Bygning 1 2003

F AGBLADET - NR 1 - 2003 

BYGNING 

STIFTELSEN BÆK - Tømrer og Snekkernes Feriefond 

ST I FTELSEN TØMRER OG SNEKKERNES FERIEFOND 

God 

Påske! 

LEDEREN S 2 

ÅRSMØTE S 4 

NYTT OM RØLP S 6 

KVALITET OG 

TØFFHET S 8 

BAS-SKOLEN S 12 

PENSJONISTENES 

LILLE HJØRNE S 14 

PÅ HAREJAKT 

OM Å BESKYTTE FAGET S 15

2 

LEDEREN HAR ORDET 

ENTREPRENØR 

FRA STEINALDEREN 

I julenummeret av Fagbladet 

Bygning, skrev jeg en leder 

om entreprenører som skusler 

bort fortjenesten for både 

sine eiere og for våre medlemmer 

gjennom dårlig planlegging 

og tilrettelegging. 

Målekontoret Byggfag1 kan 

dokumentere at antallet tømrertimer 

kan bli femdoblet, 

for de firmaene som ikke 

forstår logistikk og produktivitet. 

For denne lederen har jeg 

fått kjeft av folk i EBA- 

Entreprenørene, og mine 

motiver for å ønske å fremme 

fornuftig produktivitet er 

trukket i tvil. Det får jeg leve 

med. Men når folk ikke argumenterer 

får de heller ikke 

noe svar! Jeg regner med å 

få kjeft fra samme hold for 

det tema jeg skal ta opp 

i dag, for jeg skal fortelle 

dere en liten historie fra 

virkeligheten, noe som foregår 

i dette øyeblikk på en byggeplass 

i Oslo. 

En større entreprenør har en 

stor byggeplass i Oslo. 

På denne byggplassen velger vi oss ut to 

boligblokker som er helt like. Den ene er 

bemannet med et av de mest effektive 

tømrerlagene i dette firma, og den andre 

er satt bort til en underentreprenør. 

Tilretteleggingen er som vanlig så som så, 

Forsidefoto: 

”Byggningsarbeidere i Afrika” 

ved Svein Dagfinn Vestheim 

og det ansatte tømrerlaget kriger så godt 

de kan for å få fremdriften opp slik at 

både de og firma kan tjene penger. Dette 

synes byggeledelsen er ubehagelig. De 

klager på at akkordlaget kjefter og maser 

og stiller krav til den arme byggeledelse, 

som gjør så god de kan, sjøl om dette 

åpenbart ikke er godt nok. ”Se på dette 

hyggelige underetreprenør-firmaet vi 

har”, sier de bebreidende til engasjerte 

tømrere som ønsker fremdrift. ”Med dette 

u/e-firmaet har vi ingen problemer, egne 

ansatte er en sann plage for oss i ledelsen 

av byggeplassen”. 

Vi sjekker realitetene 

Akkordlaget blir naturlig nok forbanna 

over en slik behandling fra egne arbeidsledere, 

som ikke leverer godt nok. De tar 

kontakt med Målekontoret Byggfag1, og 

får dem til å måle opp jobben som u/efirmaet 

gjør. Samtidig tar de kontakt med 

de ansatte i u/e-firmaet, og spør de ansatte 

hvordan de opplever situasjonen. 

Det kommer snart for en dag at de ansatte 

i u/e opplever en svært vanskelig arbeidssituasjon. 

Deres hverdag og tilrettelegging 

er ikke bedre enn for tømrerlaget, - tvert 

imot. De klager og kjaser overfor egen 

ledelse, men dette kommer aldri hovedentreprenøren 

for øret, - og de er ute av 

stand til å oppnå forbedringer. Så kommer 

”målingen” til målekontoret på bordet; 

Underentreprenørens folk bruker fire 

ganger så mange arbeidstimer som de 

egne ansatte tømrerne. 

Byggeledelsen bryr seg ikke 

Man skulle tro at ansvarlig byggeledelse 

nå ville ta tak i situasjonen, og rydde opp? 

Nei, byggeledelsen er åpenbart bekvem 

med å bruke fire – 4 – ganger så mange 

tømrertimer på halvparten av jobben. 

avleder 

Tømrerfagets fremtidsvisjon: 

”Ett fag – ett lønnsnivå” 

Ingen bryr seg om bygget,på 

kontoret kan de seg hygge. 

(gammelt tømrerord) 

Kjære leser, du har sikkert gjettet 

konklusjonen allerede. 

Det skjer ingen forandring! 

Akkordlaget strever fortsatt med å få 

akkorden til å gå, og underentreprenøren 

strever med sitt; I en fjerdedels takt. 

Er det rart at sykefraværet øker 

i byggebransjen? 

Som alle kan forstå går dette på helsa løs 

for folk. Fagstolte og produktive tømrere 

synes at det er direkte nedverdigende å 

arbeid under slike forhold, og det kan vi 

godt forstå! 

Hva sier byggherren og 

entreprenørens eiere? 

Dette er jo det store tusenkronersspørsmålet. 

Jeg vil ikke forskuttere noe; 

Men Fagbladet Bygning vurderer å ta 

kontakt med både byggherre, og med 

entreprenørens eiere, for å gjøre dem oppmerksom 

på en slik behandling av egne 

ansatte, - og av firmaets verdier. 

Både entreprenøren, som sikkert kjenner 

seg igjen, og dens organisasjoner er 

velkommen til en åpen debatt, også i 

Fagbladets spalter. 

Korridorslarv tas ikke til følge!

DIKT 

Eg kryp 

Jakob Sande 

Jeg velger dikt: 

Innsender: Hallstein Fonn er 

tømrer i AF-Ragnar Evensen AS. 

”Eg har valt dette diktet for å 

gje ein liten spark til nokon og 

kver, ingen nemnd, ingen gløymd. 

Jakob Sande er for meg som ei 

oppslagsbok, der er alltid folkeleg 

visdom å finna i dikta hass.” 

Hallstein utfordrer sjefen på 

Målekontoret Byggfag1, Trond 

Gundersen, til å velge dikt. 

Eg kryp for dei store og heilage menn, 

for keisar og konge og pave. 

Eg dillar på rova for slag og for spenn, 

med ryggen min krøkt som ein klave. 

Eg bukkar og skrapar for klokkar og prest, 

som preikar so vent på stolen, 

og krøkjer so ryggbeinet knakar og knest, 

for bispen med kors på kjolen. 

Og råkar eg fram på ein høglærd mann, 

med brillor, og skolt utan hår på, 

då kryp eg på fire som best eg kann, 

og kysser den jord han går på. 

Og råkar eg doktar og skrivar og fut, 

og lensmenn, og sovorne gutar, 

då sig eg i hop som ein vaskeklut, 

og djupt meg til jordi lutar. 

FAGBLADET 1/2003 

For eg byggjer mitt liv på eit ord eg fann: 

”Sæt ei Eder op mod det Onde.” 

So krøkjer eg rygg for den mektige mann, 

So djupt som ein skattetyngd bonde. 

3

4 

TØMRER OG SNEKKERNES FAGFORENING 

ÅRSMØTE 

10. MARS 2003 

Egil Mongstad 

For første gang ble Årsmøtet 

holdt på ”Kvisten”, Stiftelsen 

Bæks nye møterom i 10. etg. 

i Bygningsarbeidernes Hus. 

Det var 47 fremmøtte, og 

møterommet er beregnet på 

inntil 50, så dersom dere har 

tenkt å møte opp i større 

antall i fremtiden, så må vi 

ha større lokale; Et luksusproblem 

som vi nok skal klare 

å løse! Det var og hyggelig at 

det dukket opp medlemmer, 

denne gang, som ikke har 

vært på Årsmøte før, og at 

det ble fremmet forslag fra 

”utemiljøene”, noe som bidro 

til å styrke Årsmøtet. De formelle 

sakene; Regnskap og 

beretninger, gikk uten store 

kontroverser, men det ble 

stilt en god del spørsmål, 

ettersom foreningens økonomi 

ikke er helt solid. Heldigvis 

kan vi på enkelte oppgaver 

trekke veksler på Stiftelsen 

Bæk. 

