Valdres landbruksnytt

Nr.3 

2008 

VALDRES LANDBRUKSNYTT 

Valdres landbruksnytt 

Tema: Kjær knoll - eple, 

kanteføl, potet 

Innhald: 

Verdt å være vert s 3 

Ein strålande landbruksdag s 4 

Potetkåseri s 8 

Potetdag på Løken s 10 

Kjøttbeinmjøl s 14 

Gjødselpriser s 17 

Endring av regionalt miljøprogram s 18 

1

leiar 

Ein dag for Landbruket 

”Det trengst kjærleik til krøter og åker. Det trengst viljekraft til 

arbeid og slit. Det trengst å kjenne ansvar for fjell og bygd – og 

få nye krefter til å fløta hit. 

Det trengst glede over blåe åsar. Det trengst glede over velstelt 

gard. Det trengst glede over gamle stølar. Det trengst glede over 

Valdres, Valdres vår eigen dal. 

Det trengst glede over grøne jorder. Det trengst glede over 

blanke kyr. Det trengst glede over friske vindar. Det trengst glede 

over skog og myr.” 

Dette var noko av det Kirsten Inga Kamrud sa i prologen ho 

heldt på Landbruksdagen i fjor. Ho får sagt mykje om kva me 

vil med Landbruksdagen i Valdres. Me vil formidle at Valdres 

treng eit sterkt landbruk, og me vil spreie glede og stoltheit 

over det me driv med i landbruket. 

Den tredje Landbruksdagen som vart halde i år syner at 

arrangementet tek til å finne si form. Heile landbruksmiljøet 

stiller opp og viser mykje av det ypparste me har både når 

det gjeld husdyr og matprodukt. Og det store og myldrande 

engasjementet gjer at alle som kjem på Landbruksdagen kan 

trivast og få ein opplevingsrik dag. 

2 


Hvorfor velge lokalt? 

Valdres Gjensidige Brannkasse har i over 100 år gitt folk 

i Valdres økonomisk trygghet. Vi er et lokalt selskap som 

møter deg med kunnskap og forståelse. 

Helge Wetlesen 

Område: Etnedal og Sør-Aurdal, 

samt Nord-Aurdal sør for Fagernes. 

E-post: helge.wetlesen 

@gjensidige.no 

Lars Øystein Halden 

Område: Vang og Vestre Slidre, 

samt vestre del av Nord-Aurdal. 

E-post: lars.oystein.halden 


Ønsker du mer info. om våre tjenester 

eller et uforpliktende tilbud, kontakt 

en av våre landbruksassurandører. 

Me trur at Landbruksdagen kjem til å vere ein viktig samlings- 

og formidlingsstad for landbruket i åra framover. Den 

gledelege gåva frå det oppløyste Valdres plantelag på 86 000 

kroner er med på å styrkje plattformen for Landbruksdagen. 

Takk til alle dykk som har bidrege på mange ulike måtar til å 

få til ein ny, svært vellukka landbruksdag! 

Magnhild Strand 

Koordinator for Landbruksdagen dei siste to åra 

Neste nummer av Valdres landbruksnytt kjem veke 49. 

Frist for å levere stoff som skal vere med i bladet er 19. 

november. Valdres forsøksring, Volbu, 2940 Heggenes. 

E-post: valdres@lfr.no. Telefon: 613 42 982 

Redaktør: Magnhild Strand 

Trykk: Mariendal offsettrykkeri, Gjøvik 

Layout: Gunhild Bergene 

Framsidefoto: Fesjå; Ole Bjarne Strømmen 

Potetplukking; Odd Helge Nysveen 

Jostein Schlytter 

Område: Øystre Slidre, samt 

Nord-Aurdal nord for Fagernes. 

E-post: jostein.schlytter 


Anna Bakken 

Kontorsalg og service av skadeforsikringer, 

privat og landbrukskunder. 

E-post: anna.bakken 


Tlf. 61 34 76 00 – Faks 61 34 76 01 

www.valdres-brannkasse.no

Verdt å være vert 

Av Ingjerd Thon Hagseth 

Daglig leder OPUS Valdres 

Å gi service er å gi en tjeneste, å gi 

god service betyr at det er kvalitet på 

denne tjenesten. Det er det personlige 

møte med mennesker som gjør at du vi 

si at du opplever god service. Du får en 

følelse av å ha fått noe «attpå». Service 

er ikke noe en blir ferdig med før lunsj 

på tirsdag eller har sesongsalg på to 

ganger i året. 

Vi inngår alle hver dag i byggearbeidet av merkevaren 

Valdres. Service er en del av grunnmuren i dette byggverket. 

Det hver enkelt av oss gjør, er med på å skape omdømmet 

til regionen vår. I Valdres er vi mange som tilbyr varer eller 

tjenester, og mangfoldet av gode ”servicebedrifter” er stort. 

Vi må markedsføre og selge for å overleve. 

For å gi et fundament og for å formidle kunnskap og 

smakebiter av det som finnes av «godsaker» i Valdres, kjøres 

det kurs for alle som jobber med service på en eller annen 

måte. 120 personer fra en utvidet servicenæring ble godkjent 

som Valdresverter i vår. Kurset samlet representanter fra 

landbruk, reiseliv, handel, kultur og det offentlige. Etter 

en evaluering med et stort antall tilbakemeldinger, svarer 

samtlige deltakere at de vil anbefale kurset for andre, - noe 

som gjør at arrangørene tillater seg å kalle det en suksess. 

Valdresvert-kurset er kompetanse- og vertskapskurs for 

næringsliv og offentlig virksomhet, og går over 16 timer. 

Målet er høgere servicegrad for dalens gjester, økt inntjening 

for bedriftene samt en tryggere betjening med bredere 

kunnskaper. Statens Landbruksforvaltning, Valdres Natur- og 

Kulturpark og Oppland fylkeskommune har bidratt for å få til 

dette løftet på tvers av næringene i Valdres. 

Gjennom Valdresvert-kurset ønsker vi å gi økt kunnskap om 

Valdres som region og bidra til å få flere med på laget til å 

bygge merkevaren Valdres. Kurset inneholder smakebiter 

av merkevaresatsingen i Valdres, kurs i salg og service, 

kulturaktiviteter og severdigheter, presentasjon av landbruket 

i Valdres, lokalprodusert mat, lokalhistorie, aktiviteter og 

opplevelser en kan finne i regionen. 

Målet må være at god service inngår som en del av 


«allmenndannelsen» vår, og sitter som en refleks i ryggmargen. 

Sjansen for å møte en valdresvert med kunnskap om både 

service og regionen Valdres vil etter hvert bli stor. Målet for 

2008 er at hele 1% av Valdres sine innbyggere har tatt kurset. 

I framtiden vil vi at Valdres skal være spesielt kjent for sin 

gode service og med kunnskap og holdninger som løfter 

produktet Valdres. Når «valdresservicen» er et begrep, har vi 

kommet langt i merkevarebyggingen av Valdres. 

I november kommer nye muligheter til å bli godkjent 

Valdresvert, med kurs både på dag- og kveldstid. Valdresvertkursene 

i høst følges opp med eget kurs i salg, i service, 

førstehjelp og ”kokke-kurs” hvor deltakerne både får 

mulighet til å lage mat av lokalproduserte råvarer, og ikke 

minst få informasjon om hvor man kan skaffe dette. I tillegg 

kommer Valdresmusea med et høyskolestudium i mat og 

mattradisjoner rett over nyttår. 

Betydningen av landbruket i Valdres er i en særstilling, og OPUS 

har en særskilt satsing mot landbruket, både det tradisjonelle 

og de som ønsker å tenke utradisjonelt. Ut fra signaliserte 

behov ønsker vi å tilby et kurs i grønn omsorg i vår. Vi er 

også i dialog med landbruksorganisasjonene, forsøksringen 

og Løken for å få innspill på utvikling av skreddersydde 

kompetansetilbud til landbruket som helhet. Utfordringen går 

hermed til dere alle som har landbruksskoen på. Ta kontakt! 

