Møt folket - Under Dusken

Møt folket 

På innsida av Norges mest 

utskjelte revolusjonære gjeng gjeng 

side 22 

Badekarpadlingen går en 

usikker framtid i møte 

side 7 

Spøkelsesjakt på 

Sverresborg 

side 32 

Harde fronter i 

UFFA-saken 

side 40 

09. OKTOBER- 23. OKTOBER 2012 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 13 98. ÅRGANG

2 Leder 

Luftslottet 

som trengs 

Plassmangel har lenge vært et problem for 

Studentersamfundet i Trondhjem. Både studentmassen 

og søkertallene til studentfrivillighetens vugge øker 

stadig. Enn så lenge klarer man å dekke offentlighetens 

behov, men uten en tilstrekkelig mengde private 

arealer ligger ikke forutsetningene til rette for videre 

utvikling. Løsningen er opplagt: Studentersamfundet trenger 

et påbygg. 

Fortsatt er det mange problemer som må løses før den 

første spaden kan settes i jorden. La oss for øyeblikket glemme 

at kvikkleire potensielt kan senke hele prosjektet. Økonomien 

kan også fort bli en utfordring: Litt over halvparten av den 

totale summen er så langt på plass, men det mangler fremdeles 

rundt 20 millioner kroner for å realisere bygget. Det er 

tvilsomt at Samfundet kan bidra med disse pengene selv, da 

det med all sannsynlighet vil kreve at det tas opp et formidabelt 

lån. Konsekvensen er klar: Man trenger hjelp av eksterne 

aktører for å komme i mål. 

– Må studentene bruke fritiden på å jobbe har de ikke tid 

til å engasjere seg i frivillighetsarbeid. Frivillighetskulturen er 

viktig for å fremme læringsmiljøet, sa prorektor Berit Kjeldstad 

ved NTNU til Under Dusken tidligere i høst. 

Det er på tide at utdanningsinstitusjonene i Trondheim 

kjenner sin besøkelsestid, og støtter opp om det som kanskj 

er det viktigste organet i studentfrivilligheten. Det er ikke uten 

grunn at Samfundet har jobbet med prosjektet i mange år: 

Uten nybygg stagnerer Samfundet. NTNU og kommunen er 

de åpenbare kandidatene, men også andre utdanningsinstitusjoner 

må trå til. Samfundet er en av organisasjonene som 

gjør Trondheim til Norges beste studentby. Hvis kommunen 

og NTNU ønsker at Trondheim fortsatt skal tiltrekke seg de 

beste hodene, må de ta de praktiske konsekvensene av den 

sosiale arenaens viktighetsgrad. Det er tross alt frivilligheten 

som gjør Trondheim til den studiebyen den er i dag. 

Hvis du blar gjennom gamle utgaver av Under Dusken 

vil du kunne finne et utall saker om potensielt nybygg på 

Samfundet. Derfor virker det nærmest naivt å tro på at det 

denne gangen vil bli en realitet. Likevel, det må være lov å 

drømme. 

Leder 

Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim 

Tlf: 90 59 18 50 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på 

læresteder i Trondheim med medlemsrett i 

Studentersamfundet. Under Dusken kommer 

ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær 

Varsom-plakaten for god presseskikk. De som 

føler seg urettmessig rammet av omtale i 

avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

redAKSJON 

ANSVArLIG redAKTØr 

Erland Årstøl tlf: 90 59 18 50 

dAGLIG Leder 

Benedicte Midthaug Torsvik tlf: 40 45 26 11 

NYHeTSredAKTØr 

Marie Sigstad tlf: 48 21 18 44 

rePOrTASJeredAKTØr 

Kaia Holen Lovas tlf: 95 85 12 20 

KULTUrredAKTØr 

Ingrid Anna Teigen tlf: 95 42 23 76 

NeTTredAKTØr 

Camilla Muren tlf: 97 97 06 04 

GrAFISK ANSVArLIG 

César Mondragón tlf: 48 34 84 78 

8 

Foto: Mona Melanie Lindseth 

42 

Foto: Silje Krager 

Beskjeden 

superkvinne 

den påtroppende 

NHO-sjefen kan ikke 

lenger benekte suksessen. 

FOTOredAKTØr 

Anette Morvik Robberstad tlf: 48 09 82 98 

ILLUSTrASJONSSJeF 

Håvard Karlsen tlf: 99 10 48 80 

MArKedSANSVArLIG 

Ida Nordahl tlf: 90 27 91 44 

KrONIKK- OG deBATTANSVArLIG 

Ida Annie Lyche tlf: 92 06 80 27 

Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: 97 97 74 75 

ØKONOMI- OG dISTrIBUSJONS 

ANSVArLIG 

Magnus Christoffersen tlf: 47 05 81 63 

MASKINIST 

Emilie Brunsgård Ek tlf: 99 10 18 25 

JOUrNALISTer 

Guro Grytli Seim, Torun Støbakk, Johannes 

Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, 

Heidi Elisabeth Larsen, Silje Lundehaug, Synne 

Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Jonathan 

Holt Thorbjørnsen, Bård Jahnsen, Amund Rolfsen, 

Silje Løvstad Thjømøe, Andrew Mukuria, 

Bård Jahnsen, Emil Øversveen, 

Emil Henry Flakk, Ida Lyche, 

Ida Johanne Jønsberg, 

Kristian Auran, Line Brox, Maren Kronlund,Silje 

Vollan og Torunn Otnes. 

FOTOGrAFer 

Helene Mariussen, Silje Krager, Adrian Nielsen, Eivind 

Sandodden Kise, Juliana Martinsen, 

Mads Schwencke, Øyvind Aak, Ida Kristine Holm og 

Mona Melanie Lindseth. 

ILLUSTrATØrer 

Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, 

Mari Gjertsen, Kanutte Næss, og Evita Bergstad. 

GrAFISKe MedArBeIdere 

Kristina Jakobsen (Nyhet), Peter Andreas Voigt 

(Reportasje), Tobias Alvik Hagen (Kultur). 

Hjelpeløs 

om sommeren 

Studenter med barn 

sliter med økonomien. 

Foto: Mona Melanie Lindseth 

God medisin 

Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr. 241 823 Sertifikat nr. 1638 

28 

Forskere ved Hunt 

mener kultur kan gjøre 

deg friskere 

ANNONSe OG MArKedSFØrING 

Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Elisabeth 

Lian, Joakim Lokna, Synne Marie Sollie, 

Guro Sunde og Petter Thorsnes. 

dATA 

Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, 

Mats Svensson, Magnus Kirø, Lars Fosaas, Torgeir 

Haaland, Inge Edward Halsaunt, Børge Olav Haug, 

Simen Haugo, Ørjan Helstrøm, Lars Fosaas, Christian 

Rasmussen, Pavel Arteev, Ørjan Helstrøm 

og Jørgen Holmefjord. 

KOrreKTUr 

Line Hammeren, Bjørn Grimsmo, 

Karolina Gjelland Lid, Martin T. Johannessen, Markus 

Tobiassen og Emil Henry Flakk. 

OMSLAGSFOTO 

Eivind Sandodden Kise 

Feliz cumpleaños a mi!! :D Blir to år gammel 

nå (de før Norge teller ikke)

Et siste løftebrudd 

Norske studenter har ikke vært fattigere på 37 år. Samtidig gjemmer Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet 

seg bak en rapport som er under arbeid. 

KOMMENTAR 

Johannes Jakobsen 

Journalist 

I snart åtte år har regjeringen brutt løfter de har 

gitt studenter. I Soria Moria-erklæringen fra 2005 

står det at hver enkelt student skal ha mulighet til å 

studere på heltid. Dette målet skal regjeringen nå ved 

å justere studielån og stipend etter prisstigningen. De 

er langt ifra å nå målet sitt. I 2011 beregnet Statens 

institutt for forbruksforskning at man må ha minst 

12 610 kroner å leve for i måneden. Til sammenlikning 

får studentene 9 800 kroner fra Lånekassen. 

Dermed er studenter helt avhengige av jobb ved siden 

av studiene eller støtte hjemmefra. 

Norsk Studentorganisasjon (NSO) som representerer 

200 000 studenter, har siden den rødgrønne 

regjeringen tok over krevd at man må gjøre det mulig 

for studenter å studere på heltid. 

Studenter har imidlertidig ikke vært så fattige på 37 

år, sammenliknet med resten av befolkningen. I 2011 

utførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse 

som viste at 40 prosent av studentene var avhengig 

av økonomisk støtte hjemmefra. Regjeringen gjorde 

ikke noe nevneverdig med det. SSB gjør nå en 

liknende undersøkelse på studentenes økonomi som 

vil være ferdig på slutten av året. Kristin Halvorsen 

og Kunnskapsdepartementet gjemmer seg bak denne 

rapporten og sier de vil vurdere tiltak når denne er 

ferdig. Dette er en indikasjon på at studentene ikke 

vil være en hovedprioritet i statsbudsjettet for 2013. 

Når studenter ikke har de 

samme mulighetene til 

utdanning skapes det et større 

klasseskille. 

De som får støtte er mer privilegerte. Seks av ti 

studenter jobber i dag ved siden av studiene. Mange 

får derfor mindre tid til å studere, mens universitetene 

legger opp til at studentene skal studere på heltid. 

Nye tall fra SSB viser at hele 41 prosent av studentene 

som startet i år 2000 ikke hadde fullført graden sin 

etter ti år. Det er et uholdbart høyt tall og en negativ 

Nyhet 

Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss 

tendens i et land som baserer seg på godt utdannede 

innbyggere. Det er selvfølgelig mange faktorer som 

spiller inn når noen ikke fullfører studiene, men 

det er liten tvil om at dårlig økonomi spiller en stor 

rolle. Et av argumentene for å innføre heltidsstudenten 

var at det ville sørge for å gi alle lik rett til 

høyere utdanning. Når mange studenter ikke har 

de samme mulighetene til utdanning skapes det et 

større klasseskille. Det er negativt for både enkeltindividene 

og Norge som samfunn. 

Det råder en form for politisk apati hos den gjennomsnittlige 

studenten. Paradokset er at dette kan 

være et resultat av studentenes dårlige økonomi. 

Fordi en så stor andel må jobbe ved siden av å studere 

blir det naturligvis mindre tid til å involvere seg i 

politikken. Statsviter Anders Todal Jenssen forklarer 

at studenter ikke er spesielt viktige for politikerne, 

fordi det å være student er tilstand som går over. Slik 

bør det ikke være. Selv om NSO kjemper for studentene, 

må også den enkelte student selv ta initiativ til 

endring. Dersom vi ikke engasjerer oss vil ikke løftebrudd 

ha noen politisk konsekvens for partiene. Det 

er på tide at studentene i Norge sier fra om at vi ikke 

kan tolerere løftebrudd etter løftebrudd. 

Denne kommentaren ble skrevet før statsbudsjettet kom ut. 

3

-Fordi mennesker skal smile 

“ 

Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner 

av pappa for å ikke grine hos tannlegen. 

Nå får jeg 480 kroner i avslag! 

Kampanjetilbud til alle studenter. 

Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- 

for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). 

Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. 

Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! 

Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF 

Besøksadresse: 

Trondheim Torg 

Kongens gate 11 

7013 Trondheim 

Telefon: 73 99 19 99 

SMS: Send “Ring” til 2007 

resepsjonen@tannklinikken.net 

www.tannklinikken.net 

Åpningstider: 

Man. - tors.: 07:00 – 19:00 

Fredag: 07:00 – 16:00 

BEDRIFTSPRESENTASJON 

med 

Sjeføkonom 

Harald Magnus Andreassen 

Mandag 22 oktober 

Tid: kl 17:15 

sted: EL-6 

Siden 

SIST: 

Ny andesjef 

Fadderorganisasjonen til Høgskolen i Sør-Trøndelag, 

Quak, har fått ny sjef. Erik Masdal var engasjert 

under årets fadderuke som fadderansvarlig for avdelingen 

AITeL, og har nå tatt steget videre. 

– Det ga mersmak. Jeg synes det Quak står for 

er veldig bra, og det er en god erfaring som er gull 

verdt å ta med seg videre. I tillegg er det utrolig 

gøy, sier han. 

Masdal gleder seg til å komme i gang og samle 

et styre. Han vil bruke sin økonomi- og it-forståelse 

fra utdanningen til å lage en god fadderuke. 

– Sammen med Nina Raaness, forrige Quaksjef, 

skal jeg se på fadderuka og finne mulige forbedringer. 

Det jeg vet allerede er at logistikken på 

rebusløpet må bli bedre enn den var i år, sier han. 

Det er vanskelig å bygge sykkelveier 

i en eksisterende by. 

HANS EDVARDSEN 

Direktøren i Bymiljøetaten forklarer problemet til Aften. 

Godt og dyrt å studere i Danmark 

Danmark har sett seg lei på å betale for at norske 

studenter skal ta utdanning. Fra og med neste år blir 

det dyrere for Norge å sende studenter til nabolandet. 

Prisen per hode øker med 8 000, slik at prisen nå vil 

ligge på 30 000 danske kroner. 

Den danske folkepartipolitikeren Alex Ahrendtsen 

mener at den nye ordningen fortsatt ikke gir Danmark 

nok penger. 

– Det skal ikke være sånn at Danmark skal betale 

hele gildet. Norge er et meget rikt land og de har vær så 

god å hjelpe oss med å betale, i stedet for å eksportere 

sine problemer til Danmark, sier han til tv-kanalen DR1. 

13 prosent av de utenlandske studentene i Danmark 

er norske. Mange norske studenter tar en medisinutdannelse 

i Danmark, noe som kan koste opp mot 100 

000 kroner i året. 

14... 

...passivt-agressive smil sendte Romney til Obama 

under valgkampens første tv-debatt, ifølge «We didn’t 

start the fire». 

Norge nederst på rangstigen 

Resultatene fra universitetsrangeringen til Times Higher 

Education er klar. Den avslører at norske universiteter 

ligger på bunn i Norden, og at ingen av dem når opp blant 

de 200 beste i verden. Universitetet i Oslo er Norges beste 

universitet på en 181. plass, med et fall på 21. plasser fra 

i fjor. NTNU ligger på en god 251. plass. Venstreleder 

Trine Skei Grande mener dette er et resultat av at regjeringen 

har satset lite på forskning. 

– Nå ser vi langtidseffektene av regjeringens hvileskjær 

i forskningssatsingen. Vi trenger en regjering som 

satser konsekvent og langsiktig på forskning, sier hun på 

Venstres nettsider. 

Venstrelederen har lagt fram et forslag for Stortinget 

der hun ber regjeringen tidfeste målet om tre prosent 

av BNP til forskning, og legge fram en plan for hvordan 

målet skal nås innen 2020. 

UD FOR 

75 

ÅR 

SIDEN 

Og så besteg – vel for første gang 

i Samfundets historie – en neger 

talerstolen, og åpenbarte sig allerede 

efter de første replikkene som 

en fremrakende taler. Et klart og 

lettfattelig engelsk, en fin pointering, 

og en fengslende form. 

Foredraget «White civilisation in 

black lands» artet sig som en veldig 

anklage mot behandlingen av de 

farvede menneskene i Sydafrika. 

25 

ÅR 

SIDEN 

Dere leker med menneskeliv. Under 

årets «prøvelser» i Ravnkloa ble 

to av deltakerne innlagt, og legen 

som hadde med dem å gjøre 

forteller at han er overrasket over 

at de i det hele tatt overlevde. 

Kombinasjonen av nedkjøling og 

alkohol er vanvittig, og helt vanlig 

når marinteknisk linje har opptaksprøve. 

Kloakkvannet påførte dessuten 

en student hepatitt for noen 

år tilbake. 

10 

ÅR 

SIDEN 

Ordfører Anne Kathrine Slungård 

bekrefter at kommunen og NTNU 

har et felles ønske om å få et samlet 

universitet rundt Gløshaugen. 

– Det må være på universitetets 

premisser. Det blir det nå, sier 

universitetsdirektør Vigdis Moe 

Skarstein. Hun understreker at 

det kun har vært et første møte 

mellom kommunen og NTNUs 

ledelse. 

5

6 

TOPPSAK 

N 

Badekarpadlingen kan gå i vasken 

For tredje år på rad ble det satt i gang redningsarbeid under NTNU-studentenes badekarpadling på Nidelva. 

Nå er arrangementets framtid usikker. 

BADEKARPADLINGEN 

TEKST: Kyrre Sandve Ryeng 

kyrryen@underdusken.no 

FOTO: Vilde Mariussen 

Årets badekarpadling ble raskt avlyst 

etter at flåten til fysikk- og matematikklaget 

veltet. Da de fant ut at de 

manglet en student, startet redningsaksjonen. 

Dykkere fra Brann- og 

redningsetaten rykket ut, og hentet til 

slutt opp en livløs student fra vannet. 

Brannmester Stein Yttereng ved 

Trøndelag brann- og redningstjeneste 

ønsker ikke å ta standpunkt til 

om badekarpadlingen bør arrangeres 

neste år, men påpeker at de involverte 

selv må evaluere hendelsen. 

– De bør gå noen år tilbake og 

vurdere konseptet. Må det være kaos, 

og skal man fortsatt ha med «showkar» 

som en konkurranse der man velter 

flåter, spør han. 

Uklar framtid 

Admiral Helene Nordtvedt i Badcom, 

komiteen som arrangerer badekarpadlingen, 

sier at de vil evaluere hva de 

har gjort og hva som gikk galt. Hun 

synes det er synd at årets utgave endte 

med en ulykke. Foreløpig er det ikke 

klart om det blir noen badekarpadling 

til neste år. 

– Det skal velges et nytt komitéstyre 

senere i høst, men det gamle 

styret vil bidra aktivt med erfaringsoverføring 

i denne prosessen, sier hun. 

Nordtvedt mener at årets komité 

har vært nøye med planleggingen 

av sikkerheten, og at hun er glad 

for at den fungerte da det gikk galt. 

Arrangørene skal ha møter med politiet 

og brannvesenet for å se på sikkerheten 

og framtida til arrangementet. 

Risikerer etterforskning 

Leder Jan Erik Haugdal ved Team 

forebyggende og operativ kontroll i 

Trondheim forklarer at det ikke var 

deres oppgave å vurdere om materialet 

studentene brukte, var flytbart, 

og hvorvidt det var egnet til å konkurrere 

med. I lys av ulykken forteller 

han at de må vurdere årets badekarpadling 

opp mot tidligere utgaver av 

arrangementet. 

– Vi må diskutere neste års søknad 

når den eventuelt kommer. Det vil 

naturligvis bli stilt en del krav til en ny 

søknad, som er basert på erfaringene 

fra årets arrangement, sier Haugdal. 

Han sier at de vil undersøke om 

arrangørene har brutt vilkårene i tillatelsen 

for badekarpadlingen. Videre 

kan han ikke utelukke rettslige konsekvenser, 

dersom noen skulle stilles 

ansvarlige i saken. 

– Enhver aktivitet som setter folk i 

fare, må regne med å bli etterforsket 

og eventuelt straffeforfulgt, forteller 

han. 

Samtidig går det fram at politiet 

vil vurdere om konkurransedeltakerne 

kan ha vært overstadig beruset, men 

at de tar for gitt at studentene er sitt 

ansvar bevisst når det kommer til 

dette spørsmålet. 

Dramatiske minutter 

Brannmesteren forteller om en veldig 

dramatisk og uoversiktlig situasjon 

da fysikk- og matematikkstudenten 

Marius Dahle Leiros forsvant. 

Yttereng ledet aksjonen med dykkerne 

som til slutt plukket opp den 19 år 

gamle studenten som ble liggende 

under flåten. 

– Flytevestene som studentene 

brukte, gir oppdrift. Det betyr at en 

blir presset opp mot flåten mens man 

befinner seg under vann. Dersom 

du ligger midt under fartøyet, vil 

det være ekstra vanskelig å komme 

seg løs ettersom du raskt begynner å 

svelge vann. Dette kan skape panikk, 

forklarer han. 

De første fem til syv minuttene er 

kritiske med tanke på å redde liv i en 

slik situasjon. I dette tilfellet tok det 

mellom fire og seks minutter fra Leiros 

falt under vann, til han mottok hjerte- 

og lungeredning. Leiros overlevde 

hendelsen. Yttereng mener arrangørene 

må ta seg god tid til å planlegge 

et eventuelt nytt arrangement. 

– Studentene må finne ut om de vil 

sitte med et så stort ansvar, sier han. 

Ikke for enhver pris 

Badekarpadling har vært en årlig 

tradisjon for mange førsteårsstudenter 

ved NTNU, og ble i år arrangert 

for 35. gang. Det er to konkurranseformer, 

«fartskar» og «showkar». 

Sistnevnte er den mest populære, og 

her kjemper linjeforeningene med selvbygde 

farkoster på Nidelva for å frakte 

en hjemmebrentsdunk fra et sted til 

et annet. Flåtene prøver å sette hverandre 

ute av spill, og en konsekvens 

av dette kan være at båtene synker 

eller kantrer. 

Talsmann Espen Wold for linjeforeningen 

til fysikk og matematikk 

forklarer at det delvis var deres egen 

skyld at flåten gikk rundt. 

– Den hadde et for høyt tyngdepunkt, 

så den var egentlig dømt til å 

gå rundt fra starten av, forteller han. 

Wold håper at arrangementet 

likevel finner sted neste år, men mener 

at det ikke må skje for enhver pris. 

– Selvfølgelig er det synd om badekarpadlingen 

utgår, men man må sette 

sikkerheten i første rekke. Det må 

gjøres noen tiltak med tanke på den. 

Jeg mener imidlertid at arrangørene 

opptrådte profesjonelt da uhellet først 

var ute, sier han.UD 

LANG TRADISJON: Badekarpadlingen er en årlig tradisjon for mange 

førsteårsstudenter ved NTNU, og ble i år arrangert for 35. gang. 

KOMMENTAR 

Peder Moan Hasselknippe 

Journalist 

Alt som kan, 

vil gå galt 

Ingen bør klandres for ulykken 

i årets badekarpadling, men 

i etterpåklokskapens ånd ser 

man at det er flere ting som kan 

gjøres bedre, først og fremst i 

forskriftene og forberedelsene. 

Ettersom velting av flåtene er en 

del av konkurransen, sier reglementet 

at for sikkerhetens skyld 

kan flåten kun ha to vegger. Flere 

av farkostene hadde likevel små 

og store støttekonstruksjoner til 

disse ved utgangene, og enkelte 

hadde til og med installert hjørnevegger 

på flåtene sine. Et 

showkar hadde også installert 

sykkelrammer for framdrift, noe 

man enkelt kan bli hengende 

fast i dersom flåten velter. Alle 

disse ekstrakonstruksjonene 

utgjør minimale hindringer når 

man står oppreist i farkosten, 

men om den blir snudd opp ned 

er det derimot en helt annen 

verden. En forskremt deltaker 

vil ha store problemer med å 

orientere seg og følgelig slite 

med å komme seg til overflaten. 

Forskriftene kunne vært 

mye strengere med tanke på 

konstruksjonen av flåtene. 

Håndhevelsen av reglementet 

var også mangelfull. Det var 

hvertfall én flåte som hadde 

langt flere deltakere enn det 

tillatte på maksimalt ti studenter. 

Hvert lag burde ha klare evakueringsprosedyrer 

i tilfelle båten 

velter. Hvordan håndterer man 

en velt, hvordan finner man 

åpningene, hvordan evakuerer 

man, hva gjør man når man har 

kommet seg ut, er et minimum 

av spørsmål som må besvares. 

Best gjøres det i samråd med 

sikkerhetspersonell. 

