Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

Statens landbruksforvaltning mener en restriktiv motorferdselspolitikk ut fra de momenter landbruksforvaltningen legger til grunn, gir best vilkår for i utvikle den form for reiseliv der landbruket har sitt mest aktuelle satsingsområde. landbruksforvaltningen mener at omset nings krav på ½ g tilknyttet lovforslagets § 9, tredje ledd, er for høyt. krav ti1 omsetning bør heller settes ti1 ¼ g, noe som vil vare bedre tilpasset de økonomiske realitetene hos næringsutøverne. Noen fylkesmenn har vist til verdien av utmarksnæring som tilleggsnæring. Fylkesmannen i AustAgder sier at gråsoner i forhold til ny utmarksnæring viktig: kalking av innsjøer, rydding av stier for vilt i snørike vintre, utsetting av saltstein, utsetting av fisk og fiskekultivering/terrengpleie i privat regi. Fylkesmannens landbruksavdeling i AustAgder mener at nyttekjøring tilknyttet næringsmessig bruk av utmarksressursene som jakt, fiske utmarksturisme, utleiehytter og vedsalg må være direkte tillatt i loven for registrerte utøvere innen jord og skogbruk. men andre fylkesmenn ønsker ikke liberalisering av ferdselen på dette området. Fylkesmannen i Oppland uttrykker skepsis til at det i utkastet åpnes for utvikling av reiseliv hvor motorferdsel, særlig vinterkjøring med snøskuter, er et viktig element. det er generelt negativ at det åpnes for individuell eller gruppeorganisert persontransport i forbindelse med utøvelse av jakt, fiske, høsting og reiselivsaktiviteter. Noen kommuner, særlig i de 5 nordligste fylkene, mener det bør være forholdsvis enkelt å få tillatelse til å bruke motoriserte kjøretøyer i utmarka når det er snakk om utmarksnæring. NordTrøndelag Fylkeskommune er uenig i forskjellsbehandling mellom ”tradisjonelle” næringer og nye næringer som utvikles i utmarks-/bygdeutviklingssammenheng. også nye næringer må kunne gis direkte unntak fra motorferdselsloven. Fylkesrådet for Troms mener at motorisert ferdsel med snøskuter på vinterføre skal være tillatt i godkjente skuter løyper i henhold til kommuneplaner for motorferdsel, samtidig som det settes av arealer for friluftsliv basert på ro og stillhet. Kommunene er så godt som samstemmig om at fylkesmannen ikke bør få beslutningsmyndighet i stedet for kommunen når det gjelder bruk av motorisert transportmiddel i utmarkssammenheng. 92 men mange kommuner blant de som ønsker bedre muligheter for motorbruk i utmarkssammenheng, er enig i at bruken må begrenses. Evenes kommune mener at reiselivsbedrifter bør kunne få tillatelse fra fylkesmannen til å arrangere guidete turer i utmark, eller transport til spesielle turmål, etter anbefaling fra kommunen. Midtre Gauldal og Tydal kommuner er enig i at det bør vises noe varsomhet med automatisk å likestille nye næringsaktiviteter i landbruket med de tradisjonelle. de er også enig i det framsatte kravet til dokumentasjon av den aktuelle virksomheten, at kjøring i størst mulig grad skal skje etter faste traseer inntatt i kommunens motorferdselplan, at næringen må ha et visst økonomisk omfang, og at tillatelsen gis med tidsbegrensning. de mener imidlertid at de ikke kan se at det foreligger noen saklig begrunnelse for å frata kommunen avgjørelsesmyndighet i disse sakene. dette er også holdningen til USS. mange kommuner gir uttrykk for at bruk av helikopter må reguleres strengt til alle formål. men noen viser til at for enkelte næringsformål er bruk av helikopter viktig. enkelte kommuner peker på at helikopterbruk kan styrke reiselivsnæringa i betydelig grad. Sunndal kommune krever at kommunen må kunne tillate lufttransport av materiell, brensel og proviant ti1 sæter, turisthytter og hytter der dette vil være det mest miljøtilpassa eller mulige transportalternativ. Rauma kommune mener at det må kunne gis dispensasjon for landing med helikopter i forbindelse med fotooppdrag og eventuelle utflukter. en mener dette vil ha stor verdi for utvikling av turistnæringa i kommunen. Mange interesseorganisasjoner tilknyttet jord- og skogbruk krever at søknadsplikten for motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring for primærnæringene fjernes. noen mener at lovforslaget må legge til grunn den definisjon av jord- og skogbruk som lmd opererer med. bl.a. NHO Luftfart er enig med mindretallet i moSa som mener reiselivsnæringen og utmarksnæringer knyttet til landbruket bør få den samme frie transportstatusen som tradisjonelt jord- og skogbruk. nHo luftfart er uenig i at motorisert reiseliv står i motsetning til reiseliv basert på stillhet og ro. nHo luftfart peker på at for store deler av vestlandet er situasjonen slik at terrenggående kjøretøy ikke er noe alternativ og at helikopter er det eneste alternativet.
