MENIGHETSBLAD - Kirken i Søndre Land

kirkeniland.no

MENIGHETSBLAD - Kirken i Søndre Land

MENIGHETSBLAD

For søndre land NR. 3, ÅRG. 72

høst 2012


Noe som går dypere enn alt.

«Salige er de som blir forfulgt for

rettferdighets skyld, for himmelriket er

deres. Ja, salige er dere når de for min

skyld håner og forfølger dere, lyver og

snakker ondt om dere på alle vis. Gled og

fryd dere, for stor er den lønn dere har i

himmelen». Matteus 5.10-12

Denne sommeren har Romfolket fått

mye oppmerksomhet media – og diskusjonen

har gått. Hva skal vi gjøre? Nesten

som herreløse hunder, er mennesker blitt

jaget rundt. Uønsket og stigmatisert som

kriminelle snyltere. I Norge, i landet som

flyter av melk og honning…

På vei til og fra kontoret mitt i Tromsø

gikk jeg hver dag forbi et titalls unge gutter

og jenter som satt på fortauet med

kopp foran seg. Noen møtte blikket mitt

og andre satt med jakkehetta godt over

hodet. Mange ganger bare fortet jeg meg

forbi. De satt der og minnet meg på det

ubehagelige faktum at verden er urettferdig

og at jeg er lite raus.

I media kan vi ikke sjelden høre og

lese uttalelser som «Vi kan jo ikke slippe

inn alle som kommer og vil dele godene

med oss. Det må Romfolk og andre folk

skjønne!» eller «Et land som Norge må ha

streng innvandringspolitikk» eller «det vi

Menighetskontoret Oppistua,

2860 Hov

Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71

Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62

E-post: gitte@hotmail.com

Sogneprest Øystein Wang,

tlf: 61 12 66 73, E-post: oystein@wango.no

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,

tlf: 61 12 66 74.

gerd.michaelsen@sondre-land.kommune.no

Kontortid: Hver dag 10.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg

tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@

sondre-land.kommune.no

Organist Gudbrand Tandberg,

tlf: 61 12 66 75 E-post: gudbrand.tandberg@

sondre-land.kommune.no

Mobil 980 13 117

har sett i sommer er bare forsmaken på

det vi har i vente, når flere får vite hvor

bra det er her, vil vi bli nedrent av folk

som søker lykken. Her er det viktig med

et strengere regelverk som håndeheves!»

Folk i Tromsø murret nok litt over

de nye tilreisende, men det var ikke noe

hylekor. Som i Oslo ble de ikke jaget

vekk. Da politiet ble bedt om å uttale seg

i media ble det sagt at kriminaliteten ikke

var blitt noe høyere etter at Romfolket

kom, og at de ikke så noen grunn til å

bortvise dem. Ordføreren i Tromsø gikk

på slutten av sommeren ut i media og

takket Romfolket fordi de sammen med

kommunen hadde ryddet opp under

en av bruene i byen, og Romfolket inviterte

til grillfest på samme sted. Gjennom

media ble vi også kjent med noen av

dem og deres individuelle historier. Som

nesten alle handlet om drømmen om et

bedre liv for sine barn. Det var helt tydelig

at enkelte mennesker hadde tatt noen

gode grep for å bygge bro mellom tromsøværingene

og de, av mange, uønskede

gjestene.

Hvordan skal vi forholde oss til en av

Europas mest utsatte folkegrupper? Eller

andre utsatte. Som av ulike grunner blir

forfulgt og mobbet. Hvor går grensene

Organist/korleder (deltidsstilling):

Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:

Øistein Sveum, tlf: 920 28 711

Kirketjener i Hov og Enger:

Steinar Hagen, tlf: 922 57 734

Kirketjener i Skute:

Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008

Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder

2860 Hov, tlf: 61 12 24 68

Fluberg menighetsråd

Elsa Karin Brenden, leder.

Søndre Land menighetsråd

Mikal Myrland, leder.

Skute menighetsråd

Ann Jorunn Odden, leder.

2 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

for hva vi kan tillate oss å gjøre, eventuelt

ikke gjøre? Jeg tenker på meg selv der jeg

går forbi den unge gutten med koppen

foran seg. Eller hvordan jeg engasjerer

meg når mennesker blir urettferdig behandlet.

Jeg tenker på hvordan politikerne,

som jeg har brukt stemmeretten min

på, velger å løse de ulike utfordringene.

Brennaktuelt for oss nå er saken til

Sattar fra Iran og hans familie som bor

her i Søndre Land. Han har søkt om asyl

i Norge og fått avslag fordi han ikke har

tilstrekkelig dokumentasjon på identitet.

Dette til tross for at han kan legge fram

militær id, lege id, pressekort, kopi av

pass og videoklipp som viser at han er en

anerkjent tv-lege. Sattar og hans familie

er kristne og risikerer dødsstraff om de

vender tilbake til Iran.Sattar var med

på kikresafarien i høst og jeg fikk bli litt

kjent med han. Det gjorde inntrykk på

meg at han, på tross av situasjonen han

er i, klarer å ha så mye optimisme og håp

i seg. Noe han knytter til troen sin på

Jesus.

Jesus var og er en mester til å løfte

mennesker opp. Han kommer ikke med

billig trøst, men gir håp og tro på at rettferdigheten

vil vinne fram. Han sier til og

med at de som blir forfulgt for rettferdig-

Priser for utleie av Hovland:

inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,

For kjøkken og peisestuene

inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,

For kjøkken og kaffestue

inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-

Kontakt Bjørg Solum,

tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hos

Merkur Trykkeri, Oslo

Redaksjonskomité:

Harald Fremstad

Runa Bjone

Øyvind Sporild

Morten Nereng

Gitte Bergstuen

Øystein Wang

Thor Johannes Wang (layout)

Stoff til neste nummer må være

levert innen 20. november


hets skyld er salige. Det er ikke så lett

å skjønne hva det betyr. Salig er noe

mer enn en lykkefølelse, noe som går

dypere. De er salige fordi himmelriket

er deres. De eier det aller beste.

De er en del av noe som er større enn

dem selv, som ikke kan ødelegges

eller stjeles. Det gir håp for den som

kjemper for rettferdighet.

Det er urettferdig at ikke alle barn

kan spise seg mette, når et foreldrepar

fra Romania velger å bruke sommeren

i Tromsø for å tigge, slik at de kan

forsørge de fem barna sine hjemme,

så er det å kjempe for rettferdighet.

Det er urettferdig at mennesker blir

forfulgt for sin tros skyld – og kjempe

mot det, er å kjempe for rettferdighet.

Vi, som bor her, kan kjempe for

rettferdighet på mange måter. Ikke

minst ved å stå sammen med de menneskene

som kommer i vår vei, og

som av ulike årsaker opplever urettferdigheten

på kroppen.

Kjære Gud!

Hjelp meg til ikke å tåle så inderlig

vel, den urett som ikke rammer meg

selv. Amen

Gitte Bergstuen

ny nettside!

Menighetene i søndre Land har fått

ny nettside. der kan du også lese

menighets bladene.

Gå inn på:

www.kirkeniland.no

Gitte tilbake

Den 28. august kom Gitte Bergstuen tilbake

etter å ha vikariert ett år som prest i Tromsø.

Mange har savnet Gitte, og vi er glade

for at hun nå er kommet «hjem igjen».

Gitte måtte uansett flytte ut av prestegården

i Fluberg dette året pga renovering og

ombygging. Arbeidet har vært omfattende

og forsinkelser har oppstått, slik at sognepresten

må bo midlertidig i annen bolig,

før hun endelig kan flytte inn i nyrestaurert

prestegård i november. Vi ønsker Gitte velkommen

tilbake og ønsker henne lykke til

med alle oppgavene som ligger foran!

Nå reiser Øystein…

Øystein Wang har fått innvilget en 3 måneders

studiepermisjon denne høsten. Etter

snart 17 års sammenhengende tjeneste i

Søndre Land, ser han fram til en lengre permisjon.

Han er allerede på plass ved «Luther

Seminary» i Minneapolis/ St. Paul, der

han skal være de første 5 ukene. «Norway

House» ligger på universitetsområdet og

der kan norske prester og teologiske lærere

søke om å få bo. Øystein skal studere teologien

i Johannesevangeliet. Permisjonen

fortsetter også etter han kommer hjem, og

han vil være tilbake i jobb fra 1. desember.

Annette vikarierer.

Prost Hans-Erik Raustøl har hatt en stor

utfordring i det å organisert vikarer for

Søndre Land dette siste året. I tillegg til

at prostipresten og vikarprester vil ta

enkelt-tjenester, vil teologistudent Annette

Kvernevik Dreyer ha menighetspraksis her

i Søndre Land i 5 uker fra 1. oktober. Hun

kommer fra Lørenskog og er i ferd med å

avslutte teologistudiet ved Menighetsfakultetet

i Oslo. En obligatorisk menighetspraksis

gir studentene mulighet til å få prøve

seg som selvstendige prester. Annette sier

hun gleder seg til oppgaven og var nylig

på besøk for å lære mer om menigheten

og oppgavene hun skal gå inn i. De to

siste årene har Annette studert ved Luther

Seminary, (der Øystein nå befinner seg).

Det betyr at hun også har med seg erfaring

fra amerikansk kirkeliv. Vi tror Annette

kommer til å gjøre en fin jobb som prest i

Søndre Land. Vi ønsker henne hjertelig velkommen-

og lykke til i tjenesten!

Red.

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

3


«Søndre Land

kommune,

værSågod!»

Kari-Anne Kleven har

betjent kommunens

sentralbord i 30 år

Kari-Anne Kleven er en av de mest

kjente stemmene i Søndre Land.