Mjølkerampe hos Mette Overdevest. Foto: Geir Norling 

3

4 


Ein strålande landbruksdag 

Av Magnhild Strand 

Valdres forsøksring 

The Gamasamas heldt konsert. Bandet består av Tor Myrvold Hegge, Sondre Aastveit, 

Syver Myrvold Hegge , og Harald Østlund . Dei spela 50-60 tals musikk. Namnet 

Gamasamas kjem frå stølen Gamasama ved Yddin. Foto: Hanne Bergene 

Drygt 1000 born og vaksne løyste billett 

for å delta på Landbruksdagen 2008. 

I tillegg var det ca 160 personar på 

dugnad, og eit tilsvartande tal utstillarar 

og andre bidragsytarar. Dagen var grå 

frå morgonen, men då solgløttane kom 

utpå dagen kosa alle seg. 

Tradisjonen tru stilte Sælshagane 

gråtassforeining opp med 

vetrarantraktorar og laga eit flott opptog 

frå Fagernes og inn på museumsplassen. 

Nytt av året var ein gamal brannbil frå 

Øystre Slidre brannvesen. Fyrst i toget 

kom ein staseleg køyrehest. 

Inne på museet var det eit yrande liv av 

aktivitetar, og det såg ut til at alle fann 

noko som passa for dei. Dei yngste 

køyrde tråtraktorar, plukka 

poteter, køyrde hest eller såg 

på kalvane. Ungdomane kunne 

vere med på konkurransar hjå 

4H, sjå på motorsagshow med 

Bygdeungdomslaget og høyre 

konserten med The Gamasamas. 

Dei vaksne høyrde på potetkåseri, 

såg på gjetarhundoppvisning eller 

prøvde seg på å eksteriørdømme kyr. 

24 lokale matprodusentar, 

samvirkeorganisasjonar og faglag 

hadde bodar der dei selde produkt, 

Marit Hougsrud selde mais. Framom 

ser vi boden til Sau og geit. Foto: Magne 

Mjøs 

delte ut smaksprøver og informerte om 

verksemda si. Nytt i år var samarbeidet 

med ”Bønder til Torgs”. Dei hadde 

ei samordnande rolle for ein del av 

utstillarane, og hadde laga eit spørjeark 

der publikum måtte innom mange av 

bodane for å finne svar på oppgåvene. 

Steinar Erland Bakken stilte med ein staseleg køyrehest . Foto: Gunhild Bergene.

Feiring av potetåret 



Eple, kanteføl, potet – kjær knoll har mange namn var temaet 

for årets Landbruksdag. Museumsbonden, Knut Biribakken, 

hadde sett potetåker med dei tre sortane Svart Valdres, 

Eigenheimer og Troll på museet, der born og vaksne kunne 

kome og plukke. Bioforsk Øst Løken og Valdres forsøksring 

hadde laga utstilling med 14 ulike potetsortar. 

I Slidrehuset var det utstilling av potetarbeid laga av 

skuleborn i Valdres. Heggebø skule 1.-4. trinn vart utpeika 

til å ha den mest allsidige og beste utstillinga. Elevar og 

lærarar hadde starta på våren med å lage eigen potetåker 

på skulejorda. Dette vart grundig dokumentert gjennom ei 

ljosbileteframsyning. Av potetene hadde dei mellom anna 

laga potettrykk på kort og t-skjorter, potetsuppe og lomper. 

Dei hadde samla dikt om potet, kunstverk med potet som 

tema og laga potetkokebok. Høre skule og Reinli skule hadde 

også laga fine utstillingar som vart premiert. 

Rå og kokte poteter. Svart Valdres (bak), Eigenheimer (t.v.) og 

Blå Kongo (t.h.). Foto: Odd Helge Nysveen 

Heggebø skule hadde ei allsidig utstilling av potetarbeid. 

Foto: Magne Mjøs 


Nils Garvik vann Valdresmeisterskapen i potetskrelling. 

Foto: Magne Mjøs 

Åtte personar stilte til dyst i Valdresmeisterskapen i 

potetskrelling. Nokon hadde godt treningsgrunnlag og stilte 

med eigen med potetskrellar. Det viste seg å vere lønsamt. 

Konkurransen var slik at alle fekk tildelt 2 kg poteter i ei bytte 

med vatn. Så gjaldt det å skrelle størst mogleg mengde 

poteter i løpet av 3 minutt. Berre poteter som var ordentleg 

skrelt vart godkjent av dommarane. Dei tre beste skrellarane 

går vidare til NM i potetskrelling på Hamar 11. oktober. 

Resultatet vart slik: 

1. Nils Garvik 880 g 

2. Marielle Karlsson 540 g 

3. Oddbjørg Rakkestad 460 g 

Reinli skule hadde mellom anna laga desse fantasifulle 

potettrolla. Foto: Odd Helge Nysveen 

5

Brei bufeutstilling 

Bufeutstillinga hadde 14 kyr av sju ulike rasar. Det var NRF, 

Sida trønder/nordlandsfe, Telemarksfe, Vestlandsk raudkolle, 

Østlandsk raudkolle, Dølafe og Jersey. 

NRF-kua Viola frå Ulven/Ringestad samdrift i Røn vart kåra til 

beste ku på utstillinga. I alt fire kyr fekk 1. premie: 

327 Svarthauga 

Eigar: Bjødnsplassen Samdrift 

Harmonisk ungku, litt kuhasa, godt festa jur med god 

speneplassering. 

Kropp og bein 8 poeng - Jur og spenar 4 poeng 1. premie 

293 Lykkeros 

Eigar: Kåre Skogstad 

God STN type, litt skarp og uryddig rygglinje, gode bein, 

bollejur med god speneplassering. Kropp og bein 8 poeng 

- Jur og spenar 4 poeng 1. premie 

156 Vårlin 

Eigar: Tore og Oddny Ruud 

Høgstilt ku med god djubde, hellande kryss med god 

breidde, gode bein, velforma jur med god speneplassering 

(liten mellomspene) Kropp og bein 8,5 poeng - Jur og spenar 

4 poeng 1. premie 

6 


Helga Thorvik Ulven med beste ku på utstillinga, nr. 313 Viola. Foto: Magne Mjøs 

Kjetil Opheim hadde teppe over ryggen på kalven sin. 

Foto: Ole Bjarne Strømmen 

313 Viola 

Eigar: Ulven / Ringestad samdrift 

Djup / harmonisk type, gode bein, stort traujur med gode 

fester, noko stor speneavstand, tynne spenar. Kropp og bein 

8,5 poeng - Jur og spenar 4,5 poeng 1. premie Utstillingas 

beste ku

Velstelte kalvar 

Elleve ungar hadde teke vegen til Landbruksdagen med ein 

kalv dei ville mønstre. I kalvebingen ned mot Strandefjorden 

vart det gjort eit grundig forarbeid i timen før mønstringa. 

Kalvane vart greidd og pussa med stor omsut slik at dei 

skulle ta seg fint ut. Mønstrarane vart delt i to klassar, ein for 

nybyrjarar og ein for vidarekomne. For å kome i klassa for 

vidarekomne måtte både mønstraren og kalven vise at dei 

var godt samkøyrde og hadde god kontroll på mønstringa. 

Kristian Kollstad Furulund med kalven Mairos vann klassa for 

vidarekomne. 