Noen grunneierorganisasjoner er enig i at det bør vises varsomhet med automatisk å likestille nye næringsaktiviteter i landbruket med de tradisjonelle, for så vidt gjelder anledningen til bruk av motorisert kjøretøy i utmark. prinsipielt bør bruk av motorisert ferdsel til slik næringsaktivitet underlegges grundige interesseavveininger før tillatelse i tifelle gis. Norges Naturvernforbund mener at i motsetning til tradisjonelt jord- og skogbruk, er de nye formene for utmarksnæring et mangfoldig og uoversiktlig felt. det vil derfor være bortimot umulig å formulere i dag hva som eventuelt skulle være rimelig å inkludere i generelle unntak fra loven i framtid. Feltet egner seg derfor til søknader som vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. NJFF er ikke enig i at dn velger å opprettholde gjeldende presisering om at jakt, fiske og bærsanking, og ikke definerer dette som næring innen tradisjonelt landbruk. njFF foreslår at man finner en løsning der grunneiere som har jakt og fiske som en del av sitt inntektsgrunnlag fra landbruksdriften, kommer inn under lovforslagets § 8h, (motorferdsel er tillatt for: transport som er nødvendig for utøvelse av tradisjonell jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. ….) en kan videre fange opp de som driver utmarksnæring uten å være grunneiere, gjennom § 9. Naturvernforbundet i Finnmark støtter dns forslag om at det ikke skal tillates snøskuterbasert turisme. Hvis det etableres egne turistløyper, er det helt sikkert at lokalbefolkningen kommer til å kreve å få bruke dem. Norske samers riksforbund mener at utmarksnæring kan forstås som næringer basert på fornybar ressursutnyttelse i utmarka. de vil at fangst, bærsanking og fiske skal reguleres som næring. Flere med samiske interesser og reindrift mener at tradisjonell samisk høsting av naturen må gi grunnlag for ferdsel. Villreininteressene mener det må vises varsomhet med å likestille nye næringsaktiviteter i landbruket med de tradisjonelle. noen mener næringsmessig utnytting av jakt, fiske og transport til hytter på egen eiendom må inn som tradisjonelt landbruk. drøfting det er en utfordring å håndtere spørsmålene knyttet til motoriserte aktiviteter i reiselivsnæring og annen utmarksnæring. utmarksnæring er blitt en viktig inntektsfaktor for en rekke gårdsbruk i landet i de senere åra. dn sa seg i høringsdo- 93 kumentet ikke enig med de i moSas rådgivende gruppe som mener at reiselivsnæring, inkludert utmarksnæring knyttet til landbruket, bør få den samme frie transportstatus som tradisjonelt jord- og skogbruk har når det gjelder motorferdsel i utmarka. Hovedbegrunnelsen for dns syn er at de potensielle ulempene, skader og slitasje på naturen, innbefattet det naturlige dyre- og fugleliv, og støy og forstyrrelser for andre brukere av naturen ved slik kjøring, er så store at næringsbegrepet alene ikke bør gi automatisk åpning for motorisert transport i utmarka. dn har i høringsdokumentet sagt at en rekke aktiviteter knyttet til næring kan betraktes som nyttekjøring, men vurderer også at det kan bli åpnet for en rekke mer avanserte fornøyelsesprega og rekreasjonsmessige aktiviteter med motorkjøretøy dersom utmarksnæringsbegrepet legges til grunn i en vid forstand. Se også drøfting i kap. 3.7 vedtaksmyndighet. med bakgrunn i