Nordens apostel: - Foreningen Norden

www2.norden.no

Nordens apostel: - Foreningen Norden

magasinet

NORDEN

Nr. 2 – 2008

TEMA: LANDSMØTET

• Møt foredragsholderne:

Kristina Persson

Sylfest Lomheim

• Aktualitet og aktivitet

fremfor møter og administrasjon

• Nordisk språkfellesskap –

en samfunnsøkonomisk nytteverdi

Nordens apostel:

Inge LønnIng

Norden og EU

Norden rundt i telt

www.norden.no 02/2008 1


2

LEDER

Styreleder Tove Veierød

NESTE NUMMER:

Norden nr. 3/2008

kommer ut i slutten

av september Frist

for innlevering av

materiell er den 15.

august 2008.

FORSIDEFOTO:

Inge Lønning

Les intervjuet på

sidene 8-11.

02/2008 www.norden.no

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Web: www.norden.no

ISSN:

0807-1950

OPPLAG:

7500

Forsommer og Landsmøtedager i Stavanger

I DISSE DAGER foregår de siste forberedelser

til Landsmøtet i Stavanger – et møte vi fra

Landsstyret og administrasjonenes side ser

frem til med glede og forventning. Landsmøtet

er en viktig begivenhet og en møteplass for oss

alle, med mulighet for både viktige diskusjoner

og sosial kontakt.

Den perioden vi nå legger bak oss, har vært

aktiv og spennende, både i distrikts- og lokallag

og i landsstyret. Fra styrets side har vi lagt vekt

på økt kontakt med lagene blant annet ved å

legge styremøtene til sentrale steder i landet

og å møte medlemmene. Det har gitt nærhet

til og innsikt i lagenes arbeid og aktiviteter, og

det er imponerende å se hva lokallagene får til

og bidrar med i det nordiske fellesskapet.

Landsstyret har hatt fokus på de hovedområdene

som ble vedtatt på landsmøtet

i Kongsvinger med særlig vekt på nordisk

språkfellesskap. Fortsatt nordisk språkforståelse

handler i høy grad om å bevare vår felles

nordiske identitet.

Foreningen Norden er imidlertid mer enn en

medlemsorganisasjon.

Vi arbeider også for at andre skal tenke nordisk,

og vi tror at vi sammen med våre nordiske

søsterorganisasjoner har en viktig rolle som

ANSVARLIG REDAKTØR:

Per Ritzler

E-post: per@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

PrinfoUnique

INNLEGG:

Innlegg sendes som e-post

eller til Foreningen Norden

per post. Redaksjonen tar ikke

ansvar for materiell som ikke

er bestilt. Innsendte artikler blir

ikke returnert dersom det ikke

blir bedt om det. Redaksjonen

forbeholder seg retten til å

redigere artikler og til å bruke

disse på Foreningen Nordens

internettsider: www.norden.no

pådriver og premissleverandør overfor andre

organisasjoner, politikere og opinionsdannere.

Jeg håper og tror landsmøtet vil bli en arena

for viktige diskusjoner om målsetting og nye

arbeidsoppgaver og utfordringer for foreningens

arbeid i neste periode.

Men forventningene er ikke bare knyttet til

Landsmøtet. Vi opplever i disse dager en nordisk

forsommer – med alt det som følger med

av sol, varme og lyse kvelder og netter. Etter

hvert står ferien for døren med mulighet for

avkopling og nye opplevelser. I denne utgaven

av Magasinet Norden kan du bli med på kryss

og tvers i Norden og få noen smakebiter på

hva man kan oppleve av vakker natur, kultur og

mattradisjoner i våre nordiske naboland. Noen

foretrekker campingliv, andre bil eller båtreise.

Uansett reisemåte og formål med oppholdet,

gir det mulighet til nærkontakt med våre

nordiske naboer og bidrar til å styrke og videreutvikle

det nordiske kulturfellesskapet.

Jeg ser frem til spennende landsmøtedager

i Stavanger, og ønsker alle en god, varm og

opplevelsesrik nordisk sommer!

TOVE VEIERØD

STYRELEDER

ABONNEMENT:

Får du gjennom et medlem-

skap i Foreningen Norden.

Meld deg inn på våre nettsider:

www.norden.no eller benytt

innmeldingsblanketten bak i

bladet. Du kan også melde deg

inn ved å sende en mail til

foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet 16.

mai 2008.


INNHOLD

2

3

4-5

6-7

8-11

12-13

14

15

16-17

18-19

Leder

Innhold

8

Norden rundt i telt

Boligbytte i Norden

18

4

Inge Lønning – Nordens apostel

Den nordiske velferdsmodellen og EU

Aktualitet og aktivitet

Nordisk språkfellesskap

Kristina Persson og Sylfest Lomheim

En äkta Lofottorsk...

20-21

22-23

24

25

26-27

28

29

30

31

32

22

Et lite wienerbrød

Välkomna till Nakskov Fjord

Hedemarken Ungdomskor til Tallin

På vennskapstur til Karibien

Nytt fra våre lokallag

Hett, nordisk møte i Tyskland

Medlemsinfo/innmelding

Nordens medlemsshop

Nordisk boktilbud fra Norli

Dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 02/2008 3


St Anna kyrka på Hamnö, Kökar, er bygget

på resterne af franciskanerklostrets kirke.

Den nuværende kirke stod klar år 1784.

Hvert år i begyndelsen af juli fejrer man her

en økumenisk Franciskusfest.

Norden rundt i telt

De nordiske lande kappes om at tiltrække turister. Sverige er fantastisk, javist, og Norge ligner et

postkort hele vejen fra nord til syd. Men også Finland har mange perler at byde på.

TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK

Nogle mennesker stopper med campinglivet

når de nærmer sig de 60. De bliver

mere bekvemme og vil hellere nyde et fler-

stjernet hotel. For os gik det lige omvendt. Et

smukt blåt telt og to madrasser blev indkøbt.

De gode soveposer var allerede kommet i hus i

form af en fødselsdagsgave.

En smuk eftermiddag i juni drog vi af sted fra

hjemmet i det sydlige Sjælland. Første overnatning

blev på et hyggeligt vandrerhjem i Järna,

syd for den svenske hovedstad. Næste morgen

gjaldt det om at forcere Stockholms myldertrafik,

hvilket gik overraskende nemt. Vores

mål var Grisslehamn. Herfra sejler Eckerö-

4

02/2008 www.norden.no

linjen til Åland til betydeligt billigere priser

end de store flydende hoteller hos Silja og

Viking Line.

SMUKKE ÅLAND OG KÖKAR

Ålandsøerne er et smørhul, og en stadigvæk

nogenlunde velbevaret hemmelighed. Vi

kiggede på æbleplantager, svømmede i en

indsø og spiste dejlig aftensmad oppe i Getabergen,

et klippeområde på den nordlige del af

Fasta Åland, som hovedøen kaldes.

Fra Långnäs kan man sejle med skærgårdsfærger

gennem den ålandske arkipelag til

Finland. Eneste krav er at man tager en over-

natning undervejs. Og med mange smukke øer

at vælge mellem er det jo ingen sag. Men bestil

billetter i god tid, skærgårdsfærgerne kan kun

have et begrænset antal biler med.

Vi ville se Kökar, den fjernest liggende af alle

øerne, og den sydligste af de seksten ålandske

kommuner, med kun 300 indbyggere. M/S

Skiftet bragte os dertil efter to en halv times

solskinssejlads. Vi fandt Sandvik gästhamn,

øens hyggelige campingplads. Der var ikke

andre gæster end os, så vi kunne slå vores telt

op for verdenspremiere på den mest perfekte

græsplet mellem klipperne, med det dejlige blå

hav bare nogle meter fra teltåbningen.


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Den lange sandstrand i Kalajoki er unik for finske forhold, og de lokale kalder den også stolt “Nordens Riviera”. Her findes både

badehotel, campingplads, vandland for børn, golfbane, naturstier og meget mere.

Vi lejede cykler, og lidt senere trillede vi afsted

til Brudhäll, øens fine hotel og restaurant

i rødmalet træ lige ved vandkanten. Her nød

vi lækker aftensmad på terrassen. Solen stod

endnu højt på himlen, og vandet klukkede

under gulvplankerne. Livet er ikke det værste

man har!

Kökar kunne nemt give stof til en hel

artikel. Her lå for eksempel i 1400-tallet et

franciskanerkloster, lige hvor den nuværende

kirke er bygget. Hvert år i begyndelsen af juli

fejrer man en økumenisk Franciskusfest, der

samler hundredvis af deltagere fra hele verden.

På øen ligger også Otterböte, en sæljægerboplads

fra bronzealderen. Forfatteren Ulla-Lena

Lundberg stammer fra Kökar. Læs hendes bog

”Leo” om den ålandske sejlskibsepoke!

VASA OG KALAJOKI

Fra Kökar fortsatte vi med færgen til Galtby på

Korpo, en af øerne i den åbolandske skærgård.

Fra Korpo går der en lille færge videre til Nagu,

hvor en gammel klassekammerat meget passende

har slået sig ned. Vi mødtes igen et par

dage senere til stort skolejubilæum i min fødeby

Vasa, i Österbotten ved den finske vestkyst.

Vasa ligger ved Kvarken, det smalleste

sted i den Botniske bugt. Kvarkens skærgård

kom i 2006 med på Unescos liste for verdens

naturarv, på grund af usædvanlige geologiske

processer i forbindelse med istiden. Da

dannedes blandt andet De Geer-morænerne,

såkaldte vaskebrætsmoræner.

Fra Vasa gik turen videre nordpå. Vores

næste mål var Kalajoki – Finlands eneste store

sandstrand med klitter, og derfor berømt og

velbesøgt. Nordens Riviera kalder de lokale i

al beskedenhed området. På ægte finsk hedder

klitterne ”hiekkasärkät”, hvilket kan være

praktisk at vide med hensyn til kort og skilte,

da egnen er rent finsksproget.

Uleåborg lidt længere nordpå er en flot by

med 130.000 indbyggere, universitet og livlig

torvehandel. Kig endelig indenfor i saluhallen!

Her sælges mange delikatesser, og laksesuppen

koster kun halvdelen af prisen på torvets

udendørsrestauranter.

Vi fortsatte vejen rundt om den Botniske

bugt. Grænsebyen Haparanda er et stop værd.

Egnens magnet, det nye Ikea-varehus, trækker

kunder i fulde busser langvejs fra. Byen har en

sjov blanding af svensk og finsk kultur.

Luleå derimod er genuint svensk. Gammelstads

kyrkstad med sine 408 rødmalede

’kyrkstugor’ er den rene idyl. Den er velfortjent

kommet med på Unescos liste for verdensarv.

HØJE BJERGE OG DYPE DALE

Fra Luleå gik turen videre sydpå. Listen over

svenske vandrerhjem viste et smukt sted i

Burträsk. Vejen dertil så nem ud på kortet,

men vi brugte lang tid på små grusveje uden

skiltning, indtil vi endelig fandt frem til den

flotte rødmalede bygning. Burträsk er kendt

for sin Wästerbottensost, som vi dog aldrig

nåede at få smagt.

Næste stop var Höga Kusten mellem

Örnsköldsvik og Kramfors, også den med på

Unescos verdensarvsliste. Her kan man snildt

bruge flere dage.

Mens kysten på den finske side af Kvarken

er næsten flad, viser Höga Kusten som navnet

fortæller helt anderledes imponerende landskaber.

