6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 8 96. ÅRGANG 27. APRIL - 09. AUGUST 2010 

6 Føler seg ForFulgt 

Anide Johansen i konflikt med instituttledelsen 

26: 

ET ENSTEMMIG 

STUDENT-NORGE 

46: 

DYR SELVSTENDIGHET

FOTO: LARS ERLEND LEGANGER 

2 innhold 

40 

reportasje 

Servitrisen kom ut for å røyke en 

pinne, og kommenterte at det ikke 

finnes dårlig vær. 

– Bare god øl, kvitterte Malt. 

Elgesetergate 1, 7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Lucas-bygget, 

Singsakerbakken 2e 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir 

delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett 

i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin 

redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 

DAGLIG LEDER 

Karina Iren Nilsen, tlf: 97 43 82 75 

GRAFISK ANSVARLIG 

Kristin Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 

NYHETSREDAKTØR 

Hanne Brønmo, tlf: 90 55 97 64 

REPORTASJEREDAKTØR 

Karoline Marie Aursland, tlf: 97 77 37 24 

KULTURREDAKTØR 

Sveinung Wålengen, tlf: 41 42 84 17 

NETTREDAKTØR 

Thomas Solberg, tlf: 92 03 39 90 

FOTOREDAKTØR 

Eivind Sponga, tlf: 48 11 15 63 

MARKEDSANSVARLIG 

Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Christian Preben Bang, tlf: 92492022 

ØKONOMISJEF 

Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: 91 56 49 26 

MASKINIST 

Marvin Bredal Lillehaug, tlf: 41 16 02 21 

JOURNALISTER 

Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Eline 

Sommerstad, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, John 

Thomas Silseth Aarø, Jonas Gaston Kristensen, 

Jonathan Økland Torstensen, Jørn Henriksen 

Skjærpe, Karoline Guren, Krista Indrehus, Line 

Hammeren, Maria Laila Lindberg, Markus Tobiassen, 

Marthe Rosenvinge Ervik, Tharald Giæver , 

Christian Preben Bang, Silje Thjømøe, Amanda Larimore, 

Visahan Koneswaran, Eline Baalsrud Lundh, 

Eirin Stensønes, Henriette Risvoll, Erik Meling Sele, 

12 

46 

03 Leder 

Fjerdemann kvotert inn 

Liten støtte til selvstendig 

næringsdrivende kunstnere 

03 Nyhetskommentar 

05 Siden sist 

06 Føler seg truet 

08 Protestaksjon mot HiST-kutt 

10 Fikk oppsigelsesbeskjed av student 

11 Tregt, tungvindt og tidkrevende 

12 Fjerdemann kjønnskvotert inn 

14 Uføre studenter blir minstepensjonister 

16 Krever CO2-fond 

17 Forskningsfunn 

18 Transit 

20 Dagsorden 

22 Meninger 

26 OrganisasjonEN 

34 Portrettet: Ingrid Olava 

38 Verdt blodsmaken 

40 Livets vann 

42 Lykkelandet 

44 Kulturkommentaren: Tegnspråk 

45 Kulturpuls - lest og hørt 

46 Lite lønnsomt å lage kunst på egenhånd 

48 Pias Café i evig balanse på kniveggen 

49 Tynne tall for Teip-festivalen 

51 KiT-studenter gleder seg over SEHGer 

52 Festivalguide 

55 Kulturprofilen: Jabob Margido Semb5 

56 Kulturtegn: Kunnskapsrik tv-un 

58 Anmeldelser 

61 Kulturkalenderen 

Hanne Grydeland, Yngvil Bjellaanes, Lars Vingelsgård 

og Marie Rustad 

FOTOGRAFER 

Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum 

Andersen, Helene Edvardsen, Severin Sadjina, Christian 

Selen, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger 

og Torje Næss, 

ILLUSTRATØRER 

Asbjørn Hammervik Flø, Jesper Kjerland Grieg, 

Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, Truls 

Aastebøl og Øyvind Kvarme 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Katrine Elise Pedersen (Reportasje), Thea 

Gunnes (Nyhet), Stine Krogh Hagen (Kultur), 

Tor Arve Grotle, , Henning Smistad og Line 

Skjærvik 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Anna Jørgensdotter Svisdal, Lone Lossius, Anders 

Ballari, Sigurd Buskov og Sinthuja Sriharan 

DATA 

Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, 

Benjamin Bjørnseth, Magnus Kirø, Magnus 

Westergaard og Jørgen Bøe Svendsen 

KORREKTUR 

David Bach, Bjørn Grimsmo, Pia Farstad 

Eriksen, Joakim Ziegler Gustavsen og Stian 

Mathisen. 

OMSLAGSFOTO 

Eivind Sponga 

DESIGNMAL 

Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no 

TRYKK 

Trykkpartner Grytting AS 

Vi sier ikke adjø.. 

..vi sier slekk hadet!

3 NYHEt Kultur 

Problemet ved 

grasrota 

Under 10 prosent av de stemmeberettigete 

deltok ved årets NTNU-styrevalg. 

Da de elektroniske valgurnene stengte 

mandag 19. april, hadde det totalt blitt 

avgitt 1984 stemmer siden de åpnet én 

uke tidligere. Under to tusen stemmer 

fra NTNUs nærmere 20 000 studenter er svært 

skuffende, men overhodet ikke overraskende. 

Laber valgoppslutning og rekruttering til 

lokale studentdemokratier er heller verken 

en hemmelighet eller noe nytt. Problemet er 

synlighet og tilgjengelighet, eller rettere sagt 

mangelen på sådan. 

Den siste helgen i april ble Norges nye, 

store studentorganisasjon stiftet. På Oslo 

Kongressenter vedtok landets studentpolitikere 

prinsipprogrammet til Norsk 

Studentorganisasjon (NSO). Sammenslåingen 

av Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes 

Landsforbund til en paraplyorganisasjon med 

nærmere 200 000 medlemmer er en stor begivenhet. 

Utfordringen blir å formidle dette ut 

til grasrota. Når kun en liten tidel av studentmassen 

engasjerer seg i lokal studentpolitikk, 

som i stor grad vil påvirke dem direkte, virker 

synliggjøring av mer generell, nasjonal studentpolitikk 

som en enorm utfordring. Derfor er det 

viktig at NSO gjør effekten av sammenslåingen 

synlig, forståelig og tydelig – for alle. 

Nyvalgt NSO-leder Anne Karine Nymoen 

uttaler i denne utgaven av Under Dusken at 

hun håper én mektig studentstemme vil gjøre 

organisasjonen mer synlig ovenfor de NSO representerer. 

Det er en riktig tankegang. Det viktigste 

grepet for å knytte bånd til medlemsmassen er å 

ha få, klare, tilgjengelige uttalte kampsaker – og 

gjennomføre dem. Organisasjonen skal kjempe 

for 11 måneders studiestøtte – et «folkelig» krav 

alle de 200 000 medlemmene kan stå sammen 

om, forstå og merke effekten av. Det samme 

gjelder det mer langsiktige målet om økte bevilgninger 

til studentboligbygging. 

Et gjennomslag i disse to sakene er den desidert 

beste måten å vise at sammenslåingen 

betyr noe for andre enn de tilstedeværende på 

Oslo Kongressenter 22. til 25. april. Og det er 

den beste måten å kommunisere viktigheten av 

studentdemokratiet ut til alle på. 

LEDEr 

Vi ønsker våre lesere en riktig god eksamenstid 

og sommer. Under Dusken er tilbake med en ny 

utgave i stativene 10. august. Ønsker du å være 

med på å gjøre oss enda bedre, har vi opptak av 

nye medarbeidere ved starten av høstsemesteret. 

** 

Første og siste sesong av den elskede og hatede programserien 

«Hjernevask» er nå over. Påstander har blitt kastet 

fram og tilbake, og hele norges ensemble av forståsegpåere 

har bidratt til å kaste ild på bålet. Debatten, som 

lenge har ligget latent og ulmet i det akademiske miljøet, 

har nå til gangs fått sin besøkelsestid i det offentlige 

rom. I 2010 har hele 1629 saker i media omhandlet den 

kontroversielle serien i 2010. 

Programserien har nå nådd slutten. Avisene har fylt 

sine spaltemetre, og leserne har nådd metningspunktet. 

Programleder Harald Eia har tilsynelatende ubekymret 

røsket opp i den norske forskerstanden, og tatt tabubelagte 

temaer opp på agendaen. Nå sitter de store 

læringsinstitusjonene og deres ansatte igjen med svarteper. 

I siste episode av programmet er det de klare 

ideologiske føringene ved fakultetene og de interne maktkampene 

som får en stor del av skylden for forskeres 

smale briller. 

Akademisk krutt 

I siste episode av «Hjernevask» forteller Eia, i samtale 

med debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten, at 

han er skuffet over hvor lite åpne og nysgjerrige norske 

forskere er. 

Åmås konfronterer Eia med at at dette er realiteten 

i akademia, så vel som andre disipliner og miljøer, på 

grunn av den lave takhøyden og de interne maktkampene. 

Dermed er det denne kontroversen som dessverre 

vil bli husket best i kjølvannet av serien. Ikke hvordan 

forholdet egentlig er mellom arv og miljø, men om det 

www.underdusken.no 

Stormen begynner å stilne etter «Hjernevask». Nå kan Forsknings-Norge 

vise hva de er laget av. 

KOmmENTAr 

John Thomas Silseth Aarø 

Nyhetsjournalist 

(Illustrasjon: Øyvind Kvarme) 

Akademia, reis dere! 

akademiske miljøets dårlig utviklede evne til å samarbeide 

på tvers av vitenskaper, samt de tidvis framprovoserte og 

tilklipte konfliktene mellom forskere, gjort for å forsterke 

dette faktum. 

Men vi ser nå antydninger til at programmet også 

har hatt sine positive effekter på det norske forskningmiljøet, 

til tross for at de har fått sine pass ettertrykkelig 

påskrevet. Det negative kan snus til noe positivt, i form 

av en mer åpen akademisk hverdag. 

Svar på tiltale 

Universitetet i Oslo arrangerte nylig debatter som tok 

for seg de forskjellige forholdene mellom arv og miljø, 

et tilbud som neppe hadde eksistert uten «Hjernevask». 

Dette viser at programmet ikke bare har provosert for 

sportens skyld, men at den har fått til noe som potensielt 

kan ha stor betydning for det framtidige norske 

forskningsmiljøet. Dette kan best illustreres av måten 

programmet har tvunget retninger som tidligere har 

stått på kollisjonskurs sammen. Om det er debatter eller 

konfrontasjoner, forskere må nå til hensyn til andre vitenskaper 

på en helt annen måte enn tidligere 

Ikke bare kan dette bidra til å løfte takhøyden, det 

kan også oppmuntre studenter til å bevitne og delta i 

debatter som krysser vitenskapene, noe som vil føre til et 

bredere kunnskapsfundament.I tillegg vil dette bidra til 

at gryende professorer og akademiske ansatte vil vokse 

opp med en større aksept og toleranse for «de andre». 

Mange har fått lide. I kjølvannet av programmet ligger 

flere med brukket rygg. Likevel kan mye godt komme 

ut av dette. Forskere fra forskjellige vitenskapelige disipliner 

har allerede tatt debatten inn på universitetene. 

Til studentene. Det er nå, etter at kritikerne har fått sagt 

sitt og programserien er ferdig, at det akademiske Norge 

må gi svar på tiltale. Det er ingen tvil om at «Hjernevask» 

har gitt akademia en etterlengtet plass i rampelyset, selv 

om det er med bismak. Ballen ligger nå hos universitetene. 

Plukk den opp! 

3

A 

ANNONSErE I uNDEr DuSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER 

NYHEt 

hendt: 

Trondheim i tet 

Forskningsrådet har vedtatt tildeling av 210 millioner kroner til 

forskningsutstyr, fordelt på fire nasjonale prosjekter. To av dem 

ledes av NTNU, men forskningsutstyret skal gjøres tilgjengelig 

for alle relevante forskningsmiljøer og næringer i Norge, melder 

NTB. 

Dekan Bjørn Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap og 

teknologi ved NTNU representerer et av de to prosjektene, og 

er svært fornøyd med tildelingen. 

– Vi hadde et godt prosjekt med en tydelig nasjonal profil. 

Samtidig visste vi at konkurransen var hard, og det var derfor 

svært gledelig å få tildelt midler, sier Hafskjold. 

Hans fagfelt, mikroteknologi og nanoteknologi, får 65 

millioner kroner fra Forskningsrådet til å modernisere det 

vitenskapelige utstyret og til å etablere en nasjonal infrastruktur. 

I tillegg investeres det i utstyr til biobanker for 80 millioner 

kroner. NTNU og HUNT Biobank får midler til å utvikle 

forskningsbiobanker og sykehusbiobanker i hele Norge. 

«Ser av Twitter-kontoen din at du ser på Paradise Hotel, derfor kan du ikke jobbe med oss» 

Før hun mottok eposten fra innehaver Kristian Severin Skeie, trodde Desiree Karlsen (23) at hun hadde sikret seg ny jobb hos 

kommunikasjonsbyrået StudioSkeie. 

Bachelor ved NTNU gir jobb 

Åtte av ti kandidater med bachelorgrad fra NTNU kommer i 

jobb innen fire måneder etter at de har avlagt graden. Over 

halvparten får raskt en stilling som er relevant for utdanningen, 

melder Universitas. 

En ny undersøkelse gjennomført av NTNU ser på 

bachelorkandidater som har forlatt NTNU i løpet av de tre 

årene som er gått siden det nye gradssystemet ble innført. 

Resultatene peker i en helt annen retning enn mye av kritikken 

mot bachelorgraden, som går ut på at den mangler dybde og 

gir dårlige jobbmuligheter. 

I alt 3962 kandidater fikk tilsendt spørreskjema i fjor, og 

61 prosent svarte. Det er mer enn nok til at prorektor Berit 

Kjeldstad slår fast at utdanningen er attraktiv, graden relevant 

og kandidatene attraktive. 

UNiVErSiTAS/OSLO 

Imamutdanning ved UiO 

– Tida er overmoden for 

å utdanne imamer ved 

Universitetet i Oslo, sier dekan 

Trygve Wyller ved Det teologiske 

fakuletet ved Universitetet i Oslo 

(UiO). 

Wyller har nå levert et innspill 

til universitetsbudsjettet hvor 

det bes om satsning på en slik 

utdanning. 

– En norsk statlig imamutdanning 

vil også være et bidrag til 

religionsdialog, toleranse og 

respekt, tror Wyller. 

Et utvalg jobbet med opprettelsen av et Senter for islamske 

studier ved UiO for tre år siden. Forslaget ble aldri en realitet, 

først og fremst av økonomiske årsaker. 

(Foto: Regnar Singsaas) 

Patentkamp om «Ida» ved UiO 

Universitetet i Oslo (UiO) avventer nå regjeringsadvokatens 

vurdering i søksmålet mot postordrefirmaet International Trade 

Services (ITS). Bakgrunnen er kampen om å få patent på det 47 

millioner år gamle fossilet Ida, melder Universitas. 

ITS søkte om retten til å bruke fossilet Ida som varemerke 

rett foran nesa på Naturhistorisk museum ved UiO, og fikk 

patenten godkjent i februar i år. 

– Det prinsipielle er hvorvidt eksterne næringsdrivende 

aktører kan utnytte og kommersialisere på publisiteten fra 

forskningsresultater og oppdagelser, sier direktør Arne Bjørlykke 

ved Naturhistorisk museum til Universitas. 

Styreleder Svein Bjarne Nesbø i ITS forstår ikke kritikken. 

– Dette er ikke et forskningsresultat. Fossilet er noe UiO har 

kjøpt av én grunn, og det er for å tjene penger, sier Nesbø. 

Rekordhøye søkertall til BI Trondheim 

Antallet søkere til Handelshøyskolen BI i Trondheim går opp 

fra 795 i fjor til 971 i år. Økningen er størst på bachelor i 

eiendomsmegling og reiselivsledelse, melder Adresseavisen. 

Direktør Bjørn Werner Amundsen ved studieadministrasjonen 

BI tror årsaken er en kombinasjon av et godt arbeidsmarked og 

en økning i antall personer i studierelevant alder. 

– Ifølge Statistisk sentralbyrå vil etterspørselen etter 

økonomisk administrativ kompetanse øke kraftig i årene 

fremover. Det er hyggelig å se at så mange nå søker høyere 

utdanning, og at så mange av disse søker BI, sier Amundsen i 

en pressemelding. 

På landsbasis opplever Handelshøyskolen BI også sitt 

beste søkeresultat noensinne, med en vekst på 10 prosent 

sammenlignet med fjoråret. 

STUDVEST/bErgEN 

Byggebråk i eksamensstria 

– Vi har ikke lagt opp til noen 

alternative leseplasser i eksamensperioden, 

men jeg vil 

undersøke nærmere om vi kan 

få gjort noe med dette, sier 

dekan Dag Rune Olsen ved Det 

matematisk-naturvitenskapelige 

fakultet (mat.nat). 

Ifølge Eiendomsavdelinga ved 

Universitetet i Bergen (UiB), 

dreier det seg hovedsakelig 

om søk etter lekkasjer under 

selve bygget. 

Realfagsstudent Hanna Waring er frustrert over bråket. 

– Hadde jeg visst hva de holdt på med hadde jeg kanskje 

hatt litt større forståelse for det. Med tanke på eksamen 

lurer en jo på hvor lenge det skal vare, sier Waring. 


UD fOr 

75 år 

SiDEN 

Åpent brev til R. 

Tambs Lyche: 

Upf iwcåozb 

plmpæbxuø ønæ tzo dyuøy cø tzo qzuxbbzæ 

bzå æzøøz mpæuøyzjuz ch bz 

yåbzjxoz hzæbxzæ upf bz udxæxøxuøxuaz 

mpæuna wcæ qxqæcoø puu. Weua 

bzø acå wzhåz uxo y qzudpøøz øxåo 

upf wcæ yåbzjxo hzæbx mpæ cåbæz 

bzæ mxååzu fzæz fzjjzf wxffzj po tpæb 

zåå åpozå fcælxuø cåzæ. X zå uøxjjz 

uøeåm jnuøz tzo Bzæzu apbz dy bzjøc ø, 

æxoøxoåpa mxaa tzo oexbcåiz pf uxmmzæånaazjzå. 

25 år 

SiDEN 

Studentersamfundet 

skal ombygges 

og utvides i løpet av 

sommeren og høsten 

etter vedtak i Storsalen. Puben skal 

bygges ut, og det skal foretas en radikal 

ombygging av kjøkkenet. Dette fører til at 

de ansatte får bedre arbeidsforhold. Det 

syntes vi faktisk er det mest positive med 

hele planen. 

Bakgården skal utnyttes bedre, og Daglighallen 

skal forandres radikalt. Vi syntes 

at planene er interessante, og vi venter 

spent på resultatet. Det er liten tvil om 

at Samfundet i lengre tid har trengt en 

fornying, både av hensyn til forretningsdriften 

og de ansatte. Vi håper at dette vil 

være med på å gi Huset en etterlengtet 

vitamininnsprøytning. 

10 år 

SiDEN 

En tur på by’n kan 

være bedre enn 

meditasjon som 

studieteknikk. «Lær 

å lære»-kurs er humbug, mener universitetslektor 

Thomas Hoff ved NTNU. 

– Pilsing på puben er bedre enn meditasjon 

for å lære mye og gjøre det bra på 

eksamen, sier Thomas Hoff. 

– På puben senker du terskelen for å utfordre 

andre og presentere egne tankemodeller. 

Når du diskuterer blir du dessuten 

tvunget til å skjerpe og bedre egen 

argumentasjon, påpeker han. 

På egen hånd er tankekart et godt hjelpemiddel 

fordi det kombinerer det Hoff 

kaller visiopatiell og fonologisk hukommelse. 

Den første varianten omfatter alt 

som kan leses og høres, mens den andre 

betegner det vi kan se. 

5


Føler seg truet av institutt ledelsen 

Kjemistudent Anide 

Johansen ble beskyldt for 

mobbing og trakassering 

av faglærer. – Det handler 

om min fars konflikt med 

instituttlederen, tror hun. 

STUDENTrETTighETEr 

TeksT: Eirin Holm Stensønes 

& Thomas Solberg 

underdusken@underdusken.no 

FOTO: Eivind Sponga 

– Ledelsen ga inntrykk av at det ville få 

store konsekvenser for meg dersom jeg 

gikk ut med saken min, noe jeg oppfattet 

som en trussel. Hele saken har vært en 

stor belastning for meg, men jeg vil ikke 

la meg knekke av presset, sier kjemistudent 

Anide Johansen. 

Etter et semester med mye motgang, 

krangel med faglærer og instituttledelse, 

velger hun nå likevel å trosse ledelsens 

forsøk på å dysse ned saken. 

Hevet over reglementet 

Problemene begynte da Johansen og to 

venninner ved starten av vårsemesteret i år 

meldte seg frivillig til å sitte som referansegruppemedlemmer 

i faget «organisk kjemi» 

ved Institutt for kjemi (IKJ). Kort tid etter la 

faglærer Vassilia Partali ned gruppen, og 

opprettet i stedet en ny referansegruppe, 

uten hverken Johansen eller de to andre 

jentene. 

Begrunnelsen de fikk var at tre 

jenter forhindret kjønnsbalansen, selv 

om dette ikke er et krav i henhold til 

KVASS-reglementets retningslinjer for 

opprettelsen av referansegrupper. 

Da Johansen ble oppmerksom på at 

faglærer hadde hevet seg over reglementet 

krevde hun å bli gjeninnsatt, eller ta saken 

til høyere hold. I stedet ble en HMS-sak 

rettet mot henne med begrunnelse at hun 

hadde mobbet og trakassert faglærer. 

Interne intriger 

All kontakt med faglærer skal ifølge 

Johansen ha skjedd per epost, og hun 

forstår derfor ikke hvordan hun kan ha 

mobbet faglærer. 

– Jeg har aldri sagt noe negativt om 

faglærer, selv om hun har hevdet dette 

også, sier Johansen. 

Johansen frykter oppstyret egentlig 

handler om at enten faglærer eller instituttleder 

oppdaget at hun var datter av 

Professor Emeritus Thorleif Anthonsen ved 

institutt for kjemi, som lenge har har vært i 

konflikt med instituttleder David Nicholson. 

– Jeg tror dette egentlig handler om 

at jeg mistenkes for å gå min fars ærend, 

noe som er totalt meningsløst. Jeg var i 

utgangpunktet villig til å gi slipp på saken 

om referansegruppen, men når faglærer 

Krevde undsKyldning: Men instituttIederen ville hverken innrømme feil eller be om unnskyldning. 

kaller min rettmessige klage for «spredning 

av rykter som sverter læreren». Da 

må noen gripe inn, sier kjemistudenten. 

– Dårlig håndtering 

Johansen føler at hele saken skulle vært 

behandlet på en annen måte, både av instituttet 

og NTNU sentralt. Hun ble gjentatte 

ganger bedt om å møte med ledelsen på 

instituttet uten en tredje part tilstede. 

– Når jeg flere ganger kalles inn til møter 

med ledende personer fra ulike hold, og 

jeg vet de har hatt møter på forhånd, er 

det ikke rart jeg er 

redd for ikke å bli 

Det er ingen 

menneskerettighet 

å sitte i en 

referansegruppe 

Vassilia Partali 

tatt alvorlig, sier 

hun. 

Etter å ha avlyst 

flere møter, stilte 

Johansen opp i et 

møte med instituttledelsen 

22. 

april. Instituttleder 

David Nicholson 

var tilstede, og møtet 

ble overvært av NT-fakultetets tillitsvalgte. 

Her krevde Johansen at instituttet 

innrømmet å gjort en feil, og at de ba 

om unnskyldning. Begge deler ble avvist 

av instituttlederen. Han nektet også for 

Johansens argumentasjon om at hennes 

far var den bakenforliggende årsaken. 

– Det var under dette møtet at ledelsen 

forsøkte å tvinge meg til taushet, sier 

Johansen. 

– Ikke trakassering 

Hun får støtte av medstudent Lucia 

Nesteby, som også ble fjernet fra referansegruppen 

og deltok på HMS-møtet med 

instituttledelsen. 

– Jeg skjønner ikke 

på hvilket grunnlag 

hennes handlinger kan 

ses på som mobbing og 

trakassering, sier hun. 

Hun mener det 

under møtet kom 

tydelig frem at instituttet 

egentlig 

ikke hadde noe på 

studenten. 

– Da NT-fakultetets tillitsvalgte fikk se 

mailkorrespondansen mellom Johansen 

og Partali kunne han vanskelig forstå 

innholdet som trakassering. Han mente 

det heller dreide seg om en misforståelse, 

sier hun. 

– Følger retningslinjene 

Leder David Nicholson ved IKJ henviser til 

taushetsplikten i forbindelse med Anide 

Johansens sak, og ønsker ikke å kommentere 

hennes anklager. 

Han avviser at instituttet bruker 

egne retningslinjer i opprettelse av 

referansegrupper. 

– Vi bruker KVASS-retningslinjene for 

opprettelse av referansegrupper, og jeg har 

selv bedt fakultetstillitsrepresentanten om 

å presentere studentenes syn på hvordan 

retningslinjene skal praktiseres, forteller 

Nicholsen. 

– Hvordan vil du beskrive studentdemokratiet 

ved instituttet? 

– Studentene deltar i referansegruppene, 

i undervisningsutvalget, og i 

instituttstyret, sier Nicholson. 

– Føler du at studentenes rett til å klage 

er reell ved instituttet? 

– Så absolutt. 

– NTNU bør ta saken på alvor 

Organisatorisk nestleder André Almås 

Christiansen i Studenttinget NTNU, kan 

informere om at de har bistått Johansen 

i hennes sak, men at de ikke ønsker å 

kommentere enkeltsaker i media. 

Han forklarer at NTNU har et ansvar 

overfor både studenter og ansatte i å 

behandle varslinger om avvik på retningslinjene 

for kvalitetssikring og HMS. 

– Når det er studenter inne i bildet, er 

det både Studenttinget og tillitsvalgtapparatets 

jobb å passe på at NTNUs ansvar 

overholdes, sier han. 

Christiansen holder fram at studenter 

som opplever noe de tror kan være brudd 

på slike retningslinjer bør ta kontakt med 

tillitsvalgte på sitt institutt. 

– Studentene har rett til å ha en tredje 

part tilstede under slike møter, men det er 

opp til studentene selv om de vil benytte 

seg av tilbudet, sier han. 

Han ber nå NTNU se på sine rutiner. 

– Dersom det viser seg å være områder 

som ikke dekkes godt nok av disse retningslinjene, 

er dette en sak universitetet bør ta 

på alvor, sier han.UD 

DETTE Er SAKEN: 

Kjemistudent Anide Johansen meldte seg som referansestudent. 

Kort tid etter ble referansegruppa lagt ned, med begrunnelse om 

at referansegrupper må være kjønnsbalanserte. 

Johansen klagde på avgjørelsen. Instituttet opprettet en HMS-sak mot 

Johansen og anklaget henne for mobbing og trakassering av faglærer. 

Johansen tror selv årsaken er konflikten hennes far, Professor 

emeritus Thorleif Anthonsen har hatt med ledelsen ved instituttet. 

Johansen føler ledelsen ved Institutt for kjemi har truet henne til 

taushet i saken. 

I strid med ledelsen 

Anides far er overbevist om at behandlingen hun 

har fått er en konsekvens av hans tidligere kritikk av 

ledelsen. 

Professor emeritus Thorleif Anthonsen er 

overbevist om at oppløsningen av referansegruppen 

skjedde fordi Anide er hans 

datter. Han tror HMS-anklagene mot henne 

bare er nok et offensivt trekk som stammer 

fra instituttlederen selv. 

– Anides sak handler egentlig om at de 

prøver å ta meg, sier han. 

Anthonsen har i lang tid følt seg uønsket 

– Følte meg mobbet 

Vassilia Partali innrømmer at opprettelsen av en ny 

referansegruppe ikke var korrekt, men hevder Johansen 

har mobbet og trakassert henne i etterkant. 

Ifølge faglærer Partali var det instituttledelsen 

som anbefalte kjønnsbalanse i 

referansegruppen. Hun sier imidlertid at 

hun ikke har problemer med å tilstå at det 

var ukorrekt av henne å opprette en ny 

referansegruppe. 

– Dette er likevel en bagatell, det er 

ingen menneskerettighet å sitte i en referansegruppe, 

sier hun. 

Professoren hevder Johansen har 

mobbet og trakassert henne, gjennom 

klager på både undervisning og undervisningsmetoder. 

Hun skal også ha opplevd 

studentens oppførsel i forelesning som 

provoserende. 

– Jeg følte meg mobbet og trakassert, 

og gikk derfor til instituttledelsen med 

på instituttet. Høsten 2008 stod han fram 

i Under Dusken og fortalte om et institutt 

preget av interne intriger og det han 

mente var feilprioritering av fagområder. 

Nylig fikk Anthonsen avslag på sin søknad 

om forlengelse av kontorplass for 2010. 

– Jeg har fått beskjed om å forlate NTNU 

innen 1. mai, uten begrunnelse, sier han.. 

UD 

saken, sier hun. 

I stedet for å ta saken videre, sier Partali 

at studenten heller kan kontakte henne 

personlig. 

– Hun må gjerne komme til mitt kontor 

å snakke om dette, for jeg har ingenting 

imot henne eller hennes far, og er ikke ute 

etter å ta henne på noen som helst måte, 

sier Partali. 

Kjemistudent Johansen mener tvert 

imot at det er hun som burde anmeldt 

saken. 

– Hvis bakgrunnen for en HMS-sak er at 

noen er misfornøyde med undervisningen, 

hva er da poenget med en referansegruppe, 

spør hun.UD 


KOmmENTAr 

SIljE løvStAD 

tHjømøE 

Nyhetsjournalist 

Rett til å klage 

Hva har egentlig skjedd med akademia 

når en student kan føle seg truet 

av ledelsen ved et institutt? Som 

studenter er vi under forelesere og 

professorer i det akademiske hierarkiet. 

Det er dessverre slik at våre stemmer 

ofte stilner i forhold til de som sitter 

på toppen. Derfor er studentdemokratiet 

noe av det viktigste vi som 

studenter kan være med å opprettholde. 

Referansegrupper er en viktig 

del av studentdemokratiet. I tillegg er 

det kanskje det viktigste bindeleddet 

mellom foreleserne, ledelse og den 

vanlige student, og dermed en absolutt 

nødvendighet både for oss og 

universitetet. Men det mest skremmende 

med denne saken er ikke det 

faktum at Anide Johansen ble sparket 

ut av referansegruppen, men at instituttet 

har håndtert denne saken på 

verst tenkelige måte. 

Står vi som studenter alene mot 

«de høye menn»? Nei. I slike konflikter 

har vi krav på en tredje part. Men en 

førsteårsstudent kjenner ikke alltid alle 

sine rettigheter. Opptil flere ganger 

ble Johansen bedt om å møte med 

ledelsen og noen av dem som etter 

sigende har ønsket studentens far bort. 

Under møtet med ledelsen var imidlertid 

en tredje part tilstede, og det 

kom frem at HMS-klagen ikke holdt 

vann. 

Det er tydelig at prosessen i denne 

saken har vært rotete. Klaging på 

undervisning burde ikke tolkes som 

mobbing fra foreleserens side. Men 

det er ikke det viktigste her. Hvor blir 

det for eksempel av unnskyldningen 

fra instituttledelsen som anla HMS-sak 

mot henne? Den uteblir, sammen med 

troverdigheten til NTNU. For hvor er 

informasjonen om rettighetene våre i 

slike saker? 

