les hele bladet

nmio.no

les hele bladet

En ny tid for misjon i Øst

Jeg hadde nok bange anelser,

men det gikk helt fi nt å fl y med den

25 år gamle, slitne Tupolev-maskinen

til byen Mineralnye Vodi (betyr

mineralvann!) i Stavropolregionen

i Sør-Russland.

Kabardino-Balkaria

Nord-Ossetia

Stavropol

FINLAND

Moskva

KASAKSTAN

Bildet Det er blitt ny giv i menigheten i Balikovsky.

Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

Ankomsthallen minnet mer om en litt

dårlig garasje enn en innretning for

sikkerhetssjekk og mottak av bagasje.

Sammen med russeren Pavel Tokarchuk

(29) som fungerte som tolk, skulle jeg

få treffe våre misjonærer i Kaukasus og

bli kjent med vår samarbeidspartner,

Association of Spiritual Renewal (ASR),

som arbeider med å plante menigheter i

denne regionen.

ATLANTERHAVET

RUSSLAND

MONGOLIA

KINA

Balikovsky: Bolighus og kirkebygg i ett.

Misjonær Anatolij Gavrilienko tar i mot

oss og viser stolt fram menighetens nyinnkjøpte,

lille hus. Det tjener både som

bolig for hans barnerike familie og som

kirkebygg. – Det er fortsatt mye som må

gjøres, forteller han og peker på taket.

– Vi fi kk det billig og folk i landsbyen

hjelper gjerne til, også de som ikke tror.

De fl este er glade for at noe skjer i

Misjonsstrategi

ASR har som mål å bidra til å gjenoppbygge

kirken og revitalisere det åndelige liv etter

70 år med kommunistisk-ateistisk

propaganda i det tidligere Sovjet.

Misjonærene reiser først til en by eller

landsby for å undersøke om det er

grunnlag for å starte opp et arbeid eller

skape nytt liv i det lille som måtte fi nnes

av kristen virksomhet. Mange steder er

det kun noen få eldre mennesker som

holder fast på troen og ber. Heller ikke

Den russisk-ortodokse kirke er å se

over alt på landsbygda. Kirkehuset står

kanskje der og forfaller som så mange

andre bygg, men det fi nnes ingen prest.

Misjonærene samarbeider med dem

som gjerne ønsker at det blir etablert et

kristent arbeid på deres hjemsted. De

innbyr til møter i hjemmene, forkynner

evangeliet og forteller om sine planer og

visjoner. Etter hvert som fl ere kommer

til, blir behovet for et kirkebygg stort.

landsbyen. Det meste ligger nede og

folk er fattige, forklarer han. Da familien

fl yttet hit for et halvt år siden var det sju

medlemmer i menigheten. Nå er det blitt

20 voksne og omtrent 60 barn og ungdommer.

Også en del av foreldrene til

de muslimske barna ønsker å høre mer

om Jesus, forteller misjonæren.

– Til å begynne med gikk det rykter

om at vi drev med barneofringer, men

så inviterte vi ordføreren hit. Han ble

begeistret for det han så og hørte.

Nalchik: Ledertrening er nøkkelen til kirkevekst

Barnesekretær Marina Kodasjeva har

drevet kristent barnearbeid i storbyen

Nalchik i republikken Kabardino-Balkaria

i ti år. Det begynte med søndagsskole

og fortsatte med leirarbeid.

– Nå er den store utfordringen å drive

oppfølging av alle dem som har vært på

leir. Skal vi klare det, må vi ha fl ere ledere,

sier Marina. Hun har reist rundt til kirkene

og holdt seminarer for potensielle ledere.

– Å holde leir i dette området er ikke

bare enkelt, sukker Marina. I denne

republikken er de etniske motsetningene

ganske sterke, og det skaper en

del problemer. Jeg er selv russer, men

gift med en kabardiner. Russerne er ofte

upopulære fordi de blir sett på som et

herskerfolk. Et eksempel: I fjor spilte

kristne, russiske gutter fotballkamp mot

noen muslimske kabardinere. De russiske

vant, og etterpå ble de alle banket

opp av kabardinerne. Likevel har vi sett

mange eksempler på at hvis vi klarer å

jobbe med å skape forståelse, så går det

greiere. Det er også veldig viktig for oss

misjonærer å bruke kristne kabardinere

i arbeidet. Det styrker vår troverdighet

overfor denne folkegruppen.

mobb gått til angrep og revet ned teltene.

– På leir klarer vi å overvinne både

kulturelle og språklige barrierer, men det

er tøft for en kabardinsk ungdom å stå

fram som kristen. Ofte opplever familien

dette som et svik, forteller Marina. Akkurat

nå arbeider hun med en gruppe på syv

slike ungdommer. – Det er spennende å

få følge dem i utviklingen mot en kristen

identitet uten at de behøver å skjære over

sine nasjonale og kulturelle bånd, sier hun.

Misjonærene i Nalchik merker presset på

andre måter også. – Å bygge en moské

er ingen sak i denne byen, men å leie et

sted for å etablere et kristent bibliotek byr

på store problemer, sukker hun.

Misjonærene merker tydelig bevisstgjøringen

blant muslimene etter 11.

september 2001. Det krigsherjede

Tsjetsjenia ligger bare 15 mil unna, og

denne konfl ikten setter også sine spor

i dette området. Misjonærene har gjort

mye for å hjelpe tsjetsjenske fl yktninger.

Mange barn som har bodd på gata, er

blitt hjulpet med mat og klær, og selv

om de fl este fl yktningene nå er sendt

tilbake, arrangerer misjonærene fortsatt

egne leirer på dagbasis i området der

fl yktningene i Nalchik holder til. – Flere

av tsjetsjenerne kom også til tro på

Kristus, kan de fortelle.

Bildet Ikke alle er glade for at kirken er i

vekst, forteller barnearbeider Marina Kodasjeva (t.v.)

I det enkle kirkerommet står to benker

med et lite bord i mellom. Misjonærkona,

Natasja, varter oss opp med te og kaker.

Snart kommer sangbøkene og gitaren

fram. Små og store synger av full hals.

De synger om Jesus, han som gjør alle

ting nye. Folk på gata har hørt musikken

og kommer inn. Alle blir inkludert og får

en sangbok i hånda.

Ikke alle er glade for at kirken er i vekst. Før

– Dette er som en drøm for meg, fortel-

sommeren var misjonærene på jakt etter et

ler en eldre dame. Hun har lenge bedt

trygt sted å arrangere leirene. Tidligere har

om at det skulle bli liv i menigheten

igjen. Gud har hørt hennes bønner!

4 Ropet fra Øst nr.5 2003 Ropet fra Øst nr.5 2003 5

More magazines by this user
Similar magazines