Hva er samtidsdramatikk? Spionen som kom inn i ... - Nationaltheatret
Hva er samtidsdramatikk? Spionen som kom inn i ... - Nationaltheatret
Hva er samtidsdramatikk? Spionen som kom inn i ... - Nationaltheatret
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
NATIONALTHEATRETS REPERTOARMAGASIN HØST 2005<br />
Tjolahopp, tjolahej,<br />
tjolahoppsasa<br />
– møt Henriette<br />
Steenstrup<br />
1<br />
<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> <strong>samtidsdramatikk</strong>?<br />
<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong> <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i<br />
varmen – politisk spill og<br />
menneskelig dårskap<br />
Sofi a Jupith<strong>er</strong>: Svensk,<br />
ung og Fosse-vet<strong>er</strong>an<br />
Pål Sletaune går til scenen<br />
Pet<strong>er</strong> Langdal sjekk<strong>er</strong> <strong>inn</strong><br />
på Hotel Strindb<strong>er</strong>g<br />
Mann uten hensikt og<br />
Orgie på Torshovteatret<br />
Lise Lindbæks liv<br />
blir skuespill
NATIONALTHEATRETS SKUESPILLERE VÅREN 2005<br />
And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen<br />
Marit Adeleide Andreassen<br />
Frøydis Armand<br />
Gisken Armand<br />
P<strong>er</strong> Egil Aske<br />
Petronella Bark<strong>er</strong><br />
G<strong>er</strong>hard Bjelland<br />
Espen Reboli Bj<strong>er</strong>ke<br />
Trond Brænne<br />
Kåre Conradi<br />
Tone Danielsen<br />
Ulrikke Hansen Døvigen<br />
Eindride Eidsvold<br />
P<strong>er</strong> Christian Ellefsen<br />
Lise Fjeldstad<br />
Bjørn Flob<strong>er</strong>g<br />
P<strong>er</strong> Frisch<br />
Ingar Helge Gimle<br />
Heidi Goldmann<br />
Laila Goody<br />
Thorbjørn Harr<br />
Kim Haugen<br />
Erik Hivju<br />
Kj<strong>er</strong>sti Holmen<br />
Andrea Bræin Hovig<br />
Jan Hårstad<br />
Anne Marit Jacobsen<br />
P<strong>er</strong> Jansen<br />
Anne Krigsvoll<br />
Birgitte Larsen<br />
Lasse Lindtn<strong>er</strong><br />
Anneke von d<strong>er</strong> Lippe<br />
Rolf Arly Lund<br />
Mari Maurstad<br />
Toralv Maurstad<br />
Henrik Mestad<br />
M<strong>er</strong>ete Moen<br />
And<strong>er</strong>s Mordal<br />
Ole-Jørgen Nilsen<br />
Nils Ole Oftebro<br />
Liv B<strong>er</strong>nhoft Osa<br />
Anne Marie Ott<strong>er</strong>sen<br />
Mads Ousdal<br />
Sv<strong>er</strong>re Ank<strong>er</strong> Ousdal<br />
Kai Remlov<br />
Øystein Røg<strong>er</strong><br />
Jan Gunnar Røise<br />
Issaka Sawadogo<br />
Svein Scharffenb<strong>er</strong>g<br />
F<strong>inn</strong> Schau<br />
Trond Espen Seim<br />
Ågot Sendstad<br />
Kari Simonsen<br />
Bjørn Skagestad<br />
Espen Skjønb<strong>er</strong>g<br />
Hennika Skjønb<strong>er</strong>g<br />
Christian Skolmen<br />
Henriette Steenstrup<br />
Andrine Sæth<strong>er</strong><br />
Kim Sørensen<br />
Fridtjov Såheim<br />
Monna Tandb<strong>er</strong>g<br />
Trine Wiggen<br />
Lars Wikdahl<br />
Jon Øigarden<br />
Kjære publikum!<br />
Det <strong>er</strong> en glede å kunne invit<strong>er</strong>e<br />
til en høstsesong med<br />
rekordstor aktivitet på <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
Vi åpn<strong>er</strong> teat<strong>er</strong>høsten<br />
med Samtidsfestivalen<br />
2005 og Norgespremi<strong>er</strong>e på Michael Frayns<br />
DEMOKRATI all<strong>er</strong>ede 24. august. De neste tre<br />
ukene invit<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>Nationaltheatret</strong>, for all<strong>er</strong> første<br />
gang i samarbeid med Det Norske Teatret,<br />
Black Box Teat<strong>er</strong> og Det Åpne Teat<strong>er</strong> til et vell<br />
av premi<strong>er</strong><strong>er</strong>; både urpremi<strong>er</strong><strong>er</strong> på ny norsk<br />
dramatikk, Norgespremi<strong>er</strong><strong>er</strong> på ny utenlandsk<br />
dramatikk, int<strong>er</strong>nasjonale gjestespill, lesning<strong>er</strong>,<br />
seminar<strong>er</strong>, m.m. Vi <strong>er</strong> spesielt glade for<br />
vårt nye samarbeid med Det Norske Teatret. Vi<br />
har <strong>inn</strong>gått en avtale om å samarbeide intensivt<br />
og systematisk om ny dramatikk fram mot neste<br />
Samtidsfestival i 2007. Sammen med Black<br />
Box Teat<strong>er</strong> og Det Åpne Teat<strong>er</strong> kan Det Norske<br />
Teatret og <strong>Nationaltheatret</strong> med Samtidsfestivalen<br />
skape en arena for ny dramatikk <strong>som</strong><br />
både publikum og det norske teat<strong>er</strong>miljøet kan<br />
glede seg ov<strong>er</strong> i årene <strong>som</strong> <strong>kom</strong>m<strong>er</strong>.<br />
Det <strong>er</strong> naturligvis ikke bare splitt<strong>er</strong> ny dramatikk<br />
på <strong>Nationaltheatret</strong>s rep<strong>er</strong>toar i høst. Vi<br />
s<strong>er</strong> fram til et ann<strong>er</strong>ledes møte med August<br />
Strindb<strong>er</strong>g når den danske regissøren Pet<strong>er</strong><br />
Langdal den 8. oktob<strong>er</strong> invit<strong>er</strong><strong>er</strong> Det Kongelige<br />
Teat<strong>er</strong>, Dramaten og <strong>Nationaltheatret</strong> sammen<br />
på hotell. HOTEL STRINDBERG <strong>er</strong> <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />
bidrag til det skan di naviske nasjonalteat<strong>er</strong>samarbeidet<br />
<strong>som</strong> ble <strong>inn</strong>ledet med den<br />
«danske» oppsetningen av Henrik Ibsens<br />
KONGS EMNERNE forrige sesong.<br />
Pippi Langstrømpe fyll<strong>er</strong> 60 år i år. Det mark<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
vi når Astrid Lindgrens klassik<strong>er</strong> for første<br />
gang <strong>inn</strong>tar <strong>Nationaltheatret</strong>s hovedscene<br />
den 26. novemb<strong>er</strong>.<br />
Avslutningsvis <strong>er</strong> det en stor glede å m<strong>inn</strong>e<br />
om at to av vårsesongens virkelige publikumsv<strong>inn</strong><strong>er</strong>e<br />
NATTERGALEN og VENTE PÅ GODOT<br />
selvsagt står på rep<strong>er</strong>toaret også i høst.<br />
Vel møtt i teatret<br />
EIRIK STUBØ, TEATERSJEF<br />
2 3<br />
PÅ REPERTOARET:<br />
Samtidsdramatikk – et paradoks i teatret? ........................................4<br />
HOVEDSCENEN:<br />
<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong> <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i varmen ...........................................................6<br />
Det rene Strindb<strong>er</strong>g ..............................................................................9<br />
H<strong>er</strong> <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> Henriette Steenstrup ...................................................12<br />
AMFISCENEN:<br />
Jupith<strong>er</strong> og Jon ...................................................................................15<br />
Ett drömspel - And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen om Fosses SVEVN ...................17<br />
MALERSALEN<br />
Journalist i krig ...................................................................................18<br />
Sletaune til scenen .............................................................................20<br />
SAMTIDSFESTIVALEN:<br />
Ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> Samtidsfestivalen 2005 ...............................................21<br />
TORSHOVTEATRET:<br />
Griseprat ..............................................................................................25<br />
Arne Lygre: Mann med hensikt ..........................................................26<br />
Orgie på Torshov .................................................................................27<br />
SAMARBEID PÅ TVERS<br />
Spennende samarbeid .......................................................................28<br />
VERKSTEDRUNDEN:<br />
Snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>kstedet .............................................................................30<br />
MER ENN TEATER:<br />
Sats<strong>er</strong> på ny <strong>samtidsdramatikk</strong> .........................................................32<br />
Telenor og <strong>Nationaltheatret</strong> har funnet tonen ..................................32<br />
Hundreårsmark<strong>er</strong>ing på scenekanten ..............................................32<br />
REPERTOAR:<br />
Ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> høstens rep<strong>er</strong>toar ........................................................33<br />
Spilleplan .............................................................................................34<br />
Omtale av høstens rep<strong>er</strong>toar .............................................................36<br />
Publikumsinformasjon .......................................................................42<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> samarbeid<strong>er</strong> med<br />
Hundreårsmark<strong>er</strong>ingen-Norge 2005 om<br />
utvalgte oppsetning<strong>er</strong> gjennom hele år<br />
2005. For m<strong>er</strong> info om Hundreårsmark<strong>er</strong>ingen,<br />
se<br />
www.hundrearsmark<strong>er</strong>ingen.no
PÅ REPERTOARET<br />
Samtidsdramatikk –<br />
et paradoks i teatret?<br />
Det <strong>er</strong> tid for en ny Samtidsfestival<br />
24. august-17. septemb<strong>er</strong>.<br />
I den forbindelse spør vi: <strong>Hva</strong> <strong>er</strong><br />
<strong>samtidsdramatikk</strong>?<br />
AV SIREN LEIRVÅG<br />
Det <strong>er</strong> kanskje et poeng å starte med det vi gen<strong>er</strong>elt omtal<strong>er</strong><br />
og diskut<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>som</strong> karakt<strong>er</strong>istiske trekk ved den tiden<br />
vi lev<strong>er</strong> i akkurat nå, vår samtid, for så å plass<strong>er</strong>e<br />
dramatikken i denne konteksten.<br />
Noen karakt<strong>er</strong>istika s<strong>er</strong> ut til å ha fått gyldighet når vi<br />
beskriv<strong>er</strong> vår tid: postmod<strong>er</strong>ne, fragmentarisk, preget av<br />
individualisme og narsissisme, ikke-ideologisk, visualis<strong>er</strong>t,<br />
teatral, o.l. Hvilke konsekvens<strong>er</strong> har oppfatningen<br />
av vår samtid for vår forståelse av og omgang med dramatikk<br />
ell<strong>er</strong> det dramatiske?<br />
I programmet for Samtidsfestivalen brukes betegnelsen<br />
«ny dramatikk». Det gir blant annet et signal om at<br />
man fremdeles <strong>er</strong> på jakt ett<strong>er</strong> det nye, det originale dramatiske<br />
samtidsuttrykket. Betyr det at fremskrittstanken<br />
h<strong>er</strong> <strong>er</strong> knyttet til en tidsaktuell tematikk ell<strong>er</strong> kanskje<br />
en eksp<strong>er</strong>imentell form? Et av trekkene ved vår samtid<br />
<strong>som</strong> postmod<strong>er</strong>ne ell<strong>er</strong> senmod<strong>er</strong>ne, <strong>er</strong> en revurd<strong>er</strong>ing<br />
av krit<strong>er</strong>iene for en mod<strong>er</strong>ne kunst, blant annet at den<br />
alltid skal søke det nye, det originale forstått <strong>som</strong> det<br />
<strong>som</strong> ikke har blitt vist før. Det nyes funksjon <strong>er</strong> å vise vei<br />
nettopp til det optimale samtidsuttrykk. Eksp<strong>er</strong>iment<strong>er</strong>ing<br />
med form har hatt en metodestatus i de kunstn<strong>er</strong>iske<br />
forsøkene und<strong>er</strong> m<strong>er</strong>kelappen nyskaping. I dette<br />
p<strong>er</strong>spektivet blir betegnelsen <strong>samtidsdramatikk</strong> et paradoks.<br />
Sjang<strong>er</strong>betegnelsen dramatikk tilhør<strong>er</strong> fortiden og<br />
en historisk mod<strong>er</strong>ne teat<strong>er</strong>utvikling, <strong>som</strong> betrakt<strong>er</strong> det<br />
dramatiske <strong>som</strong> en grunnleggende premiss for forholdet<br />
mellom tekst og teat<strong>er</strong>. Et av <strong>inn</strong>slagene i årets samtidsfestival<br />
<strong>er</strong> et faglig seminar knyttet til et ”postdramatisk”<br />
p<strong>er</strong>spektiv på tekstens rolle og funksjon i scenekunsten.<br />
Det vil si at man still<strong>er</strong> spørsmål ved den dramatiske<br />
sjang<strong>er</strong>ens normative status i teatret. Som en konsekvens<br />
av blant annet en visualis<strong>er</strong>ing av kulturen, s<strong>er</strong> vi<br />
ikke leng<strong>er</strong> på tekst <strong>som</strong> en stabil og enhetlig størrelse,<br />
men m<strong>er</strong> <strong>som</strong> en type vevning (tekstur) av v<strong>er</strong>bale, visuelle<br />
og fysiske virkemidl<strong>er</strong> i en bestemt sammenheng ell<strong>er</strong><br />
situasjon. Er vi i f<strong>er</strong>d med å forlate et syn på dramatikken<br />
<strong>som</strong> et utgangspunkt og primært element i den<br />
sceniske produksjonen?<br />
Tekstens status i teatret har endret seg int<strong>er</strong>nasjonalt<br />
gjennom de siste førti årene fra å være utgangspunktet<br />
for en teat<strong>er</strong>forestilling til å bli et element blant fl <strong>er</strong>e i det<br />
teatrale uttrykket, uten en selvfølgelig primær status.<br />
Utviklingen i teatret har, ikke ov<strong>er</strong>raskende, påvirket teat<strong>er</strong>teksten,<br />
slik den både skrives og leses. Teatraliteten,<br />
<strong>som</strong> teatrets kjennetegn, har i vestlig teat<strong>er</strong>tradisjon blitt<br />
betraktet <strong>som</strong> et ikke-tekstlig aspekt. Teatralitet har blitt<br />
knyttet til skuespill<strong>er</strong>en og scen<strong>er</strong>ommets fysiske attraksjon,<br />
så og si, dvs. til teatrets evne til å forføre og<br />
spille på publikums <strong>inn</strong>levelse i den sceniske handlingen.<br />
I sen<strong>er</strong>e teori<strong>er</strong> har man foreslått at teatralteten ligg<strong>er</strong><br />
et sted mellom aktør og tilsku<strong>er</strong>, mellom tekst og<br />
teat<strong>er</strong> og mellom fi ksjon og virkelighet - kort sagt at teatraliteten<br />
etabl<strong>er</strong>es i et «mellomrom». Vi har d<strong>er</strong>med fått<br />
en forskyvning i fokus fra spillet på scenen til spillet mellom<br />
aktør<strong>er</strong> og tilsku<strong>er</strong>e. Det åpn<strong>er</strong> igjen for muligheten<br />
av å betrakte en teat<strong>er</strong>tekst <strong>som</strong> noe «m<strong>er</strong>» enn utgangspunktet<br />
for en scenisk realis<strong>er</strong>ing. I dette p<strong>er</strong>spektivet<br />
<strong>er</strong> det kanskje m<strong>er</strong> int<strong>er</strong>essant å spørre hva en teat<strong>er</strong>tekst<br />
gjør, enn hva en teat<strong>er</strong>tekst <strong>er</strong>. Diskusjonen<br />
drei<strong>er</strong> seg da om tid, sted og tema <strong>som</strong> kontekst ell<strong>er</strong><br />
situasjon hell<strong>er</strong> enn regl<strong>er</strong> for dramatiske sjang<strong>er</strong>konvensjon<strong>er</strong>.<br />
Teatraliteten har noe av det samme initiativet<br />
i seg <strong>som</strong> tankemodell: Vi teatralis<strong>er</strong><strong>er</strong> hele tiden i v<strong>er</strong>den/i<br />
livet, vi gjør det også i teatret. Vi, tilsku<strong>er</strong>ne, blir i<br />
dette p<strong>er</strong>spektivet aktive deltak<strong>er</strong>e i den situasjonen vi<br />
kall<strong>er</strong> teat<strong>er</strong>. Jeg men<strong>er</strong> at teatralis<strong>er</strong>ings-prosessen,<br />
denne form for samtale ell<strong>er</strong> dialog, <strong>er</strong> tilstede også i lesingen<br />
av en teat<strong>er</strong>tekst. En tekst blir d<strong>er</strong>med en teat<strong>er</strong>tekst<br />
fordi vi les<strong>er</strong> den på en teatral måte, vi teatralis<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
teksten. Teat<strong>er</strong>teksten handl<strong>er</strong> v<strong>er</strong>ken om forfatt<strong>er</strong>en ell<strong>er</strong><br />
om teksten, men om relasjonen til les<strong>er</strong>en. Hvis vi<br />
4 5<br />
følg<strong>er</strong> argumentasjonen vid<strong>er</strong>e, <strong>er</strong> det hell<strong>er</strong> ingen grunn<br />
til at det bare <strong>er</strong> det vi tradisjonelt har oppfattet <strong>som</strong> dramatikk<br />
<strong>som</strong> egn<strong>er</strong> seg for teat<strong>er</strong>. Hvilken <strong>som</strong> helst tekst<br />
kan teatralis<strong>er</strong>es, fordi det <strong>er</strong> en handling fra les<strong>er</strong>ens<br />
side. Hvis vi tar konsekvensene av utviklingen i synet på<br />
hva teat<strong>er</strong> og det teatrale <strong>er</strong>, bør vi kanskje stille utgangsspørsmålet<br />
vårt på en annen måte: <strong>Hva</strong> gjør tekst i samtidsteatret?<br />
Vi tar med oss problemstillingen ov<strong>er</strong> i en kort <strong>kom</strong>mentar<br />
til noen av årets bidrag til Samtidsfestivalen:<br />
I samspillet mellom virkelighet og fi ksjon har den biografi<br />
ske historien alltid vært av int<strong>er</strong>esse. Med LISE L-<br />
JOURNALIST I KRIG av Liv Heløe og Kai Johnsen møt<strong>er</strong><br />
vi et scenisk portrett av forfatt<strong>er</strong>en, journalisten og krigsreport<strong>er</strong>en<br />
Lise Lindbæk (1905-1961), en <strong>kom</strong>mentar til<br />
jakten på Sannhet, noe <strong>som</strong> i vår tid represent<strong>er</strong><strong>er</strong> en<br />
fragment<strong>er</strong>t og relativis<strong>er</strong>t relasjon til v<strong>er</strong>den. Noe tilsvarende<br />
står på spill i Michael Frayns DEMOKRATI, om<br />
Willy Brandts politiske sekretær Günt<strong>er</strong> Guillaume og<br />
hans dobbeltspill i favør av den østtyske ett<strong>er</strong>retningstjenesten.<br />
<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> forgrunn og hva <strong>er</strong> bakgrunn i en politisk<br />
virkelighet? Hvordan les<strong>er</strong> vi et politisk spill når ikke leng<strong>er</strong><br />
ideologien <strong>er</strong> d<strong>er</strong> <strong>som</strong> lev<strong>er</strong>andør av bestemte lesenøkl<strong>er</strong>?<br />
Ved siden av de politiske spørsmålene <strong>er</strong> også de<br />
eksistensielle represent<strong>er</strong>t und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen,<br />
blant annet gjennom Arne Lygres MANN UTEN HENSIKT<br />
og Jon Fosses SVEVN. Begge stykkene pek<strong>er</strong> på ulike<br />
måt<strong>er</strong> i retning av en <strong>er</strong>kjennelse av at tiden ikke leng<strong>er</strong><br />
oppleves <strong>som</strong> lineær, årsaksrelat<strong>er</strong>t og målrettet, men<br />
kanskje i større grad <strong>er</strong> knyttet til et prekært h<strong>er</strong> og nå i<br />
en situasjon d<strong>er</strong> hendelsene opptr<strong>er</strong> i uendelige forbindels<strong>er</strong>.<br />
Oppsumm<strong>er</strong>t kan vi si at teksten i teatret beveg<strong>er</strong> seg<br />
i mellomrommet mellom det sceniske uttrykket og tilsku<strong>er</strong>en.<br />
Det samtidige i en teat<strong>er</strong>tekst <strong>er</strong> et engasjement<br />
<strong>som</strong> driv<strong>er</strong> samspillet mellom alle de <strong>som</strong> deltar i<br />
den situasjonen en teat<strong>er</strong>forestilling <strong>er</strong>. Engasjementet<br />
kan leses og oppleves <strong>som</strong> politisk, eksistensielt, aktuelt,<br />
ut fra den kontekst det utspilles i. Pet<strong>er</strong> Handkes<br />
stykke PUBLIKUMSBESCHIMPFUNG (Publikumsutskjelling)<br />
fra 1966 tjen<strong>er</strong> <strong>som</strong> et eksempel på forskyvningen<br />
av fokus fra den dramatiske handlingen på scenen til<br />
det <strong>som</strong> foregår og utspill<strong>er</strong> seg mellom aktør<strong>er</strong> og tilsku<strong>er</strong>e.<br />
Elfriede Jelineks tekst<strong>er</strong>, <strong>som</strong> i programmet for<br />
Samtidsfestivalen <strong>er</strong> utgangspunktet for forestillingen<br />
JELINEK - ET SCENISK PORTRETT AV NOBELPRISVIN-<br />
NER ELFRIEDE JELINEK i regi av Eirik Stubø, står <strong>som</strong><br />
representant for en omgang med tekst <strong>som</strong> <strong>er</strong> bas<strong>er</strong>t på<br />
et engasjement <strong>som</strong> utfordr<strong>er</strong> vår oppfatning av <strong>samtidsdramatikk</strong>,<br />
både når det gjeld<strong>er</strong> språklig fremstilling<br />
og <strong>kom</strong>posisjon. Det <strong>er</strong> kanskje i det int<strong>er</strong>nasjonale <strong>inn</strong>spillet,<br />
h<strong>er</strong> i mellomrommet mellom Handkes sekstitallsdrama<br />
og Jelineks brutale tekstlandskap, at en ny<br />
tilnærming til <strong>samtidsdramatikk</strong> kan fi nne spill<strong>er</strong>om.