Neste gang kan det være deg eller 

meg. Hva ville du gjort hvis du følte 

deg truet av instituttet du tilhørte, 

der det blir antydet at det vil få store 

konsekvenser hvis du går videre 

med en sak der du var urettferdig 

behandlet? Hvor er systemet som 

skal fange opp slike saker, og hvor er 

foraene som skal hjelpe oss? Det er 

noe å tenke over. I mellomtiden har 

både NTNU, NT-fakultetet og Institutt 

for kjemi en jobb å gjøre. 

7


Til AKsJOn: Berit Berg Jacobsen, Åshild Holsbrekken, Kristina Torsteinsen og Tine Lysaker er blant studentene som har engasjert seg for at Avdeling for helse- 

og sosialfag ved HiST skal få tilbake tilbud som har blitt kuttet ved studiestedet deres. 

Protestaksjon mot HiST-kutt 

Helse- og sosialstudentene 

har mistet en fjerdedel av 

forelesningene siden i fjor. 

– Vi trenger 100 millioner 

kroner mer per år for å 

holde tritt med Oslo og 

Bergen, sier HiST-rektor. 

hiST 

TeksT & FOTO: Lars Vingelsgård 

larsvin@underdusken.no 

– Noen ganger får jeg inntrykk av det er 

viktigere at vi produserer studiepoeng for 

HiST enn at vi blir gitt det studietilbudet vi 

har krav på, sier Malin Persson. 

Hun representerer sosionomstudentene 

ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), 

og er en av studentene som krever tilbake 

det som er mistet av tilbud etter de økonomiske 

kuttene, en liste som har blitt lenger 

og lenger de siste årene. 

– Sosionomstudentene har mistet 25 

prosent av forelesningene siden i fjor, og 

antall eksamener har blitt redusert til totalt 

tre i løpet av hele utdanningen på tre år, 

sier Persson. 

Større press på ansatte 

Klubbleder Ragna Binde i 

Fellesorganisasjonen for høyskoler og 

universiteter (FO) jobber ved sosionomutdanningen 

og representerer de ansatte 

ved avdelingen. 

– Lærere og faglig ansatte får flere 

administrative oppgaver og mindre tid til 

å gjøre det de ønsker: Å følge opp studentene. 

Ansettelsesstoppen ved avdelingen 

fører til at vi tar i bruk «spissforelesninger» 

fra eksterne som foreleser gratis. Det er 

uheldig, sier klubblederen. 

Sentralt i kampanjen står studentenes 

Facebook-gruppe og en underskriftskampanje. 

Målet er å få tilbake det som 

er kuttet i utdanningsprogrammene deres, 

samt å vise at studentene merker kuttene. 

– Responsen har vært veldig bra 

på Facebook, og vi har fått over fem 

hundre underskrifter, sier leder Berit Berg 

Jacobsen i helse og sosialstudentenes 

fellesorganisasjon. 

Hun presiserer at de ikke legger skyld 

på lærerne ved avdelingen for det reduserte 

tilbudet, men mot ressurstildelingen 

fra Kunnskapsdepartementet og innad ved 

HiST. 

Trenger hundre millioner 

Rektor Trond Michael Andersen mener 

det er flere årsaker til at avdelingen har 

fått det tøft. 

– HiST er underfinansiert i forhold til 

høgskolene i Oslo og Bergen. Hvis vi skulle 

vært likestilt med dem ville vi trengt hundre 

millioner kroner mer hvert år, sier han. 

Han tror årsaken til skjevfordelingen 

mellom høgskolene er utviklingen som 

har skjedd siden modellen for ressursfordeling 

kom i 2002. 

– Mens andre høgskoler hadde en relativt 

lavere studiepoengproduksjon, hadde 

vi et toppår som har ført til at vi nærmest 

har vært dømt til å ha en negativ utvikling 

i finansieringen. 

Med kuttene i studieplasser har det ikke 

fulgt et tilsvarende kutt i utgifter. 

– Kuttene i studieplasser kom i 2006, 

noe vi håpet var en midlertidig ordning. Det 

viste seg at kuttene ble videreført, noe som 

har vært en tilsiktet retningsdreining fra 

politikernes side, mener Andersen. 

«Flyter» på gode studenter 

– Om det er 20 eller 15 studenter endrer 

SLiK rAmmES hELSE- Og SOSiALSTUDENTENE: 

Færre grupperom og kun én lesesal med 22 plasser ved skolen. 

Mindre tilgang til lærere og veiledere. 

ikke så mye på kostnadene for avdelingen. 

Det er noe av årsaken til at reduksjonen i 

studieplasser går ut over tilbudet vi kan 

gi. Det er høye faste kostnader som ikke 

kan kuttes med redusert antall studieplasser. 

En klasse trenger jo et rom og en 

lærer, uavhengig av hvor mange det er, 

sier Andersen. 

For å markere sin sak ovenfor politikerne 

som bevilger penger, har 

klubbleder Ragna Binde kontakt med 

Kunnskapsdepartementet. De har blant 

annet drøftet mulighetene for at sosialfagene 

skal bli mer verdt i kroner og øre. 

– Vi forsøker å få en annen «prislapp» 

på sosialfagstudentene, slik at vi kan få økte 

bevilgninger, sier Binde.UD 

Manglende tilbakemeldinger eller karakterer på skriftlige oppgaver. 

Mangel på tilrettelagte «ferdighetsrom» for fysioterapiutdanningen. 

A 

ANNONSErE I uNDEr DuSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER


miN STUDiETiD 

Viggo Valle 

PrOgrAmLEDEr i PåSKELAbyriNTEN. 

giKK ELEKTrO VED NTh, 

SENErE iNgENiØr VED NrK. 

– Hvorfor valgte du akkurat dette 

studiet? 

– Det var viktig for meg å gå et 

eller annet naturvitenskapelig, for 

jeg hadde sansen for matematikk 

og fysikk da jeg gikk på gymnaset. 

Tabben var vel egentlig at jeg ikke 

hadde sjekket så nøye på forhånd 

hva studiet gikk ut på, og jeg holdt 

bare ut i to år. Hvis jeg skulle valgt 

igjen i dag hadde jeg nok studert 

noe innen språkvitenskap. 

– Hva er ditt beste studieminne? 

– Det må være opptaksprøven 

på Sanctus Omega, som var 

linjeforeningen min. Stormesteren 

i Sanctus Omega hadde på seg 

en hanske som førte strøm fra en 

felttelefon, og det var ganske stor 

strømstyrke på den, husker jeg. 

Opptaksprøven gikk ut på at du 

måtte ta stormesteren i hånden, og 

så holdt han deg så lenge som han 

syntes det var morsomt. Men jeg 

bestod prøven, og ble medlem. 

– Hva er ditt verste studieminne? 

– I faget maskindeler, som jeg også 

lurte på hvorfor i all verden vi skulle 

ha som gikk elektroteknisk linje, 

ble vi satt til å tegne en dampventil 

i teknisk skrift. Det syntes jeg var 

relativt formålsløst. Oppgaven holdt 

på å ta knekken på meg, og jeg så 

ikke meningen med livet akkurat 

da. Men jeg har tatt vare på den 

tegningen. 

– Hvordan var du som student? 

– Jeg var relativt uerfaren som 

student, som jeg nevnte hadde jeg 

ikke sjekket så nøye på forhånd hva 

det ville si å gå på NTH. Jeg syntes 

overgangen fra videregående til 

høgskole var ganske tøft, og var nok 

ikke forberedt på å bli så overlatt til 

meg selv. Men da jeg istedet begynte 

på ingeniørutdanningen ved NRK var 

det lagt opp mer praktisk orientert, 

og jeg syntes det ble mye enklere å 

studere når man så nytten og vitsen 

med det man lærte. 

– Har du noen råd til dagens 

studenter? 

– Prøv å se nytten i det du studerer, 

og prøv å finne ut hvordan du kan 

anvende det i praksis. 

Av Jørgen Bøe Svendsen 

lAgeT fOr sKOler: Masterstudent Ida Aalen ved Media, Kommunikasjon og IT mener It’s Learning er feil system for 

NTNU. Systemet er i utgangspunktet laget for skoler, ikke universiteter. (Illustrasjonsfoto: Bendik Laukeland Knapstad) 

– Tregt, tungvint 

og tidkrevende 

NTNU tar nå It’s learning 

opp til vurdering. – Laget 

for skoler, ikke universiteter, 

sier masterstudent 

ved Media, kommunikasjon 

og IT ved NTNU. 

iT’S LEArNiNg 

TeksT: Atli Bjarnarson 

atlibja@underdusken.no 

– Det er nesten ingenting av funksjonaliteten 

som brukes. Det er ingen grunn til å 

bruke så mye penger på et system som i 

hovedsak brukes til å laste filer opp og ned, 

sier masterstudent Ida Aalen ved Media, 

-kommunikasjon og IT ved NTNU. 

Gjennom sine år ved NTNU har hun 

ofte hatt behov for å bruke det nettbaserte 

studiestøttesystemet It’s learning. 

Hun har lite positivt å si om systemet, 

som hun omtaler som veldig tregt, tungvint, 

tidkrevende, lite brukervennlig, og 

overlesset med unyttige funksjoner. 

Hun gjør det klart at hovedproblemet 

ikke nødvendigvis er at It’s learning er et 

dårlig system, men feil system for NTNU,. 

– I utgangspunktet er det jo laget for 

skoler, og NTNU er et universitet. Det 

er noe helt annet for en skoleklasse på 

30 personer enn for en foreleser som 

skal kommunisere med et hundretalls 

studenter, sier hun. 

Spør studenter og ansatte 

En spørreundersøkelse som omhandler It’s 

learning ligger nå ute på NTNUs internsider. 

Formålet med undersøkelsen er å 

kartlegge brukernes forhold til systemet. 

– Vi vil gjerne se hva studentene og 

lærerne mener om systemet, og om de 

synes det er verdt pengene, sier seniorrådgiver 

Kirsti Rye Ramberg for Utdanning og 

læringskvalitetsstaben ved NTNU. 

Per i dag har universitetet ikke planlagt 

noen konkrete endringer på systemet. Det 

har heller ikke blitt vurdert noen alternativer 

til It’s learning. 

– De vil eventuelt bli vurdert i henhold 

til resultatet av undersøkelsen. IKT i 

læringen har kommet for å bli, og det er 

viktig at vi får et optimalt system med de 

ressursene vi har til rådighet, sier hun. 

– Pinlig sent 

Aalen synes NTNU viser et bra initiativ ved å 

gjennomføre spørreundersøkelsen, selv om 

hun er kritisk til enkelte aspekter ved den. 

– Det virker som NTNU tar dette på 

alvor. Men det er pinlig at det har tatt så 

lang tid for de gjør en undersøkelse av 

hva studentene synes, sier hun. 

Hun opplever spørsmålene i undersøkelsen 

som vridde. 

– Det skinner gjennom at de tror at 

problemene ligger i at brukerne ikke har 

nok opplæring i systemet. NTNU har 

misforstått hvis de tror at de kan fikse 

dette kun ved hjelp av grundigere opplæring, 

sier hun og fastslår at It’s learning 

er et dårlig verktøy også selv om man 

er kompetent. 

– Det aller viktigste er at NTNU legger 

resultatene ut på nett og deler statistikken, 

slik at man kan ha en opplyst 

debatt om It’s learning. 

Offentliggjør resultatene 

Seniorrådgiver Ramberg bekrefter at 

hensikten er å offentliggjøre resultatene. 

– Vi er veldig interesserte i å få resultatene 

ut til studentene. Vi kommer til å 

legge dem ut på nettsiden, og dessuten 

arrangere presentasjoner hvor studentene 

vil inviteres til å delta, sier hun. 

Undersøkelsen ligger på NTNUs nettsider 

fram til 30. april.UD 

sTÅr uTen veileder: – Det finnes ingen ved instituttet som innehar Øyvind Eikrems kompetanse på det området vi skriver 

innenfor, sier masterstudent Marius Øien (t.v.). Han og medstudent Sigurd Bjurbeck står nå uten veileder. 

Professor oppsagt 

av student på forelesning 


Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Psykologisk institutt på NTNU fikk vite om sin egen oppsigelse via en mail 

til en av sine studenter. Nå står flere studenter uten veileder til sine masteroppgaver i psykologi. 

NTNU 

TeksT: Eline Baalsrud Lundh 

elinebaa@underdusken.no 

FOTO: Bendik Laukeland Knapstad 

– Jeg fikk tilsendt en mail fra instituttet 

der det stod at Eikrem ikke kunne stå som 

veileder for min masteroppgave, noe jeg 

ikke kunne skjønne, sier Marius Øien. 

Øien og Sigurd Bjurbeck går første 

året på masterstudiet i kultur-, sosial- 

og samfunnspsykologi (KSS) ved NTNU. 

Deres mastergrad består av en omfattende 

hovedoppgave på seksti studiepoeng, og 

de hadde begge gjort avtaler med førsteamanuensis 

Øyvind Eikrem ved Psykologisk 

institutt, slik at han kunne stå som deres 

veileder. 

– I pausen under en forelesning et par 

dager senere viste jeg mailen til Eikrem, 

som heller ikke forstod noe av dette, sier 

Øien. 

Professor Eikrem gikk til instituttledelsen 

med mailen. Der fikk han beskjed 

om at hans kontrakt ved NTNU ikke vil bli 

fornyet, og at han ikke lenger kunne være 

veileder for masterstudentene ved KSS. 

– En stor nedtur 

Både Øien og Bjurbeck var godt i gang 

med forberedelsene til masteroppgavene 

sine. De hadde begge planlagt å skrive 

sine oppgaver innen kulturpsykologi, et 

felt som professor Øyvind Eikrem innehar 

stor kompetanse på. 

– Øyvind Eikrem var helt sentral for 

både min og flere studenter ved KSS sine 

masteroppgaver. Det finnes ingen ved 

instituttet som innehar hans kompetanse 

på det området vi skriver innenfor, sier 

Øien. Både han og Bjurbeck opplever det 

som har skjedd som veldig forstyrrende, 

både for masteroppgaven, og for eksamenene 

de har til sommeren. 

– Det er slitsomt å måtte bruke tid og 

ressurser på noe slikt i semesterinnspurten, 

sier Øien. 

Studentene føler nå at flere måneder 

med forberedende arbeid er mer eller 

mindre bortkastet. 

– Vi følte oss veldig priveligerte som 

fikk Eikrem som veileder. Forberedelsene 

til oppgavene gikk på skinner, så dette var 

en stor nedtur for oss, sier Bjurbeck. 

Står uten veileder 

Førsteamanuensis Eikrem er lei seg på 

vegne av studentene som nå står uten 

veileder. 

– Jeg kan bekrefte at situasjonen er 

slik som studentene beskriver, og jeg er 

bekymret på deres vegne, sier Eikrem. 

Eikrems kontrakt løper frem til 1. juni 

2010. Per i dag finnes det kun én annen 

professor ved instituttet med spesialisering 

innen kulturpsykologi, Arnulf Kolstad, som 

etter planen går av med pensjon høsten 

2010. Ifølge Eikrem kan det da bli vanskelig 

å tilby studentene tilstrekkelig veiledning 

innen dette fagområdet. 

– Det er nå kun Kolstad og jeg som 

jobber med dette feltet. Bedømt ut fra 

studentenes interesser for foreslåtte 

masteroppgaver, så er kunnskapen etterpurt, 

sier Eikrem. 

Professoren stiller seg undrende til 

framgangsmåten i saken. 

– Det er kuriøst at en student kommer 

med vesentlig informasjon vedrørende mitt 

arbeidsforhold, som jeg selv ikke er klar 

over, under en forelesning, sier Eikrem. 

Tyst fra ledelsen 

Studentene Øien og Bjurbeck stiller seg 

også kritiske til hvordan det hele har foregått, 

og mener det vitner om svært dårlig 

kommunikasjon ved Psykologisk institutt. 

– Hva hadde hendt om jeg ikke hadde 

vist Eikrem mailen jeg fikk, spør Øien. 

Øien og Bjurbeck arbeider nå aktivt for 

å påvirke instituttets avgjørelse. 

– Jeg har skrevet flere brev til instituttledelsen, 

både på vegne av meg selv og 

klassen. Vi holder også på med en underskriftskampanje, 

i håp om at situasjonen 

vil løse seg, sier Øien. 

Ledelsen ved Psykologisk institutt ved 

NTNU ønsker ikke å kommentere årsaken til 

Eikrems oppsigelse, eller noe annet vedrørende 

situasjonen.UD 

11


sTemT inn: Marianne Årvik og Jone Rivrud Rygg blir etter sommeren NTNUs mektigste studenter. 

Fjerdemann kjønnsvotert inn 

Jone Rivrud Rygg og 

Marianne Årvik tar 

over som Trondheims 

mektigste studenter, selv 

om sistnevnte bare fikk 

fjerde flest stemmer i årets 

styrevalg. 

STyrEVALg 

TeksT: Christian Prebem Bang 

chrisban@underdusken.no 

FOTO: Christina Undrum Andersen 

Mandag 19. april ble Jone Rivrud Rygg og 

Marianne Årvik valgt som de nye studentmedlemmene 

i NTNUs styre. Som to av 

elleve styremedlemmer har de mye makt 

når beslutninger skal tas. For eksempel 

skal de skrive under på et budsjett på 

flere milliarder kroner, og denne makten 

er de bevisst. 

– Jeg ønsket jobben fordi man i styret 

har enormt mye innflytelse på studenthverdagen. 

Det blir kjempespennende å 

jobbe med, men det kan være lurt å ha litt 

«ærefrykt» for det ansvaret det medfører, 

sier Årvik. 

Tre gutter på topp 

Men det var ikke Rygg og Årvik som var 

nummer én og to da stemmene ble talt 

opp. Rygg fikk flest stemmer med 603,33 

«stemmepoeng» – hvor din første- og 

andrestemme var verdt henholdsvis ett 

og et tredjedels poeng. Andreplassen gikk 

til Bjarte Åstveit Nygård (465,67). Jørgen 

Skatland fikk tredje flest stemmer (400,67) 

og på fjerdeplass kom Årvik (385,67). I 

henhold til universitets- og høgskoleloven 

kan ikke de to studentstyremedlemmene 

ha samme kjønn. Dermed måtte Nygård 

og Skatland vike plassen til fordel for Årvik. 

Både Årvik selv og Rygg presiserer at de er 

prinsipielt imot kvoteringsordningen, men 

Rygg mener det ikke er så urettferdig som 

det kan se ut. 

– Folk vet at det skal være én av hvert 

kjønn og vil derfor stemme ut ifra disse 

reglene. Resultatet kunne godt ha blitt 

annerledes dersom man skulle velge 

uavhengig av kjønn, sier han. 

Leder André Almås Christiansen av 

Valgstyret for studentene forteller at kvoteringssystemet 

har forskjellige utslag fra år 

til år. 

– Noen år har det ikke vært nødvendig 

med kvotering, ettersom det har vært en 

kvinne og en mann på toppen. Ellers har 

det variert hvilket kjønn som har blitt 

kvotert inn, sier han. 

Han tror ikke det er noen god idé å dele 

det opp i et valg for hvert kjønn. 

– Istedet for å dele dette opp tror jeg 

heller at det bør tydeliggjøres klarere til 

velgerene at det etter norsk lovgivning skal 

velges en mann og en kvinne, slik at alle 

er klar over dette når de avgir sin første- 

og andre-stemme. 

Ulike hjertesaker 

Som styremedlemmer vil Årvik og Rygg 

jobbe med et bredt spekter av saker, 

men noen saker står dem spesielt nært. 

Årvik ønsker blant annet å forbedre systemene 

for veileding når man skal ta et 

utvekslingsår. 

– Slik situasjonen er i dag blir man 

gjerne sendt mellom internasjonal seksjon, 

instituttet og professorene og man må ofte 

finne ut av det meste selv, spesielt rundt 

det faglige. Her må man kunne få på plass 

bedre systemer, sier hun. 

Rygg har utdanningskvalitet som sitt 

hjertebarn. 

– Det er et hav av forskjell på om man 

har en god eller dårlig foreleser i et fag. 

Det er vanskelig å gjøre noe med dårlige 

professorer, men det finnes mulige tiltak. 

For eksempel er pedagogisk kursing av 

dårlige forelesere en mulighet, sier han.UD 

Laber deltagelse 

Ikke siden 2007 har færre studenter 

stemt i styrevalget. 

Av 19901 stemmeberettigede var det 

bare 1984 studenter som stemte ved 

årets styrevalg. Det var altså i underkant 

av 10 prosent valgdeltagelse, som er en 

tilbakegang fra de to siste årene. 

– Jeg har inntrykk av at det er få som vet 

hvor viktig valget er. Jeg tror mange ikke 

vet hva styret faktisk jobber med, sier Årvik. 

Rygg og Årvik er enige i at hovedproblemet 

ligger i å få informert studentene 

om valget og viktigheten av styrevervet. 

– Ideelt sett skulle vi nådd ut til alle, 

men det er naturligvis vanskelig. Det er 

mange som har rettmessige klager, men de 

færreste bruker stemmeretten, sier Rygg. 

I Styret vil de to studentene ha 

reell beslutningsmakt over stategiplan, 

budsjetter og enkeltsaker. De mener begge 

at valgoppslutningen er et stort problem, 

men tror ikke ren valgdeltagelse er alt. 

– Det er nå slik at mange av de som 

stemmer blir «mobilisert» av en kandidat. 

Det hadde vært bedre om flere stemte på 

eget initiativ, sier Årvik.UD 

A 

ANNONSErE I uNDEr DuSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

14 NYHEt 

Uføre studenter blir minste pensjonister 

Studenttinget mener at NTNU må jobbe for at studentene skal få like god helseforsikring 

som de ansatte. I dag får man nesten ingenting om uhellet er ute. 

Punger uT: Kristoffer Kåsin måtte kjøpe egen forsikring da han skulle på ekskursjon. 

VELfErD 

TeksT: Tharald Giæver 

tharaldgi@underdusken.no 

FOTO: Eirik Indergaard 

– NTNU må ta ansvar for studentene 

sine, det kan ikke være opp til hver 

enkelt student å forsikre seg mot skader 

som oppstår i studiemiljøet, mener 

Studenttingsleder Amund Aarvelta. 

Studenttinget vedtok 15. april at det 

må komme en ordning på nasjonalt og 

lokalt plan som gir studentene like gode 

helseforsikringsordninger som ansatte 

på universitetene. Aarvelta mener at 

NTNU også må på banen for å sørge for 

at studentene får en skikkelig helseforsikringsordning 

på plass. 

Betaler helsa selv 

– I fjor høst holdt jeg på å slå en annen 

student i hodet med en 30 kilos borestang 

ved et uhell, forteller Kristoffer Kåsin. 

Kåsin studerer til å bli sivilingeniør i 

bygg og miljøteknikk, og var i fjor høst med 

på en hydraulisk borerigg i regi NTNU. Der 

boret de store hull 30 meter ned i bakken, 

og ulykkespotensialet var stort. Likevel 

finnes det ingen forsikring som sikrer 

studentene om det verste skulle skje, og 

studenter er prisgitt Folketrygdens grunnstøtte 

på 72 881 kroner i året om de blir 

hundre prosent ufør. Dermed måtte Kåsin 

kjøpe seg privat helseforsikring. 

– den koster meg 3500 kroner i året, 

og det var den rimeligste jeg fant. Når 

man forteller at man skal jobbe i felt og 

på utsatt lab, blir premien plutselig ganske 

høy, sier Kåsin. 

– Farlig dårlig 

Endre Jo Reite var nestleder i Studentalltinget 

(forgjengeren til Studenttinget) i 1996, 

og var med på å fjerne helseforsikring 

studentene hadde hatt frem til da. Den 

var en ren ulykkesforsikring som kostet 

tretten kroner per student i semesteravgift 

og hadde høy egenandel. Den ga ingen 

permanent uførepensjon. 

– I stedet fikk vi opprettet en budsjettpost 

hos SiT som kan dekke studenters 

utgifter ved helseproblemer. Denne 

ordningen betaler ut ti ganger så mye 

per innbetalte krone som den gamle 

forsikringen, men gir heller ingen pensjonsordning. 

Den er dermed fremdeles ikke god 

nok, mener Reite. 

SiT kan betale ut engangsbeløp ved 

skade, men ikke permanent støtte til dem 

som bli uføre. Reite er i dag kredittsjef i 

Sparebank 1 SMN, og jobber blant annet 

med forsikring. Han mener studentene står 

fryktelig dårlig stilt om de blir varig ufør på 

grunn av skader eller sykdom i studietida. 

– Før du er 26 år får du litt ekstra penger 

fra Folketrygden om du blir ufør, men fra 

fylte 26 regnes du ikke lenger som ung, og 

får bare Folketrygdens minstepensjon. De 

fleste er ikke ferdigutdannet innen 26, og 

er dermed virkelig i risikosonen, sier Reite. 

15 ganger mer verdt 

Gjennom statens hovedtariffavtale får de 

ansatte på NTNU 15 ganger Folketrygdens 


Uføreforsikring koster flesk 

– Man kan spørre seg om det er studentes ansvar å betale dette, 

sier velferdssjefen i SiT. 

Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN anslår 

at en kollektiv uføreforsikringsordning vil 

koste rundt 1500 kroner per student i året. 

– Om det skal betales gjennom semesteravgift, 

er det mange som begynner å 

kjenne det. Det er nok også noen som vil 

synes det er urettferdig fordi de ikke har 

en utsatt studiesiuasjon, eller har andre 

forsikringsordninger. Dette er et komplisert 

fAKTA Om: 

Studentenes helsedekning 

Du kan søke SiTs helserefusjonsordning for å få dekket helseutgifter. 

Maksimal støtte per kalenderår fra helserefusjonsordningen er 6000 kroner, egenandelen er 2500 kroner. 

Utover dette og Folketrygden har Trondheims studenter ingen rett til økonomisk hjelp ved helseproblemer. 

Ansatte på NTNU har langt bedre helsestøtteordninger, og er blant annet sikret 15 ganger så mye penger i året 

som studentene om de skulle bli uføre. 

Studenttinget ved NTNU ønsker nå at en skikkelig helseforsikringsordning for studentene skal på plass. 

(Kilde: SiT) 

grunnstøtte om de blir hundre prosent ufør, 

noe som tilsvarer over en million kroner 

i året. I tillegg har NTNUs ansatte reiseforsikring 

gjennom kredittkortet Diners, 

samt en erstatningsordning til etterlatte 

ved dødsfall. 

Kristoffer Kåsin måtte ordne forsikringene 

sine uten NTNUs hjelp da han skulle 

på boreriggen, men han har fått høre om 

ordninger der studenter blir registrert som 

studentassistenter og får lønn som tilsvarer 

forsikringspremien. Andre blir ansatt ved 

NTNU med null kroner i lønn, slik at de 

får samme helseforsikring som de vanlige 

ansatte. 

problem, mener Reite. 

Velferdsdirektør Anders Stenvig i SiT 

mener at samskipnaden antakelig kunne 

administrert en helsetrygdordning for 

studentene om de fikk beskjed om det 

fra Velferdstinget. Men han mener andre 

muligheter også bør undersøkes, for 

eksempel en kollektiv forsikringsordning 

gjennom Norsk Studentorganisasjon (NSO) 

– Slike måter å omgå systemet på burde 

ikke være nødvendige. Vi burde alle være 

ordentlig forsikret, mener Kåsin. 

– Hva synes du om at man ikke får 

ordentlig forsikring gjennom studiene? 

– Det er dårlig. Sjansen for å bli alvorlig 

skadet som student er ikke så stor, men det 

holder at det ramler en lampe i hodet ditt 

på lesesalen, og så trenger du økonomisk 

støtte. Det burde være en felles ordning 

for alle landets studenter som sørger for 

en slik støtte, sier Kåsin. 

Det har ikke lyktes Under Dusken å få 

kommentar fra NTNU om hvordan de vil 

følge opp Studenttingets vedtak.UD 

eller at studentene får ta del i et offentlig 

trygdesystem. 

– Samtidig vil jeg si at det er et hull 

i dagens lovverk som gjør at studentene 

er for dårlig forsikret. Det er ikke gitt at 

studentene selv skal tette dette hullet, og 

man burde vurdere om staten skal gripe 

inn, sier Stenvig.UD 

Forsikringen 

koster meg 3500 

kroner i året. Det 

er den rimeligste 

jeg fant 

Kristoffer Kåsin, 

student 

15


vil HA fOnd: Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU mener at virkemidlene i regjeringens klimasatsing er for lite offensive. 

Krever CO2-fond 

NTNU og Sintef ønsker at 

pengene krevet inn som 

CO2-avgift skal brukes på 

klimaforskning. 

fOrSKNiNg 

TeksT: Henrik Sigstad 

hsigstad@underdusken.no 


– Slik jeg ser det er CO2-avgiften i dag kun 

en ren fiskalavgift som går rett i statskassa, 

sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. 

Sammen med konsernsjef Unni 

Steinsmo i Sintef krever han nå at 

avgiften skal settes inn i et fond som kan 

brukes til utslippsreduserende tiltak og 

klimaforskning. 

– Ny teknologi er en av de nødvendige 

og utløsende faktorene som skal til 

for å løse klimaproblemene, og et slikt fond 

kan bidra til å få fart på den utviklingen, 

sier Digernes. 

NTNU-rektoren viser til det tilsvarende 

NOx-fondet innen skipsfart som 

inspirasjonskilde og modell. 

– NOx-fondet har blitt opplevd som 

veldig vellykket, og har i en betydelig 

grad etablert løsningen på problemet med 

NOx-utslipp, hevder han. 

– Gap mellom lab og industri 

Digernes mener at noe av det Norge sliter 

med i klimaarbeidet er å få kommersialisert 

ny klimateknologi, og et CO2-fond vil 

Investeringer i 

multimilliardklassen 

må til for å 

nå utslippsmålene 

Torbjørn Digernes, 

rektor ved NTNU 

ifølge ham kunne bidra til å gjøre veien fra 

laboratorium til industri kortere. 

– Det er et stort gap fra en idé blir født 

på forskningslaboratoriet til en ny teknologi 

er verifisert så langt at industrien er 

villig til å satse på den. Vi trenger et system 

for å bygge bro over dette gapet, sier han. 

Rektoren gir honnør til regjeringens 

satsning på klimatiltak gjennom klimaforliket, 

men mener likevel at satsningen 

er altfor lav i forhold til alvoret i klimaproblemene 

og at virkemidlene er for lite 

offensive. 

– Det er snakk om investeringer i 

multimilliardklassen som må til for å nå 

utslippsmålene, sier han. 

– Teknologi viktigste bidrag 

NTNU og Sintef utarbeidet i forbindelse 

med Nobelprisen i fjor høst en klimarapport 

som peker på flere konkrete tiltak som 

må til for å nå målet om 20 prosent reduksjon 

i CO2-utslipp. 

Konsernsjef Steinsmo i Sintef er enig 

i at Norges klimasatsning fortsatt ikke er 

stor nok i forhold til disse anbefalingene. 

– Vi står overfor store utfordringer og 

går inn i en tid med krevende omstilling og 

utvikling. Norges viktigste bidrag er teknologi 

innen felt som solenergi, vindkraft og 

CO2-fangst. Men dette forutsetter solide og 

forutsigbare investeringer, sier hun. 

Steinsmo mener at et klimafond av 

CO2-avgiften vil kunne gi det nødvendige 

økonomiske grunnlaget for utvikling 

av teknologi og stimulere til endring. 