Gjennom de siste 30 år har hun

trofast betjent kommunens sentralbord

og møtt alle som har henvendt

seg på en vennlig måte, med

sin lune og gode stemme. «Det har

vært en fin arbeidsplass», forteller

hun, «det å ha et arbeid å gå til

betyr veldig mye for meg».

Jeg er kommet på besøk i Kari-Annes

barndomshjem i Holmevegen, der hun

har hatt sitt hjem det meste av sitt liv.

Et trivelig hus med en velstelt hage og

vakre blomster ved inngangspartiet. En

egen verden av spennende gjenstander,

bilder, bøker og ting åpenbarer seg

når jeg kommer inn og blir vennlig

tatt imot av Kari-Annes samboer Odd

Hølen. «Ja, vi har det ganske maksimalistisk

her», smiler han og tilkjennegir

at han er en engasjert samler. At den

tidligere bok- og papirhandelekspeditøren

i Hønefoss måtte ha med seg et

anselig antall hyllemeter bøker da han

flyttet til Fall, er vel heller ikke annet

en rett og rimelig.

Oppvekst og skolegang

Kari-Anne forteller om oppveksten sin,

sammen med foreldrene og den fire år

yngre søsteren Mai-Britt, som stiftet

familie i Vestre-Toten. – Vi bygde her i

1960 og jeg husker fortsatt «gamlestua»

der jeg hadde mine første 6-7 leveår.

Men det var fint å flytte inn i nytt hus».

Hva med skolegangen din? «Jeg startet

forberedelsen til skolegangen min på

Hovseter i Oslo som 6-åring. Det kom

noen hjem til oss og anbefalte dette.

Det var en internatskole, og tanken var

at det skulle være en forberedelse før

jeg senere skulle reise på skole i Trondheim.

«Hvorfor det? – hun er jo bare 6

år», sa foreldrene mine, men de fulgte

likevel anbefalingen. Det var naturlig

nok veldig vanskelig for meg å flytte

hjemmefra i den alderen. Jeg hadde det

heller ikke så bra der, og var der bare

en stund. Jeg reiste hjem igjen en periode–

og det betydde at jeg ikke startet

på skolen før jeg var 9 år. Da reiste jeg

til Trondheim, til Dalen skole for blinde

og svaksynte, og gikk der til jeg var

ferdig med sjuende klasse. Så ble det

tre år på ungdomsskolen på Huseby i

Oslo. Etter ett år hjemme, begynte jeg

ved kontor- og telefon-linja på Huseby.

Jeg tok også senere husstell- og tekstillinja

der.

Arbeidsliv

Men det var vanskelig å få jobb. Jeg

fikk jobb ved sentralbordet ved Kunstindustri-museet

og var der et halvt års

tid og bodde på hybel på Hovseter.

Men det var en krevende jobb pga alle

utenlands-samtalene. Jeg gikk arbeidsledig

i 3-4 år på atføring, begynte nesten

å gi opp, var redd for at jeg måtte

over på uføretrygd. Men så ble det

en ledig jobb i kommunen. Her fikk

jeg god opplæring. Det var et enkelt

sentralbord til å begynne med, med 5

knapper og stifter. Jeg tror jeg har sittet

ved 4 eller 5 forskjellige sentralbord».

En stor utvikling fram til i dag? «Ja,

det har skjedd veldig mye. Jeg drev jo

mange år uten data og kviet meg også

4 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

litt for å lære det. Men det var ingen

vei utenom. Det kom en lærer fra et

Oslo-firma, spesialisert i dataopplæring

for blinde. Han het Egil Edwin

og var utrolig flink til å lære bort. Jeg

fikk prøve meg helt til jeg var sikker og

trygg, og han var veldig tålmodig. Det

ble en helt ny hverdag for meg etter

dette. Nå kan jeg sende mailer og ta

imot beskjeder på mail.

Gode kollegaer

Kari-Anne trekker fram det gode samarbeidet

hun tidligere hadde med ordfører

Bjørn Hansen. «Han var en spesiell

ordfører for meg. Nesten hår mårra

banke’n på døra mi og sa ‘goddag

frøken’ på sin lune og gode måte- og

vi fikk vekslet noen ord sammen. Det

ble stusslig når han ble borte – og jeg

savner han fortsatt». Men Kari-Anne

forteller videre om den gode kontakten

hun har med arbeidskollegaene på

rådhuset. «De er veldig hjelpsomme

og imøtekommende og jeg føler at jeg

glir fint inn blant kollegaene. Vi har

en åpenhet og de sier alltid: du må gi

beskjed.» Kari-Anne forteller at hun

var blind fra fødselen av. «Netthinnen

min ble skadet slik at jeg aldri kan få

tilbake synet. Kanskje var det en skade

jeg fikk ved fødselen, for det var visst

en hard fødsel», sier hun og forteller

litt om hvordan hun opplever sitt

handicap. «Mange er veldig flinke til

å forklare ting, og jeg danner meg jo

mine egne bilder om hvordan tingene

ser ut». Mange av oss har også fått oppleve

å møte Kari-Anne som en eminent

oppleser av Prøysen-fortellinger


ved forskjellige kulturelle anledninger

i Søndre Land. Sammen med moren

Anny, sørget hun for å skrive ned alle

Prøysen-fortellingene på punktskrift.

Det er noe med Kari-Annes utstråling

der vi møter hennes gode og tilforlatelige

fortellerstemme, kombinert med

hennes åpne ansikt som aldri trenger å

bøye seg ned i manus; det gir fortellingen

en særegen og levende formidling.

På samme bølgelengde

Historien om hvordan Kari-Anne

og Odd traff hverandre er som et lite

eventyr. Det handler om hvordan radiobølgene

fra pinsemenighetens nærradio

i Hønefoss fant sin vei fram til

moren Anny og Kari-Annes hus i Fall.

«Jeg fikk plutselig inn en stasjon jeg

ikke fikk inn før». Kari-Anne og moren

ringte inn og besvarte spørsmålene fra

radioens lytterkonkurranser. Odd, som

har bakgrunn fra pinsemenigheten på

Hønefoss, der hans mor tidligere var

aktiv, arbeidet som frivillig ved radioens

«Fredagstreff» med musikk og konkurranser.

«Vi har tatt hverandre usett»,

uttrykker Odd humoristisk. For etter at

kontakten med den for radioen «fjerne

og ukjente planeten» Fall var opprettet

– og stabilt vedvarende, foreslo lederen

at Kari-Anne – som langveisfarende

lytter – burde inviteres som gjest i

programmet. Og Odd reiste oppover

for å forberede sendingen – og traff

Kari-Anne for første gang. «Ja, jeg gikk

løs på prosjektet og fikk frøken Kleven

til Hønefoss», smiler han. Denne

kontakten skulle utvikle seg til et varig

vennskap og etter hvert, samboerskap.

Etter at Kari-Annes mor Anny døde

i 2001, flyttet Kari-Anne til leilighet i

Hovlihagen. Der bodde hun noen måneder,

med «det var veldig stille der»,

forteller hun og innrømmer at hun ikke

trivdes.

«Vi har tatt

hverandre

usett»

Fra Hønefoss til Holmen

«Jeg måtte nok gå et par runder med

meg selv», forteller Odd. Han hadde

en hektisk yrkeskarriere som skolebokansvarlig

hos Norli i Hønefoss og var

snart 60 år. Dessuten hadde han hele

sin familie og sitt nettverk der. Men han

våget å ta steget og sa opp sin stilling.

Etter oppsigelsestiden på 3 måneder

flyttet han til Søndre Land. «Je trudde

nesten itte det var sant da´n Odd ringte

og sa at han hadde sagt opp jobben»,

sier Kari-Anne og legger ikke skjul på

hva samlivet med Odd har betydd for

henne. «I november 2001 havnet jeg

her i Fall», sier Odd. «Jeg lurte nok på

hva jeg skulle tjene penger på. Det gikk

halvannet år før jeg fikk laveste omsorgslønn,

men vi var opptatt av å klare

det. Da jeg ble pensjonist som 67-åring,

ble det en skikkelig opptur», humrer

Odd, «og nå føler vi at økonomien er

veldig bra.»

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

Odd Hølen er en spennende person å

snakke med og hadde fortjent et eget intervju

i menighetsbladet. Hans yrkeskarriere

og mange interessefelter fortjener

større oppmerksomhet: I morgen skal

han være med å lede en historisk byvandring

på «Norsia» i Hønefoss, der han

har mye av sin identitet og også en viktig

posisjon, blant annet som formidler av

byhistorie. Hans interesse for fotball

er ekstraordinær: En lidenskapelig og

livslang fotballsupporter for Tottenham

Hotspur – i tillegg til å være Hønefosssupporter.

(en tur opp på arbeidsrommet

avslører en unik og utrolig samling

komplette sesongprogrammer og gjenstander-

med en samlers systematiske

struktur). Friidrettsinteressen kunne

vært viet et eget kapittel, «Null-løpene»

som han arrangerer her og på Hønefoss,

litteraturinteressene og diktene, humoren

og den gode replikken. «Du må fokusere

på Kari-Anne i det du skriver denne gangen»,

sier han da vi tar farvel.

Det er ingen tvil om at Odd har bragt

en ny dimensjon inn i Kari-Annes liv.

En ny bekjentskapskrets i Hønefoss har

det også ført til, gjennom Odds venner

og bekjente. Det er blitt «to poler»

i Kari-Anne og Odds liv: Søndre Land

og Hønefoss- som begge beriker og

utfyller hverandre. Så vil vi gratulere

Kari-Anne med 30-årsjubileet og håpe

på mange gode år for henne framover!