Der er høje bjerge og dybe dale. Højest

er Skuleberget, 294 meter over havet. Oppe

fra toppen har man en formidabel udsigt over

landskabet. Men mindst lige så flot er det at

opleve de mange små røde huse i landsbyerne

ude ved selve kysten.

Fra Sundsvall kørte vi stik vest mod Trondheim,

og den sidste uge af ferien brugte vi på

Trondheim og vejen ned langs kysten, hvor vi

så flere af de uendelig flotte landskaber Norge

kan byde på. Den sidste nat slog vi teltet op ved

Moysand udenfor Grimstad. På dansk lyder

begge navne som det modsatte af smukt, så vi

var jo nødt til at opleve det live. Men heldigvis

levede de slet ikke op til sine navne.

Vi kom tilbage til Danmark Sankthansaften,

og kunne i de sidste timer af turen skimte

mange bål i natten. I små tre uger havde vi kørt

6000 kilometer og sejlet med i alt 16 færger. Og

efter hjemkomsten kunne vi endnu en gang

bekræfte hinanden i hvor smukke de nordiske

lande er!

Læsetips:

”Ytterst. Kökar mitt i havet” (2005), af

Katarina Gäddnäs (forfatter og tillige den

lokale præstekone)

”Leo” (1989) af Ulla-Lena Lundberg

Nyttige websider:

www.alandstrafiken.ax/farjorna.htm

www.kokar.aland.fi

www.kvarkenguide.org

www.kalajoki.fi

www2.lulea.se/gammelstad

www.burtrask.com

www.hogakusten.com

www.sommarhagen.com

www.tannforsen.com

www.norden.no 02/2008 5


6

BOLIGBYTTE I NORDEN

Nordisk boligbytte

En annerledes ferie kan være å bytte bolig med en familie i et annet nordisk land – eller i verden

for øvrig. Boligbytteorganisasjonen Intervac har solide nordiske aner. TEKST: HJALMAR KJELL KRISTIANSEN

Ordningen går ut på at medlemmene i Intervac kort

og godt bytter bolig og kanskje også bil i ferien. Resul-

tatet blir en rimelig ferie uten hotellregning og uten utgifter

til leiebil.

BILLIG FERIEFORM

Intervac ble startet som en non-profit-organisasjon i Europa

tidlig på 1950 tallet. Organisasjonen ble aktiv i Norge i 1953.

Grunnleggerne var en gruppe lærere som var på utkikk etter

en måte å kunne reise billig og dermed oppholde seg gratis i

andre land. Det ble snart klart at bytte av bolig og eventuelt

også bil, var en svært billig ferieform som dessuten fremmet

vennskap og forståelse mellom mennesker i ulike land

Siden har Intervac-konseptet bare vokst – først og fremst

som en følge av uttalelser fra fornøyde boligbyttere over hele

verden. I øyeblikket er Intervac aktivt i 50 land og legger til

rette for boligbytte for ca. 12.000 familier over hele verden

hvert år. Navnet Intervac er en sammensetning av de engelske

ordene international og vacation (ferie).

I hvert land er det en leder som på frivillig basis organiserer

Intervac-arbeidet i landet. De nasjonale lederne møtes hvert

år til et årsmøte der virksomheten drøftes og videre planer

legges. Det velges dessuten et styre som leder den internasjonale

virksomheten.

Lederen av Intervac Norge er artikkelforfatteren Hjalmar

Kjell Kristiansen fra Kråkerøy i Fredrikstad. Han er tidligere

aktivt Norden-medlem i Øvre Eiker og Sarpsorg, samt en av

stifterne av Foreningen Nordens distriktsorganisasjon i Østfold.

Artikkelforfatter Kristiansen er nå i gang med en ny aktiv periode

i Foreningen Norden idet han tar initiativet til å starte opp

igjen Norden-foreningen i Fredrikstad.

BESTILLING

Den interesserte kan gå inn på www.intervac.no og finne alle

opplysningene der. Som innmeldt i Intervac Norge, får man

en egen beskyttet hjemmeside med bilder og opplysninger om

familiære forhold og ferieønsker. Årskontingenten for 2008 er

på kr 800,- men medlemmer i Foreningen Norden, får kr 200,-

i rabatt.

www.intervac.no

02/2008 www.norden.no

Lederen for Intervac Norge, Hjalmar Kjell

Kristiansen ønsker Norden-medlemmer hjertelig

velkommen som boligbyttere.

Gjennom Intervacs nettsider finner boligbyttere

over hele verden frem til hverandre. Bildet under

er fra Åland.


BOLIGBYTTE I NORDEN

Tom og Cicel har hatt mange gode

ferieopplevelser som boligbyttere

gjennom Intervac.

Norden-medlemmer

og ivrige boligbyttere

Lærerparet Cicel Dahl og Tom Knutsen på Greåker i Sarpsborg har vært aktive Norden-medlemmer

i en årrekke. Samtidig har de lang erfaring som boligbyttere gjennom Intervac Norge.

TEKST: HJALMAR KJELL KRISTIANSEN

Vi møter paret idet de har logget seg inn

på www.intervac.no og vurderer rekken

av aktuelle boligbyttepartnere for sommer-

ferien i 2008. Spørsmålet er hvilket land de skal

velge i år; Finland, Sverige – eller blir det Danmark

i år igjen?

VERDIFULL FERIEOPPLEVELSE

Cicel og Tom har to byttealternativer: Enten

boligen på Greåker i Sarpsborg eller hytta i

Telemark. Hittil har de byttet bolig hele sju

ganger, og de har opplevd at byttepartnerne i

ulike land har blitt varige venner.

– Boligbytte gir andre og mer verdifulle

ferieopplevelser, sier Tom. I stedet for å sitte på

et hotellrom og på en måte betrakte feriestedet

fra utsiden, kommer du ved denne feriemåten

på innsiden av lokalsamfunnet. De nye vennene

sørger for at gjestene blir innlemmet i

vennekretsen. Ja, vi har til og med blitt invitert

i bryllup!

– De senere år har Danmark og København

vært feriestedet nr. 1 for oss. Vi opplever at

mens vi setter pris på storbyens mange tilbud,

ønsker københavnerne helst å besøke tømmerhytta

vår med torv på taket. Den har stor bytteverdi,

sier Cicel.

TILLITSFORHOLD

Begge forteller at det var ønsket om rimelige

ferieopphold i etableringsfasen som gjorde

boligbytte aktuelt i sin tid. Når årsavgiften til

Intervac Norge er betalt, bor boligbytterne

gratis hos hverandre. Resultatet er en ferie uten

hotellregning og også uten leiebilkostnader

dersom partene også ønsker å bytte bil.

Cicel og Tom har aldri opplevd misligheter

av noe slag i forbindelse med boligbytte.

– Når vi bor i hverandres boliger oppstår det

et tillitsforhold der begge parter er interessert i å

ta vare på boligen på beste måte, sier Cicel.

Begge mener det er vel anvendt tid å gå nøye

gjennom Intervacs tilbud. Annonsen deres på

Intervacs webområde “selger” huset eller hytta

til interesserte byttepartnere. Der-etter kommuniseres

det på e-post til en kommer frem

til en kontraktsfestet avtale. Alle kontraktformularer

ligger inne på nettet.

GODT SUPPLEMENT

Cicel og Tom mener begge at Intervacmedlemskapet

er et glimrende supplement til

aktivitetene i Norden-samarbeidet. Boligbyttet

gir Norden-medlemmer anledning til mer

langvarige ferieopphold i de andre nordiske

land uten at det resulterer i noen økonomisk

belastning.

www.norden.no 02/2008 7


8

02/2008 www.norden.no

FOTO: SKANEPHOTO.COM/NORDEN.ORG


PORTRETT: INGE LØNNING

Nordens apostel

Det må gå noen direktelinjer fra Treriksrøysa og Kalmar til Inge Lønnings kontor på Stortinget

i Oslo. I hvert fall er det få norske politikere som har markert seg så sterkt i troen på et nordisk

politisk fellesskap. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

Inge Lønning

4 Født 20. februar 1938 i Fana, Hordaland.

4 Fire barn og fire barnebarn

4 Dr. Theol. Professor i teologi ved

Universitet i Oslo fra 1971

4 Rektor ved samme universitet fra

1985 til 1992.

4 Leder av Europabevegelsen fra 1993

til 1995.

4 Stortingsrepresentant for Høyre

siden 1997.

4 Stortingets visepresident i perioden

2001 til 2005. Er nå president i Lagtinget.

4 President i Nordisk Råd i 1993 og

leder for Stortingets delegasjon til

Nordisk Råd i 2006/2007. Nå er Lønning

delegasjonens nestleder.

Før en kommer så langt som til

kontoret, har besøkende gått forbi to utgaver

av den norske løve, inn dørene til Norges

nasjonalforsamling og gjennom en sal med

portretter av de edsvorne mennene på Eidsvoll

og byster av tidligere norske presidenter. Midt

i dette historiske landskapet sitter Inge Lønning

med to norske flagg på veggen, tegnet av

barnebarnet August, og snakker varmt – om

Sverige. Nå ja, ikke Sverige spesielt, men om

nordisk samarbeid generelt. Og når stortingspolitiker

og lagtingspresident Lønning snakker,

ja da lytter vi.

– Lønning bruker sin rike kunnskapsbase

og eminente retoriske gave til fordel for store

og små saker som angår nordboerne, sier Dagfinn

Høybråten som etterfulgte Lønning som

Norges president i Nordisk råd.

DAG FOR DEBATT

Høyrepolitikeren velger grønt for anledningen,

og skjenker Farris med limesmak. Han er

snakkesalig, behagelig, humoristisk og interessant.

Dagen har vært tett med møter, og snart er

det ny votering i stortingssalen. Likevel håndterer

Inge Lønning kunsten å være ordentlig

til stede, selv om vi er mange som vil ha en bit

av ham denne ettermiddagen.

– Kan du unnskylde meg? Jeg må bare svare

på denne telefonen. Tabloid 18.30? Det skal gå

bra. Ja, det er flott at det ser ut til å ordne seg,

men spørsmålet er naturligvis hvilke penger,

hvor har man funnet dem og hvem tar vi dem

fra, sier Lønning, og har takket ja til å være deltaker

i debattprogrammet på TV2. Så ringer P4.

– 17. 30. Det er direkte, er det ikke? Ja, det er

greit.

Lønning kommer til å unngå ettermiddagssola

i maivarme Oslo. I stedet blir det to mediedebatter

om sykehushotellet ved Rikshospitalet.

Han er medlem i helse- og omsorgskomitéen og

mener mye om regjeringspartienes håndtering

av saken.

– Men vi var i Baltikum, ikke sant?

+

www.norden.no 02/2008 9


FOTO: MARIT KLEPPE EGGE

10

PORTRETT: INGE LØNNING

Inge Lønning er for tiden inne i sin tredje periode på Stortinget, og har sittet i tre stortingskomiteer. For tiden er han opptatt av helsepolitkk og det nye pasienthotellet ved Rikshospitalet.

NORDISK NÆRMILJØ

Jo, vi var der. Inge Lønning har nettopp trukket

fram det som skjedde i Baltikum på 90-

tallet som et godt eksempel på hva nordisk

samarbeid i nærområdene kan bety.

– Her har vi i de nordiske landene gjort en

innsats som monner og som har gitt varige

resultater. Baltic Assembly er bygget opp med

Nordisk Råd som modell. Vi har tatt flere

initiativ i fellesskap, blant annet når det gjelder

nedrustning og nå senest i Hvite-Russland, forteller

Lønning.

