for 

slapp tidligere. Men det er klart at ni 

tilfeller av fusk på to tilfeldig valgte 

skriftlige eksamener er et skremmende 

høyt tall. Det får en til å lure på hvor 

mange flere det er der ute, sier leder Eirik 

har manipulert tillatte hjelpemidler for å 

jukse. 

– En av foreleserne nektet oss å bruke 

programmerbar kalkulator fordi disse 

kan ha blitt benyttet til å jukse tidligere, 

forteller studenten. 

HiST-studenten hevder videre at 

miljøet i klassen har lidd på grunn av 

fuskingen. 

– Det går rykter i klassen om hvem 

som er tatt for fusk, og om hvem som 

slapp unna. Det spekuleres også i 

hvorvidt kontrollen som ble foretatt 

under eksamen var tilfeldig eller ikke, sier 

han. 

Ulovlige hjelpemidler 

Voldhagen bekrefter at misbruk av 

hjelpemidler var grunnen til mistanken 

om fusk. 

– Vi fikk inn meldinger fra flere 

eksamensvakter om at studenter har hatt 

med seg elementer inn i eksamenlokalet, 

som for eksempel lærebøker, som de ikke 

har lov til å ha med seg, sier hun. 

Voldhagen kan også fortelle at HiST 

har avslørt studenter som har levert inn 

mapper med avskrifter og ukorrekte 

kildehenvisninger. 

Under kontrollene før jul ble alle 

kandidatenes hjelpemidler sjekket. I 

alt ble ni kandidater mistenkt for fusk. 

Ingen av studentene har fått en endelig 

dom, da høgskolens klagenemd ikke har 

behandlet sakene ennå. 

Voldhagen ønsker å gjøre studentene 

oppmerksomme på at de ikke slipper 

unna med fusking. 

– Studentene bør tenke seg godt om 

før de prøver seg. Vi ser svært alvorlig på 

dette, sier hun.UD 

Uthus i Studentparlamentet ved HiST. 

I tillegg til varselet om storkontroll til 

våren, etterlyser Uthus klarere formulerte 

retningslinjer for tillatte hjelpemidler 

og korrekt bruk av referanser i 

eksamenssammenheng. 

– I dag kan det på noen studier være 

uklart hvor grensen for hva som er tillatt 

og ikke går. Vi vil dessuten oppfordre 

HiST-administrasjonen til å sette i gang 

en holdningskampanje blant studentene, 

sier han. 

Studentparlamentslederen mener 

imidlertid at også de fagansatte må ta 

FLERE METODER: Studentparlamentsleder Eirik Uthus synes ni fuskere på to eksamener 

er et skremmende høyt tall. 

ansvar. 

– Vi må presse på for å unngå en 

resirkulering av eksamensoppgaver. Jeg 

har selv opplevd å få utdelt oppgaver på 

eksamen som har blitt gitt ved tidligere 

år. 

Uthus tror høgskolen i det lange løp 

vil komme godt ut av det, dersom de 

viser at de tar saken på alvor. 

– Mitt inntrykk er at studentene er 

glade for at dette blir tatt tak i. Ingen 

på HiST er tjent med et slikt dårlig rykte, 

mener han.UD 

NTNU: – Inge n problemer 

– Vi har oppdaget veldig lite fusking, 

men det er åpenbart at vi ikke tar alle 

som fusker, sier seksjonsjef Knut Veium 

for studieadministrative støttesystemer 

ved NTNU. 

Selv om sakene som omhandler 

fusk ved eksamen ved universitetet 

fremdeles er under behandling, har de 

ennå ikke opplevd å bli like overrasket 

over resultatene som HiST. 

– Vi har gode systemer for å avdekke 

fusk. NTNU har et stort fokus på dette, 

selv om det er få som har blitt tatt. Likevel 

kommer nok også vi til å gjennomføre 

storkontroller til sommeren, forteller 

Veium.UD 

fakta om: 

Rettigheter ved mistanke om fusk 

Ved tradisjonelle skriftlige eksamener 

i et eksamenslokale er fusk knyttet til 

ulovlig bruk av hjelpemidler under 

eksamen. 

Ved andre vurderingsformer som 

semesteroppgaver og hjemmeeksamener, 

er det først og fremst kildebruk som kan 

knyttes til fusk. 

Universitets- og høgskoleloven har 

bestemmelser om sanksjoner mot 

studenter som blir funnet skyldige i 

fusk. 

(Kilde: NTNUs nettsider) 


kommentar 

INgEr 

sodElaNd 

Nyhetsjournalist 

En vekker 

Å jukse for å få bedre karakter på 

eksamen er tydeligvis legitimt i enkelte 

av studentkretsene på HiST. Det er ikke 

bare noe en nervøs student tyr til som 

siste mulighet til å stå på eksamen. 

Kilden Under Dusken har snakket med 

forteller at studentene har samarbeidet 

om det og diskutert det med hverandre, 

flere ganger. Det er skremmende at 

juksing i noen kretser blir sett på som 

uproblematisk. Karakterene vi oppnår 

på eksamener er beviset på at vi har 

den kompetansen vi påstår at vi har. Et 

bevis som ikke er mye verdt, når vi vet 

at flere har jukset for å skaffe seg det. 

Som student i fire år har jeg ikke 

alltid vært like forberedt til eksamen. 

I de tilfellene er det klart det har 

fristet å ta med ulovlige hjelpemidler 

inn i eksamenslokalet, eller å skrive 

notater på lårene mine. Det kan noen 

ganger virke lettvint, fordi mange 

former for juksing ikke oppdages hvis 

ikke eksamensvaktene foretar en full 

kroppskontroll. 

At noe er mulig betyr likevel ikke at 

det er greit å gjøre det. Studenter som 

vurderer å jukse bør i større grad tenke 

over hva slags konsekvenser dette har 

for medstudentene. Juksing generelt, 

og organisert juksing spesielt, skader 

det akademiske systemet. For det er 

ikke slik at jukserne bare lurer seg 

selv. De ødelegger for de studentene 

som ikke benytter seg av disse 

metodene og for høyskolens rykte som 

utdanningsinstitusjon. 

Når det eksisterer studentkretser 

som velger å tenke på egen vinning 

framfor det som er moralsk riktig, 

trenger høgskolene og universitetene 

hyppigere og større kontroller. Derfor 

er det positivt at ni HiST-studenter 

ble tatt i å jukse på eksamen før jul. 

Det er bra at de ble tatt, fordi det har 

vært en vekker for høyskolen. Nå har 

HiST fått øynene opp for juksere og 

lover flere storkontroller. Det kommer 

forhåpentligvis til å skremme flere 

studenter fra å jukse. 

Samtidig vil jeg oppfordre alle 

høgskoler og universiteter til å ikke 

bare gjøre det mer risikabelt å jukse, 

men også vanskeligere -ved å lage 

eksamensoppgaver man ikke kan 

løse ved hjelp av huskelapper. Slik blir 

utbyttet av denne formen for juksing 

minimal og studentene får vist at de 

kan noe annet enn å bare pugge. Til 

dere som skal ta eksamener til våren: 

Dere har et helt semester å forberede 

dere på. Les, tenk og møt opp forberedt. 

7

8 NYHET 

ud for 

75 år 

Siden 

I forrige nr. av Under 

Dusken kom jeg 

beklageligvis til å gi 

redaktøren en komplimang. 

Jeg skrev 

bl. a. at hvad Under 

Duskens redaktør 

sa, måtte antas å være sannhet. Jeg tilbakekaller 

herved denne uttalelsen, efter 

at jeg har lest redaktørens leder i samme 

nr. om Studenterhjemssaken. Redaktøren 

nevnet at de innsamlede penger kan 

anvendes til noe bedre enn et Studenterhjem. 

Han antyder både Samfundet og 

N.T.H.I. som verdige institusjoner. 

25 år 

Siden 

Evighetstampongen 

er her! En gjenbrukbar 

tampong, 

ville ikke det være 

noe å provosere 

industrikakser eller 

gamle holdninger 

med? Den tyske kvinneorganisasjonen 

FFGZ, Feministische Frauen Gesundheit 

Zentrum, distribuerte tamponger laga 

av natursvamp. Disse kan brukes om 

igjen flere ganger – og varer lenge, lenge, 

lenge... 

10 år 

Siden 

Bare Egil ba om å få 

fire bærere da han 

skulle spille i Storsalen. 

Alle trodde de 

måtte bære utstyr, 

men de endte opp 

med å bære Egil på gullstol gjennom alle 

krinkelkrokene på Samfundet før konserten. 

Bra at ikke to meter lange Sivert 

Høyem i Madrugada har slike lyster. 

Uenighet om utskriftsavgift 

Morten Olimb vil at 

studenter ved NTNU skal 

betale for utskriftene sine. 

– Et lite gjennomtenkt 

forslag, mener leder for 

Studenttinget. 

miljø 

TeksT: Jonathan Økland Torstensen 

jonators@underdusken.no 

Studentrepresentant Morten Olimb i styret 

ved NTNU vil fremme forslag om printe- og 

kopieringsavgift for studentene. 

– Jeg ser for meg en kvote som gir for 

eksempel 200 utskrifter. Etter dette må 

man enten betale per utskrift eller kjøpe 

ny kvote, sier Olimb. 

Fra 2007 har NTNU gjort flere tiltak for 

å begrense utskriftsmengden. Blant annet 

er det innført kortlesere på flere printere, 

og på noen også dobbeltsidig utskrift som 

standardinnstilling. 

– Vi har sett at disse tiltakene har blitt 

innført, uten at det ser ut til å ha hjulpet 

noe særlig. Nå er det rett og slett på tide å 

gjøre noe med det, mener Olimb. 

Ferske tall viser at NTNU fra januar til 

desember i 2009 har hatt et samlet papir, 

papp og kartongforbruk på 389 tonn. I 2008 

var mengden på 342 tonn. 

En prinsipiell avgift 

– Det vi printer på NTNU skal være 

faglig relevant, og er dermed å regne 

som undervisningsmateriell. Det er ikke 

rettferdig at noen skal kunne printe 

lærebøker gratis, mens andre må betale 

for dem, mener Olimb. 

Han påpeker at han ønsker at NTNU ser 

på forslaget, og gjør en vurdering. 

– Dette er et tiltak som skal få studentene 

til å tenke over hva de printer. Hvis det 

kommer fram at forslaget ikke har noen 

effekt, er jeg ikke for det, sier Olimb. 

– Feil å gi studentene skylden 

Leder Amund Aarvelta ved Studenttinget 

NTNU mener ansvaret for papiravfallet 

ligger hos universitetet. 

– Tiltakene som ble vedtatt av NTNU i 

2008 er ikke gjennomført i stor nok grad. 

De må gå gjennom systemene rundt 

utskrift systematisk og se på hvilke tiltak 

de kan forbedre eller iverksette. Printe- og 

kopiavgift er noe vi anser som et tiltak man 

kan sette i verk når alle andre løsninger er 

forsøkt, forteller Aarvelta. 

Studenttingslederen frykter at et slikt 

forslag vil ramme studenter ulikt. 

– Noen studier krever flere utskrifter enn 

MÅ KUTTE: Forbruket av papir ved NTNU har gått markant opp de siste årene. 

(Illustrasjonsfoto: Marius Nyheim Kristoffersen) 

andre. En eventuell innføring må diskuteres 

grundig, slik at man oppnår ønsket effekt 

uten at dette vil slå urettferdig ut, mener 

Aarvelta. 

– Manglende kunnskaper 

– Slik sorteringen ved NTNU er i dag, har 

vi ingen mulighet til å si om mengden 

papiravfall skyldes studenter eller andre 

faktorer, kan Elin Erdal fortelle. 

Erdal er seksjonssjef for drift og logistikk 

ved NTNU. Seksjonen har ansvaret for 

den daglige driften ved NTNU, deriblant 

avfallshåndtering. 

– Er ikke betaling for printing og kopiering 

et godt nok tiltak? 

– Jeg tror nødvendigvis ikke det er 

rett vei å gå. Studentene ved NTNU virker 

svært miljøbevisste, og driftsavdelingen 

føler uansett ikke at vi har kompetanse til 

å vurdere hva som er passende mengde 

utskrifter per student, mener Erdal. 

Hun kan fortelle at NTNU i det siste har 

gjort en stor jobb med å forbedre oversikten 

over hvilke avfall som produseres og hvor. 

– Vi har kjøpt inn en ny søppelbil med 

vekt. Denne vil gi oss mye bedre oversikt 

over hvor avfallsproblemet vårt ligger. vi har 

også begynt å registrere avfallet elektronisk, 

og vil etterhvert kunne sammenligne oss 

med andre universiteter, sier hun. UD 

Forbruk i tonn av papp, papir og kontorpapir ved NTNU 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

291 342 389 

2007 2008 2009 

(kilde: NTNUs 

HMS-rapport 2007- 

2009) 


på 

biblioteket 

3 

1. Kopierer du mye som ikke er skole-relatert? 

2. Hva syns du om innføring av et avgiftssystem på 

printing og kopiering? 

3. Tror du dette vil få noen konsekvenser for 

utskriftsmengden? 

Amund 

Løvik, 

5. klasse 

Materialteknologi 

1. Ikke veldig mye. 

2. Kanskje det kan fungere for de som er tidlig i studieløpet, 

men for meg som skriver masteroppgave, og er avhengig 

av å skrive ut mange artikler, ville det vært veldig tungvint. 

3. Ja, det blir det med å skrive ut artikler, men det burde 

skjæres ned på papirforbruket. Da vi leverte et prosjekt i 

høst fikk vi ikke lov å levere med tosidig utskrift. 

Magnus Bru, 

2. klasse 

Materialteknologi 

1. Veldig lite. Jeg printer omtrent to til tre ganger hver uke. 

2. Det er ikke noen dum idé, hvis alle printer litt «her og 

der». For noen kan det sikkert skape litt irritasjon, og jeg 

vil nok printe mer et annet sted. 

3. Kan ikke se helt hvordan de skal klare å ordne det slik 

at systemet blir rettferdig. Tanken er god, men det er 

vanskelig å lage et ordentlig system. 

Lisa Grav 

Henriksen, 

3. klasse 

fysikk og 

matematikk 

1. Nei. Har skrevet ut en billett til Samfundet, men ellers 

veldig sjelden. 

2. Det hadde vært bra. Så lenge man får printet ut det man 

må av øvinger og info. Det er bra å ha for å få studententene 

til å printe kun det de trenger, og jeg tror de blir mer 

bevisste på forbruket. 

3. Det kan nok få negative konsekvenser. Jeg pleier å gi 

eksamenssett videre til folk som går under meg slik at de 

slipper å printe på nytt. 

9

10 NYHET 

Manglende kjennskap til 

velferdstilbudet 

MEST BOLIg: Visepresident Jonathan Brugge i ISU tror det først og fremst er boligtilbudet til SiT som er kjent for studentene. 

SiTs nye undersøkelse 

avdekker at internasjonale 

studenter er mindre 

fornøyd med velferdstilbudet 

enn de norske. 

– Vi kan bli bedre 

på kommunikasjon, 

innrømmer SiT. 

velferd 

TeksT: Hanne Brønmo 

hannebron@underdusken.no 

FOTO: Bendik Laukeland Knapstad 

TNS gallup publiserte nylig resultatene 

fra sin undersøkelse om internasjonale 

studenters tilfredshet med samskipnadens 

tilbud på vegne av Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT). Omtrent en fjerdedel av 

studentene har svart på undersøkelsen, og 

resultatene avdekker manglende kjennskap 

til og tilfredshet på flere av tilbudene. 

– En av tre internasjonale studenter har 

liten kjennskap, mens få har god kjennskap 

til SiTs tilbud. Vi har en jobb å gjøre når 

det gjelder kommunikasjon mot denne 

målgruppen, mener velferdsdirektør Anders 

Stenvig i SiT. 

Totalt har samskipnaden som mål å nå 

70 poeng av 100 når det gjelder tilfredshet 

med tilbudet. 

– Vi ser at studentene er mer fornøyde 

når de har bedre kjennskap til tilbudet, 

derfor er dette høyt prioritert hos oss, 

sier han. 

Internasjonal boom en 

utfordring 

Den store andelen internasjonale studenter 

som ble tatt opp ved NTNU i høst ga store 

utfordringer for samskipnaden. 

Kommunikasjonsdirektør Halvard 

Danielsen tror den største utfordringen 

er å formidle hele tilbudet til de 

engelskspråklige studentene. I tillegg har 

boligmangelen i høst ført til at en del av 

de internasjonale studentene sitter igjen 

med dårlige erfaringer. 

– Vi ser likevel at de fleste er fornøyde 

med idrettsbygget og barnehagetilbudet, 

noe som viser at disse tilbudene fungerer, 

sier han. 

Sammenlignet med samskipnadene 

i Oslo og Tromsø skårer SiT lavere på 

undersøkelsen. I disse byene er de 

internasjonale studentene mer fornøyde 

enn de norske. 

– Det kan være mange faktorer som 

spiller inn på dette. Målet må være at de 

norske og de internasjonale studentene er 

like fornøyde med vårt tilbud, og der har 

vi fremdeles en jobb å gjøre, sier han. UD 

– Stort sett fornøyde 

Men boligproblematikken i høst satte sitt preg på 

inntrykket internasjonale studenter har av SiT, tror 

ISU. 

Visepresident Jonathan Brugge i 

International Student Union (ISU) har 

inntrykk av at internasjonale studenter 

stort sett kjenner SiTs boligtilbud. 

– Jeg tror de fleste forbinder det først 

og fremst med boligtilbudet, siden det er 

tilbudet de aller fleste benytter seg av, 

sier han. 

Boligkrisen rammet særlig de 

internasjonale studentene i høst, og han 

tror dette preger synet de internasjonale 

studentenes syn på SiT. 

– Det kan ha hatt negativ påvirkning på 

tilfredsheten, siden dette var deres første 

fakta om: 

SiTs 

kundetemp 

Undersøkelsen ble gjennomført 

blant internasjonale studenter 

under 35 år i Trondheim. 

23 prosent av de internasjonale 

studentene valgte å svare på 

undersøkelsen. 

Undersøkelsen kartlegger 

de internasjonale studentenes 

tilfredshet med SiTs sentrale virksomhetsområder. 

De internasjonale studentene 

gir SiT en totalsum på 64 poeng 

av hundre, mens de norske gir 67 

poeng av hundre. 

med samskipnaden, sier han. 

Brugge tror derimot kafé- og 

middagstilbudet i liten grad blir utnyttet. 

– Selv om tilbudet ikke er dyrt i norsk 

målestokk, velger de fleste heller å lage 

middag sammen hjemme på grunn av 

prisene, forteller han. 

Brugge er enig i at det er viktig å fokusere 

på engelskspråklig informasjon ut til de 

internasjonale studentene. 

– Her kan det sikkert gjøres forbedringer, 

men jeg synes SiT Bolig stort sett er flinke 

til å ha informasjon også på engelsk, sier 

han.UD 

Vi ser at studentene er mer fornøyde når de har 

bedre kjennskap til tilbudet 

Anders Stenvig, SiT

12 NYHET 

min Studietid 

Espen Graff 

redakSjonSSjef for nrk- 

Sporten. 

Studerte på medialinja ved 

høGSkolen i volda 

– Hvorfor valgte du akkurat 

dette studiet? 

– Jeg må først understreke at jeg er er en 

halvstudert røver. Jeg var veldig opptatt 

av at jeg skulle bli journalist i en eller 

annen form, ikke nødvendigvis sport. 

Så jeg startet på medialinja i Volda, og 

det virket som det krystallklare valget 

for min del. Etter Volda flyttet jeg til 

Oslo for å studere statsvitenskap, men 

jeg ble ansatt i NRK, så da ble det slutt 

på studiene. 

– Hva er ditt beste studieminne? 

– Fra Volda er det mye. Det er en helt 

spesiell kultur når man studerer i en 

liten bygd, med mange gærninger 

samlet på et sted. Det må være de 

elleville festene med medialinja som har 

satt seg igjen mest. Med masse gærne 

studenter, mange som i ettertid har blitt 

ganske profilerte, som for eksempel 

Synnøve Svabø. De festene vi hadde 

på medialinja har jeg vel ikke vært borti 

maken til verken før eller senere. 

– Hva er ditt verste studieminne? 

– Det tror jeg var da jeg kom fra Østlandet 

og flyttet til Volda, der det første 

semesteret fra august til desember 

kun bestod av gråvær og regn. Det 

var lange ventelister hos psykologen, 

for å si det sånn. Nevneverdig er også 

det å miste lokalbussen til Ørsta når 

man skal rekke ølsalget. 

– Hvordan var du som student? 

– Jeg var ung og ambisiøs, og redd 

for ikke å gjøre det bra nok på 

eksamen. Det var rett og slett fordi 

jeg var blant de yngste studentene på 

medielinja, gjennomsnittsalderen var 

på 27 år. Så jeg hadde stor respekt for 

medstudentene, som hadde studert i 

flere år før meg. 

– Har du noen råd til dagens 

studenter? 

– Alvoret og arbeidslivet starter tidlig 

nok. Å dyrke alt rundt studenttilværelsen 

som kan gi både erfaringer og glede er 

veldig viktig. Så gjør hjemmeleksene, 

men pass på å ha det moro underveis. 

Av Jørgen Bøe Svendsen 

– HiSSI må nedlegges 

Idrettslaget til HiST holdes 

kunstig i live, mener HiSSIs 

eneste styremedlem, Igor 

Torres. 

Studentidrett 

TeksT: Anne Skalleberg Gjerde 

anneska@underdusken.no 


Idrettslaget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 

(HiSSI) er i krise. Idrettslaget mangler 

personer til å fylle styrevervene, og Igor 

Torres har sittet et halvt år på overtid som 

leder. 

– Vi har forsøkt å rekruttere folk til styret 

gjentatte ganger uten å få respons. Det 

virker som om ingen vil gjøre det uten å 

få betaling, sier HiSSI-lederen. 

Klubben får i dag økonomisk 

støtte fra Høgskolen i Sør-Trøndelag 

(HiST), Samskipnaden i Trondheim og 

Velferdstinget i tillegg til kontingenter fra 

de drøyt hundre medlemmene. 

– Det er en økonomisk utfordring 

ikke å ha et eget idrettsanlegg. NTNUIstandard 

er en utopi uten egne haller og 

baner. Om for eksempel et nytt fotballag 

blir opprettet, vil ikke treningsavgiften disse 

nye medlemmene spytter inn forsvare 

opprettelsen av laget, grunnet dyr baneleie, 

forklarer Torres. 

I tillegg til høye priser, fører situasjonen 

som leietaker også med seg ugunstige 

treningstider og -steder, forteller han. 

– Det er lite motiverende å måtte ta 

buss til Heimdal klokka ti på kvelden for å 

trene fotball, sier Torres. 

Idrettslaget har heller ikke mottatt støtte 

fra Velferdstinget de to foregående årene, 

da det ikke ble levert inn budsjetter. Men 

det er ordnet opp i nå, ifølge lederen. 

Vil ha avdelingsvise lag 

Torres mener imidlertid kilden til krisen 

ikke er trang økonomi, men manglende 

engasjement. 

– Midlene vi får er nok til at vi går rundt 

per i dag. Men jeg synes det er feil å bruke 

velferdsmidler på et prosjekt ingen brenner 

for. Jeg føler vi holdes kunstig i live. Uten 

engasjement og en kollektiv vilje til å 

drive videre ser jeg ikke poenget med å 

få økonomisk støtte. 

HiSSI-lederen er ferdig med utdanningen 

til våren, og er usikker på idrettslagets 

framtid. 

– Dersom ingen vil overta lederansvaret 

og ta på seg styreverv til sommeren, 

kommer jeg til å innstille en nedleggelse 

av HiSSI, forteller han. 

Løsningen og resultatet kan bli at hver 

HiST-avdeling oppretter sitt eget idrettslag. 

– Det er synd, siden avdelingene på 

HiST er så spredt og HiSSI er et viktig 

LEI: Igor Torres er eneste gjenværende styremedlem i HiSSI og har mistet motivasjonen 

til å holde liv i laget. 

samlingspunkt. Men slik situasjonen er nå, 

er det den beste løsningen, mener Torres. 

Ønsker felles idrettslag 

Torres tror imidlertid en løsning med 

avdelingsvise idrettslag ikke vil være 

ønskelig fra HiST sin side. 

– Det er ressurskrevende å opprette 

så mange nye idrettslag. Dessuten får 

det ikke den samlende effekten på 

høgskolestudentene slik formålet har 

vært med HiSSI. Men folk vil nok vise mer 

velvilje, både gjennom engasjement og 

betaling av høyere kontingenter, når de 

vet at innsatsen og pengene går direkte 

til deres egen avdeling. 

Seniorrådgiver Gunnar Bendheim i 

Seksjon for studier, forskning og utdanning, 

og samfunnskontakt (SFS) ved HiST sier 

en diskusjon om framtiden til høyskolens 

idrettslag er på blokka, men ønsker utover 

det ikke å uttale seg om dagens situasjon. 

– Men jeg vet at styret ved tidligere 

anledninger har stilt seg negative til å stykke 

opp HiSSI i avdelingsvise lag. Vi ønsker å ha 

et felles idrettslag, sier Bendheim. 

Per i dag får foreningen midler fra 

Velferdstinget ut fra antall registrerte 

medlemmer. Men leder Thea Indahl 

Mæhlum i Velferdstinget sier det ikke er 

ønskelig å bevilge midler til avdelingsvise 

lag. 

– Vi trenger en paraplyorganisasjon som 

kan fordele pengene videre, med et skikkelig 

styre i ryggen. Om HiSSI blir nedlagt, 

frykter jeg at HiST-studentene ikke får sin 

rettmessige del av studieavgift-potten, 

sier hun. UD 

SøKER STUDEnTER: Leder Martin Gustavsen i LUDO-rådets trondheimsavdeling ønsker seg målrettede studenter. 

Idar Vollvik søker Trondheims 

beste studenter. 

LUDO-rådet etableres i disse dager med 

kontor i Trondheim. 

– Målet er å ta opp syv studenter, 

kan leder Martin Gustavsen i LUDO-rådet 

Trondheim fortelle. 