Willy Brandt hadde en av de mest spektakulære politiske karri<strong>er</strong>ene i<br />
ett<strong>er</strong> krigstidens Europa. Men han ble veltet fra maktens tind<strong>er</strong> av en østtysk<br />
spion <strong>som</strong> snek seg <strong>inn</strong> i hans <strong>inn</strong><strong>er</strong>ste sirkl<strong>er</strong>. DEMOKRATI fortell<strong>er</strong><br />
hvordan det kunne skje.<br />
<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong><br />
<strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i varmen<br />
TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />
FOTO: L-P LORENTZ<br />
I 1969 ble Willy Brandt den første vesttyske forbundskansl<strong>er</strong>en<br />
fra venstresiden på nesten førti år. Han var en<br />
karismatisk, veltalende og forsonende led<strong>er</strong> <strong>som</strong> pleiet<br />
vanskelige allians<strong>er</strong> med konkurr<strong>er</strong>ende parti<strong>er</strong>, og med<br />
sin «østpolitikk» rakk han ut en hånd mot DDR og resten<br />
av østblokken. En stund var Willy Brandt den selvsagte<br />
led<strong>er</strong>en for seksti million<strong>er</strong> tysk<strong>er</strong>e, før han ble tvunget<br />
til å gå av i 1974. En st<strong>er</strong>kt medvirkende årsak var en østtysk<br />
spion <strong>som</strong> hadde funnet veien <strong>inn</strong> i maktens korridor<strong>er</strong>.<br />
I Günt<strong>er</strong> Guillaume hadde Brandt tilsynelatende fun-<br />
6 7<br />
DEMOKRATI<br />
HOVEDSCENEN<br />
net den p<strong>er</strong>fekte sekretær: I motsetning til de fl este andre<br />
i Brandts <strong>inn</strong><strong>er</strong>ste krets, var han en vanlig fyr; uten<br />
nevnev<strong>er</strong>dig utdannelse, men med en arbeidsvilje av de<br />
sjeldne. Han ble kansl<strong>er</strong>ens kontakt med den jevne mann<br />
(ell<strong>er</strong> <strong>som</strong> Brandt si<strong>er</strong> i stykket: «H<strong>er</strong>r Guillaume driv<strong>er</strong><br />
alm<strong>inn</strong>eligheten litt vel langt.»).<br />
Brandt sto i rampelyset, Guillaume bestilte togbillett<strong>er</strong><br />
og la fram klær til neste dag. Han var den anonyme<br />
skikkelsen i bakgrunnen på fotografi <strong>er</strong> av kansl<strong>er</strong>en,<br />
mannen man knapt m<strong>er</strong>ket at var i rommet. Den eneste<br />
ulempen var at Guillaume også lev<strong>er</strong>te utførlige rappor-
HOVEDSCENEN DEMOKRATI<br />
t<strong>er</strong> til sin egentlige arbeidsgiv<strong>er</strong>: den østtyske ett<strong>er</strong>retningstjenesten.<br />
Samtidig ble han stadig m<strong>er</strong> knyttet til<br />
Brandt.<br />
– DEMOKRATI av Michael Frayn <strong>er</strong> en politisk thrill<strong>er</strong><br />
om Günt<strong>er</strong> Guillaume og hvordan han <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> seg <strong>inn</strong> i<br />
Rikskanselliet i 1969, og hans vei frem til Brandts forværelse.<br />
Fram til det øyeblikket hvor alt plutselig rakn<strong>er</strong>,<br />
si<strong>er</strong> Kai Remlov, <strong>som</strong> har fått i oppgave å gestalte den<br />
legendariske forbundskansl<strong>er</strong>en.<br />
TI MENN I DRESS<br />
Willy Brandt <strong>er</strong> en historisk fi gur <strong>som</strong> mange har et forhold<br />
til. Hvordan <strong>er</strong> det å fremstille ham på scenen?<br />
– Jeg har et avslappet forhold til det, si<strong>er</strong> Remlov. –<br />
Jeg føl<strong>er</strong> ikke ansvar for å gjøre ham dokumentarisk<br />
gjenkjennelig. Det <strong>er</strong> ikke viktig ell<strong>er</strong> int<strong>er</strong>essant at noen<br />
si<strong>er</strong>: «Akkurat sånn var han» ett<strong>er</strong> å ha sett meg på scenen.<br />
Det viktigste <strong>er</strong> å <strong>kom</strong>me <strong>inn</strong> i fi guren og vise frem<br />
hans mange sid<strong>er</strong>, også de svake, hva han sto for, hva<br />
<strong>som</strong> skjedde. Jeg må få laget en p<strong>er</strong>son det <strong>er</strong> int<strong>er</strong>essant<br />
å følge.<br />
– Bortsett fra thrill<strong>er</strong>aspektet, <strong>er</strong> det int<strong>er</strong>essant å vise<br />
at han var en dyktig politik<strong>er</strong>, men også en ustadig p<strong>er</strong>son.<br />
Han drakk og var deprim<strong>er</strong>t. Han var også veldig<br />
ubeslutt<strong>som</strong> – plutselig klarte han ikke bestemme seg<br />
for noe. For meg <strong>er</strong> det spennende å vite at han ikke bare<br />
var st<strong>er</strong>k.<br />
På scenen møt<strong>er</strong> du ti dresskledde menn: Brandt og<br />
hans partifell<strong>er</strong>, Guillaume og hans Stasi-kontakt<strong>er</strong>.<br />
Natur ligvis mangl<strong>er</strong> fl <strong>er</strong>e viktige p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> – Frayn har<br />
skjært ned og forenklet for å få en <strong>kom</strong>pleks historie til å<br />
bli et spennende drama. Men, <strong>som</strong> Frayn si<strong>er</strong> selv, «den<br />
und<strong>er</strong>ligste unnlatelsen, kan man kanskje tro, <strong>er</strong> eksklusjonen<br />
av hele hunkjønnet».<br />
– Det <strong>er</strong> en grunn til at det ikke <strong>er</strong> noen kv<strong>inn</strong><strong>er</strong> med i<br />
stykket, forklar<strong>er</strong> Remlov. – Kv<strong>inn</strong><strong>er</strong> var ikke en særlig<br />
stor del av det politiske livet på Brandts tid. H<strong>er</strong> <strong>er</strong> det<br />
ikke andre kv<strong>inn</strong><strong>er</strong> med enn dem <strong>som</strong> omtales – og bortsett<br />
fra sekretær<strong>er</strong> <strong>er</strong> det stort sett damene Brandt forførte.<br />
Han var en ordentlig kv<strong>inn</strong>ehai.<br />
SÅ VAR DET SIGARETTENE<br />
Et aspekt ved Brandt <strong>som</strong> Remlov skal være tro mot, <strong>er</strong><br />
røykingen. Brandt røkte fælt, og på 70-tallet røkte folk i<br />
de fl este sammenheng<strong>er</strong> og til enhv<strong>er</strong> tid. Selv hadde<br />
Remlov et forbruk på tjue om dagen en gang i tiden, og<br />
<strong>er</strong>indr<strong>er</strong> møt<strong>er</strong> i skuespill<strong>er</strong>foajeen på <strong>Nationaltheatret</strong><br />
på 70-tallet da 50 av 60 skuespill<strong>er</strong>e satt <strong>inn</strong>e på et relativt<br />
lite rom og røkte, men det <strong>er</strong> lenge siden han sluttet.<br />
For ti år siden spilte han narkolang<strong>er</strong>en Dec i GAUCHO<br />
på Torshov, og var for trov<strong>er</strong>dighetens skyld nødt til å<br />
røyke ekte sigarett<strong>er</strong>.<br />
– Jeg begynte å røyke en uke før premi<strong>er</strong>en. Det tok to<br />
dag<strong>er</strong> før jeg var oppe i det gamle forbruket.<br />
Han klarte heldigvis å ov<strong>er</strong>tale seg selv til å slutte igjen<br />
ganske kjapt. Und<strong>er</strong> prøvene til DEMOKRATI har han<br />
holdt seg til urtesigarett<strong>er</strong>, men de <strong>er</strong> så tungrøkte at<br />
han knapt rekke å avsi replikkene sine mellom dragene.<br />
– D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> det mulig jeg må <strong>inn</strong> på en Marlboro light i<br />
stedet.<br />
POLITISK SPILL OG MENNESKELIG DÅRSKAP<br />
Så – hvorfor i all v<strong>er</strong>den het<strong>er</strong> stykket DEMOKRATI? Et<br />
annet kritik<strong>er</strong>rost Michael Frayn-skuespill fi kk tittelen<br />
COPENHAGEN fordi handlingen utspill<strong>er</strong> seg i den byen.<br />
– Hadde den tyske regj<strong>er</strong>ingen holdt til i B<strong>er</strong>lin på den<br />
tiden, tror jeg stykket ville blitt kalt BERLIN. Men «Bonn»<br />
… det blir litt for platt, har Frayn sagt.<br />
– Demokrati <strong>er</strong> hva dette virkelig handl<strong>er</strong> om. Skuespillet<br />
handl<strong>er</strong> om hvor vanskelig det <strong>er</strong> for oss å <strong>kom</strong>me<br />
frem til en felles policy om noe <strong>som</strong> helst. Ikke bare i det<br />
politiske liv, alt <strong>som</strong> involv<strong>er</strong><strong>er</strong> m<strong>er</strong> enn en p<strong>er</strong>son før<strong>er</strong><br />
med seg en slags politisk debatt; <strong>kom</strong>promiss<strong>er</strong>, forsøk<br />
på å gjette folks virkelige følels<strong>er</strong>, forsøk på å være taktfull.<br />
Det <strong>er</strong> en vanskelig prosess og det <strong>er</strong> uunngåelig at<br />
den <strong>inn</strong>ebær<strong>er</strong> <strong>kom</strong>promiss<strong>er</strong> og feil.<br />
Kai Remlov si<strong>er</strong> det på denne måten:<br />
– DEMOKRATI handl<strong>er</strong> om stort politisk spill og menneskelig<br />
dårskap – og alt <strong>som</strong> kan skje i skjæringspunktet<br />
mellom de to.<br />
Skuespillet tar for seg en lang historisk p<strong>er</strong>iode, helt<br />
fra starten på Brandts karri<strong>er</strong>e på 1930-tallet og frem til<br />
murens fall i 1989. Man kan argument<strong>er</strong>e med at det var<br />
Brandts østpolitikk <strong>som</strong> var det første steget på veien<br />
mot, ikke bare et gjenforent Tyskland, men et forent Europa.<br />
I Øst-Tyskland opplevde man det i alle fall slik, og<br />
Brandt ble en svært populær mann d<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> murens fall<br />
og frem til sin død i 1992.<br />
– Brandt fi kk oppleve Tysklands gjenforening, og da<br />
var på en måte ringen sluttet, si<strong>er</strong> Remlov. – Han fi kk se<br />
sine visjon<strong>er</strong> om «østpolitikk» oppfylt. •<br />
DEMOKRATI av Michael Frayn. Ov<strong>er</strong>satt av P<strong>er</strong> Qvale. Regi:<br />
Kjetil Bang-Hansen. Med: Kai Remlov, Kim Haugen, Bjørn<br />
Skagestad, P<strong>er</strong> Egil Aske, Jan Hårstad, Rolf Arly Lund, P<strong>er</strong><br />
Jansen, P<strong>er</strong> Frisch, Lasse Lindtn<strong>er</strong>, Ingar Helge Gimle.<br />
Norgespremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 24. august 2005<br />
Har du noen gang tenkt på at et<br />
strindb<strong>er</strong>gsk kjærlighetsdrama kan<br />
ha utspilt seg på hotellrommet ditt<br />
– rett før du an<strong>kom</strong>?<br />
Det rene<br />
Strindb<strong>er</strong>g<br />
Teat<strong>er</strong>sjef. Pet<strong>er</strong> Langdal <strong>er</strong> en av Danmarks mest fremgangsrike regissør<strong>er</strong>, og sammen<br />
med Henrik Hartmann teat<strong>er</strong>sjef ved det toneangivende Betty Nansen Teatret.<br />
8 9
HOVEDSCENEN HOTEL STRINDBERG<br />
Art deco-inspir<strong>er</strong>t. Scenemodellen til Karin Betz.<br />
Dramatik<strong>er</strong>en August Strindb<strong>er</strong>g etabl<strong>er</strong>te et «skandinavisk<br />
forsøksteat<strong>er</strong>» da han levde i eksil i København på<br />
slutten av 1880-tallet. Han rykket en annonse <strong>inn</strong> i avisen<br />
hvor han søkte ett<strong>er</strong> folk <strong>som</strong> ville være med å lage teat<strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> skulle foregå i nåtid, ikke være altfor langt, ikke<br />
kreve altfor vidløftig maskin<strong>er</strong>i og ikke altfor mange<br />
skuespill<strong>er</strong>e.<br />
– Det <strong>er</strong> akkurat det samme <strong>som</strong> vi prøv<strong>er</strong> å få til nå,<br />
med det skandinaviske teat<strong>er</strong>samarbeidet, slår Pet<strong>er</strong><br />
Langdal fast.<br />
Han har regien på HOTEL STRINDBERG, den andre i<br />
rekken av samproduksjon<strong>er</strong> mellom nasjonalteatrene i<br />
de tre skandinaviske landene. Han kall<strong>er</strong> stykket en symfoni<br />
i tre akt<strong>er</strong>, satt sammen av element<strong>er</strong> fra Strindb<strong>er</strong>gs<br />
tre store naturalistiske drama<strong>er</strong>: FRØKEN JULIE,<br />
FADEREN og KREDITORER. Langdal <strong>er</strong> en av Danmarks<br />
ledende teat<strong>er</strong>regissør<strong>er</strong>, og teat<strong>er</strong>sjef på det toneangivende<br />
Betty Nansen Teatret. H<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong> har<br />
han tidlig<strong>er</strong>e satt opp FRUEN FRA HAVET i 2000, og hans<br />
Betty Nansen-oppsetning av NÅR VI DØDE VÅKNER<br />
gjestet Ibsenfestivalen i 2002.<br />
STORT TEATERMASKINERI<br />
OK, la oss gå gjennom Strindb<strong>er</strong>gs teat<strong>er</strong>krit<strong>er</strong>i<strong>er</strong> og se<br />
hvordan de pass<strong>er</strong> på dagens produksjon av HOTEL<br />
STRINDBERG:<br />
Langdal har riktignok rett i at det nye stykket ikke <strong>er</strong> altfor<br />
langt, og at det ikke <strong>er</strong> altfor mange skuespill<strong>er</strong>e med<br />
– selv om de ti på scenen nok <strong>er</strong> en anelse fl <strong>er</strong>e enn hva<br />
Strindb<strong>er</strong>g hadde i tankene for ov<strong>er</strong> hundre år siden.<br />
En ting <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid sikk<strong>er</strong>: Pet<strong>er</strong> Langdal har viklet<br />
seg <strong>inn</strong> i et svært vidløftig maskin<strong>er</strong>i. Skuespill<strong>er</strong>e, sceneteknik<strong>er</strong>e<br />
og produsent<strong>er</strong> både fra <strong>Nationaltheatret</strong>, Dramaten<br />
og Det Kongelige Teat<strong>er</strong> <strong>er</strong> involv<strong>er</strong>t i denne produksjonen,<br />
og fra første leseprøve i august frem til<br />
premi<strong>er</strong>en på <strong>Nationaltheatret</strong>s Hovedscene 8. oktob<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> det et stort, panskandiavisk maskin<strong>er</strong>i <strong>som</strong> skal settes<br />
i sving. Og maskin<strong>er</strong>iet må holdes i gang når forestillingen<br />
fl yttes vid<strong>er</strong>e til Det Kongelige Teat<strong>er</strong> og Dramaten.<br />
KLIPPER, LIMER OG LÅNER<br />
Strindb<strong>er</strong>g hadde også <strong>som</strong> krit<strong>er</strong>ium at dramatikken<br />
skal foregå i nåtid. <strong>Hva</strong> fortell<strong>er</strong> råmat<strong>er</strong>ialet <strong>som</strong> <strong>er</strong> blitt<br />
til HOTEL STRINDBERG oss i dag? Er disse tekstene<br />
fortsatt nåtidige?<br />
– Jeg vil fortelle noe om mod<strong>er</strong>ne relasjon<strong>er</strong>, men jeg<br />
kan låne Strindb<strong>er</strong>gs ord fordi han <strong>er</strong> genial. Jeg stryk<strong>er</strong><br />
og klipp<strong>er</strong> og lim<strong>er</strong>, men jeg treng<strong>er</strong> ikke å legge noe til.<br />
Dette <strong>er</strong> Strindb<strong>er</strong>gs ord.<br />
Det <strong>er</strong> naturligvis en utfordring å få et stykke til å fung<strong>er</strong>e<br />
på scenen når skuespill<strong>er</strong>ne snakk<strong>er</strong> tre forskjellige<br />
språk. I utgangspunktet kan det virke <strong>som</strong> en svakhet,<br />
men Langdal har tenkt å snu på det, og gjøre det til en<br />
styrke. Og det <strong>er</strong> h<strong>er</strong> hotellet i tittelen <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> <strong>inn</strong>:<br />
– Hvor møtes folk <strong>som</strong> tal<strong>er</strong> forskjellige språk? På et<br />
hotell, si<strong>er</strong> Langdal.<br />
– Når jeg <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> <strong>inn</strong> på et hotellrom lur<strong>er</strong> jeg alltid<br />
på: <strong>Hva</strong> skjedde h<strong>er</strong> før jeg <strong>kom</strong> hit, hva skjedde h<strong>er</strong> i går.<br />
Sto nettopp to japan<strong>er</strong>e h<strong>er</strong> og snakket sammen? Har<br />
noen hatt en kjærlighetsaffære h<strong>er</strong>? Hotell <strong>er</strong> et møtested<br />
for mennesk<strong>er</strong>. Jeg s<strong>er</strong> også for meg at hv<strong>er</strong> scene<br />
blir splittet skandinavisk, slik at det hele tiden <strong>er</strong> noen på<br />
scenen <strong>som</strong> snakk<strong>er</strong> det samme språket <strong>som</strong> publikum.<br />
ONDSKAPENS HOTELL<br />
På scenen s<strong>er</strong> du tre av HOTEL STRINDBERGs rom, liggende<br />
ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>andre <strong>inn</strong>ov<strong>er</strong> i scen<strong>er</strong>ommet, slik at du<br />
kan se alle tre samtidig. I et av rommene har for eksempel<br />
Frøken Julie en affære med tjen<strong>er</strong>en Jean, kanskje<br />
planlegg<strong>er</strong> de å rømme og etabl<strong>er</strong>e sitt eget hotell; h<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> Tekla og hennes sykelige mann Adolf – men hvem <strong>er</strong><br />
denne fremmede Gustav <strong>som</strong> han har møtt i foajeen? Og<br />
så vid<strong>er</strong>e, og så vid<strong>er</strong>e.<br />
– Jeg s<strong>er</strong> for meg at Fad<strong>er</strong>en, Rittmest<strong>er</strong>en, ei<strong>er</strong> hotellet.<br />
Jean og Kristine jobb<strong>er</strong> d<strong>er</strong>, Frøken Julie bor d<strong>er</strong><br />
fordi hun <strong>er</strong> i slekt med Rittmest<strong>er</strong>en, og kreditorene <strong>er</strong><br />
på gjennomreise. Men folk må lage sine egne histori<strong>er</strong> ut<br />
av dette stykket.<br />
10 11<br />
HOTEL STRINDBERG<br />
HOVEDSCENEN<br />
Det <strong>er</strong> jo vold<strong>som</strong>me følels<strong>er</strong> <strong>som</strong> settes i sving i disse<br />
tre Strindb<strong>er</strong>g-stykkene, følels<strong>er</strong> <strong>som</strong> ikke akkurat result<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
i noen slags happy ending. Følgelig blir rommene<br />
på Hotel Strindb<strong>er</strong>g åsted både for selvmord, dødelige<br />
sykdomsanfall og galskap. Med andre ord blir dette m<strong>er</strong><br />
ONDSKAPENS HOTELL enn HOTELL I SÆRKLASSE, noe<br />
<strong>som</strong> refl ekt<strong>er</strong>es i den kalde, art deco-inspir<strong>er</strong>te scenografi<br />
en til Karin Betz, <strong>som</strong> med hennes egne ord «lign<strong>er</strong><br />
litt på et slakt<strong>er</strong>hus».<br />
– Samtidig vet vi ikke om karakt<strong>er</strong>ene til Strindb<strong>er</strong>g<br />
har så st<strong>er</strong>ke følels<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> om de bare spill<strong>er</strong>. Fad<strong>er</strong>en –<br />
<strong>er</strong> han virkelig mentalt syk ell<strong>er</strong> spill<strong>er</strong> han? Er motivene<br />
d<strong>er</strong>es kynisk tilrettelagt ell<strong>er</strong> oppstår de i nuet? spør<br />
Langdal.<br />
– I Danmark si<strong>er</strong> vi uansett når det <strong>er</strong> vold<strong>som</strong>me følels<strong>er</strong><br />
i sving: «Det <strong>er</strong> det rene Strindb<strong>er</strong>g.» •<br />
HOTEL STRINDBERG Regi: Pet<strong>er</strong> Langdal. Med: Nils Ole<br />
Oftebro, Trond Brænne, Kari Simonsen, Ole Ernst, Malena<br />
Engström, Trine Dyrholm, Björn Bengtsson, Andrea Bræin<br />
Hovig, Laila Goody, Shanti Roney og Jens Jørn Spottag.<br />
Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 8. oktob<strong>er</strong>
PORTRETTET<br />
H<strong>er</strong> <strong>kom</strong>m<strong>er</strong><br />
Henriette Steenstrup,<br />
tjolahopp, tjolahej,<br />
tjolahoppsasa<br />
– Jeg pleide å gå mye med musefl ett<strong>er</strong> – men jeg må vel<br />
slutte med det nå, si<strong>er</strong> Henriette Steenstrup.<br />
Vi møt<strong>er</strong> henne ov<strong>er</strong> lunsj på Coco Vika, beleilig plass<strong>er</strong>t<br />
midt mellom leiligheten hennes i – nettopp – Vika, og arbeidsplassen<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
Hun <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å bli identifi s<strong>er</strong>t med Pippi Langstrømpe<br />
ganske automatisk nå. Å gå med musefl ett<strong>er</strong> privat ville<br />
nesten være for drøyt.<br />
– Jeg ble så glad da jeg fi kk beskjeden om at jeg skal<br />
spille Pippi. Hun <strong>er</strong> jo en utrolig kul jente, da. Både st<strong>er</strong>k,<br />
ganske rik og snill. Hun har et veldig fi nt motto: «Den <strong>som</strong><br />
<strong>er</strong> veldig st<strong>er</strong>k må også være veldig snill».<br />
I likhet med Pippi <strong>er</strong> Henriette ei jente <strong>som</strong> får ting til å<br />
skje rundt seg. Men Henriette, ruskesara-imaget til tross,<br />
<strong>er</strong> ikke helt lik rollefi guren sin.<br />
– Jeg har autoritetsangst, men det har ikke Pippi. Hun<br />
still<strong>er</strong> spørsmål ved vedtatte sannhet<strong>er</strong>. Når fru Prysselius<br />
si<strong>er</strong> at hun må barnehjem, si<strong>er</strong> hun: «Se, d<strong>er</strong> <strong>er</strong> et hus, det<br />
<strong>er</strong> mitt hjem, og jeg <strong>er</strong> et barn, altså <strong>er</strong> det <strong>er</strong> barnehjem.»<br />
Astrid Lindgren tar jo opp kjempealvorlige ting i barnebøkene<br />
sine. Hun und<strong>er</strong>søk<strong>er</strong> hva <strong>som</strong> skj<strong>er</strong> hvis et barn får<br />
full frihet. Pippi kan klare seg selv uten foreldre, og det <strong>er</strong><br />
på en måte en trøst i det – selv om det kanskje ikke <strong>er</strong> helt<br />
sant.<br />
Ett<strong>er</strong> premi<strong>er</strong>en på PIPPI LANGSTRØMPE 26. novemb<strong>er</strong><br />
står det mange forestilling<strong>er</strong> på programmet – opptil<br />
to om dagen.<br />
– Da får man jo utrolig mye respons, og det <strong>er</strong> vi skuespill<strong>er</strong>e<br />
suck<strong>er</strong>s for. De kan bare pøse på med forestilling<strong>er</strong><br />
for min del. Skal jeg løpe maraton, ja, da skal jeg løpe maraton.<br />
EN SLAGS NORGESREKORD<br />
Henriette ble et kjent fjes for snart ti år siden, da regissør<br />
Pål Sletaune ga den ukjente skuespill<strong>er</strong>en rollen <strong>som</strong> den<br />
forsmådde postsort<strong>er</strong><strong>er</strong>en Gina i suksessfi lmen BUD-<br />
BRINGEREN. Sletaune synes Henriette <strong>er</strong> p<strong>er</strong>fekt til rollen<br />
<strong>som</strong> Pippi. – For meg <strong>er</strong> hun den neste Anne Marit Jacobsen,<br />
si<strong>er</strong> han.<br />
– Sa han det? spør Henriette. – Det kan jeg leve på resten<br />
av dagen … Jeg skal faktisk spille datt<strong>er</strong>en til Anne<br />
Marit i en novellefi lm <strong>som</strong> het<strong>er</strong> TRØBBEL <strong>som</strong> blir sendt<br />
på NRK neste år, og det gled<strong>er</strong> jeg meg til.<br />
Henriette har jobbet <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong> helt siden BUD-<br />
BRINGEREN, men hun har gjort det uten utdannelse. Det<br />
tok sin tid før hun fi kk papir på at hun virkelig <strong>er</strong> skuespill<strong>er</strong>.<br />
Hun har sannsynligvis norgesrekord i å søke på Teat<strong>er</strong>høgskolen.<br />
– Jeg søkte seks gang<strong>er</strong> før jeg <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> da jeg var 25.<br />
Før det følte jeg at det klebet ved meg at jeg ikke hadde<br />
gått d<strong>er</strong>, at jeg trengte å gå d<strong>er</strong>. Men jeg hadde nok ikke<br />
søkt så mange gang<strong>er</strong> om jeg ikke hadde jobbet <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong><br />
hele tiden.<br />
12 FOTO: L-P LORENTZ<br />
13<br />
PIPPI LANGSTRØMPE<br />
Henriette Steenstrup ble hyst<strong>er</strong>isk glad da hun fi kk rollen <strong>som</strong> Pippi.<br />
Da kan hun bli forbilde for de rette folkene.<br />
TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />
HOVEDSCENEN<br />
Før Teat<strong>er</strong>høgskolen hadde hun vært yngst i de fl este sammenheng<strong>er</strong>.<br />
Plutselig var hun eldst – og tok på seg ansvaret:<br />
– Jeg ble den <strong>som</strong> sa til klassen at «i morgen skal vi ha<br />
med matpakke, altså, det må d<strong>er</strong>e huske på.»<br />
DET LIGGER I GENENE<br />
Det <strong>er</strong> ikke rart at hun sto på for å få skuespill<strong>er</strong>utdannelse.<br />
Skuespill<strong>er</strong> har hun lik<strong>som</strong> alltid skullet bli. Hun si<strong>er</strong><br />
det <strong>er</strong> genetisk, men disse genene må ha hoppet ov<strong>er</strong> en<br />
gen<strong>er</strong>asjon. Det var nemlig besteforeldre hennes <strong>som</strong> var<br />
teat<strong>er</strong>folk.<br />
– De jobbet med Kari Diesen på 50-tallet, og dro på turné<br />
med Leif Just<strong>er</strong>. Det heng<strong>er</strong> fortsatt noen gamle plakat<strong>er</strong><br />
av dem på Edd<strong>er</strong>koppen. Jeg så på dem og ble en sånn<br />
veslevoksen sjuåring <strong>som</strong> ringte <strong>inn</strong> til Radioteatret og<br />
spurte om å få en rolle.<br />
Pågangsmotet hjalp – snart debut<strong>er</strong>te hun <strong>som</strong> datt<strong>er</strong>en<br />
til Anne Marie Ott<strong>er</strong>sen i novellefi lmen DEN VANSKELIGE<br />
LØRDAGEN, og hun ble en del av C-blokkbandet i Halvsju.<br />
(Mye sen<strong>er</strong>e var det tidlig<strong>er</strong>e Halvsju-gen<strong>er</strong>al Bjarte Ytre-<br />
Arne <strong>som</strong> ringte og tilbød henne jobb <strong>som</strong> programled<strong>er</strong> i<br />
det populære barneprogrammet Kykkelikokos.)<br />
Som tenåring vaklet Henriette imidl<strong>er</strong>tid litt i troen på<br />
skuespill<strong>er</strong>yrket. Med islend<strong>er</strong> og hennafarget hår reiste<br />
hun <strong>som</strong> 15-åring <strong>som</strong> Norges representant til en miljøv<strong>er</strong>nkonf<strong>er</strong>anse<br />
for ungdomm<strong>er</strong> i Amst<strong>er</strong>dam, i regi av FN.<br />
Temaet for konf<strong>er</strong>ansen var global oppvarming:<br />
– D<strong>er</strong> var det barn fra mange land <strong>som</strong> holdt knallst<strong>er</strong>ke<br />
<strong>inn</strong>legg om sur nedbør, husk<strong>er</strong> Henriette.<br />
I reisens anledning ble hun int<strong>er</strong>vjuet av Aftenposten. Til<br />
dem kunne hun fortelle: «Jeg <strong>er</strong> opptatt av miljø – men vil<br />
helst bli skuespill<strong>er</strong>.»<br />
– DET ER HELT VANLIG<br />
Henriette har så store øyne <strong>som</strong> du tror, og hun l<strong>er</strong> mye,<br />
høyt og hj<strong>er</strong>telig. (Vennene hennes si<strong>er</strong> at hun l<strong>er</strong> så høyt at<br />
det kan være pinlig å dra på teat<strong>er</strong> sammen med henne<br />
hvis det <strong>er</strong> en <strong>kom</strong>edie <strong>som</strong> spilles på scenen). Hun <strong>er</strong> i det<br />
hele tatt inmari hyggelig. Ikke noe <strong>som</strong> m<strong>inn</strong><strong>er</strong> om nykk<strong>er</strong><br />
h<strong>er</strong> i gården, nei. D<strong>er</strong>for <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> det <strong>som</strong> litt av en ov<strong>er</strong>raskelse<br />
når hun får en SMS og si<strong>er</strong>:<br />
– Den var fra min p<strong>er</strong>sonlige tren<strong>er</strong>.<br />
– Din p<strong>er</strong>sonlige tren<strong>er</strong>?!<br />
– Det <strong>er</strong> blitt vanlig<strong>er</strong>e enn du tror, protest<strong>er</strong><strong>er</strong> hun. –<br />
Før var det lik<strong>som</strong> bare Thomas Gi<strong>er</strong>tsen og Madonna <strong>som</strong><br />
hadde det, men nå <strong>er</strong> det helt vanlig. Dessuten skal jeg jo<br />
løfte en hest – jeg må jo være i form. Foreløpig <strong>er</strong> jeg oppe<br />
i 60 kilo i markløft.<br />
– Jeg har begynt å ta kjøretim<strong>er</strong> også, fortsett<strong>er</strong> hun og<br />
tar et rødt «L»-skilt opp av veska.<br />
– Det går bra, men jeg har ikke begynt på teorien ennå.<br />
Det <strong>er</strong> teit for meg å ikke ha lappen.