Andreas Rødningen med ein fin, ljos kalv. Foto: Ole Bjarne 

Strømmen 


Desse deltok i kalvemønstringa: 

Magne Olaf Ruud, 8 år med kalven Staslin 

Kristian Kollstad Furulund, 10 år med kalven 454 Mairos 

Lars Torger Kollstad Hovi, 15 år med kalven 463 Solan 

Sander Fjelltun, 9 år med kalven 456 Maikøll 

Ørjan Fjelltun, 7 år med kalven 460 Gulldokka 

Kristin M. Bakkene, 11 år med kalven Nr. 217 

Andreas Rødningen, 6 år med kalven Nr. 650 

Kristin Lie, 10 år med kalven August 

Birgit Liekren Hovi, 8 år med kalven Nr. 581 

Svein Liekren Hovi, 14 år med kalv Nr. 582 

Kjetil Opheim, 9 år med kalv Nr. 464 

Landbruksprisen til Haldor Ødegård 

Haldor Ødegård fekk Landbruksprisen. Foto Gunhild Bergene 

Landbruksprisen for Valdres 2008 vart tildelt Haldor Ødegård 

for måten han driv eigen gard på og for det engasjementet 

han legg ned for å betre tilhøva for gardbrukarar flest. Haldor 

Ødegård var blant dei fyrste som bygde lausdriftsfjøs i Valdres. 

Han har satsa på stålsilo for konservering av grovfôret, han 

har sett opp moderne mjølkestall på stølen, og han driv med 

hytteutbygging for å få meir aktivitet i bygda. Då meieriet på 

Fosheim var truga av nedlegging, var Haldor ein av dei som 

engasjerte seg sterkt og var med på å få til ei sikrare framtid 

for Fosheim. 

Sist vinter tok Haldor initiativ til oppropet ”Er landbruket 

livskraftig nok til å forsyne Norge med mat?”. Oppropet var 

stila til landbruksministeren, og inneheld ei bekymring for 

utviklinga i landbruket, og eit krav om betre rammevilkår for 

næringa. Om lag 135 norske kommunar har slutta seg til og 

sendt oppropet til landbruksministeren. Sentralebondeleiarar 

meiner oppropet med støtte frå så mange kommunar, var 

med og påverka det siste landbruksoppgjeret. 

7

Gode valdrisar og tilreisande! 

Potetåret 2008 har komi til 

innhaustinga. 

Poteten, kantøffelen, jordeplet 

– lokalnamna på denne veksten er 

ulike etter kvar vi er i landet. Ordet 

potet har vi forresten fått frå engelsk. 

Engelskmennene fekk ordet frå spansk 

og spanjolane tok med seg ordet frå 

Latin-Amerika. Og da er vi ved opphavet 

til poteten og potetdyrkinga. 

Den ville poteten veks i Sør-Amerika. 

Når inkaindianarane i Peru og Chile tok 

til å dyrke poteter, veit vi ikkje. Men da 

spanjolane erobra Inkariket på 1530talet, 

var det ikkje berre gull og sølv dei 

fann. I lasta på turen over att til Europa 

hadde dei òg med seg poteten. Dei 

fyrste frøpotetene. Og for europearane 

vart denne nye matveksten det mest 

verdifulle som nokon gong har komi frå 

Amerika. 

Etter kvart som potetdyrkinga vart 

utbreidd, vart hungersnaud og 

feilernæring borte. Poteten viste seg å 

8 


Potetkåseri på Landbruksdagen i Valdres 

Av Olaf Nøkleby 

Rektor ved Valle vidaregåande skule 

vera tilpassingsdyktig. Han var rimeleg 

lett å dyrke. Han gav stor avling. Han 

var næringsrik og rik på vitamin og 

mineralar. Og ikkje minst gav poteten 

europearane nok C-vitamin. 

Frå dei fyrste potetene kom til Spania 

går det nesten 200 år før vi høyrer om 

poteter her i landet. Ingen veit eksakt når 

den fyrste potetknollen kryssa grensa til 

Noreg, eller kven som hadde han med 

seg. Men i ei hagebok – ”Horticultura” 

– som ein Kristian Gartnar gav ut i 

Trondheim i 1694, er poteten nemnd. 

Og vi høyrer om potetdyrking fleire 

stader i landet på 1740- og 50-talet. 

Det var folk som hadde vori i utlandet 

– soldatar, glasverksarbeidarar, sjøfolk, 

handelsfolk og embetsfolk som hadde 

med seg dei fyrste knollane. 

Men når kom poteten til Valdres? Det 

er eit godt spørsmål, som ingen kan 

gi noko absolutt svar på. Det må bli så 

nokonlunde. Det vi veit er at presten i 

Slidre, Hermann Ruge, fekk frøpoteter 

av presten Atche i Lærdal ein gong 

mellom 1750 og 1760. 

Poteten kjem frå Sør-Amerika.Her frå ein marknad i Peru. Foto: Kirsten Børup Sørensen 

Hermann Ruge på preikestolen i 

Slidredomen. Illustrasjon frå ”Potetboka” 

av Olav Nordheim og Mikael Holmberg 

Potetdyrkaren Hermann Ruge var i 

godt selskap. Prestane på 1700-talet 

levde og virka i ein tidsperiode vi kaller 

opplysningstida. Dei var interesserte 

i naturfag og folkeopplysning. Dei var 

like mykje opptekne av at sokneborna 

skulle ha materiell framgang som av 

det åndelege. Ein god karakteristikk av 

prestane i opplysningstida har Henrik 

Wergeland gitt oss i diktet Eivindvik. 

Der seier han om presten Dahl i 

Eivindvik at han tvang ”brød av sten og 

ånd av striler”. 

Presten dreiv som regel ein av dei beste 

gardane i bygda. Mange prestar var 

ivrige gardbrukarar som både forbetra 

jordvegen på prestegarden og prøvde 

ut nye vekstar. Dette gjorde dei både 

for å auke si eiga inntekt og for å vise 

bygdefolket korleis dei kunne drive 

jordbruk og få meir mat. 

Det er ikkje så merkeleg at det fyrst 

og fremst var prestane som prøvde å 

få folk til å dyrke poteter. Dei såg så alt 

for godt at det vart stadig fleire folk i 

bygda, og at nauda til sine tider var 

stor. 

Potetprestar har ettertida døypt 

dei prestane som misjonerte for 

ein ny kulturvekst. I dag ville vi kalt 

dei innovatørar, gründarar eller 

entreprenørar. Folk som tør å tenkje 

nytt.

Det er mange som har fått 

heiderstittelen ”potetprest” knytt til 

namnet sitt. For det er ein heiderstittel. 

Fyrste potetpresten var Hermann Ruge 

i Slidre som dyrka poteter på 1750-talet. 

Han ikkje berre dyrka poteter, han skreiv 

om potetdyrking og om korleis ein kan 

bruke poteter. I 1762 fekk Hermann 

Ruge gitt ut eit lite skrift med tittelen 

”Forslag om Plandteringer til at lære at 

lætte Hungerens Nød”. Det var fyrst og 

fremst poteten han skreiv om. 

Etter kvart vart poteten ein del av det 

vanlege kosthaldet. Når poteten vart 

fast følgje på middagstallerkenen i alle 

heimar, veit vi ikkje. Det er truleg at 

hardåra fyrst på 1800-talet gjorde sitt for 

å få folk til å eta noko nytt. Da poteten 

fyrst slo gjennom, må det ha gått fort. 

I 1835 var potetproduksjonen oppe i 

nesten 200 kg per innbyggar. I 1865 

hadde dette auka til langt bortimot 300 

kg. 

Historikaren Tore Pryser seier at 

innføringa av poteten i det vanlege 

kosthaldet var det viktigaste som 

skjedde tidleg på 1800-talet. Poteten 

fekk meir å seia for folk flest enn 

Grunnlova frå 1814 og sjølvstende og 

demokrati. Grunnlova feirer vi kvar 17. 

mai. Poteten feirer vi i år 2008, fordi 

FN har vedteki at 2008 skal vera det 

internasjonale potetåret. 