– Dette er et forslag som har bred støtte 

også i industrien, sier hun. 

Ikke vurdert som aktuelt 

Statssekretær Kjetil Lund i 

Finansdepartementet sier at fondet NTNU 

og Sintef etterlyser ikke har vært vurdert 

som aktuelt å innføre. Han mener at de 

økonomiske insentivene for CO2-reduksjon 

er gode nok slik de er i dag. 

– Avgiften på CO2-utslipp, i tillegg til 

systemet for handel med CO2-kvoter, er 

treffsikre virkemidler som gir kostnadseffektive 

utslippsreduksjoner, hevder Lund. 

Statssekretæren mener at det ikke er et 

problem at avgiften ikke brukes på reduserende 

tiltak eller klimaforskning. 

– CO2-avgiften er ikke en fiskalavgift, 

men en miljøavgift som gjør det mer kostbart 

å forurense, sier han.UD 

NYHEt 

fOrSKNINgSfuNN 

Vil kjenne naboen 

Arkitektonisk utforming og muligheten for å gjøre hybelen til et hjem veier tungt 

når studenter velger bolig. 

TEKST: JONATHAN ØKLAND TORSTENSEN ILLUSTrASjON: TRULS AASTEBØL 

– Mange tror at studenter tar til takke med 

hva som helst, så lenge det er et «tak over 

hodet», sier doktorgradsstipendiat Judith 

Thomsen ved NTNU. 

Thomsen har skrevet doktorgradsavhandlingen 

«Student Housing – Student 

Homes?», hvor hun ser på hva som betyr 

noe for studenter ved valg av bolig. 

– Beliggenhet hadde såklart mye å 

si, men faktorer som arkitektonisk utforming 

og muligheten til å gjøre hybelen til 

et «hjem» betydde vel så mye, sier hun. 

Unngår institusjonspreg 

Thomsen har intervjuet studenter som 

har bodd i boligkomplekser med ulik 

utforming. Hun har også analysert en 

spørreundersøkelse gjort blant 1500 

trondheimsstudenter. 

– Det vi har sett, er at studenter 

trives så lenge standarden er bra, sier 

doktorgradsstipendiaten. 

Tradisjonelle boligkomplekser med 

lange korridorer og tett med leiligheter ble 

sammenlignet med boliger med forskjellige 

leiligheter og bruk av uvanlige materialer. 

– De som bodde tradisjonelt beskrev 

boligen som «institusjonspreget», synes 

boligen var upersonlig og visste knapt 

hvem naboen var. Slik var det ikke i de 

mer originale boligene, forteller Thomsen. 

Boligutformingen påvirket ikke bare 

trivselsgraden til studentene. 

– Flere studenter mente at det var viktig 

å ha noe de kan kalle et hjem for å gjøre 

det bra på studiene, sier hun. 

Ikke viktigst å bo sentralt 

Spørreundersøkelsen viste at studenter 

gjerne kunne bo usentralt dersom de eide 

boligen selv. 

– Studenter vil helst eie, men det er 

også viktig å bo sentralt, forteller Thomsen 

Blant trondheimsstudenter leier omtrent 

80 prosent bolig. Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT) har en dekningsgrad på 

omtrent 13 prosent av alle studenter i 

Trondheim. 

– Studenter vil heller leie hos SiT enn 

privat. Grunnen til dette er at SiT gir en 

trygghet det private ikke kan gi. Dette 

overrasker fordi SiT ikke gir de samme 

mulighetene for studentene til å sette sitt 

personlige preg på leiligheten, påpeker 

hun. 

I SiT-boliger er det begrensninger når 

det gjelder endringer, for eksempel hvor 

man kan henge opp bilder. 

Ingen økning i tilfredshet 

– Å bo sentralt er ikke alt for studentene. 

Like viktig er boliger med gode arkitektoniske 

kvaliteter og et annerledes fellesareal. 

Gode boliger som studentene oppfattet 

som attraktive kompenserte for god beliggenhet, 

forteller Thomsen. 

Studenter som har bodd lenge i 

Trondheim, og som har råd til å betale 

høyere leie, er ikke mer tilfredse med 

boligen enn de som nettopp har kommet 

til Trondheim. 

– At økt mulighet til å betale ikke fører 

til økt tilfredshet, kan tyde på at studentboliger 

i Trondheim er for like, konkluderer 

Thomsen, som håper doktorgraden får 

konsekvenser for fremtidig utforming av 

studentboliger. UD 


UNDEr 

LUPEN 

KALD SOmmEr I VENTE 

Benjamin Franklin var trolig den første 

til å se en sammenheng mellom 

vulkansk aktivitet og klima. Etter 

Lakikraternes utbrudd på Island i 

1783-84 observerte han unormalt kaldt 

klima i Europa såvel som i USA, melder 

Scientific American. 

Asken fikk skylden for 

tåken som skygget for solen 

Gjennomsnittstemperaturen 

på den nordlige halvkule sank 

med én grad. Tilsynelatende ikke 

mye, men til sammenligning var 

gjennomsnittstemperaturen under den 

siste istid rundt fem grader lavere enn 

dagens temperaturer. Telen kom tidlig, 

snøen ble værende og tåken lå tungt 

over himmelen over hele Europa og 

store deler av Nord-Amerika. Gassene 

fra vulkanutbruddet, i kombinasjon 

med vann i atmosfæren, produserte 

store mengder sur nedbør, med fatale 

følger. 75 prosent av buskapen og 

25 prosent av befolkningen på Island 

døde som følge av hungersnød eller 

giften fra gassene. 

FyLLA øDELEGGEr IKKE yTEEVNE 

Amerikanske forskere testet yteevnen 

til studenter som hadde drukket 

alkohol kvelden i forveien. Nesten to 

hundre studenter i alderen 21-24 år 

ble servert øl og testet dagen derpå, 

melder University World News. 

Ved en senere anledning ble de 

samme studentene gitt alkoholfritt øl 

før de ble testet dagen etter. Funnene 

viste at studentene presterte like 

godt, uavhengig av alkoholinntak. 

Det ble derimot påvist en negativ 

sammenheng mellom alkoholinntak 

og konsentrasjonsevne, reaksjonsevne 

og humør. 

mENNESKETS mINNEKAPASITET 

Etter intensive dager på lesesalen spør 

vi oss kanskje om hvorvidt hjernen 

vår snart er full. Ifølge amerikanske 

forskere i Scientific American trenger 

vi ikke bekymre oss. Selv om det trolig 

finnes en fysisk grense for hvor mye 

informasjon vi kan lagre, vil vi neppe 

leve lenge nok til å ha fullt topplokk. 

Menneskehjernen består av omtrent 

én milliard nerveceller. Hver nervecelle 

danner forbindelser med tusen nye 

nerveceller, som tilsammen utgjør én 

billion forbindelser. Selv om minne er 

vanskelig å tallfeste, anslår forskerne at 

menneskehjernen har en kapasitet på 

én million gigabyte, noe som tilsvarer 

tre hundre år med digitale videoopptak 

17

18 trANSIt Kultur / fOKuS på utDANNINg utENfOr NOrgE 

– Har informanter overalt 

sKinneT bedrAr: Colombia ser ut som en normal, demokratisk stat, men har både korrupsjon, narkotikahandel og paramilitære, hevder Diego Marin. 

(Foto: AFP PHOTO/Raul Arboleda) 

Bortføringer, trusler, tortur og mord preger hverdagen 

for de organiserte studentene på Colombia. Presidentvalget 

30. mai levner lite håp om maktendring. 

TrANSiT 

TeksT: Visahan Koneswaran 

visahanko@underdusken.no 

– De er en liten gruppe organiserte 

studenter som ønsker å gjøre en positiv 

forskjell, sier leder Anita Hvam Michelsen 

i Studentenes og akademikernes internasjonale 

hjelpefond (SAIH) avdeling 

Trondheim. 

November 2009 dro hun med åtte 

andre til Colombia, på en delegasjonstur 

i regi av SAIH. I hele 10 dager reiste hun 

rundt med colombianske studentaktivister 

for å lære mer om deres situasjon. Under 

oppholdet opplevde hun på nært hold at 

flere studenter ble truet. 

– President Álvaro Uribe Veléz har informanter 

overalt. Blant lærere, studenter og 

til og med rektorer. Hos en av universitetene 

vi besøkte har man fått tak i et opptak 

fra en telefonsamtale mellom paramilitære 

og rektoren, hvor rektoren gir informasjon 

om studentaktivister og kritiske lærere, 

fortsetter Michelsen. 

Human Rights Watch (HRW) beskylder 

paramilitære grupper for å stå bak omfattende 

overgrep mot sivilbefolkningen. 

Kritikere av presidenten, opposisjonen og 

menneskerettighetsadvokater blir rammet 

i tillegg til studentaktivister. I en rapport 

utgitt februar i år påpeker HRW at president 

Uribe ikke har klart å demobilisere 

de paramilitære som han lovet i 2003. Et 

omstridt vedtak i parlamentet gjør at de 

paramilitære soldatene får amnesti, noe 

som fører til at de ikke kan straffeforfølges. 

Michelsen tror de paramilitære jobber side 

om side med presidenten. 

– Fra et historisk perspektiv kan en se 

tydelige bånd mellom paramilitære og 

staten, sier hun. 

Tidligere studentleder i eksil 

Diego Marin, tidligere leder for Colombias 

største studentorganisasjon, Asociación 

Colombiana de Estudiantes Universitarios 

(ACEU), har selv blitt truet flere ganger av 

paramilitære grupper: 

– Etter at jeg fikk nyss om at sittende 

president Uribe hadde gitt ordre om å 

fjerne meg, flyktet jeg fra landet, sier Marin 

I slutten av 2008 kom Marin til Norge. 

Kun et halvt år etter fikk han innvilget 

politisk asyl, selv om normert saksbehandlingstid 

for slike saker er vanligvis ett til to 

år. Marin hevder at han kunne bevise at 

drapstrusselen kom direkte fra president 

Uribe, og derfor ble saken behandlet på 

rekordfart. 

– I løpet av de siste seks årene har 

jeg mistet 18 nære venner som har hatt 

viktige stillinger i studentbevegelsen, fortsetter 

han. 

En rapport av UNESCO, «Education 

under attack» fra mars, slår fast at 57 

studenter og over 360 lærere ble drept i 

det forrige tiåret på Colombia. Marin tror 

imidlertid det finnes flere mørketall, og at 

tallene nevnt i rapporten kun er toppen 

av isfjellet. Samme rapport kritiserer Farcgeriljaen 

for å rekruttere barnesoldater. 

Kampen mot «terror» 

Etter angrepene på tvillingtårnene i New 

York 11. september 2001 erklærte USA 

krig mot terror. Samme år ble geriljagruppene 

Farc og ELN satt på den amerikanske 

terrorlisten. 

– Uribe gikk til valg på å bekjempe geriljagruppene, 

eller «terroristene», som han 

kalte dem. Utenfra ser Colombia ut som 

en normal demokratisk stat, men vi har 

korrupsjon, narkotikahandel og paramilitære. 

Etter åtte år med dette styret har vi 

fått et militarisert samfunn og et autoritært 

regime, forklarer Marin. 

Vanligvis kan ikke en sittende president 

bli gjenvalgt på Colombia, men Uribe forandret 

grunnloven og ble gjenvalgt i 2006. 

Marin tror ikke at folk er direkte imot 

geriljaen, men at folk er krigstrøtte. 

– Colombia har en vanskelig samfunnsøkonomisk 

situasjon. I tillegg har vi en krig 

som har pågått i over 40 år. Denne krigen 

har blitt brukt som en unnskyldning fra 

høyresiden for å kjempe med antidemokratiske 

midler. ACEU mener at det absolutt 

viktigste er å reversere 

utviklingen. 

Marin mener 

begge parter 

skader sivile, men 

beskylder ikke Farcgeriljaen 

for å være 

terrorister. 

– De har et 

politisk grunnlag 

og politiske mål, 

derfor stempler 

vi ikke dem som 

terrorister. Vi stiller 

ikke krav bare til 

m y n d i g h e t e n e , 

men også geriljaen. 

Begge parter må 

sette seg ned og 

snakke om framtiden 

til Colombia. 

Presidentvalg 30. mai 

Valget av en ny colombiansk nasjonalforsamling 

den 15. april sikret høyreblokken 

62 prosent av stemmene. Valget karakteriseres 

som en indikasjon på presidentvalget. 

Det er dermed lite som tyder på at Uribes 

partifelle og tidligere forsvarsminister, Juan 

Manuel Santos, skal tape presidentvalget. 

En domstol satte foten ned for at Uribe 

skulle få sin tredje presidentperiode. 

– Med tanke på at Juan Manuel Santos 

er fra samme parti, har vært forsvarsminister 

og støttet Uribe alle disse årene tror 

jeg ikke situasjonen for colombianerne blir 

noe bedre. Folk er mer redde for at det 

kommer til å bli verre, sier Michelsen. 

Marin ser heller ikke optimistisk på 

valgresultatet. 

– Når favoritten representerer dette 

cOLOmbiA 

43 677 000 innbyggere 

Hovedstad: Bogotá 

Landet har verdens andre 

høyeste andel internflyktninger. 

10 % av befolkningen har flyktet 

fra sine opprinnelige hjem 

Beskrivelser av 

den politiske og 

sosiale situasjonen 

i Colombia spriker 

svært mye avhengig 

av hvem som 

kommer med dem. 

Øyvind Eikrem, 

førsteamanuensis ved NTNU 

MEXICO 

Siden midten av 1960-tallet 

har de to største geriljagruppene 

Colombias revolusjonære 

væpnede styrker (Farc) og Den 

nasjonale frigjøringshæren (ELN) 

kjempet for regimeskifte og mer demokratisk styre. 

(Kilder: CIA World Factbook, IDMC, Globalis) 

antidemokratiske og autoritære systemet, 

ser det lite håpefullt ut for Colombia. 

– Splittet befolkning 

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved 

NTNU har forsket i på Colombia i flere år 

og har selv bodd der i en årrekke. Han 

mener det er 

vanskelig å uttale 

seg bombastisk 

om den politiske 

situasjonen 

i Colombia, siden 

mange lokale 

aktørers analyser 

er sterkt farget 

av deres egne 

interesser. 

– Uribe anses 

som en utmerket 

og dyktig president 

blant store 

deler av folket, og 

er selv etter rundt 

åtte år i regjering 

fortsatt meget 

populær. Derimot 

anser den politiske venstresiden, inkludert 

store deler av studentbevegelsen, ham for 

å være en tyrannisk diktator ansvarlig for 

alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier 

han. 

Eikrem mener at ACEU, med sine 

analyser og beskrivelser, tilhører denne 

siste delen av en splittet politisk befolkning. 

– Beskrivelser av den politiske og sosiale 

situasjonen i Colombia spriker svært mye 

avhengig av hvem som kommer med dem, 

sier han. 

Men likevel understreker han at 

Colombia er et land med store sosiale 

problemer, som også rammer studentene. 

– Menneskerettighetssituasjonen 

i landet er høyst problematisk. 

Universitetslivet er også radikalt politisert, 

og det er vanskelige arbeidsforhold 

for mange professorer og studenter, sier 

han.UD 

USA 

VENEZUELA 

COLOMBIA 

PERU 

BRASIL 

' 


vErDEN 

ruNDt 

ÉN AV TrE VILLIGE TIL å STrIPPE 

FOr STUDIENE 

I en britisk undersøkelse av kvinnelige 

studenter sier 34 prosent at de 

er villige til å entre strippeklubbenes 

scener for å finansiere sine studier. 48 

prosent av de lystne svarer at det er 

«letttjente penger», mens 19 prosent 

omtaler jobben som en «rask løsning 

på økonomiske problemer». Kun tre 

prosent kunne tenke seg en karriere 

på strippescenen etter endt studieløp. 

Dette ifølge studentavisa Cherwell. 

Økning i levekostnader og stigende 

avgiftsnivå bærer ansvaret for funnene, 

mener Nishma Doshi fra Oxfords studentunion. 

En representant fra selskapet 

som utførte studien, Sue Harrison, 

presenterer en annen forklaring. 

– Kanskje studenter gjør ting 

de egentlig ikke ville ha gjort for å 

finansere en selvstendig livsstil etter å 

ha flyttet hjemmefra, sier hun. 

DørEN LUKKES FOr PrOFITTOrI- 

ENTErTE UNIVErSITET I INDIA 

India planlegger å stenge ut 

internasjonale, offentlige såvel som 

private, universiteter som opererer for 

profitt, melder University World News. 

Dette for å holde utdanningssektoren 

fri for kommersialisering. Kabinettet 

godkjente lovforslaget fra «ministeriet 

for utvikling av menneskelige 

ressurser». Minister Kapil Sibal skal ha 

lovet at en revolusjon større enn den 

man har sett i telesektoren, venter 

utdanningssektoren. Sibals kritikere 

er skeptiske; de mener at det skjer 

for store endringer i for høy fart i den 

indiske utdanningssektoren. 

STUDENTLEDEr I ZImBABwE KID- 

NAPPET OG mISHANDLET 

Zivanai Muzorodzi er en av lederne i 

Zimbabwes nasjonale studentunion 

(Zinasu), og var med på å arrangere 

studentdemonstrasjoner mot økning 

av skolepenger i Zimbabwe. To 

dager etter demonstrasjonen ble han 

kidnappet, mishandlet og truet på livet, 

melder University World News. 

Muzorodzi ble advart mot å 

opponere mot president Mugabe. 

Studentmotstanden har blitt slått 

kraftig ned på, med vannkanoner, 

arrestasjoner, utvisninger og 

kidnappinger. Zinasu er sterkt kritiske 

til myndighetenes håndtering av 

studentdemonstrasjonene, og skal 

nå være i gang med å dokumentere 

overgrepene de mener Mugabes 

statsadministrasjon er ansvarlig for. 

19

20 DAgSOrDEN / fAKtA Og mENINgEr Om Et AKtuElt tEmA 

iNTErVJU mED 

PETTEr STOrDALEN 

Hotelleier, eiendomsutvikler og 

investor 

Klimakapitalisten 

Petter Stordalen er trist for at han serverte dårlig økofrokost, men tror 

forbrukermakt og Blekkulf kan redde verden. 

DAgSOrDEN 

TeksT: Line Hammeren 

lhammeren@underdusken.no 

FOTO: Kristine Hovemoen Solli 

– Du er både vellykket forretningsmann 

og kaller deg miljøforkjemper. Hvordan 

kan man forene disse motsetningene? 

– Det er ikke lenger slik at man må 

bo i en barhytte og spise barkebrød for 

å har rett til å mene noe om miljø. Det 

går utmerket godt an å ha en livsstil som 

det jeg har og samtidig være miljøvennlig. 

– Men du er avhengig av forbrukernes 

kjøpekraft for å lykkes i næringslivet. For 

å redde miljøet bør vel forbruket ned? 

– Nei, det tror jeg er helt galt. På dette 

området er jeg litt uenig i tankegangen 

til organisasjoner som Framtiden i våre 

hender og andre. Jeg tror på en teknologisk 

utvikling, og at teknologien kommer til 

å redde oss. Ingen av de fremste forskerne 

i dag tenker at det er sannsynlig at vi 

kommer til å bruke mindre bil i fremtiden. 

Det betyr at vi må se på nye måter 

å gjøre bilen miljøvennlig på. Vi må også 

forandre måten vi forbruker på og måten 

vi tenker på. 

– Hvordan kan måten vi forbruker på gjøre 

næringslivet mer miljøvennlig? 

– Du som forbruker er 

viktigst. Du kan begynne 

med å si: «Jeg kjøper ikke de 

produktene, jeg bor ikke på de hotellene, 

jeg kjører ikke de bilene, hvis ikke dere 

garanterer at det dere tilbyr er produsert 

på en ordentlig måte.» Gjennom de sosiale 

mediene er det enda lettere for forbrukerne 

å kommunisere med hverandre. Du 

kan skrive på internett: «Ikke bo der, ikke 

kjøp det; det er bare dritt.» På den måten 

har forbrukerne makt til å forandre verden. 

Det er først når forbrukerne bestemmer 

seg for at de ikke gidder å kjøpe produkter 

som ødelegger verden at bedriftene må 

forandre seg. 

– Har du eksempler på at slik forbrukermakt 

har fungert? 

– For noen få år siden var det nesten 

ingen bilselskaper som produserte grønne 

biler, eller såkalte hybrider. På verdensutstillingen 

nå nylig kom nesten alle 

billeverandørene med nye varianter. 

Porsche lanserte blant annet en bil de 

hadde malt grønn. Jeg tror ikke det var 

fordi de var lei av fargen rød, det var for å 

vise at de også tenker miljø. Ferrari gjorde 

det samme. Tenk på det, en grønn ferrari. 

For fem år siden hadde ingen trodd på det 

i det hele tatt. Det er definitivt et resultat 

av forbrukermakt. Kundene gidder ikke å 

kjøpe biler som forurenser, det er derfor 

Hummer går til helvete. 

– Så miljø-imaget ditt er mer et forsøk på 

å tilfredsstille forbrukerne enn et resultat 

av brennende engasjement? 

– Folks motiver er ikke så viktige. Det 

som er viktig er hva folk faktisk gjør. Jeg 

ga penger til Frelsesarmeen en gang, og 

ble jeg spurt på tv om hva som var motivene 

mine for å gi. Vet du hva dama fra 

Frelsesarmeen sa da? Hun sa: «Jeg tror 

ikke de fattige barna vi hjelper er så 

veldig opptatt av motivene dine. De er 

kun opptatt av å få mat.» Det synes jeg 

er et fantastisk godt svar. Det er handling 

som fører verden videre, ikke mange jævla 

edle motiver. 

– Hva er det du gjør da? 

– Veldig mye. For eksempel bruker vi 

i Choice kun fornybar energi som vann, 

vind, sol og bølger. Vi kjøper all vår strøm 

fra Ishavskraft, som er garantert fornybart. 

Det koster litt mer, men hvis flere investerer 

i grønn energi, så vil de som selger den 

typen energi få mulighet til å produsere 

mer. Mange sier de støtter regnskogfondet, 

men Choice er den desidert største 

bidragsyteren utenom den norske staten. 

Vi bevarer hundre kvadratmeter regnskog 

i ett år for hver gjest som sover hos oss. 

Det er ikke sikkert alle de gjestene forstår 

det, men noen av dem tenker over det. Oi, 

det ligger ikke sjokolade på puta, men et 

lite kort som sier at vi bevarer regnskog i 

stedet. Alle de små tingene hjelper, det er 

Blekkulf-filosofi. Ingen kan gjøre alt, men 

alle kan gjøre noe. Det tror jeg på. 

– Bør flere næringslivstopper gjøre som 

deg? 

– Jeg er ikke så 

opptatt av hva 

andre gjør. Jeg er 

mest opptatt av det vi gjør selv, og vi er 

på langt nær flinke nok. Vi jobber hver dag 

for å bli litt bedre. 

– Den økologiske frokosten din viste seg å 

ikke være så økologisk likevel. Hva tenker 

du om at folk kanskje ikke ser på deg som 

like «grønn» lenger? 

– Jeg synes det er superleit, for jeg er 

oppriktig engasjert i det. Jeg er opptatt av at 

vi ikke skal servere foie gras, blue fin tuna, 

gjøkalv og «you name it» på hotellene våre. 

Vi er den største innkjøperen av økologisk 

mat i Norge. Så hvor blir da 80 tonn med 

økologisk kaffe av? Det er ikke sånn at jeg 

har gjemt det nede i hagen min. Det er jo 

gjester som drikker det. Sannsynligvis er 

det dårlig merking som er årsaken. Men vi 

går ikke hjem og griner av den grunn. Da 

tenker vi heller: «Nå skjerper vi oss på det 

området og blir enda flinkere.» Vi har et 

kjempehøyt mål på alt, og vi river sikkert på 

noe. Men det er bedre å sette lista høyt og 

rive såvidt, enn å sette den lavt og hoppe 

over. Det er forskjellen på oss og de 

andre, og jeg er ikke redd 

for å forsvare det, for 

det er jeg dritstolt 

av.UD 


21

22 www.underdusken.no 

Meninger Under 

Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 

3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og 

replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten 

til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på 

at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Christian Preben Bang på: meninger@underdusken.no FRIST: ONSDAg 5. AUgUST 

Sammen for fremtiden 

sTudenTdemOKrATi 

Amund Aarvelta 

Leder av Studenttinget NTNU 

Fra å være organisert i flere studentorganisasjoner 

i flere tiår er endelig Norsk Studentorganisasjon en 

realitet. Det er en historisk begivenhet at 200.000 

studenter samles i Norges største interesseorganisasjon. 

Endelig får Norges studenter den stemmen 

de fortjener. 

Sammenslåingen av de gamle organisasjonene 

Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund 

har vært en prosess over flere år. Det har vært mye 

frem og tilbake før man endelig stiftet den nye felles 

organisasjonen den 25. april 2010. 

Studenttinget NTNU har i flere år vært en pådriver 

for en samling av de norske studentene i en felles 

stemme. Vårt håp er at den nye organisasjonen får 

den gjennomslagskraft opp mot beslutningstakere 

som studentene bør ha. Sammen står studentene 

sterkere, og en organisasjon av en slik størrelse 

vil være en tydeligere 

stemme på vegne av 

studentene. Denne 

historiske begivenheten 

vil helt sikkert få 

merkbar effekt på hverdagen 

til alle studenter, 

både i Norge og internasjonalt. 

Internasjonal 

studentsolidaritet er 

en sak som fortsatt er 

viktig, og som vi skal 

fortsette å kjempe i samarbeid med SAIH. 

Krav som elleve måneders studiestøtte, økte 

bevilgninger til hele universitets- og høgskolesektoren 

og fortsatt bygging av minst 1000 

nye studentboliger i året står sterkt i Norsk 

Studentorganisasjon. Dette er viktige saker som 

de to gamle organisasjonene sto sammen om, og 

som vil få fornyet kraft i den nye organisasjonen. 

Det er et håp at studentenes stemme blir godt 

synlig i media og i den offentlige debatten, og at 

påvirkningen opp mot beslutningstakere blir enda 

sterkere i årene som kommer. 

Norsk Studentunion og Studentenes 

Landsforbund har vært viktige for å gi norske 

studenter alle de rettigheter de har i dag. Den 

nye studentorganisasjonen skal fortsette å jobbe 

for disse rettighetene og mange andre, men da 

er man også avhengig av en aktiv studentmasse 

som engasjerer seg i de store sakene. Utfordringene 

i studentmassen i dag er ofte uavhengig av hvor og 

Det er håp om 

at studentenes 

stemme blir godt 

synlig i media og 

i den offentlige 

debatten 

sAmsTemT: Med Norsk Studentorganisasjon får endelig Norges studenter den stemmen de fortjener, 

skriver innleggsforfatteren. Her er NTNU-delegat Eivind Rindal på talerstolen under stiftelsesmøtet. (Foto: 

Sindre Leganger) 

hva man studerer. Spesielt er utfordringene knyttet 

til god studentvelferd og rettigheter. Dette kan man 

enes om på tvers av institusjonsgrenser og geografisk 

plassering. 

Det er mange utfordringer en slik stor organisasjon 

må ta stilling til. Man kan tenke seg at det er 

vanskelig å bli enig på tvers av alle institusjonsgrenser 

og over stor geografisk spredning. Vi har forskjellige 

kulturer og forskjellige tradisjoner i det store norske 

studentdemokratiet, og det vil ta litt tid før den nye 

organisasjonen har funnet sin egen profil. Jeg har tro 

på at Norsk Studentorganisasjon vil bruke kort tid på 

å finne seg selv, til det beste for alle norske studenter. 

Alle studenter i Trondheim kan nå gratulere seg 

selv med å være del av en så viktig og slagkraftig organisasjon. 

Gratulerer. 

Svar på Olimbs innlegg 

sKOlePOliTiKK 

Erlend N. Sætren 

Student 

Det er flott at Morten Olimb i 

Unge Høyre viser at han bryr seg 

om norsk skole i Under Dusken 

nummer 6. Han kan imidlertid 

ta det helt med ro. Selv om han 

påstår det motsatte har SV i 

regjering bragt opptil flere skoletiltak 

på banen, og flere er på vei. 

Etter regjeringsskiftet i 2005 

har SV vært med på å styrke 

kommune-Norge med over 40 

milliarder kroner. Sist jeg sjekket, 

var det kommunene som hadde 

ansvaret for grunnskolen. SV i 

regjering har dessuten sørget 

for gratis læremidler i videregående 

skole, utvidet skoledag for 

de yngste, gratis leksehjelp i SFO, 

Forskning for velferd 

fOrsKning 

Steffen jensen 

1. Viseformann Høyres Studenterforening 

i Trondheim 

Da den rød-grønne flertallsregjeringen 

kom til makten i 2005 

gikk norsk forskning usikre tider 

i møte. Fasiten etter disse årene 

er nå åpen for alle å se. Drømmer 

og håp har blitt til hvileskjær, og 

norsk forskning er påført store 

skader. 

Norge har i mange tiår basert 

sin velferd på høye skatter og 

oljepenger. Skal denne velferden 

også videreføres til kommende 

generasjoner som ikke kan leve 

utelukkende på olje og gass, må 

Norge ta steget opp fra å være 

kun en oljenasjon til å bli en 

samt økt lærertetthet på barnetrinnet. 

Skoler har fått mulighet 

til å ta opp gratis lån til oppussing 

av skolebygg og svømmebasseng. 

Det er kommet på plass 

ordninger som gjør det lettere 

for lærere å ta etterutdanning 

(jamfør Kompetanse for kvalitet 

2009-2012). Høyre mener nok 

ikke at alle disse tiltakene er 

gode, men er det grunn til å påstå 

at SV lar skolen seile sin egen sjø? 

Noe annet som volder Olimb 

hodebry er frafallet i norsk skole. 

Dette er størst på yrkesfag. Derfor 

etterlyser Olimb mer praksis 

i skolen. SV har sørget for 70 

millioner kroner i bevilgninger 

til etterutdanning av lærere og 

instruktører på yrkesfag. I 2009 

fikk SV innført en ordning som 

gjør at folk fra næringslivet 

kan komme inn og undervise 

på yrkesfag. Kristin Halvorsen 

nedsatte nylig et utvalg som går 

kunnskaps- og forskningsnasjon. 

Å sikre kommende generasjoners 

velferd og konkurransedyktighet 

gjøres ikke gjennom å ytterligere 

akterutseile Norge som 

forskningsnasjon. Heller må vi 

gi denne viktige sektoren et løft 

som står opp mot fremtidens 

utfordringer og krav. Derfor er det 

sterkt beklagelig at landet har en 

regjering som konsekvent nekter 

å gi forskningssektoren det den 

trenger. 

Når ansvarlig statsråd for forskning 

og høyere utdanning har 

uttalt at «kunnskap er svaret på 

dei fleste kriser som møter oss i 

dag» står det i sterk kontrast til 

hva sittende regjering faktisk har 

gjort for forskning, og dermed for 

landets fremtid som velferdssamfunn. 

Om ikke norsk forskning 

snart får et løft, vil vi komme i en 

fysikeren er atomets måte å se på seg selv. 

Niels Bohr 

(1885 – 1962) 

igjennom læreplanene for fellesfagene 

i den hensikt å gjøre de 

mer fleksible og praksisrettet. SV 

har også satt i gang forsøk med 

praksisbrev. Det betyr at elever 

kan gå rett fra ungdomsskolen 

til opplæring i bedrift. Et flertall 

av de som velger å gjøre dette, 

fullfører senere sin videregående 

opplæring. 