Han merker det hele tiden. ”Folk flest” heier

på nordisk samarbeid. Sympatien går i alle

himmelretninger over Skagerrak, Østersjøen

og Norskehavet, og det til tross for at vi har

en forhistorie som viser at vi i perioder har

vært alt annet enn milde mot hverandre.

Assymetri både når det gjelder Nato-medlemskap

og tilhørighet i EU har heller ikke ødelagt

vitaliteten i det nordiske fellesskapet.

02/2008 www.norden.no

– Vi har felles historie, tilhører et felles

språkområde og har hatt et formalisert samarbeid

gjennom Nordisk Råd i over 50 år. Vi

har fått gjennomslag for praktiske fordeler som

passfrihet og felles arbeidsmarked. Det er slikt

som borgerne setter pris på. Men samarbeidet

har nok høyere status på grasrota enn i det parlamentariske

system og i media, innrømmer

Lønning, som har opplevd at det arrangeres

viktige møter i Nordisk Råd uten at norske medier

gjør særlig mer ut av det enn et skuldertrekk.

– Dette er et interessant. fenomen. Vanligvis

opplever vi at ”eliten” priser internasjonale

avtaler, mens grasrota er skeptisk. I nordisk

sammenheng ser vi altså det motsatte, sier

Lønning.

VERDENSBORGER-GENER

Selv har han blikk for mange former for samarbeid

med nær og fjern radius. Med passer-

spissen plassert i Norge, vil han helst slå sirkler

både omkring Norden og rundt Europa.

I de hektiske årene rundt forrige norske

folkeavstemning om EU, var det Lønning som var

leder i Europabevegelsen. Også i nordisk sammenheng

oppleves hans internasjonale perspektiv.

– Alle bergensere er jo verdensborgere av

natur, ler Lønning med skarre-r.

Han vokste opp i Fana hos foreldre som han

beskriver som ”meget samfunnsengasjerte”. I

gymnassamfunnet på Katten, klengenavnet på

Katedralskolen i Bergen, fikk Lønning testet

sine ferdigheter som debattant. Hvis han skal ta

imot rosen for å være en god retoriker, vet han

også hva han først og fremst kan takke det for:

De klassiske språkfagene.

– Jeg gikk latinlinjen, og som teologistudenter

lærte vi både hebraisk og gresk. Å stelle

med klassiske språk kaster mye av seg, ikke

bare med tanke på kulturdimensjonen. Har du

interesse for antikken, kan du ikke unngå retorikken,

sier Lønning.


PORTRETT: INGE LØNNING

SPRÅKLIG NATURTALENT

Briljant taler, retorikkens mester, intelligent

debattant. Lønning har fått sitt språkpass

påskrevet både av medspillere og motparter.

Hans litt avslepne bergensdialekt er så å si

rensket for lettvinn sjargong og engelsk-

smittede ord. Inge Lønning snakker sirlig løkke-

skrift. Ordene ligger der elegante og ordnet,

pyntet med border av vidd og ironi.

I bokhylla på kontoret står flere utgaver

av ordbøker i store formater. Bergenseren,

som fikk nynorsken i øret gjennom alle barn-

dommens ferier i Sunnhordland, behersker

begge de norske målformene like godt. Han

innrømmer å ha hatt et livslangt kjærlighetsforhold

til språk, og han irriterer seg grenseløst

over språklig inkompetanse:

– Jeg sitter billedlig med rødblyanten i hånden

når jeg leser. Dokumentene jeg får her på Stortinget

er intet unntak. Det er mange faglig kompetente

mennesker som har store problemer med

å uttrykke seg skriftlig og muntlig, sier Lønning,

INTELLEKTUELL BAUTA

På samme måte som formidling av kunnskap

kan forkludres gjennom dårlig språk, blir god

retorikk tom og tafatt uten kunnskap i bunn.

Her er Lønning bedre skodd enn de aller fleste.

Leder i Unge Høyre Torbjørn Røe Isaksen

kaller Høyres ideologipolitiske nestor for en

intellektuell bauta.

Lønning turnerer temaskifter med imponerende

presisjon og et tilsynelatende uttømmelig

lager av viten enten det dreier seg om

internasjonal politikk, helsepolitikk, utdanning,

ideologi og teologi. Hva snakker han helst om?

– Jeg liker til enhver tid å snakke mest om

det jeg holder på med for øyeblikket. Nå er det

helsepolitikk, svarer Lønning.

Så når du snart skal gå i to mediedebatter om

sykehushotell, er du helt fri for nerver?

– Ja. Vanens makt er stor – også når det

gjelder debatter. Men det bør jo dreie seg om

en sak jeg kan noe om.

Du greier kanskje å overbevise om det skulle

dukke opp noe du ikke kan også?

– Jeg kan vel snakke meg ut av det, men det

blir aldri spesielt vellykket, sier Lønning.

UTÅLMODIG OG UTHOLDENDE

Heltidspolitikeren har hatt permisjon fra professoratet

sitt ved Universitetet i Oslo siden

1997. I februar ble han avskjediget i nåde, som

det så vakkert heter når en embetsmann har

nådd aldersgrensen. Teologen er med andre

ord pensjonert som professor. Foreløpig sier

han ingenting om han har tenkt å stille seg til

Inge Lønning i sitt rette element – på talerstolen i Stortinget etter avstemningen om endring av den såkalte EU-paragrafen i

Grunnloven. Etter en fire timer lang debatt ble forslaget forkastet med 87 mot 75 stemmer.

disposisjon for en ny periode som stortingspolitiker.

– Nå er jeg i den tredje perioden og sitter i

den tredje stortingskomiteen. Jeg pleier å fleipe

med at jeg ikke gir meg før jeg har vært gjennom

alle komiteene. Det tar vel 40 år til, ler

Lønning.

Men behovet for stadig å prøve noe nytt

er ramme alvor. Jo eldre han blir, jo viktigere

blir nettopp det. Lønning ønsker ikke å kjøre

seg fast i hjulspor som går dypere og dypere i

samme retning. Men så lenge hjulene svinger

hit og dit og det fortsatt er mye plass på veien

til videreutvikling og nyskaping, har han en

utholdenhet på linje med Moses.

Nylig ble ”Kirke og kultur” kåret til Årets

tidsskrift, og da redaktør Inge Lønning tok imot

prisen under mediedagene i Bergen, hadde han

følgende hilsen til juryen: Tatt i betraktning av

at ”Kirke og kultur” har eksistert siden 1894 og

at jeg har vært redaktør 40 år, er det fristende å

si som indianerne sa til Colombus: Endelig er

vi oppdaget!

www.norden.no 02/2008 11

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX


12

EU OG NORDEN

Den nordiske velferdsmodellen og EU:

Motsetning eller forutsetning?

”Truer EU den nordiske velferdsmodellen” lød spørsmålet en dag i Oslo i mai. Svarene varierte. Fra

noen nølende nei til mer bastante ikke! TEKST: PER RITZLER

Den nordiske samfunnsmodell kjennetegnes

som kjent av noen valg og verdier

som til sammen innebærer et samfunn med

en relativ god sosial trygghet, offentlige goder,

likestilling og valgmuligheter. Den nordiske

modell er konkurransedyktig på tross av, etter

manges mening et høyt skattenivå, og betraktes

av deler av verden som et forbilde.

SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET

Spørsmålet om EU truer den nordiske samfunnsmodellen

var tema for en paneldebatt

i regi av Europakommisjonens delegasjon i

Oslo og Europakommisjonens representasjonskontor

i Stockholm. Begrunnelsen i følge

arrangørene var kort og grei; EU trenger mer

offentlig debatt. Paneldeltakeren Margot Wallström

er visepresident i Europakommisjonen,

og leder en demokratiseringsprosess i EU hvor

hun arbeider med å virkeliggjøre og forankre

viktige unionsverdier.

– Solidaritet og rettferdighet må få en mening,

sier hun; først da kan innbyggerne identifisere

seg med og engasjere seg i EU.

FELLES UTFORDRINGER

– I globaliseringsperspektiv skiller landene

i Norden seg ut, forteller Margot Wallström.

Vekst og sysselsetning ligger i verdenstoppen

og bygger på verdier som solidaritet, like-

stilling, fleksibilitet, sosial sikkerhet og sosial

dialog. EU er avgjort ikke noen trussel mot den

nordiske samfunnsmodell. Vi lever i en åpen

verden. Både Norden og EU har de samme

utfordringene; klima og miljø og stadig eldre

innbyggere samtidig som fødselstallene synker.

Vi må bygge verden videre på fremgangsrike

modeller, og der er Norden et forbilde, mener

Margot Wallström.

RETT OG BREDT

Margot Wallström fortalte ellers tidligere i år

på et EU-seminar i Stockholm at EU misunner

den nordiske folkelige forankringen. EU har

ikke noe tilsvarende til Foreningen Norden;

02/2008 www.norden.no

det finnes ikke noen Foreningen Europa. Og

mens EU har 23 språk, bærer nordensamarbeidet

preg av den nordiske, skandinaviske

språkforståelsen.

Foreningen Norden er en god idé, mener

Wallström. Her skapes møteplasser som gir

grobunn for avspente samtaler mellom mennesker

hvis mål er å dele hverandres erfaringer,

tanker og ideer. Vi lar oss inspirere, overbevise

eller endre standpunkt. Opinionsdannelsen

er viktig, og for å nå opinionen kreves semi-

narer, artikler, møter og samtaler; tiltak som tar

tid, og hvor ingen snarveier finnes. Foreningen

Norden handler rett og bredt, avsluttet Europakommisjonens

visepresident Margot Wallström.

“SPYTTEKOPP“

Finlands forholdsvis ferske utenriksminister

Alexander Stubb ga Oslo-seminaret klar

beskjed om at han ønsker få en slutt på at folk

bruker EU som “spyttekopp”.

“Alt som er dårlig kommer fra Brussel, mens

alt som er bra er nasjonalstatens egen fortjeneste”,

er et vanlig resonnement ifølge Alexander

Stubb. Utenriksministeren formulerte

derpå tre teser; (1) Norden hadde ikke hatt

en så velfungerende velferdsmodell som i dag

uten EU. (2) Det finnes også velfungerende

samfunnsmodeller i andre land og regioner,

hvorpå vi ikke skal tro at vi er best her oppe

i Norden. (3) Den største faren for en fortsatt

velfungerende nordisk samfunnsmodell er den

nordiske proteksjonismen, hvorpå han deretter

etterlyste en ærlig og faktabasert debatt om velferdssamfunnet.

– Det finnes for mye negativ populisme i

debatten i dag, sa Alexander Stubb.

UNDER PRESS

KrF-leder og tidligere president i Nordisk Råd,

Dagfinn Høybråten mente seminaret begynte å

nærme seg et hallelujamøte; noe de har erfaring

med i KrF, som han selvironisk påpekte.

– Den nordiske modell er under press,

mente Høybråten. Press i forhold til faglige

rettigheter, press i forhold til familie, trygd,

sosiale sikkerhetsnett og balanse mellom familie

og arbeidsliv, sa Høybråten men ga samtidig

honnør til EU for å ha spredt faglige rettigheter

også østover og sørover.

NØLENDE NEI

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne

Håkon Hanssen satte temaet sosial dumping

på agendaen og svarte et nølende nei på konferansens

hovedspørsmål; EU truer ikke vår

velferdsmodell.