HOVEDSCENEN PIPPI LANGSTRØMPE<br />
Hvor teit fant hun ut i fjor: Da skulle hun på gjestespill i<br />
Trondheim med Teatret Vårts produksjon av 90-METERS-<br />
BAKKEN, d<strong>er</strong> hun spilte hovedrollen <strong>som</strong> Elinor. Hun<br />
hadde forestilling mandag kveld, og skulle fl y opp på<br />
ett<strong>er</strong> middagen ett<strong>er</strong> å ha vært på audition i Oslo om formiddagen.<br />
– Jeg <strong>er</strong> litt pensjonist, og <strong>er</strong> alltid tidlig ute – jeg kims<strong>er</strong><br />
ikke av å <strong>kom</strong>me for sent. Men det var akkurat den<br />
dagen alle fl ygeled<strong>er</strong>ne sykemeldte seg samtidig. D<strong>er</strong>for<br />
gikk det ingen fl y til Trondheim.<br />
I panikk ringte hun Carl Morten Amundsen, teat<strong>er</strong>sjef<br />
ved Teatret Vårt, og fortalte at hun hadde ødelagt alt, at<br />
hun ikke ville rekke forestillingen, at det var helt krise.<br />
– Men han tok det helt med ro, og spurte: Har du lappen?<br />
Enden på visa ble at Henriette, ett<strong>er</strong> å ha forsøkt å få<br />
tak i både foreldre og kjæreste uten hell, klarte å ov<strong>er</strong>tale<br />
skuespill<strong>er</strong>kollega Trond Fausa Aurvåg til å sette seg<br />
bak rattet og kjøre henne fra Gard<strong>er</strong>moen til Trondheim i<br />
hyst<strong>er</strong>isk fart. Neste gang landets fl ygeled<strong>er</strong>e blir kollektivt<br />
syke, skal Henriette være forb<strong>er</strong>edt.<br />
– Dessuten kjør<strong>er</strong> jeg bil i TRØBBEL, og da nytt<strong>er</strong> det<br />
ikke å være en kløne bak rattet.<br />
STRENGE SVENSKER<br />
Henriette gikk ut fra Teat<strong>er</strong>høgskolen i 2003 og debut<strong>er</strong>te<br />
h<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong> med BAKKANTINNENE i fjor, og<br />
d<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> spilte hun i KRIG av Lars Norén. Tidlig<strong>er</strong>e har<br />
hun vært tilknyttet Det Norske Teatret og spilt roll<strong>er</strong> i<br />
JUVIKFOLKET og BIKUBESONG.<br />
På fi lmfronten har hun ett<strong>er</strong> BUDBRINGEREN spilt i<br />
FOMLESEN I KATTEPINE, LILLE FRK NORGE, MORS<br />
ELLING og THOMAS HYLLAND ERIKSEN OG HISTORIEN<br />
OM ORIGAMIJENTA. I sistnevnte spill<strong>er</strong> hun en jente med<br />
et spesielt talent for japansk papirbretting.<br />
– Jeg skal love deg at jeg har brettet en del papirfi gu-<br />
– Pippi ville gått på Ritalin<br />
– Jeg tror nesten at Pippi ville gått på<br />
Ritalin i dagens samfunn. Hun ville i<br />
hv<strong>er</strong>t fall fått en diagnose <strong>som</strong> hyp<strong>er</strong>aktiv,<br />
si<strong>er</strong> regissør Marit Moum<br />
Aune.<br />
– Men for Pippi ligg<strong>er</strong> det en logikk<br />
bak krumspringene, det handl<strong>er</strong> om<br />
hennes livsanskuelse. Hun still<strong>er</strong><br />
spørsmål ved alt <strong>som</strong> <strong>er</strong> logisk for de<br />
voksne. Hvorfor <strong>er</strong> puten til å ha hodet<br />
på? Og da blir stykket dypt fi losofi<br />
sk.<br />
Aune <strong>er</strong> best kjent for sin iscenesettelse<br />
av Dag Solstads GENANSE<br />
OG VERDIGHET h<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong>,<br />
og årets oppsetning av Ibsens<br />
GJENGANGERE på Riksteatret. Nå<br />
gled<strong>er</strong> hun seg til å kaste seg ov<strong>er</strong><br />
PIPPI LANGSTRØMPE:<br />
– Figuren <strong>er</strong> så univ<strong>er</strong>sell og fung<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
i enhv<strong>er</strong> tid. Da jeg var barn<br />
trodde jeg at hun var en ny og mod<strong>er</strong>ne<br />
fi gur, men da var fi guren all<strong>er</strong>ede<br />
tredve år gammel. Astrid Lindgren<br />
må regnes <strong>som</strong> et geni.<br />
Målet til Moum Aune <strong>er</strong> å være like<br />
ærlig <strong>som</strong> Lindgren i sin omgang<br />
med det barnlige. Hun vil ikke lage<br />
en forestilling <strong>som</strong> skal vise seg for<br />
voksne, hun vil formidle noe til den<br />
riktige målgruppa. Du kan imidl<strong>er</strong>tid<br />
være sikk<strong>er</strong> på at du <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å<br />
treffe den Pippi du kjenn<strong>er</strong>:<br />
– Det <strong>er</strong> ingen vits i å ødelegge et<br />
r<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> hun – selv om den mest avans<strong>er</strong>te origamien i<br />
fi lmen var anim<strong>er</strong>t.<br />
– Visste du at det fi nnes fl <strong>er</strong>e retning<strong>er</strong> <strong>inn</strong>en origami?<br />
Det <strong>er</strong> de tradisjonelle origamistene, de <strong>som</strong> ikke bruk<strong>er</strong><br />
saks, og så <strong>er</strong> det de mod<strong>er</strong>ne origamistene <strong>som</strong> bruk<strong>er</strong><br />
saks og lim. Og så <strong>er</strong> det de postmod<strong>er</strong>ne origamistene,<br />
si<strong>er</strong> hun og krøll<strong>er</strong> s<strong>er</strong>vietten sin og slipp<strong>er</strong> den på bordet,<br />
… – <strong>som</strong> si<strong>er</strong> at «dette <strong>er</strong> også origami».<br />
Når vi snakk<strong>er</strong> sammen har hun nettopp vært i Sv<strong>er</strong>ige<br />
sammen med Bjørn Sundquist og spilt en liten rolle i<br />
en ny spillefi lm, en svensknorsk samproduksjon, med<br />
manus av norske Kathrine Haugen.<br />
– Jeg digg<strong>er</strong> svensk<strong>er</strong>, men jeg ble litt satt ut av at de<br />
var så strenge. Jeg bare <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> til sminken og bare<br />
satte meg ned i en stol. Det var hovedrolle<strong>inn</strong>ehav<strong>er</strong>ens<br />
stol. «Hörre du, du ska inte sitta där», imit<strong>er</strong><strong>er</strong> Henriette<br />
på strøken svensk.<br />
– På Teat<strong>er</strong>høgskolen må alle <strong>som</strong> <strong>er</strong> fra andre del<strong>er</strong><br />
av landet lære oslodialekt i dialekttimene. Vi <strong>som</strong> <strong>er</strong> fra<br />
Oslo må jo også ha noe å gjøre, så jeg valgte svensk.<br />
D<strong>er</strong>for pass<strong>er</strong> det ekstra bra at hun skal spille svenskenes<br />
største barneforbilde. Og hun vil treffe det rette<br />
publikummet også: Før hun <strong>kom</strong> hit nå, hadde hun avlev<strong>er</strong>t<br />
sine to nies<strong>er</strong> i barnehagen ett<strong>er</strong> å ha passet dem i et<br />
par dag<strong>er</strong>.<br />
– Det all<strong>er</strong> kuleste med å spille Pippi, si<strong>er</strong> Henriette,<br />
<strong>er</strong> at jeg <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å bli niesene mine sin store helt. •<br />
FAKTA: Henriette Steenstrup (30). Født i Oslo i 1974, oppvokst på Hovset<strong>er</strong><br />
(«vestkantens Bangladesh»), bosatt i Oslo. Utdannelse: Musikklinja ved Foss<br />
vid<strong>er</strong>egående. Elev ved Lee Strasb<strong>er</strong>g Institute i New York. Statens Teat<strong>er</strong>høgskole<br />
i 2003. Har vært tilknyttet Riksteatret, Teatret Vårt og Det Norske<br />
Teatret før hun debut<strong>er</strong>te på <strong>Nationaltheatret</strong> i BAKKANTINNENE i 2004. Har<br />
siden spilt i KRIG av Lars Norén, og har tittelrollen i PIPPI LANGSTRØMPE denne<br />
høsten. Har spilt i en rekke film<strong>er</strong>, bl.a. BUDBRINGEREN, FOMLESEN I KATTE-<br />
PINE, DE SYV DØDSSYNDENE, ABERDEEN, LILLE FRK NORGE, MORS ELLING, THOMAS<br />
HYLLAND ERIKSEN OG HISTORIEN OM ORIGAMIJENTA og GYMNASLÆRER PEDERSEN.<br />
Har også vært programled<strong>er</strong> i NRKs barneprogram Kykkelikokos.<br />
godt konsept. Men <strong>som</strong> teat<strong>er</strong> vil enhv<strong>er</strong><br />
tid skape sin teat<strong>er</strong>form, og<br />
dette vil bli prega av at det <strong>er</strong> satt opp<br />
i 2005, si<strong>er</strong> Moum Aune.<br />
Handlingen <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid fortsatt<br />
lagt til et slags 50-tall.<br />
– Pippi <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til en pastellv<strong>er</strong>den<br />
d<strong>er</strong> alle <strong>er</strong> kjempeblide og fornøyde.<br />
Men vi m<strong>er</strong>k<strong>er</strong> på replikkene<br />
til Tommy og Annika at de <strong>er</strong> redde<br />
for å gjøre noe galt. Pippi vil også all<strong>er</strong><br />
helst at alle skal være fornøyd<br />
med henne, at folk skal like henne.<br />
Hun har de samme ønsk<strong>er</strong> <strong>som</strong> alle<br />
barn har. Men så har livet sendt henne<br />
<strong>inn</strong> i en annen situasjon – hun har<br />
masse peng<strong>er</strong> og ingen foreldre. •<br />
14 15<br />
Jupith<strong>er</strong><br />
og Jon<br />
Regissør Sofi a Jupith<strong>er</strong> <strong>er</strong> ikke<br />
m<strong>er</strong> enn 30, likevel har hun<br />
rukket å gjøre to Jon Fossestykk<strong>er</strong><br />
før hun nå tar fatt på<br />
SVEVN.<br />
TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />
FOTO: L-P LORENTZ
AMFISCENEN SVEVN<br />
– All dramatikk handl<strong>er</strong> om tekst og und<strong>er</strong>tekst. Men<br />
med Jon Fosse <strong>er</strong> teksten destill<strong>er</strong>t, det <strong>er</strong> virkelig bare<br />
toppen av isfjellet <strong>som</strong> <strong>er</strong> igjen. D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> den utrolig<br />
takknemlig å jobbe med, si<strong>er</strong> Sofi a Jupith<strong>er</strong>.<br />
Sin unge ald<strong>er</strong> til tross begynn<strong>er</strong> hun all<strong>er</strong>ede å bli en<br />
slags «Fosse-vet<strong>er</strong>an»: Hun vakte stor oppm<strong>er</strong>k<strong>som</strong>het<br />
all<strong>er</strong>ede med debuten, BESØK, på Helsingborgs stadsteat<strong>er</strong><br />
da hun var 26. Den oppsetningen førte til oppdraget<br />
JENTA I SOFAEN på Stockholms stadsteat<strong>er</strong>. Siden<br />
har hun høstet lovord for sine oppsetning<strong>er</strong> av blant annet<br />
Strindb<strong>er</strong>gs TIL DAMASKUS på Stockholm Stadsteat<strong>er</strong><br />
og Igor Bau<strong>er</strong>simas NORWAY.TODAY på Dramaten.<br />
Og nå <strong>er</strong> hun tilbake hos Fosse med SVEVN på <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
– Fosse skriv<strong>er</strong> med en sånn enorm ømhet for sine<br />
karakt<strong>er</strong><strong>er</strong>. I stykkene hans fi nnes ikke den gode, den<br />
onde, den kyniske, den varme ell<strong>er</strong> noe sånt, det ligg<strong>er</strong><br />
ikke i karakt<strong>er</strong>ene. Han lykkes med å se en hendelse<br />
med alles øyne, han skriv<strong>er</strong> sånn at alle rollefi gurene <strong>er</strong><br />
subjekt<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> helt fantastisk, synes jeg.<br />
– FOSSE ER IKKE UNDERLIG<br />
SVEVN har urpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 25. august. Stykket<br />
drei<strong>er</strong> seg om en leilighet d<strong>er</strong> tiden og menneskeskjebn<strong>er</strong><br />
fl yt<strong>er</strong> sammen. Stykket utforsk<strong>er</strong> hvordan livet<br />
egentlig ble for de unge <strong>som</strong> var forhåpningsfulle og forelsket.<br />
Og hvordan møtte de ald<strong>er</strong>dommen og døden?<br />
– Da vi hadde lest SVEVN, spurte jeg min mann om hva<br />
stykket handl<strong>er</strong> om, og han sa: «Det handl<strong>er</strong> om en leilighet.»<br />
Det <strong>er</strong> riktig. Rommet spill<strong>er</strong> en stor rolle, det <strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> om det <strong>er</strong> en aktør. Det befolkes av ulike spøkels<strong>er</strong><br />
fra forskjellige tid<strong>er</strong>. Vi skal angripe dette stykket veldig<br />
enkelt. For meg <strong>er</strong> ikke Fosse und<strong>er</strong>lig, han <strong>er</strong> menneskelig<br />
og hv<strong>er</strong>dagslig. Selv om dette stykket <strong>er</strong> fl ytende i<br />
tid og på den måten forhøyet, <strong>er</strong> menneskene hans vanlige<br />
og hv<strong>er</strong>dagslige. De <strong>er</strong> ikke poetiske.<br />
– Du <strong>er</strong> kjent for å jobbe mye med lys og lyd – det <strong>er</strong><br />
kanskje en viss sjanse for at SVEVN blir m<strong>er</strong> enn bare et<br />
rom med tre dør<strong>er</strong>?<br />
– For meg <strong>er</strong> teatrets kj<strong>er</strong>ne naturligvis skuespill<strong>er</strong>ne,<br />
man kan gjøre teat<strong>er</strong> utelukkende med skuespill<strong>er</strong>e. Men<br />
lys og lyd betyr mye for å skape magi og eventyr på teatret.<br />
Lys og lyd tal<strong>er</strong> ikke til intellektet, men går rett i magen.<br />
Jeg jobb<strong>er</strong> sjelden med musikk, men med abstrakte<br />
lydlandskap <strong>som</strong> på et vis forst<strong>er</strong>k<strong>er</strong> det fysiske rommet.<br />
Alle vet hvordan det føles å se opp på stj<strong>er</strong>nehimmelen,<br />
men hvordan gjør man det til en lyd? Og hvordan låt<strong>er</strong> en<br />
avgrunn? Slikt synes jeg <strong>er</strong> fascin<strong>er</strong>ende.<br />
WAGNER I EKTESENGEN<br />
Jupith<strong>er</strong> <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid ikke bare opptatt av abstrakte lydlandskap:<br />
Hun <strong>er</strong> gift med op<strong>er</strong>asang<strong>er</strong>en Marcus Jupith<strong>er</strong>,<br />
og hun har jobbet med op<strong>er</strong>a <strong>som</strong> regiassistent.<br />
Op<strong>er</strong>a betyr mye for hennes virke <strong>som</strong> regissør, musikkens<br />
dramaturgi – pausene, rytmene – <strong>er</strong> noe hun har<br />
med seg hele tiden.<br />
– Jeg elsk<strong>er</strong> op<strong>er</strong>a <strong>som</strong> kunstform, og jeg har vel tenkt<br />
at jeg skal gjøre op<strong>er</strong>a «når jeg blir stor». Muligens om<br />
10-15 år, jeg vil veldig gj<strong>er</strong>ne gjøre det, si<strong>er</strong> hun.<br />
– Er det en spesiell op<strong>er</strong>a ell<strong>er</strong> en spesiell <strong>kom</strong>ponist<br />
du lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> å ta tak i?<br />
– Bare for å få en motvekt til det jeg gjør med Fosse og<br />
Strindb<strong>er</strong>g, med tekst og und<strong>er</strong>tekst, <strong>er</strong> det fantastisk<br />
med den store italienske følelsen. Selv om Richard Wagn<strong>er</strong><br />
tar stor plass i vårt ekteskap – Wagn<strong>er</strong> bor veldig<br />
mye hjemme hos oss – len<strong>er</strong> jeg meg m<strong>er</strong> mot Puccini.<br />
Sofi a Jupith<strong>er</strong> <strong>er</strong> en «selvlært» regissør. Selvlært i den<br />
forstand at hun stud<strong>er</strong>te sosiologi, pedagogikk og kriminologi<br />
på univ<strong>er</strong>sitetet før hun jobbet <strong>som</strong> regiassistent i<br />
seks år. Minst to år for lenge, men<strong>er</strong> hun selv. Men det<br />
gjør kanskje at hun <strong>er</strong> litt ann<strong>er</strong>ledes enn mange andre<br />
regissør<strong>er</strong>.<br />
– Jeg har jobbet <strong>som</strong> regiassistent i mange år med<br />
forskjellige regissør<strong>er</strong>, og jeg tror at det gjør at jeg har et<br />
skuespill<strong>er</strong>p<strong>er</strong>spektiv. Utdannelsen min har vært praktisk,<br />
jeg har vært på teat<strong>er</strong> siden jeg var 21, og jeg har<br />
veldig lett for å samarbeide både med skuespill<strong>er</strong>e og alt<br />
annet p<strong>er</strong>sonale. Men det <strong>er</strong> klart at jeg har savnet en<br />
utdannelse. Jeg har ikke kunnet prøve ut mine ide<strong>er</strong> og<br />
kunnet mislykkes, har ikke hatt noen lær<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> mentor<br />
å diskut<strong>er</strong>e med.<br />
Det <strong>er</strong> ingen hemmelighet at teatret <strong>er</strong> domin<strong>er</strong>t av<br />
mannlige regissør<strong>er</strong>, både i Sv<strong>er</strong>ige og Norge. Jupith<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> både ung og kv<strong>inn</strong>e.<br />
– Jeg har ikke hatt problem<strong>er</strong> med å være ung jente og<br />
regissør – men det <strong>er</strong> kanskje visse eldre skuespill<strong>er</strong>e<br />
<strong>som</strong> har hatt noen problem<strong>er</strong> med meg. Når man har<br />
sprø ide<strong>er</strong>, har man ingen ting til å backe seg opp. Og <strong>er</strong><br />
du ung jente og noenlunde begavet, <strong>er</strong> det veldig politisk<br />
korrekt å ansette deg. Jeg kan ikke uttale meg om <strong>Nationaltheatret</strong><br />
og Norge, men i Sv<strong>er</strong>ige kan man iblant kjenne<br />
seg <strong>som</strong> alibi – at man blir krysset av på en liste: «Nå<br />
har vi ansatt en kv<strong>inn</strong>e». Men det gjør ikke meg noe – jeg<br />
får jo gjort mine grei<strong>er</strong> uansett.<br />
NOE KLASSISK Å TYGGE PÅ<br />
Hennes «greie» har så langt vært <strong>samtidsdramatikk</strong> –<br />
bortsett fra den ene Strindb<strong>er</strong>g-oppsetningen. Ett<strong>er</strong><br />
SVEVN har hun lyst til å lete bakov<strong>er</strong> i teat<strong>er</strong>historien.<br />
– Jeg vet at jeg vil gjøre Strindb<strong>er</strong>g igjen. Så langt har<br />
jeg hatt den luksus at jeg har hatt mye jobb, så jeg har<br />
ikke hatt tid til å savne noen ting, til å lengte ett<strong>er</strong> klassik<strong>er</strong>ne,<br />
si<strong>er</strong> Sofi a Jupith<strong>er</strong> og tenk<strong>er</strong> seg litt om.<br />
– Ja, jeg kjenn<strong>er</strong> at jeg vil utvikles m<strong>er</strong> klassisk – jeg<br />
vil behøve å sette tennene i MACBETH. •<br />
Ett<br />
drömspel<br />
En dag fi kk And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen (38)<br />
vite at han <strong>er</strong> blitt middelaldrende.<br />
Det var det <strong>som</strong> skulle til for å kunne<br />
spille den sentrale rollen i Jon<br />
Fosses SVEVN.<br />
Riktignok <strong>er</strong> And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen, i en ald<strong>er</strong> av 38, ingen<br />
ungfole leng<strong>er</strong>. Men han fi kk seg likevel en skikkelig<br />
ov<strong>er</strong>raskelse da han sjekket oppslagstavlen <strong>inn</strong>enfor resepsjonen<br />
på <strong>Nationaltheatret</strong> for å se hva <strong>som</strong> ble hans<br />
neste rolle. D<strong>er</strong> fi kk han vite at han var blitt middelaldrende.<br />
I hv<strong>er</strong>t fall skulle han spille «Den middelaldrande<br />
mannen» i Jon Fosses nye stykke, SVEVN.<br />
DRØMMEAKTIG OM LIVET<br />
– Den middelaldrende mannen <strong>er</strong> den man opplev<strong>er</strong> historien<br />
i SVEVN gjennom, fortell<strong>er</strong> And<strong>er</strong>s.<br />
I stykket møt<strong>er</strong> vi fi re par: To unge, et middelaldrende<br />
og et eldre. Til felles har de at de hold<strong>er</strong> til i den samme<br />
leiligheten, men det virk<strong>er</strong> <strong>som</strong> om de har bodd d<strong>er</strong> til<br />
forskjellige tid<strong>er</strong>. Likevel s<strong>er</strong> vi alle sammen på scenen<br />
samtidig, selv om de ikke s<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>andre. Det kan godt<br />
hende at de <strong>er</strong> de samme menneskene på forskjellige<br />
stadi<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> livet. Ell<strong>er</strong> kanskje de samme menneskene i<br />
alt<strong>er</strong>native virkelighet<strong>er</strong>?<br />
– Jeg tror at den middelaldrende mannen <strong>er</strong> de andre<br />
mennene midt i livet. Men Fosse gir ikke svar, han opphev<strong>er</strong><br />
logikken h<strong>er</strong>. SVEVN <strong>er</strong> <strong>som</strong> Strindb<strong>er</strong>gs ETT<br />
DRÖMSPEL, bare at det ikke <strong>er</strong> religiøst. Det skildr<strong>er</strong> en<br />
drømmeaktig tilstand, men handl<strong>er</strong> så til de grad<strong>er</strong> om<br />
livet. Det <strong>er</strong> ingen motsetning å vise livet i form av en<br />
drøm. I SVEVN blir liv og død fremstilt med drømmens<br />
mangel på logikk. Fosse legg<strong>er</strong> et premiss og du aksept<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