Høyre-politiker Kristin 

Clemet stod på sin side for 

Stortingsmelding 30 og senere 

Kunnskapsløftet 06. Det innebar 

en teoretisering av fagene. 

Grunnlaget for Stortingsmelding 

30 var norske elevers resultater på 

PISA-undersøkelsen; en undersøkelse 

utarbeidet av OECD med 

ensidig fokus på ferdigheter som 

er viktige for økonomisk vekst. I 

PISA-undersøkelsen, og følgelig 

læreplanen for Kunnskapsløftet, 

legges det vekt på lesing, regning 

og skriving. Dette er i høy grad 

situasjon hvor vi mister talenter 

til utlandet og dermed taper 

ytterligere terreng internasjonalt. 

Studenter på NTNU opplever 

i dag nedskjæringer som fører 

til bortfall av obligatoriske 

semesteroppgaver og avlyste 

laboratorietimer. Dette er for 

Høyres Studenterforening i 

Trondheim totalt uakseptabelt og 

fører ikke bare til at studentene 

mister verdifull trening, men også 

til at universitetet taper ansikt og 

dermed svekker sin appell utad. 

Om NTNU skal nå sitt ambisiøse 

mål om å være ett av de ti 

beste europeiske universitetene 

innen 2020, er regjeringens kutt 

og sultefòring politikk som vil 

føre lærestedet i motsatt retning 

av hva som er ønskelig. 

Fordi Høyres Studenterforening 

i Trondheim vil sikre 

teoretiske ferdigheter. De som 

faller fra i videregående skole 

er imidlertid de som sliter med 

nettopp lesing, skriving og 

regning. Å ville gjøre noe med en 

Høyre-initiert læreplan som favoriserer 

teoretisk sterke elever, er 

med andre ord å forebygge frafall 

i videregående skole. Det er bra 

at også Høyre nå går inn for mer 

praksisretting. Men er det lurt 

av Olimb å kalle et departement 

for «dumskapsdepartementet», 

når dette departementet handler 

i tråd med hans egne ønsker? 

Det er for øvrig én ting lærerne 

i skolen er mer misfornøyde med 

enn noe annet: Den tøylesløse 

reformviljen ovenfra. Olimb 

anklager SV for manglende vilje 

til politisk styring. Men er det ikke 

i grunnen klokt av SV å lytte til 

de som faktisk jobber i skolen og 

ikke for enhver pris skulle endre 

etter eget forgodtbefinnende? 

fremtidig velferd og konkurranseevne 

er vi, i motsetning til 

dagens regjering, klokkeklare på 

at basisbevilgningene til norsk 

forskning må økes. Vi vil jobbe 

for en politikk som legger til rette 

for et godt samarbeid mellom 

næringsliv og forskning for å 

sikre dette. 

For at vi skal lykkes med dette 

trenger landet en regjering som 

tar utdanning og forskning på 

alvor. Første steget på veien er 

at landets studenter viser sin 

misnøye til en regjering som har 

glemt dem og har løftebrudd som 

sitt fremste kjennetegn. Høyres 

studenterforening i Trondheim 

har stor tro på at enda flere 

studenter ved neste kommunevalg 

ser rødt og stemmer blått! 

NTNU ønsker å innføre en internhusleieordning 

for å fordele 

arealer på en mer rettferdig måte. 

Studenttinget mener den nye 

ordningen må sikre lik tilgang på 

lesesalsplasser. 

(..) Hvis man åpner lesesalene 

vil det bare føre til mer kaos og 

stress i studentenes hverdag, da 

mange flere studenter vil måtte 

bli «nomader» og bruke masse tid 

på lete rundt om på campus etter 

plass. Jeg foreslår heller at man 

ser på andre løsninger, som bedre 

plassutnyttelse med mindre pulter, 

omdisponering av arealer, og fleksible 

løsninger hvor auditorier og 

grupperom omdisponeres til lesesaler 

i eksamenstiden. Og ikke 

minst, nybygg. 

a-jay 

Internhusleie er en problemstilling 

mye større enn urettferdig arealfordeling, 

men det blir spennende å 

se hvordan dette bærer ad. Det at 

man innfører internhusleie gjør ikke 

kontorene i perleporten noe mindre 

over natta. 

I alle fall blir vel studentene taperne. 

Hvis instituttene nå ikke ønsker å 

betale for lesesalsplass, så blir det 

vel ingenting? Verken for de som 

hører hjemme på linja eller andre. 

En del institutter er også flinke 

med å gi studentene sine «faste» 

arbeidsplasser, hvis disse rommene 

åpnes for alle og enhver så blir det 

vel tap-tap for arbeidsmiljøet? 

Skip To My Lou 

Jeg mener at beregningene ikke 

har tatt høyde for at studiene er 

forskjellige. Hvis en ikke skal regne 

med at mer enn 20 prosent av 

siving.-studentene skal være på 

skolen for å jobbe med fagene de 

første tre årene, gjør de en feil. 

Det er ikke like stort behov for å 

sitte på skolen eller i forbindelse 

med fagmiljøet når en skal ta frie 

fag. Men men trenger arbeidsaler 

på Gløs for å ta unna hjelpetimer i 

naturfaglige og teknologiske emner. 

Behovet er forskjellig, og en må 

regne med forskjellig behandling. 

Samtidig regner jeg med at de som 

har gjort arealkartleggingen ikke 

har undersøkt hva rommene de har 

kartlagt blir brukt til, da ingen har 

kontaktet oss som sitter på denne 

informasjonen. 

IVT-stud 

23

24 mENINgEr/ KrONIKK 

Sammen om utvikling 

i norsk lærerutdanning 

De som opplever at lærerutdanningen 

er dårlig, må 

tas på alvor. Men studentene 

har ansvar for egen 

utvikling og kan bidra til 

videreutvikling av profesjonsutdanningen, 

skriver 

kronikkforfatterne. 

kronikk 

james A. Arnfinsen, Snorre U. Persen, 

Eivind Harsvik 

Lektorstudenter, NTNU 

Per ramberg, Tine A. Hestbek 

Leder og Nestleder for Program for 

Lærerutdanning, NTNU 

Den siste tida har vi i flere medier 

kunnet lese om misfornøyde lærerstudenter, 

praksisfjern lærerutdanning, 

lærerstudenter med lave ambisjoner og 

om lærerstudenter som etterlyser mer 

praksis. Mye av det som kritiseres er 

generelle utfordringer som alle lærerutdanninger 

strever med, også på 

NTNU. Når media har store oppslag 

om misfornøyde lærerstudenter, er det 

viktig å møte kritikken med et helhetlig 

perspektiv på lærerutdanningen. 

Hvilke perspektiv en har på skole 

og lærerutdanning er viktig for hvilke 

analyser ulike aktører (lærere, lærerutdannere, 

studenter og politikere) gjør 

og for hva slags handlinger en foretar 

seg i lærerutdanningsfeltet. Det er flere 

måter å forstå lærerutdanning på: 

Sosialiseringsprogram 

Dette perspektivet skal sikre at nyutdannede 

lærere skal kunne fungere 

i det eksisterende systemet. Erfarne 

lærere får i oppgave å oppdra de nye 

lærerne inn i yrket, på samme måte 

som de selv ble sosialisert inn i profesjonen. 

I 1992 vurderte Thatchers 

regjering å legge ned lærerutdanningsinstitusjonene 

i England for å 

overlate dette ansvaret fullstendig til 

skolen og dens lærere. Tanken var at 

lærerutdanningsinstitusjonene stod 

fjernt fra praksisfeltet, og man fryktet 

at lærerutdanningsinstitusjonene bidro 

til utdanning av venstreradikale lærere 

som var svært skeptiske til Thatcherregjeringens 

politikk. 

Statens forlengede arm 

I dette perspektivet forstås lærere som 

«teknikere» som i bunn og grunn tjener 

interessene til de som har økonomisk 

flere sider: Medias store oppslag av misfornøyde lærerstudenter må møtes med et helhetlig perspektiv på lærerutdanningen, 

skriver kronikkforfatterne. (Foto: Rainer Ebert/flicr.no) 

og politisk makt, jamfør skolens reproduksjon 

av sosiale forskjeller. Skolen 

blir i dette perspektivet betraktet 

som en «fabrikk» som reproduserer 

økonomiske, sosiale og kulturelle 

klasseforskjeller, og læreren blir styrt 

gjennom byråkratisk og administrativ 

kontroll. 

Kontinuitet og endring 

Dette siste perspektivet ser på lærere 

som viktige aktører for kontinuitet 

og utvikling av skolen og samfunnet. 

Skolens hensikt er å legge grunnlag 

for at alle skal kunne utvikle seg og ha 

like muligheter i samfunnet. Sosiale, 

økonomiske og kulturelle krefter vil 

alltid ha innflytelse på utdanning, 

men samfunnet er også avhengig av 

utvikling. Dette innebærer at læreren 

både skal kunne legitimere og ta vare 

på nåværende praksis, samtidig som 

en skal jobbe for forbedringer som 

kan legge grunnlaget for en bedre 

fremtid for flest mulig. Hva som gjøres 

og hvordan man gjør det kan ha store 

konsekvenser for en elev, en klasse, en 

region eller en nasjon. 

Ved NTNU søker vi å tilrettelegge 

spesielt for dette siste perspektivet. 

Lærerstudenter og lærerutdannere 

opplever at det negative fokuset på 

lærerutdanning ofte overskygger 

alt det positive som faktisk skjer. 

Lærerutdanningen ved NTNU har 

de siste årene jobbet intenst med å 

forbedre og utvikle studiet, og i dette 

arbeidet har man i stadig større grad 

søkt å involvere studentene. Dersom 

vi skal lykkes må det arbeides strategisk 

med tiltak på flere nivå. I denne 

sammenheng kan blant annet følgende 

momenter nevnes: 

Teori og praksis 

Lærerutdanning innebærer utdanning 

i fag, metoder og praksis som skal 

gjøre studentene i stand til å lykkes 

som lærere på kort sikt. Samtidig må 

utdanningen kultivere studentenes 

evne og vilje til utvikling. Dette langsiktige 

perspektivet skal gjøre kommende 

lærere i stand til å legitimere sin egen 

praksis gjennom forskningsbasert 

kunnskap, samt bidra til utvikling av 

skolen som institusjon. Ved lærerutdanningen 

på NTNU har vi derfor integrert 

arbeid med forsknings- og utviklingskompetanse 

i selve utdanningen. 

Finansiering 

Det må stilles de samme kravene 

til lektorstudentene som til andre 

studenter, slik at lærerstudentene får en 

sterk fagidentitet, samtidig som de utvikler 

en læreridentitet. Dersom denne 

profesjonsidentiteten skal ivaretas på 

en god måte, må det tilføres midler som 

kan sikre driften av relevant opplæring 

og undervising. 

Lærerutdanning i et livslangt 

perspektiv. 

Skal en lykkes med å utvikle en skole 

som kan endre seg systematisk over tid, 

må lærerutdanning innebære at lærere 

og skoleledere jevnlig sikres relevant og 

oppdatert etter- og videreutdanning. 

KOMPIS-programmet ved NTNU er et 

bidrag i denne retningen. 

Studentengasjement 

Sist, men ikke minst, må studentene 

selv jobbe hardt for å skape et godt 

miljø, noe som innebærer å forstå seg 

selv som en aktør i egen studiehverdag 

og ikke som en passiv mottaker av 

kunnskap. På samme måte som skoleledere 

søker medarbeidere som kan 

tenke selv og finne løsninger, ønsker 

vi studenter som kan ta ansvar for sin 

egen utvikling og som kan bidra til videreutvikling 

av profesjonsutdanningen. 

Det er med bakgrunn i dette helhetlige 

perspektivet lærerutdanningen 

ved NTNU etterstreber kontinuitet og 

positiv utvikling. Det skal tas på alvor 

at studenter erfarer sin egen utdanning 

som dårlig, men det er også viktig å 

anerkjenne begrensningene som ligger 

i ren kritikk. Derfor mener vi samarbeid 

og dialog er avgjørende elementer i den 

stadige utviklingen av lærer- og lektorutdanningen 

i Norge. 

SEND iNN 

KrONiKKfOrSLAg TiL 

meninger@underdusken.no

Foto: eivind sponga 

Med coxen bakerst 

og årene fatt 

I luftrommet mellom Elgeseter bru og Nidelvas overflate finnes 

det for noen få en helt spesiell stemning 

26 

34 

40 

Et historisk øyeblikk 

Fire avgjørende døgn la grunnlaget for norges nye 

studentorganisasjon. 

Med sennep i trynet 

står ingrid olava i en gate i Berlin. 

Tørst og våryr? 

vi har testet ølen for deg. 


38 

25

26 

reportasje 

organisasjonen 

Ulik bakgrunn. Felles mål. 

studentrepresentantene samles 

for å gi deg en bedre studiehverdag. 

TEKST: aTli BJarnaSon & John ThomaS SilSeTh aarØ 

FOTO: Sindre leGanGer 

TEKST: cherry cola FOTO: SJØSTØGG FJaSeVaS 


Hver stemme teller: når over 200 saker skal stemmes over er det viktig å vite hva 

man stemmer over. amund aarvelta i Studentinget (t.v) er ikke stemmeberettiget, men 

følger nøye med på det som skjer. 

27

28 

reportasje 

den største salen på oslo Kongressenter 

er fylt til randen. et hundretalls røde 

plakater løftes i været av de fremmøtte 

studentpolitikerne. det voteres. tellerkorpset 

vandrer målbevisst gjennom lokalet, fast bestemt 

på å ikke overse én eneste stemme. 

– Forslaget er vedtatt med et overveldende 

flertall, erklærer ordstyreren. salen bryter ut i 

en anerkjennende mumling. nok en brikke er på 

plass i stiftelsen av en ny studentorganisasjon. 

aLLe GoDe tING er tre. Flere år har 

gått med på planleggingen av den nå fullførte 

sammenslåingen av studentenes Landsforbund 

(stL) og norsk studentunion (nsU). nsU, som 

hovedsaklig representerer universitetene har en 

lang historie siden stiftelsen i 1936, mens den langt 

yngre organisasjonen stL, som ble stiftet i 1997, 

representerer høyskolestudenter. de har forsøkt 

å slå seg sammen to ganger tidligere, dog uten 

hell. Forskjellige politiske prioriteringer og dårlig 

planlegging har vært de utslagsgivende faktorene 

for de mislykkede forsøkene. Først ved et tredje 

forsøk har det som først startet som en visjon blitt 

en realitet. torsdag 22. april til søndag 25. april 

fant stiftelsesmøtet sted. paraplyorganisasjonen, 

som rommer over 200 000 studenter, har fått 

navnet norsk studentorganisasjon (nso). 1. juli 

2010 trer nso i kraft. 

DaGeN FØr stIFteLsesMØtet. 

onsdag sitter mange av de som representerer 

trondheim på bussen til oslo. Blant passasjerene 

er leder amund aarvelta i studenttinget og 

leder thea indahl Mæhlum i velferdstinget. 

en askesky umuliggjorde den planlagte flyturen, 

men humøret og spenningen er likevel på topp. 

aarvelta er svært positiv til den forestående 

sammenslåingen. 

– det er på mange måter mer lønnsomt å ha 

en stor studentorganisasjon. på denne måten 

står vi samlet og sterkere, i stedet for to mindre 

organisasjoner som prater i mot hverandre og 

dermed nøytraliserer hverandres argumenter. 

Målet er å etablere en stor og slagkraftig 

organisasjon med større politisk påvirkning enn 

vi til nå har hatt, sier aarvelta. 

Leder anne Karine nymoen i nsU er enig, 

og mener tiden er moden for en sammenslåing. 

– Formålet er å få mer gjennomslag i saker. vi 

har i de siste årene samarbeidet mer og mer, og 

gjennom dette også har oppnådd mer. derfor er 

dette et naturlig skritt. 

aarvelta utdyper: 

tidligere var studentorganisasjonene mer 

forskjellige, men har blitt likere med årene. i 

dag stilles samme krav til all utdanning. dette 

er utgangspunktet for hele sammenslåingen. 

også nymoen har store forventninger til 

den kommende helgen, og gleder seg. Hun 

håper spesielt å få en grundig diskusjon rundt 

prinsipprogrammet, da det er her organisasjonen 

skal bli enige om hva de skal stå for. 

– det er her vi former det politiske grunnlaget, 

sier studentlederen. 

velferdstingsleder indahl Mæhlum er også 

spent på prinsipprogrammet. 

– det er de politiske prioriteringene som 

historisk sett har skapt mest uenighet og splid 

mellom stL og nsU. velferdskapitlet er det jeg 

ser mest fram til, og jeg håper og tror det vil la 

seg gjøre å få til en tydelig og god politikk her, 

da stL og nsU tidligere har vært rimelig enige 

i velferdssaker, sier hun. 

– toRa! 

Utdanningsminister tora aasland snur seg 

brått, som på ren refleks. Hun er på vei ut av 

kongressenteret, og virker noe forfjamset av det 

plutselige bakholdet. Men statsråden gjenvinner 

fatningen kjapt, og forteller hvilke krav hun har 

til den nye organisasjonen. 

– den må være tydelig og samstemt, og opptatt 

av studiekvalitet. dessuten må den klare å fremme 

viktige krav og fokusere på studentenes velferd. 

Hun nekter for å tidligere ha utvist skepsis 

ovenfor sammenslåingen. Kanskje oppfattet 

hun spørsmålet som krassere enn det var ment, 

men statsråden har ingen intensjoner om å 

motsi den svært positivt ladede talen hun holdt 

i kongresshallen bare minutter tidligere. 

pÅ KaLVsKINNet. det er få, nesten ingen, 

ved Hists lokaler denne lørdags ettermiddagen. 

Man får nesten en slags «stille før stormen»-følelse 

der vi vandrer rundt i gangene, på jakt etter ivrige 

studenter. 

ingen av studentene Under dusken prater 

med er klar over hva som foregår i oslo. Likevel 

er det flere som er positive til sammenslåingen, 

og håper det vil medføre at viktige studentsaker 

vil bli tatt mer seriøst. 

student eirik Fauske ved Hist håper 

sammenslåingen medfører større politisk 

innflytelse. 

– spesielt er jeg opptatt av 11 måneders 

studiestøtte. Mange studenter er sårt avhengig 

DeleGAteNe sAmlet : nSos intensjon er å fungere som Student-norges ryggrad. 

AmBIsJONer: nSos nybakte leder anne Karine nymoen har visjoner om en sterk og slagkraftig organisasjon. 

(Arkivfoto: Nina Catrine Ulberg Lunde.) 


FaKta oM: 

Dette er saken: 

Norsk Studentunion (NSU) - 

studentorganisasjon hovedsaklig for 

universitetsstudenter, stiftet 1936 

Studentenes Landsforbund (StL) - 

studentorganisasjon hovedsaklig for 

høyskolestudenter, stiftet 1997 

Disse to organisasjonene 

har blitt slått sammen til én 

paraplyorganisasjon, under navnet 

Norsk Studentorganisasjon (NSO) 

Stiftelsen foregikk i Oslo Kongressenter, 

fra torsdag 22. april til søndag 25. april 

Her ble organisasjonens politiske 

fundament vedtatt 

NSO trer i kraft fra 1. juli i år 

Vil representere 200.000 studenter 

29

30 

reportasje 

UtfOrDrINGer: det er både positivt og negative sider ved sammenslåingen, mener førsteamanuensis monica rolfsen (Foto: Lars Erlend Leganger). 

av en slik ordning for å få det til å gå rundt, 

så de ikke står på bar bakke etter sommeren, 

forteller han. 

tom erik aasmyr er også student ved Hist. 

Han er opptatt av mangelen på studentboliger, og 

håper dette er noe nso vil fokusere på. 

– personlig har jeg vært heldig med bosted, 

men jeg kjenner mange som sliter med å finne 

leiligheter. en studiekamerat måtte i fjor bo i 

bilen sin i flere uker med hunden sin, fordi det 

var umulig å finne noe bra sted å bo, sier han. 

aasmyr poengterer også at det er svært 

mange leiligheter i trondheim med svært dårlig 

standard, og han savner en kvalitetsordning 

som kan hjelpe studenter til å finne de beste 

alternativene. 

– det er mange som har svært dårlige 

erfaringer med leiligheter, og jeg ønsker at 

dette blir satt fokus på, kanskje ved hjelp av en 

svartelistefunksjon. Leilighetene må også ha en 

levbar standard, sier han. 

HeKtIsK For DeLeGateNe. skarpt 

antrukket i skjorte og vest er vegard solberg en av 

trondheims delegat i studenttinget. som delegat 

er det han, sammen 185 andre stemmeberettigede, 

som utformer organisasjonens politiske 

fundament. Han har nettopp nytt et pust i bakken 

og en sårt tiltrengt lunsj, men et tettpakket 

program sørger for at hvilen går mot slutten. 

– Hvis det går kjempefort, svarer han når 

Under dusken ber om å få et ord med ham. 

– Hvordan føles det å måtte mene noe om alt? 

– det er til tider vanskelig å måtte vite noe 

om alt. Men vi har forberedt oss grundig, og har 

egentlig hørt de fleste argumentene før. noen 

ganger kan det være litt vanskelig å holde seg 

våken under votering. det hender at man mentalt 

pendler inn og ut hvis det er snakk om saker man 

er helt sikker på, forteller han. 

ifølge solberg har det vært noen lange dager, 

med mange saker, innlegg og meninger. den røde 

plakaten har blitt løftet hundrevis av ganger. 

Likevel føler han det ikke har vært overveldende, 

da de har vært innstilt på at dette ville bli en 

slitsom helg. 

– Med litt kaffe klarer man det meste, sier 

solberg. 

– Er en helg for kort tid å stifte en organisasjon av 

denne størrelsesorden? 

– det er mange saker, og ikke alle blir godt 

nok debattert. Kanskje har det vært litt for kort 

tid, men jeg tror ikke at man skal rette for mye 

kritikk mot tidsfrister. dette er et stiftelsesmøte, 

og det betyr at man skal lage helt nye dokumenter. 

Man kan ikke forberede alt, og ikke alt kan bli 

målet er å etablere en stor 

og slagkraftig organisasjon 

med større politisk påvirkning 

enn vi til har hatt. 

Amund Aarvelta, 

studentingsleder 

like godt gjennomdebattert. 

stor eNIGHet. delegatene har brukt over 

et halvt døgn på å votere og diskutere rundt 

prinsipprogrammet. Lørdag ettermiddag er det 

ferdig utformet, og vi møter en positivt overrasket 

aarvelta. 

– Møtet har blitt overraskende godt 

gjennomført. det har blitt brukt hundretusenvis 

av kroner på å arrangere dette møtet, så det er 

veldig godt å se at det har fortont seg så bra. i 

dette rommet er det flere hundre mennesker med 

forskjellige meninger, og det er gledelig å se at vi 

samarbeider så godt. 

Han mener det har vært overraskende lite 

politisk uenighet mellom gamle nsU og stL, noe 

som var det eneste risikomomentet i forkant av 

sammenslåingen. 

posItIVe oG NeGatIVe sIDer. 

Førsteamanuensis Monica Rolfsen ved institutt 

for industriell økonomi og teknologiledelse 

ser både positive og negative sider knyttet til 

sammenslåingen av studentorganisasjonene. 

når det gjelder overordnede mål som god 

studiekvalitet vil man bli enige, mener hun. 

– Men det er først når et felles rammeverk er på 

plass at utfordringene begynner. Flere eksempler 

viser seg at det i praksis kan være vanskelig å 

skulle eniges om konkrete saker, forklarer hun. 

Rolfsen trekker fram det faktum at høyskoler 

og universiteter har ulike fag, noen mer praktiske 

enn andre. dette er én mulig kilde til konflikt, 

da partene har ulike behov. Hun trekker også 

GODt rUstet: Flere faktorer bidro til å holde motivasjonen oppe under lange og slitsomme møter. enkelte var bedre forberedt enn andre. 

fram den ulike graden av sentralisering hos 

organisasjonene som en mulig årsak til konflikt. 

– nsU har nok sterkere lokale foreninger 

enn stL, i tillegg til en lang historie. det kan 

bli spennende å se hvem som får det siste ordet 

i sakene. 

et annet tema som gir grunnlag for konflikt er 

spørsmålet om hvorvidt høyskoler skal få status 

som universitet. 

– Her kan det bli mye politisk uenighet. 

Flere høyskoler står i kø, og det kan bli mange 

høringsuttalelser. 

Rolfsen ser også flere positive sider ved 

sammenslåingen, og forstår formålet med det. 

– studentorganisasjonen vil få en tydeligere 

og mer synlig profil. dette vil gjøre at studentene 

vet hvem de skal forholde seg til, noe som igjen 

kan gi større oppslutning. dette kan igjen være 

positivt i det konkrete arbeidet med å fremme 

en god studentpolitikk. 

– den nye studentorganisasjonen har hele 

student-norge i ryggen. det er klart det gir større 

slagkraft ovenfor politikerne. det samme gjelder 

lobbyistene på stortinget. politikerne vet hvem 

de har med å gjøre, sier hun. 

Forholdet til studentgrasrota tror Monica 

Rolfsen kan gå begge veier. det kommer i grove 

trekk an på hvordan den nye organisasjonen blir 

driftet, mener hun. 

– det er viktig at organisasjonen ikke fjerner 

seg fra medlemsmassen. den skal til en hver tid 

representere studentenes ønsker, og da må det 

være en god kontakt på ulike nivå for å formidle 

studentenes ønsker. 

det er først når et felles 

rammeverk er på plass at 

utfordringene begynner. 

Monica Rolfsen, førsteamanuensis ved 

Institutt for industriell økonomi og 

teknologiledelse 

Korte oG LaNGsIKtIGe MÅL. 

nso har nå lagt det politiske grunnlaget, og 

har vedtatt hvilke prioriteringer som vil få mest 

fokus den kommende tiden. i følge aarvelta er 

det 11 måneders studiestøtte som på kort sikt 

vil være en hjertesak. 

– det stod skrevet i programmene til alle 

de politiske partiene, men ble så utelatt fra 

soria Moria 2. dette var et løftebrudd som vi 

er veldig skuffet over. denne saken vil vi jobbe 

mye for ut denne stortingsperioden, sier han. 

aarvelta forklarer også at en større 

organisasjon også vil medføre et bedre 

samarbeid regionalt. 

– sjansene er større for at vi får gjennomslag 

på saker av mer lokal betydning, som for 

eksempel kollektivtrafikk, forteller han. 

et langsiktig mål er mangelen på 

studentboliger. Bare i trondheim er planen å 

bygge minst 1000 studentboliger i året, men 

dette er ikke enkelt å gjennomføre. 

– problemet er at selv om det blir bevilget 


midler til det, er det ikke alltid man faktisk kan 

få bygget boliger for dem. For eksempel hender 

det at samskipnadene ikke har byggeprosjekter 

klare. andre ganger mangler man tomter. Men 

trondheim er ikke den byen som ligger verst an. 

Her er mange prosjekter klare allerede, sier han. 

LØrDaG KVeLD. en glad, men sliten anne 

Karine nymoen er nå valgt til leder av nso. 

Helgen har gått slag i slag for studentpolitikeren, 

men det har ikke lagt en demper på ambisjonene. 

– Jeg har visjoner om at nso skal bli en sterk 

og slagkraftig organisasjon. at vi skal bygge 

organisasjonen, føre god politikk og bli enda 

mer synlige ovenfor de vi representerer, sier hun. 

i motsetning til Rolfsen er hun ikke bekymret 

for at de små lokallagene vil falle igjennom i en 

så stor organisasjon. 

– de må bare forholde seg til flere og andre 

medlemslag, men det er positivt. Jeg tror at det vil 

gi bedre resultater, at vi vil få mer gjennomslag 

og oppnå mer, og dermed påvirke medlemslagene 

positivt. ting er ikke så endret fra hvordan de 

var før. strukturen er den samme. det blir ikke 

noe mer byråkrati. 

– Hvordan føles det å ha blitt valgt til leder for NSO? 

– det føles veldig bra. Jeg gleder meg utrolig 

mye til å starte opp. 

eN HeKtIsK oG INNHoLDsrIK 

HeLG er nå over. det som startet med to 

studentorganisasjoner har nå blitt til en. en 

stemme. en tydelig røst, klar til å tale studentenes 

tale i årene som kommer.UD 

31

32 

reDaKsjoNsFoto 

dusken on tour 2010 

styret 2010: Sveinung Wålengen (kulturredaktør), marthe rosenvinge ervik (økonomiansvarlig), marvin Bredal lillehaug (datasjef), Karoline marie aursland 

(reportasjeredaktør), Kristin nymo malvik (grafisk ansvarlig), Karina iren nilsen (daglig leder), anne Skalleberg Gjerde (ansvarlig redaktør), Thomas Solberg 

(nettredaktør), eivind Sponga (fotoredaktør), hanne Brønmo (nyhetsredaktør). 

Nett: Bak: atli Bjarnason, Stian mathisen, marthe rosenvinge ervik, lars Vingelsgård, Thomas Solberg. 

Foran: eline Sommerstad, Karoline Guren. 

GrAfIske meDArBeIDere: Foran: Kristin nymo malvik, Katrine elise 

Pedersen. Bak: line skjærvik, Thea Gunnes. Bakerst: henning Smistad, 

Stine Krogh hagen. (Ikke tilstede: Tor Arve Grotle.) 

DAtA: Jan-Preben mossin, Jørgen Bøe Svendsen, magnus Westergaard, magnus Kirø, marvin Bredal lillehaug, 

håvar aambø Fosstveit. (Ikke til stede: Benjamin Bjørnseth) 


NyHet: Bak: Silje løvstad Thjømøe, Jonathan Økland Torstensen, amanda larimore, Tharald Giæver, John Thomas 

Silseth aarø, christian Preben Bang. Foran: henrik Sigstad, hanne Brønmo, line hammeren, eline Baalsrud lundh, 

eirin Stensønes. 

kUltUr: Foran: Sveinung Wålengen. Bak: maria laila lindberg, erik meling Sele, ann-helen Kjøde, eline eidvin, 

hanne Grydeland, Krista indrehus. 

fOtO/IllUstrAsJON: Bak: lars erlend leganger, christina Undrum andersen, Øyvind Kvarme, Truls aastebøl, eirik 

indergaard, christian Selen. Foran: Severin Sadjina, eivind Sponga, lisa Solem Sæter, asbjørn hammervik Flø, Torje 

næss, Bendik laukeland Knapstad. 

33

34 

reportasje / portrett 

Men berre i periodar på fem minutt om gongen. 

TEKST: KriSTa indrehUS FOTO: BendiK laUKeland KnaPSTad 

Kva som helst kan gjere ingrid olava glad, så 

lenge ho er i godt humør. vinden som suser 

i trea eller regnet som slår mot bakken blir 

plutseleg så vakkert. 

– Men dersom ein er i dårleg humør blir alt forferdeleg, 

seier ho. 

dongeribuksa hennar er lys og stram, og ho er 

innhylla i ei stor grå hettejakke. den karakteristiske 

luggen ligg ned i augo, som er store og sjeldan 

møter mine. Ho sit med albogane på ein bardisk, 

andletet er vendt bort, ho stirrar ut i lufta og tygg 

på ei brødskive. Ho har bede om tid til å ete opp før 

intervjuet, men pratar likevel 

mellom tygginga. 

