29.09.2013 Views

studenter møter - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

studenter møter - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

studenter møter - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag

#2/2011

Fjellhaug

lek i indonesia

filmkveld i bushen

solveig held

ein andakt

i awasa i etiopia,

og tolken vår,

temesgen, overset.

studenter møter

misjonsmarka


Leder

det

våres

Det har vært en lang vinter. En fryktelig lang vinter. Selv

om vi har hatt ski-VM i Oslo og fantastisk skiføre i marka,

er det godt at våren står for døren. Etter fem måneder

med snø på bakken har det vært en fryd endelig å se gresset

på gressplenene rundt Fjellhaug, selv om det fremdeles

(11.4) er gult...

Det har vært en innholdsfull vinter for både lærere og

studenter/elever. På det administrative plan har det vært

stor aktivitet med utvikling av nye studieplaner (FiH) og

linjetilbud (BSK). Det har også skjedd en del ting på den

kristne høyskolefronten som FiH ikke har kunnet sitte passive

og se på. Dette skriver Hans Aage Gravaas mer om i

bladet.

For elever og studenter har det vært full rulle. Særlig

bibelskoleelevene har vært mye i aktivitet. Turer til flere

av NLMs misjonsland har stått på programmet og vi kan

love noen glimt i denne utgaven av bladet Fjellhaug.

Når våre lesere mottar dette bladet i posten begynner

høgskolestudentene så smått å merke eksamenskjøret,

mens elevene på bibelskolen for alvor må bestemme seg

for hva de skal bruke høsten til. Så selv om solen begynner

å varme og gresset blir grønt, er behovet for forbønn

like konstant.

Knut Kåre KirKholm

Smånytt

færre kokker…

Fra 1. april er Fjellhaugs kjøkken en kokk mindre. Rolv Olav Kyrvestad

slutter på Fjellhaug for å overta grytene på Kvitsund Gymnas.

Kona Marita skal jobbe i administrasjonen, så begge kommer

til å bli engasjert ved skolen.

Vi på Fjellhaug unner Kvitsundelevene de mange gode smaksopplevelsene

Rolf Olavs kokekunster kan by på og kommer til å

savne både mat, humør og pågangsmot. Rolf Olav har lagt ned

mange timer på kjøkkenet og gjort en fantastisk jobb på Fjellhaug.

Vi takker for alt han har bidratt med og ønsker han og Marita

lykke til og Guds velsignelse i nye og spennende omgivelser.

fra fjellhaug til setela

Også Torleif Belck-Olsen kommer til å etterlate seg en tom kontorstol

for noen år framover. I august reiser han og kona til Arequipa,

Peru, hvor Torleif skal jobbe på Setela. Han kommer til å

ha permisjon fra stillingen som markedssjef på Fjellhaug mens de

er i Peru. Det siste året har Torleif hatt mange oppgaver knyttet

til administrasjon og markedsføring. Særlig det sistnevnte er en

side ved FiHs virksomhet som vi har hatt behov for å utvikle. Her

har Torleif gjort en viktig jobb som vi håper kan bli videreført også

i hans fravær.

avskjedsforelesning

26. mai klokka 13.00 holder Dagfinn Solheim sin avskjedsforelesning

Fjellhaug. Dagfinn har vært ansatt siden 1987 og har hatt

undervisningsoppgaver mesteparten av disse årene. Vi ønsker

alle Fjellhaugvenner velkommen til å være med på forelesningen.

Se også intervju med Dagfinn i dette bladet.

Jubilantstevne

18.-19. juni skal det tradisjonsrike jubilantstevnet

holdes på Fjellhaug. De inviterte dette året

er de som avsluttet kurs på Fjellhaug skoleåret

1940/41 – 1950/51 – 1960/61 – 1970/71

– 1980/81 – 1990/91 – 2000/01 – 2005/06. Vi

oppfordrer alle jubilanter til å melde seg på,

selv om de bare har anledning til å være med

en av dagene. ta kontakt med medelever og

gå sammen om å komme. Dette blir en gyllen

anledning for deg til å treffe igjen venner og

kjente du ikke har sett på flere år.

Program for jubilantstevnet fjellhaug

lørdag 18. juni

09:00 Frokost med Ord for dagen

10:30 Velkomstmøte i auditoriet

Bibeltime ved rektor Hans Aage Gravaas

Sang ved musikklærer Jorunn Alme

Årsmøte i Fjellhaug elevlag ved administrasjonssjef Kay E. Granli

Omvisning etter møtet

13:30 Risengrynsgrøt i matsalen

15:00 Kullsamlinger

17:00 Festmiddag i Matsalen

19:00 Jubilantfest i auditoriet

Tale ved førstelektor Egil Grandhagen

Mye sang og musikk

Misjonsglimt fra Peru ved markedssjef Torleif Belck-Olsen

Kollekt til Fjellhaug

Kaffe og marsipankake

Søndag 19. juni

09:00 Frokost med Ord for dagen

10:30 Formiddagsmøte med nattverd

Tale ved stipendiat Frank-Ole Thoresen

Hilsen ved rektor Hans Anton Eklund

Kollekt til Fjellhaug

12:30 Avskjedsmiddag, dessert og kaffe

Brandtzægforelesning

20. mai klokka 19.00 avholdes den årlige Brandtzæg-forelesningen

Fjellhaug. I år skal Erik Kjebekk forelese om

Oscar Handeland som historiker.

Missiologisk

samling med

Chris Wright

I forrige nummer av Fjellhaugbladet

kunne vi lese om Per Olav Grødems

opplevelser under den

store Lausanne-konferansen

i Cape Town. 14.

april fikk vi besøk av

en av de mest sentrale

personene bak

«The Cape Town

Commitment» (erklæringen

som konferansen

munnet ut

i), nemlig Chris Wright.

Han var i Norge i

anledning Missiolgisk

Forum på MF 15. april,

men fant også tid og rom

til et besøk på Fjellhaug.

Det ble en spennende samling

for både lærere, studenter og noen

eksterne gjester. Wright gjorde grundig rede for

prosessen og arbeidet med dokumentet. Vi fikk

også en nyttig og konstruktiv samtale omkring

emnet, med mange gode spørsmål og innspill.

Ny husøkonom

Siden sist har vi fått en ny medarbeider

Fjellhaug. Beate Steinshamn

Langtind (29) er ansatt med

den klingende tittelen

«husøkonom». Stillingen

er fremdeles

litt i støpeskjeen,

men den innebærer

ledelse

av kjøkken, renhold

og etter

hvert resepsjonsansvar.Husøkonomen

skal også få

ansvar for innemiljø

og arealplanlegging.

I samarbeid

med Kay

Granli skal Beate

selv få utforme denne

stillingen.

2 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011


en bibelskolestudents møte med

TEKST: KarolinE loDDEn (BiF) FoTo: Karl EriK GranBErG

«Å stå langt ute i bushen i Tanzania,

foran flere hundre mennesker fra

Datooga-stammen og fortelle dem

at Jesus elsker dem, er det flotteste

og mest innholdsrike minnet jeg

sitter igjen med etter turen til

Øst-Afrika i januar.»

misjonsmarka

4 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011 5


Det er tidlig ettermiddag i Katesh, Tanzania. Tre

land Cruisere, fulle av studenter fra idrettslinja

Fjellhaug bibelskole, er på vei ut i bushen for å

vise Jesus-filmen.

Vi er spente. Jesus-filmen har vi hørt om

helt siden vi, som barn, satt og lyttet til

misjonærenes historier på bedehusene

hjemme. I kveld skal vi få lov til å være

med å vise denne filmen til det unådde

Datooga-folket.

Det er Marit og Leif Thingbø, fra Sandnes,

som har tatt oss med ut i bushen for

å vise oss en av metodene de bruker for

å nå mennesker med evangeliet. Alle folkegrupper

er ulike og Leif forteller oss at

Datooga-folket er et folk som fort sovner

om det blir for mye snakk. «De er mer

glad i sang, rytmer og musikk. Derfor

viser vi som regel ikke bare Jesus-filmen,

men også musikkvideoer når vi reiser

rundt.»

Ting fungerer annerledes langt ute i

bushen i Tanzania enn hjemme i Norge.

For å informere om filmkvelden er det

derfor montert en stor megafon på biltaket

til ekteparet Thingbø. Denne bruker

de til å informere om hvor og når det blir

vist film i kveld. Barn kommer løpende fra

alle kanter, de roper, danser og synger. Nå

har mange fått informasjonen, og Marit

og Leif er ikke bekymret over om den vil

spre seg. Om været holder, vil det mest

sannsynlig komme mange mennesker for

å se film denne kvelden.

