FRA GILDEMESTERMØTE 2006

NR. 4 • NOVEMBER 2006 • MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE • 54. ÅRGANG 

FRA GILDEMESTERMØTE 2006 

- se side 16 og side 3

St. Georgs Gildene i Norge 

Øvre Vollgt. 9, 0158 Oslo 

Tlf.22 42 13 96, 

e-post: stgeorg@frisurf.no 

tirsdag og torsdag kl. 09.00 – 16.00 

www.sggn.no 

Konto nr. St. Georgs Gilde i Norge: 

8200.06.04980 

Konto nr. St. Georgsfondet: 8200.06.04999 

Landsgildemester 

Olav Balle, Karen Bachsvei 9, 1540 Vestby 

Tlf. 64 95 31 61,. Mob. 936 03 490 

e-post: boa@nijos.no 

Viselandsgildemester 

Anne Kristin Fegth, Leira, Lergrovik, 6422 Molde 

Tlf. 71 25 35 96. Mob:478 71 7 99 

e-post: anne.kristin.fegth@molde.kommune.no 

Landsgildekasserer og 

Internasjonal sekretær 

Bjørn Haraldsen. Sondreveien 13. 

0378 Oslo – Tlf. 22 14 76 09. 

e-post: sondreveien@hotmail.com 

Styremedlemmer 

Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen 

Tlf. 55 90 23 27, Mob. +950 65 793 

e-post: per.johannessen@bio.uib.no 

Toril S. Nicolaysen. Svenskerud 59, 

3408 Tranby – Tlf. 32 85 03 37. 

e-post: torilsn@online.no 

Egil Hultin, Hyllelia 24 A. 4622 Kristiansand 

Tlf. 38 01 01 19 

e-post: egil.hultin@varodd.no 

Speiderforbundenes representanter 

KFUK-KFUM: Johan A. Bye, Plogsvingen 5 B, 

1410 Kolbotn – Tlf. 66 80 67 69, 

e-post: johana.bye@c2i.net 

NSF: Karin R. Thompson, Kruttmøllevn. 14, 

1414 Trollåsen – Tlf. 66 80 17 92 

e-post: pethomps@online.no 

Gildesekretær 

Betten Gundersen. Flesåsveien 8, 0860 Oslo 

Frimerkebanken 

Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen 

Tlf. 55 90 23 27, 

e-post: per.johannessen@bio.uib.no 

Redaktør dette nummer 

Arve Urlin, Engaveien 42, 2010 Strømmen 

Tlf. 63 81 75 76, e-post: st.georg@runbox.com 

Alle endringer av adresser 

sendes til gildekontoret. 

Send inn stoff til neste nummer nå! 

Layout: 

Trykk: 

Rødsten Trykkeri A/S – 1450 Nesoddtangen 

2 ST. GEORG • NR 3 - 2006 

Nåtid og fremtid 

Som førstereisgutt i Landsgildeledelsen 

har jeg fått det ærefulle 

oppdrag å skrive lederen i siste 

nummer av St. Georg i 2006. 

Dette er for meg en ny utfordring 

og mitt første spørsmål var. 

Hva skal jeg skrive om? Det heter 

så fint i en sang «En sommer 

er over og minnene om den består.» 

Jeg ville sagt det slik. «Et 

gilde år er over og minnene om 

det består.» 

Ja minner har vi vel alle fått i 

2006. Det kan være alt fra møter, 

turer eller andre arrangementer 

vi har deltatt i og minner 

kan vi leve lenge på, men det er 

også viktig å se fremover. Per 

Johannessen hadde i sitt lederinnlegg 

i nr. 1 av St. Georg 2006 

overskriften «Hvem skal gjøre 

det?» Per tenkte selvfølgelig på 

rekruttering som er en viktig del 

av fremtiden. Det er nå gått ¾ år 

siden den gang og hva har det 

enkelte medlem og Gilde gjort 

med dette? 

På landsgildetinget i 2005 gikk 

jeg hardt ut mot det daværende 

styre i landsgildeledelsen vedrørende 

den fremlagte langtidsplan 

og tok dermed en stor risiko 

ved at jeg senere på tinget ble 

valgt inn i ledelsen. Det kom vel 

heller ikke som noen stor overraskelse 

på meg at det var jeg 

som fikk i oppdrag å legge frem 

noen tanker om fremtiden for St. 

Georgs Gildene i Norge på Gildemestermøtet 

i september. Mine 

tanker skulle være et utgangspunkt 

for en diskusjon blant deltagerne 

som igjen skulle være 

grunnlaget for det forslag som 

landsgildeledelsen legger frem 

på tinget i 2007. 

Med den visjon og de mål jeg 

presenterte hadde jeg et håp om 

å provosere dere alle slik at de 

tilbakemeldinger jeg ville få kunne 

brukes i det videre arbeidet 

med langtidsplanen. Det var 

også viktig for meg om hvilke 

tanker dere hadde for fremtiden. 

Det er tross alt det enkelte gilde 

og gildemedlem som har ansvaret 

for dette sammen med Gildeledelsen. 

På veien hjem fra Gildemestermøtet 

tenkte jeg veldig mye på 

hva som kom ut av mitt innlegg 

og et spørsmål kom stadig frem. 

Hvem ble provosert? Etter 2 – 3 

uker i tenkeboksen har jeg kommet 

frem til at det var nok jeg 

som ble mest provosert. Mine 

neste spørsmål er. Var ikke mitt 

innlegg provoserende nok? Hadde 

jeg ikke satt høye nok mål? 

Eller er dette bare et luftslott? 

Da generalsekretærene i NSF og 

KFUK/M hadde hatt sine innlegg 

på lørdagen følte jeg at det rådet 

stor optimisme blant oss alle 

med tanke på samarbeidet og 

fremtiden. Det passet også veldig 

godt inn i det jeg skulle ha i 

mitt innlegg vedrørende langtidsplanen. 

Var det dette sammentreffet som 

var utslaget for den påfølgende 

debatt og at mitt innspill ikke 

klarte å provosere deltagerne? 

Kjære gildevenner. Det virker på 

meg som at vi alle ønsker en ny 

giv i Gildebevegelsen, men er 

redde for å stikke nesa frem i 

fare for å bli sittende igjen med 

mange arbeidsoppgaver som jeg 

ikke har tid eller lyst til å ta fatt 

på. For meg virker det også som 

at de enkelte gilder ikke har 

noen visjon og mål for sitt arbeide. 

Jeg håper at jeg her tar feil. I 

denne sammenheng har jeg 5 

spørsmål som det enkelte gilde 

selv må svare på. 

Hvor står vårt gilde i dag? 

Er vi tilfreds med dette? 

Hvor står vi i 2013? 

Har vi laget en visjon og mål for 

vårt gilde? 

Hva må vi eventuelt gjøre for å 

oppnå vår visjon og våre mål? 

Jeg håper at disse spørsmålene 

kan starte en debatt i det enkelte 

Gilde og kan være til hjelp for 

det fremtidige arbeid. 

Til slutt vil jeg på egne og landsgildeledelsens 

vegne takke dere 

alle for det året som vi snart har 

lagt bak oss og ønske dere alle 

en riktig god jul og et riktig godt 

nytt år i 2007. 

Egil Hultin

EN GANG SPEIDER, ALLTID SPEIDER! 

Noen tanker etter gildemestermøtet 

Jeg var speidergutt i England fra 

ca 1953 til 1956. Deretter hadde 

jeg nesten ingen kontakt med speiderbevegelsen 

i over 25 år. Etter 

jeg flyttet til Norge i 1982 ble jeg 

engasjert med forskjellige oppdrag 

på krets-, korps- og forbundsplan 

frem til 1998. Deretter fulgte en 

kortere pause, inn til MS St Georgs 

gilde ble stiftet i 2004 – og jeg havnet 

som visegildemester på gildemestersamlingen 

på Gran. 

peideridealene har nok alltid S vært idealer som jeg har forsøkt 

å følge – selv om jeg ikke kan 

si bestemt at det var erfaringene 

fra guttespeidertiden som satte 

meg på sporet. På Gran ble det 

klart for meg at St Georgs gilde, i 

samarbeid med speiderforbundene, 

skal nettopp hjelpe mennesker å 

leve etter speideridealene hele livet. 

Speiding er ikke bare en barne- 

og ungdomsbevegelse som forbundene 

organiserer, den er en 

livslang bevegelse i retning av en 

bedre verden. 

Hva er speideridealene? For meg 

er de fire. 

. Selvstendighet og selvut- 

1 vikling.Speiderbevegelsen hjelper mennesker til selvstendighet, 

til å ta ansvar for sitt 

eget liv, til å tørre være seg selv. 

Det omfatter de praktiske ferdigheter 

som å knyte knuter, lage mat 

på bål med mer, som aldri har vært 

min greie. Men det overordnede 

mål er å gi selvtillit og mot på livet. 