formålet med reguleringen av motorferdsel i utmark, må tillatelse til enhver nyttekjøring likevel vurderes opp mot de skader og ulemper som aktiviteten medfører, og hvordan en tillatelse vil innvirke på den totale bruken av motoriserte transportmidler i naturen i norge. direktoratet vil også peke på den bekymring som deler av rådgivende gruppe har uttrykt for at økt motorisering av reiselivet, står i motsetning til kvalitetene i et reiseliv basert på ro og stillhet. dn vil i den sammenheng understreke at når det gjelder motorferdselforsøket, fører både lom, røros, Sirdal og Stor-elvdal kommuner en restriktiv linje med hensyn til bruk av snøskuter i reiselivssammenheng. dette må tolkes slik at disse kommunene ser ulempene med et motorisert reiseliv for å være større enn fordelene. dn har vurdert høringsuttalelsene opp mot det som er sagt om utmarksnæring i høringsdokumentet. Høringsuttalelsene dokumenterer den bredden i synspunkter som kom fram under drøftingene i moSa. mange ønsker at motorisert utmarksnæring skal få samme fri status som tradisjonelt jord- og skogbruk, og tradisjonell reindrift har hatt, og foreslås skal få i nytt regelverk. dette kommer bl.a. fram i landbruk- og matdepartementets høringsuttalelse, som begrunner dette med at fjerning av dette skillet er en forutsetning for at lovverket skal være i tråd med den generelle utviklingen i landbruket og målene i norsk landbruk. Statens landbruksforvaltning har et mer restriktivt syn på bruk av motorisert transport i utmarkssammenheng. de mener en restriktiv motorferdselspolitikk ut fra de momenter landbruksforvaltningen legger til grunn, gir best vilkår for i utvikle den form for reiseliv der landbruket har sitt mest aktuelle satsingsområde.
Page 1 and 2:
Tilrådning til Miljøverndeparteme
Page 3 and 4:
Innhold 1 innledning og hovedgrep .
Page 5 and 6:
Stor vekst i motorferdsel i utmark
Page 7 and 8:
1.2.3 Leiekjøring som hovedregel p
Page 9 and 10:
1.2.9 Loven skal også gjelde på s
Page 11 and 12:
Forbudsbestemmelsen ble formet slik
Page 13 and 14:
Forsøket gir ingen erfaringer på
Page 15 and 16:
ådgivende gruppe har under hele pr
Page 17 and 18:
i de tilfellene der temaet, særski
Page 19 and 20:
3.1 Strukturen på regelverket for
Page 21 and 22:
fremkomstmiddelskategoriene motorkj
Page 23 and 24:
og håndheving, forholdet til plan
Page 25 and 26:
3.2 Formålet med loven innføring
Page 27 and 28:
organisasjonene mener dns forslag t
Page 29 and 30:
nevnes særskilt i formålsbestemme
Page 31 and 32:
etter mal av friluftlovens regler f
Page 33 and 34:
landbrukseiendom som det er vanskel
Page 35 and 36:
utvidelse vil fjerne all tvil om hv
Page 37 and 38:
områdene. For å oppnå mest mulig
Page 39 and 40:
3.4 Krav om aktsom og hensynsfull m
Page 41 and 42: og ro”. etter sin ordlyd vil dett
Page 43 and 44: motorferdsel skal foregå så aktso
Page 45 and 46: ettsvirkninger av aktsomhetsbestemm
Page 47 and 48: 3.5 Utforming av de materielle regl
Page 49 and 50: noen mener at det er tatt galt utga
Page 51 and 52: avgjørende for at dn ikke anbefale
Page 53 and 54: 3.6 Kommunale motorferdselplaner da
Page 55 and 56: Norges vassdrags og energidirekto
Page 57 and 58: det foreslås at kommunene i motorf
Page 59 and 60: det er bare foretatt små justering
Page 61 and 62: gi tillatelser ble noe begrenset, s