I dag er poteten den tredje viktigaste 

matveksten i verda. Det er berre kveite og 

ris som gir menneskeætta meir næring. 

Og poteten er på frammarsj. Det blir 

dyrka 25% meir poteter i dag enn fyrst 

på 1990-talet. Medan potetdyrkinga 

har gått nedover i industrilanda, har det 

auka på i utviklingslanda. I dag er det 

Kina som dyrkar mest poteter – over 

ein femtedel av all potetproduksjonen 

i verda skjer i Kina. 

Her i landet auka potetproduksjonen 

jamt og sikkert frå tidleg på 1800-talet 

og fram til 1940. Men produksjonen 

per innbyggar heldt seg jamt på 300 

kg for året. Det fyrste krigsåret gjorde 

produksjonen eit skikkeleg byks 

oppover, og produksjonen kom godt 

over 400 kg for kvar nordmann. Og på 

det nivået heldt potetproduksjonen 

seg på heilt til midt på 1960-talet. 


Alle hadde vi eit forhald til poteter. Alle 

som kunne, dyrka poteter. Somme berre 

til husbruk, andre til mat for både folk 

og dyr – og totningane dreiv stort med 

både spritproduksjon og potetmjøl 

attåt matpoteter til seg sjølve og til 

byfolk. 

Alle åt vi poteter til middags. Mang ein 

julegris vart feita opp på poteter. Ku og 

geit og sau fekk poteter. Og poteten vart 

brukt til både akevitt og dyrlegesprit, til 

potetmjøl og seigmenn. 

Da Einar Gerhardsen-epoken var over, 

var det òg slutt på storheitstida for 

poteten. I dag ligg avlinga på rundt 

400.000 tonn for året. Det er omtrent ein 

tredel av avlinga i toppåra, og berre 80 

kg i gjennomsnitt for kvar nordmann. 

Alle var vi med på potetplukkinga i 

1950- og 60-åra. Slik er det ikkje lenger. 

Dei som driv stort med poteter i dag, 

har strengleggar og meir eller mindre 

automatisert opptaksutstyr. Kostnaden 

til dyrkingsutstyr bikkar fort millionen. 

Det krev stort produksjonsvolum og 

effektiv produksjon. 

Og dei som står på opptaksmaskinene er 

ikkje lenger husmødrer og arbeidsviljug 

norsk skoleungdom. I dag talar dei 

fleste som driv med innhaustingsarbeid 

polsk eller litauisk eller ukrainsk. 

Nordmannen har fått andre interesser 

enn potetplukking. 

Men – eg vil attende til FN og potetåret 

2008. Det var litt av eit samantreff at 

det just var i det året FN valde å bruke 

til å rette søkjeljoset mot poteten og 

potetdyrkinga, at prisane på matvarer 

skulle gå rett til himmels. 

Potethausting på Landbruksdagen. Foto: Magne Mjøs 

I 2008 har den globale matvarekrisa 

vori fyrstesidestoff i media. Drøftingar i 

FAO om korleis vi skal bera oss åt så det 

blir nok mat i verda, har fått meir omtale 

og plutseleg vorti viktigare enn global 

frihandel. 

Vi har venta på det lenge – at politikarar 

og folk flest atter ein gong skulle bli klar 

over at det er mat vi lever av. Vi lærte 

det i 1940. Vi vart minna om det i 1973. 

Nå skriv vi 2008. 

Bonden har det viktigaste yrket i verda 

– og vil ha det viktigaste yrket i framtida, 

sa Øystein Dahle, tidlegare styreleiar i 

Den norske Turistforening, i eit intervju i 

Dag og Tid i vår ein gong. 

Han har rett. Alt organisk liv på denne 

kloden er avhengig av den forunderlege 

prosessen som skjer i grøne planter. 

Fotosyntensen kaller vi det. Uorganisk 

materiale blir gjort om til organisk 

materiale. Samtidig blir lufta reinsa for 

CO2. 

Denne prosessen er grunnlaget for 

alt liv. Denne prosessen skjer berre i 

grøne planter. Ingen har greidd å skapa 

organisk materiale av uorganisk på 

kunstig vis. 

Eit par linjer som Hermann Wildenwey 

skreiv i ein prolog på 30-talet er like 

aktuelle i dag som for 70 år sidan: 

Det ble et magert taffel 

om industrien, med kniv og gaffel 

ble alene om å dekke bord. 

Og med det vil eg takke for meg, og 

ønskje oss alle ei god innhausting, med 

mykje sol og god lotørk. 

9

Potetdag på Løken 

Tekst og foto: Odd Helge Nysveen 


Valdres forsøksring og Biofosk Øst 

Løken inviterte 20. august til fagdag om 

dyrking av mat- og setjepotet i Valdres. 

Spesiell vekt vart lagt på utprøving av 

setjepotetdyrking i fjellet, og dyrking 

utan bruk av plantevernmiddel. 

Ottar Martinsen frå Valdres forsøksring 

orienterte innleiingsvis om status 

for potetdyrkinga i Valdres før og no, 

både setjepotet og matpotet. Saman 

med Bioforsk Øst prøver i år Valdres 

forsøksring ut dyrking av setjepotet i 

ulike høgdelag i stølsområda. Desse 

felta ligg på Åbjørstølen 800 meter 

over havet, Yddin 875 meter over havet 

og Herredalen 950 meter over havet. 

Eit referansefelt er anlagt på Bioforsk 

Øst Løken 550 meter over havet. 

Potetsortane Aksel, Asterix og Troll er 

med i desse felta. 

Målet er å undersøkja om ein ved å flytta 

dyrkingsplassen høgare over havet 

kan unngå angrep av sjukdomar, som 

t.d. turrote. Nattefrost er ei utfordring 

i dette høgdelaget, og her kjem 

lokalklimatiske tilhøve sterkt inn. På 

felta er det plasert ut temperaturloggar. 

Setjepoteten frå fjellet vil neste år bli 

brukt som bruksfrø til matpotetdyrking 

nede i bygda, for å undersøkja om 

setjepotetene produsert i fjellet er 

fullgode som bruksfrø. Fysiologisk alder 

på setjepoteten avgjer kor fort den 

spirar og korleis avlingspotensialet er. 

I Norge har vi om lag 200 potetsortar. 

Av desse er 34 sortar med organisert 

setjepotetavl. På verdsbasis er det ca 

4000 sortar, og innanfor EU systemet 

350-400 sortar. 

Kristin Daugstad frå Bioforsk Øst 

Løken er i gang med oppformeiring av 

meristemstiklingar av potetsorten Svart 

Valdres. Det gamle bruksfrøet av denne 

sorten er sterkt befengt med virus, men 

ved bruk av slike stiklingar unngår ein 

at viruset følgjer med til setjepoteten. 

Avlinga frå desse stiklingane skal 

brukast som grunnlag for å dyrke 

10 


setjepoteter i 2009, og i 2010 vil ein 

ha nok frø til å anleggja forsøksfelt. 

I forbindelse med Rakfiskfestivalen 

har det vore in del etterspørsel etter 

sorten. 

Per Møllerhagen frå Bioforsk Øst 

Apelsvoll tok for seg temaet dyrking 

av mat- og setjepoteter utan bruk av 

kjemiske plantevernmiddel. Dette er ei 

stor utfordring. Vi må droppe beising 

av setjepoteten, ikkje sprøyte mot 

ugras eller insekt, Turrotesprøyting 

og nedsviing av riset før opptak må 

droppast. Dei tiltaka vi kan setja i 

verk for å unngå sprøyting er i stor 

grad førebyggjande. Heilt frå val av 

setjepoteter som må vera friske, setja 

godt grodde poteter i varm jord for å få 

rask spiring og høveleg setjedjubde (5 

cm) i gode drillar. Hypping 3-4 gonger 

for å bekjempe ugraset kan vera aktuelt. 