Før vi er framme ved den lokale kirken,

besøker vi en av evangelistene i området.

Han inviterer oss inn i huset sitt og vi blir

servert brus som er verdt mer enn halve

6 FJELLHAUG 2/2011

månedslønna hans. Gjestfriheten er stor

hos Datooga-folket, og vi kjenner på følelsen

av at vi ikke fortjener denne enorme

mottakelsen.

Etter at vi har kjørt langt inn i bushen,

snakket med mennesker langs veien og

informert om filmkveld, kommer vi fram

til kirka og stedet der filmen skal vises.

Her har de slaktet en hel geit, bare for oss.

Det skal vise seg at det blir et innholdsrikt

måltid, med mange nye og spennende

lukter og smaker.

De tunge regnskyene, som har truet

filmkvelden, blir byttet ut med klar nattehimmel

og fullmåne. Folk strømmer til fra

alle kanter og samler seg foran lerretet.

Nå er alt klart for filmkveld.

Etter en slik kveld sitter en igjen med

mange inntrykk og kjenner på takknemlighet

over at vi fikk være vitner ved å

synge og fortelle dem om Guds store

kjærlighet. Det var fantastisk å sitte og

se Jesus-filmen med mange hundre mennesker,

med et annet språk og en annen

kultur, og vite at Jesus elsker dem like mye

som han elsker oss.

Jesus sa til sine disipler: «Jeg har fått all

makt i himmelen og på jorden. Gå derfor

ut og gjør ALLE folkeslag til disipler!»

Datooga-folket er ett av folkeslagene.

Derfor var det en enorm opplevelse å få

være med og se på det fantastiske arbeidet

Marit og Leif holder på med blant

Datooga-folket.

«Det var fantastisk

å sitte og se Jesusfilmen

med mange

hundre mennesker,

med et annet språk

og en annen kultur...»

FJELLHAUG 2/2011 7


«Vi kjem aldri til å gløyme denne turen, og vi er

takknemlige for alle dei fantastiske menneska vi

møtte og varmen vi blei tatt i mot med.»

På eventyr i

TEKST: MaGnhilD olSEn

FoTo: SolvEiG TonSTaD

ein kald vinterdag i januar

drog seks spente jenter og ein

minst like spent lærar frå Fjellhaug.

Med koffertar lasta med

melkesjokolade og 250 frosne

grillpølser, retta vi kursen mot

Etiopia.

Vi var spente og forventningsfulle då vi landa

i hovudstaden, Addis Abeba. Vi blei tatt godt

i mot av Kjell og Ingbjørg Bø, eit ektepar som

skulle vere reiseleiarar for oss dei fem vekene

vi skulle vere der nede. Etter nokre rolege

tilvenningsdagar i Addis Abeba, pakka vi koffertane,

stua oss inn i minibussen og sette kursen

mot Awasa, ein by lenger sør. Etter nokre

timar gjennom fantastisk landskap var vi fremme.

I Awasa budde vi på ferieplassen til NLM.

Det er ei idyllisk tomt, med rikt dyreliv og ein

fantastisk utsikt over Awasa-sjøen.

Dagen etter at vi kom til Awasa, drog vi

På kyrkjebesøk.

Etiopia

på det første kyrkjebesøket. I løpet av turen

besøkte vi mange kyrkjelydar. Vi song, hadde

vitnesbyrd og delte frå Bibelen. Vi hadde også

samla inn pengar før vi reiste, og litt av dette

blei brukt til å kjøpe bilete med bibelmotiv og

fotballar, som vi gav til kyrkjelydane vi besøkte.

Det var spennande og utruleg kjekt å få

vere med på dette, og vi blei alltid tatt i mot

med opne armar.

Ei veke fekk vi vere med på misjonærkonferansen,

som er ei årleg samling for misjonærane

som er i Etiopia. Der hadde vi ansvar for

barnepass, medan misjonærane sat i møter.

Uka var fylt av leik og moro med borna, møter

om kveldane, og eitt av høgdepunkta var nok

grillfesten med norske grillpølser og norsk

melkesjokolade. Under misjonærkonferansen

sov vi i lavvo, noko som var meir eller mindre

interessant. Vi fekk besøk av apekattar, maur

og ikkje minst grashopper. Og vekkarklokke

trengte vi ikkje, for vi vakna av eit par gjæs

som gjekk rett utanfor og, ikkje minst, den

ortodokse kyrkja der dei byrja å syngje midt

på natta. Men det var ei fin oppleving.

Bursdagsfeiring på

misjonærkonferansen.

I Awasa er det ein skule som misjonen har

vore med på å byggja opp, Tabor. Her er norske,

danske og finske misjonærar stasjonerte.

Det er ein internatskule som har High School,

Bibelskule og Misjonsskule. Skulen har mange

elevar og er verkeleg ein skule i vokster. Vi var

så heldige at vi fekk vere med dei som gjekk

andre året på misjonsskulen ei veke. Det var

ein klasse med tolv kjekke gutar. Det var utruleg

kjekt! Dei hadde nokre fantastiske vitnesbyrd,

og meir engasjerte og motiverte gutar

skal ein leite lenge etter. Dei fleste pengane vi

hadde samla inn gjekk til Tabor, og blei brukte

til å kjøpe inn skap til internata.

Vi kjem aldri til å gløyme denne turen, og

vi er takknemlige for alle dei fantastiske menneska

vi møtte og varmen vi blei tatt i mot

med. Mange inntrykk har nok satt spor i dei

fleste av oss. Vi såg mykje fattigdom der nede,

noko som gjorde store inntrykk. Vi har lært å

ta betre vare på og å vere meir takknemlige

over det vi har. Vi har fått auga opp for misjonen,

og engasjementet og gleda vi blei møtt

med, varma dei kalde, europeiske hjarto våre.

Våre kjære reiseleiarar,

Ingbjørg og Kjell Bø.

8 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011 9

2. klasse på

misjonsskulen

på Tabor.


Musikklassen på bibelskolen dro på tur til indonesia for å være

litt turister, men mest av alt for å se hva arbeidet til nlM går

ut på. Det vil si: hvordan misjonsarbeid kan la seg gjøre i et

område sterkt preget av islam, andre religioner, animisme og

en iblanding av disse i den kristne kirken.

av Maria BonDhuS

glimt fra

En av de første dagene vi befant oss i byen

Medan på Sumatra, gikk vi en runde i kvartalet

der vi bodde og ba for ulike ting og mennesker

vi så. Siden ruta vår gikk gjennom luksuriøse

strøk så vel som slummen, fikk vi se kontraster

som har satt dype spor. Noe av det vi snakket

mye om da vi kom tilbake fra denne runden,

var hvor utrolig mange oppriktige smil vi ble

møtt med fra dem som bodde i de ulike skurene

ved elva.

Vi fikk også møte misjonærene, hvilket vi

satte stor pris på. Velkomsten var fantastisk,

og vi ble servert tradisjonell indonesisk mat.

Indonesia

En opplevelse som har gjort veldig inntrykk på

de fleste av oss, var møtet vi hadde med barna

fra søppelplassen. Hjemme hos misjonærene

var det den siste uka duket for konsert. Barn i

småskolealderen som bor i nærheten av søppelplassen,

hadde lært å spille sammen på

tradisjonelle indonesiske instrumenter. Hvert

instrument var én tone, noe som betød at disiplin,

konsentrasjon, samspill og fellesskap var

viktige nøkkelord. Etter konserten lekte vi gode,

norske leker med både misjonærbarna og de

lokale barna. Det er fascinerende hvordan man

kan knytte bånd og kommunisere uten et felles

språk, så lenge man forsøker og viser velvilje.

Dersom jeg skal oppsummere turen kort, er

det altså disse møtene jeg først og fremst vil

trekke fram. Disse møtene gjorde noe med de

fleste av oss. De fikk oss til å tenke og til å ville

gjøre mer. Overalt hvor vi var, ble vi møtt av

smilende mennesker, som strålte til tross for

fattigdom og annen motgang. Livet handler

om mer enn karrierejag og økonomisk velstand

– og på mange måter var dette noe vi

ble minnet om i Indonesia, der vi møtte mennesker

som gjorde slik som den fattige enken i

Lukas 21. De ga og delte det lille de hadde.

Vi som dro på turen har fått minner for livet

og bønneemner vi vil ta med videre. Barna på

søppelplassen trenger fortsatt forbønn og hjelp

dersom de etter hvert skal kunne ta en utdannelse

som kan få dem ut av fattigdommen.