– Nå, i denne time, sa statsråden og tok en

kikk på armbåndsuret, er 150.000 europeere på

jobb i Norge. Vi har sett flere tilfeller av sosial

dumping den siste tiden, hvor arbeidsgivere gir

blaffen i regler og avtaler. Vi må ta situasjonen

og utviklingen på alvor. Om vi derimot undervurderer

farer og problemer kan EU fort bli en

trussel, konstaterte statsråd Hanssen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mente

imidlertid at sosial dumping ikke har noe med

EU å gjøre.

– Det er like mye et norsk problem som vi

må gjøre noe med. Vi kommer ikke bort fra vårt

eget politiske ansvar, sa utenriksministeren.

KOMPROMISSER OG KONSENSUS

Ifølge partilederen for de svenske socialdemokraterna,

Mona Sahlin, er det nå på tide å

slutte å snakke om EU som en trussel.

– Vi har jo vært en del av EU i 14 år, sa hun.

Det er på tide å innse det nå. Vi skal ikke forsvare

den nordiske modellen fordi den er best i verden,

men fordi den er best for oss.

Margot Wallström gjorde til slutt seminaret

oppmerksom på at EU driver med kompromisser

og konsensus.

– Det er en politisk nødvendighet å kunne

kompromisse, sa hun. Men isteden er det EUs

ekstremer som kommuniseres; enten som

den store, mektige maktfullkommelige kolossen;

altså trusselbildet. Eller et EU som kun

beskjeftiger seg med størrelsen på jordbær eller

agurkenes bøy; altså latterliggjøringen.


– EU har noe å lære av Norden og det

folkelige, frivillige engasjementet,

forteller Europakommisjonens

visepresident Margot Wallström. Vi har

ikke noen ”Foreningen Europa” som i

Norden, som et viktig forum for folkelig

forankrede politiske prosjekter

og beslutninger, konstaterer Margot

Wallström, som for tiden leder en

omfattende demokratiseringsprosess i

EU, med deler av nordiske frivillige

og demokratiske forhold som forbilde.

FOTO: WOMENWORLDLEADERS.ORG

www.norden.no 02/2008 13


14

TEMA: LANDSMØTET 2008

Foreningen Nordens landsmøte i Stavanger i juni er en god og viktig anledning for å spre

kunnskap og diskutere aktuelle nordiske temaer og forhold. Dette for en best mulig og riktig

fremtidig kurs for foreningen i henhold til det nordiske samfunn og dets utvikling. Det nordiske

politiske samarbeid, velferdsmodellen og globaliseringen, regionen Norden i Europa og

nordisk språkforståelse er noen av de temaer som står på landsmøtets dagsorden. Vi kikker på

noen av dem allerede her:

Aktualitet og aktivitet fremfor

møter og administrasjon

En trend blant frivillige organisasjoner er at de taper aktive og engasjerte medlemmer. Et trekk er at

medlemmenes betydning minker og foreningen sitter igjen med et såkalt demokratisk underskudd.

TEKST: PER RITZLER

– Frivilligforeningene mister de aktive

medlemmene som har engasjert seg i organisasjonen.

Man mister interessen for å styre

og administrere til dels tunge foreningsstrukturer,

og søker heller aktuelle temaer og aktiviteter.

Mange organisasjoner supplerer da de

kreative kreftene med støttemedlemmer som

ofte ikke er et aktivt, demokratisk medlemskap,

forteller Håkon Lorentzen på institutt for samfunnsforskning

i Oslo, og som er en av landets

ledende forskere på frivillighet.

KULTURKOLLISJON

Tendensen er spesielt tydelig hos unge. De er

lite opptatt av tradisjonelt foreningsliv som

å sitte i styrer, administrere en organisasjon

eller møte opp på medlemsmøter. De møter

heller opp på enkelte aktiviteter. Dilemmaet

er at organisasjonene ikke er tilpasset ungdommenes

krav og kultur. Dette er dessuten

en trend i tiden som vil tilta. Dermed blir alle

organisasjoner konfrontert med denne kulturkollisjonen,

der tradisjonelt tunge styrende

og kontrollerende foreningsadministrasjoner

står mot en aktivitets- og aktualitetssøkende

02/2008 www.norden.no

yngre generasjon med krav på fleksibilitet og

forandringsevne.

DEMOKRATISK UNDERSKUDD

– Det blir et dilemma for de organisasjoner

som er tuftet på en demokratisk styringskultur.

Mangelen på aktive og engasjerte styrer

og medlemmer undergraver selve grunnfundamentet

i det demokratiske organisasjonssamfunnet,

forteller Håkon Lorentzen. En del

organisasjoner prøver da og omdanne seg til

stiftelser som jo er medlemsfrie; andre blir store

profesjonelle apparater der medlemmene spiller

bare en symbolisk rolle. Medlemmenes innflytelse

blir svekket og de taper betydning. Dette

tenderer spesielt å ramme virksomheter som har

komplekse områder og temaer; da blir det også

vanskeligere for medlemmene å se og forstå hva

det er som foregår, forteller Håkon Lorentzen.

DOBBELTDEMOKRATI

Dette karakteriserer Håkon Lorentzen som

et dobbeldemokrati. Organisasjonens styre

og dets administrasjon kommer så å si i klem

mellom på den ene siden medlemmenes og

lokallagenes interesser, ønsker og engasjement,

og på den andre siden storsamfunnet og dets

utvikling.

– Dilemmaet rammer spesielt de organisasjoner

som har en internasjonal agenda; som henter

dagsorden internasjonalt og som har å forholde

seg til det internasjonale samfunnets utvikling og

utfordringer, forteller Håkon Lorentzen.

AKTUELLE AKTIVITETER

På spørsmålet om Håkon Lorentzen har

noen forslag på hvordan Foreningen Nordens

landsmøte kan ta et grep for å posisjonere

foreningen og frivilligheten er svaret klart:

– Jeg tror først og fremst på en aktivitetsorientering.

Foreningen må finne aktiviteter som

engasjerer medlemmene og som er av en slik art

at folk kan komme å delta og være engasjerte og

siden dra hjem igjen. Det kreves en tydelighet i

tidsavgrensing, i hva som fenger og hva som er

temaet. Det må dessuten være aktiviteter rundt

temaer som er av dagsaktuell og samfunnsnyttig

karakter. Foreningen må være på hugget å plukke

ut aktuelle samfunnssaker som engasjerer til

aktivitet, avslutter Lorenzen.


TEMA: LANDSMØTET 2008

Nordisk språkfellesskap –

en samfunnsøkonomisk nytteverdi

Nordisk samarbeidsminister Heidi Grande Røys mener en bedre skandinavisk språkforståelse vil

gagne samfunnsøkonomien. Ellers er det med inspirasjon og engasjement det nordiske politiske

samarbeid nå konsentrerer seg om samfunn, klima og miljø – med Foreningen Norden som

nødvendig klangbunn, ifølge samarbeidsministeren. TEKST: PER RITZLER

Det nordiske politiske samarbeid er for

tiden preget av globaliseringsprogrammet.

Et møte mellom de nordiske stats- og samarbeids-

ministrene på svenske Riksgränsen tidligere i år,

bekrefter den nordiske velferdsmodellen samt klima,

miljø og energiutfordringer som prioriterte

nordiske samarbeidsområder. Ikke minst med

tanke på klimatoppmøtet i København 2009.

STØRSTE FORSKNINGSPROGRAMMET

Som et ledd i klima- og miljøsatsingen tar i

disse dager det største nordiske forskningsprogrammet

rundt temaet form, gjennom en

koordinering og utvikling av de respektive

lands forskning.

– Svenskene er jo for eksempel langt

framme på alternative kilder som bioenergi

og varmepumper, mens Danmark er store på

vindkraft og vi i Norge på vannkraft. Energiforsk-ningsprogrammet

går ut på å dele erfaringer

og dekke hele kjeden fra utfordringer

til konsekvenser og løsingsmodeller. Vi må utvikle

en felles nordisk innovasjonsevne for å bli

ledende på klima, miljø og energi, forteller

Heidi Grande Røys.

GRENSEHINDRINGER

– Den nordiske velferdsmodellen er vårt

andre samnordiske politiske satsingsområde,

og der ser vi en økt mobilitet både i forhold

til arbeid, studier, bosetting og besøk forteller

samarbeidsminister Grande Røys. Dette stiller

enda større krav på arbeidet med å fjerne unødvendige

grensehindringer. Andre utfordringer

innen rammen for den nordiske velferds-

modellen er den demografiske sammensetningen,

det vil si hvordan den nordiske befolkningen

utvikles, et inkluderende arbeidsliv

og felles helseforebyggende tiltak, ifølge samarbeidsministeren.

SAMFUNNSØKONOMI

Med et medrivende engasjement nevner samarbeidsministeren

også det nordiske språkfellesskapet

og betydningen av dette;

– Det at vi kan forstå hverandre og kan snakke

samme skandinaviske språk med hverandre

har vært vårt absolutte nordiske fortrinn, konstaterer

hun. Men nå viser undersøkelser at

ungdommer forstår de nordiske nabospråkene

i minkende grad, og dette i en tid da vi mener

at den samfunnsøkonomiske betydningen av

å kunne kommunisere på samme språk øker.

Arbeidet med språkfellesskapet er også en del

av globaliseringsarbeidet med å styrke den

nordiske samfunnsmodellen.

KLANGBUNN

Den folkelige frivilligheten og engasjementet

blant innbyggerne for nordisk samforstand og

samarbeid er viktig, ja nærmest en forutseting

for det nordiske politiske samarbeid, mener

statsråd Grande Røys:

– En basis for det politiske arbeid jeg forteller

om. Det nytter ikke at vi sitter som toppolitiker

og beslutter det ene eller det andre om

det ikke har den nødvendige klangbunn i det

lokale. Foreningen Norden har nå i nærmere

90 år levendegjort nordisk sameksistens og

samhørighet. Uten den tilstede er det ikke

mulig å slutte om flotte politiske prosjekter.

Frivilligheten og NGOer (Non Government

Organisations) styrker og forankrer Nordensamarbeidet

med eksempelvis nordvestrussland

om demokratisering, helse og sosiale spørsmål.

Et engasjement og oppslutning som vi er politisk

avhengige av.

PRIORITERTE TEMAER

En hilsen fra Statsråd Heidi Grande Røys til

Foreningen Norden og landsmøtet i juni er

FOTO: THOMAS BJØRNFLAT

Samarbeidsminister Heidi Grande Røys mener den folkelige

frivilligheten og engasjementet er en forutsetning for det

nordiske, politiske samarbeidet.

ellers å fortsette med det brede nordiske arbeid,

men samtidig også å spisse noen temaer

over tid:

– Vi tror vi kan nå best resultater om vi konsentrerer

oss om noen få saker. Vårt arbeid blir tydeligere

da. Grensehinder er noe Foreningen Norden

sammen med ministerrådet arbeider fokusert og

tydelig med. Innen globaliseringen har vi valgt

noen få punkter, og det at Foreningen Norden til

tider også gjør det, mener jeg er en bra sak.

www.norden.no 02/2008 15


16

TEMA: LANDSMØTET 2008

Globaliseringen er en mulighet for oss i Norden. Med den nordiske velferdsmodell står vi godt

rustet til å møte nye globale utfordringer. Men møtet krever kunnskap og innsikt hos den enkelte,

sier Kristina Persson, leder for Foreningen Norden i Sverige og direktør i Global Utmaning.

