pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

112
“som var en skygge”. Grunnteksten
er derfor ikke i konflikt med Guds
lov, kun oversettelsen.
Det er ikke slik at først gir Gud oss
sine sabbater og høytider, og kaller
dem for Hans tider, for så og late som
Han aldri har hatt noe med dem å
gjøre, og at det er noe som er oppfunnet
av mennesker. En slik forståelse
er i konflikt med Bibelens egne ord.
I Bibelen ble høytidene kalt «Herrens
høytider»: «Tal til Israels barn og si
til dem: Dette er Herrens høytider –
Mine høytider» (3.Mos.23:2).
Det er bare en forklaring på dette
som viser at Paulus ikke strider imot
Bibelen og Jesus selv. Paulus angrep
konfliktene rundt høytidene, de menneskelagde
budene som var lagt til,
og som så strengt ble overholdt av så
mange. Paulus var på lik linje med
Kristus som engang hadde sagt til
fariseèrne: «For dere setter Guds bud
til side og holder fast på menneskers
forskrifter» (Mark.7:8). I loven sto
det følgende befaling: «Dere skal ikke
legge noe til det ord jeg befaler dere,
og ikke trekke noe fra, så dere kan
holde Herren deres Guds bud, dem
jeg befaler dere» (5.Mos.4:2). Jesus
ble kritisert av fariseerne for å bryte
Guds Sabbat, men Jesus hevdet Han
hadde holdt Guds bud (Joh.15:10).
Jesus hadde kun forbrutt seg imot de
menneskelagde lovene de hadde gjort
til en del av Sabbatsbudet.
Gjorde Fariseerne og saddukeerne
det, og Eseerne det til enda større
grad, er det lettere å forstå det Paulus
Jesu høytider
sier. Paulus angriper ifølge ham selv
ikke Guds forskrifter, men de menneskelagde
tilleggs-budene. Kunne en
omvendt Eseer spise offerkjøttet som
var en styggedom i hans øyne? Måtte
de bli vegetarianere slik som Eseerne
hevdet? Måtte de bli opptatt av engler
og englenavn slik som dem? I samme
kontekst skriver Paulus til kolosserne:
«La ingen lure fra dere seiersprisen,
ved at han har sin lyst i ydmykhet
og tilbedelse av engler, og trenger seg
inn i de ting som han ikke har sett, og
som til ingen nytte blåser seg opp av
sitt kjødelige sinn...» (Kol.2:18). Det
er ingen som passer bedre på Paulus
sin beskrivelse i Kolosserbrevet 2 enn
Eseerne. De var opptatt av engler, de
anså seg som ydmyke, levde i fattigdom
og sølibat mens de tilsynelatende
så fromme ut, og var opptatt av Guds
lov. Men de forkastet deler av Guds
lov til fordel for egen filosofisk tenkning
samtidig som de tilsynelatende
holdt de jødiske høytider og tradisjoner.
Det samme poenget kommer frem i
Paulus sitt brev til Romerne, som
var både til de messianske jødene og
omvendte hedningene som holdt til
der. Han prøver å flytte fokus vekk
fra de smålige stridighetene og isteden
sette fokuset over til nestekjærlighet:
«Dere skal ta dere av den som
er svak i troen, men ikke for å sette
dere til doms over forskjellige meninger»
(Rom.14:1). Videre skriver han
om konflikter som oppstår, uten å ta
parti. Isteden siterer han Jesaja om
at alle skal engang måtte bøye kne