Valgkomiteens innstilling ble 

også enstemmig godkjent, 

med noen endringer. 

På tross av noen ikke helt 

enkle temaer, ble Årsmøtet 

avviklet i en god og konstruktiv 

tone, bare tidsskjemaet 

ble noe sprengt. 

I det følgende vil jeg redegjøre 

for noen av vedtakene 

på Årsmøtet, og hvis noen 

har spørsmål, - ta kontakt. 

”Fagforening i fremtiden”, og 

”En bedre og enklere fagforening” 

Foreningen har inngått et samarbeide 

med ’Kunnskapssenteret DeFacto’, for å 

gjøre en profesjonell analyse av 

fagforeningen vår, og medlemmenes 

holdninger til vårt arbeid. Sosiolog 

Bitten Nordrik er hyret inn, og har 

i løpet av vinteren foretatt et stort antall 

intervjuer med både organiserte og uorganiserte 

innenfor vårt foreningsområde. 

Dette prosjektet har vi kalt ”Fagforening 

i fremtiden”, og vi venter Bitten Nordriks 

rapport innen utgangen av mars. 

Allerede nå kan vi slå fast at våre medlemmer 

har forventninger til oss, som vi ikke 

kan innfri helt uten videre. Jeg vil ikke gå 

i detalj før rapporten er ferdig, men det 

kan se ut som om vi står overfor en del 

viktige utfordringer, som vil kreve at vi på 

enkelte punkter endrer organisasjonen 

vår. 

For å skaffe oss en best mulig oversikt 

over hva som er mulig, og hvilke tiltak 

som er nødvendig for å forbedre fagforeningen 

vår, vedtok Årsmøtet å bestille 

nok en analyse som vi har kalt ”En bedre 

og enklere fagforening”. På bakgrunn av 

disse analysene, skal vi i løpet av forsommeren 

og sommeren ut og drøfte våre 

planer med dere; Alle de som er intervjuet, 

og flere, skal få direkte tilbakemelding. 

Vi kommer og til å prøve å få en dialog 

med Fellesforbundet, om fagforeningens 

vilkår, slik at vi har mulighet til å oppnå 

våre mål. Så skal vi fremme forslag til 

Landsmøtet i Fellesforbundet (oktober 

2003), der vi legger frem våre planer for å 

bli en bedre forening til beste for 

fellesskapet.

Så tilslutt skal vi legge frem resultatene av 

hele denne prosessen, som vi har kalt 

Kampanje 03’, for foreningens Årsmøte i 

2004. 

Lavere fagforeningskontingent og 

målegebyr 

I forkant av Årsmøtet gikk det en debatt 

om størrelsen av kontingenten og målegebyret. 

For å ta målegebyret først, så ble det etter 

vedtak i Generalforsamlingen til Målekontoret 

Byggfag1 (som er identisk med 

foreningens styre), vedtatt å senke 

målegebyret fra 3,5% til 3,4%, - og 

ytterligere senkning skal vurderes i de 

kommende år, i henhold til målekontorets 

regnskapstall. 

På tross av flere forslag om å senke 

kontingenten, ble det vedtatt å utsette 

hele denne diskusjonen til vi har konkludert 

alle elementene i ’Kampanje 03’. Det betyr 

at hele denne diskusjonen kommer opp 

igjen på Årsmøtet i 2004, og da skal dette 

vurderes opp imot hvilke oppgaver der vil 

at fagforeningen skal løse, - og hva dette 

faktisk koster!! 

God grunn til å møte frem på neste 

Årsmøte. 

Årsmøtet behandlet og en rekke andre 

forslag, av betyding, men det er nok 

konklusjonene av ’Kampanje 03’ som det 

er knyttet mye spenning og forventing til. 

Følg med!! 

DOGMEREGLER FOR FAGFORENINGSARBEIDE 

Av Mikael Valentin 

• Fokus på kjerneytelser. Medlemmer av en fagforening skal sikres de beste 

lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsmarkedet. Fagforeningen skal ut over dette 

garantere medlemmenes trygghet, hvis de kommer i vanskeligheter. 

• Fellesskap og individualitet står ikke i motsetning til hverandre, de er 

hverandres forutsetninger. Som supplement til kollektive avtaler skal alle 

medlemmer av en fagforening sikres optimale karrièremuligheter, og 

muligheter for personlig utvikling. 

• Uavhengig av andre interesser enn medlemmenes; Fagforeningen skal se bort 

fra partipolitiske interesser i bestrebelsene på å fremme medlemmenes sak. 

• Engasjement og integritet skal være ledetråden for alle valgte og ansatt 

i fagforeningen. De skal være medlemmenes venner, og ikke systemets. 

• Debatt fremfor fortielse. En åpen debattkultur skal gi rom for kritikk og 

undring blant medlemmene. Fagforeningen er forpliktet til å være lydhør og 

handle på bakgrunn av medlemmenes ønsker og behov. 

• Lag alltid en uunnværlighetstest. De valgte og ansatte i fagforeningen bør 

alltid spørre seg selv om, hvem som vil savne det man gjør, hvis det ikke lengre 

ble gjort, og hva som medlemmene får ut av det. Reduser de interne notatene 

og dropp dobbeltarbeidet. 

• Alle valgte og ansatte i fagforeningen skal ha en ”verge”. Enhver som er 

heltidsansatt i fagforeningen, får tildelt et medlem som de skal ha møte med 

minst fire ganger i året, der de kan sammenlikne forventninger og innsats. For 

å sikre konstant idèutvikling skiftes disse medlemmene ut hvert annet år. 

(Fra boken ’Bare det holder min tid ud’) 

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR ”KAMPANJE 03” 

”HVORDAN BLI DEN BESTE FAGFORENINGEN 

I LANDET.” 

1. Styret vedtar sin plan som består av; 

a) inntil 10 ”dogmeregler” 

b) handlingsplan for 2003 

c) debattopplegg for klubber og medlemmer 

d) forslag til Landsmøtet i Fellesforbundet i oktober 

e) vedtak frem imot Årsmøtet i foreningen i 04 

2. Årsmøtet 10. mars vedtar eller forkaster styrets forslag til Kampanje 03. 

Samtidig fremmes forslag til Fellesforbundets Landsmøte. 

3. Frem til sommeren diskuteres kampanjen i klubber og på arbeidsplasser. 

Leder og styre må ut og snakke med medlemmene direkte. 

4. Flest mulig klubber må fatte vedtak. 

5. Forbundets Landsmøte oppsummeres i slutten av oktober. 

6. Foreningens medlemsmøte i november konkluderer denne oppsummeringen, 

og om nødvendig settes ekstraordinært Årsmøte. 

7. Handling. 


5

6 

NYTT OM RØLP 

NORDENS THAILAND 

OM KONKURSEN I JOPEA BYGG OG SVEISING AS 

Kjell Skjærvø 

Nordmenn som ikke har vært 

i Thailand trur at nordmenn 

som har vært i Thailand bare 

er ute etter én ting. Sånn er 

det ikke. Svensker som ikke 

har jobbet i Norge tror at 

svensker som har jobbet på 

bygg i Norge, har jobbet 

svart. Sånn er det heller 

ikke. Skjønt vi har vår tvil når 

det gjelder svenske finner. 

Konkursen i Jopea Bygg og Sveising AS er 

nylig avsluttet. Jopea er drevet kølsvart. 

Jopea har bl.a. utført himlingsarbeider på 

Selmer Skanskas byggeplass Statskraft. 

Jopea har hatt tre kjente oppdragsgivere: 

Hus og Hytte Bygg AS, Oslo Stein og 

Maling AS og Strøms Interiørentreprenør 

AS. Alle tre er fast inventar på 20 på bånn. 

Jopea har fakturert over 7 millioner kr til 

disse tre. Ingenting er innberettet til 

skattemyndighetene. Det er innberettet at 

selskapet ikke har hatt omsetning i det 

hele tatt. Vi skal ikke trøtte deg med 

detaljer. Det er det vanlige: Ingen registrerte 

ansatte. Ingen innberettet lønn 

eller omsetning. Ikke noe regnskap. 