Foretaket er et såkalt brandingselskap 

som driver med gründerhjelp, 

konsulentvirksomhet og 

merkevarebeskytting. 

– Jobben vil være mangfoldig, og 

studentene får selv bestemme hva de vil 

arbeide med. Det viktigste er at prosjektene 

passer med LUDO-merkevaren, forteller 

Gustavsen. 

Ikke bare toppstudenter 

– Hvorfor vil LUDO-rådet kun ha studenter 


fakta om: 

LUDO-rådet til Trondheim 

nærinGSliv 

TeksT: Jonathan Økland Torstensen 

jonators@underdusken.no 

FOTO: Bendik Laukeland Knapstad 

som ansatte? 

– Vi vil ha folk som er unge, kreative og 

som har en flerfoldig tankegang. Derfor får 

man også bare lov å jobbe i ett år, forteller 

Gustavsen. 

Han mener at ikke bare toppkarakterer 

De fleste internasjonale 

merkevarene som Microsoft, 

IBM og Twitter er 

laget av unge folk som 

så muligheter, og det 

ville jeg benytte meg av 

Idar Vollvik, 

LUDO-sjef 

er nødvendig for å bli ansatt. 

– Vi er mer opptatt av å ta opp folk 

med personlig egnethet, som betyr at de 

ikke trenger å ha A i alle fag for å være en 

interessant søker hos oss. 

Studentene blir sjefer 

– Jeg har passert 40, og er kreativt sett 

på vei nedover. De fleste internasjonale 

merkevarene som Microsoft, IBM og Twitter 

er laget av unge folk som så muligheter, 

og det ville jeg benytte meg av, fastslår 

LUDO-sjef Idar Vollvik 

Vollvik er sjef for konsernet, og også 

tidligere Chess-gründer. Sammen med 

blant annet Finn Christian Jagge skal han 

drive selskapet. 

– Min rolle er å være en slags samlende 

kraft. Studentene blir mine sjefer, og jeg 

kommer når de kaller på meg, sier Vollvik 

Vil tenke unorsk 

LUDO-rådet har blitt kritisert for 

sin virksomhet blant annet av 

Handelshøyskolen i Bodø. Kritikken gikk 

da ut på at studentene ble brukt som gratis 

arbeidskraft, noe Gustavsen er uenig i. 

– Som student jobber du fem timer hver 

uke ved siden av studiene, og får betalt 50 

000 kroner. Det utgjør en lønn på omtrent 

200 kroner i timen, sier han. 

– Ser du noen etiske problemer for 

studenter som ønsker å jobbe for LUDOrådet? 

– LUDO er en konkurrent både til 

Bindeleddet og Start NTNU. Vi har tenkt å 

snakke med dem for å kartlegge eventuelle 

problemer og hvordan vi kan løse dem, 

sier Gustavsen. 

Idar Vollvik avfeier også kritikken som 

er kommet. 

– Kritikken kom før vi hadde startet 

opp skikkelig. Vi prøver å tenke nytt, og 

da er det typisk norsk at folk er skeptiske 

og kritiske. På en måte tror jeg det er bra, 

for det gikk en skikkelig fanden i meg, og 

jeg tenkte at dette skal jeg klare, sier han. 

Gründeren mener at det finnes bedre 

grunner enn lønn til å jobbe i LUDO-rådet. 

– I jobben får man bygge sitt eget 

nettverk både til andre studenter og til 

næringslivet. Studentene som jobber for 

oss virker svært fornøyde med å få bruke 

det de lærer på skolen i praksis. Vi har også 

planer om å bruke norske studenter til å 

utvide virksomheten til land som Sverige 

og Spania, kan Vollvik fortelle. UD 

13

14 NYHET 

LIKE FORTRInn: Et nytt vedtak fra NTNU foreslår at konkurransepoengene ved sivilingeniørutdanningene skal gjelde for begge 

kjønn. (Illustrasjonsfoto: Eivind Sponga) 

Endrer kjønnspoengene 

NTNU skal gi «kjønnspoeng» 

til både kvinnelige 

og mannlige studenter 

ved sivilingeniørstudiene. 

– Positiv ordning, mener 

FUS. 

kvoterinG 



Forvaltningsutvalget for 

sivilingeniørutdanningen (FUS) vedtok nylig 

å endre dagens ordning med kjønnspoeng 

på sivilingeniørutdanningene ved NTNU. I 

stedet skal både gutter og jenter som søker 

seg til lite kjønnsbalanserte utdanninger 

få ekstrapoengene som tidligere var 

forbeholdt jentene. 

– Vi er svært fornøyde med det nye 

vedtaket, som vil gi poengene til både jenter 

og gutter, avhengig av hvilket kjønn som 

er underrepresentert, sier avtroppende 

studentrepresentant Lotte Skolem i FUS. 

Skolem mener det har skjedd en 

holdningsendring i debatten rundt 

kjønnspoengene. 

– Forrige gang vi tok opp forslaget om å 

endre ordningen med kjønnspoeng møtte 

vi motstand fra ledelsen ved universitetet. 

Vi er glade for at det nå blir en endring 

på poengene som kunne oppfattes som 

Grunnen til at 

jenter ikke velger 

realfag er at de 

frykter at det er 

for vanskelig eller 

kjedelig, ikke fordi 

de ikke er flinke 

nok. 

Lotte Skolem, 

studentrepresentant FUS 

diskrimerende, sier hun. 

Skolem mener poengene var en for 

enkel løsning på et uttalt problem for 

universitetet. 

– Det var mer lettvint bare å dele ut 

ekstrapoeng enn å faktisk gjøre noe konkret 

med det. Poengene tjente en hensikt da de 

ble innført, men har nå utspilt sin rolle. Det 

ble en hvilepute for universitetsledelsen, 

mener hun. 

Skolem påpeker at det ikke er høye 

poengsummer som er årsaken til at jenter 

ikke velger sivilingeniørstudier. 

– Grunnen til at jenter ikke velger realfag 

er at de frykter det er for vanskelig eller 

kjedelig, ikke fordi de ikke er flinke nok. Da 

er ikke kjønnskvotering løsningen, sier hun. 

Skolem påpeker at vedtaket må 

godkjennes av Kunnskapsdepartementet 

(KD) før det kan tre i kraft, men hun har 

tro på at det vil bli godkjent. 

– Vi anser det som sannsynlig at 

departementet hører på NTNU i denne 

saken, siden det er bred enighet om at 

den nye ordningen vil styrke likestillingen 

ved sivilingeniørutdanningene, sier hun. 

– Unngår kvotering 

Høsten 2008 stemte Studentenes 

sivilingeniørråd (SIR) for å fjerne 

kvoteringspoengene, for kun å videreføre 

den ved studieretninger som hadde hatt 

mindre enn 30 prosent jenter de siste årene. 

NTNU ville derimot holde på ordningen. 

– Staten ønsker å få kjønnsbalanse 

fakta om: 

Kjønnspoeng 

NTNU har tidligere hatt en 

ordning hvor det ble gitt to poeng 

til kvinnelige søkere ved alle siv. 

ing.-utdanninger, med unntak av 

Kjemi- og bioteknologi og Industriell 

design. 

Poengene ble gitt som en del 

av skolepoengene, og medregnet 

i kvoten for førstegangsvitnemål. 

Studentenes sivilingeniørråd 

(SIR) stemte 28. oktober 2008 

for å fjerne kvoteringspoeng for 

jenter som søker siv. ing.-studier. 

Vedtaket ble tatt med 40 stemmer 

for, og kun to stemmer mot. 

FUS har nå vedtatt at kjønnspoeng 

skal deles ut til både 

mannlige og kvinnlige studenter. 

i samfunnet, og derfor kommer vi til å 

kvotere inn jenter helt til målet er nådd, 

uttalte daværende prorektor Julie Feilberg 

til Under Dusken. 

Nå har FUS vedtatt endringen, som 

vil tre i kraft fra høsten 2010, dersom KD 

godkjenner forslaget. 

Instituttleder Harald Ellingsen ved 

Institutt for marin teknikk vil gjerne ha flere 

kvinner på sitt fagfelt, men er usikker på 

om kjønnspoeng er veien å gå. 

– Vi vil gjerne ha flere kvinner på master- 

og doktorgradsnivå, og i næringen generelt. 

Når det lyses ut stillinger ved instituttet leter 

vi med lys og lykte etter kvinner, men det 

er for få i bransjen, sier han. 

Ellingsen kjenner ikke til endringene 

i ordningen med kjønnspoengene, 

men håper det kan ha positiv effekt på 

kjønnsbalansen i utdanningene. 

– Jeg aner ikke hvorvidt poengene har 

en effekt på andelen søkere, men det er 

viktig å jobbe mot en jevn fordeling av 

begge kjønn, sier han. 

Instituttlederen mener målet kan hellige 

middelet. 

– Det er i alle fall viktig å unngå en 

mindreverdighetsfølelse blant studentene 

som søker, eller gi dem inntrykk av at de blir 

kvotert inn, påpeker Ellingsen.UD

forskNINgsfuNN 

Ingen grunn til bekymring 

NTNU-forsker ønsker å kurere studenter for bekymringsangst 

ved hjelp av mestringsteknikker. 

TEKST: JOHN THOMaS SILSETH aarø 

En internasjonal prosjektgruppe med 

professor Hans Nordahl ved NTNU i 

spissen arbeider nå med å utvikle en ny 

behandlingsmetode for bekymringsangst. 

Standardmetoden har tidligere omhandlet 

utelukkende kognitiv terapi, som hovedsaklig 

går ut på å avspenne pasienten, i 

tillegg til medisinering. 

– Den nye metoden, som kalles metakognitiv 

terapi, går ut på å lære klientene å 

håndtere bekymringen sin, ved å forholde 

seg til bekymringer på nye måter. 

Ved å lære klientene nye måter å håndtere 

bekymringer på, mener vi at dette vil 

redusere angstnivået betraktelig, uten noen 

form for avspenningsteknikker eller medisinering, 

forteller Nordahl. 

Han mener helsevesenet har dårlige 

resultater å vise til når det kommer til 

behandling av folk med denne lidelsen, 

og prosjektgruppen vil sammenligne resultater 

fra den nye behandlingsmetoden 

ILLUSTRASJON:KrISTINE HOVEMOEN SOLLI 

med resultater fra den etablerte kognitive 

metoden. 

– Det er et stort behov for å bedre 

behandlingen av folk med generell angstlidelse, 

da bare halvparten av de som blir 

behandlet vil bli bedre. Folk med angstlidelser 

bruker ofte feil strategier, sier 

Nordahl. 

Studentene i faresonen 

Hverdagen vi lever i kan være grobunn 

for utvikling av psykiske lidelser. Nordahl 

forklarer at det er svært mange som 

bekymrer seg. 

– Nærmere åtti prosent av befolkningen 

har angstlignende symptomer en 

eller annen gang i løpet av livet. Dette vil 

ikke si at like mange i befolkningen lider av 

bekymringsangst, men om man får søvnproblemer, 

helseproblemer eller om det 

går ut over jobb eller fritid, bør det ringe 

en bjelle, sier Nordahl. 

Han forklarer at det er fem prosent av 

befolkningen som i dag har diagnosen, og 

påpeker at studenter er en svært utsatt 

gruppe. 

– Yngre folk bekymrer seg mye. Aldersgruppen 

20 til 29 år er ofte veldig preget 

når av utdanning og karrierevalg, og de er 

mer bekymret enn andre aldersgrupper, 

forteller han. 

Ønsker å kurere lidelsen 

Nordahl håper studenter vil melde seg til 

studiet. 

– Det er essensielt at vi får inn nok frivillige. 

Det er mange studenter der ute som 

sliter tungt med denne lidelsen, og dette 

vil utvilsomt være med på å forbedre deres 

hverdag, sier professoren. 

Prosjektgruppen har som mål å kurere 

lidelsen. 

– Målet er at pasientene skal bli kvitt 

lidelsen etter endt behandling. Dette vil 

gjøre at medisinering eller annen behandling 

i etterkant ikke vil være nødvendig. 

Videre er målet at behandling for bekymringsangst 

i fremtiden vil fungere raskt og 

effektivt, og ha en langvarig effekt, forklarer 

Nordahl.UD 


under 

lupen 

17 

REALKOMpETANSE LIKE BRA SOM 

VIDEREGåENDE 

Studenter som er tatt opp til høyere 

utdanning på grunnlag av realkompetanse 

er ofte like motiverte og arbeidsomme som 

elever med vitnemål fra videregående, 

viser en studie fra Høgskolen i Akershus. 

– Et viktig og gjennomgående trekk ved 

studenter med realkompetansebakgrunn 

er at de har vært svært bevisste i sitt 

valg om å ta høyere utdanning, og 

slik sett er godt motiverte, sier Icara 

da Silva Holmesland og Judy Deanne 

Lundin, som har forsket på studentenes 

utdanningsløp. 

Livserfaring og gjerne også mer 

yrkeserfaring kommer godt med i 

studenttilværelsen, tror forskerne. 

– Motivasjon og arbeidsmoral er ikke 

i samme grad til stede hos de yngste 

studentene med studiekompetansebakgrunn, 

sier Holmesland og Lundin. 

BAByER FORETREKKER MORSMåL 

Et nyfødt barn har allerede lært seg 

setningsmelodien i språket rundt seg, 

kanskje allerede fra mors liv. Dette 

viser siste skrik, bokstavelig talt, fra tysk 

forskning, ifølge Aftenposten. 

– De siste månedene av fosterlivet 

kan babyen høre hva moren og andre 

i nærheten sier – og slik blir de kjent 

med språkmelodien, sier forsker Kathleen 

Wermke i følge Science News. 

Tyske nyfødte tenderte mot å skrike i 

et høyt toneleie, mens franske barn startet 

skrikene i et lavere leie. 

Nyfødtes evner til å imitere det 

underliggende mønsteret i voksenspråk 

blir senere inkorporert når barna begynner 

så smått å snakke, mener forskerne. 

– Våre data støtter ideen om at 

spedbarns gråt er viktig som grunnlag 

for senere språkutvikling, sier Wermke. 

MUSIKALSK pARINGSLEK 

Når malariamyggen i Burkina Faso 

skal pare seg, synger de i kor slik at 

de harmoniske overtonene klinger 

perfekt sammen, melder forskning. 

no. Et forskerteam har funnet ut at 

den søte musikken som produseres av 

myggens vingeslag kan fungere som et 

kjennemerke på om partneren tilhører 

riktig type mygg. 

Mygghunner og mygghanner av 

samme variant samstemmer vingene 

slik at de klinger i harmoni. Hanner og 

hunner som tilhører ulik variant finner 

derimot slett ikke tonen, og vil dermed 

ikke pare seg. 

Denne mekanismen forklarer hvorfor 

de ulike myggvariantene i samme sverm 

unngår å pare seg med hverandre, og er 

med på å holde arvelinjene rene.

18 TraNsIT / fokus på uTdaNNINg uTENfor NorgE 

Svinnende håp i Haiti 

PREKÆR SITUASJOn: Haitis infrastruktur ble sterkt rammet i krisen, noe som fører til at hjelpen har vanskelig for å nå fram. (illustrasjonfoto: US Army/flickr.com) 

Katastrofen kom til et av verdens fattigste land, men haitiske studenter ble 

ikke hardt rammet. De fleste hadde allerede rømt landet. 

tranSit 



12. januar, Port-Au-Prince i Haiti: Liklukten 

som møter journalist Morten Jentoft i NRK 

er uutholdelig. Landet ligger i ruiner. 

– Det er det verste jeg har opplevd. 

Overalt rundt meg så jeg menneskelig 

tragedie, og de første dagene var det lite 

hjelpearbeid i omløp. Synene kommer jeg 

aldri til å glemme, forteller han. 

FNs matvareprogram (WFP) har delt ut 

rundt tre millioner måltider til mer enn 200 

000 mennesker siden katastrofedatoen. 

Målet er å rekke over hundre tusen 

mennesker daglig, nå når det haster som 

mest. 

Utenriksreporteren mener landet hadde 

svært dårlige forutsetninger for å takle 

naturkatastrofen. 

– Tragedien rammet et land som 

allerede hadde store problemer med å 

fungere, og var preget av vanstyre og dårlig 

økonomi, sier han. 

Uattraktivt studiested 

Rundt halvparten av hovedstadens bygninger 

har rast sammen, deriblant størstedelen 

av landets utdanningsinstitusjoner, som 

var lokalisert nettopp her. Her hadde 

studentene undervisning da jordskjelvet 

rammet. Men landets studenter har i lengre 

tid blitt lokket til de fransktalende deler av 

Canada av canadiske myndigheter. 

– Brorparten av landets studenter og 

akademia har forlatt landet for lengst. De 

blir lovet gode utdanninger og attraktive 

jobbtilbud i Canada senere, sier Jentoft. 

Han har forståelse for at de velger å 

utdanne seg andre steder. 

– Man kan ikke klandre dem for at de 

flytter. Det vil ta tid å bygge opp igjen 

landet, og studenter og akademikere vil nok 

fortsette å utdanne seg i utlandet, tror han. 

80 prosent av innbyggerne i Haiti lever 

på under to dollar om dagen, og i følge FN er 

det fremdeles titusener av mennesker som 

ikke har et sted å bo. Myndighetene i landet 

forsøker å skaffe steder hvor hjemløse kan 

bosette seg midlertidig. Halvannen million 

mennesker er hjemløse, og de som har 

bosatt seg midlertidig har dårlig tilgang 

på vann og sanitære løsninger. 

Unesco oppfordret andre land til å vi se 

akademisk solidaritet, og ta mot haitiske 

studenter som flykter hjemlandet. Trolig 

vil landet trenge internasjonal hjelp for 

å bygge opp igjen arbeidsplasser og 

utdanningsinstitusjoner. 

Blir begravd levende 

Mennesker har blitt begravd levende, og 

totalt har redningsmannskapene funnet 

132 mennesker under ruinene inntil ti 

døgn etter jordskjelvet. To uker etter 

utbruddet bestemte myndighetene seg 

for å avslutte letingen etter overlevende 

under de sammenraste bygningene. De så 

det som lite sannsynlig at de ville finne 

flere. Den amerikanske legen Michael 

Schuster uttalte til CNN at tusenvis av liv 

kunne vært spart hvis de hadde brukt mer 

tid på å behandle dem som ble skadet i 

skjelvet, fremfor å fokusere på å redde ut 

flere. Det voldsomme antallet ofre fører til 

at likene må begraves i massegraver, uten 

å bli identifisert. 

I tillegg sperrer ruinene for ankomsten 

til mange områder i hovedstaden Port-Au- 

Prince, noe som gjør nødhjelpen vanskelig. 

på flukt fra området 

Folk flykter fra krisen. Blant annet har 

befolkningen fått tilbud om gratis busskyss 

ut til de delene av landet som ikke ble 

rammet av jordskjelvet, og folk valfarter 

vekk fra Port-Au-Prince. 

– Over 130 000 mennesker har benyttet 

seg av tilbudet om busstransport ut av 

hovedstaden Port-Au-Prince, opplyser 

en FN-talsmann i en av de mange 

pressemeldingene som har blitt sendt ut 

fra organisasjonen. 

FNs mat- og jordbruksorganisasjon 

(FAO) anslår at en million mennesker kan 

komme til å forlate de jordskjelvrammede 

områdene. 

Jentoft kom nylig hjem fra landet, og 

er fremdeles sterkt preget av inntrykkene. 

– Katastrofen rammet et samfunn 

Brorparten av landets 

studenter og akademia 

har forlatt landet for 

lengst. 

Morten Jentoft 

som ligger med brukken rygg. USA 

har utkonkurert landbruket i Haiti, og 

studentene drar til Canada. Nå er spørsmålet 

om det internasjonale samfunnet vil hjelpe 

landet å komme på rett kjøl, også når krisen 

er over, sier han. 

Haitiske myndigheter opererer med et 

tall på 70 000 omkomne, men ifølge sjefen 

for USAs hjelpeinnsats, general Ken Keen, 

kan tallet komme helt opp i 200 000. 

De siste tallene fra landets 

regjering opplyste om 120 000 lik etter 

jordskjelvkatastrofen, ifølge NTB. 

– Vi er nå i ferd med å gjøre en opptelling 

på likhusene, og derfor kan antall døde 

fortsatt stige med flere titusener, sier Haitis 

kommunikasjonsminister Marie-Laurence 

Jocelyn Lassègue i en pressemelding. 

Norsk press for gjeldskutt 

I 2010 må landet bruke like mye penger 

på gjeldsbetjening til det internasjonale 

samfunnet som det mottar i nødhjelp 

fra den norske staten. Totalt har 

landet en gjeldsbyrde på 3,6 milliarder 

kroner. Halvparten av denne er til Det 

internasjonale pengefondet (IMF) og Den 

inter-amerikanske utviklingsbanken. 

Daglig leder Sigrun Espe i Slett 

U-landsgjelda (SLUG) forteller at 

organisasjonen jobber med å få norske 

myndigheter til å legge press på IMF og 

den interamerikanske utviklingsbanken, slik 

at de kan slette landets omfattende gjeld. 

– Mye av Haitis gjeld gjennom tidene 

har vært illegitim, og kan spores tilbake 

til frigjøringen av landet. Noe er blant 

annet fra en slaveskatt landet ble pålagt 

av Frankrike. IMF har tilbudt landet nye lån 

for å finansiere hjelpearbeidet som pågår, 

men vi ønsker heller at de skal få slippe 

gjeldsbyrden, forteller Espe. 

SLUG håper norske myndigheter tar 

affære og handler raskt. 

– De har uttalt at de ønsker å hjelpe 

landet å bli kvitt den omfattende gjelden, vi 

håper det ikke bare er tomme ord, sier hun. 

Må bygges opp fra grunnen 

Google trends viser at «Hope for Haiti» 

er blant de mest populære søkene på 

søkemotoren. NRK-reporter Jentoft har tro 

på at landet kan reise seg fra ruinene igjen. 

– Det finnes håp for Haiti. Det avgjørende 

nå er å bygge opp landet igjen, og ikke minst 

få internasjonal hjelp til å bli kvitt landets 

omfattende gjeld, sier han.UD 

haiti 

9 035 000 innbyggere. 

Republikk. 

Hovedstad: Port-Au-Prince. 

Landet har det laveste bruttonasjonalproduktet 

per innbygger 

på den vestlige halvkule. 

FN har bedt verdenssamfunnet 

bevilge et beløp tilsvarende vel 

tre milliarder kroner i nødhjelp til 

jordskjelvofrene. Tirsdag var 1,2 

milliarder dollar lovet fra forskjellige 

hold, ifølge FN. 

Anslagene på antall døde varierer 

mellom 50 000 og 70 000. 

(Kilder: Cia World Factbook, NTB) 


verden 

rundt 

NIGERIANSKE STUDENTER UØNSKET 

Etter at en nigeriansk student 1.juledag 

forsøkte å detonere en bombe ombord 

på et fly på vei til Detroit, har Barack 

Obama nå bedt om strengere visumregler 

for nigerianere. Det er fryktet at dette 

vil gjøre det vanskeligere for nigerianske 

studenter å ta utdanning i USA, siden 

reglene vil gjelde spesielt for studenter 

og personer i alderen 20-60 år. Den 

såkalte «trusebomberen», Umar Farouk 

Abdulmutallab, var selv ingeniørstudent 

ved University College London, melder 

University World News. 

VIL STOppE HJERNEFLUKT 

Myndighetene i Vietnam gjør nå forsøk 

på å få folk som har studert i utlandet 

og deretter blitt boende, til å vende 

hjem. Fire millioner vietnamesere bor og 

jobber nå i 101 forskjellige land, melder 

University World News. Nylig ble det holdt 

en konferanse i Hanoi som hadde som 

mål å lokke de utflyttede landsmennene 

tilbake. De velutdannede vietnameserne 

er verdifulle for Vietnam selv om de bor 

utenfor landegrensene, siden sterke 

familiære bånd gjør at mange arbeider 

for å forbedre situasjonen i hjemlandet. 

Få KVINNELIGE pROFESSORER I 

NEDERLAND 

Ved universiteter i Nederland er 

kvinnenandelen blant professorene på 

kun 12 prosent, som er det halve av EUs 

Lisboa-avtale anbefaling innen 2010 og 

under landet eget mål på 15 prosent. 

Eksempelvis har Eindhoven University 

of Technology en kvinneandel på 1,6 

prosent. 

Rapporten diskuterer ikke erfaringene 

med med aktiv kvotering av kvinner, slik 

man har hatt ved blant annet Universitetet 

i Oslo. 

Selv om fargede utgjør majoriteten 

av akademikerne som studerer 

afroamerikanske studier, blir det stadig 

flere hvite akademikere innen feltet, 

melder Chicago Tribune. 

19

20 dagsordEN / fakTa og mENINgEr om ET akTuElT TEma 

-Teknologi vil løse 

klimakrisen 

– USa gjør mye for miljøet, mener Barry White. 

Likevel er verdensmakten på toppen i klimautslipp. 

daGSorden 

TeksT: John Thomas Silseth Aarø 

og Line Hammeren 

ud@underdusken.no 

FOTO: Severin Sadjina 

– Hva gjør egentlig USA for miljøet? 

– President Barack Obama har fokusert 

mye på klimaspørsmålet. Han forstår 

vitenskapen og at det er nødvendig at USA 

og resten av verden må gjøre noe for å 

unngå en katastrofe. Nylig bevilget han åtte 

milliarder dollar til miljøvennlige tiltak. Det 

er også mange små ting vi kan gjøre, for 

eksempel å sette krav til miljøstandarder i 

boliger for å få huslån. I USA har vi videre 

store muligheter til å utvikle energi fra vind, 

sol og biomasse. 

– USA har enorme økonomiske ressurser, 

men dere har også verdens største 

CO2-utslipp. Hva hindrer dere fra å bli 

et bedre miljøeksempel? 

– Vi forstår at vi som stormakt har bidratt 

med større utslipp enn andre, og at vi derfor 

har et stort ansvar når det kommer til å løse 

problemene. Det er i hovedsak to ting som 

hindrer USA i å gjøre mer for miljøet. For det 

første er det uaktuelt for oss å handle alene. 

