12 EU OG NORDEN Den nordiske velferdsmodellen og EU: Motsetning eller forutsetning? ”Truer EU den nordiske velferdsmodellen” lød spørsmålet en dag i Oslo i mai. Svarene varierte. Fra noen nølende nei til mer bastante ikke! TEKST: PER RITZLER Den nordiske samfunnsmodell kjennetegnes som kjent av noen valg og verdier som til sammen innebærer et samfunn med en relativ god sosial trygghet, offentlige goder, likestilling og valgmuligheter. Den nordiske modell er konkurransedyktig på tross av, etter manges mening et høyt skattenivå, og betraktes av deler av verden som et forbilde. SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET Spørsmålet om EU truer den nordiske samfunnsmodellen var tema for en paneldebatt i regi av Europakommisjonens delegasjon i Oslo og Europakommisjonens representasjonskontor i Stockholm. Begrunnelsen i følge arrangørene var kort og grei; EU trenger mer offentlig debatt. Paneldeltakeren Margot Wallström er visepresident i Europakommisjonen, og leder en demokratiseringsprosess i EU hvor hun arbeider med å virkeliggjøre og forankre viktige unionsverdier. – Solidaritet og rettferdighet må få en mening, sier hun; først da kan innbyggerne identifisere seg med og engasjere seg i EU. FELLES UTFORDRINGER – I globaliseringsperspektiv skiller landene i <strong>Norden</strong> seg ut, forteller Margot Wallström. Vekst og sysselsetning ligger i verdenstoppen og bygger på verdier som solidaritet, like- stilling, fleksibilitet, sosial sikkerhet og sosial dialog. EU er avgjort ikke noen trussel mot den nordiske samfunnsmodell. Vi lever i en åpen verden. Både <strong>Norden</strong> og EU har de samme utfordringene; klima og miljø og stadig eldre innbyggere samtidig som fødselstallene synker. Vi må bygge verden videre på fremgangsrike modeller, og der er <strong>Norden</strong> et forbilde, mener Margot Wallström. RETT OG BREDT Margot Wallström fortalte ellers tidligere i år på et EU-seminar i Stockholm at EU misunner den nordiske folkelige forankringen. EU har ikke noe tilsvarende til <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>; 02/2008 www.norden.no det finnes ikke noen <strong>Foreningen</strong> Europa. Og mens EU har 23 språk, bærer nordensamarbeidet preg av den nordiske, skandinaviske språkforståelsen. – <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> er en god idé, mener Wallström. Her skapes møteplasser som gir grobunn for avspente samtaler mellom mennesker hvis mål er å dele hverandres erfaringer, tanker og ideer. Vi lar oss inspirere, overbevise eller endre standpunkt. Opinionsdannelsen er viktig, og for å nå opinionen kreves semi- narer, artikler, møter og samtaler; tiltak som tar tid, og hvor ingen snarveier finnes. <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> handler rett og bredt, avsluttet Europakommisjonens visepresident Margot Wallström. “SPYTTEKOPP“ Finlands forholdsvis ferske utenriksminister Alexander Stubb ga Oslo-seminaret klar beskjed om at han ønsker få en slutt på at folk bruker EU som “spyttekopp”. “Alt som er dårlig kommer fra Brussel, mens alt som er bra er nasjonalstatens egen fortjeneste”, er et vanlig resonnement ifølge Alexander Stubb. Utenriksministeren formulerte derpå tre teser; (1) <strong>Norden</strong> hadde ikke hatt en så velfungerende velferdsmodell som i dag uten EU. (2) Det finnes også velfungerende samfunnsmodeller i andre land og regioner, hvorpå vi ikke skal tro at vi er best her oppe i <strong>Norden</strong>. (3) Den største faren for en fortsatt velfungerende nordisk samfunnsmodell er den nordiske proteksjonismen, hvorpå han deretter etterlyste en ærlig og faktabasert debatt om velferdssamfunnet. – Det finnes for mye negativ populisme i debatten i dag, sa Alexander Stubb. UNDER PRESS KrF-leder og tidligere president i Nordisk Råd, Dagfinn Høybråten mente seminaret begynte å nærme seg et hallelujamøte; noe de har erfaring med i KrF, som han selvironisk påpekte. – Den nordiske modell er under press, mente Høybråten. Press i forhold til faglige rettigheter, press i forhold til familie, trygd, sosiale sikkerhetsnett og balanse mellom familie og arbeidsliv, sa Høybråten men ga samtidig honnør til EU for å ha spredt faglige rettigheter også østover og sørover. NØLENDE NEI Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen satte temaet sosial dumping på agendaen og svarte et nølende nei på konferansens hovedspørsmål; EU truer ikke vår velferdsmodell. – Nå, i denne time, sa statsråden og tok en kikk på armbåndsuret, er 150.000 europeere på jobb i Norge. Vi har sett flere tilfeller av sosial dumping den siste tiden, hvor arbeidsgivere gir blaffen i regler og avtaler. Vi må ta situasjonen og utviklingen på alvor. Om vi derimot undervurderer farer og problemer kan EU fort bli en trussel, konstaterte statsråd Hanssen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre mente imidlertid at sosial dumping ikke har noe med EU å gjøre. – Det er like mye et norsk problem som vi må gjøre noe med. Vi kommer ikke bort fra vårt eget politiske ansvar, sa utenriksministeren. KOMPROMISSER OG KONSENSUS Ifølge partilederen for de svenske socialdemokraterna, Mona Sahlin, er det nå på tide å slutte å snakke om EU som en trussel. – Vi har jo vært en del av EU i 14 år, sa hun. Det er på tide å innse det nå. Vi skal ikke forsvare den nordiske modellen fordi den er best i verden, men fordi den er best for oss. Margot Wallström gjorde til slutt seminaret oppmerksom på at EU driver med kompromisser og konsensus. – Det er en politisk nødvendighet å kunne kompromisse, sa hun. Men isteden er det EUs ekstremer som kommuniseres; enten som den store, mektige maktfullkommelige kolossen; altså trusselbildet. Eller et EU som kun beskjeftiger seg med størrelsen på jordbær eller agurkenes bøy; altså latterliggjøringen.
– EU har noe å lære av <strong>Norden</strong> og det folkelige, frivillige engasjementet, forteller Europakommisjonens visepresident Margot Wallström. Vi har ikke noen ”<strong>Foreningen</strong> Europa” som i <strong>Norden</strong>, som et viktig forum for folkelig forankrede politiske prosjekter og beslutninger, konstaterer Margot Wallström, som for tiden leder en omfattende demokratiseringsprosess i EU, med deler av nordiske frivillige og demokratiske forhold som forbilde. FOTO: WOMENWORLDLEADERS.ORG www.norden.no 02/2008 13