Kontant betaling eller sjekk. Revisor fratrer. 

Ny revisor inn. Revisor fratrer igjen. Så er 

det konkurs. Innehaver og daglig leder i 

Jopea har vært en Arimo Laaksonen. 

Laaksonen er den som har kvittert for å ha 

mottatt pengene. 

Jopea ble registrert sommeren 2000 med 

forretningsadresse i Fredrikstad. Så endrer 

selskapet forretningsadresse til Torsken 

kommune i Nordland, så til Sarpsborg. 

Men selskapet er aldri der det sier. 

Egentlig er det først i Oslo i Ensjøveien 9. 

Alle fakturaer blir sendt fra denne 

adressen. Så blir fakturaadressen endret til 

Fredrikstad. Men da har selskapet forretningsadresse 

Torsken. 

Så langt har denne historia ikke vært 

spesielt innviklet: Jopea Bygg og Sveis har 

fakturert Hus og Hytte Bygg, Oslo Stein 

og Maling og Strøms Interiørentreprenør. 

Jopea er kølsvart. Firmaet har holdt til 

i Ensjøveien 9 i Oslo, men har hatt 

forretningsadresse alle mulig andre steder. 

Nå blir historia mer innviklet. 

Jopea holdt altså til i Ensjøveien 9. Men 

Jopea har aldri hatt forretningsadresse 

her. Det har derimot Rør & Bygg Service 

og Consult. Innehaver: Keijo Lindström. 

I likhet med Laaksonen er han fra 

Göteborg. Rør & Bygg, som er kølsvart, 

har fakturert Euro Stål AS, forgjengeren 

til Oslo Stein og Maling, for 6 millioner 

kroner. Det har dessuten fakturert Tak 

Gulv og Bygg AS, som har fakturert Hus 

og Hytte Bygg AS. 

Keijo Lindström er folkeregistrert med 

adresse Hjalmar Brantingsvei 4. 

Hjalmar Brantings vei 4 er – eller rettere 

sagt var - det vi kaller ei rølpeadresse. Ei 

rølpeadresse er ei adresse hvor det garantert 

er rølp. Rølp betyr i sin mest direkte 

betydning sanseløs fyll, men vi bruker ofte 

ordet også i overført betydning. Men 

i Hjalmar Brantings vei 4 spilte dette 

mindre rolle. Her kan man trygt snakke 

om rølp både i direkte og overført betydning. 

Men Rør & Bygg Service og Consult har 

aldri vært leietaker i Ensjøveien 9. 

Lindström er totalt ukjent her. Derimot 

har Teisen Bygg og Isolasjon Consult vært 

leietaker. Innehaver: Juhani Ollila, 

heretter kalt Jussi. Jussi leide i Ensjøveien 

9, inntil han ble kastet ut. Teisen Bygg, 

som er kølsvart, har fakturert Vinderen 

Bygg & Consult AS. Vinderen Bygg har i 

sin tur fakturert Bygg og Gulvsenter AS, 

som også er fast inventar på 20 på bånn. 

Men Teisen Bygg har aldri hatt forretningsadresse 

i Ensjøveien 9. Firmaet har 

forretningsadresse Hjalmar Brantings vei 4. 

Økonomiavsnittet ved Oslo politikammer 

aksjonerte mot dette miljøet i november 

2001. Foranledningen var at det ved 

bokettersyn i Nordisk Bygg og Maling AS 

ble funnet falske fakturaer for 12 mill. 

kroner fra Polar Montasje. Nordisk Bygg 

og Maling, som var kølsvart, hadde 

fakturert både Euro Stål og Bygg og 

Gulvsenter. 

Daglig leder av Nordisk Bygg og Maling 

forklarte at han bare fikk en slant for å 

være stråmann for en Mauri Nikkinen. 

Denne ”Nikkinen” beskrev han som høy, 

slank og lyshåra og i trettiåra. Men Mauri 

Nikkinen er i 50-årene, kortvokst, mørkhåra 

og korpulent, og han er innehaver av 

Polar Montasje. Politiet greide ikke å oppdrive 

Mauri Nikkinen, verken i ”yngre” 

eller ”eldre” utgave. 

Men senere har Mauri Nikkinen overraskende 

dukket opp, ikke bare en gang, men

to ganger. Først dukket han opp i Tak Gulv 

og Bygg AS, kort tid etter at selskapet ble 

varslet tvangsoppløst våren 2002. Det var 

selskapet til Jorma Orava, som nå driver 

Kongsvinger Laft og Interiørbygg AS, 

sammen med -ingen andre enn Arimo 

Laaksonen. Laaksonen driver dessuten 

selskapet Vitaentreprenør AS med forretningsadresse 

i ei høyblokk på Økernbråten 

der kommunen innkvarterer sosialklienter. 

Og her er Mauri Nikkinen med også! 

Vi regner med at du nå har mistet tråden 

fullstendig. Vi har i hvert fall det. Av og til 

prøver vi å få tak i noen som kan forklare 

oss hva som foregår. For eksempel forsøkte 

vi å få tak i Jussi Ollila. 

Vi oppsøker først Hjalmar Brantingsvei 4, 

naturlig nok. Her er det tomt for folk. Vi 

kontaktet utleier. Han bekrefter at det har 

vært en hel haug med finner her. De var 

det ikke greie på, så han heiv dem ut. Den 

BYGG OG 

GULVSENTER 

NORDISK BYGG 

OG MALING 

Rostedsgate 8 

Konkurs 

POLAR 

MONTASJE 

Mauri Nikkinen 

EURO STÅL 

Rostedsgate 10 

Hannu Nummi 

Tapio Maensivu 

Konkurs 

VINDERN BYGG 

& CONSULT 

Konkurs 

TEISEN BYGG 

OG ISOLASJON 

CONSULT 

Ensjøveien 9 

eneste av dem som snakket godt norsk var 

en Jussi. Men Jussi traff ei dame fra 

Finnmark, som visstnok kjøpte Kirkenes 

Hotell. Så ble de søkk vekk. Vi ringer 

Kirkenes Hotell og spør etter Jussi Ollila. 

En ansatt sier at han ikke har kommet 

tilbake fra Thailand enda. ”Hun” er i Oslo. 

”Hun” er innehaveren av hotellet. Vi ringer 

henne, uten hell. 

Vi ringer nå en annen dame vi vet om. 

Hun sier at Jussi er i Bangkok. Han skulle 

egentlig reist, men han er frastjålet 

lommebok og pass. Hun spør hva vi lurer 

på. Hun sier hun er kona hans og har 

bedre greie på hva Jussi driver med enn 

det han har sjøl. Det tror vi så gjerne. Men 

hun har ikke hørt om verken Vinderen 

Bygg og Consult eller Bygg og Gulvsenter. 

Så ringer innehaveren av Kirkenes Hotell 

opp. - Dette blir dyrt for meg, jeg ringer 

fra Thailand. Vi spør etter Ollila. Hun blir 

OSLO STEIN 

OG MALING 

Rostedsgate 10 

Hannu Nummi 

Tapio Maensivu 

TAK, GULV 

OG BYGG 

Jorma Orava 


Konkurs 

RØR & BYGG 

SERVICE OG 

CONSULT 

Ensjøveien 9 


åpenbart forvirra over at han ikke er 

i Kirkenes. Etter det ga vi opp å få tak 

i Ollila. 

20 på bånn finner du på side 10. 

HUS OG HYTTE 

BYGG 

JOPEA BYGG OG 

SVEISING 

Ari Laaksonen 

Ensjøveien 9 

KONGSVINGER 

LAFT OG 

INTERIØRBYGG 

Jorma Orava 

Ari Laaksonen 

STRöMS 

INTERIØR 

ENTREPRENØR 

VORMUSUND 

CONSULTING 

Ari Laaksonen 

? ? 

VITA 

ENTREPRENØR 

Ari Laaksonen 


Dette er det man i Sverige kaller en ”härva”. Svart arbeid i entreprenørbransjen foregår alltid i flere ledd. Den øverste rekka av 

”grønne” firmaer får oppdrag fra entreprenørene. Under dem går det i svart arbeidskraft og/eller falske fakturaer som skal dekke 

over svart arbeid i leddet over. Egentlig er dette bare en del av en härva. Oppstillingen omfatter de firmaene som er nevnt i 

artikkelen. Pilene viser hvem som har fakturert hvem. 