Og en ydmykhet som innrømmer 

at man alltid har noe å lære, 

at man utvikler seg hele livet. Når 

man når gildealderen er det kanskje 

også et viktig moment i dette 

som heter: Å ta vare på barnet i 

seg selv! 

. En åndelig dimensjon. 2 Det enkelte menneskes 

selvutvikling skjer i sammenheng 

med en åndelig virkelighet 

som vi kan kalle Gud. I sovjettiden 

ble det forsøk på å fravike speiderbevegelsens 

religiøse forankring og 

tillate speiding på ateistisk eller 

marxistisk grunn. Verdensorganisasjonene 

motsatte seg dette. I dag 

er verdenssituasjonen en annen. 

Frontene står ofte (tilsynelatende) 

mellom religioner, særlig mellom 

kristendom og islam. Innvandring 

har gjort religiøse forskjeller synlige 

i våre pluralistiske samfunn. 

Speiderbevegelsen må være den 

eneste internasjonale organisasjon 

med et overordnet idealistisk 

grunnlag som kristne, muslimer, 

buddhister og andre slutter seg til. 

Dette gir speiderbevegelsen et 

enorm potensial som en fredsskapende 

kraft i dagens verden. Vi 

skulle kanskje være mer bevisst 

speidingens åndelige dimensjon, 

som bygger på ens egen religiøse 

tro, men samtidig er åpen, ydmyk 

og lærevillig over for andre religioner 

og livssyn. 

. Respekt for naturen. Fri- 3 luftslivet har alltid vært et 

kjennetegn for speidere, ikke minst 

her i Norden. Speiderbevegelsen 

lærer barn og ungdom å nyte og 

ferdes i naturen. Dette er også et 

dagsaktuelt tema som aldri før. I 

dag må menneskets grunnholdning 

til naturen endre seg, fra å forsyne 

seg av naturen til å verne om den. 

Forurensing og rovdrift på naturressurser 

er blitt ikke mindre enn 

en trusel mot menneskehetens 

overlevelse på vår lille planet. Da 

er det viktig at speiderbevegelsen 

fortsetter sitt arbeid med å oppfordre 

til glede, undring og ærefrykt 

over for naturens prakt og 

mangfold, samt å være nøye på 

hvordan dens ressurser brukes og 

fordeles. 

. Fellesskap og fred. Noe 4 av det første som skjedde 

for meg på møtet på Gran var 

gjensyn med underleirsjefen jeg 

hadde jobbet sammen med på 

landsleiren på Notodden for 21 år 

siden. Et trivielt eksempel sammenlignet 

med det som de fleste 

gildemedlemmer kan berette om: 

Livslangt vennskap med speidere i 

inn- og utlandet som de møtte på 

en eller annen leir for flere tiår 

siden. Ikke få vil også kunne fortelle 

at de møtte sin ektefelle på en 

speiderleir. Vennskapsbånd blir 

også synliggjort i mengden av merker 

og effekter som også er et kjen- 

netegn på speiderbevegelsen. 

Utenforstående kan riste på hodet 

av speidernes hang til små, fargede 

stoffbiter – men disse er en viktig 

form for olje i vennskapsmaskineriet. 

Uniformen i speiderbevegelsen 

er ikke et tegn på en militaristisk 

og hierarkisk struktur, men det 

stikk motsatte. I speiderbevegelsen 

er (i hvert fall i prinsippet!) mennesker 

av alle aldrer, raser, samfunnsklasser, 

kjønn og seksuelle 

legninger like verdifulle, samtidig 

som man setter pris på at hver enkelt 

er unik. Derfor har alle uniform, 

men merkene gjør at man 

sjelden finner to uniformer som er 

like. Ved sine vennskapsbånd har 

også speiderbevegelsen et enormt 

potensial som en fredsbevegelse, 

en som kan virke i det stille – slik 

den allerede har gjort i 100 år. 

I MS-gildet har vi tatt oss den 

frihet å tilpasse åpningsseremonien 

til våre egne forhold, blant 

annet slik at den tar opp deler av 

korpsets ritual for opptak av ledere. 

Vi tenner tre lys, som kan tolkes 

i tråd med idealene slik jeg har 

skildret dem her: 

Et hvitt lys for tro – for den sannheten 

som alle søker. 

Et grønt lys for håp – håpet om 

rettferdighet på jorden. Dette gjelder 

en rettferdig fordeling av naturens 

ressurser i dag, men også 

kommende generasjoners rett til å 

kunne nyte naturen, og andre 

dyre- og plantearters rett til å eksistere. 

Et rødt lys for kjærlighet – for fellesskapet 

som knytter oss til hverandre, 

men også for kjærlighet til 

våre medmennesker ut over jorden, 

for skaperverket og for livets 

Mysterium, Gud. 

Ivan Chetwynd, Metodistkirkens 

speiderkorps St Georgs gilde. 

ST GEORG • NR 3 - 2006 3

I løpet av dette året har jeg deltatt 

på møter i Forum of Grossarl i Østerrike, 

regionalt møte for Vest- 

Europa i Clervaux i Luxembourg 

og i den internasjonale jamboree 

for katolske speidere i Sao Jacinto i 

Portugal. 

I speiderloven vår heter det: En 

speider er en god venn. På disse 

forskjellige møtene har jeg fått 

erfare akkurat dette. Vennskap er 

ikke et ord, det er handling, – som 

avdøde president Houphouet- 

Boigny uttrykte det i sin tale om 

fred. For en glede det har vært å få 

erfare slikt ekte fellesskap! 

Alt dette skylder vi vår grunnlegger, 

Lord Baden-Powell og hans 

kone Lady Olave. Det er derfor 

Vis at du er GILDEMEDLEM! 

Anheng for kjede, merke på porselen .............. 120,- 

Anheng for kjede, merke på krystall ................ 150,- 

Biloblat .............................................................. 15,- 

Bordfaner med sokkel...................................... 100,- 

Collegegenser .................................................. 250,- 

Collegejakke* .................................................. 350,- 

Flaskeåpner ....................................................... 50,- 

Gildebrev for opptagelse...................................... 0,- 

Gildehåndboken ................................................ 25,- 

Gildemerke, tai tec ............................................ 50,- 

Gildemerke, med sikkerhetsnål.......................... 50,- 

Gildemerke, anheng .......................................... 50,- 

Gildemerke for montering, sølv/emalje ............ 85,- 

Gildemerke, ørepynt (2 stk) ............................ 100,- 

Gildemerke, slipsnål blå bunn (DK)................... 25,- 

Gildemerker, brodert, 3 cm ............................... 40,- 

Gildemerke, rundt brodert 7,5 cm .................... 20,- 

ISGF flagg for stang........................................ 400,- 


BUDSKAPET TIL 

FELLOWSHIPDAGEN 2006 

200 

med stor glede vi det kommende 

år skal feire 100-årsjubileum for 

den aller første speiderleir som BP 

fikk i stand. 

Kunne Lord Baden-Powell den 

gang ha tenkt seg at unge mennesker 

100 år senere fremdeles driver 

med speiding, – et speiderarbeid 

som er tilpasset det 21. århundre? 

Kunne han ha tenkt seg at de som 

drev med speiding i unge år, år 

etter år ville møtes og siden danne 

St Georgs Gildene, en internasjonal 

gildebevegelse? 

Ilden som Lord Baden-Powell tente 

for 100 år siden lever. For å feire 

denne speiderflammen har The 

International Scout and Guide Fellowship 

(ISGF) inngått en avtale 

med de to verdensbevegelsene, 

World Association of Scouts Movement 

(WOSM) og World Assocication 

of Girl Guides and Girl Scouts 

(WAGGGS ), om et symbolsk prosjekt: 

Å tenne en flamme på grunnleggerens 

grav og bringe den til 

jubileumsjamboreen i Storbritannia 

i 2007. 

Måtte speiderbevegelsens100årsjubileum 

bli et vennskapens år 

for alle generasjoner og en start på 

et nytt århundre med fred for verden. 

La oss derfor ha speiderloven i 

minne og skape fred og vennskap 

med hverandre. 

Martine Levy 

ISGF World Committee Chairman 

Send en bestilling eller ring inn til gildekontoret og få varene sendt hjem til deg. 

Jubileumsboken ...............................................100,- 

Klistremerker, små runde a 24 stk/ark...............15,- 

—”— , blå rektangulære a 36 stk/ark ...............12,- 

Kort, doble m/konvolutt, 12 x 17 cm.................15,- 

Kort, doble m/konvolutt, 10 x 15 cm.................12,- 

Kvernmoenmerke, brodert rektangulært............ 20,- 

Nett.................................................................... 25,- 

Nordisk Sangbok................................................ 10,- 

Paraply............................................................... 90,- 

Sangbok ............................................................. 90,- 

Slips ................................................................. 140,- 

Silketørkle........................................................ 250,- 

Teskje.................................................................50,- 

Tennisskjorte ...................................................190,- 

Tinnplatte, 100 m.m. .......................................125,- 

Tinnplatte, 175 m.m. .......................................225,- 

Tinnplatte, 260 m.m. .......................................295,- 

* Collegejakke er ikke fast salgsvare. Kan bestilles, men vi kan ikke love rask levering. 