Vi er også takknemlige for at hun klarte

å «kapre» en flott hedersmann fra Hønefoss

hit til Land. En utadvendt og

hyggelig kar som har mye å gi oss- og

mye å lære oss.

Øystein Wang

5


- årene etter krigen.

Harald Fremstad fortsetter å gi oss

klipp fra Søndre Land menighetsblads

71-årige historie. Nå er turen

kommet til årene rett etter krigen.

( Menighetsbladets historikk III )

«Vårt menighetsblad har i dag den

glede å komme inn ad døren til dere

igjen etter vel tre og et halvt års fravær.

Jeg tror det også vil vekke glede hos

de mange lesere at det nå kan hilse

på dere igjen. Det har i alle fall vært

mange som har spurt etter det og

ventet på det. Mon ikke det kan tydes

så at Menighetsbladet har vunnet seg

en liten hjerteplass i den tid det fikk

komme ut. I så fall har vårt ønske ved

bladets begynnelse i 1937 gått i oppfyllelse.».

Dette skrev redaktør Øystein

Nøtsund i Menighetsbladet nr 1, januar

1946.

Menighetsbladet startet sin «nye»

tilværelse etter krigens slutt som et

fellesorgan for alle menigheter i Hadeland

og Land prosti. Geografisk var

avstanden stor fra Torpa til Jevnaker,

og det ser ut til at bladet speilet menighetsarbeidet

i prostiet på en god måte

i denne første etterkrigstiden. På fire

sider skulle alle komme til med sitt:

Kirkelig statistikk, oversikter, opplysninger,

oppbyggelig og forkynnende

stoff. Fellesutgivelsen av menighets-

bladene varte i to år, i januar 1948 begynte

de ulike menighetene å utgi sine

egne blader på nytt.

– I fellesnummeret april 1946 ser en

at klokker Olav Hæreid er valgt til formann

i menighetsrådet i S. Land, fru

Inga Hammerhagen er varaformann

og klokker Karlsen er kasserer.

– I maiutgaven 1946 kan en lese at

arbeidet med å samle inn penger for å

bygge kapell i Landåsbygda «har under

og etter krigen auka på».

– Redaktør Nøtsund har i juli / augustnummeret

1946 en fyldig omtale

av biskop Henrik Hille som døde plutselig

31. mai.

– I desember 1946 er menighetsrådet

i S. Land opptatt av arbeidet med

å få til et residerende kapellani for prestegjeldet.

Vi leser at trangen til geistlig

virksomhet er så stor at én prest ikke

kan makte alt arbeidet alene i Fluberg

og Søndre Land. En viktig del av menighetsrådets

virksomhet i denne sammenheng

er også å samle inn midler

til bygging av en kapellanbolig i Hov.

Folk oppfordres til å yte pengebidrag

eller tegne seg for arbeidsdager.

I samme blad står det også at lærer

Karl Muri er tilsatt som ny klokker i

Fluberg fra nyttår 1947. Han etterfølger

Karl Hanvold som slutter etter 40

års tjeneste i menigheten.

6 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

– Plan for restaurering av Enger

kirke er utarbeidet av arkitekt Stein.

Midler trengs også til dette arbeidet.

I januar 1947 leser vi om behovet for

økonomisk støtte, og O. Hæreid takker

fra menighetsrådet for en storslagen

gave på kr. 10 000,- til formålet.

Menighetsbladet kostet i 1946/47

kr. 1,50 pr. år. Lærerne i Fluberg og

S. Land hjalp til med innkreving av

bladpengene gjennom skolebarna, og

dette synes å ha vært en effektiv måte å

gjøre det på. I april 1947 står regnskapet

for «Menighetsbladene» for 1946.

Søndre Land kommer der ut med et

overskudd på kr. 14,00. Brandbu og

S. Land er for øvrig de eneste «overskuddskommunene»

dette året.

– Kirkedepartementet mottar i disse

dager henvendelse fra Fluberg og Søndre

Land angående opprettelsen av et

residerende kapellani. En håper dette

vil gå i orden om ikke så lenge, opplyser

Peter Skåra i mai 1947.

– Fra og med januar 1948 skal det

på nytt utgis egne menighetsblader

i de ulike menigheter i Hadeland og

Land. Desember 1947 er siste fellesutgave.

Alle samarbeidspartnerne gir

her uttrykk for positive erfaringer etter

disse to årene, men tiden er også inne

for å gå tilbake til «det opprinnelige».

Harald Fremstad


«Klubben» på Trevatn: 1971–1992

–Det startet med en liten gruppe mødre

som deltok i menighetens «Aksjon Ansvar»

i Søndre Land i 1971, som presten

Thor Pettersen startet opp. Der fikk vi

idéen til å starte en barne- og ungdomsklubb

her på Trevatn.

Slik beskriver lederne for «klubben»

på Trevatn selve tilblivelsen i en artikkel

i menighetsbladet i 1988, og klubbens

åpningsdag var 25. oktober 1971.

- Som ledere hadde vi Kristian Sand

og Knut A. Skjær, godt hjulpet av Knut

Singstad og Per Einbu som hobby-ledere.

Siden har vi hatt god hjelp av flere

«ettåringer», bl. Annet Jon Henrik Wien,

Tåle Brenner m. fl. Drivkraften bak

klubben har hele tiden vært en gruppe

husmødre. Prestene Olav Dag Hauge og

Harald Svendsen har også vært ivrige

medarbeidere. Nå har Tormod Kapelrud

og Bente Skårberg vært snille og hjulpet

oss. Antallet klubbdeltagere varierer

fra 10-30 barn i alderen fra 6-13 år, og

klubbkveldene varierer med hobby-virksomhet,

lek, allsang, andakt, utlodning

og enkel bevertning.

Bildet over ble tatt bare noen år

etter at klubben startet. En stor artikkel

i Oppland Arbeiderblad tirsdag 18.

mars 1975 har overskriften: «Det er på

Trevatn det skjer…» Terje Paulsberg

har intervjuet denne flotte gjengen og

Svein Wåtsveen har tatt bildet. «Trevatnungdom

betaler skolegang for etiopisk

jente – og har gitt et flott instrument til

kretsen», står det lengre ned i stykket.

Et imponerende og aktivt klubbtilbud

beskrives i det store avisoppslaget.

Klubben på trevatn avbildet i OA, mars 1975 (scannet fra avisen - vi beklager dårlig bildekvalitet)

«Klubben feiret sine første ti år» er

overskriften på OAs omtale mandag

den 7. desember 1981. «Viktig jubileum

på Trevatn», står det også i headingen,

og aktivitetene beskrives. «Klubben er

ikke for hengehuer, sier Wenche Røste,

en av de tre husmødre som har vært

med fra børjan og gjort en stor innsats

for å holde laget sammen – og stadig få

det bedre. – Det er mye gøy på møtene,

leik og skjemt innimellom alvoret, og

også kirkens folk er med og lager mye

moro. Klubben går framover og har nå

jevnt over 50 på møtene. Egen barnedramagruppe

har vi også, men framfor

alt må vi være takknemlige for den solide

gjeng av husmødre vi har som baker

og ordner opp, får til kakelotterier og

samler inn penger. Agnes Eidstuen og

Bjørg Fredrikstad nevnes også som de to

andre som har vært med helt fra starten.

«Hurra for dem også – og gid den lenge,

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

lenge leve må – Klubben på Trevatn!»,

avslutter journalisten.

Klubben feiret også sitt 15 årsjubileum

i 1986, der Olav Dag Hauge var

med som æresgjest. Artikkelen i menighetsbladet

i 1988 forteller også om alle

klubbens turer, til Maihaugen, Hunderfossen,

Dyreparken,Skogbruks- og

Jernbanemuseet og en populær togtur

til Fagernes. Klubben fortsatte også over

i 90-tallet, men i klubbens kassabok kan

vi lese den triste meldingen: «Trevatn

Barneklubb ble nedlagt i 1992. « I hele

21 år var klubben likevel et aktivt samlingspunkt

for barn og unge på Trevatn.

En viktig og stolt historie der mange

dyktige ledere og medlemmer har lagt

ned et solid og trofast arbeid. Takk til

Bjørg Fredrikstad som har tatt vare på

mye historisk materiale og gjort det tilgjengelig

for Menighetsbladets lesere.

Øystein Wang

Fra v: Jorun Beck, Reidun thorbjørnsen, sidsel eid, Bjørg Fredrikstad, Wenche Røste,

Agnes eidstuen, Anne Lise Bjerkeengen, Karin Vaslien og sigrund thorbjørnsen

7


SyljuSetergubben

Du som går turer i skogen opplever

av og til noe som biter seg fast i sinnet

ditt. Det kan være en fin villmarkstemning,

møte med et skogsdyr, eller ei stille stund

ved et skogstjern der du opplever den store

stille freden, den djupe skjønnheten. Mange

av oss søker ubevisst etter det store uopplevde.

En dag senhøsten 1986 tok Brynjar og jeg

en skikkelig skogstur langt sørover åsen. Ved

høgstdagsleite havnet vi på Syljusetra, ei gammal

seter i åsene mot Hadeland. Jeg hadde

hørt litt om trollskog og gamle huldrekaller

og at det visstnok fremdeles skulle rusle og

tusle noe rart i sommernettene her ute.

Det slo meg i samme øyeblikk vi entret

setervollen at mystikken om Syljusetra

var sanning. Det var som døra til det store

eventyret åpnet seg for oss. Jeg måtte klype

meg i armen, aldri før i livet hadde skogen

tatt meg slik i sin favn. De gamle kjempebjørkene

som sto der med hver sine fantastiske

utvekster og rariteter, sto liksom å

kikket i smug på hverandre. Hvert eneste

gammelt tre, hver ei tue, ja til og med gamle

mosegrodde stubber lekte seg inn i fantasien

hos meg. Jeg hadde gått i skogen helt

fra barneåra og drømt om slikt som dette.