TEKST: PER RITZLER

Globaliseringen skal vi, ifølge Kristina Persson

altså ikke se som en trussel, men snarere

en mulighet i forhold til den såkalte nordiske

velferdsmodell. Det nordiske samfunnssystem

representerer noe som det finnes et behov av i store

deler av verden for å skape balanse mellom den

økonomiske veksten og politisk innsats for velferd

og for å håndtere klima- og miljøutfordringer.

Styrken i den nordiske modellen viser seg også i

at nordboere har en noe mer positiv holdning til

globaliseringen, enn for eksempel amerikanere,

franskmenn og tyskere.

– Gjennom en samfunnsmodell der vi er vant til

en kombinasjon av sosial trygghet og mulighet til å

kunne velge og en evne til å kunne forandre, opplever

vi ikke globaliseringen som en trussel. Vi er

forholdsvis godt posisjonert, sier Kristina Persson.

GAMMELT FENOMEN, NYTT NIVÅ

Globalisering i form av økt handel, nyvinninger og

innovasjon, mer effektiv kommunikasjon og kortere

avstander mellom verdensdeler og land har

pågått siden tidenes begynnelse. Hvorfor snakker

vi nå om globaliseringen som om den var noe

nytt?

– Fordi vi har nådd et nytt nivå. I løpet av

de seneste tiårene har vi fått en avregulering av

kapital- og produktmarkedet. Vi ser hvordan

markedsøkonomien på alle områder slippes løs.

Det andre som har skjedd er at vi fått en informasjonsteknologi

som muliggjør den store sammenflettingen,

og det tredje er at store land som

Kina, Russland og India nå også avregulerer sin

økonomi og går bort i fra en tidligere regulert

planhusholdning, forteller Kristina Persson.

KUNNSKAP OG INNSIKT

Globaliseringen påvirker det enkelte individ

og alles hverdag. Spørsmålet er da hvordan den

enkelte kan engasjere seg i globaliseringen når

den fremstår som så stor og abstrakt.

– Det viktigste for den enkelte er å forstå hva

som skjer og se mulighetene gjennom eksempelvis

å skaffe seg en riktig utdanning, kunnskap og

innsikt for å kunne henge med i konkurransen

på arbeidsmarkedet. Globaliseringen er også en

02/2008 www.norden.no

trussel, sier hun. Kanskje størst innen klima og

miljø. Å møte utfordringene med global oppvarming

krever handlinger og beslutninger på

alle nivåer; individ-, bedrifts- men fremfor alt på

politiske nivåer for å få ned utslippene.

FOLKEBEVEGELSENS ROLLE

Foreningen Norden og dets landsmøte er en anledning

til å posisjonere seg i globaliseringen,

Å spre kunnskap om globaliseringen

og dens muligheter er en viktig

oppgave, ikke minst for Foreningen

Norden og andre folkebevegelser,

mener Kristina Persson

forteller Kristina Persson videre:

– For et bra resultat for demokratiet i den

globale utviklingen kreves det at innbyggerne er

bevisste og aktive. Dette krever mye kunnskap og

der kan vi spille en rolle som folkebevegelser gjennom

å spre kunnskap, gjerne sammen med andre.

Vi kan organisere møter og sammenkomster å

bidra til å formidle kunnskap om globaliseringen

og klimaspørsmålet, avslutter Persson.


TEMA: LANDSMØTET 2008

Nordisk språkforståelse – ikke en øvelse for gamle overvintrede nostalgikere, men tvert i mot et

konkurransefortrinn i en stadig mer globalisert verden. Språkrådets direktør Sylfest Lomheim er

klar og velformlert i sitt standpunkt. TEKST:PER RITZLER

Den nordiske språkforståelsen er reaktu-

alisert i globaliseringens tidsalder, ettersom

det er et trumfkort. Enten spiller vi det

bort, og da har vi stort ikke mer å hente, eller

så satser vi på det og da er vi sterke, konstaterer

språkdirektør Lomheim.

DOMMEDAGSPROFET

Språket er truet. Denne holdningen har til

og med skaffet Lomheim et rykte i akademiske

kretser som en dommedagsprofet. Men

Lomheim står på sitt:

– Alle som driver med samfunnspolitikk

vet at man ikke skal vente til situasjonen er

så dramatisk at den er vanskelig eller umulig

å takle. Om en tror at situasjonen begynner å

bli alvorlig er det vår plikt å forebygge skaden,

resonnerer Sylfest Lomheim.

PÅ ETTERSKUDD

Den store svenske, offentlige og statlige utredningen

”Värna språket” skriver eksempelvis

nylig rett ut at ”svenska språkets ställing inte är

självklar!” I Danmark er retorikken den samme.

Kulturdepartementet der har nylig mottatt en

bestilt rapport som en forberedelse for nye

språklover for å styrke det danske språkets

stilling. Til sammenligning ligger Norge litt i

etterkant, men vi avventer språkmeldinger fra

to departementer nå i juni, og om Stortinget

gjør jobben sin, finnes det ikke noen grunn til

hvorfor ikke Norge skulle komme à jour igjen.

Det viktige er hvilke vedtak politikerne beslutter,

sier Sylfest Lomheim.

TEKNOLOGISPRÅK

Språktrusselen fra fremfor alt engelsk innen

den akademiske verden er kjent og diskutert.

Derimot er domenetap innen språkteknologien

ikke like omtalt, konstaterer språkdirektøren:

– Dataspill, programvare, hele det teknologiske

kommunikasjonsfeltet er i stort sett

engelskspråklig forankret. Viktigheten av

teknologispråket blir dessuten større og større.

En felles nordisk språkforståelse kan regnes som et konkurransefortrinn i den globale utfordringen, og Foreningen Norden har

et ansvar for å videreformidle betydningen av dette, mener språkrådets direktør Sylfest Lomheim.

Vi har nok undervurdert betydningen av dette

og må gjøre noe for ikke å la engelsken dominere,

sier Sylfest Lomheim.

KONKURRANSEFORTRINN

Så overbevist om den nordiske språklige nytte-

verdien i næringskonkurransen og samfunnsøkonomien

er Sylfest Lomheim at han

altså ikke kvier seg for å trekke språkforståelsen

frem som et av våre større konkurransefortrinn

i globaliseringen. Så langt man dermed kan

komme fra maset om nordisk språkforståelse

som en øvelse for gamle nostalgikere:

– Om ikke det nordiske språkfellesskapet

fungerer, stiller vi svakere i den globale

konkurransen. Og jo mer språkdyktige vi er i

Norden desto sterkere stiller vi. Om ikke Norge

fungerer fullverdig på morsmålet så svekker

det oss som et funksjonelt samfunn, og dermed

også innen den globale konkurransen.

UTTALELSE

Språkrådets direktør mener en bør benytte

hver anledning til å fremme den nordiske

språkforståelsen, så også ved Foreningen Nordens

landsmøte:

– Jeg skulle ønske at hele landsmøtet vedtok

en resolusjon som gjorde det tydelig at nordisk

språkforståelse ikke har med nostalgi å gjøre,

men en beredskap for bedre konkurranseevne

i et globalisert samfunn. Det er jo ikke mye ett

landsmøte konkret kan gjøre, men en uttalelse

kan man formulere og sørge for at det blir sent

og kjent hos både respektive nordiske lands

arbeidsgiverorganisasjon og landenes samarbeidsministerier.

www.norden.no 02/2008 17

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX


En äkta Lofottorsk...

– Bara spy du, det kommer att kännas bättre efteråt. Rutinerade ord från Per Arne Andersen, yrkesfiskare

från Sørvarnøy i närheten av Bodø. Undertecknad, en landkrabba från Sveriges inland, kan

räkna antal turer på havet på en hand. Efter två timmars intensivt fotograferande så finns inget

annat val än att luta sig över relingen och spy. TEKST OG FOTO: SIMON ELIASSON

18

02/2008 www.norden.no

Per Arne på sin båt Fleinbue i

väntan på att lasta av dagens

fångst.


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Det är inte bara skrei som fastnar i garnen...

Klockan 06.00 på andra påskdagen

möter vi upp på kajen i Henningsvær,

beläget i hjärtat av Lofoten. Jag klättrar lite

fumligt ner i båten vid namn Fleinbue, och det

första Per Arne säger har med den medhavda

ryggsäcken att göra.

– Hade jag vart en riktig gammal fiskare så

hade jag inte låtit dig komma ombord med den

där. Eller kanske hade jag bara kastat den över

bord, skrockar han.

Det betyder otur att ha med sig en ryggsäck

ut på havet får jag lära mig. Kamerautrustningen

och matpacken får dock följa med, och

efter ungefär femton minuter är vi ute vid den

första garnlänken av tre.

KILOPRIS PÅ VEG UPP

Per Arne har fiskat sedan 1975, och det märks

tydligt att han är rutinerad då garnen börjar

komma upp. Det flyger torsk till höger och vänster,

och undertecknad har fullt sjå med att få

så lite fiskslem på kameran som möjligt. Karen

fylls sakta men säkert upp av den dyrbara fisken.

Kilopriserna har gått upp de senare åren, men

fångsten har också minskat. Första länken

innehåller bra med skrei, den andra mest bara

flundra. Per Arne svär.

– Det är den här förbannade flundran som

tar en massa tid. Flundra, sjögräs och en eller

annan vilsen krabba, men snart börjar dock

torsken komma upp igen.

På de 33 år Per Arne varit i yrket så har han

hunnit fiska på många olika platser.

– Jag har nog vart i kvar vika här uppe

i norr, säger han och ler. Arbetet är hårt och

mycket intensivt under vissa perioder i året,

men yrket ger också en enorm frihetskänsla.

Jag frågar vad Per Arne driver med de andra

nio månaderna om året, då det inte är Lofotfiske

och förväntar mig att han kanske arbetar

med annat, putsar på båten eller tar ferie.

– Mellan Lofotfisket och augusti så drar jag

och min fru ut för att fånga havslax. Det brukar

bli ferien vår. Laxen fiskar vi mest för nöjes skull.

I augusti drar sen fisket efter breiflabb och kveita

igång. Ingen rast och ingen vila alltså.

LÅNGA DAGAR

Efter åtta timmars oavbrutet arbete så är det

sista garnet rensat. Fångsten har blivit över

förväntad och sex kar är fyllda till bristningsgränsen

med fin torsk, vilket motsvarar ungefär

1.200 kilo. När jag i början av dagen frågade

hur mycket han brukar få med sig efter en dag

på havet var svaret lite drygt 800 kilo.

– Kanske var det ryggsäcken din som gjorde

det, säger Per Arne och ler. På vägen hem till

Henningsvær så ber jag om att få ställa några

frågor. Per Arne har just tagit fram några brödskivor

och makrill till pålägg.

– Det här är lunchen min förstår du, säger

han. Vi pratar om hur det var förr jämfört med

idag. Fisket har helt klart blivit sämre på innersidan

av Lofoten, torsken verkar ha stannat

utanför Røst och på yttersida. Jag frågar varför,

och Per Arne tror att det handlar om det okontrollerade

fisket uppe i Barentshavet.

– Nu börjar de dock få lite mer kontroll på

det där, och får de bara stopp på svartfisket så

ska vi nog kunna fiska här i framtiden också.

Efter åtta timmar på havet börjar den andra

delen av Per Arnes arbete som fiskare. 1.200

kilo torsk ska rensas.