det sånn, si<strong>er</strong> And<strong>er</strong>s med et knips.<br />
– I drømmen snakk<strong>er</strong> du med en p<strong>er</strong>son <strong>som</strong> kanskje<br />
<strong>er</strong> død, men du aksept<strong>er</strong><strong>er</strong> det umiddelbart. Det samme<br />
skj<strong>er</strong> i SVEVN: Midt i en setning kan en karakt<strong>er</strong> kanskje<br />
hoppe til en annen tid uten at du reag<strong>er</strong><strong>er</strong> på det.<br />
16 17<br />
SVEVN<br />
AMFISCENEN<br />
ORDJAZZ<br />
And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen <strong>er</strong> en av få skuespill<strong>er</strong>e på <strong>Nationaltheatret</strong><br />
<strong>som</strong> har sin utdannelse fra utlandet, nærm<strong>er</strong>e<br />
bestemt London. Arbeidsmarkedet for skuespill<strong>er</strong>e med<br />
utenlandsk utdannelse <strong>er</strong> ikke direkte lovende i Norge,<br />
men en blanding av fl aks og dyktighet har gjort at And<strong>er</strong>s<br />
aldri har manglet noe å gjøre. Ved siden av mye fi lm– og<br />
tv-arbeid, har han hatt roll<strong>er</strong> ved Oslo Nye Teat<strong>er</strong>, Det<br />
Norske Teatret og Hålogaland Teat<strong>er</strong>. Han <strong>kom</strong> til <strong>Nationaltheatret</strong><br />
i 2000, og h<strong>er</strong> har han siden spilt i blant annet<br />
FLAMMEFJES, VILDANDEN og TERRORISME.<br />
– Dette <strong>er</strong> første gang du gjør Fosse – har det gitt<br />
m<strong>er</strong>smak?<br />
– Ja, jeg syns at Fosse fortjen<strong>er</strong> den int<strong>er</strong>nasjonale<br />
an<strong>er</strong>kjennelsen han har fått. Han <strong>er</strong> særegen samtidig<br />
<strong>som</strong> han <strong>er</strong> allmenngyldig. Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for han <strong>er</strong> så stor<br />
<strong>som</strong> han <strong>er</strong>. Fosse <strong>er</strong> i en helt egen divisjon, den eneste<br />
<strong>som</strong> <strong>er</strong> i nærheten <strong>er</strong> Norén. Jeg hørte en gang Fosse<br />
snakke på et seminar på Schaubühne-teatret i B<strong>er</strong>lin,<br />
d<strong>er</strong> jeg også var i forbindelse med FLAMME FJES. Han<br />
snakket om hvordan han skriv<strong>er</strong>, at han tar utgangspunkt<br />
i sin fortid <strong>som</strong> musik<strong>er</strong>, at det <strong>er</strong> jazz med ord, si<strong>er</strong> And<strong>er</strong>s.<br />
– Det synes jeg rim<strong>er</strong> godt med mitt <strong>inn</strong>trykk av SVEVN.<br />
•<br />
SVEVN av Jon Fosse. Regi: Sofia Jupith<strong>er</strong>. Med: Ulrikke<br />
Hansen Døvigen, Birgitte Larsen, Espen Reboli Bj<strong>er</strong>ke,<br />
Thorbjørn Har, And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen, Lise Fjeldstad, Erik<br />
Hivju, Liv B<strong>er</strong>nhoft Osa, Øystein Røg<strong>er</strong>, Frank Jørstad.<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Amfiscenen 25. august 2005<br />
TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />
FOTO: L-P LORENTZ
Journalist i krig<br />
Ett<strong>er</strong> selvmordet i 1961 forsvant Lise Lindbæks navn m<strong>er</strong><br />
ell<strong>er</strong> mindre ut av den norske offentligheten. En pion<strong>er</strong><br />
<strong>inn</strong>en sitt felt var borte, og m<strong>inn</strong>et om den kontrov<strong>er</strong>sielle<br />
foregangskv<strong>inn</strong>en ble ikke holdt levende.<br />
En reiseskildring i Morgenbladet ble begynnelsen på<br />
en ekstraordinær journalistkarri<strong>er</strong>e. Lise var 20 år og arbeidet<br />
<strong>som</strong> guv<strong>er</strong>nante i Napoli. Men det var annet enn<br />
barnepass <strong>som</strong> int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>te den smarte og nysgj<strong>er</strong>rige<br />
ungjenta. Artiklene <strong>som</strong> fulgte fra Lise Lindbæks hånd<br />
vitnet om en politisk våken og engasj<strong>er</strong>t ny stemme.<br />
Studi<strong>er</strong>, skriving og reising ble snart hennes hovedgesjeft,<br />
og Lise Lindbæk hadde forlengst skapt seg et navn<br />
da hun noen år sen<strong>er</strong>e ble krigsreport<strong>er</strong> und<strong>er</strong> den spanske<br />
borg<strong>er</strong>krigen. Med livet <strong>som</strong> <strong>inn</strong>sats rapport<strong>er</strong>te hun<br />
fra skytt<strong>er</strong>gravene d<strong>er</strong> frivillige fra hele v<strong>er</strong>den kjempet<br />
side om side med spanske antifascist<strong>er</strong> mot Francos<br />
styrk<strong>er</strong>. Innsatsen i Spania result<strong>er</strong>te blant annet i et av<br />
tidenes førstesideoppslag i Dagbladet: Onsdag 5. januar<br />
1938 kunne avisen melde at «Dagbladet lån<strong>er</strong> en tank og<br />
rykk<strong>er</strong> <strong>inn</strong> i T<strong>er</strong>uel – fl ott journalistbedrift av Lise Lindbæk<br />
og Nordahl Grieg». Hun skrev også dokumentarboken<br />
«Bataljon Thälmann» <strong>som</strong> skildret krigshv<strong>er</strong>dagen<br />
til soldatene i denne bataljonen.<br />
EKSOTISK DAME<br />
Langt utenfor Norges grens<strong>er</strong> ble Lise Lindbæk betraktet<br />
<strong>som</strong> en eksotisk skikkelse; b<strong>er</strong>eist, belest, fl ytende i<br />
sju språk og med en egen evne til å befi nne seg midt i de<br />
historiske begivenhetene. Men tilværelsen <strong>som</strong> omfl akkende<br />
og brennende engasj<strong>er</strong>t report<strong>er</strong> hadde en bakside<br />
<strong>som</strong> skulle <strong>kom</strong>me til å domin<strong>er</strong>e den siste delen av<br />
Lindbæks liv. Riktig nok var hun populær i del<strong>er</strong> av befolkningen,<br />
men det fantes nok av dem <strong>som</strong> hadde lite til<br />
ov<strong>er</strong>s for den frittalende kv<strong>inn</strong>en. Både yrkes– og privatlivet<br />
var til tid<strong>er</strong> kaotisk, og alkoholen spilte ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t en<br />
stadig større rolle i livet hennes.<br />
I 2002 kastet Sigrun Slapgards kritik<strong>er</strong>roste og prisbelønte<br />
biografi KRIGENS PENN nytt lys ov<strong>er</strong> Lise Lindbæk.<br />
Skuespill<strong>er</strong> Tone Danielsen lot seg fascin<strong>er</strong>e i den grad at<br />
hun tok initiativet til å bringe Lindbæks liv til scenen. Manuset,<br />
<strong>som</strong> <strong>er</strong> skrevet av dramatik<strong>er</strong> Liv Heløe og regissør<br />
Kai Johnsen, består av både fi ksjonelle parti<strong>er</strong> og<br />
dokumentariske tekst<strong>er</strong> <strong>som</strong> dagboksnotat<strong>er</strong> og avisartikl<strong>er</strong>.<br />
I forestillingen <strong>inn</strong>går dessuten et stort bildemat<strong>er</strong>iale<br />
fra Lindbæks liv og samtid.<br />
TEKST: ALEXANDER BERGAN<br />
FOTO: L-P LORENTZ<br />
18 19<br />
LISE L.<br />
MALERSALEN<br />
I dag <strong>er</strong> hun nesten glemt, men i sine glansdag<strong>er</strong> var Lise Lindbæk (1905<br />
– 1961) en av landets mest b<strong>er</strong>ømte kv<strong>inn</strong><strong>er</strong>, kjent for sin <strong>inn</strong>sats <strong>som</strong><br />
forfatt<strong>er</strong>, kulturradikal<strong>er</strong>, foredragshold<strong>er</strong> og journalist ved frontlinja. På<br />
Mal<strong>er</strong>salen i høst møt<strong>er</strong> du Tone Danielsen i et portrett av Norges første<br />
kv<strong>inn</strong>elige krigsreport<strong>er</strong>.<br />
– ET FASCINERENDE LIVSVERK<br />
Kai Johnsen, kjent for mange iscenesettels<strong>er</strong> av Jon Fosses<br />
skuespill, hadde knapt hørt om Lise Lindbæk da han<br />
ble invit<strong>er</strong>t med på LISE L. Leksikonet ga hell<strong>er</strong> ikke<br />
mange svar.<br />
– Kun to linj<strong>er</strong> i oppslagsv<strong>er</strong>ket om et så rikt og fascin<strong>er</strong>ende<br />
livsv<strong>er</strong>k! Dette <strong>er</strong> altså en p<strong>er</strong>son <strong>som</strong> var så<br />
b<strong>er</strong>ømt at publikum reiste seg og applaud<strong>er</strong>te når hun<br />
<strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i salen på <strong>Nationaltheatret</strong>, fortell<strong>er</strong> Johnsen,<br />
<strong>som</strong> raskt ble fengslet av historien om Lise Lindbæk.<br />
Johnsen men<strong>er</strong> at Lindbæks liv og skjebne <strong>er</strong> et ypp<strong>er</strong>lig<br />
utgangspunkt for teat<strong>er</strong>: En int<strong>er</strong>essant og sammensatt<br />
p<strong>er</strong>son <strong>som</strong> befant seg midt i de store begivenhetene,<br />
i en tid preget av konfl ikt<strong>er</strong> og ideologiske motsetning<strong>er</strong>.<br />
Når Lindbæks liv <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til scenen, ønsk<strong>er</strong><br />
han at motsetningene skal <strong>kom</strong>me fram, hell<strong>er</strong> enn å<br />
forsøke å gi et entydig bilde.<br />
– Hun var en <strong>som</strong> konsekvent krysset grens<strong>er</strong>; både<br />
politisk, seksuelt – og bokstavelig talt. Hun levde en nomadeaktig<br />
tilværelse uten fast bopel ell<strong>er</strong> et vanlig sosialt<br />
sikk<strong>er</strong>hetsnett. Til slutt betalte hun en høy pris for livet<br />
hun levde. Hun bar med seg ytt<strong>er</strong>punktene i konfl iktene<br />
<strong>som</strong> preget v<strong>er</strong>den, si<strong>er</strong> Kai Johnsen.<br />
Symptomatisk nok hadde hennes første ektemann,<br />
svensken Sanfrid Neand<strong>er</strong>-Nilsson, fascistiske sympati<strong>er</strong>,<br />
mens Lise sen<strong>er</strong>e levde sammen med den sosialistiske<br />
og radikale jødiske legen Max Hodann.<br />
ADVARTE MOT FASCISMEN<br />
Lindbæk advarte tidlig mot fascismen. Hun så framveksten<br />
av den i Italia på 1920-tallet, og i de spanske skytt<strong>er</strong>gravene<br />
var hun vitne til de stygge konsekvensene.<br />
Hun ønsket å rapport<strong>er</strong>e så sannf<strong>er</strong>dig <strong>som</strong> mulig fra<br />
slagmarken, men samtidig tok hun stilling i konfl ikten<br />
gjennom sitt antifascistiske engasjement.<br />
– Hun utfordret grensen mellom det å betrakte og det å<br />
ta stilling, si<strong>er</strong> Kai Johnsen, <strong>som</strong> synes denne evigaktuelle<br />
problemstillingen <strong>er</strong> et av de mest int<strong>er</strong>essante aspektene<br />
ved Lindbæks liv. – Hun brukte livet sitt til å ta stilling. •<br />
Les m<strong>er</strong> om Lise Lindbæk i Sigrun Slapgards KRIGEN S PENN<br />
– EIN BIOGRAFI OM LISE LINDBÆK, Gyldendal 2002.<br />
LISE L. – JOURNALIST I KRIG av Liv Heløe og Kai Johnsen.<br />
Regi: Kai Johnsen. Med: Tone Danielsen.<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. august 2005
MALERSALEN<br />
ASHES TO ASHES<br />
Sletaune<br />
til scenen<br />
Pål Sletaune har aldri likt teat<strong>er</strong>.<br />
Det synes han <strong>er</strong> et godt utgangspunkt<br />
for sin debut <strong>som</strong><br />
teat<strong>er</strong> regissør.<br />
Pål Sletaune <strong>er</strong> en av Norges mest fet<strong>er</strong>te fi lmregissør.<br />
Han <strong>er</strong> mannen <strong>som</strong> laget BUDBRINGEREN, fi lmen <strong>som</strong><br />
ble starten på norsk fi lms nye gullald<strong>er</strong>. Hans siste fi lm,<br />
NABOER, <strong>er</strong> en av årets store kinosuksess<strong>er</strong>.<br />
Nå vil han gjøre noe han aldri har gjort før: jobbe med<br />
teat<strong>er</strong>, nærm<strong>er</strong>e bestemt Harold Pint<strong>er</strong>s ASHES TO AS-<br />
HES på <strong>Nationaltheatret</strong>s lille Mal<strong>er</strong>sal. Hvorfor det,<br />
egentlig?<br />
– For det første fordi jeg vil jobbe m<strong>er</strong> med regi. Noe av<br />
det mest int<strong>er</strong>essante ved regi <strong>er</strong> å jobbe med skuespill<strong>er</strong>e,<br />
men fi lm får jeg bare gjort hv<strong>er</strong>t tredje ell<strong>er</strong> fj<strong>er</strong>de<br />
år. Og for det andre vil jeg jobbe med andres tekst<strong>er</strong>.<br />
St<strong>er</strong>ke tekst<strong>er</strong>, fortell<strong>er</strong> Sletaune.<br />
Harold Pint<strong>er</strong>s ASHES TO ASHES <strong>er</strong> i høyeste grad en<br />
st<strong>er</strong>k tekst. Det <strong>er</strong> en énakt<strong>er</strong>, en dialog mellom paret<br />
Devlin (Bjørn Flob<strong>er</strong>g) og Rebecca (Gisken Armand).<br />
– Det <strong>er</strong> et slags ekteskapsdrama, en stram og <strong>kom</strong>prim<strong>er</strong>t<br />
tekst med en indre brutalitet, si<strong>er</strong> Sletaune.<br />
– Teksten har mange hull med plass til assosiasjon<strong>er</strong>.<br />
H<strong>er</strong> <strong>er</strong> det en st<strong>er</strong>k følelse av spenning fra første til siste<br />
linje, men å si m<strong>er</strong> om handlinga <strong>er</strong> å gå seg bort i tåka.<br />
Stykket <strong>er</strong> realistisk, det utspill<strong>er</strong> seg i en stue, men det<br />
handl<strong>er</strong> også om en stor gru<strong>som</strong>het, en ugj<strong>er</strong>ning, et folkemord.<br />
Jeg synes det <strong>er</strong> en spennende kontrast.<br />
SOM MAN SPØR FÅR MAN SVAR<br />
Han prat<strong>er</strong> fort og entusiastisk, krydr<strong>er</strong> resonnementene<br />
sine med mange «lik<strong>som</strong>» og ivrige håndbevegels<strong>er</strong>. Det<br />
<strong>er</strong> vanskelig å se for seg at han har en fortid <strong>som</strong> amatørteat<strong>er</strong>entusiast.<br />
Og det har han hell<strong>er</strong> ikke.<br />
– Jeg har egentlig aldri likt teat<strong>er</strong>, fortell<strong>er</strong> han. – Jeg<br />
TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />
FOTO: L-P LORENTZ<br />
Gisken Armand og<br />
Bjørn Flob<strong>er</strong>g spill<strong>er</strong><br />
de to rollene i Pål<br />
Sletaunes regidebut<br />
ASHES TO ASHES.<br />
har alltid vært glad i fi lm, og m<strong>er</strong> teat<strong>er</strong>fi endtlig. Og det<br />
<strong>er</strong> vel et bra utgangspunkt for denne jobben?<br />
Da han fi kk lyst til å prøve seg <strong>som</strong> teat<strong>er</strong>regissør,<br />
sendte han teat<strong>er</strong>sjef Eirik Stubø en mail med en forespørsel.<br />
Og så mailet Stubø et «ja» tilbake. Grei skuring.<br />
Det hjelp<strong>er</strong> naturligvis å være en kjent fi lmregissør.<br />
– Jeg hadde sett på dette Pint<strong>er</strong>-stykket og syntes det<br />
var veldig bra. Og så, kvelden før jeg skulle ha et møte<br />
med Stubø, leste jeg det om igjen og skjønte absolutt ingen<br />
ting av det. «Da skal du gjøre det,» sa Eirik.<br />
IKKE FILM PÅ TEATER<br />
Når Sletaune snakk<strong>er</strong> om å fl ytte ASHES TO ASHES fra<br />
et ov<strong>er</strong>klasse-England til et 70-tallsinspir<strong>er</strong>t USA, nevn<strong>er</strong><br />
han til Ang Lees fi lm THE ICE STORM <strong>som</strong> stilistisk<br />
ref<strong>er</strong>ansepunkt. Når han snakk<strong>er</strong> om å behandle det<br />
gru<strong>som</strong>me på en realistisk – i motsetning til abstrakt og<br />
allegorisk – måte, ref<strong>er</strong><strong>er</strong> han til Kubricks THE SHINING.<br />
Han prat<strong>er</strong> i det hele tatt mye fi lm. Men han skal ikke<br />
lage «fi lm på teat<strong>er</strong>».<br />
– Nei, det <strong>er</strong> en klisjé. Jeg synes bare det <strong>er</strong> viktig at<br />
forestillingen blir realistisk, at den ikke opphøyes til allegori.<br />
Jeg <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å konse alt på å få stykket til å<br />
funke på scenen. Det jeg virkelig gled<strong>er</strong> meg til, <strong>er</strong> prosessen,<br />
møtet mellom skuespill<strong>er</strong>ne og teksten. D<strong>er</strong> kan<br />
det oppstå noe magisk. Scenen <strong>er</strong> <strong>som</strong> et laboratorium,<br />
en <strong>inn</strong>hegning d<strong>er</strong> mye kan skje. •<br />
ASHES TO ASHES av Harold Pint<strong>er</strong>, ov<strong>er</strong>satt av Ole Johan<br />
Skjelbred-Knudsen. Regi: Pål Sletaune. Med: Bjørn Flob<strong>er</strong>g<br />
og Gisken Armand. Premi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. oktob<strong>er</strong>:<br />
DEMOKRATI av Michael Frayn, <strong>Nationaltheatret</strong><br />
SVEVN av Jon Fosse, <strong>Nationaltheatret</strong><br />
LISE L. av Liv Heløe og Kai Johnsen, <strong>Nationaltheatret</strong><br />
JELINEK – ET SCENISK PORTRETT AV NOBELPRISVINNER ELFRIEDE JELINEK, <strong>Nationaltheatret</strong><br />
PUBLIKUMSBESCHIMPFUNG av Pet<strong>er</strong> Handke, Deutsches Schauspielhaus, Hamburg<br />
CAPTIVE SPIRITS av Brødrene Presnjakov, Kazantsev Centre for Contemporary Drama and Staging, Russland<br />
MANN UTEN HENSIKT av Arne Lygre, Torshovteatret/<strong>Nationaltheatret</strong><br />
VAKKERT av Jon Fosse, Notos Theatre Company, Hellas<br />
SVART MJØLK av Vassily Sigarev, Det Norske Teatret<br />
PSYKOS 4:48 av Sarah Kane, Svenska Riksteat<strong>er</strong>n<br />
FEDRAS KJÆRLEIK av Sarah Kane, Det Norske Teatret<br />
KÖRPER Sasha Waltz & Guests, Schaubühne am Lehnin<strong>er</strong> Platz, B<strong>er</strong>lin<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av Rob<strong>er</strong>t Woelfl , Torshovteatret/<strong>Nationaltheatret</strong><br />
MELANCHOLIA av Jon Fosse / TERRORISME av Brødrene Presjnakov. Co-produksjon<strong>er</strong>: ARV av Gyrid Axe<br />
Øvsteng / UN ACTEUR/UN AUTEUR fransk-norsk kunstn<strong>er</strong>møte / BYENS ANSIKT tekst<strong>er</strong> av Trude Marstein,<br />
Rune Christiansen, Aasne L<strong>inn</strong>estå, Gunnar Wærness, John Erik Riley / PLATON OG DEMOKRATI tekst<strong>er</strong> av<br />
Christoph<strong>er</strong> F-B Grøndahl, Ellisiv Lindkvist, Gyrid Axe Øvsteng, Kim Atle Hansen, Liv Heløe, Bjarne Robb<strong>er</strong>stad,<br />
Tord Ak<strong>er</strong>bæk / HOSPITALET av Jo Strømgren. Black Box Teat<strong>er</strong>: WE COME IN PEACE Zarathustras<br />
Onkel / 4 forSøk NONcompany / DUELL: SONS OF LIBERTY Sons of Lib<strong>er</strong>ty. SUPPETEATER / LUNSJ OG NY<br />
LITTERATUR (Det Norske Teatret), SEMINARER om Russisk <strong>samtidsdramatikk</strong>, Postdramatisk teat<strong>er</strong> og<br />
Tekstens stilling i teatret.<br />
For m<strong>er</strong> informasjon og billettbestilling:<br />
> www.samtidsfestivalen.no<br />
20 21
NATIONALTHEATRET DET NORSKE TEATRET DET ÅPNE TEATER<br />
KANONHALLEN<br />
DEMOKRATI av Michael Frayn<br />
Norgespremi<strong>er</strong>e 24. august på Hovedscenen.<br />
Regi: Kjetil Bang-Hansen<br />
Med: Kai Remlov, Kim Haugen, Bjørn<br />
Skagestad, P<strong>er</strong> Egil Aske, Jan Hårstad,<br />
Rolf Arly Lund, P<strong>er</strong> Jansen, P<strong>er</strong> Frisch,<br />
Lasse Lindtn<strong>er</strong>, Ingar Helge Gimle<br />
PUBLIKUMSBESCHIMPFUNG<br />
Av Pet<strong>er</strong> Handke. Deutsches<br />
Schauspielhaus in Hamburg<br />
Regi: Sebastian Hartmann.<br />
Med: Felix Goes<strong>er</strong>, Guido Lambrecht,<br />
Thomas Lawinky, Pet<strong>er</strong> René Lüdicke<br />
SVEVN av Jon Fosse. Urpremi<strong>er</strong>e 25.<br />
august på Amfi scenen. Regi: Sofi a<br />
Jupith<strong>er</strong>. Med: Ulrikke Hansen Døvigen,<br />
Birgitte Larsen, Espen Reboli Bj<strong>er</strong>ke,<br />
Thorbjørn Harr, And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen,<br />
Lise Fjeldstad, Erik Hivju, Liv B<strong>er</strong>nhoft<br />
Osa, Øystein Røg<strong>er</strong>, Frank Jørstad<br />
TERRORISME av Brødrene Presnjakov<br />
Regi: Alexand<strong>er</strong> Mørk Eidem.<br />
Med: Ingar Helge Gimle, Kai Remlov,<br />
And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen, Lasse Lindtn<strong>er</strong>,<br />
Anne Marit Jacobsen, Anne Marie<br />
Ott<strong>er</strong>sen, Laila Goody, Ole Johan<br />
Skjelbred-Knudsen.<br />
CAPTIVE SPIRITS<br />
Av Brødrene Presnjakov<br />
Gjestespill fra Kazantsev Centre for<br />
Contemporary Staging and Drama,<br />
Russland. Regi: Vladimir Ageev<br />
HOSPITALET<br />
Av Jo Strømgren. Jo Strømgren <strong>kom</strong>pani.<br />
Regi: Jo Strømgren. Med: Guri<br />