Dette er et globalt problem hvor alle må 

gjøre sin del av tiltakene, og for at det skal 

bli mulig må landene komme til enighet. 

Den andre utfordringen vi står overfor er at 

USA er et demokrati. Obama må ha støtte 

i Kongressen for å gjennomføre saker, og 

det kan være vanskelig å få oppslutning 

i klimasaken, hvor mange interesser skal 

ivaretas. 

– Hva var grunnen til at det ikke ble noen 

god avtale i København? 

– Det var hovedsaklig økonomiske 

årsaker til at en bedre avtale ikke kunne 

gjennomføres. Alle landene er bekymret for 

hva det vil koste dem å gjøre noe. Ingen 

vil at det skal påføre ekstra kostnader for 

deres innbyggere, og vi vil ikke risikere vår 

konkurranseevne og ende opp med dyrere 

varer på markedet hvis ingen andre bidrar. 

Det er også vanskelig å kontrollere at alle 

holder det de lover. Da mange av landene 

nektet å la seg kontrollere, ble det vanskelig 

å få i havn en bedre avtale. 

– Hvilken rolle bør USA ha i denne krisen? 

– Det er interessant å se på hva som 

skjedde under de siste dagene med 

forhandlinger i København. Det var snakk 

om at det ikke ble noen avtale da Obama 

ankom den siste dagen og sa: «Come on! 

We’re gonna make a deal here»! Det ble 

en avtale til slutt, selv om den ble svakere 

enn forventet. Vi hadde en stor krangel 

med Kina, og europeerne var misfornøyde 

med at ikke mer ble gjort. Men et sted må 

man jo starte. 

– Folk flest er bevisste, men hvorfor er 

det så vanskelig for verdenslederne å 

gjøre noe? 

– Som sagt så gjør president Obama 

mye. Det virker som dere gjør mye her 

i Norge også, men dere må jo leve med 

konflikten å være en stor oljeprodusent 

samtidig som dere er flinke innen fornybar 

energi. Det er jo ganske motstridende. 

Politikerne reflekterer folket, og skal gi 

dem det de trenger og ønsker, samtidig 

som kompliserte problemer skal løses. 

Spørsmålet er om man skal tenke kortsiktig 

eller langsiktig. Det er en balansegang. 

– Er det grunn til bekymring for Kinas 

stadig økende klimautslipp? 

– Slik jeg ser det begynner Kina å forstå 

viktigheten av fornybar energi og å tenke 

miljøvennlig. De begynner å forstå at den 

miljøfiendtlige innstillingen de har lager 

problemer for deres egne innbyggere 

og for verden for øvrig. Når det kommer 

til politiske vedtak har de en lang vei å 

gå før de tar igjen Vesten. De vil ikke at 

noe skal hindre den økonomiske veksten 

deres. Jeg tror likevel dette er den første 

indikasjonen på at de forstår at det er 

miljømessige problemer knyttet til veksten 

deres, og min oppfatning er at de gjør mye 

innen fornybar energi. Kanskje må vi snart 

begynne å bekymre oss for at de er flinkere 

enn oss og at de vil utkonkurrere oss på 

området? 

– Mens USA slet med finanskrise, hadde 

Kina en vekst på åtte prosent i 2009. 

Samtidig begynner land som India og 

Brasil å hevde seg. Er USAs hegemoni i 

fare? 

– Jeg tror ikke at vår makt er synkende. 

Det er heller slik at flere land kommer opp 

på vårt nivå, noe som er positivt fordi det 

utvider markedet vårt. Jo flere land som 

er i stand til å utvikle kulturene sine slik at 

de kan forbruke mer, desto større fordeler 

får USA. Vi trenger ikke være alene om å 

være suksessrike, og jeg tror heller ikke vi 

vil være det. 

– Hva tenker du om klimafremtiden? 

– Jeg er positiv. Jeg tror at moderne 

teknologi har et enormt potensial som langt 

fra er tømt. For 50 år siden trengte man et 

stort rom for å få plass til en datamaskin, 

men nå får alt plass i Blackberryen min. Det 

er også viktig å være bevisst på problemene, 

og det virker det som om folk er. UD 

fakta om: 

Stormaktenes 

forbruk 

USA slipper ut over 6 milliarder 

tonn CO2 i året, noe som tilsvarer 

20,4 tonn CO2 per person. 

Kina slipper ut over 5 milliarder 

tonn CO2 i året, noe som tilsvarer 

3,8 tonn CO2 per person. 

Hvis alle i verden hadde levd 

med samme forbruk som den gjennomsnittlige 

kineser hadde vi hatt 

behov for 0,9 jordkloder. 

Hvis alle i verden hadde levd med 

samme forbruk som den gjennomsnittlige 

amerikaner hadde det vært 

nødvendig med 5,3 jordkloder. 

(Kilde: Globalis.no) 

intervju med: 

BarrY B.WHITE 

USAs ambassadør til Norge 


21

22 

Meninger 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 

3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og 

replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten 

til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på 

at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig på: meninger@underdusken.no Frist: onsdag 3. FeBruar 

Vi har ikke råd til husleie! 

studiestøtte 

Thea Indahl Mæhlum 

Leder, Velferdstinget 2009-2010 

Regjeringen er så gjerrige i år at de bare 

øker studiestøtten med skarve 140 kroner 

i måneden. Samtidig har husleieprisene i 

Trondheim økt dramatisk det siste året. 

Studiestøtten holder ikke tritt med de 

generelle kostnadene ellers i samfunnet, 

og vi må bruke mer og mer av den 

allerede lave støtten vi har til boutgifter. 

Hvordan er det egentlig mulig å klare 

seg med en årsinntekt på 87 600 kroner, 

fordelt på 10 måneder? 

Statistisk sentralbyrå la den 20. januar 

2009 fram Leiemarkedsundersøkelsen 

for 2009. Undersøkelsen viser at 

om du bor privat i Trondheim, så er 

gjennomsnittsleia på 6676 kroner i 

måneden, eller 80112 kroner i året. Både 

regjeringen og utdanningsinstitusjonene 

ønsker å realisere heltidsstudenten, men 

med den studiestøtten vi får i dag, så er 

det lett å se at dette ikke er mulig. 

Om vi kunne studert på fulltid, er 

jeg overbevist om at karakternivået ville 

ligget høyere, studentene ville sluppet 

alvorlige økonomiske bekymringer og 

mange flere ville blitt ferdig utdannet 

til planlagt tid. Uten støtte hjemmefra 

er det for de fleste studenter umulig å 

overleve kun på studiestøtten, og de er 

nødt til å ha en deltidsjobb. Når man 

er nødt til å jobbe i eksamensmåneden 

mai for å klare husleie på sommeren, 

så er det ikke rart at man ikke oppnår 

de resultatene man hadde ønsket og 

fortjent! 

I dag er presset på studentene høyere 

og studieåret har blitt lengre. Mange tar 

utdanninger hvor de rett og slett ikke har 

tid til å jobbe ved siden av, og mange 

har eksamener til langt ut i juni. Dette 

puslespillet går ikke opp. 

En deltidsjobb er likevel ikke 

bare negativt. Mange får relevant 

arbeidserfaring, og det ville selvfølgelig 

vært helt feil om vi skulle ligge på 

stranda hele sommeren. Men når man 

er nødt til å sitte i kassa på Rema, jobbe 

på kveldstid, i helgene og i alle feriene 

for å klare løpende utgifter, så har det 

gått for langt. Nå jobber jeg på fulltid 

som tillitsvalgt, og valgte derfor å ta meg 

juleferie. Da innså jeg at dette var den 

første gangen jeg ikke har jobbet i en 

ferie siden jeg begynte å studere i 2005. 

Når har jeg egentlig fått tid til å puste? 

TNS Gallup kom i 2007 med Helse- og 

trivselsundersøkelsen blant studenter i 

Trondheim. Den viste at 4 av 10 studenter 

hadde opplevd at de ikke klarte de 

løpende hverdagsutgiftene det siste året, 

og 54 prosent sa at de ikke ville klart 

en uforutsett regning på 5000 kroner. 

Dette er et signal på at den økonomiske 

sårbarheten blant studentene er langt 

mer utbredt enn i befolkningen generelt. 

Nesten 1400 studenter har meldt sin 

interesse for å samlet markere et krav om 

mer studiestøtte. Den 10. mars klokka 13 

skal Trondheims studenter stå sammen 

på Torget for å sende et tydelig signal til 

regjeringen om at dagens studiestøtte 

ikke strekker til. Jeg håper at også du vil 

være med å fortelle regjeringen at man 

er nødt til å investere mer i studentene 

og fremtidens arbeidskraft! 

Det må være en politisk vilje til å 

prioritere det viktigste først, og med 

den kommende studentveksten og 

eldrebølgen er flere studentboliger og 

økt studiestøtte en viktig investering. 

Norge trenger mer kunnskap og 

kompetanse, og derfor er vi avhengige 

av at studentene kommer raskere 

ut i arbeidslivet og bidrar til å tjene 

samfunnet. 

Det selvgode land 

politisk etikk 

Ina Roll Spinnanger 

styremedlem Venstre 

Nordmenn skryter av egen 

giverglede til u-land, samtidig 

som vi med åpne øyne selger 

våpen til land som bryter 

menneskerettighetene og gjør 

investeringer i selskaper som 

utnytter lokalbefolkningen i 

u-land. Vi ser på oss selv som 

klimaforkjempere samtidig som 

vi gjør tilnærmet null for å endre 

egne klimautslipp. Hva må til for 

at vi skal ta ansvar? 

Den britiske u-hjelpseksperten 

Mark Curtis har fremlagt 

en rapport om norsk 

utenrikspolitikk, «Doublethink», 

som ble omtalt i Dagbladet 

onsdag 6. januar i år. 

Norge får slakt. Det fremkommer 

at vi investerer store summer 

i selskap som gjør overgrep 

Ikke krav om stemplingsur 

forskning 

Tora Aasland 

Forsknings- og høyere utdanningsminister 

Riksrevisjonen har pålagt 

universiteter og høyskoler 

å dokumentere ansattes 

overtidsarbeid for å kunne 

utbetale statlige midler. Det 

skal ikke innføres andre eller 

strengere regler i universitets- 

eller høyskolesektoren enn 

i resten av staten. Det er så 

enkelt som at heller ikke 

ansatte i universitets- og 

høyskolesektoren kan få 

utbetalt overtidsgodtgjøring 

uten at det formelle grunnlaget 

for dette er tilstede. Det 

krever Riksrevisjonen, og 

KD har en forpliktelse til å 

mot fattige, skader miljøet og 

bryter menneskerettighetene i 

en rekke land. Bare 28 av hele 

7500 selskaper er ekskludert 

som investeringsobjekter for 

det norske pensjonsfondet. Vi 

fører en oljepolitikk som skaper 

allianser med diktatorer og har 

et våpensalg som er blitt størst 

i verden i forhold til folketallet. 

Vi ser ut til å synes det er 

helt greit å vite at våpen og 

ammunisjon som produseres 

i Norge selges videre for 

å bli brukt til okkupasjon 

og undertrykkelse. Det vil 

koste minimalt å få merket 

norskproduserte våpen og 

ammunisjon, men dette må 

komme som et krav fra norske 

myndigheter. Dessverre ser 

det ut til at Jens Stoltenberg, 

Kristin Halvorsen og Liv Signe 

Narvarsete er handlingslammet 

når det kommer til disse 

utfordringene. 

bidra til at universitetene 

og høyskolene følger dette. 

Kunnskapsdepartementet 

ønsker ikke å blande seg opp i 

hvordan dette gjøres i praksis – 

det fysiske stemplingsuret har 

ingenting å gjøre på en moderne 

kunnskapsarbeidsplass. 

For å forstå kravet om 

registrering av overtid må 

man gå litt tilbake i tid. Fram 

til 1. august 2007 kunne 

ansatte i undervisnings- og 

forskerstillinger ved statlige 

universiteter og høyskoler få 

utbetalt ordinær timelønn 

for avtalte ekstratimer til 

undervisning, også utover 

heltidsstilling. Det var ikke 

stilt krav om registrering av 

arbeidstiden for utbetaling 

av såkalte «mertimer». Dette 

var hjemlet i en særavtale 

om lønns- og arbeidsvilkår 

Mennesker er dog urimelige. De 

bruker aldri de friheter de har, men 

forlanger de friheter de ikke har; de har 

tankefrihet, de forlanger ytringsfrihet. 

Søren Kierkegaard 

(1813 - 1855) 

På miljøsiden er vi ikke stort 

bedre. I en rapport utarbeidet 

av det internasjonale 

konsulentbyrået Roland 

Berger, på oppdrag av 

World Wildlife Fund, vises 

en verdensomspennende 

rangering av landenes salg 

innen fornybar energi og 

energieffektivisering. De 27 EUlandene 

og Brasil, India, Kina og 

Russland. Danmark, Brasil og 

Tyskland på toppen av listen, 

mens Norge kommer helt sist. 

Vi spiller en dobbelrolle. 

De norske politikerne 

kritiserer Israels okkupasjon 

av palestinske områder, 

samtidig som de tillater at 

pensjonsfondet investerer i 31 

selskaper som bidrar til å styrke 

den israelske okkupasjonen. 

Curtis foreslår at vi innfører 

mer kontroll og strengere 

regler for våpensalg, finansielle 

investeringer og at norske 

for undervisnings- og 

forskerstillinger ved 

universitetene og høyskolene. 

Hvis vilkårene for utbetaling 

av overtid var til stede, 

skulle det utbetales 

overtidsgodtgjøring. For å få 

utbetalt overtidsgodtgjøring var 

det krav om at den ordinære 

arbeidstiden var registrert. 

Særavtalen falt bort 1. august 

2007. Da var det ikke lenger 

mulig å utbetale ordinær 

timelønn for avtalte «mertimer» 

utover fulltidsstilling. Det 

ordinære regelverket for 

ansatte i staten vedrørende 

utbetaling av overtid og 

beregning av arbeidstid ble 

gjort fullt ut gjeldende også 

for ansatte i undervisnings- 

og forskerstillinger ved 

universitetene og høyskolene. 

Kunnskapsdepartementet har 

selskaper som bryter reglene 

for etisk handel kan stilles for 

retten i Norge. Er det ingen 

nordmenn som ser dette? 

Vi har høyere BNP per 

innbygger enn nesten noe 

annet land i verden. Likevel 

går økonomisk profitt over 

etikk og samfunnsansvar 

i flere samfunnspolitiske 

spørsmål. Spørsmålet er om 

det er samfunnsøkonomisk 

lønnsomt på sikt å drive på den 

måten. Blir Norge upåvirket av 

kriger som blir ført med våre 

våpen i Irak, Afghanistan eller 

i de palestinske områdene? 

Av miljøskadelige kjemikalier 

og CO2-utslipp som blir 

sluppet ut i andre land? Eller 

konsekvensen av at mennesker 

i u-land blir holdt nede av store 

internasjonale selskaper som vi 

støtter? 

Kanskje er det på tide å åpne 

øynene. Ta ansvar og gjøre noe. 

aldri krevd at alle ansatte ved 

universiteter og høyskoler må 

begynne med stemplingsur. 

Imidlertid er det slik at når 

det foretas utbetalinger 

av statlige midler, må 

grunnlaget for utbetalingen 

kunne dokumenteres. Dette 

gjelder også for utbetaling av 

overtidsgodtgjøring. Det må 

kunne dokumenteres at det 

er utført overtidsarbeid, og at 

vilkårene for utbetaling er til 

stede. 

Det er ikke urimelig at reglene 

i arbeidslivet ellers også 

skal gjelde for universiteter 

og høyskoler. Gjennom 

hovedavtale, arbeidsmiljøloven, 

tjenestemannsloven og 

UH-loven finnes det en rik 

verktøykasse for å skape et godt 

forhold mellom arbeidstaker og 

arbeidsgiver. 


Etter UKA-festivalen i oktober ligger 

idrettsanlegget i Dødens Dal igjen 

med tydelige spor etter en treukers 

fest. Ledelsen i NTNUI fortviler 

over manglende opprydning, tre 

måneder etter festivalen. UKEsjef 

Torgeir Bryge Ødegården hevder 

UKA har ryddet det de kan, og at 

resten hindres av snø og frost. 

Vel... Dusken er vel ikke helt rett 

forum for dette her, NTNUI. Som 

utleier har dere ganske sterke kort 

på hånden, og UKA er helt avhengig 

av Dødens Dal framover. Ergo bør 

dere klare å få til en løsning uten å 

måte syte i Under Dusken. Ellers blir 

det for enkelt å klage på at UKA har 

vært dårlig til å rydde opp tidligere 

år, jeg kjenner til tidligere tilfeller 

der NTNUI har vært hemmende for 

opprydningsarbeid som UKA ønsket 

å gjennomføre. Men men, UKA er jo 

alltid den stor stygge ulven, så det 

er like greit å bare skylde på dem. 

Nøff 

begynn å grin da NTNUI. Skal dere 

spille volleyball der nå i snø og 

frossen sand? 

voff 

Jeg er enig med Nøff her. Slike 

interne ting bør ordnes dem 

imellom, og hvis de ikke når frem 

med noen andre virkemidler kan 

kanskje det å gå til media være siste 

utvei, men kun det. I dag virker det 

som mange tror at å gå til media 

er det første, og ikke det siste, man 

gjør ved slike saker. (...) 

Men hvis det skulle skje at NTNUI 

skulle nekte UKA å bruke Dødens 

Dal, så vil det ha stor nyhetsinteresse 

for UD, fordi det vil ha så store 

konsekvenser for UKA. 

a-jay 

Vel sjur, det er da ikke slik at man 

er tvunget til å svare på spørsmål 

fra media. Det er da for eksempel 

mulig å gi en kort kommentar om 

at dere er i en prosess for å løse 

problemet. 

nøff 

Nei, man har selvfølgelig mulighet 

til å legge lokk på saken ved å 

kommentere det med at man «er i 

en prosess». Men med tanke på at 

denne problemstillingen har vært 

aktuell etter hver UKE og at Volleyball 

allerede hadde uttalt seg, synes 

jeg det forsåvidt var greit å besvare 

det på en så saklig måte som mulig. 

Sjur Øyen - leder NTNUI 

23

24 meninger/ kronikk 

Ta sjansen! 

Februar måned står i de nye ledernes 

tegn. grip mulighetene et frivillig 

verv gir deg, oppfordrer kronikkforfatterne. 

friVilligHet 

Kine Karlsen 

ISFit-President 

Leiv Erik Ødegaard 

Samfundet-leder 

Torgeir Bryge Ødegården 

Uka-Sjef 09 

Frivillighetskulturen som springer ut fra Samfundet, 

UKA og ISFiT er en betydelig bidragsyter til det gode 

studentmiljøet i Trondheim. Med mange muligheter 

åpne kan vi fortsatt bli enda bedre. Nå trenger vi folk 

som kan være med på reisen videre! 

Studentfrivilligheten får ofte mange honnørord i 

taler når det snakkes om studentbyen Trondheim. Det 

er med god grunn. Frivilligheten i byen er faktisk unik! 

Samfundet vant i fjor Frivillighetsprisen for det frivillige 

miljøet på det runde, røde huset og tilbudet man skaper 

for studentene. UKA er nominert til flere priser i årets 

Ut-awards, blant annet for tiårets kulturelle prestasjon. 

ISFiT samlet hele tre fredsprisvinnere – deriblant 

Desmond Tutu – på én gang, under forrige festival. 

Disse prestasjonene er alle eksempler som underbygger 

det faktum at frivillighetskulturen i Trondheim er 

enestående. 

Samfundet som studenthus 

Året 2010 er jubileumsåret for studentbyen Trondheim. 

Det er en naturlig anledning for å gjøre opp status for 

hvor vi befinner oss og hva vi kan strekke oss etter 

videre. Oppgavene og mulighetene er fortsatt mange. 

Til dette søker vi engasjerte personer som vil utgjøre 

en forskjell for seg selv og andre, og mest sannsynlig 

snakker vi om nettopp deg! 

Ressursene og mulighetene som finnes på 

Samfundet er enorme. Per i dag har Huset flere etablerte 

konsertscener, et populært hverdagstilbud, og kan by på 

kultur av det brede slaget så vel som det smale. I høst 

innførte Samfundet en adgangsbegrensning i helgene 

for å gjøre Huset mer attraktivt for hovedmålgruppen. 

Tiltaket underbygger Samfundet sin rolle som sentrum 

for studenter, men adgangsbegrensningen synliggjør 

også publikumsutfordringene Huset står overfor. 

Dette gjør det essensielt å se på hva man kan gjøre 

bedre. Det vil være avgjørende å videreutvikle forholdet 

til andre studentorganisasjoner i byen, herunder 

linjeforeningene, fadderorganisasjonene, NTNUI med 

flere. Videre er det enkelte lokaler i det runde, røde som 

utvilsomt er klare for en oppgradering. Som utelivsarena 

for studenter har man et stort potensial, både i form 

trenger FoLk: i februar er det mellomlederopptak i isFit. i tillegg skal det velges ny samfundetleder 

og uke-sjef. kronikkforfatterne håper på mange kandidater, og enda flere stemmegivere 

av å samle de store massene av studenter og å øke 

Husets inntekter. Det er mulig å utvikle nye konsepter 

innenfor Husets vegger, det være seg festkonsepter, 

debattformater eller nye tilbud som oppstår i 

grenselandet mellom flere aktører i studentmiljøet. 

Målet må være å bygge Samfundet som et studenthus 

som svulmer av studentliv hver eneste kveld, hele uken. 

Må fortsette å overraske 

UKA er Norges største kulturfestival, men har på ingen 

måte nådd toppen. På veien foran oss ligger spennende 

utfordringer, og det er flere sider ved arrangementet 

som kan forbedres. Publikum tror kanskje de kjenner 

kulturprogrammet og vet sånn noenlunde hva som står 

på scenen i oktober 2011, men du kan være den som 

gir dem store overraskelser. Flere kulturuttrykk har ennå 

ikke vært i nærheten av plakaten, og UKA kan gi folk 

forestillinger de aldri før har sett. 

Sosiale medier åpner for utallige 

markedsføringsmuligheter, og det vil for UKA være viktig 

å i enda større grad etablere seg på denne plattformen 

for å nå ut i informasjonsjungelen. Samarbeidet med 

næringslivet kan ende i langt flere aktiviteter for 

funksjonærer så vel som besøkende, og hva skal til for 

å gjøre sterkere merkevarer også ut av UKAs øvrige 

salgsprodukter? Sist, men ikke minst, må en bedrift 

på 1500 frivillig engasjerte ha nødvendig infrastruktur 

på plass. Alle disse oppgavene krever studenter med 

brennende engasjement. 

I februar 2011 settes global helse på dagsorden. Da 

kommer rundt 450 studenter fra over hundre land til 

Trondheim for å diskutere sosiale og politiske temaer, 

slik de har gjort siden 1990. Årsaken til at hele verden 

samles i Trondheim på denne tiden er for å delta på den 

Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). 

ISFiT skapes av over 400 studenter som vil bringe 

festivalen til nye høyder. Dyktige ledere er viktig for å 

styre festivalen i riktig retning, og i februar skal disse bli 

en del av festivalorganisasjonen. Å være leder i ISFiT byr 

på mange utfordringer som vil gi verdifull erfaring og 

muligheter til å realisere store ideer. Under ISFiT skapes 

ideene og holdningene som forandrer verden. 

Valg i februar 

Gjør det meste ut av studietiden din – bli med å bygge 

videre på frivillighetskulturen i studentbyen Trondheim! 

4. februar er det mellomlederopptak i ISFiT, 10. februar 

velger Storsalen sin nye leder for det neste året og 23. 

februar skal ny UKE-sjef velges. ISFiT, UKA og Samfundet 

har til sammen lange tradisjoner fra frivillig arbeid. Å stå 

på kjempers skuldre gjør at vi stadig kan komme opp 

med ferske ideer, gjennomføre store prosjekter og nå 

nye høyder! 

Mulighetene og utfordringene ligger som kjent i 

fremtiden. Vi håper du vil være med å gå løs på dem. 

Februar er i så måte en måned med mange åpne dører. 

Ta sjansen! 

SenD inn 

kronikkforSlag til 

meninger@underdusken.no

Foto: Helene edvardsen 

Fire smakfulle 

reiser Bli 

med til Trondheims mer eller mindre 

bortgjemte kaféperler 

26 

32 

38 


Her blir det liv 

noen hevder at musikkmiljøet i trondheim er nede i en bølgedal. 

nå samler musikanter i alle sjangre seg for å bevise det motsatte. 

Arvtakeren fra Bakklandet 

Kåre ramberg er en av norges siste gjørtlere. 

Mormonere på bussen 

skumlere en Hufsa og Pompel og Pilt til sammen. 

36 

25

26 

reportasje 

Ingen 

skippertak 

taktskiftet 

nå skjerpes greiene i trondheim. Kanskje blir byen 

igjen toneangivende i Musikk-norge. 

TEKST: atli bjarnason & henrik sigstad 

FOTO: severin sadjina & eivind sponga 


27

28 

reportasje 

PÅ STUDENTTURNÉ: trondheimsbandet jack dalton er redd byens studenter skal glemme arrangementer utenfor samfundet. – vi må på turné og gå fra 

hybel til hybel på Molholt studentby, sier vokalist og gitarist i bandet, jimmy nymoen. 

Å 

rets Urørtfinale går av stabelen i et 

fullpakket samfundet. stemningen 

står i taket under flertallige 

konserter i det runde røde, som utvilsomt 

nyter et besøkstall over gjennomsnittet. 

Urørt er kanskje det viktigste forumet 

for ny norsk musikk, men ikke en eneste 

av kveldens finalister stammer fra 

trondheim. «Årets Urørt» er det til slutt 

det bergensbaserte bandet the Pink robots 

som kan smykke seg med. samme helg, på 

den andre siden av byen, har byens artister 

samlet seg på svartlamon for en kollektiv 

revitalisering av det lokalet musikklivet. 

tapt storHetstID. – Musikk fra 

trondheim er nede i en bølgedal. en dal vi 

har vært i altfor lenge, sier musikkansvarlig 

i adresseavisen, ole Jakob Hoel. 

