30.07.2013 Views

Hva er samtidsdramatikk? Spionen som kom inn i ... - Nationaltheatret

Hva er samtidsdramatikk? Spionen som kom inn i ... - Nationaltheatret

Hva er samtidsdramatikk? Spionen som kom inn i ... - Nationaltheatret

SHOW MORE
SHOW LESS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

NATIONALTHEATRETS REPERTOARMAGASIN HØST 2005<br />

Tjolahopp, tjolahej,<br />

tjolahoppsasa<br />

– møt Henriette<br />

Steenstrup<br />

1<br />

<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> <strong>samtidsdramatikk</strong>?<br />

<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong> <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i<br />

varmen – politisk spill og<br />

menneskelig dårskap<br />

Sofi a Jupith<strong>er</strong>: Svensk,<br />

ung og Fosse-vet<strong>er</strong>an<br />

Pål Sletaune går til scenen<br />

Pet<strong>er</strong> Langdal sjekk<strong>er</strong> <strong>inn</strong><br />

på Hotel Strindb<strong>er</strong>g<br />

Mann uten hensikt og<br />

Orgie på Torshovteatret<br />

Lise Lindbæks liv<br />

blir skuespill


NATIONALTHEATRETS SKUESPILLERE VÅREN 2005<br />

And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen<br />

Marit Adeleide Andreassen<br />

Frøydis Armand<br />

Gisken Armand<br />

P<strong>er</strong> Egil Aske<br />

Petronella Bark<strong>er</strong><br />

G<strong>er</strong>hard Bjelland<br />

Espen Reboli Bj<strong>er</strong>ke<br />

Trond Brænne<br />

Kåre Conradi<br />

Tone Danielsen<br />

Ulrikke Hansen Døvigen<br />

Eindride Eidsvold<br />

P<strong>er</strong> Christian Ellefsen<br />

Lise Fjeldstad<br />

Bjørn Flob<strong>er</strong>g<br />

P<strong>er</strong> Frisch<br />

Ingar Helge Gimle<br />

Heidi Goldmann<br />

Laila Goody<br />

Thorbjørn Harr<br />

Kim Haugen<br />

Erik Hivju<br />

Kj<strong>er</strong>sti Holmen<br />

Andrea Bræin Hovig<br />

Jan Hårstad<br />

Anne Marit Jacobsen<br />

P<strong>er</strong> Jansen<br />

Anne Krigsvoll<br />

Birgitte Larsen<br />

Lasse Lindtn<strong>er</strong><br />

Anneke von d<strong>er</strong> Lippe<br />

Rolf Arly Lund<br />

Mari Maurstad<br />

Toralv Maurstad<br />

Henrik Mestad<br />

M<strong>er</strong>ete Moen<br />

And<strong>er</strong>s Mordal<br />

Ole-Jørgen Nilsen<br />

Nils Ole Oftebro<br />

Liv B<strong>er</strong>nhoft Osa<br />

Anne Marie Ott<strong>er</strong>sen<br />

Mads Ousdal<br />

Sv<strong>er</strong>re Ank<strong>er</strong> Ousdal<br />

Kai Remlov<br />

Øystein Røg<strong>er</strong><br />

Jan Gunnar Røise<br />

Issaka Sawadogo<br />

Svein Scharffenb<strong>er</strong>g<br />

F<strong>inn</strong> Schau<br />

Trond Espen Seim<br />

Ågot Sendstad<br />

Kari Simonsen<br />

Bjørn Skagestad<br />

Espen Skjønb<strong>er</strong>g<br />

Hennika Skjønb<strong>er</strong>g<br />

Christian Skolmen<br />

Henriette Steenstrup<br />

Andrine Sæth<strong>er</strong><br />

Kim Sørensen<br />

Fridtjov Såheim<br />

Monna Tandb<strong>er</strong>g<br />

Trine Wiggen<br />

Lars Wikdahl<br />

Jon Øigarden<br />

Kjære publikum!<br />

Det <strong>er</strong> en glede å kunne invit<strong>er</strong>e<br />

til en høstsesong med<br />

rekordstor aktivitet på <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />

Vi åpn<strong>er</strong> teat<strong>er</strong>høsten<br />

med Samtidsfestivalen<br />

2005 og Norgespremi<strong>er</strong>e på Michael Frayns<br />

DEMOKRATI all<strong>er</strong>ede 24. august. De neste tre<br />

ukene invit<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>Nationaltheatret</strong>, for all<strong>er</strong> første<br />

gang i samarbeid med Det Norske Teatret,<br />

Black Box Teat<strong>er</strong> og Det Åpne Teat<strong>er</strong> til et vell<br />

av premi<strong>er</strong><strong>er</strong>; både urpremi<strong>er</strong><strong>er</strong> på ny norsk<br />

dramatikk, Norgespremi<strong>er</strong><strong>er</strong> på ny utenlandsk<br />

dramatikk, int<strong>er</strong>nasjonale gjestespill, lesning<strong>er</strong>,<br />

seminar<strong>er</strong>, m.m. Vi <strong>er</strong> spesielt glade for<br />

vårt nye samarbeid med Det Norske Teatret. Vi<br />

har <strong>inn</strong>gått en avtale om å samarbeide intensivt<br />

og systematisk om ny dramatikk fram mot neste<br />

Samtidsfestival i 2007. Sammen med Black<br />

Box Teat<strong>er</strong> og Det Åpne Teat<strong>er</strong> kan Det Norske<br />

Teatret og <strong>Nationaltheatret</strong> med Samtidsfestivalen<br />

skape en arena for ny dramatikk <strong>som</strong><br />

både publikum og det norske teat<strong>er</strong>miljøet kan<br />

glede seg ov<strong>er</strong> i årene <strong>som</strong> <strong>kom</strong>m<strong>er</strong>.<br />

Det <strong>er</strong> naturligvis ikke bare splitt<strong>er</strong> ny dramatikk<br />

på <strong>Nationaltheatret</strong>s rep<strong>er</strong>toar i høst. Vi<br />

s<strong>er</strong> fram til et ann<strong>er</strong>ledes møte med August<br />

Strindb<strong>er</strong>g når den danske regissøren Pet<strong>er</strong><br />

Langdal den 8. oktob<strong>er</strong> invit<strong>er</strong><strong>er</strong> Det Kongelige<br />

Teat<strong>er</strong>, Dramaten og <strong>Nationaltheatret</strong> sammen<br />

på hotell. HOTEL STRINDBERG <strong>er</strong> <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />

bidrag til det skan di naviske nasjonalteat<strong>er</strong>samarbeidet<br />

<strong>som</strong> ble <strong>inn</strong>ledet med den<br />

«danske» oppsetningen av Henrik Ibsens<br />

KONGS EMNERNE forrige sesong.<br />

Pippi Langstrømpe fyll<strong>er</strong> 60 år i år. Det mark<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

vi når Astrid Lindgrens klassik<strong>er</strong> for første<br />

gang <strong>inn</strong>tar <strong>Nationaltheatret</strong>s hovedscene<br />

den 26. novemb<strong>er</strong>.<br />

Avslutningsvis <strong>er</strong> det en stor glede å m<strong>inn</strong>e<br />

om at to av vårsesongens virkelige publikumsv<strong>inn</strong><strong>er</strong>e<br />

NATTERGALEN og VENTE PÅ GODOT<br />

selvsagt står på rep<strong>er</strong>toaret også i høst.<br />

Vel møtt i teatret<br />

EIRIK STUBØ, TEATERSJEF<br />

2 3<br />

PÅ REPERTOARET:<br />

Samtidsdramatikk – et paradoks i teatret? ........................................4<br />

HOVEDSCENEN:<br />

<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong> <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i varmen ...........................................................6<br />

Det rene Strindb<strong>er</strong>g ..............................................................................9<br />

H<strong>er</strong> <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> Henriette Steenstrup ...................................................12<br />

AMFISCENEN:<br />

Jupith<strong>er</strong> og Jon ...................................................................................15<br />

Ett drömspel - And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen om Fosses SVEVN ...................17<br />

MALERSALEN<br />

Journalist i krig ...................................................................................18<br />

Sletaune til scenen .............................................................................20<br />

SAMTIDSFESTIVALEN:<br />

Ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> Samtidsfestivalen 2005 ...............................................21<br />

TORSHOVTEATRET:<br />

Griseprat ..............................................................................................25<br />

Arne Lygre: Mann med hensikt ..........................................................26<br />

Orgie på Torshov .................................................................................27<br />

SAMARBEID PÅ TVERS<br />

Spennende samarbeid .......................................................................28<br />

VERKSTEDRUNDEN:<br />

Snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>kstedet .............................................................................30<br />

MER ENN TEATER:<br />

Sats<strong>er</strong> på ny <strong>samtidsdramatikk</strong> .........................................................32<br />

Telenor og <strong>Nationaltheatret</strong> har funnet tonen ..................................32<br />

Hundreårsmark<strong>er</strong>ing på scenekanten ..............................................32<br />

REPERTOAR:<br />

Ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> høstens rep<strong>er</strong>toar ........................................................33<br />

Spilleplan .............................................................................................34<br />

Omtale av høstens rep<strong>er</strong>toar .............................................................36<br />

Publikumsinformasjon .......................................................................42<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> samarbeid<strong>er</strong> med<br />

Hundreårsmark<strong>er</strong>ingen-Norge 2005 om<br />

utvalgte oppsetning<strong>er</strong> gjennom hele år<br />

2005. For m<strong>er</strong> info om Hundreårsmark<strong>er</strong>ingen,<br />

se<br />

www.hundrearsmark<strong>er</strong>ingen.no


PÅ REPERTOARET<br />

Samtidsdramatikk –<br />

et paradoks i teatret?<br />

Det <strong>er</strong> tid for en ny Samtidsfestival<br />

24. august-17. septemb<strong>er</strong>.<br />

I den forbindelse spør vi: <strong>Hva</strong> <strong>er</strong><br />

<strong>samtidsdramatikk</strong>?<br />

AV SIREN LEIRVÅG<br />

Det <strong>er</strong> kanskje et poeng å starte med det vi gen<strong>er</strong>elt omtal<strong>er</strong><br />

og diskut<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>som</strong> karakt<strong>er</strong>istiske trekk ved den tiden<br />

vi lev<strong>er</strong> i akkurat nå, vår samtid, for så å plass<strong>er</strong>e<br />

dramatikken i denne konteksten.<br />

Noen karakt<strong>er</strong>istika s<strong>er</strong> ut til å ha fått gyldighet når vi<br />

beskriv<strong>er</strong> vår tid: postmod<strong>er</strong>ne, fragmentarisk, preget av<br />

individualisme og narsissisme, ikke-ideologisk, visualis<strong>er</strong>t,<br />

teatral, o.l. Hvilke konsekvens<strong>er</strong> har oppfatningen<br />

av vår samtid for vår forståelse av og omgang med dramatikk<br />

ell<strong>er</strong> det dramatiske?<br />

I programmet for Samtidsfestivalen brukes betegnelsen<br />

«ny dramatikk». Det gir blant annet et signal om at<br />

man fremdeles <strong>er</strong> på jakt ett<strong>er</strong> det nye, det originale dramatiske<br />

samtidsuttrykket. Betyr det at fremskrittstanken<br />

h<strong>er</strong> <strong>er</strong> knyttet til en tidsaktuell tematikk ell<strong>er</strong> kanskje<br />

en eksp<strong>er</strong>imentell form? Et av trekkene ved vår samtid<br />

<strong>som</strong> postmod<strong>er</strong>ne ell<strong>er</strong> senmod<strong>er</strong>ne, <strong>er</strong> en revurd<strong>er</strong>ing<br />

av krit<strong>er</strong>iene for en mod<strong>er</strong>ne kunst, blant annet at den<br />

alltid skal søke det nye, det originale forstått <strong>som</strong> det<br />

<strong>som</strong> ikke har blitt vist før. Det nyes funksjon <strong>er</strong> å vise vei<br />

nettopp til det optimale samtidsuttrykk. Eksp<strong>er</strong>iment<strong>er</strong>ing<br />

med form har hatt en metodestatus i de kunstn<strong>er</strong>iske<br />

forsøkene und<strong>er</strong> m<strong>er</strong>kelappen nyskaping. I dette<br />

p<strong>er</strong>spektivet blir betegnelsen <strong>samtidsdramatikk</strong> et paradoks.<br />

Sjang<strong>er</strong>betegnelsen dramatikk tilhør<strong>er</strong> fortiden og<br />

en historisk mod<strong>er</strong>ne teat<strong>er</strong>utvikling, <strong>som</strong> betrakt<strong>er</strong> det<br />

dramatiske <strong>som</strong> en grunnleggende premiss for forholdet<br />

mellom tekst og teat<strong>er</strong>. Et av <strong>inn</strong>slagene i årets samtidsfestival<br />

<strong>er</strong> et faglig seminar knyttet til et ”postdramatisk”<br />

p<strong>er</strong>spektiv på tekstens rolle og funksjon i scenekunsten.<br />

Det vil si at man still<strong>er</strong> spørsmål ved den dramatiske<br />

sjang<strong>er</strong>ens normative status i teatret. Som en konsekvens<br />

av blant annet en visualis<strong>er</strong>ing av kulturen, s<strong>er</strong> vi<br />

ikke leng<strong>er</strong> på tekst <strong>som</strong> en stabil og enhetlig størrelse,<br />

men m<strong>er</strong> <strong>som</strong> en type vevning (tekstur) av v<strong>er</strong>bale, visuelle<br />

og fysiske virkemidl<strong>er</strong> i en bestemt sammenheng ell<strong>er</strong><br />

situasjon. Er vi i f<strong>er</strong>d med å forlate et syn på dramatikken<br />

<strong>som</strong> et utgangspunkt og primært element i den<br />

sceniske produksjonen?<br />

Tekstens status i teatret har endret seg int<strong>er</strong>nasjonalt<br />

gjennom de siste førti årene fra å være utgangspunktet<br />

for en teat<strong>er</strong>forestilling til å bli et element blant fl <strong>er</strong>e i det<br />

teatrale uttrykket, uten en selvfølgelig primær status.<br />

Utviklingen i teatret har, ikke ov<strong>er</strong>raskende, påvirket teat<strong>er</strong>teksten,<br />

slik den både skrives og leses. Teatraliteten,<br />

<strong>som</strong> teatrets kjennetegn, har i vestlig teat<strong>er</strong>tradisjon blitt<br />

betraktet <strong>som</strong> et ikke-tekstlig aspekt. Teatralitet har blitt<br />

knyttet til skuespill<strong>er</strong>en og scen<strong>er</strong>ommets fysiske attraksjon,<br />

så og si, dvs. til teatrets evne til å forføre og<br />

spille på publikums <strong>inn</strong>levelse i den sceniske handlingen.<br />

I sen<strong>er</strong>e teori<strong>er</strong> har man foreslått at teatralteten ligg<strong>er</strong><br />

et sted mellom aktør og tilsku<strong>er</strong>, mellom tekst og<br />

teat<strong>er</strong> og mellom fi ksjon og virkelighet - kort sagt at teatraliteten<br />

etabl<strong>er</strong>es i et «mellomrom». Vi har d<strong>er</strong>med fått<br />

en forskyvning i fokus fra spillet på scenen til spillet mellom<br />

aktør<strong>er</strong> og tilsku<strong>er</strong>e. Det åpn<strong>er</strong> igjen for muligheten<br />

av å betrakte en teat<strong>er</strong>tekst <strong>som</strong> noe «m<strong>er</strong>» enn utgangspunktet<br />

for en scenisk realis<strong>er</strong>ing. I dette p<strong>er</strong>spektivet<br />

<strong>er</strong> det kanskje m<strong>er</strong> int<strong>er</strong>essant å spørre hva en teat<strong>er</strong>tekst<br />

gjør, enn hva en teat<strong>er</strong>tekst <strong>er</strong>. Diskusjonen<br />

drei<strong>er</strong> seg da om tid, sted og tema <strong>som</strong> kontekst ell<strong>er</strong><br />

situasjon hell<strong>er</strong> enn regl<strong>er</strong> for dramatiske sjang<strong>er</strong>konvensjon<strong>er</strong>.<br />

Teatraliteten har noe av det samme initiativet<br />

i seg <strong>som</strong> tankemodell: Vi teatralis<strong>er</strong><strong>er</strong> hele tiden i v<strong>er</strong>den/i<br />

livet, vi gjør det også i teatret. Vi, tilsku<strong>er</strong>ne, blir i<br />

dette p<strong>er</strong>spektivet aktive deltak<strong>er</strong>e i den situasjonen vi<br />

kall<strong>er</strong> teat<strong>er</strong>. Jeg men<strong>er</strong> at teatralis<strong>er</strong>ings-prosessen,<br />

denne form for samtale ell<strong>er</strong> dialog, <strong>er</strong> tilstede også i lesingen<br />

av en teat<strong>er</strong>tekst. En tekst blir d<strong>er</strong>med en teat<strong>er</strong>tekst<br />

fordi vi les<strong>er</strong> den på en teatral måte, vi teatralis<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

teksten. Teat<strong>er</strong>teksten handl<strong>er</strong> v<strong>er</strong>ken om forfatt<strong>er</strong>en ell<strong>er</strong><br />

om teksten, men om relasjonen til les<strong>er</strong>en. Hvis vi<br />

4 5<br />

følg<strong>er</strong> argumentasjonen vid<strong>er</strong>e, <strong>er</strong> det hell<strong>er</strong> ingen grunn<br />

til at det bare <strong>er</strong> det vi tradisjonelt har oppfattet <strong>som</strong> dramatikk<br />

<strong>som</strong> egn<strong>er</strong> seg for teat<strong>er</strong>. Hvilken <strong>som</strong> helst tekst<br />

kan teatralis<strong>er</strong>es, fordi det <strong>er</strong> en handling fra les<strong>er</strong>ens<br />

side. Hvis vi tar konsekvensene av utviklingen i synet på<br />

hva teat<strong>er</strong> og det teatrale <strong>er</strong>, bør vi kanskje stille utgangsspørsmålet<br />

vårt på en annen måte: <strong>Hva</strong> gjør tekst i samtidsteatret?<br />

Vi tar med oss problemstillingen ov<strong>er</strong> i en kort <strong>kom</strong>mentar<br />

til noen av årets bidrag til Samtidsfestivalen:<br />

I samspillet mellom virkelighet og fi ksjon har den biografi<br />

ske historien alltid vært av int<strong>er</strong>esse. Med LISE L-<br />

JOURNALIST I KRIG av Liv Heløe og Kai Johnsen møt<strong>er</strong><br />

vi et scenisk portrett av forfatt<strong>er</strong>en, journalisten og krigsreport<strong>er</strong>en<br />

Lise Lindbæk (1905-1961), en <strong>kom</strong>mentar til<br />

jakten på Sannhet, noe <strong>som</strong> i vår tid represent<strong>er</strong><strong>er</strong> en<br />

fragment<strong>er</strong>t og relativis<strong>er</strong>t relasjon til v<strong>er</strong>den. Noe tilsvarende<br />

står på spill i Michael Frayns DEMOKRATI, om<br />

Willy Brandts politiske sekretær Günt<strong>er</strong> Guillaume og<br />

hans dobbeltspill i favør av den østtyske ett<strong>er</strong>retningstjenesten.<br />

<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> forgrunn og hva <strong>er</strong> bakgrunn i en politisk<br />

virkelighet? Hvordan les<strong>er</strong> vi et politisk spill når ikke leng<strong>er</strong><br />

ideologien <strong>er</strong> d<strong>er</strong> <strong>som</strong> lev<strong>er</strong>andør av bestemte lesenøkl<strong>er</strong>?<br />

Ved siden av de politiske spørsmålene <strong>er</strong> også de<br />

eksistensielle represent<strong>er</strong>t und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen,<br />

blant annet gjennom Arne Lygres MANN UTEN HENSIKT<br />

og Jon Fosses SVEVN. Begge stykkene pek<strong>er</strong> på ulike<br />

måt<strong>er</strong> i retning av en <strong>er</strong>kjennelse av at tiden ikke leng<strong>er</strong><br />

oppleves <strong>som</strong> lineær, årsaksrelat<strong>er</strong>t og målrettet, men<br />

kanskje i større grad <strong>er</strong> knyttet til et prekært h<strong>er</strong> og nå i<br />

en situasjon d<strong>er</strong> hendelsene opptr<strong>er</strong> i uendelige forbindels<strong>er</strong>.<br />

Oppsumm<strong>er</strong>t kan vi si at teksten i teatret beveg<strong>er</strong> seg<br />

i mellomrommet mellom det sceniske uttrykket og tilsku<strong>er</strong>en.<br />

Det samtidige i en teat<strong>er</strong>tekst <strong>er</strong> et engasjement<br />

<strong>som</strong> driv<strong>er</strong> samspillet mellom alle de <strong>som</strong> deltar i<br />

den situasjonen en teat<strong>er</strong>forestilling <strong>er</strong>. Engasjementet<br />

kan leses og oppleves <strong>som</strong> politisk, eksistensielt, aktuelt,<br />

ut fra den kontekst det utspilles i. Pet<strong>er</strong> Handkes<br />

stykke PUBLIKUMSBESCHIMPFUNG (Publikumsutskjelling)<br />

fra 1966 tjen<strong>er</strong> <strong>som</strong> et eksempel på forskyvningen<br />

av fokus fra den dramatiske handlingen på scenen til<br />

det <strong>som</strong> foregår og utspill<strong>er</strong> seg mellom aktør<strong>er</strong> og tilsku<strong>er</strong>e.<br />

Elfriede Jelineks tekst<strong>er</strong>, <strong>som</strong> i programmet for<br />

Samtidsfestivalen <strong>er</strong> utgangspunktet for forestillingen<br />

JELINEK - ET SCENISK PORTRETT AV NOBELPRISVIN-<br />

NER ELFRIEDE JELINEK i regi av Eirik Stubø, står <strong>som</strong><br />

representant for en omgang med tekst <strong>som</strong> <strong>er</strong> bas<strong>er</strong>t på<br />

et engasjement <strong>som</strong> utfordr<strong>er</strong> vår oppfatning av <strong>samtidsdramatikk</strong>,<br />

både når det gjeld<strong>er</strong> språklig fremstilling<br />

og <strong>kom</strong>posisjon. Det <strong>er</strong> kanskje i det int<strong>er</strong>nasjonale <strong>inn</strong>spillet,<br />

h<strong>er</strong> i mellomrommet mellom Handkes sekstitallsdrama<br />

og Jelineks brutale tekstlandskap, at en ny<br />

tilnærming til <strong>samtidsdramatikk</strong> kan fi nne spill<strong>er</strong>om.