For å bekjempe insekt som teger og 

sikader, kan tildekking med duk vera 

aktuelt, men neppe gjennomførbart i 

stor målestokk. Ikkje legg potetstykket 

inntil jordekantar med mykje busk og 

kratt, her finn insekta skjul. 

Turrote er nok den største utfordringa 

for dei som vil dyrke potet utan 

sprøyting. Viktige førebyggjande tiltak 

her er friske setjepoter og val av sortar 

som er sterke mot turrote på ris og 

knollar. Ved eventuelt større angrep, 

må ein fjerna riset. Risknusing bør 

skje i sollys. Ein time sollys drep 95 % 

Per Møllerhagen er fagleg rådgjevar for 

potetforsøka i fjellet 

av turrotesporane. Opptak bør skje før 

jordtemperaturen vert for låg, ved 8- 

10 gradar. Temperaturen på lageret set 

vi gradvis ned til ca 4 grader rundt 1. 

desember. 

På rundturen ute såg vi på stiklingane av 

Svart Valdres, forsøksfeltet på Løken og 

på eit demonstrasjonsfelt med 7 sortar 

hjå Tor Einar Rogne. Sortseigenskapar, 

bruksområde, dyrkingsteknikk, 

turroteangrep, tidspunkt for opptak og 

potetdyrking generelt vart diskutert. 

Dagen vart avslutta med ei synfaring 

på feltet på Yddin. Vi registrerte at det 

var frodige potetris utan sjukdom eller 

skade av noko slag. Per Møllerhagen 

meinte at fjelltraktene i Valdres kan 

vera eit interessant nytt område for 

økologisk setjepotetproduksjon i 

Sør-Norge. I dag skjer så å seie all slik 

dyrking i Alta. 

Kursdeltakarane såg på eit demonstrasjonsfelt 

hjå Tor Einar Rogne. 

Slik såg dei største knollane av Svart 

Valdres ut inni.


Balansegjødsling er god økonomi 

www.yara.no 

I Norge er Yara aktivt med i utviklingen av landbruket – og har vært det i over 100 år. Blant annet med Fullgjødsel ® som er skapt for å 

optimalisere norske avlinger. En sukessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt. 

Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man 

fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset 

nye fosfornormer og norsk jordsmonn. 

Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila være Fullgjødsel ® i framtiden 

– suksessoppskriften er den samme. 

Strategisk kommunikasjon og design www.stormcorp.no 

11

12 


Kongens gull til Magnus Sandberg 

Tekst og foto: Odd Helge Nysveen 


Underteikna hadde saman med mange andre ære og glede 

av å vera invitert på Grøndalsstølen til Magnus Sandberg den 

15. august i år. Vi forstod at det var store ting på gang utan at 

dette var sterkt publisert. 

I nærvær av fylkesmann, ordførar, næraste familie og 

andre inviterte gjester vart Magnus heidra med Kongens 

fortjestmedalje i gull. Fykesmannen la i si helsingstale spesiell 

vekt på Magnus Sandberg sitt samfunnsengasjement på fleire 

områder, noko ho også gav fleire eksempel på. 

framleis står sterkt, men no meir i retning av å formidla kunnskap 

spesielt om landbruk og tradisjonar, vidare til folk flest. 

Til slutt: God tur på Slottet i møte med Kong Harald, det var 

vel fortent! 

Som tilsette og medlemmer i oppstartfasa av Valdres 

forsøksring kjenne vi Magnus sitt engasjement 

som kunnskapsformidlar. Han var veldig opptatt av 

kunnskapsformidling ut til yrkesutøvarane innan landbruk. 

Kunnskap såg han på som nøkkelen for å forenkle kvardagen 

og betre økonomien til den enkelte bonde. Likeeins såg 

Magnus at ein forsøksring ville vera ein nyttig reiskap for 

bøndene i Valdres. Han var ein av initiativtakarane og ein 

pådrivar i prosessen med å få det heile i gang, han la helle ikkje 

inn årene om forsøksringen kom godt i gang, heile 14 år etter 

oppstarten sat han i leiarstolen. Som ”pensjonist” er aktiviteten 

han framleis på topp, har registrert at kunnskapsformidling Magnus Sandberg med Kongens fortjenestemedalje i gull


Oppdagingsferd i gamal eng- og beitemark 

Tekst og foto: Magnhild Strand 


I slutten av juni, ved dei tidene blomsterengene er på sitt 

finaste, arrangerte Valdres forsøksring to markvandringar 

i artsrike kulturbeite. Me var i Sørre Hemsing i Vang ein 

føremiddag, og me var på Bergatn i Bagn ein kveld. Begge 

stader var Tanaquil Enzensberger kunnskapsrik gaid gjennom 

ulike typar spennande kulturmark. 

I Valdres har me ein god del gamal kulturmark som ikkje har 

vore eigna for moderne drift. Samstundes har me eit aktivt 

husdyrhald med beitedyr som har vedlikehalde gamle slåtte- 

og beitemarker. Mange sjeldne raudlisteartar finst i desse 

kulturlandskapa. Og gardbrukaren kan få ekstra miljøtilskot 

for å vedlikehalde slike marker. 

Finn du gulaks, harerug, dunhavre, tjæreblom, skogkløver, 

tepperot, hjartegras eller kattefot i eng- og beite, er dette teikn 

på at enga har vore i god, kontinuerleg drift i lang tid utan å 

ha vore gjødsla med kunstgjødsel. Ballblom og bekkeblom 

finn me i gamal fukteng. Både i Sørre Hemsing og på Bergatn 

fann me den rosa orkideen marihand som finst på ein god 

del beiter i Valdres. Me fann også marinøkkel, som er ei lita 

bregne som er ekstremt lite tolerant for gjødsling. Båe desse 

står på raudlista som nær truga artar. 

Er det derimot mykje sølvbunke (fuktig eng), finnskjegg (tørr 

mark) eller blåtopp (myr), er det teikn på overbeiting, og 

enga blir meir artsfattig. Bringebær, skogstorknebb, mjødurt 

og hundekjeks er teikn på attgroing. Har skogen og krattet 

allereie fått tak, er det om å gjere å rydde på riktig måte: 

Ringbork ospa og lat trea døy før ein skjer dei ned for å unngå 

rotskot. Ta gradvis ut bjørker, slik at gras og urter får meir ljos. 

Tanaquil Enzensberger viser fram typiske artar for gamal eng. 

Her finn ho den vesle bregnen marinøkkel. 

Me høyrer at det blir færre sommarfuglar og at fleire bieartar 

har døydd ut. Mange av desse insekta er avhengige av å leve 

på heilt spesielle planter. Desse plantene att er avhengige 

av at areala blir hausta gjennom slått eller beite utan sterk 

gjødsling. Slik ser me at mykje heng saman i naturen. Ca 

35 prosent av dei utryddingstruga artane i Noreg finst i 

kulturlandskapet, og landbruket har ei viktig oppgåve med å 

vere med å ta vare på desse. 

Tanaquil anslo enga på Bergatn til å ha rundt 60 artar per kvadratmeter. Det er svært artsrikt. Skogmarihand t.v. 

13

Kjøttbeinmjøl 

Av Gunhild Bergene 


Norsk protein er stadig ute og reklamerer for kjøttbeinmjøl 

som et alternativ til kunstgjødsel. Etter en rask telefon til 

norsk protein på Hamar får vi vite at de er utsolgt for i år. 

Men, det er kanskje muligheter for å bestille til høsten 2009. 