Familiene i slummen trenger befrielse fra alkoholisme

og fattigdom. Den indonesiske kirka

trenger å bli våkne kristne som ikke blander inn

fedredyrking eller andre religioner – den indonesiske

kirka trenger en vekkelse. NLMs misjonærer,

medarbeidere og samarbeidspartnere

trenger forbønn for og støtte til det fantastiske

arbeidet som blir gjort der nede.

10 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011 11


M1 på «pilegrimstur»

Roma

i

TEKST oG FoTo:

eSpen F. JohanneSen

I månedsskiftet mars-april reiste M1 på en

strabasiøs pilegrimstur til Roma. At det var en

pilegrimstur var ingen av oss studenter egentlig

klar over. Men under audiensen hos paven

sa den katolske presten på podiet at vi var pilegrimer

fra Fjellhaug misjonshøgskole i Norge.

Dette skjedde til stor overraskelse for de unge,

lovende studentene og vår eminente lærer i

kirkehistorie var minst like forbauset som oss.

12 FJELLHAUG 2/2011

At vi, som totalt hadde gitt Den katolske kirke

én eurocent i kollekt, skulle få høre slike ord,

hadde vi ikke ventet.

Men ellers var turen en fantastisk opplevelse.

Vi fikk spist mye god mat (pizza for

det meste) og sett mange fine kirker. I løpet

av uken fikk vi oppleve Peterskirken, Laterankirken

og mange flere. I disse kirkene var det

mye utsøkt kirkekunst.

En annen flott opplevelse var at vi den ene

kvelden var på en fantastisk orgelkonsert, hvor

verk av Johan Sebastian Bach ble fremført.

Siden 1. april inntraff mens vi var i Roma, var

det noen i gruppa som hadde det kjekt med å

sende andre til T-bane-stasjonen, muligens vel

vitende om at det var streik… Men alt i alt var

det godt å avslutte mars med bar bakke og plussgrader.

Noe som det dessverre ikke var i Oslo.

Feil sang

av TiDliGErE FJEllhauG-

StuDent

T, en tidligere Fjellhaugstudent, og familien jobber

som kristent fagpersonell for nlM i en by i afrika.

i denne byen bor et folk som er 99,9 % muslimsk.

Sammen med en god gjeng norske utsendinger

ivrer T for at dette folket skal få møte Jesus.

Noen ganger går det virkelig inn på meg. Det kan gjøre meg så trist, og

jeg merker at Ånden i meg blir preget. Det er de daglige ropene, eller sangen,

som synges fra hvert gatehjørne rundt oss. Fem ganger daglig. Alle

er med, fra de yngste til de eldste. Alle synger de samme sang, til samme

gud. Men det er ikke min Gud. Og det er derfor det preger meg.

Far.. må du legge en ny sang i deres munn.

For kort tid siden var jeg hjemme i min farfars begravelse. Det var trist,

men samtidig så utrolig godt. Så godt å kunne si «på gjensyn farfar». I

kirken satt jeg på fremste rad. Bak meg var kirken full av farfars venner.

Vi sang lovsanger til vår Gud, og det var umulig for en «griner» som meg

å holde igjen da vi sang «.. Og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det

lyser enn. Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen!». Det

var så godt å vite at farfar var en del av dette koret, og så godt å vite at

jeg også skal få mulighet til å delta en dag! Finnes større glede egentlig?

Samtidig som jeg kjente på gleden over å tenke på farfar som en

del av det store himmelkoret, gikk tanken min tilbake til de som synger

rundt meg til daglig. Det slo liksom ned i meg.. «de synger feil

sang!!». Hver dag, fem ganger, ofte med hele sitt hjerte. Feil sang!

Himmelske Far.. hjelp meg å synge din sang i møte med mine nye venner,

naboer og kollegaer. Far.. du må legge en ny sang i deres munn. Far..

slik at enda flere kan bli med i ditt himmelkor.

Har du tatt imot Jesus, så har han lagt sin sang i ditt hjerte. Sangen

handler om frelse, frihet og et nytt liv. Du har fått din helt spesielle

stemme. En nydelig stemme! En stemme som Jesus nå vil at du skal

bruke frimodig for å synge ut den nye sangen. Slik at folk fra alle folkeslag

en dag kan være med i himmelkoret!

Syng en ny sang for herren, lovsyng ham fra jordens ender, dere

som ferdes på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster og dere som

bor der! (Jes 42,10)

Andakt

av KJETil STEnBErG (M1)

jeg er

heldig…

Jeg er heldig. Hvorfor sier jeg dette? Hvorfor begynner jeg

med å fortelle at jeg er heldig? Jeg har fått lov til å bli kjent

med Jesus. Mange kaller ham bestevenn, men han er så

mye mer enn en bestevenn. Han er…

«For meg er livet Kristus og døden en vinning» Fil 1,21.

Her skriver Paulus at Kristus er livet. Vi har virkelig noe å lære

av Paulus. Livet hans ble snudd opp ned da Jesus fikk prege

hverdagen hans.

Sangen «Med Jesus vil eg fara» husker jeg fra barndommen

av. Det første verset av denne sangen sang min bestefar

hver morgen ved frokostbordet.

Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag.

Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag!

Det er mi høgste æra, det er mi største ros

hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos.

Dette betyr ikke at alle dager i livet er gode og enkle dager.

Noen dager kan være helt forferdelige. Andre dager kan

være midt på treet. Men det som er så bra med å være en

etterfølger av Jesus, det er at Jesus er interessert i hvordan

jeg har det akkurat i dag – akkurat nå. Han bryr seg. Til og

med når jeg har det tungt og vanskelig. Han vil det beste for

oss. Han vet hva som er det beste. Han er prøvet i alt, men

uten synd. Han vet virkelig hvor tungt og vanskelig livet kan

være. Derfor er jeg heldig. Jeg har blitt kjent med en som

heter Jesus, en som alltid står med åpne armer. Han er så

glad i meg at han hadde utstrakte armer helt til livets siste

åndedrag. Etter oppstandelsen gir han uttrykk for at han vil

være med oss alle dager inntil verdens ende! Det er virkelig

en grunn til å være glad.

«Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min

skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Jes 43,25.

Selv om jeg har syndet og gjort, sagt og tenkt ting jeg ikke

skulle, så vet jeg at jeg kan komme til Jesus med alt. Jeg er

heldig. Jeg kan la Jesus prege livet mitt. Mine feiltrinn har

Jesus ordnet opp i. Det jeg ikke skulle ha gjort – tok Jesus konsekvensene

av… Takk Jesus. Jeg kan være glad. Jeg er heldig!

FJELLHAUG 2/2011 1


«et bærekraftig, fram tidsrettet

og selvstendig Fjellhaug»

av hanS aaGE GravaaS

Fjellhaug internasjonale

høgskole (Fih) har deltatt i

fusjonssonderingssamtaler

med høgskolen i Staffeldtsgate

(hiS), Mediehøgskolen Gimlekollen

(MhG) og norsk lærerakademi

(nla). Styreleder

olaf holm og rektor hans aage

Gravaas representerte Fih i

samtaler, som stort sett var

avklarende. åpent og fortrolig

snakket vi sammen om viktige

spørsmål.

14 FJELLHAUG 2/2011

TEKST oG FoTo: ESpEn F. JohannESEn

Hver enkelt presenterte egne institusjonelle

strategier, visjoner, verdier, og særegenheter.

Slik må det være. Om en eventuell fusjon skal

være tjenlig, må den bidra til at den enkelte

institusjons visjoner bli virkeliggjort, helst på

en bedre måte enn i dag. En vellykket fusjon

har bare vinnere, ingen tapere.

FiH merker seg at NLA på nåværende tidspunkt

ikke ønsker en reell fusjon, men at institusjonen

åpner for å diskutere en inkorporasjon

av de andre høgskolene i et mer eller mindre

uendret NLA. FiH merker seg også at MhG og

HiS har andre forventninger til en eventuell

fusjon enn hva NLA selv har. I motsetning til

NLA, ønsker MhG og HiS å etablere en helt ny

institusjon, men med NLAs nåværende institusjonsakkreditering

som utgangspunkt og forstadium

før navnebytte og nyorientering.