Her på Syljusetra åpenbarte det seg for meg.

Tenk deg ei lys sommernatt i riktig gamle

dager da trua på Troll og Hulder ennå var

levende blant oss og alle slags skogens folk

og dyr danset omkring i takt av mollstemte

fioliner. Sjøl den grå høstdagen kunne ikke

ta fra meg gleden i det jeg så. Det var som

dansen var stanset ved et trylleslag for et par

hundre år siden. Men ennå sto de der, noe

omskapt riktignok og grå av elde. Jeg kunne

ikke få revet meg løs fra all denne mystikken,

jeg måtte bare sjå og sjå. Alle de forunderlige

utvekstene og den grovknudrete

barken. Jeg håpet i stillhet at musikken ikke

stemte opp igjen og trolla bød hverandre

dans påny, selv om jeg må innrømme at det

skulle ha vært en opplevelse og ha sett det!

Å nei! Alt dette fantastiske var merket av

elde, livet var sluknet, dansen var nok slutt

for alltid, men de sto ennå oppreist som

minner om det som engang var, rester av

svunne århundrers tanker og tro.

Lengst sør på vollen sto en bjørkegubbe

noe for seg sjøl, dette måtte være sjølve

Syljusetergubben. Jeg vågde meg til å klø

den på nesa og Brynjar tok

et bilde. Syljusetergubben

var bekande svart og skrukkete.

Her hadde tidens tann

virkelig satt sine spor.

Senhøstdagen begynte så

smått å li mot kveld og vi

måtte tenke på hjemturen.

Jeg ønsket flere hadde vært

med og fått se denne eventyrverdenen.

Det vi hadde

opplevd var morskt og grovgjort,

vi savnet skjønnheten,

det vakre betagende. Stemninger

som man også kan

møte ved stille skogstjern en

sommerkveld eller kanskje

på skogstien ei fullmånenatt.

Hans Eidstuen

8 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

Lengst sør på

vollen sto en

bjørke gubbe

noe for seg sjøl,

dette måtte

være sjølve

Syljusetergubben.


KLAR – FERDIG - BRY DEG!

Markering av verdensdagen for mental helse

Verdensdagen for Mental Helse

markeres tradisjonen tro med

Temakveld onsdag 10. Oktober

med gratis adgang, kultur innslag

og bevertning, kl 18.30 i Land kurs

og selskaps lokaler på Dokka

(inngang på baksiden av rådhuset).

Arrangementet er et samarbeid mellom

Mental Helse Land, Nordre og

Søndre Land kommune, samt Torpa/

Nordre Land Frivilligsentral og Søndre

Land Frivilligsentral.

Gjennom mange år, har foreningen

Mental Helse Land, arrangert åpen

temakveld under den internasjonale

Verdensdagen for Mental Helse. Hvert

år settes et bestemt tema på dagsorden,

for å alminneliggjøre det å ha en

mental helse! I det ligger intet ensidig

fokus på det syke, men heller gi støtte

til alle som fra tid til annen, eller også

over lenger tid, sliter psykisk med å

mestre hverdagen sin. Statistikken

sier at nesten alle vil oppleve perioder

i livet der dette skjer – enten det er

situasjonsbetinget i en hendelse eller

krevende livsfase – eller som en følge

av diagnostisert psykisk sykdom.

Verdensdagens motiv er å vise

veien videre, ikke minst gjennom å

skape gode holdninger og engasjement

fra de som møter medmennesker

som sliter i sine nærmiljøer.

Det er, tross mye godt arbeide for å

endre dette, fremdeles mange fordommer

knyttet til den mentale helse.

Ikke minst skamfølelse hos den som

rammes. Frykten for å si noe galt,

hindrer ennå mange som kunne

gjort en forskjell, i å ta et inititativ.

Og arrangementet ønsker å si noe tydelig

om at det handler ganske enkelt

om å være et medmenneske som bryr

seg.

I år er det mye fokus på den gode

sammenhengen mellom det å være

fysisk aktiv og den gode mentale helse.

«Sunn sjel i sunt legeme» var de gamle

grekeres motto. Roger Vestrum, den

entusiastiske Leder for Frisklivssentralen

i Søndre Land er invitert til å for-

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

Anna Sanden, Eva Siristuen, Kjell

Rønningen og Jens A. Mørch skyver

i gang det årlige arrangement for

Verdensdagen for Mental helse.

telle og inspirere om foredelene med

fysisk aktivitet - den typen som kan

tilpasses enhver uavhengig av hvor

man står i livsløypa. Det handler ikke

om hva slags fint utstyr en må skaffe

seg, men heller hvor enkelt det faktisk

er. Og samtidig utfordre de som kan,

å ta med seg noen som vil, eller bør,

men ikke får det til…

Etterpå blir det, tradisjonen tro,

en samtale med publikum, med et

panel som vil bestå av engasjerte

mennesker som fra ulike ståsteder,

blandt andre leder for Dokka ungdomsklubb

Rune Rønningen , og

lokalpolitiker m.m Roger Kongolo

kan illustrere hovedpoenget – for å

stjele fra reklamen: det skjer ikke noe

før du begynner. Den delen ledes,

også som før, av Jens A. Mørch.

Og derfor olympiske tittelen på

kvelden : Klar – ferdig – Bry deg!

Velkommen!

På vegne av Mental Helse Land,

Nordre og Søndre Land kommuner.

Jens Mørch

9


1

3 4

10 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

6

Høst-stemninger

1 Høstfarger

2 traktorslått

3 Kirsebærhøst

4 sein rose

5 Kveldsstille

6 Kveldslys

Foto: Runa Bjone

2

5


BLid KAR: eilif Hansen koser seg med sangen og det gode samværet med andre.

Et hyggelig møte på Lunden dagsenter.

FLUBERG: I september fylte dagsenteret

år. Fra fem til sju-åtte brukere

kommer sammen til samvær, måltider

og godt stell, tre dager i uka.

Eilif Hansen (87) er en av dem. – Jeg

trives veldig godt her, smiler han. Å

komme ut litt, få prate med andre, det

betyr mye for meg.

Med bakgrunn både fra gards- og

skogsarbeid, samt 20 år innen byggebransjen

i Oslo til slutt, har han

en hel del til felles med mange av de

andre. Det er mye kunnskap og mange

minner samlet i rommet, når de gode

samtalene kommer i gang.

Jeg er oppvokst på Nes, mor og far

var sveiserfolk der, forteller Eilif. Vi

bodde på to rom i drengestua. Den var

temmelig kald og trekkfull vinterstid.

Vi var åtte søsken, men dro ut og tok

oss jobb ettersom vi vokste opp. En begynte

å jobbe straks en var konfirmert,

den tida. Det var vanlig. Sjøl begynte

jeg med tømmerkjøring og hogst for

Johan Jensen på Nes.

Eilif har opplevd mye, gjennom et

langt liv. Tjenesten i Tysklandsbrigaden

i 1947-48 gjorde dypt inntrykk.

Da jeg kom dit på vinteren, var det

iskaldt. Vi så mye vondt. Folk hadde

ingenting, nesten ikke klær heller. Det

ble nok satt i gang noe hjelpearbeid

etter hvert, men det tok tid.

Mange unger fikk mat av oss. De

møte opp ved kantinene, og så fikk de

av maten som vi hadde. Ofte kjøpte vi

noe ekstra for lønna vår og ga dem og.

Tjenesten i Tyskland besto av en del

vanlig eksersis, ellers kjørte jeg transport

og forsynte de norske styrkene

med bensin. Vi var som regel 3 – 4 i

følge, og hadde det egentlig ganske

fritt. Vi så og opplevde mye i den perioden,

både av godt og vondt!

Tilbake i Norge var det skogsarbeid

som ventet. Etter hvert ble jeg bestyrer

for 8 – 10 mann hos Johan Jensen, og

målte blant annet tømmer for dem.

Ellers jobbet jeg en 3 – 4 år i Ringsameiet

også, hos Hans A. Eid. Der var

det også skogsarbeid, og så kjørte jeg

beltebil om vinteren. Det var å skysse

folk og mat inn til Buheim.

Du drev jo i byen etterpå, skyter fru

Randi inn. Hun sitter i sofaen og hører

på samtalen.

Ja, de siste 20 aktive åra ble det

byggearbeid i Oslo, sier Eilif. Jeg

begynte med grunnarbeid, så ble jeg

støpebas, og til slutt klargjorde jeg

leiligheter og leverte over til kundene,

forklarer han.

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

Han begynte gjerne i 5-tida om

morgenen for å få alt i orden, smiler

Randi. Det er lett å se at hun er glad i

og stolt av mannen sin. Han Eilif gjorde

alt, han. Vasket også! Og da visste de

at alt ble skikkelig gjort!

Jakt og fiske har jeg vært glad i støtt,

skifter Eilif tema. Helt fra smågutt-tida.

Jaktlaget mitt fikk mange elger opp

gjennom åra, og 17 av dem var det jeg

som skjøt. Og tiur… En 150 tiurer ble

det nok.

Tiursuppe er kjempegodt, bekrefter

Randi, og Eilif nikker. De har mange

minner sammen, de to. Og jeg takker for

at de ville dele noen av dem med meg.