Uansett hvor mange forskrifter 

og kurs man har er det i bunn 

og grunn hver enkelt deltakers 

ansvar å sørge for sikkerheten til 

seg selv og andre. Risiko kan kun 

begrenses, ikke elimineres. 

7

8 

NYHET 

N 

Hjelpeløs om sommeren 

Et kronglete regelverk 

og knapp studiestøtte 

gjør det vanskeligere enn 

nødvendig for studenter 

med barn. NSO vil ha tolv 

måneders studiestøtte for 

å gjøre sommeren enklere. 

STUDENTER MED BARN 

TEKST: Egil Lillehaug 

egillill@underdusken.no 

FOTO: Mona Melanie Lindseth 

Masterstudent i pedagogikk Silje Ness er 

alenemor til to barn. Etter at den statlige 

støtten etter samlivsbruddet opphørte, 

ble situasjonen hennes vanskeligere. 

– I flere år hadde jeg dårlig råd. Jeg 

hadde akkurat nok til husleia, og etter 

at regningene var betalt var det nesten 

ingenting igjen, sier hun. 

Kan ikke jobbe kveldstid 

Med små barn passer det dårlig å ha 

deltidsjobb på kveldstid. Ness har fått 

jobb som læringsassistent på dagtid, 

men for mange er det ikke så lett. 

– Nå har jeg jobb, så jeg klarer meg. 

Det er virkelig ikke lett å finne en jobb 

som passer inn i en hverdag med studier 

og barn. Jeg er heldig som kan kombinere 

jobb og studier på dagtid. Hadde 

det ikke vært for det hadde det vært 

umulig, sier hun. 

Velferds- og likestillingsansvarlig 

Jorid Martinsen i Norsk studentorganisasjon 

(NSO) synes støtteordningene 

N 

FAKTA FAKTA OM: 

TILBUD TIL 

STUDENTER MED BARN 

SiT disponerer 320 familieleiligheter 

og 250 

barnehageplasser. 

Hvis barn blir syke eksamensdagen 

ordner de barnepass. 

Nå planlegger SiT å oppgradere 

barnehagen på Moholt. 

Beløpet man mottar i støtte fra 

Nav og Lånekassen avhenger 

av sivil status og jobbstatus. 

som finnes i dag er gode, men mener 

systemet trenger en oppussing. 

– Slik det er i dag faller mange 

studenter igjennom, så det må ryddes 

opp i systemet. Får man for eksempel 

barn på et ugunstig tidspunkt, risikerer 

man å ikke få hjelp fra verken 

Lånekassen eller NAV, sier hun. 

Vil ha studiestøtte hele året 

NSO har flere krav til hvordan støtten 

kan utvides. Det viktigste er tolv måneders 

studiestøtte for studenter med barn, 

i stedet for ti som det er i dag. Martinsen 

mener dette er til stor hjelp for de som 

ikke kan jobbe om sommeren. 

– Tolv måneders støtte vil gjøre 

det mulig for foreldrene å tilbringe 

sommeren med barna sine i stedet for 

å jobbe. Dette er like viktig for barna 

som for foreldrene, sier hun. 

Ness har selv hatt sommerjobb de 

seneste årene, men har erfart problemer. 

– Etter at barna har blitt større 

ALENEMOR: Masterstudent Silje Ness er mor til to barn og forteller om store 

problemer med å få økonomien til å gå rundt. 

har det blitt enklere å ha sommerjobb. 

Tidligere har det ikke vært mulig fordi 

barnehagene har vært stengt. Nå har 

jeg heldigvis et nettverk av venninner 

som kan passe dem, sier hun. 

Hun er positiv til NSOs forslag om 

tolv måneder med studiestøtte, og mener 

dette hadde vært veldig hjelpsomt. 

– Sommeren er spesielt økonomisk 

vanskelig. Noen ganger har jeg måttet la 

være å betale husleia og vært kraftig på 

minussiden. Barna vil også få en bedre 

ferie hvis foreldrene ikke er tvunget til 

å jobbe, sier hun. 

Vanskelig boligmarked 

Å bo på en av familieleilighetene til 

SiT er ofte den eneste løsningen for 

studenter med barn. Ness har bodd på 

Moholt i seks år, og det tok ett år å finne 

noe på det private markedet. 

– Hadde jeg ikke hatt jobben hadde 

det ikke gått. De leilighetene jeg hadde 

råd til hadde ofte soverom som ikke var 

godkjent for barn. Mange utleiere svarte 

ikke på e-post engang, fordi de syns det 

var for trangt for en familie, sier hun. 

Silje har studert i seks år og er snart 

ferdig. Hun tror mange ikke kommer 

så langt. 

– Mange med barn dropper nok ut. 

Dersom man ikke er fra Trondheim og 

har et nettverk, er det veldig vanskelig, 

sier hun. 

– Har gjort noe 

Til tross for Soria Moria II-erklæringens 

løfte om å styrke utdanningsstøtten, 

mener NSO at lite har blitt gjort. 

Statssekretær Ragnhild Setsaas i 

Kunnskapsdepartementet mener de 

har gjort mye for studenter med barn. 

– I 2009 økte vi foreldrestipendet 

fra 42 til 44 uker. Vi økte også aldersgrensen 

på barnet for når foreldre kan 

sykemelde seg dersom barnet er sykt, 

fra ti til tolv år, sier hun. 

UD 

MOBILISERTE: Mange av Trondheims studentar var aktivt med da Velferdstinget la fram sitt vedtak om ei 

endring av studentidretten. 

Idrett utan tvang 

Debatten raste då Arbeidsutvalet i Velferdstinget la fram forslaget sitt om ei endra 

organisering av studentidretten. 

NTNUI 

TEKST: Silje Lundehaug 

sillund@underdusken.no 

FOTO: Linda Haugen 

På eit møte 27. oktober gjorde 

Velferdferdstinget (VT) eit vedtak der 

dei la premissane for korleis studentidretten 

skal vere i framtida. Vedtaket 

seier mellom anna at innmelding i 

idrettslag for NTNU-studentar ikkje 

lengre vil vere automatisk, at studentane 

skal likestillast, og at låg pris, breidde 

i tilbodet og frivilligheit framleis skal 

stå i fokus. 

Det siste er leiar Haakon Utby i 

NTNUI spesielt glad for. 

– Det er ein viktig motivasjon for 

mange studentar å kunne vere med på 

å leggje til rette for andre. Ein må passe 

seg for å likne for mykje på dei andre 

kommersielle treningstilboda som finst 

i området. Å måtte konkurrere med dei 

vil drepe studentfrivilligheita, seier han. 

Likeverdig 

behandling av studentar 

Leiar Gina Helstad ved 

Studentparlamentet HiST gir arbeidsutvalet 

ved VT skryt for at dei prøver 

å sjå studentmassen i Trondheim som 

heilskap, og at dei torer å ta tak i ei sak 

som dette. 

– Ein HiST-student som vil vere med 

i studentidrettslaget må aktivt melde 

seg inn i HiST Studentidrett (HiSSI), 

heilt separat i frå treninga som skjer hos 

SiT. Føresetnadane for idrett og trening 

blir svært forskjellige, og derfor er det 

så viktig at det er starta ein prosess som 

ser på korleis dette kan løysast på ein 

betre måte for alle trondheimsstudentar 

i framtida, seier ho. 

HiST må bidra økonomisk 

NTNU gir årlege bidrag på 18 millionar 

til studentidretten i Trondheim. 

Til samanlikning bidreg ikkje HiST 

med noko som helst. Rektor Torbjørn 

Digernes ved NTNU er klar på at NTNU 

er open for ei meir solidarisk ordning av 

omnsyn til dei mindre utdanningsinstitusjonane. 

Likevel er ein klar tendens i 

møtet i Velferdstinget at alle institusjonane 

må kome tydeleg på banen og bidra, 

spesielt økonomisk. Mange studentgrupper 

lid under at utdanningsinstitusjonen 

deira ikkje legg til rette. 

Leiar Henrik Tveiterås ved idrettslaget 

TØH SK fortel at problemet er at engasjementet 

stoppar med økonomien. 

– Samanlikna med NTNU er vi ei lita 

gruppe, men trass det manglar vi ikkje 

engasjerte studentar. 

Han meiner at det trengst ein ny 

modell. Ein modell utforma av studentar, 

ikkje av SiT. 

– TØH SK treng nye rammer for å 

kunne vekse, seier han. 

Starten på ein prosess 

Arbeidsutvalet si innstilling skapte stort 

engasjement, spesielt blant studentar 

tilknytta NTNUI. Likevel meiner leiar 

Alexandra Løvland for Velferdstinget at 

vedtaket er solid. 

– Det har blitt signalisert i frå fleire 

partar at noko må gjerast. Vedtaket tek 

godt vare på interessene til dei ulike 

aktørane, seier ho. 

Framover vert det ein prosess der ei 

arbeidsgruppe samansett av representantar 

frå studentidretten, utdanningsinstitusjonane, 

VT og SiT skal kome 

saman for å utarbeide ferdige forslag til 

korleis modellen kan endrast. Forslaga 

skal vere klare til 31.januar. Deretter 

blir det ei høyringsrunde der alle interessentar 

kan kome på banen og uttale 

seg, før det endeleg blir bestemt korleis 

trondheimsmodellen vil sjå ut i åra framover. 

UD 

MIN STUDIETID 

Jens Stoltenberg 

Statsminister 

Studerte sosialøkonomi ved Universitetet 

i Oslo. 

Hvorfor valgte du akkurat dette 

studiet? 

Det var ganske tilfeldig at jeg begynte å 

studere akkurat sosialøkonomi, som det 

het på 80-tallet. I klassen min på videregående 

hadde vi besøk av en sos. 

øk-professor som fortalte om faget. Og 

så ble det bare sånn. Men jeg hadde nok 

uansett valgt et samfunnsfag. 

Hvordan var du som student? 

Jeg var nok en typisk skippertakstudent, 

fordi jeg drev med mye politisk arbeidved 

siden av studiene. Jeg var blant annet 

AUF-leder i den perioden jeg studerte 

på Blindern. 

Hva er ditt beste studieminne? 

Det må være kombinasjonen av hardt 

arbeid, ny kunnskap og hyggelige 

studentfester på Blindern. Og engasjementet 

på universitetet. Ja, det var rett 

og slett en veldig fin tid. 

Hva er ditt verste studieminne? 

Jeg husker studietida som en veldig bra 

tid, så jeg kommer ikke på noen spesielt 

dårlige studieminner. 

Har du noen råd til dagens 

studenter? 

Jeg vil ikke anbefale skippertakmetoden. 

Les heller jevnt og trutt. Og vær engasjert. 

Husk at studieårene sannsynligvis 

er noen av de beste årene i livet ditt, med 

stor frihet og mulighet til å lære for livet. 

9 

Av Jonathan Holt Thorbjørnsen 

Foto av Bjørn Sigurdsøn

10 

N NYHET 

Et tidsspørsmål 

Senterpartiet ønsker å innføre skolepenger for internasjonale studenter. 

NTNU-forsker mener det er uunngåelig at Norge vil følge i fotsporene til nabolandene. 

I SAMME SPOR: Erin Nordal i Norsk Studentorganisasjon er redd for at ordningen også vil berøre norske studenter, på samme måte som i England. 

SKOLEPENGER 

TEKST: Heidi Elisabeth Larsen 

heidlars@underdusken.no 

FOTO: Anette Morvik Robberstad 

Senterpartiet (Sp) foreslår å innføre 

skolepenger for utenlandske statsborgere 

som vil ta høyere utdanning i 

Norge. Initiativtager Christian Anton 

Smedshaug fra Akershus Sp mener man 

til syvende og sist ikke kan unngå en 

slik ordning. 

– Når de fleste andre land tar betalt 

for internasjonale studenter skaper dette 

et enormt press på Norge. Spesielt etter 

at nabolandene våre innførte skolepenger 

vil det være svært vanskelig å 

opprettholde et særnorsk regime, mener 

han. 

Ikke nok kapasitet 

Professor i statsvitenskap Anders Todal 

Jensen ved NTNU tror at det bare er 

et tidsspørsmål før Norge må innføre 

skolepenger for internasjonale studenter. 

– Dersom Norge fortsetter å tilby 

gratis utdanning for utenlandske 

studenter tror jeg at de fleste studentene 

som ønsker å studere i Skandinavia, vil 

søke seg til Norge, sier han. 

Todal Jensen mener dette vil skape 

problemer for norske universiteter, som 

antakeligvis ikke vil ha nok kapasitet til 

å ta imot alle studentene. Han tror at 

en innføring av skolepenger vil hindre 

at dette skjer. 

Truer gratisprinsippet 

Internasjonalt ansvarlig Erin Nordal i 

NSO sier de er sterkt imot Senterpartiets 

forslag. Et av NSOs viktigste prinsipper 

er at all høyere utdanning skal være 

gratis, både for norske og internasjonale 

studenter. 

– Hvis Norge innfører skolepenger 

vil dette føre til at langt færre utenlandske 

studenter får muligheten til å 

studere i Norge, sier hun. 

Hun understreker at Norge ikke kan 

ta i mot alle utenlandske studenter, men 

at penger ikke skal ha noe å si for hvem 

som får studere her. 

– Vi vil ha de flinkeste studentene, 

ikke de rikeste. Gratisprinsippet er det 

viktigste virkemiddelet vi har for å sikre 

lik rett til utdanning, sier Nordal. 

Vil sikre norske studenter 

Smedshaug mener det er feil å si at skolepenger 

for internasjonale studenter truer 

prinsippet om gratis utdanning. 

– Sp´s hensikt er nettopp å sikre 

gratisprinsippet gjennom å sørge for 

studiefinansiering. Vi står overfor en 

Vi vil ha de flinkeste studentene, 

ikke de rikeste. 

Erin Nordal 

Internasjonalt ansvarlig i NSO 

krevende situasjon i norsk økonomi, og 

for å sikre norske studenter må vi se på 

hvilke tiltak som kan bedre deres situasjon, 

sier han. 

Han viser til at internasjonale 

studenter blir prioritert først i tildelingen 

av studentboliger i landet. 

– Norske studenter, spesielt i Oslo og 

Bergen, må ofte betale dobbelt så mye 

i husleie fordi de ikke får studentbolig. 

Det går sterkt utover økonomien deres, 

sier Smedshaug. 

Kortsiktig løsning 

Nordal svarer med at man må se på 

andre og bedre løsninger for å sikre 

norske studenter. Hun sier veien er kort 

fra å innføre skolepenger for internasjonale 

studenter, til å også gjøre det for 

nasjonale. 

– Skrekkeksemplene er mange. I 

England innførte de først skolepenger 

for internasjonale studenter, men kort 

tid etter måtte også engelske studenter 

betale. I dag har engelske universiteter 

noen av de høyeste studieavgiftene i 

verden, sier hun. 

På bakgrunn av dette mener hun at 

forslaget mest sannsynlig også vil ramme 

de norske studentene i framtiden. 

– Senterpartiets forslag er en 

kortsiktig løsning for å sikre norske 

studenter. NSO kommer til å fortsette 

å kjempe imot enhver innføring av skolepenger 

i Norge, sier Nordal. UD 

Bli med å forme fremtidens studentmedier! 

VI SØKER 

SALGSMEDARBEIDERE 

Ha en kreativ studietid og lær deg innovasjon i praksis med oss i 

markedsavdelingen til studentmediene. 

SØKNADSFRIST 14.10 

www.samfundet.no/opptak

N 

12 TRANSIT 

13 

Harde kutt i økonomien i EU-landene fører til større sosial ulikhet og høy 

arbeidsledighet blant studenter. 

Et gryende klasseskille 

EUROKRISEN 

TEKST: Synne Lerhol 

synnele@underdusken.no 

FOTO: ArcCan 

Italia er et av de fem landene i eurosonen 

med høyest statsgjeld, og som 

er hardest rammet av den økonomiske 

krisen. Den italienske bioteknologistudenten 

Giovanna Perinetti 

Casoni er bekymret over den økonomiske 

utviklingen. 

– Jeg får ikke studiestøtte fra staten, 

så jeg er helt avhengig av støtte hjemmefra 

siden jeg ikke jobber, sier hun. 

En usikker framtid i møte 

Hun studerer ved Universitetet i 

Trieste og er bekymret for framtidige 

jobbmuligheter i hjemlandet. 

– Jeg vil bli forsker, men jeg frykter 

at det ikke er mulig i Italia. De siste 

årene har staten gitt stadig mindre 

penger til forskning, så det ser mørkt 

ut, sier hun. 

Perinetti Casoni har hørt om mange 

studenter som ønsker en forskerkarriere, 

men som opplever at det er 

vanskelig å få jobb. 

N 

EUROKRISEN 

FAKTA OM: 

Gresk budsjettkrise nødvendiggjorde 

krisepakker fra det 

Internasjonale Pengefondet 

(IMF). 

Det ble etablert et midlertidig 

støttefond for eurosonen på 

rundt 750 milliarder euro. 

Hellas, Spania, Portugal, Italia 

og Belgia sliter med stor 

gjeld, budsjettunderskudd, 

lite eller ingen økonomisk 

vekst og/eller ustabile banker. 

Eurokrisen har ført til stor 

arbeidsløshet, særlig blant 

unge under 30 i de verst 

rammede landene. 

– Selv om de er flinke og har vært 

yrkesaktive i mange år, får de ikke 

gode arbeidskontrakter, sier hun. 

Venner av henne som ikke ønsker 

å ta høyere utdanning sliter også med 

å få jobb. 

– De klarer ikke å finne fast jobb, 

bare midlertidig arbeid som varer 

noen få måneder av gangen og med 

lav lønn, sier hun. 

Perinetti Casoni vurderer å 

flytte fra hjemlandet for å oppfylle 

karrieredrømmene. 

– Selv om jeg liker jobben min, vil 

jeg ikke ofre hele livet mitt for noe jeg 

ikke kan forsørge familien min med, 

sier hun. 

Trenger støtte hjemmefra 

Tyskland har den sterkeste økonomien 

av EU-landene, og driver i stor 

De siste årene har staten gitt 

stadig mindre penger til forskning, 

så det ser mørkt ut. 

Giovanna Perinetti Casoni 

Italiensk bioteknologistudent 

grad den europeiske økonomien framover. 

Likevel er situasjonen vanskelig 

for studenter. Tyske Leonie Kainka 

tar deltidsstudier i sosialpedagogikk 

i Nederland, men mottar ikke studiestøtte 

fra staten. 

– Det finnes behovsprøvd studielån 

i Tyskland som man kan søke 

om, men det er bare opp til 600 euro i 

måneden. Jeg får ikke dette fordi foreldrene 

mine tjener over en gitt grense, 

så jeg er avhengig av støtte hjemmefra 

til husleie og andre faste utgifter, sier 

Kainka. 

I motsetning til Perinetti Casoni 

vil hun imidlertid bli boende i 

hjemlandet. 

– Jeg synes det tyske systemet fortsatt 

er greit, og jeg kunne ikke tenkt 

meg å flytte til et annet land på grunn 

av den økonomiske situasjonen slik 

den er nå, sier hun. 

Kainka ser positivt på framtidige 

jobbmuligheter. 

– Fordi jeg studerer sosialpedagogikk, 

har jeg ganske gode muligheter 

for å få jobb senere. Det er kanskje 

ikke den best betalte jobben, men jeg 

blir hvertfall ikke arbeidsløs, sier hun. 

Ser en sosial krise 

Førsteamanuensis i europastudier 

Kristian Steinnes ved NTNU frykter 

at studentenes avhengighet av støtte 

fra familien kan føre til økte sosiale 

forskjeller. 

– Den stadig dyrere utdanningen 

og lave studiestøtten kan føre til større 

sosiale forskjeller på grunn av kutt i 

offentlig sektor. Ungdom fra mindre 

ressurssterke familier vil oppleve at 

det blir vanskeligere å ta høyere utdanning, 

sier han. 

Han mener bakgrunnen til studentene 

og deres familie i en slik situasjon 

har stor betydning for deres 

utdanningsmuligheter. 

– Det er de som har ressurser 

i utgangspunktet, både en stabil 

økonomi og et godt nettverk, som 

klarer seg, sier han. 

Steinnes hevder at EU tar de unges 

situasjon på alvor. 

– Studentenes situasjon er ikke 

ukjent for EU. De vet at det kan få 

enorme økonomiske og politiske 

konsekvenser hvis situasjonen fortsetter 

i samme retning, sier han. 

Krisen er ikke over 

Steinnes mener at situasjonen fortsatt 

er vanskelig. 

– Den økonomiske krisen i EU er 

langt fra over, hvertfall ikke for de 

hardest rammede landene, sier han. 

EU-landene jobber nå aktivt med 

å få til et system som kan gi bedre 

kontroll med medlemslandenes 

budsjetter. Ved å gjøre dette, håper de 

at man skal unngå store underskudd 

og talltriksing, og at medlemslandenes 

økonomi på denne måten kommer i 

balanse. Steinnes mener likevel at det 

vil ta tid før vi ser effektene av dette 

tiltaket. 

– Sammen med andre tiltak, kan 

det bedre situasjonen på lang sikt, men 

det er ikke noen rask løsning på den 

økonomiske krisen vi ser i dag, sier 

han. UD 

FÅR KONSEKVENSER: – Studentenes situasjon er ikke ukjent for EU. De vet at det kan få enorme 

økonomiske og politiske konsekvenser hvis situasjonen fortsetter i samme retning, 

forteller førsteamanuensis Kristian Steinnes ved NTNU. 

VERDEN 

RUNDT 

Staveforvirring 

gir lav rangering 

En studie viser at feilstaving 

av iranske universiteters navn 

i internasjonale tidskrift kan 

være noe av årsaken til at 

landets universiteter scorer lavt 

på globale rangeringsystemer, 

melder University World News. 

Studiet viser blant annet at noen 

iranske universitetsnavn hadde 

mer en 100 ulike stavemåter i en 

publikasjonsdatabase. 

Dette byr på problemer når 

anerkjente rankingsystemer regner 

ulike stavemåter som forskjellige 

universiteter. 

Støttedemonstrasjoner 

for Pussy Riot 

Den 1. oktober møtte tusentalls 

aktivister opp i 100 byer 

verden rundt for å støtte 

punkbandet Pussy Riot. Tre 

av bandmedlemmene anket 

den toårige fengselsstraffen 

de ble idømt for å framføre en 

punkbønn i en russisk-ortodoks 

kirke, melder University World 

News. 

To av de tre domfelte bandmedlemmene 

er studenter, og arrestasjonen 

har ført til aktivisme blant 

studenter verden over til støtte for 

Pussy Riot og mot kneblingen av 

ytringsfriheten i Russland. 

Solidaritet 

gjennom studiestipend 

Den 18 måneder lange konflikten 

i Syria eskalerer stadig, og flere 

internasjonale institusjoner for 

høyere utdanning jobber nå for å 

hjelpe studenter og akademikere 

som lider, melder University 

World News. 

Blant annet EU og Instituttet 

for Internasjonal Utdanning jobber 

med å samle inn rundt 4 millioner 

euro for å frakte syriske studenter 

og akademikere i sikkerhet ved å gi 

de stipend til å studere på universiteter 

rundt i verden. 

Støtteordningene vil bare vare 

til det er trygt å reise tilbake til 

Syria.

14 N FORSKNING 

Marinteknisk 

verdensklasse 

Studenter ved Marinteknisk Senter vant nylig pris for sitt design av et gigantisk 

skipsaggregat til havs. Dette ga nok en internasjonal førsteplass til NTNU. 