– eg var i Berlin for å ta 

bilete til arbeidet med coveret 

til The Guest, men fotografen 

blei forhindra i å kome. då 

vart eg gåande åleine i tre 

dagar, og fekk attpåtil dårleg 

kritikk på singelen min. eg 

åt pølse og gjekk og såg på 

Brandenburger tor. når eg kom tilbake til kafeen, 

oppdaga eg at eg hadde gått med sennep i andletet i 

tre timar. eit perfekt bilete på einsemd, fortel ingrid 

olava. 

vi ler. ingrid olava ler høgt og andletsmimikken 

livnar til. galgenhumor. 

– Er du ofte einsam? 

– nei, eg trur ikkje eg er einsam, det er ikkje rett 

ord. eg er meir... sliten av at eg er ekstrem i kjenslene 

mine, trur eg. Jo, i grunn så er vel alle grunnleggjande 

åleine på planeten. eg trur på tosemda, men eg trur 

ikkje at det kan redde meg ut av dei eksistensielle 

krisene mine. dessverre, seier ho. 


– Kan du utdjupe? 

– Men herregud. tenker du aldri på at du skal døy, 

liksom? Lurer du aldri på kva som er meininga? det er 

ikkje noko mystisk med det då, kjem det oppgitt etter 

ein liten tenkepause. 

augo hennar blir smale, ho smiler med heile andletet 

og ler fritt og hikstande. 

– dette er noko av det beste med å jobbe med musikk; 

å sitje bak scena og slarve tull. ikkje at vi slarvar tull, 

altså, seier ho fort. 

Meir latter. 

INGrID oLaVa Har gitt ut to album. det 

fyrste heitte Juliet’s Wishes og kom i 2008. dette vart ho 

nominert til tre spellemannsprisar for, men ho vann 

ikkje. i år gav ho ut The Guest og fekk det kontroversielle 

statoil-stipendet på 800 000 kroner som blir utdelt i 

to omgongar. no sit ho på Blæst og drikk mjølk og 

et brødskiver med kvitost, medan folk held på med å 

rigge scena og gjere klart til kveldens konsert rundt oss. 

– Forresten har eg nettopp stått opp og kjenner meg 

ganske rufsete, så de får ikkje ta bilete av meg, seier ho. 

på trass av den ungjenteaktige utsjånaden har 

artisten akkurat runda 29 år. vi treffer ho dagen etter 

den store bursdagsfeiringa hennar. der heldt ho ein 

konsert, så det er kanskje ikkje så rart om ho verkar 

litt uopplagt. 

– eg såg pappa frå scena heile tida i går, det var 

dritskummelt. Men eg var mest nervøs då eg spelte i 

farmor sin bursdag, der var det berre folk eg kjente, 

forklarer ho. 

– Kvifor blir du nervøs framfor dei? 

– Fordi dei kan gjennomskue meg på ein heilt annan 

måte, sidan dei har kjent meg lenge. eg kjenner meg 

veldig avkledd når eg syng, det er svært personleg. 

35

36 

reportasje / portrettet 

Ho stirrar ut i lufta og fingrar med glidelåsen i 

hettejakka. 

– då eg gav ut den fyrste plata mi, prøvde eg å 

detaljstyre alt. eg var livredd for at folk skulle synest 

at eg var teit eller useriøs. Men no har eg skjønt at 

uansett kor alvorleg og veltalande eg prøver å vere, 

så vil nokon alltid misforstå, seier ho. 

Ho tek ein pause for å svelgje og ta ein slurk av 

glaset. 

– Før trudde eg at eg ville døy om nokon sa noko 

stygt om meg, men no synest eg det er morosamt å 

seie upassande ting, legg ho til. 

KoNtroVersIeLt stIpeND. artistar som 

mellom andre Kråkesølv og erlend Øye har trekt seg 

frå nominasjonslista, på grunn av samvitsspørsmål. 

ingrid olava held glaset sitt i handa og ser meg 

rett i augo medan ho seier at folk må stemme på 

politikarar som er imot boring, så vil ikkje statoil 

bore. 

– eg ser ikkje den prinsippielle forskjellen mellom 

å motta desse pengane og å motta turnéstøtte frå 

staten. eg er i mot oljeboring i Lofoten, men statoil 

har ikkje tenkt å bruke meg til å fronte noko slikt, 

seier ho. 

dersom ein ser slik på det, kan ingen vere ueinige 

i at det er stort å vinne. og ingen kan komme 

vekk ifrå at det er mange pengar, noko ho sjølv er 

svært klar over. dei har artisten tenkt å bruke på 

utanlandssatsing. 

– eg er veldig stolt over at dei valde meg. eg var 

i djupt sjokk då eg kom opp på scena, såg dumt på 

Magne Furuholmen og sa: Køddar du med meg? 

Han meinte det ville vore ein dårleg spøk, seier ho 

og smiler lurt. 

DÅ Ho Var sjU År såg ingrid olava eit piano. 

Ho gjekk bort og prøvde tangentane, men det var 

vanskeleg å få til melodiar. etter ei stund oppdaga 

ho at det måtte vere eit system. to svarte, tre kvite. 

to svarte, tre kvite. 

– eg kan ikkje hugse at eg byrja med musikk, 

men eg hugsar at eg tenkte at dette må det no gå an 

å finne ut av. eg har alltid hatt sterke kjenslemessige 

reaksjonar på musikk, både fysiske og emosjonelle. 

eg kjenner alltid ei enorm glede, seier ho. 

stemma til ingrid olava er ganske mørk og 

ru, og er absolutt eit av dei mest framtredande 

karaktertrekka hennar, som ho har fått mykje skryt 

for. Likevel var Lillehammer-jenta over 20 år før ho 

torde å synge. Ho var nemleg heilt overbevist om at 

ho ikkje kunne. 

– eg gjekk til ein songlærar då eg var 16, eg skulle 

lære å synge klassisk. etter det var eg i alle fall heilt 

sikker på at eg ikkje kunne synge, seier ho. 

BeINa LIGG I Kors, ho støttar seg stadig på 

barbenken og kikkar på meg under den tunge luggen. 

Mobilen er framme tidt og ofte, og augo vandrar i 

lokalet medan ho pratar. 

det å skrive låtar vart ho nøydd til då ho ein 

periode spelte i eit band der vokalisten skreiv alle 

låtane. då denne vokalisten fekk ein solokarriere, 

måtte ho byrje å lage låtane sine sjølv. 

– det er jo mykje drama, ein må utlevere seg sjølv 

heile tida. Men bonusane gjer det overveldande verdt 

det: å treffe interessante menneske og å ha det kjekt 

saman med folk som er flinke, seier ho. 

den siste beten av brødskiva forsvinn. ein 

kombinasjon av slump og formidlingsbehov er altså 

det ingrid olava legg til grunn for karrieren sin. det 

heile kan virke som ein serie slumpar. ein kan ta seg 

i å undre over om ho hadde vore artist i dag dersom 

ho ikkje hadde gått forbi det pianoet for 23 år sidan. 

– eg trur eg hadde drive på med musikk uansett, 

altså. For å seie det slik, så syng eg fortsatt i dusjen, 

seier ho spøkefullt. 

Ho UNNsKULDar seG for å gå og hente to 

skiver til. vi kan trygt seie at ingrid olava har opplevd 

at ting ikkje har gått slik som ho ynskte. etter at ho 

gjorde ein cover av Jokkes låt «Her kommer vinteren», 

hagla skjellsorda på diskusjonsforumet på pondus. 

no. Her fekk ho mellom anna beskjed om at ho var ei 

hore, at ho prøvde å opparbeide seg «kred» på Jokke si 

låt, at ho ikkje hadde talent og at ho ikkje var verdig 

til å synge låta. 

– Ja, då ville eg fyrst døy, men det gjekk over. eg 

lever framleis, seier ho. 

Ho tek fram mobilen og les ei tekstmelding. 

– eg veit jo at mange kjenner meg gjennom den 

låta og likar meg på grunn av den. det er eg glad 

for. eg har jo sjølv høyrt coverlåtar som eg synest 

er elendige, men eg ville aldri sendt truslar til folk. 

– Du fekk trusselbrev? 

– Ja. Men no er eg mest sur for at eg lot meg bli lei 

meg, det er ikkje noko tema i livet mitt lenger, seier ho. 

Ho fortel at ho likar å gjere versjonar av andre folk 

sine låtar, medan ho legg mobilen ned igjen i lomma. 

– det er veldig gøy å tolke andre sitt materiale. 

det blir nesten som ein ferie frå seg sjølv. 

pÅ sNaKK oM FerIe oG joBB og sånn, 

så er ikkje ingrid olava ein person som arbeider 

strukturert frå klokka åtte om morgonen til fem om 

kvelden. Mesteparten av inspirasjonen kjem akkurat 

når ho held på å sovne, eller etterpå. 

– eg drøymer veldig mykje og hugsar draumane 

mine godt. då eg jobba med The Guest byrja eg å skrive 

dei ned, og sidan ein i draumane er i eit univers utan 

reglar, som eigentleg er ganske kreativt, så var vegen 

til pianoet kort, fortel ingrid olava. 

– Kva drøymer du om? 

– det var veldig mykje obama ei stund, seier ho 

med eit flir. 

MateN er NoK eIN GoNG oppeten, 

mjølkeglaset er tomt og merksemda til ingrid 

olava har endeleg blitt meir fokusert på her og no. 

surret av stemmer og rigge-bråk rundt oss skaper 

ei avslappa stemning. på trass av den hyggelege og 

ledige atmosfæren, hender det at ingrid olava tenker 

på at tida går og at det finst andre ting ho burde 

gjort. Flytte på landet. Få barn. Men det går fort 

over, forsikrar ho. 

– det varer i cirka fem minutt. Heilt til eg ser 

ein ekkel skrikarunge på bussen, seier musikaren 

og smiler. 

Ho skiftar beinstilling medan ho humrar litt. 

– Men av og til blir det litt sånn: eg byrjar jo å bli 

så gamal. eg skulle jo vore ein heilt annan stad. eg 

skulle ikkje vore backstage på Blæst, eg... og så blir 

det sånn: Jo det skulle eg.UD 

A 

aNNoNsere I UNDer DUsKeN? DUSKEN.NO/ANNONSER 

“ 

Besøksadresse: 

Trondheim Torg 

Kongens gate 11 

7013 Trondheim 

Da jeg var seks år, fikk jeg 40 kroner 

av pappa for å ikke grine hos tannlegen. 

Nå får jeg 400 kroner i avslag! 

Er du student? Har du ikke vært hos oss? Vi gir mer enn 50 % rabatt på 

undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 350,- for undersøkelse med to 

røntgenbilder. (ordinært kr. 750,-). Ved ytterligere oppfølging får du 10 % på 

alle tjenester. 

Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! 

Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF 

Telefon: 73 99 19 99 

SMS: Send “Ring” til 2007 

resepsjonen@tannklinikken.net 

www.tannklinikken.net 

Åpningstider: 

Man. - tors.: 07:00 – 19:00 

Fredag: 07:00 – 16:00 

Finn en hjelm du vil bli sett med på minhjelm.no. Der kan du også vinne en fi n hjelm. 

I nettbutikken sykkelhjelm.no får du 10 prosent rabatt på hjelmer fra Nutcase, 

Yakkay og andre med koden: minhjelm. 

Foto: Sigve Aspelund/Tinagen

38 

reportasje 

verdt blodsmaken 

M 

ens jeg sykler bortover mot ila letter 

skydekket etter en regntung dag, og 

idet jeg svinger inn i elvegata deler 

skyene seg. Jeg når nummer 17, og åpner grinda 

som fører ned til elva. på elvebredden står ni 

jenter. Kveldssola faller over dem. 

det er ntnUis jentelag i roing. de har 

akkurat startet oppkjøringa til studentregattaen 

i Bergen som holdes 1. mai. den er de innstilt på 

å vinne – for femte året på rad. 

– vi var litt engstelige for været i dag, men nå 

ser det kjempefint ut, sier lagleder Ragne Marie 

skarra, og myser ut over det speilblanke vannet. 

– VI Har treNt I HeLe vinter, med 

romaskin, sirkeltrening og langrennski. det er 

deilig å komme ut på elva og få igjen for strevet, 

sier ida Marie Høyvik. 

treninga har vært smertefull. Blodsmak i 

munnen og tyning til det ytterste hører med. 

ikke drikker de særlig alkohol heller. 

– du må være litt machosistisk for å drive 

med dette, sier ida Marie. 

de gjør seg klar til å løfte båten ned på 

brygga. Under de stramme treningsbuksene 

buler lårmusklene som omhyggelig er blitt bygget 

gjennom vinteren. 

– opp på fang, roper ida Marie. 

– over hodet på en, to, tre! 

og opp går den 17 meter lange og nesten 

hundre kilo tunge båten. de bærer den 

nedover sletta med godt innøvde manøvrer og 

kommandorop med millitære tendenser. Hvis de 

mister båten kan det bli stygt. 

– ned på skulder på en, to, tre. 

– Høyre! 

sNart LIGGer BÅteN på vannet. Mens 

de gjør seg klare går skravla. trening nesten 

hver dag gjennom hele vinteren har gjort dem 

til en samstemt gjeng. Mye av samtalen går over 

hodet på meg med minner fra tidligere elveekspedisjoner 

på ro-terminologi. 

Men jeg får med meg at ntnUi har et 

guttelag i roing. Jentene er litt irritert på dem 

fordi de avlyste treninga uten å si fra, for da kunne 

etter en vinter i smerte har elvejentene igjen inntatt nidelva. 

TEKST: eline eidVin FOTO: eiVind SPonGa 

Jeg har aldri rodd, jeg. 

Faktisk så har jeg litt 

vannskrekk. 

Sara Sætveidt 

de hatt båten lenger. Men de er også glade i gutta 

– blant annet fordi de liker å ro i bar overkropp 

om sommeren. 

Årene legges på plass, snart er det klart for 

avgang. ordet «padling» glipper ut av meg, noe 

det ikke skulle ha gjort. 

– vi padler ikke, vi ror, retter Linda eimhjellen. 

Hun forteller om turgåerne på elvebredden 

som gang på gang utbryter «nei se! der er det 

noen som padler!». 

– det er fryktelig irriterende. padling er noe 

helt annet. 

et ro-LaG MÅ oGsÅ ha en cox. Coxen 

sitter bakerst i båten og ser framover. de andre 

sitter med ryggen mot kjøreretningen. Hun skal 

styre båten og komme med instruksjoner, retning 

og oppmuntring når melkesyra begynner å bli 

uutholdelig. Men hovedsakelig skal hun holde 

takten og si «en, to, en, to, en, to». på dette laget 

er det sara sætveidt som har fått det ærefulle 

oppdraget. 

– Jeg har aldri rodd, jeg. Faktisk så har jeg 

egentlig litt vannskrekk, forteller hun og ler. 

Hun ble med på laget fordi hun bor sammen 

med to av de andre jentene. nå står hun på 

brygga og smiler fra øre til øre, mens hun fester 

mikrofonen bak øret, sånn at alle skal høre når 

hun roper takten. 

er det viktig at en cox er søt og sjarmerende, 

spør jeg. 

Jentene ler og sier at det absolutt er en fordel. 

så tar de fatt på årene og setter nedover elva. 

Lyden av coxen forsvinner i det fjerne. 

– en, to, en, to, en to. Jevne tak! en, to, en, to. 

Jeg hiver meg på sykkelen igjen. Jeg skal se på 

dem fra gamle Bybro. 

eN tIMe seNere MØtes vi igjen 

på samme sted. etter en imponerende fart 

forventer jeg heseblesende røde fjes som 

klynker av muskelsmerter, men det er det svært 

lite av. de bløffa nok ikke når det gjaldt den 

treningsintensiteten. 

det er min tur til å innta båten. Jeg får en 

kjapp instruksjon, og streng beskjed om å holde 

åra stille i vannflata for å holde balansen. 

vannet er veldig nærme, og båten, som er så 

smal som en rumpebredde, balanserer kun på 

årene. Jeg konsentrerer meg dypt om å holde åra 

rett i vannet. i verste fall kan den tynne båten 

miste balansen og velte. 

etter hvert tør jeg å løfte blikket, og se hva 

som egentlig er rundt meg. dette er et skue ikke 

mange får oppleve. Her er det villa-monopol. på 

rad og rekke ligger de der med hager helt ut i 

vannkanten – bare synlige fra elva. 

– NÅ sKaL DU FÅ prØVe å ro litt, sier 

ida Marie, som sitter bak meg og har fulgt meg 

med falkeblikk. 

Jeg nøler og ser skeptisk ned på den enorme 

åra, men har visst ikke noe valg. vi snur båten 

ved hjelp av «guiding» fra den sjarmerende coxen, 

og setter oppover elva igjen, mot trondheim 

spektrum og mot solnedgangen. 

det kiler i magen, og jeg merker at jeg sitter 

og gliser mens jeg ror. plutselig får jeg en intens 

følelse av lykke. det er noe med følelsen av at 

det er vi som sammen, bare ved hjelp av vår 

egen muskelkraft, får båten til å fyke bortover 

vannoverflata. 

nidelva bruser bare noen centimeter under 

meg, over ruver elgeseter bru med bilstøy og 

travle fotgjengere. ingen der oppe kan forestille 

seg hvordan dette føles! 

altfor fort er vi tilbake på brygga i elvegata 

nummer 17. Jeg sjangler ut av båten og står en 

stund og beundrer setet jeg nettopp satt på, og 

den lange åra med ntnUis grønne og gule farger 

på bladet. 

Jeg er frelst. Hadde det ikke vært for den 

smertefulle treningen, og de gedigne lårmusklene, 

hadde jeg begynt på dagen.UD 


39

40 

reportasje 

Livets vann 

24 hours in a day, 24 beers in a case. Coincidence? I think not. 

(stephen Wright) 

TEKST: hUmle & malT FOTO: GJær ill: TeqUilamarK 

april er sommer. det vet jo alle. og 

når det er sommer, skal de livsglade 

studentene nyte sine halvlitere ute i 

lyset og varmen, se på vakre mennesker med 

lite klær og generelt ha det bra. 

– Hvis jeg legger litt pledd på det bare 

brystet mitt er det ikke så kaldt lenger, 

konstaterte Malt. 

Rabarbras utendørs white-trash tema 

hadde blitt ørlite fuktig i sommerregnet 

og temperaturen lå et sted mellom tre og 

fem hyggelige pluss. det var forsåvidt også 

hyggelig med kabeltromler som bord, men 

Humle ble litt usikker på alt avfallet. 

– søppelhauger kan kanskje sjarmere noen 

steder i verden, men det der bananskallet er 

det ikke mye schwung over altså, mente Malt. 

– Men disse teppene skal de ha skryt for, de 

beskytter både mot råte og lungebetennelse, 

protesterte Humle. 

Han hadde allerede pakket seg inn i to 

tepper og var godt på vei til fosterstilling. 

servitrisen kom ut for å røyke en pinne, og 

kommenterte at det ikke finnes dårlig vær. 

– Bare god øl, kvitterte Malt. 

innendørs forsøkte en mystisk dame å selge 

en opptakskassett til en enda mer mystisk dame. 

– normale folk ville sittet ute på en dag som 

denne, men hva kan du forvente av folk som bytter 

kassetter, fastslo Humle. 

da ølen var blitt mer vann enn øl, var det tid 

for å gå videre. 

tUreN GIKK Mot soLsIDeN, der Malt 

og Humle ble trukket mot Bare Blåbær – som 

møll mot varmelamper. i baren fantes det ingen 

hjelp, men etter iherdig kremting dukket det opp 

en liten servitrise bak disken. Malt og Humle 

plantet seg i en tørr sofa utendørs, rett under den 

største varmelampen. 

– ah, her kan man drikke øl i all slags vær. 

Hvis du myser med øyenene og stirrer rett på 

varmelampen er det nesten som en solfylt dag, 

reflekterte Humle. 

Utsikten og omgivelsene var ikke til å kimse 

av heller, en forbipasserende kvinne hadde til og 

med løsnet den øverste knappen i regnjakken. 

– Men 66 kroner er en stiv pris for en halvliter 

dahls, selv med omgivelsene tatt i betrakting, 

sa Malt. 

Humle, tydelig opptatt med å kaste peanøtter 

på fjærkreene, mumlet: 

– dette er trondheims svar på aker Brygge, 

det er høye priser og høy status. til og med 

fuglene her krever status, og vil ikke spise noe 

uten prislapp. 

stemningen steg likevel i takt med 

kroppstemperaturen og innen turen gikk videre 

var alle enige i at tepper, varmelamper og tørre 

sofaer er et stort pluss. 

– HVa MeD eN tUr pÅ NIDeLVeN, 

foreslo Malt. 

Men dørene til den gode nabo åpnet ikke før 

klokka fire, så turen gikk i stedet mot sentrum og 

Choco Boco. der ble de møtt av en søt og hyggelig 

servitrise og priser som ikke var avskrekkende, 

beliggenheten tatt i betraktning. 

Humle satte seg ned i en klissvåt stol i et 

2 

4 

uoppmerksomt øyeblikk og bannet fryktelig. 

– det er overraskende fint inne under glasstak, 

men ute er bråket fra olav tryggvasons gate 

fryktelig plagsomt, klaget Malt. 

eksosen og støvet lå som et eget tak over 

uteserveringen. 

– Men ølen er god og kald, og eksosen gir en 

morsom frostrøyk, repliserte Humle. 

Han hadde allerede plukket opp lokalets 

tepper og plassert en fakkel på bordet for å varme 

blå fingre. 

– Men hva i svarte er dette? et gjenglemt 

brilleetui oppi ølen min, tordnet Malt. 

– er du sikker på at det ligger i ølen din? 

det ser ut som det ligger på bordet ved siden av, 

funderte Humle, og anstrengte seg for å fokusere 

på situasjonen. 

HeLe DaGeN HaDDe gjær hintet og mast 

om at Mikrobryggeriet burde testes, men Humle 

og Malt var skeptiske. 

– går det an å sitte ute der? er det ikke et 

typisk kjipt innested man kan gå til når det er 

for kaldt til å sitte ute, undret Humle. 

Men det viste seg at Mikrobryggeriet hadde 

uteservering – de hadde til og med teltduk som 

tak over bordene ved inngangen. 

– dette kan vi like, men nå skal det drekkas, 

ropte Malt. 

70 kroner per halvliter var i meste laget for 

de øltørste unge, men dette var ikke standard 

1 

MIKroBryGGerIet 

Prinsens gate 39 

0,5 liter indian pale ale: 70 kroner 

BRA: 

testens beste øl 

sentralt, men skjermet 

DÅRLIG: 

stive priser 

Lite imøtekommende betjening 

DeN GoDe NaBo 

Øvre bakklandet 60 

0,5 liter indian pale ale: 74 kroner 

BRA: 

Lekteren 

DÅRLIG: 

testens dyreste øl 

slitsom retropop 

grus i woken 

tappedahls. 

– indian pale ale. der har du godsakene, 

utbrøt gjær. 

Han hadde allerede et salig smil om munnen. 

– Men til den prisen forventer jeg en servitrise 

som ikke oppfører seg som om hun er i en 

begravelse, sukket Malt. 

det var bred enighet om at bordene var for 

kalde, og Malt lanserte en teori om at bordplata 

av falsk tre fungerte som kjøleelement, noe 

som kunne være svært praktisk på varme 

sommerdager. 

plutselig ville gjær ta bilde av ølglasset sitt 

mens han holdt det i vinkel, men endte opp med 

å helle festvannet ned i skrittområdet. 

– nå ser det ut som du har tisset på deg, ropte 

Humle og lo høyt. 

til tross for stive ølpriser og servitriser i 

vinterdvale var Humle og Malt skjønt enige om 

at skjermet beliggenhet midt i sentrum og testens 

beste øl trakk karakteren langt opp. 

MeN sÅ rINGte KIrKeKLoKKeNe 

fire ganger, og varslet at den gode nabo hadde 

åpnet. 

det der bananskallet 

er det ikke mye 

schwung over altså. 

Bare BLÅBær 

Innherredsveien 16 

0,5 liter: 66 kroner 

BRA: 

Funker i allslags vær 

Fint interiør både inne og 

ute 

DÅRLIG: 

stive priser 

3 

raBarBra KaFé 

Nedre bakklandet 4 


BRA: 

testens billigste øl 

trivelige omgivelser og 

betjening 

DÅRLIG: 

ingen sol på ettermiddagen 

5 


CHoCo BoCo 

Olav Tryggvasons gate 29 


BRA: 

innendørsareal som 

nesten fungerer som 

uteservering 

gode priser 

DÅRLIG: 

Mye støy og eksos 

været hadde lettet, men lekteren så heller trist 

og forlatt ut. vel inne viste det seg at lekteren 

var stengt, men etter høylytt sutring ved baren 

fikk Malt og Humle låst opp døren og vandret 

ut på nidelven. 

– Hvem er det som styrer denne sjappa og 

stenger lekteren på en fantastisk sommerdag som 

denne, undret Malt. 

Her fantes det ikke tepper eller tak, men 

nå hadde regnet gitt seg. Malt og Humle grep 

muligheten og bestilte noe å bite i sammen med 

nok en indian pale ale, denne gangen til 74 

kroner. 

– der ble jeg blakk. Håper stipendet kommer 

snart, sa Humle, før det slo ham at det hadde 

kommet for seks dager siden. 

Ølen levde opp til forventningene, men i maten 

fantes det mer enn bare dyr og planter. 

– au! det er grus eller noe i woken min, 

utbrøt Malt etter at han hadde spyttet nudler, 

vannkastanjer og kylling utover omgivelsene. 

Men mens grus og øl blandet seg i 

vanndammene på bordet og det gikk hvitt på 

bølgene på nidelva, kjente de unge en ukjent 

varme midt blant kalde vindgufs. Bak tykke 

skylag gjorde solen en kort visitt, før den igjen 

forsvant og det gikk mot kveld. Humle lente seg 

bakover og sukket tilfreds: 

– nå er det endelig sommer i trondheim.UD 

41

42 sIDespor 

Lykkelandet 

eller hvordan et værfast kontinent skapte 

norgesreklame verdt millioner. 

eyafjallajökull. det høres ut som tittelen 

på en sigur Rós-låt, men er dessverre 

ikke fult så vart. den voldsomme 

vulkanen på island skapte problemer, men 

det er ikke poenget. poenget er at vi slipper 

billig unna igjen, som en annen askeladd. 

FØrst Var Det FLytraFIKKeN. det 

var tidvis stille over hele det europeiske luftnettet. 

så kom meldingene om askelette over norge. 

det tok ikke så veldig lang tid. egentlig gjør det 

sjelden det. 

«styre et land? det finnes en app for det», 

er tittelen Cnn brukte på en sak de kjørte. 

statsministeren vår ble avbildet med en ipad på 

flyplassen i Usa. og hva skjedde så? 

Facebook-gruppa hans rundet over 60 000 

medlemmer, noe som gir ham en 36. plass blant 

politikere målt i aktiv bruk og antall tilhengere 

på det sosiale nettverksstedet. Listen toppes av 

Usas president Barack obama. Beste reklame 

siden Lillehammer-oL, hevder dressmennene 

ved statsministerens kontor. nå er han ikke bare 

kongen av sosialdemokratiet, han er også kongen 

av sosiale medier. sammen med alle 14-åringene 

som har tjent seg rike på bloggkonseptet, for det 

er lov å lykkes i norge i dag, nemlig. 

NorGe er eN HeLDIG liten jævel 

av et land. vi slipper alltid billig unna. 

da finanskrisa kjørte banker over hele 

verden konkurs, skreik finansministeren fra sv 

at nordmenn måtte ut og forbruke, for å redde 

økonomien. og det tok vi oss råd til, for hvor 

mange har egentlig kjent den krisa på kroppen? 

det endte med at new York times skrev en 

skryteartikkel om hvordan norges «fra-vuggetil-grav»-velferdsstat 

ble satt som et eksempel 

til etterfølgelse. Riktignok ble skryten kjapt 

dementert av kyndigere medier, men det var nok 

til å styrke glamfaktoren og skryten i det reviderte 

statsbudsjettet det året. vi var den eneste vestlige 

industrialiserte staten som klarte å komme seg 

relativt uskadet fra finanskatastrofen, og attpåtil ha 

«alle mann alle» i arbeid. Hvor ble det av Murphys 

lov? gjelder den ikke for oss? 

VI er pÅ VeI mot dager fylt av selvdigging. 

Flagg, nasjonaldrakter, og verst av alt: finale i 

Melodi grand prix. det blir helt grusomt når den 

norske folkesjela skal velte seg i massiv profilering 

i kringkastingen, så kostbar at flere programmer 

tas av lufta. Jeg orker knapt å tenke på klisjéene 

de kommer til å presentere, når arrangementet 

har en samlet pris på 200 millioner kroner. og alt 

dette fordi en blunkende spellemann appellerer 

så utrolig til europeerne. vår egen, ja nettopp, 

askeladd. 

askeskyen har beveget seg vekk fra norge, 

og nå skinner sola. Hvis vi vinner Melodi grand 

prix på hjemmebane, midt i mairusen, flytter jeg 

utenlands. Jeg takler ikke mer medgang nå.UD 

TEKST: hanne BrØnmo illuSTraSjOn: TrUlS aaSTeBØl

Foto: larS erlend leganger 

Med sceneteppet 

på gløtt 

Jakob Venner, Margido engasjement Esp har mye og riktig alvor og facebook-profil humor kan føre deg nærmere 

bak seg. drømmejobben Nå er han pensjonert - i alle fall 

nesten. 

En midtstilt 

tittel 

Kultur 

46 

52 25 

29 

56 

58 

37 


Kunst på gyngende grunn 

Står man på egne ben som kunstner risikerer 

man å trå på glødende kull. 

Ditt Frivillighetskulturen telt på riktig felt? i Trondheim 

Under 

Studenter 

dusken 

rydder 

er ditt 

byen. 

kart og kompass i sommerens 

festivaljungel. 

Fra kompis til kollega 

Fjetrende fakta på fjernsyn 

Venner, engasjement og riktig facebook-profil kan føre 

deg nærmere drømmejobben 

Hvor mye kunnskap kan leger og soldater på tv egentlig lære 

oss? 

Miss effektivitet 

Anmeldelser 

25 55 

Hun ble professor i en alder av 27 år, og stoppet ikke der. 

Hvorfor skal ulven på scenen få røyke når publikum ikke 

får lov til det? det skal ikke være forskjell på Jørgen og 

Salomo, mener vår anmelder. 

43

44 Kultur / KulturKommentar 

Applaus på teiknspråk 

Mangelen på kunnskap om teiknspråk er flau. 

Kommentar 

KrISta IndreHUS 

Kulturjournalist 

Menneske er sosiale dyr, og kommunikasjonen mellom 

oss er viktig. Vi føler oss ikkje bra dersom vi ikkje har 

nokon å snakke med, og isolasjon blir rekna som ein 

torturmetode. I Noreg har vi tradisjonar for å vere stolte 

over dei ulike talemåla våre og vi har to skriftspråk som 

er jamstilte ved lov. Med andre ord har norsk språk høg 

status blant nordmenn, og vi er svært medvitne om 

kommunikasjonen som går gjennom lyd. Dessverre er 

vegen kort frå denne tankegangen til å anta at teiknspråk 

må vere eit ufullkomme hjelpemiddel som er konstruert 

ut i frå det fullverdige talespråket. Denne antakinga er det 

mange som lever i villfaringa av. 

I januar skreiv journalist Per Fjermeros ein kommentar 

i Agderposten som heitte «Som om det ikke er dumt 

nok å være døv». I kommentaren sin irriterer han seg 

over nyheitene på teiknspråk, som han skildrar slik: «Med 

overdreven gestikulering og avansert ansiktsgymnastikk 

fremstår nyhetsvertene som om de henvender seg til 

mentalt tilbakestående mennesker». Vidare seier han 

at vertane stiller seg i vegen for bodskapet dei ynskjer 

å formidle, fordi dei «himler med øynene» og «veiver 

med hendene». Med denne kommentaren demonstrerer 

Fjermeros fordommane og mangelen på kunnskap som 

mange deler med han. 