Willy Brandt hadde en av de mest spektakulære politiske karri<strong>er</strong>ene i<br />

ett<strong>er</strong> krigstidens Europa. Men han ble veltet fra maktens tind<strong>er</strong> av en østtysk<br />

spion <strong>som</strong> snek seg <strong>inn</strong> i hans <strong>inn</strong><strong>er</strong>ste sirkl<strong>er</strong>. DEMOKRATI fortell<strong>er</strong><br />

hvordan det kunne skje.<br />

<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong><br />

<strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i varmen<br />

TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />

FOTO: L-P LORENTZ<br />

I 1969 ble Willy Brandt den første vesttyske forbundskansl<strong>er</strong>en<br />

fra venstresiden på nesten førti år. Han var en<br />

karismatisk, veltalende og forsonende led<strong>er</strong> <strong>som</strong> pleiet<br />

vanskelige allians<strong>er</strong> med konkurr<strong>er</strong>ende parti<strong>er</strong>, og med<br />

sin «østpolitikk» rakk han ut en hånd mot DDR og resten<br />

av østblokken. En stund var Willy Brandt den selvsagte<br />

led<strong>er</strong>en for seksti million<strong>er</strong> tysk<strong>er</strong>e, før han ble tvunget<br />

til å gå av i 1974. En st<strong>er</strong>kt medvirkende årsak var en østtysk<br />

spion <strong>som</strong> hadde funnet veien <strong>inn</strong> i maktens korridor<strong>er</strong>.<br />

I Günt<strong>er</strong> Guillaume hadde Brandt tilsynelatende fun-<br />

6 7<br />

DEMOKRATI<br />

HOVEDSCENEN<br />

net den p<strong>er</strong>fekte sekretær: I motsetning til de fl este andre<br />

i Brandts <strong>inn</strong><strong>er</strong>ste krets, var han en vanlig fyr; uten<br />

nevnev<strong>er</strong>dig utdannelse, men med en arbeidsvilje av de<br />

sjeldne. Han ble kansl<strong>er</strong>ens kontakt med den jevne mann<br />

(ell<strong>er</strong> <strong>som</strong> Brandt si<strong>er</strong> i stykket: «H<strong>er</strong>r Guillaume driv<strong>er</strong><br />

alm<strong>inn</strong>eligheten litt vel langt.»).<br />

Brandt sto i rampelyset, Guillaume bestilte togbillett<strong>er</strong><br />

og la fram klær til neste dag. Han var den anonyme<br />

skikkelsen i bakgrunnen på fotografi <strong>er</strong> av kansl<strong>er</strong>en,<br />

mannen man knapt m<strong>er</strong>ket at var i rommet. Den eneste<br />

ulempen var at Guillaume også lev<strong>er</strong>te utførlige rappor-


HOVEDSCENEN DEMOKRATI<br />

t<strong>er</strong> til sin egentlige arbeidsgiv<strong>er</strong>: den østtyske ett<strong>er</strong>retningstjenesten.<br />

Samtidig ble han stadig m<strong>er</strong> knyttet til<br />

Brandt.<br />

– DEMOKRATI av Michael Frayn <strong>er</strong> en politisk thrill<strong>er</strong><br />

om Günt<strong>er</strong> Guillaume og hvordan han <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> seg <strong>inn</strong> i<br />

Rikskanselliet i 1969, og hans vei frem til Brandts forværelse.<br />

Fram til det øyeblikket hvor alt plutselig rakn<strong>er</strong>,<br />

si<strong>er</strong> Kai Remlov, <strong>som</strong> har fått i oppgave å gestalte den<br />

legendariske forbundskansl<strong>er</strong>en.<br />

TI MENN I DRESS<br />

Willy Brandt <strong>er</strong> en historisk fi gur <strong>som</strong> mange har et forhold<br />

til. Hvordan <strong>er</strong> det å fremstille ham på scenen?<br />

– Jeg har et avslappet forhold til det, si<strong>er</strong> Remlov. –<br />

Jeg føl<strong>er</strong> ikke ansvar for å gjøre ham dokumentarisk<br />

gjenkjennelig. Det <strong>er</strong> ikke viktig ell<strong>er</strong> int<strong>er</strong>essant at noen<br />

si<strong>er</strong>: «Akkurat sånn var han» ett<strong>er</strong> å ha sett meg på scenen.<br />

Det viktigste <strong>er</strong> å <strong>kom</strong>me <strong>inn</strong> i fi guren og vise frem<br />

hans mange sid<strong>er</strong>, også de svake, hva han sto for, hva<br />

<strong>som</strong> skjedde. Jeg må få laget en p<strong>er</strong>son det <strong>er</strong> int<strong>er</strong>essant<br />

å følge.<br />

– Bortsett fra thrill<strong>er</strong>aspektet, <strong>er</strong> det int<strong>er</strong>essant å vise<br />

at han var en dyktig politik<strong>er</strong>, men også en ustadig p<strong>er</strong>son.<br />

Han drakk og var deprim<strong>er</strong>t. Han var også veldig<br />

ubeslutt<strong>som</strong> – plutselig klarte han ikke bestemme seg<br />

for noe. For meg <strong>er</strong> det spennende å vite at han ikke bare<br />

var st<strong>er</strong>k.<br />

På scenen møt<strong>er</strong> du ti dresskledde menn: Brandt og<br />

hans partifell<strong>er</strong>, Guillaume og hans Stasi-kontakt<strong>er</strong>.<br />

Natur ligvis mangl<strong>er</strong> fl <strong>er</strong>e viktige p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> – Frayn har<br />

skjært ned og forenklet for å få en <strong>kom</strong>pleks historie til å<br />

bli et spennende drama. Men, <strong>som</strong> Frayn si<strong>er</strong> selv, «den<br />

und<strong>er</strong>ligste unnlatelsen, kan man kanskje tro, <strong>er</strong> eksklusjonen<br />

av hele hunkjønnet».<br />

– Det <strong>er</strong> en grunn til at det ikke <strong>er</strong> noen kv<strong>inn</strong><strong>er</strong> med i<br />

stykket, forklar<strong>er</strong> Remlov. – Kv<strong>inn</strong><strong>er</strong> var ikke en særlig<br />

stor del av det politiske livet på Brandts tid. H<strong>er</strong> <strong>er</strong> det<br />

ikke andre kv<strong>inn</strong><strong>er</strong> med enn dem <strong>som</strong> omtales – og bortsett<br />

fra sekretær<strong>er</strong> <strong>er</strong> det stort sett damene Brandt forførte.<br />

Han var en ordentlig kv<strong>inn</strong>ehai.<br />

SÅ VAR DET SIGARETTENE<br />

Et aspekt ved Brandt <strong>som</strong> Remlov skal være tro mot, <strong>er</strong><br />

røykingen. Brandt røkte fælt, og på 70-tallet røkte folk i<br />

de fl este sammenheng<strong>er</strong> og til enhv<strong>er</strong> tid. Selv hadde<br />

Remlov et forbruk på tjue om dagen en gang i tiden, og<br />

<strong>er</strong>indr<strong>er</strong> møt<strong>er</strong> i skuespill<strong>er</strong>foajeen på <strong>Nationaltheatret</strong><br />

på 70-tallet da 50 av 60 skuespill<strong>er</strong>e satt <strong>inn</strong>e på et relativt<br />

lite rom og røkte, men det <strong>er</strong> lenge siden han sluttet.<br />

For ti år siden spilte han narkolang<strong>er</strong>en Dec i GAUCHO<br />

på Torshov, og var for trov<strong>er</strong>dighetens skyld nødt til å<br />

røyke ekte sigarett<strong>er</strong>.<br />

– Jeg begynte å røyke en uke før premi<strong>er</strong>en. Det tok to<br />

dag<strong>er</strong> før jeg var oppe i det gamle forbruket.<br />

Han klarte heldigvis å ov<strong>er</strong>tale seg selv til å slutte igjen<br />

ganske kjapt. Und<strong>er</strong> prøvene til DEMOKRATI har han<br />

holdt seg til urtesigarett<strong>er</strong>, men de <strong>er</strong> så tungrøkte at<br />

han knapt rekke å avsi replikkene sine mellom dragene.<br />

– D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> det mulig jeg må <strong>inn</strong> på en Marlboro light i<br />

stedet.<br />

POLITISK SPILL OG MENNESKELIG DÅRSKAP<br />

Så – hvorfor i all v<strong>er</strong>den het<strong>er</strong> stykket DEMOKRATI? Et<br />

annet kritik<strong>er</strong>rost Michael Frayn-skuespill fi kk tittelen<br />

COPENHAGEN fordi handlingen utspill<strong>er</strong> seg i den byen.<br />

– Hadde den tyske regj<strong>er</strong>ingen holdt til i B<strong>er</strong>lin på den<br />

tiden, tror jeg stykket ville blitt kalt BERLIN. Men «Bonn»<br />

… det blir litt for platt, har Frayn sagt.<br />

– Demokrati <strong>er</strong> hva dette virkelig handl<strong>er</strong> om. Skuespillet<br />

handl<strong>er</strong> om hvor vanskelig det <strong>er</strong> for oss å <strong>kom</strong>me<br />

frem til en felles policy om noe <strong>som</strong> helst. Ikke bare i det<br />

politiske liv, alt <strong>som</strong> involv<strong>er</strong><strong>er</strong> m<strong>er</strong> enn en p<strong>er</strong>son før<strong>er</strong><br />

med seg en slags politisk debatt; <strong>kom</strong>promiss<strong>er</strong>, forsøk<br />

på å gjette folks virkelige følels<strong>er</strong>, forsøk på å være taktfull.<br />

Det <strong>er</strong> en vanskelig prosess og det <strong>er</strong> uunngåelig at<br />

den <strong>inn</strong>ebær<strong>er</strong> <strong>kom</strong>promiss<strong>er</strong> og feil.<br />

Kai Remlov si<strong>er</strong> det på denne måten:<br />

– DEMOKRATI handl<strong>er</strong> om stort politisk spill og menneskelig<br />

dårskap – og alt <strong>som</strong> kan skje i skjæringspunktet<br />

mellom de to.<br />

Skuespillet tar for seg en lang historisk p<strong>er</strong>iode, helt<br />

fra starten på Brandts karri<strong>er</strong>e på 1930-tallet og frem til<br />

murens fall i 1989. Man kan argument<strong>er</strong>e med at det var<br />

Brandts østpolitikk <strong>som</strong> var det første steget på veien<br />

mot, ikke bare et gjenforent Tyskland, men et forent Europa.<br />

I Øst-Tyskland opplevde man det i alle fall slik, og<br />

Brandt ble en svært populær mann d<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> murens fall<br />

og frem til sin død i 1992.<br />

– Brandt fi kk oppleve Tysklands gjenforening, og da<br />

var på en måte ringen sluttet, si<strong>er</strong> Remlov. – Han fi kk se<br />

sine visjon<strong>er</strong> om «østpolitikk» oppfylt. •<br />

DEMOKRATI av Michael Frayn. Ov<strong>er</strong>satt av P<strong>er</strong> Qvale. Regi:<br />

Kjetil Bang-Hansen. Med: Kai Remlov, Kim Haugen, Bjørn<br />

Skagestad, P<strong>er</strong> Egil Aske, Jan Hårstad, Rolf Arly Lund, P<strong>er</strong><br />

Jansen, P<strong>er</strong> Frisch, Lasse Lindtn<strong>er</strong>, Ingar Helge Gimle.<br />

Norgespremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 24. august 2005<br />

Har du noen gang tenkt på at et<br />

strindb<strong>er</strong>gsk kjærlighetsdrama kan<br />

ha utspilt seg på hotellrommet ditt<br />

– rett før du an<strong>kom</strong>?<br />

Det rene<br />

Strindb<strong>er</strong>g<br />

Teat<strong>er</strong>sjef. Pet<strong>er</strong> Langdal <strong>er</strong> en av Danmarks mest fremgangsrike regissør<strong>er</strong>, og sammen<br />

med Henrik Hartmann teat<strong>er</strong>sjef ved det toneangivende Betty Nansen Teatret.<br />

8 9


HOVEDSCENEN HOTEL STRINDBERG<br />

Art deco-inspir<strong>er</strong>t. Scenemodellen til Karin Betz.<br />

Dramatik<strong>er</strong>en August Strindb<strong>er</strong>g etabl<strong>er</strong>te et «skandinavisk<br />

forsøksteat<strong>er</strong>» da han levde i eksil i København på<br />

slutten av 1880-tallet. Han rykket en annonse <strong>inn</strong> i avisen<br />

hvor han søkte ett<strong>er</strong> folk <strong>som</strong> ville være med å lage teat<strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> skulle foregå i nåtid, ikke være altfor langt, ikke<br />

kreve altfor vidløftig maskin<strong>er</strong>i og ikke altfor mange<br />

skuespill<strong>er</strong>e.<br />

– Det <strong>er</strong> akkurat det samme <strong>som</strong> vi prøv<strong>er</strong> å få til nå,<br />

med det skandinaviske teat<strong>er</strong>samarbeidet, slår Pet<strong>er</strong><br />

Langdal fast.<br />

Han har regien på HOTEL STRINDBERG, den andre i<br />

rekken av samproduksjon<strong>er</strong> mellom nasjonalteatrene i<br />

de tre skandinaviske landene. Han kall<strong>er</strong> stykket en symfoni<br />

i tre akt<strong>er</strong>, satt sammen av element<strong>er</strong> fra Strindb<strong>er</strong>gs<br />

tre store naturalistiske drama<strong>er</strong>: FRØKEN JULIE,<br />

FADEREN og KREDITORER. Langdal <strong>er</strong> en av Danmarks<br />

ledende teat<strong>er</strong>regissør<strong>er</strong>, og teat<strong>er</strong>sjef på det toneangivende<br />

Betty Nansen Teatret. H<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong> har<br />

han tidlig<strong>er</strong>e satt opp FRUEN FRA HAVET i 2000, og hans<br />

Betty Nansen-oppsetning av NÅR VI DØDE VÅKNER<br />

gjestet Ibsenfestivalen i 2002.<br />

STORT TEATERMASKINERI<br />

OK, la oss gå gjennom Strindb<strong>er</strong>gs teat<strong>er</strong>krit<strong>er</strong>i<strong>er</strong> og se<br />

hvordan de pass<strong>er</strong> på dagens produksjon av HOTEL<br />

STRINDBERG:<br />

Langdal har riktignok rett i at det nye stykket ikke <strong>er</strong> altfor<br />

langt, og at det ikke <strong>er</strong> altfor mange skuespill<strong>er</strong>e med<br />

– selv om de ti på scenen nok <strong>er</strong> en anelse fl <strong>er</strong>e enn hva<br />

Strindb<strong>er</strong>g hadde i tankene for ov<strong>er</strong> hundre år siden.<br />

En ting <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid sikk<strong>er</strong>: Pet<strong>er</strong> Langdal har viklet<br />

seg <strong>inn</strong> i et svært vidløftig maskin<strong>er</strong>i. Skuespill<strong>er</strong>e, sceneteknik<strong>er</strong>e<br />

og produsent<strong>er</strong> både fra <strong>Nationaltheatret</strong>, Dramaten<br />

og Det Kongelige Teat<strong>er</strong> <strong>er</strong> involv<strong>er</strong>t i denne produksjonen,<br />

og fra første leseprøve i august frem til<br />

premi<strong>er</strong>en på <strong>Nationaltheatret</strong>s Hovedscene 8. oktob<strong>er</strong><br />

<strong>er</strong> det et stort, panskandiavisk maskin<strong>er</strong>i <strong>som</strong> skal settes<br />

i sving. Og maskin<strong>er</strong>iet må holdes i gang når forestillingen<br />

fl yttes vid<strong>er</strong>e til Det Kongelige Teat<strong>er</strong> og Dramaten.<br />

KLIPPER, LIMER OG LÅNER<br />

Strindb<strong>er</strong>g hadde også <strong>som</strong> krit<strong>er</strong>ium at dramatikken<br />

skal foregå i nåtid. <strong>Hva</strong> fortell<strong>er</strong> råmat<strong>er</strong>ialet <strong>som</strong> <strong>er</strong> blitt<br />

til HOTEL STRINDBERG oss i dag? Er disse tekstene<br />

fortsatt nåtidige?<br />

– Jeg vil fortelle noe om mod<strong>er</strong>ne relasjon<strong>er</strong>, men jeg<br />

kan låne Strindb<strong>er</strong>gs ord fordi han <strong>er</strong> genial. Jeg stryk<strong>er</strong><br />

og klipp<strong>er</strong> og lim<strong>er</strong>, men jeg treng<strong>er</strong> ikke å legge noe til.<br />

Dette <strong>er</strong> Strindb<strong>er</strong>gs ord.<br />

Det <strong>er</strong> naturligvis en utfordring å få et stykke til å fung<strong>er</strong>e<br />

på scenen når skuespill<strong>er</strong>ne snakk<strong>er</strong> tre forskjellige<br />

språk. I utgangspunktet kan det virke <strong>som</strong> en svakhet,<br />

men Langdal har tenkt å snu på det, og gjøre det til en<br />

styrke. Og det <strong>er</strong> h<strong>er</strong> hotellet i tittelen <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> <strong>inn</strong>:<br />

– Hvor møtes folk <strong>som</strong> tal<strong>er</strong> forskjellige språk? På et<br />

hotell, si<strong>er</strong> Langdal.<br />

– Når jeg <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> <strong>inn</strong> på et hotellrom lur<strong>er</strong> jeg alltid<br />

på: <strong>Hva</strong> skjedde h<strong>er</strong> før jeg <strong>kom</strong> hit, hva skjedde h<strong>er</strong> i går.<br />

Sto nettopp to japan<strong>er</strong>e h<strong>er</strong> og snakket sammen? Har<br />

noen hatt en kjærlighetsaffære h<strong>er</strong>? Hotell <strong>er</strong> et møtested<br />

for mennesk<strong>er</strong>. Jeg s<strong>er</strong> også for meg at hv<strong>er</strong> scene<br />

blir splittet skandinavisk, slik at det hele tiden <strong>er</strong> noen på<br />

scenen <strong>som</strong> snakk<strong>er</strong> det samme språket <strong>som</strong> publikum.<br />

ONDSKAPENS HOTELL<br />

På scenen s<strong>er</strong> du tre av HOTEL STRINDBERGs rom, liggende<br />

ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>andre <strong>inn</strong>ov<strong>er</strong> i scen<strong>er</strong>ommet, slik at du<br />

kan se alle tre samtidig. I et av rommene har for eksempel<br />

Frøken Julie en affære med tjen<strong>er</strong>en Jean, kanskje<br />

planlegg<strong>er</strong> de å rømme og etabl<strong>er</strong>e sitt eget hotell; h<strong>er</strong><br />

<strong>er</strong> Tekla og hennes sykelige mann Adolf – men hvem <strong>er</strong><br />

denne fremmede Gustav <strong>som</strong> han har møtt i foajeen? Og<br />

så vid<strong>er</strong>e, og så vid<strong>er</strong>e.<br />

– Jeg s<strong>er</strong> for meg at Fad<strong>er</strong>en, Rittmest<strong>er</strong>en, ei<strong>er</strong> hotellet.<br />

Jean og Kristine jobb<strong>er</strong> d<strong>er</strong>, Frøken Julie bor d<strong>er</strong><br />

fordi hun <strong>er</strong> i slekt med Rittmest<strong>er</strong>en, og kreditorene <strong>er</strong><br />

på gjennomreise. Men folk må lage sine egne histori<strong>er</strong> ut<br />

av dette stykket.<br />

10 11<br />

HOTEL STRINDBERG<br />

HOVEDSCENEN<br />

Det <strong>er</strong> jo vold<strong>som</strong>me følels<strong>er</strong> <strong>som</strong> settes i sving i disse<br />

tre Strindb<strong>er</strong>g-stykkene, følels<strong>er</strong> <strong>som</strong> ikke akkurat result<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

i noen slags happy ending. Følgelig blir rommene<br />

på Hotel Strindb<strong>er</strong>g åsted både for selvmord, dødelige<br />

sykdomsanfall og galskap. Med andre ord blir dette m<strong>er</strong><br />

ONDSKAPENS HOTELL enn HOTELL I SÆRKLASSE, noe<br />

<strong>som</strong> refl ekt<strong>er</strong>es i den kalde, art deco-inspir<strong>er</strong>te scenografi<br />

en til Karin Betz, <strong>som</strong> med hennes egne ord «lign<strong>er</strong><br />

litt på et slakt<strong>er</strong>hus».<br />

– Samtidig vet vi ikke om karakt<strong>er</strong>ene til Strindb<strong>er</strong>g<br />

har så st<strong>er</strong>ke følels<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> om de bare spill<strong>er</strong>. Fad<strong>er</strong>en –<br />

<strong>er</strong> han virkelig mentalt syk ell<strong>er</strong> spill<strong>er</strong> han? Er motivene<br />

d<strong>er</strong>es kynisk tilrettelagt ell<strong>er</strong> oppstår de i nuet? spør<br />

Langdal.<br />

– I Danmark si<strong>er</strong> vi uansett når det <strong>er</strong> vold<strong>som</strong>me følels<strong>er</strong><br />

i sving: «Det <strong>er</strong> det rene Strindb<strong>er</strong>g.» •<br />

HOTEL STRINDBERG Regi: Pet<strong>er</strong> Langdal. Med: Nils Ole<br />

Oftebro, Trond Brænne, Kari Simonsen, Ole Ernst, Malena<br />

Engström, Trine Dyrholm, Björn Bengtsson, Andrea Bræin<br />

Hovig, Laila Goody, Shanti Roney og Jens Jørn Spottag.<br />

Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 8. oktob<strong>er</strong>


PORTRETTET<br />

H<strong>er</strong> <strong>kom</strong>m<strong>er</strong><br />

Henriette Steenstrup,<br />

tjolahopp, tjolahej,<br />

tjolahoppsasa<br />

– Jeg pleide å gå mye med musefl ett<strong>er</strong> – men jeg må vel<br />

slutte med det nå, si<strong>er</strong> Henriette Steenstrup.<br />

Vi møt<strong>er</strong> henne ov<strong>er</strong> lunsj på Coco Vika, beleilig plass<strong>er</strong>t<br />

midt mellom leiligheten hennes i – nettopp – Vika, og arbeidsplassen<br />

<strong>Nationaltheatret</strong>.<br />

Hun <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å bli identifi s<strong>er</strong>t med Pippi Langstrømpe<br />

ganske automatisk nå. Å gå med musefl ett<strong>er</strong> privat ville<br />

nesten være for drøyt.<br />

– Jeg ble så glad da jeg fi kk beskjeden om at jeg skal<br />

spille Pippi. Hun <strong>er</strong> jo en utrolig kul jente, da. Både st<strong>er</strong>k,<br />

ganske rik og snill. Hun har et veldig fi nt motto: «Den <strong>som</strong><br />

<strong>er</strong> veldig st<strong>er</strong>k må også være veldig snill».<br />

I likhet med Pippi <strong>er</strong> Henriette ei jente <strong>som</strong> får ting til å<br />

skje rundt seg. Men Henriette, ruskesara-imaget til tross,<br />

<strong>er</strong> ikke helt lik rollefi guren sin.<br />

– Jeg har autoritetsangst, men det har ikke Pippi. Hun<br />

still<strong>er</strong> spørsmål ved vedtatte sannhet<strong>er</strong>. Når fru Prysselius<br />

si<strong>er</strong> at hun må barnehjem, si<strong>er</strong> hun: «Se, d<strong>er</strong> <strong>er</strong> et hus, det<br />

<strong>er</strong> mitt hjem, og jeg <strong>er</strong> et barn, altså <strong>er</strong> det <strong>er</strong> barnehjem.»<br />

Astrid Lindgren tar jo opp kjempealvorlige ting i barnebøkene<br />

sine. Hun und<strong>er</strong>søk<strong>er</strong> hva <strong>som</strong> skj<strong>er</strong> hvis et barn får<br />

full frihet. Pippi kan klare seg selv uten foreldre, og det <strong>er</strong><br />

på en måte en trøst i det – selv om det kanskje ikke <strong>er</strong> helt<br />

sant.<br />

Ett<strong>er</strong> premi<strong>er</strong>en på PIPPI LANGSTRØMPE 26. novemb<strong>er</strong><br />

står det mange forestilling<strong>er</strong> på programmet – opptil<br />

to om dagen.<br />

– Da får man jo utrolig mye respons, og det <strong>er</strong> vi skuespill<strong>er</strong>e<br />

suck<strong>er</strong>s for. De kan bare pøse på med forestilling<strong>er</strong><br />

for min del. Skal jeg løpe maraton, ja, da skal jeg løpe maraton.<br />

EN SLAGS NORGESREKORD<br />

Henriette ble et kjent fjes for snart ti år siden, da regissør<br />

Pål Sletaune ga den ukjente skuespill<strong>er</strong>en rollen <strong>som</strong> den<br />

forsmådde postsort<strong>er</strong><strong>er</strong>en Gina i suksessfi lmen BUD-<br />

BRINGEREN. Sletaune synes Henriette <strong>er</strong> p<strong>er</strong>fekt til rollen<br />

<strong>som</strong> Pippi. – For meg <strong>er</strong> hun den neste Anne Marit Jacobsen,<br />

si<strong>er</strong> han.<br />

– Sa han det? spør Henriette. – Det kan jeg leve på resten<br />

av dagen … Jeg skal faktisk spille datt<strong>er</strong>en til Anne<br />

Marit i en novellefi lm <strong>som</strong> het<strong>er</strong> TRØBBEL <strong>som</strong> blir sendt<br />

på NRK neste år, og det gled<strong>er</strong> jeg meg til.<br />

Henriette har jobbet <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong> helt siden BUD-<br />

BRINGEREN, men hun har gjort det uten utdannelse. Det<br />

tok sin tid før hun fi kk papir på at hun virkelig <strong>er</strong> skuespill<strong>er</strong>.<br />

Hun har sannsynligvis norgesrekord i å søke på Teat<strong>er</strong>høgskolen.<br />

– Jeg søkte seks gang<strong>er</strong> før jeg <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> da jeg var 25.<br />

Før det følte jeg at det klebet ved meg at jeg ikke hadde<br />

gått d<strong>er</strong>, at jeg trengte å gå d<strong>er</strong>. Men jeg hadde nok ikke<br />

søkt så mange gang<strong>er</strong> om jeg ikke hadde jobbet <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong><br />

hele tiden.<br />

12 FOTO: L-P LORENTZ<br />

13<br />

PIPPI LANGSTRØMPE<br />

Henriette Steenstrup ble hyst<strong>er</strong>isk glad da hun fi kk rollen <strong>som</strong> Pippi.<br />

Da kan hun bli forbilde for de rette folkene.<br />

TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />

HOVEDSCENEN<br />

Før Teat<strong>er</strong>høgskolen hadde hun vært yngst i de fl este sammenheng<strong>er</strong>.<br />

Plutselig var hun eldst – og tok på seg ansvaret:<br />

– Jeg ble den <strong>som</strong> sa til klassen at «i morgen skal vi ha<br />

med matpakke, altså, det må d<strong>er</strong>e huske på.»<br />

DET LIGGER I GENENE<br />

Det <strong>er</strong> ikke rart at hun sto på for å få skuespill<strong>er</strong>utdannelse.<br />

Skuespill<strong>er</strong> har hun lik<strong>som</strong> alltid skullet bli. Hun si<strong>er</strong><br />

det <strong>er</strong> genetisk, men disse genene må ha hoppet ov<strong>er</strong> en<br />

gen<strong>er</strong>asjon. Det var nemlig besteforeldre hennes <strong>som</strong> var<br />

teat<strong>er</strong>folk.<br />

– De jobbet med Kari Diesen på 50-tallet, og dro på turné<br />

med Leif Just<strong>er</strong>. Det heng<strong>er</strong> fortsatt noen gamle plakat<strong>er</strong><br />

av dem på Edd<strong>er</strong>koppen. Jeg så på dem og ble en sånn<br />

veslevoksen sjuåring <strong>som</strong> ringte <strong>inn</strong> til Radioteatret og<br />

spurte om å få en rolle.<br />

Pågangsmotet hjalp – snart debut<strong>er</strong>te hun <strong>som</strong> datt<strong>er</strong>en<br />

til Anne Marie Ott<strong>er</strong>sen i novellefi lmen DEN VANSKELIGE<br />

LØRDAGEN, og hun ble en del av C-blokkbandet i Halvsju.<br />

(Mye sen<strong>er</strong>e var det tidlig<strong>er</strong>e Halvsju-gen<strong>er</strong>al Bjarte Ytre-<br />

Arne <strong>som</strong> ringte og tilbød henne jobb <strong>som</strong> programled<strong>er</strong> i<br />

det populære barneprogrammet Kykkelikokos.)<br />

Som tenåring vaklet Henriette imidl<strong>er</strong>tid litt i troen på<br />

skuespill<strong>er</strong>yrket. Med islend<strong>er</strong> og hennafarget hår reiste<br />

hun <strong>som</strong> 15-åring <strong>som</strong> Norges representant til en miljøv<strong>er</strong>nkonf<strong>er</strong>anse<br />

for ungdomm<strong>er</strong> i Amst<strong>er</strong>dam, i regi av FN.<br />

Temaet for konf<strong>er</strong>ansen var global oppvarming:<br />

– D<strong>er</strong> var det barn fra mange land <strong>som</strong> holdt knallst<strong>er</strong>ke<br />

<strong>inn</strong>legg om sur nedbør, husk<strong>er</strong> Henriette.<br />

I reisens anledning ble hun int<strong>er</strong>vjuet av Aftenposten. Til<br />

dem kunne hun fortelle: «Jeg <strong>er</strong> opptatt av miljø – men vil<br />

helst bli skuespill<strong>er</strong>.»<br />

– DET ER HELT VANLIG<br />

Henriette har så store øyne <strong>som</strong> du tror, og hun l<strong>er</strong> mye,<br />

høyt og hj<strong>er</strong>telig. (Vennene hennes si<strong>er</strong> at hun l<strong>er</strong> så høyt at<br />

det kan være pinlig å dra på teat<strong>er</strong> sammen med henne<br />

hvis det <strong>er</strong> en <strong>kom</strong>edie <strong>som</strong> spilles på scenen). Hun <strong>er</strong> i det<br />

hele tatt inmari hyggelig. Ikke noe <strong>som</strong> m<strong>inn</strong><strong>er</strong> om nykk<strong>er</strong><br />

h<strong>er</strong> i gården, nei. D<strong>er</strong>for <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> det <strong>som</strong> litt av en ov<strong>er</strong>raskelse<br />

når hun får en SMS og si<strong>er</strong>:<br />

– Den var fra min p<strong>er</strong>sonlige tren<strong>er</strong>.<br />

– Din p<strong>er</strong>sonlige tren<strong>er</strong>?!<br />

– Det <strong>er</strong> blitt vanlig<strong>er</strong>e enn du tror, protest<strong>er</strong><strong>er</strong> hun. –<br />

Før var det lik<strong>som</strong> bare Thomas Gi<strong>er</strong>tsen og Madonna <strong>som</strong><br />

hadde det, men nå <strong>er</strong> det helt vanlig. Dessuten skal jeg jo<br />

løfte en hest – jeg må jo være i form. Foreløpig <strong>er</strong> jeg oppe<br />

i 60 kilo i markløft.<br />

– Jeg har begynt å ta kjøretim<strong>er</strong> også, fortsett<strong>er</strong> hun og<br />

tar et rødt «L»-skilt opp av veska.<br />

– Det går bra, men jeg har ikke begynt på teorien ennå.<br />

Det <strong>er</strong> teit for meg å ikke ha lappen.