7

8 

INTERVJU 

KVALITET OG TØFFHET 

INTERVJU MED TØMRERMESTER CRISTIAN WELTZ 

Egil Mongstad 

Vi må få inn i hodet på hverandre at vi må 

stille krav til oss sjøl, - og lage gode 

beskrivelser før vi kan stille strenge krav 

til andre. 

Han starter intervjuet slik, tømrermester 

Chr. Weltz. Fagbladet Bygning er kommet 

for å intervjue en arbeidsgiver som 

har rykte på seg for å være opptatt av 

tømrerfaget og kvalitet, en spennende 

og naturlig kombinasjon, - spør du oss. 

Før vi har fått formulert ferdig våre 

spørsmål, er han i full gang med å 

fortelle: 

Vi må ha bedre beskrivelser! Vi må hjelpe 

kundene våre ved å lage liste over alt som 

de må ta stilling til når de bestiller et 

arbeid av oss. Vi ønsker å gjøre våre 

kalkyler i forhold til skikkelige beskrivelser, 

for at anbudet skal være riktig, - 

men også for at vi skal kunne stille faglige 

krav til kunden. Vi vil kunne være stolt av 

de arbeidet vi leverer! 

Det er tydelig at Weltz har tenkt igjennom 

spørsmålet faglig kvalitet, og 

ønsker å ha et solid faglig rykte i sin 

kundekrets på Røa og i Oslo Vest. 

Han har et svennebrev fra 1988, men 

startet eget firma i 1987. Tømrermester 

fra 1991. Antall ansatte per i dag er 14, 

hvorav en lærling og en murer. 

Vanligvis pleier vi å ha to lærlinger, men 

i år har vi valgt å se det litt an. Vi har hatt 

en stabil bemanning i de siste årene, og 

leier inn noen folk for å ”ta toppene”. 

Hvis vi tar inn selvstendige, sjekker vi 

forsikring, HMS, og kvalitetsikringssystem. 

Men først og fremst er vi opptatt av egne 

ansatte. 

Fagbladet Bygning har hørt at denne 

bedriften i utstrakt grad bruker sine 

ansatte som ressurspersoner, som er 

delaktig i å løse faglige spørsmål. 

Det stemmer det. Vi ønsker å ha en egen 

firmanorm som de ansatte skal være med 

og utvikle. For eksempel på våtromsnormen 

har vi vårt egen holdning til 

hvordan vi skal løse kravet fra våtromsnormen. 

På alle personalmøtene har vi 

minst ett innlegg om faglige spørsmål og 

løsninger. Vi kan for eksempel diskutere 

verktøybruk, eller annen erfaringsutveksling. 

Noen ganger lager vi smågrupper på 

emner, slik at alle får delta. 

Men hva er det dere vil frem til med 

denne ide-dugnaden. 

Vi har en visjon: ”Din drøm – vår jobb”. 

Denne visjonen er formulert av de ansatte 

tømrerne på personalmøte. Vi har kjørt en 

møteserie siden jul, annenhver uke, 

2 timer fra 15.00 til 17.00. Møtene skal 

bidra til at alle skal bli mer delaktig 

i bedriften. I Tillegg til visjonen, har vi tre 

konkrete målsettinger som vi prøver å 

følge opp: 

Vi skal være; 

- Orienterte 

- Skapende 

- Tøffe 

For å komme frem til dette har vi hatt 

mange runder med hard diskusjon. De 

ansatte har vært med på hele prosessen, 

og fått et eierskap til den. Som bedriftseier 

var jeg litt engstelig i begynnelsen, 

men jeg tenkte at jeg får prøve, - og det 

har gått bra! I disse målsettingene ligger 

krav om at vi alle skal være dyktige, godt 

orienterte fagarbeidere. Kreative og stolte 

av faget vårt. Og hvis vi oppnår dette, kan 

vi og tillate oss å være litt tøffe i kanten; 

dvs. at vi kan stille krav til samarbeidspartnere 

og til oppdragsgivere. Vi ønsker å

stå faglig ansvarlig for den jobben vi gjør. 

Vi viker ikke på faglige krav, og må kunne 

begrunne dette overfor kundene våre. 

Overfor underentreprenører vil vi stille 

krav og påpeke ansvar. Vi har som målsetting 

at både jeg og gutta skal være 

fornøyd med vårt arbeide når vi går hjem, 

da tar du ikke snarveier og jukser. Vi får 

heller bruke litt lengre tid, - det er i alle 

fall dyrere å gå tilbake og gjøre ting om 

igjen! 

Får dere alle ansatte med på denne 

prosessen? 

Hm.. Jo jeg tror jeg kan svare et ubetinget 

ja, - jeg tror vi har alle med oss. I tillegg 

tar gutta initiativ til sosiale samlinger, 

som sveiser oss ytterligere sammen. 

Dette høres litt ut som en solskinnshistorie, 

hvis dette er sant, så må dere 

da være litt spesielle? 

Vi er nok litt spesielle i forhold til det 

sosiale, - og så har vi spesielt flinke folk! 

Prosessen med å involvere de ansatte i 

bedriftens drift er kanskje og noe spesiell(?), 

men de viser stor grad av ansvar 

og interesse. 

Som bedriftsleder, - hva er det du har 

gjort for å få til denne tilsynelatende 

positive utviklingen? 

Jeg er flink med intervjuer og ansettelser, 

og klarer å plukke de rette folka. Jeg har 

en god magefølelse, og ”får folk til å vise 

hvem de er”. Alle nyansatte får en grundig 

presentasjon i bedriften. Jeg prøver og å 

plassere nyansatte sammen med folk som 

er flinke til å formidle bedriftens 

holdninger, sånn at de raskt kommer inn 

i systemet vårt. 

Og så setter vi jo krav da!! De skal vite hva 

ledelsen vil, og alle skal være klar over 

kravene. ”Jeg kan jo være en jævel, 

jeg, - når det trengs.” Kundene og 

myndighetene setter jo krav til meg. 

Det henger noen svennebrev og mesterbrev 

på veggen i personalrommet, som 

for å dokumentere satsing på fag og 

samhold, - men også noen bilder fra 

noen svært sosiale sammenhenger. Har 

dere det så hyggelig sammen? 

Ja jeg tror det. Vi har et fotballag (5 à 5, 

innendørs), og her deltar vi i cup på 

Lillehammer hvert år, og da er alle med. 

Vi har julebord, og da reiser vi en helg 

med samboere. Vi har et skalldyrsselskap i 

året, hjemme hos meg, - og så lager vi en 

utflukt med barn og familie, - for eksempel 

aking. 

Men det skal ikke være noe press. Vi 

ønsker at alle skal være med, men de 

deltar i det de ønsker. 

Som fagentusiast, - hvilke utfordringer 

mener du at tømrerfaget står overfor 

i årene som kommer? 

Hvis vi ikke passer på så kan faget bli delt 

opp, og vi kan få spesialister, uten 

helhetlig kompetanse. Det er derfor viktig 

å holde på helheten. Helhetlig kunnskap 

og variasjon i arbeidet er viktig. Vi bruker 

ofte prefabrikerte takstoler, og noen 

andre løsninger, men stort sett bygger vi 

tradisjonelt. Det fungerer også prismessig 

på de jobbene vi utfører. 

Du sitter jo i en prøvenemnd. Hvilket 

inntrykk har du av lærlingenes 

opplæringssituasjon? 

Jeg synes mange får for lite varierte 

oppgaver i læretiden sin, ute i bedriften. 

Jeg har sett noen bedrifter som jeg vil 

hevde ikke skulle vært opplæringsbedrifter. 

Jeg synes at kvalitetsikringen av 

opplæring i enkelte bedrifter er noe uklar. 

Skole-opplæringen da? - Reform –94, 

og skolesystemet for yrkesfag har vært 

under debatt, og mange sier at skolen 

har problemer med enkelte elevgrupper. 