– Det blir en lång eftermiddag, men det är

bara att sätta igång, säger han och sprättar buken

på den första torsken. Hundratals fler fiskar går

sedan samma öde till mötes innan Per Arne kan

ta av sig arbetskläderna och slappna av.

www.norden.no 02/2008 19


Et lite wienerbrød

Det er umulig å jukse seg til et ekte wienerbrød. Tørrfisk kan fabrikktørkes, vin kan drikkes ung,

osten kan spises før den er moden. Men for å oppnå et sprøtt wienerbrød kan du ikke slurve.

TEKST OG FOTO: MARTE ØSTMOE

20

02/2008 www.norden.no


MAT I NORDEN

Et lite wienerbrød består av 27 sprø

lag. Mellom hvert lag skal det være

luft. Hvis ikke, er det ikke et ekte wienerbrød.

– Det er helt hysterisk altså, mener bakermester

Michael Spottag, som siden slutten av 80-

tallet har bakt brød og boller og andre gode saker.

Wienerbrød er blitt en spesialitet. Det heter seg at

Langenæs Bageri i Århus er det absolutt beste.

Spottag har ikke svaret på hvorfor. Ryktene har

vel bare begynt å gå: Hos Langenæs Bageri får man

wienerbrød slik wienerbrød skal være. Jo visst har

Michael sett at det selges wienerbrød også i USA,

men de bærer også preg av å være barn av sin tid –

bakt i all hast, kjevlet, fylt og stekt. De er for store

og for fete. I ordets strengeste forstand kan de ikke

en gang kalles wienerbrød. Michael vil helst ikke

snakke om det. Det danske wienerbrødet derimot –

det er et kunststykke å regne. Og selv om bakeren

står i smøros og stekevarme fra klokken 01.00

om natten og stadig kjenner lukten av nystekte

wienerbrød, synes han de smaker fortreffelig.

– Hadde jeg ikke likt wienerbrød, hadde jeg vel

ikke sett slik ut i dag, smiler han bredt og gnir seg

kjekt over magen.

BAKERENS ONDE ØYE

Hos Langenæs Bageri finnes det ikke bare én sort

wienerbrød. Det finnes mange. Det er smørkrans,

wienerstang og kammer. Det er wienerbrød med

sjokolade, marmelade av bringebær, med sviskefyll

og aprikoser. Det er wienerbrød for gamle og wienerbrød

for barn. Det siste er kanskje overraskende

for mange. Wienerbrød er da vel ikke barnemat?

– Å jo da, mener Michael Spottag. Smak er kulturelt

betinget. Norske barn liker brunost fordi de

har vokst opp med det, mener han. Slik er det også

med danskene og wienerbrødene. Er du dansk,

liker du per definisjon wienerbrød. Uansett alder.

Til et hvert barnefødselsdagsselskap bør det

serveres en kakemann eller en kakekone av wienerdeig.

Etter tradisjonen får hvert barn sitt stykke,

men når kakekroppen er spist opp og man kommer

til hodet, da flykter alle barna fra bordet, hyler

og springer ut. Under måltidet har de vel blitt så

glade i sin kakemann at de synes handlingen er

grotesk.

En annen pussighet er at en såkalt ”spandauer”

går under det grufulle navnet ”Bakerens onde øye”.

– Det er vel fordi wienerbrødet er rundt som

et øye og at eggekremen minner om en ødelagt

iris. Han innrømmer at tilnavnet ikke er

spesielt appetittelig, men likevel ganske morsomt.

Selve bakerprosessen er derimot ingen spøk.

Slurves det en lille smule her, ødelegges alt.

Michael retter seg opp, blir alvorlig og forklarer

at det hele må gjøres helt nøyaktig. Deigens

tre hvileperioder er alfa og omega. Det samme

Michael Spottag er wienerbrødbaker

på Langenæs Bageri i

Århus. Her jukser man ikke med

deigen. Et lite wienerbrød skal

bestå av 27 sprø lag.

er ingrediensenes temperatur. Deigen må være

kald når den skal jobbes med. Den må heller

ikke arbeides med så mye at den blir stram.

Skal du bake wienerbrød selv, er det beste

tipset å alltid holde margarinen kald. Det

andre, og kanskje et bedre tips, er å overlate

hele wienerbrødbakingen til en baker.

Til og med danskene gjør jo det. Sånn sett er

Michael en sentral person i mange menneskers liv.

En god dansk frokost avsluttes nemlig med kaffe

og wienerbrød. Til et hvert kaffeslabberas er wienerbrødet

det beste tilbehøret. Bakeren smiler:

– Og dagens dansker drikker jo kaffe stort sett

hele tiden. Det er brød og rundstykker jeg lever av,

sier Michael. Kunsten er å få kunden til å ta med

seg et wienerbrød eller fem, og kanskje få smaken

på en ny wienerbrødvariant.

GJENOPPDAGELSENS KUNST

Det er allment kjent at man ikke behøver å finne

opp kruttet flere ganger, men Michael bruker en

mer spiselig allegori:

– Du behøver ikke finne opp en dyp tallerken

flere ganger. Du kan bare lete opp noe som er

glemt.

Kunder er vanedyr og etterspør sjeldent noe

nytt. Kommer det nytt utvalg i hyllene, er dette

snarere et resultat av bakerens behov for forandring

i hverdagen. I slike tilfeller hender det seg

at Michael blar opp i Nordisk Bager og konditorleksikon

fra 1945. Boka mangler fargebilder,

men har dertil mange fettflekker og museører.

Bakerens bibel har tilhørt Michaels far, som også

var baker. Han igjen fikk den av sin lærermester.

Michael behøver ikke lese oppskrifter lenger.

Setter han seg likevel ned med leksikonet, får han

alltid ny inspirasjon og gjenoppdager gamle oppskrifter.

Slik blir det alltid noe som er tilsynelatende

nytt og spennende i hyllene på Langenæs Bageri.

Riktignok vet den danske stamkunden godt hva

han vil ha og viker ikke en tomme fra sine vaner,

men heldigvis finnes det dem som synes det er

spennende å prøve et wienerbrød med et annet

fyll. Det aller siste er marengs i midten.

Felles for alle wienebrødene er at de må være ferske.

Igjen blir Michael alvorlig.

– Man selger ikke gårsdagens wienerbrød!

Samtidig er det synd å kaste mat. Selv en baker

synes det. På dette viset har oppskriften på ”trøffel”

oppstått. Gårsdagens wienerbrød samles i en foodprosessor.

Michael tilsetter kakao og rikelig med

rom. Eventuelt også litt eplemost. Den faste røren

rulles til kuler og rulles i fargerikt strø. Resultatet

er en mektig luksuskake, laget av et avfallsprodukt.

Slik får wienerbrødene nytt liv.

Besøk Langenæs

Bageri på nett:

www.langenaesbageriet.dk

www.norden.no 02/2008 21


22

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Välkomna till Nakskov Fjord

Danmark är långt mer än Legoland och Tivoli. Ett okänt hörn för de flesta är Nakskov Fjord. Den

ligger helt ute i västra ändan av ön Lolland. Ungefär ”där kråkorna vänder“, som man säger på

danska. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK

Vindmölleparken i Kappel. Cykelvägen är en del av den 5000 km långa Nordsjöleden.

Men för den som letar sig hit finns det

mycket att upptäcka. Själva landskapet är

platt som en pannkaka nästan överallt. I Nakskov

fjord låg tidigare många öar. Nu befinner sig

femton av dem på torra land, men ortnamnen

avslöjar att de för inte så länge sen varit kringflutna

av vatten: Langø, Bondeholm, Bogø, Ydø

med flera. Längs kusten har man byggt åtskilliga

kilometer vallar mot havet. Uppe på dem går nu

fina cykelvägar, som utgör en del av den 5.000

kilometer långa Nordsjöleden.

PETER FREUCHENS ENEHØJE

Den största ön i nuvarande Nakskov Fjord är

Enehøje, med knappt hundra hektar. Ön har

02/2008 www.norden.no

varit bebodd sedan 1500-talet. Arkeologiska

fynd pekar tillbaka till renjägare redan omkring

12.000 år f.Kr.

Enehøjes mest berömda ägare var upptäckts-

resanden och författaren Peter Freuchen

(1886-1957). Han var barnfödd i trakten och

beslöt redan som yngling att han en gång ville

äga Enehøje. Det lyckades när han småningom

tjänat goda pengar på att skriva om sina polarfärder.

År 1926 köpte han ön som konkursbo

för 100.000 kronor.

Enehøje består mestadels av fattig sandjord,

och Peter Freuchen ansågs vara något av

en galning. Han höll bland annat jättesköldpaddor,

som besökande barn fick rida på. På

öns högsta punkt, 16 meter över havet, ställde

han upp en stor portal av bardvalskäkar, som

finns kvar än i dag. Han planterade också träd

och lyckades delvis bruka jorden. Mest satt han

dock och skrev böcker och artiklar i gårdens

blåmålade smedja, som var hans skrivstuga.

Många av tidens prominenta personer kom på

besök.

Peter Freuchen var god vän med den kända

danska polarforskaren Knud Rasmussen. De

båda männen gjorde många expeditioner till

Grönland tillsammans. Peter Freuchens första

hustru Navarana, som dog i spanska sjukan,

kom också från Grönland. Senare gifte han

sig ännu två gånger. Freuchen var starkt

involverad i kampen mot nazismen. År 1940

sålde han Enehøje och flyttade till USA.

Enehøje ägs nu av danska Skogs- och

Naturstyrelsen, och man kan komma på besök

antingen med postbåten eller på guidad utfärd

med skepparen Otto Paludan och hans båt Gaia.

På ön betar sommartid ett par hundra får.

Rådjur har planterats in – de får dock stanna

kvar hela året. Ön har ett rikt fågel- och växtliv,

och besökare under sensommaren kan plocka i

sig härligt söta björnbär.

SANDTUNGAN ALBUEN

Från Enehøjes höga västerstrand har man

fin utsikt mot Albuen, en annan av Nakskov

Fjords stora sevärdheter. Albuen är en så kallad

”krumodde”, en krokig sandudde som sträcker

sig flera kilometer ut i havet.

På 1400- och 1500-talen var Albuen en

livlig handelsplats med stor sillmarknad varje

höst. Den utgjorde också en viktig vinterhamn

för danska flottan. Fiskare slog sig ned

som fastboende, och omkring 1790 byggdes

en lotsstation, som dock brändes av engelsk

männen. Stormfloden 1872 tog nästa lotsstation.

År 1896 byggde man ett fyrtorn, men

många skepp gick ändå på grund på sand-

bankarna. Bärgning av de skeppsbrutna och

deras gods gav en god extraförtjänst till Albuefolket.


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

År 1916 hade sandtungan 41 invånare, det

högsta antalet i nyare tid. Skolbarnen gick i

egen skola. Nu finns bara några övergivna hus

kvar, som används som fritidshus. Den sista

fasta invånaren flyttade från Albuen år 2002.

I dag kan man komma dit med postbåten

eller annan båttransport, eller genom att

promenera längs stranden från Ydø. Skogs-

och Naturstyrelsen har i samarbete med kommunen

och den lokala Naturvägledningen

övertagit Lotshuset. Där kan skolklasser och

andra intresserade nu få lov att övernatta.

Liksom Enehøje har Albuen ett rikt växt-

och fågelliv. På ”bundgarnspælene”, stolparna

för ryssjefisket, sitter skarvar i långa rader, och

strandvattnet är fullt av svanar.

En typisk planta är ”engelskgræs”, som om

våren färgar markerna ljusröda. Albuefolket

kallade den ”brødblomst”, för att hela halvön

då doftade av nybakt rågbröd.