Runa Bjone

11


Kyllingtur til Skjellingshovde

Ja, du leser riktig! Dette var ett

av de mange turtilbud Håvard og hans

stab på Hov Treningssenter har kommet

med til sine treningskunder i løpet

av sommeren og høsten. Dette tilbudet

ble markedsført på en veggplakat med

tanke på gjennomføring 4. september,

hvis været tillot det. På plakaten kunne

en lese følgende:

«Denne tirsdagen vil vi ha deg med

på tur! Ledig denne formiddagen, eller

kanskje du har mulighet til å ordne det

slik? Dette skal være en tur hvor turglede

er i fokus. Det betyr rolig tempo,

og ingen skal behøve å være redde for at

de ikke kan henge på. En velsmakende

kyllingrett serveres på Skjellingshovde

denne tirsdagen. Ta kun med drikke og

en 50-lapp for å dekke matkostnadene.»

Det var lagt opp til 3 alternativer, alt

etter form og treningslyst:

1Å kjøre bil fram til foten av Skjellingshovde,

oppmøte kl 12.00 og kort

spasertur opp.

2Å ta med sykkel i bilen og møte opp

på krysset ved Nordråksætra kl 11.00,

og derfra sykle ca 12 km til Skjellingshovde.

3Å møte opp på Treningssentret,

sykle ei økt der, og derfra sykle 26 km

opp til foten av Skjellingshovde.

De aller fleste valgte alternativ 2,

men 3-4 «hardinger» kjørte alternativ 3.

Vi nyter sola i hellinga under tårnet

For samtlige 15 deltakere ble dette

en flott sykkeltur på Veståsen. Sola

varmet og ga energi til å nyte turen

på de flotte skogsvegene på åsen. Vel

oppe på den 856 m høge toppen blåste

det såpass kraftig at vi måtte lete oss

ei stille grop for å gjøre opp bålvarme.

Etter hvert fikk vi kaffekjelen varm, og

da Håvard begynte å trekke fram alt

12 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

det gode han hadde dratt med seg i ei

sykkelvogn, lå det an til et festmåltid

med kylling som hovedrett.

Alle vi 15 deltakere koste oss skikkelig

i solhellinga og i røyken fra et

trivelig grillbål under tårnet på Skjellingshovde.

Dette ble en flott miljøtur

i Treningssentrets regi!

Mikal Myrland

↑ Harald koser seg med å få kaffen ferdig

← Miljø-Håvard trekker matvogna mot målet


En bror

i Et annEt land

Jeg hadde en gang en bror…

på en måte.

Han var fjernadoptert av mine foreldre,

bodde i en barneby i Indonesia og het Sugeng.

Et par ganger i året fikk vi brev fra ham, skrevet

på tynt flypostbrev med høytidelig, tett håndskrift.

Brevet var uleselig for oss naturligvis,

men det fulgte med en engelsk oversettelse.

Som regel lå det også ved et bilde, av en tynn,

mørkhåret gutt med alvorlige trekk.

Mamma skrev tilbake, fortalte om oss, hva vi

drev med, og ba meg lage en tegning til ham.

(Jeg var glad i å tegne.)

Han ville gjerne gå på skole. Bli noe. Gjøre

noe til gjengjeld.

Min verden besto også av skolen, selvfølgelig.

Men den var ingen lidenskap, og jeg hadde

ingen konkrete planer om å «bli noe». Derimot

levde og åndet jeg for Skagelill, min lille svarte

dølahest. På henne erobret jeg det jeg behøvde i

min trygge, lille krok av verden.

Sugeng ble aldri en viktig del av mitt liv.

Bare en biperson, et pust av den store verden

utenfor, der et barn kunne bli forlatt, komme

vekk eller miste sine foreldre. Tanken streifet

meg av og til, naturligvis. Tenk om det hadde

vært meg? Alene, ingen seng, ingen slekt, kan

hende ikke engang mat? Så forderdelig det

måtte være? Men jeg glemte det fort. Mett og

trygg, og jeg hadde mine sorger og gleder og

små seire med hesten… Skolen gikk helt greit,

men jeg kan ikke påstå at jeg oppviste noen

stor entusiasme gjennom årene.

Jeg var blitt nesten voksen da det siste brevet

fra Sugeng kom. Han skulle begynne på universitetet

nå, målrettet på veg mot dette ene; å

bli farmasøyt. Han takket for støtten fra forel-

drene mine, for mulighetene de hadde gitt ham

i livet. Spurte om oss alle, ønsket oss alt godt.

Det var bare en liten setning i brevet hans som

liksom satte meg på plass: And Runa, is she still

playing with that horse? (Og Runa, leker hun

fremdeles med den hesten?)

Mamma og jeg ble stående og se på hverandre,

før vi måtte le. For en kontrast! Her hadde

jeg brukt timer, uker, måneder og år på å trene

en hest, bare for moro skyld. Jeg hadde aldri

betraktet det som en lek, men noe som faktisk

var viktig…

Å se det fra hans vinkel var ganske nyttig.

Og han hadde jo så rett! All min jobbing, trening

og tid med denne hesten, var faktisk…

lek. Hun kom aldri til å gi oss verken inntekt

eller mat. Og for Sugeng ville det vært en uhørt

luksus å bruke tid og penger på et dyr, bare til

hobby og moro.

Kjære Sugeng, min bror i Indonesia. Jeg er

helt sikker på at du lyktes med studiene dine,

og at du er en dedikert og flink farmasøyt. Men

jeg håper at det nå er råd og plass, også i ditt

liv, ikke bare til arbeid, men også til lykke, lek

og glede.

Runa Bjone

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

13


Asylsaken om Sattar og Atoosa og

UNES avgjørelse om å sende Sattar,

Atoosa og den ett år gamle sønnen

Padra tilbake til Iran har fått

stor oppmerksomhet i lokalpressen.

Sogneprest Øystein Wang mener å

ha en sterk støtte fra kirken når han

nekter å la den kristne, konverterte

familien reise tilbake til et regime

som praktiserer dødsstraff for konvertitter.

Han er glad for at biskop Solveig Fiske

støtter utspillet. Hun henviser bl. annet

til Bispemøtets uttalelse i mars i fjor, der

de uttrykker:

«Den norske kirkes bispemøte mener

det er humanitært uakseptabelt å returnere

barn som faktisk har bodd i Norge i

flere år slik den inngått returavtalen med

Etiopia ser ut til å åpne for. Samtidig ber

Bispemøtet om at Norge må avstå fra å

inngå returavtaler med totalitære diktaturer.

Bispemøtet anerkjenner nødvendigheten

av å returnere mennesker som

ikke har krav på asyl i Norge, men ber

utlendingsmyndighetene vise varsomhet

ved returnering til autoritære stater og

foreslår at det etableres en ledsagerordning

i slike tilfeller. I konvertittsaker

forventer Bispemøtet at utlendingsmyndighetene

i langt større grad gir religiøse

institusjoner en faglig rolle. Bispemøtet

støtter for øvrig kravet om å gi papirløse

arbeidstillatelse. For Bispemøtet dreier

dette seg om etisk troverdighet og medmenneskelighet

i vårt samfunn.» Slik uttrykker

våre biskoper sin klare holdning

overfor norske myndigheter.

Bispemøtet kritiserer regjeringen

«Som biskoper mottar vi mange henvendelser

fra fortvilte mennesker, menigheter

og lokalsamfunn om norske myndigheters

håndheving av utlendingsloven

og de humanitære konsekvensene denne

får for sårbare grupper», sier de videre…

«Bispemøtet merker seg at Norge inngår

eller vurderer å inngå returavtaler med

autoritære regimer og til og med diktaturer.

Bispemøtet forventer at regjeringen

ikke inngår returavtaler med totalitære

diktaturer og er ytterst varsom med

å returnere mennesker til autoritære

stater. Bispemøtet anerkjenner nødvendigheten

av å returnere mennesker som

ikke har krav på asyl i Norge. Men det

er humanitært problematisk å returnere

mennesker til land hvor innbyggernes

rettsikkerhet er lite forutsigbar og hvor

mange utsettes for regelmessige brudd

på elementære menneskerettigheter.

Slik ordningen fungerer i dag er det

ikke mulig for noen instans i Norge å

vite hvilken skjebne mennesker som har

søkt asyl i Norge, vil møte ved retur til

slike regimer. Bispemøte vil be norske

myndigheter om å vurdere å etablere en

ledsagerordning hvor organisasjoner i

det sivile liv kan følge de som returneres

for å sikre at de får en trygg reetablering

i sitt hjemland. Slike ordninger diskuteres

i flere europeiske land.

Myndighetene overser kirken

Bispemøtet konstaterer at regjeringen

og utlendingsmyndighetene i realiteten

overser en rekke kirkelige uttalelser om

det uholdbare i å returnere mennesker

som har konvertert til kristen tro, til land

der konvertering medfører risiko for

straffeforfølgelse og/eller lokale hevnaksjoner

uten tilfredsstillende rettsikkerhet.

Den redegjørelsen UNE har gitt angående

valg av avgjørelsesform i konver-

14 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

tittsaker i brev til Den norske kirke ved

Mellomkirkelig råd (9.12.11) avkrefter

dessverre ikke dette inntrykket, og flere

saker avdekker manglende faglig kompetanse.

Bispemøtet forventer at alle

saker der det er tvil om klagers religiøse

tilhørighet og hvor dette er avgjørende

for utfallet av klagesaken, behandles av

nemnd med frammøterett for klageren.

Bispemøtet forventer videre at myndighetene

gir ansvarlige religiøse institusjoner

en fagkyndig rolle i vurderingen

av menneskers religiøse tro.

Bispemøtet vil understreke at vår

asylpolitikk og vår behandling av mennesker

i forbindelse med returneringsspørsmål

handler om vårt samfunns

moralske troverdighet og medmenneskelighet.

Kirkemøtet følger opp biskopenens

holdninger, og i en uttalelse ved Kirkemøtets

avslutning 17. april ble følgende

uttalelse om norsk asylpolitikk enstemmig

vedtatt:

Kirkens engasjement for asylsøkeres

rettigheter er dypt forankret i vår kristne

tro. Det handler om menneskeverd og

likeverd, som er umistelige verdier i det

norske samfunnet.

