Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

noen vektige argumenter for forslaget i dn høringsdokumentet. dn mener fremdeles det vil være hensiktsmessig å utvide motorferdsellovens virkeområde til å omfatte snødekt innmark. i og med at begrepene innmark /utmark i hovedsak har betydning i jordbrukssammenheng og som grunnlag for avgrensing av allmennhetens tradisjonelle ferdselrett på annen manns grunn, kan det reises spørsmål om det er rasjonelt å knytte reguleringen av motorferdsel til disse begrepene. dette spørsmålet ble også stilt i forbindelse med utarbeidelsen av motorferdselloven som ble vedtatt i 1977. etter dn syn kunne man valgt å knytte motorferdsellovens virkeområde til kjøring i ”terreng”. det er for eksempel vanlig å snakke om terrengsykling og terrengkjøring, ikke om utmarkssykling, og utmarkskjøring. dn ser det uansett ikke som hensiktsmessig å gjøre en slik endring nå, da dette ville kreve en tilsvarende endring av lovens tittel, noe som fort vil oppfattes som en stor endring, selv om det kun av terminologisk karakter. dagens motorferdsellov har et virkeområde som inkluderer områder som etter friluftsloven regnes som innmark. det gjelder setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite, og skogplantefelt som ligger i utmark. i forarbeidene til loven uttaler departementet at: ”en er som utvalget av den oppfatning at i enkelte områder som etter friluftsloven regnes som innmark, bør motorferdselen være underlagt de samme reguleringene som i utmark. områder det her er tale om er ofte velegnet for motorisert ferdsel, også for landing med fly (helikopter), og må antas i stigende utstrekning å kunne bli nyttet til slik ferdsel blant annet i forbindelse med bruk av hytter i områdene.” også da dagens motorferdsellov skulle vedtas var enkelte skogbruksforeninger skeptiske til at motorferdsellovens virkeområde skulle gå utover friluftlovens utmarksdefinisjon. i kommentarene til dagens § 2 skriver departementet videre at: ”departementet mener at også disse områder bør omfattes av ferdselsreguleringene, og at restriksjoner heller ikke der bare skal være avhengige av grunneierens disposisjoner. grunneiers egen ferdsel for jordbruks- og skogbruksformål vil etter loven være fri, og også de vil normalt være interessert i at andres motorkjøring over skogplantefelt m.v. blir underlagt offentlig regulering. dn vil peke på at utvalget som utarbeidet utkastet til motorferdselloven i utgangspunktet mente at intensjonene bak motorferdselloven - i alle fall når det gjelder ferdselen på bakken – prinsipielt skulle være å få regulert bruken av motoriserte fremkomstmidler utenom bilvei og bebygget grunn, uten at sondringen mellom utmark og innmark nødvendigvis ville være relevant i denne sammenhengen. utvalget var imidlertid bundet av et mandat som 34 ikke gjorde det mulig å ta opp noe forslag om å utvide virkeområdet for ferdselregulering i den retning. en ny motorferdsellov vil regulere motorisert ferdsel i utmark i mange år fremover. dn mener man da bør se hen til utviklingstendenser både i forhold til økning og bruk av motoriserte fremkomstmidler, men også i befolkningens bruk av områder til rekreasjon. Flere har i høringsrunden pekt på at snøskuterbruk på snødekt innmark medfører støy og forstyrrelser i et betydelig område rundt der aktiviteten foregår. det pekes særlig på at økning i antall snøskutere nå i hovedsak skjer i tilknytning til byer og at kjøring nær nettbygd strøk er et økende problem på områder som er mye brukt til friluftsliv. nasjonal friluftspolitikk har som et av flere mål å legge til rette for tettstedsnært friluftsliv i og med at det er områdene nær der folk bor som naturlig nok er mest tilgjengelige for utøvelse av friluftsliv i hverdagen. dn vil påpeke at forslaget til utvidelse av virkeområdet er laget etter mal av friluftslovens § 3 som åpner for ferdsel til fots og på ski på tilsvarende områder som nå foreslås tatt inn i