Våre lærlinger sier at de er fornøyd med 

skolen, men det kan jo hende at vi har fått 

noen av de flinkeste og mest aktive 

lærlingene, det er trist med de som faller 

utenfor, og på sikt er jeg litt bekymret for 

rekrutteringen til faget, det er jo det vi 

lever av! 

ESPEN ALLERGOTT: 

15 ÅR I FAGET, 5-6 ÅR 

I BEDRIFTEN 


Jeg har alltid søkt meg til mindre bedrifter 

med faglig interessant arbeid. I dette 

firmaet begynte jeg da vi var 3-4 ansatte. 

I dag er vi 15, og jeg er medeier i firma, - 

med en 10 % aksjepost. Vi er en lokalbedrift 

for Røa, eller Oslo Vest, og i dette 

firma er ingen dager like. Vi har mye ”bra 

tømrerarbeid”, og vi er stort sett fornøyd 

med det vi gjør. 

Espen bekrefter i store trekk det 

inntrykket som Weltz har gitt av 

bedriften; 

Det er bra, og faglig interessert miljø 

i firma, og mye sosialt. Det er viktig for 

alle at kundene er fornøyde. 

Fortsetter neste side... 

Espen Allergott (t.v.) og Christian Weltz 

9

10 

Hvilket inntrykk har de ansatte av 

bedriftsledelsens ledelsesfilosofi; Er det 

bare prat og ønskemål, - eller klarer dere 

å omsette det til virkelighet? 

Visjonen: ”Din drøm – vår jobb” er nok 

store ord, men jeg tror vi klarer i stor grad 

å oppnå de konkrete målene vi setter oss. 

Vi er i alle fall kvalitetsbevisste, og vi har 

hatt flere lærlinger som har fått ”Bestått 

meget tilfredsstillende” ved prøveavleggelsen. 

Vi lever nok av et skapende 

håndverk, som ikke alltid kan regnes 

i akkord. Vi fagstolte og holder haka 

rimelig høyt. Vi får en veldig tilhørighet, 

og vi vil gjerne være tøffe og oppvakte 

håndverkere, som kan si i fra både til 

ledelsen og til kundene, og for dette får vi 

gehør fra firmaledelsen. Vi kan innestå, 

hver enkelt, for kvaliteten av det arbeidet 

vi gjør; - Det store entreprenørene kunne 

ha mye å lære av de mindre firmaene. 

Men dette gjelder sikkert også 

omvendt(?). 

Fagbladet Bygning kan ikke avslutte 

intervjuet uten å ta opp temaet lønn. 

Hva tjener dere da gutter? 

Vi stiller spørsmålet ut i personalrommet, 

hvor flere av tømrerne er kommet for å 

spise lunsj. Etter litt frem og tilbake er de 

enige om at timelønna ligger mellom 

135,- og 150.- i timen, og at mange 

årslønner ligger på ca kr. 270.000,-. 

Litt lite for dyktige fagfolk? 

Det er urettferdig at vi skal tjene 

kr. 100.000,- mindre enn akkordlag hos 

entreprenørene. Vi gjør etter min oppfatning 

en like god, om ikke bedre, jobb. 

Problemet er at vi tjener for lite, - men 

hvordan skal vi klare å utjevne forskjellene. 

Vi diskuterer et viktig problem; - At vi 

som i utgangspunktet har samme fagutdanning 

jobber i så ulike markeder, med 

så store forskjeller i anbudspriser, og der 

en tømrer fort kan tjene dobbelt så mye 

som en kollega i en annen bransjenisje. 

Vi har ingen kortsiktige løsninger på 

dette, men før vi skilles er vi enige om 

følgende: Vi må slåss for å holde faget 

vårt sammen. Vi må arbeide over tid for 

å finne måter å utjevne lønnsforskjeller, 

og heve de laveste lønningene. 

Gutta hos Weltz skal inviteres til styret 

i Tømrer og Snekkernes fagforening for å 

starte diskusjonen om hvordan vi skal 

klare å forbli ett fag og forhåpentlig også 

med ett lønnsnivå. 

Hvis vi starter en slik prosess; - tror jeg 

mange ville være interessert i å kvalitetssikre 

den! 

20 PÅ BÅNN 

Andersson Bygg AS 

Arkenhus AS 

Ashton Ejendomsselskap Limited 

Bygg og Gulvsenter AS 

Byggkraft AS 

Constructøren AS / Kontrakt AS / 

Millennium Elements AS / 

Eiendom og Industri AS 

Eskesen Bygg og Riving AS 

Europeisk Bygg Service AS 

Hus og Hytte Bygg AS 

Jessheim Bygg AS 

Kongsvinger Laft og Interiør 

Bygg AS 

Oslo Stein og Maling AS 

Portenbygg AS 

Sand Invest AS 

Snekkerservice Kai Ahokangas AS 

Strøms Interiørentreprenør AS 

Tomas og Kenth Bygg AS 

Vitaentreprenør AS 

Vormsund Consulting Laaksonen 

Østlandets Bygg- & 

Innredningsmontering DA 

Hus og Hytte Bygg AS må ikke 

forveksles med Skiensfirmaet 

Hus og Hyttebygg AS, som er et 

seriøst firma! 

20 på bånn oppdatert finner du 

på www.bygning.no

VISSTE DU AT... 

det i Hovedavtalen for 2000 – 2005 er et 

kapittel med kommentarer til avtalen. 

Her er det gitt en mer utfyllende tekst, 

og det henvises også til aktuelle dommer 

fra arbeidsretten. 

PERMITTERINGER 

Jeg har tidligere henvist leserne til 

Hovedavtalens kapitel 8 om permitteringer. 

Kommentardelen av Hovedavtalen går 

mer i dybden på dette kapittelet. 

Kommentarene til kapittel 8 finner dere 

på side 127. 

INFORMASJON, SAMARBEID OG 

MEDBESTEMMELSE 

Kommentardelen gir også god informasjon 

til kapittel 9. Det vil ta for mye spalteplass 

å gå igjennom hele kapittelet her, 

men jeg vil nevne noen punkter til § 9-3 

drøftelser om bedriftens ordinære drift. 

Bedriften har PLIKT til å drøfte de 

alminnelige lønnsforhold og forhold som 

har direkte sammenheng med arbeidsplassen 

og den daglige drift. 

Drøftelsesplikten refererer seg til alle 

opplysninger som angår bedriftens ordinære 

drift. Det gjelder ikke unntak for 

opplysninger som er følsomme eller som 

bedriften av andre grunner ønsker å 

hemmeligholde, viser til pkt. 2 i § 9-4. 

I og med at det er bedriften som sitter 

inne med informasjon som utløser drøftelsesplikt, 

må ansvaret for å få i stand 

drøftelsesmøter påhvile bedriftens 

ledelse. Drøftelser etter denne paragraf 

SKAL skje minst en gang hver måned, 

men oftere om nødvendig. Brudd på 

reglene om drøftelse og informasjon kan 

få betydning f.eks. ved vurdering av oppsigelsers 

og permitteringers saklighet. 

I rettspraksis anses oppsigelser usakelige 

hvis saksbehandlingsreglene ikke er 

fulgt og det er grunn til å anta at oppsigelse 

kunne vært unngått med tifredsstillende 

saksbehandling. Dette finner du 

fra side 133 i Hovedavtalen. 

PA. 


I år har jeg vært flink, 

skikkelig flink. Jeg har spart 

20% strøm. Jeg har fått litt 

hjelp, to ungdommer som ikke 

vil bo hjemme gjør vel sitt til 

at jeg kan skryte litt. 

Men ikke for å skryte, 

jeg pleier da ikke å skryte jeg. 

Nei tilbake til virkeligheten. 

Ministern for støv og 

andre plager syntes jeg 

forurensa for mye. Denne 

vedfyringa di er ikke bra! 

Dessuten kan du ta T-banen 

på jobben, slutt med bilkjøringa! 

Det med bilkjøringa er 

jeg litt enig i, for jeg var plaga 

med halsen her i vinter. Men 

ikke så plaga som jeg blir når 

du sitter ved siden av meg 

og røyker, og dessuten så er 

jeg så trøtt om morran. Tre 

kvarter ekstra i senga det er 

dyrebar tid. 

