Nordens apostel: - Foreningen Norden

More documents

Recommendations

Info

16 TEMA: LANDSMØTET 2008 Globaliseringen er en mulighet for oss i Norden. Med den nordiske velferdsmodell står vi godt rustet til å møte nye globale utfordringer. Men møtet krever kunnskap og innsikt hos den enkelte, sier Kristina Persson, leder for Foreningen Norden i Sverige og direktør i Global Utmaning. TEKST: PER RITZLER Globaliseringen skal vi, ifølge Kristina Persson altså ikke se som en trussel, men snarere en mulighet i forhold til den såkalte nordiske velferdsmodell. Det nordiske samfunnssystem representerer noe som det finnes et behov av i store deler av verden for å skape balanse mellom den økonomiske veksten og politisk innsats for velferd og for å håndtere klima- og miljøutfordringer. Styrken i den nordiske modellen viser seg også i at nordboere har en noe mer positiv holdning til globaliseringen, enn for eksempel amerikanere, franskmenn og tyskere. – Gjennom en samfunnsmodell der vi er vant til en kombinasjon av sosial trygghet og mulighet til å kunne velge og en evne til å kunne forandre, opplever vi ikke globaliseringen som en trussel. Vi er forholdsvis godt posisjonert, sier Kristina Persson. GAMMELT FENOMEN, NYTT NIVÅ Globalisering i form av økt handel, nyvinninger og innovasjon, mer effektiv kommunikasjon og kortere avstander mellom verdensdeler og land har pågått siden tidenes begynnelse. Hvorfor snakker vi nå om globaliseringen som om den var noe nytt? – Fordi vi har nådd et nytt nivå. I løpet av de seneste tiårene har vi fått en avregulering av kapital- og produktmarkedet. Vi ser hvordan markedsøkonomien på alle områder slippes løs. Det andre som har skjedd er at vi fått en informasjonsteknologi som muliggjør den store sammenflettingen, og det tredje er at store land som Kina, Russland og India nå også avregulerer sin økonomi og går bort i fra en tidligere regulert planhusholdning, forteller Kristina Persson. KUNNSKAP OG INNSIKT Globaliseringen påvirker det enkelte individ og alles hverdag. Spørsmålet er da hvordan den enkelte kan engasjere seg i globaliseringen når den fremstår som så stor og abstrakt. – Det viktigste for den enkelte er å forstå hva som skjer og se mulighetene gjennom eksempelvis å skaffe seg en riktig utdanning, kunnskap og innsikt for å kunne henge med i konkurransen på arbeidsmarkedet. Globaliseringen er også en 02/2008 www.norden.no trussel, sier hun. Kanskje størst innen klima og miljø. Å møte utfordringene med global oppvarming krever handlinger og beslutninger på alle nivåer; individ-, bedrifts- men fremfor alt på politiske nivåer for å få ned utslippene. FOLKEBEVEGELSENS ROLLE Foreningen Norden og dets landsmøte er en anledning til å posisjonere seg i globaliseringen, Å spre kunnskap om globaliseringen og dens muligheter er en viktig oppgave, ikke minst for Foreningen Norden og andre folkebevegelser, mener Kristina Persson forteller Kristina Persson videre: – For et bra resultat for demokratiet i den globale utviklingen kreves det at innbyggerne er bevisste og aktive. Dette krever mye kunnskap og der kan vi spille en rolle som folkebevegelser gjennom å spre kunnskap, gjerne sammen med andre. Vi kan organisere møter og sammenkomster å bidra til å formidle kunnskap om globaliseringen og klimaspørsmålet, avslutter Persson.
TEMA: LANDSMØTET 2008 Nordisk språkforståelse – ikke en øvelse for gamle overvintrede nostalgikere, men tvert i mot et konkurransefortrinn i en stadig mer globalisert verden. Språkrådets direktør Sylfest Lomheim er klar og velformlert i sitt standpunkt. TEKST:PER RITZLER Den nordiske språkforståelsen er reaktu- alisert i globaliseringens tidsalder, ettersom det er et trumfkort. Enten spiller vi det bort, og da har vi stort ikke mer å hente, eller så satser vi på det og da er vi sterke, konstaterer språkdirektør Lomheim. DOMMEDAGSPROFET Språket er truet. Denne holdningen har til og med skaffet Lomheim et