Bönderna i Kappel socken inne på Lolland

har i all tid sänt sina kor på sommarbete

på Albuen. Korna höll samtidigt gräset kort.

Då bönderna i slutet av 1960-talet fick andra

vanor, tog fläder, hagtorn och nyponbuskar över.

Numera har man därför får på bete på Albuen.

Enehøje och Albuen är bara två av de många

spännande lokaliteterna i Nakskov Fjord.

NAKSKOV OCH LOLLAND

Själva Nakskov har alltid varit en ’röd’ kommun.

Det sörjde arbetarna på skeppsvarvet

och sockerfabrikerna för. Sockret kommer från

rovor, som odlas i stor stil på Lolland. Omkring

år 1900 var det brist på arbetskraft på de

lolländska rovmarkerna, och man importerade

då arbetare från Polen, de så kallade ”roe-

polakkerne”. Deras efterkommande utgör nu

en fjärdedel av Lollands befolkning.

Ungefär 900 år tidigare hade venderna, ett

västslaviskt folkslag som levde i Nordtyskland,

kommit till Lolland och grannön Falster. En

del var fredliga och slog sig ned i byarna. Ortnamn

som Kramnitse och Corselitze härstammar

från den tiden. Andra vender härjade som

sjörövare längs de danska kusterna.

Men det ska man inte låta sig förskräcka av.

I dag är Lolland ett fridfullt och charmerande

område. Har man barn med kommer de att gilla

Knuthenborg Safaripark och tropiska vattenparadiset

Lalandia. Alla i familjen kan få nöje av

LandArt, stora sommarkonstverk i naturen på

Lolland och Falster. Den stora vindmölleparken

i Kappel är också värd ett besök.

(Över) “Portalen” som Peter Freuchen byggde av bardvalskäkar på Enehøjes högsta punkt, 16 m över havet. Den står mitt i

björnbärssnåren. (Under) Karta över Lolland och Falster. Nakskov Fjord med Albuen och Enehøje längst mot vänster.

www.norden.no 02/2008 23


24

VENNSKAP I NORDEN

Hedemarken Ungdomskor til Tallin

Det var 17 ivrige og spente jenter i alderen 14-20 år som møtte opp på Gardermoen flyplass torsdag 3. april for å sette kursen

østover mot Estlands hovedstad, Tallin. TEKST OG FOTO: ERLAND DALEN

Flyet skulle gå i åttetiden om kvelden,

men p.g.a. forsinkelser og andre uventede

hendelser var vi ikke fremme ved hotell

Portus i Tallin før kl 00.30 på natten lokal tid.

Vi startet første dag med en guidet tur til

blant annet en stor utescene som kan romme

opptil 30.000 korsangere. Starten på Estlands

frigjøring startet med sang hvor 300.000 Estlendinger

gikk fra byen og møttes her og sang

seg gjennom natten .

Våre jenter skulle opptre på rådhusplassen

for den lokale befolkningen og turister samme

02/2008 www.norden.no

kveld. Det var ikke mange tilhørere der, men

de som var der koste seg med å ta en svingom

til musikken.

En av de flotteste opplevelsene var da koret

besøkte SOS barnebyer sitt barnehjem i Keila

utenfor Tallin. Der bodde barna sammen med

sine «mødre» i egne hjem hvor de hadde sin

nye familietilhørighet. Koret sang vakkert og

vekket stor begeistring hos barna. De hadde

plukket blomster til jentene som de ga som sin

avskjedsgave. Koret ved dirigent Erland Dalen

overrakte en pengegave fra Foreningen Norden

samt klær og leker som koret hadde tatt med

fra Norge. Hedemarken Ungdomskor avsluttet

turen på søndagen med innslag i den lokale

lutherske kirken ved Nômme Rahu kirke

litt utenfor sentrum av Tallin. Det ble en

stemningsfull sang som ble overført til Estisk

radio.

Med nye opplevelser dro jentene fra kirken

for å ta fatt på hjemturen. Det ble en minnerik

tur for Hedemarken Ungdomskor som også

var flotte representanter for Hamar, Hedemarken

og Norge.


VENNSKAP I NORDEN

Til venstre: Gjøvikkoret Korpus fikk æren av å underholde på Juan Dolios store hotellscene på Coral Costa Caribe. Marie Heilmann, Merethe Limoseth og Anita Hansen viser ekte og ærlig sangglede

for et stort publikum. Til høyre: To dominikanske dissimilissangere, deres musikkinstruktører og Ola Narten Svendsen fotografert foran den store scenen. Begge foto: Sangkoret Korpus

På vennskapstur til Karibien

I mars dro sangkoret Korpus fra Gjøvik sammen med den spanske teatergruppen Faula på vennskapsbesøk til hovedstaden Santo

Domingo i Den Dominikanske Republikk. TEKST: OLA NARTEN SVENDSEN

Det er den kjente gruppen Dissimilis

som har opparbeidet dette gode samarbeidet

og vennskapet i Karibien som Korpus

nå kan ta del i. Hovedstøttespiller for kulturprosjektet

er Vennskap Nord/Sør.

Både Korpus og den spanske gruppen Faula

Teater møtte tilsvarende grupper i Karibia.

Teater, musikk og dans sto i fokus de 16 dagene

kulturutvekslingen varte. Innimellom workshops

og øvelser med Korpus ble det selvsagt

tid til sol og bading, shopping og andre kulturaktiviteter.

Den karibiske maten smakte veldig

godt, og vi koste oss med bønneretter, kylling,

fisk, svin og geit og for ikke å glemme de karibiske

kakene som er veldig gode.

“REISE TIL EN NY VERDEN”

Ut over i uken ble det mange spesialskole- og

institusjonsbesøk hos utviklingshemmede og

barn og unge med lese og skrivevansker i Den

Dominikanske Republikk.

Mars måned er de funksjonshemmedes

måned i Den Dominikanske Republikk og vi

fikk gleden av å være i landet nettopp denne

måneden. En stor scene midt i hovedstaden

Santo Domingo var stedet for premieren på

vår teaterforestilling “Reise til en ny verden”.

Skoleklasser og representanter fra det dominikanske

utdanningsdepartementet var til stede

og syntes det var sterkt å få oppleve funksjonshemmede

unge og voksne spille dette stykket

for dem med temaet som handler om håp,

glede, frihetslengsel, ulikheter mellom fattig og

rik, og en drøm om at alle en dag skal få det like

godt på jorden uavhengig av om du kommer

fra nord, sør, øst eller vest.

GJENVISITT

Deltakerne fra Sangkoret Korpus fikk med

seg utrolig mye disse dagene i Karibia, og hele

sju små og store konserter ble det på gjøvikkoret.

Vennskap Nord/Sør, som har gitt oss

muligheten til å knytte vennskapsbånd til

likesinnede i dette landet, kan vi ikke få takket

nok. I 2010 er det gjort avtale om at 20 dominikanske

gjester kommer til Norge og Gjøvik

med både utviklingshemmede og ledsagere. På

kulturprogrammet står det alt fra opptreden på

Dissimilisfestivalen i Oslo og snøballkasting

på Valdresflya til felleskonserter med Korpus

og Faula Teater og ulike besøk på tilrettelagte

arbeidsplasser i Gjøvikregionen og mye mye

mer. Vi gleder oss allerede enormt!

STERKE INNTRYKK

Etter fjorten dager på rundtur i Den Dominikanske

Republikk, sitter vi igjen med så mange

inntrykk at vi nesten ikke klarer å fordøye alt.

Sorg, glede, rikdom og fattigdom oppleves

på samme tid i dette mangfoldige landet som

har alt. Våre besøk på barnehjem og spesialskoler

har gitt minner som sitter spikret i oss

alle. Foreldreløse funksjonshemmede barn på

barnehjem som mangler nesten alt, er sterk

kost for oss rike å oppleve. Oppe i alt dette

danses og smiles det til fengende merenge rytmer

– helt utrolig sterkt. Kontrastene må bare

oppleves og kan nesten ikke beskrives.

INSPIRERT AV NORDEN

Det er Jostein Stegane i Foreningen Norden

Gjøvik som har klart å få opp mitt engasjement

omkring kultursatsing og vennskap utenlands –

også utenfor Norden. Han har vært en svært god

inspirasjon for mine folk og meg til å øke lysten

til å gjøre noe kulturelt utenfor landets grenser.

Foreningen Norden har også gjort det mulig for

oss å knytte kontakt og få vennskapsbånd med

den svenske kommunen Sandviken. Da vi leste i

siste nummer av NORDEN om “Norden i Karibien”,

fikk vi lyst til å fortelle dere om den flotte

vennskapskulturutvekslingen vi nå har vært med

på mellom byene Santo Domingo og Gjøvik.

Det er sommer hele året i Den Dominikanske

Republikk og stort sett hadde vi 28 grader i

skyggen hver dag. Temperaturen i havet var også

upåklagelig – lunkent badevann er topp!

www.norden.no 02/2008 25


26

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Her er alle de grønlandske gjestene samlet på Utheim grendehus. Fra venstre: Vilhelm Ludvig Henrik Sogn Berthelsen, Nielsine

Naja Lucie Jørgensen, Beathe Agathe Judithe Jørgensen, John Erik Kvamme, Uiloq Helgessen Slettemark, Øystein Slettemark

og lokallagsleder Thorvald Moi

Forbrødring i Nord TEKST: ODD ARNE BERNTSEN. FOTO: ARVID TANGEN

DEN 13. APRIL arrangerte vi, Foreningen Norden i Tromsø et

familietreff for utenlandske og norske familier i Tromsø: Forbrødring

i Nord. Til sammen deltok ca 70 personer med stort

og smått. Arrangementet er et samarbeidsarrangement

med barneleiken i BUL Tromsø. Det deltok familier fra Danmark,

Sverige og riktig mange familier av russisk opprinnelse.

Innslag av barneleiken og Spellmannslaget i BUL Tromsø og

fra Russland (solsosang og pianospill) Dessuten et innslag fra

Esperantoklubben i byen. Brus og boller til barna, og kaffe

og lefser til de voksne, alt sponset av Foreningen Norden

Tromsø. Dette arrangementet er for øvrig det 4. i sitt slag

som Foreningen Norden Tromsø står bak.

Den siste halvtimen aktiviserte BULs barneinstruktør halve

salen med noen enkle norske folkedanser. Hun hadde god

hjelp av Spellmannslaget til dette.

Arrangementet ble meget godt mottatt av de frammøtte og

er et ledd i den globale satsningen til Foreningen Norden.

02/2008 www.norden.no

Tikilluarit til Nittedal

TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN. FOTO: ERLING HOEL

NYDELIG GRØNLANDSK sjømat sto på menyen da

Foreningen Norden Nittedal inviterte til Nordisk

Vårgjestebud med fokus på Grønland på

Utheim grendehus den 13. april i år. De vel 50

fremmøtte fikk servert en treretters middag

bestående av en forrett med røkt ørret, røkt

blåkveite, scampi og reker, en fyldig laksesuppe

med havets delikatesser til hovedrett og til

dessert ble det passende nok servert Eskimo-is.

Det ble videre gjort ekstra stas på grønlandske

Norden-medlem nr 200, Beathe Jørgensen, og

det ble vist vakre bilder fra Grønlands storslåtte

natur av Uiloq Helgessen Slettemark. Hennes

mann, Øystein Slettemark holdt et spennende

foredrag om Grønlands historie, både fra før og

etter landet kom under den danske krone.