FiH registrerer også at NLAs ledelse i sin

innstilling til NLAs styre ikke anbefaler videre

samtaler med FiH på det nåværende tids-

elias Blix-kveld

8. februar var det konsert i Sinsen kirke. Konserten var et ledd i

markeringen av at det er 175 år siden Elias Blix ble født. Opplegget for kvelden

ble utarbeidet av Egil Sjaastad, og Egil valgte å gi kvelden overskriften

«Med Jesus vil jeg fara». Her ble det fremstilt en grei biografi over dikteren.

Nordlendingenes kor var også til stede og førte an både i kor- og allsang. En

del lokale musikere fra Fjellhaug-miljøet var også med.

Av mange kalles Blix for dikteren som kristnet nynorsken. Han skrev nasjonalsalmen

– Gud signe vårt dyre fedreland. Det ble laget en DVD av konserten

og Anders Aschim, som har drevet en del forskning på Blix, var til stede

under markeringen. Videre ble det lest en del relevante tekster av Blix. Opplegget

er lagt opp over samme lest som et Trygve Bjerkrheim-opplegg, som

også har blitt fremført flere steder gjennom høsten og vinteren. Også dette

har vært med Egil Sjaastad i spissen. En del tidligere og nåværende Fjellhaugelever

har vært med på dette opplegget. Både Bjerkr-heim og Blix er jo kjent

for å kjempe for nynorsken sin livsrett. Og de to har bidratt med svært mange

sanger og salmer på nynorsk.

punkt. Utfordringer med å forholde seg til FiHs

historiske mandat og særstilling i NLM, FiHs

ønske om en klarere arbeidsdeling og faglig

konsentrasjon i en eventuelt fusjonert institusjon,

og FiHs tanker om en mer fleksibel organisasjonsmodell

enn det NLAs ledelse ønsker,

er trolig de viktigste argumentene for anbefalingen

til NLAs styre om å holde FiH utenfor.

Hva som gjør MhG og HiS til mer attraktive og

mindre krevende samarbeidspartnere enn FiH

er ikke automatisk like klart for oss.

FiH tar NLAs innstilling til etterretning. Vi

kan bare leke med dem som vil leke med oss.

Vi oppfatter derfor at fusjonssonderingssamtalene

stopper her for vårt vedkommende;

med mindre NLAs styre og generalforsamling

har et annet syn på saken og ber om gjenopprettelse

av samtaler med FiH (og de andre to)

på endrede premisser. Om dette skulle skje, er

FiH åpen for å vurdere saken på nytt.

FiH vil anse det som svært uheldig om

huskonserter

Musikklinja på høgskolen, MU, har arrangert flere huskonserter

gjennom året. Her har en vært innom mesteparten av det

musikalske spekteret, blant annet opera-rock. Alle numrene blir

fremført av unge og lovende musikere. Den siste konserten ble

avsluttet med en nydelig gruppesang. Årets musikere på Fjellhaug

er allsidige, og det er fint å se dem utfylle hverandre, slik

det blir gjort på huskonsertene så langt i år. Slike musikalske innslag

er velkomne høydepunkter i hverdagen og er noe vi kommer

til å se mer av også i årene som kommer.

NLM – FiHs eier – skulle gi sin tilslutning til

en NLA-etablering i Oslo uten at FiH er med.

En forsterket konkurransesituasjon med overlappende

studietilbudsportefølje i et allerede

trangt studentmarked vil være svært problematisk

for FiH, som i følge sine vedtekter bl.a.

har «et hovedansvar for utvikling, formidling

og tilretteleggelse av nødvendig kompetanse

for NLM, nasjonalt og internasjonalt». Å slutte

seg til den fusjonerte institusjon på et senere

tidspunkt, etter at alle premissene er lagt og

som et siste hjul på vogna, er heller ikke særlig

attraktivt for FiH. For oss er det nok snakk om

fusjon nå, eller ingen fusjon.

Med mindre det raskt skulle skje nye bevegelser

hos de tre fusjonssonderingspartnerne,

eller at helt andre institusjoner skulle dukke

opp og oppleves som aktuelle «fusjonssonderingskamerater»,

vil FiHs ledelse og styre, i

tett dialog med eier, fortsette sitt målrettede

arbeid med å etablere et godt grunnlag for

et bærekraftig, framtidsrettet og selvstendig

Fjellhaug med egen institusjonsakkreditering.

Dette vil koste penger. Samtidig tror vi

at Misjonssambandets eksistens og framtid er

avhengig av et sterkt, framtidsrettet og visjonært

Fjellhaug med en tydelig profil. Vi håper

at dere som er våre venner, trofast misjonsfolk

og givere forstår dette og at dere støtter oss

i en krevende og viktig utviklingsprosess ved

denne institusjonen, som er blitt beskrevet

som «diamanten i Misjonssambandet.»

FiHs ledelse har så langt ikke sett åpenbare

økonomiske gevinster ved en eventuell fusjon

langs de linjer som NLA så langt har trukket

opp. Fattige blir ikke automatisk rike ved å slå

seg sammen. I det forslag som NLA la fram,

ønskes dupliserende fagmiljøer videreført,

og minimum tre campuser og tre administrasjoner

vil bli opprettholdt. Nyinvesteringer er

også nødvendige. Kravet om selvbærende studier

innebærer at den nye institusjons styre

raskt kan iverksette nedleggelse av studier,

som den enkelte institusjon anså som svært

strategiske før fusjonen.

FiH ser derimot at det kunne vært flere

spennende strategiske gevinster ved en eventuell

fusjon. Det er i samtalene blitt løftet fram

tanker som i noen grad tilsvarer tanker FiH selv

har nedfelt i sitt eget strategidokument om

utdannelse av kristent fagpersonell til nasjonal

og internasjonal kontekst. Diakoni, bistand og

organisasjon og ledelse er helt naturlige vekstområder

for en misjonærutdanningsinstitusjon

i tillegg til religion og kulturstudier, språkstudier,

og naturligvis teologiske og missiologiske

studier, som alltid vil stå sentralt hos oss.

For FiH vil ikke bare det faglige innhold være

av betydning. Verdimessig forankring, teologisk

grunnsyn og internasjonal orientering

betyr mye for oss og må avklares i møte med

potensielle samarbeidspartnere og fusjonskamerater.

En fusjonert institusjons verdi og

framtid avhenger av hvorvidt en er i stand til

å rekruttere ansatte som kan bidra til å forene

fag og tro på en god måte. I hvilken grad er

en i stand til å finne et godt kristent høgskolepersonale

(som deler våre verdier) innen krevende

spesialiserte fagfelter som for eksempel

ledelse, økonomi, musikk og journalistikk

osv.? Dette spørsmålet må en ikke ta lett på

ved eventuelle fremtidige fusjonsforhandlinger.

Finner vi ikke godt kristent personale til

å drive og prege institusjonene, opphører vår

berettigelse som verdimessig og pedagogisk

alternativ til statlige høgskoler.

FiH ønsker å spille en enda viktigere rolle på

samfunnsarenaen ved å bidra til utdannelse

av kristne fagpersoner innen aktuelle fagområder.

Samtidig vil vi fortsatt ha vår viktigste

oppgave på menighets- og misjonsarenaen.

Som viktige premissleverandører til utdannelse

av arbeidere til organisasjon, misjon og

kirke, er vi avhengige av å finne partnere som

deler vår offensive internasjonale misjonsprofil,

konservative evangelisk-lutherske teologi

og lavkirkelige nådegaveorientering. Fjellhaug

har utviklet et sterkt fagmiljø med gode forgreininger

til norsk grasrot, internasjonal

misjon og globalt kirkeliv. Vi opplever at vi har

en viktig rolle å spille i en tid med betydelig

læremessig virvar, kirkepolitisk eksperimentering

og ideologisk pluralisme. Det finnes mange

små, visjonære og levende institusjoner i

Europa og USA som vokste seg store, men

som etter hvert vokste seg vekk fra sine røtter

og oppgaver. Slike skrekkscenarier bør mane

oss til ettertanke i vår streben etter å eta-

«Vi ønsker vel alle vekst,

men ønsker vi all slags

vekst? Langt viktigere

enn success er significance.»

blere sterke og robuste fagmiljøer. Vi ønsker

vel alle vekst, men ønsker vi all slags vekst?

Langt viktigere enn success er significance. Alt

dette håper jeg at både vi selv, våre venner,

og vår eier har et bevisst forhold til når viktige

beslutninger skal tas.