Vi beklager at noen varer kan være utsolgt. Nye varer tas ikke inn før på nyåret, da kontoret flytter i desember.

ST. GEORGS KAPELL 

TRENGER DIN STØTTE 

«St. Georgs kapellet på Ingelsrud Speidersenter, ble 

bygget til landsleiren FRI 05. Vi hadde bare to uker på 

oss, og ikke midler til å fullføre prosjektet 100%. Vi 

mangler fremdeles å få panel på innsiden i kapellet, et 

gulv, et vindu og ikke minst en dør(port). Det vi trenger 

mest er selvsagt et vindu og en dør så det ikke snør 

inn om vinteren. Men et gulv og kledningen inne i kapellet 

setter prikken over i'en og vil representere det 

godt. 

Vi er veldig stolte over å ha et så fint kapell på Ingelsrud. 

Det er til og med inntegnet på kartet over Eidskog 

kommune. Nettopp derfor søker vi penger til å gjøre 

kapellet ferdig, slik at vi ikke viser et halvferdig kapell 

frem til dem som legger veien forbi Ingelsrud speidersenter. 

Utgiftene for de nevnte ting har vi beregnet til ca. 

14.000kr. Vi håper på å kunne finne midler til dette 

men er selvsagt glade for alle bidrag. Pengene vil kun 

bli brukt til materialene. Arbeidet vil bli utført av Skogvokterne 

gratis. Vi håper at dere har tid og lyst til å ta 

dette opp til overveielse, og hjelpe oss , så vi kan bli 

ferdige med St. Georgs Kapellet. 

Håper på et positivt svar. Speiderhilsener, 

Martin Thomsen, på vegne av Skogvokterne og Ingelsrud 

speidersenter.» 

Alf Stefferud, Gildemester i 1. Romerike 

fikk denne e-post tilsendt. 

Saken ble tatt opp på Gildemestermøtet 

på Sanner. Et så fint kapell, 

som også heter St. Georg, bør få 

hjelp snarest. Hit kommer speidere 

og ledere fra hele landet på leirer 

og møter, og mange fra utlandet 

også. Et lite overslag fortalte oss at 

Hilsen fra Tromsø 

Troms 

hvis hvert gilde kunne betale 

kr.155,- så var summen der. Hele 

landsgildeledelsen stiller seg også 

bak forslaget. Men ingen er nødt til 

å betale hvis de ikke har lyst, eller 

har midler til det. Kanskje noen 

har råd til å betale litt mer. 

Konklusjonen på Gildemestermøtet 

ble at vi tar opp et «lån» fra St. 

Fra høyre sitter Annikken Hay, (DGM), Gry Haugland (GM), Randi Ingebrigtsen 

(sekr.) Randi H.O. Henriksen (kasserer), brødrene Arne og Hans Eriksen, sistnevnte 

med kone Ruth, Kirsten Gregersen og Ingeborg Wiesener. 

Georgsfondet, slik at kapellet på 

Norges speiderforbunds leirsted, 

får en dør m.m. satt inn før vinteren. 

De gilder eller enkeltpersoner som 

føler for det, kan sende inn det 

beløpet de ønsker til St. Georgsfondet: 

Bankgironr: 8200.06.04999. 

Olav Balle 

Her kommer en hilsen fra St. 

Georgs Gildet i Tromsø. Fotografen 

Reidun Tøllefsen gav meg et og 

ville jeg skulle sende det til dere, 

slik at det kanskje kunne bli tatt 

inn i St. Georg, som en hilsen til 

alle gildemedlemmer. Synd er det 

at bare to av mennene var tilstede 

den kvelden. Eldre folk reiser jo en 

del, og er syke av og til, dessverre. 

Men, som dere ser, vi flere på papiret 

(17 på medlemslisten) enn dette. 

Og det er sjelden vi er særlig 

flere på møtene enn dette. Vi gleder 

oss til hvert møte og hygger 

oss sammen. 

Vi ønsker alle en fin vinter med 

frisk aktivitet! 


Hyttetur med 

historisk 

tilbakeblikk 

Med 6. Bergen St. Georgs Gilde til 

Ankerhytten. Den ligger på Sandviksfjellet, et 

av Bergens 7 fjell 400 meter over havet. 

På terminlisten til 6. Bergen St. 

Georgs Gilde finner vi på tirsdag 

30.mai: Gildemøte / tur til Ankerhytten. 

Gildemedlem Jan Alfred 

Skulstad var turansvarlig og kunne 

fastslå et deltakerantall på rundt 

20 stykker på frammøtestedet, ved 

Fløibanens øvre stasjon. 

Ankerhytten ligger på Sandviksfjellet, 

et av Bergens 7 fjell, 400m.o.h. 

og ca. 3 km NNØ for Bergen sentrum. 

Fra Fløyen går turen på vei 

og sti ca. en times gange til vi når 

Ankerhytten. Her møter vi vertskapet, 

Nils-Agnar Eldholm, aktiv 

speiderleder gjennom mange år i 

Biskopshavnspeiderne. Hytten ligger 

vestvendt på et platå med god 

utsikt over seilingsleden inn mot 

Bergen og helt i vest mot horisonten 

skimter vi havet. 

Historien bak hytten, navnet og 

tilblivelsen, er spesiell og gildemester 

Erik B. Hjorth starter opp og tar 

oss med tilbake til krigsårene og en 

av de verste ulykker i byens historie 

når han gir oss innsyn i dette. 

20. april 1944, på Hitlers fødselsdag, 

kl. 0839, en grå vårmorgen 

går den hollandske båten 

«Voorbode» , som ligger ved Festningskaien 

– nær Bergen sentrum, 

i luften. Båten, som var rekvirert 

av tyskerne, var lastet med 124 

tonn sprengstoff pluss 180.000 

fenghetter. Mest sannsynlig utløstes 

eksplosjonen av en brann 

som oppsto i forbindelse med vedlikeholdsarbeid 

om bord. En stikkflamme 

som går flere hundre meter 

til værs og en trykkbølge fra 

eksplosjonen sprer rester av båtens 

stålkonstruksjoner over et stort 

område. Like bak hytten finner vi 

deler av ankeret fra 


«Voorbode» (se bildet), 

etter en luftseilas på 2,5 

km og opp rundt 400 høydemeter. 

Dette har siden 

gitt hytten navnet 

«Ankerhytten». Erik gir oss 

flere detaljer knyttet til 

eksplosjonsulykken. 

Ulykken krevde 102 norske menneskeliv 

og det antas at 50 – 60 

tyske borgere også mistet livet. 

4800 mennesker fikk medisinsk 

førstehjelp, mange med øyeskader 

fra tusenvis av vinduer som trykkbølgen 

fra eksplosjonen knuste. 

Store områder av byen ble lagt i 

ruiner av branner som oppsto pga 

eksplosjonen og fra 4536 bygninger 

ble det i etterkant rapportert 

skader, Verst gikk det ut over bygningene 

i nærheten av Vågen og 

Festningskaien. Gamle middelal- 

derbygninger som Håkonshallen og 

Rosenkrantztårnet fra slutten av 

1200-tallet, oppført i massiv stein, 

fikk store skader. 

Etter en studie av ankeret og minneplaten 

festet til dette ga Jan A, 

Skulstad oss et tilbakeblikk til hyttens 

opprinnelse, til årene 1898- 

1899. Jans bestefar, Alfred 

Skulstad, og noen venner fikk da 

ideen om å bygge en hytte på 

Sandviksfjellet. Sted ble funnet, 

med tilgang på vann, og god utsikt 

Jan Alfred Skulstad (tv) i prat med Nils-Agnar Eldholm (stående

mot vest. Etter en konsentrert innsats 

var hytten etter noen år ferdig. 

Flere andre hytter på byfjellene ble 

oppført i samme tidsperiode, så vi 

kan nesten snakke om en 

«hytteboom». Etter å ha vært i flittig 

bruk gjennom mange år dabbet 

imidlertid interessen for bruk av. 

På 1980-tallet kom speiderne i Biskopshavn 

med, og fikk først en 

leieavtale på 20 år for bruk av hytten 

og har nå overtatt hytten helt . 

Primus motor for det restaurerings- 

og dugnadsarbeidet som 

måtte til for å få hytten i tjenlig 

stand var Nils-Agnar Eldholm. Han 

ga oss en titt inn og sa litt om bruken 

av hytten og kunne også supplere 

med detaljer fra eksplosjonsulykken 

i 1944. Han hadde også 

hatt besøk av skipperen på 

«Voorbode»s barnebarn som ville 

komplettere bildet av bestefar og 

hans skjebne. 