HOVEDSCENEN PIPPI LANGSTRØMPE<br />

Hvor teit fant hun ut i fjor: Da skulle hun på gjestespill i<br />

Trondheim med Teatret Vårts produksjon av 90-METERS-<br />

BAKKEN, d<strong>er</strong> hun spilte hovedrollen <strong>som</strong> Elinor. Hun<br />

hadde forestilling mandag kveld, og skulle fl y opp på<br />

ett<strong>er</strong> middagen ett<strong>er</strong> å ha vært på audition i Oslo om formiddagen.<br />

– Jeg <strong>er</strong> litt pensjonist, og <strong>er</strong> alltid tidlig ute – jeg kims<strong>er</strong><br />

ikke av å <strong>kom</strong>me for sent. Men det var akkurat den<br />

dagen alle fl ygeled<strong>er</strong>ne sykemeldte seg samtidig. D<strong>er</strong>for<br />

gikk det ingen fl y til Trondheim.<br />

I panikk ringte hun Carl Morten Amundsen, teat<strong>er</strong>sjef<br />

ved Teatret Vårt, og fortalte at hun hadde ødelagt alt, at<br />

hun ikke ville rekke forestillingen, at det var helt krise.<br />

– Men han tok det helt med ro, og spurte: Har du lappen?<br />

Enden på visa ble at Henriette, ett<strong>er</strong> å ha forsøkt å få<br />

tak i både foreldre og kjæreste uten hell, klarte å ov<strong>er</strong>tale<br />

skuespill<strong>er</strong>kollega Trond Fausa Aurvåg til å sette seg<br />

bak rattet og kjøre henne fra Gard<strong>er</strong>moen til Trondheim i<br />

hyst<strong>er</strong>isk fart. Neste gang landets fl ygeled<strong>er</strong>e blir kollektivt<br />

syke, skal Henriette være forb<strong>er</strong>edt.<br />

– Dessuten kjør<strong>er</strong> jeg bil i TRØBBEL, og da nytt<strong>er</strong> det<br />

ikke å være en kløne bak rattet.<br />

STRENGE SVENSKER<br />

Henriette gikk ut fra Teat<strong>er</strong>høgskolen i 2003 og debut<strong>er</strong>te<br />

h<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong> med BAKKANTINNENE i fjor, og<br />

d<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> spilte hun i KRIG av Lars Norén. Tidlig<strong>er</strong>e har<br />

hun vært tilknyttet Det Norske Teatret og spilt roll<strong>er</strong> i<br />

JUVIKFOLKET og BIKUBESONG.<br />

På fi lmfronten har hun ett<strong>er</strong> BUDBRINGEREN spilt i<br />

FOMLESEN I KATTEPINE, LILLE FRK NORGE, MORS<br />

ELLING og THOMAS HYLLAND ERIKSEN OG HISTORIEN<br />

OM ORIGAMIJENTA. I sistnevnte spill<strong>er</strong> hun en jente med<br />

et spesielt talent for japansk papirbretting.<br />

– Jeg skal love deg at jeg har brettet en del papirfi gu-<br />

– Pippi ville gått på Ritalin<br />

– Jeg tror nesten at Pippi ville gått på<br />

Ritalin i dagens samfunn. Hun ville i<br />

hv<strong>er</strong>t fall fått en diagnose <strong>som</strong> hyp<strong>er</strong>aktiv,<br />

si<strong>er</strong> regissør Marit Moum<br />

Aune.<br />

– Men for Pippi ligg<strong>er</strong> det en logikk<br />

bak krumspringene, det handl<strong>er</strong> om<br />

hennes livsanskuelse. Hun still<strong>er</strong><br />

spørsmål ved alt <strong>som</strong> <strong>er</strong> logisk for de<br />

voksne. Hvorfor <strong>er</strong> puten til å ha hodet<br />

på? Og da blir stykket dypt fi losofi<br />

sk.<br />

Aune <strong>er</strong> best kjent for sin iscenesettelse<br />

av Dag Solstads GENANSE<br />

OG VERDIGHET h<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong>,<br />

og årets oppsetning av Ibsens<br />

GJENGANGERE på Riksteatret. Nå<br />

gled<strong>er</strong> hun seg til å kaste seg ov<strong>er</strong><br />

PIPPI LANGSTRØMPE:<br />

– Figuren <strong>er</strong> så univ<strong>er</strong>sell og fung<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

i enhv<strong>er</strong> tid. Da jeg var barn<br />

trodde jeg at hun var en ny og mod<strong>er</strong>ne<br />

fi gur, men da var fi guren all<strong>er</strong>ede<br />

tredve år gammel. Astrid Lindgren<br />

må regnes <strong>som</strong> et geni.<br />

Målet til Moum Aune <strong>er</strong> å være like<br />

ærlig <strong>som</strong> Lindgren i sin omgang<br />

med det barnlige. Hun vil ikke lage<br />

en forestilling <strong>som</strong> skal vise seg for<br />

voksne, hun vil formidle noe til den<br />

riktige målgruppa. Du kan imidl<strong>er</strong>tid<br />

være sikk<strong>er</strong> på at du <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å<br />

treffe den Pippi du kjenn<strong>er</strong>:<br />

– Det <strong>er</strong> ingen vits i å ødelegge et<br />

r<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> hun – selv om den mest avans<strong>er</strong>te origamien i<br />

fi lmen var anim<strong>er</strong>t.<br />

– Visste du at det fi nnes fl <strong>er</strong>e retning<strong>er</strong> <strong>inn</strong>en origami?<br />

Det <strong>er</strong> de tradisjonelle origamistene, de <strong>som</strong> ikke bruk<strong>er</strong><br />

saks, og så <strong>er</strong> det de mod<strong>er</strong>ne origamistene <strong>som</strong> bruk<strong>er</strong><br />

saks og lim. Og så <strong>er</strong> det de postmod<strong>er</strong>ne origamistene,<br />

si<strong>er</strong> hun og krøll<strong>er</strong> s<strong>er</strong>vietten sin og slipp<strong>er</strong> den på bordet,<br />

… – <strong>som</strong> si<strong>er</strong> at «dette <strong>er</strong> også origami».<br />

Når vi snakk<strong>er</strong> sammen har hun nettopp vært i Sv<strong>er</strong>ige<br />

sammen med Bjørn Sundquist og spilt en liten rolle i<br />

en ny spillefi lm, en svensknorsk samproduksjon, med<br />

manus av norske Kathrine Haugen.<br />

– Jeg digg<strong>er</strong> svensk<strong>er</strong>, men jeg ble litt satt ut av at de<br />

var så strenge. Jeg bare <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> til sminken og bare<br />

satte meg ned i en stol. Det var hovedrolle<strong>inn</strong>ehav<strong>er</strong>ens<br />

stol. «Hörre du, du ska inte sitta där», imit<strong>er</strong><strong>er</strong> Henriette<br />

på strøken svensk.<br />

– På Teat<strong>er</strong>høgskolen må alle <strong>som</strong> <strong>er</strong> fra andre del<strong>er</strong><br />

av landet lære oslodialekt i dialekttimene. Vi <strong>som</strong> <strong>er</strong> fra<br />

Oslo må jo også ha noe å gjøre, så jeg valgte svensk.<br />

D<strong>er</strong>for pass<strong>er</strong> det ekstra bra at hun skal spille svenskenes<br />

største barneforbilde. Og hun vil treffe det rette<br />

publikummet også: Før hun <strong>kom</strong> hit nå, hadde hun avlev<strong>er</strong>t<br />

sine to nies<strong>er</strong> i barnehagen ett<strong>er</strong> å ha passet dem i et<br />

par dag<strong>er</strong>.<br />

– Det all<strong>er</strong> kuleste med å spille Pippi, si<strong>er</strong> Henriette,<br />

<strong>er</strong> at jeg <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å bli niesene mine sin store helt. •<br />

FAKTA: Henriette Steenstrup (30). Født i Oslo i 1974, oppvokst på Hovset<strong>er</strong><br />

(«vestkantens Bangladesh»), bosatt i Oslo. Utdannelse: Musikklinja ved Foss<br />

vid<strong>er</strong>egående. Elev ved Lee Strasb<strong>er</strong>g Institute i New York. Statens Teat<strong>er</strong>høgskole<br />

i 2003. Har vært tilknyttet Riksteatret, Teatret Vårt og Det Norske<br />

Teatret før hun debut<strong>er</strong>te på <strong>Nationaltheatret</strong> i BAKKANTINNENE i 2004. Har<br />

siden spilt i KRIG av Lars Norén, og har tittelrollen i PIPPI LANGSTRØMPE denne<br />

høsten. Har spilt i en rekke film<strong>er</strong>, bl.a. BUDBRINGEREN, FOMLESEN I KATTE-<br />

PINE, DE SYV DØDSSYNDENE, ABERDEEN, LILLE FRK NORGE, MORS ELLING, THOMAS<br />

HYLLAND ERIKSEN OG HISTORIEN OM ORIGAMIJENTA og GYMNASLÆRER PEDERSEN.<br />

Har også vært programled<strong>er</strong> i NRKs barneprogram Kykkelikokos.<br />

godt konsept. Men <strong>som</strong> teat<strong>er</strong> vil enhv<strong>er</strong><br />

tid skape sin teat<strong>er</strong>form, og<br />

dette vil bli prega av at det <strong>er</strong> satt opp<br />

i 2005, si<strong>er</strong> Moum Aune.<br />

Handlingen <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid fortsatt<br />

lagt til et slags 50-tall.<br />

– Pippi <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til en pastellv<strong>er</strong>den<br />

d<strong>er</strong> alle <strong>er</strong> kjempeblide og fornøyde.<br />

Men vi m<strong>er</strong>k<strong>er</strong> på replikkene<br />

til Tommy og Annika at de <strong>er</strong> redde<br />

for å gjøre noe galt. Pippi vil også all<strong>er</strong><br />

helst at alle skal være fornøyd<br />

med henne, at folk skal like henne.<br />

Hun har de samme ønsk<strong>er</strong> <strong>som</strong> alle<br />

barn har. Men så har livet sendt henne<br />

<strong>inn</strong> i en annen situasjon – hun har<br />

masse peng<strong>er</strong> og ingen foreldre. •<br />

14 15<br />

Jupith<strong>er</strong><br />

og Jon<br />

Regissør Sofi a Jupith<strong>er</strong> <strong>er</strong> ikke<br />

m<strong>er</strong> enn 30, likevel har hun<br />

rukket å gjøre to Jon Fossestykk<strong>er</strong><br />

før hun nå tar fatt på<br />

SVEVN.<br />

TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />

FOTO: L-P LORENTZ


AMFISCENEN SVEVN<br />

– All dramatikk handl<strong>er</strong> om tekst og und<strong>er</strong>tekst. Men<br />

med Jon Fosse <strong>er</strong> teksten destill<strong>er</strong>t, det <strong>er</strong> virkelig bare<br />

toppen av isfjellet <strong>som</strong> <strong>er</strong> igjen. D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> den utrolig<br />

takknemlig å jobbe med, si<strong>er</strong> Sofi a Jupith<strong>er</strong>.<br />

Sin unge ald<strong>er</strong> til tross begynn<strong>er</strong> hun all<strong>er</strong>ede å bli en<br />

slags «Fosse-vet<strong>er</strong>an»: Hun vakte stor oppm<strong>er</strong>k<strong>som</strong>het<br />

all<strong>er</strong>ede med debuten, BESØK, på Helsingborgs stadsteat<strong>er</strong><br />

da hun var 26. Den oppsetningen førte til oppdraget<br />

JENTA I SOFAEN på Stockholms stadsteat<strong>er</strong>. Siden<br />

har hun høstet lovord for sine oppsetning<strong>er</strong> av blant annet<br />

Strindb<strong>er</strong>gs TIL DAMASKUS på Stockholm Stadsteat<strong>er</strong><br />

og Igor Bau<strong>er</strong>simas NORWAY.TODAY på Dramaten.<br />

Og nå <strong>er</strong> hun tilbake hos Fosse med SVEVN på <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />

– Fosse skriv<strong>er</strong> med en sånn enorm ømhet for sine<br />

karakt<strong>er</strong><strong>er</strong>. I stykkene hans fi nnes ikke den gode, den<br />

onde, den kyniske, den varme ell<strong>er</strong> noe sånt, det ligg<strong>er</strong><br />

ikke i karakt<strong>er</strong>ene. Han lykkes med å se en hendelse<br />

med alles øyne, han skriv<strong>er</strong> sånn at alle rollefi gurene <strong>er</strong><br />

subjekt<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> helt fantastisk, synes jeg.<br />

– FOSSE ER IKKE UNDERLIG<br />

SVEVN har urpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 25. august. Stykket<br />

drei<strong>er</strong> seg om en leilighet d<strong>er</strong> tiden og menneskeskjebn<strong>er</strong><br />

fl yt<strong>er</strong> sammen. Stykket utforsk<strong>er</strong> hvordan livet<br />

egentlig ble for de unge <strong>som</strong> var forhåpningsfulle og forelsket.<br />

Og hvordan møtte de ald<strong>er</strong>dommen og døden?<br />

– Da vi hadde lest SVEVN, spurte jeg min mann om hva<br />

stykket handl<strong>er</strong> om, og han sa: «Det handl<strong>er</strong> om en leilighet.»<br />

Det <strong>er</strong> riktig. Rommet spill<strong>er</strong> en stor rolle, det <strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> om det <strong>er</strong> en aktør. Det befolkes av ulike spøkels<strong>er</strong><br />

fra forskjellige tid<strong>er</strong>. Vi skal angripe dette stykket veldig<br />

enkelt. For meg <strong>er</strong> ikke Fosse und<strong>er</strong>lig, han <strong>er</strong> menneskelig<br />

og hv<strong>er</strong>dagslig. Selv om dette stykket <strong>er</strong> fl ytende i<br />

tid og på den måten forhøyet, <strong>er</strong> menneskene hans vanlige<br />

og hv<strong>er</strong>dagslige. De <strong>er</strong> ikke poetiske.<br />

– Du <strong>er</strong> kjent for å jobbe mye med lys og lyd – det <strong>er</strong><br />

kanskje en viss sjanse for at SVEVN blir m<strong>er</strong> enn bare et<br />

rom med tre dør<strong>er</strong>?<br />

– For meg <strong>er</strong> teatrets kj<strong>er</strong>ne naturligvis skuespill<strong>er</strong>ne,<br />

man kan gjøre teat<strong>er</strong> utelukkende med skuespill<strong>er</strong>e. Men<br />

lys og lyd betyr mye for å skape magi og eventyr på teatret.<br />

Lys og lyd tal<strong>er</strong> ikke til intellektet, men går rett i magen.<br />

Jeg jobb<strong>er</strong> sjelden med musikk, men med abstrakte<br />

lydlandskap <strong>som</strong> på et vis forst<strong>er</strong>k<strong>er</strong> det fysiske rommet.<br />

Alle vet hvordan det føles å se opp på stj<strong>er</strong>nehimmelen,<br />

men hvordan gjør man det til en lyd? Og hvordan låt<strong>er</strong> en<br />

avgrunn? Slikt synes jeg <strong>er</strong> fascin<strong>er</strong>ende.<br />

WAGNER I EKTESENGEN<br />

Jupith<strong>er</strong> <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid ikke bare opptatt av abstrakte lydlandskap:<br />

Hun <strong>er</strong> gift med op<strong>er</strong>asang<strong>er</strong>en Marcus Jupith<strong>er</strong>,<br />

og hun har jobbet med op<strong>er</strong>a <strong>som</strong> regiassistent.<br />

Op<strong>er</strong>a betyr mye for hennes virke <strong>som</strong> regissør, musikkens<br />

dramaturgi – pausene, rytmene – <strong>er</strong> noe hun har<br />

med seg hele tiden.<br />

– Jeg elsk<strong>er</strong> op<strong>er</strong>a <strong>som</strong> kunstform, og jeg har vel tenkt<br />

at jeg skal gjøre op<strong>er</strong>a «når jeg blir stor». Muligens om<br />

10-15 år, jeg vil veldig gj<strong>er</strong>ne gjøre det, si<strong>er</strong> hun.<br />

– Er det en spesiell op<strong>er</strong>a ell<strong>er</strong> en spesiell <strong>kom</strong>ponist<br />

du lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> å ta tak i?<br />

– Bare for å få en motvekt til det jeg gjør med Fosse og<br />

Strindb<strong>er</strong>g, med tekst og und<strong>er</strong>tekst, <strong>er</strong> det fantastisk<br />

med den store italienske følelsen. Selv om Richard Wagn<strong>er</strong><br />

tar stor plass i vårt ekteskap – Wagn<strong>er</strong> bor veldig<br />

mye hjemme hos oss – len<strong>er</strong> jeg meg m<strong>er</strong> mot Puccini.<br />

Sofi a Jupith<strong>er</strong> <strong>er</strong> en «selvlært» regissør. Selvlært i den<br />

forstand at hun stud<strong>er</strong>te sosiologi, pedagogikk og kriminologi<br />

på univ<strong>er</strong>sitetet før hun jobbet <strong>som</strong> regiassistent i<br />

seks år. Minst to år for lenge, men<strong>er</strong> hun selv. Men det<br />

gjør kanskje at hun <strong>er</strong> litt ann<strong>er</strong>ledes enn mange andre<br />

regissør<strong>er</strong>.<br />

– Jeg har jobbet <strong>som</strong> regiassistent i mange år med<br />

forskjellige regissør<strong>er</strong>, og jeg tror at det gjør at jeg har et<br />

skuespill<strong>er</strong>p<strong>er</strong>spektiv. Utdannelsen min har vært praktisk,<br />

jeg har vært på teat<strong>er</strong> siden jeg var 21, og jeg har<br />

veldig lett for å samarbeide både med skuespill<strong>er</strong>e og alt<br />

annet p<strong>er</strong>sonale. Men det <strong>er</strong> klart at jeg har savnet en<br />

utdannelse. Jeg har ikke kunnet prøve ut mine ide<strong>er</strong> og<br />

kunnet mislykkes, har ikke hatt noen lær<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> mentor<br />

å diskut<strong>er</strong>e med.<br />

Det <strong>er</strong> ingen hemmelighet at teatret <strong>er</strong> domin<strong>er</strong>t av<br />

mannlige regissør<strong>er</strong>, både i Sv<strong>er</strong>ige og Norge. Jupith<strong>er</strong><br />

<strong>er</strong> både ung og kv<strong>inn</strong>e.<br />

– Jeg har ikke hatt problem<strong>er</strong> med å være ung jente og<br />

regissør – men det <strong>er</strong> kanskje visse eldre skuespill<strong>er</strong>e<br />

<strong>som</strong> har hatt noen problem<strong>er</strong> med meg. Når man har<br />

sprø ide<strong>er</strong>, har man ingen ting til å backe seg opp. Og <strong>er</strong><br />

du ung jente og noenlunde begavet, <strong>er</strong> det veldig politisk<br />

korrekt å ansette deg. Jeg kan ikke uttale meg om <strong>Nationaltheatret</strong><br />

og Norge, men i Sv<strong>er</strong>ige kan man iblant kjenne<br />

seg <strong>som</strong> alibi – at man blir krysset av på en liste: «Nå<br />

har vi ansatt en kv<strong>inn</strong>e». Men det gjør ikke meg noe – jeg<br />

får jo gjort mine grei<strong>er</strong> uansett.<br />

NOE KLASSISK Å TYGGE PÅ<br />

Hennes «greie» har så langt vært <strong>samtidsdramatikk</strong> –<br />

bortsett fra den ene Strindb<strong>er</strong>g-oppsetningen. Ett<strong>er</strong><br />

SVEVN har hun lyst til å lete bakov<strong>er</strong> i teat<strong>er</strong>historien.<br />

– Jeg vet at jeg vil gjøre Strindb<strong>er</strong>g igjen. Så langt har<br />

jeg hatt den luksus at jeg har hatt mye jobb, så jeg har<br />

ikke hatt tid til å savne noen ting, til å lengte ett<strong>er</strong> klassik<strong>er</strong>ne,<br />

si<strong>er</strong> Sofi a Jupith<strong>er</strong> og tenk<strong>er</strong> seg litt om.<br />

– Ja, jeg kjenn<strong>er</strong> at jeg vil utvikles m<strong>er</strong> klassisk – jeg<br />

vil behøve å sette tennene i MACBETH. •<br />

Ett<br />

drömspel<br />

En dag fi kk And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen (38)<br />

vite at han <strong>er</strong> blitt middelaldrende.<br />

Det var det <strong>som</strong> skulle til for å kunne<br />

spille den sentrale rollen i Jon<br />

Fosses SVEVN.<br />

Riktignok <strong>er</strong> And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen, i en ald<strong>er</strong> av 38, ingen<br />

ungfole leng<strong>er</strong>. Men han fi kk seg likevel en skikkelig<br />

ov<strong>er</strong>raskelse da han sjekket oppslagstavlen <strong>inn</strong>enfor resepsjonen<br />

på <strong>Nationaltheatret</strong> for å se hva <strong>som</strong> ble hans<br />

neste rolle. D<strong>er</strong> fi kk han vite at han var blitt middelaldrende.<br />

I hv<strong>er</strong>t fall skulle han spille «Den middelaldrande<br />

mannen» i Jon Fosses nye stykke, SVEVN.<br />

DRØMMEAKTIG OM LIVET<br />

– Den middelaldrende mannen <strong>er</strong> den man opplev<strong>er</strong> historien<br />

i SVEVN gjennom, fortell<strong>er</strong> And<strong>er</strong>s.<br />

I stykket møt<strong>er</strong> vi fi re par: To unge, et middelaldrende<br />

og et eldre. Til felles har de at de hold<strong>er</strong> til i den samme<br />

leiligheten, men det virk<strong>er</strong> <strong>som</strong> om de har bodd d<strong>er</strong> til<br />

forskjellige tid<strong>er</strong>. Likevel s<strong>er</strong> vi alle sammen på scenen<br />

samtidig, selv om de ikke s<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>andre. Det kan godt<br />

hende at de <strong>er</strong> de samme menneskene på forskjellige<br />

stadi<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> livet. Ell<strong>er</strong> kanskje de samme menneskene i<br />

alt<strong>er</strong>native virkelighet<strong>er</strong>?<br />

– Jeg tror at den middelaldrende mannen <strong>er</strong> de andre<br />

mennene midt i livet. Men Fosse gir ikke svar, han opphev<strong>er</strong><br />

logikken h<strong>er</strong>. SVEVN <strong>er</strong> <strong>som</strong> Strindb<strong>er</strong>gs ETT<br />