«Bispemøtet konstaterer

at regjeringen

og utlendingsmyndighetene

i realiteten

overser en rekke

kirkelige uttalelser

om det uholdbare i å

returnere mennesker

som har konvertert til

kristen tro»


kirkens engasjement.

Ønsker endring av lovverket

Kirkemøtet i Den norske kirke verdsetter

rettstatens likebehandling og har respekt

for at myndighetene praktiserer et lovverk

gitt av Stortinget. Vi har forståelse

for at asylsøkere som ikke fyller kravene

for opphold, får avslag og må returnere.

Men likevel ser Kirkemøtet med dyp

bekymring på utviklingen av norsk asylpolitikk.

Dersom lovverket er til hinder for

en mer human asylpolitikk, oppfordrer

vi Stortinget til å endre lovverket. Men

vi mener at dagens lovverk muliggjør

en annen behandling av asylsøkere og

åpner for et større humanitært skjønn.

Lang behandlingstid kompliserer sakene

og gir stor belastning for de involverte.

…Asylsøkere som har skiftet tro,

er særlig utsatt ved retur til land hvor

konvertering ikke er akseptabelt. Kirkemøtet

ber myndighetene ikke tvangsreturnere

mennesker som risikerer forfølgelse,

i verste fall død, for sin tros skyld.

Sentralt i religionsfriheten hører retten

til å gi uttrykk for sin tro, også offentlig.

Dette kan være problematisk for kristne

konvertitter i mange muslimske land. Vi

forventer at UNE lytter til prester, diakoner

og andre som har god kjennskap

til konvertittens omvendelseshistorie,

når vedkommendes troverdighet blir

vurdert. La oss sammen vise at Norge

ikke bare er et land med materiell

rikdom – men mest av alt et samfunn

med hjertevarme for vår neste.» Dette

ble enstemmig vedtatt ved Kirkemøtets

avslutning 17. april 2012.

Søndre Land menighetsråd og Øystein

Wang står på solid kirkelig grunn

når de arbeider for at Sattar, Atoosa og

Padra ikke skal sendes hjem men innvilges

asyl i Norge.

Utviklingen i saken

Gjennom advokat Humlen og Rieber

Mohn har Sattar stevnet UNE for retten

og klaget på avgjørelsen. Advokatkontoret

har henvendt seg til UNE og bedt

om å få oversendt alle papirene i saken.

I neste runde sender de en omgjøringsanmodning

til UNE, med mye av den

samme begrunnelse som er kommet

fram i pressen. UNE får så en mulighet

til å vurdere saken og evt innkalle til et

nytt nemdsmøte med klageren. Hvis de

ikke gjør det, kommer saken opp i Tingretten

i løpet av 6 måneder og blir rettslig

prøvet der, kanskje først på nyåret.

Søndre Land menighet ønsker å

fortsette å støtte familien. De er i en

ytterligere vanskelig økonomisk situasjon

etter avslaget og tenger økonomisk

bistand, noe som betyr et redusert støttebeløp.

De har ikke under noen omstendighet

mulighet til å klare utgiftene

til rettsaken, som i første runde beløper

seg til en utgift på kr 75.000,-

Private givere har så langt stilt garantier

for denne summen. Søndre Land

menighet ønsker som nevnt å støtte

saken, men mener likevel ikke det er

riktig å benytte menighetsrådets avsatte

driftsmidler for å finansiere støtten.

Menighetsrådet og sogneprest Øystein

Wang, oppfordrer derfor til en egen

innsamlingsaksjon for asylsøkerne. De

som ønsker å støtte saken ved å gi et bidrag,

kan gjøre dette ved å gi en økonomisk

støtte til konto nr 2075.58.07878.

Merk gjerne giroen med «Støtte til asylsøkerne

i Søndre Land»

De som ønsker å bidra med en pengegave,

vil også motta informasjon om

framdriften i saken – og om økonomien-

gjennom et eget giverbrev.

Menigheten håper vår støtte kan

bidra til en rettferdig behandling av

våre nye menighets-medlemmer i Søndre

Land.

Red.

Vil du være med og støtte Sattar,

Atoosa og Padra?

send ditt bidrag til søndre Land

menighet – Oppistua 2860 Hov

Konto nr 2075.58.07878.

Merk gjerne giroen med «støtte

til asylsøkerne i søndre Land»

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

SLEKTERS

GANG

HOV OG ENGER

Døpte:

Oda Eline Slemmestad Bøhn

Rebecca Skrukli Storløkken

Christina Skrukli Storløkken

Ludvik Hjulstad-Bekkelien

Arthur Skogsbakken Høines

Ida Camilla Martinsen

(døpt i Elverum)

Tia Fremstad Morewood

Birk Thygesen

Vigde:

Ingrid Seljeseth og

Vegard Bjørgo Engelund

Ida Bjørgo og Inge Engelstad

Lisbeth Fremstad og

Emil Morewood

Døde:

Astrid Lappen

Randi Emilsen

Johanne Varpstuen

Svein Johan Fredrikstad

Helge Beritsveen

Trond Bakken

Rolf Rudsengen

Erling Fjeldheim

Andreas Eid

Magnhild Viken

Tore Gulbrandsen

Kai Bendich Sørensen

FLUBERG OG

LANDÅSBYGDA

Døpte:

Mie Adelen Hänsch Engelien

(døpt i Raufoss kirke)

Tiril Midtsveen Ødegårdstuen

Nathalie Nereng Vasenden

Vanessa Tønnessen Vestby

Victoria Brenden Furuseth

Elisabeth Brinck Hansen

Dina Louise Kristina Wilberg Bråfelt

Ole Martin Westrum

Vigde:

Anette Haug og Mads Børmarken

Døde:

Olaug Myrstuen

Magne Arvid Granvold

Randi Skoglund

Karl Hellerud

Klara Simensen

Grete Magdalena Lien

SKUTE

Døde:

Bjarne Hagenborg

Astrid Slettbakken

Olav Solli

15


Konfirmantjubileum i Hov

Søndag 9.september var 26 av

konfirmantkullene fra 1962 i Hov og

Enger samlet til 50-årsjubileum i Hov.

Dagen startet med gudstjeneste i Hov

kirke der sokneprest Øystein Wang forrettet.

Av det store kullet på 92 konfirmanter

(både Hov og Enger) var 15 av

disse gått bort i løpet av disse 50 årene.

Alle ble minnet under gudstjenesten.

Etter gudstjenesten var gullkonfirmantene

invitert av Søndre Land menighetsråd

til hyggelig sammenkomst på

menighetshuset Hovland der menighetsrådet

hadde pyntet til festelig lag og

der disse også stod for serveringen av

deilige snitter, kaffe og kremkake.

Menighetsrådsleder Mikal Myrland

ønsket jubilantene velkommen og Else

Berit Røyne (også gullkonfirmant) ledet

an i en presentasjonsrunde rundt bordet

der de som ønsket det - fikk ordet. Det

ble en koselig ettermiddag og en fin anledning

til å friske opp minner fra konfirmanttida

50 år tilbake. Noen hadde

ikke sett hverandre siden den tida. Fine

samtaler, sang og morsomme historier

skapte god stemning blant de frammøtte.

Gullkonfirmantene mintes også

Christian Martin Myhre-Nilsen, presten

som konfirmerte 1962-kullet. Han gikk

dessverre bort tidligere dette året.

Den fine samlingen ble avsluttet

med sang – akkompagnert på piano av

Øystein Wang.

Øyvind Sporild

16 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

FLOTTE GULLKONFIRMANTER

UTENFOR HOVLAND

(i det flotte, men skarpe sollyset)

På bildet ser vi foran fra venstre: sogneprest

Øystein Wang, Anne Marit (Beritseveen)

Grimstad, Marie (svendsen) Bertheussen,

turid (Varpstuen) Bjørge, Haldis (Haugen)

Larsen og torhild (Viken) Øvstaas.

Bak disse står fra venstre.: Aud engh

edvardsen, Aud Karin sandsengen,

Rannveig Rognli Grime, else Kari Hornslien

Hjelmtvedt, Kari Anne Karlsen, Anne Grethe

(Lundberg) Brenno, Vera Marie (Brenna)

Lier, else Berit Jørgensveen Røyne, irene

(Beritsveen) sperre og (bak henne) Liv

Jorunn stuen Allum.

Bak står gutta fra venstre.: Per Kristian

skjerven og svein Amundfoss, steinar

Berntsen, videre Øyvind sandsengen, bak

han står Kåre Vesterås og Bjørn storsveen.

På andres siden av flagget står Finn

Løvlien, Bjørn engelund, Øyvind sporild,

Arne Mikael skaugerud og ytterst tor

sveumshagen.

FOtO: Mikal Myrland

else Berit Jørgensveen Røyne viser et

bilde av konfirmantpresten Christian

Martin Myhre-nilsen.


Flott dag i Fluberg kirke!

Søndag den 16. september feiret vi

gudstjeneste i Fluberg kirke. Ole Martin

Westrum ble døpt, årets konfirmanter

ble presentert og gullkonfirmantene

ble feiret. Gudstjenesten begynte med

prosesjon hvor dåpsbarnet med foreldre

og gullkonfirmantene dannet en

lang rekke av høytidstemte landinger

(hvorav noen utflytta). I benkene satt

årets konfirmanter og mange flere.