Etter en matpause i kveldssol med 

medbrakt mat og nybakte «lapper» 

fra Nils-Agnar, startet vi på hjemturen, 

tilbake til Bergen. 

Turen hadde gitt oss anledning til 

utsikt over terreng og landskap, 

St. Georgs Kapellet 

Skogvokterne på Ingelsrud har nå 

fullført kapellet og bl.a satt inn manglende 

dør og vindu etter at St. Georgs Gildene 

har bidratt med kr 14.000,- til 

manglende materialer. (Se side 5) 

Gaver 

Ved avslutningen av Nordisk Baltisk 

treff i Bodø i sommer mottok vi i gave 

fra Island, en lavasten og deres medbrakte 

flagg. 

Danmark har sendt oss og 1. Salten 

et nydelig lite ikon som takk.. 

Ny distriktsgildemester 

Roar Moe har overtatt som distriktsgildemester 

i distrikt 10. Follo. 

Roar har vært landsgildesektretær fra 

2001 - 2005. 

men også til å se bakover i tid for å 

få innsyn i historien knyttet til hyttens 

navn og tilblivelse. 

Tilslutt en takk fra turdeltakerne til 

dem som ga oss innsyn: Erik, Jan 

Alfred og Nils-Agnar. 

Har du hørt at... 

Scout and 

Guide Spirit Flame 

Den 22. februar 2007 tennes en ild 

på gravstedet til Lord og Lady Baden 

Powell i Kenya. Ilden, Scout and Guide 

Spirit Flame skal bringes av speidere 

gjennom Afrika og deler av Europa til 

Brownsea Island. Underveis vil hvert av 

de landene flammen passerer ha en 

markering hvor speidere og gildemedlemmer 

deltar. Ilden vil 1. august bli 

brukt under en seremoni på Brownsea 

Island. Asken fra dette spesielle bålet vil 

bli spredt til alle bevegelsens medlemsland 

som et symbol på grunnleggelsen 

av speiderbevegelsen. 

Vi kan være med på å realisere dette 

prosjektet ved å delta i en vandring i 

Baden Powells tankeverden. Dette ble 

gjort under det Nordisk Baltiske treffet i 

Bodø i sommer og under Distrikt- og 

Gildemestermøte på Sanner i høst. 

På Internett siden vår www.sggn.no 

Turdeltakere fra 6. Bergen 

St. Georgs Gilde samlet foran 

Ankerhytten. 

har vi lagt ut plakatene med Baden Powells 

ord og diplom for å lage en slik 

marsj. Det hele er laget for å få inn midler 

til hjelp for å bringe flammen fra Afrika 

til England. Alle som bruker arkene til 

en lysløype, marsj osv. må betale for 

seg. For voksne som går bør prisen 

være over kr 50,- minst! Er det snakk 

om speidere, kan minimum være kr 

25,- Pengene kan betales inn på St. 

Georgs Gildenes konto. 

Internett siden vår 

www.sggn.no prøver vi å holde 

oppdatert med navn på distrikt- og gildemestere. 

Er noe feil her er det fint 

om dere tipser oss om det. Siden har 

også en fin link til frimerkebanken. 

Det finnes mer 

en 200 gilder 

i Danmark samt at de har to gilder 

på Grønland! 


FRIMERKEBANKEN 

Vær hilset mine venner. Det har 

vært en begivenhetsrik sommer for 

frimerkebanken. Vi var med på 

Nordisk-Baltisk gildetreff i Bodø og 

KFUK/KFUM sin landsleir på Røros. 

Det ble laget en spesialkonvolutt 

med et eget postalt stempel til 

hvert av arrangementene. 

Salget gikk bra og 

spesielt på landsleiren 

ble det solgt mye av litt 

av hvert. 

Også denne gangen har 

mange sendt godt og 

mye materiale til frimerkebanken. 

Fra MS-Gilde har Wenche 

Åsland i Drammen sendt med 

kurer en stor plastpose med brev, 

fine klipp og mange postkort. Flott 

3. Nesodden S.S.G. har 2 ganger 

sendt en konvolutt med bløytede 

norske merker, sortert. Det passer 

godt å få slike sendinger slik at vi 

kan lage pakker med frimerker. 

På Nordisk-Baltisk gildetreff i Bodø 

fikk jeg fra Tuna Scoutgille i Borlänge 

noen fine førstedagsbrev 

med speiderfrimerker fra Sri Lanka 

og Sverige. 

På treffet i Bodø var det under festmiddagen 

en konkurranse hvor 

man skulle klippe frimerker av 

postkort. Jeg vil si det slik at oftest 

er kortene, hele, mye mer verdt 

enn frimerkene. Er det mulig, så 

behold kortene hele. 

Ellers har jeg fått et hyggelig brev 

fra Hasse Aigeltinger hvor han la 

med noen gode speiderkort. Stadig 


er han i full aktivitet for frimerkebanken 

og sender nye bidrag til 

kontoen. Han har fått en god del 

klipp fra gilder i sitt nærområde og 

han nevner Asker og Bærum, Snarøya, 

1. og 2. Høvik. 

1. Nidaros St. Georgs Gilde v/ Knut 

og Sàde Rotås sendte en stor norgespakke 

med klipp fra Norge og 

utland pluss kort og brev. 

Fra Tormod Nordeng i Risøyhavn 

har vi fått noen fine brev og kort, 

pluss en konvolutt med merker og 

klipp fra inn og utland. Har sett 

noen gamle norske klipp, spennende. 

Harald Pettersen er fremdeles på 

hugget og har sendt en bunke med 

kort og brev. 

2. St. Georgs Gilde på Kolbotn har 

kommet med en stor pose med fine 

klipp både fra Norge og utlandet. 

Herborg Lynghjem i Ålesund har 

levert en stor pos med klipp. 

2. Lier St. Georgs Gilde leverte på 

Gildemestermøte på Sanner en stor 

pose med klipp, norske og utenlandske, 

en stor bunke flotte kort 

og brev pluss en innstikksbok med 

både norske og utenlandske 

frimerker. 

Fra Kirsten Bille fikk vi en 

kartong med fine kort fra 

Norge og utlandet. Flotte 

saker. 

Fra 1. Bergen St. Georgs 

Gilde har vi fått en stor 

plastpose med kort. Meget 

bra at vi nå får inn en 

del kort. 

Fra Britt Roll Elgsaas i 

Rensvik, Frei, kom en 

kjempe norgespakke med et utrolig 

innhold. Flotte klipp fra Norge og 

utland, flotte merker sortert, album 

med flott innhold og en del 

rekvisita som passet flott. Jeg vil 

spesielt nevne mye flotte merker 

og klipp fra Danmark. Til slutt må 

jeg nevne noen praktalbum med et 

utrolig innhold av postfrisk Norge. 

Fra Bjørg W. Nilsen i Larvik 1. 

Gilde har vi fått en del spennende 

kort, brev, klipp og frimerker. 

Fra 5. St. Georgs Gilde har vi fått 

en konvolutt med klipp, norske og 

utenlandske + kort. 

Fra Ivar Strøm i Bodø har jeg 

fått en enorm kartong sendt i 

posten. Det var så vidt jeg klarte 

å bære den. Innholdet var 

store mengder med klipp fra 

mange land, sortert, pluss en 

mengde merker sortert i konvolutter. 

Jeg har ennå ikke fått 

oversikten. Vi sender på oppfordring 

en del postkort til Ivar 

Strøm. Han er ikke gildemedlem, 

men han har fått tips fra Knut 

Jorheim i Notodden. Kanskje Ivar 

vil bli medlem hos oss? 

Jeg vil avslutte med å takke alle for 

store og små bidrag til frimerkebanken. 

Per Johannessen 

«Banksjef»

Som det så ofte er sagt: Speidermuseet 

er ikke bare gjenstander – 

det er historie! 

Under min «vakt» på Speidermuseet 

en torsdag i august ringte en 

mann, som sa: 

Mitt navn er Johannes Dons, min 

far var Christian Dons. 

Jeg er 86 år gammel nu, bor stadig 

i min fars hus her på Holmen, og 

her har jeg en «adresse» med en 

meget pen akvarell. Den ble overlevert 

min far da 

1. Kristiania speidertropp feiret sitt 

10 års jubileum, 23. mai 1920. 

Er Speidermuseet interessert i den? 

Mitt svar var, at selvfølgelig ville 

museet veldig gjerne ha et slikt 

klenodium og jeg avtalte å hente 

adressen i hans hjem. 

Møtet med ham var i seg selv en 

stor opplevelse, han var meget interessant 

å snakke med, og husket 

en mengde interessante detaljer fra 

tidlig speidertid. 

Saken viste seg å være en side i en 

praktfull adresse, kunstferdig innbundet 

i et blått skinnbind. 

