Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

at kommunen får hjemmel til å gi dispensasjon til motorferdsel
etter etablerte kjørespor for fiske, multeplukking
og annen høsting av naturressursene til husbehov. det
er da viktig å igangsette arbeid med kartlegging av kjørespor
slik at det ikke stadig etableres nye. For kjøring som
ikke skjer langs etablerte og tradisjonelle kjørespor bør
terskelen for å gi dispensasjon være svært høy.
drøfting
dn er enige med Samerettutvalgets uttalelse i nou
1997:4 om at spørsmålet om motorferdsel i utmark ikke
kan anses som et rettighetsspørsmål. dn har imidlertid
også forståelse for at reguleringen av motorferdsel vil
kunne ha stor faktisk betydning for utøvelsen av den
samiske kulturen, særlig i forbindelse med høsting av
utmarkas naturressurser.
et viktig spørsmål blir dermed om samenes rett til
ivaretakelse av egen kultur ikke krenkes, men ivaretas
gjennom motorferdselloven.
reindriften er et viktig element for deler av den samiske
befolkningens materielle kulturutøvelse. både i dagens
motorferdselregelverk og i høringsforslaget er reindriften
på lik linje med de øvrige primærnæringene gitt
et generelt unntak fra motorferdsellovens forbud mot
motorferdsel i utmark og vassdrag, og dette spørsmålet
drøftes derfor ikke nærmere.
når det gjelder den samiske befolkningens muligheter
til utmarkshøsting som en del av deres kultur, mener
dn at det er vanskelig å se at det å ikke åpne mer for
motorferdsel enn det som er foreslått tillatt i høringsdokumentet
i denne sammenheng, skal innebære en
nektelse av den samiske befolkningens rett til materiell
kulturutøvelse i form av utmarkshøsting.
motorferdsel i forbindelse utmarkshøsting, er et spørsmål
om positiv diskriminering, der den samiske befolkningen
skal gis anledning til å ta i bruk tekniske hjelpemidler
i større grad enn befolkningen ellers på tross
av hensynet til naturen og friluftslivet. Spørsmålet er
egentlig om den samiske utmarkshøstinga skal likestilles
med utmarksnæringer som jordbruk, skogbruk og
reindriftsnæring.
et inngrep eller tiltak som utgjør merarbeid eller ekstra
kostnad i forbindelse med utmarkshøsting, vil ikke i seg
selv være i strid med artikkel 27. dersom inngrepet
eller merarbeidet og de utgifter det påfører utøverne
av utmarkshøstingen truer deres overlevelse, vil det
derimot kunne stille seg annerledes. ved vurderingen
av om bestemmelsen er overtrådt vil det være av betydning
hvilke tiltak som tidligere har vært gjennomført i
67
området. når det gjelder reguleringen av adgangen til
motorisert ferdsel, har det aldri vært adgang til å bruke
motoriserte kjøretøy (utenfor løypene) i forbindelse med
utmarkshøstingen. lovforslaget kan derfor ikke ses
som noe inngrep i den eksisterende rett, eller noen nektelse
av noen legitim rett til motorferdsel som ligger til
samene som urfolk eller minoritetsgruppe. dn er videre
av den oppfatning at også urfolk må avfinne seg med
offentlige reguleringer.
med bakgrunn i at det er foreslått at motorferdsel i
forbindelse med utmarksnæring, deriblant høsting av
naturressursene i utmarka, kan tillates etter søknad (jf.
§ 9 i høringsdokumentet), og at den samiske befolkningen
ikke tradisjonelt har drevet slik virksomhet som
næring i samme grad, men som matauk, kan det reises
spørsmål om hensynet til å ivareta samenes materielle
kulturutøvelse krever en positiv diskriminering av
samene.
artikkel 27 forplikter statene til positiv forskjellsbehandling,
men det går hovedsakelig på økonomiske støtteordninger
og lignende. vi anser det som helt misforstått
å kreve positiv forskjellsbehandling som i realiteten er
naturinngrep.
Sametinget, (og mange kommuner i Finnmark, jf. praksis
med tildeling av dispensasjoner i forbindelse med
utmarkshøsting) er misfornøyd med gjeldende rett, og
ønsker at muligheten til motorisert ferdsel skal utvides
til også å omfatte utmarkshøsting til husbruk.
vi kan vanskelig se at norges som stat skal være forpliktet
til å forskjellsbehandle samene positivt, på tvers
av formålet med motorferdselloven – vern av naturmiljøet
m.v. som klart også er i samenes interesse, i
fht. utmarkshøsting. det er ikke enestående at samer
høster av naturen til eget bruk.
Statene er slik vi forstår kun forpliktet til positiv forskjellsbehandling
der dette er nødvendig for å sikre
likebehandling og like rettigheter for eksempel økonomisk
støtte til samisk språk- morsmål på lik linje med
norsk i skolen.
det forslaget som er laget innebærer altså ingen endring
i forhold til gjeldende rett. det har aldri vært tillatt å
bruke motorkjøretøy til utmarkshøsting utover de spesielle
løypene i Finnmark og nord-troms.
vi kan vanskelig se at det skal være i samenes interesse
som naturfolk at det skal være barmarkskjøring
som beviselig medfører skade for naturmiljø i deres
områder. det vises i denne forbindelse til formuleringer