Mens bergensbølgen skyller over landet 

som aldri før, ligger gamle plater med Åge 

aleksandersen og dumdum Boys og støver 

ned, som monumenter fra ei tapt trøndersk 

storhetstid. 

– trønderrocken er stein dau, erklærte 

thomas seltzer og musikkanmelder 

anne Gunn Halvorsen i dagbladet, i 

nrK-programmet trygdekontoret i fjor høst. 

som jurymedlem i Bylarm gikk Halvorsen 

gjennom tusen norske band og kunne fortelle 

at hun ikke kunne finne ett eneste spennende 

Mange scener har åpnet opp 

for lokale band, og de selger 

til stinn brakke hver gang 

Leiv Aspèn, 

Leder i Rockforum 

band fra trondheim. 

Urørt-finalen og det faktum at bare tre 

trønderske band har klart å komme med på 

demouttaket til Bylarm i løpet året, synes å 

være tegn på en by av manglende musikalsk 

betydning. er det virkelig slik? 

NY VIND pÅ BLÆst. – Hallo Blæst, vi er 

Jack dalton! 

På utestedet på solsiden glir et par 

glødende øyne over den fullsatte salen. 

et øyeblikks stillhet. dunk, dunk, 

dunk! trommeslagene drønner utover 

folkemengden, og et gisp senere flerrer 

beinharde gitarer gjennom røyken og 

bassisten skriker inn en andrestemme bak 

rufsete, svart hår. Bandet rocker som ville 

dyr, og traurige avisoverskrifter om dårlig 

trondheimsmusikk blåses brutalt vekk av 

sylskarpe gitarriff og dundrende basslinjer. 

Jack dalton er et av byens håpefulle band 

og ble nylig kåret til vinner av årets lokal 

Zoom-festival, der over 60 band var påmeldt. 

I tillegg er de nominert til «byens mest 

lovende band» på Ut-awards. Musikerne rister 

på hodet over de negative karakteristikkene av 

trondheimsmiljøet. 

– vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen, 

forteller trommeslager Bjarne lutnæs olafsen. 

vokalist Jimmy nymoen er enig. 

– det skrives den samme dritten om dårlig 

miljø igjen og igjen, uten at noen gidder å se 

etter hva som faktisk foregår, sier nymoen. 

stINNe BraKKer. leder i rockforum og 

arrangør av lokal Zoom leiv aspén avkrefter 

at trondheimsmusikken er død. 

– det er morsomt at akkurat dét er blitt 

oppfatningen i mediene nå, for det er den rake 

motsetningen av hva som faktisk er tilfelle, 

mener han. 

engasjert legger aspén ut om et høyst 

pulserende og levende miljø, om nye artister 

som er i ferd med å bryte gjennom og et vell 

av initiativ for å stable musikkbyen på beina 

igjen. 

– det skjer utrolig mye i byen nå, mer enn 

på lenge, hevder aspén. Ifølge ham slipper 

drøyt ti lokale artister album denne våren. 

– Mange scener har åpnet mer opp for lokale 

band, og de selger til stinn brakke hver gang, 

forteller han. 

en rekke nye initiativ er skapt for å blåse 

nytt liv i Musikk-trondheim. Blant dem er 

booking- og turné-prosjektet «What’s Going 

on», som ble startet i fjor med det formål å 

få trønderske band opp og ut, samt konseptet 

«Husbråk», hvor uetablerte band får prøve seg 

på mindre scener rundt om i byen. I høst var 

det 22 slike konserter, og det er nok av band å 

ta av, ifølge aspén. 

– I dag er det en drøm å plukke ut band til 

Husbråk, det er noe helt annet enn for to år 

siden, forteller han. 

MYe INItIatIV. en skjeggete mann 

tramper takta med foten inne i det 

kaotiske øvingslokalet i jazz-annekset på 

konservatoriet. «Can you pray with one 

hand?» synger mannen med en drømmende, 

underfundig stemme, akkompagnert av sped 

banjoklimpring. 

snart stemmer resten av jam-sirkelen også i: 

rytmeseksjon, gitar og bass. en klagende fiolin 

og et dirrende varmt el-orgel. det plukkes i et 

bulkete melkespann, ristes på en maraca laget 

av en gammel dahls-boks og dunkes på ei 

djembetromme. 

We Were lightning er et av trondheimsbandene 

som slipper debutalbum til våren. 

studentbandet har spilt i trondheim i snart 

tre år, og regner med å bli i byen i hvert fall så 

lenge studiene varer. 

– trondheim er akkurat passe stor, og siden 

det er en studentby har man kontakter her fra 


hele landet, forklarer vokalist Joakim Blattman 

Moldestad. 

trommis are rosseland synes det er mye bra 

initiativ i byen nå. 

– Husbråk er et veldig bra tiltak. det er flott 

at de oppfordrer unge band til å driste seg ut på 

ei scene, sier han. 

Men rosseland legger til at alt som lages ikke 

er like spennende. 

– en del av miljøet henger nok litt igjen i 

fortida. det blir veldig mye av det samme. 

det blir mye standard «ballerock» og Bjarne 

Brøndbo-faktor, ifølge trommeslageren. 

treNGer DraHjeLp. Musikkansvarlig 

ole Jakob Hoel i adresseavisen forteller at det 

alltid har vært mye tungrock i trondheim. 

– tradisjonelt sett er trondheim norges svar 

på rolling stones, og Bergen er Beatles. og 

trondheim har bare blitt tyngre og tyngre de 

siste årene, sier han. 

Hoel tror at hardrock-hegemoniet kan ha 

ødelagt en del for resten av byen. 

– Miljøet har blitt for ensidig, og det har vært 

vanskelig for andre typer band å nå opp. 

– Hva har Bergen som Trondheim ikke har? 

– I bredde er kanskje ikke Bergen så mye mer 

interessant enn trondheim. Men de har det som 

trengs for å få oppmerksomhet. de har band fra 

nye og friske miljøer det er lett å identifisere, 

som Jon olav nilsen og gjengen, sier Hoel. 

en annen som er en del av den etter hvert 

mye omtalte bergensbølgen er Fredrik saroea. 

Han satt i Urørt-juryen, men er nok bedre kjent 

som den ene halvparten av det suksessfulle 

bergensbandet datarock. Gruppa er kjent for 

å ha gjort mye for å hjelpe lokale bergensband 

opp og frem, både i og utenfor studioene. 

ERFARINGSOVERFØRING: gutta i jack dalton tror det er viktig at etablerte musikere hjelper 

nye lovende musikanter å få start på karrieren. 

29

30 

reportasje 

– trondheim mangler kanskje noen til å 

pushe artistene ut i landet. I Bergen har det 

alltid vært mange inspirerende mennesker som 

har fungert som gode ambassadører for byens 

musikkliv, sier han. 

leiv aspén mener at trondheim de siste 

årene har manglet noe av dette miljøet. 

– de store banda har dratt ut, og alle har 

måttet finne opp kruttet på nytt. det er veldig 

viktig å dra med seg grasrota opp, mener han. 

Grasrota pÅ pLaKateN. d.d.e og 

Åge aleksandersen har lenge vært blant de 

største representantene for trøndermusikken, 

og lite overraskende stod de gamle traverne 

på plakaten da samfundet presenterte sitt 

konsertprogram for våren. Men Knausbooker 

i Klubbstyret aleksander Gisvold forteller at 

programmet også vil inkludere mye av det som 

beveger seg i den trønderske grasrota. 

– vi har funnet det beste innen hver sjanger, 

for å vise at miljøet i trondheim er mer enn 

rock og pop, sier han. 

også andre gjenger på samfundet har 

vist vilje til å fremme unge musikere i byen. 

Mandag kveld er det duket for Jazz Jam i 

edgar. I hjørnet på kafeen er det montert en 

scene, og musikanter fra Jazzkonservatoriet 

gjør seg klare til å frembringe noen blå toner. 

stian Holmås i Kaféene i studentersamfundet 

(KIss) er tydelig fornøyd. 

– selv om de smalere miljøene har sine 

egne arenaer, er musikkmiljøet i trondheim 

fragmentert og mangler en samlingsplass, sier 

han. 

Målet er å etablere edgar som nettopp dette. 

– vi ser på det som vårt ansvar som 

studentersamfunn, sier han. 

etter konserten er scenen åpen for alle, og 

ENGASJERT: dalig leder i kompetansesenteret koncept ken rudi eide jobber aktivt for å støtte opp om 

byens musikkmiljø. et av tiltakene er temakvelder i koncepts lokaler i innherredsveien. 

publikum skal få prøve seg. Musikerne, blant 

dem olav slagsvold og sindri Fridriksson trer 

av scenen. Begge går på jazzlinja ved ntnU 

og er enige om at musikkmiljøet i byen er stort 

og aktivt. Men oppslutningen fra publikum 

varierer. 

– noen ganger trekkes det mye folk. Men vi 

ser ofte de samme ansiktene. 

når de spiller på Blæst dukker det derimot 

opp flere enn når de spiller på dokkhuset. 

– Hvis man putter rar musikk i en mer 

ordinær sammenheng, virker folk å synes at 

det er greit, sier Fridriksson. 

VoKseNDe HIp-Hop-MILjØ. I den andre 

I EDGAR: studenter ved jazzlinja på ntnU tar gjerne i bruk samfundets nye scene. den vil også være åpen for alle utover våren. 

enden av det musikalske spekteret finner vi 

Patrick nichols, som rapper under aliaset 

«Pats one». Han omtaler trondheim som et 

tidligere hip-hop-mekka, men er ikke av den 

oppfatning at musikkmiljøet per i dag er dødt. 

– Ikke i det hele tatt, sier han. 

nichols tror ikke miljøene i Bergen og oslo 

nødvendigvis er overlegne trondheim. 

– Jeg flyttet hit fordi jeg hadde inntrykk av 

det motsatte. det er mye lettere å komme inn 

i miljøet her enn i oslo, sier nichols fra andre 

siden av sofagruppen i kompetansesenteret 

Koncepts lokaler. 

vi sitter sammen med nichols og Ken 

rudi eide som er daglig leder av Koncept 

HIPHOP-MEKKA: selv om hip-hop-miljøet i trondheim var større før synes rapperen patrick nichols at 

byen har et bedre hiphop-miljø bedre enn bergen og oslo. 

i Innherredsveien. eide har fått et veldig 

positivt inntrykk av byens musikkmiljø etter 

noen år i trondheim. det er mye større 

enn han forventet og eide jobber aktivt for 

musikkmiljøet i byen. Koncepts lokale i 

Innherredsveien fungerer som et samlingssted 

for aspirerende musikere, hvor de kan få hjelp 

og støtte. 

– trondheim er først og fremst en rockeby, 

og det merker vi. derfor ønsker vi å gjøre 

hip-hopen mer synlig. Framover vil vi 

arrangere temakvelder her, og forsøke å få 

med kjente hip-hopere for å skape blest rundt 

arrangementene. 

eide og nichols gir inntrykk av at 

trondheim er en fruktbar grobunn for 

hip-hop. Men hvordan er det med kvaliteten? 

– det er litt både-og. For 

internettgenerasjonen er det jo mye lettere 

nå enn før å få ut musikken sin. det er vel og 

bra, men det er nok mer kvantitet enn kvalitet, 

medgir nichols. Promoteringsmulighetene er 

tross alt mange. 

– Urørt er veldig bra. der vet du at fagfolk 

hører musikken. er produktet bra, blir det 

anerkjent, hvis ikke blir den silt ut. dessuten 

har du muligheten til å bli spilt på radio. For 

min del skulle jeg gjerne sett at folk heller 

gikk ut og fysisk presenterte låtene, men Urørt 

er et godt alternativ, sier rapperen. 

NY BØLGe. Jimmy nymoen i Jack dalton 

ble lokket hit av hardcore-bølgen på tidlig 

2000-tall, med band som dominic, silence 

the Foe, og selvfølgelig Motorpsycho. 

– det var vel siste gangen det skjedde noe 

her i byen, sier han. 

Men nå mener han at en ny bølge er i ferd 

med å skylle inn over trondheimsfjorden: 

– det er ikke en hardcore-bølge, eller en 


annen sjanger. det er en bølge med alt mulig. 

alle er med, og alle støtter hverandre, sier 

nymoen. 

«troNDHeIM CaLLING». det er et 

vrimlende kaos på svartlamon. verkstedhallen 

er stappfull og yrer av liv og entusiasme, idet 

band etter band inntar scenen. 19 forskjellige 

trondheimsband er til stede. Metal-band, 

jazz-musikere, hiphoppere og folkband. de 

er mennesker fra alle musikkunivsersets 

ytterkanter. 

«trondheim Calling», står det på en plakat 

hvor det er bilde av en gedigen radiomast for å 

symbolisere signalene som sendes ut til resten 

av verden. til og med bransjefolk fra Finland 

har ankommet for å få med seg opptrinnet. 

samleskiva med trondheims ypperste og mest 

spennende musikk skal slippes. tre av de 21 

bandene på plata sendes rett på norgesturné. 

sammen vil de sette trondheim tilbake på 

musikk-kartet. 

posItIVe BrILLer. samme dag som 

trondheimsbandene fyller lokalene på 

svartlamon, er det samlet til allmøte om 

trondheims musikkmiljø på Blæst. et smil er 

å finne om munnen på flere av de oppmøtte, 

som blir enige om å «ta de positive brillene 

på» og «feire et par ting som tross alt går bra» 

på musikkfronten i trondheim. Gang på gang 

legges det ut om lovende prosjekter, tendenser 

og initiativ. Kommunepolitiker og tidligere 

musiker Harald nissen fra debattpanelet tar 

mikrofonen og taler til gjestene på Blæst. 

– Jeg er lei av all selvpiskingen og 

lavpannetheten. vi må heller ta fram den 

naturlige trønderske arrogansen og virkelig ha 

troa på oss selv igjen. Gjør vi det tror jeg 2010 

blir det året da trondheim kommer tilbake, 

sier han til et nikkende publikum. 

svaret er utvilsomt et rungende «ja».UD 

dette er saKen: 

en rekke medier har det siste året hevdet 

at trondheims musikkmiljø er svakt sammenliknet 

med oslo og Bergen. 

I programmet trygdekontoret på nrK 

erklærte programleder thomas seltzer og 

dagbladets musikkanmelder anne Gunn 

Halvorsen trønderrocken for «stein dau». 

Musikkansvarlig i adressa ole Jakob 

Hoel mener byens miljø lenge har vært nede 

i en bølgedal. 

Ingen trondheimsband var nominert til 

årets Urørtfinale, som fant sted på studentersamfundet 

fredag 22. januar. 

den samme helgen ble paneldebatten 

«Hold kjæft det e vi som e trondheim» holdt 

på utestedet Blæst. spørsmålet som ble 

debattert var statusen til byens musikkliv og 

veien framover. 

lørdag 23. januar ble det holdt 19 konserter 

av lokale trondheimsband på svartlamon. 

På mandag kom de samme artistene 

ut med albumet Trondheim Calling, i et forsøk 

på å motbevise kritikken fra media. 

trondheim rockforum, kompetansesenteret 

Koncept og studentersamfundet 

er eksempler på aktører som er med på å 

fremme lokale artister og byens musikalske 

mangfold. 

31

32 

reportasje 

det er like irriterende hver 

gang man er ferdig og ser at 

det er vrak alt sammen 

Kåre Ramberg 


Den tredje i 

rekken 

Kåre ramberg (67) fikk gjørtleryrket inn med morsmelken, men framtiden 

for familiens bedrift er uviss. da er lotto redningen, mener sjefen selv. 

TEKST: karoline aUrsland FOTO: Christina UndrUM andersen 

Bakklandet, en mandag formiddag: små trehus i 

gult, blått og rødt ligger stille og tett i tett. tiden i 

den lille hovedgata, i det som kan sies å være byen 

i byen, ser ut til å stå stille. 

nesten vegg i vegg med den gamle 

bokssamlersjappa finner man en stor, rød tredør 

med et håndtak av metall. Kanskje gir det et ørlite 

hint om hva som skjuler seg bak porten: bygården 

og verkstedet til en av norges siste gjørtlere. 

– dere får komme innafor, det er kaldt her ute, 

sier den gråhårede mannen som dukker opp i 

døra. 

Han er litt, men ikke påfallende, lut i ryggen 

og tynne streker danner små rynker i ansiktet 

hans. Men at han ennå er ganske ung er noe Kåre 

ramberg selv kan bekrefte. 

– Inni seg blir man jo aldri 

gammel, det er bare kroppen 

som merker at årene går. oppi 

her, – han slår innsiden av 

håndflaten lett i hodet – her er 

man like ung som for førti år 

siden, smiler den 67 år gamle 

gjørtleren forsiktig. 

GjØrtLere smelter, støper og sliper nytt 

metall og var betegnelsen på de som på 1400-tallet 

satte spenner i sko og hatter. På Kåres gamle 

fabrikk gjøres hovedsakelig restuarering og 

bevaring av gamle gjenstander, men kopiering og 

nylaginger kan også utføres. 

vel vitende om at det i dag finnes tre utdannede 

gjørtlere i norge kan det dermed virke som Kåre 

og gjørtler nummer to, barnebarnet stephan, har 

mer enn nok å henge fingrene i. Men Kåre rister 

på hodet. 

– tidligere produserte vi ganske mange 

serieartikler. Men etter at kineserne begynte å 

selge ferdig fabrikkerte artikler til norge, har 

forespørselen gått ned. 

Kåre setter seg på en stol av den typen med 

stolben av grått metall og med en slags påsydd 

pute i grått. Mellom hendene hans ligger en 

ball av krøllet tørkepapir, som går fra den ene 

håndtverkerhånden til den andre. 

– dessuten har ikke metall vært helt på moten 

de siste årene, bortsett fra børstet stål og disse fæle 

glatte lysestakene, sier han. 

KÅres GaMLe VerKsteD består av to 

små rom delt i to. På tross av en lav temperatur 

er det påfallende hvor hyggelig arbeidsplassen 

hans ser ut for det utrente øyet. På de gamle slitte 

veggene, som muligens en gang har vært grønne, 

henger et utall rare redskaper. Gamle notater 

med løkkeskrift og furuskuffer med hver sin 

slitte lapp henger rundt i rommet blant slipe -og 

formingsmaskiner. 

Under maskinene ligger restene fra gjørtlerens 

slipearbeid. det ser ut som gull, og det gjør kanskje 

de ferdige gjenstandene også. Men før den tid 

skal Kåre jobbe seg gjennom det som med årene 

har blitt en godt innlært prosess. Kåre er nemlig 

tredjegenerasjons gjørtler. 

– da nidaros Metallvarefabrikk, som i sin tid lå 

på Øya, ble nedlagt i 1917 kjøpte bestefaren min 

sine egne maskiner og flytta til lokalene vi sitter i 

nå, forteller han. 

Kåre kan bekrefte at mye har endret seg på 

Bakklandet siden den gang. 

– det var et helt annet miljø. leilighetene var 

stort sett overbefolket av arbeiderfamilier og 

33

34 

reportasje 

samholdet var godt. ryktene sier at det bodde 13 

unger i denne gården før krigen. og jeg husker fra 

jeg var liten da vi spilte mye fotball nede ved elva. 

det var godt ikke mødrene våre så oss når vi måtte 

uti og hente ballen, forteller han lystig. 

Kåre tar en titt på den sammenkrøllede 

papirbiten i de foldede hendene hans før han løfter 

hodet igjen. 

– da jeg tok over etter faren min på søttitallet, 

var det opp klokka seks om morgenen for å varme 

opp ovnen slik at vi kunne støpe artiklene før tolv. 

nå fyrer vi derimot opp med olje i titida og støper 

cirka halv tolv, forteller Kåre. 

også teknologien har gjort store framskritt 

siden den gang. noen ganger synes Kåre 

utviklingen går litt i forteste laget. 

– når de jævla datamaskinene stopper, da 

stopper jeg også. når man får feilmeldinger man 

ikke forstår noen ting av.... 

Kåre rister litt på hodet. Han tror at hvis 

teknologien skal være nyttig må man også ta med 

seg det nødvendige fra fortiden. 

– Hvis gjørtleryrket dør ut, er problemet at 

nåværende arkitekter kjenner for lite til den 

støpeteknikken som er nødvendig for å arbeide 

som gjørtler, forklarer han. 

KÅre Kaster Fra seG den 

sammenkrøllede papirballen og reiser seg. til 

venstre rett innenfor døra står en kasse med en 

leiraktig masse. Han begynner å bearbeide den, 

henter frem en firkantet bit av tre, og legger et 

metallstykke av trondheimsrosa oppå. På siden 

av det store bueformede vinduet som vender inn i 

bakgården der gjørtleren vokste opp, står en liten 

skål med et hvitt pulver i en gjennomsiktig pose. 

Han henter det frem og drysser et tynt lag over 

formen. 

– dette kaller vi dystepulver og brukes til å 

skille modellen fra sanden, sier Kåre. 

deretter dekker han det hele med sand, før han 

til slutt jevner ut overflaten og legger en ny treplate 

på toppen, og setter på en slags klype for å holde 

det hele sammen. 

– sånn! det blir fort rutine, men det er like 

irriterende hver gang man er ferdig og ser at det er 

vrak alt sammen, slår han fast. 

MIDt I Det INNerste roMMet 

står en bratt umalt tretrapp med små trinn, som 

fører opp til annen etasje. På flere av benkene der 

oppe ligger ferdige artikler som Kåre har lagd. 

Mangfoldet er slående: alt fra ringeklokker og 

lysestaker til klokker, små statuer og dørskilt. 

Kåre holder opp noe som likner en ring man 

kan ha nøkler på. den er gullfarget. 

– denne lagde jeg til håndverkerutstillingen 

rennebumartnan. og det ble et skrik uten like, så 

godt mottatt ble den. vet dere hva det er? 

et lurt blikk og et litt skjevt smil dukker opp i 

gjørtlerens ansikt. 

– det er en nøstekrok, slik som damene brukte 

når de var på vei til seters og gikk og strikka, 

forteller han muntert. 

Det sIes at For NoeN er fremtiden 

skrevet mer eller mindre fra den dagen man 

blir unnfanget. Født inn i en familie der to 

generasjoner allerede hadde livnært seg på 

gjørtleryrket var veien lagt for Kåre, som heller 

ikke hadde noen søsken som kunne videreføre 

familiebedriften. 

– Jeg fikk gjørtleryrket inn med morsmelken, 

men jeg har aldri følt meg pålagt til å ta over 

bedriften. Men dersom man vil bli rik, er 

gjørtleryrket derimot ikke å anbefale. 

Kåre drar på skuldrene. 

– det er ikke akkurat en gullgruve. Man blir 

ikke mett av medieoppslag og skryt, sier trønderen 

og blir stille. 

Han hever øyebrynene og sukker så vidt. 

– det var 800 kroner på konto sist jeg sjekka og 

de vant jeg i lotto, sier han. 

I DaG KoMMer MaNGe av Kåres 

oppdrag fra stat og kommune, som ønsker 

restaurering av gamle gjenstander i for eksempel 

FaKta oM: 

kirkebygg. I tillegg er sintef og norges tekniske 

vitenskapsakademi viktige kunder. tallet på 

oppdrag fra privatpersoner er derimot lave. 

– det koster å ha en ansatt og man må være 

to for å drive med støping, så utsiktene er nokså 

dårlige, sier han. 

det knirker litt i den gamle tretrappa på vei ned 

til første etasje. Plutselig tar Kåre til orde igjen. 

stemmen hans er mer munter nå. 

– Jeg tror lotto er løsningen, men jeg kjenner 

bare én som har vunnet skikkelig i lotto. 

Han drar på ordene, typisk trøndersk. 

– Misunnelig? eeh, ja! Men hvis «jokern» hadde 

kommet fram og jeg skulle velge opp og ned ville 

jeg havna nederst læll, humrer han. 

den gråhårede mannen som nå nærmer seg 

pensjonsalderen – noe han forøvrig ikke gleder seg 

spesielt til – innrømmer at det er et visst vemod 

knyttet til en bortgang av gjørtleryrket. 

– Jeg synes det er litt synd. Har stat og 

kommune brukt oss, spør han seg. 

Kåre ser tenkende ut. 

– Uansett hva man sier om religion ligger våre 

kulturskatter i kirkene. det gjelder alt av både 

kunst og metall i forskjellige tidsepoker. Her er det 

mye som kan gjøres, men det krever budsjett og 

prioriteringer. 

det lure smilet er borte. Kåre rynker 

øyebrynene igjen. 

– det er viktigere at kirketaket er tett enn 

at lysekrona ser fin ut, men det kunne vært 

flere forespørsler herfra. og slike oppdrag er 

interessante, tenk deg for eksempel lysekroner fra 

1750, sier gjørtleren. 

Han ser opp. Gamle lysekroner er visstnok noe 

av det peneste han vet om. 

selv om Kåre får kjeft av kona når han går på 

taket for å drive vedlikehold prøver hans å se det 

positive i situasjonen. 

– du vet, hver fase i livet har sin sjarm. sjarmen 

nå.. ja hva skal man si. Å kunne gjøre det man har 

lyst til, smiler han og ler. 

Ute pÅ BaKKLaNDets BrosteIN 

går folk forbi, mens tiden i det lille verkstedet står 

stille. Kanskje vil den fortsette å gjøre nettopp 

det når Kåre går av med pensjon, dersom ikke 

barnebarnet hans ser det som «liv laga» å fortsette 

med gjørtleryrket. 

døren til Kåres verksted lukkes. et lite klikk 

og døren er igjen. Mon tro når den blir lukket for 

godt.UD 

Kåre Ramberg 

Gift, har ett barn. 

oppvokst på Bakklandet i trondheim. 

Har i flere år vært aktiv som spiller og 

organisator av singsaker basketballklubb. 

leder av nidaros metallvarefabrikk siden 

1975. 

en gjørtler smelter, støper og sliper nytt 

metall. Gjørtleren driver hovedsakelig med 

restaurering, men nyproduksjon er også 

mulig.