Selve adressen var skrevet på pergamentliknende 

papir dekorert 

med tallrike grønne speiderliljer; 

og med en praktfull akvarell fra 1. 

Kristiania speidertropps leir på 

Øiungen, ved troppens 5 års jubileum 

i 1915. 

En kopi viser noe av adressen, som 

var signert Spange. 

Neste side har en liste med navnene 

på medlemmene i de 4 patruljene, 

troppsfører og troppsassistenter. 

På listen finnes en rekke kjente 

speidernavn, Spange var ikke med 

på listen. 

Christian Dons var Norges første 

speidersjef, 1911 – 1920. Han var 

født i 1986. 

Johannes Dons fortalte at han selv 

ble æresmedlem av 

1. Kristiania speidertropp den dagen 

han ble født, i 1920. 

Dons hadde et innrammet fotografi 

av et maleri av sin far. Han kunne 

huske at maleriet ble malt av Gunnar 

Wefring, som kom til middag 

en gang i uken, og malte på bildet. 

Dons lurte på om jeg visste hvor 

originalen var. 

Akvarellen er signert Spange, opplysninger om 

I NSFs lokaler i Øvre Vollgate 

henger et fotografi av det samme 

maleriet, sammen med bilder av de 

senere speidersjefer. Man visste 

ikke der hvor originalen var. 

I samtalens løp fortalte også Dons 

at hans far, som kontorsjef i Norges 

Bank (økonomi-avdelingen) 

hadde hatt ansvaret for flyttingen 

med lastebiler av landets gullbeholdning 

fra Oslo til Lillehammer 

på invasjonsdagen. i 1940. Dette 

ble gjort allerede klokken 8 om 

morgenen den 9. april. Flyttingen 

var forhåndsbestilt til noen dager 

senere, men Dons syntes der burde 

skje straks og kjørte ned til Banken 

tidlig på natten. Derfra ringte han 

hjem noe senere og ba om at Johannes 

og broren Fredrik skulle 

pakke koffert og komme ned i banken, 

de skulle være sjåfører for 

noen direktører i fars bil under 

transporten. 

De passerte Kjeller, da flyplassen 

der ble bombet av tyskerne. 

Gullet kom vel frem til Norges 

Banks avdeling i Lillehammer. 

Det er skrevet bøker om den videre 

transport av gullet. 

Norges første speidersjef (1911 – 1920) 

Hvis noen vet hvor originalen til 

maleriet er vil Johannes Dons være 

meget glad for å få vite det. 

John Egenæs 


n oppfordring om å dele et E speiderminne med St. Georgs 

lesere satte meg på tanken om å 

skrive noen ord om en av Norsk 

speiderpikeforbunds landsleirer. 

Det å delta på landsleir ble store 

opplevelser og milepæler når vi 

siden snakket om det. Alle de som 

var «blåspeidere» på den tiden husker 

kanskje Bømoen på Voss i 1957 

med feiring av Baden-Powells 100 

års jubileum, og Hole på Ringerike 

i 1961 med feiring av forbundets 

40 års jubileum. Den landsleiren 

jeg kanskje husker aller best er 

Følling i Steinkjer i 1965. 

ammen rundt leiren var R «Vennskapsbyen» med bl.a. 

borgermester, bystyre, velhus og 

festplass. Det var stapping av halm 

i madrasstrekk for dem som ennå 

ikke hadde skaffet seg en moderne 

luftmadrass. Det var regn og søle 

som seg hør og bør. Troppens gamle 

flotte hvite hustelt, som jeg, som 

troppsleder, hadde ansvar for, ble 

aldri helt rent igjen. Det var en 

times middagshvil midt på dagen, 

avløst av lederkaffe i velhuset. Det 

var fantastiske leirbål i Følling 

amfi, og vektere som gikk fra bydel 

til bydel og sang når det var 

sengetid. 


Møte med 

Lady Olave Baden-Powell 

- Et leirminne 

en store opplevelsen var like- D vel den første leirdagen med 

besøk av lady Baden-Powell, som 

da var 76 år og på reise rundt i 

verden for å besøke speidere sammen 

med sin datter. 

å ankomstdagen, etter at leir- P byen var reist, møttes vi på 

Følling amfi for å synge oss sammen 

og for å øve på den sangen vi 

skulle synge for gjesten vår under 

leiråpningen dagen etter : 

Hurrah for the chief girl guide 

With banners, flags we’re greeting you, 

and with a loud hurrah. 

With music, songs we‘re meeting you, 

to welcome you to us today. 

Your presence is a great appeal 

to do our guiding real, 

in friendship’s spirit always stand 

together hand in hand. 

Hurrah for the chief girl guide, 

Hurrah for the chief girl guide, 

we wish you welcome to our camp. 



we wish you welcomw to the camp. 

Tekst og melodi: TH. Normann 

angen ble fremført av ca S 3000 speiderrøster og det 

hørtes flott ut – slik jeg husker 

det. 

om en del av seremonien S dannet speidere fra Nord 

Trøndelag verdenskløveret. For 

å få den rette fargen ble gult 

regntøy lånt og samlet inn fra 

leirdeltakerne. Det var helt vanlig 

med gul regnfrakk på 60 tallet 

– ellers hadde det vel ikke 

blitt nok til hele kløveret. Bildet 

gir et lite inntrykk. Synd det 

ikke er flyfoto og fargebilde. 

a åpningsseremonien var D vel overstått, var det mottakelse 

for alle gjestene og forbundsråd. 

På ettermiddagen, 

ved lederkaffen i velhuset var 

det vår tur. Vi fikk hilse på Lady 

Baden-Powell. Slik jeg husker 

det var det noen som hjalp henne 

opp på et bord, slik at hun 

ble sett av alle. Hun holdt en 

tale som alle forsto. I Lederbladet 

om høsten sto en oversettelse 

av deler av talen : 

«Jeg beundrer dere og 

ville gjerne trykket dere alle i 

hendene. Atmosfæren og ånden 

her på leiren imponerer meg. 

Her er bare vennskap, og det 

sprer seg som ringer i vannet 

når en kaster en stein i det.

Våre anstrengelser vil aldri 

bli bortkastet. Vår lønn for arbeidet 

er at speiderbevegelsen vokser. Jeg 

ber dere ledere være et godt eksempel, 

det er så viktig for jentene. 

Dere blir lagt merke til. Jeg vet at 

dere er gode ledere og jeg er stolt 

og glad over å være blant dere. 

Alle dere har gjort noe for bevegelsen 

vår. Det arbeidet dere utfører 

sammen med det som andre utretter, 

blir et fint resultat. Dere bygger 

landet. 

Vi speidere holder mennesker 

sammen. Jeg er glad for at 

utenlandske speidere er invitert 

hit. De vil sikkert bli inspirert over 

å møte dere. Dere vil bli oppmuntret 

og besluttsomme. 

Alle gode ønsker gir jeg dere 

for resten av leiren.» 

a samlingen var over og vi D skulle gå hver til vårt, sto hun 

ved utgangen og tok oss alle i hånden 

med noen ord til hver. 

Hva hun sa til meg husker jeg ikke, 

dessverre. Kanskje hun sa « lykke 

til videre som speiderleder». Jeg 

velger å tro at det i allefall var det 

hun mente, og at møtet med henne 

ga meg inspirasjon og mot til å 

fortsette som speiderleder i nesten 

40 år. 

eg vil avslutte dette speidermin- 

J net med et leirbålsrop som Lady 

Baden-Powell har laget, og som 

ofte lød over leirplassen på Følling 

i 1965: 

GOOD – BETTER – BEST 

NEVER LET IT REST, 

UNTILL GOOD IS BETTER, 

AND BETTER – BEST. 

anskje er det flere lesere av St. 

K Georg som har gode og spesielle 

minner fra sin speider- og gildetid 

som det hadde vært hyggelig 

å fortelle om ?? 

Elin i 1. Molde St. Georgs gilde. 

Kilder: * Leirhefte for Norsk Speiderpikeforbunds 

10. landsleir Følling 4.–12. 

august 1965 

* LEDERBLADET nr. 7 – 1965 (Norsk 

Speiderpikeforbund) 

DISTRIKTSGILDE SAMLING I 

MJØSREGIONEN 

2. HAMAR St.Georgsgilde var arrangør 

av Mjøsdistriktenes samling 

søndag 23.april 2006. Det ble 

holdt i Stange, nærmere bestemt 

på Norsk Utvandrermuseum på 

Åkershagan. Knut Djupedal, som er 

leder på museet, holdt et meget 

interessant foredrag om utvandring 

fra Norge fra 1850 og fram til 

i dag. Tror mange av oss fikk en 

del aha-opplevelser og ny informasjon, 

spesielt om utvandringen til 

Amerika. Etterpå var det omvisning 

i noen av nybyggerhusene,som 

er fraktet «hjem» fra 

Nord Amerika. I den norske 

utvandringens minnekirke, 

Oak Ridge kirken, bygd i Minnesota 

1896, fikk vi høre om 

de norske utvandrernes forhold 

til kirken. Hogne Midgård, 

sogneprest og tidligere 

speider i Brumunddal fortalte, 

og sammen sang vi noen salmer 

som nybyggerne der borte 

var spesielt glade i. Dette museet 

er vel verdt et besøk. 