TEKST: Fredrik Schjefstad 

fresch@underdusken.no 

FOTO: Juliana Martinsen 

I bassengene ved NTNUs Marinteknisk 

Senter på Tyholt har gode ideer og hardt 

arbeid gitt syv førsteplasser i den prestisjetunge 

Dr. Lesnyk Student Ship Design 

Competition. I år var det fire engasjerte 

studenter som vant prisen med 

sitt «Emergency Power Plant Vessel» 

-skip (EPPV). 

Studentene Marius Kongsfjell 

Fekene, Torleif Bertelsen, Espen 

Dalsøren Tufte og Mads Fredrik 

Heiervang har jobbet med prosjektet 

siden januar i år. I starten var det 

flere uker med idémyldring med blant 

andre Sintef Energi før de fikk godkjent 

prosjektet sitt. 

– EPPV er en idé vi fikk etter katastrofene 

i Fukushima og New Orleans, 

der store landområder ble uten strøm. 

Samtidig skal skipet kunne anvendes 

ved strømbrudd på det nasjonale 

el-nettet, forteller Bertelsen. 

Til nasjonal beredskap 

Med EPPV kan Norge få et fortrinn 

ved nødsituasjoner og i perioder med 

strømbrudd. Skipet kalles «Mjölnir» 

og skal med en marsjfart på 20 knop 

kunne nå fram til kraftstasjoner langs 

hele norskekysten. 

– Norge har Europas nest lengste 

kystlinje og da er det viktig at skipet 

kan bevege seg raskt. For at den skal 

klare marsjfarten har skrogutformingen 

vært viktig. En lav dypgang, avstanden 

mellom vannlinjen og skrogets bunn, 

gir mindre våt overflate. Dette bidrar til 

at skipet får mindre motstand, forteller 

Kongsfjell Fekene. 

Miljøvennlig 

Mentor og professor emeritius Anders 

Endal ved Marinteknisk Senter forteller 

at en EPPV kan produsere strøm hele 

tiden. 

– Dette skipet er ikke noe som skal 

stå og støve ned og vente på en katastrofe, 

presisserer han. 

Det er to mobile kraftverk på land 

i Norge, men disse er langt mindre 

mobile i forhold til et skip. 

– Istedenfor å bygge mange anlegg 

kan man bygge en EPPV, som både er 

mer kostnadseffektiv og miljøvennlig, 

sier Endal. 

Ifølge Bertelsen kan «Mjölnir» være 

lønnsom, men det er noe avhengig av 

gassprisen. Ut ifra studentenes beregninger 

vil skipet gi mindre utslipp enn 

de landbaserte anleggene. Dette er fordi 

produksjonen er et kombianlegg hvor 

Dette skipet er ikke noe som 

skal støve ned og vente på en 

katastrofe. 

ANDERS ENDAL 

professor emeritus ved Marinteknisk 

Senter 

dampturbinen utnytter varmen fra 

gassturbinene. 

Skole på fritiden 

Ingeniørstudentene brukte fritiden sin 

på prosjektet, som også var en skoleoppgave. 

De mener de har fått mye kunnskap 

igjen for arbeidet med rapporten. 

– Det er et 7,5 poengs fag, men vi 

har brukt tre ganger så mye tid. Vi 

gikk sammen om å bruke fritiden på 

noe faglig, istedenfor frivillige verv. 

I sommer jobbet vi gjerne 14 til 16 

timer noen dager for å få en best mulig 

rapport, sier Kongsfjell Fekene. 

I designet av skipet har studentene 

anvendt mye av den marintekniske 

kunnskapen de har lært tidligere i 

studiet. 

– Vi har også satt oss inn i fagområder 

som elektronikk, gass og termo. 

Store deler av arbeidet har gått ut 

på å tilegne oss ny kunnskap rundt 

konseptet, forteller Kongsfjell Fekene. 

Kraftplugg til havs 

Størrelsen på 150 ganger 20 meter gjør 

«Mjölnir» til en kraftplugg til havs. Ved 

å bygge kraftstasjoner langs kysten og i 

de største byene kan skipet kobles til ved 

hjelp av kabler som trekkes av båt og 

gir strømforsyninger opptil 100 meter 

fra land. 

– Med en dypgang på 6.5 meter har 

man god fleksibilitet med tanke på å 

komme seg fram til de fleste steder langs 

norskekysten, sier Kongsfjell Fekene. 

Studentene måtte gjennomgå en 

mengde godkjennelser i et puslespill 

av regler for å få godkjent rapporten. 

Beregningene de har utført viser at 

skipet har tilfredsstillende stabilitet i 

alle situasjoner, og at skipet er stabilt 

selv om det får omfattende skader. 

Senter for 

fremragende forskning 

Professor Endal mener Marinteknisk 

Senter på Tyholt er i desidert verdensklasse 

innenfor sitt felt. 

– Det er et senter for fremragende 

forskning med 95 stipendiater fra hele 

verden, sier han. 

Ingeniørstudenten Bertelsen 

forteller at de er på et sted med mye 

kunnskap og at folk er interesserte. 

– Det er motiverende at folk som har 

vunnet denne prisen tidligere har fått 

det som yrke å videreutvikle prosjektet 

sitt, forteller Bertelsen. 

Senere i høst drar studentene til USA 

for å presentere skipsdesignet sitt på den 

årlige konferansen Society of Naval 

Architects and Marine Engineers. 

– Det er spennende å dra til USA. 

Før og underveis fikk vi blandet tilbakemelding 

på gjennomførbarheten av 

prosjektet, men etter hvert som det ble 

større har vi fått veldig troen på at en 

slik idé kan settes ut i virkeligheten og at 

den kan være lønnsom, sier Kongsfjell 

Fekene. UD 

PLANTEGNINGEN: Skipet kan kobles til kraftstasjoner 

med opptil 100 meter lange strømkabler. 

STOLTE VINNERE: Marius Kongsfjell Fekene og Torleif Bertelsen viser 

fornøyd fram rapporten ved bassenget på Tyholt. 

DIPLOMER: Internasjonale toppplasseringer 

pryder veggen hos Marinteknisk senter. 

15

16 

N DAGSORDEN 

Tror på dødt løp 

USAs ambassadør til Norge Barry B. White tror norske medier ikke helt har skjønt 

hvor spennende den amerikanske presidentvalgkampen er. 

Tekst: Torun Støbakk Illustrasjon: Evita Lill Bergstad 

INTERVJU MED 

Barry B. White 

Demokrat og USAs 

ambassadør til Norge 

Under Barack Obamas presidentvalgkamp 

i 2008 var du en 

aktiv bidragsyter. Hvordan er 

det å se det hele fra sidelinja i år? 

– Det er veldig uvant. Under 

forrige kampanje reiste jeg ved flere 

tilfeller fra dør til dør for å få folk til 

å stemme på Obama. Dette er første 

gang på veldig lenge at jeg ikke har 

vært aktivt involvert, men jeg følger 

nøye med på hva som skjer. Arbeidet 

til Obamas nåværende kampanjemedarbeidere 

vil vise seg når valgresultatet 

er klart, men jeg synes de har 

gjort en veldig god jobb så langt. 

Bare få uker gjenstår til presidentvalget 

i USA. De to presidentkandidatene 

Mitt Romney 

og Barack Obama kniver om 

makten. Hva synes du, som 

Obamas mann i Norge, om 

norske mediers dekning av 

presidentvalget? 

– Jeg synes norske medier og det 

norske folket generelt gir presidentvalget 

stor oppmerksomhet, og at de 

er veldig interessert og godt informert 

om hva som skjer. Jeg tror imidlertid 

at de ikke helt innser at dette valget vil 

bli ekstremt jevnt. De norske mediene 

ser ut til å tro at president Obama 

kommer til å bli gjenvalgt med god 

margin. Det virker som om de ikke 

helt har skjønt hva som skjer. 

Hva tror du kommer til å bli 

utfallet av valget? 

– Jeg tror det blir veldig jevnt. 

Det er vanskeligere å bli 

gjenvalgt som president 

når landet går 

gjennom vanskelige 

økonomiske tider, 

bare se på hva som har 

skjedd i land som Hellas, 

Italia, Frankrike og Spania. 

Obama blir nå konfrontert med 

det mange mener er en svak amerikansk 

økonomi. Det vil gjøre det 

veldig vanskelig for ham. 

Hva vil være viktig for de 

to presidentkandidatene i 

innspurten? 

– Jeg tror presidenten må få tydelig 

fram at han har jobbet hardt for det 

amerikanske folk i tiden han har hatt 

makta, at han bryr seg om middelklassen, 

de økonomiske problemene 

og arbeidsledigheten. Romney må 

vise at han kan appellere til middelklassen, 

og at han ikke bare er en rik 

forretningsmann som ikke bryr seg 

om deres problemer. Nå virker han 

litt for distansert fra dem, og dette er 

noe han må motbevise i tv-debattene. 

Personlige egenskaper ser ut 

til å være veldig viktig i valgkampen. 

Obamas team spiller 

aktivt på at Romney ikke 

drikker alkohol for å få Obama 

Det er en enighet om at 

Obama framstår som mer 

normal, og at han har større 

appell enn Romney. 

til å virke mer «normal». For 

nordmenn virker dette som en 

uvesentlighet. Hvorfor er det 

ikke det i USA? 

– Velgerne i USA vil gjerne føle seg 

sikre på at presidenten er en person 

de kan relatere seg til og stole på, for 

eksempel en mann de kunne tatt en 

øl og snakket om alminnelige ting 

med. Det er en enighet om at Obama 

framstår som mer normal, og at han 

har større appell enn Romney. Det 

store spørsmålet er altså om Romney 

vil gjøre en bedre jobb med økonomien, 

til tross for at folket ikke liker 

ham like godt. 

I en video som nylig ble 

lekket på internett, stempler 

Romney 47 prosent av den 

amerikanske befolkningen 

som sosialhjelpsmottakere som 

«uansett kommer til å stemme 

på Obama». Hvor ødeleggende 

er dette for ham? 

– Det er ingen skandale, men jeg 

tror det har påvirket noen mennesker. 

Folk har fra før av en oppfatning av 

at Romney er en rik forretningsmann 

som bryr seg mindre om vanlige folk 

og middelklassen. Når han sier at han 

gir opp 47 prosent av befolkningen, 

passer dette inn i en allerede eksisterende 

oppfatning av ham. Det gjør at 

han havner på defensiven. 

Hvordan vil du beskrive valgkampen 

så langt? 

Den er veldig vanskelig. Nordmenn 

forstår ikke dette, men begge kandidatene 

har samlet inn og brukt enorme 

pengesummer på denne valgkampen, 

og begge parter har angrepet hverandre 

på en nokså aggressiv måte. 

Du mener at valgkampen 

vil dreie seg om den økonomiske 

situasjonen. Hva vil 

de to kandidatene gjøre 

for å vise at de er rett 

mann til å løse floka? 

– Ett av hovedproblemene 

med økonomien er arbeidsledigheten. 

Statsgjelda er ikke 

like viktig. Begge kandidatene 

vil argumentere for at de 

kan skape flere arbeidsplasser. 

Obama mener at landet trenger 

større investeringer i utdanning, 

infrastruktur og forskning, med 

drahjelp fra privat sektor. Han 

mener også at inntektene kan økes 

gjennom mer rettferdig skattelegging, 

hvor rike folk må betale mer. Romney 

på sin side, tror at underskuddet vil 

forsvinne hvis vi senker skattene, øker 

militærbudsjettet, kutter ut visse skattemessige 

fradrag og reduserer offentlige 

utgifter. 

Den forrige presidenten som 

ikke ble gjenvalgt i USA var 

George Bush senior. Før det 

igjen var det Jimmy Carter og 

Gerald Ford. Er det slik i vår 

tid at det er vanlig at presidentene 

blir gjenvalgt? 

– De blir gjenvalgt, men ikke 

bestandig. Bare de siste 40 til 50 

årene har tre presidenter tapt 

gjenvalg. Det er imidlertid klart 

at de som sitter med makta har 

visse fordeler, ettersom de har 

vært i en slik posisjon før. UD 

17

20 

Meninger 

Diskusjonen om Trondheimsmodellen 

for studentidretten vekket sterke 

følelser, men også mye usikkerhet 

og forvirring. Min opplevelse 

av Trondheimsmodellen er 

at den er begrenset til å gjelde kun 

for NTNU-studenter. Dessverre 

har de andre trondheimsstudentene 

ikke mer enn det andre studiebyer 

har, de er ikke del av den fremragende 

Trondheimsmodellen. 

Mitt håp er at dette kan endres. 

Trondheimsmodellen, slik jeg forstår 

den, bygger på tre grunnsteiner. Den 

første er en studentstyrt, dugnadsbasert 

drift av et idrettslag for studentene. 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert 

mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere 

og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: meninger@underdusken.no FrIst: onsdAg 17. oKtoBEr 

Meld meg inn! 

stUdEntIdrEtt 

Pål Ivar Brekke 

Den andre er stor økonomisk støtte 

fra universitetet. Den tredje er at alle 

NTNU-studenter som bruker treningstilbudet 

er medlem av idrettslaget. De 

må bli medlemmer for å få adgang til 

både styrkerom, kondisjonstimer og 

særidretter. 

At alle som trener er medlemmer 

har flere fordeler. Den viktigste er at 

dette stimulerer til lavterskeltilbud og 

rekruttering, der utøverne innen hver 

idrettsgren har et spenn fra nybegynnere 

til elite og verdensklasse. Det er 

ingen terskel for å prøve en ny idrett, det 

krever ingen innmelding eller utgift. 

Dette forenkler også oppstart av nye 

idretter og treningsformer, gjennom at 

de som har ideene og ønskene allerede 

er med i en organisasjon som gir dem 

hjelp og støtte i ryggen. Denne kulturen 

og dette mangfoldet må opprettholdes. 

Illustrasjon: Simen August Askeland 

Dette leder inn på den siste fordelen: 

Med mange medlemmer følger det 

økonomiske muskler til å satse nytt og 

til å holde på det gode. Det er lettere 

å drive frivillig når hverdagen ikke 

er en kamp for økonomien, og dette 

styrker idrettslaget som helhet. Et høyt 

antall medlemmer utløser større overføringer 

fra Norges Idrettsforbund og 

fra kommunen. 

Trondheimsmodellen gir idrettslaget 

et ansvar for alle medlemmer, 

og NTNUI har til nå ikke tatt ansvar 

som de burde. Idrettslaget må være 

alle brukernes stemme. Kostnader 

til instruktører i mosjonstilbudet må 

dekkes av idrettslaget, ikke av direkte 

brukerbetaling til SiT. Dette plasserer 

myndighet hos idrettslagene, dermed 

sikres frivillig styring, og samskipnaden 

får sitt oppdrag fra idrettslaget. 

Illustrasjon: Håvard Karlsen 

Det vil være spennende å se hvordan 

SiT vil forholde seg til dette, og her har 

Velferdstinget noe å jobbe med. 

Blant de som i dag står utenfor 

NTNU-NTNUI-samarbeidet og kikker 

inn, er det naturlig at det finnes sjalusi. 

At én utdanningsinstitusjon gir sine 

studenter støtte, mens andre ikke 

gjør det, skaper forskjeller. Vedtaket i 

Velferdstinget er åpent, og prosessen 

videre vil bestemme framtidens tilbud. 

Jeg håper studentene ved høyskolene og 

deres idrettslag får økonomisk støtte til 

et godt, studentstyrt og frivillig idrettstilbud. 

Støtte fra institusjonene kan 

ikke studentene alene vedta, men vi 

kan arbeide for en ordning der alle 

studenter som kjøper treningskort 

samtidig kjøper medlemskap i en stor 

og levedyktig studentidrettsforening. 

Meld meg inn! 

Medieskrekk 

MEdIsInstUdIEt 

Even Holth Rustad 

Fjerdeårs medisinstudent og fakultetstillitsvalgt 

ved DMF 

Denne kommentaren er en respons på saken 

om eksamen på medisinstudiet i forrige utgave 

av Under Dusken. 

Nyhetsredaktør Marie Sigstad skrev 

følgende: Det kan virke som om hele 

fakultetet er gjennomsyret av en generell 

frykt for å stå fram med egne meninger 

som enkeltstudent. 

Som fakultetstillitsvalgt og enkeltstudent 

vil jeg bidra til denne diskusjonen. 

Jeg har oppfordret alle medisinstudentene 

til å komme til meg med sine 

Norge står foran mange store utfordringer 

når verdens energi- og klimautfordringer 

skal løses. Til dette vil vi 

trenge kloke hoder innen alle fag, ikke 

minst fra realfagene. 

Fram mot 2020 skal det investeres 

i og bygges ut betydelige mengder med 

fornybar energi i Norge. Målet er å 

bygge ut 26,4 terrawattimer (TWh) 

sammen med Sverige. Til å realisere 

disse målene vil selskapene trenge folk 

til å bygge ut vindparker, vannkraft og 

kraftledninger. Tall fra bransjen viser 

at sysselsettingen i fornybarnæringen 

har økt med 58 prosent mellom 2005 

og 2010. Det er ingen grunn til å tro 

at den vil synke i årene som kommer. 

historier, og snakket personlig med 

flere studenter. Min konklusjon er at 

vi medisinstudenter er glade i å klage, 

noe statistikkene fra studentservice også 

viser. Men altså ikke til media, og jeg kan 

ikke gi noen god forklaring på hvorfor 

uten å spekulere. 

Jeg er derimot overbevist om at det 

ikke er noen utbredt fryktkultur blant 

medisinstudentene. Men ett faktum 

består. Uansett hva årsaken er, finnes det 

mennesker i Norge som føler seg truet 

Verdens energiutfordringer må ses 

i sammenheng med verdens klimautfordringer. 

Dersom vi både skal nå 

våre klimamål og sikre nok energi 

til alle, må vi få inn mer fornybar 

energi i den globale energimiksen. 

Samtidig vil fossile energikilder ha 

en betydelig plass i denne miksen i 

overskuelig framtid. En viktig del av 

løsningen er karbonfangst- og lagring. 

Norge satser tungt på teknologiutvikling 

innen feltet, gjennom test- og fullskala-anlegget 

på Mongstad. 

Satsingen innen petroleumsvirksomheten 

og foirnybar energi i Norge 

viser at energibransjen er både trygg 

og spennende, med store muligheter for 

A word to the wise is infuriating. 

Hunter S. Thompson 

(1937 - 2005 ) 

til taushet. Sånn vil ikke jeg ha det når 

jeg går ut i arbeidslivet. 

Jeg anser det medisinske fakultet på 

NTNU som friskmeldt, men problemet 

fortsetter å være samfunnsaktuelt. 

Derfor er det viktig at denne typen saker 

tas opp og reflekteres over. Vi studenter 

er framtidens sykehusdirektører og styreledere. 

Det er opp til oss å være pådrivere 

for et organisasjonsliv der kritikk 

ikke er irriterende bakgrunnsstøy, men 

danner grunnlaget for utvikling. 

Framtidens folk – framtidens bransje 

EnErgI 

Eli Blakstad 

Statssekretær i Olje- og energidepartementet 

den som ønsker å satse på en framtid 

innen energifeltet. For hele næringen 

gjelder fortsatt behovet for bedre, tryggere 

og mer effektive løsninger, ikke 

minst teknologisk. Blir det du som utvikler 

en mer effektiv og rimeligere vindturbin, 

slik at vi får ytterligere fart på 

vindkraftutbyggingen? Eller bidrar 

til at utvinningsgraden øker med 1 

prosent på norsk sokkel, noe som med 

dagens oljepris tilsvarer drøyt 300 

milliarder kroner? Eller bidrar til å 

utvikle fullskala karbonfangst- og 

lagringsteknologi som gjør oss i stand 

til å løse klimautfordringene? Norge 

som energinasjon står foran store utfordringer, 

hvor alle kloke hoder trengs. 

www.underdusken.no 

19 

Studentkvitter 

Under Dusken følger Trondheims 

studentliv på Twitter. 

Følg oss på twitter.com/underdusken 

Estetiseringen av øl har gått for 

langt. Fikk kjeft av bartender 

for å kjøpe dahls i Daglighallen. 

De gamle verdiene må tilbake! 

Heia dahls! 

@KnutVie 

Det står noen velkledde studenter 

i krysset ved Samfundet 

og deler ut Mormors bok. 

Håper det er den med de åtte 

ungene. 

@NTNU_Tobben 

Ti-sekundersregelen: Dersom 

du mister en baby i bakken, har 

du ti sekunder på å plukke den 

opp før den får varige mén. 

@AndersTangenes 

Det er staten som finansierer 

alkoholforbruket mitt.#stipend 

@Eiravognhild 

Ananas på pizzaen? Vent litt, 

jeg skal bare helle litt melk i 

ølen din. 

@Gietlitevink 

Maratonforelesning, lang dag. 

0815-1100 #NTNU #Dragvoll, 

#LangtOgKeisamt 

@Chillpadden 

Jente i NY caps på kjip forelesning 

du er deilig da. se tweeten 

min pls og smil tilbake #gløs 

#exphil #ntnu 

@Laangli 

Du vet du er på Gløshaugen når 

du hører ”Ikke mobb meg for 

at kalkulatoren min er dårlig” 

i kantina #Ntnu #Gløshaugen 

#nerdalert 

@ElenaSlydal 

Prokrastineringen har nådd et 

helt nytt nivå. Støvsuger før 

08.30 for å slippe semesteroppgaveskriving.. 

#NTNU 

@Miriamnesbo 

Bemerkelsesverdig hvordan folk 

lar bilen gå på tomgang mens 

de bedriver aktiv kildesortering 

på miljøstasjonen. #fail 

#trondheim 

@Nestor_B 

Når gatetiggerene har mer 

penger i tiggerkoppen sin enn 

hva jeg har på kontoen min for 

tiden #denfølelsen 

@susipus123 

19

20 M KRONIKK 

Møteplasser 

Oalvsfestdagene inviterer 

til god stemning og åpent 

miljø. Resten av samfunnet 

burde lære av dem. 

MEdMEnnEsKELIgHEt 

Arne Espelund 

Pensjonert professor 

Mange av oss sitter igjen med gode og 

sterke opplevelser fra Olavsfestdagene. 

Jeg synes det var en fin blanding med 

tilbud til den som ville høre moderne 

artister, være med på kirkens budskap 

eller høre foredrag. 

Mye underholdning og opplevelse, 

men også tilbud om læring, slik som foredraget 

om Silkeveien. Jeg gråt en skvett 

da Brittens War Requiem tonet ut, både på 

grunn av at han fikk fram det absurde i 

krigen og fordi Olavsfestdagene var over. 

Åpenhet på Olavsfestdagene 

Jeg finner allikevel grunn til å peke på at 

vi i denne uka, ved sida av det som hørte 

til programmet, også opplevde et åpent 

samfunn, det som ble etterspurt etter 22. 

juli, men som knapt er påvist. Endring 

av grunnleggende normer og omgangsformer 

kan en ikke vente over dagen. Men 

i Adresseavisen mandagen etter avsluttet 

festival, talte flere om verdien i folkelivet, 

eller hva vi kan kalle «stemning». Under 

festdagene kunne du uten videre snakke 

til fremmede og få en vennlig reaksjon. 

Kanskje opptre som gjøgler? Mange 

med meg som er ensomme, opplevde 

dette som svært positivt. En kan lure på 

om det var fordi folk hadde avsatt tid 

og tok en pause fra tidsklemma. Eller 

var det mylderet som ga en slik åpenhet? 

Sitter du på en benk og person nummer 

to kommer, kan du være sikker på at han 

eller hun setter seg en halv meter bort. 

Men er det fire på benken og litt trangbodd, 

kan en samtale oppstå. 

Kontraster i hverdagen 

Mye av kontakten i hverdagen foregår 

bare gjennom bilvinduet, med grå og 

uttrykksløse, kanskje irriterte ansikter. 