36 reportasje 

TEKST:ann-helen kjøde 

FOTO: helene edvardsen 

og bendik laUkelandknapstad 

Kaféhopping 

dei gode opplevingane er 

nærmare enn du trur. 

DaG 1: eI reIse tIL FortIDa 

I Bakklandets brusteinsgater ligg eit hus som er 

skeivare enn alle andre. det er faktisk så skeivt at 

ein kan verte svimmel berre av å stire på veggane, 

og å få veggpynt til å framstå som beint er ein 

urealiserbar draum. Golvet knirkar, trestolane 

har slitemerke og hekladukar prydar borda. 

Huset har opplevd mykje, og med ein gong ein går 

gjennom dei to dørene til tohundreogni-åringen, 

er 2010 langt vekke. det same er mobiltelefonen, 

Baklandet skydsstasjon er nemleg ei mobilfri 

sone. ved den vesle disken kan ein bestille 

sjølvlaga klappkak, ein type brød, med diverse 

tilbehør, og kakaoen er av den typen som smakar 

godt også etter at kremen er spist opp, noko som 

ikkje alltid er tilfelle. 

Under dusken anbefaler klappkak m/fiskekake 

og tzatziki. dette er norsk husmannskost med ein 

bitteliten vri. 

DaG 2: eI reIse tIL sØtrIKet 

I ei av nordres få sidegater finn vi noko så 

sjeldan som eit konditori i trondheim. Bristol 

Conditori er kakeelskarane si øy – sjokoladekake, 

napoleonskake, eplekake, wienerbrød, muffins 

og meir til. Interiøret er prega av brune tonar, 

lysekroner og chesterfieldsofaer, eit lett hint til 

den britiske overklassa og vår eigen toppen Bech. 

det luktar unekteleg litt pensjonist av det, men det 

smakar heldigvis betre enn det luktar. I motsetjing 

til andre kafear, kling det ingen tonar over 

høgtalaranlegget, noko som kan ha både fordelar 

og ulemper. 

Under dusken anbefaler det økonomiske 

alternativet: minimuffins med blåbær, som gir 

nokre gode munnfullar. 

DaG 3: eI reIse tIL KaLorIKa 

Jukeboks, flipperspel og ein meny der du kan 

få ein frukost beståande av pannekaker, egg, 

hash brown, pølse, bacon og bønner. Med kaffi til 

sjølvsagt. ein tel ikkje kaloriar på Pair– a– dice. 

trafikken frå Prinsenkrysset er rett utanfor, 

likevel kjennest det ut som om du er nærmare ein 

femtitals-diner i amerika enn du er trondheim. 

servitrisa kjem rundt og gir deg kaffipåfyll rett 

frå traktarkanna, og milkshaken vert servert med 

to sugerør, krem, strøssel og kirsebær på toppen. 

det er faktisk slik ein milkshake skal sjå ut. til og 

med ketsjupflaska skrik amerikansk diner, og med 

den countryaktige musikken skal det ikkje mykje 

drøyming til før ein er i ein småby i louisiana. 

Under dusken anbefalar omelett med skinke og 

toast, akkompagnert av ein sjokolademilkshake. 

DaG 4: eI reIse tIL UrBaNIa 

veggane er kvite og lyse, ein blome som er så 

moderne at ingen veit namnet på den, står på 

bordet og dei fleste i rommet sit og les bøker. Bella 

Bulldog – som ligg tvers ovanfor Mikrobryggeriet 

– har ei rolig og fredfull atmosfære. stress og mas 

finn ein ikkje her, og kafeen er perfekt for den 

urbane «ta-med-dataen-og-lese-pensum-på-kafe´»– 

studenten. lange veggbenkar fylt til randen av 

puter gjer at ein lett finn seg til rette, og dersom 

ein vil ta eit slag backgammon – spelet alle har 

høyrt om, men få kan – finn ein det på hylla i lag 

med eit par kortstokkar. Maten er god, spesielt 

det sjølvlaga brødet «bulldog» og dei smakfulle 

bollane. 

Under dusken anbefalar Bulldog m/laks eller 

vekter m/brunost. sistnemnde er ein gigantisk 

sukkersøt bolle med nasjonalpålegget på. det må 

vere trondheims beste bolle. UD 


37

38 sIDespor 

Gud har inntatt bussen 

nå kan ingen slippe unna. 

TEKST: Maria laila lindberg IlluSTrASjOn: jesper kierland grieg 

du kjenner dem igjen på lang avstand. Med 

vannkjemmet eller kortklipt hår. I sorte dresser 

med et kleint snitt, og sko som ligner på dem 

lillebroren din brukte til konfirmasjonen. de går 

stillferdig to og to. de ser alltid kalde ut. Jeg tror 

det er en del av taktikken. «Jeg er kald, la meg få 

snakke litt med deg så blir jeg litt varmere». de er 

mormonere, praktikanter eller hva man nå kaller 

dem. Unge amerikanere som har gått norskkurs og 

blitt sendt hit for å misjonere. Jeg så to av dem da 

jeg ventet på bussen i dag. allerede da slo det meg. 

De Har KNeKt eN KoDe. de har funnet 

smutthullet i det norske samfunnet, settingen 

der de tar oss på vårt mest sårbare. vi har ingen 

steder å rømme, og vi kan ikke snu oss en annen 

vei. Mormonerne har oppdaget bussen. dette 

blir skummelt. skumlere enn Hufsa og Pompel 

og Pilt til sammen. Årsaken til min frykt er at 

jeg skjønner deres overordnede plan for denne 

bussturen. Ikke å komme seg fra a til Å, men å 

spørre folk om deres gudstro, og forhåpentligvis 

lære dem en ting eller to om deres. de har skjønt 

det. de har funnet ut av buss-koden. det ene stedet 

hvor vi sitter for oss selv, sårbare og ute av stand til 

å stikke av. de avslører seg idet de stiger om bord 

på sitt nye misjonsfartøy. 

NÅr to MeNN som kjenner hverandre 

går på en buss, setter de seg sammen, eller i det 

minste i prate-avstand. I dette tilfellet setter den 

ene seg nede i bussen, mens den andre går svært 

målbevisst lengre bak hvor det er opptil flere seter 

ledig. Han går forbi meg, og kan antageligvis lukte 

frykten min. Han setter seg sammen med en dame 

i førtiårene: «Hei, har du hatt en fin dag?» spør 

den mørkhårede unge mannen. «Øh.. Jo da, grei 

nok», sier hun og har et ansiktsuttrykk som lyser 

«hvorfor i all verden snakker du med meg?» 

«Har DU HØrt oM jesU KrIstI kirke 

av siste dagers hellige?» spør eldste Wilbur, som 

jeg vil tro han heter siden det står på det svært lite 

diskrede navneskiltet hans. «Ja, æ har no vel hørt 

om det, men æ trur itj helt på sånt», svarer hun. 

Jeg beundrer henne. Hun smiler og er hyggelig, 

og eldste Wilbur smiler og er hyggelig tilbake. Jeg 

lurer på om hun egentlig er like redd inni seg som 

jeg er. 

IKKe MIsForstÅ, jeg har ingenting 

imot mormonere. Mange av dem er jo faktisk 

skammelig kjekke, og de er alltid smilende 

og hyggelige. Hadde eldste Wilbur bytta ut 

konfirmasjonsdressen med noen skinny jeans og 

en band-t-skjorte hadde jeg nesten vurdert å ta 

ham med meg hjem på litt kaffe og misjonering. 

Men for oss er det fremmed og skummelt at unge 

menn skal gå rundt, være høflige og snakke med 

oss. spesielt på bussen. 

KVINNeN I FØrtIÅreNe unnskylder 

seg, reiser seg fra plassen sin og går av bussen. 

Jeg snur meg, og møter blikket til eldste Wilbur. 

Han smiler. du lurer ikke meg, unge mann. Jeg 

kommer ikke til å tro noe mer på hverken Gud 

eller Jesus selv om du kommer og setter deg her 

nå. denne synderen har ingen problemer med å 

tilbringe evigheten med styggemannen sjøl, så 

lenge jeg har valgt det selv. 

KaNsKje KUNNe eLDste WILBUr 

lese tankene mine, for han kom aldri og satte seg. 

dypt inni meg var jeg kanskje litt skuffet. Jeg kom 

meg av bussen, umisjonert, fortsatt full av synd og 

djevelskap. nå er det bare opp til meg å knekke en 

annen kode; hvordan få mormonere til å kle seg i 

band-t-skjorter og skinny jeans.UDD UD UD

FoTo: SEVERIN SADJINA 

Litterær 

fantasikunst 

Kultur 

- Vakker skildring av Hamsuns forfatterskap, mener Under 

Duskens anmelder. 

42 


Øredøvende stillhet 

-Trondheims døve integreres ikke godt nok i kulturlivet, 

mener ledere i døveforeninger. 

47 Forsiktige steg 

Dansemiljøet i Trondheim er lunkent. Involverte håper 

trenden vil snu. 

Lyrisk mangfold 

48 Litteraturentusiaster vil få publikum til å forstå at lyrikk 

er lystig. 

51 

Reseptfri radiogalskap 

Trioen i Radioresepsjonen forener humor, hemmeligheter 

og terapi. 

55 

39

40 Kultur / KulturKommentar 

Illustrasjon: Truls Aastebøl 

Det enkle er ofte det verste 

Black metal-bandet Keep of Kalessin 

har kvalifisert seg til den nasjonale 

finalen i Melodi Grand Prix. De 

eneste som er misfornøyde med 

det ser ut til å være metal-fansen. 

Hvorfor? 

KommENTAR 

ESPEN SToKKE 

Kulturjournalist 

Det er såre enkelt å gjøre narr av black metal-musikk. Otto 

Jespersen har gjort det fra scenen, Matias Faldbakken i 

litteraturen og Frode Øverli gjør det i nesten hver utgave 

av Pondus. Å gjøre narr av black metal er som å score på 

åpent mål; det er for lett. Det er mye man kan komme 

trekkende med hvis man vil kritisere og latterliggjøre 

denne musikksjangeren og dens utøvere og tilhengere. 

Det spenner fra alvorlige antagelser om kriminalitet til 

humoristiske bemerkninger om deres påkledning. Det 

er derimot ett faktum man ikke kommer utenom hvis 

black metal-musikk skal diskuteres – nemlig at dette 

er en av våre største kulturelle eksportvarer, noe Bjørn 

Eckblad poengterte i sin artikkel «Mørk eksport» i Dagens 

Næringsliv. 

«Dersom lyden blir for polert, er det markedskreftene 

som har lurt seg inn og skitna til, eller kanskje heller vaska 

vekk, det sanne,» skriver Olav Kristiseter om black metal i 

Stavanger Aftenblad-artikkelen ««Ekte» fiksjon og «true» 

musikk». Det polerte uttrykket kan gi flere tilhengere og 

bedre salg på bekostning av «det sanne», det rene metallet. 

Mange metal-fans mener at Keep of Kalessins deltagelse 

i Melodi Grand Prix er et eksempel på markedskreftenes 

besudling av musikken. Bandets gitarist Arnt Ove Grønbech 

lar seg ikke affisere av kritikken. Til Adresseavisen hadde 

han følgende å si: «Under videoer av oss på nettet er det 

masse diskusjoner. «Dette er ikke black metal,» skriver 

folk. Men hva spiller det for rolle? Vi driter i det.» En slik 

kritisk respons fra black metal-fansen er naturlig. De har 

dyrket denne musikksjangeren, og har kanskje måttet tåle 

både kritikk og uthenging på grunn av det. Og nå skal den 

plutselig forandre seg og bli allemannseie? Nei, det blir 

feil. Musikken er en stor del av deres identitet og de vil 

ha den for seg selv. 

Undergrunnsartister som når fram til et bredt publikum, 

det være seg innen black metal, elektronika eller country, 

møtes ofte med sinne fra sine mest lojale fans, som om 

de har blitt lovet at artistene skal holde seg obskure og 

uforandrede gjennom hele sin karriere. Men selv om denne 

responsen er naturlig, er den også uhyre smålig. Hva med 

artistene? Har ikke de rett på all den anerkjennelsen de 

kan få? Jeg synes for eksempel det er veldig lite stas at 

det spilles Townes Van Zandt og Magnolia El. Company 

på Platekompaniet. En del av meg vil at disse musikerne 

skal forbli obskure. Musikk for den opplyste kjerne. 

Musikksnobberi på sitt beste, med andre ord. Men den 

første av disse to artistene er dau, og den andre trenger 

nok alle de pengene han kan tjene på musikken sin, så 

kanskje burde jeg, i motsetning til metal-folket, bare glede 

meg over at god musikk når ut til flere lyttere. 

Som utenforstående til black metal-miljøet ser 

jeg positivt på at denne musikksjangeren kan få økt 

anerkjennelse og respekt. Jeg tror det er mye den gjengse 

musikkelsker kan få glede av i denne musikken hvis man 

makter å hekte av seg sekken med fordommer. 

Det er like enkelt for oss med begrenset kunnskap om 

black metal å gjøre narr av og kritisere sjangeren, som 

det er for de innen miljøet å kritisere Keep of Kalessin 

for deres deltagelse i MGP. Men det enkle er ofte det 

verste. Trangsynt kritikk og fordømmelse er ofte enklere 

enn forståelse og støtte. Keep of Kalessin står i fare for å 

miste både tilhengere og respekt fra sitt eget miljø som 

følge av sin deltagelse i Melodi Grand Prix. Men den sjansen 

er de villige til å ta. Det står det respekt av. 

Kulturpuls – lest og hørt 

Danker Nemi ut Donald? 

En miljøutgave av Lise Myhres Nemi skal opplyse ungdommer 

om fordelene ved gjenvinning og kildesortering, samt øke 

kunnskapen om klima og miljø. Miljøtegneserien er laget 

i samarbeid med returselskaper, miljøorganisasjoner og 

Miljøverndepartementet. 

Bente Gundelsby, prosjektleder ved LOOP Miljøskole, sier 

i et intervju i Dagsavisen at hun har store forventninger til 

prosjektet. 

– Vi gjorde noe lignende i 2007 med Donald i barneskolen. 

Det var en kjempesuksess. Interessen var stor og opplaget ble 

revet bort. 

Jubileum med kultur og popvitenskap 

I år feirer NTNU 100 år og Det Kongelige Norske Videnskabers 

Selskab 250 år. Sammen med Vitenskapsmuseet arrangerer 

disse to «Kunnskapsbyen», der en serie populærvitenskapelige 

og kulturelle arrangement skal prege Trondheim by. 

Ifølge en pressemelding fra NTNU skal det fram mot 

sommeren bli arrangert rundt 40 gratis foredrag, debatter og 

konserter. Arrangørene lover et minst like omfattende program 

kommende høst. 

Under den offisielle åpningen i Theatercafeen på Trøndelag 

Teater var det stinn brakke, da NTNU-professor Sven Svebak 

snakket om humor som våpen mot livets problemer. 

Se og hør-film åpner Kosmorama 

Filmen basert på Se og Hør-reporter Håvard Melnæs’ bok 

En helt vanlig dag på jobben åpner Kosmorama Trondheim 

internasjonale filmfestival 11. mars. Boka fikk stor 

oppmerksomhet da den kom i 2007, mye grunnet Melnæs’ 

avsløringer av kjendishemmeligheter og sladderjournalistenes 

arbeidsmetoder. 

– Spesielt artig er det jo at filmen har en trønderforankring, i 

og med at Erlend Loe har skrevet manuset, sier festivaldirektør 

Ola Lund Renolen til Kosmoramas nettsider. 

Sultaninspirert bokbillett 

Nobelprisvinneren Orhan Pamuk er i gang med å åpne 

et museum som bygger på hans siste roman Museum 

of Innocence. Han fikk ideen da han traff barnebarnet 

til den avsatte sultanen Murat V, som ble vaktmester i 

sitt eget barndomshjem etter at det var blitt gjort om 

til museum. 

Tanken til Pamuk er at husets tidligere innbyggere 

skal være museumsobjekter og guider på samme tid, 

og planen er at et eksemplar av Pamuks roman skal 

fungere som billett. 

«Tanken om at kulturen skal fungere som oljen i det økonomiske maskineriet, hvor 

kommer den fra? Den representerer en grovt banal, materialistisk instrumentalisme» 

Professor Kjell Lars Berge til Klassekampen. 

Kunstig kunstekspert 

Forskere i USA har nå greid å bevise at datamaskiner 

kan programmeres til å se forskjell på malerier fra ulike 

kunstepoker, ved hjelp av penselbredde, materialtype, 

fargepalett og komposisjon. Det er også funnet en ny 

metode for å finne ut om et maleri er falskt eller ikke, 

ved at maleriet deles opp i små kvadrater og analyseres. 

Så hvis du vurderer en karriere som kunstanalytiker, 

blir du kanskje nødt til å konkurrere med en datamaskin 

i framtiden. 

0..er antallet sluttpakker som tilbys 

Dagbladets kommende oppsagte, ifølge 

na24.no 

Starter på museumsprosjekt 

Trønderen Per Willy Nysæther er nå på plass i Statsbygg 

som prosjektdirektør for det nye nasjonalmuseet 

som skal ligge på Vestbanen i Oslo. 56-åringen tok 

utdannelsen som sivilingeniør på NTNU. 

– Noe mer spennende og utfordrende enn å bygge 

et nytt nasjonalmuseum kan jeg vanskelig forestille 

meg. Dette blir et signalbygg og et monument for 

ettertiden, sier Nysæther til statsbygg.no. 

Han kommer rett fra stillingen som sjefsingeniør 

i Norsk Hydro og har nylig avsluttet et stort prosjekt i 

Qatar. 

– Vi vil spre kunnskap på hyggelig vis 

Det sier lingvist Guro Fløgstad til forskning.no. 

Sammen med kollega Anders Vaa har hun skrevet 

språkboken Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut. 

Og andre myter om språk. 

Et utvalg riv ruskende gale påstander om språk 

skal avlives - påstander som er utbredt blant både 

medietrente språkautoriteter og folk flest. At norsk 

kommer til å forsvinne og at eskimoer har så mange ord 

for snø er blant mytene som ifølge lingvistene er rent 

oppspinn. 

- Mange som snakker i media om språk bygger opp 

under myter som det overhodet ikke er grunnlag for i 

forskningen, forteller forfatterne. 


mIN ANbEFALINg 

Ingrid Helene Håvik 

VoKALIST I bANDET 

YouR HEADLIgHTS ARE oN 

– Hva er ditt kulturelle bidrag til 

Trondheim by? 

– Jeg synger i et band som heter Your 

Headlights Are On. I tillegg er jeg med 

i to andre band som heter Killers Are 

Quiet og Moonlight Rockets. 

– Hva synes du er Kultur-Trondheims 

største styrke? 

– Jazzlinja er en stor styrke, den har 

i hvert fall vært det for meg. Jeg vil 

også nevne at det er kult å komme 

på Rockforum-arrangementene, som 

for eksempel Lokal Zoom på Blæst. 

Ellers er det alltid flotte konserter på 

Familien, Blæst og Dokkhuset. 

– Hva synes du er Kultur-Trondheims 

største svakhet? 

– Det var et vanskelig spørsmål. Det 

var synd dette med Bylarm, at nesten 

ingen trondheimsband ble valgt ut. 

Trondheim ble nesten stemplet som 

litt harry. Kjipt, fordi jeg ikke synes det 

stemmer. 

– Anbefal en lokal kulturopplevelse, 

sjanger velger du fritt. 

– Platen Trondheim Calling, som nå er 

sluppet. I forbindelse med utgivelsen 

av platen spilte jeg med Your 

Headlights Are On på Verkstedhallen 

sist lørdag, i likhet med en rekke andre 

lokale band. 

Av: Jørgen Bøe Svendsen 

41

42 Kultur 

Kulturen stengd for døve øyre 

For å få tilgong på kulturelle arrangement må 

døve og høyrselshemma ta saka i eigne hender. 

– For dårleg, meiner leiar i RAFT. 

KuLTuRTILgoNg 

TeksT: Ann Helen Kjøde 

annhelen@underdusken.no 

FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen 

– Eg saknar ein større toleranse for tolk 

på scenen, og større medvit rundt oss 

høyrselshemma, seier Annbjørg Nordbø. 

Ho er maskiningeniørstudent ved HiST. 

I tillegg er ho leiar for RAFT, Raudbyggets 

Akademiske Forum for Teiknspråklege, 

ein organisasjon for teiknspråklege 

studentar i Trondheim med meir enn 

søtti medlemar. 

Som døv har Nordbø sett seg lei på å 

heile tida måtte etterlyse tilbod som gjer 

det lettare for døve og høyrselshemma å 

ta del i kulturen i Trondheim. 

– Dei fleste kulturelle tilboda er for 

dårleg eller ikkje tilrettelagt i det heile. 

Vi føler at vi står utanfor 

når vi heile tida må 

etterspørje tilboda 

Mikal Urgård, 

Trondheim Døveforeining 

Trondheim Kino har til dømes inga 

oversikt over kva filmar som vert teksta, 

seier Nordbø. 

Ho har fleire gongar måtta troppa 

opp i skranken for å få dei tilsette til å 

ringe rundt og finne ut kva framsyningar 

som er tolka. Problemet med teksting på 

filmar møtte ho òg på då ho var medlem 

av filmklubben på Samfundet. 

– Eg slutta fordi eg stadig måtte be dei 

om å setje på tekstinga, eller så viste dei 

filmar som ikkje var teksta i det heile tatt, 

seier Nordbø. 

Må lite på eigne tilbod 

Denne utfordringa kjenner leiar i 

Trondheim Døveforeining Mikal Urgård 

seg att i. 

– Vi døve kan ikkje fare dit vi ynskjer, 

slik som på RBK-kampar eller norsk kino 

utan tekst. Og dersom det vert sett opp 

eit stykke med tolk, er det ikkje sikkert 

at det er det stykket vi ynskjer å gå på, 

seier han. 

Gjennom tolketenesta til NAV kan 

døve og høyrselshemma 

bestille tolkar, men det er ikkje 

dermed sagt at ein får med seg 

ein tolk. 

– Dei har litt for liten 

kapasitet. Dersom eg vil på kurs 

eller bridgekveld må eg bestille 

god tid i førevegen, men det 

er ikkje sikkert eg får med tolk 

likevel, seier Urgård. 

Han har vorte vant med at 

han ofte må gå på tilstellingar 

utan å ha med seg tolk. 

Ei anna utfordring er at nokre 

arrangement er vanskelegare å 

tolke enn andre, slik som stand 

up og revy. Resultatet er at dei 

må lite på eigne organisasjonar 

for å få tilbod som er godt nok 

tilpassa deira behov. 

– Sjølv om vi ikkje får delta 

i dei offentlege kulturelle 

tilboda, har vi våre eigne tilbod 

skapt av RAFT eller andre 

organisasjonar, seier Nordbø. 

RAFT organiserar til dømes 

sosiale treff og seminar, 

samt ein årleg tur til Åre. 

Trondheim kommune har 

òg ein teiknspråkklubb for 

ungdomar, og Teater Manu – 

eit profesjonelt landsdekkande 

teiknspråkteater – vitjar byen 

med jamne mellomrom. 

– Slitsam kamp 

Guro Hesthagen ved 

Hjelpemiddelsentralen til NAV 

Sør-Trøndelag, meiner at den 

manglande tilrettelegginga 

kjem av uvitskap. 

– Det er ikkje sikkert 

ein tenker over kor lite tilrettelagt 

kulturtilboda eigentleg er. Det er viktig 

med konstant påminning kring denne 

problemstillinga overfor dei store 

institusjonane. Slik ser dei at dette gjeld 

mange, og at dei har eit ansvar for å legge 

til rette også for denne gruppa, seier 

Hesthagen. 

Ho meiner det er lite som skal til for å 

forbetre tilbodet. 

– På enkle måtar kan ein gjere 

samfunnet meir tilgjengeleg for døve 

og høyrselshemma, til dømes gjennom 

teksting av norske filmar og ikkje berre 

utanlandske, seier ho. 

At frustrasjonen kan melde seg har 

Hesthagen stor forståing for. 

SAKNAR KULTURTILBOD: Annbjørg Nordbø i RAFT vil at kulturtilbodet i byen skal verte like tilgjengeleg for døve og høyrselshemma som bøkene i bokhylla. 

– Det må vere slitsamt å heile 

tida måtte kjempe for sine interesser 

innanfor område der andre berre tek 

tilgjengelegheita som ei sjølvfølgje, seier 

ho. 

Urgård i døveforeninga er einig i dette. 

– Vi føler at vi står utanfor når vi heile 

tida må etterspørje tilboda, seier han. 

– Må kome frå dei 

Bente Dyrseth, salssjef ved Trøndelag 

Teater, tykkjer det er trist at døve og 

høyrselshemma føler seg utelatne, og 

seier at teateret er villige til å leggje 

til rette eit tilbod. Men ho seier at dei 

ikkje gjer noko utan at dei døve og 

høyrselshemma tek initiativet sjølve. 

– Vi kunne gjort meir, men 

førespurnaden må kome frå dei. At vi skal 

gå ut og kjøpe to tolkar til ei framsyning 

vert feil, seier Dyrseth. 

Ho meiner førespurnaden må kome 

gjennom tolketenesta til NAV, så kan 

teateret hjelpe til så godt dei kan. 

– Vi seier alltid ja til å leggje til rette så 

lenge det er mogleg, seier ho. 

Trondheim Kino var ikkje tilgjengeleg 

for kommentar før Under Dusken gjekk i 

trykken.UD 

Rotvollrevyen eitt av unntaka 

Lærarrevyen tolkar 

oppsetjingane på eige 

initiativ. 

Eit heiderleg unnatak frå mangelfull tolking 

står lærarrevyen på Rotvoll for. Den vert 

arrangert for attande gong siste helga i 

januar, og ber namnet «Blådig alvor – lett, 

lystig og pompøst». Det er studentar ved 

teikn– og tolkelinja som står for tolkinga. 

– Eg veit ikkje kor lenge revyen har 

vorte tolka, men i alle fall sidan teikn– 

og tolkeutdanninga vart slått saman med 

lærarutdanninga på Rotvoll, seier revysjef 

Kristin Ovesen. 