36 gilde-medlemmer gikk så 

over til Åkershagan Opplærings- 

og Aktivitetssenter. Det 

er et dagsenter for Stange 

kommune, hvor Åkershagan 1. 

speidergruppe hadde sin start 

tidlig på 70-tallet. Stedet var 

da en sentralinstitusjon innen 

HVPU. 

I kantina her var det nå Gilde 

møte, som åpnet med lesing 

av årets St.Georgsbudskapet. 

Vi fikk også høre litt om stedets 

historie og om dagens aktiviteter, 

samt Åkershagan 1 speiderhistorie 

fram til opptak som gilde 

gruppe i år 2000.(pluss litt om 

hvordan gruppa drives nå). Mat 

og drikke hører med, det ble servert 

deilig middag, kaffe og kaker. 

Det ble en innholdsrik og fin 

dag, regn og småkaldt ute, varmt 

og trivelig inne. 

Berit Røste Olsen 


Det har blitt en god tradisjon at 

gildene i Møre og Romsdal og 

Trøndelags-fylkene møtes til et 

treff hvert år. Det går på omgang 

blant alle gildene å arrangere. Vi 

blir invitert til å møtes på de lokale 

steder fra Ålesund i sør til Namsos 

i nord. Treffet arrangeres nå i en 

helg på forsommeren. 

Dette året var det 1. Nidaros St. 

Georgs Gilde som sto for arrangementet 

som ble holdt på Scandic 

Prinsen hotell like ved torget i 

Trondheim 10. – 11. juni. Det var 

en fin gruppe på 65 personer som 

møttes til treffet. 

På oppfordring har vi lyst til å fortelle 

litt om treffet vårt. Foruten at 

vi synes det å møtes til stort fellesskap 

har betydning for oss, legger 

vi også inn lokale innslag og kulturprogram. 

Ikke minst er det 

gunstig at vi starter med at distriktsgildemestrene 

har et møte for 

gildemestrene i våre distrikter. Her 

foretas de nødvendige valg, og vi 

drøfter felles saker. 

Så har vi i formen et ordinært gildemøte 

for alle på lørdag ettermiddag. 

I år var første post et musikkinnslag 

av 13-årige Åsbjørg Ryeng, 

som er elev ved Musikk- og kulturskolen 

i Trondheim. Hun spiller 

det relativt sjeldne instrumentet 

bandoneon, og ga oss fine innslag 

med lidenskapelig argentinsk 

tangomusikk. Vi hadde invitert en 

representant fra MOT, Beate Støkkan, 

for å gi oss innblikk i hva denne 

organisasjonen gjør. Hun fortalte 

hvordan de legger stor vekt på å 

få kontakt med ungdommene, spesielt 

på skolene. Det er viktig å 

oppfordre dem til å ha mot til å stå 

for egne meninger og holdninger i 


møtet med mange vanskelige forhold 

i tenårene. For oss var det 

veldig lærerikt og informativt å få 

vite hva MOT er, og å få del i hennes 

engasjement! 

Hovedposten i resten av møtet ble 

et fremtidsverksted som vårt medlem 

Magnhild Sandvei hadde an- 

svaret for. Dette er en metode til å 

vurdere egen praksis, foreta prioriteringer 

og komme med forslag om 

mulige endringer for forbedringer. 

Temaene våre dreide seg om innholdet 

i gildearbeidet vårt. Vi ble 

delt i grupper, og alle måtte delta 

aktivt slik at hver gruppe skrev på 

store blokkark 

alt som falt oss 

inn omkring 

temaet. Så 

skulle vi hver 

enkelt velge ut 

de 8 påstandene 

på vår gruppes 

blokk vi 

var mest enig i. 

Dermed var 

prioriteringen 

gjort ut fra hva 

som fikk størst 

oppslutning, 

og vi tok en ny runde på samme 

måte for å komme med forslag til 

endringer og med valg av 8 punkter 

hver. Til slutt kom en tredje 

runde med tiltak som hver enkelt 

skrev opp, og hvor vi også etterpå 

valgte hva vi ville stemme på. Det 

var interessant å registrere hvordan 

deltakerne med 

liv og lyst deltok i 

verkstedet, og satte 

pris på en slik post på 

programmet. Magnhild 

lager etterpå et 

oppsett av konklusjonene 

på arkene, og så 

får vi se om gildene 

kan sette resultatet ut 

i livet. 

Lørdag kveld samlet 

vi oss i den gode tradisjon 

til festmiddag 

med taler, sang og 

trivelig samvær rundt bordene. 

Randi Larsen ledet oss gjennom 

kvelden på en spirituell måte. Hun 

hadde valgt som tema «Mitt speiderliv», 

som ble belyst med sanger 

og kommentarer. Knut Rotås kåserte 

interessant om utviklingen i 

det byområdet vi befant oss i, og

Styret i 1. Nidaros St. Georgs Gilde, fra venstre Arnt Ove, Borghild, 

Randi og Elin 

Tore Husby takket for maten på 

vegne av gjestene. 

Starten på søndagen var besøk på 

museumsområdet på Sverresborg; 

først med morgengudstjeneste i 

den vakre stavkirken Lo kirke hvor 

prost Tor Singsås var med oss. Deretter 

fikk vi omvisning på folkemuseet, 

og kunne vandre rundt blant 

gamle bygninger og ta oss god tid i 

det nydelige været på et vakkert 

område. Etter lunsj og avrunding 

på hotellet, skiltes gildevennene 

etter en god helg. Samtidig ble vi 

allerede invitert til neste treff i Ålesund 

i juni 2007. 

Av prinsipp kopierer vi ingen sanger 

når vi møtes, men ber om at alle 

tar med Gildesang. Det fungerte 

også denne gang. 

Arnt Ove Sandvei, g.m. i 

1.Nidaros. 

Speiderhuset og 3. Nesodden St. Georgs Gilde 

I oktober feiret 3. Nesodden St. 

Georgs Gilde sitt 30 års jubileum og 

i november skal gildet også feire at 

det er 30 år siden speiderhuset på 

Nesodden ble åpnet. Speiderhuset 

ble «broen» til etablering av gildearbeidet 

og vi føler at vårt gilde har 

hatt sin betydning for unge i vårt 

nærområde. Helt fra starten av hadde 

vi våre egne skjerf med gildemerke, 

brodert navn – vi var stolte over 

vårt særpreg. Selv om gjennomsnittsalderen 

er høy mangler det 

ikke på deltakelse på møter og turer. 

I godt høstvær med glade gildemedlemmer, 

reiste vi den 30. september 

på vår årlige tur til Sandvik i Nord 

Odal. Det er femte år på rad vi besøker 

dette fantastisk flotte stedet. Det 

ble en fin helg med innholdsrikt og 

variert program. Blant annet en nyttig 

oppdatering i bruk av kart og 

er 30 år 

– og ønsker nye medlemmer 

hjertelig velkommen 

kompass ute i terreng og diverse 

konkurranser. 

Lørdag kveld var det opptak av to 

nye gildemedlemmer, 

Karin og Magne 

Iverslien. Begge 

har tidligere speider 

ferdigheter. Hjertelig 

velkommen skal 

de være. Gildemester 

Steinar Gullerud 

sto for den offisielle 

opptagelsen, godt 

assistert av Ida Johanson 

og Karin 

Myklebust. En tradisjonsrik 

seremoni 

ble avrundet med 

god mat og hyggelig 

samvær. Med siste 

opptak teller gildet 

nå 16 medlemmer. 

Bandoneon 

Sandvik i Nord Odal 


FJELLTUR TIL SJUSJØEN 

MED 1. VÅLER 


et er litt spesielt for 1. Våler SGG å 

D dra på den årlige fjellturen til Sjusjøen. 

Hytta ble satt opp av Gunnar Hannestad, 

som var en av stifterne til gildebevegelsen 

i Norge. Gunnar stiftet 2. Fredrikstad Gilde 

som igjen var faddere til 2. Moss gilde, 

som igjen var våre faddere. Vi har faktisk 

den gode «Roots» følelsen når vi trår over 

dørstokken på hytta. 

I løpet 

av fredag ettermiddag og kveld 

ble stua på den store hytta fylt opp av 

glade og forventningsfulle gildemedlemmer. 

Tradisjonen tro sto erter kjøtt og 

flesk på menyen, og alle påstår at det smaker 

godt. Våre to kjentmenn, Åse og Tor 

Erling la fram forslag til årets fjelltur som 

ble lagt til Maihaugens nyere avdeling. 

atpakker ble smurt og kaffe ble kokt 

M ved frokosten på lørdag, og ikke 

lenge etter var vi på Maihaugen. Mange 

av gildemedlemmene hadde ikke vært her 

siden skoleturen i 7. klasse, og fikk en hyggelig 

prat med gildevenner fra Lillomarka 

som også var på tur denne dagen. 