Nå lot folk bilen stå og ble fotgjengere. 

Vi ble alle litt eksotiske og utadvendte, 

sikkert til gagn også for romanifolket og 

andre tilreisende. 

Det utrolige var at tiltakene ikke 

konkurrerte, men forsterket hverandre. 

Når det på en kveld med «Åpen 

mikrofon» i Vår Frues kirke, arrangert av 

Bymisjonen, var fullsatt, må det skyldes 

en overrislingseffekt fra festivalen. 

Av og til kan det også i vanlig hverdag 

være legitimt å snakke til folk. Jeg synes 

barn med sine foreldre og hunder med 

eiere åpner for slike muligheter. Barn 

vil gjerne fortelle hva de heter og hvor 

gamle de er. Samtaler kan også komme 

i gang på en togreise, særlig slik det var 

da man reiste i en gammeldags kupe 

med seks sitteplasser. I vinter reiste jeg 

med Rørosbanen fra Hamar til Røros 

i en firemannsavdeling, og opplevde 

hyggelige og interessante mennesker. Jeg 

diskuterte med en student ved universitetet 

på Ås om vi kunne innføre en 

form for siviltjeneste for å hjelpe norsk 

jordbruk og helsetjeneste. Vi måtte litt 

resignert erkjenne at det er liten plass for 

slike politiske tiltak i Norge i våre dager. 

Det tilfeldige møtet og en togreise 

kan bety så mye. Som brigadesoldat 

i Tyskland i 1950 reiste jeg med tog 

fra København til Schleswig, hvor vi 

var stasjonerte. I kupeen var det en 

hyggelig mann fra Hannover, som inviterte 

meg til å komme på besøk under 

«langpermen». Møtet med ham og hans 

familie resulterte i at jeg fem år seinere 

giftet meg med datteren i huset! 

Åpent samfunn 

Slik kan man filosofere. Alle som 

utformer møteplasser bør legge vekt 

på å omgjøre anonymitet til nærhet 

og mulighet for samtaler. To seter ved 

siden av hverandre, slik som i vanlige 

tog, busser og fly, er neppe det beste. 

Man må nemlig unngå å passere grensa 

til intimitet, som kan være litt farlig, 

særlig for unge kvinner. Er tre eller flere 

samlet kan samtalen lettere komme i 

Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss 

gang. Heldigvis er jeg på grunn av høy 

alder ansett som mindre farlig og kan 

få både øyekontakt med og et smil fra 

unge studiner. 

I beste fall tenker Samskipnaden på 

slikt ved utforming av kantiner. Jeg synes 

kafeene, slik som Sito på Gløshaugen er 

ganske trivelige. Det er lett å slå seg ned 

ved et bord der det sitter en kjenning, 

kanskje også en fremmed. Jeg synes 

også at lyden av et fremmedspråk gir 

en mulighet for å ta kontakt. Slik har 

jeg i Hangaren fått hilse på studenter 

fra Russland, Iran, Italia og så videre- 

Oversat. Kanskje de også setter pris på 

at en nordmann har interesse for deres 

språk. 

Å lage et åpent samfunn vil være et 

godt middel mot ensomhet og vantrivsel, 

som kan ende med misbruk av rusmidler 

og hva verre er. 

www.octagon.no 

Studere på Svalbard? 

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i 

biologi, geologi, geofysikk og teknologi 

Søknadsfrist: 15. oktober 

Mer info: www.unis.no 

Kongsberg 

Oil & Gas 

Technologies 

A global supplier of subsea 

EPC/SURF projects. Innovative 

and value adding products, 

technologies and services. 

www.kongsberg.com/kogt 

Foto: Nils Pe er Dale

22 

reportasje 

Folkets tjenere 

De kuppet SOS rasisme, bruker kodenavn og mener «væpna 

revolusjon ikke er noe å hisse seg opp over» . Hva driver folk 

til engasjement i ytterpunktene? 

TEKST: Emil Øversveen og Guro Grytli Seim FOTO: Adrian Nielsen og Eivind Sandodden Kise 

Klokken er ni, og regnet har stoppet. 

En politibil kjører forbi en liten gjeng 

som står og venter på å få passere 

Olav Trygvassons gate. En av dem holder et 

blått malingsspann i hånden, en annen en 

Norli-pose full av nyprintede plakater. Fra det 

blå malingsspannet hentes en tapetrull gjennomtrukket 

av lim, som påføres en strømboks 

med jevne, rolige bevegelser. En plakat fiskes 

frem fra Norli-posen og klistres på strømboksen, 

før nok et strøk med lim påføres. På 

plakaten står Bruce Lee i kampposisjon, og 

oppfordrer til å knuse nazismen. Ved siden 

23 

av ham vaier den røde fanen, komplett med 

hammer og sigd. Plakaten er signert Tjen 

folket, som kjemper for væpna revolusjon i 

Norge. 

ET MENNESKEBASERT SAMFUNN. 

Tjen folket ble stiftet i 1998. Målet for organisasjonen 

er å etablere et nytt kommunistisk 

parti i Norge, basert på marxismenleninismen-maoismen. 

De opererer med 

hemmelige medlemslister, og stiller ikke til 

valg. I bybildet er de til stede med klistremerker, 

plakater og grafitti, men ellers er

24 R AKTUALITET 

informasjonen om dem begrenset. Hvem er 

menneskene bak plakatene? Og hva er det de 

ønsker å oppnå? 

– Tjen Folket er et forbund som vil utfordre 

kapitalismen. Vi vil bygge opp et alternativ 

til krig, sult, individualisme og rovdrift på 

R 

Tjen folket 

FAKTA OM: 

Er et revolusjonært kommunistisk 

forbund som ble stiftet 

i 1998. De jobber for å skape et nytt 

kommunistparti i Norge. 

Kan sees på som arvtagerne til 

Akp-ml, som sto i fronten for den 

norske etterkrigskommunismen. 

Forbundets medlemstall er ukjent. 

Har det siste året vært mye i media 

grunnet konflikt med nynazister, og 

angivelig kupp av SOS rasisme. 

Kommunismen er en politisk retning 

fra 1800-tallet. Sentralt 

står skillet mellom kapitalister og 

arbeiderklasse, og ideen om 

at kapitalismen kommer til å gi vei 

for et klasseløst samfunn. 

mennesker og miljø, sier talsperson Mehrnaz 

Bambadsoofi for Revolusjonær kommunistisk 

ungdom, Tjen folkets ungdomsorganisasjon. 

Bambadsoofi sier Tjen folket jobber for 

at folk skal reise seg i usikre tider, når de 

opplever på kropp og sinn at kapitalismen 

har utspilt sin rolle. 

– Vi vil at folk skal ta makta og skape et 

kommunistisk samfunn, sier hun. 

ROVDYRKAPITALISME. Det er dagen 

før plakataksjonen. Bambadsoofi sitter på 

Kultursenteret Isak sammen med Tjen 

folket-medlem Kenneth Fuglemsmo, i tillegg 

til «Jørgen» og «Sverre», som ønsker å være 

anonyme i denne sammenhengen. Hun er 

overbevist om at revolusjon er nødvendig 

for å forandre samfunnet til det bedre. 

– Vi ønsker et samfunn basert på menneskelige 

behov, framfor profitt. Et system 

hvor ikke over 30 millioner mennesker dør 

årlig av sult, og hvor krigføring og kamp 

mellom mennesker ikke er veien å gå for å 

fordele jordens og menneskets ressurser, sier 

Bambasoofi. 

Dagens politiske system har de ikke høye 

tanker om. 

– Den norske kapitalismen er en rovdyrkapitalisme, 

som tar verdier fra andre land. 

Kapitalismen er organisert tyveri, og et 

system som bygger på organisert tyveri er 

ikke et legitimt system, sier Fuglemsmo. 

KAFFE OG KULTURREVOLUSJON: En revolusjon er ikke et middagsselskap, skrev Mao. 

Kenneth og Mehrnaz tar likevel gjerne en kopp kaffe for å diskutere maoismens fremtid i Norge. 

Selv om Tjen folket jobber for å starte et 

kommunistisk parti, er det ikke gitt at et slikt 

parti vil stille til valg. 

– Vi vil ikke stille til valg på maktens 

premisser. Per dags dato vil det nok koste 

oss mer enn vi får ut av det. Vi er ikke interessert 

i å vri politikken vår for å få stemmer, 

sier Fuglemsmo. 

Bambadsoofi er enig, og mener det 

viktigste arbeidet ligger i å samle bevisste 

folk som ønsker å endre levekårene. 

– Vårt mål er ikke å spille et spill for galleriet. 

Å delta i valgkamp kan være en måte å nå 

ut på, men å realisere kommunismen gjennom 

dette politiske systemet er helt umulig, sier 

Bambadsoofi. 

INTELLEKTUELT PROSJEKT. På 

Dragvoll sitter professor Anders Todal 

Jenssen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. 

Han betegner den kommunistiske 

etterkrigstradisjonen i Norge som han mener 

er et intellektuelt og teoretisk prosjekt. 

– Det handler om å forstå verden ut fra de 

riktige teoriene, og om å spå framtidsutviklingen. 

Mange er dyktige og innsiktsfulle folk, 

som kanskje ikke er orientert mot å påvirke 

den praktiske hverdagen. De lager politikk 

om de store spørsmålene, sier han. 

En viktig arena for rekruttering i Tjen 

folket er studiesirklene. Her leser og diskuterer 

medlemmer og andre interesserte tekster 

Den norske kapitalismen er en 

rovdyrkapitalisme. 

KENNETH 

Tjen folket-medlem 

av teoretikere som Lenin og Mao, og knytter 

det opp mot praksis i dag. Mange av medlemmene 

oppgir dette teoretiske fokuset som en 

tiltrekningskraft inn i miljøet. 

– Jeg var opprinnelig medlem av Rød 

Ungdom, men opplevde en motvilje mot å 

diskutere teori, forteller «Jørgen». 

Ifølge ham skjedde det en høyredreining 

han personlig ikke kunne stå inne for. 

- Man ble fort upopulær om man hadde noe 

positivt å si om de tidligere erfaringene med 

sosialisme i Sovjetunionen og Kina, sier han. 

MOTIVASJON. Ifølge Todal Jenssen melder 

folk seg inn i politiske organisasjoner både 

av politiske og sosiale hensyn. 

– Folk engasjerer seg fordi de vil forandre 

verden. Politisk interesserte har generelt mer 

intense og følelsesladde meninger, og avleder 

synspunkter i bestemte saker ut fra ideologiske 

oppfatninger av virkeligheten, sier han. 

Mange er dessuten sosialt motiverte. 

– Sosial ensomhet er et stort problem blant 

studenter, og i ytterliggående miljøer er det 

lett å finne aksept, sier Todal Jenssen. 

Hos Tjen folket vektlegges felleskapet. Det 

fortelles om felles middager, dugnader, flyttehjelp 

og tett individuell oppfølging. Tett 

samhold er viktig for forbundet, særlig på 

grunn av kommunismens posisjon i dagens 

Norge. Ifølge «Jørgen» vil man som kommunist 

ofte oppleve at ikke så mange andre deler 

synspunktene sine. 

– Om du for eksempel er medlem av 

Arbeiderpartiet, kan du regne med oppbakking 

i de fleste sammenhenger, mens man 

som kommunist ofte må fronte meningene 

alene, sier han. 

KODENAVN OG HEMMELIGHOLD. 

Et annet særtrekk ved Tjen folket er sikkerhetspolitikken 

deres. Et tidligere medlem 

som ønsker å være anonymt forteller at all 

aktivitet utover verving og demonstrasjoner 

er hemmeligholdte, og at nasjonale arrangementer 

holdes på hemmelige lokasjoner. 

Deltakerne får ikke kommunisere med omverdenen 

under oppholdet, og bruker en egen 

tidsbetegnelse og kodenavn for å omtale 

medlemmer og organisasjoner. Noe komplett 

medlemsregister finnes ikke, og det er forbudt 

KNUS NAZISMEN!: Tjen Folket holder en hard front mot nazisme, noe høstens plakataksjon bærer preg av. – Det er 

viktig å være synlige, sier Kenneth Fuglemsmo. 

25

R 

26 

AKTUALITET 27 

UFORSTÅENDE: Truls Wyller var aktiv i Kommunistisk universitetslag 

på syttitallet. Han forstår ikke hvordan noen kan være kommunister 

etter sannheten om Sovjet og Kina kom fram. 

TVILER: Selv om Norge har hatt den største maoistiske bevegelsen i 

verden utenfor Kina, tror ikke Anders Todal-Jenssen at bevegelsen har 

noen særlig oppslutning i dag. 

å oppgi navnet på andre medlemmer. Ifølge 

Todal Jenssen er ikke hemmeligholdet helt 

ubegrunnet. 

– Det er godt dokumentert at det politiske 

venstre har lang erfaring med ulovlig 

overvåkning fra overvåkningspolitiet. At det 

pågår i dag er likevel lite sannsynlig, sier han. 

Todal Jenssen mener hemmeligholdet 

muligens har andre motiver. 

– For mange kan sikkerhetsrutinene gi 

følelsen av noe eksotisk. Samtidig gir det 

ledelsen veldig stor makt. Det blir vanskelig 

for medlemmene å ta kontakt med hverandre 

uten at ledelsen er involvert, og det indre 

demokratiet er nok også svakt, sier han. 

Fuglemsmo hevder derimot Tjen folket er 

mer demokratiske enn vanlige partier. 

– Vi er åpne om politikken, men velger å 

verne medlemmene av hensyn til dem selv. 

Den direkte trusselen fra staten er liten i 

dag, men nazister og andre antikommunister 

jobber allerede for å skade oss, sier han. 

PROPAGANDA. På Mercur-senteret har 

brannalarmen gått. Kunder og butikkpersonale 

står forent på fortauet, mens en 

forhåndsinnspilt stemme ber dem om å vente 

til faren er over. Et steinkast unna lener noen 

seg ned ved en grønn strømboks. Nye plakater 

henges opp over de gamle, som har blitt slitt 

ned av regn eller revet i stykker. Todal Jenssen 

er skeptisk til om plakataksjonene har noen 

reell påvirkning. 

– Det er nok to grupper som er opptatt av 

disse plakatene. Tjen folket selv, og de som 

må rive plakatene ned igjen. Denne typen 

aktivitet har veldig liten påvirkningskraft, 

og vitner mer om avmakt enn noe annet, 

sier han. 

Fuglemsmo sier derimot at de har 

fått kontakt med mange gjennom 

Vi tar oss ikke tid til 

å være motløse. 

KENNETH FUGLEMSMO 

Tjen folket-medlem 

plakataksjonene. En av dem som er med 

på plakatrunden, «Sverre», forteller at han 

kontaktet forbundet etter å ha sett de mange 

plakatene og klistremerkene som henger i 

Trondheim. 

– Jeg stemte opprinnelig Fremskrittspartiet, 

før en årelang prosess fikk meg til å gå fra liberalismen 

til kommunismen. Tankemønsteret 

mitt var dypt høyreorientert, men etter hvert 

forsto jeg at det ikke var sånn samfunnet 

fungerte, sier han. 

«Sverre» mener at man ikke kan klare seg 

som enkeltmennesker i samfunnet. 

– Kapitalismen er en kampsituasjon hvor 

alle settes opp mot hverandre, sier han. 

IDEEN OM REVOLUSJONEN. Nesten 

like sentralt som hammeren og sigden i 

Tjen folkets visuelle profil er De fem store, 

en rekke stiliserte portretter av kommunistiske 

teoretikere. Rekken slutter ved Mao, og 

starter med den tyske sosiologen Karl Marx. 

Filosofiprofessor Truls Wyller ved NTNU sier 

at Marx representerte et tydelig brudd med 

tidligere politisk tenkning. 

– Marx er den mest konsekvente kritikeren 

av moderne liberalisme vi kjenner. 

Han kritiserte ikke bare fattigdommen og 

ulikhetene i moderne samfunn, men angrep 

hele markedsøkonomien, sier han. 

Hovedpoenget til Marx var at det hele var 

en konsekvens av den private eiendomsretten, 

som måtte rykkes opp ved roten. 

– I Det kommunistiske manifest argumenterer 

dermed Marx for en total samfunnsomveltning, 

hvor arbeiderklassen gjennomfører 

en revolusjon for å avskaffe den private eiendomsretten, 

forklarer Wyller. 

Wyller har selv vært aktiv i Kommunistisk 

universitetslag, men ser ikke hvordan noen 

kan være kommunist i dagens samfunn. For 

ham virker Tjen folkets standpunkter inhumane, 

og ikke noe særlig marxistiske. 

– Man kan ikke gjøre Marx ansvarlig for 

alt som senere har blitt gjort i hans navn, men 

det er en viss brutalitet i måten han ordlegger 

seg på, som senere kommunister kunne gripe 

tak i. Man finner tendenser i det Marx skriver 

til at man kan gå over lik hvis man har historien 

på sin side, sier han. 

En av de mest kontroversielle kommunistene 

er Josef Stalin, statslederen som mellom 

1922 og 1952 styrte Sovjetunionen med jernhånd. 

Fuglemsmo forsvarer likevel Stalin, 

som også er representert blant Tjen folkets 

fem store teoretikere. 

– Stalin ga folket en dypere forståelse av 

leninismen, og utviklet teorien om sosialisme 

i ett land. Han viste at man ikke trengte å 

vente på en perfekt verden, men at man kunne 

utvikle sosialismen her og nå, sier han. 

Fuglemsmo betegner mye av kritikken mot 

Stalin som useriøs. 

– Et eksempel er påstanden om at han med 

viten og vilje skapte hungersnød i Ukraina. 

Dette er ren svartmaling slik vi ser det, sier 

han. 

IKKE MOTLØSE. Ingen land utenom Kina 

har hatt en like stor maoistisk bevegelse som 

Norge. Anders Todal Jenssen tror denne tiden 

er forbi. 

– I dag er gruppen sannsynligvis ganske 

liten. Siden de har hemmelige medlemslister 

er det umulig å anslå hvor mange de er, men 

det ville overrasket meg om tallet var høyere 

enn 500. Deres faktiske innvirkning på politikken 

i Norge i dag er nok nær nulll, sier han. 

Inne på kultursenteret Isak lever likevel 

Marx, Lenin og Mao videre. Bamdadsoofi 

mener at dagens individualistiske samfunn 

gjør folk syke, og at mennesker har behov for 

mening i tilværelsen. 

– Det er flott å stå sammen med mennesker 

som ikke synes at det er greit at systemet 

avler sultende barn med fluer i øynene. For 

et samfunn hvor alle har nok mat, tid og 

menneskelighet er Tjen folket villige til å 

legge stein på stein, hver dag. Selv om vi ikke 

ser alle resultatene umiddelbart, er ethvert 

framskritt et steg nærmere et bedre samfunn, 

sier Bamdadsoofi. 

Fuglemsmo er enig, og mener inaktivitet 

og isolasjon gjør at folk mister motet. 

– Selv tar vi oss ikke tid til å være motløse. 

Vi har et langt tidsperspektiv, og det gjør oss 

optimistiske. Vi vet at kapitalismen ikke kan 

vare evig. Verken mennesket eller jorden tåler 

150 år til med kapitalisme, sier han. 

Både Bamdadsoofi og Fuglemsmo er overbevist 

om at marxismen ennå er aktuell. 

– Folket må ha en endring for å overleve i 

store deler av verden. Maoismen er det eneste 

reelle alternativet folket har for full frigjøring, 

sier Fuglemsmo. UD 

Det er to grupper som bryr seg om 

plakatene, de som 

henger dem opp, 

og de som tar dem ned igjen. 

ANDERS TODAL-JENSSEN 

Professor 

FREMAD, KAMERATER!: Det kreves jevnlige aksjoner for å holde 

kommunismen synlig i bybildet. Mange plakater blir revet ned, 

både av kommunen og politiske motstandere.

28 

R PORTRETT 

R 

HVEM ER: 

Kristin Skogen Lund 

Født i Oslo 11. august 1966. 

Tok Master of Business and 

Administration (MBA) ved INSEAD i 

Frankrike. 

Påtroppende sjef for Næringslivets 

Hovedorganisasjon (NHO). 

Har tidligere jobbet som direktør i 

blant annet Telenor og Aftenposten. 

Ble i 2011 kåret til Norges mektigste 

kvinne av Kapital. 

Kverulanten 

Påtroppende NHO-sjef Kristin Skogen Lund oppfordrer folk 

til å være uenige med sjefen. 

TEKST: Magnus Utseth Christoffersen FOTO: Mona Melanie Lindseth 

Salen virker anspent og håpefull. Studentene 

som har møtt opp på karrieredagen NTNU 

er klare for foredraget som snart skal begynne. Nede 

ved kateteret står unge og lovende studenter, som 

kanskje venter på sin sjanse til å gjøre seg bemerket. 

De er pent kledd for anledningen. 

Kristin Skogen Lund reiser seg fra første rad. Hun 

er iført en mørk lilla skjorte og svarte bukser. Hun 

stiller seg foran forsamlingen som har kommet for å 

høre henne snakke, tilsynelatende uaffisert av at det 

tekniske utstyret ikke fungerer som det skal. 

EKSTROVERT. – Jeg jobber mye med å se når noen 

gjør en forskjell og gir dem feedback og støtte når 

de gjør noe bra. Åpenhet og ærlighet er gode motivasjonsfaktorer, 

sier Skogen Lund. 

Hun snakker om sine erfaringer som toppsjef og 

hvordan hun har kommet dit hun er i dag. En får 

inntrykk av en trygg og rolig person, som har fullstendig 

troen på seg selv. Slik har det ikke alltid vært. 

Veien til toppen har til tider vært lang og tung. 

Kristin Skogen Lund ble i 2011 kåret til Norges 

mektigste kvinne av økonomimagasinet Kapital. Hun 

har hatt en mangfoldig karriere med studier i USA 

og Frankrike, og har jobbet med alt fra markedsføring 

av vaskemidler til Coca Cola. 

De siste årene har hun vært både konserndirektør 

i Telenor med ansvaret for utviklingen av 

digitale tjenester, og president i Næringslivets 

Hovedorganisasjon (NHO). Fra november slutter 

Kristin Skogen Lund i Telenor for å ta over som første 

kvinnelige sjef for NHO. 

Det er de menneskelige tingene som gir henne 

motivasjon i jobben. 

– Jeg er veldig ekstrovert og får energi av å jobbe 

med andre og få folk til å prestere rundt meg, forteller 

Skogen Lund. 

Utenfor forelesningssalen har høstsolen dukket 

opp. Det er mange som vil ha et ord med Skogen Lund. 

Hele tiden kommer det ivrige studenter som ønsker 

å prate med henne. Men taxien som skal ta henne 

til Værnes flyplass ankommer, og hun må videre. 

29 

SOL I VENTE. Den påtroppende NHO-lederen har 

vært ute en vinternatt før. Hun har tatt tøffe beslutninger 

i løpet av sin imponerende karriere. Spesielt 

vanskelig har det vært å foreta nedbemanninger og 

kostnadsnedskjæringer. 

Hun har selv erfart hvordan det er å være den 

nye sjefen som må sparke kollegaer. I 1998 tok hun 

over som sjef i Telenors og Schibsteds multimediaselskap 

Sol, etter kun fire måneder i bedriften. Det 

var vanskelige tider, med lave annonseinntekter på 

nett. Bedriften hadde gått med gigantunderskudd 

i halvannet år og det lå mørke skyer på himmelen. 

Skogen Lund ble presentert som sjef for bedriften 

en mandag i september. To dager senere ga hun 25 

stykker sparken. Ikke lenge etter fikk hun beskjed 

om at hun var gravid med tvillinger. 