Vanlegvis vert samtlege framsyningar 

tolka, men i år vert det berre gjort på 

premieren sidan tolkestudentane skal ut i 

praksis. Kor mange døve og hørselshemma 

som nyttar seg av tilbodet er ikkje Ovesen 

sikker på, men ho veit at dei har vore 

representerte i publikumsmassen. 

Sjølv om Rotvollrevyen har vorte tolka 

i årevis, vert folk stadig overraska over å 

sjå ein tolk på scena. 

– I byrjinga trur ofte publikum at tolken 

er ein del av ein sketsj, seier Ovesen. 

RAFT–leiar Annbjørg Nordbø rosar 

Rotvollrevyen for initiativet. 

– Eg tykkjer det er fabelaktig at dei tek 

det som ei sjølvfølgje å ha ein teiknspråktolk 

med på laget. Dette sender ut positive 

signal til alle, både til andre revyar og til 

publikum, seier ho. 

Ei anna studentoppsetjing som får ros 

er UKE-revyen. Den har òg vorte tolka i 

fleire år, men i 2009 meiner Urgård at dei 

gjennomførte tolkinga på ein framifrå måte. 

– UKErevyen er eit førebilete for 

teaterhusa når det gjeld å inkludere 

tolken som ein del av teaterframsyninga, 

seier ho.UD 


KommENTAR 

sveinung 

wålengen 

Kulturredaktør 

Den blinde 

leder den døve 

Blant folk flest har misfornøyde 

handikappe en tendens til å bli 

karakterisert som bitre. På den 

andre siden er det lett å sympatisere 

overdrevent, fordi man føler en etisk 

plikt overfor dem som er annerledes. 

Hva er korrekt reaksjon? Hvor 

mye kan man kreve når man er født 

forskjellig fra majoriteten? På Norges 

Døveforbund sine nettsider prøver 

man å formidle at døve er som alle 

andre. Men når de døve selv ønsker å 

bli mer integrert i kulturlivet, er det et 

klart eksempel på det motsatte. Som 

døv ønsker man å ta del i og oppleve 

kulturtilbud som andre tar for gitt. 

Døveforeninger og kulturformidlere 

i Trondheim må kommunisere om 

mulighetene for tilrettelegging – slik 

det er nå er inntrykket at man kun 

skylder på hverandre. 

Med sin bok Stigma fra 1963 kom 

Erving Goffman med et viktig bidrag 

til sosialteorien. Her lanserte han 

teorien om at mennesker blir utsatt 

for fordommer på bakgrunn av sine 

stigma. Goffman deler opp stigma i tre 

kategorier, der fysiske misdannelser er 

en av definisjonene. Misdannelsene 

er mange og ulike, men ikke alle 

utenforstående forstår at man bør 

separere dem, hevder teoretikeren. I 

sin bok kan han blant annet fortelle 

hvordan mange «normale» mennesker 

ikke klarer å skille mellom hva det vil si å 

være henholdsvis døv og blind. Hvorfor 

roper folk til en blind person, som om 

han var døv? Ut fra Stigma kan man 

lese at det er uvitenhet og mangel på 

interaksjon som skaper stigmatisering. 

Poenget med Goffmans bok er å 

bryte ned fordommer, og gjøre det 

enklere for minoriteter og majoriteter 

å forholde seg til hverandre. Det 

går en grense mellom mobbing, 

medfølelse og likegyldighet som ikke 

alltid er like lett å få øye på. For de 

døves del går det en grense mellom å 

være seg selvbevisst og å utnytte sitt 

handikap. For et vellykket samarbeid 

må man tilpasse seg hverandre og 

hjelpe hverandre på vei, og det må 

både kulturinstitusjonene og de døve 

i Trondheim bli flinkere på i framtida. 

43

44 Kultur www.underdusken.no 

snart ferdig: Leiv- Erik Ødegaard søker en engasjert arvtager som ny leder for Samfundet. 

Etterkommer søkes 

Samfundet-leder Leiv-Erik 

Ødegaard håper noen vil 

ta fra ham jobben. 

SAmFuNDET 




– Det er et utrolig lærerikt verv, og jeg kan 

garantere et spennende år med mange 

utfordringer, sier Ødegaard. 

Rett før jul vant Samfundet 

frivillighetsprisen, stemt fram av TV2s seere. 

I år fyller «Det runde røde» hundre år, og det 

er ingen tvil om at en kommende leder går 

en travel tid i møte med en kulturinstitusjon 

som nå har blitt studentenes stue igjen. 

Etter at Samfundet innførte 20-års 

aldersgrense med unntak for studenter i 

høst, har 18-åringene forsvunnet fra Huset, 

til egen ergrelse og andres glede. Ødegaard 

er tilfreds med avgjørelsen som ble tatt, og 

tror de nye aldersgrensene vil gi positiv 

uttelling. 

– Det er et eksempel på hva man kan 

gjøre som leder, og et grep Styret gjorde 

for å gi Samfundet tilbake til studentene, 

forteller Ødegaard. 

Han erkjenner at det kan gi Samfundet 

dårligere økonomi på kort sikt, men at 

langtidsvirkningene har mest å si i den 

store sammenhengen. 

– Vi ønsker å gjøre Samfundet til det 

viktigste samlingsstedet for studentene. 

18-åringene skremte dessverre massene 

til utestedene i sentrum, og vi håper at 

endringen i aldersgrensene vil ha en 

påvirkning på dette etter hvert, sier han. 

Ønsket synliggjøring 

Som lederkandidat profilerte Ødegaard 

seg med et ønske om å gjøre Samfundet 

mer synlig. 

– Jeg føler jeg har fått begynt arbeidet, 

men det er fremdeles mye arbeid igjen. 

Huset har muligheten til å profilere 

seg på ny hvert høstsemester når det 

kommer ferske studenter til byen, og den 

anledningen må vi benytte oss av. 

En del av denne strategien er et mer 

utviklet samarbeid med fadderukene, nå 

også HiST. 

– Vi har invitert Quak med for i større 

grad å integrere HiST-studentene, slik at 

også de i større grad kan bli en del av 

fellesskapet, sier Ødegaard. 

Huset bygges nå opp igjen som et sted 

primært for studenter, noe han tror kan 

ta tid. 

Oppfordrer til oppmøte 

Det var ikke til å komme unna at Ødegaards 

politiske fortid i Unge Høyre ble gjenstand 

for en del oppmerksomhet under forrige 

ledervalg. Han var selv tydelig på at det ikke 

var en politisk agenda bak kandidaturet, 

men tror ikke det er negativt å ha en politisk 

bakgrunn. 

– All ledererfaring er positivt, men det 

viktigste er at man er engasjert og lærevillig, 

mener han. 

Det er mulig å stille helt fram til valget 

10. februar. Samfundet-lederen oppfordrer 

alle med spørsmål rundt stillingen til å ta 

kontakt. Han sender også ut en oppfordring 

til alle Samfundets medlemmer. 

– Jeg håper alle med medlemsskap 

møter opp og bruker stemmeretten sin.UD 

Natt & Dag startar opp 

att i Trondheim 

Etter to år på sidelinja er 

Natt & Dag tilbake i byen. 

mEDIER 

TeksT: Ann- Helen Kjøde 

annhelen@underdusken.no 

– Det er tydeleg at vi kan fylle eit tomrom 

i byen sitt kultursegment, seier Torgeir 

Telle ved distribusjonsavdelinga til Natt 

& Dag. 

Fyrste utgåve kjem i februar, og det 

er tre tidlegare GRUS-medarbeidarar 

som har fått ansvaret for å starte opp att 

Trondheimsavdelinga. Magasinet GRUS 

vert ikkje lenger gitt ut i byen. 

– Å starte opp att i Trondheim har 

stått på agendaen sidan sommaren 2008. 

Hadde det ikkje vore for GRUS kunne 

dette skjedd tidlegare, men no er jo dei 

ute av biletet, seier Telle. 

Han trur Natt & Dag vil ha større 

sjanse for å lukkast denne gongen, då dei 

har fått meir kontroll på bedrifta sidan 

førre forsøk i Trondheim. 

– Men vi byrjar i det små, seier Telle. 

Camilla Torp er ei av dei tre som skal 

reintrodusere Natt & Dag for trønderane. 

Ho trur avisa vil verte ynskjet i bybiletet. 

– Det vil verte ein hovudsak i kvart 

nummer, i tillegg til guider for kva du 

kan få med deg. Avisa vil dekke eit breitt 

spekter, seier Torp.UD 

Få kvinner på filmfronten 

Hausten 2009 var det 

kun 25 prosent kvinner 

blant dei som fekk støtte 

frå Midtnorsk Filmsenter. 

Spørsmålet om kvotering 

skapar usemje. 

FILm 

TeksT: Krista Indrehus 

krista@underdusken.no 

FOTO: Helene Edvardsen 

Bransjerådet for film føreslår i ein ny 

rapport kvotering for å rette opp den skeive 

kjønnsdelinga i norsk film. Rapporten «Ta 

alle talentene i bruk!» føreslår å påleggje 

ei kjønnsdeling på minimum 40 prosent 

av begge kjønn i nøkkelposisjonane. Desse 

er definert som manusforfattar, regissør, 

produsent og hovudrolleinnehavar. 

Solvor Amdal, dagleg leiar ved Midtnorsk 

Filmsenter, kan fortelje at berre 25 prosent 

av nøkkelposisjonane blant dei som fekk 

støtte hausten 2009, var fylt av kvinner. 

– Det er lågt i forhold til tidlegare år. Det 

er drastisk å kvotere, men eg er meir open 

for det no enn eg var tidlegare, seier Amdal. 

Ho seier at dei ikkje driv aktiv 

kjønnskvotering i filmsenteret, men at 

det er fokus på problematikken. 

Sterk mannsdominans 

Anne Gjelsvik er professor ved NTNU og har 

forska på kvinner i media. Ho er bekymra for 

den sterke mannsdominansen i norsk film. 

– Norsk samtidsfilm handlar i all 

hovudsak om relativt unge menn, og det 

er uheldig at kvinnene i filmane blir definert 

ut i frå mannen, seier Gjelsvik. 

– Er kjønnskvotering ein god måte å fikse 

problemet på? 

– Eg er ikkje prinsipielt imot kvotering, 

men eg meiner at det er ugunstig i denne 

situasjonen. Mentorordningar og stipend 

som er øyremerka kvinner er ein betre og 

mindre mekanisk måte å løfte fram kvinner 

på. Og får vi kvinner bak kamera, vil vi òg 

byrje å sjå kvinner foran, meiner ho. 

– Kvifor er det så få handlingsberande 

kvinneroller å få? 

– Ein av grunnane kan vere at det finst 

ein sterk konvensjon om at når ei historie 

skal fortelje noko allment og generelt, så 

må den bli fortalt av ein mann. Vi trur at ei 

mannsrolle kan fortelje oss noko om det å 

vere menneske, medan ei kvinnerolle fortel 

oss noko om å vere kvinne, seier Gjelsvik. 

– Er det fare for stereotypisk «jentefilm» 

dersom kvinner skal bli løfta fram? 

– Kvinner er like mangfaldige som 

menn, og har like mangfaldige historier å 

fortelje. Claire Denise, Andrea Arnold og 

Kathryn Bigelow er døme på det. 

PublikumsProblem: Professor Gunnar Iversen tror ikke kvinnehistorier er attraktive nok for produsentane. 

Mot kvotering 

Gunnar Iversen, professor ved NTNU 

og aktuell med bok om framgangen til 

norsk film, meiner kjønnskvotering er 

problematisk. 

– Kunstnarleg kvalitet er det viktigaste. 

Norsk film har oppnådd status, og vi må 

ikkje øydeleggje det med å produsere 

middelmådige filmar kun for å oppfylle ei 

kvote, seier han. 

Iversen meiner likevel at det er viktig 

at kvinner sine historier blir fortalt, for å 

trygge mangfaldet og ein rik kultur. Han 

trekk fram ei anna forklaring enn Gjelsvik 

på dei få kvinnerollene: 

– Ein av grunnane kan vere at det 

har gått betre for norsk film i det siste. 

Samstundes har norsk film blitt meir 

marknadsretta, og det er eit problem for 

kvinnene, seier han. 

Filmar skapt av kvinner har ofte ikkje like 

stor publikumsflate, sidan menn tenderer til 

å ikkje ville sjå «jentefilmar». Derfor lønnar 

det seg ikkje å produsere filmar med kvinner 

i hovudrolla, meiner han. 

– For å få fleire kvinner på lerretet og bak 

kameraet må vi stimulere støttesystemet, 

slik at fleire kvinner blir regissørar og får 

fortalt historier frå eit kvinneleg perspektiv, 

seier han.UD 

45


Lav oppslutning rundt dans 

tYnt i rekkene: Det var få som møtte opp på dansekompaniet PAS sin audition. 

Dansemiljøet i Trondheim 

sliter med å profilere seg. 

DANS 

TeksT: Hilde Ørbo 

hildeorbo@underdusken.no 

FOTO: Nina Catrine Ulberg Lunde 

I 20 år har det amatørbaserte kompaniet 

PAS vært et hjertebarn for utøvere 

av moderne dans i Trondheim. Tirsdag 

16. januar avholdt kompaniet audition 

for ferske og mer erfarne dansere. Totalt 

åtte håpefulle dansere møtte opp for å 

kjempe om de fire plassene. Likevel var 

leder Ida Brattbakk positivt overrasket over 

antallet oppmøtte. 

– Er oppmøtet representativt for Trondheims 

dansemiljø? 

– Jeg tror moderne dans er litt mindre 

tilgjengelig enn for eksempel hip-hop. I 

tillegg er vi jo et studentbasert dansekompani, 

så det blir en veldig spesifikk 

målgruppe vi søker mot, sier Brattbakk. 

Hun tror også at ordet «audition» virker 

avskrekkende på mange. 

Håper på ringvirkninger 

Dansepedagog Susanne Rasmussen tror 

at manglende profilering av dans i Trondheim 

kan skyldes at det i byen ikke er noen 

tradisjon for og kjennskap til kunstarten. 

PAS-leder Brattbakk poengterer på sin 

side at det er svært sjelden pressen møter 

opp når de blir invitert til forestillinger og 

arrangementer. 

– Før brukte jeg alltid å bla gjennom 

Adressa for å lese kulturbilaget, men nå 

Jeg tror moderne 

dans er mindre 

tilgjengelig enn 

hip-hop 

Ida Brattbakk, PAS-leder 

ser jeg ikke helt poenget ettersom de aldri 

skriver om dans, sier danselederen. 

Brattbakk tror dansemiljøet trenger flere 

som tror på seg selv. Da hun flyttet til Trondheim 

i høst fikk hun ikke inntrykket av at 

det var noe stort dansemiljø i Trondheim. 

– Etter å ha holdt på siden 1990 burde 

PAS kompaniet kanskje vært litt mer 

profilert, men det er egentlig ingen i dansemiljøet 

i Trondheim som er spesielt flinke 

til å profilere seg selv, mener hun. 

Hun tror imidlertid at Åpen Scene i regi 

av DansIT har bidratt til å samle danserne 

i Trondheim mer enn tidligere. 

Susanne Rasmussen tror trenden er i 

ferd med å snu. 

– Det som har skjedd i dansemiljøet i 

Trondheim er helt unikt. Det at vi nå har 

fått et felles tilholdssted og produksjonslokale 

på Svartlamon gjennom DansIT er 

enestående i Norge. Dette er noe vi fortsatt 

venter å se ringvirkningene av. 

Er nødt til å fornye seg 

– Siden vi er et kompani av og for studenter 

får vi støtte fra Sit. Vi er også flinke til å 

fornye oss hver gang, slik at vi får penger 

fra Frifond, sier Ida Brattbakk. 

Hun mener dette er en positiv konsekvens 

av å ha det samme publikummet hver 

gang, fordi det bidrar til at man må fornye 

seg fra forestilling til forestilling. 

Danserne betaler en medlemskonti- 

gent på 3000 kroner, som innebefatter to 

treninger i uken med lokale pedagoger. 

– Vi ordner alt selv. Fra å styre økonomien, 

til å promotere oss og ansette 

pedagoger, sier Brattbakk. 

Ønsker samarbeid 

Leder Brattbakk kunne godt ha ønsket seg 

et samarbeid med Samfundet. 

– Jeg ville jo så gjerne inn på Samfundet 

som student, men det var ingenting som 

passet for meg. Lyd, lys, sang og teater, 

men ingen dans. 

Hun synes absolutt dans burde kommet 

inn på Samfundet, siden det er nok av 

scener man kan opptre på. 

Brattbakk er likevel bekymret for at den 

moderne dansen ikke er tilgjengelig nok til 

å stille på studenthuset. 

Hun bruker danser og koreograf Jo 

Strømgren som eksempel. 

– Det Strømgren har laget er jo veldig 

sært, og han måtte reise til utlandet før 

han ble populær. Først da ble han akseptert 

i Trondheim. Det er fryktelig typisk 

trøndersk.UD 

47

48 

48 Kultur 

tett trØndermilJØ: Men lyrikkentusiastene Marte Huke (f.v), Arild Vange og Ingrid Rognes Solbu tror enda flere kan ha glede av lyrikk. 

Vil skape lyrikksnakkis 

Ratatosk ønsker å skape 

furore med sitt nye nummer 

om norsk samtidslyrikk. 

LITTERATuR 

TeksT: Eline Eidvin 

eidvin@underdusken.no 


Det trondheimsbaserte itterarturtidsskriftet 

Ratatosk ga rett før jul ut et temanummer 

om norsk samtidslyrikk, og ambisjonene 

er store. 

Håpet til redaksjonen er å skape blest 

rundt den norske samtidslyrikken. 

– Vi ønsker å dra i gang en debatt. 

Både om samtidslyrikk generelt, og enkelte 

forfattere og verker spesielt. I dag er det 

Knausgård som dominerer alt som har 

med litteratur å gjøre i media. Det er så 

utrolig mye mer å snakke om, sier Arild 

Vange, redaksjonsmedlem i Ratatosk og 

trøndersk lyriker. 

Inspirasjonen fikk de fra Bella Triste, 

et tysk litteraturtidsskrift som ga ut et 

lignende nummer sommeren 2007. De 

skapte furore rundt samtidslyrikken, og 

satte den på dagsorden. 

– Siden den norske samtidslyrikken får 

så lite oppmerksomhet, er det få som interesserer 

seg for den. Det fører til at det blir 

få anmeldelser, og viktige utgivelser blir 

oversett. Vi vil bryte denne onde sirkelen, 

sier Vange. 

Hyller mangfoldet 

Ratatosk-nummeret er en presentasjon av 

utvalgte norske lyrikkforfattere – nærmere 

bestemt ti forfatterskap som blir kommentert 

av et utvalg kunst- og kulturvitere. 

– Vi ville ha med folk som ikke vanligvis 

blir spurt om å vurdere poesi, for å belyse 

andre aspekter. For eksempel musikere eller 

billedkunstnere som kan se teksten med 

andre øyne, og komme med referanser fra 

sin egen kunstart, sier Marte Huke, som i 

likhet med Vange er lyriker i tillegg til å 

jobbe i Ratatosk. 

Redaksjonsmedlemmene vil ikke snakke 

om likhetstrekk i den norske samtidslyrikken, 

hverken tematisk eller stilmessig. 

De omtaler heller dette nummeret som en 

dokumentasjon av mangfoldet, med lyrikere 

som jobber med å utforske språket 

på ti helt forskjellige måter. 

Uglesett lyrikk 

Den gemene hop har et bilde av samtidslyrikk 

som noe elitistisk som ikke har noe 

med dem å gjøre, mener Ratatosk-gjengen. 

De tror måten samtidslyrikken blir representert 

på i utdanningssektoren kan være 

en viktig årsak til dette. 

– Det siste på pensum, både på grunnskolenivå 

og på universitetet, er André 

Bjerke. Samtidslitteraturen blir ikke representert 

i det hele tatt. I forhold til romanen 

blir lyrikk uglesett, mener Ingrid Rognes 

Solbu. 

Hun er ferdig med en master i kunstkritikk 

ved NTNU til våren. Solbu mener at 

dekningen av poesi i skolen er kjedelig, og 

gjør at studentene utvikler en distanse til 

slik litteratur. Men selv de som studerer 

litteratur har noe å jobbe med. Solbu 

forteller om da hun var læringsassistent 

i litteraturvitenskap, og fikk spørsmål fra 

studenter som lurte på om de hadde tolket 

diktet «korrekt». 

– Sånn skal det jo ikke være, sier hun 

engasjert. 

– Målet vårt er ikke at Ratatosk skal 

deles ut på Leangen stadion, men vi ønsker 

å ufarliggjøre lyrikken. Alle kan ha glede av 

å lese poesi, det er ikke bare for spesielt 

interesserte, skyter Marte Huke inn. 

Tett trøndersk tilstand 

Ifølge det nye Ratatosk-nummeret lever 

den trønderske samtidslyrikken i beste 

velgående, med mange gode og aktive 

forfattere. Ingen trønderske lyrikere er 

imidlertid representert i denne utgaven av 

tidsskriftet, men det har de en forklaring på: 

– Lyrikkmiljøet i Trondheim er tett, 

og alle kjenner hverandre. Vi kunne ikke 

begynne å vurdere våre egne venner, sier 

gjengen bak tidsskriftet. 

Vurderingen må altså komme fra 

en annen by, men heller ikke redaktør 

Audun Lindholm i det bergenske litteraturtidskriftet 

Vagant våger seg ut på 

meningsfronten. 

Han trekker fram Ratatosk-medarbeideren 

Arild Vange, men vil ikke svare på om 

det er flere som utmerker seg. Er miljøet 

rundt norsk samtidspoesi så sammensveiset 

at det er immunt mot kritikk? 

– Jeg vet ikke om jeg skal gjøre meg til 

overdommer over trondheimsmiljøet, aller 

minst siden jeg kjenner dem det dreier seg 

om, sier Lindholm. 

De tre fra Ratatosk mener at lyrikere er 

flinke til å komme sammen og diskutere, 

lage arrangementer og festivaler. I Trondheim 

er Æ Å Trondheim Litteraturfestival 

et eksempel på dette. Likevel uteblir altså 

oppmerksomheten – noe Ratatosk ønsker 

å forandre med sin siste utgivelse.UD 


Lyden av Trondheim 

trondHeim kaller: Camilla Dahl Torp (f.v.), Herman Ekle Lund, Leiv Aspén og Håvve Heringstad er imponert over ny trøndersk samleplate. 

Samleplaten Trondheim 

Calling er i butikkene. 

Prosjektet har forsøkt å 

gi artister en hjelpende 

hånd. 

muSIKK 

TeksT: Markus Tobiassen 

mtobiassen@underdusken.no 

FOTO: Christina Undrum Andersen 

– Med tanke på hvor mye bra vi har fått 

inn, skulle vi gjerne gitt ut dobbeltplate, sier 

Håvve Heringstad, aktør i artistbyrået What’s 

Going On og Trondheim Elektroverksted. 

Heringstad er sammen med Leiv 

Aspén i Rockforum blant representantene 

i Trondheim Calling-juryen, som har plukket 

ut 21 låter av mer en 120 innsendte bidrag. 

Trondheim Calling er en samleplate 

bestående av fortrinnsvis nye og ukjente 

band fra Trondheim som står på terskelen 

til et gjennombrudd. Bandene har nå fått 

mulighet til å spille inn sine bidrag på nytt 

i studio før man til slutt har satt sammen 

samleplata. Tre av bandene reiser også på 

norgesturne i etterkant av lanseringen. 

Leder Leiv Aspén i Rockforum mener at 

det først og fremst handler om å gi band 

som er villige til å satse videre en mulighet 

til å vise seg frem. 

– Det er ikke noe poeng i å gi ut plate 

med folk som ikke vil satse videre. Dette 

er lommepenger på veien. Vi ser også etter 

folk som har funnet seg til rette i sitt utrykk 

og sin sjanger. Mange av disse bandene 

jobber knallhardt, sier Aspén. 

Stor sjangerbredde 

De som måtte tro at plata kun inneholder 

rock kommer nok til å bli overrasket. 

Hip-hop, r´nb, soul og jazz er alle 

representerte sjangre på plata. Det er 

vanskelig å snakke om et rent rockmiljø 

i Trondheim. 

– Musikken favner så mye bredere nå 

at det er umulig å dele Trondheim inn 

i små sjangergrupper. Det har vært en 

endring i sjangermentalitet og tilnærming 

til musikken, sier Aspén. 

Heringstad kan avsløre at 

utvelgelsesprosessen var hard. 

– Vi hadde et lengre møte fulgt av dager 

med krangling over mail, sier han og smiler. 

Mye tyder på at det har ligget 

en solidaritetsånd over prosjektet. I 

Musikken favner 

mye bredere nå 

Leiv Aspén, Rockforum 

november i fjor snakket mange om krise 

da programmet for Bylarm kun inneholdt to 

artister fra Trondheim. I sammenheng med 

Trondheim Calling har det vært tydelig at det 

ikke lenger er janteloven som styrer, men 

godvilje innad i miljøet. Leiv Aspén mener 

han aldri før har sett så mye positivitet og 

satsning i byen. 

– Det er sykt mange som helper til. Og 

det er ikke sånn at du trenger å overtale folk, 

de kommer og spør «hva kan jeg gjøre», 

sier Aspén. 

Ikke svar på tiltale 

What’s Going On sørget for to nye 

signeringer til Bylarms klubbkonsept med 

artistene Pelbo og Magnus Sinnes. Begge 

to er også med på samleplaten. 

– Dette handler ikke om svar på tiltale til 

Bylarm eller skriveriene i media. Det handler 

om hvor mye bra musikk det er i Trondheim, 

og hvor mye som er på vei opp og fram 

som enda ikke er hørt. Dette prosjektet har 

vokst over lang tid, før Bylarm-signeringene 

ble en sak, sier Aspén. 

I sammenheng med lanseringen ble det 

også avholdt en paneldebatt på Blæst, som 

blant annet tok for seg hvordan man kan 

utfordre musikkmiljøet og vedlikeholde den 

positive tankegangen. 