DRÖMSPEL, bare at det ikke <strong>er</strong> religiøst. Det skildr<strong>er</strong> en<br />

drømmeaktig tilstand, men handl<strong>er</strong> så til de grad<strong>er</strong> om<br />

livet. Det <strong>er</strong> ingen motsetning å vise livet i form av en<br />

drøm. I SVEVN blir liv og død fremstilt med drømmens<br />

mangel på logikk. Fosse legg<strong>er</strong> et premiss og du aksept<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

det sånn, si<strong>er</strong> And<strong>er</strong>s med et knips.<br />

– I drømmen snakk<strong>er</strong> du med en p<strong>er</strong>son <strong>som</strong> kanskje<br />

<strong>er</strong> død, men du aksept<strong>er</strong><strong>er</strong> det umiddelbart. Det samme<br />

skj<strong>er</strong> i SVEVN: Midt i en setning kan en karakt<strong>er</strong> kanskje<br />

hoppe til en annen tid uten at du reag<strong>er</strong><strong>er</strong> på det.<br />

16 17<br />

SVEVN<br />

AMFISCENEN<br />

ORDJAZZ<br />

And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen <strong>er</strong> en av få skuespill<strong>er</strong>e på <strong>Nationaltheatret</strong><br />

<strong>som</strong> har sin utdannelse fra utlandet, nærm<strong>er</strong>e<br />

bestemt London. Arbeidsmarkedet for skuespill<strong>er</strong>e med<br />

utenlandsk utdannelse <strong>er</strong> ikke direkte lovende i Norge,<br />

men en blanding av fl aks og dyktighet har gjort at And<strong>er</strong>s<br />

aldri har manglet noe å gjøre. Ved siden av mye fi lm– og<br />

tv-arbeid, har han hatt roll<strong>er</strong> ved Oslo Nye Teat<strong>er</strong>, Det<br />

Norske Teatret og Hålogaland Teat<strong>er</strong>. Han <strong>kom</strong> til <strong>Nationaltheatret</strong><br />

i 2000, og h<strong>er</strong> har han siden spilt i blant annet<br />

FLAMMEFJES, VILDANDEN og TERRORISME.<br />

– Dette <strong>er</strong> første gang du gjør Fosse – har det gitt<br />

m<strong>er</strong>smak?<br />

– Ja, jeg syns at Fosse fortjen<strong>er</strong> den int<strong>er</strong>nasjonale<br />

an<strong>er</strong>kjennelsen han har fått. Han <strong>er</strong> særegen samtidig<br />

<strong>som</strong> han <strong>er</strong> allmenngyldig. Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for han <strong>er</strong> så stor<br />

<strong>som</strong> han <strong>er</strong>. Fosse <strong>er</strong> i en helt egen divisjon, den eneste<br />

<strong>som</strong> <strong>er</strong> i nærheten <strong>er</strong> Norén. Jeg hørte en gang Fosse<br />

snakke på et seminar på Schaubühne-teatret i B<strong>er</strong>lin,<br />

d<strong>er</strong> jeg også var i forbindelse med FLAMME FJES. Han<br />

snakket om hvordan han skriv<strong>er</strong>, at han tar utgangspunkt<br />

i sin fortid <strong>som</strong> musik<strong>er</strong>, at det <strong>er</strong> jazz med ord, si<strong>er</strong> And<strong>er</strong>s.<br />

– Det synes jeg rim<strong>er</strong> godt med mitt <strong>inn</strong>trykk av SVEVN.<br />

•<br />

SVEVN av Jon Fosse. Regi: Sofia Jupith<strong>er</strong>. Med: Ulrikke<br />

Hansen Døvigen, Birgitte Larsen, Espen Reboli Bj<strong>er</strong>ke,<br />

Thorbjørn Har, And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen, Lise Fjeldstad, Erik<br />

Hivju, Liv B<strong>er</strong>nhoft Osa, Øystein Røg<strong>er</strong>, Frank Jørstad.<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Amfiscenen 25. august 2005<br />

TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />

FOTO: L-P LORENTZ


Journalist i krig<br />

Ett<strong>er</strong> selvmordet i 1961 forsvant Lise Lindbæks navn m<strong>er</strong><br />

ell<strong>er</strong> mindre ut av den norske offentligheten. En pion<strong>er</strong><br />

<strong>inn</strong>en sitt felt var borte, og m<strong>inn</strong>et om den kontrov<strong>er</strong>sielle<br />

foregangskv<strong>inn</strong>en ble ikke holdt levende.<br />

En reiseskildring i Morgenbladet ble begynnelsen på<br />

en ekstraordinær journalistkarri<strong>er</strong>e. Lise var 20 år og arbeidet<br />

<strong>som</strong> guv<strong>er</strong>nante i Napoli. Men det var annet enn<br />

barnepass <strong>som</strong> int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>te den smarte og nysgj<strong>er</strong>rige<br />

ungjenta. Artiklene <strong>som</strong> fulgte fra Lise Lindbæks hånd<br />

vitnet om en politisk våken og engasj<strong>er</strong>t ny stemme.<br />

Studi<strong>er</strong>, skriving og reising ble snart hennes hovedgesjeft,<br />

og Lise Lindbæk hadde forlengst skapt seg et navn<br />

da hun noen år sen<strong>er</strong>e ble krigsreport<strong>er</strong> und<strong>er</strong> den spanske<br />

borg<strong>er</strong>krigen. Med livet <strong>som</strong> <strong>inn</strong>sats rapport<strong>er</strong>te hun<br />

fra skytt<strong>er</strong>gravene d<strong>er</strong> frivillige fra hele v<strong>er</strong>den kjempet<br />

side om side med spanske antifascist<strong>er</strong> mot Francos<br />

styrk<strong>er</strong>. Innsatsen i Spania result<strong>er</strong>te blant annet i et av<br />

tidenes førstesideoppslag i Dagbladet: Onsdag 5. januar<br />

1938 kunne avisen melde at «Dagbladet lån<strong>er</strong> en tank og<br />

rykk<strong>er</strong> <strong>inn</strong> i T<strong>er</strong>uel – fl ott journalistbedrift av Lise Lindbæk<br />

og Nordahl Grieg». Hun skrev også dokumentarboken<br />

«Bataljon Thälmann» <strong>som</strong> skildret krigshv<strong>er</strong>dagen<br />

til soldatene i denne bataljonen.<br />

EKSOTISK DAME<br />

Langt utenfor Norges grens<strong>er</strong> ble Lise Lindbæk betraktet<br />

<strong>som</strong> en eksotisk skikkelse; b<strong>er</strong>eist, belest, fl ytende i<br />

sju språk og med en egen evne til å befi nne seg midt i de<br />

historiske begivenhetene. Men tilværelsen <strong>som</strong> omfl akkende<br />

og brennende engasj<strong>er</strong>t report<strong>er</strong> hadde en bakside<br />

<strong>som</strong> skulle <strong>kom</strong>me til å domin<strong>er</strong>e den siste delen av<br />

Lindbæks liv. Riktig nok var hun populær i del<strong>er</strong> av befolkningen,<br />

men det fantes nok av dem <strong>som</strong> hadde lite til<br />

ov<strong>er</strong>s for den frittalende kv<strong>inn</strong>en. Både yrkes– og privatlivet<br />

var til tid<strong>er</strong> kaotisk, og alkoholen spilte ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t en<br />

stadig større rolle i livet hennes.<br />

I 2002 kastet Sigrun Slapgards kritik<strong>er</strong>roste og prisbelønte<br />

biografi KRIGENS PENN nytt lys ov<strong>er</strong> Lise Lindbæk.<br />

Skuespill<strong>er</strong> Tone Danielsen lot seg fascin<strong>er</strong>e i den grad at<br />

hun tok initiativet til å bringe Lindbæks liv til scenen. Manuset,<br />

<strong>som</strong> <strong>er</strong> skrevet av dramatik<strong>er</strong> Liv Heløe og regissør<br />

Kai Johnsen, består av både fi ksjonelle parti<strong>er</strong> og<br />

dokumentariske tekst<strong>er</strong> <strong>som</strong> dagboksnotat<strong>er</strong> og avisartikl<strong>er</strong>.<br />

I forestillingen <strong>inn</strong>går dessuten et stort bildemat<strong>er</strong>iale<br />

fra Lindbæks liv og samtid.<br />

TEKST: ALEXANDER BERGAN<br />

FOTO: L-P LORENTZ<br />

18 19<br />

LISE L.<br />

MALERSALEN<br />

I dag <strong>er</strong> hun nesten glemt, men i sine glansdag<strong>er</strong> var Lise Lindbæk (1905<br />

– 1961) en av landets mest b<strong>er</strong>ømte kv<strong>inn</strong><strong>er</strong>, kjent for sin <strong>inn</strong>sats <strong>som</strong><br />

forfatt<strong>er</strong>, kulturradikal<strong>er</strong>, foredragshold<strong>er</strong> og journalist ved frontlinja. På<br />

Mal<strong>er</strong>salen i høst møt<strong>er</strong> du Tone Danielsen i et portrett av Norges første<br />

kv<strong>inn</strong>elige krigsreport<strong>er</strong>.<br />

– ET FASCINERENDE LIVSVERK<br />

Kai Johnsen, kjent for mange iscenesettels<strong>er</strong> av Jon Fosses<br />

skuespill, hadde knapt hørt om Lise Lindbæk da han<br />

ble invit<strong>er</strong>t med på LISE L. Leksikonet ga hell<strong>er</strong> ikke<br />

mange svar.<br />

– Kun to linj<strong>er</strong> i oppslagsv<strong>er</strong>ket om et så rikt og fascin<strong>er</strong>ende<br />

livsv<strong>er</strong>k! Dette <strong>er</strong> altså en p<strong>er</strong>son <strong>som</strong> var så<br />

b<strong>er</strong>ømt at publikum reiste seg og applaud<strong>er</strong>te når hun<br />

<strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i salen på <strong>Nationaltheatret</strong>, fortell<strong>er</strong> Johnsen,<br />

<strong>som</strong> raskt ble fengslet av historien om Lise Lindbæk.<br />

Johnsen men<strong>er</strong> at Lindbæks liv og skjebne <strong>er</strong> et ypp<strong>er</strong>lig<br />

utgangspunkt for teat<strong>er</strong>: En int<strong>er</strong>essant og sammensatt<br />

p<strong>er</strong>son <strong>som</strong> befant seg midt i de store begivenhetene,<br />

i en tid preget av konfl ikt<strong>er</strong> og ideologiske motsetning<strong>er</strong>.<br />

Når Lindbæks liv <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til scenen, ønsk<strong>er</strong><br />

han at motsetningene skal <strong>kom</strong>me fram, hell<strong>er</strong> enn å<br />

forsøke å gi et entydig bilde.<br />

– Hun var en <strong>som</strong> konsekvent krysset grens<strong>er</strong>; både<br />

politisk, seksuelt – og bokstavelig talt. Hun levde en nomadeaktig<br />

tilværelse uten fast bopel ell<strong>er</strong> et vanlig sosialt<br />

sikk<strong>er</strong>hetsnett. Til slutt betalte hun en høy pris for livet<br />

hun levde. Hun bar med seg ytt<strong>er</strong>punktene i konfl iktene<br />

<strong>som</strong> preget v<strong>er</strong>den, si<strong>er</strong> Kai Johnsen.<br />

Symptomatisk nok hadde hennes første ektemann,<br />

svensken Sanfrid Neand<strong>er</strong>-Nilsson, fascistiske sympati<strong>er</strong>,<br />

mens Lise sen<strong>er</strong>e levde sammen med den sosialistiske<br />

og radikale jødiske legen Max Hodann.<br />

ADVARTE MOT FASCISMEN<br />

Lindbæk advarte tidlig mot fascismen. Hun så framveksten<br />

av den i Italia på 1920-tallet, og i de spanske skytt<strong>er</strong>gravene<br />

var hun vitne til de stygge konsekvensene.<br />

Hun ønsket å rapport<strong>er</strong>e så sannf<strong>er</strong>dig <strong>som</strong> mulig fra<br />

slagmarken, men samtidig tok hun stilling i konfl ikten<br />

gjennom sitt antifascistiske engasjement.<br />

– Hun utfordret grensen mellom det å betrakte og det å<br />

ta stilling, si<strong>er</strong> Kai Johnsen, <strong>som</strong> synes denne evigaktuelle<br />

problemstillingen <strong>er</strong> et av de mest int<strong>er</strong>essante aspektene<br />

ved Lindbæks liv. – Hun brukte livet sitt til å ta stilling. •<br />

Les m<strong>er</strong> om Lise Lindbæk i Sigrun Slapgards KRIGEN S PENN<br />

– EIN BIOGRAFI OM LISE LINDBÆK, Gyldendal 2002.<br />

LISE L. – JOURNALIST I KRIG av Liv Heløe og Kai Johnsen.<br />

Regi: Kai Johnsen. Med: Tone Danielsen.<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. august 2005


MALERSALEN<br />

ASHES TO ASHES<br />

Sletaune<br />

til scenen<br />

Pål Sletaune har aldri likt teat<strong>er</strong>.<br />

Det synes han <strong>er</strong> et godt utgangspunkt<br />

for sin debut <strong>som</strong><br />

teat<strong>er</strong> regissør.<br />

Pål Sletaune <strong>er</strong> en av Norges mest fet<strong>er</strong>te fi lmregissør.<br />

Han <strong>er</strong> mannen <strong>som</strong> laget BUDBRINGEREN, fi lmen <strong>som</strong><br />

ble starten på norsk fi lms nye gullald<strong>er</strong>. Hans siste fi lm,<br />

NABOER, <strong>er</strong> en av årets store kinosuksess<strong>er</strong>.<br />

Nå vil han gjøre noe han aldri har gjort før: jobbe med<br />

teat<strong>er</strong>, nærm<strong>er</strong>e bestemt Harold Pint<strong>er</strong>s ASHES TO AS-<br />

HES på <strong>Nationaltheatret</strong>s lille Mal<strong>er</strong>sal. Hvorfor det,<br />

egentlig?<br />

– For det første fordi jeg vil jobbe m<strong>er</strong> med regi. Noe av<br />

det mest int<strong>er</strong>essante ved regi <strong>er</strong> å jobbe med skuespill<strong>er</strong>e,<br />

men fi lm får jeg bare gjort hv<strong>er</strong>t tredje ell<strong>er</strong> fj<strong>er</strong>de<br />

år. Og for det andre vil jeg jobbe med andres tekst<strong>er</strong>.<br />

St<strong>er</strong>ke tekst<strong>er</strong>, fortell<strong>er</strong> Sletaune.<br />

Harold Pint<strong>er</strong>s ASHES TO ASHES <strong>er</strong> i høyeste grad en<br />

st<strong>er</strong>k tekst. Det <strong>er</strong> en énakt<strong>er</strong>, en dialog mellom paret<br />

Devlin (Bjørn Flob<strong>er</strong>g) og Rebecca (Gisken Armand).<br />

– Det <strong>er</strong> et slags ekteskapsdrama, en stram og <strong>kom</strong>prim<strong>er</strong>t<br />

tekst med en indre brutalitet, si<strong>er</strong> Sletaune.<br />

– Teksten har mange hull med plass til assosiasjon<strong>er</strong>.<br />

H<strong>er</strong> <strong>er</strong> det en st<strong>er</strong>k følelse av spenning fra første til siste<br />

linje, men å si m<strong>er</strong> om handlinga <strong>er</strong> å gå seg bort i tåka.<br />

Stykket <strong>er</strong> realistisk, det utspill<strong>er</strong> seg i en stue, men det<br />

handl<strong>er</strong> også om en stor gru<strong>som</strong>het, en ugj<strong>er</strong>ning, et folkemord.<br />

Jeg synes det <strong>er</strong> en spennende kontrast.<br />

SOM MAN SPØR FÅR MAN SVAR<br />

Han prat<strong>er</strong> fort og entusiastisk, krydr<strong>er</strong> resonnementene<br />

sine med mange «lik<strong>som</strong>» og ivrige håndbevegels<strong>er</strong>. Det<br />

<strong>er</strong> vanskelig å se for seg at han har en fortid <strong>som</strong> amatørteat<strong>er</strong>entusiast.<br />

Og det har han hell<strong>er</strong> ikke.<br />

– Jeg har egentlig aldri likt teat<strong>er</strong>, fortell<strong>er</strong> han. – Jeg<br />

TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />

FOTO: L-P LORENTZ<br />

Gisken Armand og<br />

Bjørn Flob<strong>er</strong>g spill<strong>er</strong><br />

de to rollene i Pål<br />

Sletaunes regidebut<br />

ASHES TO ASHES.<br />

har alltid vært glad i fi lm, og m<strong>er</strong> teat<strong>er</strong>fi endtlig. Og det<br />

<strong>er</strong> vel et bra utgangspunkt for denne jobben?<br />

Da han fi kk lyst til å prøve seg <strong>som</strong> teat<strong>er</strong>regissør,<br />

sendte han teat<strong>er</strong>sjef Eirik Stubø en mail med en forespørsel.<br />

Og så mailet Stubø et «ja» tilbake. Grei skuring.<br />

Det hjelp<strong>er</strong> naturligvis å være en kjent fi lmregissør.<br />

– Jeg hadde sett på dette Pint<strong>er</strong>-stykket og syntes det<br />

var veldig bra. Og så, kvelden før jeg skulle ha et møte<br />

med Stubø, leste jeg det om igjen og skjønte absolutt ingen<br />

ting av det. «Da skal du gjøre det,» sa Eirik.<br />

IKKE FILM PÅ TEATER<br />

Når Sletaune snakk<strong>er</strong> om å fl ytte ASHES TO ASHES fra<br />

et ov<strong>er</strong>klasse-England til et 70-tallsinspir<strong>er</strong>t USA, nevn<strong>er</strong><br />

han til Ang Lees fi lm THE ICE STORM <strong>som</strong> stilistisk<br />

ref<strong>er</strong>ansepunkt. Når han snakk<strong>er</strong> om å behandle det<br />

gru<strong>som</strong>me på en realistisk – i motsetning til abstrakt og<br />

allegorisk – måte, ref<strong>er</strong><strong>er</strong> han til Kubricks THE SHINING.<br />

Han prat<strong>er</strong> i det hele tatt mye fi lm. Men han skal ikke<br />

lage «fi lm på teat<strong>er</strong>».<br />

– Nei, det <strong>er</strong> en klisjé. Jeg synes bare det <strong>er</strong> viktig at<br />

forestillingen blir realistisk, at den ikke opphøyes til allegori.<br />

Jeg <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> til å konse alt på å få stykket til å<br />

funke på scenen. Det jeg virkelig gled<strong>er</strong> meg til, <strong>er</strong> prosessen,<br />

møtet mellom skuespill<strong>er</strong>ne og teksten. D<strong>er</strong> kan<br />

det oppstå noe magisk. Scenen <strong>er</strong> <strong>som</strong> et laboratorium,<br />

en <strong>inn</strong>hegning d<strong>er</strong> mye kan skje. •<br />

ASHES TO ASHES av Harold Pint<strong>er</strong>, ov<strong>er</strong>satt av Ole Johan<br />

Skjelbred-Knudsen. Regi: Pål Sletaune. Med: Bjørn Flob<strong>er</strong>g<br />

og Gisken Armand. Premi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. oktob<strong>er</strong>:<br />

DEMOKRATI av Michael Frayn, <strong>Nationaltheatret</strong><br />

SVEVN av Jon Fosse, <strong>Nationaltheatret</strong><br />

LISE L. av Liv Heløe og Kai Johnsen, <strong>Nationaltheatret</strong><br />

JELINEK – ET SCENISK PORTRETT AV NOBELPRISVINNER ELFRIEDE JELINEK, <strong>Nationaltheatret</strong><br />

PUBLIKUMSBESCHIMPFUNG av Pet<strong>er</strong> Handke, Deutsches Schauspielhaus, Hamburg<br />

CAPTIVE SPIRITS av Brødrene Presnjakov, Kazantsev Centre for Contemporary Drama and Staging, Russland<br />

MANN UTEN HENSIKT av Arne Lygre, Torshovteatret/<strong>Nationaltheatret</strong><br />

VAKKERT av Jon Fosse, Notos Theatre Company, Hellas<br />

SVART MJØLK av Vassily Sigarev, Det Norske Teatret<br />

PSYKOS 4:48 av Sarah Kane, Svenska Riksteat<strong>er</strong>n<br />

FEDRAS KJÆRLEIK av Sarah Kane, Det Norske Teatret<br />

KÖRPER Sasha Waltz & Guests, Schaubühne am Lehnin<strong>er</strong> Platz, B<strong>er</strong>lin<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av Rob<strong>er</strong>t Woelfl , Torshovteatret/<strong>Nationaltheatret</strong><br />

MELANCHOLIA av Jon Fosse / TERRORISME av Brødrene Presjnakov. Co-produksjon<strong>er</strong>: ARV av Gyrid Axe<br />

Øvsteng / UN ACTEUR/UN AUTEUR fransk-norsk kunstn<strong>er</strong>møte / BYENS ANSIKT tekst<strong>er</strong> av Trude Marstein,<br />

Rune Christiansen, Aasne L<strong>inn</strong>estå, Gunnar Wærness, John Erik Riley / PLATON OG DEMOKRATI tekst<strong>er</strong> av<br />

Christoph<strong>er</strong> F-B Grøndahl, Ellisiv Lindkvist, Gyrid Axe Øvsteng, Kim Atle Hansen, Liv Heløe, Bjarne Robb<strong>er</strong>stad,<br />

Tord Ak<strong>er</strong>bæk / HOSPITALET av Jo Strømgren. Black Box Teat<strong>er</strong>: WE COME IN PEACE Zarathustras<br />

Onkel / 4 forSøk NONcompany / DUELL: SONS OF LIBERTY Sons of Lib<strong>er</strong>ty. SUPPETEATER / LUNSJ OG NY<br />

LITTERATUR (Det Norske Teatret), SEMINARER om Russisk <strong>samtidsdramatikk</strong>, Postdramatisk teat<strong>er</strong> og<br />

Tekstens stilling i teatret.<br />

For m<strong>er</strong> informasjon og billettbestilling:<br />

> www.samtidsfestivalen.no<br />

20 21


NATIONALTHEATRET DET NORSKE TEATRET DET ÅPNE TEATER<br />

KANONHALLEN<br />

DEMOKRATI av Michael Frayn<br />

Norgespremi<strong>er</strong>e 24. august på Hovedscenen.<br />

Regi: Kjetil Bang-Hansen<br />

Med: Kai Remlov, Kim Haugen, Bjørn<br />

Skagestad, P<strong>er</strong> Egil Aske, Jan Hårstad,<br />

Rolf Arly Lund, P<strong>er</strong> Jansen, P<strong>er</strong> Frisch,<br />

Lasse Lindtn<strong>er</strong>, Ingar Helge Gimle<br />

PUBLIKUMSBESCHIMPFUNG<br />

Av Pet<strong>er</strong> Handke. Deutsches<br />

Schauspielhaus in Hamburg<br />

Regi: Sebastian Hartmann.<br />

Med: Felix Goes<strong>er</strong>, Guido Lambrecht,<br />

Thomas Lawinky, Pet<strong>er</strong> René Lüdicke<br />

SVEVN av Jon Fosse. Urpremi<strong>er</strong>e 25.<br />

august på Amfi scenen. Regi: Sofi a<br />

Jupith<strong>er</strong>. Med: Ulrikke Hansen Døvigen,<br />

Birgitte Larsen, Espen Reboli Bj<strong>er</strong>ke,<br />

Thorbjørn Harr, And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen,<br />

Lise Fjeldstad, Erik Hivju, Liv B<strong>er</strong>nhoft<br />

Osa, Øystein Røg<strong>er</strong>, Frank Jørstad<br />

TERRORISME av Brødrene Presnjakov<br />

Regi: Alexand<strong>er</strong> Mørk Eidem.<br />

Med: Ingar Helge Gimle, Kai Remlov,<br />

And<strong>er</strong>s T. And<strong>er</strong>sen, Lasse Lindtn<strong>er</strong>,<br />