I skrivende stund arbeider FiH med å utrede

mulighetene for et utvidet samarbeid med

Dansk Bibelinstitutt i København. Vi har hatt

et godt samarbeid med våre danske venner i

mange år og begge parter har planer om å forsterke

og utvide dette samarbeidet. Også andre

nordiske og internasjonale institusjoner banker

på vår dør. Var det noen som sa at det er kjedelig

Fjellhaug? Da får du tenke om igjen…

FJELLHAUG 2/2011 15


ettåringsboom

aV Knut Kåre KirKholm

neste år kommer friske,

positive og reflekterte unge

mennesker med bakgrunn fra

Bibelskolen Fjellhaug til å innta

mange av landets regioner.

en stor andel av årets elever

har meldt seg til tjeneste i

diverse arbeid, særlig i barne-

og ungdomsarbeidet.

5 i korridoren

– nå som bibelskoleåret

snart er

over...

TEKST oG FoTo: Jon arilD aanESTaD

året på bibelskolen er

dessverre snart forbi

og snart venter en ny

hverdag. hva sitter folk

igjen med som det

beste minnet, og hva

skjer neste år?

I en sofa ved «stjernehimmelveggen» på Fjellhaug

møter jeg på nesten hele gjengen. Karoline

Lodden skal være på Lundeneset som miljøarbeider,

og det samme skal Solveig Tonstad

på Tryggheim og Jon Arild Aanestad på Nordborg

i det høye nord. Det kommende året skal

Bergensteamet bestå av fire smilende jenter fra

Øygarden, Therese Dale, Ingebjørg Martinussen,

Iselin Toft og Sarah Elise Guntveit. I tillegg

til disse skal Ingvild Bergmann være på Gjøvik.

De tre miljøarbeiderne skal ha noenlunde de

samme oppgavene. Hovedansvaret er å bidra

til sosiale aktiviteter på skolene, i tillegg til litt

Marta Elisabeth Ingolfsdottir,

BTT

Uka før vi reiste til Afrika samlet vi oss en

gjeng i dagligstua og tente lys, satte oss i ring

og hadde bønne- og delekveld sammen. Det

er kanskje det fineste minnet blant mange

andre.

Neste år har jeg fått jobb som Barne- og ungdomsarbeider

i Ålesund.

bibelgruppearbeid. De har også fått en viss frihet

til selv å bestemme innholdet i jobben, slik

at de kan få brukt sine egenskaper best mulig.

Alle har tenkt nøye gjennom rollen de får som

forbilder. «Det er viktig å kunne være en stabil

person i miljøet», sier Jon Arild, mens både Solveig

og Karoline nikker. Karoline peker på at «det

er viktig å være til stede særlig om vinteren, når

det er tungt og mørk, og være positiv».

Disse tre har gått på internatskole selv og har

erfart at det er viktig med ettåringer. Solveig

sier at «jeg har opplevd hvordan det er både

med og uten miljøarbeider på skolen. Og da så

Jarl Øystein Samseth, BIF

Det blir litt mange å velge mellom, men det

definitivt beste minnet er motorsykkelturen i

Afrika, da vi kjørte langt utover slettene i Tanzania.

Spesielt var særlig det fantastiske svevet

over sykkelstyret mitt. Men mange kommer tett

opp til. Man får mange morsomme øyeblikk i

idrettsklassen!

Neste år skal jeg, hvis Gud vil, gå på et masterprogram

innen fysikk og matematikk på NTNU.

Jeg gleder meg til å lære mer om alt som har

med fysikk å gjøre, Amen.

jeg hvor bra det er at det er miljøarbeidere».

Karoline peker på at «skolen er virkelig en misjonsmark.

Det er så mange som befinner seg

i en gråsone og er usikre. Derfor er det viktig

bare å være et forbilde og kunne peke på Jesus

i hverdagen». Det slutter Jon Arild seg til og sier

at «det er noe med å bryte ned fordommer og

kunne demonstrere hva det er å tro».

Gjengen som skal til Øygarden og Bergensteamet

er også bevisste på forbildefunksjonen

de vet de får. De har selv opplevd hvor viktige

Bergensteamet har vært for dem, så de vet litt

om hvordan det fungerer. De har mange og vari-

Henna Björkskog, BUS

Det beste minnet var da samfunnsklassen

dro på «studiebesøk» til Freiafabrikken.

Det var best rett og slett fordi vi fikk masse

sjokolade!

Neste år: Jeg tenker å studere i Oslo. Hvis

jeg kommer inn, vil jeg begynne på psykologistudiet.

Elna Øhlund, BUS

FOTO: ESPEN F. JOHANNESEN

erte oppgaver. «Vi skal være medhjelpere på

konfirmantundervisning, drive barnelag og ha

andakter», sier Ingebjørg. «Ja, og så skal vi være

med på leir og bibelgrupper», legger Iselin til.

Therese peker på at det kan være en fordel

for dem at de skal være et sted hvor de allerede

kjenner folk. «Ofte tar det jo litt tid før

medlemmene i teamet blir kjent med folk. Vi

kjenner alle og derfor kan vi bare begynne rett

på», sier hun.

Hele gjengen gleder seg til å få praktisert

alt de har lært gjennom året på bibelskole. De

håper og tro at de skal få oppleve å vokse på

De beste minnene er kanskje ikke de store

begivenhetene, men alle de små tingene

som utgjør de store øyeblikkene. Men om

det er ett må det være juleavslutningen.

Alle var pynta, god underholdning og en

knallbra gjeng.

Neste år: Jeg er usikker! Kanskje blir jeg ettåring,

men hvis ikke tenker jeg å studere.

Før jeg går, sier jeg

også til dem at denne

artikkelen kommer

til å bli lest av mange

potensielle forbedere.

Og er det noe ettåringene

trenger og

ønsker seg, så er det

forbønn.

dette, både som kristne og som mennesker.

Noen av dem peker også på at dette kan være

en måte å finne ut om videre tjeneste er noe

for dem. «Uansett så skaffer vi oss kjempeviktige

erfaringer», sier Karoline og legger til at

slike erfaringer vil komme til hjelp i framtidig

engasjement.

Før jeg går, sier jeg også til dem at denne

artikkelen kommer til å bli lest av mange

potensielle forbedere. Og er det noe ettåringene

trenger og ønsker seg, så er det forbønn.

Med dette er også oppfordringen gitt til Fjellhaugbladets

lesere.

Erlend Furnes, BMT

Vanskelig spørsmål, men det må være alle

tingene vi var med på å arrangere, Pustkonserten,

Frontline, møteuke på Sygna

og sånt. Dette fordi vi fikk bety noe for

andre og fikk fronte Fjellhaug.

Neste år er det MU, så jeg holder meg på

Fjellhaug en stund til!

16 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011 17


det skrives

aV Knut Kåre KirKholm

2011 tegner til å bli et produktivt år for flere av de faglig ansatte ved Fih. Foruten diverse faglige

artikler, får vi også se noen rykende ferske bøker. noen prosjekter er underveis, mens andre er

ferdige. Bli med oss inn i trykksvertens forunderlige verden.

Det som er fellesnevneren for vårens bokproduksjon

er misjon. Egil Grandhagen har skrevet

en bok med glimt fra Asias misjonshistorie

og Dagfinn Solheim har skrevet en bok i misjonsvitenskap.

For nærmere omtale av disse

bøkene, se nedenfor.

I tillegg til disse to prosjektene som er ferdige,

er også dosent Erik Kjebekk i gang med et

nytt bokprosjekt. Arbeidstittelen på hans bokmanuskript

er: «Knut Ivarson Samset – misjonær

og martyr» med undertitlene: «Mannen

som laget en kinesisk salmebok» og «I Samsets

fotspor i Kina». Blant Misjonssambandets

(Kinamisjonsforbundets) cirka 240 misjonæ-

Egil Grandhagen

Tittel: Glimt fra Asias misjonshistorie.

Fra begynnelsen og fram til ca. 1600

Forlag: Tapir Akademiske Forlag

Sidetall: 239

Førstelektor Egil Grandhagen publiserte i slutten av mars en bok om et

emne han har jobbet mye med de siste årene, nemlig kirkens utbredelse

øst for Jerusalem. De fleste som har studert litt kirkehistorie har

fått grundig opplæring i alt som skjedde vest for Jerusalem, og særlig i

Europa. Derimot har de færreste fått høre særlig mye om den eksplosive

veksten som skjedde øst for Jerusalem. Dette har Grandhagen

forsøkt å gjøre noe med i denne boken, som primært er rettet mot

studenter, men som han også håper at flere misjonsvenner, og kanskje

særlig Asia-misjonærer, kan ha glede av.

Boken forteller hvordan det hele begynte allerede i det første århundre.