– Skal man gi ut skive hvert år? Til det er 

Trondheim for lite, så det blir nok en utopi. 

Men prosjektet Trondheim Calling er ikke 

et engangsprosjekt, det kommer noe også 

til neste år, lover Aspén.UD 

49 

49

Klostergt. 34 

7030 Trondheim 

Tlf 73531907 

Fast studentpris på klipp 

320,- 

20% studentrabatt på 

solkort ut mars måned! 

(gjelder ved kjøp av solkort på 

200 kr eller mer) 

Kultur / Kulturprofilen 


På rØvertokt: Radioresepsjonen stilte opp da Urørt-prisen skulle deles ut på Samfundet. Fra venstre: Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim. 

Radiopiratene 

Du kødder ikke med 

Radioresepsjonen. De 

kødder med deg. 

TEKST: HILDE ØRBo FOTO: EIVIND SPoNGA 

– Vi produserer ikke kalkulert humor, 

heller lettbeint underholdning, sier Steinar 

Sagen. 

Klokka er 09.45. Jeg ankommer Sesam 

etter å ha fått beskjed om å møte opp 

ved «den burgersjappa utafor Samfundet», 

Det er passe pinlig å rusle inn på et 

tomt Studentersamfund en fredag morgen 

med tre godt voksne menn, bedre 

kjent som Steinar Sagen, Tore Sagen og 

Bjarte Tjøstheim. Heldigvis kommer Tore 

til unnsetning, og bryter stillheten ved 

å spørre meg om ikke navnet «Under 

Dusken» egentlig betyr det samme som 

et kvinnelig forplantningsorgan. 

Eskalerende utskeielser 

Det overrasker ikke at Steinar, Tore og 

Bjarte forsvinner inn i humoristiske digresjoner 

i virkeligheten slik som på lufta. 

Spørsmål rundt hvordan de oppfører 

seg utenfor sendingstid er overflødige. 

Radioresepsjonen er verken tilgjort eller 

planlagt. De er ustoppelige, allerede på 

spørsmål om hva de anbefaler av kulturelle 

opplevelser i vinter. 

– Jeg anbefaler Bjarne Melgårds utstilling 

på Astrup-museet, sier Tore. 

Bjarte vil gjerne anbefale Pat Matheney, 

som spiller i Oslo konserthus i 

februar. 

– Så flinke vi er til å komme med kulturelle 

tips, sier Tore, som for å gi seg selv 

et verbalt klapp på skulderen. 

Plutselig er Radioresepsjonen «på 

lufta». Steinar spør om de ikke heller skal 

anbefale Disney On Ice. Bjarte følger opp 

med Starlight Express. Steinar slår tilbake 

med Nøtteknekkeren. Tore har innspill 

med musikalen Chess. Steinar foreslår til 

slutt Cats. 

– Nei, sorry, kan ikke komme. Jeg er 

allergisk, sier Steinar og ler. 

«Auschwitz-tynn» 

Som ekstremt åpne og utleverende radioverter 

er det lite som unnslipper sendetid, 

men de har likevel noen regler på 

hva de ikke snakker om. 

– Hvis Steinar forteller meg en hemmelighet 

i lunsjen, er det hans ansvar å 

understreke at det ikke skal på lufta. Hvis 

ikke kan det komme ut i studio, smiler 

Bjarte. 

Tore forteller om en slags terrorbalanse, 

der de har våpenstillstander i form 

av hverandres mørke hemmeligheter. 

– Det blir bråk hvis noen skulle komme 

til å si hva Steinar kaller seg på Playstation 

3, ler Bjarte. 

Tore skapte overskrifter da han omtalte 

artisten Mira Craig som «Norges deiligste 

fettberg» og «sexylubben». Ifølge 

Tore selv er dette som en hedersbeteg- 

nelse å regne når det kommer fra Radioresepsjonen. 

I ettertid har Craig utfordret radiovertene 

til treningskonkurranse, noe Steinar 

stiller seg skeptisk til. 

– Hvis vi i det hele tatt skal ha en duell, 

må vi jo møtes på nøytral grunn, som for 

eksempel med fekting eller hoppeslottkonkurranse. 

Steinar understreker at han ikke vet 

hva man gjør i en hoppeslottkonkurranse, 

men at han tror det ville vært kult. 

– Har dere en motvekt til «sexylubben»? 

– Det må jo være hvis du er Auschwitz-tynn. 

Hvis du kan jekke en øl på 

hoftekammen, ler Steinar. 

Steinar påpeker at hvis man skulle 

tatt alt de sier seriøst, så ville man bli 

fornærmet for veldig mye. 

– Ja, jeg trodde det ville bli mer ståhei 

rundt spøken om krybbedød, sier Tore. 

– Fortell! 

– OK, men ikke skriv den ned da. 

Jeg kan avsløre at det er drøyt, politisk 

ukorrekt og deilig avvæpnende på 

samme tid. For ikke å nevne hysterisk 

morsomt. 

Gratis moro 

På spørsmål om Bjarte er sidekicket i 

gjengen, mener han selv at det stemmer. 

Jeg settes ut et øyeblikk, idet 

han noe naivt spør meg om jeg synes 

«sidekick» er et negativt ladet ord. Steinar 

påpeker med underliggende sarkasme 

at det oftest er den rollen som kommer 

best ut av det. 

– I begynnelsen prøvde vi å stadfeste 

de ulike rollene våre, bare for å gjøre det 

tydelig. Men allerede i piloten sklei det ut, 

sier Tore. 

Bjarte innrømmer at han får høre det 

av Steinar og Tore ved den minste antydning 

til feil i det han har sagt. 

– Det er jo knallhardt i denne bransjen 

vet du, sier Bjarte og blunker. 

– Hva får dere ut av å lage Radioresepsjonen, 

bortsett fra heder og ære? 

– Cash! Hehe, neida, det er jo et slags 

terapautisk program. Istedenfor å gå opp 

i et klokketårn og skyte seg liksom, sier 

Steinar. 

Tore påpeker at det er det morsomste 

han gjør – bortsett fra å være på Liseberg. 

Han tenker seg om. 

– Det er det morsomste jeg gjør gratis, 

konkluderer han.UD 

Fakta om 

Radioresepsjonen 

- Alder: Fire år 

- Yrke: Prøver å skape 

kvalitetsunderholdning på p3 

- Anbefaler i vinter: 

Disney On Ice, med mer. 

(Men ikke Cats) 

51 

- Aktuell med: Prisutdeler under 

Urørt-finalen 2010 på Samfundet

52 

52 

Kultur / Kulturtegn 

Sensurens gave 

og forbannelse 

Sensur kan være en kunstners beste venn eller verste 

fiende. I Norge kan musikere, forfattere eller filmskapere 

oppleve begge deler. 

SENSuR 

TeksT: Maria Laila Lindberg 

mlindberg@underdusken.no 

ILL: Asbjørn Hammervik Flø 

Det er bare tretti år siden kultfilmen Life 

of Brian med Monty Python ble forbudt 

på norske kinoer. Busser ble satt opp for 

å frakte nordmenn over grensa til Sverige, 

til filmen som ble markedsført som «for 

morsom for Norge». 

Historien viser at så snart et produkt 

gjøres utilgjengelig for offentligheten, blir 

det desto mer populært. Dessverre gagner 

ikke all type sensur kunstnerne selv. Selv 

om bøker og musikk ikke sensureres i så 

stor grad som før, gjøres det fortsatt grep 

som hindrer enkelte i å få verket sitt ut til 

offentligheten. Film blir aktivt sensurert 

gjennom Medietilsynet, mens musikk 

og litteratur ikke har den samme typen 

kontrollinstanser. 

Hjelper markedsføringen 

Professor Anne Gjelsvik ved Seksjon for film 

og bildemedier ved NTNU mener at man 

ofte ser eksempler på hvordan filmsensur 

kan hjelpe filmskapere i markedsføringen 

av filmen sin. 

– Både Lars von Trier og hans produsent 

Peter Aalbæk har spilt på dette i forbindelse 

med sine filmer Antichrist og Idiotene. De 

har markedsført filmene med at de trolig 

vil bli forbudt, klippet i, eller sensurert, sier 

Gjelsvik. 

Hun mener at det samme gjelder 

for ekstremt voldelige filmer, hvor 

18-årsgrenser eller forbud markedsføres 

på plakater, dvd-cover og lignende. 

Så sent som i 1990 ble en film totalforbudt 

i Norge, da Robocop 2 ble for sterk kost 

for Medietilsynet. I 2008 ble den siste 

distribuerte filmen her til lands forbudt, da 

den japanske filmen Ichi The Killer inneholdt 

for sterke voldsfremstillinger. 

Gjelsvik tror ikke at norsk sensur av film 

kommer til å bli strengere. Hun tror at å 

vise autentisk sex utenfor pornofilm, slik 

Von Trier har gjort, kommer til å bli vanlig. 

– Her spiller internett en rolle. Ekstreme 

filmer finner andre kanaler. De havner ikke 

på kino eller dvd, og går dermed heller 

ikke gjennom sensurorganer, sier Gjelsvik. 

I dag skal all film som vises på 

norske kinoer gis en aldersgrense og 

forhåndskontrolleres av Medietilsynet. 

Film kan ikke lenger forbys i Norge, men 

skal likevel registreres. Distributøren og 

fremviseren av en film er strafferesttslig 

ansvarlig. Medietilsynet utfører en eventuell 

filmsensur, hvor aldersgrenser kan settes 

til 7, 11, 15 eller 18 år. Norsk lov inneholder 

også regler mot spesielle typer film. Det 

er straffbart å distribuere eller vise porno 

og filmer med «utilbørlig bruk av grove 

voldsskildringer». 

Uanstendig litteratur 

Før filmens tid ble anstendighetens grenser 

satt på prøve i litteraturen. Sangen om den 

røde rubin fra 1956 av Agnar Mykle, samt 

Jens Bjørneboes Uten en tråd fra 1966, ble 

begge forbudt på grunn av de seksuelle 

skildringene i bøkene, noe som også gjorde 

dem svært ettertraktede. 

Hans Fredrik Dahl er professor ved 

Institutt for medier og kommunikasjon 

ved Høgskolen i Oslo. Han påpeker i sin 

artikkel Forbudte bøker at vi vet om rundt 

femti tilfeller av beslagleggelse av bøker og 

småskrifter i Norge etter 1814. De forbudte 

bøkene hadde sin glansperiode fra 1880 til 

1914, hvor 23 bøker ble beslaglagt. Det er 

fremdeles slik at hvis en bok beslaglegges 

blir det gjort av rettsvesenet og domstolene, 

siden Norge ikke har noe eget system som 

kontrollerer hva som blir utgitt av bøker. 

Selv om det er mange år siden en bok sist 

ble beslaglagt i Norge, finnes det eksempler 

på hvordan litteratur i nyere tid har blitt 

stoppet eller tilbakeholdt fra forskjellige 

autoriteter. I 2003 ble en pocketbok med 

utdrag fra blant annet Tore Renbergs 

Mannen som elsket Yngve for drøy kost 

for inspektører ved to ungdomsskoler i 

Rogaland. Inspektørene ville ikke dele ut 

de tilsendte bøkene til elevene. 

Det er klart at det er 

positivt å havne i den 

forbudte kategorien 

Professor Petter Aaslestad 

Som i filmens verden, blir også forbudt 

litteratur populært hos publikum. Professor 

Petter Aaslestad ved Institutt for nordistikk 

ved NTNU holder for tiden seminarer 

om Bjørnstjerne Bjørnson, og ser klare 

forbindelser mellom forbud i litteraturen 

og popularitet hos publikum. 

– Det er klart at det er positivt å havne 

i den forbudte kategorien. For eksempel 

ble Bjørnsons stykke Over evne 2 forbudt i 

Tyskland i 1899 fordi det ble forbundet med 

klassehat. Svært mange ville selvfølgelig 

se dette stykket, og det ble satt opp over 

hundre forestillinger i Berlin. Men så tok 

fascinasjonen for det forbudte slutt, og 

ingen ville se det lenger, sier Aaslestad. 

Sjelden musikalsk sensur 

Musikkjournalist Per Asbjørn Risnes jr. i 

Dagens Næringsliv tror at en eventuell 

musikksensur i Norge i dag blir gjort 

gjennom radiokanalenes utvalg av musikk. 

– Det er utrolig sjelden at musikk blir 

sensurert her i landet. Men det finnes nok 

enkelte sjangre som kan oppleve at de blir 

sensurert gjennom ikke å få radiodekning. 

Han påpeker at radiostasjonene har 

definerte målgrupper som utgangspunkt 

for musikken som spilles, og at kanalene 

kan si at spesielle sjangre ikke passer for 

deres lyttere. 

Vi skal 28 år tilbake i tid for å finne 

et eksempel på musikksensur i Norge. 

Da ble Espen Beranek Holms «Dra til 

Hælvete» nektet spilt av NRK. I dag er 

det imidlertid vanskeligere å legge bånd 

på artisters ytringsvilje. I 2006 navnga 

bandet Samvirkelaget politimannen som 

var involvert i Obiora-saken i Trondheim. 

Politiets fellesforbund gjorde det de kunne 

gjennom rettsapparatet, og bandet strøk 

navnet fra låta, men teksten inneholder 

fortsatt et ordspill som kan assosieres med 

politimannens navn. 

Milevis unna Statene 

Sammenlignet med sensurpolitikken i USA, 

blir de norske forholdene beskjedne. Et 

eksempel på musikksensur er den kjente 

«Parental Advisory»-merkelappen som 

merker album på grunn av deres eksplisitte 

innhold – et kjennemerke de fleste album 

innen rap og hip-hop-sjangeren får. Hva 

angår filmsensuren i USA, er den overlatt 

til den private sektoren, og den eneste 

formen for kontroll av film er et frivillig 

klassifiseringssystem som filmbransjen selv 

har ansvaret for. USA har også en betydelig 

lengre liste med forbudte bøker enn hva 

Norge noen gang har hatt, og forbudet 

styres av hver enkelt stat. Bøker sensureres 

og hindres i å nå ut til offentligheten ved å 

holde dem borte fra skoler og biblioteker. 

Med andre ord er det større mulighet 

for norske kunstnerne å utnytte tabuene i 

Norge – selv i dag, der sensuren er mindre 

stram enn den en gang var.UD 


53 

53

54 Kultur / anmeldelser 

Grunn kjendisjippo 

show 

urørtfinalen- storsalen- 22. januar/ 

TEKST: ELINE EIDVIN eidvin@underdusken.no 

FoTo: CHRISTINA UNDRUM ANDERSEN 

På fredag var det plutselig gått ett år siden 

Pony the Pirate sto på scenen i Storsalen, 

med Urørt-troféet i armene og tårer i 

øynene. Igjen var det klart for det samme 

sirkuset – og det på tiende året. 

Showet begynte idet de nominerte 

bandene ble introdusert av en stemme 

fra oven, før de entret Storsalen. I år som 

i fjor måtte man trekke på smilebåndet 

av hvor forskjellige de ferske musikernes 

framtreden er. Fra kameraflørting til 

rødmende og unnvikende blikk, fra 

mariusgensere til stiletthæler og minikjoler. 

Hvert år finner NRK et knippe 

musikkjendistryner som skal kommentere 

og vurdere de nominerte. I år bestod juryen 

av tidligere Urørt-artist Ingrid Olava, P3s 

musikksjef Mats Borch Bugge, den elskede 

og hatede Thomas Seltzer og Datarocks 

vokalist Fredrik Saroea. Etter at hvert 

band var presentert, ble de kommentert 

av den selvsikre juryen, med deres innøvde, 

sarkastiske og til tider middelmådige 

morsomheter. Som da Bugge humrende 

påpekte at han syntes det var litt narsissistisk 

når bandet Leif and the future sang «I love 

Leif», når han egentlig visste godt at det 

var livet bandet sang om. 

Påfallende var også juryens utelukkende 

positive holdning til samtlige band – det var 

ikke akkurat noen engasjerende diskusjon 

eller frisk musikkdebatt som utspilte seg 

oppe på scenen. Seltzer var stort sett den 

eneste som greide å lire av seg noen kritiske 

kommentarer, men disse ble også moderert 

med et positivt «men». I tillegg framsto 

Bugges musikkvitenskapelige kommentar 

om at et av bandene greide å «balansere 

mellom det introverte og det ekstroverte» 

som pinlig pompøs. Den lett beduggede 

salen greide ikke helt å omfavne de staselige 

ordene, og lo mer av enn med den stive 

P3-sjefen. 

Det mest sjarmerende på tilstelningen 

var opptrednene til fjorårets vinner Pony and 

the Pirate som sto for fengende pausemusikk 

mellom de øvrige innslagene. De ble 

akkompagnert av Trondheimssolistene, 

som kledde popbandet godt og løftet 

låtene. Pony the Pirate har vokst dette 

året, og framstår som verdige vinnere av 

Urørt 2009. 

Da avstemningen var over kom 

radioresepsjonistene opp av gulvet med 

Urørt-trofeet over hodet. Etter å ha revet 

opp en rosa konvolutt kunne Steinar Sagen 

ikke uventet erklære popbandet The Pink 

Robots fra Sogn og Fjordane som årets 

Urørt-artist. Bandet har allerede blitt spilt 

på P3 en god stund, og stilmessig er de 

som designet for A-lista. 

At Urørt er det eneste kommersielle 

nåløyet for å slå gjennom som fersk musiker, 

oppleves som en skam etter en kveld som 

denne. De nominerte var representanter 

for både rock, pop, elektronika og reggae – 

men fellesnevneren er at alt er P3-vennlig 

og lite nyskapende. Fortsetter denne 

utviklingen, vil norsk pop bli pregløs, og 

den eneste måten å nå et publikum på blir 

ved å fri til ungdomskanalens ensformige 

musikkprofil. 

Urørt-showet var kjedelig og forutsigbart, 

uten overraskelser eller musikalsk 

mangfold. 

Fengjande fantasiar 

kunst 

hamsunfantasier - diverse kunstnarar - 

trondheim kunstmuseum / TEKST: KRISTA 

INDREHUS kristaind@underdusken.no 

FoTo: SEVERIN SADJINA 

På kunstmuseet i Trondheim kan du i desse dagar 

få eit glimt inn i Hamsun si spennande litterære 

verd. Ti kunstnarar har nemleg hatt i oppdrag å 

tolke bøkene Pan, Victoria, Markens Grøde, Mysterier, 

Sult og diktsamlinga Det vilde kor. Utstillinga heiter 

Hamsunfantasier og skal markere slutten på Hamsunåret 

2009. 

Gjengangarar i Hamsun sitt forfattarskap er kjensla 

av fortviling, forvirring, galskap, kjærleik og irrasjonalitet. 

Kunstnarane sine tolkingar av desse kjenslene er like 

mangfaldige som dei er vakre. Her går ein frå digitalprint 

av Unni Askeland til surrealistiske oljemåleri av Peter 

Esdaile. Vidare får ein oppleve abstrakte smerteskrik 

frå Marianne Bratteli og fargerike, fantasifulle motiv 

av Håkon Bleken. Det store blikkfanget er Blomster og 

blod av Therese Nortvedt. Det viser ei slank jente i kvit 

kjole, som går på grønt gras i sommarnatta. Det brune, 

tjukke håret hennar flagrar rundt eit kvitt, hardt ansikt, 

med tomme hol der augene skal vere. Frå brystvortene 

hennar renn det blod. Kontrasten er verknadsfull, og 

gjer at ein stoppar opp og ser lenge på det nydelege 

måleriet. Det er inspirert av boka Victoria, som handlar 

om den ulukkelege kjærleiken mellom ein møllargut 

og ei rikmannsdotter. 

En konge verdig 

konsert 

earth died screaming- dokkhuset- 23. januar / 

TEKST: HILDE ØRBo hildeorbo@underdusken.no 

FoTo: EIVIND SPoNGA 

Med en stemme grovere enn sandpapir rasper vokalist 

Stian Leknes seg inn under huden på deg. Konserten 

åpner med en brutal tolkning av låta «Clap Hands», 

der Leknes’ fryktinngytende bassvokal balanseres mot 

stemmen til den pianospillende andrevokalen til Marita 

Rødstad. Det er vanskelig å tenke seg en verdigere 

hyllest av en kompromissløs legende som Tom Waits. 

Earth Died Screaming behandler det aldrende ikonet 

med respekten han fortjener. I lokal kontekst klarer 

bandet å fylle Dokkhuset til randen og publikum med 

et ønske om å ta dem med seg hjem, slik at det kan 

gjenoppleves. For hvis du ikke var på Dokkhuset denne 

kvelden, skal du vite at du gikk glipp av noe stort. 

Earth Died Screaming er et syvmannsorkester 

som på alle måter holder seg innenfor legenden Tom 

Waits’ rammer. På samme tid sprenger de grenser med 

sine musikalske tolkninger av Waits’ materiale. Om en 

musiker skal trekkes frem av det eminente orkesteret, 

må det være trompetist og perkusjonist Stian Omenås. 

Trompet har aldri vært kulere. 

Mellom harde låter som deres selvtitulerte «Earth 

Died Screaming», er det roligere innslag som «Grapefruit 

Moon». Dette er bare én av de skitne balladene som 

setter seg, der Rødstad på piano kanskje briljerer i 

større grad enn Leknes. 

Tolkningen av låta «Little Drop of Poison» er et 

eksempel på hvor godt samspillet mellom den mørke, 

whiskeysmurte vokalen til Leknes og den sarte, men 

Eit anna kunstverk som gjer inntrykk er Stund av 

Benjamin Bergman. Løyntnant Glahn frå Pan og hunden 

hans Æsop sit ved ein sjø. Himmelen og vatnet er gult, og 

det finst svært få detaljar i biletet. Dei to hovudfargane i 

biletet er svart og gult, eg likar kontrasten dette skaper. 

Ei svært god skildring av ein mann og den einaste vennen 

hans, som han attpåtil endar opp med å ta livet av for 

å trasse den vanskelege kjærleiken til Edvarda. Denne 

handlinga er typisk for Hamsun sine karakterar, som ofte 

kraftfulle stemmen til Rødstad fungerer. Bestialsk humor 

blandet med noen dråper melankoli gjengis bedre i denne 

låta enn i noen andre. Som Leknes påpeker fra scenen, 

er det ikke ikke lett å velge låtmateriale fra en så genial, 

men forstyrret mann. Det må være vanskelig å sette sitt 

preg på en mann som Waits, som har jobbet med alt fra 

artister som Screamin’ Jay Hawkins til regissører som Jim 

Jarmusch, og blitt poetisk sidestilt med Allen Ginsberg. 

I anledning Waits’ 60-årsdag har utallige artister hyllet 

ham med sine tolkninger av det omfattende låtmaterialet, 


gjer det motsette av det ein ventar, eller det motsette av 

det som er bra for dei. Gulfargen som dominerer biletet 

gir assosiasjonar til uhyggjen ein kjenner når ein får høyre 

at Glahn skyt hunden sin. 

Ti kunstnarar har lukkast i å tolke seks av Hamsun 

sine bøker. Utstillinga er like mangfaldig, vakker, 

overraskande og verdifull som forfattarskapet ho 

spring ut i frå. 

men ingen smigrer mer enn Earth Died Screaming gjorde 

på Dokkhuset denne kvelden. 

Earth Died Screaming presenterte en uforglemmelig 

tolkning av Tom Waits’ omfattende arkiv. 

55

56 Kultur / anmeldelser 

Fusjonsbombe 

plate 

blackjazz - shining - indie recordings/ TEKST: MARKUS 

ToBIASSEN mtobiassen@underdusken.no 

Fusjon er den mest ekstreme formen 

for skapelse av energi vi kjenner til, der 

atomer smelter sammen og frigir energi 

i prosessen. Vår eneste måte å skape 

kunstige fusjonsreaksjoner på har vært 

gjennom hydrogenbomben. I musikken 

skulle man tro det er litt lettere, men det 

Shining har laget må likevel beskrives som 

en fusjonsbombe av dimensjoner. Som 

tittelen tilsier er det i møtet mellom metall 

og jazz vi befinner oss. Og i kollisjonen 

mellom ytterpunktene sier det virkelig 

pang. 

Fisheye, fjorårets singel og andrelåta 

på albumet, gir et godt bilde av hva du 

kan vente deg. Den består av blytung 

industrimetall med tendenser til growling, 

som så slår over i avantgarde-jazz-partier 

på saksofon. Det hele med underliggende 

synth-riff og en gjennomgående mørk 

atmosfære. Jeg gleder meg halvt i skadefryd 

til å se metallfansen og jazz-entusiastene 

Start – stopp – skip – start... 

plate 

listen - dina misund - dina records / TEKST: ANN- 

HELEN KJØDE annhelen@underdusken.no 

Dina Misund er nok ein DMG – ei dame 

med gitar. Eg høyrde henne spele for 

eit år sidan og vart allereie då imponert 

over stemmeprakta og samspelet denne 

stemma hadde med gitaren. Men på cd er 

det noko anna. 

Plata hennar vekslar mellom dei litt 

rolegare songane der lydbiletet i hovudsak 

består av vokal og gitar, og songar med 

litt meir kraft og tempo. På bakgrunn 

av den stemmeprakta eg opplevde då 

eg såg henne sist, trudde eg at det var 

desse rolege songane slik som «Listen» og 

«Stay» som skulle imponere meg – men 

det er det ikkje. Dei vert rett og slett for 

kjedelege, spesielt når tekstane er så enkle 

at «bæ, bæ lille lam» til samanlikning vert 

eit litterært mesterverk. Når eg kan neste 

strofe utan å ha høyrt songen før, betyr det 

at tekstinnhaldet er oppbrukt. 

Det einaste som kan redde ein song med 

standardiserte tekstar, er ein god melodi 

eller eit spanande lydbilete. Dessverre er 

melodiane ikkje fengande nok til å rive 

meg med, og lydbiletet med gitar, vokal 

stirre vantro på hverandre når de plutselig 

vandrer inn på samme konsert senere i år. 