motorferdsellovens virkeområder. det følger av friluftsloven at så lenge ferdsel ikke er til nevneverdig skade eller utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker kan enhver ferdsel til fots i innmark i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober, jf. § 3. denne ferdselen er likevel ikke tillatt på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmennhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. dn er enig med uttalelser fra høringen i at det er viktig å opprettholde et skille mellom nærings- og nyttekjøring og ren rekreasjonskjøring på innmark. Hvis en ikke er oppmerksom på dette, vil en kunne få en utvikling der store sammenhengende kulturmarker, som etter friluftsloven og dagens motorferdsellov er innmarksområder, nærmest blir å betrakte som private motorsportbaner eller rekreasjonsløyper/-områder for snøskuter vinterstid. dn ser det også som viktig å peke på at selv om grensen mellom innmark og utmark i de fleste situasjoner er grei å trekke, finnes det mange tilfeller der det er vanskelig å se, og dermed vurdere om mark er innmark eller utmark. Snødekte jorder vil ofte gå i ett med ut marka og det vil være vanskelig å se hvor grensen mellom utmarka og innmarka går. motorferdsel på snødekt innmark skjer i en periode av året hvor dyrelivet er særlig sårbart. på samme vis som for ubrøytede veier, er det også et moment i den underliggende vurderingen at når innmarka går i ett med terrenget omkring, er det praktisk vanskelig å hindre at kjøring i innmark ikke mer eller mindre uforvarende også foregår i utmark. en
utvidelse vil fjerne all tvil om hva som er lovlig område å kjøre på. dn antar dette også vil være praktisk når det gjelder kontroll og håndhevelse av ulovlig motorferdsel som forekommer i for eksempel alpinanlegg der området ofte vil bestå av et lappeteppe av innmark- og utmarksområder, samt andre tilfeller der det er tvil om området der kjøringen har foregått er utmark eller innmark. dn forstår at mange frykter at en slik utvidelse av virkeområdet for motorferdselloven vinterstid vil gjøre det vanskelig å drive næring, særlig primærnæringsdrift. etter dns syn vil imidlertid ikke grunneiers råderett bli særlig innskrenket. den eneste formen for kjøring som ikke vil bli tillatt dersom virkeområdet utvides til også å gjelde snødekt innmark, er den rene fornøyelseskjøringen. dette er uansett en type kjøring som i realiteten hører hjemme på motorsportbaner. det vises i denne sammenhengen til kapittel 3.6 der det legges til rette for oppretting av motorsportbaner og motorferdselloven vil ikke hindre bruk av terrengbaner så lenge banen er godkjent i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. videre er det slik at fornøyelseskjøring med snøskuter på innmark i dag vil kunne komme i konflikt med andre gjeldende rettsregler, for eksempel naboloven. For den som plages av for eksempel lek med snøskutere på snødekte jorder, kan det være praktisk utfordrende å følge opp dette gjennom annet lovverk. det vil også ofte være slik at det ikke er en nabo, men en stor og udefinert gruppe som plages og deres interesser er ikke beskyttet etter nabolovens regler. alt dette taler etter dns syn for at det er mer hensiktsmessig å inkludere disse områdene i motorferdsellovens virkeområde slik at fornøyelseskjøringen blir forbudt og straffbar og kan kontrolleres og sanksjoneres både av polit og oppsyn. For bønder og andre som driver næring og har behov for å bruke motordrevne fremkomstmidler på for eksempel snødekte jorder, er det bestemmelser i lovforslaget som åpner for det. Særlig § 8 første ledd bokstav i) som åpner for enhver form for nødvendig motorferdsel i forbindelse med jordbruks- skogbruks eller reindriftsnæring vil hjemle det aller meste av den nærings- eller nyttekjøring som forekommer på snødekt innmark. dersom det er nødvendig å kjøre over snødekte innmarksområder i forbindelse med utmarksnæring, er dette formål som uansett krever tillatelse før motorferdselen i det hele tatt er tillatt, jf.