I løpet av overraskende kort tid var det kristne menigheter i Mesopotamia,

Persia og India. Allerede på 500-tallet kom misjonærene til

Sentral-Asia, og hundre år senere ble evangeliet forkynt i Kina.

Grandhagen kan fortelle at interessen for denne historien våknet

allerede i 1984 da Bjørn Brudeli og han besøkte Xian i Sentral-Kina

for første gang. Da fikk de se det store steinmonumentet som kinesiske

kristne reiste i år 751 («nestorianersteinen») til minne om hvordan

kristendommen kom til landet drøyt 100 år tidligere. Dette var

en ukjent del av misjonshistorien som han siden har brukt mye tid

på å grave i. Han karakteriserer det som en spennende vandring med

mange store overraskelser. Og legger til at både deres misjonsmetode

og deres hengivenhet har mye å lære oss i dag.

rer som arbeidet i Kina ble tre martyrer: Dr.

Tønnes Frøyland i 1914, Knut Ivarson Samset i

1937 og dr. Alexis Friedrich Berg i 1948.

Kjebekk har tidligere utgitt bøker om dr. Tønnes

Frøyland, «Han falt på slagmarken» og om dr.

Alexis Friedrich Berg, «Selge alt og følge Kristus».

Han karakteriserer Samsets historie som spennende

og dramatisk. Samset fikk en lang tjenestetid

i Kina, helt fra 1902 til 1936 da han ble tatt

av kommunistiske soldater. Det fangenskapet

endte med døden. Samset gjorde et imponerende

arbeid i Kina, som menighetsbygger, tilsynsmann,

teologisk lærer og ikke minst hans arbeid

med en kinesisk salmebok. Den første utgaven

kom i 1921 og inneholdt 300 salmer. Vekkelsen i

Kina omkring 1930 skapte nye salmer og Samset

ble satt til å revidere og utvide salmeboken. Den

nye salmeboken skulle inneholde 456 salmer.

Det var underveis til Shanghai med manuskriptet

for å få det trykket der at han ble tatt av «de

røde». Så å si over hele verden var mange troende

opptatt av å be for Samset at han måtte bli

fri. Men Herren ville det annerledes. En regner

med at han døde eller ble drept tidlig på nyåret

1937. Da mistet Misjonssambandet en av sine

aller dyktigste misjonærer.

Kjebekks bok er planlagt å komme ut til høsten

eller til neste år.

Dagfinn Solheim

Tittel: Guds rike er kommet nær

Forlag: FiH-forlaget

Sidetall: 239

Førstelektor Dagfinn Solheim utgir denne våren en lærebok i misjonsvitenskap.

Den er først og fremst rettet mot studenter og andre som

jobber faglig med misjonsvitenskap, men Dagfinn håper også at boka

kan være nyttig for misjonærer og andre som jobber med misjonsarbeid,

inkludert mennesker som jobber i Norge.

Misjonsvitenskap er et fagområde han har jobbet med hele livet,

både faglig og i praktisk misjonærtjeneste. Hensikten med boken er å

vise hvordan Bibelen, misjonshistorien og kulturstudier kan hjelpe oss

til å legge en solid basis for misjonsoppdraget. Boken har også et praktisk

sikte som søker etter nye veier og måter å drive misjon som passer

for vår tid. Derfor tar boken for seg det bibelske grunnlaget for misjon,

misjonshistorie og møtet med kultur og religion. Det siste kapitlet tar

for seg hovedformålet som er å forme en misjonsstrategi for vår tid.

På spørsmålet om motivasjonen for å skrive en slik bok, svarer Dagfinn

at: «Misjonsoppdraget er uendret og viktig i dag som den gang

det ble gitt. Samtidig er misjonsbevegelsen i endring, og vi trenger nye

visjoner for hvordan vi best kan drive misjonsarbeid i dag. Vi trenger

også å orientere oss og ta stilling til et vidt spekter av teologiske retninger

og tanker om hvordan en skal drive misjon – ja, om vi skal drive

misjon i det hele. Vi trenger å fornye vår troskap mot Gud og hans

oppdrag i møte med nye tider og nye utfordringer, både teologisk og

praktisk.»

Dagfinn Solheim

FOTO: ESPEN F. JOHANNESEN

De fleste som har gått tre

år eller mer på Fjellhaug de

siste årene har et forhold til

begreper som «Bicultural

Bridge» og «kultursjokk».

Gjennom mange missiologitimer

har Dagfinn Solheim

stått bak kateteret og har

etter beste evne forsøkt å

få studentene til å reflektere

over at misjon handler

om atskillig mer enn bare å

krysse en geografisk grense.

26. mai holder Dagfinn sin

avskjedsforelesning og går

over i pensjonisttilværelsen.

aV Knut Kåre KirKholm

Jeg møtte Dagfinn på kontoret hans innerst i

gangen på det gamle misjonsskolebygget. Det er

et bygg som har fått være vitne til mange store

forandringer de siste tiårene. Og mange av disse

forandringene har Dagfinn vært en del av. Han

begynte på Fjellhaug i 1987, på Kinainstituttet,

men ble tidlig involvert i undervisning og administrative

oppgaver også ved misjonsskolen. I

disse årene var han en viktig drivkraft, sammen

med Per Helge Myhren, i arbeidet med å få på

plass en akkreditering av studiene. Dette var de

første skrittene på veien fram mot dagens tilbud,

hvor studentene kan få nasjonalt godkjent

mastergrad.

Dagfinn forteller at han trives både i undervisning

og administrasjon. Det er missiologi som

er hjertebarnet til Dagfinn og det er mange studenter

som har møtt en ny og utfordrende måte

å tenke på gjennom hans timer.

– Vi skal være bibeltro, sier Dagfinn, samtidig

som han understreker viktigheten av å være

åpne for at mennesker i andre kulturer tenker

annerledes. Dette gir oss utfordringer når grenser

skal krysses.

Og nettopp dette har vært viktig for Dagfinn å

formidle til studentene. Han er svært opptatt av

at vi står i en global sammenheng. At misjonæren

gir rom for at de nasjonale får «finne sin vei»

er en sentral verdi i hans tenkning.

At misjonæren

gir rom for at de

nasjonale får

«finne sin vei» er

en sentral verdi

i hans tenkning.

– Og ofte opplever vi at de faglig blir like gode

og bedre enn oss.

– På hvilken måte har du opplevd misjonærbakgrunnen

som viktig for jobben på Fjellhaug?

– Det har vært viktig. Det er nesten alfa og

omega. Fjellhaug uten misjonærer blir litt rart. I

tillegg er det viktig å være oppdatert. Situasjonen

i Japan for 20 år siden er ikke nødvendigvis aktuelt

for dagens studenter. Derfor har turer til både

Mali og Japan de siste årene vært viktige. Oppdatering

er nødvendig for å kunne være aktuell.

Jeg lurer også på hva Dagfinn vil savne mest når

han går over i pensjonistenes rekker. Han tenker seg

litt om. Det har han ikke rukket å tenke på ennå.

– Jeg tror det må være det å være i et miljø og

på et sted hvor man tenker misjon – både blant

studenter og ansatte.

Jeg trenger også å få vite om pensjonisttilværelsen

vil by på mye sitting i gyngestolen. Dagfinn

ler og svarer:

– Jeg kan kanskje lese i gyngestolen. Nei, det

blir nok aktivt. Jeg liker å skrive og er veldig åpen

for å kunne bidra i ulike skriveprosjekter.

Han gleder seg også til å kunne styre timeplanen

sin mer selv.

Vi på Fjellhaug takker Dagfinn for lang og trofast

tjeneste og ønsker ham lykke til og Guds

velsignelse over en ny livsfase. Og vi er rimelig

trygge på at kontakten vil holdes.

18 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011 19


Bibelstudium

Med Fjellhaug

gjennom Malaki

innledning (Mal 1,1)

Som hos de aller fleste småprofetene får vi vite

lite om profeten. Han bærer navnet Malaki,

som betyr «min budbærer», noe som gjør at

det ikke engang er sikkert om det er profetens

navn som nevnes. Kanskje er det bare en tittel.

Bokas budskap kalles for «dette utsagn».

Det hebraiske ordet som er brukt betyr

«byrde». Så det budskap som gis Malaki er

å betrakte som en byrde. Ofte introduseres

domsord med dette uttrykket (jf. Jes 13-23).

Vi gis ingen opplysninger om når boka er skrevet

eller hvilken tid den taler inn i. Det vanlige er

likevel å anta at vi befinner oss i ettereksilsk tid.

Dette henger sammen med at Malaki nevner

templet (1,10; 3,1 og 3,10), samt at det brukes

et persisk lånord, «stattholder», i 1,8.