For å få det ut av verda: teiknspråk er, i motsetnad til kva 

mange trur, eit språk som har vokse fram naturleg mellom 

døve menneske. Det er altså ikkje konstruert av høyrande. 

Det er heller ikkje internasjonalt. Høyrselshemma personar 

finst over heile verda, og dei brukar derfor ulike språk, slik 

som høyrande. Det finst òg ulike dialektar innan teiknspråk, 

noko som kanskje er like sjølvsagt. På grunnlag av desse 

opplysningane bør det ikkje kome som ei overrasking 

at teiknspråk ikkje spring ut i frå talemålet i det aktuelle 

landet, men at det har sin eigen syntaks og grammatikk, 

og sin eigen logikk. 

Ikkje alle forstår korleis dette virkar i praksis. Eit døme 

er korleis mange høyrande vil reagere på teiknspråkbrukarar 

sin måte å uttrykke godkjenning på, tilsvarande 

(Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø) 

applaus. Mange vil synest at det er merkeleg at dei døve 

ikkje slår hendene saman, slik vi gjer. Teiknet er nemleg 

å «vinke» med begge hendene på kvar side av hovudet. 

Mange vil meine at det er rart å finne på eit nytt teikn når 

applaus allereie «er» eit teikn. Dette viser kor opphengte 

vi er i at kommunikasjon skal gå gjennom lyd, og kor lite 

flinke vi er til å tenke annleis. Målet med å slå hendene 

saman er jo nettopp å lage lyd, men døve kommuniserer 

gjennom synet. 

Gestikuleringa og andletsmimikken Fjermeros har 

problem med, er ein del av språkets gramatikk og syntaks. 

Eit teikn gir ikkje meining dersom du ikkje seier ordet 

med munnen, slik at den andre kan lese på leppene dine. 

Dersom du stiller eit spørsmål, må du heve augnebryna, 

ellers blir det ikkje oppfatta som eit spørsmål. Dette er 

ein like sjølvsagt del av teiknspråket som ulike tonefall 

er sjølvsagte i talespråket. Ved å rakke ned på sentrale 

og nødvenige delar av teiknspråket, blir Fjermeros sin 

kommentar eit illustrerande døme på korleis dei som er 

del av ein majoritet har problem med å verdsetje det som 

tilhøyrer ein minoritet. 

(Illustrasjon: Eivind Sponga) 

6...er antallet Spellemannpriser Gustav Lorentzen 

mottok, hvorav fire som soloartist 

«Man bygger ikke opera for å hindre voksne i å drikke» 

Venstreleder Trine Skei Grandes uttalelse til Aftenposten tyder ikke på begeistring for kulturminister Anniken Huitfeldt. 


Kulturpuls – lest og hørt mIn anbeFalIng 

Ny Spotify-tjeneste på trappene 

Siden nyttår har Tono og Spotify forhandlet om 

en ny tariffavtale for 2010. Partene har ennå 

ikke kommet til enighet, men Tono regner det 

som sikkert at en avtale vil være på plass i løpet 

våren. 

– Vi går nye runder på en del nye 

tjenestetyper som Spotify skal lansere i løpet 

av året. Begge parter er veldig innstilt på å få til 

en avtale, sier kommunikasjonssjef Jan Richard 

Kjelstrup i Tono til nettstedet Ballade.no. Ifølge 

Kjeldstrup er det ikke problemer i 

forhandlingene som tilsier at Tono har vurdert å 

sette en deadline for når en avtale må være klar. 

I prosessen med tegnede klassikere 

Franz Kafkas Prosessen er først ut i Minuskel 

Forlags satsning på utgivelser av flere tegneserieromaner 

basert på litterære klassikere, melder 

forlaget i en pressemelding. 

Tsjekkerens mesterverk er bearbeidet av 

David Zane Mairowitz og illustrert av Chantal 

Montellier. Boken er oversatt til norsk av Alexander 

Leborg. 

Til høsten fortsetter forlaget med 

Dostojevskijs Forbrytelse og straff og Joseph 

Conrads Mørkets hjerte. 

Sovna frå barnas gangster-musikal 

Ungane ved the Vale First and Middle School i 

West Sussex gledde seg til å ha ordføraren og 

kona hans som publikum ved oppsetjinga av 

Bugsy Malone. Spenninga gjekk over i tårer då 

både han og madammen sovna like etter at 

stykket byrja, melder Dagbladet. 

Ordføraren sjølv skulda forkjølingsmedisinen 

sin for blunderen. 

Marilyns lunger til salgs 

I sommer kan du dra til Las Vegas og kjøpe Marilyn Monroes 

personlige eiendeler på auksjon. 

I tillegg til stolen hun satt på under sin siste fotografering 

og en uåpnet flaske med «Chanel No. 5», kan du bli den stolte 

eieren av et røntgenbilde av Marilyns lunger. Bildet er tatt på 

Cedars of Lebanon-sykehuset da hun var innlagt der i 1954 for å 

bli operert for endometriose. 

Spillmagi fra Trondheim 

Det trondheimsbaserte spillselskapet Ablemagic har sluppet sitt 

første Iphone og Ipad-spill, Bub. Spillet handler om å styre en 

boble gjennom en skog mens man unngår farer, og all musikk og 

lyd i spillet er laget av Hans Magnus «Snah» Ryan fra 

Motorpsycho. 

Ablemagic holder til i NTNUs innovasjonssenter og består av 

fire ansatte og medeiere med blandet faglig og akademisk 

bakgrunn, blant annet ingeniørfag og reklame. 

– Flere selskaper burde blande humanister og samfunnsvitere 

med teknologer, man kan få mange spennende uttrykk av det, 

sier initiativtakeren til Ablemagic, Nina Fjelnset til Adressa. 

Kiss meg i ræva 

8.juni skal Kiss halde konsert på Lerkendal Park. Dette vart 

annonsert i november 2009, men fire månader seinare er under 

halvparten av billettane selde. 

– Trønderane er treige, og det er jo ikkje noko nytt, seier 

Kristin Svendsen hos arrangøren Live Nation til NRK. 

Berre omlag 9 500 av 20 000 tilgjengelege billettar har 

funne vegen frå billettluka og ut til folket. 

– Vi håper trønderane vaknar snart, seier Svendsen. 

Jern tapte mot aske 

Opprinnelig skulle verdenspremieren til Iron Man 2 finne sted 

på Londons nyåpnede kino, Westfield Vue, sist mandag. Men 

åpningshyggen ble flyttet til Los Angeles. Grunn? Askekaos i 

luften, melder filmweb.no 

Ikke engang Iron Man, som vanligvis beveger seg i luften uten 

problemer, kan altså trosse vulkanutbruddets konsekvenser. 

Premierene ellers i Europa forblir uberørt. 

NTNU over dammen 

Topology at the Tate er tittelen på samarbeidsprosjektet mellom 

NTNU og Tate Modern – det britiske nasjonalmuseet for 

samtidskunst i London. 

Museet skal samarbeide om et prosjekt med Fakultet for 

arkitektur og billedkunst, som skal gå over seks måneder ved 

Tate Modern i 2011. Prosjektet vil blant annet utforske tenking 

og praksis innenfor topologibegrepet, i lys av den forestående 

utvidelsen av Tate Modern i 2012, melder fakultetet i en 

pressemelding. 

Trond Wiger og Erik Bruset 

rappere I gode ord dør SISt 

(g.o.d.S) 

Hva er ditt kulturelle bidrag til 

Trondheim by? 

– Konserter i hver krik og krok, 

hver gresstust og hver brostein i 

Trondheim. Initiativtakere, arrangører 

og arbeidsmaur på åpen mikkkvelder, 

klubbkonsept, reggaefestival, 

hiphop-events blant annet 

sammen med Torstein Holen, 

Koncept og M.I.O.S. 

Kurser trøndere i rapping, dj-ing 

og tekstskriving. Vi håper vi bidrar 

med å spre gleden i å være trønder. 

Hva synes du er Kultur- 

Trondheims største styrke? 

– Alllsidighet. I hvert fall hvis du leter 

litt. Vi har hatt store opplevelser på 

konserter med svære internasjonale 

hiphop-navn, eksperimentelt 

teater, punk- og jazzkonserter, 

sære samtidsmusikk-installasjoner, 

bunkersafari og mye mer. Mange 

ildsjeler kjører på! 

Svartlamon og UFFA er unikt og 

vi har faktisk fortsatt et trøndersk 

bryggeri med verdens beste øl. 

Hva synes du er Kultur- 

Trondheims største svakhet? 

– Slutt å kjefte når noen utmerker 

seg og faktisk gjør noe bra! Samtidig 

må det gå an både å si ifra og å lytte 

til kritikk når noe ikke funker. Og så 

mangler vi en fast konsertscene for 

hip-hop. 

Anbefal en lokal kulturopplevelse, 

sjanger velger du fritt. 

– Hiphop-laget Trondheim 

Fotballkoncept feirer opprykk med 

seriestart 5. mai 18.00 på Eberg. TFK 

har alltid anlegg og dj-er med på 

kamp. 

Av: Jørgen Bøe Svendsen 

45

46 Kultur 

Kunsten å overleve 

Medianinntekten for norske kunstnere er på skarve 155 000 kroner. Blir du syk eller 

skadet, er det ikke sikkert du får et rødt øre. 

KUnStnerlønn 

TeksT: Yngvil Bjellaanes 

yngvilbj@underdusken.no 

FOTO: Bendik Laukeland Knapstad 

– Jeg ble mildt sagt forbannet da jeg fikk 

vite at jeg ikke fikk ei krone. Jeg trodde tross 

alt at jeg som skattebetaler hadde mine 

rettigheter, sier tidligere NTNU-student, 

Kjerstin Eidsaune. 

Eidsaune, som er utdannet 

dramapedagog, fikk seg en kraftig støkk da 

hun plutselig ble stilt på bar bakke etter 

at bedriften hun jobbet i som selvstendig 

næringsdrivende fikk store økonomiske 

vanskeligheter. Eidsaune mistet jobben, og 

beskjeden fra Nav var soleklar: Hun hadde 

ikke rett på ei krone i arbeidsledighetstrygd. 

Savner informasjon 

Mens andre yrkesgrupper stadig oppnår 

flere rettigheter angående sosiale forhold 

som pensjonsordning, syke- og fødselspenger 

og arbeidsledighetstrygd, mangler 

fortsatt kunstnere ordninger tilpasset sine 

arbeidsforhold. 

Slik regelverket i Nav er i dag, 

fratas ofte kunstnerne sine opptjente 

rettigheter fordi kunstnerisk arbeid som 

ikke er inntektsbringende anses som fullverdig 

næringsvirksomhet. Det tas ikke 

hensyn til periodisk vekslende virksomhet 

mellom ansettelsesforhold og selvstendig 

kunstnerisk arbeid. 

– I utgangspunktet tenkte jeg det ville 

være lurt å etablere et enkeltmannsforetak 

der jeg kunne ta på meg noen strøjobber 

og fakturere små beløp, sier Eidsaune. 

Da hun omsider fikk en fulltidsjobb 

i en bedrift, tenkte hun lite over ulempene 

det er å ikke være lønnsmottaker. 

Hun er kraftig oppgitt over mangelen på 

informasjon om det å være selvstendig 

næringsdrivende. 

– Du velger å stå utenfor velferdssamfunnet 

som selvstendig næringsdrivende 

i og med at du ikke betaler arbeidsavgift. 

Men det er utrolig mange regler å sette seg 

inn i. Det er katastrofalt at det ikke finnes 

et enkelt oppsett på en offentlige side som 

hjelper deg når du skal starte egen virksomhet, 

sier dramapedagogen. 

Mørke tall 

En av tidligere kulturminister Trond 

Giskes første store satsninger var å finne 

ut hvordan det stod til med kunstnernes 

livsvilkår. I 2008 la Telemarksforskning fram 

står på egne ben: – Dessverre er man ofte nødt til å ha en annen jobb ved siden av enkeltmannsforetaket, sier KiT-student Ingvild Kjær Tofte som supplerer med to jobber og studier. 

rapporten, og den var alt annet enn positiv 

sett med kunstnerøyne. Blant de aller verst 

stilte var billedkunstnerne. Rapporten viser 

at denne gruppen i snitt jobber 1350 timer 

i året. Med deres medianinntekt på 38 300 

kroner tilsvarer det en timelønn på lusne 

28 kroner. 

Masterstudent Ingvild Kjær Tofte ved 

Kunstakademiet i Trondheim (KiT) er ikke 

overrasket over tallene. 

– Det er viktig at slike tall kommer frem. 

Det er en myte at vi bare drikker rødvin. 

Vi kunstnere jobber utrolig mye. Vi tar 

store sjanser på egne vegne og gir mye 

gratis tilbake til samfunnet. Derfor er det 

paradoksalt at det ikke finnes bedre støtteordninger, 

sier masterstudenten. 

NTNU-hjelp 

Kjær Tofte har selv etablert et enkeltmannsforetak. 

Hun forteller at det var mye 

å sette seg inn i, men fikk god hjelp av 

et profesjonaliseringskurs i regi av NTNU. 

– Kurset ga oss et innblikk i hva det 

innebærer å drive egen virksomhet, 

blant annet i forhold til fradrag og sosiale 

rettigheter. Kunstnere og selvstendig 

næringsdrivende er sårbare fordi vi ikke har 

noen fast arbeidsgiver, forteller Kjær Tofte. 

Hun forteller at det bare er et fåtall 

kunstnere som klarer å leve av kunsten 

alene. 

– Dessverre er man ofte nødt til å ha 

en annen jobb ved siden av. Det finnes 

stipendordninger, men man kan ikke 

belage seg på å få støtte. Det er hardt å 

ikke ha økonomisk trygghet, men samtidig 

har vi mye frihet og glede i arbeidet, sier 

billedkunstneren som selv har to jobber i 

tillegg til studier og enkeltmannsforetaket. 

Dramapedagog Kjerstin Eidsaune er 

ikke like positiv. Etter at hun ble sagt opp 

i jobben og fikk avslag fra Nav, var foreldrehjelp 

eneste alternativ. I dag jobber 

Det er en myte at vi bare 

drikker rødvin. Vi kunstnere 

jobber utrolig mye 

KiT-student Ingvild Kjær Tofte 

hun på en skole i Oslo og er blitt vanlig 

lønnsmottaker. 

– Jeg tør rett og slett ikke å satse på en 

karriere som selvstendig næringsdrivende. 

Det er altfor risikabelt, sier Eidsaune. 

Kvinner verst stilt 

Rapporten viser at det er store inntektsforskjeller 

blant kunstnergruppene. I likhet 

med resten av samfunnet har kunstnergrupper 

med overvekt av kvinner, som 

FaKta om: 

Kunstneres 

rettigheter 

Det er den pensjonsgivende 

inntekt (personinntekten) som 

gir rett til sykepenger, ikke 

næringsinntekten. 

En arbeidstaker får utbetalt 

sykepenger med 100 % av 

sykepengegrunnlaget fra første 

dags sykdom. Selvstendig 

næringsdrivende får kun utbetalt 

65 % fra og med dag 17. 

Noen få kunstnere tildeles fullt 

arbeidsstipend som ligger på 

omtrent kr 180 000 per år. Dette 

er i underkant av lønnstrinn 1. 

Det er store inntektsforskjeller 

blant kunstnergruppene. 

Kunstfotografer, billedkunstnere, 

kunsthåndverkere og dansekunstnere 

er de med dårligst 

økonomiske vilkår. 

1. juli 2008 ble folketrygdloven 

endret slik at selvstendig 

næringsdrivende fikk fulle rettigheter 

til foreldrepenger og 

svangerskapspenger. 

dansere, kunstfotografer og billedkunstnere, 

lavest lønn. Det er ikke overraskende 

for nestleder Marit Kristine Flåtter i 

Trøndelag bildende kunstnere. 

– Det er ikke uten grunn at mange kvinnelige 

kunstnere venter lenge eller avstår 

fra å få barn. Hovedgrunnen er ofte en 

økonomisk ustabil livssituasjon. Kunstneres 

arbeidsforhold er generelt prekære, og 

økonomisk er de i en utsatt posisjon, sier 

FlåtterUD 


Kommentar 

marKus 

tobiassen 

Kulturjournalist 

På kanten av 

stupet 

Selvstendig næringsdrivende kunstnere 

sitter i en hengemyr. Det er de 

økonomiske vilkårene som sørger for at de 

blir hengende fast, men den virkelig seige 

myren er motviljen mot å bedre vilkårene 

for denne yrkesgruppen. Du kan kjempe 

for saken til de fleste svake grupper i 

samfunnet og høste sympati og støtte 

ved hver dør. Men ikke når det kommer 

til kunstnerne. 

Det er en sosial dumping som blir 

akseptert av samfunnet, fordi myten 

om kunstnere som lever utelukkende på 

skattebetalernes penger blir 

selvprofetisk når man presser kunstnerne 

inn i det offentlige rom for å overleve. De 

samme stemmene som ønsker flere selvstendige 

næringsdrivende stilner når man 

ønsker å skape et sikkerhetsnett som muligjør 

nettopp dette. 

Til tross for at vi i Norge bruker mer 

tid og penger på kunst og kultur enn de 

fleste, finnes det også en kollektiv myte i 

landet om kunstnere som late, svevende 

mennesker som suger statskassa tom. Det 

er et enormt paradoks at et land som setter 

så stor pris på kultur og kunst setter så lite 

pris på kunstnerne sine. Spesielt når myten 

er så virkelighetsfjern. Selv de ytterst få 

som får støtte til staten får i beste fall 

penger som ligger under statens laveste 

lønnstrinn. Billedkunstneres arbeidsinnsats 

ender i en timelønn mer enn fem ganger 

mindre enn det som ble lagt fram som 

forslag for ny minstelønn i Norge i 2008. 

Og om du ikke allerede sto på kanten av 

stupet går det virkelig galt om du en dag 

ikke skulle være i stand til å gå på jobb. 

Selvstendig næringsdrivende 

kunstnere er ikke de eneste som kritiserer 

Nav. Institusjonen er under hard kritikk fra 

flere kanter om dagen, men det er få av 

kritikerne som kjemper kunstnernes sak 

også her. 

Så når Siv Jensen går til angrep på Nav 

og ønsker en mer brukervennlig institusjon 

kan jeg love deg at det ikke er kunstnerne 

som ligger nærmest hjertet hennes. Og 

dessverre representerer hun da for en 

gangs skyld tankene til «folk flest». 

47

48 

48 Kultur 

låst seg inne?: Daglig leder Ingvild Stølen på Pias Café er usikker på om noen vil overta de rivningstruede lokalene. 

Taper på byråkratisk nøling 

Bygget der Pias Café holder hus har vært rivningstruet i flere tiår. Det 

skaper vansker for de nåværende leietakerne. 

UtelIV 

TeksT: Sveinung Wålengen 

sveinungwa@underdusken.no 


– Jeg vil at kommunen skal ta stilling. Nå er 

saken bare et 20 år gammelt papir i arkivet. 

Daglig leder Ingvild Stølen har sammen 

med Thomas Paulsen drevet Pias Café i 

fire år. Nå skal de to studentene gi seg 

med kafédriften, men gamle rivningsplaner 

stikker kjepper i hjulene for utskiftningen 

av drivere. Det er kommunen som eier 

lokalene. 

– Elgeseter gate 4, hvor Pias Café ligger, 

har vært rivningstruet siden 1990. Fortsatt 

kan ingen svare på hvor lenge bygget blir 

stående. Jeg blir sendt fram og tilbake 

mellom Statens Vegvesen og Trondheim 

kommune, sier Stølen. 

Som en følge av denne usikkerheten 

blir det vanskeligere for Pias’ nåværende 

leietakere å gi ansvaret videre til 

nye drivere. Stølen frykter at potensielle 

interesserte skremmes bort og at det vil bli 

mer lønnsomt å auksjonere bort innboet 

og legge ned kafeen. 

– Det er vanskelig å finne 

interesserte når ingen vet hvor lenge 

bygget blir stående, mener kafélederen. 

Barndomshjemmet i fare 

Siden ingen kan være sikre på når 

bygningen forsvinner, har vedlikeholdet 

av Elgeseter gate 4 blitt holdt på et 

minimum. Det har skapt billige leiligheter 

for studenter i overetasjen, som har blitt 

informert om at bygget når som helst kan 

rives. Like positivt er det ikke for den 80 

år gamle damen som eier Elgeseter gate 

6, den andre halvdelen av bygget, og som 

fortsatt bor der. 

– Dette er barndomshjemmet hennes, 

som hun har blitt fortalt at skal rives i over 

20 år. Det er fint med trær og en bredere 

vei, men det har konsekvenser for dem 

som bor her, sier Stølen. 

Grunnen til rivningsplanene er nemlig 

et punkt i Trondheim kommunes miljøpakke, 

der blant annet Elgeseter gate 4 

og 6 hindrer veien i å holde en bredde 

på 34 meter. 

– Eiendommen har vært bortregulert i 

20 år. Vi har ikke tatt stilling til riving eller 

kommet fram til noe konkret, så per i dag er 

ikke bygningen rivingstruet, sier prosjektleder 

for Miljøpakken Henning Lervåg. 

Fortsatt kan ingen 

svare på hvor 

lenge bygget blir 

stående 

Ingvild Stølen 

Daglig leder på Pias Café 

Han mener det er Statens vegvesen 

som har ansvar for utbyggingen av veien. 

Det er Erik Jørgen Jølsgard, seksjonsleder 

i plan- og trafikkseksjonen i Statens 

vegvesen avdeling Sør-Trøndelag, enig i, 

men han mener likevel at det er opp til 

kommunen hva som skal skje med bygget 

der Pias Café holder hus. 

– Elgeseter gate er i dag europavei, og 

dermed Statens vegvesens ansvar. Det 

arbeides med flere alternative løsninger 

for en framtidig ny Elgeseter gate. Det 

er per i dag vanskelig å si når planene 

fremmes, men valget vil til slutt bli 

gjenstand for politisk behandling gjennom 

dette reguleringsplanarbeidet. Uansett 

ligger gjennomføringen en del år fram i 

tid, sier Jølsgard. 

Håper på overtakelse 

Ingvild Stølen mener Pias Café har blitt et 

fint supplement til Samfundet, etter å ha 

brukt noen år på å riste av seg et lurvete 

stempel. Hun synes derfor det ville være 

synd om stedet til slutt må legges ned og 

bygningen kanskje rives. 

– Vi tiltrekker oss mange eldre studenter 

som er på fjerde og femte året, som synes 

Samfundet kan bli litt for upersonlig. Jeg 

tror Pias og Samfundet utfyller hverandre 

– det er en god symbiose. 

I samme bygg som Pias Café ligger også 

Wright Trafikkskole. Stølen tror det hadde 

blitt trist hvis all aktivitet i bygget hadde 

forsvunnet og det eneste man hadde sett 

var en vei. 

– Det er fint med en skikkelig «nabolagspub». 

Men skal det fortsette slik, må 

noen være interesserte i å overta driften, 

slår Stølen fast.UD 


Billettsvikt for Teip 

Årets Teip-festival fikk 

svært liten oppslutning på 

konsertene, og vurderer nå 

sin fremtid. 

FeStIVal 

TeksT: Jørn Henriksen Skjærpe 

jornskj@underdusken.no 

FOTO: Lars Erlend Leganger 

– Det er ikke til å legge skjul på at oppmøtet 

på konsertene var dårlig, og det er synd. 

Trondheimspublikummet har vist seg å 

være vanskelig å få med på konserter med 

litt smalere artister, sier festivalsjef Sarah 

Winona Sortland. 

15. til 17. april gikk den tredje Teipfestivalen 

av stabelen, med studentradioen 

Radio Revolt som arrangør. Konsertene ble 

avholdt på Samfundet, Brukbar og 3B, 

og det var utestedene selv som sto for 

bookingen. Salgssvikten vil derfor ikke få 

økonomiske følger for Radio Revolt, ifølge 

festivalsjefen. 

– Det er utestedene som tar den 

økonomiske risikoen og belastningen 

ved konsertarrangementene, mens vi har 

hovedansvaret for PR og organisering, sier 

Sortland. 

Usikker framtid 

De fleste arrangementene ble avholdt 

på Samfundet, og Teip-ledelsen skal nå 

gå i dialog med utestedet for å diskutere 

festivalens framtid. 

– Det går ikke an å gå i tap i mange 

år, så vi må se på alternative gjennomføringsmåter. 

For eksempel kunne vi 

forsøkt å satse på et mer kommersielt 

KUltUrStøtte 

TeksT: Sveinung Wålengen 

sveinungwa@underdusken.no 

– Jeg tror ikke retningslinjene for å søke 

hemmer kunsten, men tror i stedet det 

kan stimulere til flere søkere og prosjekter. 

Bente Fossan jobber som Internasjonal 

kulturkoordinator i Trondheim kommune, 

få strenger å spille på: Det gikk ikke til himmels for Thom Hell og de resterende Teip-artistene. 

konsertprogram, men det blir i så fall å gå 

bort fra grunnideeen til Teip, sier Sortland. 

Festivalen har til nå hatt fokus på å 

ha en smalere musikkprofil, med nyere 

og ukjente artister. Thom Hell tronet 

øverst på årets plakat, men heller ikke 

Spellemannpris-vinneren klarte å trekke 

de store folkemassene. Anslagsvis 60 

personer møtte opp i Klubben for å få 

med seg sørlendingens konsert. 

– Teip er egentlig ment å være for alle 

unge mennesker i Trondheim, men kanskje 

spesielt for dem som liker musikk utover 

Kaizers Orchestra og Postgirobygget, sier 

– Virker stimulerende på kulturlivet 

– Det har vært et tydelig ønske blant søkerne til kulturstøtte 

om mer veiledning, mener Bente Fossan ved 

kulturenheten i kommunen. Norske studenter glimrer 

med sitt fravær blant de interesserte. 

og ga nylig veiledning til frivillige foreninger 

og artister. Fristen for å søke er 1. mai. 

Tidligere i år gikk det en debatt i noen 

av landets aviser om hvorvidt kravene til 

søknadene om kulturell støtte svekket det 

kunstneriske mangfoldet. Fossan tror ikke 

de tre veiledningskveldene og retningslinjene 

for å søke legger bånd på kunsten. 

– Jeg tror tilskuddsordningene kan 

virke motiverende. Kreativitet kan skapes 

når man får kjennskap til formål for hver 

festivalsjefen. 

Hun sier de vil evaluere hvorvidt Radio 

Revolts dager som Teip-arrangør er talte. 

– Det er selvfølgelig også et spørsmål 

om vi skal fortsette med festivalen eller 

ikke, men det er det for tidlig å si noe om 

nå. Vi må ta en evaluering på om dette er 

noe vi ønsker å bruke tid og krefter på. I 

tillegg er vi avhengige av at noen vil ta på 

seg lederansvaret for festivalen, forklarer 

Sortland. 

Hemmeligholder salgstall 

Det nøyaktige billettsalgsantallet 

enkelt tilskuddsordning, samtidig som det 

gjør saksbehandlingen rettferdig. 

– Hvilke kriterier må en søknad om 

prosjektstøtte fylle? 

– Det er to forskjellige tilskuddsordninger. 

«Allmenne kulturformål» skal gå 

til prosjekter og åpne arrangement innen 

fritidskulturlivet. «Flerkulturelt mangfold 

og inkludering» er også for fritidskulturlivet, 

men her er det flere retningslinjer. Man 

bør gjøre kulturprosjekt som skaper økt 

kontakt mellom majoritet og minoriteter 

og som viser det flerkulturelle mangfoldet 

i Trondheim. 

– Hvem er det som søker om støtte? 

– På veiledningskveldene var det 

mange forskjellige som deltok: kor, 

fra Teip-konsertene frigis ikke av 

arrangørene. Medieansvarlig Cathrine 

Grøtteland i Lørdagskomiteen på 

Samfundet sier dette er kontraktsfestet. 

– Vi kommer ikke til å gå ut med 

konkrete tall, dette ble vi enige om 

på forhånd. Men vi har selvsagt ingen 

problemer med å innrømme at konsertene 

hadde dårlig oppmøte, poengterer hun. 

Også Grøtteland innrømmer at 

festivalens fremtid kan være usikker. 

– Sammen med Radio Revolt skal vi 

evaluere hva som skal skje videre. Det er 

vanskelig å vite per nå, fastslår hun.UD 

artister, en brukskunstforening, festival 

og innvandrerforeninger. Internasjonale 

studentforeninger er flinke til å søke, men 

det er få norske studenter som søker om 

støtte til «Flerkulturelt mangfold og inkludering». 

Vi savner flere studentprosjekter, 

sier Fossan. 

Det var første gang slike veiledninger 

ble gjennomført. Oppmøtet var godt og nå 

håper Fossan at de vil få til slike kvelder 

oftere. 

– Undersøkelser viser et ønske om at vi 

som jobber med søknader skal være mer 

tilgjengelige, sier hun. 

Retningslinjene for å søke om kulturstøtte 

skal opp til sak i bystyret i juni. Et av 

målene er at det skal bli enklere å søke.UD 

49 

49

A 

annonsere i unDer DusKen? DUSKEN.NO/ANNONSER 

INFOMØTE 

Velkommen til infomøte 

om Bjørknes Høyskoles 

& PRIOs anerkjente 

masterstudier. 

Torsdag 25. mars 

kl. 18-20 på 

Bjørknes Høyskole. 

Lett servering. 

Påmelding til 

info@bjorkneshoyskole.no 

MASTERSTUDIER 

I FRED OG KONFLIKT ELLER INTERNASJONALE STUDIER 

Ta kurs utviklet av PRIO i Oslo, fullfør graden i Sør-Afrika 

eller Australia. Vi tilbyr også årsstudium i Freds- og 

konfl iktstudier med 6 ukers studieopphold i Tanzania. 

www.prio.no/education 

Tlf 23 23 38 20 

hege@prio.no 

BJØRKNES HØYSKOLE – GODE MULIGHETER BÅDE I NORGE OG UTLANDET! 

Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Det levende universitet i Ås 

Ta en to-årig master ved UMB og få en unik studieprofil! 

• Master i Kjemi 

• Master i Bioteknologi 

• Master i Mikrobiologi 

• Master i Matvitenskap 

• Master i Husdyrvitenskap 

• Master i Aquaculture (engelsk) 

• Master i Bioinformatikk og anvendt statistikk 

• Master i Feed Manufacturing Technology (engelsk) 

Søknadsfrist 1. juni 2010 (lokalt opptak). 

Se www.umb.no for en fullstendig oversikt over studietilbudet og 

informasjon om lokalt opptak. 

Trondheims kunststudenter jubler over Gråmølnas satsing på 

studenter og samtidskunst. 


Samler samtidskunst på Solsiden 

KUnSt 

TeksT: Anne Skalleberg Gjerde 

anneska@underdusken.no 

FOTO: Christian Selen 

– Det er en god trend på gang. Vi er veldig 

fornøyde med å få stille ut på Gråmølna, og 

håper vi kan være med å forme profilen til 

museet, sier Ingvild Kjær Tofte. 

Sammen med åtte andre avgangsstudenter 

ved Kunstakademiet i Trondheim 

(KiT) skal hun i mai stille ut eksamensarbeidet 

sitt på Gråmølna. Dette er første 

gang KiT-studenter stiller ut i Trondheim 

Kunstmuseums avdeling på Solsiden, som 

åpnet høsten 2008. 