Den tida selger jeg dyrt. 

Det er ei smertegrense 

selvfølgelig, og hvis hu SV 

dama som sikkert vil bli miljøvernminister 

får det som hu 

vil, da er den nådd. Du veit 

hu som driver med sivil ulydighet 

og vil øke bompenga 

i rushtida til nesten 100 kr! 

Jeg bor på gærne sia 

av bomringen. Jeg har jo ei 

x-tra skatt på 4800 kroner. 

Hvor mange svartjobber skal 

jeg ta for å bøte på den 

urettferdigheten ? 

Svartjobber er vel sivil 

ulydighet det også? Er det 

greit for stortingsrepresentanter 

så er det greit for 

meg? 

Hun fikk riktignok bot, 

men livet er jo ikke rettferdig, 

så hvorfor skulle jeg få 

det da? Dessuten kan jeg vel 

nekte straff, det gjør jo de 

fleste kjeltringene . . . 

S I G U R D 

11

12 

REPORTASJE 

BAS-SKOLEN 

ER NØDVENDIG 

INTERVJU MED ARBEIDSLEDER STÅLE KRISTIANSEN OG BAS REIJO VALTONENEN 

PÅ SELVAAGBYGGS BYGGEPLASS PÅ ROSENHOLM 

Egil Mongstad 

Både Ståle og Reijo var 

deltakere på Bas-skolens 

pilotprosjekt i 2002. Reijo 

som en av deltakerne, og 

Ståle som en av innlederne 

og premissleverandørene. 

Begge har tidligere gitt 

uttrykk for at de er svært 

positive til Bas-skolen, både i 

brosjyrer og i evalueringsrapporter. 

Tømrer og Snekkernes fagforening 

som eier Bas-skolen, 

har inngått en driftsavtale 

med Teknologisk Institutt, 

om å drive og utvikle Basskolen 

fre tilutgangen av 

2005. Det planlegges Basskoler 

til høsten, i Oslo og 

muligens også i Grenland. 

I tillegg vurderes det å kjøre 

en bedriftsintern variant av 

Bas-skolen, for de bedrifter 

som har nok deltakere, - evt 

i samarbeid med andre 

bedrifter. Informasjon og 

brosjyrer om dette kommer 

senere. 

Fagbladet Bygning har tatt turen ut på 

byggeplassen ved Holmlia, for å finne ut 

hvilke holdninger de to har til Bas-skolen, 

- nå i ettertankens forklarende lys. 

Reijo har en helt klar oppfatning om dette. 

”Jeg har tidligere sagt hva jeg mener om 

Bas-skolen, og det står jeg ved. Bas-skolen 

var et kjempegodt tiltak som jeg har hatt 

stor nytte av.” 

Han virker nesten litt irritert over å 

måtte uttale seg om noe han allerede 

har svart på, Reijo, men slik blir vel en 

effektiv bas, utålmodig preget av sin 

jobb. 

Bas og arbeidsleder; Reijo Valtonen og 

Ståle Kristiansen 

Fagbladet har, imidlertid, ikke tenkt å la 

han slippe så lett unna; Vi vil vite hva 

han har fått med seg fra Bas-skolen, - 

sånn helt konkret. 

”Jeg er plukket ut som deltaker i et 

bedriftsinternt prosjekt om ”Industrialisering 

av blokk- og trehusproduksjon”, 

som skal gjennomgå firmas produksjonsplanlegging 

fra a til å, - jeg mener 

bestemt at jeg ikke ville vært plukket ut 

av firmaledelsen, hvis jeg ikke hadde gått 

Bas-skolen. Dessuten er jeg overbevist om 

at jeg har my mer å bidra med i prosjektet, 

på grunn av kunnskaper fra Bas-skolen. 

Og så har jeg nok et konkret eksempel; Jeg 

kom over et innleid firma med dansker 

som jobbet 80 timer i uka. Da hadde jeg 

lært på Bas-skolen, av Arbeidstilsynet, at 

jeg kunne gå inn på nettet, og hente ned 

reglene for arbeidstid. På denne måten 

bidro jeg til at det ble ryddet oppi denne 

saken.” 

Fagbladet Bygnings utskremte medarbeider 

lytter interessert, og kan ikke dy seg 

for å spørre litt om denne ”industriali 

seringen”. Selvaag-folkene har jo tidligere 

vært viktige premissleverandører i 

produkt-utvikling, og ikke minst Olav 

Selvaag viste mot til å tenke nytt. Ståle 

Kristiansen forklarer: 

”Vi vil fokusere på den langsiktige planleggingen, 

helt fra tomten er plukket ut, 

og til vi leverer det ferdige produkt. Vi skal 

frem til en forutsigbar produksjon, jobbe 

mer effektivt, - i det hele tatt ha en mer 

logisk produksjon.” 

Honnørordene triller ut, og dette lyder 

som musikk i ørene på en forhenværende 

akkorddeltaker. Vi lover å 

komme tilbake til dette tema, men nå 

må vi tilbake til Bas-skolen. Noen

arbeidsledere har vært bekymret for å få 

tilbake velskolerte, sinte baser som 

strutter av selvtillit og ”kjører formannen 

i senk”, har det blitt slik, Ståle? 

”Det har da smelt litt nå og da, særlig 

i begynnelsen, du vet Reijo har jo litt 

”finsk” temperament, men stort sett har 

dette gått i saklige former. Kunnskap 

skaper ikke langvarige problemer, - men 

jeg synes at formennene burde ha deltatt 

på Bas-skolen, slik at de og basen tenkte 

likt, og da kunne enkelte konfliktområder 

kanskje løses innen rammene av Basskolen. 

Dette ville være svært verdifullt 

for bedriftene.” 

Reijo Valtonen 

”Basen må nå være en kriger,” - bryter 

Reijo inn, og vi blir i grunnen enige om 

det; ”Men det skal være saklig, og ikke 

uberettiget kritikk som blir fremmet. Også 

her jeg lært å bli ydmyk”, sier Reijo, og 

Fagbladets utsendte kikker raskt opp fra 

notisblokken! 

Her sitter en finsk-ættet ”super-bas” og 

sier at Bas-skolen har gjort han mer 

ydmyk!? Dette må du forklare Reijo! 

”Jeg mener virkelig at jeg har lært meg 

nødvendigheten av å si unnskyld på Basskolen. 

Det kommer av at jeg er tryggere 

i rollen min som bas, og når du er sikker på 

deg sjøl, er det lettere å si unnskyld til 

andre.” 

Hvor var det du lærte dette da Reijo? 

”Jeg må si at jeg hadde stor utbytte av 

konfliktløsningsinnledningene til Ivar 

Fossum fra TI. Jeg har prøvd de metodene 

vi lærte i praksis, fått til en samtale med 

en i laget, som løste en konflikt. En slik 

løsning ville jeg ikke fått til før Basskolen. 

Og så må jeg si at jeg har fått mer 

forståelse for byggeledelsens arbeidssituasjon 

og deres problemer. Det gjør det 

blir lettere å unngå unødvendige konflikter. 

Jeg har i det hele lært meg betydningen 

av å forklare ting, ikke bare si at ”slik og 

slik skal det være”.” 

”Folk skal lære av samarbeid. Folk som sier 

ja til å gjøre noe, har ikke alltid skjønt hva 

de sier ja til.” Ståle Kristiansen snakker 

nok av erfaringer som har ført til feil. ”Det 

er viktig å forklare, men og å stille 

spørsmål til den som skal gjøre jobben, der 

han får anledning til å vise om han har 

forstått, eller ikke.” 

”Og så har jeg lært meg å være lojal mot 

beslutninger. Hvis planlegging skal kunme 

fungere, må alle holde fast på dette, ikke 

finne på noe helt annet, etter eget 

forgodtbefinnende,” sier Reijo, og viser at 

han har forstått at planlegging er en 

metode, og ikke bare summen av tilfeldige 

beskjeder. 

Enkelte kritiske røster, i fagforeningen, 

har luftet bekymring for at Bas-skolen 

kan bli en utdanning for fremtidige 

formenn, har dere tenkt over dette? 