Albumet er så voldsomt at jeg ved første 

gjennomlytting holdt på å skru av og avfeie 

det hele som et støyangrep. Aldri før har 

jeg blitt slått så sterkt av hvor viktig det er 

å ikke felle dom på førsteinntrykk. Det er 

en plate som trenger tilvenningstid, men 

etter hvert går det opp for deg hvilken 

fantastisk musikkeksplosjon dette er. Om 

du forsøker å reise deg, slås du tilbake i 

stolen av musikk som regelrett går til 

angrep på deg. Men følelsen du får når det 

blytunge metallteppet letter ville aldri vært 

den samme uten de forutgående nådeløse 

og kompromissløse partiene. 

Er det noe å utsette på plata er det 

låta «Blackjazz Deathtrance». Den blir som 

en oppsummering hvor alle elementene 

er samlet i en elleve minutter lang låt. 

Istedenfor at dette blir et pluss blir det for 

mye på en gang. Det tipper over og blir en 

og noko attåt er lite revolusjonerande. Eit 

hederleg unntak er likevel «This World», 

der melodien festa seg med ein einaste 

gong og passar perfekt til Dina si nydelege 

og lyse stemme. 

Dei songane som har fått litt meir 

trykk og tempo i form av bass, banjo eller 

mandolin, slik som «I know», «Waiting for 

the sunshine» og «Let me down», vert 

straks litt meir spanande for øyret. Desse 

songane kler stemma hennar på ein betre 

måte, og ved nokre høve kan det minne litt 

om Brandi Carlile eller ei spakare utgåve 

av Marit Larsen. 

Det er kanskje ikkje så lett å vere ny og 

revolusjonerande innanfor indiesjangeren. 

At det skal vere nytt er då heller ikkje eit 

krav for at det skal vere bra, og nytt eller ei: 

Plata til Misund inneheld ei fire-fem songar 

som har «feste-seg-på-hjernen»-potensial. 

Kor lang tid det tek før ein er dritlei av dei 

er ei anna sak. 

Cd-en har kafepotensiale over seg, men 

så lenge eg har kontrollen i mi hand vil 

skip-knappen få køyre seg. 

transportetappe, før det igjen eksploderer 

på låta «Omen» – et spor som står igjen 

som en personlig favoritt. Plata avsluttes 

deretter verdig med noe som likner en 

utslettelse og gjennskapelse av King 

Crimson-låta «21st. Century Schizoid Man». 

Varm kommunikasjon 

bok 

ho står i rommet mitt og brenn - are frode søholt - 

tiden/ TEKST: ESPEN SToKKE estokke@underdusken.no 

På sitt beste er dikt små kinaputter 

som eksploderer med kraften til store 

dynamittkubber. Debutant Are Frode 

Søholt viser med diktsamlingen Ho står i 

rommet mitt og brenn at han er i besittelse 

av både krutt og fyrtøy. Selv om man ikke 

blir døv av smellet, ringer det godt i ørene. 

«Slik lange dagar/kolliderte med/ 

det som ikkje lenger er». Har følelsen av 

savn noen gang blitt oppsummert bedre? 

Søholt skriver om forhold, kjærlighet 

og kommunikasjon. Hvorfor? Fordi 

dette er utømmelige kilder for glede, 

problemer og utfordringer. Hva gjør 

man i et forhold når man ikke makter 

å nå hverandre? Når man ikke vet hvor 

man selv står? Hvordan føles det? Søholt 

skisser opp hvordan dette kan oppleves 

ved å ta for seg et par, hvis utvikling vi 

følger gjennom diktene. Parets opp- og 

nedturer beskrives med et økonomisk og 

presist språk, som når mannen beskriver 

kommunikasjonsvanskene med følgende 

ord: «utan heilt å vite, utan heilt å kunne 

snakke om/det vi veit og det vi ikkje kunne 

vite». 

(Foto: Alexander Benjaminsen) 

Shining har laget en så spennende, 

nyskapende og kraftfull musikkbombe 

at etterdønningene av eksplosjonen vil 

merkes langt ut over landegrensene. 

Ingen av diktene i samlingen har 

tittel. Den er delt inn i «I», «II» og «III», 

noe som kan representere tre faser i et 

forhold. Fra den brennende begynnelsen 

til den lunkne slutten. Bokens første linjer 

lyder: «det er kvite skyer/det er lyden av/ 

regnet som vil kome». Mot bokens slutt 

har håpet om det som skulle komme 

blitt forandret til fortvilelse over det 

som er. Begrensende vegger er kommet 

opp hvor himmelens åpenhet tidligere 

dominerte: «det er kvite veggar/det er 

lyden av/regnet som held på». I bokens 

siste dikt sier jeg-personen at han grep 

orda, skrev dem inn i tynne løv, og la dem 

i et herbarium. Diktet avsluttes med: «sjå/ 

det er dette som er eg». Hva er dette? En 

oppsamling av minner og erfaringer man 

bærer med seg enten man vil eller ikke? 

I Ho står i rommet mitt og brenn 

setter Are Frode Søholt ord på noe 

vi alle har følt. Men til tross for 

gjenkjennelsesfaktoren får leseren 

inntrykk av at en kan grave lenge i 

disse diktene uten at bunnen kommer 

til syne. 

26. januar - 9. februar/ Kult! Dunkle ranere. 

TIRSDAG 26. JANUAR 

samfundet: Fotogjengen arrangerer 

fotokurs på knaus kl 18.00, ellers blir det 

som alltid Tirsdagsquiz på edgar kl 19.00. 

Blæst: Improkompaniet Ramp bringer 

deg ferskt improteater kl 19.30. senere 

på kvelden er det Pøkk, hvor Ballrogg 

og Barrage spiller. Dørene åpner kl 22.00. 

oNSDAG 27. JANUAR 

samfundet: Lillelørdag Live byr på et 

glass rødvin i edgar kl 21.00. Det garanteres 

god stemning og musikk. 

Blæst: Plateaktuelle Shining bryter alle 

sjangergrenser, og er et band som ikke lett 

kan settes i bås, men aggressiv jazzmetall 

kan være en grei oppsummering. Få med 

deg denne spennende perlen kl 21.00. 

Babel: Klubb Kanin byr i kveld fra kl 20.00 

på alt fra improviserte støyutskeielser til 

ambient dub. 

Cinemateket Trondheim: Den 

sørkoreanske regissøren Chan-Woo Park 

sin nye film Thirst settes opp på lerretet 

kl 20.30. 

ToRSDAG 28. JANUAR 

samfundet: kom til edgar for å jamme 

på Åpen Scene, alt som trengs av utstyr 

er rigget opp og klart til kl 20.00. 

Familien: Galskapen råder når 

Kakkmaddafakka gjester utestedet kl 

22.00. 

Cinemateket Trondheim: I kveld 

snurres Terrence Fishers klassiker Dracula 

fra 1958 kl 18.00. 

FREDAG 29. JANUAR 

samfundet: Ut-awards feirer seg selv, 

og den ti år gamle prisutdelingen lar 

ikke jubileet gå stille forbi. Det loves en 

fabelaktig aften, med celebre gjester, en 

rekke artister og et forrykende sceneshow. 

Dørene åpner kl 20.30. 

Trøndelag Teater: Ibsens En Folkefiende 

har premiere i dag kl 19.30. 

Blæst: kl 22.00 er det Balkan Beat Party 

med Dj Prinsen Paulista. sving deg med 

og nyt felespill, dans og moro. 

Brukbar/supa: I kveld er det Space Race 

2000 og Mads W som står for stemningen. 

Dørene åpner kl 21.00. 

Dokkhuset: Ketil Bjørnstad framfører, 

med musikk og tekst, konsertforedraget 

Kristianiabohemen kl 21.00. 

Trondheim scene: I kveld kommer den 

amerikanske rapgruppen Slaughterhouse 

med Joe Budden, Crooked I, Royce Da 

5´9 og Joell Ortiz for å spytte fete rim på 

scenen kl 20.00. 

LØRDAG 30. JANUAR 

samfundet: kveldens Samfundsmøte i 

storsalen tar for seg fjortisporno kl 19.00. 

Billy & Nevy står for musikkutvalget på 

klubben kl 21.00. kl 22.00 sørger Juri 

Gagarin for svett hiphop-stemning nede 

i strossa, mens Jaga Jazzist spiller oppe i 

storsalen. Til slutt spiller Social Suicide 

på knaus kl 24.00. 

Fru Lundgren: Trønderbandet Blood On 

Wheels bringer deg støvete, god rock kl 

22.00. 

Verkstedhallen: Godeste Thåström 

stiller opp på svartlamons feteste scene. 

Brukbar/supa: Teddy Touch skrur opp 

tempoet nede på supa kl 22.00. 

Dokkhuset: Det er duket for trøndersk 

trekkspillmusikk kl 15.00, med blant annet 

Selbu Trekkspillklubb. 

SØNDAG 31. JANUAR 

samfundet: Ukens søndagsfilm er 

komidramaet Me and You and Everyone 

We Know. Dørene åpner som vanlig kl 

20.00. 

Dokkhuset: Sturla Eide er plateaktuell 

med den nye skiven Triller, i kveld spiller 

han på scenen kl 21.00. 

MANDAG 1. FEBRUAR 

3B: Nina og stine skal delta i årets 

Birkebeinerrenn, og har bestemt seg for 

å ta et par øl på 3B for å forberede seg på 

den tøffe psykiske utfordringen. 

TIRSDAG 2. FEBRUAR 

samfundet: Det blir excenteraften på 

klubben kl 19.00 hvor litteraturviter 

Knut Ove Eliassen og filmviter Erik 

Frisvold Hansen gir publikum innsikt i 

det udødelige temaet vampyrer. 

Cinemateket Trondheim: Den noe 

utradisjonelle vampyrfilmen Trouble 

Every Day vises kl 18.30, senere snurres 

den svenske filmen La den rette komme 

inn kl 21.00. 

Dokkhuset: Den amerikanske sangeren 

og låtskriveren Tom Russell har en solid, 

40 år lang karriere bak seg. kl 21.00 gjester 

han Dokkhuset, ikke gå glipp av dette. 

oNSDAG 3. FEBRUAR 

samfundet: I storsalen vises den 

danske filmen Uten En Tråd fra 1968 kl 

20.00. I edgar arrangeres den ukentlige 

Lillelørdag Live kl 21.00. 

Brukbar/supa: Onsdagen er her, og det 

betyr quiz. kom på Onsert kl 20.00. 

ToRSDAG 4. FEBRUAR 

samfundet: Det loves lystig stemning 

når det arrangeres Stand Up i storsalen 

kl 20.00. Foretrekker du i stedet å jamme 

på Åpen Scene, kan du gjøre dette i edgar. 

Familien: Therese Aune og hennes fire 

kompanjonger klatrer opp på scenen kl 

21.00 med sin fortryllende musikk. 

Trondheim kunstmuseum: 

Videoutstillingen Re:kriminalisert med 

Narve Hovdenakk åpner for publikum 

i dag. 

FREDAG 5. FEBRUAR 

samfundet: kl 22.00 på selskapssiden 

er Dr.Drøy på plass og snurrer plater. 

samtidig står Dj Hans Hans klar til å 

opprettholde stødige 30 celsius i strossa, 

minst! I storsalen er det releasekonsert 

for Casiokids sin nye plate Topp stemning 

på lokal bar, dørene åpner kl 22.00. Ved 

midnatt stiller Kong Sverre opp på knaus 

med herlig synthpop og norsk-tyskengelske 

tekster. 

Blæst: John Olav Nilsen & Gjengen 

har vokst betydelig siden sist de besøkte 

Blæst. Heldigvis husker de hvor prima 

stemningen var forrige gang, og tar turen 

tilbake i kveld kl 21.00. 

Dokkhuset: Plateaktuelle Therese Ulvan 

dukker opp på scenen kl 21.00. 

LØRDAG 6. FEBRUAR 


4. 

samfundet: Ukens Samfundsmøte 

i storsalen kl 19.00 tar for seg den 

politiske turbulensen i Iran. Dj-en Soup 

du Jour spinner lystig elektronika på 

selskapssiden, Dj Chmmr fyller strossa 

med hip hop, og klubben huser Anne Lene 

Hägglunds releasekonsert for debutplata 

Bird Cherry Grove. Alt dette kl 22.00, her 

blir det ikke lett å velge. 

Dokkhuset: Hvis du er en person som 

lurer på hva hardcore felemusikk betyr, 

burde du få med deg når Majorstuen 

spiller kl 21.00. 

Rabarbra: Det stavanger-baserte 

hybridjazz-bandet Kosmonaut serverer 

folkelig musikk med klare referanser til 

jazztradisjonen. 

SØNDAG 7. FEBRUAR 

samfundet: Ungdomsfilmen Paranoid 

Park er denne ukens søndagsfilm, dørene 

åpner kl 20.00. 

Olavshallen: Rasmus og verdens beste 

band er aktuell med platen Puppan te 

pappa. I dag spiller de på hjemmebane 

kl 14.00. 

TIRSDAG 9. FEBRUAR 

Ikke gi opp det nye semesteret allerede, 

fersk utgave av Under Dusken kommer til 

ditt nærmeste stativ for å holde deg våken 

gjennom dagens forelesninger. 

57 

(Foto: Simen Maske)

Spitposten! 

24 

Spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer: 

...at Lollerten har inntatt redaksjonen 

...at det samme gjorde halve rikspressa 

forleden 

...at ikke et menneske forble Urørt 

etter kvelden 

...at spesielt ikke ungpiker i nærheten 

av Steinar Sagen 

...at han nok ikke bare boltrer seg i 

Sesam-burger, men også i skalldyrsaft 

...at godt det var musikk det dreide seg 

om, for det er mangel på fersk fisse i 

filmbransjen 

...at NTNU-professorer fortsetter å gi 

stågaranti 

...at så deilig er hun dog ikke, synes 

nå vi 

...at folk med meninger er vanskelig å 

få tak i nå til dags 

...at engasjement for guppysex er det 

derimot ikke mangel på 

...at kvotering er i vinden igjen 

...at lærer de aldri? 

...at på snakk om aldri å lære, nå er det 

noen tullinger som prøver å jokke liv i 

Natt & Dag igjen 

...at de har tydeligvis ikke fått med seg 

at alle andre gratisaviser i byen går i 

Grus 

...at kanskje de henter den fra Dødens 

dal 

...at de må forte seg, snart er det 

solcellepanel der 

...at noen må ringe NTNUI og advare 

dem 

...at resirkuleringspapiret venter nye 

slaver 

...at de skal kjøres hardt 

...at der var det rom for slek tolkning 

...at vi håper ingen tror det finnes 

tilsvarende dybde i drittblekka 

...at den må du lenger inn i Pirum for 

å finne 

...at apropos ekkel sex, nekrosvensker 

synes Haiti er en OK måte å verve nye 

nekrosvensker på fjesbok på 

...at på snakk om svensker og jordskjelv, 

svenske langrennsløpere ikke 

akkurat går i dybden på utenriksstoff 

...at jordskjelv, schmorskjelv. Det er jo 

OL snart 

...at det tross alt er bedre med OL enn 

med LO 

...at Erlend LOe har holdt seg unna 

akebrettet siden forrige gang failbloggen 

UD gikk i trykken 

...at mens vi snakker om failblog: 

Dagbladet 

...at det var på høy tid at dronninghurpa 

takket for seg 

...at lav tid er vel mer treffende, den 

avisen representerer trykksakenes 

purgatory 

...at Krekar er i skuddsonen 

...at svigersønnen på uforklarlig vis må 

ha ramlet og tatt kula for Mulla 

...at hva skulle komi-norge, Se&Hør 

og Dagbladet gjort hvis noe ille hadde 

hendt med bamsen vår? 

...at et nytt herberge har åpnet i 

Trondheim 

...at Spitposten uttrykker likevel tvil om 

graden av komfort på et toalett 

...at døv kultur er i farta, bare hør på 

Pirum 

...at derfor slår vi et slag for de blinde: 

I full sving – igjen 

Pendelpatrioter i harnisk over 

manglende Foucault-forvaltning. 

Det er nå tre år siden Institutt for fysikk 

ved NTNU tok den skjebnesvangre 

beslutningen å henge opp en Foucaultpendel 

på Gløshaugen. Siden den gang 

har det gravitale urverket knapt fått 

svinge én omdreining uten at anstøt 

er blitt tatt et eller annet sted på den 

kverulant-befengte haugen. 

Manglende oppretting av metallpinner 

– kjent som pinn-svinn – har vært 

et konsistent stridstema. Det er ingen 

hemmelighet at erkefyrste Digernes av 

Hovedbygget forfekter oppgradering til 

trådløst, og derfor ikke ønsker å bruke 

ressurser på den eksisterende pendelen 

overhodet. 

Nei til pendelprokrastinasjon 

Men det er håp i hengende snøre. 

Facebookgruppa «Nei til pendelporkas... 

pokras... prokars... ah hva faen!» har 

etter hvert vokst til et tosifret antall 

medlemmer. Disse ildsjelene, anført av 

kjemistipendiat Osgeir Fjoshalten, lodder 

nå stemningen for en vigilante-gruppering, 

fandenivoldske pinnedyr som 

kan snike seg ut og ordne opp mellom 

forelesningene. 

En slik ad-hoc pinnup-aksjon fant blant 

annet sted fredag formiddag, til forbipasserendes 

forbløffelse, under ledelse 

av Fjoshalten i egen lave person. 

– Vi kom fram til at denne uutholdelige 

situasjonen ikke lenger kunne utholdes, 

så vi hang oss i selen og løste problemet 

for denne gang. Men Foucault-pendelen 

bruker bare 13 timer på å daske pinnene 

over ende, så dette er ingen optimal 

løsning. Flere av oss har tross alt forelesninger 

vi må følge, sier ildsjelen. 

Rustet til strid 

Riktignok har vi ikke opplevd aktiv motstand 

fra universitetets administrasjon, 

men denne passiv-aggressive likegyldigheten 

vi møter er ganske talende. Vi 

ønsker ingen kamp, men ingenting kan 

utelukkes, og det er derfor jeg har iført 

Mysikk! Nå! 

meg denne harnisken fra 1400-tallet, 

forklarer Fjoshalten. 

Han puster på det venstre armpanseret, 

og gnikker kjærlig med høyre 

skjorteerme. 

– Se, jeg kan se meg selv. Akkurat som 

i pendelen. Men vi må ikke miste fokus 

her. 

Fjoshalten knirker faretruende fra 

metalldypet. 

– Vi gir ikke etter i denne saken. Om det 

kommer til hardt mot hardt, er vi rede, 

sier han, og senker visiret uforsonlig. 

På rektors kontor hersker en avslappet 

stemning. 

– Rektor Torbjørn Digernes, stemmer 

det at dere aktivt har oversett Foucaultpendelens 

tilstand, hisset på dere en arg 

studentorganisasjon og latt konflikten 

eskalere over tid, og at harmonien på 

dette universitetet dermed kan sies å 

henge i en tynn tråd? 

– Hæ? SP. 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng) 

Ute etter mediastudplassen 

– Legg fra deg spaden, din lømmel, 

dette er Samfundets eiendom, 

smeller en usedvanlig radmager 

Torgeir Bryge Ødegården til Spitpostens 

tungt berusede representant. 

Hva er det de skjuler her på 

fengselstomta, som ikke tåler litt 

gravende journalistikk? Og hva vil 

denne mannen meg? Er ikke UKA 

over? Har vi en intevjuavtale? 

Nei, definitivt ikke. Klokka er seks 

om morgenen, og jeg vet ikke hva 

jeg heter. Men spørsmålene er 

ikke relevante lenger, for Ødegårdens 

jerngrep sitter som et 

halsbånd rundt halsen på meg. Han 

er vill i blikket, og puster tungt. 

Han ser ut til å være hardt preget 

av UKAs brå slutt. Med poser under 

øynene, og hvit sevjelignende 

væske boblende ut av nesegrevet, 

står han halvstøtt og myser mot 

meg. Han greier nok ikke lenger å 

sove, og han har tydeligvis begynt 

med flere typer narkotika – søker 

han en vei tilbake til rampelyset? 

Han gransker meg med bambiøynene. 

– Du representerer Spitposten? 

Ja, jeg tror det. 

– De frie mediers siste utpost? 

Korrekt. 

Han blir med ett mykere i målet, 

og løsner på det stramme grepet 

om halsen. Han løfter blikket. Jeg 

legger spaden til side, og finner 

frem båndopptakeren. 

– Jeg har en drøm. En drøm om at 

radiokanaler, TV-kanaler og aviser 

en dag skal leve side om side i 

harmoni. Vi må smelte sammen 

studentmediene. Vi kan kalle dem 

Under Duskioen TV. Slik som på 

denne fine tegningen jeg har tegnet. 

Jeg har gjort det helt selv. 

Det er lett som bare det. 

En drøm? Dette høres lånt ut, 

men la gå. 

– Se her for eksempel, sier han 

og holder frem et eksemplar av 

Under Dusken. 

– Bare tekst og bilder. Potte kjedelig. 

Kunne dere ikke for eksempel 

samarbeidet med radioen om å 

lage et med lydeffekter, sånn som 

disse bursdagskortene man får i 

butikken? Eller lagt ved kassetter 

med opptak i avisa? Her er det 

bare fantasien som setter grenser. 

Mixtapes, dere kan samarbeide 

om mixtapes, sier han mens 

han vifter febrilsk med armene. 

Dette har han nok tenkt en del på. 

– Og 3D-briller, Dusken må satse 

på 3D, det er fremtiden. Det hele 

må flettes sammen på en barnslig 

måte, hyler han mens han strammer 

grepet. Mannen er et geni, 

hvorfor har ingen tenkt på dette 

før? 

– Og hologrammer, og lysshow. 

Hvorfor har ikke Under Dusken 

lysshow? Og de burde kjøpe en 

diger scene, og lage festival. 

Dere burde samarbeide om å lage 

festival. Jeg kan lede det, om det 

trengs, fortsetter han ivrig. 

Litt for ivrig. Munnen har begynt 

å skumme nå.Skal han ikke holde 

kjeft snart? 

– Jeg burde ikke være her, datteren 

min på tre har bursdag, 

prøver jeg i mens jeg vrir meg ut 

av grepet og forsøker å springe i 

sikkerhet. 

– UKA er kanskje over, men dere 

blir ikke kvitt meg så lett, skriker 

han. Men han snubler i sine egne 

styltebein. 

– Den stillingen i mediastudstyret 

skal bli min, om jeg så må 

bli rævkjørt av et samlet mediestudstyre, 

hører jeg langt bak 

meg i det fjerne. 

Krig på Lucas 

Hasjrøyken ligger som vanlig tungt 

over Duskens kontorer på Lucas. 

Jeg forklarer Ødegårdens innspill 

for Sjefsredaktøren, i det hun er 

i ferd med å rulle opp med papir i 

fra forrige ukes utgave. 

- Jeg ser at han har et poeng, 

ass. Jeg leser ikke dritten sjæl 

engang. Fungerer greit som dasspapir 

og hasjpapir, men det er vel 

egentlig det. 

Problemet, hevder hun, er heller 

at fyren ikke har peiling. 

Hun kaster irritert nakken bakover. 

– Faens døgnkvitrere, eksploderer 

dronningbien, og medgir at radioen 

har tatt første stikk ved å sabotere 

ovnen, det eneste som tyder 

på sivilisert liv i kollektivet. 

– Makan til psykologisk krigføring 

har jeg faen ikke sett. Han derre 

UKE-smurfen vet ikke hva vi har 

å stri med, sukker hun, før hun 

fyrer en sigg - Jamaicastyle.

RetuRadResse 

Under Dusken 

Postboks 6855, elgeseter 

7433 trondheim 

ØYeBLIkk 

Ingen tittel 

Paris, 2007 

Fotograf: espen Stokke 

– Bilder fra medarbeidere i under dusken 

Bildet er en del av serien my hideaway. 

Fotograf: Mari Vold 

Baktanker 

tilfeldigheter & 

tung Skit 

Castro var på nyhetene 

Jeg fikk lyst på Cuba 

Men det var utrygt ute 

Utrygt for lårhalsbrudd; 

ny snø på gammel holke 

Jeg tok på meg de spisse tøyskoa 

neste år blir det spissboots, sa jeg til meg selv 

Spisse boots til spisse føtter 

Men jeg er usikker på om jeg er klar for å bli spissbootsmann 

Jeg mener bestemt at det å kjøpe spissboots er et 

livsvalg 

Som å sette heroin 

Stempel 

Jeg tok sjansen på at narvesen hadde Cuba 

Da jeg kom ut fra innkjørselen havnet jeg bak en 

hund og en mann 

Mannen gikk foran 

Det så ut som om hunden var ute og luftet mennesket 

sitt 

Hunden hadde bæsjeposen stappet ned i halsbåndet 

sitt 

Dette blir spennende, tenkte jeg 

Selv om jeg visste at hunden ikke kom til å plukke 

opp en mannekabel 

Hvordan skulle den få posen ut av halsbåndet sitt? 

Mannen møtte noen han kjente 

Jeg lot som om jeg fikk en telefon og satte meg på en 

benk like ved 

Uten å si noe 

Jeg var mottaker av en dramatisk monolog 

Jeg aner ikke hvorfor, men jeg ville følge dem frem 

til narvesen 

Mens eieren snakket begynte hunden å drite 

Først trodde jeg den skulle gå ut i spagaten med 

bare bakbeina 

Men det var avføring 

Idet kabelen var halvveis ute var samtalen ferdig 

Mannen begynte å gå med den dritende bikkja på 

slep 

Bikkja stabbet etter 

Driten lagde et brunt spor i snøen 

etter en halv meter kutta bikkja kabelen 

en perfekt pølse 

Jeg fulgte etter 

til min store forundring fortsatte bikkja å krabbegå 

Den hadde mer på lager 

Bikkja var in the zone 

Den kutta en identisk pølse 

Så la den på sprang framover og begynte å trekke i 

båndet 

Det var dritten som holdt den tilbake 

Det ga mening 

Det er tungt å bære på for mye dritt 

Det er godt å få det ut 

«HeI!» ropte eieren, «nå roer du deg faen meg 

ned!» 

Jeg svingte inn døra på narvesen 

Jeg kom ut med en toppris 

W.a.

Musikk- saMlingen - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?