Anne Marit Jacobsen, Anne Marie<br />

Ott<strong>er</strong>sen, Laila Goody, Ole Johan<br />

Skjelbred-Knudsen.<br />

CAPTIVE SPIRITS<br />

Av Brødrene Presnjakov<br />

Gjestespill fra Kazantsev Centre for<br />

Contemporary Staging and Drama,<br />

Russland. Regi: Vladimir Ageev<br />

HOSPITALET<br />

Av Jo Strømgren. Jo Strømgren <strong>kom</strong>pani.<br />

Regi: Jo Strømgren. Med: Guri<br />

Glans, Gunhild Aub<strong>er</strong>t Opdahl, Ingri<br />

Eng<strong>er</strong> Damon<br />

UN ACTEUR/<br />

UN AUTEUR<br />

Det franske kultursentret<br />

og <strong>Nationaltheatret</strong><br />

i samarbeid<br />

med Det Franske<br />

utenriksdepartementet<br />

AFAA (Association Francaise<br />

d’Action Artistique) present<strong>er</strong>e ny<br />

fransk dramatikk. For m<strong>er</strong><br />

utfyllende program, se<br />

www.samtidsfestivalen.no<br />

PLATON OG DEMOKRATI<br />

Tekst<strong>er</strong> av Christoph<strong>er</strong> F-B Grøndahl,<br />

Ellisiv Lindkvist, Gyrid Axe Øvsteng, Kim<br />

Atle Hansen, Liv Heløe, Bjarne Robb<strong>er</strong>stad<br />

og Tord Ak<strong>er</strong>bæk<br />

Urpremi<strong>er</strong>e 30. august<br />

Samarbeid mellom Forlaget Transit/<br />

Vidarforlaget, Det Åpne Teat<strong>er</strong> og<br />

<strong>Nationaltheatret</strong>. Regi: Morten Crann<strong>er</strong><br />

Med: Skuespill<strong>er</strong>e fra <strong>Nationaltheatret</strong><br />

VAKKERT av Jon Fosse<br />

Gjestespill fra Notos Theatre Company,<br />

Hellas. Regi: Yannis Houvardas<br />

Med: Nickos Hadzopoulos, Xenia<br />

Kalog<strong>er</strong>opoulou, Akyllas Karazissis,<br />

Maria Kechagioglou, Ioanna Pappa,<br />

Yannos P<strong>er</strong>leghas<br />

PSYKOS 4:48 av Sarah Kane<br />

Gjestespill fra Svenska Riksteat<strong>er</strong>n<br />

Regi: Melanie Med<strong>er</strong>ling<br />

Med: Annika Hallin<br />

LISE L.<br />

Av Liv Heløe og Kai Johnsen. Urpremi<strong>er</strong>e<br />

26. august. Regi: Kai Johnsen.<br />

Med: Tone Danielsen<br />

MELANCHOLIA<br />

Bas<strong>er</strong>t på romanen av Jon Fosse<br />

Regi: Morten Crann<strong>er</strong> og Øystein Røg<strong>er</strong>.<br />

Med: Øystein Røg<strong>er</strong><br />

JELINEK – ET SCENISK PORTRETT AV<br />

NOBELPRISVINNER ELFRIEDE JELINEK<br />

Regi: Eirik Stubø. Med: Skuespill<strong>er</strong>e fra<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> og Det Norske Teatret<br />

MANN UTEN HENSIKT<br />

Av Arne Lygre<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1.<br />

septemb<strong>er</strong>. Regi: Alexand<strong>er</strong> Mørk-<br />

Eidem. Med: Jon Øigarden, Trond Espen<br />

Seim, Petronella Bark<strong>er</strong>, Kaia Varjord,<br />

Trine Wiggen, Håkon Ramstad<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN<br />

Av Rob<strong>er</strong>t Woelfl<br />

Skandinaviapremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret<br />

16. septemb<strong>er</strong><br />

Regi: Ole Johan Skjelbred-Knudsen<br />

Med: Jan Grønli, Mari Maurstad,<br />

Christian Skolmen, G<strong>er</strong>hard Bjelland<br />

SVART MJØLK av Vassily Sigarev<br />

Noregspremi<strong>er</strong>e 2. septemb<strong>er</strong><br />

på Scene 2. Regi: Lars Erik Holt<strong>er</strong><br />

Med: Aksel Hennie, Ingrid Bolsø B<strong>er</strong>dal,<br />

Ståle Bjørnhaug, Trini Lund, Jorunn<br />

Kjellsby, Grethe Ryen, And<strong>er</strong>z Eide,<br />

Marit Kolbræk, Ragnar Dyresen<br />

FEDRAS KJÆRLEIK av Sarah Kane<br />

Noregspremi<strong>er</strong>e 7. septemb<strong>er</strong><br />

på Prøvesalen. Regi: Runar Hodne<br />

Med: Nicolai Cleve Broch, Ane Dahl<br />

Torp, Britt Langlie, Hauk Hey<strong>er</strong>dahl,<br />

Yngve B<strong>er</strong>ven, Paul Åge Johannessen<br />

SUPPETEATRET OG<br />

LUNSJ OG NY LITTERATUR<br />

Lunsj&Lyrikk blir til Lunsj og ny<br />

litt<strong>er</strong>atur und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen, og<br />

vil fi nne stad kvar dag kl 12.00 i Teat<strong>er</strong>bistroen<br />

på Det Norske Teatret. Det vil<br />

óg bli Suppeteat<strong>er</strong> i foajé plan 2 på Det<br />

Norske Teatret fredag 2., 9. og 16. sept.<br />

kl 14.00. For meir utfyllande program,<br />

sjå www.samtidsfestivalen.no<br />

KÖRPER<br />

Sasha Waltz & Guests, Schau bühne am<br />

Lehnin<strong>er</strong> Platz, B<strong>er</strong>lin. Gjestespelet <strong>er</strong><br />

eit samarbeid mellom Det Norske<br />

Teatret, kultur-d (Dei tyske kulturdagane<br />

i Norge 2005, Auswärtiges Amt og<br />

Goethe-Institut Oslo), Dansens Hus,<br />

CODA og <strong>er</strong> støtta av Norsk Kulturråd.<br />

Körp<strong>er</strong> <strong>er</strong> opningsframsyning i CODA –<br />

Contemporary Dance Festival 2005 og<br />

del av Samtidsfestivalen 2005.<br />

ARV av Gyrid Axe Øvsteng<br />

Urpremi<strong>er</strong>e 31. august<br />

Samproduksjon mellom <strong>Nationaltheatret</strong>,<br />

Det Norske Teatret og Det<br />

Åpne Teatret. Regi: Line Rosvoll<br />

Med: Jan Gunnar Røise, Trond Høvik,<br />

Øyvin B. B<strong>er</strong>ven<br />

BLACK BOX TEATER<br />

WE COME IN PEACE<br />

Zarathustras Onkel (DK)<br />

Foajéen kl. 19.00. av og med: Henrik<br />

Vest<strong>er</strong>gaard Ped<strong>er</strong>sen m.fl .<br />

4 FORSØK<br />

NONcompany<br />

Store scene kl. 20.30<br />

Av og med: Lise Ri<strong>som</strong> Olsen,<br />

Pedro Carmona-Alvarez, Kjetil<br />

B. Aabø, Lena L. Buchacz, Hans<br />

J. Skogen og Tone Myklatun.<br />

DUELL:SONS OF LIBERTY II<br />

Sons of Lib<strong>er</strong>ty<br />

Lille scene kl. 21.30<br />

Av og med: Lisa C.B. Lie og<br />

Stina Kajaso<br />

Én billett gjeld<strong>er</strong> til alle tre<br />

forestilling<strong>er</strong>!<br />

22 23<br />

BYENS ANSIKT<br />

Av Trude Marstein,<br />

Rune Christiansen,<br />

Aasne L<strong>inn</strong>estå,<br />

Gunnar Wærness<br />

og John Erik Riley.<br />

Idé: Kjetil Skøien<br />

Urpremi<strong>er</strong>e<br />

Kanonhallen,<br />

Løren 30. august<br />

Samarbeidsprosjekt<br />

mellom <strong>Nationaltheatret</strong> og<br />

Passage Nord Project. Med: Gisken<br />

Armand, M<strong>er</strong>ete Moen, Heidi Goldmann,<br />

Emmanuella Akpan, Ryan Hust,<br />

Besim Jakupi og Erland Bakk<strong>er</strong>,<br />

Ulrikke Greve. Skuespill<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> fra<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> og CON:FUSIONS, et<br />

nordisk prosjekt for skuespill<strong>er</strong>e med<br />

minoritetsbakgrunn produs<strong>er</strong>t av<br />

NORDSCEN. Spilles i Kanonhallen i den<br />

nye bydelen Løren.<br />

SEMINARER<br />

3. septemb<strong>er</strong>:<br />

RUSSISK SAMTIDS DRAMATIKK<br />

4. septemb<strong>er</strong>:<br />

SKRIVEPROSESSER<br />

7. septemb<strong>er</strong>:<br />

POSTDRAMATISK TEATER<br />

17. septemb<strong>er</strong>:<br />

TEKSTENS STILLING I TEATRET<br />

For m<strong>er</strong> utfyllende program, se<br />

www.samtidsfestivalen.no


NATIONALTHEATRET TORSHOVTEATRET DET NORSKE TEATRET DET ÅPNE TEATER BLACK BOX TEATER KANONHALLEN<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Ons 24. aug. 19:30 Demokrati (HS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tor 25. aug 19:30 Demokrati (HS)<br />

19:30 Svevn (AS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Fre 26. aug. 19:30 Demokrati (HS)<br />

19:30 Svevn (AS)<br />

20:00 Lise L. (MS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Lør 27. aug. 18:00 Demokrati (HS)<br />

18:00 Svevn (AS)<br />

18:30 Lise L. (MS)<br />

21:00 Jelinek (BS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Man 29. aug. 19:00 Un acteur/un auteur (MS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tir 30. aug 19:30 Publikumsbeschimpfung (HS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 T<strong>er</strong>rorisme (AS)<br />

21:00 Platon og Demokrati (MS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Ons 31. aug. 19:30 Publikumsbeschimpfung 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 T<strong>er</strong>rorisme (AS)<br />

20:00 Lise L. (MS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tors 01. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:00 We come in peace (Fo) 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 Captive Spirits (AS) 20:30 4 forSøk (SS)<br />

21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II (LS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Fre 02. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:00 We come in peace (Fo) 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 Captive Spirits (AS) 14:00 Suppeteat<strong>er</strong> (F) 20:30 4 forSøk (SS)<br />

20:00 Psykos 4:48 (MS) 19:30 Svart mjølk (S2) 21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II<br />

18:00 Vakk<strong>er</strong>t (BS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Lør 03. sep. 11:00 Seminar 18:00 Mann uten hensikt (T) 10:00 Seminar 18:00 Arv 19.00 We come in peace (Fo) 18:00 Byens ansikt<br />

13:00 Vakk<strong>er</strong>t (BS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:30 4 forSøk (SS)<br />

17:00 Vakk<strong>er</strong>t (BS) 18:00 Svart mjølk (S2) 21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II (LS)<br />

19:00 Hospitalet (AS)<br />

19:00 Demokrati (HS)<br />

19:30 Psykos 4:48 (MS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Søn 04. sep. 18:00 Hospitalet (AS) 19:00 We come in peace (Fo)<br />

20:30 4 forSøk (SS)<br />

21:30 Duell: Sons of Lib<strong>er</strong>ty II (LS)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Man 05. sep. 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 19:30 Byens ansikt<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tir 06. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />

20:00 Lise L. (MS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Ons 07. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 10:00 Seminar 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 Svevn (AS) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

20:00 Lise L. (MS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />

19:30 Fedras kjærleik (P)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tor 08. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 Svevn (AS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />

19:00 Lise L. (MS) 20:00 Fedras kjærleik (P)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Fre 09. sep. 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

14:00 Suppeteat<strong>er</strong> (F)<br />

19:30 Svart mjølk (S2<br />

20:00 Fedras kjærleik(P)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Lør 10. sep. 18:30 Melancholia 18:00 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

17:30 Fedras kjærleik (P)<br />

18:00 Svart mjølk (S2)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Man 12. sep. 20:00 Melancholia 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tir 13. sep. 20:00 Melancholia 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

20:00 Fedras kjærleik (P)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Ons 14. sep. 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F)<br />

19:30 Svart mjølk (S2)<br />

20:00 Fedras kjærleik (P)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tor 15. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 Svevn (AS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />

20:00 Lise L. (MS) 20:00 Fedras kjærleik (P)<br />

20:00 Körp<strong>er</strong> (H)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Fre 16. sep. 19:30 Demokrati (HS) 19:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 20:00 Arv 19:30 Byens ansikt<br />

19:30 Svevn (AS) 21:00 Kom.m/svin (PS) 14:00 Suppeteat<strong>er</strong> (F)<br />

20:00 Lise L. (MS) 19:30 Svart mjølk (S2)<br />

20:00 Fedras kjærleik (P)<br />

20:00 Körp<strong>er</strong> (H)<br />

......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Lør 17. sep. 10:00 Seminar 18:30 Mann uten hensikt (T) 12:00 Lunsj og ny litt<strong>er</strong>atur (F) 18:00 Arv 18:00 Byens ansikt<br />

18:00 Demokrati (HS) 19:30 Kom.m/svin (PS) 17:30 Fedras kjærleik (P)<br />

18:00 Svevn (AS) 18:00 Svart mjølk (S2)<br />

18:30 Lise L. (MS)<br />

........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

www.samtidsfestivalen.no send<strong>er</strong> deg vid<strong>er</strong>e<br />

til de ulike teatrenes hjemmesid<strong>er</strong>. D<strong>er</strong> fi nn<strong>er</strong> du muligheten til å<br />

bestille billett<strong>er</strong> og m<strong>er</strong> praktiske opplysning<strong>er</strong> knyttet til de enkelte<br />

teatrene.<br />

BILLETTER kan kun kjøpes på det teatret forestillingen spilles, med<br />

unntak av National theatret og Torshovteatret.<br />

FORKORTELSER: HS = Hovedscenen, Nationalt heatret / AS = Amfi -<br />

scenen, <strong>Nationaltheatret</strong> / MS = Mal<strong>er</strong>salen, <strong>Nationaltheatret</strong> / BS =<br />

Bakscenen, <strong>Nationaltheatret</strong> / T = Torshovteatret / PS = Prøvesalen,<br />

Torshovteatret / F = Foajéen, Det Norske Teatret / S2 = Scene 2,<br />

Det Norske Teatret / P = Prøvesalen, Det Norske Teatret / H =<br />

Hovudscenen Det Norske Teatret / F = Foajéen Black Box Teat<strong>er</strong> / SS<br />

= Store scene, Black Box Teat<strong>er</strong> / LS = Lille scene, Black Box Teat<strong>er</strong><br />

ADRESSER: <strong>Nationaltheatret</strong>: Johanne Dybwads plass 1 /<br />

Torshovteatret: Soria Moria-bygget i Vogts gt. 64 / Det Norske<br />

Teatret: Kristian IVs gt. 8 / Det Åpne Teatret: Tøyenbekken 34 / Black<br />

Box Teat<strong>er</strong>: Marstrand gt. 8 / Kanonhallen: Lørenveien 38<br />

Griseprat<br />

Svina. G<strong>er</strong>hard Bjelland, Christian<br />

Skolmen, Mari Maurstad og regissør<br />

Ole Johan Skjelbred-Knudsen und<strong>er</strong><br />

lans<strong>er</strong>ingen av Samtidsfestivalen.<br />

Ensemblets sistemann, Jan Grønli,<br />

var ikke tilstede.<br />

Ole Johan Skjelbred-Knudsen <strong>er</strong> best kjent <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong>.<br />

Sist vi så ham h<strong>er</strong> på <strong>Nationaltheatret</strong> var <strong>som</strong><br />

transvestitt i den svarte <strong>kom</strong>edien TERRORISME. Mindre<br />

kjent <strong>er</strong> det at han <strong>er</strong> en ett<strong>er</strong>spurt ov<strong>er</strong>sett<strong>er</strong> <strong>som</strong> har<br />

gjendiktet skuespill for fl <strong>er</strong>e av landets teatre. Har han<br />

for eksempel ov<strong>er</strong>satt BELOW THE BELT <strong>som</strong> vi så på<br />

Torshov i fjor, og høstens oppsetning av Pint<strong>er</strong>s ASHES<br />

TO ASHES. Dessuten var det Ole Johan <strong>som</strong> sammen<br />

med teat<strong>er</strong>sjef Stubø bearbeidet VILDANDEN og ga stykket<br />

en m<strong>er</strong> mod<strong>er</strong>ne språkdrakt til fjorårets suksessoppsetning.<br />

– Det <strong>er</strong> mange <strong>som</strong> kan språk, men jeg <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong><br />

har trening i hva <strong>som</strong> fung<strong>er</strong><strong>er</strong> på scenen, fortell<strong>er</strong><br />

Ole Johan. – Jeg begynte å ov<strong>er</strong>sette fordi jeg syntes det<br />

var for mange svake ov<strong>er</strong>settels<strong>er</strong>.<br />

VALGKAMPSVADA<br />

Han har selv ov<strong>er</strong>satt stykket <strong>som</strong> han nå gjør sin regidebut<br />

med: KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av øst<strong>er</strong>rikske<br />

Rob<strong>er</strong>t Woelfl .<br />

– Jeg sett<strong>er</strong> opp stykket først og fremst for å få realis<strong>er</strong>t<br />

mat<strong>er</strong>ialet. Jeg <strong>kom</strong> ov<strong>er</strong> Woelfl s arbeid i Tyskland<br />

for et par år siden og fi kk umiddelbart tenning.<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN drei<strong>er</strong> seg om Alb<strong>er</strong>t<br />

(Jan Grønli) og Martha (Mari Maurstad). De har isol<strong>er</strong>t<br />

seg i leiligheten og lev<strong>er</strong> d<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> egne asketiske, og<br />

ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t rimelig paranoide, ideal<strong>er</strong>. Tiden fordriv<strong>er</strong> de<br />

med å refl ekt<strong>er</strong>e ov<strong>er</strong> omv<strong>er</strong>denens forfall i korthugde og<br />

banale små replikkveksling<strong>er</strong>.<br />

MARTHA: Vi må ha det slik <strong>som</strong> vi lik<strong>er</strong> å ha det.<br />

ALBERT: Uorden.<br />

MARTHA: Det lik<strong>er</strong> vi ikke.<br />

ALBERT: Det gjør meg urolig.<br />

24 25<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN<br />

TORSHOVTEATRET<br />

Han <strong>er</strong> en dyktig<br />

skuespill<strong>er</strong> og ov<strong>er</strong>sett<strong>er</strong>.<br />

Nå tar Ole Johan<br />

Skjelbred-Knudsen et<br />

skritt vid<strong>er</strong>e og debut<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> regissør med<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM<br />

SVIN.<br />

– Woelfl si<strong>er</strong> at han oppsøk<strong>er</strong> kjøpesentre og lytt<strong>er</strong> til folk<br />

for å hente inspirasjon. Mye av dialogen i stykket høres ut<br />

<strong>som</strong> valgkampsvada, si<strong>er</strong> Ole Johan.<br />

– P<strong>er</strong>sonene i stykket kan sees på <strong>som</strong> p<strong>er</strong>v<strong>er</strong>t<strong>er</strong>te resultat<strong>er</strong><br />

av den samfunnsutviklingen vi <strong>er</strong> <strong>inn</strong>e i, hvor<br />

mennesk<strong>er</strong> først og fremst <strong>er</strong> konsument<strong>er</strong>, og hvor frihet<br />

<strong>er</strong> å kunne kjøpe. Alt kan rettf<strong>er</strong>diggjøres bare det<br />

skj<strong>er</strong> i forlengelsen av «individets frihet». Disse p<strong>er</strong>sonene<br />

<strong>er</strong> totalt isol<strong>er</strong>te og umenneskeliggjorte.<br />

NEGATIV KOMEDIE<br />

Når kloakkavløpet i leiligheten tettes, blir Alb<strong>er</strong>t og Martha<br />

imidl<strong>er</strong>tid nødt til å tilkalle hjelp utenfra i form av rørlegg<strong>er</strong>en<br />

Erich (Christian Skolmen). Uheldigvis for ham<br />

<strong>er</strong> han feil mann på feil sted til feil tid. De blir de så provos<strong>er</strong>t<br />

ov<strong>er</strong> hans ukritiske aksept av menneskehetens<br />

m<strong>er</strong> skitne sid<strong>er</strong>, at de lar sin opparbeidede aggresjon få<br />

utløp på ham. Og da treng<strong>er</strong> omv<strong>er</strong>denen <strong>inn</strong> på alvor, i<br />

form av den mystiske H<strong>er</strong>r Richard (G<strong>er</strong>hard Bjelland),<br />

<strong>som</strong> kanskje <strong>er</strong> psykiat<strong>er</strong> – han har i alle fall hvit frakk.<br />

– KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN <strong>er</strong> hva jeg vil kalle<br />

en negativ <strong>kom</strong>edie, h<strong>er</strong> <strong>er</strong> det enveisskjøring nedov<strong>er</strong>.<br />

Idealet til Martha og Alb<strong>er</strong>t <strong>er</strong> å bli de siste menneskene<br />

på jorden – dette <strong>er</strong> på en måte «Adam og Eva møt<strong>er</strong><br />

Adolf og Eva». Men idealet d<strong>er</strong>es bryt<strong>er</strong> sammen av hygieniske<br />

årsak<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> Ole Johan.<br />

– Det <strong>er</strong> jo umulig å leve uten at skiten <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> ut. •<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av Rob<strong>er</strong>t Woelfl<br />

Regi og ov<strong>er</strong>settelse: Ole Johan Skjelbred-Knudsen.<br />

Med: Jan Grønli, Mari Maurstad, Christian Skolmen og<br />

G<strong>er</strong>hard Bjelland. Skandinaviapremi<strong>er</strong>e 16. septemb<strong>er</strong><br />

på Prøve salen, Torshov<br />

TEKST: STIAN STANG CHRISTIANSEN<br />

FOTO: MARIUS E. HAUGE


TORSHOVTEATRET<br />

– Jeg har alltid hatt lyst til å skrive, siden jeg var en liten<br />

gutt, si<strong>er</strong> Arne Lygre. – Jeg husk<strong>er</strong> at jeg kjøpte en kladdebok<br />

da jeg var 11-12 år <strong>som</strong> jeg skrev «Roman numm<strong>er</strong><br />

1» utenpå. Uten at det ble noe m<strong>er</strong> ut av det. Da jeg ble<br />

eldre, ble det vanskelig å <strong>kom</strong>me i gang med skrivingen.<br />

Det hele virket så fj<strong>er</strong>nt, nærmest <strong>som</strong> en uov<strong>er</strong><strong>kom</strong>melig<br />

oppgave.<br />

Det var <strong>som</strong> skuespill<strong>er</strong> Lygre først nærmet seg teatret.<br />

Han søkte Teat<strong>er</strong>høgskolen noen gang<strong>er</strong> og jobbet<br />

med oppsetning<strong>er</strong> i frie teat<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>. Den praktiske<br />

scene<strong>er</strong>faringen har nok vært medvirkende til at det var<br />

dramatikk <strong>som</strong> i første omgang ble hans litt<strong>er</strong>ære sjang<strong>er</strong>.<br />

Han stilte med en énakt<strong>er</strong> på Dramatikkfestivalen<br />

1996, og utviklet sen<strong>er</strong>e dette til et helaftens skuespill,<br />

MAMMA OG MEG OG MENN, i 1998. Det neste stykket,<br />

BRÅTT EVIG, ble første gang oppført på <strong>Nationaltheatret</strong><br />

i 2000. Begge stykkene <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>satt til fl <strong>er</strong>e språk, publis<strong>er</strong>t<br />

i bokform og spilt på teatre rundt i Europa.<br />

PÅ RETT STED TIL RETT TID<br />

Det var meningen at regissør Alexand<strong>er</strong> Mørk-Eidem<br />

skulle bruke MAMMA OG MEG OG MENN <strong>som</strong> diplomoppgave<br />

på Teat<strong>er</strong>høgskolen, men det ble aldri noe av. I<br />

stedet ble det satt opp på Rogaland Teat<strong>er</strong> med en annen<br />

regissør.<br />

– Ønsket om å jobbe med Alexand<strong>er</strong> Mørk-Eidem har<br />

jeg hatt siden den gang, d<strong>er</strong>for var det naturlig å spørre<br />

om han ville lese manuset til MANN UTEN HENSIKT,<br />

si<strong>er</strong> Lygre.<br />

Det passet bra, for Mørk-Eidem lette ett<strong>er</strong> et skuespill<br />

<strong>som</strong> han kunne sette opp på Torshovteatret. Han tente<br />

umiddelbart på stykket, og present<strong>er</strong>te det for teatret.<br />

TEKST: JANNIK FINSTAD WIBERG<br />

FOTO: ANDERS DEBES<br />

MANN UTEN HENSIKT ORGIE<br />

Når MANN UTEN HENSIKT får sin urpremi<strong>er</strong>e<br />

på Torshov teatret, går en<br />

drøm i oppfyllelse for drama tik<strong>er</strong><br />

Arne Lygre.<br />

Mann med hensikt<br />

EN DRØMMESCENE<br />

– Jeg har fulgt Torshovteatret tett helt siden jeg fl yttet til<br />

Oslo i 1990. Å bli satt opp på den scenen, har alltid vært<br />

en drøm. Kanskje til og med medvirkende til at man ønsket<br />

å skrive for teat<strong>er</strong>? Jeg husk<strong>er</strong> at jeg gikk ut fra teat<strong>er</strong>salen<br />

d<strong>er</strong> oppe fl <strong>er</strong>e gang<strong>er</strong> og tenkte: «Hit skal jeg en<br />

gang!», si<strong>er</strong> Lygre. Han men<strong>er</strong> at Torshovteatret alltid<br />

har vært stedet for dem <strong>som</strong> ønsk<strong>er</strong> å se nye, kreative og<br />

spennende ting på teat<strong>er</strong>fronten, og at selv om teatret<br />

ikke primært <strong>er</strong> en scene for ny norsk dramatikk, har det<br />

mulighet<strong>er</strong> mange andre teatre ikke har.<br />

– Det <strong>er</strong> unikt at ensemblet står for den kunstn<strong>er</strong>iske<br />

ledelsen, d<strong>er</strong>for foregår prosessen mot rep<strong>er</strong>toarvalg på<br />

en annen måte enn andre sted<strong>er</strong>. Den ultimate drømmen<br />

måtte jo være en gang å bli knyttet til en torshovgruppe<br />

for hele p<strong>er</strong>ioden d<strong>er</strong>es!<br />

For Lygres del gikk det bare tre uk<strong>er</strong> fra Alexand<strong>er</strong><br />