§ 9. dette betyr at utvidelsen av virkeområdet i seg selv ikke begrenser motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring. annen kjøring som foregår på snødekt innmark og som det ikke er meningen å forby, vil for eksempel være tran- 35 sport av ved, oppkjøring av skiløyper og transport til hytter. dette er alle formål som det foreslås å åpne for i motorferdselloven. dersom det skulle finnes enkelttilfeller der motorferdsel på snødekt innmark verken er direkte hjemlet i motorferdselloven, eller nevnt i noen av søknadshjemlene, vil det være mulig å søke kommunen om dispensasjon. dette innebærer så vidt dn kan se at den foreslåtte utvidelsen av virkeområdet ikke vil innebære ulemper for grunneiere og andre næringsdrivendes legitime behov for motorisert ferdsel. en slik utvidelse av virkeområdet vil også berøre mulighetene for start og landing på snødekt innmark. dette er ikke, slik luftfartstilsynet antar i sin høringsuttalelse, en utilsiktet følge av forslaget. på samme måte som for bruk av kjøretøy egnet for vinterføre, innebærer forslaget at det kun er den fornøyelsespregede persontransporten som rammes i og med at annen nødvendig transport vil være tillatt etter loven. landing og start med luftfartøy er etter loven tillatt til alle formålene i utkastets § 8, til utmarksnæring som får tillatelse etter § 9, samt at det kan gis tillatelse til landing og start med luftfartøy etter § 10. i tillegg har kommunen mulighet til å legge ut landingsplasser etter § 20, noe som i praksis vil kunne gjøres etter innspill fra den som har behov for lufttransport og sporadisk landing og start på det aktuelle snødekte innmarksarealet. det er viktig å merke seg at selv om snødekt innmark inkluderes i virkeområdet, gjøres det unntak for gårdsplass, hustomt, inngjerdet hage eller park. en snødekt parkeringsplass opparbeidet for kjøring med bil, vil være å betrakte som bilvei, og således uansett utenfor motorferdsellovens virkeområde. dn anbefaler at motorferdsel på snødekt innmark skal reguleres i motorferdselloven da dette er naturlig sett i lys av formålet med loven. motorferdsel på innmark som på vinterstid ikke skiller seg ut fra utmarka rundt, kan gi de samme ulemper eller skader på naturmiljøet eller muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen som tilsvarende motorferdsel i utmark. Selv om dette er et forslag som berører grunneierens eiendomsrett, vil en slik utvidelse av motorferdsellovens virkeområde ikke få negativ virkning av betydning i og med at de som har en legitim grunn eller et allment akseptert nyttebehov for å kjøre på slike områder, fortsatt vil kunne gjøre dette med hjemmel i motorferdselloven. den eneste formen for motorferdsel som det ikke vil være tillatt å bedrive dersom virkeområdet utvides, er den rene fornøyelseskjøringen som det likevel ikke vil være aktuelt å tillate. Slik fornøyelseskjøring er i forslaget til ny lov henvist til opparbeidede og avgrensede baner for motorsport som i godkjent reguleringsplan er regulert til motorsportbane.
Page 1 and 2: Tilrådning til Miljøverndeparteme
Page 3 and 4: Innhold 1 innledning og hovedgrep .
Page 5 and 6: Stor vekst i motorferdsel i utmark
Page 7 and 8: 1.2.3 Leiekjøring som hovedregel p
Page 9 and 10: 1.2.9 Loven skal også gjelde på s
Page 11 and 12: Forbudsbestemmelsen ble formet slik
Page 13 and 14: Forsøket gir ingen erfaringer på
Page 15 and 16: ådgivende gruppe har under hele pr
Page 17 and 18: i de tilfellene der temaet, særski
Page 19 and 20: 3.1 Strukturen på regelverket for
Page 21 and 22: fremkomstmiddelskategoriene motorkj
Page 23 and 24: og håndheving, forholdet til plan
Page 25 and 26: 3.2 Formålet med loven innføring
Page 27 and 28: organisasjonene mener dns forslag t
Page 29 and 30: nevnes særskilt i formålsbestemme
Page 31 and 32: etter mal av friluftlovens regler f
Page 33: landbrukseiendom som det er vanskel