Vi har fått fleire spørsmål om produktet og her får du vite 

litt om gjødseleffekt og bruk av kjøttbeinmjøl. 

Kjøttbeinmjøl 

Kjøttbeinmjøl er et restprodukt frå slakteindustrien som 

varmebehandles ved 133°C for å drepe eventuelle smittestoff. 

Kjøttbeinmjøl som anvendes til gjødsel produseres av 

lavrisikoråvarer. 

Gjødseleffekt og bruksområde 

Kjøttbeinmjøl har et høyt innhold av nitrogen og fosfor, men 

lite kalium. Per 100 kg viser varedeklarasjonen 8,5-10 kg 

Nitrogen, 3,0-5,0 kg Fosfor, 0,3-0,8 kg kalium og 7,5-11,0 kg 

Kalsium. Forsøk frå jordforsk viser at 80% av nitrogenet virker 

første året. 

Før var det kun lov til å spre beinmjøl i åpen åker, men nå er 

det også lov til å bruke til eng og beite når det blandes med 

andre produkt (møkk, kunstgjødsel, jord o.a.). I gjenlegg er 

det ikke krav om innblanding. Å bruke kjøttbeinmjøl aleine 

som gjødsel er lite aktuellt da plantene får alt for mye fosfor 

og for lite kalium. Det er på nydyrkede områder og eng med 

lave fosfortall at kjøttbeinmel er best egna. På jord med høye 

fosfortall blir fosforgjødslinga for høg. 

I Jæren forsøksring har de hatt forsøk med beinmjøl. De hadde 

gode erfaringer med å blande 100 kg beinmjøl pr 3 tonn 

storfegjødsel i møkkummer under omrøring. Det ga en god 

næringsbalanse. I de fleste tilfeller bør det tilleggsgjødsles 

med Nitrogen. 

Ved bruk må en være klar over sperrefristen på 3 uker fra 

utkjøring til arealet blir beita eller høsta. Det er også et krav at 

det skal oppbevares protokoll i minst 2 år. Den skal inneholde 

oversikt over mengde som er brukt, dato og sted for organisk 

gjødsel og dato når besetningen får beite på enga eller når 

fôret høstes. 

Økologisk 

Det er mulig for økobønder å søke DEBIO om å få bruke 

kjøttbeinmjøl. Får en dispensasjon, gjelder regelen om maks 

8 kg totalt Nitrogen pr daa av ikkje-økologisk gjødsel. Det 

tilsvarer litt i underkant av 100 kg kjøttbeinmjøl. 

Utkjøring og kostnader 

Kjøttbeinmjølet leveres i 800 kg og 1300 kg sekk eller i 

bulk. Det har mjølkonsistens og vil derfor støve når det 

ikke blandes med møkk eller vann. Det anbefales å bruke 

14 


kalkvogner når beinmjøl blandes med kunstgjødsel for å sikre 

en jevn spredning på eng. Valdres last tar 175 kr/tonn for å 

frakte storsekker med beinmjøl frå Hamar og til Valdres. T.o.m 

oktober 2008 koster mjølet 10 øre per kg. Går en ut fra 100 kg 

beinmjøl pr daa gir det en gjødselkostnad på 10 kr for mjølet 

og 17.50 i frakt, tilsammen 27,50. I 100 kg kjøttbeinmjøl er det 

ca 8,5 kg Nitrogen. Det gir en kostnad på 3,24 kr/kg Nitrogen. 

Til sammenligning koster det 24,7 kr/kg Nitrogen i 19-4-12. 

Det vil med andre ord si at nitrogenet i kjøttbeinmjøl er billig. 

I tillegg får du kalkeffekt av mjølet. På den andre siden er 

det merarbeid å blande husdyrgjødsel og beinmjøl, eller 

merkostnad ved å leie kalkvogn for spreiing. I de fleste tilfeller 

vil det være behov for å tilleggsgjødsle med Nitrogengjødsel 

eller NK-gjødsel. 

Er det noe mer du lurer på, så ta kontakt med forsøksringen. 

En Valdresvert er en serviceorientert og salgsrettet person i din 

bedrift som kan videreformidle kunnskap om Valdres til våre 

besøkende og kunder.. 120 har allerede gjennomført kurset. 

Målsetting er høyere servicegrad for våre gjester, økt 

inntjening og omsetning i din bedrift og tryggere betjening 

med bredere kompetanse. 

Kurset er rettet mot bedrifter og enkeltpersoner med direkte 

kundekontakt innen: 

• Handel • Reiseliv • Landbruk • Kultur • Offentlig sektor 

Innhold i kurset (totalt 16 timer. Dagkurs 2 dager. 

Kveldskurs 4 kvelder.) 

• Merkevaren Valdres • Landbruk • Aktiviteter 

• Salg og service • Mat • Opplevelser 

• Kultur • Lokalhistorie 

DAGSKURS: 4/11 kl 9–16 • 11/11 kl 9–16 

KVELDSKURS: 4/11 kl 18–22 • 11/11 kl 18–21 

• 19/11 kl 18–22 • 25/11 kl 18–21.30. 

FORDYPNINGSKURS (totalt 12 timer): 

Salgskurs 19/11 • Servicekurs 20/11 

FOR MER INFORMASJON, SE www.valdres.no 

Kursavgift: kr 700,- 

Påmelding innen 29. okt. til: Opus Valdres v/Mari-Ann Ødegård 

E-post: mari-ann.odegard@oppland.org 

Tlf. 61 35 66 00 · 61 35 66 12 · Faks: 61 35 66 01 

Valdresmusea 

Arr: OPUS Valdres, Fagernes Handelsstand, Valdres Natur- og Kulturpark, 

Valdres Destinasjon, Valdresmusea, Fylkesmannen i Oppland Landbruksavd., 

Bioforsk Løken, Valdres Matforum, Valdres kvalitet.


Inn på tunet – informasjonsmøte 

 

!" ##$ 

# 

 

 

% &'()* + 

 

 

 

"( +& 

/ 1 02- ( 

"+ "" +0 

." +& 

/& 310 

."/ +( " *( "*+- (-( %&0 

""* & 

"!) 

,- !"" 

Prosjektet ”Heime og på støle” i Vestre Slidre 

arbeider med ulike tiltak for å styrkje drifta på 

gardane. Satsing på ”Inn på tunet” (grøn omsorg) 

er eitt av tiltaka. Dei har hatt studietur og arrangert 

fleire informasjonsmøte. Nå har dei etablert 

kontakt med den private barnevernsaktøren Aleris 

Ungplan som vil halde eit informasjonsmøte på 

Fagernes 19. november. 

Aleris Ungplan gjev tilbod om bo-, omsorgs- og 

behandlingsplassar til barn og ungdom som har 

spesielle behov eller er hjelpetrengande. Dei 

søkjer kontakt med personar som ynskjer å utvikle 

seg fagleg innanfor barnevern og som ynskjer å ta 

i bruk garden til sosialt arbeid. Å vere familieheim 

eller drive annan form for familiebasert omsorg, 

gjev moglegheit til å kombinere interesse for å 

arbeide med barn og ungdom med ny næringsveg 

på garden. 

Sjå kontaktinformasjon på baksida av bladet. 

 

 

 

 

 

 

 

!"#$%%$&' 

!%($ 

15

På skattejakt i åkeren 

Gunhild Bergene 


En fin høstdag i september bestemte 

vi oss for å gjøre noe vi aldri hadde 

gjort før. Vi satte kursen mot 

Begnadalen og Hougsrud gard. Vel 

framme fant vi det vi var ute etter, 

rad på rad og laaaangt bortover. 

Vi ruslet ned i åkeren, fant hver vår 

kolbe, skrellte oss gjennom lag på lag 

med agner og tilslutt fant vi skatten 

-en stor solgul mais. 