Mørk-Eidem leste manuset til stykket fi kk klarsignal hos<br />

den kunstn<strong>er</strong>iske ledelsen på Torshov: Trond Espen<br />

Seim, Jon Øigarden og Mads Ousdal.<br />

– Prosessen for en dramatik<strong>er</strong> i fasen mellom skrivearbeid<br />

og oppføring kan være svært vari<strong>er</strong>ende, til dels<br />

deprim<strong>er</strong>ende. Det <strong>er</strong> mange variabl<strong>er</strong> <strong>som</strong> skal på<br />

plass før man blir antatt, og det <strong>er</strong> ikke alltid manuset<br />

har høyeste prioritet. Denne gangen fi kk jeg oppleve de<br />

absolutt beste sidene ved en sånn prosess. Det <strong>er</strong> inspir<strong>er</strong>ende!<br />

NØKKELREPLIKKEN<br />

MANN UTEN HENSIKT <strong>er</strong> et skuespill om dem <strong>som</strong> <strong>er</strong> så<br />

rike at det ikke fi nnes grens<strong>er</strong> for hva de kan få gjennomført.<br />

I dette tilfellet <strong>er</strong> det en mann, i andre tilfell<strong>er</strong> gjel-<br />

d<strong>er</strong> det kanskje en kv<strong>inn</strong>e, en bedrift ell<strong>er</strong> en nasjon. Vår<br />

nasjon? spør Lygre.<br />

– Stykket handl<strong>er</strong> vid<strong>er</strong>e om mennesk<strong>er</strong>s groteske<br />

spill rundt pengemakt, manipulasjon og identitet. Et<br />

kj<strong>er</strong>nepunkt krets<strong>er</strong> rundt det å være defi n<strong>er</strong>t av andre,<br />

og at man tillat<strong>er</strong> å la den defi nisjonen være gjeldende.<br />

Som menneske, <strong>som</strong> gruppe, <strong>som</strong> nasjon. For meg <strong>er</strong> en<br />

av nøkkelreplikkene i stykket «Jeg <strong>er</strong> ingen.»<br />

MANN UTEN HENSIKT har urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteat<strong>er</strong>et<br />

und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen. D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> skal stykket ha<br />

sin første utenlandsoppsetning på Theatre am Neumarkt<br />

i Zürich i mai 2006.<br />

– Jeg <strong>er</strong> veldig takknemlig ov<strong>er</strong> å bli spilt und<strong>er</strong> årets<br />

Samtidsfestival, si<strong>er</strong> Lygre. – Jeg <strong>er</strong> også begeistret for<br />

langtidsplanene til festivalen, med samarbeid mellom<br />

teatrene i Oslo. Denne type festival gir større rom for<br />

norsk <strong>samtidsdramatikk</strong> og kan åpne dørene for nye talent<strong>er</strong>.<br />

•<br />

MANN UTEN HENSIKT Regi: Alexand<strong>er</strong> Mørk-Eidem. Med:<br />

Jon Øigarden, Trond Espen Seim, Petronella Bark<strong>er</strong>, Kaia<br />

Varjord, Trine Wiggen, Håkon Ramstad.<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1. septemb<strong>er</strong><br />

26 27<br />

Orgie på<br />

Torshov<br />

TORSHOVTEATRET<br />

Hvor langt kan du gå? <strong>Hva</strong> skj<strong>er</strong><br />

hvis du går enda litt leng<strong>er</strong>? Runar<br />

Hodne sett<strong>er</strong> opp ORGIE av Pasolini<br />

på Torshovteatret i novemb<strong>er</strong>.<br />

– Ved første gjennomsyn s<strong>er</strong> ORGIE<br />

m<strong>er</strong> radikalt ut enn det faktisk <strong>er</strong>,<br />

si<strong>er</strong> regissør Runar Hodne.<br />

ORGIE handl<strong>er</strong> om et ektepar<br />

<strong>som</strong> forsøk<strong>er</strong> å gripe virkeligheten<br />

ved å leve ut fantasi<strong>er</strong> og lyst<strong>er</strong>, og<br />

ved å trosse grens<strong>er</strong> <strong>som</strong> <strong>er</strong> skapt<br />

av v<strong>er</strong>den rundt dem. Sammen beskriv<strong>er</strong><br />

de hvordan mannen drep<strong>er</strong><br />

barna, og hent<strong>er</strong> menn for å voldta henne. Men den v<strong>er</strong>den<br />

de kjemp<strong>er</strong> i mot <strong>er</strong> også den <strong>som</strong> gir dem kraft, og<br />

når de bestemm<strong>er</strong> seg for å slutte leken, da <strong>er</strong> det for<br />

sent.<br />

– ORGIE <strong>er</strong> utformet <strong>som</strong> en lek, men hva skj<strong>er</strong> når<br />

leken <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>, hva om en ikke vil leke leng<strong>er</strong>? Det <strong>er</strong> ikke<br />

en moral i stykket, det handl<strong>er</strong> m<strong>er</strong> om å se hvor langt en<br />

kan gå, si<strong>er</strong> Hodne.<br />

Hos Pasolini blir fortellingen om mannen og kv<strong>inn</strong>en<br />

til en mod<strong>er</strong>ne, episk og kunstlet myte, hvor tank<strong>er</strong> blir til<br />

omfattende allegori<strong>er</strong> og hvor bildene tar makt ov<strong>er</strong><br />

menneskene.<br />

– Dette <strong>er</strong> skikkelig teat<strong>er</strong>, med klassisk tekst<strong>kom</strong>posisjon,<br />

samtidig <strong>som</strong> det <strong>er</strong> særegent. Et heftig og dyst<strong>er</strong>t<br />

skjebnedrama, si<strong>er</strong> Runar Hodne.<br />

Pi<strong>er</strong> Paolo Pasolini <strong>er</strong> kanskje bedre kjent for sine fi lm<strong>er</strong><br />

–120 DAYS OF SODOM og 1001 NATT – enn for sine<br />

teat<strong>er</strong>stykk<strong>er</strong>. Felles for både fi lmene og stykkene hans<br />

<strong>er</strong> at de alltid har skapt bråk. Pasolini ble angivelig drept<br />

av sin elsk<strong>er</strong>, men han ble hele tiden ansett <strong>som</strong> farlig av<br />

de italienske myndighetene, og at det i virkeligheten var<br />

de <strong>som</strong> sto bak.<br />

– Pasolini <strong>er</strong> et relativt ubeskrevet blad i Norge, men<br />

spilles jevnlig i Frankrike. Det var faktisk en tid han ikke<br />

fi kk lage fi lm, og begynte d<strong>er</strong>for å skrive skuespill. Han<br />

<strong>er</strong> klart und<strong>er</strong>vurd<strong>er</strong>t, men fi kk et ufortjent stempel <strong>som</strong><br />

en kontrov<strong>er</strong>siell eksentrik<strong>er</strong>.<br />

ORGIE Av Pi<strong>er</strong> Paolo Pasoloni. Regi: Runar Hodne.<br />

Norgespremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 12. novemb<strong>er</strong> 2005<br />

TEKST: JANNIK FINSTAD WIBERG


SAMARBEID PÅ TVERS<br />

H. C. And<strong>er</strong>sen i Burkina Faso. Et kaud<strong>er</strong>velsk hospital med sykeplei<strong>er</strong>e,<br />

men uten pasient<strong>er</strong>. F<strong>er</strong>ske dramatik<strong>er</strong>e utforsk<strong>er</strong> Oslos ansikts anatomi.<br />

Og hvordan var egentlig Vidkun Quisling? <strong>Nationaltheatret</strong> har mange<br />

spennende samarbeidsprosjekt<strong>er</strong> gående denne høsten.<br />

En<strong>som</strong>t. Gunhild Aub<strong>er</strong>t Opdahl, Guri<br />

Glans og Ing<strong>er</strong> Engen Damon har ingen<br />

pasient<strong>er</strong> i HOSPITALET. Foto: Knut Bry<br />

Spennende samarbeid<br />

OFTEBRO OG H.C. ANDERSEN I BURKINA FASO<br />

Med støtte fra Norad samarbeid<strong>er</strong> <strong>Nationaltheatret</strong> med<br />

teat<strong>er</strong>miljøet CITO i Burkina Faso.<br />

CITO (Carrefour Int<strong>er</strong>national de Théâtre d’Ouagadougou)<br />

<strong>er</strong> en paraplyorganisasjon for skuespill<strong>er</strong>e, instruktør<strong>er</strong><br />

og andre teat<strong>er</strong>arbeid<strong>er</strong>e i Burkina Faso.<br />

Våren 2005 satte CITO opp DEATH OR THE KINGS<br />

HORSEMAN av Nobelprisv<strong>inn</strong><strong>er</strong> Wole Soyinka. Blant<br />

skuespill<strong>er</strong>ne var <strong>Nationaltheatret</strong>s Nils Ole Oftebro og<br />

Anette Hoff.<br />

– CITO <strong>er</strong> svært takknemmelig for at paret tok imot<br />

utfordring om å spille teat<strong>er</strong> i Burkina Faso, fortell<strong>er</strong> CI-<br />

TOs produsent, Margrethe Aaby.<br />

Forb<strong>er</strong>edelsene og spillep<strong>er</strong>ioden foregikk ov<strong>er</strong> en fi -<br />

remåned<strong>er</strong>sp<strong>er</strong>iode på den varmeste tiden av året. Temp<strong>er</strong>atur<strong>er</strong><br />

opp mot 50 grad<strong>er</strong> i skyggen var ikke uvanlig.<br />

Oftebro og Hoffs vanskeligste utfordring var imidl<strong>er</strong>tid<br />

ikke varmen, men språket. Fransk <strong>er</strong> offi sielle språk i det<br />

afrikanske landet, og mye arbeid måtte til før de beh<strong>er</strong>sket<br />

språket på scenen.<br />

I oktob<strong>er</strong> har H. C. And<strong>er</strong>sens KEISERENS NYE KLÆR<br />

premi<strong>er</strong>e i Burkina Faso. Den danske ambassaden har<br />

støttet forestillingen for å gi barn i Burkina Faso kjennskap<br />

til den 200-årsjubil<strong>er</strong>ende nasjonaldikt<strong>er</strong>en. En lokal<br />

dramatik<strong>er</strong> skal lage en teat<strong>er</strong>v<strong>er</strong>sjon av eventyret og<br />

regissør <strong>er</strong> danske Jaques Matthiessen.<br />

– Vi håp<strong>er</strong> dette blir en forestilling <strong>som</strong> treff<strong>er</strong> mange,<br />

si<strong>er</strong> Margrethe Aaby.<br />

SYKE SYKESØSTRE<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> har i fl <strong>er</strong>e år hatt et fruktbart sam arbeid<br />

med Jo Strømgren. Denne høsten <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> Jo Strømgren<br />

Kompani med en ny forestilling, HOSPITALET.<br />

Oppsetningen skal vises for første gang i <strong>Nationaltheatret</strong>-sammenheng<br />

und<strong>er</strong> høstens Samtidsfestival, og dukk<strong>er</strong><br />

sen<strong>er</strong>e opp i det vanlige rep<strong>er</strong>toaret på Amfi scenen.<br />

Denne gangen <strong>er</strong> det jent<strong>er</strong> i alle roll<strong>er</strong>: Tre sykesøstre<br />

<strong>er</strong> stasjon<strong>er</strong>t ved en provinsiell klinikk. Ifølge Jo Strømgren<br />

har sykeplei<strong>er</strong>ne ett mål med tilstedeværelsen: de<br />

skal trøste, hjelpe og bandasj<strong>er</strong>e sårete soldat<strong>er</strong>. Men<br />

hvor <strong>er</strong> pasientene? De tre slår i hjel tida med selvpining,<br />

h<strong>er</strong>sketeknikk<strong>er</strong> og skadefryd mens de vent<strong>er</strong> på pasient<strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> aldri <strong>kom</strong>m<strong>er</strong>.<br />

TEKST: JANNIK FINSTAD WIBERG<br />

FOTO: MARGRETHE AABY<br />

HOSPITALET <strong>er</strong> en fortsettelse av Jo Strømgrens kaud<strong>er</strong>velske<br />

prosjekt, <strong>som</strong> all<strong>er</strong>ede har result<strong>er</strong>t i fi lmen<br />

MOT MOSKVA og teat<strong>er</strong>stykkene THERE og DEPARTE-<br />

MENTET. Strømgren utforsk<strong>er</strong> dette m<strong>er</strong>kelige språket<br />

med en blanding av bevegelse og skuespill. I HOSPITA-<br />

LET m<strong>inn</strong><strong>er</strong> språket om islandsk.<br />

– Jeg levde med Baltasar Kormákurs fi lm 101 REY-<br />

KJAVIK i dag<strong>er</strong> og uk<strong>er</strong>. Og så satt plutselig «språket»<br />

d<strong>er</strong>, fortell<strong>er</strong> skuespill<strong>er</strong> Gunhild Aub<strong>er</strong>t Opdahl.<br />

Hun, Guri Glans og Ing<strong>er</strong> Engen Damon snakk<strong>er</strong> et tilsynelatende<br />

improvis<strong>er</strong>t, men helt struktur<strong>er</strong>t kaud<strong>er</strong>velsk-islandsk.<br />

– Jeg håp<strong>er</strong> ikke vi blir pepet ut den dagen vi spill<strong>er</strong> på<br />

Island, si<strong>er</strong> Opdahl.<br />

HOSPITALET <strong>er</strong> en samproduksjon mellom Festspillene<br />

i B<strong>er</strong>gen, Rogaland Teat<strong>er</strong>, BIT Teat<strong>er</strong>garasjen og<br />

<strong>Nationaltheatret</strong>. Stykket spilles på <strong>Nationaltheatret</strong> 9.<br />

og 10. septemb<strong>er</strong> og i novemb<strong>er</strong>.<br />

BYENS ANSIKT<br />

Regissør Kjetil Skøien har utfordret fem forfatt<strong>er</strong>e –<br />

Trude Marstein, Rune Christiansen, Aasne L<strong>inn</strong>estå,<br />

Gunnar Wærness og John Erik Riley – til å lev<strong>er</strong>e hv<strong>er</strong><br />

sin enakt<strong>er</strong>. Den eneste føringen de har fått <strong>er</strong> at teksten<br />

må ta utgangspunkt i et sted i Oslo, med stedets<br />

mennesk<strong>er</strong> og stemning<strong>er</strong>.<br />

– Dette <strong>er</strong> forfatt<strong>er</strong>e <strong>som</strong> aldri har skrevet teat<strong>er</strong> før.<br />

BYENS ANSIKT <strong>er</strong> blitt fem adskilte enakt<strong>er</strong>e <strong>som</strong> handl<strong>er</strong><br />

om arketypiske sted<strong>er</strong> i byen: Botanisk hage, an<strong>kom</strong>sthallen<br />

på fl yplassen, vent<strong>er</strong>ommet hos Legevakten,<br />

kirkegården og et rens<strong>er</strong>i, fortell<strong>er</strong> Kjetil Skøien.<br />

Forestillingen fortell<strong>er</strong> deg blant annet hva <strong>som</strong> skj<strong>er</strong><br />

når en fl yktning sjekk<strong>er</strong> opp sosialarbeid<strong>er</strong>en <strong>som</strong> møt<strong>er</strong><br />

ham på Gard<strong>er</strong>moen, og hvordan det går når pasient<strong>er</strong><br />

på vent<strong>er</strong>ommet hos Legevakten begynn<strong>er</strong> å fortelle<br />

hv<strong>er</strong>andre intime detalj<strong>er</strong> fra privatlivet sitt.<br />

BYENS ANSIKT skal spilles i Kanonhallen, <strong>som</strong> <strong>er</strong> en<br />

del av den fredede militærleiren på Løren. Det vil si:<br />

Forestillingen begynn<strong>er</strong> all<strong>er</strong>ede på bussen <strong>som</strong> frakt<strong>er</strong><br />

publikum fra <strong>Nationaltheatret</strong> til Kanonhallen. Vel<br />

fremme på Løren vent<strong>er</strong> også DJ og øls<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ing.<br />

Skuespill<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> fra <strong>Nationaltheatret</strong> og con:FUSIO-<br />

NS, et nordisk prosjekt for skuespill<strong>er</strong>e med minori-<br />

28 29<br />

tetsbakgrunn produs<strong>er</strong>t av NORDSCEN, Nordisk minist<strong>er</strong>råds<br />

institusjon for scenekunst. BYENS ANSIKT <strong>er</strong> et<br />

samarbeidsprosjekt mellom <strong>Nationaltheatret</strong> og Passage<br />

Nord Project, og støttes av Norsk Kulturråd. BY-<br />

ENS ANSIKT har premi<strong>er</strong>e 30. august.<br />

JAPANSK GJESTESPILL<br />

I høst blir det kulturutveksling mellom Norge og Japan<br />

på <strong>Nationaltheatret</strong>, et gjestespill fra Euro – Japan Theatre<br />

Organisation/Teatre du Sygne. Den japanske teat<strong>er</strong>organisasjonen<br />

har stått for europeisk-japansk kulturutveksling<br />

mellom teatre siden 1995 og <strong>er</strong> subsidi<strong>er</strong>t av<br />

myndighetene i Japan. Japanske teatre har i årenes løp<br />

blant annet besøkt Luxembourg, København, St. Pet<strong>er</strong>sburg<br />

og Stockholm. Nå har turen <strong>kom</strong>met til Oslo og <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />

D<strong>er</strong> spilles en japansk v<strong>er</strong>sjon av Shakespeares<br />

TROILUS & CRESSIDA, for å feire 100 år med diplomatisk<br />

forhold mellom Norge og Japan. TROILUS &<br />

CRESSIDA spilles på Amfi scenen 3., 4. og 5. oktob<strong>er</strong>.<br />

UNDERSØKELSEN<br />

I oktob<strong>er</strong> 1945 ble Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn<br />

Quisling henrettet ved skyting på Ak<strong>er</strong>shus festing. Han<br />

var dømt til døden for landssvik. På det tidspunktet var<br />

all<strong>er</strong>ede hans navn på en rekke språk ensbetydende med<br />

forræd<strong>er</strong>i. UNDERSØKELSEN <strong>er</strong> et teat<strong>er</strong>stykke <strong>som</strong> tar<br />

for seg svikets psykologi. <strong>Hva</strong> var det <strong>som</strong> gjorde at han<br />

ble Norges mest b<strong>er</strong>ømte quisling? Han påb<strong>er</strong>opte seg<br />

de beste ideal<strong>er</strong> på vegne av menneskene, på vegne av<br />

Norge, norsk kultur og historie og det han kalte den nordiske<br />

rasen.<br />

Teat<strong>er</strong>stykket tar utgangspunkt i at Quisling var syk<br />

fra høsten 1939 til våren 1940. Disse sykdomsepisodene<br />

<strong>er</strong> bare vagt beskrevet i de hittil eksist<strong>er</strong>ende biografi ske<br />

kildene. Disse uklare fenomenene har vært forfatt<strong>er</strong>ne<br />

Øystein Lønn og F<strong>inn</strong> Skård<strong>er</strong>uds utgangspunkt for å<br />

legge ham på und<strong>er</strong>søkelsesbenken. <strong>Hva</strong> slags menneske<br />

var han, egentlig?<br />

UNDERSØKELSEN <strong>er</strong> en samproduksjon mellom <strong>Nationaltheatret</strong><br />

og Teat<strong>er</strong> Ibsen og har premi<strong>er</strong>e i Skien 19.<br />

oktob<strong>er</strong>. Stykkes spilles på <strong>Nationaltheatret</strong> i p<strong>er</strong>ioden<br />

6.-17. desemb<strong>er</strong>.<br />

Varmt. Nils Ole Oftebro<br />

spilte teat<strong>er</strong> i temp<strong>er</strong>atur<strong>er</strong><br />

opp mot 50 grad<strong>er</strong><br />

i Burkina Faso.


VERKSTEDSRUNDEN<br />

Før du <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> og ett<strong>er</strong> at du har gått, jobb<strong>er</strong> nærm<strong>er</strong>e 220 mennesk<strong>er</strong> for at du skal få en god teat<strong>er</strong>opplevelse<br />

på <strong>Nationaltheatret</strong>. I NATIONAL vil vi present<strong>er</strong>e glimt fra avdelingene <strong>som</strong> skap<strong>er</strong> bitene <strong>som</strong> til<br />

slutt utgjør helheten i denne opplevelsen.<br />

Snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>kstedet<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> har snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ksted i<br />

Brobekkveien. H<strong>er</strong> jobb<strong>er</strong> det to møbelsnekk<strong>er</strong>e,<br />

en tømr<strong>er</strong> og en tømr<strong>er</strong>mest<strong>er</strong>.<br />

Snekk<strong>er</strong>v<strong>er</strong>kstedet lag<strong>er</strong> alt fra vegg<strong>er</strong>,<br />

dør<strong>er</strong> og trapp<strong>er</strong> til skråscen<strong>er</strong>, platting<strong>er</strong><br />

og andre gulv. En stor utfordring <strong>er</strong> å lage<br />

element<strong>er</strong> <strong>som</strong> både <strong>er</strong> lette OG solide.<br />

I 2004 ble det brukt ca. 3 700 løpe met<strong>er</strong><br />

med glattkant, og ca. 1 450 m 2 kryssfi n<strong>er</strong><br />

til <strong>Nationaltheatret</strong>s produksjon<strong>er</strong>.<br />

30 31


MER ENN TEATER<br />

Sats<strong>er</strong> på<br />

samtids dramatikk<br />

De store forlagene sats<strong>er</strong> ikke på ny dramatikk,<br />

men<strong>er</strong> Gunnar R. Totland og Elisabeth Skj<strong>er</strong>vum<br />

Hole i forlaget Transit. D<strong>er</strong>for gjør de det<br />

selv i stedet.<br />

I vår tok et lite forlag kontakt med <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />

De hadde hørt at Jan Erik<br />

Vold hadde gjort en ny ov<strong>er</strong>settelse av<br />

Becketts VENTE PÅ GODOT i anledning<br />

av at stykket skulle settes opp på Amfi -<br />

scenen med Toralv Maurstad og Espen<br />

Skjønb<strong>er</strong>g i hovedrollene. Transit kunne<br />

godt tenke seg å gi ut den nye ov<strong>er</strong>settelsen.<br />

Gj<strong>er</strong>ne i samarbeid med teatret.<br />

Som sagt, så gjort. VENTE PÅ GODOT<br />

<strong>kom</strong> i bokform, og en spesial utgave<br />

med 16 ekstra sid<strong>er</strong> med informasjon<br />

om Stein Winges oppsetning fung<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> forestillingens programblad, og selges hv<strong>er</strong> kveld før<br />

og ett<strong>er</strong> forestilling.<br />

Transit AS <strong>er</strong> et relativt nyetabl<strong>er</strong>t forlag, eid og drevet<br />

av Gunnar R. Totland og Elisabeth Skj<strong>er</strong>vum Hole. Samtidsdramatikk<br />

og nye gjendiktning<strong>er</strong> av klassik<strong>er</strong>e <strong>er</strong> noe<br />

av det de sats<strong>er</strong> på.<br />

– Dramatikk <strong>er</strong> nedpriorit<strong>er</strong>t i de fl este forlag, og det synes<br />

vi <strong>er</strong> uforståelig, all den tid det <strong>er</strong> en svært betydningsfull<br />

sjang<strong>er</strong> rent historisk, si<strong>er</strong> Totland.<br />

– Det <strong>er</strong> en sjang<strong>er</strong> <strong>som</strong> fortjen<strong>er</strong> å <strong>kom</strong>me til hed<strong>er</strong> og<br />

v<strong>er</strong>dighet igjen. Vi må dessuten ikke glemme at Norges<br />

største forfatt<strong>er</strong> gjennom tidene skrev dramatikk, si<strong>er</strong><br />

Skj<strong>er</strong>vum Hole.<br />

Fl<strong>er</strong>e av stykkene <strong>som</strong> har urpremi<strong>er</strong>e und<strong>er</strong> Samtidsfestivalen,<br />

<strong>kom</strong>m<strong>er</strong> ut i bokform på Transit denne høsten:<br />

ARV av Gyrid Axe Øvsteng, DIALOGER OM DEMOKRATI,<br />

med utgangspunkt i Platons demokratisyn, av Christoph<strong>er</strong><br />

F-B Grøndahl, Ellisiv Lindkvist, Gyrid Axe Øvsteng,<br />

Kim Atle Hansen, Liv Heløe, Bjarne Robb<strong>er</strong>stad og Tord<br />

Ak<strong>er</strong>bæk og BYENS ANSIKT av Trude Marstein, Rune<br />

Christiansen, Aasne L<strong>inn</strong>estå, Gunnar Wærness og John<br />

Erik Riley<br />

– Vi <strong>er</strong> ute ett<strong>er</strong> å satse på og bygge opp forfatt<strong>er</strong>e, og vi<br />