Det virker ikke som om de to er særlig 

opptatt problemstillingen; Det hadde jo 

vært fint, da, å få så velutdannede 

formenn, ikke sant? 

Ståle Kristiansen ser ikke bekymret ut, 

heller ikke Reijo, og vi blir skjønt enige 

om at videreutviklingsmuligheter er en 

forutsetning for fremtidig rekruttering 

til tømrerfaget, - og andre fag. Ståle er 

vel heller bekymret for at formannen 

skal bli hengende etter, og vi skyter inn 

et provokatorisk spørsmål, om det er så 

farlig da? 

”Basene kan nok gjøre mye, men de kan 

og bør ikke ta over ansvaret til formannen. 

Det er mange kontraktsmessige og 

økonomiske sider ved formannsjobben, 

samt at vi skal styre mange grupper på 

plassen.” 

”Jeg vil styre mitt,” - skyter Reijo inn etter 

Ståles innlegg, og viser tydelig at her er 

det to stillinger som griper inn i 

hverandre, og er avhengige av hverandre. 


”Og jeg vil ha min egen kontakt med u/e 

og andre grupper, av hensyn til laget og 

akkorden.” 

Reijo påpeker basens dilemma; Han kan 

ikke helt gjøre seg avhengig av 

formannen, det er jo han som er ansvarlig 

for akkordlaget og deres fortjeneste. 

Samtidig er vi enige om at det finnes noen 

økonomiske og kontraktsmessige interesser, 

som ikke alltid samsvarer med lagets 

spontant behov. 

Tilslutt gutter. Dere har sagt mye pent 

om Bas-skolen, - så mye at jeg ikke får 

plass til å skrive alt, - men noen gode 

råd tilslutt, Ståle? 

”Få Bas-skolen i gang, slik at firmaene får 

se effekten av Bas-skolen. Det er 

avgjørende å vise at det virker og gir 

bedret samarbeid og produktivitet. Og det 

må prates mye om dette, slik at mange får 

høre om det. Vi kan ikke bruke gamle 

metoder alene lenger. Alle trenger økt 

kompetanse, - og ikke minst basen, som 

står midt i produksjonskampen.” 

”Og så må bedriftene sende de rette 

personene, - de som er oppriktig opptatt 

av jobben sin. Vi trenger ikke minst en 

bedre ”menneskelig” kompetanse; Vi må 

ha en bedre produksjon for å få en bedre 

hverdag!” 

Og Fagbladet Bygning lar Reijo 

Valtonens sluttreplikk stå som ord for 

dagen. 

13

14 

PENSJONISTENES 

LILLE HJØRNE 

DE GAMLE ER ELDST 

ELDREBØLGEN 

Johan Østberg 

Har vi eldre noe å bidra med? 

I 1989 ble det gitt ut en bok 

med tittelen ”De gamle er 

eldst!” Dette var resultatet 

av et nært samarbeid 

mellom forfatteren Ingar 

Roggen og Finn Deichmann- 

Johannessen som tidligere 

hadde studert sosiologi, og 

som sammen med flere gode 

krefter var med å dra i gang 

”Prosjekt Eldredemokrati”. 

Formålet var å skape et nytt 

alternativ til de to etablerte 

modellene for eldrepolitikken; 

Avskrivningsmodellen 

og Omsorgsmodellen. 

Det å finne et alternativ vil sikkert mange 

ha ment var et overmodig mål, men 

behovet for å gjøre noe for denne 

målgruppen var så åpenbar for de som 

ville se, og som hadde sosial medfølelse. 

Og bør det ikke være et rasjonelt syn, at 

vi alle kan bli et ”offer” når den tid 

kommer? For som det blir påpekt 

i boka, fører de etablerte modellene til at 

klienten kommer inn i en ond sirkel. 

Avskrivningsmodellen vurderer eldre som 

avskrevet arbeidskraft. Dermed reduseres 

og forfaller de, noe som igjen bekrefter at 

det var riktig å avskreve de. 

Omsorgsmodellen stempler eldre som 

omsorgstrengende, følgen er at eldre blir 

gjenstand for omsorg. Dermed reduseres 

og forfaller de, som igjen bekrefter at det 

var riktig å stemple vedkommende som 

omsorgstrengende. Unntaket herfra er 

sjølsagt de som virkelig trenger omsorg 

og pleie. 

Deltakermodellen derimot bygger på 

gjensidighet, - det å delta i sam- 

funnslivet, - for å stå i gjensidige forhold 

til andre med rettigheter og plikter. 

Deltakermodellen er en modell av kontakt, 

gjensidig engasjement og forpliktelser 

mellom mennesker. Hovedpoenget blir om 

en kan finne igjen noe av dette i det 

praktiske liv. 

Vi har 3 stortingsperioder bak oss, siden 

denne modellen ble lansert. Det er jo 

nettopp i det politiske miljø nye og 

forbedrede ideer og realiteter må vokse 

fram. 

Gruppa bak ”Prosjekt Eldredemokrati” tok 

da nettopp for seg samtlige partiprogram, 

for å se hva det enkelte parti hadde av 

eldrepolitikk… 

Siden prinsippet om målstyring av 

offentlig virksomhet nå var innført 

i Norge, så sendte gruppa den 18. mars 

1989, rekommandert brev til både 

regjeringa og de politiske partiene på 

Stortinget, med forespørsel om deres 

eldrepolitiske regnskap. Med unntak av 

Fremskrittspartiet framla da samtlige 

partier sitt eldrepolitiske regnskap for 

perioden 1986 – 1989 og programmet for 

perioden 1990 – 1993. 

Dette skulle vise seg å ikke være særlig 

oppløftende lesning. For som det heter 

i forfatterens oppsummering: ”Ut fra 

programmene er det ganske umulig å vite 

hva partiene har lovet å foreta seg når, - 

og hvis eldrebølgen kommer!” 

Videre het det: Hvis man oppfatter et 

valgløfte som en kontrakt, er konklusjonen 

helt klar: Ingen ved sine fulle fem 

ville undertegne en slik kontrakt. 

Til overmål er også en synlig uførhetsbølge 

totalt fraværende i alle programmene. 

Hvilken lærdom skal vi trekke av dette? 

Jo, det må bli at hver i sær, som befinner 

seg i denne målgruppa, forsøker å påvirke 

eldrepolitkken i positiv retning, der 

sjansen byr seg! I alle fall følge nøye med 

nå pengene skal fordeles på Stortinget og 

i kommunene, for åse hvilke politikere og 

partier som gjør ord til handling. 

At vi bruker stemmeseddelen når det er 

valg! 

For å si det med Georg J. Nathan: 

”Dårlig embedsmann er valgt av gode 

borgere, - som ikke stemmer!” 

GAP S T 

K A T N 

R 

E 

Bush og Bondevik krangler om 

hvem som har mest intelligente 

ministre. Bush tilkaller Colin 

Powell og stiller han følgende 

spørsmål: 

- Din fars sønn er ikke din bror, - 

Hvem er han? 

- Hm.., det må jo være meg det, 

sier Colin Powell. 

Bondevik var mektig imponert og 

reiste hjem og skulle prøve på 

Lars Sponheim. Sponheim, tenkte 

og tenkte, men klarte ikke finne 

svaret. Tilslutt ba han om å få 

betenkningstid til neste dag. 

Deretter gikk han til Per Kristian 

Foss og stilte spørsmålet: 

- Din fars sønn er ikke din bror, - 

Hvem er han? 

- Det er jo meg det, svarer Foss 

kjapt. 

Neste dag kommer Sponheim 

gledestrålende til Bondevik, som 

spør om han har svaret? 

- Jo det er Per Kristian Foss det, 

svarer Sponheim fornøyd. 

- Nei, nei, svarer Bondevik, det er 

helt feil. 

- Hvem er det da, spør Sponheim. 

Det er Colin Powell, svarer 

Bondevik

I HISTORIENS LYS 

PÅ HAREJAKT 

OM Å BESKYTTE FAGET 

Petter Vellesen 

Denne gangen skal vi langt tilbake i tid, til 

laugstida, eller nærmere bestemt til 

16- og 1700-tallet, en periode hvor 

laugenes privilegier ble utsatt for press og 

stadig måtte forsvare seg. Laugene hadde 

tradisjonelt hatt enerett på alt håndverksarbeid 

innen sitt fag, men dette monopolet 

ble hele tida forsøkt utvannet. 

