pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

92
Hvor skal vi tilbe?
Hver dag ble det ofret dyr, og på
høytidene skulle det gjøres spesielle
offer. Jesus døde som det sanne offerlam,
og gjorde slutt «på slaktoffer
og grødeoffer» (Dan. 9:27). Offerdyrene
representerte Israels «rettferdiggjørelse»
altså sonet dyrene i deres
sted, og tilgivelse ble gitt dem av
Gud. Et eksempel er da Gud sender
en pest over Israel på grunn av synd.
Herrens engel sto med et draget sverd
på fjellet i Jerusalem. Da dro
Israels konge opp og «der bygde
David et alter for Herren, og han
ofret brennoffer og fredsoffer. Da
hørte Herren på bønnen for landet,
og pesten ble trukket tilbake fra
Israel» (2.Sam.24:25).
Mange har feiltolket blant annet
Paulus sine skrifter på disse
områdene, som vi skal se på i neste
kapittel. Men holdningen summert er
denne: Fremfor å utføre de sermonielle
lovene, skulle nå deres rettferdiggjørelse
komme ved tro på
Jesus som det sanne offerlam alene.
Fremfor å ofre skulle de nå tro
på Jesus offer. Seremoniloven ble
derfor erstattet med troen. Istedenfor
Jesu høytider
å komme til Jerusalem og det jordiske
presteskapet på høytidene, skulle de
nå gå til Kristus og be til Ham som
var i det himmelske tempelet. Gud
opphevet ikke lovene, Han overførte
dem til Kristus som skulle videreføre
dem. Om høytidene lå følgende befaling:
«Du skal holde ukenes høytid,
festen som holdes for førstegrøden av
hvetehøsten, og innhøstingens høytid,
som holdes ved slutten av året. Tre
ganger i året skal alle menn hos deg
vise seg for Herren, Herren Israels
Guds åsyn» (2.Mos.34:22-23).
«Herren Israel Guds åsyn» var i
tempelet i Jerusalem: «For Jeg vil
vise meg i skyen over nådestolen»
(3.Mos.16:2), «Alteret for Herrens
åsyn» (3.Mos.16:12). Andre skriftsteder
som bekrefter dette: 3.Mos.1:11;
2.Mos.25:30; 2.Mos.27:21;
2.Mos.28:29; 2.Mos.29:24;
1.Sam.2:18 m.m.
Kong Salomo ba vendt mot tempelet
i Jerusalem: «Men vend Ditt åsyn til
Din tjeners bønnerop og bønn om
nåde, Herren min Gud, og lytt til
ropet og bønnen Din tjener ber for