Som det eneste stedet i Valdres kan 

Marit og Knut lokke med selvplukk av 

Den skal tidlig krøkes... Øystein, 1 år 

syntes det var morro å plukke mais. Foto: 


16 


mais. De sår 3 dekar hvert år og hver 

plante setter en kolbe. For at maisen 

skal komme raskt dekkes fårene med 

plast om våren. Etter 6 uker fjernes 

plasten og halvparten av maisen 

dekkes videre med fiberduk. Dette gjør 

de for å få 2 ulike modningstider. Knut 

og Marit Hougsrud har hatt selvplukk 

i 4 år og har opparbeidet seg en fast 

kundekrets. I tillegg får de gjerne besøk 

av barnehager og skoler. Sesongen er 

over nå, men f.o.m 20. august neste 

år ønsker Marit både store og små 

velkommen til en koselig stund i 

maisåkeren. 

- og maisen vår den kokte vi . Den var 

søt og god og smakte fortreffelig med 

salt og smør på. 

Harald Hougsrud, 3 år, er en erfaren 

maisplukker og lærer gjerne bort til 

Eivind Bergene, 3år, hvordan kolben skal 

skrelles. Foto: Gunhild Bergene 

Sitter du på gjerdet og lurer på hva 

du skal gjøre? I tilfelle er du ikke den 

eneste. 

Oppland Bondelag arrangerer nå ei 

samling for alle som sitter på gjerdet. 

Du kan, med utgangspunkt i deg sjøl, 

din familie og din gard, lage en plan 

for framtida. Med deg/dere får du 

en veileder som har god erfaring på 

nettopp å stake ut kursen framover. 

Bygdekompasset er et hjelpemiddel 

som kan brukes enten du vil bygge 

ut, legge ned eller gjøre små eller 

store endringer på din gard. Vi 

anbefaler at flere fra hver gard deltar. 

Det er et kurs for deg/dere som vil 

gjøre bevisste valg. 

I Valdres blir det holdt to 

oppstartsmøter 27. og 28. oktober 

og ei felles helgesamling 7.-9. 

november. Påmeldingsfristen var 24. 

september, men dere kan undersøke 

om det fortsatt er ledige plasser. 

Se kontaktinformasjon v/ Astrid 

Simengård på baksiden av bladet. 

73, 84, 90 oh 102 hk 

2960 Røn - Tlf. 61 34 45 00 - Faks 61 34 45 05

Nye gjødselpriser 



Det ble varslet nye priser i vår og fra 1. juli kom bomben: 

dobbel pris på fullgjødsel. Nitrogengjødsla hadde noe mindre 

økning. Samtidig kom det en ny ordning med fastsetting 

av priser. Før ble de framforhandlet for ett år om gangen. 

Nå fastsettes prisene for 3 måneder og 3 måneder, men 

termintillegga går som før. Felleskjøpet anbefaler fremdeles 

å kjøpe gjødsel tidlig. I denne artikkelen vil vi se på pris/ 100 

kg og pris pr kg/nitrogen i 600 kg sekk. Pris pr kg/N er mer 

riktig å bruke når vi skal sammenligne gjødselslag, da det er 

nitrogen som bestemmer mengde gjødsel per dekar. Men, 

husk at plantene også trenger fosfor og Kalium. 

Sortiment 

* Råfosfat og Svovel-kalksaltpeter utgår. 

* 40 kg sekk av 22-2-12, 25-2-6 og OPTI-KAS 27-0-0 utgår 

* 12-4-18 erstatter 11-5-18 

* 19-4-12 erstatter 17-5-13 

* 22-3-10 erstatter 21-4-10 

* OPTI-NK 25-0-9 erstatter OPTI-NK 22-0-11 

Er det mulig å få ned gjødselkostnadene utan at avlinga 

reduseres? 

- Utnytt husdyrgjødsla godt. Ikke bruk mer enn anbefalt 

mengde i åpen åker. 

- Fordel husdyrgjødsla enda bedre på engareal. En god praksis 

er å dekke behovet for fosfor og kalium med blautgjødel eller 

gylle og supplere med rein nitrogengjødsel som er billigere 

enn fullgjødsel. 

- Unngå høstspredning, bruk husdyrgjødsla i vekstsesongen 

- Innblanding av vann i husdyrgjødsel tar bedre vare 

på nitrogenet slik at det ikke fordamper under og etter 

spredning. 

- Hyppigere omløp og i såing av kløver eller andre belgvekster 

er med på å holde avlingsnivået opp hvis kunstgjødsla 

reduseres. 


Prisene gjelder fram til 30. september 

Vareslag Pris/100 Pris / kg 

12-4-18 

19-4-12 

18-3-15 

22-3-10 

25-2-6 

21-3-8 m/selen 

6-5-20 mikro 

OPTI NK 25-0-9 

CAN N27 

OPTI-KAS 27-0-0 

OPTI NS 27-0-0 (4% S) 

Kalksaltpeter 

kg 

Ikke prisa 

470 

465 

450 

425 

480 

590 

425 

265 

295 

295 

265 

N 

24,7 

25,8 

20,5 

17,0 

22,9 

98,3 

17,0 

9,8 

10.9 

10,9 

17,7 

Besøk frå Sveits 

Ei gruppe på 14 økologiske rådgjevarar og forskarar frå 

Sveits var på rundtur i Noreg på forsommaren, og stoppa 

to dagar i Valdres. Dei var ein tur i fjellet for å sjå på stølane 

og driftstilhøva i fjellet, og dei fekk omvisning på Bioforsk 

Øst Løken. 

Sveitsarane var opptekne av kva som var 

hovudutfordringane hjå oss ved omlegging til økologisk 

drift. Dei meinte mellom anna at vi hadde tradisjon 

for å gjødsle sterkt med nitrogen, og at det fører til at 

overgangen frå konvensjonell til økologisk drift blir stor. 

Samstundes er det ein føremon å ha så god tilgang på 

fjellbeite. I Sveits er det stor fokusering på fagkunnskap, 

og dei kunne fortelje at dei er i ferd med å innføre krav om 

landbruksutdanning for å få offentlege tilskot. 

Dei sveitsiske 

forskarane og 

rådgjevarane 

studerte det 

økologiske 

potetfeltet. Foto 

Magnhild Strand 

BANK • FORSIKRING • SPARING 

med Terra Næringspartner 

• Leasing, tjenestepensjon, forsikring, betalingsformidling 

– eit komplett tilbud til næringslivet fra din lokale Sparebank 

• Etnedal Sparebank – tlf. 61 12 15 00 

• Vang Sparebank – tlf. 61 36 76 00 

• Vestre Slidre Sparebank – tlf. 61 34 36 00 

• Øystre Slidre Sparebank – tlf. 61 34 09 50 

www.etnedalsparebank.no – www.vang-spb.no – www.slidrebanken.no – www.osbank.no 

17

Fylkesmannen i Oppland har sett i gang 

ein prosess for å evaluere og vurdere 

endringar i regionalt miljøprogram for 

Oppland. Det har blitt brukt 52 mill. 

kroner på denne ordninga i vårt fylke 

dei siste åra. Mesteparten av midla har 

gått til stølstilskott, drift av brattlendt 

jord og endra jordarbeiding. 

Dei to medarbeidarane hos 

Fylkesmannen, Stig Horsberg og Ola 

Rosing Eide, presenterte nokre tankar 

om kva endringar det kan vere aktuelt 

å gjere på møte på Fagernes i vår. 

Organisert beitebruk 

Dei meiner det er aktuelt å styrkje 

organisert beitebruk og meir 

planmessig samarbeid om beitetiltak. 