– Det er selvfølgelig verst for dem som mister 

jobben, men det er også vanskelig for den som må 

foreta nedbemanning, forteller Skogen Lund. 

Hun klarte å snu bedriften fra undergangen. 

Erfaringen lærte henne hvor viktig det er med godt 

samarbeid. 

Hvordan takler du uenigheter med andre? 

– Jeg oppfordrer folk til å være uenig i de diskusjonene 

vi har. Det er fullt mulig å være uenig med 

andre uten at det skal være ubehagelig. Det er når 

meninger brytes at det skapes noe nytt. Som sjef setter 

jeg utrolig stor pris på mennesker som har mot til å 

gjøre nye ting, forklarer Skogen Lund. 

ENDREDE ROLLER. Som toppsjef er det mange 

vanskelige avgjørelser som må tas. Derfor mener hun 

det er viktig å være litt uformell og ha det gøy på 

jobben. At folk stoler på henne er noe av det viktigste 

når hun arbeider i en høy posisjon. 

- Jeg er stort sett blid og har ikke så mange humørsvingninger. 

Vi er veldig travle på jobb, men vi gjør 

også hyggelige ting sammen, sier Skogen Lund. 

Tidene forandrer seg etter som årene går. Etablerte 

sannheter må ofte vike for nye tider. Før slo sjefen 

hånden i bordet og krevde endring. Han styrte i kraft 

av den autoritet som hans posisjon bar med seg.

30 R PORTRETT 

Skogen Lund forklarer at rollene er endret i dag. 

Dagens ledere skal fungere som veiledere og styre 

ut fra respekt. De man er sjef for er ofte flinkere enn 

en selv, og slik må det nesten være. 

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp som 

sjef for så mange mennesker. Det har vært vanskelig, 

men litt etter litt har jeg funnet trygghet i den rollen, 

sier hun. 

Den tryggheten har ikke alltid vært der. Tidligere 

jobbet hun som produktsjef for Unilever, hvor hun 

hadde hovedansvaret for oppvaskmidler. Den gangen 

satt det produktsjefer i mange ulike land. Ingen 

syntes Skogen Lund fortjente den jobben hun hadde. 

– Jeg var ung og de hadde ikke hørt om meg før. 

Mange hadde jobbet der lenge og det var vanskelig 

for meg fordi det var så mye nytt i jobben, forteller 

Skogen Lund. 

De andre produktsjefene i Unilever hadde lite 

velvilje til en ung og nyutdannet karrierekvinne. 

Da ble det fort vanskelig å være i en sjefsposisjon. 

– Hvis man er trygg på seg selv og miljøet rundt, 

kan man oppnå mye. Verst av alt er den utrygge 

følelsen, forteller hun. 

LITE SELVTILLIT. Skogen Lund har utviklet en 

skala. På det ene ytterpunktet finnes de som er flittige 

og arbeidsomme, men som holder seg tilbake. 

På den andre siden finner vi de fremadstormende. 

Selv mener hun at hun har beveget seg mer mot 

det sistnevnte med årene. Lenge var hun redd for å 

stikke seg for mye fram og være for flink. Derfor la 

hun bånd på seg selv. Hun trodde alle visste bedre 

enn henne og at hun en dag kom til å bli avslørt. 

– Etter hvert har det blitt mer tydelig at jeg er en 

ledertype, sier hun . 

Hva gjorde at du fikk mer troen på deg selv? 

– Etter at jeg ble 30 år skjedde det noen ting som 

gjorde at jeg fikk litt mer selvtillit. For det første var 

jeg på et fantastisk lederkurs der jeg fikk hjelp fra en 

psykolog til å finne troen på meg selv, forklarer hun. 

Samtidig traff også Skogen Lund mannen sin, 

noe som gjorde at hun fikk stabiliteten og tryggheten 

hun kanskje ikke hadde hatt tidligere. På den tiden 

ble hun også administrerende direktør for Coca 

Cola Sverige. Hun oppnådde gode resultater, som 

ikke kunne forklares bort. Hun måtte erkjenne at 

hun fikk det til. 

Et øyeblikk stirrer Skogen Lund ut i luften. De 

brune øynene viser en dyp tankeprosess. Hun vender 

blikket tilbake før hun forklarer hvor viktig det er 

å være nysgjerrig. 

– Det er ingen som dømmer deg fordi du stiller 

dumme spørsmål, sier Skogen Lund. 

UBEGRENSEDE MULIGHETER. Hvis man ikke 

planlegger for mye, vil muligheten komme en dag, 

mener Kristin Skogen Lund. Det er viktig at man 

ikke låser seg for livet med de valgene man tar. Det 

er bare fantasien som setter grenser for hva man 

kan få til. 

- Alle har styrker og fortrinn, det handler bare 

om å lære seg hvordan man skal spille på disse, sier 

Skogen Lund. UD 

Nå har vi studentrabatt 

50 % rabatt 

hos tannlegen 

Toppen Tannhelsesenter åpner på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. 

Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første 

time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 

2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- 

Bestill time på 73 60 50 45 

Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. 

Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim 

Åpent fra 08.00–20.00 I Bestill time på 73 60 50 45 

KONKURRANSE! 

Delta i Teknas KONKURRANSE og vinn tur til Silicon Valley i USA! 

Kan du skape gull OG grønne skoger? 

50 % 

Klimautfordringene krever nye løsninger. Derfor utfordrer Tekna deg til å komme med ideer som har en positiv 

klimaeffekt. Ideen kan være et produkt, en tjeneste eller en metode, basert på teknisk-naturvitenskapelige fagområder. 

Du kan arbeide i gruppe på inntil tre personer, hvor minst én er medlem i Tekna. Ideen må være innovativ, salgbar og ha 

en positiv klimaeffekt. 

Finalistene vil få presentere sine ideer på Zero-konferansen 20. november. Fagjuryen består av profilerte personer som 

Gunhild Stordalen, Jens Ulltveit-Moe, Ivar Kristensen og Lene Mostue. Vinneren får en tur til Silicon Valley i USA, for å besøke 

verdens hot spot for clean technology. 

Frist for å sende inn bidrag til konkurransen: 

1. november 2012. 

Les mer om konkurransen på 

www.tekna.no/studentkonkurranse 

Les mer om ZERO-konferansen på 

www.zerokonferansen.no 

Rosenborg Reklame TRTA0011

32 R SMåREP 

I 

1739 ble en fergemannsbolig satt opp på Brattøra, 

helt ytterst mot elven og fjorden. Han som bodde 

der jobbet lange dager, med føringsbåttrafikk, 

sleping av store skip og den vanlige rutefergen. Mange 

mennesker skulle i årene som fulgte få en plass i husets 

historie. Ikke alle har vært like villige til å forlate det. 

Den mest kjente er obersten, en gammel mann som 

visstnok hjemsøker den gamle fergeboligen som etter 

krigen ble flyttet til Sverresborg for å bli vertshus. 

– JEG KAN MERKE at jeg er uønsket, og at 

han følger med på meg fra det vinduet der, sier 

Ann-Kristin Henriksen og peker på vinduet lengst 

til høyre i andre etasje. 

Vi er på vei mot Tavern vertshus sammen med klarsynte 

Henriksen og skeptiker Ole Eivind Siggerud. 

På jakt etter gjenferd 

En skeptiker, en klarsynt og en skeptisk, men lettskremt journalist 

for å finne en avdød oberst. 

TEKST: Silje Løvstad Thjømøe FOTO: Øyvind Aak 

Bortsett fra et par fotballrop fra et treningsfelt, er 

det mørkt og stille på Sverresborg denne sene høstkvelden. 

Foran oss ruver det staselige huset, og mens 

levende lys skimtes i vinduene ved inngangen, er 

andre etasje mørklagt. Det er dit vi skal. Henriksen 

stopper foran huset, tar et langt drag av røyken og 

myser mot den gamle fergemannsboligen. 

– Jeg merker allerede nå urolighetene dette huset 

inneholder, sier hun. 

Siggerud skotter skeptisk på fotografen, før han 

lunter etter mediumet inn i den gamle bygningen. 

Han er verken redd eller bekymret, vitenskapen 

sørger for at han kan forklare det meste. 

– DET ER EN TUNG ENERGI her inne, pusten går 

liksom ut av meg, sier Henriksen der hun står plassert 

midt på gulvet ved disken på Tavern. 

Daglig leder Monica Skikstein ved Tavern 

verthus nikker og smiler mot Henriksen. Hun har 

også opplevd at rom er blitt ommøblert, en aktivitet 

som på natterstid skulle vært plukket opp av 

varslingssensorene. 

– Alarmen har gått av et par ganger, men flere 

ganger har rom vært ommøblert og vinduer åpnet 

uten at alarmen har skrudd seg på. Når vi kommer 

på jobb om morgenen, vet vi at han har vært her, 

sier Skikstein. 

Mannen Skikstein snakker om er den såkalte 

obersten, selv om det aldri har bodd noen oberst 

på Tavern. Riktignok har det vært flere strenge og 

ryddige mannsskikkelser i huset opp igjennom årene, 

og ånden har fått navnet sitt nettopp av denne grunn: 

KLARSYNT: Ann-Kristin Henriksen har kanalisert døde mange ganger, og fikk 

kontakt med ånden på Tavern etter kort tid. 

Han holder orden som en militær. 

- Det siste vi gjør før vi går hjem om kvelden er å 

sjekke at alle vinduer er lukket og alle lys er slukket. 

Når vi kommer ut, kan vi oppleve at lysene er skrudd 

på igjen, selv om du vet at du nettopp var sistemann 

i rommet, sier Skikstein. 

HENRIKSEN VIL INN en dør som ikke har 

håndtak, men sier at energien til åndene holder 

henne igjen. Skikstein kan fortelle henne at man ikke 

kommer noen vei bak døren, for der finnes det kun 

hyller. Henriksen skifter tema. Hun hører barnegråt, 

og lurer på om hun er den første som har sagt det. 

– De klarsynte fra «Åndenes makt» sa også det da 

de var her i 2005, men jeg har aldri hørt noe slikt. Jeg 

har opplevd at det føles som om noen står bak meg 

her ved disken. Jeg ser ingen, men man kjenner når 

noen står bak en, sier Skikstein spørrende og kikker 

på mediumet. 

Henriksen nikker bekreftende. Hun kan fortelle 

at når hun har slike opplevelser, er det fordi Skikstein 

også har kontakt med åndeverden. Den klarsynte 

mener at Skikstein har to som følger med henne og 

passer på hele tiden, og at skrittene man hører bak 

disken tilhører en gammel tjenestepike eller kokke. 

Siggerud er ikke imponert. 

Ånden står ved siden av 

oss nå. Han vil oss ikke noe 

vondt altså. 

ANN-KRISTIN 

HENRIKSEN 

medium 

– La du merke til hvor fort hun gikk over til å 

snakke om skritt da hun ikke fikk respons på barnegråt? 

Det er et typisk trekk, og kalles «cold reading». 

Man kommer med flere påstander etter hverandre, da 

sannsynligheten for at en av dem vil stemme er relativt 

stor. Så går man etter den påstanden den andre 

personen kan relatere til, sier han. 

HENRIKSEN FIKK SIN FØRSTE klarsynte opplevelse 

som syvåring, kort tid etter at faren hadde tatt 

livet av seg. Hun kunne se ham stå ved siden av senga 

TRANGE GANGER: Henriksen forteller at det ikke første gang en ånd ikke vil 

forlate et gammelt hus. Tavern er nesten 300 år gammelt. 

33 

hennes da hun skulle sove. Moren trodde ikke på 

henne, og har heller ikke gjort det siden. Selv ikke da 

hun en morgen seks år senere kunne fortelle at bestefaren 

akkurat hadde dødd, før noen andre visste det. 

Hun har aldri tatt betalt for evnene sine som klarsynt. 

– Jeg mener det er en gave jeg fikk gratis, som 

jeg vil bruke til å hjelpe andre mennesker. Men det 

er mange kvakksalvere der ute, som ofte er både 

dyre og useriøse. Det er med på å ødelegge miljøet 

og ryktet vårt, for det finnes mange seriøse medium 

som jobber fulltid med dette, sier Henriksen. 

Hun gestikulerer og forklarer, tydelig engasjert 

og alltid årvåken. Hun kikker mot en dør som ifølge 

Skikstein har lukket seg av seg selv to ganger tidligere 

på dagen. 

– Ikke for å skremme dere, men den døra kommer 

nok til å lukke seg, sier Henriksen før hun ler litt. 

– Blir du aldri redd? 

– Nei. Å være klarsynt og ha evnen til å kanalisere 

de døde kan være en skremmende opplevelse 

i begynnelsen, men etter hvert ønsker man bare å 

bruke det til å hjelpe andre. 

Paranormal etterforskning kalles det Henriksen 

driver med, og hun kan fortelle suksessfulle historier 

om barnebarn som får en siste avskjed med bestemor, 

ånder som har blitt rensket ut av hus og familier som

34 R SMåREP 

UROLIG ROM: Daglig leder ved Tavern forteller at obersten, som ånden kalles, har ommøblert den gamle spisestuen opptil flere ganger etter stengetid. 

har fått svar på tidligere ubesvarte spørsmål. 

– De fleste forbinder ånder med ondskap, at de 

hjemsøker steder fordi de vil de som bor der vondt. 

Men det er ikke tilfelle. Jeg vil si at ni av ti ånder er 

gode, men de har noe uoppgjort slik at de ikke får 

fred, sier hun. 

HENRIKSEN STIRRER MOT den stadig rolige 

døra. Selskapet som pågikk noen rom bortenfor er 

avsluttet, og kun et par stemmer høres gjennom det 

knirkete gulvet mot første etasje. 

– Jeg føler en dragning mot dette stedet, samtidig 

som jeg føler meg uønsket. 

Siggerud bryter inn. Han har klart å holde argumentene 

fra forskningen lenge nok tilbake. 

– Jeg tror ikke mennesker ser virkeligheten slik den 

er. Hva man ser kan lett påvirkes av forventninger, 

og hjernen plukker aktivt ut hva den vil og ikke vil 

lagre i hukommelsen. Vi legger eksempelvis merke 

til mønstre, og blir så vant til det, at vi til slutt kan se 

mønstre som ikke er der. Som det å legge merke til 

bevegelser og lyder i skogen, i frykt for å møte på et 

rovdyr. Hjernen blir trent opp til å se disse mønstrene, 

for gjør vi det ikke, kan vi bli drept av rovdyret. Det 

er gammel vitenskap og forskning. 

Som tidligere leder av Studentenes Skeptikerlag, 

medarrangør av skepsiskonferansen Kritisk Masse 

og medlem av skepsis.no er han naturligvis ingen 

lett mann å overbevise. Men akkurat det håper ikke 

Siggerud skal skje heller. 

– Jo mer jeg undersøker det man kaller det overnaturlige, 

desto mindre overbevisende er det. Jeg skal 

innrømme at det hadde vært fint om det Ann-Kristin 

forteller hadde vært sant, for da hadde man visst at 

det fantes et liv etter døden. Men enn så lenge jobber 

fornuften og forskningen imot det. 

Han kikker mot det samme stedet som Henriksen, 

men i motsetning til henne, kan ikke han se obersten 

som visstnok går rundt i rommet vi sitter i. 

– Å være skeptiker handler om å være klar over at 

det man opplever kan være feilslått. Jeg sier ikke at 

klarsynte er gale, for mange tror oppriktig på det de 

ser og hører, sier Siggerud. 

Henriksen kan forstå skepsisen hans; det finnes 

ingen fysiske bevis for at det hun sier er sant. 

– Det er vanskelig å overbevise andre om at det 

jeg ser er virkelig. Dette er noe jeg føler, kjenner og 

har inne i meg. 

SOM KLARSYNT FØLER HUN hele tiden oberstens 

nærvær. Med lukkede øyne og konsentrert sinn, 

kanaliserer hun de døde. 

– Hans energi er i hele rommet her, men han er 

mer rolig nå som det selskapet er over. Han ønsker ro 

og orden, og er ikke farlig. Han er en stillferdig mann, 

men han vil ikke slå seg til ro med de endringene som 

blir gjort i huset. Kan noen av dere husets historie? 

Raskt er hun ute av kommunikasjonen med den 

døde, og kikker spørrende på oss. Vi rister på hodet 

før hun fortsetter. 

– Jeg får fram året 1860 og et navn på c, muligens 

Carl eller Calle. Men jeg vet ikke, jeg kan heller ikke 

historien til Tavern. 

Et kjapt søk med smarttelefonen viser at en Carl 

Edvard Theodor Kroll overtok i 1850. På hjemmesiden 

til Tavern står det at han er den merkeligste personen 

som har eid huset, utdannet blokkmaker og med en 

lidenskap for tenner og gebiss. 

SPØKELSESJAKTEN NÆRMER SEG slutten, 

Henriksen har en barnevakt som venter, og obersten 

har tydeligvis bestemt seg for å ikke lukke døren som 

hun nevnte skulle lukke seg når som helst. Journalisten 

og mediumet blir lukket inn i en kald, mørk passasje 

som ikke lenger brukes daglig. «Svalgangen», lagt på 

utsiden av spisestuen slik at tjenestepikene lett kunne 

ferdes mellom rommene, er smal og har fire vinduer ut 

mot veien. Ett av de er det Henriksen følte seg beglodd 

fra da vi ankom. Et kaldt gufs kjennes i rommet. 

– Han står ved siden av oss nå. Han vil oss ikke 

noe vondt altså. 

Henriksen trekker den gamle blondegardinen til 

side og kikker ut. Jeg har gått over fra å være lettskremt 

til å være ganske skremt. 

– Han har bare lyst til å følge med på hvem som 

kommer og går. Nå går han bortover gangen her, fram 

og tilbake. Kjenner du trekken? 

Ett minutt i den gamle svalgangen er nok, og lyset 

på utsiden er kjærkomment. På vei ut av huset stikker 

Siggerud hodet bort. 

– Husk på at menneskesinnet er selektivt, og at 

man ofte ser det man vil se. 

– Men det gikk et skikkelig kaldt gufs gjennom rommet 

da hun så obersten stå der. 

– Så du de gamle vinduene eller? Kald trekk kalles 

det. UD 

Ledig stilling som ansvarlig redaktør i Under Dusken 

Fra 01.01.2013 til 31.12.2013 

Brenner du for at studentmediene skal bli brukt av studentene? Er du glad i å tenke nytt? 

Flink til å samarbeide med andre? Glad i Samfundet? Lysten på unik ledererfaring fra 

Norges største studentmediehus? 

Ansvarlig redaktør er ansvarlig for mediets innhold og produksjon, og har detredaksjonelle ansvaret for mediets 

produkter. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for å utvikle og definere både produktet og organisasjonen sammen med 

utviklingssjefen. Som ansvarlig redaktør vil du arbeide mest med de andre redaktørene og utviklingssjefen i Mediastud, 

samt din egen stab av mellomledere og journalister. Du vil også forholde deg til eierne gjennom styret i Mediastud AS. 

Kandidater som ønsker å søke må sende en skriftlig søknad til adm. dir. i Mediastud AS og internt i mediet innen 

19. oktober for å bli vurdert. 

Styret i Mediastud AS fatter en beslutning den 24. oktober basert på en helhetsvurdering av alle søkere. 

Se fullstendig stillingsutlysning og mer informasjon om søknadsprosessen på mediastud.no.

Samvittighet på salg 

De virkelige tiggerne er mer velstelte enn du tror 

TEKST: Linn Jonsdatter Hammervold Illustrasjon: Simen August Askeland 

I 

går skjedde det igjen. Jeg var på vei fra byens 

beste kaffe til byens billigste øl, og hele tre 

ganger ble jeg forhindret av disse folkene. Jeg 

hørte lyden før jeg så dem. Det skranglet og klirret. 

De ville ha pengene mine igjen. Akkurat som om 

jeg ikke bare har nok til meg selv og mitt. Også jeg 

må overleve. Dere har vel hørt hvor sykt vanskelig 

det er å komme inn på boligmarkedet her i landet? 

Jeg må jo tenke litt på meg selv også. 

DE LAR DEG ALDRI slippe unna. De borer 

blikket i deg på hundre meters avstand, og du er 

i nettet. Noen ganger kan du ikke en gang høre 

dem, de sniker seg innpå som et dyr og plutselig er 

de der, helt oppi ansiktet ditt. Den eneste sjansen 

til å komme seg unna er å rømme. Rømme hjem, 

til skolen, vekk fra disse innpåslitne blodsugerne. 

Hvordan kan jeg unnslippe? Jeg kan ikke få være i 

fred i mitt eget hjem, i min egen by, i mitt eget liv. 

Skulle ønske de kunne reise tilbake dit de kom fra. 

Tenk om de skulle slå seg ned her i mitt nabolag 

for evig tid. Det gjør meg bekymret. 

IKKE SNAKKER DE MITT SPRåK heller, 

de har nok ikke vært en del av det flotte norske 

utdanningssystemet som oss andre, og har antagelig 

funnet på sine egne fakta. Det går ikke an, vi 

som var her først må jo bestemme hvordan det skal 

være! De må ha en baktanke, jeg er overbevist om 

at de ikke har ærlige hensikter, bare se hvordan de 

kler seg! Selvfølgelig skal vi ha mangfold, men det 

er ikke plass til de alle sammen. Vi som hører til 

her, vi som har alle de pengene de vil ha av oss, vi 

trenger plassen til å dyrke oss selv og det vi synes 

er viktig. Jeg er redd for at det er vi som må tilpasse 

oss dem og ikke omvendt. 

PLUTSELIG RINGER telefonen. Det er ingen på 

kontaktlista mi, ingen jeg kjenner, derfor må det 

være en av dem. Det er en ganske kjent ligning. Og 

da tar jeg rett og slett ikke telefonen. Jeg vil ikke 

at de skal stjele min dyrebare tid en gang til. 

BARE TANKEN er fryktinngytende. Brune 

boblevester og unisexmakeup, snabelsko og 

vannkjemmet sleik. Det spørs om vi ikke 

bare må leve med gateselgerne, selv om 

de er både innpåslitne og frekke, snakker 

snedig og lopper oss for sårt opptjente 

oljepenger. 

Hvordan skal vi kunne ta livene våre 

tilbake? Når skal vi igjen få gå i fred fra 

byens beste kaffe til byens billigste øl? 

NOEN I DET BLå partiet har foreslått 

et forbud mot slike aktiviteter, men 

hvordan i all verden skal vi da få vite 

hvor vannvittig mange kilowatt det 

kan gå i en time og hvor mange krill 

det går i en boks med omega 3?

Blåmalte trestoler og respatexbord, samt lave, 

fløyelstrukkede sofaer som myker opp interiøret 

er det som møter deg på Annas Kafé. 

Her lager Anna Kopper all maten selv, med 

økologiske råvarer. 

– Jeg lager alltid kaker uten laktose og 

gluten, ofte også veganske, slik at alle får et 

tilbud, sier hun. 

Anna forteller at hun har fokus på gjenbruk; 

finner du en stol du liker, kan du kjøpe 

Økologi og gjenbru k 

på Ba kklandet 

Like ved bommen på Bakklandet finner du Annas Kafé, som vil være et 

fristed for de som vil unnslippe hverdagens mas. 

TeKsT: Ida Annie Lyche FOTO: Helene Mariussen 

den, det samme gjelder det meste i kafeen. 

– Nærmest alt i kafeen min er til salgs, 

det er bare fint at ting blir skiftet ut iblant. 

Gjennom ønsket om å servere kun hjemmelaget 

og sunn mat skiller Annas Kafé seg 

fra de mange andre kafékjedene i byen. Her 

lages maten rett bak disken til enhver tid, om 

det så er fersk suppe eller eplevafler. 