Myndighetene ville åpne fagene for andre 

og laugenes særrettigheter ble innskrenket. 

Soldater fikk f. eks. lov til å arbeide 

for det militære, men ikke for sivile. 

Dessuten ble det gitt håndverksprivilegier 

til en rekke såkalte frimestere. Dette 

kunne være håndverkere som for så vidt 

var øvet i faget, men som av en eller 

annen grunn ikke fikk innpass i lauget. 

Det kunne f. eks. være en svenn som 

hadde brutt laugets lover ved å gifte seg. 

Håndverkssvenner – bortsett fra tømrere 

og murere – måtte være ugifte helt til de 

ble mestere. Eller det kunne være dimitterte 

soldater som hadde lært håndverket 

i garnisonene. Disse frimesterne kunne 

ikke ha svenner eller lærlinger, men kunne 

ellers praktisere faget og selge varer. 

Foruten militære og frimestere – som for 

så vidt hadde kunnskap og dyktighet nok 

– ble fagene også utsatt for konkurranse 

fra folk som i beste fall var halvlærte, 

såkalte fuskere eller bønhaser. Bønhase er 

et tysk ord som direkte oversatt betyr 

loftshare, og kanskje henspiller det på at 

vedkommende måtte utøve sitt arbeid 

i skjul – på loftet. Mens frimesterne sto 

under myndighetenes beskyttelse var 

fuskerne og bønhasene fritt vilt. En av 

oldermannens viktigste plikter var å 

oppspore bønhaser, og ble noen tatt på 

fersk gjerning i å fuske i faget vanket det 

ofte streng straff, som juling og beslagleggelse 

av verktøyet. Det var stort sett 

mesterne sjøl som førte denne forbitrede 

kampen. Myndighetene var i utgangspunktet 

pliktige til å bistå under 

forfølgelsen av fuskerne, men da var det 

visse forutsetninger. Blant annet måtte 

det varsles på forhånd, og man kunne ikke 

bryte opp låser. 

Laugene var svært misfornøyde med en 

slik ”lunken” holdning og tok rett som det 

var saken i egne hender. Da ble gjerne 

ettersøkningen organisert som en ren jakt, 

eller ”jagningsforretning” som det ble 

kalt. Det hendte denne jakten fikk 

komiske utslag. Skomakerne i Christiania 

overrasket en gang en mann som arbeidet 

på en tøffel. Tøffelen ble straks beslaglagt 

sammen med verktøyet og visstnok finnes 

den den dag i dag, nedlåst i skomakerlaugets 

lade. Slakternes jagningsforretninger 

artet seg av og til som den rene 

klappjakt gjennom gatene, og i 1704 

anlegger lauget sak mot konen Ane Møller 

på grunn av ”den store overlast 

Oldermannen paa en offentlig gade med 

hatt og parykks avrivelse er vederfaret”. 

Ane Møller var sikkert en fattig stakkar 

som ville selge et stykke ferskt kjøtt. 

Det er allikevel ikke vanskelig å kjenne seg 

igjen i håndverkernes kamp. Det var faget, 

som de hadde tilegnet seg gjennom 

erfaring og dyktighet, som var grunnlaget 

for deres levebrød, og det var sikkert ikke 

lett å se på at ufaglærte tilbød sine 

tjenester uten å måtte holde de 

forpliktelser mestrene tross alt hadde. På 

mange måter er våre dagers rølpekamp en 

klar parallell. 

Skomakerverksted anno 1650. 


15

STYREMØTER 1. HALVÅR 2003 

07. april 

28. april 

12. mai 

26. mai 

16. juni 

30. juni. 

På disse dagene treffes leder, forretningsfører og 

en oppmåler fram til kl. 16.30. 

MEDLEMSMØTE MANDAG 5. MAI 

2003 KL. 17.00 PÅ KVISTEN 

(10. ETG. I MØLLERGT. 37) 

Tema er ikke avgjort enda, men vil bli kunngjort 

senere. Sett av dagen og møt opp. 

Styret i Tømrer og Snekkernes Fagforening 

FORENINGENS KONTOR OG MÅLEKONTORET 

BYGGFAG HOLDES STENGT F.O.M. 14. APRIL 

T.O.M. 21. APRIL 2003. 

RUNDE ÅR 2. KVARTAL 2003 

95 ÅR: 

Arne Høitomt Braaten 29.06.1908 

80 ÅR: 

Kristian Østli 12.04.1923 

Leif Sundeng 13.04.1923 

Torleiv Kindem 13.05.1923 

Oddvar Sverre Rønning 14.05.1923 

Kjell Brotnow 28.05.1923 

Sverre Bergersveen 10.06.1923 

75 ÅR: 

Magne Moe 13.04.1928 

Arvid Bråthen 03.06.1928 

TOMT PÅ ”BÆK” 

70 ÅR: 

Kaare Olaussen 05.05.1933 

Kåre Ivar Arnesen 17.05.1933 

Magne Watterud 01.06.1933 

Per Gundersen 07.06.1933 

65 ÅR: 

Bjarne Blien 23.04.1938 

Helge Solvang 16.05.1938 

Arne Brenden 20.05.1938 

60 ÅR: 

Asbjørn Thorstensen 22.04.1943 

Arne Jan Myrvold 31.05.1943 

BLAD 

B 

Er du interessert i å kjøpe tomt på Stiftelsens 

eiendom ”Bæk”. For tiden er det byggestopp på 

eiendommen. Den er på 912 kvadratmeter og 

koster kr. 74.750-. 

Kontakt Mette på tlf. 22 99 28 73 eller 

Egil 22 99 28 74 snarest. 

Styret i Stiftelsen 

Vi ønsker våre 

medlemmer med 

familie en riktig 

God Påske! 

MEDLEMMER SOM HAR 

GÅTT BORT 

født død 

Anton Korsvold 24.09.1909 19.08.2002 

Erling Meisingset 27.09.1903 30.09.2002 

Tolleiv Skarsgard 28.01.1926 12.11.2002 

Ole Elias Aaknes 15.07.1914 15.11.2002 

Knut Jensen 12.02.1916 23.11.2002 

Arne Fredriksen 05.06.1916 29.11.2002 

Knut Øistuen 14.08.1922 15.12.2002 

RETURADRESSE: 

Stiftelsen Bæk 

Tømrer og Snekkernes Feriefond 

Møllergt. 37 

0179 Oslo 

Telefon: 22 99 28 70 

Telefaks: 22 99 28 71 

E-post: snekfaos@online.no 

www.byggfag1.com 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30 

15. mai - 15. sept kl. 8.00 - 15.00 

Fredager: kl. 8.00 - 13.30 

STYRET: 

Leder: Egil Mongstad 

Nestleder: Ken G. Solfjeld 

Sekretær: Rune Trønningsdal 

Visesekretær: Gunnar Celius 

Styremedlem: Asbjørn Hansen 

Styremedlem: Jan Åke Persson 

Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim 

Styremedlem: Leif Nylenden 

Målektr. repr.: Ivar Dahl Hansen 

Studieleder: Knút Frode Farholm 

Ungdomsl.: Thomas Rustestuen 

1. vararepr.: 

2. vararepr.: Hans Chr. Backe 

3. vararepr.: Bjørn Larsen 

4. vararepr.: Kjetil Nygård 

Forretningsf.: Mette Ruud 

Ansvarlig redaktør: Egil Mongstad 

Redaksjonssekretær: Kjell Skjærvø 

Grafisk Produksjon: 

Gjerholm design, Oslo 

Beskjeftiger 3 oppmålere: 

Trond Gundersen: 22 99 28 76/ 

922 08 205 

Ivar Dahl Hansen: 22 99 28 78/ 

922 08 204 

Kjell Sanderlien: 22 99 28 75/ 

922 08 203 

Tor E. Pedersen: 22 99 28 77/ 

922 33 076

Bygning 1 2003

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?