Esra og Nehemja forteller om hvordan folket

vendte tilbake fra fangenskapet i Babel og

gjenreiste Jerusalem og templet. Det synes å

være en tid preget av at folket tok Herrens ord

på alvor og var villig til å innrømme synd og

omvende seg (Esra 10 og Neh 13). Når Malaki

skrives har det sannsynligvis gått en generasjon

og folket er i ferd med å vende tilbake til

den livsførselen som førte til eksilet. Derfor er

det på sin plass at Gud sender en profet for å

advare folket og mane til omvendelse.

Første spørsmål (1,1-5)

Herren erklærer sin kjærlighet til folket, som

responderer med spørsmålet «hvordan har

du vist oss din kjærlighet?». Herren svarer

med å vise til utvelgelsen – at han utvalgte

Jakob framfor Esau (1 Mos 25,23). Ved å referere

til den hendelsen, forstår vi at «elske» her

betyr like mye «utvelge» og «hate» betyr like

mye «ikke utvelge». Det handler ikke om Guds

følelser og kjærlighet på den måten vi tenker,

men det handler om utvelgelse. Vi forstår det

best som paktsspråk. Når Paulus siterer Mal

1,2-3 i Rom 9,13, er poenget det samme, nemlig

Guds frie utvelgelse.

Til forskjell fra Edom (Esau) er Israel (Jakob)

blitt bevart gjennom ødeleggelsen og skal bygges

opp igjen. Edom skal ligge nede (1,4).

Tenk over dette: Hva innebærer Guds utvelgelse?

andre spørsmål (1,6-2,9)

Herren erklærer at folket har foraktet ham og

ikke gitt ham ære. Folket møter denne anklagen

med følgende spørsmål: «hvordan har vi vist forakt

for ditt navn?» og «hvordan har vi krenket

din renhet?» Det som tiltales som forakterne, er

prestene (se 2,1-9 og de harde ordene mot prestene,

som ikke har gjort som de skulle).

Folket og prestene har foraktet og brutt

Herrens lov og offerordninger (1,7-8), samtidig

som de har bedt om nåde (1,9). Ikke en

gang en stattholder, en representant for fremmede

overmakter, behandles så dårlig som

Israel behandler Herren (1,8b). Dermed blir

Herrens herlige navn (1,11) ringeaktet på det

groveste. Folket må omvende seg fra sitt selvbedrag.

Hvis ikke havner de under paktens

forbannelser (1,14; 2,9).

Til syvende og sist er denne syndens dypeste

innhold ikke de ytre handlingene, men disse

handlingene sine følger for folkets forhold

til Herren. De har foraktet hans navn (1,6) og

de har ikke gitt hans navn ære (2,2).

Tenk over dette: Står jeg i fare for å havne i

samme selvbedrag som Israelsfolket og dets

prester?

tredje spørsmål (2,10-16)

I 2,13b erklærer Herren at han ikke vil ta imot

offergaver fra folket. Deres spørsmål i møte

med dette er: «hvorfor?»

Svaret har allerede blitt utfoldet fra 2,10.

Israelsfolket har blandet seg med andre. De har

«tatt en fremmed guds datter til ekte» (2,11b).

Dette er synd mot Guds befaling. Vi ser det

samme hos Salomo og kong Akab, hvor giftermål

med fremmede kvinner førte til avgudsdyr-

FOTO: CHRISTOFFER ENGSTRöM

i vår rundreise i Småprofetene, skal vi denne gangen møte den aller siste av dem, nemlig Malaki.

Malaki er også den siste boken i GT ut fra rekkefølgen i våre Bibler. Boka kan struktureres i sju

spørsmål-svar-sekvenser.

kelse. Herren straffer dette med døden (2,12).

Samtidig veves dette sammen med tydelig

tale om skilsmisse (2,14-16). Utroskap mot sin

ungdoms hustru er synd (2,14). Det kan synes

som om noen har brukt fortellingen om Abraham

og Hagar (1 Mos 16) til å nedtone alvoret

i sin utroskap, men dette avvises som et ugyldig

argument (2,15). Utroskap og skilsmisse er

noe destruktivt og ødeleggende som Herren

erklærer sitt hat mot (2,16).

Tenk over dette: Folkets spørsmål kommer i

midten av dette avsnittet i stedet for i starten.

Grunnen er kanskje måten temaet utroskap

behandles på. Først handler det om avgudsdyrkelse

(2,10-13) og deretter om utroskap i

familielivet (2,14-16). Utroskap mot Gud er

ofte begynnelsen på utroskap i familielivet.

Det er en rekkefølge vi kanskje kjenner fra vårt

eget samfunn?

Fjerde spørsmål (2,17-3,6)

Det konstateres at folket bare har trettet Herren.

Deres spørsmål i møte med denne anklagen

er: «hva er det vi har trettet ham med?»

Svaret er at de har talt falskt om Gud og sagt

at han ikke dømmer rettferdig (2,17b). De har

snakket som om Herrens dag ikke er nært forestående

allikevel – en anklage mange kristne

også kan oppleve å høre (2 Pet 3,1-4).

Mot dette lover Gud at en ny tid skal komme

og er like rundt hjørnet (3,1). Men det er ingen

god dag. Hvem kan utholde den (3,2 – jf. Joel

2,11)? Videre gis det løfte om at han som skal

komme også skal rense folket (3,3). Når denne

renselsen er fullført, da skal folkets offergaver

omsider bli behagelige for Gud (3,4). Dette svaret

til Jes 1,11-16, hvor også problemet med

ofrene er at folket som ofrer ikke er «hele».

Og Herren har ikke forandret seg (3,6), så den

samme dom som har rammet denne typen

ugudelighet før, skal ramme igjen (3,5).

Tenk over dette: Folket skal renses som man

renser sølv og gull. Peter bruker det samme

uttrykket når han taler om en tro renset av

lidelsen (1 Pet 1,7). Det koster å bli renset.

Femte spørsmål (3,7)

På bakgrunn av forrige avsnitt og det faktum at

Gud ikke har forandret seg (3,6), peker Gud på at

folket har veket av fra hans lover (3,7). Han ber

dem om å vende seg tilbake til ham. Folket svarer

med uvitenhet: Hva skal vi vende om fra?

Dette spørsmålet blir hengende i lufta. Vi får

ikke vite noe mer. Folket framviser en talende

uvitenhet. De er tydeligvis ikke klar over sin

synd i det hele tatt.

Sjette spørsmål (3,8-12)

Gud peker på at folket har ranet og stjålet

fra ham. Folket vet ikke hva dette er og spør:

«hva har vi røvet fra deg?»

Gud svarer at de har røvet tienden. De har

ikke båret den inn i Herrens hus (3,10). Det oppgis

ingen grunn til hvorfor dette har skjedd. Like

fullt ber Gud folket om å prøve ham på dette

med tienden (3,10a). Han lover å gi dem velsignelse

og ære hvis de gjør det (3,10b-12).

Det er interessant med denne invitasjonen

til å prøve Gud. Vanligvis forbys dette ganske

sterkt i Bibelen (5 Mos 6,16; Sal 95,8-11 og

Matt 4,7).

Tenk over dette: Gud inviterer oss til å prøve

ham. Tør vi?

Sjuende spørsmål (3,13-18)

Gud anklager folket for å ha talt mot ham med

sterke ord. Folket lurer på hva det er: «hva har

vi sagt oss imellom?»

Gud svarer ved å vise til folkets arroganse.

De har sagt at det er forgjeves å tjene Gud, for

han har tydeligvis ikke dekket deres egoistiske

og materielle behov (3,14). Derfor vil folket nå

prise de ugudelige, som det jo tydeligvis går

best med (3,15).

Mot denne tanken pekes det først på noen

som faktisk frykter Herren og som i møte med

påstandene i 3,14-15 snakket sammen (3,16a).

Dette har Gud hørt (3,16aβ). Gud har god oversikt

over dem som frykter ham og at han skriver

disse opp i sin bok (3,16). Og disse skal være Guds

folk og eiendom (3,17) og det skal være mulig å

se forskjell på rettferdige og urettferdige (3,18).

Tenk over dette: Er det ikke herlig at Gud fører

minnebok for dem som frykter Herren og høyakter

hans navn?

herrens dag (4,1-6)

Malaki avsluttes med å beskrive Herrens dag.

Disse versene kan også fungere som en avslutning

på hele bokrullen som inneholder småprofetene.

Herrens dag har vært et gjennomgangstema.