Anna forteller at hun hadde en oppvekst 

der det alltid var økologisk mat på menyen. 

Kultur 37 

– Det var ganske selvsagt for meg å lage 

slik mat. Hjemme i Tyskland var det alltid 

det vi fikk servert. 

For Anna er imidlertid det viktigste at alle 

finner seg til rette i kafeen, også barn. 

– Flere opplever at de blir utestengt fra 

kafeer når de får barn, og da kan være lett 

å havne på steder som McDonalds. Jeg vil 

kunne tilby et sted der alle føler seg velkomne. 

UD

38 39 

K KulturKommentar 

Mett på tragedie 

Trenger vi flere øvelser i sorg? 

KOMMENTAR 

Bård Jahnsen 

Kulturjournalist 

Den 125. høstutstillingen pågår nå i Kunstnernes Hus 

i Oslo, og som forventet portretterer mange av verkene 

tragedien den 22. juli i fjor. Et nasjonalt traume av en 

dimensjon som landet ikke har sett siden andre verdenskrig, 

setter spor både i samfunnet og i kunsten. Den 

nasjonale juryen har selv uttalt at 22.juli har satt et 

«tydelig preg på kunstproduksjonen i landet». Likevel 

føler jeg at det er nødvendig å spørre: Hvor mye død 

og fordervelse kan man ha på et sted før de individuelle 

verkene mister sin slagkraft? 

Høstutstillingen har alltid vært en arena hvor 

samtidskunstnere har fått vist fram arbeidene sine. 

I år er nesten halvparten av kunstnerne debutanter, 

men også tidligere storheter som Edvard Munch og 

Christian Krogh har deltatt i løpet av utstillingens 

hundreårige historie. Årets store trekkplaster er 

Odd Nerdrum, som har tatt seg fri fra rettssaken sin, 

for å male et bilde som symboliserer alt som er feil 

ved årets høstutstilling. Motivet er to nakne menn, 

èn med pistol og èn med hendene bundet. Mannen 

med pistolen henretter altså den andre. Lurer på hva 

Nerdrum sikter til? Dette er symbolikk som en sekstenåring 

på Tegning, form og farge kunne kommet opp 

med. Hans «No Witness» er ingenting annet enn en 

Dette er symbolikk som en sekstenåring 

på Tegning, form og farge 

kunne kommet opp med 

påtatt øvelse i sorg. 

Feilen ligger ikke bare hos kunstnerne. Jeg tror ikke 

deres intensjon har vært å drukne publikum i tristesse. 

Det er heller årets jury som har feilet på en spektakulær 

måte. Å stille ut Sverre Mallings portrettegninger 

av Anders Behring Breivik fra rettsalen kunne 

vært effektfullt, hadde tidspunktet og konteksten vært 

en annen. I stedet blir det bare platt. Nasjonen har 

stirret på fjeset til Breivik kontinuerlig fra tragedien 

til rettsakens slutt. Når portrettene nå blir plassert i 

et Kunstnerens Hus som er fullstappet av referanser 

til 22. juli, får bildene like mye tyngde som noe kjøpt 

på Ikea. 

Det er viktig at en utstilling har en identitet, og 

et tema. Publikum burde bli ledet fra verk til verk 

på en logisk måte, som lar dem ta inn over seg hva 

hver enkelt kunstner mener med sitt arbeid. Når man 

druknes i de samme inntrykkene blir hele poenget 

borte. Det blir som å spise det samme til middag hver 

dag. Du blir kanskje mett, men det blir ingen kulinarisk 

opplevelse. 

Vi lever i et post-22. juli-Norge. Det siste medieåret 

har vært dominert av rettsaken mot Breivik, 

og pressen har formelig fråtset i tragedien. Burde vi 

ikke begynne å se framover? Jeg savner håp og fremtidsvisjoner. 

Høstutstillingen kunne vært en gylden 

mulighet til å skape en ny kontekst og forståelse av 

det som har hendt. I stedet fungerer den bare som 

en forlengelse av det dystre bildet media har malt. Vi 

har allerede blitt truffet av toget. Er det ikke på tide 

at vi skimter lyset? 

Illustrasjon: Allan Ohr 

Kulturpuls – sett og hørt 

Foto: Pierre Scokaert 

Du kan si jeg ikke er noen sjakkspiller og 

strateg. Jeg har skrevet meg gjennom det 

siste året, brukt det som ventil. Dette var 

albumet jeg måtte lage. 

Vinni forteller Aftenpostens journalist hvorfor han 

ikke bryr seg om dårlige anmeldelser på sitt første norskspråklige 

album, Oppvåkningen. 

Genetisk kroppsideal 

Det har ofte blitt hevdet at media og motebransjen 

er ansvarlig for at unge kvinner får sykelige 

oppfatninger om hva som er en idealkropp. 

Nå kan forskere fra Michigan State University 

kanskje renvaske disse bransjene, skriver Nrk.no. 

Studien, som ble publisert i International 

Journal of Eating Disorders, viste at eneggede 

tvillinger hadde en likere oppfatning og besettelse 

av det tynne kroppsidealet enn sine toeggede 

tvillinger. På bakgrunn av tallene konkluderte 

forskerne med at kvinners higen etter en 

idealisert og tynn kropp var 43 prosent arvelig. 

– Vi blir daglig bombardert av bilder om 

hvordan vi bør se ut, likevel er det bare enkelte 

kvinner som blir besatt av tanken på det tynne 

idealet og utvikler spiseforstyrrelser, sier forskeren 

bak prosjektet, Jessica Suisman. 

Fyller 50! 

Den 5. oktober 1962 hadde den aller første Bondfilmen 

Dr. No britisk premiere. Siden det tross alt 

er 50 år siden, feires «Global Bond Day» med utgivelsen 

av Adeles nye Bond-låt, en Christies-auksjon 

av spesielle Bond-gjenstander, samt det første hele 

klippet fra den neste Bond-filmen Skyfall. 

0,5... 

millioner kroner gikk rett i dronning Sonjas 

lomme under første dag av salgsutstillingen på 

Galleri BI-Z i Kristiansand. Grafikksamlingen skal 

være inspirert av de mange reisene dronningen 

har vært på. 

Mer film for pengene 

Regjeringen foreslår en økning til filmfeltet på 38 

millioner kroner neste år. 10 av millionene er satt 

av til internasjonalisering, skriver Dagsavisen. 

– Pengene skal gå til å få norsk film til å hevde seg 

internasjonalt. Vi ser allerede nå at flere norske 

filmer gjør det bra i utlandet, sier kulturminister 

Hadia Tajik. 

Av de 38 millionene som foreslås til filmfeltet, skal 

9 millioner gå til fjernsynsdrama generelt og fjernsynsdrama 

for barn og unge spesielt. 

Ivrig fanskare på én 

Tv-kjendis Hallvard Flatland var en av elleve kjendiser 

som deltok i det populære tv-programmet 

«Skal vi danse» høsten 2009. I løpet av konkurransen 

fikk han hele 34.356 stemmer fra ett og 

samme telefonnummer, melder Dagens Næringsliv. 

Stemmene ble sendt gjennom teleoperatøren 

Teletopia og fordelte seg over fire lørdager. Hver 

stemme koster fem kroner, som betyr at den ivrige 

Flatland-tilhengeren har brukt rundt 170.000 

kroner. Flatland har selv betalt det samme beløpet 

til Medium Forlag, et søsterselskap til teleoperatøren 

Teletopia. 

Flatland bekrefter at han har betalt fakturaen på 

nesten 170.000 kroner til selskapet til nettavisen, 

men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. 

MIN ANBeFALINg 

Espen Gangvik 

Kunstner og skulptør i Trondheim 

Daglig leder av Trondheim 

elektroniske kunstsenter, ansvarlig 

for Meta. Morf. 

Hva er ditt bidrag til kulturlivet i 

Trondheim? 

– Det må være som kunster og 

skupltør her i byen, i tillegg til at jeg er 

leder for Trondheim elektroniske kunstsenter 

(TeKs). Nå er jeg også ansvarlig for 

Meta. Morf 2012. 

Hva går det i på ipoden om 

dagen, og hvorfor? 

– Det er nok Radiohead med albumet 

Amnesiac fra 2011. Rett og slett fordi jeg 

setter pris på litt nedtonet, innovative 

lyder. Jeg kan ikke si noe annet enn at 

jeg synes det fungerer som smør for øret. 

Hvordan kan Trondheim forbedres 

som kulturby? 

–sånn unntatt det åpenbare svaret 

med mer penger? Da må det bli at vi får 

etablert et litteraturhus, der man kan 

danne et samarbeid, et sted man kan 

dyrke en felles arena for de ulike kulturinstitusjonene 

i byen. Her ligger det et 

stort potensial. 

Hva er din beste konsertopplevelse? 

–Det må være Pierre Bastien, en 

fransk musiker som hadde konsert på 

Dokkhuset i 2006. Han spilte trompet 

mens et mekanisk orkester spilte en beat 

som fikk hele publikum til å reise seg. 

Det var en utrolig konsert. Både vagt og 

vakkert. 

Har du noen alternative kulturopplevelser 

å anbefale? 

–Det må være de fire utstillingene vi 

har gjennom Meta. Morf på gråmølna, 

Trøndelag Centre for Comptemporary 

Art, Babel Art space og KiT galleri. Jeg 

har tro på at det blir en unik og utrolig 

spesiell utstilling med flere uttrykk som 

alle kommer til å være minneverdige. I 

tillegg kommer Pierre Bastien tilbake til 

byen og skal spille. Det blir nok like bra 

som forrige gang. 

Av Ida Annie Lyche

K toPPSaK 

40 41 

Brenn for Uffa 

Vil ha opprørsk ungdom og vanlege 

leilegheiter under same tak 

UFFA 

TeKsT: Emil Flakk 

emilhenry@underdusken.no 

FOTO: Ida Kristine Holm 

Det vidkjende ungdomshuset Uffa 

brann ned den 29. desember i fjor. 

Sidan den gong har det vore eit iherdig 

arbeid for å få huset gjenbygt, trass ei 

låg utbetaling på forsikringspengane. 

I førre veke la rådmannen fram 

tre alternativ for nytt Uffa-hus. 

Responsen frå miljøet var lunken. Ein 

av tankane var nemleg at ungdomshuset 

Uffa skulle kombinerast med 

vanlege bustadar. Olav Holm er aktiv 

Uffa-gjengar og meiner det heile er 

urealistisk. 

– Det ville vore vonlaust å gjennomføre 

Pøbelrocken med eit slikt alternativ. 

Det er godt over tusen folk som 

grillar og høyrer på høg musikk. Det 

er rett og slett urealistisk, seier han. 

Det handlar om pragmatisme 

Politikarane i Trondheim har frå 

før vedteke at nytt hus skal byggjast 

innanfor ramma av forsikringspengane, 

snautt 4.8 millionar kroner. 

Samstundes skal arbeidet skje så fort 

som råd er. Seinare har det kome 

krav om å røkte ut høva for non-profit 

ungdomsbustedar. Desse krava ligg til 

grunn for framlegget frå rådmannen. 

– Trondheim Eiendom har kome 

fram til at det er mogleg å bruke brakkemodular. 

Me har spurt byggesakskontoret 

om dette og signala er særs 

positive. Ved å setje opp brakker kan 

me byggje nesten med ein gong, seier 

kommunaldirektør Morten Wolden for 

kultur og næring. 

Byplanen i Trondheim byr nemleg 

på problem, meiner Wolden. 

– Skulle me bygt eit permanent 

hus måtte me ordna med reguleringsplan, 

som byplanen krever. Dette tek 

minst eit år og forseinkar prosessen 

merkbart. Me måtte og ordna med ny 

anbodsrunde, seier han. 

Brakker er midlertidige bygg og 

skal difor ikkje stå over lengre tid. 

Wolden meiner at Trondheim har 

heimel for å vera fleksible for dette. 

– I Trondheim står mange brakker 

lengre enn to år før dei eventuelt blir 

bytt ut med permanente bygg. Med 

det sagt, så vil brakkebygg gje oss 

eit fullverdig Uffa-tilbod frå dag éin. 

Samstundes kan me starte arbeidet 

med reguleringsplan medan me 

byggjer brakker. Når reguleringsplanen 

er i gang, kan me vurdere 

korleis det skal bli permanent. Det kan 

vera ting som støydemping, lysforhold 

og anna, seier han. 

Eit kjært problembarn 

Uffa starta med at nokre ungdomar 

okkuperte eit hus i 1981. Morten 

Haugdahl skreiv boka UFFA - 1989- 

2006 i samanheng med at Uffa fylte 

25 år. Han har sjølv bakgrunn frå 

miljøet og meiner det har vore viktig 

for Trondheim. 

Eg er redd for at byråkratane 

har rundlurt heile mijøet 

morten Haugdal, 

Forfatter av UFFA -1989-2006 

– Det gjorde byen meir spennande. 

Sjølv flytta eg hit grunna musikkmiljøet 

rundt UFFA. Dessutan er det 

bra med sjølvorganiserte ungdomar. 

Dette miljøet gjorde også Svartlamon 

mogleg, som er eit viktig bidrag til 

bybiletet, seier han. 

Spesielt nemner han effekten 

UFFA har hatt på lokalmiljøet. 

– Det gjev jo ungdomen ein eigen 

plass. Dessutan er det ei lære i politisk 

og kulturelt arbeid, seier han. 

Han undrast over framlegga frå 

rådmannen og forstår frustrasjonen 

til UFFA-miljøet. 

– Eg er redd for at byråkratane har 

rundlurt heile mijøet. I det huset stod 

i loge var alle politikarane framme, 

med stor vilje til å byggje eit nytt 

hus. Konsertscena stod blant anna 

intakt, men dei ville rive, fordi det 

«var enklare». Saka har vorte trenert, 

seier han. 

Kulturkomiteen utfordrar 

rådmannen 

Dei kommersielle interessane 

måtte delvis gje tapt då saka vart 

diskutert i kultur-, idrettsog 

friluftskomiteen i Trondheim 

Kommune. 

Tomta stod sentralt i diskusjonen. Ho 

ligg til i sentrale strok og er særs attraktiv. 

Frp ved Grethe Enlid ville avskaffe 

UFFA-huset, selje tomta og bruke 

pengane på fritidstilbod i Trondheim. 

Høgre ville selje tomta til SiT og byggje 

studentbustadar. 

Og Venstre ved komitèleiar Erling 

Moe var på banen og ville ha ei samlokalisering 

med Buranhus, musikkhuset i 

Østbyen. Pengane frå eit eventuelt sal av 

tomta skulle gå til kulturlivet i Østbyen. 

– Uffa-huset er kulturberande, og eg 

er skeptisk til forslaga frå rådmannen. 

Dei gjer ting vanskelegare. Det er mykje 

plass rundt Buranhus, sa han. 

Til sist var det eit raudgrønt forslag 

med SV, Ap og MDG som vann fram. 

Den endeleg vedtekne innstillinga 

skyv rådmannsframlegget til sides og 

krev fortgang i saka. Det skal førast 

opp arbeidsbrakker innanfor ramma 

av forsikringspengane «som dekker 

Uffas behov for lokaler som de var før 

brannen». Dei raudgrøne vil og røkte ut 

høve for ungdomsbustader i området. 

Skeptisk, men positiv 

UFFA-gjengaren Olav Holm ser lysare på 

framtida etter vedtaket i kultur-, idrettsog 

friluftskomiteen. 

– Det høyrest lovande ut, sjølv om tanken 

på ungdomsbustader er håplaus. Tanken 

er nok å huse aktivistar, men det vil 

truleg bli for dyrt. Ingen sekstenåringar 

har råd til å bu der, seier han. 

Han seier seg einig med politikarane 

om at dialogen har vore god. 

– Det verkar som me blir høyrt, sjølv 

om det vert mykje tullsnakk med boligbyråkratihelvetet, 

seier han. 

UFFA-miljøet samlar for tida inn 

underskrifter. Desse skal leverast til 

bystyremøtet 18. oktober, kvar hus-saka 

endeleg skal bli avgjort. UD 

FRUSTRERT: – Det verkar som me blir høyrt, sjølv om det vert mykje tullsnakk med boligbyråkratihelvetet, seier Olav Holm. 

KommenTar 

Kaia Holen Lovas 

Reportasjeredaktør 

Trenger rom 

Mange ble tunge til sinns da 

det avholdte Uffa-huset brant 

ned i slutten av desember i 

2010. Siden den gang har ildsjelene 

kjempet hardt for et nytt 

samlingslokale. Det er både på 

høy tid, og helt på sin plass at 

de får lokaler som tillater dem å 

drive aktivitet av lik kvalitet og 

hyppighet som før. 

Uffa har i en årrekke vært det 

viktigste stedet for Trondheims 

motkulturer. Dersom man ikke 

får på plass en god løsning, 

vil alternativkulturen i byen 

langt på vei kveles. Det vil ikke 

bare være synd for de vanlige 

Uffa-gjengerne, men også et 

stort tap for hele Trondheims 

kulturliv. 

Inntil nå har en brakke fungert 

som midlertidig løsning. Det 

har blitt foreslått å videreutvilke 

denne og bygge flere brakkemoduler, 

fordi dette er den 

raskeste måten å få på plass et 

hus. Et av rådmannens alternative 

forslag er at Uffa skal være i 

første etasje i et leilighetskompleks. 

Som Olav Holm påpeker 

vil ikke de alternative ungdommene 

som egentlig er ment å 

huse bygningen, ha råd til å bo 

der. I stedet risikerer man at 

stedet blir fullt av barnefamilier 

og fjonge fruer. Resultatet vil bli 

et svært svekket tilbud. I et slikt 

bygg vil det ikke være plass til 

konserter eller natteliv, og byen 

vil miste den viktige scenen 

Uffa har vært. 

Nok en gang blir det rustet 

til kamp mellom kommersielle 

markedskrefter og radikale 

holdninger. I oktober skal Uffas 

framtid avgjøres. Ikke la dette 

bli motkulturens endelikt. Bygg 

et ordentlig Uffa-hus!

42 K KulturnYHet 

Kultur på resept 

Vil du leve lenger? Kom deg på kulturbanen! 

KULTURPOLITIKK 

TeKsT: Ingrid Anna Teigen 

ingrite@underdusken.no 

FOTO: Silje Krager 

– Økt kulturdeltakelse er assosiert med 

god helse, god livskvalitet og lavere 

nivå av angst og depresjon, forteller 

daglig leder Steinar Krogstad for 

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 

(Hunt) 

Hunt er den største befolkningsstudien 

som har blitt gjennomført i 

Norge. Krogstad tror funnene de har 

gjort kan føre til økte bevilgninger til 

kultursektoren. 

– Norge er et land som er opptatt av 

et yrende kulturliv. Håpet er at dette vil 

endre hvordan norske politikere bevilger 

kulturkroner, sier han. 

Premisser for politikk 

Kulturdepartementet har alltid hatt 

K 

FAKTA OM: 

Ordforklaringer 

Hunt: Helseundersøkelsen i Nord- 

Trøndelag er Norges største 

samling av helseopplysninger om 

en befolkning. Til sammen har 120 

000 deltatt i undersøkelsen. 

Korrelasjonsstudie: Avdekker en 

sammenheng mellom to størrelser, 

i dette tilfelle at mennesker 

som benytter seg av kulturtilbud 

gjennomsnittlig har bedre helse. 

Årsakssammenheng: Årsak må 

komme før effekt, og det må 

foreligge en statistisk korrelasjon 

mellom årsaksvariabelen 

og effektvariabelen. Det må ikke 

være en bakenforliggende faktor 

som påvirker både årsak og effekt 

samtidig, for eksempel høy sosioøkonomisk 

status. 

høye ambisjoner for norsk kulturliv. 

Premissene for kulturpolitikken, og 

koblingen mellom folkehelse og kulturliv 

har det imidlertid blitt forsket lite på. 

– Vi er ikke sikre på hvilke mekanismer 

det er som gjør at kulturinntrykk 

påvirker helsen på en positiv 

måte, men dette forskes det på. Denne 

studien viser at kulturopplevelser kan 

modifisere effekten av negative genetiske 

disposisjoner. Vi vet også at kulturopplevelser 

påvirker biologien i kroppen vår 

gjennom sanseapparatet, og det som 

skjer i hjernen. Dette har direkte psykologiske 

effekter, sier Krogstad. 

ser mot sverige 

Arbeiderpartipolitiker Arild Stokkan 

Grande, som sitter i familie- og kulturkomiteen 

på Stortinget, forteller at de 

stadig får inn forskningsresultater fra 

inn- og utland som viser en klar sammenheng 

mellom god helse og kulturopplevelser. 

Han har tatt initiativ til å lage 

et kultur- og helseutvalg på Stortinget, 

og håper det vil være på plass i løpet 

av høsten. 

– Vi ser at meningsfulle kulturaktiviteter 

forebygger psykiske lidelser, 

ensomhet og følelse av lav egenverdi. 

Dette er et nytt felt som vi som politikere 

må gå inn i. Vi må begynne å innse at det 

finnes flere virkemidler enn å forskrive 

medikamenter for å bedre folkehelsen, 

sier han. 

Stokkan Grande roser Sverige, 

hvor man allerede har en kultur- og 

helsekomite. 

– I Sverige har man kommet lenger. 

Der kan man for eksempel få kultur på 

resept. Jeg håper at vi ved å få et dedikert 

utvalg kan få en mer strategisk planlegging, 

styrke kultursektoren, og sett på 

sammenhengen mellom folkehelse og 

andre politiske fokusområder, sier han. 

Han mener dette er spesielt viktig sett 

ut ifra et sosialdemokratisk perspektiv. 

– Det er viktig å få jevnet ut de 

sosiale forskjellene når det kommer 

til kulturforbruk. Vi er ansvarlige for 

å sikre at alle får et godt kulturtilbud 

uavhengig av sosioøkonomisk status, 

MER KUlTUR, MIndRE MEdISIn: Kulturopplevelser kan ha gunstige effekter på psykisk og fysisk helse. 

Den første 

internasjonale studien 

fikk verdensomspennende 

medieoppmerksomhet. 

Steinar Krogstad, 

daglig leder for HUNT 

kjønn, alder og geografisk tilhørighet, 

sier Stokkan-Grande. 

Liten motstand så langt 

Krogstad forteller at studiene er så ferske 

at det er vanskelig å forutsi hvilke følger 

de vil få. Enn så lenge har for øvrig tilbakemeldingene 

vært gode. 

– Den første internasjonale studien 

fikk verdensomspennende medieoppmerksomhet. 

Den har møtt lite skepsis, 

bort sett fra det vi selv vet selv, nemlig 

at dette er assosiasjoner. Den andre 

studien er så fersk at jeg ikke har registret 

noen responser ennå, sier han. 

Han forteller at både individstudier 

og befolkningsstudiene gjennom 

Hunt tyder på positive helseeffekter av 

kulturdeltakelse. I tillegg har et rikt 

kulturliv mange positive sideeffekter 

og få bivirkninger. 

– Både for samfunnet, grupper i 

befolkningen og enkeltindivider gir 

kulturdeltakelse gode virkninger i 

form av økt aktivitet, mening, sosial 

kapital, sosiale nettverk og næringsgrunnlag. 

Derfor er det god grunn for 

politikere til å satse på å bidra til et rikt 

kulturliv for alle, og forsøke å utjevne 

den sosiale gradienten i deltakelsen, 

sier Krogstad. 

Hva kom først? 

En av dem som er skeptiske er 

professor i psykologi Sven Svebak ved 

Institutt for nevromedisin på NTNU. 