Glans, Gunhild Aub<strong>er</strong>t Opdahl, Ingri<br />
Eng<strong>er</strong> Damon<br />
UN ACTEUR/<br />
UN AUTEUR<br />
Det franske kultursentret<br />
og <strong>Nationaltheatret</strong><br />
i samarbeid<br />
med Det Franske<br />
utenriksdepartementet<br />
AFAA (Association Francaise<br />
d’Action Artistique) present<strong>er</strong>e ny<br />
fransk dramatikk. For m<strong>er</strong><br />
utfyllende program, se<br />
www.samtidsfestivalen.no<br />
PLATON OG DEMOKRATI<br />
Tekst<strong>er</strong> av Christoph<strong>er</strong> F-B Grøndahl,<br />
Ellisiv Lindkvist, Gyrid Axe Øvsteng, Kim<br />
Atle Hansen, Liv Heløe, Bjarne Robb<strong>er</strong>stad<br />
og Tord Ak<strong>er</strong>bæk<br />
Urpremi<strong>er</strong>e 30. august<br />
Samarbeid mellom Forlaget Transit/<br />
Vidarforlaget, Det Åpne Teat<strong>er</strong> og<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>. Regi: Morten Crann<strong>er</strong><br />
Med: Skuespill<strong>er</strong>e fra <strong>Nationaltheatret</strong><br />
VAKKERT av Jon Fosse<br />
Gjestespill fra Notos Theatre Company,<br />
Hellas. Regi: Yannis Houvardas<br />
Med: Nickos Hadzopoulos, Xenia<br />
Kalog<strong>er</strong>opoulou, Akyllas Karazissis,<br />
Maria Kechagioglou, Ioanna Pappa,<br />
Yannos P<strong>er</strong>leghas<br />
PSYKOS 4:48 av Sarah Kane<br />
Gjestespill fra Svenska Riksteat<strong>er</strong>n<br />
Regi: Melanie Med<strong>er</strong>ling<br />
Med: Annika Hallin<br />
LISE L.<br />
Av Liv Heløe og Kai Johnsen. Urpremi<strong>er</strong>e<br />
26. august. Regi: Kai Johnsen.<br />
Med: Tone Danielsen<br />
MELANCHOLIA<br />
Bas<strong>er</strong>t på romanen av Jon Fosse<br />
Regi: Morten Crann<strong>er</strong> og Øystein Røg<strong>er</strong>.<br />
Med: Øystein Røg<strong>er</strong><br />
JELINEK – ET SCENISK PORTRETT AV<br />
NOBELPRISVINNER ELFRIEDE JELINEK<br />
Regi: Eirik Stubø. Med: Skuespill<strong>er</strong>e fra<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> og Det Norske Teatret<br />
MANN UTEN HENSIKT<br />
Av Arne Lygre<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1.<br />
septemb<strong>er</strong>. Regi: Alexand<strong>er</strong> Mørk-<br />
Eidem. Med: Jon Øigarden, Trond Espen<br />
Seim, Petronella Bark<strong>er</strong>, Kaia Varjord,<br />
Trine Wiggen, Håkon Ramstad<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN<br />
Av Rob<strong>er</strong>t Woelfl<br />
Skandinaviapremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret<br />
16. septemb<strong>er</strong><br />
Regi: Ole Johan Skjelbred-Knudsen<br />
Med: Jan Grønli, Mari Maurstad,<br />
Christian Skolmen, G<strong>er</strong>hard Bjelland<br />
SVART MJØLK av Vassily Sigarev<br />
Noregspremi<strong>er</strong>e 2. septemb<strong>er</strong><br />
på Scene 2. Regi: Lars Erik Holt<strong>er</strong><br />
Med: Aksel Hennie, Ingrid Bolsø B<strong>er</strong>dal,<br />
Ståle Bjørnhaug, Trini Lund, Jorunn<br />
Kjellsby, Grethe Ryen, And<strong>er</strong>z Eide,<br />
Marit Kolbræk, Ragnar Dyresen<br />
FEDRAS KJÆRLEIK av Sarah Kane<br />
Noregspremi<strong>er</strong>e 7. septemb<strong>er</strong><br />
på Prøvesalen. Regi: Runar Hodne<br />
Med: Nicolai Cleve Broch, Ane Dahl<br />
Torp, Britt Langlie, Hauk Hey<strong>er</strong>dahl,<br />
Yngve B<strong>er</strong>ven, Paul Åge Johannessen<br />
SUPPETEATRET OG<br />
LUNSJ OG NY LITTERATUR<br />
Lunsj&Lyrikk blir til Lunsj og ny<br />
litt<strong>er</strong>atur und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen, og<br />
vil fi nne stad kvar dag kl 12.00 i Teat<strong>er</strong>bistroen<br />
på Det Norske Teatret. Det vil<br />
óg bli Suppeteat<strong>er</strong> i foajé plan 2 på Det<br />
Norske Teatret fredag 2., 9. og 16. sept.<br />
kl 14.00. For meir utfyllande program,<br />
sjå www.samtidsfestivalen.no<br />
KÖRPER<br />
Sasha Waltz & Guests, Schau bühne am<br />
Lehnin<strong>er</strong> Platz, B<strong>er</strong>lin. Gjestespelet <strong>er</strong><br />
eit samarbeid mellom Det Norske<br />
Teatret, kultur-d (Dei tyske kulturdagane<br />
i Norge 2005, Auswärtiges Amt og<br />
Goethe-Institut Oslo), Dansens Hus,<br />
CODA og <strong>er</strong> støtta av Norsk Kulturråd.<br />
Körp<strong>er</strong> <strong>er</strong> opningsframsyning i CODA –<br />
Contemporary Dance Festival 2005 og<br />
del av Samtidsfestivalen 2005.<br />
ARV av Gyrid Axe Øvsteng<br />
Urpremi<strong>er</strong>e 31. august<br />
Samproduksjon mellom <strong>Nationaltheatret</strong>,<br />
Det Norske Teatret og Det<br />
Åpne Teatret. Regi: Line Rosvoll<br />
Med: Jan Gunnar Røise, Trond Høvik,<br />
Øyvin B. B<strong>er</strong>ven<br />
BLACK BOX TEATER<br />
WE COME IN PEACE<br />
Zarathustras Onkel (DK)<br />
Foajéen kl. 19.00. av og med: Henrik<br />
Vest<strong>er</strong>gaard Ped<strong>er</strong>sen m.fl .<br />
4 FORSØK<br />
NONcompany<br />
Store scene kl. 20.30<br />
Av og med: Lise Ri<strong>som</strong> Olsen,<br />
Pedro Carmona-Alvarez, Kjetil<br />
B. Aabø, Lena L. Buchacz, Hans<br />
J. Skogen og Tone Myklatun.<br />
DUELL:SONS OF LIBERTY II<br />
Sons of Lib<strong>er</strong>ty<br />
Lille scene kl. 21.30<br />
Av og med: Lisa C.B. Lie og<br />
Stina Kajaso<br />
Én billett gjeld<strong>er</strong> til alle tre<br />
forestilling<strong>er</strong>!<br />
22 23<br />
BYENS ANSIKT<br />
Av Trude Marstein,<br />
Rune Christiansen,<br />
Aasne L<strong>inn</strong>estå,<br />
Gunnar Wærness<br />
og John Erik Riley.<br />
Idé: Kjetil Skøien<br />
Urpremi<strong>er</strong>e<br />
Kanonhallen,<br />
Løren 30. august<br />
Samarbeidsprosjekt<br />
mellom <strong>Nationaltheatret</strong> og<br />
Passage Nord Project. Med: Gisken<br />
Armand, M<strong>er</strong>ete Moen, Heidi Goldmann,<br />
Emmanuella Akpan, Ryan Hust,<br />
Besim Jakupi og Erland Bakk<strong>er</strong>,<br />
Ulrikke Greve. Skuespill<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> fra<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> og CON:FUSIONS, et<br />
nordisk prosjekt for skuespill<strong>er</strong>e med<br />
minoritetsbakgrunn produs<strong>er</strong>t av<br />
NORDSCEN. Spilles i Kanonhallen i den<br />
nye bydelen Løren.<br />
SEMINARER<br />
3. septemb<strong>er</strong>:<br />
RUSSISK SAMTIDS DRAMATIKK<br />
4. septemb<strong>er</strong>:<br />
SKRIVEPROSESSER<br />
7. septemb<strong>er</strong>:<br />
POSTDRAMATISK TEATER<br />
17. septemb<strong>er</strong>:<br />
TEKSTENS STILLING I TEATRET<br />
For m<strong>er</strong> utfyllende program, se<br />
www.samtidsfestivalen.no
NATIONALTHEATRET TORSHOVTEATRET DET NORSKE TEATRET DET ÅPNE TEATER BLACK BOX TEATER KANONHALLEN<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Ons 24. aug. 19:30 Demokrati (HS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tor 25. aug 19:30 Demokrati (HS)<br />
19:30 Svevn (AS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Fre 26. aug. 19:30 Demokrati (HS)<br />
19:30 Svevn (AS)<br />
20:00 Lise L. (MS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Lør 27. aug. 18:00 Demokrati (HS)<br />
18:00 Svevn (AS)<br />
18:30 Lise L. (MS)<br />
21:00 Jelinek (BS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Man 29. aug. 19:00 Un acteur/un auteur (MS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tir 30. aug 19:30 Publikumsbeschimpfung (HS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 T<strong>er</strong>rorisme (AS)<br />
21:00 Platon og Demokrati (MS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Ons 31. aug. 19:30 Publikumsbeschimpfung 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 T<strong>er</strong>rorisme (AS)<br />
20:00 Lise L. (MS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tors 01. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:00 We come in peace (Fo) 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 Captive Spirits (AS) 20:30 4 forSøk (SS)<br />
21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II (LS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Fre 02. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:00 We come in peace (Fo) 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 Captive Spirits (AS) 14:00 Suppeteat<strong>er</strong> (F) 20:30 4 forSøk (SS)<br />
20:00 Psykos 4:48 (MS) 19:30 Svart mjølk (S2) 21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II<br />
18:00 Vakk<strong>er</strong>t (BS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Lør 03. sep. 11:00 Seminar 18:00 Mann uten hensikt (T) 10:00 Seminar 18:00 Arv 19.00 We come in peace (Fo) 18:00 Byens ansikt<br />
13:00 Vakk<strong>er</strong>t (BS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:30 4 forSøk (SS)<br />
17:00 Vakk<strong>er</strong>t (BS) 18:00 Svart mjølk (S2) 21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II (LS)<br />
19:00 Hospitalet (AS)<br />
19:00 Demokrati (HS)<br />
19:30 Psykos 4:48 (MS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Søn 04. sep. 18:00 Hospitalet (AS) 19:00 We come in peace (Fo)<br />
20:30 4 forSøk (SS)<br />
21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II (LS)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Man 05. sep. 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 19:30 Byens ansikt<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tir 06. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />
20:00 Lise L. (MS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Ons 07. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 10:00 Seminar 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 Svevn (AS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
20:00 Lise L. (MS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />
19:30 Fedras kjærleik (P)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tor 08. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 Svevn (AS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />
19:00 Lise L. (MS) 20:00 Fedras kjærleik (P)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Fre 09. sep. 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
14:00 Suppeteat<strong>er</strong> (F)<br />
19:30 Svart mjølk (S2<br />
20:00 Fedras kjærleik(P)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Lør 10. sep. 18:30 Melancholia 18:00 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
17:30 Fedras kjærleik (P)<br />
18:00 Svart mjølk (S2)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Man 12. sep. 20:00 Melancholia 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tir 13. sep. 20:00 Melancholia 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
20:00 Fedras kjærleik (P)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Ons 14. sep. 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />
19:30 Svart mjølk (S2)<br />
20:00 Fedras kjærleik (P)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tor 15. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 Svevn (AS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />
20:00 Lise L. (MS) 20:00 Fedras kjærleik (P)<br />
20:00 Körp<strong>er</strong> (H)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Fre 16. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />
19:30 Svevn (AS) 21:00 Kom.m/svin (PS) 14:00 Suppeteat<strong>er</strong> (F)<br />
20:00 Lise L. (MS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />
20:00 Fedras kjærleik (P)<br />
20:00 Körp<strong>er</strong> (H)<br />
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Lør 17. sep. 10:00 Seminar 18:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 18:00 Arv 18:00 Byens ansikt<br />
18:00 Demokrati (HS) 19:30 Kom.m/svin (PS) 17:30 Fedras kjærleik (P)<br />
18:00 Svevn (AS) 18:00 Svart mjølk (S2)<br />
18:30 Lise L. (MS)<br />
........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
www.samtidsfestivalen.no send<strong>er</strong> deg vid<strong>er</strong>e<br />
til de ulike teatrenes hjemmesid<strong>er</strong>. D<strong>er</strong> fi nn<strong>er</strong> du muligheten til å<br />
bestille billett<strong>er</strong> og m<strong>er</strong> praktiske opplysning<strong>er</strong> knyttet til de enkelte<br />
teatrene.<br />
BILLETTER kan kun kjøpes på det teatret forestillingen spilles, med<br />
unntak av National theatret og Torshovteatret.<br />
FORKORTELSER: HS = Hovedscenen, Nationalt heatret / AS = Amfi -<br />
scenen, <strong>Nationaltheatret</strong> / MS = Mal<strong>er</strong>salen, <strong>Nationaltheatret</strong> / BS =<br />
Bakscenen, <strong>Nationaltheatret</strong> / T = Torshovteatret / PS = Prøvesalen,<br />
Torshovteatret / F = Foajéen, Det Norske Teatret / S2 = Scene 2,<br />
Det Norske Teatret / P = Prøvesalen, Det Norske Teatret / H =<br />
Hovudscenen Det Norske Teatret / F = Foajéen Black Box Teat<strong>er</strong> / SS<br />
= Store scene, Black Box Teat<strong>er</strong> / LS = Lille scene, Black Box Teat<strong>er</strong><br />
ADRESSER: <strong>Nationaltheatret</strong>: Johanne Dybwads plass 1 /<br />
Torshovteatret: Soria Moria-bygget i Vogts gt. 64 / Det Norske<br />
Teatret: Kristian IVs gt. 8 / Det Åpne Teatret: Tøyenbekken 34 / Black<br />
Box Teat<strong>er</strong>: Marstrand gt. 8 / Kanonhallen: Lørenveien 38<br />
Griseprat<br />
Svina. G<strong>er</strong>hard Bjelland, Christian<br />
Skolmen, Mari Maurstad og regissør<br />
Ole Johan Skjelbred-Knudsen und<strong>er</strong><br />
lans<strong>er</strong>ingen av Samtidsfestivalen.<br />
Ensemblets sistemann, Jan Grønli,<br />
var ikke tilstede.<br />
Ole Johan Skjelbred-Knudsen <strong>er</strong> best kjent <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong>.<br />
Sist vi så ham h<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong> var <strong>som</strong><br />
transvestitt i den svarte <strong>kom</strong>edien TERRORISME. Mindre<br />
kjent <strong>er</strong> det at han <strong>er</strong> en ett<strong>er</strong>spurt ov<strong>er</strong>sett<strong>er</strong> <strong>som</strong> har<br />
gjendiktet skuespill for fl <strong>er</strong>e av landets teatre. Har han<br />
for eksempel ov<strong>er</strong>satt BELOW THE BELT <strong>som</strong> vi så på<br />
Torshov i fjor, og høstens oppsetning av Pint<strong>er</strong>s ASHES<br />
TO ASHES. Dessuten var det Ole Johan <strong>som</strong> sammen<br />
med teat<strong>er</strong>sjef Stubø bearbeidet VILDANDEN og ga stykket<br />
en m<strong>er</strong> mod<strong>er</strong>ne språkdrakt til fjorårets suksessoppsetning.<br />
– Det <strong>er</strong> mange <strong>som</strong> kan språk, men jeg <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong><br />
har trening i hva <strong>som</strong> fung<strong>er</strong><strong>er</strong> på scenen, fortell<strong>er</strong><br />
Ole Johan. – Jeg begynte å ov<strong>er</strong>sette fordi jeg syntes det<br />
var for mange svake ov<strong>er</strong>settels<strong>er</strong>.<br />
VALGKAMPSVADA<br />
Han har selv ov<strong>er</strong>satt stykket <strong>som</strong> han nå gjør sin regidebut<br />
med: KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av øst<strong>er</strong>rikske<br />
Rob<strong>er</strong>t Woelfl .<br />
– Jeg sett<strong>er</strong> opp stykket først og fremst for å få realis<strong>er</strong>t<br />
mat<strong>er</strong>ialet. Jeg <strong>kom</strong> ov<strong>er</strong> Woelfl s arbeid i Tyskland<br />
for et par år siden og fi kk umiddelbart tenning.<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN drei<strong>er</strong> seg om Alb<strong>er</strong>t<br />
(Jan Grønli) og Martha (Mari Maurstad). De har isol<strong>er</strong>t<br />
seg i leiligheten og lev<strong>er</strong> d<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> egne asketiske, og<br />
ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t rimelig paranoide, ideal<strong>er</strong>. Tiden fordriv<strong>er</strong> de<br />
med å refl ekt<strong>er</strong>e ov<strong>er</strong> omv<strong>er</strong>denens forfall i korthugde og<br />
banale små replikkveksling<strong>er</strong>.<br />
MARTHA: Vi må ha det slik <strong>som</strong> vi lik<strong>er</strong> å ha det.<br />
ALBERT: Uorden.<br />
MARTHA: Det lik<strong>er</strong> vi ikke.<br />
ALBERT: Det gjør meg urolig.<br />
24 25<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN<br />
TORSHOVTEATRET<br />
Han <strong>er</strong> en dyktig<br />
skuespill<strong>er</strong> og ov<strong>er</strong>sett<strong>er</strong>.<br />
Nå tar Ole Johan<br />
Skjelbred-Knudsen et<br />
skritt vid<strong>er</strong>e og debut<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> regissør med<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM<br />
SVIN.<br />
– Woelfl si<strong>er</strong> at han oppsøk<strong>er</strong> kjøpesentre og lytt<strong>er</strong> til folk<br />
for å hente inspirasjon. Mye av dialogen i stykket høres ut<br />
<strong>som</strong> valgkampsvada, si<strong>er</strong> Ole Johan.<br />
– P<strong>er</strong>sonene i stykket kan sees på <strong>som</strong> p<strong>er</strong>v<strong>er</strong>t<strong>er</strong>te resultat<strong>er</strong><br />
av den samfunnsutviklingen vi <strong>er</strong> <strong>inn</strong>e i, hvor<br />
mennesk<strong>er</strong> først og fremst <strong>er</strong> konsument<strong>er</strong>, og hvor frihet<br />
<strong>er</strong> å kunne kjøpe. Alt kan rettf<strong>er</strong>diggjøres bare det<br />
skj<strong>er</strong> i forlengelsen av «individets frihet». Disse p<strong>er</strong>sonene<br />
<strong>er</strong> totalt isol<strong>er</strong>te og umenneskeliggjorte.<br />
NEGATIV KOMEDIE<br />
Når kloakkavløpet i leiligheten tettes, blir Alb<strong>er</strong>t og Martha<br />
imidl<strong>er</strong>tid nødt til å tilkalle hjelp utenfra i form av rørlegg<strong>er</strong>en<br />
Erich (Christian Skolmen). Uheldigvis for ham<br />
<strong>er</strong> han feil mann på feil sted til feil tid. De blir de så provos<strong>er</strong>t<br />
ov<strong>er</strong> hans ukritiske aksept av menneskehetens<br />
m<strong>er</strong> skitne sid<strong>er</strong>, at de lar sin opparbeidede aggresjon få<br />
utløp på ham. Og da treng<strong>er</strong> omv<strong>er</strong>denen <strong>inn</strong> på alvor, i<br />
form av den mystiske H<strong>er</strong>r Richard (G<strong>er</strong>hard Bjelland),<br />
<strong>som</strong> kanskje <strong>er</strong> psykiat<strong>er</strong> – han har i alle fall hvit frakk.<br />
– KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN <strong>er</strong> hva jeg vil kalle<br />
en negativ <strong>kom</strong>edie, h<strong>er</strong> <strong>er</strong> det enveisskjøring nedov<strong>er</strong>.<br />
Idealet til Martha og Alb<strong>er</strong>t <strong>er</strong> å bli de siste menneskene<br />
på jorden – dette <strong>er</strong> på en måte «Adam og Eva møt<strong>er</strong><br />
Adolf og Eva». Men idealet d<strong>er</strong>es bryt<strong>er</strong> sammen av hygieniske<br />
årsak<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> Ole Johan.<br />
– Det <strong>er</strong> jo umulig å leve uten at skiten <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> ut. •<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av Rob<strong>er</strong>t Woelfl<br />
Regi og ov<strong>er</strong>settelse: Ole Johan Skjelbred-Knudsen.<br />
Med: Jan Grønli, Mari Maurstad, Christian Skolmen og<br />
G<strong>er</strong>hard Bjelland. Skandinaviapremi<strong>er</strong>e 16. septemb<strong>er</strong><br />
på Prøve salen, Torshov<br />
TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />
FOTO: MARIUS E. HAUGE
TORSHOVTEATRET<br />
– Jeg har alltid hatt lyst til å skrive, siden jeg var en liten<br />
gutt, si<strong>er</strong> Arne Lygre. – Jeg husk<strong>er</strong> at jeg kjøpte en kladdebok<br />
da jeg var 11-12 år <strong>som</strong> jeg skrev «Roman numm<strong>er</strong><br />
1» utenpå. Uten at det ble noe m<strong>er</strong> ut av det. Da jeg ble<br />
eldre, ble det vanskelig å <strong>kom</strong>me i gang med skrivingen.<br />
Det hele virket så fj<strong>er</strong>nt, nærmest <strong>som</strong> en uov<strong>er</strong><strong>kom</strong>melig<br />
oppgave.<br />
Det var <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong> Lygre først nærmet seg teatret.<br />
Han søkte Teat<strong>er</strong>høgskolen noen gang<strong>er</strong> og jobbet<br />