Nå avsluttes bokrullen med å slå

fast at dagen er nær.

Herrens dag blir det store skillet. For de overmodige

er det en dommens dag (4,1). For de

som frykter Herren er det en herlig vårdag (4,2).

Etter en formaning om å gi akt på Mose lov

(4,4) kommer en tydelig profeti om hva som

skal skje før Herrens dag kommer. Selv om

Døperen Johannes ikke selv identifiserte seg

som denne Elias (Joh 1,21-23), vitner evangeliene

og Jesus tydelig om at Døperen var

oppfyllelsen av Mal 4,5. Og interessant nok

var nettopp bildet om ild som brenner opp

halm, rot og gren et viktig motiv både i Johannes’

forkynnelse (Matt 3,12; Luk 3,17) og Jesu

forkynnelse (Matt 13,24-50; Joh 15,6).

20 FJELLHAUG 2/2011 FJELLHAUG 2/2011 21


vil du støtte oss?

Vi ønsker å utvikle Fjellhaug internasjonale Høgskole for å møte utfordringene

i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering

fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen

og utvikle oss.

Fast givertjeneste

Du kan støtte oss ved å opprette

en avtale om fast givertjeneste til

Fjellhaug. Ved å opprette en avtale

med AvtaleGiro (faste overføringer

fra kontoen din), velger du den

enkleste og rimeligste løsningen

både for deg selv og Fjellhaug.

22 FJELLHAUG 2/2011

AvtaleGiro

gir deg god

oversikt

• Du blir varslet minst

7 dager før forfall.

• Din konto blir automatisk

belastet ved

forfall så du slipper

å betale giroen i

banken.

• Du får kvittering

med forklarende

tekst på kontoutskriften.

Fyll ut skjemaet under, underskriv,

klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til

Fjellhaug internasjonale Høgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO

Ja taKK! Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug internasjonale Høgskole

med AvtaleGiro

Mottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned *

Fjellhaug Skoler 8220 02 91987 ...................................... kr

Skattefradrag

Det gis skattefradrag for gaver til forskningsinstitusjoner som

Fjellhaug internasjonale Høgskole. Både personer og bedrifter/

foretak kan gi skattefrie gaver. Minimumsbeløpet er kr 500,- per

år. Utgjør gaven over 10.000 kroner gis det fradrag for inntil ti

prosent av inntekt. Tjener du 250.000 kroner kan du altså få fradrag

for opptil 25.000 kroner. Skattefrie gaver på inntil 12.000

kroner til ideelle frivillige organisasjoner kommer i tillegg til

dette. Du kan for eksempel gi fast både til Misjonssambandet

og Fjellhaug internasjonale Høgskole med skattefradrag.

Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver

ta kontakt med markedssjef Torleif Belck-Olsen, tlf 23 23 24 00

eller e-post: tbelck-olsen@fjellhaug.no

* Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen

bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned

Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ............................... per måned per kvartal årlig

Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned Eventuell annen dato: .......... (1.-25.)

Belast mitt kontonr. Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug)

Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer) (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

Navn: ...................................................................................................................................................................................................

Adresse: ...............................................................................................................................................................................................

Postnr./-sted: .......................................................................................................................................................................................

Sted/dato: ................................................ Underskrift: ............................................................................................................

Fjellhaug

organ for

fjellhaug utdanningssenter

og fjellhaug elevlag

#2/2011 • 82. årgang

utgis av: Fjellhaug Utdanningssenter

og Fjellhaug Elevlag

redaktør: Knut Kåre Kirkholm

i redaksjonen: Espen Fretheim Johannesen

utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle

interesserte. Neste nummer kommer i slutten

av september 2011.

opplag: 12000

Grafisk utforming: Z-UP Helga Ligaard

Trykk: 07 Gruppen

fjellhaug

utdanningssenter:

Bibelskolen fjellhaug (BsK)

fjellhaug internasjonale høgskole (fih)

studentheim

Konst. rektor BSK: Hans Anton Eklund

rektor Fih: Hans Aage Gravaas

adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo

telefon: 23 23 24 00

Faks: 23 23 24 10

Epost Bibelskolen: bibelskolen@fjellhaug.no

epost høgskolen: post@fjellhaug.no

epost elevlaget: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no

internett: www.fjellhaug.no

Giro: 8220 02 91987

adresseforandringer

Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring

ved å melde den til oss

på tlf.: 23 23 24 00

eller epost: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no

Rektors hjørne

Mange aktiviteter

– én gjerning

aV hanS anton eKlunD

Ei vanliG uKE på Bibelskolen er full av aktiviteter.

Før lunsj har vi som regel undervisning i

fag som er felles for hele skolen, og her ligger

hovedvekten på bibelundervisning og emner

relatert til kristent liv og kristen tjeneste. Det

samme gjelder den økta som kommer etter

lunsj på onsdagene. Med andre ord: det meste

av tida går med til bibelundervisning.

reSten aV tiDa går med til såkalte linjefag:

Barne- og ungdomsarbeid, musikk, allidrett og samfunnskunnskap.

Her varierer fagene etter hver enkelt

linje, og all undervisning er satt inn en ramme av kristen

helhetsforståelse. Aktiviteten er høy! Vi omtaler ikke bibelskolen

som et hvileår, men som et arbeidsår med mindre prestasjons-

og eksamenspress enn de fleste av elevene er vant med.

oGSå i STaBEn er det travelt. Timer skal forberedes, og turer og andre aktiviteter skal

legges opp. Samtidig trenger vi å tenke langsiktig, slik at vi kan legge planer som møter

behovene i framtida. Gjøremåla er mange, og dagene går som oftest altfor fort.

«La Kristi ord bo rikelig blant dere.»

Det er pauluS som sier dette i Kolosserbrevet. Dette gjelder ikke bare for en menighet

i den første kristne tid, men det er også aktuelt for vår situasjon. Derfor er arbeid

med Bibelen det helt sentrale også på Fjellhaug.

men Det er FaKtiSK noe som er enda viktigere enn dette: at Bibelen, som er et

levende og virkekraftig ord, får arbeide på oss! Hvis det skal skje, må det være en gjerning

ved Den Hellige Ånd.

Det Står liKeVel: «La Kristi ord...». Det betyr at vi kan legge til rette for at det får

plass, og at vi sørger for ro og tid til undervisning og fordypning i Guds ord. Her har vi

et ansvar, og det skal vi ikke tenke lettvint om. Vi må ikke tro at dette faller på plass av

seg selv.

men når Det Kommer til StyKKet, er det bare Gud som kan gi oss evangeliet på

en slik måte at det blir vårt eget. Han kan gjøre et under i våre liv: Ved troen smelter

ordet sammen med oss som hører det. Det må skje dersom det vi lærer skal ha evighetsbetydning.

Vi ønsker at denne gjerningen – av Gud – skal komme foran alle aktivitetene

på skolen. Vær med å be om at dette skjer på Fjellhaug!

FJELLHAUG 2/2011 2


Mat 27,26: Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og

overga ham til å bli korsfestet.

Pilatus ønsket å slippe Jesus fri, får vi vite i evangeliene, og da er det vel

ingen bedre måte å oppnå det på enn å stille opp disse to kandidatene

mot hverandre: Jesus eller Barabbas. Kanskje trodde Pilatus at det ville

bli en enkel avgjørelse for folket da de fikk valget, morderen Barabbas

fremfor Jesus Kristus som bare noen dager i forveien hadde blitt mottatt

i Jerusalem av jublende folkemasser som tiltalte han som Davids sønn.

Men Pilatus får ikke ønsket sitt oppfylt, det var Barabbas folket ville ha fri,

«men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.»

24 FJELLHAUG 2/2011

Andakt

Jesus Kjetil

aV KJetil tollheim

eller Barabbas

Tollheim

Tenk, så ille kan det gå, at den skyldige kan slippe fri uten noen form for

straff i det hele tatt. Det er blodig urettferdig, tenker ofte vi. Men så har

Gud gjort det sånn at Barabbas får bli den beste anskuelsesundervisning

på hvordan det skjer når en synder blir rettferdiggjort. Det skjer

slett ikke uten straff, riktignok slapp Barabbas unna straffen den gang,

han fikk gå helt fri. Men om han ikke omvendte seg siden, så måtte

han møte Gud i dommen, og da gikk han ikke fri. Men straffen for det

Barabbas var skyldig i, ble jo vitterlig fullbyrdet på en annen. Nemlig på:

«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i

ham skal bli rettferdige for Gud.» 2 Kor 5,21.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!