Vi fikk tilbud om guiding, og var inne i hus 

fra 1930, 1950 og framtidshuset. Mange 

av oss nikket gjenkjennende til det som ble 

presentert av arkitektur, interiør og nødvendige 

småting i de eldste husene. Vi 

fulgte senere på dagen en bratt men fin sti 

langs elva Mesna til Svarga, huset til Marcello 

Haugen. Her skilte vi lag, da jentene 

hadde fått nok klatring, mens gutta fulgte 

stia videre oppover. 

ed 17 tiden var vi tilbake på Sjusjøen, 

V og tradisjonen tro var det kaffe på 

Veslestua, den minste av hyttene våre på 

Sjusjøen. 

Resten av kvelden gikk med til spekemat 

med tilbehør, konkurransen «Den store 

elgjakten» og Rappkjeft. Det var stjerneklart 

og god temperatur, så det ble også 

tid til en stjernekikkertur til Vardetoppen 

før vi entret køya. 

este dag var det en laaaaang frokost, 

N rengjøring og kursen ble igjen satt 

mot Våler.

Kjært barn har mange navn, sies 

det. Om reinlaven er så kjær lenger, 

kan diskuteres, men opp gjennom 

tidene har den vært brukt til 

så mangt. Vi kjenner den i dag som 

en viktig del av utsmykningen på 

gravlundene når det nærmer seg 

jul, og selvsagt spiser reinsdyrene 

den fremdeles, ikke sant? 

Reinlav eller reinmose eller bare 

måsså, tilhører en merkelig gruppe 

organismer. Disse er egentlig sammensatt 

av to organismegrupper 

som faktisk ikke tilhører samme 

organismerike engang, nemlig 

planteriket (alger) og soppriket. 

Algedelen inneholder klorofyll og 

gjør at laven kan fotosyntetisere 

(altså binde CO2 til karbohydrater 

(stivelse/sukker), soppdelen gir 

laven et «skjelett» og dermed form. 

Reinlavene vokser som oftest på 

tørre steder med skrint jordsmonn 

og noen ganger nesten uten jord i 

det hele tatt. De tørre, store furumoene 

på det indre av Østlandet er 

typiske voksesteder. Men vi finner 

dem også på rabber i fjellet. Her er 

de viktige vinterfôrplanter for 

reinsdyr. Og for tamreindrift i 

Trøndelagen og Troms/Finnmark 

er mengden reinlav bestemmende 

for antall dyr pr. km2 . For det er 

vinterbeitet som er minimumsfaktoren 

i denne næringen. 

I tidligere tider var reinlav et viktig 

fôrtilskudd også for storfeet. I områder 

med godt med «måsså», var 

det vanlig å fortsette høyonna med 

å sanke reinlav. Da var det viktig at 

det var god fuktighet i luften, helst 

litt småregn. Da er laven myk og 

seig og kan rives av i store flak. 

Laven ble trakket sammen i store 

hauger til nesten mannshøyde. 

Haugene ble kjørt hjem om vinteren 

på slede. Nå var lavhaugen 

stivfrossen om enklere å håndtere, 

selv om den kunne veie over 100 

kilo. 

Av reinlav er det egentlig flere arter. 

For dyrefôr spiller det mindre 

rolle hvilken art det er, men til 

dekorasjoner er det bare en art, 

kvitkrull, som brukes. De andre 

artene er grå reinlav, lys(kvit) 

reinlav og fjellreinlav. Vi kan ta 

med en art til, kystreinlav, men 

denne har liten utbredelse, og betyr 

lite i økonomisk sammenheng. 

Felles for dem alle er at de er store, 

over 10 cm høye og har mange 

greiner. Kvitkrull (se bildet) har 

pene, runde greiner og topper. Grå 

- og Lys reinlav har glisnere forgreining 

og virker grovere. Det er 

en Grå reinlav midt på bildet. De 

skilles på fargen; den grå er grå og 

den lyse gulhvit. Fjellreinlav minner 

mest om Lys reinlav, men har 

vanligvis 3 greiner fra hvert delingspunkt, 

mens Grå - og Lys reinlav 

gjerne har 4. 

For dem som driver med plantefarging 

er det helst den Lyse reinlaven 

som er interessant. Ull farget 

med denne laven får en farge som 

blek ansiktsfarge. 

Oppover Østerdalen mot Røros 

drives det også i dag mosesanking. 

På dager med fuktig vær samles 

det store mengder med kvitkrull i 

lette kasser som settes til tørking 

opp langs furuleggene. Kassene 

fraktes så til kransbinderier og vi 

får etterhvert kjøpt dem i foredlet 

tilstand som dør-, bord- eller gravpynt 

til jul. For noen år siden var 

det reportasjer på TV om at du nå 

kunne få reinlav i alle regnbuens 

farger. Jeg foretrekker nå helst de 

naturlige fargene. 

GOD JUL! 

Olav B 


Lørdag 16. september kunne Hadeland 

by på strålende solskinn for 

de som samlet seg til årets møte på 

Sanner hotell. Der var 38 gilder, 7 

distrikter og hele landsgildeledelsen 

representert. 

LGM Olav åpnet møtet og ledet 

oss trygt gjennom alle sakene med 

godt beregnet tidsskjema. 

På lørdag holdt Knut W.Hansson 

fra NSF et innlegg og inspirerte oss 

i forhold til vekst og medlemsrekruttering. 

Begge speiderforbundene 

hadde en representant tilstede, 

Tore Torstad fra Norsk Speiderforbund 

og Ole Inge Bekkelund fra 

Norges KFUK-KFUM-speidere. De 

holdt hvert sitt innlegg om sitt forbund: 

status i forhold til medlemstall, 

prosjekter gjennomført og 

utfordringer framover. Til glede for 

oss i St Georgs gildene er begge 

forbundene «på god gli» med hensyn 

til samarbeidet med oss. 

Fordelt på åtte grupper hadde vi 

diskusjon rundt spørsmålene: 

1. Hva sier våre vedtekter om rekruttering? 

Er det noe som bør 

forandres i vedtektene? 

2. Bør det opprettes egne rekrutteringsutvalg 

(grupper) på landsplan, 

distriktsplan og /eller gruppeplan? 

3. Kan en klarere plan og målsetting 

for det enkelte medlem og/ 

eller det enkelte gilde gi en økt 

rekruttering? 

4. Har gildebevegelsen og de to 

speiderforbundene et felles ansvar 

for nåværende og tidligere medlemmer? 

På hvilke måter kan et 

eventuelt ansvar bevisstgjøres? 


Gruppenes diskusjoner ble presentert 

i plenum, og forslag overrakt 

til landsgildeledelsen som innspill 

til deres videre arbeid. 

En rekke orienteringer ble gitt: om 

gjennomført Nordisk Baltisk Treff i 

Bodø, om internasjonalt arbeid, 

om status for Speidermuseet og 

Frimerkebanken, om Fredslyset, 

m.m. 

Om kvelden kunne Sanner hotell 

som vanlig varte opp med en bedre 

middag til oss alle. I løpet av middagen 

holdt Anne Kristin Fegth en 

varm og tankevekkende tale. Hun 

belyste bokstavelig talt mangfoldet 

i medlemsmassen: ved hjelp av 

stearinlys viste hun at noen er nye 

og ranke, noen er gamle og nesten 

utbrente, og imellom dem finner vi 

alle andre varianter. 

Søndag møttes vi på parkeringsplassen 

etter frokost, og skulle reise 

til en «ikke så kjent» kirke for 

ottesang. Etter en kort biltur kom 

vi til Tingelstad gamle kirke som 

ligger like ved Hadeland Folkemuseum. 

Tingelstad gamle kirke er en steinkirke 

som trolig ble oppført på 

1220-tallet. De middelalderske 

takstolene over skipet er bevart, 

men av interiøret er det er kun 

krusifikset og steinalteret som er 

igjen fra middelalderen. Det nåværende 

interiøret er fra 1500- og 

1600-tallet. Prekestolen er datert 

1579 og skal være vår eldste bevarte 

prekestol, mens altertavlen er 

malt i 1699. Et unikt våpenskjold 

er malt på nordveggen i stort format. 

Det er datert 1632 og motivet 

viser det dansk-norske riksvåpen 

fra 1559. På kirkens tårn er en 

kopi av den originale Tingelstadfløyen 

fra 1100-tallet. Denne ble 

overført til Historisk museum i 

Oslo i 1985 og er utstilt der. Fløyen 

er en gjennombrutt plate med 

romansk bladverk. Den er laget av 

kobberlegering med forgylling og 

viser David som befrir et lam fra 

løvens gap. På toppen av fløyen er 

festet en støpt drage. Det er kun 

bevart to slike vindfløyer i Norge. 