<strong>er</strong> hele tiden på utkikk ett<strong>er</strong> nye talent<strong>er</strong>. I år <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> vi<br />

med tre antologi<strong>er</strong>, og fra og med neste år sats<strong>er</strong> vi på å<br />

etabl<strong>er</strong>e en fast antologi for nye dramatik<strong>er</strong>e, fortell<strong>er</strong><br />

Totland.<br />

Utgivelsen av VENTE PÅ GODOT var en suksess, så<br />

samarbeidet med <strong>Nationaltheatret</strong> fortsett<strong>er</strong>. H<strong>er</strong> vil du<br />

kunne kjøpe bøk<strong>er</strong> til forestillingene også i fremtiden.<br />

Les m<strong>er</strong> om Transit på www.transit.no<br />

Telenor og <strong>Nationaltheatret</strong><br />

har funnet tonen<br />

Telenor og <strong>Nationaltheatret</strong> har <strong>inn</strong>gått en samarbeidsavtale.<br />

Avtalen gjeld<strong>er</strong> til og med 2008 og<br />

har en v<strong>er</strong>di på om lag ni million<strong>er</strong> kron<strong>er</strong>.<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> vil blant annet satse int<strong>er</strong>nasjonalt med<br />

<strong>inn</strong>tektene fra samarbeidet. Midlene vil for eksempel gjøre<br />

det mulig å sende egne forestilling<strong>er</strong> <strong>som</strong> gjestespill<br />

utenlands, samt å hente int<strong>er</strong>nasjonale gjestespill hit. En<br />

av forestillingene <strong>som</strong> skal ut på reise, <strong>er</strong> Eirik Stubøs<br />

suksessoppsetning av VILDANDEN. Midl<strong>er</strong> fra Telenorsamarbeidet<br />

<strong>er</strong> med på å gjøre det mulig for VILD ANDEN<br />

å delta på den prestisjetunge Next Wave-festivalen ved<br />

den tradisjonsrike kulturinstitusjonen Brooklyn Academy<br />

of Music i New York.<br />

Andre formål <strong>som</strong> vil nyte godt av samarbeidet <strong>er</strong> neste<br />

års Ibsenfestival <strong>som</strong> mark<strong>er</strong><strong>er</strong> at det <strong>er</strong> hundre år siden<br />

vår største dramatik<strong>er</strong> gikk bort, og Samtidsfestivalen<br />

2007 <strong>som</strong> ett<strong>er</strong> planen skal ha et int<strong>er</strong>nasjonalt format.<br />

Pengene <strong>kom</strong>m<strong>er</strong> med andre ord godt med.<br />

– <strong>Nationaltheatret</strong> har store forventning<strong>er</strong> til samarbeidet<br />

med vår største bedrift <strong>inn</strong>en medie<strong>kom</strong>munikasjon, sa<br />

teat<strong>er</strong>sjef Eirik Stubø und<strong>er</strong> kontraktsign<strong>er</strong>ingen i mai.<br />

Kons<strong>er</strong>ndirektør for <strong>kom</strong>munikasjon i Telenor, Anne-<br />

Sissel Skånvik, la vekt på at både <strong>Nationaltheatret</strong> og Telenor<br />

har <strong>kom</strong>munikasjon <strong>som</strong> fellesnevn<strong>er</strong>:<br />

– Vi har begge int<strong>er</strong>nasjonale ambisjon<strong>er</strong>, og vil nå ut til et<br />

int<strong>er</strong>nasjonalt publikum. Vi kan hjelpe hv<strong>er</strong>andre med <strong>er</strong>faring<strong>er</strong>,<br />

og med felles <strong>inn</strong>sats mark<strong>er</strong>e oss enda st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e<br />

også utenfor Norge.<br />

Hundreårsmark<strong>er</strong>ing<br />

på scenekanten<br />

Som en del av Hundreårsmark<strong>er</strong>ingens omfattende program<br />

vil <strong>Nationaltheatret</strong> bidra til å belyse Norges posisjon<br />

i v<strong>er</strong>den siden unionsoppløsningen. Dette speiles i<br />

årets rep<strong>er</strong>toar, men også gjennom fi re enkeltstående<br />

arrangement<strong>er</strong> i regi av <strong>Nationaltheatret</strong> og våre samarbeidspartn<strong>er</strong>e,<br />

<strong>som</strong> har fått navnet «På scenekanten».<br />

Vi gjennomførte to slike arrangement<strong>er</strong> i vårsesongen.<br />

Det første i tilknytning til KRIG i samarbeid med Fafo, så i<br />

tilknytning til SPEER i samarbeid med Holocaust--sent<strong>er</strong>et.<br />

I høst vent<strong>er</strong> to nye På scenekanten. Det første i forbindelse<br />

med Michael Frayns DEMOKRATI på Hovedscenen,<br />

<strong>som</strong> tar for seg Willy Brandts turbulente politiske liv.<br />

Dette arrang<strong>er</strong>es i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.<br />

Neste arrangement i høst holdes i forbindelse<br />

med LISE L. JOURNALIST I KRIG, et nyskrevet skuespill<br />

om Lise Lindbæk (1905-1961), Norges første kv<strong>inn</strong>elige<br />

krigsreport<strong>er</strong>.<br />

REPERTOARET HØST 2005<br />

DEMOKRATI<br />

Norgespremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 24. august<br />

SVEVN<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 25. august<br />

LISE L. – JOURNALIST I KRIG<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 26. august<br />

MANN UTEN HENSIKT<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1. septemb<strong>er</strong><br />

NATTERGALEN<br />

Sesongpremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 9. septemb<strong>er</strong><br />

VENTE PÅ GODOT<br />

Sesongpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 9. septemb<strong>er</strong><br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN<br />

Skandinaviapremi<strong>er</strong>e på Prøvesalen på<br />

Torshov 16. septemb<strong>er</strong><br />

HOTEL STRINDBERG<br />

Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 8. oktob<strong>er</strong><br />

ASHES TO ASHES<br />

Premi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. oktob<strong>er</strong><br />

HOSPITALET<br />

Spilles fra 4. novemb<strong>er</strong> på Amfi scenen<br />

ORGIE<br />

Premi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 12. novemb<strong>er</strong><br />

PIPPI LANGSTRØMPE<br />

Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 26. novemb<strong>er</strong><br />

32 33


Korrig<strong>er</strong>t spilleplan for <strong>Nationaltheatret</strong> 20. august - 31. novemb<strong>er</strong> 2005<br />

TORSHOV/PRØVESALEN<br />

HOVEDSCENEN AMFISCENEN MALERSALEN BAKSCENEN<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Lør 20. aug 18.00 DEMOKRATI (LF)<br />

Man 22. aug 19.30 DEMOKRATI (LF) 19.30 SVEVN (LF)<br />

Tirs 23. aug 19.30 DEMOKRATI (GP) 19.30 SVEVN (LF) 20.00 LISE L. (LF)<br />

Ons 24. aug 19.30 DEMOKRATI (P) 19.30 SVEVN (GP) 20.00 LISE L. (LF)<br />

Tors 25. aug 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN (UP) 20.00 LISE L. (GP)<br />

Fre 26. aug 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. (UP)<br />

Lør 27. aug 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 21.00 JELINEK<br />

Man 29. aug 19.00 UN ACTEUR/UN AUTEUR 18.00 MANN U/HENSIKT (LF)<br />

Tirs 30. aug 19.30 PUBLIKUMSUTSKJELLING 19.30 TERRORISME 21.00 PLATON OG DEMOKRATI 18.00 MANN U/HENSIKT (LF)<br />

Ons 31. aug 19.30 PUBLIKUMSUTSKJELLING 19.30 TERRORISME 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT (GP)<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tors 1. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 CAPTIVE SPIRITS 19.30 MANN U/HENSIKT (UP)<br />

Fre 2. sep 20.00 DEMOKRATI 19.30 CAPTIVE SPIRITS 20.00 PSYKOSIS 4:48 18.00 VAKKERT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Lør 3. sep 19.00 DEMOKRATI 19.00 HOSPITALET 19.30 PSYKOSIS 4:48 13.00 VAKKERT 18.00 MANN U/HENSIKT<br />

17.00 VAKKERT<br />

Søn 4. sep 18.00 HOSPITALET<br />

Tirs 6. sep 19.30 DEMOKRATI 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Ons 7. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Tors 8. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Fre 9. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Lør 10. sep 18.00 NATTERGALEN 18.00 GODOT 18.30 MELANCHOLIA 18.00 MANN U/HENSIKT<br />

Man 12. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 20.00 MELANCHOLIA<br />

Tirs 13. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 20.00 MELANCHOLIA 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Ons 14. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Tors 15. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN (GP)<br />

Fre 16. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN (P)<br />

Lør 17. sep 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 18.00 MANN U/HENSIKT 19.30 KOMM. M/SVIN<br />

Man 19. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT<br />

Tirs 20. sep 19.30 GODOT 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Ons 21. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Tors 22. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Fre 23. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Lør 24. sep 18.00 NATTERGALEN 18.00 GODOT 18.00 MANN U/HENSIKT<br />

Man 26. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT<br />

Tirs 27. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Ons 28. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Tors 29. sep 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Fre 30. sep 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

34 35<br />

AUGUST SEPTEMBER<br />

OKTOBER<br />

Lør 1. okt 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 18.00 MANN U/HENSIKT 19.30 KOMM. M/SVIN<br />

Man 3. okt 19.30 NATTERGALEN 19.30 TROILUS AND CRESSIDA<br />

Tirs 4. okt 19.30 NATTERGALEN 19.30 TROILUS AND CRESSIDA 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Ons 5. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG (LF) 19.30 TROILUS AND CRESSIDA 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Tors 6. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG (LF) 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Fre 7. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG (GP) 19.30 SVEVN 20.00 LISE L. 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Lør 8. okt 18.00 HOTEL STRINDBERG (P) 18.00 SVEVN 18.30 LISE L. 18.00 MANN U/HENSIKT 19.30 KOMM. M/SVIN<br />

Man 10. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />

Tirs 11. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Ons 12. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Tors 13. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 19.30 MANN U/HENSIKT 21.00 KOMM. M/SVIN<br />

Fre 14. okt 19.30 NATTERGALEN 19.30 GODOT 19.30 MANN U/HENSIKT<br />

Lør 15. okt 18.00 NATTERGALEN 18.00 MANN U/HENSIKT (SG)<br />

Man 17. okt 19.30 NATTERGALEN<br />

Tirs 18. okt 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN<br />

Ons 19. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />

Tors 20. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />

Fre 21. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />

Lør 22. okt 18.00 HOTEL STRINDBERG 18.00 SVEVN<br />

Man 24. okt 19.30 NATTERGALEN<br />

Tirs 25. okt 19.30 NATTERGALEN (s.g.) 19.30 GODOT<br />

Ons 26. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES (LF)<br />

Tors 27. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES (LF)<br />

Fre 28. okt 19.30 DEMOKRATI 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES (GP)<br />

Lør 29. okt 18.00 DEMOKRATI 18.00 GODOT 18.30 ASHES TO ASHES (P)<br />

Man 31. okt 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

Tirs 1. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES<br />

Ons 2. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />

Tors 3. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES<br />

Fre 4. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES<br />

Lør 5. nov 18.00 HOTEL STRINDBERG 16.30 HOSPITALET<br />

19.00 HOSPITALET<br />

Man 7. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET<br />

Tirs 8. nov 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE (LF)<br />

Ons 9. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE (LF)<br />

Tors 10. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 HOSPITALET 19.30 ORGIE (LF)<br />

Fre 11. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 HOSPITALET 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE (GP)<br />

Lør 12. nov 18.00 DEMOKRATI 16.30 HOSPITALET<br />

19.00 HOSPITALET (SG) 18.30 ASHES TO ASHES 18.00 ORGIE (P)<br />

Man 14. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 SVEVN<br />

Tirs 15. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Ons 16. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG 19.30 GODOT 19.30 ORGIE<br />

Tors 17. nov 19.30 HOTEL STRINDBERG (SG) 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Fre 18. nov 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Lør 19. nov 18.00 DEMOKRATI 18.00 SVEVN 18.30 ASHES TO ASHES 18.00 ORGIE<br />

Man 21. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN<br />

Tirs 22. nov 18.00 PIPPI (LF) 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Ons 23. nov 19.30 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Tors 24. nov 18.00 PIPPI (LF) 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Fre 25. nov 18.00 PIPPI (GP) 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Lør 26. nov 17.00 PIPPI (P) 18.00 GODOT 18.00 ORGIE<br />

Man 28. nov 12.00 PIPPI<br />

17.00 PIPPI<br />

20.00 DEMOKRATI 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Tirs 29. nov 12.00 PIPPI<br />

16.30 PIPPI<br />

20.00 DEMOKRATI 19.30 SVEVN 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

Ons 30. nov 12.00 PIPPI<br />

16.30 PIPPI<br />

20.00 DEMOKRATI 19.30 GODOT 20.00 ASHES TO ASHES 19.30 ORGIE<br />

NOVEMBER<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................<br />

REPERTOARET<br />

<strong>Nationaltheatret</strong> har<br />

fi re scen<strong>er</strong>: Hovedscenen,<br />

Amfi scenen,<br />

Mal<strong>er</strong>salen og<br />

Torshov teatret. På de<br />

følgende sidene får<br />

du kronologisk<br />

ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> hv<strong>er</strong><br />

enkelt forestilling<br />

høsten 2005. For<br />

ytt<strong>er</strong>lig<strong>er</strong>e informasjon<br />

om det enkelte<br />

stykket, regissør<strong>er</strong>,<br />

skuespill<strong>er</strong>e og øvrige<br />

medvirkende, søk på<br />

våre nettsid<strong>er</strong> www.<br />

nationaltheatret.no<br />

D<strong>er</strong> kan du også<br />

bestille billett<strong>er</strong>.<br />

Telefonbestilling:<br />

815 00 811.<br />

Vel<strong>kom</strong>men i teatret!<br />

FORKORTELSER:<br />

LF=Lukket forestilling<br />

GP= Gen<strong>er</strong>alprøve<br />

P=Premi<strong>er</strong>e<br />

SG=Siste gang<br />

UP=Urpremi<strong>er</strong>e<br />

Billettpris<strong>er</strong> ordinære<br />

oppsetning<strong>er</strong><br />

Hovedscenen 195.- til 315.-<br />

Amfi scenen 240.- og 280.-<br />

Torshovteatret 210.-<br />

Mal<strong>er</strong>salen 150.-<br />

For barneforestilling<strong>er</strong><br />

gjeld<strong>er</strong> egne pris<strong>er</strong><br />

Billettpris<strong>er</strong> gjestespill und<strong>er</strong><br />

Samtidsfestivalen:<br />

Hovedscenen 195.- til 355.-<br />

Amfi scenen 250.- og 300.-<br />

Torshovteatret 210.-<br />

Mal<strong>er</strong>salen 150.-<br />

Billettluken hold<strong>er</strong> åpent alle<br />

hv<strong>er</strong>dag<strong>er</strong> fra kl. 09.30 - 18.30,<br />

samt lørdag<strong>er</strong> fra kl. 11.00 -<br />

17.00


REPERTOARET HØST 2005<br />

Norgespremi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 24. august:<br />

DEMOKRATI av Michael Frayn, ov<strong>er</strong>satt av P<strong>er</strong> Qvale<br />

<strong>Spionen</strong> <strong>som</strong> <strong>kom</strong> <strong>inn</strong> i varmen<br />

«Demokrati! Seksti million<strong>er</strong> individ<strong>er</strong> <strong>som</strong> rull<strong>er</strong> rundt<br />

<strong>som</strong> løs frakt på et skip i storm.»<br />

I Günt<strong>er</strong> Guillaume hadde Willy Brandt funnet den p<strong>er</strong>fekte<br />

sekretær. Tilsynelatende utgjorde de et p<strong>er</strong>fekt<br />

par: stj<strong>er</strong>nepolitik<strong>er</strong>en og hans folkelige koff<strong>er</strong>tbær<strong>er</strong>.<br />

Brandt vant folks hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong>, Guillaume bestilte togbillett<strong>er</strong><br />

og la fram klær til neste dag. Brandt stod i rampelyset,<br />

Guillaume var den anonyme skikkelsen i bakgrunnen på<br />

fotografi <strong>er</strong> av kansl<strong>er</strong>en. Den eneste ulempen med den hjelp<strong>som</strong>me assistenten var at han også lev<strong>er</strong>te utførlige<br />

rapport<strong>er</strong> til sin egentlige arbeidsgiv<strong>er</strong> – den østtyske ett<strong>er</strong>retningstjenesten.<br />

I 1969 ble Willy Brandt den første forbundskansl<strong>er</strong>en fra venstresida på nesten førti år. Han var den karismatiske,<br />

veltalende og forsonende led<strong>er</strong>en <strong>som</strong> skulle lege fortidas sår. Han pleiet vanskelige allians<strong>er</strong> med konkurr<strong>er</strong>ende<br />

parti<strong>er</strong>, gikk ned på kne for nazistenes synd<strong>er</strong> og rakk ut en hånd mot DDR, den <strong>kom</strong>munistiske tvillingbroren i øst.<br />

En stund var Willy Brandt den selvsagte led<strong>er</strong>en for seksti million<strong>er</strong> tysk<strong>er</strong>e. Og en stund så det ut til at alt skulle<br />

lykkes.<br />

Dramatik<strong>er</strong>en Michael Frayn (f. 1933) har laget teat<strong>er</strong> av en av de mest spennende og kaotiske epokene i ett<strong>er</strong>krigstidas<br />

Tyskland. Det <strong>er</strong> et drama om demokrati, spionasje og kynisk storpolitikk, så vel <strong>som</strong> en skildring av menneskeskjebnene<br />

i kjølvannet av maktkampen. Frayn har tidlig<strong>er</strong>e brakt vår nære historie til scenen, blant annet i det<br />

prisebelønte skuespillet COPENHAGEN om den danske atomfysik<strong>er</strong>en Niels Bohr.<br />

AV MICHAEL FRAYN. REGI: KJETIL BANG-HANSEN.SCENOGRAFI OG KOSTYMER: JOHN-KRISTIAN ALSAKER. LYSDESIGN: ØYVIND WANGEN-<br />

STEEN. MASKØR: ANNIKKA N. ANDERSEN. DRAMATURG: ODA RADOOR. MED KAI REMLOV, KIM HAUGEN, BJØRN SKAGESTAD, PER EGIL<br />

ASKE, JAN HÅRSTAD, ROLF ARLY LUND, PER JANSEN, PER FRISCH¸ LASSE LINDTNER OG INGAR HELGE GIMLE.<br />

...................................................................................................................................................................<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Amfi scenen 25. august:<br />

SVEVN av Jon Fosse<br />

Mens tiden forsv<strong>inn</strong><strong>er</strong><br />

Kunne livet ha blitt ann<strong>er</strong>ledes? Hvilke konsekvens<strong>er</strong> får<br />

valgene du tar nå for resten av livet? I SVEVN møt<strong>er</strong> vi ti<br />

mennesk<strong>er</strong> <strong>som</strong> alle har sine håp og drømm<strong>er</strong>. D<strong>er</strong>es<br />

skjebn<strong>er</strong> veves sammen i en leilighet d<strong>er</strong> de alle vent<strong>er</strong> –<br />

mens tiden bare forsv<strong>inn</strong><strong>er</strong>.<br />

Jon Fosse hør<strong>er</strong> i dag til Europas mest spilte dramatik<strong>er</strong>e<br />

og SVEVN har urpremi<strong>er</strong>e på <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />

Amfi scene. Instruktør <strong>er</strong> svenske Sofi a Jupith<strong>er</strong>, <strong>som</strong><br />

har vakt stor oppsikt i hjemlandet med Fosse-oppsetningene<br />

BESØK og JENTA I SOFAEN.<br />

REGI: SOFIA JUPITHER. SCENOGRAFI: LARS ÖSTBERGH. LYS DESIGN:<br />

LINUS FELLBOM. KOSTYMER: TINE SCHWAB. MASKØR: EVA SHARP.<br />

DRAMATURG: GERD STAHL MED: ULRIKKE HANSEN DØVIGEN,<br />

BIRGITTE LARSEN, ESPEN REBOLI BJERKE, THORBJØRN HARR,<br />

ANDERS T. ANDERSEN, LISE FJELDSTAD, ERIK HIVJU, LIV BERNHOFT<br />

OSA, ØYSTEIN RØGER OG FRANK JØRSTAD.<br />

..................................................................................................................................................................<br />

36 37<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 26. august:<br />

LISE L. – JOURNALIST I KRIG av Liv Heløe og Kai Johnsen<br />

Norges første kv<strong>inn</strong>elige krigsreport<strong>er</strong><br />

I dag <strong>er</strong> Lise Lindbæk (1905-1961) et ukjent navn for mange. Men i sin<br />

egen samtid var hun en av landets mest profi l<strong>er</strong>te kv<strong>inn</strong><strong>er</strong>: forfatt<strong>er</strong>, foredragshold<strong>er</strong>,<br />

kulturradikal<strong>er</strong> – og krigsreport<strong>er</strong> ved frontlinja. Helt fra de<br />

all<strong>er</strong> første reportasjene hadde hun en egen evne til å plass<strong>er</strong>e seg midt i<br />

de store begivenhetene. I Italia var hun på nært hold vitne til fascismens<br />

framvekst. Fra skytt<strong>er</strong>gravene i Spania rapport<strong>er</strong>te hun utrettelig hjem<br />

fra borg<strong>er</strong>krigen mot Francos styrk<strong>er</strong>. I Palestina beskrev hun tiltagende<br />

spenning<strong>er</strong> mellom jød<strong>er</strong> og arab<strong>er</strong>e. Jakten på sannheten og det altoppslukende<br />

engasjementet drev henne på stadig reise rundt i v<strong>er</strong>den. Familieliv,<br />

økonomisk trygghet og egen helse fi kk <strong>kom</strong>me i andre rekke. I Kai<br />

Johnsens regi møt<strong>er</strong> vi Tone Danielsen <strong>som</strong> Lise Lindbæk i et nyskrevet<br />

sceneportrett av Norges første kv<strong>inn</strong>elige krigsreport<strong>er</strong>.<br />

REGI: KAI JOHNSEN. SCENOGRAFI: TINE SCHWAB. KOMPONIST: HENRIK HELLSTENIUS.<br />

MASKØR: RUTH HARALDSDOTTIR NORVIK. DRAMATURG: HEGE RANDI TØRRESSEN.<br />

MED: TONE DANIELSEN<br />

..................................................................................................................................................................<br />

Urpremi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 1. septemb<strong>er</strong>:<br />

MANN UTEN HENSIKT av Arne Lygre<br />

Ny norsk <strong>samtidsdramatikk</strong> på Torshovteatret!<br />

Pet<strong>er</strong>, en mann med midl<strong>er</strong> og visjon<strong>er</strong>, vil bygge en ny by. F<strong>inn</strong>e et urørt<br />

sted, invest<strong>er</strong>e sine milliard<strong>er</strong>, tiltrekke seg kapital. Sammen med Bror<br />

realis<strong>er</strong><strong>er</strong> han planene, og ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t <strong>som</strong> årene går fylles byen med<br />

mennesk<strong>er</strong> og liv. Så begynn<strong>er</strong> andre familiemedlemm<strong>er</strong> å dukke opp…<br />

Arne Lygre har vakt int<strong>er</strong>nasjonal oppm<strong>er</strong>k<strong>som</strong>het med sin <strong>samtidsdramatikk</strong>.<br />

MAMMA OG MEG OG MENN hadde urpremi<strong>er</strong>e på Rogaland Teat<strong>er</strong><br />

i 1998 og BRÅTT EVIG ble første gang oppført på <strong>Nationaltheatret</strong> 2000. Begge stykkene <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>satt til en lang<br />

rekke språk, publis<strong>er</strong>t i bokform og spilt på teatre ov<strong>er</strong> hele Europa.<br />

REGI: ALEXANDER MØRK-EIDEM. SCENOGRAFI OG KOSTYMER: DAGNY DRAGE KLEIVA. LYSSETTING: JAN HARALD JENSEN. MASKØR: GRETA<br />

BREMSETH. DRAMATURG: ODA RADOOR. MED: JON ØIGARDEN, TROND ESPEN SEIM, PETRONELLA BARKER, KAIA VARJORD, TRINE WIGGEN<br />

OG HÅKON RAMSTAD.<br />

...................................................................................................................................................................<br />

Skandinaviapremi<strong>er</strong>e på Prøvesalen på Torshov 16. septemb<strong>er</strong>:<br />

KOMMUNIKASJON MELLOM SVIN av Rob<strong>er</strong>t Woelfl , ov<strong>er</strong>satt av Ole<br />

Johan Skjelbred-Knudsen<br />

Alene mot alt<br />

ALBERT: Står bordet på m<strong>er</strong>kene?<br />

MARTHA: Ja. Det står på m<strong>er</strong>kene.<br />

ALBERT: Er du lykkelig?<br />

Alb<strong>er</strong>t og Martha lev<strong>er</strong> isol<strong>er</strong>t i en leilighet, i frykt og avsky for omv<strong>er</strong>dens forfall. Den daglige kampen for å bevare<br />

sitt vesle paradis går ut på å utrydde hv<strong>er</strong>t minste tilløp til uorden ell<strong>er</strong> tvil. Men d<strong>er</strong>es strenge moralske hygiene <strong>er</strong><br />

dessv<strong>er</strong>re til liten hjelp når kloakksystemet bryt<strong>er</strong> sammen, da må de tilkalle avløpsspesialisten Erich. Isolasjonen<br />

<strong>er</strong> brutt, og spørsmålet <strong>er</strong>: Må <strong>inn</strong>treng<strong>er</strong>en utryddes for at de skal gjenfi nne sitt paradis? F<strong>inn</strong>es det et paradis?<br />

Øst<strong>er</strong>rik<strong>er</strong>en Rob<strong>er</strong>t Woelfl har et knippe skuespill for scene og radio bak seg. Dette <strong>er</strong> første gang han spilles i<br />

Skandinavia.<br />

REGI: OLE JOHAN SKJELBRED-KNUDSEN. SCENOGRAFISK ASSISTANSE: DAGNY DRAGE KLEIVA. MASKØR: EVA SHARP. DRAMATURG: ODA<br />

RADOOR. MED: JAN GRØNLI, MARI MAURSTAD, CHRISTIAN SKOLMEN OG GERHARD BJELLAND<br />

..................................................................................................................................................................


Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 8. oktob<strong>er</strong>: HOTEL STRINDBERG<br />

Et ann<strong>er</strong>ledes hotell<br />

Den danske regissøren Pet<strong>er</strong> Langdal har sydd sammen August Strindb<strong>er</strong>gs FADEREN, FRØKEN JULIE og KREDI-<br />

TORER til et nytt skuespill. Det utspill<strong>er</strong> seg på HOTEL STRINDBERG, og rommene h<strong>er</strong> blir åsted for en rekke<br />

strindb<strong>er</strong>gske hendels<strong>er</strong>. Ingrediensene <strong>er</strong> lidenskap, selvmord, sykdom og galskap.<br />

Pet<strong>er</strong> Langdal <strong>er</strong> en av Danmarks fremste teat<strong>er</strong>regissør<strong>er</strong> og kunstn<strong>er</strong>isk led<strong>er</strong> for det toneangivende Betty Nansen<br />

Teatret.<br />

HOTEL STRINDBERG <strong>er</strong> den andre i rekken av skandianviske samproduksjon<strong>er</strong> mellom Dramaten, Det Kongelige<br />

Teat<strong>er</strong> og <strong>Nationaltheatret</strong>, med skuespill<strong>er</strong>e fra alle de tre teatrene. Den første var KONGSEMNERNE <strong>som</strong> gikk for<br />

fulle hus på <strong>Nationaltheatret</strong> i januar.<br />

REGI: PETER LANGDAL. SCENOGRAFI OG KOSTYMER: KARIN BETZ. LYSDESIGN: TORBEN LENDORPH. MASKØR: GRETA BREMSETH.<br />

DRAMATURG: GERD STAHL. REGIASSISTENT: JEANETTE GRØNLI. MED: NILS OLE OFTEBRO, TROND BRÆNNE, KARI SIMONSEN, OLE ERNST,<br />

MALENA ENGSTRÖM, TRINE DYRHOLM, BJÖRN BENGTSSON, ANDREA BRÆIN HOVIG, LAILA GOODY, SHANTI RONEY OG JENS JØRN SPOTTAG<br />

...................................................................................................................................................................<br />

Premi<strong>er</strong>e på Mal<strong>er</strong>salen 29. oktob<strong>er</strong>: ASHES TO ASHES av Harold<br />

Pint<strong>er</strong>, ov<strong>er</strong>satt av Ole Johan Skjelbred-Knudsen<br />

Til ov<strong>er</strong>fl aten<br />

I et hus på landet sitt<strong>er</strong> Rebecca og fortell<strong>er</strong> Devlin om elsk<strong>er</strong>en hun<br />

har hatt. Men fortellingen hennes voks<strong>er</strong>, og sammen skap<strong>er</strong> de en<br />

virkelighet <strong>som</strong> romm<strong>er</strong> gru<strong>som</strong>het<strong>er</strong> og lengsl<strong>er</strong> <strong>som</strong> fortell<strong>er</strong> en<br />

annen historie, ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> det i virkeligheten andres histori<strong>er</strong>?<br />

Pål Sletaune <strong>er</strong> en av Norges ledende fi lmregissør<strong>er</strong>, med suksess<strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> BUDBRINGEREN, AMATØRENE og NABOER bak seg.<br />

ASHES TO ASHES blir hans debut <strong>som</strong> teat<strong>er</strong>regissør.<br />

REGI: PÅL SLETAUNE. SCENOGRAFISK ASSISTANSE: DAGNY DRAGE KLEIVA.<br />

DRAMATURG: ODA RADOOR. MED: BJØRN FLOBERG OG GISKEN ARMAND.<br />

...................................................................................................................................................................<br />

Spilles fra 4. novemb<strong>er</strong> på Amfi scenen:<br />

HOSPITALET av Jo Strømgren<br />

Dopingkontroll<br />

Tre sykeplei<strong>er</strong>e <strong>er</strong> stasjon<strong>er</strong>t ved en klinikk et sted ute i ødemarken.<br />

De har få pasient<strong>er</strong>. Ingen, faktisk. Riktignok ligg<strong>er</strong> det en militærleir<br />

i nærheten, men det <strong>er</strong> lenge siden noen d<strong>er</strong>fra var <strong>inn</strong>om. Sykeplei<strong>er</strong>ne<br />

har hell<strong>er</strong> ikke fått beskjed om det vil <strong>kom</strong>me noen form<br />

for avløsning. Mens de vent<strong>er</strong> fyll<strong>er</strong> de tiden med det de kan best: Å<br />

lindre sm<strong>er</strong>te. Spørsmålet <strong>er</strong> hvem <strong>som</strong> til enhv<strong>er</strong> tid skal påføres<br />

sm<strong>er</strong>ten de andre skal lindre. Og hvem skal ha kontroll ov<strong>er</strong> nøkkelen<br />

til medisinskapet, d<strong>er</strong> den virkelige sm<strong>er</strong>telindringen ligg<strong>er</strong><br />

på pilleglass?<br />

I likhet med tidlig<strong>er</strong>e Jo Strømgren Kompani-produksjon<strong>er</strong> <strong>som</strong><br />

THERE og DEPARTEMENTET, <strong>er</strong> HOSPITALET en burlesk blanding<br />

av kaud<strong>er</strong>velsk språk, dans og teat<strong>er</strong>. Denne gang <strong>er</strong> det det islandske<br />

språket Strømgren har latt seg inspir<strong>er</strong>e av.<br />

REGI OG KOREOGRAFI: JO STRØMGREN. SCENOGRAFI: STEPHAN ØSTENSEN/JO<br />

STRØMGREN. KOSTYMER: CATRINE GUDMESTAD/JO STRØMGREN. MUSIKK:<br />

TAUNO PALO, MARIA TANASE, HAUKUR MORTHENS, PJOTR LESCHENKO OG<br />

ALEXANDER BOGOV. LYDDESIGN: LARS ÅRDAL. LYSDESIGN: STEPHEN ROLFE.<br />

MED: GURI GLANS, GUNHILD AUBERT OPDAHL, INGRI ENGER DAMON<br />

...................................................................................................................................................................<br />

5:8<br />

38 39<br />

Premi<strong>er</strong>e på Torshovteatret 12. novemb<strong>er</strong>: ORGIE av Pi<strong>er</strong> Paolo Pasoloni<br />

Ov<strong>er</strong>satt av Tommy Watz<br />

Hvor langt kan du gå? <strong>Hva</strong> skj<strong>er</strong> hvis du går enda litt leng<strong>er</strong>?<br />

Bak husets fi re vegg<strong>er</strong> lev<strong>er</strong> et ektepar ut fantasi<strong>er</strong> om bøddelen og slav<strong>inn</strong>en.<br />

Sammen beskriv<strong>er</strong> de hvordan mannen drep<strong>er</strong> barna, hvordan han<br />

hent<strong>er</strong> menn for å voldta henne. Når de fi nn<strong>er</strong> ut at leken har gått for langt,<br />

<strong>er</strong> det for sent å slutte…<br />

Pi<strong>er</strong> Paolo Pasolini <strong>er</strong> kjent for fi lm<strong>er</strong> <strong>som</strong> 120 DAYS OF SODOM og 1001<br />

NATT. Nå settes hans grensesprengende skuespill ORGIE opp på Torshov.<br />

REGI: RUNAR HODNE<br />

...................................................................................................................................................................<br />

Premi<strong>er</strong>e på Hovedscenen 26. novemb<strong>er</strong><br />

PIPPI LANGSTRØMPE av Astrid<br />

Lindgren, musikk av Georg Riedel,<br />

ov<strong>er</strong>satt av Anna Kari n Kiran<br />

Tjolahopp tjolahei tjolahoppsasa<br />

Pippilotta Rullgardina Viktualia Krus-<br />

Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren mynte Efraimsdatt<strong>er</strong> Langstrømpe ell<strong>er</strong><br />

bare Pippi fl ytt<strong>er</strong> <strong>inn</strong> i Villa Villekulla<br />

sammen med apen H<strong>er</strong>r Nilsson, hesten<br />

sin og en sekk full av gullpeng<strong>er</strong>. Med<br />

Tommy og Annika <strong>som</strong> ivrige og trofaste<br />

følgesvenn<strong>er</strong> sett<strong>er</strong> Pippi en hel liten by på hodet. Hun tar rotta på dumme tyv<strong>er</strong>, klønete politimenn, multiplikasjonstabell<strong>er</strong><br />

og ikke minst Pruseluskan. Hun spis<strong>er</strong> godt<strong>er</strong>i til frokost og legg<strong>er</strong> seg ikke før hun har kjeftet litt på<br />

seg selv. Og så fortell<strong>er</strong> hun de utroligste histori<strong>er</strong> – <strong>som</strong> ikke alltid <strong>er</strong> like sanne. Men selv om Pippi <strong>er</strong> populær og<br />

har en veske full av peng<strong>er</strong> <strong>er</strong> det ikke alltid like enkelt når man lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> faren sin, sjøkapteinen Efraim Langstrømpe<br />

(før havets skrekk, nå Konge i Sørishavet) og moren <strong>som</strong> <strong>er</strong> en engel i himmelen og d<strong>er</strong>med enda leng<strong>er</strong><br />

borte.<br />

Den første boken om Pippi Langstrømpe ble utgitt for nøyaktig 60 år siden, og få fi gur<strong>er</strong> fra ett<strong>er</strong>krigstidens barnelitt<strong>er</strong>atur<br />

har satt så dype spor. Nå byr det seg altså en ny sjanse, for både store og små, til å gjenoppfriske bekjentskapet,<br />

ell<strong>er</strong> kanskje møte henne for all<strong>er</strong> første gang? De <strong>som</strong> har den opplevelsen til gode har virkelig noe å glede<br />

seg til!<br />

Pippi Langstrømpe <strong>er</strong> en barneforestilling for barn fra 5 år og oppov<strong>er</strong>.<br />

REGI: MARIT MOUM AUNE. SCENOGRAFI OG LYSDESIGN: KRISTIN BREDAL. KOSTYMEDESIGN: INGRID NYLANDER. MUSIKALSK ANSVARLIG:<br />

PER CHR. REVHOLT. KOREOGRAFI: TORUNN ROBSTAD. MASKØR: RUTH HARALDSDOTTIR NORVIK. DRAMATURG: HEGE RANDI TØRRESSEN.<br />

SCENOGRAFASSISTENT: KINE LIHOLM. MED: HENRIETTE STEENSTRUP, JAN GUNNAR RØISE, THORBJØRN HARR, NICOLAI CLEVE BROCH,<br />

ULRIKKE HANSEN DØVIGEN, TRINE WIGGEN, ROLF ARLY LUND, GERHARD BJELLAND, MARIT ADELEIDE ANDREASSEN, MARI MAURSTAD,<br />

KAI REMLOV, BJØRN SKAGESTAD, FRIDTJOV SÅHEI, ANDERS T. ANDERSEN, ANNE MARIE OTTERSEN, ANNEKE VON DER LIPPE, PER FRISCH,<br />

PER EGIL ASKE, TONE DANIELSEN, HENNIKA SKJØNBERG, ANNE MARIE OTTERSEN, ANNEKE VON DER LIPPE, LASSE LINDTNER OG INGAR<br />

HELGE GIMLE<br />

...................................................................................................................................................................


VI SPILLER FORTSATT:<br />

Spilles fra 9. septemb<strong>er</strong><br />

NATTERGALEN av H.C. And<strong>er</strong>sen<br />

Dramatis<strong>er</strong>t av Kjetil Bang-Hansen<br />

Keis<strong>er</strong>ens nye fugl<br />

Keis<strong>er</strong>en av Kina <strong>er</strong> en rik og lykkelig mann, omgitt av<br />

latt<strong>er</strong>lige hoffmenn, ov<strong>er</strong>ivrige tjen<strong>er</strong>e og en stormannsgal<br />

lillebror. En dag les<strong>er</strong> Keis<strong>er</strong>en om Natt<strong>er</strong>galen – en<br />

fugl med en fantastisk stemme <strong>som</strong> lev<strong>er</strong> i Keis<strong>er</strong>ens<br />

hage: den fuglen må han bare få tak i. Den lille, grå fuglen<br />

med den vakre stemmen blir årets store sensasjon<br />

ved hoffet; den får bo i gullbur og sitte ved Keis<strong>er</strong>ens<br />

side, og grått blir den nye motefargen – i hv<strong>er</strong>t fall for en<br />

stund. For når keis<strong>er</strong>en av Japan send<strong>er</strong> en mekanisk<br />

sangfugl med gull og edelsten<strong>er</strong>, benytt<strong>er</strong> den ekte Natt<strong>er</strong>galen<br />

anledningen til å fl y tilbake til friheten.<br />

REGI: KJETIL BANG-HANSEN. SCENOGRAFI OG KOSTYMER: JOHN-<br />

KRISTIAN ALSAKER. LYSDESIGN: KRISTIN BREDAL. KOMPONIST:<br />

HÅKON BERGE. KOREOGRAFI: KJERSTI ALVEBERG. MASKØR: GRETA<br />

BREMSETH/ANNIKKA N. ANDERSEN. DRAMATURG: GERD STAHL.<br />

MED: FRØYDIS ARMAND, TONE DANIELSEN, TROND BRÆNNE, KIM<br />

HAUGEN, LASSE LINDTNER, SVEIN SCHARFFENBERG, CHRISTIAN<br />

SKOLMEN, HEIDI GOLDMANN, ANDREA BRÆIN HOVIG, KATHRINE<br />

STRUGSTAD, JAN GUNNAR RØISE, ANNE MARIT JACOBSEN, INGAR<br />

HELGE GIMLE, ÅGOT SENDSTAD, GERHARD BJELLAND, MARI<br />

MAURSTAD, GISKEN ARMAND, JORILL KITTANG, LARS WIKDAHL,<br />

FRANK JØRSTAD, GITTE JULSRUD, FREDRIK HERMANSEN.<br />

Spilles fra 9. septemb<strong>er</strong>:<br />

VENTE PÅ GODOT av Samuel Becket t. Ov<strong>er</strong>satt av<br />

Jan Erik Vold<br />

Ingenting skj<strong>er</strong> – to gang<strong>er</strong><br />

Møt to gigant<strong>er</strong> <strong>inn</strong>en norsk scenekunst, Toralv Maurstad<br />

og Espen Skjønb<strong>er</strong>g <strong>som</strong> Vladimir og Estragon, i<br />

denne tragiske farsen om to landstryk<strong>er</strong>e <strong>som</strong> for alltid<br />

vent<strong>er</strong> at Godot vil <strong>kom</strong>me. Hans an<strong>kom</strong>st vil på en uforklarlig<br />

måte forandre alt... VENTE PÅ GODOT <strong>er</strong> tittelen<br />

på Becketts mod<strong>er</strong>ne klassik<strong>er</strong> i Jan Erik Volds nyov<strong>er</strong>settelse.<br />

REGI: STEIN WINGE. SCENOGRAFI: JOHN-KRISTIAN ALSAKER.<br />

LYSDESIGN: ULF BJØRKLID MASKØR: BIRGIT HAUGÅ. DRAMATURG:<br />

GERD STAHL. MED TORALV MAURSTAD, ESPEN SKJØNBERG, ERIK<br />

HIVJU, GERHARD BJELLAND , DIDRIK EILERTSEN OG ADRIAN<br />

JÆGER<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

40 41


Billettbestilling på telefon: 815 00<br />

811, telefaks 22 00 16 90, ell<strong>er</strong> bestill<br />

via www.nationaltheatret.no. Billettkontoret<br />

<strong>er</strong> åpent Man-Fre kl. 9.30-<br />

19.30, Lør kl. 11.00-18.00. Den siste<br />

timen kan kun billett<strong>er</strong> til kveldens<br />

forestilling hentes. Telefonvakten<br />

avsluttes kl. 18.30 (17.00 Lørdag<strong>er</strong>).<br />

Vari<strong>er</strong>te billettpris<strong>er</strong>:<br />

Hovedscenen 195.- til 315.-<br />

Amfi scenen 240.- og 280.-<br />

Torshovteatret 210.-<br />

Mal<strong>er</strong>salen 150.-<br />

For barneforestilling<strong>er</strong><br />

gjeld<strong>er</strong> egne pris<strong>er</strong><br />

Mod<strong>er</strong>asjon<strong>er</strong>: (NB! Gjeld<strong>er</strong> ikke<br />

gjes te spill og barneforestilling<strong>er</strong>)<br />

For grupp<strong>er</strong> på min. 10 p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> gis<br />

gruppemod<strong>er</strong>asjon på ca. 10%. For<br />

grupp<strong>er</strong> på min. 30 p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> gis<br />

gruppemod<strong>er</strong>asjon på ca. 20%. Pensjonist<strong>er</strong>,<br />

trygdede, student<strong>er</strong> og<br />

menig militære får 25 til 50 % mod<strong>er</strong>asjon<br />

avhengig av plass<strong>er</strong>ing.<br />

Halv pris samme kveld: Ledige billett<strong>er</strong><br />

til kveldens forestilling selges til<br />

ca. halv pris to tim<strong>er</strong> før forestillingsstart.<br />

(Gjeld<strong>er</strong> ikke Torshovteatret,<br />

gjestespill og barneforestilling<strong>er</strong>.)<br />

Halvårskort: Rimelig for deg <strong>som</strong><br />

ønsk<strong>er</strong> å gå ofte i teatret. Se hva du<br />

vil så ofte du vil for 1.000 kron<strong>er</strong>. Gjeld<strong>er</strong><br />

for alle ordinære forestilling<strong>er</strong> på<br />

alle scen<strong>er</strong> i seks måned<strong>er</strong> fra tegningsdato,<br />

men ikke på premi<strong>er</strong><strong>er</strong>,<br />

barneforestilling<strong>er</strong>, gjestespill ell<strong>er</strong><br />

forestilling<strong>er</strong> med forhøyede pris<strong>er</strong>.<br />

Kortet <strong>er</strong> p<strong>er</strong>sonlig, ta d<strong>er</strong>for med<br />

passfoto ved bestilling. Følge får 20<br />

% mod<strong>er</strong>asjon i billettprisen.<br />

Gavekort: Gi en opplevelse <strong>som</strong> var<strong>er</strong>!<br />

Du får kjøpt gavekort til valgfritt<br />

beløp fra kr. 50 med ett års gyldighet.<br />

Fleksikort: Velg fi re av i alt åtte alt<strong>er</strong>native<br />

forestilling<strong>er</strong> på Hoved scenen/<br />

Amfi scenen i løpet av et år, for kun<br />

kr. 800. (Oppnå <strong>inn</strong>til kr. 360 i rabatt.)<br />

PUBLIKUMSINFORMASJON<br />

Fleksikortet <strong>er</strong> utformet <strong>som</strong> et klippekort,<br />

og selges kun ved direkte<br />

henvendelse i billettluken. NB! Fleksikortet<br />

gjeld<strong>er</strong> fra sesongstart i august.<br />

Teat<strong>er</strong>kort for ungdom: Skaff deg<br />

teat<strong>er</strong>kortet for ungdom <strong>som</strong> gir deg<br />

muligheten til å se teat<strong>er</strong> for bare 75<br />

kr! Gjeld<strong>er</strong> for deg mellom 16 og 20<br />

år. Ta med legitimasjon og få kortet<br />

gratis i vår billettluke. Billett<strong>er</strong> kan<br />

tidligst bestilles sju dag<strong>er</strong> før forestilling.<br />

M<strong>er</strong> enn billett<strong>er</strong>:<br />

Billettluken selg<strong>er</strong> også program til<br />

forestillingene, bøk<strong>er</strong> knyttet til teatret<br />

og produkt<strong>er</strong> knyttet til barneforestillingene.<br />

Omvisning<strong>er</strong>:<br />

Våre <strong>er</strong>farne guid<strong>er</strong> vis<strong>er</strong> vei i et av<br />

landets vakreste praktbygg og fortell<strong>er</strong><br />

om teatret slik publikum sjelden<br />

får oppleve det.<br />

Vi arrang<strong>er</strong><strong>er</strong> omvisning<strong>er</strong> i teatret<br />

med tre forskjellige tema<strong>er</strong>:<br />

Bli kjent med teatret bak scenen!<br />

Kunstomvisning i <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />

unike kunstsamling<br />

Ibsenvandring i «Ibsens eget hus»<br />

Omvisningen arrang<strong>er</strong>es ett<strong>er</strong> forhåndsavtale<br />

og tilbys kun for grupp<strong>er</strong><br />

på minimum ti p<strong>er</strong>son<strong>er</strong>. Prisen <strong>er</strong> 70<br />

kr pr p<strong>er</strong>son – mod<strong>er</strong>asjon<strong>er</strong> for skoleklass<strong>er</strong><br />

og grupp<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> 20. Omvisningen<br />

kan kun foregå utenom prøve<br />

– og forestillingstid dvs. kl. 9.00 ell<strong>er</strong><br />

mellom 16.00 og 19.00. Ring 22 00 14<br />

16 / 40 00 14 16 for m<strong>er</strong> informasjon<br />

og bestilling av omvisning.<br />

Vel<strong>kom</strong>men til restauranten: Restauranten<br />

åpn<strong>er</strong> én time før forestillingsstart.<br />

S<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ing i pausen kan<br />

bestilles ved henvendelse til restaurantbetjeningen.<br />

For bestilling av<br />

gruppe arrangement<strong>er</strong> før ell<strong>er</strong> ett<strong>er</strong><br />

forestillingen, kontakt oss på tlf. 22<br />

00 14 16, ell<strong>er</strong> markedsavdelingen på<br />

tlf. 22 00 14 00.<br />

Rullestol: På grunn av brannsikring<br />

<strong>er</strong> det avsatt spesielle plass<strong>er</strong> til rullestolbruk<strong>er</strong><br />

både på Amfi scenen og<br />

Hovedscenen. Vennligst si fra at du<br />

<strong>kom</strong>m<strong>er</strong> i rullestol ved res<strong>er</strong>vasjon<br />

av billett<strong>er</strong>. Rullestolplassene på Hovedscenen<br />

<strong>er</strong> plass<strong>er</strong>t på 1. balkong,<br />

hvor det <strong>er</strong> ad<strong>kom</strong>st med heis. Samme<br />

heis benyttes til Amfi scenen. Det<br />

<strong>er</strong> handikaptoalett både på 1. balkong<br />

og ved Amfi scenen.<br />

IR-anlegg for hørselshemmede:<br />

Det <strong>er</strong> install<strong>er</strong>t infrarødt anlegg på<br />

Hovedscenen. Ved henvendelse til<br />

kontrollp<strong>er</strong>sonalet får du låne mottak<strong>er</strong>apparat,<br />

ell<strong>er</strong> halsslynge d<strong>er</strong><strong>som</strong><br />

du treng<strong>er</strong> tilleggsutstyr til eget<br />

høreapparat for å dra nytte av anlegget.<br />

Foreningen <strong>Nationaltheatret</strong>s<br />

Venn<strong>er</strong>: <strong>Nationaltheatret</strong>s Venn<strong>er</strong><br />

har gjennom en årrekke vært en viktig<br />

støttespill<strong>er</strong> for <strong>Nationaltheatret</strong>.<br />

Et medlemskap i foreningen kost<strong>er</strong><br />

375 og gir gode fordel<strong>er</strong> i løpet av teat<strong>er</strong>året.<br />

Ønsk<strong>er</strong> du også å bli en av<br />

våre støttespill<strong>er</strong>e? Kontakt Foreningen<br />

<strong>Nationaltheatret</strong>s Venn<strong>er</strong> ved<br />

May Delsbek, tlf. 22 00 14 00.<br />

Besøk vårt nettsted:<br />

På www.nationaltheatret.no kan du<br />

sjekke spilleplanen, bestille billett<strong>er</strong><br />

og lese om og se på foto fra forestillingene.<br />

42 43


Telenor <strong>er</strong> stolt sponsor av<br />

En rask telefonsamtale<br />

kunne oppklart mye.<br />

Bare spør Pe<strong>er</strong> (ell<strong>er</strong> Romeo)!<br />

44<br />

B Retur:<br />

<strong>Nationaltheatret</strong><br />

Postboks 1225 Vika<br />

N-0110 Oslo

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!