med oppsetning<strong>er</strong> i frie teat<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>. Den praktiske<br />
scene<strong>er</strong>faringen har nok vært medvirkende til at det var<br />
dramatikk <strong>som</strong> i første omgang ble hans litt<strong>er</strong>ære sjang<strong>er</strong>.<br />
Han stilte med en énakt<strong>er</strong> på Dramatikkfestivalen<br />
1996, og utviklet sen<strong>er</strong>e dette til et helaftens skuespill,<br />
MAMMA OG MEG OG MENN, i 1998. Det neste stykket,<br />
BRÅTT EVIG, ble første gang oppført på <strong>Nationaltheatret</strong><br />
i 2000. Begge stykkene <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>satt til fl <strong>er</strong>e språk, publis<strong>er</strong>t<br />
i bokform og spilt på teatre rundt i Europa.<br />
PÅ RETT STED TIL RETT TID<br />
Det var meningen at regissør Alexand<strong>er</strong> Mørk-Eidem<br />
skulle bruke MAMMA OG MEG OG MENN <strong>som</strong> diplomoppgave<br />
på Teat<strong>er</strong>høgskolen, men det ble aldri noe av. I<br />
stedet ble det satt opp på Rogaland Teat<strong>er</strong> med en annen<br />
regissør.<br />
– Ønsket om å jobbe med Alexand<strong>er</strong> Mørk-Eidem har<br />
jeg hatt siden den gang, d<strong>er</strong>for var det naturlig å spørre<br />
om han ville lese manuset til MANN UTEN HENSIKT,<br />
si<strong>er</strong> Lygre.<br />
Det passet bra, for Mørk-Eidem lette ett<strong>er</strong> et skuespill<br />
<strong>som</strong> han kunne sette opp på Torshovteatret. Han tente<br />
umiddelbart på stykket, og present<strong>er</strong>te det for teatret.<br />
TEKST: JANNIK FINSTAD WIBERG<br />
FOTO: ANDERS DEBES<br />
MANN UTEN HENSIKT ORGIE<br />
Når MANN UTEN HENSIKT får sin urpremi<strong>er</strong>e<br />
på Torshov teatret, går en<br />
drøm i oppfyllelse for drama tik<strong>er</strong><br />
Arne Lygre.<br />
Mann med hensikt<br />
EN DRØMMESCENE<br />
– Jeg har fulgt Torshovteatret tett helt siden jeg fl yttet til<br />
Oslo i 1990. Å bli satt opp på den scenen, har alltid vært<br />
en drøm. Kanskje til og med medvirkende til at man ønsket<br />
å skrive for teat<strong>er</strong>? Jeg husk<strong>er</strong> at jeg gikk ut fra teat<strong>er</strong>salen<br />
d<strong>er</strong> oppe fl <strong>er</strong>e gang<strong>er</strong> og tenkte: «Hit skal jeg en<br />
gang!», si<strong>er</strong> Lygre. Han men<strong>er</strong> at Torshovteatret alltid<br />
har vært stedet for dem <strong>som</strong> ønsk<strong>er</strong> å se nye, kreative og<br />
spennende ting på teat<strong>er</strong>fronten, og at selv om teatret<br />
ikke primært <strong>er</strong> en scene for ny norsk dramatikk, har det<br />
mulighet<strong>er</strong> mange andre teatre ikke har.<br />
– Det <strong>er</strong> unikt at ensemblet står for den kunstn<strong>er</strong>iske<br />
ledelsen, d<strong>er</strong>for foregår prosessen mot rep<strong>er</strong>toarvalg på<br />
en annen måte enn andre sted<strong>er</strong>. Den ultimate drømmen<br />
måtte jo være en gang å bli knyttet til en torshovgruppe<br />
for hele p<strong>er</strong>ioden d<strong>er</strong>es!<br />
For Lygres del gikk det bare tre uk<strong>er</strong> fra Alexand<strong>er</strong><br />
Mørk-Eidem leste manuset til stykket fi kk klarsignal hos<br />
den kunstn<strong>er</strong>iske ledelsen på Torshov: Trond Espen<br />
Seim, Jon Øigarden og Mads Ousdal.<br />
– Prosessen for en dramatik<strong>er</strong> i fasen mellom skrivearbeid<br />
og oppføring kan være svært vari<strong>er</strong>ende, til dels<br />
deprim<strong>er</strong>ende. Det <strong>er</strong> mange variabl<strong>er</strong> <strong>som</strong> skal på<br />
plass før man blir antatt, og det <strong>er</strong> ikke alltid manuset<br />
har høyeste prioritet. Denne gangen fi kk jeg oppleve de<br />
absolutt beste sidene ved en sånn prosess. Det <strong>er</strong> inspir<strong>er</strong>ende!<br />
NØKKELREPLIKKEN<br />
MANN UTEN HENSIKT <strong>er</strong> et skuespill om dem <strong>som</strong> <strong>er</strong> så<br />
rike at det ikke fi nnes grens<strong>er</strong> for hva de kan få gjennomført.<br />
I dette tilfellet <strong>er</strong> det en mann, i andre tilfell<strong>er</strong> gjel-<br />
d<strong>er</strong> det kanskje en kv<strong>inn</strong>e, en bedrift ell<strong>er</strong> en nasjon. Vår<br />
nasjon? spør Lygre.<br />
– Stykket handl<strong>er</strong> vid<strong>er</strong>e om mennesk<strong>er</strong>s groteske<br />
spill rundt pengemakt, manipulasjon og identitet. Et<br />
kj<strong>er</strong>nepunkt krets<strong>er</strong> rundt det å være defi n<strong>er</strong>t av andre,<br />
og at man tillat<strong>er</strong> å la den defi nisjonen være gjeldende.<br />
Som menneske, <strong>som</strong> gruppe, <strong>som</strong> nasjon. For meg <strong>er</strong> en<br />
av nøkkelreplikkene i stykket «Jeg <strong>er</strong> ingen.»<br />
MANN UTEN HENSIKT har urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteat<strong>er</strong>et<br />
und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen. D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> skal stykket ha<br />
sin første utenlandsoppsetning på Theatre am Neumarkt<br />
i Zürich i mai 2006.<br />
– Jeg <strong>er</strong> veldig takknemlig ov<strong>er</strong> å bli spilt und<strong>er</strong> årets<br />
Samtidsfestival, si<strong>er</strong> Lygre. – Jeg <strong>er</strong> også begeistret for<br />
langtidsplanene til festivalen, med samarbeid mellom<br />
teatrene i Oslo. Denne type festival gir større rom for<br />
norsk <strong>samtidsdramatikk</strong> og kan åpne dørene for nye talent<strong>er</strong>.<br />
•<br />
MANN UTEN HENSIKT Regi: Alexand<strong>er</strong> Mørk-Eidem. Med:<br />
Jon Øigarden, Trond Espen Seim, Petronella Bark<strong>er</strong>, Kaia<br />
Varjord, Trine Wiggen, Håkon Ramstad.<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1. septemb<strong>er</strong><br />
26 27<br />
Orgie på<br />
Torshov<br />
TORSHOVTEATRET<br />
Hvor langt kan du gå? <strong>Hva</strong> skj<strong>er</strong><br />
hvis du går enda litt leng<strong>er</strong>? Runar<br />
Hodne sett<strong>er</strong> opp ORGIE av Pasolini<br />
på Torshovteatret i novemb<strong>er</strong>.<br />
– Ved første gjennomsyn s<strong>er</strong> ORGIE<br />
m<strong>er</strong> radikalt ut enn det faktisk <strong>er</strong>,<br />
si<strong>er</strong> regissør Runar Hodne.<br />
ORGIE handl<strong>er</strong> om et ektepar<br />
<strong>som</strong> forsøk<strong>er</strong> å gripe virkeligheten<br />
ved å leve ut fantasi<strong>er</strong> og lyst<strong>er</strong>, og<br />
ved å trosse grens<strong>er</strong> <strong>som</strong> <strong>er</strong> skapt<br />
av v<strong>er</strong>den rundt dem. Sammen beskriv<strong>er</strong><br />
de hvordan mannen drep<strong>er</strong><br />
barna, og hent<strong>er</strong> menn for å voldta henne. Men den v<strong>er</strong>den<br />
de kjemp<strong>er</strong> i mot <strong>er</strong> også den <strong>som</strong> gir dem kraft, og<br />
når de bestemm<strong>er</strong> seg for å slutte leken, da <strong>er</strong> det for<br />
sent.<br />
– ORGIE <strong>er</strong> utformet <strong>som</strong> en lek, men hva skj<strong>er</strong> når<br />
leken <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>, hva om en ikke vil leke leng<strong>er</strong>? Det <strong>er</strong> ikke<br />
en moral i stykket, det handl<strong>er</strong> m<strong>er</strong> om å se hvor langt en<br />
kan gå, si<strong>er</strong> Hodne.<br />
Hos Pasolini blir fortellingen om mannen og kv<strong>inn</strong>en<br />
til en mod<strong>er</strong>ne, episk og kunstlet myte, hvor tank<strong>er</strong> blir til<br />
omfattende allegori<strong>er</strong> og hvor bildene tar makt ov<strong>er</strong><br />
menneskene.<br />
– Dette <strong>er</strong> skikkelig teat<strong>er</strong>, med klassisk tekst<strong>kom</strong>posisjon,<br />
samtidig <strong>som</strong> det <strong>er</strong> særegent. Et heftig og dyst<strong>er</strong>t<br />
skjebnedrama, si<strong>er</strong> Runar Hodne.<br />
Pi<strong>er</strong> Paolo Pasolini <strong>er</strong> kanskje bedre kjent for sine fi lm<strong>er</strong><br />
–120 DAYS OF SODOM og 1001 NATT – enn for sine<br />
teat<strong>er</strong>stykk<strong>er</strong>. Felles for både fi lmene og stykkene hans<br />
<strong>er</strong> at de alltid har skapt bråk. Pasolini ble angivelig drept<br />
av sin elsk<strong>er</strong>, men han ble hele tiden ansett <strong>som</strong> farlig av<br />
de italienske myndighetene, og at det i virkeligheten var<br />
de <strong>som</strong> sto bak.<br />
– Pasolini <strong>er</strong> et relativt ubeskrevet blad i Norge, men<br />
spilles jevnlig i Frankrike. Det var faktisk en tid han ikke<br />
fi kk lage fi lm, og begynte d<strong>er</strong>for å skrive skuespill. Han<br />
<strong>er</strong> klart und<strong>er</strong>vurd<strong>er</strong>t, men fi kk et ufortjent stempel <strong>som</strong><br />
en kontrov<strong>er</strong>siell eksentrik<strong>er</strong>.<br />
ORGIE Av Pi<strong>er</strong> Paolo Pasoloni. Regi: Runar Hodne.<br />
Norgespremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 12. novemb<strong>er</strong> 2005<br />
TEKST: JANNIK FINSTAD WIBERG
SAMARBEID PÅ TVERS<br />
H. C. And<strong>er</strong>sen i Burkina Faso. Et kaud<strong>er</strong>velsk hospital med sykeplei<strong>er</strong>e,<br />
men uten pasient<strong>er</strong>. F<strong>er</strong>ske dramatik<strong>er</strong>e utforsk<strong>er</strong> Oslos ansikts anatomi.<br />
Og hvordan var egentlig Vidkun Quisling? <strong>Nationaltheatret</strong> har mange<br />
spennende samarbeidsprosjekt<strong>er</strong> gående denne høsten.<br />
En<strong>som</strong>t. Gunhild Aub<strong>er</strong>t Opdahl, Guri<br />
Glans og Ing<strong>er</strong> Engen Damon har ingen<br />
pasient<strong>er</strong> i HOSPITALET. Foto: Knut Bry<br />
Spennende samarbeid<br />
OFTEBRO OG H.C. ANDERSEN I BURKINA FASO<br />
Med støtte fra Norad samarbeid<strong>er</strong> <strong>Nationaltheatret</strong> med<br />
teat<strong>er</strong>miljøet CITO i Burkina Faso.<br />
CITO (Carrefour Int<strong>er</strong>national de Théâtre d’Ouagadougou)<br />
<strong>er</strong> en paraplyorganisasjon for skuespill<strong>er</strong>e, instruktør<strong>er</strong><br />
og andre teat<strong>er</strong>arbeid<strong>er</strong>e i Burkina Faso.<br />
Våren 2005 satte CITO opp DEATH OR THE KINGS<br />
HORSEMAN av Nobelprisv<strong>inn</strong><strong>er</strong> Wole Soyinka. Blant<br />
skuespill<strong>er</strong>ne var <strong>Nationaltheatret</strong>s Nils Ole Oftebro og<br />
Anette Hoff.<br />
– CITO <strong>er</strong> svært takknemmelig for at paret tok imot<br />
utfordring om å spille teat<strong>er</strong> i Burkina Faso, fortell<strong>er</strong> CI-<br />
TOs produsent, Margrethe Aaby.<br />
Forb<strong>er</strong>edelsene og spillep<strong>er</strong>ioden foregikk ov<strong>er</strong> en fi -<br />
remåned<strong>er</strong>sp<strong>er</strong>iode på den varmeste tiden av året. Temp<strong>er</strong>atur<strong>er</strong><br />
opp mot 50 grad<strong>er</strong> i skyggen var ikke uvanlig.<br />
Oftebro og Hoffs vanskeligste utfordring var imidl<strong>er</strong>tid<br />
ikke varmen, men språket. Fransk <strong>er</strong> offi sielle språk i det<br />
afrikanske landet, og mye arbeid måtte til før de beh<strong>er</strong>sket<br />
språket på scenen.<br />
I oktob<strong>er</strong> har H. C. And<strong>er</strong>sens KEISERENS NYE KLÆR<br />
premi<strong>er</strong>e i Burkina Faso. Den danske ambassaden har<br />
støttet forestillingen for å gi barn i Burkina Faso kjennskap<br />
til den 200-årsjubil<strong>er</strong>ende nasjonaldikt<strong>er</strong>en. En lokal<br />
dramatik<strong>er</strong> skal lage en teat<strong>er</strong>v<strong>er</strong>sjon av eventyret og<br />
regissør <strong>er</strong> danske Jaques Matthiessen.<br />
– Vi håp<strong>er</strong> dette blir en forestilling <strong>som</strong> treff<strong>er</strong> mange,<br />
si<strong>er</strong> Margrethe Aaby.<br />
SYKE SYKESØSTRE<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> har i fl <strong>er</strong>e år hatt et fruktbart sam arbeid<br />
med Jo Strømgren. Denne høsten <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> Jo Strømgren<br />
Kompani med en ny forestilling, HOSPITALET.<br />
Oppsetningen skal vises for første gang i <strong>Nationaltheatret</strong>-sammenheng<br />
und<strong>er</strong> høstens Samtidsfestival, og dukk<strong>er</strong><br />
sen<strong>er</strong>e opp i det vanlige rep<strong>er</strong>toaret på Amfi scenen.<br />
Denne gangen <strong>er</strong> det jent<strong>er</strong> i alle roll<strong>er</strong>: Tre sykesøstre<br />
<strong>er</strong> stasjon<strong>er</strong>t ved en provinsiell klinikk. Ifølge Jo Strømgren<br />
har sykeplei<strong>er</strong>ne ett mål med tilstedeværelsen: de<br />
skal trøste, hjelpe og bandasj<strong>er</strong>e sårete soldat<strong>er</strong>. Men<br />
hvor <strong>er</strong> pasientene? De tre slår i hjel tida med selvpining,<br />
h<strong>er</strong>sketeknikk<strong>er</strong> og skadefryd mens de vent<strong>er</strong> på pasient<strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> aldri <strong>kom</strong>m<strong>er</strong>.<br />
TEKST: JANNIK FINSTAD WIBERG<br />
FOTO: MARGRETHE AABY<br />
HOSPITALET <strong>er</strong> en fortsettelse av Jo Strømgrens kaud<strong>er</strong>velske<br />
prosjekt, <strong>som</strong> all<strong>er</strong>ede har result<strong>er</strong>t i fi lmen<br />
MOT MOSKVA og teat<strong>er</strong>stykkene THERE og DEPARTE-<br />
MENTET. Strømgren utforsk<strong>er</strong> dette m<strong>er</strong>kelige språket<br />
med en blanding av bevegelse og skuespill. I HOSPITA-<br />
LET m<strong>inn</strong><strong>er</strong> språket om islandsk.<br />
– Jeg levde med Baltasar Kormákurs fi lm 101 REY-<br />
KJAVIK i dag<strong>er</strong> og uk<strong>er</strong>. Og så satt plutselig «språket»<br />
d<strong>er</strong>, fortell<strong>er</strong> skuespill<strong>er</strong> Gunhild Aub<strong>er</strong>t Opdahl.<br />
Hun, Guri Glans og Ing<strong>er</strong> Engen Damon snakk<strong>er</strong> et tilsynelatende<br />
improvis<strong>er</strong>t, men helt struktur<strong>er</strong>t kaud<strong>er</strong>velsk-islandsk.<br />
– Jeg håp<strong>er</strong> ikke vi blir pepet ut den dagen vi spill<strong>er</strong> på<br />
Island, si<strong>er</strong> Opdahl.<br />
HOSPITALET <strong>er</strong> en samproduksjon mellom Festspillene<br />
i B<strong>er</strong>gen, Rogaland Teat<strong>er</strong>, BIT Teat<strong>er</strong>garasjen og<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>. Stykket spilles på <strong>Nationaltheatret</strong> 9.<br />
og 10. septemb<strong>er</strong> og i novemb<strong>er</strong>.<br />
BYENS ANSIKT<br />
Regissør Kjetil Skøien har utfordret fem forfatt<strong>er</strong>e –<br />
Trude Marstein, Rune Christiansen, Aasne L<strong>inn</strong>estå,<br />
Gunnar Wærness og John Erik Riley – til å lev<strong>er</strong>e hv<strong>er</strong><br />
sin enakt<strong>er</strong>. Den eneste føringen de har fått <strong>er</strong> at teksten<br />
må ta utgangspunkt i et sted i Oslo, med stedets<br />
mennesk<strong>er</strong> og stemning<strong>er</strong>.<br />
– Dette <strong>er</strong> forfatt<strong>er</strong>e <strong>som</strong> aldri har skrevet teat<strong>er</strong> før.<br />
BYENS ANSIKT <strong>er</strong> blitt fem adskilte enakt<strong>er</strong>e <strong>som</strong> handl<strong>er</strong><br />
om arketypiske sted<strong>er</strong> i byen: Botanisk hage, an<strong>kom</strong>sthallen<br />
på fl yplassen, vent<strong>er</strong>ommet hos Legevakten,<br />
kirkegården og et rens<strong>er</strong>i, fortell<strong>er</strong> Kjetil Skøien.<br />
Forestillingen fortell<strong>er</strong> deg blant annet hva <strong>som</strong> skj<strong>er</strong><br />
når en fl yktning sjekk<strong>er</strong> opp sosialarbeid<strong>er</strong>en <strong>som</strong> møt<strong>er</strong><br />
ham på Gard<strong>er</strong>moen, og hvordan det går når pasient<strong>er</strong><br />
på vent<strong>er</strong>ommet hos Legevakten begynn<strong>er</strong> å fortelle<br />
hv<strong>er</strong>andre intime detalj<strong>er</strong> fra privatlivet sitt.<br />
BYENS ANSIKT skal spilles i Kanonhallen, <strong>som</strong> <strong>er</strong> en<br />
del av den fredede militærleiren på Løren. Det vil si:<br />
Forestillingen begynn<strong>er</strong> all<strong>er</strong>ede på bussen <strong>som</strong> frakt<strong>er</strong><br />
publikum fra <strong>Nationaltheatret</strong> til Kanonhallen. Vel<br />
fremme på Løren vent<strong>er</strong> også DJ og øls<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ing.<br />
Skuespill<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> fra <strong>Nationaltheatret</strong> og con:FUSIO-<br />
NS, et nordisk prosjekt for skuespill<strong>er</strong>e med minori-<br />
28 29<br />
tetsbakgrunn produs<strong>er</strong>t av NORDSCEN, Nordisk minist<strong>er</strong>råds<br />
institusjon for scenekunst. BYENS ANSIKT <strong>er</strong> et<br />
samarbeidsprosjekt mellom <strong>Nationaltheatret</strong> og Passage<br />
Nord Project, og støttes av Norsk Kulturråd. BY-<br />
ENS ANSIKT har premi<strong>er</strong>e 30. august.<br />
JAPANSK GJESTESPILL<br />
I høst blir det kulturutveksling mellom Norge og Japan<br />
på <strong>Nationaltheatret</strong>, et gjestespill fra Euro – Japan Theatre<br />
Organisation/Teatre du Sygne. Den japanske teat<strong>er</strong>organisasjonen<br />
har stått for europeisk-japansk kulturutveksling<br />
mellom teatre siden 1995 og <strong>er</strong> subsidi<strong>er</strong>t av<br />
myndighetene i Japan. Japanske teatre har i årenes løp<br />
blant annet besøkt Luxembourg, København, St. Pet<strong>er</strong>sburg<br />
og Stockholm. Nå har turen <strong>kom</strong>met til Oslo og <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
D<strong>er</strong> spilles en japansk v<strong>er</strong>sjon av Shakespeares<br />
TROILUS & CRESSIDA, for å feire 100 år med diplomatisk<br />
forhold mellom Norge og Japan. TROILUS &<br />
CRESSIDA spilles på Amfi scenen 3., 4. og 5. oktob<strong>er</strong>.<br />
UNDERSØKELSEN<br />
I oktob<strong>er</strong> 1945 ble Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn<br />
Quisling henrettet ved skyting på Ak<strong>er</strong>shus festing. Han<br />
var dømt til døden for landssvik. På det tidspunktet var<br />
all<strong>er</strong>ede hans navn på en rekke språk ensbetydende med<br />
forræd<strong>er</strong>i. UNDERSØKELSEN <strong>er</strong> et teat<strong>er</strong>stykke <strong>som</strong> tar<br />
for seg svikets psykologi. <strong>Hva</strong> var det <strong>som</strong> gjorde at han<br />
ble Norges mest b<strong>er</strong>ømte quisling? Han påb<strong>er</strong>opte seg<br />
de beste ideal<strong>er</strong> på vegne av menneskene, på vegne av<br />
Norge, norsk kultur og historie og det han kalte den nordiske<br />
rasen.<br />
Teat<strong>er</strong>stykket tar utgangspunkt i at Quisling var syk<br />
fra høsten 1939 til våren 1940. Disse sykdomsepisodene<br />
<strong>er</strong> bare vagt beskrevet i de hittil eksist<strong>er</strong>ende biografi ske<br />
kildene. Disse uklare fenomenene har vært forfatt<strong>er</strong>ne<br />
Øystein Lønn og F<strong>inn</strong> Skård<strong>er</strong>uds utgangspunkt for å<br />
legge ham på und<strong>er</strong>søkelsesbenken. <strong>Hva</strong> slags menneske<br />
var han, egentlig?<br />
UNDERSØKELSEN <strong>er</strong> en samproduksjon mellom <strong>Nationaltheatret</strong><br />
og Teat<strong>er</strong> Ibsen og har premi<strong>er</strong>e i Skien 19.<br />
oktob<strong>er</strong>. Stykkes spilles på <strong>Nationaltheatret</strong> i p<strong>er</strong>ioden<br />
6.-17. desemb<strong>er</strong>.<br />
Varmt. Nils Ole Oftebro<br />
spilte teat<strong>er</strong> i temp<strong>er</strong>atur<strong>er</strong><br />
opp mot 50 grad<strong>er</strong><br />
i Burkina Faso.