Per Johannessen ledet oss gjennom 

ottesangen før vi reiste tilbake til 

Sanner. Etter et innlegg fra landsgildeledelsen 

ved Egil Hultin om 

langtidsplanen, var det tid for den 

offisielle avslutningen. Vi gikk deretter 

ut på plenen foran hotellet og 

gikk en løype med tankevekkende 

sitater fra Baden-Powell. Det var 

deltakeravgift på løypa, der inntekten 

går til «The Scout and Guide 

Spirit Flame project 2007». Løypa 

ble en god avslutning på en inspirerende 

helg. 

Grethe Baustad

1ste Kristiansand St.Georgs gilde 

ønsker gildesøsken fra hele landet 

velkommentil Sørlandet og 

landsgildeting 15.-17. juni 2007. 

Tinget åpner fredag 15. juni, slik det fremgår 

av rammeprogrammet. (dette p.g.a. 

«innkvarteringspakken» på kr 1950/2100 fredagsøndag 

m/alle måltider.) 

Selve tingdagene er lørdag 16. og søndag 17.juni. 

Planlagt tidsplan (m/forbehold om endringer) 

Fredag 15. juni 

Registrering ------------------------------- fra kl. 1700 

Kveldsmåltid ------------------------------------ kl. 1930 

Sørlandet i ord og toner --------------------- kl. 2000 

Lørdag 16. juni 

Frokost-------------------------------------------- kl. 0730 

Åpning -------------------------------------------- kl. 0900 

Lunsj----------------------------------------------- kl. 1200 

Forhandlinger fortsetter --------------------- kl. 1315 

Festmiddag -------------------------------------- kl. 2000 

Søndag 17.juni 

Frokost--------------------------------------------- kl 0730 

Gudstjeneste i Søgne gml. Kirke--------------- 0900 

Tur til Ny-Hellesund ----------------- kl. 1000 –1300 

Forhandlinger m/avslutning-------kl. 1300 - 1400 

Lunsj------------------------------------------- ca kl. 1400 

Tingstedet er Agder folkehøgskole i Søgne, hvorAgder kurssenter ligger 

i tilknytning til skolen. Skolen og kurssenteret har 

innkvarteringsmuligheter for ca 170 personer, fordelt på doble- og 

enkle rom og nødvendige faciliteter for øvrig. Her er det særpreget, 

vakker sørlandsnatur, med utsikt til Ny-Hellesund og skjærgården. 

Ledsagerprogrammet 16. juni starter like etter 

åpningen og byr på tur til Kristiansand og omegn 

(kjente steder). 


18 ST. GEORG • NR 3 - 2006

Tenn lys i verdens dype natt! 

Trøst hver skjel som kjenner seg forlatt! 

Å, gi dem lyset ditt, du lysets Gud, 

så de får del i julens glade bud! 

Med disse ord ønsker 

Landsgildeledelsen alle gildevenner 

RIKTIG GOD JUL OG 

GODT NYTT ÅR! 

Tusen takk for gaven til 

St. Georgsfondet! 

Ved landsgildetinget neste år 

står alle medlemmer av Landsgildeledelsen 

på valg. To av 

dagens medlemmer, Anne Kristin 

Feght og Per Johannessen, 

kan ikke gjenvelges da de har 

sittet i sine perioder ut, 6 år. 

De andre medlemmene kan 

gjenvelges. 

Valgkomiteen, som består av 

Bjørg Walstad, Per Harald 

Bratvold og Harald B. Pettersen, 

ønsker et stort engasjement 

fra medlemmene i denne 

viktige sak. 

Har du et forslag på et medlem 

du tror kan og vil gjøre en inn- 

1. Notodden og 1. Eiker, kr 500,-. 1. Romerike, kr 500,-. 

1. Toten, kr 1000,-. 2. Steinkjer, kr 500,-. 1. Hamar, 

kr 1000,-. 

Takk for gaven til St. Georg kapell 

1. Romerike, kr 1000,-. 12. Oslo-Nordberg, kr 500,-. B. 

Gundersen, kr 250,-. 1. Bergen, kr 500,-. 4. Horten, kr 

200,-. 1. Asker, kr 1000,-. 1. Kolbotn, kr 160,-. 1. Jarlsberg, 

kr 500,-. 2. Lier, kr 1000,-. 1. Rælingen, kr 200,-. 

Landsgildetiget 2007 

Valg 

sats for vår bevegelse, så send 

navnet til oss. Vi skal ta den videre 

kontakt. 

Dagens medlemmer av Landsgildeledelsen 

vil etter hvert bli 

spurt om de tar gjenvalg eller 

ikke, men det er heller ikke forbudt 

å komme med forslag på 

gjenvalg av disse. Det kan være 

en god støtte. 

I neste rundskriv vil det komme 

en nærmere redegjørelse til 

hvert enkelt St. Georgs Gilde. 

Forslag sendes til valgkomiteen, 

St. Georgs Gildene i Norge, 

Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo 

Fra valgkomiteen 

Astrid Thorslund; 5. Fredrikstad, febr.06 

Arna Hårsaker; 1. Trondheim, juni 06. 

Bernt Hedemark; 1. Høvik, juli 06. 

Gerd Holm; 1. Kristiansund, juli 06. 

Dagfinn Winsnes; 1. Porsgrunn, juli 06 

Margaret I. Axelsen; 8. Oslo-K., aug. 06 

Magna Aarset; 2. Kolbotn, sept. 06 

Erik Martin Johanssen; 6. Oslo, sept. 06 

Nye medlemmer: 

1. Kristiansand: Inger Sofie Edvardsen, 

Kitty Kjærnet 

1. Porsgrunn: Eli-Brit Kongelbæk, Kaare 

Thorsen, Agnar Nornes, Inger-Lise 

Myhre, Aadne Myhre 

Notodden og omegn: Berit Rønningen 

3. Nesodden: Magne Iverslien, Karin 

Iverslien 

1. Hamar: Tordis Strand Hansen, John 

Helge Tangnes 

Speidermuseets rapport 

for 3. kvartal 2006 

Besøk i perioden: 

1 gruppe med 2 voksne og 2 barn 

1 gruppe med 2 voksne og 2 barn fra 

Italia. 

1 voksne (enkeltbesøk) 

Fra Speidermuseets Venner har vi mottatt 

kr 850,- og i gaver kr 2.100,- 

Vidar Nicolaisen, kr 500. Synnøve Løchen, 

kr 1.000. Konnerud speidergruppe, 

kr 600. 

Kontoret flytter 

11-12. desember 2006 

Ny besøksadresse: 

St. Olavs gate 25, Oslo 

Postadresse: 

Boks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

Nytt telefon nummer: 

22 20 16 95 


Returadresse: 

St. Georgs Gildene i Norge 

Øvre Vollgt. 9 

0158 OSLO 

Kjære Gildevenn. 

Adventstiden er over oss. Sannsynligvis 

er også første søndag i advent akkurat 

over da dette bladet når deg. Forhåpentligvis 

har du Fredslyset i tankene, og 

kanskje har du også vært med på en 

Gudstjeneste eller Lysmesse hvor 

Fredslyset har hatt en sentral plass. 

Fredsprisen deles ut 10. desember, og vi 

kan glede oss over at den går til Mohammad 

Yunus og Grameen Bank, som har 

arbeidet for å hjelpe fattige og arbeidsløse 

til å kunne få seg et arbeid for å forsørge 

seg og sin familie. 

Fredslysets start var jo akkurat for å tenne 

«lys i mørket», den gang til fordel for 

nødlidende og handikappede i det lukkede 

Øst Europa. 

Bruk Fredslyset til å tenne lys for alle 

rundt deg i denne mørketiden. 

Gildekontoret ønsker deg og dine en fin 

adventstid, og en RIKTIG GLEDELIG JUL 

med adventsversene til Eyvind Skeie. 

Tenn et lys! 

B-blad 

Et lys skal brenne på denne lille jord, 

den blanke himmelstjerne, der hvor vi og alle bor. 

Må alle dele håpet så gode ting kan skje. 

Må jord og himmel møtes – et lys er tent for det. 

Tenn lys! 

To lys som skal skinne for kjærlighet og tro, 

For dem som viser omsorg og alltid bygger bro. 

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. 

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster 

dem. 

Tenn lys! 

Tre lys skal flamme for alle som må slåss 

for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss. 

Må ingen miste motet før alle folk er ett. 

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. 

Tenn lys! 

Nå stråler alle de fire lys for ham 

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. 

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så! 

Nå møtes jord og himmel i barnet, lagt på strå.

FRA GILDEMESTERMØTE 2006 - St. Georgs Gildene i Norge

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

FRA GILDEMESTERMØTE 2006 - St. Georgs Gildene i Norge

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?