Trondheim Kunstmuseums hovedavdeling, 

som tidligere huset masterutstillingen, 

ble i Under Dusken tidligere i år kritisert 

av enkelte KiT-studenter for å ha et 

«sidrompa» kunsttilbud - en beskrivelse 

avgangsstudentene kjenner seg igjen i. 

– Jeg er veldig enig i at kunstmuseet 

kan oppfattes som traust. Det har lenge 

hatt en slags gammel aura rundt seg. Men 

dette ser ut til å endre seg nå, sier Elisabeth 

Kjellesvik. 

Kan stoppe lekkasjen 

Studentene ønsker derfor Gråmølnas 

samtidssatsing velkommen. 

– Samtidskunstmiljøet i Trondheim 

har absolutt fått et løft med åpningen av 

Gråmølna. Jeg håper det kan bli et sted 

som får en klar samtidskunst-profil, sier 

Lekkasjen av nyutdannede 

kunstnere 

er et stort problem 

KiT-student Ingvild Kjær 

Tofte 

Kjær Tofte. 

– Er det behov for nok en samtidskunst-institusjon 

når Trondheim senter for 

samtidskunst allerede eksisterer? 

– Absolutt. Miljøet i dag er nokså lite, 

og Gråmølna som museum har et større 

budsjett og bedre muligheter til å satse 

stort, sier Elisabeth Kjellesvik. 

Nå håper de et mer samlet 

Mindre lekkasje: KiTs avgangsstudenter tror et samlet samtidskunstmiljø vil få flere til å bli værende i byen. Fra 

venstre: David Lamignan Larsen, Ingvild Kjær Tofte, Kristofer Henriksson, Kezia Pritchard og Elisabeth Kjellesvik. 

samtidskunstmiljø vil få flere 

kunststudenter til å bli i byen etter endt 

utdanning. 

– Lekkasjen av nyutdannede kunstnere 

er et stort problem, sier hun. 

Tre av årets ni avgangsstudenter 

ved KiT planlegger å bli i Trondheim. 

Studentene tror at det i framtiden vil 

være flere som velger å bli værende etter 

avgangsutstillingen. 

– Jeg tror et samlet samtidskunstmiljø 

rundt Solsiden vil friste flere unge kunstnere 

til å bli værende. Selv om miljøet 

samles, er det ikke for stort og man slipper 

å drukne, sier Kristofer Henriksson. 

– Vil knytte student-bånd 

Daglig leder Merete Hovdenak ved 

Gråmølna sier hun vil jobbe for at 

museumsbygget skal bli den nye plassen 

for samtidskunst og -produksjoner. Og hun 

vil gjerne ha med kunstakademistudentene 

på laget. 

– De holder jo til like over veien, og 

gode naboforhold er viktig. 

– Føler dere et ansvar for å beholde 

kaster terning: Inni denne ibenholt-terningen skal Kristofer Henriksson 

legge en vanndråpe. 

nyutdannede kunstnere i Trondheim? 

– Det er viktig for oss. Og jeg tror den 

beste måten å gjøre det på, er nettopp 

gjennom studentutstillinger. Ved å 

la studentene bli kjent med oss som 

institusjon, og la dem vise seg fram i våre 

lokaler, kan vi knytte bånd og samle miljøet, 

sier Hovdenak.UD 

51 

51

52 Kultur www.underdusken.no 

Festivalsommaren 2010 

Ingen ferieplanar? Her er eit utval av festivalar som kan gjere sommaren minneverdig. 

FeStIVal 

TeksT: Ann- Helen Kjøde 

annhelen@underdusken.no 

Kortfilmfestivalen i Grimstad (16.06 - 21.06) 

For filmfolket er det Kortfilmfestivalen i Grimstad som gjeld. 

Festivalen famnar om kortfilmar under 35 minutt, 

dokumentarfilmar uavhengig av lengde og musikkvideoar. 

Under festivalen vert det delt ut ulike prisar, blant anna beste 

internasjonale og beste norske kortfilm. 

Molde Internasjonale Jazzfestival (19.07 - 24.07) 

Moldejazzen har tidlegare husa storleikar som Stevie Wonder 

og Lauryn Hill, og årets festival er den femtiande i rekka. Nokre 

av kjenneteikna til festivalen er gateparadane og «artist in 

residence». Sistnemnde vil seie at festivalen vel å setje fokus på 

ein artist som får utfalde seg kunstnarisk over heile festivalveka. 

Dei bruker òg å arrangere ein utekonsert mynta på ungdomen, 

og i år består denne blant anna av Missy Elliott og Karpe Diem. 

Trænafestivalen (08.07 - 10.07) 

Træna er ein øykommune på Helgeland i Nordland, berre 

tilgjengeleg med båt. Innbyggartalet i kommunen vert nesten 

femdobla gjennom dei to tusen festivaldeltakarane som tek 

turen «33 nautiske mil langt te havs». Programmet hittil er ikkje 

av det unike slaget, men Dumdum Boys og John Olav Nilsen 

og Gjengen får nok festivalstemninga på plass. 

Ekstremsportveko (27.06 - 04.07) 

Ekstremsportveko på Voss er fyrst og fremst ein ekstremsportfestival 

der erfarne utøvarar kan konkurrere, medan uerfarne 

kan prøve ut nye aktivitetar. I tillegg til sport består festivalen 

òg av musikk, og dei tre siste dagane av festivalen vert krydra 

med rytmer frå scenekanten. 

Slottsfjellfestivalen (15.07 - 17.07) 

Slottsfjellfestivalen går føre seg på Slottsfjellet i Tønsberg. 

«Fjellet» (63 m.o.h.) ligg i sentrum av byen, og festivalområdet 

er spreitt rundt omkring på det og i resten av 

Tønsberg by. Dette passar bra for dei som ikkje er så glade i 

teltlivet. Ein del artistar er allereie klare, slik om Kelis, Mew og 

Belle and Sebastian. 

Landskappleiken (23.06 - 27.06) 

Landskappleiken har ny arrangør for kvart år, og i år er 

stafettpinnen i Voss. Festivalen samlar folkemusikkvener, folkemusikarar 

og spelemenn, og fele og slått går hand i hand i den 

norskaste av alle festivalar. I følgje heimesidene vert det i år 

finalar i lagspel til dans, vokal, lausdans og pardans vanleg fele. 

Riddu Riddu-festivalen (21.07 - 25.07) 

Riddu Riddu-festivalen er ein internasjonal urfolksfestival i 

Kåfjord kommune, Nord-Troms. Urfolka står i sentrum og 

festivalen famnar om både musikk, scenekunst, litteratur og 

mykje meir. Her går det frå grønlandsk rock til samisk joik. 

Dei Nynorske Festspela (24.06 - 27.06) 

Dei Nynorske Festspela vert arrangert av Ivar Aasen-tunet, og går 

føre seg i Volda og Ørsta, Møre og Romsdal. Her står nynorsk kultur 

i sentrum, og i tillegg til musikk frå Sigvart Dagsland og Valkyrien 

Allstars kan ein møte forfattarar eller delta på ulike språkprogram. 

Kvart festspel har sitt tema, og årets tema er reise. 

Vinjerock (22.07 - 25.07) 

Vinjerock er ein rockefestival i Eidsbugarden i Jotunheimen, 

1060 meter over havet. Festivalen er oppattkalla etter Aasmund 

Olavsson Vinje, som både gav Jotunheimen det namnet den ber 

i dag, og var den fyrste til å byggje i Eidsbugarden. 

Lokaliseringa gjer at deltakarane har Jotunheimen som 

leikegrind, og kva er vel betre enn ein topptur etter ein hard 

konsertkveld? Festivalen er nyst utseld, så her lyt ein satse på 

uhenta billettar frå Billettservice. 

Storåsfestivalen (30.07 - 31.07) 

I dei djupe skogar held Storåasfestivalen til, og eit av 

trekkplastera i år er festivalsjef Sveinung Sundli sjølv og resten 

av gjengen i Gåte. I tillegg til å presentere kjent musikk har 

festivalen òg ei eiga lokalscene der ein kan oppleve 

musikktalent frå Midt-Noreg. 

Sommarfesten på Giske (31. 07) 

Ein av Noregs mest unike festivalar finn stad på øya Giske, 

utanfor Ålesund. Det unike er at festivalen er gratis, og overlever 

på den gode, gamle måten; gjennom kollekt ved 

inngangen. Ute i havgapet på Sunnmøre kan ein slå seg ned på 

plenen og nyte musikken frå artistar som stiller opp gratis. Dei 

fleste dekker til og med reisa si sjølv. Årets program er enno 

ukjent. 

Pstereo (20.08 - 21.08) 

Marinen i Trondheim er ei fin avslutning på ein lang festivalsommar. 

Trønderheltane Åge Aleksandersen og Dumdum Boys 

står på programmet, men meir spanande er det at svenske 

Robyn er ein av headlinerane. 

Fem 

på Gløshaugen 

Elisabeth Romein (21), fysikk og 

matematikk: 

Jan Børge Sætre (21), marinteknikk: 

Camilla Ophaug (20), kjemi: 

Fredrik Martinsen (22), fysikk: 

Ragnhild Aurlien (23), fysikk: 

Festivalnedgong etter 2008 

Utviklinga i antall festivalar har vore forrykande, 

men det er dei sterkaste som overlever. 

– Eg har ikkje høyrt om så veldig mange 

nykomarar i 2010, men Noreg har hatt ei 

forrykande festivalutvikling dei siste åra, 

seier dagleg leiar Solveig Rønningen i 

Norske Festivaler. 

Norske Festivaler er ein medlemsorganisasjon 

med 80 festivalar som 

jobbar med kompetanseheving innan 

festivalfeltet. Krava for å vere medlem er 

1. Skal du på festival i 

sommar? 

Nei. 

Nei. 

Nei. 

Nei. 

Eg trur ikkje det. 

2.Kvifor? 

Eg må prioritere 

sommarjobb, og så skal eg til 

utlandet neste år så eg har 

mykje å ordne. 

Det interesserar meg ikkje. 

Eg vil heller jobbe og tene 

pengar. 

3. Kva tykkjer du om 

festivalutvalet i Noreg? 

Eg skal jobbe og ha ferie. Utvalet er freistande, og eg 

likar konseptet med å reise 

ein gjeng i lag. 

For det fyrste har eg ikkje tid, 

og for det andre er det ikkje så 

mange festivalar som skil seg 

ut med gode band som eg er 

interessert i. 

Det er avhengig av tid og 

økonomi. 

at festivalen har vorte gjennomført tre 

år på rad, og at den har ein kunstnarisk 

føremålsparagraf. 

Etter kraftig framgong kom festivalboomen 

i 2008, noko som resulterte i 

konkurs for blant anna Quartfestivalen. 

– Dei festivalane som ikkje har så 

mykje å fare med fell automatisk i frå, 

det er litt «survival of the fittest», seier 

Eg har ikkje sett meg så godt 

inn i det, men det er vel ikkje 

så mange. Eg bur på landet, 

der er det ein liten 

rockefestival på ein åker. 

Eg har ikkje fylgt med, men det 

er vel ikkje så mange festivalar. 

Ein må vel til Danmark eller 

Nederland for å oppleve det 

heilt store. 

Det er bra, det har vorte betre 

dei siste åra. 

Det er veldig mange å velje 

mellom. Eg vil ha det beste frå 

alle samla i ein festival. 

Rønningen. 

Sjølv er ho nøgd med det utvalet vi 

finn i Noreg. 

– Etter boomen i 2008 har antalet gått 

litt ned, og mange fekk ein «realitycall». 

Men utvalet er bra, og vi har noko for ein 

kvar smak, seier ho. 

Å overleve som festival kan vere 

vanskeleg, også her er det viktig å ha det 

vesle ekstra. 

– Ein må ha fokus på å reindyrke 

identiteten sin og tilby noko utanom det 

vanlege. I tillegg er det viktig med god 

marknadsføring og økonomistyring, kjenne 

sitt publikum og ikkje minst: ha litt teft 

for kva som treffer, seier Rønningen.UD 

53

A 

annonsere i unDer DusKen? DUSKEN.NO/ANNONSER 

STUDERE I JAPAN? 

Det japanske utdanningsdepartementet tilbyr 

stipendet ”Research Students” for norske 

studenter innen alle fagretninger til studier med 

oppstart april/september 2011 på masternivå eller 

høyere ved et japansk universitet. 

Søknadsfrist 11. juni 2010 

Mer informasjon: www.no.emb-japan.go.jp/mext 

Japans ambassade: 22 99 16 00 

info@japan-embassy.no 

HVIS dU IKKe 

SIer noe, er det 

Ingen 

Som Vet HVa dU 

mener 

meninger@underdusken.no 

Meninger Under Dusken 

Kultur / Kulturprofilen 

tar av seg parykken: Men nypensjonerte Jakob Margido Semb lar seg kanskje friste dersom du spør ham om å gjøre Flettfrid. 

Skuespiller Jakob Margido Esp trapper ned. Men bare ett trinn. 

TEKST: ERIK MELING SELE FOTO: LARS ERLEND LEGANGER 


Halvpensjonert Singsaker-frue 

– Jeg begynte faktisk å drikke kaffe da jeg 

var syv år, sier Jakob Margido Esp, før han 

forsiktig nipper til den rykende koppen 

servitrisen akkurat har satt foran ham. 

Til tross for at han vokste opp til gårds 

ute på Byneset, har liksom melk aldri 

vært noe han har brydd seg om. 

– Så kaffen måtte være svart, legger 

66-åringen til. 

Men selv om det har blitt mye svart 

kaffe opp gjennom årene, har det nok 

blitt litt andre typer forfriskninger denne 

helgen. Det blir fort slik når det skal 

markeres at en velrenommert skuespiller 

og komiker trer inn i pensjonistenes 

rekker. 

Humor og alvor 

– Overgangen til den nye tilværelsen blir 

nok stor. Det finnes jo ikke akkurat noe 

Manpower i min bransje, så yrket har 

krevd god disiplin, sier Esp. 

Han kan imidlertid forsikre at han ikke 

kommer til å bli sittende ved kjøkkenbordet 

fremover. 

– Selv om jeg er pensjonist, kommer 

jeg fortsatt til å påta meg oppdrag 

når jeg får lyst. Det hender jo at folk 

fremdeles etterspør Flettfrid, smiler han, 

og refererer til sin kjente komirolle som 

den fornemme fruen fra Øvre Singsaker. 

Hun var et resultat av hans ønske 

om å formidle aktuelle temaer på en 

humoristisk måte, og gjennom radio, TV 

og forestillinger har de to hatt mye moro 

sammen. Men Esp har også benyttet 

Flettfrid i mer alvorlige situasjoner. For 

eksempel når han har holdt foredrag om 

psykisk helse, et tema han etter et selvmordsforsøk 

i 1990 har hatt mye erfaring 

med. 

– Ved å benytte seg av humor på en 

respektfull måte, vil man i slike sammenhenger 

oppleve at man når bedre frem 

til tilhørerne, forklarer Esp, som også har 

skrevet bok om sine erfaringer. 

Fekteleksjoner 

Allerede under sitt første besøk i teateret 

som liten gutt, visste bondesønnen at det 

var skuespiller han skulle bli. 

– Jeg husker at jeg ble direkte oppskaket 

idet jeg så sceneteppet gli opp, utbryter 

han. 

Som 18-åring startet han derfor på 

Trøndelag Teaters elevskole, i 1961. 

– Det var en fin tid hvor man fikk 

både teoretisk og praktisk opplæring i et 

levende teater. Her lærte jeg blant annet 

om kostymebruk, riksmål, verselesing og 

fekting, sier Esp nostalgisk. 

Fekteleksjonene har han for øvrig hatt lite 

bruk for på scenen, og enda mindre på 

privaten. 

Ækte trønder 

I 1969 fikk Esp fast ansettelse ved 

Rogaland Teater, hvor han blant annet 

deltok i en oppsetning av Spellemann på 

taket. 

– Jeg skaffet meg utrolig mye erfaring 

her. Det ble på et vis min skikkelige etterutdannelse, 

forteller skuespilleren, som 

fortsatt har kontakt med flere tidligere 

kolleger derfra. 

Som skuespillere flest var han også 

innom Tigerstaden for noen strøjobber, 

men da muligheten for ansettelse ved 

fødebyens teater bød seg, var ikke valget 

vanskelig. 

– Trondheim er en så fin by, som både 

er stor og liten på en gang. Og så er alt så 

mye mindre kavete her enn i Oslo, forteller 

han på det han selv omtaler som 

riksmål. 

– I tillegg e æ jo egentli ækte trønder, 

legger han blunkende til på sin opprinnelige 

dialekt. 

Ved teateret har han vært ansatt 

siden 1972, hvor han blant annet har utmerket 

seg i roller som Estragon i Mens 

vi venter på Godot og Tormod Neshov i 

Berlinerpoplene. 

– Må forstå gleden 

Planene videre er å få reist litt 

rundt i verden. I tillegg til de rene 

humoroppdragene som Flettfrid, ønsker 

Esp også å fortsette med foredragene 

sine om psykisk helse. Dette er foredrag 

som han mener de fleste kan ha godt av. 

– Det er jo ingen som kun er glade 

hele tiden. Når folk påstår at de er det, 

finner jeg det egentlig direkte komisk. 

Det finnes ingen grunn til å benekte sorg 

og smerte. Tvert i mot er det viktig for å 

kunne forstå gleden.UD 

Jakob Margido Esp 

- Alder: 66 år 

- Yrke: Pensjonert 

skuespiller 

55 

- Aktuell med: Pensjon 

fra Trøndelag Teater 

- Anbefaler i vinter: 

Spring Awakening på 

Trøndelag Teater

56 

56 Kultur / Kulturtegn 

Flukten inn i virkeligheten 

Hvor mye fiksjon er det egentlig i tv-seriene vi rømmer til 

når vi trenger en pause fra virkeligheten? 

KUltUrtegn 

TeksT: Maria Laila Lindberg 

mlindberg@underdusken.no 

ILL: Lisa Solem Sæther 

I en tv-hverdag preget av alt fra realityserier 

til vampyrer og overnaturlige 

mennesker, er det fortsatt enkelte typer 

tv-serier som dominerer: De klassiske 

dramaseriene med en dose virkelighet i 

seg. Det er legeseriene med de mystiske 

diagnosene og flørtende blikk mellom 

legene. Det er krim-seriene som har lært 

en hel generasjon om dna-analyser og 

blodsprut-retninger, og til slutt nykommeren: 

serier som lærer oss om unge 

menns erfaringer i krig og kamp. 

Nylig dukket overskriften «Norske 

leger kan lære av Dr. House» opp på 

nettet. Dr. Harald Hrubos-Strøm ved 

Akershus Universitetssykehus har sammen 

med kollega Helge Skirbekk 

skrevet artikkelen 

«Mistillit og manipulasjon 

hos 

Dr. House». 

De mener at 

norske leger 

kan lære 

en del av den eksentriske doktoren spilt 

av Hugh Laurie. I tillegg mener Hrubos- 

Strøm at de til tider ekstreme og sjeldne 

diagnosene som stilles i serien er riktige. 

Er det mer virkelighet i favorittseriene 

våre enn det vi tenker over? 

Livet som lege 

Anne Hildur Henriksen, overlege ved 

lungemedisinsk avdeling på St. Olavs 

hospital ser både likheter og ulikheter i 

den dramatiske verdenen til tv-leger. 

– Når det gjelder en serie som House, 

er det særlig driften av den avdelingen 

de jobber på som er svært annerledes. 

Måten de jobber på virker også litt tilfeldig. 

Det er mye prøving og feiling, og som 

pasient hadde jeg kanskje blitt litt skremt. 

I det virkelige liv prøver vi å kartlegge 

mye mer før vi starter med behandling, 

dersom vi er usikre på diagnosen. 

Henriksen synes det positive med serier 

som House er at de har stor fokus på 

diagnostikk. 

– Prøvebehandlingen, testingen og 

diagnostikken er ganske realistisk. Man 

ser at det har blitt gjort god research og 

at de bruker fagfolk når de lager serien. 

Medisinstudentene ser jo masse på serien, 

og kan nok sikkert plukke opp et og 

annet, sier Henriksen. 

– Hva er det mest urealistiske 

i slike serier? 

– Det er nok relasjonene 

mellom de 

ansatte, hvor det virker som om man 

snakker mye om det private i arbeidsdagen. 

Akkurat det kjenner jeg meg ikke 

igjen i. De yngre legene vil nok merke at 

det kan være dårlig stemning mellom 

enkelte leger, men man prøver å ikke ha 

personlige diskusjoner på faglige møter, 

sier Henriksen. 

– Hva med denne romantikken mellom 

legene, er det noe virkelig i det? 

– Det finnes helt sikkert, som på andre 

arbeidsplasser. Det som kanskje er 

spesielt med legeyrket er at man jobber 

mye skift, kvelder, julaftener og lignende, 

og da kommer man jo tettere innpå 

hverandre, sier Henriksen. 

Den nære krigen 

Sersjant Jesper fra Telemark Bataljon 

har vært i Afghanistan fire ganger, og 

ser på tv-serien Generation Kill som en 

av de mest virkelighetsnære tv-seriene 

om krig. 

– Den er til dels veldig realistisk, og 

det var også noe av det jeg tenkte den 

første gangen jeg var i kamp og en rakettdrevet 

granat detonerte over meg: 

«Dette er jo akkurat som på tv», sier 

Jesper. 

Han mener at guttene i tv-serien er 

genuine rollefigurer, og at skuespillerne 

har lært seg litt om hvordan de skal 

oppføre seg som soldater. 

– Handlingene deres preges ikke 

av å være skuespill, og han som 

har rollen som Rudy i Generation 

Kill spiller faktisk seg selv. Jeg liker 

godt hvordan serien speiler den 

krigerkulturen som U.S marines 

er kjent for, sier Jesper. 

Også når det gjelder forholdet 

mellom soldatene kjenner 

Jesper seg igjen fra egne erfaringer. 

– Jeg husker spesielt 

den siste episoden av Generation Kill, der 

noen av gutta blir aggressive og klikker. 

Det er sånne ting man kan kjenne seg 

igjen i. Man fyrer seg lett opp, man er lei 

av å omgås de samme karene fra morgen 

til kveld og så videre, så det ligger helt 

klart noe i det, sier Jesper. 

Stilettheler og fotposer 

Politietterforsker Mona Gikling ved Sør- 

Trøndelag politidistrikt blir både inspirert 

og motivert av de mange tv-seriene som 

har kriminaletterforskning som tematikk, 

men ser også mange ulikheter mellom 

seriene og egen arbeidshverdag. 

– Seriene har likheter med det 

arbeidet vi gjør når det gjelder å samle 

I amerikanske serier er 

det sjelden krimteknikere 

med hårnett 

Politietterforsker Mona Gikling 

og sikre bevis som dna og fingeravtrykk, 

men måten det gjøres på er ganske annerledes, 

sier Gikling. 

Mens kriminaletterforskerne i CSI tripper 

rundt på stilettheler og kaster på 

håret mens de leter etter neste bevis, er 

ikke bevisletingen like sexy her hjemme. 

– I amerikanske serier er det sjeldent 

du ser krimteknikere med hårnett og fotposer, 

mens dette er noe vi har enorm 

fokus på her hjemme, sier Gikling. 

Når både utførelsen og etterforskningen 

av en forbrytelse skal få plass i en 

episode på 45 minutter sier det seg selv 

at det hele må gjøres effektivt. Denne 

«effektiviteten» er det Gikling ser på 

som mest urealistisk ved tv-serier 

som CSI. 

– Oppklaringstiden på sakene 

er svært annerledes enn hva 

de er i virkeligheten. Hos 

oss kan det ta opptil 

flere måneder å få svar på en dna- 

analyse. I seriene er det ofte etterforskerne 

og krimteknikere som gjør alt 

dette selv, eller så har de laboratorier hos 

politiet, sier Gikling. 

Virkelighetsflukt og empati 

I gamle dager kalte man det eskapisme. 

Å flykte fra sin egen virkelighet og inn i 

en annen. Medieforsker Margrethe Bruun 

Vaage tror fortsatt det ligger noe i de 

gamle teoriene om at vi som tv-seere 

trenger en pause fra den virkelige 

hverdagen. 

Hun startet i år på et forskningsprosjekt 

som handler om 

hvordan man som seer sympatiserer 

med moralsk tvilsomme 

karakterer i tv-serier, hvor 

hun tar for seg tv-serier 

som The Sopranos, 

The Wire, og Dexter. 

Det viser seg at selv om serier har 

trekk og karakterer som kan være vanskelig 

å akseptere, enten fordi de er 

urealistiske eller usympatiske, trekkes 

vi fortsatt mot dem. For selv om 

virkeligheten er noe vi noen ganger 

trenger å flykte fra, er det akkurat den 

som trekker oss til fiksjonen. 

– Jeg tror nok at hvis man spør folk 

om hvorfor de ser på tv-serier, så svarer 

de at det er for underholdningens del. 

Med dette mener vi at vi slapper av, og 

gir oss selv fri fra hverdagslivet, hvor vi 

kan forsvinne i en slags fortelling, sier 

Vaage.UD 

bildetekst: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. 


57 

57

58 Kultur / anmelDelser 

Skjult bak ein film 

konsert 

ulver - samfundet- 23. april 

TEKST: ANN- HELEN KJøDE annhelen@underdusken.no 

FoTo: BENDIK LAUKELAND KNAPSTAD 

Klokka er 23.40, og eg er allereie sur. Sur 

fordi konserten skulle byrje klokka 22.00, 

og sur fordi oppvarminga var ein fyr på gitar 

som spelte same songen om att seks gongar. 

Det høyrtest i alle fall slik ut for min del. Eg 

visste sjølvsagt at Ulver ikkje kom til å gå på 

scena klokka 22:00, men når tre kvartersgrensa 

mi er nådd byrjar eg å surne. 23:40 

entrar dei scena - er det no eg skal juble? 

Nei, fyrst må eg irritere meg litt til, for 

vokalisten kjem på scena med ein røyk 

mellom fingrane. Han står der i ei makelig 

stilling medan resten av gjengen byrjar å 

spele, og ser like kul ut som ein ungdomsskuleramp 

på røykehjørnet. Kvifor skal han få 

røyke når publikum ikkje får lov til det? Det 

skal ikkje vere skilnad på Jørgen og Salomo. 

Eg visste ikkje heilt kva eg kunne 

vente meg av denne konserten. Ulver vart 

født i 1993, og vaks opp som eit black 

metal-band, men etter som åra fauk forbi 

gjekk dei over til å spele industriell metal 

og elektronisk musikk. Metal-sounden gjer 

seg spesielt gjeldande gjennom den grove og 

uforståelege vokalen til Kristoffer Rygg, 

den harde, djupe bassen og det taktfaste 

trommespelet. Pianoet og det elektroniske 

utstyret dei nyttar seg av gjer at det melodiøse 

uttrykket kjem tydeleg fram, og viss 

eg skal skildre konserten under eit omgrep 

vil det vere «metal-filmmusikk». Det kjennest 

på ein måte ut som eg ser på ein film 

framfor å vere på ein konsert. 

Hovudgrunnen til dette er filmklippa og 

bileta vi ser medan bandet spelar. Det går frå 

vakre naturbilete og dyrelivet på savannen i 

Afrika, til kristne symbol og nazisamlingar. Det 

er sterke og verknadsfulle bilete, og dei gir 

ein ekstra dimensjon til musikken. Det gode 

lysshowet bidreg òg til eit ekstra element 

av underhaldning, og utan desse visuelle 

effektane trur eg faktisk eg hadde kjeda 

meg i hel. Det er godt å ha noko å sjå på 

når bandet elles har så dårleg kontakt med 

publikum. Med unntak av eit statisk og kort 

«tusen takk» etter kvar song er det ikkje 

mykje å hente frå karane på scena. Det er 

vel slik imaget deira er. Litt kalde og kule, 

litt uoppnåelege. 

Kinokjensla gjer at eg vert meir 

oppteken av det som skjer på lerretet 

enn det som går føre seg på scena. Det 

visuelle stel merksemda mi, og 

musikken må ta til takke med å danne 

bakgrunnskompen. Konserten vekslar 

mellom nummer med og utan vokal, og 

det er dei utan som står fram som sterkast. 

Dei er dyktige musikarar med gode melodiar, 

og det er dei elektroniske elementa i 

lag med tangentane som skaper dei beste 

opplevingane. 

Publikum ser stort sett ut til å kose seg, 

og ein langhåra lyslugg headbangar det han 

maktar ved scenekanten. Sjølv har eg eit 

ambivalent forhold til opplevinga Ulver gir 

meg. Eg er av den formeining at det skal 

vere mogleg å gå på ein konsert utan å 

ha høyrt noko særleg på musikken frå før, 

og slik verte kjent med bandet gjennom ei 

felles konsertoppleving. For fansen var nok 

kvelden heilt topp, men dei nyfikne fekk 

nok ikkje like god kontakt med bandet. Som 

tidlegare nemnt kjennest det ut som eg såg 

ein film, og film er best på kino. 

Ulver byr ikkje på seg sjølve, men dei 

byr på det visuelle og det melodiøse. 

Mangfoldig dansekunst 

dans 

fuera de si/ kaoscomparatido- multiplié dansefestival- 

avant garden / TEKST: HILDE ørEBo 

hildeorbo@underdusken.no FoTo: CHrISTIAN SELEN 

Kvelden på Avant Garden preges av to argentinske 

dansekunstnere som presenterer sine individuelle 

verker i regi av Multiplié dansefestival. Med en simplistisk 

scenografi åpner festivalens største koreograf og 

danser Eugenia Estévez sin solo på en stol, som begynnelsen 

på en underfundig fortelling. Koreografien 

Fuera de Si bygges på en fortellende mannsstemme, 

som skaper illusjonen av de sanseinntrykk Estevez så 

omstendig prøver å formidle. På unikt vis bruker hun 

kroppen til å formidle sin historie. Man kan ikke gjøre 

annet enn å beundre Estévez for hennes evne til å 

skape noe annerledes. Uten hastverk tar hun danseriske 

kunstpauser, som til tider tester tålmodigheten. 

Riktignok har hun en sterk scenisk tilstedeværelse, og 

etter å ha vandret rundt i et fiktivt drømmeland, våkner 

hun igjen på stolen alene. 

Kveldens andre akt, KAOScompartido, er 

koreografert av Luis Della Mea og Mari Flønes, og 

omtales som «work-in-progress». Et møte mellom 

to kulturer, så vel som dansere. Deres første sceniske 

møte kan minne om Michelangelos bilde av skapelsen. 

En lett berøring, som utvikler seg til et emosjonelt og 

utprøvende vennskap. Bruken av sceniske effekter 

som prosjektor, lys og speil løfter nummeret til nye 

høyder. Han forsvinner og etterlater henne alene med 

sitt eget speilbilde. Allerede fra start eier Flønes scenen 

hun utfolder seg på, og nå skinner hun alene. Med en 

Politisk produktplassering 

teater 

faust og reklamekabareten- sit- knaus, 

samfundet/ 

TEKST: HANNE GryDELAND hannegry@underdusken.no 

En reklamebyråsjef ser i en økonomisk vanskeligstilt 

teatergruppe (Samfundets interne teater), mulighet 

for innbringende produktplassering og reklame. SIT 

trenger pengene som blir tilbudt dem i bytte mot 

reklame for reklamebyråets klienter. Problemet er at 

SIT i utgangspunktet ikke vil låne ut autentisiteten 

sin til bedrifter som ønsker å stille seg selv i et bedre 

lys ved å sponse kultur. Teatergruppa vil spille Faust, 

men de vil ikke være Faust: De vil ikke selge sjelen 

sin til djevelen. 