Vi fikk også høre eksempler på det spesielle

grønlandske språket ved at Vilhelm Ludvig

Henrik Sogn Berthelsen leste de to første

versene av den grønlandske nasjonalsangen.


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

“Mjøstoradera” hadde “buskspel” utenfor Sangens og Musikkens hus i Hamar og spilte også

innendørs under jubileumsarrangementet. Gruppa er her fotografert sammen med lokallagsleder

Per Idar Morken.

Ny jubileumskonsert i Hamar

SØNDAG 20. APRIL sto det nordisk sang og musikk på programmet da jubilanten

Foreningen Norden Hamar nok en gang inviterte til gratiskonsert i Sangens

og musikkens hus på Hamar.

Det var Hamar Musikkorps/Jernbanens Musikkorps og Hedmarken Ungdoms-

kor som sto for sangen og musikken ved jubileet. I tillegg leste Tore Gulbraar

dikt fra de nordiske landene og ved inngangen underholdt Mjøstoradera.

Foreningen Norden Hamar og omegn ble stiftet på et møte på Grand

Hotell i Hamar den 3. Mai 1948. Lokallaget har i jubileumsåret ca 60

personlige medlemmer. Styret i lokallaget har valgt å betrakte hele perioden

fra 3. mai i fjor til 3. mai i år som jubileumsår. Det har i løpet av dette året vært

avholdt mange jubileumsarrangement.

– Det er kanskje ikke så vanlig at en forening som til daglig ikke utøver sang

og musikk, arrangerer hele tre åpne gratiskonserter i et jubileumsår, sier leder

Per Idar Morken. Men for oss har dette vært mulig takket være våre mange

gode venner innenfor sang- og musikklivet i Hamar-området.

Styret i lokallaget har også sammen med Sons of Norway, Hamar Lodge lagt

opp til en 11 dagers åpen gruppereise til Midt-Vesten i USA med blant annet

besøk i Hamars vennskapsby Fargo og Stanges vennskapsby Fergus Falls.

Tekst hentet fra Hamar Arbeiderblad.

FOTO: ÅSE HOLM

Trykkfeil i forrige nummer

I FORRIGE NUMMER av Magasinet Norden, kunne man på sidene

”Nytt fra våre lokallag” lese om en særdeles vellykket lesesirkel

som ble arrangert av lokallaget i Drammen.

En av forfatterene som var tilstede var RAGNAR HOVLAND

Med hilsen fra Magasinet Nordens Redaksjon

v/redaktør Kathrine Eriksen

Velkommen til:

Nordisk Folkeriksdag

31/7 - 3/8 - 2008

Nordhordland Folkehøgskule,

Bergen, Norge

Konferanse:

«Den nordiske modellen»

For program og påmelding:

www.fritnorden.dk

www.norden.no 02/2008 27


28

HISTORISKE NORDEN

Hett nordisk møte i Tyskland

– et 60-års minne

Begivenhetene under og straks etter den annen verdenskrig brakte de nordiske land nærmere

hverandret slik at det nordiske samarbeid blomstret etter freden i 1945. TEKST: HARALD LUNØE

Uten tvil bidro ”De hvite bussene”, som

brakte norske fanger hjem via Danmark

og Sverige i stor grad til en nær nordisk kontakt.

I mindre grad er samarbeidet mellom den norske

og danske Tysklandsbrigade blitt kjent. Som

soldat i Den norske brigade 481, dvs. første halvår

av 1948, fikk jeg oppleve dette samarbeid i form av

en stor øvelsesmanøver, som en gjerne kunne kalle

”Den lille nordiske krig”. Den fant sted i Nord-

Tyskland ved Paderborn og på begge sider elven

Weser hvor 2.000 danske og 3.000 norske soldater

tørnet sammen ”i hete, svette og støv” som det sto i

den danske brigadeposten, sommeren 1948.

I min dagbok fra Tysklandsbrigaden har jeg

skrevet om denne begivenheten, som for begge

parter var en kjærkommen avveksling fra den

vanlige tjenesten.

REGN HINDRET DE NORSKE FORBEREDELSENE

Både dansker og nordmenn forberedte seg grun-

02/2008 www.norden.no

dig til ”krigen”. Nordmennene i det engelske

”Lopshorn Training Centre”, og jeg husker enda

vanskelighetene vi møtte der med et overhendig

regnvær som oppløste jorden i øvelsesområdet og

vi vasset rundt i leire til over ankelen. Selv hørte

jeg til artilleriet, og vi fikk til tross for regnværet

avfyrt de øvelsesskuddene vi skulle i løpet av uken

før manøveren begynte. Hva danskene gjorde, var

skjult for oss, men de holdt seg traktene litt lenger

nord, ved Bad Lippspringe og Paderborn. (se kartet

som sto i den danske soldatavisen.)

DANSKENE BESKYLDER OSS FOR ”SNYDERI”

Presset av nordmennene måtte de danske styrker

trekke seg tilbake mot Beverungen-Helmarshausen

idet de forserte elven Weser, som etter regnværet

hadde veldig stor vannføring. Men vi lå etter dem,

og våre ingeniørtropper slo også bro over den

brede elven. Etter manøveren leste vi i den danske

avisen at det hadde forgått med ”forsinkelse,

besvær og snyderi”! Noe vi norske ikke riktig ville

være med på. Resten av manøveren artet seg nesten

som en ferietur for oss. Vi fikk det fineste sommervær,

og det viktigste vi hadde å gjøre, var å få

frem maten til dem som lå i første linje. Alle måtte

hjelpe kokkene når det knep!

Etter at “fiendtlighetene” ble innstilt mandag

morgen, 26. juli, paraderte en endeløs kolonne fra

de danske og norske brigader forbi de høye herrer

i øvelsesledelsen, hvorpå vi returnerte, omgitt av

digre støvskyer, tilbake til våre kvarterer. For artilleriet

sin del til Holzminden, til Hegra leir hvor et

forfriskende bad ventet oss før vi tørnet inn.

DET LENGSTE DANSKE FELTTOG SIDEN 1864

I den danske feltavis, kunne vi siden lese at denne

manøver var det lengste felttog en så stor dansk

styrke hadde vært på siden 1864.

Også på andre måter ble dansk-norsk samarbeid

demonstrert mens vi hadde norske styrker i

Tyskland. I København tok de mot meg og mange

andre soldater til ”langperm” i hele 10 dager. Gode

minner har jeg i første rekke fra 17. mai feiringen

i den danske studentforening, som hadde stor

dansk frokost før et flott festmøte sammen med

norske studenter i København.

BRIGADEN FLYTTER NÆRMERE DANMARK

Enda tettere ble samarbeidet da den norske brigade

nr.482 flyttet nordover til Schleswig-Holstein, ja,

så gjestfrie var danskene at vår brigadekommando

advarte mot å ta parti for danskene mot tyskerne.

Områdene var jo tidligere danske, og Danmark

kunne nok gjerne ønske seg dem tilbake etter freden

i 1945, da Tyskland for øvrig måtte avstå store

områder.

En konklusjon på mine erfaringer må bli at

man ikke bare kan drive nordisk samarbeid innen

nordiske områder, men også der hvor nordiske

nasjoner treffes ute i verden. Akkurat i Tyskland

er jo dette nå manifestert med en felles nordisk

ambassadebygning i hovedstaden Berlin.

KORPORAL 18487 HARALD LUNØE BRIG. 481.


"

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Signatur:

Foreningen Norden arbeider for å styrke det

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet.

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og

påvirker politikere og myndigheter.

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden.

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

Et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsblad 4 ganger i året

Mulighet til aktivt å støtte

og utvikle det nordiske

samarbeidet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 02/2008 29


30

MEDLEMSSHOP OG INNMELDING

02/2008 www.norden.no

Antall:

NORDENKRUSET

Pris: 97,–

Kruset er levert av Porsgrunds

Porselænsfabrikk og har på

trykket alle de nordiske

flaggende samt Foreningen

Nordens logo.

Kruset er 9 cm høyt.

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1 cm i diameter.

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet som

Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Signatur:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Medlemsnr. Norden:

Sted:

Bokens forfatter og tittel:

Signatur:

Sted:

SENDES TIL:

NORLI UNIVERSITETSGATEN

POSTBOKS 1990, VIKA

0125 OSLO

FAKS: 22 42 26 51

E-POST: ORDRE@NORLI.NO


Jonas Hassen Khemiri

Invasion

kr. 194,-

Aleksandra Kollontaj

Aleksandra Kollontajs

dagböcker 1390 – 1940

kr. 337,-

Ingmar Bergman

Laterna magica

kr. 229,-

Nordens bokhandel i Oslo

Norli Universitetsgaten

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene.

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no

Mats Wickman

Stockholm förr och nu

kr. 349,-

Stockholm

Huvudstaden

kr. 210,-

Göran Alm

Bernadottebiblioteket

– en kunglig kulturskatt

kr. 398,-

Norli Universitetsgaten

www.norli.no

Mikael Timm

Lusten och dämonerna

Boken om Bergman

kr. 336,-

Röster om Monica Zetterlund

Till Z

kr. 208,-

Erik Petersson

Den skoningslöse

En biografi över Karl IX

kr. 298,-

www.norden.no 02/2008 31


32

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

Midtsommer og St. Hans står for døren, og

i NordensNytt nr. 1 fra 1954 kan man lese

om hvordan årets lyseste dag blant annet

feires i Sverige:

Svensk Midsommar

AV: FRANZISKA GYLLENHAAL-BØDTKER

BRUKET ATT fira midsommar, dvs. den tid då

solen står allra högst, är av mycket gammalt

ursprung. Denna sedvänja kan bokstavligen

ledas tillbaka till urminnes tider. Under syd-

ligare luftstreck uppstod bruket att vid midsommar

tända eldar för att förjaga häxor,

onda andar och annat trolltyg. Men i Sverige

med sina ljusa midsommarnätter har bruket

att tända sådana eldar förlagts till Valborgs-

mässoafton, dvs. sista april.

Svensk midsommar, den är främst förknippad

med den s.k. MAJNINGEN, dvs. bruket att klä

med grönt, med blommor och löv. Detta har

också ett hedniskt ursprung. Man menade att

de gröna kvistarna dels skulle främja årsväxten,

dels skydda mot onda alla de onda makter som

kunde ha sin gång i de ljusa nätterna.

Man ställde björkar vid stugans dörr, man

band kransar av blommor och löv och hängde

dem i taket och framför alt, man klädde en

MAJSTÅNG och reste den på någon gräsvall

utanför byn. Varje större gård hade sin maj-stång,

numera reses majstänger också i städernas

parker. Majstång betyder alltså en majad stång

och har inget med månaden maj att göra.

Verbet maja betyder helt enkelt att klä med grönt.

Ungdomen firade också midsommar med att

ta varsel i kärleksaffärer. Mest utbrett var bruket

02/2008 www.norden.no

B-post Abonnement

att på midsommarnatten samla nio olika blommor

vid en korsväg och så lägga dem under

huvudkudden, den man då såg i drömmen

skulle bli ens tillkommande – men ett villkor var

det – att man iakttog en fullständig tystnad, inte

talade med någon varken under insamlandet

Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLÉEN 24

NO-0275 OSLO

Midsommar

vid Grövelsjön

eller vid hemkomsten – då miste blommorna

sin magiska kraft. Och även i vår prosaiska tid

händer det att det samlast blommor vid en

korsväg, oftast av helt unga flickor, och i regel

spricker väl det hela på att någon trots allt inte

kan hålla sig tyst…

More magazines by this user
Similar magazines