Page 63 and 64: drøfting i utgangspunktet er lovfo
Page 65 and 66: ilo-konvensjonen stiller til landre
Page 67 and 68: at kommunen får hjemmel til å gi
Page 69 and 70: 3.10 Kjøring til kurante formål i
Page 71 and 72: aktsomhetskravet, som foreslås i l
Page 73 and 74: dn foreslår derfor at det aller me
Page 75 and 76: 3.11 Rekreasjonsløyper og isfiskel
Page 77 and 78: 3.12 Luftfartøy innføring i temae
Page 79 and 80: helikopter, vil en ofte måtte komb
Page 81 and 82: 3.13 Motorfartøy innføring i tema
Page 83 and 84: 3.14 Barmarkskjøring innføring i
Page 85 and 86: De fleste kommuner har restriktive
Page 87 and 88: 3.15 Kjøring på snødekt mark inn
Page 89 and 90: Mange kommuner mener at det må åp
Page 91: 3.16 Reiselivsnæring, ny landbruks
Page 95 and 96: dn mener at det fortsatt skal være
Page 97 and 98: 3.17 Transport for forflytningshemm
Page 99 and 100: Som det framgår av kap. 3.7 om ved
Page 101 and 102: Antallet leiekjøringsløyver skal
Page 103 and 104: Mange kommuner har uttalt seg om le
Page 105 and 106: 3.19 Finnmark og Nord-Troms Innfør
Page 107 and 108: Situasjonen og utviklingen i Finnma
Page 109 and 110: drøfting adgang for kommunen til
Page 111 and 112: kan gis tillatelse til transport so
Page 113 and 114: dn mener at et krav om samtidig beg
Page 115 and 116: 3.22 Tilsyn og sanksjoner i forhold
Page 117 and 118: Norges Naturvernforbund er enig i f
Page 119 and 120: 3.23 Kontroll, håndheving og straf
Page 121 and 122: av båt på elv eller innsjø og he
Page 123 and 124: tillatelser til bruk av luftfartøy
Page 125 and 126: ord være av subsidiær karakter og
Page 127 and 128: tilfelle. på samme vis vil det væ
Page 129 and 130: eaksjon skal være bøter, slik det
Page 131 and 132: 3.24 Overgangsregler i dns forslag
Page 133 and 134: For øvrig er det ikke behov for ov
Page 135 and 136: 5 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 137 and 138: § 3. (virkeområde) Loven gjelder
Page 139 and 140: gjøre at det er alle motordrevne f
Page 141 and 142: Andre ledd må leses i sammenheng m
Page 143 and 144:
Andre ledd slår fast at det antall
Page 145 and 146:
syn og dermed bestemmelsens bokstav
Page 147 and 148:
okstav i) kunne transportere ved b
Page 149 and 150:
§ 10. (motorferdsel i utmark og va
Page 151 and 152:
plan og bygningsloven 1 er regulert
Page 153 and 154:
avgjørende. det bør også vurdere
Page 155 and 156:
som fylkesmannen mener antallet lø
Page 157 and 158:
§ 16 er ny i forhold til dagens lo
Page 159 and 160:
melding til kommunen om alle flygin
Page 161 and 162:
av luftfartøy dersom transporten k
Page 163 and 164:
nødvendige opplysninger om persona
Page 165 and 166:
fullmaktsbestemmelse. departementet
Page 167 and 168:
Kapittel 9. Håndheving og sanksjon
Page 169 and 170:
Første ledd. Skyldkravet etter bes
Page 171 and 172:
For noen av motorferdselformålene
Page 173 and 174:
6 Tilrådning om ny lov om motorfer
Page 175 and 176:
Kapittel 2. Kommunal motorferdselpl
Page 177 and 178:
§ 13. (leiekjøringsordning for sn
Page 179 and 180:
§ 24. (myndighet etter loven og kl
Page 181 and 182:
7 Tilrådning om forskrift om midle
Page 183 and 184:
denne bestemmelsen er et supplement
show all

Tilrådning til Miljøverndepartementet - Advokatfirmaet Lund & Co DA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?