Faust og reklamekabareten er noe av det mest meta 

denne anmelder har sett på lenge. Stykket handler 

om SIT og spilles av SIT, og hver gang det manusskapte 

SIT viser fram et produkt, ironisk og bevisst, viser 

virkelighetens SIT fram et produkt, utvilsomt ironisk 

og bevisst. Slik bygges stykket rundt en bevissthet 

rundt reklamen som reklamebyrået ønsker å innføre 

slik at publikum blir den ubevisst. Betyr det at kunst og 

kommersialisme ikke kan fusjonere? 

Reklamebyråets nærmest nyfrelste sjef, Birger, ser 

i hvert fall ut til å mene det motsatte. Ifølge ham deler 

reklamen og teatergruppa samme mål: De vil skape 

en ny verden. Der Birger vil skape en ny verden ut fra 

det kommersielle og kapitalistiske universet som han 

påstår er verden i dag, der man tar inn over seg og 

benytter seg av reklame, ønsker imidlertid gruppa ikke 

så mye mer enn å be reklamebyrået dra til helvete. 

skjærende lyd forsøker hun frustrert å viske ut sitt eget 

speilbilde, men uten hell. Så endres tempoet i takt med 

rytmiske trommesoloer, som merkelig nok fremføres av 

en høygravid kvinne som avbildes på en prosjektor. Flønes 

viser bokstavelig talt muskler, når hun med barhudet rygg 

utfører den raske sekvensen oppbygd av isolasjoner, som 

brått avsluttes. 

Avant Garden byr på to svært forskjellige argentinske 

koreografer, hvis danseriske uttrykk tar utgangspunkt i 

Problemet er at de må gjøre det gjennom teater. Og at 

de ikke klarer å se bort fra, eller gå utenom, reklamens 

avbrytende og ødeleggende virkning på teateret. De kan 

ikke selge et produkt og med det selge seg selv. Selv med 

penger mislykkes de i å lage noe som betyr noe, som 

de blir fortalt: «Lag da for helvete noe politisk teater!». 

Virkelighetens SIT har imidlertid ikke mislykkes, Faust 

og reklamekabareten er et politisk stykke. Men de klarer 

ikke å unngå avbrytende pauser og hakkete flyt likevel. 

Det er en fin tanke at skuespillets unaturlige stopp er 

et nikk til reklamens avbrytelser, men sannheten, i den 

grad den finnes, er at Faust og reklamekabareten føles 


ulike retninger innen samtidsdans. Tidligere har Della 

Mea stått for publikumssuksesser på Avant Garden som 

Den Andre Bredden og Gress. Denne kvelden er det den 

trondheimsbaserte danseren Mari Flønes som spesielt 

imponerer, og setter den argentinske standarden på 

scenen. 

Multiplié dansefestival presenterte spennende variasjoner 

av to argentinske koreografer og dansere. 

(Foto: Fotogjengen) 

litt upolert og uferdig, og altfor meta. Stykket inneholder 

en del dødtid og unødvendige lag med skjulte meninger 

og eksistensialisme som med fordel kunne vært kuttet. 

Når det er sagt er det ikke slik at SIT ikke evner å lage 

godt teater, slik SIT i manus ikke evner å lage politisk teater. 

Problemet er bare at både virkeligheten og manusets SIT 

ser seg blinde på kampen mot kommersialisme, og derfor 

er Faust og reklamekabareten ikke så underholdende og, 

ja, kommersiell som man kanskje kunne ønsket. 

SIT sikter høyt og bommer såvidt i et stykke som er 

litt for smart for sitt eget beste. 

59

60 Kultur / anmelDelser 

Strålende nøkternt 

bok 

anleggsprosa – tina Åmodt – kolon forlag 

TEKST: ELINE EIDVIN eidvin@underdusken.no 

25 år gamle Tina Åmodt har allerede 

rukket å gå både på Skrivekunstakademiet 

i Hordaland og på Litterär 

Gestaltning ved universitetet i 

Gøteborg. Kanskje er dette noe av 

grunnen til at den modige debuten 

hennes, Anleggsprosa, er blitt så 

vellykket. 

Åmodt gjør noe som svært få 

norske samtidsforfattere våger, eller 

muligens gidder, å gjøre. Hun snakker 

hverken om vanskelig oppvekst eller 

kjærlighetsproblemer. Hun fordyper 

seg hverken i forfall eller konflikt. 

Åmodt har skrevet en bok om noe vi 

vanligvis går forbi uten å unne så mye 

som en tanke: byggeplassen. 

På denne byggeplassen, hvor 

hun selv er jeg-person, skjer det ikke 

noe ekstraordinært. Armeringsjern 

skal bæres, vegger skal støpes og 

kaffe skal drikkes. Dette romantiseres 

ikke på noen måte, det bare 

konstateres. Faktisk er beskrivelsene 

så nøkterne at man etter å ha fullført 

Anleggsprosa ikke er helt sikker på 

hva Åmodt egentlig synes om hverken 

byggeplasser eller anleggsarbeid. 

konsert 

jazzninja- 2. klasse jazzlinja ntnu- dokkhuset- 

23. april 

TEKST: MArKUS ToBIASSEN mtobiassen@underdusken.no 

FoTo: EIVIND SPoNGA 

Unge og lovende talenter som på scenen framstår som både 

beskjedne og fnisete. En usammenhengende og uorganisert 

forestilling med mange venner og foresatte i salen. 

Beskrivelsen står godt til både fredagens konsert og min 

katastrofale musikkskoledebut på kulturhuset i en utkantbygd, 

en gang sent på 90-tallet. Den enorme forskjellen 

ligger derimot i det musikalske talentet på scenen. Jazzlinjas 

konsert, Jazzninja, reddes nærmest av talent alene. 

Det åpner i et forrykende tempo som setter lista høyt for 

resten av konserten. Olav Slagsvold (saksofon) og Torstein 

Lavik Larsen (trompet) er godt samspilte, men det er pianist 

Kjetil Jerve som stjeler mye av showet med voldsom innlevelse 

og hemningsløs spillestil. 

Dessverre faller de neste numrene gjennom, preget 

av en noe nervøs gitarist, en lite original standardlåt og 

en gitarduett som mangler tempovariasjoner. Flere av 

sangene har spennende partier, men framstår ikke som 

attraktive helheter. Unntaket i første sett blir gitarist Philip 

Schjetleins avslutning, en solid komposisjon og et flott 

trio-arrangement. 

Etter pausen er det heldigvis tid for revansje. Det rocka 

åpningsnummeret med halve klassen på scenen får tempoproblemer 

i saksofonsolopartiene, men løftes av gitarist 

Marius Klovning. Også gitarist Sindri Fridriksson vender 

tilbake med et trio-nummer som er voldsomt mye bedre 

enn duetten før pause. 

Omtrent her begynner også de verste skolekonsertsymptomene 

å gi seg. Og det er viktig når neste nummer tar 

Høres det kjedelig ut, synes du? 

Svaret er nei. Med en deilig ærlighet 

beskriver Åmodt en virkelighet og en 

råhet som vi sjeldent får servert, og enda 

sjeldnere skildret på denne måten. Den 

intense virkeligheten er nok til å berøre 

leseren. Med asfaltering, tårnkraner, 

meisling, arbeidsrutiner og maskiner 

gjør forfatteren fakta til poesi. 

Boka består av korte prosatekster om 

konkrete temaer. Det er lite føleri og 

menneskelig kontakt, foruten de kleine 

samtalene i lunsjen. Det nærmeste vi 

kommer er Harald, en eldre kollega 

med halsbrann, som jeg-personen har 

et spesielt godt forhold til. Han beskrives 

sparsomt, men genuint. Både når det 

gjelder beskrivelsene av Harald og resten 

av tekstene gir ikke Åmodt mer enn at vi 

bare så vidt greier å fylle inn det teksten 

ikke sier noe om. Det gjør at tekstene 

leses med en helt annen bevissthet enn 

ved klassisk prosa, og framstår mer som 

lyrikk. 

I Anleggsprosa balanserer Åmodt 

kunstnerisk på sakligheten, og 

bevisstgjør det usagte på en avbalansert 

måte. 

Skolekonsert for viderekomne 

Dristig Dybdahl 

plate 

Waiting for that one clear moment - thomas dybdahl - 

universal 

TEKST: ErIK MELING SELE erikmeli@underdusken.no 

Ny plate fra godeste Dybdahl, sier 

du? Glimrende, jeg var nemlig på 

jakt etter noe nytt jeg kunne sippe 

whisky til foran peisen. 

Feil. 

Thomas Dybdahl utfordrer 

med dette albumet både gamle 

og nye fans. Generelt kan man 

si at det er mange nye lyder 

og effekter, samtidig som den 

behagelige stemmen hans viker litt 

for disse. Mye er stilig, men innimellom 

minner det hele litt mer om 

kunst enn musikk. La meg dra frem 

noen låter: 

Showet sparkes i gang med låten 

«Blackwater», som tidvis virker 

både mørk og mystisk. Man møter 

lange partier uten vokal, i tillegg til 

en Noam Chomsky-sample – for 

dem som liker slikt. 

Videre følger «Party Like It’s 

1929». Dette er en kvikk og snerten 

liten sak som fort kan få rytmefoten 

til å vugge under bordet. 

Neste mann ut, «I Just Can’t 

Bring Myself To Say The Words», 

steget langt ut i modig og eksperimentell musikk. 

Det begynner som et løst sammensurium av samplinger 

fra trompet, keyboard og vokal før det hele tar 

av i samspill mellom trommeslager Tomas Järmyr 

og Oscar Grönberg på synth. Et definitivt høydepunkt 

fullt av showfaktor og spilleglede. 

Da blir det et voldsomt sjangerkrasj i å gå 

rett videre til en singer/songwriter-opptreden 

som nesten ikke kan bli mer strømlinjeformet. 

Konserten avsluttes med Therese Aune, som med 

er en (i positiv forstand) seig, øm og 

småfunky låt, som minner gamle fans på 

at Dybdahl ikke har glemt dem fullstendig. 

«The World Is My Oyster» gir følelsen 

av å flyte nedover en kinesisk elv på 

nyttårsaften, med rakettene fra sivilisasjonen 

på god avstand. Det siste er for 

øvrig ingen tåpelig metafor, men noe man 

bokstavelig talt hører. 

Med bjeller, nøkkelknipper, sverd eller 

gudene vet hva klingende i bakgrunnen, 

tar Dybdahl i «Excuse Me, Brother» oss 

med ut på en fiffig, indisk marsj. Muligens 

platas mest uortodokse låt. 

Albumet avsluttes med «Songs», et 

lydspor så Dybdahl-aktig at man faktisk 

begynner å lure på om mannen her har 

parodiert seg selv. Låten er så ensformig 

og enkel at du nesten føler deg dum i 

det du automatisk tar deg i å digge den. 

En snedig avslutning på et eksperimentelt 

album. Det er i grunnen litt som å 

komme hjem til kneip med brunost etter 

å ha vært på kulinarisk backpacking i Asia. 

Jo da, fin plate. Men vi skal ikke heller 

sette på den forrige, da? 

sin særpregede stemme gir konserten en flott 

avslutning. 

Sett under ett hadde likevel både publikum 

og artister fortjent en bedre ramme rundt en 

konsert hvor man samlet talent i bøttevis og satte 

det på scenen. 

Enormt talent veier opp for ubrukt potensial 

i fremføring og oppbygning. 

27. april - 17. mai/ Narret Ekle, du ukul. 

TIrSDAG 27. APrIL 

Samfundet: Fotogjengen ved 

Studentersamfundet arrangerer 

et innledende kurs i fotografi på 

Knaus kl 19.00. Samtidig samles 

skarpe hoder til ukens Tirsdagsquiz 

i Edgar. 

Blæst: RAMP Impro står på scenen 

kl 20.00. 

oNSDAG 28. APrIL 

Samfundet: Klassisk aften på 

Selskapssiden kl 19.00 innebærer 

vakker musikk, god drikke og varm 

atmosfære. Høykulturen fortsetter 

med Jazz og Vinkveld i Edgar kl 

21.00. I Storsalen venter Thomas 

Dybdahl med Jens Carelius som 

support, dørene åpner kl 22.00. 

Theaterkaféen: I kveld blir det ny 

runde Klubb Kanin. De som skal 

spille i kveld er Willie Guthrie & 

Mikko Savela, Anders Langstrand 

& Seth Davis og Too old to die 

young. Konsertene starter kl 20.00. 

Byscenen: Jace Everett er blitt kjent 

med introlåten til HBo serien True 

Blood, i kveld kan du høre hva mer 

denne mannen har å by på. Dørene 

åpner kl 20.00. 

Blæst: Ingenting bringer melodiøs 

og grandios rock fra nabolandet kl 

22.00. 

TorSDAG 29. APrIL 

Samfundet: Alle medlemmer 

inviteres til generalforsamling 

i Storsalen kl 18.00, her skal nye 

medlemmer til finansstyret velges. I 

Edgar er det Åpen Scene. 

Gløshaugen: Cinema Politica inviterer 

til visning av dokumentaren 

Bhopal - The Search for Justice. Filmen 

vises i realfagsbyggets auditorium 

r9 kl 19.00. 

Brukbar/Supa: SUPA-live presenterer 

The Very Best fra kl 22.00. 

Olavshallen: Brazz Brothers møter 

Trondheim Symfoniorkester kl 

19.30. 

Samfundet: Ølfestivalen drikkes 

i gang. Kl 22.00 spiller Hayseed 

Dixie, Dr. Drøy snurrer plater 

på Selskapssiden kl 22.00, og 47 

Foundation Klikk spytter i vei på 

Knaus kl 24.00. 

Trondheim kunstmuseum: 

Tubaisttrioen Hayward, Taxt og Lo 

spiller kl 16.00. 

Blæst: The Great Big Taters slipper 

sin debutplate, og sørger for at 

markeringen ikke går upåaktet hen. 

Dørene åpner kl 22.00. 

Dokkhuset: Jan Erik Vold med Kåre 

Virud Band står på scenen kl 21.00. 

Verkstedhallen: Lillasyster spiller i 

kveld kl 20.00, med seg har de Torch 

og Jack Dalton som support. 

Royal Garden: The South spiller 

med The Proclaimers som support. 


LørDAG 1. MAI 

Samfundet: Samfundsmøte i 

Storsalen kl 19.00, temaet denne 

gangen er «Beretningen fra 

Afghanistan». Lokalbandet We Were 

Lightning spiller på Knaus kl 24.00. 

Fru Lundgreen: The Reilly Express 

og Kakke & Demonica spiller fra kl 

21.00. 

Nidarosdomen: Ila Brass Band med 

dirigent Selmer Simonsen framfører 

stemningsfulle verker av blant annet 

Eric Ball kl 18.00. 

SøNDAG 2. MAI 

Samfundet: Ukens søndagsfilm er 

Og mora di også, og vises kl 20.00. 

Vår Frue Kirke: orgelkonsert med 

Harald Rise kl 20.00. 

TIrSDAG 4. MAI 

Dokkhuset: Hva er bedre enn et 

plateslipp? Tre plateslipp. I kveld 

feirer Store Alpaca Ensemble, Én Én 

Én og Team Hegdal hver sitt slipp. 


Blæst: Pøkk inviterer deg til dobbeltkonsert 

med Pelvis Resley og 

Trondheim Improensemble kl 

22.00. 

oNSDAG 5. MAI 

Olavshallen: The King’s Singers 

spiller kl 19.30. 

TorSDAG 6. MAI 

Gløshaugen: Cinema Politica 

snurrer dokumentarfilm i r9 kl 19.00. 

Denne gangen er det No Volveran 

som vises. 

Olavshallen: Trondheim 

Symfoniorkester framfører Puls og 

pasjon kl 19.30. 

FrEDAG 7. MAI 

Blæst: Det norske heavy metalbandet 

Jorn spiller i kveld kl 22.00. 

Dokkhuset: Observatørene bygger 

konserten sin rundt en nyhetskavalkade 

fra Trondheim. Forestillingen 

«Trondheim totusenoghalvti» byr på 

nyheter, musikk, kåserier og bilder. 


Fru Lundgreen: Petter Carlsen 

stiller solo kl 21.00. 


Dokkhuset: Kl 21.00 spilles låter av 

Thad Jones og Kristoffer Lo, fremført 

av Kjellerbandet med Jonas 

Kullhammar. 

Fru Lundgreen: Blood Command 

skaper fet stemning i lokalet kl 21.00. 

TIrSDAG 11. MAI 

Jazzfest: Jazzfest åpner kl 19.30 

med konsert med Nicholas Payton 

Sexxxtet på Dokkhuset, deretter er 

det Wayne Krantz på Blæst kl 22.00. 

oNSDAG 12. MAI 

Vår Frue Kirke: Nils Henrik 

Asheim framfører Orgelnatt kl 22.00. 

Jazzfest: Kl 13.45 spiller Hi Jack 

på Blæst. På Dokkhuset spiller 

blant annet Anny Kiviniemi Trio 

kl 13.00 og Frøy Aagre kl 19.30. 

I Verkstedhallen framfører Ola 

Kvernberg bestillingsverket Liarbird 

kl 21.00. 

TorSDAG 13. MAI 

Familien: Husbråk inviterer til atter 

en dobbeltkonsert, denne gang er det 

Asiago og Peevish Penfriend som 

står for tur. Dørene åpner kl 21.00. 

Jazzfest: På Dokkhuset spiller ESP kl 

13.00, Svante Thuresson kl 14.00 og 

Monk’s Casino kl 18.00. På Blæst er 

programmet Philip Schetlein Trio 

kl 13.45, Mats Eilertson kl 16.00, og 

BOL med Snah og Stian Westerhus 

kl 22.00. 


FrEDAG 14. MAI 

Blæst: Countryrock-bandet Jason & 

The Scorchers spiller kl 22.00. 

Jazzfest: Ray Anderson Pocket 

Brass Band spiller på Dokkhuset kl 

21.00 og John Pål Inderberg med 

Therese Aune og strykerne i Vår 

Frue Kirke kl 22.00. 

8. 


3B: Skullsplitter og Summit er kveldens 

Husbråk-artister, og spiller kl 

21.00. 

Fru Lundgreen: Småkontroversielle 

Taliban Airways spiller kl 21.00. 

Jazzfest: Festivalens siste dag 

Jazzlinja NTNUs Superlørdag 

på Dokkhuset kl 18.00, og The 

Manhattan Transfer på rica 

Nidelven kl 21.00 er noen av arrangementene 

du kan få med deg. 

Gråmølna: Avgangsstudentene ved 

KiT åpner i dag sin masterutstilling 

kl 13.00. Utstillingen står til 6. juni, 

og har gratis inngang. 

MANDAG 17. MAI 

Samfundet: Styret inviterer deg til å 

bli med på et høytidelig og magisk 17. 

mai-festmøte i Storsalen kl 19.00. 

3B: .Nina og Stine har hatt en i overkant 

fuktig 16. mai-feiring (dagen før 

dagen), men er fortsatt fulle av spillopper 

innen borgertoget har gått. 

De knabber Studentersamfundets 

fane, og etter en vill flukt havarerer 

de på stamkafeen og blir værende ut 

sesongen. 

TIrSDAG 1o. AUGUST 

Vi børster sommerstøvet av stativene: 

Ny utgave av Under Dusken! 

61

Spitposten registrerer: 

... at ... svenskene at SP har fått noe å prate om 

... at det har Harald også 

... at makan til dyptgående kommentar 

skal man lete lenge etter 

... at han kunne ikke si noe om bruddet, 

for det visste han ikke noe om 

... at rydd forsida! 

... at yndige 21-åringer og utroskap skaper 

i det minste god reklame for trønderne 

...at apropos trøndere så er det ifølge en 

viss Meråker-ordfører ikke er noe særlig å 

bli tatt med buksene nede 

...at nå blir det ikke giftermål likkavæl gitt 

...at giftermål også var temaet under 

helgas studentdemokratipampesamling 

på Oslo Kongressenter 

...at Eivind Rindal likevel var ved godt mot 

...at godt er det 

...at en av fitteblekkas maktholdere nå 

bytter beite 

... at gode relasjoner sa du? 

... at det går nok i GRUS 

... at er ikke det slekk UK(ultur)A? 

...at det er ikke særlig kult å være islender 

om dagen 

...at det var da vitterlig en drastisk måte å 

hevne en tom lommebok på 

...at en viss hønseflokk har fått ny ledsager 

...at det gav grunn til begeistring. I nesten 

en hel uke. 

...at selvmål sa du? 

...at apropos selvmål, helgens grøftefyll 

var vel heller ingen innertier 

...at visse 80-modeller enda ikke har kommet 

over russens (u)skyldigheter 

...nei, detta var triste greier 

...at skribentene av fitteblekka muligens er 

en smule sjalu? 

...at hadde russemannen over den pretensiøse 

møkkavisas kontorer falt ut av 

vinduet sitt skulle de jaggu laget en sak 

på det 

...at Dødens dal da ville fått en helt ny 

betydning 

...at uff nei, dette blei blodig 

... at apropos blodig, Trondheims-Tigeren 

fikk bloddryppende kritikk av krimboka si 

... at LOLtigerz er det nye LOLcatz 

... at men tilbake til dette selvmålet: Frp 

har visst blitt for seriøse 

... at nå skal de visst bli mer maktkåte 

... at hvorfor i all verden vraket de kåte- 

Terje, da? 

... at kanskje de kunne lært noe av pedonazisykepleieren? 

... at vet du hva, der setter til og med vi 

ned foten 

... at nei, Tommy Wirkola. Dette er ikke 

oppfølgermateriale 

... at på snakk om Wirkola, ingen kommer 

noensinne til å synge en like fin negerbass 

... at nå ble det sentimentalt her 

... at vi står helt askefast 

... at apropos stå, det var nok å gnukke på 

for Pirum-gutta i Bodegaen i helga 

... We do what we can because we must. 

Spit(frå lågtysk), 

Jæ mysær.. 

X-russ askefast i spionflause 

Et helt nytt blikk på askeproblematikk. 

Månen speiler seg i en åpen flekk på den 

askebelagte Nidelva. En mutert måkeunge, 

av asken forvandlet til gråspurv, hoster 

misfornøyde røykskyer der ute et sted. 

Mora har forlengst kjørt Darwin-taktikk, 

pakket Sesam-smulene og tatt trikken 

opp mot fjellsiden og tryggere omgivelser. 

På en åpen plass som en gang var 

grønn, ligger en x-russ og piper i et 

«Vinteren 1904-1905 har vært så 

stormfull og bragt et så voldsomt snefall 

i fjelltraktene, som folk neppe tidligere 

hadde opplevd.» (1905) 

«Sannelig, vore politikere har faret ilde 

mot det norske folk. De har gitt oss 1892, 

1893 og 1895, og nu vil de gi oss 1905 av 

ennu verre art.» (1905) 

«Det er ikke lenge mellem hver gang 

hattenålene er ute og gjør sin gjerning. 

Et stygt ulykkestilfelde, som lett kunne 

ha fått verre følger, var en ung mann 

her fra byen utsatt for. Mens han sto på 

plattformen på en sportvogn, fikk han en 

hattenål stukket inn i øyet, så et blodkar 

ble ødelagt. 

Hvem vil sammenkalle til 

et massemøte mot damenes 

”mordertilbøieligheter” her i byen?» 

(1913) 

kjempeaskebeger fylt med engangsgriller 

og tomflasker. Hun er lenket fast. 

– De andre har dratt og da jeg ropte 

«x-russ i nød» kom politiet og satte meg 

i jern. De trodde jeg ropte «eks-russer i 

nød» og at jeg var en spion i eksil. At jeg 

er dekket av aske betyr ikke at jeg er fra 

bASKErland og der omkring! 

Askeladden Rybak kommer tuslende 

Schieldrops skattkammer 

Men skattkammeret i kafeen Edgar var ennu ikke tømt. Vi 

kjører en ny Det sto i avisa 1900-1920 spesial: 

«Duft av furuskog: Trondhjems 

Dropsfabrik har sendt oss en ekse 

furudrops. Det dufter riktig fint av 

dropsene i blikæsken, og når man får dem 

i munnen, kan man nesten innbille seg at 

man sitter i tykke furuskogen.» (1901) 

«Trangbod på Møllenberg: Den 

folkerikeste gård i Trondhjem er 

utvilsomt Nedre Møllenbergs gt. 119. Ved 

folketellingen ved årsskiftet bodde det 82 

mennesker i gården.» (1915) 

«På Meldalsskogen går det temmelig vilt 

for seg i brakkene der slusken bor. To 

nordlendinger har gått berserkergang 

oppe i en av brakkene, der de blant annet 

knuste en komfyr til bitene var små som 

pengestykker.» (1910) 

«På Meldalsskogen går det temmelig vilt 

for seg i brakkene der slusken bor. To 

nordlendinger har gått berserkergang 

bortover gaten. De store øynene har plutselig 

blitt smale. 

– Jeg fant, jeg fant! Ei dame på veien 

som likner på min eks! 

X-russen blir vill i blikket. 

– Sa du eks?! Jeg ligger her og kaver, 

kom og hjelp meg! Putt en sneip i 

Askepotten til en lidende x-russ, utskolert 

fra drekkalinja på Gaupatutten folkehøgskole, 

årgang 1976! 

Rybak sperrer øynene opp, han har ikke 

helt mistet dådyrteken. 

– Sa du eks-russer?! Jeg er fra 

Hviterussland og vil ikke assosieres med 

en slik spionslamp. Jeg er født og oppvekst 

her i Norge, og har spilt brureslåtter og 

annet norsk materiale nettopp for å tekkes 

den gjengse nisse! 

Askeladden småløper avgårde og man 

kan såvidt høre ham snakke om en spillejobb 

på en jASKAfé. Inntektene går til 

Tiedemans Tobakk som ligger i seriøs 

aske. Politiet dukker opp med hentede 

forsterkninger. Det er duket for et realt 

bASKEtak.SP 

oppe i en av brakkene, der de blant annet 

knuste en komfyr til bitene var små som 

pengestykker.» (1910) 

«Inde på Rosenborg hender der meget 

mystiske ting i de mørke vinternetter. 

Tildels er det vel så at folk der inne er 

mer anlagt for det mystiske enn folk 

andre steder i byen. En gammel kone og 

senere en skomaker har vært hjemsøkt av 

bankeånder. Folk er så skremt at de har 

påkalt politiassistanse. Etter noen netters 

patruljering avslørte politiet mysteriet – 

de pågrep en mann med bankemani, der i 

nattens mulm moret seg med å skremme 

folk opp av deres uskyldige søvn.» (1906) 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng) 

Pedonaziundervisningssjokk ved HiST 

Pedonazisykepleier (80) kom rekende ut av skapet ved Avdeling for helse- 

og sosialfag ved HiST - bokstavelig talt. 

«Klubbleder» Brynjulf Luring er i ekstase 

etter å ha oppdaget hvordan høgskolen 

kan spare inn på de enorme utgiftene. 

«Eksterne» og mildt sagt omstridte forelesere 

har blitt hyret inn, for å forelese 

gratis for barnevernspedagogstudentene, 

deriblant nazipedosykepleier og sektleder 

Paul Schäfer. 

– Jeg mener, vi har mye å lære. Hvor 

mange av studentene kan si at de har 

kjennskap til nazipedoproblematikk, spør 

klubblederen retorisk. 

Det er ikke bare sektleder Paul Schäfer 

(88) som har blitt leid inn. I rekken av 

eksterne forelesere finner vi kjente navn 

som biskop Müller, Terje Søviknes. 

– Disse har i tillegg tatt på seg den 

oppgaven de administrativt ansatte sliter 

med når vi er underbemannet, nemlig en 

grundig og praktisk orientert oppfølging av 

studentene, blunker Luring freidig. 

– Det lukter reke - IGJEN 

Etter positive tilbakemeldinger fra 

ledelsen på besparelsene i utgifter, var derfor 

sorgen stor da rekelukta sivet ut fra et av 

grupperommene i morges. Det skulle vise 

seg at Schäfer beklageligvis hadde glemt 

sin rekeallergi i et uoppmerksomt øyeblikk. 

Både lukta og rotet som fulgte da 

den livløse kroppen braste ut, akkompagnert 

av en haug med rekeskall, 

resulterte i nok en utgiftspost for den utsatte 

studieinstitusjonen. 

– Vi har henvendt oss til NTNUI for forslag 

på rimelige løsninger for å håndtere uønsket 

rekelukt, men har foreløpig ikke fått svar, 

kan rektor Trond Michael Andersen ved HiST 

informere. 

På telefon kan leder i NTNUI Sjur Øyen 

likevel avsløre at en løsning er på vei. 

– Vi har også våre frivillighetsarbeidere her 

på sentrene. Jeg kan si så mye som at de 

også er glade i reker, sier han på telefon.SP

RetURaDResse 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 trondheim 

ØYEBLIKK – Bilder fra medarbeidere i Under Dusken 

Volvo: 

BaKtanKEr 

ting er ikke alltid slik de ser ut. 

Fotograf: Eirik Indergaard 

Det er slutt 

Eg hugsar fyrste gong eg verkeleg såg kor fin 

du er. Eg stod oppe ved festninga, og medan eg 

kika mot tårnet på nidarosdomen såg eg deg 

kome mot meg. Det var seinsommar, september, 

den oransje sola låg i horisonten, og dei same 

fargane var å sjå i deg. Du smilte mot meg. Det 

var då eg kjente at eg hadde gode år i møte. 

tenk at det er sju år sidan no. Eg var eit ungt 

og usikkert bygdebarn, medan du var tryggleiken 

sjølv, og eit bysbarn av beste sort. Du 

fekk meg til å føle meg heime, og du lova å ta vare på meg. 

Difor kjente eg meg trygg når eg gjekk åleine over Elgeseter 

bru ein sein laurdag, og når eksamenskarakterane var eit 

stykke ut i alfabetet visste eg at det kom til å gå bra likevel. 

Det var du som lærte meg dette. 

Difor kvir eg meg for å seie dei tre orda eg snart må 

seie. trudde du at det skulle vere oss to for alltid? Det 

heldt jo på å gå gale allereie for nokre år sidan, men vi 

fann ut av det, eg fann tilbake til deg. Ferieflørtar har det 

òg vore, som regel han frå Vestlandet, men det har òg vore 

andre. Dette har eg vore ærleg om, eg har spelt med opne 

kort, og du har vore så forståingsfull. Du har sett at eg har 

vore usikker, at eg slit med å ta valet, likevel har du aldri 

pressa meg. Du har berre gleda meg med dine gode sider, 

dei sidene eg kjem til å hugse for alltid. Du har alltid hatt 

eit skiftande lynne, men dagane som kom med regn og 

tore vart fort gløymde når vi sat i solsteiken på festninga 

og skoda ut over ditt rike. Du har definitivt endra meg, og 

eg har vorte vaksen i lag med deg. 

Men det var ikkje åra som har vore eg ville prate med 

deg om no, det er åra som skal kome. Og dessverre må 

dei åra gå vidare utan deg. Eg skal flytte, og det er jo ikkje 

akkurat som om eg kan ta deg med meg. Men minna, minna 

vil eg alltid ha. Og eg kan berre håpe at nye kjenningar vil 

ta vare på deg, og glede seg over deg på same måten som 

eg har gjort. For mitt kjære trondheim, no er det slutt, i 

alle fall for denne gong. 

skjoldmøy

6 Føler seg ForFulgt - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?