Page 37 and 38: områdene. For å oppnå mest mulig
Page 39 and 40: 3.4 Krav om aktsom og hensynsfull m
Page 41 and 42: og ro”. etter sin ordlyd vil dett
Page 43 and 44: motorferdsel skal foregå så aktso
Page 45 and 46: ettsvirkninger av aktsomhetsbestemm
Page 47 and 48: 3.5 Utforming av de materielle regl
Page 49 and 50: noen mener at det er tatt galt utga
Page 51 and 52: avgjørende for at dn ikke anbefale
Page 53 and 54: 3.6 Kommunale motorferdselplaner da
Page 55 and 56: Norges vassdrags og energidirekto
Page 57 and 58: det foreslås at kommunene i motorf
Page 59 and 60: det er bare foretatt små justering
Page 61 and 62: gi tillatelser ble noe begrenset, s
Page 63 and 64: drøfting i utgangspunktet er lovfo
Page 65 and 66: ilo-konvensjonen stiller til landre
Page 67 and 68: at kommunen får hjemmel til å gi
Page 69 and 70: 3.10 Kjøring til kurante formål i
Page 71 and 72: aktsomhetskravet, som foreslås i l
Page 73 and 74: dn foreslår derfor at det aller me
Page 75 and 76: 3.11 Rekreasjonsløyper og isfiskel
Page 77 and 78: 3.12 Luftfartøy innføring i temae
Page 79 and 80: helikopter, vil en ofte måtte komb
Page 81 and 82: 3.13 Motorfartøy innføring i tema
Page 83 and 84: 3.14 Barmarkskjøring innføring i
Page 85 and 86:
De fleste kommuner har restriktive
Page 87 and 88:
3.15 Kjøring på snødekt mark inn
Page 89 and 90:
Mange kommuner mener at det må åp
Page 91 and 92:
3.16 Reiselivsnæring, ny landbruks
Page 93 and 94:
Noen grunneierorganisasjoner er eni
Page 95 and 96:
dn mener at det fortsatt skal være
Page 97 and 98:
3.17 Transport for forflytningshemm
Page 99 and 100:
Som det framgår av kap. 3.7 om ved
Page 101 and 102:
Antallet leiekjøringsløyver skal
Page 103 and 104:
Mange kommuner har uttalt seg om le
Page 105 and 106:
3.19 Finnmark og Nord-Troms Innfør
Page 107 and 108:
Situasjonen og utviklingen i Finnma
Page 109 and 110:
drøfting adgang for kommunen til
Page 111 and 112:
kan gis tillatelse til transport so
Page 113 and 114:
dn mener at et krav om samtidig beg
Page 115 and 116:
3.22 Tilsyn og sanksjoner i forhold
Page 117 and 118:
Norges Naturvernforbund er enig i f
Page 119 and 120:
3.23 Kontroll, håndheving og straf
Page 121 and 122:
av båt på elv eller innsjø og he
Page 123 and 124:
tillatelser til bruk av luftfartøy
Page 125 and 126:
ord være av subsidiær karakter og
Page 127 and 128:
tilfelle. på samme vis vil det væ
Page 129 and 130:
eaksjon skal være bøter, slik det
Page 131 and 132:
3.24 Overgangsregler i dns forslag
Page 133 and 134:
For øvrig er det ikke behov for ov
Page 135 and 136:
5 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 137 and 138:
§ 3. (virkeområde) Loven gjelder
Page 139 and 140:
gjøre at det er alle motordrevne f
Page 141 and 142:
Andre ledd må leses i sammenheng m
Page 143 and 144:
Andre ledd slår fast at det antall
Page 145 and 146:
syn og dermed bestemmelsens bokstav
Page 147 and 148:
okstav i) kunne transportere ved b
Page 149 and 150:
§ 10. (motorferdsel i utmark og va
Page 151 and 152:
plan og bygningsloven 1 er regulert
Page 153 and 154:
avgjørende. det bør også vurdere
Page 155 and 156:
som fylkesmannen mener antallet lø
Page 157 and 158:
§ 16 er ny i forhold til dagens lo
Page 159 and 160:
melding til kommunen om alle flygin
Page 161 and 162:
av luftfartøy dersom transporten k
Page 163 and 164:
nødvendige opplysninger om persona
Page 165 and 166:
fullmaktsbestemmelse. departementet
Page 167 and 168:
Kapittel 9. Håndheving og sanksjon
Page 169 and 170:
Første ledd. Skyldkravet etter bes
Page 171 and 172:
For noen av motorferdselformålene
Page 173 and 174:
6 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 175 and 176:
Kapittel 2. Kommunal motorferdselpl
Page 177 and 178:
§ 13. (leiekjøringsordning for sn
Page 179 and 180:
§ 24. (myndighet etter loven og kl
Page 181 and 182:
7 Tilrådning om forskrift om midle
Page 183 and 184:
denne bestemmelsen er et supplement
show all

Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?