Dei ynskjer at beitelaga skal ha 

godkjente beitetiltaksplanar. Vidare 

vil dei vurdere om det bør innførast 

eit årleg tilskot til vedlikehald av 

utmarksgjerde og til vedlikehald av 

innmarksgjerde som omfattar fleire 

eigedomar. Støtte til restaurering og 

skjøtsel bør gå til prioriterte beiteareal. 

Dei meiner også at det bør vurderast 

å auke støtta per dyr og til tilsyn i 

prioriterte beiteområde (rikt biologisk 

mangfald, stølsområde osb.). 

Dyr på beite 

Det kan vere aktuelt å auke tilskota til 

somme dyreslag med viktig beiteeffekt, 

og slik at ein samstundes får utløyst 

potensial for auka produksjon, til 

dømes når det gjeld kastratar. 

Arealretta tilskot 

Desse tilskota går til innmark i 

stølsområde, bratt dyrka jord og til 

skjøtsel av biologisk viktige areal. Det 

kan vere aktuelt å satse sterkare på 

prioriterte kulturlandskap og å ha 

sterkare kontroll og krav til skjøtsel av 

områda. 

Når det gjeld tilskot til innmark i 

fjellet, lufta horsberg og Rossing 

18 


Endring av regionalt miljøprogram 



Eide moglegheit for å knytte tilskotet 

sterkare til stølsmiljø, og å ta vekk 

tilskota til store nydyrkingsfelt som 

ikkje er knytt til kulturmiljøet på 

stølane. Dette gav grunnlag for ein del 

diskusjon i møtet. Dei lufta også om det 

er aktuelt å utjamne tilskota for slått og 

beite av areal i fjellet. 

Dei meinte at tilskota til hausting 

av bratt areal må oppretthaldast. 

Desse areala er svært viktige for det 

inntrykket ein få av ei bygd, fordi dei 

er så synlege. Det kan vere aktuelt å 

fjerne differensieringa på over/under 

50 daa og å differensiere mellom slått 

og beiting av slike areal. Når det gjeld 

biologisk viktige areal vil dei vurdere å 

auke satsane for slått. 

Geiter på Lykkjestølen i Øystre Slidre 

Stølstilskot 

Stølstilskotet skal oppretthaldast, og 

det bør drøftast om dette ligg på eit 

riktig nivå. Det vart også lufta om ein 

skal halde fram med å differensiere 

mellom 4 og 8 veker på stølen. 

Høyringsrunde 

Faglag, kommunar, interesseorganisasjonar 

og økonomiske 

organisasjonar i landbruket vil få 

forslag til endringar til høyring. 

Fylkesmannen vil sende sitt forslag 

nytt regionalt miljøprogram 2009-2012 

til Statens Landbruksforvaltning innan 

1. november, og det vil bli vedtatt ny 

forskrift for Oppland i løpet av vinteren 

2009.


Kulturlandskap i Endring 

Av Nils Rogn 

For Valdres landbruksnytt 

Fagernes 

Ein fin og lett tilgjengeleg utsiktsplass over Fagernes enno i dag, er utsiktstårnet som Fagerlund hotell fekk sett opp ved Blåbærmyra. Motiva 

viser at det her faktisk har blitt mindre vegetasjon, men desto fleire hus. Framleis står annekset til Fagerlund hotell, og det er det eldste 

huset på Fagernes i dag. Det vart bygt i 1885. Sjølve hotellet brann under ei pelsdyrutstilling i 1936. Det eldste motivet er frå før 1906, sidan 

jernbanen enno ikkje er komen. Men inne i skogen kan me skimte Fagernes hotell. 

Hegge 

Eit oversiktsbilde frå Heggebygda syner at det er vegetasjonen og vegen som har endra seg mest på dei hundre åra som er mellom 

fototidspunkta. Nye hus og store raude låvar har også kome opp og Hegge stavkyrkje har skifta farge frå kvitt til brunt. Og Rundemellin har 

ikkje vorte høgare! 

Vang 

Mange av husa står enno, auka vegetasjon er største endringa i Vang sentrum i løpet av hundre år. Men den hitaste store bygningen, Nordby, 

er borte no. Her vart det drive handel fram til ikring 1905. Seinare vart bygningen nytta som bustad. I 1974 vart Nordby offer for ei brannøving. 

Midt i bildet ligg Vang Hotell som Ola Nilsson Får frå Vestre Slidre sette opp i 1891 (seinare kalla Grindaheim Hotell og ”Sumarhotellet”- no 

Grann hotell). Neste bygning tilhøyrde bruket Grindaheim, der Per Odnes som den fyrste i Vang tok i mot farande gjester frå omkring 1867. 

Han dreiv òg handel der. Huset brann ei jolehelg i slutten av krigsåra. Ovafor vegen ligg Vang telefonsentral og på det eldste motivet ser me 

også Klukkarhaugen og kyrkja. På det nyaste motivet ser me butikkbygningen til H. T. Ellingbø som kom opp i 1932. Hugakollen bak har endra 

seg lite. 

19

Møtekalender 

Bygdekompasset 

Et bedriftsutviklingsprogram for 

gardsbruk og andre småbedrifter. 

Oppstartskveld: 

- 27. oktober på Idstad i Volbu 

- 28. oktober på Nord-Garthus i Bagn. 

Helgesamling 7.-9. november på Nythun 

Høyfjellstue, Nord Aurdal 

For nærmere opplysninger kontakt 

Oppland Bondelag v/ Astrid Simengård, 

oppland@bondelaget.no, tlf. 61 05 18 

05/ 97 00 36 84 

Raude låvar 

Seminar i november om ny bruk av 

”Raude låvar”. For nærmare informasjon, 

kontakt ”Heime og på støle” v/ Hanne 

Lykkja, tlf. 48 27 21 52 

www.dmt.no 

20 


Informasjonsmøte om 

familiebasert omsorg på 

gårdstunet 

19. november kl 10.00-15.00, Quality 

hotell Fagernes . 

For nærmere informasjon og påmelding, 

kontakt Aleris Ungplan v/ prosjektleder 

Hanne Fosser, hanne.fosser@aleris.no, 

tlf. 48 95 47 74, www.alerisungplan.no 

Plantevernkurs 

Det vil bli arrangert nytt autorisasjonskurs 

for handtering og bruk av 

plantevernmiddel i februar 2009. For 

nærmare informasjon og påmelding, 

kontakt Valdres forsøksring, 

valdres@lfr.no, tlf 61 34 29 80 

BONDENS TRYGGE VALG 

www.norgesfor.no 

Avsender: 

Valdres forsøksring, 2940 Heggenes 

tlf. 61 34 29 81 

e-mail: valdres@lfr.no 

Valdresvert 

Kurs for bedrifter og enkeltpersoner 

med dirkete kundekontakt innen 

handel, reiseliv, landbruk, kultur og 

offentlig sektor. 

Dagkurs 4/11 og 11/11 kl 9.00-16.00 

Kveldskurs 4/11, 11/11, 19/11 og 25/11 

kl 18.00-22.00 

Påmelding til Opus Valdres v/ Mari-Ann 

Ødegård, mari-ann.odegard@oppland. 

org, tlf. 61 35 66 00 

Trilling 

- og for liten til å slaktes 

For å få full fart på tilveksten er det aktuelt 

med appetittfôring på kraftfôr ved siden av godt 

grovfôr. Drøv Lam har en sammensetning som 

gjør at lammene tåler store kraftfôrmengder. 

Blandingen har moderat stivelsesinnhold, høyt 

fiberinnhold, god proteinkvalitet og er tilsatt 

buffer. Kraftfôret er kopperfritt. 

Drøv Lam får du hos din lokale Norgesfôr-bedrift 

Norgefôr Hadeland Forhandler i Valdres: Eiksenteret Fagernes 

Tlf 61 36 44 80 Tlf. 61 33 68 20

Valdres landbruksnytt

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?