Han mener at resultatene kan tolkes 

på flere måter. 

– Det blir som å krangle om hva 

Kulturaktiviteter forebygger 

psykiske lidelser, ensomhet 

og følelse av lav egenverdi 

arild Stokkan Grande, 

medlem av familie- og kulturkomiteen 

som kom først av hønen og egget. 

Disse studiene viser at det er en 

sammenheng, men ikke nødvendigvis 

at det er kultur som står bak 

de positive resultatene, sier han. 

Svebak etterlyser mer forskning 

og fokus på å avdekke 

årsakssammenhengen. 

– For å kunne bevise at det faktisk 

eksisterer en årsakssammenheng må 

man bruke eksperimentelle metoder, 

hvor man kan manipulere de ulike 

faktorene og se hvilke konsekvenser 

det får, sier han. 

Steinar Krogstad forstår kritikken 

til Svebak, men forteller at forskningsgruppen 

hans har tiltro til disse resultatene 

ettersom de har justert bort 

forhold som kunne medført bias. 

– Den mest intuitive feilkilden er 

at de med høy sosioøkonomisk status 

benytter seg mest av det kulturelle 

tilbudet, og samtidig har best helse. 

Selv når vi tar høyde for dette viser 

resultatene en signifikant positiv effekt. 

Også andre forskningsgrupper har 

kommet fram til liknende resultat. 

Krogstad forteller at en svensk studie 

utført av Lars Olov Bygren viser 

at kultur bokstavelig talt kan være 

livsnødvendig. 

– Studien er anerkjent og ble publisert 

i det prestisjetunge forskningstidsskriftet 

British Medical Journal. Den 

viste at kulturdeltakelse økte gjennomsnittlig 

levealder tilsvarende mye som 

røyking reduserer den. 

UD

44 

K Kultur 

et steg nærmere 

Nybygget på samfundet er nok en gang like om hjørnet. 

SAMFUNDET 

TeKsT: Ingrid Anna Teigen 

ingrite@underdusken.no 

ILLUs: Eggen Arkitekter AS 

– Byggestart blir forhåpentligvis etter 

UKA-13, med ferdigstillelse til UKA-15, 

sier leder Dag Herrem for finansstyret 

ved Samfundet. 

Dermed kan ivrige samfundetgjengere 

se fram til å få mer bevegelsesfrihet, 

selv om Herrem understreker at 

Samfundet, og særlig de offentlige lokalene, 

fungerer tilfredsstillende per i dag. 

– Det er imidlertid store mangler 

når det kommer til lokaler til gjengene. 

Vi har for lite areal til å dekke dagens 

behov og har bokstavelig talt vokst oss ut 

av Huset. Dersom det ikke blir nybygg, 

må vi uansett bygge noen midlertidige 

lokaler for å huse rene arbeidslokaler. 

Skal til Storsalen 

Samfundetleder Linn Christin Haugen 

forteller at hun og styret engasjerer seg 

for saken. Den vil bli tatt opp under et 

Samfundsmøte i slutten av måneden, 

og Haugen lover å holde medlemmene 

informert. 

– Dette er en stor sak som vil få betydelige 

konsekvenser for Samfundet 

dersom vi velger å bygge. Jeg sitter selv 

i finansstyret og får lettere informasjon 

om hva som skjer enn resten av medlemmene. 

Derfor er det viktig at jeg engasjerer 

meg og får informasjonen ut til 

medlemmene, sier hun. 

Haugen mener Samfundet må 

ekspandere, og håper nybygget vil kunne 

romme samtlige gjengmedlemmer. 

– Jeg synes det er viktig at alle de 

som arbeider for Samfundet skal kunne 

samles under ett tak. Lokalene slik de er 

i dag fungerer så godt som det er mulig 

å få dem til å fungere. Flere studenter 

og stadig flere søkere til Samfundet 

fører likevel til at vi trenger mer plass, 

sier hun. 

Kan senkes av kvikkleiren 

Dag Herrem forteller at noen brikker 

MER plASS: Nybygget som planlegges vil samle alle gjengmedlemmer under ett tak. 

fortsatt mangler for å få realisert 

prosjektet. 

– Bygget er beregnet til å koste 46 

millioner, og Samfundet mangler omlag 

20 av disse for å kunne fullfinansiere 

nybygget. Per i dag har vi ennå ingen 

sikre kilder for dette beløpet, sier 

Herrem. 

Det som gir mest hodebry er imidlertid 

kvikkleiresonen som ligger nær 

Samfundet 

– Regulerings- og byggesaken er 

avhengig av at det blir avklart hvorvidt 

Fengselstomta ligger utenfor 

eller støter mot «kvikkleiresone 

Bakklandet-Gløshaugen». 

Ifølge Herrem kan dette få store 

konsekvenser for planene. 

– Dersom vi blir liggende innenfor 

kvikkleiresonen kan vi ikke bygge før 

denne er sikret mot Nidelven. En slik 

sikring koster astronomiske summer, og 

kan ligge svært langt fram i tid, sier han. 

Han forteller at han bekymrer seg 

langt mer for dette enn den manglende 

finansieringen. 

– Vi har avklart alle mulige offentlige 

interesser og har underhånds godkjennelse 

på alt som skal til for å få bygget. 

Kvikkleireproblematikken gjenstår, og 

den kan lett velte hele prosjektet, sier 

Herrem. 

Ny leder for prosjektet 

Finansstyret har oppnevnt en ny 

«Komité nybygg» med Torgeir Bryge 

Ødegarden (Ukesjef 09) som leder. 

Komiteen er ennå ikke konstituert, men 

vil med tiden få ansvar for å planlegge 

konsept, innhold og drift av bygget. 

Herrem forteller at komiteen vil få 

beskjed om å tenke på framtiden. 

– Bygger vi nytt, er det siste gang vi 

kan bygge, etter det finnes det ikke mer 

tomt. Vi må derfor bygge for framtiden, 

og lokalene i et eventuelt nybygg vil 

neppe bli utnyttet fullt ut av Samfundet 

med det første. Det er aktuelt å leie ut 

deler av bygget inntil aktiviteten tilsier 

at vi tar i bruk hele. Slik ble også Det 

runde røde opprinnelig finansiert, sier 

Herrem. UD 

scenisk kaos 

Findlay/sandsmark er aktuell med den futuristiske scenekunstforestillingen 

Fractured Bones/Let´s Get Lost. gruppen bak er både spredt og samlet i sine uttrykk. 

TeKsT: Ida Johanne Jønsberg 

idajons@underdusken.no 

FOTO: Anette Morvik Robberstad 

KULTURPROFIL 

Kveldens forestilling på Avant Garden 

er akkurat over. Skuespiller og danser 

Marit Sandsmark har satt seg ned på 

tribunen foran scenen. Hun er merkbart 

sliten etter en time med intensivt 

arbeid. 

– Stykket har mye følelser i seg. 

Både musikken, det visuelle og det 

fysiske er krevende forklarer hun. 

Medskuespiller Iver Findlay 

bryter inn, og forteller entusiastisk 

at forestillingen ikke er å regne som 

hverdagskost. 

– Det er veldig spennende, vi viser 

publikum noe de ikke ser hver dag, og 

i hvertfall ikke har sett her på Avant 

Garden før, sier han. 

Han forklarer at stykket er inspirert 

av historien om en mann som gjennomgår 

en nær-døden-opplevelse. Noe 

som gjør at han vil endre livet sitt totalt 

og forsvinner. 

– Mannens kone finner ham igjen 

fem år senere, og da lever han akkurat 

det samme livet som han gjorde før han 

forsvant, sier han. 

Mangfoldighet viktig 

Pål Asle Pettersen som ikke er en del 

av kunstnerduoen, men medvirker på 

Fractured Bones/Let´s Get Lost tror stykket 

kan være krevende for publikum, fordi 

det er så mangfoldig. 

– Uttrykket i stykket kan bli utydelig 

når så mye skal klaffe samtidig, sier 

Pettersen. 

Han mener likevel han at flertydigheten 

er en fordel. 

– Det gjør at folk med forskjellige 

bakgrunner og interesser kan finne 

ulike elementer ved forestillingen 

givende, sier han. 

Varierende interesse 

Marit Sandsmark opplever at mange 

ulike typer mennesker kommer for å se 

stykket, men at det avhenger av lokalet 

det blir presentert i. 

– På steder som Avant Garden og 

Blackbox i Oslo er det gjerne en fast 

skare som kommer, mens det på mindre 

etablerte steder er mer varierende, sier 

hun. 

Det har gått seg til etter 

hvert. 

Selv om gruppen har gode erfaringer 

med Fractured Bones/Let´s Get Lost har 

det tidvis vært vanskelig å få vist fram 

forestillingen. 

– Denne formen for scenekunstproduksjoner 

er vanskelig å få på 

scenen. Til nå i år har vi bare hatt sju 

45 

forestillinger, fem i New York og nå to 

her, men vi er i dialog med flere steder, 

sier Sandsmark. 

Improvisasjon 

Sandsmark forteller at hun ofte 

opplever at forestillingene deres vokser 

etter at de har hatt premiere. 

– Da vi hadde premiere med 

denne forestillingen, kjente jeg at mye 

manglet, men det har gått seg til etter 

hvert, sier Sandsmark. 

Ifølge Sandsmark har ikke forestillingen 

noen klar koreografi, men at den 

består av improvisasjon innenfor gitte 

rammer. 

– Hvis du ser forestillingen flere 

ganger vil du legge merke til at det er 

en del som går igjen, forklarer hun. 

Hun tror at friheten improvisasjonen 

gir er viktig. 

– Alle som er med får utfolde seg. 

Hva vi får ut av forestillingen er ikke 

klart på forhånd, avslutter hun. UD

K KulturrePortaSje 

46 47 

Pappskallekrigen 

STIKKTITTEL 

TeKsT: Amund Rolfsen 

amrol@underdusken.no 

FOTO: Cesar Mondragon 

Pappskallekrigen 

Veien fra høybudsjetts sci-fi film til oppsetning 

i storsalen på samfundet blir kort med kreativ 

bruk av papp. 

TEATER 

TeKsT: Amund Rolfsen og Silje Vollan 

ud@underdusken.no 

FOTO: Mads Oftedal Schwencke 

Veien fra høybudsjetts sci-fi film til oppsetning i storsalen på samfundet 

blir kort med kreativ bruk av papp. 

VIl VæRE TEKnISK: SIT har brukt enkle virkemidler, men håper likevel å imponere. 

– Eg er Superprimus, gjaller det på 

overdreven nynorsk fra en pappeskekledd 

skikkelse. Storsalen er preget av 

fiffige rekvisitter og generell rydding. 

Omkring skriker flere andre ut underlige 

replikker med et like overdrevent 

språk. 

Det er en time til kveldens første 

oppsetning av Samfundets interne 

teaters Omformarar -Transformers på 

nynorsk. Stress er ikke å se blant stykkets 

seks skuespillere. Dette til tross for 

at replikkene må gjentas, kostymene må 

ordnes, og troen på en fullsatt storsal 

ennå ikke er der. 

– Kanskje kommer det ikke noen. 

Kanskje så alle de som ville se det det 

i vår, sier skuespiller Ole Leirvik, som 

har rollen som Sam, den menneskelige 

helten i stykket. 

Stykket ble vist første gang allerede 

i mai. I løpet av tre forestillinger 

så omtrent 400 tilskuere stykket, som er 

skrevet av Bjørn Grimsmo i Samfundets 

Interne Teater (SIT). Som en del av 

programmet under LUKA-festivalen 

endret stykket navn til Omformarar 

Omatt. Programmet lover 20 minutter 

med action, kjærlighet og ekstraordinære 

kostymer i Storsalen. 

Kostymekaos 

Under Dusken ankommer storsalen to 

timer før første forestilling. Skuespillere 

og scene-riggere arbeider avslappet. 

Forslaget om å kjøre gjennom stykket 

blir noe lunkent mottatt, men skuespillerne 

blir etter hvert enige om at det 

trengs litt tilpasning. Dermed er dagens 

første gjennomkjøring uten kostymer i 

gang. Ikke alle har replikkene på plass 

enda, og det blir stadig mer tydelig at 

stykket ikke er innøvd til fingerspissene. 

– Målet er slett ikke å gjøre dette til 

en perfekt forestilling. Det handler mer 

om å ha det gøy, sier Leirvik. 

Det mest utfordrende med stykket, 

er prosessen med å få pappesken til å 

gå fra å være en bil til å bli en robot 

med menneskelige former. Ikke en 

enkel oppgave. Ekstra vanskelig blir 

det når kostymene i tillegg faller fra 

hverandre under øving. Dermed blir 

gaffa-teip, limpistol og maling heftig 

brukt i forberedelsene. Bjørn Grimsmo 

(tidligere Under Dusken-journalist, red. 

anm.) kan fortelle at intensjonen med 

kostymene var at de skulle være enkle og 

billige, men tekniske og imponerende. 

– Vi brukte tre uker på å lage kostymene, 

og det er jo noe av det som trekker 

stykket i en positiv retning, sier han. 

Nynorsk banalitet 

Den andre store utfordringen er at 

stykket er på nynorsk, et mål som 

få av skuespillerne bruker selv. 

Språkproblemene kommmer tydelig 

fram i en krangel mellom de to onde 

bedragikonene om den hyperbolske 

skjebneintegratoren, pappesken 

som jordens skjebne avhenger av. 

Skuespillerne sliter og går over til noe 

som ligner en bergensk dialekt. Ole 

Leirvik sier at nynorsken, sammen med 

kostymene, er det som gjør stykket mest 

interessant. 

– Det viser hvor enkel og banal historien 

er. For det er jo nesten den samme 

som filmene, sier han. 

Leirvik forteller at meningen med 

stykket var å strippe det hele ned til det 

essensielle plottet. 

Fryd til tross for lavt budsjett 

Forestillingen går i gang litt etter 

skjema. Både menneskelige skikkelser 

og pappfigurer blir godt mottatt av 

publikum. Gjennom forestillingen 

underbygger latter fra salen gode poeng 

og humor i stykket. Tilfeldighetene som 

har preget øvingene får en viktig rolle, 

og synes å være med på å bidra til handlingen, 

selv om ingenting er virkelig 

innøvd. 

Underveis i forestillingen er skuespillerne 

rolige til tross for defekte 

kostymer og liten plass til omforming 

bak sceneteppet. 

– Jeg er sånn passe fornøyd. Det blir 

vel bedre neste gang, sier Ole Leirvik 

mens han smiler bredt. 

Det er tydelig at det viktigste ikke 

er at alt skal sitte hundre prosent, og 

at effektene er upåklagelige. Publikum 

virket i hvert fall svært fornøyde med et 

science-fiction-teater uten eksplosjoner 

i 3D. UD

48 49 

K anmeldelSer 

The Shape of Things av Neil LaBute er en 

realistisk og kritisk skildring av hvordan 

det er mulig å manipulere ett individ. 

Samfundets interne teater har satt opp 

sin egen versjon av stykket og gjør det 

om mulig enda mer intenst. Handlingen 

kretser om Adam, en litteraturstudent 

som plages av lav selvtillit knyttet til sitt 

eget utseende. Ved en tilfeldighet møter 

han kunstneren Evelyn, en utadvendt og 

dominerende kvinne som inspirerer ham 

med sin væremåte og filosofiske tankegang. 

Hennes livsmotto er ordtaket «det 

er aldri noe før det blir til noe». 

Gjennom dominans og makt setter 

Evelyn både de andre karakterene og 

salen på prøve. Ved å være en parallell 

til vår tids perfekte idealmenneske kritiserer 

karakteren fokuset på hvordan man 

kan bli bedre, penere og mer normal. 

Som en legemliggjøring av samfunnet 

en time i manipulasjon 

starter Evelyn «makeover-prosessen» av 

Adam, og viser at det er mulig å bli det 

andre anser som perfekt. Hun viser at 

selv om hun er opptatt av mennesket, 

er hun mer opptatt av resultatet, noe 

hun også konkluderer med på slutten 

av stykket: «Det viktigste spørsmålet er 

ikke hvordan eller hvorfor, men hva.» 

Stykkets tematikk kommer fram 

på en glimrende måte gjennom gode 

rolleprestasjoner, kostymer og kulisser. 

Klossene som utgjør kulissene bygges 

opp i takt med spenningskurven, intrigene 

og forvandlingen av Adam. Ved 

å kun ha én akt, som instruert av 

LaBute, kommer historien bedre fram. 

De sentrale temaene, kunstens natur, 

psykopati, intimitet og kjærlighetsopplevelser, 

samt viljen til å gjøre alt for 

kjærligheten kommer tydelig til syne 

gjennom ulike episoder, og man får et 

The Shape of ThingS - SiT - 7. okTober 

TeKsT: MAREn KROnlUnd marekron@underdusken.no FOTO: FOTOgJEngEn 

innblikk i karakterenes forandringer. 

Den intime scenen gjør stykket nært. 

I en av Evelyns monologer opplyses det 

om at alle, inkludert publikum, kun 

er vitne til et prosjekt. Det blir hintet 

til dette tidligere i stykket, men aldri 

ordentlig forklart, noe som skjerper 

spenningen ytterligere. Når hun får 

beskjed om å skape et prosjekt som 

kan forandre verden, velger hun heller 

å forandre «noens verden», og hennes 

arbeid med å forandre Adam viser at 

dette lar seg gjennomføre. Han sitter 

alene på scenen, som en naken og fri 

sjel, villig til å gjøre hva som helst for den 

han elsker. Ved å fortelle dette kjenner 

man ydmykelsen på kroppen og skillet 

mellom scene og sal viskes ut. 

Det er nettopp dette som gir stykket 

sjel. Fantastiske, livlige og amorøse 

prestasjoner fra de fire på scenen gir et 

helhetlig og sterkt inntrykk. Fra utroskap 

og bedrag til ny kjærlighet. Fra nervøsitet 

og usikkerhet til selvsikre personligheter. 

Disse unge menneskene ser ut 

til å dekke alt. Gjennom deres karakterforandringer 

dras man inn i en av livets 

mest skremmende sannheter: At valgene 

du tar definerer deg som menneske. 

The Shape of Things er en 

misantropisk og fantastisk 

skildring av vår tids besettelse 

av det overfladiske. 

Våge å gi liv 

FIlM 

lIV & IngMAR – pREMIERE 28. SEpTEMbER 

TeKsT: MARTE IngEbRIgTSEn maring@underdusken.no FOTO: SF nORgE AS 

Jeg skal på kino og se en dokumentarfilm 

om forholdet mellom Liv 

Ullmann og Ingmar Bergman. Jeg 

gruer meg. Kinosalen er praktisk talt 

tom, foruten meg selv sitter det én enslig 

person på raden foran. Undertittelen, 

«painfully connected», får meg til å 

forvente en blanding av The Bachelor 

og en BBC-krigsdokumentar. Når 

filmen begynner tar det ikke mange 

minuttene før jeg innser at jeg har tatt 

feil. Det er ikke melodramatikk som 

preger Liv & Ingmar, det er sentimentalitet. 

Filmen demonstrerer at patos 

ikke behøver være patetisk. 

Liv & Ingmar er en kombinasjon av 

intervju og opplesning. Liv Ullmann 

leser fra selvbiografien fra 1976, 

Forandringen, og flere av Bergmanns brev 

til Ullmann gjengis. Det er et stormfullt 

kjærlighets- og vennskapsforhold som 

Operaens største slagere 

OpERA 

skildres. De voldsomme følelsene som 

finnes i Bergmans filmer hadde åpenbart 

en parallell i virkeligheten. I dokumentaren 

virker det som om virkeligheten 

overskrider filmene. 

Liv & Ingmar er tidvis ulidelig sentimental. 

Flere ganger blir det for mye 

melodramatikk. Dette gjelder særlig 

i overgangen mellom de ulike delene, 

som har fått titler som «love», «loneliness» 

og «rage». Disse slåes opp i stor 

skrift på blank skjerm. «Love» er svart 

på hvitt, «Rage» er hvitt på svart, «pain» 

er hvitt på rødt. På toppen av alt akkompagneres 

dette av klamme lydeffekter, 

for eksempel lyden av en spilledåse over 

teksten «love». 

Estetisk er det en nydelig film. 

Bildene er en kombinasjon av klipp 

fra Bergmans filmer, innspillingene 

av dem, stillbilder, og bilder fra øya 

OpERAAFTEn MEd SAMFUndETS SyMFOnIORKESTER – STORSAlEn – 

5.OKTObER TeKsT: ERlAnd ÅRSTøl arstol@underdusken.no FOTO: IdA KRISTInE HOlM 

Kan opera være folkelig og lett tilgjengelig? 

Samfundets symfoniorkester 

gjør et hederlig forsøk. 

Det hele starter med en liten 

bit av Georges Bizets stykke 

Carmen, satt i 1800-tallets Sevilla. 

Musikkkonservatoriets sopran Maria 

Nohr gir oss en innføring i hvordan 

man i operaens verden kan slippe ut 

av spanske fengsler bare man synger 

bra nok. Vi får servert et «best of»utvalg 

av operaens verker, innledet 

av brukbart morsomme anekdoter 

fra konferansieren. 

Det er vanskelig å gjøre opera 

tilgjengelig. En popularisering av 

komplekse stykker vil alltid miste 

litt av det kunstneriske innholdet. 

Likevel gjøres det en imponerende 

jobb med å framstille operaen lettfattelig. 

Stykkene settes i en sammenheng 

utover det musikalske. Før vi hører et 

stykke fra Giuseppe Verdis Maskeballet, 

får vite at etter hard kritikk måtte 

historien flyttes fra Sverige til Boston, 

og Kong Gustav ble guvernør Ricardo. 

Attentater mot kongelige var åpenbart 

sterk kost på 1800-tallet. Gjennom 

slike historier holdes stykkene relevante, 

selv om iscenesettelsene er noe 

overfladiske. 

Både symfoniorkesteret og de 

innhentede operasangerne fra 

Musikkonservatoriet gjør en imponerende 

jobb rent musikalsk. Samtidig 

er det noe som mangler. Kanskje er 

ikke «greatest hits»-formatet det mest 

egnede til å formidle dramatikken og 

følelsene som kan ligge i god opera. 

Vi får gode vokalprestasjoner og et 

dramatisk lydbilde, men det gir ikke 

et fullstendig innblikk i hva som ligger 

i selve operasjangeren. 

Dessuten lyver arrangementets 

mange av hendelsene utspiller seg på. 

Det vakre landskapet utgjør en sterk 

kontrast til mye av det som beskrives. 

Liv snakker om åsteder for kjærligheten 

og skildrer landskap som ikke lenger 

eksisterer. Bildene vi ser stemmer ikke 

overens med hva hun skildrer. Det er 

gjennomgående en utrolig sår dissonans 

mellom tekst og bilde i denne filmen. 

Det styrker den enormt. 

På mange måter lykkes Liv & Ingmar 

i det sentimentale. Det er en episk kjærlighetshistorie 

som også klarer å portrettere 

det dramatiske på en estetisk 

tittel noe. Vi ble lovet «operaaften», 

men vi får ikke mer enn en knapp 

times underholdning. Oppmøtet i 

Storsalen er imponerende godt, men 

det er ikke tvil om at publikummet 

hadde satt pris på litt flere verker for 

pengene. 

måte. Dette kan legitimere mange av 

de kleine grepene, og så lenge vi som 

tilskuere ser filmen ut ifra disse premissene, 

treffer den. 

Denne filmen har et enormt 

patos. Det funker! 

Operaaften er imponerende 

musikalsk og lett fordøyelig, 

men for mye har gått tapt i 

forsøket om å gjøre den folkelig.