Vi hadde ei fin stund i kirka.Presten

vår Gitte Bergstuen var tilbake etter

et år i Tromsø. Elsa Karin Brenden,

Aud Knutsen og Birgit Singstad deltok

som medhjelpere i gudstjenesten og

årets konfirmantkull og kullet som ble

konfirmert den 12.august i 1962 ble

behørig presentert. Gullkonfimantene

kunne fortelle at de gikk og leste for

presten, som dengang var Arthur Aas,

hver dag i tre uker før de ble konfirmert.

Ole Solum fortalte at han bl.a

husket at strømmen var gått hjemme

hos dem da de kom fra kirka. Tema

for gudstjenesten var rettferdighet og

dagens tekst var hentet fra Bergprekenen

«salige er de som blir forfulgt for

rettferdighets skyld for himmelriket

er deres,» prekenen kan leses i dette

nummerret av menighetsbladet under

overskriften Noe går dypere enn alt.

Etter prekenen sang vi bl.a Å leva det

er å elska og vi feiret nattverd. I 1962

var det 41 konfirmanter i Fluberg, ni

av de som ble konfirmert da er døde. I

år er det 25 konfirmanter. Det var fint

å være sammen med begge kullene

under gudstjeneste. Gullkonfirmantene

fortsatte markeringen på Bjørnen, og

det ble en feiring hvor mimringen sto

i sentrum.

Nederst f.v; Kari Håkerud, synnøve tolvstad,

else Marie Hvinden dahl, Anne Lise

Håkonsen. 2. rekke f.v; Reidun nybråten,

inger Jorunn Haugen, tatjana tingvold,

ingeborg ellestad. 3.rekke f.v; Bjarne Hagen,

Ole solum, Hans enger, Ragnar enger.

4.rekke f.v; sverre Arman Bekk, Åge Willy

sveum, ivar nydal, Knut Hagenborg

Feiret 10 år med gudstjeneste på Kula

Søndag 12.august ble den tradisjonelle

fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen

arrangert for 10. gang. I det strålende

været hadde mange møtt fram

ved den idylliske plassen på veståsen

av Randsfjorden for å ta del i denne

jubileums-gudstjenesten.

Tre prester sammen med prosten for

Hadeland og Land, Hans Erik Raustøl

deltok.

Prost Raustøl holdt prekenen – der

han bl.a. reflekterte over hvilket ansvar

og plikt vi har for å gjøre egne vurderinger

og om nødvendig - ikke unnlate

å gjøre et arbeide eller handle til beste

for mennesker rundt oss, selv på en

helligdag.

Sogneprest Øystein Wang ledet

gudstjenesten sammen med vikarprest

Stian Helland. Under gudstjenesten

deltok også en gruppe fra Søndre Land

kirkekor, ledet av Gerd Myklebust

Wang.

Pensjonert sogneprest i Fluberg

og Skute, Ole Kirsebom, var spesielt

invitert til Kula. Han holdt en fin tale

og avsluttet denne med en morsom

fiskehistorie – om mannen som ba til

Vårherre om at han måtte la han få en

så stor fisk at han slapp å lyve.

I etterkant fikk alle servert hjemmelaget

fiskesuppe og spennende smaksprøver

av nyrøkt fisk. I tillegg fristet

nydelige ostekaker, gjærbakst sammen

med kaffe fra putrende stor «kaffelars».

Det var lederen i Søndre Land jeger

og fisk, Per Briskodden som på vegne

av sin forening og menighetsrådet i

Skude ønsket velkommen til Kula.

Samarbeidet mellom menighetsrådet

og jeger og fisk har vært unikt gjennom

årene, og også denne gangen hadde

medlemmer fra jeger og fisk ordnet

med «råvarene» og fyrt opp i røykeovnen

som sendte «kulinarisk» røyk

ut over gjestene som hadde benket seg

på den grønne grasbakken foran hytta.

Og etter hvert kom velsmakende fisk

som «mettet mange» rundt bordene. I

tillegg var fiskesuppa fra Peggy ettertraktet.

Menighetsrådet i Skute hadde

sørget for nydelige kaker til kaffen.

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

Vant spekepølsa etter quiz-runden: Bjørg og

Håkon solum hadde flest riktige svar om Vestsida

og skute kirkes historie, men de måtte dele seieren

med gruppa fra jeger og fiske-foreningen – som

også fikk sin velfortjente pølse. På bildet f.v.: Ola

Gudbrand struksnæs (men.rådet), Bjørg solum,

Per Lomsdalen (men.rådet) og Håkon solum.

Under kaffeserveringen ble publikum

delt inn i grupper og fikk utdelt

quiz som menighetsrådet i Skude

hadde laget. Her fikk man testet sine

kunnskaper om Vestsida og Skude kirkes

historie. Øyvind Sporild

17


Ny kirkesafari med Nye

Årets kirkesafari gikk av stabelen lørdag

1. september i fantastisk høstvær.

Det er blitt en fast tradisjon at konfirmantene

blir med på en rundtur til

våre 5 særegne kirker. Gjennom det

kommer de i berøring med mange

tros-uttrykk som finnes i kirkene.

Tanken er at safarien – eller pilegrimsreisen

som den også kan kalles

– skal føre til større kunnskap om

kristen tro. Vi mener også at det er et

pedagogisk godt opplegg, når kunnskapsformidlingen

knyttes til opplevelsene

av våre lokale kirker. De fleste

av årets 52 konfirmanter var med på

den omfattende turen som startet

klokken10 i Landåsbygda kirke. Menighetsrådet

var på plass og hadde

gjort i stand kirken og registrerte de

frammøtte. Foreldre og foresatte som

kjørte var også med denne første halvtimen,

der tema var bønn og nattverd.

Begge tema ble knyttet til altertavla

som er den eldste bevarte kirkekunsten

i hele Søndre Land: Altertavlen

fra den gamle Fluberg kirke som

stod nede ved fjorden. ( Kirkelandet.)

Fariseeren og Tolderen er avbildet

på hver side, og vi snakket om hva

bønn er. Konfirmantene formulerte

også egne bønner som ble samlet inn.

Foreldrene kjørte ned til Fluberg

kirke, der temaet var Påske og Jesu

seier over døden. Altertavlen med

korsnedtagelsen, og kirketjeneren

hadde også åpnet gravkammeret

under alterpartien slik at konfirmantene

fikk se kistene som står der.

Organisten spilte og vi sang påskesalmen:

«Deg være ære.»

Mats Haug hadde invitert oss med

på båttur, og «Rand» stod klar ved

Meierilandet, og bragte oss trygt over

til Ringelien gård, med lunch underveis,

og med en vandring til Skute

kirke, der vi feiret dåp. Her ble den

lille dukken døpt Solveig (Fiske), og

et stort dåpsfølge med stolte foreldre,

faddere, tanter og onkler fulgte spent

med. (Se forsiden.) Vel tilbake i ferga

18 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

fulgte ferden ned til Enger kirke. En

velfortjent is, før vi gikk inn i kirken

i stillhet og opplevde Salme 23: «Herren

er min hyrde… han lar meg ligge

i grønne Enger… Foreldre kom og

hentet, og litt forsinket kunne vi starte

sang-samlingen i Hov kirke litt før kl

17: Salme ved reisens slutt, der vi i

tillegg til å synge også leste opp noen

av konfirmantenes egne bønner fra

Landåsbygda. En vellykket 7 timer

lang første-samling for årets hyggelige

konfirmanter der inntrykkene

var mange. Så fint å kunne presentere

kirkene våre slik!

Tekst og foto: Øystein Wang


koNfirmaNter

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

19


Min farfar, Amund Bratrud (1893–1982) fra Aurdal,

skrev en rekke dikt. Noen av dem ble trykt i diverse

aviser og blad, som denne stemningen, sakset fra

boka om Aurdalskyrkja. Runa Bjone.

På kirkegården

Det er så stille i de dødes have

der vinden hvisker våre kjæres navn.

Så vemodsfylt vi går blant deres grave,

som gjemmer våre tap og tunge savn.

En fattig trøst å vandre her alene,

og huske alle dem vi hadde kjær.

Nå er det bare kors og kolde stene,

som viser deres siste leie her.

Vi står så ydmyk her ved deres tuer,

et blomstersmykket sted i stille fred.

Men kanskje noen fra Guds himmel skuer,

de takkens blomster som vi legger ned.

i det poetiske hjørnet

Meditasjon

20 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

Foto: Åshild Bjone

Bjørg Ella Hide (f. Edvardsen) er vokst

opp Fall, men bor i Ulvik i Hardanger. Hun har

sendt oss tre dikt og skriver:

«Da jeg kom hjem til Ulvik etter å ha deltatt i

tante Johannes begravelse i Hov kirke, lå menighetsbladet

for Søndre Land og ventet på meg. Ser

at dere prøver å få til ei poesi-side. Jeg pusler og

skriver litt. Enkle ting fra livet. Kan dere bruke

det, så værsågod!»

Det er klart vi gjerne vil videreformidle disse

stemningsfulle diktene! Bjørg skriver videre:

«Poesi i tussmørket» er et lite farvel til barndomsheimen

på Fall, da vi hadde bestemt oss for

å selge. «Eit under» var en gave til en kollega som

ble far. «September i Ulvik» er en prøve på at landingsdialekta

sitter langt derinne.

EIT UNDER

- og så er gleda stor og ny

og ventetida slut

frå magens mørke, varme lys

det kom ein liten gut.

Du stryk så varleg mjuke kinn,

du teller fingre, tær

du snuser barnelukta inn

du berre sit og er

Ein liten gneist imellom to

eit lite frø fell ned

og får det liggja trygt i ro

så vil eit under skje

En mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne

være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte:

«Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg

spiser, så spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.»

De som hadde spurt ham sa: «Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?»

Men har svarte: «Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så

sitter jeg, når jeg spiser, så spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.»

Igjen sa folket: «Men det gjør vi da også!»