VERKSTEDSRUNDEN<br />
Før du <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> og ett<strong>er</strong> at du har gått, jobb<strong>er</strong> nærm<strong>er</strong>e 220 mennesk<strong>er</strong> for at du skal få en god teat<strong>er</strong>opplevelse<br />
på <strong>Nationaltheatret</strong>. I NATIONAL vil vi present<strong>er</strong>e glimt fra avdelingene <strong>som</strong> skap<strong>er</strong> bitene <strong>som</strong> til<br />
slutt utgjør helheten i denne opplevelsen.<br />
Snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>kstedet<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> har snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ksted i<br />
Brobekkveien. H<strong>er</strong> jobb<strong>er</strong> det to møbelsnekk<strong>er</strong>e,<br />
en tømr<strong>er</strong> og en tømr<strong>er</strong>mest<strong>er</strong>.<br />
Snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>kstedet lag<strong>er</strong> alt fra vegg<strong>er</strong>,<br />
dør<strong>er</strong> og trapp<strong>er</strong> til skråscen<strong>er</strong>, platting<strong>er</strong><br />
og andre gulv. En stor utfordring <strong>er</strong> å lage<br />
element<strong>er</strong> <strong>som</strong> både <strong>er</strong> lette OG solide.<br />
I 2004 ble det brukt ca. 3 700 løpe met<strong>er</strong><br />
med glattkant, og ca. 1 450 m 2 kryssfi n<strong>er</strong><br />
til <strong>Nationaltheatret</strong>s produksjon<strong>er</strong>.<br />
30 31
MER ENN TEATER<br />
Sats<strong>er</strong> på<br />
samtids dramatikk<br />
De store forlagene sats<strong>er</strong> ikke på ny dramatikk,<br />
men<strong>er</strong> Gunnar R. Totland og Elisabeth Skj<strong>er</strong>vum<br />
Hole i forlaget Transit. D<strong>er</strong>for gjør de det<br />
selv i stedet.<br />
I vår tok et lite forlag kontakt med <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
De hadde hørt at Jan Erik<br />
Vold hadde gjort en ny ov<strong>er</strong>settelse av<br />
Becketts VENTE PÅ GODOT i anledning<br />
av at stykket skulle settes opp på Amfi -<br />
scenen med Toralv Maurstad og Espen<br />
Skjønb<strong>er</strong>g i hovedrollene. Transit kunne<br />
godt tenke seg å gi ut den nye ov<strong>er</strong>settelsen.<br />
Gj<strong>er</strong>ne i samarbeid med teatret.<br />
Som sagt, så gjort. VENTE PÅ GODOT<br />
<strong>kom</strong> i bokform, og en spesial utgave<br />
med 16 ekstra sid<strong>er</strong> med informasjon<br />
om Stein Winges oppsetning fung<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> forestillingens programblad, og selges hv<strong>er</strong> kveld før<br />
og ett<strong>er</strong> forestilling.<br />
Transit AS <strong>er</strong> et relativt nyetabl<strong>er</strong>t forlag, eid og drevet<br />
av Gunnar R. Totland og Elisabeth Skj<strong>er</strong>vum Hole. Samtidsdramatikk<br />
og nye gjendiktning<strong>er</strong> av klassik<strong>er</strong>e <strong>er</strong> noe<br />
av det de sats<strong>er</strong> på.<br />
– Dramatikk <strong>er</strong> nedpriorit<strong>er</strong>t i de fl este forlag, og det synes<br />
vi <strong>er</strong> uforståelig, all den tid det <strong>er</strong> en svært betydningsfull<br />
sjang<strong>er</strong> rent historisk, si<strong>er</strong> Totland.<br />
– Det <strong>er</strong> en sjang<strong>er</strong> <strong>som</strong> fortjen<strong>er</strong> å <strong>kom</strong>me til hed<strong>er</strong> og<br />
v<strong>er</strong>dighet igjen. Vi må dessuten ikke glemme at Norges<br />
største forfatt<strong>er</strong> gjennom tidene skrev dramatikk, si<strong>er</strong><br />
Skj<strong>er</strong>vum Hole.<br />
Fl<strong>er</strong>e av stykkene <strong>som</strong> har urpremi<strong>er</strong>e und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen,<br />
<strong>kom</strong>m<strong>er</strong> ut i bokform på Transit denne høsten:<br />
ARV av Gyrid Axe Øvsteng, DIALOGER OM DEMOKRATI,<br />
med utgangspunkt i Platons demokratisyn, av Christoph<strong>er</strong><br />
F-B Grøndahl, Ellisiv Lindkvist, Gyrid Axe Øvsteng,<br />
Kim Atle Hansen, Liv Heløe, Bjarne Robb<strong>er</strong>stad og Tord<br />
Ak<strong>er</strong>bæk og BYENS ANSIKT av Trude Marstein, Rune<br />
Christiansen, Aasne L<strong>inn</strong>estå, Gunnar Wærness og John<br />
Erik Riley<br />
– Vi <strong>er</strong> ute ett<strong>er</strong> å satse på og bygge opp forfatt<strong>er</strong>e, og vi<br />
<strong>er</strong> hele tiden på utkikk ett<strong>er</strong> nye talent<strong>er</strong>. I år <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> vi<br />
med tre antologi<strong>er</strong>, og fra og med neste år sats<strong>er</strong> vi på å<br />
etabl<strong>er</strong>e en fast antologi for nye dramatik<strong>er</strong>e, fortell<strong>er</strong><br />
Totland.<br />
Utgivelsen av VENTE PÅ GODOT var en suksess, så<br />
samarbeidet med <strong>Nationaltheatret</strong> fortsett<strong>er</strong>. H<strong>er</strong> vil du<br />
kunne kjøpe bøk<strong>er</strong> til forestillingene også i fremtiden.<br />
Les m<strong>er</strong> om Transit på www.transit.no<br />
Telenor og <strong>Nationaltheatret</strong><br />
har funnet tonen<br />
Telenor og <strong>Nationaltheatret</strong> har <strong>inn</strong>gått en samarbeidsavtale.<br />
Avtalen gjeld<strong>er</strong> til og med 2008 og<br />
har en v<strong>er</strong>di på om lag ni million<strong>er</strong> kron<strong>er</strong>.<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> vil blant annet satse int<strong>er</strong>nasjonalt med<br />
<strong>inn</strong>tektene fra samarbeidet. Midlene vil for eksempel gjøre<br />
det mulig å sende egne forestilling<strong>er</strong> <strong>som</strong> gjestespill<br />
utenlands, samt å hente int<strong>er</strong>nasjonale gjestespill hit. En<br />
av forestillingene <strong>som</strong> skal ut på reise, <strong>er</strong> Eirik Stubøs<br />
suksessoppsetning av VILDANDEN. Midl<strong>er</strong> fra Telenorsamarbeidet<br />
<strong>er</strong> med på å gjøre det mulig for VILD ANDEN<br />
å delta på den prestisjetunge Next Wave-festivalen ved<br />
den tradisjonsrike kulturinstitusjonen Brooklyn Academy<br />
of Music i New York.<br />
Andre formål <strong>som</strong> vil nyte godt av samarbeidet <strong>er</strong> neste<br />
års Ibsenfestival <strong>som</strong> mark<strong>er</strong><strong>er</strong> at det <strong>er</strong> hundre år siden<br />
vår største dramatik<strong>er</strong> gikk bort, og Samtidsfestivalen<br />
2007 <strong>som</strong> ett<strong>er</strong> planen skal ha et int<strong>er</strong>nasjonalt format.<br />
Pengene <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> med andre ord godt med.<br />
– <strong>Nationaltheatret</strong> har store forventning<strong>er</strong> til samarbeidet<br />
med vår største bedrift <strong>inn</strong>en medie<strong>kom</strong>munikasjon, sa<br />
teat<strong>er</strong>sjef Eirik Stubø und<strong>er</strong> kontraktsign<strong>er</strong>ingen i mai.<br />
Kons<strong>er</strong>ndirektør for <strong>kom</strong>munikasjon i Telenor, Anne-<br />
Sissel Skånvik, la vekt på at både <strong>Nationaltheatret</strong> og Telenor<br />
har <strong>kom</strong>munikasjon <strong>som</strong> fellesnevn<strong>er</strong>:<br />
– Vi har begge int<strong>er</strong>nasjonale ambisjon<strong>er</strong>, og vil nå ut til et<br />
int<strong>er</strong>nasjonalt publikum. Vi kan hjelpe hv<strong>er</strong>andre med <strong>er</strong>faring<strong>er</strong>,<br />
og med felles <strong>inn</strong>sats mark<strong>er</strong>e oss enda st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e<br />
også utenfor Norge.<br />
Hundreårsmark<strong>er</strong>ing<br />
på scenekanten<br />
Som en del av Hundreårsmark<strong>er</strong>ingens omfattende program<br />
vil <strong>Nationaltheatret</strong> bidra til å belyse Norges posisjon<br />
i v<strong>er</strong>den siden unionsoppløsningen. Dette speiles i<br />
årets rep<strong>er</strong>toar, men også gjennom fi re enkeltstående<br />
arrangement<strong>er</strong> i regi av <strong>Nationaltheatret</strong> og våre samarbeidspartn<strong>er</strong>e,<br />
<strong>som</strong> har fått navnet «På scenekanten».<br />
Vi gjennomførte to slike arrangement<strong>er</strong> i vårsesongen.<br />
Det første i tilknytning til KRIG i samarbeid med Fafo, så i<br />
tilknytning til SPEER i samarbeid med Holocaust--sent<strong>er</strong>et.<br />
I høst vent<strong>er</strong> to nye På scenekanten. Det første i forbindelse<br />
med Michael Frayns DEMOKRATI på Hovedscenen,<br />
<strong>som</strong> tar for seg Willy Brandts turbulente politiske liv.<br />
Dette arrang<strong>er</strong>es i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.<br />
Neste arrangement i høst holdes i forbindelse<br />
med LISE L. JOURNALIST I KRIG, et nyskrevet skuespill<br />
om Lise Lindbæk (1905-1961), Norges første kv<strong>inn</strong>elige<br />
krigsreport<strong>er</strong>.<br />
REPERTOARET HØST 2005<br />
DEMOKRATI<br />
Norgespremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 24. august<br />
SVEVN<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 25. august<br />
LISE L. – JOURNALIST I KRIG<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 26. august<br />
MANN UTEN HENSIKT<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1. septemb<strong>er</strong><br />
NATTERGALEN<br />
Sesongpremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 9. septemb<strong>er</strong><br />
VENTE PÅ GODOT<br />
Sesongpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 9. septemb<strong>er</strong><br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN<br />
Skandinaviapremi<strong>er</strong>e på Prøvesalen på<br />
Torshov 16. septemb<strong>er</strong><br />
HOTEL STRINDBERG<br />
Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 8. oktob<strong>er</strong><br />
ASHES TO ASHES<br />
Premi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. oktob<strong>er</strong><br />
HOSPITALET<br />
Spilles fra 4. novemb<strong>er</strong> på Amfi scenen<br />
ORGIE<br />
Premi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 12. novemb<strong>er</strong><br />
PIPPI LANGSTRØMPE<br />
Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 26. novemb<strong>er</strong><br />
32 33
Korrig<strong>er</strong>t spilleplan for <strong>Nationaltheatret</strong> 20. august - 31. novemb<strong>er</strong> 2005<br />
TORSHOV/PRØVESALEN<br />
HOVEDSCENEN AMFISCENEN MALERSALEN BAKSCENEN<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Lør 20. aug 18.00 DEMOKRATI (LF)<br />
Man 22. aug 19.30 DEMOKRATI (LF) 19.30 SVEVN (LF)<br />
Tirs 23. aug 19.30 DEMOKRATI (GP) 19.30 SVEVN (LF) 20.00 LISE L. (LF)<br />
Ons 24. aug 19.30 DEMOKRATI (P) 19.30 SVEVN (GP) 20.00 LISE L. (LF)<br />
Tors 25. aug 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN (UP) 20.00 LISE L. (GP)<br />
Fre 26. aug 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. (UP)<br />
Lør 27. aug 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 21.00 JELINEK<br />
Man 29. aug 19.00 UN ACTEUR/UN AUTEUR 18.00 MANN U/HENSIKT (LF)<br />
Tirs 30. aug 19.30 PUBLIKUMSUTSKJELLING 19.30 TERRORISME 21.00 PLATON OG DEMOKRATI 18.00 MANN U/HENSIKT (LF)<br />
Ons 31. aug 19.30 PUBLIKUMSUTSKJELLING 19.30 TERRORISME 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT (GP)<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tors 1. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 CAPTIVE SPIRITS 19.30 MANN U/HENSIKT (UP)<br />
Fre 2. sep 20.00 DEMOKRATI 19.30 CAPTIVE SPIRITS 20.00 PSYKOSIS 4:48 18.00 VAKKERT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Lør 3. sep 19.00 DEMOKRATI 19.00 HOSPITALET 19.30 PSYKOSIS 4:48 13.00 VAKKERT 18.00 MANN U/HENSIKT<br />
17.00 VAKKERT<br />
Søn 4. sep 18.00 HOSPITALET<br />
Tirs 6. sep 19.30 DEMOKRATI 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Ons 7. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Tors 8. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Fre 9. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Lør 10. sep 18.00 NATTERGALEN 18.00 GODOT 18.30 MELANCHOLIA 18.00 MANN U/HENSIKT<br />
Man 12. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 20.00 MELANCHOLIA<br />
Tirs 13. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 20.00 MELANCHOLIA 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Ons 14. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Tors 15. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN (GP)<br />
Fre 16. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN (P)<br />
Lør 17. sep 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 18.00 MANN U/HENSIKT 19.30 KOMM. M/SVIN<br />
Man 19. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT<br />
Tirs 20. sep 19.30 GODOT 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Ons 21. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Tors 22. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Fre 23. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Lør 24. sep 18.00 NATTERGALEN 18.00 GODOT 18.00 MANN U/HENSIKT<br />
Man 26. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT<br />
Tirs 27. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Ons 28. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Tors 29. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Fre 30. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
34 35<br />
AUGUST SEPTEMBER<br />
OKTOBER<br />
Lør 1. okt 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 18.00 MANN U/HENSIKT 19.30 KOMM. M/SVIN<br />
Man 3. okt 19.30 NATTERGALEN 19.30 TROILUS AND CRESSIDA<br />
Tirs 4. okt 19.30 NATTERGALEN 19.30 TROILUS AND CRESSIDA 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Ons 5. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG (LF) 19.30 TROILUS AND CRESSIDA 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Tors 6. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG (LF) 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Fre 7. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG (GP) 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Lør 8. okt 18.00 HOTEL STRINDBERG (P) 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 18.00 MANN U/HENSIKT 19.30 KOMM. M/SVIN<br />
Man 10. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />
Tirs 11. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Ons 12. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Tors 13. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />
Fre 14. okt 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />
Lør 15. okt 18.00 NATTERGALEN 18.00 MANN U/HENSIKT (SG)<br />
Man 17. okt 19.30 NATTERGALEN<br />
Tirs 18. okt 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN<br />
Ons 19. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />
Tors 20. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />
Fre 21. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />
Lør 22. okt 18.00 HOTEL STRINDBERG 18.00 SVEVN<br />
Man 24. okt 19.30 NATTERGALEN<br />
Tirs 25. okt 19.30 NATTERGALEN (s.g.) 19.30 GODOT<br />
Ons 26. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES (LF)<br />
Tors 27. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES (LF)<br />
Fre 28. okt 19.30 DEMOKRATI 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES (GP)<br />
Lør 29. okt 18.00 DEMOKRATI 18.00 GODOT 18.30 ASHES TO ASHES (P)<br />
Man 31. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
Tirs 1. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES<br />
Ons 2. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />
Tors 3. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES<br />
Fre 4. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES<br />
Lør 5. nov 18.00 HOTEL STRINDBERG 16.30 HOSPITALET<br />
19.00 HOSPITALET<br />
Man 7. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET<br />
Tirs 8. nov 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE (LF)<br />
Ons 9. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE (LF)<br />
Tors 10. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET 19.30 ORGIE (LF)<br />
Fre 11. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE (GP)<br />
Lør 12. nov 18.00 DEMOKRATI 16.30 HOSPITALET<br />
19.00 HOSPITALET (SG) 18.30 ASHES TO ASHES 18.00 ORGIE (P)<br />
Man 14. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />
Tirs 15. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Ons 16. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 GODOT 19.30 ORGIE<br />
Tors 17. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG (SG) 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Fre 18. nov 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Lør 19. nov 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 ASHES TO ASHES 18.00 ORGIE<br />
Man 21. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN<br />
Tirs 22. nov 18.00 PIPPI (LF) 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Ons 23. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Tors 24. nov 18.00 PIPPI (LF) 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Fre 25. nov 18.00 PIPPI (GP) 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Lør 26. nov 17.00 PIPPI (P) 18.00 GODOT 18.00 ORGIE<br />
Man 28. nov 12.00 PIPPI<br />
17.00 PIPPI<br />
20.00 DEMOKRATI 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Tirs 29. nov 12.00 PIPPI<br />
16.30 PIPPI<br />
20.00 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
Ons 30. nov 12.00 PIPPI<br />
16.30 PIPPI<br />
20.00 DEMOKRATI 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />
NOVEMBER<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />
REPERTOARET<br />
<strong>Nationaltheatret</strong> har<br />
fi re scen<strong>er</strong>: Hovedscenen,<br />
Amfi scenen,<br />
Mal<strong>er</strong>salen og<br />
Torshov teatret. På de<br />
følgende sidene får<br />
du kronologisk<br />
ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> hv<strong>er</strong><br />
enkelt forestilling<br />
høsten 2005. For<br />
ytt<strong>er</strong>lig<strong>er</strong>e informasjon<br />
om det enkelte<br />
stykket, regissør<strong>er</strong>,<br />
skuespill<strong>er</strong>e og øvrige<br />
medvirkende, søk på<br />
våre nettsid<strong>er</strong> www.<br />
nationaltheatret.no<br />
D<strong>er</strong> kan du også<br />
bestille billett<strong>er</strong>.<br />
Telefonbestilling:<br />
815 00 811.<br />
Vel<strong>kom</strong>men i teatret!<br />
FORKORTELSER:<br />
LF=Lukket forestilling<br />
GP= Gen<strong>er</strong>alprøve<br />
P=Premi<strong>er</strong>e<br />
SG=Siste gang<br />
UP=Urpremi<strong>er</strong>e<br />
Billettpris<strong>er</strong> ordinære<br />
oppsetning<strong>er</strong><br />
Hovedscenen 195.- til 315.-<br />
Amfi scenen 240.- og 280.-<br />
Torshovteatret 210.-<br />
Mal<strong>er</strong>salen 150.-<br />
For barneforestilling<strong>er</strong><br />
gjeld<strong>er</strong> egne pris<strong>er</strong><br />
Billettpris<strong>er</strong> gjestespill und<strong>er</strong><br />
Samtidsfestivalen:<br />
Hovedscenen 195.- til 355.-<br />
Amfi scenen 250.- og 300.-<br />
Torshovteatret 210.-<br />
Mal<strong>er</strong>salen 150.-<br />
Billettluken hold<strong>er</strong> åpent alle<br />
hv<strong>er</strong>dag<strong>er</strong> fra kl. 09.30 - 18.30,<br />
samt lørdag<strong>er</strong> fra kl. 11.00 -<br />
17.00
REPERTOARET HØST 2005<br />
Norgespremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 24. august:<br />
DEMOKRATI av Michael Frayn, ov<strong>er</strong>satt av P<strong>er</strong> Qvale<br />
<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong> <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i varmen<br />
«Demokrati! Seksti million<strong>er</strong> individ<strong>er</strong> <strong>som</strong> rull<strong>er</strong> rundt<br />
<strong>som</strong> løs frakt på et skip i storm.»<br />
I Günt<strong>er</strong> Guillaume hadde Willy Brandt funnet den p<strong>er</strong>fekte<br />
sekretær. Tilsynelatende utgjorde de et p<strong>er</strong>fekt<br />
par: stj<strong>er</strong>nepolitik<strong>er</strong>en og hans folkelige koff<strong>er</strong>tbær<strong>er</strong>.<br />
Brandt vant folks hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong>, Guillaume bestilte togbillett<strong>er</strong><br />
og la fram klær til neste dag. Brandt stod i rampelyset,<br />
Guillaume var den anonyme skikkelsen i bakgrunnen på<br />
fotografi <strong>er</strong> av kansl<strong>er</strong>en. Den eneste ulempen med den hjelp<strong>som</strong>me assistenten var at han også lev<strong>er</strong>te utførlige<br />
rapport<strong>er</strong> til sin egentlige arbeidsgiv<strong>er</strong> – den østtyske ett<strong>er</strong>retningstjenesten.<br />
I 1969 ble Willy Brandt den første forbundskansl<strong>er</strong>en fra venstresida på nesten førti år. Han var den karismatiske,<br />
veltalende og forsonende led<strong>er</strong>en <strong>som</strong> skulle lege fortidas sår. Han pleiet vanskelige allians<strong>er</strong> med konkurr<strong>er</strong>ende<br />
parti<strong>er</strong>, gikk ned på kne for nazistenes synd<strong>er</strong> og rakk ut en hånd mot DDR, den <strong>kom</strong>munistiske tvillingbroren i øst.<br />
En stund var Willy Brandt den selvsagte led<strong>er</strong>en for seksti million<strong>er</strong> tysk<strong>er</strong>e. Og en stund så det ut til at alt skulle<br />
lykkes.<br />
Dramatik<strong>er</strong>en Michael Frayn (f. 1933) har laget teat<strong>er</strong> av en av de mest spennende og kaotiske epokene i ett<strong>er</strong>krigstidas<br />
Tyskland. Det <strong>er</strong> et drama om demokrati, spionasje og kynisk storpolitikk, så vel <strong>som</strong> en skildring av menneskeskjebnene<br />
i kjølvannet av maktkampen. Frayn har tidlig<strong>er</strong>e brakt vår nære historie til scenen, blant annet i det<br />
prisebelønte skuespillet COPENHAGEN om den danske atomfysik<strong>er</strong>en Niels Bohr.<br />
AV MICHAEL FRAYN. REGI: KJETIL BANG-HANSEN.SCENOGRAFI OG KOSTYMER: JOHN-KRISTIAN ALSAKER. LYSDESIGN: ØYVIND WANGEN-<br />
STEEN. MASKØR: ANNIKKA N. ANDERSEN. DRAMATURG: ODA RADOOR. MED KAI REMLOV, KIM HAUGEN, BJØRN SKAGESTAD, PER EGIL<br />
ASKE, JAN HÅRSTAD, ROLF ARLY LUND, PER JANSEN, PER FRISCH¸ LASSE LINDTNER OG INGAR HELGE GIMLE.<br />
...................................................................................................................................................................<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 25. august:<br />
SVEVN av Jon Fosse<br />
Mens tiden forsv<strong>inn</strong><strong>er</strong><br />
Kunne livet ha blitt ann<strong>er</strong>ledes? Hvilke konsekvens<strong>er</strong> får<br />
valgene du tar nå for resten av livet? I SVEVN møt<strong>er</strong> vi ti<br />
mennesk<strong>er</strong> <strong>som</strong> alle har sine håp og drømm<strong>er</strong>. D<strong>er</strong>es<br />
skjebn<strong>er</strong> veves sammen i en leilighet d<strong>er</strong> de alle vent<strong>er</strong> –<br />
mens tiden bare forsv<strong>inn</strong><strong>er</strong>.<br />
Jon Fosse hør<strong>er</strong> i dag til Europas mest spilte dramatik<strong>er</strong>e<br />
og SVEVN har urpremi<strong>er</strong>e på <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />
Amfi scene. Instruktør <strong>er</strong> svenske Sofi a Jupith<strong>er</strong>, <strong>som</strong><br />
har vakt stor oppsikt i hjemlandet med Fosse-oppsetningene<br />
BESØK og JENTA I SOFAEN.<br />
REGI: SOFIA JUPITHER. SCENOGRAFI: LARS ÖSTBERGH. LYS DESIGN:<br />
LINUS FELLBOM. KOSTYMER: TINE SCHWAB. MASKØR: EVA SHARP.<br />
DRAMATURG: GERD STAHL MED: ULRIKKE HANSEN DØVIGEN,<br />
BIRGITTE LARSEN, ESPEN REBOLI BJERKE, THORBJØRN HARR,<br />
ANDERS T. ANDERSEN, LISE FJELDSTAD, ERIK HIVJU, LIV BERNHOFT<br />
OSA, ØYSTEIN RØGER OG FRANK JØRSTAD.<br />
..................................................................................................................................................................<br />
36 37<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 26. august:<br />
LISE L. – JOURNALIST I KRIG av Liv Heløe og Kai Johnsen<br />
Norges første kv<strong>inn</strong>elige krigsreport<strong>er</strong><br />
I dag <strong>er</strong> Lise Lindbæk (1905-1961) et ukjent navn for mange. Men i sin<br />
egen samtid var hun en av landets mest profi l<strong>er</strong>te kv<strong>inn</strong><strong>er</strong>: forfatt<strong>er</strong>, foredragshold<strong>er</strong>,<br />
kulturradikal<strong>er</strong> – og krigsreport<strong>er</strong> ved frontlinja. Helt fra de<br />
all<strong>er</strong> første reportasjene hadde hun en egen evne til å plass<strong>er</strong>e seg midt i<br />
de store begivenhetene. I Italia var hun på nært hold vitne til fascismens<br />
framvekst. Fra skytt<strong>er</strong>gravene i Spania rapport<strong>er</strong>te hun utrettelig hjem<br />
fra borg<strong>er</strong>krigen mot Francos styrk<strong>er</strong>. I Palestina beskrev hun tiltagende<br />
spenning<strong>er</strong> mellom jød<strong>er</strong> og arab<strong>er</strong>e. Jakten på sannheten og det altoppslukende<br />
engasjementet drev henne på stadig reise rundt i v<strong>er</strong>den. Familieliv,<br />
økonomisk trygghet og egen helse fi kk <strong>kom</strong>me i andre rekke. I Kai<br />
Johnsens regi møt<strong>er</strong> vi Tone Danielsen <strong>som</strong> Lise Lindbæk i et nyskrevet<br />
sceneportrett av Norges første kv<strong>inn</strong>elige krigsreport<strong>er</strong>.<br />
REGI: KAI JOHNSEN. SCENOGRAFI: TINE SCHWAB. KOMPONIST: HENRIK HELLSTENIUS.<br />
MASKØR: RUTH HARALDSDOTTIR NORVIK. DRAMATURG: HEGE RANDI TØRRESSEN.<br />
MED: TONE DANIELSEN<br />
..................................................................................................................................................................<br />
Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1. septemb<strong>er</strong>:<br />
MANN UTEN HENSIKT av Arne Lygre<br />
Ny norsk <strong>samtidsdramatikk</strong> på Torshovteatret!<br />
Pet<strong>er</strong>, en mann med midl<strong>er</strong> og visjon<strong>er</strong>, vil bygge en ny by. F<strong>inn</strong>e et urørt<br />
sted, invest<strong>er</strong>e sine milliard<strong>er</strong>, tiltrekke seg kapital. Sammen med Bror<br />
realis<strong>er</strong><strong>er</strong> han planene, og ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t <strong>som</strong> årene går fylles byen med<br />
mennesk<strong>er</strong> og liv. Så begynn<strong>er</strong> andre familiemedlemm<strong>er</strong> å dukke opp…<br />
Arne Lygre har vakt int<strong>er</strong>nasjonal oppm<strong>er</strong>k<strong>som</strong>het med sin <strong>samtidsdramatikk</strong>.<br />
MAMMA OG MEG OG MENN hadde urpremi<strong>er</strong>e på Rogaland Teat<strong>er</strong><br />
i 1998 og BRÅTT EVIG ble første gang oppført på <strong>Nationaltheatret</strong> 2000. Begge stykkene <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>satt til en lang<br />
rekke språk, publis<strong>er</strong>t i bokform og spilt på teatre ov<strong>er</strong> hele Europa.<br />
REGI: ALEXANDER MØRK-EIDEM. SCENOGRAFI OG KOSTYMER: DAGNY DRAGE KLEIVA. LYSSETTING: JAN HARALD JENSEN. MASKØR: GRETA<br />
BREMSETH. DRAMATURG: ODA RADOOR. MED: JON ØIGARDEN, TROND ESPEN SEIM, PETRONELLA BARKER, KAIA VARJORD, TRINE WIGGEN<br />
OG HÅKON RAMSTAD.<br />
...................................................................................................................................................................<br />
Skandinaviapremi<strong>er</strong>e på Prøvesalen på Torshov 16. septemb<strong>er</strong>:<br />
KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av Rob<strong>er</strong>t Woelfl , ov<strong>er</strong>satt av Ole<br />
Johan Skjelbred-Knudsen<br />
Alene mot alt<br />
ALBERT: Står bordet på m<strong>er</strong>kene?<br />
MARTHA: Ja. Det står på m<strong>er</strong>kene.<br />
ALBERT: Er du lykkelig?<br />
Alb<strong>er</strong>t og Martha lev<strong>er</strong> isol<strong>er</strong>t i en leilighet, i frykt og avsky for omv<strong>er</strong>dens forfall. Den daglige kampen for å bevare<br />
sitt vesle paradis går ut på å utrydde hv<strong>er</strong>t minste tilløp til uorden ell<strong>er</strong> tvil. Men d<strong>er</strong>es strenge moralske hygiene <strong>er</strong><br />
dessv<strong>er</strong>re til liten hjelp når kloakksystemet bryt<strong>er</strong> sammen, da må de tilkalle avløpsspesialisten Erich. Isolasjonen<br />
<strong>er</strong> brutt, og spørsmålet <strong>er</strong>: Må <strong>inn</strong>treng<strong>er</strong>en utryddes for at de skal gjenfi nne sitt paradis? F<strong>inn</strong>es det et paradis?<br />
Øst<strong>er</strong>rik<strong>er</strong>en Rob<strong>er</strong>t Woelfl har et knippe skuespill for scene og radio bak seg. Dette <strong>er</strong> første gang han spilles i<br />
Skandinavia.<br />
REGI: OLE JOHAN SKJELBRED-KNUDSEN. SCENOGRAFISK ASSISTANSE: DAGNY DRAGE KLEIVA. MASKØR: EVA SHARP. DRAMATURG: ODA<br />
RADOOR. MED: JAN GRØNLI, MARI MAURSTAD, CHRISTIAN SKOLMEN OG GERHARD BJELLAND<br />
..................................................................................................................................................................
Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 8. oktob<strong>er</strong>: HOTEL STRINDBERG<br />
Et ann<strong>er</strong>ledes hotell<br />
Den danske regissøren Pet<strong>er</strong> Langdal har sydd sammen August Strindb<strong>er</strong>gs FADEREN, FRØKEN JULIE og KREDI-<br />
TORER til et nytt skuespill. Det utspill<strong>er</strong> seg på HOTEL STRINDBERG, og rommene h<strong>er</strong> blir åsted for en rekke<br />
strindb<strong>er</strong>gske hendels<strong>er</strong>. Ingrediensene <strong>er</strong> lidenskap, selvmord, sykdom og galskap.<br />
Pet<strong>er</strong> Langdal <strong>er</strong> en av Danmarks fremste teat<strong>er</strong>regissør<strong>er</strong> og kunstn<strong>er</strong>isk led<strong>er</strong> for det toneangivende Betty Nansen<br />
Teatret.<br />
HOTEL STRINDBERG <strong>er</strong> den andre i rekken av skandianviske samproduksjon<strong>er</strong> mellom Dramaten, Det Kongelige<br />
Teat<strong>er</strong> og <strong>Nationaltheatret</strong>, med skuespill<strong>er</strong>e fra alle de tre teatrene. Den første var KONGSEMNERNE <strong>som</strong> gikk for<br />
fulle hus på <strong>Nationaltheatret</strong> i januar.<br />
REGI: PETER LANGDAL. SCENOGRAFI OG KOSTYMER: KARIN BETZ. LYSDESIGN: TORBEN LENDORPH. MASKØR: GRETA BREMSETH.<br />
DRAMATURG: GERD STAHL. REGIASSISTENT: JEANETTE GRØNLI. MED: NILS OLE OFTEBRO, TROND BRÆNNE, KARI SIMONSEN, OLE ERNST,<br />
MALENA ENGSTRÖM, TRINE DYRHOLM, BJÖRN BENGTSSON, ANDREA BRÆIN HOVIG, LAILA GOODY, SHANTI RONEY OG JENS JØRN SPOTTAG<br />
...................................................................................................................................................................<br />
Premi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. oktob<strong>er</strong>: ASHES TO ASHES av Harold<br />
Pint<strong>er</strong>, ov<strong>er</strong>satt av Ole Johan Skjelbred-Knudsen<br />
Til ov<strong>er</strong>fl aten<br />
I et hus på landet sitt<strong>er</strong> Rebecca og fortell<strong>er</strong> Devlin om elsk<strong>er</strong>en hun<br />
har hatt. Men fortellingen hennes voks<strong>er</strong>, og sammen skap<strong>er</strong> de en<br />
virkelighet <strong>som</strong> romm<strong>er</strong> gru<strong>som</strong>het<strong>er</strong> og lengsl<strong>er</strong> <strong>som</strong> fortell<strong>er</strong> en<br />
annen historie, ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> det i virkeligheten andres histori<strong>er</strong>?<br />
Pål Sletaune <strong>er</strong> en av Norges ledende fi lmregissør<strong>er</strong>, med suksess<strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> BUDBRINGEREN, AMATØRENE og NABOER bak seg.<br />
ASHES TO ASHES blir hans debut <strong>som</strong> teat<strong>er</strong>regissør.<br />
REGI: PÅL SLETAUNE. SCENOGRAFISK ASSISTANSE: DAGNY DRAGE KLEIVA.<br />
DRAMATURG: ODA RADOOR. MED: BJØRN FLOBERG OG GISKEN ARMAND.<br />
...................................................................................................................................................................<br />
Spilles fra 4. novemb<strong>er</strong> på Amfi scenen:<br />
HOSPITALET av Jo Strømgren<br />
Dopingkontroll<br />
Tre sykeplei<strong>er</strong>e <strong>er</strong> stasjon<strong>er</strong>t ved en klinikk et sted ute i ødemarken.<br />
De har få pasient<strong>er</strong>. Ingen, faktisk. Riktignok ligg<strong>er</strong> det en militærleir<br />
i nærheten, men det <strong>er</strong> lenge siden noen d<strong>er</strong>fra var <strong>inn</strong>om. Sykeplei<strong>er</strong>ne<br />
har hell<strong>er</strong> ikke fått beskjed om det vil <strong>kom</strong>me noen form<br />
for avløsning. Mens de vent<strong>er</strong> fyll<strong>er</strong> de tiden med det de kan best: Å<br />
lindre sm<strong>er</strong>te. Spørsmålet <strong>er</strong> hvem <strong>som</strong> til enhv<strong>er</strong> tid skal påføres<br />
sm<strong>er</strong>ten de andre skal lindre. Og hvem skal ha kontroll ov<strong>er</strong> nøkkelen<br />
til medisinskapet, d<strong>er</strong> den virkelige sm<strong>er</strong>telindringen ligg<strong>er</strong><br />
på pilleglass?<br />
I likhet med tidlig<strong>er</strong>e Jo Strømgren Kompani-produksjon<strong>er</strong> <strong>som</strong><br />
THERE og DEPARTEMENTET, <strong>er</strong> HOSPITALET en burlesk blanding<br />
av kaud<strong>er</strong>velsk språk, dans og teat<strong>er</strong>. Denne gang <strong>er</strong> det det islandske<br />
språket Strømgren har latt seg inspir<strong>er</strong>e av.<br />
REGI OG KOREOGRAFI: JO STRØMGREN. SCENOGRAFI: STEPHAN ØSTENSEN/JO<br />
STRØMGREN. KOSTYMER: CATRINE GUDMESTAD/JO STRØMGREN. MUSIKK:<br />
TAUNO PALO, MARIA TANASE, HAUKUR MORTHENS, PJOTR LESCHENKO OG<br />
ALEXANDER BOGOV. LYDDESIGN: LARS ÅRDAL. LYSDESIGN: STEPHEN ROLFE.<br />
MED: GURI GLANS, GUNHILD AUBERT OPDAHL, INGRI ENGER DAMON<br />
...................................................................................................................................................................<br />
5:8<br />
38 39<br />
Premi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 12. novemb<strong>er</strong>: ORGIE av Pi<strong>er</strong> Paolo Pasoloni<br />
Ov<strong>er</strong>satt av Tommy Watz<br />
Hvor langt kan du gå? <strong>Hva</strong> skj<strong>er</strong> hvis du går enda litt leng<strong>er</strong>?<br />
Bak husets fi re vegg<strong>er</strong> lev<strong>er</strong> et ektepar ut fantasi<strong>er</strong> om bøddelen og slav<strong>inn</strong>en.<br />
Sammen beskriv<strong>er</strong> de hvordan mannen drep<strong>er</strong> barna, hvordan han<br />
hent<strong>er</strong> menn for å voldta henne. Når de fi nn<strong>er</strong> ut at leken har gått for langt,<br />
<strong>er</strong> det for sent å slutte…<br />
Pi<strong>er</strong> Paolo Pasolini <strong>er</strong> kjent for fi lm<strong>er</strong> <strong>som</strong> 120 DAYS OF SODOM og 1001<br />
NATT. Nå settes hans grensesprengende skuespill ORGIE opp på Torshov.<br />
REGI: RUNAR HODNE<br />
...................................................................................................................................................................<br />
Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 26. novemb<strong>er</strong><br />
PIPPI LANGSTRØMPE av Astrid<br />
Lindgren, musikk av Georg Riedel,<br />
ov<strong>er</strong>satt av Anna Kari n Kiran<br />
Tjolahopp tjolahei tjolahoppsasa<br />
Pippilotta Rullgardina Viktualia Krus-<br />
Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren mynte Efraimsdatt<strong>er</strong> Langstrømpe ell<strong>er</strong><br />
bare Pippi fl ytt<strong>er</strong> <strong>inn</strong> i Villa Villekulla<br />
sammen med apen H<strong>er</strong>r Nilsson, hesten<br />
sin og en sekk full av gullpeng<strong>er</strong>. Med<br />
Tommy og Annika <strong>som</strong> ivrige og trofaste<br />
følgesvenn<strong>er</strong> sett<strong>er</strong> Pippi en hel liten by på hodet. Hun tar rotta på dumme tyv<strong>er</strong>, klønete politimenn, multiplikasjonstabell<strong>er</strong><br />
og ikke minst Pruseluskan. Hun spis<strong>er</strong> godt<strong>er</strong>i til frokost og legg<strong>er</strong> seg ikke før hun har kjeftet litt på<br />
seg selv. Og så fortell<strong>er</strong> hun de utroligste histori<strong>er</strong> – <strong>som</strong> ikke alltid <strong>er</strong> like sanne. Men selv om Pippi <strong>er</strong> populær og<br />
har en veske full av peng<strong>er</strong> <strong>er</strong> det ikke alltid like enkelt når man lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> faren sin, sjøkapteinen Efraim Langstrømpe<br />
(før havets skrekk, nå Konge i Sørishavet) og moren <strong>som</strong> <strong>er</strong> en engel i himmelen og d<strong>er</strong>med enda leng<strong>er</strong><br />
borte.<br />
Den første boken om Pippi Langstrømpe ble utgitt for nøyaktig 60 år siden, og få fi gur<strong>er</strong> fra ett<strong>er</strong>krigstidens barnelitt<strong>er</strong>atur<br />
har satt så dype spor. Nå byr det seg altså en ny sjanse, for både store og små, til å gjenoppfriske bekjentskapet,<br />
ell<strong>er</strong> kanskje møte henne for all<strong>er</strong> første gang? De <strong>som</strong> har den opplevelsen til gode har virkelig noe å glede<br />
seg til!<br />
Pippi Langstrømpe <strong>er</strong> en barneforestilling for barn fra 5 år og oppov<strong>er</strong>.<br />
REGI: MARIT MOUM AUNE. SCENOGRAFI OG LYSDESIGN: KRISTIN BREDAL. KOSTYMEDESIGN: INGRID NYLANDER. MUSIKALSK ANSVARLIG:<br />
PER CHR. REVHOLT. KOREOGRAFI: TORUNN ROBSTAD. MASKØR: RUTH HARALDSDOTTIR NORVIK. DRAMATURG: HEGE RANDI TØRRESSEN.<br />
SCENOGRAFASSISTENT: KINE LIHOLM. MED: HENRIETTE STEENSTRUP, JAN GUNNAR RØISE, THORBJØRN HARR, NICOLAI CLEVE BROCH,<br />
ULRIKKE HANSEN DØVIGEN, TRINE WIGGEN, ROLF ARLY LUND, GERHARD BJELLAND, MARIT ADELEIDE ANDREASSEN, MARI MAURSTAD,<br />
KAI REMLOV, BJØRN SKAGESTAD, FRIDTJOV SÅHEI, ANDERS T. ANDERSEN, ANNE MARIE OTTERSEN, ANNEKE VON DER LIPPE, PER FRISCH,<br />
PER EGIL ASKE, TONE DANIELSEN, HENNIKA SKJØNBERG, ANNE MARIE OTTERSEN, ANNEKE VON DER LIPPE, LASSE LINDTNER OG INGAR<br />
HELGE GIMLE<br />
...................................................................................................................................................................
VI SPILLER FORTSATT:<br />
Spilles fra 9. septemb<strong>er</strong><br />
NATTERGALEN av H.C. And<strong>er</strong>sen<br />
Dramatis<strong>er</strong>t av Kjetil Bang-Hansen<br />
Keis<strong>er</strong>ens nye fugl<br />
Keis<strong>er</strong>en av Kina <strong>er</strong> en rik og lykkelig mann, omgitt av<br />
latt<strong>er</strong>lige hoffmenn, ov<strong>er</strong>ivrige tjen<strong>er</strong>e og en stormannsgal<br />
lillebror. En dag les<strong>er</strong> Keis<strong>er</strong>en om Natt<strong>er</strong>galen – en<br />
fugl med en fantastisk stemme <strong>som</strong> lev<strong>er</strong> i Keis<strong>er</strong>ens<br />
hage: den fuglen må han bare få tak i. Den lille, grå fuglen<br />
med den vakre stemmen blir årets store sensasjon<br />
ved hoffet; den får bo i gullbur og sitte ved Keis<strong>er</strong>ens<br />
side, og grått blir den nye motefargen – i hv<strong>er</strong>t fall for en<br />
stund. For når keis<strong>er</strong>en av Japan send<strong>er</strong> en mekanisk<br />
sangfugl med gull og edelsten<strong>er</strong>, benytt<strong>er</strong> den ekte Natt<strong>er</strong>galen<br />
anledningen til å fl y tilbake til friheten.<br />
REGI: KJETIL BANG-HANSEN. SCENOGRAFI OG KOSTYMER: JOHN-<br />
KRISTIAN ALSAKER. LYSDESIGN: KRISTIN BREDAL. KOMPONIST:<br />
HÅKON BERGE. KOREOGRAFI: KJERSTI ALVEBERG. MASKØR: GRETA<br />
BREMSETH/ANNIKKA N. ANDERSEN. DRAMATURG: GERD STAHL.<br />
MED: FRØYDIS ARMAND, TONE DANIELSEN, TROND BRÆNNE, KIM<br />
HAUGEN, LASSE LINDTNER, SVEIN SCHARFFENBERG, CHRISTIAN<br />
SKOLMEN, HEIDI GOLDMANN, ANDREA BRÆIN HOVIG, KATHRINE<br />
STRUGSTAD, JAN GUNNAR RØISE, ANNE MARIT JACOBSEN, INGAR<br />
HELGE GIMLE, ÅGOT SENDSTAD, GERHARD BJELLAND, MARI<br />
MAURSTAD, GISKEN ARMAND, JORILL KITTANG, LARS WIKDAHL,<br />
FRANK JØRSTAD, GITTE JULSRUD, FREDRIK HERMANSEN.<br />
Spilles fra 9. septemb<strong>er</strong>:<br />
VENTE PÅ GODOT av Samuel Becket t. Ov<strong>er</strong>satt av<br />
Jan Erik Vold<br />
Ingenting skj<strong>er</strong> – to gang<strong>er</strong><br />
Møt to gigant<strong>er</strong> <strong>inn</strong>en norsk scenekunst, Toralv Maurstad<br />
og Espen Skjønb<strong>er</strong>g <strong>som</strong> Vladimir og Estragon, i<br />
denne tragiske farsen om to landstryk<strong>er</strong>e <strong>som</strong> for alltid<br />
vent<strong>er</strong> at Godot vil <strong>kom</strong>me. Hans an<strong>kom</strong>st vil på en uforklarlig<br />
måte forandre alt... VENTE PÅ GODOT <strong>er</strong> tittelen<br />
på Becketts mod<strong>er</strong>ne klassik<strong>er</strong> i Jan Erik Volds nyov<strong>er</strong>settelse.<br />
REGI: STEIN WINGE. SCENOGRAFI: JOHN-KRISTIAN ALSAKER.<br />
LYSDESIGN: ULF BJØRKLID MASKØR: BIRGIT HAUGÅ. DRAMATURG:<br />
GERD STAHL. MED TORALV MAURSTAD, ESPEN SKJØNBERG, ERIK<br />
HIVJU, GERHARD BJELLAND , DIDRIK EILERTSEN OG ADRIAN<br />
JÆGER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
40 41
Billettbestilling på telefon: 815 00<br />
811, telefaks 22 00 16 90, ell<strong>er</strong> bestill<br />
via www.nationaltheatret.no. Billettkontoret<br />
<strong>er</strong> åpent Man-Fre kl. 9.30-<br />
19.30, Lør kl. 11.00-18.00. Den siste<br />
timen kan kun billett<strong>er</strong> til kveldens<br />
forestilling hentes. Telefonvakten<br />
avsluttes kl. 18.30 (17.00 Lørdag<strong>er</strong>).<br />
Vari<strong>er</strong>te billettpris<strong>er</strong>:<br />
Hovedscenen 195.- til 315.-<br />
Amfi scenen 240.- og 280.-<br />
Torshovteatret 210.-<br />
Mal<strong>er</strong>salen 150.-<br />
For barneforestilling<strong>er</strong><br />
gjeld<strong>er</strong> egne pris<strong>er</strong><br />
Mod<strong>er</strong>asjon<strong>er</strong>: (NB! Gjeld<strong>er</strong> ikke<br />
gjes te spill og barneforestilling<strong>er</strong>)<br />
For grupp<strong>er</strong> på min. 10 p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> gis<br />
gruppemod<strong>er</strong>asjon på ca. 10%. For<br />
grupp<strong>er</strong> på min. 30 p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> gis<br />
gruppemod<strong>er</strong>asjon på ca. 20%. Pensjonist<strong>er</strong>,<br />
trygdede, student<strong>er</strong> og<br />
menig militære får 25 til 50 % mod<strong>er</strong>asjon<br />
avhengig av plass<strong>er</strong>ing.<br />
Halv pris samme kveld: Ledige billett<strong>er</strong><br />
til kveldens forestilling selges til<br />
ca. halv pris to tim<strong>er</strong> før forestillingsstart.<br />
(Gjeld<strong>er</strong> ikke Torshovteatret,<br />
gjestespill og barneforestilling<strong>er</strong>.)<br />
Halvårskort: Rimelig for deg <strong>som</strong><br />
ønsk<strong>er</strong> å gå ofte i teatret. Se hva du<br />
vil så ofte du vil for 1.000 kron<strong>er</strong>. Gjeld<strong>er</strong><br />
for alle ordinære forestilling<strong>er</strong> på<br />
alle scen<strong>er</strong> i seks måned<strong>er</strong> fra tegningsdato,<br />
men ikke på premi<strong>er</strong><strong>er</strong>,<br />
barneforestilling<strong>er</strong>, gjestespill ell<strong>er</strong><br />
forestilling<strong>er</strong> med forhøyede pris<strong>er</strong>.<br />
Kortet <strong>er</strong> p<strong>er</strong>sonlig, ta d<strong>er</strong>for med<br />
passfoto ved bestilling. Følge får 20<br />
% mod<strong>er</strong>asjon i billettprisen.<br />
Gavekort: Gi en opplevelse <strong>som</strong> var<strong>er</strong>!<br />
Du får kjøpt gavekort til valgfritt<br />
beløp fra kr. 50 med ett års gyldighet.<br />
Fleksikort: Velg fi re av i alt åtte alt<strong>er</strong>native<br />
forestilling<strong>er</strong> på Hoved scenen/<br />
Amfi scenen i løpet av et år, for kun<br />
kr. 800. (Oppnå <strong>inn</strong>til kr. 360 i rabatt.)<br />
PUBLIKUMSINFORMASJON<br />
Fleksikortet <strong>er</strong> utformet <strong>som</strong> et klippekort,<br />
og selges kun ved direkte<br />
henvendelse i billettluken. NB! Fleksikortet<br />
gjeld<strong>er</strong> fra sesongstart i august.<br />
Teat<strong>er</strong>kort for ungdom: Skaff deg<br />
teat<strong>er</strong>kortet for ungdom <strong>som</strong> gir deg<br />
muligheten til å se teat<strong>er</strong> for bare 75<br />
kr! Gjeld<strong>er</strong> for deg mellom 16 og 20<br />
år. Ta med legitimasjon og få kortet<br />
gratis i vår billettluke. Billett<strong>er</strong> kan<br />
tidligst bestilles sju dag<strong>er</strong> før forestilling.<br />
M<strong>er</strong> enn billett<strong>er</strong>:<br />
Billettluken selg<strong>er</strong> også program til<br />
forestillingene, bøk<strong>er</strong> knyttet til teatret<br />
og produkt<strong>er</strong> knyttet til barneforestillingene.<br />
Omvisning<strong>er</strong>:<br />
Våre <strong>er</strong>farne guid<strong>er</strong> vis<strong>er</strong> vei i et av<br />
landets vakreste praktbygg og fortell<strong>er</strong><br />
om teatret slik publikum sjelden<br />
får oppleve det.<br />
Vi arrang<strong>er</strong><strong>er</strong> omvisning<strong>er</strong> i teatret<br />
med tre forskjellige tema<strong>er</strong>:<br />
Bli kjent med teatret bak scenen!<br />
Kunstomvisning i <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />
unike kunstsamling<br />
Ibsenvandring i «Ibsens eget hus»<br />
Omvisningen arrang<strong>er</strong>es ett<strong>er</strong> forhåndsavtale<br />
og tilbys kun for grupp<strong>er</strong><br />
på minimum ti p<strong>er</strong>son<strong>er</strong>. Prisen <strong>er</strong> 70<br />
kr pr p<strong>er</strong>son – mod<strong>er</strong>asjon<strong>er</strong> for skoleklass<strong>er</strong><br />
og grupp<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> 20. Omvisningen<br />
kan kun foregå utenom prøve<br />
– og forestillingstid dvs. kl. 9.00 ell<strong>er</strong><br />
mellom 16.00 og 19.00. Ring 22 00 14<br />
16 / 40 00 14 16 for m<strong>er</strong> informasjon<br />
og bestilling av omvisning.<br />
Vel<strong>kom</strong>men til restauranten: Restauranten<br />
åpn<strong>er</strong> én time før forestillingsstart.<br />
S<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ing i pausen kan<br />
bestilles ved henvendelse til restaurantbetjeningen.<br />
For bestilling av<br />
gruppe arrangement<strong>er</strong> før ell<strong>er</strong> ett<strong>er</strong><br />
forestillingen, kontakt oss på tlf. 22<br />
00 14 16, ell<strong>er</strong> markedsavdelingen på<br />
tlf. 22 00 14 00.<br />
Rullestol: På grunn av brannsikring<br />
<strong>er</strong> det avsatt spesielle plass<strong>er</strong> til rullestolbruk<strong>er</strong><br />
både på Amfi scenen og<br />
Hovedscenen. Vennligst si fra at du<br />
<strong>kom</strong>m<strong>er</strong> i rullestol ved res<strong>er</strong>vasjon<br />
av billett<strong>er</strong>. Rullestolplassene på Hovedscenen<br />
<strong>er</strong> plass<strong>er</strong>t på 1. balkong,<br />
hvor det <strong>er</strong> ad<strong>kom</strong>st med heis. Samme<br />
heis benyttes til Amfi scenen. Det<br />
<strong>er</strong> handikaptoalett både på 1. balkong<br />
og ved Amfi scenen.<br />
IR-anlegg for hørselshemmede:<br />
Det <strong>er</strong> install<strong>er</strong>t infrarødt anlegg på<br />
Hovedscenen. Ved henvendelse til<br />
kontrollp<strong>er</strong>sonalet får du låne mottak<strong>er</strong>apparat,<br />
ell<strong>er</strong> halsslynge d<strong>er</strong><strong>som</strong><br />
du treng<strong>er</strong> tilleggsutstyr til eget<br />
høreapparat for å dra nytte av anlegget.<br />
Foreningen <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />
Venn<strong>er</strong>: <strong>Nationaltheatret</strong>s Venn<strong>er</strong><br />
har gjennom en årrekke vært en viktig<br />
støttespill<strong>er</strong> for <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />
Et medlemskap i foreningen kost<strong>er</strong><br />
375 og gir gode fordel<strong>er</strong> i løpet av teat<strong>er</strong>året.<br />
Ønsk<strong>er</strong> du også å bli en av<br />
våre støttespill<strong>er</strong>e? Kontakt Foreningen<br />
<strong>Nationaltheatret</strong>s Venn<strong>er</strong> ved<br />
May Delsbek, tlf. 22 00 14 00.<br />
Besøk vårt nettsted:<br />
På www.nationaltheatret.no kan du<br />
sjekke spilleplanen, bestille billett<strong>er</strong><br />
og lese om og se på foto fra forestillingene.<br />
42 43
Telenor <strong>er</strong> stolt sponsor av<br />
En rask telefonsamtale<br />
kunne oppklart mye.<br />
Bare spør Pe<strong>er</strong> (ell<strong>er</strong> Romeo)!<br />
44<br />
B Retur:<br />
<strong>Nationaltheatret</strong><br />
Postboks 1225 Vika<br />
N-0110 Oslo