50 K anmeldelSer 

Kollisjon mellom følelser og 

teknologi 

FIlM 

A MATTER OF FEElIng – TRøndERSK SEnTER FOR SAMTIdSKUnST – 

META.MORF 

TeKsT: IdA JOHAnnE JønSbERg idajons@underdusken.no FOTO: AdRIAn nIElSEn 

En maskin lager avføring. Et dataprogram 

simulerer følelser. Utstillingen 

A matter of Feeling viser ulike kunstneres 

tolkning av møtet mellom det 

mekaniske menneskeskapte og det 

uhåndterlige naturlige. Teknologien 

er i ferd med å ta igjen det naturlige, 

men er virkelig maskiner i stand til 

å vise følelser? I A matter of Feeling 

oppstår det et spenn mellom ytterpunkter. 

Fra det framtidsoptmistiske 

til det pessimistiske. 

Verket Puls av den tyske kunstneren 

Markus Kison reduserer følelsesladde 

ord fra blogger på internet 

til elektriske signaler som strekker en 

ballong i ulike retninger. Teknologien 

blottlegger det mekaniske ved følelser 

med spastiske rykk, og får deg til å 

generativ plingplong 

InnSTAllASJOn 

føle at du kun er ekkoet av signaler i 

et omfattende nettverk. 

Belgiske Wim Delvoye framstiller 

det meningsløse i kunstverket Cloaca. 

Verket er en teknologisk innretning 

som kun har til hensikt å gjenskape 

fordøyelsen til biologiske skapninger. 

Den produserer bokstavelig talt dritt 

og ordet kan kanskje beskrive verket 

ved første øyekast. Prosessen er langtekkelig, 

man får tydelig innblikk i 

prosessen fra begynnelse til slutt. 

Kunsten oppleves meningsløs, og 

kunstneren har med det oppnådd 

målsetningen sin. 

Paradoksalt nok ligger meningen 

i det poengløse. Med dagens teknologi 

kan vi nærme oss hva som helst. 

Samtidig viser vår evne til å gjenskape 

innSTallaSjon for gangbru - blomSTerbrua – meTa.morf 

TeKsT: EMIl øVERSVEEn emilover@underdusken.no FOTO: AnETTE MORVIK RObbERSTAd 

Dersom du har gått over Blomsterbrua 

i løpet av de siste par dagene har du 

antageligvis vært med på å skape 

lydkunst. NTNU-professor Øyvind 

Brandtsegg har nemlig forvandlet 

hele brua til en stor, interaktiv lydinstallasjon, 

nøkternt titulert Installasjon 

for gangbru. 

Forvandlingen skjer i forbindelse 

med Metamorf-festivalen, et 

bienalle som utforsker sammenhengene 

mellom arkitektur og kunst, 

menneske og maskin. Brandsteggs 

installasjon kombinerer disse temaene 

ved å bruke menneskelig aktivitet 

som kildemateriale for enkel, men 

elegant lydkunst. Det hele fungerer 

ved at kontaktmikrofoner og -høytalere 

montert under brua plukker opp 

vibrasjonene fra de som beveger seg 

over, og forvandler disse til musikk 

som spilles av i sanntid. 

I Installasjon for gangbru påvirker 

aktiviteten på brua intensiteten i 

musikken. Ved fravær av fotgjengere 

er musikken sporadisk på grensen 

til det ikke-eksisterende, mens hard 

tramping drastisk øker volumet på 

dronene som slurer i bakgrunnen. 

I prinsippet vil musikken være evig 

foranderlig, men man får fort følelsen 

av å hørt gjennom alle dronene, de 

abstrakte gnikkene og de tonale 

klokkespillene musikken har å by 

på. Om det er noe som kan utsettes 

på Installasjon for gangbru, er det at 

koplingen mellom input og output 

tidvis kan være vanskelig å få øye 

fysiologiske aspekt ved oss selv, på en 

skremmende måte, maskiners nestenmenneskelige 

potensiale. 

Verket Breathing av Guto Nóbrega 

tegner et harmonisk og hybridisert 

møte mellom en levende plante og en 

robot. Sammen skaper de noe vakkert, 

en organisme plassert i et mørkt, 

skjult rom hvor den selv bidrar med 

et svakt lys. Roboten blir et uttrykk 

for det mekaniske ved oss alle, kroppens 

rent materielle behov og egenskaper. 

Planten reflekterer på sin side 

det organiske, som vitenskapen ikke 

kan gjenskape. 

på. Et mer responderende og variert 

lydbilde ville forsterket opplevelsen av 

interaktivitet enda mer. 

Likevel er det mye oppsiktsvekkende 

ved Installasjon for gangbru. Det 

vagt ubehagelige lydbildet gjør noe 

så banalt som å krysse en bro til en 

uvant og spennende opplevelse. Kunst 

der man ikke forventer den forvandler 

gamle steder til nye. Spesielt artig er 

det å følge med på folks reaksjoner. 

Mange stopper opp for å høre etter, 

og ser seg omkring med blikk farget 

av overraskelse, glede og uro. 

Det ligger en trøst i det at 

maskiner enda ikke kan gjenskape 

følelser, men kun simulere 

ved hjelp av programmering. 

Brandtsegg har gjennomført 

en vellykket transformasjon 

av Blomsterbroa, selv om 

opplevelsen ikke anbefales 

lettskremte sjeler en sen 

lørdagskveld. 

Din pensumbokhandel 

Pensumlisten din finner du på akademika.no/pensum 

www.unik.no 

Master/PhD-studier og videreutdanning innen 

Nettverk, kommunikasjon og informasjonssikkerhet 

Elektronikk og fotonikk 

Kybernetikk og industriell matematikk 

Energi og miljø 

i samarbeid med UiO, NTNU og forskningsmiljøene på Kjeller 

π 

ø a z 0 1 q 3 ð д 

д 

д 

д ф 

ф 

ф 

ф 

VI SØKER DATAMEDARBEIDERE 

Et ambisiøst prosjekt er i gang 

Vi trenger nye sinn for nye løsninger 

SØKNADSFRIST 14.10 

www.samfundet.no/opptak

FOTO: Tom Øverlie, NRK P3 

52 53 

K KulturKalender 

Kulturkalenderen 

9. oktober - 23. oktober / Kul er en kald turne 

TIRSDAG 9. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 19.00: Trim hjernen på tirsdagskviss 

i Edgar. 

Klokken 18.00 og 20.00: Samfundets 

interne teater presenterer The Shape 

of Things, som vises tirsdag, onsdag, 

torsdag og søndag denne uken. 

ONSDAG 10. OKTOBER 

Trondheim kunstmuseum 

Klokken 14.00: Kunstnerne Nina 

Fischer og Maroan el Sani holder 

åpent workshop om om konseptet 

Common Ground. 

Trondheim sentrum 

Klokken 18.00: I forbindelse med 

Meta.Morf inviteres du på lydvandring. 

Oppmøte ved Trøndelag Senter for 

Samtidskunst. 

TORSDAG 11. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 19.00: Lei av trondheimsværet? 

Drøm deg bort til 

snødekte fjell når årets beste skifilmer 

vises i Storsalen. 

Byscenen 

Klokken 21.00: Sivert Høyem viser hva 

han kan. 

Ila Brainnstasjon 

Klokken 21.00: Hør om det stemmer at 

Explicit Licks er «bandet som sparker 

deg i balla og gir deg en varm klem.» 

olavs Pub 

Klokka 20.00: Stand Up Trondheim byr 

på komikveld. 

FREDAG 12. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 20.00: Gjør hjernetrim til et 

vorspiel på musikk-kviss i Edgar. 

Klokken 22.30: The Little Hands Of 

Asphalt og Morten Myklebust spiller 

opp på Klubben. 

Byscenen 

Klokken 22.00: The Soundtrack of 

Our Lives gjester Trondheim på det 

som etter ryktene er deres siste 

norgesturné. 


Klokken 21.00: Project Atom Nova 

garanterer en slentrende aften med 

løs snipp. 

LØRDAG 13. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 19.00: Per Sandberg, Tooji og 

flere skal diskutere asylpolitikk under 

Samfundsmøtet Midlertidig norsk. 

19 

Klokken 22.00: Oslo Ess skaper liv i 

Storsalen. 

olavshallen 

Klokken 19.30: Kurt Nilsen viser tenner 

og vokalerdigheter. 

Dokkhuset 

Klokken 21.00: Hoist! spiller opp. 

SØNDAG 14. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 15.00: Foredraget Elefanten 

i rommet handler om realitetene, 

mytene og tabuen knyttet til psykisk 

helse. 

Klokken 19.00: Den franske filmen 

Lucien Lacombe vises. 

ISaK 

Klokken 18.00: Trondheim Filmklubb 

viser filmen Walkabout, som 

omhandler et søskenpar forlatt i den 

australske ørkenen. 

MANDAG 15. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 19.00: La finansminister 

Sigbjørn Johnsen og DNBs analytiker 

Knut Magnussen fortelle deg om eurokrisen 

under samfundsmøtet Euroexit. 

Trøndelag Teater 

Klokken 19.00: Trøndelag Teater 

feirer 75-årsdag med stykket Jubileet, 

som handler om et teater som feirer 

jubileum. 


Samfundet 

Klokken 19.00: Ingen vanlig tirsdagskviss, 

men hvis du liker Dan Børge 

Akerø har du mulighet til å kvalifisere 

deg til QuizDan i Storsalen. 

nova kinosenter 

Klokken 18.30: En familiefar holder 

en vill kvinne i fangenskap i filmen 

The Woman, som vises av Trondheim 

filmklubb. 


Klokken 18.00: Utstillingen CRUMBS tar 

for seg de små historiene som skjer i 

hverdagslige omgivelser. 

ONSDAG 17. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 20.00: Trond-Viggo Torgersen 

og Radioresepsjonens Bjarte Tjøstheim 

svarer på dine spørsmål om helse og 

livet i showet Hvorfor det? 

Klokken 21.00: Drikk vin, spis ost, 

og hør på oslobandet Filter under 

Lillelørdag live. 

TORSDAG 18. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 19.30: Tre inn i ringen under 

delfinalen i poesislam på Klubben. 

Klokken 19.00: Det arrangeres 20-tallsfest 

på Lyche. 


Klokken 20.00: Finn ut om du er like 

morsom som du innbiller deg på 

Trondheim Stand Up: Open Mic. 

3B 

Klokken 12.51: Gjør deg klar til å 

stryke med når Nina og Stine spiller 

Strokes-låter. 

Blæst 

Klokken 22.00: Bli fortryllet når 

svenske Witchcraft entrer scenen. 

14 19 

FOTO: Metro-Goldwyn-Mayer Pictures Inc. and 

New Line Productions, Inc./ James Fisher 

FREDAG 19. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 20.00: Start kvelden med 

musikk-kviss i Edgar. 

Klokken 22.00: Sondre Lerche gir deg 

både gitarspill og toveismonologer i 

Storsalen. 

Byscenen 

Klokken 22.30: Vinni entrer scenen. 

LØRDAG 20. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 19.00: Ta deg en tur inn i 

Tolkiens verden under festmøtet 

Hobbiten. 

Klokken 22.00: La trioen Bendik 

forføre deg i Klubben. 

Blæst 

Klokken 21.00: I Was a King inntar 

tronen. 

Fru Lundgreen 

Klokken 22.00: Hvis slagere som 

«Ballar av stål» og «Eg er satan» virker 

appellerende, kan du ta turen for å 

høre Staal spille opp. 

SØNDAG 21. OKTOBER 

Samfundet 

Klokken 15.30: Stå opp mot urett, 

og ta turen som bøssebærer for 

tv-aksjonen. 

Klokken 19.00: Se den mørke, brutale 

thrilleren med navnet M. 

ISaK 

Klokken 18.00: Får du ikke nok 

Schwarzenegger? Se klassikeren Total 

Recall. 

Klokken 20.30: Sci-fi på horisonten 

når Trondheim Filmklubb viser Event 

Horizon. 

MANDAG 22. OKTOBER 

Blæst 

Klokken 20.00: Bryn hjernen på 

Mandagsgrillen musikk-kviss. 

Bær og Bar 

Klokken 21.00: Mer interessert i film? 

Trondheim filmklubb arrangerer 

filmkviss. 


Ta med deg et rykende ferskt eksemplar 

av Under Dusken fra stativene! 

FOTO: Renee Barrera

Spitposten registrerer: 

...at 

... at 

luftslottet 

SP 

kan bli en realitet. 

...at hørt det før. 

...at vi vil badekarpadle 

...at fitteblekka tjener deg. 

...at vi tjener folka. 

...at men vi har en langsiktig plan. 

...at henger du opp nok plakater. 

...at så blir det garantert revolusjon. 

...at når vi prater om raddiser. 

...at UFFA gjenreises. 

...at byggeprosjekter er for 

streitinger. 

...at UFFA i lavo! 

...at uansett, hvem vil bo nær UFFA? 

...at NTNU faller på rankingene. 

...at det er vår feil. 

...at kanskje vi må begynne å 

studere. 

...at Pirum har vært i Afrika. 

...at de gjør nok et støt for AIDS. 

...at det bare er flaks at fitteblekka 

kommer ut dette nummeret. 

...at men det skal du være glad for. 

...at statsbudsjettet har kommet. 

...at det vet vi ingenting om. 

...at fitteblekka gikk i trykken lenge 

før den tid. 

...at Leangen har blitt sentrum. 

...at det var før brannalarmen gikk 

...at det var et realt sirkus. 

...at mye drama i midtbyen for 

tiden. 

...at knivstikk og pistolskudd. 

...at vi vil tvangsinnmeldes i 

NTNUI. 

...at heller det enn Pirum. 

...at behold roen på byen. 

...at du vil ikke bli student med 

barn. 

...at META.MILF. 

...at du kan bli 

fitteblekkaredaktør! 

...at vi har vært i spøkelseshus. 

...at vi har aldri vært så redd for 

gjennomtrekk. 

...at eller knirkende dører. 

...at slikt er vi over medium interessert 

i. 

...at vi snakka med 

statsministeren. 

...at du kan også begynne på 

steinerskole! 

...at eeeeeeller du kan gå på 

Dragvoll. 

...at Omformarar! 

...at fitteblekka er litt sent ute. 

...at som alltid, med andre ord. 

Spit(frå lågtysk), 

Spitposten 

avmystifiserer. 

Fornærmet Propheten — verden 

rystes 

Massene tar til 

gata. Likene 

flommer over. 

FABULOUS 

TeKST: Johan Møkkerbakken 

Aasboy@spit.no 

FOTO: Bendikt LiKebánana 

Det skulle bare være et lite komitémøte. 

Da presterte studentpolitiker Gaute 

Aasen Slinde å fornærme Propheten 

med en vits (red. anm: ikke faen om 

vi trykker den). Han utløste dermed et 

skred av demonstrasjoner og må vente 

seg slag på pukken fra norsk kommentarelite. 

Og responsen har ikke latt vente 

på seg. 

– Dette er uhøret og jeg kalder 

på hans afstraphelse, sa den noget 

berørte Propheten-redaktør under 

Samfundsmøtet 29. september. 

– Jævla søppelmenneske, sier 

posterboy for den degenererte konformistiske 

og selvgode alvorsgenerasjon, 

Eivind Træhue. 

– Du kan ete negerboller i helvete, 

sier Klassekampa-kommentator Mirim 

Kristjansonurson. 

Fordømmer i FN 

Prophetens delegater, godt på vei 

hjulpet av Spitpostredaktøren, talte til 

FN forrige onsdag og krevde sterkere 

meningskontroll og flere verdenskriger. 

– Det er dette De får med arbeidsløse 

ungdommer. Det er ubønnhøreligt trist 

at der ikke phinnes gode, blodige kriger 

å sende slikt gement pakk-pakk til i dag, 

sa Propheten-diplomat Allan Lyche. 

– Jeg taler til Eder, Moder Amerika! 

De har sveget god skikk og sluttet å phøre 

de skikkelige kriger, som kverner menn 

til kjøtdeig og gjør kvinde til demente 

tåreservanter. Jeg savner den tid, visselig, 

avsluttet han med brask og bram. 

Prophetbespottelse får 

ringvirkninger 

Propheten tar konsekvensen av bespottelsen 

og konverterer deler av redaksjonen 

til islam, meldes det søndag 

morgen. 

– Vi blev overrasket over hvor 

viktig Propheten var for muslimene, 

sier Prophetenredaktøren til Spitposten. 

Og skriver videre: 

– Det viser seg dessuten at vi hadde 

større phelles verdigrunnlag enn man 

først trodde. Muslimene har ikke glemt 

at 1910s vei er den beste vei, avslutter 

han. 

Også Spitposten følger trenden og 

har tvunget Spitpostkonsulenten over 

til wahabisme. I et internt notat skriver 

Spitpostredaktøren: 

– Muslimene er våre venner. 

Nylig stoppa de Pirum ved grensa til 

Marokko fordi logoen spotta Propheten. 

Muslimenes tæl og vilje til opprenskning 

bifalles, sier han. 

(Red. anm: Spitposten avstår fra å 

trykke vitsen av respekt for Propheten, 

men røper at vitsen rommer to liknelser, 

incest, en for så vidt god kommentar 

mot ny-situasjonistisk mediekritikk - og 

en kvælp. JFGI.) 

Overlege Magnus Brekkson ved St. 

Olavs fryder seg på nytt, denne gangen 

over døden og elendigheten som fulgte 

Prophetbespottelsen. Legeforeningen 

greide nemlig å spille bort nesten hele 

lageret med donororgan under en 

blackjack-turnering. Nå håper han ting 

løser seg — på nytt. 

– Det begynte å bli litt skralt her. Det 

er flaut å gå tom for donororgan igjen og 

igjen, men nå har detta problemet løst 

seg òg gitt. Jaggu, sier han. 

– Men alkoholproblemet mitt gjenstår. 

Verden betyr ingenting. Dra til helvete, 

din lodd, sier Brekkson, mens han halvflaut 

brekker seg over Elgesæter bru. 

SP 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng) 

Skuffet over Tjen Folkets 

konsulenttjenester 

NeW PUBLIC MANAGeMeNT 

TeKST: Aasmund Vinjeboy 

Aasboy@spit.no 

FOTO: Ludde Leganger 

– Vi ventet nyreligiøs vekkelse 

og revolusjon, men 

fikk bare Tante Rød, sier 

Erik Indergaard i Mediastud. 

Han og andre føler 

seg lurt av Tjen Folkets 

lovnader. 

I midten av 2011 lanserte Tjen Folket sine 

konsulenttjenester for å veie opp for tapet av 

inntekter fra SOS Rasisme. Prosjektet vekket 

interesse hos Trondheims mange lederorganer, 

inkludert Mediastud, som lenge har interessert 

seg for indoktrinering og lederdyrkelse. 

Mediarevolusjonen som lot vente 

på seg 

Tjen Folket ble hyret inn i januar for å veilede 

Mediastud gjennom omstruktureringen av 

studentmediene. Målet var å nå ut til flere 

studenter og få flere smilefjes i regnskapsboka 

1 

2 

4 

7 

8 

10 

6 13 

8 

9 

11 

5 

12 

14 

til revisoren. Indergaard angrer ikke på 

valget. 

– Vi kunne ikke vite bedre. De kom 

med mange gode innspill og alt gikk 

på skinner. Men når de foreslo å sende 

høyreavvikerne i Radio Revolt til arbeidsleir 

i Hedmark, så gikk de for langt, sier 

Indergaard. 

Kuppforsøk 

Bedre ble det ikke når det kom fram at 

Tjen Folket hadde kuppet Fitteblekka 

og satt inn kamerat Erland Klårsjøl som 

ansvarlig redaktør. Han har bakgrunn 

fra den paramilitære organisjonen Raude 

Flikkefjord(ml) og er kjent for sin kompromissløse 

ambisjoner. Kamerat Klårsjøl 

tvinges nå til å forlate sin stilling. 

– Han forsøkte for eksempel å flytte 

hele Fitteblekka til Rotvoll, slik at de 

kunne studere marxismen i isolasjon og 

leve av kollektivt jordbruk. Han sa også 

opp trykk-avtalen med Orkdal Trykk og 

tok i bruk ei trykkpresse fra 1700-tallet. 

Dette gikk selvsagt ut over kvaliteten til 

produktet, sier Indergaard. 

Horisontal 

1. når du er uenig 

2. ønsker å 

3. Bernard 

4. når foreldra dine dør 

5. FN i Ny-Noreg 

6. ikke et ord 

7. helter 

8. skjer aldri i Fitteblekka 

9. språket til Fitteblekka 

Vertikal 

1. veldedighet 

7. feil 

10. sint journalist i Fitteblekka 

11. redskap og instrument 

12. - folket! 

13. spilles på hybelen til Spitposten 

14. - og jeg drikker 

Kudos til kritiske journalistikk 

Indergaard priser de ekte journalistenes 

innbitte motstand mot Klårsjøl og de 

andre røde bikkjene i Fitteblekka. Ting 

kunne gått rett i dass ellers, mener han. 

– Kuppet førte til at Spitposten ble 

trondheimstudentenes eneste frie stemme. 

Og det er Spitpostens fortjeneste at vi nå 

får ryddet ut rødstrømpene i Mediastud, 

avslutter Indergaard. SP 

Olav Nystudentir synes studielånet blir for smalt og prøver 

en av Trondheims mange deltidsjobber. Hva sier han her?

RetuRadResse 

under dusken 

singsakerbakken 2e 

7030 trondheim 

Jeg vil at du skal vite at jeg ikke mente det. Jeg 

mener aldri å være slem, men det samme skjer 

hver gang. Det er en selvoppfyllende profeti. 

Noe i meg er falskt, og det eneste jeg ønsker er 

en følelse av ærlighet. Det var det du kunne gi 

meg. Det er bare det jeg har tatt. 

Du burde trodd på meg da jeg fortalte deg 

at jeg ikke er til å stole på. Tankene mine er 

lånt fra andres meninger, lidenskapene mine er 

sitater, livet mitt er en etteraping. Jeg forsøker å 

finne på noe originalt å si, men det er ikke mulig. 

Jeg har det ikke i meg. Selv det jeg sier om 

meg selv har jeg hentet fra en bok. Herregud, 

jeg er en levende klisjé. 

Jeg prøver på ingen måte å si at jeg er unik. 

Jeg går ut ifra at du ofte opplever det samme. 

Det du sier til meg har jeg i hvert fall hørt 

hundre ganger før. Den bekreftelsen du har 

gitt meg har jeg lett etter tidligere, og funnet. 

Det er dessverre en kortvarig glede. Den har et 

svært forutsigbart forløp, og en elendig prognose. 

Jeg vet du føler at jeg har oppført meg 

uhederlig. At jeg har lurt deg, utnyttet deg. 

Kanskje har jeg det. Jeg sier ikke dette for å 

plage deg, bare for at du skal forstå. Det finnes 

mennesker som aldri har tenkt en selvstendig 

tanke. Som har bygd selvbildet sitt utenfra 

ved hjelp av andres komplimenter. Slike mennesker 

er misbrukere, og trenger stadige større 

doser av positive tilbakemeldinger for å oppnå 

tilfredsstillelse. De vil lyve for seg selv, og tro 

at dette meningsløse spillet og den tomme rusen 

gjør dem glade. Jeg er et slikt menneske, 

og du skal være glad for at du slipper å ta vare 

på meg. 

Mest sannsynlig vil du aldri lese dette, og 

om du leser det vil du ikke tro at det handler 

om deg og meg. Så lettlurt er ikke du, så enkel 

er ikke jeg. Men denne teksten er til deg, og du, 

liksom jeg, har mange ansikter. 

Tvillingsjel

Møt folket - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?