Men han sa til dem:

«Nei! For når dere sitter, står dere allerede, når dere står, løper dere allerede, når

dere løper, er dere allerede fremme, og når dere spiser er dere allerede ferdige.»

Ukjent forfatter


POESI I TUSSMØRKET

Det er så stille her i heimen min

når mørket faller på

og dagslyset må vike

for skumringstimen blå.

En kjøttmeis kikker inn på meg

han undres hvem jeg er –

nå har han proppet magen sin

med røde rognebær

I hagen fire epletrær

litt mosegrodde, grå

og ennå gir de oss litt frukt,

men eplene er små.

Det drypper tungt fra furugrein

og høstløvet er vått,

men inne er det varmt og lunt

og livet ganske godt.

En gang var huset levende

med rop og gråt og sang

en gjestfri dør sa: «Kom nå inn -

om plassen er litt trang».

I fantasien høres skritt

og knirking i ei trapp

men det er gode lyder

i ei kald og høstmørk natt.

SEPTEMBER I ULVIK

Je sitt på verandatråppa og kjinner draget

ta høst.

Snuser inn den litt stramme eimen ta

gammalt gras og visne blommer.

Den digre hengepilen som i hele såmmår har

vøri leke- og gjømmeplass for småfugla ser

trist ut.

Fuglekassa på lysstolpen nedi hågån heng

litt skakt. Grå ta vær og vind, men ei lun og

trygg fødestugu for mange kull opp

igjønnom åra.

Nå er det ittno liv der.

Siste flokken ta trost flyg att og fram.

Vil ha mæ seg di siste bæra. Kvæfsen surrer

rundt de få plommen som heng att.

Vatnet ligg stille og blinker. Ingen glade

rop ifrå badeengler.

Fjellsida har fått eit gråaktig skjær.

Så stille æilt vart!

Men sjå! Oppi grusvægen tripper ein liten

fugleskrott. Tripper og tripper. Vipper med

stjerten og kiker rundt seg. Må finne noe

å putte i magan før den lange reisa sørover.

Væsle godfuggern min, erla.

God reise! Måtte du finne vægen hit att

neste vår og!

Betraktninger

fra butråppa

Alle er vi vel «seilere på livets hav» med ei last

om bord som vi forvalter etter beste evne og

bringer videre, - i møte med andre mennesker

og som et ettermæle.

Sitter på butråppa en lummer kveld tidlig i

september og tenker litt bakover:

Jeg husker at min gode venn og kollega,

Helge Røyne, sa en gang da han tok avskjed

med en 10. klasse på Søndre Land ungdomsskole,

etter å ha vært klassestyrer for dem i tre

år, at han følte seg som en ferjemann. Et godt

bilde.

Slik har jeg også følt det mange ganger i

mitt yrke som lærer, og jeg brukte bildet som

en del av en tale da jeg som kontaktlærer for

klasse 10 C, skulle si noen ord til elevene på

avslutningsfesten for 10. klasse nå i juni:

Som en litt loslitin, aldrende ferjemann

skurer du på nytt båten mot land,

leverer di dyrebare last

før du sakte ror tellbarsatt

en junikvæll i låg sol.

Mange turer har du hatt

opp gjønnom åra,

mæn inga er like;

været har skifte

i storm og i stille,

kursen er satt,

og lasta, den dyrebare,

er førskjellig før hør gong.

Og støtt tenkjer du på

den siste turen du har hatt:

- Hå lærte je bort tell de som skær videre?

- Hå lærte je sjøl?

I en blå kvællsdis

og med vemod i bringa

skimter je flotte ungdommer på væg videre,

og ferjemannen hvisker,

hælvhøgt før sæ sjøl:

- Takk før følgje, - og lykke tell videre.

Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land

av Hans Ludvig

Fredheim

21


Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

-TRENINGA

www.treninga.no tlf:61123077

Snekkerhaugen i Landåsbygda

aVsPennInG – TrIVsel

Massasje – samtale

www.snekkerhaugen.no

Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

Hunnsveien 5

2821 Gjøvik

Joker Landåsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjør handelen lokalt!

Malia Hov

Tlf: 61 12 22 90

Åpent: Man–Fre 9–17

Lør 9–14

Advokat

kNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

Tlf: 61 18 04 16

Faks:61 18 05 84

2829 ODNES – Norway

Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01

Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur – kort ventetid

sigrun Balavoine

2861 landåsbygda

sigbala@online.no

Landaasen Rehabiliteringssenter

Landåsvegen 747

2861 Landåsbygda

Sentralbord: 61 12 40 00

22 22 Menighetsbladet for Søndre for Søndre Land Land | Høst | 2012 Høst 2011

Gjølberg – Bøker

Bondlitorget – 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret

har over

19 butikker du

kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

– PaPir

– Leker

– Musikk

– FiLM

El-forsyning og

El-installasjon

Tlf: 61 11 27 00 Dokka

www.vokks.no

Tlf: 04 800

www.dnb.no

Søndre Land

Tlf: 03 000

Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)

AromAterApeut ritA NerAker

Sentrumsveien 2, 2860 Hov

Timebestilling:

Mobilnr: 957 99 321

Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33


folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011

HOV

Forbereder ny menighetsbasar!

6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .

Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».

Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.

Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.

Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19

søndre Land menighetsråd ønsker å

følge opp fjorårets basar-suksess og er

Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.

i gang med å samle inn gevinster. Vi

har allerede fått inn flere verdifulle

3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»

gevinster, men vi ønsker oss flere. de

Foreleser : Thor Gotaas

som ønsker å støtte oss, kan ta kontakt

Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00

med menighetskontoret: tlf. 61 12 66

Sted: Kommunestyresalen i Hov.

70 (man-fre kl 10-14) eller ta kontakt

med Kari Marie Hammerstad som også

5.november

i år er primus motor for basaren. Av

Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris forskjellige pr person kr. grunner 1690,– utsettes start-

Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste. tidspunktet: Loddsalget vil starte rett

over jul – og trekningen blir rundt

24.november – Årets bøker.

påsketider i 2013.

Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo

Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00

Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.

DokkA BilsAlg

Jevnakerveien 4, 2870 Dokka

Tlf: 61 11 17 00

E-post:post@dokka-bilsalg.no

Din Suzuki-forhandler!

Vi forhandler også BK-hengeren!

Hos oss finner du alt

du trenger av bo- og

byggevarer til hjemmet

ditt!

Sentrumsveien 18,

2860 Hov, 61 12 72 70

Land Begravelsesbyrå

Innehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

– Gravmonumenter, skrifthugging,

– Blomster og kranser, båredekorasjoner

Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

SØNES A/S

Gull – Sølv – Gaver

BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16

2870 DOKKa

Høst 2011 Høst 2012 | Menighetsbladet | Menighetsbladet for for Søndre Land


Dokka Begravelsesbyrå A/S

Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).

Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og Grethe Rudstaden

952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

ReMA 1000 HOv

Hovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12

bare lave priser på varer du kjenner

DØGNVaKT

2870 DOKKa

23 23


Klipp her

H

Søndag 30. september – 18. s. e. pinse

Landåsbygda kirke, kl. 11.

Søndag 7. oktober – 20. s. e. pinse

Fluberg kirke, kl. 11.

Utdeling av barnas kirkebok til 4 –åringer.

Hov kirke, kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel

deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.

Søndag 14. oktober – 21. s. e. pinse

Skute kirke, kl. 11. Konfirmantjubileum

Enger kirke, kl. 13. Familiegudstjeneste.

Søndag 21.okt. – 22. s. e. pinse.

Landåsbygda kapell, kl. 11

Hov kirke, kl. 13.

Søndag 28. oktober – Bots- og bededag,

Ingen gudstjeneste

Søndag 4. november – Allehelgensdag

Hov kirke, kl. 11.

Skute kirke, kl. 11.

Enger kirke, kl. 17.

Fluberg kirke, kl. 19

Søndag 11. november - 25. s. e. pinse

Landåsbygda kirke, kl. 11.

Søndag 18. november -

Hov kirke, kl. 11.

Fluberg kirke, kl. 13.

Betalingsinformasjon

Betalt av

Kvittering

Innbetalt til konto 2075 08 21163

Belast

konto

GUDSTJENESTER

Beløp

Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,-

Gi gjerne en gave i tillegg.

(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive

«Abonnenment 2012» i meldingsfeltet)

Kundeidentifikasjon (KID) Kroner

Øre

T il

ko

nto

B lank

ettnu

mm

er

24 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

Søndag 25. november – Siste søndag i kirkeåret

Enger kirke, kl. 11.

Søndag 2. desember – 1. søndag i advent

Hov kirke, kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel.

Fluberg kirke, kl. 11 Familiegudstjeneste.

Søndag 9. desember – 2. søndag i advent

Ingen gudstjeneste

Søndag 16. desember – 3. søndag i advent

Presterud i Østbygda, kl. 11.

Familiegudstjeneste. Kirkekaffe.

Enger kirke, kl. 17. Lysmesse/julekonsert.

Konfirmantene, kor og korps deltar.

Hov kirke, kl. 19.30. Lysmesse/julekonsert.

Konfirmantene, kor og korps deltar.

Ofring v/ utgangen til menigheten

Lysmesse/julekonsert:

Fluberg kirke: Yirsdag 11. desember kl. 19

Landåsbygda kirke: Torsdag 13.desember kl. 19

Skute kirke: Fredag 14. desember kl. 19

For eventuelle endringer, se fredagens OA.

GIRO

Underskrift ved girering

Betalt til

Betalerens kontonummer

Betalingsfrist

Blankettnummer

Menighetsbladet for Søndre Land

Oppistua

2860 Hov

Kvittering

tilbake

250 00 < 0 > 2075 08 21163 < 6256051370 >

Similar magazines