rykte i akademiske kretser som en dommedagsprofet. Men Lomheim står på sitt: – Alle som driver med samfunnspolitikk vet at man ikke skal vente til situasjonen er så dramatisk at den er vanskelig eller umulig å takle. Om en tror at situasjonen begynner å bli alvorlig er det vår plikt å forebygge skaden, resonnerer Sylfest Lomheim. PÅ ETTERSKUDD Den store svenske, offentlige og statlige utredningen ”Värna språket” skriver eksempelvis nylig rett ut at ”svenska språkets ställing inte är självklar!” I Danmark er retorikken den samme. Kulturdepartementet der har nylig mottatt en bestilt rapport som en forberedelse for nye språklover for å styrke det danske språkets stilling. Til sammenligning ligger Norge litt i etterkant, men vi avventer språkmeldinger fra to departementer nå i juni, og om Stortinget gjør jobben sin, finnes det ikke noen grunn til hvorfor ikke Norge skulle komme à jour igjen. Det viktige er hvilke vedtak politikerne beslutter, sier Sylfest Lomheim. TEKNOLOGISPRÅK Språktrusselen fra fremfor alt engelsk innen den akademiske verden er kjent og diskutert. Derimot er domenetap innen språkteknologien ikke like omtalt, konstaterer språkdirektøren: – Dataspill, programvare, hele det teknologiske kommunikasjonsfeltet er i stort sett engelskspråklig forankret. Viktigheten av teknologispråket blir dessuten større og større. En felles nordisk språkforståelse kan regnes som et konkurransefortrinn i den globale utfordringen, og Foreningen Norden har et ansvar for å videreformidle betydningen av dette, mener språkrådets direktør Sylfest Lomheim. Vi har nok undervurdert betydningen av dette og må gjøre noe for ikke å la engelsken dominere, sier Sylfest Lomheim. KONKURRANSEFORTRINN Så overbevist om den nordiske språklige nytte- verdien i næringskonkurransen og samfunnsøkonomien er Sylfest Lomheim at han altså ikke kvier seg for å trekke språkforståelsen frem som et av våre større konkurransefortrinn i globaliseringen. Så langt man dermed kan komme fra maset om nordisk språkforståelse som en øvelse for gamle nostalgikere: – Om ikke det nordiske språkfellesskapet fungerer, stiller vi svakere i den globale konkurransen. Og jo mer språkdyktige vi er i Norden desto sterkere stiller vi. Om ikke Norge fungerer fullverdig på morsmålet så svekker det oss som et funksjonelt samfunn, og dermed også innen den globale konkurransen. UTTALELSE Språkrådets direktør mener en bør benytte hver anledning til å fremme den nordiske språkforståelsen, så også ved Foreningen Nordens landsmøte: – Jeg skulle ønske at hele landsmøtet vedtok en resolusjon som gjorde det tydelig at nordisk språkforståelse ikke har med nostalgi å gjøre, men en beredskap for bedre konkurranseevne i et globalisert samfunn. Det er jo ikke mye ett landsmøte konkret kan gjøre, men en uttalelse kan man formulere og sørge for at det blir sent og kjent hos både respektive nordiske lands arbeidsgiverorganisasjon og landenes samarbeidsministerier. www.norden.no 02/2008 17 FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX
Page 1 and 2: magasinet NORDEN Nr. 2 - 2008 TEMA:
Page 3 and 4: INNHOLD 2 3 4-5 6-7 8-11 12-13 14 1
Page 5 and 6: PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Den lan
Page 7 and 8: BOLIGBYTTE I NORDEN Tom og Cicel ha
Page 9 and 10: PORTRETT: INGE LØNNING Nordens apo
Page 11 and 12: PORTRETT: INGE LØNNING SPRÅKLIG N
Page 13 and 14: - EU har noe å lære av Norden og
Page 15: TEMA: LANDSMØTET 2008 Nordisk spr
Page 19 and 20: PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Det är
Page 21 and 22: MAT I NORDEN Et lite wienerbrød be
Page 23 and 24: PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN År 191
Page 25 and 26: VENNSKAP I NORDEN Til venstre: Gjø
Page 27 and 28: NYTT FRA VÅRE LOKALLAG “Mjøstor
Page 29 and 30: " Klipp av og send inn. Porto er be
Page 31 and 32: Jonas Hassen Khemiri Invasion kr. 1

Nordens apostel: - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?